1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 80

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Fredrikstad hadde et netto driftsresultat i 2016 på 2,7 prosent. Dette var en økning fra året før. Samtidig hadde kommunen en nedgang i netto investeringsutgifter. Samlet sett gjorde dette at Fredrikstad så vidt kom ut med et underskudd før lån. Dette betyr at kommunens relativt høye driftsresultat og relativt lave investeringer bidro til en reduksjon i kommunens netto gjeld sett i forhold til inntektene. Kommunens netto gjeld gikk ned fra 79 prosent av inntektene i 2015 til 75 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Fredrikstad i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene sterkere økning i netto driftsresultat enn Fredrikstad. Netto driftsresultat i Fredrikstad var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde et gjennomsnitt på 5,5 prosent. Nedgangen i netto investeringsutgifter skiller også Fredrikstad fra de øvrige ASSS-kommunene. I både 2014 og 2015 hadde Fredrikstad høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, men i 2016 var dette snudd slik at investeringsutgiftene i Fredrikstad var lavere enn ASSS-snittet. Dette betyr at de øvrige ASSS-kommunene ikke hadde samme positive utvikling når det gjelder underskudd før lån som Fredrikstad. Men Fredrikstad har fortsatt vesentlig høyere netto gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. Sett i forhold til inntektene var Fredrikstad kommunes netto gjeld om lag 22 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Fredrikstad om lag 4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Fredrikstad, hadde kommunen relativt sett et lavt netto driftsresultat og lave utgifter til sektorene utenfor inntektssystemet (kultur og idrett, samferdsel og VAR) målt i kroner per innbygger. Motsatt hadde kommunen relativt høye utgifter til pleie og omsorg og netto renteutgifter og avdrag. Målt i prosent hadde Fredrikstad relativt sett lavest utgifter til kommunehelse. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Fredrikstad i 2016 om lag på ASSS-snittet, mens effektiviteten var noe høyere enn ASSS-snittet. Men samtidig økte Fredrikstads produksjon av tjenester noe mindre enn det utgiftsbehovet økte med. Fra 2015 til 2016 hadde Fredrikstad en nedgang i effektivitet på om lag 2 prosent. I 2016 hadde Fredrikstad høyest produksjon innenfor barnehager og pleie og omsorg, og barnehager var den tjenesten som var mest effektiv. Fra 2015 til 2016 hadde Fredrikstad en klar økning i produksjon av tjenester innenfor barnevern, men utgiftene økte vesentlig mer. Barnevern er da også den tjenesten der Fredrikstad var minst effektiv. Det betyr at selv om kommunens brutto driftsutgifter innenfor barnevern var om lag 10 prosent høyere enn ASSS-snittet, var produksjonen av tjenester om lag 5 prosent lavere enn ASSS-snittet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 7,7 4 1,4 2, ,2-4,2-7,3-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Fredrikstads brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 460 mill. kroner, noe som utgjorde 7,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 6,9 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 85 mill. kroner. Dette utgjorde 1,4 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 1,5 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 21 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 39 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 133 mill. kroner, noe som utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 2,7 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdragsutgifter på 250 mill. kroner i Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene, en reduksjon fra 4,5 pst i Fredrikstad hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 163 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,7 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 69 mill. kroner eller 1,2 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat, lavere renteutgifter og lavere avdragsutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 435 mill. kroner, noe som utgjorde 7,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en klart lavere andel av driftsinntektene enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 11,5 prosent av driftsinntektene. 5

6 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 23 mill. kroner eller 0,4 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde underskuddet før lån 5,7 prosent av driftsinntektene. Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter, økt brutto driftsresultat og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,9 6,7 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,0 5,7 3. Bto driftsresultat (1-2) ,8 19,3 4. Renteinntekter ,7-0,6 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4-12,1 Herav fin tap Nto avdrag ,4-0,6 7. Nto driftsresultat ( ) ,9 135,5 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,9-35,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1-42,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et redusert finansieringsbehov på 8 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 52 mill. kr i 2015 og økt finansieringsbehov på 96 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 3.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2016, og at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2015 til I 2016 var Fredrikstads brutto driftsresultat 1,6 prosentenheter eller om lag 95 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,6-1,1 0,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,5-2,8 2,3 0, Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men at Fredrikstads renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Fredrikstad 1,1 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Fredrikstad 0,4 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdrag i Fredrikstad 0,5 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Fredrikstads netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Fredrikstads netto driftsresultat 2,8 prosentenheter eller om lag 160 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 2,3 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og underskuddet gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Fredrikstads underskudd før lån i 2016 var 0,1 prosentenheter eller om lag 5 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Fredrikstads underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette i sin helhet at Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 10 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Fredrikstads finansieringsbehov om lag 28 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 65 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2016 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 68,9 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,2 27,3 28,1 3,9 3,2 4,3 33,1 23,8 33,0 35,8 45,7 34,6 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Fredrikstad kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men en høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 35,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,7 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,1 prosent av inntektene og 11,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,1 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, og om lag samme andel som kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 33,1 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 23,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Fredrikstad hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men like sterk vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 2,8 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 6,7 prosent både for Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene og 5,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 9,6 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,3 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 6,7 5,4 Skatt i alt ,7 10,0 8,6 Inntekt/formue ,9 10,0 8,8 Eiendom ,5 9,0 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,6 0,9 2,2 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 9,9 prosent fra 2015 til 2016, om lag det samme som de øvrige ASSS-kommunene som hadde en nominell vekst på 10,0 prosent. Fredrikstad hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 17,5 prosent, slik at veksten i skatter i alt ble på 10,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene økte inntektene fra eiendomsskatt med 9,0 prosent og skatter i alt med 10,0 prosent. Fredrikstad hadde en vekst i rammetilskuddet på 2,6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 0,9 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i 11

12 rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Fredrikstad er blant de kommuner som får et tillegg gjennom skatteutjevningsordningen. Dette tillegget var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til å øke kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 2,8 prosent i 2015 blir redusert til 0,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 2. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en reduksjon på 0,6 prosent fra 2014 til I 2016 hadde Fredrikstad en vekst på 4,0 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 2,9 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en vekst i frie inntekter på 4,4 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 2,3 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av 2 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 landet. I Fredrikstad økte utgiftene til lønn med 5,7 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 4,2 5,3 Sosiale utgifter ,4 5,1 3,2 Lønn inkl. sos utg ,4 4,4 4,9 I 2016 hadde Fredrikstad lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde i likhet med Fredrikstad, svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 3½ prosent og om lag 2½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent både i 2015 og Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Fredrikstad hatt en samlet årsverksvekst på om lag 6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på henholdsvis 3 prosent og 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at lønnsutgiftene i Fredrikstad har økt med om lag 4 pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 3 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Fredrikstad. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2016 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 7,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var henholdsvis 9,3 prosent og 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 9,3 8 7,0 6,9 7,7 7,5 6,9 7, ,5 5, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i brutto driftsresultat var imidlertid svakere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. Økningen i Fredrikstads brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Fredrikstads driftsinntekter økte med 6,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,7 prosent i Fredrikstad og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-3,8-4,4-4,2-3,9-4,0-4,1-5,0-5,7 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad reduksjon i netto finansutgifter fra 2015 til I 2016 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 5,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 5,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,2 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstads reduksjon i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, skyldes at renteutgiftene og avdragsutgiftene gikk ned og at finansielle gevinster gikk opp. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Fredrikstad hadde finansielle gevinster på 0,6 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde ingen finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 0,4 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 4 2,6 2,7 3,3 2,8 3, ,2 1,0 1, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 5,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent. Fredrikstad hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 1,2 2,7 1,0 3,3 5,5 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,4 0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,4-0,9-1,3-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,3-0,1 1,6-0,4 1,9 4,4-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Fredrikstad hadde et handlingsrom på 1,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Fredrikstad med 1,7 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og økt netto bruk av bundne fonds, mens økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. Figur 12 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,3 1,6 1,9 1,1 2, ,1-0,4-0,2 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Fredrikstad hadde et handlingsrom tilsvarende 1,6prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,4 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mer for de øvrige ASSS-kommunene enn for Fredrikstad, noe som i kan tilskrives at netto driftsresultat økte sterkere og at avviket mellom avdrag og avskrivninger endret seg i positiv retning for de øvrige ASSSkommunene fra 2015 til 2016, mens det bidro negativt for Fredrikstad. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til

19 Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,0 15,4 14,9 15,1 14,1 13,1 14,3 15, , Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad gikk klart ned fra 2015 til 2016 og at investeringsutgiftene i 2016 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 9,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 14,1 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Fredrikstad nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 6,2 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,0 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 14 Næring 12 Admin Fredrikstad 2014 Fredrikstad 2015 Fredrikstad 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 28 prosent av investeringsutgiftene i Fredrikstad til VAR, om lag 16 prosent til kultur og idrett og om lag 14 prosent til henholdsvis bolig, samferdsel og grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad en relativt høy andel investeringer i VAR. 19

20 I 2016 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett og grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor grunnskole og helse og omsorg at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,4-4,2-4,9-6,1-6, ,3-9,5-8,9-10,9 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad ble klart redusert fra 2015 til 2016, men at Fredrikstad likevel hadde noe høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2016 utgjorde Fredrikstads finansieringsbehov 4,4 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,2 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. 20

21 Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9-9,3-4,4-9,5-4,9-4,2-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,6 1,2 2,7 1,0 3,3 5,5 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,4-16,0-9,8-14,9-15,1-14,1-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,7 4,6 2,5 5,0 6,5 4,5 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,8 0,9 0,1-0,6 0,4 0,0-1,2 0,9 0,0 Nedgangen i finansieringsbehov i Fredrikstad fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte investeringsutgifter og økt netto driftsresultat, mens reduserte investeringsinntekter og redusert positivt premieavvik trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Forklaringene er de samme som i Fredrikstad, men for de øvrige ASSS-kommunene bidro økt netto driftsresultat mer enn reduksjon av investeringsutgiftene. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -5,3-5,7-0,4-5,5-1,8-0,5-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 7,0 6,9 7,7 4,5 7,5 9,3 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt -0,5-1,2-0,8-0,1-0,7-0,1-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,7-11,5-7,3-9,9-8,6-9,7-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 0,5 pst av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,3 11, ,3 6,9 7,0 6,3 8,2 9,2 9, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 6,9 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene men lavere enn kommunene i resten av landet, som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 6,3 og 9,4 prosent. Netto bruk av lån ble redusert fa 2015 til 2016 både i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene, men reduksjonen var sterkest i Fredrikstad. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,9-9,3-4,4-9,5-4,9-4,2-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 11,3 9,3 6,9 11,9 7,0 6,3 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff 0,5 0,0 2,5 2,3 2,1 2,1-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Fredrikstad hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene i 2016 og 0,0 prosent av driftsinntektene i I 2016 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 7. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 7 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Fredrikstad hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, økning i netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -75 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-57,9-56,7-58,8-58,6-58, ,3-74,9-79,2 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 43,8 43,6 66,3 65,4 67,3 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,4 123,1 118,5 124,2 122,1 120,0 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,3-79,2-74,9-57,9-56,7-52,8-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Fredrikstad netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Fredrikstad en reduksjon i netto fordringer målt i beløp på om lag 40 mill. kroner. Målt som andel av driftsinntektene var det imidlertid en økning i netto fordringer på om lag 4 prosentenheter. Økningen i beløp er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 150 mill. kroner og økt gjeld på om lag 190 mill. kroner. Fredrikstad hadde både lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -22 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -24 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde høyere fordringer og +2 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 24

25 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Fredrikstads utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Fredrikstads utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,966 Grunn skole 1,003 Pleie og oms 0,936 Helse tjenest Komm medfin 1,235 Sos tjenest 1,084 Barne vern 0,886 0,900 Barne hage Admin 0,976 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 17 at Fredrikstad i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,976. Det betyr at Fredrikstad hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 2,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosialtjeneste og barnehager. Det var økning i utgiftsbehov per innbygger innenfor grunnskole. Det var innenfor barnehager og administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 11,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 10,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor barnehager skyldes at Fredrikstad har relativt få innbyggere 2-5 år, relativt få innbyggere 1 år uten kontantstøtte og relativt få innbyggere med høy utdanning. Det var innenfor sosialtjeneste og barnevern at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste lå 23,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 30,0 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste i Fredrikstad skyldes i hovedsak at Fredrikstad har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd, relativt stor opphopning av arbeidsløse, skilte og separerte og innbyggere med lav inntekt og relativt mange uføre. Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 3,4 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 4,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Fredrikstad skyldes i hovedsak at Fredrikstad har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 0,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 0,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det at Fredrikstad har relativt mange eldre og relativt høy dødelighet trekker utgiftsbehovet opp, mens det at Fredrikstad har relativt få psykisk utviklingshemmede og er uten smådriftsulemper trekker utgiftsbehovet ned. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Fredrikstad avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad om lag 25 kroner per innbygger høyere etter ny nøkkel som etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen øker utgiftsbehovet i Fredrikstad innenfor barnehager, og reduserer utgiftsbehovet innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Fredrikstad. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 =

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på om lag 6 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,0 prosent. For Fredrikstad vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 820 personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 924 per år. Befolkningsveksten i Fredrikstad forventes å bli noe svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. Også i perioden 2011 til 2017 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år

28 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 310 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 11 prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 550 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 90 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 195 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 110 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 20 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 259 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 21 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 15 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 240 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 13 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 80 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 44 personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 12 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 2,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 360 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 60 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 42 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad. 28

29 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Fredrikstad går frem av figur 23. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 ½ prosent og innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 10 prosent. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 29

30 Figur 23 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 52 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 31 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 11 mill. kroner til barnehager, om lag 7 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 2 mill. kroner til grunnskole. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Fredrikstad. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,1 Pleie/oms ,8 Helsetjeneste ,4 Sosialtjeneste ,8 Barnevern ,8 Barnehager 808 0,1 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 54 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 32 mill. kroner og grunnskole om lag 14 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. 30

31 I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov for Fredrikstad korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 31

32 Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik Avvik gml/ny Nto drift res Vi ser at i 2016 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 200 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 4,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. Fredrikstads netto driftsresultat var i 2016 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 95 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 430 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 35 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Fredrikstad opp med om lag 600 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 520 kroner. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 610 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto 32

33 driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 660 kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 55 mill. kroner. Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -499 Grunn skole 637 Pleie og oms -202 Helse tjeneste 0 Komm medfin -234 Sosial tjeneste 39 Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 500 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 40 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 640 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 190 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 470 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor sosialtjeneste med om lag 400 kroner per innbygger og barnevern med 220 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 150 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 26 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,4 Sum IS -4,2 Grunn skole 3,8 Pleie og oms -8,5 Helse tjeneste Komm medfin -5,7 Sosial tjeneste 1,9 Barne vern -2,7 Barne hage -6,0 Admin Samlet sett lå Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til kommunehelse lå 8,5 prosent under beregnet utgiftsbehov, netto driftsutgifter til administrasjon lå 6,0 prosent under og netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 5,7 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 3,8 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innenfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur

35 Figur 27 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -305 VAR -50 Fysisk plan -379 Kultur idrett -70 Kirker -319 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 10 Inter komm 133 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 85 mill. kroner eller 36,1 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 520 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 480 kroner per innbygger og innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 160 kroner. Det var størst nedgang innenfor næring med om lag 180 kroner per innbygger. I 2016 hadde Fredrikstad beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett, samferdsel og VAR. Fredrikstads netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 380 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 30 mill. kroner. Fredrikstad hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor ikkekommunale ansvarsområder og bolig. Fredrikstads netto driftsutgifter til ikke-kommunale ansvarsområder var om lag 130 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 10 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Fredrikstad i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 35

36 Figur 28 viser at i 2016 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 85 mill. kroner i alt. Figur 28 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag, og til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og grunnskole. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag 640 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er uttrykk for forskjeller i prioritering. 36

37 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Fredrikstads produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 0,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehager med 3,5 prosent over ASSS-snittet og innenfor pleie og omsorg med 2,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 10,8 prosent under ASSS-snittet, innenfor barnevern med 5,0 prosent under og innenfor kommunehelse med 3,7 prosent under. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,10 1,05 1,00 0,996 0,994 1,066 1,033 1,084 1,010 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,864 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,70 0,65 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et uttrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Fredrikstad 1,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,9 prosent lavere. Det var innenfor barnehager og kommunehelse at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon innenfor barnevern. Fredrikstads effektivitet innenfor barnehager var 8,4 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnehager var 3.5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,5 prosent lavere. Fredrikstads effektivitet innenfor barnevern var 13,6 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 5,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,9 prosent høyere. Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,4 prosent under ASSS-snittet. 37

38 Fredrikstads effektivitet innenfor pleie og omsorg var 0,6 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent høyere. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 0,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 0,4 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 4,1 prosent og innenfor grunnskole med 3,3 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor pleie og omsorg, kommunehelse og barnehager. Tabell 11 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,3 1,5 1,8 1,7 1,6 Pleie og omsorg -1,2 1,1-2,3 1,0-2,2 Helsetjeneste -1,1 1,2-2,4 8,9-10,0 Barnevern 4,1-0,1 4,2 15,2-11,2 Barnehager -0,8-1,5 0,8 1,1-1,9 I alt 0,4 0,7-0,4 2,3-1,9 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad økte 0,4 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 1,5 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,5 prosent innenfor barnehager. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 4,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse og pleie og omsorg gikk produksjonen ned med henholdsvis 2,4 og 2,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Fredrikstad gikk opp med 0,4 prosent, gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 2,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2015 til 2016 på 1,9 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten ned med 11,2 prosent og effektiviteten gikk ned med 10,0 prosent innenfor kommunehelse. Effektiviteten gikk opp med 1,6 prosent innenfor grunnskole. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 9 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10. trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 1,001 0,993 1,005 1,022 1,009 0,992 0,95 0,90 0,870 0,85 0,80 Fredrikstad ASSS-snitt 0,75 0,70 0,65 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 9 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 40

41 I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 13,0 prosent under ASSSsnittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 2,2 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 3,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Fredrikstad gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og elever og eksamen mest opp med henholdsvis 6,0 og 5,9 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Fredrikstad ASSS Elever og nasj 5.tr 1,2 1,6 Elever og nasj 8.tr 6,0 6,6 Elever og eksamen 5,9 5,7 Elever og grskpoeng 2,5 2,7 Elever og lærmiljø 0,8 1,3 SFO 0,3 2,3 Sum 3,3 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 41

42 norskopplæring og morsmål/2-språklig fagopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 1,017 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,7 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 7,4 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,3 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,4 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 42

43 Figur 31 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad har den laveste gruppestørrelsen i ASSS-nettverket De elevene som mottar spesialundervisning får 7 prosent flere timer enn snittet for ASSS Sykefraværet er 2 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Struktur, prosess og kvalitet Netto driftsutgifter per elev er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene er tilnærmet på samme nivå i 2016 som i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad fortsatt noe høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen er den laveste i ASSS-nettverket, både for trinn og trinn. I gjennomsnitt er det 307 elever per skole i Fredrikstad, det er kun Tromsø og Kristiansand som har færre elever per skole av ASSS-kommunene. Små skoler og få elever i klassen vil gi høyere utgifter sammenlignet med kommuner som har det motsatte. Andelen elever med spesialundervisning er på 7,4 prosent, noe som er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet. Elevene som får spesialundervisning, tildeles flere timer enn i de fleste andre ASSS-kommunene. Kun Kristiansand og Tromsø tildeler flere timer per elev. Dette er i tråd med faglige anbefalinger. Fredrikstad bruker 17,4 prosent av antall lærertimer totalt, til spesialundervisning. Det er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad har hatt en relativt stor økning i andelen elever som får spesialundervisning, og en mindre nedgang i antall timer. Det kan gi økte utgifter. Når skolene i Fredrikstad ikke får tildelt ressurser ut fra elever med rett til spesialundervisning, men må løse dette innenfor den gitte rammen, påvirker det ikke utgiftene direkte. Sykefraværet er på 8,3 prosent, og det er kun 2 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det er en stor nedgang fra 9,4 i sykefraværet fra 2015, noe som kan gi reduserte utgifter. Fredrikstad har den laveste andelen innbyggere med høyere utdanning i ASSS-nettverket. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er 16,8 prosent i 2015, mot gjennomsnittet for ASSSnettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon av lav inntekt. I Fredrikstad er andelen innvandrere 0-16 år 19,9 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er lavere enn gjennomsnittet på 25,3 prosent. Grunnen til at gjennomsnittet for ASSS-kommunene er så høyt, skyldes at Oslo og Drammen har en meget høy andel innvandrerbefolkning 0-16 år. 43

44 På nasjonale prøver 5. trinn har andelen nivå 2 og 3 sunket både for engelsk, lesing og regning. For 8. trinn er det en klar økning i andelen på mestringsnivå 3 til 5 fra 2015 til Her er det sterk fremgang både for engelsk og lesing. På 9. trinn er det fremgang på lesing, og en tilbakegang på andelen på nivå 3-5 i regning. Totalt sett er det en forbedring i gjennomsnittet for nasjonale prøver 9. trinn. Eksamens gjennomsnitt for engelsk, matematikk og norsk er noe høyere i 2016 enn i Det er elevenes matematikk karakterene som forbedres ytterligere i Sammenlignet med gjennomsnittet for ASSSnettverket har Fredrikstad noe lavere andeler på de høyeste mestringsnivåene, og eksamenskarakterene ligger 2 prosent under gjennomsnittet. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner. En befolkning med et klart lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, kan forklare noe av forskjellene i elevenes resultater. Samtidig er det viktig å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Se mer på: og og-skolebidragsindikator/ Denne forskningen viser at noen skoler har resultater som forventet, andre har resultater under det som er forventet. Flere skoler i Fredrikstad bidrar på en måte som gir elevene resultater over det som er forventet. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene. Elevundersøkelsen viser at elevene i Fredrikstad skårer gjennomsnittlig på indeksen «Vurdering for læring». Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Nettodriftsutgifter er rett i overkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det siste året er det en nedgang i utgiftene med 0,4 prosent. Samtidig har gjennomsnittet for ASSS-kommunene har sunket med to prosent. Tallene er justert for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av Fredrikstads samlede driftsutgifter er tilnærmet likt gjennomsnittet, med 18,3 prosent. Det henger sammen med at kommunen har en tilnærmet lik andel innbyggere i alderen 6-15 år som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. 12,1 prosent i Fredrikstad og 11,9 prosent i gjennomsnitt for ASSS-kommunene i Netto driftsutgifter til skolelokaler (222) har økt både i Fredrikstad og for ASSS-kommunene i gjennomsnitt. Det er store variasjoner mellom ASSS-kommunene. Utgifter til skolebygg er høyere i Fredrikstad enn for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i Fredrikstad er under gjennomsnittet for 1.-4., og trinn. Kommunen har den laveste gjennomsnittlige gruppestørrelsen i nettverket. På barnetrinnet er den på 12,9 elever, mellomtrinnet på 13,5 elever og ungdomsskolen har en gruppestørrelse på 15 elever. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er 14,7, 15 og 15,7 elever. På trinn har gruppestørrelsen gått ned det siste året. Det samme gjelder for ASSS-nettverket som helhet. Noe som også henger sammen statens satsing på tidlig innsats gjennom økte bevilgninger i 2016 til å ansette flere lærere på trinn. I Fredrikstad har gruppestørrelsen økt noe for trinn trinn er tilnærmet uforandret det siste året. Skolene i kommunen har færre elever i gjennomsnitt enn ASSS-nettverket. Kristiansand og Tromsø er de eneste som har færre elever per skole enn Fredrikstad. Spesialundervisning: Fredrikstad har i 2016 en andel elever med spesialundervisning på 7,4 prosent. Det er en klar økning fra 2015, men en prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en økning på alle trinn, men sterkest økning på trinn. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 135,9 timer. Antall timer har gått ned de siste to årene. Gjennomsnittet i ASSS er 126,6 timer. 44

45 Sykefravær: Sykefraværet er på 8,3 prosent. Gjennomsnittet for ASSS er 8,1 prosent. Det har vært en vesentlig nedgang i sykefraværet i Fredrikstad fra 9,4 prosent i Høyt sykefravær kan gi utfordringer med kontinuiteten i undervisningen til elevene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Fredrikstad gir tilbakemeldinger på læringsmiljøet (indikatoren «Vurdering for læring»), som er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene, skår på 3,6. Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Fredrikstad har 13,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er noe under gjennomsnittet på 14,3. Bruken av assistenter har gått noe opp det siste året. 45

46 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,15 1,10 1,080 1,05 1,027 1,046 1,035 1,00 0,95 0,90 Fredrikstad ASSS 0,85 0,80 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor barnehager 3,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 8,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Fredrikstad har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest ned med 1,2 prosent, indikatoren m 2 lekeog oppholdsareal gikk ned med 1,0 prosent og indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,7 prosent. 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 46

47 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Fredrikstad ASSS Korr opphold timer -0,7 0,1 Antall m/bhageutdann -1,2-1,8 Leke/ oppholds areal -1,0 0,9 Sum barnehage -0,8-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 47

48 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator FRE Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,982 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 78,0 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,8 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 69,0 77,5 69,0 88,0 47,9 48,2 44,7 54,1 6,0 6,2 5,8 6,5 6,1 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 37,8 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 40,1 38,1 31,5 43,9 9,9 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 15,0 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,6 5,3 5,1 5,6 48

49 Figur 33 Tjenesteprofil Fredrikstad 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH FRE Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter per innbygger er 5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel ansatte med barnehagelærer utdanning er 4 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Sykefraværet er det høyeste i nettverket, 17 prosent over ASSS-nettverkets gjennomsnitt. Fredrikstad har lave netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år i Sandnes og Drammen er de eneste som har lavere netto driftsutgifter. Utgiftene har steget mer enn gjennomsnittet for ASSSkommunene fra 2015 til 2016, noe som har vært tilfelle de siste årene. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad fortsatt lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået vil synke med lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, og Fredrikstad har den nest laveste dekningsgraden i nettverket. Kommunen har færre barn per ansatt enn gjennomsnittet. Det siste året ser det ut som det har blitt enda færre barn per ansatt. Dette skyldes antagelig at organiseringen i spesialavdelinger er registrert feil, mer enn en reell økning i bemanningstettheten. Fredrikstad har en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, noe som gir høyere utgifter, og god kvalitet. Sykefraværet er noe lavere i 2016 enn i 2015, men fortsatt det høyeste blant ASSS-kommunene. De fleste indikatorene i tjenesteprofilen skulle tilsi at Fredrikstad hadde høyere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet. Få barn per ansatt, en høy andel med lærerutdanning og et høyt sykefravær vil isolert sett gi høyere utgifter. Kvalitet i barnehagene påvirkes av noen av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Flere forhold indikerer høy kvalitet i Fredrikstad. Foreldrene er meget fornøyde med barnehagene og det er en høy andel medarbeidere med relevant utdanning. På den annen side er sykefraværet det høyeste i nettverket, noe som kan gi utfordringer knyttet til kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Det er liten endring fra 2015 til 2016 i andelen 1-2-åringer som går i barnehage. Andelen var 78,4 prosent i 2015, og er på 78 % i Det samme gjelder andelen 3-5 åringer, den sank fra 97,1 til 96,8 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 69 prosent. Det er det laveste i ASSS-nettverket, hvor gjennomsnittet på 77,5 %. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad har hatt den sterkeste økningen i enhetskostnader fra 2015 til ASSS-nettverkets gjennomsnittlige enhetskostnader har også økt, men ikke like mye. 49

50 Enhetskostnadene er på 47,9 og gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 48,2. Dermed er Fredrikstad, etter mange år med klart lavere enhetskostnader nå nærmere gjennomsnittet. Det er bemanningstetthet (antall barn per ansatt i grunnbemanningen), andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og pedagogisk utdanning, og sykefravær som isolert sett påvirker enhetskostnadene. Hvis det er noe flere barn per ansatt enn det som er registrert, kan det være med å forklare at Fredrikstad har noe lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet. I Fredrikstad har de private barnehagene færre barn per ansatt i 2016, enn de hadde i Det betyr at bemanningstettheten har økt noe. De private barnehagene har i 2016 en noe høyere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS-nettverket. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Fredrikstad er fortsatt lavere enn de kommunale. Kvaliteten påvirkes positivt av høy andel med barnehagelærerutdanning og relativt høy voksentetthet. Foreldrenes vurdering er at barnehagene har meget god kvalitet. De gir en skår på 5,6 ved siste undersøkelse. En utfordring for kvaliteten i Fredrikstad kan være at sykefraværet er høyt, 15 prosent. Utfyllende indikatorer Andelen menn i kommunens barnehager er på 9,9 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 11,4 prosent, og varierer fra 6,1 prosent i Sandnes til 17 prosent i Tromsø. 50

51 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 11 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,797 Under søkelser 1,132 Tiltak barn ikke plassert 1,046 Tiltak barn plassert 0,735 Behandl under 3 mndr 0,951 0,950 Tiltak barn med plan Sum barnevern Fredrikstad ASSS I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 5,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 26,5 prosent under ASSS-snittet og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 20,3 prosent under. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 13,2 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 4,6 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 4,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 10,4 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk mest ned med 6,1 prosent og indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 5,1 prosent 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Fredrikstad ASSS Undersøkelser 3,1 7,8 Tiltak barn ikke plassert -6,1-1,9 Tiltak barn plassert 10,4 5,1 Behandl under 3 mnd -3,4 10,8 Tiltak barn med plan -5,1 2,4 Sum barnevern 4,1 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 52

53 6.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Figur 35 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator FRE Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,093 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,7 4,2 2,8 6,3 4,8 4,2 2,4 5,2 1,7 1,6 0,9 2,1 65,4 62,5 43,3 75,8 22,4 22,1 16,4 28,1 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 14,0 11,3 7,4 14,7 53

54 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad har prioritert barnevern høyt og har høye netto driftsutgifter pr innbygger til denne tjenesten. Fredrikstad kommune har en stabil barneverntjeneste i form av stabile dekningsgrader og en tydelig tiltaksprofil (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) med høy andel barn som får hjelp i hjemmet. Andel barn som er plassert utenfor hjemmet har økt siste året, dette skyldes delvis bosetting av enslige mindreårige i kommunen. Fredrikstad har høye enhetskostnader pr barn som er plassert utenfor hjemmet. Kommunen har en utfordring med høyt sykefravær og dette kan være en av årsakene til dårlige resultater på oppfølging av frister i undersøkelsessaker. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 109, noe som betyr at Fredrikstad bruker 9 % mer enn snittet i ASSSnettverket til barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i kommunen. Fredrikstad har en noe høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Netto driftsutgifter pr innbygger til barnevernutgifter økte med 18 % fra 2015 til 2016, og Fredrikstad ligger nå 18 % høyere enn snittet av ASSS-kommuner. Økningen skyldes i hovedsak flere alvorlige og sammensatte saker som har gitt en økning av plasseringer utenfor hjemmet. Dekningsgrad Fredrikstad kommune har mange barn med barneverntiltak sammenlignet med ASSS-nettverket, og ligger 14 % over snitt på indikatoren andel barn med tiltak. Med kommunens levekårsutfordringer, så det er forventet at dekningsgraden er høyere enn nettverket. Andel barn med tiltak har hatt samme nivå de siste fem årene, men andel barn som er plassert har økt siste året. En del av denne økningen skyldes økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Denne økningen i andel barn som er plassert utenfor hjemmet har bidratt til at kommunens tiltaksprofil er i endring og at en lavere andel enn tidligere får hjelp i hjemmet. I 2016 fikk 65 % av barna som får tiltak får hjelp i hjemmet og 35 % av barna er plassert. Kommunen har tidlig innsats som et satsningsområde og «andel barn 0-5 år med tiltak av alle med tiltak» skal indikere om kommunen klarer å komme tidlig inn i sakene. Fredrikstad har hatt en vekst i andel barn med tiltak i aldersgruppa 0-5 år i årene , men andelen sank i 2015 og kommunen ligger nå på ASSS-snitt. Produktivitet og enhetskostnader Sammenlignet med nettverket ligger kommunen lavt på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelse til saksbehandling (f 244). De lave enhetskostnadene skyldes blant annet høye dekningsgrader. Kommunen har hatt en økning i utgifter knyttet til barn som er plassert utenfor hjemmet. Kommunen ligger 21 % over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert inneholder ut over utgifter til drift av tiltak for enslige mindreårige, utgifter til kjøp av institusjonsplasser og godtgjøring til fosterhjem. Økningen skyldes blant annet kjøp av private tiltak i akuttsituasjoner da Bufetat ikke hadde de tjenestene kommunen bestilte. Brutto driftsutgifter pr barn som får hjelp i hjemmet (f 251) ligger 12 % under ASSS snitt, tross en økning på over 15 % fra De lave enhetskostnadene skyldes produksjon av egne tiltak og i liten grad kjøp av tjenester fra private. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. I Fredrikstad var det 86 % av barna med tiltak og dette er om lag samme nivå som året før. 54

55 Den andre indikatoren som indikerer kvalitet er hvor stor andel av undersøkelsene som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Her har Fredrikstad det svakeste resultatet i nettverket. Kommunen oppgir at de har mange komplekse saker som tar tid. Her kan det også være en sammenheng med at tjenesten har et høyt sykefravær, 23 % over snitt i nettverket. Til tross for at sykefraværet ble redusert i 2016 er dette fremdeles en av tjenestens store utfordringer. Fredrikstad gjennomførte brukerundersøkelse i Det er for få av ASSS-kommunene som gjennomfører brukerundersøkelser slik at man kan sammenligne med andre og resultatene er således best egnet til å sammenligne med seg selv over tid. Det er positivt at kommunen benytter brukerundersøkelser, og eventuelt andre former for brukerdialog, da disse gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 55

56 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,10 1,05 1,00 1,058 0,990 1,030 0,967 0,970 0,963 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,909 0,832 0,913 Fredrikstad ASSS 0,70 0,65 0,60 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelse 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 16,8 prosent under ASSS-snittet, indikatoren timer per uke av fysioterapeuter lå 9,1 prosent under og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst lå 8,7 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 5,8 prosent over ASSS-snittet og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll lå 3,0 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 1,1 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,2 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 I Fredrikstad gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 24,4 prosent, indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med 6,0 prosent og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk ned med 5,9 prosent. Motsatt gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter opp med 7,1 prosent og indikatoren timer per uke av fysioterapeuter gikk opp med 3,6 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Fredrikstad ASSS Legetimer per uke -2,3 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 3,6 2,1 Årsv ergoterapeut 7,1 2,5 Svangerskaps ktr -5,9 2,9 Hjembesøk nyfødte -1,6 7,5 Helseund opptil 4 år -6,0-0,3 Helseund 1. skole trinn -24,4-9,7 Sum helse -1,1 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen (e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 57

58 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - indikatorer på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert resultater basert på undersøkelsene i 2014, 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,941 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 31,9 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 16,9 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,9 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,6 8,4 6,5 10,8 58

59 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 4,28 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr innb år, man. rapp. 1,78 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,9 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,8 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,1 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 3,1 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,20 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 1,7 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,1 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 4,7 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i de påfølgende diagrammene. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 37 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS 59

60 Figur 38 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb Årsv komm fysio innb. 121 Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 112 Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,94 som betyr at Fredrikstad bruker 6 % mindre enn snittet i ASSSnettverket til kommunehelsetjenester. Det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 1 % lavere enn snittet, men har steget med 3 % fra fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for kommunehelsetjenester i Fredrikstad er stor i 2016 og ligger på 9,5 %, mens gjennomsnittet for ASSSkommunene var 6,0 %. Seksjon Helse og velferd gjennomgikk en omfattende omorganisering i 2013, og i 2013/2014 var det behov for å gjennomføre betydelige innsparingsprosesser. Det ble nødvendig å omprioritere midler, og saken har også gitt usikkerhet ved føring av enkelte poster. Etter avtale med Fredrikstad gjennomførte KS våren 2015 en omfattende endring av tallene for 2014 i ASSS-regnearket. Samme endring for året 2014 ble gjort i fjorårets regneark, og KS har også rettet opp 2014-tallene i årets regneark. De originale KOSTRA-tallene for 2014 er imidlertid ikke korrigert. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. For Fredrikstad ser det ut til at det har skjedd en økning i årsverk både innen generell forebygging og innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor de nå for årsverk totalt, er på snitt med ASSS kommunene. Kommunen sier ressursøkningen spesielt har styrket barns helse og at skolehelsetjenesten har vært prioritert. Økningen for kommunale fysioterapeuter har sannsynligvis styrket tjenester både til yngre og eldre. Til tross for økningen ligger Fredrikstad fortsatt lavest i årsverk for kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter pr innbygger. Kommunen er i ferd med å ansette fagpersoner i team for hverdagsrehabilitering, og dette vil styrke fysio- og ergoterapitjenesten totalt. Det er flere legekonsultasjoner i fastlegepraksis enn snittet, men færre konsultasjoner/besøk på legevakt. Dette tolkes som at fastlegen i stor grad håndterer sine pasienter selv, slik intensjonen med fastlegeordningen er. Fastlegene følges godt opp i Fredrikstad i forhold til arbeidsmengde, og legetjenesten tilpasses til nye føringer og endrede behov etter innføring av samhandlingsreformen. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har falt betraktelig siden i fjor fra 11,1 % til 7,6 %, og er under snitt ASSS for

61 Omorganiseringen og innsparingsprosessen før 2016 har medført stort press på de ansatte og ga økning i sykefraværet. Det ble gjennomført et omfattende arbeid for å redusere sykefraværet i 2016, og seksjonen har nådd sitt mål med å få sykefraværet under 10 %. Utviklingen i fraværstallene fra 2015 til 2016 er likevel vanskelig for Fredrikstad å forklare. Tallene som KS benytter til sitt PAI-register for 2016, rapporteres inn fra kommunen to ganger i året; fra og med oktober året før (2014) til og med september (2015). KS måler dermed sykefraværet for en annen periode enn kommunen (januar 2015 til desember 2015). Kommunen skriver at sykefraværet i Fredrikstadkompasset viser at januar-tallene i 2015 for hhv. fysio/ergo, leger og Helsevern for barn og unge var 4,7 %, 3,3 % og 7,1 %. Fredrikstad har høyest forekomst av lårhalsbrudd i ASSS-samarbeidet, og ligger også høyere enn de øvrige kommunene i Østfold. Tiltak er iverksatt for hjemmeboende og for institusjonsbeboere, men det er behov for å innrette tiltakene mot de innbyggerne som man vet er mest utsatt. Det er derfor en utfordring for kommunen at de ikke får tall på HVOR personen brakk lårhalsen. Kommunen vil dreie innsatsen fra innbyggerne som har falt og til de som er i risikosonen for fall. Kommunen mener at de driver effektive og gode tjenester på området fysio/ergoterapi, og at de arbeider systematisk med fordelings- og prioriteringsarbeidet. 61

62 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 13 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,4 2,2 2,216 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,896 0,786 1,082 0,543 1,043 1,160 1,100 0,921 1,363 1,022 Fredrikstad ASSS 0,4 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer oms lønn Timer dag sent Timer Sum pleie støtt / oms kontakt I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg 2,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 121,6 prosent over ASSS- 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 62

63 snittet, indikatoren timer støttekontakt lå 36,3 prosent over og indikatoren timer praktisk bistand lå 16,0 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 45,7 prosent under ASSS-snittet og indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon lå 21,4 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Fredrikstad har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. I Fredrikstad gikk indikatorene timer omsorgslønn og timer praktisk bistand mest ned med henholdsvis 4,7 og 4,6 prosent. Indikatorene timer dagsenter og legetimer per uke gikk mest ned med henholdsvis 6,2 og 5,9 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Fredrikstad ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 1,3 4,9 Langtid oppholdsdøgn 0,9-1,3 Lege timer 5,9 2,9 Fysiotimer 0,0 1,5 Enerom 0,0-1,4 Timer prakt bistand -4,6 3,2 Timer helsetj i hjemmet -0,1 1,6 Timer oms lønn -4,7 3,2 Timer dag sent 6,2-0,4 Timer støttekontakt 4,2 0,9 Sum pleie og omsorg -1,2 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store 63

64 utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

65 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator FRE 2015 FRE 2016 Prioritering/behov Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,011 1,003 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,80 1,80 1,82 1,60 2,01 1,83 1,78 1,72 1,59 1,94 92,6 % 94,2 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,39 % 0,39 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 19,0 % 16,6 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 31,7 % 31,2 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 12,6 % 12,6 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 55 % 58 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 76 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,58 0,62 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 14,1 % 13,3 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 80 % 84 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad også for 2016, ligger på snittet i ASSS-kommunene for pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen ligger høyest av ASSS-kommunene på indikator som viser ressursbruk til hjemmetjenestemottakere under 67 år pr. innbygger under 67 år, mens det for de eldste brukerne (over 67 år), er Fredrikstad lavest blant ASSS-kommunene. Fredrikstad ligger blant de høyeste av ASSS-kommunene når det gjelder andel yngre beboere i institusjon. Blant innbyggere over 80 år er 65

66 det vesentlig færre i Fredrikstad som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, og andelen er lavest blant ASSS-kommunene. Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Det er forholdsvis små endringer i tjenesteprofilen fra Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen, se figur i ASSS Hovedrapport) viser at Fredrikstad har hatt en økning i andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester eller institusjon fra 2,3 % i 2015 til 2,5 % i Kommunen mener at dette henger sammen med en økning i brukergruppen med rus og/eller psykisk lidelse som mottar hjemmetjenester. I 2016 var det 145 nye brukere som mottok ambulante hjemmetjenester (noe som betyr 17 % økning i den nevnte brukergruppen), dette er i all hovedsak brukere under 67 år. Som det fremgår av profilen ligger kommunen høyt på utgift pr innbygger: 27 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest av de ti kommunene. Dette er et bilde som har vært uendret de siste årene. Kommunen har samtidig en høy andel brukere av hjemmetjenester i alderen 0 66 år (blant de tre høyeste kommunene i ASSS). Dette kan bidra til å forklare hvorfor kommunen ligger høyt på utgift til hjemmetjeneste pr. innbygger i aldersgruppen 0-66 år. Om lag 17 % av beboere på institusjon i Fredrikstad var i 2016 i alderen 0 66 år og dette er 37 % høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Andelen har gått noe ned i 2016 sammenlignet med året før. I 2015 var tilsvarende andel yngre beboere på institusjon 19 %. En forklaring på den høye andelen kan være at kommunen ikke skriver ut og inn unge brukere som mottar avlastningstilbud i institusjon for hvert opphold i løpet av året. Utgift til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet pr. utviklingshemmet 18 år og eldre er for Fredrikstad blant de høyeste av ASSS-kommunene, og dette bidrar til å forklare at den totale ressursbruken pr. utviklingshemmet også ligger noe over gjennomsnittet. 66

67 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Fredrikstad ligger lavest av ASSS-kommunene på andel av 80 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg - hvor Fredrikstad ligger på 77 % av gjennomsnitt ASSS. Utgifter pr institusjonsplass er 10 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Det er ikke uventet at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er gjennomsnittlig sykere enn i kommuner med bedre institusjonskapasitet. Profilen viser at andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov er 11 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan trolig forklares ved at kommunen har en lavere dekning av heldøgns omsorgsplasser. Fredrikstad kompenserer for lavere tilgang på institusjonsplasser ved å tildele hjemmetjenester til flere innbyggere; Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester er 7 % høyere enn snitt ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er så vidt høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette har trolig sin forklaring i at kommunen har færre institusjonsplasser enn gjennomsnitt ASSS. Selv om bistandsbehovet er noe høyere enn gjennomsnittet, så er likevel utgiftene pr. bruker blant de laveste av ASSS-kommunene. Men målt per innbygger ligger Fredrikstad lavest i ASSS på utgifter dvs. utgifter til mottakere 67 år og eldre fordelt på innbyggere i den samme aldersgruppen. Kvalitet Fredrikstad ligger noe høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning. Dette gjelder hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innen tjenester til utviklingshemmede. Kommunens legetilgang i sykehjem lå i 2016 på ASSS-snitt. Sykefraværet er høyere i Fredrikstad enn i de andre kommunene, og PAI-registeret viser at kommunen i 2016 hadde et fravær på 13,3 % i PLO. Fredrikstad har her hatt en nedgang fra 14,1 % i Pga. manglende datagrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Fredrikstad. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenligne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær

68 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,1 1,0 0,9 0,8 0,954 0,802 0,991 1,001 0,892 0,7 0,6 0,5 0,4 0,522 Fredrikstad ASSS 0,3 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Fredrikstads produksjon innenfor sosiale tjenester 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 47,8 prosent under ASSS-snittet. Indikatoren sosialhjelpsmottakere år lå 19,8 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Fredrikstad hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 0,1 prosent over ASSS-snittet. 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 68

69 Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 0,1 prosent over ASSS-snittet Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 15 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVP- 15 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 69

70 program - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 16 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator FRE 2015 FRE 2016 Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,845 0,990 1,000 0,780 1,171 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,0 4,1 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,4 5,8 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,7 3,8 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,4 2,2 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,2 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 6,2 6,0 6,3 4,6 7,6 24,5 22,9 20,7 12,2 24,9 75,0 64,1 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 15,0 14,7 10,6 7,5 14,7 16 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 70

71 Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj Stø. lengde mott år Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad kommunes ressursbruk ligger på snittet sammenlignet med kommunene i nettverket. I ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgradene øker noe siden forrige rapporteringsår og ligger nå like over ASSS snittet. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år stiger, det samme gjør netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innbygger. Kommunen har sammenlignet med nettverket få mottakere av kvalifiseringsstønad, men blant de som får program er andel med overgang til arbeid etter fullført program stigende. Fredrikstad er den ASSS kommunen med høyest scor på sykefravær. Prioritering og behov Kommunen prioriterer nettodriftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer høyere i inneværende rapporteringsår enn året før, 254 kr mer pr innbygger og 17 % mer enn snittet i ASSS. Driftsutgiftene for hele sosialtjenesten er steget fra kr pr innbygger i 2015 til i Med det resultatet ligger Fredrikstad nå 15 % over ASSS snittet. Når vi ser på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp lå Fredrikstad i 2015 omtrent på snittet i nettverket med kr per innbygger år, i 2016 er beløpet steget til kr, og kommunen ligger nå 9 % over snittet. Det er verdt å merke seg at kommunen tilbake i 2014 lå hele 21 % over snittet i nettverket, og at selv om vi bevitner en stigning fra foregående rapporteringsår, har kommunen over tid lykkes med å redusere driftsutgifter til sosialtjenesten betraktelig. Dekningsgrad Fredrikstad fortsetter å holde dekningsgradene nede, det er imidlertid en ørliten økning å spore i andelene fra forrige måling. Økningen blant de unge er 0,4 prosent høyere enn året før og kommunen ligger nå like over snittet for ASSS kommunene. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad per innbyggere i alderen år går også en anelse ned. Kommunen har vist til at de har en ambisjon om å øke andelen som tilbys KVP, men er fortsatt blant de ASSS kommuner som prioriterer dette tiltaket lavest. Produktivitet og enhetskostnader Utgifter til stønad pr mottaker (bidrag+lån) går opp fra kr i 2015 til kr i Fredrikstad ligger like over snittet for ASSS kommunene. Utover antall klienter og stønadslengder er forhold som kan påvirke denne indikatoren for eksempel arbeidsledighet, levekostnader og boutgifter. Kvalitet og andre indikatorer Stønadslengdene er forholdsvis uendret siden forrige rapporteringsår. Stønadslengden for de under 25 stiger med 0,2 mnd men holder seg allikevel under ASSS snittet. Stønadslengden for den med sosialhjelp 71

72 som hovedinntekt synker med tilsvarende, 0,2 mnd, en scor som ligger under snittet for nettverket. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt synker men er allikevel 11 % over snittet for ASSS kommunene. I 2015 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 75 %. Det var høyest scor i nettverket, og hele 38 % bedre enn snittresultatet for ASSS kommunene. I år er resultatet 64 %, og tilsvarer snittet i nettverket. Det er verdt å merke seg at Fredrikstad er en av de kommunene som har færrest deltakere i kvalifiseringsprogram. Kommunen har et høyt sykefravær, som er redusert med kun 0,3 %-poeng fra Kommunen ligger dermed fortsatt høyest i nettverket, 38 % over snittet for ASSS kommunene. 72

73 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 73

74 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,1 9,2 7,2 10,5 4,4 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 11,7 8,9 4,7 11,7 74

75 Figur 44 Tjenesteprofil Fredrikstad Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Fredrikstad har 10 % mer areal pr innbygger enn snitt og dette er høyest i nettverket. - Ressurser til forvaltning, drift og særlig vedlikehold ligger betydelig under snitt i nettverket. Fredrikstad prioriterer formålsbyggene omtrent likt med snitt i nettverket. Men siden arealet er høyere, vil forvaltningen ha mindre å rutte med pr arealenhet. Ressurs til vedlikehold ligger 42 % under nettverkssnitt i Kommunen har styrket drift av formålsbyggene noe de siste år, men prioriteringen har vært lav over tid, og en analyse av tilstand vil si mer om hva det vil koste å ta vare på verdiene. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Fredrikstad har tallene gått opp fra 8,7 % i 2014 til 9,1 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning relativt likt med gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Fredrikstad har økt dekningsgraden i perioden, fra 4,2 til 4,4 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Fredrikstad har en mindre økning fra kr 694 i 2014 til 726 i Kommunen ligger under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større 75

76 oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Fredrikstad kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger betydelig under gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 24 pr m2 til kr 73 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Fredrikstad kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er betydelig under snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Fredrikstad kommune har et sykefravær som ligger 31 % over nettverkssnitt. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 76

77 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Fredrikstad kommune har kartlagt 75% av bygningsmassen med eksternt firma. Den tekniske tilstanden er god. Utfordringen er å synliggjøre behovet for tilpasninger til dagens forventninger til effektive bygg. Andel m2 med TG 0 og 1: - Skole: 19 % - Idrettsbygg: 100 % - Adm.bygg: 100 % - Sykehjem: 95 % 77

78 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 78

79 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Fredrikstad. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

80 Figur 37 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 44 Tjenesteprofil Fredrikstad Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Fredrikstad. Kroner per innbygger Tabell 10 Fredrikstad. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad

81 81