1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Drammen hadde et netto driftsresultat i 2016 på 4,5 prosent. Dette var lavere enn året før. Samtidig gikk kommunens netto investeringsutgifter ned fra 2015 til Nedgangen i netto investeringsutgifter førte til at Drammen kom ut med et overskudd før lån i 2016 og til en nedgang i kommunens netto gjeld. Kommunens netto gjeld gikk ned fra 79 prosent av inntektene i 2015 til 72 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Drammen i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene en klar økning i netto driftsresultat, mens Drammen hadde nedgang. Mens Drammen hadde klart høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene i 2015, ble dette snudd i 2016 slik at Drammen da kom ut med et lavere resultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Samtidig hadde Drammen klart lavere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Sett i forhold til inntektene hadde Drammen dermed lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, etter å ha ligget høyere i både 2014 og Når Drammen hadde lavere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, førte dette til økt forskjell mellom Drammens overskudd før lån og de øvrige ASSS-kommunenes underskudd. I 2016 hadde Drammen en netto gjeld som var om lag 19 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSS-kommunene målt forhold til driftsinntektene. Dette var mindre forskjell enn i 2015 da Drammen hadde en netto gjeld som var om lag 22 prosentenheter høyere enn ASSS-snittet. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Drammen om lag 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Drammen, hadde kommunen relativt høye netto renteutgifter og avdrag og et relativt høyt netto driftsresultat. Motsatt hadde kommunen relativt lave netto driftsutgifter i grunnskole. Også målt i prosent hadde Drammen relativt sett lavest utgifter til grunnskole. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Drammen i 2016 om lag den samme som ASSS-snittet, mens effektiviteten var om lag 16 prosent høyere enn ASSS-snittet. I 2016 økte Drammen kommunes produksjon av tjenester mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Drammen hadde en økning i effektivitet på om lag 1 ½ prosent. I 2016 hadde Drammen høyest produksjon innenfor barnevern, mens det var innenfor sosialtjenesten at Drammen var mest effektiv. Men sosialtjenesten var også den tjenesten der Drammen hadde lavest tjenesteproduksjon. Fra 2015 til 2016 var det sterkest økning i produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, og det var også pleie og omsorg som hadde den største økningen i effektivitet. Kommunehelse er den tjenesten der Drammen var minst effektiv. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Drammen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 12 9, ,3 4,5 2, ,1-4,2-6, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Drammen brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 507 mill. kroner, noe som utgjorde 9,6 prosent av driftsinntektene. Dette var noe lavere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 10,0 prosent. Reduksjonen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Kommunesektoren som helhet fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Drammen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 174 mill. kroner. Dette utgjorde3,3 prosent av driftsinntektene, en høyere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 82 mill. kroner av renteinntektene. Drammen hadde ikke finansielle gevinster av betydning i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk litt ned fra 2015 til I 2016 utgjorde dette 218 mill. kroner, noe som utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 4,3 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde netto avdragsutgifter på 223 mill. kroner i Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,5 prosent i Drammens netto driftsresultat gikk ned fra 5,3 prosent i 2015 til 4,5 prosent i I beløp utgjorde dette 261 mill. kroner i 2015 og 240 mill. kroner i Netto driftsresultat gikk ned som resultat av redusert brutto driftsresultat og økte netto avdragsutgifter, mens økte renteinntekter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Drammen netto investeringsutgifter på 344 mill. kroner, noe som utgjorde 6,5 prosent av driftsinntektene. Det var en reduksjon fra 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 9,6 prosent av driftsinntektene. 1 Finansielle gevinster utgjorde kroner i

6 Over- eller underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Drammen et overskudd før lån på 119 mill. kroner eller 2,3 prosent av driftsinntektene. I 2015 hadde Drammen derimot et underskudd før lån på 0,9 prosent. Endringen fra underskudd til overskudd kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter, økte renteinntekter og reduserte renteutgifter, mens redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,5 7,2 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,4 7,7 3. Bto driftsresultat (1-2) ,4 3,1 4. Renteinntekter ,7 16,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4 3,9 Herav fin tap Nto avdrag ,7 30,5 7. Nto driftsresultat ( ) ,0-8,0 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,7 0,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7 88,4 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Drammen et redusert finansieringsbehov på 24 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 22 mill. kr i 2015 og økt finansieringsbehov på 9 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Drammen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Drammen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Drammen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Drammen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Drammen hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men viser også at Drammens brutto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Drammens brutto driftsresultat 0,4 prosentenheter eller om lag 25 mill. kr høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene 6

7 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,4 0,9-1,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,6-0,8 3,2 2, Figur 2 viser videre at Drammen hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og at Drammens renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Drammen 0,9 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Drammens renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Drammen 1,6 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Drammens avdragsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdragsutgifter i Drammen 0,6 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, etter å ha hatt høyere netto driftsresultat de to foregående årene. I 2016 var Drammen netto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Drammen hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Drammens netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Drammen netto investeringsutgifter 3,2 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og overskuddet før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Drammens overskudd før lån i 2016 var 2,9 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Drammen hadde høyere overskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, høyere renteinntekter og høyere brutto driftsresultat, mens høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Drammens overskudd før lån økte i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Drammens netto investeringsutgifter gikk ned og renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Drammens renteutgifter gikk opp og brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Drammen et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 25 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Drammens finansieringsbehov om lag 45 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 25 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Drammen kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Drammen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Drammen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Drammen i 2016 er Drammen drift KF, Drammen eiendom KF, Drammen parkering KF, Drammen kjøkken KF, Drammensbadet KF, Glitrevannverket IKS 2 (49 prosent), Eikeren Vannverk IKS (2,45 prosent), Kommunenes opplæringskontor (25,1 prosent), Drammensregionens brannvesen IKS (40,8 prosent), Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (33,8 prosent), Buskerud kommunerevisjon IKS (20 prosent), Legevakta i Drammensregionen IKS (51 prosent) og Vestviken 110 IKS (12,5 prosent), Drammensregionens interkommunale havnevesen og Vestregionens styringsgruppe (5,88 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Drammen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Drammen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Drammen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Drammen sammenliknes med seg selv, er Drammen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Drammen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bergen, Bærum, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 4.2.1 Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Drammen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Drammen 64,8 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,3 27,0 28,1 4,0 3,2 4,3 24,2 28,9 33,0 35,9 45,6 34,6 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Drammen kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Drammen utgjorde skatter i alt 35,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,6 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Drammen har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten3,1 prosent av driftsinntektene og 6,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Drammen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,9 prosent av inntektene i Drammen kommune, 24,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Drammen i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men sterkere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Drammen med 3,2 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 8,0 prosent i Drammen, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 6,6 prosent og kommunene i resten av landet en vekst på 5,4 prosent. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Drammen en vekst på 11,5 prosent, mens de øvrige ASSS- kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 12,1 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Drammen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Drammen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 6,6 5,4 Skatt i alt ,2 9,3 8,6 Inntekt/formue ,2 9,3 8,8 Eiendom ,8 7,1 Andre ,4 5,8 Rammetilskudd ,1 1,8 2,2 Vi ser at Drammen hadde en nominell vekst i skatt på inntekt og formue på 24,2 prosent fra 2015 til Dette var betydelig høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde en nominell vekst på 9,3 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,6 prosent og en økning i skatter i alt på 11,2 prosent. Drammen fikk en reduksjon i rammetilskuddet på 7,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 1,8 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Drammen har de siste tre årene fått et tillegg gjennom 11

12 skatteutjevningsordningen. Dette tillegget var lavere i 2016 enn i 2015, og bidro til å redusere kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Drammen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Drammens nominelle vekst i frie inntekter på 3,2 prosent i 2015 blir redusert til 0,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir det en nedgang på 0,2 prosent i I 2016 hadde Drammen en vekst på 5,3 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 4,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Drammen en vekst i frie inntekter på 6,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 3,9 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn noe mer i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men mindre enn i kommunene i resten av landet. I Drammen økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 4,3 5,3 Sosiale utgifter ,5 5,0 3,2 Lønn inkl. sos utg ,9 4,5 4,9 I 2016 hadde Drammen høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde derimot svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene, og like høy som i kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Drammen har hatt en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2016 og mindre enn ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett har Drammen hatt en samlet årsverksvekst på om lag 2½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet har hatt en vekst på om lag 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at lønnsutgiftene i Drammen har økt med om lag ½ pst fra 2014 til 2016 når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Drammen. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Drammen hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men forskjellen var relativt liten i I 2016 var brutto driftsresultat i Drammen 9,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 9,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,0 9,6 9, ,3 4,5 7,3 5,2 6,9 7, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, gikk Drammens brutto driftsresultat noe ned fra 2015 til Reduksjonen i brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsutgiftene økte noe mer enn driftsinntektene. Drammens driftsinntekter økte med 7,2 prosent, det vil si at Drammen hadde like sterk økning i nem de øvrige ASSS-kommunene. Driftsutgiftene økte imidlertid med 7,7 prosent i Drammen og med 4,9 prosent i de øvrige ASSSkommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Drammen sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,6-3,6-3,8-4,2-4,7-3,9-4,0-4,1-5,1 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammen hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 og I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene økte netto finansutgifter i Drammen fra 2015 til I 2016 hadde Drammen netto finansutgifter tilsvarende 5,1 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,2 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammens økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016 skyldtes økte netto avdragsutgifter. I motsatt retning trakk økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Drammen hadde ingen finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Drammen hadde heller ingen finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Drammens inntekter fra utbytte 1,5 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 16

17 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,3 5,4 5 4, ,7 3,0 2,8 3, ,9 1, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Drammen hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 4,5 prosent av driftsinntektene. Det var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto driftsresultat på 5,4 prosent. For kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 3,8 prosent. Drammen hadde i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en nedgang i netto driftsresultat fra 2015 til Dette skyldtes både at brutto driftsresultat gikk ned og at netto finansutgifter gikk opp. I de øvrige ASSS-kommunene bidro både økt brutto driftsresultat og reduserte netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7 5,3 4,5 0,9 3,0 5,4 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1 0,0-0,2 0,0-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,7-3,0-1,9-1,3-1,2-0,9-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,9 2,2 2,4-0,3 1,7 4,3-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Drammen hadde et handlingsrom på 2,4 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Drammen med 0,2 prosentenheter. Økningen kan forklares med redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens redusert netto driftsresultat og økt netto avsetning til bundne fond trakk i motsatt retning. Figur 12 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,9 2,2 2,4 1,7 1,1 2, ,3 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet -0,2 Figuren over viser at Drammen hadde et handlingsrom tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,3 prosent. For kommunene i resten av landet utgjorde handlingsrommet 2,1 prosent av driftsinntektene. Handlingsrommet økte mindre for Drammen enn for de øvrige ASSS-kommunene, noe som kan forklares med endringene i netto driftsresultat fra 2015 til Netto driftsresultat gikk ned i Drammen mens det økte klart i de øvrige ASSS-kommunene. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016, noe som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 18

19 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,8 12,7 11,8 15,3 15,0 13,9 13,1 14,3 15, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Drammen var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2015 og Investeringsutgiftene gikk ned fra 2015 til 2016 både i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene, mens de økte i kommunene i resten av landet. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Drammen 11,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,9 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Drammen reduksjon i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,4 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 20 prosent av investeringsutgiftene i Drammen til VAR, om lag 18 prosent til grunnskole og om lag 11 prosent til bolig og til samferdsel. I 2016 hadde Drammen beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt , ,1-4,8-5,2-4,4-6,1-6, ,9-9,8 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet gikk ned fra 2015 til 2016 i Drammen, noe det også gjorde i de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 utgjorde Drammen finansieringsbehov 1,5 prosent av driftsinntektene, noe som var klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, hvor finansieringsbehovet utgjorde henholdsvis 4,4 prosent og 6,6 prosent av driftsinntektene. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Drammen enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Drammen hadde lavere investeringsutgifter, høyere investeringsinntekter og at premieavviket var positivt i Drammen og negativt i de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Drammen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,1-4,8-1,5-9,8-5,2-4,4-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,7 5,3 4,5 0,9 3,0 5,4 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,8-12,7-11,8-15,0-15,3-13,9-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,2 3,0 5,3 5,0 6,6 4,3 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,2-0,4 0,4-0,7 0,5-0,1-1,2 0,9 0,0 Når finansieringsbehovet i Drammen ble redusert fra 2015 til 2016, skyldtes det økte investeringsinntekter, reduserte investeringsutgifter og endring i premieavvik fra negativt til positivt, mens redusert netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til Økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter bidro til dette, mens reduserte investeringsinntekter og endring i premieavvik fra positivt til negativt trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -3,4-0,9 2,3-5,6-2,1-0,6-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 7,3 10,0 9,6 4,5 7,3 9,2 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt -0,1-1,2-0,8-0,1-0,7-0,1-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -10,6-9,6-6,5-10,0-8,7-9,7-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Drammen hadde et overskudd før lån tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde et underskudd før lån på 0,6 prosent. Kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,6 7,5 5,7 12,0 7,1 6,4 8,2 9,2 9, Drammen Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Drammen netto bruk av lån på 5,7 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 6,4 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Drammen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -7,1-4,8-1,5-9,8-5,2-4,4-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 9,6 7,5 5,7 12,0 7,1 6,4 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff 2,5 2,7 4,2 2,2 1,9 2,0-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Drammen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 4,2 prosent av driftsinntektene i 2016 og netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,7 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSSkommunene hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene i 2016, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Drammen hadde lavere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene hvert år i perioden , og i likhet med de øvrige ASSS-kommunene økte Drammens netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Drammen netto fordringer som tilsvarte -72 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,1-57,8-56,9-58,8-58,6-58,6-72,4-78,9-81,9 Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Drammen Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Mill. kr Mill. kr Mill. kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,1 65,5 69,2 64,9 63,8 65,4 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,0 144,4 141,7 122,7 120,7 118,5 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,9-78,9-72,4-57,8-56,9-53,1-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Drammen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 3700 mill. kroner og gjeld på om lag 7500 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Drammen en økning i netto fordringer på om lag 60 mill. kroner. Økningen er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 430 mill. kroner og økt gjeld på om lag 370 mill. kroner. Drammen hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Drammen og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -23 prosentenheter skyldtes at Drammen hadde høyere gjeld og +4 prosentenhet skyldtes at Drammen hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallen for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Drammen kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Drammen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Drammens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Drammens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,958 Grunn skole 0,982 Pleie og oms 0,913 Helse tjenest Komm medfin 1,397 Sos tjenest 1,158 Barne vern 0,974 Barne hage 0,904 Admin 0,990 Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Drammen i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,990. Det betyr at Drammen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor grunnskole, barnevern og pleie og omsorg. Det var nedgang i utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjeneste og barnehager. Det var innenfor administrasjon og kommunehelse at Drammen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 9,6 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 9,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes i hovedsak at Drammen ikke har smådriftsulemper. Det var innenfor sosialtjeneste og barnevern at Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste lå 39,7 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 42,0 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor sosialtjeneste i Drammen skyldes i hovedsak at Drammen har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd og relativt stor opphopning av arbeidsløse, skilte og separerte og innbyggere med lav inntekt. Innenfor grunnskole hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 4,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 5,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Drammen skyldes i hovedsak at 26

27 Drammen har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper og at Drammen har relativt få innbyggere 6-15 år. Innenfor pleie og omsorg hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 1,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 2,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg i Drammen skyldes i hovedsak at Drammen har relativt få psykisk utviklingshemmede og har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Innenfor barnehager hadde Drammen et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 2,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 1,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Drammen skyldes i hovedsak at Drammen har relativt få innbyggere 2-5 år og relativt få innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Drammen avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Drammen om lag 20 kroner høyere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen øker utgiftsbehovet i Drammen innenfor alle sektorer med unntak av sosialtjeneste og pleie og omsorg. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Drammen. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Drammen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Drammen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 =

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Drammen Øvrige ASSS Resten av landet Drammen forventes å få en befolkningsvekst på 9 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,4 prosent. For Drammen vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Drammen med personer eller med 797 per år. Befolkningsveksten i Drammen forventes å bli sterkere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Drammen lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år

29 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 13 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 230 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 12 ½ prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 2,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 590 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 100 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 80 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 540 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 90 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 726 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 21 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 13 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 170 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 13 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 330 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 55 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 42 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 50 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 97 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Drammen. 29

30 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Drammen går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,13 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Drammen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 12 prosent og innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 11 prosent. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 30

31 Figur 23 Drammen Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Drammen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 61 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 27 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 13 mill. kroner til barnehager, om lag 12 mill. kroner til grunnskole og om lag 10 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Drammen. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,3 Pleie/oms ,5 Helsetjeneste ,5 Sosialtjeneste ,7 Barnevern ,3 Barnehager ,2 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 53 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 22 mill. kroner, grunnskole om lag 14 mill. kroner og barnehager om lag 8 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Drammen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv 31

32 verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Drammen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Drammen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Drammen og beregnet utgiftsbehov for Drammen korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Drammen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 32

33 Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik Avvik gml/ny Nto drift res Vi ser at i 2016 var Drammens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Drammen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 400 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Drammen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 10,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser videre hvordan Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Drammens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Drammen og landsgjennomsnittet. Drammens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 410 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 600 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Drammen ned med om lag kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 890 kroner. Motsatt gikk netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 720 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Drammen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen kommunes netto driftsutgifter 33

34 til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Drammen hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 410 mill. kroner. Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Drammen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole og pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 170 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Drammen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Drammen utgjorde om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 45 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 5 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 130 mill. kroner. I Drammen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Drammen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 710 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 gikk Drammens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 810 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 570 kroner per innbygger og innenfor grunnskole med 170 kroner per innbygger. I figur 26 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 34

35 Figur 26 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,1-0, ,2-11,8-9, ,0-25 Sum IS -21,1 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Drammens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 12,2 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til grunnskole lå 21,1 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 17,0 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse 2,1 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Drammen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Drammen fremgår av figur

36 Figur 27 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Drammens netto driftsutgifter var om lag 820 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 55 mill. kroner eller 27,7 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Drammen en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 720 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel med om lag 530 kroner per innbygger og innenfor kultur og idrett med om lag 270 kroner. Det var størst nedgang innenfor VAR med om lag 240 kroner per innbygger og innenfor bolig med om lag 160 kroner. I 2016 hadde Drammen beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Drammens netto driftsutgifter til VAR var om lag 700 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner. Drammen hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor fysisk planlegging etc. Drammens netto driftsutgifter til fysisk planlegging etc. var om lag 240 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Drammen i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Drammen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Drammen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Drammen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Drammen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Drammen en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto 36

37 renteutgifter og avdrag utgjorde om lag 930 kroner per innbygger eller om lag 65 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Drammen en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter i grunnskole og til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 90 mill. kroner i alt. Figur 28 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Drammen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Drammen en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Drammens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Drammens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag 250 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Drammens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Drammens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 37

38 Figuren nedenfor viser at Drammens produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var lik ASSSsnittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 20,4 prosent over ASSS-snittet og innenfor kommunehelse med 6,2 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 8,3 prosent under ASSS-snittet. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 1,176 1,230 0,954 1,316 1,116 1,068 1,162 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,60 0,50 0,40 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Drammen 16,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var lik ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,9 prosent lavere. Det var innenfor sosialtjeneste og pleie og omsorg at Drammen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Drammen hadde minst effektiv produksjon innenfor kommunehelse. Drammens effektivitet innenfor sosialtjeneste var 31,6 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosialtjeneste var 8,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 30,3 prosent lavere. Drammens effektivitet innenfor kommunehelse var 4,6 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor kommunehelse var 6,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,3 prosent høyere. Drammens produksjon innenfor grunnskole var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 17,6 prosent over ASSS-snittet. Drammens effektivitet innenfor pleie og omsorg var 23,0 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,0 prosent lavere. Drammens produksjon innenfor barnehager var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 6,8 prosent over ASSS-snittet. 38

39 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Drammen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Drammen 13,9 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Drammen gikk opp med 2,1 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 6,6 prosent og innenfor grunnskole med 2,0 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor kommunehelse med 10,8 prosent og innenfor barnehager med 1,3 prosent. Tabell 11 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,0 1,7 0,3 5,9-3,9 Pleie og omsorg 6,6 2,1 4,5-2,2 8,8 Helsetjeneste -10,8 1,5-12,3 0,2-11,0 Barnevern -0,5 1,6-2,1 1,0-1,5 Barnehager -1,3-1,5 0,2-0,7-0,6 I alt 2,1 1,3 0,9 0,5 1,5 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Drammen med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Drammen økte 0,9 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,1 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 1,5 prosent innenfor barnehager. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen opp med 4,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 12,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Drammen gikk opp med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 0,5 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2015 til 2016 på 1,5 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk effektiviteten opp med 8,8 prosent, og det var bare innenfor pleie og omsorg at effektiviteten gikk opp. Effektiviteten gikk mest ned innenfor kommunehelse med 11,0 prosent og innenfor grunnskole med 3,9 prosent. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Drammen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 39

40 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 40

41 6.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Drammens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,001 0,954 0,998 1,032 1,050 0,708 0,976 Drammen ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 41

42 I 2016 var Drammens produksjon innenfor grunnskole 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 29,2 prosent under ASSSsnittet. Drammen scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 5,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Drammen har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 2,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Drammen gikk indikatoren elever og eksamen mest opp med 7,1 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og nasjonale prøver 8. trinn, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Drammen ASSS Elever og nasj 5.tr 0,2 1,6 Elever og nasj 8.tr 0,2 6,6 Elever og eksamen 7,1 5,7 Elever og grskpoeng 2,1 2,7 Elever og lærmiljø 0,7 1,3 SFO 0,4 2,3 Sum 2,0 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 42

43 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn.. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Drammen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,837 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,9 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 8,2 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,3 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,0 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,3 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,8 3,6 3,6 3,8 43

44 Figur 31 Tjenesteprofil Drammen ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Drammen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruk i forhold til behov er 16 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Gruppestørrelsen er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket Elevene gir den høyeste skåren på vurdering for læring, 4 prosent over gjennomsnittet for nettverket Struktur-, prosess og resultatkvalitet Drammen har netto driftsutgifter per elev som er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene er noe tilnærmet likt i 2016 som i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er det en enda større forskjell i ressursbruk mellom Drammen og gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruken er 16 prosent lavere enn gjennomsnittet. Utgiftsnivået påvirkes hovedsakelig av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er 6 prosent høyere i Drammen enn i ASSSnettverket. På alle trinn i Drammen er gruppestørrelsen høyere enn for gjennomsnittet i ASSSnettverket. Forskjellen er størst for 5. til 7. trinn. Skolene har i gjennomsnitt 394 elever. Det er kun Oslo som har flere elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,2 prosent, over gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,5 prosent. Andelen har økt fra 2015 til Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet. Det er med andre ord mange som får, og de som får spesialundervisning, får færre timer enn i de andre ASSS-kommunene. Av de totale lærertimene bruker Drammen 19,9 prosent til spesialundervisning. Det er kun Tromsø som bruker flere av de totale lærertimene på spesialundervisning. En høy andel elever med spesialundervisning gir høyere utgifter enn en lav andel elever med spesialundervisning. Sykefraværsdata har vi ikke for Drammen har den befolkningen (16 år og oppover) med det nest laveste utdanningsnivået i ASSSnettverket. Fredrikstad har det laveste utdanningsnivået. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er den høyeste i nettverket, 19,4 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Drammen utgjør innvandrere 32,3 prosent av befolkning 0-16 år. Kun Oslo har en høyere andel, og gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 20,3 prosent. 44

45 Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, noe som gir Drammen ekstra utfordringer. Sammen med Tromsø har kommunen den laveste andelen elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn. Andelen elever på de øverste mestringsnivåene på 8. trinn er den laveste i ASSS-nettverket. På 9. trinn er resultatene nærmere gjennomsnittet, 3 prosent under og på nivå med Fredrikstad og Kristiansand. På eksamen er resultatet kun 2 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og på samme nivå som Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø. Når resultatene skal drøftes, er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir den høyeste skåren i ASSSnettverket, 3,8 i skår, 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er 5 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev tilnærmet det samme som i Drammen bruker 18,3 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er som gjennomsnittet (uten Oslo), for ASSS-nettverket. Drammen har den samme andelen 6-15 åringer av hele befolkningen, som gjennomsnittet for ASSS-kommunene, 11,8 prosent. Kommunene har hatt en større økning i antall elever fra 2014 til 2016 enn gjennomsnittet. Kostnader til skolelokaler er langt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene, men har økt betraktelig det siste året. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er over snitt for ASSS, men den har gått noe ned det siste året. Skolestørrelse er over gjennomsnittet med 394 elever per kommunal grunnskole. Det har ingen endring fra 2015 til Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 8,2 prosent av alle elevene i Drammen. Gjennomsnittet for ASSS på 7,5 prosent. Det har vært en økning i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til trinn har hatt en økning, det samme har trinn trinn har en nedgang det siste året. På trinn får 15,9 prosent av elevene spesialundervisning i Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 120 timer, og det er en nedgang fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det samtidig viktig å være klar over at det kan være store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Ikke data. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Drammen har den høyeste andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning på 5. trinn. Det er en nedgang i andelen på de øverste mestringsnivåene i de tre prøvene på 5. trinn. Det er det samme for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Av de andre kommunene er det Fredrikstad som har resultater på 5. trinn som er på samme nivå, eller noe bedre enn Drammen. Når det gjelder 8. trinn har Drammen en langt høyere andel på de laveste mestringsnivåene 1 og 2, og den 45

46 laveste andelen på de to øverste mestringsnivåene 4 og 5 på lesing. Prøvene i regning i 8. trinn har også en høyere andel på laveste nivå og en lavere andel på høyeste nivå enn gjennomsnittet. Her har Drammen et noe bedre resultater enn Fredrikstad. På 8. trinn er det en lavere andel elever som presterer på mestringsnivå 3,4 og 5 på alle prøvene, fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Drammen er 2 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Resultatene i Drammen og Fredrikstad kan til en viss grad forklares med en befolkning med en vesentlig lavere utdanning enn hos de andre ASSS-kommunene. I tillegg har Drammen langt flere barn som lever i familier med lav inntekt, enn gjennomsnittet. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. Drammen jobber systematisk og lærende for kontinuerlig å styrke kvaliteten i skolen. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Drammen gir en skår på 3,6 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe som er det høyeste i ASSS-nettverket. Drammen sine elever skårer over gjennomsnittet både på 7. og 10. trinn. Det er liten endring fra For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Drammen har 17,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken i Drammen har gått noe opp det siste året. 46

47 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 1,015 0,955 0,955 1,003 Drammen ASSS Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Drammens produksjon innenfor barnehager 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 1,5 prosent over ASSS-snittet. Drammen scoret lavest på indikatorene ansatte med barnehagelærerutdanning og m 2 leke- og oppholdsareal som begge lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Drammen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Drammen gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 8,0 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 47

48 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Drammen ASSS Korr opphold timer -0,2 0,1 Antall m/bhageutdann -8,0-1,8 Leke/ oppholds areal -1,4 0,9 Sum barnehage -1,3-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 48

49 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator DRA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,918 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 77,1 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,6 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 88,0 77,5 69,0 88,0 48,0 48,2 44,7 54,1 6,3 6,2 5,8 6,5 6,1 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 36,0 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 38,4 38,1 31,5 43,9 10,4 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,3 5,1 5,6 49

50 Figur 33 Tjenesteprofil Drammen 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH DRA Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Drammen har de laveste netto driftsutgifter i ASSS-nettverket, 10 prosent lavere enn ASSSgjennomsnittet. Dekningsgraden for 1-2 åringer er 7 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrer barn 1-5 år er 14 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Netto driftsutgiftene er de de laveste i ASSS-nettverket. Drammen har netto driftsutgifter som er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene stiger noe fra 2015 til 2016, men mindre enn for gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren en enda lavere ressursbruk. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg vil sykefraværet ha betydning. I Drammen vil den lave dekningsgraden for 1-2 åringer og en lav voksentetthet indikere lavere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet er lavt, noe som bidrar til de lave utgiftene. Andelen med barnehagelærerutdanning er rett under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. På barnehageområde er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To forhold indikerer høy kvalitet i Drammen. Foreldrene er fornøyde, og sykefraværet er særdeles lavt. Andelen barnehagelærere er som gjennomsnittet. En lav bemanningstetthet kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage i Drammen er noe høyere i 2016 enn i Fra 76,5 prosent til 77,1 prosent i Det er 7 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 96,6 prosent, og gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 88 prosent. Det er det 14 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, på 77,5 prosent, og en liten nedgang fra Fortsatt har Drammen den høyeste andelen fra denne gruppen i barnehage. 50

51 Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Drammen har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 48 kroner. Det er en økning i enhetskostnadene fra 2015 til 2016 på i overkant av 2 kroner. Det er en noe større økning enn gjennomsnittet. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSS-kommuner er 48,2 kroner. Bemanningstettheten i Drammen har vært lav i de siste årene, og er en forklaring på lave kostnader. Økningen de siste to årene kan forklares med en nedgang i antall barn per ansatt, bemanningstettheten øker. I tillegg har det vært en økning i andelen 1-2 åringer med barnehageplass, samt en økning i andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Drammen har en andel med barnehagelærerutdanning tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSSnettverket. 36 prosent har barnehagelærerutdanning. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket 36,4 prosent. Lav andel barnehagelærere vil gi lavere enhetskostnader, det samme gjør et lavere sykefravær enn gjennomsnittet for nettverket. Kvaliteten påvirkes positivt av lavt sykefravær. Foreldrene er godt fornøyd med barnehagene i Drammen. De gir en skår på 5,1 ved siste undersøkelse. Andelen med barnehagelærerutdanning er som gjennomsnittet. En utfordring i Drammen er lav bemanningstetthet. Private barnehager i Drammen har bemanningstetthet rett under gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er høyere enn i de kommunale barnehagene, og den har på samme nivå i 2015 som i Utfyllende indikatorer Andelen menn i barnehagene er på samme nivå som i 2015, 10,4 prosent. Det er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er på 11,4 prosent. Tromsø har den høyeste andel, 17 prosent. Sandnes har den laveste andelen med 6,1 prosent. 51

52 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Drammens produksjon innenfor barnevern 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 31,7 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 23,2 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Drammen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Drammen gikk indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet mest ned med 10,1 prosent og indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 6,6 prosent. Indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk mest opp med 3,8 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 52

53 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Drammen ASSS Undersøkelser 0,8 7,8 Tiltak barn ikke plassert -10,1-1,9 Tiltak barn plassert 1,0 5,1 Behandl under 3 mndr 3,8 10,8 Tiltak barn med plan -6,6 2,4 Sum barnevern -0,5 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 53

54 Figur 35 Tjenesteprofil Drammen ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Drammen 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,040 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 6,3 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 5,2 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 2,1 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 60,3 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 18,2 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,3 7,4 14,7 54

55 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Drammen kommune har over tid hatt høye dekningsgrader mange barn med undersøkelser og tiltak i barnevernet og dette må ses i forhold til levekårsutfordringene kommunen har. Kommunen har en høy andel barn som er plassert, men 17 % av disse er enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Kommunen har lave enhetskostnader på utgifter knyttet til drift av barneverntjenesten og barn som mottar hjelpetiltak. Kommunen har bygget opp en tiltaksavdeling som produserer hjelpetiltak selv fremfor å kjøpe disse eksternt, de bruker lavterskeltilbud i kommunen og samarbeider med frivillige organisasjoner. Samlet sett gir dette lav enhetskostnader. Kommunen leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene. Prioritering og behov Drammen kommune har en ressursbruksindikator på 104. Dette betyr at kommunen bruker 4 % mer på barneverntjenester enn snittet av ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i aldersgruppen 0-17 år er 21 % over snittet i nettverket. Drammen har høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Ressursbruksindikatoren skal imidlertid korrigere for ulikheter i levekår, og slik sett indikerer denne at barnevern er høyt prioritert i Drammen. Drammen kommune peker på at korrigeringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp de demografiske utfordringene kommunen har. Dette gjelder spesielt den høye andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dekningsgrad Kommunen har høye dekningsgrader, og ligger høyest i nettverket på andel barn med undersøkelser (49 % over snitt) og de med høyest andel barn med barneverntiltak (24 % over snitt). Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 49 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen får mange meldinger. I 2016 fikk Drammen melding på 6 % av innbyggerne i alderen 0-17 år mot snitt for nettverket på 4,2 %. Barneverntjenesten har fått stadig flere meldinger de siste årene og kombinert med at en høy andel av meldingene blir besluttet undersøkt, øker andel barn med undersøkelser. En svært lav andel av undersøkelsene fører til barneverntiltak, kun 25 %, slik at andel barn med tiltak er redusert til 5,2 % av innbyggere 0-17 år, men dette er fremdeles høyest i nettverket. Levekårsutfordringene i Drammen tilsier at kommunen nok skal ha en høyere andel barn med tiltak enn snittet i ASSS-kommunene, men vi ser at kommunen hevet terskelen for å få tiltak i Andel barn som er plassert utenfor hjemmet er høyest i nettverket. 17 % av de som er plassert er enslige mindreårige flykninger. Den høye dekningsgraden må ses i lys av at Drammen kommune har levekårsutfordringene som nevnt ovenfor. Andel barn med tiltak i aldersgruppen 0-5 år er en indikator på i hvilken grad barnevernet kommer «tidlig inn». Kommunen har en stadig lavere andel barn med tiltak i denne aldergruppen, både når vi ser i forhold til alle barn med tiltak og innbyggere i aldersgruppen 0-5 år. Kommunen melder til KS at kommunen har hatt fokus på forebyggende tiltak i andre tjenester enn barneverntjenesten (f.eks. Tidlig inn, Migra, Familiehjelpen, Levekårsteam osv.), og at dette gjør at barn i denne aldersgruppen fanges opp og får hjelp av andre tjenester. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barnevernet (f 244) ligger 15 % under snitt i nettverket. Hovedårsaken til det lave utgiftsnivået er de høye dekningsgradene. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert er svært lave, 54 % under snitt og lavest i nettverket. Kommunen har bygget opp en egen tiltaksavdeling slik at de nå produserer nødvendige tiltak selv, og i liten grad kjøper tiltak fra eksterne, dersom denne er godt utnyttet gir det lavere enhetsutgift. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med 55

56 ansvarsgruppe, råd og veiledning eller økonomisk hjelp. Kommunen har gratis barnehage for lavinntektsfamilier, samt diverse lavterskeltiltak og samarbeid med frivillige organisasjoner om fritidsaktiviteter som bidrar til å holde kostnadsnivået lavt. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 2 % under ASSS-snitt, og dette er en økning fra 2015 til % av netto driftsutgifter på funksjon 252 kan relateres til arbeidet med enslige mindreårige. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 98 % av undersøkelsene blir gjennomført i løpet av tre måneder, dette er beste resultat i nettverket. Tatt i betraktning at det har vært en stor økning i antall undersøkelser er dette et svært godt resultat. Resultatene kommer som en konsekvens av fokus fra ledelsen på undersøkelsesarbeidet og oppfølging av frister. Andel barn med utarbeidet plan ligger på snitt med nettverket, og etter noen år med negativ utvikling på denne indikatoren har kommunen tatt grep for å sikre bedre resultater. 92 % av barna med tiltak har utarbeidet plan i 2016 mot 85 % i

57 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 1,047 1,010 1,142 1,048 0,705 1,203 1,010 0,939 1,062 Drammen ASSS 0,6 0,5 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2016 var Drammens produksjon innenfor kommunehelse 6,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 20,3 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 14,2 prosent over. Drammen hadde lavest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 29,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Drammen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen ned med 10,8 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 57

58 Drammen gikk mest ned på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn med 80,2 prosent og indikatoren timer per uke av fysioterapeuter gikk ned med 11,7 prosent. Den store nedgangen i antall helseundersøkelser innen utgangen av 1. skoletrinn skyldes avvikling av en ordning med skolestartsamtale med alle 1.klassinger. Indikatoren årsverk av ergoterapeuter gikk mest opp med 12,7 prosent og indikatoren timer per uke av leger gikk opp med 4,7 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Drammen ASSS Legetimer per uke 4,7 0,4 Reservekap fastlege 3,0-0,4 Fysiotimer per uke -11,7 2,1 Årsv ergoterapeut 12,7 2,5 Svangerskaps ktr 1,2 2,9 Hjembesøk nyfødte 1,2 7,5 Helseund opptil 4 år 0,8-0,3 Helseund 1. skole trinn -80,2-9,7 Sum helse -10,8 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 58

59 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 59

60 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,051 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,8 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 28,4 32,3 27,3 42,8 Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 20,0 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,4 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 6,9 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for periode 4. kv kv *eks DRA 6,8 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 5,78 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 2,30 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,4 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,7 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,9 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,9 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,33 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,8 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 60

61 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 101 Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio DRA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Drammen har en ressursbruksindikator på 1,051, noe som betyr at kommunen bruker 5 % mer på kommunehelsetjenester enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen hadde størst vekst av ASSS-kommunene i netto utgifter i I 2016 viser tallene en vekst på 4,1 %, og det er noe lavere enn de andre ASSS kommunene. Gjennomsnittlig vekst var på 6,0 % siste år. Den totale økningen over flere år gjør at Drammen fortsatt ligger 9 % over gjennomsnittet for netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse. Drammen har en stor økning på funksjon 233 fra 2015 til 2016, og mener dette kan forklares med omorganisering av det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge innenfor Senter for oppvekst. Flere tiltaksstillinger og psykologstillinger som tidligere var underlagt og utgiftsført på tjenestefunksjoner innenfor barnevernet og helsestasjonstjenesten, er nå samlet i avdeling Forebyggende oppveksttjenester og ført på funksjon 233. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. For Drammen ser det ut til at det har skjedd en stor satsing på disse tjenestene siste år, og med en særlig stor økning innen helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hvor de er blant de høyeste av ASSS 61

62 kommunene. Årsverksdata som normalt hentes fra KOSTRA, ble for 2016 rapportert direkte til KS. Vi anbefaler Drammen å kontrollere kilden til årsverk som hentes inn i KOSTRA, da det i kontakten med kommunen ble avdekket at tidligere årsverkstall kan være for lave. Tallene fra statistikken viser at de kommunale fysio- og ergoterapiressurser har holdt seg stabil siden i fjor, med bare en forskyvning fra fysio- til ergoterapiressurser. Til tross for dette mener kommunen at de i forbindelse med satsing på hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring, har økt innsatsen på ergo og fysioterapi fra 2015 med full effekt i Det er videre startet et doktorgradsarbeid på evaluering av hverdagsrehabilitering i egen kommune, og dette ser vi frem til å få presentert i kommende samlinger. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Drammen har stor innsats på forebyggende helsetjenester til barn og ungdom, f.eks. nevnes god kapasitet på åpningstid på ungdomshelsestasjon og rusforebyggende tiltak. Kommunen sier at ressursinnsats og resultater så langt er i samsvar med strategier om mestring og sjef i eget liv og i fht forebyggende arbeid. 62

63 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,8 1,6 1,674 1,532 1,597 1,655 1,4 1,326 1,2 1,0 0,8 0,800 0,993 0,695 0,869 0,997 Drammen ASSS 0,6 0,497 0,4 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt I 2016 var Drammens produksjon innenfor pleie og omsorg 0,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 50,3 prosent under 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 63

64 ASSS-snittet, indikatoren timer praktisk bistand lå 29,5 prosent under og indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon lå 20,0 prosent under ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn i institusjon som lå 67,4 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer omsorgslønn som lå 65,5 prosent over. Drammen hadde også høy score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 59,7 prosent over ASSS-snittet, legetimer per uke som lå 53,2 prosent over og timer støttekontakt som lå 32,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Drammen har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Drammen opp med 6,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. Indikatoren timer tidsbegrenset oppholdsdøgn på institusjon gikk mest opp med 38,8 prosent og indikatoren legetimer per uke gikk opp med 20,3 prosent. Indikatoren fysioterapeuttimer per uke gikk mest ned med 35,0 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Drammen ASSS Tidsbegr oppholdsdøgn 38,8 4,9 Langtid oppholdsdøgn 5,5-1,3 Lege timer 20,3 2,9 Fysiotimer -35,0 1,5 Enerom 0,4-1,4 Timer prakt bistand 3,9 3,2 Timer helsetj hjemmet 5,1 1,3 Timer oms lønn 5,9 3,2 Timer dag sent -3,3-0,4 Timer støttekontakt -2,4 0,9 Sum pleie og omsorg 6,6 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. 64

65 Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

66 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov DRA 2015 DRA 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 0,878 0,853 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,63 1,60 1,82 1,60 2,01 1,59 1,59 1,72 1,59 1,94 81,9 % 81,4 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,37 % 0,39 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 12,3 % 11,8 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 32,5 % 30,9 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 13,3 % 14,7 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 43 % 36 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 76 % 76 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,81 0,87 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 9,8 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 83 % 76 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker 15 % mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSSgjennomsnitt. På tjenesteprofilene ligger kommunen under ASSS-snittet på et flertall av indikatorene. Gjennomsnittlig bistandsbehov for hjemmetjenestebrukerne er lavest blant ASSS-kommunene, for begge aldersgruppene. Dette bidrar trolig til å forklare hvorfor kommunen har lavere utgifter pr bruker for hjemmetjeneste. Dette gjelder både for 0-66 år og 67 år og eldre. Drammen har den laveste andelen 66

67 utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele året, blant ASSSkommunene. Kommunen har hatt en økning fra 2015 til 2016 når det gjelder legetimer pr. uke i institusjon, og ligger høyest blant ASSS-kommunene på akkurat denne indikatoren. Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år 72 And utv.h. i bef. (16+) 77 Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) 60 Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2016 brukte noe mindre ressurser på hjemmetjenester enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 90 % av ASSS-snitt. Drammen har hatt en nedgang fra i netto driftsutgifter pr. innbygger 0-66 år. Som tidligere år viser tjenesteprofilen og indikatorer for dekningsgrad (inngår ikke i tjenesteprofilen, se figurer i ASSS Hovedrapport) at Drammen tildeler tjenester til flere innbyggere enn gjennomsnitt ASSS. I 2016 var det 2,6 % av innbyggerne i Drammen under 67 år som mottok institusjons- eller hjemmetjenester, mot gjennomsnitt ASSS på 1,8 %. Andelen yngre beboere på institusjon er omtrent som gjennomsnittet i ASSS, 11,8 % i 2016 mot 12,3 % o Gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppa 0-66 år er på 88 % av gjennomsnitt ASSS, altså har tjenestemottakerne i Drammen lavere hjelpebehov enn snitt ASSS. Til sammen 87 % av brukerne har et lavt eller middels til stort bistandsbehov, mens 13 % av brukerne har et omfattende bistandsbehov. Dette er tilsvarende fordeling som i Indikatoren «Netto driftsutgift hjemmetjenester pr bruker 0-66 år» viser at Drammen har en vesentlig lavere utgift pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS; Kommunens utgift pr bruker tilsvarer 55 % av snitt ASSS, og dette er blant de laveste av ASSS-kommunene. Grunnlagsdata som viser tildeling av tjenester (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Drammen gjennomsnittlig tildeler vesentlig færre timer hjemmetjeneste pr uke til brukere under 67 år, for aldersgruppen 0-49 år tildeler Drammen i snitt 8,8 timer per uke sammenlignet med et ASSS-gjennomsnitt på 15,7 timer. Tilsvarende tall for mottakere i alderen år er 9 timer i Drammen mot 11,8 i snitt for ASSS. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Drammen har den laveste andelen blant ASSS-kommunene, av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. beboer 18 år og eldre i bolig med fast tilknytte personell hele døgnet er i % under ASSS-snittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen (utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere) viser at Drammen kommune i 2016 brukte 20 % mindre enn snitt ASSS. 67

68 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem DRA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Tjenesteprofilen viser at Drammen i hovedsak ligger under snitt ASSS på de fleste indikatorene. Det er tilsvarende som tidligere år. Drammen ligger også i nettverket lavest på flere indikatorer. Hjemmetjenestemottakere over 67 år har et lavere bistandsnivå i Drammen enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren gjennomsnittlig bistandsbehov ligger Drammen på 92 % av snitt ASSS og er lavest. For innbyggere 80 år og eldre ligger Drammen godt under gjennomsnitt ASSS på andel som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Drammen har høyere dekningsgrad på hjemmetjenester til denne aldersgruppa, og lå i 2016 på 106 % av snitt ASSS. Drammen har en netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker på 78 % av gjennomsnitt ASSS, noe som er lavest i nettverket. En av forklaringene kan være at Drammen i gjennomsnitt tildeler færre timer pr. uke enn ASSS-snittet, dette gjelder mottakere i alle tre målte aldersgrupper. Det synes altså som om Drammen kompenserer for en lavere ramme til hjemmetjenester ved å tildele færre timer pr bruker, og at dekningsgrad i mindre grad blir tatt ned for å redusere utgiftsnivået. Dette er samme bilde som har vært over tid. Gjennom å tildele tjenester til mange brukere så opprettholdes mestringsevne og mulighet til å bo lenger i egen bolig, og behovet for institusjonstjenester begrenses. Det skulle være å forvente at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er sykere enn i kommuner med bedre kapasitet. Likevel ligger Drammen omtrent på snittet av ASSS kommunene. Brutto utgifter pr institusjonsplass ligger på 96 % av gjennomsnitt ASSS. Profilen viser at andel beboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er noe lavere i Drammen enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Kvalitet Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning for hele pleie- og omsorgstjenesten. Innenfor tjenester til utviklingshemmede er ligger Drammen noe lavere enn ASSSsnittet. Tjenesteprofilen viser at Drammen i 2016 hadde høyest tilgang av lege i sykehjem, en liten økning fra 2015 til Legetimer per beboer per uke i sykehjem i Drammen er 0,87 i

69 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Drammens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,865 0,816 1,257 0,414 1,561 0,917 Drammen ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Drammens produksjon innenfor sosiale tjenester 8,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Drammen hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 58,6 prosent under ASSS-snittet. Drammen hadde høyest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 56,1 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 25,7 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 69

70 prosent over. Høy score på denne indikatoren viser at Drammen hadde relativt få sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVP- 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 70

71 program - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 17 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator DRA 2015 DRA 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,771 0,780 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,2 4,2 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,2 6,2 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,8 3,8 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,2 2,0 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,6 4,3 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 6,8 7,0 6,3 4,6 7,6 20,8 20,2 20,7 12,2 24,9 42,9 100,0 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 9,0 10,6 7,5 14,7 17 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 71

72 Figur 43 Tjenesteprofil Drammen Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Drammen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. 59 Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I 2016 ligger Drammen omtrent på snittet eller under snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen har høyere dekningsgrader, og noe lengre stønadslengder enn snittet for ASSS-kommunene. Drammen har de siste 4 årene redusert sine netto driftsutgifter og ligger i 2016 omtrent på ASSS-snittet. Drammen viser til at tett kontakt med næringslivet, et arbeidsmarked i positiv utvikling, et godt tverretatlig samarbeid og et godt boligsosialt arbeid kan være med på å forklare redusert utgiftsbehov på andre områder. Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad er stigende, men fortsatt lav sammenlignet med de andre nettverkskommunene, og Drammen viser til at kommunen som følge av dette er i gang med å utvikle et mer arbeidsrettet og treffsikkert kvalifiseringsprogram. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Drammen har lavest ressursbruk i ASSS. Ressursbruksindikatoren er på 0,780 og er på omtrent samme nivå som i 2015, da den var på 0,771. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Drammen har over tid markant redusert driftsutgiftene til tjenesten, og ligger nå omtrent på snittet i nettverket. Dette gjelder også driftsutgifter til personer med rusproblemer, funksjon 243, som i lang tid har ligget høyt sammenlignet med de andre kommunene i nettverket. Det har vært en nedgang fra 900 kroner per innbygger (18-66 år) i 2015 til 870 per innbygger i Drammen viser til at store deler av rustjenesten i mange år har vært finansiert av statlige prosjektmidler, og at det i forbindelse med styrking av kommunens frie inntekter til rus- og psykisk helsearbeid og nedjustering av statlige prosjektmidler gjøres tilpasninger for at tjenestene primært finansieres av egne, kommunale midler. Dette har ikke ført til redusert tjenestetilbud i Drammen. Dekningsgrad Drammen ligger forholdsvis høyt på dekningsgrader, dvs. en høyere andel innbyggere i Drammen mottar sosialhjelp sammenlignet med innbyggere fra de andre kommunene i nettverket. Drammen har (sammen med Oslo) høyest andel sosialhjelpsmottakere av alle innbyggere i alderen år (4,5 %) sammenlignet med snittet for de andre kommunene i nettverket (3,9 %). Andelen har vært nokså stabil over flere år og har sannsynligvis sammenheng med kommunens demografi: høy innvandrerandel, lavt utdanningsnivå og lav sysselsetting. Andelen unge mottakere har vært synkende over flere år. Kommunen ligger dog fortsatt over ASSS snittet på andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe. Drammen har høyere andel unge mottakere i alderen år (6,9 %) enn Oslo (4,2 %). Kun Sandnes (7,4 %) og 72

73 Stavanger (7,3 %) har høyere andel unge mottakere enn Drammen. Drammen viser til at kommunen ser dette som bekymringsfullt, da særlig med tanke på at Drammen over flere år har arbeidet med ulike tiltak for å redusere andelen unge mottakere, og har praktisert aktivitetsplikt for denne aldersgruppen i flere år. Kommunen vil nå ta ytterligere grep for å redusere antallet unge mottakere. Mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er lavt, ligger på 2,0 og går dermed litt ned sammenlignet med forrige rapporteringsår. Tilsvarende tall i 2012 var på hele 7,1. Drammen ligger fortsatt lavest i ASSS-nettverket, og betydelig under snittet som er på 6,9. Kommunen viser til at NAV Drammen arbeider med å sikre mer arbeidsretting og bedring av treffsikkerheten av bruk av KVP som virkemiddel. Drammen kommune presiserer at tallene fra AVdir ikke stemmer med deres, og viser til at Drammen har rapportert følgende for 2016: Antallet deltakere i KVP var 87 i Av de som har avsluttet KPV i 2016, har 61 % gått til utdanning og arbeid (hvorav 52 % utgjør arbeid). Dette er et resultat som er litt under snittet for ASSS. Produktivitet og enhetskostnader Samlet stønad på økonomisk sosialhjelp (bidrag + lån) per mottaker er lav i Drammen, med kr per mottaker. Beløpet er redusert fra kr i Dette er et vesentlig lavere beløp per mottaker enn for snittet for ASSS som er på kr og det er nest lavest i nettverket. Kun Tromsø har lavere utbetaling per mottaker (kr ). Dette kan ha sammenheng med en lav gjennomsnittlig stønadslengde for unge og en lav andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. I Drammen har 20,2 % av mottakerne sosialhjelp som hovedinntekt i 2016, I 2015 var andelen 20,8 %. Snittet for ASSS var 20,7 % i 2016 og kun Tromsø (12,2 %) og Stavanger (17,6 %) og Sandnes (19,8 %) har en lavere andel med sosialhjelp som hovedinntekt. Kvalitet og andre indikatorer Den gjennomsnittlige stønadslengden for unge mottakere er redusert og fortsetter å synke sammenlignet med de foregående to rapporteringsår, en positiv nedgang fra 4,9 måneder i 2014 til 4,3 måneder i Her ligger Drammen like under snittet for ASSS (4,4 måneder). Den samme positive utvikling ser vi i andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere. Det foreligger ikke tall for sykefravær for rapporteringsåret De to foregående år har sykefraværet i Drammen vært stabilt, og vært blant det laveste i nettverket. 73

74 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 74

75 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Drammen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,3 9,2 7,2 10,5 4,1 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom - 8,9 4,7 11,7 75

76 Figur 44 Tjenesteprofil Drammen Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Drammens indikatorer ligger gjennomgående svært nær gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Kommunen bruker 6-7 % mer til drift pr arealenhet enn nettverkssnitt, og særlig er vedlikehold tilgodesett. Indikatorene gir et bilde av en ressursinnsats som er i balanse mellom viktige formål. Det bør bemerkes at ASSS-gjennomsnittet ikke forteller om ressursen er tilstrekkelig. Drammen kommune har en høy andel innleide bygg; 24 % av formålsbyggene. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Drammen har tallene gått opp fra 8,4 % i 2014 til 9,3 % i Kommunen prioriterer nå eiendomsforvaltning relativt høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Drammen har uendret dekningsgraden i perioden, 4,1 m2/innbygger. Kommunen har en dekningsgrad som er litt høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Drammen har en økning fra kr 832 i 2014 til 905 i Kommunen ligger over gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større 76

77 oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Drammen kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger likt med og over gjennomsnitt i nettverket. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er relativt høy. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Drammen kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er under snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Drammen kommune oppgir selv at sykefraværet i eiendomsforetaket er 3,5 % i Dette favner ikke renholdere og vaktmestere. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 77

78 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Tilstandsgrad på utvalgte formålsbygg Drammen kommune A) Drammen Eiendom KF har kontinuerlig vedlikehold ut fra årlig vedtatt vedlikeholdsplan. I løpet av inneværende økonomiplanperiode er vi ajour med vedlikeholdsetterslepet. B) Hvert bygg har ett drift- og vedlikeholdsteam bestående av vedlikeholds ingeniør, tekniskingeniør, driftsansvarlig og teknisk leder. Dette teamet har beregnet tilstandsgrader ut fra tilstandsrapporter/analyser per bygg som er korrigert ut fra skjønn (ihht matrisen vi er blitt enige om å bruke i ASSS-nettverket). Leide bygg og bolig er ikke med i beregningen. Metode: - Drammen har sett det hensiktsmessig å vekte elementene med et desimal (0,1 til 0,9). - Drammen har valgt å vekte areal innenfor samme bygningsmasse. Eksempel: En skole har 3 bygg på totalt 5000 BTA. Hovedbygg 3000 BTA, gymsal 1500 BTA og paviljong 500 BTA. Ved å vekte hvert bygg mot total BTA, unngås uriktig bilde av helheten. - Når alle byggene er vurdert sitter alle teamene sammen og sammenligner vurderingene. - Formålsbyggene blir gjennomgått hvert 2. år. 90 % av de eide byggene i utvalget har tilstandsgrad 0 og 1. Barnehagene har den beste tilstandsgraden på 0,72, mens idrettsbygg har den dårligst tilstandsgraden med et snitt på 1,38 som tilsvarer TG 2. Kulturbyggene er for det meste innleide. 78

79 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 79

80 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Drammen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Drammen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Drammen. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Drammen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Drammen kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Drammen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Drammen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Drammen. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Drammen Demografikostnader kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Drammen kommune. Kr per innbygger Figur 25 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Drammen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Drammen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Drammen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Drammen Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Drammen Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Drammen Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

81 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Drammen kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Drammen innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Drammen innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Drammen Figur 44 Tjenesteprofil Drammen Tabeller Tabell 1 Drammen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Drammen. Kroner per innbygger Tabell 10 Drammen. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Drammen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Drammen kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Drammen

82 82