ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I FREDRIKSTAD KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I FREDRIKSTAD KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I FREDRIKSTAD KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Fredrikstads brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 403 mill. kroner, noe som utgjorde 8,1 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2011 da brutto driftsresultat utgjorde 8,5 prosent. Reduksjonen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2012 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 128 mill. kroner. Dette utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 39 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 57 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe ned fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene på 181 mill. kroner, noe som utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2011 var renteutgiftene på 187 mill. kroner eller 4,0 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdrag på 192 mill. kroner i Dette utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang i forhold driftsinntektene fra 2011 til Fredrikstad hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til I 2011 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 158 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 121 mill. kroner eller 2,6 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes høyere renteinntekter, lavere renteutgifter og lavere netto avdrag. Lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.

5 I 2012 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 410 mill. kroner, noe som utgjorde 8,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 9,3 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 60 mill. kroner eller 1,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av lavere netto investeringsutgifter, lavere renteutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,0 6,7 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,6 7,2 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 14,3 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,1-3,4 Herav fin tap Nto avdrag ,0-3,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,4-11,9 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-45,0 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Fredrikstad. I 2012 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et økt finansieringsbehov på 102 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 4 mill. kroner i 2011 og 35 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Fredrikstads brutto driftsresultat gikk noe ned i 5

6 forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Fredrikstads brutto driftsresultat 1,0 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men også at Fredrikstads renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Fredrikstad 0,7 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Fredrikstad hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Fredrikstads renteutgifter gikk litt ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2011 var renteutgiftene i Fredrikstad 0,2 prosentenheter eller om lag 10 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Fredrikstad 0,6 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Fredrikstads netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter og høyere netto avdrag, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2011 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 1,1 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Fredrikstads underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Fredrikstads underskudd før lån 1,6 prosentenheter eller om lag 75 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Fredrikstads underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp og brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk opp og renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 40 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 og 2010 var Fredrikstads finansieringsbehov henholdsvis om lag 30 og 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2012 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 1, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 69,6 prosent i Dette var litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,4 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Fredrikstad kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og om lag samme skatteandel som resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 33,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatter i alt 43,7 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 4,0 prosent av inntektene og 11,8 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, og også noe høyere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 33,6 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 25,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. I likhet med Fredrikstad hadde kommunene i resten av landet således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt. 9

10 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2011 hadde Fredrikstad svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I 2012 hadde Fredrikstad sterkere vekst enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 8,8 prosent, mens veksten var på 8,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 34,7 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,5 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 8,4 8,4 Skatt i alt ,3 6,9 7,3 Inntekt/formue ,8 7,2 7,4 Eiendom ,5 0,4 8,0 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,2 11,1 9,4 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,8 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,2 prosent. Fredrikstad hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,5 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 5,3 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 0,4 prosent, slik at økningen i skatter i alt ble redusert til 6,9 prosent. Fredrikstad hadde litt høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i frie inntekter i Fredrikstad må også ses i sammenheng med hvordan inntektene er sammensatt. Fredrikstad hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, og det var sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. I Fredrikstad økte de frie inntektene med 8,8 prosent, mens økningen var på 8,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde også en nominell vekst i frie inntekter på 8,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 7,4 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 8,0 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst

12 Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 23,8 prosent i 2011 blir redusert til 19,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 17,8 prosent. I 2012 hadde Fredrikstad en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 5,2 prosent, noe som tilsvarte 3,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en økning i frie inntekter på 25,4 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 22,0 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn like sterkt som i de øvrige ASSS-kommunene, men noe svakere enn i kommunene i resten av landet. I Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene økte utgiftene til lønn med 5,2 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,2 5,2 5,5 Sosiale utgifter ,3 9,9 6,5 Lønn inkl sos utg ,4 6,2 5,7 I 2012 hadde Fredrikstad høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst i 2012 på om lag 1,0 prosent, og om lag den samme i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Fredrikstad en samlet årsverksvekst på om lag 2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Fredrikstad hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 8,1 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk noe ned fra 2011 til De øvrige ASSSkommunene hadde samme brutto driftsresultat i 2012 som i 2011, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i brutto driftsresultat. Når Fredrikstad hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene ikke hadde noen endring, må dette ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde svakere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i driftsutgiftene var om lag den samme i Fredrikstad som i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 6,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 7,2 prosent både i Fredrikstad og i de øvrige ASSS-kommunene Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Det var imidlertid en nedgang i netto finansutgifter fra 2011 til 2012 for alle kommunegruppene. I 2012 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 4,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 5,9 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2011 og 4,3 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Fredrikstads nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, særlig skyldtes økning i finansielle gevinster og lavere netto avdrag. I de øvrige ASSSkommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter hovedsakelig høyere finansielle gevinster og lavere finansielle tap. I kommunene i resten av landet kan nedgangen forklares med høyere finansielle gevinster, lavere tap og lavere renteutgifter. Figuren viser videre at Fredrikstad alle tre år hadde noe høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde finansielle gevinster i 2012 tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,5 og 0,4 prosent av inntektene. Fredrikstads finansielle gevinster i 2011 og 2010 var på henholdsvis 0,8 og 0,9 prosent av driftsinntektene. I 2012 hadde Fredrikstad ikke finansielle tap, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 0,8 prosent av driftsinntektene. Dette var det samme som i de øvrige ASSS-kommunene, men og noe mindre enn i kommunene i resten av landet hvor utbytte utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene. Det var nedgang i inntekter fra utbytte for alle kommunegrupper fra 2011 til

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Fredrikstad hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2011 til Også de øvrige ASSSkommunene kommunene i resten av landet fikk økt netto driftsresultat fra 2011 til Fredrikstads økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes reduserte netto finansutgifter. Redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,3 2,6 3,2 2,3 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,3 0,1 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0-1,0-0,3 0,0 0,0-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,3-0,9-1,1-1,3-1,2-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,9-1,1-0,7-1,8-1,6-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,1 0,9 0,5-1,0 0,0 0,3-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Fredrikstad hadde et positivt handlingsrom på 0,5 prosent av driftsinntektene i Fra 2011 til 2012 gikk handlingsrommet i Fredrikstad ned med 0,4 prosentenheter. Dette kan forklares med dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd, redusert netto bruk av bundne fond og økt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens økt netto driftsresultat og redusert investeringsmoms trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Fredrikstad hadde handlingsrom tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Når Fredrikstad hadde høyere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Fredrikstad hadde høyere netto bruk av bundne fond og lavere investeringsmoms enn de øvrige ASSS-kommunene, mens dekning av tidligere års underskudd for Fredrikstad trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde positivt handlingsrom både i 2011og 2012, mens det var negativt i Både i 2011 og 2012 hadde Fredrikstad større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde imidlertid reduksjon i handlingsrom fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad i 2012 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 9,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,2 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Fredrikstad nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,4 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Fredrikstad 2010 Fredrikstad 2011 Fredrikstad 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Fredrikstad hadde høye investeringer innenfor VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Fredrikstad var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor kultur og idrett. I 2012 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel og VAR, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor pleie og omsorg, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk noe opp fra 2011 til 2012 etter å ha gått ned fra 2010 til Fredrikstad har hatt lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men forskjellen var liten i I 2012 utgjorde Fredrikstads finansieringsbehov 7,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,2 og 8,4 prosent. 21

22 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Fredrikstad i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Fredrikstad hadde lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere investeringsinntekter, større negativt premieavvik og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,2-6,8-7,1-11,2-8,9-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,3 2,6 3,2 2,3 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,4-11,2-9,3-15,5-14,6-13,2-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,3 2,0 1,0 3,3 3,5 3,9 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,8-0,1-2,1-1,2-0,7-1,2-0,6-0,2-1,5 Økningen i finansieringsbehovet i Fredrikstad fra 2011 til 2012 skyldtes økt negativt premieavvik og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter og høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2011til 2012, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Fredrikstad hadde økning i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde nedgang, skyldtes dette at Fredrikstad hadde større negativ endring i premieavvik i tillegg til nedgang i investeringsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. Det trakk i motsatt retning at Fredrikstad hadde større nedgang i investeringsutgifter og større økning i netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -3,7-2,4-1,2-6,7-4,8-2,8-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 6,5 8,5 8,1 5,6 7,2 7,2 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -2,0-1,6-1,1-0,1-0,9-0,6-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -8,2-9,3-8,3-12,2-11,1-9,3-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som begge hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,8 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 6,7 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,8 og 7,4 prosent. Netto bruk av lån gikk ned for alle kommunegruppene fra 2011 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,2-6,8-7,1-11,2-8,9-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto lån 7,8 9,2 6,7 11,9 8,9 7,8 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff -1,4 2,5-0,4 0,7 0,1 0,6 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Fredrikstad hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler på 2,5 prosent av driftsinntektene i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en liten nedgang fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene hadde større nedgang enn Fredrikstad fra 2011 til I 2012 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -69 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -52 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 47,9 49,8 69,9 69,7 65,3 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,1 116,9 119,0 116,5 119,4 116,8 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,1-69,0-69,2-46,6-49,7-51,6-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 220 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 470 mill. kroner og økte fordringer på om lag 250 mill. kroner. Fredrikstad hadde litt høyere gjeld og klart lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på -18 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -15 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og -2 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Fredrikstads utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Fredrikstads utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,969 Grunn skole 1,011 Helse og oms 1,353 Sos tjenest 1,046 Barne vern 0,888 0,881 Barne hage Admin 0,984 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Fredrikstad hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 98,4 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Fredrikstad i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 1,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en økning fra 2011 da utgiftsbehovet var på 97,8 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjeneste og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og barnehager. Fra 2011 til 2012 var det sosialtjeneste som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens barnehager hadde en svak nedgang. Det var innenfor sosialtjeneste at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 35,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 30,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad hadde sammenheng med at Fredrikstad har stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og innbyggere med lav inntekt, samt mange flyktninger uten integreringstilskudd. 27

28 Det var innenfor administrasjon at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 11,9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 12,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Fredrikstad har et høyt innbyggertall som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Fredrikstad i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 0,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Høy andel innbyggere 67 år og over trekker utgiftsbehovet opp, mens korte reiseavstander og det at Fredrikstad har mange innbyggere trekker utgiftsbehovet ned. Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 3,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 3,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig korte reiseavstander og det at Fredrikstad har et høyt innbyggtall som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Fredrikstad vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes å få litt svakere vekst enn Fredrikstad frem mot Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 7 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Fredrikstad tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 960 per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 918 per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + 29

30 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 320 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med 759 personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 9 ½ prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 500 barn eller om lag 85 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 290. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 1/2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 430 barn eller om lag 70 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 41. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 23 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med 754 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 50 personer eller om lag 9 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 82 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 120 personer eller om lag 20 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år ned med 77 personer. I figur 16 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 30

31 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jfr vedlegg. 31

32 Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 7 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Helse og omsorg ,8 Sosialtjenesten ,8 Barnevern 884 0,6 Barnehager ,2 Sum ,0 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 37 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 30 mill. kroner, grunnskoler for om lag 3 mill. kroner og sosialtjeneste for om lag 2 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den 32

33 enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -545 Admin Sum andre sekt 748 Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2012 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 250 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstad netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstad netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Fredrikstad er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 140 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 750 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 55 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Fredrikstad ned med om lag 390 kroner per innbygger fra 2011 til Netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 320 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 95 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 180 mill. kroner. Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 640 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnevern i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 40 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 3 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 350 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 25 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 25 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning på om lag 90 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor sosialtjeneste med en nedgang på om lag 160 kroner per innbygger. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,7-6,5-2,0-14,3-2,3-4,9-17, Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Fredrikstad netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 6,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 17,8 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til helse og omsorg lå 2,0 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur

37 Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 120 mill. kroner eller om lag 31,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 95 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 200 kroner per innbygger og eiendom med 140 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 90 kroner per innbygger. I 2012 hadde Fredrikstad beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring. Fredrikstads netto driftsutgifter til næring var om lag 170 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner. Fredrikstad hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor kultur/idrett og samferdsel. Fredrikstads netto driftsutgifter til kultur/idrett var om lag 510 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Fredrikstad i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 37

38 Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag 910 kroner per innbygger eller i alt om lag 70 mill. kroner. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 95 mill. kroner. Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til helse og omsorg. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 350 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 790 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Fredrikstads produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 102,7 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnehager med 107,3 prosent av ASSS-snittet og pleie og omsorg med 106,9 prosent. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 89,2 prosent og helsetjeneste med 90,3 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,159 1,102 1,047 1,042 1,037 0,998 0,858 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Fredrikstad 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjeneste og barnehager at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor barnevern at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon innenfor sosialtjeneste var 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 23,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjeneste lå 15,9 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor barnevern var 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 14,2 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg var 6,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 4,7 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,2 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Fredrikstad økte med 3,7 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor kommunehelse med 6,2 prosent, mens produksjonen gikk ned med 5,0 prosent innenfor sosialtjeneste. Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,8 0,7 3,0 1,8 1,9 Pleie/oms 4,5 1,9 2,5 5,8-1,3 Komhelse 6,2 1,2 4,9 0,2 6,0 Sosialtjen -5,0 2,3-7,2 0,4-5,4 Barnevern 0,2 3,0-2,7 9,0-8,0 Barnehager 2,8 0,7 2,1 4,4-1,5 Sum 3,7 1,4 2,3 4,2-0,5 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,4 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad økte 2,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 3,0 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst innenfor grunnskole og barnehager med 0,7 prosent. Innenfor kommunehelse økte produksjonen 4,9 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosialtjeneste gikk produksjonen ned med 7,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Fredrikstad økte med 3,7 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 4,2 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2011 til 2012 på 0,5 prosent. Innenfor barnevern sank effektiviteten med 8,0 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 6,0 prosent innenfor kommunehelsetjeneste. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 42

43 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Effektivitet: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære 43

44 grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Fredrikstad Tabell 11 Styringsindikatorer skole Fredrikstad kommune 2012 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 0,994 1,000 0,894 1,064 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,7 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 7,2 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 5,0 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 8,2 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå

45 Indikator Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste 2012 nettverk verdi verdi Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,5 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,1 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,4 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil skole Fredrikstad kommune ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt bruker Fredrikstad kommune litt mindre ressurser per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Elevene skårer noe dårligere på nasjonale prøver, men gjør det bedre på eksamen enn gjennomsnittet. Både elever og medarbeidere er tilfredse med lærings- og arbeidsmiljøet. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med 45

46 enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,956 0,948 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 1,017 1,011 1,018 Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø 0,810 Plass i SFO 0,974 Sum grunn skole 2012 ASSS-snitt I 2012 var Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad lå høyest på læringsmiljø med 1,8 prosent over ASSS-snittet og eksamen med 1,7 prosent. Fredrikstad lå lavest på antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 19,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 3,8 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Fredrikstad økte elever og eksamen med 6,7 prosent, mens antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO økte med 0,6 prosent. Endringen i elever og eksamen er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Elever og nasj 5.tr 5,0 0,2 Elever og nasj 8.tr 2,5 1,6 Elever og eksamen 6,7-0,6 Elever og grskpoeng 5,3 1,3 Elever og lærmiljø 0,7 0,9 SFO 0,6 4,5 Sum 3,8 1,0 Effektivitet: Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,2 prosent under ASSS-snittet. 46

47 Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men de har økt litt mer enn i de andre kommunene siste året. Også når vi justerer for prisutviklingen, har det vært en liten økning for driftsutgifter per elev i Fredrikstad. Driftsutgiftene ligger 6,5 prosent under beregnet utgiftsbehov (se kapittel 4). Kostnader til skolelokaler har økt noe mer siste året i Fredrikstad enn i de andre ASSSkommunene. Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 0,994. Det tilsier kommunens ressursbruk til grunnskole ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen ligger samlet litt under snitt ASSS, men den har økt litt for trinn siste året. Skolestørrelse (elever per kommunal grunnskole) ligger også litt under gjennomsnittet, den er akkurat den samme som i 2011 med 307 elever per skole. Spesialundervisning: 7,2 prosent av elevene i Fredrikstad får spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet i nettverket. Andelen har økt mindre enn gjennomsnittet de siste to årene. På trinn har andelen gått ned fra 5,7 prosent i 2010 til 4,6 prosent i På trinn har andelen økt, og er nå på over 9 %. Elever som får spesialundervisning får i snitt 147 timer hver, dette er nest høyest av kommunene i nettverket. Gjennomsnittet er 127 timer. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Fredrikstad skårer jevnt over lavt på nasjonale prøver i forhold til de andre ASSSkommunene, for noen prøver og trinn lavest. Det var en positiv utvikling i resultatene fra 2010 til 2011, men det har gått noe tilbake i Særlig gjelder dette lesing, både på 5. og 8. trinn. Når vi ser på fordeling av elever på ulike mestringsnivåer, har Fredrikstad forholdsvis mange på mestringsnivå 1 og 2. Men det er mer påfallende at kommunen for nesten alle prøvene i 2012 har færrest elever på høyeste nivå. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen i Fredrikstad godt over gjennomsnittet. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Elevene i Fredrikstad gjør det bedre enn gjennomsnittet på eksamen både for norsk hovedmål og engelsk. I motsetning til gjennomsnittet, har det vært en framgang fra 2011 til Læringsmiljø, elevundersøkelsen Fredrikstad ligger over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. På 7. trinn har gir elevene en mer positiv vurdering enn tidligere, på 10. trinn har det vært en liten nedgang. 47

48 Bruk av assistenter Grunnskolen i Fredrikstad har 13,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er nær gjennomsnittet, men likevel en økning fra Sykefravær: Sykefraværet i grunnskolen i Fredrikstad er 8,2 prosent. Det er nær gjennomsnittet på 8,1 prosent for ASSS-kommunene. Medarbeidertilfredshet: Ansatte i grunnskolen i Fredrikstad mest tilfreds med arbeidsmiljøet av de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de siste to årene. Oppsummering: Sterke og svake sider ved tjenesten: Elevene i Fredrikstad gjør det forholdsvis svakt på nasjonale prøver, men hevder seg godt på eksamen ved avslutning av grunnskolen. Fredrikstad har særlig få elever på høyeste mestringsnivå på nasjonale prøver. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Fredrikstad har produksjonsindeks grunnskole under snitt ASSS samtidig som ressursinnsatsen også er under gjennomsnittet. Effektiviteten i grunnskolesektoren blir dermed nær gjennomsnittet. Aktuelle utviklingsområder: Elevenes noe svake læringsresultater er fortsatt en utfordring for kommunen. Noen ungdomsskoler har vist god utvikling de siste årene, det kan være grunn til å se nærmere på hva disse har gjort og vurdere om gode erfaringer kan overføres til andre. Noen av barneskolene kan ha særlig behov for å vurdere om læringstrykket kan økes for de yngste. Andelen elever som får spesialundervisning er nesten dobbelt så høy på trinn som på trinn. Når behovet øker så sterkt med alderen, kan det tyde på at tiltakene som brukes på barnetrinnet ikke gir tilstrekkelig hjelp. KS støtter fagetatens ønske om ytterligere satsing på god tilpasset opplæring innen rammen av ordinær undervisning Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) 48

49 Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage Fredrikstad 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,955 1,00 0,929 1,045 76,7 80, , Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala 5,0 4,8 4,4 5 Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i 15,

50 Indikator % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 38, , ,6 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 5,3 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Fredrikstad, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Nettodriftsutgiftene per innbygger 1-5 år er de laveste i nettverket Sykefraværet er det nest høyeste sykefraværet i nettverket Brukertilfredsheten og medarbeidertilfredsheten er den høyest i nettverket (kun fem kommuner i snittet) Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 50

51 Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,45 1,35 1,358 1,25 1,15 1,05 0,95 1,049 1,153 0,988 1, ASSS 0,85 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Fredrikstads innenfor barnehager 7,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad lå høyest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 35,8 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad lå lavest på antall m 2 leke- og oppholdsareal med 1,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 2,8 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 2,3 prosent. I Fredrikstad økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 5,8 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal økte med 1,4 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Korr oppholdstimer 2,5 1,5 Ledere m/førskoleutd 5,4 4,6 Assist m/ relevant utd 5,8 10,4 Leke/oppholdsareal 1,4 2,0 Sum 2,8 2,3 Dekningsgrader: Dekningsgrad for 1-2 åringer er fortsatt lav, men andelen økte fra 2011 til 2012 og er nå på 76,7 %. Siden 2009 har dekningsgraden økt med 6,9 prosentpoeng. For 3-5 åringer er dekningsgraden i 2012 på 95,8 %. Siden 2009 har dekningsgraden for denne gruppen vært relativt stabil, kun variert med et par prosentpoeng. 64 % av barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter går i barnehage i Fredrikstad har den laveste andelen i nettverket. Samtidig har andelen økt i alle kommunene noe som gir et høyere snitt. Andelen i Fredrikstad har økt med 5 prosentpoeng fra Kun to kommuner har en større økning. 51

52 Fredrikstads kommentarer: Økningen er gledelig og har vært en målsetning. Om økningen for de minste barna skyldes endring i kontantstøtte vites ikke men det kan ha en sammenheng. Kommunen jobber aktivt med å få minoritetsspråkelige barn inn i barnehagen. Prioritering og ressursbruk: Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASS-snitt er 0,955. Det indikerer at Fredrikstads ressursbruk til barnehage ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Kun Oslo har lavere ressursbruk når vi korrigerer for utgiftsnivå og sosiale utgifter. Når vi skal se på netto driftsutgiftene per innbygger 1-5 år har KS utarbeidet en korreksjonsfaktor for sosiale utgifter. Når vi korrigerer KOSTRA-tallet for nettodriftsutgifter for sosiale utgifter blir utgiftene kr mot kr (uten korrigering). For Fredrikstad gir dette et riktigere bilde av ressursbruken. Fredrikstad har 10 % lavere nettodriftsutgifter enn ASSS-snittet i Fredrikstads kommentarer: Lave utgifter sammen med lavere dekningsgrad enn snittet gir lave netto driftsutgifter. Enhetskostnader/produktivitet og kvalitet: Fredrikstad sine korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 43 kroner i Pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgiften (såkalte sosial utgifter) varierer imidlertid mellom ASSS-kommunene. KS har beregnet en korreksjonsfaktor som tar hensyn til forskjeller i de sosiale utgiftene. For Fredrikstads vedkommende er denne faktoren 0,980 for Det betyr at kommunen har relativt høyere utgifter til pensjon og/ eller arbeidsgiveravgift enn snittet. Ved å bruke denne faktoren blir de korrigerte brutto driftsutgiftene per korrigerte oppholdstime 42 kroner. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager har økt med 365 timer siden Voksentettheten har med andre ord gått noe ned de siste tre årene. Kommunen har 1 % høyere korrigerte oppholdstimer per årsverk, enn gjennomsnittet.. Men det er ikke snakk om store endringer her. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket er nærmest uendret. I de private barnehagene i Fredrikstad har det skjedd en endring. Etter å ha hatt en synkende voksentetthet fra 2009 til 2011 har de økt voksentetthet fra 2011 til De har redusert korrigerte oppholdstimer pr årsverk. De private barnehagene har likevel flere oppholdstimer per årsverk enn de kommunale barnehagene. Private barnehager i Fredrikstad har fortsatt den laveste voksentettheten i nettverket. 4 % flere oppholdstimer enn ASSS-snittet. Fredrikstads kommentarer: Dette har mest med endring i sammensetningen i aldersgruppene. Vårt store 2009-kull teller nå 1,5 mot 2,0 i Det er også flere hele plasser enn tidligere som reduserer oppholdstimene. Antall barn i avdelingene har økt de siste to årene uten at bemanningen har økt. Dvs. redusert voksentetthet. Men endringer i hvordan antall oppholdstimer beregnes, påvirker nøkkeltallet slik at dette gir et annet bilde. Endring i voksentetthet i de private barnehagene har samme utslag som for våre kommunale spesielt ift endring i alderssammensetningen i barnegruppen. Målt kvalitet: Andelen med førskolelærerutdanning har økt med 0,8 prosentpoeng det siste året. Andelen har vært relativt stabil siden Det samme gjelder andelen der annen pedagogisk utdanning eller 52

53 fagutdanning er inkludert. Fredrikstad har en høy andel førskolelærere og en høy andel med annen fagutdanning med hhv 38,6 % og 40,2 %. Sykefraværet er høyt med 15,8 %, og nest høyeste i nettverket. Fredrikstad scorer høyest av kommunene i nettverket på medarbeidertilfredshet og har høy brukertilfredshet. Fredrikstads kommentarer: Det er god rekruttering av førskolelærere i regionen. I tillegg har det vært satset på kompetanseheving av assistenter (til fagbrev) flere år. Flere ansatte er tilsatt på omstillingstiltak og i utgangspunktet har disse et høyt fravær. I tillegg til store innsparinger og kutt de siste par årene gir dette utslag i høyt sykefravær. Medarbeidertilfredsheten er høy til tross for høyt fravær. Kommunen har hatt gode resultater på brukertilfredshet over flere år. Oppsummering Sterke sider: Andelen ansatte med førskolelærer utdanning er høy, 11 % over snittet for ASSS. Bruker og medarbeidertilfredsheten er høy. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden lavere enn snittet. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert under snittet for nettverket, ressursbruken lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Voksentettheten er noe lavere, mens andelen førskolelærere er høy. Sykefraværet er høyt. Kommunen har samtidig god score på både brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å styrke barns faglige forutsetninger for å gjennomføre videre utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser og her scorer Fredrikstad høyt. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen til Fredrikstad positive indikasjoner på de fleste områder, bortsett fra sykefraværet. Samtidig er driftsutgiftene som gjennomsnittet for nettverket og enhetskostnadene som snittet. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Sykefraværet er en utfordring. Stabiliteten i personalet er viktig for å gjennomføre planlagte pedagogisk opplegg og for små barns tilknytning til voksne. 53

54 5.3. Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern Fredrikstad 2012 Indikator 54 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,983 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 3,6 3,3 2,0 4,4 4,6 4,3 2,6 5,6 1,3 1,5 0,8 2,0 70,7 64,6 51,5 75,1 20,9 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 12,8 11,0 4,7 14,8

55 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 5,2 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Fredrikstads tjenesteprofil: Lav andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 11 % under snitt. Høy andel barn med tiltak i opprinnelig familie, 9 % over snitt, og nest høyest i nettverket. Lav andel barn i aldersgruppen 0-5 år med tiltak, 11 % under snitt og lavest i nettverket. Høye brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (f 244), 22 % høyere enn snitt Lave brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f 252), 16 % under snitt. Høyt sykefravær, 16 % over snitt. Høy tilfredshet hos medarbeiderne, 17 % over snitt i nettverket og høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 1,060 Barn m/ undersøk 1,185 Barn m/ tiltak i fam 0,908 0,915 Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr 0,972 0,983 Andel barn m/tiltak og plan Sum barne vern 2012 ASSS-snitt I 2012 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 1,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad lå lavest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 9,2 prosent under ASSS-snittet og andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 8,5 prosent under. Fredrikstad lå høyest på antall barn med tiltak innenfor opprinnelig familie med 18,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 0,2 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 1,7 prosent. I Fredrikstad gikk antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse opp med 6,5 prosent. Antall barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 4,2 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Undersøkelser 6,5 0,8 Tiltak i familie -2,2-1,0 Tiltak utenfor familie -1,3 2,5 Undersøk < 3 mndr -3,4 6,0 Barn m/tiltak m/plan -4,2 0,6 Sum 0,2 1,7 Fredrikstad har en ressursbruksindikator på 98 som betyr at kommunen bruker 2 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er samme nivå som året før. Fredrikstad har sendt KS et godt svar på utfordringsnotatet og slår fast at tjenesteprofilen gir et korrekt bilde av barneverntjenesten i kommunen, med unntak av brutto driftsutgifter på f. 244 og f. 252 som påvirkes av hvordan utgifter til enslige mindreårige er ført. 56

57 Dekningsgrader Fredrikstad kommune har en noe høyere andel barn med undersøkelser og barn med tiltak enn snittet for ASSS-kommunene. Sett i forhold til innbyggere 0-17 år har kommunen en lav andel barn med tiltak utenfor hjemmet og over 70 % av de barna/familiene som får tiltak, mottar disse i hjemmet. Tjenesten oppgir at en høy andel barn med tiltak i hjemmet har vært et satsningsområde over tid, men ser nå en økning av ungdomsproblematikk. Her har kommunen en utfordring i å ha gode og virksomme tiltak å tilby ungdommer. Av de barna som mottar tiltak er 20,9 % i aldersgruppen 0-5 år. Dette er 11 % lavere enn ASSSsnitt, men vi ser en økning fra Tidlig intervensjon er et satsningsområde for kommunen, og kommunen skriver i sin tilbakemelding at det blant annet er igangsatt arbeid etter «Kvellomodellen» i alle barnehager. Barneverntjenesten ser også en økning i andel undersøkelser i den yngste aldersgruppen, og forventer en ytterligere økning på indikatoren barn med tiltak 0-5 år til neste år. Produktivitet/enhetskostnad Kommunen har høye utgifter på funksjon 244 «administrasjon» og lave utgifter på funksjon 252 «tiltak utenfor familien» sett i forhold til ASSS-snitt. Dette skyldes i følge kommunes tilbakemelding at utgifter til alle ansatte som jobber med enslige mindreårige flyktninger er ført på f Dette gjøres noe ulikt mellom kommuner, og tallene er således ikke sammenlignbare. Det er ventet klarere retningslinjer fra SSB om hvordan disse utgiftene skal føres, og vi forventer mer sammenlignbare tall for Når det gjelder utgifter pr barn i opprinnelig familie ligger Fredrikstad 16 % under snitt i nettverket. Det vil være flere årsaker til dette, men da kommunen har en høyere andel av barn med tiltak enn snittet i nettverket vil det sannsynligvis være en større andel av disse barna som har mindre omfattende problematikk og således gir et lavere utgiftsbehov. En annen årsak vil være at kommunen benytter mindre kostnadskrevende tiltak. Kommunen skriver blant annet i sin tilbakemelding at de har fokus på nettverksarbeid og bruk av familieråd. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ), her ligger Fredrikstad på snitt med ASSSnettverket, men vi ser en negativ utvikling fra Den andre indikatoren er andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Her ligger kommunen 6 % under snittet i nettverket, men også her er en negativ utvikling siste tre år. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at de ser med bekymring på at de ikke klarer å gjennomføre flere undersøkelser innenfor tremåneders-grensen. Både utarbeidelse av tiltaksplaner og gjennomføring av undersøkelser innenfor frister er satsningsområder for tjenesten i Fredrikstad barnevern har over tid hatt høyt sykefravær, og dette ses også i tall for 2012 hvor tjenesten har et 16 % høyere sykefravær enn snittet i nettverket. Kommunen kommenterer at det er jobbet systematisk og godt med nærværsarbeidet over tid, og nærvær har steget betraktelig i Medarbeidertilfredsheten har også økt, og kommunen kommer nå best ut i ASSSnettverket. Oppsummering Fredrikstad har en høyere andel barn i tiltak enn ASSS-nettverket og en stor andel av disse barna har tiltak i hjemmet. Utgiftssiden er vanskelig å si noe om da kommunen oppgir at det en 57

58 føringspraksis som vanskeliggjør sammenligning mellom kommunene på funksjonene 244 og 252. Når det gjelder utgifter pr barn med tiltak i hjemmet ligger kommunen under snittet. Kommunen ser selv at de har utfordringer med å overholde tidsfrister og at alle barn skal ha tiltaksplan. Dette har de tatt tak i og har gjort dette til et satsingsområde for inneværende år. Slik KS oppfatter det har Fredrikstad tatt tak i det som har vært en av kommunens største utfordringer de siste årene; sykefraværet og vi håper at nærværsarbeidet som er igangsatt vil gi resultater til neste år. Vi merker oss i den sammenheng også det gode resultatet på medarbeidertilfredshet. KS oppfatter at Fredrikstad er inne i en god utvikling på flere måter, og vil særlig trekke frem arbeidet med tidlig intervensjon, noe vi også forventer å se flere resultater av fremover Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) 58

59 Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Fredrikstad, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 3,2 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 2,5 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 3,8 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 11,1 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 5,0 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. 59

60 Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Fredrikstad, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil I 2012 ligger Fredrikstad under ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene innenfor kultur og idrett. Unntaket er anleggsdekning på flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere og sykefravær, hvor kommunen ligger godt over snittet for nettverket. På begge disse indikatorene ligger Fredrikstad høyest i ASSS. Kommunen ligger derimot aller lavest i ASSS på indikatorene netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter, netto driftsutgifter idrett per innbygger, netto driftsutgifter kultur per innbygger, besøk i bibliotek per innbygger og elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler (kulturskolen) per innbygger 0-20 år Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Elevpl. kultursk. ift. innb år Sykefravær Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Fredrikstad gikk 3,2 % til kultur og idrett i Dette er om lag det samme som i 2011, da var andelen 3,3 %. I 2010 var andelen 3,5 %. Med dette ligger kommunen lavest i ASSS i Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt fra 456 kr til 499 kr, dvs. en økning på ca. 9 %. Fra 2010 til 2012 har det vært en økning på 17,1 %. Tas det derimot hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir økningen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 9 %. 9 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er på den annen siden 903 kr - det samme som i Men her var det en klar økning fra 2010 til 2011 fra 802 kr til 905 kr. I faste kroner er økningen fra 2010 til 2012 på 4,8 %. Fredrikstad ligger i 2012 lavest i nettverket, hele 34 % under ASSS-snittet på kr. Fredrikstad ligger også i 2012 lavt på indikatoren netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger. Fredrikstad har imidlertid hatt en økning i utgiftene fra 2011 til 2012 på 5,4 %. Økningen fra 2011 til 2012 er tilsvarende den som fant sted fra 2010 til Fredrikstads netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er det samme som det var i 2011 og i Medard. tilfr. 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 Med dette ligger kommunen i % under snittet i nettverket. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger har vært stabilt fra 2011 til 2012 etter en fordobling fra 2010 til 2011 (49,3 %). Fredrikstad ligger på denne indikatoren langt under snittet for ASSS (63 % lavere) i Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Fredrikstad hatt en økning i utgiftene fra 2011 til Økningen har vært fra 283 kr i 2011 til 309 kr i 2012, dvs. en økning på 9,1 %. Fra 2010 til 2011 var til sammenligning økningen på 29,1 %. Til tross for økning er beløpet i 2012 likevel meget lavt i ASSS-sammenheng. Fredrikstad ligger også lavt i forhold til ASSS-snittet i 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 556 kr i omlag det samme som Fra 2010 til 2012 er det her snakk om en økning på 6,5 %. Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har Fredrikstads brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) økt med 10,3 %, tilsvarende var også veksten fra 2010 til Men i ASSS sammenheng ligger Fredrikstad fremdeles lavt, og godt under snittet. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser en liten nedgang fra 2011 til 2012, og er nå på kr. Fra 2010 til 2011 var det en økning på 7,2 % på utgiftene her. I 2012 ligger Fredrikstad klart under snittet for ASSS-kommunene. Dekningsgrader Kommunen har i 2012, som i 2011, ASSS høyest anleggsdekning målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere». For 2012 ligger Fredrikstad 24 % over snittet i nettverket. I Fredrikstad er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 2,5 i I 2011 var besøk per innbygger på 2,4, og i ,5. Kommunen ligger også i år langt under ASSS-snittet som nå er 5,1 besøk per innbygger. I Fredrikstad utgjør elevplassene i kulturskoler 3,8 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er det laveste snittet i ASSS (snittet i ASSS er 7,3 %). For Fredrikstad kommune viser dette derimot en positiv økning fra 2011 (3,5 %) til 2012 (3,8 %). I 2010 var andelen 3,3 %. I sin tilbakemelding sier kommunen at økning av areal har gitt økt elevtall. Utvidelse av lokaler som ny dansesal, kammersal og to undervisningsrom har gitt økt kapasitet. Videre har kommunen startet opp et nytt tilbud: «Kulturmix» som er et tverrfaglig gruppetilbud for de minste barna. Kommunen har dessuten utvidet og styrket talentutviklingstilbudet innen musikk og drama. Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Fredrikstad hatt en økning fra 2011 til 2012 på 13,1 %. I 2011 var inntektene 131 kr, i kr. Fra 2010 til 2011 var økningen på 17,7 %. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en liten nedgang fra 2011 til 2012 etter en liten økning fra 2010 til Inntektene per innbygger i 2102 var 762 kr. Fredrikstad kommune opplyser om at nedgangen i inntekter til kultur kan forklares med at kommunen deltar i mange prosjekter gjennom Interregionalt samarbeid og på tvers av landegrenser. De største prosjektene ble avsluttet i 2011/2012. Prosjektene ble regnet som kulturnæring og ført på f

62 Kvalitet Fredrikstad har det høyeste sykefraværet (11,1 %) i ASSS-nettverket (snitt 7,5 %) (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Kommunen opplyser i sin tilbakemelding at de følger opp sykemeldte i henhold til kommunens BIA-prosedyrer. Resultatet for medarbeidertilfredshet innen kultur viser at Fredrikstad er den kommunen som skårer høyest i nettverket. Tallet for 2012 var 5,0, snittet i ASSS var 4,7 (omregnet til 1 6 skala). Fredrikstad melder tilbake om stor grad av fornøyde ansatte. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Prioritering/ressursbruk - vist ved netto driftsutgifter per innbygger, viser at Fredrikstad lå lavt og lavest i ASSS på de flere av styringsindikatorene i Kommunen forklarer dette med økonomisk evne sett i sammenheng med levekårene i kommunen. Over tid øker imidlertid utgiftene per innbygger på flere av indikatorene mer enn pris- og lønnsveksten. Fredrikstad har høyest anleggsdekning (flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere) i nettverket, men ligger lavest når det gjelder besøksfrekvens på biblioteket og dekning i musikk- og kulturskoler. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Innenfor ASSS kultur og idrett er det få gode indikatorer på kvalitet. Fredrikstad ligger imidlertid på topp i målt medarbeidertilfredshet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Bildet som tegnes for 2012 ligner i stor grad på hvordan status for kommunen var både i 2010 og i Samtidig ser vi at netto driftsutgifter idrett per innbygger fortsatt øker, men er fremdeles lavt/lavest i ASSS sammenheng. Det samme bildet viser seg i forhold til netto driftsutgifter kulturskole per innbygger, brutto driftsutgifter idrett per innbygger og elevplasser i kommunens musikk - og kulturskoler. Fredrikstad kommune har høyest dekningsgrad av alle ASSS kommunene når det gjelder flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbygger. Årets rapport viser at Fredrikstad fremdeles ligger under snittet mht. driftsinntekter idrett per innbygger, men har en jevn økning i inntektene. Aktuelle utviklingsområder Sykefraværet er høyt i tjenesteområdet. Kommunen opplyser at de følger dette opp. ASSS-nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. 62

63 Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. 63

64 Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. 64

65 Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. 65

66 For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,908 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,6 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 25,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,6 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,6 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,1 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,3 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 5,0 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,9 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 96,4 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 25,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,6 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,6 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,3 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,0 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 3,1 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst (2010) Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,0 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 66

67 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Fredrikstad er 9 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene og lavest. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er lavest blant kommunene i år som i fjor; 9 % under snittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Fredrikstad er 24 % under ASSS-gjennomsnittet i 2012, og det er lavest i nettverket. 67

68 Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere er 16 % lavere enn snittet. Årsverksinnsats av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 24 % under gjennomsnitt for ASSS-kommunene og lavest blant dem. På indikatoren legeårsverk pr innbyggere har Fredrikstad høyest nivå blant ASSSkommunene i 2012 og profilen viser at kommunen er 16 % over gjennomsnittet. Brutto driftsutgifter pr. innbygger er blant de laveste i nettverket, og figuren viser at kommunen er 11 % under ASSS-gjennomsnitt. Sykefraværet i Fredrikstad er 34 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Særlige trekk ved tjenesteprofil 2 Indikatoren årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere 0-5 år viser at Fredrikstad i 2012 er 13 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var på ASSS-snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 11 % over ASSSgjennomsnittet, og Fredrikstad er en av kommunene med høyest nivå. Fredrikstad har ikke data for hjemmebesøk til familier med nyfødte i 2012 og Tallet som er brukt i profilen er fra Kommunen er ikke tatt med i beregningen av gjennomsnitt for ASSS-kommunene i Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Produksjonen som måles er begrenset til 5 av tjenestetilbudene/aktivitetene som rapporteres i KOSTRA. Fredrikstads tall for produksjon gjelder 2010 og tallene for årsverksressurser er fra Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. På grunn av mangelfulle data i Kostra er det brukt 2010-tall for hjemmebesøk og helseundersøkelser. 68

69 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,114 1,019 0,871 0,494 0,000 1,109 1,054 1,039 0,986 1,109 1,093 0, ASSS I 2012 var Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 9,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 100,0 prosent over ASSS-snittet og årsverk ergoterapeut med 50,6 prosent under. Fredrikstad lå høyest på antall legetimer per uke med 11,4 prosent over ASSS-snittet, samt gravide møtt til svangerskapskontroll og andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder som begge lå 10,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Fredrikstad med 6,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Fredrikstad gikk antall legetimer opp med 15,3 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Legetimer 15,3 1,5 Kapasitet fastleger 4,2 1,4 Timer fysioterapeut 2,7 0,1 Årsverk ergoterapeut 5,7 4,1 Fødselsforbered kurs 0,0-6,9 Svangerskapskontroll 6,4-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 0,0 3,9 Helseundersøk 8. uke 0,0-1,0 Helseundersøk 2-3 år 0,0-0,3 Helseundersøk 4 år 0,0 2,8 Helseundersøk 1. trinn 0,0-0,8 Sum 6,2 1,0 Fredrikstad er på et betydelig lavere nivå enn de andre kommunene når det gjelder samlet ressursinnsats i kommunehelsetjenesten målt i netto driftsutgift pr. innbygger, og slik har det vært over flere år. 69

70 Kommunens nettoutgifter var i ,8 mill. kroner. Dette måtte økt med 11,1 mill. kroner hvis Fredrikstad skulle hatt samme gjennomsnittsnivå som alle kommunene. En konsekvens av den lave ressursbruken er, ifølge kommunen, at det forebyggende arbeidet er sterkt nedprioritert. De fremhever også at en annen konsekvens er at brukere av fysio- og ergoterapitjenestene får et for dårlig tilbud. Det vil si at brukerne som har lavest prioritet må vente uhensiktsmessig lenge, og de som har høyest prioritet får et tilbud som ikke holder mål kvalitativt. Fredrikstad sier de har valgt å prioritere helsestasjonen (0-5 år), dvs. tidlig innsats, språk og foreldresamarbeid. I tillegg har helsestasjonen systematisert kontakten med barnehagene og deltar aktivt i tverrfaglig samarbeid. Helsestasjonen har vært skjermet for innsparinger, og kommunen mener antallet årsverk på helsestasjonen er på et akseptabelt nivå. De opplyser at kommunen i hovedsak har årsverk med helsesøsterutdanning på helsestasjonen. Kommunen fremhever at det har vært svært lav bemanning i skolehelsetjenesten i perioder, og at de har merkbar økning av psykososiale utfordringer blant barn og ungdom. De konstaterer at årsverksinnsatsen i skolehelsetjenesten var for lav i 2012 og sier det er bevilget mer ressurser til skolehelsetjenesten i De viser også til at skolene har meldt avvik i forhold til faglig veileder for skolehelsetjenesten. Videre påpeker kommunen at det er ventetid hos familieveiledere, og de anfører at lite ressurser til lavterskeltilbudene helsestasjon, skolehelsetjeneste og familieveiledning kan generere flere meldinger til barnevernet. Tallene viser en vekst i netto driftsutgifter til helsestasjonen og skolehelsetjenesten fra 2011 til Kommunen forklarer det med at vakante stillinger i 2011 har vært besatt i 2012, og at de har hatt et noe bedre tilbud om skolehelsetjeneste og også familieveiledning i 2012 enn i Årsverksinnsatsen av ergo-/ og fysioterapeuter i Fredrikstad er på et lavt nivå også i 2012 selv om vi ser noe økning fra Kommunen forklarer noe av økningen med at de fikk et nytt årsverk innen barneergoterapi operativt høsten Fredrikstad påpeker at det er stort behov for tjenestene og at de må prioritere strengt hvem som får tilbud. Kommunen viser til at personer som har lav prioritet, må stå så lenge på venteliste at det er fare for negativ utvikling av helsen, og de tilføyer at det er meldt mange avvik på grunn av dette. Kommunen fremhever imidlertid at de har gjennomført tiltak innen hjemme-rehabilitering; ett ambulerende rehabiliteringsteam ble etablert i Når det gjelder årsverk leger har Fredrikstad det høyeste nivået av ASSS-kommunene i Kommunen mener hovedgrunnen til økningen av fastlegehjemler er at innbyggertallet øker med ca. 900 i året, men opplyser også at de har etablert øyeblikkelig hjelp tilbud med 5 plasser fra oktober De viser videre til kommunens strategi om å ha sykehjemsleger i store stillinger for å gi et bedre tilbud til pasienter i institusjon. I tillegg har de registrert at flere fastleger ønsker å få redusert sin fastlegeliste. Fredrikstad har middels nivå på indikatoren antall legekontakter pr. innbyggere 80 år og eldre. KS ønsket kommunens vurdering av i hvilken grad nivået var i samsvar med ønsket standard. Indikatoren antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste viser at Fredrikstad er på et høyt nivå. 70

71 KS spurte hva dette kunne skyldes og hvilken betydning nivået har for fastlegetjenesten. Fredrikstad kommune melder tilbake at de opplever dette som svært vanskelig å svare på, og at de trenger grundigere gjennomgang av grunnlagstallene for å kunne svare godt. Ifølge tallene i PAI-registeret har kommunehelsetjenesten i Fredrikstad hatt høyt sykefravær. Fredrikstad er en av de to ASSS-kommunene som hadde høyest fravær når dette legges til grunn. Tilbakemeldingen fra kommunen er at deres egne tall viser et helt annet bilde. De hevder at fraværet samlet sett for kommunehelsetjenesten er 6,1 %. Programkomiteen i ASSS besluttet i møte 5. juni 2013 at tallene fra PAI-registeret skal presenteres i denne rapporten til tross for mulige svakheter. Kommunen bør kvalitetssikre de innmeldte tallene. Fredrikstad har ikke rapportert data til SSB for gjennomførte kontroller/besøk de siste to årene. Kommunen tok i bruk nytt fagsystem på helsestasjonen i 2011 og det er svakheter ved statistikkdelen som er årsaken. Fredrikstad skriver i tilbakemeldingen til KS at kommunen er avhengig av leverandøren av fagsystemet for å få statistikkdelen operativ, men nevner ikke når det eventuelt skal være kommet på plass. Slik deres hverdag er nå, er de avhengig av manuell telling. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Indikatorene for ressursbruk i kommunehelsetjenesten viser at Fredrikstad kommune er på et lavt nivå i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursrammene er stramme og stillinger står noen ganger vakante som sparetiltak. Kommunen prioriterer å opprettholde helsestasjonstjenestene til aldersgruppen 0-5 år fullt ut. På grunnlag av innrapporterte data om årsverksinnsatsen på helsestasjonen, er KS av den oppfatning at Fredrikstad klarer det. Statistikken for produksjonen er ikke tilgjengelig. Av innrapporterte data om Fredrikstad ser KS at kommunen har lav bemanning i skolehelsetjenesten. Det at skolene har tatt i bruk avviksmeldinger, kan være et signal på at årsverksinnsatsen i 2012 var for lav. KS ser at ressursinnsatsen i ergo- og fysioterapitjenesten også er lav. Kommunen hevder at behovet for tjenester er stort, at det kreves streng prioritering og at noen blir stående på venteliste for lenge i forhold til tjenestens mål. Nivået på legeårsverk er høyest blant ASSS-kommunene. I følge kommunen er økningen fra 2011 til 2012 i hovedsak brukt til sykehjem, øyeblikkelig hjelp og tre nye fastlegehjemler. Kommunen kan fortsatt ikke hente ut statistikk for kontroller og besøk i helsestasjonstjenesten fra det fagsystemet de bruker. Det er ikke rapportert tall for antall gjennomførte konsultasjoner til SSB siden Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Tjenesteprofilen viser at Fredrikstad jevnt over er på et lavt nivå sammenlignet med ASSSkommunene. Nivået på indikatorene er mye likt nivået i 2010, men legeårsverk skiller seg ut med en relativt stor økning. I tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. 71

72 Aktuelle utviklingsområder KS foreslår at avviksmeldingene i skolehelsetjenesten og i fysioterapi- og ergoterapitjenesten bør brukes til å få en korrekt beskrivelse av status for tjenestene, evaluere nivået og finne en god strategi for utviklingen videre. Fagsystemet som brukes i helsestasjons- og skolehelsetjenesten må få en oppgradering slik at kommunen kan hente ut data om egen produksjon fra statistikkdelen. De to nye styringsindikatorene for legetjenesten bør vurderes med tanke på bruksverdi. Sykefraværet er ifølge kommunen 6,1 % og ikke det som PAI-registeret viser. Kommunen bør gå gjennom sine rutiner for innmelding av tall til PAI slik at data som finnes der blir korrekte. Styrker og svakheter med tallene Fredrikstad formidler at utfordringen med tjenesteprofilene er at tallene blir for generelle til å se nyanser innen enkelte tjenester, f.eks. at deres prioritering av helsestasjon og skjerming av de minste barna ikke fremgår og heller ikke den utfordrende situasjonen for skolehelsetjenesten. Videre påpeker de at tjenesteprofilene ikke viser hvilken type tilbud som gis. De viser f. eks. til at forebyggende arbeid er et av satsingsområdene i samhandlingsreformen, og at tjenesteprofilen burde ha indikatorer som viser effekter av det Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. 72

73 Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Fredrikstad Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,983 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,89 1,82 1,61 1,97 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,85 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 82,2 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 18,2 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 34,9 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 13,9 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 32,4 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 4,8 5,3 73

74 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Andel årsverk med fagutdanning 72 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 12,9 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,9 4,7 4,4 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Fredrikstad ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Fredrikstad ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet FRE Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 98 % av gjennomsnitt ASSS. Ressursbruk til hjemmetjeneste (netto driftsutgift pr innb) er høyest av ASSS-kommunene for innbyggere 0-66 år. Lavere enn gjennomsnitt ASSS for innbyggere 67 år og eldre. Lavest dekningsgrad blant ASSS-kommunene for innbyggere 80 år og eldre i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. 74

75 Økt kapasitet av lege i sykehjem fra 2011 til Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,60 2,40 2,398 2,20 2,00 1,80 1,60 1,605 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,791 0,758 1,155 0,646 1,020 1,298 1,179 1,016 1, ASSS 0,40 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg 6,9 prosent høyere enn ASSSsnittet. Fredrikstad lå høyest på timer omsorgslønn med 139,8 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad lå lavest fysioterapeuttimer med 35,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Fredrikstad med 4,5 prosent, mens ASSSsnittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Fredrikstad økte timer med 15,5 prosent, mens fysioterapeuttimer gikk ned med 8,4 prosent. 75

76 Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Beboere i instit 5,5 4,1 Legetimer 15,5 5,6 Timer fysioterapeut -8,4 0,0 Enerom 0,4 1,5 Timer prakt bistand 7,8 5,2 Timer hjsykepleie 1,8 3,6 Timer omsorgslønn -4,2 1,6 Timer dagsenter -1,5-1,0 Timer støttekontakt 2,8 0,4 Sum 4,5 3,7 Tjenesteprofilen for Fredrikstad synes forholdsvis uendret fra tidligere år dvs. at forholdet mellom Fredrikstad og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er uendret fra 2011 til Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 2 % lavere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad har sendt KS gode svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. Av tilbakemeldingen fremkommer at regnskapet for 2012 viser 17,8 mnok for høye utgifter på funksjon 254 Hjemmetjenester, og 15,4 mnok for lave utgifter på funksjon 253 Institusjonstjenester. KS retter ikke opp disse feilene, men konstaterer at årets regnskap/rapport viser noe for høye utgifter til hjemmetjenester, og noe for lave utgifter til institusjonstjenester. Kommunen har også gjort oppmerksom på at andel beboere på tidsbegrenset opphold er feil, og skulle vært vesentlig lavere. Fredrikstad utmerker seg ved å ligge høyt på ressursbruk til hjemmetjenester 0-66 år, 41 % over gjennomsnittet, og høyest av ASSS-kommunene. Jf. forrige avsnitt kan tallgrunnlaget og indikatoren være feil. Indikator for bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere viser at Fredrikstad ligger 4 % høyere enn gjennomsnitt ASSS for innbyggere under 67 år. Kommunen har også høyere utgifter pr hjemmetjenestemottaker 0-66 år, 31 % over gjennomsnitt. Tjenesteprofil 67 år og eldre viser at Fredrikstad lå 13 % lavere enn gjennomsnitt ASSS på ressursinnsats (netto driftsutgift pr. innbygger) til hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre. Dette er en svak økning fra Kommunen ligger også lavere enn gjennomsnittet på indikatoren netto driftsutgift pr bruker; 82 % av gjennomsnitt, svakt synkende fra Samtidig viser indikator for bistandsbehov at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et bistandsnivå som er 8 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Dette er en indikator som isolert sett legitimerer en høyere enhetskostnad i Fredrikstad. Utvikling for hjemmetjenester 67 år og eldre viser altså at Fredrikstad har hatt en svak økning i ressursinnsatsen, og en svak nedgang i utgift pr bruker. Dette tyder på at dekningsgradene for hjemmetjenester til eldre har blitt endret ved at kommunen bruker sin økonomiske ramme til å hjelpe fler, mens gjennomsnittlig tildeling til den enkelte bruker har gått noe ned siste år. 76

77 For innbyggere 80 år og eldre viser tjenesteprofilen at Fredrikstad tildeler hjemmetjenester til 9 % flere enn gjennomsnitt ASSS, og kommunen har økt nivået fra 104 % i Dette styrker antakelsen om at økt økonomisk ramme brukes for å gi tjenester til flere innbyggere fremfor mer tjenester til den enkelte. Fredrikstad har lavest andel i aldersgruppen 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Her er bildet uendret fra forrige år. Gjennomsnitt ASSS er at 16,9 % av innbyggere 80 år og eldre har denne boform, men tilsvarende dekningsgrad for Fredrikstad er 13,9 %. Når Fredrikstad har lavere kapasitet på botilbud med heldøgns omsorg, er det naturlig at kommunen har høyere rater av innbyggere som mottar hjemmetjenester jfr forrige avsnitt. KS vil imidlertid peke på at utgifter pr bruker ikke i samme grad viser at kommunen bruker hjemmetjenester for å kompensere for lavere kapasitet i botilbudet; gjennomsnittlig utgift pr bruker er 18 % lavere enn gjennomsnitt. For nærmere analyse vil det være nødvendig å se på tildelte timer pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil). Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov er 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og speiler sannsynligvis den lave kapasiteten. (Få plasser tilsier høyere bistandsbehov hos de som får tildelt plass). I 2011 hadde Fredrikstad en enhetskostnad pr plass som var lik gjennomsnitt ASSS, men i 2012 har denne økt til 109 %. En slik endring kan være tilfeldig/midlertidig, men kan også ha sin forklaring i endret bemanning eller endrede plasstyper. Fredrikstad er den av ASSS-kommunene som har lavest institusjonskapasitet og dekningsgrad for tjenester til innbyggere 80 år og eldre. Målt pr innbyggere har Fredrikstad noe lavere institusjonskapasitet enn gjennomsnitt ASSS. Samtidig er det lavere andel 80 år og eldre som bor i omsorgsbolig - både med og uten heldøgns bemanning - i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Ingen av disse indikatorene inngår i tjenesteprofilen). Kvalitetsindikatorene viser at Fredrikstad har så vidt lavere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Nivået i Fredrikstad var på 72 % i 2011 og 2012, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 73 %. Sykefraværet innenfor pleie- og omsorgstjenestene var i 2012 på 12,9 % i Fredrikstad. Det er 14 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Sykefraværstallene er for første gang hentet fra PAIregisteret, og vi kan derfor ikke vurdere utvikling fra tidligere år. Kommunen skårer høyest av ASSS-kommunene på bruker- og medarbeidertilfredshet. KS anbefaler at disse indikatorene brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I sitt svar til KS peker kommunen på at man for brukere over 67 år opplever god flyt i tjenestene og fornøyde brukere. Dette på tross av lav sykehjemsdekning, og at samhandlingsreformens ordning med utskrivningsklare pasienter har økt presset på tjenestetilbudet for de eldre. Samhandlingsreformen har nødvendiggjort frigjørelse av plasser til egen døgnavdeling for utskrivningsklare pasienter og øyeblikkelig hjelp-plasser, og kommunen har brukt mye tid på planlegging av nytt helsehus som åpnes høsten For brukergruppen under 67 år arbeider Fredrikstad med avklaringer og vurderinger for å finne riktig tjenestenivå, dvs forholdet mellom tjenestebehov og ressursinnsats. Det er gjennomført brukerundersøkelse blant brukerrepresentanter i gruppen psykisk utviklingshemmede, og denne gav gode resultater. 77

78 Når det gjelder ressursinnsats og styring så viser regnskapet et overforbruk på pleie- og omsorgstjenestene, særlig i sykehjemstjenesten. Budsjettoverskridelser forklares med behov for økt tjenesteomfang og mer bemanning til brukere med spesielle og ressurskrevende behov. Antall brukere er relativt stabilt, men flere har behov for mer tjenester. Kommunen har i 2012 også forberedt en omorganiseringsprosess for å bedre styring og kontroll, herunder tjenester til riktig kvalitet. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen synes å prioritere hjemmeboende yngre tjenestemottakere forholdsvis høyt, med høyere utgifter pr bruker. Kommunen ønsker å arbeide med bedre avklaring og forutsigbarhet knyttet til tjenestenivå og ressursinnsats. For tjenester til eldre fremstår Fredrikstad med lavere kapasitet på sykehjem og omsorgsboliger enn gjennomsnitt ASSS. Dette kompenseres i noen grad ved at flere innbyggere mottar hjemmetjenester, men tildeling pr bruker ligger vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS. Det er sannsynlig at økt press på institusjons- og hjemmetjenester som følge av samhandlingsreformen (økt økonomisk ansvar for utskrivningsklare) har medført redusert tilbud til ordinær eldreomsorg. Økt tilbud om hjemme-rehabilitering vil etterhvert kompensere noe for dette. Kommunen skårer høyt på bruker- og medarbeiderundersøkelser. KS synes det er særlig prisverdig at man i 2012 har gjennomført undersøkelse blant brukerrepresentanter for gruppen psykisk utviklingshemmede. KS opplever Fredrikstad som en kommune som arbeider godt med forbedringsarbeid og har en helhetlig tilnærming til sitt arbeid på tross av lav ressursinnsats og en befolkning med antatt større tjenestebehov enn andre ASSS-kommuner. Kommunen er en positiv bidragsyter i ASSSnettverket, og viser interesse for utvikling og læring Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 78

79 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,119 Mottak 25 år+ 0,688 Mottak år 0,879 Mottak > 6 mnd 0,914 Soshj hvdinnt 0,321 Deltak KVP 0,981 KVP til jobb/ utdan 0,892 Sum sostjen 2012 ASSS-snitt I 2012 var Fredrikstads produksjon innenfor sosialtjeneste 10,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad lå lavest på antall mottakere av kvalifiseringsstønad med 67,9 prosent under ASSSsnittet. Fredrikstad lå høyest på sosialhjelpsmottakere 25 år og over med 11,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 5,0 prosent, mens ASSSsnittet gikk ned med 0,6 prosent. 79

80 I Fredrikstad gikk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning ned med 47,9 prosent. Antall mottakere av sosialhjelp 25 år og over gikk opp med 6,5 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Fredrikstad ASSS Mottakere 25 år + 6,5-5,2 Mottakere år -5,7 4,4 Mottakere 6 mnd + -5,8 2,7 Mottakere hvdinnt -2,1 5,2 Kvalifiseringsstønad -44,4-7,0 Antall jobb /utdann -47,9 22,3 Sum -5,0-0, Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Fredrikstad, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,929 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,6 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 6,7 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 20,6 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 1,4 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,6 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 40 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 48 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 16,5 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 4,3 4,8 80

81 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Fredrikstad, Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Fredrikstad tredje lavest i ASSS-nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad ligger nest høyest i ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. De faktiske utgiftene er på kr per innbygger i Dette er en økning på nesten 5 % fra 2011 (4,8 %). Kommunen ligger enda høyere over ASSS-snittet når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Kommunen ligger her høyest i nettverket med kr per innbygger år. Utgiftsøkningen fra 2011 til 2012 har vært på 4,6 %. Ved å justere for pris og lønnsvekst (vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU), blir det her imidlertid snakk om en vekst på knapt 1 %. Dekningsgrader: Fredrikstad ligger høyest i ASSS på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. I 2012 er andelen mottakere 4,6 %, mot 4,4 % i Kommunen ligger også klart over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Mens det var en klar nedgang i andelen unge mottakere fra 2010 til 2011 (fra 7,2 % til 6,5 %), har det igjen vært en svak økning i 2012 (til 6,7 %). Hver femte mottaker av sosialhjelp i Fredrikstad er i alderen år (20,6 %). Andelen er uendret fra 2011 til Kommunen ligger her under snittet for ASSS-nettverket. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år i 2012 er nesten halvert fra 2011, Fredrikstad ligger med det lavest i nettverket og godt under ASSS snittet. I 2011 lå Fredrikstad omtrent på snittet i ASSS på denne indikatoren. Produktivitet: ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. Fredrikstad ligger høyt i ASSS-nettverket på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker, dette til tross for at utgiftene er redusert med 2,2 % fra 2011 til Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. 81

82 Kvalitet: Fredrikstad ligger høyt på gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Snittlengden er 6,6 måneder i 2012 mot 6,9 i I Fredrikstad har 40 % av sosialhjelpsmottakerne støtte i 6 måneder eller mer. Dette er klart over snittet for ASSS i 2012, og samme andel som i I Fredrikstad er andelen av deltakerne på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 48 %, en økning fra 34 % i I 2012 ligger dermed kommunen godt over snittet for ASSS. Andre indikatorer: Kommunen ligger høyest i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,5 i snittskår omtrent som snittet for ASSS. Kommunens kommentarer Fredrikstad kommune slutter seg til KS sine kommentarer og utfordringer, og har følgende kommentarer: Befolkningsvekst Fredrikstad kommune har de siste årene hatt en sterk befolkningsvekst, med 2012 som et foreløpig toppår med en vekst på 1,6 %. 69 % av disse var personer med innvandrerbakgrunn med betydelige sysselsettingsutfordringer. Arbeidsledighet Østfold fylke er et av fylkene i landet med høyest arbeidsledighet, hvor Fredrikstad har den høyeste ledigheten av bykommunene i fylket. Sysselsettingsgraden har hatt en negativ utvikling. Færre industriarbeidsplasser til de med lavere utdanning, mens de med høyere utdanning flytter ut av kommunen. Arbeidsplasser for denne målgruppen er mangelfull. Mange vil bo i industrifylkene, men det er langt mellom arbeidsplassene. Lønnsnivået i Østfold ligger hele 20 % lavere enn andre fylker. Lavinntektsutfordringer Levekårskartleggingen viser at Fredrikstad har en høy andel av lavinntektshusholdninger. I lavinntektshusholdninger er det en høyere opphopning av helse- og sosiale utfordringer enn i den øvrige befolkningen. En stor andel av lavinntektshusholdninger i befolkningen gir lavere skattegrunnlag og høyere helse og sosialhjelpsutgifter. Bortvalg fra videregående skole Fredrikstad kommune har en betydelig andel som ikke fullfører videregående skole, særlig gjelder dette yrkesfagene. Mange ønsker å ta yrkesfag i vår kommune. Vi har et stort problem med å sysselsette de håndverksfaglige, som ofte blir gående uten lærlingeplass. Arbeidsinnvandringen i bygningsbransjen er betydelig, og har en påvirkning på lærlingsituasjonen. Ungdom og sosialhjelp Fredrikstad kommune har hatt økning fra 2011 til 2012, men økningen er lavere enn for de andre kommunene i nettverket. Dette skyldes at det er igangsatt tiltak rettet mot denne gruppen, bla. sosialkonsulenter fra NAV i videregående skole, 3-dagers jobbklubb for nyregistrerte i alderen år i regi av mottaket med fokus på søknader, CV og karriereveiledning, samt jobbklubb med praksis for ungdom i samarbeid med tiltaksarrangør. 82

83 Mange unge som henvender seg til kommunen gir uttrykk for at foreldrene har utfordringer ifht. rus og psykisk helse. Ungdomskartleggingen 2012 viser at foreldrenes skilsmisse er en utslagsgivende faktor for ungdom som sliter i forhold til skolegang og sysselsetting. NAV Fredrikstad gjennomførte også i 2012 tiltak via «Ny Sjanse» for arbeidsledig innvandrerungdom avhengig av økonomisk sosialhjelp. KVP Antall deltakere i KVP har vært for lavt og Fredrikstad kommune innser å ha hatt en for restriktiv tolkning av det nye rundskrivet. Vi tolket at det var strengere krav til overgang til arbeid, og at arbeid måtte være en realitet for deltagerne innenfor helst 1 år, noe som krevde at deltakerne hadde større grad av motivasjon og i utgangspunktet stod nærmere arbeid enn tidligere. Store porteføljer hos NAVs veiledere er også utfordrende i oppfølgingsarbeidet som kreves for deltagere i KVP, og det har vært utfordringer med å prioritere dette arbeidet. Fredrikstad kommune skal endre sin tolkning av rundskrivet. En videre tolkning av regelverket vil medføre flere deltakere i programmet. NAVs portefølje tilsier at vi har for få til å følge opp på veiledernivå - «utfordringer mht. virkelighetsbemanning» Boligutfordringer Fredrikstad har mangel på differensierte botilbud til vanskeligstilte, og andelen bostedsløse økte i Sosialhjelpsutgifter til midlertid botilbud og kjøp av private døgnplasser økte. Fredrikstad kommune arbeider med en boligsosial handlingsplan, og er del av Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Det er av betydning for sosialhjelpsutgiftene at boligsosial handlingsplan iverksettes. Økonomisk sosialhjelp Vi ligger fortsatt høyt i Det er flere som mottar økonomisk sosialhjelp, men de får mindre per mottaker. Flere klienter mottar økonomisk sosialhjelp som supplerende inntekt enn tidligere (trygd, pensjon, andre inntekter) altså er det færre som mottar økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Flere har kun rett på supplerende stønad på grunn av kort botid, dette er en svært lav trygdeytelse som krever supplerende sosialhjelp i tillegg. Dette er ofte fremmedkulturelle som har store barnefamilier. NAV har kartlagt forekomsten av barnefattigdom. 317 familier, som innbefatter 800 barn, mottar sosialhjelp. 90 % av mottaksgruppen er innvandrerfamilier, der begge foreldrene står utenfor arbeidslivet. I forhold til sammenlignbare kommuners andel av barnefattige, har Fredrikstad en større andel ektepar med flere barn. Sykefravær NAV Fredrikstad Fredrikstad kommune hadde i 2012 det høyeste sykefraværet i nettverket, og betydelig høyere enn snittet for ASSS-kommunen. Det er vesentlig for produksjon og lave sosialhjelpsutgifter å ha ansatte til å jobbe med varige endringer og løsninger for brukerne. 83

84 KS kommentarer Styrker og svakheter tallene kan gi utrykk for Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 7 % lavere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. På de aller fleste av styringsindikatorene ligger Fredrikstad i 2012 på eller over snittet for ASSS-kommunene. På mange av indikatoren ligger kommunen høyest i ASSS-nettverket. På samme måte som for de foregående årene, er utgiftene til sosialtjenesten per innbygger år blant de høyeste i nettverket, og det har vært en økning fra 2011 til Mens andel mottakere av sosialhjelp blant de yngste (18-24 år) gikk ned fra 2010 til 2011, har det skjedd en svak økning fra 2011 til Det samme er tilfelle for andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Etter en kraftig reduksjon i andelen fra 2010 til 2011, er nivået i 2012 det samme som året før. Fredrikstad er den kommunen i nettverket som har lavest levekår, størst arbeidsledighet og bruker mest ressurser innenfor sosialtjenesten. Tallene viser at kommunens utgifter til sosialtjenesten har økt, mens antallet mottakere har gått ned. Fredrikstad viser til at det er flere mottakere som mottar hjelp, men at de som mottar får mindre. Dette skyldes i følge kommunen at flere mottakere nå mottar supplerende ytelser fra kommunen. Det blir viktig å følge utviklingen, og ikke minst årsaken knyttet til økningen, fremover. Andelen unge som mottar hjelp er omtrent på samme nivå som året før, og kommunen viser til at NAV melder om mange unge med store og sammensatte oppfølgingsbehov i storbyen. Fredrikstad kan vise til en rekke tiltak rettet mot denne gruppen, noe som forhåpentligvis vil bidra til at vi fremover vil se en nedgang på andelen unge mottakere på sosialhjelp i Fredrikstad. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet. Kommunen har økt andelen som går ut i jobb eller utdanning etter endt KVP med hele 12 prosentpoeng siden året før, et resultat som trolig bidrar til å forklare den vedvarende nedgangen i andel mottakere. Fredrikstad skriver i sin kommentar at de ønsker å endre sin praksis knyttet til arbeid med KVP, og det blir interessant å følge utviklingen fremover da KS vil anta at tidligere praksis kan være en viktig årsak til et mye lavere resultat enn sammenlignbare kommuner. Avgang etter endt KVP er en viktig resultatindikator for ASSS nettverket, og det er derfor positivt å se at Fredrikstad kommune nå dreier praksis i samme retning som de ASSS kommuner som skårer godt på denne indikatoren. I Fredrikstad er sykefraværet for 2012 høyt, litt bekymringsfullt mht den over de siste par år så positive utvikling i tjenesten. Fredrikstad viste i fjor til en rekke organisasjonsendringer knyttet til innføring av en generalist modell, samt økt fokus på kompetanseoverføring og opplæring i tjenesten. I år gir kommunen ingen konkrete innspill på dette punktet, men viser til at forutsetningen for å yte en god tjeneste er nærvær og trivsel bland medarbeidere. Det kan synes som om nærvær og trivsel blant medarbeidere blir en sentral oppgave å arbeide videre med dersom utgiftene for tjenesten skal holdes nede, samtidig som tjenesten prioriterer høy kvalitet og endret praksis i arbeid med blant annet ungdom, KVP og bolig. 84

85 5.8. Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Fredrikstad Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak Fredrikstad kommune 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 8,9 9,0 0,0 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 19,3 15, ,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,05 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader 41 * Sykefravær 3,2 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 5,2 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) * Manuelt rapportert. 85

86 Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Fredrikstad kommune Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og 128 seksjonering pr innb. (funksjon 302). FRE Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) 151 Br.utg. f302 pr. mottatt søkn. Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 23 % over snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 2 % under snitt i ASSS-nettverket. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 15 % under gjennomsnitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var lavest i nettverket. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var lavest i nettverket. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 10 % over snitt. Selvkostgraden var 3 % over snitt. Medarbeidertilfredsheten var høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Fredrikstad ligger søknadsmengde høyt og tilsynsaktivitet gjennomsnittlig, mens driftsutgifter fordelt pr innbygger ligger lavt. Fredrikstad bruker nå minst 2 årsverk til aktiviteter knyttet mot tilsyn, utvidet søknadskontroll, klagesaksbehandling, ulovlighetsoppfølging, kvalitetssikring av vedtak, registrering og veiledning. På grunnlag av denne systematiske satsingen er tilsynsaktiviteten nest høyest i ASSS-nettverket. Som en konsekvens av feil føring av husleie/fdv-kostnader/indirekte kostnader er funksjon F302 underrapportert med kr Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 89 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het 86

87 Dekningsgrader Antall saker pr 1000 innbyggere har falt fra 21,1 i 2011 til 19,3 i Det er allikevel bare Stavanger som ligger høyere i ASSS-nettverket. Fredrikstad kommune har mange hytter og det kan forklare deler av dette. I ASSS-nettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,0 i Fra ingen (null?) rapportert tilsynsaktivitet i 2011 har man nå tilsyn i 8,9 % av sakene. Dette er nest høyest andel i ASSS-nettverket. Produktivitet/enhetskostnad I Fredrikstad har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Fredrikstad uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 0,95 årsverk i 2011 til 1,05 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Kommunen peker på at man kanskje har noe lavere lønnsnivå enn snitt i nettverket, og at det i sammenlikningene blir kalkulert med noe lavere årsverksvolum enn det som er reelt. Kostnadene i Fredrikstad pr søknad er 35 % under snitt i nettverket. Årsverksinnsatsen pr 100 søknader er lavest i nettverket. Fredrikstad har hatt en særlig oppfølging av avløp/utslipp i I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Fredrikstad var på 100 % i 2012 og 96 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 41 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 5,2 (skala 1-6) og 4,4 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller

88 Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 241 i 2012 og kr 211 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 3,2 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Fredrikstad har i 2012 et høyt antall byggesaker. Samtidig er driftsutgiftene relativt lave, dog noe underrapportert. Det virker som om dette er trekk ved tjenesten som er stabile over flere år. I 2012 er tilsynsaktiviteten styrket til et nivå som ligger på gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Indikatorene viser høyere aktivitet/produksjon og lavere ressursbruk enn snittet i ASSSnettverket. Samtidig er sykefraværet bemerkelsesverdig lavt og medarbeidertilfredsheten høyest i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Fredrikstad beskrevet som en kommune med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandlingstid og lave kostnader. Hovedtrekkene i 2012-profilen er stabile fra året før. Men kommunen har styrket innsatsen med tilsyn og saksbehandlingstiden er kortet ned. Aktuelle utviklingsområder Det er naturlig å fortsette arbeidet med å korte ned saksbehandlingstid. Det ville også være verdifullt å gjennomføre brukerundersøkelse for tjenesteområdet. Kommunen må også arbeide for at regnskapet føres i tråd med KOSTRA-veileder, slik at tall posteres korrekt og blir sammenliknbare. Ref. eksempelvis kostnader som er feilført på f130 og interne gebyrinntekter på f Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg 88

89 Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Fredrikstad Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Fredrikstad, 2012 Kommune Indikator Gj.sn nettverk Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Høyeste verdi Laveste verdi ,0 9,0 11,0 8,0 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 4,0 4,6 3,3 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

90 Indikator Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Figur 45 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning, Fredrikstad 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Fredrikstads energiutgifter var 30 pst høyere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene i Dette var høyest i nettverket. Investeringsutgifter per innbygger er lave i Fredrikstad og gjennomsnittlige investeringer per innbygger siste fem år var 30 pst lavere enn snitt i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad kommune har en anstrengt økonomi og tar i sitt Handlingsprogram for sikte på å dekke inn underskuddet i driftsbudsjettet fra 2010 i 2012-budsjettet. Netto driftsresultat i 2012 ble 2,9 pst. I budsjettet for 2012 var hovedfokus å få orden på økonomien. Bystyret fant likevel rom for noen 90

91 styrkinger. Det nevnes at byen har behov for et vedlikeholdsløft, og det er lagt inn en forsiktig styrking i budsjettet til veivedlikehold, renhold, park og grøntanlegg. Inntektsveksten er ikke tilstrekkelig til en styrking i forhold til et økt behov for verdibevarende vedlikehold. I 2012 er det i følge budsjettet bare rom for å dekke økte driftsutgifter som følge av nytt sykehjem. Nye bygg i 2012, blant annet skole og sykehjem, gir ifølge handlingsprogrammet en netto arealøkning av formålsbygg på over kvm. I følge HP 2012 forventer kommunen en fortsatt økning i vedlikeholdsetterslepet, som i 2010 var beregnet til 230 millioner kroner. Det poengteres også at klimaendringene øker belastningen på kommunens veier og bygninger og at manglende midler til vedlikehold reduserer standarden på realkapitalen ytterligere. I 2010 ble regnskapet belastet med mer enn 12 måneders energiforbruk og var kommunens forklaring på at energikostnadene var vesentlig høyere enn snittet i ASSS-nettverket. Både regnskapet og tall for 2012 viser at Fredrikstads energiutgifter fortsatt ligger godt over snittet i nettverket. Per mai 2013, var tall for energiforbruk ikke tilgjengelig i KOSTRA, så tall som er publisert i juni har ikke vært diskutert i nettverket. I følge disse tallene, hadde Fredrikstad nest høyest energiforbruk per kvm egne bygg i Tromsø hadde høyere. Kommunen jobber med forbedring i innrapportert areal og at energikostnadene blir kostnadsført på riktig sted. Vi er dermed usikker på kvaliteten på nøkkeltallet kroner/kvm for energiforbruk i Fredrikstad. Arbeidet med energimerking er igangsatt. Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg trådte i kraft 1. januar Arbeid med dette er nå igangsatt i Fredrikstad. Kommunens driftsutgifter per kvm lå noe over snittet i nettverket i I 2012 var utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold i Fredrikstad nær 10 pst lavere enn snittet i nettverket. Det er først og fremst Fredrikstads utgifter til vedlikehold, som er ekstremt lave og på et nivå som gjør det umulig å opprettholde et verdibevarende vedlikehold. Dette skulle tilsi et ennå lavere utgiftsnivå for FDV samlet, og 2012-nivået kan trolig forklares med høye utgifter til energi, renhold- og vaktmester/driftstjenester. Kommunen melder selv om mange ad-hoc-utgifter, og har ingen indikasjoner på at deres renhold- og vaktmestertjenester er spesielt dyre. Fredrikstad har bare egne ansatte renholdere Gjennomsnittlig investeringsnivå på formålsbygg var også godt under snittet for de siste fem årene. Dette, sammen med et usedvanlig lavt nivå på vedlikehold, skulle tilsi et relativt høyt vedlikeholdsetterslep på den samlede bygningsmasse. Kommunen har foretatt en grov vurdering av tilstand på byggene utvendig og ikke tilstandsvurdering som omfatter enkeltkomponenter i byggene Kommunen har per i dag ikke en vedtatt strategi for bygningsmassen som omfatter formålsbyggene. De har også gjennomført en omorganisering av virksomheten i En konsekvens av dette er at forvaltning av formålsbygg blir mer rendyrket og boligforvaltning skilles ut som egen virksomhet. Driftsavdelingen er skilt ut som en egen avdeling. Oppsummering Fredrikstad kommune har over tid hatt en anstrengt økonomi, som i sterk grad har preget kommunens manglende evne til å avsette tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold. Dagens nivå tilsier stort sett bare midler til akutte reparasjoner. Kommunens høye utgifter til energi tar en stor del av samlede utgifter til bygningsdrift. 91

92 I årets tjenesteprofil ligger indikatorene for driftsutgifter per kvm i Fredrikstad noe nærmere snittet i nettverket enn året før, men dette ser ut til i stor grad å kunne henføres til prisøkning og økte energikostnader Viktige utviklingsområder i Fredrikstad ser ut til å være å få på plass en strategi og gode planer for verdibevarende vedlikehold og finne rom i budsjettet for nødvendig vedlikehold for på sikt å drive en mer bærekraftig forvaltning av realkapitalen. Det vil være av interesse å se på effekten av omorganisering og mer spissing av tjenesten fremover. 92

93 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole Fredrikstad kommune Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Fredrikstad, Figur 32 Produksjonsindeks barnehage

94 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Fredrikstad, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Fredrikstad, Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Fredrikstad Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Fredrikstad Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Fredrikstad, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak Fredrikstad kommune Figur 45 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning, Fredrikstad Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole Fredrikstad kommune Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage Fredrikstad Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern Fredrikstad Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Fredrikstad, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Fredrikstad kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Fredrikstad Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Fredrikstad, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak Fredrikstad kommune Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Fredrikstad,

95 95

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer