Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Transkript

1

2 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2

3 Innhold 1 Innledning Økonomiske hovedtrekk Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Inntektssammensetning og inntektsvekst Utgifter til lønn Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene Grunnskole Pleie og omsorg Helsetjenester Sosiale tjenester Barnevern Barnehager Samlet indeks Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten

4 8 Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

5 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 1 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 217 og 218 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 217 5

6 2 Økonomiske hovedtrekk ASSS-kommunene omfatter Norges 1 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor litt over 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS-kommunene kan forvente en vekst i utgiftsbehovet innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet 1 de kommende årene som er litt i overkant av forventet vekst i kommunene i resten av landet. Fra 217 til 223 forventes det en vekst i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene på om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år), og kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 6 ½ prosent (1, prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år), mens det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente litt svakere vekst i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 217 til 223 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til pleie og omsorg i ASSS-kommunene på om lag 1 ½ prosent (1,7 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 11 prosent (1,7 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 17 prosent (2,6 prosent per år) og i Tromsø med om lag 14 ½ prosent (2,3 prosent per år). Det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Bærum med om lag 5 ½ prosent (,9 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente litt sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor grunnskole de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 217 til 223 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til grunnskole i ASSS-kommunene på om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 2 prosent (,3 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 1 prosent (1,6 prosent per år) og i Drammen og Kristiansand med om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Stavanger og Tromsø på om lag 2 ½ prosent (-,4 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor barnehager de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 217 til 223 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til barnehager i ASSS-kommunene på om lag 6 prosent (1, prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan vente en vekst på om lag 4 ½ prosent (,8 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Drammen med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Stavanger på om lag ½ prosent (-,1 prosent per år). Fra 215 til 216 har netto driftsresultat samlet sett gått opp både i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Det var større økning i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 216 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 5,3 prosent, i Oslo var netto driftsresultat på 3,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 3,8 prosent. Det var Bærum som hadde klart høyest netto driftsresultat av ASSS-kommunene med 8,6 prosent. Fredrikstad hadde lavest netto driftsresultat med 2,7 prosent. Fra 215 til 216 hadde ASSS-kommunene inkludert Oslo sterkere vekst i frie inntekter inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Oslo og ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på henholdsvis 8,5 og 6,7 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 5,4 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Bærum og Tromsø som 1 Pleie og omsorg, grunnskole, barnehager, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester og barnevern 6

7 hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 8,5 og 8,4 prosent, mens Stavanger hadde svakest vekst med 4,5 prosent. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo svakere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 4,4 prosent, mens kommunene i resten landet hadde en økning på 5,3 prosent. Oslo hadde en økning på 3,5 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Kristiansand med 7,3 prosent, mens det var svakest vekst i Bærum og Bergen med henholdsvis 2,5 og 3,4 prosent. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo litt lavere netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap) enn kommunene i resten landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde 4,1 prosent. Oslo hadde 4,8 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Tromsø som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med 6, prosent, mens Kristiansand, Drammen og Fredrikstad hadde om lag 5 prosent. Det var Sandnes og Stavanger som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 2,5 og 2,9 prosent av driftsinntektene. Fra 215 til 216 gikk netto renteutgifter og avdrag ned i forhold til inntektene i både ASSS-kommunene utenom Oslo, mens det var økning i Oslo og i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag ned med,4 prosentenheter i forhold til inntektene. I Oslo var det en økning på 1,8 prosentenheter, mens kommunene i resten av landet hadde en økning på,1 prosentenheter. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst nedgang i Bærum og Kristiansand og størst økning i Drammen. I ASSS-kommunene gikk investeringsutgiftene ned i forhold til inntektene fra 215 til 216, mens det var en økning i kommunene i resten av landet. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo lavere investeringsutgifter i 215 enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringsutgiftene 13,8 prosent av inntektene i 216, noe som var en nedgang fra 15,2 prosent i 215. I Oslo var investeringsutgiftene i 216 på 16, prosent av inntektene. Dette var en nedgang fra 19,7 prosent i 215. I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 15,1 prosent i 216, noe som var en økning fra 14,3 prosent året før. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og Tromsø som hadde de høyeste investeringsutgiftene med henholdsvis 28,4 og 22,9 prosent av inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Bergen og Fredrikstad med henholdsvis 9,6 og 9,8 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 216 lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 216 var på 4,2 prosent av inntektene. Dette var en nedgang fra 5,2 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 6,6 prosent i 216, noe som var en økning fra 6,1 prosent i 215. I Oslo var finansieringsbehovet i 216 på 8,5 prosent, noe som var en økning fra 7, prosent i 215. Av ASSSkommunene hadde Tromsø og Sandnes størst finansieringsbehov i 216 med henholdsvis 16,1 og 13,2 prosent av inntektene, mens Drammen, Bærum og Bergen hadde finansieringsbehov på mindre enn 2 prosent. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i netto fordringer 2 i forhold til inntektene. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto fordringer -54 prosent av driftsinntektene i 216 og -58 prosent i 215. I kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -59 prosent av inntektene i både 216 og 215. Oslo hadde netto fordringer på -3 prosent av inntektene i 216 og -27 prosent i 2 Dvs. nedgang i netto gjeld. 7

8 215. Bærum hadde høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 216 med -18 prosent. Tromsø hadde lavest netto fordringer i 216 med -94 prosent. Kristiansand og Stavanger hadde størst økning i netto fordringer fra 215 til 216 tilsvarende 8 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde størst nedgang tilsvarende 7 prosent av driftsinntektene. Vi har beregnet at både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet samlet sett hadde positivt handlingsrom 3 i 216. Av ASSS-kommunene hadde Bærum og Sandnes størst handlingsrom med henholdsvis 7,6 og 5,5 prosent av driftsinntektene. Ingen ASSS-kommuner hadde negativt handlingsrom i 216. Handlingsrommet var lavest i Fredrikstad med 1,6 prosent av driftsinntektene. I 216 var korrigert 4 fri disponibel inntekt i ASSS-kommunene samlet sett 1,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en økning fra 215 da korrigerte frie inntekter i ASSS-kommunene var 1,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSSkommunene i mellom. Tromsø hadde høyest korrigert disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 216, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var 8,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens inntektene i Drammen var 1,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet økte produksjonen i ASSS-kommunene med 1,8 prosent fra 215 til 216. Samtidig økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,6 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Produksjonen økte mest i Oslo og utgiftsbehovet økte mest i Oslo og Sandnes. Samtidig som produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent økte brutto driftsutgifter reelt sett med 1,9 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet på,1 prosent fra 215 til 216. Effektiviteten gikk mest ned i Tromsø, Fredrikstad og Stavanger og mest opp i Drammen og Sandnes. Tromsø hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i 216, og Drammen og Kristiansand var mest effektive. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Stavanger og Oslo var minst effektive. Av ASSS-kommunene hadde Tromsø, Stavanger og Bærum høyest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens Tromsø, Sandnes og Fredrikstad hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen, Kristiansand og Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og Kristiansand og Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Tromsø som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand, Drammen og Trondheim som var mest effektiv. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Stavanger og Sandnes var minst effektiv. Når det gjelder grunnskole var det Oslo og Tromsø som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSSkommunene, og Oslo hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen, Bærum og Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter til grunnskole, og Bærum, Stavanger og Drammen hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. 3 Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag, netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. 4 Frie inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc. 8

9 Bærum hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Drammen og Bærum var mest effektive. Sandnes hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Tromsø var minst effektiv. 9

10 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper med vekt på sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS 5. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også med resten av kommunene. Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune i perioden 214 til 216. Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc. De 1 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSS-kommunene sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSS-kommunene omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver. Alle data er hentet fra KOSTRA 6. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 4949 og I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune. 6 Tallene for Oslo bygger i tillegg på data direkte fra kommunen. 1

11 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune. Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med mer. Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter ,1 4,1 31,7 Fredrik stad 14,5, 58,7 28,9 28,8, 3,9 35,9 33,2 Bærum Drammen Kristian sand 28,6, 43,4 18, 3,1 49,4 25, 3,7 42, 24,9 4,3 38,5 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 28,7 3,7 35,9 Tromsø 24,5 2,9 42,1 ASSS unnt Oslo 17,3,5 55,4 Oslo 33, 3,4 31,3 Resten av landet Rammetilskudd Eiendomsskatt Skatt på inntekt etc Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen eksklusiv eiendomsskatt på 42,1 prosent, i Oslo var den på 55,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 31,3 prosent. Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 58,7 og 49,4 prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad med 31,7 prosent og i Kristiansand med 31, prosent. Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2,9 prosent av driftsinntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Fredrikstad med 11,4 prosent, Kristiansand med 1,6 prosent og i Trondheim med 1, prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Drammen og Sandnes i 216. Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie inntekter 69,5 prosent, i Oslo var den på 73,1 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 67,7 prosent. 11

12 Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd, Nord-Norge tilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene i 216, med unntak av Tromsø som får Nord-Norge tilskudd, og i 216 fikk Oslo, Kristiansand, Sandnes, Trondheim og Tromsø veksttilskudd. I tillegg omfatter inntektssystemet et storbytilskudd som går til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) ,7 8,6 8, 6,5 5,7 5,9 7,4 8,4 6,7 8,5 5,4 5 4, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 215 til 216. Vi ser at inntektsveksten i ASSS-kommunene i gjennomsnitt var sterkere enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 6,7 prosent. I Oslo var det en nominell økning på 8,5 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 5,4 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Bærum og Tromsø som hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 8,6 og 8,4 prosent. Stavanger hadde svakest vekst med 4,5 prosent. 3.3 Utgifter til lønn I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i kommunerapportene. 12

13 Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) , ,7 4,7 4,1 4,5 3,4 4,4 5,3 4,4 3,5 5,3 3 2,5 2 1 Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Vi ser av figur 3 at i 216 hadde ASSS-kommunene i gjennomsnitt lavere vekst i lønnsutgiftene enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 4,4 prosent i 216 og Oslo hadde en økning på 3,5 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 5,3 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Kristiansand som hadde klart høyest nominell vekst i utgifter til lønn i 216 med 7,3 prosent, mens Fredrikstad hadde en nominell vekst på 5,7 prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Bærum med en nominell vekst på 2,5 prosent, mens Bergen hadde en nominell vekst på 3,4 prosent. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og ,7 Fredrik stad 12,5 9,6 1, Bærum Drammen Kristian sand 7,4 8,5 8,7 8,9 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 9,3 9,2 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo 8,3 7,9 Resten av landet Figur 4 viser at i 216 hadde ASSS-kommunene høyere brutto driftsresultat enn kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 9,2 prosent av driftsinntektene og 13

14 Oslo hadde et brutto driftsresultat på 8,3 prosent, mens kommunene i resten av landet i gjennomsnitt hadde brutto driftsresultat på 7,9 prosent. Det var Bærum og Kristiansand som hadde høyest brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 216 med henholdsvis 12,5 og 1, prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Sandnes og Fredrikstad med henholdsvis 7,4 og 7,7 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt økning i brutto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 215 til 216 på 1,8 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 2, prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 1, prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Bærum, Tromsø og Bergen størst økning i brutto driftsresultat som alle hadde en økning på 2,4 prosentenheter. Svakest utvikling i brutto driftsresultat finner vi i Drammen som hadde nedgang på,4 prosentenheter og var den eneste ASSS-kommunen med nedgang. Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet sammenlikner vi netto renteinntekter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og 216, -,5-1, -1,5-2, -2,5-3, -3,5-4, -4,5-5, -5,5-6, -6,5-7, -5, Fredrik stad -3,9-5,1-5,1 Bærum Drammen Kristian sand -2,5-2,9-3,4 Sandnes Stavanger Bergen -3,6 Trond heim -6, -3,9 Tromsø ASSS unnt Oslo -4,8 Oslo -4,1 Resten av landet Figur 5 viser at i 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt noe lavere rente- og avdragsbelastning enn kommunene i resten av landet. Oslo hadde høyere rente- og avdragsbelastning enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,9 prosent av driftsinntektene i 214, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 4,1 prosent. Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag på 4,8 prosent av inntektene. 14

15 Tromsø var den av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i 216 med henholdsvis 6, prosent av driftsinntektene. I Kristiansand og Drammen utgjorde netto renteutgifter og avdrag 5,1 prosent, mens Fredrikstad hadde 5, prosent. Det var Sandnes og Stavanger som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 216 med henholdsvis 2,5 og 2,9 prosent. Fra 215 til 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt en nedgang i netto renteutgifter og avdrag sett i forhold til driftsinntektene på,4 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 1,8 prosentenheter. I kommunene i resten av landet økte rente- og avdragsbelastingen med,1 prosentenheter. Fem ASSS-kommuner hadde nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 215 til 216, fire kommuner hadde økning og en kommune hadde ingen endring. Bærum og Kristiansand hadde størst nedgang med henholdsvis 1,5 og 1,2 prosentenheter. Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og tap. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte,9 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 1,8 prosent og kommunene i resten av landet,5 prosent. Av ASSS-kommunene var det Sandnes og Stavanger som hadde de største utbytteinntektene i forhold til driftsinntektene med henholdsvis 2,2 og 2,1 prosent. Utbytteinntektene var lavest i Bærum med, prosent og i Trondheim med,1 prosent av driftsinntektene. Fra 215 til 216 var det Kristiansand som hadde størst økning i inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene med,5 prosentenheter i forhold inntektene, mens Sandnes og Drammen hadde en økning på henholdsvis,4 og,3 prosentenheter. I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte,3 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet hadde netto finansielle gevinster på,2 prosent. Av ASSS-kommunene var det Bærum og Trondheim som hadde de største netto finansielle gevinstene med henholdsvis 1, og,8 prosent i forhold til driftsinntektene. Fire av ASSS-kommunene hadde økning i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 215 til 216, mens ingen kommuner hadde nedgang. Fem ASSS-kommuner lå på null begge år. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 15

16 Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og 216 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, -1, -2, 2,7 Fredrik stad 8,6 4,5 Bærum Drammen Kristian sand 4,9 4,9 5,6 5,3 5,2 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 3,3 Tromsø 5,3 ASSS unnt Oslo Oslo 3,6 3,8 Resten av landet Figur 6 viser at i 216 var netto driftsresultat i gjennomsnitt høyere i ASSS-kommunene utenom Oslo enn i kommunene i resten av landet. I 216 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 5,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 3,6 prosent og i kommunene i resten av landet var netto driftsresultat 3,8 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Bærum som hadde klart høyest netto driftsresultat i 216 med henholdsvis 8,6 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Fredrikstad med 2,7 prosent og i Tromsø med 3,3 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en økning i netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 215 til 216 på 2,1 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på,2 prosentenheter. Dette kan forklares med at Oslo har anvendt merinntekter i 216 til ekstraordinær nedbetaling av gjeld med 1,1 mrd. kroner. Kommunene i resten av landet hadde en økning på,9 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene finner vi størst økning i netto driftsresultat fra 215 til 216 i Bærum som hadde en økning på 3,9 prosentenheter og Tromsø hadde en økning på 2,9 prosentenheter. Drammen hadde svakest utvikling i netto driftsresultat fra 215 til 216 med en nedgang på,7 prosentenheter. Drammen var den eneste ASSS-kommunen som hadde nedgang i netto driftsresultat fra 215 til Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I figur 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. 16

17 Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og ,6 Fredrik stad 7,6 2,4 3, Bærum Drammen Kristian sand 5,5 4,9 4, 4,2 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 2,3 4,2 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo 3,3 2,1 Resten av landet Figur 6.1 viser at i 216 var det i gjennomsnitt positivt handlingsrom både i ASSS-kommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 4,2 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 3,3 prosent og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på 2,1 prosent. I 215 hadde Bærum og Sandnes størst handlingsrom blant ASSS-kommunene. I Bærum var handlingsrommet 7,6 prosent, mens handlingsrommet i Sandnes var på 5,5 prosent. Minst handlingsrom finner vi i Fredrikstad med 1,6 prosent. Alle ASSS-kommuner hadde positivt handlingsrom i 216. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en økning i handlingsrom sett i forhold til driftsinntektene på 2,4 prosentenheter fra 215 til 216. Oslo hadde en økning på 3, prosentenheter og kommunene i resten av landet hadde en økning på 1, prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst økning i handlingsrom fra 215 til 216 i Bærum med 3,8 prosentenheter og i Stavanger med 3,6 prosentenheter. Svakest utvikling finner vi i Drammen som hadde en økning på,2 prosentenheter. Alle ASSS-kommunene hadde økning i handlingsrom fra 215 til 216. Blant ASSS-kommunene var det i 216 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i Drammen og Kristiansand der forskjellen var på henholdsvis -2,1 og -1,9 prosentenheter. Sandnes er eneste ASSS-kommune der handlingsrommet i 216 er satt høyere enn netto driftsresultat, noe som skyldes at avdragene var høyere enn avskrivningene. Forskjellen i Sandnes var på,6 prosentenheter. 17

18 3.6.2 Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Andre I 216 var investeringsutgiftene i ASSS-kommunene utenom Oslo noe lavere enn i kommunene i resten av landet, mens Oslo lå noe over. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringene i gjennomsnitt 13,8 prosent av driftsinntektene og i Oslo var investeringene på 15,7 prosent. I resten av landet var investeringsutgiftene på 15,2 prosent. Det var særlig innenfor helse og omsorg og VAR at ASSS-kommunene utenom Oslo hadde lavere investeringsutgifter enn kommunene i resten av landet. Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo høye investeringsutgifter til bolig og kultur og idrett 8. Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene klart høyest i Sandnes med 28,4 prosent av driftsinntektene, dernest kommer Tromsø med 22,7 prosent. Sandnes hadde høye investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor helse og omsorg, bolig, annet og VAR. Investeringsutgiftene var lavest i Bergen og Fredrikstad med henholdsvis 9,7 og 9,8 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde lave investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor bolig og helse og omsorg. Fra 215 til 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i investeringsutgiftene sett i forhold til inntektene på 1,4 prosentenheter og Oslo hadde en nedgang på 3,7 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på,8 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst nedgang i investeringene i Fredrikstad med 6,3 prosentenheter i forhold til inntektene og i Trondheim med 3,6 prosentenheter. Tromsø hadde størst økning med 6,3 prosentenheter. Syv ASSS- 7 Det kan være noen mindre avvik mellom sum investeringer i figuren og sum investeringer i teksten. Dette skyldes ulik håndtering av avvik i regnskapsføringen mellom kommunekassene og særbedriftene. 8 Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet. 18

19 kommuner hadde nedgang i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 215 til 216 og tre ASSS-kommuner hadde økning. (2) Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene 9. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og ,4 Fredrik stad -1,6-1,5-3, Bærum Drammen Kristian sand -1,8-5,2-13,2 Sandnes Stavanger Bergen -2,3 Trond heim -16,1-4,2 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo -8,5-6,6 Resten av landet Figur 8 viser at i 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo lavere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 216 et finansieringsbehov på 4,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 6,6 prosent. Oslo hadde et finansieringsbehov på 8,5 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde størst finansieringsbehov i 216 med 16,1 prosent av driftsinntektene og Sandnes 1 hadde et finansieringsbehov på 13,2 prosent. I Drammen, Bærum og Bergen var finansieringsbehovet under 2 prosent. 9 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene 1 På grunn av en feilrapportering av investeringsinntekter i 215 og 216 fra Sandnes havn KF er finansieringsbehovet i figur 8 noe overvurdert for disse årene. Det fører også til at netto bruk av lån skulle vært noe lavere enn det som fremgår av figur 9. 19

20 Fra 215 til 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt nedgang i finansieringsbehov sett i forhold til driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet i gjennomsnitt hadde økning. Blant ASSS-kommunene var det størst nedgang i finansieringsbehov i Fredrikstad, Trondheim og Bergen, mens Bærum og Tromsø hadde størst økning. Fra 215 til 216 gikk finansieringsbehovet ned i seks av ASSS-kommunene og opp i fire. (3) I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler. Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 213, 214 og 215 3, 27,5 25, 22,5 2, 17,5 15, 12,5 1, 7,5 5, 2,5, -2,5-5, Fredrik stad 6,9 6,6 5,7 7,3 Bærum Drammen Kristian sand 12,9 6,6 4,5 Sandnes Stavanger Bergen 2,5 Trond heim 15,1 Tromsø 6,4 ASSS unnt Oslo Oslo 8,8 9,4 Resten av landet Ifølge figur 9 var det lavere netto bruk av lån i ASSS-kommunene i 216 enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 6,4 prosent av driftsinntektene, mens netto bruk av lån var på 9,4 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var netto bruk av lån 8,8 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var netto bruk av lån høyest i Tromsø i 216 med 15,1 prosent av driftsinntektene og i Sandnes med 12,9 prosent. Netto bruk av lån var lavest i Trondheim og Bergen med henholdsvis 2,5 og 4,5 prosent av driftsinntektene. Trondheims tall for netto bruk av lån var spesielt høyt i 214, og har sammenheng med en regnskapsteknisk omklassifisering av finansielle anleggsmidler til finansielle omløpsmidler. Fra 215 til 216 gikk netto bruk av lån i kommunene utenom Oslo ned med,8 prosentenheter i forhold til inntektene, i kommunene i resten av landet gikk netto bruk av lån opp med,2 prosentenheter, og i Oslo gikk netto bruk av lån ned med 6,7 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst nedgang i netto bruk av lån i Trondheim og Bergen, mens Bærum hadde størst økning. Det var seks ASSS-kommuner som hadde nedgang i netto bruk av lån og fire ASSSkommuner som hadde økning. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 2

21 Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt. 214, 215 og Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -94 Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet I 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto fordringer på -54 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde -59 prosent. Oslo hadde netto fordringer på -3 prosent av driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Tromsø som hadde lavest netto fordringer med -94 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Fredrikstad med 75 prosent, Kristiansand med -74 prosent og Drammen med -72 prosent. Det var Bærum som hadde høyest netto fordringer med -18 prosent av driftsinntektene. Fra 215 til 216 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i netto fordringer (dvs. nedgang i netto gjeld) på 4 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens i kommunene i resten av landet var det ingen endring i netto fordringer i forhold til driftsinntektene. I Oslo gikk netto fordringer ned med 2 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto fordringer mest opp i Kristiansand og Stavanger med 8 prosentenheter. Sandnes hadde størst nedgang i netto fordringer med 7 prosent av driftsinntektene. Syv ASSS-kommuner hadde økning i netto fordringer sett i forhold til driftsinntektene og tre ASSS-kommuner hadde nedgang. 21

22 4 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene. ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt gjeldende kostnadsnøkler i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for 217. I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallene for 214 og 215 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone. Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSSkommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet. I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse. I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet. I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er 22

23 utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF) 11. Produksjonsindeksene er nærmere beskrevet i kapittel Frie inntekter og hvordan de brukes I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. (1) Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 216, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag 4 73 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag 5 8 kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 8,3 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 1,1 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde Bærum og Stavanger korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Sandnes, Fredrikstad, Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Drammen. 11 «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11) 23

24 I 216 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag 8 kroner under landsgjennomsnittet. I 215 lå korrigert disponibel inntekt i ASSS-kommunene om lag 93 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. (2) I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS *) Unntatt administrasjon Figur 12 viser at i 216 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag 4 49 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 5 95 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 15 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var seks ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fire kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 37 kroner per innbygger fra 215 til 216 sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Sandnes med om lag 1 28 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 6 kroner. Fra 215 til 216 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSSkommuner hadde økning. (3) I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 24

25 Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon alle funksjoner. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 13 viser at i 216 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Bærum og lavest i Oslo. Bærums netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 38 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 1 43 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 69 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det ni kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens en av ASSS-kommunene hadde høyere. Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 55 kroner per innbygger fra 215 til 216 sammenliknet med utgiftsbehovet. Oslo hadde størst økning med om lag 31 kroner per innbygger. Bergen og Tromsø hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 45 og 25 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde seks ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens fire ASSS-kommuner hadde nedgang. Mens figur 13 viser summen av alle funksjonene som går inn under administrasjon 12, ser vi i figur 14 kun på funksjon 12 Administrasjon. 12 F1 Politisk styring, F11 Kontroll og revisjon, F12 Administrasjon, F121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, F13 Administrasjonslokaler, F18 Diverse fellesutgifter og F19 Diverse serviceenheter 25

26 Figur 14 Netto driftsutgifter administrasjon på funksjon 12. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Profilen mellom kommunene i figur 14 er om lag den samme som i figur 13. For de fleste kommunene er avvikene fra beregnet utgiftsbehov lavere regnet i kroner per innbygger i figur 14 enn i figur 13. Dette er naturlig i og med at vi ser på en mindre del av utgiftene. Men når vi bare ser på funksjon 12 er det også mindre variasjon fra år til år. I 216 får Stavanger og Trondheim relativt sett høyere utgifter til administrasjon når vi bare ser på funksjon 12, mens Tromsø får relativt sett lavere. (4) I figur 15 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter. 26

27 Figur 15 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 15 viser at i 216 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Stavanger og Trondheim og lavest i Fredrikstad og Drammen. Stavangers netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag 1 2 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag 1 7 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag 14 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter opp med om lag 5 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 215 til 216. Økningen var størst i Drammen og Fredrikstad med henholdsvis om lag 72 og 52 kroner per innbygger. Bærum hadde størst nedgang med om lag 29 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde fire ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde nedgang. (5) I figur 16 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto driftsutgifter over tid. 27

28 Figur 16 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 16 viser at i 216 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og Kristiansand og lavest i Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 29 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 59 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 1 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 16 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 215 til 216. Økningen var størst i Oslo med om lag 1 14 kroner per innbygger. Bærum og Kristiansand hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 1 21 og 98 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde to ASSS-kommuner økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens åtte ASSS-kommuner hadde nedgang. (6) I figur 17 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere behovet for låneopptak. 28

29 Figur 17 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 17 viser at i 216 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Bærum og Stavanger og lavest i Fredrikstad, Tromsø og Oslo. Bærums netto driftsresultat var om lag 3 69 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsresultat var om lag 1 19 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 25 kroner over landsgjennomsnittet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat opp med om lag 2 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 215 til 216. Økningen var størst i Bærum med om lag 2 41 kroner per innbygger, mens Drammen hadde størst nedgang med om lag 1 34 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde åtte ASSS-kommuner økning i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens to ASSS-kommuner hadde nedgang. (7) I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter 13 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet 14 i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Sum tjenester består av sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. 13 Når vi ser på effektivitet bruker vi brutto driftsutgifter, mens vi i analysen foran har brukt netto driftsutgifter. 14 Når vi måler forskjeller i produksjon og effektivitet ser vi på avvik fra ASSS-gjennomsnittet, mens vi i analysen foran har sett på avvik fra landsgjennomsnittet (beregnet utgiftsbehov). 29

30 Figur 18 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,1 1,19,969 1,162 1,89 1,4,964 1,8 1,19 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø,993 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over (blå søyle) viser at produksjonen av sum tjenester i 216 var størst i Tromsø og lavest i Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 11,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 4,1 prosent lavere. De fleste kommunene avviker lite fra gjennomsnittet. Figuren over viser at i 216 var det Drammen og Kristiansand som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Stavanger og Oslo hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 16,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var lik ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,9 prosent lavere. Effektiviteten i Stavanger var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Stavanger var,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,9 prosent høyere. I figur 18 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive. Tabell 1 viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 216 var det bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet. 3

31 Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tjeneste Tjeneste Bidrag sektorer sektorer admin inkl. admin Fredrikstad 1,1,83,999 Bærum 1,19,78,999 Oslo,969 1,264,987 Drammen 1,162,787 1,139 Kristiansand 1,89,842 1,74 Sandnes 1,4,941 1, Stavanger,964,833,956 Bergen 1,8,858,999 Trondheim 1,19,915 1,13 Tromsø,993,8,981 ASSS 1, 1, 1, Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 13,9 prosent over ASSS-snittet, og det er fortsatt Stavanger som hadde lavest effektivitet nå med 4,4 prosent under ASSS-snittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo har fått lavere score for effektivitet. Oslos score for effektivitet er økt fra 3,1 prosent under ASSS- snittet eksklusiv administrasjon til 1,3 prosent under ASSS-snittet inklusiv administrasjon. (8) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosiale tjenester og administrasjon) fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSSkommunene innenfor hver sektor. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 31

32 Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad,4,7 -,4 2,3-1,9 Bærum 2,2 1,1 1,1 1,4,8 Oslo 3, 1,6 1,3 2,8,2 Drammen 2,1 1,3,8,5 1,5 Kristiansand 2,1 1, 1,1 1,2,9 Sandnes 1,8 1,5,3,3 1,5 Stavanger,6,9 -,3 2,4-1,8 Bergen,6,4,2,1,5 Trondheim,9 1,1 -,2 1,6 -,7 Tromsø 1,7 1,2,5 4,8-3,1 ASSS 1,8 1,2,6 1,9 -,1 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent fra 215 til 216. Produksjonen økte mest i Oslo med 3, prosent og minst i Fredrikstad med,4 prosent. Fra 215 til 216 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,2 prosent. Produksjonen i ASSSkommunene økte således,6 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Oslo med 1,6 prosent og minst i Bergen med,4 prosent. I Oslo økte produksjonen 1,3 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Fredrikstad gikk produksjonen ned med,4 prosent sammenliknet med utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,9 prosent. Dette ga en nedgang i effektivitet på,1 prosent fra 215 til 216. Effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 3,1 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Drammen og Sandnes med 1,5 prosent. Fire av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektivitet og seks kommuner hadde økning. 32

33 4.2 Grunnskole (1) Figur 19 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 9,4 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 18,4 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes og Bærum med henholdsvis 9,3 og 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 19 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,1 1,78 1,93 1,5 1,,95,9,966,958,997,968,91,887,963,96 214,85, ,8 216,75,7 Gjsn,65,6,55 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Sandnes og Oslo som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 215 til 216, mens Bergen og Bærum hadde nedgang. Fra 215 til 216 hadde syv ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger, en kommune hadde uendret indeks og to ASSS-kommuner hadde nedgang. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag 12 8 kroner per innbygger. Figur 2 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 2 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 33

34 Figur 2 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen -35 Trond heim 178 Tromsø -36 ASSS Figur 2 viser at i 216 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen, Bærum og Sandnes og høyest i Oslo og Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 52 kroner (21,1 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 18 kroner (1,8 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 36 kroner (3, pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var to kommuner som hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole ned med om lag 8 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Sandnes med om lag 73 kroner per innbygger, mens Oslo og Tromsø hadde størst økning med om lag 18 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 2A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor grunnskole på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor grunnskole måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 34

35 Behovskorr utgift Figur 2A Grunnskole. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,75,8,85,9,95 1, 1,5 1,1 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til grunnskole enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 2A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 2. Forskjellen er at figur 2A viser avvikene på indeksform, mens figur 2 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert grunnskole og vice versa. Figur 21 viser avvikene fra den blå linjen i figur 2A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 21 enn i figur 2 og vice versa. Figur 21 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 21 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 35

36 Figur 21 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 21 viser at i 216 var det Bærum, Stavanger og Drammen som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo. Figur 21 viser at Bærum brukte om lag 2 21 kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Bærum brukte om lag 1 6 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 2A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Figur 21 viser at Oslo brukte om lag 39 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Oslo brukte om lag 18 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 2A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag 26 kroner mindre på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Syv av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og tre ASSS-kommuner brukte en større andel enn landsgjennomsnittet. (4) Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon 15, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler. 15 Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 36

37 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 22 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,996 1,121,991 1,176,964 1,42 1,21,985 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,955 Tromsø,911 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor grunnskole (blå søyle) størst i Bærum og lavest i Sandnes. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 3,6 prosent lavere. Figuren over viser at i 216 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 17,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 17, prosent lavere. Effektiviteten i Tromsø var 8,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,9 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 37

38 Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 3,3 1,5 1,8 1,7 1,6 Bærum 3, 1, 2,1,9 2,1 Oslo 4,7 3, 1,7 2,7 1,9 Drammen 2, 1,7,3 5,9-3,9 Kristiansand 4,7,9 3,9 2,5 2,2 Sandnes 3,3 2,6,8-1,3 4,6 Stavanger 3,2 1,1 2,1 4,4-1,2 Bergen 2,5,3 2,2 -,5 3, Trondheim 3,6 2,2 1,4 3,7 -,2 Tromsø 4, 1, 3,,8 3,3 ASSS 3,7 1,8 1,9 2,1 1,6 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 3,7 prosent fra 215 til 216. Produksjonen økte mest i Kristiansand og Oslo med 4,7 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med 1,8 prosent fra 215 til 216. Produksjonen i ASSS-kommunene økte 1,9 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Oslo og Sandnes med henholdsvis 3, og 2,6 prosent. Utgiftsbehovet økte minst i Bergen med,3 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 3,9 prosent mer enn utgiftsbehovet og i Tromsø økte produksjonen 3, prosent mer enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 3,7 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,1 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 215 til 216 på 1,6 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Sandnes med 4,6 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Drammen med 3,9 prosent. Syv av ASSS-kommunene hadde økning i effektiviteten fra 215 til 216, mens tre kommuner hadde nedgang. 38

39 4.3 Pleie og omsorg (1) Figur 23 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13,5 prosent under landsgjennomsnittet. Sandnes og Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 24,6 og 23,7 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med,2 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 23 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,5 1,,95 1,3,928,982,925,949,9,85,8,75,7,65,816,754,824,858,763, Gjsn,6,55,5 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet en liten nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSSkommunene var det Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 215 til 216, mens Tromsø, Stavanger og Drammen hadde størst økning. Fra 215 til 216 hadde fire ASSSkommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger og seks ASSSkommuner hadde økning. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger. Figur 24 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 24 bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 39

40 Figur 24 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen -95 Trond heim Tromsø ASSS Figur 24 viser at i 216 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø, Stavanger og Bærum, og lavest i Drammen, Kristiansand og Trondheim. Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 3 43 kroner (28,6 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 1 92 kroner (11,8 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 32 kroner (1,9 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSSkommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg ned med om lag 15 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 57 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 1 4 kroner per innbygger. Fra 215 til 216 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 24A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor pleie og omsorg på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 4

41 Behovskorr utgift Figur 24A Pleie og omsorg. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,85,9,95 1, 1,5 1,1 1,15 1,2 1,25 1,3 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til pleie og omsorg enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 24A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 24. Forskjellen er at figur 24A viser avvikene på indeksform, mens figur 24 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert pleie og omsorg og vice versa. Figur 25 viser avvikene fra den blå linjen i figur 24A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 25 enn i figur 24 og vice versa. Figur 25 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 25 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 41

42 Figur 25 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 25 viser at i 216 var det Tromsø, Sandnes og Fredrikstad som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand og Trondheim. Figur 25 viser at Tromsø brukte om lag 2 2 kroner mer per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Tromsø brukte om lag 3 43 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 24A, der avstanden fra den blå linjen er mindre enn avstanden fra x-aksen. Figur 25 viser at Kristiansand brukte om lag 1 4 kroner mindre per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 1 36 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 24A, der avstanden fra den blå linjen er mindre enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag 45 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Syv av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens tre ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon 16, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 16 Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 42

43 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 26 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,994,968,947 1,23 1,268,915,895 1,31 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,116 Tromsø,996 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor pleie og omsorg (blå søyler) størst i Tromsø og lavest i Sandnes, Oslo og Stavanger. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 24, prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 7,2 prosent lavere. Figuren over viser at i 216 var det Kristiansand, Drammen og Trondheim som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Stavanger og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Kristiansand var 26,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 5,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 16,8 prosent lavere. Effektiviteten i Stavanger var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Stavanger var 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,3 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. 43

44 Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -1,2 1,1-2,3 1, -2,2 Bærum 2,5 1,8,7 1,5 1, Oslo 2,5 1,3 1,1 1,7,8 Drammen 6,6 2,1 4,5-2,2 8,8 Kristiansand 2, 1,7,2,9 1, Sandnes 1,6 1,1,5 1,6,1 Stavanger -1,6 1,8-3,4,1-1,7 Bergen, 1,1-1,1 1,2-1,2 Trondheim -1,7 1,5-3,3,2-1,9 Tromsø 1,8 2,9-1,1 1,1-8,3 ASSS 1,1 1,5 -,3 1,5 -,3 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,1 prosent fra 215 til 216. Produksjonen økte mest i Drammen med 6,6 prosent. Produksjonen gikk mest ned i Trondheim og Stavanger med henholdsvis 1,7 og 1,6 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,5 prosent fra 215 til 216. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,3 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Tromsø og Drammen med henholdsvis 2,9 og 2,1 prosent. I Drammen økte produksjonen 4,5 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Stavanger og Trondheim gikk produksjonen ned med henholdsvis 3,4 og 3,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,1 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 8,3 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Drammen med 8,8 prosent. Fem av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 215 til 216, mens fem kommuner hadde økning. 44

45 4.4 Kommunehelse (1) Figur 27 viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til kommunehelse. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13, prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 16,7 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 6,4 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 27 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,5 1,,95,9,936,97,913,93,871,868,898,87,89,87,85, , ,75 Gjsn,7,65,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet ingen endring i indeksen for utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 215 til 216 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til kommunehelse per innbygger, tre ASSSkommuner hadde nedgang, mens to kommuner hadde uendret indeks. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til kommunehelse om lag 2 5 kroner per innbygger. Figur 28 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til kommunehelse sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 28 bruker mer ressurser på kommunehelse enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 45

46 Figur 28 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -424 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 28 viser at i 216 var ressursbruken innenfor kommunehelse lavest i Bergen, Sandnes og Fredrikstad, og høyest i Trondheim, Oslo og Bærum. Bergens netto driftsutgifter til kommunehelse var om lag 42 kroner (18,6 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var om lag 18 kroner (8,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor kommunehelse i gjennomsnitt om lag 2 kroner (,7 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens fen ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til kommunehelse ned med om lag 2 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Bergen med om lag 14 kroner per innbygger, mens Oslo hadde størst økning med om lag 5 kroner. Fra 215 til 216 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 28A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor kommunehelse på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor kommunehelse måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 46

47 Behovskorr utgift Figur 28A Kommunehelse. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,1 1,5 1,,95,9,85,8,8,85,9,95 1, 1,5 1,1 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til kommunehelse enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 28A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 28. Forskjellen er at figur 28A viser avvikene på indeksform, mens figur 28 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert kommunehelse og vice versa. Figur 29 viser avvikene fra den blå linjen i figur 28A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 29 enn i figur 28 og vice versa. Figur 29 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til kommunehelse enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer kommunehelse i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 29 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 47

48 Figur 29 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -49 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim -349 Tromsø ASSS Figur 29 viser at i 216 var det Drammen, Trondheim og Oslo som brukte størst andel av inntektene på kommunehelse, mens andelen var lavest i Bergen og Tromsø. Figur 29 viser at Drammen brukte om lag 3 kroner mer per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Drammen brukte om lag 45 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 28A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Figur 29 viser at Bergen brukte om lag 41 kroner mindre per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Bergen brukte om lag 42 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 28A, der avstanden fra den blå linjen er mindre enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag samme andel av inntektene på kommunehelse som landsgjennomsnittet. Tre av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på kommunehelse enn landsgjennomsnittet, mens syv ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for kommunehelse der det fremgår hvor stor produksjon 17, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 17 Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 48

49 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 3 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6 1,66,986,971,954 1,6 1,113,964 1,54 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,931 Tromsø 1,187 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor kommunehelse (blå søyler) størst i Tromsø og Drammen og lavest i Sandnes og Stavanger. Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse var 12,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Sandnes produksjon var 8,8 prosent lavere. Figuren over viser at i 216 var det Tromsø og Sandnes som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Tromsø var 18,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Tromsø var 12,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,1 prosent lavere. Effektiviteten i Trondheim var 6,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Trondheim var 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5, prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor kommunehelse fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor kommunehelse. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 49

50 Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -1,1 1,2-2,4 8,9-1, Bærum,6 1,4 -,8 2,4-1,8 Oslo 3, 1,8 1,3 1,5 1,5 Drammen -1,8 1,5-12,3,2-11, Kristiansand -1, 1,4-2,5 3,7-4,7 Sandnes 5,5 1,4 4,1 5,6 -,1 Stavanger 1, 1,, 4,8-3,8 Bergen 1,9,9,9 1,,8 Trondheim -,6 1,7-2,3 3,1-3,7 Tromsø 1,8 1,6,2 3,5-1,7 ASSS 1,2 1,5 -,3 2,5-1,3 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,2 prosent fra 215 til 216. Produksjonen økte mest i Sandnes og Oslo med henholdsvis 5,5 og 3, prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Drammen med 1,8 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse med 1,5 prosent fra 215 til 216. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,3 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Oslo med 1,8 prosent og minst i Bergen med,9 prosent. I Drammen økte produksjonen 12,3 prosent mindre enn utgiftsbehovet, mens i Sandnes gikk produksjonen opp med 4,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,2 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,5 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,3 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen og Fredrikstad med henholdsvis 11, og 1, prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Oslo med 1,5 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 215 til 216, mens to kommuner hadde økning. 5

51 4.5 Sosiale tjenester (1) Figur 31 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosiale tjenester. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 2,9 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 51,1 og 39,7 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø og Bærum med henholdsvis 14,8 og 14,2 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 31 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,7 1,6 1,5 1,4 1,511 1,397 1,3 1,2 1,1 1,,9 1,235,858 1,185,985 1,65 1,1,95,852 1, Gjsn,8,7,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Fredrikstad og Oslo som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 215 til 216, mens Stavanger og Sandnes hadde størst økning. Fra 215 til 216 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosiale tjenester om lag 3 43 kroner per innbygger. Figur 32 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosiale tjenester sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 32 bruker mer ressurser på sosiale tjenester enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 51

52 Figur 32 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 32 viser at i 216 var ressursbruken innenfor sosiale tjenester høyest i Tromsø, Oslo og Trondheim og laveste i Drammen, Sandnes og Fredrikstad. Tromsøs netto driftsutgifter til sosiale tjenester var om lag 44 kroner (14,6 pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 77 kroner (17, pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosiale tjenester i gjennomsnitt om lag 17 kroner (5,1 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov og fem ASSSkommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosiale tjenester ned med om lag 8 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Tromsø og Sandnes med henholdsvis om lag 35 og 26 kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst økning med om lag 4 kroner. Fra 215 til 216 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 32A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor sosiale tjenester på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosiale tjenester måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 52

53 Behovskorr utgift Figur 32A Sosiale tjenester. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,8,85,9,95 1, 1,5 1,1 1,15 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til sosiale tjenester enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 32A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 32. Forskjellen er at figur 32A viser avvikene på indeksform, mens figur 32 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert sosiale tjenester og vice versa. Figur 33 viser avvikene fra den blå linjen i figur 32A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 33 enn i figur 32 og vice versa. Figur 33 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosiale tjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 33 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 53

54 Figur 33 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 33 viser at i 216 var det Oslo og Trondheim som brukte størst andel av inntektene på sosiale tjenester, mens andelen var lavest i Drammen og Bærum. Figur 33 viser at Oslo brukte om lag 44 kroner mer per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Oslo brukte om lag 38 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 32A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Figur 33 viser at Drammen brukte om lag 42 kroner mindre per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Drammen brukte om lag 77 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Drammen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 32A, der avstanden fra den blå linjen er mindre enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag 2 kroner mer på sosiale tjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for sosiale tjenester der det fremgår hvor stor produksjon 18, hvor høye brutto driftsutgifter 19 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 19 For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 54

55 Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 34 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9,8,7,6,5,4 1,33 1,39 1,6 1,316,88,925 1,32,964 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,92 Tromsø 1,166 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor sosiale tjenester (blå søyler) størst i Tromsø og Oslo, og lavest i Kristiansand og Fredrikstad. Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester var 9,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 12,1 prosent lavere. Figuren over viser at i 216 var det Drammen og Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosiale tjenester, mens Kristiansand, Trondheim og Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Drammen var 31,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Drammen var 8,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,3 prosent lavere. Effektiviteten i Kristiansand var 12, prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Kristiansand var 12,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var,2 prosent lavere. 55

56 4.6 Barnevern (1) Figur 35 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 5,5 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 16,5 og 15,8 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim og Bergen med henholdsvis 7,7 og 4,9 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 35 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,2 1,165 1,158 1,15 1,1 1,5 1,,95 1,84,993 1,62,983,969,951,923,997 1, ,9 216,85 Gjsn,8,75,7 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet en liten økning i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Sandnes, Stavanger og Drammen som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 215 til 216, mens Tromsø og Bergen hadde størst nedgang. Fra 215 til 216 hadde fire ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger, fem ASSS-kommuner hadde nedgang og en kommune var uendret. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag 1 92 kroner per innbygger. Figur 36 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 36 bruker mer ressurser på barnevern enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 56

57 Figur 36 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -54 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 36 viser at i 216 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Sandnes, Oslo og Bærum, og høyest i Trondheim og Bergen. Sandnes netto driftsutgifter til barnevern var om lag 5 kroner (26,8 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Trondheims netto driftsutgifter var om lag 27 kroner (15,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt om lag 21 kroner (1,7 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 2 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 13 kroner per innbygger, mens Fredrikstad og Trondheim hadde størst økning med henholdsvis om lag 22 og 12 kroner. Økningen i Trondheim skyldes i hovedsak økt bosetting av enslige mindreårige. Fra 215 til 216 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 36A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnevern på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosiale tjenester måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 57

58 Behovskorr utgift Figur 36A Barnevern. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,7,75,8,85,9,95 1, 1,5 1,1 1,15 1,2 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnevern enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 36A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 36. Forskjellen er at figur 36A viser avvikene på indeksform, mens figur 36 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert barnevern og vice versa. Figur 37 viser avvikene fra den blå linjen i figur 36A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 37 enn i figur 36 og vice versa. Figur 37 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 37 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 58

59 Figur 37 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 37 viser at i 216 var det Bærum, Oslo og Sandnes som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Trondheim og Bergen. Figur 37 viser at Bærum brukte om lag 58 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 48 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 36A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Figur 37 viser at Trondheim brukte om lag 28 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Trondheim brukte om lag 27 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 36A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag 19 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon 2, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 2 Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 59

60 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 38 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,864,98 1,26 1,116 1,129 1,226 1,11,958 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,883,887 Tromsø Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor barnevern (blå søyler) størst i Drammen og Stavanger og lavest i Bærum og Oslo. Drammens produksjon innenfor barnevern var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 17,8 prosent lavere. Figuren over viser at i 215 var det Sandnes, Kristiansand, Drammen og Stavanger som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Fredrikstad, Trondheim og Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Sandnes var 22,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 5,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,7 prosent lavere. Effektiviteten i Fredrikstad var 13,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Fredrikstad var 5, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,9 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 6

61 Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad 4,1 -,1 4,2 15,2-11,2 Bærum 11,4 1,1 1,3 1,1 1,3 Oslo 6,7 2,5 4,2 4,2 2,5 Drammen -,5 1,6-2,1 1, -1,5 Kristiansand 3,1,3 2,8-7,1 1,2 Sandnes -1,5 2,8-4,3,2-1,7 Stavanger 8,8 1,2 7,5-2, 1,8 Bergen,7 -,9 1,7-1,8 2,6 Trondheim 16,3,3 16, 6,6 9,7 Tromsø -4,5-1,2-3,3-2,9-1,6 ASSS 5,4 1,2 4,2 2,2 3,2 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 5,4 prosent fra 215 til 216. Produksjonen gikk mest opp i Trondheim og Bærum med henholdsvis 16,3 og 11,4 prosent. Produksjonen gikk mest ned i Tromsø med 4,5 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med 1,2 prosent fra 215 til 216. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således 4,2 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes og Oslo med henholdsvis 2,8 og 2,5 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med henholdsvis 1,2 og,9 prosent i Tromsø og Bergen. I Trondheim og Bærum økte produksjonen henholdsvis 16, og 1,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Sandnes og Tromsø gikk produksjonen ned med henholdsvis 4,3 og 3,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 5,4 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,2 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten på 3,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Stavanger, Bærum og Kristiansand som alle hadde en økning på mellom 1 og 11 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Fredrikstad med 11,2 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde økning i effektiviteten fra 215 til 216, mens fire kommuner hadde nedgang. 61

62 4.7 Barnehager (1) Figur 39 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 216 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,1 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 21,35 og 18,5 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 11,4 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 39 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,3 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,886 1,185 1,115,974 1,64 1,213 1,98 1,2 1,57 1,48 1, ,85,8 Gjsn,75,7,65 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 215 til 216 var det for ASSS-kommunene samlet ingen endring i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Sandnes og Kristiansand som hadde størst økning i utgiftsbehovet per innbygger fra 215 til 216, mens Tromsø, Trondheim, Drammen og Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 215 til 216 hadde fire ASSSkommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger, fem ASSS-kommuner hadde nedgang, mens en ASSS-kommune ikke hadde endring. (2) I 216 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag 7 98 kroner per innbygger. Figur 4 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 4 bruker mer ressurser på barnehager enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 62

63 Figur 4 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad -714 Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 4 viser at i 216 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen og Sandnes og høyest i Tromsø og Stavanger. Drammens netto driftsutgifter til barnehager var om lag 71 kroner (9,1 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 56 kroner (6,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 216 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt om lag 55 kroner (,7 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 25 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Sandnes og Bergen med henholdsvis om lag 3 og 18 kroner per innbygger, mens Fredrikstad og Stavanger hadde størst økning med henholdsvis om lag 15 og 13 kroner. Fra 215 til 216 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 4A viser sammenhengen mellom forskjeller i ressursbruk og prioritering innenfor barnehager på indeksform. Kommunenes inntektsnivå måles langs x-aksen, mens utgiftsnivået innenfor sosiale tjenester måles langs y-aksen. Langs den blå linjen vil inntektsnivået og utgiftsnivået være det samme. 63

64 Behovskorr utgift Figur 4A Barnehager. Netto driftsutgifter (ekskl. avskrivninger) og korrigert disponibel inntekt. Indeks: Beregnet utgiftsbehov = 1, ,1 1,5 1,,95,9,85,85,9,95 1, 1,5 1,1 Korr disp inntekt Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø Kommuner som ligger over x-aksen har høyere utgifter til barnehager enn beregnet utgiftsbehov og vice versa. Det vil si at figur 4A viser de samme avvikene fra beregnet utgiftsbehov som figur 4. Forskjellen er at figur 4A viser avvikene på indeksform, mens figur 4 viser avvikene i kroner per innbygger. Vi kan si at kommuner som ligger over den blå linjen har prioritert barnehager og vice versa. Figur 41 viser avvikene fra den blå linjen i figur 4A målt i kroner per innbygger. Det vil si at kommuner som har lavere inntekter enn gjennomsnittet vil få høyere verdier i figur 41 enn i figur 4 og vice versa. Figur 41 viser således i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 41 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 64

65 Figur 41 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 41 viser at i 216 var det Bergen som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSSkommunene, mens andelen var lavest i Bærum. Figur 41 viser at Bergen brukte om lag 2 kroner mer per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 4 viser at Bergen brukte om lag 15 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 4A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Figur 41 viser at Bærum brukte om lag 66 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 4 viser at Bærum brukte om lag 25 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Dette fremgår av figur 4A, der avstanden fra den blå linjen er større enn avstanden fra x-aksen. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 216 om lag 5 kroner mer på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon 21, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 216. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 21 Hvordan produksjonen måles er beskrevet i eget vedlegg. 65

66 Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 42 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 216 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,84 1,11,955 1,68 1,29 1,18,984 1,9 1,3 1,19 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 216 var produksjonen innenfor barnehager (blå søyler) størst i Tromsø og Trondheim, og lavest i Oslo og Bærum. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 7,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 4, prosent lavere. Figuren over viser at i 216 var det Sandnes, Fredrikstad og Drammen som hadde mest effektiv produksjon innenfor barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Effektiviteten i Sandnes var 1,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Sandnes var 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,7 prosent lavere. Effektiviteten i Oslo var 4,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen i Oslo var 4, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var,4 prosent høyere. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 215 til 216. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 215 til 216. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 216-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 66

67 Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring i pst Produksjon Behov Avvik Ressbruk Effektivitet prod-behov Fredrikstad -,8-1,5,8 1,1-1,9 Bærum -,5 -,3 -,1 1,7-2,2 Oslo 1,1,4,7 5,2-4,2 Drammen -1,3-1,5,2 -,7 -,6 Kristiansand -,9,1-1,,6-1,5 Sandnes -,5,2 -,7 -,8,3 Stavanger -,3-1,5 1,2 5,1-5,4 Bergen -,7 -,5 -,1-1,2,5 Trondheim -1,2-1,1 -,1 -,3 -,9 Tromsø -,5-1,6 1,2 2,2-2,7 ASSS -,1 -,4,3 2,3-2,4 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk ned med,1 prosent fra 215 til 216. Produksjonen gikk mest ned i Drammen og Trondheim med henholdsvis 1,3 og 1,2 prosent, mens produksjonen gikk mest opp i Oslo med 1,1 prosent. I ASSS-kommunene gikk beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager ned med,4 prosent fra 215 til 216. Produksjonen i ASSS-kommunene gikk således,3 prosent mindre ned enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet gikk mest ned i Tromsø med 1,6 prosent og i kommunene Fredrikstad, Drammen og Stavanger som hadde en nedgang på 1,5 prosent. Utgiftsbehovet gikk mest opp i Oslo med,4 prosent. I Stavanger og Tromsø gikk produksjonen 1,2 prosent mindre ned enn utgiftsbehovet, mens i Kristiansand gikk produksjonen 1, prosent mer ned enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk ned med,1 prosent gikk brutto driftsutgifter opp med 2,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,4 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Stavanger og Oslo med henholdsvis 5,4 og 4,2 prosent. Effektiviteten gikk mest opp i Bergen med,5 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 215 til 216, mens to kommuner hadde økning. 67

68 4.8 Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Prosentvis vekst Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni 216. I figur 43 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 223 påvirker utgiftsbehovet i ASSSkommunene samlet sett. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 217, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 9 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag 14 9 kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for ASSS-kommunene samlet sett går frem av figur 42. Det er ikke tatt med den delen av demografikostnadene som berører Oslos fylkeskommunale oppgaver. Figur 43 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 217 = 1, SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,1 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 223 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 217. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 1 ½ prosent (1,7 prosent per år), 68

69 innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 6 prosent (1, prosent per år) og innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år). Figur 44 viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 2,6 3,1 5,6 7, 6,7 6,4 6,7 6,3 7,7 8,6 9,6 12, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 223 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år). Dette er litt sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 6 ½ prosent (1, prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år), mens Drammen kan forvente en vekst på om lag 9 ½ prosent (1,5 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Stavanger med om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år), mens Bærum kan forvente en vekst på om lag 3 prosent (,5 prosent per år). Figur 45 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 69

70 Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet -2,6-2,3,3 1,2 1,2 1,4 2,6 2,1 4,2 6,7 6,5 1, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 223 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år). Dette er noe sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 2 prosent (,3 prosent per år). Sandnes er den av ASSSkommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 1 prosent (1,6 prosent per år), mens Drammen og Kristiansand kan forvente en vekst på om lag 6 ½ prosent (1,1 prosent per år). Det forventet nedgang i Stavanger og Tromsø på om lag 2 ½ prosent (-,4 prosent per år). Figur 46 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSSkommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor pleie og omsorg. ASSSkommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 5,6 1,7 1,2 11, 12, 9,4 1, 1,7 1,4 1,8 14,7 16, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 223 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 1 ½ prosent (1,7 prosent per år). Dette er noe svakere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 11 prosent (1,7 prosent per år). Sandnes er den av ASSS- 7

71 kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 17 prosent (2,6 prosent per år) og Tromsø kan forvente en vekst på om lag 14 ½ prosent (2,3 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bærum med om lag 5 ½ prosent (,9 prosent per år). Figur 47 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 47 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet -,7,4 4,6 6,6 6,5 5,6 6,1 8, 8,4 9,5 9,8 12, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 223 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag 6 prosent (1, prosent per år). Dette er mer enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 4 ½ prosent (,8 prosent per år). Drammen er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 12 prosent (1,9 prosent per år), Fredrikstad kan forvente en vekst på om lag 1 prosent (1,6 prosent per år) og Sandnes kan forvente en vekst på om lag 9 ½ prosent (1,5 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet nedgang i Stavanger på om lag ½ prosent (-,1 prosent per år), og det er også forventet lav vekst i Bærum med om lag ½ prosent (,1 prosent per år) Vekst i kronebeløp I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 223 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i kommunene, det vil si at Oslos fylkeskommunale oppgaver er holdt utenfor. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. I figur 48 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 217-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 71

72 Figur 48 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 1 6 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 217. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 584 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 182 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 179 mill. kroner til barnehager og om lag 114 mill. kroner til grunnskole. I figur 49 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 217-kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet. Figur 49 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 2 64 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 217. Av dette kan i gjennomsnitt om lag mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 259 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 247 mill. kroner til barnehager og om lag 195 mill. kroner til grunnskole. 72

73 I tabell 8 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 217-kroner ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 114,4 1,8 195,3 9,4 39,4 9,9 Pleie/ omsorg 584 1,7 55, ,7 66, ,7 62,4 Barnehager 179 1, 16,9 247,8 12, 426,8 13,6 Øvrige 182 1,1 17,2 259,8 12,5 441,9 14,1 Sum 1 6 1,1 1, , 1, , 1, Frem mot 223 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag mill. 217-kroner per år. Av dette kommer om lag 1 6 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 217 omfatter 33,9 prosent av landets befolkning vil dermed også møte 33,9 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten i barnehager stå for om lag 17 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens barnehager bare vil stå for om lag 12 prosent av veksten i resten av landet. Motsatt vi veksten i pleie og omsorg stå for om lag 66 prosent av veksten i utgiftsbehov i kommunene i resten av landet, mens pleie og omsorg vil stå for om lag 55 prosent av veksten i ASSS-kommunene. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for 218. Tabell 9 Demografikostnader i 218 fordelt på sektorer ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 32 1,2 32,6 369,7 21,2 689,8 25,3 Pleie/oms 499 1,5 5, ,6 68, ,5 62, Helsetjeneste 81 1,5 8, ,3 8, ,3 8,3 Sosialtjeneste 91 1,3 9,3 92,7 5,3 184,9 6,7 Barnevern 32,8 3,3 29,3 1,7 62,5 2,3 Barnehager -41 -,2-4,2-84 -,3-4, ,3-4,6 Sum 982 1, 1, 1 739,9 1, 2 72,9 1, Samlet sett er demografikostnadene i 217 for ASSS-kommunene anslått til om lag 982 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 499 mill. kroner, grunnskole for om lag 32 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på om lag 41 mill. kroner. For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 218 en utgiftsvekst på 1, prosent, mens utgiftsveksten i resten av landet er anslått til,9 prosent. Befolkningsfremskrivningen for 218 betyr at ASSS-kommunene står overfor klart sterkere vekst i utgiftsbehovet enn i kommunene i resten av landet innenfor alle sektorer unntatt pleie og omsorg og barnehager. For kommunene i resten av landet vil pleie og omsorg stå for 68 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens i ASSS-kommunene står pleie og omsorg bare stå for 51 prosent av veksten i utgiftsbehov. Dette motsvares av at grunnskole og sosiale tjenester står for en vesentlig større del av veksten i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene (42 prosent) enn i kommunene i resten av landet (26 prosent). 73

74 5 Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSSnettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 1. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 74

75 5.1 Grunnskole Tjenesteområde grunnskole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 213 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 22 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 22. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 22, 213, 215, 222 og 223. Funksjon 222 er inkludert i ressursbruksindikatoren fra og med 214. Den har ikke inngått tidligere Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 22, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev. Antall elever er her vektet med 5/12 for hast semesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps-/kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. 75

76 Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 1. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 216. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Det er et snitt av resultatene på 7. og 1. trinn som brukes i rapporten. Utfyllende kommentarer Alle indikatorene presenteres med en desimal i tabellene, mens det i tjenesteprofilene tas hensyn til flere desimaler. Dette forklarer små avvik mellom tallene i tabellene og det indekserte gjennomsnittet for enkelte kommuner Sammendrag grunnskole Det er stor variasjon i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev mellom kommunene i ASSS. Gjennomsnittet for alle ASSS-kommunene, når vi korrigerer for prisutviklingen, har hatt en svak nedgang de siste tre årene. Stavanger hadde de høyeste utgiftene blant ASSS-kommunene i 214, og har hatt den sterkeste reduksjonen av utgifter de siste tre årene. Nå har Stavanger nettodriftsutgifter under gjennomsnittet for nettverket. Det er kun Tromsø som øker sine utgifter kontinuerlig de siste tre årene. Tromsø har de nest høyeste utgiftene i ASSS-nettverket. Oslo har de høyeste utgiftene, selv om utgiftene har sunket kontinuerlig de siste tre årene. Bærum og Drammen har de laveste utgiftene, og begge kommunene har en nedgang i utgifter det siste året som er større enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. De fleste kommunene har en nedgang i netto driftsutgifter det siste året. Kommunene i ASSS-nettverket har ulike forutsetninger og behov knyttet til ressurser. Det forsøker KS å ta høyde for gjennom å beregne ressursbruksindikatoren. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet til den enkelte kommune, og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. For ni av de ti kommunene i ASSS-nettverket er tendensen den samme om vi ser på ressursbruksindikatoren eller nettodriftsutgifter. Hvis kommunen har lave nettodriftsutgifter, er ressursbruksindikatoren også lav. Netto driftsutgifter viser f.eks. at Sandnes har noe lavere utgifter enn gjennomsnittet, og ressursbruksindikatoren viser at disse er enda lavere når det korrigeres for behov. Sandnes har med andre ord lavere utgifter enn forventet når vi tar hensyn til behov, og i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar hensyn til behov. Det samme gjelder f.eks. Drammen og Bærum, som også har lave utgifter. Trondheim har lavere netto driftsutgifter enn ASSS-gjennomsnittet. Når det korrigeres for utgiftsbehovet har Trondheim høyere ressursbruk enn gjennomsnittet. 76

77 Når vi legger ressursbruk korrigert for utgiftsbehov til grunn, har Tromsø fortsatt den nest høyeste ressursbruken sammenlignet med ASSS-kommunene. Oslo er den kommunen som har de høyeste utgiftene også når det er korrigert for behov, selv om skole og gruppestørrelsen er høy. Kristiansand har en tilsvarende struktur som Tromsø, med en del små skoler. Noe som kan forklare en høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum har lave nettodriftsutgifter, og korrigert for behov er utgiftsnivået fortsatt langt lavere enn gjennomsnittet. Skole og gruppestørrelsene i Bærum er rett over gjennomsnittet. Stavanger, som ligger på gjennonsittet hva gjelder nettodriftsutgifter, viser seg å ha en langt lavere ressursbruk når vi korrigerer for behov. Den kommunen som har de laveste utgiftene, også når det er korrigert for behov, er Drammen. Drammen har de nest største skolene i nettverket. Gruppestørrelse og skolenes størrelse påvirker med andre ord i stor grad driftsutgiftene i kommunene. Driftsutgiftene blir høyere når kommunen har mindre skoler med lavt elevtall per trinn, fordi det gir færre elever per lærer. Det gir høyere utgifter per elev. Gruppestørrelsen i ASSS-nettverket er rimelig konstant. Den har variert fra 13,7 til 16,1 i flere år. De siste tre årene har gjennomsnittlig gruppestørrelse for ASSS-kommunene vært ca. 15 elever. I samme periode har gruppestørrelsene for trinn sunket i åtte av ti kommuner. Det er ingen vesentlig endring i andel elever som får spesialundervisning de siste årene. De siste årene har nivået stabilisert seg på rundt 7,4, -7,5 prosent. Det er store forskjeller mellom kommunene, og det virker også relativt stabilt. Stavanger, Tromsø og Drammen har i mange år hatt den største andelen elever med spesialundervisning. Drammen har hatt kontinuerlig økning i andelen de siste tre årene. Den høyeste andelen har Stavanger med 9,5 prosent. Sandnes, Bergen og Bærum har over tid hatt en lavere andel elever med spesialundervisning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Den laveste andelen har Sandnes med 6,2 prosent av elevene som får spesialundervisning. Når det gjelder hvor mange årstimer spesialundervisning den enkelte elev får, er det Fredrikstad som gir flest timer per elev, og Stavanger som gir færrest. Andelen som får spesialundervisning i Fredrikstad er på nivå med gjennomsnittet i ASS-nettverket. Stavanger gir en stor andel elever spesialundervisning men disse elevene får langt færre timer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kristiansand gjør motsatt. Der er det få elever som har spesialundervisning, men når de får er det flere timer. Alle kommunene tildeler en langt høyere andel elever på trinn spesialundervisning enn til elever på trinn. Sykefraværet i ASSS-nettverket har vært relativt stabilt de siste tre årene. Det er en liten økning fra 215 til 216, fra 8 til et gjennomsnittlig sykefravær på 8,1 prosent. Stavanger og Bærum har det laveste sykefraværet med 7, og 7,3 prosent. Det kan påvirke kvaliteten positivt ved et mindre behov for vikarer og avbrudd i undervisning. Trondheim og Bergen har det høyeste sykefraværet med 9,4 prosent. Tromsø og Fredrikstad har hatt den største nedgangen i sykefraværet fra 215 til 216. Skolelokaler er en relativt stor del av utgiftene knyttet til skole, og det er stor forskjeller mellom kommunene i ASSS-nettverket. Sandnes har de laveste netto driftsutgiftene til skolelokaler med , kroner per elev. Drammen har også lave utgifter til lokaler ,- kroner per elev. Oslo har de høyeste med 24 92,- kroner per elev. Bergen er den som har de høyeste utgiftene etter Oslo med kroner per elev. Alle kommunene har en liten økning, men økningen er størst i Drammen og Kristiansand. Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn. Når elevenes resultater aggregeres opp til kommunenivå, viskes forskjellene mellom skolene ut. Når vi likevel ser forskjeller mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i elevenes læringsresultater. Det er imidlertid langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn mellom kommunene. 77

78 ASSS-skolenettverket har jobbet med å få en indikator for gjennomføring i videregående opplæring inn i rapporten. I 216 ble dette arbeidet inkludert i KOSTRA-arbeidsgruppas gjennomgang og videreutvikling av indikatorene i KOSTRA. Indikatoren vil bli inkludert i neste års rapport. Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (22, 213, 215, 222 og 223) 1,,837 1,81 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,1 7, 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,8 72,9 84, Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5* 75,2 66, 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,5 79,4 9,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3, Nøkkeltall med kommentarer Økonomi Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev varierer mellom kommunene i ASSS. Gjennomsnittet for alle ASSS-kommunene, når vi korrigerer for prisutviklingen, har hatt en svak nedgang de siste tre årene. Oslo har de høyeste utgiftene, og har hatt det de siste tre årene. Stavanger hadde de nest høyeste utgiftene blant ASSS-kommunene i 214, og har hatt den sterkeste reduksjonen av utgifter de siste tre årene. Nå har kommunen utgiften rett under gjennomsnittet for nettverket. Alle kommunene har en reduksjon i utgiftene fra 215 til 216, bortsett fra Tromsø som har økt sine utgifter kontinuerlig de siste tre årene. Bærum og Drammen har de laveste utgiftene. Sett i et treårsperspektiv er det Bærum, Bergen og Stavanger som har hatt en utvikling med kontinuerlig lavere utgifter. En annen indikator som gir informasjon om kommunenes pengebruk er ressursbruksindikatoren. Den viser forholdet mellom kommunene samtidig som den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (22, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Når det er tatt hensyn til utgiftsbehovet og korrigert for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er det Drammen som har lavest ressursbruk. Bærum følger tett på. Oslo og Tromsø er de to kommunene som har den høyeste ressursbruken også når vi legger ressursbruksindikatoren til grunn. Av de samlede netto driftsutgiftene bruker ASSS-kommunene i gjennomsnitt 18,3 % til grunnskoleundervisning (Oslo er ikke inkludert i gjennomsnittet). Oslo bruker den laveste andelen av utgiftene sine til grunnskoleundervisning, og i den andre enden av skalaen er Sandnes. De bruker henholdsvis, 13,6 og 21,2 prosent av netto driftsutgifter. Hvordan kommunen fordeler utgiftene sine, har sammenheng med befolkningssammensetningen i kommunen. Oslo har den laveste andelen 6-16 åringer. 1 prosent av befolkningen er i skolepliktig alder, dermed er det naturlig at det er en lav andel av de samlede utgiftene som går til grunnskoleundervisning. 78

79 Sandnes har sammen med Bærum den høyeste andelen 6-16 år av ASSS-kommunene, hhv. 13,4 prosent og 13,6 prosent. Begge bruker en stor andel av utgiftene sine på grunnskoleundervisning. Sandnes 21,2 prosent og Bærum bruker 18 prosent til grunnskoleundervisning. En kommune med en høy andel 6-16 åringer har nødvendigvis en lavere andel av sine innbyggere i andre aldersgrupper, noe som påvirker fordelingen. I tillegg vil politiske prioriteringer og andre forhold legge føringer på fordelingen. En annen ting som påvirker utgiftene er veksten i befolkningen 6-15 år. Oslo har de siste tre årene hatt en kraftig vekst i denne aldersgruppen. Fra 214 til 216 har veksten vært på 5,9 prosent. Det utgjør et betydelig antall elever. Sandnes og Trondheim har hatt en vekst på 4,3 og 4,2 prosent i samme periode. Bergen og Tromsø er de kommunene med den laveste økningen med henholdsvis,5 og 1,8 prosent flere 6-15 åringer de siste tre årene. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det stor variasjon mellom kommunene. Sandnes har de laveste netto driftsutgifter til skolelokaler med ,-. Oslo har de høyeste med 24 92,- kroner per elev. Gjennomsnittet for ASSS er på ,- kroner per elev. Over tid er det Oslo som har hatt høye utgifter til lokaler, det samme har Trondheim og Bergen. Sandnes og Drammen har hatt lave utgifter de siste tre årene. Figurene nedenfor viser utviklingen for de omtalte indikatorene til grunnskole for ASSS-kommunene. Figur 5 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt

80 Figur 51 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning (22) per elev - prisjustert til 216-kroner Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 52 Ressursbruksindikator grunnskole- ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov ,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ 214 1,1,929 1,84,842 1,42 1,5,983 1,15 1,29 1, ,15,938 1,77,839 1,35 1,6,962 1,32 1,28 1, ,17,933 1,81,837 1,45,958,983 1,37 1,31 1,79 Figur 53 Utgifter til grunnskole (22) i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,2 18,3 13,5 18,1 19,5 22,1 17,7 16,9 16,5 18,5 18, ,1 18,8 13,8 19,3 19,9 22,3 17,6 17, 17,2 18,9 18, ,4 18, 13,6 18,3 19,3 21,2 17,2 16,8 16,8 18,6 18,3 (snitt uten Oslo) 8

81 Figur 54 Innbyggere 6-15 år som andel av hele befolkningen Kilde: SSB FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt , 13,7 9,9 11,7 12,3 13,4 11,9 11,2 11, 11,9 11, ,1 13,6 1, 11,8 12,4 13,4 11,9 11,1 11,1 11,8 11, , 13,6 1,1 11,8 12,5 13,6 12,1 11,1 11,1 11,8 12, Gruppestørrelse Gruppestørrelse er uttrykk for ressursbruk i form av personell. Det er forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Spesialundervisning er inkludert i beregningen. Gruppestørrelsen henger i stor grad sammen med størrelsen på skolene i kommunen. Tromsø har spesielt få elever per skole, sammenlignet med de andre kommunene. Det samme har Kristiansand og deretter Fredrikstad. Tromsø har den laveste gjennomsnittlige gruppestørrelsen med 13,8 og Fredrikstad 13,7 elever per lærer. Kristiansand har på tross av mindre skoler, gruppestørrelse tilnærmet gjennomsnittet med 15 elever i gruppa. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 15,1 elever i gruppa. Det er små endringer de siste tre årene, men Kristiansand har hatt en kontinuerlig nedgang i antall elever per lærer. Drammen er den andre kommunen i nettverket som har en tilsvarende tydelig nedgang i samme periode. Nå er antall elever per gruppe 15,9 elever i Drammen. For trinn har gruppestørrelsen sunket de siste tre årene. Gruppestørrelsen har sunket mest i Tromsø og Fredrikstad, men Drammen, Kristiansand og Bærum har også vesentlig færre elever per gruppe på trinn i 216 sammenlignet med 214. Oslo har en økning, og har flest elever i gruppa. Sandnes har også hatt en økning i antall elever per gruppe de siste tre årene, og har for første gang en gruppestørrelse over gjennomsnittet for ASSS-kommunene for trinn. Bortsett fra Oslo og Sandnes har alle kommunene færre elever per gruppe i 216 enn i 215. Nedgangen det siste året henger også sammen statens satsing på tidlig innsats gjennom økte bevilgninger i 216 til å ansette flere lærere på trinn. Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste årene. Det er også tatt med en figur for "Lærertetthet i ordinær undervisning" (Gruppestørrelse 2). 81

82 Figur 55 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,2 16, 15,8 16,5 15,6 14,1 14,9 15,7 14,9 14,1 15, ,7 15,8 15,8 16,2 15,2 14,2 15,3 15,2 14,8 13,7 15, ,7 15,8 16,1 15,9 15, 15,1 15,2 15,2 14,8 13,8 15,1 Figur 56 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2). 214/15-216/17 Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,6 19,9 2,5 2,4 19,3 17,6 18,6 18,8 17,8 18,1 18, ,6 19,3 2,5 2,2 19, 17,8 19, 18,4 18,1 17,9 18, ,6 19,5 2,7 19,8 18,7 18,5 19, 18,6 18,4 18, 18,9 Skolestørrelse Skolestørrelse påvirker i stor grad utgiftene på skoleområdet. Store skoler gir lavere driftskostnader per elev. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste årene. Gjennomsnittlig skolestørrelse for ASSS-kommunene har økt de siste tre årene. Figur 57 Skolestørrelse, elever per kommunale grunnskole Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt

83 Assistentbruk i undervisningen Bruken av assistenter i undervisningen er i denne sammenheng kun assistenter som deltar i undervisningen. ASSS-kommunene bruker i gjennomsnitt 14,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Etter flere år med lite endringer, er det en økning fra 215 til 216. Oslo har hatt en jevn økning de siste tre årene i bruk av assistenter. Det samme har Stavanger, som har flest assistentårsverk av alle ASSSkommunene, med 17,4 assistenter per hundre lærerårsverk. Drammen har den nest høyeste andelen og har en økning etter en nedgang fra 214 til 215. En spesialskole med en del elever fra andre kommuner forklarer noe av den høye assistentbruken i Drammen. Det er Bærum som har færrest assistentårsverk med 1 årsverk per hundre lærerårsverk. Figur 58 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk. 214/15-216/17 Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,5 9,9 13,7 17,1 15,3 14,9 15,5 1,9 13, 12,7 13, ,3 1, 14,5 16,2 15, 15,8 16,3 11,3 12,8 1,8 13, ,8 1, 15,6 17,3 15,4 15,8 17,4 11,6 13,9 12,2 14,3 Spesialundervisning Det er liten endring i andel elever som får spesialundervisning. Den har variert mellom 7,4 og 7,5 prosent for ASSS-nettverket som gjennomsnitt, siden 212. Forholdet mellom kommunene er også ganske stabilt i denne perioden. Stavanger, Tromsø og Drammen har vært de kommunene med den høyeste andelen elever som får spesialundervisning. Sandnes, Bergen og Kristiansand har hatt den laveste andelen. De siste tre årene har Bergen og Sandnes hatt en ytterligere nedgang i andelen med spesialundervisning. Oslo og Drammen har hatt en økning i samme periode. Av elevene i ASSS-kommunene får i gjennomsnitt 7,5 prosent spesialundervisning. Fra 215 til 216 har Bærum og Bergen hatt en markant nedgang. Her får hhv 6,4 og 6,3 prosent av elevene spesialundervisning. Fredrikstad har, i samme periode, hatt en klar økning i andelen som får spesialundervisning. Kommuner med stor andel elever med spesialundervisning har høyere utgifter på skoleområdet enn tilsvarende kommuner med en mindre andel elever med spesialundervisning. Utfordringen med å ha en høy andel elever som får spesialundervisning, er å styrke og ivareta den tilpassede opplæringen i ordinær undervisning. I Tromsø brukes f.eks. 22 prosent av lærertimene til spesialundervisning. En stor andel av elevene i Tromsø får spesialundervisning, og de får mange timer hver. Stavanger bruker en mye lavere andel av sine totale lærertimer, kun 16,8 prosent, til spesialundervisning. Det på tross av at Stavanger har den høyeste andelen elever med spesialundervisning. Noe av forklaringen på dette er at elevene som får spesialundervisning i Stavanger, får langt færre timer enn i Tromsø. Tromsø tildeler 15 timer spesialundervisning per elev, i Stavanger tildeles 94 timer per elev. Både den totale rammen, og prioriteringene innenfor rammen påvirkes av hvor stor andel elever som får spesialundervisning, og hvor mange timer de får. 83

84 Når vi ser på fordelingen av spesialundervisning på de ulike trinnene, er den også relativ stabil. Andelen er lavest på trinn. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 5 prosent. Stavanger gir spesialundervisning til 8 prosent av elevene, Sandnes til 3,5 prosent av elevene. Bærum og Bergen har en kontinuerlig nedgang i andelen spesialundervisning på disse trinnene. Oslo har en økning fra et veldig lavt nivå i 214, 3,8 prosent til 4,6 i 216. Spesialundervisningen på trinn kan sees i sammenheng med tidlig innsats, og hvordan kommunen jobber med forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Når elevene går i trinn øker andelen som får spesialundervisning betraktelig. Her får i gjennomsnitt 8,7 prosent av elevene spesialundervisning. I Oslo, Drammen, Stavanger og Tromsø har ca. 1 prosent av elevene spesialundervisning. I Sandnes og Bergen er det 7,4 og 7,6 prosent som får spesialundervisning. På trinn øker andel elever som får spesialundervisning ytterligere, til 9,8 prosent. Variasjonen er den samme mellom kommunene, hvor Tromsø og Stavanger gir over 11 prosent av elevene spesialundervisning mot Bærum og Bergen som gir ca. 8 prosent av sine elever på samme trinn, spesialundervisning. Bærum har en vesentlig nedgang i andelen fra 215 til 216. Bergen og Trondheim har hatt en kontinuerlig nedgang i andelen som får spesialundervisning de siste tre årene. Drammen har hatt en økning i samme periode. Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn. Figur 59 Andel elever med spesialundervisning trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 214 6,9 7, 7,1 7,6 6,9 6,5 9,5 6,9 7,8 8,6 7, ,7 7,1 7,6 7,9 6,6 6,3 9,1 6,8 7,4 8,2 7, ,4 6,4 7,9 8,2 6,7 6,2 9,5 6,3 7,4 8,6 7,5 84

85 Figur 6 Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning. Alle trinn Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,3 123,9 124,2 124, 13,4 161,8 98, 112,3 111,1 141,1 127, ,6 118,5 116,8 124,8 143,6 14, 1,9 117,4 116,8 162,8 129, ,9 133,8 111,7 12, 138,3 126,2 94, 132,8 122,8 15, 126,6 Figur 61 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn. 216 Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Andel med sp.uv ,4 4,1 4,6 6, 4,1 3,5 8, 4, 5,1 5,1 5, Andel med sp.uv ,2 8, 1, 9,5 7,9 7,4 1,1 7,6 7,9 1,3 8,7 Andel med sp.uv ,1 7,9 1,9 1,1 9,2 9,1 11,3 8,1 1,1 11,8 9,8 Sykefravær Det er få endringer i det gjennomsnittlige sykefraværet for ASSS-kommunene. Det er på 8,1 prosent i 216 og har holdt seg stabilt mellom 7,9 og 8,1 prosent de siste årene. Forskjellene mellom kommunene er også stabile. Det er Tromsø, Trondheim og Bergen som har ligget høyere enn gjennomsnittet de siste tre årene. Drammen, Stavanger og Kristiansand har ligget lavere enn gjennomsnittet. Sykefraværet varierer noe fra år til år i den enkelte kommune, og det er ingen tydelig tendens i endringene over tid. Det siste året har Tromsø og Fredrikstad hatt den største nedgangen i sykefraværet. Lavt sykefravær kan gi færre avbrudd og bedre kontinuitet i undervisningen. 85

86 Figur 62 Sykefravær i grunnskolen Kilde: KS PAI-register FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 214 7,8 8,3 7,8 7,6 6,8 7,4 7,1 9,3 9,4 9,6 8, ,4 7,3 7,9 6,6 6,9 6,6 7,2 8,9 9,3 1, 8, 216 8,3 7,3 7,7 7,8 7,4 7, 9,4 9,4 9, 8,1 *Vi har ikke tall for sykefravær for Drammen i 216 Læringsresultater Nasjonale prøver og eksamen på 1. trinn er det som først og fremst gir grunnlag for å vurdere resultatkvaliteten i grunnskolen. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Lærere skal bruke resultatene for å følge opp elevene sine, i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Kommuner og skoler skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. Det er samtidig viktig å se resultatene i sammenheng med annen informasjon om kommunen, skolene og elevgrunnlaget. Samtidig er det viktig å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 215, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Se mer på: og Denne forskningen viser at noen skoler har resultater som forventet, andre har resultater under og over det som er forventet. Resultatene på nasjonale prøver ble fra 214 publisert på en ny skala. Med den nye skalaen får læreren, skolen og kommunen mer presis informasjon om elevenes ferdigheter enn tidligere. Resultatene blir i tillegg publisert som andel elever på hvert mestringsnivå. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. For ASSS-utfordringsnotatet betyr det at data fra 214 til 216 i regning og engelsk reelt sett kan sammenlignes. For de andre nasjonale prøvene kan vi ikke tolke endringer fra ett år til et annet som direkte framgang eller tilbakegang. Vurderingen er også avhengig av nasjonalt gjennomsnitt det enkelte år. Nasjonale prøver kan uansett brukes til å sammenligne seg med andre kommuner i samme år. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, hvor 1 er laveste mestringsnivå og 3 en høyeste mestringsnivå. På ungdomsskolen er det fem, hvor 5 er høyeste mestringsnivå. Fordeling på mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår. 86

87 Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor del være uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra. Figurene nedenfor viser andel elever på de høyeste mestringsnivåene. Det er andelen på mestringsnivå 2 og 3 for 5. trinn, og andel elever på nivå 3, 4 og 5 for 8. trinn. I denne rapporten vises bare samlede resultater for lesing, regning og engelsk. Excel-filen på KS' nettside for ASSS har diagrammer som viser resultater for hver enkelt prøve. For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tas også med et ekstra diagram for resultatene fra leseprøven på 8. trinn 216. Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene ser vi at det er størst forskjell på Drammen og Bærum. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og prøver i Excel-filen på ASSS medlemssider på KS.no. Der finnes også diagrammer med tidsserier for hver enkelt prøve. Når resultatkvalitet omtales er det viktig å være klar over at det er en del bakgrunnsfaktorer som har betydning for resultatene. Drammen og Bærum har helt ulik befolkningssammensetning med tanke på utdanningsnivå og barnefattigdom i befolkningen. Samtidig er det viktig å drøfte hvilke forventninger og tilpasninger kommunen gjør for å styrke elevens læring. Figur 63 Nasjonale prøver 5. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 2 og Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,3 85,6 84,4 74,9 77,9 77, 82,6 79,3 78,2 74,9 78, , 86, 83,5 76,8 74,7 77,5 81,4 78,6 78,4 76,8 79, ,9 84, 83,5 73,3 78,4 75, 8, 78,9 76,9 72,9 77,8 87

88 Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 3, 4 og * Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,5 86, 77,8 7,4 71,4 73,7 77,5 7,6 72,4 77,2 74, ,3 83,2 77,8 7,1 69,5 73,1 76,4 73,7 74,8 72,4 73, ,4 85,5 79,3 66, 73,4 75,4 76, 75, 74,3 78,3 75,2 *Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn snittet for kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk. Figur 65 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå. 216 Kilde: Skoleporten 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 1, 18,3 4,6 2,2 1,9 22,5 2,2 24,8 38,9 23, 35,1 13,7 9,8 3,9 8,1 8,1 1,1 12,7 13,4 13,6 12,4 15, 13,8 16,9 18, 18,5 2,5 22,5 21,9 37, 43,5 42,7 41,6 39,5 4,7 23,1 17,5 17,8 14,2 14,7 16,8 15, 16,3 14,9 1,9 8,4 1,3 9,8 8,2 6,8 9,22 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Lesing-Mestringsnivå 1 Lesing-Mestringsnivå 2 Lesing-Mestringsnivå 3 Lesing-Mestringsnivå 4 Lesing-Mestringsnivå 5 25,2 38, 21, 39,8 ASSS-nettverket har valgt å ha med en oversikt over andelen elever som er fritatt eller ikke deltatt på nasjonale prøver i perioden Denne andelen varierer både mellom kommunene og over tid i den enkelte kommune. Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan få fritak fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen. Det er derfor også lagt ved en oversikt over andelen som får særskilt norskopplæring, som viser at denne også varierer i stor grad mellom ASSS-kommunene. Oslo har den høyeste andelen med elever fritatt/ikke deltatt. Dette henger sammen med at Oslo har en høy andel elever med vedtak om særskilt språkopplæring (vedtak etter 8-2). Oslo kommune viser til at målt blant elevene som skal vurderes for fritak, har Oslo en lav andel som fritas. 88

89 Figur 66 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Fritatt + Ikke deltatt 5,55 2,49 6,77 5,58 4,5 5,38 4,45 4,22 4,22 6,31 4,9 Figur 67 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 214 5,8 6,2 23,2 18,8 6,8 8,4 8,1 9,1 5,4 3,4 9, ,6 5,7 21,6 16,4 6,7 8,2 7,4 8,9 5,4 3,8 9, 216 6,9 5,9 21,2 16,1 7,5 8, 7,4 8,5 5,4 3,9 9,1 Resultatene på skriftlig eksamen på 1. trinn presenteres her som gjennomsnittskarakterer i engelsk, norsk og matematikk for hver kommune. Det er relativt små endringer over tid når tallene presenteres på denne måten. Samtidig ser vi at det er forskjeller mellom kommunene som går igjen over tid. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene. 89

90 Figur 68 Eksamen 1. trinn, snitt engelsk, norsk (snitt hovedmål og sidemål) og matematikk Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt 214 3,3 3,7 3,5 3,2 3,3 3,4 3,5 3,5 3,5 3,4 3, ,3 3,8 3,5 3,2 3,3 3,4 3,5 3,5 3,5 3,3 3, ,5 3,9 3,7 3,5 3,5 3,5 3,6 3,6 3,6 3,5 3,6 Læringsmiljøet Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevens læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektoratet gjennomfører Elevundersøkelsen for å få tilbakemeldinger fra elevene på hvordan læringsmiljøet oppleves. ASSS-nettverket bruker elevenes opplevelse av vurdering for læring som en sentral indikator for læringsmiljø. Denne indikatoren består av åtte spørsmål som Utdanningsdirektoratet har satt sammen til en samlet indeks, som måler de sentrale prinsippene i vurdering for læring. Spørsmålene handler i hovedsak om hvordan elevene opplever tilbakemeldinger læreren gir knyttet til elevens læringsprosesser. Variasjonene her er ofte større mellom skoler enn mellom kommuner. Nedenfor vises diagrammer for resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurderinger etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering Figur 69 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring. 216 Kilde: Skoleporten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Trinn 7 3,9 4, 3,9 4,2 4, 3,9 4,1 3,9 3,8 4, 4, Trinn 1 3,3 3,3 3,3 3,4 3,3 3,4 3,3 3,2 3,2 3,3 3,3 9

91 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomité kombinert med arbeidet i nettverkene. De valgte nøkkeltallene er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. Tabell med profil for tjenesteområdene viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 1 % for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er ressursbruk i form av utgifter, brukertilfredshet og sykefravær. Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 21, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk / antall innvandrerbarn -5 år ekskl. utvalgte land) *1 Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkludert. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er 91

92 den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. Nettverket mener denne indikatoren gir et bedre grunnlag for å vurdere bemanningstetthet, er lettere å formidle og at det er en fordel å ha samsvar i indikatorer på tvers av ulike instanser. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 21, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 21 / antall korrigerte oppholdstimer)*1 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter funksjon 21. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Dette er en størrelse som gir indikasjoner om enhetskostnadene på barnehageområdet. Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Indikatoren er satt sammen som følger: Andel ansatte med barnehagelærerutdanning = (Antall ansatte med barnehagelærerutdanning)/ (Antall ansatte i alt) *1. Teller = Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Nevner = Antall ansatte i alle stillingskategorier i kommunale, fylkeskommunale, statlige og private barnehager med statstilskudd. Dataene hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Måten å innrapportere data om utdanning på er endret fra innrapporteringen i 215 til 216, derfor kan ikke tallene fra 215 direkte sammenlignes med tallene fra 216. Sykefravær Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal 216. Sykefraværstall for Drammen er ikke rapportert inn per dato. Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 215 eller 216. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. I tillegg er det innhentet data fra undersøkelser i kommuner som bruker andre undersøkelser. Der har KS regnet om resultatene slik at de fremstilles i samme skala som data fra bedrekommune.no. Undersøkelsene, skalaene og metodevalgene i kommunene er dermed ulike, og KS anbefaler en viss forsiktighet med å sammenligne tallene. Det er Fredrikstad (216), Oslo (216), Drammen (216), Stavanger (215), Bergen (215) og Tromsø (216) som har data. Særskilt om produksjonsindeksen I produksjonsindeksen er nevneren antall barn per 15. desember det gjeldende året. Dette er en svakhet med indikatoren ettersom telleren representerer kostnadene for hele året, mens nevneren kun viser aktiviteten på et gitt tidspunkt. Dette er problematisk dersom aktiviteten 15. desember ikke er representativ for året. 92

93 5.2.2 Sammendrag barnehage Netto driftsutgift per innbygger 1-5 år økte med 2,1 prosent fra 215 til 216. Dette er etter at det er justert for prisstigningen. I 216-kroner er de gjennomsnittlige utgiftene for ASSS-kommunene på kroner per innbygger 1-5 år. Drammen og Sandnes har de laveste netto driftsutgiftene, og har hatt det de siste to årene. Netto driftsutgifter deles på alle barn 1-5 år og ikke per barnehagebarn. Drammen og Sandnes har lavere andel barn med barnehageplass i aldersgruppa 1-5 år enn gjennomsnittet. I Sandnes har f.eks. 88,5 prosent av barn 1-5 år, barnehageplass. Det betyr at Sandnes bruker mer på de barna som har barnehageplass enn indikatoren, netto driftsutgifter, gir uttrykk for. Ressursbruken varierer Tromsø og Stavanger har de høyeste utgiftene i 216. Tromsø har hatt de høyeste utgiftene de siste tre årene. Det gjelder også når det er korrigert for behov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Når Tromsø sine utgifter deles på antall innbyggere i aldersgruppen så er det et mer presist mål på hva som faktisk brukes per barnehagebarn, fordi 95,7 prosent av 1-5 åringer har barnehageplass. Det er den høyeste andelen i nettverket. Tromsø har en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, noe som gir høyere utgifter og styrker kvaliteten. Det er noe flere barn per voksen i barnehagene i Tromsø enn for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det kan, i seg selv, gi lavere utgifter. Den siste faktoren som kan bidra til spesielt høye utgifter i Tromsø er et meget høyt sykefravær, 14,9 prosent. Høyt sykefravær gir både økte utgifter, og kan svekke kvaliteten i barnehagen. Ressursbruksindikatoren er utarbeidet av KS for å gjøre sammenlikningen av ressursbruken mellom kommunene mer treffsikker. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (funksjon 21, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I de fleste kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Det kan likevel være noen nyanser, og et par kommuner får en ressursbruksindikator som peker i en annen retning enn driftsutgiftene. Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Ressursbruken er likevel lavere enn gjennomsnittet når det korrigeres for behov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Lave netto driftsutgifter og lav ressursbruk Fredrikstad og Kristiansand har lavere nettodriftsutgifter og enda lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Begge har en høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning, noe som i seg selv gir høyere utgifter og kvalitet. Kristiansand har flere barn per ansatt enn gjennomsnittet for ASSSnettverket, noe som i seg selv gir lavere utgifter. Fredrikstad har tall som tilsier færre barn per ansatt, men dette skyldes en feil i registreringen. Den reelle bemanningstettheten er lavere, og det kan samsvare med lave netto driftsutgiften. I tillegg har både Fredrikstad og Kristiansand en lavere andelen 1-2 åringer med barnehageplass. Høye netto driftsutgifter og høy ressursbruk Trondheim og Oslo har høyere utgifter og enda høyere ressursbruk enn gjennomsnittet. Likevel har disse to kommunene helt ulik profil. Trondheim har høy andel 1-2 åringer i barnehage, antall barn per ansatt er som gjennomsnittet, andel ansatte med barnehagelærerutdanning er høy og sykefraværet er høyt. Alle faktorene, bortsett fra bemanningstettheten, bidrar til økte utgifter, sammenlignet med gjennomsnittet. Kvaliteten påvirkes positivt av utdanningsnivået. Oslo derimot har en lav andel 1-2 åringer i barnehage, lav andel ansatte med barnehagelærerutdanning, noe høyere bemanningstetthet og lavere sykefravær. Bemanningstettheten øker utgiftene, mens de andre faktorene, isolert sett, senker utgiftsnivået. Kvaliteten påvirkes positivt av høy bemanningstetthet og lavt sykefravær. 93

94 Stadig flere små barn med barnehageplass Andelen 1-2 åringer med barnehageplass fortsetter å øke. Dekningsgradene er nå på 82,7 % for gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Det har i alle år vært store forskjeller mellom kommunene, og det samme gjelder for 216. Det varierer fra 78 % 1-2 åringer med barnehageplass i Fredrikstad, til 91,9 % for den samme gruppen i Tromsø. Det er tradisjonelt Tromsø, Trondheim og Bærum som har hatt, og fortsatt har den høyeste andelen 1-2 åringer med barnehageplass. I tillegg til Fredrikstad er det Drammen sammen med Oslo og Sandnes som har hatt lav dekningsgrad for 1-2 åringer. Oslo har hatt en kraftig vekst i andelen 1-2 åringer med barnehageplass fra 215 til 216. Det samme gjelder Stavanger. Et flertall av de andre kommunene har hatt en mindre vekst, mens Fredrikstad og Tromsø har hatt en mindre nedgang i andelen 1-2 åringer med barnehageplass. I 216 har 97 prosent av 3-5 åringene i ASSS-kommunene barnehageplass. Andelen har vært relativt stabil rett under 97 prosent de siste to årene. Flest 3-5 åringer, av alle 3-5 åringer, går i barnehage i Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Tromsø og Trondheim nærmer seg 1 prosent, med henholdsvis 99,2 prosent i Trondheim og 98,4 prosent i Tromsø. Tromsø har hatt en liten nedgang fra 99,5 i 214. Oslo har den laveste dekningsgraden med 94,6 prosent, tett fulgt av Sandnes med 95 prosent. Begge har hatt en liten økning fra 214 til 216. Bergen har hatt en stabil dekningsgrad rett over snittet de siste tre årene, 97,6 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn med barnehageplass varierer 77,5 prosent av barn med minoritetsspråklig bakgrunn (1-5 år, ekskl. utvalgte land) går i barnehage. Det er noe lavere enn i 215. I Drammen har 88 prosent fra denne gruppen barnehageplass. Det er den høyeste andelen i nettverket. Oslo har den nest høyeste andelen med 82 prosent med barnehageplass. Veksten i denne gruppen har vært spesielt sterk i Oslo det siste året. Sandnes har hatt en enda større økning fra 215 til 216, og der er andelen nå 74 prosent. Det er samme andel som Kristiansand. Fortsatt er det Fredrikstad som har den laveste andelen med minoritetsspråklige barn med barnehageplass, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år. Kommunen hadde en sterk økning fra 214 til 215, men i 216 er det en nedgang, og 69 prosent som har barnehageplass. Det er også store forskjeller mellom kommunene i andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn (eksklusiv utvalgte land) i befolkningen. Tromsø har den laveste andelen barn med minoritetsbakgrunn med 12,2 prosent. Deretter følger Trondheim med 15,4 prosent. Begge kommunene har hatt en økning fra 215 til 216. Tromsø med 7,7 prosent. Fredrikstad hadde en økning på 7,5 prosent og har en andel på 22,6 prosent. Drammen har den største andelen barn i aldersgruppen 1-5 år med minoritetsspråklig bakgrunn (eksklusiv utvalgte land), 33,5 prosent. Oslo har den nest største andelen med 3,8 prosent. Færre 1-5 åringer i de fleste kommunene Utviklingen i barnetallet varierer over tid i kommunene, og mellom kommunene i ASSS. Når vi ser på utviklingen i barnegruppa 1-5 åringer er det en prosentvis nedgang i alle kommunene utenom Tromsø, som er stabil. Sandnes og Stavanger har den sterkeste relative nedgangen. Samtidig har det vært en prosentvis økning i antall -åringer i Sandnes fra 215 til 216. Det samme har det vært i Fredrikstad og Kristiansand, men Tromsø har hatt en nedgang. Disse forholdene er utfordrende i seg selv når det skal planlegges for barnehagetilbudet. I tillegg kan de private barnehagene fortsatt ta inn barn uten lovfestet rett til plass, og regulere i hvor stor grad de tar inn nye barn dersom de får ledige plasser, uavhengig av om det står barn i kø for å få plass. Sammen med andre faktorer, f.eks., om foreldrene takker ja til plassen, og hvor mange som faktisk søker plass, gir det store utfordringer for kommunenes planlegging. Kostnader og kvalitet I 216 var enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer) 48,2 kroner for ASSS kommunene i gjennomsnitt. Fra 215 er det en økning på 3,4 prosent. Kostnadene har i gjennomsnitt økt med 1,6 kroner fra 215. Alle kommunene har hatt en økning, bortsett fra Kristiansand som har samme nivå som i 215. De kommunene som i 215 hadde de laveste enhetskostnadene er de 94

95 som har hatt den største økningen i 216. Det er Sandnes og Fredrikstad som hadde de laveste enhetskostnadene i 215, så fulgte Drammen og Stavanger. Selv om Sandnes har hatt en sterk økning, har kommunen fortsatt de laveste enhetskostnadene på 44,7 kroner. Fredrikstad er også under gjennomsnittet, mens Stavanger og Drammen har tilnærmet enhetskostnader som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Henholdsvis 48 og 48,1 kroner. De høyeste enhetskostnadene i ASSS-nettverket har Oslo med 54,1 kroner, tett fulgt av Bærum med enhetskostnader på 51,2 kroner. Bemanningstettheten, og andelen barnehagelærere og annet pedagogisk personale, påvirker enhetskostnadene. I tillegg kan sykefravær ha en viss betydning. Av disse faktorene vil bemanningstetthet ha størst påvirkning på kostnadene. I år har ASSS-barnehagenettverket endret indikatoren for bemanningstetthet, og bruker barn per ansatt som indikator. Det er en marginal økning i antall barn per ansatt fra 215 til 216. Endringene fordeler seg på tre kommuner med en liten nedgang i antall barn per voksen, fire kommuner har en liten økning og resten har ingen endring. De kommunene som har lav bemanningstetthet, lav andel medarbeidere med pedagogisk utdanning og lavt sykefravær skulle i teorien ha de laveste utgiftene. De samme faktorene påvirker kvaliteten. Den samme kommunen vil derfor ha utfordringer med kvaliteten dersom bemanningstetthet og andelen medarbeidere med pedagogisk utdanning er lav. Lavt sykefravær vil være positivt for kvaliteten, fordi stabilitet og kontinuitet hos de voksne er bra for barna. Sandnes kan brukes som et eksempel her på en kommune som har lav bemanningstetthet, lav andel med pedagogisk utdanning og lavt sykefravær i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De har også lavere ressursbruk. Trondheim har bemanningstetthet tilnærmet gjennomsnittet, høy andel med pedagogisk utdanning og høyt sykefravær. Utgiftene er også høyere enn gjennomsnittet. Tromsø er i samme kategori som Trondheim, men har en klart høyere ressursbruk. Andre kommuner er vanskeligere å tolke, som f.eks. Bergen. Her tilsier flere barn per ansatt, lavere ressursbruk. På den annen side trekker en relativt høy andel barn 1-2 år med barnehageplass og høy andel medarbeidere med pedagogisk utdanning i motsatt retning. Barnehagelærere er ettertraktede og viktige for kvaliteten Utviklingen i andelen barnehagelærere fra 215 til 216 har vi lite grunnlag for å si noe om, fordi dataene om utdanningen til barnehageansatte er innrapportert på en ny måte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 216 var 36,4 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. Bergen og Trondheim har de høyeste andelene barnehagelærer med 42,6 % og 4,4 %. Tromsø og Kristiansand nærmer seg 4 prosent med 39,2 og 38,4 prosent barnehagelærere. Drammen Bærum, Stavanger, Oslo og Sandnes har de siste årene hatt den laveste andelen barnehagelærere. Samtlige kommuner, bortsett fra Trondheim, hadde en økning fra 214 til 215. Når vi legger til andelen med godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer er det 38,1 prosent de ansatte i ASSS-kommunene som har pedagogisk utdanning. ASSS-kommunene jobber med å organisere og drive barnehagene slik at det er god kvalitet på tjenesten. Det å ha tilpasset bemanningstetthet til barnegruppene, lavt sykefravær og høy andel med barnehagelærere og faglærte ansatte er viktig i den sammenheng. Totalt sett viser ASSS-nettverket at det er en positiv utvikling i tilnærmet alle kommunene både på bemanningstetthet og andelen med barnehagelærerutdanning. I gjennomsnitt har antall barn per ansatt gått opp med,1 prosent det siste året, etter å ha vært stabilt på 6,1 barn per ansatt i 215 og 214. (Det siste året har vi ikke grunnlag for å vurdere utviklingen i andelen barnehagelærere). Sykefraværet jobbes det aktivt med i alle kommuner, men totalt sett er det ingen endring fra 215. Fortsatt er sykefraværet en utfordring både for utgiftsnivået og kvaliteten i en del kommuner. 95

96 Ingen endring i antall barn per ansatt i de private barnehagene Bemanningstettheten i de private barnehagene i 216, målt ved antall barn per ansatt, er i gjennomsnitt lik den i de kommunale. I 214 og 215 var det flere barn per ansatt i private barnehager enn i kommunale. Private barnehager har i gjennomsnitt, 6,2 barn per ansatt, det samme som de hadde i 215 og 214. Fra 215 til 216 har bemanningstettheten gått noe ned i Bærum. I seks av kommunene har det blitt flere barn per voksen i de private barnehagene, og i resten av kommunene er det ingen endring. Det er store forskjeller i bemanningstetthet i de private barnehagene. Bærum og Stavanger har færrest barn per ansatt. Tromsø og Bergen har flest barn per ansatt. Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader ,,918 1,79 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97, 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 21 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 77,5 69, 88, 48,2 44,7 54,1 6,2 5,8 6,5 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 36,4 3,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 38,1 31,5 43,9 11,4 6,1 17, Sykefravær (Kilde: PAI) 12,8 1,3 15, Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,6 96

97 5.2.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering/behov og ressursbruk Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder/ innbyggergrupper og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. Figur 7 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år i kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 71 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Det har vært en økning i netto driftsutgifter for ASSS-kommunene, i gjennomsnitt, fra 215 til 216 (i 216-priser). De fleste kommunene har hatt en jevn økning de tre siste årene. Sandnes, Stavanger og Tromsø har en økning siste året etter en nedgang i utgiftene fra 214 til 215. Alle kommunene har hatt en nedgang i antall 1-5 åringer fra 214 til 216. Spesielt i Sandnes og Stavanger har nedgangen vært stor, hhv 2,5 og 2,4 prosent. Drammen har de laveste netto driftsutgiftene, tett fulgt av Sandnes. Nettodriftsutgifter per innbyggere 1 til 5 år samsvarer ikke helt med hvor mye utgifter kommunen bruker per barnehagebarn. Noen kommuner har en høy andel av sine 1-5 åringer med barnehageplass. Trondheim og Tromsø har over 95 prosent i denne aldersgruppen med barnehageplass. Der nærmer utgiftene per innbygger seg utgiftene per barnehagebarn. I Oslo og Sandnes hvor hhv 87,8 og 88,5 prosent av barna har barnehageplass, brukes det reelt sett mer per barn enn utgiftene per barn skulle tilsi. 97

98 En del av forklaringen på at Tromsø har høye utgifter og Sandnes lave kan handle om barnehagestruktur. Tromsø har en del små barnehager. Sandnes har 633 flere barn med barnehageplass enn Tromsø, men Tromsø har 26 flere barnehager enn Sandnes. Tromsø har 93 barnehager og Sandnes har 67. Figur 72 Ressursbruksindikator for barnehage ,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,923,988 1,2,919,947 1,13 1,92 1,8 1,35 1,74 1, 215,958,991,99,91,98,993 1,41 1,51 1,15 1,7 1, 216,982,983,994,918,975,964 1,57 1,29 1,18 1,79 1, Ressursbruksindikatoren er laget for å sammenligne ressursbruken mellom ASSS-kommunene. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (21, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den gir et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk mellom ASSSkommunene. Snittet for nettverket er 1. Tall over 1 indikerer høyere ressursbruk enn gjennomsnittet, mens tall under 1 indikerer lavere ressursbruk enn snittet. Forholdet mellom kommunene hva gjelder ressursbruk er relativ stabil. De tre siste årene er det Tromsø som bruker mest ressurser, og Drammen som bruker færrest ressurser. Det samsvarer med netto driftsutgiftene for de samme kommunene. Ressursbruken i Tromsø viser seg likevel å være enda høyere i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, enn det driftsutgiftene viser. Drammen har en ressursbruk som er noe høyere, men fortsatt den laveste i nettverket, enn deres driftsutgifter gir uttrykk for. Et slikt samsvar er det for de fleste kommunene i nettverket. Unntakene er Bærum og Oslo som har netto driftsutgifter over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert for disse kommunenes behov (ut i fra inntektssystemets beregninger), arbeidsgiveravgifts- og pensjonsforpliktelsene deres, har de en lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Dekningsgrader Indikatorene viser hvor stor del av målgruppene for tjenestene som mottar tjenester 98

99 Figur 73 Andel barn 1-2 år med barnehageplass FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 81,3 74,9 75,9 76,8 76,7 76,9 82,9 88,6 91, 8, ,4 86,6 76,1 76,5 78, 77,2 79,2 84,6 88,5 92,3 81, , 86,3 78,5 77,1 79,5 78,6 82, 85,8 89,2 91,9 82,7 Andelen 1-2 åringer med barnehageplass fortsetter å øke. I 216 har 82,7 prosent av barna i ASSSkommunene barnehageplass. Alle kommunene utenom Fredrikstad, Tromsø og Bærum har en økning fra 215 til 216 og i treårs perioden. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at kommunene har ulik utvikling i befolkningen 1-5 år. Fra 215 til 216 har alle, utenom Tromsø en nedgang i antallet 1-5 åringer. Tromsø har ingen endring. Det er noe enklere å øke andelen barnehagebarn, når antallet er tilnærmet konstant, eller går litt ned, enn når antallet barn øker. Samtidig er det en relativ sterk økning i antallet -åringer i Fredrikstad, Sandnes og Kristiansand fra 215 til 216. Tromsø og Bærum har en nedgang i -åringer i samme periode Fredrikstad, Bergen og Sandnes har rundt 2 prosent av sine -åringer i kommunale barnehager. De andre kommunene har en langt lavere andel -åringer i kommunale barnehager. Stavanger og Oslo har hatt den sterkeste økningen i andelen 1-2 åringer med barnehageplass det siste året. Det er Drammen som har den laveste dekningsgraden med 77,1 prosent, og Tromsø som har den høyeste med 91,9 prosent i 216. En faktor som kan påvirke andelen 1-2 åringer med barnehageplass er hvor mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn det bor i kommunen. Drammen og Oslo har den høyeste andelen barn med minoritetsspråklige bakgrunn, og i disse familiene er det ofte sterkere tradisjoner for å vente med å etterspørre barnehageplass til barna har blitt eldre, enn i andre familier. Tromsø og Trondheim som har de høyeste dekningsgradene for 1-2 åringer med barnehageplass, har de laveste andelene barn med minoritetsbakgrunn av kommunene i ASSS-nettverket. 99

100 Figur 74 Andel barn 3-5 år med barnehageplass FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 96,4 93,6 97,3 97,8 94,6 95,4 97,3 99,7 99,5 96, ,1 96,2 94, 96,7 97,9 94,6 95,3 97,4 99,4 98,7 96, ,8 97,4 94,6 96,6 98,1 95, 95,9 97,6 99,2 98,4 97, Det er kun 3 prosent av 3-5 åringene som ikke har barnehageplass, når vi ser på gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Andelen i denne aldersgruppen med barnehageplass har vært stabil på rundt 97 prosent de siste tre årene. I Trondheim og Tromsø har hhv. 99,2 og 98,4 prosent av disse barna barnehageplass. I Oslo, Sandnes og Stavanger er andelen mellom 94,6 og 95,9 prosent. Det er det laveste i ASSS-nettverket. Drammen, som i likehet med Oslo, har en lav andel 1-2 åringer med barnehageplass har likevel en andel 3-5 åringer som nærmer seg gjennomsnittet, med 96,6 prosent. Det kan ha sammenheng med at Drammen har en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 88 prosent av disse går i barnehage, og antagelig begynner mange av dem i barnehagen etter fylte 2 år. Bærum har hatt den sterkeste veksten, av ASSS-kommunene, i andelen barn 3-5 år med barnehageplass. Figur 75 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 79, 8, 93, 73, 7, 74, 75, 83, 82, 77, , 81, 78, 9, 74, 69, 72, 76, 82, 83, 77, , 77, 82, 88, 74, 74, 75, 76, 8, 8, 77,5 * Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land) *1 Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, er tilnærmet lik i 216 som i 215. Kommunene har svært ulik andel minoritetsspråklige barn i sine befolkninger. De to kommunene i ASSS-nettverket med den høyeste andel minoritetsspråklige barn, har også lykkes med å ha den høyeste andel med barnehageplass. Det er Drammen og Oslo. De siste tre årene har Drammen hatt en nedgang i andelen med barnehageplass 1

101 blant de minoritetsspråklige barna. Det har ikke vært noen reell endring i innvandrerbefolkningen det siste året. Oslo har hatt en betydelig økning i andelen med barnehageplass fra 215 til 216, etter en nedgang fra 214 til 215. Sandnes har den største økningen i andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn med barnehageplass. Det har de gjort samtidig som antallet barn i denne gruppa har økt. Fredrikstad og Tromsø har den den laveste andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn. I Fredrikstad er det en svært lav andel av barn fra språklige og kulturelle minoriteter som har barnehageplass, kun 69 prosent. Det er det laveste av ASSS-kommunene. Samtidig har Fredrikstad hatt en økning i innvandrerbefolknigen 1-5 år på 7,5 prosent. Det betyr at flere barn som har innvandret kan ha fått barnehageplass selv om andelen har gått ned. Tromsø er i samme situasjon som Fredrikstad, hvor andelen med barnehageplass går ned i samme periode som antallet barn i gruppa går opp. Det er vanskeligere å øke dekningsgraden når antallet barn i den aktuelle gruppa øker, enn når antallet er stabilt eller går ned. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet På barnehageområdet er det stor grad av sammenheng mellom faktorene som påvirker enhetskostnadene og kvaliteten på tjenesten. Selv om det er vanskelig å måle kvalitet direkte på barnehageområdet, er det stor enighet om at kompetansen på personalet, til en viss grad voksentetthet og sykefraværet vil påvirke kvaliteten på tjenesten. De samme faktorene vil også kunne påvirke utgiftene. Høy andel ansatte med pedagogisk utdanning, høy bemanningstetthet og lavt sykefravær anses som indikasjoner på høy kvalitet i barnehagen. Det er mye forskning som støtter opp om at personalets utdanning er viktig (M. Rege m.fl.), og nyere forskning («Forståelse og måling av kvalitet i dagtilbud» fra Danmarks evalueringsinstitut) viser at, særlig for de yngste barna, er det å ha tilgang på kjente voksne av stor betydning. En relativt sett lav bemanningstetthet og høyt sykefravær kan utfordre barns behov for tilknytning og trygghet. Det er en tendens blant ASSS-kommunene til at de som har en lav andel ansatte med pedagogisk utdanning, har en noe høyere bemanningstetthet. Bærum og Stavanger har den laveste andelen med barnehagelærerutdanning og færrest barn per ansatt. I tillegg har de det laveste sykefraværet. Bergen, Trondheim og Tromsø har den høyeste andelen med barnehagelærerutdanning, og Bergen og Tromsø har noe flere barn per ansatt enn gjennomsnittet. Trondheim er som gjennomsnittet hva gjelder antall barn per ansatt. Disse faktorene, personalets utdanningsnivå, bemanningstetthet og sykefravær påvirker også utgiftene. Høyt utdanningsnivå, høy bemanningstetthet og høyt sykefravær gir høyere utgifter. Alle kommunene må balansere sine utgifter opp mot sine mål om kvalitet, samt alle kommunens tjenester og forpliktelser som krever ressurser. Det er også avgjørende hvordan den utdanningen personalet har blir omsatt i praksis, og den måten bemanningen organiseres på. Dermed vil det ikke være nok å se på tallene isolert. Det og kun fokusere på en faktor/ett tall, f.eks. bemanningstetthet vil ikke gi et godt nok grunnlag for å vurdere situasjonen. Måten personalet er organisert på i forhold til de respektive barnegruppene, hvordan personalets utdanning brukes i praksis og hvordan sykefraværet blir løst vil påvirke kvaliteten, og hva kommunen får ut av ressursene. Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, per bruker. 11

102 Figur 76 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 46,9 5,1 43,7 44,7 42,1 48,1 46,7 45,2 46,5 46, , 49, 52,4 45,7 46,6 42,6 45,5 46,3 46,5 46,3 46, ,9 51,2 54,1 48, 46,6 44,7 48,1 47, 47,7 46,5 48,2 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime er et mål på enhetskostnader. Det er utgiftene kommunen har til en oppholdstime (korrigert) i barnehagen. Det er kun utgifter til drift av barnehagene, primært ordinært arbeid rettet mot barnegruppene, ikke styrket tilbud (211), eller lokaler og skyss (221) som inngår i disse enhetskostnadene. Hva en oppholdstime koster avhenger av flere faktorer. Bemanningstettheten (antall barn per ansatt i grunnbemanningen) og de ansattes utdanningsnivå er de to viktigste. Bemanningstetthet har ofte sammenheng med størrelsen på barnehager og enheter. I tillegg kan sykefravær, barnehagestruktur, utbyggingstakt og kapasitet (noen kommuner kan oppleve overkapasitet) påvirke enhetskostnadene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager har økt med 1,6 kroner fra 215 til 216. Det er 3,4 prosent. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Det er store forskjeller mellom kommunene hva gjelder enhetskostnader, på samme måte som med netto driftsutgifter og ressursbruk. Men enhetskostnadene forteller i større grad noe om kostnadene brukt på barnehagebarn, og ikke barn 1-5 år, som f.eks. netto driftsutgifter bruker som utgangspunkt. I tillegg holdes styrket tilbud (211) og lokaler og skyss (221) utenom. Når vi ser på enhetskostnader til ordinær barnehagedrift har Tromsø langt lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. De har samtidig den høyeste andelen med barnehageplass 1-5 år. Tromsø har hatt tilnærmet like mange 1-5 åringer med barnehageplass i 216 som i 215. Enhetskostnadene har vært stabile over tid, og foregående år ligget rundt gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Enhetskostnadene i den enkelte kommune varierer en del fra år til år. Bærum, Oslo, Drammen og Trondheim har en imidlertid en klar økning i enhetskostnadene hvert år, de siste tre årene. Bærum og Oslo har høyere enhetskostnader enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og har hatt det de siste tre årene. Drammen har hatt lavere enhetskostnader, men nærmer seg i 216 gjennomsnittet for ASSSkommunene. Den største økningen i enhetskostnader har Fredrikstad hatt, fra 45 til 47,9 kroner per oppholdstime. Tidligere år har kommunen hatt kostnader under gjennomsnittet. Fredrikstad har samtidig hatt den største økning i bemanningstetthet i samme periode. Antallet 1-5 åringer med barnehageplass har sunket noe fra 215 til 216. Stavanger og Sandes har også en sterk økning i enhetskostnadene fra 215 til 216. Begge kommunene har fra 215 til 216 en nedgang i antallet 1-5 åringer og antallet 1-5 åringer med barnehageplass. Det vil bidra til å øke enhetskostnadene. Stavanger har kun en mindre økning i bemanningstettheten. Sandnes har en økning i antall barn per ansatt, noe som isolert sett bidrar til lavere enhetskostnader. Sykefraværet har økt det siste året, og kan bidra til økte utgifter. 12

103 Den nye indikatoren for bemanningstetthet viser antall barn per årsverk til grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Høye tall/søyler indikerer lav bemanningstetthet og lave tall/søyler høy bemanningstetthet. Figur 77 Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 6,2 5,8 5,9 6,5 6,4 6,3 5,8 6,2 6,2 6, 6, ,2 5,9 5,9 6,4 6,3 6,2 5,9 6,2 6,2 6,2 6, , 6, 5,9 6,3 6,3 6,5 5,8 6,3 6,2 6,3 6,2 Figur 78 Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 6,3 6, 6,2 6,2 6,3 6,3 5,8 6,4 6,2 6,2 6, ,3 6, 6,1 6,1 6,2 6,2 5,8 6,4 6,1 6,3 6, ,1 5,9 6,2 6,1 6,3 6,3 5,9 6,4 6,2 6,4 6,2 Den nye indikatoren for bemanningstettheten viser antall barn per årsverk til grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. For ASSS-nettverket i gjennomsnitt er antall barn per årsverk uendret det siste året. Bemanningstettheten er med andre ord tilnærmet lik i 216 som i 215. Fredrikstad, Drammen og Stavanger har færre barn per ansatt i 216 enn året før. Bærum, Sandnes og Bergen har en liten økning i antall barn per ansatt. Oslo, Kristiansand og Trondheim har ingen endring. Variasjonene er små fra år til år, og det er ingen tydelig trend. De private barnehagene har i gjennomsnitt ingen endring i antall barn per ansatt de siste tre årene. Oslo, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø har en liten økning (lavere bemanningstetthet). Fredrikstad har færre antall barn per ansatt (økt bemanningstetthet) enn i 215 og 214. Drammen og Bergen har ingen endring. Det er kun små endringer her. De private barnehagene i Stavanger og Bærum har færrest barn per ansatt. Bergen og Tromsø har flest barn per ansatt. Både i Stavanger, Bergen og Tromsø er det noe flere barn per ansatt i de private barnehagene enn i de kommunale. Det har de siste årene vært noe færre barn per ansatt i gjennomsnitt i de kommunale barnehager sammenlignet med de private. I 216 er bemanningstettheten i gjennomsnitt den samme. 13

104 Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 28,5 31,7 36,8 38, 31,2 29,8 42,7 41,9 37,9 35, ,1 31,7 33,4 39,2 39,2 34,1 32,4 43,3 4,7 38,5 37, ,8 3,4 33, 36, 38,4 34,9 31,7 42,6 4,4 39,2 36,4 Figur 8 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 33,6 39,5 45,5 41,6 38,5 36,3 46,6 46,6 42,1 41, ,6 41,6 45,9 42,9 48,2 39,9 41,4 55,2 5,1 49,8 46, ,1 31,5 34,7 38,4 4,2 35,9 33,3 43,9 42,3 41,1 38,1 * Utdanningskategoriene er endret f.o.m 216, og tallene kan ikke sammenlignes bakover i tid Utdanningskategoriene er endret fra og med 216, i tillegg var det vesentlige rapporteringsproblemer i 215, noe som fører til at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Forholdet mellom kommunene er likevel relativ stabil. Det er Bergen som har flest ansatte med barnehagelærer- pedagogisk utdanning. 43,9 prosent av de ansatte har denne type utdanning. Trondheim, Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand har også over 4 prosent med barnehagelærer-pedagogisk utdanning. Bærum, Stavanger og Oslo er de som har færrest med pedagogisk utdanning. Alle kommunene jobber for å rekruttere barnehagelærere, og enkelte kommuner har større konkurranse om studenter og arbeidskraft enn andre. 14

105 Figur 81 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 9,4 13,1 15,8 9, 9,2 6,6 6,9 11,5 11,9 15,6 1, ,9 13,4 16,2 1,4 1,4 6,7 7,1 11,6 11,9 16,9 11, ,9 13,6 16,3 1,4 9,6 6,1 6,8 11,7 12,6 17, 11,4 Det er ingen store endringer i gjennomsnittet for ASSS-kommunene hva gjelder andelen menn ansatt i barnehagene. Tromsø og Oslo har fortsatt den høyeste andelen, og holder nivået oppe. Sandnes og Stavanger har de laveste andelene, og har en nedgang fra 215 til 216. Mange av kommunene har jobbet systematisk med å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Mye tyder likevel på at dette er avhengig av mange andre faktorer enn de barnehageområdet selv rår over. Holdninger, alternative yrkesmuligheter og de økonomiske konjunkturene har stor betydning for valg av yrke og arbeidsplass. Figur 82 Sykefravær Kilde: PAI-registeret FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 1,1 12,4 8,3 14,8 11, 11,2 13,8 13,5 16,5 12, ,7 1,2 13, 8,7 13,5 1,9 11,9 13,6 14,9 16, 12, , 1,3 12,6 13,6 11,8 11, 12,6 13,7 14,9 12,8 Sykefraværet er uendret fra 215, på 12,8 prosent for ASSS-nettverket. Bergen og Tromsø har begge en tydelig nedgang det siste året, og hadde en nedgang også fra 214 til 215. Bærum har det laveste sykefraværet, og det har vært stabilt på rundt 1 prosent de siste tre årene. Sykefraværet påvirker både utgiftene og kvaliteten på en negativ måte. Alle kommunene har hatt ulike prosjekter og satsinger knyttet til å øke nærværet, uten at det over tid ser ut til å gi resultater. 15

106 Figur 83 Brukertilfredshet 215/ FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Brukertilfredshet Snitt ASSS 216 Brukertilfredsheten er noe vanskelig å kommentere da tallene i figuren kan være innhentet fra undersøkelser gjennomført i både 215 og 216. De er i tillegg hentet inn fra ulike systemer. Det kan være bedrekommune.no, som er Kommuneforlagets brukerundersøkelse, Utdanningsdirektoratets sider, eller andre systemer som kommunen bruker. Tallene som er hentet inn er regnet om til en 1-6 skala slik at de til en viss grad skal være sammenlignbare. Samtidig er det den eneste indikatoren som gir uttrykk for en ekstern/foresattes opplevelse av kvaliteten. Det er oppfølgingen og bruken av foreldreundersøkelsen i arbeidet med kvaliteten i barnehagene, som er avgjørende. I den sammenheng er det en utfordring å få skapt rom for en dialog og en oppfølging som inkluderer foreldrene på en aktiv måte. 16

107 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Barneverntjeneste Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen Sammendrag barneverntjeneste Dekningsgrader: Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut for de fleste av kommunene i nettverket, men noen kommuner opplever fortsatt en økning i antall undersøkelser. 17

108 Det er store forskjeller mellom kommunene i andel barn med barneverntiltak. Det er flere årsaker til dette, for eksempel ulikheter i levekår mellom kommunen og ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. Antall barn som blir plassert utenfor hjemmet har for de fleste kommuner økt noe, for noen betydelig. Det er verdt å merke seg at nøkkeltallet «andel barn som er plassert av barnevernet» inneholder alle barn som er plassert, også ettervern og bosatte enslige mindreårige flyktninger. Bosetting av enslige mindreårige er ulik mellom ASSS-kommunene, men en manuell innsamling nettverket har gjennomført viser at i ASSS-kommunene er mellom 13 og 43 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger. Ressursbruk/produktivitet: Det er store forskjeller mellom kommunene i driftsutgifter pr barn til barneverntiltak. Størst forskjell ser vi på funksjon 251, brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert. Det er utfordrende å analysere disse utgiftene da hjelpetiltak ikke er et ensartet produkt og kommunenes terskler for å gi tiltak er forskjellige. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet og de fleste kommuner har, eller er i ferd med å bygge opp egen tiltaksavdeling for på denne måten å bedre styre ressursene og tilby tjenester med god kvalitet. Driftskostnad pr barn som er plassert er for nettverket som helhet på samme nivå som i 215. Usikkerhet om føringspraksis til utgifter for enslige mindreårige bidrar til at disse tallene er krevende å analysere. Nettverket arbeider for å få enhetlig praksis på dette. Kvalitet: Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevern. Det er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. Nettverket har som helhet ligger på samme høye nivå på kvalitetsindikatorene som tidligere. Særlig gode resultater ser vi på andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder, her er ASSS-snittet på 88 %. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporteres på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Sykefraværet for tjenestene er på samme nivå som tidligere, men her ser vi store forskjeller mellom kommunene, både i nivå på sykefravær og utvikling av sykefraværet. Sykefravær er en stor utfordring for barneverntjenestene i flere av nettverkskommunene. 18

109 Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Indikator Prioritering/behov Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,6,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,3 7,4 14,7 Brukertilfredshet Nøkkeltall med kommentarer for barneverntjenesten Prioritering og behov Figur 84 Ressursbruksindikator barnevern 1,3 1,2 1,1 1,,9,8 Ressursbruksindikator barnevern,7 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,958,798,798 1,78,897,854 1,98 1,188 1,17 1,224 1, 215,97,822,843 1,1,888,88 1,83 1,185 1,162 1,138 1, 216 1,93,88,842 1,4,89,785 1,48 1,166 1,239 1,88 1, Indikatoren viser hvor mye ressurser kommunen bruker på barnevern i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS- 19

110 gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Trondheim har i 216 hatt en ressursbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet i ASSS (24 % over), i motsatt ende finner vi Bærum og Sandnes med en ressursbruk på henholdsvis 19 % og 21 % under snittet. Det vises for øvrig til innledende kommentarer om ressursbruksindikatoren Figur 85 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet 12 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger -17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 216 varierer det mellom kr pr innbygger -17 år i Sandnes og 1.34 pr innbygger -17 år i Drammen. Det er en liten økning for de fleste ASSS-kommunene, unntakene er Fredrikstad og Trondheim som har hatt en kraftig økning i netto driftsutgifter pr innbygger. Hovedforklaringen til økningen i disse to kommunene er bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Figur 86 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 3,6 2,2 4,2 4,7 3,4 4,6 3,3 4,3 3,4 3,8 3, ,6 2,6 4,9 6,3 4,1 5, 3,2 4, 3,3 3,7 4, ,7 2,8 5,3 6,3 4,2 5, 3,9 4,1 3,5 3,6 4,2 11

111 Vekst i andel barn med undersøkelser fortsetter for kommunene i nettverket. Størst vekst ser vi i Oslo og Stavanger. De fleste av kommunene i nettverket har en økning i antall meldinger som kommer til barnevernet, men det er forskjeller mellom kommunene hvor stor andel av meldingene som vurderes nødvendig å undersøke. Oslo og Stavanger er av de kommunene i nettverket som undersøker en høyest andel av mottatte meldinger. Tallene for 216 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år varierer med 2,8 % i Bærum og 6,3 % i Drammen. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave andelen barn som får undersøkelse. Figur 87 Andel undersøkelser som fører til tiltak 6 Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 38,2 38,3 4 47,5 46,7 48, ,7 52, ,1 37,5 34,1 28,9 48,3 41,7 49,9 4,8 41,5 46, ,7 36,3 36, ,9 41,1 4, ,3 49 Figuren viser hvor stor andel av undersøkelsene som ender med et tiltak hjemlet i barnevernloven. Drammen ligger lavest i nettverket med 25 %, det vil si at den ASSS-kommunen som har høyest andel undersøkelser avslutter flest uten å iverksette tiltak. I Trondheim er det motsatt hvor kommunen har en lavere andel barn med undersøkelse, men en høyere andel (48,3 %) som fører til tiltak. Tall publisert i KOSTRA viser at 76 % av undersøkelsene henlegges fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak ev. har avslått en søknad, mens 18 % avsluttes da foreldrene og/eller barnet ikke samtykker til barneverntiltak. 6 % henlegges fordi familien flytter fra kommunen. (Tallene gjelder gjennomsnittlig for ASSS-kommunene) Figur 88 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år 6 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,8 2,4 4,4 5,5 4,4 3,9 4,3 4,8 3,3 5, 4, ,9 2,5 4,4 5,6 4,6 3,9 4,5 4,6 3,2 5, 4, ,8 2,4 4,5 5,2 4,7 3,9 4,3 4,5 3,5 4,2 4,2 111

112 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har hatt den laveste andelen, mens Drammen og Tromsø har hatt den høyeste. I 216 har Oslo, Kristiansand og Bergen en høyere andel barn med tiltak enn Tromsø. Både Drammen og Tromsø har en lavere andel barn med tiltak enn årene før, dette kan indikere at det er en høyere terskel for å få barneverntiltak enn tidligere. Forskjellene mellom kommunene skyldes blant annet ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. I ASSS-kommunene har mellom 9 og 18 % av barna som får barneverntiltak ettervern, det vil si oppfølgende tiltak etter de har fylt 18 år (tall hentet fra særskilt bestilling til SSB). Figur 89 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Andel f ,8 31, 34,6 35,2 35,2 41,2 32, 3,1 29,5 39,5 36,9 39,7 34,8 32,1 32,1 29,6 25,5 24,2 43,6 41,6 45,4 36,3 36,3 37,8 48,5 5,9 56,7 33,7 3,3 34,3 Andel f ,2 69, 65,4 64,8 64,8 58,8 68, 69,9 7,5 6,5 63,1 6,3 65,2 67,9 67,9 7,4 74,5 75,8 56,4 58,4 54,6 63,7 63,7 62,2 51,5 49,1 43,3 66,3 69,7 65,7 Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet (tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert utenfor hjemmet. Unntakene er Trondheim hvor over halvparten av barna er plassert og Stavanger som også har en høy andel barn plassert utenfor opprinnelig familie. Den største endringen i tiltaksprofil fra 214 til 216 finner vi hos Bærum og Trondheim. Begge kommunene øker andelen barn som er plassert. 112

113 Figur 9 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år 3 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb. -17 år 2 1 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 1,4,9 1,4 2,2 1,5 1,2 1,9 1,8 1,6 1,7 1, ,5,9 1,3 2,1 1,5 1, 1,9 1,7 1,6 1,5 1, ,7 1, 1,3 2,1 1,5,9 2, 1,7 2, 1,5 1,6 Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere -17 år i perioden De fleste kommunene, unntatt Sandnes og Tromsø har hatt vekst i andel barn som er plassert. Tallene inneholder alle barn som er plassert, også ettervern og bosatte enslige mindreårige. Manuell innsamling av data viser at kommunene plasserte mange nye enslige mindreårige i 216 noe som forklarer veksten i flere av kommunene, f.eks. Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Bosetting av enslige mindreårige er ulik mellom ASSS-kommunene, men vår innsamling viser at mellom 13 og 43 % av barna som er plassert er enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Trondheim, Kristiansand og Stavanger har en særlig høy andel. Figur 91 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år 3 And. barn -5 år m/tilt. av barn -17 år på tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 21,3 23,2 21,2 25,9 26,7 23, 22,7 25,5 26, ,2 16,5 22,9 19,8 25,9 26,3 21,9 21, 25,2 25, ,4 16,4 22,4 18,2 24,4 28,1 21,8 21,7 22,4 23,5 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen -5 år i tidsperioden Denne indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig inn i sakene. De fleste av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen, og dette arbeidet har gitt en høyere andel barn med tiltak i denne aldersgruppen de senere årene. I 215 ser vi imidlertid kun vekst i Sandnes. Reduksjonen på denne indikatoren, skyldes for mange av kommunene bosetting av enslige mindreårige flyktninger og økning i ettervern, som gir en relativt lavere andel barn med tiltak i aldersgruppen -5 år. Produktivitet og enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. 113

114 Nettverket har startet med å harmonisere praksis i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Alle utgifter knyttet til denne gruppen skal nå føres på funksjon 252. Endring i føringspraksis har ført til at flere kommuner har fått økte enhetskostnader på funksjon 252 og tilsvarende lavere utgifter på de andre barnevernfunksjonene. Figur 92 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, sakkyndig bistand og advokat. Driftsutgifter pr barn har holdt seg stabilt i siste treårsperiode. Tromsø har en økning, dette har sammenheng med lavere dekningsgrader (færre barn fikk tiltak i 216). Figur 93 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Drammen og Tromsø med en bruttoutgift pr barn under kr 2. pr barn. Høyest ligger Trondheim med kr 9. pr barn. Det er utfordrende å analysere disse tallene da det ikke er snakk om ett ensartet produkt, men mange titalls forskjellige tiltak med helt ulik kostnadsramme. Barnevernet kan sette inn tiltak som «ansvarsgruppe» eller «råd og veiledning» som kan ha en kostnad på kr,- via lite kostnadskrevende tiltak som besøkshjem, til omfattende hjelp i hjemmet som kan koste flere hundre tusen. 114

115 Brutto driftsutgifter pr barn avhenger av type tiltak som settes inn, antall tiltak pr barn, hvor lang tid hvert barn/familie har tiltak (stønadslengde) og hvor mange barn som får tiltak. KOSTRA-statistikken pr i dag gir ikke informasjon om type tiltak, utgift pr tiltak eller lengde på tiltak. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av utnyttelse av eget tjenestetilbud og i hvilken grad man må kjøpe tiltak fra private leverandører for å supplere. I hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat påvirker også utgiftene. Dersom andre deler av hjelpeapparatet gjør mye forebyggende arbeid vil barneverntjenestens tiltak rette seg mot barn med større og mer omfattende bistandsbehov og utgiftene vil bli høyere, slik som vi f.eks. kan se i Trondheim. Kristiansand har på sin side en lav enhetskostnad blant annet fordi mange tiltak blir driftet av andre hjelpeinstanser og dermed har en lav/ingen kostnad for barneverntjenesten. Figur 94 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) 4 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). Netto driftsutgifter pr barn som er plassert består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Barn kan bo i fosterhjem, i institusjon eller ha utgifter til hybel. Utgiftene varierer fra kr 254.,- pr barn i Kristiansand til kr. 364.,- i Fredrikstad. I de fleste kommunene har utgiftene stabilisert seg, men vi ser kraftig vekst i Fredrikstad og en reduksjon i Bærum. Utgifter til knyttet til enslige mindreårige flykninger utgjør mellom 3 og 21 % av nettodriftsutgiftene til barn som er plassert av barnevernet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. 115

116 Figur 95 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder 12 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 83, 92, 95, 91, 93, 63, 74, 9, 69, 81, , 82, 9, 94, 93, 94, 88, 82, 87, 81, 86, , 91, 94, 98, 95, 95, 88, 88, 88, 79, 88,2 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. De fleste kommunene har et bedre resultat for 216 enn året før og hele fem av kommunene avsluttet i 216 over 9 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporteres på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Figur 96 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 89, 91, 85, 76, 95, 78, 95, 64, 76, 83, , 95, 91, 92, 91, 96, 89, 97, 73, 87, 89, , 96, 91, 91, 93, 88, 85, 98, 82, 83, 89,3 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr For nettverket samlet sett er resultatene på denne indikatoren på samme nivå som i 215. Noen kommuner har utfordringer med lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Tall fra KOSTRA viser at en større andel av de barna som er plassert har tiltaksplan (omsorgsplan) enn barn som får hjelp i hjemmet. 116

117 Figur 97 Sykefravær, barnevern Sykefravær - (Kilde: PAI). Reg. fra 4.kv kv. 216 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,3 8,3 12, 1,9 15,7 9,5 1,5 9,6 12,2 14, 11, ,9 9,6 11,5 1,5 13, 11,3 9,9 1,4 11,8 13,3 11, , 9,5 1, 11,4 13,6 7,4 1,8 1,6 14,7 11,3 Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 215 t.o.m. 3 kvartal 216. Tromsø har høyest sykefravær i nettverket, Stavanger har lavest sykefravær i perioden. 117

118 5.4 Kommunehelsetjenesten Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Beskrivelse av indikatorer for kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med 217. I ASSS-rapporten for 217 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 214, 215 og 216. Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 214 og 215 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 214, 215 og 216 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr. 1. innb. -2 år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr. 1. innb. -2 år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 1. innb., KOSTRA Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 1. innb., KOSTRA Årsverk leger pr 1 innb. (F 12, 233, 241), KOSTRA Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet 118

119 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal 216. Brukerundersøkelser - tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelser i 215 eller 216. Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen -5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS Sammendrag kommunehelsetjenesten Generelt For ASSS kommunene generelt viser tallene for 215 og 216 en stigende trend for satsing på tjenestene innen kommunehelse. Pr. innbygger er utgiftene økt med kr 4 siden 214, hvorav kr 233 går til diagnose, behandling og rehabilitering. Noen kommuner kan se ut til å ha satset på kommunehelse over flere år som f.eks. Drammen, Kristiansand og Oslo, mens Fredrikstad ser ut til å ha tatt et løft i år. Bærum kommune har i mange år prioritert kommunehelsetjenestene høyt, og de fortsetter å ha høyeste nivå på utgiftene på grunn av naturlig økning. Vi ser imidlertid at kommunen nærmer seg gjennomsnittet fordi andre kommuner har høyere vekst enn de. Bergen kommune er, til tross for en utgiftsøkning, fortsatt den av ASSS-kommunene som ligger lavest på indikatorene for ressursbruk, netto driftsutgifter og andel utgifter til kommunehelse i % av alle utgifter. For de øvrige indikatorene i tjenesteprofil 1 og 2 ligger kommunen for det meste rundt gjennomsnittet. Det gjelder også for brutto driftsutgifter til kommunehelse. Kommune har også i 216 hatt betydelige inntekter som følge av samarbeidsavtale med Helse Bergen HF. Drammen og Trondheim peker seg ut de siste to år når det gjelder å bruke høyest prosentandel av kommunens samlede netto driftsutgifter til kommunehelsetjenestene. Gjennomsnittstallene i tabell 2 og 3 viser ulike gjennomsnitt for vekst, og det skyldes at satsingen i Oslo kommune på disse tjenestene er så stor at de nominelle tallene for nettoutgiftene øker gjennomsnittstallene for prosentendringen for hele kommunehelse (7,1). I tabell 3 vektes alle kommunene likt og dermed er snitt-tallet noe lavere. (6,) Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for ASSS kommunene den samme tendensen. I løpet av 216 har det for de fleste skjedd en økning av årsverk på helsestasjon, av kommunale fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Sandnes har størst økning på kommunalt ansatte i fysio- og ergoterapitjenesten samt for jordmødre, mens årsverk i alt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten har gått ned. Kvalitet Gjennomsnittlig sykefravær er på 8,5 %, og kommunene varierer fra 6,5 % til 1,8 %. 119

120 Utvikling med noen eksempler Det har i flere år vært arbeidet for å vri ressursinnsatsen innenfor tjenestene til forebygging/ folkehelse, tidliginnsats og rehabilitering både nasjonalt og lokalt i kommunene, og det er behov for styringsdata som viser om utviklingen går i riktig retning. Resultatet for hver enkelt pasient er lett å dokumentere. Imidlertid har ikke kommunene verktøy for å aggregere resultatene slik at de kan brukes som grunnlag for overordnet styring. Mange brukere får tilbud fra flere deltjenester samtidig. I slike tilfeller er det vanskelig å finne ut hvilket av tiltakene som ga mest effekt. ASSS-kommunene endrer eller er i ferd med å endre tjenestetilbudet i denne retningen. F.eks. innføres hverdagsmestring som ideologi. Hverdagsrehabilitering og tidlig innsats er strategier for å nå mål om egenmestring. Det gjelder alle aldersgrupper. Mange tjenesteområder er involvert og samarbeider når det tilrettelegges for rask og optimal reetablering av funksjonstap hos en bruker. Her er kommunehelsetjenestene sentrale bidragsytere. I første omgang forventes det resultater i form av redusert behov for hjemmetjenester, dernest at behovet for sykehjemsplass blir redusert. En effekt noen allerede har fått, er raskere mottak av utskrivningsklare pasienter. Forskning på hverdagsrehabilitering dokumenterer at dette både fører til bedre kvalitet for brukeren og til redusert behov for tjenester. Kristiansand har og har hatt en bevisst satsing på mer ressursbruk tidlig for å redusere behovet for fremtidige tjenester, og det vil si økt innsats i forhold til forebygging og arbeid med barn og unge. Hvorvidt det vil gi helsegevinster på sikt er det vanskelig å si noe om nå. Hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi- og responssentertjenester har vært viktige satsingsområder i Bergen de siste to-tre årene. Hovedmålsettingen med hverdagsrehabilitering er at hjemmeboende skal gjenvinne tapt funksjon slik at de kan være selvstendige lengst mulig i hverdagen. Velferdsteknologi er velegnet til å understøtte eller erstatte tapt funksjon slik at den enkelte likevel kan være helt eller delvis selvhjulpen i eget hjem. Resultater av denne satsingen forventes først og fremst å vise seg på indikatorer innenfor pleie- og omsorgstjenestene, og da i form av reduserte dekningsgrader for heldøgns omsorg og hjemmetjenester. Bærum har som mål å gjøre tjenestene mer tilgjengelig etter «en dør inn»-prinsippet og har samordnet sine lavterskeltilbud. En kartlegging viste et vidt spekter av tjenester som var delvis overlappende. Kommunen arbeider med å finne bedre indikatorer som kan si noe om kvalitet. Er den lave søknaden til fastlegehjemler som Trondheim kommune opplever, også en nasjonal trend? Kommunen har planlagt for høyere kapasitet i fastlegeordningen, men opplever lav interesse. Tabell 13 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse Indikator 12 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse 216 1,,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr. 1. innb. -2 år, KOSTRA 32,3 27,3 42,8 Årsverk helsesøster totalt pr. 1 innb. -2 år, KOSTRA 18,6 14,5 21,6

121 Indikator Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapportert 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 1. innb. 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr 1 innb. (F 12, 233, 241) 8,3 7,2 1,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet (OBS noe rart med kommuner med firesifret kommunenr. Meldt SSB) Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal 216 8,4 6,5 1,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1 innb. -5 år, man. rapp. 4,47 3,2 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1 innb. 6-2 år, man. rapp. 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innb. manuelt rapportert 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr. 1. innb. 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr 1. innb. (F 12, 233, 241) 8,3 7,2 1,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere,24,2,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,8,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen -5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon: Figur 98 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % Endring i % Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3483,2 3636,7 3893,6 1 4,9 7,1 Netto driftsutgifter, 945,1 988, 157,7 27,2 4,5 7,1 Helsestasjon/skolehelsetjenesten (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) 25,5 226,3 312,4 8, -9,6 38, Diagnose, behandling og rehabilitering f.241) 2287,6 2422,3 2523,5 64,8 6,6 4,2

122 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften fra 214 og til 216 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. I fjerde kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. De siste kolonnene viser endringen fra 214 til 215 og fra 215 til 216 i %. Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 9,5 3,4 9,8 4,1 5,6 6, 8,1 3,7 6,1 4, 6, 241) Helsestasjon/skolehelsetjen. 8,1 13,8 9, -3,5 17,1 5,8 7,7 6,2-2,9 8,5 7, (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) 4,1-7,9 193,3 36,2 8,2-19,6 2,2 3,2 1,4-14,9 2,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1,3 1,3 2,4 -,3 -,4 8,1 9,4 2,8 11,6 3, 4,8 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 215 til 216 i % både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Snitt-tallene i tabell 2 og 3 viser ulike gjennomsnitt for vekst, og det skyldes at satsingen i Oslo kommune på disse tjenestene er så stor at de nominelle tallene for nettoutgiftene øker gjennomsnittstallene for prosentendringen for hele kommunehelse (7,1). I tabell 3 vektes alle kommunene likt og dermed er snitt-tallet noe lavere. (6,) Nøkkeltall med kommentarer for kommunehelsetjenesten Prioritering/behov Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt til ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. Figur 99 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger kroner Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten de tre seneste årene. Denne indikatoren benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten. 122

123 Også i 216 er det en tydelig satsing på disse tjenester i alle ASSS kommuner. Bærum og Drammen bruker fortsatt mest blant ASSS kommunene, men endringen har vært størst i Fredrikstad og Oslo. Figur 1 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 pr. innbygger -2 år i kroner, de tre siste årene. Denne indikatoren benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker til helsestasjons- og skolehelse- tjenesten (f232). Fredrikstad, Sandnes og Bergen har en moderat økning, og Drammen har en reduksjon fra 215. Trondheim kommune har hatt og har fortsatt høyest nivå sammenlignet med de andre, det til tross for en reduksjon. Den største økningen har skjedd i Kristiansand og Bærum. Figur 11 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid helse pr. innbygger (f233), KOSTRA Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger, konsern (f.233) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 233 pr. innbygger i kroner, de tre siste årene. Indikatoren viser hvor mye kommunene bruker til forebyggende helsearbeid utenom helsestasjon og skolehelse. Kommunene har satt føringspraksis for denne funksjonen på dagsorden fordi de mener den er ulik. Figuren viser at Oslo og Drammen har vesentlig økning i kroner pr. innbygger fra 215 til 216. Ellers kan det se ut som bildet understøtter at føringspraksis er ulik. F233 utgjør i gjennomsnitt for ASSSkommunene kun 8 % av nettoutgiftene til kommunehelsetjenesten. 123

124 Figur 12 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger (f.241), KOSTRA Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger (f.241), FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 241 pr. innbygger i kroner, de tre siste årene. Indikatoren viser hvor mye kommunene bruker til diagnose, behandling og rehabilitering. Fysio- og ergoterapi- samt legetjenesten inngår her. Figuren viser at alle kommunene har hatt økning i perioden. Drammen og Kristiansand har en liten reduksjon fra 215 til 216. F241 utgjør gjennomsnittlig 65 % av utgiftene til kommunehelsetjenesten for ASSS-kommunene. Figur 13 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 214 4,1 4,3 3,6 4,3 3,8 3,9 3,9 3,6 4,5 3,8 4, 215 4,1 4,5 3,7 4,9 4,1 3,8 4, 3,6 4,8 4, 4, ,2 4,4 3,8 4,8 4,1 3,8 4,3 3,7 4,8 4, 4,2 Kommentar: Denne indikatoren benyttes også for å vise hvor mye kommunene bruker til disse tjenestene i prosent av de samlede driftsutgifter. Figuren viser at både Drammen og Trondheim har satset mye på disse tjenestene i forhold til andre tjenesteområder de siste to årene. Når man sammenligner de tre figurene ovenfor, ser man godt at kommunenes ulike inntektsnivå slår inn. For selv om hver innbygger i Bærum får tildelt mest i kroner på dette området, rangerer Trondheim og Drammen høyere på prosentandel av de samlede driftsutgifter. 124

125 Dekningsgrad Indikatorene viser hvor stor del av målgruppene for tjenestene som mottar tjenester Figur 14 Årsverk i alt til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjenester pr 1. innbyggere 2 år. KOSTRA 45, 4, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjeneste pr 1 innb. -2 år (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS ,6 41,5 31,2 17,6 34,8 32,1 26,6 27, 21,2 27,4 28, ,9 32,8 33,3 16,7 37,9 31,3 26,8 29,2 18,6 3,9 28, ,9 36,5 36,9 28,4 42,8 27,7 27,3 31,4 27,6 32,5 32,3 Kommentar: Figuren viser utviklingen av indikatoren årsverk i alt til F232 pr. 1 innbygger -2 år de seneste tre årene. Tallene er hentet fra KOSTRA. Tallene til Drammen kommune mangler i KOSTRA, men er rapportert direkte til KS og tatt inn i statistikken. Figuren viser en stor gjennomsnittlig økning fra 28,8 året før til 32,3. Det vil i praksis si en økning på gjennomsnittlig 3,5 årsverk pr. 1 innbygger -2 år til forbyggende arbeid for barn og unge. Figur 15 Årsverk i alt pr. 1. innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, - Årsverk i alt pr 1 innb. -5 år til helsestasjon (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,8 146,4 87,9 6,6 122,5 12,4 88,3 92,2 7, 95,7 97, ,8 116,3 96,2 58,7 135,7 11,1 89,8 99,8 62,7 18, 99, ,1 131,6 18,3 1,7 154, 9,8 93,7 17,9 94,3 115, 112,2 Snitt ASSS Kommentar: Basis for diagrammet er de endelige KOSTRA-tallene for 216. Dette er altså ikke årsverkstallene som kommunene har rapportert direkte til KS. Gjennsomsnittlig for ASSS kommunene vises også her en stor økning på 13,2 årsverk til helsestasjon og skolehelse. Drammen, Trondheim, Bærum og Oslo har hatt den største økningen i årsverk, mens Kristiansand har økt mye på toppen av allerede høye tall. Sandnes er den eneste kommunen som har redusert antall årsverk til forebyggende arbeid og helsestasjon. 125

126 Figur 16 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1. barn 5 år i 216 Manuelt rapp årsverk for 216, ant innb KOSTRA 216 pr , 6, 5, 4, 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i helsestasjonen tot pr. 1 innb. -5 år Snitt ASSS 216 Kommentar: Årsverk totalt på helsestasjonen brukt til aldersgruppen 5 år (uten ledelse) er rapportert fra hver kommune direkte til KS. Figuren viser årsverk pr. 1 barn i denne aldersgruppen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek. Kristiansand og Drammen er høyest med Oslo på tredjeplass. De har alle forbigått Tromsø som lå høyest på indikatoren i fjor. Sandnes har fortsatt lavest antall årsverk. Figur 17 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, 216 Manuell rapportering av årsverk for 216 og KOSTRA 216 pr , 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i skolehelsetjenesten tot pr. 1 innb 6-2 år Snitt ASSS 216 Kommentar: Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. 1 innbygger 6 2 år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene for 216 er rapportert fra kommunene direkte til KS. Antall barn i aldersgruppene er hentet fra SSB. Også innen skolehelsetjenesten i 216 har Drammen økt mye siste år i forhold til de andre kommunene. 126

127 Figur 18 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1. innbyggere, KOSTRA 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innb FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS ,5 3,9 3,4 3,5 3,8 2,9 4,2 3,6 4,2 3,9 3, ,5 3,9 3,6 3,9 3,7 3, 3,9 3,5 4,1 4, 3, ,8 3,8 3,9 3,7 3,9 3,8 4,1 3,5 4,3 4,3 3,8 Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr. 1 innbyggere de seneste tre årene. Indikatoren viser ganske jevnt bruk av kommunalt ansatte fysioterapeuter etter at Sandnes har hatt en stor økning i 216. Kun Fredrikstad kommune skiller seg ut fra de andre kommunene på denne indikatoren med å ligge under ASSS-gjennomsnittet hvert år i perioden. Figur 19 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1. innbyggere i 216, KOSTRA 12, 1, 8, 6, 4, 2, - Årsverk fysioterapeuter per 1. innbyggere (F232, F233, F241, F253 og F12) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,5 9,9 8,4 1,5 8,6 5,9 8,3 8,6 8,5 8,4 8, ,5 9,7 8,5 1,9 8,4 6,1 8, 8,5 8,4 8,4 8, ,7 9,5 8,7 1,6 8,5 7, 8,2 8,5 8,6 8,7 8,6 Kommentar: Figuren viser nivået på fysioterapiressursen totalt pr.1 innbyggere de tre siste årene. Her telles både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Diagrammet viser også gjennomsnittet for ASSS-kommunene hvert av årene. Når det gjelder totalt antall fysioterapeuter hvor private fysioterapeuter er inkludert skiller Drammen og Bærum kommune seg ut. I denne figuren ser vi at profilen til Fredrikstad ikke så forskjellig fra de andre ASSS kommunene. Snitt ASSS 127

128 Figur 11 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , 39,5 4,6 32,9 43,8 48,5 5,8 42,2 49,1 46,8 42, ,9 4,7 42,4 36, 44,5 48,6 48,4 41,6 49,2 47,7 43, ,1 4,3 44,8 35, 45,4 54,9 49,8 41,4 5,3 49,9 44,8 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Drammen og Fredrikstad kommune skiller seg mest ut fra de andre ved å ha en lavere andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter. Figur 111 Årsverk ergoterapeuter pr. 1 innbyggere 3,5 Årsverk av ergoterapeuter pr 1 innb. (manuelt rapportert) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,7 2, 1,9 1,4 1,8 1,6 2,3 1,9 2,9 1,8 1, ,8 2,1 2,2 2,2 2,5 1,6 2, 1,9 2,9 1,9 2, ,9 2, 2,2 2,4 2,4 1,9 2,1 2,1 2,5 2,3 2,2 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser årsverk av ergoterapeuter pr 1 innbyggere. Årsverkene er innrapportert manuelt fra kommunene til KS. Det er en svak øking av årsverk generelt, og antall årsverk er ganske jevnt i ASSS kommunene. Trondheim skiller seg ut med en nedgang i 216, men ligger fortsatt høyest blant disse kommunene. 128

129 Figur 112 Årsverk leger pr. 1. innbyggere, KOSTRA 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Årsverk leger pr. 1 innb. f12, 232,241 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,1 7,6 8,6 8,8 8,7 6,9 8,1 7,5 7,3 9,7 8, ,5 7,8 8,7 8,6 9, 7, 7,7 7,5 7,2 9,9 8, ,1 7,9 8,6 8,9 8,9 7,4 7,8 7,3 7,2 1,1 8,3 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nivået på legeårsverk pr. 1 innbyggere de siste tre årene. ASSSgjennomsnittet finnes lengst til høyre i diagrammet. Tromsø har fortsatt høyest nivå på legeårsverk i 216. Det har de hatt i hele perioden. Fredrikstad er nest høyest til tross for en reduksjon siste år. Vi ser at Trondheim har lavest nivå. Produktivitet/enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader vises forholdet mellom ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, pr. bruker. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for produktivitet. Figur 113 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Alle kommunene har hatt økning på denne indikatoren i perioden. Trendene fra tidligere år har holdt seg, bortsett fra Fredrikstad som har økte driftsutgifter i forhold til foregående år med nedadgående trend. 129

130 Figur 114 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 2 år, KOSTRA Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Også her viser figuren at alle kommunene har hatt en økning i perioden. Kristiansand kommune har hatt en stor vekst, mens Trondheim og Oslo har hatt en videre vekst fra et allerede stabilt høyt nivå. Figur 115 Brutto driftsutgifter til forebyggende helse (f233) pr. innbygger, KOSTRA Brutto dr.utg. forebyggende helse (f233) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger de siste tre årene. Indikatoren viser bruttoutgiftene kommunene har disponert til forebyggende helsearbeid utenom helsestasjon og skolehelse. Kommunene har satt føringspraksis for denne funksjonen på dagsorden fordi de mener den er ulik. Figuren viser at Drammen har vesentlig økning i kroner pr. innbygger fra 215 til 216. Ellers kan det se ut som bildet understøtter at føringspraksis er ulik. Vi viser til figuren som viser nettputgiftene til F233 ovenfor. 13

131 Figur 116 Brutto driftsutgifter til diagnose, behandling, rehabilitering (f241) pr. innbygger, KOSTRA Brutto dr.utg. diagnose, behandling,rehabilitering (f241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger de siste tre årene. Indikatoren viser bruttoutgiftene kommunene har disponert til diagnose, behandling og rehabilitering (f241). Fysio- og ergoterapi- samt legetjenesten inngår her. Figuren viser at alle kommunene har hatt økning i perioden. Drammen har en liten reduksjon fra 215 til 216. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet), og resultat av brukerundersøkelser (opplevd kvalitet). Foreløpig er det få indikatorer da det i år kun er fire kommuner som har resultater på brukerundersøkelser. Figur 117 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene i % av antall fastlegeavtaler. På denne indikatoren har det vært store variasjoner mellom kommunene og også fra år til år innen hver kommune. Trondheim og Bergen kommune har hatt en enorm endring på denne indikatoren. Drammen kommune er tilbake på nivå fra to år siden og det samme gjelder Bærum. 131

132 Figur 118 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Ledig listekapasitet fastlege FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi større enn 1 betyr at det er ledig plass. Det kan se ut til at alle kommuner unntatt Sandnes og Trondheim har litt ledig kapasitet i 216. Figur 119 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR 216 Fastleger 216 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, -1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere. Bærum hadde høyest kapasitet i 216 og Sandnes var lavest. 132

133 Figur 12 Legetjenesten, antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR 216 Fastleger 216 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere (Takstkode 3a) i 216. Fredrikstad var høyest på denne indikatoren og Drammen var nest høyest. Kristiansand, Stavanger og Tromsø var også over gjennomsnittet for ASSS-kommunene som var på 2,7. Bærum hadde lavest nivå. Figur 121 Legetjenesten, antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR 216 Fastleger 216,4,4,3,3,2,2,1,1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Antall legevaktskonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere (Takstkode 5a) i 216. Drammen hadde høyest nivå. Fredrikstad og Trondheim var lavest. Sandnes, Bærum, Kristiansand og Bergen var også over ASSS-gjennomsnittet som var på,

134 Figur 122 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA 12 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Her ser vi hvordan utviklingen har vært for kommunene de tre seneste årene. Flere kommuner ligger tett opp under 1 %. Oslo som har vært lavest på denne indikatoren har en merkbar økning i forhold til tidligere år, mens Sandnes og Fredrikstad har hatt en nedgang. Indikator for lårhalsbrudd (nedenfor) ble første gang presentert i 215. Kilde er Folkehelse-instituttets statistikkbank. Figur 123 Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere. Årlig snitt , standardisert Lårhalsbrudd pr 1 innbyggere, 3-årig gjennomsnitt pr. april ,9 1,8 1,7 1,6 1,5 2, 1,9 1,8 1,8 1,8 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Lårbensbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72), pr. 1 innb. Standardisert Snitt ASSS standardisert Kommentar: Indikatoren viser lårhalsbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) pr. 1 innbyggere, årlig snitt Kilden er folkehelseinstituttets statistikkbank hvor det er hentet data fra Norsk Pasientregister, dvs. innleggelser på sykehus. Denne statistikkbanken har ikke lårhalsbrudd for aldersgruppen 8 år og over, men annen statistikk viser at gjennomsnittsalderen for de som brekker lårhalsen er 8 år og at 7 % er kvinner. I 216 ser vi av figuren at fem av ASSS-kommunene har et nivå på antall lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere som er på eller over gjennomsnittet for kommunene, men to skiller seg fortsatt seg ut med lave tall: Tromsø og Stavanger. 134

135 Fra rapporten i fjor tas med hva Forskningen viser for øvrig om lårhalsbrudd: Nasjonale kostnader pr. år er 4,5 mrd. Andel som dør i løpet av første år etter bruddet er 2 % Bare 14 % blir sendt direkte hjem etter sykehusopphold 25 % av hjemmeboende havnet på sykehjem De kommunale kostnadene er beregnet til, 45 mill. pr. lårhalsbrudd over 2 år som følge av bruk av sykehjem og vedtakstimer i hjemmetjeneste Kilde: Liv Faksvåg Hektoen, Rapport 214 nr. 3 Figur 124 Sykefravær for kommunehelse samlet, PAI registeret Sykefravær helse samlet 12, 1, 8, 6, 4, 2, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,8 7,5 8,5 5,7 5,3 7,2 7, 7,7 11,2 1,1 7, ,1 7,8 8,4 5,7 7, 5,6 7,9 8,4 1, 1,6 8, ,6 8,7 9,2 6,8 6,5 6,5 9,7 8,7 8,9 1,8 8,5 Kommentar: Figuren viser utviklingen av fraværsprosenten de siste tre årene for hver av kommunene samt gjennomsnittstallet for ASSS helt til høyre. Tallene er hentet fra PAI-registeret. Samlet sett for ASSS kommunene har sykefraværsprosenten økt fra 7,9 % i 214 til 8,5 % i 216. Tromsø har ifølge disse tallene fortsatt høyt sykefravær, mens Fredrikstad som hadde det høyeste i fjor, har redusert til under snittet. Stavanger som lå under snittet i fjor har i 216 inntatt den nest høyeste plassen. Sandnes og Kristiansand har som i fjor lave sykefraværstall. Snitt ASSS Figur 125 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal , 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Sykefravær PAI perioden 4. kv kv 216 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær helse samlet Snitt ASSS

136 Kommentar: Figuren viser sykefraværet i kommunehelsetjenesten samlet for perioden fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal 216. Sykefraværstall for ASSS-kommunene ble for første gang hentet fra PAI-registeret i 212. (NB! Tallene for Drammen er fra perioden fra og med 2. kvartal 216 til og med 1. kvartal 217.) Andre indikatorer Figur 126 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten 1,2 1,,8,6,4,2, Ressursbruksindikator - Kommunehelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 2 14,93 1,127 1,66 1,2,942,92 1,56,864 1,126,967 1, 2 15,913 1,12 1,48 1,66,97,881 1,44,872 1,116,988 1, 2 16,941 1,76 1,9 1,51,974,885 1,64,838 1,116,965 1, Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med 217. Det vises for øvrig til kommentarer om ressursbruksindikatoren innledningsvis. Figur 127 Alle «inntekter» pr innbygger f232, f233 og f241, KOSTRA KOSTRA 216 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Alle "inntekter" pr. ib. Snitt ASSS 216 Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (f 232, f 233, f 241) pr. innbygger og netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger for de samme funksjonene. Rød strek er gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I 216 har Drammen og Bergen størst differanse eller «inntekt» som brukes som begrep i tittelen. 136

137 5.5 Pleie og omsorg Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere -66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa -66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr innbygger -66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr tjenestemottaker -66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 216 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 137

138 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, dette gjelder særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 214 gjelder fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214 Tallene for 215 gjelder fra og med 4. kvartal 214 til og med 3. kvartal 215 Tallene for 216 gjelder fra og med 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal Sammendrag pleie- og omsorgstjenester Pleie- og omsorgstjenester utgjør en betydelig del av kommunenes utgifter. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjør i snitt nesten 3 % av ASSS-kommunenes samlede netto driftsutgifter i årene Tjenester gis til innbyggere i alle aldersgrupper, og til brukere med svært varierende behov. Noen brukere mottar tjenester fra de er små barn og gjennom hele livet, andre får tjenester i en tidsavgrenset periode pga. sykdom eller skade, og med økende alder så er det større andel som behøver hjelp til praktiske gjøremål, og etter hvert hyppig pleie og tilsyn i (tilrettelagt) bolig eller institusjon. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift pr bruker). I prinsippet er det derfor bare to elementer kommunene kan endre på dersom de ønsker å endre ressursinnsatsen: Gi tjenester til flere eller færre innbyggere, og/eller gi mindre/mer tjenester til hver bruker. I 216 hadde ASSS-kommunene samlet mottakere av institusjonstjenester eller hjemmetjenester, av disse er 38 % under 67 år, mens 43 % er 8 år eller eldre. Hvis en ser bare på hjemmetjeneste, er samlet antall mottakere i ASSS-kommunene og 46 % av disse er under 67 år. I snitt er det 44 % av kommunenes innbyggere over 8 år som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester. Nivået har vært svakt synkende de siste tre år. Det er altså relativt sett færre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i 216 enn i 214. Institusjonsdekningen pr. innbygger 8 år og 138

139 eldre har vært relativt stabil de siste årene, og snittet for 216 er 14,4 %, dette betyr at reduksjonen i andeler har kommet i hjemmetjenester. Blant kommunens innbyggere under 67 år, er det i snitt 1,8 % som enten er beboere på institusjon eller mottar hjemmetjenester. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. I 216 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester (korrigerte brutto driftsutgifter), noe som var en økning på 3,4 % fra året før. Tjenester til utviklingshemmede (TTU) utgjør en stor del av den totale pleie- og omsorgstjenesten. Utgiftene føres på ordinære funksjoner i pleie- og omsorg, og indikatorene brukt i rapporten er derfor manuelt innhentet i kommunene. I 216 bodde i gjennomsnitt 55 % av mottakere av TTU-tjenester (18 år og eldre) i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. I gjennomsnitt hadde 71 % av brukerne over 18 år i ASSS-kommunene i 216 tilbud om dagaktivitet (inkl. videregående skole) eller varig tilrettelagt arbeidsplass (VTA). ASSS-kommunene har ulike rammebetingelser, politiske prioriteringer og strukturelle valg som legger premisser for tjenestene. Noen av ASSS-kommunene har klare profiler med satsing på hjemmetjenester, mens andre ønsker prioritering av institusjonsomsorg. Sykefraværet innen pleie og omsorg varierer mellom kommunene fra 8,9 % til 13,9 %, og ligger i snitt for 216 på 11,6 % - et tall som er likt med 214 og 215. Tabell 15 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov 139 Snitt ASSS 215 Snitt ASSS 216 Lavest ASSS 216 Høyest ASSS 216 Ressursbruksindikator 1, 1,,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr. innb. -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester - 66 år 1,82 1,82 1,6 2,1 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,7 1,72 1,59 1,94 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 83, % 84,7 % 69,1 % 96, % Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU),37 %,39 %,28 %,52 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen -66 år 13,4 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester 3,1 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % Andel av innbyggere 8 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 16,6 % 16,4 % 12,6 % 2,4 % Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) 56 % 55 % 36 % 73 % Produktivitet/enhetskostnad Netto utgift hjemmetjeneste -66 år pr mottaker - 66 år

140 Indikator Snitt ASSS 215 Snitt ASSS 216 Lavest ASSS 216 Høyest ASSS 216 Netto utgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet * 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,59,62,4,87 Sykefravær 11,6 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 76 % 77 % 63 % 89 % * For få kommuner med data Nøkkeltall med kommentarer for pleie- og omsorgstjenester Prioritering og behov Figur 128 Ressursbruksindikator Pleie og omsorg ,3 1,2 1,1 1,,9,8,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 1,5 1,5,981,94,836,988 1,144 1,28,927 1,137 1, 215 1,11 1,46,994,878,881 1,4 1,111 1,7,899 1,169 1, 216 1,3 1,39,977,853,878 1,17 1,84 1,4,91 1,243 1, Indikatoren viser hvor mye ressurser kommunen bruker på pleie og omsorg i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Flertallet av kommuner har redusert sin ressursbruk i perioden fra 214 til 216 sammenlignet med de andre ASSS-kommunene. Andre kommuner har derimot økt ressursbruken. Tromsø har i 216 hatt en ressursbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet i ASSS (24 % over), i motsatt ende finner vi Drammen med en ressursbruk 15 % under snittet. 14

141 Figur 129 Netto driftsutgifter hjemmetjenestemottakere -66 år pr innbygger -66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år Snitt ASSS Figur 13 Netto driftsutgifter hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre Snitt ASSS De to figurene ovenfor viser kommunenes utgifter til hjemmetjenesten for innbyggere over og under 67 år, fremstilt som kroner pr innbygger i målgruppen. I beregningen er det forutsatt at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Utgiftsdriverne for disse indikatorene er dekningsgrader i hjemmetjenesten, utgift pr. bruker og hvilken institusjonsdekning kommunen har. I og med at de to figurene viser utgifter pr innbygger i målgruppa for tjenesten er de også et uttrykk for kommunens ressursinnsats/prioritering. 141

142 Figur 131 Andel enslige blant innbyggere 8 år og eldre % 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 % 6,9 % 68,9 % 64,2 % 61,7 % 61, % 66,1 % 64,3 % 64,8 % 67,6 % 64,5 % ,2 % 6,5 % 68,7 % 64, % 61,8 % 6,1 % 65,8 % 63,6 % 64,8 % 67,7 % 64,1 % ,7 % 6,5 % 68,5 % 63,6 % 61,2 % 59,5 % 65, % 63,4 % 64,2 % 65,7 % 63,5 % Indikatoren andel av kommunens innbyggere 8 år og eldre som er enslige er sentral fordi eldre som bor alene har et større forbruk av offentlige omsorgstjenester enn eldre som deler hushold med andre. Det er små forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder andel enslige 8 år og eldre. Sandnes og Bærum kommuner er de av ASSS-kommunene med lavest andel enslige, mens Oslo har høyest andel. Tendensen i de fleste av ASSS-kommunen er en liten nedgang av andelen enslige innbyggere 8 år og over. Det er verdt å merke seg at i den samme tidsperioden har andelen innbyggerne 8 år og eldre utgjør av befolkningen i ASSS-kommunene holdt seg stabil. I 216 var i snitt 3,7 % av innbyggerne i ASSSkommunene 8 år eller eldre. KS har ikke tall som viser hvor stor andel av tjenestemottakerne som faktisk kommer fra enehushold, kun hvor stor andel av innbyggerne som bor alene. Figur 132 Hjemmetjenestemottakere -66 år: andel brukere fordelt på bistandsbehov % 8% 6% 4% 2% % 15,6 22,2 18,5 12,7 19,9 17, 12,8 23,8 26, 29, 19,7 34,5 36,5 48,7 42,7 44,8 52,6 49,1 37,4 42,9 48,7 33,8 52,8 5,8 35,7 38,9 25,2 31, 38,1 38,8 37,2 37,4 25,3 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov 142

143 Figur 133 Hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre: andel brukere fordelt på bistandsbehov % 8% 6% 4% 2% % 15, 2,8 48,2 36,8 52,5 26,7 11,5 11,3 11,1 9, 6,3 4,8 36,2 47,7 52,4 51,3 37,6 42,1 51,4 39, 48,9 42,3 47,7 13,3 14,8 17,3 13, 57,6 27,6 42,9 46,2 39,8 4,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov De to figurene ovenfor viser bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester. Figurene viser kun bistandsbehov slik det er registrert i IPLOS, ikke hvor mye tjenester den enkelte mottar. Variasjoner mellom kommunene kan skyldes ulikheter i bruk av IPLOS-registeret, ulik vurdering av bistandsbehov og ulike terskler for å gi tjenestetilbud. Hensikten med indikatorene er å vise at sammensetningen av brukergruppa er ulik mellom kommunene. Tjenestemottakernes bistandsbehov påvirker tildeling av tjenester, og derfor er det f.eks. interessant å se om andel med omfattende bistandsbehov skiller seg fra gjennomsnittet, samt å se på hva forklaringen på dette kan være. For eksempel har om lag 6 % av hjemmetjenestemottakerne over 67 år i Stavanger omfattende bistandsbehov, mens det tilsvarende tallet for Bærum er om lag 21 %. I Trondheim og Bærum har om lag en fjerdedel av brukerne under 67 år lite bistandsbehov, mens det samme tallet for Drammen og Stavanger er over 5 %. Det gjennomsnittlige bistandsbehovet påvirkes av alderssammensetning i brukergruppa, folkehelse og sosioøkonomiske ulikheter. Forklaringer på ulikhet i hjemmetjenestemottakernes bistandsbehov påvirkes av kommunens kapasitet og bruk av institusjonstjenester. Kommuner med god kapasitet kan forventes å ha relativt sett lavere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov (fordi de mest pleietrengende vil tilbys institusjonsplass). For yngre tjenestemottakere kan det eksempelvis være slik at kommuner som har utstrakt bruk av barneboliger (institusjonstjeneste) har færre hjemmeboende yngre med omfattende bistandsbehov. For kommunene og tjenestemottakere/pårørende vil det ofte være ønskelig at tjenester til yngre gis i egen bolig - også når bistandsbehovet er stort og det trengs hyppige og omfattende tjenester. For eldre tjenestemottakere vil innslaget av institusjonstjenester øke når bistandsbehovet øker. De siste årene har imidlertid flere kommuner satset på hjemmetjenester også til eldre, gjerne i form av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. I disse kommunene vil det være høyere andel av hjemmeboende med omfattende bistandsbehov enn i kommuner som i større grad tilbyr institusjonstjenester. Ulikheter mellom kommunene kan også forklares med ulik praksis i tjenestetildeling. I kommuner som har lavere terskel for å gi tjenester, er det ikke uventet at flere av tjenestemottakerne har lavt bistandsbehov. En slik praksis kan begrunnes med at man ønsker et bredt lavterskel-tilbud til mange, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester. Derved vil brukergruppen ha en relativt sett større andel med lavt bistandsnivå enn i kommuner med praksis for å tildele timer til brukere med høyere bistandsbehov. 143

144 Figur 134 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt , % 87,4 % 78,3 % 85, % 7,8 % 85,3 % 68,3 % 78, % 85,7 % 94,4 % 82,4 % ,6 % 85,1 % 79,3 % 81,9 % 73,8 % 87,4 % 68,7 % 8,6 % 86,1 % 94,5 % 83, % ,2 % 84,7 % 8, % 81,4 % 82,4 % 88,8 % 69,1 % 83,2 % 87,1 % 96, % 84,7 % Figuren viser hvor stor andel av beboere på langtidsplass i institusjon som har omfattende bistandsbehov. I de fleste av ASSS-kommunene har andelen med omfattende behov økt de siste årene. Kristiansand har hatt den klart største økningen fra 214, med 16,4 %. I enkelte av kommunene er andelen beboere på langtidsopphold i institusjon med omfattende bistandsbehov nær eller over 9 %. Figur 135 Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre ,6%,5%,4%,3%,2%,1%,% FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,37%,27%,43%,33%,41%,33%,27%,39%,35%,27%,34% 215,39%,3%,47%,36%,45%,34%,31%,44%,36%,29%,37% 216,39%,33%,52%,39%,46%,35%,32%,49%,37%,28%,39% Andelen utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre ligger blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på i underkant av,4 %. Kristiansand og Bergen kommuner og Stovner bydel skiller seg ut med høyest andel, mens Tromsø og Stavanger har lavest andel utviklingshemmede i befolkningen 16 år og eldre. Andelen gir noen indikasjoner på forventet behov, men både organisering av tilbudet og bistandsbehov hos den enkelte påvirker i større grad utgiftsnivået i den enkelte kommune. 144

145 Figur 136 Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Figuren viser totale utgifter, slik som bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon fra Helsedirektoratet for ressurskrevende brukere. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 216 er på om lag kr 834 pr. bruker, dette er omtrent det samme som det var i 215. Variasjonen mellom kommunene kan være et uttrykk for ulik organisering av tilbudet, og at omfanget av tjenester varierer mellom kommunene. KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av sammensetningen av kommunenes totale tjenestetilbud. KS viser til forklaring i innledningen om manuell innhenting av tallene og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene. Dekningsgrad FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 137 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester , % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 2,3 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2,5 % 1,7 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % 1,8 % 215 2,3 % 1,5 % 1,3 % 2,7 % 2,7 % 1,7 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,8 % 216 2,5 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2,8 % 1,8 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 1,5 % 1,8 % Figuren viser andel innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Blant innbyggere i aldersgruppa -66 år er det svært liten bruk av institusjon, og de fleste tjenester gis i foreldrehjem/opprinnelig hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap/samlokaliserte boliger. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor stor andel i aldersgruppa som er registrerte brukere. 145

146 Bruk av institusjon til denne aldersgruppa vil være barnebolig og andre avlastningstilbud til barn og unge, korttidsopphold/rehabilitering, samt terminalplasser/hospice til alvorlig syke og døende pasienter. Andelen innbyggere i alderen -66 år som mottar tjenester har vært stabil eller økt noe fra i de fleste kommunene, og det er kun i Trondheim at en ser en liten reduksjon i andelen. Drammen og Kristiansand er de kommunene i ASSS som gir tjenester til flest i aldersgruppen, mens det er Oslo og Trondheim som gir slike tjenester til lavest andel blant innbyggerne 66 år. Figur 138 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 7,6 % 6,1 % 8,5 % 9,3 % 9, % 7,3 % 7,8 % 8,1 % 7,8 % 7,7 % 7,9 % 215 7,8 % 6,1 % 8,3 % 9,2 % 8,8 % 7,2 % 7,3 % 8,1 % 7,7 % 7,6 % 7,8 % 216 7,6 % 6,2 % 8,2 % 8,9 % 8,8 % 7,3 % 7,4 % 7,9 % 7,9 % 7,6 % 7,8 % Figuren viser andel av innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen år, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor andel som er registrerte brukere. Andelen åringer som er beboer på institusjon utgjør 1,4 2,2 % (fremgår ikke i figuren). Bruk av institusjon er ofte knyttet til alvorlig sykdom og/eller pleie i livets siste fase. Det er også en del demente som bor i institusjon. For flere av ASSS-kommunene er det en svak nedgang i dekningsgraden for tjenester til denne aldersgruppen. Bærum er den av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel innbyggere i aldersgruppa med drøyt 6 %, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til omlag 9 % av innbyggerne i denne aldersgruppen. Figur 139 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester % 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 42% 48% 45% 43% 41% 47% 46% 47% 51% 45,3 % % 41% 46% 45% 43% 41% 45% 46% 45% 49% 44,5 % % 41% 44% 45% 42% 41% 44% 45% 45% 47% 43,5 % 146

147 Figuren viser andel av innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen 8 år og eldre, dvs. hjemmetjenester eller institusjonstjenester. Indikatoren sier ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun andel registrerte brukere. I alle ASSS-kommunene er det svak nedgang i eller stabil andel innbyggere i aldersgruppen som mottar tjenester i løpet av årene I enkelte kommuner er dette mer markant enn andre slik som f.eks. Tromsø hvor andelen går ned fra 51 % i 214 til 47 % i 216. De to neste figurene viser fordelingen mellom hhv. hjemmetjenester og institusjon for innbyggere 8 år og eldre. Figur 14 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester % 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,1 % 28,4 % 3,6 % 31,2 % 31,1 % 29,4 % 3,1 % 3,6 % 27,9 % 36,3 % 3,8 % ,7 % 27,5 % 29,5 % 32,5 % 3,9 % 28,5 % 28,1 % 3,1 % 27, % 35, % 3,1 % ,2 % 27,3 % 28,1 % 3,9 % 3,3 % 27,1 % 27,3 % 29,7 % 27,5 % 31,7 % 29,1 % Figuren over viser andel av innbyggerne 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester, og er en del av det som ble vist i den foregående figuren. Indikatoren må ses i sammenheng med andelen som mottar institusjonstjenester. Det er her forholdsvis liten variasjon mellom ASSS-kommunene, med unntak av Tromsø som ligger høyere enn gjennomsnitt ASSS. De fleste kommunene har hatt en svak reduksjon i dekningsgraden fra 215 til 216. Figur 141 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon % 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 % 13,6 % 16,9 % 13,5 % 12,3 % 12, % 16,5 % 15,8 % 18,8 % 14,8 % 14,6 % ,6 % 13,7 % 16,8 % 12,2 % 12,3 % 12,8 % 16,8 % 15,7 % 18,4 % 14,3 % 14,5 % ,5 % 13,3 % 16,3 % 13,7 % 11,7 % 13,4 % 16,4 % 15,3 % 17,3 % 15,1 % 14,4 % Figuren viser andel av innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon. Gjennomsnittet for ASSS i 216 var 14,4 % - et nivå som har gått noe ned de siste årene. Fredrikstad har fortsatt - lavest andel institusjonsbrukere i aldersgruppa. Mens Trondheim også i år har den høyeste andelen, til tross for nedadgående andel de siste årene. Sandnes har også i 216 økt dekningsgraden i institusjon, noe som har sin forklaring i at kommunen ønsker mer differensiering av sitt tjenestetilbud, herunder bedre kapasitet av institusjonsplasser. 147

148 Figur 142 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning % 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 % 18,6 % 17,5 % 14,7 % 14,4 % 15,4 % 17,6 % 16,8 % 21,2 % 19,9 % 16,9 % ,6 % 17,9 % 17,9 % 13,3 % 14, % 15,1 % 17,8 % 16,7 % 21,5 % 19,3 % 16,6 % ,6 % 17,5 % 17, % 14,7 % 13,5 % 15,1 % 17,4 % 16,7 % 2,4 % 19,4 % 16,4 % Figuren viser bruk av (heldøgns omsorg i) institusjon og bolig med heldøgns bemanning. Tallene er nokså stabile for denne perioden, men med en svak nedgang i de fleste kommunene. Tromsø og Trondheim gir også i 216 tjenester til høyest andel av innbyggere 8 år og eldre, selv om andelen er fallende i begge kommuner. Figur 143 Andel beboere i institusjon i alderen -66 år % 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,1 % 11,7 % 14,2 % 9,4 % 14,5 % 9,5 % 17,6 % 11,6 % 14,4 % 1,5 % 13,3 % , % 11,3 % 14,2 % 12,3 % 15,6 % 6,9 % 18,2 % 12,4 % 13,9 % 9,8 % 13,4 % ,6 % 11,3 % 14,4 % 11,8 % 15, % 7,2 % 17,1 % 1,6 % 13,6 % 7,9 % 12,6 % I gjennomsnitt er 12,6 % av beboerne på institusjon i alderen -66 år i ASSS-kommunene i 216 dette er en nedgang fra 215. Men her er det store variasjoner mellom kommunene fra 7,2 % i Sandnes til 17,1 % i Stavanger. 148

149 Figur 144 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning % Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning 8% 6% 76,3 % 4,6 % 78,8 % 61,5 % 71,2 % 75,1 % 76,5 % 7,7 % 63,1 % 56,1 % 67, % 4% 2% % 59,4 % 23,7 % 21,2 % 38,5 % 28,8 % 24,9 % 23,5 % 29,3 % 36,9 % 43,9 % 33, % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel - 66 år Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre Figuren viser aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning. Aldersfordelingen varierer mellom kommunene, selv om de fleste kommunene har overvekt av beboere i aldersgruppen under 67 år. Bærum er den eneste kommunen med overvekt av beboere 67 år og eldre i bolig med heldøgns bemanning. Figur 145 Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet * 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 71% 6% 43% 55% 62% 53% 57% 57% 47% 56% % 73% 49% 36% 53% 69% 48% 52% 54% 58% 55% * Pga. endring i definisjon finnes ikke sammenlignbare tall for 214. Figuren viser hvor stor andel av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet. Boligene omfatter både omsorgsboliger og andre boliger og er uavhengig av eiendomsforhold. Andre brukere kan bo i bolig med personale tilknyttet deler av døgnet eller bo i institusjon. Dersom en ser på utgiftene til bolig med personell hele døgnet (se figur Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet utviklingshemmede (TTU) (inkl. private/ideelle) pr. beboer ), ser det ikke ut til å være en direkte sammenheng mellom andelen og utgiftsnivået pr. beboer. Dette kan skyldes at organiseringen og størrelsen på boligene varierer. Det er forholdsvis store variasjoner mellom ASSS-kommunene og synlige endringer fra 215 til 216 for flere av kommunene. 149

150 Figur 146 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold % 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 26% 16% 34% 21% 18% 23% 17% 29% 17% 23% % 24% 16% 28% 2% 19% 22% 19% 28% 2% 23% 216 3% 27% 16% 31% 18% 17% 23% 18% 29% 19% 23% I gjennomsnitt er i underkant av 23 % av institusjonsbeboerne på tidsbegrenset opphold. Også på denne indikatoren er det store forskjeller mellom kommunene mens 16 % av beboerne i Oslo er på tidsbegrenset opphold, er det tilsvarende tallet for Fredrikstad 3 %. Over tid er det noe ulik utvikling mellom ASSS-kommunene Drammen, Kristiansand og Sandnes har for eksempel redusert andelen fra 214 til 216, mens Tromsø har økt noe. Men bildet som figuren tegner er sammensatt, for enkelte kommuner er det nedgang i andelen fra 214 til 215, så er det igjen en økning fra 215 til 216. Indikatoren må imidlertid brukes med varsomhet, da datakvaliteten varierer. Dette skyldes at brukere som er inne på korttidsplass med faste intervaller, ikke alltid skrives inn og ut ved hvert opphold. Produktivitet og enhetskostnader Figur 147 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Nøkkeltallet omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger, og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Indikatoren viser kommunens utgifter pr bruker, dvs. enhetskostnad, og inkluderer både hjemmetjenester og institusjonstjenester. Indikatoren har verdi fordi den viser enhetskostnad pr bruker, uavhengig av hvilken tjeneste som tilbys. Denne indikatoren bør ses i sammenheng med dekningsgrader; det er rimelig å anta at kommuner som gir tjenester til mange innbyggere har en lavere utgift pr bruker fordi det da vil være flere mottakere som har lavt bistandsbehov. 15

151 Indikatoren bør videre ses i sammenheng med innbyggernes og tjenestemottakernes bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til få innbyggere så vil det gjennomsnittlige bistandsbehovet øke, og utgifter pr bruker vil være høyere enn i kommuner med lavere bistandsbehov. Det kan også være at differensiering og struktur på tjenestene påvirker enhetskostnaden - kommuner som har liten differensiering kan være nødt til å tilby dyrere tjenester enn kommuner som har en større meny av ulike tilbud. For hjemmetjenester vil grad av samlokaliserte boliger/bofellesskap påvirke effektiviteten, og tidsbruk til kjøring etc. øker utgiftene uten å gi mer eller bedre tjenester. I 216 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. Dette tilsvarer en økning på 3,4 % fra året før. Seks av kommunene har, gitt gjennomsnittlig lønns- og prisvekst, hatt en nedgang i indikatoren. Tromsø har hatt den største økningen blant ASSS-kommunene i 216, her er veksten på 14 % fra 215 til 216 (løpende priser). Figur 148 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser kommunenes korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester. Nøkkeltallet omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon inkludert avskrivninger, og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Figuren viser enhetskostnad pr mottaker av hjemmetjenester. Kristiansand og Drammen har lavest utgifter pr bruker. Bærum og Tromsø har høyest utgifter. En viktig forklaring på at Bærum har et høyt nivå er at kommunen er vertskommune etter HVPU-reformen, og at dette medfører særskilte utgifter. Utgifter pr bruker må imidlertid ses i sammenheng med dekningsgrad og med mottakernes bistandsbehov. Bistandsbehov og utgifter til hjemmetjenester henger også sammen med institusjonstilbudet, idet kommuner som har bedre institusjonsdekning oftere gir tjenester til de sykeste i institusjon fremfor hjemme. 151

152 Figur 149 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år og gjennomsnittlig bistandsbehov ,8 2, 1,8 1,6 1,9 1,8 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr tjenestemottaker -66 år Hjemmetjeneste - 66 år, Gj.sn.bistandsbehov 1,6 1,8 2, 1,9 1,8 3, 2,5 2, 1,5 1, Figur 15 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre og gjennomsnittlig bistandsbehov , ,8 1,9 1,6 1,6 1,7 1,6 1,6 1,7 1,9 1,8 1,7 2,5 2, 5 1,5 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre Hjemmetjeneste 67 år og eldre, Gj.sn.bistandsbehov 1, For innbyggere 67 år og eldre er det mindre variasjoner i enhetskostnadene, mens det er større variasjoner i enhetskostnadene for innbyggere under 67 år. Det synes ikke å være noen entydig sammenheng mellom enhetskostnader og gjennomsnittlig bistandsbehov. Trondheim og Bærums tjenestemottakere, både de under og over 67 år, har likt gjennomsnittlig bistandsbehov, likevel har kommunene svært forskjellige enhetskostnader. Når det gjelder mottakere over 67 år, så har Tromsø og Fredrikstad likt bistandsbehov, men ulike enhetskostnader. Enhetskostnadene avhenger av timer i uken, ansikt-til-ansiktstid i tjenesten, kostnad pr. årsverk og hvilket tilbud kommunen for øvrig har til gruppen. KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av sammensetningen av kommunenes totale tjenestetilbud. 152

153 Figur 151 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser alle utgifter til institusjonsdrift fordelt på alle institusjonsplasser som kommunen bruker. Barne- og avlastningsplasser er inkludert. Kommunale plasser som leies ut til andre kommuner er trukket fra og plasser som kommunen leier er tatt med. I gjennomsnitt var enhetskostnaden for en ASSS-institusjonsplass i 216 i overkant av 1,1 million kroner. Kostnaden pr. plass varierer fra om lag 98 i Kristiansand til om lag 1,3 mill. kroner i Tromsø. Den gjennomsnittlige økningen utgjør 3,2 % fra 215 til 216. Selv om de fleste av kommunene har hatt en økning mindre enn lønns- og prisveksten, så er Drammen den eneste med nedgang i løpende utgifter fra 215 til 216. En forklaring på ulikheter i kostnader vil være den generelle dekningsgraden av institusjon, og fordeling/bruk av institusjon vs. omsorgsboliger med ulike grader av bemanning. Dessuten vil bruk av barneboliger og institusjon for yngre funksjonshemmede og utviklingshemmede påvirke utgifter pr plass. Kommuner som i stor grad tilbyr avlastning i institusjon vil ha høyere kostnader pr. institusjonsplass enn kommuner som tilbyr tjenestene i beboers hjem. Figur 152 Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet utviklingshemmede (TTU) (inkl. private/ideelle) pr. beboer * FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt * Pga. endring i definisjon finnes ikke sammenlignbare tall for

154 Figuren viser gjennomsnittlig utgift pr. beboer i bolig knyttet til tjenester for utviklingshemmede. Utgiften omfatter alle utgifter knyttet til tjenester i boliger der det er fast tilknyttet personell hele døgnet. Dette inkluderer også kommunens utgifter knyttet til tilbud gitt av private og ideelle organisasjoner. I gjennomsnitt var utgiften til bolig pr. beboer ca. 1,6 mill. kroner. Kristiansand har i 216 lavest utgift, mens Stovner har høyest utgift pr. beboer. Organisering av tilbudet og den generelle sammensetningen av tjenestene til utviklingshemmede vil påvirke utgiftsnivået. Figur 153 Hjemmetjenester snitt timer pr bruker pr uke, aldersgruppene -49 år og 5-66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt -49 år 12,6 2,7 17,8 8,8 1, 1,7 13, 19,6 19,2 24,3 15, år 12,1 17,2 9,8 9, 1,1 12,4 9,5 12,7 11,1 14,4 11,8 Figuren viser gjennomsnittlig timetildeling for hjemmesykepleie og praktisk bistand pr. bruker pr. uke. Det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i hvor mye tjenester som tildeles pr uke. Ulikhet mellom kommunene har sammenheng med at brukerne har ulike bistandsbehov. Normalt vil kommuner som gir tjenester til mange (høye dekningsgrader) ha lavere tildeling pr bruker, fordi man også gir tjenester til en del innbyggere som klarer seg med lavere frekvens og/eller korte besøk. Kommuner som har lav institusjonsdekning må gjerne kompensere med mer omfattende hjemmetjenester, f.eks. flere besøk i døgnet. Blant tjenestemottakere -49 år utmerker Drammen seg med å ha den laveste tildelingen, mens Tromsø og Bærum ligger høyest. For brukere 5-66 år er det noe mindre variasjon, men Bærum har den høyeste tildelingen her. Figur 154 Hjemmetjenester snitt timer pr bruker pr uke, aldersgruppene år, 8-89 år og 9 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt år 5,9 8,3 4,2 5,6 5,4 4,7 5,9 6,2 5,5 6,3 5, år 2,8 4,5 3,1 3,1 4,4 3,8 4,7 3,9 3,8 4,7 3,9 9 år og eldre 3,6 5,1 3,5 3,9 4,7 4,6 4,9 4,6 4,4 7,5 4,7 154

155 Figuren viser gjennomsnittlig tildeling av hjemmetjenester pr bruker pr uke. Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand. Merk at figuren ikke forteller hvor stor andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester - kun hva som er gjennomsnittlig tildeling hos de som mottar hjemmetjenester. Timer pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrader både av hjemmetjeneste og institusjonstjenester. Tildeling av hjemmetjenester må også ses opp mot bruk av rehabiliteringsplasser og andre forsterkede plasser som mellomstasjon etter sykehusopphold. Kvalitet De to årsverksfigurene nedenfor omfatter begge ansatte i brukerrettede tjenester. Med brukerrettede tjenester menes arbeid utført av de som jobber direkte med tjenestemottakerne (målgruppen) i kommune, samt de som saksbehandler og fatter vedtak om helse- og sosialtjenester/omsorgstjenester. Figur 155 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 7% 7% 75% 77% 73% 73% 72% 81% 77% 75% % 66% 68% 76% 75% 74% 72% 72% 8% 64% 72% % 69% 7% 76% 76% 77% 75% 73% 81% 63% 74% Årsverkene omfatter alle utdanningsgrupper, også uspesifiserte årsverk, men økonomi og servicefunksjoner er utelatt. Andelen med fagutdanning i brukerrettede tjenester varierer fra 63 % i Tromsø til 81 % i Trondheim. Figur 156 Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR STO DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 56% 7% 76% 85% 9% 7% 78% 85% 76% 76% 215 8% 61% 7% 83% 85% 9% 67% 78% 73% 76% 76% % 63% 73% 76% 82% 89% 67% 78% 87% 73% 77% For TTU gjelder figuren årsverk med fagutdanning innen helse- og sosial, men også enkelte andre fagutdanninger inkluderes dersom de er relevante ut fra tjenestemottakerens behov (slik som f.eks. 155

156 pedagoger). Snittet for ASSS-kommunene i 216 for TTU er 77 %. Dette er høyere enn i 215 og også høyere enn snittet i hele pleie- og omsorgstjenesten. Figur 157 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem ,,9,8,7,6,5,4,3,2,1, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,61,5,45,85,46,61,61,62,4,56,57 215,58,52,48,81,63,56,64,68,39,62,59 216,62,52,5,87,64,56,64,69,4,72,62 Flertallet av ASSS-kommunene har hatt en satsing på bedre legedekning i institusjon, og figuren viser at flere har lykkes med dette. Det er stort sett små variasjoner i de fleste kommunene, men f.eks. i Tromsø har det vært en klar økning i perioden. Figur 158 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten (Kilde: PAI).* % 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,7 % 12,4 % 11, % 1, % 11,2 % 7,9 % 9,8 % 12,1 % 13,4 % 13,2 % 11,6 % ,1 % 11,7 % 11,3 % 9,8 % 1,4 % 8,3 % 1,7 % 11,7 % 14,2 % 13,5 % 11,6 % ,3 % 1,6 % 1,3 % 11,5 % 8,9 % 11,1 % 11,6 % 13,9 % 13,7 % 11,6 % *Drammen mangler tall for 216 pga. problemer med innrapportering til PAI. Sykefraværet har de siste årene holdt seg stabilt. I 216 varierte fraværet fra 8,9 % i Sandnes til 13,9 % i Trondheim. Flere av kommunene har hatt en nedgang i fraværet, både fra , men også fra

157 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 22 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 215 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 216 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til 22 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 157

158 sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 23 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Sammendrag sosiale tjenester I 216 utbetalte ASSS-kommunene til sammen 2,6 mrd. kr i økonomisk sosialhjelp (bidrag + lån) til i alt 47 2 mottakere. Dette gir et snitt per mottaker på kr, men her er det en viss variasjon mellom kommunene. I Tromsø mottok i snitt hver mottaker om lag 36 1 kr, i Oslo er derimot det samme beløpet rundt 65 4 kr. Forskjeller i beløp må ikke betraktes separat, men ses i forhold til andre indikatorer slik som stønadslengde og andre forhold kan også påvirke. Det kan f.eks. være husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. Av alle de som mottak sosialhjelp i 216 var om lag hver femte i alderen år, det samme som de to foregående årene. Antall unge mottakere samlet for ASSS-kommunene var i 216 en aning høyere enn i 215, en økning på,6 %. Ser man antall mottakere som andel av befolkningen mottok 2,7 % av befolkningen i landets ti største kommuner sosialhjelp, dette også en liten økning fra 2,6 % i 215. Dette er dog en andel som i virkeligheten er større, flere mottar stønad på vegne av en husstand med flere medlemmer. Hver fjerde sosialhjelpsmottaker i ASSS har forsørgerplikt for barn under 18 år andelen varierer fra 19,1 % i Stavanger til 27,6 % i Fredrikstad. Antall barn som bor i familier i alle ASSSkommunene - som mottok sosialhjelp i 216 var 23 97, og halvparten av disse barna bor i familier som mottok sosialhjelp i 1 måneder eller mer. Sammenlignet med 215 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økt i alle ASSS-kommunene med unntak av Kristiansand og Trondheim hvor det har vært en nedgang. Dersom man tar hensyn til befolkningens størrelse så viser tallene at andelen sosialhjelpsmottakere har økt mest i Stavanger og Sandnes. Mens nedgangen har vært størst i Kristiansand. Ressursbruksindikatoren som benyttes i ASSS prøver å si noe om hvorvidt utgiftene står i forhold til det objektive behovet som innbyggerne i kommunene har, dvs. etter at man har tatt hensyn til ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Det man legger merke til i 216 er at Tromsø og Drammen bruker minst mens Oslo og Trondheim bruker mest. Fredrikstad er den kommunen som har 23 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 158

159 hatt størst økning i ressursbruken siden forrige rapporteringsår. (Tromsø viser at nedgangen skyldes endring i føringspraksis) Antall stønadsmåneder samlet for mottakere av økonomisk sosialhjelp i ASSS-kommunene er , det vil si at mottakerne i snitt får støtte i 5,3 måneder i løpet av dette kalenderåret. Dette er en nedgang fra 5,5 måneder i snitt i 215. Dette må ses i forhold til sosialhjelpens intensjon som en midlertidig ytelse. Mange får hjelp større deler av året i Tromsø får 26 % av mottakerne støtte i 6 måneder eller mer, i Bergen, Stavanger, Oslo, Sandnes og Drammen, og ligger andelen på %. Hver femte sosialhjelpsmottaker i ASSS-kommunene mottok i 216 stønad i 1 måneder eller mer av årets 12 måneder. Her er det en liten nedgang fra 215 (fra 23,5 % til 2,5 %). Disse tallene viser at i snitt har 2 % av sosialhjelpsmottakerne støtte i 1 måneder eller mer dette året. Her skiller Tromsø seg klart ut i den andre retningen, hvor kun 1 av 1 sosialhjelpsmottakere har mottak i 1 av årets måneder. Motsatt gjelder dette 25,4 % av mottakerne i Bergen. Her er bildet likt som i fjor når det gjelder Tromsø, men Bergen har «bytte plass» med Oslo som kommunen med høyest andel. Langtidsmottak er en indikator som kan si noe om hvor avhengig den enkelte er av å få økonomisk hjelp fra NAV kombineres denne med hvorvidt sosialhjelp også er den viktigste kilden til livsopphold så kan dette vise en gruppe som er enda mer avhengig av denne støtten. Mens kun 12,2 % av mottakerne i Tromsø var langtidsmottakere og hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i 216, er tilsvarende andel i Oslo 25 %. Snitt for ASSS kommunene er 2,7 %, dvs. en femtedel av mottakerne i ASSS kommunene mottar økonomisk hjelp som sin viktigste kilde til livsopphold i 6 mnd eller mer. Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Indikator Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år Sos.hjelpsmott år per innb år Sos.hjelpsmott år per innb år Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innb år Produktivitet/enhetskostnad Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Snitt ASSS Snitt ASSS 215 Snitt ASSS 216 Lavest ASSS 216 Høyest ASSS 216 1, 1, 1,,78 1, ,8 3,8 3,9 2,7 4,4 5,6 5,5 5,6 3,3 7,4 3,4 3,4 3,5 2,5 4,1 2,9 3,2 3,4 2, 5,

160 Indikator Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Sykefravær (4. kvartal kvartal 216) Snitt ASSS 214 Snitt ASSS 215 Snitt ASSS 216 Lavest ASSS 216 Høyest ASSS 216 4,4 4,4 4,4 3,6 5,2 6,3 6,3 6,3 4,6 7,6 2,3 2,1 2,7 12,2 24,9 45,5 54,5 66,2 45,8 1, 1,8 1,7 1,6 7,5 14, Nøkkeltall med kommentarer for sosiale tjenester Prioritering og behov Figur 159 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) ,4 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,865 1,27 1,116,811,965,933 1,86 1,123 1,148,927 1, 215,845 1,45 1,141,771,961,955 1,54 1,85 1,1 1,44 1, 216,99 1,5 1,171,78,933,925 1,88 1,82 1,11,87 1, Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kommunaldepartementet har i 216 foretatt en ny gjennomgang av kostnadsnøklene, og det er den nye kostnadsnøkkelen som ligger til grunn for beregningen av ressursbruksindikatorer i årets ASSS-rapport. Overgang til ny kostnadsnøkkel slår ulikt ut kommunene imellom. Dette gjør at den enkelte kommunes verdi på ressursbruksindikatoren i årets rapport ikke er sammenliknbare med tilsvarende resultater i tidligere rapporter. I årets rapport har vi imidlertid brukt den nye kostnadsnøkkelen også når vi har beregnet ressursbruksindikatorene for 214 og 215. Det vil si at tallene i figuren over er sammenliknbare mellom år. I 216 er Drammen og Tromsø de kommunene som bruker minst ressurser på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for nettverket. Oslo og Trondheim bruker mest. 16

161 Figur 16 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Prioriteringsindikatoren netto driftsutgifter sosialtjenesten pr innbygger år gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. De fleste av kommunene i ASSSnettverket har hatt en økning i netto driftsutgifter sosialtjenesten per innbygger år i perioden 214 til 216. Størst økning i Fredrikstad og Stavanger. Laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år er det Tromsø som har, etterfulgt av Sandnes og Bærum. Figur 161 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp/ytelse til livsopphold (f281) per innbygger år. Konsern. Kroner * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt * Fra om med rapporteringsåret 216 endrer funksjon 281 navn til «Ytelse til livsopphold» og favner nå også andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp. Figuren over viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. For 8 av de 1 ASSS-kommunene er det en økning i utgiftsnivået fra 215til 216. Ser vi på hele 3 årsperioden er veksten størst i Stavanger og Sandnes. Kristiansand kommune reduserer utgiftsnivået gjennom hele perioden, og ligger nå under snittet for nettverkskommunene. Kostnadsdrivere for denne indikatoren er klientmassens størrelse og den gjennomsnittlige stønadslengden, men faktorer som arbeidsledighet, nivå på boutgifter og bruk av midlertidig bolig vil også påvirke utgiftsnivået. 161

162 Figur 162 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp/ytelse til livsopphold (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 216-kroner * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt * Fra om med rapporteringsåret 216 endrer funksjon 281 navn til «Ytelse til livsopphold» og favner nå også andre ytelser enn økonomisk sosialhjelp. Dette er samme indikator som i figuren ovenfor, men denne er justert til 216-kroner. Dette gjør at små økninger i utgiftene fra et år til et annet jevnes ut, samtidig vil også nedgangen i utgiftene komme klarer frem. Figur 163 Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer (f243) per innbygger år. Konsern FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser ASSS kommunenes netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer per innbygger i 3 års perioden. Figuren viser stor variasjon mellom kommunene. Nedgangen i Tromsø skyldes endring i føringspraksis og flyttet utgiftene fra funksjon 243 til 254 på en del av tjenestetilbudet i bolig/hjemme til rusavhengige. Årsverk og utgifter til hjemmetjeneste skal føres på funksjon 254, (jfr. Kostraveilederen «For rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig, skal tiltak som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand, avlastning registreres under funksjon 254»). Flere av ASSS kommunene viser til økte boligsosiale innsatser overfor målgruppen. Slike satsinger vil over tid, bidra til å redusere bruken av mindre hensiktsmessige og svært kostbare utgifter til midlertidige botilbud. ASSS kommunene viser også til at de er i gang med, eller har planer om, innovasjonsarbeid på rus og psykisk helse. Indikatoren var ny i tjenesteprofilen i 214 og er vurdert som viktig med hensyn til å se mer av den sammensatte målgruppen og helheten på tjenesteområdet sosiale tjenester. Bruk av indikatoren i nettverksarbeidet vil gi mer kunnskap om hvordan kommunene prioriterer og disponerer tiltak overfor denne målgruppen samt bidra til en mer ensartet føringspraksis. 162

163 Dekningsgrad Figur 164 Andel sosialhjelpsmottakere (i alt) av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,6 2,6 4,1 4,4 4,5 3,3 3,7 3,7 3,8 3,3 3, , 2,6 4,2 4,2 4,1 3,6 3,8 3,7 3,8 3,6 3, ,1 2,7 4,2 4,2 3,9 4, 4,4 3,8 3,6 3,7 3,9 Figuren viser hvor stor andel alle sosialhjelpsmottakerne utgjør av innbyggerne i alderen år. Samlet for alle ASSS-kommunene har andelen ligget relativt stabilt fra Andelen sosialhjelpsmottakere er økende i flere av kommunene og den øker mest i Stavanger som nå ligger høyest i nettverket, etterfulgt av Drammen, Oslo og Sandnes. Kristiansand fortsetter å redusere andelen mottakere og ligger nå på snitt i nettverket. Samme positive utvikling ses i Trondheim som nå ligger under snittet, kun Bærum kommune har lavere andel mottakere enn Trondheim i 216. Figur 165 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 6,9 3,3 4,1 6,1 7,3 6,1 6, 4,8 5,6 5,8 5, ,4 3,1 4, 6,2 6,9 6,9 6,3 5,1 5,5 6,1 5, ,8 3,3 4, 6,2 6,4 7,4 7,3 5,2 5,2 5,7 5,6 Figuren viser andelen unge sosialhjelpsmottakere av innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Det er stor variasjon mellom kommunene i nettverket. Andelen unge mottakere av innbyggere i samme aldergruppe er lavest i Bærum og Oslo. Andelen går ned i Oslo, Kristiansand og Trondheim, mens den går den motsatte vei i Sandnes og Stavanger. Økende ungdomsarbeidsledighet, høyere husleiepriser og dårlig integrert innvandrerungdom med mindre gode norsk-kunnskaper er noen av de utfordringene som nettverkskommunene må løse for å reversere den negative utviklingen. ASSS kommunene har stor oppmerksomhet på tiltak med aktivitets- og jobbfokus, forebygging av frafall i videregående skole og samarbeid med næringsliv/arbeidsmarked for denne målgruppen. Egne ungdomskonsulenter eller ungdomsteam, samt en tydelig forankring i kommunen om at ungdom prioriteres, synes å være av betydning for å få til en positiv utvikling her. Innføring av aktivitetsplikt, og implementering av aktivitetsrett for denne målgruppen forventes å ha innvirkning på andelen unge mottakere og gjennomsnittlige stønadslengder for de unge mottakerne i årene som kommer. 163

164 ASSS-nettverket er sammen med KS en viktig utviklingspartner overfor SSB og ASD/AVdir i arbeidet med å finne frem til gode styringsdata som kan dokumentere utvikling og resultater i forhold til denne målgruppen. ASSS-nettverket spiller en viktig rolle i, og har gitt betydningsfulle innspill til, KOSTRA arbeidsgruppens arbeid med å utvikle god styringsinformasjon for tjenesten. Figur 166 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,1 2,4 4, 4, 3,9 2,8 3,2 3,4 3,4 2,8 3, ,7 2,5 4,1 3,8 3,5 3,1 3,4 3,4 3,3 3,2 3, ,8 2,5 4,4 4,1 3,4 3,4 3,8 3,4 3,2 3,3 3,5 Figuren viser andel innbyggere i alderen år som mottar sosialhjelp i kommunen. Andelen blir vist i prosent. Ser vi på snittet for ASSS kommunene er det en liten økning i 216 sammenlignet med de to foregående år. Bærum ligger stabilt under snittet for nettverket. Andelen er jevnt nedadgående å Trondheim og Kristiansand. I 215 skilte seg Fredrikstad og Drammen ut med svært markant nedgang i andel mottakere, men i 216 ser vi en økning, særlig i Drammen. Ser vi hele 3 årsperioden under ett øker andelen mest i Stavanger, Sandnes og Tromsø. Figur 167 Antall sosialhjelpsmottakere i alt og snitt per måned FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Snitt antall mottakere per mnd Sosialhjelpsmottakere i alt En ting er å se på hvor mange som i sum mottar økonomisk sosialhjelp i den enkelte kommune, figuren over viser hvor mange som i snitt mottar støtte per måned. For ASSS-kommunene vil det være færre enn halvparten av den samlede mottakergruppen som mottar støtte per måned. 164

165 Figur 168 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent * FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 1,7 4, 5,9 1,8 2,6 2,4 3,5 3,4 3,5,7 2, ,4 3,7 5,3 2,2 3,7 2,5 3,9 3,4 3,8,4 3, ,2 3,3 5,4 2, 3,8 3, 4,3 3,3 3,4 3,4 * Antall mottakere for Oslo 214 er basert på tall fra AVdir. Øvrige tall for mottakere er hentet fra KOSTRA Sosiale tjenester. Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad målt per 1 innbyggere i alderen år. Figuren viser ikke noe entydig bilde for ASSS-kommunene. Andelen for ASSS samlet som mottar kvalifiseringsstønad har ligget ganske stabilt i flere år, og har økt med,5 % siden 214. Alle ASSS kommunene oppgir KVP som et viktig tiltak for mange av dem som står langt fra arbeidslivet. Tromsø har et markant lavere behov for tiltaket sammenlignet med de andre ASSS kommune. Tromsø har få langtidsmottakere og et arbeidsmarked som er tilgjengelig også for denne målgruppen. I Oslo hvor tiltaket er meget utbredt, erfarer man at manglende språkkunnskaper medfører at programdeltakerne ikke kan nyttiggjøre seg programmet og pre-kvalifiserer derfor noen brukere til KVP ved blant annet å tilby yrkesrettet norskopplæring. Enkelte kommuner praktiserer en streng praksis i forhold til hvem som tas inn i programmet og viser til at den grundige arbeidsevnevurderingen som blir gjort i forkant er avgjørende for å få til et individuelt tilpasset program og gode resultater for den enkelte deltaker. Bergen oppgir at de har ventelister pga. kapasitetsmangel og at de forventer en økning i andelen deltakere fremover. I Kristiansand og Sandnes tilbys for eksempel KVP som et tiltak for dem som har behov for lengre kvalifiseringsløp etter endt introduksjonsprogram for å fremme selvhjulpenhet og unngå langtidsmottak på sosialhjelp. Under avsnittet om kvalitet kan vi se hvilke kommuner som har den største andelen selvhjulpne etter fullført program (Se figur: Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning.) Produktivitet og enhetskostnader Figur 169 Stønad (bidrag + lån) per sosialhjelpsmottaker. Konsern. Kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Indikatoren var ny i tjenesteprofilen i 215 og er tatt inn i stedet for brutto driftsutgifter funksjon 281 per mottaker (av økonomisk sosialhjelp, nå ytelse til livsopphold), jf. beskrivelse av indikatorer i 165

166 begynnelsen av kapitlet. Figuren viser utbetalt stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker og er ment å si noe om produktiviteten i sosialtjenesten. For ASSS kommunene samlet ser vi en økning i utgiftene for perioden Fra 215 til 216 øker utgifter på utbetalt stønad per mottaker i alle kommuner unntatt Kristiansand og Tromsø. Det finnes en rekke gode eksempler på at innsats og analyser fra ASSS-kommunene kan bidra til å bedre praksis og reduserer utgiftene til sosiale tjenester som for eksempel å redusere unødvendige returer på sosialhjelp (Kristiansand), innføre en beslutter-ordning på sosiale ytelser (Fredrikstad) eller arbeide mer målgruppebasert med innsatser som formes etter brukers behov og nytenking rundt tverrfaglige og tverretatlige beslutnings- og budsjettsystemer (Drammen). Indikatoren vil som andre styringsdata i rapporten kunne påvirkes av ulik føringspraksis i kommunene. Her vil for eksempel de kommuner som fører utbetaling av ventestønad til flyktninger på særskilte kommunale reglement trolig få en høyere stønadsutbetaling per mottaker da de ikke får fordelt stønaden på rett antall deltakere. De kommuner som klientfører all ventestønad som økonomisk sosialhjelp vil trolig få en lavere utgift pr mottaker pga. av at stønad som gis i kun en kort periode i påvente av introduksjonsstønad (ca. 3 mnd), blir fordelt utover alle mottakere. En annen faktor som vil påvirke indikatoren er selvfølgelig antallet flyktninger som mottar ventestønad. Kvalitet Figur 17 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 4,3 4, 5, 4,9 3,9 5,1 5,1 4,3 3,9 3,9 4, , 4, 5,1 4,6 4, 5,3 5,3 4,9 3,8 4, 4, ,2 3,9 4,5 4,3 3,8 5,2 5,2 5,1 3,8 3,6 4,4 Figuren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere år. For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,4 måneder snittet har vært forholdsvis stabilt i perioden. Det er her stor variasjon mellom kommunene, og i den enkelte kommune over tid. I Trondheim har de unge sosialhjelp i gjennomsnitt 3,8 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de unge sosialhjelp i hele 5,2 måneder. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,4 mnd. I Bergen har stønadslengden økt med litt over en halv måned i løpet av hele treårsperioden. Mens man i Drammen har redusert stønadslengden med en halv måned eller mer i samme periode. Nedgangen i Oslo er sterkt påvirket av omlegging til nytt fagsystem og tilhørende uttrekksrutiner for rapportering på økonomisk sosialhjelp til KOSTRA. Det nye nivået er riktigere enn de tidligere. 166

167 Figur 171 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 6,3 6,1 6,6 6,9 5, 6,8 7,6 7,7 5,5 4,7 6, ,2 6,5 6,7 6,8 5,4 6,8 7,3 7,8 5,5 4,3 6, , 6,7 6,4 7, 5,2 7, 7,3 7,6 5,4 4,6 6,3 Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 216 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,6 i Tromsø til 7,6 måneder i Bergen. Det er også verdt å merke seg at i Bergen, Fredrikstad, Oslo 24, Kristiansand og Trondheim går stønadslengden for denne gruppen ned. Indikatoren sier kun noe om lengde på mottaket for denne målgruppen, men ingenting om hvor stor andel av mottakerne dette gjelder. Derfor bør den ses i sammenheng med de neste tre figurene. Figur 172 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 2,9 27,2 19,7 2,6 18,1 18,3 19,3 21,6 13,5 2, ,5 23,4 3, 2,8 22,6 2, 18,4 2, 21,2 12,8 21, ,9 24,1 24,9 2,2 22,7 19,8 17,6 22,1 2,8 12,2 2,7 Figuren viser hvor stor andel av alle mottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og samtidig støtte i mer enn 6 måneder. Høyeste ytelse målt i kronebeløp er definert som hovedinntekt. Sistnevnte medfører at både mottakere med svært lave trygdeytelser og brukere med sosialhjelp som eneste inntektskilde inngår i dem som telles med. I ASSS-nettverket samlet har mer enn hver femte mottaker av økonomisk sosialhjelp både dette som sin hovedinntektskilde og er langtidsmottaker. Fra er økningen størst i Bærum, Sandnes og Bergen. Lavest andel har Tromsø, hvor kun 12,2 % 24 Nedgangen i Oslo er påvirket av omlegging til nytt fagsystem og tilhørende uttrekksrutiner for rapportering på økonomisk sosialhjelp til KOSTRA. Det nye nivået er riktigere enn de tidligere. 167

168 er langtidsmottakere med hovedinntekt fra sosialhjelp. I Oslo 25 har nærmere 25 % av alle mottakere sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, kommunen har også en stor andel lavinntektsfamilier, mange med innvandrerbakgrunn. Relativt lave inntekter, i kombinasjon med stor forsørgelsesbyrde medfører behov for økonomisk sosialhjelp over tid. ASSS kommunene viser til behov for økt innsats overfor målgruppen slik at flere kan komme i arbeid eller over på andre ytelser enn midlertidig sosialhjelp. Systematisk kartlegging og helseavklaring tas i bruk i flere kommuner med sikte på at flere brukere skal få avklart andre rettigheter, samt muligheter for arbeid og kvalifisering. Figur 173 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (6 mnd eller mer): Andel med sosialhjelp eller trygd som hovedinntekt. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Trygd som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer av alle langtidsmottakere Sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer av alle langtidsmottakere Figuren over var ny i KOSTRA 215, og er ikke med i ASSS-tjenesteprofil. Figuren viser hvor stor andel av langtidsmottakerne som har sin hovedinntekt fra trygd respektive sosialhjelp i rapporteringsåret 216. Stavanger, Sandnes, Tromsø, Bergen og Oslo er kommuner med en høy andel langtidsmottakere med trygd som hovedinntekt. Sammenholdt med figuren nedenfor «Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 1 måneder eller mer av alle mottakere» ser vi at fire av de samme kommunene (unntatt Tromsø) skiller seg ut ved å ha høye andeler som mottar sosialhjelp i 1 måneder eller mer. Mottakere som blir avhengige av supplerende sosialhjelp, som følge av en for lav hovedinntekt fra trygd vil kunne bidra til høye andeler langtidsmottakere over tid. 25 Nedgangen i Oslo er påvirket av omlegging til nytt fagsystem og tilhørende uttrekksrutiner for rapportering på økonomisk sosialhjelp til KOSTRA. Det nye nivået er riktigere enn de tidligere. 168

169 Figur 174 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 1 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Andel soshj. mottakere m/stønad i 6 mnd. el. mer Andel soshj. mottakere m/stønad i 1 mnd. el. mer Indikatoren andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 1 måneder eller mer og var ny i KOSTRA 215. Figuren viser andel med sosialhjelp i 6 eller 1 mnd eller mer av alle mottakere. Figuren viser imidlertid ikke om de mottar sosialhjelp som hovedinntekt, eller ei. Dersom en mottaker mottar sosialhjelp som supplerende stønad til en hovedinntekt fra trygd vil det kunne være en tilnærmet «varig» livssituasjon og en ytelse som blir gitt fortløpende i mange år. Figur 175 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) 12% 1% 8% 6% 4% 2% % FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 55% 55% 42% 2% 18% 55% 48% 6% 48% 46% % 64% 63% 43% 5% 19% 55% 56% 68% 52% 55% % 63% 62% 1% 71% 63% 46% 61% 71% 61% 66% Figuren viser andel deltakere i kvalifiseringsprogram som gikk til arbeid/skole/utdanning i prosent. Flere av kommunene har en positiv utvikling og kan vise til gode resultater. Mest markant er resultatforbedringen for programdeltakerne i Drammen, Kristiansand og Sandnes. Snittet for nettverket har gått opp med hele 2 % poeng siden 214. Det kan være relevant å se resultatene her opp imot antall deltakere i program; Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim er (i fallende rekkefølge) de kommuner som har flest deltakere i kvalifiseringsprogram. Fredrikstad og Tromsø har færrest deltakere i program. Flere av kommunene som scorer godt her viser til at en grundig arbeidsevnevurdering i forkant av program, i tillegg til treffsikkerhet på differensierte individuelle tiltak i programmet, er bidragende årsaker til selvhjulpenhet etter fullført program. 169

170 Figur 176 Sykefravær (f242/f243/f273/f276)* FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 1,6 8,9 8,9 1,7 9,7 1,1 1,1 12,7 13,8 1, , 8,8 9,4 9, 9,8 11,6 7,7 1,7 13,7 1,9 1, ,7 1,1 8,9 11,4 7,5 8,5 12,1 13,4 9,1 1,6 * 214: 4. kv kv. 214; 215: 4. kv kv. 215; 216: 4. kv kv. 216 Det er stor variasjon i nettverket når det gjelder sykefravær, både mellom kommunene og i den enkelte kommune over tid. I 216 er det Sandnes som har det laveste sykefraværet med 7,5 % og Fredrikstad som har det høyeste med 14,7 %. Snittet i ASSS nettverket går kun ned med,1 % -poeng og ender på 1,6 %. Flere av kommunene viser til at NAV kontoret har egne data på sykefravær og at tolkning av resultater her blir problematisk fordi det avhenger av hva som blir telt med i denne indikatoren. Andre indikatorer Figurene som følger nedenunder er ment å fungere som utfyllende i forhold til indikatorene ovenfor. Først en indikator som omhandler antall barn i familier som mottar sosialhjelp og kommunenes arbeid med barnefattigdom. Dernest en figur om arbeidsledighet, noe som påvirker målgruppen sosialhjelpsmottakere i svært høy grad. Deretter fire figurer som omhandler tall knyttet til kommunenes arbeid med introduksjonsordning for flyktninger og bosetting av flyktninger. Figurene må ses i sammenheng med foregående figurer. Figur 177 Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Antall barn i familier som mottok sosialhjelp 6 mnd + Antall barn i familier som mottok sosialhjelp 1 mnd + FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Figuren viser antall barn i familier som mottok sosialhjelp totalt, og fordelt på tid, 6 mnd eller mer og 1 mnd eller mer. Vi ser et det er et betydelig lavere antall barn som mottok sosialhjelp i 1 mnd eller mer enn de som mottok hjelp i 6 mnd eller mer. I flere av figurene ovenfor er tendensen at stønadstiden/lengden øker, og at flere av de som er mottakere av sosialhjelp også har det som 17

171 hovedinntekt eller som supplerende sosialhjelp ovenpå en trygd /for liten inntekt/ over en veldig lang tid. SSB viser også til at stønadstiden (aggregert til nasjonalt nivå) øker for sosialhjelpsmottakere som forsørger barn under 18 år. ASSS kommunene har mye fokus på fattigdomsproblematikk og tiltak som kan iverksettes for å motvirke negative konsekvenser for barn i lavinntektsfamilier. Drammen erfarer at noen tiltak kan ha positiv effekt også for sosialhjelpsutbetalingene, for eksempel: - Gratis barnehage for lavinntektsfamilier - Gratis SFO/Aktivitetsskole for lavinntektsfamilier - Gratis deltakelse i Kulturskole for lavinntektsfamilier - Kontingentfritak i idrettsforeninger Figur 178 Andel arbeidsledige år. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 215 2,2 1,5 2,2 2,4 2,7 3,6 3,2 2,2 1,7 1,4 2, , 1,4 2,1 2,3 2,6 3,9 3,9 2,4 1,6 1,3 2,4 Figuren viser andel arbeidsledige i alderen år i % i ASSS-kommunene. Arbeidsledighet vil påvirke behovet for utbetaling av sosialhjelp, dvs. antall som mottar økonomisk sosialhjelp i en kommune. Unge i alderen år er særlig utsatt ved konjunkturnedgang. Det er stor variasjon mellom ASSS kommunene. Sandnes og Stavanger har hatt en særlig sterk økning i arbeidsledigheten de siste tre årene, noe som forklarer den markante økning i utgiftsnivå og stigende andeler mottakere for nettopp disse to kommunene i de mange foregående figurer. Stigende arbeidsledighet gjør situasjonen enda vanskeligere for personer med lavskolegang, liten arbeidserfaring og liten jobbmobilitet. Unge i alderen år er særlig utsatt ved konjunkturnedgang. Flyktninger/introduksjonsordningen Figur 179 Andel sosialhjelpsmottakere med kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214 2,9 4,5 2,5 7,2 6,1 5,6 5,1 1,8 5,2 7,6 4, ,9 5,9 2,4 7,7 9,1 5,8 5, 1,8 5,3 9, 5, ,4 8,5 3,4 11,7 9,9 8,1 6,3 1,8 5,7 1,7 7,2 171

172 Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere som står registrert med kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon. Hvis disse tallene er korrekte er snittet for ASSS-kommunene urovekkende økende, dvs. at det er en langt høyere andel introduksjonsdeltakere som mottar sosialhjelp i tillegg til introduksjonsstønad i 216 enn i 214. Høyest er andelen i Drammen (som har meldt at de ikke kan finne samsvarighet mellom det figuren viser og egne tall) og i Tromsø, lavest i Bergen og i Oslo. Indikatoren er ny i rapporten for rapporteringsåret 216. Figur 18 Antall bosatte flyktninger per 1 innbyggere (Kilde: IMDi og SSB) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 214,8,8,8 1,9 2,4 1,,8 1,2 1,7 1,5 1, ,4 1,3 1, 2,6 2,5 1,2 1, 1,3 2,3 2,3 1, ,1 1,8 1,4 2,7 2,9 1,9 2,5 2,3 3,3 2,8 2,4 Figuren viser antall bosatte flyktninger pr 1 innbyggere i perioden. Snittet for ASSS kommunenes bosetting av flyktninger har steget med 1,1 prosentpoeng innenfor perioden. I 216 bosetter Trondheim, Kristiansand, Tromsø og Drammen flest per innbygger, mens Oslo og Bærum bosetter færrest. Ulik prioritering på denne indikatoren vil påvirke resultat/effektivitet og produktivitet på de andre indikatorene i rapporten. For eksempel vil antall mottakere på ventestønad, forskjeller i langtidsutfordringer som følge av lavinntektsfamilier som blir avhengige av sosialhjelp som supplerende inntektssikring ha innvirkning på resultatene. Figur 181 Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger år i 3 års perioden. ASSS snittet er stigende, og det er store forskjeller mellom kommunene. Høyest er utgiftsnivået i Tromsø og Kristiansand (feilføringer som ikke er blitt rettet opp?), etterfulgt av Drammen og Trondheim. Oslo og Stavanger har lavest utgifter blant ASSS kommunene. Bærum og Oslo lå forholdsvis likt på antall bosatte pr 1 innbyggere (figur 18), men Bærum bruker mer på netto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr innbygger enn det Oslo gjør. 172

173 Figur 182 Brutto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr mottaker FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren over viser brutto driftsutgifter til introduksjonsordningen pr mottaker for perioden. ASSS-snittet er omtrent uendret i perioden, samtidig som det er store forskjeller mellom kommunene. Mens utgiftene går klart ned i Bergen og Bærum, viser tallene en liten økning i hhv. Oslo, Trondheim og Kristiansand. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om tallene for Tromsø er korrekte. 173

174 5.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 13 Administrasjonslokaler 19 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 215-kroner etter byggekostnadsindeksen for Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 13 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi 174

175 Indikator boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal 216. Tilstandsvurdering formålsbygg valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 216 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Sammendrag eiendomsforvaltning Gjennom bygging, drift og utvikling av formålsbygg skaper kommunen arenaer for sine sentrale tjenester og bidrar avgjørende til innbyggernes liv. Eiendomsforvaltningen skal møte innbyggernes og tjenestenes behov, men også utnytte tilgjengelige ressurser på en god måte. Det kan også være aktuelt å leie deler av arealet. Eiendomsmassen representerer en stor verdi som skal forvaltes slik at realkapitalen tas godt vare på i nåtid og framtid. De sentrale indikatorene for eiendomsforvaltningen i de ti ASSS-kommunene viser, tross relativt stor variasjon mellom kommunene, følgende trekk for rapporteringsåret 216: Kommunene bruker nå 9,2 % av sine budsjettmidler til eiendomsforvaltning. Dette er en styrking på,2 prosentpoeng i løpet av en treårsperiode. Areal er den sterkeste kostnadsdriver. I treårsperioden er gjennomsnittet pr innbygger sunket fra 4,1 til 4,. I et forvaltningsperspektiv er dette et uttrykk for en moderat effektivisering. ASSS-kommunene har styrket arbeidet med vedlikehold av formålsbyggene. I treårsperioden har gjennomsnittet økt fra kr 11 til kr 126 kr pr kvadratmeter. Dette er en styrking som bør fortsette for et godt verdibevarende vedlikehold. Ved prioritering av kommunale ressurser skal eiendomsforvaltningen gis arbeidsrom og utfordres på effektivitet og kvalitet. Men ressursbruksindikatorer har kun verdi dersom de sees i sammenheng med den faktiske realkapitalforvaltning og annen måloppnåelse. Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 175 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,2 7,2 1,5 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, 4, 3,1 4,4

176 Indikator konsern Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i 216-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær eiendomsforvaltning 215/4 216/3 (Kilde: PAI) 8,9 4,7 11, Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene: Eksempel er Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, i pst av kommunens totale netto driftsutgifter. Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i netto driftsutgifter (Uttrykk for frie inntekter - eller kommunal finansiering). Prioritering viser forholdet mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. Figur 183 Aldersfordeling på kommunens innbyggere 176

177 For eiendomsforvaltning vil det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 8 år (eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med en mindre andel innbyggere i disse aldersgruppene. I figuren over ser vi hvordan befolkningen i de ti kommunene fordeler seg på de ulike aldersgruppene. Innbyggere 1-5 år gir et uttrykk for behov for barnehagebygg, 6-15 år for skolebygg og eldre over 8 år sier noe om behov for institusjonsbygg. I tillegg vil sammensetting av tjenestetilbudet ha betydning for kommunal bygningsmasse per innbygger. Likeledes vil spredtbygdhet kunne ha betydning for behov. Dette er ikke beregnet i denne sammenheng. Investering i nye bygg koster ofte minst 3 kr per kvm, og beregnede FDV-kostnader inkl. avskrivninger er rundt kr per kvadratmeter per år. Arealeffektivitet vil derfor kunne gi økt handlingsrom. Eksempelvis ser vi at Sandnes i gjennomsnitt har en yngre befolkning enn Bærum. I Sandnes er 7,3% av innbyggerne i alderen 1-5 år mot Bærums er 6,5%. Dette påvirker bl.a. behov for barnehagetjenester. Samtidig har Sandnes 2,9% i aldergruppen 8+, mot Bærums 4,7%. Dette kan påvirke behov for institusjonsplass. I grunnskolealder, 6-15, finner vi at Oslos andel av befolkningen er bare 1,1% mot Bærum og Sandnes som har en andel på 13,6%. Figur 184 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning treårsperiode Figuren viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger i prosent av samlede netto driftsutgifter i kommunen. Denne grafen viser i hvilken grad kommunene, innenfor sine respektive økonomiske rammer, prioriterer kommunal eiendomsforvaltning. Søylene viser utviklingen fra 214 til 216 per kommune samt gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til eiendomsforvaltning økte med,2 prosentdeler fra 214 til 216. Bergen og Trondheim har høyest prioritering av eiendomsforvaltning, Sandnes og Oslo lavest. De fleste kommunene har stigende tendens i treårsperioden; Bærum, Sandnes og Tromsø fallende. Bærum og Tromsø har samtidig fallende areal pr innbygger, noe som kan harmonere med denne reduksjonen i prioritering. Men Sandnes har fallende prioritering og stigende areal. Dette kan gi større utfordringer med å drifte eiendomsmassen på en forsvarlig måte. 177

178 Figur 185 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i treårsperiode Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger viser hva man faktisk bruker på feltet, fordelt pr innbygger. Gjennomsnittet i nettverket stiger gradvis, til kr 4 752/innbygger i 216. Tallene viser at Sandnes har relativt lave tall i treårsperioden, med under 4 kr/innbygger. Kommunen har også et areal pr innbygger som ligger over gjennomsnitt i nettverket. Siste år ligger Bærum, Bergen, Trondheim og Stavanger høyest, med en kostnad over kr 5 /innbygger. Bergen har samtidig det laveste areal pr innbygger i nettverket. På bakgrunn av den generelle lønns og prisvekst i perioden blir denne gjennomsnittlige økningen moderat. For kommuner som reduserer volumet forsterkes effekten tilsvarende. Kostnadene til eiendomsforvaltning som andel av kommunens netto driftsutgifter må selvsagt vurderes mot kommunens økonomiske evne. Men dette må også vurderes mot om kommunen kan forvalte og ta vare på sin realkapital uten at den slites ned. Disse avveiningene må være opplyste og bygge på et best mulig kunnskapsgrunnlag om tilstanden til kommunens eiendomsmasse og forvaltning. Dekningsgrader Dekningsgrad sier noe om hvor bredt tilbudet er til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre behovet. Målgruppen kan være 1-5 åringer i forhold til arealbehov i barnehagebygg, antall 6-15-åringer som målgruppe for skolebygg osv. Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger. I KOSTRA benyttes gjennomgående bruksrater som indikator for dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså forholdet mellom tjenesteproduksjon og målgruppen. Dette kan f.eks. være antall kvadratmeter bygg per innbygger, antall kvm skolebygg per elev osv. Som nevnt tidligere er areal den sterkeste kostnadsdriveren på bygningsmassen, og en reduksjon på en kvm per elev i f.eks. Kristiansand (1 elever i kommunale grunnskoler), vil bety en potensiell besparelse i driftsregnskapet på 1 mill. kr årlig som kan brukes på drift og vedlikehold, eller omdisponeres til andre områder. Hvorvidt dette er mulig, må selvsagt ses i sammenheng med eksisterende bygningsmasse, ønsket skolestruktur og tjenestens behov. I KOSTRA synliggjøres areal til formålsbygg, som enten eies av kommunen eller som kommunen leier for å ha bygg å levere sine tjenester i. Kulturbygg og idrettsbygg er de formålsbygg som varierer mest når det gjelder areal per innbygger. Mye av årsaken til dette er at kommunene har valgt ulike løsninger for å gi tilbud om idrettsaktiviteter og kulturtilbud i bygg. I noen kommuner løses dette i form av tilskudd til 178

179 idrettslag, teatergruppe etc., mens andre kommuner tilbyr lokaler (og gir dermed tilskudd i form av lav leie av bygg eller bygg til fri disposisjon for ulike grupper). Figur 186 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier og leier, fordelt per innbygger - treårsperiode Denne tabellen viser at gjennomsnittet i nettverket er stabilt i perioden, med 4, m2/innbygger i 216. Men gjennomsnittlig areal har falt fra 4,1 til 4, m2/innbygger. Med et samlet innbyggertall på om lag 1,8 mill. og en livssykluskostnad på eksempelvis kr 6. pr m2, gir dette en teoretisk investerings- og driftsinnsparing på anslagsvis 1 mrd. for disse ti byene samlet. Dette er imidlertid akkumulerte beregninger knyttet til hele levetiden av formålsbygget. Det er Bergen, Tromsø og Oslo som har lavest dekning pr innbygger, henholdsvis 3,1 / 3,7 / 3,8 m2/innbygger. Tallene for Fredrikstad, Sandnes og Trondheim stiger litt i perioden. Verdiene for Oslo, Bærum, Kristiansand, Bergen og Tromsø har fallende tendens i perioden. Samtidig er det Fredrikstad, Bærum og Kristiansand som har høyest arealdekning med 4,4 m2/innbygger. Kommunens formålsbygg skal møte innbyggernes behov gjennom de tjenester og den organisering kommunen velger. Det vil derfor ofte være ønskede og godt begrunnede vurderinger og valg som ligger bak disse ulikheter. Men valg av mer arealkrevende løsninger må følges opp av større økonomiske rammer for eiendomsforvaltning dersom man vil ha bygg av god funksjonalitet og med en positiv utvikling i realkapitalen. Bergen har lavest areal per innbygger og dette har trolig sammenheng med at Bergen kjøper en relativt stor andel barnehage- og omsorgsinstitusjons-tjenester av private, der arealet av barnehagene og omsorgsinstitusjonene ikke innrapporteres som leid eller eid areal. Den lave dekningsgraden er således ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger eller per institusjonsbeboer, men et uttrykk for hvor stor eiendomsmasse kommunen er i besittelse av, og dermed har ansvar for å forvalte. Også andre kommuner kjøper tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, både på institusjonstjenester og barnehager. I noen tilfeller stiller kommunene bygg til disposisjon for tjenesteyter, i andre tilfeller kjøpes hele tjenesten, inkl. infrastruktur. Hvorvidt lokaler til tjenesten inngår i kjøp av tjenesten, eller om kommunen stiller lokalene til disposisjon for tjeneste innen disse områdene, sier imidlertid ikke statistikken noe om, men dette kan altså være en forklaringsfaktor i forhold til kvm kommunale formålsbygg per innbygger. 179

180 Skal en se hvorvidt en kommune er arealeffektiv eller ikke, bør en se på lokaler per bruker av lokalene, eksempelvis kvm barnehagebygg per barn i barnehage, skolebygg per elev, institusjonsbygg per beboer osv. Antall kvadratmetere bygg er viktigste kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så henseende: Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og bofellesskap etc. Geografisk utstrekning og spredtbygdhet versus tettbygdhet i en kommune Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving, eller en idrettshall som er bygget tett på skolebygg, og dermed også benyttes av skolens elever som gymsal?) Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten. Produktivitet/enhetskostnader Produktivitet viser forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjonen. Eksempler er Utgifter pr plass i institusjon, Utgifter pr elev i grunnskolen, «Utgifter per kvadratmeter bygg etc. Produksjonsindikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Vi har valgt å vise samlede utgifter per kvm, både med og uten avskrivninger. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V), inkl. avskrivninger. Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag, men nettverket arbeider fortsatt med å tolke og beskrive praksis med tanke på å utvikle enda sterkere likhet i rapportering. Figur 187 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger - treårsperiode I figuren nedenfor har vi trukket ut avskrivninger, fra de samlede utgifter til formålsbyggene. Dette skaper fokus på de driftsmessige forhold som eiendomstjenesten må ha fokus på. I figuren er utgiften per kvm beregnet med utgangspunkt i korrigerte brutto driftsutgifter per kvm formålsbygg, fratrukket utgifter til leide bygg og avskrivninger. Deretter er summen fordelt per kvm formålsbygg som kommunen eier. 18

181 Figur 188 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger- treårsperiode Gjennomsnitt FDV-utgift eksklusiv avskrivning for eide bygg i nettverket har steget til 844 kr/m2 for 216. Stavanger og Bergen har høyest FDV-utgifter i 216, og det er også disse som har sterkest stigning i perioden. Lavest ligger Sandnes og Kristiansand. Kristiansand, Sandnes, Trondheim og Tromsø har fallende nivå i treårsperioden. Det er naturlig at kommunene vurderer denne ressursinnsatsen mot arbeidet med å bevare realkapitalen. FDV-utgiftene må ses i en større sammenheng, der kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen vurderes. Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter som renhold, energi etc. kan komme i tillegg til leien på leide bygg, mens utgiftene utenom selve leien gjerne blir fordelt på kommunens eide bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, men kommunene har full anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap. Figur 189 Andel leide arealer 216 (Kilde: KOSTRA) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Andel leide bygg 4 % 13 % 12 % 24 % 4 % 9 % 13 % 6 % 9 % 3 % Andel adm.lokaler som leies 16 % 69 % 74 % 91 % 38 % 28 % 26 % 35 % 5 % 3 % Andel barnehagelokaler som leies 12 % 9 % 5 % -2 % 6 % % 5 % 6 % 14 % 5 % Andel skolelokaler som leies 1 % 1 % 7 % % 1 % 5 % 3 % 3 % 1 % 1 % Andel institusjonslokaler som leies 2 % 15 % 16 % 35 % 5 % 7 % 35 % 2 % 14 % 13 % Andel kulturbygg som leies 14 % % 9 % 92 % % 26 % 37 % 12 % 13 % -16 % Andel idrettsbygg som leies 1 % % 11 % % % 8 % % 1 % 1 % -16 % Denne oversikten over andel leide arealer viser at Drammen har høyest andel, fulgt av Bærum, Stavanger og Oslo. Tromsø, Fredrikstad og Kristiansand har lavest andel. Generelt finner vi den høyeste andel leide arealer innen administrative lokaler, kultur og institusjon. Fordeling av utgiftene på Forvaltning, Drift og Vedlikehold Nedenfor vil vi se nærmere på kommunenes utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold hver for seg. Mange har utarbeidet normtall for disse utgiftene per kvm, og benytter de i sine budsjetter, også for å se avvik mellom bevilgninger til eiendomsforvaltning og hva som ideelt kunne vært brukt for en god forvaltning av realverdiene. 181

182 Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse nøkkeltallene er langt bedre nå enn tidligere år. Årets tall gir en god indikasjon på hvorvidt kommunen bruker mye eller lite på forvaltning/administrasjon av kommunale bygg. Nøkkeltallene inneholder, i tillegg til administrasjonsutgifter for bygg, forsikringer av bygningsmassen og her kan det være store forskjeller. Figur 19 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) - treårsperiode Som vi ser av figuren, er det stor variasjon i kommunenes utgifter til forvaltning av eiendomsmassen. I dette inngår overordnet styring og forvaltning, forsikringer mm. Forvaltningsutgifter fordelt pr kvadratmeter står nær stille i treårsperioden. Men snittet påvirkes av Bergens særlige satsing. Det er Bergen og Bærum som ligger høyest med henholdsvis 113 og 88 kr/m2. Lavest ligger Sandnes, Tromsø og Stavanger. Bergen har hatt en bevisst satsing i perioden, men har siste år redusert nivået noe. Figur 191 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) treårsperiode Figuren viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg, inklusiv renhold, der utgifter til dette er regnskapsført på byggfunksjonene. Dette er tilfellet for de aller fleste renholdere, selv om de ikke er ført på riktig lønnsart. Gjennomsnittet i nettverket har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Stavanger og Bergen ligger høyest og har hatt markert stigning i perioden. Sandnes og Kristiansand ligger lavest i 216 og har hatt reduksjon i treårsperioden. 182

183 Figur 192 Vedlikeholdsutgifter per kvm treårsperiode Gjennom jevn vedlikeholdsinnsats sikres eiendommenes funksjonalitet, et godt inntrykk for brukerne, og store verdier bevares for fremtiden. I noen grad kan høy investeringstakt påvirke vedlikeholdseffekten. Gjennomsnitt i nettverket er stigende i perioden, fra kr 11 pr m2 til kr 126 pr m2, men dette er fortsatt under de normtall for verdibevarende vedlikehold som brukes i bransjen. Bransjenormen «Holte lav sats skole» for 216 anbefaler 168 kr/m2 for skoleanlegg. Samtidig er spredningen i nettverket stor. Stavanger, Oslo og Trondheim ligger høyest med henholdsvis 199 / 169 / 159 kr/m2 til vedlikehold. Lavest ligger Tromsø og Fredrikstad med henholdsvis 6 og 73 kr/m2. Variasjonen mellom laveste (6 kr/m2) og høyeste (199 kr/m2) utgjør et betydelig beløp og konsekvens for tilstandsutviklingen på formålsbyggene. Figur 193 Energiforbruk i kwh per kvm treårsperiode Denne grafen viser energiforbruk i kwh pr m2 i gjennomsnitt for kommunenes formålsbygg. Samtlige kommuner jobber med energieffektivisering i større eller mindre grad, og de fleste investeringer som foretas i formålsbyggene har positiv effekt på energiforbruket. Energiforbruket per kvm vil i stor grad henge sammen med klima og hvilke tiltak som er iverksatt i den enkelte kommune for å redusere energiforbruket. En reduksjon i energiforbruket er positivt for økonomien, men også sentralt av miljømessige grunner. 183

184 Gjennomsnittet i nettverket ligger på omkring 16 kwh/m2. (Grafen er ikke korrigert for feilrapportering fra Sandnes for 215.) I 216 har Tromsø og Oslo høyest energibruk. Kristiansand har lavest. Kristiansand har en klar reduksjon i treårsperioden, mens Bærum, Drammen og Bergen har økning, særlig til 216. KOSTRA har nå tidsserie for tre år når det gjelder renhold. Men innrapporterte renholdsdata er foreløpig ikke egnet for sammenligning, bl.a. fordi rapportering og indikator ikke fullt ut fanger opp variasjon i organisering og overheadkostnader mv. Vi presenterer data for 216 for overordnet sammenlikning. Renhold utgjør rundt en tredel av utgifter til drift, og er således en viktig kostnad å følge opp. Figur 194 Renholdskostnader pr kvadratmeter formålsbygg Det er mulig at kostnader for idrett og kultur (og institusjon?) kan holdes utenfor da variasjonen er særlig stor der. I bransjen nevnes ofte kostnader i intervallet kr/m2 BTA som relevante. Kvalitet Sykefravær er p.t. den eneste indikatoren som inngår som kvalitetsindikator for eiendomsforvaltning. Indikatoren viser, med kilde PAI-registret, fravær for siste kvartal 215 og de tre første kvartaler for 216. Sykefravær eller nærvær kan fortelle vesentlige ting om forhold i tjenesten, men fravær kan også relateres til forhold utenfor arbeidsted. Fravær er allikevel en faktor som påvirker arbeidet og som vil være en utfordring for arbeidsplass, ledelse og medarbeidere. 184

185 Figur 195 Sykefravær eiendom 216 Sykefravær for 215/16 viser at særlig Sandnes har et lavt sykefravær. Bak dette fraværstallet, som favner hele eiendomsforvaltning/tjeneste, finner vi noen underliggende tendenser. Dersom man skiller ut renholder/vaktmestergruppen, vil alle kommunene unntatt Sandnes ha et fraværsnivå i intervallet 1,4-17,77 %. Sandnes har 5,8. Gjennomsnittet er 12,3 %. Den øvrige medarbeidergruppen har fravær i intervallet 3,65-9,19 %. Gjennomsnittet er 6,84 %. Drammen har p.t. ikke data for fravær i PAI. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med 3. kr pr m2 gir en verdi på omkring 2 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. Dette gjøres bl.a. for å styrke den strategiske oppmerksomheten mot realkapitalforvaltningen i kommunene. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive den tekniske tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad og 1? Status for hver kommune gjengis i kommunerapportene. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er så varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. 185

186 Andre indikatorer Figur 196 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger treårsperiode Figuren over, viser investeringsutgifter i nominelle kroner for hvert av de tre siste årene. I gjennomsnitt har nivået steget fra 4 19 til kr/innbygger i treårsperioden. Det er Sandnes og Oslo som ligger med høyest verdi, 8 41 og 5 79 kr/innbygger i 216. Lavest i 216 er Kristiansand med kr/innbygger. Bærum, Oslo, Sandnes, Stavanger, Bergen og Tromsø har stigning i perioden. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand og Trondheim har markert reduksjon i samme periode. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m. 216 er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). 186

187 6 Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 6.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 22 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt 216 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn,2196 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn,2196 Korrigert eksamensresultat,2196 Korrigerte grunnskolepoeng,732 Læringsmiljø,183 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO,851 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 8 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Tidligere er disse indikatorene gitt lik vekt på 2 prosent hver, men fra og med denne rapporten er grunnskolepoeng gitt en vekt på 8 prosent og de øvrige tre kriteriene 24 prosent hver. Nedvektingen av grunnskolepoeng har bakgrunn i at dette kriteriet vil kunne være mindre objektivt enn de øvrige kriteriene. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 2 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 1. trinn, der vurdering for læring teller 6 prosent og motivasjon 4 prosent. 187

188 For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 215 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner. Vi har i utgangspunktet brukt de samme variable som SØF har brukt i sin analyse, men vi har fra og med fjorårets rapport tatt bort variable som ikke er statistisk signifikante på 9 prosent nivå (t-verdi < 1,64). Fra og med årets rapport har vi også utelatt variable som kommunene kan påvirke. Dette gjelder for eksempel andel elever med særskilt norskopplæring som inngikk i fjorårets regresjon. I tillegg har vi fra og med fjorårets rapport brukt data fra de tre siste årene. Dette for å få mer stabilitet i resultatene. Variable Grskole poeng t-verdi Innvandrere 6-15 år (indeks) -,268 2,36 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 7,996 3,6 Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann 6,534 1,683 Andel skilte og separerte år -,88 2,859 Barn med enslig forsørger (indeks) -1,98 4,18 Konstant 41,7 83,215 R 2,8 Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune. Tabellen nedenfor viser de predikerte verdiene på grunnskolepoeng for ASSS-kommunene. Landsgjennomsnittet er beregnet til 4,6. Bærum har en predikert verdi på 42,9. Bærum har høy predikert fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere med høyere utdanning og relativt lav andel barn med enslig forsørger. Fredrikstad har en predikert verdi på 4,6 som er litt lavere enn gjennomsnittet. Den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes ned fordi kommunene har en relativ høy andel innbyggere som er skilte eller separerte og en relativ høy andel barn med enslig forsørger, mens den predikerte verdien for Fredrikstad trekkes opp fordi kommunen har relativt mange innbyggere med høy utdanning. Gjennomsn Predikert Avvik Høy utd kort Høy utd lang Innvandr Enslig forsørg Skilt/ sep Fredrikstad 4,6 4,5 -,1,3,1, -,3 -,3 Bærum 4,6 42,9 2,3 1, 1,,,2, Oslo 4,6 42,5 1,9,9 1,,,, Drammen 4,6 4,8,2,4,3 -,1 -,2 -,2 Kristiansand 4,6 41,3,7,6,3, -,2 -,1 Sandnes 4,6 41,3,7,4,4 -,1,1, Stavanger 4,6 42, 1,5,6,7 -,1,1, Bergen 4,6 42,1 1,5,7,6,,1,1 Trondheim 4,6 42,3 1,7,7,7,1,,1 Tromsø 4,6 41,8 1,3,6,7,1 -,2,1 Det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Det vil si at de faktiske grunnskolepoengene i Bærum ses i forhold til den predikerte verdien på 42,9, mens de faktiske grunnskolepoengene i Fredrikstad ses i forhold til 4,5. Korreksjonene som gjøres for grunnskolepoeng blir også brukt på de andre kriteriene for læringsutbytte. 188

189 Grunnskole. Produksjonsindeks 216 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad 1,1,993 1,5 1,22 1,9,87,992 Bærum 1,9 1,28 1,58 1,33 1,1 1,165 1,38 Oslo 1,18 1,13 1,6,98 1,1 1,56 1,11 Drammen 1,1,954,998 1,32 1,5,78,976 Kristiansand 1,9,987,994 1,25 1,14,75,981 Sandnes,981,999,978 1,7,99,699,964 Stavanger,99 1,,989 1,6 1,23,945,995 Bergen,99,987,989 1,8,982 1,3,99 Trondheim,972,982,984,996,979 1,18,991 Tromsø,962,998,98 1,3 1,9 1,46,993 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 215 til 216 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjonen endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette redusere økningen. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA. Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad 1,2 6, 5,9 2,5,8,3 3,3 Bærum 1,4 6,4 6,2 2,1, -1,9 3, Oslo 2,5 7, 6,8 3,2 1,9 5,9 4,7 Drammen,2,2 7,1 2,1,7,4 2, Kristiansand 4,3 7,7 6,1 3,5 1,5 1,4 4,7 Sandnes 1, 7,8 5,3 5,3 2,2-7,2 3,3 Stavanger,3 7,6 4,5 3,2 2,3-2,1 3,2 Bergen 1,1 5,7 4,1,6 -,2,8 2,5 Trondheim 1,7 7, 3,9 2,9 1,7 3,3 3,6 Tromsø -1,2 7,5 6,8 3,2 2,1 5,8 4, ASSS 1,6 6,6 5,7 2,7 1,3 2,3 3,7 189

190 Tidligere er endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler. Fra og med denne rapporten er det lagt ekstra vekt på innbyggere 6-9 år fordi denne aldergruppen utløser et utgiftsbehov for SFO. Elever Innbygg Endring 6-15 år 6-9 år utgbehov Fredrikstad 1,5 1, 1,5 Bærum 1,,4 1, Oslo 3, 2,2 3, Drammen 1,9 -,7 1,7 Kristiansand,8 1,1,9 Sandnes 2,5 3, 2,6 Stavanger 1,1 1,2 1,1 Bergen,3,7,3 Trondheim 2,1 2,9 2,2 Tromsø 1,1 -,2 1, ASSS 1,8 1,5 1,8 19

191 6.2 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Institusjonslokaler Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 216 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall,614 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall,389 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,231 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,231 Andel enerom i institusjon,463 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall,2941 Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall,1478 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall,316 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,59 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,126 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 8 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSSkommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 1 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i

192 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere -66 år, innbyggere år, innbyggere 8-89 år, innbyggere 9 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Verts Korr. innb indeks kommune Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 73 95, ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 216 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad,896,786 1,82,543 1,43 Bærum 1,11,895,911 1,153 1,12 Oslo,878 1,69,877 1,25 1,31 Drammen 1,674,8 1,532,497,993 Kristiansand,593,834 1,13,743 1,37 Sandnes,875,798,977,748,99 Stavanger,887 1,82 1,13 1,178 1,5 Bergen,891 1,67 1,215,929,989 Trondheim 1,693 1,66,73,692,933 Tromsø,869,84 1,256,755,913 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,16 1,1 2,216,921 1,363 1,22 Bærum,955 1,38 1,262 1,241,642 1,35 Oslo,892,72,934 1,64,821,944 Drammen,695 1,597 1,655,869 1,326,997 Kristiansand 1,145 1,646 1,144,72 1,313 1,54 Sandnes,95 1,178 1,82 1,256,557,928 Stavanger,93 1,117,479,34,878,969 Bergen 1,67 1,1,55,939 1,372 1,37 Trondheim 1,239,438,675 1,386,969 1,42 Tromsø 1,342 2,13 2,615,831 1,485 1,24 192

193 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 215 til 216 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 1,3,9 5,9,, Bærum 8,3,6 -,4 18,2 1,1 Oslo,5-2,5 1,1 1,6-2,3 Drammen 38,8 5,5 2,3-35,,4 Kristiansand -8,6,4 2,8 2,1, Sandnes 4,4 1,1 6,2 69,4 7,5 Stavanger 3,8-1,3, 7,2, Bergen 5,8-1,9,6-5,3-1,7 Trondheim,5-3,5 1,2-8, -5, Tromsø 3,1,2 2,6 33,3-2,7 ASSS 4,9-1,3 2,9 1,5-1,4 Prakt Helsetj Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand hjemmet lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad -4,6 -,1-4,7 6,2 4,2-1,2 Bærum 4,5 -,3 7,6 -,5-5,7 2,5 Oslo 9,1 5,6 6,6 3,9,9 2,5 Drammen 3,9 5,1 5,9-3,3-2,4 6,6 Kristiansand 6,8 6,8,1-32, 9,2 2, Sandnes 3,2-17,3 19,2 -,3 1,5 1,6 Stavanger -6,2 1,4,3-2,9 17,1-1,6 Bergen 2,9-3,9, 4,3 4,1, Trondheim -1,2 5,7 4,6-4,5 -,5-1,7 Tromsø -1,5 5,4-4,1-2,3-23,3 1,8 ASSS 3,2 1,3 3,2 -,4,9 1,1 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 215 til 216. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 193

194 Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent -66 år år 8-89 år 9 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad,8 3, -,5 3,8 2, 1,2 -,8 1,1 Bærum 1, 3,4 -,4 3,6 8,4 1,7-1,3 1,8 Oslo 1,4 4,3-1,8, 6,8 1,8 -,3 1,3 Drammen,7 3,1 1,7 3,3 4,7 3, -,7 2,1 Kristiansand,7 4,2-1,5 9, 3,9 1,4 -,7 1,7 Sandnes 1, 3,3 1,8,3-1, 1,6 1,2 1,1 Stavanger,2 4,2,7 2,1 7,8 1,7 -,9 1,8 Bergen,4 3,2 -,3,3 4,4 1,3 -,8 1,1 Trondheim 1,2 4,6-1,6 7, 1,6 2,6 -,7 1,5 Tromsø,8 5,7,2 6,5 4,4 4,6 1,9 2,9 ASSS 1, 3,9 -,8 2,1 4,9 1,9 -,4 1,5 194

195 6.3 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 216 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall,2858 Reservekapasitet fastlege,714 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall,394 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall,967 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året,43 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året,635 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder,983 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn,318 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 8 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 2 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall 195

196 undersøkelser. I den nye kostnadsnøkkelen for 217 er dødelighet erstattet med innbyggere 67 år og over. Det betyr at behovskorrigeringen av innbyggertall nå foretas gjennom en vekting av aldersgruppene -22 år, år og 67 år og over. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 73 95, ASSS Helsetjeneste. Produksjonsindeks 216 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,58,99,99,832 Bærum,929 1,39 1,9,882 Oslo 1,79 1,1 1,22 1,41 Drammen 1,47 1,1 1,142 1,48 Kristiansand 1,41,99,831 1,77 Sandnes,917,971,861,853 Stavanger,921,981,97,945 Bergen,882 1,,986,931 Trondheim,873,971 1,31 1,127 Tromsø 1,251 1, 1,12 1,61 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,3,913,967,97,963 Bærum 1,1 1,29 1,18 1,64 1,17 Oslo,967,814,966 1,74 1,2 Drammen,75 1,23 1,1,939 1,62 Kristiansand 1,277 1,194 1,,98,99 Sandnes,794 1,89 1,7,928,912 Stavanger 1,64,992 1,18,949,944 Bergen 1,113 1,156 1,57,991,976 Trondheim,952 1,83,975,814,978 Tromsø,98 1,114 1,18 1,12 1,

197 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 215 til 216 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad -2,3-1, 3,6 7,1 Bærum 2,9,9 -,9, Oslo -,3-1, 4,2 2,6 Drammen 4,7 3, -11,7 12,7 Kristiansand -1,4-1,9-1,9,2 Sandnes 5,9-1, 12,1 14,2 Stavanger,9-1, 1,4 3,5 Bergen -1,5 1, 1,5 8, Trondheim 1,2-1, 3,8-13, Tromsø 3,5-1,,9 2,5 ASSS,4 -,4 2,1 2,5 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad -5,9-1,6-6, -24,4-1,1 Bærum 1,2-1,4-1,6 1,9,6 Oslo 2,5 2,3,8 21,3 3, Drammen 1,2 1,2,8-8,2-1,8 Kristiansand -4,6 8,3-4,8 4,8-1, Sandnes 7,7,8-3,4-16,9 5,5 Stavanger -4,,8 1,2 2,5 1, Bergen 13,4 1,9 1,4 6, 1,9 Trondheim 2, 4,6-1,2-21, -,6 Tromsø 2,6-3,8-2, -22,6 1,8 ASSS 2,9 7,5 -,3-9,7 1,2 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 215 til 216. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 197

198 Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år år 67 år+ Helse tjeneste Fredrikstad,2 1,1 2,2 1,2 Bærum,7 1,1 2,4 1,4 Oslo 1,6 1,4 2,5 1,8 Drammen,8,7 2,8 1,5 Kristiansand,8,7 3, 1,4 Sandnes,8 1, 2,8 1,4 Stavanger,4,1 3,2 1, Bergen,2,5 2,1,9 Trondheim,6 1,4 3,3 1,7 Tromsø -,2 1,3 4,6 1,6 ASSS,8 1,1 2,7 1,5 198

199 6.4 Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosiale tjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks sosiale tjenester Vekt 216 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall,4458 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall,2229 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht behovskorr,2229 innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall,867 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning,217 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 26 på funksjon 242 og 276 i 216, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 5 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 8 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 2 prosent. 26 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 199

200 Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i inntektssystemet. I den nye kostnadsnøkkelen for 217 er urbanitetskriteriet byttet ut med aleneboende 3-66 år. For øvrig inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt) og innbyggere år. Vi har i tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklasser. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 73 95, ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 216 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad,954,82,991,522 1,1,892 Bærum,924,998 1,47 1,76,989,983 Oslo,871 1,469 1,6 1,14,962 1,6 Drammen,865,816 1,257,414 1,561,917 Kristiansand,883,717,983,947 1,18,879 Sandnes 1,15,499,943,94,714,928 Stavanger 1,196,548 1,51 1,214,98 1,16 Bergen 1,93,761,892,98,949,961 Trondheim 1,123,692,884 1,116 1,17,973 Tromsø 1,429,53 1,332,23,958 1,93 Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 215 til 216 fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid. 2

201 6.5 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak når barnet er plassert av barnevernet Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 216 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall,2757 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder,742 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,689 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,452 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan,1311 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 2 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 2 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn -15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere -22 år. 21

202 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 73 95, ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 216 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad,797 1,132 1,46,735,951,95 Bærum,773,639,782 1,15 1,64,822 Oslo 1,22 1,8,736 1,4 1,7,892 Drammen 1,317 1,72 1,232 1,84 1,8 1,24 Kristiansand,987 1,269 1,49 1,54 1,26 1,45 Sandnes 1,465 1,391,778 1,61,973 1,58 Stavanger,989 1,5 1,462,983,942 1,196 Bergen 1,26 1,117 1,186,976 1,81 1,18 Trondheim,888,622 1,427,976,95 1,119 Tromsø,861 1,114 1,16,877,915,958 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 215 til 216 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. 22

203 Barnevern. Endring produksjon Prosent Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad 3,1-6,1 1,4-3,4-5,1 4,1 Bærum 12,1-11,4 14,4 28,6 4,3 11,4 Oslo 11,7 4,9 2, 15,3 4,4 6,7 Drammen,8-1,1 1, 3,8-6,6 -,5 Kristiansand -,8 5,2 5,2 3,5 2,9 3,1 Sandnes 1,7 1,1-5,3 5,4-6,8-1,5 Stavanger 21,4-9, 6,4 2,7 1,3 8,8 Bergen 2,4-5,3,8 7,7-2,8,7 Trondheim 8,2-4,6 2,8 3,6 3,7 16,3 Tromsø -1,8-18,9-2,5-4,7-5,6-4,5 ASSS 7,8-1,9 5,1 1,8 2,4 5,4 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 215 til 216. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad,2 -,9,6 -,1 Bærum,7-2,4 5, 1,1 Oslo 1,6-2,7 7,6 2,5 Drammen,8 -,5 4,9 1,6 Kristiansand,8-2,8 5,3,3 Sandnes,8 4,3 3,8 2,8 Stavanger,4-1,4 5,9 1,2 Bergen,2-5,4 4,1 -,9 Trondheim,6-2,6 4,8,3 Tromsø -,2-4,5 4,9-1,2 ASSS,8-2,6 6,1 1,2 23

204 6.6 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnehager omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 21 Førskole 221 Førskolelokaler og skyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 216 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall,8 Antall ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) i fht antall barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn,1334,667 Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor barnehager. Vi bruker gjennomsnittet av antall oppholdstimer per og De to øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning (eller annen pedagogisk utdanning) per barnehagebarn utgjør 2/3, og indikatoren antall m 2 areal per barnehagebarn utgjør 1/3 av en samlet vekt på 2 prosent. For 216 er det foretatt en definisjonsendring når det gjelder annen pedagogisk utdanning, som gjør at tallene for 215 og 216 ikke er sammenliknbare. Derfor er det bare ansatte med barnehagelærerutdanning som inngår i produksjonsindeksen for 216, og når vi måler endring i produksjon fra 215 til 216. Antall ansatte med annen pedagogisk utdanning vil bli tatt inn igjen i produksjonsindeksen for 217. Fra og med årets rapport måler vi antall ansatte med barnehageutdanning i forhold til antall barnehagebarn, mens vi i tidligere rapporter har sett på andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. 24

205 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen 68 22, Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø 73 95, ASSS Barnehager. Produksjonsindeks 216 Korr m/ Bhage Areal Barne opphtimer lærerutd hage Fredrikstad 1,27 1,8 1,46 1,35 Bærum,984,927,93,973 Oslo,964,99 1,6,96 Drammen 1,15,955,955 1,3 Kristiansand,991 1,67 1,24 1,3 Sandnes 1,37,929 1,39 1,23 Stavanger,996,922 1,13,995 Bergen 1,27 1,124,978 1,37 Trondheim 1,42 1,181,94 1,53 Tromsø 1,8 1,95,982 1,75 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 215 til 216 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 25

206 Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr m/ Bhage Areal Endr prod opphtimer lærerutd barnehage Fredrikstad -,7-1,2-1, -,8 Bærum,3-6, 1,8 -,5 Oslo 1, 1,3 1,2 1,1 Drammen -,2-8, -1,4-1,3 Kristiansand -,6-3,4,3 -,9 Sandnes -,2-4,2 2,4 -,5 Stavanger -,1-3,6 2,7 -,3 Bergen -,7-1,3,5 -,7 Trondheim -,8-3,4 -,3-1,2 Tromsø -,2-2,2 -,4 -,5 ASSS,1-1,8,9 -,1 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 215 til 216. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad -2,4 -,3 3,7-1,5 Bærum -1,2,2 3,7 -,3 Oslo -,5,8 4,3,4 Drammen -1,1-1,6 3,7-1,5 Kristiansand,3-6,8 4,,1 Sandnes -,5 3,4 3,5,2 Stavanger -1,5-6, 2,3-1,5 Bergen -1,7 2,4 3,4 -,5 Trondheim -1, -7,9 4,3-1,1 Tromsø -3,7 5,3 3,9-1,6 ASSS -1,1 -,9 3,9 -,4 26

207 6.7 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSS-kommunene er brukt som vekter: 216 Grunnskole,259 Pleie og omsorg,391 Helsetjenester,62 Sosiale tjenester,679 Barnevern,433 Barnehager,1795 Sum 1, 27

208 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 22 Grunnskole 22 Grunnskole 22 Grunnskole 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 214) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb 1.7 Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb -17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 21 Førskole 21 Førskole* 21 Førskole 21 Førskole 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 28

209 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 214, 215 og Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 213, 214 og Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt. 214, 215 og Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon alle funksjoner. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 14 Netto driftsutgifter administrasjon på funksjon 12. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 15 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 16 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 17 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 18 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 19 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 2 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 21 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 22 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 23 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 24 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 25 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 26 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 27 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 28 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 29 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 3 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 31 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 32 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger

210 Figur 33 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 34 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 35 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 36 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 37 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 38 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 39 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 4 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 41 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 42 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 43 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 217 = 1, SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM... 7 Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor pleie og omsorg. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM... 7 Figur 47 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 223 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 48 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Figur 49 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1 kr Figur 5 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev Kilde: KOSTRA Figur 51 Netto driftsutgifter grunnskoleundervisning (22) per elev - prisjustert til 216-kroner Kilde: KOSTRA... 8 Figur 52 Ressursbruksindikator grunnskole- ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov Figur 53 Utgifter til grunnskole (22) i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA... 8 Figur 54 Innbyggere 6-15 år som andel av hele befolkningen Kilde: SSB Figur 55 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: KOSTRA Figur 56 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2). 214/15-216/17 Kilde: Skoleporten Figur 57 Skolestørrelse, elever per kommunale grunnskole Kilde: KOSTRA Figur 58 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk. 214/15-216/17 Kilde: Skoleporten Figur 59 Andel elever med spesialundervisning trinn Kilde: KOSTRA Figur 6 Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning. Alle trinn Kilde: KOSTRA Figur 61 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn. 216 Kilde: KOSTRA Figur 62 Sykefravær i grunnskolen Kilde: KS PAI-register Figur 63 Nasjonale prøver 5. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 2 og Kilde: Skoleporten Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver andel elever på nivå 3, 4 og * Kilde: Skoleporten. 88 Figur 65 Nasjonale prøver 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå. 216 Kilde: Skoleporten Figur 66 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten. 89 Figur 67 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Kilde: KOSTRA Figur 68 Eksamen 1. trinn, snitt engelsk, norsk (snitt hovedmål og sidemål) og matematikk Kilde: Skoleporten... 9 Figur 69 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring. 216 Kilde: Skoleporten... 9 Figur 7 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år i kroner

211 Figur 71 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år kroner Figur 72 Ressursbruksindikator for barnehage Figur 73 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Figur 74 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Figur 75 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år *... 1 Figur 76 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime Figur 77 Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Figur 78 Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Figur 8 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning * Figur 81 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Figur 82 Sykefravær Kilde: PAI-registeret Figur 83 Brukertilfredshet 215/ Figur 84 Ressursbruksindikator barnevern Figur 85 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet Figur 86 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år Figur 87 Andel undersøkelser som fører til tiltak Figur 88 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år Figur 89 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Figur 9 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år Figur 91 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år Figur 92 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) Figur 93 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Figur 94 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) Figur 95 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Figur 96 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan Figur 97 Sykefravær, barnevern Figur 98 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Figur 99 Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger kroner Figur 1 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Figur 11 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid helse pr. innbygger (f233), KOSTRA Figur 12 Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger (f.241), KOSTRA Figur 13 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Figur 14 Årsverk i alt til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjenester pr 1. innbyggere 2 år. KOSTRA125 Figur 15 Årsverk i alt pr. 1. innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA Figur 16 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1. barn 5 år i Figur 17 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, Figur 18 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1. innbyggere, KOSTRA Figur 19 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1. innbyggere i 216, KOSTRA Figur 11 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen Figur 111 Årsverk ergoterapeuter pr. 1 innbyggere Figur 112 Årsverk leger pr. 1. innbyggere, KOSTRA Figur 113 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Figur 114 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 2 år, KOSTRA13 Figur 115 Brutto driftsutgifter til forebyggende helse (f233) pr. innbygger, KOSTRA Figur 116 Brutto driftsutgifter til diagnose, behandling, rehabilitering (f241) pr. innbygger, KOSTRA Figur 117 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Figur 118 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Figur 119 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR Figur 12 Legetjenesten, antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR Figur 121 Legetjenesten, antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR Figur 122 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA

212 Figur 123 Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere. Årlig snitt , standardisert Figur 124 Sykefravær for kommunehelse samlet, PAI registeret Figur 125 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 215 til og med 3. kvartal Figur 126 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten Figur 127 Alle «inntekter» pr innbygger f232, f233 og f241, KOSTRA Figur 128 Ressursbruksindikator Pleie og omsorg Figur 129 Netto driftsutgifter hjemmetjenestemottakere -66 år pr innbygger -66 år Figur 13 Netto driftsutgifter hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Figur 131 Andel enslige blant innbyggere 8 år og eldre Figur 132 Hjemmetjenestemottakere -66 år: andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 133 Hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre: andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 134 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov Figur 135 Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Figur 136 Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Figur 137 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 138 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 139 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 14 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester Figur 141 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon Figur 142 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Figur 143 Andel beboere i institusjon i alderen -66 år Figur 144 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning Figur 145 Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet * Figur 146 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Figur 147 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester Figur 148 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Figur 149 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år og gjennomsnittlig bistandsbehov Figur 15 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre og gjennomsnittlig bistandsbehov Figur 151 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon Figur 152 Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet utviklingshemmede (TTU) (inkl. private/ideelle) pr. beboer * Figur 153 Hjemmetjenester snitt timer pr bruker pr uke, aldersgruppene -49 år og 5-66 år Figur 154 Hjemmetjenester snitt timer pr bruker pr uke, aldersgruppene år, 8-89 år og 9 år og eldre Figur 155 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning Figur 156 Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Figur 157 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem Figur 158 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten (Kilde: PAI).* Figur 159 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281) Figur 16 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 161 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp/ytelse til livsopphold (f281) per innbygger år. Konsern. Kroner * Figur 162 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp/ytelse til livsopphold (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 216-kroner * Figur 163 Netto driftsutgifter tilbud til personer med rusproblemer (f243) per innbygger år. Konsern Figur 164 Andel sosialhjelpsmottakere (i alt) av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 165 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 166 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 167 Antall sosialhjelpsmottakere i alt og snitt per måned

213 Figur 168 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent * Figur 169 Stønad (bidrag + lån) per sosialhjelpsmottaker. Konsern. Kroner Figur 17 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder Figur 171 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder Figur 172 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Figur 173 Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp (6 mnd eller mer): Andel med sosialhjelp eller trygd som hovedinntekt. Prosent Figur 174 Andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 eller 1 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Figur 175 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) Figur 176 Sykefravær (f242/f243/f273/f276)* Figur 177 Antall barn i familier som mottok sosialhjelp Figur 178 Andel arbeidsledige år. Prosent Figur 179 Andel sosialhjelpsmottakere med kurs gjennom introduksjonsordningen som arbeidssituasjon. Prosent Figur 18 Antall bosatte flyktninger per 1 innbyggere (Kilde: IMDi og SSB) Figur 181 Netto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr innbygger år Figur 182 Brutto driftsutgifter introduksjonsordningen (f275) pr mottaker Figur 183 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Figur 184 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning treårsperiode Figur 185 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i treårsperiode Figur 186 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier og leier, fordelt per innbygger - treårsperiode Figur 187 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger - treårsperiode Figur 188 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger- treårsperiode Figur 189 Andel leide arealer 216 (Kilde: KOSTRA) Figur 19 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) - treårsperiode Figur 191 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) treårsperiode Figur 192 Vedlikeholdsutgifter per kvm treårsperiode Figur 193 Energiforbruk i kwh per kvm treårsperiode Figur 194 Renholdskostnader pr kvadratmeter formålsbygg Figur 195 Sykefravær eiendom Figur 196 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger treårsperiode Tabeller Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 217-kroner Tabell 9 Demografikostnader i 218 fordelt på sektorer Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Tabell 13 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 15 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester

214 Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for eiendomsforvaltning

215 215 ISSN X