Innhold. 1 Innledning... 4

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Vedlegg Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 3,2-2,4-2,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -11,8 Nto investutg 3,4-5,5 Oversk før lån I 2013 var Oslos brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 2575 mill. kroner, noe som utgjorde 5,4 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 6,5 prosent. Reduksjonen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2013 hadde Oslo renteinntekter inkludert utbytte på 1546 mill. kroner. Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 1012 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter utgjorde 1120 mill. kr eller 2,4 pst av driftsinntektene i Dette var en liten økning fra 2012, da renteutgiftene utgjorde 2,3 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde netto avdrag på 1360 mill. kroner i 2012, noe som utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i Oslo hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til Oslos netto driftsresultat var i 2013 på 1641 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 2404 mill. kroner eller 5,3 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes i hovedsak lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter. I 2013 hadde Oslo netto investeringsutgifter på 5644 mill. kroner, noe som utgjorde 11,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter utgjorde 9,0 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Oslo et underskudd før lån på 2643 mill. kroner eller 5,5 prosent av driftsinntektene. I 2012 hadde Oslo et underskudd før lån på 0,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter. 5

6 Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,6 4,8 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,4 6,1 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,3-16,0 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,8 5,7 Herav fin tap Nto avdrag ,2 1,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,0 16,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-36,9 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Oslo. I 2013 ga premieavviket isolert sett Oslo et redusert finansieringsbehov på 164 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 219 mill. kroner i 2012 og redusert finansieringsbehov på 524 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Oslo skiller seg fra landets øvrige kommuner ved at kommunen også er fylkeskommune. Regnskapsanalysen gjelder hele Oslo kommune, også fylkeskommunedelen. Dette kan medføre at enkelte sammenligninger med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet forøvrig kan bli påvirket. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Oslo og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Oslo hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Oslos brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var Oslos brutto driftsresultat 1,1 prosentenheter eller om lag 530 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4-0,5-1,1-1,2-1,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån 0,6 0, Figur 2 viser videre at Oslo hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og at Oslos renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Oslo 0,5 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Oslos renteutgifter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Oslo 1,4 prosentenheter eller om lag 660 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Oslo 0,6 prosentenheter eller om lag 270 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Oslos netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Oslos netto driftsresultat 0,4 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter og lavere netto avdrag, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, etter å ha hatt lavere utgifter de to foregående årene. Oslos netto investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Oslos netto investeringsutgifter 1,2 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Oslos underskudd før lån gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Oslos underskudd før lån 1,4 prosentenheter eller om lag 660 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Oslos underskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Oslos netto investeringsutgifter gikk opp, at renteinntektene gikk ned, at brutto driftsresultat gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 150 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Oslos finansieringsbehov om lag 340 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 810 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Oslo kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Oslo sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Oslo som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Oslo i 2013 er Boligbygg Oslo KF, Omsorg Oslo KF, KAREA Oslo KF - Senter for karriereutvikling, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Oslo havn KF, Oslo Teknopol IKS 1 (50 prosent), VIGO IKS (5,26 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap (70,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Oslo kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Oslo fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo skiller seg fra landets øvrige kommuner ved at kommunen også er fylkeskommune. Regnskapsanalysen gjelder hele Oslo kommune, også fylkeskommunedelen. Dette kan medføre at enkelte sammenligninger med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig kan bli påvirket. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Oslo innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Oslo med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Oslo 71,6 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,5 28,2 28,5 3,9 2,5 3,0 20,7 25,9 34,8 50,9 43,4 33,7 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Oslo kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo utgjorde skatter i alt 50,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,4 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Oslo har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 20,7 prosent av inntektene i Oslo kommune, 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I 2012 og 2013 hadde Oslo en vekst i frie inntekter som var noe svakere enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene for Oslo med 4,5 prosent, mens økningen var på 5,2 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2011 til 2013 under ett hadde Oslo en vekst på 13,1 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,1 prosent og kommunene i resten av landet 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,5 5,2 5,0 Skatt i alt ,6 6,5 6,4 Inntekt/formue ,6 6,5 6,2 Eiendom ,6 10,2 Andre ,7 0,0-0,4 Rammetilskudd ,8 3,1 3,7 Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,6 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,5 prosent. Oslo har ikke eiendomsskatt. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 8,6 prosent, og en økning i skatter i alt på 6,5 prosent. Oslo hadde en vekst i rammetilskuddet på 6,8 prosent, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, hvor rammetilskuddet økte med henholdsvis 3,1 prosent og 3,7 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue med 6,2 prosent og i inntekter fra eiendomsskatt med 10,2 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Oslos nominelle vekst i frie inntekter på 8,2 prosent i 2012 blir redusert til 4,6 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,7 prosent. I 2013 hadde Oslo en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 0,9 prosent, noe som innebærer en nedgang på 0,9 prosent pr innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Oslo en økning i frie inntekter på 5,5 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 1,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn svakere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene, men noe sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Oslo økte utgiftene til lønn med 5,0 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,0 6,4 4,9 Sosiale utgifter ,9 8,8 9,5 Lønn inkl. sos utg ,5 6,9 5,8 I 2013 hadde Oslo høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Oslo har hatt en årsverksvekst i 2013 på om lag 1 prosent, og om lag 1½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i 2012, dvs. det samme som for Oslo. Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Oslo en samlet årsverksvekst på om lag 2½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Oslo hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Oslo 5,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,3 7,2 6,3 6,5 5,4 6,5 6,5 6,1 6,3 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Oslos brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til Brutto driftsresultat gikk ned også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet fra 2012 til 2013, men nedgangen var sterkere i Oslo. Nedgangen var også sterkere i ASSS-kommunene enn i resten av landet. Når Oslo hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, må dette ses i sammenheng med at Oslo hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene. Oslo hadde en økning i driftsinntektene på 4,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,4 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,1 prosent i Oslo og 6,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-1,8-2,0-3,4-3,8-3,8-3,9-4,2-4,4 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Oslo hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet i hele perioden

15 I 2013 hadde Oslo netto finansutgifter tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 1,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene i 2013 og 3,9 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Oslos økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes nedgang i renteinntekter og utbytte. En svak reduksjon av netto avdrag trakk i motsatt retning. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto finansutgifter, noe som kan forklares med lavere renteutgifter, høyere utbytte og høyere finansielle gevinster, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. I 2013 var de finansielle gevinstene null i Oslo, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,8 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. Oslos inntekter fra utbytte utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene i 2013, mens de øvrige ASSSkommunene hadde utbytteinntekter på 1,1 prosent og kommunene i resten av landet 0,8 prosent av driftsinntektene. 15

16 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 5, ,4 2,9 3,3 3,1 1,9 2,7 2, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Oslo hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige kommunegruppene også i 2012 og 2011, men forskjellen ble redusert i Oslo hadde en nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet., Nedgangen i netto driftsresultat for Oslo fra 2012 til 2013 skyldtes både redusert brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,5 5,3 3,4 2,9 3,3 3,1 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,1 0,4-0,1-0,3-0,1-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,3-2,0-2,0-1,1-1,3-1,2-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,6-1,3-1,8-1,6-1,3-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,6 1,9 0,0 0,1 0,3 0,3-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Oslo hadde et handlingsrom nær null i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Oslo ned med 1,9 prosentenheter. Hele endringen kan forklares med lavere netto driftsresultat. Økt netto bruk av bundne fonds ble oppveiet av økt investeringsmoms. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,9 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,3 0,3 0,0 0,1-0,1-0,3-0,6-0,9 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Oslo hadde handlingsrom tilsvarende 0,0 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Når Oslo hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Oslo hadde større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger og høyere investeringsmoms, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,6 14,4 14,0 14,0 13,0 12,6 12,4 12,4 12,0 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Oslo i 2013 var på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Oslo 14,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,0 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Oslo økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,4 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter, mens 18

19 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Oslo 2011 Oslo 2012 Oslo 2013 Øvrige ASSS 2013 Resten av landet 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Oslo hadde høye investeringer innenfor grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Oslo var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor bolig, helse og omsorg og kultur og idrett. I 2013 hadde Oslo beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor administrasjon. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt , ,2-7,2-7,2-7,6-8,1-8,1-8,4-8,7 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo gikk betydelig opp fra 2012 til Oslo hadde noe høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2013, mens Oslo de to foregående årene hadde lavere finansieringsbehov. I 2013 utgjorde Oslos finansieringsbehov 8,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,6 og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Oslo i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Oslo hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter, mens lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,7-4,2-8,1-8,7-7,2-7,6-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,5 5,3 3,4 2,9 3,3 3,1 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,6-12,6-14,0-14,4-13,0-14,0-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,2 3,7 2,2 3,4 3,7 3,3 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,2-0,5 0,3-0,7-1,2 0,0-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Oslo fra 2012 til 2013 skyldtes lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter, mens positivt premieavvik trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet også noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Oslo hadde større økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Oslo hadde sterkere nedgang i netto driftsresultat, sterkere økning i investeringsutgiftene, sterkere nedgang i investeringsinntektene og mindre endring av premieavviket i positiv retning. 20

21 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån 0,0-0,7-5,5-4,6-2,6-4,2-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 6,3 6,5 5,4 7,3 7,2 6,5 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt 1,2 1,7 0,9-1,0-0,6 0,0-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -7,5-9,0-11,8-10,9-9,3-10,7-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,5 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,2 prosent og 3,6 prosent av driftsinntektene. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,9 8,9 9,1 8,3 7,7 7,4 7, ,8 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet -2, I 2013 hadde Oslo netto bruk av lån på 8,9 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 9,1 og 7,7 prosent. Netto bruk av lån gikk sterkt opp for Oslo og økte også for de øvrige kommunegruppene fra 2012 til I 2012 kom nye regler for regnskapsføring av bruk av lån fra lånefond, som ga en nedgang i bruk av lån for Oslo fra 2011 til 2012 på 2,3 mrd. kroner. I tillegg hadde Oslo i 2012 en økning i utgifter til kjøp av aksjer og andeler med 0,5 mrd. kroner i sammenheng med en kapitalforhøyelse i et aksjeselskap eid av Oslo kommune 5. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 5 Jf. Byrådets årsberetning for

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -1,7-4,2-8,1-8,7-7,2-7,6-8,1-8,4-7,2 Nto lån 4,8-2,8 8,9 8,9 7,7 9,1 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 3,1-7,0 0,8 0,2 0,5 1,6 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Oslo hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk av midler på 7,0 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Oslo hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Oslo netto fordringer som tilsvarte -14 prosent av driftsinntektene. Både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på -54 prosent i Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-10,6-14, ,1-51,3-52,9-54,2-54,0-54,1 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 66,7 72,1 64,7 64,6 64,2 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,6 77,3 86,4 115,8 117,5 118,4 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,6-10,6-14,3-51,1-52,9-54,2-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Oslo netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk netto fordringer ned med om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag mill. kroner. Oslo hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +40 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +8 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer og +32 prosentenhet skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Oslo har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Oslos utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Oslos utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,00 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,790 Grunn skole 0,837 Pleie Helse og oms tjenest 0,876 0,897 Komm medfin 1,820 Sos tjenest 1,138 1,133 Barne vern Barne hage 0,856 Admin 0,932 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 93,2 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Oslo i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 6,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var om lag det samme som i 2012 da utgiftsbehovet var på 93,3 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens grunnskole hadde størst økning. Det var innenfor sosiale tjenester at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 82,0 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 83,6 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo hadde stor opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og personer med lav inntekt pluss høyt innbyggertall og mange flyktninger uten integreringstilskudd. Det var innenfor grunnskole at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 21,0 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 21,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo hadde få innbyggere 6-15 år pluss at Oslo er en stor kommune med små reiseavstander. Innenfor pleie og omsorg hadde Oslo i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 16,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 16,0 prosent lavere enn 25

26 landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Oslo har få innbyggere 67 år og over og få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Innenfor barnehager hadde Oslo i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 13,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 14,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Oslo har mange innbyggere med høy utdanning, mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte og mange innbyggere 2-5 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Oslo vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Oslo høyere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Oslo og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene frem mot Oslo forventes å få en befolkningsvekst på 10 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 6 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Oslo tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Oslo med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 11 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 4 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 350 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + 27

28 Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 28 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med om lag 3 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 490 personer eller om lag 80 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå ned med 3 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en nedgang på om lag 180 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 698 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet

29 Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter må øke med om lag 8 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Oslo de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 387 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 160 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 111 mill. kroner til aldersgruppen år, om lag 81 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over og om lag 35 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,1 Pleie og omsorg ,4 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,1 Barnevern ,2 Barnehager ,0 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 416 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor grunnskole er på om lag 180 mill. kroner, mens pleie og omsorg ligger på om lag 152 mill. kroner. 29

30 Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer (herunder Oslos fylkeskommunale oppgaver) kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslo og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 7 7 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Oslos disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Definert på denne måten hadde Oslo et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 5,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Oslos netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Oslo og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Oslo er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 980 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag 780 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 490 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Oslo ned med om lag 730 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til administrasjon gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Formålet med gjennomgangen var, så langt som mulig, å henføre ressursbruken til respektive tjenestefunksjoner i samsvar med reglene i Forskrift om rapportering, Veileder om regnskapsrapporteringen i KOSTRA og Veileder for føring av administrasjonsutgifter i KOSTRA. Dette har redusert Oslo kommunes netto driftsutgifter i 2013 på funksjonene 120 Administrasjon. 31

32 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Oslo netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag mill. kroner. Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon 8. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 870 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i Oslo utgjorde om lag 920 kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 15 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 10 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 120 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 80 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 210 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 130 mill. kroner. 8 Se siste avsnitt kapittel

33 I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 240 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Oslos netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole og pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på henholdsvis om lag 270 og 230 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50,0-55,0-9,4 Sum IS Grunn skole -1,5-1,6 Pleie og oms -3,5 Helse tjeneste 1,8 Komm medfin -9,5 Sosial tjeneste -15,0 Barne vern -4,7 Barne hage -45,2 Admin Samlet sett lå Oslos netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 9,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 45,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 1,8 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i 33

34 pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Oslo fremgår av figur 26. Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 196 VAR 154 Fysisk plan 34 Kultur idrett -173 Kirker -421 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -1 Inter komm 149 Ikke komm ansv 403 Eien dom -54 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Oslos netto driftsutgifter var om lag 780 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 490 mill. kroner eller om lag 14,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor bolig med om lag 220 kroner per innbygger og innenfor fysisk planlegging mm med 200 kroner. Ingen av sektorene utenfor inntektssystemet hadde nedgang i forhold til landsgjennomsnittet. I 2013 hadde Oslo beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. Oslos netto driftsutgifter til bolig var om lag 620 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 390 mill. kroner. Oslo hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Oslos netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 420 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 260 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Oslo i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Oslo har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 34

35 Hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Oslo en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter på sektorer utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter på sektorer utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 670 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Oslo en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til administrasjon og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto driftsutgifter til administrasjon utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 760 mill. kroner i alt. Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole 593 Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -344 Sosial tjenesten -197 Barne vern 8 Barne hage Admin Andre Renter / sektorer avdrag 60 Premie avvik mm 417 Netto drifts resultat Vi ser at Oslo hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde Oslo en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter til administrasjon 9 og til netto driftsresultat. 9 Se siste avsnitt kapittel

36 Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Oslos netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag 210 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Oslos inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 590 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Oslos produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 96,2 prosent av ASSSsnittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 91,9 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor sosiale tjenester med 105,1 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,10 1,092 1,05 1,00 0,95 0,90 0,991 0,953 0,935 1,017 0,955 0,973 Prodindeks Bto drutg 0,85 ASSS 0,80 Effektivitet 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Oslo 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelse at Oslo hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester at Oslo hadde mest effektiv produksjon. Oslos produksjon innenfor kommunehelse var 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelse lå 6,5 prosent under ASSS-nittet. Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester var 5,1 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 9,2 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Oslo 1,2 prosent under ASSS-gjennomsnittet, 36

37 Oslos produksjon innenfor grunnskole var 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,9 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg var 6,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 4,7 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor barnehager var 6,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Gjennomgangen av funksjonsbruken i Oslo i gjør at vi ikke får gode tall for endring i effektivitet, så disse beregningene er utelatt for Oslo. Produksjonen i Oslo økte med 0,9 prosent fra 2012 til Produksjonen økte mest innenfor barnevern med 7,1 prosent, mens produksjonen gikk ned med 0,9 prosent innenfor kommunehelse og ned med 0,6 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,0 1,9 0,1 - - Pleie/oms 0,2 1,2-1,0 - - Helsetjen -0,9 1,5-2,5 - - Sosialtjen -0,6 1,7-2,3 - - Barnevern 7,1 2,1 5,0 - - Barnehager 0,8 0,2 0,6 - - Sum 0,9 1,3-0,3 - - Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Oslo med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte 0,3 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 2,1 prosent og minst innenfor barnehager med 0,2 prosent. Innenfor kommunehelse og sosiale tjenester gikk produksjonen ned henholdsvis 2,5 og 2,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 5,0 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Det er ikke beregnet tall for prosentvis endring i effektivitet for Oslo kommune. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til Se siste avsnitt kap

38 4.6 Vedlegg Splitting av Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver For å gjøre Oslo sammenliknbar med de andre kommunene i analysen over ressursbruk mv har vi splittet Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For tjenestefunksjonene fremgår dette direkte av Kostra. Når det gjelder administrasjon har vi tatt hensyn til at Oslo kommune har opplyst at det er ført noen utgifter på kommunedelen som skulle vært ført på fylkeskommunedelen. Vi har anslått at dette utgjør 36 mill. kroner i 2013, 109 mill. kroner i 2012 og 99 mill. kroner i I 2011 har Oslo feilført pensjonsutgifter på 460 mill. kroner på funksjon 120 Administrasjon i stedet for på funksjon 180 Fellesutgifter. Det er korrigert for dette i analysen, men siden vi korrigerer for forskjeller i pensjonsutgifter har det liten betydning for resultatene. Netto renteutgifter og avdrag er splittet proporsjonalt med avskrivningene. Premieavviket er splittet proporsjonalt med netto driftsutgifter. Netto driftsresultat og disponible inntekter splittes slik at netto driftsresultat utgjør samme andel av disponible inntekter i kommune- og fylkeskommunedelen. Splittingen fremgår av vedleggstabell 2.1 Vedleggstabell 2.1 Splitting av Oslo kommune på kommune og fylkeskommunedel. Hovedtall Hele kommunen Kommune Fkommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Netto dr.utgifter ekskl. avskr Herav Premieavvik Nto renteutg og avdrag Nto driftsresultat Det korrigeres for tilskuddet til statlige oppgaver innenfor barnevernet i selve analysen. Dette er gjort ved å trekke ut utgifter på ikke-kommunale ansvarsområder tilsvarende Oslo rammetilskudd på området. Dette reduserer også korrigert disponibel inntekt i Oslo. 38

39 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 39

40 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren. Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Oslos score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,06 1,02 1,028 1,029 1,001 0,995 1,006 1,012 1,012 0,98 0,94 0,90 0,86 Oslo ASSS-snitt 0,82 0,78 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 40

41 I 2013 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatorene nasjonale prøver 8. og 5. trinn som lå henholdsvis 2,9 og 2,8 prosent over ASSSsnittet. Oslo scoret lavest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 2,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Oslo gikk indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO opp med 5,3 prosent og det var en økning i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn på 3,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. trinn, eksamen og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet for elever og læringsmiljø som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Elever og nasj 5.tr 0,4 1,0 Elever og nasj 8.tr 3,0 1,4 Elever og eksamen 1,2-0,2 Elever og grskpoeng 2,2 1,0 Elever og lærmiljø 1,9 0,7 SFO 5,3 3,3 Produksjonsendring 2,0 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. 41

42 Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 42

43 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,032 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,6 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,3 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 6,78 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,6 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Oslo Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Oslo har høyere ressursinnsats og noe bedre læringsresultater enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. Oslo har høyest driftsutgifter per elev, og disse har økt fra 2012 til 2013 også når vi korrigerer for prisutviklingen. I Oslo får 7,3 prosent av elevene spesialundervisning, hver elev med spesialundervisning får 116 timer hver. Dette er noe under snitt ASSS for begge indikatorene. Sykefraværet i grunnskolen i Oslo er 6,8 prosent, nest lavest i nettverket. Elevene i Oslo har læringsresultater over snitt ASSS, særlig gjelder dette nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Oslo har stor vekst i totalt antall elever i grunnskolen. Fra 2011 til 2013 har kommunen fått 2522 flere elever, en vekst på 4,6 prosent. Dette gir naturlig nok store utfordringer for kommunen med behov for stadig utbygging. Oslo har de største skolene i nettverket med 422 elever per skole. 43

44 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Oslo har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på kr. Dette er 6 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og høyest i nettverket, men kommunen har også et høyt utgiftsbehov. Oslo har en ressursbruksindikator på 1,032. Dette tilsier at kommunen har noe høyere ressursbruk til grunnskole også når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Gruppestørrelse: Gruppestørrelsen ligger samlet sett litt over snitt ASSS, men den har gått litt ned siste året. Den har gått litt opp for de yngste og ned for de eldste elevene. Oslo har de største skolene med i gjennomsnitt 422 elever per skole, snitt ASSS er 325 elever per skole. Spesialundervisning: 7,3 prosent av elevene i Oslo får spesialundervisning, dette er litt under snitt ASSS på 7,5 prosent. Andelen har gått ned med 0,4 prosentpoeng siste året. Det er nedgang på alle trinn, men det er stor forskjell mellom trinnene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. På trinn får 4,1 prosent av elevene spesialundervisning. På får 9,6 prosent, og på trinn får 10 prosent av elevene spesialundervisning. Elever som får spesialundervisning får i snitt 116 timer hver. Dette er en økning fra 107 timer i 2012, men likevel noe mindre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 124 timer. Medarbeidertilfredshet: Oslo har ikke rapportert tall for medarbeiderundersøkelser i grunnskolen de siste to årene. Sykefravær: Sykefraværet i grunnskolen i Oslo var 6,8 prosent i Dette er 1,1 prosent lavere enn snitt ASSS. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Oslo skårer over snitt ASSS på både nasjonale prøver og eksamen. På 5. trinn er 82 prosent av elevene på nivå 2 og 3, mens snitt ASSS er 78 prosent. På 8. trinn er 79 prosent av elevene på nivå 3, 4 og 5. Snitt ASSS er 75 prosent. Både på 5. og 8. trinn har det vært framgang fra Resultatene på eksamen har gått litt ned for norsk og litt opp for matematikk siste året. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Oslo ligger på gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, litt under for 7. trinn og litt over for 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Oslo har 12,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7, men en liten økning fra tidligere. 44

45 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,951 Korr opphold timer 0,916 And ledere m/utdann 0,662 And assist m/utdann 1,026 Leke/ oppholds areal 0,934 Sum barne hage Oslo ASSS I 2013 var Oslos produksjon innenfor barnehager 6,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning som lå 33,8 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 2,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. 45

46 I Oslo økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 7,8 prosent, mens indikatoren antall styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning økte med 3,7 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Korr oppholdstimer 0,2 0,2 Ledere m/førskoleutd 3,7 3,5 Assist m/ relevant utd 7,8 8,9 Leke/oppholdsareal 0,3 0,4 Produksjonsendring 0,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet: Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

47 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,959 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 74,1 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 93,1 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 77,0 77,0 68,0 86, Ikke data 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 12,6 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 30,5 35,6 26,4 43,6 38,4 39,9 31,6 46,8 16,1 11,1 7,5 16,1 5,2 5,1 4,9 5,5 47

48 Figur 32 Tjenesteprofil ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH OSL Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Oslo har den laveste dekningsgraden for 1-2-åringer og 3-5 åringer. Den er hhv 7 % og 4 % under gjennomsnittet. - Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 3 % lavere enn gjennomsnittet. Voksentettheten er høy. - Andel med godkjent barnehagelærerutdanning er 14 % under snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Oslo lavere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av å forklare dette er en lavere dekningsgrad på 1-2 åringer og 3-4 åringer, samt den lave andelen med godkjent utdanning Voksentettheten, som er høy, kan øke utgiftene. Sykefraværet er som snittet og vil dermed i liten grad påvirke utgiftsnivået sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, gjennomsnittlig voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Totalt sett har kommunen en lav ressursbruk, samtidig som indikatorer for kvalitet gir et blandet bilde. Andelen med godkjent utdanning er lav, noe som er lite positivt for kvaliteten. En høyere voksentetthet kan bidra til kvalitet. Sykefraværet er som snittet og det er vanskelig å si hvordan det da påvirker kvaliteten, men høyt nærvær kan påvirke kvaliteten positivt. Brukertilfredsheten er 5,2. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 74,1 % og har ligget på dette nivået de siste tre årene. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 93,1 %, og den laveste i nettverket. Noe av forklaringen, som Oslo tidligere har påpekt, er at befolkningsveksten i aldersgruppen er meget stor. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 77 %. Det er en økning på 2 % fra 2012 til 2013, og som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2013 er høyere enn snittet for ASSS kommunene. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 47 kroner. Det er 9 % over snittet for nettverket, og en økning fra 2012 på 4 kroner. Voksentettheten er høy. Korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har fortsatt en lavere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen økte noe fra 2011 til 2012, men det er ingen økning fra 2012 til Andel faglærte i barnehagene i Oslo er 38,4 %, 3 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De private barnehagene i Oslo har en lavere voksentetthet enn de kommunale. De private har korr. oppholdstimer per årsverk litt over snittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Gjennomsnittet 48

49 for oppholdstimer per årsverk hos de private barnehagene har økt noe fra 2012 til Voksentettheten har med andre ord gått ned, uten at det er snakk om store endringer her. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er den høyeste i nettverket med 16,1 %. 46 % over snittet. Andelen har steget noe i Oslo de tre siste årene. Gjennomsnittet for nettverket har en minimal økning fra 2012 til

50 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,15 1,05 0,95 0,969 0,997 1,136 1,055 0,919 0,85 0,75 0,65 0,797 Oslo ASSS 0,55 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Oslos produksjon innenfor barnevern 8,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren barn med tiltak plassert av barnevernet som lå 20,3 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 13,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 7,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. 50

51 I Oslo gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 14,1 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 5,7 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert 4,8-0,5 Tiltak plassert 11,5 7,9 Undersøk < 3 mndr 14,1 6,7 Barn m/tiltak m/plan -5,7-3,2 Produksjonsendring 7,1 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs. alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 51

52 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,883 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 4,1 3,5 2,1 4,3 4,7 4,3 2,4 5,5 1,5 1,6 0,9 2,2 68,1 61,9 48,8 69,6 23,4 23,6 21,7 26,4 Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,7 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet 4,2 4,2 52

53 Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet, dette gir andre rammebetingelser enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen har noe høyere dekningsgrader enn snittet for nettverket, noe som kan forstås med flere levekårsutfordringer. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor hovedvekten av barna som får tiltak får disse i hjemmet. Innledning Oslo kommune skriver i sin tilbakemelding til KS: «Grunnet problemer med innrapporteringen har Oslo kommune et noe for høyt antall barn med plasseringstiltak og et tilsvarende for lavt antall barn med tiltak som ikke er plasseringstiltak i KOSTRA-tallene for Det fører igjen til at vi får litt høyere enhetskostnader for barn med 251-tiltak og litt lavere enhetskostnader for barn med plasseringstiltak enn det som er korrekt.» Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene og dette er et viktig bakteppe når man skal vurdere kommunens tjenesteprofil. Profilen inneholder aggregerte data fra alle 15 bydelsbarnevern. Dette er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behovet for barneverntjenester varierer i stor grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i ASSS-nettverket. En samlet analyse av 15 ulike barneverntjenester vil således bli svært generell. Oslo kommune har det helhetlige ansvaret for barnevernet og kjøper ikke tjenester fra BUF-etat slik som de øvrige kommunene i nettverket. Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 88 som betyr at kommunen bruker 12 % mindre på barnevernutgifter i forhold til ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år ligger 12 % over snitt og dette er en økning fra tidligere år. Denne økningen kan delvis forklares med at Oslo har foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har medført en reduksjon i driftsutgifter for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenesteområdene. 53

54 Dekningsgrad Andel barn med undersøkelser ligger 18 % over snittet for ASSS-kommunene og andel barn med tiltak ligger 9 % over snitt. Dette kan forklares med at Oslo har en opphopning av befolkningsgrupper med levekårsutfordringer, men også at kommunen har barneverntjenester som er åpne, tilgjengelige og godt kjent for befolkningen. Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn som ikke er plassert av barnevernet». Dette henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak rundt barna i hjemmet, fremfor å plassere de. Kommunen ligger under ASSS-snitt på andel barn som er plassert av barnevernet, noe kommunen skriver i sitt tilsvar til KS at «Ut fra en betraktning knyttet til levekår, er dette kanskje uventet (.). Det er mulig at noe av grunnen til at Oslo ligger under gjennomsnittet henger sammen med finansieringsordningen for barnevernet i Oslo». KS er enig i denne hypotesen. Produktivitet og enhetskostnader Oslo kommune ligger over snitt på brutto driftsutgifter pr barn til drift av barnevernet (f 244), og dette er en økning fra Dette kan forklares med endrede rutiner for føring av administrasjonsutgifter som beskrevet ovenfor i tillegg til nye stillinger tilført tjenesten følge av regjeringens satsing på barnevern. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) har økt fra , men ligger fremdeles godt under snittet for nettverket. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Oslo kommune ligger over ASSS-snitt på begge disse indikatorene. Begge indikatorene inngår i Oslo kommunes måltall for tjenesten. 54

55 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2013, Oslo 1,05 0,95 1,046 1,018 0,944 0,960 0,956 0,960 0,987 0,974 0,85 0,75 0,65 0,781 Oslo ASSS 0,55 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2013 var Oslos produksjon innenfor kommunehelse 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 21,9 prosent under ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren legetimer per uke som lå 4,6 prosent over ASSS-snittet. 55

56 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo ned med 0,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Oslo gikk indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst mest ned med 8,0 prosent, mens indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk mest opp med 4,4 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Legetimer 1,2 2,8 Kapasitet fastleger 0,0 0,1 Timer fysioterapeut -3,2 1,0 Årsverk ergoterapeut 0,6 2,6 Svangerskapskontroll 1,7 2,5 Hjemmebesøk nyfødt -8,0-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -1,0-0,5 Helseundersøk 1. trinn 4,4 10,4 Produksjonsendring -0,9 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. 56

57 Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Snitt ASSS 57

58 Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, 2013 Indikator 58 Oslo 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,032 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,5 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 32,1 31,3 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,9 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,9 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,5 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,4 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,6 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, manuelt rapp. 4,16 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,24 1,39 1,04 1,98

59 Indikator Oslo 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,9 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,5 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,5 8,2 7,1 9,4 Høyest ASSS All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 13,1 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,2 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 4,7 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 4,8 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. *KOSTRA-tallene for årsverk helsesøstre er feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har gal næringskode. Tallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snitt. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 59

60 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Oslo er nær ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 14,8 % siste år. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Oslo hadde høyest vekst av alle kommunene fra 2012 til Årsverksinnsatsen i helsestasjonstjenesten totalt pr innbyggere 0 20 år er på ASSSgjennomsnittet i I 2012 var Oslo 6 % under dette snittet. Sykefraværet i Oslo er 9,6 %. Figuren viser at kommunen er 28 % høyere enn ASSS-snittet i KS hadde ikke tall for sykefraværet i Oslo i På de øvrige indikatorene i profil 1 er det små endringer fra 2012 til Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og kommunene har rapportert årsverkstallene direkte til KS. Oslo er 17 % over snittet for nettverket og høyest av kommunene. Det er 240 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk, og Oslo har færrest barn pr. årsverk i nettverket. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbygger 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og disse tallene er også rapportert fra kommunene direkte til KS. I 2013 er Oslo 11 % under snittet for nettverket. Det er 804 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 12 % under snittet, og dette var lavest nivå i nettverket. Årsaken til dette kan være stort privat marked. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var også 12 % under gjennomsnittet. Dette var blant de laveste. I 2013 fikk 61 % av familiene i Oslo hjemmebesøk innen 14 dager, og det er en reduksjon fra 2012 da andelen var 65 %. Oslo er nå 28 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene på denne indikatoren, og det er lavest i nettverket. I 2012 var kommunen 22 % lavere enn snittet. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Oslo er 17 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og lavest av alle kommunene. Dette er samme nivå som i Oslo har samme nivå på årsverksinnsatsen som i Den lave «produktiviteten» skyldes både lav andel gjennomførte hjemmebesøk og redusert andel gjennomførte helseundersøkelser til 4-åringene i

61 Resultatene fra undersøkelser om brukertilfredshet i Oslo i 2013 er hentet fra bedrekommune.no. Det synes som om det er 22 svar fra en bydel! Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Kommunen brukte 1230,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte bli redusert med 49,2 mill. kroner hvis Oslo skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene ovenfor. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innb år har økt betydelig i forhold til ASSS-snittet i 2012, ellers er indikatorene for årsverk redusert sett opp mot dette snittet. Helsestasjon og skolehelse Andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk er redusert fra 2012 til 2013, og kommunen er lavest i nettverket. Målt produksjon på helsestasjonen er 83 % av gjennomsnittet. Dette er også lavest i nettverket. KS ba Oslo redegjøre for: - Forskjeller mellom bydelene og i hvilken grad bydelenes prioritering/generelt reduserte driftsrammer til bydelene vs. bygger på styringssignaler fra ansvarlig bydelsavdeling. - I hvilken grad Oslo sentralt har mulighet til å be bydelene prioritere helsestasjonen på bydelsovergripende nivå eller om bydelene prioriterer selv. - I hvilken grad byrådsavdelingen vil vurdere å påvirke utviklingen, Oslo kommune peker på at bydelene har anledning til å foreta prioriteringer mellom ulike områder og at bydelsutvalgenes prioriteringer kan avvike fra bystyrets prioriteringer. De anfører videre at bydelene i hovedsak prioriterer selv, men at de forsøker å følge de føringer som er gitt i budsjettet for hele Oslo. Det vises her til den nasjonale styrkingen på 180 mill. til helsestasjon og skolehelsetjenesten hvor midlene i Oslo ble fordelt mellom bydelene med føringer. Bydelsutvalgene besluttet stort sett å bruke disse midlene til å styrke tjenesten i tråd med statens og bystyrets føringer. Videre beskriver Oslo at byrådsavdelingen i stor grad kommer med forslag, utredninger og råd mv. Prioriteringene er politiske og foretas enten i bystyret, byrådet eller bydelsutvalget, litt avhengig av hvor fullmakten er delegert. KS anbefaler Oslo å vurdere likhet og forskjell mellom bydelene sammenlignet med nivået for hele kommunen og ønsket standard på sentrale indikatorer for tjenesten. Brukertilfredshet/brukerundersøkelser Flertallet av kommunene i nettverket har avklart hvor ofte de skal gjennomføre brukerundersøkelser. På bedrekommune.no fant KS bare svar fra en bydel på brukerundersøkelsen på helsestasjonen og ergo- og fysioterapitjenesten. På bakgrunn av dette ble Oslo utfordret på: - I hvilken grad gjennomføring av brukerundersøkelser på disse tjenestene er opp til den enkelte bydel vs. bygger på avklart standard på bydelsovergripende nivå. - Redegjøre for endringer i overordnet strategi på brukermedvirkning og brukerdialog/brukerundersøkelser. - I hvilken grad det er avklart på bydelsovergripende nivå at brukerundersøkelser skal gjennomføres for helsestasjons- og skolehelsetjenester og for fysio- og ergoterapitjenester. - Om det er det rom for å ha en avklart policy for deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. 61

62 Oslo kommune har pekt på at det er bydelene selv som beslutter om de skal gjennomføre brukerundersøkelser på disse tjenesteområdene. Kommunen anfører at det kan være ønsket fra mange politikere at det skal være en overordnet strategi for brukermedvirkning og brukerdialog/brukerundersøkelser. Det er imidlertid opp til bydelene å beslutte egen policy inntil Bystyret eventuelt beslutter noe annet. KS tar dette til orientering. Legetjenesten Oslo har lavest nivå på legekontakt pr. innbygger på fastlegelisten og ble utfordret til å redegjøre for mulige årsaker til dette. Oslo kommune har pekt på flere forklaringer: - Innbyggerne bruker legevakten som «fastlege». Dette kan blant annet forklares gjennom åpningstider og tilgjengelighet hos fastlegene og kultur blant brukerne. - Kommunen har relativt stort innslag av private tilbydere av legetjenester. - Oslo har mange bedrifter som har gunstige forsikringsordninger for ansatte hvor tjenesten hentes fra private leverandører av lege- og helsetjenester. - Oslo har eventuelt en befolkning som er litt friskere enn gjennomsnittet. KS vil peke på at det vil bli utviklet langt flere indikatorer for legetjenesten som vil gi Oslo og de andre kommunene i nettverket bedre innsikt i tjenesten. 62

63 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,896 1,108 0,921 1,147 1,020 0,866 0,644 0,880 1,037 0,804 0,932 Oslo ASSS 0,60 0,50 0,40 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt 63

64 I 2013 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 6,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 35,6 prosent under ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 14,7 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. I Oslo gikk indikatorene timer omsorgslønn mest opp med 5,2 prosent, mens indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold gikk mest ned med 5,2 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Tidsbegr opphdøgn -5,2-4,2 Langtid opphdøgn -0,7-0,1 Legetimer -0,1 2,2 Timer fysioterapeut -3,7 9,1 Enerom 2,2 1,2 Timer prakt bistand 2,4 8,8 Timer hjsykepleie 1,8 2,3 Timer omsorgslønn 5,2 2,9 Timer dagsenter -2,9-0,1 Timer støttekontakt 4,3 2,4 Produksjonsendring 0,2 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. 64

65 Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,968 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,76 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,56 1,72 1,55 1,93 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 78,4 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 13,8 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,4 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 17,6 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 15,7 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 69 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,43 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 11,3 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,3 4,6 4,3 4,9 65

66 Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. OSL Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Oslo innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. OSL Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Oslo bruker 3 % mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt. Merk at denne indikatoren ikke inkluderer funksjon 261, institusjonslokaler. Profilene viser at Oslo har lavere utgifter pr innbygger enn gjennomsnitt ASSS for begge aldersgruppene. For hjemmetjenestemottakere under 67 år ligger kommunen 10 % høyere enn gjennomsnitt, mens utgift pr bruker over 67 år er 88 % av snittet. Kommunen har mange tjenestemottakere med lave/moderate behov for hjelp, og de mest pleietrengende får oftere plass i institusjon. Det er også noe færre innbyggere i Oslo som har behov for tjenester, og i sum bidrar dette til at kommunen har en samlet ressursbruk til hjemmetjenester som er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Oslo er blant de ASSS-kommunene som har best kapasitet av institusjonsplasser. Kommunen har imidlertid et mål om at flere av plassene skal brukes til rehabiliterende korttidsopphold, og vil i 2014 opprette særskilte korttidssykehjem med styrket rehabiliteringstilbud. Bydelene har også bygget opp flere tilbud utenfor institusjon - f.eks. dagrehabilitering, innsatsteam, fysio- og ergoterapitjenester - noe som også bidrar til at behovet for korttidsplasser er noe redusert. Målet er at flere skal rehabiliteres slik at de kan bo i eget hjem dersom de ønsker det, og derved utsette behovet for varig institusjonsopphold. 66

67 Oslo kommune har gitt gode svar til KS på årets utfordringsnotat. Informasjon og kommentarer fra kommunen er viktig for KS ved utarbeidelse av ASSS-rapport. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil viser at Oslo bruker vesentlig mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn de fleste andre ASSS-kommunene: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 84 % av ASSS-snitt. Dette er nest lavest av ASSS-kommunene, og på omtrent samme nivå som i Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er på 96 % av snitt ASSS, altså 4 % lavere og omtrent uendret fra i Utgift pr tjenestemottaker (netto driftsutgift hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år) har imidlertid økt, og i 2013 lå Oslo 10 % over gjennomsnitt av ASSS-kommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo i gjennomsnitt ikke tildeler flere timer pr bruker, men at «timekostnaden» er noe høyere i Oslo enn snitt ASSS. I Oslo kommune sine kommentarer til KS er det også pekt på at noe av forklaringen kan være endret praksis for føring av administrasjonsutgifter, idet kommunen nå henfører flere utgifter til tjenestefunksjon 254 (hjemmetjenester) som tidligere ble ført som administrasjonsutgifter i KOSTRA (funksjon 120). Oslo har altså en samlet ressursbruk til hjemmetjenester som er lavere enn snitt ASSS, men en utgift pr tjenestemottaker som er noe høyere. Forklaringen på at Oslo kan holde en lav ressursbruk er at det er (relativt) færre innbyggere i Oslo som mottar tjenester enn i andre kommuner. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen), viser at Oslo (og Bergen) har lavest dekningsgrad av hjemmetjenester til aldersgruppen opp til 67 år. Dette har vært stabilt flere år, og forklares blant annet ved kommunens alderssammensetning, med mange unge voksne som har lavt behov for omsorgstjenester. Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Oslo i 2013 hadde en ressursbruk som var på 92 % av gjennomsnitt ASSS. Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne var på 91 % av gjennomsnitt ASSS, og utgift pr bruker lå på 88 % av snittet. For KS synes det som om det er godt samsvar mellom disse to indikatorene: Mange av de som mottar hjemmetjenester i Oslo er mindre hjelpetrengende enn i andre kommuner, og derved blir kommunens utgifter pr bruker også noe lavere. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer pr bruker for hjemmetjenestemottakere over 67 år. På indikator Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester så ligger Oslo helt likt med gjennomsnitt ASSS. Som kommentert ovenfor så har eldre hjemmetjenestemottakere i Oslo lavere bistandsbehov enn i andre kommuner, og dette kan også forklares med at Oslo har bedre kapasitet på institusjon - de sykeste og mest pleietrengende får tjenester i institusjon fremfor i egen bolig eller bolig med heldøgns bemanning. For tjenester til innbyggere over 80 år har Oslo en dekningsgrad på institusjon og bolig med heldøgns omsorg som var 5 % over snitt ASSS. Det er institusjonskapasiteten som trekker indikatoren opp, mens bruk av boliger med heldøgns bemanning er svært begrenset for denne aldersgruppa. Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS så har Oslo siste år økt utgift pr institusjonsplass. I 2013 var brutto driftsutgift pr institusjonsplass 5 % høyere i Oslo enn gjennomsnitt ASSS, og høyest i nettverket. Fra Oslo har KS fått opplyst at endring i føringspraksis i noen grad har gitt økte utgifter på institusjonstjenesten. Kommunen har lavere andel institusjonsbeboere på langtidsplass med 67

68 omfattende bistandsbehov. En forklaring er sannsynligvis at Oslo har bedre institusjonskapasitet, og at brukere som får plass i Oslo i noen grad er litt friskere enn i andre kommuner. Oslo har fortsatt lavere tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS. Det er ingen særlig endring fra forrige år, og kommunen lå i 2013 på 89 % av gjennomsnitt. Oslo kommune har i 2014 økt antallet legeårsverk tilsvarende 7 mill. kroner. Effekten av dette i årsverk/tilgjengelighet for brukerne vil bli synlig ved rapportering for Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at andel årsverk med fagutdanning i Oslo er 94 % av gjennomsnitt ASSS. Tallene viser at Oslo har økt andel fra 66 til 69 % siden 2011, mens snitt ASSS i samme periode har økt fra 71 til 73 %. Som kommentert i tidligere ASSS-rapporter så har Oslo kommune gjennom flere år arbeidet for å øke andelen faglærte i pleie- og omsorgstjenestene. Kommunen har i kommentarer til KS selv pekt på at resultatene av tiltakene så langt ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Kommunens utfordring er primært at det er for få helsefagarbeidere, mens andel med høyskoleutdanning er relativt god. Sykefraværet i 2013 var omtrent det samme i Oslo som gjennomsnitt ASSS; 11,3 %. Indikator for medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. Oslo har ikke data for brukertilfredshet KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 68

69 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,789 Soshj mottakere 25 år+ 1,663 Soshj mottakere <25 år 0,988 0,989 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad 1,073 1,051 Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp Oslo ASSS I 2013 var Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester 5,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 66,3 prosent over ASSS-snittet. 69

70 Høy score på denne indikatoren viser at Oslo hadde få sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Oslo hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 21,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Oslo har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo ned med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Oslo gikk indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer mest ned med 4,7 prosent, mens indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad gikk mest opp med 5,3 prosent. Når indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer viser nedgang betyr det at antall sosialhjelpsmottakere i denne gruppen har gått opp. Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Oslo ASSS Mottakere 25 år + 1,6 3,4 Mottakere år -2,0-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -4,7-4,6 Kvalifiseringsstønad 5,3-6,3 Antall jobb /utdann 3,4-10,7 Produksjonsendring -0,6-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. 70

71 Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,027 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,0 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 4,0 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 13,1 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 4,9 2,9 1,0 4, ,5 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 46,8 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 54,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 9,7 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 71

72 Figur 42 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen I 2013 ligger Oslo omtrent på snittet eller over snittet for ASSS kommunene på de fleste styringsindikatorene. Oslo ligger høyest i nettverket på netto driftsutgifter pr. innbygger år, mottakere KVP i alderen år, brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Kommunen har lavest andel yngre sosialhjelpsmottakere i alderen år i forhold til alle mottakere. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen omtrent på snittet i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo er også i 2013 høyest i nettverket på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Dette er ikke uventet, da Oslo også scorer høyest på beregnet utgiftsbehov pr. innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. Kommunen er tredje høyest i nettverket på indikatoren netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Oslo har kr i 2013, en økning på 9,4 % fra Målt i faste kroner (tatt hensyn til den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU) er økningen 5,6 %. Dekningsgrad I 2013 var 4,0 % av innbyggere i alderen år sosialhjelpsmottakere. Dette er noe over snittet, men det samme nivået som i Oslo er blant de laveste i nettverket på andelen yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Andelen har økt noe fra 2012 til 2013 og kommunen er nå litt over nivået i Kommunen er lavest i nettverket når det gjelder andelen mottakere i år av alle mottakere. Det har vært en økning fra 2012 til 2013 og andelen i 2013 (13,1 %) er nå høyere enn tilsvarende tall i 2011 (12,3 %). Oslos lave andeler gjenspeiler en bevisst satsing på at ungdom ikke skal utvikle klientforhold til sosialtjenesten men få hjelp til å skaffe arbeid eller fortsette skolegang. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år har gått betydelig ned fra Indikatoren for 2013 er 4,9. Tilsvarende tall i 2012 var 6,2. Nedgangen skyldes endringer i datagrunnlaget. Andelen i 2012 (og 2011) ble regnet ut fra AV-dirs tall for KVP-deltakere, mens

73 andelen er regnet ut fra Kostra-tall, der antallene for Oslo er underrapportert. Til tross for nedgangen, ligger Oslo høyest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Kommunen er høyest i nettverket på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Økningen er på 6,6 % fra Oslo viser til at økningen i hovedsak skyldes en liten økning i gjennomsnittlig stønadslengde og i utbetaling per måned. Kvalitet Snitt stønadslengde sosialhjelp til mottakere med dette som hovedinntektskilde, er på 6,5 måneder. Dette er noe over snittet, men tallet har holdt seg stabilt fra Kommunen arbeider med å fange opp langtidsmottakere og andre som på kort eller lengre sikt har en mulighet til å komme i jobb. Andelen sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i 6 måneder eller mer er blant de høyeste i nettverket. Andelen er 46,8 % i 2013, og har holdt seg stabilt siden Oslo oppgir at 40 % av disse har supplerende sosialhjelp og 60 % har sosialhjelp som hovedinntekt. I Oslo var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 54 %. Dette er på samme nivå som i Resultatet er blant de høyeste i nettverket. Oslo viser til at det har vært et sterkt fokus på oppfølging av bydelenes arbeid med å prioritere KVP som virkemiddel. Oslo er opptatt av å opprettholde nivået på KVP og mener det i gruppen langtidsmottakere av sosialhjelp fremdeles er brukere som kan nyttiggjøre seg ordningen. Kommunen ligger under snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). KS har ikke tall for 2011 og Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. 73

74 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 74

75 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 9,1 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 9,3 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 2,90 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 8,4 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Oslo Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Antall nye søknader pr 1000 innbyggere ligger 38 % under snitt og lavest i nettverket. Men bak dette tallet finner vi komplekse byggesaker som hver for seg ofte favner mange innbyggere. 75

76 - Saksbehandlingstid for ett-trinnssøknader ligger nå 6 % under snitt, etter å ha ligget svært mye høyere de siste årene. - Brutto driftsutgifter pr innbygger ligger 34 % over snitt og høyest i nettverket. Årsverksinnsats og brutto driftsutgifter pr byggesak ligger henholdsvis 83 % og 101 % over gjennomsnittet. Oslo kommune har lavest andel nye søknader i nettverket for Tendensen i kommunen og i fagnettverket har vært fallende de siste år. Samtidig er kostnadsnivået høyt i kommunen. Dette har sin bakgrunn i komplekse og arbeidskrevende saker, men vil også utfordre kommunen til fortsatt arbeid for økt produktivitet. Vi viser også til redegjørelse om hvordan Oslo kommune har gjennomgått sin funksjonsbruk fra 2013 og dermed gitt en reduksjon i belastning på administrasjon og en tilsvarende økning på tjenestefunksjon. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har økt fra 2011 til I 2011 var beløpet 257 kr/innb, i kr/innb. Oslo bruker nå mest pr innbygger på byggesak. Slik var det ikke i 2011 og En lokal omlegging av postering av indirekte utgifter fra 2013 forklarer store deler av økningen. Dette kan også vurderes mot kompleksitet i byggesakene, men kostnadsnivået krever tett oppfølging. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 13,7 i 2011, via 10,0 i 2012 til 9,3 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. I Oslo kommune planlegger man for innbyggere i år 2030, - mot innbyggere i Dette forutsetter nye boliger og nye 5 6 mill. m2 næringsareal. Dette vil kreve et omfattende planarbeid og generere mange nye byggesaker. Imidlertid er det grunn til å tro at dette vil være byggesaker som hver for seg omhandler mange boenheter. ASSS-nettverket har valgt å relatere antall saker til antall innbyggere. Dersom vi hadde relatert antall saker til antall bygninger ville Oslo hatt høyest frekvens i nettverket. Dette resonnementet illustrerer de største og tettest befolkede byenes særpreg. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 9,0 % i 2013, indeksert til 2 % over snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 7,2 %. Kommunen har en bevisst satsing på å sikre tilsynsinnsatsen. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens 76

77 fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,77 i 2011 til 2,90 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 81 %, under snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 45 dager i I 2011 var den 54 og i dager. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Oslo kommune har satset mye på å redusere saksbehandlingstid og å holde denne innen lovbestemt frist. Dette arbeidet har gitt gode resultater innen flere av sakstypene. Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,4 % i Kommunen peker på et betydelig usikkerhet knyttet til kvaliteten i dette tallet. I 2012 var det 3,2 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Sykefravær følges opp som enkeltsaker, men når tallet endrer seg som her er det naturlig også å vurdere årsaker på systemnivå. Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,7 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. 77

78 Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via Bedrekommune. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 240 i I 2011 var det kr 205 og i 2012 kr 209. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

79 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Oslo kommune er ikke inkludert i sumtallene for prosentvis endring i effektivitet. Kommunen har i 2013 foretatt en gjennomgang av funksjonsbruken i regnskapet, for å være i samsvar med KOSTRAveilederen. Dette har medført en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 2012 til 2013, uten at dette gjenspeiler en reell endring i tjenesteproduksjonen ift tidligere år Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindikator for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. 79

80 Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøte i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Oslo Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,4 8,9 8,2 10,3 3,7 4,1 3,1 5, Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

81 Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) - Godt gjennomarbeidede føringer for forvaltning av eiendomsmassen og sterk politisk forankring for planer og oppfølging av disse. Høy profesjonalitet, med både kompetanse og kapasitet i eiendomsforetakene ser ut til å gi relativt gode resultater når det gjelder å sikre god forvaltning. - Det ser ut til å være god sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet på byggene. Særlig gjelder dette Oslos skolebygg, der man over en lang periode har evnet å kombinere store investeringer til nye skolebygg og økte midler til vedlikehold for å redusere vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse. - Det er foretatt omfattende kartlegging av bygningsmassen og planer for utbedring, avhending og vedlikehold utarbeides på bakgrunn av blant annet disse. Dette gir grunnlag for godt beslutningsunderlag og prioritering. Undervisningsbygg jobber fortløpende med følgende saker, sammen med utdanningsetaten: - Løpende dialog med arbeidstilsynet for å følge opp et generelt pålegg om inneklima i offentlige bygg. Etter kartleggingen av dagens tilstand, vil det utarbeides langsiktige planer for utbedringstiltak - Gjennomføre helhetlig vurdering av skoleanleggene, slik at alle behov kan samkjøres. Dette vil sikre bedre utnyttelse av kommunens investeringsmidler, også slik at skolene totalt sett blir minst mulig berørt. - Lage gode langtidsbudsjetter som beskriver når ulike rehabiliteringsprosjekter og nybygg best kan gjennomføres, også med tanke på virksomhetens kapasitet. - Kommunen har ambisjon om å begrense veksten i kommunens gjeldsgrad. Som et ledd i å sikre at det avsettes tilstrekkelig midler til verdibevarende vedlikehold har kommunen valgt å organisere kommunens formålsbygg og boliger i tre ulike eiendomsforetak. Et viktig ledd i dette er at det avsettes tilstrekkelig med FDV-midler i husleien, ut fra livsløpsbetraktninger, slik at det sikres nødvendige midler til fremtidig vedlikehold. - Kommunen avsetter også årlig 0,5 mrd kr årlig for å redusere et akkumulert vedlikeholdsetterslep. - Kommunen ser ut til å ha relativt høyt energiforbruk i Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Oslo kommune har fortsatt høy aktivitet på investeringssiden, særlig når det gjelder utbygging og rehabilitering av skolebygg, og bygger om lag «ett klasserom i uken». Oslo er også kommunen med størst vekst i innbyggere 1-16 år (som har betydning for utbygging av skoler og barnehager). Dette betyr at kommunens investeringsnivå i stor grad følger befolkningsveksten. Oslos relativt høye utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, henger i stor grad sammen med kommunens langsiktige 81

82 ekstraordinære innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på blant annet kommunens skolebygg. Dette er i løpet av 10 år redusert fra ca 5 mrd til ca 1 mrd. En gjennomgang for årsrapportene for eiendomsforetakene i Oslo kommune viser: Boligbygg: Oslo kommune har gjort avsetninger i 2013-budsjettet til rehabiliterings- /vedlikeholdsprosjekter for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Spesielt våtrom, fasader, balkonger, heiser og brannsikring er blitt prioritert. I 2013 har det vært gjennomført mange større prosjekter knyttet til rehabilitering av våtrom, fasader, samt utskifting av vinduer, balkonger og heiser. HMS, bomiljø og vedlikehold og utskifting av bygningsdeler samt istandsetting av tomme boliger for ny utleie har vært prioritert på driftssiden. Ledighet ved utleieleiligheter var noe høyere enn i rekordåret 2012, men er fortsatt innenfor målet på 4 pst i Økningen skyldes høy aktivitet knyttet til rehabilitering og utvikling av eiendomsmassen. Undervisningsbygg: Tilstandsgraden for skolene ble i perioden kartlagt i et eget tilstandsvurderingsprosjekt. Fra og med 2011 ble tilstandsanalysene gjennomført som en integrert del av foretakets FDV-system. Det etableres vedlikeholdsplaner for hver skole, og foretaket får en god oversikt over løpende vedlikeholdsbehov og opparbeidet vedlikeholdsetterslep. I 2013 har Undervisningsbygg utført sin planlegging- og utbyggingsaktivitet i samsvar med bestillinger som bygger på krav i skolebehovsplan. Energiforbruket i undervisningsbygg i 2013, reelt - ikke temperaturkorrigert, var 163 kwh/m2. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for kommunen og er i tråd med forventningene. En økning i forbruk fra året før, skyldtes til dels en kaldere vinter enn vinteren året før. Lavere energiutgifter skyldes lave strømpriser. Omsorgsbygg: Reduksjon av vedlikeholdsetterslepet har hatt høy prioritet de senere årene. Dette er utført ved total- og delrehabiliteringer, oppgraderinger og vedlikeholdstiltak innenfor foretakets budsjettrammer. God og effektiv drift av bygningene forsinker forringelsesprosessene og bidrar til at feil og mangler avdekkes på et tidlig stadium. Videre ble det i 2013 igangsatt tilstandsvurderinger av hele bygningsmassen, som ledd i å få et bedre grunnlag for prioriteringer av vedlikeholdsarbeidet. Også brannsikkerhetsarbeidet er videreført i 2013 med sikte på oppgradering av bygningsmassen til dagens forskriftskrav. Foretaket ble miljøsertifisert i hht ISO 14001:2004 i 2013, som tillegg til tidligere ISOsertifisering. Kommunen ønsker å øke bruken av standardiserte løsninger og kostnadskonsepter som vil bidra til lavere byggekostnader og raskere byggeprosesser. Effekten av disse føringene er stadig bedre kvalitet på eiendomsforvaltningen i Oslo kommune. KS mener dette er godt gjennomarbeidede føringer og forankring på politisk nivå bidrar til å sikre at føringene følges opp, både på politisk og administrativt nivå. I tillegg er det høy grad av profesjonalitet fra foretakenes side for å følge opp målsettinger og å dokumentere behov og tilstand på bygningsmassen. 82

83 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Oslo Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2013, Oslo

84 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Oslo innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Oslo Figur 41 Tjenesteprofil byggesak Oslo Figur 42 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 16 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 17 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 18 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 22 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, Tabell 23 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 24: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon i sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen

85 85

86 86

87 87

88 88