ASSS-NETTVERKET 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2011"

Transkript

1 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDER I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning Tekst her I programkomiteen møter: Stavanger... Kjersti Lothe Dahl, leder Kjersti Hole Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Moen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Trondheim... Hans Ole Rolfsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene, samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Chriss Madsen, Margareth Belling, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo xx.september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,6 1,2 0,6 6,1 5,4 4,5-2,4-3,1-2,9-2,8-2,9-4,7-0,4 1,3 0,7-8,6-8,4-10,9-6,7-5,0-6, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Vi ser av figur 1 at brutto driftsresultat (før avskrivninger) i Bergen har gått opp fra 1,2 prosent av driftsinntektene i 2009 til 2,6 prosent i Brutto driftsresultat gikk også opp fra 2008 til I 2010 hadde Bergen et brutto driftsresultat på 374 mill. kroner. Økningen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene har økt mindre enn driftsinntektene. Renteinntekter inkludert utbytte har gått ned i forhold til driftsinntektene fra 2009 til 2010 og fra 2008 til I 2010 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte på 652 mill. kroner. Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, mens renteinntekter inkludert utbytte utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene i 2009 og 6,1 prosent i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 3,1 prosent av driftsinntektene i 2009 til 2,9 prosent i Renteutgiftene gikk også ned fra 2008 til I 2010 utgjorde renteutgiftene 420 mill. kroner. Bergen hadde netto avdrag på 417 mill. kroner i Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var på om lag samme nivå i forhold til driftsinntektene som i Netto driftsresultat var noe høyere i 2010 enn i 2009 som igjen var høyere enn i I 2010 hadde Bergen et netto driftsresultat på 190 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,3 prosent av driftsinntektene. I 2009 var netto driftsresultat på 92 mill. kroner, noe som tilsvarte 0,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat for Bergen i 2010 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn inntektene og nedgang i renteutgiftene, mens reduserte renteinntekter og økte avdrag trakk i motsatt retning. 5

6 Bergen hadde en økning i netto investeringsutgifter fra 2009 til 2010, mens det var liten endring fra 2008 til I 2010 hadde Bergen netto investeringsutgifter på mill. kroner, noe som tilsvarte 10,9 prosent av driftsinntektene i I 2008 og 2009 utgjorde netto investeringsutgifter henholdsvis 8,6 prosent og 8,4 prosent av driftsinntektene. I 2010 hadde Bergen et underskudd før lån på 990 mill. kroner eller -6,8 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto lånegjeld. Underskudd før lån økte fra 2009 til 2010, etter å ha gått ned fra 2008 til Økningen i underskudd før lån fra 2009 til 2010 skyldtes økte netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,2 4,4 2. Driftsutgifter (ekskl avskr.) ,6 2,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,4-13,2 Herav utbytte Herav fin gev : Renteutgifter ,1-2,7 Herav fin tap : Nto avdrag ,6 6,9 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6 28,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7-1,5 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I Bergen ga premieavviket isolert sett et finansieringsbehov på 301 mill. kroner i 2008, 193 mill. kroner i 2009 og 206 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bergen hadde svakere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Fra 2009 til 2010 hadde Bergen økning i brutto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene, etter en mindre økning fra 2008 til I 2010 var brutto driftsresultat i Bergen om lag 601 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,9 5,8 6, ,7-5,6-4,1 1,7 2,1 0,9 0,9 1,0 1,0 1,00,80,7-1,0-1,6-2,9 1,8 2,1-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Bergen hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASS-kommunene i både 2008, 2009 og Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Bergen om lag like høye renteinntekter i 2010 som i 2009, men lavere enn i I 2009 og 2010 var renteinntektene i Bergen 0,9 prosentenheter høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, noe som utgjorde om lag 125 mill. kroner. Bergen hadde lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og I både 2009 og 2010 var avviket på 1,0 prosentenheter. Dette var en nedgang fra 2008 da renteutgiftene i Bergen var 2,1 prosentenheter lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 var renteutgifter mv om lag 145 mill. kroner lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde også lavere netto avdrag enn i de øvrige ASSS-kommunene både i 2008, 2009 og Avviket utgjorde 0,7 prosentenheter i 2010 og 0,8 prosentenheter i I 2010 hadde Bergen om lag 101 mill. kroner lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i både 2008, 2009 og Fra 2009 til 2010 gikk imidlertid netto driftsresultat i Bergen opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene etter en nedgang fra 2008 til Det er lavere brutto driftsresultat som forklarer at Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, mens 7

8 lavere netto renteutgifter mv og avdrag trakk i motsatt retning. Det er økt brutto driftsresultat som forklarer at Bergen hadde økning i netto driftsresultat sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene, mens økte avdrag trakk i motsatt retning. I 2010 var netto driftsresultat i Bergen om lag 230 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år fra 2008 til 2010, men avviket har gått ned fra 7,9 prosent av driftsinntektene i 2008 til 5,8 prosent i 2009 og til 1,8 prosent i I 2010 var netto investeringsutgifter i Bergen om lag 266 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde noe høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2010, etter å ha hatt lavere i 2008 og I 2010 var underskudd før lån 0,4 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner høyere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Bergen høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, mens lavere netto investeringsutgifter, lavere renteutgifter mv og høyere renteinntekter mv trakk i motsatt retning. Fra 2009 til 2010 hadde Bergen økning i underskudd før lån sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene på grunn av økte netto investeringsutgifter, mens økt brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2010 som isolert sett var 42 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 0.b. I 2009 medførte premieavviket et finansieringsbehov i Bergen som isolert sett var 75 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens tilsvarende tall for 2008 var 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2008 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2010 er Driftsassistenten i Hordaland IKS (61,5 pst) 1, Bergen hjemmetjenester KF, Bergen parkering KF, Bergen bolig og byfornyelse KF, Bergen vann KF og Bergen og omland havnevesen. Bergen kommunes regnskap for 2010 kan bli endret. På bakgrunn av krav om lovlighetskontroll fra et mindretall i Bergen bystyre vedtok Fylkesmannen i Hordaland den 13. april 2011 å oppheve kommunens vedtak fra våren 2010 om å inntektsføre i driftsbudsjettet den delen av utbetalt utbytte fra BKK som skriver seg fra selskapets overkursfond. Kommune har med brev til Kommunal - og regionaldepartementet av krevd dette vedtaket omgjort. I skrivende stund er det ikke mottatt svar på denne henvendelsen. Det presiseres at alle regnskapstall for Bergen kommune, slik de framkommer i denne rapporten, er basert på opprinnelige føringer i regnskap, slik de er rapportert i KOSTRA. Hvis fylkesmannens vedtak opprettholdes vil det være å aktuelt å endre flere poster i regnskapet. For øyeblikket er det ikke tatt endelig stilling til hvilke poster som i så fall berøres eller hvor stort beløp som må flyttes fra drift til investering, men antydningsvis kan det dreie seg omkring 200 mill. Endringer i hovedtallene for drift og investering, slik de presenteres i denne rapporten, vil være reduserte renteinntekter (utbytte), svekket netto driftsresultat og økte investeringsinntekter. Overskudd før lån vil derimot ikke endres. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte). Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2008 til 2010 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 415 kommuner Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2010 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 59,5 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men noe lavere enn i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 57,8 prosent, mens andelen i kommunene i resten av landet var på 60,1 prosent. Det er rammetilskuddet som trekker opp andelen frie inntekter i kommunene i resten av landet. Figur 3 Andel skatteinntekter og frie inntekter ,7 33,3 32,3 9,8 8,8 7,7 13,8 11,0 22,9 45,8 46,8 37,2 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt 10

11 Bergen kommunes andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. ASSS-kommunene hadde klart høyere skatteandel enn kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde skattene 45,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatten 46,8 prosent, mens skatten utgjorde 37,2 prosent i kommunene i resten av landet. Eiendomsskatten i Bergen sto for 1,1 prosent av inntektene og 2,3 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,3 prosent av driftsinntektene og 4,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var henholdsvis 2,8 og 7,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde en høyere del av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men klart lavere enn kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde rammetilskuddet 13,8 prosent av inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde rammetilskuddet henholdsvis 11,0 og 22,9 prosent av inntektene Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2009 og 2010 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2008= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 4 viser at fra 2008 til 2010 hadde Bergen lavere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2008 til 2010 under ett hadde Bergen en vekst på 13,1 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 15,5 prosent og kommunene i resten av landet 16,7 prosent. I 2010 økte de frie inntektene i Bergen med 6,1 prosent, mens veksten var på 6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 5,7 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i 2009 og Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 6,5 5,7 Skatt i alt ,4 8,7 6,9 Inntekt/formue ,9 8,8 6,7 Eiendom ,6 6,2 10,2 Selskap Andre ,1 0,5 Rammetilskudd ,0-2,0 3,7 Vi ser at det var relativt lav vekst i skatt på inntekt og formue og nedgang i eiendomsskatt som i 2010 ga Bergen en lavere inntektsvekst enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 hadde Bergen en nominell økning i skatteinntektene på 7,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde nominell økning på 8,7 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på 6,9 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Korrigert for den kommunale kostnadsdeflatoren blir den nominelle veksten i frie inntekter i 2009 på 6,6 prosent redusert til 2,7 prosent. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en vekst i frie inntekter regnet per innbygger på 0,9 prosent i I 2010 var det en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,8 prosent, noe som tilsvarer 1,0 prosent regnet per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett var det en økning i frie inntekter på 5,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 2,0 prosent regnet per innbygger. 12

13 3.3. Driftsutgiftene Vekst i lønnsutgiftene i 2009 og 2010 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om lønnsutgiftene. Lønnsutgiftene utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i lønnsutgiftene kommunene imellom. Veksten i lønnsutgifter eksklusiv sosiale utgifter gir en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom, mens veksten i lønnsutgifter inklusiv sosiale utgifter viser hvordan aktivitetsveksten slår ut i regnskapet. Det er først og fremst forskjeller i pensjonsutgiftene som gir avvik mellom lønnsvekst inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter. Tabell 3 viser utviklingen i lønnsutgifter og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2010 var lønnsutgiftsveksten i Bergen klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Lønnsutgiftene i Bergen økte med 3,5 prosent i I de øvrige ASSS-kommunene økte lønnsutgiftene med 4,7 prosent, mens lønnsutgiftene i resten av landet økte med 5,1 prosent. 13

14 Tabell 3 Lønnsutgifter og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /10 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Lønnsutgifter ,5 4,7 5,1 Sosiale utgifter ,0 5,5 3,1 Lønn inkl sos utg ,6 4,8 4,7 I 2010 hadde Bergen sterkere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Det samme hadde de øvrige ASSS-kommunene, mens kommunene i resten av landet hadde svakere vekst i de sosiale utgiftene enn i lønnsutgiftene. Også veksten i lønnsutgifter og sosiale utgifter samlet, var svakere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,6 prosent i 2009 og 3,8 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 3 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst på om lag 5 prosent i 2009 og en nedgang på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 ½ prosent i 2009 og til 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2008= ,5 105,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2009 og 2010 under ett hadde Bergen sterkere årsverksvekst enn de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn kommunene i resten av landet. Bergen hadde en årsverksvekst i 2009 og 2010 under ett på om lag 5 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 ½ og 4 ½ prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. 14

15 Brutto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i fremgår av figur 7. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 var brutto driftsresultat i Bergen 2,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,7 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,0 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 6,7 6,2 5,8 6, ,2 0,6 2,6 4, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergen hadde økning i brutto driftsresultat både fra 2009 til 2010 og fra 2008 til 2009, mens det i de øvrige kommunene var små endringer fra 2009 til Når Bergen hadde økning i brutto driftsresultat i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2009 til 2010, så skyldtes det i sin helhet at Bergen hadde lavere vekst i driftsutgiftene. Når vi ser på driftsinntektene samlet sett hadde Bergen om lag samme vekst fra 2009 til 2010 som de øvrige ASSS-kommunene Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det var en generell nedgang i netto finansinntekter i

16 Figur 8 Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0-4,5-5,0-5,5-6,0-6,5-0,5-1,0-1,3-3,1-2,8-3,4-3,8-5,3-5,7 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bergen hadde høyere netto finansinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i både 2008, 2009 og Vi ser også at netto finansinntekter gikk ned for alle fra 2009 til I 2010 hadde Bergen netto finansinntekter tilsvarende -1,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2009 da Bergen hadde netto finansinntekter på -0,5 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde netto finansinntekter som tilsvarte -3,8 prosent av driftsinntektene i 2010 og - 3,1 prosent i 2009, mens netto finansinntekter i kommunene i resten av landet var på -3,4 prosent i 2010 og -2,8 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 16

17 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter *). Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt -12 Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at nedgangen i netto finansinntekter i forhold til driftsinntektene i Bergen fra 2009 til 2010 i hovedsak skyldtes lavere utbytte. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansinntekter hovedsakelig lavere finansielle gevinster, mens i kommunene i resten av landet skyldtes nedgangen hovedsakelig lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster. Figuren viser videre at Bergen i 2010 hadde klart høyere utbytte enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Bergen hadde utbytte tilsvarende 3,5 prosent av inntektene i 2010, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde henholdsvis 1,2 prosent og 1,1 prosent. Bergen hadde nedgang i utbytte fra 2010 til 2009, mens det var små endringer i de øvrige kommunene. Vi ser også at Bergen hadde lavere netto finansielle gevinster enn de øvrige kommunene. Bergen hadde netto finansielle gevinster i 2010 som tilsvarte 0,1 prosent av inntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde 0,5 prosent. Alle kommunegruppene hadde noe lavere netto finansielle gevinster i 2010 enn året før Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 17

18 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,5 3,0 2,5 3,6 2,9 3,0 2,6 2,0 1,5 1,0 0,5 0,7 1,3 0, ,0-0,5-1,0-0,4-0,6 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Bergen hadde netto driftsresultat i 2010 tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. De øvrige ASSSkommunene hadde netto driftsresultat på 2,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Mens de øvrige kommunene samlet hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2009 til 2010, økte netto driftsresultat i Bergen. Økningen for Bergen skyldes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene, mens lavere netto renteinntekter og avdrag trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik 18

19 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen av investeringsutgifter fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom. Bergen kommune Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 0,7 1,3 0,5 3,6 2,9-0,6 3,0 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,1 0,6 0,2 0,5-0,3 0,0-0,1-0,4-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0-0,3 0,0 0,0-0,2-0,4-0,2-0,4-0,3 Avvik avdrag/avskr ,7-1,2-1,1-0,9-0,9-1,2-1,0-1,0-1,0 Investeringsmoms ,1-1,2-1,7-2,1-2,1-1,8-1,7-1,6-1,6 Handlingsrom ,1-1,5-1,3-2,0 0,0-0,4-3,5-0,5-0,5 Vi ser at Bergen hadde et negativt handlingsrom både i 2008, 2009 og Handlingsrommet har imidlertid økt både fra 2009 til 2010 og fra 2008 til I 2010 var handlingsrommet -1,3 prosent av driftsinntektene. Økningen fra 2009 til 2010 skyldtes hovedsakelig et bedret netto driftsresultat og bortfall av inndekning av tidligere års underskudd. I motsatt retning trakk økt investeringsmoms og mindre netto bruk av bundne fonds. I 2009 hadde Bergen et handlingsrom tilsvarende -1,5 prosent av driftsinntektene, mens handlingsrommet var på -2,1 prosent i Figur 11 viser handlingsrom i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Vi ser at alle kommunegruppene har hatt negativt eller null handlingsrom alle tre årene. Bergen hadde i 2010 et handlingsrom på -1,3 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet hadde handlingsrom på henholdsvis -0,4 prosent og -0,5 prosent. Det var først og fremst lavere netto driftsresultat som bidro til å gi Bergen lavere handlingsrom enn kommunene for øvrig. vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 19

20 Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 0,0-0,5-1,0 0,0-0,4-0,5-0,5-1,5-2,0-2,5-3,0-3,5-4,0-1,3-1,5-2,1-2,0-3,5 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Fra 2009 til 2010 gikk handlingsrommet opp i Bergen mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene. Når Bergen hadde en sterkere utvikling i handlingsrommet fra 2009 til 2010 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, bortfall av inndekning av tidligere års underskudd og nedgang i avvik mellom avskrivninger og avdrag i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk imidlertid økt investeringsmoms og nedgang i netto bruk av bundne fonds i forhold til de øvrige ASSS-kommunene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2008 til

21 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,8 17,3 15,9 13,3 12,8 13,5 13,3 10,210,4 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen var lavere enn i de øvrige kommunene i både 2008, 2009 og I 2010 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 12,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommuner i resten av landet var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,9 og 13,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2009 til 2010 hadde Bergen en økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,4 prosentenheter. I de øvrige ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned med 1,4 prosentenheter i forhold til inntektene, mens investeringsandelen var uendret i kommunene i resten av landet. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen 4, øvrige ASSS-kommuner og kommunene i resten av landet fordeler seg på ulike sektorer. 4 Det er trukket ut investeringer i Bybanen i Bergen på mill kroner i 2008, 969 mill kroner i 2009 og 317 mill kroner i

22 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 12 Næring Admin Kultur Barnehage Bolig 4 Samferdsel 2 Pleie/omsorg 0 Bergen 2008 Bergen 2009 Bergen 2010 Øvrige ASSS 2010 Andre komm 2010 VAR Grunnskole Vi ser at Bergen hadde høye investeringsutgifter innenfor kultur og administrasjon sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bergen var i 2010 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor samferdsel, bolig og barnehager. I Bergen var det i 2010 beløpsmessig størst økning innenfor kultur og grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel og barnehager. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor kultur, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet går frem av figur

23 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-8,2-9,0-11,3-11,1-11,5-11,0-12,8-18,1 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I 2010 var finansieringsbehovet i Bergen om lag like høyt som i de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2010 hadde Bergen et finansieringsbehov på 11,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet var på henholdsvis 11,0 og 9,0 prosent. Finansieringsbehovet økte i Bergen fra 2009 til 2010, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene ellers i landet økte finansieringsbehovet. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Økningen i finansieringsbehovet i Bergen fra 2009 til 2010 skyldtes høyere investeringsutgifter, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Sett i forhold til de øvrige ASSS kommunene så bidro Bergens lave netto driftsresultat, lave investeringsinntekter og høyt negativt premieavvik isolert sett til høyere finansieringsbehov, mens lave netto investeringsutgifter isolert sett bidro om lag like mye til lavere finansieringsbehov.. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-9,2-11,1-18,1-11,5-11,0-12,8-8,2-9,0 Nto driftsres ,4 0,7 1,3 0,5 3,6 2,9-0,6 3,0 2,6 Investutgift ,2-10,4-12,8-18,8-17,3-15,9-13,5-13,3-13,3 Investinntekt ,6 2,0 1,9 2,2 3,0 3,1 2,6 2,5 2,3 Premieavvik ,3-1,4-1,4-2,1-0,8-1,1-1,3-0,4-0,6 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 23

24 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,7-5,0-6,8-12,6-7,1-6,3-8,5-4,8-5,3 Bto driftsres 0,6 1,2 2,6 6,2 6,7 6,7 4,7 5,8 6,0 Nto renteinnt 1,4 2,3 1,6-2,3 0,4-0,3-2,2 0,1-0,3 Nto inv.innt -8,6-8,4-10,9-16,6-14,3-12,8-10,9-10,8-11,0 Vi ser at Bergen hadde et underskudd før lån tilsvarende -6,8 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde underskudd før lån på -6,3 prosent og kommunene i resten av landet som hadde underskudd på -5,3 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2008 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,7 12,1 10,1 9,5 9,6 8,9 8,7 9,0 5,7 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergen i 2010 hadde lavere netto bruk av lån enn de øvrige ASSS-kommunene, men noe høyere enn kommunene i resten av landet. I 2010 utgjorde netto bruk av lån 10,1 prosent av driftsinntektene i Bergen. Dette var en klar økning fra 2009 da netto bruk av lån utgjorde 5,7 prosent. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var netto bruk av lån på henholdsvis 12,1 og 9,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang fra 2009 til 2010, mens kommunene i resten av landet hadde noe økning. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 24

25 Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Finansbehov -11,3-9,2-11,1-18,1-11,5-11,0-12,8-8,2-9,0 Nto lån 8,9 5,7 10,1 9,5 12,7 12,1 8,7 9,0 9,6 Nto anskaff -2,4-3,5-0,9-8,5 1,2 1,0-4,1 0,8 0,6 Vi ser at Bergen i 2010 hadde en nedgang i midler som tilsvarte 0,9 prosent av driftsinntektene, noe som innebærer at arbeidskapitalen ble redusert. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto økning i midler på henholdsvis 1,0 og 0,6 prosent. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Det generelle bildet som fremkommer av figur 16 er at netto fordringer gikk ned i forhold til inntektene i både 2009 og Bergen hadde klart høyere netto fordringer enn kommunene for øvrig i både 2008, 2009 og 2010, men Bergen hadde også noe sterkere nedgang i netto fordringer fra 2009 til 2010 enn de øvrige kommunene. I 2010 hadde Bergen netto fordringer tilsvarende -32 prosent av inntektene, noe som var en nedgang fra om lag -25 prosent i 2009 og I de øvrige ASSS-kommunene var netto fordringer på -51 prosent i 2010, noe som var en nedgang fra om lag -45 prosent i 2009 og -40 prosent i Kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på -49 prosent i Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 25

26 Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,5-24,9-32,2-40,0-45,4-44,0-45,3-50,7-48,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 9 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,3 52,2 52,6 71,7 69,4 68,3 57,4 56,0 56,6 Gjeld ,9 77,2 84,9 111,6 114,8 119,0 101,4 101,3 105,5 Netto fordr ,5-24,9-32,2-40,0-45,4-50,7-44,0-45,3-48,9 I 2010 hadde Bergen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2009 til 2010 gikk Bergens netto fordringer ned med om lag mill. kroner. Dette var lik forskjellen mellom økte fordringer på 380 mill. kroner og økt gjeld på mill. kroner Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2010 på +18 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +34 prosentenheter skyldes at Bergen hadde lavere gjeld og -16 prosentenheter at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og kommunene i resten av landet i 2010 på +17 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +21 prosentenheter skyldes at Bergen hadde lavere gjeld enn kommunene i resten av landet og -4 prosentenheter at Bergen hadde lavere fordringer enn kommunene i resten av landet.. 26

27 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil dette være grunnskole og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Fra 2011 blir det også utjevnet for forskjeller i utgiftsbehov for barnehager. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. Vi har derfor valgt å fremskynde bruken av den nye kostnadsnøkkelen, slik at vi har brukt den nye kostnadsnøkkelen i analysen for Analysen for 2008 og 2009 er basert på gammel nøkkel. For at vi skal få frem hvordan skifte av kostnadsnøkkel slår ut i utgiftsbehovet, har vi i noen av figurene for 2010-tallene brukt både gammel og ny kostnadsnøkkel. Når det gjelder barnehagene har vi valgt å vente med å ta denne kostnadsnøkkelen i bruk til vi skal gjøre analyser for Dette skyldes at det vil bli store endringer i nivået på netto driftsutgifter fra 2010 til Fra 2011 går det tidligere statstilskuddet til barnehager inn i rammetilskuddet, mens tilskuddet har vært øremerket frem til og med Øremerkede tilskudd trekkes fra når vi beregner kommunens netto driftsutgifter. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet (samt for de enkelte kriteriene). For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for den enkelte kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik summen av sektornøkler. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. For hver sektor har vi tatt utgangspunkt i et beregnet utgiftsbehov som vi har satt lik gjennomsnittlig netto driftsutgift per 27

28 innbygger på landsbasis. Dette gir en noe annen vekting av sektornøklene enn det som brukes i inntektssystemet Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. For 2010 viser vi tall etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2008, 2009 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0, Gml 2010Ny I alt Grunn skole Pleie og omsorg Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Vi ser av figur 17 at beregnet utgiftsbehov per innbygger for Bergen ligger under landsgjennomsnittet. Etter den nye kostnadsnøkkelen hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov på 93,5 prosent i Den nye kostnadsnøkkelen gir et lavere beregnet utgiftsbehov for Bergen enn den gamle nøkkelen. Etter den gamle nøkkelen hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov på 95,6 prosent i Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon. Fra 2008 til 2010 var det etter den gamle nøkkelen bare pleie og omsorg som hadde en relativ økning i utgiftsbehov per innbygger, mens det var størst nedgang innenfor sosiale tjenester. Den nye kostnadsnøkkelen gir høyere beregnet utgiftsbehov i Bergen innenfor barnevern enn den gamle nøkkelen. Etter den nye nøkkelen hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern på 99,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 96,8 prosent etter den gamle. 28

29 Den nye kostnadsnøkkelen gir Bergen lavere beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester, kommunehelse og administrasjon. Etter den nye nøkkelen hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester på 111,3 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 121,7 prosent etter den gamle. Etter den nye nøkkelen hadde Bergen et beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse på 91,4 prosent av landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var på 99,1 prosent etter den gamle. Det var innenfor sosiale tjenester at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2010 med 111,3 prosent av landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det såkalte urbanitetskriteriet som trekker opp utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Bergen. Det var innenfor administrasjon at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 85,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det relativt lave utgiftsbehovet har blant annet sammenheng med at Bergen hadde stordriftsfordeler innenfor administrasjon. Etter den nye kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg lå beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen på 95,2 prosent av landsgjennomsnittet i Bergen hadde relativt lav andel av nesten alle kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg. Størst effekt kommer fra Bergens stordriftsfordeler innenfor pleie og omsorg og den relativt lave andelen innbyggere år. Etter den nye kostnadsnøkkelen for grunnskole lå beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen på 91,1 prosent av landsgjennomsnittet i Dette lavere utgiftsbehovet enn landsgjennomsnittet har sammenheng med at Bergen hadde en relativt lav andel innbyggere 6 15 år pluss stordriftsfordeler innenfor grunnskole Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til innenfor hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB fra juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake for Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2011 =

30 Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2017 forventes det at befolkningsveksten i Bergen vil være litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2005 til 2011 hadde Bergen lavere vekst som de øvrige ASSS-kommunene. I denne perioden hadde resten av kommunene klart svakere vekst enn Bergen og de øvrige ASSS-kommunene, og forventes også å få en klart lavere vekst enn Bergen og de øvrige ASSS-kommunene frem til Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 10 prosent frem til 2017, i de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 11 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Bergen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller om lag per år. Fra 2005 til 2011 økte folketallet i Bergen med personer eller per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. 30

31 Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år Antall barn 0 5 år viser tiltakende vekst. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 17 ½ prosent fra 2011 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 570 per år. Fra 2005 til 2011 ble det flere barn i aldersgruppen 0 5 år i Bergen. Erfaringer fra de senere årene tyder på at MMMM-alternativet ikke tar tilstrekkelig hensyn til at kvinner i Bergen får noe færre barn enn kvinner i nabokommunene. MMMM-alternativet gir derfor høyere vekst i befolkningsgruppen 0 5 år enn det som Bergen kommune har anslått i kommunens egne befolkningsfremskrivninger. Antall personer 67 år og over viser tiltakende vekst. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 ½ prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 890 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 6 15 år vil øke igjen etter flere år med nedgang. Fra 2011 til 2017 forventes antall barn 6 15 år å øke med 14 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 200 per år. Fra 2005 til 2011 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 880. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 31

32 Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år over 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år viser tiltagende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 24 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 830 per år. Fra 2005 til 2011 økte antall personer år med 804 personer. Gruppen 90 år og over viser avtagende vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 17 prosent frem til Dette tilsvarer om lag 350 personer eller om lag 60 per år. Fra 2005 til 2011 økte antall personer 90 år og over med 516 personer. Antall innbyggere i gruppen år holder seg stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med om lag 10 personer frem til Fra 2005 til 2011 gikk antall personer over år opp med 138 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2017 påvirker utgiftsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til barnehager følger aldersgruppen 0 5 år. Beregningene er basert på den nye kostnadsnøkkelen. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2011 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Ved å bruke våre satser per innbygger og videreføre disse på anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver kommune. Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2011 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Vi har ikke med demografikostnader som følger av innføringen av kommunal medfinansiering av sykehusbehandling i forbindelse med samhandlingsreformen mv. 32

33 Figur 21 Demografikostnader i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2017 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. Beregningen av demografikostnadene er basert på en finere aldersinndeling enn den som fremgår av figuren, jf. vedlegg. 33

34 Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Bergen i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 200 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Fra 2011 til 2017 innebærer dette en økning i driftsutgiftene på om lag mill. kroner, hvorav om lag 420 mill. kroner kan henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 390 mill. kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 160 mill. kroner til aldersgruppen 6 15 år Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. For 2010 er det vist resultater både etter ny og gammel kostnadsnøkkel, mens det er brukt gammel kostnadsnøkkel for 2008 og I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Resultatene som er beregnet etter gammel kostnadsnøkkel er også korrigert for anslått innslag av minoritetsspråklige, mens denne effekten er fanget opp i den nye kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. 34

35 Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg. Resultatene av analysene vises i figurer som viser avviket mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. I figur 26 har vi i tillegg korrigert for forskjell mellom disponibel inntekt Bergen og landsgjennomsnittet etter at vi har tatt hensyn til alle forholdene nevnt foran. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt er lik summen av netto driftsutgifter inkludert premieavvik pluss netto renteutgifter og avdrag pluss netto driftsresultat. På samme måte som disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor høye utgifter den enkelte kommune kan ha på grunnskole, pleie og omsorg etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett, der vi også har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Beregningene er dokumentert i vedleggstabell 1 og 2. For 2010 viser vi her bare beregninger etter den gamle kostnadsnøkkelen. Dette skyldes at endringen i kostnadsnøkkel isolert sett også vil slå ut i korreksjonen av kommunens disponible inntekt. Men siden den nye kostnadsnøkkelen først blir innført fra 2011, får vi ikke tatt hensyn til hvordan dette slår ut i kommunens inntektsside i tallene for Vi ser at når vi korrigerer for forskjell i utgiftsbehov etc var Bergens disponible inntekt i 2010 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 705 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2010 som var på 93,1 prosent av landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bergens netto driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, administrasjon, sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik og netto driftsresultat avviker fra beregnet utgiftsbehov / landsgjennomsnittet. For 2010 blir summen av disse avvikene om lag kroner per innbygger. Dette er det samme som forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet (korrigert for forskjell i utgiftsbehov etc). 35

36 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Gml Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Tallene for 2010 viser at Bergen hadde netto driftsutgifter i sektorene utenom inntektssystemet som var 284 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Dette ga merutgifter på om lag 73 mill. kroner. Netto renteutgifter og avdrag var i 2010 om lag kroner lavere per innbygger i Bergen enn landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte en mindreutgift på om lag 370 mill. kroner. Netto driftsutgifter i administrasjon var 880 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 226 mill. kroner Vi ser videre at Bergen hadde nedgang i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet fra 2009 til 2010 på 226 kroner per innbygger. Dette tilsvarer en mindrevekst på om lag 58 mill. kroner. Samtidig gikk netto driftsresultat opp med 710 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet ned med 524 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi netto driftsutgifter per innbygger i Bergen med beregnet utgiftsbehov, der vi også har korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dersom Bergen har høyere utgifter per innbygger enn beregnet utgiftsbehov innenfor en sektor, indikerer dette at Bergen har bedre tjenestetilbud enn landsgjennomsnittet innenfor denne sektoren og vice versa. Tallene for 2010 er beregnet etter både gammel og ny kostnadsnøkkel. Ved å sammenlikne tallene etter gammel og ny kostnadsnøkkel i 2010, får vi frem hvor mye innføringen av ny kostnadsnøkkel påvirker beregnet utgiftsbehov i Bergen. Ved å sammenlikne tallene for gammel kostnadsnøkkel for 2010 med tallene for 2008 og 2009 får vi frem hvordan ressursbruken i Bergen har endret seg over tid. Vi har beregnet utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet i Bergen til om lag kroner per innbygger i Etter ny kostnadsnøkkel var Bergen kommunes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet 238 kroner lavere enn dette per innbygger. 36

37 Bergen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 61 mill. kroner, noe som tilsvarer 0,8 prosent. Dette indikerer isolert sett at etter ny kostnadsnøkkel hadde Bergen et tjenestetilbud litt under landsgjennomsnittet når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet under ett. Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, minoritetsspråklige, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Gml 2010Ny Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Sammenliknet med tidligere år er Bergens tall for 2010 sterkt påvirket av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Nesten alle de nye kostnadsnøklene gir lavere utgiftsbehov i Bergen etter den nye nøkkelen enn etter den gamle. Ny kostnadsnøkkel medfører blant annet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester reduseres med 237 kroner per innbygger og at utgiftsbehovet til pleie og omsorg går ned med 159 kroner per innbygger. Samlet sett gir endringene i kostnadsnøklene en nedgang i beregnet utgiftsbehov for Bergen på 592 kroner per innbygger. Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bergen til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Bergen merutgifter i forhold til dette på 802 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 206 mill. kroner eller 6,4 prosent. Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet utgiftsbehovet til administrasjon i Bergen til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Bergen mindreutgifter i forhold til dette på 751 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 193 mill. kroner eller 27,6 prosent. Vi har beregnet utgiftsbehovet til grunnskole i Bergen til om lag kroner per innbygger. I 2010 hadde Bergen mindreutgifter i forhold til dette på 625 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 160 mill. kroner eller 7,3 prosent. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med tidligere år, ser vi at fra 2009 til 2010 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med 552 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang på 449 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning på 66 kroner per innbygger. 37

38 Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergens ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet. På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 84 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 16 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Tallene for disse sektorene blir dermed heller ikke berørt av overgangen til ny kostnadsnøkkel. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedlegg. Resultatene for Bergen fremgår av figur 25. Figur 25 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre sekt Bhage VAR Fys. planl Kultur Kirke Sam ferds Bolig Næring Brann og ulykke Interkomm Ikkekomm ansv Eien dom Felles For landet under ett lå netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var 284 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 73 mill. kroner eller 5,0 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2009 til 2010 på 499 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med 566 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor bolig med 92 kroner per innbygger. Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Bergens netto driftsutgifter til VAR var 364 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte merutgifter på om lag 93 mill. kroner. Bergens netto driftsutgifter til næring var 298 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte merutgifter på om lag 76 mill. kroner. 38

39 Bergen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor barnehager og samferdsel. Bergens netto driftsutgifter til barnehager var 153 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 38 mill. kroner. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var 144 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 37 mill. kroner Ressursbruk og inntektskorrigert utgiftsbehov Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Bergen og landsgjennomsnittet når vi justerer inntektene på landsbasis slik at vi får samme inntektsnivå som i Bergen 7. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Dette gjør vi ved å se på om det er forskjell mellom Bergen og landsgjennomsnittet når det gjelder hvordan inntektene fordeler seg på ulike anvendelser. Da vil en hver anvendelse der Bergen ligger over landsgjennomsnittet, ha sitt motstykke i at Bergen må ligge tilsvarende under landsgjennomsnittet når det gjelder andre anvendelser. Dermed blir summen av avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 26 viser at når vi tar utgangspunkt i ny kostnadsnøkkel for 2010 var Bergens andel netto driftsutgifter til pleie og omsorg om lag kroner høyere per innbygger og andel netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet 595 kroner høyere per innbygger enn om ressursbruken hadde vært fordelt på samme måte som i landet forøvrig. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 385 mill. og 153 mill. kroner. Motsatt var andel netto renteutgifter og avdrag om lag kroner lavere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens andel netto driftsresultat var 766 kroner lavere. Dette tilsvarer henholdsvis om lag 339 mill. og 197 mill. kroner. 7 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på grunnskole, og det samtidig er slik at kommuner med lave inntekter generelt bruker en stor andel av inntektene på grunnskole, vil vi ikke kunne skille mellom hvor mye av dette som skyldes at kommunen har lave inntekter og hvor mye som skyldes kommunens prioriteringer (sett i forhold til andre kommuner på samme inntektsnivå). 39

40 Figur 26 Bergen kommune. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Bergens inntektsgrunnlag det enkelte år korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger Kroner per innbygger Gml 2010Ny Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosiale tjenester Barne vern Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik Netto drifts resultat Forskjellen mellom figur 24 og figur 26 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bergens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2010 var 802 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, mens det av figur 26 fremgår at når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov mm brukte Bergen om lag kroner mer av inntektene sine til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når vi sammenlikner tallene for 2010 basert på gammel kostnadsnøkkel med 2009, ser vi at sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en klar økning i andel netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet fra 2009 til Dette hadde sitt motstykke i en nedgang i andel grunnskole. 40

41 5. Tjenesteområder i ASSS-nettverkene Kapittelet om inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styringsindikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2010 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Indikatoren kan tolkes slik at en verdi som er høyere enn gjennomsnitt indikerer at kommunen bruker mer ressurser på tjenestene enn hva behovet skulle tilsi, gitt at gjennomsnitt ASSS er et riktig referansenivå (norm). Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns) og det er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret og/eller v/manuell innrapportering fra den enkelte kommunen i nettverket der PAI ikke hadde korrekte data/kunne levere data. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 41

42 5.1. Grunnskoletjenester Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er gjennomsnitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator, og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk, medarbeidertilfredshet og sjukefravær Innledning Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene i rapporten er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010 og vår

43 Kommentarer til noen av indikatorene Ressursbruk: Som mål for ressursbruk har vi tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRAfunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og tallene som er basert på den gamle kostnadsnøkkelen er også korrigert for forskjeller i tilskudd til minoritetsspråklige. Ved beregning av ressursbruksindikatoren for grunnskole har KS brukt SSBs definisjon av hvilke funksjoner som inngår i sektoren minus funksjon 222 Skolelokaler. Andel elever som får spesialundervisning: Tall i diagram og tabeller viser summen av andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning og andel elever ved spesialskoler. KOSTRA har ikke lenger tall for elever i spesialskoler på nivå 2, tall i tabeller og diagrammer er derfor beregnet på grunnlag av nivå 3. I diagrammer med fordeling på klassetrinn er ikke elever i spesialskoler med. Se mer detaljert forklaring i Kap 3.8. Tallene er noe justert i forhold til 15/3. Sjukefravær: Sjukefravær er rapportert til KS av den enkelte kommune. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. På grunn av ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, er tallene ikke godt egnet til sammenlikning mellom kommunene, men kan brukes til å se egen kommune over tid. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning og engelsk. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positivt alternativ. På skolenettverkets samling 11-12/4 blei det bestemt at indikatoren Faglig støtte skulle tas ut av tjenesteprofilen. For opplevd kvalitet har vi nå indikatorene Trivsel med lærer og Faglig veiledning som er indekser beregnet av Utdanningsdirektoratet, og presentert i Skoleporten. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Tallene i diagrammene er fra elevundersøkelsen som blei 43

44 gjennomført våren Det finnes nå tall også fra 2011, men siden rapporten ellers har tall fra 2010, brukes resultater fra 2010 også når det gjelder elevundersøkelsen. Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Eksamen: Indikatoren Eksamen som tidligere var gjennomsnitt for norsk hovedmål, matematikk og engelsk er byttet ut med Eksamen norsk og Eksamen matematikk. Bakgrunnen for endringen er at et gjennomsnitt ikke blir nøyaktig når det ikke er like mange elever som avlegger eksamen i de ulike fagene. 44

45 Tjenesteprofiler Bergen Tabell 9 Styringsindikatorer skole, Bergen kommune 2010 Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 16,0 15,5 14,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning + andel elever ved spesialskoler 6,8 % 7,2 % 6,1 % 8,9 % Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning Sjukefravær- eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt, ikke sjukt barn eller sjukepermisjoner 8,0 % 6,7 % 5,2 % 8,0 % Nasjonale prøver 5. trinn, snitt andel mestringsnivå % 76 % 68 % 87 % Nasjonale prøver 8. trinn, snitt andel mestringsnivå % 74 % 67 % 86 % Eksamen norsk hovedmål skriftlig 3,6 3,6 3,4 3,8 Eksamen matematikk skriftlig 3,4 3,4 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 3,9 3,9 3,8 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,5 Figur 27 Tjenesteprofil skole, Bergen kommune 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Bergen ligger litt under snitt ASSS for både ressursbruk, målt kvalitet og opplevd kvalitet. Bergen skiller seg fra snitt ASSS når det gjelder spesialundervisning. Både andel elever som får spesialundervisning, og antall årstimer som gis til de som får spesialundervisning, ligger under snitt ASSS. 45

46 Sjukefraværet i skolen i Bergen ligger over snitt ASSS, høyest i nettverket. Medarbeidertilfredsheten ligger litt under gjennomsnittet KS sine kommentarer og utfordringer til kommunen Bergen har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet. Ressursbruk og netto driftsutgifter Bergen bruker noe mindre ressurser per elev enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Ressursbruk viser 97 %, og Netto driftsutgifter per elev viser 99 % av snitt ASSS. (Se omtale av ressursbruksindikatoren.) Ressursbruk viser hvor mye ressurser kommunen bruker på skole, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift, pensjonsutgifter, bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Utgangspunktet er KOSTRA funksjon 202, 213, 214, 215, 222 og 223. Når Ressursbruk for Bergen er lavere enn Netto driftsutgifter per elev, tyder dette på at det som faktisk kan brukes til å drive grunnskolen er mindre i Bergen (97 %) enn for gjennomsnittet i nettverket. Det må tas forbehold om at grunnlaget er forskjellige KOSTRA-funksjoner. Gruppestørrelse Bergen har i flere år hatt høyere gruppestørrelser enn de andre storbyene. Kommunen sier i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at dette skyldes tilpasning av driften til tilgjengelige rammer. Samtidig har en i Bergen prioritert å ha mindre gruppestørrelse på 1-4. trinn, her skiller ikke Bergen seg fra de andre storbyene. Bergen kommune ønsker å ha mindre gruppestørrelse på 1-4. trinn enn på trinn og ungdomstrinnet, i så henseende er gruppestørrelsen på ulike trinn i tråd med prioriteringene som er gjort i kommunen Spesialundervisning 6,8 % av elevene i Bergen får spesialundervisning, mens snitt ASSS er 7,2 %. Andelen har økt fra 6,0 % i 2008 og 6,4 % i Elever som får spesialundervisning får i snitt 105 timer hver, mot snitt ASSS 115 timer. Kommunen kommenterer i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at andel elever som får spesialundervisning øker, men økningen er noe mindre enn i de fleste andre storbykommunene. Bergen har som målsetting at flest mulig elever skal være i ordinær tilpasset opplæring. Det er et satsingsområde at PP-tjenesten skal jobbe mer systemrettet for å øke skolenes kompetanse slik at flere elever kan bli ivaretatt i ordinær undervisning. Her er klasseledelse er et viktig område. Bergen kommune er i gang med å styrke kompetansen til de spesialpedagogiske teamene i skolene. Det at elevene som har spesialundervisning får relativt sett færre timer enn i andre storbykommuner, har sammenheng med rammene for skolene. Det er likevel et mål å øke antall timer der det gjøres vedtak om spesialundervisning. Det er opp til lærerne og de enkelte skolene å sikre at målene i den individuelle opplæringsplanen nås. Dette er et område som peker seg ut der kommunen trenger mer kunnskap, både for å kunne utvikle kvaliteten på tilbudet, og læringsutbyttet til de barna/ungdommene dette gjelder. Det er også viktig for å sikre en likebehandling av barn/ungdom. 46

47 KS mener at kombinasjonen av lav andel elever med spesialundervisning og få timer til hver, kan føre til et dårlig tilbud til de svakeste elevene som virkelig trenger ekstra støtte. Sjukefravær Sjukefraværet i skolen i Bergen ligger 20 % over snitt ASSS, dette er høyest i nettverket. Sjukefraværet er 8,0 % i Bergen mens snitt ASSS er 6,7 %. Sjukefraværet har gått ned fra 8,2 % i Kommunen sier i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at under kvalitetssikringen av datagrunnlaget har de sett at Bergen rapporterer fravær for SFO og skole felles på resultatenhetsnivå. Det vil bli satt i gang et arbeid lokalt for å spisse fraværsrapporteringen internt slik at vi sikrer likt rapporteringsgrunnlag med de andre kommunene i nettverket. Tolkning av Bergen kommunes fraværstall for skole blir dermed usikkert som grunnlag for sammenligning. Nærværsprosjektet skal arbeide systematisk for å øke nærværet i Bergen kommune. Gjennom arbeidet i nærværsprosjektet har det vist seg at det systemiske arbeidet ikke alltid er på plass ved skolene, og at leders rolle viser seg særdeles viktig i balansepunktet mellom relasjonsbygger og retningsgiver. Bergen kommune som IA bedrift tilrettelegger i stor grad for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. I noen tilfeller ser de at tilrettelegging har ført til at stillingens innhold er varig endret. Kommunen har ikke grunnlag for å tro at ansatte i Bergenskolen er sjukere enn ansatte i andre landsdeler. Medarbeidertilfredshet Bergen ligger 3 % under gjennomsnittet for de fem ASSS-kommunene som har tall for medarbeidertilfredshet. Resultater nasjonale prøver og eksamen: Bergen skårer litt under snitt ASSS på nasjonale prøver, for 5. trinn 2 % og for 8. trinn 3 % under. På 5. trinn er resultatene dårligere enn i 2009 for engelsk. For lesing og regning er resultatene de samme som i På 8. trinn er det dårligere resultater i forhold til 2009 for både engelsk, lesing og regning. Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 har økt mest, det er særlig bekymringsfullt. For eksamen er resultatene nær snitt ASSS. Kommunen kommenterer i sin tilbakemelding på utfordringsnotatet at det uten en grundigere analyse, er det vanskelig å peke på noen enkelte årsaker til resultatene. De mener imidlertid at ledelse utgjør en forskjell for elevers læringsutbytte, og i 2010 ble styringsdialogen styrket på to viktige områder. Bergen kommune innførte en ny ledelsesmodell med avdelingsledere på alle skoler for å styrke den pedagogiske ledelsen. Samtidig ble oppvekstrådgiverstillingene i bydelene omgjort til områdeledere. Kommunen har satt inn en rekke tiltak for å forbedre læringsresultatene: - Plan for kvalitetsutvikling er 4-årig og angir satsingsområder. - BMS innebærer at styringssignaler gis i handlingsplanen. - Fagoppfølgingen er et redskap for kontroll og oppfølging av prosess og resultater ved skolene - Gjennom lederoppfølgingen presiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdeling og den enkelte resultatenhetsleder. 47

48 - Den årlige kvalitetsmeldingen til bystyret gir tilbakemelding i forhold til satsingsområdene, legger grunnlaget for skoleeiers debatt om bergensskolens kvalitet og utfordringer, og gir grunnlag for eventuelle justeringer. KS mener Bergen har en god strategi for å forbedre læringsresultatene. Med en slik systematisk satsing, bør kommunen oppnå bedre resultater framover. Opplevd kvalitet, resultater fra elevundersøkelsen: Bergen skårer litt under snitt ASSS både for både Trivsel med lærer og Faglig veiledning. Kommunen sier i sin tilbakemelding at de ikke er fornøyde med disse resultatene, selv om forskjellene i nettverket er små. Læringsmiljø er et sentralt tema i fagoppfølgingsarbeidet, og kommunen vil gå tettere inn på de skolene der kvaliteten ikke er tilfredsstillende. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Bergen satser gjennom mange tiltak på å styrke ledelsen i skolen. Dette vil forhåpentligvis gi resultater over noen år. Bruken av spesialundervisningen samsvarer ikke helt med strategien de fleste andre kommuner velger. Sjukefraværet er høyt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ressursbruken i Bergen er i underkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er også resultatene, både læringsresultater og elevenes vurdering av miljøet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Ressursbruken har økt de siste årene, men noe mindre enn gjennomsnittet for de andre kommunene i nettverket. Resultatene har gått noe ned. Aktuelle utviklingsområder: Sjukefraværet i skolen i Bergen er høyt, samtidig som medarbeidertilfredsheten er lav. Sjøl om tallene er usikre, bør miljøarbeid prioriteres. Bruken av spesialundervisning skiller seg fra de andre ASSS-kommunene med både lav andel som får, og få årstimer til hver elev. Det bør vurderes om dette er en ønskelig strategi. Læringsresultatene ligger noe under gjennomsnittet, KS støtter en videreføring av tiltak som allerede er i gang Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. 48

49 Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune, samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har rapportert inn på kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.. Altså er dette ikke beregnet for barnehageområdet. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 og levert tall til KS. For brukertilfredshet er det, Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. Mens for medarbeidertilfredshet er det Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. 49

50 Tjenesteprofiler Bergen Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Bergen, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager , , , ,- Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) 77 % 78,6 % 71,5 % 87,8 % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) 96,5 % 96,4 % 93,1 % 99,3 % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Utfyllende indikatorer 64,5 % 69,4 % 59,1 % 78,4 % 41,- 38,- 35,- 41, timer timer Medarbeidertilfredshet 4,7 4,7 4,4 5,2 Sykefravær 12,3 % 10,1 % 8,4 % 12,8 % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid 40,3 % 33,8 % 27 % 41,7 % 43,6 % 38,1 % 31,8 % 45,3 % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 12,6 % 10,9 % 6,3 % 14,5 % Kvalitet Brukertilfredshet 5 4,7 5,3 50

51 Figur 28 Tjenesteprofil barnehage, Bergen, 2010 Andelen førskolelærere og ansatte med ped. fagutdanning er 15 % over snittet. Andelen menn er 15 % over snittet. Sykefraværet er 23 % over snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Dekningsgraden for 1-2 og 3-5 åringer ligger på snitt for nettverket. Dekningsgraden har økt en til to prosent i året siden Kommentarer fra Bergen: Dekningsgradene for små og store barn har økt jevnt de siste årene. Samlet dekningsgrad i 2010 var 88 %. Både etterspørselen etter barnehageplasser og antall barn øker, og arbeidet med å etablere flere barnehager fortsetter for fullt. Ny barnehagestruktursak blir fremlagt i 2011 med mål om 97 % dekningsgrad innen Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Bergen har høyere korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager enn snittet for ASSS kommunene. Utgiftene har økt hvert år fra 2007 og fram til Fra 33 kroner i 2007 til 41 kroner i Men når vi korrigerer for pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift i 2010, ligger disse noe høyere enn snittet og med de korrigeringene er utgiften 40 kroner. Kommunen ligger rett under snittet når det gjelder korrigerte oppholdstimer per årsverk, noe som betyr noe høyere voksentetthet enn snittet. Høy voksentetthet gir høyere utgiftsnivå, men den er ikke så høy at det kan forklare de høyere utgiftene i forhold til snittet. Noe av forklaringen kan være høy andel med fagutdanning. Til sammenligning har Trondheim klart lavere utgifter selv med en høyere andel med fagutdanning og kun noe lavere voksentetthet. Kommentarer fra Bergen: Kostnadene til basistjenesten (funksjon 201) i de kommunale barnehagene ligger fortsatt høyt, blant annet på grunn av voksentetthet og høy andel ansatte med fagutdanning. I barnehagene er det stabilt personale og en god del ansatte med lang ansiennitet, noe som får innvirkning på lønnskostnadene. 51

52 Fra august 2009 ble barnehagenes budsjett redusert med kr. 0,60 per korrigert oppholdstime. I 2010 ble reduksjonen økt til kr. 1 per korrigert oppholdstime fra august. I 2011 får nedtrekket helårsvirkning. Ser en isolert på de kommunale barnehagenes kostnader, viser de en markert nedgang fra 2009 til Når kostnadene til basistjenesten likevel øker, skyldes det flere andre forhold. De aktuarmessige beregningene varierer svært mye fra år til år; 18,8 mill. kroner i 2010 mot -19,1 mill. kroner i Kostnader forbundet med lærlinger i barnehage var hhv. 5,4 og 3,9 mill. kroner i 2010 og Vi ser også at det er en del feilføringer mellom tjenestene, blant annet er det i 2010 ført 5,4 mill. kroner som gjelder førskolearealer på funksjon 201 (3,9 mill. kroner i 2009). Barnehageadministrasjonen betjener hele barnehagesektoren, som består av 70 % private og 30 % kommunale barnehager, og disse kostnadene inngår i basistjenesten. Målt kvalitet: Bergen har en høy andel ansatte førskolelærere og andre med fagutdanning. Andelen førskolelærere har vært stabil på ca 39 % siden I 2010 er den på rundt 40 %. Sykefraværet er av det høyeste i nettverket og er på samme nivå som i 2009 Kommentarer fra Bergen: Når det gjelder brukerundersøkelsen så var måltallet 4,9. Skåren har vært stabil i alle de fem årene brukerundersøkelsen har vært utført. Bergen kommune har 270 barnehager. Det er ingen dispensasjoner for styrere og kun 35 dispensasjoner fra utdanningskravet for pedagogiske ledere. Med to utdanningsinstitusjoner i Bergen er barnehagene sikret stabil tilgang på førskolelærere. Både Høgskolen i Bergen og Norsk Lærerakademi tilbyr i tillegg deltids-/arbeidsplassbasert utdanning. Bergen kommune tilbyr egen fagutdanning for assistenter i barnehagene. Hittil har 190 ansatte meldt sin interesse. Det er 40 flere enn i Sykefraværet i barnehagene i Bergen var på 12,3 % i 2010, mot 12,7 % i Langtidsfraværet utgjør halvparten av det samlete fraværet. Tilbakemeldinger fra barnehagene kan tyde på at en stor del av langtidsfraværet er knyttet opp til graviditet. Det arbeides med å øke nærværet gjennom nærværsprosjektet, blant annet ved egen jordmortjeneste og IA-opplæring. Målsettingen er å redusere sykefraværet i barnehagene til 11 %. Oppsummering Sterke sider: Andelen faglærte er 15 % over snittet, og blant de høyeste i nettverket. Det samme er andelen menn. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Bergen har utgifter som er 7 % over snittet for ASSS kommunene og ligger høyest sammen med Oslo. Andelen med førskolelærerutdanning og andelen med relevant fagutdanning er begge langt over snittet. Voksentettheten er 3 % over snittet. Medarbeidertilfredsheten og brukertilfredsheten er omtrent som gjennomsnittet. Sykefraværet er 2 % høyere enn snittet i nettverket. Totalt sett ser det ut som om det er et visst samsvar mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet. Med både høyere andel faglærte og høyere voksentetthet er det forventet at ressursinnsatsen blir over snittet. Hvordan vurderes bruker og medarbeidertilfredsheten i forhold til ressursinnsatsen? Aktuelle utviklingsområder: Sykefravær. 52

53 5.3. Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Med unntak av ressurs-bruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Tromsø som har en korreksjonsfaktor på 2,4 %, dvs utgiftstallene blir 2,4 % høyere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2009/10 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenelig siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. 53

54 For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Bruttodriftsutgifter benyttes i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker pga. av organisering av tjenesten og stort innslag av kjøp av tjenester fra private/andre. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer. Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Disse er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Indikatoren Andel barn 0-5 år i tiltak av alle barn 0-17 i tiltak er ikke en del av den ordinære SSB publiseringen, men er tidligere fremstilt ved en egen særbestilling til SSB. Dataene for produksjon av denne indikatoren lar seg ikke ferdigstille før til høsten, og for å unngå uklarheter har KS vurdert det mest hensiktsmessig å ta ut indikatoren av tjenesteprofilene slik at profilene kun inneholder 2010 tall. Indikatoren finnes med data for årene 2008 og 2009 i kapittel 3. Det er også tenkt å presentere indikatoren med 2010 data på nettverkets høstsamling Tjenesteprofiler Bergen Tabell 11 Styringsindikatorer barnevern, Bergen, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator- ny Andel barn 0-17 år av totalbefolkning 21,7% 22,6% 19,6% 25,3% Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 3,1% 3,1% 2,0% 5,3% 4,6% 4,3% 2,9% 5,4% 54

55 Indikator Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 1,6% 1,4% 0,9% 1,8% Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 65,5% 65,6% 46,3% 77,9% Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Sykefravær 11,0% 9,5% 4,8% 12,2% Medarbeidertilfredshet 4,4 4,3 3,8 4,6 Figur 29 Tjenesteprofil barnevern, Bergen, Status tjeneste barnevern. Snitt nettverk = Ress.bruksind. And. barn 0-17 år N.utg pr innb. 0- And. barn And. barn Br.utg. pr. And. barn tilt. Bru.utg. pr. barn And. tiltak u/hj.av Br.utgift pr. barn Sykefravær Medarbtilfr. Brukertilfr. 17 år unders. barnev.tiltak barn(244) ifam av alle i tilt. i oppr fam. (251) innb 0-17 år u/oppr fam. (252) BERGEN Snitt ASSS Høyest kommune ASSS Laveste kommune ASSS Bergen har en ressursbruksindikator på 114 som betyr at kommunen bruker 14 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen har lave bruttoutgifter pr barn barneverntjenesten (f.244) og pr barn utenfor opprinnelig familie (f.252) Kommunen har høye bruttoutgifter pr barn i opprinnelig familie (f.251), 15 % over snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen KS ser at Bergen, sammen med Trondheim, har det høyeste utgiftsnivået (målt ved ressursbruksindikator) i nettverket. Bergen har hatt en svak nedgang i andelen innbyggere i målgruppen 0-17 år de siste tre årene, og i 2010 lå kommunen 4 % under snitt nettverk. 55

56 Dekningsgrader: Bergen ligger på snittet når det gjelder andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år, og andelen har vist en svak økning tre siste årene, jf. figur 18. Andelen barn med barneverntiltak i % av antall innbyggere 0-17 år har økt fra 4,3 % i 2008 til 4,6 % i 2010, jf. figur 20, og lå i % over snitt nettverk. Tjenesteprofilen viser også at kommunen har 2 av 3 tiltak i opprinnelig familie og 1 av 3 utenfor opprinnelig familie, og at denne fordelingen har vært rimelig konstant de tre siste årene jf. figur 22. Produktivitet: KS ser at Bergen har lave brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f. 244) og brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252), og høye brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251). Tidsseriefigurene, jfr. figurene 24-26, viser at det kun har vært mindre endringer på produktivitet-/enhetskostnadssindikatorene i perioden Det er vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer. Bergen skriver at kommunen lenge har hatt en strategi på å bygge ut kapasiteten på utviklingsstøttende og endringsfokuserte hjelpetiltak bl.a. gjennom etableringen av 4 sentre for familieveiledning. Samtlige utgifter til sentrene føres på f. 251 noe som kan bidra til å forklare kommunens høye nivå på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251). Bergen mener også at det må arbeides videre med avklaringer hvordan utgiftene føres på funksjonene 251 og 252, og da spesielt knyttet til føring av utgifter til tiltak for ungdom som følges opp i egen bolig og for ungdom over 18 år som er blitt bosatt som enslig mindreårig og som mottar ettervernstiltak fra barnevernet. KS vil følge opp dette på nettverkssamlinger fremover. Sykefraværet i Bergen lå 15 % over snittet i nettverket, og inkluderer ikke årsverk tilknyttet barnevernsvakten. Bergen melder om høy medarbeidertilfredshet (4 % over snittet i nettverket), og skriver at de har hatt et høyt medarbeiderfokus gjennom blant annet et nærværsprosjekt, egne arbeidsmiljøgrupper på resultatenhetene som drøfter lokale utfordringer og tiltak knyttet til medarbeideres trivsel. Barneverntjenesten har utarbeidet en plan for rekruttering og kompetanse og alle fagstillinger knyttet til funksjon 244 fått opplæring i mal for utredning av barn i risiko ved Ø. Kvello i KS har spurt alle kommunene om: Har kommunen høye brutto driftsutgifter til enslige mindreårige flyktninger som belastes noen av KOSTRA funksjonene for barnevern? Bergen kommunen fører alle utgifter knyttet til enslige mindreårige flyktninger både over og under 18 år med barneverntiltak på f Bergen hadde totalt 88 barn og unge med tiltak under kategorien enslige mindreårige med barneverntiltak pr Oppsummering Bergen kommune mener det er sammenheng mellom økt ressursinnsats knyttet til f. 251 og kvalitet på tjenestetilbudet, og at resultatene i all hovedsak forstås som utslag av bevisste valg og prioritering 56

57 Barneverntjenesten har lave kostnader pr barn til administrasjon (f. 244) og pr barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) Kommunen ligger over i andel barn med barneverntiltak og brutto driftsutgifter pr barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Sykefraværet ligger 15 % over snittet for nettverket. Sterke sider: Kommunen har fått økt kapasitet på utviklingsstøttende og endringsfokuserte hjelpetiltak Utfordringer/kommunens egne målsettinger på området: Veksten i etterspørsel etter barneverntjenester er ikke i tråd med kommunens mål for det forebyggende arbeidet Kulturtjenester Innledning Tjenesteområde kultur omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har lenge ønsket å finne gode styringsindikatorer på Idrett, og dette fikk hovedfokus på de siste fagsamlingene i Tromsø høsten 2010 og Sandnes våren Det er etablert en arbeidsgruppe som skal legge frem endelige forslag til ny(e) styringsindikator(er) for idrett med særlig fokus på resultat/-kvalitet på fagsamlingen 2. november 2011 på Gardermoen. 57

58 Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet korreksjonsfaktor for ulike pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Disse er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Kultur har til nå ikke indikator for ressursbruk Sykefraværet er innhentet manuelt fra den enkelte kommunen i nettverket. Brutto driftsutgifter, konsern pr innbygger til kulturformål er en ny styrings-indikator som vises i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger for Ren kultur KOSTRA-funksjonene F373 Kino, 375 Museer, 377 Kunstformidling, 385 Andre kulturaktiviteter/tilskudd til andre og 386 Kommunale kulturbygg er ny styringsindikator i tjenesteprofilen i Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger til begge Idrettsindikatorene F 380 og 381 vises samlet i tjenesteprofilen for Netto driftsutgifter, konsern pr innbygger 6 20 år til aktivitetstilbud for barn og unge og til kulturskole vises samlet i tjenesteprofilen for Tjenesteprofiler Bergen Tabell 12 Styringsindikatorer Kultur, Bergen kommune, 2010 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Netto driftsutgifter for rein kultur, konsern kr per innbygger (KOSTRA 377, 385, 386, 375, 373) Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto dr.utg. folkebibliotek, konsern, pr innb. (K 370) Netto dr.utg. idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg, konsern pr innb. (KOSTRA 380) Netto dr.utg kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, konsern. pr innb. (KOSTRA 381) Netto driftsutgifter, konsern, pr. innb. mellom 6 og 20år, aktivitetstilbud og kulturskole (KOSTRA 231 og 383) Netto dr.utgift, kunstformidling, konsern pr innb(k377) Dekningsgrader Andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler av 7,0 8,8 3,3 17,1 58

59 Indikator alle 6-20 år (KOSTRA 373) Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Antall besøk per innbygger (bibliotek - KOSTRA 370) 4,9 5,5 2,5 8,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter for kultursektoren, konsern kr per innbygger Kvalitet Sykefravær 5,8 3,3 8,4 Medarbeider tilfredshet 4,5 4,6 4,3 4,9 Andre indikatorer Figur 30 Tjenesteprofil Kultur, Bergen kommune, 2010 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Med to unntak lå styringsindikatorene rundt gjennomsnitt i ASSS-nettverket i Samla netto driftsutgifter pr innbygger til Idrett (f380 og 381) var 3. høyest i ASSS. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kunstformidling var nest høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering: Netto driftsutgifter til kultur pr innbygger var 1 % over snitt, og det var en reduksjon på 4 % i forhold til snitt ASSS. Nettoutgiftene pr innbygger til kulturområdet økte med 4,8 % fra Bergen hadde imidlertid litt høyere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Om vi korrigerer for høyere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnitt i ASSS, tilsvarer netto driftsutgiftene i Bergen kr kroner pr innbygger (=kr x 0,995). Korreksjonen vil gi en liten reduksjon (0,52 %) i forhold til snitt i ASSS. Netto driftsutgifter pr innbygger til Ren kultur (Kino, museer, kunstformidling, andre kulturaktiviteter og kommunale kulturbygg) var 8 % under snitt i nettverket, og de økte med 7,8 % fra Bergen viser til at nytt kulturhus i Fana med et budsjett på ca 4 mill. bidro til 2,5 % av veksten. 59

60 Netto driftsutgifter til bibliotek pr innbygger var 14 % under snitt i ASSS, og de gikk ned med 3 % i forhold til snitt i ASSS. Nettoutgiftene pr innbygger gikk ned med 1 % fra 09. Bergen opplyser at aktivitetsnivået i bibliotektjenesten har vært uendret. De viser til at bibliotek er relativt lønnsintensiv, og da pensjonssatsene i Bergen ble redusert fra 39 % til 29 % ga det reduserte utgifter som ikke relateres til redusert aktivitet. Samla netto driftsutgifter pr. innbygger til Idrett (f380 og 381) var 3. høyest i nettverket og utgiftene økte med 6,6 % fra Netto driftsutgifter pr innbygger til Idrett og tilskudd til andre (f380) gikk ned med 46 % og nettoutgiftene til kommunale idrettsbygg- og anlegg (f381) økte med 65%. Samla netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge(f231) og kulturskole (f383) pr innbygger 6 20 år var 9 % under snitt, og det var 4. lavest i nettverket og de var om lag uendra fra Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge pr innbygger 6 20 år gikk opp med 2,8 % og netto driftsutgifter til kulturskole pr innbygger 6 20 år gikk ned med 2,2 % fra 09. Bergen viser til at antall elever, brukerbetaling og budsjett ved kulturskolen har vært relativt uendret de siste 4 år. Reduksjon i pensjonssats påvirker netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger til kunstformidling var 67 % over snitt og det var nest høyest i nettverket. Utgiftene gikk ned med 7 % i forhold til snitt ASSS selv om nettoutgiftene pr innbygger økte med 4,5 % fra Bergen viser til at 4,5 % er en "normal" utvikling i Bergen, men at utgiftene til kunstformidling i de andre kommunene i ASSS har økt mer. Dekningsgrader: Dekningsgraden i aldersgruppen 6 20 år i Kulturskolen var 20 % under snitt, og det var uendret i forhold til snitt ASSS. Dekningsgraden var også uendret på 7 % fra 2009 etter en nedgang fra 11,4 % i Bergen viser til kommentaren til 2009-rapporten: Nedgangen i Bergen var ikke reell, men "GSI - kontoret" har endret sin presentasjon av tallene. De mener at dekningsgraden er uendret og var på ønsket nivå i Antall besøk i bibliotek pr innbygger var 11 % under snitt og 4. lavest i nettverket, og det var en nedgang på 4 % i forhold til snitt 09. Bibliotekbesøket gikk ned fra 5,4 til 4,9 besøk pr innbygger. Produktivitet/enhetskostnad: Brutto driftsutgifter til kulturområdet pr. innbygger var 4. lavest, og utgiftene økte med 4,9 % fra 09. Kommunens driftsinntekter pr innbygger til kultur fra brukerbetaling og eksterne inntekter pr innbygger var 3. lavest i nettverket (målt som diff. mellom brutto og netto drifts-utgifter) og inntektene økte med 5,7 % fra Bergen har ikke gitt tilbakemelding på om økningen i inntektsnivået var et resultat av endringer i brukerbetaling, høyere trykk over tid på å få tak i eksterne inntekter, økt momsrefusjon eller endret regnskapspraksis. Samla brutto driftsutgifter pr innbygger til Idrett økte med 8 % fra Brutto driftsutgifter pr innbygger til Idrett og tilskudd til andre (f380) gikk ned med 36 % og bruttoutgiftene til kommunale idrettsbygg- og anlegg (f381) økte med 64 %. Samla inntekter pr innbygger til Idrett var 27 % under snitt i ASSS, og de økte med 18,8 % fra Bergen mener forklaringen på økte inntekter er sammensatt av økt mva-refusjon, økte eksterne tilskudd og økt fokus på inntekter. 60

61 I kulturskolen økte korrigera brutto driftsutgifter pr bruker med 38 % og inntektene pr. elev økte med 15,7 % fra Bergen mener disse tallene antas å ha sammenheng med at GSI - kontoret har endret sin presentasjon av tall, jf. nevner som er antall elever. Fremstilt endring i inntekt per elev og brutto driftsutgift per bruker gjenspeiler således ikke faktiske forhold i Bergen. Det er Bergen kommune sitt ansvar å rapportere i henhold til KOSTRA-veileder. På spørsmål fra KS om tilbudene i større grad gikk til enkeltelever/mindre grupper i 2010 opplyste kommunen at det ikke har vært noen strukturendring ved Bergen kulturskole. Kvalitet: KS har ikke data på sykefravær for kultursektoren i Bergen for Medarbeidertilfredsheten for kultur i Bergen var rett under snitt i ASSS nettverket. Bergen har ikke gjennomført brukerundersøkelser for kulturområdet i

62 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Styringsindikatorene viser at Bergen har en prioritering av kultur på gjennomsnitt i ASSS, og alle ressursindikatorene med to unntak var rundt snittet for Netto driftsutgifter pr innbygger til idrett og kunstformidling var betydelig over snitt i nettverket. Netto driftsutgifter gikk ned på funksjoner der lønn var en stor andel, da pensjonssatsene i Bergen ble redusert fra 39 % til 29 %. Det ga reduserte utgifter som ikke førte til redusert aktivitet. Bergen viser til at de har avvikende praksis på rapportering av elever i kulturskolen. Kommunen har opplyst at de regnskapsfører momskompensasjonen på tjenesteområdene. Medarbeidertilfredsheten var rett under snitt i nettverket. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er vanskelig å vurdere kvaliteten. Netto driftsutgifter pr innbygger var på snitt. Nettoutgifter til Ren kultur og bibliotek pr innbygger og samla aktivitetstilbud og kulturskole pr innbygger 6 20 år var rett under snitt. Bibliotekbesøket og dekningsgraden i kulturskolen var under snitt og medarbeidertilfredsheten var rett under snitt i nettverket. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: I forhold til gjennomsnitt for nettverket i 09 var netto driftsutgifter pr innbygger til kulturområdet litt lavere, og det samme var tilfelle for idrett og kunstformidling. Samla nettoutgifter til aktivitetstilbud og kulturskole, bibliotekbesøket og deknings-graden i kulturskolen var uendra i forhold til snitt. Medarbeidertilfredsheten gikk litt ned i forhold til snitt i ASSS. Aktuelle utviklingsområder: Flere av ASSS-kommunene har endra regnskaps/rapporteringspraksis til KOSTRA. I tillegg har arbeidet med årets ASSS-rapport avdekket usikkerhet om ulik praksis for flere sentrale styringsindikatorer. Det blir derfor vanskelig å utfordre kommunen på områder med usikkert grunnlag for styringsindikatorene. KS anbefaler derfor kommunene å etablere dialog med de andre ASSS-kommunene, egne tjenesteledere og SSB/GSI for å kvalitetssikre og endre regnskaps-praksis/-rapportering til KOSTRA i forhold KOSTRAveileder, spesielt på: o Grunnlaget for å beregne dekningsgraden i kulturskolen. Flere kommuner har gitt tilbakemelding om at de er usikre på om elevgrunnlaget i GSI/KOSTRA er sammenlignbart, da tilbudene i kulturskolene har endret seg mye de siste årene. o Praksis for føring av utgifter og inntekter til kunstformidling. Kommunene i ASSS bør samordne seg med Oslo for å avklare om avsetning til kunstnerisk utsmykking i nybygg skal føres på kunstformidling. o Føring av inntekter og utgifter på badeanlegg. o Bergen bør også samordne føringen av momsrefusjoner med resten av ASSS slik at de valgte styringsindikatorene blir mer sammenlignbare. 62

63 5.5. Kommunehelsetjenester Innledning Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren Nytt i år er at det er utarbeidet en egen tjenesterapport for helsestasjonstjenestene med egne styringsindikatorer og en egen tjenesteprofil Status helsestasjonstjenester. Det er nedsatt faggrupper som arbeider med forbedring av styringsindikatorer for alle tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse, men så langt er kun helsestasjonstjenester klar til å bli behandlet i egen tjenesterapport. Hoved-diagrammet tjenesteprofiler kommunehelse er noe endret som følge av dette. Dette i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Oversikt over indikatorer som inngår i diagram Tjenesteprofil kommunehelse nå finnes i kap 1.3, side 4. Om ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Kommunene har ønsket at det, i tillegg til tjenesteprofilen, blir utviklet undertjenesteprofiler for hvert av tjenesteområdene helsestasjon, fysio/ergoterapi og legetjenestene. I år utarbeides en egen Tjenesterapport for helsestasjonstjenesten. Etter avtale med faggruppen presenteres et eget sett av indikatorer som bedre illustrerer denne delen av kommunehelsetjenesten. Det er endringer i ovenstående oppsett sammenlignet med utfordringsnotatet som en følge av dette. Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Her inngår de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. 63

64 Figuren Tjenesteprofiler for hver kommune viser hver av disse utvalgte indikatorene, som da beskriver tjenesten i kommunen, sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. I figuren hvor tjenesteprofilene er framstilt, er gjennomsnittet for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Tre indikatorer er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og det er ressursbruksindikatoren, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Disse er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet ved manuell innrapportering fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofiler Bergen Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikatoren kommunehelse Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner til kommunehelsetjenesten(f ) Nto driftsutg. k,helse i % av saml nto driftsutg. 4,1 4,5 3,6 5,5 Dekningsgrader Årsv helsestasj.tot pr innb 0-20år (F232) 23,4 26,1 23,3 29,3 Årsv ergoterapeuter pr innb (khelse+plo) 1,7 2,0 1,3 3,7 Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere (F ) Årsverk private fysioterapeuter pr innbyggere F ) 4,0 3,7 2,3 4,7 5,1 5,0 3,0 7,5 Årsverk leger pr innb. (F 120,233,241) 7,2 7,9 6,8 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse. Funksjon 232, 233 og 241, konsern Kvalitet Reservekapasitet fastleger Sykefravær helse samlet (9 kommuner) 5,8 % 7,5 % 5,4 % 9,1 % Medarbeidertilfredshet (7 kommuner) 4,6 4,5 4,4 4,7 64

65 Figur 31 Tjenesteprofil kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Brto dr.utg pr innb Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt Årsv. Leger pr pr innb inb.(f120,233,241) Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær BER Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: På den nye indikatoren for ressursbruk i kommunehelsetjenesten ligger Bergen kommune 9 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene og lavest i nettverket. Bergen kommune ligger nest lavest i nettverket på indikatoren netto driftsutgifter i kroner pr. innbygger, og er 8 % under gjennomsnittet i Ressursbruk, målt ved brutto driftsutgifter, er 1 % under snitt nettverk i Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i % av samlede netto driftsutgifter har økt. Nå er andelen 4,1 %, mens den de to foregående årene var 3,8 % og 3,9 %. Kommunen har fortsatt nest lavest andel i nettverket og ligger 8 % under snitt. På den nye indikatoren, årsverk totalt i helsestasjonstjenesten pr innbyggere 0-20 år, ligger Bergen kommune 10 % lavere enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er i 2010 som i 2009 på 1,7. Det er 20 % under gjennomsnittet. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere i 2010 er 4,0. Det er en nedgang på 0,2 årsverk fra Bergen kommune er 8 % over ASSS-snitt i Indikatoren årsverk av private fysioterapeuter pr innbyggere er 5,1 i Det er samme tall som året før, og Bergen kommune ligger 2 % over snittet på denne indikatoren. Årsverk leger pr innbyggere er 7,2 Det er 9 % lavere enn gjennomsnittet for nettverkskommunene. Indikatoren reservekapasitet leger er 1 % under gjennomsnitt. Indikatoren for medarbeidertilfredshet ligger 2 % over ASSS-gjennomsnittet. 65

66 Sykefraværet er på 5,8 %. Det er en nedgang fra 2009 på 1,2 %. Sykefraværet for kommunehelsetjenesten i Bergen kommune ligger 23 % lavere enn ASSS-gjennomsnitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen På den nye ressursbruksindikatoren, som er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov samt arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, ligger Bergen lavest i nettverket; 9 % under snittet. Netto driftsutgifter pr. innbygger i 2010 er 8 % under ASSS-snitt i Bergen. Det er nest lavest av kommunen. Brutto driftsutgifter, et uttrykk for ressursbruk, nære gjennomsnittet. I tilbakemeldingen underbygger kommunen at de har lavere ressursbruk på kommunehelse enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Kommunen mener at nivået var lavere i 2009 enn i 2010, og forklarer endringen med at de etablerte Rusakutt ved Bergen Legevakt i Bergen kommune har høye inntekter i Dette forklarer kommunen med at Bergen Legevakt driver spesialisthelsetjeneste i samarbeid med Helse Bergen, og det genererer høye inntekter for kommunen. Videre sier kommunen at utgifts-delingen er 50 % / 50 % mellom Bergen Kommune og Helse Bergen fører til at brutto utgifter til kommunehelse blir høyere enn andre ASSS kommuner som ikke har tilsvarende samarbeid. Kommunen opplyser også at de har høye inntekter fra gjestepasientoppgjør. Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten målt i % av kommunens samlede netto driftsutgifter har økt fra 3,9 % i 2009 til 4,1 % i Bergen kommune ligger nå 8 % under snittet i nettverket. Kommunen anfører i tilbakemeldingen at de ønsker å prioritere kommunehelsetjenesten i retning gjennomsnittlig ASSS nivå. De viser til vedtatte planer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bergen kommune sier at de prioriterer aldersgruppen 0-5 år og det betyr at gruppen skjermes i forbindelse med reduksjoner. Videre meddeler kommunen at økningen i aldersgruppen 0-20 år ikke har medført tilsvarende økning i årsverksressursen. De fremhever at antall årsverk har vært stabilt selv om antall barn i aldersgruppen 0-5 år har økt mye de seneste årene. KOSTRA-tall for 2010 viser en økning på 1,1 årsverk helsesøstre fra 2009 til Kommunen anfører at denne økningen ikke er reell, at den skyldes underrapportering av administrative og engasjementstillinger til KOSTRA i Kommunen hevder at årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år ikke har økt fra 2009 til Antall årsverk i alt av fysioterapeuter pr innbyggere var stabilt i Bergen kommune i årene 2008 og Fra 2009 til 2010 er ressursen redusert med 0,2 årsverk til totalt 9,1. Bergen ligger fortsatt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På indikatoren årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere ligger Bergen kommune 20 % under gjennomsnittet. Kommunen anfører i tilbakemeldingen at det er vedtatt plan for utvikling av ergo- og fysioterapitjenesten som forutsetter en styrking med 5 årsverk i perioden Andel nyfødte med hjemmebesøk innen 2 uker har økt fra 2009 til 2010 med 13 %. Fra 2008 til 2009 var økningen 10 %. Kommunen ligger nå 16 % over snitt i nettverket. Målet er 90 % og resultatet i 2010 ble 93 %. Kommunen opplyser at dette er resultat av målbevisst strategi om å prioritere hjemmebesøk innen 2 uker, og de er fornøyd med resultatene. 66

67 Sykefraværet for kommunehelsetjenesten samlet er 5,8 %. Det er 23 % under gjennomsnittet. I tilbakemeldingen sier kommunen at de arbeider med tilstedeværelse gjennom Nærværsprosjektet, og målet er å øke gjennomsnittlig tilstedeværelse på arbeidsplassen fra 90,1 til 92,1. Bergen kommune ligger 2 % over gjennomsnittet på indikatoren for medarbeidertilfredshet Kommunen sier at undersøkelsen denne gang gjelder fysio- og ergoterapitjenesten. Helsestasjonstjenesten har ikke målt brukertilfredshet i Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Kommunen har en ressursinnsats målt i netto driftsutgifter pr. innbygger som samsvarer med den nye ressursbruksindikatoren. Etableringen av Rusakutt ved legevakten i Bergen. Bergen er en av de tre kommunene i ASSS-nettverket som har høyest inntekter på kommunehelse. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Bergen kommune ligger lavt på indikatorene for ressursbruk i kommunehelsetjenesten. Mål for andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker er nådd i 2010, og det har vært et prioritert mål. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Noen indikatorer er tatt ut og noen nye er kommet til. Indikatorer som kan sammenlignes fra 2009 til 2010 har om lag samme nivå sammenlignet med snittet. Aktuelle utviklingsområder Videreutvikle fysio- og ergoterapitjenesten i henhold til plan. Videreutvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til plan. 67

68 5.6. Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Innholdet i tjenesteprofilen og tilbakemeldinger fra kommunen utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er i hovedsak de samme som tidligere år, med noen justeringer i samsvar med ønsker fra nettverket på samlingen våren Direkte under tjenesteprofilen gis en kort punktvis beskrivelse av særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil, med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Deretter analyseres tjenesteprofilen, og KS gir kommentarer og enkelte vurderinger. Analysen vektlegger sammenhenger mellom de ulike indikatorene og dimensjonene. Grunnlaget for KS sine kommentarer er i hovedsak indikatorene som inngår i tjenesteprofilen, og kun i begrenset grad henvises det til øvrige indikatorer. Det vil i noen grad pekes på utviklingstrekk fra tidligere år. Som grunnlag for sine kommentarer bruker KS også de svarene som kommunen har gitt på utfordringsnotatet. Alle kommuner har sendt KS kommentarer på utfordringsnotatet, men det er noe varierende hvorvidt kommunen har besvart utfordringsspørsmålene. Som en avslutning av KS sine kommentarer gis en punktvis oppsummering med KS sin vurdering av kommunens tjenesteprofil. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Indikatoren som viser andel institusjonsbeboere under 67 år gir ikke treffsikker informasjon om hvorvidt kommunen lar yngre bo i aldersinstitusjoner eller hvorvidt de har tilpassede boliger, eks barneboliger og avlastningsboliger (som er riktig tilbud for denne målgruppa). Tilgjengelig datamateriale gir ikke mulighet for å utarbeide slik indikator. Nettverket har ønske om å ha med indikator som viser mer detaljert informasjon om andeler medarbeidere med ulike typer utdanning. Dette lar seg ikke gjøre i profilbildet, men KOSTRApublisering har informasjon om personalets utdanning, og det vil utarbeides egne figurer som viser mer informasjon om utdanningsnivå. Nettverket ønsket å bytte ut indikatoren andel korttidsplasser med en indikator som viser gjennomsnitt liggetid på korttidsplasser. Dette finnes det ikke tilgjengelige data for. 68

69 Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. For hver kommune presenteres det to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. I tjenesteprofilene sammenliknes den enkelte kommune med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. I profilene er tallene indeksert, dvs at den enkelte kommunes tall fremstilles som prosent av gjennomsnitt ASSS. I figuren fremkommer dette ved at gjennomsnitt ASSS illustreres ved rød linje (100 %), og kommunens verdi illustreres ved blå/grønn søyle. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene for ASSS pleie- og omsorgstjenester. Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Denne indikatoren er basert på ny kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. 69

70 Manuell datainnhenting Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke medtatt ettersom undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og noen kommuner har ikke gjennomført slike undersøkelser. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofiler Bergen Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Bergen, 2010 Indikator Bergen Gj.sn. nettverk Prioritering/behov Ressursbruksindikator (Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (uvektet)) Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr innbygger 0-66 år. Konsern Gjennomsnittlig bistandsbehov, hjemmetjenestebrukere 67 år og eldre Nettoutgift hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre. Konsern Andel beboere i institusjon med omfattende bistandsbehov, vektet korttid og langtid Laveste verdi Høyeste verdi 1,039 1,000 0,887 1,134 1,74 1,81 1,65 1, ,5 1,7 1,5 1, ,2 % 78,1 % 65,8 % 91,1 % Dekningsgrader Andel beboere på institusjon som er i alder 0-66 år 10,7 % 11,7 % 6,6 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 33,4 % 33,2 % 28,6 % 38,7 % 15,9 % 16,7 % 13,5 % 19,0 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 19,1 % 22,2 % 14,1 % 33,2 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 0-66 år, fordelt pr tjenestemottaker 0-66 år. Konsern Nettoutg. hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre. Konsern Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Konsern

71 Indikator Bergen Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Kvalitet Brukertilfredshet (gj.sn.pleie- og omsorgstjenesten) 3,4 3,2 3,6 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,52 0,41 0,33 0,56 Andel årsverk med fagutdanning (hele pleie- og omsorgstjenesten) 69 % 71 % 65,0 % 79 % Andre indikatorer Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) 11,6 % 10,5 % 7,2 % 12,7 % Medarbeidertilfredshet (hele pleie- og omsorgstjenesten) 4,4 4,5 4,3 4,8 Figur 32 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Bergen, 2010 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg under 67 år Gjennomsnitt nettverk = Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr.innb.0-66 år Nettoutg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Bergen Gj.sn. ASSS Høyest kommune Lavest kommune 71

72 Figur 33 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Bergen, 2010 ASSS - Status tjeneste Pleie og omsorg over 67 år Gjennomsnitt nettverk = Ressursbruk Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. Nettoutg. hj.tj. 67 år+ pr innb.67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst.eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hj.tj. pr.bruker 67+ Bto dr.utg. pr inst.plass Andel inst.beboere på tidsbegrenset opphold Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredsh. Sykefravær Medarb. tilfredsh. Bergen Gj.sn. ASSS Høyeste kommune Laveste kommune Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 104 % av gjennomsnitt ASSS, korrigert for ulikhet i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Noe høyere ressursbruk og enhetskostnad til hjemmetjenester 0-66 år enn gjennomsnitt ASSS. Noe lavere ressursbruk og enhetskostnad til hjemmetjenester 67 år og eldre enn gjennomsnitt ASSS, men dekningsgrad for 80 år og eldre omtrent som gjennomsnitt Svært god legedekning i sykehjem KS sine kommentarer Profilen til Bergen har flere endringer fra 2009 til Kommunen synes å ha hatt en vridning med økt ressursinnsats til yngre hjemmeboende brukere i form av økt utgift pr bruker. Tilsvarende har man innenfor eldreomsorgen hatt en reduksjon i ressursinnsats, særlig ved å redusere dekningsgrader på hjemmetjenester til eldre. I hovedsak har Bergen på disse indikatorene fått økt avstand til gjennomsnitt ASSS fra 209 til Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester tilsvarende 104 % av gjennomsnitt ASSS etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For hjemmetjenester til innbyggere 0-66 år viser tjenesteprofilen at Bergen har en ressursinnsats som er som er 10 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren utgifter pr bruker ligger Bergen 18 % over gjennomsnitt ASSS. Dette innebærer at Bergen har økt avstanden til gjennomsnitt ASSS fra 2009 til Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Bergen er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS, og avstanden er uendret fra

73 Høyere utgifter pr bruker kan ha ulike forklaringer, både knyttet til at Bergen tildeler mer eller dyrere tjenester, men det kan også henge sammen med organisering og innretning på tjenesten. Profilen gir ikke grunnlag for å vurdere hva som er forklaring på høyere enhetskostutgifter i Bergen, men Iplos-tallene for 2010 viser at Bergen har noe høyere vedtak pr uke til praktisk bistand enn gjennomsnitt ASSS, men at kommunen har noe strengere tildelingspraksis på hjemmesykepleie. I svar på utfordringsnotatet informerer Bergen om at de har etablert nye botiltak for yngre psykisk syke. Dette er en brukergruppe som er overført fra spesialisthelsetjenesten, og kommunen har satt inn mye ressurser til denne gruppa. Det er også etablert tiltak for enkeltbrukere og flere bofellesskap for utviklingshemmede i I tråd med dette har andel brukere med omfattende bistandsbehov økt siste år. For hjemmetjenester til 67 år og eldre har profilen også noen mindre endringer: Ressursinnsats til hjemmetjenester 67 år og eldre er på 91 % av gjennomsnitt ASSS mot 94 % i 2009, og øker derved avstanden til ASSS gjennomsnitt. Utgift pr bruker var i 2010 på 88 % av gjennomsnitt, og dette er en økning (tilnærming til ASSS-snitt) fra 86 % i Bergen skrev i kommentarer på utfordringsnotat 2010 at kommunen ønsket å vri tildeling av hjemmetjenester slik at man i større grad tildeler tjenester til de brukere som har størst bistandsbehov. Som vi så ovenfor så synes det åpenbart at ressursene til gruppen 0-66 år har økt, og at økningen brukes til høyere utgifter pr bruker. For brukere over 67 år synes ikke vridningen like tydelig i tjenesteprofilen, men grunnlagstallene viser også at andel brukere med omfattende bistandsbehov også øker blant de eldste hjemmetjenestemottakerne. Som et resultat av planlagt endring i tildelingspraksis har Bergen hatt en nedgang i andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester. På indikatoren andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ligger Bergen omtrent likt som gjennomsnitt ASSS, og dette er en vesentlig nedgang fra Det er sannsynlig at endret tildelingspraksis i hovedsak innebærer at de minst hjelpetrengende ikke lenger mottar tjenester, og derved vil andel med omfattende bistandsbehov øke også blant hjemmetjenestemottakerne. Dette fremkommer i grunnlagstall fra Iplos, og underbygger altså at Bergen lykkes med å gjennomføre endringer som gir mer tjenester til de som behøver det mest. Andel 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er på 95 % av gjennomsnitt ASSS. Denne indikatoren slår sammen institusjon - hvor Bergen fortsatt har høyere dekning enn gjennomsnitt ASSS og boliger med heldøgns omsorg, hvor Bergen ligger lavest av ASSS-kommunene. Bergen har lavere andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har økt kapasitet vesentlig siste år, og Bergen er nå nær 20 % som er målsettingen kommunen selv har satt. I kommentarer til forrige års utfordringsnotat skrev Bergen at det skulle vurderes å øke dekningsgrad på barneboliger og avlastning. Av KOSTRA-tallene ser vi at Bergen har høyere andel i 2010 enn 2009, men dette skyldes i hovedsak nytt bosenter for psykisk syke, og noe av økningen kan tilskrives endret registreringspraksis. Bergen har i årets kommentarer til utfordringsnotat pekt på at man har økt andel korttidsplasser, men at man fortsatt vil arbeide med å øke sirkulasjonen på disse plassene, samtidig som det er ønskelig med restrukturering av barneboliger/avlastningsboliger. 73

74 Som tidligere år viser tjenesteprofilen at Bergen har lavt kostnadsnivå pr institusjonsplass, og i 2010 var gjennomsnittlig enhetskostnad pr plass i Bergen 13 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Bergen har høy dekningsgrad på institusjon, med høyt innslag at aldershjemsplasser. Dette bidrar til at gjennomsnitt pleiebehov hos beboere er lavere enn i andre kommuner, noe som er en forutsetning for lavere bemanning og derved lavere kostnader. Bergen er blant de kommunene som har høyest legedekning i institusjon, i samsvar med kommunens politiske prioriteringer. Resultat av brukerundersøkelser viser at Bergen har samme resultat som gjennomsnitt ASSS. Det er her brukt tall for Bergen På medarbeiderområdet har Bergen andel årsverk med fagutdanning så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS. Sykefraværer er høyere i Bergen, og kommunen er blant de tre ASSS-kommunene med høyest sykefravær i pleie og omsorg Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet er så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS. I årets utfordringsnotat til Bergen spurte KS: Hvordan vurderer dere selv forholdet mellom ressursinnsats og resultat eller kvalitet i egen kommune. Bergen har gitt gode svar på KS sitt utfordringsnotat, og skriver blant annet at kommunen i 2009 gjennomførte en ekstern evaluering av pleie- og omsorgstjenestene. Som en oppfølging av denne evalueringen ble store deler av tjenesten omorganisert, og det ble iverksatt prosesser for å øke tjenestens effektivitet og økonomiske bæreevne. Kommunen oppsummerer med at resultatene for 2010 viser at man er på riktig vei, men at det fortsatt er tiltak som må gjøres i Med bakgrunn i at Bergen fra 2009 til 2010 viser en merkbar endring i profilen, og at kommunen på flere indikatorer øker avstand til ASSS gjennomsnitt, er det interessant å vite hvordan kommunen vurderer årets resultater opp mot egne målsettinger. Bergen kommune skriver i sitt svar til KS at deler av tjenesteprofilen er et klart uttrykk for bevisste valg og prioriteringer. Det har vært en innstramming i tildeling til brukere med lette og moderate bistandsbehov, spesielt for aldersgruppa 67 år og eldre. Det har også vært en klar politisk prioritering av tjenester til utviklingshemmede (som i stor grad er aldersgruppen under 67 år). Innenfor eldreomsorgen har Bergen politisk prioritering om å opprettholde aldershjem, noe som innebærer at høy andel av innbyggere over 80 år vil være beboere i institusjon. Samtidig ønsker kommunen kommende år en vridning mot boliger med heldøgns bemanning som en erstatning for aldershjem. For KS synes det som om Bergen i løpet har 2010 har gjort store endringer i innretningen av pleie- og omsorgstjenestene. Sannsynligvis ligger det flere nyanser og indikatorer bak og trekker i ulike retninger, men sett utenfra og på aggregert nivå så oppfatter KS at prioriterings- og tildelingsendringer samsvarer med de målene kommunen har satt, og at det er både politisk vilje og administrativ evne til å gjennomføre nødvendige tiltak. Oppsummering Ikke vesentlige endringer i samlet ressursbruk til pleie og omsorgstjenester fra 2009 til 2010, men vesentlige endringer i prioritering mellom brukergrupper og i tildelingspraksis av tjenester. Sterke sider: Innretning og tildelingspraksis som vil gi mer handlingsrom inn i årene som kommer Svake sider: Sikre tilstrekkelig kapasitet av korttidsplasser som støtte for hjemmetjenester 74

75 Aktuelle utviklingsområder: Fortsette prosesser som har startet, konsolidere profil 5.7. Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst 2010/2011. Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgiftsbildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, psykiatri og bolig. Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjeneste, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. 75

76 Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruksindikator, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Disse er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. Det er usikkerhet rundt de tall som er mottatt for Usikkerheten knytter seg både til den definisjon som er brukt i ASSS arbeidet, og til variasjonen i kommunenes organisering av tjenester, blant annet i forhold til NAV. Oslo Kommune leverte korrigerte tall til KS den 3. aug. Oslo er tatt ut av snittet i indikator 2-10 da de andre nettverkskommunene har kommentert på tallene slik de forelå 8. juli. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle regnskapstallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Tall på brukertilfredshet er basert på de 3 kommuner (Fredrikstad, Oslo og Drammen) som har gjennomført brukerundersøkelse i 2010 og levert tall til KS. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på de 5 kommuner (Fredrikstad, Drammen, Stavanger Bergen og Tromsø) som har gjennomført undersøkelsen i 2010 og levert tall til KS. Tall på sykefravær er basert på de 9 kommuner som har levert tall til KS (alle bortsett fra Oslo) Tjenesteprofiler Bergen Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Bergen kommune, 2010 Indikator Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbrukindikator 1,084 1,0 0,783 1,122 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innb 18-66, inkl. f Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp pr innb Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb prosent 4,4% 3,8% 2,9% 5,0% Andel sosialhjelpsmottakere pr innbygger prosent 0,56% 0,58% 0,32% 0,77% Mottakere av kvalifiseringsstønad pr 1000 innb ,4 3,7 1,9 5,2 76

77 Produktivitet/enhetskostnad Brutto utgifter til øk sosialhjelp pr mottaker Kvalitet Stønadslengde i måneder med sosialhjelp som hovedinntektskilde 7,7 6,0 4,4 7,7 Andel mottakere med stønad i 6 mdr eller mer 54% 40% 27% 56% Andre indikatorer Sykefravær 12,3% 9,7% 7,1% 13,2% Brukertilfredshet - 4,5 3,9 5,3 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,3 4,1 4,6 Figur 34 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Bergen kommune, 2010 Bergen har en Ressursbruksindikator på 108 som betyr at kommunen bruker 8 % mer på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen ligger på snittet for nettverket i forhold til bruttoutgifter til sosialhjelp per bruker Bergen skårer like over snittet i nettverket på medarbeidertilfredshet Kommunen ligger godt over snittet på indikatorene som angir stønadslengder Sykefraværet ligger 27 % over snittet sammenlignet med de nettverkskommuner som har kartlagt sykefravær Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering - Ressursbruksindikatoren gir et bilde av hvilke netto driftsutgifter Bergen kommune faktisk har i forhold til beregnet utgiftsbehov. Bergen ligger litt over snittet i nettverket på ressursbruk. 77

78 Dekningsgrader Bergen ligger 14 % over snittet i nettverket på andelen mottakere år. Andelen mottakere år ligger like under gjennomsnittet. Bergen ligger imidlertid nest høyest i nettverket når det gjelder andel stønadsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Dette kommer til dels av særordningen med 80 % regelen i Bergen som medførte at mange med varig trygd får fast stønad av sosialtjenesten i form av supplerende sosialhjelp. Denne ordningen ble avviklet fra 1/ for alle unntatt alderspensjonister. Høyt nivå på stønadslengder og antallet mottakere med stønad i 6 måneder eller mer understøtter argumentet fra Bergen om at det har vært en prioritering fra kommunens side med den tidligere 80 % regelen, og det intensive og tette arbeidet med å få over brukere på riktig stønad, arbeid og arbeidsrettede tiltak har gitt resultater. Bergen viser til at de har en forholdsvis høy andel brukere med hovedinntekt fra arbeid (7,3 %). Totalt er 10,4 % av mottakerne i Bergen enten i heltid eller deltidsjobb. Bergen har en høy andel sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt sosialhjelp eller introduksjonsstønad sammenlignet med kommunene i nettverket. Bergen viser til at andelen sosialhjelpsmottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt i Bergen kommune består av de brukere som er vanskeligst å få ut i form av arbeidsrettede tiltak eller trygd. De fleste har rus/psykiatri problematikk og trenger tett og lang oppfølging fra sosialtjenesten. Dette medfører at Bergen ligger høyt når det gjelder stønadslengde for de med hovedinntekt sosialhjelp. Bergen viser til at de har den laveste gjennomsnittlige utbetalingen pr. stønadsmåned i nettverket og at dette kommer av at Bergen har høy andel sosialhjelpsmottakere med hovedinntekt trygd (36,7 %), arbeid (7,3 %) og andre inntekter som hovedinntekt (8,6 %). Produktivitet Når vi ser på bruttoutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker ligger Bergen på snittet sammenlignet med nettverkskommunene. Det er en liten nedgang sammenlignet med Bergen har redusert antallet brukere, samlet antall stønadsmåneder, gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig stønadslengde. Andelen med stønad i 6 måneder eller mer har gått ned fra 54 % til 50 %. Målt kvalitet - Sykefraværet ligger over snittet i nettverket sammenlignet med de kommuner som har kartlagt, og Bergen har redusert fraværet i perioden Kommunens nærværsprosjekt har som formål å redusere sykefraværet blant de ansatte i kommunen. Målet er å øke nærværet med 20 % i løpet av en 4 års periode.. Gjennom økt nærvær ønsker byrådet å gi bedre service til brukerne av kommunens tjenester, bedre arbeidsforhold samt bedre økonomi. Oppsummering Bergen har redusert antallet brukere, samlet antall stønadsmåneder, gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned og gjennomsnittlig stønadslengde. Andelen med stønad i 6 måneder eller mer har gått ned fra 54 % til 50 %. Bergen var høyt på stønadslengder og antall mottakere med stønad i 6 måneder eller mer Sykefraværet ligger på snittet i nettverket og er redusert Det er ingen store endringer i resultatene for 2010 sammenlignet med tidligere år. 78

79 5.8. Byggesakstjenester Innledning Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre redegjør KS for store avvik, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene høst 2010/vår Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. Indikatorene er beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er ikke tatt med da bare en kommune har gjennomført slike undersøkelser på i Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommunen i nettverket. 79

80 Tjenesteprofiler Bergen Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Bergen 2010 Indikator Prioritering/behov Kommune 2010 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Dekningsgrader Søknader + meldinger pr 1000 innb (m deling+seksjonering) 15,6 16,9 22,2 11,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt søknad og melding Kvalitet Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) Selvkostgrad i % (manuelt rapportert) Medarbeidertilfredshet (4 kommuner, skala 1-6) 4,1 4,4 4,7 4,1 Brukertilfredshet (1 kommune, skala 1-6) 2,7 3,1 2,4 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr ,- i 2010) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad og melding (funksjon 302) 1,29 1,23 2,10 0, Sykefravær i % (manuelt rapportert) 8,2 6,7 9,8 0,7 Figur 35 Tjenesteprofil Byggesak, Bergen

81 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil i 2010: Antall nye søknader + meldinger pr 1000 innbyggere var 8 % under snitt i ASSS. Brutto driftsutgifter- og totale gebyrinntekter pr innbygger var høyest i ASSS. Saksgebyr for enebolig på 200 m2 var nest lavest i nettverket. Brutto driftsutgifter- og beregna årsverk pr søknad + melding var 3. høyest i ASSS Totale gebyrinntekter pr søknad + melding var nest høyest i nettverket. Sykefraværet var 4. høyest i nettverket, 22 % over snitt i ASSS Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Behov : Antall nye søknader + meldinger pr 1000 innbyggere var 8 % under snitt i nettverket, og det var en reduksjon på 2 % i forhold til snitt ASSS og saksmengden økte siste år med 4,7 %. Antall nye søknader om tiltak pr innbygger gikk ned med 3,4 % og antall meldinger gikk opp med 25 % i Bergen viser til at økningen ikke skyldes endringer i rapporteringspraksis til KOSTRA, men en reell økning i nye byggesaker. Kommunen mener ikke at økningen i andel meldingssaker førte til mindre ressursbruk pr. sak. Når saker med 3-ukers saksbehandlings-frist øker i Bergen, krever det mer ressurser for å holde tidsfristene. De mener dette gjelder både for saker etter PBL 20-1 og 20-2 som faller inn under nevnte tidsfrist. Kommunen opplyser at de har mange eldre planer. Dette medfører at tiltak ofte krever dispensasjon fra plangrunnlaget og av den grunn er arbeidskrevende. Dispensasjonssaker medfører ofte ekstra dialog med utbyggere for å avklare forhold som naturlig hadde vært avklart i plan. Dette er tidskrevende og gir utslag på saksbehandlingstiden. De viser også til at det ikke var hyttebygging i kommunen i Ressursbruk og gebyrinntekter pr innbygger: Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger var høyest i nettverket, 26 % over snitt og de økte med 3 % i forhold til snitt ASSS. Brutto driftsutg. pr innbygger økte med 19,5 % fra 09. Kommunen har ikke gitt tilbakemelding på om/hvordan denne indikatoren ble påvirket av lønnsog prisvekst, reduksjon i antall søknader om tiltak, økt andel meldingssaker, saksbehandlingstiden, behandling av restansesaker og/eller høyt sykefravær. Totale gebyrinntekter pr innbygger var høyest i nettverket 35 % over snitt i 2010, og inntektene økte med 20 % fra 09. KS har ikke fått tilbakemelding på om dette skyldes fullføring av gamle saker, økning i antall byggesaker, økning i gebyrsatsene eller færre gamle saker med bortfall av gebyr pga lang saksbehandlingstid. Saksgebyr for en enebolig på 200 m2 var 20 % under snitt i nettverket i 2010, og det var en økning på 2 % i forhold til snitt. Gebyret økte med 16,7 % fra kr ,- i 09 til kr ,- i Kommunen viser til at gebyrene i hovedsak kun ble justert for lønn og prisvekst, men at det imidlertid ble foretatt noen mindre justeringer på enkelttiltak slik som for en enebolig. Årsverk, ressursbruk og gebyrinntekter pr søknad + melding: Årsverksinnsatsen (beregnet) pr 100 søknad + melding var 3. høyest i 2010 på 5 % over snitt, og det var en økning på 7 % fra 09 i forhold til snitt ASSS. Beregnet årsverksinnsats pr 100 søknad + melding gikk ned med 15 % i Reduksjonen skyldes nok i hovedsak at grunnlaget for beregnet årsverkskostnad økte fra kr ,- i 09 til kr ,- i Bergen opplyser at det ikke var økning i saksbehandlingstiden fra 2009 til 2010, og at det høye sykefraværet i hovedsak skyldes at noen medarbeidere har vært langtidssykemeldt for forhold som ikke relaterer 81

82 seg til arbeidsplassen. De viser også til at årsverksinnsatsen til tilsyn og ulovlighetsoppfølging var på samme nivå i 2010 som i Kommunen har ikke endret praksis på regnskapsføring/rapportering til KOSTRA for Brutto driftsutgifter pr søknad + melding var også 3. høyest i nettverket på 28 % over snitt i 2010, og dette ga en reduksjon på 12 % i forhold til snitt nettverk selv om utgiftene pr søknad + melding økte med 10,8 % fra KS har ikke fått tilbakemelding om hvilke forhold som ligger bak økningen. Det at denne indikatoren ligger på et betydelig høyere nivå enn beregna årsverksinnsats i forhold til snitt kan indikere at Bergen blir belastet med flere/større andel av kommunens overheadkostnader enn andre kommuner i ASSS. Totale gebyrinntekter pr søknad + melding var nest høyest i nettverket 40 % over snitt i 2010, og det var en økning på 3 % i forhold til snitt nettverk. Gebyrinntektene pr søknad + melding økte med 14 % fra 09. KS har ikke informasjon om økningen ut over lønns-/prisstigning og økning i antall nye byggesaker skyldes flere komplekse byggesaker eller fullføring av flere restansesaker. Kvalitet: Saksbehandlingstiden for byggesak var 3. høyest i nettverket 18 % over snitt, og det var en økning på 18 % i forhold til snitt i ASSS. Saksbehandlingstiden gikk ned fra 52 til 51 dager. Bergen viser til at høyt sykefravær blant saksbehandlere ga økt saksbehandlingstid. Bergen har rapportert selvkostgrad for byggesak på 100 % for Av de 8 kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelsen de to siste årene hadde Bergen en score på 4,1, det samme som ved siste undersøkelse. Det var under snitt og lavest i ASSS-nettverket. Bergen har gjennomført brukerundersøkelse, men resultatene er ikke sammenlignbare med ASSS. KS har ikke informasjon om/hvordan resultatene ble brukt aktivt i arbeidet med leder/medarbeider/organisasjons- og kvalitetsutvikling? Andre styringsindikatorer: Sykefraværet var 4. høyest i nettverket 22 % over snitt, og det var en nedgang på 8 % i forhold til snitt ASSS men økte fra 7 % i 08 til 8,1 % i 09 og 8,2 % i Kommunen viser til at det arbeides kontinuerlig med reduksjon i sykefraværet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Bergen har hatt en jevn økning i antall nye søknader + meldinger pr innbygger og var 2010 rett under snitt i nettverket. Tjenesten har siden 2008 hatt en svært positiv utvikling med stort fokus på å få ned saksbehandlingstiden og øke produksjonen. Kommunen har redusert saksbehandlingstiden fra 120 dager i 08 til 52 dager i 09. Bergen bruker betydelige ressurser på lovpålagt tilsyn og ulovlighetsoppfølging. De fleste andre kommunene i ASSS har også hatt en positiv utvikling på dette området og det førte til at Bergen likevel var godt over snitt i nettverket med saksbehandlings-tid på 51 dager i Kommunen har mange eldre planer, med mange dispensasjons-saker og som gir en arbeidskrevende saksbehandling. Sykefraværet var høyt i

83 Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Bergen hadde svært høye brutto driftsutgifter målt både pr innbygger og pr søknad + melding. Kommunen viser til en krevende situasjon med gamle planer og mange krevende dispensasjoner. En praksis med omfattende saksbehandling/tilsyn i hver byggesak gir høy kvalitet og høye kostnader. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: I forhold til snitt i nettverket var antall nye søknader + meldinger, kostnadene og inntektene om lag på samme nivå som året før. Saksbehandlingstiden gått betydelig opp i forhold til snitt, men det skyldes at de andre kommunene har gått ned på denne styringsindikatoren. Sykefraværet har gått ned og medarbeidertilfredsheten var uendret i forhold til snitt i nettverket i 09. Aktuelle utviklingsområder: Bergen kommune bør vurdere kostnadene med mange gamle arealplaner opp mot en event satsning på dette området. Oslo kan vise til gode eksempel her. Bergen bør videreføre satsningen på å få ned saksbehandlingstiden for byggesaker som til nå har gitt gode resultater. Kommunen kan også som nevnt tidligere ha et ytterligere potensiale i å overføre tilsyn /dokumenttilsyn i saksbehandling av den enkelte byggesak til det ordinære tilsynsapparatet, slik enkelte andre kommuner i ASSS har organisert dette. Bergen bør i forbindelse med det pågående KOSTRA- prosjektet i nettverket kartlegge om de regnskapsfører en større andel av kommunens overheadkostnader på byggesak. De bør også kartlegge om de har en egen praksis på å føre en betydelig andel av lønn (fra servicekontor, dele- og seksjoneringsaker) som overføringer til byggesak på slutten av regnskapsåret Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg 83

84 Oppbygging av tjenesterapport Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Videre gir KS fokus der store avvik fremkommer, etterfulgt av utfordringer som kommunene har besvart i forbindelse med utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Øvrige nøkkeltall og indikatorer Nettverket har i tillegg til ovenfor nevnte indikatorer, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendoms-forvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i KOSTRA også måles per kvadratmeter bygg de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er per i dag ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sum-indikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) Nettverket vil se nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen. I tillegg vurderes kostnader på leide og eide bygg. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Dette er foreløpig ikke nærmere analysert. Nettverket har opprettet en arbeidsgruppe, ledet av Oslo kommune, ser på muligheten for å foreta tilstandsvurderinger av bygningsmassen. Foreløpig er det kartlagt hva kommunene gjør på dette området per i dag og gruppen vil jobbe videre med å søke å finne et realistisk ambisjonsnivå for rapportering av tilstand på byggene, som vil gi en god indikasjon på byggenes kvalitet. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i de ti kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter. Innledning Tjenesteprofiler Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. 84

85 Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene eiendoms-nettverket mener gir best beskrivelse av kommunenes ressursbruk sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnitt for nettverket og høyeste og laveste verdi i nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, medarbeidertilfredshet og sykefravær. For 2010 finnes ikke indikator for utgiftsbehov og medarbeidertilfredshet i eiendomsforvaltningen. Indikatorene er nærmere beskrevet i innledningen til dette kapittelet. Sykefraværet er innhentet fra den enkelte kommune i nettverket Tjenesteprofil Bergen Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Bergen 2010 Indikator Bergen Snitt Høyest Lavest ASSS ASSS ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Dekningsgrader 10,9 11,4 14,5 9, Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern 3,3 4,1 4,7 3,3 Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kvalitet Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutg ,0 130,5 169,0 102,0 50,8 41,9 50,8 28,8 Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 3,8 7,9 13,8 3,0 85

86 Figur 36 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Bergen 2010 Bergen kommune prioriterer eiendomsforvaltning litt lavere enn snittet i ASSS-kommunene og lå i 2010 på ca 95 pst av gjennomsnittet. Kommunen har lavest antall kvadratmeter formålsbygg per innbygger, med 20 pst under snittet i nettverket. Utgifter per kvm bygg er likt med gjennomsnittet for ASSS-kommunene Investeringsutgifter er høyere i Bergen enn snittet Bergen kommune har lavt sykefravær i forhold til gjennomsnittet i ASSS Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Bergen kommune har lavest antall kvadratmetere formålsbygg per innbygger. Dette kan blant annet ha sammenheng med at 29 pst av sykehjemsplassene er private og dermed ikke inngår i kommunens rapporterte areal. Andre kommuner har også denne type ordninger i større eller mindre grad, og nettverket har per i dag ikke en oversikt over hvor stor andel av samlet bygningsmasse dette gjelder. Kommunens samlede utgifter til eiendomsforvaltning er likt med snittet i nettverket, mens fordelingen mellom forvaltning, drift og vedlikehold varierer langt mer. Dette skyldes i noen grad ulikheter i rapporteringspraksis i kommunene og inntil disse tallene er blitt mer robust, sammenlignes bare sum-tallet i tjenesteprofilen. Kommunene jobber, og vil fortsette å jobbe med å forbedre datakvaliteten på innrapporterte tall i KOSTRA. Særlig gjelder dette utgiftsfordeling mellom drift og vedlikehold. Økning i driftsutgiftene til eiendomsforvaltning i 2009 har blant annet sammenheng med økt fokus og tiltak knyttet til oppfølging av myndighetskrav (særlig brannvern). Det har ikke vært større endringer i regnskapsrutinene fra 2009 til 2010 og kommunene ser behov for å kvalitetssikre regnskapsføring i forhold til KOSTRA, spesielt når det gjelder skillet mellom drift og vedlikehold. Vedlikeholdsutgiftene på om lag 118 kr/kvm har bidratt til et akkumulert vedlikeholds-etterslep. Dette må imidlertid ses i sammenheng med rehabiliteringer og øvrige investeringer senere år, 86

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

2. Økonomiske rammebetingelser

2. Økonomiske rammebetingelser 2. 2.1 Innledning I dette kapittelet redegjøres det for inntektsforutsetninger, pris- og lønnsvekst. Kommunens ressursbruk planlegges for å takle de utfordringer som ligger i nevnte rammebetingelser. Ved

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer