Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,7 4,8-3,6-4,3 2,6-11,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -4,4 Oversk før lån I 2013 var Stavangers brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 520 mill. kroner, noe som utgjorde 5,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012, og gjenspeiler at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene fra 2012 til I 2013 hadde Stavanger renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 431 mill. kroner. Dette utgjorde 4,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 166 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 23 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe opp fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 324 mill. kroner, noe som utgjorde 3,6 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde renteutgiftene 3,5 prosent av driftsinntektene. Stavanger hadde netto avdrag på 389 mill. kroner i Dette utgjorde 4,3 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,2 prosent i Stavanger hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 235 mill. kroner, noe som tilsvarte 2,6 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 331 mill. kroner eller 3,9 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes lavere brutto driftsresultat, høyere renteutgifter og høyere netto avdrag, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Stavanger netto investeringsutgifter på 1027 mill. kroner, noe som utgjorde 11,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter var på 9,2 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Stavanger et underskudd før lån på 399 mill. kroner eller 4,4 prosent av driftsinntektene, det vil si et større underskudd enn i 2012 da det utgjorde 1,0 prosent av driftsinntektene. Økningen i 5

6 underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter, lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter, mens økte renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,8 5,8 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,4 7,5 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,5 14,9 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5 9,7 Herav fin tap Nto avdrag ,6 7,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,5 16,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0-21,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Stavanger. I 2013 ga premieavviket isolert sett Stavanger et økt finansieringsbehov på 18 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 132 mill. kroner i 2012 og redusert finansieringsbehov på 14 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Stavanger og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene de to siste årene, og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene både i 2012 og I 2013 var Stavangers brutto driftsresultat 0,9 prosentenhet eller om lag 80 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2,0 1,5 1,2 1,0 0,5 0,2 0,0-0,5-1,0-1,5-0,9-1,0-0,6-0,8-0, ,0-2,5 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Stavanger hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Stavangers renteinntekter ikke endret seg i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Stavanger 1,2 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Stavangers renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Stavanger 0,2 prosentenheter eller om lag 17 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Stavanger 1,0 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Stavanger hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Stavangers netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Stavangers netto driftsresultat 0,6 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Stavanger hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdrag, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Stavangers netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Stavangers netto investeringsutgifter 0,8 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Stavangers underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Stavangers underskudd før lån 0,3 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere netto investeringsutgifter, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Stavangers underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Stavangers brutto driftsresultat gikk ned, netto investeringsutgifter gikk opp og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 25 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Stavangers finansieringsbehov om lag 30 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 75 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Stavanger kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Stavanger sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Stavanger som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Stavanger i 2013 er Stavanger parkeringsselskap KF, Stavanger Renovasjon KF, Stavanger byggdrift KF, Ivar IKS (41,35 prosent) 1, Nytt konserthus Stavanger IKS (89 prosent), Stavanger natur og idrettsservice KF, Renovasjonen IKS (50 prosent), Rogaland revisjon IKS (31,95 prosent), Sølvberget KF, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (51,9 prosent), Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 prosent), Multihallen og Storhallen IKS (62,4 prosent) og Stavangerregionen havn IKS (80,69 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Stavanger kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Stavanger fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Stavanger innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Stavanger med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Stavanger 70,9 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,1 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,6 28,3 28,5 1,5 2,6 3,0 16,5 27,2 34,8 54,3 41,9 33,7 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Stavanger kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger utgjorde skatter i alt 54,3 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 41,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. For Stavanger utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 3,2 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Stavanger kommune hadde lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 16,5 prosent av inntektene i Stavanger kommune, 27,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Stavanger litt svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn kommunene i resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Stavanger med 5,1 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 9,0 pst for Stavanger og 8,4 prosent for de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Når vi ser perioden fra 2011 til 2013 under ett hadde Stavanger en vekst i frie inntekter på 14,5 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 14,1 prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 5,2 5,0 Skatt i alt ,5 6,6 6,4 Inntekt/formue ,7 6,4 6,2 Eiendom ,6 9,5 10,2 Andre ,0-0,4 Rammetilskudd ,8 3,3 3,7 Vi ser at Stavanger hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 6,7 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på henholdsvis 6,4 prosent og 6,2 prosent. Stavanger hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 1,6 prosent, og skatteinntektene i alt økte med 6,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 8,6 prosent i inntekter fra eiendomsskatt og en økning i skatter i alt på 6,3 prosent. Stavanger hadde 0,8 prosent vekst i rammetilskuddet, det vil si klart lavere enn de øvrige ASSS-kommunene hvor veksten var på 3,3 prosent og kommunene i resten av landet som hadde en vekst på 3,7 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Stavangers nominelle vekst i frie inntekter på 9,0 prosent i 2012 blir redusert til 5,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 4,1 prosent. I 2013 hadde Stavanger en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,5 prosent, noe som ga en vekst på 0,2 prosent pr innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Stavanger en økning i frie inntekter på 6,8 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 4,3 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn mer i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 8,6 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,6 6,1 4,9 Sosiale utgifter ,3 8,9 9,5 Lønn inkl. sos utg ,5 6,7 5,8 I 2013 hadde Stavanger lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet hvor veksten i sosiale utgifter var høyere enn 12

13 lønnsveksten. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var likevel høyere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Stavanger har hatt en årsverksvekst på om lag 4½ prosent i 2013 og 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,5 105,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Stavanger en samlet årsverksvekst på om lag 5½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , selv om forskjellen var liten i I 2013 var brutto driftsresultat i Stavanger 6,2 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 7,2 7,3 7,3 5,7 6,6 6,1 6,5 6, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Stavangers brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til 2013, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Når Stavanger hadde økning i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. For Stavanger økte driftsinntektene med 5,8 prosent mens driftsutgiftene økte med 7,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,3 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,0 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,3-3,5-3,6-3,8-3,8-4,0-4,2-4,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Stavanger hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Stavanger hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene nedgang i netto finansutgifter 2012 til I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til I 2013 hadde Stavanger netto finansutgifter tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,5 prosent av driftsinntektene i 2013 og 4,0 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Stavangers økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes økte renteinntekter, økte finansielle gevinster og reduserte finansielle tap, mens økte renteutgifter og økte netto avdrag trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter lavere renteutgifter og økning i utbytte og finansielle gevinster, mens reduserte renteinntekter, økte netto avdrag og økte finansielle tap trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. I 2013 utgjorde de finansielle gevinstene 0,3 prosent av driftsinntektene i Stavanger, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Stavangers inntekter fra utbytte 1,8 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,0 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 4,0 3,0 4,0 3,9 2,6 2,7 3,2 3,2 2,7 2, ,0 1, ,0 0,0 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Stavanger hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Stavanger hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2012 til 2013, mens netto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var det samme i 2013 som i 2012 og kommunene i resten av landet hadde nedgang. Nedgangen i netto driftsresultat for Stavanger fra 2012 til 2013 kan forklares med redusert brutto driftsresultat, mens nedgangen i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,0 3,9 2,6 2,7 3,2 3,2 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,2 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,5-1,3-1,7-1,1-1,3-1,2-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,1-1,2-1,5-1,5-1,3-1,3-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,5 1,1-0,5 0,0 0,2 0,5-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Stavanger hadde et negativt handlingsrom på 0,5 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Stavanger ned med 1,6 prosentenheter. Dette kan forklares med lavere netto driftsresultat, økt avvik mellom avdrag og avskrivninger og økt investeringsmoms, mens økt netto bruk av bundne fonds trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 1,1 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 0,5-0,5 0,0 0,2 0,5-0,9-0,1-0, ,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Stavanger hadde handlingsrom tilsvarende -0,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 0,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Når Stavanger hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det først og fremst at Stavanger hadde lavere netto driftsresultat og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Fra 2012 til 2013 hadde Stavanger en reduksjon av handlingsrommet, noe som også var tilfelle for kommunene utenom ASSS, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i handlingsrommet. 18

19 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,1 14,3 13,9 14,0 13,0 12,6 12,4 12,4 12,0 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Stavanger i 2013 var om lag like høye som i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Stavanger 13,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,0 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Stavanger økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Stavanger 2011 Stavanger 2012 Stavanger 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 19

20 Vi ser at Stavanger hadde høye investeringer innenfor næring sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Stavanger var i 2013 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor VAR. I 2013 hadde Stavanger beløpsmessig størst økning innenfor næring, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor VAR. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole, bolig og VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-7,2-7,4-7,2-8,5-8,1-8,4-9,0-8,7 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Stavanger økte fra 2012 til 2013 og at det økte sterkere enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 hadde Stavanger høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Stavangers finansieringsbehov utgjorde 9,0 prosent av driftsinntektene i 2013, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,4 prosent og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Stavanger i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Stavanger hadde lavere netto driftsresultat, lavere investeringsinntekter og større negativt premieavvik. 20

21 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,5-6,8-9,0-8,7-7,2-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,0 3,9 2,6 2,7 3,2 3,2 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,1-12,6-13,9-14,3-13,0-14,0-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,4 3,5 2,6 3,6 3,7 3,4 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,2-1,5-0,2-0,8-1,2 0,1-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Stavanger fra 2012 til 2013 skyldtes lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter, mens lavere negativt premieavvik trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Stavanger hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 enn de øvrige ASSSkommunene, skyldtes dette at Stavanger hadde sterkere reduksjon i netto driftsresultat, sterkere økning i investeringsutgifter og sterkere nedgang i investeringsinntekter. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,5-1,0-4,4-4,6-2,9-4,1-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 7,7 7,2 5,7 7,3 7,3 6,6 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt 0,5 0,9 1,2-1,2-0,8-0,2-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -12,7-9,2-11,4-10,7-9,3-10,6-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 4,4 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,1 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,0 5,0 8,1 8,8 8,1 9,3 8,3 7,4 7, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Stavanger netto bruk av lån på 8,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 9,3 prosent, men høyere enn i kommunene i resten av landet hvor netto bruk av lån utgjorde 7,7 prosent av driftsinntektene. Netto bruk av lån økte mer i Stavanger enn i de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -8,5-6,8-9,0-8,7-7,2-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto lån 10,0 5,0 8,1 8,8 8,1 9,3 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 1,5-1,9-0,9 0,1 0,9 1,9 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Stavanger hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Stavanger hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Stavanger nedgang i netto fordringer fra 2012 til I 2013 hadde Stavanger netto fordringer som tilsvarte -49 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -55 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,3-45,4-48,6-51,3-52,3-53,9-55,0-54,0-54,1 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,3 63,7 61,9 63,8 64,7 64,5 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,6 109,1 110,5 116,1 118,6 119,5 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,3-45,4-48,6-52,3-53,9-55,0-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Stavanger netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 510 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 670 mill. kroner og økte fordringer på om lag 160 mill. kroner. Stavanger hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +6 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +9 prosentenheter skyldtes at Stavanger hadde lavere gjeld og -3 prosentenheter skyldtes at Stavanger hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,15 1,10 1,103 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,954 0,817 0,902 0,913 0,982 0,970 0,867 0, ,75 0,70 Gj.sn 0,65 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 92,6 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Stavanger i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var noe lavere enn i 2012 da utgiftsbehovet var på 92,9 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester og barnehager som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens barnevern hadde størst økning. Det var innenfor barnehager at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 11,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger hadde mange innbygger 2-5 år, mange innbyggere med høy utdanning og at Stavanger hadde mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 18,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 18,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger hadde få innbyggere på 80 år og over, at Stavanger hadde få psykisk utviklingshemmede på 16 år og over og at Stavanger hadde få ikke-gifte på 67 år og over. 25

26 Innenfor grunnskole hadde Stavanger i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Stavanger er en tettbygd kommune, har et høyt innbyggtall og en noe lavere andel innbyggere 6-15 år enn landsgjennomsnittet. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Stavanger vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Stavanger noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Stavanger og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, og forventes også å få sterkere vekst enn Stavanger frem mot Stavanger forventes å få en befolkningsvekst på 3 prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 8 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Stavanger tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 630 per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Stavanger med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 20 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 460 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 90 barn eller om lag 15 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 70. Antall barn 0-5 år forventes å gå ned med 2 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en nedgang på om lag 120 barn eller om lag 20 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med 745. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 29 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 470 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å holde seg om lag uendret. Det er forventet en økning på om lag 5 personer eller om lag 1 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 288 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå ned med 2 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en nedgang på om lag 25 personer eller om lag 4 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 216 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Stavanger at brutto driftsutgifter må øke med om lag 2 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige 28

29 ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 8 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 22 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 2 mill. kroner til aldersgruppen år, om lag 2 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, mens det for aldersgruppen 0-5 år er en gjennomsnittlig nedgang på om lag 5 mill. kroner per år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Pleie og omsorg ,5 Helsetjeneste ,4 Sosiale tjenester ,3 Barnevern ,1 Barnehager ,9 Sum 5 0,0 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag null. Demografikostnadene innenfor pleie og omsorg er på om lag 12 mill. kroner, mens det forventes en nedgang i demografikostnadene til barnehager på om lag 10 mill. kroner og til grunnskole på om lag 3 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6 6 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2013 var Stavangers disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 280 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 4,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Stavanger er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2013 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 280 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 300 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag 530 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon gikk opp med om lag 570 kroner. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 590 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 31

32 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Stavanger netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 310 mill. kroner. Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -381 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin 164 Sosial tjeneste -1 Barne vern 543 Barne hage 246 Admin Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 540 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 570 kroner per innbygger 7 og innenfor pleie og omsorg med en økning på om lag 400 kroner. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 70 kroner per innbygger. 7 Se avsnittet om Oslo i kap

33 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 16,6 10,0 5,0 8,2 6,0 7,1 8, ,0-5,0-3,9-2,7-0, ,0-15,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste -12,2 Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Stavangers netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 8,2 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 16,6 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 12,2 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Stavanger fremgår av figur

34 Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -396 VAR 267 Fysisk plan 630 Kultur idrett 104 Kirker -154 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -1 Inter komm -72 Ikke komm ansv -393 Eien dom 38 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Stavangers netto driftsutgifter var om lag 290 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner eller om lag 5,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 300 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR med om lag 360 kroner per innbygger. Motsatt var det størst økning innenfor samferdsel med om lag 310 kroner per innbygger. I 2013 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 630 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 80 mill. kroner. Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor VAR og eiendom. Stavangers netto driftsutgifter til VAR var om lag 400 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Stavanger i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Stavanger har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende 34

35 inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Stavanger en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 180 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Stavanger en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag 810 kroner per innbygger eller om lag 100 mill. kroner i alt. Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin 46 Sosial tjenesten -69 Barne vern 250 Barne hage 2011/ Admin -406 Andre Renter / sektorer avdrag 14 Premie avvik mm -256 Netto drifts resultat Vi ser at Stavanger hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til administrasjon 8 og pleie og omsorg. Motsatt hadde Stavanger en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Stavangers inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte 8 Se avsnittet om Oslo kommune i kap

36 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Stavangers produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 103,2 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor pleie og omsorg med 105,9 prosent av ASSS-snittet og barnevern med 104,9 prosent. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse og grunnskole med henholdsvis 100,2 og 100,3 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,988 0,945 1,027 1,011 0,993 0,956 0,968 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Stavanger 3,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor kommunehelse at Stavanger hadde mest effektiv produksjon. Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg var 5,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 5,5 prosent under ASSS-nittet. Stavangers produksjon innenfor kommunehelse var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelse lå 2,7 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 4,4 prosent under ASSS-gjennomsnittet, Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 1,2 prosent under ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor barnehager var 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 4,4 prosent under ASSS-snittet. 36

37 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Stavanger økte med 3,2 prosent fra 2012 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg med 6,5 prosent, mens produksjonen økte minst innenfor barnehager med 0,8 prosent. Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,2 0,1 1,1 3,1-1,9 Pleie/oms 6,5 0,9 5,5 3,7 2,7 Helsetjen 2,3 1,2 1,1 4,8-2,5 Sosialtjen 2,2 1,2 1,0 6,4-4,2 Barnevern 1,2 2,0-0,9 1,6-0,5 Barnehager 0,8-0,9 1,7 3,5-2,6 Sum 3,2 0,4 2,8 3,6-0,4 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,4 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte 2,8 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 2,0 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,9 prosent innenfor barnehager. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 5,5 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 0,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Stavanger økte med 3,2 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett opp med 3,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,4 prosent. Innenfor sosiale tjenester gikk effektiviteten ned med 4,2 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 2,7 prosent innenfor pleie og omsorg. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Stavangers score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,06 1,02 0,98 0,982 0,999 1,009 0,998 1,019 1,024 1,003 0,94 0,90 0,86 Stavanger ASSS-snitt 0,82 0,78 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Stavangers produksjon innenfor grunnskole 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 2,4 prosent over ASSSsnittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 1,8 prosent under ASSSsnittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Stavanger har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Stavanger gikk indikatoren elever og eksamen opp med 5,8 prosent og det var en økning i indikatoren elever og grunnskolepoeng på 4,0 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og eksamen. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Elever og nasj 5.tr 0,1 1,0 Elever og nasj 8.tr 0,1 1,4 Elever og eksamen 0,8-0,2 Elever og grskpoeng 2,3 1,0 Elever og lærmiljø 0,1 0,7 SFO 4,9 3,3 Produksjonsendring 1,2 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,007 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,9 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 9,0 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,6 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 6,68 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,6 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Stavanger Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Stavanger har forholdsvis høye netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning, men har også høyere utgiftsbehov enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Høye utgifter har gjerne sammenheng med små grupper, men i Stavanger er ikke dette tilfelle. Gruppestørrelsen sett under ett for alle trinn er nær gjennomsnittet. Skolene i Stavanger er litt større en enn gjennomsnittet, skolestørrelse forklarer derfor heller ikke høye kostnader. Det gjør heller ikke det totale omfanget av spesialundervisning. Når vi ser på andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, ligger Stavanger litt under gjennomsnittet. Men sjøl med netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning over gjennomsnittet, bruker Stavanger en mindre andel av kommunens samlede driftsutgifter til grunnskole enn gjennomsnittet i nettverket. Det er 6,68 prosent sykefravær i grunnskolen i Stavanger, dette er lavest i ASSS-nettverket. Stavanger skiller seg fra de andre kommunene i nettverket med høy andel elever som får spesialundervisning, og ved at elevene får få timer hver. Det anses gjerne som gunstig at relativt få elever får spesialundervisning, men at disse til gjengjeld får flere timer hver. 42

43 Elevene i Stavanger har bedre læringsresultater enn gjennomsnittet i nettverket. Det har vært forbedring av resultatene for de fleste nasjonale prøvene både på 5. og 8. trinn. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, nest høyest i nettverket. Driftsutgiftene har økt de to siste årene, også når vi justerer for prisutviklingen. Men Stavanger har høyt utgiftsbehov. Stavanger har en ressursbruksindikator på 1,007. Det tilsier at når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, er ressursbruken per elev nær gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskole utgjør 18 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de to siste årene. Driftsutgifter per elev til skolelokaler er under snitt ASSS og har økt mindre enn prisutviklingen de to siste årene. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Stavanger har gruppestørrelse nær gjennomsnittet i nettverket på alle klassetrinn. På og på trinn har gruppestørrelsen økt siste året, mens den på trinn har gått ned. Skolestørrelsen er litt over gjennomsnittet med 339 elever per kommunal grunnskole, akkurat det samme som i Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 325 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Stavanger 112 færre elever enn i Spesialundervisning: 9,0 prosent av elevene i Stavanger får spesialundervisning, dette er høyeste andel i nettverket. På trinn er andelen 7,0 prosent, samme som i På og på er har andelen økt betydelig siste året og var i 2013 på over 10 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 101 timer hver, dette er lavest i nettverket. Antall timer per elev har gått ned med 10 prosent siste året. Det anses gjerne som gunstig at relativt få elever får spesialundervisning, men at disse til gjengjeld får flere timer hver. Hvis dette er riktig, har Stavanger en uheldig prioritering av ressursene. Når vi ser på andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt, ligger Stavanger vel en prosent under gjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet: Det blei sist gjennomført medarbeiderundersøkelse i grunnskolen i Den viste en totalvurdering på 4,6 på en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er litt under gjennomsnittet i nettverket. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Stavanger var 6,68 prosent i 2013, det samme som i Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Stavanger har bedre læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette gjelder både nasjonale prøver og eksamen. På nasjonale prøver 5. trinn har det vært en forbedring for lesing og engelsk. På 8. trinn har det vært en forbedring for lesing. På 9. trinn har det vært en forbedring for regning. Karakterene på eksamen er i snitt 3,6 for norsk, matematikk og engelsk, det samme som i 2011 og Gjennomsnittet for nettverket er 3,5. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Stavanger ligger litt over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, høyest sammen med Fredrikstad for 7. trinn, og litt under snitt for 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Stavanger har 16,5 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 13,7, og en økning fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,05 1,00 1,029 0,993 1,084 1,020 0,95 0,90 0,85 0,80 0,873 Stavanger ASSS 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Stavangers produksjon innenfor barnehager 2,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 8,4 prosent over ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning som lå 12,7 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Stavanger har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Stavanger økte indikatoren antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest med 11,9 prosent, mens det var en nedgang i indikatoren korrigerte oppholdstimer på 0,4 prosent. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Korr oppholdstimer -0,4 0,2 Ledere m/førskoleutd 7,3 3,5 Assist m/ relevant utd 11,9 8,9 Leke/oppholdsareal 0,9 0,4 Produksjonsendring 0,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader Stavanger Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS ,078 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 80,3 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 96,6 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 76,0 77,0 68,0 86,0 42,9 43,4 39,5 47, Ikke data 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 11,5 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 27,8 35,6 26,4 43,6 33,1 39,9 31,6 46,8 7,6 11,1 7,5 16,1 Ikke data 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH STA Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Ressursbruken i Stavanger er 8 % over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. - Andelen med barnehagelærerutdanning er 22 % under gjennomsnittet for ASSS kommunene. - Sykefraværet er 8 % under snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Stavanger høyere ressursbruk enn snittet for ASSS-kommunene. Det som kan bidra til å forklare dette er en dekningsgrad for 1-2 åringer og 3-5 åringer som gjennomsnittet for nettverket. Den lavere andelen med barnehagelærerutdanning bidrar til lavere ressursbruk. Den høyere voksentetthet kan bidra til høyere utgiftsnivå. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi lavere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Andel med godkjent utdanning, gjennomsnittlig voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Indikatorer for kvalitet gir et blandet bilde. En lav andel med barnehagelærere kan gi negativ effekt. Den høyere voksentettheten, sammen med lavere sykefravær kan bidra positivt til kvaliteten. Brukertilfredsheten vet vi ingenting om. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 80,3 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 96,6 %. Andelen er tilnærmet lik fra 2012 til Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 76 %. Det er en økning på 7 %- poeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetsutgiftene for 2013 er noe lavere enn gjennomsnittet i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 43 kroner. Det er 1 % under snittet for nettverket Stavanger har en økning på 3 kroner fra Voksentettheten har gått en anelse opp. Det vil si, korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en lavere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel barnehagelærere i Stavanger har økt noe fra 2012 til 2013 og er nå 27,8 %. De private barnehagene i Stavanger har en høyere voksentetthet enn de kommunale i Stavanger. De private barnehagene i Stavanger er de som har den høyeste voksentettheten av private barnehager av ASSS-kommunene. De har korr. oppholdstimer per årsverk som er 5 % under gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS kommunene har 47

48 sunket noe fra 2012 til Det samme gjelder de private barnehagene i Stavanger, de har færre oppholdstimer per årsverk i 2013 enn i Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 7,6 %. Det er 31 % under gjennomsnittet for nettverket. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,30 1,20 1,218 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,986 0,867 0,608 0,970 1,049 Stavanger ASSS 0,50 0,40 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 4,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren barn med tiltak plassert av barnevernet som lå 21,8 prosent over ASSSsnittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 39,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren I Stavanger gikk indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan mest opp med 34,3 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk mest ned med 5,8 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert 7,8-0,5 Tiltak plassert -5,8 7,9 Undersøk < 3 mndr 11,8 6,7 Barn m/tiltak m/plan 34,3-3,2 Produksjonsendring 1,2 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. P.g.a. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,038 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 3,3 3,5 2,1 4,3 3,8 4,3 2,4 5,5 1,7 1,6 0,9 2,2 54,9 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,6 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,8 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Indikatoren andel barn med undersøkelser økte med 37 % fra 2012 til 2013 som konsekvens av endrede rutiner for meldingsgjennomgang. Andel barn med tiltak fra barnevernet er lavere enn snittet for nettverket og på samme nivå som tidligere. Kommunen driver et kjernebarnevern, med en noe høyere andel barn plassert utenfor hjemmet enn nettverket for øvrig. Økningen i antall barn med undersøkelser har gitt en lavere enhetskostnad til drift av barneverntjenesten. Prioritering og behov Stavanger har en ressursbruksindikator på 103 som betyr at kommunen bruker 3 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er på samme nivå som tidligere år. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger også på samme nivå som tidligere, det vil si nær ASSS-snittet. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år ligger 5 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og dette er en stor økning fra Stavanger har i flere år vært blant de kommunene i nettverket med lavest dekningsgrad på undersøkelser. En evaluering kommunen gjorde i 2013 tilsa at for mange meldinger ble henlagt, og det ble iverksatt nye rutiner for å heve terskelen for henleggelser. Dette, sammen med en økning av mottatte meldinger, er årsaken til andel barn med undersøkelser økte med 37 % fra 2012 til At meldingsantallet øker kan også indikere at barnevernet har blitt mer synlig og åpent for både publikum og samarbeidspartnere. Andel barn med tiltak er lavere i Stavanger enn ASSS-snittet, og dette er på samme nivå som tidligere. Stavanger har generelt gode levekår, og det er således forventet at andel barn med tiltak vil være lavere enn snittet for nettverket, men med den økte andelen barn med undersøkelser, må man forvente at denne vil stige i tiden fremover. Stavanger har en «omvendt» tjenesteprofil sammenlignet med de øvrige nettverkskommunene, med en høy andel barn som er plassert, samtidig som kommunene er betydelig under gjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak i hjemmet. Dette indikerer at kommunen driver et «kjernebarnevern». For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». På denne indikatoren ligger Stavanger rett under snitt, men vi ser en jevn tilbakegang på denne indikatoren siste treårsperiode. Kommunen oppgir i sitt tilsvar til KS at denne reduksjonen ikke er tilsiktet, men at den primært må ses i sammenheng med vekst i andre aldersgrupper. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger kommune har lave enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244) og ligger 17 % under snitt for nettverket. Vi ser at enhetskostnaden (brutto driftsutgift pr barn med undersøkelse eller tiltak) er redusert fra forrige år, og dette har en direkte sammenheng med økningen i antall barn med undersøkelser. Kommunen har også lave enhetskostnader pr barn med tiltak i hjemmet sett i forhold til nettverket, 24 % under snittet. Stavanger har redusert enhetskostnadene med over 20 % i siste treårsperiode. Et høyere antall barn med tiltak i hjemmet kan bare delvis forklare dette. Kommunen har gitt KS tilbakemelding om at tjenesten når gjør færre eksterne kjøp, produserer tiltak selv og har en tydelig prioritering av endringsorienterte tiltak. Dette er gode grep flere av ASSS-kommunene har gjort og som etter KS oppfatning gir lavere utgifter og bedre kontroll på kvaliteten av barneverntiltakene. Utgifter til barn som er plassert ligger 7 % høyere enn ASSS-snittet og blant de høyeste i nettverket. Kommunen skriver i sitt tilsvar at fosterhjemsutgiftene er økende og at de ser at utgiftene til tiltak etter fylte 18 år øker. 52

53 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På indikatoren andel barn med plan ligger Stavanger nær snittet, men siden dette er et lovkrav bør målsettingen på denne indikatoren være 100 %. Tjenesten har i flere år hatt en lav andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. Dette skyldes ifølge kommunen lav personalstabilitet kombinert med høye, interne, kvalitetskrav på rapportene. Kommunen har nå tatt grep for å bedre situasjonen og tror at dette vil bedre resultatene på kvalitetsindikatorene. Sykefraværet var på samme nivå i 2013 som året før og kommunen ligger på snitt for nettverket. Dette er likevel høyt sett i forhold til tidligere år, og KS håper at grepene som har blitt tatt også vil påvirke sykefraværet positivt. Kommunen har ikke gjennomført medarbeider- og/eller brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Stavanger 1,35 1,311 1,25 1,15 1,05 0,95 0,85 0,957 0,980 0,979 1,040 0,871 1,038 0,918 1,002 Stavanger ASSS 0,75 0,65 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund Helseund opptil 4 1. skole år trinn Sum helse I 2013 var Stavangers produksjon innenfor helsetjeneste 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 31,1 prosent over ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 12,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Stavanger har endret seg fra 2012 til Samlet sett økte produksjonen i Stavanger med 2,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Stavanger gikk indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst mest opp med 20,8 prosent, mens indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk mest ned med 14,2 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Legetimer -4,0 2,8 Kapasitet fastleger -1,9 0,1 Timer fysioterapeut 7,4 1,0 Årsverk ergoterapeut 3,2 2,6 Svangerskapskontroll 5,0 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 20,8-1,3 Helseundsøk opptil 4 år 2,8-0,5 Helseundersøk 1. trinn -14,2 10,4 Produksjonsendring 2,3 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 55

56 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2013 Indikator Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,041 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasj. totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 25,9 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,6 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,7 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,0 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,0 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommuner har aktuelle data) 4,8 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 tom 3. kvartal ,2 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, man. rapp. 3,45 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,35 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,6 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,7 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,0 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 14,5 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,2 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,0 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,5 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. *KOSTRA-tallene for årsverk var feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har gal næringskode. Årsverkstallene er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snitt. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger er 4 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet i Det er 2 % høyere enn i Nettoutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger er 4 % over ASSS-snittet. Disse utgiftene økte med 9,6 % siste år. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Isolert hadde Stavanger en økning på 6,8 % på helsestasjon og skolehelseområdet, og her var gjennomsnittlig økning 4,6 %. På området Diagnose, behandling og rehabilitering økte utgiftene med 10,9 %. Her var snittet for ASSS-kommunene 8,1 %. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 19 % lavere enn ASSSgjennomsnittet i I 2012 var Stavanger 21 % lavere enn dette snittet. Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere er om lag på samme nivå som i Årsverksinnsatsen i Stavanger er høy og blant de høyeste i nettverket med 36 % over gjennomsnittet. Dette er nøyaktig samme nivå over snitt som i

59 Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere, er 4,7 i Det er en økning på 0,9 fra 2012 til Årsverksinnsatsen er høy og høyest blant kommunene i Kommunen er 29 % over ASSS-gjennomsnittet. Tilsvarende andel i 2012 var 11 % over snittet. Legeårsverk pr innbyggere var 8,0 i Det er en reduksjon på 0,4 fra Stavanger er 2 % under ASSS-snittet. I 2013 var sykefraværet i Stavanger på 7,2 %. Det er samme nivå som i Kommunen er 4 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og tallene er rapportert manuelt til KS. Stavanger var 3 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i Det er 290 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk i kommunen. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbyggere 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er rapportert fra kommunene til KS direkte. Stavanger er også på denne indikatoren 3 % lavere enn ASSS-snitt i Det er 740 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 4 % under ASSS-gjennomsnittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 13 % under ASSS-snittet, og dette er lavest blant ASSS-kommunene. Det lave nivået kan skyldes et stort privat marked. I 2013 har 68 % av familiene med nyfødte i Stavanger kommune hatt hjemmebesøk. Tilsvarende tall var 56 % i 2012 og 43 % i Indikatoren viser at kommunen er 20 % under gjennomsnittet for ASSSkommunene i 2013, men Stavanger har ikke lenger lavest nivå av ASSS-kommunene. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt foran i dokumentet. I 2013 er Stavanger kommune om lag som gjennomsnittet for ASSS-kommunene på denne indikatoren. Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er høyest blant kommunene i nettverket. Stavanger er 11 % over gjennomsnittet. Stavanger har egen brukerundersøkelse til denne brukergruppen, og i den brukes kun to av de tre avklarte spørsmålene. Brukertilfredsheten på helsestasjonen er på gjennomsnittet Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Stavanger kommune er noe over ASSS-gjennomsnittet for nettoutgiftene til helse kommunehelsetjenesten. Situasjonen var den samme i Veksten i disse nettoutgiftene siste år var på 9,6 % i Stavanger. Til sammenligning var snittet for kommunene på 7,7 %. Isolert var veksten på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Stavanger på 6,8 %, og her var snittet for ASSS-kommunene 4,6 %. Stavanger hadde høyere vekst enn snittet også for Diagnose, behandling og rehabilitering. Fysio- og ergoterapitjenesten Årsverk til ergoterapi og fysioterapi er blant de høyeste i nettverket når begge tjenestene sees under ett. ASSS har ikke indikatorer som kan fortelle om resultater og kvalitet for brukerne av disse tjenestene. Kommunen ble derfor bedt om å redegjøre for hvilken merverdi den høyere ressursinnsatsen gir for 59

60 brukerne i form av tilgjengelighet til tjenesten og/eller resultat for den enkelte bruker. Stavanger ble også bedt om å redegjøre for hvordan kommunen vet at pengene man setter inn i tjenesten «virker». Stavanger peker på at ressursbruken på disse tjenestene fører til bedre tilgjengelighet til tjenesten, men tjenesten opplever samtidig en større etterspørsel og behov for mer omfattende tjenester etter innføringen av samhandlingsreformen. Tjenestens ventelister er dermed uendret, og det er store avvik i forhold til politisk vedtatt ventetid. De viser til at denne indikatoren skal utvikles sammen ASSS nettverket. Stavanger kommune har per i dag ingen nøyaktige indikatorer som kan antyde at ressursbruken «virker», men jobber aktivt med dette. Ifølge kommunen mottar de tilbakemelding fra enkeltbrukere som gir indikasjoner på at de har god effekt av tjenesten, men det er ikke gjennomført en større kartlegging av dette. KS vil vise til at det er ikke er utviklet tilstrekkelige indikatorer i denne deltjenesten. Brukertilfredsheten innenfor fysio- og ergoterapitjenesten er svært høy. I svaret på utfordringsnotatet i fjor anførte Stavanger at; «Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune har stort fokus på brukermedvirkning når det skal settes mål for behandling/trening. Brukere/pårørende rapporterer også tilbake at de setter stor pris på å få hjelpen hjemme, eller i barnehage/skole. Redusert ventetid på tjenesten antas også å øke tilfredsheten med tjenesten. I tillegg har tjenesten stort fokus på kompetanse og utvikling, og kompetente og trygge terapeuter gir gode tjenester til brukerne.» Vi ba derfor Stavanger utdype dette nærmere slik at vi kan få et grunnlag til å vise frem arbeidet i kommunen som god praksis på området. Kommunen har imidlertid ikke sendt inn ytterligere redegjørelse. Helsestasjon og skolehelse Fortsatt har Stavanger lav andel på indikatoren familier med nyfødte som får hjemmebesøk, men andelen har økt betydelig fra år til år. Isolert økte andelen fra 43 % i 2011 til 56 % i 2012 og videre til 68 % i Målt produksjon på helsestasjonen er i 2013 om lag som ASSS-snittet, mens nivået året før var 7 % under. Kommunen nærmer seg nå snittet for ASSS-kommunene på denne tjenesten. KS ba derfor Stavanger redegjøre for eventuelle gjenstående utfordringer generelt og mulig resultat for bruker spesielt. Stavanger har tilbakemeldt at hjemmebesøk til familier med nyfødte er et prioritert innsatsområde. De peker på at dette sikrer god barselomsorg og legger grunnlaget for god oppfølging i helsestasjonen. Det er iverksatt flere tiltak for å øke dekningsgraden, blant annet planlegging av tid til gjennomføring, innkjøp av transportable vekter og en tydeligere vektlegging av at dette skal gjennomføres. Kommunens målsetting for 2013 var en dekningsgrad på 70 %, og de viser til at det er oppnådd i 5 av 6 distrikter. Målsettinger framover er en dekningsgrad på 80 % i 2014 og 85 % i I tillegg fremhever de at tilbudet om styrket barselomsorg med åpen helsestasjon uten timeavtaler opprettholdes. Økningen i målt produksjon har sammenheng med økningen i antall hjembesøk. Skolehelsetjenesten ble i 2013 styrket med 5 årsverk. Legetjenesten Stavanger har lavt nivå på legekontakt pr. innbygger på fastlegelisten. KS ba kommunen gi tilbakemelding på hvorfor kommunen har det lave nivået på legekontakt pr. innbygger. Sentrale stikkord her kan være gjestearbeidere, bruk av legevakt/aktivitet, datagrunnlaget m.. Stavanger bekrefter at kommunen har lavt nivå på legekontakt pr. innbygger på fastlegelisten i forhold til de andre ASSS kommunene, og mener dette kan ha sammenheng med at kommunen har en relativt 60

61 ung befolkning og dermed muligens en «frisk» befolkning. Kommunen har pekt på at de har det laveste legemeldte sykefraværet på landsbasis. Videre antar de at dette kan ha sammenheng med kommunens mange oljerelaterte virksomheter. De viser også til at mange av selskapene har helsekrav ved ansettelser og godt utbygde bedriftshelsetjenester. Det er relativt mange gjestearbeidere i kommunen og kommunen har flere private helseaktører enn mange andre byer. KS vil også her vise til at det skal utvikles flere og bedre indikatorer for denne tjenesten, som vil gi kommunene mer innsikt. 61

62 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 1,40 1,237 1,243 1,183 1,20 1,125 1,092 1,012 1,00 0,881 1,059 0,80 0,60 0,40 0,508 0,246 0,652 Stavanger ASSS 0,20 0,00 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bistand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 5,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatorene timer hjemmesykepleie og fysioterapeuttimer per uke som lå henholdsvis 24,3 og 23,7 prosent over ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren timer dagsenter som lå 75,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Stavanger har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 6,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. 62

63 I Stavanger gikk indikatorene timer fysioterapeut mest opp med 137,7 prosent, mens indikatoren timer omsorgslønn gikk mest ned med 11,7 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Tidsbegr opphdøgn 7,0-4,2 Langtid opphdøgn 1,6-0,1 Legetimer 2,2 2,2 Timer fysioterapeut 137,7 9,1 Enerom 0,0 1,2 Timer prakt bistand 13,3 8,8 Timer hjsykepleie -1,1 2,3 Timer omsorgslønn -11,7 2,9 Timer dagsenter 15,3-0,1 Timer støttekontakt -3,3 2,4 Produksjonsendring 6,5 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 63

64 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,156 1,000 0,859 1,156 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,61 1,83 1,61 1,96 1,62 1,72 1,55 1,93 69,1 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 16,8 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 29,8 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 18,1 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 22,5 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,52 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 9,5 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,9 64

65 Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. STA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. STA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 115 % av ASSS-gjennomsnitt. Dette er høyest av ASSS-kommunene i Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Stavanger utpeker seg blant ASSS-kommunene ved at kommunen bruker mindre penger enn gjennomsnitt ASSS på hjemmetjenester til brukere under 67 år. Tjenestemottakerne har i gjennomsnitt lavere bistandsbehov enn i andre kommuner, og utgifter pr bruker er også derfor lavere. Stavanger kommune har en politisk prioritering av pleie- og omsorgstjenester. Kommunen har god dekningsgrad i sykehjem for de eldste, og vil satse ytterligere på rehabilitering og opptrening i institusjon. De senere årene har det også vært fokusert på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering, noe som kommer til uttrykk i økende utgifter til hjemmetjenester for innbyggere over 67 år. Stavanger har sendt KS god tilbakemelding på årets utfordringsnotat. 65

66 Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Stavanger i 2013 brukte 7 % mindre ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» ligger på 93 % av snitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til 88 % av snitt ASSS. Dette indikerer at tjenestemottakerne i Stavanger i gjennomsnitt har lavere bistandsbehov enn brukere i andre kommuner. Dette speiles av indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr mottaker 0-66 år», som viser at utgifter pr bruker i Stavanger (også) var på 88 % av gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere under 67 år er det omtrent samme %-andel som mottar hjemmetjenester i Stavanger som gjennomsnitt ASSS. Når Stavanger har lav samlet ressursbruk til hjemmetjenester så synes dette altså i hovedsak å ha sin forklaring i en noe mer restriktiv tildeling pr bruker. Dette fremkommer også i grunnlagstallene i KOSTRA, som viser at Stavanger i gjennomsnitt tildeler 1 time mindre pr uke pr bruker til tjenestemottakere under 50 år. Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Stavanger er på 95 % av gjennomsnitt ASSS, altså lavere enn snittet. Ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppe er noe høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 67+» viser at Stavanger i 2013 lå på 103 % av snittet. Stavanger har altså en noe større ramme til hjemmetjenester enn gjennomsnittet, og det kan synes som om dette blir brukt til mer tildeling pr bruker, idet Stavanger ligger 5 % høyere enn gjennomsnitt på utgift pr bruker. Dette bekreftes av grunnlagstall som viser tildeling pr bruker - disse viser at hver mottaker av hjemmetjenester i aldersgruppa år i 2013 fikk mer enn en time mer pr uke enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har i tilbakemelding til KS pekt på at dette harmoniserer med kommunens satsing på tidlig innsats, noe som har gitt økning i utgifter til hjemmetjenester. Selv om Stavanger fortsatt vil prioritere institusjonsomsorg høyt, så har man også satset på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering, slik at brukere kan bo lengst mulig i eget hjem. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Stavanger gir hjemmetjenester til 5 % færre enn gjennomsnitt ASSS, men at det er 8 % flere som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i 2013 omtrent 1 %-poeng fler som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Når vi ser alle innbyggere over 67 år samlet så lå Stavanger i 2013 så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS på andel innbyggere som mottok kommunale pleie- og omsorgstjenester. Tallene bekrefter at Stavanger fortsatt har høy dekningsgrad i sykehjem for aldersgruppen over 80 år, og dette er i tråd med politiske føringer. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 2 % høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er på 84 % av ASSS-snitt, og dette er lavest av ASSS-kommunene. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene er sannsynligvis at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og derved at de som tildeles plass også er mindre pleietrengende. Stavanger har noe bedre tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS, og lå i % høyere enn gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små 66

67 variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Andel årsverk med fagutdanning i Stavanger er på 98 % av gjennomsnitt ASSS.. Fra 2011 til 2013 har Stavanger økt fra 71 til 72 %, mens snitt ASSS økte fra 71 til 73 %. Sykefraværet er lavere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2013 hadde et fravær på 9,5 % i PLO, mot 11,5 i ASSS. Stavanger har hatt en svak økning i sykefraværet siste år. Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite.. Stavanger har ikke data for bruker- og medarbeidertilfredshet i KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater 67

68 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 1,298 Soshj mottakere 25 år+ 0,522 Soshj mottakere <25 år 1,003 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,148 Mottak kval stønad 0,671 Kval stønad til arb / utdann 1,033 Sum sosial hjelp Stavanger ASSS I 2013 var Stavangers produksjon innenfor sosiale tjenester 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 29,8 prosent over ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 47,8 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatorene betyr at Stavanger hadde mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. 68

69 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Stavanger har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. I Stavanger gikk indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over mest opp med 11,3 prosent, mens indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk mest ned med 84,0 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Stavanger ASSS Mottakere 25 år + 11,3 3,4 Mottakere år -0,9-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -3,6-4,6 Kvalifiseringsstønad -4,1-6,3 Antall jobb /utdann -84,0-10,7 Produksjonsendring 2,2-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. 69

70 Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,128 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,6 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,7 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 22,4 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 3,2 2,9 1,0 4, ,1 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 42,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 54,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 8,4 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 70

71 Figur 42 Tjenesteprofil Stavanger ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Også i 2013 ligger Stavanger tett opp til snittet for ASSS kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Stavanger er den ASSS-kommunen som ligger lavest på sykefravær og høyest på medarbeidertilfredshet. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Stavanger over ASSS-snittet. Kommunen bruker 13% mer på sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger ligger noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Med en utgift per innbygger på kr i 2013, er det her snakk om en økning på 13,4 % fra Kommunen ligger derimot om lag på ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er i kr, en økning på 17,4 % fra Målt i faste kroner er det snakk om en økning på 13,4 % (korrigert vha. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Kommunen viser til at økningen i hovedsak skyldes sterk vekst i bruk av midlertidig botilbud og økt husleiestøtte i private leieforhold. En viss reduksjon i boutgiftene er oppnådd gjennom å hjelpe bostedsløse over i permanente boliger, i tett samarbeid med kommunens helse- og omsorgstjenester. Høye boligpriser i kommunen gjør imidlertid at det blir vanskelig å betjene egen bolig også selv med inntekt fra lønnet arbeid eller trygd. Dette medfører flere brukere som blir avhengige av supplerende sosialhjelp. Kommunen har i et oppdragsbrev til fire NAV kontorene i kommunen konkretisert mål for planperioden. NAV kontorene har utarbeidet tiltaksplaner for hvordan de skal nå resultatmålene. Oppgavene som skal prioriteres er å få sosialhjelpsmottakere over i permanente stønadsordninger, redusere bruk av midlertidig bolig, sikre rett brukere og høy kvalitet i KVP og forsterke innsatsen overfor ungdom. Dekningsgrad Stavanger ligger på ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,6 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2013 mot 3,4 % i Medarb. unders. Kommunen ligger på snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5,7 % i 2013, det samme som i Kommunen ligger omtrent på ASSS-snittet på indikatoren unge mottakere av alle mottakere. I Stavanger utgjør de unge 22,4 % av sosialhjelpsmottakerne, dette er en nedgang fra 2012 (tilsvarende tall var da 23,5 %). 71

72 Antallet unge sosialhjelpsmottakere har en lavere vekst enn totalt antall mottakere. Resultatet skyldes en forsterket innsats rettet mot ungdom. Intensiv og tett oppfølging i de tre første måneder etter henvendelse, og vilkår om arbeid eller aktivitet gjennom hele perioden, har vist å gi effekt. I tillegg driver kommunen forebygging av frafall i videregående skole gjennom utviklingsarbeidet Ny GIV. Satsingene bidrar til at ungdom får andre tiltak enn sosialhjelp, noe som gjenspeiles i tjenesteprofilen. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Stavanger 3,2 i Dette er noe over ASSS-snittet. I 2012 var antallet 3,4. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger ligger noe under ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. I 2013 er beløpet , en økning på 2,8 % fra Kvalitet Stavanger ligger nest høyest i nettverket for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er i ,1 måneder, omtrent samme nivå som i 2012 (7,2 måneder). 42 % av sosialhjelpsmottakerne i 2013 mottok stønad i 6 måneder eller mer. Dette er over ASSS-snittet på 37 %. Til tross for en økning fra 2012, er nivået for Stavanger i 2013 omtrent på samme nivå som i Stavanger følger tett opp på NAV kontorenes arbeid med KVP. Det er satt opp resultatmål og hvert kontor har øremerkede stillinger til arbeidet med KVP. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har holdt seg stabil fra I 2013 er denne 54 % og godt over snittet i nettverket. Tilsvarende tall i 2012 var 55 %. Til tross for lav arbeidsledighet sammenlignet med de andre ASSS kommunene, står sosialhjelpsmottakere allikevel langt fra arbeidsmarkedet pga. sammensatt problematikk. Ett av hovedmålene i Stavanger har vært å avklare flest mulig langtidsmottakere i forhold til hvorvidt de fyller kravene for Kvalifiseringsprogrammet. Kommunen viser til at det fremover blir viktig å sikre at de med uavklart helseproblematikk får avklart sine rettigheter i forhold til folketrygden. Kommunen ligger lavest i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Et aktivt nærværs og oppfølgingsarbeid og tilby gode helsefremmende arbeidsplasser. Medarbeidertilfredsheten er med 4,8 i snittskår den høyeste i ASSS. 72

73 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 73

74 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 15,0 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 17,3 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,02 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 6,2 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Stavanger Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Antall nye søknader pr innbygger ligger 16 % over snitt i nettverket. - Tilsynsgraden ligger 70 % over snitt i nettverket. - Årsverksinnsats pr søknad ligger 38 % under snitt. - Saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader ligger 25 % under snitt. 74

75 Stavanger kommune har høyere antall nye søknader i 2013 enn snitt i nettverket. Kommunen har ligget høyt i siste treårsperioden, men tendensen er fallende som i resten av fagnettverket. Kommunen klarer samtidig å holde kostnadsnivået lavt. Sykefraværet er lavt. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har sunket fra 2011 til I 2011 var beløpet 199 kr/innb, i kr/innb. Dette viser at Stavanger i denne perioden ser ut til å ha redusert driftsutgiftene omtrent i takt med reduksjonen i antall saker. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 26,3 i 2011, via 20,8 i 2012 til 17,3 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. Fallet i antall byggesaker i denne perioden er klar. Samtidig er det en politisk ambisjon i Stavanger å tilrettelegge for 1250 boliger i året i tiden fremover, mot 900 boliger i året til nå. Dette vil kreve forskyvning av ressurser mot planlegging. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 15,0 % i 2013, indeksert til 70 % over snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 29,5 %. Kommunen har justert sine registreringsrutiner for 2013, og peker på usikkerhet om presisjonen i dette tallet. Man har en lokal målsetting om tilsyn i minst 20 % av sakene og ser på saksbehandling og tilsyn som to likeverdige aktivitet. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr Dette er markert under snittet i nettverket. I 2011 var utgiftene kr For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

76 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 0,77 i 2011 til 1,02 i Men arbeidsinnsatsen er beregnet til 39 % lavere enn snitt, og det er bra. I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 36 dager i I 2011 var den 23 dager og i dager. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Stavanger rapporterer relativt lav gjennomsnittlig saksbehandlingstid på denne sakstypen, men det er grunn til å vurdere hvorfor man har latt saksbehandlingstiden stige i kommunen disse årene. En av forklaringene er et politisk «vente-vedtak» for en gruppe saker som krevde en grundigere avklaring og samtidig en forsikring om at saksbehandlingstid for ordinære saker er som før. Kommunen har også en arbeidsflyt der man først jobber frem et resultat for søker, og så i ettertid administrerer formaliteter som matrikkelføring, statistikk, gebyr mv. Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 6,2 % i I 2012 var det 3,6 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er ikke rapportert. Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 157 i Dette er lavest i nettverket. I 2011 var det kr 195 og i 2012 kr 205. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. 76

77 Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i For 2013 var dette lavest i nettverket. Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

78 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 78

79 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,2 8,9 8,2 10,3 3,9 4,1 3,1 5, Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil

80 Oppsummering / særlige trekk ved kommune Det er ikke kommet svar fra Stavanger på utfordringsnotatet, slik at kommentarer og oppsummering fra KS er noe mangelfulle - Stavanger kommune har vedtatt strategi for eiendomsforvaltning og kommunen har styrket både drifts- og vedlikeholdsbudsjettet godt utover lønns- og prisvekst de siste årene. Dette har vært en del av en satsing på å redusere vedlikeholdsetterslepet og å øke budsjettet til verdibevarende vedlikehold av dagens bygningsmasse. Nivået antas likevel å være for lavt for å gjennomføre et verdibevarende vedlikehold. Deler av vedlikeholdsetterslepet fjernes ved å rive og bygge nytt. - Kommunen investerer i energiøkonomiserende tiltak og energiutgiftene var vesentlig lavere i 2012 enn året før, men økte noe i 2013 til tross for lavere energiforbruk Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Kommunen har jobbet aktivt og systematisk med rapporteringspraksis og med å implementere riktig bruk av KOSTRA på konsernnivå. Dette var noe av forklaringen på vesentlig endring av tjenesteprofil for Stavanger i 2012 i forhold til 2011: Alle indikatorene viste en økning sammenlignet med året før, med unntak av investerings- og energiutgifter som viser en nedgang. Investeringene per innbygger økte igjen i 2013, men er lavere enn Vedlikeholdsutgiftene økte med 10 pst fra 2012 til 2013 mens utgifter til drift ble redusert med 2,3 pst nominelt i 2013 og forvaltningsutgiftene gikk noe ned. Vedlikeholdsutgiftene økte, i følge KOSTRA-tall, betydelig i Stavanger fra 2010 til 2012 og driftsutgiftene for eiendommene i Stavanger hadde en betydelig økning fra 2009 til I 2010 ble det brukt 83 kr/kvm til vedlikehold mens det ble brukt 107 kr/kvm i 2011, 116 kr /kvm i 2012 og 128 kr/kvm i Driftsutgiftene økte fra 432 kr/kvm i 2010 til 518 kr/kvm i 2011 og ytterligere til 525 kr/kvm i I 2013 var de 513 kr/kvm, altså lavere enn i Deler av disse endringene skyldes endring i måten Stavanger har rapportert utgiftene i KOSTRA, men viktig å merke seg at økningen på over 8 pst fra 2011 til 2012 er en følge av Stavangers satsing på økt vedlikehold. Bystyret vedtok en vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder høsten Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygningsmasse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Ut fra registreringen og analysene er det estimert et samlet etterslep for bygg, korrigert for bygg der det allerede er satt i gang tiltak, på ca. kr 1,8 milliarder for å komme opp på brukbar eller bra standard. Videre er det redegjort for hvilke økonomiske ressurser som skal til for å stoppe og redusere forfallet. For å komme på et nivå der kommunen kan drive verdibevarende vedlikehold må budsjettet økes med over 200 mill. kr årlig, dvs. at dagens budsjett til vedlikehold ligger på nær 60 pst av behovet. For Stavanger kommune har gjennomsnittlige årlige investeringer i en femårsperiode vært nær snittet i nettverket. Høye investeringsutgifter siste tre år i Stavanger er knyttet til økt behov for formålsbygg, samt betydelig oppgraderingsbehov av eksisterende eiendomsmasse. For å opprettholde økonomisk bærekraft og handlingsrom er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 pst egenfinansiert, samt at det samlede investeringsvolumet i planperioden begrenses med sikte på å holde gjeldsgraden innenfor 60 pst. Energikostnadene var noe høyere i 2013 enn året før, mens innrapporterte tall for energiforbruk, viste en nedgang i forbruket fra 2012 til Omstillingsprosjekt for energisparing i kommunale bygg var en av prioriterte oppgaver i planperioden Gjennom omstillingsprosjektet har Stavanger eiendom driftet 49 kommunale eiendommer. Målet var en energireduksjon på 10 prosent, målt mot referanseåret Oppnåelse av målet vil kunne gi en akkumulert økonomisk besparelse på om lag kr 11 mill. i perioden Eiendommene utgjør m 2 bygningsareal, BTA. Samlet for alle eiendommene var det i 2012 registrert en energireduksjon på 7,1 %, det vil si en innsparing på 3400 kwh. Resultatet er ikke korrigert for ulik utetemperatur det enkelte år. Indikatoren for energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning viser at energikostnader er nedjustert fra kr 122 per kvm i 2011 til kr 80

81 105 per kvm i I gjeldende planperiode vil innsatsen øke i forhold til energiøkonomisering i kommunens bygninger. I 2013 tas det sikte på å ta inn 15 nye eiendommer i energioppfølgingsprogrammet. KS vurdering er at Stavanger gjør mange viktige strategiske og operative grep for verdibevaring av bygningsmassen og jobber for langsiktig oppgradering av dagens bygg for å redusere vedlikeholdsetterslepet. I tillegg investeres i energiøkonomiserende tiltak for reduksjon av energiforbruk. 81

82 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Stavanger Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune,

83 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 28 Tjenesteprofil Stavanger Figur 42 Tjenesteprofil byggesak Stavanger Figur 43 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer