1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 4,7 3,7 3, ,8-3,4-5, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -11,9 Nto investutg Oversk før lån I 2014 var Sandnes brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 225 mill. kroner, noe som utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 6,2 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økte prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat økte med 0,2 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 178 mill. kroner. Dette utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene, en noe høyere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 93 mill. kroner av renteinntektene. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster eller finansielle tap i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 87 mill. kroner, noe som utgjorde 1,8 prosent av driftsinntektene, mens renteutgiftene utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene i Sandnes hadde netto avdrag på 163 mill. kroner i Dette utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2013 til Sandnes hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 154 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,2 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 187 mill. kroner eller 4,1 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdrag, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 2,4 prosent og en økning med 0,8 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 563 mill. kroner, noe som utgjorde 11,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en klart høyere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Sandnes et underskudd før lån på 247 mill. kroner eller 5,2 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere i Økningen i underskudd før lån kom som følge av høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens høyere renteinntekter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,1 5,3 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,7 6,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9 18,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4-14,5 Herav fin tap Nto avdrag ,1 15,2 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 29,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8 6,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Sandnes. I 2014 ga premieavviket isolert sett Sandnes et økt finansieringsbehov på 37 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 7 mill. kr i 2013 og 48 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde litt høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene i 2014, etter å ha hatt lavere brutto driftsresultat de to foregående årene. Sandnes brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Sandnes 6

7 brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 4 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,9 2, ,1 0,3 0,1 0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -2,0 Figur 2 viser videre at Sandnes hadde noe høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og at Sandnes renteinntekter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteinntektene i Sandnes 0,3 prosentenheter eller om lag 13 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , og Sandnes renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Sandnes 1,9 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Sandnes 0,1 prosentenheter eller om lag 3 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Sandnes netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Sandnes netto driftsresultat 2,3 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 i hovedsak på grunn av lavere renteutgifter, men også høyere brutto driftsresultat og høyere renteinntekter og lavere netto avdrag bidro til dette. Sandnes hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i Sandnes netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Sandnes netto investeringsutgifter 2,0 prosentenheter eller om lag 95 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 var Sandnes underskudd før lån 0,3 prosentenheter eller om lag 13 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. 7

8 Sandnes hadde lavere underskudd før lån i 2014 på grunn av lavere renteutgifter, høyere renteinntekter og høyere brutto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene, mens høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når Sandnes underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Sandnes netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 5 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Sandnes finansieringsbehov om lag 10 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 3 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2014 er Sandnes parkering KF, Rogaland Brann og redning IKS (25 pst) 1, Renovasjonen IKS (50 pst), Sandnes havn KF, Sandnes kunst- og kulturhus KF, Opera Rogaland IKS (50 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Sandnes eiendomsselskap KF, Ivar IKS (21,59 pst), Sandnes havn KF, Rogaland revisjon IKS (16 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst), Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst) og Rogaland kontrollutvalgssekretariat. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 69,7 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,5 27,5 1,9 2,8 3,3 26,6 26,7 35,7 44,4 43,1 33,4 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Sandnes kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skatter i alt 44,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,1 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde litt lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men klart lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 26,6 prosent av inntektene i Sandnes, 26,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Sandnes hadde sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet både i 2013 og I 2013 økte de frie inntektene i Sandnes med 7,6 prosent, mens veksten var på 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 5,3 pst for Sandnes og 3,7 prosent for de øvrige ASSS-kommunene og for kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Sandnes en vekst på 13,3 prosent, og de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,3 3,7 3,7 Skatt i alt ,3 2,3 1,9 Inntekt/formue ,3 2,1 1,2 Eiendom ,0 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,0 5,9 5,5 Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,3 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,1 prosent. Sandnes hadde ikke inntekter fra eiendomsskatt, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,0 prosent og en økning i skatter i alt på 2,3 prosent. For kommunene i resten av landet økte inntektene fra eiendomsskatt med 8,9 pst og skatter i alt med 1,9 prosent. Sandnes hadde 7,0 prosent vekst i rammetilskuddet, noe som var en høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde prosentvis vekst i rammetilskuddet på henholdsvis 5,9 prosent og 5,5 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. 11

12 Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Sandnes nominelle vekst i frie inntekter på 7,6 prosent i 2013 blir redusert til 3,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 0,8 prosent. I 2014 hadde Sandnes en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 2,2 prosent, noe som gir en nedgang på 0,4 prosent pr innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Sandnes en økning i frie inntekter på 6,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 0,4 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn mer i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Sandnes økte utgiftene til lønn med 6,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,7 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 3,7 3,3 Sosiale utgifter ,8 7,8 4,6 Lønn inkl. sos utg ,7 4,6 3,5 I 2014 hadde Sandnes høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn 12

13 inkludert sosiale utgifter var høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 3 prosent i 2014 og om lag 4 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Sandnes en samlet årsverksvekst på om lag 7 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Sandnes hadde litt høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, men lavere enn kommunene i resten av landet. I 2014 var brutto driftsresultat i Sandnes 4,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. 2 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 7, ,9 6,2 6,5 6,5 6,3 4,7 4,6 5, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Sandnes brutto driftsresultat gikk ned fra 2013 til 2014, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Sandnes i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Nedgangen i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014 gjenspeiler at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Sandnes hadde en økning i driftsinntektene på 5,3 prosent, mens de øvrige ASSSkommunene hadde en økning på 2,8 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 6,9 prosent i Sandnes og 4,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,5-1,7-2,0-3,5-3,7-4,1-3,8-3,8-3,9 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet

15 Figur 8 viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Sandnes hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2014 hadde Sandnes netto finansutgifter tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 2,0 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,7 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,5 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at nedgangen i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene for Sandnes fra 2013 til 2014, skyldtes økt utbytte, økte renteinntekter og lavere renteutgifter. Økte netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene er det lavere finansielle gevinster som forklarer økningen i netto finansutgifter, mens lavere renteutgifter trekker i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. 15

16 I 2014 utgjorde Sandnes inntekter fra utbytte 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,1 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 4,0 3,0 4,1 3,2 3,2 3,3 3,0 2,7 2, ,0 1,0 0,9 1, ,0 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Sandnes hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 0,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Sandnes i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Sandnes hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014, men mindre nedgang enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen i netto driftsresultat for Sandnes skyldtes i sin helhet lavere brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter gikk ned fra 2013 til Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må 16

17 sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor momsrefusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 4,1 3,2 3,3 3,0 0,9 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,6-0,2-0,3-0,1 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,3 0,0-0,1-1,4-1,3-1,4-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,2-1,8 - -1,3-1,3 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,3 1,8 3,0 0,2 0,2-0,5-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,0 2,4 3,2 2,0 1,7 0,9 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 3,0 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 økte handlingsrommet i Sandnes med 1,2 prosentenheter. Dette kan forklares med økning i netto driftsresultat etter korreksjon for bortfall av investeringsmoms (jf. siste linje i tabell 4) og redusert netto avsetning til bundne fond. 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,8 1,3 0,2 0,2-0,5-0,1-0,3-0,2 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Sandnes hadde handlingsrom tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Sandnes hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Sandnes hadde høyere netto driftsresultat og lavere avvik mellom avdrag og avskrivninger. Større netto avsetning til bundne fond enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Sandnes økte sitt handlingsrom fra 2013 til 2014, mens handlingsrommet for de øvrige ASSSkommunene ble redusert. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter , ,3 17, ,7 14,4 12,7 12,1 12,4 13, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes i 2014 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 22,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,4 og 13,2 prosent av driftsinntektene. 18

19 Fra 2013 til 2014 hadde Sandnes økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 4,3 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,7 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2012 Sandnes 2013 Sandnes 2014 Øvrige ASSS 2014 Resten av landet 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Sandnes hadde høye investeringer innenfor bolig og helse og omsorg sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 hadde Sandnes beløpsmessig størst økning innenfor VAR og helse og omsorg, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor næring. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-4,7-7,3-7,2-7,8-8,4-9,4-9,1-9,6 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Sandnes gikk betydelig opp fra 2013 til 2014, og at Sandnes hadde et finansieringsbehov som var litt lavere enn de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet i I 2014 utgjorde Sandnes finansieringsbehov 9,4 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,6 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Sandnes i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Sandnes hadde høyere netto driftsresultat og høyere investeringsinntekter, mens høyere investeringsutgifter og større negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,7-3,7-9,4-7,3-7,8-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,2 4,1 3,2 3,3 3,0 0,9 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,2-18,3-22,6-12,7-13,7-14,4-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,4 10,6 10,7 3,3 2,8 4,5 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,2-0,2-0,8-1,2 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Sandnes fra 2013 til 2014 skyldtes i hovedsak økte investeringsutgifter, men også redusert netto driftsresultat og økt negativ premieavvik. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2013 til Sandnes hadde sterkere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSS-kommunene. Dette skyldes i hovedsak at investeringsutgiftene økte sterkere i Sandnes enn i de øvrige ASSSkommunene, men også at investeringsinntektene økte mindre. I motsatt retning trakk det at netto driftsresultat gikk mindre ned i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,6-0,5-5,2-2,8-4,4-5,5-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 4,9 6,2 4,7 7,4 6,5 4,6 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt 1,2 1,1 1,9-0,7-0,1-0,2-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -6,8-7,7-11,9-9,4-10,9-9,9-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 5,2 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,5 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,6 11, ,7 8,2 7,9 9,2 7,4 7,9 8, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Sandnes netto bruk av lån på 10,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 11,9 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån økte noe mindre for Sandnes enn for de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -4,7-3,7-9,4-7,3-7,8-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto lån 4,7 8,2 10,6 7,9 9,2 11,9 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff 0,0 4,5 1,2 0,6 1,4 2,2-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Sandnes hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,2 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 4,5 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Sandnes hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og en nedgang fra 2013 til Også de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Sandnes netto fordringer som tilsvarte -48 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på henholdsvis -60 prosent og -58 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-45,5-47,9-53,4-54,0-54,9-54,2-60,1-58,1 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 67,9 75,9 64,2 64,0 64,0 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,2 111,4 123,8 117,5 118,9 124,0 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,5-43,4-47,9-53,4-54,9-60,1-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 3600 mill. kroner og gjeld på om lag 5900 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 310 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 850 mill. kroner og økte fordringer på om lag 540 mill. kroner. Sandnes hadde høyere fordringer og om lag like mye gjeld sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +12 prosentenheter i forhold til inntektene, kan i sin helhet forklares med høyere fordringer. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Sandnes utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Sandnes utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,078 Grunn skole 0,749 Pleie og oms 0,930 Helse tjenest 0,859 Komm medfin 0,946 Sos tjenest 0,994 Barne vern 1,194 Barne hage 0,888 Admin 0,953 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 95,3 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Sandnes i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var litt lavere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 95,4 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og grunnskole, og lavest utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Fra 2013 til 2014 var det kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosiale tjenester og grunnskole hadde størst økning. Det var innenfor barnehager at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 19,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 19,8 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 2 5 år. Det var innenfor pleie og omsorg at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 25,1 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 24,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få ikke-gifte innbyggere 67 år og over. Innenfor grunnskole hadde Sandnes et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 6,8 prosent over landsgjennomsnittet. Det høye 25

26 utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 6 15 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Sandnes vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Sandnes og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få noe lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene frem mot Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 14 prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Sandnes tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Sandnes med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 23 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 15 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 260 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 806. Også antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 15 ½ prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 170 per år. Fra 2009 til 2015 økte aldersgruppen 0-5 år med 961. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 27

28 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 29 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 250 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 11 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 190 personer eller om lag 30 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år opp med 47 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 9 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 35 personer eller om lag 6 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 102 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldersgruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Sandnes går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 1,02 1,

29 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 15 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor grunnskole og pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 15 ½ prosent, mens det er forventet en økning på om lag 15 pst innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 94 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 31 mill. kroner årlig henføres til grunnskole, om lag 29 mill. kroner til pleie og omsorg, om lag 21 mill. kroner til barnehager og om lag 14 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,0 Pleie og omsorg ,7 Helsetjeneste ,4 Sosiale tjenester ,5 Barnevern ,2 Barnehager ,5 Sum ,4 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 91 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 30 mill. kroner, grunnskole om lag 24 mill. kroner og barnehager om lag 21 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Sandnes disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 170 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 4,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Sandnes netto renteutgifter og avdrag var i 2014 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 120 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 85 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Sandnes opp med om lag 10 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 610 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 480 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Sandnes netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 140 mill. kroner. 31

32 Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon og grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 590 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 45 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 260 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 520 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 40 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 40 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 3 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 190 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 180 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 180 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 32

33 Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0 2,2 0,4-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-5,9 Sum IS -4,1 Grunn skole Pleie og oms -16,0 Helse tjeneste -14,3 Komm medfin -9,3 Sosial tjeneste -20,6 Barne vern Barne hage -17,5 Admin Samlet sett lå Sandnes netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 5,9 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til barnevern lå 20,6 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 2,2 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Sandnes fremgår av figur

34 Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter var om lag 120 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 9 mill. kroner eller 4,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 50 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 390 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 300 kroner per innbygger. I 2014 hadde Sandnes beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring. Sandnes netto driftsutgifter til næring var om lag 220 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 15 mill. kroner. Sandnes hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor samferdsel. Sandnes netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 220 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Sandnes i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Sandnes har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2014 anvendte Sandnes en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto 34

35 driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 90 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Sandnes en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og til netto driftsutgifter til administrasjon. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 110 mill. kroner i alt. Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Sandnes hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Sandnes en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Sandnes netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag 260 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Sandnes inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 990 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Sandnes produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 17,2 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelsetjenesten med 12,5 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,007 0,920 1,103 0,942 1,321 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,065 Sum 0,995 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Sandnes 0,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg og sosiale tjenester at Sandnes hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor barnevern at Sandnes hadde mest effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg var 7,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 8,0 prosent under ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 32,1 prosent over ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor grunnskole var 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 0,7 prosent over ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor barnehager var 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 6,5 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde lavere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 0,9 prosent under ASSS-gjennomsnittet, Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Sandnes gikk opp med 2,6 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnehager med 4,5 prosent og innenfor kommunehelsetjenesten med 3,9 prosent. 36

37 Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,2 1,7 0,5 0,6 1,6 Pleie/oms 2,3 2,3-0,1 2,7-0,5 Helsetjen 3,9 2,4 1,5-0,9 4,8 Barnevern 1,1 2,2-1,1 2,6-1,5 Barnehager 4,5 1,5 2,6 6,2-1,7 Sum 2,6 2,1 0,6 2,5 0,1 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 2,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes økte 0,6 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor kommunehelsetjenesten, pleie og omsorg og barnevern. Innenfor barnehager gikk produksjonen opp 2,6 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned 1,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Sandnes økte med 2,6 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 2,5 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2013 til 2014 på 0,1 prosent. Innenfor kommunehelsetjenesten gikk effektiviteten opp med 4,1 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 1,7 prosent innenfor barnehager og ned med 1,5 prosent innenfor barnevern. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Sandnes score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,998 0,999 0,994 0,996 0,975 0,977 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,805 Sandnes ASSS-snitt 0,70 0,65 0,60 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 39

40 I 2014 var Sandnes produksjon innenfor grunnskole 2,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 19,5 prosent under ASSSsnittet. Sandnes hadde score på litt under ASSS-snittet på samtlige indikatorer. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Sandnes har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Sandnes gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 4,3 prosent, mens indikatoren elever og eksamen gikk ned med 0,5 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i score på grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og elever og læringsmiljø. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Sandnes ASSS Elever og nasj 5.tr 1,7 1,6 Elever og nasj 8.tr 1,7 1,6 Elever og eksamen -0,5 0,2 Elever og grskpoeng 4,3 2,8 Elever og lærmiljø 3,4 3,0 SFO 3,2 1,9 Sum 2,2 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,006 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,1 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 6,5 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,4 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,0 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,7 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,7 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8 41

42 Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen samlet sett i Sandnes, er den laveste i ASSS-nettverket Sandnes har den laveste andelen elever som får spesialundervisning Elevene som får spesialundervisning får flest årstimer til spesialundervisning per elev i ASSS nettverket. Sandnes har det siste året hatt en liten økning i netto driftsutgifter, det gjelder også etter at vi har justert for prisvekst. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skoleområdet, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Kommunens ressursbruk per elev til grunnskoleundervisning ligger litt over gjennomsnittet i ASSSkommunene. Sandnes har den laveste gruppestørrelsen på alle trinn. Skolestørrelsen ligger også litt under snitt ASSS. Begge disse faktorene kan bidra til høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet. Samtidig har kommunen et lavere sykefravær enn gjennomsnittet, 6,9 prosent, og et personale med en lav andel lærere over 50 år. Det er forhold som trekker utgiftene ned. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Sandnes en ressursbruk noe over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Sandnes har den laveste andelen elever med spesialundervisning i ASSS-nettverket. De som får spesialundervisning får forholdsvis mange årstimer hver. Andelen elever med spesialundervisning har vært lavere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene siden 2010 og ligget stabilt på 6,5 prosent de siste tre årene. Antall årstimer per elev øker i samme periode. Fordeling av ressursene mellom alderstrinn er fordelt med over dobbelt så høy andel med spesialundervisning på trinn som på trinn. Det er små endringer, 0,1 prosent opp på de laveste trinnene, mens det ikke er noen endring det siste året på trinn. Sandnes har en befolkning hvor andel med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er også lavere enn i landet som helhet. Det er faktorer som påvirker læringsresultater. Andelen innvandrerbefolkning 0-16 år er omtrent som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kommunens elever har læringsresultater som varierer en del fra år til år, men ligger i de fleste tilfellene under gjennomsnittet i nettverket på 9. trinn. Resultatene på 5. og 8. trinn ligger som regel rundt gjennomsnittet. Siste året har det vært en nedgang i resultatene på 42

43 de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn. Elevenes karakterer på eksamen i 10. er som gjennomsnittet for nettverket. Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Sandnes har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er 1 428,- over gjennomsnittet. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått litt opp siden Sandnes har lavest kostnader til skolelokaler i nettverket, og den er betraktelig lavere i 2014 enn i Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 22,6 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, dette er høyest i nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Sandnes har gruppestørrelse under snitt ASSS på alle klassetrinn, lavest sammen med Tromsø. Det er kun små endringer i gruppestørrelsen det siste året. Sandnes har litt mindre skoler enn gjennomsnittet med 312 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 328 elever per skole. Sandnes har vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 325 flere elever siden Det er vekst på 3,64 prosent. Spesialundervisning: 6,5 prosent av elevene i Sandnes får spesialundervisning, dette er laveste andel i nettverket. Andelen er den samme som i Andel elever med spesialundervisning øker kraftig med alderen. På trinn er andelen 3,9 prosent, mens den på trinn er over dobbelt så høy med 8,8 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 162 timer hver, dette er høyest i nettverket. Både andel og årstimer har hatt samme nivå over flere år. Det kan være en gunstig struktur og Den kan likevel være verdt å følge med på fordelingen av spesialundervisningen mellom trinnene og utviklingen i antall årstimer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Sandnes var 7,4 prosent i Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Sandnes har noe svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det gjelder alle trinn når vi ser på gjennomsnittet, men det er variasjoner når vi ser på detaljene i resultatene. På 5.trinn er det en forbedring for regning. På 8. trinn er det svakere resultater både for lesing og regning. På 9. trinn er det en forbedring for både lesing og regning i forhold til På eksamen 10. trinn er det samme resultat de to siste årene, men resultatet for ASSS-nettverket har økt med 0,1 prosent i gjennomsnitt. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Sandnes scorer omtrent som gjennomsnittet for ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Sandnes har 14,9 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, som er på 13,7, men en reduksjon fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 8 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 8 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 44

45 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,05 1,00 1,053 1,003 1,033 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,924 Sandnes ASSS 0,70 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Sandnes produksjon innenfor barnehager 3,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 5,3 prosent over ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 7,6 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Sandnes har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 4,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Sandnes gikk indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 15,5 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Sandnes ASSS Korr oppholdstimer 3,0 0,5 Antall m/pedagogisk utd 15,5 3,9 Leke/oppholdsareal 4,3 0,8 Sum 4,5 1,0 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Indikator Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader ,021 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,7 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 94,6 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 70,0 77,5 66,0 93,0 42, ,1 50, ,2 35,6 28,5 42,7 38,5 41,0 33,6 46,6 6,6 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 11,0 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 5,1 5,3 4,9 5,6 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Sandnes ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Oppsummering/særlige trekk ved kommune Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime er 8 prosent lavere enn gjennomsnittet. Det vil si lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Voksentettheten er tre prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Dvs. korrigerte oppholdstimer per årsverk er høyere enn gjennomsnittet. Sykefraværet er 11 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH SAN Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Sandnes har en tjenesteprofil som kunne indikere lav ressursbruk. Samtidig viser ressursbruksindikatoren at når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon, så bruker Sandnes mer ressurser enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Faktorer som, lavere dekningsgrad for 1-2-åringer, lav voksentetthet, lav andel med barnehagelærerutdanning og i tillegg et lavere sykefravær enn gjennomsnittet, tilsier lave utgifter. Det er lite som skulle tilsi høy ressursbruk i de dataene vi har tilgang på. Hva kvaliteten i barnehagen angår, er det få data som sier noe direkte om dette. Samtidig kan høy voksentetthet og lavt sykefravær indikere høy stabilitet og gode muligheter for voksenkontakt, noe som kan styrke kvaliteten. Foreldre og deres vurdering av barnehagen kan være en annen indikator. I Sandnes er foreldrene omentrent like fornøyde som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. En viktig indikator for kvalitet er andelen med barnehagelærerutdanning, og den er lavere i Sandnes enn for gjennomsnittet i ASSS-kommunene. Det er en betydelig økning i antall barn 1-5 år i Sandnes, og kommunen etablerte ca. 130 nye barnehageplasser i Det betyr at behovet for flere barnehagelærere er stort og økende uten at det er nok tilgjengelige barnehagelærere på arbeidsmarkedet i Rogaland. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer i barnehage er 76,7 prosent. Det er en økning på 1,9 prosentpoeng fra Gjennomsnittet for nettverket er på 80,0 prosent. Det har ikke vært økning i gjennomsnittet for nettverket. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage i Sandnes er 94,6 prosent. Her har det også vært en økning fra Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 70 prosent. Det er en lavere andel enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 42 kroner. Det er enhetsutgifter som er fire kroner under gjennomsnittet for nettverket og laveste i nettverket. Utgiftene har økt med tre kroner fra 2013, og gjennomsnittet for ASSS har økt med to kroner i samme periode. Det er færre oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i 2014 enn i Det betyr 47

48 at voksentettheten har økt. Andelen med barnehagelærerutdanning er lavere i Sandnes enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. De siste årene er det en klar økning i andelen med barnehagelærerutdanning. Fra 2011 til 2014 har den steget fra 28,7 til 31,2 prosent. Voksentettheten i de private barnehagene i Sandnes er fortsatt høyere enn de kommunale. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er rett over gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-nettverket De private barnehagene i Sandnes har økt voksentettheten fra 2013 til Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 6,6 prosent, og det er en nedgang fra 2013, og kommunen ligger lavest i ASSS. Brukertilfredshet er omtrent som gjennomsnitt for ASSS-kommunene. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,60 1,50 1,500 1,40 1,30 1,274 1,20 1,10 1,00 0,960 1,101 1,104 1,172 Sandnes ASSS 0,90 0,80 0,70 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Sandnes produksjon innenfor barnevern 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 50,0 prosent over ASSSsnittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 4,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Sandnes har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 1,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Sandnes gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid under tre måneder opp med 21,8 prosent og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet opp med 15,8 prosent. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 11,1 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 ti 2014 Sandnes ASSS Undersøkelser 9,2 7,5 Tiltak ikke plassert 15,8 0,9 Tiltak plassert -11,1-3,6 Undersøk < 3 mndr 21,8 9,8 Barn m/tiltak m/plan -2,9 1,1 Sum 1,1 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,829 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 4,6 3,8 2,2 4,7 3,9 4,3 2,4 5,5 1,2 1,5 0,9 2,2 70,4 63,8 51,5 71,2 26,7 23,9 21,2 26,7 50

51 Indikator Sandnes Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,5 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Sandnes ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes kommune har en høy andel barn med undersøkelser, men forøvrig lave dekningsgrader. Tjenesteprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er i ferd med å endres, da en stadig større andel barn får hjelp i hjemmet. Tjenesten har lave enhetskostnader på alle tre KOSTRA-funksjoner, samtidig som de scorer høyt på kvalitetsindikatorene. Tjenesten fremstår som kostnadseffektiv og resultateffektiv. KS ser at kommunens aktive bruk av tall, statistikk og internkontroll gir gode resultater. Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 83, noe som betyr at kommunen bruker 17 % mindre på barneverntjenester enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen ligger lavest i nettverket og det er en liten økning fra Sandnes kommune har gode levekår, slik at det er forventet at kommunen skal bruke mindre ressurser på barnevern enn det øvrige nettverket. Samtidig er det i ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, herunder levekår, så slik sett bruker kommunen relativt lite ressurser på barnevern. Hovedårsaken til at kommunen har et lavt ressursbruk er lave utgifter til drift av barnevernet og produksjon av tiltak gjennom egen tiltaksavdeling. Dekningsgrad Kommunen har en høy andel barn med undersøkelser og er blant de som ligger høyest i nettverket på denne indikatoren, 23 % over snitt. Årsaken til den høye andelen barn med undersøkelser er først og 51

52 fremst at kommunen har en høy andel barn med melding, 4,5 % ifht innbyggere 0-17 år mot snitt for nettverket på 3,8 %. Kommunens sterke og vedvarende økning i meldinger og undersøkelser har imidlertid kun ført til en mindre økning (2,6 %) i andel barn med barneverntiltak. Dette skyldes at stadig færre undersøkelser fører til tiltak, i 2014 var det 46,7 %. Sandnes kommunes tiltaksprofil er i endring hvor en stadig større andel av barna får hjelp i hjemmet. I 2014 fikk 70 % av barna får tiltak i hjemmet og 30 % er plassert. Dette gjør at kommunen ligger 10 % over snitt på indikatoren «Andel barn ikke plassert ifht alle barn i tiltak». Andel barn som er plassert ligger 24 % under snitt og blant de laveste i nettverket. Tjenesten har gjort en vurdering om antall barn som plasseres er for lavt og har sett på tall som viser i hvilken grad kommunen får medhold i saker som fremmes for fylkesnemnd eller retten. De vurderer at de har en riktig terskel for å fremme saker om plassering av barn. Sandnes kommune har i mange år hatt et særlig fokus på barn 0-5 år og tidlig innsats. Et nyopprettet foreldre- og barn team styrker fokuset på denne gruppen ytterligere. Andel barn med tiltak i denne aldersgruppen har hatt en jevn vekst i siste årene, og en kraftig vekst i 2013 viser at målrettet innsats har hatt effekt. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 23 % under snitt på drift av barneverntjenesten (f 244) pr barn med undersøkelse eller tiltak. Dette kan delvis forklares med høy dekningsgrad på undersøkelser, men kommunen påpeker at tjenesten også har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenlignbare kommuner. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert ligger 45 % under snittet i nettverket. Kommunen har hatt lave utgifter til denne gruppen over lang tid. Kommunen kjøper ikke tjenester eksternt og har bygget opp en egen tiltaksseksjon som drifter utrednings- og hjelpetiltak. KS ser at dette har gitt stabile og lave utgifter, samtidig som kommunen har bedre styring med ressursene. Fokus på endringstiltak og kontinuerlig evaluering av tiltakene gir økt gjennomstrømming og bidrar til en god utnyttelse av ressursene. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert er også lave sett i forhold til resten av nettverket, tross en økning på 11 % fra En årsak til dette kan ifølge kommunen være endring i praksis fra Bufetat som gjør at kommunen får færre forsterkningstiltak refundert fra staten. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Sandnes høyt sammenlignet med nettverket. 93 % av undersøkelsene blir avsluttet i løpet av tre måneder, noe som er et meget godt resultat. Kommunen har som tidligere nevnt et svært høyt antall undersøkelser, og det er blant annet etablert et «bufferteam» som blant annet bidrar med å håndtere dette. Kommunen har også startet med undersøkelsesmøter, der hele undersøkelsen kan sluttføres på en dag. Sammen med aktiv bruk av tall, statistikk og internkontroll kan dette forklare tjenestens gode resultater. Barneverntjenesten i Sandnes har over tid utmerket seg med et svært lavt sykefravær. Sykefraværet har økt i siste to årsperiode, men kommunen ligger under snittet i nettverket. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at økt vekst og høy effektivitet over tid kan tilskrives noe av fraværet, men da ikke som eneste faktor. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,30 1,234 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,863 0,977 0,755 0,794 0,880 1,015 1,092 0,875 Sandnes ASSS 0,60 0,50 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2014 var Sandnes produksjon innenfor kommunehelse 12,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatorene timer per uke av fysioterapeuter som lå 24,5 prosent under ASSSsnittet og årsverk av ergoterapeuter som lå 20,6 prosent under ASSS-snittet. Sandnes hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 23,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Sandnes har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 3,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Sandnes gikk indikatoren årsverk ergoterapeuter opp med 13,2 prosent og timer per uke av fysioterapeuter opp med 9,0 prosent. Timer per uke av leger gikk ned med 0,2 prosent. 53

54 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Sandnes ASSS Legetimer -0,2 1,9 Res kapasitet fastleger 0,0 0,3 Timer fysioterapeut 9,0-0,6 Årsverk ergoterapeut 13,2 3,0 Svangerskapskontroll 0,0 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 1,5 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 3,2 3,9 Helseundersøk 1. trinn 2,8 7,1 Sum 3,9 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 54

55 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2014 Indikator Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,883 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,9 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 32,1 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,6 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 6,9 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 5,0 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,2 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,02 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 1,47 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,6 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 6,9 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,6 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,28 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 2,8 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,2 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,2 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 55

56 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb 48 Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester betydelig lavere enn ASSSgjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator samt at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet på indikator for netto driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har redusert siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har mindre bemanning tilgjengelig for målgruppene. Særlig for ergo- og fysioterapitjenesten, legetjenesten og for helsestasjonen 0-5 år ser vi at kommunen ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittet for ASSS. Produksjonsindeksen viser at produksjonen innenfor kommunehelsetjenesten er betydelig lavere enn ASSS-snittet. Tjenesteprofilene viser imidlertid at målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er vesentlig høyere enn gjennomsnittet. Sandnes hadde lavere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS i Brukertilfredsheten er noe over gjennomsnittet Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Netto driftsutgifter pr. innbygger var nest lavest i nettverket i 2014, og kommunen var 10 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dette er om lag samme avstanden til snitt som i Sandnes kommune var lavest av ASSS-kommunene også på brutto driftsutgifter pr. innbygger, og dette bildet har vært uendret fra

57 Kommunen brukte 130,7 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr. innbygger som gjennomsnittet for ASSS, hadde utgiften vært ca. 13 millioner høyere. Fra 2013 til 2014 har kommunen økt avstanden til ASSS-gjennomsnittet. Kommunen har lavere årsverksinnsats enn gjennomsnitt ASSS på alle deltjenestene, og lavest av kommunene på helsestasjonen 0-5 år, private fysioterapeuter og leger. Sandnes hadde fra 2013 til 2014 en økning i utgifter til forebyggende arbeid på nær 38 %, noe som ifølge kommunen er benyttet til styrking av frisklivssentral, med særlig oppmerksomhet på frivillig og forebyggende arbeid for å unngå livsstilsykdommer. Økningen har også bidratt til opprettelse av besøksteam for eldre, med sikte på forebygging av skade og bistandsbehov. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ressursinnsatsen i skolehelsetjenesten var i 2014 lavere enn gjennomsnitt ASSS. Sandnes har helsesøster tilgjengelig på alle skoler, og helsesøsterressursen er hovedsakelig fordelt etter skolestørrelse/antall elever. På de fleste skoler er helsesøster tilgjengelig mer enn en dag pr uke. Sandnes fremhever at skolehelsetjenesten er forsvarlig, at lovpålagte oppgaver gjennomføres og at nasjonal veileder følges. Utviklingen viser en stor økning i antall fødsler i Sandnes. I følge kommunen så møtes denne veksten ved at helsestasjonene følger nasjonale retningslinjer, men med færre antall konsultasjoner enn anbefalt. Kommunen har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse, som også ble behandlet politisk i forkant av beslutningen om færre konsultasjoner. I etterkant av beslutningen har Fylkesmannen i Rogaland gjennomført tilsyn uten å finne avvik. Kommunen viser til at både produktiviteten og brukertilfredsheten er høy. Sandnes har lav jordmor-ressurs. Med dagens bemanning lar det seg ikke gjøre å følge retningslinjer for barselomsorgen, som tilsier hjembesøk av jordmor/helsesøster innen 2-3 dager etter hjemkomst eller 7-10 dager etter fødsel. Sandnes prioriterer oppfølging av enkeltbarn, noe som underbygges av statistikk med høye tall for ekstrakonsultasjoner og støttesamtaler i helsestasjon og skole. Kommunen har også et helsetjenesteprogram som tilbys alle, samt Åpen-dør-tilbudet i skolen som gir mulighet for samtale med helsesøster uten timeavtale. Sandnes har styrket skolehelsetjenesten med 2 årsverk i 2014, og det ga 681 barn/unge pr. årsverk. Den økte ressursen er dels benyttet til flere helsesøstre på noen barneskoler slik at tilgjengeligheten er styrket og dels på styrking av det tverrfaglige samarbeidet med skolen. Fysio- og ergoterapitjenesten Ressursinnsatsen på fysio- og ergoterapitjenester er lav; brukere i akuttfase og brukere med stort potensiale blir prioritert foran kronikerne og andre som har lite potensial for bedring.. Sandnes har flest lårhalsbrudd pr innbyggere av ASSS-kommunene, og i gjennomsnitt 116 lårhalsbrudd pr. år i perioden Basert på nasjonal forskning og erfaringstall gir disse bruddene isolert en beregnet kommunal utgift over 2 år på 52 millioner kroner. Kommunen viser til at de i flere år har arbeidet systematisk med fallforebyggende arbeid, og at man ikke har noen spesifikk forklaring på den høye forekomsten av hoftebrudd. Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere i Sandnes har vært lavest i ASSS-nettverket de to siste årene. 57

58 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Sandnes indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,167 1,524 1,285 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,765 0,667 0,526 0,893 0,898 0,893 0,594 0,921 Sandnes ASSS 0,30 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg 7,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest indeks på indikatoren fysioterapeuttimer per uke i forhold til antall sykehjemsbeboere som lå 47,4 prosent under ASSS-snittet. Sandnes hadde høyest indeks på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 52,4 prosent over ASSS-snittet. 58

59 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Sandnes har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Sandnes gikk indikatorene legetimer, enerom og langtids oppholdsdøgn i institusjon mest opp, mens indikatorene tidsbegrenset oppholdsdøgn i institusjon, timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt gikk mest ned. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Sandnes ASSS Tidsbegr opphdøgn -10,8-2,1 Langtid opphdøgn 15,3 1,5 Legetimer 41,2 14,4 Timer fysioterapeut 0,0 1,7 Enerom 20,4 1,5 Timer prakt bistand 3,2 7,5 Timer hjsykepleie -9,8 0,9 Timer omsorgslønn -5,8-2,9 Timer dagsenter -2,7-5,0 Timer støttekontakt -9,3-0,2 Sum 2,3 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr 59

60 tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov SAN Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,998 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,75 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,62 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 85,3 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 9,5 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 29,4 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 15,4 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 18,5 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år

61 Indikator SAN Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,9 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 73 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,61 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 7,9 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er 98 % av ASSS-gjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Tjenesteprofilene viser at Sandnes er en kommune hvor mottakerne i stor grad mottar hjemmebaserte tjenester, og derved er ressursinnsats til hjemmetjenester høyere enn gjennomsnitt ASSS både for yngre og eldre tjenestemottakere. Hovedforklaringen for Sandnes høye ressursinnsats er høyere utgifter pr bruker, idet kommunen ikke tildeler tjenester til fler innbyggere enn andre kommuner. Utgifter pr tjenestemottaker ligger særlig høyt på hjemmetjenester til innbyggere som er 67 år og eldre, fordi også eldre med omfattende bistandsbehov mottar tjenester i hjemmet, enten i opprinnelig hjem eller i boliger med heldøgns omsorg. Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at ressursbruken til hjemmetjenester i 2014 var som gjennomsnitt ASSS. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er på 96 % av gjennomsnitt ASSS og andelen brukere med omfattende bistandsbehov har gått ned fra 20 % i 2013 til 17,5 % i Av grunnlagstallene fra KOSTRA fremkommer at det er omtrent samme andel innbyggere under 67 år som mottar tjenester i Sandnes som gjennomsnittet for ASSS. Til brukere under 50 år gis det tjenester pr uke som er gjennomsnittlig over 4 timer mindre enn snitt ASSS, mens til brukere mellom 50 og 67 år gis det tjenester omtrent som snitt ASSS. Forklaringen på at Sandnes har høyere ressursinnsats er altså at hver bruker representerer høyere utgifter, og ikke at det er mange som mottar tjenester. Per mottaker ligger Sandnes omtrent på ASSS gjennomsnitt. KS kan ikke se en tydelig sammenheng mellom bistandsbehov og timetildeling. Brukertilfredshet Sykefravær 61

62 Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem SAN Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at hjemmetjenestemottakerne i Sandnes har et bistandsbehov som er 5 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Ressursbruken til hjemmetjenester for denne aldersgruppa ligger 17 % høyere enn gjennomsnitt ASSS og dermed høyest av ASSS kommunene. Forklaringen på dette er at Sandnes har en innretning på pleie- og omsorgstjenestene som innebærer at mange brukere mottar hjemmebaserte tjenester, og at få brukere mottar institusjonsbaserte tjenester. Dette gir derved en ressursbruk til hjemmetjenester som er høyre enn i andre kommuner. Utgift pr gjennomsnittlig tjenestemottaker var 27 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Det er en lavere andel enn snitt ASSS som mottar hjemmetjenester og det skulle da være grunn til å tro at bistandsbehovet til disse mottakerne er høyere. Gjennomsnittlig bistandsbehov hjemmetjenestemottakere er likevel på snittet av ASSS-kommunene og halvparten av brukerne faller i kategorien lite bistandsbehov. Grunnlagstallene i KOSTRA viser at brukere i aldersgruppene år og 90 år og eldre får flere timer hjemmetjeneste i Sandnes enn i andre kommuner. Også her er forklaringen at Sandnes har i stor grad yter hjemmebasert omsorg i stedet for institusjonstjenester. Likevel er dekningsgraden for innbyggere 80 år og eldre er litt lavere enn gjennomsnittet for ASSS både på dekningsgrad hjemmetjenester og på institusjon/bolig med heldøgns bemanning. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er litt over gjennomsnittet for ASSS. Sandnes er den av ASSSkommunene som har relativt sett færrest institusjonsplasser og det er dermed å forvente at institusjonsplassene er mer kostbare. Sandnes kommune oppgir at de i 2014 arbeidet spesielt med reduksjoner på sykehjemmene og er overrasket over at brutto driftsutgifter pr institusjonsplass har økt. Sandnes kommune gjennomførte omstilling og effektiviseringsarbeid våren 2014 og rammene til pleie og omsorg ble redusert med over 20 mill. kroner, tilsvarende 30 årsverk. Sandnes med sine lave inntekter har ikke råd til å gi innbyggerne så gode tjenester og med tanke på skattesvikt og stor økning i sosiale utgifter i 2015 skriver kommunen at de må fortsette å redusere tjenestetilbudet i kvantitet og kvalitet i årene fremover. Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorene viser at Sandnes har 2 % lavere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS, ligger nå på 73 %. Sandnes har den samme andelen som i 2013 mens gjennomsnittet for ASSS har økt fra 73 % til 75 %. Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 Sandnes har litt bedre tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS. Indikatoren viser at kommunen i 2014 lå på 108 % av gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sandnes har over flere år hatt lavere sykefravær en de andre ASSS-kommunene. Fra 2012 til 2013 gikk fraværet i Sandnes opp fra 8,2 til 8,8 %, mens det fra 2013 til 2014 gikk ned til 7,9 %. Kommunen er fortsatt lavest i nettverket; 32 % lavere enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Sandnes har en brukertilfredshet som ligger på gjennomsnitt for ASSS-kommunene. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 63

64 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Sandnes skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 1,110 0,509 1,114 0,766 0,359 0,927 Sandnes ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Sandnes produksjon innenfor sosiale tjenester 7,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest skåre på indikatoren andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 64,1 prosent under ASSS-snittet. Sandnes hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 11,4 prosent over ASSS-snittet og indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 11,0 prosent over ASSS-snittet. Høy skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer viser at Sandnes hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne gruppen. 64

65 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - 65

66 dette gjelder særlig for Bergen. 9 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator SAN Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,942 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,3 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,1 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 2,8 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 2,4 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,1 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,8 6,3 4,7 7,7 18,1 20,2 13,5 27,2 18,2 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 9,7 10,8 8,9 13,8 9 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 66

67 Figur 42 Tjenesteprofil Sandnes ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Sandnes ligger også i 2014 lavt, og under snittet for ASSS-kommunene på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Det ble likevel nødvendig å øke budsjettet på sosialhjelp kraftig også i 2014, særlig på boutgifter. Kommunen har ingen kommunale bostøtteordninger. Sosialhjelp er svært konjunkturavhengig. Det var økende arbeidsledighet og et fortsatt stort press på boligmarkedet gjennom Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel mottakere av KVP som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er lavest i ASSS også i Sandnes kjennetegnes av en svært ung befolkning og har nettverkets lengste gjennomsnittlige stønadslengde for unge mottakere. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Sandnes under snittet for ASSS. Kommunen bruker 6 % mindre på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes ligger klart under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgiftene per innbygger er i 2013 kr 3 012, en økning på i underkant av 10 % fra året før. I 2014 er utgiftene økt ytterligere til kr kr pr innbygger. Kommunen ligger 3 % under ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet var i 2013 kr 1 451, en økning på hele 22,9 % fra Økningen fortsetter inn i 2014 hvor beløpet ender på kr per innbygger. Dekningsgrad Sandnes ligger godt under ASSS-snittet på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Kun 2,9 % av innbyggerne i Sandnes mottok sosialhjelp i Andelen øker inn i 2014 hvor 3,3 % av innbyggerne mottar sosialhjelp. Kommunen kjennetegnes av en svært ung befolkningssammensetning, og ligger ikke helt uventet 9 % over snittet i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen var 5,3 % i 2013, og øker til 6, 1 % i Fra høsten 2014 har kommunen etablert aktivitets og kursopplegg for unge sosialhjelpssøkere, med vilkår til deltakelse for de med arbeidsevne og planer for oppfølging. Kommunen ligger 19 % under ASSS-snittet for mottakere år av innbyggere i samme aldersgruppe, kun 2,8 % er sosialhjelpsmottakere. 67

68 Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Sandnes 2,4 i 2014 mot 2,1 i Sandnes har en dekningsgrad på KVP som ligger 20 % lavere enn ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes ligger 10 % over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Det ble registrert en økning fra 2011 til 2012, og igjen fra 2012 til I 2012 var utgift per mottaker kr , i 2013 er utgiften pr mottaker kr , i 2014 er utgiften kr Utviklingen knyttes i hovedsak til høye boutgifter, både til husleie og til dekning av midlertidige boliger. Sterk befolkningsvekst (gjennomsnittlig 2, 5 % årlig siste 10 år) gjør at kommunen har avsatt økte midler til kjøp av kommunale boliger og boveiledere som bistår brukere fra midlertidig bolig til leid bolig (NAV). Det forventes en synlig positiv virkning i Bruttokostnadene pr mottaker påvirkes også av kommunens skår på stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, som ligger like over ASSS-snittet. Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 5,1 mnd og høyest i nettverket. Dette viser at unge er svært sårbare ved konjunkturfall. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 6,8 mnd og ligger 8 % over ASSS-snittet. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er 18,1 %, her ligger kommunen 10 % under ASSS-snittet. I 2013 er andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 34 %, det var en liten oppgang fra 2012 hvor tallet var 29 %, men fortsatt klar nedgang fra 2011 hvor andelen var på hele 63 %. I 2014 er andelen som når det samme resultat kun 18,2 % og Sandnes ligger med dette lavest i ASSS. Under ASSS-snittet med 60 %. Sandnes lave ressursbruk på området ble bekreftet av Fylkesmannens tilsyn og fra sommeren 2014 ble KVP programmet styrket med økte personal-ressurser og reorganisert til et samlet, spesialisert team i NAV Sandnes. Rekruttering til programmet er økende, innholdet i tiltakene og kompetansen endret, og det forventes bedret effekt og økt andel til arbeid på sikt. Kommunen har en forholdsvis lav verdi på sykefravær (9,7 %) sammenlignet med nettverket (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Sandnes ligger dermed 10 % under ASSS-snittet. Allikevel skal det sies at ser vi på utviklingen over tid, er fraværet er nærmere doblet siden

69 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 69

70 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 27,76 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 9,3 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 13,2 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 29,7 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 8,2 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes kommune vokser, og det bærer arbeidet i byggesaksavdelingen preg av. I 2014 hadde man 68 % flere søknader pr 1000 innbyggere enn nettverkssnittet. Antall godkjente boliger pr 1000 innbyggere 70

71 ligger langt over gjennomsnitt i nettverket. Kostnadsnivået virker rimelig, men kommunen har utfordringer med tanke på oppfyllelse av tidsfrister og ligger lavest i nettverket på andel vedtak innenfor frist. Prioritering og behov I 2014 var det 27,76 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er langt over nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 13,91 i 2012, 21,21 i 2013 og altså 27,76 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Mens nettverket har hatt stigende søknadsnivå, er tendensen den samme men sterkere - i Sandnes. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Sandnes er de samme tallene henholdsvis 13,2 boligenheter og 778 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet vært høyt i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Sandnes kommune har en tilsynsandel på 9,3 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Sandnes er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 69 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Sandnes er andelen 29,7 %. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Sandnes kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger klart under nettverkssnitt. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Sandnes er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 51 kalenderdager i 2014, i 2013 var den også 51 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,2 % for Sandnes og 8,1 % for nettverket i Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). 71

72 Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Sandnes og kr i byggesaksnettverket. 72

73 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 73

74 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,4 9,0 7,8 10,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,8 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) Sandnes kommune brukte en relativt sett lavere andel av kommunens samlede driftsutgifter til eiendomsforvaltning, enn snittet i ASSS-kommunene Kommunes samlede utgifter per kvm bygg, samt utgifter eks avskrivninger per kvm bygg var hhv 8 og 4 pst lavere enn snitt i nettverket. 74

75 Energiutgiftene per kvm var 14 pst lavere enn snittet i ASSS, mens energiforbruk (målt i kwh) per kvm var 8 pst lavere enn snittet i nettverket Kommunen hadde 15 pst lavere utgifter til forvaltning av bygningsmassen enn snittet i nettverket, 11 pst lavere utgifter til driftsaktiviteter, men lå høyest i nettverket på vedlikehold av bygningsmassen, med 48 pst mer enn gjennomsnittet, eller 162 kr per kvm. Dette vil endres neste år, ettersom kommunen har ført noen utgifter til drift som vedlikehold i Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes kommune vedtok i 2012 å avsette 150 kr/kvm, med en årlig justering etter byggevareindeksen, for fremtidig bygningsmessig vedlikehold av kommunens nye bygg. Det ga klare føringer for et bedre verdibevarende vedlikehold av all nyervervet bygningsmasse. Det ser imidlertid ikke ut til at det er utarbeidet en plan for reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse. Sandnes betydelige økning i vedlikeholdsutgifter i 2013 og 2014, i forhold til tidligere år, antas å ha en positiv effekt på vedlikeholdet, men siden dette er knyttet til engangstilskudd på hhv 4.4 mill. og 12.4 mill. i de to årene, vil midlene trolig være et bidrag til reduksjon i etterslepet, mens utfordring med årlig verdibevarende vedlikehold muligens vil fortsette. I 2014 brukte Sandnes kommune, i følge KOSTRA-tallene, 162 kr per kvm bygg til vedlikehold. Kommunen har i ettertid funnet noen feil i regnskapsføringen som vil bli rettet i 2015, og som innebærer at reelt vedlikehold ligger noe lavere per kvm enn KOSTRA-tallene viser, mens utgifter til drift per kvm i realiteten var noe høyere enn publisert i KOSTRA når en retter opp i feilføringen. Utgifter til drift av bygningsmassen lå vesentlig lavere enn snittet i følge KOSTRA, men bildet vil endre seg etter kommunens gjennomgang av konteringspraksis for hhv drift og vedlikehold Investeringsutgiftene til kommunale formålsbygg per innbygger har økt betydelig siste to år, og henger dels sammen med kommunens sterke befolkningsvekst. Det er uvisst hvor stor andel av investeringene som er knyttet til oppgraderinger av eksisterende bygg og hvor stor del som er knyttet til nye bygg og ev. påbygg av eksisterende bygningsmasse. Sandnes melder at de har strammet inn på hva som kan tas over investeringsbudsjettet som oppgradering når dette i realiteten var å anse som vedlikehold. Innstrammingen innebærer at mer må tas over driftsbudsjettet. Den reelle økningen i vedlikeholdsutgifter er dermed vesentlig lavere enn KOSTRA-tallene viser I tillegg har kommunen hatt en relativt sterk befolkningsvekst og dermed behov for nye investeringer, men kommunen ligger ikke spesielt høyt på investeringer per innbygger i forhold til snittet i nettverket. Dette vil stille store krav til en strategi med godt gjennomarbeidede vedlikeholdsplaner basert på grundig kunnskap om tilstand på dagens bygningsmasse. Kommunen er godt i gang med dette arbeidet, men stramme økonomiske rammer gjør at det vil være krevende å avsette ytterligere midler for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Forvaltningskostnadene per kvm kan være noe underrapportert i Sandnes, og administrasjonen vil gå gjennom dette for inneværende år, og rette ev. feilposteringer i regnskapet. Dette vil først bli synlig ved neste års rapportering. 75

76 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 76

77 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Sandnes. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Sandnes Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Sandnes Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune,

78 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Sandnes Figur 43 Tjenesteprofil Sandnes Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 ti Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

79 79

80 80

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer