1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 80

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 9 7, ,0 3, ,8-3,4-10,1-3, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Trondheims brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 959 mill. kroner, noe som utgjorde 7,3 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 4,2 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Trondheim renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 394 mill. kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 10 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 66 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 495 mill. kroner, noe som utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. I 2014 var renteutgiftene på 558 mill. kroner eller 4,5 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde netto avdrag på 446 mill. kroner i Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,2 pst i Trondheim hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til Netto driftsresultat utgjorde 411 mill. kr i 2015, noe som tilsvarte 3,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 78 mill. kroner eller 0,6 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldes økt brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Trondheim netto investeringsutgifter på 1326 mill. kroner, noe som utgjorde 10,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Trondheim et underskudd før lån på 469 mill. kroner eller 3,6 prosent av driftsinntektene. Dette var et lavere underskudd enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av økt brutto driftsresultat, reduserte netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,5 4,7 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,8 1,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,4-23,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3-11,3 Herav fin tap Nto avdrag ,2 10,6 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,7-5,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7 22,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Trondheim et redusert finansieringsbehov på 31 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 92 mill. kr i 2014 og redusert finansieringsbehov på 17 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Trondheim og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Trondheim hadde litt lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i Trondheims brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Trondheims brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 15 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,1-0,1 0,0 0,2 0,0-1,6-1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Trondheim hadde litt lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i Trondheims renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Trondheim 0,1 prosentenheter 1 eller om lag 10 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde renteutgifter mv på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2015 etter å ha hatt høyere renteutgifter de to foregående årene. Trondheims renteutgifter ble dermed redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til Trondheim hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag økte noe i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Trondheim 0,2 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Trondheim hadde et netto driftsresultat på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Trondheims netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til Trondheim hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Trondheims netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Trondheims netto investeringsutgifter 1,6 prosentenheter eller om lag 210 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 i likhet med de to foregående årene, men Trondheims underskudd før lån gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Trondheims underskudd før lån 1,8 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 1 Forskjellen for renteinntekter var 0,08 prosentenheter. 6

7 Når Trondheim hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 skyldes det i all hovedsak at Trondheim hadde høyere netto investeringsutgifter. Når Trondheims underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldes dette at Trondheims netto investeringsutgifter gikk ned, at renteutgiftene gikk ned og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 34 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Trondheims finansieringsbehov om lag 9 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 17 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2015 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (17,56 prosent) 2, Trondheim havn IKS (77,87 prosent) og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (82,3 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,3 prosent i Dette var litt lavere enn i både de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,6 27,2 27,8 4,0 2,5 3,6 26,1 25,9 34,5 41,3 44,3 34,1 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Trondheim kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og en høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Trondheim utgjorde skatter i alt 41,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,3 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,3 prosent av inntektene og 10,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,5 prosent av driftsinntektene og 5,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde en noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men en lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 26,1 prosent av inntektene i Trondheim kommune, 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet

10 Trondheim hadde like sterk vekst som de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn kommunene i resten av landet i I 2015 var veksten svakere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene, men noe sterkere enn i kommunene i resten av landet. I 2014 økte de frie inntektene i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene med 3,8 prosent, mens veksten var på 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 3,9 pst for Trondheim, 5,3 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Trondheim en vekst på 7,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,3 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,9 5,3 3,4 Skatt i alt ,9 6,9 6,3 Inntekt/formue ,0 4,6 5,9 Eiendom ,2 66,6 10,6 Andre ,0 90,7 1,7 Rammetilskudd ,8 2,8 0,7 Vi ser at Trondheim hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 6,0 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell vekst på 4,6 prosent. Trondheim hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 5,2 prosent, slik at den nominelle veksten i skatter i alt ble på 5,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 66,6 prosent 3 og en vekst i skatter i alt på 6,9 prosent. Trondheim hadde klart lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue med 5,9 prosent og en vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Trondheims nominelle vekst i frie inntekter på 3,8 prosent i 2014 blir redusert til 0,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 0,8 prosent. I 2015 hadde Trondheim en vekst i frie inntekter på 0,9 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,3 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Trondheim en økning i frie inntekter på 1,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 2,1 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn noe sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Trondheim økte utgiftene til lønn med 4,9 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,9 4,8 4,0 Sosiale utgifter ,6-0,4 1,7 Lønn inkl. sos utg ,2 3,7 3,6 I 2015 hadde Trondheim lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst på om lag 1½ prosent i 2015 og om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Trondheim en samlet årsverksvekst på om lag 2½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Trondheim hadde litt lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 og I 2015 var brutto driftsresultat i Trondheim 7,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 7,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 7,2 7,3 7,4 6,4 6,3 6, ,2 4,8 5, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat gikk klart opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Trondheim i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Når Trondheim hadde økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene. Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 4,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,3 prosent i Trondheim og 2,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-3,6-3,6-3,6-3,8-3,9-4,19-4,0-4,29 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet

14 Figur 8 viser at Trondheim hadde litt lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Trondheim netto finansutgifter tilsvarende 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,6 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheims økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, skyldtes nedgang i renteinntekter, økte finansielle tap og økte netto avdragsutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle tap og reduserte utbytteinntekter som i sterkest grad bidro til økningen i netto finansutgifter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økte netto finansutgifter. Figuren viser videre at Trondheim hadde lavere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere enn kommunene i resten av landet. Trondheim hadde finansielle gevinster i 2015 tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,9 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. 14

15 Trondheim hadde finansielle tap på 0,5 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSSkommunene hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Trondheims inntekter fra utbytte 0,1 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 1,0 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt , ,1 3,2 2,8 2,6 2, ,6 1,2 1, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Trondheim hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent 5, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Trondheim i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Trondheim hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til Økningen i Trondheims netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger 5 Forskjellen mellom Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i netto driftsresultat utgjør mindre enn 0,1 prosentenhet. 15

16 til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 6. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 7. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7 0,6 3,1 2,8 1,2 3,2 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,0 0,2-0,1-0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,2-1,3-1,1-1,2-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms , , ,6 - - Handlingsrom ,6-0,5 1,9 0,1-0,2 1,8-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,0 0,6 3,1 1,5 1,2 3,2 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 1,9 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Trondheim gått opp med 2,4 prosentenheter. Dette kan i sin helhet forklares med økt netto driftsresultat. 6 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 7 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,9 1,8 1,6 1,1 0,1-0,2-0,2-0,3-0,5 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Trondheim hadde et handlingsrom tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 1,8 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Trondheim hadde litt større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Trondheim hadde mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,8 18,9 17, ,0 13,0 14,6 14,3 13,1 12, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Trondheim i 2015 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 17,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,6 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Trondheim nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,6 prosentenheter, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Trondheim 2013 Trondheim 2014 Trondheim 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 17 prosent av investeringsutgiftene i Trondheim til VAR, om lag 16 prosent til bolig og om lag 15 prosent til helse og omsorg. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim relativt høye investeringer innenfor helse og omsorg og relativt lave investeringer innenfor grunnskole. I 2015 hadde Trondheim beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,9-6,8-6,1-7,8-7,5-7,2-8,9-8,9-13,4 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Trondheim gikk ned fra 2014 til 2015, og at Trondheim hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2015 utgjorde Trondheims finansieringsbehov 6,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,9 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter, lavere premieavvik og lavere netto driftsresultat, mens høyere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,8-13,4-6,8-7,5-8,9-4,9-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,7 0,6 3,1 2,8 1,2 3,2 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,9-19,8-17,9-13,0-14,0-14,6-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,2 6,6 7,8 2,7 4,6 6,1 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,1-0,7 0,2 0,0-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 Den viktigste forklaringen på nedgangen i finansieringsbehov i Trondheim fra 2014 til 2015 er økt netto driftsresultat, men også alle de øvrige faktorene bidro i samme retning. For de øvrige ASSS-kommunene kan nedgangen i finansieringsbehov forklares med økt netto driftsresultat, økte investeringsinntekter og endringen i premieavvik, mens økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Trondheim hadde sterkere reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSSkommunene. Dette kan i sin helhet forklares med reduksjonen i investeringsutgifter i Trondheim mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 19

20 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,8-9,4-3,6-4,0-4,7-1,7-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 7,2 4,2 7,3 6,4 4,8 7,4 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 0,7-0,4-0,8-0,1 0,0-0,7-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -12,7-13,2-10,1-10,3-9,4-8,5-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Trondheim hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og litt lavere enn kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 1,7 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 8 har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,9 8,8 9,0 8,2 7,9 8,2 6,8 9, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Trondheim netto bruk av lån på 8,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 6,8 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned både for Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene. Trondheims tall for netto bruk av lån var spesielt høyt i 2014, og kan forklares med at inntekter fra salg av aksjer og andeler var 2075 mill. kr høyere i 2014 enn i Dette har sammenheng med regnskapsteknisk omklassifisering av finansielle anleggsmidler for 2,0 mrd. kr til finansielle omløpsmidler i 2014, jf. Trondheim kommunes årsrapport Hvis denne økningen holdes utenom, utgjorde Trondheims netto bruk av lån 13,2 prosent av driftsinntektene i Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 8 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -7,8-13,4-6,8-7,5-8,9-4,9-7,2-8,9-6,1 Nto lån 9,9 29,9 8,8 9,0 8,2 6,8 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 2,0 16,5 2,1 1,5-0,7 1,9 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Trondheim hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 10. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2014 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Trondheim netto fordringer som tilsvarte -50 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -57 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-48,2-49,5-54,2-57,3-57,1-58,8-58,5-61,5 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Beregningen av netto anskaffelse i 2014 påvirkes av regnskapsteknisk omklassifisering av 2,0 mrd. kroner fra anleggsmidler til omløpsmidler, jf. kommentarene til figur 15. Korrigert for dette hadde Trondheim netto bruk av midler på 0,2 pst i Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,1 90,7 87,3 58,6 59,6 58,5 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,9 138,8 136,7 115,9 121,1 115,6 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,8-48,2-49,5-57,3-61,5-57,1-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Trondheim netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 450 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 540 mill. kroner og økte fordringer på om lag 90 mill. kroner. Trondheim hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +8 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +29 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -21 prosentenhet skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Trondheim har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Trondheims utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Trondheims utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,15 1,10 1,082 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,874 0,858 0,893 1,007 0,938 0,864 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Trondheim i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,912. Det betyr at Trondheim hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 8,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 9,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor barnehager, mens det var nedgang innenfor sosiale tjenester og barnevern. Det var innenfor pleie og omsorg og administrasjon at Trondheim hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 15,6 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 15,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Trondheim har relativt få innbyggere over 67 år, at Trondheim har relativt få psykisk utviklingshemmede og at Trondheim har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Det var innenfor barnehager at Trondheim hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 8,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 7,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har relativt mange innbyggere med høyere utdanning og relativt mange barn 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Trondheim et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 12,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 12,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har 24

25 relativt få innbyggere 6-15 år og at Trondheim har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Trondheim forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,0 prosent. For Trondheim vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Trondheim med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Trondheim forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. Også i perioden 2010 til 2016 hadde Trondheim noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 710 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 7 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 910 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 150 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 45 personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å øke med 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 500 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 85 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 920 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 23 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 620 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 13 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 160 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 25 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 296 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 7 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 370 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 60 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 277 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Trondheim. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Trondheim går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Trondheim at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 11 prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 5 ½ prosent og det er forventet en økning på 2 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 100 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 62 mill. 28

29 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 17 mill. kroner til barnehager, om lag 12 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 11 mill. kroner til grunnskole. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,2 Pleie/oms ,9 Helsetjeneste ,9 Sosialtjeneste ,8 Barnevern ,5 Barnehager ,0 Sum ,0 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 95 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 66 mill. kroner, grunnskole om lag 33 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 18 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov for Trondheim korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Trondheim og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Trondheims disponible inntekt om lag 550 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Trondheim hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 100 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Trondheim et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 1,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Trondheims netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Trondheim og landsgjennomsnittet. 30

31 Trondheims netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2015 om lag 580 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 110 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag 400 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 75 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Trondheim ned med om lag 400 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 500 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 430 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Trondheim netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 900 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 170 mill. kroner. Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Trondheim lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 780 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Trondheim høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 10 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 40 mill. kroner. 31

32 I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 170 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 55 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 10 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor sosiale tjenester med om lag 210 kroner per innbygger og pleie og omsorg med om lag 180 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnevern med om lag 50 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,8 Sum IS -1,6 Grunn skole -5,9 Pleie og oms 4,8 Helse tjeneste 0,0 Komm medfin Sosial tjeneste 6,7 7,3 Barne vern -0,7 Barne hage -9,5 Admin Samlet sett lå Trondheims netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 9,5 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 5,9 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til barnevern 7,3 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 6,7 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for 32

33 sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Trondheim fremgår av figur 26. Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett -20 Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 7 Inter komm -13 Ikke komm ansv -90 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Trondheims netto driftsutgifter var om lag 400 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 75 mill. kroner eller 14,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 500 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 200 kroner per innbygger og innenfor kultur og idrett med en nedgang på om lag 150 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor VAR med om lag 120 kroner per innbygger. I 2015 hadde Trondheim beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Trondheims netto driftsutgifter til VAR var om lag 430 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 80 mill. kroner. Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor fellesutgifter og samferdsel og bolig. Trondheims netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 85 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Trondheim i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag 550 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 550 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Trondheim har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Trondheim en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag 430 kroner per innbygger eller om lag 80 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Trondheim en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og administrasjon. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag 630 kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Trondheim hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat og til renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Trondheim en nedgang i andelen som gikk til sektorene utenfor inntektssystemet og til sosiale tjenester. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Trondheims netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag 780 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Trondheims inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag 630 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en 34

35 større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Trondheims produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 7,6 prosent over ASSS-snittet og innenfor barnehager med 3,4 prosent. Produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 0,5 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,965 1,134 0,954 0,922 0,849 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,006 Sum 1,025 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Trondheim 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens det var innenfor barnevern at Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Trondheims effektivitet innenfor pleie og omsorg var 13,4 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 7,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,1 prosent lavere. Trondheims effektivitet innenfor barnevern var 15,1 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 0,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,6 prosent høyere. 35

36 Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 3,5 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,6 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 1,6 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Trondheim gikk opp med 1,8 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 2,6 prosent og innenfor grunnskole med 2,4 prosent. Produksjonen innenfor kommunehelse gikk ned med 1,6 prosent. Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,4 1,5 0,9 0,4 2,0 Pleie og omsorg 2,6 2,1 0,5-1,8 4,4 Helsetjeneste -1,6 1,1-2,6 4,3-5,8 Barnevern 1,7 1,5 0,2 6,4-4,6 Barnehager 0,6 0,7-0,1-1,9 2,5 I alt 1,8 1,5 0,3-0,4 2,2 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim økte 0,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,1 prosent. Utgiftsbehovet økte minst innenfor barnehager med 0,7 prosent. Innenfor grunnskole gikk produksjonen opp med 0,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 2,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 1,8 prosent gikk brutto driftsutgifter 11 reelt sett ned med 0,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 4,4 prosent, mens effektiviteten gikk ned innenfor kommunehelse og barnevern med henholdsvis 5,8 og 4,6 prosent. 11 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheim for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruks-indikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Trondheims score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,15 1,10 1,115 1,05 1,00 0,974 0,980 1,004 0,986 0,976 0,995 0,95 0,90 Trondheim ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2015 var Trondheims produksjon innenfor grunnskole 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 2,6 prosent under ASSS-snittet og på 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 indikatoren læringsmiljø som lå 2,4 prosent under ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 11,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 2,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Trondheim gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Trondheim ASSS Elever og nasj 5.tr 1,5 1,7 Elever og nasj 8.tr 3,5 1,9 Elever og eksamen 2,1 1,9 Elever og grskpoeng 3,4 2,2 Elever og lærmiljø 1,3 2,0 SFO 3,1 1,3 Sum 2,4 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,032 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,4 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,3 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,4 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,8 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,6 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Trondheim Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene Trondheim har et sykefravær som er betydelig høyere enn gjennomsnittet Gjennomsnittsresultatet på eksamen er rett over gjennomsnittet Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene økt noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Trondheim en ressursbruk tre prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er en prosent lavere enn i ASSS-nettverket. Det er spesielt på trinn at Trondheim har en lavere gruppestørrelse enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Her har kommunen fått stillinger gjennom det statlige prosjektet «økt lærertetthet på ungdomstrinnet». Lave gruppestørrelser gir høyere utgifter. Skoler med langt fler elever enn gjennomsnittet trekker i retning av lavere utgifter, enn gjennomsnittet. Trondheim har en andel elever med spesialundervisning som gjennomsnittet, andelen er på 7,4 prosent. Kommunen har hatt en klar nedgang i andel elever med spesialundervisning fra 2012 fram til Fra 2014 til 2015 er det en nedgang i andelen elever med spesialundervisning på alle trinn. De elevene som får spesialundervisning, får færre timer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er 9 prosent færre årstimer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. En lav andel spesialundervisning kan gi lavere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 9,3 prosent, og det er 16 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 8 prosent. Høyt sykefravær kan gi høyere utgifter. Trondheim har en andel med videregående eller høyere utdanning som er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er lavere enn i landet som helhet. Andelen innvandrerbefolkning 0-16 år, er godt under snittet med 13,1 prosent. Elevenes læringsresultater ligger rett under gjennomsnittet for 5., rett over for 8. trinn og på gjennomsnittet for 9. trinn samlet. 5. trinn samlet har en liten økning, pga. resultatene i lesing. Fra var det en tydelig framgang på 8. trinn på engelsk. På 9. trinn er det få endringer de tre siste årene. 41

42 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Trondheim har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er 4 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått opp fra 2014 til Ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet er likevel høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Trondheim har høyere kostnader til skolelokaler enn gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 17,2 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Det er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, og må blant annet sees i sammenheng med at Trondheim har en lavere andel 6-15-åringer enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. 11,1 prosent av innbyggerne er 6-15 år. Snittet for ASSS-nettverket er 11,9 Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i skolene i Trondheim er rett under gjennomsnitt for ASSS-nettverket når alle trinn sees over ett. Det er særlig på trinn gruppestørrelsen er lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Gruppestørrelsen har økt noe fram til 8. trinn, men sunket for trinn. Trondheim har større skoler enn gjennomsnittet med 380 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 337 elever per skole. Trondheim har en vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 346 flere elever siden Det er vekst på 1,8 prosent. Det er vekst det siste året på 2,3 prosent. Spesialundervisning: I Trondheim får 7,4 prosent av elevene spesialundervisning. Det er som gjennomsnittet, og en liten nedgang fra Samtidig har Trondheim den samme fordeling på spesialundervisning som andre kommuner. Det er 5 prosent av elevene som får spesialundervisning i trinn. På trinn er andelen 10,7 prosent. Begge deler er høyere andeler enn gjennomsnittet. På trinn har kommunen en lavere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De siste tre årene er det her den sterkeste nedgangen har vært. I samme tidsrom har det vært en mindre nedgang også for de andre trinnene. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 117 timer hver. Det er lavere enn i gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Trondheim har en gjennomsnittlig andel med spesialundervisning hvor elevene får relativt få timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Trondheim var 9,3 prosent i Det er høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 8 prosent. De siste tre årene har sykefraværet variert mellom 8,2, og 9,4 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Andelen elever på de høyeste nivåene på nasjonale prøver er tilnærmet som gjennomsnittet i ASSSnettverket. På 5. trinn samlet sett, er gjennomsnittet en prosent lavere. Resultatene i lesing på 5. trinn er rett over snittet, og det er en økning fra året før. Helhetlig sett er det en høyere andel på 8. trinn med resultater på de høyeste nivåene enn gjennomsnittet. 9. trinn er tilnærmet gjennomsnittet for ASSSkommunene. Elevene i Trondheim har resultat på eksamen 10. trinn tilnærmet gjennomsnitt for ASSS kommunene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Trondheim har en skår som er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Trondheim har 12,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Dette er en lavere assistentbruk enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som er på 13,6 årsverk. Assistentårsverk har ligget rundt dette nivået de siste tre årene. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,076 1,05 1,034 1,034 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,951 Trondheim ASSS 0,75 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2015 var Trondheims produksjon innenfor barnehager 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 7,6 prosent over ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal som lå 4,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Trondheim gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 11,6 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 1,4 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Trondheim ASSS Korr opphold timer -1,4 0,3 Antall m/pedag utdann 11,6 15,3 Leke/ oppholds areal 0,1 0,6 Sum barne hage 0,6 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 44

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator TRD Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,003 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 88,5 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,4 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 82,4 77,8 69,2 89,5 46,5 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 40,7 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 50,1 46,3 39,9 55,2 11,9 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 14,9 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,0 5,4 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH TRD Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er 8 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er 10 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Sykefraværet er 16 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Trondheim har nettodriftsutgifter som er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Men ressursbruksindikatoren, som korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon gir et annet bilde. Etter korrigeringene har Trondheim en ressursbruk som gjennomsnittet i nettverket. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået, enkelte faktorer vil øke, mens andre vil senke utgiftsnivået. Høy dekningsgrad for 1-2 åringer, en høyere andel med barnehagelærerutdanning og annen fagutdanning, samt høyere sykefravær skulle tilsi høyere utgifter i Trondheim enn gjennomsnittet for nettverket. Bemanningstettheten i de kommunale barnehagene er tilnærmet gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Alt i alt har Trondheim netto driftsutgifter som er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet, men ressursbruk som gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høye andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning påvirker kvaliteten positivt. Den siste brukerundersøkelsen ble gjennomført i På det tidspunktet var foresatte godt fornøyd. Høyt sykefravær utfordrer kvaliteten i barnehagene. Til tross for at Trondheim, som mange andre kommuner, har satt i verk en rekke tiltak for å redusere sykefraværet, er fraværet i 2015 høyere enn foregående år. Kommunen analyserer sin virksomhet og vil, med bakgrunn i dette, vurdere tiltak spesielt rettet mot organisering og ledelse i de mer fleksible barnehagebyggene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass er høy, 88,5 prosent. Det er på samme nivå som i Gjennomsnittet for nettverket har økt med 1,7 prosentpoeng til 81,7 prosent. Dekningsgraden for 3-5- åringer i barnehage er 99,4 prosent. Det er den høyeste andelen i ASSS, som har et gjennomsnitt på 96,7 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer er på 46,5 kroner. Det er en økning på 1,3 kroner fra Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har økt med 0,6 kroner. Enhetskostnader i Trondheim er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Bemanningstettheten har økt 46

47 noe det siste året. De korrigerte oppholdstimene per årsverk i kommunale barnehager har m.a.o. sunket de siste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket som helhet er tilnærmet uendret fra 2014 til Trondheim har en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, selv med en liten nedgang fra 2014 til Andelen ansatte med annen pedagogisk utdanning har på den andre siden økt, og totalt er det nå 50,1 prosent med pedagogisk utdanning i barnehagene. De private barnehagene i Trondheim har en høyere bemanningstetthet enn de kommunale. Bemanningstettheten i de private barnehagene er omtrent på gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 11,9 prosent, som likt andelen i Det er på linje med gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er 11,5 prosent. Sykefraværet er på 14,9 prosent, og har økt med 1,4 prosentpoeng fra 2014 til

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 14 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,213 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,855 0,618 1,004 0,814 0,999 Trondheim ASSS 0,50 0,40 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2015 var Trondheims produksjon innenfor barnevern 0,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 38,2 prosent under ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 21,3 prosent over ASSS-snittet. I følge kommunen skyldes dette blant annet kommunens strategi med at forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernvedtak, der resultatet er en lavere andel barn med tiltak enn nettverket forøvrig, men at disse barna har et mer omfattende hjelpebehov. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 1,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 48

49 I Trondheim gikk indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan mest opp med 14,0 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest ned med 6,9 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Trondheim ASSS Undersøkelser -2,0 9,3 Tiltak barn ikke plassert -6,9 2,7 Tiltak barn plassert 2,4-2,9 Behandl under 3 mndr 2,1 17,0 Tiltak barn med plan 14,0 3,5 Sum barnevern 1,7 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Trondheim ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 49

50 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Trondheim 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,143 1,000 0,783 1,181 Net. Dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,3 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 3,2 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,6 1,5 0,9 2,1 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 49,1 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 25,2 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,8 11,6 9,6 14,9 I Trondheim iverksettes flere forbyggende tiltak uten at det fattes barnevernvedtak. Trondheim har en annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området. Dette påvirker flere av indikatorene som er presentert over, og kan vanskeliggjøre sammenligning. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Kommunen har lavere registrerte dekningsgrader, både på undersøkelse og tiltak. Andel barn med tiltak er redusert, noe som er en motsatt utvikling enn det øvrige nettverket. Forklaringen er hovedsakelig arbeidsdelingen med det øvrige hjelpeapparatet. Andel barn som er plassert har økt fra Trondheim kommune har høye enhetskostnader både til drift av barneverntjenesten (f 244) og pr barn som ikke er plassert (f 251). Dette skyldes blant annet at kommunens strategi med at forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernvedtak, resultatet er en lavere andel barn med tiltak enn nettverket forøvrig, men at disse barna har et mer omfattende hjelpebehov. Kommunen oppnår lave scor på kvalitetsindikatorene. Med en så vidt god saksbehandlerkapasitet burde kommunen oppnå bedre resultater. 50

51 Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 114 som betyr at kommunen bruker 14 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse har stabilisert seg på 3,3 % i forhold til innbyggere 0-17 år. Dette er 19 % under ASSS-snitt. Andel barn som får barneverntiltak har blitt redusert de siste årene, og Trondheim ligger nå 26 % under ASSS-snitt på denne indikatoren. Dette er en motsatt utvikling enn de fleste ASSS-kommunene. Forklaringen er at flere forebyggende tiltak, blant annet psykolog og foreldrestøttende tiltak, iverksettes i familietiltak og helsestasjoner uten at barnevernet i bydelen kobles inn. Disse barna blir da ikke med i barnevernsstatistikken og vises dermed ikke på denne indikatoren. KS har registeret at Trondheim har en noe annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området, noe som vanskeliggjør sammenligning både av denne indikatoren og indikatoren for enhetskostnad. Av de som får tiltak, får halvparten tiltak i hjemmet. Tiltaksprofilen peker mot at barnevernet i Trondheim driver et kjernebarnevern, kommunen påpeker som nevnt ovenfor at mange hjelpetiltak iverksettes utenfor barnevernet og dermed ikke kommer med i statistikken. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere 0-17 år ligger 10 % over ASSS-snitt. Dette er en liten økning fra 2014, denne økningen skyldes i hovedsak bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Andel barn 0-5 år som har barneverntiltak brukes som indikator på i hvilken grad barneverntjenestene kommer tidlig inn. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for Trondheim over lang tid, og de er blant kommunene i nettverket med høyest andel på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) har over tid vært høye, og dette skyldes i hovedsak lave dekningsgrader. Utgiftene på denne funksjonen er i hovedsak knyttet til lønn. Sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket synes Trondheim å ha en svært god saksbehandlerkapasitet. Kommunen har styrket sin innsats i oppfølging av plasserte barn, dette bidrar til de høye enhetskostnader på funksjon 244. Kommunen har svært høye brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) og ligger 150 % over ASSS-snitt. Enhetskostnadene pr barn som ikke er plassert (f251) økte med over 20 % pr barn i Lavere dekningsgrader (færre barn i tiltak) kan delvis forklare dette sammen med en økning av kjøp fra private leverandører. Det er flere årsaker til høye enhetskostnader. Strategien som Trondheim har valgt, hvor lette tiltak gis av tjenester utenfor barnevernet, har som konsekvens at de barna som får hjelpetiltak av barnevernet har større behov og behov for mer ressurskrevende og kostbare tiltak. Kommunen har bygget opp et omfattende tiltaksapparat, men siden Trondheim kommune har relativt få barn med vedtak om barneverntiltak gir dette en høy enhetskostnad. Drift av hjelpetiltaket «LINK» er et eksempel på et ressurskrevende tiltak. Dette tiltaket alene har 11 årsverk og bidrar til at brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert blir svært høye. Kommunen oppgir at satsing på LINK har ført til at flere saker har blitt henlagt av barnevernet, og har bidratt til å redusere antallet barn plassert i institusjon med 40 % fra 2013 til Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger på ASSS-snitt. Enhetskostnadene har økt fra 2014, dette skyldes i hovedsak endret føringspraksis knyttet til enslige mindreårige flyktninger. Kvalitet 51

52 Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger på ASSS-snittet. Kommunen oppnår et bedre resultat på andel barn med utarbeidet plan enn de har hatt tidligere, men ligger fremdeles 19 % under ASSS-snitt. Sykefraværet er på samme nivå som tidligere og er nær snitt i ASSS-nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Trondheim 1,40 1,30 1,341 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,875 0,976 1,022 0,956 1,102 0,986 0,926 1,002 Trondheim ASSS 0,70 0,60 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn I 2015 var Trondheims produksjon innenfor kommunehelse 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 34,1 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 10,2 prosent over ASSSsnittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 12,5 prosent under ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Trondheim gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelser opp til 4 års alder mest ned med 18,4 prosent. Indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest opp med 3,6 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Trondheim Trondheim ASSS Legetimer per uke -0,3 2,0 Reservekap fastlege -1,0-0,9 Fysiotimer per uke 1,3 0,8 Årsv ergoterapeut -0,7 8,3 Svangerskaps ktr 3,6 2,0 Hjembesøk nyfødte 1,0 0,6 Helseund opptil 4 år -18,4-3,6 Helseund 1. skole trinn 2,0 16,9 Sum helse -1,6 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 54

55 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Trondheim kommune Indikator Trondheim 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,089 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,8 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 24,4 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 15,3 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,0 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 3,73 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,35 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,9 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,21 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,1 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) Ikke data 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten på 5,3 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 5,8 %. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en økning på 17,5 %, mens ASSS-snittet har en økning på 6,1 %. På området diagnose, behandling og rehabilitering er det en reduksjon i Trondheim på 1,5 %, mens gjennomsnittet for ASSS-kommunene har en økning på 5,5 %. Veksten i kommunehelsetjenesten totalt i Trondheim er mindre enn ASSS-snittet. Imidlertid er nivået blant de høyeste i nettverket både på ressursbruksindikatoren og på nettoutgift pr. innbygger. KOSTRA-tallene viser en stor økning i utgiftene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I sin tilbakemelding sier Trondheim at tjenesten reelt ikke har hatt en ressursøkning på 17,5 %, men har ikke utdypet denne saken nærmere. Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år viser, etter korrigering, en økning på 3,2 fra Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-20 år er økt fra 2014 til 2015 med 2,4. Trondheim kommune fant en stor feil i de endelige KOSTRA-tallene for 2015 på indikatoren årsverk helsesøstre. Denne feilen er korrigert i ASSS-regnearket og i ASSS-rapporten pr. august Trondheim må selv sørge for at kildedataene, som KOSTRA bruker, blir korrekte med tanke på neste års uttrekk. Tallene viser at andelen gjennomførte konsultasjoner/besøk er stabilt og høyt i Trondheim. Kommunen er blant de høyeste på indikatoren for målt produksjon på helsestasjonen 0 5 år. 58

59 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 16 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,0 1,8 1,771 1,6 1,4 1,300 1,455 1,2 1,0 1,096 0,980 0,983 1,076 Trondheim 0,8 0,701 0,760 0,669 ASSS 0,6 0,4 0,421 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg 7,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 77,1 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer dagsenter som lå 45,5 prosent over. Trondheim hadde lavest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 57,9 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer omsorgslønn som lå 33,1 prosent under. 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 59

60 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Trondheim har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 2,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Trondheim gikk indikatoren timer dagsenter mest opp med 12,8 prosent. Indikatorene timer hjemmesykepleie og oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon gikk mest ned med henholdsvis 12,9 og 10,9 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Trondheim ASSS Tidsbegr oppholddøgn -10,9-7,8 Langtid oppholddøgn 3,3 0,5 Lege timer -6,6 4,4 Fysiotimer -4,5 0,3 Enerom 7,2 0,9 Timer prakt bistand 8,0 1,6 Timer hjsykpleie -12,9 1,3 Timer omslønn 0,7 1,9 Timer dagsent 12,8 2,7 Timer støttekontakt 7,8 1,0 Sum pl / oms 2,6 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» 60

61 - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 61

62 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator TRD 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 0,904 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader ,98 1,82 1,62 1,98 1,87 1,70 1,59 1,94 86,1 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % 0,36 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 13,9 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* 27,0 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 21,5 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 57 % 56 % 43 % 71 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 80 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,39 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 14,2 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 73 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Hovedinntrykket er at Trondheim har en profil som ligger rundt eller under gjennomsnittet blant ASSSkommunene. 62

63 Ressursbruksindikatoren viser at Trondheim har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som ligger 10 % under snittet og blant de laveste av ASSS-kommunene. Kommunen ligger høyest i ASSS i 2015 når det gjelder sykefravær, gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester under 67 år og årsverk med fagutdanning. Kommunen ligger lavest i ASSS på legetimer per uke per beboer i sykehjem, andelen av innbyggere 80 år og eldre som mottar tjenester og netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr. innbygger. Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil viser at Trondheim har lavest ressursbruk i ASSS på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år. Trondheim ligger noe høyere på utgift pr tjenestemottaker - på indikatoren «netto driftsutgift hjemmetjeneste pr bruker 0-66 år». Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne er høyest blant kommunene, og er 9 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan indikere grunnlag for høyere utgifter pr bruker. Et høyere bistandsbehov hos brukerne gir seg utslag i timetildeling (inngår ikke i tjenesteprofilen). Disse viser for 2015 at Trondheim i gjennomsnitt tildeler 3,5 timer mer pr bruker i aldersgruppa 0-49 år i hjemmetjenesten og ca. 1 time mindre pr. uke for brukere mellom 50 og 66 år. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Trondheim gir hjemmetjenester til en lavere andel innbyggere i aldersgruppa 0-66 år enn gjennomsnitt ASSS. 1,3 % av innbyggerne i alderen 0-66 år mottok hjemme- eller institusjonstjenester i 2015, mot et gjennomsnitt på 1,8 %. At Trondheim gir hjemmetjenester til relativt sett færre innbyggere i aldersgruppen, bidrar til å forklare hvorfor netto driftsutgifter pr. innbygger 0-66 år er lavere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Trondheim har en noe høyere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er i imidlertid 23 % under ASSSsnittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Trondheim kommune i 2015 brukte minst av ASSS-kommunene (74 % av ASSS-snitt). 63

64 Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Indikatoren «netto driftsutgifter til hjemmetjeneste pr innbygger 67 år og eldre» viser at Trondheim for denne aldersgruppa ligger 18 % lavere enn ASSS-snittet på ressursinnsats. Dette er lavest i nettverket. På netto driftsutgift pr tjenestemottaker 67 år og eldre ligger kommunen 11 % lavere enn gjennomsnittet. En forklaring er at Trondheim tildeler noe færre timer pr uke i hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre enn snittet for ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre i Trondheim er 10 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Det er særlig i kategorien middels til stort bistandsbehov at kommunen skiller seg ut fra de andre ASSS-kommunene. Blant innbyggere 80 år og eldre er det 10 % lavere andel som mottar hjemmetjenester i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS. Det er lavest i nettverket. Dekningsgraden blant eldre over 80 % viser at 21,5 % bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Dette er høyest blant ASSS-kommunene. En splitting av indikatoren viser at Trondheim er den av ASSS-kommunene som har høyest andel av innbyggere 80 år og eldre som beboere på institusjon. Også andelen av innbyggere 80 år og eldre som bor i bolig med heldøgns bemanning har økt de siste årene og kommunen er nå over snittet av ASSS-kommunene også på denne indikatoren. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i Trondheim ligger 6 % under snitt ASSS. Til tross for dette er det en større andel av institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov, her ligger Trondheim 4 % over gjennomsnitt ASSS. Kvalitet Kommunen ligger høyest blant ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten. Innen tjenester til utviklingshemmede, har kommunen en noe lavere andel fagutdannede. 73 % av ansatte her har fagutdanning. Tilgang på lege i sykehjem var 0,39 timer per uke pr. beboer i Med dette ligger kommunen lavest i ASSS. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Trondheim lå i 2015 på 14,2 %, mot gjennomsnitt ASSS på 11,6 %. De siste to årene har fraværet i Trondheim økt med 1,4 prosentpoeng. Trondheim ligger her høyest blant ASSS-kommunene. 64

65 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 17 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 1,193 Soshj mottakere 25 år+ 0,574 Soshj mottakere <25 år 0,868 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,269 Mottak kval stønad 1,157 Kval stønad til arb / utdann 0,991 Sum sosial hjelp Trondheim ASSS I 2015 var Trondheims produksjon innenfor sosiale tjenester 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år (dvs år) som lå 42,6 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Trondheim hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 til 24 år. Trondheim hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 26,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 19,3 prosent over ASSS-snittet. 17 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 65

66 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 18 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 18 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 66

67 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TRD Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,092 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,5 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,3 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,8 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 3,8 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 5,5 6,3 4,3 7,8 21,2 21,4 12,8 30,0 67,6 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 13,7 10,7 7,7 15,0 67

68 Figur 42 Tjenesteprofil Trondheim Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Trondheim ligger under snittet på langt de fleste indikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen har redusert sitt ressursbruk fra året før og ligger nå kun 9 % høyere enn snittet i ASSS. Trondheim har lykkes med å få ned utgiftene til sosialhjelp samt redusert antallet sosialhjelpsmottakere. Trondheim har redusert andelen unge mottakere og har i tillegg ASSS nettverkets laveste stønadslengde for unge mottakere. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak mer enn seks mnd. er nedadgående og kommunen har en høy andel mottakere av KVP. I tillegg er Trondheim blant de kommunene i ASSS som scorer best på avgang til selvhjulpenhet, dvs. arbeid/utdanning. Sykefraværet er en del høyere enn snittet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Trondheim bruker 9 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Det er kraftig reduksjon i ressursbruk siden 2014 hvor kommunen lå på 115 prosent. Trondheim har redusert utgiftsnivået til hele sosialtjenesten og ligger under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet er i 2015 kr (2014 kr og 2013 kr 4 031, i 2012 var tilsvarende tall 3 817). Kommunen ligger også under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er redusert fra i 2014 til i 2015 (nivået lå på kr i 2013). Kommunen ligger 18 % under ASSS snittet for netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Trondheims ressursbruk er her 646 kr pr innbygger, den kommunen som bruker mest i ASSS har et ressursbruk pålydende kr pr innbygger. Dekningsgrad Trondheim ligger like rundt ASSS-snittet på de tre indikatorene som synliggjør dekningsgrader. Andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp er 3,8 % i 2015, samme som i 2014 mot 3,4 % i Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år er 5,5 % i 2015 mot 5,6 % i 2014, og 4,7 % i Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år er 3,2 % i 2015 mot 3,4 % i 2014 og 3,1 % i Trondheim kommune har fortsatt en langt høyere andel mottakere av kvalifiseringsstønad enn ASSSsnittet. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Trondheim 3,5 i

69 (mot 3,8 i 2013/2012). Dette er et høyt prioritert område i kommunen, noe som gjenspeiles i at skåren er 22 % over ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Trondheim ligger 4 % under snittet for ASSS kommunene på produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker, enhetskostnaden øker såldedes fra forrige rapporteringsår med kr pr mottaker - fra kr pr mottaker i 2014 til kr pr mottaker i Ulik føring av ventestønad til flyktninger og antall bosatte flyktninger kan påvirke beløpet/resultatet og dermed sammenlignbarheten på denne indikatoren. Kvalitet Kommunen har stabilt lave gjennomsnittlige stønadslengder, både for mottakere i aldersgruppen år (3,8 måneder) og på gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (5,5 måneder). Dette gjelder også for andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre som ligger like på ASSS-snittet og utgjør 21,2 % av mottakerne i kommunen. I 2015 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 68 %, en økning fra 2014, og hele 24 % over snittet i nettverket. Kommunen ligger litt høyt på sykefravær, 13, 7 % (mot 12,7 % i 2014) basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275. Det er 29 % høyere enn ASSS-snittet. 69

70 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 70

71 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Trondheim Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 11,2 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 48,0 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 7,2 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 34,5 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 9,8 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Trondheim kommune har et antall byggesaker pr 1000 innbyggere som ligger 18 % under snitt i nettverket. Antall godkjente boligenheter og «annet areal» pr 1000 innbyggere gir verdier som ligger 17 og 18 % over nettverkssnittet. 71

72 Tilsynsandelen er svært høy. Andelen mangelfulle søknader ligger relativt høyt, 18 % over nettverkssnitt. Kostnader fordelt pr sak ligger litt 3 % over nettverkssnitt Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Tall for Trondheim kommune i 2015 viser 11,19 søknader pr 1000 innbyggere. Trondheims volum ligger noe under nettverkssnitt, men mens nettverksverdiene er fallende er Trondheims verdier relativt stabile. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Trondheim kommune har en omfattende og systematisk innsats for tilsyn med byggesaker. For 2015 rapporteres tilsyn i 48,04 % av byggesakene. Kommunen utførte 213 tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Kommunen har hatt fokus på dette i hele treårsperioden. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 72

73 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Kommunen har godkjent 7,19 boligenheter pr 1000 innbyggere i Dette er en nedgang i forhold til egne tall, men allikevel et høyere nivå enn snittet i ASSS. Også for godkjent «annet areal» har Trondheim en nedgang i treårsperioden. Men 982 m2 pr 1000 innbyggere for 2015 er allikevel over nettverkssnitt. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Andel mangelfulle søknader for Trondheim i 2015 er 34,5 %. Dette er høyere enn nettverkssnittet, men en positiv utvikling sammenliknet med kommunens tall for året før. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Gjennomsnittlige kostnader pr byggesak for Trondheim i 2015 er kr Dette er noe høyere enn nettverkssnitt og kommunens egne kostnader året før, men lavere enn kommunens kostnader i Kommunen erfarer at andel kompliserte saker øker og andel enkle saker minker. Kvalitet Trondheim rapporterer at 100 % av byggesøknader med tidsfrist behandles innenfor denne. Dette har kommunen oppnådd to år på rad. I andre saker finner vi gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 36 dager. Dette er bedre enn nettverkssnitt og en forbedring i forhold til egne tall for Kommunen har ambisjoner om fortsatt effektivisering gjennom digitale prosesser og helhetlig tenking i den kommunale organisasjonen. 73

74 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 74

75 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern TRONDHEIM Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 10,4 9,1 7,7 10,4 3,8 4,0 3,2 4,5 75

76 Indikator Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) TRONDHEIM Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Trondheim Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Trondheim kommunes prioriterer eiendomsforvaltning høyt sammenliknet med snitt i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Samtidig ligger areal pr innbygger under snitt, og dette indikerer målrettet areal og ressursutnyttelse. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var på nivå med snittet i nettverket, også når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nøkkeltallene for 2015 viser at Trondheim kommune prioriterer eiendomsforvaltning høyt. For Trondheim kommune er gode bygg viktig, de skal bidra til trivsel og et godt innemiljø for alle brukerne og ansatte som har arbeidsplassen sin der. Kommunen legger vekt på at byggene, særlig skolene og idrettsbyggene, også skal benyttes på kveldstid og i helgene av frivilligheten. Byggene representerer samtidig store verdier som det er viktig å ta vare på i et langsiktig perspektiv, både i forhold til økonomi og miljø. Kommunale bygg i god stand gir dessuten et godt omdømme for kommunen. Trondheim kommune har derfor over år prioritert god eiendomsforvaltning med særlig vekt på planlagt verdibevarende vedlikehold. 76

77 Effekter som er tilsiktet er at forvaltningsutgiftene går ned, mens vedlikeholdsutgiftene går opp. Det kommer klart fram av tallene at Trondheim har satset på planlagt verdibevarende vedlikehold. Det planlagte vedlikeholdet har i flere år vært skjermet for kutt til tross for innsparingskrav og effektivisering. Videre har energiøkonomiseringsarbeidet i mange år vært prioritert. Trondheim kommune vil fortsatt prioritere kvalitet på nybygg og eiendomsforvaltning gjennom tidlig innsats, dvs. nye bygg med god kvalitet, planlagt verdibevarende vedlikehold, god bygningsdrift, godt renhold og energiøkonomisering: Alle kommunens bygninger skal tilfredsstille gjeldende lov- og forskriftskrav. Minst 85 prosent av vedlikeholdsbudsjettet brukes til planlagt, verdibevarende vedlikehold og utskiftinger. Alle feil og mangler skal følges opp og/eller lukkes i løpet av det første garantiåret. Energiforbruket i Trondheim kommunes bygg skal reduseres med to prosent i 2016 sammenliknet med Sykefraværet, spesielt innen renhold, skal reduseres betydelig. 77

78 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 78

79 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Trondheim Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Figur 24 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Trondheim Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Trondheim Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Trondheim Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Trondheim Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune,

80 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Trondheim Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim Figur 44 Tjenesteprofil Trondheim Tabeller Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Trondheim. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Trondheim Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Trondheim kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim

81 81

82 82

83 83

84 84