ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I TROMSØ KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 421 mill. kroner, noe som utgjorde 9,1 prosent av driftsinntektene. Dette var litt høyere enn i 2011 da brutto driftsresultat var på 9,0 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene økte noe sterkere enn driftsutgiftene. I 2012 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 122 mill. kroner. Dette utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte og finansielle gevinster samlet for om lag 2 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte noe fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene på 284 mill. kroner, noe som utgjorde 6,1 prosent av driftsinntektene. I 2011 utgjorde renteutgiftene 266 mill. kroner eller 6,0 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdrag på 183 mill. kroner i 2012, noe som utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en liten økning fra 2011 til Tromsø hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 75 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,6 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 126 mill. kroner eller 2,9 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes i hovedsak at renteinntektene gikk ned. I 2012 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 225 mill. kroner, noe som utgjorde 4,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en klar nedgang fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 11,5 prosent av driftsinntektene.

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Tromsø et overskudd før lån på 33 mill. kroner eller 0,7 prosent av driftsinntektene. I 2011 hadde Tromsø et underskudd før lån på 4,7 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom i hovedsak som følge av lavere netto investeringsutgifter, men også litt høyere brutto driftsresultat trakk i samme retning. Lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,5 5,4 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,2 5,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,4-28,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,7 6,8 Herav fin tap Nto avdrag ,8 6,3 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,3-35,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 78,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Tromsø. I 2012 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 20 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 51 mill. kroner i 2011 og økt finansieringsbehov på 65 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle å ri perioden og at Tromsøs brutto driftsresultat gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Tromsøs brutto driftsresultat 1,9 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt høyere renteinntekter i 2011, og at Tromsøs renteinntekter dermed gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Tromsø 0,7 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Tromsøs renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Tromsø 2,4 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, og Tromsøs netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 201 var netto avdrag i Tromsø 0,7 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 etter å ha hatt om lag det samme som de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og klart høyere i Tromsøs netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Tromsøs netto driftsresultat 1,8 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter, lavere renteinntekter og høyere netto avdrag, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. 6

7 Tromsø hadde klart lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt noe høyere de to foregående årene. I 2012 var Tromsøs netto investeringsutgifter 4,7 prosentenheter eller om lag 220 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde klart lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Tromsøs underskudd før lån gikk betydelig ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Tromsøs underskudd før lån 3,6 prosentenheter eller om lag 165 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 først og fremst fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, men også høyere brutto driftsresultat bidro i samme retning. Høyere renteutgifter og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Tromsøs underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Tromsøs netto investeringsutgifter gikk ned og brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Tromsøs renteinntekter gikk ned og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 40 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 85 mill. kroner lavere mens det i 2010 var om lag 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2012 er Tromsø havn KF, Tromsø parkering KF, Komrev Nord IKS (26,25 prosent) 1, K sekretariatet IKS (28,06 prosent) og Aurora kino IKS (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 67,1 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Tromsø kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 36,1 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,4 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. For Tromsø utgjorde eiendomsskatten 2,9 prosent av driftsinntektene og 8,0 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 32,2 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 26,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av 9

10 inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2012 hadde Tromsø noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet, mens Tromsø i 2011 hadde sterkest vekst. I 2012 økte de frie inntektene i Tromsø med 7,8 prosent, mens veksten var på 8,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Tromsø en vekst på 37,0 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,3 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill. kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 8,5 8,4 Skatt i alt ,2 6,8 7,3 Inntekt/formue ,4 7,1 7,4 Eiendom ,5 0,0 8,0 Andre ,9 Rammetilskudd ,4 11,5 9,4 Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 8,4 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,1 prosent. Tromsø hadde en økning på 5,5 prosent i inntekter fra eiendomsskatt, slik at samlet nominell økning i skatteinntekter ble på 8,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde ingen endring inntekter fra eiendomsskatt, og økningen i skatter i alt for disse kommunene utgjorde 6,8 prosent. Tromsø hadde en vekst i rammetilskuddet på 7,4 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSSkommunene og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 27,1 prosent i 2011 blir redusert til 22,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 21,1 prosent. 11

12 I 2012 hadde Tromsø en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 4,2 prosent, noe som tilsvarte 2,6 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Tromsø en økning i frie inntekter på 27,5 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 24,3 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 6,6 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill. kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,6 5,1 5,5 Sosiale utgifter ,9 9,6 6,5 Lønn inkl. sos utg ,3 6,0 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Tromsø høyere enn veksten i utgiftene til lønn. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var også høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2012 og om lag 4 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på nær null, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Tromsø 9,1 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,1 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat økte noe fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene gikk noe ned i brutto driftsresultat, mens det for kommunene i resten av landet var en økning i brutto driftsresultat. Økningen i brutto driftsresultat for Tromsø fra 2011 til 2012 kommer av at driftsinntektene økte noe sterkere enn driftsutgiftene. For de øvrige ASSS-kommunene var det motsatt. Tromsø hadde en økning i driftsutgiftene på 5,3 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 7,3 prosent. Tromsøs driftsinntekter økte med 5,4 prosent, mens økningen i de øvrige ASSSkommunene utgjorde 7,2 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i hele perioden Videre ser vi at netto finansutgifter økte i Tromsø mens det gikk ned i de øvrige kommunene fra 2011 til I 2012 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 7,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 6,1 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,7 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,3 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Tromsøs nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, først og fremst skyldtes reduserte utbytteinntekter, men også reduksjon av renteinntekter, økning av renteutgifter og økning av netto avdragsutgifter. For de øvrige ASSS-kommunene var det i hovedsak økte finansielle gevinster og lavere finansielle tap som ga nedgang i netto finansutgifter. For disse kommunene trakk reduserte utbytteinntekter i motsatt retning. I 2012 var de finansielle gevinstene nær null i Tromsø, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 lå også Tromsøs inntekter fra utbytte nær null, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Tromsø hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Tromsø hadde en klar nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSSkommunene kommunene hadde en økning. Tromsøs nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes i all hovedsak økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7 2,9 1,6 1,9 2,9 3,4 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,5-0,2 0,0 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,6 0,0 0,0-0,2 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,4-0,9-1,2-1,1-1,1-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,6-1,4-0,5-1,8-1,6-1,4-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,5 0,4-0,1-1,1 0,1 0,3-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom på 0,1 prosent av driftsinntektene i 2012, en nedgang fra 2011 på 0,5 prosentenheter. Dette kan forklares med redusert netto driftsresultat og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Redusert investeringsmoms og økt netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,3 prosent. Det var lavere netto driftsresultat som ga Tromsø lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter

20 Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø i 2012 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 8,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,3 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Tromsø nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 5,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,1 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2010 Tromsø 2011 Tromsø 2012 Øvrige ASSS 2012 Vi ser at Tromsø hadde høye investeringer innenfor samferdsel sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Tromsø var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I 2012 hadde Tromsø størst beløpsmessig økning innenfor samferdsel, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. 20 Andre komm 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole

21 I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø gikk klart ned fra 2011 til 2012 etter også ha gått ned fra 2010 til Tromsø har hatt lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 hadde Tromsø et finansieringsbehov på 3,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,5 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Tromsø i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 1000 kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-7,5-3,7-11,1-8,8-7,5-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,7 2,9 1,6 1,9 2,9 3,4 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,8-13,5-8,2-15,0-14,4-13,3-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,7 2,0 3,4 3,2 3,5 3,7 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,6 1,2-0,4-1,2-0,8-1,3-0,6-0,2-1,5 21

22 Nedgangen i finansieringsbehovet i Tromsø fra 2011 til 2012 skyldtes reduserte investeringsutgifter og høyere investeringsinntekter, mens endring i premieavvik fra positivt til negativt og redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene, men noe opp i kommunene i resten av landet. Når Tromsø hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette først og fremst at Tromsø hadde sterkere nedgang i investeringsutgiftene, men også sterkere økning i investeringsinntektene. I motsatt retning trakk det at Tromsø hadde større økning av premieavviket i negativ retning og reduksjon i netto driftsresultat mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -5,0-4,7 0,7-6,6-4,6-2,9-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 10,4 9,0 9,1 5,3 7,2 7,1 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -2,3-2,2-3,5-0,1-0,9-0,4-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -13,1-11,5-4,8-11,8-10,9-9,6-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Tromsø hadde et overskudd før lån tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene i 2012, i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,9 prosent og 3,8 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2009 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Tromsø netto bruk av lån på 7,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,8 og 7,4 prosent. I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde Tromsø nedgang i bruk av lån fra 2011 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,0-7,5-3,7-11,1-8,8-7,5-9,1-8,1-8,4 Nto lån 11,7 7,3 7,1 11,6 9,1 7,8 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff 1,7-0,2 3,4 0,5 0,3 0,3 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Tromsø i 2012 hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde netto bruk av midler på 0,2 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde samtidig noe økning fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2012 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -91 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -50 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill. kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,3 32,2 36,8 70,6 70,8 66,1 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,8 125,5 127,8 115,2 118,7 116,2 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,5-93,4-91,0-44,6-47,9-50,1-49,1-51,1-53,8 I 2010 hadde Tromsø netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 110 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 400 mill. kroner og økte fordringer på om lag 290 mill. kroner. 24

25 Tromsø hadde høyere gjeld og lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på -41 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -29 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -12 prosentenhet skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Tromsøs utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Tromsøs utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,962 Grunn skole 0,770 Helse og oms 0,872 Sos tjenest 1,063 Barne vern 1,125 Barne hage 0,883 Admin 0,906 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 90,6 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Tromsø i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 9,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en nedgang fra 2011 da utgiftsbehovet var på 91,2 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det barnehager som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens helse og omsorg hadde sterkest økning. Det var innenfor barnehager at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 12,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 16,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø hadde sammenheng med at Tromsø hadde mange barn 2-5 år, mange barn 1 år uten kontantstøtte og mange innbyggere med høyere utdanning. Det var innenfor helse og omsorg at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 23,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 23,3 prosent lavere 27

28 enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Tromsø har få innbyggere 67 år og over, få psykisk utviklingshemmede 16 år og få ikke-gifte 67 år og over, som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor grunnskole hadde Tromsø i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 3,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig korte reiseavstander og det at Tromsø har et høyt innbyggertall som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Tromsø vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Tromsø lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes å få noe sterkere vekst enn Tromsø 7 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 frem mot Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 5 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Tromsø tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 650 per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Tromsø med personer eller med 978 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 30 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 340 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 5 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 280 barn eller om lag 45 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 300. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 170 barn eller om lag 30 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 370. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 39 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 320 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 17 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 50 personer eller om lag 9 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 46 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 5 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 85 personer eller om lag 15 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år opp med 134 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent. Det er også noe mindre enn i kommunene i resten av landet som må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 35 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 5 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 4 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 3 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Helse og omsorg ,7 Sosialtjenesten ,7 Barnevern 523 0,4 Barnehager ,6 Sum ,8 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 26 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 25 mill. kroner, grunnskole for om lag 2 ½ mill. kroner, mens barnehager har en nedgang på om lag 3 ½ mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den 32

33 enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -293 Admin 262 Sum andre sekt Nto rente avdrag Vi ser at i 2012 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 190 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 5,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Tromsø netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsø netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Tromsø er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var i 2012 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 170 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 75 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Tromsø ned med om lag 380 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 101 Premie avvik Nto drift res

35 Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 880 kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 60 mill. kroner. Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 580 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 40 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 290 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 190 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 320 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor helse og omsorg med en økning på om lag 410 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang på om lag 210 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 35

36 Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,1 4,6 10,3 3, ,1-10, Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Tromsø netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,1 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 16,5 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til barnevern lå 10,3 prosent over, mens netto driftsutgifter til administrasjon lå 10,2 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Tromsø fremgår av figur

37 Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -387 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 260 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner eller om lag 5,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 670 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur/idrett med om lag 270 kroner per innbygger og eiendom med om lag 220 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 140 kroner per innbygger. I 2012 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor eiendom. Tromsøs netto driftsutgifter til eiendom var om lag 420 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 30 mill. kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor samferdsel. Tromsøs netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 390 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Tromsø i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik 37

38 mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 170 mill. kroner. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 80 mill. kroner. Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og helse og omsorg. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 580 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 340 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Tromsøs produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 111,7 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg med 121,3 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 89,9 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,178 1,180 1,086 1,014 1,036 1,044 0,949 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Tromsø 4,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjeneste og helsetjeneste at Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor grunnskole at Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste var 10,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 23,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjeneste lå 18,0 prosent over ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor grunnskole var 0,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 5,1 prosent under ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 21,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 8,6 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Tromsø økte med 3,4 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og 39

40 omsorg med 7,4 prosent, mens produksjonen gikk mest ned innenfor kommunehelse med 2,6 prosent. Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -0,9-0,5-0,5-1,2 0,3 Pleie/oms 7,4 2,1 5,3 8,1-0,7 Komhelse -2,6 1,3-3,9 0,7-3,3 Sosialtjen -1,5 0,6-2,1-0,9-0,6 Barnevern 2,9 2,4 0,5 3,4-0,5 Barnehager 3,4 0,4 3,0 0,1 3,3 Sum 3,4 1,0 2,4 3,2 0,2 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Tromsø økte 2,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 2,4 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,5 prosent innenfor grunnskole. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 5,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 3,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Tromsø økte med 3,4 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 3,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2011 til 2012 på 0,2 prosent. Innenfor barnehager økte effektiviteten med 3,3 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 3,3 prosent innenfor kommunehelse. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Effektivitet: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). 42

43 Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de sju kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for 43

44 eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Tromsø Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Tromsø kommune 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 1,041 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,1 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 8,2 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 9,7 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,5 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil Tromsø kommune, skole, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning 44

45 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Tromsø noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder ressursinnsats og nær gjennomsnittet når det gjelder resultater. Tromsø har minst gruppestørrelse i grunnskolen. I Tromsø får en større andel elever spesialundervisning enn i de andre kommunene i nettverket. Andelen er størst i nettverket. Tromsø har høyest sykefravær i skolen av ASSS-kommunene. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,985 1,009 1,006 0,995 0,987 1,053 1,001 0,95 0,90 0, ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø lå høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 5,3 prosent over 45

46 ASSS-snittet. Tromsø lå lavest på nasjonale prøver 5. trinn med 1,5 prosent under ASSS-snittet og læringsmiljø med 1,3 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Tromsø sank elever og nasjonale prøver 8. trinn med 3,4 prosent, mens antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO økte med 5,9 prosent. Endringen i elever og nasjonale prøver 8. trinn er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 8. trinn. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Elever og nasj 5.tr -0,9 0,2 Elever og nasj 8.tr -3,4 1,6 Elever og eksamen -2,1-0,6 Elever og grskpoeng -0,8 1,3 Elever og lærmiljø -0,5 0,9 SFO 5,9 4,5 Sum -0,9 1,0 Effektivitet: Tromsøs produksjon innenfor grunnskole var som for gjennomsnittet av ASSS-kommunene, mens brutto driftsutgifter var vel 5 prosent høyere. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 5,1 prosent under ASSS-snittet. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskole per elev ligger for 2012 litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for prisutviklingen, har det vært små endringer de siste tre årene. Tromsø har lavere utgiftsbehov til grunnskole enn de andre ASSS-kommunene. Mens regnskapstallene fra Kostra viser at kommunen har lavere netto driftskostnader per elev enn gjennomsnittet, er ressursbruksindikatoren på 1,04. Det betyr at når vi korrigerer for utgiftsbehov, bruker kommunen fire prosent mer til grunnskole i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommuner. KS har også beregnet en korreksjonsfaktor for pensjon og arbeidsgiveravgift. Den kan brukes til å korrigere Kostra-tallene som gjelder for eksempel netto driftskostutgifter per elev. Korreksjonsfaktoren for Tromsø er 1,048. Det betyr at siden Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift og lave pensjonskostnader, får kommunen 4,8 prosent "mer skole" ut av kronene enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Ved å bruke korreksjonsfaktoren får kommunen et riktigere bilde av ressursbruken enn ved å bruke Kostra-tallene direkte. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Tromsø har laveste gruppestørrelse av ASSS-kommunene. Gruppestørrelsen for trinn har gått ned fra På trinn har den gått litt opp. 46

47 Tromsø har 39 grunnskoler med i snitt 210 elever per skole. Dette er det laveste antall elever per skole i nettverket. Det er 79 færre barn i grunnskolen i 2012 enn i Spesialundervisning: 8,2 prosent av elevene i Tromsø får spesialundervisning. Dette er høyeste andel av ASSSkommunene (samme som Stavanger), men andelen har gått litt ned siden På trinn får 5 prosent av elevene spesialunderving. Det er en liten nedgang fra På trinn får 9,1 prosent spesialundervisning. Andelen har økt fra 8,3 i På trinn får 11,5 prosent spesialundervisning. Andelen har gått ned fra 12,3 i Elever som får spesialundervisning får i snitt 156 timer hver, dette er en økning på 14 timer mer i forhold til prosent av alle lærertimer i Tromsø går til spesialundervisning. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Tromsø skårer litt over gjennomsnittet for nasjonale prøver og litt under for eksamen. På nasjonale prøver 5. trinn lesing og engelsk har andel elever på de høyeste mestringsnivåene gått ned siden På nasjonale prøver 8. trinn har andel elever på de høyeste mestringsnivåene gått opp siden 2011 for lesing og engelsk. For lesing ligger Tromsø nå nest høyest i nettverket. Elevenes karakterer på eksamen i engelsk og matematikk ligger litt under gjennomsnittet, de har for begge fag gått ned siden For norsk har eksamenskarakterene gått litt opp og ligger over gjennomsnittet i Når vi ser på fordeling på ulike mestringsnivåer, hadde Tromsø særlig få elever på laveste mestringsnivå for prøvene for 8. trinn. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen i Tromsø på gjennomsnittet for lesing og litt under for regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Tromsø ligger helt på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. På 10. trinn har det vært en forbedring for "Trivsel med lærer" de to siste årene. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Tromsø er på 9,7 prosent, dette er høyest av ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 8,1 prosent. Medarbeidertilfredshet: Tromsø har gjennomført medarbeiderundersøkelse i både barneskolen og ungdomsskolen i Tilfredsheten ligger på 4,6 på en skala fra 1 til 6. Dette er litt under gjennnomsnittet på 4,7. 47

48 Bruk av assistenter: Tromsø har over tid hatt lavere andel assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk har gått litt opp, fra 9,6 i 2011 til 10,3 i Gjennomsnitt for nettverket er 13,6. Andel innvandrere: Tromsø har 2,6 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette er lavest i nettverket, gjennomsnittet er 17 prosent. Andelen i 2012 er for Tromsø markert lavere enn i 2011, det er grunn til å kontrollere om det er feil i registreringen. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Når vi korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader, har Tromsø forholdsvis høye netto driftsutgifter per elev. Dette har særlig sammenheng med at kommunen har små skoler og små grupper. En desentralisert skolestruktur er uttrykk for en bevisst prioritering og er naturlig i en vidstrakt kommune som Tromsø med krevende kommunikasjoner. Kommunen bruker mer ressurser til spesialundervisning enn gjennomsnittet, anslagsvis 132 millioner kroner. Tromsø har høyest sykefravær av ASSS-kommunene. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Tromsø har høye brutto driftsutgifter til grunnskole i forhold til de andre ASSS-kommunene, men samtidig en produksjonsindeks på gjennomsnittet. Det gir lav effektivitet i grunnskolesektoren. Aktuelle utviklingsområder: Sjøl om kommunen i flere år har hatt særlig fokus på spesialundervisning, er dette temaet stadig en utfordring. Uforholdsmessig mye ressurser brukes fortsatt på spesialundervisningen. Det er viktig at skoleeier har klare strategier for å gi flest mulig elever nødvendig hjelp ved tilpasset opplærling innenfor rammen av ordinær undervisning. KS' nye drøftingsopplegg om spesialundervisning kan være et nyttig verktøy i dette arbeidet. Sykefraværet i grunnskolen er høyt. Kommunen har fokus på temaet og har revidert sin handlingsplan for IA-arbeidet i 2013, men her ligger fortsatt utfordringer. Betydelige beløp kunne blitt brukt på pedagogiske tiltak hvis kommunen lykkes med å redusere fraværet. 48

49 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Tromsø, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer 49 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,039 1,00 0,929 1,045 92,4 80, ,

50 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,4 4,8 4,4 5 19, , , ,9 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 4,6 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil, barnehage, Tromsø, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Tromsø har fortsatt den høyeste dekningsgraden for 1-2 åringer i nettverket Andelen menn i barnehagens basisvirksomhet er den høyeste i nettverket Sykefraværet er det høyeste i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn 50

51 Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,087 1,071 1,104 1,083 1,05 1,034 1,00 0,95 0, ASSS-snitt 0,85 0,80 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 8,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø lå høyest på antall m 2 leke- og oppholdsareal med 10,4 prosent over ASSS-snittet. Tromsø lå lavest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 3,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 3,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Tromsø økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 21,0 prosent og antall m 2 leke- og oppholdsareal med 16,4 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Korr oppholdstimer 0,9 1,5 Ledere m/førskoleutd 2,8 4,6 Assist m/ relevant utd 21,0 10,4 Leke/oppholdsareal 16,4 2,0 Sum 3,4 2,3 Dekningsgrader Dekningsgraden for 1-2 åringer har økt med 2,4 % fra 2011 til Den er nå på 92,4 % og det er 15 prosent over snittet for ASSS-nettverket. Dekningsgraden for 3-5 åringer er høy, med 99,4 %. Tromsø ligger her høyest i nettverket sammen med Trondheim og Kristiansand. Den har økt med 1,2 % fra 2011, og er 3 % over snittet. 51

52 Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er som gjennomsnittet. 74 % av disse barna går i barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Tromsø har andelen økt med 4 prosentpoeng fra 2010 til Prioritering og ressursbruk Netto driftsutgifter 5 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dersom vi korrigerer netto driftsutgiftene per innbygger 1-5 år med korreksjonsfaktoren for sosiale utgifter, blir utgiftene kr mot kroner (uten korrigering). Med andre ord enda noe høyere enn ASSS-snittet på ,- i Ressursbruksindikatoren, dvs. ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt er 1,039. Det indikerer at Tromsøs ressursbruk til barnehage ligger over gjennomsnittet for ASSSkommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet og sosiale utgifter (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Tromsø har korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 40 kroner i Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften (såkalte sosial utgifter) varierer imidlertid mellom ASSS-kommunene. KS har beregnet en korreksjonsfaktor som tar hensyn til forskjeller i de sosiale utgiftene. For Tromsøs vedkommende er denne faktoren 1,025 for Ved å bruke denne faktoren blir korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime 41 kroner. Noe som gir et riktigere bilde av ressursbruken enn å bruke KOSTRA-tallene direkte. Forskjellene i sosiale utgifter forklarer med andre ord mye av forskjellen opp mot snittet for ASSS-kommunene. Fra 2011 til 2012 har enhetskostnader økt. Voksentettheten i barnehagene gikk noe ned fra 2010 til 2011, etter flere år med økt voksentetthet. Det siste året har voksentettheten steget i form av færre oppholdstimer per årsverk. Andelen med fagutdanning og førskoleutdanning er rett over snittet for ASSS nettverket. Sykefraværet er det høyeste i nettverket. Kommunen har selv påpekt forholdet med distriktsbarnehager med fast bemanning og varierende antall barn, samt nytt tilbud om gratis åpen barnehage som faktorer som gir økte utgifter. På den annen side har Tromsø lavere sosiale utgifter, som trekker utgiftene ned. Private barnehager har en voksentetthet som snittet for nettverket, og den har økt noe fra 2011 til Målt kvalitet Andelen førskolelærere og fagutdannede økte fra og er 4 % over snittet. Medarbeidertilfredsheten er 8 % lavere enn snittet for de som har tall for. Brukertilfredsheten er 7 % lavere enn snittet for de som har tall for brukertilfredshet. Medarbeidertilfredsheten er 9 % lavere enn snittet for de som har gjennomført dette. Sykefraværet det høyeste i nettverket, 19,4 %. Tromsøs kommentarer: Det er ingen store endringer i tjenesteprofilen til Tromsø kommune i forhold til i fjor. Kommunen har fortsatt høyest dekningsgrad for 1-2 åringer, og har nå også høyest dekningsgrad for 3 5 åringer. Kommunen har en god barnehagedekning, og det tilbys plass til ikke-rettighetsbarn i kommunale barnehager med ledig kapasitet. Private barnehager tar også inn en andel 1-åringer uten rett til plass, og økningen i antall private barnehageplasser kan ha medført til at denne andelen har økt. Grunnen til at Tromsø kommune ligger litt under snittet når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per oppholdstime skyldes i hovedsak at kommunen har lavere sosiale kostnader enn 52

53 de øvrige kommunene i nettverket. Dersom det ble korrigert for dette ville kommunen ligge omtrent på snittet. Andelen mannlige ansatte i barnehagene har vært høyt i Tromsø kommune de siste årene, og er nå høyest i nettverket. Universitetet i Tromsø har en veldig høy andel mannlige førskolelærerstudenter, og dette gir et godt grunnlag for rekruttering til barnehagene i kommunen. Det er de private barnehagene som har hatt størst økning i andelen mannlige ansatte. Kommunen har stort fokus på det høye sykefraværet og har satt i gang ulike tiltak for å redusere fraværet. Tjenesteprofilen viser at Tromsø kommune har høyest dekningsgrad i nettverket, noe som medfører høyere netto driftskostnader per innbygger 1 5 år enn snittet. Brutto kostnad per oppholdstime (enhetskostnaden) ligger derimot litt under snittet, eller omtrent på snittet om man korrigerer for lavere sosiale utgifter. Tallene i tjenesteprofilen kan tyde på at kommunen har god kvalitet med hensyn til bemanning. Kommunen har høyest andel mannlige ansatte, og ligger over snittet når det gjelder andelen ansatte med fagutdanning og førskoleutdanning. Voksentettheten varierer litt fra år til år på grunn av at kommunen har flere distriktbarnehager hvor barnetallet kan endres noe, mens bemanningen holdes rimelig stabil. Fra 2011 til 2012 har det vært en liten økning, både i kommunale og private barnehager. Tromsø kommune ser dermed ut til å ha god kvalitet i forhold til ressursinnsatsen. Samtidig ser vi at medarbeidertilfredsheten lav, og at sykefraværet er høyest i nettverket. Oppsummering Sterke sider: Høy andel ansatte med førskolelærer og annen relevant utdanning og en høy andel mannlig ansatte i barnehagene. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er andelen barn, særlig 1-2 åringer med barnehageplass langt høyere enn snittet. Nettodriftsutgifter/prioritering over snittet og ressursbruken (korrigert for utgiftsbehov og sosiale utgifter) er høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Voksentettheten er omentrent som gjennomsnittet, og andelen fagpersonell er 4 % over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Sykefraværet er 49 % høyere enn gjennomsnittet i nettverket. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I Tromsø gir foreldrene i snitt 4,6 på i hvor stor grad de er fornøyde med barnehagen til sitt barn. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalet utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Øke nærværet, senke sykefraværet. 53

54 5.3. Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Tromsø, 2012 Indikator 54 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,110 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 4,4 3,3 2,0 4,4 5,6 4,3 2,6 5,6 1,4 1,5 0,8 2,0 75,1 64,6 51,5 75,1 27,8 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 13,8 11,0 4,7 14,8

55 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,2 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 4,2 4,0 3,8 4,2 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Tromsø, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Tromsøs tjenesteprofil: Hhv 32 % og 31 % høyere enn snitt på andel barn med undersøkelse og tiltak Høy andel barn med tiltak i opprinnelig familie, 16 % over snitt og høyest i nettverket. Høy andel barn i aldersgruppen 0-5 år av alle barn i tiltak, 19 % over snitt og høyest i nettverket Lave brutto utgifter. 33 % under snitt og blant de laveste i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie. (f. 251) og 16 % % under snitt på brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f.252), og lavest i nettverket. Høyt sykefravær, 25 % over snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,70 1,60 1,589 1,50 1,40 1,340 1,30 1,20 1,144 1,10 1,00 0,90 0,973 1,078 1, ASSS-snitt 0,80 0,70 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 14,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø lå høyest på antall barn med tiltak i opprinnelig familie med 58,9 prosent over ASSSsnittet. Tromsø lå lavest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 2,7 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 2,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,7 prosent. I Tromsø gikk antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder opp med 16,1 prosent og antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie opp med 7,8 prosent. Antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 10,4 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Undersøkelser -0,6 0,8 Tiltak i familie -1,2-1,0 Tiltak utenfor familie 7,8 2,5 Undersøk < 3 mndr 16,1 6,0 Barn m/tiltak m/plan -10,4 0,6 Sum 2,9 1,7 Tromsø har en ressursbruksindikator på 111 som betyr at kommunen bruker 11 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Tromsø har over tid vært blant kommunene i ASSS-nettverket med de høyeste dekningsgradene. For 2012 ligger kommunen høyeste i nettverket på andel barn med undersøkelse og andel barn med tiltak. Etter flere år med økning på disse indikatorene ser det ut som det nå stabiliserer seg. 56

57 Høye dekningsgrader kan ha flere årsaker; befolkningen kan ha høye behov for barneverntjenester, terskelen for tjenester er lav eller det kan være en konsekvens av hvordan kommunen har organisert sine hjelpetjenester (arbeidsdeling mellom ulike tjenester). Ressursbruksindikatoren gir en indikasjon på at kommunen bruker mer penger på barnevern enn hva utgiftsbehovet skulle tilsi. Tromsø kommune peker i sin tilbakemelding til KS på for lave terskler når de sier at andelen undersøkelser som henlegges er høy (50-60 %) og de etablerte våren 2013 et prosjekt for å jobbe mer systematisk med meldinger. Et forventet resultat av dette er en økt andel henlagte meldinger, slik at andelen barn med undersøkelser vil gå ned. Kommunen opplyser også at det tverrfaglige arbeidet som blant annet skal arbeide med terskelen for «hva som skal være barnevern» nå blir igangsatt og at det er store forventninger til dette arbeidet. Kommunen kommer best ut av ASSS-kommunene, 19 % over snitt, når det gjelder andel barn 0-5 år med barneverntiltak. Dette tallet kan gi en indikasjon på i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn. Kommunen kommenterer at dette er svært gledelig og en ønsket retning. Produktivitet/enhetskostnad Kommunen har lave brutto driftsutgifter på alle tre barnevernfunksjoner. Utgifter pr barn i opprinnelig familie er hele 41 % under ASSS-snitt. Årsaken til dette er i følge kommunen de høye dekningsgradene og at det i liten grad benyttes kostbare tiltak. Kommunen har nå etablert en egen tiltaksavdeling hvor det nå bygges opp kompetanse som tas i bruk istedenfor å kjøpe tiltak. Tromsø har også lave bruttodriftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie sammenlignet med ASSS-nettverket. Kommunen har ikke kommentert dette. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Tromsø over i nettverket. Tjenesten har imidlertid et høyt sykefravær, 25 % over snitt, og noe lavere medarbeidertilfredshet enn snittet i nettverket. KS vil gi tjenesten honnør for at de i 2012, for første gang, gjennomførte en brukerundersøkelse. Til tross for lav svarprosent opplyser kommunen at undersøkelsen blir brukt i det interne kvalitetsarbeidet. KS oppfordrer til å bruke erfaringene fra gjennomføringen av denne undersøkelsen med henblikk på å øke svarprosenten og dermed nytteverdi- neste gang kommunen skal gjøre en brukerundersøkelse. Oppsummering Tromsø kommune har høye dekningsgrader og lave enhetskostnader («mange» barn får «litt» tjenester/tiltak), og fremstår således som kostnadseffektiv. Et sentralt spørsmål vil være; brukes pengene på best mulig måte? Kommunen har nå startet flere tiltak for å se på terskler for å igangsette undersøkelser og terskler for å få tiltak. Det tverrfaglige arbeidet som skal se på «hva som skal være barnevern» skal også utarbeide retningslinjer for samarbeid mellom de ulike tjenestene. Dette er etter KS syn viktige prosesser for å sikre best mulig ressursutnyttelse, både av barneverntjenesten, men også at det øvrige hjelpeapparatet i kommunen. KS vil gi kommunen honnør for de gode resultatene på kvalitetsindikatorene, andel barn med plan og andel barn med undersøkelsen gjennomført i løpet av tre måneder. Dette er gode resultater tatt i betraktning tjenestens høye aktivitetsnivå og et relativt høyt sykefravær. 57

58 5.4. Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for

59 Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Tromsø, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,5 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 8,0 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 14,3 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 6,5 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. 59

60 Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Tromsø, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Tromsø ligger nært eller over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger på topp i nettverket på dekningsgrad musikk- og kulturskolen og besøksfrekvens i biblioteket. Tromsø ligger også høyt på netto driftsutgifter kulturskole per innbygger (0-20år) og brutto driftsutgifter til kultur Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen 142 Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Tromsø gikk 4,5 % til kultur og idrett i Dette er lavere enn i 2011, da var andelen 5,2 %. Med dette ligger kommunen på snittet for ASSS i Tromsø skriver i sin tilbakemelding at når ressursbruken til kultur og idrett målt som andel av det totale nettobudsjettet gikk noe ned fra 2011 har dette sammenheng med at kommunen i 2011 avskrev gjeld til kinoen på 11 mill. kr. Dette forklarer også en nedgang i netto driftsutgifter til kultur som av samme grunn hadde en topp i Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger blitt redusert med 6,3 % fra 603 kr til 565 kr. Sammenlignet med 2010 er det derimot snakk om en økning på 13,5 %. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir endringen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) en økning på 5,6 %. 9 Kommunen ser at den ligger ca.100 kr/innb. under snittet i ASSS og lurer på om det fortsatt kan være ulike føringer av utgifter her. Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er på kr noe som er en nedgang på 11,8 % fra 2011, men en økning på 7,9 % fra I 2012 ligger Tromsø på snittet for ASSS. Målt i faste kroner er det imidlertid ingen endring fra 2010 til Tromsø ligger i 2012 rett under ASSS på netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere. Det er en liten økning sammenlignet med 2011(4,5 %), økningen blir noe større om en sammenligner 2010 (6,9 %). Tromsøs netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er lavere enn i 2011hvor beløpet var 48 kr, men omtrent det samme som i Kommunen ligger i % under snittet i ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter til kunstformidling per 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 innbyggere i Tromsø har vært stabil fra 2011 til 2012, mens det er en liten økning sammenlignet med Tromsø ligger her litt over snittet for ASSS. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Tromsø hatt en nedgang fra 2011 til 2012 på 6,3 %. Fra 2010 til 2011 var det her derimot snakk om økning på 17,7 %. Til tross for nedgang så ligger Tromsø likevel godt over snittet for ASSS i 2012 (38 % over). Tromsø ligger rett under snittet i ASSS 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 775 kr i 2012 dette er en økning på 4,7 % fra Fra 2010 til 2011 var økningen derimot på 17,7 %. Tromsø sier at nedgang fra 2011 kommer som følge av innsparing i budsjettet. Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) i kommunen økt med hele 13 %, sammenlignet med 2010 er økningen på hele 36,8 %. I ASSS 2012 ligger Tromsø rett over snittet. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser en liten nedgang fra 2011 til 2012, og er nå på kr fortsatt klart høyere enn i 2010 (2 389 kr). Her ligger Tromsø godt over snittet for alle ASSS-kommunene (39 % over). Dekningsgrader Kommunens dekningsgrad på indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere» er 107,7. Tromsø ligger med dette over snittet i ASSS nettverket. Forklaring på den forholdsvis høye dekningsgraden av idrettsanlegg per innbyggere kan -ifølge kommunen - være høy andel av anlegg som eies og drives av idrettslag. I Tromsø er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 8,0 i I 2011 var besøk per innbygger på 8,5 og i ,4. Tromsø ligger i 2012 her klart høyest i ASSS. I Tromsø får det store hovedbiblioteket i bysentrum æren for det høye besøkstallet i biblioteket. En svakhet i Tromsøs bibliotektilbud kan være at det er få filialer i hva som er en geografisk veldig stor og utstrakt kommune, dvs. bibliotektilbudet er lite tilgjengelig for mange barn og unge og andre som i liten grad oppsøker sentrum. I Tromsø utgjør elevplassene i kulturskoler 14,3 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er en økning fra 2011 hvor andelen var 13,4 %, men noe lavere enn i 2010 (15,3 %). Også på denne indikatoren ligger Tromsø klart høyest i ASSS hvor gjennomsnittet er 7,3 %. Kommunen trekker her frem at til tross for en langt høyere dekningsgrad i kulturskolen enn de øvrige ASSSkommunene er ikke kommunens utgifter tilsvarende høye. Kommunen mener at de driver kostnadseffektivt med lave kostnader per elev. Det forholdsvis lave kostnadsnivået kan også ha sammenheng med stor andel gruppeundervisning og bredde i tilbudet (dans, teater, visuell kunst), og at foreldrebetalingen økte i Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Tromsø hatt en markant økning fra 2011 til 2012 på hele 76,8 %. I 2010 var inntektene 151 kr, i kr og i kr. Snitt for ASSS-nettverket er i kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en økning på 6,8 % fra 2011 til Til sammenligning var økningen fra 2010 til 2011 på 8,3 %. Inntektene per innbygger i 2012 var kr. 61

62 Kvalitet Tromsø har et sykefravær på 6,5 %. Snittet for ASSS er på 7,5 % (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Resultat for medarbeidertilfredshet innen kultur i Tromsø var i 2012 på 4,8 (skala 1-6). Dette er så vidt over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Tromsø ligger nært eller over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene for kultur og idrett. Kommunen ligger på topp i nettverket på dekningsgrad musikk- og kulturskolen og besøksfrekvens i biblioteket. Tromsø ligger også høyt på netto driftsutgifter kulturskole per innbygger (0-20 år) og brutto driftsutgifter til kultur. Kommunen ligger lavt på nettodriftsutgifter per innbygger til museer. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvalitet. Tromsø ligger omtrent på ASSS-snittet i forhold til medarbeidertilfredshet og litt under snitt for sykefravær. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Kommunen ligger også i 2012 høyt på enkelte indikatorer, dette reflekterer kommunens målsetninger. Aktuelle utviklingsområder Kommunen påpeker at den store satsingen på svømme- og badeland, som iht økonomiplanen ferdigstilles i 2017, vil bety en sterk satsing på idrett, ikke minst for barn og unge. Videre har kommunen følgende utfordringer og innspill til utviklingsområder: Tromsø er vidstrakt geografisk, og kultur- og fritidstilbud er ulikt fordelt i bydeler og bygder. Til tross for høy dekningsgrad har mange barn og unge uoverstigelig lang vei til bibliotek og kulturskoletilbud. Et bedre og mer tilgjengelig bibliotektilbud til barn og unge kan dekkes gjennom bokbuss eller kombinasjon med skolebibliotek. Bedre kulturskoletilbud kan skje gjennom «kulturskoletimen» som fra høsten 2013 settes i gang på alle skoler, i kombinasjon med desentraliserte kulturskoletilbud som kan lokaliseres til skolebyggene. Bedre tilrettelegging for bruk av skolebygg til kultur- og idrettsaktiviteter i regi av frivillige organisasjoner og andre, samt satsing på fritidsklubber som kultur- og mestringsarenaer vil også være aktuelle tiltak for å gi bedre geografisk tilgjengelige tilbud til barn og unge uten at det trenger å koste veldig mye. ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene. 62

63 5.5. Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. 63

64 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. 64

65 Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. 65

66 Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,975 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,0 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 27,6 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,9 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,5 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,9 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,9 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 94,1 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 27,6 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,9 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 6,7 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,5 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest)

67 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,1 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,4 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 67

68 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofiler 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Tromsø er 2 % lavere enn ASSS snittet. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er på snittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Tromsø kommune er 17 % under ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsatsen av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 22 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Indikatoren årsverk private fysioterapeuter pr innbyggere viser at kommunen er 10 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsverksinnsats av leger pr innbyggere i Tromsø er 13 % over gjennomsnittet. Sykefraværet i Tromsø var i perioden 34 % over gjennomsnittet når PAI-registeret legges til grunn. Særlige trekk ved tjenesteprofil 2 Indikatoren årsverk helsestasjons- og skolehelsetjenester totalt pr innbyggere 0-5 år viser at Tromsø i 2012 er 15 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 4 % under snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 9 % under snittet og Tromsø er lavest blant ASSS-kommunene. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Tromsø er 9 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Brukertilfredsheten i fysio- og ergoterapitjenesten er 10 % under ASSS-snitt, og Tromsø er lavest av kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. 68

69 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2,001 1,381 1,069 0,991 0,993 1,080 1,154 1,140 1,018 0,904 0,960 0, ASSS-snitt I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 14,0 prosent høyere enn ASSSsnittet. Tromsø lå høyest på årsverk ergoterapeut med 100,1 prosent over ASSS-snittet og antall gravide møtt til svangerskapskontroll med 38,1 prosent over. Tromsø lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 100,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett sank produksjonen i Tromsø med 2,6 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Tromsø gikk antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs ned med 100,0 prosent. Antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 12,3 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Legetimer -0,8 1,5 Kapasitet fastleger 0,7 1,4 Timer fysioterapeut -1,7 0,1 Årsverk ergoterapeut 5,3 4,1 Fødselsforbered kurs -100,0-6,9 Svangerskapskontroll -2,5-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 3,5 3,9 Helseundersøk 8. uke -7,9-1,0 Helseundersøk 2-3 år 2,3-0,3 Helseundersøk 4 år 8,5 2,8 Helseundersøk 1. trinn 12,3-0,8 Sum -2,6 1,0 69

70 Nivået i Tromsø kommune på indikatorene netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter er på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De samlede netto utgiftene til hele kommunehelsetjenesten økte med 6,6 % fra 2011 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var en vekst på 5,2 %. Tromsø hadde høyest vekst på helsestasjon/skolehelse isolert med 13,6 %, mens forebyggende arbeid hadde lavest vekst med 0,8 %. Samtidig viser tallene betydelige forskjeller i årsverksinnsatsen på de ulike fagområdene innen kommunehelsetjenesten i Tromsø. Kommunen har høyt nivå på kommunale fysioterapeuter og på legeårsverk, mens årsverkene til ergoterapitjenesten er på gjennomsnittsnivå. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt er lav i forhold til ASSS-gjennomsnitt. Det at årsverksinnsatsen av leger er høy i forhold til ASSS-snitt, forklarer kommunen med at de har leger tilsatt i en lavterskel helsetjeneste for rusbrukere. De presiserer at legeårsverk til kommunehelsetjenesten ikke er økt i For eksempel er legeressurs tilknyttet helsestasjonen ikke tilstrekkelig til at legeundersøkelse av 2 åringer kan gjennomføres, slik som anbefalt. Tromsø kommune skriver videre i tilbakemeldingen til KS at de har som mål å ha en reservelegekapasitet på 6-7 %. Tallene for 2012 viser 103, altså 3 %, og det er lavere enn målsettingen. Når det gjelder forebyggende helsetjenester fremhever kommunen at deltjenesten er vertskap for mange tverrfaglige prosjekter og at dette f.eks. omfatter tiltak rettet mot ungdom, forebyggende barnevern, Familiens hus med Åpen barnehage og Forsterket helsestasjon for gravide med rusproblematikk. Videre skriver kommunen at de vil innføre en modell for bedre tverrfaglig innsats og at ansvaret for utredningsarbeidet er lagt til denne deltjenesten. Tromsø klargjør at de har styrket skolehelsetjenesten noe med psykolog og helsesøsterressurs og at dette er ledd i en planlagt styrking som går over 4 år fra Kommunen sier at den høye veksten i helsestasjon og skolehelsetjenesten fra 2011 til 2012 kan forklares med økte utgifter til kjøp av jordmortjeneste fra sykehuset, og at de i tillegg fikk en etterfakturering på 2,6 mill. Økingen av årsverksressursen for ergoterapeuter i 2012 forklares med en engasjementstilling for å redusere ventelisten og ventetiden på ergoterapi. Tromsø er tilfreds med at 84 % av familiene med nyfødte fikk hjemmebesøk i 2012, og at kommunen er på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De viser også til at brukertilfredsheten på helsestasjonen er god. KOSTRA viser en svak reduksjon i årsverk til kommunalt ansatte fysioterapeuter. Dette samsvarer ikke med kommunens egne tall, og KS anbefaler Tromsø å undersøke dette nærmere. Tromsø kommune sier de har ønsket å prioritere sårbare grupper og oppfølging av barn av foreldre med psykiske lidelser og rusproblem i De hevder også at intensjonen har vært å styrke skolehelsetjenesten, men at de ikke har lyktes helt med det ennå. Kommunen anfører at nye pålagte oppgaver i skolehelsetjenesten må stå på vent til ressurssituasjon blir bedre. Kommunen fremhever at de har etablert fallforebyggende tiltak for eldre i Det ble gjennomført som prosjekt og var så vellykket at det videreføres som fast ordning i

71 Videre fremhever kommunen selv at ventelister og ventetid er redusert, men dette er ikke underbygget i den dokumentasjonen KS har tilgjengelig. Samtidig påpeker kommunen at effekten av samhandlingsreformen er økte behov for kommunehelsetjenester, men at ressursene ikke styrkes i tilsvarende tempo. Kommunen fremhever at de har utredet og startet etableringen av Frisklivssentral i KOSTRA viser at kommunen hadde høy vekst i nettoutgiftene til diagnose, behandling og rehabilitering (F241) fra 2011 til 2012 i forhold til ASSS-gjennomsnitt. Tromsø hadde 4,0 % økning, mens gjennomsnittet var på 2,8 %. Ifølge kommunen er denne veksten knyttet til to ulike forebyggende tiltak som var prioritert i Tromsø har et relativt lavt nivå på indikatoren antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre sammenlignet med ASSS-snitt. Nivået på legeårsverk pr innbyggere i kommunen er imidlertid høyt. Det lave antallet legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre kan derfor ikke forklares med lav tilgjengelighet til lege. Kommunen skriver at en mulig forklaring kan være at den eldre befolkningen er friskere og har mindre behov for lege enn i de sammenlignbare kommunene. Kommunen har også lavere antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten generelt enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Her klargjør Tromsø at de ikke har noe privat marked for allmennlegetjenester. Tromsø sin forklaring på dette er at legene i kommunen bruker lenger tid pr konsultasjon, men dette underbygges ikke ved tallgrunnlag/data. Når det gjelder verdien av disse to indikatorene og eventuelt forslag til nye, viser kommunen til arbeidet i legegruppen under ASSS-samlingen i Trondheim. Ifølge PAI-registeret var sykefraværet 34 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Verdiene fra PAIregisteret viser at sykefraværet i Tromsø var på 10,9 %, mot gjennomsnitt ASSS på 8,2 %. Kommunen har meldt tilbake til KS at det arbeides med ulike helsefremmende tiltak for å redusere sykefraværet, blant annet livsstilsendringer og fysisk aktivitet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Indikatorene for netto og brutto driftsutgifter er på gjennomsnittet. De samlede netto utgiftene til hele kommunehelsetjenesten økte med 6,6 % fra 2011 til Tromsø hadde høyest vekst på helsestasjon/skolehelse med 13,6 %, mens forebyggende arbeid hadde lavest vekst med 0,8 %. Det er betydelige forskjeller i årsverksinnsatsen på de ulike fagområdene. Kommunen har høyt nivå på kommunale fysioterapeuter og på legeårsverk, mens årsverkene til ergoterapitjenesten er på gjennomsnittsnivå. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lavt i forhold til ASSS-snitt, selv om det er noe nærmere snittet enn i KS er kjent med at Tromsø ikke har egne ansatte jordmødre, men kjøper denne ressursen fra sykehuset. Kommunen hevder at ventelister og ventetid innen ergoterapitjenesten er redusert, men dette er ikke dokumentert i det grunnlagsmaterialet KS har tilgjengelig. Kommunen har økt andelen familier med nyfødte som fikk hjemmebesøk fra 2011 til Indikatoren andel spedbarn som ble undersøkt innen 8. leveuke, viser at kommunen er 10 % lavere enn ASSS-snittet og dette er lavest av kommunene. 71

72 Tromsø hevder de har etablert flere nye tiltak for tidlig intervensjon, sykdomsforebygging og helsefremming, og at de har prioritert sårbare grupper. Årets profil i forhold til tidligere år Indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Indikatorene i tjenesteprofil 1 er mye lik fjorårets, men indikatoren for årsverk ergoterapeuter er økt vesentlig fra 2011 da den var 16 % lavere enn snittet. I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KOSTRA viser en svak reduksjon i årsverk til kommunalt ansatte fysioterapeuter. Dette samsvarer ikke med kommunens egne tall, og KS anbefaler Tromsø å undersøke dette nærmere. KS anbefaler kommunen å gjøre en analyse av kvalitet og ressursbruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen bør gjøre tiltak for å nå eget mål for reservelegekapasitet Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. 72

73 Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Tromsø Indikator 73 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,049 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,91 1,82 1,61 1,97 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,78 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 86,5 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,5 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 38,3 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 19,8 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 19,2 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 69 % 73 % 67 % 78 %

74 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,47 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 14,5 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,7 4,4 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Tromsø ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Tromsø ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 105 % av gjennomsnitt ASSS. Lavere ressursinnsats (netto driftsutgift pr innbygger) og høyere enhetskostnader (netto driftsutgift pr bruker) enn gjennomsnitt ASSS til hjemmetjenestebrukere under 67 år. Høye dekningsgrader på tjenester til innbyggere 80 år og eldre. 74

75 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg ,60 2,40 2,464 2,20 2,00 2,066 1,903 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,604 0,820 1,049 1,304 0,985 1,275 0,837 1, ASSS 0,40 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 21,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø lå høyest på timer omsorgslønn med 146,4 prosent over ASSS-snittet, hjemmesykepleie med 106,6 prosent over og timer støttekontakt med 90,3 prosent over ASSS-snittet. Tromsø lå lavest på antall tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon med 39,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Tromsø med 7,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Tromsø økte timer støttekontakt med 20,3 prosent, timer dagsenter med 15,4 prosent, timer praktisk bistand med 14,5 prosent og timer omsorgslønn med 13,7 prosent. Antall legetimer gikk ned med 4,7 prosent. 75

76 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Beboere i instit 5,2 4,1 Legetimer -4,7 5,6 Timer fysioterapeut -1,0 0,0 Enerom 1,2 1,5 Timer prakt bistand 14,5 5,2 Timer hjsykepleie 1,1 3,6 Timer omsorgslønn 13,7 1,6 Timer dagsenter 15,4-1,0 Timer støttekontakt 20,3 0,4 Sum 7,4 3,7 Tjenesteprofilen for Tromsø synes forholdsvis uendret fra tidligere år, og det vil si at forholdet mellom Tromsø og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er det samme i 2012 som i Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 5 % høyere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø har sendt KS meget gode og relevante svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenester til innbyggere under 67 år viser tjenesteprofilen at Tromsø har en ressursinnsats (netto driftsutgift pr innbygger) på 89 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er omtrent uendret fra Tromsø har samtidig en nettoutgift pr bruker som ligger 5 % over gjennomsnitt, og nivået er noe redusert fra 2011 til KS er kjent med at Tromsø har en praksis for registrering av tjenestemottakere som er ulik de andre ASSS-kommunene. Kommunen registrerer færre av sine tjenestemottakere som brukere i IPLOS-registeret. Dette får effekt ved beregning av enhetskostnader, og gir en høyere utgift pr bruker enn andre kommuner. Dersom Tromsø sin registreringspraksis hadde vært lik de andre ASSS-kommunene hadde dekningsgraden for hjemmetjenester vært høyere, og utgift pr bruker vært lavere. Av tilbakemeldingen på utfordringsnotat synes det som om kommunen fra 2013 endrer sin praksis, slik at data om brukere og utgifter blir mer sammenliknbar med de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø har lav kapasitet av avlastningsplasser/barneboliger. Derved får en stor andel av de sykeste brukerne tjenester i eget hjem (opprinnelig bolig eller omsorgsbolig). Dette får betydning for kostnadsbildet og gir høyere enhetsutgifter i hjemmetjenesten til yngre innbyggere. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS både for innbyggere 0-66 og 67 år og eldre. Registrert bistandsbehov er en faktor som isolert sett legitimerer høyere enhetskostnader. Samtidig må dette ses i forhold til hvem som blir registrert som brukere/iplos-skåret; Dersom kommunen gir tjenester til personer uten at disse blir registrert som brukere så blir både enhetskostnader, dekningsgrader og gjennomsnittlig bistandsbehov vanskeligere å sammenlikne. 76

77 Profilbildet for innbyggere 67 år og eldre viser kun mindre endringer fra 2011, og hovedinntrykket er uendret. Tromsø har en ressursinnsats til hjemmetjenester (netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa) på 103 % av gjennomsnitt ASSS, og nettoutgift pr bruker på 95 %. På begge disse indikatorene har Tromsø hatt en reduksjon fra 2011 til Tromsø har høyest dekningsgrad av ASSS-kommunene for tjenester til innbyggere 80 år og eldre. Dekningsgrad hjemmetjeneste er 19 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og avstanden til gjennomsnitt ASSS har økt fra Tromsø har også 17 % høyere andel som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Tildeling pr bruker av hjemmetjenester er imidlertid noe lavere enn gjennomsnitt ASSS; Tromsø gir altså hjemmetjenester til høyest andel innbyggere i aldersgruppen 80 år og eldre, men hver bruker får litt mindre. Kommunen erkjenner at de har høye dekningsgrader for tjenester til eldre innbyggere. En mulig forklaring kan være at mange brukere med behov for langtidsopphold har tilbud i korttidsplass. Kommunen erkjenner at de har problemer med å holde god sirkulasjon på korttidsplassene grunnet ventelister på langtidsplasser. Kommunen har noe høyere andel enslige enn gjennomsnitt ASSS, og dette kan ha betydning for behov/etterspørsel etter plasser. Gjennomsnittlig brutto driftsutgift pr institusjonsplass er 6 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Andel beboere med omfattende bistandsbehov i Tromsø er 13 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, noe som i seg selv underbygger et noe høyere utgiftsnivå pr plass. Kvalitetsindikatorene viser at Tromsø har noe lavere andel årsverk med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har redusert fra 70 % i 2011 til 69 % i 2012, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode økte fra 71 til 73 %. Sykefraværet i pleie- og omsorgstjenestene i Tromsø var i % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tromsø hadde et sykefravær på 14,5 %. Sykefraværstallene er for første gang hentet fra PAI-registeret, og vi kan derfor ikke vurdere utvikling fra tidligere år. Kommunen skårer så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS på medarbeidertilfredshet. KS anbefaler at denne indikatoren brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. Legedekningen i institusjon i Tromsø er som gjennomsnitt ASSS; noe i underkant av 30 minutter pr beboer pr uke. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. Tromsø skriver at de har som mål å være en hjemmebasert tjenestekommune. For å lykkes med dette må det finnes tilstrekkelig dagsenterkapasitet, god dekningsgrad på omsorgsboliger, samt institusjonsplasser for avlastning og korttidsopphold. For å gi tjenester på beste effektive omsorgsnivå trengs det flere trinn i omsorgstrappa, med et mer differensiert tilbud for alle aldersgrupper. Kommunen har etterslep på utbygging av dagtilbud, men er nå i gang med utredning. Etterslep på utbygging gjelder også tilbud til en del yngre brukere - det er kø på botilbud og behov for flere boliger og institusjonsplasser for avlastning. Kommunen har også behov for styrking av dagtilbud til utviklingshemmede i form at aktivisering og varig tilrettelagte arbeidsplasser, gjerne i samarbeid med andre kommuner. Dette er også brikker som må på plass for å få et helhetlig og kvalitativt bedre tilbud til flere brukergrupper. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. 77

78 I hovedsak synes det som om Tromsø de siste årene har nærmet seg ASSS gjennomsnitt for flere indikatorer, både på ressursbruk og enhetskostnad. Dette er i tråd med uttalt målsetting for kommunen. Tromsø gir i hovedsak tjenester til yngre innbyggere gjennom hjemmetjenester, og har en noe høyere utgift pr bruker enn de andre ASSS-kommunene. Samtidig har kommunen avvikende praksis for IPLOS-registrering, slik at tall for dekningsgrader og enhetskostnader ikke er helt sammenliknbare. Tromsø har høye dekningsgrader for eldre tjenestemottakere, og særlig for innbyggere over 80 år gir Tromsø tjenester til en vesentlig større andel enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan dels forklares med behov i befolkningen, f.eks. mange enslige eldre. For å ha kontroll på kostnadsnivået ser det ut til at hver bruker av hjemmetjenester får mindre tjenester. Samtidig er det god kapasitet på boligtilbud, og mange bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. KS opplever Tromsø som en positiv kommune som ønsker å tenke nytt. Som deltakere på nettverkssamling stiller kommune med et bredt lag, og deler gjerne utfordringer, kunnskap og innspill med andre Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. 78

79 Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 1,008 Mottak 25 år+ 0,525 Mottak år 1,511 Mottak > 6 mnd 0,827 Soshj hvdinnt 0,718 Deltak KVP 0,631 KVP til jobb/ utdan 0,899 Sum sostjen 2012 ASSS-snitt I 2012 var Tromsøs produksjon innenfor sosialtjeneste 10,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 47,5 prosent under ASSS-snittet. Den lave indeksverdien indikerer at Tromsø har mange mottakere i denne aldersgruppen. Tromsø lå høyest på mottakere av sosialhjelp i 6 måneder eller mer med 51,1 prosent over ASSS-snittet. Den høye indeksverdien indikerer at Tromsø har få mottakere i denne gruppen Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Tromsø har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,6 prosent. I Tromsø gikk antall mottakere av kvalifiseringsstønad ned med 18,0 prosent. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk opp med 35,7 prosent. 79

80 Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Tromsø ASSS Mottakere 25 år + -4,7-5,2 Mottakere år 0,0 4,4 Mottakere 6 mnd + 8,7 2,7 Mottakere hvdinnt 4,6 5,2 Kvalifiseringsstønad -18,0-7,0 Antall jobb /utdann 35,7 22,3 Sum -1,5-0, Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Tromsø, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,996 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,7 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 4,8 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 27,4 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 1,9 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 4,4 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 24 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 31 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 13,9 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 80

81 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Tromsø, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Tromsø på snittet i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø ligger lavest i ASSS og godt under snittet for netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Per innbygger er beløpet kr i 2012, det samme beløpet som i Kommunen ligger også klart lavest i ASSS på indikatoren netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Beløpet er i 2012 kr 959, ned 2 % fra I faste kroner er det snakk om en nedgang på 5,2 % (korrigert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU). Dekningsgrader: Tromsø ligger lavest i ASSS på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, 2,7 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2012 mot 2,9 % i Kommunen ligger klart under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 4,8 % i 2012, ned fra 5 % i På indikatoren åringer av alle mottakerne ligger derimot Tromsø klart over snittet. 27,4 % av sosialhjelpsmottakerne er i 2012 i alderen år. I 2011 var andelen 26,5 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Tromsø 1,9 i Dette er lavt i ASSS-sammenheng og antallet er om lag halvparten av hva kommunene som ligger høyest, har. I 2011 var antallet 2,4. Produktivitet: Tromsø ligger også lavest i ASSS på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Utgift per bruker er i 2012 kr om lag det samme som det var i

82 Kvalitet: Tromsø ligger lavest og godt under ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen var 4,4 måneder i 2012, det samme som i Kommunen ligger også meget klart under ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. Kun 24 % av mottakerne hadde støtte i 6 måneder eller mer i 2012, mot 25 % i Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning i Tromsø etter endt KVP var 31 % mot 48 % i Her ligger kommunen helt klart under snittet for ASSS. Andre indikatorer: Kommunen ligger godt over snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten på 4,8 i snittskår er høyst i ASSS-nettverket. Kommunens kommentarer Etter vår mening gjenspeiler resultatene kommunens bevisste hovedfokus på å få flere brukere i arbeid og aktivitet og færre på passive ytelser. Tromsø kommune har valgt minimumsløsningen når det gjelder hvilke kommunale oppgaver NAV skal ha ansvaret for. Introduksjonsordningen ligger til en egen flyktning tjenesteenhet og rustjenesten ivaretas av en egen rus- og psykiatritjeneste. Tromsø kommune ligger på snittet i nettverket på ressursbruksindikatoren. Det kan være en sammenheng med hva slags kriterier som ligger inne i basis for beregnet utgiftsbehov, og at de ikke er dekkende fullt ut for en kommune med f.eks. en ung befolkning og stort frafall i videregående skole. 10 En annen faktor som påvirker nivået på ressursbruksindikatoren er at tjenestefunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 275 Introduksjonsordningen ligger som en del av grunnlaget for de totale kostnader som regnes inn i indikatoren. Hos oss utgjør disse kostnadene samlet 45 % av grunnlaget. Vi mener fortsatt at tjenestefunksjon 243 og 275 burde vært tatt ut av ressursbruksindikatoren. Forøvrig gir KOSTRA og IPLOS svært lite informasjon om de ulike tjenester som ytes til personer med rusproblemer. Dette tas særskilt opp i den nye stortingsmeldingen på rusfeltet. Her vises det til at det fra Helsedirektoratets side er igangsatt en gjennomgang og revidering av IPLOS- forskriften og IPLOS innholdsstandard. På forrige ASSS samling fikk vi en kort status fra dette arbeidet, hvor også Brukerplan som kartleggingsverktøy ble nevnt. Tromsø kommune får tilbud om opplæring i Brukerplan nå til høsten Det vi vurderer som utfordrende i forhold til tjenester som ytes til personer med rusproblemer og som må løftes sentralt er følgende: Verktøyer Brukerplan må kobles inn mot KOSTRA og IPLOS registreringene, det må/bør være en link mellom registreringene. 10 KS: Kommentar til ressursbruksindikator som inkluderte f275 introduksjonsordningen. Denne er nå utelatt. 82

83 Registreringene som gjøres på de årlige rapporteringsskjemaene IS 8 og IS 24, rus og psykisk helse bør ses inn i konteksten med ASSS rapporteringene, dette for å få frem et helhetlig bilde av ressursbruken. Funksjonene 242- «råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid», og funksjonen 243- «tilbud til personer med rusproblemer», blir uoversiktlig. Det hadde vært interessant for Tromsø kommune å se hva som brukes i NAV- funksjon 242, og hva som brukes ellers i kommunen funksjon 243 til rusarbeid. Rusavhengige i egen eller kommunalt tildelt bolig føres på funksjon 254. En overvekt av rusavhengige har sammensatte sosiale problemer og samtidige helse-lidelser. ASSS fremstillingen gir ingen samlet oversikt på driftsutgifter til personer med samtidige behov eller ROP lidelser (rus- og psykisk lidelse). Ressursindikatorene bør justeres i forhold til overnevnte punkt, samt tilpasses Helse- og omsorgstjenesteloven. Noen av årsakene til at kommunen ligger langt under gjennomsnittet på netto utgifter til sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp er som nevnt at NAV Tromsø har hovedfokus på å få flere brukere i arbeid og aktivitet og færre på passive ytelser. Om helsesituasjonen umuliggjør arbeid og aktivitet, skal brukerne raskest mulig ha rett stønad. Her hjelpes vi av et godt arbeidsmarked, med tilgang på stillinger både for de med lang og kort utdanning. Det er utviklet og utvikles videre arbeidsmetodikk og samarbeidsformer i ungdomsarbeidet som gir resultater. Vi mener også å se gode resultater av tett veiledning på vedtaksutforming og begrunnelse. Tromsø fortsetter trenden fra tidligere år og ligger fortsatt godt under ASSS snittet på de fleste styringsindikatorene. Løpende oppmerksomhet på det felles oppdraget og kompetanse- og organisasjonsutvikling gir resultater både på kort og lang sikt. Her er tverrfaglig kompetanse og teamutvikling i NAV kontoret et vesentlig bidrag. Når arbeid med sosiale stønader er nært knyttet til arbeidsmarkedskunnskap og statlig virkemidler, kan flere følges opp mot arbeid og alternativt gå over på statlige ytelser. Vi ser at antallet mottakere går ned også i 2012, gruppen samlet sett får mindre utbetalinger i kortere tid og mange kommer raskere i arbeid eller tilbake til skole. Kontoret har styrket arbeidet med gjeldsrådgivning, og vil i 2013 styrke arbeidet med tvungen og frivillig økonomisk forvaltning. Her håper vi å få redusert antallet som mottar stønad til husleierestanser og nødhjelp, samt midlertidig bolig. Boligsituasjonen Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig, både muligheten for å skaffe bolig, beholde bolig og kostnadene øker. Kostnadene til å leie bolig og eiekostnadene er høye og økende, dette gjør at flere søker supplerende økonomisk sosialhjelp. Kostnadene til dekning av boligkostnader er derfor voksende. Andelen med sosialhjelp som supplering er økende gjennom 2012, og trenden fortsetter i og boligsituasjonen er en sterk forklaringsvariabel til dette. Fra 2011 til 2012 økte antall personer som fikk innvilget midlertidig bolig etter 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV fra 38 til 107, mange søker flere ganger. Kommunens natthjem var stengt i store deler av 2012 pga. ombygging, noe som påvirket etterspørselen etter midlertidig bolig hos NAV kontoret samt medførte økte utgifter. 83

84 NAV Tromsø har godt samarbeid med Boligkontoret i kommunen. I 2013 etablerer vi prosjektet «fra bostedsløs til beboer», som skal følge opp og finne frem til varige boliger for de som i dag står uten bolig, og som søker midlertidig bolig. Ungdom Tromsø kommune har ei ung befolkning, og opp mot 40 % av ungdommene fullfører ikke videregående skole. Dette kan være en forklaring til hvorfor Tromsø har høyere andel unge under 25 år på sosial stønad. Andelen ungdom på sosialstønad er 27 %, mens gjennomsnittet for ASSS nettverket er 23,6 %. Imidlertid ligger vi under gjennomsnittet på andelen ungdom som mottar sosialstønad målt i forhold til befolkningen, 4,8 % mot et gjennomsnitt på 5,4 % i nettverket. Når vi ser på utbetalinger til sosialhjelp i kroner, finner vi at utbetalingene til ungdom representerer % av de totale utbetalingene. Utbetalinger av sosialhjelp til ungdom brukes målrettet som stimuleringsmidler, for at ungdom skal kunne delta i aktiviteter og være i arbeidsrettede tiltak eller beholde skoleplass, jfr. arbeidsmetodikk beskrevet ovenfor. Sosialstønad til unge utbetales som korttidssats til livsopphold, eller som engangsutbetaling til f.eks. telefon- og/eller busskort. Disse ytelsene utbetales over kort tid, for å få ungdom over fra passivitet til aktivitet i form av arbeid eller skole, eller for å holde de i skoleløp. Denne policyen er selvsagt en medvirkende årsak til at andelen unge år av alle mottakere er høyere enn gjennomsnittet. Det er i den sammenheng viktig å se på nivået på ytelsene og hvor lenge hjelp mottas. Ungdomsteamet i NAV Tromsø arbeider helhetlig med NAV faget. De er til sammen 8 medarbeidere, hvor alle arbeider både med de statlige og kommunale tjenestene og på alle innsatsområder. De kan derfor møte ungdommene med hele verktøykassen av tiltak og virkemidler som NAV-kontoret rår over. Her benyttes de sosiale stønadene som skjønnsmidler til å stimulere for aktivitet, slik rundskriv nr. 35 til Lov om sosiale tjenester i NAV legger opp til. En ungdom som melder seg til NAV med søknad om økonomisk støtte, eller melder seg arbeidsledig, innkalles til informasjonsmøte den første uken etter at de har kommet med bestilling til NAV. Det stilles strenge krav til aktivitet og det gis lite rom for passiv mottak av sosialstønad. NAV Tromsø utvikler løpende arbeidsmetodikk og samarbeidsformer i ungdomsarbeidet for å redusere antall unge brukere av sosialstønad. Dette krever stort fokus på arbeid og aktivitet, og det er et tett samarbeid med blant annet fylkeskommunen for å forhindre frafall i videregående skoler. Tromsø har en betydelig utfordring som følge av at mange faller ut av videregående skole. Fra høsten 2013, vil ungdomsteamet være tilstede i to videregående skoler, gjennom prosjektet «tjenesteutvikling av NAV tjenester til NY GIV ungdom». Prosjektet skal utvikle tilrettelagte sosiale tjenester, som en del av den helhetlige NAV oppfølgingen av elever i videregående skoler. Prosjektet er initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen for sosiale tjenester. Det er etablert et tverretatlig og tverrfaglig team ( Nytt Gir ) som skal styrke samhandlingen rundt krevende og komplekse saker. Dette arbeidet har pågått gjennom hele 2012 og fortsettes i

85 Kvalifiseringsprogrammet NAV Tromsø ble etablert i november 2009, og igangsatte raskt innføring av kvalifiseringsprogrammet. Kontoret valgte å konvertere brukere til kvalifiseringsprogrammet fra fattigdomssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom NAV Arbeid og Sosialtjenesten. I løpet av det første år ble det rekruttert 121 personer inn i programmet. Dette var brukere som over år var fulgt opp av NAV Arbeid og sosialtjenesten og som stod langt unna arbeidslivet. Regelverket til KVP åpnet da for at program og stønad kunne gå over 3 år, og mange av disse fikk stønad i tre år. Likevel har mange av disse over år, funnet veier mot arbeidslivet, og som uten gjennomført program, ville gått på passive ytelser. Disse brukerne har vært vanskelig å slippe taket i, da de fortsatt har store bistandsbehov, men som har brukt opp rettigheter til KVP. Det er KVP teamet som fortsatt har den tette oppfølgingen av disse og det har redusert kapasiteten til inntak av nye deltakere. Det jobbes nå med å finne andre løsninger for oppfølging av disse, slik at det frigjøres kapasitet til inntak av nye deltakere. Dette fordi vi ser at å prioritere større mengder brukere, med mindre bistandsbehov, vil kunne gi flere muligheter for arbeid og aktivitet. I dag rekrutteres deltakere som har mulighet for å få arbeid i løpet av 1 2 år. Dette har medført at programmenes innhold har dreid fra tidligere bruk av skjermede tiltak til bruk av det ordinære arbeidslivet som arena for utprøving og tilnærming til jobb. Flere tilbud vil gi bedre resultater for den enkelte deltaker. Det initieres nå et bredere faglig samarbeid mellom NAV og Rus- og psykiatritjenesten i kommunen. Her er det mange felles brukere, og noen brukere som bedre vil kunne følges opp av annen enhet enn i dag. Et viktig skille går mellom de som kan nyttiggjøre seg tiltak rettet mot arbeid og de som har mest behov for oppfølging av rusfaglig kompetanse. Dette samarbeidet kan bidra til å styrke kapasiteten til å ta inn nye brukere i Kvalifikasjonsprogrammet. KS oppsummering Tromsø ligger i 2012 godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene. Tromsø ligger lavest i ASSS på flere av indikatorene; netto driftsutgifter til sosialtjenesten, netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, andel sosialhjelpsmottakere, brutto driftsutgifter, gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde og andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Samtidig ligger kommunen høyest på medarbeidertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har ressursinnsats til sosiale tjenester omtrent på snittet for ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø gir en svært innholdsrik og konkret tilbakemelding til KS utfordringer og tallene i profilen. Tromsø får gjennom å vise til behovet i målgruppen og særlige forhold knyttet til organisering av tjenesten frem hvorfor kommunen har få mottakere på sosialhjelp men bruker forholdsvis mye ressurser. Kommunen viser til konkrete tiltak med gode resultater overfor sentrale målgrupper, bla gjennom etablering av en bedre tverrfaglig innsatsform «Nytt Gir». Det er forholdsvis få deltakere i KVP i Tromsø, et forhold KS har utfordret kommunen på. Tromsø gjør på en svært konkret og informativ måte rede for intensjonen med KVP ved oppstart og den nåværende plan om endring av praksis knyttet til inntak til og innhold i kvalifiseringsprogrammet. Det blir særdeles interessant å følge kommunen i arbeidet fremover, både mht rus, KVP og tverrfaglig innsatsform. Det synes som om det er en svært god sammenheng mellom ressursinnsats, resultat og kvalitet i Tromsø kommunes arbeid på området. 85

86 5.8. Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Tromsø Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Tromsø kommune 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 5,8 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 17,1 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,14 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 12,8 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,4 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302)

87 Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø kommune, byggesak, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302). TRØ Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) 151 Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 88 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 9 % over snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 36 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 20 % under snitt og lavest i nettverket. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 23 % under snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 31 % under snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 30 % under snitt. Selvkostgraden var 4 % under snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 17 % under snitt. Medarbeidertilfredsheten var 7 % under snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Tromsø ligger saksvolumet relativt høyt, mens tilsynsandelen har sunket og ligger nå under gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Kommunen peker selv på at de har høy tilsynsaktivitet. Dette kan henge sammen med at samlet tilsynsvolum i ASSS-kommunene nå er noe stigende, og det fører til at det blir mer krevende å komme over gjennomsnitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger lavest i nettverket. Dekningsgrader I Tromsø har antall nye saker pr 1000 innbyggere falt fra 17,9 i 2011 til 17,1 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Endringen i Tromsø er så 87

88 moderat synkende at den kan oppfattes som annerledes enn ASSS-nettverket. Kommunen opplyser at det blant disse sakene er flere mindre saker. Tilsynsandelen i Tromsø sank fra 8,7 % i 2011 til 5,8 % i Kommunen har, tross denne prosentvise reduksjonen, stor aktivitet på tilsyn. Produktivitet/enhetskostnad I Tromsø har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Tromsø uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,03 årsverk i 2011 til 1,14 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Kommunen har saker preget av mange og små saker. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Tromsø var på 93 % i 2012 og 100 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 38 kalenderdager i 2012 og 26 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,4 (skala 1-6) og 4,5 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Brukertilfredshet i 2012 var 4,7. Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 176 i 2012 og kr 192 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. 88

89 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Tromsø har mange saker pr innbygger. Tilsynsnivået ligger nå under gjennomsnitt. Kostnadsindikatorene ligger generelt tydelig under gjennomsnittet. Saksbehandlingstiden er kort. Medarbeidertilfredsheten er litt under snitt, men brukertilfredsheten er høy. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Med stigende saksmengde har kommunen klart å holde kostnadene relativt lave og saksbehandlingstid under gjennomsnitt. Men den viktige tilsynsaktiviteten er redusert kraftig. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Tromsø beskrevet som en kommune med sammenliknet med ASSS-nettverket - mange saker, mange tilsyn, kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Med tall for 2012 ser vi at saksvolumet er steget, tilsynsnivået er falt kraftig og saksbehandlingstiden er økt noe men fortsatt tydelig lavere enn snittet. Aktuelle utviklingsområder Den verdifulle produktiviteten må videreføres. Tilsynsaktiviteten bør opp på et høyere nivå Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. 89

90 Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Tromsø Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Tromsø, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer 90 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,0 9,0 11,0 8,0 4,2 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt)

91 Figur 45 Tjenesteprofil Tromsø, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Tromsø prioriterer eiendomsforvaltning høyest av kommunene i nettverket, målt i netto utgifter per innbygger og andel av utgifter til eiendomsforvaltning av sum netto utgifter Tromsø kommune har 24 pst høyere energikostnader enn snittet i nettverket. Investeringsutgiftene i Tromsø er lavest i nettverket, målt i kr per innbygger. Gjennomsnittlig årlige investeringer per innbygger siste fem år var 34 pst lavere enn gjennomsnittet i ASSS Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø er fortsatt den kommunen i nettverket som prioriterer eiendomsforvaltning høyest, ved at størst andel av netto utgifter går til dette formålet i Tromsø kommune. Dette har dels sammenheng med langt høyere energikostnader i Tromsø enn i sørligere kommuner og dels pga noen få, men dyre små enheter grunnet spredtbygdhet. Antall kvadratmetere formålsbygg per innbygger lå nærmere snittet i 2012 enn tidligere år. Dette kan skyldes arealeffektivisering, men vel så gjerne er dette utslag av mer ensartet rapporteringspraksis og nøyere gjennomgang av innrapporterte data i KOSTRA. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samlet, lå litt over snittet i nettverket, og både drift og vedlikehold lå godt over snittet per kvm mens forvaltning per kvm lå noe under snittet. Kommunen har fortsatt fokus på energieffektiviseringstiltak. Strømprisene er høyere i nord, og dette gir seg utslag i høy pris per kwh og er en medvirkende årsak til at utgifter til bygningsdrift ligger over snittet i nettverket. Store deler at drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gikk også i 2012 med til akutte reparasjoner, løpende drift og vedlikehold av tekniske anlegg på byggene, lukking av pålegg fra offentlige myndigheter og energi. Det er fortsatt begrensede midler til planlagte vedlikeholdstiltak. Gjennom nye investeringer har en del svært nedslitte bygg blitt rehabilitert eller revet og erstattet med ny bygningsmasse de senere årene. Fortsatt er det behov for betydelige vedlikehold- og oppgraderingstiltak i en stor del av arealene. Kommunen melder at ikke alle slike tiltak er resultat av manglende vedlikehold, men like mye en følge av stadig nye og skjerpede lov- og forskriftskrav. 91

92 Resultatet for 2012 er i tråd med økonomiplanens satsingsområder og prioriterte tiltak for perioden : «Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter.» Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, uten at dette går utover løpende drift og vedlikehold av øvrig bygningsmasse. En grov tilstandsanalyse har vist at de prioriterte tiltakene har en tilstandsgrad på 2-3, dvs. vesentlig svekkelse, større feil og mangler. Det er i planperioden lagt inn 440 mill. kr på investeringssiden til en ny skole samt rehabilitering av skoler. Kommunen jobber med kort- og langsiktige tiltak for energieffektivisering og risiko- og sårbarhetsanalyser for den kommunale bygningsmassen. Dette danner grunnlag for prioritering av tiltak. I tillegg jobbes systematisk med utarbeidelse av tilstandsanalyser og vedlikeholdsplaner for eiendomsmassen. Kommunen har fått pålegg om å lukke avvik gjennom tilsyn av bygningsmassen og bruker betydelige midler på dette, ikke minst når det gjelder innemiljø i skoler og barnehager. Med bakgrunn i disse kartleggingene vil administrasjonen gi informasjon til politisk ledelse for å synliggjøre finansieringsbehov, alternative løsninger og konsekvenser. Oppsummering Tromsø kommune hadde nest høyest utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, og store deler av vedlikeholdsbudsjettet gikk også i 2012 med til akutte reparasjoner. Dette som følge av manglende planmessig vedlikehold over tid. Det er utarbeidet en strategi for forvaltning og drift av bygningsmassen og kommunen jobber med et langsiktig beslutningsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av den kommunale bygningsmassen. Investeringer for oppgradering av bygg har sammenheng BÅDE med nye krav fra myndighetene OG behov pga nedslitte bygg. Årets tjenesteprofil i Tromsø, ser ut til å være relativt lik fjorårets profil, med unntak av investeringssiden. Her ser det ut til at Tromsø har hatt en langt lavere investeringssatsing enn snittet i nettverket for øvrig. Kommunen har utfordringer fremover med å lage en samlet oversikt over teknisk tilstand i kommunale bygg, for så å benytte denne som grunnlag for langsiktige planer og prioriteringer. Slike planer vil gi et godt grunnlag for å vurdere finansieringsbehov og å prioritere rekkefølge på oppgraderinger og nye investeringer. 92

93 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil Tromsø kommune, skole, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil, barnehage, Tromsø, Figur 32 Produksjonsindeks barnehager

94 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Tromsø, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Tromsø, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Tromsø Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Tromsø Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Tromsø, Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø kommune, byggesak, Figur 45 Tjenesteprofil Tromsø, Tabeller Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill. kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill. kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Tromsø kommune Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Tromsø, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Tromsø, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Tromsø, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Tromsø Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Tromsø, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Tromsø kommune Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Tromsø,

95 95

96 96

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer