ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans Ole Rolfsen, leder... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Laila T. Kleven, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 17. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2011 var Fredrikstads brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 395 mill kroner, noe som utgjorde 8,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2010 som var på 6,5 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2011 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 112 mill. kroner. Dette utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2010 da renteinntektene utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. I 2011 sto utbytte for 46 mill kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 37 mill kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte i takt med inntektene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene på 187 mill kroner, noe som utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 11 mill kroner. I 2010 var renteutgiftene på 173 mill kroner, noe som også utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdrag på 199 mill. kroner i Dette utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang i forhold driftsinntektene fra 2010 til Fredrikstad hadde økning i netto driftsresultat fra 2010 til I 2011 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 121 mill kroner, noe som tilsvarte 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2010 var netto driftsresultat på -11 mill kroner eller -0,3 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, lavere avdrag og høyere renteinntekter. 5

6 I 2011 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 431 mill kroner, noe som utgjorde 9,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2010 da netto investeringsutgifter var på 8,2 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 111 mill kroner eller 2,4 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2010 til 2011 kom i som følge av høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter, mens høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,1 8,0 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,9 5,6 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,8 30,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9 8,1 Herav fin tap Nto avdrag ,4-2,0 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 16,4 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9-6,0 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Fredrikstad. I 2011 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et økt finansieringsbehov på 13 mill kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 35 mill kroner i 2010 og på 4 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2010 og på samme nivå i Fredrikstads brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Fredrikstads brutto driftsresultat 1,3 prosentenheter eller om lag 60 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,3-0,8 0,1-0,9-0,3 1,8 2, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men også at Fredrikstads renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteinntektene i Fredrikstad 0,8 prosentenheter eller om lag 35 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt noe hatt noe høyere i 2009 og Fredrikstads renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene i Fredrikstad 0,1 prosentenheter eller om lag 5 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var netto avdrag i Fredrikstad 0,9 prosentenheter eller om lag 40 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var Fredrikstads netto driftsresultat 0,3 prosentenheter eller om lag 15 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere netto avdrag og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og litt lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 1,8 prosentenheter eller om lag 85 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads underskudd før lån gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var Fredrikstads underskudd før lån 2,4 prosentenheter eller om lag 110 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, høyere bruttodriftsresultat og litt lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Fredrikstads underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, skyldtes dette at Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Fredrikstads renteinntekter gikk opp, at renteutgiftene gikk ned og at brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2011 som var om lag 30 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 og 2009 var Fredrikstads finansieringsbehov henholdsvis om lag 20 og 30 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2009 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2011 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2009 til 2011 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 412 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2011 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 68,3 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSSkommunene og litt høyere enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,1 prosent. Andelen frie inntekter i 2011 er om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2010 over hele landet. Hovedforklaringen på dette er innlemming av øremerkede barnehagetilskudd i rammetilskuddet Figur 3 Inntektssammensetning Fredrikstad kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men hadde noe høyere skatteandel enn resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 34,1 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatter i alt 43,7 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,2 prosent av inntektene og 12,2 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,3 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,8 og 8,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men noe lavere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 34,2 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 24,8 prosent i de øvrige ASSSkommunene og 34,6 prosent i andre kommuner. Kommunene i resten av landet hadde således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt. 10

11 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2010 og 2011 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2010 hadde Fredrikstad svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Også i 2011 hadde Fredrikstad svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 23,8 prosent, mens veksten var på 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 20,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2009 til 2011 under ett hadde Fredrikstad en vekst i frie inntekter på 30,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 34,0 prosent og kommunene i resten av landet 27,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 25,9 20,4 Skatt i alt ,0-1,2-4,6 Inntekt/formue ,2-1,4-5,5 Eiendom ,1 4,7 5,5 Andre ,1 1,3 Rammetilskudd ,9 143,6 61,1 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 7,2 prosent fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell nedgang på 1,4 prosent. Fredrikstad hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 65,1 prosent, slik at den nominelle nedgangen i skatter i alt ble på 2,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 4,7 prosent, slik at nedgangen i skatter i alt ble redusert til 1,2 prosent. Fredrikstad hadde også svakere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i frie inntekter i Fredrikstad må også ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, og at det var klart sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. I Fredrikstad økte de frie inntektene med 23,8 prosent, mens økningen var på 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 20,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue gikk ned med 5,5 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 5,5 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

13 Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 5,7 prosent i 2010 blir redusert til 2,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 0,7 prosent. I 2011 hadde Fredrikstad en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 19,2 prosent, noe som tilsvarte 17,8 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 21,8 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 18,7 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2010 og 2011 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2011 økte utgiftene til lønn klart mindre i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Fredrikstad økte utgiftene til lønn med 5,3 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte utgiftene til lønn med 6,2 prosent, mens utgiftene til lønn økte med 6,0 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /11 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 6,2 6,0 Sosiale utgifter ,3 6,6 7,5 Lønn inkl sos utg ,5 6,3 6,3 I 2011 hadde Fredrikstad høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Også veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i 2010 og 4,3 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst i 2011 på om lag 1 prosent, mens det var en nedgang på ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan 13

14 årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2011 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2010 og i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009= 100 Når vi ser på veksten i 2010 og 2011 under ett hadde Fredrikstad en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag 2 ½ prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2010 og litt lavere i I 2011 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 8,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,1 prosent. 14

15 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk opp fra 2010 til Også de øvrige ASSSkommunene hadde økning, men økningen var mindre enn i Fredrikstad. Når Fredrikstad hadde sterkere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene, mens høyere vekst i driftsutgiftene trakk i motsatt retning. Mens Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 8,0 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 6,8 prosent. Mens Fredrikstad hadde en økning i driftsutgiftene på 5,6 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 4,9 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det har vært en generell økning i netto finansutgifter fra 2009 til

16 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt ,9-6,2-6,7-2,2-2,8-3,3-3,5-4,3-4,2 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I Fredrikstad gikk netto finansutgifter ned fra 2010 til 2011, mens netto finansutgifter gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I 2011 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 5,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 6,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene i 2011 og 3,3 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,2 prosent i 2011 og 3,5 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 16

17 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstads nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2010 til 2011, særlig skyldtes høyere utbytte og lavere netto avdrag. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter både lavere finansielle gevinster, høyere renteutgifter, høyere finansielle tap, lavere utbytte, lavere renteinntekter og høyere avdrag. I kommunene i resten av landet skyldtes økningen særlig lavere finansielle gevinster og høyere renteutgifter. Figuren viser videre at Fredrikstad i likhet med kommunene for øvrig, hadde lave finansielle gevinster i Fredrikstad hadde finansielle gevinster i 2011 tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent av inntektene. Fredrikstads finansielle gevinster i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,9 prosent og 1,3 prosent av driftsinntektene. Dette var mer enn i de øvrige kommunene. I 2011 tilsvarte Fredrikstads finansielle tap 0,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSSkommunene tilsvarte tapene 0,4 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,3 prosent. Fredrikstad hadde ikke nevneverdige finansielle tap i verken 2010 eller I 2011 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 1,0 prosent av driftsinntektene. Dette var noe mindre enn i kommunene forøvrig. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde utbytte på 1,2 prosent av inntektene. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad økte inntekter fra utbytte fra 2010 til Fredrikstads utbytte i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,5 og 0,2 prosent av driftsinntektene. 17

18 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-0,8-0,3 2,6 3,2 2,3 2,9 3,0 2,6 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet 1, Figur 10 viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat i 2011 tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,9 prosent. Fredrikstad hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2010 til Også de øvrige ASSSkommunene hadde noe økning, mens netto driftsresultat gikk ned i kommunene i resten av landet. Fredrikstads økning i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene pluss reduserte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 18

19 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,8-0,3 2,6 3,2 2,3 2,9 3,0 2,6 1,9 Bruk/avsetn bundne fonds ,7-0,3 0,3 0,0 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,2-0,3 0,0-0,4-0,3-0,2 Avvik avdrag/avskr ,1 0,3-0,9-1,1-1,3-1,1-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,1-0,9-1,1-1,9-1,8-1,6-1,6-1,6-1,5 Handlingsrom ,8-1,1 0,9-0,1-1,0 0,0-0,5-0,5-0,9 Vi ser at Fredrikstad hadde et positivt handlingsrom på 0,9 prosent av driftsinntektene i Fra 2010 til 2011 gikk handlingsrommet i Fredrikstad opp med 2,0 prosentenheter. Dette kan forklares med økningen i netto driftsresultat og økt netto bruk av bundne fond, mens større avvik mellom avdrag og avskrivninger og høyere investeringsmoms trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 19

20 Figur 11Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,1-0,1-1,0 0,0-0,5-0,5-0, ,8-4 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Fredrikstad hadde handlingsrom tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,9 prosent. Det relativt høye handlingsrommet i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene skyldtes at Fredrikstad hadde lavere investeringsmoms, større netto bruk av bundne fond og mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde positivt handlingsrom i 2011 og negativt handlingsrom i 2010 og Fredrikstad hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommune i 2011 og lavere i 2010 og Fredrikstad hadde sterkere økning i handlingsrom fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSSkommunene, mens handlingsrommet gikk ned i kommunene i resten av landet Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2009 til

21 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad i 2011 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 11,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,6 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 hadde Fredrikstad økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 0,9 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Fredrikstad 2009 Fredrikstad 2010 Fredrikstad 2011 Øvrige ASSS 2011 Andre komm 2011 Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole 21

22 Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2011 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur og pleie og omsorg. I Fredrikstad var det i 2011 beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor pleie og omsorg, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig og kultur. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk ned fra 2010 til 2011 etter også ha gått ned fra 2009 til Fredrikstad har hatt lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 hadde Fredrikstad et finansieringsbehov på 6,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 8,8 og 8,1 prosent. 22

23 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Fredrikstad i 2011 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere investeringsinntekter og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-9,2-6,8-11,0-11,2-8,8-8,1-9,0-8,1 Nto driftsres ,8-0,3 2,6 3,2 2,3 2,9 3,0 2,6 1,9 Investutgift ,6-10,4-11,2-15,9-15,5-14,6-13,3-13,2-12,4 Investinntekt ,2 2,3 2,0 2,8 3,3 3,5 2,5 2,3 2,5 Premieavvik ,3-0,8-0,1-1,0-1,2-0,7-0,4-0,6-0,2 Nedgangen i finansieringsbehovet i Fredrikstad fra 2010 til 2011 skyldtes økt netto driftsresultat og mindre negativt premieavvik, mens høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når Fredrikstad hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde økt netto driftsresultat og positiv økning i premieavviket sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens sterkere økning i investeringsutgiftene og nedgang i investeringsinntektene trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,0-3,7-2,4-6,7-6,7-4,8-4,8-5,3-4,8 Bto driftsres 5,3 6,5 8,5 5,4 5,6 7,2 5,8 6,0 6,1 Nto renteinnt -1,9-2,0-1,6 1,1-0,1-0,9 0,1-0,3-1,0 Nto inv.innt -9,4-8,2-9,3-13,1-12,2-11,1-10,7-11,0-9,9 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som begge hadde underskudd før lån på 4,8 prosent. 23

24 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2009 til Figur 15. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2011 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 9,2 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,9 og 8,3 prosent. Fredrikstad hadde økt netto bruk av lån fra 2010 til 2011, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,6-9,2-6,8-11,0-11,2-8,8-8,1-9,0-8,1 Nto lån 12,4 7,8 9,2 10,9 11,9 8,9 8,9 9,5 8,3 Nto anskaff 1,8-1,4 2,5-0,1 0,7 0,1 0,8 0,5 0,2 Vi ser at Fredrikstad i 2011 hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene, mens Fredrikstad hadde netto bruk av midler på 1,4 prosent i I 2011 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet anskaffet midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. (4) 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 24

25 Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde samtidig noe økning fra 2010 til 2011 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2011 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -69 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -50 prosent og -51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-69,0-71,1-38,4-46,6-49,9-45,3-49,1-51,3 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,5 45,0 47,9 67,0 66,3 65,7 56,1 56,9 56,4 Gjeld ,7 116,1 116,9 105,4 112,9 115,7 101,4 106,1 107,7 Netto fordr ,2-71,1-69,0-38,4-46,6-49,9-45,3-49,1-51,3 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiroog bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 25

26 I 2010 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill kroner og gjeld på om lag mill kroner. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 150 mill kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 440 mill kroner og økte fordringer på om lag 290 mill kroner. Fredrikstad hadde litt høyere gjeld og klart lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2011 på -19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -18 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og -1 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 26

27 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. For å få sammenliknbare tall over tid har vi valgt å bruke den nye kostnadsnøkkelen både for 2009, 2010 og Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hvere kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2011 er basert på data i Grønt hefte for 2012 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både 27

28 innenfor hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2009, 2010 og ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,967 Grunn skole 1,019 Pleie og oms 0,911 Kom helse 1,300 Sos tjenest 1,030 Barne vern 0,890 0,880 Barne hage Admin 0,977 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Fredrikstad hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 97,7 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Fredrikstad i 2011 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var om lag det samme som i 2010 da utgiftsbehovet var på 97,6 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og barnehager. Fra 2010 til 2011 var det pleie og omsorg som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var sosialtjenesten som hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 30,0 prosent over landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 31,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad hadde i stor grad sammenheng med at Fredrikstad hadde en relativt høy andel opphopning av skilte / separerte, arbeidsløse og personer med lav inntekt. Det var innenfor administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 12,0 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2010 var utgiftsbehovet 12,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst basiskriteriet som gjør at utgiftsbehovet i Fredrikstad er beregnet lavt. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har dermed sammenheng med at Fredrikstad ikke hadde smådriftsulemper innenfor administrasjon. 6 Dette tallet kan avvike noe fra samlet kostnadsindeks i Grønt hefte for Det skyldes at vi har holdt kostnadsnøkkelen i forbindelse med samhandlingsreformen utenom. 28

29 Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2010 var utgiftsbehovet 3,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Innenfor pleie og omsorg hadde Fredrikstad i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 1,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Innenfor barnehager hadde Fredrikstad i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 11,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 10,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad hadde en relativt lav andel innbyggere 1 2 år uten kontantstøtte og en relativt lav andel innbyggere 3 5 år Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2012 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2018 forventes det at befolkningsveksten i Fredrikstad vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2006 til 2012 hadde Fredrikstad svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt noe svakere vekst enn Fredrikstad fra 2006 til 2012, og forventes å få litt svakere vekst enn Fredrikstad frem mot Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 7 ½ prosent frem mot 2018, for de øvrige 29

30 ASSS-kommunene er veksten anslått til 10 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Fredrikstad tilsvarer dette en økning i innbyggertallet med om lag personer eller med om lag 950 per år. Fra 2006 til 2012 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 799 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år + Det forventes sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle i de foregående 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 330 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer 67 år og over opp med 559 personer. Det forventes fortsatt vekst i antall barn 0 5 år. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 8 prosent fra 2012 til Dette tilsvarer en økning på om lag 420 barn eller om lag 70 per år. Fra 2006 til 2012 økte aldersgruppen 0 5 år med 240. Frem mot 2018 forventes det også vekst i antall barn 6 15 år etter at denne aldersgruppen har vært stabil de siste 6 årene. Fra 2012 til 2018 forventes antall barn 6 15 år å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 300 barn eller om lag 50 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år opp med 60. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 30

31 Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 25 prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 310 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer år med 481 personer. Det forventes avtakende vekst i aldersgruppen 90 år og over. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 6 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 40 personer eller om lag 7 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer 90 år og over med 122 personer. Antall innbyggere i gruppen år forventes å ligge forholdsvis stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 3 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 95 personer eller om lag 15 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer år ned med 44 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2018 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2012 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Vi har delt befolkningen i 10 aldersgrupper og beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet øker som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 31

32 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2012 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Beregningene inkluderer demografikostnader som følger av at kommunene fra 2012 har fått økt økonomisk ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 10 aldersgrupper, jfr vedlegg. 32

33 Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 45 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 20 mill kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 9 mill kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 7 mill kroner til aldersgruppen 6 15 år Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager (2011) og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg. 33

34 Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. På samme måte som når disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt Admin Sum Nto Premie Nto drift andre rente avvik res ekskl sekt avdrag adm Vi ser at i 2011 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på i alt om lag 190 mill kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2011 som var 5,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstad netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstad netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse 34

35 avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Fredrikstad er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var i 2011 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 140 mill kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 120 mill kroner. Netto driftsresultat gikk opp med om lag kroner per innbygger fra 2010 til 2011 i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 770 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på i alt om lag 160 mill kroner. Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter 35

36 i forhold til dette på om lag 660 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 20 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 2 mill kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnehager i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 290 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 20 mill kroner. Fra 2010 til 2011 gikk Fredrikstad netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 860 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det at barnehagene er med i beregningene for første gang i 2011 bidro isolert sett til en nedgang i driftsutgiftene på om lag 290 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg og sosialtjenesten med henholdsvis om lag 220 og 200 kroner per innbygger, mens det var størst økning innenfor grunnskole med om lag 85 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-5,7-7,0-0,2-12,5-10,4-2,7-5, ,0-25,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -20,4 Admin Samlet sett lå Fredrikstad netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå om lag 20 prosent under beregnet utgiftsbehov, kommunehelse lå 12 prosent under og sosialtjenesten lå 10 prosent under beregnet utgiftsbehov. 36

37 Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedlegg. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur 26 Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2009/10 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 140 mill kroner eller om lag 38 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2010 til 2011 på om lag 900 kroner per innbygger. Det at barnehagene er tatt ut av denne grupperingen fra 2011, har isolert sett bidratt til at Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet dette året har gått opp med om lag 300 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 430 kroner per innbygger, mens det var størst nedgang innenfor fellestjenester med om lag 85 kroner per innbygger. I 2011 hadde Fredrikstad beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring. Fredrikstads netto driftsutgifter til næring var om lag

38 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 15 mill kroner. Fredrikstad hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2011 innenfor eiendom. Fredrikstads netto driftsutgifter til eiendom var om lag 650 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 50 mill kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Fredrikstad i 2011 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2011 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 130 mill kroner. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter utenfor inntektssystemet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 120 mill kroner. 38

39 Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2010 til 2011 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag og pleie og omsorg. Forskjellen mellom figur 19 og figur 22 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 20 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2011 var om lag 20 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 22 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2011, var om lag 680 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 39

40 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2011 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det er store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns). Det er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressurs-bruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret for 2011, men ASSS-programkomiteen har valgt å gjennomføre en kvalitetssikringsrunde i år. PAI-tallene brukes i neste års rapport. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 40

41 5.1. Grunnskoletjenester Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk. (Funksjon 222 Skolelokaler er ikke tatt med fordi det er noe ulik praksis ved registrering, tallene er ikke helt sammenliknbare.) Kommentarer til noen av indikatorene i tjenesteprofilen for skole Ressursbruk: Som mål for ressursbruk har KS tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostrafunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. For å få sammenliknbare tall har KS ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Ved beregning av ressursbruksindikatorene har KS brukt SSBs definisjon av hvilke formålskapitler som inngår i de forskjellige sektorene. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for indikatoren fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. Ressursbruksindikatoren har litt andre tall for 2009 og 2010 enn i tjenesterapporten Endringene skyldes at kostnadsnøkkelen er justert, alle årene er nå beregna på grunnlag av ny nøkkel. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I hovedrapportens kapittel om grunnskoletjenester er det tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med spesialundervisning. 41

42 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med følgende spørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Medarbeidertilfredshet er med i profilen hvis fem eller flere kommuner har sendt inn resultater for undersøkelser i 2010 og/eller Resultater på nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning (resultater i engelsk blei ikke publisert etter prøvene 2011). På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing, regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser samlet gjennomsnittskarakter for norsk skriftlig hovedmål, matematikk skriftlig og engelsk skriftlig på 10. trinn. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Øvrige nøkkeltall og indikatorer I tillegg til indikatorene i tjenesteprofilen presenteres en del tall i hovedrapporten, utvalgte indikatorer og nøkkeltall. Dette gjelder også nasjonale prøver 9. trinn, lærertetthet og bruk av assistenter som blei foreslått tatt inn i tjenesteprofilen. Utvalget at indikatorer er basert på prioriteringer gjort i fagnettverket for skole høsten 2011 og våren Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 9: Styringsindikatorer skole Fredrikstad kommune 2011 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,6 15,2 14,3 15,7 42

43 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) 7,1 7,3 5,8 8,3 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,4 3,6 3,4 3,8 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 3,9 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,5 3,3 3,2 3,5 Figur 28: Tjenesteprofil skole Fredrikstad kommune 2011 Trekk ved kommunens tjenesteprofil: Generelt ligger Fredrikstad under gjennomsnittet for ASSS-kommunene både for indikatorer som viser ressursbruk og målt kvalitet. Elevene som får spesialundervisning får tildelt flere timer hver enn snitt for nettverket. Elevene i Fredrikstad er mest tilfreds med den faglige veiledningen de får KS' kommentarer og utfordringer til kommunen Fredrikstad har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet Ressursbruk og netto driftsutgifter: Fredrikstad bruker mindre ressurser per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Dette gjelder både når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og direkte målt i netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter per elev ligger kr under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men de har økt litt mer enn i de andre kommunene siste året. Også når vi justerer for prisutviklingen, har det vært en viss økning for driftsutgifter per elev i Fredrikstad. Kommunen bruker 18 millioner kroner mindre til grunnskole enn tilfellet ville vært med gjennomsnittlige kostnader per elev. 43

44 Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen ligger noe under snitt ASSS og har gått ned siste året. Nedgangen er størst for trinn. Skolestørrelse (elever per skole) ligger også noe under gjennomsnittet, den har gått ned fra 317 til 307 elever per skole sist året. Nedgangen har sammenheng med at Råkollen spesialskole fra 2011 er medregnet i ordinære grunnskoler både når det gjelder antall skoler, lærere og elever. Spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning har gått ned når en ser på alle trinn samlet, og ligger nå noe under snitt ASSS. Det er særlig for trinn at det har vært nedgang i andelen, den er nå under 5 %. For trinn har andelen økt, og er på over 8 %. Elever som får spesialundervisning får i snitt 150 timer hver, dette er høyest av alle kommunene i nettverket. Kommunen kommenterer i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at for skoleåret 2011/2012 har det vært en større nedgang enn det som kommer fram i Kostra-tallene. Kostra tar utgangspunkt i kalenderår, og da kommer endringen siste skoleår ikke så klart fram i 2011-tallene. Andel elever med spesialundervisning i skoleåret 2011/2012 er på 7,0 %. Det er gjennomført en prosess i kommunen for å begrense omfanget av spesialundervisning til fordel for andre former for tilpasset opplæring. Det er lagt særlig vekt på å styrke innsatsen i de laveste klassetrinnene slik at behovet for tiltak skal bli mindre seinere i skoleløpet. I første omgang kan de nye ressursene ha blitt brukt til mer spesialundervisning, men for skoleåret 2011/2012 ser vi en reduksjon for trinn. Medarbeidertilfredshet Fredrikstad har ikke brukt KS verktøy for medarbeiderundersøkelser, men har gjennomført en egen undersøkelse, sist gang i Kommunens medarbeiderundersøkelse viser en gjennomsnittlig tilfredshet for grunnskolen på 4,8. Resultatet er da konvertert til en skala fra 1 til 6, med 6 som beste vurdering. Med en medarbeidertilfredshet på 4,8 ligger Fredrikstad høyest av kommunene som har gjennomført en medarbeiderundersøkelse, 4 % over gjennomsnittet. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Fredrikstad skårer jevnt over lavt på nasjonale prøver og eksamen i forhold til de andre ASSS-kommunene, for noen prøver og trinn lavest. Fredrikstad har hatt en positiv utvikling for resultater på nasjonale prøver de siste tre årene. Særlig gjelder dette siste året. Når vi ser på fordeling av elever på ulike mestringsnivåer, har Fredrikstad forholdsvis mange på mestringsnivå 1 og 2. Men det er mer påfallende at kommunen for alle prøvene i 2011 har færrest elever på høyeste nivå. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2010 til 9. trinn 2011, er forbedringen i Fredrikstad størst av alle, lik endringen i Bergen. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Kommunen startet høsten 2011 en offensiv i forhold til lesing og regning i tillegg til klasseledelse. Alle skoler har utviklet egne satsinger/strategier, spesielt på leseopplæring. LUS, LOS og andre metoder er tatt i bruk, og de fleste skoler samarbeider i nettverk. Resultatene på kartleggingsprøver på de laveste trinn har blitt bedre. Selv om resultatene 44

45 fortsatt ligger lavt sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket, er det framgang også på nasjonale prøver og eksamen. KS minner om at kartleggingsprøver har som formål å finne elever med behov for særlig oppfølging og tiltak. De bør ikke brukes som styringsdata og grunnlag for benchmarking. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Fredrikstad ligger over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, høyest av alle når det gjelder "Faglig veiledning". Kommunen skiller seg ut med en forbedring siste året. Kommunen sier at det foreløpig ikke mulig å påvise direkte sammenheng mellom bedre læringsmiljø og bedre læringsresultater, men det er stort trykk på oppfølging av alle målinger. Kommunen har gode analyseverktøy og er i ferd med å legge et godt grunnlag for at skoleledere og lærere skal bruke resultatene inn i skolens vurderingsarbeid.. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Elevene trives jevnt godt i skolene i Fredrikstad, men læringsresultatene er dårligere enn gjennomsnittet. Kommunen viser i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at den har tatt tak i utfordringene, og resultater på kartleggingsprøvene skoleåret 2011/2012 viser framgang for de yngste. Medarbeiderne i grunnskolen er tilfredse med arbeidsmiljøet. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Fredrikstad bruker mindre ressurser til skole enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, samtidig som elevene oppnår noe dårligere læringsresultater. Variasjon i generelle levekår kan forklare noe, men begrensede ressurser kan også virke inn. Siste året har ressursbruken økt litt mer i Fredrikstad enn i de andre kommunene. Dette kan sammen med andre tiltak gi grunnlag for en positiv utvikling. Aktuelle utviklingsområder: Forbedring av læringsresultater og kontroll med bruken av spesialundervisning er naturlige utviklingsområder for Fredrikstad kommune. Det er satt i gang tiltak for å styrke opplæringen i lesing og regning, det blir avgjørende å få dette inn i faste former som kan praktiseres over tid. Det blir viktig å legge til rette for at skoler med utfordringer kan lære av skoler som har gjennomført endringer og oppnådd gode resultater Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss 45

46 Øvrige nøkkeltall og styringsindikatorer Fagnettverket utviklet i fjor et skjema for å rapportere inn på andel barn som fikk og kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Dette har noen av kommunene fylt ut, men flere har opplevd skjemaet som uklart eller har ikke klart å fylle ut av andre grunner. Skjemaet er derfor ikke lagt inn i rapporten i år. Det er kun en figur med andel barn som får vedtak om hjelp i hht Opplæringslovens 5-7. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 eller 2011 og levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet. Det er viktig å huske på at det er et snitt basert kun på de kommunene som har data på disse to indikatorene. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Nettverket hadde ikke samling våren 2012 på grunn av streik Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage Fredrikstad 2011 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år, barnehager (kroner) Dekningsgrader Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) (%) 74 79,3 73,4 89,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) (%) 94,7 96,3 92,8 99,6 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (%) Produktivitet/enhetskostnad Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager (kroner) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager (timer) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager (timer) 41,0 39,9 37,0 44, Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet (Skala 1-6) 5,0 4,7 4,4 5,0 Sykefravær Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet (%) Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid (%) 37,8 33,7 25,4 41,6 39,8 38,0 29,7 45,5 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene (%) 9,7 10,7 6,5 15,1 Kvalitet Brukertilfredshet (Skala 1-6) 5,2 5,1 4,8 5,3 46

47 Figur 29 Tjenesteprofil barnehage, Fredrikstad, 2011 Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har lavere ressursbruk enn snittet for ASSSkommunene Fredrikstad har høyere korrigerte brutto driftsutgiftene per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager enn snittet.. Fredrikstad har en høyere andel med førskolelærerutdanning enn snittet. Medarbeidertilfredsheten er den høyest i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Fredrikstad ligger lavt på dekningsgrad for 1-2 åringer, men andelen har økt markant de siste årene. Kommunen har i år en økning på 2,5 % fra i fjor. Når det gjelder dekningsgraden for 3-5 åringer har den gått noe ned de to siste årene, etter mange år med sterk økning. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter som er i barnehage i forhold til alle innvandrerbarn (1-5 år) er 57 % og den laveste av ASSS-kommunene. Fredrikstads kommentarer: Kommunen antar at i en befolkning med høy andel minoritetsspråklige, lavt utdanningsnivå og relativt store levekårsutfordringer velger flere kontantstøtte fremfor barnehageplass. De, i denne aldersgruppe, som søker plass får i hovedsak plass. Når dekningsgraden har gått ned for 3-5 åringer, kan det i noen grad tilskrives høy tilflytning til kommunen «midt i barnehageåret» og dels at foreldrene ikke benytter plassen. Når det gjelder innvandrerbarn har kommunen ulike tilbud for å fange opp de barna (4-5 år) som ikke snakker norsk. Foreldrene oppfordres til å benytte barnehage, åpen barnehage eller så tilbys det språkgrupper før skolestart. Prioritering, produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Ressursbruksindikatoren forteller at Fredrikstad bruker mindre ressurser enn snittet når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Fredrikstad har i flere år hatt høye korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager. I år som i fjor er utgiften 1 kroner høyere for Fredrikstad enn for snitt nettverk. Kommunen har færre oppholdstimer per årsverk enn snittet, dvs. en voksentetthet over snittet. Den høyere voksentettheten gir høyere utgifter og påvirker kvaliteten positivt. En høy andel førskolelærerutdannede gir samme effekt. Dette kan forklare de høyere utgiftene i Fredrikstad. De private barnehagene i Fredrikstad har en synkende voksentetthet. Private barnehager i Fredrikstad har de siste fire årene ligget laveste på voksentettheten i nettverket. 47

48 Fredrikstads kommentarer: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer påvirkes av at alle utgifter og årsverk knyttet til vår virksomhet JONAS. Denne virksomheten tildeler og gir ressurser til spesialpedagogisk hjelp og tilrettelagte tiltak for både kommunale og private barnehager. Dette blir rapportert på kommunal virksomhet. Rundt halvparten av virksomhetens utgifter og årsverk skal over på private barnehager. Korrigeres det for dette vil kostnaden pr time gå ned. Virksomheten har 42,6 årsverk til å utføre spesialpedagogisk hjelp i alle kommunens barnehager (både kommunale og private). Dette er for 2011 (som tidligere år) rapportert inn som om alt er kommunale årsverk. Dette påvirker tallene for både de kommunale barnehagene og de private barnehagene. Det er pr brukt 18 årsverk og kr i refusjon (overføring) til barn i private barnehager, der kommunen ikke kan gi egne spesialpedagogtimer. Fredrikstad ønsket at KS rettet årsverk og refusjonen til barn i private barnehager i rapporten. Dette er ikke gjort da ASSS-kommunene har bestemt at KOSTRA-data skal brukes. Kommunene får anledning til å kommentere dataene slik Fredrikstad her har gjort. Målt kvalitet: Andelen med førskolelærer er høyere enn snittet, mens total andel med fagutdanning er omtrent som snittet for ASSS-kommunene. Fredrikstad har, sammen med Kristiansand den høyest brukertilfredsheten i nettverket. Fredrikstads kommentarer: Kommunen håper og tror at disse to punktene henger sammen høy andel med førskoleutdanning gir god kvalitet i barnehagene og dermed en høy brukertilfredshet. Fredrikstad har over flere år hatt gode resultater på brukertilfredshet. Oppsummering Sterke sider: Høy brukertilfredshet og høy andel med førskolelærerutdanning Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Fredrikstad har korr. brutto driftsutg. per korr. oppholdstimer som er 2 % over snittet. Andelen med førskolelærerutdanning og relevant fagutdanning er hhv 12 % og 5 % over snittet. Voksentettheten er 1 % under snittet. Både foreldrene til barnehagebarn og medarbeiderne er de mest tilfredse av ASSS-kommunene. Av de fem kommunene som har gjennomført undersøkelser scorer Fredrikstad høyest. Totalt sett kan det se ut som om kommunen har en lav ressursbruk, noe høye enhetskostnader, men høyt kvalifiserte og fornøyde medarbeidere som brukerne er svært fornøyde med. Aktuelle utviklingsområder: Fortsatt er andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter lav i barnehagene i Fredrikstad. Kommunen svarer at de har flere tiltak for å rekruttere og støtte barn i deres språklige utvikling. I den sammenheng er det en utfordring å lage gode opplegg for å evaluere tiltakenes virkning og få gode tiltak til å bli en del av den ordinære strukturen. 48

49 5.3. Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Øvrige nøkkeltall og indikatorer KS har foretatt en sjekk av KOSTRA-tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Oslo som har en korreksjonsfaktor på 4,6%, dvs utgiftstallene blir 4,6% lavere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse de to siste årene er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Brutto driftsutgifter benyttes i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker pga. av organisering av tjenesten og stort innslag av kjøp av tjenester fra private/andre. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer. Styringsindikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på samlingen våren Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 11 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Fredrikstad, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,983 1,000 0,817 1,133 Netto driftsutgifter Dekningsgrader 49

50 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,4 3,4 2,4 5,1 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,7 4,3 2,9 6,0 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,4 1,5 0,9 1,8 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 70,9 65,0 48,5 76,7 Andel barn med tiltak 0-5 år 19,6 22,3 18,5 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført iløpet av 3 måneder Medarbeidertilfredshet 4,0 4,3 3,9 4,6 Brukertilfredshet 3,8 3,8 3,8 Figur 30 Tjenesteprofil barneverntjeneste, Fredrikstad, 2011 ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/unders. ift innb år And. barn med b.v.tiltak i fht innb år And. barn m/tilt. u And. barn m/til. i hj. ift barn 0-17 år fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år m tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn i Br. dr.utg. pr barn And. barn m tiltak oppr. fam. (251) u/oppr. fam. (252) per med utarb. plan, % Undersøkelser gjført iløpet av 3 mnd Medarb.tilfr. 0 Brukertilfr. FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved Fredrikstads tjenesteprofil: Høy andel barn med barneverntiltak i familien, 9 % høyere enn ASSS-snitt Høye brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (funksjon 244), 11 % høyere enn snitt Lave brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f 251), 18 % under ASSS-snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f 252), 16 % under snitt. Andel barn med utarbeidet plan, 10 % over snitt 50

51 KS sine kommentarer og utfordringer til kommunen Fredrikstad har gitt KS en ryddig tilbakemelding på utfordringsnotatet, og dette har vært nyttig for KS i vårt arbeid med tjenesterapporten. Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 105 som betyr at kommunen bruker 5 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Fredrikstad ligger nær ASSS-snitt på de fleste dekningsgradsindikatorene, og på de fleste av disse indikatorene, unntatt andel undersøkelser, holder kommunen et stabilt nivå fra år til år. Andel undersøkelser hadde en økning fra 2010 til 2011, men dette har ikke forårsaket en økning i andel barn med tiltak. Fredrikstad har som mål å ha en profil med høy andel barn med tiltak i opprinnelig familie, og tjenesten har etter KS oppfatning en tydelig profil. Likevel ser vi en økning i andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, dette skyldes ifølge kommunen flere alvorlige saker som har ført til flere plasseringer siste år. Andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år har sunket siste år, og Fredrikstad er nå blant kommunene med lavest andel i nettverket. Kommunen kommenterer dette slik: «Fredrikstad har hatt et satsningsområde om tidlig intervenering, med bl.a. deltakelse i barnehager som driver etter Kvello-modellen. Et resultat av dette er en økning av antall bekymringsmeldinger fra barnehagene. Allikevel sitter ikke saksbehandlerne igjen med en følelse av å komme tidlig inn i saker.» KS oppfordrer kommunen til å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Ressursbruk Fredrikstad har tidligere hatt brutto driftsutgifter pr barn til funksjon 244 (saksbehandling) nær eller under ASSS-snitt tallene viser at kommunen har 11 % høyere utgifter enn snitt for ASSS-kommunene, dette er en økning på 23 % fra Årsaken til dette er i følge kommunen blant annet: «De ansatte i boligene for enslige mindreårige utgjør 26 årsverk, i -10 hadde vi ingen». Videre oppgir de høyere utgifter til sakkyndige, kjøp av advokatbistand og økt bruk av tolk. På tiltaksfunksjonene, 251 barn i opprinnelig familie og 252 barn utenfor opprinnelig familie ligger Fredrikstad under snitt. Fredrikstad har ikke kommentert utgifter til barn i opprinnelig familie, tidligere har en forklaring på de lave utgiftene vært at kommunen har en lav terskel for tiltak, noe som gjør at mange barn kan hjelpes med mindre omfattende og kostnadskrevende tiltak. De lave brutto driftsutgiftene til funksjon 252 må ses i sammenheng med de høye utgiftene på funksjon 244. Fredrikstad har valgt å føre ansatte i boliger for enslige mindreårige på denne funksjonen, mens de fleste andre ASSS-kommuner fører utgiftene på funksjon 252. Dette anser KS for å være hovedårsaken til at Fredrikstad som eneste kommune i ASSS-nettverket hadde en nedgang i brutto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie fra 2010 til Kommunen rapporterer også redusert bruk av institusjon og økt bruk av fosterhjem. Kvalitet Kommunen ligger 10 % over snitt på andel barn med utarbeidet plan og på snitt på andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. KS ser en negativ utvikling når det gjelder gjennomføring av undersøkelser. Kommunen har ikke kommentert disse tallene. 51

52 Medarbeidertilfredshet ligger 7 % under snitt. Vi har ikke tall for sykefravær i år, men dette har tidligere vært en stor utfordring for barneverntjenesten i Fredrikstad. Tjenesten har ikke gjennomført brukerundersøkelse siste to år. KS oppfordrer til å gjennomføre brukerundersøkelser for både barn og foresatte jevnlig for å få et økt perspektiv på kvaliteten i tjenestene. Oppsummering Barneverntjenesten i Fredrikstad har dekningsgrader nær ASSS-snitt, men har lave enhetskostnader. KS ser det som en styrke at kommunen har en tydelig profil med stor andel barn med tiltak i opprinnelig familie. Kommunen ser det som en svakhet at de ikke har egen tiltaksavdeling noe som etter deres oppfatning ville redusert utgiftene ytterligere. Fredrikstad har en utfordring i å øke andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet er vanskelig å si noe om, og kommunen har ikke selv kommentert noe konkret på dette punktet 5.4. Kulturtjenester Tjenesteområdet kultur og idrett omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Styringsindikatorer kultur Nye indikatorer i tjenesteprofilen for 2011: Netto driftsutgifter til kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere. Indikatoren er bygd opp basert på en vekting (bruk og kvalitet) av anleggene 7 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler / innbyggere 6-20 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskoler Brukertilfredshet i bibliotek, men per er det for få kommuner som har data for at denne kan tas med 8 7 Se eget notat fra en egen arbeidsgruppe som sier mer om grunnlaget. 8 Per er det kun Tromsø som har data på denne indikatoren. 52

53 Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 12 Styringsindikatorer kultur og idrett, Fredrikstad, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Netto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter «Ren kultur» per innbygger (F373, F377, F375, F385 og F386) (kr) 3,3 4,5 3,3 5, Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) (kr) Netto driftsutgifter idrett, idrettsbygg og -anlegg per innbygger (F380/F381) (kr) Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innb år (F231/F383) (kr) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377) (kr)* Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innb. 96,8 69,2 41,9 96,8 Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 2,4 5,4 2,4 8,5 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole per innbyggere 6-20 år (F383) (%) Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikkog kulturskoler (%) 4,8 10,3 4,8 19,1 2,7 4,1 1,0 11,5 Kvalitet Sykefravær - ikke tall per Medarbeidertilfredshet 4,9 4,7 4,4 4,9 Brukertilfredshet i bibliotek - ikke tall per (8) Figur 31 Tjenesteprofil kultur og idrett, Fredrikstad,

54 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil I 2011 ligger Fredrikstad under ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene innenfor kultur og idrett. Unntaket er anleggsdekning på flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere, hvor kommunen ligger 40 % over snittet for nettverket. Fredrikstad ligger aller lavest i ASSS på indikatorene netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger, netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter, netto driftsutgifter til musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 6-20 år, besøk folkebibliotek per innbygger og elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler i forhold til innbyggere 6-20 år Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk Av kommunene i ASSS har Fredrikstad også for 2011 de laveste netto driftsutgiftene per innbygger til kultursektoren. Kommunen ligger dette året 30 % under snittet for nettverket. Fra 2010 til 2011 har kommunens nettoutgifter per innbygger til kultursektoren økt med 11 %, fra kr til kr. I Fredrikstad utgjør netto driftsutgifter til kultursektoren 3,3 % av kommunens totale netto driftsutgifter i Dette er også lavest i ASSS, hvor snittet for alle kommunene er 4,5 %. Prosentandelen som netto driftsutgifter til kultursektoren utgjør av Fredrikstads totale netto driftsutgifter er i 2011 den samme både i 2009 og i 2010, med henholdsvis 3,4 % og 3,5 %. Fredrikstad ligger også i år tredje lavest i ASSS på indikatoren netto driftsutgifter per innbygger til «Ren kultur» (F373 Kino, F375 Museer, F377 Kunstformidling, F385 Andre kulturaktiviteter og F386 Kommunale kulturbygg). Nå ligger kommunen 30 % under snittet i nettverket. Fra 2010 til 2011 har det for Fredrikstad vært en økning på 17 % i nettoutgiftene per innbygger til «Ren kultur». Fredrikstad har tidligere vist til at dette har vært en bevisst satsing i kommunen (jf. ASSS kultur 2011). Fredrikstad ligger nest lavest i ASSS på netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370), 23 % under snittet i nettverket. Nettoutgiftene per innbygger for 2011 er 4 % større enn de var i Fredrikstad ligger i 2011 også nest lavest på netto driftsutgifter per innbygger til idrett, idrettsbygg og anlegg, 23 % under snittet. Fra 2010 til 2011 har nettoutgiftene per innbygger økt med 7 %. Ser vi derimot tilbake til 2009 har økningen frem til 2011 vært på 27 %. Fredrikstad ligger klart lavest i ASSS 2011 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge og musikk- og kulturskole (F231/F383) per innbygger 6-20 år. Nettoutgiftene til disse to funksjonene (målt per innbygger 6-20 år), har økt med 14 % fra 2010 til Når vi ser bort fra Oslo, har Fredrikstad de nest laveste netto driftsutgiftene til kunstformidling (F377) per innbygger i nettverket.. Fra 2010 til 2011 har det her vært en økning på 49 %. Fredrikstad har tidligere opplyst at økning tidligere år skyldes endringer i regnskapsføringen og at endringen ikke skyldes en reell økning i tilbudet (jf. ASSS kultur 2011). 54

55 Produktivitet/enhetskostnad På brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren i 2011 ligger Fredrikstad som femte lavest kommune i ASSS, 12 % under snittet. Fra 2010 til 2011 har brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren i kommunen økt med 8 %. På spørsmål om brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren gir et bedre bilde på aktivitetsnivået, mener kommunen at så er tilfelle. Kommunen har mange prosjekter som er finansiert av eksterne midler, noe som kommer bedre frem ved brutto rapportering. Flere av kommunens prosjekter er initiert gjennom Interregionalt samarbeid og foregår på tvers av landegrenser. Prosjektene genererer eksterne midler (EUmidler) som så inntektsføres i kommunen. Dette ble tidligere ført på næringsfunksjoner, men disse er imidlertid å betrakte som kulturnæring, og føres derfor på F377 Kunstformidling. Kommunens inntekter fra brukerbetaling og eksterne inntekter per innbygger (målt som differanse mellom brutto og netto driftsutgifter) for hele kultursektoren var de tredje høyest i nettverket i 2011 (kr 932). «Inntektene» har økt med 3,5 % fra Fredrikstad sier at eksterne inntekter er avhengig av kommunal egenandel og egeninnsats. Kommunen påpeker viktigheten av at man klarer å gjennomføre de prosjektene man søker om midler til, og at det begrenser seg selv både med hensyn til personal og økonomi. På spørsmål om hvorvidt lave utgifter og lave inntekter innen kommunens kultur- og musikkskoler gir et «riktig bilde på status», svarer kommunen at inntekter fordelt per elev gikk kraftig ned fra 2010 til Dette fordi kulturskolen gikk over til å føre avdelingen Nord-Sør som Internasjonalt arbeid, og at de 4-5 mill. kr som Nord-Sør omsetter da «forsvant» fra F383 Musikk- og kulturskoler til F385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg. Dekningsgrader Kommunen har i 2011 ASSS høyest anleggsdekning målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere», 40 % over snittet i nettverket. Fredrikstad ligger derimot lavest i ASSS med 2,4 bibliotekbesøk i snitt per innbygger i Kommunen ligger i 2011 her langt under ASSS-snittet på 5,4 besøk. Innbyggernes besøksfrekvens i biblioteket i Fredrikstad er imidlertid det samme som det var i årene Kommunen påpeker her at den aktive låner låner like mye som i tidligere år. I Fredrikstad utgjør elevplassene i kommunens musikk- og kulturskoler 4,8 % av innbyggerne 6-20 år. Dette er langt under snittet for ASSS (10,3 %), og klart lavest i nettverket. Dekningen i kommunen er her den samme som den var både i 2009 og i På spørsmål om kommunens resultat på de utvalgte indikatorene gir uttrykk for bevisste valg og om det fortsatt finnes tilbud som ikke fanges opp i KOSTRA, er kommunens svar at de ønsker å satse på kulturskolen, men at den økonomiske evnen medfører at dette går sakte. Det finnes andre tilbud innenfor kulturskolen i kommunen som ikke fanges opp av KOSTRA, slik som verksteder og kortere prosjekter f.eks. innen animasjon. I tillegg finnes det flere private tiltak som heller ikke synliggjøres gjennom KOSTRA-funksjonen for musikk- og kulturskoler. I 2011 stod 2,7 % av barna i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoler. Andelen ventende barn er med dette den fjerde laveste i ASSS i 2011, og det er godt under snittet for nettverket (4,1 %). Samtidig er dette en liten økning fra Når det gjelder forklaring på at det er få barn på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoler samtidig som dekningsgraden er lav, sier kommunen at barn/unge i Fredrikstad har kommunale tilbud innen musikk, dans, nysirkus, animasjon/film og kunstmaling. Barn i kommunen har også tilgang til private tilbud 55

56 innen musikk, dans, kunstmaling og teater. Det finnes ingen tall som viser hvor mange barn/unge i alt som har et kulturtilbud (kommunalt eller privat), men kommunen anslår at deres tilbud utgjør kanskje halvparten av det totale tilbudet. Kommunen påpeker videre at ventelistetall til musikk- og kulturskolen inneholder mange feilkilder og at indikatoren må anses som mer eller mindre irrelevant. Det benyttes f.eks. antall elevplasser og ikke antall personer. En person kan gjerne søke på 3 forskjellige tilbud/plasser, mange barn blir dessuten meldt inn som søkere flere år før de er gamle nok til å ta imot et tilbud. Kvalitet Resultatet for medarbeidertilfredshet innen kultur er blant kommunene med høyest skår i nettverket, 4,9 for 2011 (omregnet til 1 6 skala). Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Prioritering/ressursbruk - vist ved netto driftsutgifter per innbygger viser at Fredrikstad lå lavest i ASSS på de fleste av styringsindikatorene i ASSS i Kommunen påpeker også for 2011 at brutto driftsutgifter gir et bedre bilde på aktiviteten i kommunen. Kommunen oppgir å ha mye aktivitet som ikke fanges opp gjennom KOSTRA. Kommunen har vært aktiv i å skaffe eksterne prosjektmidler, og kommunens inntekter har over flere år vært gjennomgående høye sammenlignet med de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad har høyest anleggsdekning (flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere) i nettverket, men ligger lavest når det gjelder besøksfrekvens på biblioteket og dekning i musikk- og kulturskoler. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Innenfor ASSS kultur og idrett er det få gode indikatorer på kvalitet. Fredrikstad ligger imidlertid på topp i målt medarbeidertilfredshet. Kommunen har derimot ikke tall for brukertilfredshet i bibliotek for Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Bildet som tegnes for 2011 ligner i stor grad på hvordan status for kommunen var både i 2009 og i Men enkelte unntak finnes. I 2010 lå Fredrikstad 36 % lavere enn snittet for ASSS på netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger. I 2011 er avstanden redusert til 30 % lavere enn snittet. Dette kan tyde på en noe større satsning på området, og det er da i tråd med kommunens egne målsetninger. Det samme bildet ser vi for netto driftsutgifter musikk- /kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 6-20 år. I 2010 var avstanden til ASSS snittet 54 %, i 2011 er avstanden redusert til 48 %. Aktuelle utviklingsområder Det er en utfordring i forhold til KOSTRA å fange opp det faktiske aktivitetsnivået innen kultursektoren i kommunen. Revidering av kulturskoleskjemaet i GSI vil kunne bidra til bedre rapporteringen av elever og elever på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoletilbud. 56

57 5.5. Kommunehelsetjenester Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Styringsindikatorer for Kommunehelse Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor deltjenestene ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ASSS fysio- og ergoterapitjenester har arbeidet med forbedring av indikatorene, og i årets rapport presenteres for første gang to sett av styringsindikatorer i diagrammene tjenesteprofil 1 og tjenesteprofil 2. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingen våren Noen av dem er under utvikling og presenteres for første gang i denne rapporten for De skal evalueres i forbindelse med samlingen høsten Det er utarbeidet et eget Utfordringsnotat for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester. Etter samlingen i Tromsø ble dette noe omarbeidet. Den tilhørende tjenesterapporten har derfor egen framdriftsplan og vil foreligge i første halvdel av september Den inneholder et sett av egne styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er nedsatt faggrupper som skal arbeide med forbedring av styringsindikatorene for alle de tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommet langt, jfr. egen tjenesterapport. Fysio- og ergoterapitjenesten har noen indikatorer under utprøving i hovedrapporten denne gang. Diagrammene tjenesteprofil 1 og 2 for kommunehelsetjenesten er nye/endret som følge av arbeidet med å finne bedre styringsindikatorer. Dette er i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Ressursbruksindikatoren: Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Se egen arkfane «ressursbruk» i ASSS excel-rapport. Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer (ny i 2012): Kommunene har innrapportert antall årsverk ergoterapeuter manuelt. De har også gjort opptelling av antall «unike mottakere» av ergoterapitjenester i 2011 og meldt inn manuelt. Ni av kommunene har rapportert antall mottakere. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter her 6 av bydelene, og kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Totalt er det nå tall fra ni av ASSS-kommunene som er grunnlag for ASSS-snittet. Indikatoren tid pr. mottaker av ergoterapi er beregnet med 1688 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av ergoterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Tid pr mottaker for fysioterapi, timer (ny i 2012): Antall årsverk kommunale fysioterapeuter er hentet fra KOSTRA for alle kommunene unntatt for Oslo som selv manuelt har meldt inn årsverk fordelt på bydeler til KS. Opplysninger om antall «unike mottakere» av fysioterapitjenester i 2011 er innrapportert manuelt fra kommunene. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter kun 6 av bydelene, men kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Fredrikstad sine tall for mottakere gjelder, ifølge kommunen, bare befolkningen over 18 år. De mangler altså antall i aldersgruppen 0-18 år, men de er, med de 57

58 tallene som foreligger, tatt med i beregningene fullt ut. Totalt er det ni av ASSS-kommunene som danner grunnlaget for gjennomsnittet. Indikatoren tid pr. mottaker av fysioterapi er beregnet med 1620 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av fysioterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Indikatorer fra brukerundersøkelser Følgende tre avklarte spørsmål fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste er tatt inn: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Følgende tre avklarte spørsmål fra fysio- og ergoterapitjenesten er med: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle tjenesteprofiler for hver av de tre deltjenestene helsestasjons- og skolehelse-, fysio-/ergoterapi- og legetjenesten. Helsestasjonstjenesten har kommet lengst. Det vises til eget utfordringsnotat og tjenesterapport i Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 0,898 1,000 0,890 1,166 Prioritering/behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 3,9 3,4 4,8 Dekningsgrader Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år 25,1 35,6 25,1 77,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,4 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,3 3,4 2,3 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,3 5,2 2,9 8,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,1 7,9 6,8 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (5 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,5 5,0 58

59 Indikator Sykefraværet legges ikke fram i denne rapporten ifølge vedtak i programkomiteen i juni Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Tilleggsprofilen tjenesteprofil 2 Netto driftsutgifter F 232 pr. innbygger 0 20 år Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,4 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,3 3,4 2,3 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,1 7,9 6,8 9,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst (2010) Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer 6,2 14,0 3,7 29,2 Tid pr mottaker for fysioterapi, timer 14,9 20,5 9,1 33,6 Brukerundersøkelser helsestasjon- og skolehelsetjenesten Ta opp vanskelige tema? (8 kommuner har data) 4,9 4,9 4,7 5,2 Lydhøre for dine behov/ønsker? (8 kommuner har data) 5,0 5,2 4,8 5,5 Info som er forståelig og tilstrekkelig? (8 kommuner har data) 5,2 5,1 4,8 5,3 Brukerundersøkelser fysio- og ergoterapitjenesten Fått det bedre med det du trengte hjelp til? (8 kommuner) 4,5 4,9 4,2 5,5 Fikk være med å lage målsetting for hjelpen du får? (8 komm.) 4,9 4,8 4,5 5,5 Omfanget av tjenesten tilpasset ditt behov? (7 kommuner) 5,1 5,0 4,6 5,6 Styringsindikatorene i tabellen ovenfor har samme rekkefølge som søylene i diagrammene under. Hvis ledetekstene i diagrammene er vanskelig å forstå, kan teksten i tabellen være forklarende. Figur 32 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2011 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt pr innb Årsv. Leger pr inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær 0 FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 59

60 Figur 33 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2011 ASSS Kommunehelse. Profil Snitt ASSS= Nto dr.utg 0-20 år foreb 137 Årv ergo innb Årsv fysio innb. 86 Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Andel nyfødte m/hjemmeb 53 Timer pr mott ergo Timer pr mott fysio Helsestasj. Ta opp vansk tema Helsest; lydhøre behov/ønsker Helsest; info Fysio/Ergo; fått forståelig tilstrekk det bedre Fysio/Ergo; fikk være med lage målsetting Fysio/Ergo; omfanget tilpasset ditt behov FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved tjenesteprofilene Indikatoren ressursbruk kommunehelse viser at Fredrikstad ligger 10 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner ligger lavest blant kommunene; 10 % under snittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter har hatt nedgang i forhold til Nå er andelen 3,7 %. Kommunen ligger 6 % lavere enn ASSS-snittet. På indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0 20 år ligger Fredrikstad kommune 29 % under ASSS-gjennomsnittet og lavest i nettverket. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere viser 1,4. For denne indikatoren ligger kommunen 20 % under snitt ASSS. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 2,3. Med det ligger Fredrikstad i % under gjennomsnitt for ASSS-kommunene og lavest. Brutto driftsutgifter pr. innbygger viser et nivå 11 % under ASSS-gjennomsnitt Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (f232) pr innbygger 0 20 år viser at Fredrikstad ligger 18 % under ASSS-gjennomsnittet og lavest av kommunene. 60

61 Fredrikstad har ikke data om kontroll, besøk etc. for Tallet som presenteres på indikatoren andel nyfødte som har fått hjemmebesøk er fra 2010, og det er derfor holdt utenfor gjennomsnittsberegningene for ASSS-kommunene i På indikatoren timer pr. mottaker av ergoterapitjenester ligger kommunen langt under gjennomsnittet. Indikatoren presenteres i år for første gang og må derfor kvalitetssikres. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av ni av kommunene. En kommune har ikke levert tall. Oslo sine tall omfatter årsverk og mottakere avgrenset til 6 bydeler. Se forklaring på beregningen for Fredrikstad nedenfor. Indikatoren timer pr. mottaker av fysioterapitjenester er også ny i år og må kvalitetssikres. Fredrikstad har rapportert antall mottakere, men påpeker at de kun har data for mottakere over 18 år. Vi har valgt å vise indikatoren på dette grunnlaget. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av de ni kommunene som har levert tall. En kommune har ikke levert data, og Oslo sine tall omfatter årsverk og mottakere i 6 av bydelene. Se forklaring på beregningen for Fredrikstad nedenfor. De tre indikatorene fra brukerundersøkelser i helsestasjons- og skolehelsetjeneste viser at kommunens skår er omtrent på snitt for alle tre; på snitt, 3 % under og 1 % over. De tre indikatorene lengst til høyre gjelder brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten. En av dem skiller en seg ut med skår 7 % lavere enn snitt og det gjelder spørsmålet o «I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til?» Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Ressursbruksindikatoren ligger 10 % under ASSS-snittet. Netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten ligger 10 % under, netto driftsutgifter F 232 pr. innbygger 0 20 år ligger 18 % under og brutto driftsutgifter 11 % under. Indikatorene for årsverksressursene viser også at Fredrikstad kommune ligger lavt i forhold til ASSS-kommunene. Kommunen anfører at hovedårsaken til den lave ressursbruken er at helsevern/ helsestasjonstjenesten har hatt økonomiske reduksjoner de siste to årene. De fikk ytterligere innsparingskrav i 2011 for å dekke opp andre tjenesters merforbruk. Dette har medført at stillinger har vært vakant i store deler av Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen har hatt en relativt stor nedgang fra 2010 til Andelen var 4,2 i 2010 og er i 2011 på 3,7. Kommunen sier at den store nedgangen er relatert til økonomiske innsparinger og at det har fått konsekvenser, spesielt innenfor skolehelsetjenesten. Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere er redusert fra 25, 9 årsverk i 2010 til 25,1 i Det er en nedgang på 0,8 årsverk, og kommunen ligger lavest blant ASSS-kommunene. Fredrikstad kommune klargjør at de på grunn av innsparingene har gjennomført tiltak ved å kutte årsverk, og at de hovedsakelig er tatt innen skolehelsetjenestene. I tillegg sier kommunen at det har vært stor reduksjon i antall årsverk hos familieveilederne. Helsestasjon og tidlig innsats har vært skjermet, og det omfatter samarbeid med barnehager, PPT, BV gjennom KVELLO-metoden. 61

62 Kommunen påpeker også at de synes å se en utvikling i brukergruppene hvor det avdekkes flere, mer alvorlige og sammensatte problemstillinger, og at disse genererer økt henvisning hos familieveiledere, PPT og BV. Videre sier kommunen at de har stor økning i forhold til psykiske og sosiale utfordringer. Indikatoren tid pr. mottaker av ergoterapitjenester i timer presenteres for første gang. Fredrikstad har manuelt rapportert at antall unike brukere av denne tjenesten var 1994 i Antall årsverk ergoterapeuter er også rapportert manuelt til å være 1,42 pr innbyggere i Årsverk er omregnet til timer ut fra et årsverk på 1688 timer og normert nettotid på 68 %. ASSS-nittet gjelder 9 kommuner. Indikatoren prøves ut i år og skal evalueres. Også indikatoren tid pr. mottaker av fysioterapitjenester i timer presenteres for første gang. Fredrikstad har manuelt rapportert antall unike brukere av tjenesten i 2011, men sier at de ikke har tall for aldersgruppen under 18 år. Antallet mottakere i aldersgruppen over 18 år var Dette tallet er brukt ved beregningen av indikatoren for Fredrikstad. Antall årsverk kommunale fysioterapeuter er hentet fra Kostra. Årsverk er omregnet til timer ut fra 1620 timer pr. årsverk og normert nettotid på 68 %. Gjennomsnittet er beregnet på grunnlag av 9 kommuner. Indikatoren prøves ut i år og skal evalueres. Oppsummering Ressursbruken i Fredrikstad kommune er lav. Kommunen har meddelt at det har vært flere år med økonomiske reduksjoner for kommunehelsetjenesten. Tilbudet til de aller minste har vært prioritert og er opprettholdt i stor grad, mens årsverk har stått vakante i skolehelsetjenesten og de har stor reduksjon i antall årsverk hos familieveilederne. Kommunen løfter frem at de ser en utvikling i brukergruppene hvor det avdekkes flere, mer alvorlige og sammensatte problemer. Sterke og svake sider ved tjenesten Fredrikstad kommune har prioritert og opprettholdt helsestasjonstjenesten til de minste barna. Skolehelsetjenesten er nedprioritert og det samme gjelder familieveiledning. Legeressursene samt kommunens årsverk av private fysioterapeuter skiller seg ut ved at ressursene ligger på ASSS-snittet. De øvrige ressursindikatorene ligger godt under. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Fredrikstad ligger lavest av alle ASSS-kommunene for indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste (F232) pr innbyggere 0-20 år. Kommunen har prioritert tilbudet til aldersgruppen 0-5 år. Oppgave over gjennomførte aktiviteter i 2011, dvs. hjemmebesøk, kontroller og undersøkelser, finnes ikke, så det er umulig å vurdere sammenhenger i Fredrikstad sine tall for aktiviteter i excel-rapporten er fra Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Fredrikstad ligger jevnt over lavt i forhold til ASSS-kommunene. Nivået er likt eller lavere enn i Kommunen har klart å gjennomføre nødvendige reduksjoner i ressursbruk og prioriteringer i den sammenheng. Men for 2011 er det ikke mulig å se i hvilken grad de prioriterte tilbudene til de minste barna er gjennomført. Aktuelle utviklingsområder Se nærmere på utviklingen av behovet i brukergruppene, spesielt de som ikke er prioritert. Vurder verdien av de to nye styringsindikatorene for fysio- og ergoterapitjenesten; timer pr. mottaker pr. år. 62

63 5.6. Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Styringsindikatorer for pleie- og omsorgstjenesten Styringsindikatorene er valgt etter dialog med ASSS Programkomité og pleie- og omsorgsnettverket. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Deretter følger to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. Dersom ikke annet er oppgitt gjelder tallene for Datagrunnlaget er hentet fra Kostra og gjennom særbestilling til SSB, tallene er publisert/hentet 4.juli Det er brukt konserntall. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov. Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. KS vil gjøre oppmerksom på følgende svakheter i årets datagrunnlag: Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold. Denne indikatoren synes å være feil for 6 av 10 ASSS-kommunene, og feilene er så omfattende at de påvirker gjennomsnitt ASSS. Pga svikt i kommunenes fagprogram/rapportering har brukere av tidsbegrenset opphold ikke blitt registrert «inn og ut», og tallene for tidsbegrenset opphold fremstår derved som betydelig høyere enn hva som er reelt; slik at kommunene får «overbelegg» på plasser. KS har vært i tvil om det er riktig å la indikatoren stå eller om den bør tas ut, og har hatt dialog med nettverkets kontaktpersoner om dette. KS har besluttet at indikatoren tas ut av tjenesteprofilen, men at tallene blir stående i tabellene. Andel beboere på korttidsplasser er en viktig indikator tilstrekkelig tilgang og riktig differensiering av plasser er avgjørende for kommuner som ønsker å styrke hjemmetjenesten, og plasser for tidsbegrenset opphold vil få enda større betydning med samhandlingsreformen og utvidelse av kommunenes oppgaver. 63

64 Kostnader pr institusjonsplass: Enkelte kommuner opplevde i 2011 økte utbetalinger til helseforetakene som betaling for utskrivningsklare pasienter. Disse utgiftene føres på Kostra-funksjon 253 Institusjonsplasser. For kommuner som har høye utbetalinger vil denne utgiften påvirke enhetskostnad institusjonsplass. Sandnes har gjort KS særskilt oppmerksom på dette. Hjemmetjenester - utgifter pr innbygger og utgifter pr bruker. Som tidligere år har KS benyttet timeregistrering fra Iplos som grunnlag for å aldersfordele kostnader for hjemme-tjenester.0-66 år og 67 år og eldre. Denne metoden er sårbar for ulikheter i kommunenes registrering, samt i de svakheter som finnes i Iplos. KS viser til fjorårets ASSS-rapport med mer utfyllende informasjon om datakvalitet Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Fredrikstad 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,986 1,000 0,905 1,114 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,92 1,83 1,62 1,95 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,83 1,70 1,49 1,88 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 84,8 % 78,4 % 68,8 % 87,7 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 17,5 % 12,6 % 7,0 % 17,5 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 34,2 % 32,8 % 28,8 % 36,8 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 13,6 % 16,4 % 13,6 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 28,2 % 21,1 % 9,9 % 31,9 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 71 % 62 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,46 0,46 0,35 0,59 Medarbeidertilfredshet 4,80 4,6 4,4 4,8 64

65 Figur 34 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Fredrikstad, 2011 ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr. innb år Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 år Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 35 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Fredrikstad, 2011 ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nettoutg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 99 % av gjennomsnitt ASSS Høy ressursbruk til hjemmetjeneste (kr pr innb) 0-66 år, og høye utgifter pr bruker Lavere utgifter enn gjennomsnitt ASSS for hjemmetjenester 67 år og eldre, og lavest dekningsgrad av institusjon eller bolig med heldøgns omsorg for innbyggere 80 år og eldre. 65

66 KS sine kommentarer Tjenesteprofilen for Fredrikstad viser forholdsvis små endringer fra tidligere år, sett i forhold til ASSS gjennomsnitt. Dette innebærer at i den grad kommunen har hatt endring i indikatorene, så har endringen i gjennomsnitt ASSS vært omtrent den samme. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 1 % lavere ressursinnsats til PLO enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Nivået er uendret fra 2010 til Hjemmetjenestemottakere under 67 år har 5 % høyere bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen ligger høyt på ressursbruk til denne brukergruppa; 37 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, omtrent som i fjor. Utgifter pr bruker ligger 24 % over gjennomsnitt, og dette er så vidt økende fra Forskjellen mellom ASSS gjennomsnitt og Fredrikstad er i underkant av kroner pr bruker. For hjemmetjenestemottakere over 67 år viser tjenesteprofilen at tjenestemottakerne har 8 % høyere bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS. Samtidig viser søyle for ressursinnsats at kommunen har en ressursinnsats (prioritering) på 85 % av gjennomsnitt ASSS, altså ca. 15 % lavere. Gjennomsnittlig utgift pr bruker ligger på 84 % av gjennomsnitt ASSS, altså vesentlig lavere. Tall for dekningsgrader hjemmetjenester viser at Fredrikstad for aldersgruppen 0-66 år og 80+ tildeler tjenester til noe flere innbyggere enn gjennomsnitt ASSS, mens det for aldersgruppen er dekningsgrad omtrent som snitt. Iplos-tallene for 2011 viser at Fredrikstad tildeler vesentlig flere timer til praktisk bistand enn gjennomsnitt ASSS; Gjennomsnitt ASSS er 4 timer pr uke pr bruker, Fredrikstad tildelte 9 timer pr bruker pr uke. Disse tallene har vi ikke aldersfordelt, men det er ikke urimelig å anta at dette er noe av forklaringen på at Fredrikstad har høyere utgifter til yngre brukere enn gjennomsnitt ASSS. Oppsummert viser altså profilen for 2011 som tidligere år at Fredrikstad har flere hjemmeboende brukere med stort hjelpebehov enn andre kommuner, men at det er ulik prioritering (ressursbruk) mellom aldersgruppene, og at dette gir seg utslag i ulik tildelingspraksis pr bruker. For yngre hjemmeboende brukere har Fredrikstad utgifter pr bruker som ligger 37 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, mens tilsvarende for eldre hjemmetjenestemottakere er 15 % mindre enn gjennomsnitt ASSS. Profil/tildelingspraksis for hjemmetjenester har også tidligere vært tema i ASSS-rapporten. Fredrikstad har redegjort for at de i 2011 arbeidet grundig med analyse av dekningsgrader og tildelingspraksis for hjemmetjenester, blant annet fordi det synes å være ulik praksis for tildeling til yngre og eldre brukere. Kommunen har avdekket at det ikke alltid er samsvar mellom det tjenesteomfanget som blir beskrevet i vedtak og hva som faktisk tildeles til den enkelte bruker. På denne bakgrunn arbeides det i 2012 blant annet med utarbeidelse av nye vedtak, med kritisk blikk på ressursinnsats i forhold til tjenestebehov. Kommunen har oppmerksomhet på å få kontroll på utgiftsnivået, og regnskap 2011 viser at man lykkes med dette. Dekningsgrader til innbyggere 80 år og eldre viser at Fredrikstad har lavest andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg enn gjennomsnitt ASSS, og 4 % høyere dekningsgrad på hjemmetjenester. 66

67 Fredrikstad har sendt inn gode kommentarer til KS i forkant av årets rapport. Kommunen viser til at det de siste tre årene har vært en økning i andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Dette er en faktor som trekker i retning av at kostnader pr bruker vil øke. Samtidig har kommunen hatt et synkende antall hjemmetjenestemottakere totalt en faktor som isolert sett trekker i retning av at samlet ressursinnsats til hjemmetjenester ikke behøver å øke. Det er sannsynlig at utviklingen hvor flere av hjemmeboende brukere behøver mer tjenester har sammenheng med lav tilgang på institusjonsplasser/omsorgsboliger med heldøgns omsorg. For lav institusjonsdekning skaper press på hjemmetjenestene, samtidig som korttidsplasser i sykehjem benyttes av beboere som har vedtak om langtidsplass (i påvente av ledig langtidsplass). Derved får hjemmeboende i mindre grad nyttiggjort seg den avlastning og trygghet som korttidsplasser utgjør, og omsorgstrappa får et trinn for lite. Kommunen har planer om flere tiltak for å håndtere situasjonen, blant annet nytt sykehjem i 2014, evt. bemanning av omsorgsboliger, strammere disponering av korttidsplasser og nytt helsehus i KS bifaller grepene med både å øke kapasiteten, samtidig som en i større grad vil rendyrke differensierte typer plasser. Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov er 8 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og speiler sannsynligvis den lave kapasiteten (få plasser tilsier høyere bistandsbehov hos de som får plass). Samtidig ser vi at enhetskostnad pr plass er lik gjennomsnitt ASSS. Indikatoren andel årsverk med fagutdanning viser at Fredrikstad ligger omtrent som gjennomsnitt ASSS. I reelle tall har Fredrikstad ikke hatt noen endring siste tre år, og ligger i stabilt på 72 %. Resultater for bruker- og medarbeidertilfredshet viser at Fredrikstad skårer høyest av ASSSkommunene på begge disse indikatorene. På tross av lav sykehjemsdekning og stramme rammer i hjemmetjenesten opplever kommunen at man i løpet av 2011 har fått bedre flyt i tjenestene, og at brukertilfredsheten er gjennomgående høy. Kommunen peker i sine kommentarer også på at mye er utrettet i tråd med handlingsplan og fastsatte mål, blant annet forberedelser til samhandlingsreformen og frigjøring av plasser for utskrivningsklare pasienter og etablering av helsehus. Oppsummering Tjenesteprofil 2011 er i hovedsak uendret fra 2010 Sterke sider: Kommunen har i 2011 startet gjennomgang av vedtak og tildelingspraksis, og forbereder omorganiseringsprosess for å forbedre styringen og utvikling til «riktig» kvalitet. Svake sider: For liten kapasitet på institusjon/boliger med heldøgns omsorg skaper press på både hjemmetjenester og korttidsplasser innenfor eldreomsorgen Aktuelle utviklingsområder: Fortsette analyse- og tilpasningsarbeidet innenfor tjenester til yngre brukere. 67

68 5.7. Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Styringsindikatorer sosialtjenesten Nettverket har besluttet ikke å inkludere resulter fra brukerundersøkelse i tabellen da undersøkelsene som gjennomføres inneholder så ulike data at det ikke er egnet indikatorgrunnlag for sammenligning i nettverket. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden tjenesteområdet sosiale tjenester ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Kvalitet Nettverket prøver ut en ny kvalitetsindikator (struktur/prosess/resultat kvalitet) i årets rapport; «Etter KVP, andel deltakere som gikk til arbeid, skole eller utdanning». Indikatoren er ment å fortelle noe om kvaliteten på tjenesten (struktur, prosess og resultat). Det må imidlertid tas høyde for at output vil være avhengig av input, med andre ord; tjenestens valg av strategier, terskler, og forhold knyttet til deltakeres ressurser vil (og skal!) ha betydning for det endelige resultatet. Dekningsgrad I tjenesteprofilen er «andel mottakere år av alle mottakere» lagt inn som ny indikator Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgifts bildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, 68

69 psykiatri og bolig. Tema rus ble satt ordentlig på dagsorden sist vårsamling og nettverket arbeider nå kontinuerlig med å finne god praksis, hva det er hensiktsmessig å sammenligne seg på, dvs god nok styringsinformasjon i ASSS sammenheng Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 15 Styringsindikatorer, Sosiale tjenester, Fredrikstad, 2011 Prioritering/behov Indikator FRE Gj. sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 0,918 1,000 0,834 1,162 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f281/f273/f276) pr innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) pr innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb år 4,4 3,6 2,9 4,4 Sos.hjelpsmott år pr innb år 6,5 5,6 3,6 8,4 Sos.hjelpsmott år av alle mottakere 20,7 22,7 12,3 31,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innb år 2,7 4,5 2,5 7,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) pr mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 6,9 6,1 4,4 7,5 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Sykefravær - ikke tall per Medarbeidertilfredshet 4,4 4,5 4,1 4,8 Figur 36 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Fredrikstad,

70 Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 92, og bruker dermed 8 % mindre på Sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS Høyest i nettverket, 45 % over snittet, på nettoutgifter til økonomisk sosialhjelp år Høyest i nettverket, 20 % over snittet, på andel innbyggerne år som mottar sosialhjelp Høyt, 17 % over ASSS-snittet, på sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme målgruppe år. Det er imidlertid en klar nedgang i andelen unge mottakere når vi sammenligner 2010 med 2011, fra 7,2 % til 6,5 %. Lavt på antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år, 39 % under snittet for ASSS. Høyt, 20 % over snittet, på brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Høyt, 14 % over snittet, på stønadslengden for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere har imidlertid gått ned fra 7,3 mnd i 2010 til 6,9 mnd i Nærmer seg snittet, 5 % over, på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 mnd eller mer. I Fredrikstad har 40 % av mottakerne i 2011 støtte i 6 mnd eller mer, mot 56 % i Lavest, 31 % under snittet, på indikatoren «avgang KVP arbeid/utdanning» Medarbeidertilfredshet ligger på snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstads kommentarer Fredrikstad kommune bruker fortsatt mye ressurser innenfor sosialtjenesten. Antall sosialhjelpsmottakere i kommunen har sammenheng med antall helt ledige i distriktet og kommunens resultat på ulike helse- og sosialrelaterte levekårsindekser. I desember 2011 var arbeidsledigheten i Fredrikstad 3,8 prosent, den høyeste ledigheten i Østfold. Østfold har også den høyeste ledigheten i landet. Sammenlignet med foregående år, er utgiftene til sosialtjenesten per innbygger år blant de høyeste i nettverket og det har vært en økning fra 2010 til Det er imidlertid positivt at færre mottar sosialhjelp ved NAV Fredrikstad i 2011; en reduksjon på 28 personer (mål 2011: 68 færre personer eller totalt 2061 mottakere av sosialhjelp). NAV Fredrikstad erfarer at det er mange unge sosialhjelpsmottakere med store oppfølgingsbehov. Det er ungdom som har opplevd vanskelige familieforhold, som tidligere har hatt oppfølging via barnevern, som har psykisk problemer, ruserfaring og manglende skolegang. Fredrikstad kommune har i 2010 og 2011 hatt en bevisst satsing og fokus på ungdom, som har gitt resultater. Flere prosjekter rettet mot ungdom kan nevnes, Prosjekt ung i arbeid, i regi av NAV - et arbeidstreningstilbud for ungdom med drop-out problematikk fra videregående skole. Det er også samarbeid med Østfold fylkeskommune, der en sosialkonsulent ansatt ved NAV har base på videregåendeskole for å bistå ungdom. Andre prosjekter, som ungdomsloser og cannabisprosjekt, har også bidratt positivt til at andel mottakere av sosialhjelp blant de yngste (18-24 år) har gått klart ned fra 2010 til NAV-Fredrikstad har organisert all oppfølging av ungdom i avdeling Jobb, service og karriere (mottaket), og alle får innen kort tid tilbud om tiltak/aktivitet. Ved behov for sosialhjelp blir vedtak innvilget for kortere periode. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet er lavere enn i Fredrikstad ligger 39% under ASSS-snittet. Nedgangen skyldes til dels at retningslinjene for KVPs målgruppe er endret, med en dreining mot brukere som står nærmere arbeidslivet. Når KVP som ytelse ble introdusert var 70

71 en tiltenkt målgruppe brukere innen psykisk helse og rus. Det pekes også på at når målgruppen for KVP endres mister man samtidig et viktig virkemiddel overfor disse brukergruppene. NAV har gjennomgått avslag på KVP, i samarbeid med Fylkesmann i Østfold. Det ble ikke funnet avvik i avslagsbegrunnelsene, da søkerne har fått andre og bedre tiltakstilbud i NAV. NAV Fredrikstad jobber aktivt for å øke KVP-deltagelse. Det er fokus på kompetanse/opplæring om KVP-ordningen og samarbeid med arbeidsliv Coach på NAV Østfold og andre aktuelle aktører. Fredrikstad kommune hevet sosialhjelpssatsene til statens veiledende satser i 2011 og NAV ble prioritert og styrket i budsjettet med 5,7 millioner kroner. Økningen var i stor grad relatert til boutgifter. Det gjøres oppmerksom på at Fredrikstad kommune ikke har kommunal bostøtte. Det er usikkerhet knyttet til hvordan kommunal bostøtte påvirker tjenesteprofilen. Gjennomsnittlig stønadstid er redusert og betydelig færre personer har mottatt sosialhjelp over lengre tid. Det ble i 2011 gjennomført en omorganisering ved NAV-Fredrikstad gjeldende fra , med hovedvekt på helhetlig oppfølging av brukeren. Det innebærer en inndeling i generalistteam hvor spesialisten deltar i teamet og alle veiledere i oppfølgingsavdelingen (hvor sosialhjelpen er organisert) jobber med alle områder (AAP, KVP og sosial) uansett ansettelsesforhold. Det har vært fokus på kompetanseoverføring og opplæring og Fredrikstad har tro på at en slik organisering vil gi best resultat for brukeren. Det er opprettet brukerråd- og utvalg. Kommunen drifter et samarbeidsforum med 12 organisasjoner innen rusfeltet i Fredrikstad. Brukerombud og Pasientombud i Østfold melder om få klager innen rus- og psykisk helsearbeid i Når det klages, dreier det seg om boligproblematikk, opplevelse av mangelfulle økonomiske stønader og lang ventetid på spesialisttjenesten. KS oppsummering Fredrikstad kommune yter sosiale tjenester i en sammenheng som preges av høy arbeidsledighet og lave levekår, dvs. at behovet for tjenester er høyt og omfattende (komplekst). Andel mottakere av sosialhjelp blant de yngste (18-24 år) har gått klart ned fra 2010 til 2011 (7,2 % til 6,5 %), et flott resultat for kommunen. Mottakere med stønad i 6 måneder eller mer er også klart redusert fra 2010 og ligger nå på samme nivå som i Nedgang i antall brukere og i stønadslengder indikerer at Fredrikstad har fatt i god praksis på området, da dette er to viktige kostnadsdrivere for nettopp denne tjenesten. Det er vanskelig å si noe konkret om sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet på basis av indikatorene i tjenesteprofilen, men kommunen viser til at de prioriterer tjenesten høyt, og at de har nådd flere målsetninger som kan tyde på en positiv utvikling i NAV Fredrikstad. KS vil anbefale kommunen å undersøke nærmere om det kan ligge et utviklings potensiale knyttet til de to indikatorene «mottakere av KVP» og «avgang KVP arb/utd» hvor Fredrikstad kommune scorer lavt i forhold til snittet for ASSS nettverket. Kommunen vil fortsatt ha store utfordringer knyttet til den forholdvis høye andelen mottakere blant innbyggerne og den høye andelen langtidsmottakere. Sammenlignet med tidligere år mener KS at totalresultatet er svært positivt, og legger særlig merke til at man har redusert (fjorårets kraftige økning) i indikatorene for stønadslengder og at NAV Fredrikstad fortsatt jobber aktivt for å øke KVP-deltagelse. 71

72 5.8. Byggesakstjenester Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING / KULTURMINNE / NATUR / NÆRMILJØ som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på vår/høstsamlingene Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Fredrikstad kommune 2011 Indikator Prioritering/behov Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302). Dekningsgrader Antall nye søknader om tiltak pr 1000 innb (m deling+seksjonering) Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,1 18, Tilsyn i % av nye byggesaker (2010-tall) 0 5,1 0 16,2 Produktivitet/enhetskostnad Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt ny søknad om tiltak Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr i 2011) 0,95 1,22 0,95 1,77 Kvalitet Saksgebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (manuelt rapp.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) m 12 ukers frist Medarbeidertilfredshet (9 kommuner, skala 1-6) 4,4 4,5 4,2 5,0 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad om tiltak (funksjon 302)

73 Figur 37 Tjenesteprofil byggesak, Fredrikstad kommune 2011 NB! Styringsindikatorene i tjenesteprofilen vises i % av gjennomsnitt ASSS som er 100%! Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere var nest høyest i ASSS-nettverket. Fredrikstad gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker i Ressursbruk både målt i årsverk- og brutto driftsutgifter pr ny søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker var nest lavest i nettverket. Kommunen har ikke data for gjennomsnittlig saksbehandlingstid (Saksbehandlingsverktøy kan ikke skille ut dispensasjonssaker). Selvkostgraden var på 96 %, det var rett under snitt i ASSS siste år KS sine kommentarer og utfordringer til kommunen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter, konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå som samla innsats til antall nye søknader om tiltak, dele- og seksjoneringssaker og innsats på tilsyn med nye byggesaker. I Fredrikstad var antall nye «byggesaker» sist år nest høyest målt pr innbygger, men kommunen gjennomførte ikke tilsyn med nye byggesaker og hadde 3. lavest brutto drifts-utgifter målt pr innbygger i nettverket. Målt i forhold til snitt ASSS, var bruttoutgiftene pr innbygger 5 pst lavere i Målt i kr så økte brutto driftsutgiftene pr innbygger med 4 pst. Kommunen opplyser at de ut over saksbehandling av nye saker bruker ressurser på «restansenedbygging», ulovlighetsoppfølgning, utvidet søknadskontroll (grenser mot tilsyn) og kvalitetssikring av vedtak. Kostnader til husleie/fdv-kostnader og indirekte kostnader er for 2011 fortsatt ikke rapportert på funksjon 302 iht KOSTRA-veilederen. Tall for dette er rapportert manuelt og KS har ikke korrigert Fredrikstad sine regnskapstall i rapporten. Manglende føring av kostnader til byggforvaltning og kapitalutgifter/avskrivinger på kr ,- ville ha gitt en økning på kr 5,- pr innbygger eller 2 % i tjenesteprofilen. 73

74 Dekningsgrader Presset på «nye byggesaker» - søknader om bygge-, dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere i Fredrikstad har i flere år vært svært høyt, men var betydelig lavere i 2010 for så igjen å være nest høyest i ASSS i Kommunen viser til at hus og garasje i en søknad fortsatt telles som en søknad. Fredrikstad har mange hytter og dermed mange saker ift antall innbyggere. De har satt inn ekstra ressurser på oppfølging av avløpssaker fra spredt bebyggelse (egen handlingsplan avløp ). Fredrikstad har mange hytter og en del bolighus som ikke er tilknyttet off. avløp. Det ble brukt tilnærmet to årsverk til dette arbeidet, og både utgifter og antall nye saker er tatt med i grunnlaget for rapporten. I ASSS var Fredrikstad den eneste kommunen som hadde en slik innsats på «utslippsområdet» i Lovpålagt tilsyn med nye byggesaker ble ikke gjennomført i Fredrikstad sist år. Kommunen opplyser at lav prioritering av tilsyn i flere år skyldes at det har vært for få tilgjengelige årsverk. Årsverkene har vært brukt til inntektsbringende saksbehandling for å nå interne budsjettkrav og «restansenedbygging». De viser til at det ikke har vært en ønskelig situasjon at kommunen har prioritert ned tilsyn i byggesaker, og at dette er endret fra 2012 hvor det er satt av en hel stilling til tilsyn. Dersom tilsynsaktiviteten hadde tilfredsstilt lovens krav burde kostnadene også har vært høye. Brutto driftsutgifter har vært svært lave, 3. lavest målt pr. innbygger de to siste år og nest lavest målt pr søknad til bygge-, dele- og seksjoneringssaker i Målt i forhold til snitt i ASSS, gikk antall nye saker ned med 9 pst i 2011 men hadde en rapportert økning på 65 pst. Kommunen opplyser at «tallet» på nye byggesaker har vært relativt stabilt. Det kan tyde på at det er rapporteringspraksis på antall nye bygge-, dele- og seksjoneringssaker som er endret. Produktivitet/enhetskostnad Beregna årsverksinnsats pr 100 søknad til bygge-, dele- og seksjoneringssaker funksjon 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr ,- i 2011) var nest lavest i nett-verket sist år. Årsverksinnsatsen pr ny sak gikk ned, trolig som eg følge av at antall nye saker har økt betydelig. Målt i forhold til snitt i ASSS økte årsverksinnsatsen med 23 pst, men målt i forhold til reelle beregna årsverk gikk årsverksinnsatsen pr ny sak ned med 17 pst. I Fredrikstad var bruttoutgift, konsern f302 pr. mottatt søknad for bygge-, dele- og seksjoneringssaker nest lavest siste år. Kommunen har i flere år ligget på dette lave kostnadsnivået målt pr ny «sak». Målt i forhold til snitt i ASSS, økte utgiftene pr ny sak med 3 pst i 2011, men målt i kr gikk brutto driftsutgifter pr sak ned med 37 pst sist år. Kommunen opplyser at saksbehandlingskapasiteten på ordinære byggesaker ikke har økt, men at de har satt inn ekstra ressurser til oppfølging og behandling av utslippssaker iht vedtatt Handlings-plan avløp Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Fredrikstad var på 96 pst i 2011 og (manuelt rapportert), og det var rett under snitt i ASSS. Selvkost var 100 pst i Fredrikstad viser til at kommunen ikke har vedtak om selvkost på tjenesten, men at de budsjetterer med 100 pst selvkost. Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a var 16 pst under snitt i Det var 10 pst lavere i forhold til snitt ASSS enn året før selv om gebyret økte med 2,5 pst. Fredrikstad har ikke data for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) ekskl. dispensasjonssaker. Inkl. dispensasjonssaker var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker sist år på 41 kalenderdager. Saksbehandlingsverktøyene i kommunen klarer ikke å skille ut antall dispensasjonssaker. 74

75 Fredrikstad hadde i 2010 medarbeidertilfredshet på 4,4, det var under snitt i nettverket (9 kommuner, skala 1-6). Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet med byggesakstjenesten de 2 siste år. Andre indikatorer Fredrikstads totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) var sist år 7 pst under snitt i nettverket. Brutto driftsutgifter målt pr innbygger var 15 pst under snitt i ASSS, men kommunen opplyser at selvkostgraden likevel var på 96 pst i Kommunens totale gebyrinntekter pr ny bygge-, dele- og seksjoneringssak (funksjon 302) var 22 pst under snitt ASSS i Fredrikstad kommune har sendt inn manuelle tall på bl.a. gebyrinntekter som er feil ført på art 691(byggesaksgebyr til egen kommune) som er korrigert i rapporten. ASSS har ikke sykefraværsdata i 2011, men får registerdatadata fra PAI til neste år. Oppsummering - Byggesak i Fredrikstad: Figur 38 Kommuner med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandling og lave kostnader Etter en samla vurdering av de valgte styringsindikatorene mener KS at Fredrikstad som Drammen og Sandnes kan ha sammenfallende utfordringer da de har mange nye byggesaker, for få tilsyn, lang saksbehandlingstid og lave totale kostnader se fig over. Dette til tross for at Fredrikstad siste året (2011) trolig kan ha hatt saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker noe under snitt i nettverket. Kommunen oppgir at de har planlagt å gjennomføre lovpålagt tilsyn i Sterke og svake sider ved tjenesten Fredrikstad har fortsatt ett høyt antall bygge-, dele- og seksjoneringssaker, lave brutto driftsutgifter, lave gebyrer og lave totale gebyrinntekter. Tall for gjennomsnittlig saksbehandling for ett-trinns byggesaker med 12 ukers frist inkl. dispensasjonssaker indikerer at saksbehandlingstiden ekskl. dispensasjoner for disse sakene var under snitt i nettverket det siste året. Medarbeidertrivselen var på snitt i nettverket. Kommunen utførte ikke lovpålagt tilsyn med byggesaker i Styringsindikatorene kan tyde på at Fredrikstad ikke har tilstrekkelige årsverk/-ressurser til fullt ut å oppfylle lovens krav til saksbehandling og lovpålagt tilsyn med byggesaker. Kommunen viser til en vedtatt styrking av årsverksinnsatsen til tilsyn i

76 Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Produktiviteten ser ut til å ha økt, da antall nye saker har økt og årssverksinnsats- og brutto driftsutgifter pr ny sak har gått ned. Medarbeidertrivselen er uendret/fra samme måling som i fjor (2010). Kommunen har fortsatt ikke fokus på lovpålagt tilsyn, men oppgir at de har et betydelig fokus på ulovlighetsoppfølging og utslippssaker. Siden kommunen ikke har data på saksbehandlingstid og opplyser at det ikke har vært noen reell økning i antall byggesaker er en event sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet vanskelig å vurdere. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger. Sett i forhold til gjennomsnitt i nettverket, har de fleste styringsindikatorene hatt en reduksjon i forhold til 2010 selv om flere av indikatorene har hatt en reell økning. Dette skyldes at flere av de andre kommunene i nettverket har hatt en større reell økning i Kommunen har ikke sammenlignbare data med ASSS på saksbehandlingstiden for etttrinns byggesaker, men årsverksinnsats og brutto driftsutgifter målt pr ny søknad har hatt en økning. Kommunen opplyser at årsverksinnsats per ny søknad ikke direkte kan sammenlignes med tidligere år. Dette skyldes at lønn til ansatte i servicetorget nå er ført på lønnsarter på funksjon 302, og at det ikke som tidligere er foretatt interne overføringer. Dessuten ble det satt inn ca to årsverk på oppfølging av ulovlige avløp/utslippstillatelser. I år ble både nye årsverk og antall utslippssaker med i rapportgrunnlaget. Fredrikstad kan nok ha rett når de mener at kommunen er alene om å bruke tilsvarende ressurser på oppfølging av utslippssaker. Fredrikstad kommune har sendt inn manuelle tall på bl.a. gebyrinntekter ført på 691 som er korrigert i rapporten. Manglende føring av kostnader til byggforvaltning og kapitalutgifter/avskrivinger på kr ,- ville ha gitt en økning på kr 5,- pr innbygger eller 2 % i tjenesteprofilen. Aktuelle utviklingsområder Fredrikstad kan fortsatt ha et potensiale i logistikken til byggesaksbehandlingen. I forhold til snitt ASSS hadde kommunen sist år 28 pst færre nye «byggesaker», 14 pst høyere årsverksinnsats- og 8 pst høyere brutto driftsutgifter pr «byggesak» enn Stavanger som har «like stor innsats» på tilsyn som til saksbehandling. Fredrikstad gjennomførte ikke lovpålagt tilsyn med nye byggesaker i Fredrikstad har fortsatt en utfordring i å gjennomføre lovpålagt tilsyn med nye byggesaker. Kommunens opplyser at de har et tilsynsteam fra 2012, men at kommunen ikke vil følge Stavangers modell med adskilt tilsyn og saksbehandling. Utvidet kontroll (og tilsyn) i enkeltsaker vil fortsatt foretas av saksbehandlerne. En tredje utfordring er å føre regnskapet i samsvar med KOSTRA-veileder og telle/- rapportere korrekt antall- og type bygge-, dele-, utslipps- og seksjoneringssaker til KOSTRA/ASSS. Fredrikstad har betydelig antall dispensasjoner, men da systemene ikke «klarer» å skille ut saker med dispensasjon får ikke kommunen sammenlignbare data på gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Regnskaps- og rapporteringspraksis til KOSTRA for byggesak i Fredrikstad må komme i samsvar med veileder, spesielt når det gjelder FDVkostnader og bruk av art 690 på byggesaksgebyr for kommunens egen byggeaktivitet. Dette bør komme på plass i løpet av

77 5.9. Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Reviderte KOSTRA-tall per 15. juni 2012 benyttes i denne rapporten. Disse avviker noe fra foreløpige tall 15 mars 2012, som var utgangspunkt for utfordringsnotatet. Enkelte av kommentarene fra utfordringsnotatet, og svar på disse fra kommunene, vil derfor ikke lenger være gyldig når denne rapporten skrives Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning Utdypende indikatorer Nettverket har, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå enn det som fremgår av tjenesteprofilen. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i KOSTRA også måles per kvadratmeter bygningstype de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er noe bedre enn tidligere år, men fortsatt ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sumindikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen. I tillegg er det beregnet korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger per kvm, for bl.a. å sammenligne med utarbeidede normtall fra Statsbygg, Multiconsult og Forsvarsbygg. Forvaltningsutgifter, F121, inkluderer utgifter til forvaltning av alle typer bygg, også boliger som kommunen eier og/eller administrerer. Utgiften fordeles imidlertid per kvm formålsbygg, så denne størrelsen er ikke nødvendigvis sammenlignbar. Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) 77

78 Nettverket har sett nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen 2011 og har i løpet av våren samlet inn tilstandsvurdering av de fleste skole- og barnehagebygg som kommunen eier. På vårsamlingen ble det således diskutert muligheten for å sammenligne kvaliteten på skole- og barnehagebygg på bakgrunn av tilstandsvurderinger på ulike bygningskomponenter i disse bygningstypene. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter. Det er ikke foretatt vekting av tilstandsgrader i forhold til kvadratmetere eller bygningskomponenter og det er derfor konkludert med at innrapporterte tall per i dag ikke er egnet for sammenligning når det gjelder samlet tilstand på bygningsmassen. KS har hentet elevtilfredshet fra skoleporten for de ti kommunene og plukket ut spørsmål som er relevante for bygg og utearealer ved skolene. Resultatene fra elevundersøkelsene ble presentert for nettverket på samling vår 2012 og vil bli presenteres for storbynettverk for eiendomssjefene i oktober. Kostnader på leide og eide bygg er vurdert og konklusjonen er at tallene for dette ikke er sammenlignbare ettersom kostnader for leide bygg beregnes på bakgrunn av utgifter ført på art 190: For leide bygg, er det ulikt hva man betaler for, og kun kostnader som føres på art 190 Leie av lokaler og grunn blir tatt med i dette regnskapet. Det betyr at hvis renhold, strøm, vaktmestertjenester el.l. ikke er en del av leie til utleier, så fordeles disse kostnadene på kvm eide bygg. Det igjen, betyr at kostnader til eide bygg kan bli kunstig høye. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Funksjon121 tolkes svært ulikt av kommunene i nettverket og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) er bedt om å komme med en presisering på dette. Det vil trolig skje tidlig høsten Nettverket har sendt inn forslag med anbefaling til presisering. Forslaget har fått støtte fra et flertall av medlemmene i programkomiteen. 78

79 Tjenesteprofil Fredrikstad Tabell 17 Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning, Fredrikstad, 2011 Indikator Fredrikstad Snitt ASSS Prioritering/behov Høyest ASSS Lavest ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede net 8,7 9,5 11,5 7,4 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 3,9 4,1 4,8 3,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratme Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samle Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, kon Utdypende indikatorer Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvad Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Figur 39 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning, Fredrikstad 2011 Fredrikstad kommune har ikke levert svar på utfordringsnotatet. Det er derfor tatt utgangspunkt i 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Hovedpunkter Viktigheten av økonomiske handlingsregler TBUs metode og anbefaling Langsiktig

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer