1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 82

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 5,6 3,7 3, ,9-4,1-7, ,9 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Sandnes brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 276 mill. kroner, noe som utgjorde 5,6 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 4,7 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 184 mill. kroner. Dette utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene, det vil si samme andel som i I 2015 sto utbytte for 92 mill. kroner av renteinntektene, mens Sandnes ikke hadde finansielle gevinster av betydning. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte svakt fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 93 mill. kroner, noe som utgjorde 1,9 prosent av driftsinntektene. I 2014 var renteutgiftene på 87 mill. kroner eller 1,8 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde netto avdragsutgifter på 205 mill. kroner i Dette utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,4 pst i Sandnes hadde en svak økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 163 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,3 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 154 mill. kroner eller 3,2 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat, mens høyere avdragsutgifter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. I 2015 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 738 mill. kroner, noe som utgjorde 14,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel av driftsinntektene enn i

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Sandnes et underskudd før lån på 370 mill. kroner eller 7,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen i underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter og høyere renteutgifter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,3 4,4 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,9 3,5 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 3,6 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5 7,1 Herav fin tap Nto avdrag ,2 25,7 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8 34,7 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7 38,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Sandnes et redusert finansieringsbehov på 51 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 37 mill. kr i 2014 og 7 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2015, etter å ha ligget på om lag samme nivå de to foregående årene. Sandnes brutto driftsresultat gikk dermed ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var 5

6 Sandnes brutto driftsresultat 2,0 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 0,7 2,0 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,6 0,1-6,5-5, Figur 2 viser videre at Sandnes hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og at Sandnes renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Sandnes 0,7 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Sandnes renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Sandnes 2,0 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og netto avdrag økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Sandnes 0,6 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde noe høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men Sandnes netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Sandnes netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 7 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Sandnes netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Sandnes netto investeringsutgifter 6,5 prosentenheter eller om lag 320 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 etter å ha hatt et noe lavere underskudd i I 2015 var Sandnes underskudd før lån 5,8 prosentenheter eller om lag 290 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Sandnes hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Sandnes underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Sandnes netto investeringsutgifter økte og at brutto driftsresultat gikk ned. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk opp og at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 30 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Sandnes finansieringsbehov om lag 5 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 10 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2015 er Sandnes parkering KF, Rogaland Brann og redning IKS (24,6 pst) 1 1, Renovasjonen IKS (50 pst), Sandnes havn KF, Sandnes kunst- og kulturhus KF, Opera Rogaland IKS (50 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Sandnes eiendomsselskap KF, Ivar IKS (21,59 pst), Sandnes havn KF, Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst), Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst) og Rogaland kontrollutvalgssekretariat. 2 Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 2 Rogaland revisjon IKS (15,9 pst) har rapportert til SSB for 2015, men tallene har ved en feil ikke blitt lagt inn i KOSTRA-databasen og er derfor ikke inkludert i regnskapstallene som blir referert her. 8

9 3.2.1 Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 71,8 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,2 27,5 27,8 2,0 2,8 3,6 28,0 25,8 34,5 43,8 43,8 34,1 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Sandnes kommune hadde samme andel inntektene fra skatt som de øvrige ASSS-kommunene og høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skatter i alt 43,8 prosent av de samlede inntektene. Også i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,8 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 3,0 prosent av driftsinntektene og 6,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,0 prosent av inntektene i Sandnes kommune, 25,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Sandnes hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2014 og I 2014 økte de frie inntektene i Sandnes med 5,3 prosent, mens veksten var på 3,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 5,4 pst for Sandnes, 5,1 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Sandnes en vekst på 11,0 prosent, de øvrige ASSSkommunene 8,9 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 5,1 3,4 Skatt i alt ,9 7,0 6,3 Inntekt/formue ,9 5,0 5,9 Eiendom ,9 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,6 2,0 0,7 Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,9 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 5,0 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 44,9 prosent 3 og en økning i skatter i alt på 7,0 prosent. Sandnes hadde klart høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. 3 ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Sandnes nominelle vekst i frie inntekter på 5,3 prosent i 2014 blir redusert til 2,1 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 0,5 prosent. I 2015 hadde Sandnes en vekst på 2,4 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Sandnes en vekst i frie inntekter på 4,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 0,7 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Sandnes økte utgiftene til lønn med 6,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 4,7 4,0 Sosiale utgifter ,8-0,5 1,7 Lønn inkl. sos utg ,3 3,6 3,6 I 2015 hadde Sandnes lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i kommunene utenom ASSS. De øvrige ASSS-kommunene hadde imidlertid nedgang i sosiale utgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst i 2015 på om lag 3 prosent både i 2015 og For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Sandnes en samlet årsverksvekst på om lag 6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere de to foregående årene. I 2015 var brutto driftsresultat i Sandnes 5,6 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 5,6 6,5 4,7 4,7 7,6 6,3 5,2 6, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Sandnes brutto driftsresultat gikk opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Sandnes i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Når Sandnes hadde en økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Sandnes hadde en økning i driftsinntektene på 4,4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 3,5 prosent i Sandnes og 2,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-2,0-2,3-3,5-3,7-3,8-3,9-4,0-4,4 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet

14 Figur 8 viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Sandnes netto finansutgifter tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 1,5 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,4 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,7 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Sandnes økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, i all hovedsak skyldes økte netto avdragsutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene er økte finansielle tap og reduserte renteinntekter de viktigste forklaringene på økte netto finansutgifter, mens reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster trekk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økte netto finansutgifter Sandnes hadde ingen finansielle gevinster i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,9 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. 14

15 Sandnes hadde heller ingen finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Sandnes inntekter fra utbytte 1,8 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,1 3,2 3,3 3,0 3,1 2,6 2, ,9 1, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Sandnes hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Sandnes i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Sandnes hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015, men økningen var klart sterkere i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i Sandnes netto driftsresultat fra 2014 til 2015 kan forklares med økt brutto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 15

16 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 3,2 3,3 3,0 0,9 3,1 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,6-0,2 0,3-0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,0-0,1 0,7-1,3-1,4-1,4-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,8 0,0 0,0-1,3 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,8 3,0 4,3 0,2-0,5 1,6-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,4 3,2 3,3 1,7 0,9 3,1 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 4,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Sandnes økt med 1,3 prosentenheter. Dette kan forklares med endring fra negativt til positivt avvik mellom avdrag og avskrivninger, endring fra netto avsetning til netto bruk av bundne fond og økt netto driftsresultat. Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0 4,3 3,0 1,8 1,6 1,1 0,2-0,5-0,3-0,2 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Sandnes hadde et handlingsrom tilsvarende 4,3 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde et handlingsrom på henholdsvis 1,6 prosent og 1,1 prosent. Når Sandnes hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det i hovedsak forskjellen på avviket mellom avdrag og avskrivninger, hvor Sandnes hadde et positivt avvik og de øvrige ASSS-kommunene hadde et negativt avvik. I likhet med Sandnes fikk de øvrige kommunene og kommunene i resten av landet økt sitt handlingsrom fra 2014 til 2015, noe som skyldes økt netto driftsresultat. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , , ,3 14,4 13,7 14,2 14,3 12,4 13, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes i 2015 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 29,1 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,2 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Sandnes økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 6,5 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en nedgang på 0,2 prosentenheter, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2013 Sandnes 2014 Sandnes 2015 Øvrige ASSS 2015 Resten av landet 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 33 prosent av investeringsutgiftene i Sandnes til VAR, om lag 15 prosent til bolig og om lag 11 prosent til andre sektorer. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Sandnes relativt høye investeringer innenfor næring, bolig og VAR. I 2015 hadde Sandnes beløpsmessig størst økning innenfor næring, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-4,8-6,1-7,2-7,8-8,9-9,4-9,6-10,6 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Sandnes gikk opp fra 2014 til 2015, og at Sandnes hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2015 utgjorde Sandnes finansieringsbehov 10,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,8 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Sandnes hadde høyere investeringsutgifter, mens høyere investeringsinntekter, større positivt premieavvik og høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,7-9,4-10,6-7,8-9,6-4,8-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,1 3,2 3,3 3,0 0,9 3,1 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,3-22,6-29,1-13,7-14,4-14,2-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,6 10,7 14,3 2,8 4,5 5,8 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,2-0,8 1,0 0,0-0,7 0,4 0,1-1,2 0,9 Økningen i finansieringsbehov i Sandnes fra 2014 til 2015 skyldtes økte investeringsutgifter, mens alle de andre faktorene trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til I de øvrige ASSS-kommunene var økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter de viktigste forklaringene på dette. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 19

20 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,5-5,2-7,5-4,4-5,5-1,7-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 6,2 4,7 5,6 6,5 4,7 7,6 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 1,1 1,9 1,8-0,1-0,2-0,9-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -7,7-11,9-14,9-10,9-9,9-8,4-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 7,5 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 1,7 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,2 11,1 10,7 9,2 11,9 6,9 7,9 8,2 9, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Sandnes netto bruk av lån på 11,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 6,9 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån økte for Sandnes og kommunene utenom ASSS, mens det gikk ned for de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -3,7-9,4-10,6-7,8-9,6-4,8-7,2-8,9-6,1 Nto lån 8,2 10,7 11,1 9,2 11,9 6,9 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 4,5 1,3 0,6 1,4 2,3 2,0 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Sandnes hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto anskaffelse av midler på 1,3 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Sandnes hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2014 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Sandnes netto fordringer som tilsvarte -50 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-47,9-50,0-54,2-54,9-56,2-60,1-58,8-58,5 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,9 75,9 73,5 64,0 64,0 62,6 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,4 123,8 123,4 118,9 124,1 118,8 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,4-47,9-50,0-54,9-60,1-56,2-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 3600 mill. kroner og gjeld på om lag 6100 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 200 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 240 mill. kroner og økte fordringer på om lag 40 mill. kroner. Sandnes hadde både høyere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +6 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +11 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde høyere fordringer og -5 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Sandnes utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Sandnes utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,073 Grunn skole 0,747 Pleie og oms 0,931 Helse tjenest Komm medfin 0,978 0,988 Sos tjenest Barne vern 1,195 Barne hage 0,887 Admin 0,955 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Sandnes i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,955. Det betyr at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, mens det var nedgang innenfor barnevern og grunnskole. Det var innenfor pleie og omsorg og administrasjon at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 25,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 25,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Sandnes har relativt få innbyggere over 67 år, at Sandnes har relativt få psykisk utviklingshemmede, at Sandnes har relativt korte reiseavstander og at Sandnes er uten smådriftsulemper. Det var innenfor barnehager og grunnskole at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 19,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 19,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 2-5 år og relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 7,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 6-15 år. 24

25 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 11 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,8 prosent. For Sandnes vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Sandnes med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Sandnes forventes å bli høyere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene som igjen forventes å bli høyere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene som igjen hadde høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 25 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 320 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 12 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 200 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 920 personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 9 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 610 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 100 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 890 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 29 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 270 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 16 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 65 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 88 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 12 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 2,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 220 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 35 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år opp med 73 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Sandnes går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 1,02 1, Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 12 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 16 prosent, innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 12 prosent og det er forventet en økning på 8 ½ prosent innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 82 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 32 mill. 28

29 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 25 mill. kroner til grunnskole og om lag 12 mill. kroner til henholdsvis barnehager og øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,8 Pleie/oms ,2 Helsetjeneste ,9 Sosialtjeneste ,9 Barnevern ,7 Barnehager ,2 Sum ,9 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 78 mill. kroner. Av dette utgjør grunnskole om lag 66 mill. kroner og pleie og omsorg om lag 27 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov for Sandnes korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Sandnes disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 210 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 5,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. 30

31 Sandnes netto renteutgifter og avdrag var i 2015 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 110 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag 250 kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Sandnes ned med om lag 460 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 350 kroner per innbygger og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 210 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Sandnes netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 130 mill. kroner. Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -503 Grunn skole 625 Pleie og oms -383 Helse tjeneste 0 Komm medfin -262 Sosial tjeneste -477 Barne vern -75 Barne hage -647 Admin Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon, grunnskole og barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 650 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 630 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 45 mill. kroner. 31

32 I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 500 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 75 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 6 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 80 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 330 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med om lag 120 kroner per innbygger og innenfor barnehager som hadde en nedgang på om lag 110 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,3-3,9 5,4-17,6 0,0-8,7-0,8-19, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste -26,5 Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Sandnes netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 26,5 prosent over beregnet utgiftsbehov, netto driftsutgifter til administrasjon lå 19,5 prosent under og netto driftsutgifter til kommunehelse lå 17,6 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 5,4 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for 32

33 sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Sandnes fremgår av figur 26. Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter var om lag 250 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner eller 9,0 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 350 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 510 kroner per innbygger og innenfor bolig med om lag 170 kroner. Økningen innenfor VAR er inkludert en økning på 539 kroner per innbygger fra IVAR IKS som skyldes endret funksjonsfordeling. Det var størst nedgang innenfor fellesutgifter med om lag 170 kroner per innbygger. Av dette kommer 127 kroner per innbygger fra IVAR IKS og skyldes endret funksjonsfordeling I 2015 hadde Sandnes beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Sandnes netto driftsutgifter til VAR var om lag 320 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 25 mill. kroner. Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor samferdsel og brann- og ulykkevern. Sandnes netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 220 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Sandnes i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Sandnes har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Sandnes en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til sektorene utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Sandnes en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter til administrasjon. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 100 mill. kroner i alt. Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Sandnes hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til sektorene utenfor inntektssystemet. Motsatt hadde Sandnes en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Sandnes netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag 630 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Sandnes inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en 34

35 større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Sandnes produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 3,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 12,0 prosent under ASSS-snittet og innfor sosiale tjenester som var 8,1 prosent under. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 12,0 prosent over ASSS-snittet og innenfor barnehager med 3,4 prosent over. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,40 1,30 1,308 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,998 0,918 1,143 0,925 1,064 0,990 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,60 0,50 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Sandnes 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,3 prosent lavere. Det var innenfor pleie og omsorg og sosiale tjenester at Sandnes hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Sandnes hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og kommunehelsetjeneste. Sandnes effektivitet innenfor pleie og omsorg var 8,2 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 6,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,1 prosent høyere. Sandnes effektivitet innenfor barnevern var 30,8 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,4 prosent lavere. 35

36 Sandnes produksjon innenfor grunnskole var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,2 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,2 prosent under ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor barnehager var 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 6,4 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 1,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Sandnes gikk opp med 2,6 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor pleie og omsorg med 3,8 prosent. Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,7 1,7 0,0 1,0 0,6 Pleie og omsorg 3,8 2,1 1,7 4,1-0,4 Helsetjeneste 2,2 2,0 0,2 1,4 0,9 Barnevern 1,2 2,0-0,8-0,9 2,1 Barnehager 2,4 0,7 1,6-1,5 3,9 I alt 2,6 1,6 1,0 1,5 1,1 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 1,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes økte 1,0 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,1 prosent og innenfor kommunehelse og barnevern som begge hadde en økning på 2,0 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen opp med 1,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet og innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 1,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 0,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Sandnes gikk opp med 2,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 1,5 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnehager med 3,9 prosent og innenfor barnevern med 2,1 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor pleie og omsorg med 0,4 prosent. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Sandnes score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,999 0,998 0,993 0,985 0,995 0,976 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,784 Sandnes ASSS-snitt 0,65 0,60 0,55 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 10 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 I 2015 var Sandnes produksjon innenfor grunnskole 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 21,6 prosent under ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn og 8. trinn som lå henholdsvis 0,1 og 0,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 1,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Sandnes gikk indikatoren elever og læringsmiljø mest opp med 3,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og grunnskolepoeng, elever og eksamen og elever og nasjonale prøver 5. og 8. trinn. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk mest ned med 1,9 prosent. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Sandnes ASSS Elever og nasj 5.tr 1,6 1,7 Elever og nasj 8.tr 1,6 1,9 Elever og eksamen 1,6 1,9 Elever og grskpoeng 1,6 2,2 Elever og lærmiljø 3,8 2,0 SFO -1,9 1,3 Sum 1,7 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. I denne indikatoren har både teller og nevner inkludert elever i både kommunale og private grunnskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,008 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,2 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,3 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 6,6 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,5 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,1 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,1 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene Andelen spesialundervisning er den laveste i ASSS-nettverket Sykefraværet er det laveste i nettverket, 17 prosent lavere enn gjennomsnittet Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene økt lite når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Sandnes en ressursbruk en prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 5 prosent lavere enn i ASSS-nettverket. Den er lavere enn for gjennomsnittet på alle trinn. Skolene har, i snitt, færre elever enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning høyere utgifter. Sandnes har den laveste andelen elever med spesialundervisning i nettverket med 6,3 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Helt siden 2011 har Sandnes hatt den laveste andelen med spesialundervisning, og den har sunket det siste året. Kommunen har, som de andre kommunene, en høyere andel med spesialundervisning på trinn. Men Sandnes har en langt lavere andel også her. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 9 prosent høyere enn ASSSgjennomsnittet. Sandnes har en profil på spesialundervisningen som er anbefalt, hvor de fleste får tilpasset opplæring, og et mindretall får et forsterket tilbud. En lav andel spesialundervisning kan gi lavere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 6,6 prosent, og det er 17 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Lavt sykefravær kan gi lavere utgifter. Sandnes har en befolkning hvor andel med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er også lavere enn i landet som helhet. Det er faktorer som påvirker læringsresultater. Andelen innvandrerbefolkning 0-16 år er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunens elever har læringsresultater som varierer en del fra år til år. Resultatene i 2015 er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på alle trinn. Samtidig er det en økt andel elever på nivå 2 og 3 på 5. trinn lesing, fra 2014 til Elevenes karakterer på eksamen i 10. er som gjennomsnittet for nettverket. Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Sandnes har en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. 41

42 Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Sandnes har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er 2 525,- over gjennomsnittet. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev økt noe fra 2014 til Sandnes har lave kostnader til skolelokaler, og kommunen har lavere kostander i 2015 enn året før. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 22,3 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, dette er høyest i nettverket. Kommunen har også den nest høyeste andelen av innbyggere 6-15 år av hele befolkningen. 13,4 prosent av befolkningen er i grunnskolealder. Snittet er på 11,9 prosent. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i skolen i Sandnes er under snitt ASSS på alle klassetrinn. Det er kun Fredrikstad og Tromsø som har lavere. Sandnes har litt mindre skoler enn gjennomsnittet med 317 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 337 elever per skole. Sandnes har vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 321 flere elever siden Det er vekst på 3,53 prosent. Det siste året er veksten på 1,99 prosent. Spesialundervisning: I Sandnes får 6,3 prosent av elevene spesialundervisning. Det er den laveste andel i nettverket og en liten nedgang fra Samtidig har Sandnes den samme fordelingen på spesialundervisning som andre kommuner. Det er 4,1 prosent av elevene som får spesialundervisning i trinn. På trinn er andelen 8,5 prosent. Siden 2014 har det vært samme andelen elever på som har fått spesialundervisning, og en nedgang på trinn. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 140 timer hver. Det er 9 prosent høyere enn gjennomsnittet i nettverket. Etter å ha hatt det høyeste antallet timer de siste to årene, var det en markant nedgang fra 2014 til 2015 i antall årstimer til spesialundervisning per elev. En lav andel med spesialundervisning hvor de som får har relativt mange timer er av mange sett på som en kvalitativt fornuftig innretning på spesialundervisningen. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Sandnes var 6,6 prosent i 2015, og det er det laveste sykefraværet i nettverket sammen med Drammen. Kommunen har hatt en nedgang fra 7,4 prosent i Snitt sykefravær i nettverket er 8 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Andelen elever på de høyeste nivåene på nasjonale prøver er lavere enn gjennomsnittet i ASSSnettverket. Det er på 8. trinn Sandnes sine elever er nærmest gjennomsnittet, og det er engelsk som trekker gjennomsnittet opp. Når det gjelder utviklingen fra 2014 til 2015 er det en klar forbedring på 5.trinn for lesing, og en forbedring for regning. På 8. trinn er det, som fra 2013 til 2014, svakere resultater både for lesing og regning. På 9. trinn er det en lavere andel på mestringsnivå 3-5 i 2015 enn i 2014 for lesing. Regning er på samme nivå som året før. Sandnes sine elever har i gjennomsnitt samme resultat på eksamen 10. trinn som gjennomsnittet for ASSS kommunene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Sandnes har en skår som er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Sandnes har 15,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, som er på 13,6, og en økning fra

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,061 1,034 1,005 0,886 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage Sandnes ASSS I 2015 var Sandnes produksjon innenfor barnehager 3,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 6,1 prosent over ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 11,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Sandnes gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 4,7 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Sandnes ASSS Korr opphold timer 2,0 0,3 Antall m/pedag utdann 4,7 15,3 Leke/ oppholds areal 2,4 0,6 Sum barne hage 2,4 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 44

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator SAN Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,002 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 77,2 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 94,6 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 69,2 77,8 69,2 89,5 42,6 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 34,1 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 39,9 46,3 39,9 55,2 6,7 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 10,9 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,2 5,0 5,4 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil Sandnes ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH SAN Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Dekningsgraden for 1-2 åringer er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet Bemanningstettheten er to prosent lavere enn gjennomsnittet for kommunale barnehager i ASSS. Andel ansatte med barnehageutdanning er 8 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Sandnes har nettodriftsutgifter som er 9 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruksindikatoren viser samtidig at når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon, bruker Sandnes ressurser som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. Lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, en lavere andel med barnehagelærerutdanning og lavere bemanningstetthet og langt lavere sykefravær enn gjennomsnittet tilsier langt lavere utgifter i Sandnes enn for gjennomsnittet. Det er ingen av faktorene i tjenesteanalysen som bidrar til høyere utgifter. Totalt sett er det å forvente at Sandnes har lavere utgifter enn gjennomsnittet. Det er derfor noe uventet at ressursbruksindikatoren viser utgifter på gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Det lave sykefraværet blant medarbeidere påvirker kvaliteten positivt. Den lave andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning, samt lavere bemanningstetthet kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Foreldrene er fornøyde, og gir barnehagene en skår på 5,1. En positiv utvikling knyttet til kvaliteten er at andel med barnehageutdanning øker. Det siste året har den økt med 2,9 prosentpoeng. I tillegg øker bemanningstettheten noe fra 2014 til Dekningsgrader I Sandnes har 77,2 prosent av 1-2-åringer barnehageplass. De siste tre årene har andelen 1-2- åringer med barnehageplass økt. Det siste året har gjennomsnittet for nettverket økt og er nå på 81,7 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage i Sandnes er 94,6 prosent. Det er på samme nivå som i Kommunen har dermed en lavere andel enn gjennomsnittet for nettverket som er på 96,7prosent. Samtidig er Sandes en av få kommuner som har hatt en økning i antallet 1-5 åringer det siste året. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer, i kommunale barnehager er 42,6 kroner. Det er de laveste enhetsutgiftene i ASSS-kommunene, fire kroner under gjennomsnittet for nettverket. Fra 2014 til 2015 steg utgiftene i Sandnes med 0,5 kroner. Gjennomsnittet for ASSS økte med tilnærmet det samme, 0,6. Bemanningstettheten har fortsatt å øke. Det er færre oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i 2015 enn i Sandnes har en 46

47 lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning øker også fra 2014 til Andelen er nå på 34,1 prosent. Gjennomsnittet er på 37,2 for ASSS-kommunene. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Sandnes er noe høyere enn de kommunale. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er rett over gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-nettverket. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Sandnes har økt noe fra 2014 til Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er på nivå med andelen i 2014, 6,7 prosent. Det er del laveste andelen menn i nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 11,5 prosent i

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,60 1,50 1,516 1,40 1,30 1,315 1,20 1,10 1,00 0,90 0,852 1,081 1,070 1,120 Sandnes ASSS 0,80 0,70 0,60 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2015 var Sandnes produksjon innenfor barnevern 12,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 51,6 prosent over ASSSsnittet og på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 31,5 prosent over. Sandnes scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 14,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 48

49 I Sandnes gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 13,8 prosent og indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 10,5 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 13,4 prosent. Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Sandnes ASSS Undersøkelser 10,5 9,3 Tiltak barn ikke plassert 6,4 2,7 Tiltak barn plassert -13,4-2,9 Behandl under 3 mndr 13,8 17,0 Tiltak barn med plan 4,2 3,5 Sum barnevern 1,2 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 34 Tjenesteprofil Sandnes ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 49

50 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Sandnes 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,783 1,000 0,783 1,181 Net. Dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 5,0 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 3,9 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,0 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 74,5 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 26,3 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,3 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes kommune har en høy andel barn med undersøkelser, men forøvrig lave dekningsgrader. Tjenesteprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er i ferd med å endres, da en stadig større andel barn får hjelp i hjemmet. Tjenesten har lave enhetskostnader på alle tre KOSTRA-funksjoner, samtidig som de scorer høyt på kvalitetsindikatorene. Tjenesten fremstår som kostnadseffektiv og resultateffektiv. KS ser at kommunens aktive bruk av tall, statistikk og internkontroll gir gode resultater. Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 78, noe som betyr at kommunen bruker 22 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger lavest i nettverket og det er en liten reduksjon fra Sandnes kommune har gode levekår, slik at det er forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn det øvrige nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er lave utgifter til drift av barnevernet og produksjon av tiltak gjennom egen tiltaksavdeling. 50

51 Dekningsgrad Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 23 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og fremst at kommunen har en høy andel barn med melding, 4,7 % ifht innbyggere 0-17 år mot snitt for nettverket på 3,9 %. Samtidig har kommunen endret praksis ved meldingsgjennomgang etter dialog med Fylkesmannen, dette har ført til at færre meldinger henlegges og at andel barn med undersøkelser har økt ytterligere. En konsekvens av ny praksis er at flere meldinger blir undersøkt før de blir henlagt. Kommunens sterke og vedvarende økning i meldinger og undersøkelser har dermed ikke ført til økning i andel barn med barneverntiltak fra 2014 til Sandnes kommunes tiltaksprofil er i endring hvor en stadig større andel av barna får hjelp i hjemmet. I 2014 fikk 74,5 % av barna får tiltak i hjemmet og 25,5 % er plassert. Dette gjør at kommunen ligger 15 % over snitt på indikatoren «Andel barn ikke plassert ifht alle barn i tiltak». Andel barn som er plassert ligger 33 % under snitt og blant de laveste i nettverket. Tjenesten har gjort en vurdering om antall barn som plasseres er for lavt og har sett på tall som viser i hvilken grad kommunen får medhold i saker som fremmes for fylkesnemnd eller retten. De vurderer at de har en riktig terskel for å fremme saker om plassering av barn. Sandnes kommune har i mange år hatt et særlig fokus på barn 0-5 år og hatt flere prosjekter rettet inn mot tidlig innsats. Andel barn med tiltak i denne aldersgruppen ligger 15 % over snitt og høyest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 24 % under snitt på drift av barneverntjenesten (f 244) pr barn med undersøkelse eller tiltak. Dette kan delvis forklares med høy dekningsgrad på undersøkelser, men kommunen påpeker at tjenesten også har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert ligger 26 % under snittet i nettverket, og dette er en liten økning fra Økningen skyldes utvidelse av egen tiltaksseksjon. Kommunen har hatt lave utgifter til denne gruppen over lang tid. Kommunen kjøper ikke tjenester eksternt og har bygget opp en egen tiltaksseksjon som drifter utrednings- og hjelpetiltak. KS ser at dette har gitt stabile og lave utgifter, samtidig som kommunen har bedre styring med ressursene. Fokus på endringstiltak og kontinuerlig evaluering av tiltakene gir økt gjennomstrømming og bidrar til en god utnyttelse av ressursene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert er også lave sett i forhold til resten av nettverket, tross en økning på 12 % fra En årsak til dette kan ifølge kommunen være endring i praksis fra Bufetat som gjør at kommunen får færre forsterkningstiltak refundert fra staten. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Sandnes høyest i nettverket. 94 % av undersøkelsene blir avsluttet i løpet av tre måneder, noe som er et meget godt resultat. Kommunen har som tidligere nevnt et svært høyt antall undersøkelser, og det er blant annet etablert et «bufferteam» som blant annet bidrar med å håndtere dette. Kommunen har også startet med undersøkelsesmøter, der hele undersøkelsen kan sluttføres på en dag. Sammen med aktiv bruk av tall, statistikk og internkontroll kan dette forklare tjenestens gode resultater. Barneverntjenesten i Sandnes har over tid utmerket seg med et svært lavt sykefravær. Sykefraværet har økt i siste tre årsperiode, og kommunen ligger nå nær snittet i nettverket. Dette må anses som en stor utfordring for kommunen, men KS er kjent med at kommunen ser på nye grep for å redusere fraværet. 51

52 Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Sandnes 1,3 1,2 1,225 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,866 0,976 0,780 0,762 0,804 1,061 1,040 0,880 Sandnes ASSS 0,6 0,5 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2015 var Sandnes produksjon innenfor kommunehelse 12,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 23,8 prosent under ASSS-snittet, timer per uke av fysioterapeuter som lå 22,0 prosent under og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 19,6 prosent under. Sandnes hadde høyest score på indikatoren nyfødte 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 med hjemmebesøk innen to uker som lå 22,5 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder som lå 6,1 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Sandnes gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 15,0 prosent, indikatoren årsverk av ergoterapeuter gikk opp med 5,0 prosent og indikatoren årsverk av ergoterapeuter gikk opp med 4,4 prosent. Indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest ned med 10,2 prosent og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk ned med 3,9 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Sandnes Sandnes ASSS Legetimer per uke 3,3 2,0 Reservekap fastlege -1,0-0,9 Fysiotimer per uke 5,0 0,8 Årsv ergoterapeut 4,4 8,3 Svangerskaps ktr -10,2 2,0 Hjembesøk nyfødte -3,9 0,6 Helseund opptil 4 år -1,1-3,6 Helseund 1. skole trinn 15,0 16,9 Sum helse 2,2 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. 54

55 Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Sandnes kommune Indikator Sandnes 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,857 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 31,3 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 18,1 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,6 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 3,1 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,0 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,6 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 3,13 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,59 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,6 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,0 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,6 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,27 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,0 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,2 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 5,2 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 143 Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb 53 Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes har en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten på 1,9 % fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 5,8 %. Veksten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er på 3,6 %, og ASSSsnittet er 6,1 %. På området diagnose, behandling og rehabilitering er det en reduksjon i utgiften på 0,2 %, mens ASSS-snittet viser en økning på 5,5 %. Veksten til forebyggende arbeid i 2015 var 21,2 %. Sandnes har økt sin ressursinnsats til kommunehelsetjenesten i mindre grad enn de andre ASSSkommunene i snitt. Dette har ført til at ressursbruksindikatoren er redusert fra 12 % under snitt i 2014 til 14 % under i Det samme gjelder for netto driftsutgifter pr. innbygger. I fjorårets rapport med tall for 2014, viste tallene at Sandnes hadde lavest nivå på de fleste indikatorene for ressursinnsats og årsverkstetthet. Veksten til hele kommunehelse fra var da på 6,4 %, og det var også lavere enn ASSS-snittet på 7,1 %. Tallene for 2015 viser at Sandnes fortsatt har lavt og lavest nivå på ressursindikatorene med unntak av årsverk i alt til helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år (KOSTRA), årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år (KOSTRA) og Årsverk skolehelse totalt pr innbyggere 6-20 år (fra innrapporteringen direkte til KS). Kommunen er på og noe over ASSS-snittet på disse tre indikatorene. 58

59 Tallene viser at Sandnes fortsatt har høye andeler på gjennomførte konsultasjoner/kontroller og hjemmebesøk til nyfødte innen 2 uker etter hjemkomst. Indikatoren målt produksjon 0-5 år viser at Sandnes har høyest produksjon pr. årsverk av alle ASSS-kommunene. Det er kombinasjonen av høy dekningsgrad på gjennomførte konsultasjoner og den laveste årsverksinnsatsen på helsestasjonen 0-5 år som er årsaken til det. Sandnes hadde en bred og utdypende tilbakemelding på fjorårets utfordringsnotat. Kommunen har ikke kommet med ytterligere suppleringer knyttet til utviklingen siste år. KS har ønsket å rette søkelyset mot prioriteringer og resultater. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet i fysio- og ergoterapitjenesten i Sandnes. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Generelt anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,885 Tidsbegr opphold døgn 0,723 Langtid opphold døgn 1,011 Lege timer per beboer 0,485 Fysio timer per beboer 0,896 0,913 Andel ene rom Timer prakt bi stand 1,453 Timer hjsyk pleie 0,946 Timer oms lønn 1,268 Timer dag sent 0,556 Timer støtt kontakt 0,937 Sum pl / oms Sandnes ASSS I 2015 var Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg 6,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 51,5 prosent under ASSS-snittet, indikatoren timer støttekontakt som lå 44,4 prosent under og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon som lå 17,7 prosent under. Sandnes hadde høyest score på indikatoren 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 timer hjemmesykepleie som lå 45,3 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer dagsenter som lå 26,8 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 3,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Sandnes gikk indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon mest opp med 9,9 prosent, indikatoren timer omsorgslønn gikk opp med 8,9 prosent og indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon gikk opp med 7,9 prosent. Indikatoren timer hjemmesykepleie gikk mest ned med 3,0 prosent, og indikatoren legetimer per uke gikk ned med 2,7 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Sandnes ASSS Tidsbegr oppholddøgn 7,9-7,8 Langtid oppholddøgn 9,9 0,5 Lege timer -2,7 4,4 Fysiotimer 0,0 0,3 Enerom 7,0 0,9 Timer prakt bistand 4,3 1,6 Timer hjsyk pleie -3,0 1,3 Timer oms lønn 8,9 1,9 Timer dag sent 2,2 2,7 Timer støttekontakt -4,5 1,0 Sum pl / oms 3,8 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. 61

62 Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator SAN 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,013 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,81 1,82 1,62 1,98 1,61 1,70 1,59 1,94 87,4 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,34 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 6,9 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 28,5 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 15,1 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 62 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5, Andel årsverk med fagutdanning 73 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,56 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 8,3 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 90 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er omtrent likt ASSS-gjennomsnittet. Sammenliknet med ASSS-kommunene har Sandnes tjenesteprofiler som i hovedsak ligger på snittet eller noe under gjennomsnitt. 63

64 Ressursinnsats til hjemmetjenester ligger omtrent på snittet blant ASSS-kommunene for de yngre brukerne, men for brukere over 67 år ligger Sandnes markert over snittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov ligger på snitt ASSS for innbyggere under 67 år og noe under for innbyggere over 67 år. Kommunen har den laveste andelen yngre beboere på institusjon blant ASSS-kommunene. Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser i stor grad at Sandnes ligger på eller under snittet på de fleste indikatorene. Ressursbruken til hjemmetjenester i 2015 var på gjennomsnitt ASSS (netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år). Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne ligger på gjennomsnitt ASSS dette gjelder for brukere i alle tre bistandsbehov-kategoriene. Kommunen har den laveste andelen yngre beboere i institusjon blant ASSS-kommunene. Andelen har imidlertid gått ned siste år fra 9,5 % til 6,9 %. Grunnlagstallene fra KOSTRA viser at Sandnes har omtrent samme andel innbyggere under 67 år som mottar tjenester, som gjennomsnittet for ASSS. Det tildeles noen færre timer pr. bruker pr. uke enn ASSS-snittet for aldersgruppen 0-49 år; om lag 4 timer. For brukere år tildeles det om lag 1 time mer pr uke enn gjennomsnittet i ASSS. Sandes har 11 % høyere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er 12 % under ASSS-snittet i Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Sandes kommune i 2015 brukte det samme som gjennomsnitt ASSS. 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at hjemmetjenestemottakerne i Sandnes har et bistandsbehov som er 5 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Sandnes har en ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppa som ligger 10 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr bruker 67 år og eldre» viser at utgift pr tjenestemottaker er 20 % høyere gjennomsnitt ASSS. Kommunen har en lavere andel innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester. Gjennomsnittlig bistandsbehov for hjemme-tjenestemottakere er noe under snittet av ASSS-kommunene. Grunnlagstallene i KOSTRA viser at brukere i aldersgruppene år og 90 år og eldre får flere timer hjemmetjeneste i Sandnes enn i andre kommuner. Sandnes yter i stor grad hjemmebasert omsorg, også til eldre med omfattende hjelpebehov. Tjenesteprofilen viser at for tjenester til innbyggere 80 år og eldre så ligger Sandnes litt lavere enn gjennomsnitt ASSS både på dekningsgrad hjemmetjenester og på institusjon/bolig med heldøgns bemanning. Andel av beboere på langtidsplass i institusjon som har omfattende bistandsbehov er 4,5 % høyere i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Når kommunen har lav institusjonskapasitet, sett i forhold til øvrige ASSS-kommuner, er pleiebehovet større hos dem som får plass enn i kommuner med flere plasser tilgjengelig. Kommunen har imidlertid økt institusjonskapasiteten de siste årene ved å gjøre om omsorgsboliger med heldøgns bemanning til sykehjemsplasser. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er seks prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Sandnes er den av ASSS-kommunene som har relativt sett færrest institusjonsplasser og dette må ses i sammenheng med andelen som har omfattende bistandsbehov. Kvalitetsindikatorer Kommunen ligger høyere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Sandnes ligger noe under snittet på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS; indikatoren viser at kommunen i 2015 lå på 95 % av gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. 65

66 Sandnes har over flere år hatt lavere sykefravær en de andre ASSS-kommunene. Fra 2012 til 2013 gikk fraværet i Sandnes opp fra 8,2 til 8,8 %, mens det fra 2013 til 2014 gikk ned til 7,9 %. Til tross for en liten økning til 8,3 % i 2015, er kommunen fortsatt lavest i nettverket. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Sandnes. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 1,166 Soshj mottakere 25 år+ 0,460 Soshj mottakere <25 år 0,991 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 0,821 Mottak kval stønad 0,323 Kval stønad til arb / utdann 0,919 Sum sosial hjelp Sandnes ASSS I 2015 var Sandnes produksjon innenfor sosiale tjenester 8,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 67,7 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 54,0 prosent under. Lav score på denne indikatoren viser at Sandnes hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. Sandnes hadde høyest score på indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over som lå 16,6 prosent over ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 67

68 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 68

69 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator SAN Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,956 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,6 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,9 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,1 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,5 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,3 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,8 6,3 4,3 7,8 20,0 21,4 12,8 30,0 19,0 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 11,6 10,7 7,7 15,0 69

70 Figur 42 Tjenesteprofil Sandnes Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes ligger også i 2015 lavt, og under snittet for ASSS-kommunene på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Sandnes kommune har hatt en særlig sterk økning i arbeidsledigheten i 2015 og har den høyeste ledigheten i landet. Økningen gikk fra 2,9 i desember 2014 til 4,8 i desember Økt arbeidsledighet påvirker sterkt tilgang på jobber for personer med lav skolegang, liten arbeidserfaring og lite jobbmobilitet. Unge er særlig utsatt ved konjunkturnedgang. Kommunens netto driftsutgifter til sosialhjelp er økende, det samme er andelen sosialhjelpsmottakere. Sandnes er blant de kommunene i nettverket som har de laveste netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Sandnes kjennetegnes av en svært ung befolkning og ligger kanskje ikke helt uventet høyt på andel unge sosialhjelpsmottakere, kommunen har også nettverkets lengste gjennomsnittlige stønadslengde for unge mottakere. Andel mottakere av KVP er blant de laveste i nettverket, og andelen som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er lavest i ASSS også i Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Sandnes under snittet for ASSS. Kommunen bruker 4 % mindre på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes ligger klart under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år, men utgiftene fortsetter å øke i Sandnes. Utgiftene per innbygger er i 2015 kr (i 2014 kr kr, i 2013 kr pr innbygger). Kommunen ligger i år 3 % over ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet øker også her, og er i 2015 på kr pr mottaker (i 2013 kr 1 451, i 2014 kr per innbygger). Sandnes ligger 31 % under snittet for nettverkskommunene på netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Dekningsgrad I 2015 ligger Sandnes kun 3 % under ASSS-snittet på andel innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Tilbake i 2013 var kun 2,9 % av innbyggerne i Sandnes sosialhjelpsmottakere. Andelen økte til 3,3 % i 2014, og i 2015 endte den på 3,6 %. Kommunen kjennetegnes av en svært ung befolkningssammensetning, og ligger kanskje ikke helt uventet høyt på andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen var 5,3 % i 2013, og økte til 6, 1 % i 2014, og endte på 6,9 % i Denne økningen innebærer at kommunen nå ligger høyest og hele 24 % over snittet i ASSS. Kommunen ligger 10 % under ASSS-snittet for mottakere

71 år av innbyggere i samme aldersgruppe, 3,1 % av innbyggerne i denne aldersgruppen er sosialhjelpsmottakere. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er stabilt lavt på 2,5 %. Sandnes har dermed en ressursinnsats på KVP som ligger 20 % lavere enn ASSS snittet. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger for Sandnes - 2 % over snittet i nettverket, og enhetskostnaden er redusert med kr 843 pr mottaker fra forrige rapporteringsår. Kommunen viser til at man har spart store beløp på utgifter til midlertidig botilbud i Grunnet mindre press i boligmarkedet, og kommunens boligsosiale satsning for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet med varig bolig, har Sandnes redusert andelen bostedsløse i kommunen. Varig bolig øker brukernes mulighet å være aktive i forhold til arbeidsrettet aktivitet og på sikt bli selvforsørgende. Forhold som kan påvirker denne indikatoren er at Sandnes ikke har kommunal bostøtte. Alle boutgifter belastes sosialhjelpen. Alle utgifter til ventestønad og etablering av nybosatte flyktninger utbetales som sosialhjelp i Sandnes. Ulik føringspraksis mellom kommunene vil kunne påvirke denne indikatoren. En annen faktor som vil påvirke er hvor mange og hvem som bosettes. Kvalitet Stønadslengdene er samlet sett blant de lengste i nettverket, høyest for de unge mottakerne og litt over snittet for de med sosialhjelp som hovedinntekt. Andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er økende. Den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år er 5,3 mnd. og høyest i nettverket. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 6,8 mnd og ligger 7 % over ASSS-snittet. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er 20 %, her ligger kommunen 6 % under ASSS-snittet. I 2015 gikk 19 % av deltakere til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP, det er den laveste andelen i nettverket. Under ASSS-snittet med 65 %. Kommunen har økt ressursbruken på tiltaket og det forventes bedret effekt og økt andel til arbeid på sikt. Effekten av innsatsen er imidlertid ikke synlig i 2015 rapporteringen. Kommunens sykefravær gikk opp fra 9,7 % i 2014 til 11,6 i Det er hele 9 % over snittet for sykefravær i ASSS nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Sandnes Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 20,2 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 13,4 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 9,7 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 33,2 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 6,2 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Sandnes har 49 prosent flere søknader pr 1000 innbyggere enn snitt i ASSS-nettverket. Men nivået i nettverket er nå tydelig fallende og også Sandnes har lavere tall i 2015 enn årene før. Målt i andel boligenheter og areal annen virksomhet, ligger Sandnes høyt i relasjon til ASSSgjennomsnitt. Særlig på «annet areal» har tallene steget vesentlig. 73

74 Kommunen har stor andel mangelfulle søknader i relasjon til nettverkssnittet. Kostnadene pr byggesøknad er 15 % lavere enn nettverkssnitt. Saksbehandlingstiden er relativt høy Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Sandnes kommune fikk 20,21 søknader pr 1000 innbyggere i Dette er den høyeste andel i ASSSnettverket. Sandnes har hatt høye verdier i treårsperioden og en særlig topp i Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. I 2015 hadde Sandnes en tilsynsgrad på 13,37. Dette er omtrent som nettverkssnittet. Kommunen har ligget omkring og over 10 % i hele treårsperioden. Sandnes har hatt et jevnt fokus i perioden mot ikke omsøkt byggevirksomhet, og i 2015 hadde man 66 tilsynssaker. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 74

75 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Sandnes godkjente 9,69 boligenheter pr 1000 innbyggere i Dette er høyere enn nettverkssnittet og kommunen har ligget høyt på denne indikatoren i hele treårsperioden. I 2015 godkjente man 1270 m2/1000 innbyggere i såkalt annet areal. Dette er nest høyest i nettverket og også en betydelig vekst i forhold til egne tall gjennom treårsperioden. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Andel mangelfulle søknader var 33,2 for Sandnes i Dette er høyere enn snittet i nettverket og en negativ utvikling i kommunens egne tall. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. De gjennomsnittlige kostnadene for en byggesak i Sandnes i 2015 var kr Dette er under nettverkssnittet, men en sterk kostnadsvekst i forhold til kommunens egne tall for 2013 og Kvalitet Sandnes har hatt en negativ utvikling i saksbehandlingstid. Andel vedtak innenfor fastsatte frister har sunket fra 89 % i 2013 til 77 % i Dette er svakere enn nettverkssnittet. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for andre søknader har økt fra 51 til 58 dager, også det svakere enn nettverkssnittet. 75

76 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 76

77 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag. 77

78 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Indikator SANDNES Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS 7,7 9,1 7,7 10,4 4,2 4,0 3,2 4, ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Sandnes kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger på lavest nivå i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger var høyere enn snittet. Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var lavere enn snittet i nettverket. Når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg har Sandnes lav indikator i forhold til snitt i nettverket for Utviklingen bør følges nøye, og det kan bli kritisk hvis ikke det foretas en villet endring. 78

79 Energiforbruket er lavere enn snittet i ASSS- nettverket. Sandnes har gått over til å bli et KF, så dette kan være årsak til den endring som foregår. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes har hatt en periode med betydelige investeringer, mer enn gjennomsnitt i nettverket. Dette kan ha gitt positiv påvirkning på vedlikeholdsutfordringene. Sandnes er den kommunen i ASSS-nettverket som prioriterer lavest andel av sine netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning. Kommunen har et areal på 4,2 m2/innbygger. Dette er mer enn gjennomsnittet i ASSS. En konsekvens av denne stramme økonomien og relativt høye areal er at ressursene til forvaltning, drift og vedlikehold blir små. Sandnes har nylig gått over til å bli et Kommunalt Foretak (KF) og dette gir noen utfordringer i registreringen de første årene. Indikatorene kan derfor bli noe endret ved en slik overgang, men den nedadgående, nå 3. lavest i nettverket for eide bygg, og trenden gir grunn til bekymring. Sandnes bør kvalitetssikre sine tall i 2016, slik at sammenligningsgrunnlaget trolig blir mer reelt. 79

80 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 80

81 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Sandnes Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Sandnes Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Sandnes Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune,

82 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Sandnes Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Sandnes Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Sandnes kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes

83 83

84 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer