Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5"

Transkript

1 2010

2 2

3 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Inntektssammensetning Vekst i frie inntekter Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2008 og Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Handlingsrom Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Beregnet utgiftsbehov Nærmere om beregnet utgiftsbehov Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Kort om datagrunnlag og analyseopplegg Sektorene innenfor inntektssystemet Sektorene utenfor inntektssystemet Alle anvendelser Tjenesteområder i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kultur Kommunehelse Pleie og omsorg Sosialtjeneste Byggesak Eiendom Forsidebildet er hentet fra 3

4 4

5 0. Sammendrag/hovedpunkter 0.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 0.a og tabell 0. Figur 0.a Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 3,73,6 3,84,3 4,8-1,8-4,0-5,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg -0,8-2,4-2,7 Nto avdrag 1,1 1,6 0,1 Nto dr.res -11,5-14,0-16,5-15,8-16,0-17,9 Nto Oversk før investutg lån Vi ser av figur 0.a at Drammen hadde om lag uendret brutto driftsresultat (før avskrivninger) fra 2008 til 2009, og klart høyere enn i I 2009 hadde Drammen brutto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. I 2007 var brutto driftsresultatet 0,0 prosent. I 2009 tilsvarte Drammens brutto driftsresultat om lag 130 mill kroner. Uendret brutto driftsresultat betyr at driftsutgiftene har økt like mye som driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte økte i forhold til driftsinntektene fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2009 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte på om lag 170 mill kroner. Dette utgjorde 4,8 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned i forhold til driftsinntektene fra 2008 til 2009 etter å ha gått kraftig opp fra 2007 til I 2009 var renteutgiftene på om lag 140 mill kroner, noe som utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. I 2008 utgjorde renteutgiftene 5,5 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde netto avdrag på om lag 100 mill kroner i Dette utgjorde 2,7 prosent av driftsinntektene. Netto avdrag har økt både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2007 utgjorde netto avdrag 0,8 prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat gikk opp fra 2008 til 2009 etter å ha gått ned fra 2007 til I 2009 hadde Drammen et netto driftsresultat på om lag 57 mill kroner, noe som tilsvarer 1,6 prosent av driftsinntektene. I 2008 var netto driftsresultat på om lag 2 mill kroner eller 0,1 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat i fra 2008 til 2009 skyldtes lavere renteutgifter og høyere renteinntekter. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2007 til 2008 skyldtes at netto renteutgifter og avdrag økte, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene trakk i motsatt retning

6 Drammens netto investeringsutgifter gikk noe ned i forhold til inntektene både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2009 hadde Drammen netto investeringsutgifter på om lag 560 mill kroner. Dette utgjorde 15,8 prosent av driftsinntektene. I 2007 utgjorde netto driftsutgifter 17,9 prosent av inntektene. I 2009 hadde Drammen et underskudd før lån på om lag -410 mill kroner eller -11,5 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån gikk ned i forhold til inntektene både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2007 hadde Drammen et underskudd før lån på om lag -450 mill kroner eller -16,0 prosent. Nedgangen i underskudd før lån i forhold til inntektene i 2009 skyldtes at både netto renteutgifter og netto investeringsutgiftene gikk ned. Tabell 0. Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,1 11,2 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,8 11,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9 25,2 Herav fin gev : : 0 5. Renteutgifter ,6-18,7 Herav fin tap : : 0 6. Nto avdrag ,7 25,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 9,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,5 40,5 10. Overskudd før lån ( ) Figur 0.a og tabell 0 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Drammen ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på om lag 60 mill kroner i 2007, 120 mill kroner i 2008 og 88 mill kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSSkommunene (ekskl Oslo) I kapittel 0.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 0.b viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 0.b viser at Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene i både 2007, 2008 og Drammen hadde nedgang i brutto driftsresultat 6

7 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2009, mens det var en kraftig økning fra 2007 til I 2009 var brutto driftsresultat i Drammen om lag 68 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 0.b Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,2-1,9-6,8 0,1-0,9-0,6 2,5 2,6 0,8 0,80,7-0,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag -0,3-1,3-2,7 Nto dr.res -2,0-3,2-6,2-3,0-11,5-5,2 Nto Oversk før investutg lån Figur 0.b viser videre at Drammen hadde en økning i renteinntektene sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2009 var renteinntektene i Drammen 0,1 prosentenheter høyere enn i de andre ASSS-kommunene, mens renteinntektene var 0,9 prosentenheter lavere i I 2009 var renteinntektene i Drammen om lag 3 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen har hatt økte renteutgifter mv sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til I 2009 var renteutgiftene i Drammen 0,2 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens renteutgiftene var 2,5 prosentenheter høyere i I 2009 var renteutgiftene i Drammen om lag 6 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto avdrag enn i de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Drammen har hatt økte netto avdrag sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2008 og en mindre økning fra 2008 til I 2009 var netto avdrag i Drammen 0,7 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens netto avdrag var 2,6 prosentenheter lavere i I 2009 var netto avdrag i Drammen om lag 47 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Drammen hadde nedgang i netto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2009, mens det var en klar økning fra 2007 til I 2009 var netto driftsresultat i Drammen 1,3 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSSkommunene, noe som tilsvarer om lag 68 mill kroner. I 2009 hadde Drammen lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter enn de øvrige ASSSkommunene, mens lavere avdrag og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Fra 2008 til 2009 hadde Drammen nedgang i netto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS- 7

8 kommunene fordi Drammen har hatt økte renteutgifter og redusert brutto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene, mens økte renteinntekter har trukket i motsatt retning. Drammen hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Drammen hadde økte netto investeringsutgifter sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2009, mens netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til I 2009 var netto investeringsutgifter i Drammen 3,2 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens netto investeringsutgiftene var 2,0 prosentenheter høyere i I 2009 var netto investeringsutgifter i Drammen om lag 110 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og Drammen hadde økning i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fra 2008 til 2009, mens det var en klar nedgang fra 2007 til I 2009 var underskudd før lån i Drammen om lag 180 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. I 2009 hadde Drammen høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere avdrag og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Fra 2008 til 2009 hadde Drammen økning i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene fordi Drammen har hatt økte netto investeringsutgifter, økte renteutgifter og redusert brutto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene, mens økte renteinntekter har trukket i motsatt retning. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2009 som isolert sett var om lag 57 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2008 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Drammen som isolert sett var om lag 54 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2007 var om lag 21 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 1. Regnskapsanalyse 1.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2007 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2009 er Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen barnehager kommunalt, Glitrevannverket IKS (49 prosent) 1, Drammensbadet KF, Drammensregionens brannvesen IKS (63 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Drammen interkommunale havnevesen, Buskerud kommunerevisjon IKS (17 prosent), Vestviken 110 IKS (21,6 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (61 prosent), Drammen drift KF, Drammen kjøkken KF og Kommunenes opplæringskontor (19,49 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2007 til 2009 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 417 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 1.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2009 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 53,9 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, som igjen var lavere enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 57,3prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 59,5 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 1. Andel skatteinntekter og frie inntekter ,1 8,0 15,6 38,3 33,7 32,8 9,0 7,7 12,1 45,3 23,1 36,4 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men Drammen hadde høyere skatteandel enn kommunene i resten av landet. I Drammen utgjorde skattene 38,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 45,3 prosent, mens skatten utgjorde 36,4 prosent i kommunene i resten av landet. Drammen hadde ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av driftsinntektene og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,7 og 7,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men klart lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 15,6 prosent av inntektene i Drammen, 12,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 23,1 prosent i kommunene i resten av landet. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2008 og 2009 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Figur 2. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2007= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 2 viser at Drammen hadde sterkere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet i Også i 2009 hadde Drammen sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men svakere enn kommunene i resten av landet. I 2009 økte de frie inntektene i Drammen med 9,6 prosent, mens veksten var på 7,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 10,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2007 til 2009 under ett hadde Drammen en vekst i frie inntekter på 18,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,7 prosent og kommunene i resten av landet 17,2 prosent. Tabell 1 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2008 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 1. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /09 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,6 7,9 10,4 Skatt i alt ,8-1,0 3,2 Innt/formue ,1 4,9 7,1 Eiendom ,6 7,9 Selskap ,0-100,0-100,0 Andre ,6 8,4 Rammetilsk ,9 62,9 24,2 Vi ser at i 2009 hadde Drammen en nominell nedgang i skatteinntektene på -5,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell nedgang på -1,0 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 3,2 prosent. Det var svakere vekst i skatt på inntekt og formue og bortfall av selskapsskatt som gjorde at Drammen hadde svakere skattevekst enn kommunene for øvrig. Kommunene i resten av landet hadde også økt eiendomsskatt, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nominell nedgang i eiendomsskatten. Når Drammen fikk høyere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Drammen hadde sterkere vekst i rammetilskuddet. Når rammetilskuddet øker klart sterkere enn skatteinntektene i 2009, skyldes dette at regjeringen i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet har redusert skatteinntektenes andel av kommunenes inntektsgrunnlag. I fugur 2b ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 2b Drammen Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten på frie inntekter i 2008 på 8,5 prosent redusert til 2,0 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en økning i frie inntekter per innbygger på -0,1 prosent i I 2009 var det en vekst i 12

13 frie inntekter korrigert for pristigning på 5,5 prosent, noe som tilsvarer 3,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett var det en økning i frie inntekter på 7,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 3,4 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2008 og 2009 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 2 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2009 var lønnsutgiftsveksten i Drammen klart sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Lønnsutgiftene i Drammen økte med 12,0 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 8,1 prosent, mens lønnsutgiftene i resten av landet økte med 8,2 prosent. Tallene for Drammen er trolig påvirket av at det mangler data for Drammen drift KF i Dette bidrar isolert sett til å øke lønnsutgiftsveksten fra 2008 til 2009 og til å dempe lønnsutgiftsveksten fra 2007 til Tabell 2 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /09 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,0 8,1 8,2 Sosiale utgifter ,7 7,7 10,9 Lønn inkl sos utg ,3 8,1 8,7 I 2009 hadde Drammen klart sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgiftene. Dette gjorde at veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble høyere enn for lønnsutgiftene. Drammens lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter økte dermed med 13,3 prosent. Også i kommunene i resten av landet økte sosiale utgifter mer enn lønnsveksten, noe som gjorde at lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter økte med 8,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte de sosiale utgiftene noe mindre enn lønnsutgiftene, men veksten i lønnsutgifter inkludert sosiale utgifter ble fortsatt 8,1 prosent. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 6,7 prosent i 2008 og 4,6 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 3 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst på om lag 1 prosent i 2008 og om lag 7 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 4 ½ prosent i 2008 og til 3 ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 prosent i 2008 og til 3 ½ prosent i Tallene for Drammen er trolig påvirket av at det mangler data for Drammen drift KF i Dette bidrar isolert sett til å øke årverksveksten fra 2008 til 2009 og til å dempe årsverksveksten fra 2007 til

14 Figur 3 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2007= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2008 og 2009 under ett hadde Drammen litt sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og klart høyere vekst enn kommunene i resten av landet. Drammen hadde en årsverksvekst i 2008 og 2009 under ett på 8 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 8 og 6 ½ prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Brutto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet fremgår av figur 4. Drammen hadde lavere brutto driftsresultat enn kommunene for øvrig i både 2007, 2008 og I 2009 var brutto driftsresultat i Drammen 3,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunen var på 5,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,8 prosent. Figur 4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,73,6 6,8 5,5 4,9 5,7 4,7 5, ,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammen hadde en svak nedgang i brutto driftsresultat fra 2008 til 2009, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommuner i resten av landet hadde økning. Dette kan trolig ses 14

15 i sammenheng med at Drammen hadde høyere vekst i lønnsutgiftene enn kommunene for øvrig. Fra 2007 til 2008 hadde Drammen klar økning i brutto driftsresultat, mens kommunene for øvrig hadde nedgang. Endringer i brutto driftsresultat vil også være påvirket av forhold som utviklingen i andre overføringer og utviklingen i kjøp av varer og tjenester Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Vi ser at det har vært en generell nedgang i netto renteutgifter og avdrag fra 2008 til Figur 5. Netto renteinntekter og avdrag , ,9-2,9-2,5-2,8-3,7-4,0-4,6-5,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2009 hadde Drammen netto renteutgifter og avdrag tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2008 da Drammen hadde netto renteutgifter og avdrag på 3,7 prosent. De øvrige ASSS-konsernene hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 2,5 prosent av driftsinntektene i 2009 og 4,6 prosent i 2008, mens netto renteutgifter og avdrag i andre kommuner var på 2,8 prosent i 2009 og 5,3 prosent i Figur 5 viser at Drammen hadde lavere netto renteutgifter og avdrag enn kommunene for øvrig i både 2007, 2008 og I 2007 hadde Drammen netto inntekter fra renter fratrukket avdrag. Fra 2007 til 2008 økte netto renteutgifter og avdrag klart sterkere i Drammen enn i kommunene for øvrig. Vi vil bruke tabell 3 til å se nærmere på hvordan avdrag og netto renteutgifter har endret seg i perioden 2007 til Tabellen viser utviklingen i renteinntekter, renteutgifter og netto avdrag hver for seg. Netto renteutgifter er også inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Svingninger i renteinntektene kan således skyldes svingninger i utbytte og finansielle gevinster/tap. 15

16 Tabell 3 Renteinntekter, renteutgifter, avdrag og avskrivninger Prosent av driftsinntekt (Inntekt positivt tall / utgift negativt tall) Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Nto renter/avdrag 1,2-3,7-1,9-2,9-4,6-2,5-4,0-5,3-2,8 Nto renter 2,0-1,2 0,8 0,5-1,4 0,9-0,9-2,2 0,1 Renteinnt 3,8 4,3 4,8 4,7 4,9 4,7 3,5 3,3 3,3 Herav finansgev - - 0, , ,8 Renteutg -1,8-5,5-4,0-4,2-6,3-3,8-4,4-5,6-3,2 Herav finanstap - - 0, , ,1 Avdrag -0,8-2,4-2,7-3,4-3,2-3,4-3,1-3,1-3,0 Avskr -5,4-5,6-5,8-4,2-4,2-4,3-4,1-4,0-4,0 Tabellen viser at nedgangen i netto renteutgifter og avdrag i forhold til inntektene i Drammen i 2009 primært skyldtes reduserte renteutgifter. Også i de kommunene for øvrig skyldtes nedgangen i netto renteutgifter og avdrag hovedsakelig reduserte renteutgifter. Tabellen viser videre at det var høyere renteinntekter og lavere avdrag som gjorde at Drammen hadde lavere netto renteutgifter og avdrag enn kommunene for øvrig.. Tabellen viser videre at Drammen i 2009 hadde lavere finansielle gevinster enn kommunene for øvrig. Drammen hadde netto finansielle gevinster tilsvarende 0,0 prosent av inntektene i 2009, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde henholdsvis 0,9 og 0,7 prosent. Tabell 3 inneholder også en linje for avskrivninger. Nivået på avskrivningene i Drammen var klart høyere enn avskrivningene i kommunene for øvrig. I 2009 utgjorde avskrivningene i Drammen 5,8 prosent av driftsinntektene, mens avskrivningene i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,3 og 4,0 prosent Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 1.3 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 6 viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Vi ser at det har vært en generell økning i netto driftsresultat fra 2008 til

17 Figur 6. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 4,0 3,9 3,5 3,0 3,0 3,0 2,5 2,0 1,6 1,7 1,5 1,1 1,0 0,5 0,1 0,3 0,0-0,5-1,0-0,6 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen hadde netto driftsresultat i 2009 tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2007, 2008 og I 2007 og 2009 hadde Drammen også lavere netto driftsresultat enn kommunene i resten av landet. Drammen hadde svakere økning i netto driftsresultat fra 2008 til 2009 enn kommunene for øvrig. Økningen i Drammens netto driftsresultat i fra 2008 til 2009 skyldtes lavere renteutgifter og høyere renteinntekter. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2007 til 2008 skyldtes at netto renteutgifter og avdrag økte, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsepris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Regjeringen har foreslått at momsrefusjonen av investeringsutgiftene etter hvert skal føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 0,1 1,6 3,9 0,3 3,0 1,7-0,6 3,0 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,5 0,0 0,0 0,7-0,1-0,2-0,1-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,4 0,0-0,2-0,2-0,2-0,4 Avvik avdrag/avskr ,5-3,1-3,1-0,8-1,0-0,9-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,1-2,2-1,9-1,8-1,9-1,9-1,8-1,7-1,6 Handlingsrom ,2-4,8-3,4 0,8-1,8-0,1-1,4-3,5-0,5 Vi ser at Drammen hadde et negativt handlingsrom i både 2007, 2008 og I 2009 var handlingsrommet på -3,4 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet i Drammen gikk opp både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til Fra 2008 til 2009 gikk handlingsrommet i Drammen opp med 1,4 prosentenheter. Dette skyldtes hovedsakelig høyere netto driftsresultat. I 2008 hadde Drammen et handlingsrom tilsvarende -4,8 prosent av driftsinntektene, mens handlingsrommet var på -6,2 prosent i Figur 7 viser handlingsrom i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser at Drammen hadde lavere handlingsrom enn de øvrige kommunene i både 2007, 2008 og 2009, og alle grupperingene hadde negativt handlingsrom i Drammen hadde i 2009 et handlingsrom på -3,4 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på henholdsvis 0,1 og -0,5 prosent. Det var store avvik mellom avdrag og avskrivninger og lavt netto driftsresultat ga Drammen lavere handlingsrom enn kommunene for øvrig. 18

19 Figur 7 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,1-0,5-1,8-1,4-3,4-3,5-4,8-6,2 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Det var en generell økning i handlingsrommet fra 2008 til Drammen hadde en mindre økning i handlingsrommet fra 2008 til 2009 enn de øvrige kommunene. Dette skyldtes det hovedsakelig at Drammen hadde mindre økning i netto driftsresultat enn kommunene for øvrig Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2007 til Figur 8 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 18,17,9 16,6 15,7 15,5 13,5 13,4 13,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammen hadde høyere investeringsutgifter enn kommunene for øvrig både i 2007, 2008 og I 2009 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 17,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,5 og 13,3 prosent av driftsinntektene. 19

20 Figur 8b viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og kommunene i resten av landet fordeler seg på ulike sektorer. Figur 8b. Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2007 Drammen 2008 Drammen 2009 Øvrige ASSS 2009 Andre komm 2009 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at det var særlig innenfor VAR og grunnskole at Drammen hadde høye investeringer sammenliknet med de øvrige kommunene i Drammen hadde en investeringsøkning fra 2008 til 2009 på -0,2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene var investeringsveksten på -1,2 prosentenheter, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i investeringene på -0,3 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. I Drammen var det i 2009 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole. Også i de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel, mens kommunene i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 9. Det har vært en generell nedgang i finansieringsbehovet fra 2007 til

21 Figur 9 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-9,3-9, , , ,7-16, , ,2 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Finansieringsbehovet i Drammen var høyere enn i de øvrige kommunene i både 2007, 2008 og I 2008 hadde Drammen et finansieringsbehov på 16,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var på henholdsvis 10,6 og 8,2 prosent. Finansieringsbehovet gikk mindre ned fra 2008 til 2009 enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Drammen i 2009 enn i de øvrige kommunene, skyldtes dette summen av at Drammen hadde høyere investeringsutgifter, større premieavvik, lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter enn kommunene for øvrig. Nedgangen i finansieringsbehovet i Drammen fra 2008 til 2009 skyldtes hovedsakelig høyere netto driftsresultat og lavere premieavvik. Når finansieringsbehovet gikk mindre ned i Drammen fra 2008 til 2009 enn i kommunene for øvrig, skyldtes dette hovedsakelig at netto driftsresultat gikk mindre opp i Drammen enn i kommunene for øvrig. Tabell 5 Finansieringsbehov 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9-20,2-16,7-9,3-16,2-10,6-9,4-12,8-8,2 Nto driftsres ,1 0,1 1,6 3,9 0,3 3,0 1,7-0,6 3,0 Investutgift ,3-18,1-17,9-15,7-16,6-15,5-13,4-13,5-13,3 Investinntekt ,4 1,6 2,1 3,9 2,1 2,8 3,0 2,6 2,5 Premieavvik ,1-3,7-2,5-1,4-2,0-0,9-0,8-1,3-0,4 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 5b Overskudd før lån Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet 21

22 Oversk før lån -16,0-14,0-11,5-4,5-11,0-6,3-5,5-8,5-4,8 Bto driftsres 0,0 3,7 3,6 6,8 4,9 5,5 5,7 4,7 5,8 Nto renteinnt 2,0-1,2 0,8 0,5-1,4 0,9-0,9-2,2 0,1 Nto inv.innt -17,9-16,5-15,8-11,8-14,5-12,7-10,3-10,9-10,8 Vi ser at Drammen hadde et underskudd før lån tilsvarende -11,5 prosent av driftsinntektene i Dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde underskudd før lån på henholdsvis -6,3 og -4,8 prosent. (3) I figur 10 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-komunene og i andre kommuner i perioden 2007 til Figur 10. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,3 17,8 12,5 10,9 8,3 8,9 8,68,79,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Drammen hadde høyere netto bruk av lån enn kommunene for øvrig i både 2007, 2008 og Drammen hadde nedgang i netto bruk av lån fra 2008 til 2009, mens kommunene for øvrig hadde økning. I 2009 utgjorde netto bruk av lån 12,5 prosent av driftsinntektene i Drammen, mens tilsvarende tall for 2008 var 17,8 prosent. I 2009 var netto bruk av lån i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i restena av landet på henholdsvis på 10,9 og 9,0 prosent. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 5c. Tabell 5c Netto anskaffelse av midler Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Finansbehov -18,9-20,2-16,7-9,3-16,2-10,6-9,4-12,8-8,2 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Nto lån 17,3 17,8 12,5 8,3 8,9 10,9 8,6 8,7 9,0 Nto anskaff -1,6-2,3-4,2-1,0-7,3 0,3-0,8-4,1 0,8 Vi ser at Drammen i 2009 hadde en nedgang i midler. I 2009 tilsvarte netto bruk av midler -4,2 prosent av driftsinntektene i Drammen. I de øvrige ASSS-kommunene var det netto anskaffelse av midler på 0,3 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler på 0,8 prosent. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto lånegjeld. Netto lånegjeld viser forskjellen mellom gjeld og fordringer 5. Kommuner med høyere netto lånegjeld enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og renteutgifter. Kommuner med høy netto lånegjeld kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med lav gjeld. Høy gjeld vil således isolert sett ha negativ effekt på dagens tjenestetilbud, mens lav gjeld har positiv effekt på tjenestetilbudet. Utviklingen i netto lånegjeld sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune har økende netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Økende gjeld muliggjør isolert sett høyere tjenestetilbud i dag på bekostning av fremtiden, mens redusert gjeld innebærer lavere tjenestetilbud i dag til fordel for fremtiden. Det generelle bildet som fremkommer av figur 11 er at lånegjelden har økt både i 2008 og Drammen hadde klart høyere netto lånegjeld enn kommunene for øvrig i både 2007, 2008 og I 2009 hadde Drammen netto lånegjeld tilsvarende 64 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto gjeld tilsvarende henholdsvis 39 og 45 prosent. Drammens netto lånegjeld gikk opp i forhold til inntektene både fra 2007 til 2008 og fra 2008 til Økningen fra 2008 til 2009 var klart sterkere enn i kommunene for øvrig. Drammens netto lånegjeld har gått opp fra 55 prosent av inntektene i 2008 til 64 prosent i I 2007 hadde Drammen netto lånegjeld på 43 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte netto lånegjeld fra 35 prosent i 2008 til 39 prosent i I kommunene i resten av landet økte netto lånegjeld fra 44 prosent av inntektene i 2008 til 45 prosent i Definisjonen for netto lånegjeld er endret i forhold til tidligere rapporter. I tidligere rapporter omfattet netto lånegjeld gjeld minus utlån 23

24 Figur 11 Netto lånegjeld. Prosent av driftsinntekt ,7 54,9 64,4 23,0 38,9 35,0 38,2 45,3 44,0 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 5d viser hvordan netto lånegjeld fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 5d Gjeld og fordringer Mill kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 66,6 63,2 75,9 68,8 65,4 62,8 57,4 55,9 Gjeld ,4 121,5 127,5 98,9 103,7 104,2 101,0 101,4 101,3 Netto gjeld ,7 54,9 64,4 23,0 35,0 38,9 38,2 44,0 45,3 I 2009 hadde Drammen netto lånegjeld på om lag mill kroner. Netto gjeld utgjør forskjellen mellom gjeld på om lag mill kroner og fordringer på om lag mill kroner. Fra 2008 til 2009 var det en økning i netto gjeld på om lag 530 mill kroner. Økningen i netto gjeld er lik forskjellen mellom økt gjeld på om lag 650 mill kroner og økte fordringer på om lag 120 mill kroner. Forskjellen mellom netto gjeld i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2009 på 25 prosentenheter, kan fordeles slik at 23 prosentenheter skyldes at Drammen har høyere gjeld og 2 prosentenheter at Drammen har lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto gjeld i Drammen og kommunene i resten av landet i 2009 på 19 prosentenheter, kan fordeles slik at 26 prosentenheter skyldes at Drammen har høyere gjeld enn kommunene i resten av landet og -7 prosentenheter at Drammen har høyere fordringer enn kommunene i resten av landet. 24

25 2. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon. I dette kapitlet ser vi først på beregnet utgiftsbehov i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Her tar vi utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Deretter ser vi på kommunens ressursbruk (dvs netto driftutgifter), og sammenstiller ressursbruken innenfor ulike sektorer med beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at de beregnede forskjellene i utgiftsbehov (kostnadsnøklene) også gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. Det var ventet at det ville komme forslag om endringer i kostnadsnøklene i kommuneproposisjonen for I stedet legges det nå opp til å bruke eksisterende kostnadsnøkkel frem til og med Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift per innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som brukes i inntektssystemet. 25

26 2.1.1 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 12 viser samlet og sektorvis beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet.. Figur 12. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune (justert) fordelt på sektorer. 2007, 2008 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosial tjenesten Barne vern Admin Vi ser av figur 12 viser at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Drammen ligger under landsgjennomsnittet. Drammens kostnadsindeks for beregnet utgiftsbehov var på 94,5 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 94,7 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet har Drammen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialhjelpstjenester og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole. Fra 2008 til 2009 var det størst relativ økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialhjelpsutgifter og grunnskole. Drammen har klart høyere beregnet utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet innenfor sosialhjelpstjenester. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for sosialhjelp var på 123,2 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 124,1 prosent av landsgjennomsnittet i Det er først og fremst høy andel innvandrere og høy andel skilte og separerte som gir Drammen høyt beregnet utgiftsbehov til sosialhjelpstjenester. Drammens kostnadsindeks for sosialhjelpstjenester har vært noe stigende de siste årene. Økningen i kostnadsindeksen fra 2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel innvandrere har gått opp i forhold til landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole var på 82,6 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 83,4 prosent i Det er først og fremst lav andel innbyggere 6 15 år som gir Drammen lavt beregnet utgiftsbehov til grunnskole. Drammens kostnadsindeks for grunnskole har vært økende de siste årene. Økningen fra 2008 til 2009 skyldes hovedsakelig at andel innbygger 6 15 år har gått opp i forhold til landsgjennomsnittet. 26

27 Drammens utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg ligger litt under landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger for pleie og omsorg var på 98,6 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og på 98,7 prosent av landsgjennomsnittet i Beregnet utgiftsbehov per innbygger for barnevern var på 112,2 prosent av landsgjennomsnittet i 2008 og er på 111,8 prosent i Det er først og fremst høy andel skilte og separerte som gir Drammen høyt beregnet utgiftsbehov til barnevern. Beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern har de siste årene vært synkende sammenliknet med landsgjennomsnittet. Nedgangen skyldes hovedsakelig at Drammen har hatt nedgang i andel skilte og separerte per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å undersøke innenfor hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB fra juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake for Figur 13 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2010 = 100. Figur 13 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at fra 2004 til 2010 hadde Drammen om lag samme vekst i folketallet som de øvrige ASSS-kommunene. I perioden frem til 2016 forventes det at Drammen har noe sterkere vekst som de øvrige ASSS-kommunene. Kommunne i resten av landet hadde klart svakere vekst enn Drammen og de øvrige ASSS-kommunene fra 2004 og frem til 2010, og forventes også å ha klart lavere vekst enn Drammen og ASSS-kommunene frem til Drammen forventes 27

28 å ha en befolkningsvekst på 11 prosent frem til 2016, de øvrige ASSS-kommunene forventes å ha en befolkningsvekst på 9 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 4 ½ prosent. For Drammen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller om lag per år. Fra 2004 til 2010 økte folketallet i Drammen med personer eller 980 per år. I figur 14 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og over 66 år. Figur 14 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og over 66 år Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år Over 66 år Vi ser at det frem mot 2016 kan forventes en forholdsvis sterk vekst i innenfor alle de nevnte aldersgruppene. Antall personer over 66 år forventes å øke med 20 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer over 66 år opp med om lag 401 personer. Det forventes således en langt sterkere vekst i denne aldersgruppen enn det vi har sett de siste årene. Antall barn 0 5 år har økt kraftig fra 2004 til 2010 og forventes å fortsette veksten frem mot Antall barn 0 5 år forventes å øke med 18 prosent fra 2010 til Dette tilsvarer om lag 850 barn eller om lag 140 per år. Fra 2004 til 2010 ble det 533 flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Drammen. Antall barn i aldersgruppen 6 15 år forventes å øke med om lag 12 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 900 barn eller om lag 150 per år. Fra 2004 til 2010 økte antall barn i aldersgruppen 6 15 år med 554. I figur 15 har vi splittet aldersgruppen over 66 år i gruppene år, år og over 89 år. 28

29 Figur 15 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og over 89 år Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år Over 89 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Gruppen år har moderat vekst fra 2004 til 2010, men vil øke kraftig frem mot Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 33 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer år opp med 266 personer. Gruppen over 89 år har vist sterk vekst fra 2004 til 2010 og det forventes fortsatt sterk vekst frem mot Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 22 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag 110 personer eller om lag 18 per år. Fra 2004 til 2010 økte antall personer over 89 år med 75 personer. Antall innbyggere i gruppen år har endret seg forholdsvis lite fra 2004 til 2010, og forventes å gå ned frem mot Antall personer i aldersgruppen forventes å gå ned med 7 prosent frem til Dette tilsvarer om lag 170 personer eller om lag 28 per år. Fra 2004 til 2010 gikk antall personer over 89 år opp med 60 personer. I figur 18 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2016 påvirker utgiftsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi har fulgt TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. I TBUs rapport fra april 2010 er det beregnet brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i Ved å bruke disse satsene per innbygger og videreføre disse på 29

30 anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2010 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 18. Demografikostnader i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2016 tilsier befolkningsutviklingen at brutto driftsutgifter i Drammen må øke med om lag 12 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de andre ASSS-kommunene som må ha en økning på 9 prosent og vesentlig sterkere enn i kommunene i resten av landet som må ha en økning på 4 ½ prosent. I figur 18b har vi anslått hva dette vil utgjøre i 2010-kroner, og hvordan demografikostnadene for deler seg på ulike aldersgrupper. 30

31 Figur 18b Drammen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle Vi ser at i følge disse beregningene vil Drammen i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 60 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2010 til 2016 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag 360 mill kroner, hvorav om lag 110 mill kroner kan henføres til aldersgruppen over 66 år, om lag 130 mill kroner til aldersgruppen 6 15 år og om lag 90 mill kroner til aldersgruppen 0 5 år. TBU presiserer at beregningene for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen må betraktes mer som grove anslag enn som eksakte svar. Vi vil understreke at dette gjelder i enda større grad for de kommunevise beregningene som gjøres i dette kapitlet Ressursbruk Tallene for Drammen er påvirket av feil i datagrunnlaget Kort om datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler og anslått innslag av minoritetsspråklige. Vi har også trukket ut pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der det er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. I tabell 19 har vi i tillegg korrigert for forskjell i disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran. 31

32 Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Sektorene innenfor inntektssystemet Ressursbruk i forhold til landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Drammen med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Drammen har høyere utgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet innenfor en sektor, indikerer dette at Drammen har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Vi ser av figur 17 at Drammen kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2009 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette tilsvarer et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 78 mill kroner, noe som tilsvarer 4,9 prosent. Dette indikerer isolert sett at Drammen hadde et noe svakere tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Figur 17. Drammen. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene innenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Admin I 2009 var det innenfor grunnskole at netto driftsutgifter var høyest i forhold til beregnet utgiftsbehov. Grunnskole hadde et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 800 kroner per innbygger, noe som tilsvarte 49 mill kroner eller 10,9 prosent. Beregnet utgiftsbehov for Drammen var på om lag kroner per innbygger. Drammen hadde i 2009 lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor administrasjon. Administrasjon hadde et mindreforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 120 mill kroner eller 74,2 prosent. Beregnet utgiftsbehov for Drammen var på om lag kroner per innbygger. Pleie og omsorg hadde et merforbruk i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 110 kroner per innbygger. Dette tilsvarte om lag 7 mill kroner eller 1,0 prosent. Beregnet utgiftsbehov for Drammen var på om lag kroner per innbygger. 32

33 Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet gikk ned i forhold til landsgjennomsnittet fra 2008 til Nedgangen kom først og fremst innenfor administrasjon, mens grunnskole og pleie og omsorg hadde økning i forhold til landsgjennomsnittet Sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammens ressursbruk på sektorene utenfor inntektssystemet. På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 90 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 10 prosent av de samlede netto driftsutgiftene. Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur 17B Figur 17B. Drammen. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Sektorene utenfor inntektssystemet. Kr per innbygger Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Sam ferds Bolig Næring Brann og ulykke Inter komm Ikke komm ansv Vi ser av figur 17B at Drammens netto driftsutgifter på sektorene utenfor inntektssystemet i 2009 var om lag 430 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 26 mill kroner eller 16,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2008 til Dette skyldtes primært økte netto driftsutgifter til ikke-kommunale ansvarsområder, barnehager og boligformål, mens netto driftsutgifter til kultur viste en klar nedgang. Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur. Drammens netto driftsutgifter til kultur var om lag 350 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 21 mill kroner. Drammen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næringsformål. Drammens netto driftsutgifter til VAR var om lag 340 kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger, noe som tilsvarte om lag 20 mill kroner. 33

34 Alle anvendelser Ressursbruk sett i sammenheng med Drammens inntektsgrunnlag Forskjeller i inntektsgrunnlaget kommunene imellom vil nødvendigvis medføre at den samlede ressursanvendelsen må variere kommunene imellom. I dette kapittelet ønsker vi på den ene side å få frem hvordan forskjeller i inntektsgrunnlag øker/begrenser kommunenes muligheter til å gi et tjenestetilbud på samme nivå som landsgjennomsnittet, og på den annen side å frem forskjeller i prioriteringen kommunene imellom når vi tar utgangspunkt i den enkelte kommunes inntektsgrunnlag. For å få frem dette foretar vi her en mer helhetlig analyse av kommunenes økonomi enn i forrige kapittel. Det betyr at vi i tillegg til å se på netto driftsutgifter også ser på forskjeller netto avdrag og renteutgifter og netto driftsresultat. Den enkelte kommunes disponible inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Som en følge av at vi har tatt ut pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift utgår også premieavviket. Dette slår direkte ut i netto driftsresultat, slik i dette kapitlet er også netto driftsresultat korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn landsgjennomsnittet. Resultatene for Drammen fremgår av fig 18. Fig 18. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Nto drift res Fig 18 viser at Drammen hadde lavere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I 2009 var forskjellen på om lag kroner per innbygger eller samlet sett om lag -220 mill kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2009 som var på 89,1 prosent av landsgjennomsnittet. Når Drammen i 2009 hadde kroner mindre til anvendelse per innbygger enn landsgjennomsnittet, så kom dette til uttrykk gjennom lave netto driftsutgifter til administrasjon, lavt netto driftsresultat og lave netto renteutgifter og avdrag. Netto driftsresultat i Drammen var om lag kroner per innbygger lavere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte om lag 120 mill kroner. 34

35 Det var først og fremst innenfor tjenestesektorene innenfor og utenfor inntektssystemet at Drammen hadde høye netto driftsutgifter sammenliknet med landsgjennomsnittet i Drammen hadde en klar nedgang i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet fra 2008 til Samtidig har netto driftsutgifter til administrasjon og netto driftsresultat gått ned, mens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet har gått opp. Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Drammen og landsgjennomsnittet, der landsgjennomsnittet er korrigert til inntektsnivået i Drammen 6. Tallene er justert for forskjeller i utgiftsbehov. I dette opplegget vil summen av kolonnene for avvik bli lik null, det vil si at et hvert merforbruk må ha sitt motstykke i et tilsvarende mindreforbruk. Resultatene fremgår av tabell 19. Tabell 19 Drammen kommune. Faktisk forbruk (eksklusiv sosiale lønnsutgifter) og avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc og inntektsgrunnlag. Kroner per innbygger og 1000 kroner Faktisk bruk kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjenesten Barnevern Administrasjon Andre sektorer Renter / avdrag Netto driftsresultat Avvik kr 1000 kr 1000 kr Pr innb Pr innb Pr innb Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjenesten Barnevern Administrasjon Andre sektorer Renter / avdrag Netto driftsresultat Sum avvik Tabell 19 viser at når vi også korrigerer for forskjeller i inntektsgrunnlag, det vil si at vi tar utgangspunkt i hva kommunen har råd til, så hadde Drammen i 2009 høye netto driftsutgifter til grunnskole og pleie og omsorg sammenliknet med om ressursbruken hadde vært sammensatt på samme måte som landsgjennomsnittet. Dette hadde først og fremst sitt motstykke i relativt sett lavt netto driftsresultat og lave netto driftsutgifter til administrasjon. 6 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole, og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå). 35

36 Vedlegg I dette vedlegget gjøres det kort rede for hvordan vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, sosiale lønnsutgifter og beregnet disponibel inntekt. Beregningene for Drammen går frem av vedleggstabell 1. Vi tar utgangspunkt i data for netto driftsutgift per innbygger i Kostra. Disponibel inntekt settes lik summen av alle netto driftsutgifter, renter og avdrag og netto driftsutgift. Kolonnene for ukorrigert avvik viser forskjeller per innbygger mellom Drammen og landsgjennomsnittet. Her er avskrivningene inkludert i beregningene av forskjeller i netto driftsutgifter. Forskjellene i avskrivninger nulles ut i en egen linje i tabellen på samme måte som ved beregning av netto driftsresultat. Utgiftene for administrasjon er eksklusiv premieavvik, slik at også premieavviket fremgår i en egen linje i tabellen. Vi ser at Drammen i 2009 brukte om lag kroner mindre per innbygger på sektorene innenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet, og at disponibel inntekt i Drammen var om lag kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. I kolonnene for Etter fratrekk avskrivn har vi, som tabellhodet sier, trukket fra avskrivningene. Deretter har vi beregnet forskjellene mellom Drammen og landsgjennomsnittet på nytt. Vi ser at forskjellen mellom Drammen og landsgjennomsnittet nå om lag kroner per innbygger. Disponibel inntekt er uberørt av at avskrivningene trekkes ut. I kolonnene for Etter korr utgiftsbehov, har vi korrigert for at Drammen har lavere beregnet utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet. Vi ser at da blir forskjellen mellom netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i 2009 redusert fra om lag kroner per innbygger til om lag kroner per innbygger. Forskjellene i utgiftsbehovet har også betydning for disponibel inntekt. Det relativt lave utgiftsbehovet i Drammen gjør at forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landgjennomsnittet blir redusert fra om lag kroner per innbygger til om lag kroner per innbygger. Beregningene av forskjellene i utgiftsbehov fremgår av vedleggstabell 2. Til slutt har vi trukket ut sosiale lønnsutgifter, det vil si arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd. Dette er utgifter som kan variere mye mellom kommunene, slik at vi vil få et bedre sammenlikningsgrunnlag med hensyn til nivået på tjenestene når vi holder disse utgiftene utenom. Uttrekket er gjort proporsjonalt med forholdet mellom netto og brutto driftsutgifter innenfor hver sektor. Vi ser at dette i 2009 gir en netto nedgang i netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet, slik at forskjellen mellom Drammen og landsgjennomsnittet økes fra om lag kroner per innbygger til om lag kroner per innbygger. Forskjellen i disponibel inntekt øker til om lag kroner per innbygger. Avviket i premieavviket er lagt til netto driftsresultat, slik at forskjellen i netto driftsresultat går opp fra om lag -990 kroner per innbygger i Drammens til om lag kroner. Beregningene av forskjellene i sosiale lønnskostnader fremgår av vedleggstabell 3. 36

37 Vedleggstabell 1 Korreksjon for forskjeller i utgiftsbehov og sosiale lønnsutgifter mm Ukorrigert avvik Etter fratrekk avskrivn Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt Etter korr utgiftsbehov Etter fratrekk sosiale lønnsutg Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt

38 Vedleggstabell 2 Beregning av forskjeller i utgiftsbehov Vekt Indeks Vekt Indeks Nto driftsutgifter per innb Grunnskole Gjsn dr.utgift per innb Innb år 0,850 0,889 0,900 0,849 0, Reisetid 0,047 0,686 0,686 0,049 0, Sone 0,031 0,355 0,357 0,031 0, Nabo 0,034 0,302 0,308 0,034 0, Basistillegg 0,038 0,193 0,195 0,038 0, Sum korr. IS grunnskole 1,000 0,816 0,826 1,000 0, Statlige/frittstående Minoritetsspåklige Sum korr. grunnskole Pleie og omsorg Gjsn dr.utgift per innb Innb år 0,004 1,009 1,009 0,004 1, Innb år 0,182 1,067 1,059 0,184 1, Innb år 0,350 1,041 1,029 0,354 1, Innb. o/90 år 0,133 1,156 1,101 0,134 1, Dødelighet 0,069 1,043 1,055 0,070 1, Ikke-gifte over 67 år 0,069 1,109 1,115 0,070 1, PU over 16 år 0,182 0,650 0,694 0,173 0, PU under 16 år 0,011 0,613 0,541 0,011 0, Sum korr. pleie og oms 1,000 0,990 0,985 1,000 0, Kommunehelse Gjsn dr.utgift per innb Innb 0-5 år 0,166 1,005 1,006 0,166 1, Innb 6-15 år 0,247 0,889 0,900 0,250 0, Innb år 0,463 1,009 1,009 0,459 1, Innb år 0,090 1,067 1,059 0,090 1, Innb år 0,031 1,041 1,029 0,031 1, Innb > 90 år 0,004 1,156 1,101 0,004 1, Sum korr. komhelse 1,000 0,986 0,987 1,000 0, Sosialtjenester Gjsn dr.utgift per innb Skilte og separerte 0,283 1,276 1,244 0,283 1, Arbeidsledige 0,136 1,156 1,267 0,136 1, Innvandrere 0,062 2,370 2,364 0,062 2, Urbanitetskriterium 0,519 1,078 1,076 0,519 1, Sum korr. sosialtjst 1,000 1,225 1,229 1,000 1, Barnevern Gjsn dr.utgift per innb Innb 0-5 år 0,142 1,005 1,006 0,142 1, Innb 6-15 år 0,211 0,889 0,900 0,214 0, Innb år 0,080 1,009 1,009 0,079 1, Skilte 0,566 1,276 1,244 0,565 1, Sum korr. barnevern 1,000 1,134 1,118 1,000 1, Administrasjon Gjsn dr.utgift per innb Innb. 0-5 år 0,075 1,005 1,006 0,075 1, Innb år 0,111 0,889 0,900 0,113 0, Innb år 0,581 1,009 1,009 0,578 1, Innb år 0,093 1,067 1,059 0,093 1, Innb år 0,031 1,041 1,029 0,031 1, Innb. o/90 år 0,005 1,156 1,101 0,005 1, Landbruk 0,030 0,088 0,093 0,030 0, Basistillegg 0,076 0,193 0,195 0,076 0, Sum korr. admin 1,000 0,914 0,914 1,000 0,

39 Vedleggstabell 3 Korreksjon av forskjeller i sosiale lønnsutgifter Korr pensjonsinnnsk Korr arbgivavg Sum korr sos lønnsutg Grunnskole Pleie og oms Kommhelse Sosialtjeneste Barnevern Administr Sum IS Andre sektorer Sum nto dr.utg Renter / avdrag Premieavvik Netto drift Avskrivning Disponibel innt

40 3. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene Kapittelet om inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2009 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Indikatoren kan tolkes slik at en verdi som er høyere enn gjennomsnitt indikerer at kommunen bruker mer ressurser på tjenestene enn hva behovet skulle tilsi, gitt at gjennomsnitt ASSS er et riktig referansenivå (norm). Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns) og det er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruk er beregnet for de tjenestene som er representert i kostnadsnøkkelen i det kommunale inntektssystemet, dvs. grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp og barnevern. For nærmere beskrivelse av beregning av ressursbruk for tjenesten henvises til kap. 3 i hovedrapport og kap. 2 i kommunerapport. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret og/eller v/manuell innrapportering fra den enkelte kommunen i nettverket der PAI ikke hadde korrekte data/kunne levere data. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. 40

41 3.1. Grunnskole Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til snittet i nettverket med fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår /høst Tjenesteprofiler Indikator Snitt ASSS Prioritering/behov: Resursbehovsindikator 1,0000 Dekningsgrader Andel elever med spesialundervisning 6,7 Produktivitet/enhetskostnad Netto driftsutgifter, konsern pr. elev eksl sosial utg Utfyllende indikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,5 Årstimer pr. elev til spesialundervisning 134 Kvalitet Nasjonale prøver 5. trinn (prosentandel på mestringsnivå 2 78 og 3 summert, snitt alle fag) Nasjonale prøver 8. trinn (prosentandel på mestringsnivå 3, 4 75 og 5 summert, snitt alle fag) Snitt nasjonale prøver 8. trinn Eksamen (snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,8 Læringsmiljø, Trivsel Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 08 Trivsel 4,2 Motivasjon 4,0 Faglig veiledning 3,3 Sykefravær 09 7, Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde skole inneholder følgende funksjoner: 202 Grunnskole 214 Spesialskoler o ASSS-nettverket er enig i at KS bør henvende seg til SSB med ønske om at utgiftene til grunnskolens spesialskoler ikke regnskapsføres på egen funksjon (214), men at det benyttes samme funksjon (202) som ordinære grunnskoler. Det er lite hensiktsmessig at utgifter til spesialundervisning i egne spesialgrupper føres på en funksjon og spesialskoler på en annen funksjon. 41

42 Merknader til tjenesteprofilene Data for sykefravær hentes fortrinnsvis fra PAI-registeret. Pga. feil/ mangler i rapporteringen i PAI har kommunene oppgitt egne tall som avviker fra datauttrekket. Det er disse tallene som er brukt i rapporten. I skolenettverket er det bare 4 kommuner som har meldt inn resultater på medarbeidertilfredshet. Medarbeidertilfredshet er derfor ikke med i denne rapporten Tjenesteprofiler Drammen Tabell Tjenesteprofil for skole Indikator Drammen 2009 Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Resursbehovsindikator 1,0653 1,0000 Dekningsgrader Andel elever med spesialundervisning 7,0 6,7 Produktivitet/enhetskostnad Netto driftsutgifter, konsern pr. elev eksl sosial utg Utfyllende indikatorer Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,5 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse ,2 14,5 Årstimer pr. elev til spesialundervisning Kvalitet Nasjonale prøver 5. trinn (prosentandel på mestringsnivå 2 og 3 summert, snitt alle fag) Nasjonale prøver 8. trinn (prosentandel på mestringsnivå 3, 4 og 5 summert, snitt alle fag)snitt nasjonale prøver 8.trinn Eksamen (snitt norsk, matematikk og engelsk) 3,6 3,8 Læringsmiljø, Trivsel Læringsmiljø i 7. og 10. trinn i 08 Trivsel 4,3 4,2 Motivasjon 4,0 4,0 Faglig veiledning 3,4 3,3 Sykefravær 09 6,9 7,8 Figur Drammen Snitt nettverk Høyest kommune ASSS Lavest kommune ASSS Status tjeneste Grunnskole. Snitt nettverk = Ressursbruk Utg. pr. elev Gr.st Gr.st. 1-4 Andel spes.underv Årstimer spes. underv. NP 5tr NP 8tr Eksamen Trivsel Motivasjon Faglig Sykefavær veiledning 42

43 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nøkkeltall og vesentlige forhold Drammen kommune har i sitt tilbakemeldingsnotat kommentert vesentlige forhold i indikatorene som avviker fra snittet i nettverket. Drammen ligger under snittet på gruppestørrelse for trinn. og høyest på trinn. Årstimer til spesialundervisning viser at Drammen ligger under snittet (87%), nest lavest i nettverket. Utviklingen de siste år viser at Drammen nærmer seg snittet. Andelen elever med spesialundervisning ligger 4% over snittet. Figur 12 viser at andelen er redusert fra 7,6% til 6,6% de siste 3 årene. På nasjonale prøver ligger Drammen nest lavest i ASSS på 5. trinn og lavest på 8.trinn. Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Ressursbehovsindikatoren viser at kommunen ligger nest høyest i nettverket. Dette betyr at kommunen har et høyere utgiftsnivå enn det kriteriene i inntektssystemet tilsier sammenlignet med de øvrige kommunene. Kommunens skolestruktur og lønnsnivået pr. årsverk kan påvirke utgiftsnivået i den enkelte kommune slik at en direkte sammenligning kan inneholde feilkilder. Drammen kommune har netto driftsutgifter på 95% av snittet i nettverket. Kommunen ligger høyest på gruppestørrelse trinn og under snittet (97%) for 1.-4.trinn. Kommunen sier i sin tilbakemelding at det er vanskelig å vurdere gruppestørrelse uten samtidig å ta med omfanget av assistentbruken på trinnene. Derfor velger kommunen i sine analyser at situasjonen å se på assistentbruken sammen med gruppestørrelsesindikatoren som viser hvor mange lærertimer som settes inn på trinnene. KS er enig i at kommunens analyse som inkluderer assistentbruk er interessant. KS synes det er et interessant innspill samtidig ser KS det som viktig å kunne dokumentere Andel elever som får spesialundervisning er like over snittet for nettverket. Elever som får spesialundervisning får i snitt færre timer per år enn snittet(87%), selv om det er nærmere snittet enn foregående år. Kommunen sier i sitt notat at det er resultat av en bevisst politikk. Kommunen forklarer dette med at det er stadig tyngre elever i ordinær grunnskole i Drammen. For nasjonale prøver ligger kommunen lavest på 8. trinn og nest lavest på 5. trinn med 95% og 89% av snittet. Eksamensresultatene var lavest i nettverket med 96% av snittet. Kommunen ligger på eller rett over snitt på elevundersøkelsene. Drammen kommune melder i sitt notat at de har en strukturert styringsdialog mellom kommunens utdanningsdirektør og rektorene. I denne dialogen er læringsresultater og læringsmiljø sentrale momenter. Kommunen har også investert i et nytt rapporteringsverktøy for å få en kriteriebasert analyse av skolens resultater. Dette er en satsing som KS ser som svært viktig utviklingsarbeid og KS ser fram til en evaluering av om innsatsen gir ønskede resultater. Drammen har et sykefravær på 6,9% noe som er tredje lavest i nettverket. 43

44 Når en ser alle styringsindikatorene under ett, ser KS at det er rom for å bedre resultateffektiviteten, dvs. et noe høyere nivå på læringsutbyttet sammenlignet med egen ressursinnsats. Høy andel av minoritetsspråklige gjør denne utfordringen større Barnehage Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Barnehage inneholder følgende funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Tjenesteprofiler Barnehage 2009 Indikator Laveste Høyeste Snittverdi i nettverk 2009 Prioritering/behov: Netto driftsutgifter, konsern eksklusive sosiale Kr 8 338,- Kr ,- Kr ,- utgifter, per pr. innbygger 1-5 år, barnehager Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 70,8 % 87,8 % 77,4 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 92,8 % 99,2 % 96 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter 60,2 % 76,1 % 66,1 % i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 Kr. 32,- Kr 38,- Kr 35,- ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk timer basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager timer timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk timer basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager timer timer Kvalitet Andel ansatte med godkjent 27,3 % 42,2 % 33,7 % førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller 30 % 46,9 % 37 % fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid Andel ansatte menn til basisvirksomhet i 6,9 % 13,5 % 10,3 % barnehagene Sykefravær 9,5 % 18,8 % 12 % Brukertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 4,5 5,1 4,8 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) Medarbeidertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) 4,7 5,1 4,9 44

45 Øvrige indikatorer Kommunene i nettverket har laget et eget skjema for innrapportering av kostnader knyttet til barn som får ekstra ressurser med hjemmel i Opplæringsloven 5-7. Resultatet fra denne innrapportering ble drøftet på samlingen 13. og 14. april med tanke på nytteverdi av en slik indikator. Konklusjonen fra samlingen ble at kommunene ønsket indikatoren, selv om ulik organisering byr på utfordringer knyttet til sammenligning mellom kommunene. Når det gjelder ressursbruk med hjemmel i barnehageloven jobbes det med å lage et innspill til KD og KOSTRA-arbeidsgruppen for å få en mer presis indikator Merknader til tjenesteprofilene Det er fortsatt utfordringer knyttet til å analysere styringsinformasjon knyttet til barnehagetjenesten. Noe som skyldes den enorme utbyggingen som har pågått de siste årene. Spesielt i forhold til nettodriftsutgifter har det vist seg at det kan være vanskelig å sammenligne tallene. Kommunene drøftet dette igjen på samlingen i april og opprettholdt sitt innspill om at denne indikatoren ønsker de foreløpig ikke å bruke. Tjenesteprofilen innholder likevel denne indikatoren, men den blir da ikke kommentert ytterligere. I forhold til korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime har vi også noen utfordringer på grunn av stor utbygging. Det er fordi en del større barnehager åpner sent på året. Og årets totale utgifter fordeles på antall barn per 15. desember. Det betyr at utgifter man har hatt størstedelen av året på et gitt antall barn da kan deles på et mye større antall barn som man kun har hatt utgifter til en kort periode. Hvis mange av kommunene i nettverket har åpnet store barnehager sent på året blir snittet kunstig lavt. Noe som også gjelder den enkelte kommune, dersom den har åpnet mange barnehageplasser sent på året. Vi bruker, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime som et mål på enhetskostnader/produktivitet, men tar da forbehold om at vi per dato ikke har oversikt over i hvor stor grad tallene preges av når barnehagene er åpnet i løpet av året. Framover har nettverket bestemt at de skal rapportere på om de har åpnet store barnehager på slutten av året eller ikke Tjenesteprofil for Drammen barnehage 2009 Tabell Tjenesteprofil for barnehage Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter, konsern eksklusive sosiale utgifter, per pr. innbygger 1-5 år, barnehager Drammen 2009 Snittverdi i nettverk Kr ,- Kr ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 70,8 % 77,4 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 94,7 % 96 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager 76,1 % 66,1 % Kr 34,- Kr 35, timer timer 45

46 Indikator Drammen 2009 Snittverdi i nettverk Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i timer private barnehager timer Kvalitet Medarbeidertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest - 4,9 fornøyd) Sykefravær 9,5 % 12 % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet 31,8 % 33,7 % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som 34,9 % 37 % barne- og ungdomsarbeid Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 10,6 % 10,3 % Brukertilfredshet (Gj.snittlig skår på en skala fra 1-6, hvor 6 er mest fornøyd) Skår 4,7 4,8 Figur 2 Tjenesteprofil for barnehageområdet i Drammen Dekningsgr. Dekningsgr. Nettoutg. pr Andel barn fra Korr.br.utg. pr Korr. opph. timer Korr. opph. timer Andel ansatte Andel ansatte m Andel menn, Sy kefrav ær 1-2 år (Ko+Pr) 3-5 år (Ko+Pr) innb. 1-5 år (Ko+Pr) språk og kulturelle minoriteter i b.h. i % (1-5 år) korr. opph. time (f 201) i kom BH pr årsv erk basisv. i kom BH pr årsverk basisv. i priv BH godkj. Førsk./lærerutd. (Ko+Pr) f.skolelærer-, ped.- eller fagutd. (Ko+Pr) basisv. (Ko+Pr) (Ko) Bruker- tilfr. Medarbeidertilfr. (Ko) (Ko) Status tjeneste - barnehage. Snitt nettverk = 100. DRAMMEN Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrad o Drammen har full barnehagedekning i forhold til å innfri rettigheten til plass. Når vi ser på 3-5 åringene ligger Drammen på snittet. Men dekningsgraden for 1-2 år 8 % under snittet. Samtidig har dekningsgraden økt med over 10 % fra 2006 til I 2009 er det en dekning på ca 71 %. Kommunen regner med at den høye andelen innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn kan forklare lav etterspørsel og dermed behov for lav dekningsgrad, spesielt for de minste barna. o Drammen har den høyeste andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år. Hele 76,1 % i denne gruppen er i barnehage mot 66,1 % som er snittet i nettverket. Dette er veldig positivt, og kan tyde på at, når barna blir litt større så er barnehagetilbudet i Drammen attraktivt for denne gruppen. 46

47 Produktivitet o Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer (f 201) i kommunale barnehager ligger rett under snittet, med 34 kroner. Det betyr at hver oppholdstime koster noe mindre enn gjennomsnittet for nettverket. Denne indikatoren blir påvirket av både andelen med fagutdanning og av voksentettheten. Sammenlignet med snittet har Drammen en lavere andel med førskoleutdanning og annen fagutdanning, noe som kan gi noe lavere utgifter. Antall korrigerte oppholdstimer per årsverk ligger over snittet både for kommunale og private. Noe som betyr en lavere voksentetthet enn snittet. Det kan gi lavere utgifter per oppholdstime. Drammen har samtidig hatt en liten nedgang i korrigerte oppholdstimer per årsverk, og dermed er voksentettheten økt noe. Det skyldes ifølge kommunen at det har vært noe ledig kapasitet i barnehagene uten at personaltettheten er blitt redusert. Målt kvalitet o Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning og andel med annen fagutdanning ligger under snittet. 32 % har førskoleutdanning og inkluderer vi annen pedagogisk utdanning blir andelen på ca 35 %. Kommunen opplyser at flere av de ansatte på dispensasjon har annen pedagogisk utdannelse eller høgskoleutdannelse. Kommunen jobber aktivt med rekrutteringsarbeidet for å øke andel med relevant fagutdanning. o Andel menn i barnehage i Drammen er noe over snittet, og den har økt fra i fjor, og er nå på 10,6 % o Sykefraværet i Drammen er på 9,5 %, og det laveste i nettverket Oppsummering Positivt: Andelen barn fra språklig og kulturelle minoriteter er høyeste i nettverket og veldig god med 76 %. Sykefraværet langt under snittet. Kvalitet og ressursinnsats: Utgiftene (korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern eksklusive sosiale utgifter, pr. korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) er lavere enn snittet for nettverket, noe som samsvarer med den lavere andelen med faglærte og den noe høyere voksentettheten. Utfordring: Den lave andelen faglærte ansatte 3.3. Barnevern Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Barnevern inneholder følgende funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Tjenesteprofilen - Resymé av nettverksarbeidet i 2010 Tilbakemelding fra nettverket er at profilen er vanskelig å bruke til styring av tjenesten. Samtidig er det vanskelig å finne fram til bedre/alternative indikatorer. Noen problemstillinger i denne forbindelse er iflg. nettverket - Hvor mange meldinger fører til tiltak? - Hvilke meldinger er det som henlegges? brukes ressursene på de riktige sakene? 47

48 - I hvilken grad er andelen 0-5 år en indikator på tidlig intervensjon? - Det er store variasjoner på funksjon 251 brutto driftsutgifter per barn. - I hvilken grad påvirker refusjoner fra Bufetat (enslige mindreårige) bruttoutgiftene? - Gir det et bedre uttrykk for kommunale kostnader til barneverntjenesten å bruke nettoutgifter fremfor brutto? Nettverket er ikke enige om hvilken indikator som er best egnet. Det er et problem å klargjøre hav indikatorene egentlig måler, og det er et problem at noe data må hentes fra året før det siste rapporteringsåret. Nettverket mener for øvrig at følgende bør tillegges vekt ved valg av indikator: - Hva er det som best viser hvordan vi i ettervernperioden får ungdom ut? jf målet om selvhjulpenhet. - Viktig å fokusere på resultater framfor aktiviteter - Hvilke tall er det mulig å få ut? Se om fylkesmannrapporteringen kan utfylle KOSTRA. - Se mulige ettervernindikatorer i forhold til andre tjenesters indikatorer, eks: NAV KS sin kommentar: Viktig ved valg av indikatorer er å ikke velge indikatorer som gjør oss avhengige av å bruke data som gjelder en annen tidsperiode enn sist rapporteringsår Tjenesteprofiler snittverdi for nettverket Indikator Laveste verdi i nettverket Høyeste verdi i nettverket Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk - netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov jf kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 0,83 1,20 1,000 Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 20,0 25,9 22,9 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,1 4,0 3,0 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 2,7 5,6 4,1 Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak 17,7 25,1 20,7 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 0-17 år 49,2 75,2 65,8 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 0,9 1,7 1,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 6,2 19,6 11,3 Medarbeidertilfredshet Brukertilfredshet 3,5 3,5 3,5 48

49 Merknader til tjenesteprofilene Tjenesteprofilen inneholder en ny indikator ressursbruk. Indikatoren er beskrevet på side 6 i rapporten. Levekårsindikatoren er fjernet fra tjenesteprofilen i 2009, da den ikke publiseres lenger av SSB pga. metodiske svakheter. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. Det er bare Drammen som har data for 2008 i tjenesteprofilen Tjenesteprofil for Drammen barnevern 2009 Tabell Tjenesteprofil 2009 for Barnevernet i Drammen Indikator Drammen 2009 Snittverdi i Høyeste Laveste nettverket Prioritering/behov: Behov Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 21,6 22,9 25,9 20,0 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i fht innbyggere 0-17 år 4,0 3,0 4,0 2,1 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,3 4,1 5,6 2,7 Andel barn 0-5 år med barneverntiltak i % av barn 0-17 år med barneverntiltak 21,7 20,7 25,1 17,7 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 0-17 år 63,1 65,8 75,2 49,2 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,6 1,4 1,7 0,9 Produktivitet/enhetskostnad 0 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet 0,0 0,0 Sykefravær 0,0 11,3 19,6 6,2 49

50 Figur 3 Tjenesteprofil Drammen DRAMMEN Snitt ASSS Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = 100. Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Res.bruk And. barn Nettoutg pr 0-17 år av innb år tot.befolkn And. barn unders. And. barn barnev. tilt. And. barn 0-5 år i tilt.av barn 0-17 år i tilt. Br.utg. pr. barn (244) And. barn tilt. ifam av alle i tilt Bru.utgift pr. barn i oppr familie (251) And. tiltak u/hj.av innb 0-17 år Br.utgift pr. Sykefravær M edarb barn u/ tilfr. oppr familie (252) 0 Brukertilfr Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Sett i forhold til ASSS-snittet kan følgende kommenteres for Drammen: Kommunen har høyest andel barn med undersøkelser, 32 % over snitt. Lave brutto driftsutgifter til saksbehandling (244), 17 % under snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie, 24 % under snitt. Høye brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie, 12 % over snitt. Høy andel barn med tiltak utenfor hjemmet, 16 % over snitt. Kommunen ble utfordret med følgende knyttet til indikatorene i tjenesteprofilen: En kraftig økning av undersøkelser de siste årene, og en økning i andel barn med tiltak siste år. Hvordan møtes denne utviklingen i Drammen? Kommunens kommentar: Det er satt inn ressurser til økt bemanning i Men denne er beregnet ut fra antall saker i Antall barn med tiltak øker kraftig 1. Tertial 2010, og det er usikkert om bemanningsøkningen er stor nok i forhold til antall barn med behov for tiltak. En motsatt utvikling i forhold til de fleste andre kommunene i nettverket med tanke på tiltaksprofil (figur 18). Tendensen er en større andel barn med tiltak utenfor hjemmet dette kan også ses i figur 17. Hvordan vurderes denne utviklingen av kommunen? Kommunens kommentar: Dette er ikke en ønsket utvikling. Det har gjennom mange år vært for lave ressurser på saksbehandling (244). Dette har ført til at forebyggende tiltak ikke er fulgt opp godt nok, og problemene er vokst til plassering er blitt nødvendig. Det er også slik at hjelpetiltak i traumatiserte flyktningfamilier er en utfordring. Det er behov for 50

51 grundigere analyse av plasseringene for å undersøke om de kunne vært unngått ved en annen type oppfølging tidligere. Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie synker (figur 20). Hva er årsaken til dette? Tidligere (se rapport fra 2009) er det blitt meldt at tiltak for barn med minst hjelpebehov er avsluttet, og at de barn som mottar tiltak har høyere hjelpebehov og behov for mer omfattende tiltak. Dette skulle tilsi en motsatt utvikling. Kommunens kommentar Ved forsøk på å analysere årsakene fant man ting som tydet på konteringsfeil i materialet. Kommunen vil trenge mer tid til å undersøke dette grundigere. Er det kommunens fokus på tidlig intervensjon (jf rapport 2009) som gir utslag på figur 16 - Andel barn 0-5 år i tiltak i % av alle barn i tiltak 0-17 år? Hva er kommunens kommentar? Kommunens kommentar: Kommunen mener at et økt samarbeid med helsestasjoner og barnehager har økt andelen meldinger på små barn, slik at fokus på tidlig intervensjon har lykkes. Oppsummering Sterke sider slik KS ser det kan være høy aktivitet/produktivitet Svake sider slik KS ser det kan være lav bemanning - kan tjenesten håndtere økningen i antall saker? 51

52 3.4. Kultur Kultur inneholder KOSTRA - funksjonene: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Tjenesteprofiler Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for folkebibliotek, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrett, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Indikator Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk Netto driftsutgifter for idrettsbygg og -anlegg, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter for kulturskole, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter til kunstformidling, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år 3,7 % 17,6 % 8,8 % Produktivitet/enhetskostnad Korrigera brutto driftsutgifter til kommunal kulturskole pr bruker Utfyllende indikatorer Kvalitet Besøk pr innbygger på bibliotek 2,5 8,7 5,8 Utlån pr innbygger på bibliotek 4,4 7,1 5,8 Sykefravær 3,0 % 7,0 % 5,5 % Medarbeidertilfredshet 4,5 4,9 4,6 52

53 Øvrige indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på Idrett f.eks treningstimer pr innbygger (hall/fotball). Så langt har ikke dette arbeidet lykkes. Idrett skulle hatt hovedfokus på nettverkesamling i Tromsø som ble utsatt pga aske og streik vår Tjenesteprofil for Drammen kultur 2009 Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for kultur Indikator Prioritering/behov: Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for folkebibliotek, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrett, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter for idrettsbygg og -anlegg, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger 6 20 år i kroner Netto driftsutgifter for kulturskole, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger Drammen 2009 Snittverdi i nettverk år i kroner Netto driftsutgifter til kunstformidling, konsern ekskl sosiale ut. per innbygger i kroner Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av alle 6-20 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigera brutto driftsutgifter til kommunal kulturskole pr bruker Utfyllende indikatorer 5,2 % 8,8 % Kvalitet Besøk pr innbygger på bibliotek 6,9 5,8 Utlån pr innbygger på bibliotek 6,2 5,8 Sykefravær 5,8 5,5 % Medarbeidertilfredshet (2009) 4,6 4, Figur 4 - Tjenesteprofil Kultur for Drammen kommune Status kultur 09 -KOSTRA pr Snitt nettverk = Netto kultur pr. innb Netto bib. pr innb Netto Idrett pr. Netto Netto Netto Korr. bruttonetto kunstinnb. idrettsbygg- aktivitets kulturskole dr.utg til kom. formidl. pr. /anlegg pr. tilbud barn og 6-20år kulturskole pr innb. innb. unge 6-20år elev Besøk pr. innb. bibl Utlån per Andel innb. innbygger 6-20 år kulturskoler Sykefr. Medarbeidert.. DRAMMEN Snitt kommuner Høyest ASSS Laveste ASSS 53

54 Kommentarer til tjenesteprofilen for Drammen Tjenesteprofilen viser betydelige endringer på de fleste styringsindikatorene i forhold til snitt ASSS. Størst endringer i 09 var det på netto driftsutgifter til aktivitetstilbud til barn/unge pr. innb år som fikk en reduksjon på 14 %, Videre økte kulturskole pr innbygger 6 20 år med 11 %. Kunstformidling hadde dessuten en reduksjon på 38 % og besøk på bibliotek økte med 27 % i forhold til snitt ASSS. Prioritering: Prioritering v/netto driftsutgifter pr innbygger ble redusert med 1,7 % og gikk ned 5 % i forhold til snitt ASSS. Nivået var likevel nest høyest i ASSS sammenlignet med snitt. Netto driftsutgifter pr innbygger til bibliotek var høyest i nettverket og økte med 4, 2 %. Drammen var 3. høyest på netto driftsutgifter pr innbygger til Kommunale idrettsbygg- og anlegg og på snitt på funksjon 380 Idrett. Netto driftsutgifter pr innbygger 6 20 år til aktivitetstilbud for barn og unge har hatt en reduksjon på 14.8 %. Drammen opplyser at dette skyldes oppretting i rapportering/føringspraksis og ikke endringer i kulturtilbudet. Netto driftsutgifter til kulturskole pr innbygger 6 20 år har hatt en økning i kroner på 27,5 %. Dette har gitt en økning i forhold til snitt ASSS på 11 % frå Drammen opplyser at dette skyldes inntektssvikt (0,4 mill) og styrking av driften med 0,8 mill. Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger er tilbake på 07-nivå, og kommunen opplyser at endringen i 08 skyldes feilført husleie som i 09 ble korrekt ført på funksjon 386 Kulturbygg. Dekningsgrad/tilgjengelighet: Dekningsgraden i kulturskolen var på 5,2%, og lå i % under gjennomsnittet i nettverket. Drammen et mål om å øke antall elever pr. stilling etter Larvik modellen. Produktivitet: Produksjon v/korrigerte brutto driftsutgifter pr elev/bruker i kulturskolen ligger høyest i nettverket. Dette indikerer at kommunen har et kulturskoletilbud som i større grad enn resten av ASSS gis som individuelle tilbud/tilbud til små grupper. Drammens målsetting om å utvikle nye gruppetilbud vil nok endre denne situasjonen. Differansen på korrigerte brutto- og netto driftsutgifter pr elev/bruker i kulturskolen var i 09 lavest i nettverket og indikerer at det var et svært lavt nivå på inntekter i form av ekstern finansiering og/eller brukerbetaling. Drammen viser til at Kulturskolen tapte inntekter pga ledige plasser som skyldes økning i pris pr plass samt at det ikke var aktuelt å tildele plasser til elever fra andre kommuner. Husleie ble bokført rett på funksjon 383 og dersom ikke alle kommunene har denne praksisen på plass vil det i stor grad påvirke tallene, jfr Oslo som har gratis lokale. Målt kvalitet: I bibliotektjenesten økte besøk pr innb. med 30 %. Samtidig økte utlån av alle medier pr innb. med 5 %. I forhold til snitt ASSS har besøket økt med 27 % og utlånet med 2 %. Drammen viser til at nytt Drammensbibliotek ble åpnet i mars Det har i tillegg mange typer aktiviteter som gir økt besøkstall. Aktiviteter som f.eks. Brakeprisen, forestillinger, utstillinger, og diverse arrangementer. Søndagsåpent bibliotek fra 1.okt- 1.april har ført til økt besøkstall og utlån. Drammen hadde medarbeidertilfredshet i 08/09 på 4,5 som var nest lavest av 7 kommuner. Sykefraværet er uendret på 5,8 % i 09, det var 6% over snitt i nettverket. 54

55 Oppsummering Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Styringsindikatorene viser at Drammen har satset sterkt på kulturtilbud, og kommunen hadde høyest netto driftsutgifter pr. innbygger etter Stavanger. Spesielt bibliotek og idrett/-idrettsbygg- og anlegg sett under ett ble høyt prioritert i Drammen. Drammen har i vinterhalvåret søndagsåpent på biblioteket. o Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge og dekningsgraden i kulturskolen lå på et lavt nivå i forhold til de andre kommunene i ASSS. Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Drammen prioriterer som nevnt over kultur svært høyt, og de fikk i 09 god effekt av satsingen på nytt bibliotek med en sterk vekst både på besøk og utlån. Medarbeidertilfredsheten var noe under snitt og sykefravær bare på 5,8 %, men likevel over snitt i nettverket. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Drammen hadde i 09 på enkelte områder en reduksjon som i hovedsak skyldes oppretting i rapportering/føringspraksis, inntektssvikt (i kulturskolen) og ikke endringer i kulturtilbudet. o Kulturtilbudet sett i forhold til de valgte styringsindikatorene var nok i praksis svært likt tidligere år, men det ser ut til å ha vært en liten økning i ut over lønns- og prisvekst. Aktuelle utviklingsområder o Drammen ser ut til å ha utfordringer når det gjelder aktivitetstilbud for barn og unge og dekningsgrad i kulturskolen 3.5. Kommunehelse Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde KOMMUNEHELSE inneholder funksjonene: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 55

56 Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for kommunehelse 2009 Indikator Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk 0,889 1,129 1,000 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner 1174 kr 1546 kr 1325 kr (F ) Netto driftsutgifter i % av samlede netto 3,5 % 5,2 % 4,4 % driftsutgifter Produktivitet/enhetskostnad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter 50 % 102 % 81 % hjemkomst Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år (F232) 12,4 årsverk 18,1 årsverk 15,0 årsverk Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse + plo) 1,3 Årsverk 3,7 Årsverk 2,0 Årsverk Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere 5,5 11,1 8,5 årsverk (F ) årsverk årsverk Årsverk av kommunalt tilsette fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 2,3 Årsverk 4,7 Årsverk 3,5 Årsverk Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger (F ) 1480 kr 2129 kr 1703 kr Kvalitet Andel åpne fastlegelister 4 % 57 % 30 % Medarbeidertilfredshet 3,6 4,6 3,8 Sykefravær helse 5,9 % 10,5 % 8,4 % Øvrige indikatorer Kommunene ønsker at det, i tillegg til tjenesteprofilen, blir utviklet undertjenesteprofiler for hver av tjenesteområdene helsestasjon, fysio/ergoterapi og legetjenestene. Disse profilene er tenkt til bruk i nettverksarbeidet. Brukertilfredshet er også ønskt som indikator, men er ikke tatt med da for få kommuner har gjennomført brukerundersøkelser Merknader til tjenesteprofilene Kommunehelse har gjort noen endringer i indikatorvalg i tjenesteprofilen fra 2008 til 2009: o Netto driftsutgifter per innbygger 0-20 år (F232) og reservekapasitet fastlege er tatt ut. o Nye indikatorer er andel åpne fastlegelister og medarbeidertilfredshet. o Årsverk helsesøstre per innbyggere 0-5 år er byttet ut med Årsverk helsesøstre per innbyggere 0-20 år. o Indikator for brukertilfredshet er også ønsket om indikator, men denne er foreløpig ikke tatt med da det er for få kommuner som har tall på dette. Årsverk for ergoterapeuter er for 2009 manuelt rapportert fra kommunene, og kan derfor vanskelig nyttes til sammenligning med foregående år. Sykefraværstallene er også basert på manuell rapportering. Når det gjelder medarbeidertilfredshet, er det kun 5 kommuner som har data for dette (4 kommuner med undersøkelse i 2009, 1 kommune i 2008). 56

57 Tjenesteprofil for Drammen kommunehelse 2009 Tabell Tjenesteprofil for Kommunehelse Indikator Drammen 2009 Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruk 1,108 1,000 Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner 1456 kr 1325 kr (F ) Netto driftsutgifter i % av samlede netto 4,9 % 4,4 % driftsutgifter Produktivitet/enhetskostnad Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter 96 % 81 % hjemkomst Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år (F232) 15,2 årsverk 15,0 årsverk Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere (khelse + plo) 1,6 årsverk 2,0 Årsverk Årsverk av fysioterapeuter pr innbyggere 11,1 årsverk 8,5 årsverk (F ) Årsverk av kommunalt tilsette fysioterapeuter pr innbyggere (F ) 3,4 årsverk 3,5 Årsverk Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger (F ) 1701 kr 1703 kr Kvalitet Andel åpne fastlegelister 40 % 30 % Medarbeidertilfredshet 3,6 4,2 Sykefravær helse 5,9 % 8,4 % Figur 5 Tjenesteprofil Drammen kommune DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Ressursbruk Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Brto dr.utg pr innb 62 Andel nyfødt m hj.besøk e. 2 uker Årsv helses. Pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv fysiot. i alt pr innb Årsv komm. tils. fysiot. pr innb Andel åpne fastlegelister Medarbeidertilfredshet Sykefravær helse samlet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Ressursbruken i Drammen kommune er 11% over snitt i nettverket. Brutto driftsutgifter per innbygger til kommunehelse ligger på snitt for nettverket, men netto driftsutgifter per innbygger ligger 10 % over snitt og stemmer godt overens med ressursbruksindikatoren. 57

58 Drammen er den kommunen i ASSS med sterkest vekst i netto driftsutgifter per innbygger i kommunehelsetjenesten fra -08 til -09 med en økning på 15,7 %. Kommunen har lavest inntekter blant kommunene i nettverket. Drammen er den kommunen i nettverket som prioriterer kommunehelse nest høyest, målt i netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter. Drammen har en andel nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker på 96 %, og er nest høyest i nettverket. Økningen er på 12 % fra Kommunen la om sine interne rutiner i 2008 med det formål å øke andelen tidlige hjemmebesøk, og det ser ut til at dette tiltaket har hatt god effekt. Årsverk fysioterapeuter per innbyggere er, sammen med Bærum, høyest i nettverket. Den høye dekningsgraden må sees i lys av at kommunen har høy grad av gjestepasienter (pasienter fra andre kommuner) som er på 34 % i Drammen har tatt initiativ til interkommunalt samarbeid på dette området, men har ikke lykkes med det. Kommunen ligger 33 % over snitt i nettverket når det andel åpne fastlegelister, og nivået er om lag uendret fra Når det gjelder medarbeidertilfredshet, ligger kommunen 12 % under snitt i nettverket (5 kommuner). Kommunen ligger lavest i nettverket når det gjeld sykefravær. Oppsummering Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Kommunen har en ressursbruk som ligger 11% over snitt for ASSS, og produksjon, målt i brutto driftsutgifter per innbygger, ligger på snittet for nettverket. Prioritering, målt i netto driftsutgifter ligger 10% over snitt, og samsvarer godt med ressursbruksindikatoren. o Drammen er den kommunen i nettverket som har lavest inntekter på kommunehelse. o Drammen har høy dekningsgrad når det gjelder årsverk fysioterapeuter per innbyggere. Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Drammen har en ressursinnsats når det gjelder kommunehelsetjenester for barn og unge som ligger om lag på snitt for nettverket. Kommunen har likevel en relativt høy dekningsgrad når det gjelder andel hjemmebesøk til nyfødte innen to uker (18 % over snitt), noe som kan indikere høy resultateffektivitet. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Tjenesteprofilen for 2009 er nokså lik tjenesteprofilen for 2008 på sammenliknbare indikatorer. Aktuelle utviklingsområder o Kommunen har lavest inntekter blant kommunene i nettverket. Samtidig opplyser kommunen at tilskudd i opptrappingsplanen for psykisk helse er ført som inntekt i 2009, i motsetning til mange av de andre kommunene. Drammen bør se nærmere på om det lave inntektsnivået er et resultat av føringspraksis eller om de har et potensiale på inntektssiden. 58

59 3.6. Pleie og omsorg Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde pleie og omsorg inneholder følgende funksjoner 7 : 234 Aktivisering og støttetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Merknader til tjenesteprofilene for pleie- og omsorg For pleie- og omsorgstjenester utarbeides to tjenesteprofiler en profil for innbyggere/brukere 0 66 år, og en profil for innbyggere/brukere 67 år og eldre. Begge profilene starter med indikator for ressursbruk, som er en ny indikator fra rapporten. Ressursbruksindikator viser ressursbruk samlet for pleie- og omsorgsfunksjonene samlet (jfr ovenfor), korrigert for utgiftsbehovet (slik dette er beregnet i inntektssystemet). En del utfyllende indikatorer (sykefravær, utdanningsnivå, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet) er de samme i begge profiler, da en ikke har tilgang på data som skiller mellom tjenestemottakere eller medarbeidere (f.eks på alder eller tjenestetilhørighet). Det er kun tre av kommunene som har sendt inn data for brukertilfredshet. KS oppfordrer derfor til varsomhet ved sammenlikning av egne resultater opp mot gjennomsnitt ASSS. Ingen av kommunene har levert data for medarbeidertilfredshet 2009, og denne indikatoren er derfor ikke tatt inn i tjenesteprofilene i årets rapport. Data for sykefravær hentes fra PAI-registeret. Pga feil/mangler har KS ikke mottatt tall for pleie- og omsorgstjenester, og denne indikatoren er derfor ikke tatt med i årets tjenesteprofiler Konserntall uten sosiale utgifter KS har gjort nye beregninger (ny korreksjonskoeffisient) for sosiale utgifter. Det skal nå bare foretas slik korreksjon på nettoutgifter, og indikatoren for brutto/korrigerte kroner blir dermed noe høyere enn tallene (som ble brukt i vårens utfordringsnotat) Tjenesteprofiler Drammen Pleie- og omsorg 2009 Tabell Tjenesteprofil Drammen, pleie- og omsorgstjenester 2009 Indikator Drammen Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Ressursbruksindikator 96,83 % 100 % Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger 0-66 år. Konsern, ekskl sosiale utg Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innbygger 67 år og eldre. Konsern, ekskl sosiale utg Dekningsgrader Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 11,2 % 11,0 % 7 Funksjonstitler er hentet fra KRD sin hovedveileder for Vær oppmerksom på at titler/innhold er justert til

60 Indikator Drammen Snittverdi i nettverk Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 36,7 % 24,4 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 33,2 % 33,1 % Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon 16,7 % 15,2 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr mottaker 0-66 år. Konsern, ekskl sosiale utg Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr mottaker 67 år og eldre. Konsern, ekskl sosiale utg Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon. Konsern, ekskl sosiale utg Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern ekskl sosiale utg Utfyllende indikatorer Hjemmetjeneste 0-66 år, Gj.sn.bistandsbehov 1,7 1,8 Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 0,7 0,7 Brukertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) 0,0 3,4 Medarbeidertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) Kvalitet Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,33 0,38 Figur 6 Tjenesteprofil PLO Drammen 2009, innbyggere 0-66 år ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = 100 DRAMMEN Høyest kommune Gj.sn. ASSS Lavest kommune Ressursbruk PLO Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-66 år Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Andel beboere inst. under 67 Årsverk fagutd. Brukertilfredshet 60

61 Figur 7 Tjenesteprofil PLO Drammen 2009, innbyggere 67 år og eldre ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = DRAMMEN Gj.sn. ASSS Høyest kommune Lavest kommune Ressursbruk PLO Nettoutg. hjemmetj. pr innb.67+ Andel 80+ som mottar hjemmetj. Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 67+ Andel innb. 80+ som bor i institusjon Korr.bto dr.utg. pr. komm. Inst.plass Bto dr.utg. pr inst.plass Andel beboere tidsbegr. opph. Legetimer pr. uke pr. beboer inst. Årsverk fagutd. Brukertilfredshet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nøkkeltall og vesentlige forhold Ressursbruksindikatoren viser at Drammen har 3 % lavere ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, når det er korrigert for ulikheter i behov. Tjenesteprofilene viser at Drammen har ulik prioritering av hjemmetjenester for aldersgruppene under og over 67 år. Kommunen har høyere andel innbyggere over 80 år som er beboere på institusjon, og kostnadsnivået pr plass er høyere enn gjennomsnitt ASSS. Systematisk vurdering og fortolkning av tjenestene Drammen kommune har sendt en kortfattet tilbakemelding til KS på årets utfordringsnotat. Kommunen opplyser at det i publiseringen var en del feil i data som kommer fra Iplos, samt i antall institusjonsplasser. KS har ikke grunnlag for å anta at publiserte tall har samme svakheter. På ressursbruksindikatoren for pleie- og omsorgstjenester samlet har Drammen en ressursbruk som er 3 % lavere enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov (slik dette blir definert i kommunenes inntektssystem). Tjenesteprofilen for innbyggere under 67 år viser at Drammen har en prioritering av hjemmetjenester til denne aldersgruppa (kr pr innbygger) som er lik gjennomsnitt for ASSS, men tildeling pr bruker er på 62 % av gjennomsnittet. Drammen har høyest dekningsgrader for hjemmetjenester til denne aldersgruppa, og har en tildelingspraksis hvor mange innbyggere under 67 mottar hjemmetjenester, men hvor hver bruker i gjennomsnitt mottar lite. Indikatoren for gjennomsnittlig bistandsbehov underbygger dette, idet Drammen her ligger på 92 % av gjennomsnitt ASSS. Andel av institusjonsplasser som bebos av innbyggere under 67 år er likt i Drammen som gjennomsnitt ASSS. 61

62 I forhold til tallene for 2008 har utgift pr innbygger 0-66 til hjemmetjenester en stor relativ nedgang (i 2008 hadde Drammen en prioritering på 34 % over ASSS gjennomsnitt). Dessuten viser utgift pr tjenestemottaker nedgang, fra 95 % av gjennomsnitt ASSS i 2008 til 62 % i For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Drammen prioriterer hjemmeboende lavt. Drammen har utgifter pr innbygger på kun 60 % av gjennomsnitt ASSS, og dette er lavest i nettverket. Konsekvensen av dette er at kroner pr tjenestemottaker er på 58 % av gjennomsnittet, også lavest av ASSS-kommunene. Dekningsgraden for hjemmetjenester til 80 år + er lik ASSS, og Drammen kompenserer altså for de lave utgiftene ved å senke volumet til den enkelte bruker, mens terskelen for å motta tjenesten er lik ASSS-nettverket. Lav prioritering av hjemmetjenester til eldre er kompensert gjennom mer ressurser til institusjonstjeneste, hvor Drammen ligger over gjennomsnittet. Enhetskostnad pr institusjonsplass var i % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Institusjonstjenester er i hovedsak et tilbud til eldre innbyggere, og Drammen har 10 % høyere andel innbyggere over 80 år i institusjon enn gjennomsnitt ASSS-kommuner. Kommunen har 50 % flere korttidsplasser enn gjennomsnitt for ASSS, og dersom disse har forsterket tilbud/rehabiliteringsfunksjoner mv så kan dette bidra til å forklare høyt kostnadsnivå. Kommunen har lavere legedekning i institusjon, men årsverk fagutdanning er som gjennomsnitt ASSS. Drammen kommune bruker ressursene i pleie- og omsorgstjenestene til å tilby hjemmetjenester til flere innbyggere (aldersgruppene 0-66 år og år) enn andre ASSSkommuner, samt til å ha et høyere kostnadsnivå på institusjonsplassene. Tjenesteprofilen viser etter KS sin vurdering at det er ulikheter mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester til eldre, og KS skulle gjerne visst mere om hvilke vurderinger og valg som ligger bak denne profilen. Vi viser i den forbindelse også til tidligere års tjenesterapporter for PLO 3.7. Sosialtjeneste Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde SOSIALTJENESTEN inneholder følgende funksjoner: Funksjonene 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen (NB foreløpige tall) 281 Økonomisk sosialhjelp Resymé av nettverksarbeidet 2010 Tjenesteprofilen - og utprøving av nye indikatorer Tilbakemelding fra nettverket er at profilen er vanskelig å bruke til styring av tjenesten. Samtidig er det vanskelig å finne fram til bedre/alternative styringsindikatorer. I utfordringsnotat datert , ble det foreslått og utprøvd nye indikatorer til 62

63 tjenesteprofilen. Under vårens samling i Sandnes ble det imidlertid besluttet å gå tilbake til tidligere års tjenesteprofil. Noen begrunnelser i denne forbindelse er iflg. Nettverket: Da det er av særlig interesse å følge med på trender og utvikling innenfor sosialtjenesten, er vi avhengige av å ha kontinuitet rundt styringsindikatorene i tjenesteprofilen (en indikator skiftes således kun ut dersom høyst nødvendig) Arbeidet med å finne gode tilleggsindikatorer (resultat og kvalitet) fortsetter, men disse vil bli samlet i særskilte temabaserte profiler - herunder for eksempel bolig, KVP, rus, flyktninger, og ungdom Det er satt ned arbeidsgrupper med fortløpende ansvar, og aktivitet på flere temaområder Indikatoren brukertilfredshet utgår fra tjenesteprofilen. Dette pga at nettverket er enige om at sammenlignbarhet er problematisk, da kartlegging foregår på til dels svært ulikt grunnlag i de 10 kommuner Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for Sosialtjeneste 2009 Indikator Lavest verdi i nettverk Høyest verdi i nettverk Prioritering/behov: Snittverdi i nettverk Ressursbruk 0,796 1,150 1,000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb år (inkl funksjon 273) konsern, eks sosiale utgifter Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb år (funksjon 281) konsern, eks sosiale utgifter Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år ,03 0,05 0,04 Andel sosialhjelpsmottakere år pr 0,3 0,7 0,6 innbygger Andel mottakere år av alle mottakere 16,3 27,5 23,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr mottaker år, konsern, eks sosiale utgifter Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 4,6 8,1 6,1 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i ,7 måneder eller mer Sykefravær 4,2 13,7 10,0 Medarbeidertilfredshet (6 av 10 kommuner har data) 3,6 4,5 4, Øvrige indikatorer På fagsamlingene er det ønskelig å ta i bruk flere indikatorer som illustrerer utgiftsbildet i sosialtjenesten. Det kan være tall som knyttet opp til bolig, KVP, rus, ungdom, og flyktninger. Det er satt ned arbeidsgrupper som fortløpende jobber på flere av områdene. Nettverket 63

64 avventer SSB s publisering på KVP i september og det arbeides med tall fra spesialbestillinger av sosialdata Under utvalgte styringsindikatorer, kap 3, finnes supplerende og utdypende indikatorer, tidsserier og nøkkeltall for nærmere analyse av tjenesten Merknader til tjenesteprofilene Det foreligger ikke korrigerte tall for Oslo før i uke 36, derfor er Oslo holdt utenfor snittet i indikator 2-8 i alle tjenesteprofiler. Oslo er ute av snittet på alle figurer/diagrammer bortsett fra sykefravær og medarbeidertilfredshet. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Den nye indikatoren "Ressursbruk" er beregnet slik: Teller er "Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242, 243, 281, 273) pr. innbygger år" Nevner er kostnadsindeks for sosialtjeneste. Indikatoren kan tolkes slik at en verdi som er høyere enn gjennomsnitt indikerer at kommunen bruker mer ressurser på tjenestene enn hva behovet skulle tilsi, gitt at gjennomsnitt ASSS er et riktig referansenivå (norm). Det presiseres videre at det må utvises forsiktighet ved sammenligning og tolkning av utgifter til sosialtjenesten kommunene imellom, dette pga av usikkerhet både mht rapportering av antall mottakere på KVP og ulik føringspraksis på utgifter til KVP, og at antall klienter vil kunne påvirke de fleste indikatorene i tjenesteprofilen. Bosetting av flyktninger er ulik fra kommune til kommune, og vil dermed medføre ulikheter i utgiftsføring knyttet til funksjon 242 og 281. Dermed vil andelen flyktninger blant mottakere av sosialhjelp ha betydning for utgiftsbildet og belaste sosialtjenesten på forskjellig vis. Dette viser tall som Oslo og Kristiansand har funnet frem til - noe som gjør at vi må vise ytterligere forsiktig i forbindelse med tolkning av KOSTRA tallene Tjenesteprofil for Drammen sosialtjenesten 2009 Tabell Tjenesteprofil for Sosialtjenesten Indikator Drammen Lavest verdi i nettverk Prioritering/behov: Høyest verdi i nettverk Snittverdi i nettverk Ressursbruk 0,94 0,796 1,150 1,000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb år (inkl funksjon 273) konsern, eks sosiale utgifter Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb år (funksjon 281) konsern, eks sosiale utgifter Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Andel sosialhjelpsmottakere år pr innbygger Andel mottakere år av alle mottakere ,05 0,03 0,05 0,04 0,7 0,3 0,7 0,6 23,5 16,3 27,5 23,2 64

65 Indikator Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr mottaker år, konsern, eks sosiale utgifter Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Drammen Lavest verdi i nettverk Høyest verdi i nettverk Snittverdi i nettverk ,9 4,6 8,1 6, ,7 Sykefravær 8,3 4,2 13,7 10,0 Medarbeidertilfredshet (6 av 10 4,0 3,6 4,5 4,1 kommuner har data) Figur 8 Tjenesteprofil Drammen Status sosialtjenesten Snitt nettverk= Ressursbruk 112 Nettoutgift sos.tj. pr. innb år Nto.utg. til øk.sos.hjelp pr innb år Andel mottakere år av innb år Andel mottakere år pr innb Br.utg. til øk. sos.hjelp pr. mottaker St. lengde m s.hjelp som hovedinnt. 66 Andel mottakere stønad i 6 mnd + 83 Sykefravær Medarbeidertilfredshet DRAMMEN Snitt kommuner Høyest kommune Laveste kommune Nøkkeltall, vesentlige forhold, systematisk vurdering og fortolkning Den nye indikatoren ressursbruk erstatter de to tidligere indikatorene behov og levekår. Drammen ligger 6% under gjennomsnittet for ASSS, og det indikerer at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn hva behovet skulle tilsi. Drammen har hatt en økende andel mottakere sett i forhold til innbyggere og, nivået var i % over snittet. Årsaker til dette har sannsynlig sammenheng med levekårene i kommunen, som er påvirket av svak folkehelse (dødelighet score 7), høy arbeidsledighet (score 9) og høy andel på trygd (attføring score 9). Kommunens samlede nettoutgifter til sosialtjenesten pr innbygger år, ligger 12% over snittet til de øvrige ASSS-kommunene. Dette har sammenheng med en høy andel mottakere av sosialstønad og med en relativt høy andel av netto utgiftene til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. På grunn av høy ledighet er det imidlertid vanskelig å få fast ordinær 65

66 heldags jobb. Drammen viser til erfaringer fra P 1824 (prosjekt med fokus på ungdom) hvor det nå er ca 50 % av sosialhjelpsmottakerne som har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold. Ved prosjektets start var det 70 %. Ungdomsledigheten har vært sterkt stigende i Drammen de siste tre årene, fra ca 1,1 % i 2007 til ca.2,9 % i 2009 og den er nå nest høyest i nettverket. Drammen har de to siste årene hatt stort fokus på målgruppen unge sosialhjelpsmottakere fra 18 til og med 24 år via prosjektet P1824. Resultater fra prosjektarbeidet viser at kommunen har klart å holde antallet unge mottakere på samme nivå på tross av økende ungdomsledighet. Prosjektets egne resultatmålinger viser at det i ASSS gjennomsnittlig har vært en økning av antall unge mottakere på ca 24 % i prosjektperioden. De viktigste årsakene til at antallet er holdt stabilt er at prosjektet har utviklet gode mottaksrutiner og et operativt og godt tverrfaglig samarbeid. Brutto utgifter til økonomisk sosialhjelp pr bruker, ligger godt under snittet, og er på nivå med tidligere år. Dette kan ha sammenheng med lave satser i Drammen kommune. Samtidig viser andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer en synkende trend fra 49% i 2007 til 45% i Kommunen lå allikevel 11% over snittet. Drammen har ikke ført kommunale sysselsettingstiltak f-273, dette vil bli fulgt opp i neste rapportering. Sykefraværet har vært stabilt de to siste årene med 8,1 % i 2008 og 8,3 % i Nivået i 2009 var 17% under snittet. Sosialtjenesten ble innlemmet i NAV fra 9. februar Medarbeidertilfredsheten var på 4,0 % i 2009, året før hadde Drammen de mest tilfredse medarbeidere i nettverket. Oppsummering og samlet vurdering Drammen ligger høyt ifht prioriteringer og dekningsgrad/tilgjengelighet og lavt ifht produktivitet. Drammen har lave utgifter på indikatoren og høy produktivitet sammenlignet med ASSS snittet. Kommunen ligger litt over snittet når det gjelder kvalitetsindikatorene for stønadslengde og kan vise til en god skår på medarbeidertilfredshet. Kommunens tilbakemelding og tjenesteprofilen gir uttrykk for at de gode resultatene kommer av en bevisst prioritering. Drammen har i sin tilbakemelding til KS gitt en balansert analyse av egne styrker/svakheter og forhold som påvirker disse 66

67 3.8. Byggesak Utvalgte styringsindikatorer Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for Byggesak Indikator Prioritering/behov: Dekningsgrader Antall søknader om tiltak (jf. PBL ) + antall meldinger pr 1000 innbygger mottatt i 2000 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr innbygger Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. per søknad og melding mottatt i 2009 Utfyllende indikatorer Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger Laveste verdi Høyeste verdi Snittverdi i nettverk 9,6 25,5 15, Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Årsverk pr. 100 søknad og melding (f 302) 0,76 2,70 1,54 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding i 2009 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) i Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? (5 kommuner) 4,1 4,7 4,4 Brukertilfredshet gjennomsnitt (bare 1 kommune har data) Ikke data Ikke data Ikke data Øvrige indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på: Kvalitet og kompleksitet Forslag som har vært oppe (har ikke vært data i KOSTRA): Måle dispensasjoner i forhold til antall søknader Andel omgjorte/opphevede administrative vedtak av fylkesmannen av totalt antall saker sendt til fylkesmann Andel tilsynssaker i forhold til samlet antall saker per år. o Tilsynsbegrepet må være entydig definert. Kostnad/inntekter pr. vedtak Brutto driftsutgifter/inntekter per vedtak Antall produserte vedtak pr. forbruk kroner Produserte vedtak pr. årsverk Sakstid: Droppe enkle tiltak. Andel saker innen lovpålagt tid 67

68 KOSTRA har for rapporteringsåret 2009 fått en rekke nye styringsindikatorer på funksjon 302 Bygge-, delesak og seksjonering som ble vurdert ved evaluering av styringsindikatorene i ASSS-tjenesteprofilen på byggesak på nettverkesamlingen i Tromsø våren Dette arbeidet sluttføres på samlingen høsten Tjenesteprofil Drammen Tabell Styringsindikatorer i Tjenesteprofil for byggesak Indikator Prioritering/behov: Dekningsgrader Antall søknader om tiltak (jf. PBL ) + antall meldinger pr 1000 innbygger mottatt i 2009 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr innbygger Brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering (f 302) konsern ekskl sosiale utg. pr søknad og melding mottatt i 2009 Utfyllende indikatorer Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger Drammen 2009 Snittverdi i nettverk 9,8 15, Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Årsverk pr. 100 søknad og melding (f 302) 1,47 1,54 Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding i 2009 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) i Kvalitet Sykefravær 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? 4,5 4,4 Brukertilfredshet - gjennomsnitt 3,1 Ikke data Figur 9 - Tjenesteprofil Byggesak for Drammen kommune Søknader + meldinger pr 1000 innb 135 Brutto utg. til byggesak pr innb (f 302) Brutto driftsinntekter bygges. pr. innb.(f 302) Saksgebyr enebolig Årsverk pr. 100 søknad og melding ASSS - Status tjeneste - Byggesak. Snitt nettverk = 100. Brutto Utg. til bygge saker per søknad og melding (f 302) Totale gebyrinntekter Bygges. mm pr søknad og melding (f 302) Sakstid byggesak DRA Høyest ASSS Sykefravær Medarbeidertilfredshet Brukertilfredshet Snitt ASSS Lavest ASSS Vurdering og tolkning av indikatorene i Drammens tjenesteprofil. Tjenesteprofilen viser betydelige endringer i forhold til foregående år, noe som nok skyldes nær en halvering av antall søknader + meldinger målt pr innbygger i 09. Styringsindikatorene 68

69 med størst endring i forhold til snitt ASSS er brutto driftsutgifter målt pr søknad + melding, brutto driftsinntekter pr innbygger, saksbehandlingstid og sykefravær. Prioritering: Nettverket har ikke valgt styringsindikatorer som viser prioritering. Dekningsgrad/tilgjengelighet: Antall søknader om tiltak (jf. PBL-85 93) + antall meldinger pr 1000 innbyggere ble redusert med 44 % fra året før. Det ga en reduksjon på 47 % i forhold til snitt og var nest lavest i nettverket. Andel meldinger var på samme nivå som i 08. Drammen mener selv at det var en reduksjon på ca 20 %. Drammen har ikke sendt KS spesifisert oversikt over bygge-, dele- og seksjoneringssaker. Produktivitet: Produksjon v/brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering målt pr innbygger var på samme nivå som i 08. Det ga en økning på 2 % målt i forhold til snitt og var i 09 lavest i ASSS. Produksjon v/brutto driftsutgifter til bygge-, delesak og seksjonering målt pr søknad + melding hadde en økning på 79 % siste året. Det ga en økning på 49 % i forhold til snitt, og var på snittet for ASSS. Drammen viser til nye tall med flere saker, og en økning i ressursbruk på ca 25 % pga sykdom osv. Vurderer man produksjonsindikatorene(brutto driftsutgifter) opp mot indikatoren for dekningsgrad (søknad+ melding), hadde Drammen nest lavest behov/produksjon til gjennomsnittlig kostnad. Drammen viser til at høyt sykefravær, permisjoner, vikarer og rehabilitering ga lav produktivitet/-fakturering ift antall (teoretiske) årsverk og at brå endringer i markedet også kan ha spilt inn. Utfyllende indikatorer: Brutto driftsinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) pr innbygger ble redusert med 28 % i 09. Det ga en reduksjon på 16 % i forhold til snitt ASSS og var lavest i nettverket. Drammen mener de i 09 har hatt saker med noe mindre kompleksitet, men at dette ikke skulle spille noen rolle så lenge de fakturerer pr. time. Saksgebyret for oppføring av enebolig var uendret. Drammen har et gebyrregulativ som er basert på medgått tid og er derfor lite sammenlignbart med resten av ASSS. Årsverk pr. 100 søknad og melding (f 302) har som en følge av reduksjon i antall saker økt med 79 % i 09, det ga en økning på 46 % siste år i forhold til snitt ASSS og var i 09 5 % under snitt. Totale gebyrinntekter bygge-, delesak og seksjonering (f 302) mm pr mottatt søknad og melding økte med 25 %. Det ga en økning på 22 % i forhold til snitt ASSS. Nivået var 26% under snittet. Drammen viser til at de fakturerer ved milepeler i behandlingen (rammetillatelse, IG, brukstillatelse og ferdigattest), at gebyrinntekt ift antall innkomne saker derfor blir misvisende og at de har hatt lavere produksjon. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) 09 gikk ned med 37 % til 30 dager i 09. Det førte til en reduksjon på 20 % i forhold til snitt ASSS, som i 09 var 42% under snittet og dette var nest lavest. Drammen viser til at reduksjonen i antall søknader + meldinger var hovedårsaken til reduksjon i saksbehandlingstiden i 09. De har hatt stor ordrereserve over lang tid og spiste i 09 av restansesakene. Det ga kortere saksbehandlingstid til tross for lavere produksjon pr. årsverk. 69

70 Målt kvalitet: Sykefravær har gått ned frå 14,3 til 9,5 % i 09, men fraværet var likevel høyest i nettverket. Kommunen viser til at de har hatt tett oppfølging av sykemeldte og medarbeidere under rehabilitering.? I medarbeiderundersøkelsen har Drammen score på 4,5, det er 2 % over snitt og nest høyest i nettverket. Drammen har som eneste kommune i ASSS resultat for brukerundersøkelser i 08/09, og de opplyser at de har laget utviklingsprogram for å bedre både medarbeider- og brukertilfredshet innen utgangen av Oppsummering: Hvilke sterke og svake sider ser vi ved tjenesten i lys av vurderingen over o Drammen har tidligere år hatt et høyt nivå på antall saker og lavt ressursbruk. I 09 fikk kommunen en betydelig reduksjon i antall saker som har ført til raskere saksbehandling og mindre ordrereserve. o Drammen har tidligere prioritert ned lovpålagte oppgaver som tilsyn og ulovlighetsoppfølging til et minimum på grunn av stort press på byggesaksbehandlingen. Dette var nok fortsatt situasjonen i Er det en sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet o Drammen hadde en ressursbruk pr sak + melding på snitt, bruker og medarbeidertilfredsheten var også på/over snitt i nettverket. Hvordan vurderes årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger o Saksmengden ble nesten halvert, andel meldingssaker økte noe samtidig som ressursbruk pr sak + melding nesten ble doblet, og inntektene pr sak økte med 25%. Saksbehandlingstiden ble redusert betydelig da redusert saksmengde i 2009 ga kommunen handlingsrom til å ta tak i restansene. Aktuelle utviklingsområder o Kommunens arbeid med lovpålagt tilsyn/ulovlighetsoppfølging og rapporteringspraksis til KOSTRA. Det er spesielt viktig at antall bygge-, dele- og seksjoneringssaker rapporteres i samsvar med KOSTRA-veileder Eiendom Innledning noen kommentarer til nøkkeltallene Kommunal eiendomsforvaltning er et nystartet nettverk i ASSS-kommunene. Nettverket tar utgangspunkt i utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA eiendomsforvaltning. Disse inneholder nøkkeltall knyttet til kommunale formålsbygg beskrevet i kap 1.2. En fordeling av kommunenes eiendomsmasse på kommunale formålsbygg ble gjort i KOSTRA første gang for regnskapsåret Det er derfor bare tidsserier på to år for denne rapporteringen. Nettverket startet felles gjennomgang av regnskapspraksis for utgifter til eiendomsforvaltning i 2009, og det må påregnes noe tid før tallene i nettverket er sammenlignbare. Erfaringsmessig er det ulik tolkningspraksis ved innføring av nye rapporteringer. Gjennom arbeidet i 70

71 nettverket med forbedring av kvaliteten på nøkkeltallene og bruken av disse, vil kommunene etter hvert få et langt bedre grunnlag for sammenligning og dermed læring av hverandre. På nettverksamlingen ble det også drøftet praksis for hva som blir utgiftsført i driftsregnskapet og hva som utgiftsføres i investeringsregnskapet. Diskusjonen tyder på at det er store praksisforskjeller kommunene imellom, spesielt når det gjelder hvilket vedlikehold som betraktes som ordinært og periodisk vedlikehold og hva som betraktes som investeringer. Det samme gjelder praksis for drift og vedlikehold. Investeringsutgifter per innbygger vil variere mye fra ett år til et annet. Det samme gjelder andelen investeringsutgifter til formålsbygg av samlede investeringsutgifter. I rapporten er det derfor beregnet et snitt av siste fire år. Det vil gi et noe jevnere bilde av langsiktige investeringer som går over flere år. Regjeringens ekstraordinære tiltakspakke på 4 mrd til vedlikehold og mindre investeringer i kommunesektoren 2009 er viktig å være klar over, når en betrakter vedlikeholdsutgiftene i Det er ikke foretatt en nøyaktig kartlegging av hva disse pengene er brukt til, men praktisk talt alt ble brukt etter intensjonen i Kun små midler er overført til I rapporten er det korrigert for forskjeller i sosiale utgifter. Grunnen til dette er at programkomiteen har gitt KS i oppdrag å fjerne ufrivillige kostnader som kommunene har til arbeidsgiveravgift og pensjonspremie. For de fleste tjenesteområder som ASSSkommunene har nettverk på, utgjør lønn rundt 80 pst av utgiftene. For eiendomsforvaltning utgjør lønnsutgiften fra 8 pst av korrigerte brutto driftsutgifter til 44 pst. Forskjellene er trolig ikke et resultat av så stor ulikhet i arbeidskraft, men at noen kommuner kjøper en større andel av arbeidskraften enn andre kommuner. Dette korrigeres ikke for. Sykefraværsindikatoren varierer mye i nettverket og variasjonen skyldes i stor grad andel egne ansatte renholdere, vaktmestere etc og hvor stor andel av dette som kjøpes fra andre (disse er ikke med i fraværsstatistikken; kun egne ansatte). Her skiller nettverket for eiendomsforvaltning seg fra de øvrige fagnettverkene i ASSS. Medarbeidertilfredshet på eiendomsforvaltning er innrapportert fra bare en kommune. Resultat for dette er derfor utelatt fra tjenesteprofilen. Kommunene hadde frist 1. juni for å svare på utfordringsnotatet, og per 1. august har seks av ti kommuner svart Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til snittet i nettverket med fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av kommunenes kommentarer til utfordringsnotatet. KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter er basert på tjenesteprofilen og den enkelte kommunes tilbakemeldinger. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høsten 2009 og våren

72 Funksjoner som inngår i tjenesteområdet Tjenesteområde Kommunal eiendomsforvaltning inneholder følgende funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Tjenesteprofiler Tjenesteprofilene for hver kommune viser indekserte verdier av utvalgte nøkkeltall for kommunal eiendomsforvaltning. Gjennomsnitt for kommunene er 100 og kommunens posisjon i forhold til snittet vises i pst av gjennomsnittet i nettverket. I tillegg vises hver kommune i egen tabell med kommunens nøkkeltall i forhold til gjennomsnittet. Tabell 1 under viser utvalgte indikatorer, med verdi for gjennomsnitt og høyeste/laveste verdi i nettverket. Det er til dels store endringer i nøkkeltallene fra foreløpige KOSTRA-tall 15. mars (brukt på samling og i utfordringsnotatet) til reviderte tall per 15.juni (presentert her). Tabell 1 Utvalgte indikatorer i tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning Indikator Høyest i nettverket Lavest i nettverket Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4132 kr 2328 kr 3447 kr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 13,7 pst 7,3 pst 10,34 pst Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,7 kvm 3,4 kvm 4 kvm Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1249 kr 634 kr 986 kr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 122 kr 1 kr 50 kr Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 579 kr 197 kr 426,6 kr Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 296 kr 113 kr 182 kr Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 133 kr 93 kr 110 kr 72

73 Indikator Høyest i nettverket Lavest i nettverket Snittverdi i nettverk Utfyllende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutg. 64 pst 28 pst 43 pst Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 7684 kr 2088 kr 4454 kr Kvalitet Sykefravær 13 pst 2 pst 7 pst Medarbeidertilfredshet Kommentar til tjenesteprofiler og valgte indikatorer Nettverket vurderte å splitte utgifter til eiendomsforvaltning på eide og leide bygg og vise begge deler i tjenesteprofilen. Dette er i ettertid tatt ut av tjenesteprofilen fordi data på eide og leide bygg ikke er sammenlignbare. Årsakene til det er blant annet at utgifter til leide bygg ikke nødvendigvis inneholder energiutgifter, renholds- og vaktmesterutgifter m.m. mens kommunenes samlede utgifter til dette, fordeles kun på kommunens eide arealer. I utgangspunktet ønsket man å dele inn tjenesteprofilen i typer formålsbygg. Dette ville gitt svært mange indikatorer, som bidrar til å miste det store bildet. For læring og utvikling og for videre analyse av eiendomsforvaltningen er det imidlertid viktig å se hvor mye ressurser som brukes i de ulike bygningstyper. Korrigerte brutto driftsutgifter, investeringsutgifter og energiutgifter på respektive formålsbygg er derfor tatt med i egne grafer i kapittel 3, som viser de ti kommunene per indikator. Antall kvm per innbygger i målgruppen og per bruker, er også vist i egne grafer, selv om disse ikke er tatt med i tjenesteprofilen. Kvaliteten på tallene er foreløpig ikke gode nok til å trekke konklusjoner eller gjøre analyser på hvorvidt kommunene driver effektiv eiendomsforvaltning, og kommentarene er derfor begrenset til å peke på vesentlige forskjeller kommunene imellom og i forhold til snittet Tjenesteprofil for Drammen eiendom 2009 Tabell 5 Utvalgte indikatorer for kommunal eiendomsforvaltning, Drammen og snitt Indikator Drammen Snittverdi i nettverk Prioritering/behov: Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 3688 kr 3447 kr Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 10,3 pst 10,34 pst Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,9 kvm 4 kvm Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 1111 kr 986 kr Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 103 kr 50 kr Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 579 kr 426,6 kr Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 113 kr 182 kr Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 112 kr 110 kr 73

74 Indikator Drammen Snittverdi i nettverk Utfyllende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutg. 41,8 pst 43 pst Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innb kr 4454 kr Kvalitet Sykefravær 2,89 pst 7 pst Medarbeidertilfredshet Ikke levert Ikke levert Figur 4: Tjenesteprofil Drammen DRA Høyest Netto dr.utg E.F per innbygger SNITT Lavest 132 Netto dr.utg E.F av samlede nto dr.utg Kvm formålsbygg per innbygger Korr brto dr.utg e.f. per kvm Eiendomsforvaltning Korr brto dr.utg komm. forvaltn. per kvm Utgifter til drift per kvm Utgifter til vedlikehold per kvm Energikostn per kvm Invest.utg i pst av samlede inv.utg Invester.utg Sykefravær e.f. per innb. (Ko) M edar beider- tilfr. (Ko) Prioriteringsindikatorer viser at Drammen prioriterer eiendomsforvaltning på linje med snittet i nettverket. Dekningsgraden, målt ved antall kvm per innbygger ligger rett under snittet i nettverket, mens samlede utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold er 13 pst høyere enn snittet. Splitter man disse utgiftene, finner vi store variasjoner mellom kommunene: Drammens forvaltningsutgifter er over dobbelt så høye som snittet i nettverket, mens vedlikeholdsutgiftene er lavest i nettverket og utgjør kun 62 pst av gjennomsnittet. Dette skyldes trolig ulik praksis i regnskapsføringen av utgifter på forvaltning, drift og vedlikehold. Energikostnader per kvm formålsbygg i Drammen er 2 pst høyere enn snittet i nettverket, og denne indikatoren varierer langt mindre enn de fleste andre indikatorene i tjenesteprofilen. Investeringsutgiftene per innbygger er 5 pst lavere enn snittet i nettverket, og ser en gjennomsnitt for siste fire år siden 2003 viser Drammen kommune økte utgifter til investeringer frem til I likhet med mange andre, har Drammen investert mest i skolebygg de siste årene. Drammen kommune har meldt om lavt sykefravær, og dette kan skyldes få egne ansatte utførere av renhold og drift/vedlikehold, som det dermed ikke rapporteres sykefravær for. KS har ikke mottatt egne kommentarer fra Drammen på utfordringsnotatet og de var forhindret fra å møte på nettverksamling i april pga askeskyen fra Island 74

75 75

76 76

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 200806597 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 24.11.2009 112/09 Bystyret 15.12.2009 141/09 AGGREGERTE STYRINGSDATA

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer