1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 82

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Fredrikstad kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 6,9 4 1,5 1, ,7-4,5-5, ,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Fredrikstads brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 386 mill. kroner, noe som utgjorde 6,9 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2014 da brutto driftsresultat 1 utgjorde 7,0 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mindre enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 0,9 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Fredrikstad renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 86 mill. kroner. Dette utgjorde 1,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 23 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 30 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 151 mill. kroner, noe som utgjorde 2,7 prosent av driftsinntektene. I 2014 var renteutgiftene på 167 mill. kroner eller 3,1 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde netto avdrag på 251 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,8 pst i Fredrikstad hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Fredrikstad et netto driftsresultat på 69 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,2 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på 141 mill. kroner eller 2,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes reduserte renteinntekter, høyere netto avdragsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 1 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 4

5 I 2015 hadde Fredrikstad netto investeringsutgifter på 639 mill. kroner, noe som utgjorde 11,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Fredrikstad et underskudd før lån på 319 mill. kroner eller 5,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i økningen av underskudd før lån kom som følge av lavere renteinntekter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter og lavere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,2 3,9 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,0 4,0 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9-37,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,8-9,4 Herav fin tap Nto avdrag ,6 22,4 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,7 7,9 9. Tilskudd, refusjon, salg ,7 27,1 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Fredrikstad et redusert finansieringsbehov på 52 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 96 mill. kr i 2014 og 7 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Fredrikstad og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Fredrikstad enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Fredrikstad har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2015, mens det var motsatt de to foregående årene. Fredrikstads brutto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Fredrikstads brutto driftsresultat 0,6 prosentenheter eller om lag 30 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,6-1,7 1,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -3,9 Oversk før lån -1,0-2,1-2, Figur 2 viser videre at Fredrikstad hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Fredrikstads renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Fredrikstad 1,7 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Fredrikstads renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Fredrikstad 1,1 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Fredrikstad 1,0 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Fredrikstads netto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Fredrikstads netto driftsresultat 2,1 prosentenheter eller om lag 115 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter, høyere netto avdragsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Fredrikstad hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Fredrikstads netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Fredrikstads netto investeringsutgifter 2,9 prosentenheter eller om lag 160 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Fredrikstad hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 etter å ha hatt et noe lavere underskudd i I 2015 var Fredrikstads underskudd før lån 3,9 prosentenheter eller om lag 220 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, lavere renteinntekter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Fredrikstads underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Fredrikstads brutto driftsresultat gikk ned, at netto investeringsutgifter gikk opp og at renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteutgiftene gikk ned forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Fredrikstad et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 28 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Fredrikstads finansieringsbehov om lag 65 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 10 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Fredrikstad kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Fredrikstad sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Fredrikstad som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Fredrikstad i 2015 er Fredrikstad vann, avløp og renovasjon KF (Frevar), Borg havn IKS (50 prosent) 2, Østfold kommunerevisjon IKS (35 prosent) og Driftsassistansen i Østfold IKS (14,61 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Fredrikstad kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Fredrikstad fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Fredrikstad innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Fredrikstad sammenliknes med seg selv, er Fredrikstad utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Fredrikstad med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Fredrikstad kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Fredrikstad 68,9 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 2 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,9 27,4 27,8 3,1 2,7 3,6 34,4 25,3 34,5 34,5 44,5 34,1 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Fredrikstad kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, og en litt høyere andel skatt enn kommunene i resten av landet. I Fredrikstad utgjorde skatter i alt 34,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 44,5 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Fredrikstad sto for 3,7 prosent av inntektene og 10,7 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 2,7 prosent av driftsinntektene og 6,1 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Fredrikstad kommune hadde en klart høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og om lag samme andel som kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 34,4 prosent av inntektene i Fredrikstad kommune, 25,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Fredrikstad i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet

10 Fredrikstad hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2014 og I 2014 økte de frie inntektene i Fredrikstad med 3,0 prosent, mens veksten var på 3,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 2,8 pst for Fredrikstad, 5,3 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Fredrikstad en vekst på 5,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,3 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Fredrikstad, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Fredrikstad forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,8 5,3 3,4 Skatt i alt ,4 6,8 6,3 Inntekt/formue ,8 4,8 5,9 Eiendom ,1 51,4 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,3 2,7 0,7 Vi ser at Fredrikstad hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,8 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,8 prosent. Fredrikstad hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 2,1 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 5,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 51,4 prosent 3, og en økning i skatter i alt på 6,8 prosent. Fredrikstad hadde klart lavere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene, og også noe lavere vekst enn kommunene i resten av landet. I Fredrikstad økte de frie inntektene med 2,8 prosent, mens økningen var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Fredrikstad påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Fredrikstads nominelle vekst i frie inntekter på 3,0 prosent i 2014 blir redusert til en nedgang på 0,1 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 1,0 prosent. Også i 2015 hadde Fredrikstad en nedgang på 0,1 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,4 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Fredrikstad en nedgang i frie inntekter på 0,3 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 2,4 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn sterkere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Fredrikstad økte utgiftene til lønn med 6,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 4,7 4,0 Sosiale utgifter ,4-0,6 1,7 Lønn inkl. sos utg ,4 3,5 3,6 I 2015 hadde Fredrikstad høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Fredrikstad har hatt en årsverksvekst i 2015 på om lag 2½ prosent og en nedgang på om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100,0 99,5 99,0 98, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Fredrikstad en samlet årsverksvekst på om lag 1½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Fredrikstad hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere de to foregående årene. I 2015 var brutto driftsresultat i Fredrikstad 6,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 6,8 7,0 6,9 7,5 6,5 6,3 6, ,5 5, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Fredrikstads brutto driftsresultat 5 gikk svakt ned fra 2014 til 2015, mens brutto driftsresultat gikk klart opp både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Fredrikstad i 2013 vært 0,9 prosent lavere enn figuren viser. Når Fredrikstad hadde en svak økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med at Fredrikstad hadde noe sterkere vekst i driftsutgiftene enn i driftsinntektene, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene. Fredrikstad hadde en økning i driftsinntektene på 3,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,0 prosent i Fredrikstad og 2,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Fredrikstad sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 5 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 13

14 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,5-4,4-4,2-3,8-3,9-4,0-5,3-5,7 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Fredrikstad hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Fredrikstad netto finansutgifter tilsvarende 5,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 4,4 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,2 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,5 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Fredrikstads økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, skyldtes nedgang i finansielle gevinster og økte netto avdragsutgifter. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig økte finansielle tap og lavere renteinntekter. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økte netto finansutgifter Figuren viser videre at Fredrikstad hadde lavere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men høyere enn kommunene i resten av landet. Fredrikstad hadde finansielle gevinster i 2015 tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,8 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Fredrikstad hadde ingen finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Fredrikstads inntekter fra utbytte 0,4 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,9 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 15

16 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,6 3,2 3,3 2,6 2, ,5 1,2 1,0 1, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Fredrikstad hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Fredrikstad i 2013 vært 0,9 prosent lavere enn figuren viser. Fredrikstad hadde klar nedgang i netto driftsresultat 6 fra 2014 til 2015 mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde en klar økning. Nedgangen i Fredrikstads netto driftsresultat fra 2014 til 2015 kan i hovedsak forklares med høyere netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 7. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 8. 6 Brutto og netto driftsresultat for konsernet i 2014 er sterkt påvirket av resultatet til foretaket Frevar KF. 7 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 8 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,5 2,6 1,2 3,2 1,0 3,3 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,1-0,4-0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,8-1,4-0,9-1,2-1,3-1,3-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms , , ,6 - - Handlingsrom ,4 1,3-0,1 0,4-0,4 1,9-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,6 2,6 1,2 1,8 1,0 3,3 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Fredrikstad hadde et handlingsrom på -0,1 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Fredrikstad gått ned med 1,4 prosentenheter. Dette kan forklares med reduksjon i netto driftsresultat og økt netto avsetning av bundne fond. I motsatt retning trakk redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,9 1,5 1,3 1,1 1,0 0,5 0, ,0-0,5-0,4-0,1-0,4-0,2-0, ,0 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Fredrikstad hadde negativt handlingsrom tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 1,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Fredrikstad hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det i hovedsak at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat. 17

18 Mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Fredrikstad fikk redusert sitt handlingsrom betydelig fra 2014 til 2015, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene ble klart økt. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,4 16,0 14,9 14,0 12,9 15,1 13,1 12,4 14, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Fredrikstad i 2015 var noe høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Fredrikstad 16,0 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,1 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Fredrikstad økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,6 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,2 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 14 Næring 12 Admin Fredrikstad 2013 Fredrikstad 2014 Fredrikstad 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 22 prosent av investeringsutgiftene i Fredrikstad til VAR, om lag 19 prosent til kultur og idrett og om lag 16 prosent til grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Fredrikstad relativt høye investeringer innenfor kultur og idrett og relativt lave investeringer innenfor barnehager. I 2015 hadde Fredrikstad beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg, VAR og bolig at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,9-7,4-7,2-6, ,3-8,9-9,5-10,3-10,9 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Fredrikstad gikk ned fra 2014 til 2015, og at Fredrikstad hadde høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2015 utgjorde Fredrikstads finansieringsbehov 9,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,9 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Fredrikstad enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Fredrikstad hadde lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter. Større positivt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-10,9-9,3-7,4-9,5-4,9-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,5 2,6 1,2 3,2 1,0 3,3 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,9-15,4-16,0-14,0-14,9-15,1-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,2 3,7 4,6 3,5 5,0 6,5 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,1-1,8 0,9 0,0-0,6 0,4 0,1-1,2 0,9 Nedgangen i finansieringsbehov i Fredrikstad fra 2014 til 2015 skyldtes økte investeringsinntekter og økt premieavvik, mens redusert netto driftsresultat og økte investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til Fredrikstad hadde mindre reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dette kan forklares med at Fredrikstads netto driftsresultat gikk ned, mens det økte for de øvrige kommunegruppene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,1-5,3-5,7-4,0-5,5-1,8-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 6,8 7,0 6,9 6,5 4,5 7,5 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt -1,2-0,5-1,2 0,1-0,1-0,6-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,7-11,7-11,5-10,6-9,9-8,6-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Fredrikstad hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,7 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 1,8 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 9 har vært i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,3 11,9 10,6 9,3 9,0 7,0 7,9 8,2 9, Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Fredrikstad netto bruk av lån på 9,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,0 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned både for Fredrikstad og de øvrige ASSSkommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 9 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Fredrikstad Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,3-10,9-9,3-7,4-9,5-4,9-7,2-8,9-6,1 Nto lån 10,6 11,3 9,3 9,0 11,9 7,0 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 0,3 0,5 0,0 1,7 2,3 2,1 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Fredrikstad hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,0 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto anskaffelse av midler på 0,5 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 10. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Fredrikstad hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2014 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Fredrikstad netto fordringer som tilsvarte -79 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -54 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-57,9-54,0-54,2-58,8-58,5-71,3-77,3-79,2 Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 10 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Fredrikstad Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 45,2 43,8 65,7 66,3 64,8 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,8 122,4 123,1 118,6 124,2 118,8 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,3-77,3-79,2-52,9-57,9-54,0-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Fredrikstad netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 270 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 290 mill. kroner og økte fordringer på om lag 20 mill. kroner. Fredrikstad hadde litt lavere gjeld og klart lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Fredrikstad og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -25 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -21 prosentenheter skyldtes at Fredrikstad hadde lavere fordringer og -4 prosentenhet skyldtes at Fredrikstad hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Fredrikstad har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Fredrikstads utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Fredrikstads utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,50 1,40 1,405 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,956 1,010 0,913 1,071 0,882 0,878 0, Gj.sn 0,70 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Fredrikstad i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,979. Det betyr at Fredrikstad hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 1,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, mens det var økning innenfor barnevern. Det var innenfor administrasjon og barnehager at Fredrikstad hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor administrasjon lå 12,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 12,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor administrasjon skyldes hovedsakelig at Fredrikstad er en kommune uten smådriftsulemper. Det var innenfor sosiale tjenester at Fredrikstad hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 40,5 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 41,6 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt stor opphopning av skilte, arbeidsløse og personer med lav inntekt og at Fredrikstad har mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor grunnskole hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 4,4 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 4,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt korte reiseavstander. 25

26 Innenfor pleie og omsorg hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 1,0 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 1,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt mange innbyggere 67 år og over og relativt høy dødelighet. Innenfor barnehager hadde Fredrikstad et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 11,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 11,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Fredrikstad har sammenheng med at Fredrikstad har relativt få innbyggere på 1 år uten kontantstøtte, relativt få innbyggere med høy utdanning og relativt få innbyggere 2-5 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Fredrikstad kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Fredrikstad, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Øvrige ASSS Resten av landet Fredrikstad forventes å få en befolkningsvekst på 6 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,0 prosent. For Fredrikstad vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 840 personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Fredrikstad med personer eller med 888 per år. Befolkningsveksten i Fredrikstad forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. Også i perioden 2010 til 2016 hadde Fredrikstad lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. 26

27 I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 15 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 310 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 9 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 450 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 75 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 85 personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å øke med 1 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 150 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 25 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 233 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 27

28 Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 250 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 15 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 95 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 90 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 10 prosent. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 290 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 50 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 79 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Fredrikstad. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 28

29 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Fredrikstad går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,12 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Fredrikstad at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 11 prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 8 prosent og det er forventet en økning på 1 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Fredrikstad de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 48 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 31 mill. 29

30 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 9 mill. kroner til barnehager, om lag 5 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 3 mill. kroner til grunnskole. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,5 Pleie/oms ,0 Helsetjeneste ,9 Sosialtjeneste ,0 Barnevern 437 0,2 Barnehager ,5 Sum ,0 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 42 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 34 mill. kroner, grunnskole om lag 6 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 3 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Fredrikstad sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Fredrikstad og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Fredrikstad og beregnet utgiftsbehov for Fredrikstad korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 30

31 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Fredrikstad og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -72 Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Vi ser at i 2015 var Fredrikstads disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 270 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 6,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Fredrikstad og landsgjennomsnittet. 17 Premie avvik Nto drift res

32 Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2015 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 140 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 80 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Fredrikstad ned med om lag 790 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 700 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Fredrikstad netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Fredrikstad hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 110 mill. kroner. Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Fredrikstad lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosiale tjenester i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 90 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Fredrikstad høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Fredrikstad utgjorde om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 680 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 55 mill. kroner. 32

33 I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 370 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. I Fredrikstad utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Fredrikstad hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 250 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 20 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Fredrikstads netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 620 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 420 kroner per innbygger og barnehager med om lag 310 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor kommunehelse med om lag 140 kroner per innbygger og sosiale tjenester med om lag 120 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 4,3 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-3,9-3,2-4,1-7,9-3,6-2, ,0-30,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin -26,8 Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Fredrikstads netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 3,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 26,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 4,3 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Fredrikstad ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført 33

34 på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Fredrikstad fremgår av figur 26. Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -789 VAR -134 Fysisk plan -288 Kultur idrett -49 Kirker -365 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 7 Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 130 mill. kroner eller 61,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Fredrikstad en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 140 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 190 kroner per innbygger, mens det var størst nedgang innenfor næring med om lag 95 kroner per innbygger. I 2015 hadde Fredrikstad beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Fredrikstads netto driftsutgifter til VAR var om lag 790 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 60 mill. kroner. Fredrikstad hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor næring. Fredrikstads netto driftsutgifter til næring var om lag 10 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 1 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Fredrikstad i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Fredrikstad har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Fredrikstad bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Fredrikstad må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Fredrikstad 34

35 og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Fredrikstad en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 130 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Fredrikstad en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, sosiale tjenester og netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Fredrikstad hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag og til pleie og omsorg. Motsatt hadde Fredrikstad en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Fredrikstads netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag 680 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Fredrikstads inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 35

36 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Fredrikstads produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Fredrikstads produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Fredrikstads produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 1,3 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnehager og pleie og omsorg med henholdsvis 4,3 og 4,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 11,2 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,994 1,028 1,136 1,157 0,972 1,073 1,037 Prodindeks Bto drutg 0,80 ASSS 0,75 0,70 Effektivitet 0,65 0,60 0,55 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Fredrikstad 3,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 1,3 prosent over ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Det var innenfor sosiale tjenester og kommunehelse at Fredrikstad hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens det var innenfor barnevern at Fredrikstad hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads effektivitet innenfor sosiale tjenester var 15,7 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor sosiale tjenester var 11,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 23,3 prosent lavere. Fredrikstads effektivitet innenfor barnevern var 2,8 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 5,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,7 prosent lavere. Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole var 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,6 prosent under ASSS-snittet. 36

37 Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg var 4,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 2,8 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstads produksjon innenfor barnehager var 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 7,3 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Fredrikstad hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Fredrikstad 2,3 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,1 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk ned med 3,4 prosent innenfor pleie og omsorg, mens produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 5,9 prosent. Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,7 1,1 0,6 2,3-0,5 Pleie og omsorg -3,4 0,9-4,3 4,8-8,2 Helsetjeneste 4,0 0,7 3,3 4,5-0,5 Barnevern 5,9 4,2 1,8 6,6-0,6 Barnehager 2,4-1,3 3,7 1,4 1,0 I alt -0,1 0,7-0,9 3,6-3,7 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Fredrikstad med 0,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,9 prosent i forhold til beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 4,2 prosent, mens utgiftsbehovet innenfor barnehager gikk ned med 1,3 prosent. Innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 3,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 4,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Fredrikstad gikk ned med 0,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 11 reelt sett opp med 3,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2014 til 2015 på 3,7 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 8,2 prosent, mens effektiviteten gikk opp innenfor barnehager med 1,0 prosent. 11 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Fredrikstad for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,997 0,990 0,996 1,011 1,003 0,990 0,95 0,90 0,885 0,85 0,80 Fredrikstad ASSS-snitt 0,75 0,70 0,65 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 39

40 I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor grunnskole 1,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 11,5 prosent under ASSSsnittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 1,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren innbyggere 6 9 år med plass i SFO mest opp med 8,4 prosent, mens indikatoren elever og læringsmiljø gikk ned med 0,2 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver, elever og eksamen og på elever og grunnskolepoeng. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Fredrikstad ASSS Elever og nasj 5.tr 2,2 1,7 Elever og nasj 8.tr 0,8 1,9 Elever og eksamen 1,5 1,9 Elever og grskpoeng 2,0 2,2 Elever og lærmiljø -0,2 2,0 SFO 8,4 1,3 Sum 1,7 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på alle avsluttende eksamener på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 1,015 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,7 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,7 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,4 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,3 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,6 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,4 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Fredrikstad Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen er den laveste i ASSS-nettverket Fredrikstad har en lavere andel elever med spesialundervisning enn snittet for ASSS Sykefraværet er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Struktur, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene sunket noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad noe høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er den laveste i ASSS-nettverket, både for trinn og trinn. Skolene i Fredrikstad er mindre enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning høyere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 6,7 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 15 prosent høyere enn gjennomsnittet. De som får spesialundervisning, får altså betraktelig mer enn i andre kommuner. Dette er i tråd med faglige anbefalinger. Fredrikstad bruker 17,4 prosent av antall lærertimer totalt, til spesialundervisning. Det er rett under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Spesialundervisningens profil kan gi lavere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 9,4 prosent, og det er 17 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Dette kan gi økte utgifter. Andelen innbyggere med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn landet som helhet. Kommunen har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år, som ligger under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Her skal det tilføyes at snittet i ASSS er meget høyt da både Oslo og Drammen har en meget høy andel innvandrerbefolkning. Fem kommuner har en lavere andel innvandrerbefolkning enn Fredrikstad. Fredrikstad skårer lavest i ASSS-nettverket på nasjonale prøver 8. og 9. trinn. På eksamen er resultatene i 2015 også under gjennomsnittet for nettverket. I matematikk er det samtidig en klar økning fra 2013 til 2015, i andelen på de to øverste mestringsnivåene, både på 5. trinn og 9. trinn. Lesing har en motsatt tendens. 42

43 På eksamen i matematikk gjør Fredrikstad det noe bedre enn gjennomsnittet. Sett i lys av forskning som viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner, er det naturlig å se elevens skår i sammenheng med at utdanningsnivået i kommunen er lavere enn gjennomsnittet. Dette gjør at det er ekstra viktig at kommunen vektlegger skolenes arbeid med læringsmiljøet og har forventninger til elevene. Elevundersøkelsen viser at elevene i Fredrikstad skårer gjennomsnittlig på indeksen «Vurdering for læring». Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Fredrikstad har netto driftsutgifter som gjennomsnittet. Det er en liten nedgang fra 2014 til 2015, etter en sterk øning året før. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har sunket noe. Tallene er justert for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av Fredrikstads samlede driftsutgifter ligger rett over gjennomsnittet, med 19,1 prosent. Det henger sammen med at kommunen har noe høyere andel innbyggere i alderen 1-6 år enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gjennomsnittet for ASSSkommunene har økt noe, og er på 18,9 prosent. Netto driftsutgifter til skolelokaler (222) har økt både i Fredrikstad og for ASSS-kommunene i gjennomsnitt. Men variasjonene er store mellom kommunene. Kommunen har utgifter til skolebygg som ligger over gjennomsnittet for nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Fredrikstad har den laveste gjennomsnittlige gruppestørrelsen i nettverket, både for og trinn. Den er på henholdsvis 13,1 og 12,9 prosent, mot gjennomsnittet som er 14,8 og 15,6 prosent. Samlet sett har gruppestørrelsen i kommunen sunket for de nevnte trinnene. For ASSS-nettverket som helhet har gruppestørrelsen sunket for 1-4. trinn. På trinnene fra 5. trinn og oppover er gjennomsnittet uforandret de siste årene. Skolestørrelsen i kommunen ligger også litt under gjennomsnittet. Det er kun Kristiansand og Tromsø som har færre elever per skole enn Fredrikstad. Det siste året har antall elever økt noe. Spesialundervisning: Andelen med spesialundervisning er 6,7 prosent. Det er noe lavere enn året før, og 9 prosent lavere enn gjennomsnittet i ASSS. På trinn er det en økning i andelen med spesialundervisning trinn har hatt en nedgang. Blant de eldste elevene, trinn, er det 8,7 prosent med spesialundervisning. Ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 148,6 timer. Det er noe færre timer enn i Gjennomsnittet i ASSS er 129 timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Fredrikstad har økt det siste året, etter en nedgang fra 2013 til I 2015 sykefraværet høyere enn i 2013, med 9,4 prosent. Gjennomsnittet for ASSS er 8 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Nasjonale prøver på 5. trinn samlet viser en jevn økning i andelen på nivå 2 og 3. Fredrikstad har samlet sett den laveste andelen på de øverste mestringsnivåene. Avstanden til gjennomsnittet har samtidig blitt mindre de siste tre årene. Det er i regning vi ser en tydelig positiv utvikling de tre siste årene. Resultatene for 8. trinn og 9. trinn samlet sett, har en nedgang i andelen på nivå 2. og 3 fra 2014 til Kommunen har de laveste andelene av ASSS-kommunene på de øverste mestringsnivåene. På disse to trinnene er det en klar negativ tendens i andel på de to øverste mestringsnivåene i lesing. På 9. trinn er det samtidig en økt andel på nivå 3-5 i regning fra 2014 til På eksamen, samlet sett for 10. trinn, er det ingen endring fra Unntaket er matematikk som gikk noe opp, og resultatet er rett over gjennomsnittet for ASSS. Resultatene i engelsk gikk noe ned, og norsk skriftlig har samme resultat som Det er interessant at Fredrikstad har en tydelig økning i andelen på de øverste mestringsnivåene i matematikk, selv om andelen er betydelig under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samtidig har kommunen resultater rett over gjennomsnittet på eksamen i matematikk i

44 Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Fredrikstad gir tilbakemeldinger på læringsmiljøet (indikatoren»vurdering for læring»), som er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det betyr at elevene mener lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Fredrikstad har 13,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er tilnærmet lik gjennomsnittet på 13,6. Assistentbruken har gått noe ned de siste tre årene. 44

45 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 1,044 1,029 Korr opphold timer Andel pedag utdann I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor barnehager 4,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 5,2 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 2,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 2,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 20,2 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,5 prosent. 1,052 Leke/ oppholds areal 1,043 Sum barne hage Fredrikstad ASSS 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 45

46 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Fredrikstad ASSS Korr opphold timer -0,5 0,3 Antall m/pedag utdann 20,2 15,3 Leke/ oppholds areal 3,3 0,6 Sum barne hage 2,4 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager)/(årsverk i alt kommunale barnehager.) Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 46

47 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator FRE Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,973 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 78,4 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,1 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 73,0 77,8 69,2 89,5 45,0 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 39,1 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 47,6 46,3 39,9 55,2 9,9 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 15,7 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,4 5,2 5,0 5,4 47

48 Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH FRE Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Dekningsgraden for 1-2 åringer er 4 prosent under gjennomsnittet Netto driftsutgifter per innbygger er 8 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene Sykefraværet er 23 prosent over ASSS-nettverkets gjennomsnitt. Brukertilfredsheten er den høyeste i nettverket, skår på 5,4. Netto driftsutgifter per innbygger 1 til 5 år, prisjustert, har steget de tre siste årene, likevel er Fredrikstad blant de tre kommunene med laveste nettodriftsutgiftene i ASSS-nettverket. Lave netto driftsutgifter har kommunen hatt i flere år. De siste tre årene har de hatt den sterkeste økningen, og avstanden til resten av kommunene er mindre. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Fredrikstad fortsatt lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået, enkelte faktorer vil øke, mens andre vil senke utgiftsnivået. Lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, og en lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for nettverket senker utgiftsnivået i Fredrikstad. En høy andel med barnehagelærerutdanning gir høyere utgifter, det samme gjør det høye sykefraværet. Alt i alt har Fredrikstad netto driftsutgifter som er langt lavere enn gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av noen av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To ting borger for høy kvalitet i Fredrikstad. Det er en høy andel medarbeidere med relevant utdanning, samt en meget høy brukertilfredshet blant foreldrene. Bemanningstettheten er noe under ASSSgjennomsnittet, og sykefraværet er det nest høyeste i nettverket. Begge deler kan gi utfordringer knyttet til kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer som går i barnehage har økt fra 2014 til 2015, og er på 78,4 prosent. Det samme har andelen 3-5 åringer. 97,1 prosent av de eldste barna går i barnehage. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Enhetskostnadene har gått noe ned i Fredrikstad fra 2014 til Gjennomsnittlige enhetskostnader for nettverket har en liten økning. Men det er kun små endringer vi snakker om her. Det er bemanningstetthet (korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager), andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og pedagogisk utdanning, og sykefravær som i størst grad påvirker enhetskostnadene. 48

49 Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning har økt. Bemanningstettheten er tilnærmet uendret, men sykefraværet har økt markant det siste året. Det kan bidra til økte enhetskostnader. De private barnehagene i Fredrikstad har tilnærmet den samme bemanningstettheten i 2015 som de hadde i Private barnehager har lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS-nettverket. De private barnehagene i Fredrikstad har lavere bemanningstetthet enn de kommunale. Utfyllende indikatorer Andelen menn i kommunens barnehager har steget noe, og er på 10 prosent. Det er to prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. 49

50 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 14 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,825 Under søkelser 1,169 Tiltak barn ikke plassert 0,996 Tiltak barn plassert 0,807 Behandl under 3 mndr 0,979 Tiltak barn med plan 0,946 Sum barnevern Fredrikstad ASSS I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor barnevern 5,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad scoret lavest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 19,3 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 16,9 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 5,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 10,1 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 1,2 prosent. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 50

51 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Fredrikstad ASSS Undersøkelser 2,2 9,3 Tiltak barn ikke plassert -1,2 2,7 Tiltak barn plassert 10,1-2,9 Behandl under 3 mndr 9,0 17,0 Tiltak barn med plan 5,6 3,5 Sum barnevern 5,9 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Figur 34 Tjenesteprofil Fredrikstad ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) FRE Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 51

52 Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Fredrikstad 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,982 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,6 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,9 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,5 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 69,0 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 24,2 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 14,9 11,6 9,6 14,9 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad kommune har en stabil barneverntjeneste i form av stabile dekningsgrader og en tydelig tiltaksprofil (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) med høy andel barn som får hjelp i hjemmet. Kommunen har tidlig innsats som satsningsområde og målrettet innsats har gitt en positiv utvikling på andel barn 0-5 år som får tiltak. Kommunen har en utfordring med høyt sykefravær og dette kan være en av årsakene til dårlige resultater på oppfølging av frister i undersøkelsessaker. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 98, noe som betyr at Fredrikstad bruker 2 % mindre enn snittet i ASSSnettverket til barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger til barnevernutgifter er 5 % høyere enn snittet og utgiftene har økt jevnt siste treårsperiode. Fredrikstad har en noe høyere forekomst av levekårsutfordringer enn flertallet av kommunene i nettverket, så det er ikke uventet at kommunen har høyere netto driftsutgifter pr innbygger enn resten av nettverket. Ressursbruksindikatoren skal imidlertid korrigere for ulikheter i levekår og her ligger kommunen litt lavere enn snitt. 52

53 Dekningsgrad Fredrikstad kommune har mange barn med barneverntiltak sammenlignet med ASSS-nettverket, og ligger 14 % over snitt på indikatoren andel barn med tiltak. Med kommunes levekårsutfordringer, så er det således forventet at dekningsgraden er høyere enn nettverket. Andel barn med tiltak har hatt samme nivå de siste fem årene. Kommunen har en liten økning i andel barn som blir plassert utenfor hjemmet, og dette gir en liten endring i tiltaksprofilen. Kommunen har likevel en tydelig tiltaksprofil, hvor 69 % av barna som får tiltak får hjelp i hjemmet. Kommunen har tidlig innsats som et satsningsområde. Det vil for barnevernet være viktig å ha et godt samarbeid med andre instanser og blant annet delta i tverrfaglige møter på alle barnehager og skoler. Tallene viser en vekst i andel barn med tiltak i aldersgruppa 0-5 år i årene og Fredrikstad ligger nå 5 % over ASSS-snitt. Produktivitet og enhetskostnader Sammenlignet med nettverket ligger kommunen lavt på brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelse til saksbehandling (f 244). De lave enhetskostnadene skyldes blant annet høye dekningsgrader. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert inneholder ut over utgifter til drift av tiltak for enslige mindreårige, utgifter til kjøp av institusjonsplasser og godtgjøring til fosterhjem. Kommunen ligger 5 % over ASSS-snitt. Tidligere har kommunen fremstått med nettverkets høyeste enhetskostnader pr barn som er plassert, men etter en harmonisering av praksis for føring av utgifter til enslige mindreårige er dette bildet endret. Brutto driftsutgifter pr barn som får hjelp i hjemmet (f 251) ligger 17 % under ASSS snitt. De lave enhetskostnadene skyldes produksjon av egne tiltak og i liten grad kjøp av tjenester fra private. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Det første er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan. I Fredrikstad var det 88 % av barna med tiltak og dette er en forbedring med 2 prosentpoeng fra året før. Den andre indikatoren som indikerer kvalitet er hvor stor andel av undersøkelsene som blir gjennomført i løpet av tre måneder. Her har Fredrikstad det svakeste resultatet i nettverket, selv om det er en forbedring fra Kommunen oppgir at de har mange komplekse saker som tar tid og ubesatte stillinger. Her kan det også være en sammenheng med at tjenesten har et høyt sykefravær, 28 % over snitt i nettverket, og en betydelig økning fra Sykefravær er etter KS oppfatning en av tjenestens store utfordringer. Kommunen har gjennomført brukerundersøkelse, dette gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. Det er en kun en annen kommune i nettverket som har gjennomført undersøkelsen, og en sammenligning mot snitt har således liten verdi. KS anbefaler i stedet kommunen å se eget resultat opp mot tidligere målinger, samt å vurdere resultatene opp mot egne målsettinger. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Fredrikstad 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 1,154 Lege timer per uke 0,996 Reserve kap fastlege 0,949 0,845 Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke 1,186 Svanger skaps ktr 1,045 1,056 Hjem besøk nyfødte 1,097 1,033 Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn Fredrikstad ASSS I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor kommunehelse 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 18,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av leger som lå 15,4 prosent over ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 15,5 prosent under ASSS-snittet. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 54

55 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad opp med 4,0 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,8 prosent. I Fredrikstad gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelser innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 30,4 prosent og årsverk ergoterapeuter gikk opp med 11,5 prosent. Indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk mest ned med 2,6 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Fredrikstad Fredrikstad ASSS Legetimer per uke 5,3 2,0 Reservekap fastlege -1,9-0,9 Fysiotimer per uke 1,6 0,8 Årsv ergoterapeut 11,5 8,3 Svangerskaps ktr 7,4 2,0 Hjembesøk nyfødte -2,6 0,6 Helseund opptil 4 år 0,4-3,6 Helseund 1. skole trinn 30,4 16,9 Sum helse 4,0 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte 55

56 spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 56

57 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 57

58 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Fredrikstad kommune Indikator Fredrikstad 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,997 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,1 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 30,9 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 17,6 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,5 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,5 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,1 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 3,87 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,72 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,5 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,5 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,8 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,20 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,5 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,1 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) 4,7 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet av plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 58

59 Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio FRE Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/spesielle trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren for Fredrikstad er betydelig redusert i 2015 sammenlignet med året før. Den er redusert fra 107 % til 100 % av snittet. Årsaken til dette er at utgiftene til hele tjenesten er økt med betydelig mindre enn snittet for ASSS, som økte med 5,8 %. Fredrikstad har en økning på 2,5 % i For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en reduksjon i ressursbruk på 3,2 %, mens snittet for ASSS er en økning på 6,1 %. KS kan ikke se at den reduserte ressursinnsatsen har ført til mindre produksjon eller reduserte årsverk i tjenesten. Den målte produksjonen som er en kombinasjon av årsverksinnsats og utvalgte konsultasjoner og besøk, viser økt produksjon i 2015 i forhold til ASSS-snittet; fra 6 % lavere enn snitt i 2014 til 1 % lavere i Tallene for 2014 er korrigert av KS etter anmodning fra Fredrikstad i Fredrikstad hevder at helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble styrket med ca. 2,5 mill. i 2015 og kjenner seg derfor ikke igjen i KS sine vurderinger. KS viser til at «netto driftsutgifter, funksjon 232, konsern» i KOSTRA (korrigert) viser en reduksjon fra kr i 2014 til kr i KS anmoder kommunen om å kontrollere de innrapporterte tall til KOSTRA, og vurdere rutinene knyttet til innrapporteringen. 59

60 Fra 2014 har ressursinnsatsen til diagnose, behandling og rehabilitering økt med 5 %. Dette er noe lavere enn ASSS-snittet som har en vekst på 5,5 %. Årsverkstettheten på denne funksjonen er om lag som i fjor. Det finnes imidlertid ingen indikatorer i KOSTRA som sier noe om produksjon på området. Sykefraværet har økt fra 8,8 % i 2014 til 11,1 % i 2015 og dette er det høyest i nettverket. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet i fysio- og ergoterapitjenesten i Fredrikstad. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Generelt anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 60

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 16 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,6 2,4 2,383 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,920 0,764 1,063 0,565 1,045 1,247 1,106 0,859 1,306 1,040 Fredrikstad ASSS 0,4 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor pleie og omsorg 4,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 138,3 prosent over ASSSsnittet og på indikatorene timer støttekontakt og timer praktisk bistand som lå henholdsvis 30,6 og 24,7 prosent over. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 43,5 prosent 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 61

62 under ASSS-snittet og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold på institusjon som lå 23,6 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Fredrikstad har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Fredrikstad ned med 3,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Fredrikstad gikk indikatorene oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold på institusjon og timer praktisk bistand mest ned med henholdsvis 12,8 og 8,1 prosent. Indikatoren timer dagsenter gikk mest opp med 3,8 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Fredrikstad ASSS Tidsbegr oppholddøgn -12,8-7,8 Langtid oppholddøgn 2,1 0,5 Lege timer -5,8 4,4 Fysiotimer 1,8 0,3 Enerom -0,7 0,9 Timer prakt bistand -8,1 1,6 Timer hjsyk pleie 2,0 1,3 Timer oms lønn -5,6 1,9 Timer dag sent 3,8 2,7 Timer støttekontakt -1,9 1,0 Sum pl / oms -3,4 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: 62

63 - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 63

64 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator FRE 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,002 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,80 1,82 1,62 1,98 1,83 1,70 1,59 1,94 92,6 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,39 % 0,37 % 0,29 % 0,49 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 19,0 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele året Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* 31,7 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 12,6 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 55 % 56 % 43 % 71 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet* 5, Andel årsverk med fagutdanning 73 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,58 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 14,1 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 80 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Fredrikstad ligger på snittet i ASSS-kommunene for pleie- og omsorgstjenestene. 64

65 Kommunen ligger høyest av ASSS-kommunene på indikatoren som viser ressursbruk til hjemmetjenestemottakere under 67 år pr. innbygger under 67 år. Fredrikstad ligger høyest blant ASSS-kommunene når det gjelder andel yngre beboere i institusjon og på indikatoren utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet pr. beboer (TTU). Blant innbyggere over 80 år er det vesentlig færre i Fredrikstad som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg, og andelen er lavest blant ASSS-kommunene. Kommunen er blant de med høyest brutto driftsutgifter pr. institusjonsplass og ligger høyest på andel av institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold. Det er noe usikkerhet knyttet til IPLOS-tallene for kommunen for 2015 og kommunen er derfor trukket ut av snittberegningene for disse indikatorene. Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Det er små endringer i profilen for Fredrikstad fra 2014 til Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen) viser at Fredrikstad har hatt en økning i andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester eller institusjon fra 1,8 % i 2013 til 2,3 % i Tallet har vært stabilt de siste to årene. IPLOS-registreringen av tjenestemottakerne i hjemmetjenesten viser at gjennomsnittlig bistandsbehov har gått ned fra 2014 og ligger nå rett under gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Som det fremgår av profilen ligger kommunen imidlertid høyt på utgift i hjemmetjenesten pr innbygger: 35 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest av de ti storkommunene. Dette er et bilde som har vært uendret de siste årene. Kommunen har en høyere andel brukere av hjemmetjenester i alderen 0 66 år, og dette kan bidra til å forklare hvorfor kommunen ligger høyt på utgift pr. innbygger. Netto utgifter for hjemmetjenesten pr. bruker under 67 år ligger omtrent på ASSS-snittet. Utgift til boligtjenester pr. utviklingshemmet ligger høyest blant ASSS-kommunene og bidrar til å forklare at den totale ressursbruken pr. utviklingshemmet ligger noe over gjennomsnittet. 19 % av beboere på institusjon var i 2015 i alderen 0 66 år og dette er 42 % høyere enn snittet for ASSS-kommunene og høyest blant disse kommunene. Dette har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene. Dette kan henge sammen med at kommunen ikke skriver ut og inn unge brukere som mottar avlastningstilbud i institusjon for hvert opphold i løpet av året. 65

66 Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem FRE Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år er det et særtrekk ved profilen at Fredrikstad ligger lavest av ASSS-kommunene på andel av 80 år og eldre som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg - indikatoren viser at Fredrikstad ligger på 76 % av gjennomsnitt ASSS. Utgifter pr institusjonsplass er 8 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Det er ikke uventet at enhetskostnader på institusjon øker når det er lav tilgang på plasser - det vil ofte være slik at de som mottar tilbud om plass er gjennomsnittlig sykere enn i kommuner med bedre institusjonskapasitet. Profilen viser at andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov er 12 % høyere i Fredrikstad enn gjennomsnitt ASSS. Fredrikstad kompenserer for lavere tilgang på institusjonsplasser ved å tildele hjemmetjenester til flere innbyggere; Andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester er 5 % høyere enn snitt ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette har trolig sin forklaring i at kommunen har færre institusjonsplasser enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakernes høye bistandsbehov synes imidlertid ikke å komme til uttrykk gjennom høyere utgifter pr bruker. Kvalitet Fredrikstad ligger noe høyere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning. Dette gjelder både hele pleie- og omsorgstjenesten, men også innenfor tjenester til utviklingshemmede. Kommunens legetilgang i sykehjem lå i 2015 omtrent på ASSS-snitt. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet er høyere i Fredrikstad enn i de andre kommunene, og PAI-registeret viser at kommunen i 2015 hadde et fravær på 14,1 % i pleie og omsorg. Snittet i ASSS var 11,6 %. Fredrikstad har hatt en nedgang fra 2014, men sykefraværet har økt fra Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Fredrikstad. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenlikne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 17 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Fredrikstads score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,873 0,850 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år 1,071 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 0,522 Mottak kval stønad 1,277 Kval stønad til arb / utdann 0,888 Sum sosial hjelp Fredrikstad ASSS I 2015 var Fredrikstads produksjon innenfor sosiale tjenester 11,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Fredrikstad hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 47,8 prosent under ASSS-snittet. Fredrikstad hadde høyest score på indikatoren andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 27,7 prosent over ASSS-snittet. 17 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 67

68 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 18 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 18 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 68

69 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator FRE Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 0,810 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,0 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,4 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,7 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 2,4 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 6,2 6,3 4,3 7,8 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 24,5 21,4 12,8 30,0 75,0 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 15,0 10,7 7,7 15,0 69

70 Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj Stø. lengde mott år Fredrikstad Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Fredrikstad kommune bruker langt færre ressurser på sosialtjenesten sammenlignet med kommunene i nettverket etter at det i ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrad på tjenesten blir stadig lavere, dvs. andelen mottakere av sosialhjelp i alle aldre er synkende, og netto driftsutgiftene til sosialtjenesten per innbygger år ligger nå like over snittet i nettverket, det samme gjelder netto driftsutgifter pr mottaker. Kommunen har sammenlignet med nettverket få mottakere av kvalifiseringsstønad, men blant de som får program er andel med overgang til arbeid etter fullført program, markant økende. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Fredrikstad laveste i ASSS-nettverket, og bruker 19 % mindre enn gjennomsnittet i ASSS på sosiale tjenester. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Fredrikstad har en reduksjon i netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år. Nivået var kr per innbygger i 2013, kr i 2014 og er i 2015 ytterligere redusert til kr pr innbygger. Med det resultatet ligger Fredrikstad kun 4 % over ASSS snittet. I 2013 lå Fredrikstad høyest i nettverket på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år med kr per innbygger år, i 2014 var beløpet kr, og i 2015 er nivået redusert ytterligere til pr innbygger og kommunen ligger nå kun 7 % over snittet (mot 21 % over snittet i nettverket i 2014). Tallene viser at kommunen over tid har lykkes med å redusere driftsutgifter til sosialtjenesten betraktelig. Dekningsgrad Fredrikstad fortsetter også å redusere dekningsgrader innen tjenesten i 2015 er kun 4 % av kommunens innbyggere sosialhjelpsmottakere. Andelen mottakere av sosialhjelp blant målgruppen år er stadig synkende, og kommunen ligger nå kun 9 % over snittet i nettverket. Andelen som mottar sosialhjelp i aldersgruppen år synker også, og kommunen ligger nå 4 % under snittet i ASSS nettverket. Mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere i alderen år øker også i Fredrikstad er fortsatt blant de kommunene ligger lavest på denne indikatoren, 24 % under snittet for ASSS-kommunene. Produktivitet og enhetskostnader Fredrikstad ligger akkurat på snittet i nettverket på indikatoren stønad pr mottaker (bidrag+lån). 70

71 Utover antall klienter, og stønadslengder, er de forhold som kan påvirke denne indikatoren for eksempel levekostnader og boutgifter. Fredrikstad kommune fører liksom de aller fleste kommunene i nettverket ventestønad til flyktninger som økonomisk sosialhjelp på funksjon 281. Indikatoren vil liksom andre styringsdata i rapporten kunne påvirkes av ulik føringspraksis i kommunene. Her vil for eksempel de kommuner som fører utbetaling av ventestønad til flyktninger på særskilte kommunale reglement trolig få en høyere stønadsutbetaling per mottaker da de ikke får fordelt stønaden på rett antall deltakere. De kommuner som klientfører all ventestønad som økonomisk sosialhjelp vil trolig få en lavere utgift pr mottaker pga. av at stønad som gis i kun en kort periode i påvente av introduksjonsstønad (ca. 3 mnd), blir fordelt utover alle mottakere. En annen faktor som vil påvirke indikatoren er selvfølgelig antallet flyktninger som mottar ventestønad, dvs. volum vil kunne ha betydning. Kvalitet og andre indikatorer Stønadslengdene er fortsatt i positiv utvikling, dvs. stabilt synkende, men andelen langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har gått noe opp siden 2014 og ligger nå på 24,5 % av alle mottakere (mot 22,9 % i 2014). Kikker vi nærmere på gjennomsnittlig stønadslengden for unge mottakere i Fredrikstad har kommunen forbedret resultatet for de unge mottakere med 0,3 mnd siden 2014 og ligger nå under ASSS-snittet på denne indikatoren (4,0 mnd i 2015 og 4,3 mnd i 2014). I Fredrikstad er andelen av deltakerne på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 75 % (54,5 % i 2014), det er høyest scor i nettverket, hele 38 % bedre enn snittresultatet for ASSS kommunene. Kommunen har imidlertid som vi så tidligere meget få deltakere i program, men av de som får program, er det en høy andel som går ut i arbeids/skole eller utdanning. Sykefraværet er på hele 15 % i 2015, etter å ha vært vesentlig redusert de siste 2 årene er det en forverring, og med en så kraftig økning ligger Fredrikstad 40 % over ASSS-snittet for sykefravær. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 72

73 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad FRE Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 15,7 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 6,2 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 4,7 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 2,7 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Fredrikstad har et relativt høyt og delvis stigende volum på antall byggesøknader pr 1000 innbyggere. Dette skiller seg noe ut fra ASSS-nettverket. Men ved målt andel godkjente boenheter og godkjent annet areal ligger kommunen markert under nettverkssnitt. 73

74 - Kostnader til saksbehandling målt som brutto driftsutgift pr ferdigbehandlet byggesak, ligger 41 % under nettverkssnitt. - Saksbehandlingstiden er relativt høy Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Fredrikstad kommune har relativt høye søknadstall for 2015, 15,73 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har volumet økt fra 14,43 i 2013 via 12,19 i Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Fredrikstad kommune har tilsyn i 6,2 % av nye byggesaker i Andelen har vært svært ujevn i treårsperioden. Rapportert tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet viser kun to saker. Kommunen har styrket innsatsen på tilsyn i 2015 og det forventes positiv effekt i årene som kommer. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. 74

75 Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Fredrikstad kommune har godkjent 4,7 boliger pr 1000 innbyggere siste år. Dette er under gjennomsnitt. I treårsperioden har kommunen hatt stigende snitt-tall. For annet areal er tallet 372 m2/1000 innbyggere, og dette er under snittet. For kommunen er tendensen synkende i treårsperioden. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. I Fredrikstad mangler vi data om andel mangelfulle søknader. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. For Fredrikstad kommune ligger kostnadsnivået for 2015 betydelig under gjennomsnitt i ASSSnettverket, med kr Kommunen har stabilt hatt moderate kostnader i treårsperioden. Kvalitet Kommunen har, etter en særlig innsats, oppnådd 100 prosent andel vedtak innenfor frist i Men på enkelte øvrige saker har gjennomsnittlig saksbehandlingstid økt til 74 dager. Kommunen opplyser at for halve året er dispensasjonssaker uten saksbehandlingsfrist medtatt i grunnlaget for snittberegningen. 75

76 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. 76

77 Indikator Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,3 9,1 7,7 10,4 77

78 Indikator Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Fredrikstad Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 4,5 4,0 3,2 4, ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,9 1,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Fredrikstad kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger er høyest i nettverket. Utgifter til forvaltning og vedlikehold per kvm var under snittet i nettverket. Energiforbruket var på snittet i nettverket. Fredrikstad ligger meget lav på vedlikehold. Fredrikstad ligger nær snitt, og har mange gode tall for sammenligning. 78

79 Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Kommunen har hatt høye investeringer senere år, men veksten avtar. De høye investeringer i formålsbygg de senere år, har medført en bra standard på store deler av bygningsmassen. Fredrikstad ligger meget lav på vedlikeholds-indikatoren, noe som kan ha sammenheng med kommunens investeringsgrad i formålsbygg de siste år. Så lenge arealet pr innbygger fortsatt ligger over snitt i nettverket med 0,5 m2 utfordres driften. Arealeffektivisering kan være en vei å gå for å redusere kostnadene fremover. Dette krever imidlertid langsiktig planlegging, ettersom kommunen allerede sitter på en betydelig ny bygningsmasse for tjenesteområdene. Driftsutgifter per kvm er noe under snittet i nettverket. Her kan leide lokaler utgjøre differansen. Driftsutgifter til egne eide formålbygg per kvm er nær snittet i nettverket, men lave vedlikeholdskostnader gjør at kommunen ligger litt lavt. Energiforbruket var på snittet i nettverket for 2015, og det tyder på at Fredrikstad har jobbet godt med energisparetiltak. Forvaltningsutgifter ligger noe lavt, og indikatorområdet bør få en grundig gjennomgang for neste års analyse. Fredrikstad har jobbet med ny organisering av eiendomstjenesten siste år og har nå fått vedtatt en strategi for eiendomsforvaltning, som det jobbes med å operasjonalisere i form av langsiktige planer for bedre forvaltning av bygningsmassen. I dette arbeidet inngår også tilstandsvurdering av all bygningsmasse i kommunen. Med et lavt nivå på kommunens vedlikehold, vil indikator for kvalitet på byggene bli interessant å følge fremover. 79

80 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 80

81 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Fredrikstad kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Fredrikstad. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Fredrikstad kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Fredrikstad, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Fredrikstad innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Fredrikstad. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Fredrikstad Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Fredrikstad kommune. Kr per innbygger Figur 24 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Fredrikstad. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Fredrikstad. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Fredrikstad kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Fredrikstad Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune,

82 Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Fredrikstad kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Fredrikstad innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 43 Tjenesteprofil Fredrikstad Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Fredrikstad kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Fredrikstad. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Fredrikstad. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Fredrikstad Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Fredrikstad kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Fredrikstad

83 83

84 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Drammen 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer