1 Innledning Sammendrag... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Inntektssammenstilling og inntektsvekst Utgifter til lønn Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjenesten Barnevern Barnehager Befolkningsprognoser og fremtidig utvikling i utgiftsbehov Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Nærmere om produksjonsindeksene Figur- og tabelloversikt

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 1 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september 214 4

5 2 Sammendrag ASSS-kommunene omfatter Norges 1 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS-kommunene har hatt klart sterkere befolkningsvekst de siste årene enn resten av kommunene. Fra 28 til 214 hadde ASSS-kommunene en befolkningsvekst på 11,1 prosent, mens befolkningsveksten i resten av landet var på 6,3 prosent. Blant ASSS-kommunene var det sterkest befolkningsvekst i Sandnes med 15,9 prosent, mens Fredrikstad hadde lavest vekst i folketallet med 7,8 prosent. ASSS-kommunene har hatt sterkere vekst i aldersgruppen -5 år og dermed sterkere vekst i behov for barnehager enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene hadde en økning på 1,5 prosent fra 28 til 214, mens antall innbyggere -5 år gikk opp med 5,2 prosent i kommunene i resten av landet. Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde sterkest vekst i antall barn -5 år med 18,5 prosent, mens Fredrikstad hadde lavest vekst med 4,1 prosent. Også aldersgruppen 6-15 år og dermed behovet for grunnskole har vist sterkere vekst i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene var det en økning fra 28 til 214 på 4,9 prosent, mens i kommunene i resten av landet gikk antall barn 6-15 år ned med 2,4 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Oslo som hadde sterkest vekst i antall barn 6-15 år med 12,4 prosent, mens Tromsø hadde nedgang på 2,4 prosent. Derimot hadde ASSS-kommunene samlet sett svakere vekst i antall innbyggere 67 år og over enn kommunene i resten av landet. Fra 28 til 214 hadde ASSS-kommunene en økning i antall innbyggere 67 år og over på 12,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 14,4 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde sterkest vekst i antall innbyggere 67 år og over med 26,7 prosent, mens Oslo hadde lavest vekst med 1, prosent. Fra 212 til 213 har netto driftsresultat samlet sett gått ned både i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I 213 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 3,1 prosent, i Oslo var netto driftsresultat på 3,4 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 2,3 prosent. Det var Bærum og Trondheim som hadde høyest netto driftsresultat av ASSSkommunene med henholdsvis 6, og 4,7 prosent, mens Tromsø hadde lavest med,7 prosent. Fra 212 til 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo noe sterkere vekst i frie inntekter inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde svakere vekst. Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på 4,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene hadde nominell vekst på 5,2 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 5, prosent. Sandnes hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med 7,6 prosent, mens Tromsø hadde svakest vekst med 4,4 prosent. ASSS-kommunene hadde sterkere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene resten av landet i 213. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 6,4 prosent, Oslo hadde en økning på 5, prosent og kommunene i resten landet hadde en økning på 4,9 prosent. Blant ASSS-kommunene var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Stavanger og Sandnes med henholdsvis 8,6 og 7,9 prosent, mens det var svakest vekst i Drammen og Kristiansand med henholdsvis 4,1 og 4,4 prosent. I 213 hadde ASSS-kommunene lavere netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap) enn kommunene i resten landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde 2, prosent og kommunene i resten av landet 3,8 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og 5

6 Bergen som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 2, og 2,1 prosent. Det var Tromsø som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med 7,2 prosent. Fra 212 til 213 gikk netto renteutgifter og avdrag ned i forhold til inntektene i ASSS-kommunene utenom Oslo, mens de gikk opp i Oslo og var uendret i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag ned med,5 prosentenheter i forhold til inntektene, i Oslo var det en økning på,7 prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Bergen størst nedgang i netto renteutgifter og avdrag med 1,5 prosent av driftsinntektene. Investeringsutgiftene har generelt gått noe opp i forhold til inntektene fra 212 til 213. ASSSkommunene hadde høyere investeringsutgifter i 213 enn kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde investeringsutgiftene 14, prosent av inntektene i 213, noe som var en økning fra 13, prosent i 212. Også i Oslo var investeringsutgiftene i 213 på 14, prosent av inntektene. Dette var en økning fra 12,6 prosent i 212. I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 12,4 prosent i 213, noe som var en økning fra 12, prosent året før. Blant ASSS-kommunene var det Trondheim og Sandnes som hadde de høyeste investeringene med henholdsvis 18,9 og 18,3 prosent av inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 9,3 og 1, prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 213 høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 213 var på 7,6 prosent av inntektene. Dette var en økning fra 7,2 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 7,3 prosent i 213, noe som var en nedgang fra 8,4 prosent i 212. I Oslo var finansieringsbehovet i 213 på 8,1 prosent, noe som var en økning fra 4,2 prosent i 212. Av ASSS-kommunene hadde Kristiansand og Fredrikstad størst finansieringsbehov i 213 med 1,3 prosent av inntektene, mens Bærum og Sandnes hadde lavest med henholdsvis 2,5 og 3,7 prosent. Også i 213 var det en nedgang i netto fordringer i forhold til inntektene. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto fordringer -54 prosent av driftsinntektene i 213 og -53 prosent i 212. I kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -54 prosent av inntektene både i 213 og 212. Oslo hadde netto fordringer på -14 prosent av inntektene i 213 og -11 prosent i 212. I tillegg til Oslo hadde Bærum høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 213 med -32 prosent, mens Kristiansand og Tromsø hadde lavest med -88 prosent. Oslo og Bergen hadde størst nedgang i netto fordringer fra 212 til 213 tilsvarende 4 prosent av driftsinntektene, mens Bærum hadde en økning på 4 prosent av inntektene. Vi har beregnet at ASSS-kommunene samlet sett hadde positivt handlingsrom 1 i 213, mens kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom. Av ASSS-kommunene hadde Bærum høyest handlingsrom med 3,4 prosent av driftsinntektene, mens Bergen og Drammen hadde lavest med -,8 prosent. Generelt tilsier hensynet til langsiktig balanse at i kommuner med negativt handlingsrom bør driftsutgiftene øke mindre enn driftsinntektene de kommende år, samtidig som investeringsutgiftene bør øke mindre enn driftsinntektene. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSS-kommunene i mellom. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc., kommer vi frem til at Tromsø hadde høyest disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 213, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø tilsvarte 15,1 prosent av landsgjennomsnittet, mens Drammens inntekter tilsvarte 93,2 prosent. 1 Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag, netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. 6

7 Det var Tromsø som hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet 2 i 213, og Drammen og Kristiansand som var mest effektive. Oslo hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Oslo og Stavanger var minst effektive. Av ASSS-kommunene var det Stavanger som hadde høyest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens Fredrikstad hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Kristiansand som hadde lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og Kristiansand også hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Tromsø som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand som var mest effektiv. Oslo og Sandnes hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Bærum var minst effektiv. Når det gjelder grunnskole var det Kristiansand som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSSkommunene, mens Oslo og Sandnes hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Drammen som hadde lavest netto driftsutgifter til grunnskole, mens Bærum hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Bærum som hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Bærum og Drammen som var mest effektive. Kristiansand og Drammen hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Kristiansand var minst effektiv. ASSS-kommunene kan vente en sterkere befolkningsvekst og vekst i utgiftsbehov i årene frem mot 22 enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene som i dag omfatter 33,5 prosent av landets befolkning, vil i denne perioden trolig stå for 36,6 prosent av veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er særlig økt utgiftsbehov innenfor grunnskole som gjør at ASSS-kommunene får prosentvis sterkere vekst i utgiftsbehovet enn resten av landet. 2 Grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern, barnehager 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper med vekt på sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS 3. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også med resten av kommunene. Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune i perioden 211 til 213. Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc. De 1 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSS-kommunene sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSS-kommunene omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver. Alle data er hentet fra KOSTRA. 4 Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 4949 og I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune. 4 Tallene for Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 8

9 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune. Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med mer. Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter ,9 3,8 3,1 Fredrik stad 18,8, 53,6 29,2 29,6, 4,5 35, 33,7 Bærum Drammen Kristian sand 26,2, 44,9 16,5 1,8 52,6 27,1 1,1 42,2 26,5 3,8 36,7 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 31, 2,7 33,7 25,9 2, 41,5 Tromsø ASSS unnt Oslo 2,7, 5,9 Oslo 34,8 3, 3,7 Resten av landet Rammetilskudd Eiendomsskatt Skatt på inntekt etc Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen eksklusiv eiendomsskatt på 41,5 prosent, i Oslo var den på 5,9 prosent og i kommunene i resten av landet på 3,7 prosent. Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 53,6 og 52,6 prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad med 3,1 prosent, mens Tromsø og Kristiansand hadde en skatteandel på 33,7 prosent. Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2, prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3, og 8,8 prosent. Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Kristiansand med 11,8 prosent og i Fredrikstad med 11,3 prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Oslo, Drammen og Sandnes. Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie inntekter 69,3 prosent, i Oslo var den på 71,6 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 68,5 prosent. 9

10 Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd og Nord-Norge tilskudd. Dette er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene. Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) , ,4 5,2 5,7 5, 5,1 5,1 4,8 4,4 5,2 4,5 5, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 211 til 212. Vi ser at inntektsveksten i ASSS-kommunene i gjennomsnitt var om lag den samme som i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 5,2 prosent, i Oslo var det en nominell økning på 4,5 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 5, prosent. Blant ASSSkommunene var det Sandnes som hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med 7,6 prosent, mens Tromsø hadde svakest vekst med 4,4 prosent. 3.3 Utgifter til lønn I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i kommunerapportene. 1

11 Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) , 8, 7, 6, 5, 4, 6,9 6,3 4,1 4,4 7,9 8,6 6, 6,5 6,4 6,4 5, 4,9 3, 2, 1,, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Vi ser av figur 3 at i 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt klart høyere vekst i lønnsutgiftene enn kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde om lag samme vekst som kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 6,4 prosent i 213, mens Oslo hadde en økning på 5, prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 4,9 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Stavanger og Sandnes som hadde høyest vekst i utgifter til lønn i 212. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 8,6 prosent og Sandnes hadde en økning på 7,9 prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Drammen og Kristiansand med henholdsvis 4,1 og 4,4 prosent. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 211, 212, ,8 Fredrik stad 9,2 8,8 7,4 Bærum Drammen Kristian sand 6,2 5,7 3,9 Sandnes Stavanger Bergen 7,2 Trond heim 7,9 6,5 Tromsø ASSS unnt Oslo 5,4 Oslo 6,3 Resten av landet Figur 4 viser at i 212 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo litt høyere brutto driftsresultat enn kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 6,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde brutto driftsresultat på 6,3 prosent. Oslo hadde et brutto driftsresultat på 5,4 prosent. Det var Bærum og Drammen som hadde høyest 11

12 brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 213 med henholdsvis 9,2 og 8,8 prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Bergen med 3,9 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i brutto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213 på,7 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,1 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på,2 prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Stavanger og Trondheim størst nedgang i brutto driftsresultat med en nedgang på 1,4 prosentenheter. Størst økning i brutto driftsresultat finner vi i Drammen med en økning på 1,5 prosentenheter. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 212 til 213, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en ASSS-kommune hadde uendret brutto driftsresultat. Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet sammenlikner vi netto renteinntekter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og ,3-3,2-4,6-5,7-2, -3,2-2,1-2,5-3,4-2, -3, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -7,2 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 5 viser at i 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt noe lavere rente- og avdragsbelastning enn kommunene i resten av landet. Oslo hadde lavere rente- og avdragsbelastning enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,4 prosent av driftsinntektene i 213, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 3,8 prosent. Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag på 2, prosent av inntektene. Tromsø var den av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i 213 med 7,2 prosent av driftsinntektene. Deretter følger Kristiansand med 5,7 prosent. I tillegg til Oslo var det 12

13 Sandnes og Bergen som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 213 med henholdsvis 2, og 2,1 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i netto renteutgifter og avdrag sett i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213 på,5 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på,7 prosentenheter. I kommunene i resten av landet var rente- og avdragsbelastingen uendret. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213, mens fire kommuner hadde økning. Bergen hadde størst nedgang med 1,5 prosentenheter, mens Fredrikstad og Sandnes hadde en økning på,3 prosentenheter. Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og tap. I 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte 1,1 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 2,1 prosent og kommunene i resten av landet,8 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Bergen som hadde de største utbytteinntektene i forhold til driftsinntektene med 2, prosent, mens Stavanger hadde utbytteinntekter på 1,8 prosent. Utbytteinntektene var lavest i Tromsø med,1 prosent og i Bærum og Trondheim med,2 prosent. Fra 212 til 213 hadde to av ASSS-kommunene økte inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene, to hadde nedgang og i seks av kommunene var inntektene uendret. Bergen hadde størst økning i utbytte med 1,1 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. I 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte,6 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet også hadde netto finansielle gevinster på,5 prosent. Av ASSS-kommunene var det Bærum og Trondheim som hadde de største netto finansielle gevinstene med henholdsvis 1,7 og 1,5 prosent i forhold til driftsinntektene. Ingen av ASSS-kommunene hadde netto finansielle tap i 213. Fire av ASSSkommunene hadde økning i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213, en kommune hadde nedgang, mens fem kommuner lå på null begge år. Trondheim og Bærum hadde størst økning i finansielle nettogevinster med henholdsvis,6 og,5 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Fredrikstad hadde størst nedgang,2 prosentenheter. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og 213 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 1,5 Fredrik stad 6, 4,2 1,7 Bærum Drammen Kristian sand 4,1 2,6 1,8 Sandnes Stavanger Bergen 4,7 Trond heim,7 Tromsø 3,1 ASSS unnt Oslo 3,4 Oslo 2,3 Resten av landet

14 Figur 6 viser at netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet i både 211, 212 og 213. I 213 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på i gjennomsnitt på 3,1 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 3,4 prosent og i kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 2,3 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Bærum og Trondheim som hadde høyest netto driftsresultat i 213 med henholdsvis 6, og 4,7 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Tromsø med,7 prosent og i Fredrikstad med 1,5 prosent. Det var ingen ASSS-kommuner som hadde negativt netto driftsresultat i 213. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213 på,2 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,8 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på,4 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst nedgang i netto driftsresultat fra 212 til 213 i Fredrikstad som hadde en nedgang på 1,7 prosentenheter, mens Trondheim og Tromsø hadde nedgang på,9 prosentenheter. Det var størst økning i netto driftsresultat i Drammen med 1,7 prosentenheter og i Sandnes med,9 prosentenheter. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang i netto driftsresultat fra 212 til 213 og tre ASSS-kommuner hadde økning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg er netto driftsresultat påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter. I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele mva-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og 213 4, 3,4 3, 2, 1,, -1, -2, -3, -4, -,4 Fredrik stad -,8, Bærum Drammen Kristian sand 1,8 -,5 -,8 Sandnes Stavanger Bergen 1,6 Trond heim -1,2 Tromsø,3 ASSS unnt Oslo, Oslo -1,2 Resten av landet Figur 6.1 viser at i 213 var det i gjennomsnitt positivt handlingsrom i ASSS-kommunene utenom Oslo, Oslo hadde et handlingsrom lik null, mens kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom. 14

15 Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var på,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på, prosent og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på -1,2 prosent. I 213 hadde Bærum og Sandnes høyest handlingsrom blant ASSS-kommunene med henholdsvis 3,4 og 1,8 prosent. Lavest handlingsrom finner vi i Tromsø med -1,2 prosent og i Bergen og Drammen med -,8 prosent. Tre ASSS-kommuner hadde positivt handlingsrom i 213, fem ASSS-kommuner hadde negativt, mens to ASSS-kommuner hadde handlingsrom lik null. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt ingen endring i handlingsrom sett i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213, mens Oslo hadde en nedgang på 1,8 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 1,1 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst økning i handlingsrom fra 212 til 213 i Drammen som hadde en økning på 1,4 prosentenheter. Vi finner størst nedgang i Stavanger som hadde en nedgang på 1,6 prosentenheter. Fire ASSS-kommuner hadde økning i handlingsrom fra 212 til 213 og seks ASSS-kommuner hadde nedgang. Blant ASSS-kommunene var det i 213 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i Drammen og Oslo der forskjellen var på henholdsvis -5, og -3,4 prosentenheter. Forskjellen mellom handlingsrom og netto driftsresultat var minst i Kristiansand med -1,7 prosentenheter Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Andre Investeringsutgiftene i ASSS-kommunene i 213 var høyere enn i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde investeringene i gjennomsnitt 14, prosent av driftsinntektene. Også i Oslo var investeringene på 14, prosent. I resten av landet var investeringsutgiftene på 12,4 prosent. Det var særlig innenfor bolig at ASSS-kommunene utenom Oslo hadde høye investeringsutgifter sammenliknet med kommunene i resten av landet til annet, mens ASSS-kommunene hadde relativt lave 5 Det kan være noen mindre avvik mellom sum investeringer i figuren og sum investeringer i teksten. Dette skyldes ulik håndtering av avvik i regnskapsføringen mellom kommunekassene og særbedriftene. 15

16 investeringsutgifter innenfor helse og omsorg og kultur og idrett. Sett i forhold til de øvrige ASSSkommunene hadde Oslo høye investeringsutgifter til grunnskole og lave investeringsutgifter til bolig 6. Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene høyest i Trondheim med 18,9 prosent av driftsinntektene, dernest kommer Sandnes med 18,3 prosent. Trondheim hadde høye investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor bolig og helse og omsorg, og Sandnes hadde høye investeringsutgifter innenfor bolig. Investeringsutgiftene var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 9,3 og 1, prosent av driftsinntektene. Fra 212 til 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i investeringsutgiftene sett i forhold til inntektene på 1, prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 1,4 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på,3 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene var det størst økning i investeringene i Fredrikstad med 3,6 prosentenheter i forhold til inntektene og i Trondheim med 3,4 prosentenheter. Bærum hadde størst nedgang med 4,1 prosentenheter. Åtte ASSS-kommuner hadde økning i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 212 til 213 og to ASSS-kommuner hadde nedgang. (2) Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene 7. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. 6 Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet. 7 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene. 16

17 Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og ,3-2,5-9,6-1,3-3,7-9, -8,2-7,8-6, -7,6-8,1-7, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 8 viser at i 213 hadde ASSS-kommunene noe høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 213 et finansieringsbehov på 7,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 7,3 prosent. Oslo hadde et finansieringsbehov på 8,1 prosent. Blant ASSS-kommunene var Kristiansand og Fredrikstad som hadde størst finansieringsbehov i 213 med 1,3 prosent av driftsinntektene, mens Bærum hadde lavest med 2,5 prosent. Fra 212 til 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo og Oslo økning i finansieringsbehov sett i forhold til driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde nedgang. Blant ASSSkommunene var det størst økning i finansieringsbehov i Oslo og Fredrikstad, mens Bærum og Drammen hadde størst nedgang. Fra 212 til 213 gikk finansieringsbehovet opp i seks av ASSS-kommunene og ned i fire. (3) I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler. Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og ,6 Fredrik stad 5,8 12, 1,6 Bærum Drammen Kristian sand 8,2 8,1 Sandnes Stavanger Bergen 1,1 9,9 Trond heim 6,4 Tromsø ASSS unnt Oslo 9,1 8,9 Oslo 7,7 Resten av landet Ifølge figur 9 var det høyere netto bruk av lån i ASSS-kommunene i 213 enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 9,1 prosent av driftsinntektene, 17

18 mens netto bruk av lån var på 7,7 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var netto bruk av lån 8,9 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var netto bruk av lån høyest i Drammen i 213 med 12, prosent av driftsinntektene og i Fredrikstad og Kristiansand med 1,6 prosent. Netto bruk av lån var lavest i Bærum med 5,8 prosent av driftsinntektene og i Tromsø med 6,4 prosent. Netto bruk av lån har gått opp i forhold til inntektene innenfor alle kommunegrupperingene fra 212 til 213. Blant ASSS-kommunene var det størst økning i netto bruk av lån i Oslo, mens Drammen hadde størst nedgang. Det var syv ASSS-kommuner som hadde økning i netto bruk av lån og tre kommuner som hadde nedgang. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -88 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet I 213 hadde både ASSS-kommunene utenom Oslo og kommunene i resten av landet netto fordringer tilsvarende -54 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde netto fordringer tilsvarende -14 prosent av driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Kristiansand og Tromsø som hadde lavest netto fordringer med -88 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Drammen med -83 prosent. Det var Bærum og Trondheim som hadde høyest netto fordringer med henholdsvis -32 og -39 prosent av driftsinntektene. Fra 212 til 213 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i netto fordringer på 1 prosentenhet i forhold til driftsinntektene, mens netto fordringer holdt seg uendret i forhold til driftsinntektene i kommunene i resten av landet. I Oslo gikk netto fordringer ned med 4 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto fordringer mest ned i Bergen med 4 prosentenheter. Bærum hadde størst økning i netto fordringer med 4 prosent av driftsinntektene. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang i netto fordringer sett i forhold til inntektene og tre kommuner hadde økning. 18

19 4 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene. ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone. Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSSkommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet. I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse. I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet. I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF) 8. 8 «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11). 19

20 4.1.2 Alle anvendelser I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern. (1) Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen -154 Trond heim Tromsø ASSS Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 213, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag 2 65 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag 3 54 kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 5,1 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 6,8 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde Stavanger og Bærum korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Fredrikstad, Oslo, Sandnes, Bergen, Kristiansand og Trondheim hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Drammen. I 213 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag 1 47 kroner under landsgjennomsnittet. I 212 lå korrigert disponibel inntekt i ASSS-kommunene om lag 1 19 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. (2) I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 2

21 Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS *) Unntatt administrasjon Figur 12 viser at i 213 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Stavanger og lavest i Drammen. Stavangers netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag 2 12 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 3 64 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 74 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var syv ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 35 kroner per innbygger fra 212 til 213 sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Stavanger med om lag 1 4 kroner per innbygger, mens Trondheim hadde størst nedgang med om lag 59 kroner. Fra 212 til 213 hadde fire ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSSkommuner hadde nedgang. (3) I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 21

22 Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 13 viser at i 213 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Stavanger og lavest i Oslo. Stavangers netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 25 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 1 38 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 38 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det 8 kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens to ASSS-kommunene hadde høyere. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Formålet med gjennomgangen var, så langt som mulig, å henføre ressursbruken til respektive tjenestefunksjoner i samsvar med reglene i Forskrift om rapportering, Veileder om regnskapsrapporteringen i KOSTRA og Veileder for føring av administrasjonsutgifter i KOSTRA. Dette har redusert Oslo kommunes netto driftsutgifter i 213 på funksjonene 12 Administrasjon. I tillegg vil omleggingen isolert sett redusere beregnet utgiftsbehov til administrasjon på landsbasis med over 3 kroner per innbygger. Dette gir isolert sett alle andre kommuner en tilsvarende økning i administrasjonsutgiftene i forhold til utgiftsbehovet i 213. Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag 59 kroner per innbygger fra 212 til 213 sammenliknet med utgiftsbehovet. Oslo hadde størst nedgang med om lag 2 6 kroner per innbygger, mens Stavanger og Kristiansand hadde størst økning med henholdsvis om lag 57 og 54 kroner per innbygger. Fra 212 til 213 hadde to ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens åtte ASSS-kommuner hadde økning. (4) I figur 14 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 22

23 Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 14 viser at i 213 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Oslo og Kristiansand og lavest i Fredrikstad og Drammen. Oslos netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag 78 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag 1 36 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag 28 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 45 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 212 til 213. Økningen var størst i Oslo med om lag 1 15 kroner per innbygger, mens Drammen hadde størst nedgang med om lag 75 kroner. Fra 212 til 213 hadde fire ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens seks ASSSkommuner hadde nedgang. (5) I figur 15 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto driftsutgifter over tid. 23

24 Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 15 viser at i 213 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og lavest i Sandnes, Bergen og Oslo. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag 2 46 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 2 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 52 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 4 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 212 til 213. Nedgangen var størst i Bergen med om lag 99 kroner per innbygger, mens Oslo hadde størst økning med 46 kroner per innbygger. Fra 212 til 213 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (6) I figur 16 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere behovet for låneopptak. 24

25 Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 16 viser at i 213 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Bærum og lavest i Tromsø. Bærums netto driftsresultat var om lag 2 29 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Tromsøs netto driftsresultat var om lag 1 47 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 18 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat ned med om lag 27 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 212 til 213. Nedgangen var størst i Oslo og Fredrikstad med henholdsvis om lag 92 og 85 kroner per innbygger. Drammen hadde størst økning med om lag 1 46 kroner per innbygger. Fra 212 til 213 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (7) I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 25

26 Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,26,991,973 1,78 1,63,987,968 1,12 1,11 1,41 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i 213 var størst i Tromsø og lavest i Oslo. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 12,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 3,8 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Stavanger og Oslo hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester var,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 7,8 prosent over ASSS-snittet. Stavangers produksjon av tjenester var 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Stavanger lå 3,2 prosent under ASSS-snittet. I figur 17 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive. Tabell 1 viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 213 var det bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet. 26

27 Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tjeneste Tjeneste Bidrag sektorer sektorer admin Inkl. admin Fredrikstad 1,26,841 1,19 Bærum,991,695,979 Oslo,973 1,34,988 Drammen 1,78,854 1,69 Kristiansand 1,63,795 1,52 Sandnes,987,88,982 Stavanger,968,663,956 Bergen 1,12,845 1,6 Trondheim 1,11,838 1,4 Tromsø 1,41,778 1,3 ASSS 1, 1, 1, Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 6,9 prosent over ASSS-snittet og Stavanger som hadde lavest effektivitet med 4,4 prosent under ASSSsnittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo har fått lavere score for effektivitet. Oslos score for effektivitet er økt fra 2,7 prosent under ASSS- snittet eksklusiv administrasjon til 1,2 prosent under ASSS-snittet inklusiv administrasjon. (8) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv administrasjon) fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSSkommunene. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i tallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til

28 Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad,,2 -,2 2,2-2,1 Bærum 2,4 1,9,5 1,5,9 Oslo,9 1,3 -,3 - - Drammen 1,,9,1 1,6 -,6 Kristiansand 3,7 1, 2,7 4,5 -,8 Sandnes 4, 1,7 2,4 3,4,6 Stavanger 3,2,4 2,8 3,6 -,4 Bergen,7,8 -,1 2, -1,3 Trondheim 2,8 1,2 1,5 2,3,5 Tromsø 4,1,9 3,1 5,2-1,1 ASSS 1,7 1,1,7 - - ASSS utenom Oslo 2,1 2,7 -,6 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,7 prosent fra 212 til 213. Produksjonen økte mest i Tromsø og Sandnes med henholdsvis 4,1 og 4, prosent, mens produksjonen økte minst i Fredrikstad med, prosent. Fra 212 til 213 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,1 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,7 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum med 1,9 prosent og minst i Fredrikstad med,2 prosent. I Tromsø økte produksjonen 3,1 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Oslo og Fredrikstad økte produksjonen henholdsvis,3 og,2 prosent mindre enn økningen i utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 2,1 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,6 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Fredrikstad med 2,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Bærum med,9 prosent. Seks av ASSSkommunene utenom Oslo hadde nedgang i effektivitet, mens tre kommuner hadde økning. 28

29 4.2 Grunnskole (1) Figur 18 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 89, prosent av landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov 79, prosent, mens utgiftsbehovet var høyest i Bærum med 17,1 prosent. Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,1 1,71 1,68 1,5 1,,95,9,961,929,974,954,95,874,964,89 211,85,8, ,75 Gjsn,7,65,6,55 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo, Bærum og Drammen som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 212 til 213, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 212 til 213 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang. (2) I 212 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag 1 13 kroner per innbygger. Figur 19 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 19 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 29

30 Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 19 viser at i 213 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og høyest i Kristiansand. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 1 57 kroner (16,1 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 9 kroner (,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 34 kroner (3,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Ni ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var en kommune som hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 17 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Oslo med om lag 27 kroner per innbygger, mens Drammen hadde en nedgang på om lag 11 kroner. Fra 212 til 213 hadde ni ASSSkommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens en ASSS-kommune hadde nedgang. (3) Figur 2 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 2 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 3

31 Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 2 viser at i 213 var Bærum den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo og Sandnes. Figur 2 viser at Bærum brukte om lag 1 38 kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Bærum brukte om lag 1 8 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Oslo brukte om lag 44 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Oslo brukte om lag 12 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 5 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet, tre ASSS-kommuner brukte mer, mens en kommune brukte samme andel som landsgjennomsnittet. (4) Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 31

32 Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,8 1,121,991 1,93,917,957,988 1, Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,956 Tromsø,941 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Bærum og lavest i Kristiansand og Drammen. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 3,9 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Bærum og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon var 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6, prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 12,1 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 8,3 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 32

33 Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -1,3-1,4,1 -,1-1,2 Bærum,9 1,, 3,9-3, Oslo 2, 1,9,1 - - Drammen 1,1 1,2 -,1 1,,1 Kristiansand -,7 -,2 -,5 1,2-1,8 Sandnes 2,8 1,3 1,5 3,9-1,1 Stavanger 1,2,1 1,1 3,1-1,9 Bergen -1,4 -,5 -,9 2,2-3,6 Trondheim 1,6,4 1,3 3, -1,4 Tromsø 3,6,7 2,9 4,8-1,2 ASSS 1,,7,3 - - ASSS utenom Oslo,5 2,6-2,1 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1, prosent fra 212 til 213. Produksjonen økte mest i Tromsø med 3,6 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Bergen og Fredrikstad med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med,7 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,3 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Oslo med 1,9 prosent og gikk mest ned i Fredrikstad med 1,4 prosent. I Tromsø økte produksjonen 2,9 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Bergen gikk produksjonen,9 prosent mer ned enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med,5 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Bergen og Bærum med henholdsvis 3,6 og 3, prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Drammen med,1 prosent. Åtte av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde nedgang i effektiviteten fra 212 til 213, mens en kommune hadde økning. 33

34 4.3 Pleie og omsorg (1) Figur 22 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 87,3 prosent av landsgjennomsnittet. Tromsø og Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 73,9 og 75,4 prosent, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 11,3 prosent. Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,1 1,5 1,,95 1,13,94,978,928,952,9,85,8,75,7,837,754,817,85,739, Gjsn,65,6,55 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene samlet en svak nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSSkommunene var det Fredrikstad og Drammen som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 212 til 213, mens Bærum hadde størst økning. Fra 212 til 213 hadde syv ASSSkommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger, mens tre ASSSkommuner hadde økning. (2) I 213 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag 14 5 kroner per innbygger. Figur 23 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 23 bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 34

35 Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 23 viser at i 213 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Stavanger, og lavest i Kristiansand og Drammen. Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 1 97 kroner (16,6 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 1 68 kroner (12,5 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 9 kroner (,6 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg opp med om lag 11 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Fredrikstad med om lag 55 kroner per innbygger, mens Sandnes hadde størst nedgang med om lag 4 kroner. Fra 212 til 213 hadde seks ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 24 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 24 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 35

36 Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 24 viser at i 213 var Fredrikstad og Stavanger de av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand. Figur 24 viser at Fredrikstad brukte om lag 1 36 kroner mer per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Fredrikstad brukte om lag 52 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 1 38 kroner mindre per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Kristiansand brukte om lag 1 68 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 5 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Syv av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 36

37 Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,21,913,953 1,14 1,217,949,945 1,17 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,7 Tromsø 1,124 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Oslo og Sandnes. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 26,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 6,8 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Kristiansand, Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Bærum hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon var 4,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14, prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 21,7 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon var 2, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 8,7 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 37

38 Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad,7,4,4 2,4-1,6 Bærum 3,7 2,3 1,5 -,9 4,6 Oslo,2 1,2-1, - - Drammen -,2,6 -,8 1,6-1,8 Kristiansand 11,,8 1,2 8,6 2,3 Sandnes 5,8 1,5 4,4 2,2 3,7 Stavanger 6,5,9 5,5 3,7 2,7 Bergen 1,6 1,4,3 3,4-1,7 Trondheim 5,1 2, 3,1 5,1,1 Tromsø 8,8 2, 6,8 5,7 3, ASSS 2,9 1,3 1,5 - - ASSS utenom Oslo 4,2 3,5,7 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,9 prosent fra 212 til 213. Produksjonen økte mest i Kristiansand med 11, prosent, mens produksjonen var gikk ned med,2 prosent i Drammen. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,3 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 1,5 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum med 2,3 prosent og minst i Fredrikstad med,4 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 1,2 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Oslo og Drammen økte produksjonen henholdsvis 1, og,8 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 4,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,5 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten,7 prosent. Effektiviteten økte mest i Bærum med 4,6 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Drammen med 1,8 prosent, Bergen med 1,7 prosent og Fredrikstad med 1,6 prosent. Seks av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde økning i effektiviteten fra 212 til 213, mens tre kommuner hadde nedgang. 38

39 4.4 Kommunehelse (1) Figur 26 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til kommunehelse. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 89,7 prosent av landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 87,6 prosent, mens utgiftsbehovet var høyest i Tromsø med 95,5 prosent. Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,5 1,,95,9,91,895,876,887,919,928,92,913,893,955,897,85,8, Gjsn,7,65,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i indeksen for utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSSkommunene var det Bærum, Kristiansand og Stavanger som hadde størst økning i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 212 til 213, mens Fredrikstad og Tromsø hadde nedgang. Fra 212 til 213 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til kommunehelse per innbygger, to ASSSkommuner hadde nedgang, mens tre kommuner hadde uendret indeks. (2) I 213 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til kommunehelse om lag 2 18 kroner per innbygger. Figur 27 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til kommunehelse sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 27 bruker mer ressurser på kommunehelse enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 39

40 Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 27 viser at i 213 var ressursbruken innenfor kommunehelse lavest i Bergen og Sandnes, og høyest i Bærum. Bergens netto driftsutgifter til kommunehelse var om lag 36 kroner (17,8 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Bærums netto driftsutgifter var om lag 21 kroner (1,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor kommunehelse i gjennomsnitt om lag 12 kroner (5,4 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens to ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til kommunehelse ned med om lag 2 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Trondheim med om lag 14 kroner per innbygger, mens Stavanger hadde størst økning med om lag 7 kroner. Fra 212 til 213 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSSkommuner hadde økning. (3) Figur 28 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til kommunehelse enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer kommunehelse i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 28 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 4

41 Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -351 Tromsø ASSS Figur 28 viser at i 213 var Tromsø den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på kommunehelse, mens andelen var høyest i Bærum og Drammen. Figur 28 viser at Tromsø brukte om lag 35 kroner mindre per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Tromsø brukte om lag 24 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Bærum brukte om lag 15 kroner mer per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Bærum brukte om lag 21 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 55 kroner mindre på kommunehelse per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på kommunehelse enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for kommunehelse der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 41

42 Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,85,985,935,985 1,99 1,23 1,27 1,81 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,969 Tromsø 1,199 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor kommunehelse størst i Drammen og Bærum og lavest i Sandnes. Drammens produksjon innenfor kommunehelse var 1, prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 13,1 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon var 7,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 19,9 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 6,5 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor kommunehelse fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor kommunehelse. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 42

43 Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -,4,9-1,3 5,3-5,7 Bærum 5,5 1,4 4,1 4,8,7 Oslo -,9 1,5-2,5 - - Drammen 4,9 1,1 3,7 14, -9,1 Kristiansand 3,4 1,4 2, 6,5-3,1 Sandnes 4,5 2,8 1,6 5,6-1,2 Stavanger 2,3 1,2 1,1 4,8-2,5 Bergen 1,8 1,2,6 3,3-1,6 Trondheim 5,4 1,2 4,1 -,1 5,5 Tromsø 1,2 1,5 -,3 -,8 2, ASSS 1,6 1,4,2 - - ASSS utenom Oslo 3,2 4, -,7 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,6 prosent fra 212 til 213. Produksjonen økte mest i Bærum og Trondheim med henholdsvis 5,5 og 5,4 prosent, mens produksjonen var gikk ned med,9 prosent i Oslo. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse med 1,4 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,2 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,8 prosent og minst i Fredrikstad med,9 prosent. I Trondheim og Drammen økte produksjonen 4,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Oslo økte produksjonen 2,5 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 3,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 4, prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,7 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen med 9,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Trondheim med 5,5 prosent. Seks av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde nedgang i effektiviteten fra 212 til 213, mens tre kommuner hadde økning. 43

44 4.5 Sosialtjenesten (1) Figur 3 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjenesten. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosialtjenesten per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 135, prosent av landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 182, prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 87,6 prosent. Figur 3 Sosialtjenesten. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,9 1,8 1,82 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9 1,373,975 1,452 1,181,931,982 1,72 1,17,876 1, Gjsn,8,7,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjenesten per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Bergen som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 212 til 213, mens Kristiansand hadde størst økning. Fra 211 til 212 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosialtjenesten per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 211 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosialtjenesten om lag 2 58 kroner per innbygger. Figur 31 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosialtjenesten sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 31 bruker mer ressurser på sosialtjenesten enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 44

45 Figur 31 Sosialtjenesten ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 31 viser at i 213 var ressursbruken innenfor sosialtjenesten lavest i Drammen, Oslo og Fredrikstad og høyest i Tromsø og Trondheim. Drammens netto driftsutgifter til sosialtjenesten var om lag 54 kroner (13,3 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 4 kroner (16,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosialtjenesten i gjennomsnitt om lag 13 kroner (7,4 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov og fire ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosialtjenesten opp med om lag 65 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Stavanger med om lag 22 kroner per innbygger, mens Kristiansand hadde størst nedgang med om lag 1 kroner. Fra 212 til 213 hadde åtte ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSSkommuner hadde nedgang. (3) Figur 32 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosialtjenesten enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosialtjenesten i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 32 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 45

46 Figur 32 Sosialtjenesten ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 32 viser at i 213 var det Drammen og Oslo som brukte minst andel av inntektene på sosialtjenesten, mens andelen var høyest i Bergen og Trondheim. Figur 32 viser at Drammen brukte om lag 35 kroner mindre per innbygger på sosialtjenesten enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 29 viser at Drammen brukte om lag 54 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Bergen brukte om lag 4 kroner mer per innbygger på sosialtjenesten enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Bergen brukte om lag 29 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 5 kroner mindre på sosialtjenesten per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på sosialtjenesten enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for sosialtjeneste der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter 9 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like 9 For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 46

47 effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 33 Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,55,849 1,126 1,92 1,8,777,919 1,11,964 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,865 Tromsø 1,36 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor sosialtjeneste størst i Bærum og Oslo, og lavest i Kristiansand og Fredrikstad. Bærums produksjon innenfor sosialtjeneste var 6,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 2,6 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Bærum og Oslo som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosialtjeneste, mens Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon var 6,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 12,6 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 22,3 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor sosialtjeneste fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor sosialtjeneste. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift. tidligere år. 47

48 Tabell 6 Sosialtjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -5,4 3,2-8,6 1,3-15,7 Bærum -5,7 2, -7,8 -,1-5,7 Oslo -,6 1,7-2,3 - - Drammen -8,5 2,1-1,6 2,4-1,9 Kristiansand -4,1 3, -7,1 6,8-1,9 Sandnes -2,7 3,3-6, 13,5-16,3 Stavanger 2,2 1,2 1, 6,4-4,2 Bergen -3,7 1,1-4,8-1,6-2, Trondheim 2,6 1,5 1,1,2 2,4 Tromsø 1,1 2,5-1,4 14,8-13,7 ASSS -1,9 1,7-3,5 - - ASSS utenom Oslo -2,9 3,2-6,1 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk ned med 1,9 prosent fra 212 til 213. Produksjonen gikk mest ned i Drammen med 8,5 prosent, mens produksjonen gikk mest opp i Trondheim med 2,6 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste med 1,7 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 3,5 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes og Fredrikstad med henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst i Bergen og Stavanger med henholdsvis 1,1 og 1,2 prosent. I Drammen økte produksjonen 1,6 prosent mindre enn utgiftsbehovet, mens i Trondheim og Stavanger økte produksjonen henholdsvis 1,1 og 1, prosent mer enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo gikk ned med 2,9 prosent økte brutto driftsutgifter med 3,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 6,1 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Sandnes og Fredrikstad med henholdsvis 16,3 og 15,7 prosent. Trondheim hadde en økning i effektiviteten på 2,4 prosent, og Trondheim var den eneste ASSS-kommunen med økning. 48

49 4.6 Barnevern (1) Figur 34 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 14,8 prosent av landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 113,8 og 19,9 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim med 94,5 prosent. Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,2 1,15 1,1 1,5 1,,95 1,43 1,7 1,138 1,99 1,4,991,97,969,945 1,45 1, ,9 213,85 Gjsn,8,75,7 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 212 til 213, mens Drammen hadde størst økning. Fra 212 til 213 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 213 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag 1 61 kroner per innbygger. Figur 35 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 35 bruker mer ressurser på barnevern enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 49

50 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad -422 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 35 viser at i 213 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Bærum, og høyest i Drammen. Bærums netto driftsutgifter til barnevern var om lag 42 kroner (25,3 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 21 kroner (11,7 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt om lag 11 kroner (7, pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 2 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Trondheim med om lag 17 kroner per innbygger, mens Drammen hadde størst økning med om lag 65 kroner. Fra 212 til 213 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en kommune var uten endring. (3) Figur 36 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 36 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 5

51 Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 36 viser at i 213 var Bærum den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Drammen. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 47 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Bærum brukte om lag 42 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Drammen brukte om lag 32 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Drammen brukte om lag 21 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 65 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 51

52 Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,4 1,3 1,329 1,2 1,1 1,,9,8,7 1,28,882 1,17,986 1,24,993,999,911,964 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,6,5 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor barnevern størst i Sandnes og Drammen, og lavest i Bærum. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 28, prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Bærum og Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 32,9 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon var 28, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 18,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 11,8 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 212 til 213. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 52

53 Tabell 7 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 6,4,8 5,5 1,7 4,7 Bærum 3,2 2,2 1, -2,6 5,8 Oslo 7,1 2,1 5, - - Drammen 6,4 2,2 4,2 6,,4 Kristiansand,8 1,8-1, 5,2-4,4 Sandnes 1,3 2,3 8, -3,3 13,6 Stavanger 1,2 2, -,9 1,6 -,5 Bergen 4,8,7 4,1 3,3 1,4 Trondheim,4 1,1 -,6-3,6 4, Tromsø 4,3 -,3 4,6 1, 3,3 ASSS 4,8 1,6 3,2 - - ASSS utenom Oslo 3,2 1,1 2,1 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 4,8 prosent fra 212 til 213. Produksjonen gikk mest opp i Sandnes med 1,3 prosent, mens produksjonen gikk minst opp i Trondheim med,4 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med 1,6 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 3,2 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,3 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med,3 prosent i Tromsø. I Sandnes økte produksjonen 8, prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Kristiansand og Stavanger økte produksjonen henholdsvis 1, og,9 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo gikk opp med 3,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,1 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten på 2,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Sandnes med 13,6 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Kristiansand med 4,4 prosent. Syv av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde økning i effektiviteten fra 212 til 213, mens to kommuner hadde nedgang. 53

54 4.7 Barnehager (1) Figur 38 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 213 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 19,2 prosent av landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 119,8 og 117,3 prosent, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 89,4 prosent. Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,173 1,133 1,64 1,198 1,13 1,26 1,84 1,16 1,92 1,, ,95,9, ,85 Gjsn,8,75,7,65 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 212 til 213 var det for ASSS-kommunene noe nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø og Stavanger som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 212 til 213, mens Bærum og Kristiansand hadde størst økning. Fra 212 til 213 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 213 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag 6 96 kroner per innbygger. Figur 39 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 39 bruker mer ressurser på barnehager enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 54

55 Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad -528 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 39 viser at i 213 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen og høyest i Tromsø og Stavanger. Drammens netto driftsutgifter til barnehager var om lag 53 kroner (7,6 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 61 kroner (8,1 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 213 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt om lag 12 kroner (1,8 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager opp med om lag 4 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Tromsø med om lag 36 kroner per innbygger, mens Drammen hadde størst nedgang med om lag 41 kroner. Fra 212 til 213 hadde fem ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 4 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 55

56 Figur 4 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 4 viser at i 213 var det Sandnes som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum. Figur 4 viser at Sandnes brukte om lag 4 kroner mer per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Sandnes brukte om lag 55 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 4 viser at Bærum brukte om lag 25 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 5 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 7 kroner mer på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Syv av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 213. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 56

57 Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 213 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,11,989,955 1,34 1,92 1,32,956 1,2 1,62,981 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 213 var produksjonen innenfor barnehager størst i Trondheim, og lavest i Oslo. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 9, prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 6,6 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Fredrikstad og Kristiansand hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnehager, mens Oslo og Stavanger hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon var 6,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon var 6,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 211 til 212. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 212 til 213. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 213-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 213 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 57

58 Tabell 8 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad,6 1,2 -,6 1,5 -,9 Bærum 2,2 2,5 -,3 3,8-1,6 Oslo,8,2,6 - - Drammen 3,6,2 3,4-3, 6,6 Kristiansand,9 2,3-1,4,9 -,1 Sandnes 2,8 1,7 1,1 3,7 -,9 Stavanger,8 -,9 1,7 3,5-2,6 Bergen 1,5 1,,5 -,6 2,1 Trondheim,2 1, -,7 -,2,4 Tromsø -1,8 -,7-1,1 5,6-7,4 ASSS 1,,6,4 - - ASSS utenom Oslo 1, 1,3 -,3 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1, prosent fra 212 til 213. Produksjonen gikk mest opp i Drammen med 3,6 prosent, mens produksjonen Tromsø gikk ned med 1,8 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager med,6 prosent fra 212 til 213. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,4 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Kristiansand med henholdsvis 2,5 og 2,3 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned i Stavanger og Tromsø med henholdsvis,9 og,7 prosent. I Drammen økte produksjonen 3,4 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Kristiansand økte produksjonen 1,4 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo gikk opp med 1, prosent økte brutto driftsutgifter med 1,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,3 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Tromsø med 7,4 prosent, mens effektiviteten økte mest i Drammen med 6,6 prosent. Seks av ASSSkommunene utenom Oslo hadde nedgang i effektiviteten fra 212 til 213, mens tre kommuner hadde økning. 58

59 4.8 Befolkningsprognoser og fremtidig utvikling i utgiftsbehov Befolkningsutvikling og prognoser Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni 214. Vi ser av figur 42 at det forventes sterkere befolkningsvekst vekst frem mot 22 i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en befolkningsvekst på 8 prosent frem mot 22, mens det i resten av landet forventes en vekst på 6 prosent. Av ASSS-kommunene er det Sandnes som har størst forventet befolkningsvekst med 14 ½ prosent, mens Stavanger har lavest med 3 prosent. Figur 42 Innbyggere i alt Indeks 214 = ASSS Resten av landet Sandnes Stavanger Også i perioden fra 28 til 214 har befolkningsveksten vært høyere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I 28 var innbyggertallet i ASSS-kommunene 1, prosent lavere enn i 214, mens antall innbyggere i resten av landet var 5,9 prosent lavere. Figur 43 viser forventet vekst i antall innbyggere 5 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. 59

60 Figur 43 Innbyggere 5 år Indeks 214 = ASSS Resten av landet Sandnes Bærum Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 219 kan forvente litt sterkere vekst i antall innbyggere 5 år enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere 5 år på 4 prosent frem mot 22, mens det i resten av landet forventes en vekst på 3 ½ prosent. Av ASSSkommunene er det Sandnes som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 15 ½ prosent, mens Bærum har lavest med en forventet nedgang på 1 ½ prosent. Også i perioden fra 28 til 214 har veksten i innbyggere 5 år vært høyere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I 28 var antall innbyggere 5 år i ASSS-kommunene 9,5 prosent lavere enn i 214, mens antall innbyggere 5 år i resten av landet var 4,9 prosent lavere. Figur 44 viser forventet vekst i antall innbyggere 6 15 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. Figur 44 Innbyggere 6 15 år Indeks 214 = ASSS Resten av landet Sandnes Stavanger Vi ser at innbyggere 6 15 år forventes å øke sterkere frem mot 22 i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere 6 15 år på 7 ½ prosent frem mot 22, mens det i resten av landet forventes en økning på 3 ½ prosent. Av ASSS-kommunene er det 6

61 Sandnes som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 15 prosent, mens Stavanger har lavest med ½ prosent. Også i perioden fra 28 til 214 har veksten i innbyggere 6 15 år vært høyere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I 28 var antall innbyggere 6 15 år i ASSS-kommunene 4,6 prosent lavere enn i 213, mens antall innbyggere 6 15 år i resten av landet var 2,4 prosent høyere. Figur 45 viser forventet vekst i antall innbyggere år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. Figur 45 Innbyggere år Indeks 213 = ASSS Resten av landet Tromsø Bærum Vi ser at frem mot 22 forventes antall innbyggere år å øke litt sterkere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en vekst i innbyggere år på 25 prosent frem mot 22, mens det i resten av landet forventes en vekst på 24 prosent. Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 35 prosent og Bærum som har lavest med en økning på 18 prosent. I perioden fra 28 til 214 har antall innbyggere år økt litt mindre i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 28 var antall innbyggere år i ASSS-kommunene 16,6 prosent lavere enn i 214, mens antall innbyggere år i resten av landet var 17,6 prosent lavere. Figur 46 viser forventet vekst i antall innbyggere 8 89 år i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. 61

62 Figur 46 Innbyggere 8 89 år Indeks 214 = ASSS Resten av landet Tromsø Bærum Vi ser at innbyggere 8 89 år frem mot 22 forventes å øke mindre i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det samme antall innbyggere 8 89 år i 22 som i 214, mens det i resten av landet forventes en økning på 3 ½ prosent. Av ASSS-kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldersgruppen med 12 prosent og Bærum som har lavest med en forventet nedgang på 6 ½ prosent. I perioden fra 28 til 214 har både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hatt nedgang i antall innbyggere 8 89 år. I 28 var antall innbyggere 8 89 år i ASSS-kommunene 5,7 prosent høyere enn i 214, mens antall innbyggere 8 89 år i resten av landet var 3,2 prosent høyere. Figur 47 viser forventet vekst i antall innbyggere 9 år og over i ASSS-kommunene og i resten av landet. I tillegg inngår ASSS-kommunene med høyest og lavest forventet vekst. Figur 47 Innbyggere 9 år og over Indeks 214 = ASSS Resten av landet Tromsø Oslo Vi ser at frem mot 22 forventes antall innbyggere 9 år og over å øke litt mindre i ASSS-kommunene enn i resten av landet. I ASSS-kommunene forventes det en økning i antall innbyggere 9 år og over på 4 ½ prosent frem mot 22, mens det i resten av landet forventes en økning på 5 prosent. Av ASSS- 62

63 kommunene er det Tromsø som har størst forventet befolkningsvekst i aldergruppen med 16 prosent og Oslo som har lavest med en forventet nedgang på 3 ½ prosent. I perioden fra 28 til 214 har ASSS-kommunene hatt noe lavere vekst i antall innbyggere 9 år og over enn i resten av landet. I 28 var antall innbyggere 9 år og over i ASSS-kommunene 2,2 prosent lavere enn i 214, mens antall innbyggere 9 år og over i resten av landet var 22,1 prosent lavere Befolkningsutvikling og utgiftsbehov I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 22 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjenesten, barnevern og barnehager. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 9 år og over øke utgiftsbehovet med om lag 411 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag 14 6 kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 214, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Frem mot 22 tilsier befolkningsutviklingen at brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene må øke med om lag 7 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 214. Dette er mer enn i resten av landet som må ha en økning på 5 ½ prosent. I figur 48 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 214-kroner. Figur 48 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr år 6-15 år år 67 år + Alle Vi ser at ifølge disse beregningene vil ASSS-kommunene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 95 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets 63

64 standard og dekningsgrader for 214. Av dette kan om lag 33 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 33 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 21 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 85 mill. kroner til aldersgruppen 5 år. I tabell 9 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tabell 9 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 214-kroner ASSS-kommunene Resten av landet Sum Mill kroner Andel Mill kroner Andel Mill kroner Andel -5 år 87 9, , , år , , , år 27 21, , , år 288 3, , , 8-89 år 1,1 17 6,6 19 4,2 9 år ,2 97 5, ,3 Sum 948 1, , , Frem mot 22 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag 2 59 mill. 214-kroner per år. Av dette kommer om lag 95 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 214 omfatter 33,5 prosent av landets befolkning vil dermed møte 36,6 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten i antall innbyggere 6 15 åringer stå for om lag 34 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens denne aldersgruppen bare vil stå for om lag 22 prosent av veksten i resten av landet. Motsatt vi veksten i antall innbyggere 67 år og over stå for om lag 56 prosent av veksten i utgiftsbehov i kommunene i resten av landet, mens denne aldersgruppen bare vil stå for om lag 35 prosent av veksten i ASSS-kommunene. I tabellen nedenfor har vi splittet opp anslaget for demografikostnadene i 215 på de ulike sektorene. Tabell 1 Demografikostnader i 215 fordelt på sektorer ASSS Resten av landet Hele landet 1 kr Pstvis vekst Andel 1 kr Pstvis vekst Andel 1 kr Pstvis vekst Andel Grunnskole ,5 35, ,6 21, ,9 27,1 Pleie og omsorg ,6 49, ,5 71, ,5 62,5 Helsetjeneste ,4 6, ,8 5, , 5,6 Sosialtjenesten ,5 7, ,7 4,9 14 7,9 5,9 Barnevern ,8 2, ,2 1, ,4 1,8 Barnehager ,1-1, ,2-3, ,1-2,7 Sum ,2 1, ,8 1, ,9 1, Samlet sett er demografikostnadene i 215 for ASSS-kommunene anslått til om lag 95 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 47 mill. kroner, grunnskole for om lag 34 mill. kroner, mens barnehager står for om lag -1 mill. kroner. For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 215 en utgiftsvekst på 1,2 prosent i 215, mens i resten av landet er utgiftsveksten anslått til,8 prosent. Befolkningsfremskrivningen for 215 betyr sterkere utgiftsvekst i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet innenfor alle sektorer. 64

65 5 Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSSnettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 1. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 65

66 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med 213. Bare funksjon 22 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 22, 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 22, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 211 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført 66

67 medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal 213. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 1. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 213. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Sammendrag grunnskole Grunnskolesektoren i ASSS-nettverket preges av stabilitet over tid og forskjellene mellom kommunene blir mindre. Det er små endringer både når det gjelder ressursinnsats og resultater. Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning var i gjennomsnitt kr i 213. Når vi korrigerer for prisstigningen, har ASSS-kommunene en økning i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på,8 prosent det siste året. Forskjellene mellom kommunene er tilsynelatende små når vi ser på utgifter per elev, men når vi multipliserer opp med antall elever blir det betydelige beløp. Tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig utgift per elev, har Trondheim et mindreforbruk i forhold til denne på 69 millioner kroner og Stavanger et merforbruk på 57 millioner (forskjell fra snitt per elev*antall elever). Når vi vurderer disse tallene, som er hentet direkte fra Kostra, er det viktig å være klar over at kommunene har ulike utgiftsbehov og ulikt inntektsgrunnlag. Hver kommune tilpasser sin drift til lokale forutsetninger og prioriteringer. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS' beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har for eksempel Stavanger forholdsvis høye driftsutgifter, 5 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, ligger også Stavanger nær gjennomsnittet med bare,8 prosent over snitt ASSS. For Drammen er utgiftsbehovet større enn for gjennomsnittet, og korrigering viser at kommunens ressursbruk til grunnskolen ligger 12 prosent under gjennomsnittet. Lønnsutgifter utgjør størstedelen av de totale driftsutgiftene i skolen, og antall elever per lærer har betydning for utgifter per elev. I ASSS-nettverket varierer gruppestørrelsen fra 14,1 til 16,2. Sjøl om forskjellen kan virke liten, skulle en forvente tydelige utslag på utgifter per elev. Det ser likevel ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom gruppestørrelse og utgifter per elev for ASSS-kommunene. Andre faktorer, som ikke er vurdert i denne rapporten, har tydeligvis betydning. Gruppestørrelsen er gjerne knyttet til skolestørrelse, det er lettere å fylle opp gruppene på store skoler. Skolestruktur er uttrykk for politisk prioritering og andre forhold enn økonomi er ofte avgjørende. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ca

68 til over 21. kroner per elev. Det er grunn til å se nærmer på om dette bares skyldes ulik praksis for regnskapsføring, eller om det er reelle forskjeller. Andel elever som får spesialundervisning har økt gjennom mange år, men økningen ser nå ut til å ha stoppet opp. På landsbasis har det vært en nedgang de to siste årene. Av ASSS-kommunene har sju av ti samme eller lavere andel med spesialundervisning i 213 sammenlikna med 212. I gjennomsnitt får 7,5 prosent av elevene spesialundervisning. Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. Dobbelt så mange får spesialundervisning på trinn som på trinn. Fagnettverket for grunnskole har fokusert på temaet i 213 og drøftet spesielt hva som bidrar til høyt omfang. Sterk tro på spesialundervisning som verktøy for å løse ulike utfordringer, forventninger fra foresatte og økende bruk av diagnoser er blant faktorene som bidrar til å øke omfanget. Sykefraværet i skolen var i gjennomsnitt 7,9 prosent i 213, det er en liten nedgang fra 212. Det er forholdsvis stor forskjell mellom kommunene, sykefraværet varierer fra 6,7 til 1 prosent. Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på eksamen. Når elevenes resultater aggregeres opp til kommunenivå, reduseres forskjellene. Når vi likevel ser forskjeller mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i elevenes læringsresultater. Det er imidlertid langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn mellom kommunene. Flere kommuner melder at de ser sammenheng mellom ulike læringsfremmende tiltak og resultatene på prøvene. Skoler som deltar i prosjekter får ofte bedre resultater. Gjennomføring i videregående opplæring har de seinere årene fått stadig mer oppmerksomhet. Det er et ønske fra flere av kommunene at dette blir tatt inn som en resultatindikator i ASSS-samarbeidet. Fagnettverket vil foreslå at en indikator som viser elevenes vei i videregående tas inn i rapporten for 215. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (22, 213, 215, og 223) 1,,879 1,57 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,5 6,5 9, Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 5, Sykefravær 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,7 68

69 5.1.3 Nøkkeltall med kommentarer Økonomi Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev er en sentral funksjon i Kostra når det gjelder grunnskolen. Utgifter til grunnskoleundervisning er stabile over tid. Når vi korrigerer for prisutviklingen, har det vært en beskjeden økning i alle kommunene bortsett fra Drammen og Trondheim. Forskjellene mellom kommunene kan virke små, men de utgjør likevel betydelige beløp når vi multipliserer med antall elever. Drammen har lavest netto driftsutgifter med 73.3 kr per elev, mens Oslo har høyest med kr per elev. Drammen har lavest driftsutgifter samtidig som de har høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittet. De lave kostnadene i Drammen viser en tilpasning til kommunens forholdsvis lave inntektsnivå. Kommunene i nettverket bruker en forholdsvis lik andel av sine totale budsjetter til grunnskoleundervisning. I gjennomsnitt (utenom Oslo) utgjør utgifter til grunnskoleundervisning 18,7 prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Trondheim har lavest med 16,9 prosent og Sandnes har høyest med 22 prosent. I tillegg til undervisningen utgjør utgifter til skolelokaler forholdsvis betydelige beløp. Her er regnskapstallene noe usikre, men de tyder på større forskjeller mellom kommunene enn utgiftene til undervisning. Slik kommunene har rapportert til Kostra, varierer utgiftene per elev til skolelokaler fra kr i Sandnes til kr i Oslo. For skoleskyss er forskjellene enda større, men beløpene til skyss er små og betyr mindre for de totale utgiftene til grunnskolen. Figurene nedenfor viser ulike driftsutgifter til grunnskole for ASSS-kommunene. Figur 49 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning 22 per elev Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt

70 Figur 5 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning 22 per elev prisjustert Kilde: Kostra Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev Prisjustert til 213-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole 1,2 1, Ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov, relative tall,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ 211,971,947 1,28,928 1,76 1,6,977,998 1,15 1,54 212,993,936 1,9,898 1,64 1,44 1,,995 1,2 1,4 213,985,945 1,32,879 1,57 1,4 1,7,995 1,19 1,4 Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av samlede utgifter Kilde: Kostra 25 Netto driftsutgifter til grunnskole (22), i prosent av samlede netto driftsutg FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 211 2,3 19,8 13,1 18,8 2,7 23,1 18,5 18,1 18,2 19,9 19, ,7 18,9 12,8 18, 2, 22,4 18,2 17,5 17,5 19,1 19, ,8 19,3 13,1 17,9 19,8 22, 17,8 17,2 16,9 18,9 18,7 (snitt uten Oslo) Gruppestørrelse Gruppestørrelse er uttrykk for ressursbruk i form av personell. Høye tall for gruppestørrelse vil si mange elever per lærer. Jo større grupper, dess mindre lønnskostnader per elev. Innenfor rimelige grenser har ikke elevenes læringsresultater direkte sammenheng med gruppestørrelsen. Men antall elever per lærer 7

71 kan ha avgjørende betydning for lærernes arbeidssituasjon. Det er også mer krevende å få til god tilpasset opplæring når læreren har ansvar for mange elever. Det er liten variasjon mellom kommunene når det gjelder gruppestørrelse. Gruppestørrelsen varier fra 14,1 elever per lærer i Sandnes og Tromsø til 16,2 i Drammen. Sjøl om forskjellen kan virke liten, skulle en forvente tydelige utslag på utgifter per elev. Det ser likevel ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom gruppestørrelse og utgifter per elev for ASSS-kommunene. Andre faktorer, som ikke er vurdert i denne rapporten, har tydeligvis betydning. Generelt er det sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse. Det er enklere å få fylt opp gruppene til ønsket nivå på store skoler. Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste årene. Det er også tatt med en figur for "Lærertetthet i ordinær undervisning" (Gruppestørrelse 2). Figur 53 Gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: Kostra 18 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,6 15,2 15,3 15,7 15,4 14,7 15,3 15,6 15,4 14,3 15, ,7 15,7 15,8 15,7 15,2 14,4 14,7 15,9 15,4 14,1 15, ,4 15,5 15,6 16,2 15,7 14,1 14,9 15,6 14,8 14,1 15,1 Figur 54 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) Kilde: Skoleporten Lærertetthet i ordinær undervisning (fra Skoleporten gjelder skoleår) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,7 19,3 2,6 19,8 2, 18,5 18,6 19, 18,3 18,3 19, ,6 19,5 2,7 19,5 18,7 17,6 18,1 19, 18,7 18,2 18, ,6 19,4 2,2 2, 19,4 17,5 18,6 18,7 18,2 17,7 18,7 Skolestørrelse Små skoler gir høye driftskostnader per elev, men gir også elvene kortere reisevei og verdier til lokalsamfunnet. Valg av skolestruktur er gjenstand for politiske prioriteringer og styres ikke bare av økonomiske vurderinger. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste årene. I 213 var det i gjennomsnitt 325 elever per skole. Oslo har de største skolene med 422 og Tromsø de minste med 211 elever per skole. 71

72 Figur 55 Skolestørrelse Kilde: Kostra 45 Skolestrørrelse, elever per kommunal grunnskole FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Assistentbruk i undervisningen Assistenter brukes i varierende grad i undervisningen. I denne sammenheng regnes bare assistenter som deltar i undervisningen, ansatte i SFO er ikke med i tallene. I gjennomsnitt er det 13,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Bærum har lavest andel med 1, og Kristiansand har høyest med 16,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Den forholdsvis høye andelen assistenter Drammen har sammenheng med at de har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. Figur 56 Assistentbruk i undervisningen Kilde: Skoleporten Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk (fra Skoleporten) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,9 11,8 12,3 2,9 15,8 16,6 14,9 12,2 13,4 9,6 14, ,7 11,8 12,5 17,3 15,2 16,9 14,8 1,9 12,1 1,3 13, ,3 1, 12,7 16,4 16,7 15,6 16,5 11, 12,7 11,1 13,7 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning har økt gjennom mange år, men økningen ser nå ut til å ha stoppet opp. På landsbasis har det vært en nedgang de to siste årene. Av ASSS-kommunene har sju av ti samme eller lavere andel med spesialundervisning i 213 i forhold til 212. I gjennomsnitt får 7,5 prosent av elevene spesialundervisning. Spesialundervisning er svært ressurskrevende, samlet brukte ASSS-kommunene anslagsvis 2,3 milliarder kroner på spesialundervisning i 213. Anslaget tar utgangspunkt i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) og andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt. Dette er ikke midler som kan spares, men deler av dem kan sannsynligvis brukes bedre innenfor rammen av den ordinære undervisningen. Når de tilgjengelige ressursene er begrenset, er det lett å komme inn i en ond sirkel. For å gjennomføre spesialundervisning, trekkes ressurser ut av den ordinære undervisningen. Den ordinære undervisningen svekkes, og dette utløser i neste runde økte behov for spesialundervisning. 72

73 De fleste kommunene sier at de ønsker å begrense andel elever med spesialundervisning. For første gang på mange år, ser det nå ut til at de lykkes med dette. Kommunene sier også at de vil prioritere de yngste, men mange har fortsatt dobbelt så høy andel på trinn som på trinn. Det viser seg i praksis vanskelig å få til en vridning av innsatsen mot yngre elever. Oslo og Bærum har størst reduksjon i andel elever med spesialundervisning, men Sandnes ligger fortsatt lavest. Stavanger har den største økning de to siste årene. Fagnettverket for grunnskole har fokusert særlig på spesialundervisning i 213 og hadde det som hovedtema på høstsamlingen. Med utgangspunkt i et FOU-arbeid i 212, har KS utarbeidet et hefte med drøftingsopplegg for skoleeiere med tanke på å få bedre styring med omfanget av spesialundervisningen. I heftet legges det særlig vekt på å identifisere drivere, det vil si forhold som bidrar til at omfanget av spesialundervisning øker mer enn ønskelig. Viktige drivere er: - presset økonomi i skolesektoren - foreldre krever mer av opplæringen - kunnskapsløftet legger vekt på elevenes læringsutbytte - mer vekt på internasjonale/nasjonale tester og kartlegginger - økende bruk av diagnoser Generelt bør flest mulig få et tilfredsstillende tilbud innenfor rammen av den ordinære undervisningen. 8-2 i opplæringsloven gir skolene et handlingsrom når det gjelder å organisere elevene i grupper etter deres spesielle behov uten særlige vedtak. Men det er en forutsetning at inndeling i spesielle grupper ikke er permanent. Mange skoler har tatt i bruk handlingsrommet loven gir, dette gir bedre muligheter for å tilpasse undervisningen for den enkelte elev. Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn. Figur 57 Andel elever med spesialundervisning Kilde: Kostra 1 Andel elever som får spesialundervisning trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 211 7,1 7,1 8,1 8,3 7,3 5,8 7,4 6,9 6,7 8,3 7, ,2 7,2 7,7 8,1 7,1 6,5 8,2 7,2 6,9 8,2 7, , 6,9 7,3 7,8 7,1 6,5 9, 7,1 8, 8,6 7,5 73

74 Figur 58 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: Kostra 18 Årstimer spesialunderv. per elev med spesialunderv. alle trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 59 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 213 Kilde: Kostra Andel med spesialundervisning fordelt på trinn 213 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Andel med sp.uv ,7 5, 4,1 5,7 4, 4, 7, 4,8 5,2 5, 5, Andel med sp.uv ,5 7,7 9,6 8,8 8,1 7,7 1,3 7,4 9,3 1,2 8,8 Andel med sp.uv ,5 8,8 1, 9,6 1,1 8,8 1,6 1, 1,6 11,8 9,9 74

75 Sykefravær Sykefraværet i grunnskolen er i gjennomsnitt 7,88 (ikke vektet snitt). Det har gått ned fra 8,1 prosent i 212. Sykefraværet varierer fra 6,68 prosent i Stavavanger til 9,99 prosent i Tromsø. Sjøl om sykefraværet i grunnskolen er lavere enn for gjennomsnittet av alle kommunale tjenester (9,76 prosent), er det store beløp å spare ved å redusere fraværet. En liten reduksjon i fraværet ville gi store beløp til viktige tiltak i undervisningen. Figur 6 Sykefravær Kilde: KS PAI-register 12 1 Sykefravær i grunnskolen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Sykefravær 8,57 7,4 6,78 6,98 8,13 6,94 6,68 9,13 8,23 9,99 7,88 Læringsresultater Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes først og fremst ut fra nasjonale prøver og eksamen på 1. trinn. Standpunktkarakterer og grunnskolepoeng kan også brukes, men er mindre presise. Det er ofte lokale forskjeller på vurderingen når det gjelder standpunkt, noe som også får betydning for grunnskolepoengene. Kartleggingsprøver har som mål å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging eller spesielle tiltak blir derfor ikke benyttet som styringsdata i rapporten. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De kan også brukes til individuell vurdering og gi grunnlag for oppfølging av den enkelte elev. Resultatene presenteres ved hjelp av en relativ skala, det vil si at resultatene for en skole eller kommune er sett i sammenheng med alle elever i Norge dette året. Tallene må altså forstås som hvor godt elevene på en skole eller i en kommune mestrer grunnleggende ferdigheter sammenlignet med alle andre elever i samme årskull det aktuelle året. Nasjonale prøver måler ikke utvikling over tid. Det innebærer at endringer fra ett år til et annet ikke kan tolkes sikkert som en reell endring i hvor godt elevene mestrer grunnleggende ferdigheter. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, for ungdomsskolen er det fem. Fordeling på mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår. Det er forholdsvis liten forskjell mellom kommunene når det gjelder resultater på nasjonale prøver. Når data aggregeres opp til kommunenivå, utjevnes forskjeller. Det er vanligvis mye større forskjeller mellom skoler i den enkelte kommune enn mellom kommunene. Dette kan ha mange årsaker, men det er i alle tilfeller viktig å vurdere betydningen av forhold knytta til skolen og undervisningen. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor del være uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra. 75

76 Figurene nedenfor viser andel elever på mestringsnivå 2 og 3 for 5. trinn, og andel elever på nivå 3, 4 og 5 for 8. trinn. I denne rapporten vises bare samla resultater for lesing, regning og engelsk. Excel-filen på KS' nettside for ASSS har diagrammer som viser resultater for hver enkelt prøve. For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tas også med et ekstra diagram for resultatene fra leseprøven på 8. trinn 213. Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene ser vi at det er størst forskjell på Fredrikstad og Bærum. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og prøver i Excel-filen på ASSS medlemssider på KS.no. Figur 61 Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 5 trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 2 og 3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,8 85,8 75,8 72,8 76,6 77,2 77,9 74,5 76,5 78,4 76, ,8 84,5 81,4 7,2 73,2 77,4 78,1 74,8 75,7 74,6 76, ,3 86,6 81,9 69,7 76,7 77,6 79,3 75,8 79,1 8,7 78,1 Figur 62 Nasjonale prøver 8. trinn Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 3, 4 og 5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt 211 7, 85,9 77,4 72,5 69,4 73, 78,1 74, 74,8 76,9 75, ,8 85,5 76,4 71,2 71, 71,4 78,1 73,8 72,7 76,3 74, ,8 85,4 79, 71,9 71,4 76,4 78,9 73,7 73,7 75,5 75,4 76

77 Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn lesing Kilde: Skoleporten 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 7,1 19,9 42,5 Nasjonale prøver 213, 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå 18,8 22,2 31,2 25, 35,9 32,5 1,9 1,3 1, 14, 11,5 12,1 13,3 13, 23,6 2,9 24,3 37,7 4,8 41,7 39, 4,2 39,7 38,9 38,9 22,5 21,4 2,3 14,6 19,3 16,9 19, 18,1 17, 18, 1,7 8, 3,4 5,7 6,4 7,7 4,7 6,1 7, 6,5 5,2 6,7 24, 22,3 23,6 25,6 24, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Lesing-Mestringsnivå 1 Lesing-Mestringsnivå 2 Lesing-Mestringsnivå 3 Lesing-Mestringsnivå 4 Lesing-Mestringsnivå 5 Figur 64 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver 213 Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Fritatt + Ikke deltatt 2,75 1,2 5,86 4,47 3,17 4,65 4,14 3,57 2,85 4,88 3,75 Resultatene på skriftlig eksamen regnes som den mest objektive vurderingen av elevenes læringsresultater. Besvarelsene vurderes av sensorgrupper satt sammen på tvers av kommuner og fylker. Resultatene presenteres som gjennomsnittskarakterer i for hver kommune. Også for eksamen bør en se både på forskjeller mellom kommunene og på endringer fra år til år. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene. Figur 65 Eksamen 1. trinn Kilde: Skoleporten 5, Eksamen 1. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt 211 3,4 3,8 3,5 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,6 3, ,5 3,9 3,6 2,1 3,5 3,4 3,6 3,6 3,5 3,5 3, ,4 3,9 3,6 3,3 3,3 3,5 3,6 3,5 3,5 3,7 3,5 77

78 Læringsmiljøet Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Fem forhold er grunnleggende for arbeidet med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: - Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp - Positive relasjoner mellom elev og lærer - Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene - Godt samarbeid mellom skole og hjem - God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kvaliteten på læringsmiljøet vurderes gjennom Elevundersøkelsen. Elevenes svar på flere spørsmål samles til indekser som gir et bilde av elevens vurdering på ulike temaområder. Elevundersøkelsen blei lagt om i 213, både tidspunkt for gjennomføring og en del spørsmål ble endret. ASSS fagnettverk for skole har valgt den nye indeksen "Vurdering for læring" til tjenesteprofilen i kommunerapportene. Indeksen Vurdering for læring viser hvordan elevene opplever tilbakemeldingene de får fra lærerne på læringsarbeidet. Som for læringsresultater, er det liten forskjell mellom kommunene når det gjelder resultater fra Elevundersøkelsen. Når data aggregeres opp til kommunenivå, utjevnes forskjeller. Det er vanligvis mye større forskjeller mellom skoler i den enkelte kommune enn mellom kommunene. Nedenfor vises et diagram med resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurdering etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering. Figur 66 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten 5, 4, 3, 2, 1,, Elevundersøkelsen 213 Vurdering for læring FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Trinn 7 4, 3,8 3,8 3,9 3,8 3,8 4, 3,7 3,8 3,8 3,84 Trinn 1 3,3 3,3 3,3 3,4 3,2 3,1 3,2 3,2 3,2 3,1 3,23 78

79 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Kostra-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Utfordringsnotatet blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der Kostra-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Sammendrag barnehage Netto driftsutgift, per innbygger 1-5 år har når vi justerer for prisstigningen økt, for kommunene i nettverket som helhet. Økningen fra 212 er på 9,9 %. Utgiftene er på kroner, per innbygger 1-5 år, i 213. Det er verdt å merke seg at dette ikke er tall per barnehagebarn, men altså per innbygger i aldersgruppen 1-5 år. Noe som betyr at kommuner som har færre barn i barnehage kan se ut til å bruke mindre per barn enn de faktisk gjør og motsatt. Vi kan se på dekningsgraden for å få et bilde av dette. Oslo og Sandnes har en betydelig lavere andel barn i barnehage enn Trondheim og Tromsø. Når netto driftsutgifter deles på alle barn 1-5 år vil det si at det er i nærheten av det Trondheim og Tromsø kommuner bruker per barnehagebarn. Når det gjelder Oslo og Sandnes vil det si at midlene til barnehage fordeles på langt færre barn i aldersgruppen og dermed blir det i realiteten mer penger per barnehagebarn enn i Trondheim og Tromsø, enn det utgiftene per innbygger 1-5 år skulle indikere. En ting KS har gjort for å gjøre sammenlikningen av ressursbruken mellom kommunene mer treffsikker er å beregne en ressursbruksindikator. Ressursbruksindikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Når vi ser på regnskapstallene direkte fra Kostra, har for eksempel Trondheim forholdsvis høye driftsutgifter, 1,6 prosent over gjennomsnittet. Men når vi korrigerer for utgiftsbehovet, ligger Trondheim på gjennomsnittet (,7 prosent over snitt ASSS). På den annen side har vi Sandnes som har lavere nettodriftsutgifter enn snittet, mens korrigeringene viser at kommunens ressursbruk ligger noe over gjennomsnittet. Dekningsgradene for 1-2 åringer er på 8,1 % i gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Det har ikke skjedd store endringer de siste tre årene. Fra 212 til 213 er det en nedgang i dekningsgraden på,6 %-poeng. Fortsatt er det stor variasjon i dekningsgraden mellom kommunene. Oslo og Sandnes har hhv. 74,1 % og 74,8 % dekning, mens Trondheim og Tromsø har dekningsgrader på hhv. 89,8 % og 91,6 %. Når det gjelder 3-5 åringene er snittet de siste tre årene stabilt på rett over 96 %, med en,2 %-poeng nedgang fra 212 til 213. Her varierer dekningsgraden igjen fra Oslo og Sandnes med hhv 93,1 % og 93,7 % til Trondheim og Tromsø som begge har 99,5 % i dekningsgrad for 3-5 åringer. Alle kommunene oppfyller retten til barnehageplass. Seks av de ti kommunene gir også plass til flere barn uten rett. I tre kommuner får alle som søker plass i barnehage. Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land som går i barnehage øker. Den er i 213 på 77 %. Det er en økning på 2,7 %-poeng fra 212 til 213 og på hele 8,9 %-poeng fra 211 til 213. Variasjonen mellom kommunene går fra 68 % i Fredrikstad og Sandnes til 86 % i Drammen. De fleste kommunene har en økning i andelen. Men Bærum og Kristiansand har en nedgang. Dette er en viktig indikator da mye forskning (Rege m.fl.) viser at et kvalifisert barnehagetilbud gir store positive konsekvenser senere i livet. Fortsatt er planleggingen og forutsigbarheten for opptak til barnehagene en stor utfordring for kommunene. Det er vanskelig å forutse den faktiske utviklingen i barnetallet. Antall barn som får plass kan også øke uten at andelen barn med plass øker. Bærum, Oslo, Kristiansand, Sandnes, Bergen og 79

80 Trondheim har hatt en økning i antall barn 1-5 år. De andre har hatt mindre eller ingen endringer i aldersgruppa. Den andre store usikkerhetsfaktoren er omfanget av opptak i private barnehager. De private tar opp barn uten rett til plass uavhengig av om de som har rett til plass har fått et tilbud eller ikke. Kommunene har plikt til å sikre barn med rett plass i barnehage, mens de private fortsatt kan velge å ta opp de barna de ønsker å gi plass uten å ta hensyn til barnehagelovens 12a om barns rett til plass. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer) for 213 er 43,4 kroner for ASSS kommunene i gjennomsnitt. Det er ca. 1 krone høyere enn i 212. De fleste kommunene har hatt en økning og den største økningen har Oslo og Bærum med hhv 5 og 4 kroner. Fredrikstad har lavere enhetskostnader i 213 enn i 212. De høyeste enhetskostnadene har Oslo med 47 kroner og de laveste har Sandnes med 39 kroner. Sandes har omtrent de samme enhetskostnadene i 213 som i 212. Hvilket gjelder for Drammen også. Enhetskostnadene henger i stor grad sammen med voksentetthet og andelen barnehagelærere (lønn). Voksentetthet i denne sammenheng er korrigerte oppholdstimer per årsverk. De korrigerte oppholdstimene per årsverk har gått noe ned. Færre oppholdstimer per årsverk betyr at den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Men det er ikke snakk om store endringer her. Andel barnehagelærere har økt med ca. 1 % for gjennomsnittet for nettverket. Mens andelen med barnehagelærer utdanning og annen relevant utdanning har økt med under 1 %. Her er det, som det har vært i mange år, store variasjoner mellom kommunene. Andelen med barnehagelærerutdanning påvirker enhetskostnadene og kvaliteten. En økning i enhetskostnader og i nettodriftsutgifter fra 212 til 213 kan i noen grad forklares med en økning i andel barnehagelærere og økt voksentetthet. De to faktorene, andelen barnehagelærere og voksentetthet bidrar i stor grad også til kvaliteten i barnehagene. Flere barnehagelærere og økt voksentetthet er gode indikatorer på økt kvalitet. De private barnehagene har noe flere oppholdstimer per årsverk enn de kommunale, timer i forhold til timer i gjennomsnitt i de kommunale. De private barnehagene har økt antall oppholdstimer noe fra 212 til 213, altså har voksentettheten i de private barnehagene gått noe ned. Det er forskjeller her også, fra Stavanger med 13 2 oppholdstimer per årsverk til Fredrikstad med oppholdstimer per årsverk. Sykefraværet er en annen faktor som påvirker både kostander og kvalitet. Det har sunket for nettverket som helhet med,5 %-poeng i gjennomsnitt. Forskjellene mellom kommunene er store, fra 8,2 % i Drammen til 16,7 i Tromsø. Samtidig har Tromsø den største nedgangen med 2,8 prosentpoeng fra 212. Seks av kommunene har hatt en nedgang i sykefraværet fra 212 til 213. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunes funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. Tabell 12 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnehage Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (21,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (21 og 211) Dekningsgrader Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,,93 1,89 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 8,1 74,1 91,6 8

81 Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 21 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Tromsø) 77, 68, 86, ,8 4,4 5, Sykefravær PAI-registeret % 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % 35,6 26,4 43,6 39,9 31,6 46,8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 11,1 7,5 16,1 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø) 5,1 4,9 5, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 21 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 212 eller 213 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

82 5.2.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (konserntall), sier noe om prioritering av ressurser. Figur 67 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 68 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 213-priser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Flertallet av kommunene har lavere eller samme nivå på utgiftene i 213 som i 212 (i 213-priser). Dette i motsetning til utviklingen fra 211 til 212, hvor alle bortsett fra Oslo hadde en økning i utgiftene. Det er fire kommuner som har en økning og det er Bærum, Oslo, Stavanger og Tromsø kommuner. Bærum og Oslo har i samme periode hatt en markant økning i antall 1-5 åringer i kommunen. På tross av denne økningen ser vi at disse to kommunene har en lavere ressursbruk enn beregnet utgiftsnivå skulle tilsi. Ressursbruksindikatoren er en måte å vise hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den er laget for å få et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk. Snittet for nettverket er 1 og tall over 1 indikerer høyere ressursbruk enn gjennomsnittet, mens tall under 1 indikerer lavere ressursbruk enn snittet. 82

83 Figur 69 Ressursbruksindikator 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 211,964,976,981,944 1,28 1,36 1,18,997 1,1 1,54 212,955,993,929,986,985 1,6 1,45 1,28 1,33 1,39 213,943 1,1,959,93,971 1,14 1,78 1,8 1,7 1,89 Når vi ser på ressursbruksindikatoren er det fortsatt Tromsø som ligger høyest i forhold til gjennomsnittet med 1,89. De bruker med andre ord mest ressurser også når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Deretter følger Stavanger med 1,78. Sandnes skiller seg ut ved å ha netto driftsutgifter langt under snittet, mens ressursbruksindikatoren viser ressursbruk over gjennomsnittet for nettverket. I motsatt ende har vi Oslo som har høyere nettodriftsutgifter enn snittet mens ressursbruksindikatoren viser lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Når det gjelder Fredrikstad som har de laveste netto driftsutgiftene i nettverket, så har de også en lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Fredrikstad har den nest laveste scoren på ressursbruksindikatoren. Drammen, som har noe høyere netto driftsutgifter enn Fredrikstad, har enda lavere score på ressursbruksindikatoren enn Fredrikstad. Drammen har den laveste gjennomsnittlige ressursbruken i nettverket. Dekningsgrad Indikatoren viser hvor stor del av barn i alderen 1-2 år, og 3-5 år som har barnehageplass (andelen i målgruppene for tjenestene, som mottar tjenester) Figur 7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 79,9 74,1 73,4 8,7 76,5 77,9 78,6 88,7 89, 79, ,7 82,7 74,4 75, 79,6 74,6 8,3 81,3 89,5 92,4 8, ,3 8, 74,1 75,6 76,6 74,8 8,3 8,5 89,8 91,6 8,1 Andelen 1-2 åringer i barnehage er tilnærmet uendret fra 212 til 213. Kristiansand har en merkbar nedgang på 3 prosentpoeng. Bærum, Bergen og Tromsø har en liten nedgang. Fredrikstad, Trondheim og Drammen har en mindre økning. Det er i like stor grad de med allerede høy dekning som øker. Når 83

84 det gjelder antall 1-2 åringer i kommunene så er det Bærum og Drammen som har hatt en særlig økning i denne aldersgruppa fra 212 til 213. Sandnes, Bergen og Kristiansand har også en økning i antall 1-2 åringer. I disse kommunene kan det være at flere barn har fått plass uten at andelen barn med plass øker. Alle som har rett til plass får plass. I tillegg tilbyd de fleste kommunene plasser til en del barn uten rett. Figur 71 Andel barn 3-5 år med barnehageplass FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,7 96,1 93,1 96,5 98, 92,8 96,5 97,1 99,6 98,6 96, ,8 96,4 93,4 95,1 99,4 94, 96,2 97,9 99,3 99,4 96, , 96,2 93,1 95,9 97,1 93,7 96,6 97,8 99,5 99,5 96,5 Andelen barn 3-5 år med barnehageplass er høy, og det er ingen store endringer her. Det er fortsatt Tronheim og Tromsø som har de høyeste dekningsgradene. Mens Kristiansand, som har ligget på nivå med Trondheim og Tromsø har en nedgang i dekningsgraden på 2,3 prosentpoeng fra 212 til 213. Kristiansand er den eneste kommunen med nevneverdig nedgang i dekningsgraden. Figur 72 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 72, 72, 79, 75, 66, 68, 67, 8, 75, 71, , 81, 75, 85, 75, 68, 69, 72, 8, 74, 74, , 78, 77, 86, 72, 68, 76, 74, 82, 85, 77 Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, har økt fra 212 til 213 med ca 3 prosentpoeng, og de siste tre årene med ca 6 %- poeng. Drammen har fortsatt den høyeste andelen og økte med 1 %-poeng fra 212 til 213 og har nå en dekningsgrad på 86 %. De fleste kommunene hadde en økning og Tromsø økte andelen mest med 11 %-poeng, til 85 %. Kristiansand og Bærum hadde begge en nedgang på 3 %-poeng. Kristiansand kan vurdere å se om det er en sammenheng her med nedgangen i dekningsgraden for 1-2 og 3-5 åringer. Det kan se ut som om de kommunene med høye dekningsgrader generelt også har en høyere andel av denne gruppen barn i barnehage. 84

85 Produktivitet og enhetskostnader Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, per bruker av tjenesten eller per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime sier noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen. Figur 73 Tidsserie. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 46,1 47,4 42,5 42,8 39,5 42,9 44,7 43,2 43,1 43,4 Det som i størst grad påvirker disse utgiftene er voksentettheten (hvor mange barn (oppholdstime) per årsverk), de ansattes utdanningsnivå og lønnsansiennitet, størrelsen på barnehager og enheter og utbyggingstakt. De gjennomsnittlige enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstime, i kommunale barnehager) har økt med 1 krone fra 212 til 213. Det er en krone mindre enn økningen har vært de to foregående årene. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Det kan tyde på at kommunene i nettverket som helhet har senket enhetskostnadene. Endringene fra 212 til 213 varierer samtidig mye mellom kommunene. Bærum og Oslo som fra 211 til 212 ikke hadde økning i sine enhetskostnader, har de største økningene fra 212 til 214. Bærum har økt med 5 kroner, mens Oslo har hatt en økning på 4 kroner. Disse to kommunene er også de som har hatt den største veksten i antall barn i aldersgruppen 1-5 år fra 212 til 213. Samtidig har Bærum noen flere korrigerte oppholdstimer per årsverk (noe lavere voksentetthet) og en lønnsvekst som gjennomsnittet for ASSS unntatt Oslo. Dette skulle ikke tilsi økte enhetskostnader. Oslo har tilnærmet uendret voksentetthet og heller ikke spesielt høye lønnsutgifter sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Fredrikstad i den andre enden har lavere enhetskostnader i 213 enn i 214. Kommunen har noe lavere korrigerte driftsutgifter per korrigert oppholdstime (noe høyere voksentetthet) og en økning i andelen med relevant utdanning og en prosentvis høyere vekst i lønn enn snittet for ASSS-kommunene. Andre deler av ASSS-rapporten utdyper forholdet mellom utgiftsbehov, ressursbruk, produksjon og effektivitet. Der vises det til at Fredrikstad har en høy produksjon, mens Bærum og Oslo har en lavere produksjon enn ASSS-snittet. Samtidig er enhetskostnadene og produksjonen to forskjellige ting, vi viser bare her at det et visst samsvarer i tallene. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser voksentettheten i barnehagene. Høye tall/søyler indikerer lav voksentetthet og lave tall/søyler høy voksentetthet. 85

86 Figur 74 Tidsserie. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 75 Tidsserie. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i private barnehager (f21) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt De kommunale barnehagene har i gjennomsnitt for ASSS-kommunene noe færre korrigerte oppholdstimer per årsverk i 213 enn i 212. Mens de private har en liten økning i sine korrigerte oppholdstimer per årsverk. Halvparten av kommunene har økning og halvparten en reduksjon av oppholdstimer i de kommunale barnehagene, men de fleste har veldig små endringer. Bærum har den største økningen i antall oppholdstimer og har med det en noe lavere voksentetthet i 213 enn i 212. Mens Bergen og Trondheim har færre oppholdstimer per årsverk sammenlignet med 212, og derav en høyere voksentetthet, i de kommunale barnehagene, i 213 enn året før. De private barnehagene viser heller ingen entydig trend. Om lag halvparten har en liten reduksjon i oppholdstimer per årsverk og den andre halvparten en økning. Bærum, Kristiansand og Sandnes har markant økning i oppholdstimer. Voksentettheten har med andre ord blitt redusert. De private barnehagene i Fredrikstad har fortsatt den laveste voksentettheten av ASSS-kommunene. Den største reduksjonen i voksentetthet har skjedd i de private barnehagene i Bærum. Samtidig hadde de private barnehagene i Bærum den høyeste voksentettheten av ASSS-kommunene i 212. Men det kan være mange forklaringer til svingninger i denne indikatoren. Den påvirkes av strukturen på barnehagene, og organiseringen. Noe som igjen avhenger av veksten i barnebefolkningen, etterspørsel og bosettingsmønster. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, resultat av medarbeider- og brukerundersøkelser mm. 86

87 Figur 76 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Andel ansatte med førskolelærerutdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 25,4 28,7 34,9 37,7 28,7 28,1 4,1 41,6 34,4 33, ,6 26,8 3,4 36,1 39,4 29, 26,1 4,7 43,5 36,3 34, ,9 26,4 3,5 37,2 39, 3,2 27,8 43,6 42,1 38,4 35,6 Figur 77 Tidsserie Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning Andel ansatte med forskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 29,7 37,2 39,2 39,5 35,2 32,1 42,9 45,5 38,4 38, 212 4,2 31,4 38,6 4,5 42, 34,8 31,4 44, 47,7 4,5 39, ,4 31,6 38,4 41,3 4,8 34,9 33,1 46,6 46,8 43,2 39,9 Andelen ansatte med førskolelærerutdanning øker nærmere 1 prosentpoeng fra 212 til 213. Det er omentrent samme økning som for landssnittet. ASSS-kommunene har fortsatt en større andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for landet (u/ Oslo). Gjennomsnittet for landet uten Oslo er 34,1 % mens gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 35,6 %. Kommunen med størst andel er Bergen med 43,6 % og den laveste andelen har Bærum med 26,4 %. Bergen har hatt den største økningen i andel med barnehageutdanning, mens Bærum har omentrent den samme andelen som i 212. Her er det verdt å merke seg at andelen ikke sier noe om antallet. Bærum har en liten økning i antallet barnehagelærere, men hvis det totale antall ansatte øker mer, kan det bidra til at andelen barnehagelærere synker eller forblir uendret. I Bergen er det en stor økning i antall barnehagelærere. I tillegg til Bergen har Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø hatt en jevn økning i andelen barnehagelærere de siste tre årene. Dette er en god indikator for kvalitet i barnehagene samtidig som det er en faktoren som i stor grad påvirker utgiftsnivået. Når vi ser på andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning ser vi den samme tendensen der. Det er et mål for kommunene å ha en høy andel barnehagelærere og alle ASSS-kommunene jobber systematisk med å rekruttere og beholde kompetent personell. 87

88 Figur 78 Tidsserie Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, Andelen ansatte menn i barnehagene er tilnærmet uendret fra 212 til 213. Samtidig ligger ASSSkommunene også her langt over landsgjennomsnittet som er 7,6 (u/ Oslo). For ASSS-kommunene som helhet utgjorde mennene 11,1 prosent av alle ansatte i basisvirksomhet, det vil si styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Den kommunen med størst andel menn er Oslo og de øker også andelen fra 15,3 til 16,1 % fra 212 til 213. Oslo har med det den største andelen menn i barnehagene sine, tett fulgt av Tromsø som har en andel menn på 15,9 %. Bærum øker også sin andel menn noe fra 212 til 213. De gir en økning i to kommuner, mens de åtte andre har tilnærmet den samme andelen menn som i 212. Selv om andelen øker lite jobber de fleste kommunene systematisk for å øke andel menn i barnehagene. Det er fortsatt slik at der det allerede er flere menn er det enklere å rekruttere enda flere menn. Mange rapporterer at det i seg selv er den viktigste faktoren for å få økt rekrutteringen. Sykefraværstallene har kommunene selv rapportert inn til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Det inkluderer både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Figur 79 Sykefravær 212 og 213. Hentet fra PAI-registeret FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 1,8 8,2 14,8 11,8 11,2 13,8 11,7 19,4 13, ,1 1,4 12,6 8,2 13,8 1,8 11,5 13,3 13, 16,7 12,5 Sykefraværet har gått ned med,5 %-poeng fra 212 til 213. Kristiansand og Sandnes har begge hatt en nedgang på 1 %, mens Tromsø som har det høyeste sykefraværet har hatt en nedgang på 2,7 %- poeng. Tromsø har fortsatt det høyeste sykefraværet med 16,7 %, fulgt av Fredrikstad på 15,1 %. Trondheim hadde et lavere sykefravær enn snittet i 212, men har hatt en økning på 1,3 % til 13, i 213. Drammen har fortsatt det laveste sykefraværet og det er på samme nivå i 213 som i 212 med 8,2 %. 88

89 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Sammendrag Tabell 13 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnevern Indikator Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,,777 1,16 Net. dr.utg. pr inb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,5 2,1 4,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,6,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 1,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Dekningsgrader: Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser viser tallene for siste treårsperiode at dette har stabilisert seg for mange av kommunene. Flere kommuner justerer praksis eller innfører nye rutiner for å sikre kvaliteten i tjenesten, noe som gir utslag i nøkkeltallene. Andel barn som mottar barneverntiltak er relativt stabilt for de fleste av nettverkskommunene, men vi ser en svak økning i andel barn som blir plassert utenfor hjemmet. Ressursbruk/Produktivitet: Da den kraftige veksten av undersøkelser og barn i tiltak har flatet ut, har brutto driftsutgifter pr barn på alle tre barnevernfunksjoner også stabilisert seg når man ser nettverket under ett. Størst forskjeller mellom kommunene ser vi på funksjon 251, barn som får hjelp i hjemmet. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet og mange kommuner bygger opp egne tiltaksavdelinger, mens andre må kjøpe tjenester fra private leverandører. 89

90 Kvalitet: Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Nettverket som helhet har få endringer på andel barn med utarbeidet plan, men vi kan se til dels store forskjeller mellom kommunene. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år: Fra og med rapporteringsåret 213 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år: Denne indikatoren Andel barn -5 år med barneverntiltak av barn -17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra 212. Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret: Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs. alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 9

91 5.3.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Figur 8 Andel barn -17 år av totalbefolkning 3 Andel barn -17 år av totalbefolkning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 24,4 19,5 21,1 23,1 25,3 22,8 21,5 21,3 23, 22, ,4 24, 19,6 21,1 22,9 24,9 22,7 21,2 2,9 22,5 22, ,4 24, 19,5 21, 22,6 24,8 22,4 2,9 2,8 22,1 22, Oslo har lavest andel av innbyggerne i aldersgruppen -17 år, og denne har vært stabil siste treårsperiode. Felles for de resterende ASSS-kommuner er at andelen barn og ungdom i befolkningen er synkende. Sandnes og Oslo har den største veksten i antall barn i aldergruppen -17 år ca.3,5-4 % vekst fra 211 til 213. Tromsø er den eneste kommunen i nettverket med reduksjon i antall barn i samme periode. Figur 81 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger -17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 213 varierer det mellom kr pr innbygger -17 år i Bærum og pr innbygger -17 år i Drammen. Vi ser en økning for de fleste kommunene. Størst prosentvis økning ser vi i Oslo, dette skyldes en endring i føring av utgiftene til administrasjon. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. 91

92 Figur 82 Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år 6 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 3,4 2,4 3,8 5,1 2,7 3,6 2,5 3,5 2,7 4,4 3, ,6 2, 3,8 3,5 2,8 4,3 2,4 3,5 3,1 4,4 3, ,6 2,1 4,1 3,9 3, 4,3 3,3 3,8 3,3 3,4 3,5 Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser viser tallene for siste treårsperiode at dette har stabilisert seg for mange av kommunene. Store endringer skyldes nå endringer i praksis hos som kommunene har iverksatt for å kvalitetssikre tjenesten. Stavanger har en bevisst høyere terskel for å henlegge meldinger, noe som har gitt en vesentlig høyere andel barn med undersøkelser. Tromsø har sentralisert arbeidet med mottak av meldinger og kvalitetssikret dette arbeidet, noe som har ført til at langt færre undersøkelser igangsettes. Tallene for 213 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år varierer med 2,1 % i Bærum og 4,3 % i Sandnes. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave andelen barn som får undersøkelse. Figur 83 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 4,7 2,9 4,6 6, 4,6 3,3 3,3 4,6 3,4 5,6 4, ,6 2,6 4,4 5,6 4,6 3,5 3,7 4,6 3,7 5,6 4, ,8 2,4 4,7 5,5 4,5 3,8 3,8 4,7 3,5 5,3 4,3 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har den laveste andelen, Drammen og Tromsø den høyeste. 92

93 Figur 84 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevernet, i prosent av alle tiltak Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Andel f ,1 29,3 3,4 3,8 31,3 36,6 29,6 3,5 31,9 3,1 35,2 39,8 36,3 37,2 39,4 37,4 33,4 35,4 46,3 48,5 45,1 35,8 36,2 37,3 51,5 47,3 51,2 23,3 24,9 33,6 Andel f ,9 7,7 69,6 69,2 68,8 63,4 7,4 69,5 68,1 69,9 64,8 6,2 63,7 62,8 6,6 62,6 66,6 64,6 53,7 51,5 54,9 64,2 63,8 62,7 48,5 52,7 48,8 76,7 75,1 66,4 Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet (tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert. Unntakene er Stavanger som har nær halvparten av tiltakene utenfor opprinnelig familie, og Tromsø som kun har en fjerdedel av tiltakene utenfor opprinnelig familie. Trondheim hadde problemer med rapporteringen av data i 213, så 213-tallene er usikre, men kommunen har tidligere hatt om lag 5 % av barna plassert. Årsaken til dette er at mange barn har fått tiltak gjennom andre hjelpetjenester uten barnevernvedtak. Den største endringen i tiltaksprofil fra 212 til 213 finner vi hos Drammen og Tromsø. Begge kommunene har en lavere andel barn som får barneverntiltak totalt sett, samtidig som antall barn som blir plassert øker. Figur 85 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i prosent av innbyggere -17 år 2,5 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 1,4,9 1,4 1,8 1,7 1,3 1,5 1,6 1,7 1,3 1, ,3,8 1,4 2, 1,7 1,2 1,8 1,7 1,8 1,4 1, ,5,9 1,5 2,2 1,8 1,4 1,7 1,8 1,8 1,8 1,6 Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere -17 år i perioden Alle kommunene, unntatt Stavanger, har hatt en liten økning i andel barn som er plassert. Størst prosentvis økning ser vi hos Tromsø og Sandnes. Økningen av andel barn som blir plassert kan ha mange årsaker, men en hypotese kan være at omsorgssvikt avdekkes raskere nå som kommunene har større fokus på endring og endringstiltak (fremfor bruk av kompenserende tiltak), samt jobber mer systematisk med evaluering av tiltak. 93

94 Figur 86 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år 3 Andel barn -5 med tiltak av alle barn med tiltak -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 21 19,6 18,5 24,1 22,4 21,7 2,1 24,6 21, 23,5 27,8 22, ,9 22,7 24,6 22,6 23,9 21,8 23,3 21,7 24,8 27,8 23, ,7 22,4 23,4 22,5 25,6 22,5 22,6 22,8 26,4 26,3 23,6 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen -5 år i tidsperioden Denne indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig inn i sakene. Mange av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen. Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Trondheim har alle hatt en jevn økning i denne treårsperioden. Tromsø utmerker seg ved å ligge svært høyt på denne indikatoren, noe de også har gjort over tid, og de ligger høyest i nettverket tross en tilbakegang fra siste år. Denne indikatoren kan være noe utfordrende, da «tidlig inn» sett fra et forebyggingsperspektiv ikke nødvendigvis skal bety barneverntiltak. Som Drammen kommune skriver til KS: «På tross av kommunens fokus på barn -6 år, har ikke andel barn med tiltak fra barneverntjenesten økt. Dette kan skyldes kommunens universelletilbud til barn -6 år, der barn med ekstra behov fanges opp på et tidlig tidspunkt. Kommunen har blant annet gitt tilbud til alle småbarnsforeldre, kurs i ICDP. Gratis kjernetid i barnehager i enkelte bydeler bidrar også til at barn fanges opp på et tidlig tidspunkt, der helsestasjon kan gi tidlig hjelp.» Produktivitet og enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. For barneverntjenesten er det tidligere kun brukt brutto driftsutgifter pr barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Fra og med i år brukes netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f252). På denne funksjonen gir netto driftsutgifter mer sammenlignbare tall for kommunene i nettverket. For de øvrige funksjonene benyttes brutto driftsutgifter som tidligere. 94

95 Figur 87 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f 244) 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, sakkyndig bistand og advokat. I forbindelse med regjeringens satsing på barnevern har de fleste kommunene hatt en økning i utgifter på denne funksjonen i den siste treårsperioden. For 213 er det store variasjoner mellom kommunene, fra kr pr barn i Bærum og ned til kr pr barn i Sandnes. Reduksjonen i enhetskostnader for Stavanger og Bergen i 213 skyldes i hovedsak økt antall barn med undersøkelse. De store endringene fra 212 til 213 hos Fredrikstad og Bærum skyldes henholdsvis endring i føring av utgifter til enslige mindreårige, slik at tallene kan sammenlignes med nettverket og økte pensjonsutgifter. Figur 88 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern (f251) Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak - ikke plassert av barnevern (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Kristiansand, Sandnes og Tromsø med en bruttoutgift i nærheten av kr 2. pr barn. Høyest ligger Trondheim med nær kr 6. pr barn. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor 95

96 brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av utnyttelse av eget tjenestetilbud, i hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat osv. Figur 89 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252) 3 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). For å gjøre tallene mer sammenlignbare for nettverket brukes nå nettoutgifter pr barn som er plassert, da vi da unngår utgiftene noen kommuner har til enslige mindreårige. Utgiftene varierer fra kr 25.62,- pr barn i Sandnes til kr ,- i Oslo. Fem av kommunene har en reduksjon i enhetskostnad fra 212 og kun to kommuner (Kristiansand og Stavanger) har en økning i disse utgiftene. Begge disse kommunene peker på økte fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av hjemmene også etter at fosterbarnet har fylt 18 år. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Figur 9 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 6,2 91,7 94, 88,4 9,2 45,6 69,2 8,5 79,4 77, ,3 63,4 93,5 94,5 88,8 91,8 55,2 73, 68,6 87,5 79, ,8 75,7 92,4 92,7 9, 84,6 49,4 72,4 79,9 79,1 78,3 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. Oslo, Drammen og Kristiansand avsluttet i 213 over 9 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Stavanger har lavest andel med 49,4 %. 96

97 Figur 91 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 72, 93, 98, 56, 96, 7, 89, 79, 94, 83, , 78, 95, 94, 75, 99, 66, 89, 7, 91, 84, , 83, 88, 86, 69, 98, 81, 87, 65, 74, 82,3 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr Den siste treårsperioden ser vi en varierende utvikling i nettverkskommunene, og totalt sett går snittet i nettverket ned på denne indikatoren fra 212 til 213. Noen kommuner har utfordringer med lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Figur 92 Medarbeidertilfredshet, barnevern 6 Bedre kommune/manuelt innsamlede data, pr Medarbeiderundersøkelser gjennomført 212 og FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 97

98 Figur 93 Sykefravær, barnevern Sykefravær - PAI-registeret i 213. Reg. fra 4.kv kv. 213 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 1,6 9,6 1,8 8,3 4,8 7,3 1,2 1,8 1, 9, ,9 11,9, 7,6 14,8 4,7 1,9 13,3 9,4 13,8 11, 213 1,9 8,2 1,7 8, 12,2 7,3 1,8 1,6 11,1 19,7 1,9 Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 212 t.o.m. 3 kvartal 213. Tromsø har høyest sykefravær i nettverket, Sandnes har lavest sykefravær i perioden. Andre indikatorer Figur 94 Andel netto driftsutgifter fordelt på funksjonene 244, 251 og Andel netto dr.utg. fordelt på funksjonene 244,251,252 38,2 39,2 38, ,9 17,2 16,6 14,8 48,3 46,1 43,9 5 47,6 46,2 51,4 52,5 54,6 53,5 53,3 55,1 54,8 53,3 52,6 5,9 52,2 55,4 53,1 53,9 51,3 5,68 49,92 51,51 14,4 14,9 14,8 12,5 13,5 14,4 14,9 58,3 58,9 14,3 1,9 9,5 6,3 12,3 11,2 7, ,3 11 1,3 8,6 8,1 15,8 15, ,4 13,4 13,65 11,22 12,22 13,7 55,6 36,6 36,3 44,6 44,2 46,6 36,9 37,5 4,4 43,8 34,3 37,5 33,3 34, ,6 35,7 31,9 34,9 35, ,3 32,5 31,7 31,6 33,3 31,7 31,2 33,6 32,4 35,68 38,87 36,28 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt And. n. dr.utg. til saksbeh. (f244) And. n. dr.utg. til barn i oppr.fam. (f251) And. n. dr.utg. til barn u/oppr.fam. (f252) 98

99 5.4 Kommunehelsetjenesten Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Sammendrag kommunehelsetjenesten Utvikling av indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider derfor med indikatorutvikling i hver av de tre deltjenestene i kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Kommunene er dessuten opptatt av kvaliteten på grunnlagstallene i KOSTRA og av andre data som bør inngå ved utforming av nye indikatorer. Dette er en forutsetning for god styringsinformasjon, sammenlikninger og analyser internt i kommunene. Kommunene ønsker fortsatt å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Imidlertid er kommunene opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. I tjenesterapporten for ASSS Kommunehelse velges de mest sentrale indikatorene for hver deltjeneste ut og presenteres i tjenesteprofil 2. Nettverket ASSS Kommunehelse arbeider derfor aktivt med å utvikle kvalitets- og styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og legetjenesten. I dette arbeidet settes det søkelys på hva som best illustrerer tjenestenes kvalitet. Indikatorene skal ideelt sett være egnet til å vise utviklingen mot ønskete mål både på kort og på lang sikt. Det er nedsatt egne arbeidsgrupper for hver av deltjenestene. Noen nye indikatorer prøves ut i foreliggende rapport. Utviklingsarbeidet gir ofte noe merarbeid for kommunene i og med at de må innrapportere andre tall en de som finnes i KOSTRA. Programkomitéen har besluttet at indikatorer for legetjenesten er prioritert i 214. I 214 er det ikke utarbeidet egen tjenesterapport for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester. Imidlertid er alle indikatorene oppdatert med tall for 213 og presentert i et eget vedlegg. Datagrunnlaget for å utarbeide gode kvalitetsindikatorer for ergo- og fysioterapitjenesten er foreløpig ikke tilstrekkelig. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten intensiveres i 214. Programkomitéen i ASSS har bedt nettverket prioritere dette arbeidet. Organisering av tjenester, samhandlingsreformen Kommunene organiserer sine tjenestetilbud innenfor kommunehelsetjenesten på forskjellig måte og det foregår mange pilot- og utprøvingsprosjekter. Kommunene søker stadig etter bedre måter å nå fram med tjenester på og samtidig bruke ressursene godt. Fagnettverket ASSS Kommunehelse er opptatt av Samhandlingsreformen. I første omgang handler det om å oppdage uheldig utvikling tidlig for å hindre sykdom. Men søkelyset er både på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for å mestre hverdagen lengst mulig i egen heim, selv om man blir utsatt for funksjonssvikt eller sykdom. Kommunene er opptatt av å dele erfaringer og tips når det gjelder organiseringen av tjenester og den praktiske samhandlingen med helseforetak og andre kommuner. Indikatorer på disse områdene mangler. 99

100 Intensjonene i Samhandlingsreformen og gjennomføringen har stor betydning for kommunehelsetjenestene. For helsestasjons- og skolehelsetjenestene kommer dette til uttrykk i form av forventninger om tidlig intervensjon, vektkontroller av barn, kostholdsveiledning, en skolehelsetjeneste som er til stede når elevene trenger det m.m. Flere av kommunene har fått styrket tjenesten både i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Flere har også etablert lavterskeltilbud som f.eks. frisklivssentraler, familien hus, helsestasjon for rusmisbrukere for å nevne noen eksempler. Fysio- og ergoterapitjenesten merker at behovet for deres tjenester er sterkt økende som en følge av Samhandlingsreformen. Forventningene til denne tjenesten er her knyttet til forebyggende arbeid (tidlig intervensjon), men også til kommunens ansvar for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Disse tjenestene har stor betydning for hvor fort kommunen kan ta i mot pasientene, og det gjelder alle innbyggerne i kommunen og alle aldersgrupper. Samlet sett vurderer KS at flere av nettverkskommunene har gjort mye godt endringsarbeid også siste år. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. Tabell 14 Sammendrag, styringsindikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse, 213 Indikator 1 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse 213 1,,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasj. totalt pr. 1. innb. -2 år-tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapp. 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr 1 innb. (F 12, 233, 241) 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,7 4,4 5, Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal 213 7,5 4,7 1, Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr. 1 innb. -5 år, manuelt rapportert 3,56 3,6 4,16 Årsverk skolehelse tot. pr. 1 innb. 6-2 år, manuelt rapportert 1,39 1,4 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb., manuelt rapportert 1,9 1,4 2,8

101 Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr. 1. innb. 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr 1. innb. (F 12, 233, 241) 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 8 år og eldre 15, 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastliste 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen -5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5, 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 4,9 4,4 5,5 *Trondheim kommune har oppdaget at KOSTRA-tallene for årsverk helsesøstre var feil. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har næringskode=barnevern. Tallene for årsverk helsestasjonen totalt er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket snittet for ASSS. Kommunen anfører at de manuelt innrapporterte tallene for årsverk er korrekte, og at de er i gang med å rette tall i AA-registret og enhetsregistret Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 213 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. 11

102 Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal 213. Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 212 og 213 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 212 til 213 var på 3,2 %. Tabell 15 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 213 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, 1 8,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 87,2 27, 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 24,6 268, 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 285,4 64,7 1, Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 212 og 213 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 212 til 213 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 212 til 213. Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 16 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 1,6 14,8 12,7 7,6 6, 9,6 3, -,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 1,1 9,9 11,1,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3, 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5, 35,9-3,6 2,2 1,2 2,7 11,7 8, 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 1,9 1,6 2,5 6, 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 212 til 213 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. 12

103 Tabell 17 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6, -1,1 -,2 3,1 6,3 12, 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 1,8 13,6 -,9 12,4 4,4 13,3 23,2 1,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 1,1-25,1 22,3 26,8-25,1,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2 -,3,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4, 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 211 til 212. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Oslo som har hatt høyest vekst fra 212 til 213 med 14,8 %, og det er også høy vekst i Drammen og Bærum. Fra 211 til 212 var det Stavanger som hadde høyest vekst med 12, %, og Stavanger har også fra 212 til 213 en vekst som er over gjennomsnittet. Gjennomsnittet for alle kommunene var 7,7 fra 212 til 213. Til sammenligning var tallet 5,2 % fra 211 til 212. Trondheim har, som eneste ASSS-kommune, «negativ vekst» fra 212 til 213. Trondheim peker på at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ikke reelt er nedprioritert siden nedgangen i utgiftene på om lag 1 millioner kroner, skyldes en kombinasjon av retting av tidligere feil vedrørende føring av utgiftene på 232 og nedgang i pensjonsutgifter (reguleringspremie), som er fordelt på tjenestefunksjoner. Oslo og Drammen hadde «negativ vekst» fra 211 til 212. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Fredrikstad som har hatt høyest vekst fra 212 til 213, men også i Drammen og Bærum var veksten høy. Fra 211 til 212 var det Bærum som hadde høyest vekst. Kristiansand har størst reduksjon fra 212 til 213. Fra 211 til 212 var det Trondheim og Sandnes som hadde størst reduksjon i utgiften til forebyggende arbeid. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det Oslo som har hatt høyest vekst fra 212 til 213. Oslo hadde en reduksjon fra 211 til 212, og da var det Stavanger som hadde størst vekst. Seks av kommunene har vekst som er høyere enn gjennomsnittet for denne tjenesten som fra 212 til 213 var 4,6 %. Fra 211 til 212 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 11,4 %. Trondheim har hatt en betydelig reduksjon fra 212 til 213, imidlertid hadde kommunen vekst fra 211 til 212. Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 214 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument Nøkkeltall med kommentarer for kommunehelsetjenester Prioritering og behov Det er viktig å ta hensyn til at utgiftsbehovet kan være forskjellig når en sammenligner kommuner ved hjelp av økonomi- og tjenestedata. Variasjoner i kommunenes folkemengde og inntekts- og utgiftsnivå har betydning for ressursbruk og tjenestestruktur på ulike tjenesteområder. Når resultater tolkes bør man ta hensyn til slike ufrivillige forskjeller. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i kommunens forutsetninger betyr noe for effektiv ressursbruk og god tjenesteyting på det enkelte tjenestested. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. I kortversjon kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunens prioritering. Det er 13

104 imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens samlede behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnader skal gjøres. Behov for kommunehelsetjenester påvirkes av befolkningens alder. Alderssammensetningen på innbyggere har derfor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå. Behovet for tjenester påvirkes også av andre forhold, blant annet utdanningsnivå, skilsmisse-rater, psykisk helse, rusmisbruk og andre sosiodemografiske kjennetegn. Befolkningens levekår har således også betydning for befolkningens behov og kommunens tjenestetilbud. Flere slike kjennetegn forsterker hverandre og opptrer samtidig, og det er ikke alltid mulig å isolere årsak og virkning, eller å kontrollere hva som kan forklares med en utenforliggende variabel. Det er eksempelvis vanskelig å tallfeste årsaksforhold og påvirkningsstyrke for kjennetegn som familiebakgrunn, arbeidsledighet, rus, økonomi, helse, utdanningsnivå. Prioriteringsindikatorene som presenteres her viser hvilken ressursinnsats kommunen har i forhold til antall innbyggere i målgruppen. Fra KOSTRA kan vi kun hente ressursinnsatsen på funksjonsnivå. Ut fra det er det f.eks. ikke mulig å få oversikt over hvordan ressursbruken fordeler seg mellom tilbud til de minste barna på helsestasjonen og de større i skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har manuelt innhentet opplysninger om antall årsverk som faktisk brukes i tjenesteytingen til de 4 aldersgruppene og rapportert det til KS spesielt. Dette gir et nytt perspektiv på temaet prioritering. En ressursinnsats/prioriteringsindikator forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger (i målgruppa), og det er antall brukere og utgift pr. bruker. Figur 95 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten ,4 1,2 1,,8,6,4,2 - Ressursbruksindikator - Kommunehelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 2 11,898 1,166 1,6 1,63,968,924,968,89 1,154,962 1, 2 12,912 1,184,992 1,8,958,925,986,918 1,137,981 1, 2 13,941 1,181 1,32 1,53,96,897 1,41,879 1,73,943 1, Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser ressursbruksindikator for kommunehelsetjenesten for hver kommune. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av indikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Indikatoren er basert på netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger. Funksjoner som inngår i kommunehelsetjenesten: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste(f232), Annet forebyggende helsearbeid(f233), Diagnose, behandling, re-/habilitering (F241) og Akutthjelp helse- og omsorgtjenester(f256). Figuren viser tall for de seneste tre årene. 14

105 Figur 96 Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser netto driftsutgift pr innbygger til kommunehelsetjenesten de tre seneste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Bærum kommune er høyest og Stavanger nest høyest på indikatoren netto driftsutgift pr innbygger i 213. Bergen er lavest. Alle har hatt økning i perioden. Trondheim har en reduksjon fra 212 til 213. Oslo og Drammen hadde en nedgang fra 211 til 212. Figur 97 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb -2 år Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 pr. innbygger -2 år, de tre siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Vi ser at alle kommunene har hatt en økning i perioden på denne indikatoren. Imidlertid har særlig Trondheim, men også Tromsø og Drammen hatt reduksjon fra 212 til 213. Oslo hadde nedgang fra 211 til 212, men har fått betydelig økning i 213. Fredrikstad har hatt jevn økning fra år til år i perioden og det gjelder også Bærum. Trondheim hadde høyest netto driftsutgift av kommunene både i 211 og 212, og i 213 er kommunen nest høyest - her er utgifter til psykologer på helsestasjoner med i tallene. Stavanger kommune hadde betydelig økning fra 211 til 212. Drammen har lavest utgift pr. innbygger -2 år. 15

106 Figur 98 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg. 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 211 3,7 4,3 3,4 4,2 3,7 4, 3,7 3,6 4,8 4, ,6 4,2 3,2 3,8 3,6 3,8 3,8 3,6 4,6 4, 3, ,7 4,4 3,5 4,2 3,7 3,8 3,8 3,5 4,2 3,8 3,9 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser hvor stor andel nettoutgiftene til kommunehelse var av kommunenes samlede nettoutgifter de tre seneste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum kommune har høyest andel i 213 med 4,4 %. Drammen og Trondheim har nest høyest andel. Oslo og Bergen har lavest. Alle kommunene hadde reduksjon fra 21 til 211, og de fleste fikk redusert andelen også fra 211 til 212. Reduksjonene skyldtes hovedsakelig at andre tjenesteområder enn kommunehelse hadde økt, f.eks. nye utgifter i forbindelse med Samhandlingsreformen. Reduksjonen i andelen til kommunehelse forteller derfor ikke at denne tjenesten har fått lavere prioritet. Det vises til kommentarene i tilknytning til Tabellene «Vekst nettovekst » i % for Kommunehelse totalt og pr. funksjon. Trondheim har imidlertid hatt en betydelig reduksjon fra 212 til 213. Reduksjonen skyldes i hovedsak at kommunen har hatt betydelig mindre utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) i 213 enn i 212, og dette har sammenheng med oppretting av feil i datagrunnlaget. Tromsø har også redusert andelen og det kan også forklares med nedgang i utgiftene til helsestasjon og skolehelse. Drammen kommune har hatt betydelig økning og dette skyldes utgiftsøkning til forebyggende arbeid (F233) samt til diagnose, behandling og rehabilitering (F241). Bærum har også hatt økning og denne forklares med økte utgifter til helsestasjon og skolehelse samt til forebyggende arbeid. Reduksjonen i andelen for Bergen kommune skyldes meget lav vekst innen diagnose, behandling og rehabilitering (F241). Sandnes har samme andel i 213 som året før. Det vises til kommentarene i tilknytning til Tabellene «Vekst nettoutgift » i % for Kommunehelse totalt og pr. funksjon. Oppsummering Bærum, Stavanger, Trondheim og Oslo markerer seg ved at de har høyt nivå på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i forhold til de andre ASSS-kommunene. Bergen har lavest nivå. Andel netto driftsutgifter til kommunehelse i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter har økt i 6 av kommunene fra 212 til 213. Sandnes har samme andel som i 212 og Trondheim, Tromsø og Bergen har redusert andel. Oslo og Trondheim har høyest nivå på indikatoren netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenestene pr. innbygger -2 år. Drammen har lavest nivå. Oslo kommune har hatt størst nominell vekst i kommunehelsetjenesten fra 212 til 213. Trondheim har nedgang. 16

107 Dekningsgrad Indikatorer for dekningsgrader skal vise hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. I dette kapitlet presenteres også oversikter over årsverksressursene både totalt og for enkelte faggrupper. Figur 99 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjeneste pr 1 innb. -2 år (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,1 36,7 29,8 26,9 52,5 77,2 26,2 25,2 27,4 28,8 35, ,4 29,2 31,1 25,4 52,9 62,4 26,3 25,3 26,9 27,6 33, ,6 39,8 31,1 17,2 54,2 3,8 25,9 26,2 31,1 32,1 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de seneste tre årene, og disse tallene er hentet fra KOSTRA. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Figuren viser at Kristiansand har høyest nivå i 213, og at kommunen har hatt jevnt høyt nivå i hele perioden. Sandnes hadde høyest nivå i 211 og 212, men har hatt betydelige reduksjoner fra år til år og størst i 213. Drammen har lavest nivå i 213, og har også hatt betydelig reduksjon i perioden og spesielt i 213. Tallene for Tromsø var feil for 213, så de utelatt. Tromsø er derfor ikke tatt med i beregningen av gjennomsnittet for indikatoren i 213. Figur 1 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA 3, 25, 2, 15, 1, 5, - Årsverk i alt pr 1 innb. -5 år til helsestasjon (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS , 13,4 82,1 89,5 184,1 247,3 85, 85,2 9,2 96,4 118, ,4 13, 86,3 85, 185,5 198,4 86, 85,5 88,5 94,1 11, ,3 139,4 86,8 58, 187,5 98,1 85,2 88,2 12,2 17,7 Kommentar: Figuren viser utviklingen de tre seneste årene. Det er samme grunnlag som i figuren ovenfor, men med en annen nevner. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Kristiansand skiller seg klart ut og har hatt stabilt og høyt nivå i hele perioden. Sandnes har hatt 17

108 betydelig reduksjon i perioden. Drammen har fortsatt lavest nivå, og kommunen har hatt betydelig reduksjon fra 212 til 213. Stavanger kommune har nest lavest nivå. Figur 11 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA 25, Årsverk helsesøstre pr 1 innb. -2 år (f232) 2, 15, 1, 5,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 17,6 15, 17,6 17,8 15,7 13,9 16,2 8,7 22,4 15, ,8 17,7 15,4 16,9 17,7 16,2 13,2 17,2 8,2 21,5 15, ,4 18,9 16,3 9,6 16,7 16,5 14,5 17,4 13,9 15,2 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk helsesøstre pr. 1 innbyggere 2 år. Dette er årsverk knyttet til funksjon 232. Tallene er hentet fra KOSTRA som igjen henter fra sentrale registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har sendt til KS. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø hadde høyest nivå i 211 og 212. Det er feil i KOSTRA 213 for Tromsø. Drammen har hatt en betydelig reduksjon fra 212 til 213 og er nå nest lavest av ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavest nivå i 211 og 212, men kommunen har oppdaget feil i datagrunnlaget for helsesøsterårsverk og dette er korrigert i tallene for 213. Figur 12 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år (F232), KOSTRA Årsverk helsesøster pr 1 innb. -5 år til helsestasjonstjeneste (f232) 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 62,5 41,4 58,6 62,6 5,4 44,9 54,8 28,5 75,1 52, ,7 62,5 42,6 56,7 61,9 51,7 43,2 58, 27,1 73, 52, ,9 66,3 45,6 32,4 57,7 52,6 47,7 58,6 45,9-5,9 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren årsverk helsesøstre pr. 1 innbyggere 5 år. Årsverkstall i KOSTRA hentes fra sentrale registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har sendt til KS. Gjennomsnittet for ASSSkommunene finnes helt til høyre. Tromsø hadde høyest nivå i 211 og 212. KOSTRA-tallet for Tromsø er feil i 213. Bærum har høyest nivå i 213 etter en økning fra 212 til 213. Drammen har hatt en betydelig reduksjon fra 212 til 213. Trondheim hadde lavest nivå i 211 og 212, men kommunen har oppdaget feil i datagrunnlaget for helsesøsterårsverk og dette er korrigert i tallene for

109 Figur 13 Årsverk totalt på helsestasjonen pr. 1 barn 5 år i 213, manuelt rapportert til KS 214 5, Manuelt rapporterte årsverk 213, pr. 1 innb -5 år KOSTRA pr , 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i helsestasjonen tot pr. 1 innb. -5 år Snitt ASSS 213 Kommentar: Årsverk totalt på helsestasjonen brukt til aldersgruppen 5 år (uten ledelse) er rapportert fra hver kommune direkte til KS. Figuren viser årsverk pr. 1 barn i aldersgruppen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 213 er markert med rød strek. Oslo er høyest på indikatoren. Bergen er nest høyest med Kristiansand tett på. Sandnes og Bærum er lavest. Figur 14 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, manuelt rapportert til KS 214 2,5 Manuelt rapporterte årsverk 213, pr. 1 innb 6-2 år, KOSTRA pr , 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i skolehelsetjenesten tot pr.1 innb 6-2 år Snitt ASSS 213 Kommentar: Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. 1 innbygger 6 2 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene for 213 er rapportert fra kommunene direkte til KS i april 214. Antall barn i aldersgruppene er hentet fra SSB. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 213 er markert med rød strek. Kristiansand har høyest innsats i skolehelsetjenesten i 213 og Bærum nest høyest. Det er disse to kommunene som trekker gjennomsnittet opp. Drammen har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSS-kommunene. 19

110 Figur 15 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere, KOSTRA 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innb FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 4,3 3,3 3,4 3, 2,6 3,6 3,8 3,3 4,3 3, ,6 4,2 3,4 3,4 2,9 2,8 3,8 3,7 3,3 4,2 3, ,3 4,2 3,5 3,3 3, 2,7 4,7 3,8 4,3 4,4 3,6 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr. 1 innbyggere de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Stavanger har høyest nivå på denne ressursindikatoren i 213 etter en betydelig økning fra 212. Tromsø har nest høyest nivå og har også hatt en økning siste år. Trondheim har den største økningen av alle fra 212 til 213. Fredrikstad kommune ligger lavest i 213 og har hatt nedgang fra 212 til 213, og nivået er nå som i 211. Det er store forskjeller fra kommune til kommune. Utviklingen i Trondheim og Stavanger kan tyde på en bevisst satsing. Figur 16 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i 213, KOSTRA KOSTRA 213 pr , 1, 8, 6, 4, 2, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. f.terap. pr 1 ib. Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser nivået på fysioterapiressursen totalt pr.1 innbyggere i 213. Her telles både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Dette diagrammet viser også gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 213 som er 8,5 markert med rød strek. Drammen kommune har høyest nivå av alle kommunene og Bærum nest høyest. Sandnes har klart lavest nivå. 11

111 Figur 17 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,2 4,6 37,6 31,4 37,2 47, 48,5 43,2 42,8 48,4 4, , 4,6 38,9 32,1 36,3 49,5 48,2 42,6 42,9 48,3 41, ,7 41,1 42,1 31,5 37,4 47,4 53,6 42,8 49,5 5, 42,7 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Stavanger kommune har høyest andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle kommunene, og har også hatt stor økning fra 212 til 213. Tromsø, Trondheim og Sandnes har alle en andel på eller nær 5 %. Trondheim kom opp på dette nivået etter en betydelig økning i 213. Tromsø har også hatt en liten økning fra 212. Sandnes har hatt nedgang fra 212 til 213, og det har også Fredrikstad. Oslo har økt sin andel hvert år i perioden, og er nå på 42 %. Lavest andel i 213 har Drammen og Fredrikstad med mellom 31 % og 32 %. Nivået har vært stabilt i perioden i Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes og Bergen. Figur 18 Årsverk ergoterapeuter pr 1 innbyggere for 213, manuelt rapportert i april 214 3, Årsverk av ergoterapeuter pr 1 innb. (manuelt rapportert) 2,5 2, 1,5 1,,5 - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 2,4 1,9 1,5 1,4 1,4 2, 1,8 2,5 1,5 1, ,6 2,2 1,9 1,4 1,3 1,5 2,5 1,8 2,6 1,9 1, ,5 2,1 1,9 1,5 1,8 1,4 2,6 1,7 2,8 1,7 1,9 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser årsverk av ergoterapeuter pr 1 innbyggere. Årsverkene er innrapportert manuelt fra kommunene til KS alle tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Trondheim har høyest nivå av alle ASSS-kommunene på denne ressursindikatoren, og har også vært høyest i hele perioden. Bildet viser en jevn økning fra år til år. Stavanger har nest høyest nivå i 213, og vi ser at kommunen økte ressursen betydelig fra 211 til 212. Tromsø har en reduksjon fra 212 til 213. Bærum har betydelig reduksjon i perioden. Kristiansand har hatt den største økningen av alle fra 212 til 213. Sandnes har lavest nivå. 111

112 Figur 19 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, KOSTRA 213 1, KOSTRA 213 pr , 6, 4, 2, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. leger pr 1 ib. (f12,233,241 Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser nivået på legeårsverk i 212 samt gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er på 8,2 (markert med rød strek). Tromsø har høyest nivå på legeårsverk i 213, og Fredrikstad er nest høyest. Sandnes hadde lavest nivå i 213. Oppsummering For årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Kristiansand som utmerker seg ved at de har svært høy ressursinnsats. Det høye nivået har vært stabilt i perioden. Sandnes hadde høyest nivå i 211 og 212, men var betydelig lavere i 213. Indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen (-5 år) pr. barn i samme aldersgruppe viser at Oslo har høyest innsats med Bergen og Kristiansand på de neste plassene. Sandnes og Bærum har lavest nivå. På årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 2 år er det Kristiansand har høyest innsats i 213 og Bærum nest høyest. Drammen har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSSkommunene. Kristiansand har høyt nivå på innsatsen både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. For årsverk helsesøster til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Bærum som er høyest og Bergen nest høyest. Figuren viser at Trondheim hadde lavest nivå i 211 og 212, men kommunen har oppdaget feil i datagrunnlaget for helsesøsterårsverk og dette er korrigert i tallene for 213. Både i 211 og i 212 var det Tromsø som hadde høyest nivå. For årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er det Stavanger, Tromsø og Bærum som har høyest nivå i 213. Fredrikstad har lavest nivå, men nivået i Sandnes og Kristiansand er også lavt. Ser vi på indikatoren årsverk fysioterapeuter totalt, er det fortsatt Drammen som har høyest nivå og Bærum nest høyest. Sandnes har det laveste nivået. Nær 54 % av fysioterapeutene i Stavanger er kommunalt tilsatt etter en betydelig økning i 213. Videre gjelder det også 5 % eller nær 5 % av fysioterapeutene i Tromsø Trondheim og Sandnes. I Drammen er 68 % av alle fysioterapeuter, private. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter er høyest i Trondheim, og Stavanger er nest høyest. Sandnes har det laveste nivået i 213, og Drammen og Fredrikstad har også lavt nivå. For legeårsverk er Tromsø høyest og Fredrikstad nest høyest i 213. Kristiansand og Drammen har også høyt nivå på legeårsverk. Sandnes har lavest nivå, og Trondheim nest lavest. Produktivitet og enhetskostnader I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. Produktivitet måles ved å dele utgiften på antall produserte enheter. 112

113 I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for produktivitet. Figur 11 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger og utviklingen de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Alle kommunene har hatt økning i perioden. Bærum har høyest nivå i 213 og Drammen nest høyest. Trondheim kommune var høyest i 212, men kommunen har hatt en reduksjon fra 212 til 213. Bærum har hatt markant økning hvert år i perioden. Sandnes har lavest nivå av alle på denne indikatoren, og Fredrikstad er nest lavest. Figur 111 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Alle kommunene har hatt en økning i perioden. Imidlertid har både Trondheim og Tromsø betydelig reduksjon fra 212 til 213. Oslo var den eneste kommunen som hadde nedgang fra 211 til 212, men figuren viser betydelig økning i 213. Fredrikstad har hatt jevn økning i perioden etter tre tidligere år med reduksjoner. Trondheim hadde høyest brutto driftsutgift av alle kommunene både i 211 og 212, men i 213 er kommunen nest høyest etter Bærum. Stavanger kommune hadde betydelig økning fra 211 til 212. Drammen har lavest utgift. 113

114 Oppsummering: På brutto driftsutgifter til helse kommunehelsetjenesten har Bærum kommune det høyeste nivået i 213. Drammen er nest høyest. Trondheim var høyest i 212, men hadde en reduksjon i 213. Sandnes kommune har lavest nivå også i 213 og Fredrikstad er nest lavest. På brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelse er det også Oslo som har høyest nivå. Trondheim kommune er nest høyest når vi ser bruttoutgiftene i forhold til antall innbyggere i denne aldersgruppen. Drammen har lavest nivå og Fredrikstad er nest lavest. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet) og resultat av bruker- og medarbeiderundersøkelser (opplevd kvalitet). Målt kvalitet Figur 112 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene i % av antall fastlegeavtaler. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum kommune har i treårsperioden vært den kommunen som har høyest andel åpne fastlegelister av alle. I 213 er andelen 58 %, og figuren viser en stor økning fra 212. På denne indikatoren er det store variasjoner fra kommune til kommune og også fra år til år innen hver kommune. Kristiansand er nest høyest i 213, og kommunen har økt andelen jevnt hvert år i perioden. Tromsø har lavest andel i 213, og kommunen har en betydelig reduksjon fra 212 til 213. Sandnes var lavest på denne indikatoren i 212, men har hatt en stor økning i 213. Stavanger har hatt betydelig reduksjon og det har også Fredrikstad. 114

115 Figur 113 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Åpningstid helestasjon for ungdom pr 1 innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , 2, 24,9 2,7 1,1 2,1 4,2,1 1,1 11,1 5, , 3,9 23,1 1,7,5 2,1 4,2,1,5 11,1 5, , 3,9 2,1 1,5,1 2,1 4,2,1,5 11,3 5,4 Snitt ASSS Kommentar: Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø har nest lengst åpningstid. Slik var bildet også i 212. Drammen nærmer seg samme nivå som Tromsø etter en betydelig økning fra 211 til 212. Bærum har også en økning. Trondheim og Kristiansand har hatt en reduksjon på denne indikatoren fra 212 til 213. Om Oslo ifølge kommunen selv: Åpningstid helsestasjon for ungdom gir ikke mening for Oslo slik denne variabelen er per i dag. Oslo er svært mye høyere fordi man legger sammen åpningstiden i bydelene. Dette er tatt opp i KOSTRA-arbeidsgruppen. Ny formulering i Skjema 1 (Ved flere helsestasjoner for ungdom, oppgi gjennomsnittlig åpningstid) og dialog med SSB gjør at de skal prøve å få til å lage gjennomsnittlig åpningstid i stedet for aggregert tall for Oslo i KOSTRA-publiseringer fremover. Figur 114 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA 12 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Her fremkommer hvordan utviklingen de tre seneste årene har vært for kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum har høyest nivå på hjemmebesøk og har også hatt jevn økning hvert år i perioden. Oslo har lavest andel i 213, og kommunen har hatt en reduksjon fra 212 til 213. Stavanger har nest lavest andel, men her har det vært jevn og stor økning hvert år fra 211 til 213. Drammen skiller seg ut ved at de har hatt jevn reduksjon hvert år i perioden. 115

116 Figur 115 Reservekapasitet fastlege, KOSTRA Reservekapasitet fastlege FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS , , ,3 Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi større enn 1 betyr at det er ledig plass. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum har fortsatt høyest nivå selv om det har vært en reduksjon i perioden. Tromsø er lavest i 213 og har hatt en betydelig reduksjon fra 212. Trondheim har nest lavest kapasitet. Oslo har hatt stabilt høyt nivå de siste tre årene. Figur 116 Legekontakt pr. innbygger 8 år og over, Helsedirektoratet 213 Legetjenesten , 15, 12, 9, 6, 3,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Legekontakt pr. innb. 8 år + Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser antall legekontakter pr. innbygger 8 år og mer i 213. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek og er 15,. Dette er fortsatt en ny indikator til utprøving. Innholdsmessig er den endret fra det som ble presentert i 213. Da fantes det ikke nyere tall enn fra 211. Tallene som er publisert i 214 og som vi bruker i dette notatet er fra 213. Med legekontakt menes her: All kontakt mellom fastleger, det vil si konsultasjoner, enkelt-kontakter, sykebesøk, telefonkontakter mv. hos fastleger, 8 år + pr. 1 innbyggere (Legekontakt pr. innb. 8 år +) I fjorårets rapport ble det bare brukt tre utvalgte kontakttyper. I beregningen er antall beboere på institusjon i 213 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen institusjonslege og ikke fastlege. 116

117 Det er vanskelig å tolke høy eller lav skår på indikatoren for legekontakt pr. innbygger 8 år og over siden vi ikke kjenner det egentlige behovet hos innbyggerne. Forskjellene mellom kommunene er imidlertid små. Figur 117 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, Helsedirektoratet 213 og KOSTRA 213 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Legetjenesten 213 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Legekontakt pr. pasient på fastliste Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 213. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek og er 4,8. Dette er fortsatt en ny indikator til utprøving. Innholdsmessig er den endret fra det som ble presentert i 213. Tallene som er publisert i 214, og som vi bruker i dette notatet, er fra 213. Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 213 sammenlignet med antall pasienter på fastlegelistene. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastlegeliste omfatter de samme kontakttypene som er beskrevet over, det vil si konsultasjoner, enkeltkontakter, sykebesøk, telefonkontakter mv. hos fastleger. Antallet pasienter på fastlegelisten er hentet fra KOSTRA 213. I beregningen er antall beboere på institusjon i 213 trukket ut. Årsaken til dette er at beboerne bruker egen institusjonslege og ikke fastlege. Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlegelisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indikatoren. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastlegeliste fanger ikke opp innbyggere på fastlege-listen som ikke bruker egen fastlege. Kommuner med betydelig privat legemarked (de største byene og Bærum) har erfaringsvis mange innbyggere som ikke bruker fastlegen. Disse innbyggerne er likevel i underlaget for beregningen av nivået på indikatoren. Indikatoren har også begrenset verdi fordi den beskriver aktivitet, men sier ikke noe om kvaliteten på arbeidet og resultatet for pasienten. Bruk av legevakt og privat legevirksomhet er heller ikke med. Oppsummering Ser vi på kommunenes legekapasitet ved å bruke indikatorene åpne fastlegelister og reservelegekapasitet, har Bærum og Oslo vært i en særstilling i hele perioden, og disse to kommunene var også høyest i 213. Fredrikstad og Drammen har imidlertid også kommet opp et høyt nivå på reservekapasitet fastlege i 213. På indikatoren andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler var Kristiansand kommet opp på samme nivå som Oslo i 213. For begge disse indikatorene er det Tromsø som markerer seg med lavest kapasitet. For åpningstid på helsestasjon for ungdom 13-2 år er det Oslo, Tromsø og, for de to siste årene også Drammen, som skiller seg ut. Det er store variasjoner, og Bergen har lavest nivå. 117

118 Alle kommunene unntatt Oslo og Stavanger har gjennomført hjemmebesøk til en høy andel av familiene med nyfødte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 85 % i 213. De to kommunene som har lavest andel trekker snittet vesentlig ned. Bærum har høyest nivå med 1 % (14) i 213, og de har satset bevisst på høyere måloppnåelse de siste tre årene. Stavanger har også jevn økning på indikatoren i perioden. De to nye indikatorene for legetjenesten er fortsatt til utprøving og er grundig forklart. Det er flere kontakttyper som telles med i beregningen i 213 enn foregående år. Imidlertid er det vanskelig å tolke høy eller lav skår på indikatoren for legekontakt pr. innbygger 8 år og over siden vi ikke kjenner det egentlig behovet hos innbyggerne. Forskjellene mellom kommunene er små. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastlegeliste fanger ikke opp innbyggere på fastlegelisten som ikke bruker egen fastlege. Kommuner med betydelig privat legemarked (de største byene og Bærum) har erfaringsvis mange innbyggere som ikke bruker fastlegen. Disse innbyggerne er likevel med i underlaget for beregningen av nivået på indikatoren. Den har også begrenset verdi fordi den beskriver aktivitet, men ikke sier noe om kvaliteten på arbeidet og resultatet for pasienten. Bruk av legevakt og privat legevirksomhet er heller ikke med. De fleste kommunene har hatt begrenset mulighet til å vurdere indikatorenes verdi så langt. KS mener at begge indikatorene er viktige og at de sammen med flere vil kunne gi kommunene et godt grunnlag for å analysere legetjenesten nærmere. Opplevd kvalitet - brukerundersøkelser Figur 118 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål 6, Brukerundersøkelser 213 pr. april 214 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål helsestasjon Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser gjennomsnittlig skår av tre avklarte spørsmål for hver kommune. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek og er 5,. Åtte av kommunene har rapportert resultater fra aktuelle brukerundersøkelser på helsestasjonen. I dette diagrammet sammenlignes kommunene ut fra gjennomsnittet av skårene på disse tre avklarte spørsmålene: - I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? - I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? - I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Figuren viser at Bærum har høyest brukertilfredshet og at Oslo har lavest. Imidlertid er tilfredsheten generelt høy, den varierer fra 4,7 til 5,3 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene nøye. 118

119 Figur 119 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål 6, Brukerundersøkelser pr. april 214 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål ergo/fysio Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser gjennomsnittlig skår av tre avklarte spørsmål for hver kommune unntatt Stavanger. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek og er 4,9. Sju av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten. Her sammenlignes kommunene ut fra samlet gjennomsnittlig skår på de følgende spørsmålene: - I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? - I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? - I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Gjennomsnittlig resultat for Stavanger gjelder bare to av spørsmålene siden kommunen ikke har det tredje med i sin brukerundersøkelse ennå. Stavanger har høyest skår og Tromsø lavest. Fire av kommunene ligger på eller over ASSSgjennomsnittet som er 4,9. Gjennomsnittlig skår fra brukerne varierer fra 4,4 til 5,5 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene nøye. Oppsummering Åtte av kommunene har data fra aktuelle brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten. Brukertilfredsheten er gjennomgående høy og det er lite variasjoner mellom kommunene. Sju av kommunene har aktuelle brukerundersøkelser innen fysio- og ergoterapitjenesten. Det er noe mer variasjon mellom kommunene, men alle har gjennomsnittsskår fra 4,4 og høyere på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredsheten er høyest i Stavanger kommune og i Sandnes er den også godt over gjennomsnittet. 119

120 Andre indikatorer Figur 12 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA 213 KOSTRA 213 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Alle "inntekter" pr. ib. Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (F232, F233, F241) pr innbygger og netto driftsutgifter kommunehelse pr. innbygger. Rød strek er gjennomsnittet for ASSS-kommunene (45). Drammen har også i 213 størst differanse eller «inntekt» som brukes som begrep i tittelen. Stavanger er lavest denne gang. Figur 121 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal , 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Sykefravær PAI perioden 4. kv kv 213 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær helse samlet Snitt ASSS 213 Kommentar: Figuren viser sykefraværet i kommunehelsetjenesten samlet for perioden fra og med 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal 213. Sykefraværstall for ASSS-kommunene ble for første gang hentet fra PAI-registeret i 212. ASSS-snitt er markert med rød strek og er 7,5 %. Tromsø har ifølge disse tallene høyest sykefravær og Oslo nest høyest. Drammen og Kristiansand har lavest. 12

121 Figur 122 Medarbeidertilfredshet, manuelt rapportert 6, Bedre kommune / manuelt rapportert pr , 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarb.tilfr.h. Snitt ASSS 213 Kommenteres ikke. 121

122 5.5 Pleie og omsorg Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere -66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor mye utgifter kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa -66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa over 67 år. Vi forutsetter da at timekostnad i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr innbygger -66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr tjenestemottaker - 66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 213 brukte 6-7 % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og 3-4 % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å måle medarbeidertilfredshet, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. 122

123 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret. Tidligere brukte ASSS-kommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAI-tallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester Sammendrag pleie- og omsorgstjenester Pleie- og omsorgstjenester utgjør mer enn 3 % av kommunenes utgifter. Tjenester gis til innbyggere i alle aldersgrupper, og til brukere med svært varierende behov. Noen brukere mottar tjenester fra de er små barn og gjennom hele livet, andre får tjenester i en tidsavgrenset periode pga. sykdom eller skade, og med økende alder så er det større andel som behøver hjelp til praktiske gjøremål, og etter hvert hyppig pleie og tilsyn i (tilrettelagt) bolig eller institusjon. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Hjemme- og institusjonstjenester står for omtrent halvparten av utgiftene hver seg. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift pr bruker). I prinsippet er det derfor bare to elementer kommunene kan endre på dersom de ønsker å endre ressursinnsatsen: Gi tjenester til flere eller færre innbyggere, og/eller gi mindre/mer tjenester til hver bruker. Av alle kommunens innbyggere er det omtrent 4 % som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester. Dette er gjennomsnitt ASSS for 213, og nivået har vært uendret de siste to år. Blant innbyggere 8 år og eldre har andelen som mottar hjemme- eller institusjonstjeneste sunket fra 46,9 til 45,9 % siste to år. Det er altså relativt sett færre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i 213 enn i 211. Imidlertid har institusjonskapasiteten økt i flere av ASSS-kommunene, og andel 8 år og eldre som bor i institusjon har så vidt økt, mens andel som mottar hjemmetjenester er redusert. I nominelle kroner har utgift pr mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca. 2 årlig fra 211 til 213. De fleste ASSS-kommunene har en økning som er omtrent lik snittet, men et par av kommunene har hatt lavere vekst. I 213 kostet hver tjenestemottaker i gjennomsnitt kr ,-. ASSS-kommunene har ulike rammebetingelser, politiske prioriteringer og strukturelle valg som legger premisser for tjenestene. Noen av ASSS-kommunene har klare profiler med satsing på hjemmetjenester, mens andre ønsker prioritering av institusjonsomsorg. Som resultat av samhandlingsreformen har kommunene både bygget ut institusjonsplasser som kan ta i mot utskrivningsklare pasienter og rustet opp hjemmetjenesten for å ivareta brukere med mer omfattende og spesialiserte behov. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. 123

124 Tabell 18 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie og omsorg Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr.innb. -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester - 66 år 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,72 1,55 1,93 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder -66 år 13, % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,4 % 28, % 38, % Andel av innbyggere 8 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 16,8 % 13,5 % 2,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 23,6 % 15,7 % 32,3 % Nettoutgift hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Nøkkeltall med kommentarer for pleie- og omsorgstjenester Prioritering og behov Figur 123 Ressursbruksindikator 1,2 Ressursbruksindikator 1,1 1,,9,8,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211,99 1,11,97,91,91 1,4 1,1 1,3,91 1,3 1, 212,99 1,11,95,9,87 1,4 1,12 1,1,94 1,7 1, 213 1,2 1,8,97,9,86 1, 1,15 1,1,92 1,9 1, Tidsserien viser at det fra 211 til 213 ikke har vært noen entydig utvikling. Sett i forhold til gjennomsnittet har Tromsø og Stavanger har hatt en økning, og Stavanger hadde i 213 ressursbruk som var 15 % høyere enn snitt ASSS. Sett i forhold til gjennomsnitt ASSS har Bærum redusert sin ressursbruk, men ligger fortsatt 8 % høyere enn snittet. Trondheim, Drammen og Kristiansand ligger lavest på denne indikatoren, og dette bildet har vært stabilt over tid. 124

125 Figur 124 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr innbygger -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år Gj.sn. ASSS Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre Gj.sn. ASSS De to figurene ovenfor viser utgift til hjemmetjeneste, fremstilt som kroner pr innbygger i målgruppa. KS viser til forklaring i innledningen ovenfor og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figuren viser utgifter pr innbygger i målgruppa, og er slik sett en illustrasjon av kommunens ressursinnsats/prioritering. For hjemmetjenester til innbyggere -66 år fremstår Fredrikstad som den ASSS-kommunen som bruker mest ressurser på denne tjenesten/aldersgruppa, mens Oslo og Trondheim ligger lavest av ASSSkommunene. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre ligger Bærum høyest, mens Trondheim ligger lavest av ASSS-kommunene. 125

126 Figur 126 Andel enslige 8 år og eldre Andel enslige 8 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 59,3 71, 66, 64,2 64,9 67,3 64,1 67,1 67, 66, , 61,3 71,1 68, 63,4 64,5 67,7 63,8 67, 68,3 66, ,4 61,2 7,8 65,7 62,2 65,2 67,2 64,2 66,4 69, 65,8 Indikatoren viser andel av kommunens innbyggere 8 år og eldre som er enslige (Kilde: SSB Kostra). Indikatoren er interessant fordi eldre som bor alene har et større forbruk av offentlige omsorgstjenester enn eldre som deler hushold med andre. Helse- og omsorgsdepartementet skriver på sine nettsider at beregninger tyder på at aleneboende over 8 år bruker mer enn dobbelt så mye av omsorgstjenester pr. person som eldre i flerpersonhushold. Det er mye som tyder på at de i tillegg til høyere bruksrater, også forbruker mer av tjenestene f.eks. ved at de oppholder seg lengre i institusjon sammenlignet med eldre som bor i flerpersonhushold. (Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet ). Blant ASSS-kommunene varierte andel enslige 8 år og eldre med ca. 1 %-poeng i 213. Bærum er den av ASSS-kommunene med lavest andel enslige, mens Oslo har høyest andel. Vi har ikke tall som viser hvor stor andel av tjenestemottakerne som faktisk kommer fra enehushold, kun hvor stor andel av innbyggerne som bor alene. Figur 127 Hjemmetjeneste -66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Hjemmetjeneste - 66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 25,7 21,8 17,2 14,5 23,8 2,2 12,6 24,5 19,3 26,4 2,6 41,2 4, 35,8 38,8 42,1 36,1 45,7 52,3 48, 35,9 41,6 32,2 41,6 45,6 51,6 4,9 26, 28,1 39,5 35, 37,6 37,8 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov 126

127 Figur 128 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 2,4 2, 8,6 11,5 1,2 17, 6, 1,1 13, 15,7 13,2 39, 36,1 51,9 37,5 5,5 34,6 46,1 52,8 57,2 45,9 45,2 33,5 52,3 52,4 55,2 37,9 45,5 43,6 27,3 29,8 38,4 41,6 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov De to figurene ovenfor viser bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester. Figuren viser kun bistandsbehov slik det er registrert i IPLOS, ikke hvor mye tjenester den enkelte mottar. Indikatoren bør tolkes med noe varsomhet, pga usikkerhet om datakvalitet - variasjoner mellom kommunene kan skyldes ulikheter i bruk av IPLOS-registeret - både hvorvidt mottakere av tjenester registreres som brukere, og hvilken praksis man har for å måle og oppdatere bistandsbehov. Hensikten med indikatoren er å vise at sammensetningen av brukergruppa er ulik mellom kommunene. Tjenestemottakernes bistandsbehov påvirker tildeling av tjenester, og derfor er det f.eks. interessant å se om andel med omfattende bistandsbehov skiller seg mye fra gjennomsnittet, samt å finne årsakene til dette. Det gjennomsnittlige bistandsbehovet påvirkes av alderssammensetning i brukergruppa, folkehelse og sosioøkonomiske ulikheter. Eksempelvis ser vi at Oslo har høyere andel tjenestemottakere med lavt bistandsbehov, og dette kan forklares med at kommunen har Oslo en stor andel «unge voksne» innbyggere, og at disse i liten grad behøver pleie- og omsorgstjenester. Forklaringer på ulikhet i hjemmetjenestemottakernes bistandsbehov påvirkes av kommunens kapasitet og bruk av institusjonstjenester. Kommuner med god kapasitet kan forventes å ha relativt sett lavere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov (fordi de mest pleietrengende vil tilbys institusjonsplass). For yngre tjenestemottakere vil det eksempelvis være slik at kommuner som har utstrakt bruk av barneboliger (institusjonstjeneste) vil ha færre hjemmeboende yngre med omfattende bistandsbehov. Dette kan være en forklaring på at Stavanger har lav andel tjenestemottakere -66 år med omfattende bistandsbehov. Tromsø derimot, er en kommune som primært ønsker å tilby tjenester i brukerens hjem, og de har også den høyeste andelen tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. For kommunene og tjenestemottakere/pårørende vil det ofte være ønskelig at tjenester til yngre gis i egen bolig - også når bistandsbehovet er stort og det trengs hyppig og omfattende tjenester. For eldre tjenestemottakere vil innslaget av institusjonstjenester øke når bistandsbehovet øker. De siste årene har imidlertid fler kommuner satset på hjemmetjenester også til eldre, gjerne i form av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I disse kommunene vil det være høyere andel av hjemmeboende med omfattende bistandsbehov enn i kommuner som i større grad tilbyr institusjonstjenester. Fredrikstad er en kommune med fhv. lav kapasitet av institusjonsplasser, og kommunen gir derfor hjemmetjenester til mange hjemmeboende med omfattende bistandsbehov. 127

128 Ulikheter mellom kommunene kan også forklares med ulik praksis i tjenestetildeling. I kommuner som har lavere terskel for å gi tjenester, er det ikke uventet at flere av tjenestemottakerne har lavt bistandsbehov. En slik praksis kan begrunnes med at man ønsker et bredt lavterskel-tilbud til mange, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester. Derved vil brukergruppen ha en relativt sett større andel med lavt bistandsnivå enn i kommuner med mer restriktiv praksis. Figur 129 Beboere institusjon langtidsopphold fordelt på bistandsbehov 1 Beboere institusjon langtidsopphold fordelt på bistandsbehov ,4 87,1 78,7 85,1 72,6 87,6 71,6 77,9 86, 96, 83,5 2 7,6 12,9 19,5 22,5 28,4 18,2 14,9 1,8 4,9 12,4 14, 15,4 3,9 4, 1,1 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. ASSS Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Figuren viser bistandsbehov hos beboere på langtidsplass i institusjon. Ikke uventet har det store flertallet av institusjonsbeboere omfattende bistandsbehov. Ca. 15 % har «middels til stort bistandsbehov» og ca. 1 % har «lite bistandsbehov». Blant brukere med «middels til stort bistandsbehov» kan det også være en del demente brukere og personer med sosialt krevende adferd, idet IPLOS-variablene ikke alltid er godt egnet til å kartlegge sosial adferd og behov for personalets nærvær. I Bergen har 3,9 % av institusjonsbeboerne lite bistandsbehov. Forklaringen på dette er at Bergen som en av tre ASSS-kommuner fortsatt tilbyr aldershjem, dvs. institusjonsplasser for beboere med relativt lavt bistandsbehov. Tallene for Kristiansand antas å være feil pga feil i rapporteringen til SSB. Dekningsgrad Figur 13 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 1,9 1,5 1,3 2,6 2,1 1,5 1,6 1,5 1,5 1,3 1, ,9 1,5 1,4 2,5 2, 1,8 1,6 1,4 1,6 1,4 1, ,8 1,5 1,3 2,6 2, 1,7 1,6 1,3 1,6 1,5 1,7 128

129 Figuren viser andel innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Blant innbyggere i aldersgruppa -66 år er det svært liten bruk av institusjon, og de fleste tjenester gis i foreldrehjem/opprinnelig hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap/samlokaliserte boliger. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor stor andel i aldersgruppa som er registrerte brukere. Bruk av institusjon til denne aldersgruppa vil være barnebolig og andre avlastningstilbud til barn og unge, korttidsopphold/rehabilitering, samt terminalplasser/hospice til alvorlig syke og døende pasienter. Fra 211 til 213 har Trondheim, Tromsø og Sandnes økt dekningsgraden, mens Kristiansand og Bergen har redusert. Oslo og Bergen er de av ASSS-kommunene som gir tjenester til færrest andel innbyggere i aldersgruppa, mens Kristiansand og Drammen gir tjenester til flest. Figur 131 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 8,4 6,6 9,5 9,5 9,2 7,8 8,8 8,9 8, 9,6 8, ,4 6,6 9,4 9,4 9,3 7,2 8,4 8,6 8,1 9,4 8, ,7 6,4 9, 9,4 8,9 7,3 8,5 8,4 7,8 9,1 8,2 Figuren viser andel av innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor andel som er registrerte brukere. Av den samlede dekningsgraden for tjenester til aldersgruppa år utgjør institusjonstjenester 1-1,5 %. Bruk av institusjon er ofte knyttet til alvorlig sykdom og/eller pleie i livets siste fase. Det er også en del demente som bor i institusjon. Fra 211 til 213 har alle ASSS-kommunene redusert dekningsgraden på tjenester til aldersgruppa 67 til 79 år. Bærum og Sandnes er de av ASSS-kommunene som gir tjenester til færrest innbyggere i aldersgruppa, mens Drammen og Tromsø gir tjenester til flest. 129

130 Figur 132 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 42, 48,1 47,4 46,9 43,6 49, 48,4 46,1 51,5 46, ,4 41,8 48,8 47,2 45,3 41,6 48, 47,5 45,9 52,8 46, ,6 42,3 48,1 45,7 43,2 41,7 46,8 46,6 46,2 52,9 45,9 Figur 133 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel innb. 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 28,8 31,8 33,9 34,8 33,6 33,1 32,3 29, 36,8 32, ,9 28,7 31,8 32,7 32,7 31,3 31,3 31,6 27,4 38,3 32, ,4 29,2 31,4 32,4 3,6 3,2 29,8 3,8 28, 38, 31,4 Figuren viser andel av innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester. Det er forholdsvis liten variasjon mellom ASSS-kommunene, med unntak av Tromsø som ligger ca. 7 %-poeng høyere enn gjennomsnitt ASSS. Åtte av 1 kommuner har hatt en reduksjon i dekningsgraden fra 211 til 213, men endringene er veldig små og slik sett innenfor hva som kan regnes som naturlig variasjon. Figur 134 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 13,3 16,3 13,5 12,1 1, 15,9 16,1 17,1 14,7 14, ,4 13,2 17, 14,5 12,6 1,3 16,7 16, 18,6 14,5 14, ,2 13,1 16,8 13,3 12,6 11,4 17, 15,8 18,2 14,9 14,5 13

131 Figuren viser andel av innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon. Gjennomsnitt ASSS i 213 var 14,5 %. Fredrikstad har lavest andel institusjonsbrukere i aldersgruppa, mens Trondheim har høyest. Sandnes har økt dekningsgrad institusjon, noe som har sin forklaring i at kommunen ønsker mer differensiering av sitt tjenestetilbud, herunder bedre kapasitet av institusjonsplasser. Figur 135 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 25 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 17,8 17,3 14,5 13,7 15,2 17,1 17,1 18,2 19,8 16, ,9 17,8 17,8 15,4 14,2 15,5 17,8 17, 19,7 19,8 16, ,5 17,6 17,6 14,1 14,8 16,3 18,1 16,8 19, 2,2 16,8 Figuren viser bruk av heldøgns omsorg i institusjon og bolig med heldøgns bemanning. Tromsø gir tjenester til høyest andel av innbyggere 8 år og eldre, mens Fredrikstad ligger lavest. KS mener at selv om endringene er små, så er det en klar trend at dekningsgraden er økende, og flertallet av ASSS-kommunene har økt siste to år. Figur 136 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % ,6 Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning 24,3 32,5 32,1 24, 22,5 18,6 49,6 43,3 49,8 32, ,4 5,4 75,7 67,5 67,9 56,7 76, 77,5 81,4 5,2 67,2 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Gj.sn. Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre ASSS Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel - 66 år Figuren viser aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning. I Bærum og Tromsø er det omtrent lik fordeling mellom beboere over og under 67 år i boliger med heldøgns bemanning. I de andre kommunene er flertallet av beboerne under 67 år, og i Stavanger, Oslo og Bergen er ca. ¾ av beboerne under 67 år. 131

132 Produktivitet og enhetskostnader Figur 137 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester 5 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Indikatoren viser kommunens utgifter pr bruker, dvs. enhetskostnad, og inkluderer både hjemmetjenester og institusjonstjenester. Indikatoren har verdi fordi den viser enhetskostnad pr bruker, uavhengig av hvilken tjeneste som tilbys. Denne indikatoren bør ses i sammenheng med dekningsgrader; det er rimelig å anta at kommuner som gir tjenester til mange innbyggere har en lavere utgift pr bruker fordi det da vil være flere mottakere som har lavt bistandsbehov. Indikatoren bør ses i sammenheng med innbyggernes og tjenestemottakernes bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til få innbyggere så vil det gjennomsnittlige bistandsbehovet øke, og utgifter pr bruker vil være høyere enn i kommuner med lavere bistandsbehov. Det kan også være at differensiering og struktur på tjenestene påvirker enhetskostnaden - kommuner som har liten differensiering kan være nødt til å tilby dyrere tjenester enn kommuner som har en større meny av ulike tilbud. For hjemmetjenester vil grad av samlokaliserte boliger/bofellesskap påvirke effektiviteten, og tidsbruk til kjøring etc. øker utgiftene uten å gi mer eller bedre tjenester. I 213 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Figur 138 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester 3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt

133 Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter(internkjøp) mv. Figuren viser enhetskostnad pr mottaker av hjemmetjenester. Drammen og Kristiansand har lavest utgifter pr bruker. Fredrikstad og Bærum har høyest utgifter, men økningen i kroner de siste to år er omtrent lik gjennomsnitt ASSS. En viktig forklaring på at Bærum har et høyt nivå er at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen, og at dette medfører særskilte utgifter. Dersom Bærum sine kostnader hadde vært korrigert for vertskommunetilskudd og utgifter, ville kommunen fortsatt hatt høyere utgifter enn gjennomsnitt ASSS, men avstanden hadde vært noe mindre. Utgifter pr bruker bør ses i sammenheng med dekningsgrad og med mottakernes bistandsbehov. Bistandsbehov og utgifter til hjemmetjenester henger også sammen med institusjonstilbudet, idet kommuner som har bedre institusjonsdekning oftere gir tjenester til de sykeste i institusjon fremfor hjemme. Figur 139 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon 1 2 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser alle utgifter til fordelt på alle institusjonsplasser som kommunen bruker. Barne- og avlastningsplasser er inkludert. Kommunale plasser som leies ut til andre kommuner er trukket fra og plasser som kommunen leier er tatt med. I gjennomsnitt var enhetskostnaden for en ASSS institusjonsplass i 213 litt over en million kroner. Bergen har lavest kostnader pr plass, noe som forklares med at kommunen tilbyr en del aldershjemsplasser for brukere med lavt bistandsnivå, og disse plassene kan derved ha lavere bemanning enn de fleste andre plasstyper. En forklaring på ulikheter i kostnader vil være den generelle dekningsgraden av institusjon, og fordeling/bruk av institusjon vs. omsorgsboliger med ulike grader av bemanning. Dessuten vil bruk av barneboliger og institusjon for yngre funksjonshemmede og utviklingshemmede påvirke utgifter pr plass. Kommuner som i stor grad tilbyr avlastning i institusjon vil ha høyere kostnader pr institusjonsplass enn kommuner som tilbyr tjenestene i beboers hjem. 133

134 Figur 14 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa -66 år, aldersfordelt 25 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ -49 år 2,7 16, 15,8 8,6 13,8 14,7 14,7 2,5 12,6 19,3 15, år 16, 13,4 8,2 7,8 8,9 13, 11,4 13,9 1,7 12,7 11,6 Snitt ASSS Figuren viser gjennomsnittlig tildeling av hjemmetjenester pr bruker pr uke i 213. Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i hvor mye tjenester som tildeles pr uke. Ulikhet mellom kommunene har selvsagt sammenheng med at brukerne har ulike bistandsbehov. Det er trolig slik at kommuner som gir tjenester til mange (høye dekningsgrader) vil ha lavere tildeling pr bruker, fordi man også gir tjenester til en del innbyggere som klarer seg med lavere frekvens og/eller korte besøk. Kommuner som har lav institusjonsdekning må gjerne kompensere med mer omfattende hjemmetjenester, f.eks. flere besøk i døgnet. Blant tjenestemottakere -49 år utmerker Drammen seg med å ha den laveste tildelingen, mens Fredrikstad og Bergen ligger høyest. For brukere 5-66 år er det noe mindre variasjon, men Fredrikstad har den høyeste tildelingen. Fredrikstad oppgir til KS at kommunen har press på institusjonstilbudet, og det er tydelig at dette kompenseres ved å gi mer tjenester til hjemmeboende. Figur 141 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ år 6,1 6,4 4, 4,1 5, 5,4 6,7 5,9 4,9 6,4 5, år 3,2 4,5 2,9 3, 4,5 4,8 4,6 4,2 3,7 6, 4,1 9 år og eldre 4,8 5,6 3,6 3,9 6,1 6,8 4,8 4,7 3,8 6,1 5, Snitt ASSS Figuren viser gjennomsnittlig tildeling av hjemmetjenester pr bruker pr uke. Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand. 134

135 Merk at figuren ikke forteller hvor stor andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester - kun hva som er gjennomsnittlig tildeling hos de som mottar hjemmetjenester. Timer pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrader både av hjemmetjeneste og institusjonstjenester. Tildeling av hjemmetjenester må også ses opp mot bruk av rehabiliteringsplasser og andre forsterkede plasser som mellomstasjon etter sykehusopphold. Figur 142 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,7,6,5,4,3,2,1, Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211,46,36,42,5,43,47,59,47,35,5,46 212,52,39,42,64,39,43,51,52,35,47,46 213,56,44,43,67,25,49,52,54,39,52,48 Indikatoren viser tilgang på lege for beboere i sykehjem. Tallet for Kristiansand er feil, dette skulle vært nær dobbelt så høyt. Flertallet av ASSS-kommunene har hatt en satsing på bedre legedekning i institusjon, og figuren viser at flere har lykkes med dette. Kvalitet Figur 143 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser personalets kompetanse. Fra 211 til 213 har andel årsverk med fagutdanning økt med 2 %-poeng. De fleste ASSS-kommunene har også hatt en økning, og kun Tromsø har hatt en liten reduksjon. 135

136 Figur 144 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten 16 Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 1,8 1,6 1,7 7,2 9,3 11,6 12,7 1, ,9 11,6 9,9 11,7 8,2 9,2 12,4 11,8 14,5 11, ,4 12,4 11,3 9,3 11,4 8,8 9,5 12,4 12,8 14, 11,5 Fra 211 til 213 har sykefraværet i de fleste kommunene økt, og gjennomsnittlig fravær i ASSSkommunene har gått opp med nær 1 %-poeng. I 213 hadde Tromsø det høyeste fraværet, mens Drammen hadde det laveste. Drammen er også den eneste av ASSS-kommunene som har redusert fraværet siste to år. 136

137 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr. 1 innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret. Flere trekk ved befolkningssammensetningen kan påvirke omfanget av sosiale tjenester i en kommune. Andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, andel skilte/separerte og andel arbeidsledige er noen faktorer som spiller inn. Andel husholdninger med lavinntekt er en annen faktor som også ses i 137

138 sammenheng med sosialhjelp. Boutgifter, bostøtteordninger og arbeidsmarkedet har også stor betydning for behovs- og utgiftsnivået knyttet til dette tjenesteområdet. Nettverket har besluttet ikke å inkludere resultater fra brukerundersøkelse i tabellen da undersøkelsene som gjennomføres inneholder så ulike data at det ikke er egnet indikatorgrunnlag for sammenligning i nettverket. KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Sammendrag sosiale tjenester Prioritering/behov Alle ASSS-kommunene har hatt økning i netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år fra Også når det gjelder indikatoren netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år, har det vært økning i alle kommunene. Økningen varierer i kommunene, men alle har hatt økning ut over økning i beregnet lønns- og prisvekst. Dekningsgrader Andelen sosialhjelpsmottakere varierer i nettverket. Halvparten av ASSS-kommunene har hatt en nedgang fra 212 til 213. Andelen yngre sosialhjelpsmottakere, dvs. mottakere år ift innbyggere år, varierer fra 3,8 % til 8, %. Flertallet av kommunene har hatt en økning i denne andelen, selv om økningen for noen av kommunene har vært liten. 22,8 % av sosialhjelpsmottakere i ASSS-kommunene er yngre mottakere, dvs. i aldersgruppen år. Andelen har holdt seg relativt stabil fra 211, men har økt noe fra av kommunene har hatt økning i denne aldersgruppen. ASSS kommunene har i flere år satset bevisst på tiltak som vil redusere andelen unge mottakere og viser til at det er viktig med en særlig innsats overfor denne gruppen for å holde andelen stabilt lav. 9 av kommunene i nettverket har nedgang i andelen mottakere av kvalifiseringsstønad. Til tross for en økning fra 211 til 212, har snittet nå gått ned til under nivået for 211. Flere av ASSS kommunene viser til at nedgangen er planlagt og skyldes grundigere utprøving av arbeidsevne i forkant og programmer av innholdsmessig høyere kvalitet. Produktivitet ASSS-kommunene har hatt en økning i brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker på om lag 9 % fra Trondheim er den eneste kommunen i nettverket med en liten nedgang i enhetskostnadene. Flere forhold kan påvirke denne indikatoren og det varierer hvilke faktorer som forklarer økningen i den enkelte kommune. Økning i boutgifter synes imidlertid å være en faktor som er utslagsgivende for hele ASSS-nettverket. 138

139 Kvalitet Nettverkskommunene ligger stabilt når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde og andelen sosialhjelpsmottakere med stønadslengder over 6 måneder. Kommunene har hatt stort fokus på KVP og har flere indikatorer som belyser dette arbeidet. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole eller utdanning etter endt deltakelse i KVP har i nettverket økt fra 212 til 213. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år. Tabell 19 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Indikator Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 2,7 5, Sosialhjelpsmott år per innb år 5,7 3,8 8, Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innb år 2,9 1, 4,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 38,1 26, 47, Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 47,6 34, 57, Sykefravær 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4, Nøkkeltall med kommentarer for sosiale tjenester Prioritering og behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA er dette netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter/egenbetalinger er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. 139

140 Figur 145 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner ,4 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211,939 1,22,995,968 1,21,847,97 1,117 1,132,988 1, 212,925 1,42 1,11,887,956,867 1,53 1,118 1,155,986 1, 213,955 1,13 1,27,852,925,896 1,128 1,111 1,124,97 1, Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Figur 146 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Alle kommunene i nettverket har hatt en økning i netto driftsutgifter sosialtjenesten pr. innbygger år fra 212 til 213. Laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år er det Tromsø som har, de høyeste utgiftene er det Oslo som har. Oslo har lagt høyt i forhold til de andre kommunene over flere år. Dette er ikke uventet, da Oslo også scorer høyest på beregnet utgiftsbehov pr. innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. 14

141 Figur 147 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Alle kommunene i nettverket har hatt en økning i netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år. Laveste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (F281) per innbygger år er det Tromsø som har, de høyeste utgiftene er det Fredrikstad som har. Utover økning i klientmassen eller gjennomsnittlige stønadslengder, kan økte boutgifter og bruk av midlertidig bolig være utslagsgivende. Figur 148 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 213- kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Beregnet deflator for 213 er 3,6 % (kilde: TBU). Dersom vi justerer overnevnte indikator til 213-kroner, ser vi at alle kommunene har hatt en økning ut over lønns- og prisvekst. Indikatorer varierer, fra kr pr. innbygger til kr pr. innbygger. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper som har en tjeneneste. Indikatorene viser hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. 141

142 Figur 149 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 4,4 3, 4,2 4,6 3,6 2,9 3,7 3,9 3,5 2,9 3, ,6 2,9 4, 4,5 3,4 2,8 3,4 3,7 3,2 2,7 3, , 2,7 4, 4,9 3,9 2,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3,7 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Snittet for kommunen har økt fra 212 til 213 og er nå tilbake på samme nivå som i 211. Levekårstallene i nettverket er forholdsvis stabile og gjenspeiles i figuren. Mens sosialhjelpsmottakerne utgjør 2,7 % av innbyggerne i Bærum i 213, er det samme tallet 5, % i Fredrikstad. Figur 15 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Andel soshj. mottakere år av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 6,5 3,6 3,9 8,1 7, 5,5 6,3 5, 4,9 5, 5, ,7 3,3 3,8 7, 6,9 5,5 5,7 4,6 4,3 4,8 5, , 3,8 4, 7,9 7,1 5,3 5,7 5, 4,7 5,6 5,7 De fleste kommunene har hatt en økning i andelen yngre mottakere blant innbyggere i samme alder. Til tross for en nedgang fra 211 til 212, har økningen fra 212 til 213 ført til at nivået er på samme nivå som i 211. Fredrikstad har den høyeste andelen med 8 % av innbyggerne. Lavest andel mottakere blant de unge finner vi i Bærum og Oslo hvor kun 3,8 % og 4, % av åringene er sosialhjelpsmottakere. ASSS-kommunene satser bevisst på tiltak som reduserer andelen unge mottakere og har ambisjoner om at ungdom i svært liten grad skal oppnå klientforhold, men hjelpes til aktivitet og arbeid eller skolegang. Innsatsen kan variere noe mellom kommunene, men knytter seg hovedsakelig til aktivitets og jobbfokus, forebygging av frafall i videregående, samarbeid med næringsliv og arbeidsmarked for målgruppen spesielt. 142

143 Figur 151 Andel sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere. Prosent Andel soshj. mottakere år av alle mott FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 2,7 16,4 12,3 23,8 31,2 28,2 23,7 19,5 23,5 26,5 22, ,6 15,6 12,9 21, 33,2 28,5 23,5 19,5 22,7 27,4 22, ,6 18,9 13,1 21,3 29,7 26,6 22,4 21,1 23,6 28,4 22,8 Andelen yngre sosialhjelpsmottakere er lavest i Oslo og Bærum og høyest i Kristiansand og Tromsø. De fleste kommunene har hatt en økning i andelen yngre mottakere, noe som har bidratt til at snittet for kommunene i nettverket nå er høyere enn i 211. Figur 152 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 3,6 6,1 3,6 1,9 1,8 4,3 4,2 4,9 2,5 3, ,5 4,7 6,2 7,1 4,6 3,9 3,1 4,1 4,9 2,3 4, ,4 4, 4,9 2,8 2,5 2,1 3,2 3,5 3,8 1, 2,9 Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad målt pr. 1. innbyggere i alderen år. Med unntak av Stavanger, har alle andre kommuner i nettverket en nedgang i andel mottakere av kvalifiseringsstønad. Oslo har i den høyeste andelen i 213, mens Tromsø har den laveste andelen mottakere av kvalifiseringsstønad. På tross av nedgang har ASSS kommunene et sterkt fokus på å prioritere KVP som virkemiddel. ASSS kommunene er opptatt av å opprettholde nivået på KVP og det antas at det i gruppen langtidsmottakere av sosialhjelp fremdeles er brukere som kan nyttiggjøre seg ordningen. Produktivitet og enhetskostnader Forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. 143

144 Figur 153 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner Brutto dr. utg. øk.sos.hj. (f281) pr mottaker FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og kan si noe om produktiviteten i sosialtjenesten. Størrelsen på indikatoren vil være avhengig av blant annet gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husstandsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, praksis i kommunen og andre kommunale ordninger. De fleste kommunene har en økning i brutto driftsutgifter pr. mottaker fra 212 til 213. Dette gjelder Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, resultat av bruker- og medarbeiderundersøkelser, sykefravær mv. Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning, og hvis det er en stor andel mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og over lang tid, kan dette være en indikasjon på forhold det bør kikkes nærmere på. Figur 154 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 6,9 5,8 6,5 6,2 4,9 5,7 6,8 7,5 5,8 4,4 6, ,6 5,9 6,4 6,4 5, 6,5 7,2 6,7 6, 4,4 6, ,6 5,8 6,5 7,2 5,1 6,6 7,1 7, 4,9 4,2 6,1 Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 213 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,2 i Tromsø til 7,2 måneder i Dammen. Indikatoren sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av mottakerne av sosialhjelp som dette gjelder. Indikatoren kan ses opp mot annet arbeid i NAV, eksempelvis KVP. Umiddelbart kan det synes som om denne bør gå ned og være lavest mulig. Imidlertid er dette en størrelse det ikke er enkelt å tolke. Arbeidet med KVP og det øvrige arbeidet ved Nav-kontorene er i stor 144

145 grad er rettet mot å fange opp langtidsmottakere og andre som på kort eller lengre sikt har en mulighet for å komme i jobb. I en slik sammenheng vil de de aller dårligst fungerende som blir værende på sosialhjelp også kunne utgjøre en økende andel av (et ellers synkende antall) langtidsmottakere og dermed også bidra til at den gjennomsnittlige stønadslengden likevel ikke reduseres vesentlig. Figur 155 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Prosent Andel soshj. mottakere m/stønad i 6 mnd. el. mer FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser andelen mottakere som mottar stønad i 6 måneder eller mer. Mottakere som har andre stønader som hovedinntekt, og som samtidig har behov for sosialhjelp, vil bidra til å øke verdien på denne indikatoren. 8 av kommunene har hatt en økning i andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Flere av dem viser til at flere brukere nå blir gående på supplerende sosialhjelp fordi svært høye boutgifter gjør det vanskelig å bli selvhjulpen selv om de har sin hovedinntekt fra lønnet arbeid eller trygd. Flere kommuner oppgir videre at de arbeider med å få helseavklaring for enkelte langtidsmottakere med uavklart helseproblematikk. Trondheim har hatt en stor nedgang fra 41,1 % i 212 til 29 % i 213. Kommunen oppgir at dette skyldes bytting av fagsystem. Figur 156 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: NAV) 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 55% 54% 53% 44% 64% 42% 45% 5% 48% 49% % 46% 51% 41% 49% 29% 55% 53% 53% 31% 46% % 54% 54% 42% 45% 34% 54% 56% 57% 35% 48% Etter en reduksjon i 212, har flere kommuner i 213 en økning i deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Dette gjelder Bærum, Oslo, Drammen, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Fredrikstad, Kristiansand og Stavanger viser en nedgang. Flere av ASSS kommunene viser til at de gode resultatene oppnås ved ressursinnsats som sikrer grundigere utprøving av arbeidsevne i forkant og programmer av innholdsmessig høy kvalitet. 145

146 Figur 157 Sykefravær 213 (f242/f243/f273/f276) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær (PAI) Snitt ASSS Sykefraværet gjelder for sosialtjenesten for 213. Sykefraværstallene i år er det første året det foreligger tall for alle kommunene og det er derfor kun tatt med tall for 213. Det er stor variasjon i nettverket fra Stavanger som har det laveste sykefraværet med 9,5 % til 14,4 %. Snittet i nettverket er 11,3 %. ASSS-kommunene viser til at nærværsprosjekter som sikrer helsefremmende arbeidsplasser har positiv effekt på reduksjon av sykefravær. Figur 158 Medarbeidertilfredshet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra det siste året kommunene har rapportert inn tall. Indikatoren viser verdier fra og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». Verdien er svært lik kommunene imellom. Indikatoren vil være mest egnet til bruk i den enkelte kommune over tid, da statistikken er hentet fra en tre-års-perioden og dermed ikke direkte sammenliknbar mellom kommunene. 146

147 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 32 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 34 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 35 Eierseksjonering Funksjonene 34 og 35 er brukt i 213 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 214 vil de være obligatoriske for kommuner med over 2 innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 31 Plansaksbehandling 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Sammendrag Tabell 2 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil byggesak Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 34) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (213) 8,8,2 24,9 Nye søknader pr 1 innb (m deling+seksj.) 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f34 pr. mottatt søkn Årsv. pr 1 søkn F34 (kostn. pr årsverk på kr. 91 i 213) 1,58,85 2,9 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4, 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.34) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.34) En god byggesaksbehandling er viktig for både «søker» og «nabo». Gjennom byggesaksarbeidet ivaretar og balanserer kommunen en rekke ulike hensyn og interesser. For den som eier en bygning er byggesaksbehandling ofte et sentralt element i hvordan man oppfatter kommunens rolle vedrørende service og forvaltning. Byggesaksfeltet reguleres av Plan og bygningsloven. Den nye regjeringen har varslet reformer og høye ambisjoner på byggesaksfeltet. Dette kan bety mye for innbyggerne og for kommunen som forvaltningsorgan. Byggesakstjenesten opererer i et felt med brukerbetaling og forventning om inndekning. Allikevel og kanskje særlig derfor må det være høye krav og ambisjoner om produktivitet. 147

148 I perioden har antallet nye søknader inklusive delings og seksjoneringssaker - fordelt pr 1 innbyggere falt fra gjennomsnittlig 18,3 i 211 til 14,9 i 213. Åtte av kommunene har den samme fallende tendens, mens Sandnes og Tromsø har en økende tendens. Byggesaksfeltet skal være tett på markedet, og vil variere noe med dette. Kommunene gir uttrykk for litt varierende forventninger om den videre utvikling i byggeaktivitet i eget område. I den samme perioden har brutto driftsutgift pr søknad inklusive delings og seksjoneringssaker - økt, i gjennomsnitt fra kr i 211 til kr i 213. Ressursinnsats pr søknad uttrykker økende kompleksitet i saksfeltet. Og færre saker har også gitt flere kommuner rom for å øke innsatsen mot lovpålagte tilsyn og å korte ned på saksbehandlingstiden. Men kommunene utfordres sterkt til å redusere kostnader og øke produktiviteten. Fagnettverket har p.t. få indikatorer som sier noe entydig om kompleksiteten i sakene. Men i informasjon og tilbakemeldinger fra kommunene ser vi mange tegn på at sakene krever stor innsats fra forvaltningsmyndigheten. I bykommunene er det økt fortetting og nå bebygges arealer som tidligere ikke ble ansett som brukbare. I tillegg øker konfliktnivået omkring enkeltsaker. Kommunene beskriver også mange eksempler på at fylkesmannsembetet omgjør vedtak, f.eks. med begrunnelse omkring manglende formalia. Disse og liknende forhold skal ikke redusere ambisjonen om å redusere kostnader og øke produktivitet. Men man må ha grundige vurderinger og iverksette presise tiltak for å ivareta disse ulike hensyn. Det er interessant å bruke et eksempel fra Kristiansand kommune her. Når de forklarer hva som ligger bak reduksjon av saksbehandlingstid peker de på rask ekspedisjon av kurante saker, gode nye reguleringsplaner med få eller ingen dispensasjoner og en satsing på å modernisere eldre reguleringsplaner. Slike erfaringer vil være svært nyttige når Regjeringens ambisjon om forenkling skal drøftes og evt. implementeres. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden 25. Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 32. Fra 213 til f34 for disse ti store kommunene. Men siden F34 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 213 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 1. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. 148

149 Ved manglende manuell rapportering for 213 brukes 212-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov ASSS fagnettverk for byggesak har valgt styringsindikatorer som viser prioritering/behov ved brutto driftsutgifter pr innbygger. Tjenesteområdet bør/kan gå i balanse ved at brukerbetaling dekker kostnadene til tjenestene og derfor har indikatorer uttrykt ved netto driftsutgifter mindre styringsverdi. Denne indikatoren samler konserntall til byggesak (f34) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F34. Før 213 er dette ført på funksjon 32 for disse kommunene. Figur 159 Brutto driftsutgifter konsern til byggesaksbehandling pr innbygger tidsserie Brutto driftsutgifter konsern til byggesaksbehandling og seksjonering (f32/34) pr innbygger FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Denne indikatoren påvirkes av kostnadsnivå og produktivitet i kommunen. Men den påvirkes også sterkt av omfanget av saker til behandling og i noen grad av nivå på gebyr i kommunen. I et selvkostperspektiv generer økende antall saker økende arbeidsmengde og økende inntekter til kommunen. Gjennom øvrige indikatorer vil vi drøfte hvordan status er i den enkelte kommune. Det er også en problemstilling om disse endringene i brutto driftsutgifter faktisk representerer endringer i personalressurser og annet forbruk. Men rent faktisk viser grafen at tendensen i nettverket er forsiktig stigende i denne treårsperioden. Fire av kommunene har fallende tendens i perioden; Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Dekningsgrad Indikatorene viser hvor stor del av målgruppen som mottar aktuell tjeneste. Tjenestenettverket har valgt to indikatorer: Antall nye søknader pr 1 innbyggere og tilsynsprosent i forhold til nye byggesaker. Som grunnlag for beregning av tilsyn i 213 har vi brukt data fra SSBs tabell 469 linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA) pluss manuelt rapportert antall delingssaker/seksjoneringer. Rapportering til SSB er endret slik at kontinuiteten i tidsserier er brutt. «Nye søknader pr 1 innbyggere (m deling+seksj.)» samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1 innbygger pr 31/

150 Figur 16 Tilsynsprosent byggesak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRO Tilsyn 213 (%) Gjennomsnitt ASSS Tidligere har vi pekt på en forventning om et tilsynsnivå på 5-1 % som nødvendig. På grunnlag av formuleringer i Plan og bygningsloven og veiledere fra Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) er det nå naturlig å peke på at den enkelte kommune har ansvar for å fastsette en tilsynsordning som er nødvendig og tilstrekkelig. I drøftinger i fagnettverket har kommunene selv pekt på et omfang på 5-1 % som nødvendig, og de har fastsatt sine planer og ambisjoner i tråd med dette. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket til tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. På denne bakgrunn er det positivt at så mange av kommunene melder om relativt høye tilsynsprosenter. To av kommunene rapporterer særlig lavt, men peker selv på at dette har ekstraordinære årsaker og at man nå satser mye på å reetablere tilsynsordning på et nødvendig nivå. Det er fortsatt noe ulik praksis i nettverket omkring hvordan dokumenttilsyn gjennomføres og rapporteres i denne sammenheng. Figur 161 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere, tidsserie Søknader inkl. dele- og seksjoneringssaker, pr 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 211 2,1 16,1 13,4 14,2 18,1 2,7 26,4 18,1 15,8 2,1 18, ,3 13,7 9,7 11,7 17,8 13,9 2,5 13,9 11, 17, 14, ,4 14,1 9,3 1,1 14,5 21,2 17,3 14,4 11,4 22,3 14,9 Denne indikatoren er sentral for å forstå status og utvikling i nettverket og den enkelte kommune. «Inngående saksmengde» forteller mye, men ikke alt, om arbeidsbyrden. Byggesaksbehandlingen skal møte markedet og innbyggernes behov for byggesaksbehandling. Markedet svinger, og arbeidsmengden med det. Tendensen i nettverket er at saksvolum pr innbygger faller, fra over 18 i 211 til under 15 i 213. De fleste kommunene følger samme utvikling. Men Sandnes og Tromsø har stigende tendens i perioden. I 213 ligger Oslo og Drammen lavest, mens Sandnes og Tromsø ligger høyest. I en kommune 15

151 med særlig tett bosetting vil det være mange innbyggere bak hver søknad. Dette gjør det relevant å vurdere dekning på bakgrunn av andre faktorer enn innbyggere. Tjenestenettverket har en pågående drøfting omkring hvilke indikatorer som kan tydeliggjøre kompleksitet som dimensjon ved byggesaksarbeidet. Byggesaksbehandling krever høy kompetanse og gode rutiner. Siden man ikke uten videre kan justere arbeidsstyrken, vil konsekvensen av høy arbeidsbyrde eksempelvis slå ut i lengre saksbehandlingstid og mindre ressurser til tilsyn. Motsatt vil en særlig satsing på å korte inn saksbehandlingstid kunne få konsekvenser mot lavere tilsynsandel. Men de ulike indikatorene viser at status er mer sammensatt enn som så. Eksempelvis ser vi at Stavanger har et søknadsvolum over gjennomsnitt, og samtidig er tilsynsandel og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for enkle tiltak bedre enn gjennomsnitt i nettverket. Det er fremført sterke ønsker om at denne indikatoren vris mot produksjon og antall gjennomførte vedtak. Dette vil bli vurdert senere. Figur 162 Innbyggere pr bygning KOSTRA 213, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Innb. pr bygn. Snitt ASSS 213 Byene i nettverket har ulike demografiske kjennetegn. Figuren over viser eksempelvis variasjonen vurdert som innbygger pr bolig. Vi ser at Oslo skiller seg ut. Dette kan indikere at det bak én byggesak i Oslo kan ligge flere innbyggere enn i øvrige byer. Dette kan forstås i retning av økende kompleksitet. Produktivitet og enhetskostnader Disse indikatorene viser ressursinnsats fordelt pr mottatt søknad. Kostra-tall lønn og sosiale utgifter nivå 3 f34 fordelt på et anslått nivå på lønnskostnader m sosiale utgifter/overhead pr stilling for kommunen/konserntall. Dette kostnadsnivået er blitt justert i takt med kostnadsutviklingen over flere år. Dette årsverk-volumet fordeles så på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer.) Indikatoren er beregnet av KS. Fra 213 er dette ført på funksjon 34 for disse kommunene. 151

152 Figur 163 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad, tidsserie Figur 164 Beregnede årsverk pr 1 søknader, tidsserie De to indikatorene på produktivitet viser omtrent det samme bildet. Brutto driftsutgifter pr søknad fanger opp de sakene som er rapportert inn i KOSTRA i tillegg til manuell rapportering av dele- og seksjoneringssaker. Vi vet mye om ulikhet mellom saker i en kommune og ulikhet mellom kommuner. En sak kan være liten eller stor, omfatte få eller mange innbyggere, forholde seg til en tydelig reguleringsplan eller kreve omfattende prosess og faglig skjønnsutøvelse. De sentrale indikatorene fanger ikke opp dette på en systematisk måte. Det betyr at parallelt med disse økonomiske betraktningene må man vurdere særpreg i den aktuelle gruppe eller kommune. Man kan se på et høyt kostnadsnivå som uttrykk for nødvendig høy ressursinnsats for å løse komplekse saker og man må utfordres til å jakte på gode grep for å redusere kostnader og øke produktiviteten. Tendensen i nettverket er stigende kostnader i treårsperioden, særlig fra 211 til 212. De fleste kommunene har en tilsvarende utvikling. Men Sandnes og Tromsø skiller seg også her noe ut, ved at de nesten har samme kostnad pr søknad i 211 som i 213. Begge har også et høyere tall for 212. Det er verdt å merke seg at i nominelle kroner har både Bærum, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø en reduksjon fra 212 til 213. De kommunene som har lavest kostnader pr sak i 213 er Tromsø, Fredrikstad og Stavanger. Høyest kostnader har Oslo og Bærum. 152

153 Kvalitet Kvalitetsindikatorer måler kvalitet basert på objektive kriterier og resultat av opplevd kvalitet ved bruk av for eksempel bruker- og medarbeiderundersøkelser. Figur 165 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager), tidsserie Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Fagnettverket har hatt høyt fokus saksbehandlingstid. Disse tallene forteller om en viktig dimensjon i et innbygger-/service-perspektiv og PBL setter også fristkrav for flere sakstyper. Samtidig sier indikatorene noe om at krav til forsvarlig behandling av enkelte ganger komplekse saker kan ta tid. I sammenlikning og i fokus på én kommune over tid, er dette en utfordrende indikator for kommunene. Tilrettelegging av gode og effektive behandlingsforløp skal vanligvis redusere behandlingstiden. Denne grafen viser at snitt i nettverket ikke har endret seg i treårsperioden. Dette er særlig overraskende siden vi samtidig har sett at antall saker er redusert. Men flere av enkeltkommunene viser en tydelig nedgang i saksbehandlingstid for denne type saker; Bærum, Oslo, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Trondheim. I vårt sammenlikningsgrunnlag har vi valgt ut én av flere frist-indikatorer. Kommunene i nettverket har lagt vekt på å arbeide slik at ressurser brukes for å oppfylle lovens krav om saksbehandlingstid, og dette oppnås i stor grad. Det vil ofte være slik at når man oppnår tilfredsstillende saksbehandlingstid på ett område, så forskyves ressursbruk og fokus til andre områder for å oppnå tilsvarende resultater der. Figur 166 Sykefravær 4. kvartal kvartal 213. Kilde: PAI-registeret PAI-registeret 213, konsern, kv kv. 213 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær Snitt ASSS

154 Gjennom PAI-registeret samles og presenteres data som viser ulike former for sykefravær. Grunnlagstallene gjelder perioden fra 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal 213. Tallene er hentet fra de stillingene som er knyttet til f32, f34 og f35. Tallene viser at tre kommuner ligger tydelig over snittet i nettverket og Bærum ligger lavest i nettverket. Sykefravær turneres i hovedsak som enkeltsaker. Årsakene til sykefravær vil ofte ikke være i arbeidsmiljøet. Men som arbeidsgiver vil man alltid følge disse indikasjonene og vurdere om forhold i arbeidsmiljøet kan bety noe positivt eller negativt i denne sammenheng. Figur 167 Medarbeidertilfredshet 212/13. Kilde: Bedrekommune mv. 6 Bedre kommune 212 og 213/Manuelt rapportert FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Medarbeidertilfredshet Snitt ASSS 213 Indikatoren for medarbeidertilfredshet henter data fra medarbeiderundersøkelser, oftest via BedreKommune.no. Skala 1-6. De syv kommunene med data i denne profilen skårer alle omkring et positivt gjennomsnitt. I nettverket har snittet steget fra 4,5 i 211 til 4,7 i 213. Sandnes og Fredrikstad ligger høyest, med skår på 5,1 og 5,. Andre indikatorer Andre nøkkeltall supplerer øvrige indikatorer. Figur 168 Totale gebyrinntekter pr innbygger, tidsserie Gebyrinntekter fordelt pr innbygger sier noe om samlet økonomi for byggesaksfeltet. Indikatorene påvirkes av gebyrregulativ og antall og type - saker som er behandlet. Snittet i nettverket har vært svakt stigende i treårsperioden. Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Trondheim har en fallende tendens i perioden. 154

155 Figur 169 Totale gebyrinntekter pr søknad, tidsserie Totale gebyrinntekter pr søknad sier noe om inntekter som snitt pr byggesak. Dette påvirkes av lokal gebyrprofil og om det er saker med høyere eller lavere gebyr som dominerer. Tendensen i nettverket er stigende. Sandnes og delvis Bærum skiller seg ut ved en tendens som er annerledes enn nettverket. Denne indikatoren må gjerne sees i sammenheng med indikatorene for «brutto driftsutgift pr mottatt søknad» og kommunenes rapportering av selvkost. Gebyrinntektene har en lavere vekstrate i denne perioden enn brutto driftsutgifter pr mottatt søknad. Dette vil gi utfordringer for regnskap og drift i byggesaksavdelingene, men dette vil være en følge av kommunens egne valg. 155

156 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 13 Administrasjonslokaler 19 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 29 og 79 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 69 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Sammendrag Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 8,9 8,2 1,3 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlig årlig investeringer per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter formålsbygg Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter formålsbygg Kvaliteten på innrapporterte KOSTRA-tall er stadig bedre, men det er fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder sammenlignbarhet mellom kommunene. Det krever at kommunene kvalitetssikrer ytterligere i forhold til KOSTRA-veilederen. Det krever også at kommunene i perioden 15.mars til ca 1. mai innrapporterer reviderte tall, dersom det oppdages feil i nøkkeltall som presenteres i KOSTRA ca 15. mars. I årets rapport gjelder dette først og fremst: - antall kvadratmetere formålsbygg - fordeling av kvadratmetere når det gjelder flerbruksbygg - likere/strengere praksis for hva som er vedlikehold og hva som er oppgradering 156

157 - klarhet i hvilke utgifter som skal regnskapsføres som forvaltningsutgifter og hva som evt er del av investering og vedlikehold (eksempelvis har Trondheim kommune en relativt høy utgift per kvm bygg til forvaltning, som til dels skyldes at prosjekteringskostnader i forbindelse med vedlikeholdskostnader er utgiftsført på funksjon 121) Trondheim kommune mottok i 213 pris for «Kommunen med best vedlikehold av skolebygg i Norge 212». Gjennom systematisk og godt vedlikehold og forvaltning av bygningsmassen i over 1 år, har kommunen snudd utviklingen fra stadig økende forfall til bedre bygg og godt verdibevarende vedlikehold og utvikling av bygningsmassen. Kommunen har sikret bred politisk forankring for langsiktig satsing på ivaretaklese av realkapitalen og stiller store krav til administrasjon og utførende virksomhet når det gjelder plan og oppføklging av bygningsmassen. Systematisk og godt arbeid med rekruttering, brukertilfredshet og god oversikt over bygningsmassens tilstnad og oppgraderingsbehov har blant annet ført til at kommunen ved siste tilsyn fra arbeidstilsynet ikke hadde noen anmerkninger eller avvik. Mange av kommunene jobber nå med tilstandsregistrering av bygningsmassen, med tanke på å få et godt beslutningsgrunnlag for prioriteringer. Dette gjøres av noen kommuner med faste intervaller, f.eks hvert fjerde år, i forkant av planlagt verdibevarende vedlikehold. Tilstandsrapporteringen er en skjønnsmessig vurdering og gjennomsnittstall for den enkelte kommune er per i dag lite egnet som styringsindikator. Å vise andel bygg som totalt sett kommer i de ulike tilstandskategoriene kan være en farbar vei å gå. Dette krever noe mer gjennomarbeidede forslag fra nettverket og at det foretas en vekting av ulike byggkomponenter i forhold til en totalvurdering av et bygg. Nettverket vil jobbe videre med å finne et godt grunnlag for å sammenligne kvalitet på samlet bygningsmasse. I tillegg jobber de fleste kommunene godt med energieffektivisering i bygningsmassen og gode resultater kan dokumenteres fra de fleste. Her kan Drammen kommune nevnes som et «Kroneksempel», med kun 81 kr per kvm i energiutgifter. De fleste indikatorene anses nå som tilstrekkelig gode til sammenligning, selv om forhold som nevnt i punkter over, vil utgjøre noe forskjell. Dette regner vi med vil være på plass ved 214-rapporteringen. Oslo kommune har i 213 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRA-veilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner pr. innbygger. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. innbygger = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / folkemengde i alt) * 1. Teller = (netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386 artene (1..48) [(6..895)-728].) Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = folkemengde i alt. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 1 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..48)+ 59 -[(6..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og 157

158 interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner (1..79), artene (1..48) [(6..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 13 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Teller = (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Nevner = Antall innbyggere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..29) (69,71,729,79). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Energikostnader, kommunal eiendomsforvaltning, i kr. pr. kvm. = (Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = Energikostnadene er kontoklasse 1 og 3, funksjon 13, 221, 222, 261, 381, og 386, artene Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF (eier og leier), funksjon 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per innbygger. Brutto investeringsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger = (Brutto investeringsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / Folkemengde i alt) * 1 Teller = brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning er kontoklasse, funksjonene (13, 221, 222, 261, 381, 386), artene (1..5, 69, 79), og kontoklasse 4, funksjonene (13, 221, 222, 261, 381, 386), artene (((1.. 5) ), 69, 79, 775, 78, 88, 895). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = folkemengde i alt. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Utdypende indikatorer Gjennomsnittlig årlig investeringer per innbygger Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste seks år, per kommune. Det er i dette tallgrunnlaget benyttet nominelle kroner, men trenden er den samme, om enn med noe mindre utslag, om vi korrigerer for byggekostnadsindeksen for boligblokker i perioden. 158

159 Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I driftsutgiftene (D) ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter formålsbygg Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal forvaltning av eiendommer, som omfatter funksjon 121, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjon 121 artene (1..29) (69, 71, 729, 79). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter formålsbygg Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter omfatter ikke artene 9 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger, 99 Arbeidsgiveravgift og 71 Sykelønnsrefusjon. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = utgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene ( ). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Utgifter til drift av kommunale formålsbygg, per kvm Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Utgifter til driftsaktiviteter omfatter hele beløpet ført på artene 9 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger, 99 Arbeidsgiveravgift og 71 Sykelønnsrefusjon. Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide formålsbygg) * 1 Teller = utgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..29, 429) ( ) (art 19) ( ). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). 159

160 5.8.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Figur 17 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene: Eksempel er Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, i pst av kommunens totale netto driftsutgifter. Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i netto driftsutgifter (Uttrykk for frie inntekter - eller kommunal finansiering). Prioritering viser forholdet mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. For eiendomsforvaltning kan det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 8 år (eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med en mindre andel innbyggere i disse aldersgruppene. I figuren over har vi satt tallverdier på barn mellom 6-15 år (skolebarn) og innbyggere over 8 år (der omkring 2 pst av disse bor i institusjon). Likeledes vil spredtbygdhet kunne ha betydning for behov. Dette har vi ikke beregnet i denne sammenheng. Figur 171 Andel av samlede netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning

161 Figuren viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger av samlede netto driftsutgifter i kommunen. Søylene viser utviklingen fra 211 til 213 per kommune samt gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til eiendomsforvaltning utgjorde en lavere andel år for år de tre siste årene. Samtlige kommuner unntatt Bærum og Sandnes brukte en lavere andel av samlede netto utgifter til eiendomsforvaltning i 213 enn i 212. Korrigeres for lønns- og prisutvikling, ville nedgangen vært mer markant. Figur 172 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Sandnes og Drammen har lavest netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning. Syv av kommunene hadde en svak nominell økning fra 212 til 213, mens Tromsø og Kristiansand hadde en liten nedgang fra året før. Gjennomsnittet i nettverket var kr per innbygger. Kommentar: Det finnes ikke en entydig indeks for prisvekst for eiendomsforvaltning separat, men erfaringsmessig har dette området de siste årene hatt (minst) samme prisutvikling som kommunal deflator (lønns- og prisvekst i kommunesektoren). Dekningsgrader Dekningsgrad sier noe om hvor bredt tilbudet er til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre behovet. Målgruppen kan være 1-5 åringer i forhold til arealbehov i barnehagebygg, antall 6-15-åringer er målgruppen for skolebygg osv. Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger. I KOSTRA benyttes gjennomgående bruksrater som indikator for dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså forholdet mellom tjenesteproduksjon og målgruppen. Dette kan f.eks. være antall kvadratmeter bygg per innbygger, antall kvm skolebygg per elev osv. Figur 173 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger 161

162 Figuren viser samlet areal formålsbygg som kommunen disponerer, fordelt på alle innbyggere i kommunen. Kommentar Bergen har lavest areal per innbygger og dette har trolig sammenheng med at Bergen har en stor andel areal i private barnehager og omsorgsinstitusjoner som ikke innrapporteres som leid eller eid areal i Bergen kommune. Den lave dekningsgraden er således ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger i kommunene i nettverket. Vi har ikke data for byggene utenfor kommunen og får dermed ikke foretatt en manuell beregning av forskjellene. Antall kvadratmetere bygg er viktigste kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så henseende: - Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og bofellesskap etc. - Geografisk utstrekning og spredtbygdhet versus tettbygdhet i en kommune - Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving?) - Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten. Ved vurdering av Kvadratmeter formålsbygg per innbygger bør den enkelte kommune, i tillegg til å vurdere i forhold til ovenstående punkter, se på kvadratmetere per bruker av de ulike byggtypene, så som kvm skolebygg per elev, kvm institusjon per beboer i institusjon etc. for å vurdere arealeffektiviteten. Produktivitet/enhetskostnader Produktivitet viser forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjonen. Eksempler er Utgifter pr plass i institusjon, Utgifter pr elev i grunnskolen, Utgifter per kvadratmeter bygg etc. Produksjonsindikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Vi har valgt å vise samlede utgifter per kvm, både med og uten avskrivninger. 162

163 Figur 174 FDV-utgifter per kvm, inkl. og eks avskrivninger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V). Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag. Kommunene i nettverket har jobbet en del med å få til ensartet praksis for hvilke utgifter som defineres som vedlikehold og hvilke som defineres som drift. Resultatet av dette arbeidet er nå blitt så vidt bra at nettverket vurderer disse indikatorene hver for seg. Det er imidlertid fortsatt noe ulik praksis for hvorvidt «vedlikehold» er ordinært vedlikehold som føres i driftsregnskapet og hvorvidt det er oppgraderinger, eller en blanding av de to, og som finansieres over investeringsregnskapet. De fleste kommunene har hatt en økning i samlede utgifter per kvadratmeter de seneste årene, men ikke nevneverdig utover lønns- og prisvekst. Tall fra flere kommuner viser imidlertid en reduksjon i utgifter til drift og vedlikehold i 213, i forhold til året før. Nøkkeltallet inneholder også avskrivninger og dette vil ha stor betydning for samlet driftsutgift i kommunen. Store investeringer senere år, med ditto avskrivninger, bidrar til at dette nøkkeltallet øker, uten at midler til det vi anser som drift og vedlikehold har økt i den grad som behovet skulle tilsi. Korrigerer vi utgiftstallet for avskrivninger, er forskjellene mellom kommunene fortsatt store, men på langt nær så store som når avskrivninger er med (se figurer 163

164 forrige side). Dette må imidlertid ses i en større sammenheng, der en både vurderer kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen. Figur 175 Driftsutgifter per kvm til bygg kommunene leier Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter kan komme i tillegg til leien på leide bygg. Eksempelvis kan en kommune betale leie til utleier, som dekker forvaltnings- og vedlikeholdsutgifter og/eller kapitalutgifter, men ikke driftsutgifter som f.eks. renhold. Utgifter utenom leieutgiftene blir dermed fordelt i sin helhet på de byggene kommunen eier og differansen på utgifter per kvm på eide bygg og leide bygg kan således skyldes uforholdsmessig store utgifter til drift av byggene (renhold etc.) på kommunens eide bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, men kommunene har full anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap. Figur 176 Driftsutgifter per kvm til forvaltning Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse nøkkeltallene er langt bedre i 213 enn tidligere år, men fortsatt gjenstår noe arbeid med å få sammenlignbare tall på disse. Trondheim har f.eks. med forvaltnings-utgifter knyttet til forvaltning av kommunens boliger på denne funksjonen og eiendomssjefen med stab er regnskapsført her, mens f.eks. Kristiansand kommune ikke har med utgifter til forvaltning av boliger i denne funksjonen. Nettverket fikk i 212 gjennomslag for sitt forslag til presisering av KOSTRA-veilederen, slik at denne blir tydeligere, særlig med tanke på avgrensingen mellom F 12 Administrasjon og F121 Eiendomsforvaltning. En annen forskjell som ble avdekket i nettverket sist år, er at Trondheim og Oslo undervisningsbygg regnskapsfører utgifter til prosjektmedarbeidere som jobber utelukkende med prosjektering av vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter på denne funksjonen. Etter behandlet sak med forslag til 164

165 endring i praksis, vil disse utgiftene fremkomme som vedlikeholdskostnader f.o.m Det vil bety en reduksjon i Trondheims utgifter til forvaltning f.o.m. 214 og tilsvarende økning i vedlikehold. I følge normtall fra 21, er forvaltningskostnader per kvm beregnet til 1-15 kr per kvm, avhengig av type bygg. Figur 177 Vedlikeholdsutgifter per kvm Vedlikeholdsutgiften per kvm er også endret betydelig for flere av kommunene i nettverket de siste årene, dels pga ekstraordinært vedlikehold og dels som følge av endret praksis for hvor utgifter føres. Sistnevnte er ikke reell endring. Stor oppmerksomhet på kvaliteten på tallene gir seg nå utslag i mindre skille mellom kommunen som bruker mest og kommunen som bruker minst til vedlikehold (fra 15 kr/kvm i Fredrikstad til 161 kr/kvm i Oslo). Fredrikstad har kuttet vedlikeholdet og kun akutte reparasjoner blir utført og regnskapsført i Fredrikstad kommune, mens Oslo kommune som ligger høyest, har hatt ekstraordinære utgifter til vedlikehold senere år for å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunen. I det store og hele, er det en gjenganger at det avsettes for lite midler til verdibevarende vedlikehold, men situasjonen er vesentlig bedret for de fleste kommunene senere år og flere av kommunene har nå en vedtatt strategi for forvaltning av bygningsmassen sin. Flere av kommunene har også fått utarbeidet livssyklusanalyser på nye bygg og avsetter anbefalte midler for verdibevarende vedlikehold til nye bygg. Figur 178 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer Figuren over viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg. På grunn av tekniske endringer i praksis for hvordan utgifter til drift og vedlikehold regnskapsføres, kommenteres ikke utviklingen senere år med utgangspunkt i figuren over. For endringer fra tidligere år, se kommentarer i avsnittet over om vedlikehold per kvm. 165

166 Figur 179 Energiutgifter per kvm Energikostnader og energiforbruk er viktige størrelser som samtlige kommuner i nettverket har, og har hatt fokus på senere år. Når utgiftene per kvadratmeter øker, er det ikke alltid et resultat av økt energiforbruk, men til dels store økninger i kraftprisene. Tromsøs høye nivå kan nok i stor grad forklares med både høyere kraftpriser og lengre fyringssesong enn kommunene lenger sør. For 212 og 213 har KOSTRA tall for energiforbruk: Energiforbruket per kvm vil i stor grad henge sammen med klima og hvilke tiltak som er iverksatt i den enkelte kommune for å redusere energiforbruket. Kvalitet Som nevnt innledningsvis til kapitlet, er sykefravær eneste indikatoren som inngår som kvalitetsindikator for denne tjenesten per i dag. I tillegg er det jobbet med kartlegging av tilstand på kommunens bygningsmasse. Disse er ikke tatt med i tjenesteprofilen, ettersom sammenligningsgrunnlaget per i dag ikke er godt nok. Nettverket vil jobbe videre, både med å finne bedre metoder for å gi en indiksjon på standarden til den enkelte kommunes bygningsmasse i forhold til øvrige kommuner i nettverket. Først og fremst er dette et viktig nøkkeltall for den enkelte kommune, som den bør bruke til å sammenligne med seg selv over tid. Vi jobber med å få til dette, slik at det kan presenteres en oversikt over ressursbruk og kvalitet på bygningsmassen i løpet av 214/

167 Andre indikatorer Figur 18 Brutto investeringsutgifter til eiendom per innbygger Årlige investeringsutgiftene per innbygger varierer noe fra ett år til et annet og denne indikatoren er derfor viktig å se over et litt lengre tidsperspektiv. I tjenesteprofilen er det derfor beregnet en egen indikator, som viser gjennomsnittlig investeringer per innbygger per år (som gjennomsnitt av siste fem år). Denne er imidlertid beregnet på bakgrunn av nominelle kroner (presentert i KOSTRA for årene 28 t.o.m. 213). 167

168 6 Vedlegg 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn,1822 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn,1822 Korrigert eksamensresultat,1822 Korrigerte grunnskolepoeng,1822 Læringsmiljø,1822 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO,889 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 8 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 2 prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 2 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 1 trinn, der vurdering for læring teller 6 prosent og motivasjon 4 prosent. For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 213 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner og er de samme variable som SØF har brukt i sin analyse. Regresjonen 1 Det brukes flere desimaler i utregningene enn det som er gjengitt i tabellen, slik at summen av vektene i tabellen vil ikke nødvendigvis være nøyaktig lik 1,. 168

169 brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune, og det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Tilsvarende korreksjoner gjøres deretter på de andre kriteriene for læringsutbytte. Variable Grskole poeng t-verdi Andel elever med særskilt norskopplæring -,535 1,415 Andel elever med morsmålsopplæring -,415,737 Andel elever med spesialundervisning,58,181 Andel innb med videregående opplæring som høyeste utdanning -5,9861 2,184 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 11,7598 2,45 Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann -4,1554,491 Indeks lavinntekt,7133 1,484 Indeks innvandrere 6-15 år -,619,278 Indeks norskfødte 6-15 år med foreldre med innvandr.bakgrunn,1363,472 Indeks barn med enslig forsørger -1,542 2,986 Andel skilte og separerte år -,145 2,591 Andel arbeidsledige år -,229,22 Andel arbeidsledige år -,2589 1,669 Konstant 43, ,687 R 2,1258 t-verdier over 2 indikerer at den estimerte effekten er statistisk utsagnskraftig. Det vil si at i beregningene for 213 hadde kriteriene barn med enslig forsørger, andel skilte og separerte år og andel innbyggere med videregående opplæring som høyeste utdanning negativ signifikant effekt på antall grunnskolepoeng i den enkelte kommune, mens andel innbyggere med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdanning hadde positiv signifikant effekt. Grunnskole. Produksjonsindeks 213 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad,989,943,976 1,1 1,28,858,976 Bærum 1,41 1,61 1,67 1,25 1,11 1,193 1,54 Oslo 1,28 1,29 1,1,995 1,6 1,12 1,12 Drammen,935,982,972 1,32 1,22,729,966 Kristiansand,99,971,954,995,997,751,961 Sandnes,998,995,997,978,973,812,972 Stavanger,982,999 1,9,998 1,19 1,24 1,3 Bergen,958,966,982 1,4,978 1,28,982 Trondheim,987,963 1,,986,992 1,11,997 Tromsø,993,99 1,43 1,25,978 1,34 1,8 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjon endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette isolert sett redusere produksjonen. Elevtallet er satt lik antall innbyggere 6-15 år per 1.7 det enkelte år fratrukket elever ved statlige og private skoler. 169

170 Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 2, -1,4-6,4-2,2-1,4 8,1-1,3 Bærum 1,, 2,3,7 1,,1,9 Oslo,4 3, 1,2 2,2 1,9 5,3 2, Drammen -,6 1,2 1,9 1,9 1,2,2 1,1 Kristiansand 3,2,9-5,9 -,2 -,2-3,6 -,7 Sandnes 1,3 4,6 2,8 1,8 1,3 4,5 2,8 Stavanger,1,1,8 2,3,1 4,9 1,2 Bergen -,5 -,5-4, -1,7 -,5 1,5-1,4 Trondheim 3,7 1,5 -,3 1,1,4 3, 1,6 Tromsø 4, 1,8 5,8 2,9,7 3,4 3,6 ASSS 1, 1,4 -,2 1,,7 3,3 1, Endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtall fratrukket elever ved statlige og private grunnskoler. Endr behov grskole Fredrikstad -1,4 Bærum 1, Oslo 1,9 Drammen 1,2 Kristiansand -,2 Sandnes 1,3 Stavanger,1 Bergen -,5 Trondheim,4 Tromsø,7 ASSS,7 17

171 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 213 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall,656 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall,399 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,235 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,235 Andel enerom i institusjon,469 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall,286 Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall,1536 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall,333 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,56 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,126 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 8 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSS-kommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 1 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i 213. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere -66 år, innbyggere år, innbyggere 8-89 år, innbyggere 9 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. 171

172 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes 7 955, Stavanger , Bergen , Trondheim 18 5, Tromsø 71 19, ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 213 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad,758,77 1,212,57 1,2 Bærum,96,912,946 1,286 1,27 Oslo,896 1,18,921 1,147 1,2 Drammen 1,943,772 1,462,772 1,6 Kristiansand,72,837,547,475 1,48 Sandnes,841,589 1,67,596,879 Stavanger,881 1,92 1,125 1,237 1,12 Bergen,843 1,3 1,168,869 1, Trondheim 1,879 1,58,846,851,936 Tromsø,568,83 1,13 1,375,978 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,26 1,193 2,537,969 1,547 1,52 Bærum,793 1,612 1,73 1,216,8 1,2 Oslo,866,644,88 1,37,84,932 Drammen,746 1,311 1,763,779 1,49,992 Kristiansand 1,157 1,27 1,68 1,92 1,222 1,47 Sandnes,935 1,71,924 1,262,656,946 Stavanger 1,183 1,243,58,246,652 1,59 Bergen 1,61 1,16,597,852 1,293 1,24 Trondheim 1,2,38,676 1,115,896 1,2 Tromsø 1,346 2,136 2,811,843 1,959 1,265 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. 172

173 Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad -1,3,9 6,8-4,9 -,7 Bærum -3,8,3 13,9-18,5,8 Oslo -5,2 -,7 -,1-3,7 2,2 Drammen -1,1-1,6-3,2, -,2 Kristiansand -2, -,7-33,8 -,8 1, Sandnes 21,7 4, 21,5, 2,8 Stavanger 7, 1,6 2,2 137,7, Bergen -4,8-2,2 1,7 21,1,4 Trondheim -4,5 3,1 12,2 5,5, Tromsø -1,8 2,3 13,8 18,2 5,8 ASSS -4,2 -,1 2,2 9,1 1,2 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad,1 2,4 8,2 -,7-2,2,7 Bærum 14,4 8,6-13,7, -1,3 3,7 Oslo 2,4 1,8 5,2-2,9 4,3,2 Drammen 5,8 6,1-8, -3,5 4,7 -,2 Kristiansand 49,2,8 3,2 2,6-1,8 11, Sandnes 23,8-6,6 1,7-1,8-15,4 5,9 Stavanger 13,3-1,1-11,7 15,3-3,3 6,5 Bergen 7,7 1,2 3,7-6,8 3,4 1,6 Trondheim 6,9 6,5 8,2 17,3 8,8 5,1 Tromsø 15,6 6,4 18,6 6,7 6,2 8,8 ASSS 8,8 2,3 2,9, 2,4 2,9 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 173

174 Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent -66 år år 8-89 år 9 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad,8 6, -1,2 -,6-2, 1,9 -,9,4 Bærum 1,2 5,5-2,9 9,9,8 2,1 1,6 2,3 Oslo 1,6 5,5-2,3 1,3 4,7 1,2,2 1,2 Drammen 1, 6, -1,8 -,9 -,5 2,4 -,2,6 Kristiansand 1,4 3,2 -,2-6, 5,6,8,7,8 Sandnes 3, 5,5 1,4-4,2 1,7 2,1 1,3 1,5 Stavanger 1,1 5,2-1,8-1,9 7,,4,8,9 Bergen 1,3 4,2 -,1 2,3 1,5 1,4,2 1,4 Trondheim 1,3 5,2-1,3 4,6 6,7 2,5-1,3 2, Tromsø 1,7 5,7-1,3 11,2, 3,8-1,6 2, ASSS 1,5 5,2-1,5 1,7 3,3 1,6,1 1,3 174

175 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 213 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall,293 Reservekapasitet fastlege,733 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall,3187 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall,893 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året,417 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året,615 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder,953 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn,272 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 8 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 2 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket (referanse). Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser. Behovskorrigeringen av innbyggertall går bare på forskjeller i dødelighet. Vektingen av aldersgrupper i kostnadsnøkkelen tilgodeser yngre innbyggere av hensyn til behov for skole- og helsestasjonstjeneste. I produksjonsindeksen er indikatorene som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste beregnet uavhengig av behovskorrigert innbyggertall. Vi har derfor latt være å vekte ulike aldersgrupper når det gjelder behov for lege-, fysioterapeut- og ergoterapeuttimer. 175

176 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes 7 955, Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 71 19, ASSS Helsetjeneste. Produksjonsindeks 212 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,134 1,8,921,775 Bærum,934 1,47 1,246 1,58 Oslo 1,46 1,18,944,96 Drammen 1,99,999 1,32,734 Kristiansand 1,17,989,857,931 Sandnes,889,98,76,729 Stavanger,957,98,979 1,311 Bergen,911,989 1,71,885 Trondheim,882,97 1,16 1,448 Tromsø 1,162,941 1,71,836 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,91 1,51 1,2 1,33 1,4 Bærum,944 1,332 1,38 1,12 1,92 Oslo,956,781,96,987,974 Drammen,573 1,76 1,42 1,79 1,1 Kristiansand 1,373 1,191,985,97 1,2 Sandnes,95 1,255 1,63 1,125,869 Stavanger 1,4,871 1,38,918 1,2 Bergen 1,32 1,24 1,45,93 1,2 Trondheim,92 1,63,981 1,79 1,9 Tromsø 1,434 1,76,992 1,33 1,74 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. 176

177 Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad,7 -,9-2,2 -,3 Bærum 7,1, 4,4-3,5 Oslo 1,2, -3,2,6 Drammen 14,6 4,, 1,8 Kristiansand,7, -,6 42,2 Sandnes 4,9 3, 3,9 -,2 Stavanger -4, -1,9 7,4 3,2 Bergen 7,2 1,,6-1, Trondheim 1,5 1, 11,7 1,7 Tromsø 5,9-4,9 1,2-12,1 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 3,2,,, -,4 Bærum -2,8 1,6 -,4 477,5 5,5 Oslo 1,7-8, -1, 4,4 -,9 Drammen 1,6-1,8 1,6 15,6 4,9 Kristiansand 5,8 4,4-2, 14,8 3,4 Sandnes 15,6 12,5-3,4 16,4 4,5 Stavanger 5, 2,8 2,8-14,2 2,3 Bergen,5,6-1,9-4,1 1,8 Trondheim 1, -1,2 -,2 5,9 5,4 Tromsø 7,2 -,1 -,9-1,6 1,2 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år 23 år+ Dødelig Helse het tjeneste Fredrikstad,5 1,5 -,9,9 Bærum 1, 1,7 1,6 1,4 Oslo 1,1 2,,2 1,5 Drammen,6 1,6 -,2 1,1 Kristiansand 1,4 1,5,7 1,4 Sandnes 2,4 3,4 1,3 2,8 Stavanger,9 1,5,8 1,2 Bergen,2 2,,2 1,2 Trondheim,9 1,8-1,3 1,2 Tromsø,8 2,4-1,6 1,5 ASSS,9 1,9,1 1,4 177

178 Sosialtjenesten Brutto driftsutgifter for sosialtjenesten omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosialtjeneste er betydelig endret fra 211 og inneholder nå kriteriene: Produksjonsindeks sosialtjenesten Vekt 213 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall,4373 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall,2187 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht,2187 behovskorr innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall,13 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning,251 Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 11 på funksjon 242 og 276 i 213, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 5 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 8 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 2 prosent. 11 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 178

179 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosialtjenesten i inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt), urbanitet og innbyggere år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosialtjenesten: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes 7 955, Stavanger , Bergen , Trondheim 18 5, Tromsø 71 19, ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 213 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad 1,122,581,8,337,876,848 Bærum,924,987 1,287 1,355 1,36 1,63 Oslo,789 1,663,988,989 1,73 1,51 Drammen 1,82,688,819,659,834,89 Kristiansand,932,478,854,731,861,794 Sandnes,958,567 1,31,77 1,67,872 Stavanger 1,298,522 1,3 1,148,671 1,33 Bergen 1,242,622 1,16 1,149 1,91 1,44 Trondheim 1,93,545,888 1,329 1,13,953 Tromsø 1,212,47 1,377,43,675,98 Endringen i produksjon innenfor sosialtjeneste fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel deltakere i kvalifiseringsordningen som har gått til arbeid eller utdanning, bruker vi veksten i antall deltakere når vi beregner endringstallene. Når det gjelder indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, vil en økning i antallet ha negativ effekt på produksjonen og vice versa. 179

180 Sosialtjeneste. Endring produksjon Prosent Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sum 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann sostjen Fredrikstad 5,3-19,5-19,1-1,4-33,6-5,4 Bærum -9,7-2,6 1,5-14, 14, -5,7 Oslo 1,6-2, -4,7 5,3 3,4 -,6 Drammen 9,8-7,3-11,5-54,2-87, -8,5 Kristiansand 2,3-2,2-25, -35,8-44,2-4,1 Sandnes 5,3 3,4-2,3-22,4 155,9-2,7 Stavanger 11,3 -,9-3,6-4,1-84, 2,2 Bergen -3, -1,5-4,1-7,6-7, -3,7 Trondheim 1,3-25,9 13,2,7-25,8 2,6 Tromsø 15,2-21,7-2,6-44, -1,5 1,1 ASSS 3,4-6,5-4,6-6,3-1,7-1,9 Eks Oslo 4,6-8,2-4,6-15,6-23,1-2,9 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Vi ser på veksten for hvert kriterium som inngår i opphopningsindeksen for seg. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Sosialtjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent Uføre Flyktninger Skilte / Arbeids Lav Urbanitet år år Endr behov separerte ledige inntekt soshjhelp Fredrikstad 13,9 7,1 1,7-3,1 5,3 1,9 2,1 1, 3,2 Bærum 1, 5,6 -,6-5,2 6,3 2,3 -,5 1,3 2, Oslo 3,2 2,1 -,8-2,2 5,5 2,1,2 1,8 1,7 Drammen 4,1 4,9 -,9-4,2 1,5 1,6,3 1,2 2,1 Kristiansand 3,5 4,7 -,1 7,3 6,7 1,8 2,2 1,5 3, Sandnes 6,1 4, 2,9-9, 7,1 4, 3, 3,3 3,3 Stavanger 5,9 3,1-1,3-15,4 8,2 1,6 2,2 1,2 1,2 Bergen 4,9 4,4 -,4-14,6 5,5 1,9,3 1,8 1,1 Trondheim 5,5 4,5-1,5-11,7 6,3 2,3 1,5 1,5 1,5 Tromsø 5,4 6,9-2,1 1,1 6,9 2,2 2,1 2,1 2,5 ASSS 5, 3,3 -,6-5,5 6, 2,1,9 1,7 1,7 18

181 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 211 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall,2762 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder,69 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,859 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,4379 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan,131 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 2 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 2 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn -15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere -22 år. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: 181

182 Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes 7 955, Stavanger , Bergen , Trondheim 18 5, Tromsø 71 19, ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 213 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad,999 1,233,92,822 1,13,986 Bærum,672,656,647,932,997,72 Oslo,969,997,797 1,136 1,55,919 Drammen 1,19 1,164 1,317 1,14 1,3 1,172 Kristiansand,912 1,97 1,219 1,17,828 1,65 Sandnes 1,59 1,135 1,61 1,4 1,171 1,24 Stavanger,986,867 1,218,68,97 1,49 Bergen 1,138 1,166 1,185,89 1,39 1,131 Trondheim,966,689 1,234,984,774 1,36 Tromsø,983 1,341 1,158,973,892 1,78 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. På grunn av en definisjonsendring er ikke antall undersøkelser med i endringstallene fra 212 til 213. Barnevern. Endring produksjon Prosent Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad 3, 8,6-2,9 6,7 6,4 Bærum -16,6 6, 15,2 2,4 3,2 Oslo 4,8 11,5 14,1-5,7 7,1 Drammen -7,5 12,7 15,2-12,3 6,4 Kristiansand -4,3 5,1 2,8-16,7,8 Sandnes 6, 15,7-11,2 8,2 1,3 Stavanger 7,8-5,8 11,8 34,3 1,2 Bergen 2,1 6,9,4,5 4,8 Trondheim -12, 2,5 23, -15,2,4 Tromsø -17,1 26,7-35,8-22,3 4,3 ASSS -,5 7,9 6,7-3,2 4,8 182

183 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad,5-1,3 5,3,8 Bærum 1,,5 6,3 2,2 Oslo 1,1 -,7 5,5 2,1 Drammen,6-1,7 1,5 2,2 Kristiansand 1,4, 6,7 1,8 Sandnes 2,4 -,5 7,1 2,3 Stavanger,9 -,4 8,2 2, Bergen,2-1,6 5,5,7 Trondheim,9-1,4 6,3 1,1 Tromsø,8-4,1 6,9 -,3 ASSS,9-1, 6, 1,6 183

184 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 213 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall,8 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning,667 Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk,667 utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv bhager i fht ant barnehagebarn,667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor barnehager. De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der hver indikator utgjør 1/3 av en samlet vekt på 2 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 3-5 år, barn 1-2 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim 18 5, Tromsø , ASSS

185 Barnehager. Produksjonsindeks 213 Korr Ledere m/ Assist m/ Areal Barne opphtimer utdanning utdanning hage Fredrikstad 1,36 1,132 1,41,987 1,64 Bærum,985,86,898,91,966 Oslo,951,916,662 1,26,934 Drammen 1,25 1,44,81,949 1,6 Kristiansand 1,9 1,114 1,84 1,26 1,7 Sandnes 1,52,885 1,53,987 1,36 Stavanger 1,29,993,873 1,84 1,2 Bergen 1,12 1,132 1,182,987 1,3 Trondheim 1,63 1,9 1,556,949 1,9 Tromsø 1,79 1,55 1,27,987 1,68 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 212 til 213 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel ledere og assistenter med relevant utdanning, bruker vi veksten i antall ledere og assistenter når vi beregner endringstallene. Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr Ledere m/ Assist m/ Areal Endr prod opphtimer utdanning utdanning barnehage Fredrikstad -,7 1, 12,7,2,6 Bærum 1,7 2,5 9,4 2,1 2,2 Oslo,2 3,7 7,8,3,8 Drammen 2,5 6,4 14,3 4,4 3,6 Kristiansand, 1,8 5,8,9,9 Sandnes 3, 3,6 1,7 1,3 2,8 Stavanger -,4 7,3 11,9,9,8 Bergen -,2 4,8 18,5,7 1,5 Trondheim -,5 1,5 3, 3,3,2 Tromsø -1,7,4 6, -11,6-1,8 ASSS,2 3,5 8,9,4 1, I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 185

186 Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad -,2 5,7 4,4 1,2 Bærum 2,6,6 4,1 2,5 Oslo 1,2-6,3 4,1,2 Drammen -1,5 4,8 4,1,2 Kristiansand 4,4-6,8 3,7 2,3 Sandnes 4,3-1, 7,1 1,7 Stavanger,8-1,4 4,5 -,9 Bergen,4,6 4,2 1, Trondheim 1,8-4,5 4,9 1, Tromsø,2-7, 4,3 -,7 ASSS 1,3-4,5 4,3,6 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSSkommunene er brukt som vekter: 213 Grunnskole,2443 Pleie og omsorg,385 Helsetjenester,579 Sosialtjenesten,649 Barnevern,478 Barnehager,246 Sum 1, 186

187 7 Figur- og tabelloversikt Figurer Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 211, 212, Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 211, 212 og Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger... 2 Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 3 Sosialtjenesten. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 31 Sosialtjenesten ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 32 Sosialtjenesten ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 33 Sosialtjeneste. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,

188 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 4 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 42 Innbyggere i alt Indeks 214 = Figur 43 Innbyggere 5 år Indeks 214 = Figur 44 Innbyggere 6 15 år Indeks 214 = Figur 45 Innbyggere år Indeks 213 = Figur 46 Innbyggere 8 89 år Indeks 214 = Figur 47 Innbyggere 9 år og over Indeks 214 = Figur 48 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Figur 49 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning 22 per elev Kilde: Kostra Figur 5 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning 22 per elev prisjustert Kilde: Kostra... 7 Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole... 7 Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av samlede utgifter Kilde: Kostra... 7 Figur 53 Gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: Kostra Figur 54 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) Kilde: Skoleporten Figur 55 Skolestørrelse Kilde: Kostra Figur 56 Assistentbruk i undervisningen Kilde: Skoleporten Figur 57 Andel elever med spesialundervisning Kilde: Kostra Figur 58 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: Kostra Figur 59 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 213 Kilde: Kostra Figur 6 Sykefravær Kilde: KS PAI-register Figur 61 Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten Figur 62 Nasjonale prøver 8. trinn Kilde: Skoleporten Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn lesing Kilde: Skoleporten Figur 64 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver 213 Kilde: Skoleporten Figur 65 Eksamen 1. trinn Kilde: Skoleporten Figur 66 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten Figur 67 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager Figur 68 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 213-priser Figur 69 Ressursbruksindikator Figur 7 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Figur 71 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Figur 72 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Figur 73 Tidsserie. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i Figur 74 Tidsserie. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) Figur 75 Tidsserie. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Figur 76 Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Figur 77 Tidsserie Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning Figur 78 Tidsserie Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, Figur 79 Sykefravær 212 og 213. Hentet fra PAI-registeret Figur 8 Andel barn -17 år av totalbefolkning Figur 81 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet

189 Figur 82 Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år Figur 83 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år Figur 84 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevernet, i prosent av alle tiltak Figur 85 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i prosent av innbyggere -17 år Figur 86 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år Figur 87 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f 244) Figur 88 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern (f251) Figur 89 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252) Figur 9 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Figur 91 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent Figur 92 Medarbeidertilfredshet, barnevern Figur 93 Sykefravær, barnevern Figur 94 Andel netto driftsutgifter fordelt på funksjonene 244, 251 og Figur 95 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten Figur 96 Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten Figur 97 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb -2 år Figur 98 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg Figur 99 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolehelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA Figur 1 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA Figur 11 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA Figur 12 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år (F232), KOSTRA Figur 13 Årsverk totalt på helsestasjonen pr. 1 barn 5 år i 213, manuelt rapportert til KS Figur 14 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, manuelt rapportert til KS Figur 15 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere, KOSTRA Figur 16 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i 213, KOSTRA Figur 17 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen Figur 18 Årsverk ergoterapeuter pr 1 innbyggere for 213, manuelt rapportert i april Figur 19 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, KOSTRA Figur 11 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Figur 111 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Figur 112 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Figur 113 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA Figur 114 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Figur 115 Reservekapasitet fastlege, KOSTRA Figur 116 Legekontakt pr. innbygger 8 år og over, Helsedirektoratet Figur 117 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, Helsedirektoratet 213 og KOSTRA Figur 118 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål Figur 119 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål Figur 12 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA Figur 121 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal Figur 122 Medarbeidertilfredshet, manuelt rapportert Figur 123 Ressursbruksindikator Figur 124 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr innbygger -66 år Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Figur 126 Andel enslige 8 år og eldre Figur 127 Hjemmetjeneste -66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 128 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 129 Beboere institusjon langtidsopphold fordelt på bistandsbehov Figur 13 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 131 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 132 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 133 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester Figur 134 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon Figur 135 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Figur 136 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, %

190 Figur 137 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester Figur 138 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Figur 139 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon Figur 14 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa -66 år, aldersfordelt Figur 141 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt Figur 142 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem Figur 143 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 144 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten Figur 145 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner Figur 146 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger år. Konsern. Kroner Figur 147 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 148 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 213-kroner Figur 149 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 15 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 151 Andel sosialhjelpsmottakere år av alle mottakere. Prosent Figur 152 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent Figur 153 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner Figur 154 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Måneder Figur 155 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Prosent Figur 156 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: NAV) Figur 157 Sykefravær 213 (f242/f243/f273/f276) Figur 158 Medarbeidertilfredshet Figur 159 Brutto driftsutgifter konsern til byggesaksbehandling pr innbygger tidsserie Figur 16 Tilsynsprosent byggesak Figur 161 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere, tidsserie Figur 162 Innbyggere pr bygning Figur 163 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad, tidsserie Figur 164 Beregnede årsverk pr 1 søknader, tidsserie Figur 165 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager), tidsserie Figur 166 Sykefravær 4. kvartal kvartal 213. Kilde: PAI-registeret Figur 167 Medarbeidertilfredshet 212/13. Kilde: Bedrekommune mv Figur 168 Totale gebyrinntekter pr innbygger, tidsserie Figur 169 Totale gebyrinntekter pr søknad, tidsserie Figur 17 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Figur 171 Andel av samlede netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning Figur 172 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Figur 173 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger Figur 174 FDV-utgifter per kvm, inkl. og eks avskrivninger Figur 175 Driftsutgifter per kvm til bygg kommunene leier Figur 176 Driftsutgifter per kvm til forvaltning Figur 177 Vedlikeholdsutgifter per kvm Figur 178 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer Figur 179 Energiutgifter per kvm Figur 18 Brutto investeringsutgifter til eiendom per innbygger

191 Tabeller Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 6 Sosialtjeneste. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 7 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 8 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 9 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 214-kroner Tabell 1 Demografikostnader i 215 fordelt på sektorer Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Tabell 12 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnehage... 8 Tabell 13 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil barnevern Tabell 14 Sammendrag, styringsindikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse, Tabell 16 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 17 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 18 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 19 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie og omsorg Tabell 19 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil byggesak Tabell 22 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning

192 192

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

Handlingsregler og økonomiske målsettinger

Handlingsregler og økonomiske målsettinger Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunebildet for Troms 2014

Kommunebildet for Troms 2014 September 2015 Kommunebildet for Troms 2014 Økonomiske nøkkeltall Den økonomiske situasjonen i den enkelte kommune Nøkkeltall for tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling og befolkningsframskrivinger

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer