ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I SANDNES KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I SANDNES KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I SANDNES KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Sandnes et brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 205 mill. kroner, noe som utgjorde 4,9 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2011 da det var på 3,9 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2012 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 152 mill. kroner. Dette utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe lavere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 70 mill. kroner av renteinntektene. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster eller finansielle tap. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter utgjorde 102 mill. kroner eller 2,5 prosent av driftsinntektene i 2012, en liten nedgang fra 2011 da renteutgiftene utgjorde 2,7 prosent. Sandnes hadde netto avdrag på 121 mill. kroner i Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene, det vil si samme andel av driftsinntektene som i Sandnes hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til Netto driftsresultat i 2012 var på 134 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 83 mill. kroner eller 2,2 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene og at renteutgiftene gikk ned, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning.

5 I 2012 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 286 mill. kroner, noe som utgjorde 6,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 6,0 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Sandnes et underskudd før lån på 31 mill. kroner eller 0,7 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,7 9,1 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,4 8,0 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,8 3,2 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6-0,6 Herav fin tap Nto avdrag ,2 8,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8 13,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 6,7 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Sandnes. I 2012 ga premieavviket isolert sett Sandnes et økt finansieringsbehov på 48 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 7 mill. kroner i 2011 og på 26 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS- 5

6 kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men at brutto driftsresultat for Sandnes gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 hadde Sandnes et brutto driftsresultat som var 2,4 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Sandnes hadde noe høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene i 2012 og 2011 men også at Sandnes renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Sandnes 0,5 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og forskjellen var omtrent den samme alle tre årene. I 2012 var renteutgiftene i Sandnes 1,5 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Sandnes 0,4 prosentenheter eller om lag 15 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde om lag samme netto driftsresultat som de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt lavere resultat i Netto driftsresultat i Sandnes gikk dermed opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Sandnes netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 3mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Sandnes hadde om lag det samme netto driftsresultat som de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi et lavere brutto driftsresultat ble oppveid av lavere renteutgifter, høyere renteinntekter, og lavere netto avdrag. Sandnes hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, men Sandnes investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Sandnes netto investeringsutgifter 2,5 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2011, men, men Sandnes underskudd før lån gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2011 var Sandnes underskudd før lån 2,0 prosentenheter eller om lag 85 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter, lavere renteutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Når Sandnes underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at netto investeringsutgifter gikk opp og renteinntektene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Sandnes brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 3 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. Både i 2012 og 2011 hadde Sandnes et finansieringsbehov som var om lag 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2012 er Sandnes parkering KF, Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (24,1 pst) 1, Renovasjonen IKS (50 pst), Sandnes havn KF, Sandnes kulturhus KF, Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Ivar IKS (21,59 pst), Kinokino senter for kunst og film KF, Sandnes indre havn KF, Rogaland revisjon IKS (15,9 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst) og Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 72,1 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,3 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Sandnes kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skatter i alt 44,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 42,9 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Sandnes hadde ikke eiendomsskatt. For de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,8 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,7 prosent av inntektene i Sandnes kommune, 26,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av 9

10 inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til Sandnes hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2011 og 2012, og begge år klart høyere enn kommunene i resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Sandnes med 10,7 prosent, mens veksten var på 8,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Sandnes en vekst på 42,3 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,0 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,7 8,3 8,4 Skatt i alt ,2 6,7 7,3 Inntekt/formue ,2 7,0 7,4 Eiendom ,5 8,0 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,1 11,1 9,4 Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 9,2 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 0,5 prosent, slik at økningen i skatter i alt for disse utgjorde 6,7 prosent. Sandnes hadde en vekst i rammetilskuddet på 13,1 prosent, noe som var høyere enn både de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst

12 Sandnes hadde en nominell vekst i frie inntekter på 28,5 prosent i Denne blir redusert til 23,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 21,0 prosent. I 2012 hadde Sandnes en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 7,1 prosent, noe som tilsvarte 4,2 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Sandnes en økning i frie inntekter på 32,5 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 26,0 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Sandnes økte utgiftene til lønn med 6,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 5,2 5,5 Sosiale utgifter ,6 9,6 6,5 Lønn inkl sos utg ,8 6,1 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Sandnes betydelig høyere enn den prosentvise veksten i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn, men forskjellen var mindre enn i ASSS-kommunene. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var også høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på nær 2 prosent både i 12

13 2011 og For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent begge årene. Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Sandnes en samlet årsverksvekst på nær 4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Sandnes 4,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at brutto driftsresultat gikk opp i Sandnes fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene hadde en liten nedgang, mens kommunene i resten av landet hadde en økning i brutto driftsresultat. Når Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde en liten nedgang, må dette ses i sammenheng med at Sandnes hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene. For Sandnes utgjorde økningen i driftsinntektene 9,0 prosent og økningen i driftsutgiftene 8,0 prosent. Tilsvarende tall for de øvrige ASSSkommunene var 6,9 prosent økning i driftsinntektene og 7,1 prosent økning i driftsutgiftene Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2012 hadde Sandnes netto finansutgifter tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene. Dette var det samme som i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,6 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Sandnes hadde nedgang både i finansinntekter og finansutgifter fra 2011 til På inntektssiden var det noe nedgang både i renteinntekter og utbytte, mens det på utgiftssiden var nedgang i renteutgiftene. Summen av endringer var om lag like store på begge sider. I de øvrige ASSS-kommunene var det økte finansielle gevinster, lavere finansielle tap og reduserte avdragsutgifter som bidro til å redusere netto finansutgifter. Lavere utbytte trakk i motsatt retning. For kommunene i resten av landet var høyere finansielle gevinster og lavere finansielle tap hovedforklaringene på nedgangen i netto driftsutgifter. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster i 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 og 0,4 prosent av inntektene. I 2012 utgjorde inntekter fra utbytte 1,7 prosent av driftsinntektene i Sandnes. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent og kommunene i resten av landet hvor utbytte utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Sandnes hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Sandnes hadde sterkere økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Økningen for Sandnes i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at kommunen hadde sterkere vekst i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, mens netto finansutgifter var uendret Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 2,2 3,2 2,0 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,6-0,4 0,1-0,1-0,3-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,5-0,1-0,3-1,2-1,2-1,4-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,0-0,7-1,2-1,8-1,7-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,4 2,0 1,3-1,2 0,0 0,2-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Sandnes hadde et positivt handlingsrom på 1,3 prosent av driftsinntektene i 2012, en nedgang fra 2011 på 2,0 prosentenheter. Nedgangen kan forklares med økt netto avsetning til bundne fond, økt investeringsmoms og økt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Økt netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Sandnes hadde handlingsrom tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene var det særlig mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger som ga Sandnes større handlingsrom i Sammenliknet med kommunene i resten av landet, kan større handlingsrom for Sandnes i hovedsak forklares med mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger og høyere netto driftsresultat. Sandnes hadde positivt handlingsrom de tre siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene er snudd fra negativt til positivt i Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom alle de tre siste årene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes i 2012 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 17,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 12,7 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Sandnes økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,5 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2010 Sandnes 2011 Sandnes 2012 Øvrige ASSS 2012 Resten av landet 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Sandnes hadde høye investeringer innenfor næring sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Sandnes var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole og kultur og idrett. I 2012 hadde Sandnes beløpsmessig størst økning innenfor næring, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig. Den store økningen innenfor næring skyldes at et kommunalt foretak kjøpte et stort tomteområde i Sandnes indre havn i I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Sandnes gikk opp fra 2011 til 2012 etter å ha gått sterkt ned fra 2010 til Sandnes har hatt lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene de to 21

22 siste årene. I 2012 hadde Sandnes et finansieringsbehov på 4,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,3 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Sandnes i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Sandnes hadde høyere investeringsinntekter, mens høyere investeringsutgifter og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,3-4,0-4,8-10,9-9,0-7,3-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,2 2,2 3,2 2,0 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,2-16,5-17,2-14,9-14,2-12,7-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,4 10,5 10,3 3,3 3,0 3,3 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,7-0,2-1,2-1,2-0,7-1,2-0,6-0,2-1,5 Økningen i finansieringsbehovet i Sandnes fra 2011 til 2012 skyldtes økt negativt premieavvik, økte investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Sandnes hadde økning i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene hadde nedgang, skyldtes dette at Sandnes hadde økning i investeringsutgiftene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang, at Sandnes hadde nedgang i investeringsinntektene mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning og at Sandnes hadde sterkere økning i negativt premieavvik. Det trakk i motsatt retning at Sandnes hadde sterkere økning i netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -10,0-0,8-0,7-6,2-4,8-2,8-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 4,6 3,9 4,9 5,8 7,5 7,4 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt 1,2 1,2 1,2-0,3-1,1-0,7-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -15,8-6,0-6,9-11,7-11,3-9,4-11,0-9,8-9,7 22

23 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,7 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,8 prosent og 3,8 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Sandnes netto bruk av lån på 4,7 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,9 og 7,4 prosent. I likhet med de øvrige kommunene og kommunene i resten av landet, hadde Sandnes nedgang i netto bruk av lån fra 2011 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -13,3-4,0-4,8-10,9-9,0-7,3-9,1-8,1-8,4 Nto lån 14,6 5,6 4,7 11,4 9,1 7,9 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff 1,3 1,6-0,2 0,5 0,1 0,6 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Sandnes hadde netto bruk midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler på 1,6 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Sandnes hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde sterkere nedgang fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 hadde Sandnes netto fordringer som tilsvarte -46 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -53 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,2 83,7 70,7 67,6 67,1 63,7 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,4 122,2 116,2 116,9 119,0 117,0 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,2-38,6-45,5-49,3-51,8-53,3-49,1-51,1-53,8 I 2010 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 2900 mill. kroner og gjeld på om lag 4800 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 420 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom reduserte fordringer på om lag 240 mill. kroner og økt gjeld på om lag 180 mill. kroner. Sandnes hadde høyere fordringer og litt lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2011 på +8 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +7 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde høyere fordringer og +1 prosentenhet skyldtes at Sandnes hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Sandnes utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Sandnes utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,071 Grunn skole 0,789 Helse og oms 0,947 Sos tjenest 0,998 Barne vern 1,203 Barne hage 0,887 Admin 0,959 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 95,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Sandnes i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 4,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en svak økning fra 2011 da utgiftsbehovet var på 95,8 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det barnehager som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosialtjeneste hadde sterkest nedgang. Det var innenfor barnehager at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 20,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 19,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes hadde først og fremst sammenheng med at Sandnes hadde mange barn 2-5 år og mange barn 1 år uten kontantstøtte. Det var innenfor helse og omsorg at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 21,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 21,4 prosent lavere 27

28 enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Sandnes hadde få innbyggere 67 år og over og få ikke-gifte innbyggere 67 år og over som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor grunnskole hadde Sandnes i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 7,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig det at Sandnes hadde en høy andel innbyggere 6-15 år som trekker opp utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Sandnes vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes å også å få svakere vekst frem mot 7 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 2019. Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 13 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Sandnes tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Sandnes med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 24 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 14 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 220 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 468. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 11 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 700 barn eller om lag 120 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 33 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 260 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med 860 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 8 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 35 personer eller om lag 6 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 145 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med 4 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 70 personer eller om lag 10 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år opp med 41 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 13 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 ½ prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 87 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 30 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 5-15 år, om lag 18 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over, om lag 15 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år og om lag 14 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,6 Helse og omsorg ,9 Sosialtjenesten ,3 Barnevern ,9 Barnehager ,0 Sum ,0 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 72 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 30 mill. kroner, barnehager for 18 mill. kroner og grunnskole for om lag 16 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den 32

33 enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2012 var Sandnes disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 230 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Sandnes er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sandnes netto renteutgifter og avdrag var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 100 mill. kroner. Netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 720 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Sandnes opp med om lag 590 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 210 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til administrasjon opp med om lag 15 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. 34

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Sandnes netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 85 mill. kroner. Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 720 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 50 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 250 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 180 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 70 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor grunnskole med en økning på om lag 270 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnevern med en nedgang på om lag 130 kroner per innbygger og barnehager med en nedgang på om lag 120 kroner per innbygger. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 1,8 0,2-5,0-10,0-3,9-1,7-15,0-20,0-25,0-30,0-15,3-13,3-24, ,0-40,0-45,0 Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Sandnes netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 39 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 24,2 prosent under beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til helse og omsorg lå 1,8 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Sandnes fremgår av figur

37 Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter var om lag 600 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner eller om lag 11,8 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 210 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor kultur/idrett med om lag 120 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor næring med om lag 95 kroner per innbygger. I 2012 hadde Sandnes beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og eiendom. Sandnes netto driftsutgifter til VAR var om lag 360 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner. Sandnes hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor næring. Sandnes netto driftsutgifter til næring var om lag 240 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Sandnes i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Sandnes har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik 37

38 mellom Sandnes og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Sandnes en større andel av sine disponible inntekter til helse og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 95 mill. kroner. Motsatt anvendte Sandnes en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 90 mill. kroner. Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Sandnes hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat, sektorene utenfor inntektssystemet og grunnskole. Motsatt hadde Sandnes en nedgang i andelen som gikk til barnehager, helse og omsorg og barnevern. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Sandnes netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 250 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Sandnes inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Sandnes produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 95,9 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern med 119,8 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor helsetjeneste med 78,5 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,260 1,104 1,025 0,964 0,941 0,918 0,926 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Sandnes 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og helsetjeneste at Sandnes hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor barnevern og sosialtjeneste at Sandnes hadde mest effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg var 7,0 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 8,2 prosent under ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 19,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 26,0 prosent over ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor grunnskole var 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 5,9 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Sandnes økte med 3,9 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor barnevern med 39

40 10,4 prosent og pleie og omsorg med 6,8 prosent, mens produksjonen gikk ned innenfor sosialtjeneste med 3,3 prosent. Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,2 0,9-0,7 4,5-4,2 Pleie/oms 6,8 3,7 3,0 7,9-1,0 Komhelse 1,8 2,6-0,7 2,0-0,1 Sosialtjen -3,3 1,2-4,5 20,2-19,5 Barnevern 10,4 2,3 8,0-2,3 13,0 Barnehager 2,9 4,5-1,5 3,8-0,9 Sum 3,9 2,9 0,9 5,6-1,6 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 2,9 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes økte 0,9 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnehager med 4,5 prosent, mens utgiftsbehovet økte minst innenfor grunnskole med 0,9 prosent. Innenfor barnevern økte produksjonen 8,0 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosialtjeneste gikk produksjonen ned med 4,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Sandnes økte med 3,9 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 5,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2011 til 2012 på 1,6 prosent. Innenfor sosialtjeneste gikk effektiviteten ned med 19,5 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 13,0 prosent innenfor barnevern. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 42

43 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. 43

44 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Sandnes Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Sandnes kommune, 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 1,045 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,4 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 6,5 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 7,0 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,4 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 3,9 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,2 3,3 3,1 3,5 44

45 Figur 29 Tjenesteprofil Sandnes kommune, skole, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Sandnes litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder ressursbruk, og nær eller litt under for indikatorer som viser resultater. Sandnes har lavest andel elever som får spesialundervisning, mens årstimer til hver elev med spesialundervisning ligger forholdsvis høyt. Det har vært en nedgang i andel elever på de høyeste mestringsnivåene for de fleste nasjonale prøver fra 2011 til Elevene i Sandnes er litt mindre tilfredse med læringsmiljøet enn i de andre kommunene. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 45

46 Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,95 0,988 0,958 0,962 0,965 0,977 0,956 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0, ASSS-snitt 0,65 0,60 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2012 var Sandnes produksjon innenfor grunnskole 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes lå lavest andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 18,9 prosent under ASSS-snittet. Sandnes lå høyest på nasjonale prøver 5. trinn med 1,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Sandnes gikk elever og nasjonale prøver 5. trinn opp med 1,8 prosent, mens elever og eksamen gikk ned med 2,0 prosent. Endringen i elever og nasjonale prøver 5. trinn og eksamen er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på nasjonale prøver 5. trinn og score på eksamen. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Elever og nasj 5.tr 1,8 0,2 Elever og nasj 8.tr -1,0 1,6 Elever og eksamen -2,0-0,6 Elever og grskpoeng 0,6 1,3 Elever og lærmiljø 0,9 0,9 SFO 1,4 4,5 Sum 0,2 1,0 Effektivitet: Sandnes' produksjon innenfor grunnskole var 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2 prosent høyere. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 5,9 prosent under ASSS-snittet. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og de øker noe mer enn hos de andre. Også når vi korrigerer for prisutviklingen, har driftsutgiftene økt noe siste året. 46

47 Sandnes har en ressursindikator på 1,045. Det viser at kommunen bruker litt mer til grunnskole i forhold til de andre ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for alle trinn ligger litt under snitt ASSS. Gruppestørrelsen har gått litt ned siste året, særlig på trinn. På trinn har den gått litt opp. Sandnes har 30 grunnskoler med i snitt 298 elever per skole. Det har ikke vært endringer i antall skoler eller skolestørrelse de siste tre årene. Skolene i Sandnes er noe mindre enn gjennomsnittet som er på 324 elever per skole. Spesialundervisning: 6,5 prosent av elevene i Sandnes får spesialundervisning, dette er laveste andel av alle ASSSkommunene. Andelen har økt fra 5,8 prosent i Det er særlig på trinn og på trinn at det har vært økning. Andelen med spesialundervisning er 4,1 prosent på trinn, 6,6 prosent på trinn og 9,5 prosent på trinn. Hver elev som får spesialundervisning får 144 timer hver. Dette er nest høyest i nettverket. Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt har økt både i 2011 og 2012, men ligger fortsatt under gjennomsnittet for nettverket. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Sandnes skårer nær gjennomsnittet for nasjonale prøver, noe over for 5. trinn og noe under for 8. trinn. På 5. trinn har det vært en nedgang i andel elever på de høyeste mestringsnivåene for lesing og engelsk. For regning har det vært en økning. På 8. trinn har det vært en nedgang i andel elever på de høyeste mestringsnivåene de to siste årene. På 9. trinn har det vært en økning i andel elever på de høyeste mestringsnivåene. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen i Sandnes størst av alle kommunene. Dette er nytt i forhold til hva som var tilfellet fra 2010 til Da hadde Sandnes minst forbedring av alle i regning. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Elevene i Sandnes har noe dårligere karakterer på eksamen enn gjennomsnittet. For engelsk og norsk er karakterene i Sandnes svakest i nettverket. For matematikk har karakterene gått opp siste året. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Sandnes ligger litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, men det har vært en forbedring siste året. Medarbeidertilfredshet: Sandnes kommune gjennomførte medarbeiderundersøkelse våren På en skala fra 1-6 ble resultatet 4,8, en økning fra 4,7 i Gjennomsnittet i nettverket er 4,7. 47

48 Sykefravær: Sandnes har sykefravær på 7,0 prosent i skolen. Gjennomsnitt i nettverket er 8,1 prosent. Bruk av assistenter: Sandnes har høy andel assistenter i skolen, 16,9 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Dette er høyest i nettverket når vi korrigerer for at Drammen har spesialelever fra nabokommunene. Andelen assistenter i Sandnes har økt litt siden Andel innvandrere: Sandnes har 16,5 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette litt mindre enn gjennomsnittet for nettverket som er 17 prosent. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Sandnes har lavt sykefravær og høy medarbeidertilfredshet blant ansatte i skolen. Sandnes har en generell profil på ressursbruk til spesialundervisning som samsvarer det de fleste kommunene ønsker. De har lav andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, og forholdsvis mange timer til hver elev. Men det er en noe skjev fordeling mellom aldersgrupper med over dobbelt så høy andel på trinn som på trinn. Kommunen arbeider aktivt med problemstillingen og har satt i gang flere tiltak. Særlig blir det lagt vekt på PP-tjenestens kompetanse på skolenes muligheter til å drive tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Sandnes har driftsutgifter til grunnskole over gjennomsnittet av ASSS-kommunene, men samtidig lav produksjonsindeks. Det gir lav effektivitet i forhold til de andre kommunene. Aktuelle utviklingsområder: - Elevenes læringsresultater er noe svake i Sandnes sammenliknet med de andre kommunene. Det er viktig med kontinuerlig oppmerksomhet på resultater for å holde oppe læringstrykk og kvalitet på sjølve læringsarbeidet. - Kommunen bør vurdere om bruken av assistenter i undervisningen er i samsvar med det generelle ønsket å styrke kompetansen på skolene Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) 48

49 Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Sandnes, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,006 1,00 0,929 1,045 74,6 80, Ikke data 4,8 4,4 5 49

50 Indikator Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 11, , ,7 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 4,9 4,9 4,6 5,3 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Sandnes, ,9 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Dekningsgradene for barn 1-5 år og 3-5 år er, sammen med Oslo, de laveste i nettverket Sandes har de laveste korr bruttoutgiftene per korrigert oppholdstime i nettverket. 7 % under snittet. Kommunen har høyere korrigerte oppholdstimer per årsverk enn snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 50

51 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,20 1,15 1,145 1,10 1,05 1,00 1,035 1,007 1,031 0,95 0,90 0, ,85 ASSS-snitt 0,80 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Sandnes produksjon innenfor barnehager 3,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes lå høyest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 14,5 prosent over ASSS-snittet. Sandnes lå lavest på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 1,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Sandnes økte styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning med 8,6 prosent og antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 7,4 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Korr oppholdstimer 2,0 1,5 Ledere m/førskoleutd 8,6 4,6 Assist m/ relevant utd 7,4 10,4 Leke/oppholdsareal 3,4 2,0 Sum 2,9 2,3 Dekningsgrader: I Sandnes har andelen barn 1-2 år med barnehageplass sunket fra 2011 til 2012, etter å ha vært uendret siden Andelen 3-5 åringer med barnehageplass har økt med 1,2 prosentpoeng i fra 2011 til Sandnes oppga i 2012 at de hadde en stor vekst i antallet barnehagebarn og at de har økt antall plasser. Det er en utfordring å øke antall plasser like raskt som antall barnehagebarn øker, så selv om antallet plasser øker kraftig kan likevel andelen som får plass bli lavere enn tidligere. Sandnes har 74,6 % av 1-2 åringene i barnehage. Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 8 % under gjennomsnittet. 68 % av disse barna går i barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Sandnes har andelen økt med 2 prosentpoeng fra 2010 til

52 Sandnes kommentarer: Sandnes kommune vokser med om lag 150 barnehagebarn i året. Noe av årsaken til at andelen barn 1-2 år har sunket fra 2011 til 2012 er at barn uten barnehagerett i mindre grad enn tidligere har fått barnehageplass. Vi antar også at økningen i kontantstøtte har påvirket etterspørselen i noe grad. Videre har vi en utfordring med å tilby barnehageplasser i de områdene som foreldrene ønsker, en del velger derfor å takke nei til det tilbudet de får. Prioritering og ressursbruk: Nettodriftsutgifter er 7 % lavere enn gjennomsnittet, men har økt noe fra 2011 til Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt er 1,001. Det indikerer at Sandnes ressursbruk til barnehage er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Sandnes har lave korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager. 7 % under snittet for ASSS-nettverket. Snittet økte med 2 kroner fra 2011 til 2012, det samme gjorde Sandnes sine utgifter. De er nå 39 kroner. Det er de laveste enhetskostnadene i nettverket. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 2 % høyere enn snittet. Det indikerer lavere voksentetthet enn snittet. Men korrigerte oppholdstimer per årsverk har sunket i de kommunale barnehagene. Det er likevel over 1000 flere oppholdstimer per årsverk i Sandnes enn i Bærum, som har færrest oppholdstimer per årsverk. Sandnes har mange store barnehager. Dette gir lavere utgifter sammenlignet med kommuner som har høyere voksentetthet og annen struktur og organisering. Sandnes har en lav andel ansatte med førskole og fagutdanning. Andelen har vært stabil rundt hhv 29 % og 35 % de siste tre årene. Det er kun Stavanger og Bærum som har en lavere andel. Sykefraværet er 11,8 %, 9 % under snittet. En økning i voksentettheten kan forklare at det er en viss økning i utgiftene, samtidig som fortsatt lav voksentetthet og lav andel med fagutdanning fortsetter å gi lave utgifter. Økningen i voksentetthet kan på den annen side bidra til økt kvalitet. De private barnehagene har økt voksentetthet fra 2011 til Det er færre oppholdstimer per årsverk i I Sandnes har de private barnehagene en høyere voksentetthet enn de kommunale barnehager. De korrigerte oppholdstimene per årsverk er 2 % lavere i de private barnehager i Sandnes enn for snittet for ASSS-kommunene. Sandnes kommentarer: De kommunale barnehagene i Sandnes er i stor grad organisert med store barnegrupper i relativt store barnehager. Dette fører til at vi har lave kostnader og at voksentettheten er lav. Økningen i voksentetthet fra 2011 til 2012 kan allikevel forklares ved at vi i 2012 ble nødt til å endre en relativt stor del av 14 barnsgrupper til voksegrupper for barn 2-4 år. Grunnen til dette var at barnehagen ikke klarte å ta sin egen vekst dersom endringen ikke ble foretatt. Disse voksegruppene har en høyer voksentetthet enn 14 barnsgruppene, og var derfor med på å gi økt voksentetthet. Vi har valgt å bruke gammel norm for personaltettheten i voksegruppene, da vi har vurdert denne typen grupper som mer krevende i drift. Signaler fra barnehagene kan også tyde på at dette stemmer. At vi for småbarn har valgt 14 barns grupper innebærer en reduksjon av personaltettheten i forhold til de gamle 9 barns gruppene. Gruppene har til gjengjeld en økt pedagogressurs med to pedagoger i gruppa. Sandnes kommune har gjennomført en evaluering i form av en spørreundersøkelse rettet mot alle ansatte som arbeider i grupper med småbarn. Undersøkelsen viser at ansatte gir 9 barns gruppene en svært høy skår når de uttaler seg om ulike forhold ved gruppene. Tilfredsheten med voksegrupper og 14 52

53 barnsgrupper er gjennomgående noe lavere. Der de tradisjonelle gruppene hadde en skår på 5 i snitt, hadde de nye gruppene 4 (rangeringen gikk fra 1-6). Målt kvalitet: Andelen førskolelærere og fagutdannede er på nivå med Sykefraværet er på 11,8 %, mot gjennomsnittlig 13 %. Brukertilfredsheten er som snittet 4,9. Oppsummering Sterke sider: Lave enhetskostnader og en fortsatt stor innsats for å gi tilbud til et økende antall barn. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden lavere enn gjennomsnittet. Men kommunen oppgir at de har full barnehagedekning. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert under snittet for nettverket. Ressursbruken er omentrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten er lavere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Sykefraværet i Sandnes er lavere enn snittet. Brukertilfredshet for 2012 er som gjennomsnittet. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I Sandnes svarer foreldre på en skala fra 1-6, 4,9 på i hvor stor grad de alt i alt er fornøyd med barnehagen deres barn går i. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikatorer på lavere sykefravær. Samtidig har kommunen lave driftsutgifter og lave enhetskostnader. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Fortsette arbeidet med å beholde og rekruttere førskolelærere og andre med relevant utdanning Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien 53

54 Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Sandnes, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,872 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 4,3 3,3 2,0 4,4 3,5 4,3 2,6 5,6 1,2 1,5 0,8 2,0 66,6 64,6 51,5 75,1 21,8 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 4,7 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,6 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 54

55 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Sandnes, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Sandnes tjenesteprofil: Høy andel barn med undersøkelse, 29 % over snitt og nest høyest i nettverket. Lav andel barn med barneverntiltak, 18 % under snitt. Lav andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 20 % under snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn på alle funksjoner. Til administrasjon (f. 244) 27 % under snitt og lavest i nettverket. Hhv 35 % og 10 % under snitt på brutto driftsutgifter pr barn i/utenfor opprinnelig familie. Høy andel barn med utarbeidet plan, 18 % høyere enn snitt, og høyest i nettverket Høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder. Lavt sykefravær, 57 % under snitt og lavest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,70 1,60 1,604 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 1,075 0,997 1,131 1,145 1, ASSS-snitt 0,90 0,80 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Sandnes produksjon innenfor barnevern 19,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes lå høyest på antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse med 60,4 prosent over ASSS-snittet. Sandnes lå lavest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 0,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 10,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,7 prosent. I Sandnes gikk antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder opp med 32,8 prosent og antall barn omfattet av undersøkelse opp med 23,4 prosent, mens antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie gikk ned med 3,2 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Undersøkelser 23,4 0,8 Tiltak i familie 15,4-1,0 Tiltak utenfor familie -3,2 2,5 Undersøk < 3 mndr 32,8 6,0 Barn m/tiltak m/plan 14,1 0,6 Sum 10,4 1,7 Sandnes har en ressursbruksindikator på 87 som betyr at kommunen bruker 13 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer en lav prioritering av barnevern. Dekningsgrader Sandnes økte andel barn med undersøkelser med nær 20 % fra 2011 til 2012, og ligger nå 29 % høyere enn snitt i nettverket. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at tjenesten fikk en 56

57 rekordhøy økning i antall nye meldinger i 2012, dette kan ha flere årsaker. Kommunen har etablert eget mottak, noe som har medført økt tilgjengelighet for publikum, fokus på å utvikle gode samarbeidsmodeller for å avdekke og hjelpe utsatte barn, samt at tjenesten driver mye opplysnings og informasjonsarbeid. KS er enige med kommunen som skriver: «Det høye antallet meldinger kan relateres til en fungerende tjeneste med tillit i det øvrige hjelpeapparatet.» Kommunen har lavere andel barn med tiltak enn snittet i nettverket, 18 % under snitt. Sandnes sier at den store økningen i undersøkelser utfordret tjenesten sterkt og det ble høsten 2012 foretatt prioriteringer med mål om å holde lovpålagte frister og krav. En av konsekvensene ble at flere barn måtte vente på å få iverksatt tiltak etter endt undersøkelse, noe som medførte at færre barn mottok hjelpetiltak i andre halvår sammenlignet med første halvår. KS antar at dette er årsaken til den lave veksten i andel barn med tiltak. Med en høy andel undersøkelser og relativt lav henleggelsesprosent er det grunn til å tro at andel barn med tiltak vil øke fremover. Sandnes har definert sin tjeneste som et kjernebarnevern med fokus på å drive endrings- og utviklingsarbeid. Målet er at familiene relativt raskt skal klare omsorgsoppgavene selv. Kommunen har også en lav andel barn med tiltak utenfor hjemmet, noe som tiltaksprofilen understreker med en klar tyngde på tiltak i opprinnelig familie. KS er enig når kommunen peker på risikoen ved stort endringsfokus er at saker kan bli avsluttet for tidlig. Andel barn i aldersgruppen 0-5 år blir brukt som en indikator på hvorvidt tjenesten kommer tidlig inn med tiltak. Sandnes ligger nær snitt på denne indikatoren og det er en økning fra 2012 etter at tjenesten økte fokus på barn i denne aldersgruppen. Kommunen har ervervet seg ny kunnskap på utredning, samspillsvurdering og tiltaksarbeid knyttet til de minste barna og vil jobbe videre med dette i Produktivitet/enhetskostnad Sandnes har over tid hatt lave brutto driftsutgifter pr barn på alle tre funksjoner. Kommunen skriver i sin tilbakemelding: «Barneverntjenesten har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenliknbare kommuner. Videre har tjenesten kuttet tilnærmet all innkjøp av eksterne konsulenter og hjemmebaserte tiltak fra BUF-etat. Barneverntjenesten i Sandnes driver i dag selv utredningsarbeid og egne endringstiltak.» Dette vises tydelig i funksjon 251 hvor kommunen er blant de med lavest brutto driftsutgifter pr barn i nettverket, 35 % under snitt. Dette er en også en stor reduksjon fra 2011 til Kommunen skriver at «Endringen fra å kjøpe eksterne tiltak til selv produsere dem, sammen med en generell god økonomistyring i enheten, har medført store kostnadskutt for tjenesten.» Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Sandnes høyt sammenlignet med nettverket. Dette må ses i sammenheng med klare prioriteringer og god oppfølging gjennom aktiv bruk av internkontroll. Barneverntjenesten i Sandnes utmerker seg ved, over tid, å ha et lavt sykefravær. KS utfordret derfor kommunen på hva som kan være mulige årsaker til dette. Kommunen peker på god medarbeidertilfredshet, stabil ledelse, fokus på praktisk tilrettelegging og fleksibilitet av arbeidssituasjonen for den enkelte. I tillegg får alle ansatte individuell- og gruppeveiledning og tilbud om kurs. Tjenesten har et nært samarbeid med verneombud, AMU og HMS i kommunen. 57

58 Oppsummering Sandnes har en høy andel barn med undersøkelser og denne har økt kraftig de siste tre år. Denne økningen gav et press på tjenesten høsten 2012 som gjorde at kommunen måtte gjøre noen klare valg og prioriteringer. Kommunen har hatt et klart mål om å holde lovpålagte frister og krav, noe som synes i tjenesteprofilen med høye scor på kvalitetsindikatorene. KS ser det som en styrke at kommunen har en tydelig profil med stor andel barn med tiltak i familien. KS vil også gi honnør til kommunens målrettede arbeid med barn i aldersgruppen 0-6 år, noe som har gitt resultater i form av økt andel barn med tiltak i den yngste aldersgruppen. Kommunen har svært lave brutto driftsutgifter pr barn i hjemmet. I løpet av de siste årene bygget opp en egen tiltaksseksjon som leverer alle tiltak til barn i opprinnelig familie. Dette har bidratt til store kostnadskutt. Barneverntjenesten i Sandnes har et lavt sykefravær og god medarbeidertilfredshet Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) 58

59 Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Sandnes, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,9 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 3,1 5,1 2,5 8,0 59

60 Indikator Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 8,9 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 4,9 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Sandnes, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Sandnes har ikke levert tilbakemelding på årets utfordringsnotat, kommunens profil presenteres derfor uten videre kommentarer. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Sandnes profil på styringsindikatorene for kultur og idrett er ikke entydig. Kommunen ligger over ASSS-snittet på andel av netto utgiftene som går til idrett og kultur, netto driftsutgifter per innbygger til henholdsvis idrett og museer, samt per innbygger 0-20 år til kulturskole. Avstanden fra snittet er særlig stor på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling. Kommunen ligger lavt på besøk i bibliotek, men når det gjelder dekningsgrad i kulturskoler ligger kommunen godt over snittet i ASSS Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen 142 Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Sandnes gikk 4,9 % til kultur og idrett i Dette er litt mer enn i 2011, da var andelen 4,6 %. Kommunen ligger litt over snitt for ASSS i Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt kraftig fra 523 kr til 744 kr dvs. 42,3 %. I 2010 var beløpet 485 kr. Også her ligger Sandnes over snittet for ASSS i Tas det derimot hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir økningen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 42,8 %. 9 Netto driftsutgifter til kultur 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 per innbygger er på kr, som er en liten økning i forhold til 2011, men en klar nedgang fra I faste kroner er det snakk om en nedgang på 16,4 % fra 2010 til I 2012 ligger Sandnes på snittet for ASSS. Sandnes ligger under snitt i ASSS på netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere. (27 % under snitt). Samtidig har kommunen hatt en liten økning fra 2010/2011 til 2012 og utgiftene er nå 182 kr per innbygger. Netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er så å si det samme som i 2011, men langt høyere enn i Sandnes ligger 34 % over snittet i nettverket. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere har økt fra 110 kr i 2011til 136 kr i 2012 (i 2010 var beløpet 108 kr) hvor kommunen nå bruker 136 kr. Dette tilsvarer en økning fra 2011 til 2012 på 23,6 %. Sandnes ligger likevel godt under snittet for ASSS (51 % lavere). Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Sandnes hatt en økning både fra 2010 til 2011 og fra 2011 til 2012 og bruker nå kr pr innbygger. I ASSS sammenheng har Sandnes det høyeste snittet. Sandnes ligger 17 % under snittet i ASSS 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 693 kr i omlag det samme som året før og Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) i kommunen økt med 9,7 %. Kommunen bruker nå 835 kr per innbygger til idrett i 2011 var beløpet 761 kr og i kr. I ASSS sammenheng ligger Sandnes på snittet for nettverket. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser er i 2012 på omtrent samme nivå som i 2011 (1 686 kr). Dette er imidlertid klart lavere enn i 2010, den gang var beløpet kr. Kommunen brukte i kr per innbygger til kultur. Sandnes ligger litt under snittet for ASSS (12 % under snittet). Dekningsgrader Dekningsgraden målt ut fra fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere», er for Sandnes, 72,5. Sandnes ligger med dette 22 % under ASSS snittet. I Sandnes er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 3,1 i Dette er en nedgang fra 2011 og 2010 hvor besøksfrekvensen var 3,5. Kommunen ligger her også lavt i forhold til snittet i ASSS, avstanden er på 39 %. Elevplasser i kulturskoler utgjør 8,9 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er omtrent som i 2011 og Sandnes kommune ligger godt over snittet (22 % over) for ASSS i Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Sandnes hatt en markant nedgang. I 2010 var inntektene per innbygger 107 kr, i kr og i 2012 er inntektene 91 kr. Snittet for ASSS er i kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, ligger kommunen omtrent likt i 2012 som i 2011, men klart lavere enn i Inntektene per innbygger i 2012 er 336 kr, lavere enn snittet for ASSS. 61

62 Kvalitet Sandnes har et sykefravær på 4,9 %. Dette er det laveste tallet i ASSS nettverket (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet i Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, 62

63 arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn 63

64 Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. 64

65 Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,922 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 62,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,5 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,8 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 2,8 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 6,9 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 5,1 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,7 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 198,4 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 62,4 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,5 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,8 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 6,9 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 6,5 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,9 2,8 2,5 3,2 65

66 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,1 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,2 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 66

67 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommuehelse viser at Sandnes er 8 % lavere enn ASSS-snittet. Det er samme nivå som i Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger er 6 % under ASSS-gjennomsnittet i Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Sandnes er 88 % over ASSS-gjennomsnittet og er kommunen som har høyest nivå. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere i Sandnes er 22 % under snitt. Indikatoren årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere viser at Sandnes er 19 % under gjennomsnitt for ASSS-kommunene i Årsverksinnsatsen av private fysioterapeuter pr innbyggere er lavest blant ASSSkommunene, og Sandnes er 43 % under gjennomsnittet. Indikatoren årsverk leger pr innbyggere viser at Sandnes er 14 % under gjennomsnittet, og kommunen har lavest nivå av ASSS-kommunene. Brutto driftsutgifter pr. innbygger er lavest i nettverket. Kommunen er 12 % under ASSSgjennomsnittet. På indikatoren for reservekapasitet leger er Sandnes 4 % under gjennomsnittet og lavest i nettverket. Sykefraværet i Sandnes kommune er 6 % høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Indikatoren årsverk helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere 0-5 år viser at Sandnes er 79 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet og høyest av kommunene. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 8 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene og lavest. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 6 % over ASSS-snitt. Sandnes kommune er 5 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene på indikatoren for hjemmebesøk til familier med nyfødte. 67

68 Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. På denne indikatoren er Sandnes kommune 19 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,842 1,220 1,119 1,039 1,045 1,068 0,952 0,808 0,785 0,664 0,584 0, ASSS-snitt I 2012 var Sandnes produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 21,5 prosent lavere enn ASSSsnittet. Sandnes lå lavest på antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 70,1 prosent under ASSS-snittet. Sandnes lå høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder med 22,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Sandnes med 1,8 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. 68

69 I Sandnes gikk antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder opp med 21,2 prosent, mens antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs gikk ned med 11,1 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Legetimer -0,7 1,5 Kapasitet fastleger -0,6 1,4 Timer fysioterapeut 2,5 0,1 Årsverk ergoterapeut 4,1 4,1 Fødselsforbered kurs -11,1-6,9 Svangerskapskontroll -1,6-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 3,4 3,9 Helseundersøk 8. uke 8,3-1,0 Helseundersøk 2-3 år 21,2-0,3 Helseundersøk 4 år 8,9 2,8 Helseundersøk 1. trinn -6,5-0,8 Sum 1,8 1,0 Sandnes kommune har fortsatt lavt nivå på netto driftsutgifter og er lavest av ASSS-kommunene på brutto driftsutgifter. Kommunen brukte 115 mill. kroner netto til kommunehelsetjenesten i Dette måtte økt med 7 mill. kroner hvis Sandnes skulle hatt samme gjennomsnittsnivå som alle kommunene. Årsverksinnsatsen er svært høy i helsestasjons- og skolehelsetjenestene, men for de andre faggruppene er innsatsen gjennomgående lav. Sandnes kommune er en kommune med stor vekst. Kommunen sier at dette kombinert med knappe økonomiske ressurser kan være en forklaring på at kommunen er under ASSS-snittet på indikatorene netto og brutto driftsutgifter. De mener imidlertid at kvaliteten på tjenestene ser ut til å være tilfredsstillende og baserer seg blant annet på brukerundersøkelser. Kommunen sier i tilbakemeldingen til KS at det lave ressursgrunnlaget over flere år har påvirket tjenestetilbudet i og med at de må prioritere strengt. De påpeker at dette kan føre til fremtidige økte utgifter på andre tjenester i kommunen, f. eks. innen pleie og omsorgstjenestene. Veksten i nettoutgift fra 2011 til 2012 for hele kommunehelsetjenesten i Sandnes var 6,3 %. Den gjennomsnittlige veksten for alle kommunene var 5,2 %. Veksten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Sandnes var 13,3 %, og gjennomsnittlig økning for alle kommunene i nettverket var her 11,4 %. Kommunen hadde imidlertid en reduksjon på hele 25,1 % innen forebyggende arbeid (F233). 69

70 Årsverksinnsatsen i fysio- og ergoterapitjenestene er lav i forhold til gjennomsnittet for ASSSkommunene. Innsatsen i fysioterapitjenestene sett under ett har vært lavest i nettverket gjennom flere år. Sandnes anfører at det lave ressursgrunnlaget i fysioterapi- og ergoterapitjenesten gjør at tilbudet er redusert til et minimum. De mener dette spesielt går ut over tilbudet til kronikerne og til barn. Barnetallet i kommunen har hatt sterk vekst. Sandnes fremhever at brukertilfredsheten er høy og mener det er et uttrykk for at de som mottar tjenester får et kvalitativt godt tilbud. Men de sier samtidig at de er usikre på om befolkningen generelt er av samme oppfatning. De mener at ressurssvake grupper som har behov, kan ha mindre mulighet til å få tjenester fordi de ikke har ressurser til å protestere på manglende tilbud. Indikatoren årsverk totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten viser at Sandnes kommune har svært høyt nivå. Kommunen er høyest i nettverket. Det var tilfelle også i 2011, men vi ser en reduksjon fra 2011 til 2012 på 48,9 årsverk pr innbyggere 0-20 år. Kommunen finner det overraskende at tallene viser et så høyt nivå, og hevder at andelen helsesøsterressurser, spesielt i skolehelsetjenesten, er lav. De sier dette kombinert med det lave nivået på legeårsverk, gjør det vanskelig å få gjennomført førskoleundersøkelse på alle skolebarn fra høsten Kommunen fremhever at de har godt fornøyde brukere og god kvalitet på de tjenestene som tilbys. Sandnes fremhever at de har nådd ønskede mål, eksempelvis gjennomført språk 4, SATS på 2 åringer, EPDS kartlegging i svangerskap og ved 6 ukers alder og innført vekt og lengdemåling i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Sandnes har høyt nivå på indikatoren målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år, og profilen viser at kommunen er 19 % over ASSS-snittet. I beregningen av indikatoren telles kun 5 aktiviteter som alle hentes fra KOSTRA. Kommunen har høyt nivå på de aktuelle aktivitetene som regnes med, men sier at de utfører flere oppgaver enn det. De fremhever at de har fokus på alle barn med spesielle behov og tilbyr ekstra konsultasjoner, og at de bruker tolk ved alle fremmedspråklige kontakter. Videre opplyser de at de gjennomfører alle nye lovpålagte retningslinjer, f. eks. oppfølging av premature barn, fokus på kjønnslemlestelse og oppfølging av barn med begynnende overvekt. De anfører også at de har fokus på alkoholforbruk i svangerskap samt mors psykiske helse i og etter svangerskapet. Sandnes opplyser at de har hatt flere prioriterte satsinger i 2012, og at et av de viktigste har vært tiltaket «Sunn i Sandnes». Kommunen sier dette har resultert i oppstart av frisklivssentral, besøksteam og hverdagsrehabilitering. Ønskede mål også utenom forventningene i veilederen er nådd innen helsestasjons- og skolehelsetjenestene. Sandnes kommune har lavt nivå på legeårsverk og er lavest i ASSS-nettverket. Kommunen anfører at de har utfordringer med å gi alle innbyggerne ønskede tjenester, blant annet er fastlegelistene fulle i Sandnes. Kommunen har lavt nivå på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre, og er lavest av ASSS-kommunene. I tilbakemeldingen sier kommunen at dette ikke er i samsvar med ønsket standard. Kommunen har et nivå på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste som er på gjennomsnittet for nettverket. 70

71 Sandnes anfører at de i forbindelse med økonomiplanarbeidet har som intensjon å innarbeide en økning av antall legeårsverk i kommunen. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Sandnes kommune er blant de kommunene i nettverket som har lavest nivå på netto driftsutgifter, og er lavest på brutto driftsutgifter pr. innbygger. Slik var det også i Kommunen er i sterk vekst. Kommunen har høy årsverksinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenestene. I de øvrige deltjenestene er årsverksinnsatsen lav, og Sandnes har lavest innsats blant kommunene både på årsverk private fysioterapeuter og legeårsverk. Kommunen er 5 % over ASSS-snittet på indikatoren hjemmebesøk til familier med nyfødte. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år viser at nivået i Sandnes kommune er høyt i forhold til nettverkskommunene. Kommunen har startet gjennomføring av satsingen «Sunn i Sandnes» og nye helsefremmende og sykdomsforebyggende tilbud er etablert. Brukertilfredsheten er på eller over ASSS-gjennomsnittet på de to deltjenestene som har gjennomført brukerundersøkelser. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Jevnt over er indikatorene i tjenesteprofil 1 mye lik fjorårets, men alle er på et noe lavere nivå i 2012 enn i I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KS anbefaler at Sandnes gjør en kvalitet- og ressursanalyse for ergoterapi- og fysioterapitjenestene i lys av intensjonene i samhandlingsreformen. Kommunen finner det overraskende at tallene for årsverk totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene viser et høyt nivå. KS anbefaler at kommunen kontrollerer tallene som rapporteres til KOSTRA Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år. 71

72 Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Sandnes Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,020 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov ,79 1,82 1,61 1,97 1,74 1,71 1,54 1,92 81,4 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 8,2 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar 31,3 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % 72

73 Indikator hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 15,5 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % 21,6 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 73 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,43 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 8,2 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,4 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Sandnes ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet SAN Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS 73

74 Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Sandnes ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet SAN Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 102 % av gjennomsnitt ASSS. Kommunen har en klar hjemmetjenesteprofil, med lav andel institusjonsbeboere, høy ressursbruk og enhetskostnader til hjemmetjenester til eldre og høye enhetskostnad på institusjon. Det laveste sykefraværet av samtlige ASSS-kommunene innenfor pleie- og omsorgstjenester Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 74

75 Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,00 1,80 1,875 1,60 1,40 1,355 1,20 1,00 0,80 0,60 0,653 0,569 0,959 0,691 0,892 0,824 0,940 0,795 0, ASSS 0,40 0,20 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg 7,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes lå lavest på oppholdsdøgn langtidsopphold institusjon med 43,1 prosent under ASSSsnittet og oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold institusjon med 34,7 prosent under ASSS-snittet. Sandnes lå høyest på timer hjemmesykepleie med 87,5 prosent over ASSS-snittet og timer dagsenter med 35,5 prosent over. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Sandnes med 6,8 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Sandnes økte antall beboere i institusjon med 11,7 prosent, mens antall timer støttekontakt og antall timer omsorgslønn gikk ned med henholdsvis 12,0 og 10,0 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Beboere i instit 11,7 4,1 Legetimer 1,2 5,6 Timer fysioterapeut 0,0 0,0 Enerom 0,8 1,5 Timer prakt bistand 5,9 5,2 Timer hjsykepleie 4,3 3,6 Timer omsorgslønn -10,0 1,6 Timer dagsenter 8,7-1,0 Timer støttekontakt -12,0 0,4 Sum 6,8 3,7 Tjenesteprofilen for Sandnes synes forholdsvis uendret fra tidligere år dvs. at forholdet mellom Sandnes og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er det samme i 2012 som i

76 Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 2 % høyere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes har sendt KS utfyllende og gode svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenester 0-66 år viser profilen at Sandnes i 2012 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester (netto driftsutgift pr innbygger i målgruppa) som var så vidt over gjennomsnitt ASSS (102 %). På indikator som viser utgifter pr tjenestemottaker var Sandnes så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS (97 %). Netto driftsutgift pr bruker har tidligere år vært høyere i Sandnes, og indikatoren viser en betydelig nedgang fra Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Sandnes er omtrent likt gjennomsnitt ASSS. Dette indikerer at bistandsbehovet hos tjenestemottakerne slik det er registrert i IPLOS, i seg selv heller ikke legitimerer en utgift pr bruker som avviker vesentlig fra gjennomsnittet. Når vi ser på ressursbruk, bistandsbehov og utgifter pr bruker synes profilen til Sandnes å være logisk. At ressursbruk og enhetsutgifter ligger så nær gjennomsnitt for ASSS kan tyde på at Sandnes har en rimelig lik tildelingspraksis og dekningsgrad som gjennomsnittet, noe som også bekreftes av indikator for dekningsgrad (inngår ikke i tjenesteprofil). Sandnes lå i 2012 omtrent likt som ASSS gjennomsnitt på andel innbyggere 0-66 år som mottar hjemmetjenester. I forhold til gjennomsnitt ASSS viser utviklingen fra 2011 til 2012 at Sandnes har hatt en svak økning i ressursbruken til hjemmetjenester 0-66 år, opp til 102 %. Samtidig har utgift pr bruker hatt en vesentlig nedgang (fra 115 % til 97 %). Kommunen har altså økt ressursbruken noe og samtidig redusert tildeling pr bruker. Dette tyder på at den økte ressursbruken i hjemmetjenestene er brukt for å gi tjenester til flere, og dette bekreftes av indikatorer for dekningsgrader: Sandnes har økt andel innbyggere 0-66 som mottar hjemmetjenester fra 1,4 % i 2010 og 2011 til 1,7 % i Sandnes sin valgte profil som hjemmetjenestekommune innebærer at kommunen har færre yngre beboere på institusjon, f.eks. som beboere i avlastningsboliger eller barnebolig. At disse brukerne mottar tjenester hjemme har betydning for kommunens utgifter. Dette er brukere som ofte har omfattende bistandsbehov, noe som gir høyere gjennomsnittlig utgift pr bruker. Dette er momenter som også tidligere har vært forklaringer på hvorfor Sandnes har høyere enhetskostnader på hjemmetjenester til yngre. Når kommunen i 2012 ikke har høyere enhetskostnader enn de andre ASSS-kommunene, så antar KS at forklaringen kan være tildelingspraksis for andre brukere. Vi går da ut fra at de mest pleietrengende yngre brukerne fortsatt mottar tjenester på samme måte som tidligere. For hjemmetjenester 67 år og eldre viser tjenesteprofilen at Sandnes ligger høyest av ASSSkommunene på indikatoren netto driftsutgift pr innbygger. Fra 2010 til 2012 viser utviklingen en gradvis tilnærming til ASSS gjennomsnitt, men Sandnes ligger fortsatt 42 % høyere. Blant eldre innbyggere (over 67 år) er det lavere andel som mottar tjenester i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Både for aldersgruppa år og for gruppa 80 år og eldre ligger Sandnes sammen med Bærum lavest av ASSS-kommunene. 76

77 For tjenester til innbyggere 80 år og eldre viser tjenesteprofilen at Sandnes gir tjenester til noe færre innbyggere enn ASSS gjennomsnitt. Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester har gått noe ned fra 2011 til 2012, men dette kan også være naturlig variasjon. Indikatoren netto driftsutgifter pr bruker viser at Sandnes i 2012 lå 56 % høyere enn gjennomsnittet. Sandnes har ligget høyt på denne indikatoren i alle de siste årene, og dette er i tråd med kommunens profil som hjemmetjenestekommune med lav dekningsgrad institusjon. Lav institusjonsdekning innebærer at også de mest pleietrengende mottar tjenester hjemme, og derved blir timesinnsats og kostnad pr bruker høyere enn i kommuner som gir institusjonsplass til de sykeste. Den lave kapasiteten kan ikke leses direkte ut av profilbildet, fordi profilen viser andel 80 år og eldre som enten bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg. Når personer som bor i omsorgsbolig mottar tjenester, så bokføres dette som hjemmetjenester, mens utgifter til institusjonstjeneste inngår i kostnader pr plass. Indikator som viser utgift pr hjemmetjenestebruker skiller altså ikke mellom brukere som bor i opprinnelig/eget hjem, brukere i omsorgsbolig med punkttjenester, eller beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Utgifter pr institusjonsplass ligger 7 % høyere i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Dette forklares med lav dekningsgrad og høy andel beboere med omfattende tjenestebehov, jf. ovenfor. I tillegg peker Sandnes på at flere av avdelingene har få plasser, noe som hemmer effektiv bruk av personalet. Kommunen melder at de i 2012 har iverksatt kostnadsreduserende tiltak, og mener at utviklingen fra 2011 til 2012 bekrefter at disse har effekt. Når kommunen har få institusjonsplasser tilgjengelig, så benyttes disse til brukere som er svært pleietrengende, og derved er det nødvendig med mer personale. På denne måten får Sandnes høye enhetskostnader både i hjemmetjenester og institusjonstjenester. Mekanismene med høye enhetskostnader gjelder både for brukere 0-66 år og 67 år og eldre. For yngre brukere gjelder dette tjenestemottakere som ellers er målgruppe for barnebolig, avlastningsbolig og/eller ordinære sykehjemsplasser. For eldre innbyggere er dette brukere som i andre kommuner vil være aktuelle for tidsbegrenset opphold eller langtidsopphold på ordinær sykehjemsplass, skjermet enhet for demente eller lindrende enheter (terminalpleie). Kvalitetsindikatorene viser at Sandnes ligger likt med gjennomsnitt ASSS for andel årsverk med fagutdanning. Utviklingen fra 2011 viser at andel med fagutdanning i Sandnes er uendret på 73 %, mens gjennomsnitt ASSS har økt fra 71 til 73 %. Fra 2011 til 2012 har Sandnes nedgang av legekapasitet i sykehjem, og lå i 2012 på 93 % av gjennomsnitt ASSS. Kommunen utmerker seg med å ligge svært lavt på sykefravær; hele 28 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Verdiene fra PAI-registeret viser at Sandnes i 2012 hadde et fravær på 8,2 %, og at gjennomsnitt ASSS var 11,4. Det er ikke tall for medarbeidertilfredshet i Sandnes. Tall for brukertilfredshet viser en skår så vidt over gjennomsnitt ASSS. KS anbefaler at resultater av slike kartlegginger brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. 77

78 I sitt svar til KS bekrefter kommunen igjen at profilen og fremstillingen i stor grad er resultat av politiske valg og strategier, og at omsorgsboliger med heldøgnsomsorg er prioritert fremfor institusjonsplasser. Kommunen ser nå at institusjonsdekningen i Sandnes er for lav både på korttids- og langtidsplasser, og det er stor vilje til å øke kapasiteten i kommende økonomiplanperiode. Sandnes gir ellers presise og gode kommentarer til KS når det gjelder måloppnåelse og resultater i Kommunen mener at de får mye tjenester «ut av kronene» og det er lite klager fra brukere. Samtidig er ressursinnsatsen høy, og det er politisk enighet om reduksjon i utgiftsnivå. Av mål og tiltak som det arbeides videre med peker Sandnes særlig på bedre kapasitet i botiltak for eldre, og for personer med psykiske lidelser og funksjonshemminger. Oppsummering Samlet ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester noe høyere enn ASSS gjennomsnitt. Kommunen har en politisk valgt tjenesteinnretning med å satse på hjemmetjenester fremfor institusjonsdekning. For tjenester til yngre synes Sandnes å ha en innretning og tildelingspraksis som er rimelig lik gjennomsnitt ASSS, og lav institusjonskapasitet (barnebolig/avlastningsplasser) synes ikke å påvirke den samlede ressursbruken. Det har siste år vært en økning i andel innbyggere som mottar tjenester, men dette kan være en naturlig variasjon og behøver ikke være tegn på endret tildelingspraksis. Innenfor eldreomsorgen (innbyggere 67 år og eldre) gir Sandnes tjenester til færre innbyggere enn andre ASSS-kommuner. Tjenester gis i all hovedsak som hjemmetjenester, enten i opprinnelig hjem eller i ulike former for omsorgsboliger. Derved har kommunen svært høye enhetskostnader til hjemmetjenester. Sandnes sin profil synes helhetlig og gjennomarbeidet, og ressursbruksindikatoren viser at det er mulig å ha en så tydelig profil uten at dette går ut over den samlede ressursbruken. Samtidig er det viktig for Sandnes at omsorgstrappa har de riktige trinnene, og det som var riktig for ti år siden behøver ikke være riktig i dag. Gjennom samhandlingsreformen får kommunen nye oppgaver, og også med den bakgrunnen kan det synes fornuftig å øke institusjonskapasiteten for å ha fleksibilitet og ulike løsninger inn i årene som kommer. Med endringer i brukernes behov, nye oppgaver og andre økonomiske rammebetingelser, kan det være behov for andre tilbud og endret vekting av kapasiteten for å sikre effektive og gode tjenester fremover. KS opplever Sandnes som en verdifull deltakerkommune i ASSS-nettverket, som stiller forberedt på samling. Kommunen stiller med fagpersoner fra både tjenestene og økonomiområdet, og KS ser dette som verdifullt både for arbeidet på nettverkssamling og for oppfølging og utbytte mellom samlinger. 78

79 5.7. Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. 79

80 Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,30 1,20 1,199 1,10 1,00 0,90 0,899 1,005 0,919 0,863 0,80 0,70 0,60 0,557 0, ASSS-snitt 0,50 0,40 0,30 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen I 2012 var Sandnes produksjon innenfor sosialtjeneste 13,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes lå lavest på sosialhjelpsmottakere år med 44,3 prosent under ASSS-snittet. Den lave indeksverdien indikerer at Sandnes har mange mottakere i denne aldersgruppen. Sandnes lå høyest på sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt med 19,9 prosent over ASSSsnittet. Den høye indeksverdien indikerer at Sandnes har få mottakere i denne gruppen. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Sandnes har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes ned med 3,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,6 prosent. I Sandnes gikk antall mottakere av kvalifiseringsstønad ned med 29,8 prosent og Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk ned med 28,0 prosent. Antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt gikk ned med 15,8 prosent, noe som ga økning i produksjonen. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Sandnes ASSS Mottakere 25 år + -0,3-5,2 Mottakere år -1,1 4,4 Mottakere 6 mnd + -8,1 2,7 Mottakere hvdinnt 15,8 5,2 Kvalifiseringsstønad -29,8-7,0 Antall jobb /utdann -28,0 22,3 Sum -3,3-0,6 80

81 Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Sandnes, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,881 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år Sosialhjelpsmott år per innb år Sosialhjelpsmott år av alle mottakere Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Sykefravær Medarbeidertilfredshet ,8 3,5 2,7 4,6 5,5 5,3 3,3 7,0 28,5 22,5 12,9 33,2 2,8 3,6 1,4 6, ,5 6,1 4,4 7, ,4 23,5 45, ,8 28,6 55,4 5,9 11,0 5,9 16,5 4,6 4,3 4,8 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Sandnes, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd 149 Sykefravær Medarb. unders. 81

82 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Sandnes under snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes ligger klart under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgiftene per innbygger er i 2012 kr 2 744, en økning på 3,5 % fra året før. Kommunen ligger også godt under ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Her er beløpet i 2012 kr Dette er en økning på hele 16,7 % fra Målt i faste kroner er det snakk om en økning på 12,9 % (jf. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU). Dekningsgrader: Sandnes ligger lavt i ASSS-sammenheng på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Kun 2,8 % av innbyggerne i Sandnes mottok sosialhjelp i 2012 mot 2,9 % i Kommunen ligger derimot på snittet i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5,5 % i 2012, den samme som i Andelen unge mottakere av alle mottakere ligger godt over snittet i nettverket, og andelen er omtrent på samme nivå i 2012 som i 2011 (28,5 % mot 28,2 %). Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Sandnes 2,8 i 2012 mot 4,1 i Dette er langt under ASSS-snittet. Produktivitet: Sandnes ligger om lag på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2010 til 2011 ble beløpet redusert, mens det i 2012 igjen registreres en økning i kommunens brutto driftsutgifter. I 2012 er utgift per mottaker kr Kvalitet: Sandnes ligger noe over ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er ,5 måneder, mot 5,7 måneder i Kommunen ligger også noe over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. I Sandnes hadde 39 % av mottakerne i 2012 støtte i 6 måneder eller mer, mot 36 % i I 2012 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 29 %, en klar nedgang fra 2011 hvor andelen var på hele 63 %. Sandnes ligger med dette klart lavest i ASSS. Andre indikatorer: Kommunen har lavest verdi i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. 82

83 Kommunens kommentarer Sandnes kommune opplever sterk befolkningsvekst (3,6 %), lav ledighet (1,9 %) og et godt arbeidsmarked med mye tilflytting. Kommunen har den nest laveste andelen sosialhjelpsmottakere i nettverket. På tross av høy boligutbygging i 2012 er boligmarkedet i Sandnes svært presset med liten tilgang på utleieboliger og høye kjøps- og leiepriser. Kommunen har færre kommunale utleieboliger enn gjennomsnittet. Kommunen arbeider systematisk med boligsosialt arbeid forankret i boligsosial handlingsplan. Flere rusavhengige enn tidligere har fått bolig. Husbankens ordninger utnyttes blant annet ved at beboere i kommunale boliger og andre vanskeligstilte har blitt hjulpet til varige boløsninger gjennom låne- og tilskuddsordninger og tett oppfølging. På tross av satsning øker ventelistene for kommunale boliger. Det er samtidig en økning i antall bostedsløse i kommunen. Dette gir mer bruk av midlertidige botilbud. Kommunen benytter kvalitetsmessig bedre midlertidig boliger til flere brukergrupper, og dette gir ytterligere økte kostnader. Det er igangsatt innsats for å få bedre oversikt på behov og prioritere tiltak for å forebygge/ avslutte bostedsløshet. Et vanskelig boligmarked fører til at flere må ha supplerende støtte til husleie over tid selv om de har arbeidsinntekt eller trygdeytelser. Midlertidige boligløsninger vanskeliggjør formidling til arbeid og tiltak. Dette medfører noe økt stønadslengde. Kommunen har en ung befolkning som medvirker til at andelen unge mottakere av alle mottakere er høyere enn snitt, mens andelen i forhold til befolkningen er på snittet. Andelen er stabil i forhold til Arbeidsmarkedet i regionen er i stor grad kompetansekrevende med lavere andel rene produksjonsbedrifter. Arbeidssøkere uten utdannelse og med liten arbeidserfaring har vansker med å møte kompetansekrav og -etterspørsel fra arbeidsmarkedet i distriktet. Videre har mange unge sammensatte vansker som krever tverrfaglig innsats. Sandnes fortsetter systematisk og tett oppfølging av unge brukere. NAV Sandnes har systematisert og gjennomgått ventelisten til gjeldsrådgivning i Dette har resultert i bedre oversikt over brukere med behov for gjeldsrådgivning. Nytt fagsystem har bidratt til oversiktlighet og mulighet for bedre statistisk materiale. I 2012 hadde kommunen færre brukere av KVP etter at en svært høy andel gikk til arbeid ved avsluttet program i Kommunen har økt fokus på kvalitet på innhold i programmet. Det vektlegges grundigere kartlegging og avklaring av bruker, noe som har ført til at flere brukere har fått innvilget andre ytelser. Vi vil fortsette med å jobbe systematisk med å kartlegge aktuelle brukere til KVP. Sykefraværet i kommunen har hatt en nedgang i Dette skyldes målrettet nærværsarbeid og økte tilretteleggingsmuligheter. Med en systematisk tilnærmingsmåte har vi fått muligheten til å tilrettelegge på et tidlig tidspunkt for å unngå sykemeldinger. KS oppsummering Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes i 2012 har 12 % lavere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes ligger i 2012 godt under snittet for ASSS kommunene på mange av styringsindikatorene, men også litt over og på snittet på de øvrige. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. 83

84 Sandnes preges av en stor befolkningsvekst, lav arbeidsledighet og et godt arbeidsmarked. Kommunen har som følge av dette fått høyere boligpriser og tilsvarende endringer i husleiemarkedet. Dette påvirker bruttoutgiftene til sosialtjenesten, som også har økt i Sandnes. Sandnes viste i fjorårets ASSS-rapport til at bruken av midlertidige boliger øker som følge av forhold som beskrevet ovenfor. Kommunen gir i sin kommentar en god redegjørelse for disse forholdenes innvirkning på kommunens sosiale tjenester, og arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet. Sandnes synes på tross av utfordringene å ha et godt grep om det å fremskaffe boliger, både når det gjelder å unngå økte kostnader/stønadslengder samt å prioritere tiltak som forebygger og avslutter bostedsløshet. Kommunen var en av de første som startet med NAV-kontor, og har de siste årene hatt ungdom som satsingsområde i sitt arbeid med KVP. Sandnes skriver i sin kommentar at resultatene for 2012 skyldes en grundigere gjennomgang og kartlegging av deltakere, i tillegg til at flere som følge av dette kommer over på andre ytelser. Det er flere av ASSS kommunene som viser til denne utviklingen og det blir spennende å følge utviklingen frem mot neste år. Kommunens sykefravær er lavt, og kommunens systematiske og målrettede nærværsarbeid er forklaringen. Sandnes viser til at tilrettelegging på tidlig tidspunkt har virkning mht å unngå sykemelding. I forhold til tjenesteprofilens indikatorer og innholdet i Sandnes kommentarer synes det som om kommunen produserer tjenester av god kvalitet innenfor en litt mindre ramme av ressurser enn de øvrige nettverkskommunene Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Sandnes Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Sandnes kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov 84 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 8,1 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 13,9 15,7 10,0 20,8

85 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,84 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 17,4 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 5,0 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 3,9 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes kommune, byggesak, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302). SAN Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn. Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) 80 Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 88 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 11% under snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn som prosent av nye byggesaker var 10% under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 28% over snitt og høyest i nettverket. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 24% over snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 28% over snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 7% over snitt. Selvkostgraden var 9% under snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 30% under snitt. Medarbeidertilfredsheten var 6% over snitt.. 85

86 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Sandnes var antall saker pr innbygger noe under snitt, mens utgifter fordelt pr innbygger lå høyt. I Sandnes har saksmengden gått ned. Kommunen opplever betydelig befolkningsvekst, og peker på at dette vanligvis vil generere høy aktivitet og kostnad pr innbygger. Innsatsen på tilsyn er forsterket, fra 1,6 årsverk i 2011 til 4 årsverk i Dekningsgrader I Sandnes falt antall nye søknader pr 1000 innbyggere fra 19,9 i 2011 til 13,9 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Andelen med tilsyn steg fra 1 % i 2011 til 8,1 % i Kommunen har prioritert å bygge opp innsatsen på tilsyn, styrke avdelingens kapasitet og styrke servicekontorets arbeid med publikumshenvendelser. Dette kan forklare at kostnadsnivået ligger relativt høyt. Produktivitet/enhetskostnad I Sandnes har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Sandnes uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,15 årsverk i 2011 til 1,84 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Kommunen hadde en egen satsing i 2011 og begynnelsen på Den gang hadde man høyt antall saker, nå er man lavere i volum. Det påvirker produktivitetsindikatorene. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Sandnes var på 88 % i 2012 og 100 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i

87 Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 32 kalenderdager i 2012 og 55 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 5,0 (skala 1-6) og 4,4 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Brukertilfredshet var 3,9 i 2012 (skala 1-6) og 3,3 i Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 217 i 2012 og kr 257 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Sandnes ligger nå under gjennomsnitt i ASSS-nettverk mht. saksvolum. Samtidig er kostnadsnivået i hovedtrekk høyere enn snittet. Saksbehandlingstiden for enkle søknader ligger markert under snitt. Brukertilfredsheten er undersøkt, og den viser en tilfredshet litt under gjennomsnitt. Medarbeidertilfredsheten er over gjennomsnitt. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Saksvolumet har sunket fra 2011 til Det er mulig at ressursbruken ikke er redusert som følge av fallet i saker, og at enkeltsaker derfor må oppfattes som mer ressurskrevende. Tilsynsaktiviteten er styrket og ligger nå på snitt i nettverket, et snitt som imidlertid ligger bekymringsfullt lavt. Kommunen har også valgt å bruke anledningen til å bygge opp generell kapasitet og styrket servicekontoret mht. publikumshenvendelser. En særlig innsats for å ta igjen etterslep førte til mange saker i 2011, og 2012 oppfattes mer som et normalår. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Sandnes kommune ble for 2011 omtalt som en kommune med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandlingstid og lave kostnader. Flere av disse indikatorene viser andre kjennetegn for Saksvolumet er nå sunket til 89 % av gjennomsnitt i ASSS-nettverket og saksbehandlingstiden er senket fra 115 % til 70 %. Samtidig er ressursbruken økende; årsverk pr 100 nye søknader har gått opp fra 95 % til 124 %. Aktuelle utviklingsområder Kostnadsnivået må følges tett. Eksempelvis ligger årsverksinnsatsen pr byggesak 24 % høyere enn snittet i ASSS-nettverket. Tilsynsoppfølgingen kan med fordel styrkes ytterligere. 87

88 5.9. Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. 88

89 Tjenesteprofiler Sandnes Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning, 2012 Kommune Indikator 2012 Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,0 9,0 11,0 8,0 4,2 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 2012 Figur 45 Tjenesteprofil Sandnes, Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Kostnad til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm er lavest i Sandnes, med 26 pst lavere enn snittet i nettverket. Kommunen ligger også lavt på dette samlet når vi korrigerer for avskrivninger, med 23 pst lavere utgifter enn gjennomsnittet 89

90 Energikostnader per kvm var 10 pst lavere enn snittet i nettverket i 2012 Gjennomsnittlige investeringer i formålsbygg siste fem år var vel 17 pst lavere enn snittet Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen I Bystyrets forslag til økonomiplan finnes vedtak om avsetning av 150 kr/kvm for fremtidig bygningsmessig vedlikehold av kommunens nye bygg og at avsetningen gis en årlig justering etter norsk byggevareindeks. Bystyret ber rådmannen vurdere mulige løsninger for hensiktsmessig økonomistyring av midlene i samsvar med intensjonene. Dette gir klare føringer for et bedre verdibevarende vedlikehold av all nyervervet bygningsmasse. Det ser imidlertid ikke ut til at det er utarbeidet en plan for reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse. KS har ikke mottatt svar på utfordringsnotat og har således lite grunnlag for å kommentere måloppnåelse i særlig grad. Et relativt lavt utgiftsnivå på drift og vedlikehold indikerer at det kan forventes en økning i vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygningsmasse. Oppsummering Sandnes vedtok i 2012 å avsette 150 kr/kvm til vedlikehold av nye bygg. Dette vil gi et langt bedre grunnlag for verdibevaring av bygningsmassen enn dagens nivå på vedlikehold. Vedlikeholdsbudsjettet på gammel bygningsmasse er imidlertid ikke økt og kommunen har dermed en utfordring med å unngå ytterligere forfall på gamle bygg Sandnes hadde en vesentlig nedgang i energiutgifter per kvm i 2012 i forhold til 2011 Årets tjenesteprofil viser en større reduksjon i energiutgiftene i Sandnes i 2012 enn i de fleste andre kommunene i nettverket. Øvrige indikatorer er ikke vesentlig endret i tjenesteprofilen til Sandnes for 2012 i forhold til året før. Sterk befolkningsvekst og dermed behov for nye investeringer, samt behov for å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunens eldre bygningsmasse, vil være en av Sandnes utfordringer på eiendomssiden fremover. Dette vil stille store krav til en strategi med godt gjennomarbeidede vedlikeholdsplaner basert på grundig kunnskap om tilstand på dagens bygningsmasse. 90

91 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil Sandnes kommune, skole, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Sandnes, Figur 32 Produksjonsindeks barnehager

92 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Sandnes, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Sandnes, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Sandnes Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Sandnes Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Sandnes, Figur 44 Tjenesteprofil Sandnes kommune, byggesak, Figur 45 Tjenesteprofil Sandnes, Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Sandnes kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Sandnes, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Sandnes, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Sandnes, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Sandnes Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Sandnes, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Sandnes kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning,

93 93

94 94

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Hovedpunkter Viktigheten av økonomiske handlingsregler TBUs metode og anbefaling Langsiktig

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser

SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser SEMINAR C: Delkostnadsnøklene i inntektssystemet en forutsetning for pålitelige KOSTRA-analyser Sigmund Engdal, Kommunekonferansen 2016, 26. mai 2016 Problemstilling Kan utnyttelse av informasjon fra inntektssystemet

Detaljer

Temperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november

Temperaturen på norsk kommuneøkonomi. Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november Temperaturen på norsk kommuneøkonomi Rune Bye KS Høstkonferanse Røros, 5. november Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger 2 NYE UTFORDRINGER FOR NORSK ØKONOMI OLJEPRISEN HALVERT 3 Oljeprisfall gir

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2017 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneøkonomi. Stavanger, Sandnes og Sola

Kommuneøkonomi. Stavanger, Sandnes og Sola Kommuneøkonomi Stavanger, Sandnes og Sola Agenda Utvalgte nøkkel-tall 2015 ureviderte konserntall per 15.03.16 Konserntall er tall for by-/kommunekasse inkl. kommunale foretak og kommunes andel av interkommunale

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER KAPITTEL 2 STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon En grunnleggende forutsetning for god økonomi i en kommune er balanse mellom inntekter og utgifter, og handlingsrom

Detaljer

Faktaark Hemsedal kommune

Faktaark Hemsedal kommune 1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskrivning

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD

EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD EKSEMPEL PÅ BEREGNING AV RAMMETILSKUDD I det følgende vises beregningen av rammetilskuddet for Trondheim kommune (kommunenummer 1601). Vi gjør oppmerksom på at eventuelle avvik mellom tall i tabellene

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2015 Foreløpige tall per 15. mars 2016 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/1520-5 Grethe Lassemo,35067109 200 17.02.2014 Kostra tal - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 / økonomiplan 2012-2015 Kva innverknad har den finansielle krisa i Europa på kommunesektoren Lågare rentebane enn kva me ellers måtte ha forventa enklare å håndtere gjeldsbelastninga Svake

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer