1 Innledning Oppsummering... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 80

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Tromsø hadde et netto driftsresultat i 2016 på 3,3 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Samtidig gikk kommunens netto investeringsutgifter klart opp fra 2015 til Økningen i netto investeringsutgifter førte til at Tromsøs underskudd før lån økte til om lag 10 prosent av inntektene i Kommunens netto gjeld gikk opp fra 90 prosent av inntektene i 2015 til 94 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Tromsø i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene om lag samme økning i netto driftsresultat som Tromsø. Men Tromsø har hatt lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden 2014 til Samtidig hadde Tromsø i 2016 klart høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Sett i forhold til inntektene var også nivået på netto investeringsutgifter i Tromsø i 2016 klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Når Tromsø hadde høyere vekst i netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, førte dette til økt forskjell mellom Tromsøs underskudd før lån og de øvrige ASSS-kommunenes overskudd. I 2016 hadde Tromsø en netto gjeld som var om lag 42 prosentenheter høyere enn de øvrige ASSS-kommunene målt forhold til driftsinntektene. Dette var større forskjell enn i 2015 da Tromsø hadde en netto gjeld som var om lag 34 prosentenheter høyere enn ASSS-snittet. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Tromsø om lag 8 ½ prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Tromsø, hadde kommunen relativt høye netto driftsutgifter i pleie og omsorg og relativt høye netto renteutgifter og avdrag. Motsatt hadde kommunen relativt lavt netto driftsresultat og relativt lave netto driftsutgifter i grunnskole. Også målt i prosent hadde Tromsø relativt sett høyest utgifter til pleie og omsorg. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen i Tromsø i 2016 om lag 11 ½ prosent høyere enn ASSS-snittet, mens effektiviteten var bortimot 1 prosent lavere enn ASSSsnittet. I 2016 økte Tromsø kommunes produksjon av tjenester mer enn økningen i utgiftsbehov, samtidig som Tromsø hadde en nedgang i effektivitet på om lag 3 prosent. I 2016 hadde Tromsø høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, mens det var innenfor kommunehelse og sosialtjeneste at kommunen var mest effektiv. Barnevern var den tjenesten der Tromsø hadde lavest tjenesteproduksjon i 2016 og dette var også den tjenesten der Tromsø hadde lavest effektivitet. Det var innenfor pleie og omsorg at Tromsø hadde størst nedgang i effektivitet fra 2015 til

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 9,3 5 1,7 3, ,2-4,5-9, ,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 530 mill. kroner, noe som utgjorde 9,3 prosent av driftsinntektene. Dette var klart høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 6,9 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 95 mill. kroner. Dette utgjorde 1,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 2,0 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 17 mill. kroner av renteinntektene. Tromsø hadde ingen finansielle gevinster i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 184 mill. kroner, noe som utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 4,1 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdragsutgifter på 253 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 4,4 pst i Tromsø hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Tromsø et netto driftsresultat på 187 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,3 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 24 mill. kroner eller 0,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 997 mill. kroner, noe som utgjorde 17,6 prosent av driftsinntektene. Dette var klart høyere enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 11,4 prosent av driftsinntektene. 5

6 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Tromsø et underskudd før lån på 557 mill. kroner eller 9,8 prosent av driftsinntektene. Underskuddet før lån var høyere i 2016 enn i Dette kom som følge av høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /16 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,8 8,9 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,8 6,1 3. Bto driftsresultat (1-2) ,4 47,1 4. Renteinntekter ,1-10,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6-12,9 Herav fin tap Nto avdrag ,0 9,7 Nto driftsresultat ( ) ,8 695,4 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,9 50,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 12,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 100 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 13 mill. kr i 2015 og 1 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Tromsø hadde litt høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2016, og at Tromsøs brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Tromsøs brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 8 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt , ,8-0,7-0,8-2, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -8,7-10,0 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Tromsøs renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Tromsø 0,8 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Tromsøs renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Tromsø 0,7 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2015 var netto avdrag i Tromsø 0,8 prosentenheter eller om lag 45 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år fra 2014 til 2016, men Tromsøs netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Tromsøs netto driftsresultat 2,1 prosentenheter eller om lag 120 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto avdrag, mens et litt høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tromsø hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Tromsøs netto investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Tromsøs netto investeringsutgifter 8,7 prosentenheter eller om lag 490 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde betydelig større underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i Tromsøs underskudd før lån i 2016 var 10,0 prosentenheter eller om lag 570 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Tromsø hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2016 i hovedsak fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, men også lavere renteinntekter og høyere renteutgifter bidro til dette. I motsatt retning trakk et litt høyere brutto driftsresultat. Når Tromsøs underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette at Tromsøs netto investeringsutgifter gikk opp og at renteutgiftene økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Tromsøs brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 105 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 40 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 35 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2016 er, Tromsø havn KF, K-Sekretariatet IKS 1 (28,06 prosent), Komrev Nord IKS (24,84 prosent) og Aurora kino IKS (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 68,3 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,4 27,2 28,1 3,3 3,2 4,3 28,7 24,2 33,0 39,6 45,4 34,6 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men en høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 39,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,4 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø sto for 3,7 prosent av inntektene og 9,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 28,7 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 24,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men sterkere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Tromsø med 3,7 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 8,4 pst for 10

11 Tromsø, 6,5 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Tromsø en vekst på 12,4 prosent, det vil si sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hvor veksten utgjorde henholdsvis 12,1 prosent og 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 6,5 5,4 Skatt i alt ,9 9,8 8,6 Inntekt/formue ,6 10,0 8,8 Eiendom ,4 6,6 7,1 Andre ,1-6,9 5,8 Rammetilskudd ,7 1,0 2,2 Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 10,6 prosent fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 10,0 prosent. Tromsø hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 60,4 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 13,9 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,6 prosent og en økning i skatter i alt på 9,8 prosent. Tromsø hadde en vekst i rammetilskuddet på 1,7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 1,0. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker på skatteutjevningen. Tromsø er blant de kommuner som får et tillegg gjennom skatteutjevningsordningen. Dette tillegget var lavere i 2016 enn i 2015, og bidro til å begrense økningen i kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til

12 Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 3,7 prosent i 2015 blir redusert til 1,3 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 2. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten blir veksten bare på 0,1 prosent. I 2016 hadde Tromsø en vekst på 5,7 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 4,4 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 7,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 4,5 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgiftene til lønn sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og like sterkt som i kommunene i resten av landet. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 5,3 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,3 4,3 5,3 Sosiale utgifter ,7 5,1 3,2 Lønn inkl. sos utg ,0 4,5 4,9 2 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 I 2016 hadde Tromsø lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, mens det var motsatt for de øvrige ASSS-kommunene. I likhet med Tromsø hadde kommunene i resten av landet svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 3. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 3 prosent og om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ pst i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på om lag 4 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Tromsøs lønnsutgifter økte med om lag 1½ prosent i perioden når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 3 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Tromsø. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Tromsø hadde litt høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016 mens det var motsatt i I 2016 var brutto driftsresultat i Tromsø 9,3 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 9,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 9,3 9,2 8 6,9 7,5 6,9 7, ,1 4,6 5, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i brutto driftsresultat var imidlertid sterkere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. Økningen i Tromsøs brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 8,9 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,1 prosent i Tromsø og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,4-4,1-3,8-3,9-4,0-4,1-6,5-6,0-6,5 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Tromsø reduksjon i netto finansutgifter fra 2015 til I 2016 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 6,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 6,5 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,1 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Tromsøs reduksjon i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, i hovedsak skyldes nedgang i renteutgifter. I motsatt retning trakk nedgang i renteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og lavere finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Tromsø ikke hadde finansielle gevinster i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,4 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde ingen finansielle tap i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2016 utgjorde Tromsøs inntekter fra utbytte 0,3 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt , ,5 3,3 3,3 1,3 1,2 2,8 3, ,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Tromsø hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 5,4 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent. Tromsø hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat hadde i hovedsak sammenheng med at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 0,5 3,3 1,3 3,3 5,4 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,3 0,1-0,1 0,0-0,1-0,1-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,2-1,0-0,9-1,4-1,3-1,0-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,3-0,4 2,3-0,1 1,9 4,3-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Tromsø hadde et handlingsrom på 2,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Tromsø med 2,7 prosentenheter. Dette kan i hovedsak forklares med økt netto driftsresultat, da det bare var små endringer i de øvrige faktorene som påvirker handlingsrommet. Figur 12 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner , ,4 2,3 1,9 1,1-0,1-0,2 2, ,3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Tromsø hadde et handlingsrom tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 4,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,1 prosent. Når Tromsø hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Tromsø hadde lavere netto driftsresultat, mens mindre negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. I likhet med Tromsø fikk også de øvrige ASSS-kommunene økt sitt handlingsrom betydelig fra 2015 til Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016 som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til

19 Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , ,4 16,6 15,1 15,1 13,2 13,1 14,3 15, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø i 2015 og 2016 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 22,9 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,2 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Tromsø nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 6,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 1,9 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2014 Tromsø 2015 Tromsø 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 30 prosent av investeringsutgiftene i Tromsø til bolig og om lag 29 prosent til samferdsel. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Tromsø en relativt høy andel investeringer i samferdsel og bolig og en relativt lav andel investeringer i grunnskole og VAR. I 2016 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning innenfor bolig og samferdsel, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR og grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor grunnskole og helse og omsorg at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,9-11,2-9,8-4,8-3,3-6,1-6,6-8, ,1 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø økte betydelig fra 2015 til 2016, og at Tromsø hadde klart høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2015 og I 2016 utgjorde Tromsøs finansieringsbehov 16,1 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3,3 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Tromsø i 2015 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde høyere investeringsutgifter, lavere netto driftsresultat og negativt premieavvik mens de øvrige ASSS-kommunene hadde positivt premieavvik. I motsatt retning trakk det at Tromsø hadde høyere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9-11,2-16,1-9,8-4,8-3,3-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,4 0,5 3,3 1,3 3,3 5,4 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,4-16,6-22,9-15,1-15,1-13,2-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,0 5,2 5,3 4,8 6,5 4,3 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,0-0,2-1,8-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 0,0 Økningen i finansieringsbehov i Tromsø fra 2015 til 2016 skyldtes økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til 2016 som følge av økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter. Lavere investeringsinntekter og lavere positivt premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -2,9-6,6-9,8-5,6-1,7 0,2-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 5,1 6,9 9,3 4,6 7,5 9,2 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt -2,5-2,0-1,6 0,1-0,6-0,1-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -5,5-11,4-17,6-10,4-8,6-8,9-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 9,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde samlet et lite overskudd før lån på 0,2 pst av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,8 12,5 12,3 6,8 5,7 8,2 9,2 9, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Tromsø netto bruk av lån på 15,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var betydelig høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 5,7 og 9,4 prosent. Netto bruk av lån økte i Tromsø mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene fra 2015 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 6 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,9-11,2-16,1-9,8-4,8-3,3-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 4,8 12,5 15,1 12,3 6,8 5,7 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff -2,1 1,3-0,9 2,5 2,0 2,4-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Tromsø hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i 2016 og netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i I 2016 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 7. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Tromsø hadde nedgang i netto fordringer fra 2015 til 2016 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2016 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -94 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -52 prosent og -59 prosent. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,5-57,6-56,0-58,8-58,6-58, ,1-89,9-94,1 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 7 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,5 43,5 50,1 66,5 65,3 66,7 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,6 133,4 144,2 124,0 121,4 118,2 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,1-89,9-94,1-57,6-56,0-51,5-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Tromsø netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 2800 mill. kroner og gjeld på om lag 8100 mill. kroner. Fra 2015 til 2016 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 570 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom redusert gjeld på om lag 1220 mill. kroner og økte fordringer på om lag 650 mill. kroner. Tromsø hadde lavere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på -43 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -17 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -26 prosentenhet skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallene for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Tromsøs utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Tromsøs utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,963 Grunn skole 0,763 Pleie og oms 0,890 Helse tjenest Komm medfin 0,852 Sos tjenest 0,997 Barne vern 1,048 Barne hage 0,903 0,892 Admin Sum ny nøkkel Gj.sn Vi ser av figur 18 at Tromsø i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,892. Det betyr at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 10,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2015 var utgiftsbehovet 10,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor pleie og omsorg. Det var nedgang i utgiftsbehov per innbygger innenfor barnevern, barnehager og sosialtjeneste. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 23,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 24,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes hovedsakelig at Tromsø har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 4,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 6,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Tromsø skyldes i hovedsak at Tromsø har relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere med høy utdanning. Innenfor grunnskole hadde Tromsø et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 3,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 3,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole i Tromsø skyldes i hovedsak at Tromsø er uten smådriftsulemper og har relativt få innbyggere 6-15 år. 26

27 Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Tromsø avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Tromsø om lag 130 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Tromsø innenfor barnehager og kommunehelse, og øker utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg.. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Tromsø. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 = 100. Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på om lag 4 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,7 prosent. For Tromsø vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer 27

28 frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 540 personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Tromsø med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Tromsø forventes å bli svakere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Tromsø om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 25 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 350 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 8 prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,3 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag 420 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 70 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 347 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå ned med 2 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,4 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 6 15 år på om lag 210 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 35 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 321 personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 28

29 Figur 21 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 28 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 4,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 460 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 75 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år opp med 38 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med om lag 25 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 260 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med om lag 16 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,5 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 55 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 10 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 89 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 29

30 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Tromsø går frem av figur 21. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 1,00 0,98 0, Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 14 ½ prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 8 ½ prosent, mens det er forventet en nedgang på om lag 2 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 23 Tromsø Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 41 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 31 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 10 mill. kroner til barnehager, om lag 4 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag -4 mill. kroner til grunnskole. 30

31 Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Tromsø. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole 0 0,0 Pleie og omsorg ,1 Helsetjeneste ,4 Sosialtjeneste ,6 Barnevern 163 0,1 Barnehager ,3 Sum ,9 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 33 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 26 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov for Tromsø korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov. 31

32 5.4.2 Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -70 Admin Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik Avvik gml/ny -703 Nto drift res Vi ser at i 2016 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 350 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 8,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser videre hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. Tromsøs netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2016 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 330 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 700 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 50 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Tromsø opp med om lag 920 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor 32

33 inntektssystemet gikk opp med om lag 600 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 310 kroner per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til administrasjon gikk ned med om lag 250 kroner per innbygger Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 330 mill. kroner. Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS 178 Grunn skole Pleie og oms -137 Helse tjeneste 0 Komm medfin 436 Sosial tjeneste 25 Barne vern 561 Barne hage -70 Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelse i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 140 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 10 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 180 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 560 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 40 mill. kroner. 33

34 Fra 2015 til 2016 gikk Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 340 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang sosialtjeneste med om lag 350 kroner per innbygger og innenfor administrasjon med om 250 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 26 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,6 1,6 14,6 1,4 6, ,3-2,0-15 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Tromsøs netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 10,6 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 28,6 prosent over beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til sosialtjeneste lå 14,6 prosent over. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelse 6,3 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til administrasjon lå 2,0 prosent under Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 34

35 Resultatene for Tromsø fremgår av figur 27. Figur 27 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett -231 Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm -257 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 90 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 5 mill. kroner eller 2,9 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 160 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 220 kroner per innbygger og innenfor samferdsel med om lag 150 kroner. Det var størst økning innenfor fysisk planlegging ets. med om lag 130 kroner per innbygger. I 2016 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig og næring. Tromsøs netto driftsutgifter til bolig var om lag 510 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor ikkekommunale ansvarsområder og kirker. Tromsøs netto driftsutgifter til ikke-kommunale ansvarsområder var om lag 260 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 20 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Tromsø i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 35

36 Figur 28 viser at i 2016 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til netto renteutgifter og avdrag enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 150 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter innenfor grunnskole. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag 980 kroner per innbygger eller om lag 70 mill. kroner i alt. Figur 28 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter innenfor sosialtjeneste, netto renteutgifter og avdrag, og til netto driftsutgifter innenfor administrasjon. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 36

37 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Tromsøs produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 11,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 24,0 prosent over ASSS-snittet og innenfor kommunehelse med 12,7 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 4,2 prosent under ASSS-snittet og innenfor grunnskole med 0.7 prosent under. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,911 0,996 1,187 1,166 0,887 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,019 Sum 0,993 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Tromsø 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 11,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,5 prosent høyere. Det var innenfor barnevern og grunnskole at Tromsø hadde minst effektiv produksjon av tjenester i Tromsø hadde mest effektiv produksjon innenfor kommunehelse og sosialtjeneste. Tromsøs effektivitet innenfor barnevern var 11,3 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 4,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,9 prosent høyere. Tromsøs effektivitet innenfor kommunehelse var 18,7 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor kommunehelse var 12,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,1 prosent lavere. 37

38 Tromsøs produksjon innenfor grunnskole var 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 8,9 prosent under ASSS-snittet. Tromsøs effektivitet innenfor pleie og omsorg var 0,4 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 24,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 24,5 prosent høyere. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 1,9 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Tromsø gikk opp med 1,7 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor grunnskole med 4,0 prosent. Produksjonen gikk ned med 4,5 prosent innenfor barnevern. Tabell 11 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 4,0 1,0 3,0 0,8 3,3 Pleie og omsorg 1,8 2,9-1,1 10,1-8,3 Helsetjeneste 1,8 1,6 0,2 3,5-1,7 Barnevern -4,5-1,2-3,3-2,9-1,6 Barnehager -0,5-1,6 1,2 2,2-2,7 I alt 1,7 1,2 0,5 4,8-3,1 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Tromsø økte 0,5 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,9 prosent. Utgiftsbehovet gikk ned med 1,6 prosent innenfor barnehager og med 1,2 prosent innenfor barnevern. Innenfor grunnskole gikk produksjonen opp med 3,0 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern og pleie og omsorg gikk produksjonen ned med henholdsvis 3,3 og 1,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Tromsø gikk opp med 1,7 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 4,8 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2015 til 2016 på 3,1 prosent. Innenfor pleie og omsorg gikk effektiviteten ned med 8,3 prosent og effektiviteten gikk ned med 2,7 prosent innenfor barnehager. Effektiviteten gikk opp med 3,3 prosent innenfor grunnskole. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Tromsø for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 6.1 Grunnskole Tjenesteområde grunnskole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 9 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Tromsøs score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,962 0,998 0,980 1,003 1,009 1,046 0,993 0,95 0,90 Tromsø ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 9 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 40

41 I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 3,8 prosent under ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 4,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 4,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Tromsø gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og elever og eksamen mest opp med henholdsvis 7,5 og 6,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Indikatoren elever og nasjonale prøver 5. trinn gikk ned med 1,2 prosent. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Tromsø ASSS Elever og nasj 5.tr -1,2 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,5 6,6 Elever og eksamen 6,8 5,7 Elever og grskpoeng 3,2 2,7 Elever og lærmiljø 2,1 1,3 SFO 5,8 2,3 Sum 4,0 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215,222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 41

42 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende skriftlig eksamen i engelsk, matematikk, norsk hovedmål og sidemål for 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,079 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,8 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 8,6 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,0 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,3 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,6 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,5 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 42

43 Figur 31 Tjenesteprofil Tromsø ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 3 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Gruppestørrelse 1 til 10 trinn er 8 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket Andelen på 8. trinn på øverste mestringsnivå er 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS Struktur-, prosess og resultatkvalitet Tromsø har netto driftsutgifter per elev over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene er på samme nivå i 2016 som i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Tromsø 8 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er 13,8 og langt under gjennomsnittet i ASSSnettverket som er 15,1 elever. Skolene har i gjennomsnitt 223 elever. Det er langt færre elever per skole enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som er 342 elever per skole. Små grupper og skoler gir i seg selv høyere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 8,6 prosent, 15 prosent over gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 7,5 prosent. Andelen har økt noe fra 2015 til Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 19 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord en høy andel som får spesialundervisning, og de som får, får langt flere timer enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Av de totale lærertimene bruker Tromsø 22 prosent til spesialundervisning. Det er langt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 17,5, og den høyeste andelen av ASSS-kommunene. En høy andel elever med spesialundervisning gir høyere utgifter enn en lav andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 9 prosent. Dette er 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en nedgang i sykefraværet fra 2015 til Tromsø har en høyere andel av befolkning (16 år og oppover) med høyere utdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er lavere enn gjennomsnittet, 7,7 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. Kun Bærum har en lavere andel barn som bor i fattige familier. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Tromsø utgjør innvandrere 10,1 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er langt under gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent, og den laveste andelen i ASSS-nettverket. 43

44 Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner. Kommunen har en andel elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn som er 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. På 8. er andelen på de øverste mestringsnivåene 4 prosent over gjennomsnittet, mens på 9. trinn som andelen lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene på eksamen er 2 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår på 3,7, noe høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 3,6 i skår. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene tilnærmet det samme som i Tromsø bruker 18,6 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er tilnærmet gjennomsnittet (uten Oslo) på 18,3 prosent. I Tromsø er 11,8 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 16 år. Det er tilnærmet samme andel 6 til 15-åringer som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Kostnader til skolelokaler er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene er tilnærmet de samme som i Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS, 13,8 elever, og det er ingen endring det siste året. For 1. til 4. trinn er gruppestørrelsen noe mindre i 2016 enn i Det er i gjennomsnitt 12,7 elever i gruppa på 1. til 4. trinn i Tromsø. Skolestørrelse er lavere enn gjennomsnittet med 223 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 8,6 prosent av alle elevene i Tromsø. Gjennomsnittet for ASSS er på 7,5 prosent. Det er en liten økning i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 150 timer, og det er en reduksjon fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 9 prosent, og 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som var 8,1. Sykefraværet er lavere enn i Høyt sykefravær kan være en utfordring for kontinuiteten i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Tromsø har flere elever som presterer på laveste mestringsnivå på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn, sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Spesielt i engelsk skiller Tromsø seg ut ved å ha langt flere på laveste mestringsnivå. Det er en markant nedgang i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på prøvene i lesing og engelsk på 5. trinn. Andelen på de øverste nivåene i regning er på samme nivå i 2015 og Når det gjelder 8. trinn har Tromsø en lavere andel på de laveste mestringsnivåene, og en høyere andel på de høyeste mestringsnivåene på alle prøvene. Spesielt på prøven i lesing skiller Tromsø seg positivt ut. På 8. trinn er det en økt andel på de øverste 44

45 mestringsnivåene på alle de nasjonale prøvene fra 2015 til Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Tromsø er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende for kontinuerlig å styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Tromsø gir en skår på 3,7 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er 3,6. For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Tromsø har 12,2 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken øker fra 2015 til

46 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,15 1,10 1,080 1,095 1,075 1,05 1,00 0,982 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS 0,80 0,75 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 7,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 9,5 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren m 2 leke- og oppholdsareal som lå 1,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. Indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning gikk mest ned med 2,2 prosent. 10 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 46

47 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Tromsø ASSS Korr opphold timer -0,2 0,1 Antall m/bhg utdann -2,2-1,8 Leke/ oppholds areal -0,4 0,9 Sum barnehage -0,5-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 47

48 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator TRØ Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,079 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 91,9 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 98,4 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 80,0 77,5 69,0 88,0 46,5 48,2 44,7 54,1 6,3 6,2 5,8 6,5 6,4 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 39,2 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 41,1 38,1 31,5 43,9 17,0 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 14,9 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,3 5,1 5,6 48

49 Figur 33 Tjenesteprofil Tromsø 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH TRØ Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen barn 1-2 år med barnehageplass er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er 8 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Andelen menn i barnehage er 49 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket Netto driftsutgifter 7 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og utgiftene har økt noe fra 2015 til 2016, men mindre enn gjennomsnittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Tromsø fortsatt en ressursbruk over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgrad for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andel ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg vil sykefraværet ha betydning. En høyere dekningsgrad for 1-2 åringer, høyt sykefravær og en høyere andel barnehagelærere er faktorer som tilsier høyere utgifter. På den annen side vil lav bemanningstetthet, flere barn per ansatt, gi lavere utgifter. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. I Tromsø indikerer en høy andel med barnehagelærerutdanning god kvalitet. Foreldrene er fornøyde, og gir en skår på 5,1 på en skala fra 1-6. Lavere bemanningstetthet og høyt sykefravær kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader I Tromsø er andelen 1-2-åringer med barnehageplass på tilnærmet samme nivå i 2016 som i Det er den høyeste dekningsgraden av ASSS-kommunene med 91,9 prosent i Det er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er situasjonen den samme. Andelen er 98,4 prosent, noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 80 prosent. Det er 3 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket på 77,5 prosent. Andelen gikk noe ned fra 2015 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Tromsø har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager, på 46,5 kroner. Det er en mindre økning fra 2015 til 2016, og en langt mindre økning enn for gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gjennomsnittlige enhetskostnader for ASSS-nettverket økte med 3,4 prosent. Tromsø sine med 0,5 prosent. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSSkommunene er 48,2 kroner. 49

50 Bemanningstettheten i Tromsø er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Den har gått noe ned fra 2015 til Antall barn per ansatt i grunnbemanningen har økt. En lavere bemanningstetthet kan gi lavere kostnadsøkning. En lavere andel 1-2 åringer med barnehageplass det siste året trekker også ned kostnadene. Det samme kan lavere sykefravær bidra til. Tromsø har et høyt sykefravær, men det har sunket det siste året, fra 16 til 14,9 prosent. Andelen med barnehagelærerutdanning er høy med 39,2 prosent, 8 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kvaliteten påvirkes positivt av høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Høyt sykefravær og lav bemanningstetthet kan utfordre kvaliteten. Private barnehager i Tromsø har 4 prosent lavere bemanningstetthet enn gjennomsnittet i ASSS. Bemanningstettheten er lavere enn i de kommunale barnehagene, og har gått noe ned fra 2015 til Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehagene i Tromsø er 17 prosent, omentrent samme nivå som i Det er den høyeste andelen menn i barnehage i ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 11,4. Tromsø har 49 prosent høyere andel. Den laveste andelen av menn har Sandnes med 6,1 prosent. 50

51 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 11 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 4,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 13,9 prosent under ASSS-snittet og indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 12,3 prosent under. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 11,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 4,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Tromsø gikk indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet mest ned med 18,9 prosent og indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan gikk ned med 5,6 prosent 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Tromsø ASSS Undersøkelser -1,8 7,8 Tiltak barn ikke plassert -18,9-1,9 Tiltak barn plassert -2,5 5,1 Behandl under 3 mndr -4,7 10,8 Tiltak barn med plan -5,6 2,4 Sum barnevern -4,5 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 52

53 Figur 35 Tjenesteprofil Tromsø ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Tromsø 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,088 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,6 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,2 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,5 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 65,7 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 23,5 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) 59452, Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan 83, Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 15 11,3 7,4 14,7 53

54 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø kommune har en ressursbruksindikator som ligger over snittet i nettverket, samt netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa som ligger over ASSS-snitt. Dette skyldes i hovedsak høye netto driftsutgifter pr barn som er plassert. Kommunen har over lang tid hatt svært høy andel barn som får barneverntiltak, men dette endret seg i Terskelen for å få tiltak fra barneverntjenesten i Tromsø har blitt høyere. Kommunen har lave enhetskostnader pr barn som ikke er plassert. Kommunen produserer tiltak selv, kjøper lite tjenester fra private, samt har en utstrakt bruk av lite kostnadskrevende tiltak. Prioritering og behov Tromsø har en ressursbruksindikator på 109 som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Tromsø. Dekningsgrad Kommunen har en andel barn med undersøkelse som ligger 15 % under snittet i nettverket. Tidligere lå kommunen høyt på denne indikatoren, men en justering av terskler for hvilke meldinger som skal undersøkes og endret arbeid med mottak av meldinger har gitt en kraftig reduksjon i antall undersøkelser. Kommunen arbeider systematisk med bedre tverrfaglig innsats gjennom en modell som tydelig skisserer på hvilket nivå barneverntjenesten skal involveres. Dette kan være en av årsakene til at det også kommer færre meldinger til tjenesten enn tidligere. Tromsø har over tid hatt de høyeste dekningsgradene i ASSS-nettverket. Tallene fra 2016 viser en kraftig reduksjon i andel barn med tiltak ifht innbyggere 0-17 år, og kommunen ligger nå på snitt med ASSSnettverket. Kommunen har over flere år arbeidet med gråsonesaker og iverksatt prosjekter for å avklare hvilke tjenester som bør yte tiltak i denne typen saker, noe som sannsynligvis har bidratt til en lavere andel barn med barneverntiltak. Det er også grunn til å tro at terskelen for å få tjenester fra barneverntjenesten i Tromsø har blitt høyere. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor 2/3 av barna med tiltak ikke er plassert. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Kommunen ligger blant de med høyest andel i nettverket, 6 % over snitt, men har en lavere andel nå enn tidligere. Prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats kan ha påvirket denne indikatoren slik at yngre barn i større grad får bistand i andre deler av hjelpeapparatet nå enn tidligere. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 17 % over ASSS-snitt og nest høyest i nettverket. Dette er en økning på nær 14 % fra 2015 og skyldes i hovedsak en økning av antall ansatte. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er lave og ligger 47 % under ASSS-snitt. Kommunen har egne ansatte som utfører hjelpetiltak i familier og i mindre grad kjøper eksterne tjenester. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe, råd og veiledning eller økonomisk hjelp. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger 8 % over ASSS-snitt, dette er en lavere enhetskostnad enn i Tromsø kommune brukte samlet sett 4,5 million mindre til barn plassert utenfor hjemmet i 2016 enn året før, dette dreier seg i hovedsak om færre institusjonsplasseringer. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. 54

55 Tromsø kommune hadde en vesentlig forbedring på indikatoren andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder i 2015 og har klart å holde tilnærmet samme nivå i 2016 og ligger nå 10 % under ASSS-snitt. Kommunen har en liten tilbakegang på andel barn med utarbeidet plan hvor kommunen er 7 % under ASSS-snitt. Moderate resultater på disse indikatorene kan ha sammenheng med et at sykefraværet er på vei oppover igjen etter noen år med redusert fravær. Tromsø har nå det høyeste sykefraværet i nettverket. Det er grunn til å tro at varslingssaken i desember 2015, med påfølgende tilsyn fra Fylkesmannen og arbeidsmiljøkartlegging i tjenesten er med på å forklare økningen i sykefraværet i Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 55

56 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 1,251 Lege timer per uke 1,000 Reserve kap fastlege 1,102 Fysio timer per uke 1,061 Årsv ergo terapeut 0,980 Svanger skaps ktr 1,114 1,108 Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år 1,012 Helseund 1. skole trinn 1,127 Sum helse Tromsø ASSS I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse 12,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 25,1 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 2,0 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,8 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 I Tromsø gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest opp med 20,5 prosent og indikatoren timer per uke av leger gikk opp med 3,5 prosent. Motsatt gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest ned med 22,6 prosent og indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk ned med 3,8 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Tromsø ASSS Legetimer per uke 3,5 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 0,9 2,1 Årsv ergoterapeut 20,5 2,5 Svangerskaps ktr 2,6 2,9 Hjembesøk nyfødte -3,8 7,5 Helseund opptil 4 år -2,0-0,3 Helseund 1. skole trinn -22,6-9,7 Sum helse 1,8 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 57

58 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 58

59 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyest e verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,965 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,0 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, 32,5 32,3 27,3 42,8 KOSTRA Årsv helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 21,2 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,3 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,4 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 10,1 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,8 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 4,81 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,50 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,3 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 10,1 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,8 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,6 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål 5,2 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 59

60 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 112 Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 0,965, og det betyr at Tromsø bruker 4 % mindre enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 7 % lavere enn snittet i 2016 og 3 % lavere enn fjoråret i forhold til de andre ASSS Kommunene. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Tromsø er 4 % i 2016, mens gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 6,0 %. Andelen brukt på kommunehelse i forhold til totalutgiftene har blitt 2 % lavere enn i 2015 i forhold til de andre ASSS kommunene. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Tromsø ser ut til å ha satset på å øke tverrfaglige årsverk innen forebygging og helsestasjons- og skolehelsetjenesten i takt med gjennomsnittet for ASSS kommunene. Av den grunn er Tromsø fortsatt blant de kommunene som ligger høyere enn snittet. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har holdt seg nokså stabil og økt noe fra 10,6 % i 2015 til 10,8 %. Det er høyeste fraværsprosent i nettverket. Tromsø ligger 30 % over snitt ASSS som er på 8,4 % i KS har ikke mottatt tilbakemelding på utfordringsnotatet fra Tromsø. 60

61 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 13 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,869 Tidsbegr opphold døgn 0,804 Langtid opphold døgn 1,256 Lege timer per beboer 0,755 Fysio timer per beboer 0,913 Andel ene rom 1,342 Timer prakt bi stand 2,103 Timer helse tjenester hjemmet 2,615 0,831 Timer Timer oms lønn dag sent 1,485 1,240 Timer Sum pl / støtt oms kontakt Tromsø ASSS 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 61

62 I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 24,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 161,5 prosent over ASSS-snittet, indikatoren timer helsetjenester i hjemmet lå 110,3 prosent over, indikatoren timer støttekontakt lå 48,5 prosent over og indikatoren timer praktisk bistand lå 34,2 prosent over ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 24,5 prosent under ASSS-snittet, indikatoren langtids oppholdsdøgn i institusjon lå 19,6 prosent under, indikatoren timer dagsenter lå 16,9 prosent under og indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn institusjon lå 13,1 prosent under ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 1,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. I Tromsø gikk indikatoren fysioterapeuttimer per uke mest opp med 33,3 prosent, indikatoren tidsbegrenset oppholdsdøgn i institusjon gikk opp med 30,1 prosent og indikatoren legetimer per uke gikk opp med 20,6 prosent. Indikatoren timer støttekontakt gikk mest ned med 23,3 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Tromsø ASSS Tidsbegr oppholddøgn 30,1 4,9 Langtid oppholddøgn 0,2-1,3 Lege timer 20,6 2,9 Fysiotimer 33,3 1,5 Enerom -2,7-1,4 Timer prakt bistand -1,5 3,2 Timer helsetj hjemmet 5,4 1,3 Timer omslønn -4,1 3,2 Timer dagsent -2,3-0,4 Timer støttekontakt -23,3 0,9 Sum pleie og omsorg 1,8 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. 62

63 KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

64 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov 64 TRØ 2015 TRØ 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 1,169 1,243 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,89 1,92 1,82 1,60 2,01 1,77 1,78 1,72 1,59 1,94 94,5 % 96,0 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,29 % 0,28 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 9,8 % 7,9 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 35,0 % 31,7 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 19,3 % 19,4 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 47 % 58 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 64 % 63 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,62 0,72 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 13,5 % 13,7 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 76 % 73 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester 24 % over ASSS-gjennomsnitt og ligger med det høyest av kommunene. Kommunen har en høy andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester og ligger her høyest i ASSS. Tromsø ligger også høyest på indikatoren andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov. Dette påvirker trolig utgiften pr. institusjonsplass. Tromsø har i 2016 den laveste andelen i av årsverk med fagutdanning innen pleie- og omsorgstjenesten. Med unntak av utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet, viser alle indikatorene for ressursbruk en økning i utgiftene fra 2015 til 2016.

65 Tromsøs egne analyser av økningen i ressursbruk, og da særlig i enhetskostnadene innenfor institusjonstjenesten og hjemmetjenesten, viser at det er innenfor følgende to områder at tjenestevolumet i pleie og omsorg økte i 2016: Tjenester til personer med funksjonshemming/utviklingsforstyrrelse Økt i volum på tjenester til pasienter med behov for langtidsplass på sykehjem Når personer med funksjonshemming/utviklingsforstyrrelse må flytte fra hjemmet og over i en omsorgsbolig (eventuelt barnebolig), er det slik at kommunen øker tjenestevolumet i forbindelse med at de pårørendes omsorgsinnsats blir redusert. Tromsø kommune har et etterslep på boliger til personer med utviklingshemming/ utviklingsforstyrrelse, noe som gjør at mange pårørende blir stående i svært krevende omsorgssituasjoner. Det hender at omsorgsbelastningen blir så stor at kommunen ser seg nødt til å gjennomføre hasteetablering av omsorgstilbud. I mangel på boliger som er laget for hensiktsmessig drift vil det ofte bli snakk om etablering av kostnadskrevende enetiltak. Tromsø har et utbyggingsprogram for omsorgsboliger til PU-tjenesten, som vil kunne bidra til at de har bedre kapasitet og større mulighet til å samordne tjenestetilbudet. Imidlertid tar det noe tid før disse omsorgsboligene blir etablert og kommer i drift. Det andre området der tjenesten har økt i volum, er tjenester til pasienter med behov for langtidsplass på sykehjem, hvor mangel på langtidsplasser fører til at korttidsplassene blir brukt til pasienter som venter på langtidsplass. Dette gjør igjen at det blir for få plasser som kan brukes som reelle korttidsplasser, og pasientstrømmen knyttet til korttidsplasser stopper opp. Et økt antall pasienter som blir liggende som utskrivningsklare på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har ført til at Tromsø kommune betalte over 17 millioner kroner i døgnmulkt til UNN i 2016 Disse utfordringene drar sektoren med seg videre inn i 2017 der det allerede har vært flere tilfeller med etableringer av kostnadskrevende enetiltak for personer med funksjonshemming/utviklings-forstyrrelse, samt at det har blitt etablert ytterligere tilbud for pasienter med behov for institusjonsplass. Etablering av Helsehuset (69 korttidsplasser) fra høsten vil bedre kapasiteten og gjøre kommunen i stand til å unngå kostbare enetiltak i hjemmet. Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år And utv.h. i bef. (16+) Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Hovedtrekkene fra tjenesteprofilen pleie og omsorg under 67 år 2016 ligner hovedtrekkene fra For Tromsø var netto driftsutgifter til hjemmetjeneste 0-66 år per innbygger i samme aldersgruppe i 65

66 2016 kr 6 860, en økning på nesten 15 % fra foregående år (målt i løpende kroner). Med dette ligger kommunen 16 % over snittet for ASSS i Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år ligger også noe over gjennomsnittet i ASSS. Dette vises også gjennom timetildelingen (inngår ikke i tjenesteprofilen, se egne figurer i hovedrapporten) for Tromsø tildelte i gjennomsnitt flere timer til hjemmetjenestemottakere under 67 år enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakere i alder 0-49 får i Tromsø ca. 7 timer mer tjenester pr uke enn snittet (24,3 versus 15,7 timer), og brukere i alderen år får i snitt i underkant av 3 timer flere timer pr. uke (14,4 versus 11,8 timer). Kommunen ga i 2016 tjenester (både hjemme- og institusjonstjenester) til 1,5 % av innbyggere under 67 år, mens gjennomsnitt for ASSS var 1,8 %. Dette tallet har holdt seg stabilt siden ,9 % av beboerne i institusjon er i alderen 0-66 år. Andelen yngre beboere på institusjon har gått gradvis nedover de siste årene; i 2014 var tilsvarende andel 10,5 %. Kommunen ligger her lavt i ASSS, 35 % under snittet. Høyere timetildeling i hjemmetjenesten pr. uke gir seg utslag i høyere utgift pr. mottaker. Tromsø ligger her 28 % over snittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter på bruker 0-66 år har gjennomsnittlig økt med omlag 15 % fra På indikatorene som viser tjenester til utviklingshemmede (TTU) ligger Tromsø lavest på andel med utviklingshemmede i befolkningen 16 år og eldre, den samlede ressursbruken er 7 % lavere. Andelen som bor i bolig med heldøgnsbemanning er noe høyere enn snittet, samtidig som kostnadene er noe lavere. Videre har kommunen en noe lavere andel årsverk med fagutdanning knyttet til denne brukergruppen. Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær Profilen for Tromsø viser at kommunen ligger over snittet blant ASSS-kommunene på stort sett alle indikatorer. Tjenesteprofilen viser at ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre er 6 % høyere enn gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 67 år og eldre er 3 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har høy dekningsgrad av tjenester til innbyggere over 80 år. Tromsø gir hjemmetjenester til 9 % flere innbyggere enn gjennomsnitt ASSS og ligger med det høyest. Men andelen mottakere i aldersgruppen har gått ned fra 35 % i 2015 til 31,7 % i Andelen som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg ligger likt som i 2015, dvs. på om lag 19 %, og dette er høyere enn ASSS-snittet. 66

67 Ser vi samlet på andel innbyggere 80 år og eldre som mottar enten hjemme- eller institusjonstjenester, så ligger Tromsø høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest i ASSS-nettverket. Men samtidig er det en nedgang fra 2014 til Dekningsgraden for denne aldersgruppa har gått fra 51,1 % til 46,8 %, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode er redusert fra 45,4 til 43,5 % (inngår ikke i tjenesteprofilen, se egen figur i hovedrapporten). Den høye dekningsgraden kan som kommunen selv påpeker - henge sammen med ulike forhold. Tromsø er en stor kommune i utstrekning, og er arealmessig like stor som de 9 andre ASSS-kommunene til sammen. Bosettingsmønster og avstander inngår som kriterier i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg som skal forklare forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner, men teller lite i den store sammenhengen i forhold til alderskriteriene. De store avstandene er kostnadskrevende for kommunen, det medgår mye tid til kjøring og det er følgelig dyrt å levere tjenester i slike «satellitter». Det er vanskelig å effektivisere denne delen av tjenesten gitt at det skal være et likeverdig tjenestetilbud i hele kommunen. Et annet moment er høy andel eldre i distriktsområder og en høyere andel enslige eldre. På den annen side kan også klimaet påvirke etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. I Tromsø er det lang vinter og mørketid i to måneder og for enslige eldre som bor langt unna byen kan vi ikke se bort fra at slike faktorer fører til økt etterspørsel. Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov er 13 % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er på 17 % over gjennomsnitt i ASSS. Begge indikatorene er høyest i nettverket. Når mange av beboerne har omfattende bistandsbehov, kan dette bidra til høyere utgifter. Institusjonskapasiteten i Tromsø er noe høyere enn gjennomsnitt ASSS (målt som plasser institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre). Samtidig har Tromsø kommune i dag mangel på institusjonsplasser (både korttids- og langtidsplasser) og dagsenterplasser, noe om oppleves å gi en ubalanse i omsorgstrappen. Det innebærer blant annet at kommunen i dag i mange tilfeller må tilby tjenester i brukerens hjem. Dette fører til betydelige merkostnader for kommunen ettersom dette er tjenester som faktisk burde vært levert i en institusjon. Kvalitet Kommunen ligger under gjennomsnittet blant ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten. Det samme gjelder også som tidligere nevnt, for tjenester til utviklingshemmede. Tilgang på lege i institusjon var i % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS 0,72 timer per uke. Dette er en klar økning fra Sykefraværet i Tromsø var i 2016 på 13,7 %, og dette er blant de høyeste i nettverket. Det har vært en jevn økning de siste årene fra 2014, da tilsvarende tall var 13,2 %. Pga. manglende sammenligningsgrunnlag, er det ikke mulig å vurdere resultatet for brukertilfredshet for Tromsø. På generelt grunnlag anbefaler KS kommunene å sammenligne resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 67

68 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,6 1,4 1,429 1,332 1,2 1,0 0,958 1,093 0,8 0,6 0,4 0,2 0,530 0,230 Tromsø ASSS 0,0 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosiale tjenester I 2016 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 9,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 42,9 prosent over ASSSsnittet. Indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer lå 33,2 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt få sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer. Tromsø hadde lavest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 77,0 prosent under ASSS-snittet. 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 68

69 Indikatoren sosialhjelpsmottakere år lå 47,0 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 15 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVP- 15 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 69

70 program - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 16 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TRØ 2015 TRØ 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,044 0,870 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,6 3,7 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,1 5,7 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,2 3,3 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 0,4 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,0 3,6 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 4,3 4,6 6,3 4,6 7,6 12,8 12,2 20,7 12,2 24,9 51,7 61,4 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 10,9 9,1 10,6 7,5 14,7 16 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 70

71 Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tromsø ligger også i 2016 godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Tromsø har et lavt behov for sosial tjenester i befolkningen sammenlignet med de øvrige kommunene i ASSS nettverket, forklaringen er lav ledighet i arbeidsmarkedet. Dette kommer tydelig frem i tjenesteprofilen ovenfor. Tromsø har nettverkets laveste netto driftsutgifter og nettverkets laveste stønadslengder. Tromsø har over flere år hatt få mottakere av kvalifiseringsstønad, og kommunen viser til at det skyldes lavt behov for den type tiltak pga. få langtidsmottakere i kommunen og et variert arbeidsmarked. Samtidig erkjenner kommunen at flere kunne ha nytte av tiltaket og har en plan for å øke antallet i programmet gjennom Kommunen har et sterkt fokus på arbeidslinjen og aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp siden flere år tilbake. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Tromsø bruker 13 % mindre enn snittet i ASSS. Kommunens ressursbruk er redusert siden forrige rapporteringsår og ligger blant det aller laveste i nettverket etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Tromsø har ved rapporteringsåret 2016 nettverkets laveste nettodriftsutgifter til sosialhjelp pr innbygger (18-66 år), beløpet per innbygger er redusert fra kr i 2015, til kr i Kommunen bruker 25 % mindre enn ASSS-snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år, og sammenlignet med året før øker ressursbruken med kun 2 kr per innbygger. Tromsøs utgifter til personer med rusproblemer ligger lavest i nettverket, 53 % under snittet. Nedgangen skyldes at kommunen har endret føringspraksis og flyttet utgifter fra funksjon 243 til 254 på en del av tjenestetilbudet i bolig/hjemme til rusavhengige, jf. kostraveilederen. Dekningsgrad Tromsø ligger like under snittet i ASSS på alle dekningsgrader, og andelene er nedadgående sammenlignet med foregående rapporteringsår. Kommunen har redusert andelen unge mottakere og ligger i 2016 under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen går fra 6, 1 % i 2015 til 5,7 % i Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år øker med 0,1 %-poeng siden forrige rapporteringsår. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år var nede på 0,4 i Det foreligger ikke tall for Utviklingen har vært nedadgående over flere år. Kommunen viser til at behovet for KVP tiltak er lavere i Tromsø grunnet få langtidsmottakere, et nært samarbeid med næringslivet og et variert arbeidsmarked. Kommunen har som mål å øke antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet til 60 i Dette skyldes bl.a. en økende innvandrerbefolkning, hvor flere 71

72 har behov for tettere oppfølging mot arbeid. I tillegg har tverrfaglig oppfølging av brukerne avdekket flere langtidsledige med behov for slike tiltak. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker er den laveste i ASSS nettverket, beløpet er ytterligere redusert til kr i 2016 (mot kr i 2015). Kvalitet Tromsø har nettverkets laveste stønadslengder og har hatt det over flere år. I 2016 er den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere i aldersgruppen år 3,6 mnd. Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er lav, og går ned fra forrige rapporteringsår. Andelen er i 2016 på kun 12,2 %. I 2016 etablerte Nav Tromsø et eget team som jobber med langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp, hvor det er grunn til å tro at det er udokumenterte helsemessige utfordringer. Teamet har jobbet tett med disse brukerne i samarbeid med relevante helse, omsorgstjenester og arbeidsrådgivning. Gjennom grundigere avklaringer er flere langtidsmottakere av sosialhjelp flyttet over til uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det er en stor del av årsaken til at stønadslengden har gått ned. Tromsø er den kommunen i nettverket som over tid har hatt lavest antall mottakere av kvalifiseringsstønad, men andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er stigende. I 2016 var det 61,4 mot 51 i 2015 (48,1 % i 2014 mot 35 % i 2013). Det er kun 7 % under snittet for ASSS kommunene. Sykefraværet (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275) i Tromsø går ned, og ligger i 2016 på 9,1%, mot 10,9% i 2015 og 13,8 % i 2014 som det året var nettverkets høyeste. Kommunen ligger dermed under ASSS-snittet som i 2016 ligger på 10,6%. 72

73 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning 386 Kommunale kulturbygg Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 73

74 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,8 9,2 7,2 10,5 3,7 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 11,4 8,9 4,7 11,7 74

75 Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Tromsø prioriterer eiendomsdriften 4 % lavere enn snitt i nettverket. - Kommunen har 7 % lavere areal pr innbygger enn nettverkssnittet. - Drift, og særlig energiforbruk, er høyere enn nettverkssnitt, og det gir lavere ressursbruk til forvaltning og særlig vedlikehold. Både prioritering og areal er under gjennomsnitt i nettverket, og det harmonerer. Samtidig er ressursene til forvaltning, drift og vedlikehold relativt lave samtidig som energibruken er 36 % høyere enn nettverkssnitt. Når investering fordelt pr innbygger også er 39 % lavere enn nettverkssnitt, er det viktig å drøfte om kommunen har tilstrekkelige ressurser til vedlikehold av realkapitalen. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Tromsø har tallene gått ned fra 9,4 % i 2014 til 8,8 % i Kommunen prioriterer nå eiendomsforvaltning lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Tromsø har redusert dekningsgraden i perioden, fra 4,1 til 3,7 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostander med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Tromsø har omtrent uforandrede tall fra kr 787 i 2014 til 785 i 2016, men et betydelig fall i mellomåret. Kommunen ligger nå under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse 75

76 midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Tromsø kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger til dels betydelig under gjennomsnitt i nettverket. Kommunen har vedtatt et mål om at vedlikeholdsinnsatsen skal opp til minst kr 150 pr m2 innen Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Tromsø kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er lavest i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Tromsø kommune har et sykefravær som ligger 27 % over nettverkssnitt. Tendensen er imidlertid synkende. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? 76

77 Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. 77

78 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 78

79 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Tromsø. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Tromsø Demografikostnader kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Tromsø Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Tromsø Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Tromsø Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

80 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø Figur 44 Tjenesteprofil Tromsø Tabeller Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Tromsø. Kroner per innbygger Tabell 10 Tromsø. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tromsø

81 81