Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole"

Transkript

1 ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse, Kultur, Pleie- og omsorg, Sosialtjeneste, 1

2 Tromsø 1. Regnskapsanalyse 1.0 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2003 til. Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter både Tromsø kommune(kasse) og Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Med andre ord er vi ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen og hva som er årsakene til dette. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. I regnskapsanalysen er de fleste størrelsene målt i prosent av driftsinntekt. Dette betyr at alle driftsutgifter etc. er målt i forhold til de inntektene den enkelte kommune faktisk har. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. For eksempel vil to kommuner der driftsutgiftene utgjør samme andel av driftsinntektene likevel ha forskjellige driftsutgifter per innbygger, dersom den ene kommunen har høyere driftsinntekter enn den andre,. Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen, mens vi kommer tilbake til forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 2 om behovsanalyser etc. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver, og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04948, 04949, og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2003 til som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Data for andre kommuner bygger på 372 kommuner. 2

3 1.1 Driftsinntektene I dette kapitlet er kommunenes driftsinntekter gruppert på to måter: Inntektsgruppering 11 o Skatteinntekter: Skatt på inntekt og formue (870) Eiendomsskatt (874) Andre direkte og indirekte skatter (877) Selskapsskatt (føres som en del av rammetilskuddet på 810) o Rammetilskudd (art 810) Fratrukket selskapskatt o Andre tilskudd etc Andre statlige overføringer (810) Andre overføringer ( og ) o Produksjonsinntekter Brukerbetalinger (600) Andre salgs- og leieinntekter ( ) Overføringer med krav til motytelse (( ) Inntektsgruppering 22 o Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd o Andre inntekter Inntekter utenom skatt og rammetilskudd Inntektssammensetningen Inntektsgruppering 1 Først ser vi på hvordan driftsinntektene i Tromsø er fordelt mellom skatt, rammetilskudd, andre tilskudd og produksjonsinntekter. Vi har latt selskapsskatten inngå som en del av kommunenes skatteinntekter, selv om selskapsskatten rent teknisk utbetales gjennom rammetilskuddet. Kommunal selskapsskatt ble gjeninnført i regnskapsåret. Inntektssammensetningen i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene går frem av figur 1. I figuren vises fordelingen både for kommunekassene (ensfargede kolonner) og konsernregnskapene (skraverte kolonner). I gjennomgangen under ser vi først på inntektsfordelingen i Tromsø kommunekasse, og ser til slutt på hvilke forskjeller som oppstår når vi tar med hele konsernregnskapet. Figur 1. Inntektssammensetning. 1 I og med at vi har tatt med selskapsskatt i skatteinntektene, mens selskapsskatten rent teknisk utbetales gjennom rammetilskuddet, gjør at denne grupperingen ikke er direkte sammenlignbar med inndelingen i nøkkeltall i KOSTRA. Vi vil ha en noe høyere andel skatt og en noe lavere andel rammetilskudd 2 Andel frie inntekter som brukes i denne analysen er ikke direkte sammenlignbar med andel frie inntekter som brukes i rapportene fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Mens vi ser på frie inntekter som andel av de samlede driftsinntektene i kommunen, ser TBU på frie inntekter bare i forhold til inntektene som inngår i kommuneopplegget. Det vil si at TBU holder øremerkede tilskudd til arbeidsmarkedstiltak, flyktninger etc utenom. Dette gjør at vi vil ha en noe lavere andel frie inntekter enn TBU. 3

4 55 50 Prosent av driftsinntekt Tromsø komm 35 Tromsø konsern 30 Øvrige ASSS komm Øvrige ASSS kons Andre kommuner Andre konsern Skatt Rammetilskudd Andre tilskudd Produksjonsinnt Figur 1 viser at Tromsø kommunekasse i har lavere andel av inntektene fra skatt inkludert selskapsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men skatteandelen er høyere enn for de andre kommunene. I Tromsø utgjorde skattene 44,7 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatten 53,3 prosent, mens skatten for de andre kommunene utgjør 42,6 prosent. Eiendomsskatten i Tromsø står for 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS- kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 5,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for de andre kommunene er henholdsvis 2,2 og 5,1 prosent. Tromsø kommune hadde klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men rammetilskuddet i Tromsø utgjorde samtidig en klart lavere andel av inntektene enn i de andre kommunene. Rammetilskuddet utgjorde 14,1 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 6,9 prosent i de andre ASSS-kommunene og 19,4 prosent i de andre kommunene. Tromsø kommune hadde om lag samme andel av driftsinntektene fra andre tilskudd som de øvrige ASSS-kommunene, mens andelen var litt høyere enn for de andre kommunene. Andre tilskudd utgjorde 8,6 prosent av inntektene i Tromsø, 8,5 prosent i de andre ASSS-kommunene og 6,5 prosent i de andre kommunene. Det er små forskjeller mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene når det gjelder hvor stor andel av inntektene som kommer fra produksjonsinntekter. Produksjonsinntekter utgjorde 32,6 prosent av inntektene i Tromsø, 31,2 prosent i de andre ASSSkommunene og 31,6 prosent i de andre kommunene. Størrelsen på skatteinntektene og rammetilskuddet er uavhengig av om vi ser på regnskapene for kommunekassene eller konsernene. I og med at konsernstatistikken tar med inntekter som kommer i tillegg til inntektene i kommunekassenes regnskap, vil andel skatt og rammetilskudd normalt bli lavere i konsernregnskapene enn i kommunekassenes regnskap. Desto større forskjell det er mellom skatteandelen i kommunekassen og konsernet, desto større del av konsernets inntekter kommer utenom kommunekassen (dvs inntekter gjennom kommuneforetak etc). 4

5 På den annen side kan transaksjoner mellom kommunekasse og kommuneforetak virke i motsatt retning. Overføringer fra kommuneforetakene til kommunekassen inngår i kommunekassens inntekter, men slike inntekter vil bli eliminert når vi ser på kommunen som konsern som også inkluderer kommuneforetakene. Dette vil isolert sett redusere konsernets inntekter sammenliknet med kommunekassen. Vi ser av figur 1 at Tromsø har om lag avvik mellom skatteandel i kommunekasse og konsern som de øvrige ASSS-kommunene. Avviket er høyere enn for de andre kommunene. Dette indikerer at en større del av virksomheten i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene utføres i kommuneforetak enn i de andre kommunene. I lå driftsinntektene i Tromsø inkludert konsernvirksomheten 5,5 prosent over driftsinntektene i kommunekassen. I de øvrige ASSS-kommunene var forskjellen i på 5,1 prosent og i de andre kommunene var forskjellen 1,6 prosent. Merinntektene gjennom konsernvirksomheten kommer som produksjonsinntekter. Tromsøs merinntekter gjennom kommuneforetakene kommer primært i form av salgs- og leieinntekter, men noe kommer også som overføringer med krav til motytelse og som brukerbetaling. Inntektsgruppering 2 Når man ser på kommunenes inntekter er det vanlig å gjøre et skille mellom frie inntekter og andre inntekter. Som frie inntekter regnes kommunenes skatteinntekter og rammetilskudd. Disse inntektene kalles frie fordi kommunene kan disponere dem fritt innenfor gjeldende lover og regler. Frie inntekter skiller seg således fra statlige tilskudd som er øremerket til bestemte formål, og fra refusjoner og brukerbetaling som er vederlag for tjenester utført av kommunen. Når vi fordeler Tromsø kommunekasses inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 58,8 prosent i. De frie inntektene utgjorde litt lavere andel i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, der de frie inntektene utgjorde 60,2 prosent. I de andre kommunene utgjorde frie inntekter 62,0 prosent av driftsinntektene. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter for kommunene utenom ASSS-kommunene Nominell inntektsutvikling I dette kapitlet ser vi på den prosentvise veksten i driftsinntektene i Tromsø i og sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. Forskjeller i inntektsvekst kan ha flere forklaringer. For det første kan forskjeller i inntektsvekst skyldes forskjeller i inntektssammensetningen. Dersom for eksempel skatteinntektene på landsbasis øker mer enn de øvrige inntektene, vil dette isolert sett gi en kommune med høy skatteandel sterkere vekst i driftsinntektene enn landsgjennomsnittet. Dette vil være tilfelle selv om kommunens skattevekst og veksten i de øvrige inntektsartene hver for seg er nøyaktig lik landsgjennomsnittet. Den enkelte kommune kan således ha en mer eller mindre gunstig inntektssammensetning med hensyn inntekstveksten på landsbasis. Hva som er en gunstig inntektssammensetning vil kunne variere fra år til år. For det andre kan forskjeller i inntektsvekst skyldes at en kommune kan ha avvikende vekst innenfor de enkelte inntektsartene. o Forskjeller i skattevekst. Skatteveksten i den enkelte kommune vil ofte avvike fra landsgjennomsnittet. På kort sikt vil den enkelte kommune ha liten innflytelse på utviklingen i skatt på inntekt og formue i kommunen. I tillegg vil inntektseffekten for den enkelte kommune av at kommunen har sterkere/svakere skattevekst enn landsgjennomsnittet, bli redusert gjennom skatteutjevningen i rammetilskuddet. Et viktig unntak er eiendomsskatten. Her har kommunene direkte innflytelse når det 5

6 gjelder fastlegging av skattesats. I tillegg er eiendomsskatten holdt utenfor skatteutjevningen i inntektssystemet. o Forskjeller i vekst i rammetilskudd. Rammetilskuddet er først og fremst et utjevningssystem basert på forskjeller i beregnet utgiftsbehov og skatteinntekt per innbygger. Dette betyr at kommuner med sterkere befolkningsvekst enn gjennomsnittet isolert sett vil få sterkere vekst i rammetilskuddet enn landsgjennomsnittet. I tillegg vil kommuner som har sterkere økning i beregnet utgiftsbehov per innbygger og lavere skattevekst per innbygger enn landsgjennomsnittet, isolert sett ha sterkere vekst i rammetilskuddet enn landsgjennomsnittet. Kommunene skal i prinsippet ikke kunne innvirke på tildelingen gjennom rammetilskuddet. o Forskjeller i vekst i andre tilskudd. Disse inntektene omfatter det som er kalt andre statstilskudd og overføringer fra fylkeskommuner og kommuner. Fra inngår statlig skjønnstilskudd til kommunale og ikke-kommunale barnehager her. Statlige tilskudd som skal videreformidles inngår også. Dette gjelder blant annet det ordinære statstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. o Forskjeller i vekst i produksjonsinntekter. Forskjellig vekst i produksjonsinntektene kommunene imellom kan skyldes forskjellig aktivitetsvekst og/eller forskjellig utvikling i betalingssatsene. Inntektene omfatter brukerbetaling, salgs- og leieinntekter og refusjoner fra staten, kommuner og fylkeskommuner. Fra inngår den nye MOMS-kompensasjonen her. Også det ordinære statstilskuddet til kommunale barnehager inngår her. For det tredje kan de økonomiske effektene av statlige reformer etc slå ulikt ut kommunene imellom. Et eksempel på en slik reform er gjeninnføringen av kommunal selskapsskatt fra. I tillegg vil ulike reformer gjøre det vankelig å sammenlikne tall fra et år til et annet, ikke minst når det gjelder sammenlikning mellom kommuner. For det fjerde kan endringer i oppgavefordelingen mellom kommunekasse og særbedrifter gi ulik inntektsvekst mellom kommunekasse og konsern. Tallene for inntektsvekst i konsernkommunene er inkludert elimineringer av transaksjoner mellom kommunekasse og særbedrifter foretatt av SSB3. Figur 2 viser den prosentvise inntektsveksten i Tromsø i og sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. 3 I KOSTRA er det forskjell på nivået på driftsinntektene i konsernkommunene mellom tabell Økonomisk oversikt og tabell Finansielle nøkkeltall Tallene i tabell er justert for elimineringer foretatt av SSB, og det er disse tallene som brukes i figurer og tabeller i denne rapporten. Det samme gjelder driftsutgifter og investeringsutgifter/inntekter. 6

7 Figur 2. Inntektsvekst. og Tromsø komm 7 Tromsø konsern 6 Øvrige ASSS komm 5 Øvrige ASSS kons 4 Andre kommuner 3 Andre komnsern Figur 2 viser at Tromsø kommunekasse og de øvrige ASSS-kommunene hadde sterkere inntektsvekst enn de andre kommunene i både og. I hadde Tromsø kommune klart sterkere inntektsvekst enn de øvrige kommunene, mens inntektsveksten i Tromsø var om lag den samme som i de øvrige ASSS-kommunene i. I økte driftsinntektene i Tromsø kommune og i de øvrige ASSS-kommunene med 7,4 prosent. I de andre kommunene var inntektsveksten på 5,7 prosent. Tromsø som konsern hadde en inntektsvekst i på 9,8 prosent og i på 8,5 prosent. Tabell 1 viser hvordan inntektsveksten er sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i de andre kommunene i og. Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjør at inntektsveksten i Tromsø avviker fra de andre kommunene. Vi ser først på veksten i og deretter på veksten i 7

8 Tabell 1.Prosentvis vekst i driftsinntektene. og Tromsø komm Tromsø kons ASSS komm ASSS kons Andre komm Andre kons I alt 9,5 7,4 9,8 8,5 7,3 7,4 8,9 8,4 5,7 5,7 6,7 5,5 Skatt 7,6 7,8 7,6 7,8 9,4 15,0 9,4 15,0 5,4 9,6 5,4 9,6 Innt/formue 7,6 3,5 7,6 3,5 8,9 5,4 8,9 5,4 5,2 4,5 5,2 4,5 Eiendom 7,7 8,8 7,7 8,8 21,4 12,9 21,4 12,9 3,6 24,6 3,6 24,6 Skatt ekskl selsk 7,6 3,8 7,6 3,8 9,4 5,8 9,4 5,8 5,4 5,3 5,4 5,3 Rammetilsk -6,2 1,7-6,2 1,7-25,9-28,0-25,9-28,0-7,7-3,6-7,7-3,6 Andre tilsk/overføringer 27,7-0,7 30,7-3,4 35,8-2,4 16,9 1,0 17,9 10,4 16,5 9,4 Produksjonsinnt 16,6 11,9 16,1 15,3 13,7 10,1 22,7 11,2 15,2 6,2 18,4 5,5 3,8 6,3 3,8 6,3 1,1 7,6 1,1 7,6 0,5 5,1 0,5 5,1 19,0 9,0 18,9 11,3 18,2 7,1 21,7 9,4 15,6 6,9 18,1 6,1 Frie inntekter Andre inntekter Inntektsvekst i I var skatteveksten i Tromsø svakere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i de andre kommunene. Tromsø hadde en vekst i skatteinntektene i på 7,6 prosent, de øvrige ASSSkommunene hadde en vekst på 9,4 prosent, mens de andre kommunene hadde en vekst på 5,4 prosent. Eiendomskatten i Tromsø økte med 7,7 prosent, i de øvrige ASSS-kommunene økte eiendomsskatten med 21,4 prosent, mens i de andre kommunene økte eiendomskatten med 3,6 prosent. I de andre kommunene er skatteveksten også påvirket av at konsesjonsavgifter og naturressursskatt økte med til sammen 16,3 prosent. Tromsø hadde en klart svakere prosentvis nedgang i rammetilskuddet enn de øvrige ASSSkommunene, men nedgangen var også noe svakere enn i de andre kommunene. Den sterke nedgangen i rammetilskuddet i ASSS-kommunen bør ses i sammenheng med to forhold. For det første vil den sterke skatteveksten i ASSS-kommunene på grunn av skatteutjevningen i inntektssystemet, isolert sett føre til lavere rammetilskudd. For det andre førte MOMS-reformen i til at en del av kommunesektorens rammetilskudd ble erstattet med en momskompensasjonsordning. I og med at rammetilskuddet utgjør en mindre andel av inntektene i ASSS-kommunene enn i de andre kommunene, vil et gitt trekk i rammetilskuddet regnet per innbygger gi en større prosentvis nedgang i ASSS-kommunene. Når nedgangen i rammetilskuddet likevel er relativt lav i Tromsø, har dette trolig sammenheng med at den differensierte arbeidsgiveravgiften gradvis er blitt trappet ned. Kommuner som på grunn av dette har fått økt arbeidsgiveravgift, heriblant Tromsø, har fått dette kompensert gjennom rammetilskuddet. Tromsø hadde en vekst i frie inntekter i på 3,8 prosent. Til sammenlikning var veksten i de øvrige ASSS-kommunene på 1,1 prosent, mens veksten i de andre kommunene var på 0,5 prosent. På grunn av nedtrappingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er den reelle forskjellen i inntektsvekst mellom Tromsø og de andre kommunene mindre enn den nominelle inntektsveksten gir uttrykk for. Det var imidlertid inntekter utenom de frie inntektene som viste sterkest vekst. Dette gjaldt både Tromsø og de andre kommunene. Barnehagereformen er trolig hovedforklaringen på den sterke økningen i andre tilskudd/overføringer, mens MOMS-reformen trolig er hovedforklaringen på den sterke økningen i produksjonsinntektene. 8

9 Det er liten forskjell i veksten i produksjonsinntektene om vi tar med konsernet Tromsø og ikke bare ser på kommunekassen. Veksten i produksjonsinntektene i konsernet Tromsø var på 16,1 prosent, mens kommunekassen hadde en vekst på 16,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde vesentlig sterkere vekst i produksjonsinntektene når vi ser på konsernene og ikke bare kommunekassene. ASSS-konsernkommunene hadde en vekst i produksjonsinntektene på 22,7 prosent, mens kommunekassene hadde en vekst på 13,7 prosent. De andre kommunene hadde en økning i produksjonsinntektene på 15,2 prosent når vi bare ser på kommunekassene og 18,4 prosent når vi tar med konsernene. Inntektsvekst i I hadde Tromsø svakere vekst i skatteinntektene enn både de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. For det første økte skatt på formue og inntekt mindre i Tromsø enn de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. Skatt på formue og inntekt i Tromsø økte med 3,5 prosent, økningen i de øvrige ASSS-kommunene var på 5,4 prosent, mens økningen i de andre kommunene var på 4,5 prosent. Innføringen av selskapsskatt slår heller ikke relativt sett positivt ut for Tromsø. Selskapskatten øker isolert sett skatteinntektene i Tromsø med 4,0 prosent, i de øvrige ASSS-kommunene gir selskapsskatten isolert sett en økning i skatteinntektene på 9,2 prosent, mens selskapsskatten i de andre kommunene isolert sett gir en økning i skatteinntektene på 4,2 prosent. Tromsøs inntekter fra eiendomsskatt økte også mindre enn for de andre kommunene. Eiendomsskatten i Tromsø økte med 8,8 prosent, i de øvrige ASSS-kommunene økte eiendomsskatten med 12,9 prosent, mens eiendomsskatten i de andre kommunene økte med 24,6 prosent. De samlede skatteinntektene i Tromsø øker dermed med 7,8 prosent. Dette er svakere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde en skattevekst på 15,0 prosent og svakere enn i de andre kommunene som hadde en skattevekst på 9,6 prosent. Tromsø hadde en vekst i frie inntekter i på 6,3 prosent. Til sammenlikning var veksten i de øvrige ASSS-kommunene på 7,6 prosent, mens veksten i de andre kommunene var på 5,1 prosent. Når forskjellen i veksten i frie inntekter ikke blir større mellom Tromsø og de øvrige kommunene skyldes dette at Tromsø hadde en klart bedre utvikling i rammetilskuddet. Rammetilskuddet i Tromsø økte med 1,7 prosent, mens det gikk ned med 28,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og sank med 3,6 prosent i de andre kommunene. Den gunstigere utviklingen i rammetilskuddet for Tromsø har trolig sammenheng med nedtrappingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, kompensasjon for svak skattevekst gjennom inntektsutjevningen og omleggingen av inntektsutjevningen i forbindelse med tilbakeføringen av kommunal selskapsskatt. Nedtrappingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften fører isolert sett til en overvurdering av inntektsveksten i Tromsø i forhold til de øvrige kommunene. I var det større likhet mellom vekst i frie inntekter og de andre inntektsartene enn det var i. I Tromsø økte de andre inntektene med 9,0 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene var veksten i andre inntekter på 7,1 prosent og i de andre kommunene var veksten på 6,9 prosent. Når vi også tar med virksomhetene som inngår i konsernene, ga dette høyere vekst i de andre inntektene i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene med henholdsvis 11,3 og 9,4 prosent, og noe lavere vekst i de andre kommunene med 6,1 prosent. 1.2 Driftsutgiftene I dette kapitlet har vi foretatt følgende oppdeling av kommunenes utgifter: Lønnsutgifter (inkl sosiale utgifter) Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Varer og tjenester som erstatter i kommunal tjenesteproduksjon 9

10 Overføringer Avskrivningene er holdt utenom Driftsutgiftenes sammensetning I dette kapitlet ser vi på utgiftssammensetningen i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Figur 3 Utgiftssammensetning (ekskl avskrivninger) Prosent av driftsinntekt Tromsø komm 45 Tromsø konsern 40 Øvrige ASSS-komm 35 Øvrige ASSS-konsern Andre komm 20 Andre konsern Lønn Varer som inngår Tjenester som Overføringer erstatter Figur 3 viser at i Tromsø utgjør lønnskostnadene i en noe høyere andel av driftsutgiftene enn i de øvrige ASSS-kommunene, men en lavere andel enn i de andre kommunene. Lønnskostnadene i Tromsø kommunekasse var på 60,9 prosent av driftsutgiftene, mens lønnsutgiftene i de øvrige ASSSkommunene utgjorde 57,3 prosent av driftsutgiftene. I de andre kommunene var lønnsutgiftenes andel på 67,4 prosent. Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene hadde en klart høyere andel av driftsutgiftene til innkjøp av varer som inngår i kommunal tjenesteproduksjon enn de andre kommunene. Tromsø kommunekasse brukte 19,6 prosent av driftsutgiftene til varer som inngår i kommunal tjenesteproduksjon, de øvrige ASSS-kommunen brukte 20,3 prosent mens de andre kommunene brukte 15,7 prosent. Tromsø hadde en relativt liten andel av utgiftene til kjøp av tjenester som erstatter kommunal produksjon med 5,8 prosent. Her var andelen i de øvrige ASSS-kommunene på 9,7 prosent mens andelen i de andre kommunene var på 7,3 prosent Nominell vekst i driftsutgiftene og Figur 4 viser veksten i driftsutgiftene i og. Når det gjelder utgiftsveksten i konsernet Tromsø vises det til fotnote 3. Vi ser at det har var en klart sterkere utgiftsvekst i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og i de andre kommunene i både og. Mens driftsutgiftene i Tromsø kommunekasse økte med 7,3 prosent i og med 7,1 prosent i, økte driftsutgiftene i 10

11 de øvrige ASSS-kommunene med 3,8 prosent i og 3,5 prosent i. I de andre kommunene økte driftsutgiftene med 4,3 prosent i og 5,4 prosent i. Figur 4 Prosentvis vekst i driftsutgiftene (eksklusiv avskrivninger) og Endring i prosent Tromsø komm Tromsø konsern 5 Øvrige ASSS-komm 4 Øvrige ASSS-konsern 3 Andre kommuner Andre konsern I tabell 2 fremgår det hvordan veksten i driftsutgiftene er sammensatt. Vi vil med utgangspunkt i denne tabellen se nærmere på hva som gjør at veksten i Tromsø kommune avviker fra de øvrige kommunene. Det er foretatt et hovedskille mellom lønnsutgifter og andre utgifter4. Lønnsutgiftene er igjen delt opp i lønn eksklusiv sosiale utgifter og sosiale utgifter. Pensjonsutgiftene og premeieavvik inngår i de sosiale utgiftene og kan vaiere mye fra år til år og mellom kommuner. Ved å se på lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter får vi et riktigere bilde av aktivitetsutviklingen. I medvirker MOMSreformen isolert sett til en nedgang i utgifter til varer og tjenester og en økning i overføringene. Dette skyldes at utgifter til MOMS til og med 2003 var en del av utgiftene til varer og tjenester, mens fra regnskapsføres MOMS-utgiftene som overføringer. 4 Veksten i de samlede driftsutgiftene kan avvike noe fra (det veide) gjennomsnittet av veksten i lønn og andre utgifter avhengig av utviklingen i fordelte utgifter. 11

12 Tabell 2. Prosentvis vekst i driftsutgiftene fordelt på utgiftsarter. og Tromsø komm Tromsø konsern Øvrige ASSSkomm Øvrige ASSSkonsern Andre komm Andre konsern Driftsutgifter 7,3 7,1 7,3 7,4 3,8 3,5 4,4 4,5 4,3 5,4 5,4 4,6 Lønn 6,3 9,0 5,9 9,7 2,9 2,4 4,3 2,7 3,9 4,8 5,2 4,3 Lønn ekskl sos utg 3,4 6,8 3,0 7,4 3,4 4,1 4,9 4,4 3,0 4,6 4,2 4,1 26,6 22,0 26,1 22,6 0,8-4,0 2,3-3,8 7,8 5,6 9,1 5,3 9,3 9,0 10,0 8,6 4,7 3,0 4,2 4,2 3,8 6,6 4,8 5,1 Varer som inngår -1,6 6,9 0,3 6,8-4,8-0,2-1,0 1,8-8,8 4,6-4,6 5,1 Tjenester som erstatter 11,5 3,3 10,4 11,3 5,0 9,5-6,9 11,9 3,7 12,8-3,7 5,2 Overføringer 30,1 14,8 31,3 10,6 25,3 3,6 25,7 4,0 34,2 5,6 35,7 4,9 Sos utg Andre utg Tabell 2 viser at veksten i lønnsutgifter i Tromsø kommunekasse eksklusiv sosiale utgifter i økte like mye som i de øvrige ASSS-kommunene, men noe mer enn i de andre kommunene. Lønn eksklusiv sosiale utgifter økte med 3,4 prosent i Tromsø og i de øvrige ASSS-kommunene og med 3,0 prosent i de andre kommunene. I var derimot lønnsveksten i Tromsø klart sterkere enn i de andre kommunene. Da økte lønnsutgiftene i Tromsø med 6,8 prosent, mens veksten i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene var på henholdsvis 4,1 og 4,6 prosent. Sosiale utgifter tilknyttet lønn økte vesentlig mer i Tromsø enn i de andre kommunene. Dette har sammenheng med nedtrappingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Tromsø blir kompensert for dette gjennom rammetilskuddet (jfr kap 1.2.1) Tromsø hadde også en vesentlig sterkere vekst i andre utgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene i både og. Veksten i Tromsø kommunekasse var på 9,3 prosent i og på 9,0 prosent i. I de øvrige ASSS-kommunene var veksten på 4,7 prosent i og på 3,0 prosent i, mens tilsvarende tall for de andre kommunene var på henholdsvis 3,8 og 6,6 prosent. Både veksten i varer som inngår i kommunal tjenesteproduksjon og tjenester som erstatter kommunal tjensteproduksjon var sterkere i Tromsø enn i de øvrige kommunene. Den sterke veksten i overføringene i skyldes MOMS-reformen. 1.3 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntektene (kap 1.1) og driftsutgiftene (kap 1.2), det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene fremgår av figur 5. Brutto driftsresultat i Tromsø kommunekasse lå klart over de andre kommunene i både 2003, og. I var brutto driftsresultat Tromsø på kommunekasse på 9,0 prosent av driftsinntektene og når vi ser på hele konsernet var brutto driftsresultat på 10,7 prosent. I de øvrige ASSSkommunekassene var brutto driftsresultatet 7,0 prosent og det var på 5,2 prosent i de andre kommunenekassene. Når vi inkluderer virksomhetene som inngår i konsernkommunene endres forskjellene mellom Tromsø og de andre kommunene lite. I var brutto driftsresultat i ASSSkonsernkommunene 8,2 prosent og på 5,7 prosent i de andre kommunene. 12

13 Figur 5 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Tromsø komm Prosent av dr.inntekt 8 Tromsø konsern 7 6 Øvrige ASSS-komm 5 Øvrige ASSS-konsern 4 Andre komm 3 Andre konsern Brutto driftsresultat i Tromsø kommunekasse har bedret seg fra 6,9 prosent av driftsinntektene i 2003 til 9,0 prosent i. Forskjellen mellom brutto driftsresultat i Tromsø og de øvrige ASSSkommunene har imidlertid blitt redusert i både og. Dette har sammenheng med at utgiftsveksten har vært sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. 1.4 Renter- og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Figur 6 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte er større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 6. Netto renteinntekter og avdrag 0-1 Tromsø komm Prosent av dr.innt -2 Tromsø konsern -3-4 Øvrige ASSS-komm -5 Øvrige ASSS-kons -6 Andre komm -7 Andre konsern

14 Figur 6 viser at Tromsø kommunekasse og konsern gjennomgående har betydelig høyere netto utgifter til finansieringstransaksjoner enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene samlet. I hadde Tromsø kommunekasse netto utgifter til avdrag og renter på 7,9 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunekassene hadde netto utgifter til renter og avdrag på 1,5 prosent, mens de andre kommunekassene hadde netto utgifter på 2,2 prosent av driftsinntektene. Når vi ser på Tromsø som konsern, var avdrag og netto renteutgifter 8,1 prosent i. Gjennomsnittet for de øvrige ASSS-konsernene og de andre konsernene i var på henholdsvis 2,5 og 2,6 prosent.. Vi vil bruke tabell 3 til å se nærmere på hvordan avdrag og netto renteutgifter har endret seg i perioden 2003 til. Tabellen viser utviklingen i renteinntekter, renteutgifter og netto avdrag hver for seg. Renteinntekter er også inkludert utbytte. Svingninger i renteinntektene kan således skyldes svingninger i utbytte. Tabell 3 Renteinntekter, renteutgifter, avdrag og avskrivninger Prosent av driftsinntekt (Inntekt positivt tall / utgift negativt tall) Tromsø komm 2003 Tromsø kons Øvr ASSS-komm Øvr ASSS-kons Andre komm Andre kons Nto renter/avdr -7,3-5,6-7,9-7,7-6,0-8,1-1,3-1,2-1,5-1,6-2,3-2,5-2,8-2,8-2,2-2,6-3,2-2,6 Nto renter Renteinnt Renteutg -3,0 1,9-4,9-2,0 2,4-4,4-2,8 2,2-5,0-3,2 1,9-5,2-2,2 2,4-4,6-2,9 2,2-5,1 1,8 5,8-4,0 1,7 4,9-3,2 1,4 4,8-3,4 1,6 5,8-4,1 1,1 4,7-3,6 1,0 4,7-3,7 0,6 4,1-3,6 0,1 2,8-2,7 0,6 3,1-2,5 0,5 4,1-3,6-0,1 2,8-2,8 0,5 3,1-2,6 Avdrag Avskr -4,4-4,6-3,7-5,5-5,2-5,3-4,5-5,0-3,8-5,4-5,3-5,6-3,1-3,5-2,9-3,3-2,9-3,2-3,2-3,7-3,5-4,1-3,4-4,1-3,4-3,7-2,9-3,6-2,7-3,8-3,1-3,8-3,1-3,9-3,0-4,0 Tabellen viser at det netto renteutgifter og avdrag i Tromsø økte noe fra 2003 til og at det først og fremst var avdragene som økte. I var både netto renteutgifter og avdrag lavere enn i 2003 og. Når avdrag og renteutgifter i Tromsø ligger høyere enn i de andre kommunene skyldes dette både høyere avdrag og høyere netto renteutgifter. Tabell 3 inneholder også en linje for avskrivninger. Vi ser at avskrivningene er om lag like høye i konsernet Tromsø og Tromsø kommunekasse. Avskrivningene er klart høyere enn i de øvrige kommunene. I utgjorde avskrivningene i konsernet Tromsø 5,6 prosent av driftsinntektene, mens avskrivningene i de øvrige ASSS-konsernkommunene og i de andre konsernkommunene var på om lag 4 prosent. 1.5 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 7 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-komunene og de andre kommunene i perioden Figur 7. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt

15 6 5 Tromsø komm Prosent av dr.innt 4 Tromsø konsern 3 Øvrige ASSS-komm 2 Øvrige ASSS-kons 1 Andre komm 0 Andre kons Netto driftsresultatet i Tromsø kommunekasse var negativt i 2003, men bedret seg så kraftig i at netto driftsresultatet dette året var høyere enn i de andre ASSS-kommunene og de andre kommunene. Tromsø fikk imidlertid en klar nedgang i netto driftsresultat fra til samtidig som de øvrige kommunene opplevde bedring. Netto driftsresultat i Tromsø kommunekasse har således svingt fra 0,4 prosent i 2003 og 3,1 prosent i til 1,1 prosent i. Svekkelsen i netto driftsresultat i Tromsø i skyldes økte netto renteutgifter og avdrag. Siden Tromsø kommunekasse har høyere netto renteutgifter og avdrag enn kommunene samlet, kommer Tromsø relativt sett svakere ut i forhold til de øvrige kommunene når det gjelder netto driftsresultat enn brutto. Selv om Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i, ble netto driftsresultat i Tromsø lavere. Netto driftsresultat i Tromsø kommunekasse i var på 1,1 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene var netto driftsresultat i på 5,6 prosent og i de andre kommunene var det på 2,9 prosent. Når vi ser på Tromsø som konsern ser vi at netto driftsresultat i konsernet er høyere sett i forhold til driftsinntektene enn i kommunekassen. Dette skyldes at også brutto driftsresultat i konsernet Tromsø var høyere enn om vi bare ser på kommunekassen. Konsernet Tromsø hadde netto driftsresultat på 2,5 prosent, de øvrige ASSS-konsernkommunene hadde 5,8 prosent og de andre kommunene hadde 3,2 prosent. Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd, og om kommunen har brukt av bundne fonds kommunen har avsatt penger til tidligere. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital (til anskaffelsespris). Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger. Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert 15

16 handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds, inndekning av regnskapsmessig underskudd og avviket mellom avskrivninger og avdrag. Tabell4 Handlingsrom. Tromsø kommunekasse Netto driftsresultat Bruk/avsetn bundne fonds Dekn tidl års over/undersk Avvik avdrag/avskrivn Handlingsrom ,4-0,8-0,3-0,2-1,7 3,1 0,6-2,3-1,9-0,5 1,1 0,3-1,5-0,2-0,3 Vi ser at Tromsø har hatt gradvis bedring i handlingsrommet fra 2003 til, men at handlingsrommet også i er svakt negativt. Når handlingsrommet bedres svakt fra til selv om netto driftsresultat går ned, skyldes primært at økningen i avdragene i gjør at det blir større samsvar mellom avdrag og avskrivninger. 1.6 Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene i perioden 2003 til. Prosent av dr.inntekt Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Tromsø komm Tromsø konsern Øvrige ASSS-komm Øvrige ASSS-kons Andre komm Andre kons 2003 Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø er betydelig høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene i både 2003, og. I 2003 utgjorde investeringsutgiftene i Tromsø kommunekasse 23,1 prosent av driftsinntektene, i var investeringsutgiftene økt til 26,0 prosent, mens investeringutgiftene i var på 20,0 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene var investeringsutgifter i på 10,8 prosent og de andre kommunene som hadde investeringer på 12,0 16

17 prosent av driftsinntektene. Når vi ser på konsernkommunene ligger investeringene gjennomgående noe høyere enn når vi bare ser på kommunekassene. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene går frem av figur 9. Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Prosent av dr.innt -2-4 Tromsø komm -6 Tromsø konsern Øvrige ASSS-komm -12 Øvrige ASSS-kons Andre komm -20 Andre kons Vi ser at Tromsø hadde et vesentlig større finansieringsbehov i både 2003, og enn de øvrige kommune. I 2003 hadde konsernet Tromsø et finansieringsbehov på 22,1 prosent av driftsinntektene, i var finansieringsbehovet på 22,4 prosent, mens finansieringsbehovet var på 19,6 prosent i. I var finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene var på henholdsvis 2,7 og 5,8 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at det først og fremst er de høye investeringsutgiftene i Tromsø som gjør at finansieringsbehovet i denne kommunen ligger så høyt over de øvrige kommunene. Nedgangen i finansieringsbehovet i Tromsø fra til skyldes primært nedgangen i investeringene. Tabell 5 Finansieringsbehov Prosent av inntekt

18 Tromsø komm Tromsø kons Øvrig ASSS-komm Øvrige ASSS-kons Andre komm Andre kons Fin.behov ,0-22,7-18,0-22,1-22,4-19,6-11,7-6,7-2,6-11,9-7,1-2,7-11,6-9,6-5,7-11,6-9,8-5,8 Nto driftsres Investutgift Investinntekt Premieavvik -0,4 3,1 1,1 0,2 3,8 2,5-1,0 2,3 5,6-0,8 2,6 5,8 1,2 2,0 2,9 1,2 2,0 3,2-23,1-26,0-20,0-23,0-26,4-23,0-14,3-10,9-10,8-14,7-12,4-11,7-16,0-14,3-12,0-16,1-14,7-12,4 1,6 1,7 2,1 1,8 1,7 2,0 4,7 2,7 3,5 4,7 3,5 4,1 3,8 3,1 3,0 3,8 3,2 3,1-1,2-1,5-1,2-1,1-1,5-1,1-1,1-0,8-0,9-1,0-0,8-0,9-0,6-0,4 0,4-0,6-0,4 0,4 (3) I figur 10 ser vi hvor stort netto låneopptak har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-komunene og de andre kommunene i perioden 2003 til. 18

19 Figur 10. Netto låneopptak i prosent av driftsinntekt Prosent av dr.innt Tromsø komm 18 Tromsø konsern Øvrige ASSS-komm 12 Øvrige ASSS-kons 10 8 Andre komm 6 Andre kons Figur 10 viser at netto låneopptak i Tromsø lå betydelig over låneopptaket i de øvrige kommunene i både 2003, og. I utgjorde netto låneopptak i konsernet Tromsø 23,4 prosent av driftsinntektene, etter å ha vært på 19,5 prosent i 2003 og 23,5 prosent i. I var netto låneopptak i de øvrige ASSS-konsernene og de andre konsernkommunene på henholdsvis 8,1 og 8,6 prosent. (4) Til slutt vil vi se på utviklingen i netto anskaffelse av midler. Kommunene anskaffer midler gjennom driftsinntekter og låneopptak, mens drifts- og investeringsutgifter innebærer bruk av midler. Hvis anskaffelsen av midler er større enn bruken, har kommunen netto tilgang på midler. Det vil si at netto anskaffelser av midler er positiv. Netto anskaffelser av midler påvirker kommunens likviditet. Normalt bør netto tilgang på midler være positiv i og med at kommunenes driftsinntekter øker fra år til år. Netto anskaffelser av midler sier bare noe om endringer fra år til år. I utgangspunktet kan behovet for å anskaffe midler variere betydelig mellom kommuner. I figur 11 ser vi på netto anskaffelse av midler i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene. 19

20 Figur 11 Netto tilgang på midler i prosent av driftsinntekt Tromsø komm Pst av dr.inntekt 3 Tromsø konsern 2 1 Øvrige ASSS-komm 0 Øvrige ASSS-kons -1-2 Andre komm -3 Andre kons Vi ser at anskaffelsen av midler i Tromsø har økt fra 2003 til. Netto anskaffelse av midler i Tromsø kommunekasse økte fra 1,1 prosent av driftsinntektene i 2003 til 3,9 prosent i. Økningen skyldes at finansieringsbehovet har gått noe ned på grunn av bedre netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter uten at låneopptaket har gått ned tilsvarende. 20

21 2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon. I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto utgifter), og sammenstiller ressursbruken innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov. Til slutt ser vi på kommunens produksjon innenfor de ulike sektorer med utgangspunkt i produksjonsindeksene som er utarbeidet av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), og vi sammenstiller produksjonene innenfor de ulike sektorene både med beregnet utgifts/tjenestebehov og ressursbruken. 2.1 Beregnet utgiftsbehov Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 80 år og over. En høy andel innbyggere 80 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om andel innbyggere over 80 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). Derimot synliggjøres ikke beregnet utgiftsbehov for de enkelte sektorer. I og med at kostnadsnøkkelen er bygget opp av delnøkler for de enkelte sektorene, er det også mulig å beregne sektorvise kostnadsindekser. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene har vi derfor foretatt beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. I og med at KOSTRA-data beregnes per innbygger ved utgangen av regnskapsåret, mens kostnadsindeksene delvis beregnes per innbygger ved inngangen av året før regnskapsåret og delvis per innbygger ved inngangen av regnskapsåret, har vi justert kostnadsindeksene i inntektssystemet slik at de henføres til samme innbyggerårgang som KOSTRA-dataene. Dette er gjort på en slik måte at omfordelingsvirkningen av de justerte indeksene er nøyaktig lik den faktiske omfordelingen som foretas gjennom inntektssystemet. Denne justeringen gjør imidlertid at kostnadsindeksene i dette kapitlet vil avvike noe fra kostnadsindeksene som er gjengitt i den beregningstekniske dokumentasjonen for inntektssystemet. Tendensen vil være at 21

22 kostnadsindeksene i dette kapitlet vil være noe lavere for kommuner med sterkere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og vice versa. Analysen bygger på at de beregnede utgiftsbehovene gir en god beskrivelse av forskjeller i utgiftsbehov i virkeligheten. Den oppsplittingen vi har gjort i sektornøkler kan innebære vekslende kvalitet innenfor ulike sektorer. Inntektssystemutvalget (NOU :18) har foreslått endringer i samtlige kostnadsnøkler. Utvalget har lagt til grunn at de foreslåtte endringene i kostnadsnøklene skal gi bedre uttrykk for forskjeller i beregnet utgiftsbehov enn det som fremgår av dagens nøkkel. Vi har likevel valgt å holde fast på dagens nøkkel fordi det er denne nøkkelen rammetilskuddet faktisk ble fordelt etter i de årene vi ser på Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 12 viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Figur 12. Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune (justert) fordelt på sektorer. og 1,1 1,0 0,9 0,8 Kostnadsindeks 0,7 0,6 0,5 Gj.sn 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Totalt Administr Grunnskole Pleie/omsorg Helsetjenester Sosialhjelp Barnev ern Figur 12 viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Tromsø ligger klart under landsgjennomsnittet. Tromsøs kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov per innbygger var på 84,5 prosent av landsgjennomsnittet i og på 84,7 prosent i. Kostnadsindeksen for Tromsø endret seg dermed bare med om lag 0,3 prosentenheter fra til. Det er først og fremst kostnadsindeksen for pleie og omsorg som trekker ned beregnet gjennomsnittlig utgiftsbehov i Tromsø. Beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg var på 61 prosent av landsgjennomsnittet i og på 62,0 prosent i. Når det gjelder grunnskole, helsetjenester og sosialhjelp ligger beregnet utgiftsbehov per innbygger om lag på landsgjennomsnittet. Der er innenfor barnevern at beregnet utgiftsbehov per innbygger er høyest i Tromsø. Beregnet utgiftsbehov til barnevern var på 104 prosent av landsgjennomsnittet i og på 103 prosent i 205. Endringen i beregnet utgiftsbehov til pleie og omsorg kan være påvirket av endringer i kostnadsnøkkelen i 5. 5 Endingen inkluderer en delvis innlemming av vertskommunetilskuddet. Vertskommuner for psykisk utviklingshemmede vil isolert sett få økt utgiftsbehov, men den samlede økonomiske effekten for disse kommunen er likevel null fordi de trekkes med et like stort beløp i vertskommunetilskuddet. 22

23 Innbyggertallet i Tromsø økte med 1,7 prosent fra til , mens folkeveksten på landsbasis var på 0,7 prosent. Når vi både tar hensyn til forskjellen i befolkningsvekst og endringen i kostnadsindeksen, tilsier dette at veksten i utgiftsbehovet i Tromsø var om lag 1,2 prosentenheter høyere enn for landsgjennomsnittet i. 2.2 Ressursbruk I dette kapitlet ser vi på netto driftsutgifter per innbygger innenfor de ulike sektorene. Vi sammenlikner Tromsø med landsgjennomsnittet og sammenstiller netto driftsutgifter med beregnet utgiftsbehov. Dette gjør vi ved å konstruere indekser for utgiftene på samme måte som for utgiftsbehovet. Det vil si at en indeks for netto driftsutgifter på 1,0 er lik landsgjennomsnittet, mens en indeks på 1,10/0,90 betyr at utgiftsnivået per innbygger ligger 10 prosent over/under landsgjennomsnittet. Vi ser på netto driftsutgifter av to grunner. Netto driftsutgifter viser bruken av kommunenes frie inntekter, og gjenspeiler dermed de kommunale prioriteringene. Netto driftsutgifter er også grunnlaget for fastsettelsen av beregnet utgiftsbehov. Dermed blir indeksene for beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter jevnførbare. Vi har imidlertid gjort ett unntak og ser på brutto driftsutgifter når det gjelder administrasjon. Årsaken til dette er at netto driftsutgifter er sårbare for interne føringer etc, slik at brutto driftsutgifter trolig gir et bedre bilde enn netto når vi ser på administrasjon. I dette kapitlet ser vi dessuten bare på kommunekassens driftsutgifter. Tallene for netto driftsutgifter er ikke korrigert for forskjeller i sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift, pensjonspremier) og eventuelle føringsforskjeller med hensyn til husleie/avskrivninger. I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i inntektssystemet, vil det også være forskjeller kommunene imellom når det gjelder hvilket utgiftsnivå de kan ligge på. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet også kan ha høyere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsnivå beskrives best gjennom såkalte korrigerte inntekter. En kommunes korrigerte inntekt er kommunens nivå på frie inntekter når det er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kommunaldepartementet utarbeider indekser for korrigert inntekt for alle kommuner. For å synliggjøre at kommuner med ulik inntekt også har ulike utgiftsmuligheter, har vi derfor anslått et potensielt utgiftsnivå for den enkelte kommunes samlede netto driftsutgifter innenfor de sektorene som omfattes av inntektssystemet og for sektorene hver for seg. Det potensielle utgiftsnivået viser hvilket utgiftsnivå kommunen kan ha innenfor ulike sektorer, gitt at kommunens prioriteringer sammenfaller med beregnet utgiftsbehov for de ulike sektorene. I prinsippet kan ikke kommunen ha utgifter som overstiger utgiftsbehovet innenfor en sektor, uten at dette vil ha sitt motstykke i lavere utgifter enn det utgiftspotensialet tilsier innenfor en annen sektor. Forskjeller mellom kommunens samlede netto driftsutgifter til tjenestene som omfattes av inntektssystemet og det potensielle utgiftsnivået, kan skyldes forskjeller i bruk av frie inntekter til tjenester som ikke omfattes av inntektssystemet (f.eks barnehager), forskjeller i rente- og avdragsbelastning, forskjeller i netto driftsresultat etc. I figur 13 ser vi på data for Tromsø i. Kolonnene for beregnet utgiftsbehov i er de samme som vist i figur 12. Kolonnene for utgiftspotensialet fremkommer ved å multiplisere beregnet utgiftsbehov med indeksen for korrigert inntekt. I var korrigert inntekt i Tromsø 7 prosent høyere enn for landsgjennomsnittet, derfor har Tromsø også et utgiftspotensial i som er 7 23

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer