Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,9 2,3-5,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -4,1 0,7-7,2-2,3 Oversk før lån I 2013 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 388 mill. kroner, noe som utgjorde 7,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 9,1 prosent. Nedgangen gjenspeiler at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene fra 2012 til I 2013 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 114 mill. kroner. Dette utgjorde 2,3 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 2,6 pst av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 3 mill. kroner av renteinntektene, mens Tromsø ikke hadde inntekter i form av finansielle gevinster. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 263 mill. kroner, noe som utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde renteutgiftene 6,1 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdrag på 203 mill. kroner i Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene, noe høyere enn i 2012 da netto avdrag utgjorde 4,0 prosent. Tromsø hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 36 mill. kroner, noe som tilsvarte 0,7 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 75 mill. kroner eller 1,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes nedgang i brutto driftsresultat, nedgang i renteinntekter og økning i netto avdrag, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 352 mill. kroner, noe som utgjorde 7,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter utgjorde 4,8 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Tromsø et underskudd før lån på 113 mill. kroner eller 2,3 prosent av driftsinntektene. I 2012 hadde Tromsø et overskudd før lån på 0,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i underskudd før lån kom som følge av økte netto investeringsutgifter, redusert brutto driftsresultat og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. 5

6 Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,4 5,7 2. Driftsutgifter (eksil avskri) ,3 7,0 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1-6,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,8-7,5 Herav fin tap Nto avdrag ,3 10,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,5 19,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8-33,5 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Tromsø. I 2013 ga premieavviket isolert sett Tromsø et redusert finansieringsbehov på 20 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 20 mill. kroner i 2012 og et redusert finansieringsbehov på 51 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Tromsøs brutto driftsresultat 1,5 prosentenhet eller om lag 75 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5-1,5-1,7-2,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,8 3,8 2, Figur 2 viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013 og at Tromsøs renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Tromsø 1,5 prosentenheter eller om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Tromsøs renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Tromsø 1,7 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og avdragsutgiftene gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Tromsø 0,8 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, og Tromsøs netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Tromsøs netto driftsresultat 2,5 prosentenheter eller om lag 125 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter, lavere renteinntekter og høyere netto avdrag, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tromsø hadde klart lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, men Tromsøs netto investeringsutgifter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Tromsøs netto investeringsutgifter 3,8 prosentenheter eller om lag 185 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, men Tromsøs underskudd før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Tromsøs underskudd før lån 2,0 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Tromsøs underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Tromsøs netto investeringsutgifter gikk opp, at brutto driftsresultat gikk ned og at renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 20 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 40 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 85 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2013 er Tromsø havn KF, Tromsø parkering KF, Komrev Nord IKS (26,25 prosent) 1, K-Sekretariatet IKS (28,06 prosent) og Aurora kino IKS (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 67,5 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,7 28,1 28,5 2,8 2,4 3,0 31,0 25,5 34,8 36,4 43,9 33,7 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde i 2013 en andel av inntektene fra skatt som var lavere enn de øvrige ASSSkommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 36,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. For Tromsø utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 7,5 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 31,0 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 25,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet

11 Både i 2013 og 2012 hadde Tromsø svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 økte de frie inntektene i Tromsø med 4,4 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSSkommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 7,8 pst for Tromsø, 8,5 prosent for de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 for resten av landet. Når vi ser perioden fra 2011 til 2013 under ett hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 12,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,3 prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 5,3 5,0 Skatt i alt ,6 6,5 6,4 Inntekt/formue ,1 6,4 6,2 Eiendom ,2 9,6 10,2 Andre ,0-0,4 Rammetilskudd ,9 3,2 3,7 Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 7,1 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på henholdsvis 6,4 prosent og 6,2 prosent. Tromsø hadde en nedgang i inntekter fra eiendomsskatt på 0,2 prosent, og skatteinntektene i alt økte med 6,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 9,6 prosent i inntekter fra eiendomsskatt og en økning i skatter i alt på 6,5 prosent. Tromsø hadde 1,9 prosent vekst i rammetilskuddet, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene hvor veksten var på 3,2 prosent og kommunene i resten av landet som hadde en vekst på 3,7 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

12 Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 7,8 prosent i 2012 blir redusert til 4,1 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,5 prosent. I 2013 hadde Tromsø en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 0,8 prosent, noe som ga en nedgang på 1,2 prosent pr innbygger fordi innbyggertallet økte med 2,0 prosent fra 2012 til Når vi ser hele perioden under ett hadde Tromsø en økning i frie inntekter på 4,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 1,3 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn like mye i Tromsø som i de øvrige ASSS-kommunene og sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene økte utgiftene til lønn med 6,4 prosent i 2013, mens økningen utgjorde 4,9 prosent i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 6,4 4,9 Sosiale utgifter ,0 8,8 9,5 Lønn linkl sos utg ,8 6,9 5,8 I likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde Tromsø i 2013 høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter økte noe svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst på om lag 2½ prosent både i 2013 og i For de øvrige ASSSkommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,5 105,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på om lag 5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Tromsø 7,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 6,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,0 9,1 7,9 7,2 7,1 6,4 6,5 6,1 6, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til 2013, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Når Tromsø hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. For Tromsø økte driftsinntektene med 5,7 prosent mens driftsutgiftene 13

14 økte med 7,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,3 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,1 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,7-4,3-3,8-3,8-4,2-6,1-7,2-7,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Tromsøs netto finansutgifter gikk ned fra 2012 til 2013 mens netto finansutgifter økte i de øvrige ASSS-kommunene. I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til I 2013 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 7,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 7,4 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,7 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Tromsøs nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013 skyldes nedgang i renteutgifter, mens nedgang i renteinntekter og økning i netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene kan nedgangen i netto finansutgifter forklares med nedgang i renteutgifter og økning i utbytte og finansielle gevinster, mens økte finansielle tap, lavere renteinntekter og økte netto avdrag trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. I 2013 hadde Tromsø ingen finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Tromsøs inntekter fra utbytte 0,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,2 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden

16 Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 2,9 2,9 1,6 0,7 3,4 3,3 1,9 2,7 2, ,5 0,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Tromsø hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Tromsø hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til Også i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet gikk netto driftsresultat ned fra 2012 til 2013, men mindre enn i Tromsø. Nedgangen i netto driftsresultat for Tromsø fra 2012 til 2013 kan forklares med redusert brutto driftsresultat, mens reduserte netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,9 1,6 0,7 2,9 3,4 3,3 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,0 0,0-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0-0,1 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,9-1,2-1,2-1,1-1,3-1,2-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,4-0,5-0,6-1,6-1,4-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,4-0,1-1,2 0,1 0,3 0,5-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom på 1,2 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Tromsø ned med 1,1 prosentenheter. Dette kan i hovedsak forklares med redusert netto driftsresultat. Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 0,4 0,3 0,5 0,1 0,0-0,5-0,1-0,1-0, ,0-0, ,5-1,2 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene i 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 0,5 prosent. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på 0,3 prosent. Det var lavere netto driftsresultat som ga Tromsø mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i Lavere investeringsmoms trakk i motsatt retning for Tromsø. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til

18 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,4 14,3 13,5 13,3 12,4 12,4 12,0 9,3 8,2 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø i 2013 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 9,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,3 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Tromsø økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2011 Tromsø 2012 Tromsø 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Tromsø hadde høye investeringer innenfor samferdsel sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Tromsø var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor grunnskole. I 2013 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel og bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst 18

19 økning innenfor bolig og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-6,0-7,5-7,2-7,4-7,7-8,1-8,4-8,8 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i hele perioden Fra 2012 til 2013 gikk imidlertid finansieringsbehovet klart opp i Tromsø. Tromsøs finansieringsbehov utgjorde 6,0 prosent av driftsinntektene i 2013, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,7 prosent og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Tromsø i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde lavere investeringsutgifter og høyere positivt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. 19

20 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,5-3,7-6,0-8,8-7,4-7,7-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,9 1,6 0,7 2,9 3,4 3,3 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,5-8,2-9,3-14,4-13,3-14,3-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,0 3,4 2,1 3,5 3,7 3,4 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,2-0,4 0,4-0,8-1,3 0,0-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Tromsø fra 2012 til 2013 skyldtes høyere investeringsutgifter, lavere investeringsinntekter og lavere netto driftsresultat, mens endring i premieavvik fra negativt til positivt trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet opp fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Tromsø hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 enn de øvrige ASSSkommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde sterkere nedgang i netto driftsresultat, sterkere nedgang i investeringsinntektene, og sterkere økning i investeringsutgiftene, i tillegg til at endringen i premieavvik i positiv retning var svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,7 0,7-2,3-4,6-2,9-4,3-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 9,0 9,1 7,9 7,2 7,1 6,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -2,2-3,5-3,0-0,9-0,4 0,2-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -11,5-4,8-7,2-10,9-9,6-10,9-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,3 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,3 7,1 6,4 9,1 7,8 9,3 8,3 7,4 7, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Tromsø netto bruk av lån på 6,4 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,3 prosent og 7,7 prosent av driftsinntektene. Netto bruk av lån gikk ned i Tromsø mens det gikk opp i de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -7,5-3,7-6,0-8,8-7,4-7,7-8,1-8,4-7,2 Nto lån 7,3 7,1 6,4 9,1 7,8 9,3 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff -0,2 3,4 0,4 0,3 0,3 1,7 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Tromsø hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,4 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden Tromsø hadde imidlertid økning i netto fordringer fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 nedgang. I 2013 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -88 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -52 prosent og - 54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-50,1-51,7-51,3-54,0-54, ,0-87,9-93,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 36,8 37,0 67,1 66,6 66,2 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,5 127,8 124,8 115,0 116,7 117,9 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,4-91,0-87,9-47,9-50,1-51,7-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Tromsø netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 1800 mill. kroner og gjeld på om lag 6100 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang 5 i netto fordringer på om lag 80 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 190 mill. kroner og økte fordringer på om lag 110 mill. kroner. Tromsø hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -36 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -29 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -7 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 5 Målt i beløp var det en reduksjon av netto fordringer fra 2012 til 2013, men målt som andel av driftsinntektene var det en økning. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Tromsøs utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Tromsøs utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,964 Grunn skole 0,739 Pleie og oms 0,955 Helse tjenest 0,885 0,876 Komm medfin Sos tjenest 1,045 Barne vern 1,106 Barne hage 0,883 Admin 0,905 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 90,5 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Tromsø i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 9,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var om lag det samme som i 2012 da utgiftsbehovet var på 90,6 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor og pleie og omsorg. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester og grunnskole som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens barnehager og barnevern hadde størst nedgang. Det var innenfor barnehager at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 10,6 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 12,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø hadde mange innbygger 2-5 år, at Tromsø hadde mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og mange innbyggere med høy utdanning. Det var innenfor pleie og omsorg at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 26,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 26,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø hadde få innbyggere på 80 år og over og at Tromsø hadde få psykisk utviklingshemmede på 16 år og over. Innenfor grunnskole hadde Tromsø i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 3,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. 24

25 Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Tromsø har et høyt innbyggtall, få innvandrere 6-15 år og en noe lavere andel innbyggere 6-15 år enn landsgjennomsnittet. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Tromsø vil være noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Tromsø noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Tromsø og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få om lag samme vekst som Tromsø frem mot Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Tromsø tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 740 per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Tromsø med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 29 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 340 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 340 barn eller om lag 55 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 208. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 1 ½ prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 70 barn eller om lag 10 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 232. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 26

27 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 35 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 16 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 50 personer eller om lag 9 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 67 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 12 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 190 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år opp med 79 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de 27

28 øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Tromsø Demografikostnader kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 36 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 24 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 8 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 4 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,5 Pleie og omsorg ,2 Helsetjeneste ,1 Sosiale tjenester ,2 Barnevern 117 0,1 Barnehager ,9 Sum ,9 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 31 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 29 mill. kroner, grunnskole for om lag 14 mill. kroner, mens det forventes en reduksjon i demografikostnadene til barnehager på om lag 17 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 28

29 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6 6 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 29

30 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 190 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 5,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Tromsø er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var i 2013 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 170 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 100 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Tromsø ned med om lag 150 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag 380 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 350 kroner. Motsatt gikk netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 750 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 30

31 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 120 mill. kroner. Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -73 Grunn skole Pleie og oms -240 Helse tjeneste -104 Komm medfin 400 Sosial tjeneste 153 Barne vern 613 Barne hage -216 Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 80 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Tromsø utgjorde om lag kroner er innbygger i Tromsø hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 240 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 75 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 5 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 610 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 860 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 360 kroner per innbygger og innenfor pleie og omsorg med en økning på om lag 350 kroner. 31

32 Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor kommunehelse med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 100 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 16,9 15,0 10,0 6,3 10,9 9,4 8,1 5, ,0-5,0-0, ,0-7,9-15,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms -11,8-11,5 Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Tromsøs netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 6,3 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 16,9 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse og kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten henholdsvis 11,8 og 11,5 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Tromsø fremgår av figur

33 Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -56 VAR -149 Fysisk plan 112 Kultur idrett -176 Kirker -418 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -1 Inter komm 95 Ikke komm ansv 242 Eien dom 200 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 45 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 3 mill. kroner eller om lag 0,9 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 350 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor eiendom med om lag 370 kroner per innbygger. Motsatt var det størst økning innenfor VAR og brann og ulykkesvern med om lag 85 kroner per innbygger i begge sektorer. I 2013 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor eiendom. Tromsøs netto driftsutgifter til eiendom var om lag 240 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Tromsøs netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 420 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 30 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Tromsø i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende 33

34 inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 170 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til pleie og omsorg og barnehager. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 34

35 Figuren nedenfor viser at Tromsøs produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 112,4 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg med 126,5 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 98,0 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,124 1,199 1,05 1,00 0,95 0,90 0,941 1,036 0,964 0,981 1,041 Prodindeks Bto drutg ASSS 0,85 0,80 Effektivitet 0,75 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Tromsø 4,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelse Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor grunnskole og barnevern at Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse var 7,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 10,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelse lå 19,9 prosent over ASSS-nittet. Tromsøs produksjon innenfor grunnskole var 0,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 5,9 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 3,0 prosent over ASSS-gjennomsnittet, Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 26,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 12,4 prosent over ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,9 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Tromsø økte med 4,1 prosent fra 2012 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg med 8,8 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,8 prosent innenfor barnehager. 35

36 Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,6 0,7 2,9 4,8-1,2 Pleie/oms 8,8 2,0 6,8 5,7 3,0 Helsetjen 1,2 1,5-0,3-0,8 2,0 Sosialtjen 1,1 2,5-1,4 14,8-13,7 Barnevern 4,3-0,3 4,6 1,0 3,3 Barnehager -1,8-0,7-1,1 5,6-7,4 Sum 4,1 0,9 3,1 5,2-1,1 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 0,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Tromsø økte 3,1 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor sosiale tjenester med 2,5 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,7 prosent innenfor barnehager. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 6,8 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester og barnehager gikk produksjonen ned med 1,4 og 1,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Tromsø økte med 4,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 5,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 1,1 prosent. Innenfor sosiale tjenester gikk effektiviteten ned med 13,7 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 3,3 prosent innenfor barnevern og med 3,0 prosent innenfor pleie og omsorg. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Tromsø for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Tromsøs score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,993 0,990 1,043 1,025 0,978 1,034 1,008 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren eksamen som lå 4,3 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren læringsmiljø som lå 2,2 prosent under ASSS-snittet. 38

39 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 3,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Tromsø gikk indikatoren elever og eksamen opp med 5,8 prosent og det var en økning i indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn på 4,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i resultat på eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Elever og nasj 5.tr 4,0 1,0 Elever og nasj 8.tr 1,8 1,4 Elever og eksamen 5,8-0,2 Elever og grskpoeng 2,9 1,0 Elever og lærmiljø 0,7 0,7 SFO 3,4 3,3 Produksjonsendring 3,6 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. 39

40 Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 40

41 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,040 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,1 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 8,6 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,6 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 9,99 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,7 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø har netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning nær gjennomsnittet i nettverket når vi ser på regnskapstalla direkte. Men kommunene har forholdsvis lavt utgiftsbehov. Når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, blir beregnet ressursbruk høyere i Tromsø enn for snitt ASSS. Lav gruppestørrelse, mye spesialundervisning og høyt sykefravær bidrar til høye utgifter. Sykefraværet i Tromsø er høyest i nettverket. Flere elever får spesialundervisning i Tromsø enn for gjennomsnittet i ASSS-kommunene, og elever med spesialundervisning får flere timer hver. Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet, særlig gjelder dette resultatene på nasjonale prøver 5. trinn og eksamen 10. trinn. 41

42 5.1.4 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning i Tromsø ligger nær gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene har økt det siste året, også når vi justerer for prisutviklingen. Tromsø har en ressursbruksindikator på 1,040. Det tilsier at når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, har kommunen en ressursbruk til grunnskole som ligger 4 prosent over gjennomsnittet i nettverket. Blant annet lav arbeidsgiveravgift bidrar til å redusere utgiftsbehovet. Lav gruppestørrelse, mye spesialundervisning og høyt sykefravær bidrar til høye utgifter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning utgjør 18,9 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er som gjennomsnittet i nettverket, og bare litt lavere enn i Driftsutgifter per elev til skolelokaler ligger kr over snitt ASSS. Utgiftene til skoleskyss har økt med over 22 prosent siste året, men totalt utgjør skyss bare en liten andel av utgiftene til grunnskolen. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Tromsø har gruppestørrelse under gjennomsnittet i nettverket, dette gjelder alle klassetrinn. Gruppestørrelsen har gått opp for de yngste og ned for de eldste elevene. Tromsø har de minste skolene i nettverket med i gjennomsnitt 211 elever per kommunalt grunnskole. Gjennomsnitt i ASSSkommunene er 325 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Tromsø fått 27 flere elever siden Spesialundervisning: 8,6 prosent av elevene i Tromsø får spesialundervisning. Dette er over gjennomsnittet på 7,5 prosent og en økning fra 8,2 prosent i Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På trinn er andelen 5,0 prosent mens den på trinn er på 11,8 prosent. De elevene som får spesialundervisning får i snitt 136 timer hver, det er over snitt ASSS som er 124 timer. 20,2 prosent av alle lærertimer i Tromsø er spesialundervisning, det er over gjennomsnittet på 17,2 prosent, men en nedgang fra 22,2 i Medarbeidertilfredshet: Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i både barneskolen og ungdomsskolen i Den viste en totalvurdering på 4,6 på en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er litt under gjennomsnittet i nettverket. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Tromsø var 9,99 prosent i Dette er det høyeste sykefraværet i nettverket og liten økning fra Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Tromsø har læringsresultater over gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette gjelder både nasjonale prøver og eksamen. På 5. trinn har det vært en klar forbedring både for lesing og engelsk. På 8. og 9. trinn er det noe svakere resultater enn i 2012, men samlet for aller prøver på trinnene er resultatene fortsatt over gjennomsnittet. Elevene i Tromsø får bedre karakterer på eksamen enn gjennomsnittet for nettverket. Det er framgang fra 2012 både for norsk, matematikk og engelsk. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Tromsø ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, dette gjelder både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Tromsø har 11,1 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,05 1,00 1,079 1,055 1,027 0,987 1,068 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS 0,80 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 6,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 7,9 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 1,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 1,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Tromsø økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 6,0 prosent, mens det var en nedgang i indikatoren leke og oppholdsareal på 11,6 prosent. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Korr oppholdstimer -1,7 0,2 Ledere m/førskoleutd 0,4 3,5 Assist m/ relevant utd 6,0 8,9 Leke/oppholdsareal -11,6 0,4 Produksjonsendring -1,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Lavest ASSS Høyest ASSS ,089 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 91,6 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,5 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 85,0 77,0 68,0 86,0 43,1 43,4 39,5 47, ,4 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 16,7 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 38,4 35,6 26,4 43,6 43,2 39,9 31,6 46,8 15,9 11,1 7,5 16,1 4,9 5,1 4,9 5,5 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH TRØ Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2 åringer er 14 % over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. - Sykefraværet er det høyeste i nettverket, 33 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. - Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn er 11 % over snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Tromsø en ressursbruk 9 % over snittet for ASSS-kommunene. Det som primært kan forklare dette er den høye dekningsgraden på 1-2 åringer, samt høy dekningsgrad for 3-5 åringer. Dette er den høyeste av ASSSkommunene. Den høye andelen med barnehagelærerutdanning bidrar til høyere ressursbruk. Sykefraværet er det høyeste i ASSS-nettverket og er en ting som kan gi høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, gjennomsnittlig voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Totalt sett har kommunen en høyere ressursbruk enn snittet. Indikatorer for kvalitet gir et noe variert bilde. En høy andel barnehagelærere kan gi positiv effekt. Det samme kan høyere voksentetthet gi. Et høyt sykefravær kan bidra negativt til kvaliteten. Brukerne gir en score på 4,9. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 91,6 % og den høyeste i nettverket. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er omtrent uendret de siste to årene, det samme gjelder for Tromsø. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 99,5 %. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 96,5 %. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 85 %. Det er en økning på 11 % -poeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetsutgiftene for 2013 er som gjennomsnittet i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 43,1 kroner. Tromsø har en økning på ca. 3 kroner fra Snittet for nettverket er 43,4 kroner og gjennomsnittet har økt med ca. 1,5 kroner fra 2012 til Tromsø har en voksentetthet litt over snittet for ASSS-kommunene. Det er, i gjennomsnitt for ASSS-nettverket, færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en langt høyere andel med barnehagelærerutdanning og fagutdannede enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel barnehagelærere i Tromsø har økt fra 36,3 % i 2012 til 38,4 % i De private barnehagene i Tromsø har en lavere voksentetthet enn de kommunale. De private har korr. oppholdstimer per årsverk som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for de private 46

47 barnehagene i ASSS kommunene har sunket noe fra 2012 til Det samme gjelder de private barnehagene i Tromsø, de har færre oppholdstimer per årsverk i 2013 enn i Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 15,9 %. Gjennomsnittet for nettverket er 11 %. Medarbeidertilfredsheten har en score på 4,4. 47

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,50 1,40 1,341 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,983 1,158 0,973 0,892 1,078 Tromsø ASSS 0,80 0,70 0,60 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 7,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn med tiltak ikke plassert av barnevernet som lå 34,1 prosent over ASSSsnittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan som lå 10,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 4,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren I Tromsø gikk indikatoren antall barn med tiltak plassert av barnevernet mest opp med 26,7 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk mest ned med 35,8 prosent. 48

49 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert -17,1-0,5 Tiltak plassert 26,7 7,9 Undersøk < 3 mndr -35,8 6,7 Barn m/tiltak m/plan -22,3-3,2 Produksjonsendring 4,3 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs. alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 49

50 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,136 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til 3,4 3,5 2,1 4,3 innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,3 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,8 1,6 0,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 66,4 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 26,3 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 19,7 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,2 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet 4,2 4,2 4,2 4,2 Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plassert i % av alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr Brukertilfr. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Barnevernet i Tromsø har en høy ressursbruk sammenlignet med nettverket. Kommunen har over tid hatt høye dekningsgrader på barnevern og lave enhetskostnader, sammenlignet med nettverket for 50

51 øvrig. Endrede rutiner førte imidlertid til en reduksjon av andel barn med undersøkelser og tiltak i 2013, selv om kommunen fremdeles ligger over snittet på disse indikatorene. Kommunen har en negativ utvikling på kvalitetsindikatorene og dette skyldes i følge kommunen et svært høyt sykefravær i Prioritering og behov Tromsø har en ressursbruksindikator på 114 som betyr at kommunen bruker 14 % mer på barnevernutgifter i forhold til ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år ligger 11 % over snitt, og har økt de siste årene. Dette skyldes en økning i utgifter, særlig til barn som er plassert av barnevernet (f 252), samtidig som at barnebefolkningen er synkende. Dekningsgrad Tromsø har over lang tid hatt høye dekningsgrader, herunder mange barn med barnevernundersøkelse og mange barn med barneverntiltak. Fra 2012 til 2013 har andel barn med undersøkelse blitt redusert med 1 prosentpoeng, fra 4,4 % til 3,4 %. Dette er resultatet av et systematisk arbeid hvor kommunen har sett på tersklene for undersøkelser og endret sitt arbeid med mottak av meldinger. Kommunen har fremdeles en svært høy andel barn som mottar barneverntiltak, 23 % over ASSS-snitt. Andelen barn med tiltak er redusert fra 5,6 % i 2012 til 5,3 % i Snittet i nettverket var 4,3 % begge år. Kommunen har tidligere vært bevisst på at de har en lav terskel for barneverntiltak og at det ytes tjenester til barn i «gråsoner» som kunne ha fått tiltak fra andre tjenester. I 2013 ble det initiert et tverrfaglig samarbeid som skulle se på «hva som skal være barnevern» og lage felles retningslinjer for samarbeid. Utfallet av dette arbeidet kjenner ikke KS til, men kommunen oppgir i sitt tilsvar til KS at tjenesten fortsatt arbeider med mange barn hvor andre tjenester kunne vært inne. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen bruker mer penger på barnevern enn hva utgiftsbehovet skulle tilsi, noe som kan støtte dette utsagnet. Kommunen oppgir at de i 2013 bevisst har redusert antallet barn med tiltak i hjemmet. Samtidig ser vi en økning av barn som er plassert. Til sammen fører dette til at kommunens tiltaksprofil endrer seg fra en overveiende hjelpetiltaksprofil hvor ca. 25 % av barna var plassert i retning av en profil som ligner de øvrige kommunene i nettverket hvor ca. 1/3 av barna er plassert. Tromsø kommune har fokus på tidlig intervensjon og scorer høyt på indikatoren barn i alderen 0-5 år med tiltak, 11 % over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket. Dette indikerer at tjenesten kommer tidlig inn. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger på ASSS-snitt. Dette er en økning fra Driftsutgiftene har kun økt med lønns- og prisvekst i denne perioden, så økningen skyldes færre barn med tiltak og undersøkelser. Driftsutgifter til barn som ikke er plassert (f 251) er blant de laveste i nettverket, 43 % under snitt, og det er en nedgang fra Kommunen oppgir at de har bevisst redusert kostnadene til denne gruppen, samtidig som antall barn som ikke er plassert (med tiltak i hjemmet) er redusert. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe eller råd og veiledning. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På andel barn med plan ligger kommunen 10 % under snittet i nettverket, men dette er en reduksjon på nær 20 % siden Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har også en negativ utvikling, men her ligger Tromsø rett over ASSS-snittet. Barneverntjenesten hadde et sykefravær på nær 51

52 20 % i Dette er i følge kommunen den direkte årsaken til at de har dårligere resultater på kvalitetsindikatorene «Andel barn med plan pr » og «Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder» enn i Kommunen har iverksatt tiltak for å styrke nærværet og ser gode resultater så langt i

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Tromsø 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 1,162 Lege timer per uke 0,941 Reserve kap fastlege 1,071 Fysio timer per uke 0,836 Årsv ergo terapeut 1,434 Svanger skaps ktr 1,076 Hjem besøk nyfødte 0,992 Helseund opptil 4 år 1,033 Helseund 1. skole trinn 1,074 Sum helse Tromsø ASSS I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor helsetjeneste 7,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 43,4 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 16,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2012 til Samlet sett økte produksjonen i Tromsø med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Tromsø gikk indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll mest opp med 7,2 prosent, mens indikatoren årsverk ergoterapeut gikk mest ned med 12,1 prosent. 53

54 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Legetimer 5,9 2,8 Kapasitet fastleger -4,9 0,1 Timer fysioterapeut 1,2 1,0 Årsverk ergoterapeut -12,1 2,6 Svangerskapskontroll 7,2 2,5 Hjemmebesøk nyfødt -0,1-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -0,9-0,5 Helseundersøk 1. trinn -1,6 10,4 Produksjonsendring 1,2 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. 54

55 Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument. 55

56 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2013 Indikator 56 Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,943 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * Feil i KOSTRA 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,7 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,4 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,5 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,4 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,7 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,0 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, manuelt rapport. 3,48 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapportert 1,16 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,7 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,4 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,4 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 16,8 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 5,0 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,1 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 4,4 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. * KOSTRA-tall for årsverk er feil for Trondheim. Mange helsesøstre er registrert på enheter som har gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regneark og tabell, og rettingen har påvirket ASSS-snittet.

57 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø er 6 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i I 2012 var kommunen 2 % under snittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger er 4 % lavere enn ASSSgjennomsnittet. Tromsø var på snittet i Årsaken til dette er at netto driftsutgifter pr. innbygger økte med 3,4 % siste år, mens ASSS-snittet økte med 7,7 %. Det var en nedgang på 3 % på helsestasjonsog skolehelseområdet. Gjennomsnittlig i ASSS var det her en økning på 4,6 %. Som følge av dette har andel nettoutgifter til kommunehelse av de totale nettoutgifter blitt redusert fra 5 % over snitt i 2012 til 2 % under i For Tromsø kommune spesielt er det feil i KOSTRA for indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år, og derfor er den ikke tatt inn i tjenesteprofilen for I 2012 var Tromsø 17 % under ASSS-gjennomsnittet og blant kommunene med lavest nivå. Årsverk ergoterapeuter er 1,7 i Det er en reduksjon på 0,2 fra Kommunen rapporterte en økning på 0,4 fra 2011 til Årsverksinnsatsen er 12 % lavere enn ASSS-snittet. Årsverk kommunale fysioterapeuter er 4,4 i Det er en økning på 0,2 fra Tromsø er nest høyest i nettverket, og profilen viser at kommunen er 23 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 57

58 Legeårsverk pr innb. var 9,4 i Det er en økning på 0,3 fra Tromsø har høyt nivå på denne indikatoren og er høyest av ASSS-kommunene. I profilen er kommunen er 15 % over ASSS-snitt. Sykefraværet i Tromsø var på 10,0 % i Kommunen er 33 % over gjennomsnittet og høyest. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som faktisk brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og tallene er rapportert manuelt til KS. Tromsø er om lag som ASSS-gjennomsnittet på denne indikatoren. Det var 288 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk i Tromsø i Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og disse tallene er også rapportert direkte til KS fra kommunene. Tromsø er 17 % lavere enn ASSS-snittet. Det var 866 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk i Tromsø. Antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 12 % over snittet, og dette er høyest av alle ASSSkommunene. Antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var noe over snittet. I 2013 har 84 % av familiene med nyfødte i Tromsø kommune hatt hjemmebesøk. Det er nøyaktig samme andel som i Kommunen var både i 2012 og 2013 på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Tromsø er 7 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Nivået var omtrent det samme i Brukertilfredsheten i fysio- og ergoterapitjenesten er 10 % under ASSS-snitt, og Tromsø er her lavest av kommunene. I helsestasjonen er brukertilfredsheten om lag som snittet Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Indikatorene for netto driftsutgifter ligger 4 % under ASSS-gjennomsnittet i Tromsø kommune var nøyaktig på snittet i Kommunen brukte 127,8 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dette beløpet måtte bli økt med 5,1 mill. kroner hvis Tromsø skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene på forrige side. Helsestasjon og skolehelsetjenesten Det var en reduksjon på 3,0 % fra 2012 til 2013 i nettoutgiftene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Til sammenligning økte snittet for ASSS-kommunene med 4,6 %. Tromsø hadde imidlertid høyest vekst på helsestasjon og skolehelse fra 2011 til 2012 med 13,6 %. Tromsø peker på at årsaken til reduksjonen i nettoutgiftene til helsestasjons- og skolehelsetjenestene var: - Tre rådgiverstillinger ble flyttet til annen enhet/byrådsavdeling - Mange langtidssykemeldte i tjenesten uten at det ble tatt inn vikarer samt vakante stillinger - Innsparingskrav fulgt opp KS er ikke kjent med hvilke innsparingskrav som lå til grunn for budsjettet for Årsverksinnsatsen til tjenesten er fortsatt høyest og betydelig over snittet. Samtidig viser indikatorene for målt produksjon/kontroller i KOSTRA at andelene er noe under snittet. Kommunen har pekt på at dette avviket skyldes at - Tromsø er en stor distriktskommune med lange reiseveier, og kommunen har 7 helsestasjoner - Det har vært mange langtidssykemeldte og oppgaver er satt på vent/nedprioritert 58

59 - Kommunen har prioritert nødvendig oppfølging av familier med utvidet behov og andre oppgaver som ikke måles i KOSTRA, f.eks. mange oppgaver knyttet til individuell plan, tverrfaglige samarbeidsmøter i skoler mv. Etter KS vurdering skyldes den lave målte produksjonen at kommunen har mange årsverk, og ikke lav andel gjennomførte besøk og kontroller. Tromsø har høy kapasitet, og det er et spørsmål om denne ressursinnsatsen blir brukt «godt nok». Kommunen peker på at forklaringen på «lav målt produksjon» kan være lange reiseavstander, mye sykefravær og oppgaver som ikke regnes med i indikatoren. Dette er etter KS vurdering, relevante delforklaringer. Vi vil likevel anbefale kommunen om å utrede forholdet mellom antall årsverk og gjennomførte kontroller/besøk/øvrige oppgaver/avstander mv. mer utførlig med sikte på å få bedre innsikt i tjenesten og behovet for årsverk. Legetjenesten Legeårsverk pr innbyggere var høyest av ASSS-kommunene med 15 % over gjennomsnittet. Samtidig var nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste om lag som snittet. Tromsø kommune har forklart den høye årsverksinnsatsen og et middels nivå på legekontakter pr. pasient på fastlegelisten med at de var en av fire forsøkskommuner for fastlegeordningen. De første årene med fastlegeordning hadde flere leger opp mot maks antall pasienter. Kommunen anfører at de ser at fastlegene selv velger å sette ned listen sin slik at gjennomsnittet nå ligger på rundt Kommunen har videre pekt på at årsaken til at fastlegene har middels nivå på pasientkontakter kan skyldes at de bruker mer tid pr pasient, hvilket kan gi en økt kvalitet på tilbudet. KS vil peke på at kommunen har høyest årsverksinnsats til legetjenesten og at dette ikke er forklart/kommentert i svaret fra Tromsø. Videre vil vi anføre at indikatorene for bruk av fastlegene skal utvikles videre i nettverket og at vi dermed kan få svar på om fastlegene i Tromsø bruker mer tid pr. pasient enn de andre kommunene. Tromsø har samtidig høyest nivå på legekontakt pr. innbygger 80 år og over. Kommunen mener at dette ikke er en bevisst prioritering fra kommunens side, imidlertid påpeker de at andre data viser at Tromsø har lav andel henvendelser til legevakten i samme aldersgruppe. I lys av dette mener kommunen at eldre innbyggere bruker egen fastlege i stedet for legevakt. Sykefravær Sykefraværet i 2013 var høyt med 10,0 %, og dette var høyest i nettverket. Kommunen bekrefter at PAIregisteret viser et sykefravær på 10,04 % for 2013, og tilføyer at dette er noe høyere enn kommunens egne fraværstall som viser et samlet sykefravær på 7,9 % (inkluderer alle fastlønte). 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 3,00 2,811 2,60 2,20 2,136 1,959 1,80 1,40 1,00 0,60 0,568 0,830 1,130 1,375 0,978 1,346 0,843 1,265 Tromsø ASSS 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer dag sent støtt kontakt Sum pl / oms I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 26,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 181,1 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn institusjon som lå 43,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 8,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. I Tromsø gikk indikatorene timer omsorgslønn og timer fysioterapeut mest opp med henholdsvis 18,6 og 18,2 prosent, mens indikatoren tidsbegrenset opphold institusjon gikk mest ned med 10,8 prosent. 60

61 Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Tidsbegr opphdøgn -10,8-4,2 Langtid opphdøgn 2,3-0,1 Legetimer 13,8 2,2 Timer fysioterapeut 18,2 9,1 Enerom 5,8 1,2 Timer prakt bistand 14,0 8,8 Timer hjsykepleie 6,4 2,3 Timer omsorgslønn 18,6 2,9 Timer dagsenter 6,7-0,1 Timer støttekontakt 6,2 2,4 Produksjonsendring 8,8 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 61

62 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt Lavest Høyest ASSS ASSS ASSS Ressursbruksindikator 1,092 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,89 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,77 1,72 1,55 1,93 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 95,4 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 10,9 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 38,0 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 20,2 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 19,8 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 4,8 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 69 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 14,0 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,6 4,3 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet 62

63 Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. TRØ Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 109 % av ASSS-gjennomsnitt. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Utfordringer med datakvalitet og ulik registreringspraksis vanskeliggjør analyse av enkelte indikatorer, og det er vanskelig for KS å gi en oppsummering for tjenesten. Tromsø har sendt en meget god tilbakemelding til KS på årets utfordringsnotat med fyldige kommentarer og tilleggsinformasjon som er til stor nytte for KS i arbeid med rapporten. Det er KS sitt inntrykk at Tromsø også jobber godt med å bruke data og nyttiggjøre seg deltakelsen i ASSS-nettverket. I kommentarene til KS skriver Tromsø blant annet at de har som mål å være en hjemmebasert tjenestekommune, og at dette betinger både dagsenter, omsorgsboliger og korttidsplasser i institusjon. Kommunen opplever utfordringer i dette «samspillet», og det arbeides både for økt kapasitet og mer differensiert tilbud for ulike aldersgrupper - både hva gjelder boliger, dag- og aktiviseringstilbud og avlastningsplasser. Innbyggere under 67 år Indikatoren «Netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» viser at Tromsø i 2013 brukte 11 % mindre til denne tjenesten enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren som viser netto driftsutgift pr mottaker av hjemmetjenester 0-66 år viser at Tromsø har en utgift pr bruker på 91 % av gjennomsnittet, altså 9 % lavere. Tromsø har i kommentarene til utfordringsnotatet selv pekt på ulike mulige forklaringer på at Tromsø fremstår med lavere utgift pr tjenestemottaker. I korte trekk kan forskjellen mellom Tromsø og andre ASSS-kommuner knyttes til følgende: i) «Riktig» praksis med å registrere antall brukere og tildelte timer, ii)utfordringer med å unngå dobbelttelling når hjemmetjenestemottakere er på avlastnings-/korttidsopphold i institusjon og iii) At tjenester som tildeles etter helse- og omsorgstjenesteloven ikke belastes riktig KOSTRA-funksjon. Derved fremstår utgiftene på hjemmetjenester for lave - altså at det reelle utgiftsnivået er høyere. Grunnlagstallene (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Tromsø i gjennomsnitt tildeler flere timer til hjemmetjenestemottakere under 67 år enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakere i alder 0-49 får i Tromsø ca. 4 timer mer tjenester pr uke enn snittet. Dette er altså vedtakstimer slik de blir registrert i IPLOS. Tromsø har opplyst KS om at de har gjennomført en tidsstudie i hjemmetjenesten, og at denne indikerer at kommunen ikke gir brukerne de timene som de har fått vedtak på. For KS synes dette rimelig - en tildeling pr bruker som ligger så vidt mye over gjennomsnittet burde påvirket utgift pr 63

64 bruker; det er ikke logisk at Tromsø bruker mindre penger pr bruker når det tildeles flere timer pr bruker. Tromsø har de siste to årene økt dekningsgraden på hjemmetjenester til yngre, og nærmer seg nå samme nivå som gjennomsnitt ASSS. Tall for 2013 viser at Tromsø ga tjenester (både hjemme- og institusjons-) til 1,5 % av innbyggere under 67 år, mens gjennomsnitt ASSS var 1,7 %. KS ser det ikke som usannsynlig at høy terskel for å få tjenester bidrar til at samlet ressursbruk ligger lavere enn gjennomsnitt ASSS. Imidlertid er også dette tallet beheftet med usikkerhet: Dersom Tromsø gir tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven uten at disse registreres som brukere i IPLOS, så vil tall for dekningsgrad være feil. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år er på 103 % av gjennomsnitt ASSS. Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS har Tromsø lavere ressursinnsats til hjemmetjenester, lavere utgifter pr bruker, og kommunen gir tjenester til litt færre innbyggere enn snittet. Alle disse indikatorene kan være påvirket av datakvalitet/ registreringspraksis, jf. ovenfor. Alt i alt synes det for KS som om det er flere feilkilder som trekker i ulike retninger, og det er vanskelig å gi noen samlet analyse eller helhetlig vurdering fra KS sin side. Det er imidlertid åpenbart at Tromsø selv er interessert i å få bedre data og analysegrunnlag, og dette er et godt utgangspunkt for forbedring. Innbyggere 67 år og eldre Når KS fordeler de samlede utgiftene til hjemmetjeneste mellom aldersgruppene 0-66 år og 67 år og eldre, så brukes antall tildelte timer som fordelingsnøkkel. Som skrevet ovenfor kan det synes som om grunnlaget for denne fordelingen er svakt, og KS ønsker derfor å begrense analysen av enkelte indikatorer. Tjenesteprofilen viser at ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre er 6 % høyere enn gjennomsnitt. Dersom Tromsø ikke registrerer tilstrekkelig antall timer til hjemmetjeneste 0-66 år så er det sannsynlig at ressursbruk til innbyggere over 67 år fremstår som for høy - altså at den reelle ressursbruken er nærmere gjennomsnitt ASSS enn hva profilen viser. Også for denne aldersgruppa viser grunnlagstallene at Tromsø tildeler fler timer til hjemmetjeneste til eldre tjenestemottakere enn gjennomsnitt ASSS, og det er derfor ikke logisk at netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker 67 år og eldre er på 97 % av gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 67 år og eldre er på 103 % av gjennomsnitt ASSS. For tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Tromsø hjemmetjenester til 21 % fler innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen ligger også 20 % høyere på indikator som viser andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi samlet på andel innbyggere 80 år og eldre som mottar enten hjemme- eller institusjons-tjenester, så ligger Tromsø vesentlig høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest i ASSS-nettverket. I perioden 2011 til 2013 har Tromsø økt dekningsgraden for denne aldersgruppa fra 51,4 til 52,9 %, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode er redusert fra 46,9 til 45,9 %. Tromsø har selv analysert dette, og gitt KS gode kommentarer som forklarer ulikheter og utvikling. Det pekes blant annet på at landsdelens klima med mørketid og lave temperaturer, samt andel eldre er faktorer som tilsier at Tromsø bør ha høyere dekningsgrad enn andre kommuner. Når det gjelder utviklingen de siste årene så har Tromsø fra økt antall innbyggere over 90 år med 60 %. Det er også mulig at enkelte faktorer virker gjensidig forsterkende, f.eks. at lave temperaturer og høy alder gir større sykelighet og mer behov for tjenester enn i kommuner som ligger lenger sør. Tromsø har mange eldre som bor i spredtbygde strøk, det er lange avstander og mange enslige - og dette påvirker også effektiviteten på tjenestene - det blir mindre brukerrettet tid for hver arbeidstime de ansatte er på jobb enn i kommuner som har kortere avstander. 64

65 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov er 16 % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er på 103 % av gjennomsnitt ASSS. Når mange av beboerne har omfattende bistandsbehov kan dette bidra til høyere utgifter. Institusjonskapasiteten i Tromsø er høyere enn gjennomsnitt ASSS (målt som plasser institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre). Tromsø skriver til KS at kommunen opplever mangel på korttidsplasser, og at man ikke får god nok sirkulasjon på plassene. Dette gir blant annet utfordringer ved mottak av utskrivningsklare pasienter, og kommunen har betalt betydelige beløp i dagmulkt. Tilgang på lege i sykehjem var i % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS, og dette er en økning fra Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Tromsø har 6 % lavere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Tromsø har ikke hatt økning siste år, og ligger på 69 %, mot et gjennomsnitt ASSS på 74 %. Sykefraværet i Tromsø var i 2013 på 14,0 %, og dette er høyest av ASSS-kommunene. Fraværet gikk ned med 0,5 %-poeng siste år, men ligger likevel 2,5 %-poeng høyere enn gjennomsnitt ASSS (11,5 %). Tromsø opplyser at de ikke er fornøyd med nivået, selv om det gledelig med en nedgang fra 2012 til Tromsø skriver til KS at økt kompleksitet i tjenestene stiller høye krav til ansatte i tjenesten, og kommunen er ikke tilfreds hverken med sykefraværet eller andel faglærte. Kommunen ønsker også å se på om lavere andel ansatte med fagutdanning og høyt sykefravær kan ha en sammenheng. Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 1,212 Soshj mottakere 25 år+ 0,407 Soshj mottakere <25 år 1,377 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 0,430 Mottak kval stønad 0,675 Kval stønad til arb / utdann 0,980 Sum sosiale tjenester Tromsø ASSS I 2013 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 59,3 prosent under ASSSsnittet. Lav score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Tromsø hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 37,7 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde få sosialhjelpsmottakere i denne kategorien. 66

67 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Tromsø har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Tromsø gikk indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over mest opp med 15,2 prosent, mens indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad gikk mest ned med 44,0 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Tromsø ASSS Mottakere 25 år + 15,2 3,4 Mottakere år -21,7-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -2,6-4,6 Kvalifiseringsstønad -44,0-6,3 Antall jobb /utdann -10,5-10,7 Produksjonsendring 1,1-1, Beskrivelse av indikatorer for sosialtjenesten Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». 67

68 I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,97 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,1 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,6 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 28,4 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 1,0 2,9 1,0 4,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 4,2 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 26,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 35,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 13,0 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 68

69 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø ligger også i 2013 godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene. Tromsø ligger lavest i ASSS på flere av indikatorene; netto driftsutgifter til sosialtjenesten, netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp, mottakere av kvalifiseringsstønad, mottakere med stønad i 6 mnd eller mer og gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Samtidig ligger kommunen høyest på medarbeidertilfredshet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Tromsø like under snittet i ASSS. Kommunen bruker 3 % mindre på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø kommune har valgt minimumsløsningen i forhold til hvilke oppgaver som skal ivaretas av NAV. Det vil si at introduksjonsordningen ligger til en egen flyktningetjenesteenhet og at rustjenesten ivaretas av en egen rus- og psykiatritjeneste. Tromsø viser til at kapasiteten ved NAV kontoret i hovedsak har gått til å sikre livsopphold, midlertidig bolig og dels til gjeldsrådgivning. Oppfølging av utsatte familier, barnefattigdom, sosial ekskludering, økonomisk rådgivning og tiltak overfor bostedsløse har ikke fått så god prioritet som ønsket. Tromsø ligger lavest i ASSS og godt under snittet for netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Per innbygger er beløpet kr i I 2012 var tilsvarende all kr Kommunen ligger også klart lavest i ASSS på indikatoren netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Beløpet er i 2013 kr 1 160, opp 21 % fra I faste kroner er det snakk om en økning på 16,8 % (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU). Tromsø viser til at det er ungdom, forsørgere og flyktninger fra introduksjonsordningen med behov for supplerende sosialhjelp som øker. Dekningsgrad Tromsø ligger godt under snittet i ASSS på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, 3,1 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2013 mot 2,7 % i Ser vi på tallene fra etablering av NAV Tromsø i 2009 og fremover har kommunen imidlertid hatt en markant nedgang i antall sosialhjelpsmottakere i befolkningen, dette til tross for at kommunen vokser i antall innbyggere. Kommunen ligger noe under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5,6 % i 2013, opp fra 4,8 % i På indikatoren åringer av alle mottakerne ligger derimot Tromsø klart over snittet. 28,4 % av sosialhjelpsmottakerne er i 2013 i alderen år. I 2012 var andelen 27,4 %. Tromsø mener dette har sammenheng en svært ung befolkning og en høy frafallsprosent fra videregående skole, og viser til at Troms fylke har nest høyest frafallsprosent i landet. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Tromsø 1,0 i Dette er lavest i nettverket og tallet har også gått mye ned fra 2011 (2,5). I 2012 var antallet 1,9. Få brukere, et godt arbeidsmarked og lav ledighet har ført til at inngangen til KVP i Tromsø har vært lav. Kommunen har som mål å øke deltakerantallet og styrke arbeide med behovsvurdering. Produktivitet og enhetskostnader Tromsø ligger under snittet i ASSS på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Utgift per bruker er i 2013 kr I 2012 var tilsvarende tall , en økning på 20,4 %. Kommunen viser til at boutgifter og flere innbyggere med behov for sosialhjelp er årsak til økningen. I Tromsø har andelen med vedtak om midlertidig botilbud økt med 40% siden For å redusere utgiftene har man etablert et prosjekt som skal følge opp og finne frem til varige boliger. 69

70 Kvalitet Tromsø ligger lavest i ASSS for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen var 4,2 måneder i 2013, i 2012 var tallet 4,4 måneder. Tromsø ligger også lavest i ASSS for andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer. I 2013 var andelen 26 %, tilsvarende tall for 2012 var 23,5 %. Den lave stønadslengden er i følge Tromsø kommune et resultat av at utbetalingen til ungdom er aktivitetsrettet som for eksempel stønad til busskort, telefonkort o.a. Dette gjøres av et aktivt ungdomsteam som bruker økonomisk sosialhjelp som en del av verktøykassen til NAV for å fremme arbeid. Det arbeides med å etablere et jobbverksted for ungdom med vilkår om oppmøte før utbetaling av sosialhjelp. Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning i Tromsø etter endt KVP var 35 % mot 31 % i Her ligger kommunen klart under snittet for ASSS. Tromsø viser til at de ved oppstart av KVP tok inn svært ressurskrevende brukere, noe som har krevd tettere oppfølging over lenger tid for å kunne opprettholde aktivitet og arbeid. Disse forholdene tatt i betraktning er resultatene relativt gode. Kommunen viser til en rekke gode resultater knyttet til NAV Tromsø og arbeidet med en mer systematisk inngang for mottakere av sosialhjelp, herunder en god behovsvurdering for veien til arbeid. Målet er videre å få på plass et inntaksteam som får avklart flere brukere over på KVP, men også over på trygdeytelser gjennom helseavklaring. Sistnevnte vil generere resultater i trå med kommunens målsetting om fler i arbeid og færre på passive sosialhjelpsytelser. Kommunen ligger over snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten på 4,8 i snittskår er høyst i ASSSnettverket. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Indikator Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304). Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 5,9 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 22,3 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 0,90 1,58 0,85 2, ) Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 8,0 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,3 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Tromsø Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: - Andel nye saker ligger høyest i nettverket. - Andel tilsyn med nye byggesaker ligger under snitt i nettverket. - Arbeidsinnsats og kostnader pr søknad ligger lavest i nettverket. - Gebyrinntekter pr innbygger ligger høyest i nettverket. 72

73 Tromsø kommune har høyeste tall i nettverket for nye søknader pr innbygger for Tendensen er stigende i kommunen, mens den i nettverket er fallende. Samtidig ligger kostnadsnivået i kommunen lavt. Denne gode produktiviteten må balansere mot kvalitative krav i byggesaksbehandlingen. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har økt fra 2011 til I 2011 var beløpet 164 kr/innb, i kr/innb. Dette henger sammen med en sterk vekst i antall nye saker. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr innbyggere har økt fra 17,9 i 2011, via 17,1 i 2012 til 22,3 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Tromsø melder om et vekslende byggemarked. Men over tid mer vekt på større saker (blokker, forretningsbygg mv.) og mindre på småhus. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 5,89 % i 2013, indeksert til 33 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 5,8 %. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Det vil være naturlig å vurdere å styrke tilsynsaktiviteten, og informasjon fra kommunen tyder på at dette følges opp i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr Dette er lavest i nettverket. I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

74 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats sunket og produktivitet økt fra 1,03 i 2011 til 0,90 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Kommunen beskriver selv en arbeidssituasjon der et stort antall saker må løses med relativt lavt kostnadsnivå. Man legger da vekt på effektiv produksjon, kontinuerlig kvalitetssikring og stadig utvikling med jakt på forbedringer. Tett oppfølging av den enkelte medarbeider og vekt på trivsel på arbeidsplassen er viktig for disse resultatene. Det kan se ut som om økningen i nye saker fører til at aktiviteten på tilsyn er lav og bidrar til å forklare lave kostnader. Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 48 dager i I 2011 var den 26 dager og i dager. Tromsø har høyt byggepress og har latt saksbehandlingstiden gå noe opp. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,0 % i I 2012 var det 12,8 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,4 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tromsø har målt brukertilfredsheten til 4,7 i Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 299 i I 2011 var det kr 192 og i 2012 kr 176. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. 74

75 Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

76 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 76

77 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 8,9 8,2 10,3 prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Tromsø kommune hadde nest høyest utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, og kommunen har kuttet i både drifts- og vedlikeholdsutgifter per kvm bygg. I 2012 gikk store deler av budsjettet med til akutte reparasjoner. Dette som følge av manglende planmessig vedlikehold over tid. 77

78 - Den økonomiske situasjonen i kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun er rom for helt nødvendige tiltak, det vil si fokus på helse, miljø og sikkerhet samt lukking av pålegg fra offentlige myndigheter. I tillegg kommer tiltak som kommunen har forpliktet seg til gjennom avtaler samt tiltak ihht politiske vedtak - Nye reformer, lover og forskrifter gir økonomiske konsekvenser for kommunen som huseier. Kommunen pålegges en rekke kartlegginger og tiltak. Ved manglende utbedring av pålegg gir det konsekvenser som døgnmulkt eller varsel om stenging. - Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, - uten at det går ut over drift og vedlikehold av den resterende bygningsmasse. I investeringsbudsjettet for ligger det nå inne riving av gammel og bygging av en ny ungdomsskole samt rehabilitering av skoler. Ikke alle slike tiltak er resultat av manglende vedlikehold, men også en følge av stadig nye og skjerpede lov- og forskriftskrav. Det er utarbeidet en strategi for forvaltning og drift av bygningsmassen og kommunen jobbet i 2012/2013 med et langsiktig beslutningsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av den kommunale bygningsmassen. Dette innebærer at kommunen nå har en strategi for eiendommer til helse- og omsorgsformål, en langsiktig skolebyggplan og plan for barnehagebygg. Kommunen jobber nå med å utarbeide strategi for utvikling av kommunale boligeiendommer. Disse planene er nødvendige grunnlag for videre utarbeiding av vedlikeholdsplaner. Investeringer for oppgradering av bygg har sammenheng BÅDE med nye krav fra myndighetene OG behov pga nedslitte bygg. Kommunen har utfordringer fremover med å lage en samlet oversikt over teknisk tilstand i kommunale bygg og det er foreslått å tilstandsvurdere eiendomsporteføljen med ¼ årlig, for så å benytte denne som grunnlag for langsiktige planer og prioriteringer. Planer skal gi et godt grunnlag for å vurdere finansieringsbehov og å prioritere rekkefølge på oppgraderinger og nye investeringer. Om lag 85 % av bevilgede midler går til drift/reparasjoner og løpende vedlikehold (ikke planlagt vedlikehold) Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø er fortsatt den kommunen i nettverket som prioriterer eiendomsforvaltning høyest, ved at størst andel av netto utgifter går til dette formålet i Tromsø kommune. Dette har dels sammenheng med langt høyere energikostnader i Tromsø enn i sørligere kommuner og dels pga noen få, men dyre små enheter grunnet spredtbygdhet. I årets nøkkeltall var også utgifter til renhold tatt inn. Snittet i nettverket var 130 kr/kvm, mens tre kommuner, deriblant Tromsø innrapporterte under 30 kr/kvm. Dette skyldes at lønn til renhold ikke ble regnskapsført på ny KOSTRA-art for renhold i Det vil bli rettet i Antall kvadratmetere formålsbygg per innbygger lå nær snittet i Det er jobbet mye med å få gode kvadratmetertall inn i KOSTRA, og det er grunn til å tro at disse tallene nå er sammenlignbare, selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid med å kvalitetssikre at flerbruksbygg blir fordelt på de funksjonene som disse benyttes til (spesielt boliger og institusjon). Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samlet, lå godt under snittet i nettverket i 2013 og alle tre indikatorene viser en betydelig nedgang fra året før, mens flere av de øvrige kommunene har styrket sitt vedlikehold. Det kan synes som om kommunen har brukt drift og vedlikehold av eiendommer som salderingsposter ved fjorårets prioriteringer. KS vurdering av dette, er at dette kan få uheldige økonomiske konsekvenser på sikt, dersom trenden fortsetter, eller dagens nivå opprettholdes. Kommunen har fortsatt fokus på energieffektiviseringstiltak. Strømprisene er høyere i nord, og dette gir seg utslag i høy pris per kwh og er en medvirkende årsak til at utgifter også til bygningsdrift ligger over snittet i nettverket. Og energiforbruket er økt vesentlig mer enn utgiftsøkningen skulle tilsi. Årsaken til økningen i forbruk, forklarer kommunen med flere forhold, blant annet at nye bygg som ble tatt i bruk andre halvår 2012, ga helårsvirkning først fra I tillegg har kommunen innrapportert omregnet olje og gass i forbruk (kwh) til SSB, som forespurt. Her kan det foreligge feilkilder og kommunen jobber med 78

79 å kvalitetssikre dette. Det arbeides fortsatt målrettet for å redusere det totale energiforbruket i kommunen. Avskrivningene økte betydelig i Tromsø i 2013, uten betydelig økning i investeringene. Bygg som ble tatt i bruk i 2012, er lagt inn med avskrivninger f.o.m Dette vil være en viktig årsak til de økte avskrivningene i Store deler at drifts- og vedlikeholdsbudsjettet gikk i 2012 med til akutte reparasjoner, løpende drift og vedlikehold av tekniske anlegg på byggene, lukking av pålegg fra offentlige myndigheter og energi. Det er fortsatt begrensede midler til planlagte vedlikeholdstiltak. Dette ser ut til å ha blitt forsterket ytterligere i 2013 Gjennom nye investeringer har en del svært nedslitte bygg blitt rehabilitert eller revet og erstattet med ny bygningsmasse de senere årene. Fortsatt er det behov for betydelige vedlikehold- og oppgraderingstiltak i en stor del av arealene. Kommunen melder at ikke alle slike tiltak er resultat av manglende vedlikehold, men like mye en følge av stadig nye og skjerpede lov- og forskriftskrav. Resultatet for 2012 er i tråd med økonomiplanens satsingsområder og prioriterte tiltak for perioden : «Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige myndigheter.» Mye tyder på at dette også var situasjonen i Enkelte av kommunens bygninger har store vedlikeholdsbehov som vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet med, uten at dette går utover løpende drift og vedlikehold av øvrig bygningsmasse. En grov tilstandsanalyse har vist at de prioriterte tiltakene har en tilstandsgrad på 2-3, dvs. vesentlig svekkelse, større feil og mangler. Det er i planperioden lagt inn 440 mill. kr på investeringssiden til en ny skole samt rehabilitering av skoler. Kommunen jobber med kort- og langsiktige tiltak for energieffektivisering og risiko- og sårbarhetsanalyser for den kommunale bygningsmassen. Dette danner grunnlag for prioritering av tiltak. I tillegg jobbes systematisk med utarbeidelse av tilstandsanalyser og vedlikeholdsplaner for eiendomsmassen. Kommunen har fått pålegg om å lukke avvik gjennom tilsyn av bygningsmassen og bruker betydelige midler på dette, ikke minst når det gjelder innemiljø i skoler og barnehager. Med bakgrunn i disse kartleggingene vil administrasjonen gi informasjon til politisk ledelse for å synliggjøre finansieringsbehov, alternative løsninger og konsekvenser. 79

80 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Tromsø Demografikostnader kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Tromsø Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune,

81 Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Tromsø Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

82 82

83 83

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer