ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012"

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I OSLO KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I OSLO KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I OSLO KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET VEDLEGG TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Oslos brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 2963 mill. kroner, noe som utgjorde 6,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2011 da brutto driftsresultat var på 6,3 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2012 hadde Oslo renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 1274 mill. kroner, herav utbytte med 1070 mill. kroner. Dette utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. Det fremgår av figuren at dette var betydelig lavere enn i 2011, men tallene for 2012 er ikke sammenlignbare med tidligere år. Dette skyldes at fra 2012 skal interne renteutgifter og interne renteinntekter holdes utenom bruttotallene. For Oslo er det dessuten noen avvik mellom KOSTRA-tallene og Oslo kommunens egne tall for renteutgifter og renteinntekter som kan tilskrives at kommunens lånefond ikke inngår i konsernregnskapet i KOSTRA. I 2012 var renteutgiftene på 643 mill. kroner, noe som utgjorde 1,4 prosent av driftsinntektene. Netto renteinntekter kan sammenlignes, og disse utgjorde 1,4 pst av driftsinntektene i 2012, en økning med 0,2 pst i forhold til Oslo hadde netto avdrag på 1340 mill. kroner i Dette utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i Oslo hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Oslo et netto driftsresultat på 2254 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,0 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 1913 mill. kroner eller 4,5 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes dels høyere brutto driftsresultat og dels høyere netto renteinntekter.

5 I 2012 hadde Oslo netto investeringsutgifter på 4241 mill. kroner, noe som utgjorde 9,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 7,5 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Oslo et underskudd før lån på 647 mill. kroner eller 1,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom i som følge av høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering Drift Investeringer / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,5 7,6 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,3 7,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9-25,8 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4-47,1 Herav fin tap Nto avdrag ,8 7,2 7. Nto driftsresultat ( ) Bto investeringsutg ,8-6,1 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1-48,3 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Oslo. I 2012 ga premieavviket isolert sett Oslo et økt finansieringsbehov på 219 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 524 mill. kroner i 2011 og økt finansieringsbehov på 1323 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Oslo skiller seg fra landets øvrige kommuner ved at kommunen også er fylkeskommune. Regnskapsanalysen gjelder hele Oslo kommune, også fylkeskommunedelen. Dette kan medføre at enkelte sammenligninger med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet forøvrig kan bli påvirket. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Oslo og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS- 5

6 kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Oslo hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden Men Oslos brutto driftsresultat gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Oslos brutto driftsresultat 0,7 prosentenheter eller om lag 330 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Oslo hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og at Oslos renteinntekter samtidig gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var renteinntektene i Oslo 0,4 prosentenheter eller om lag 200 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Oslos renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Oslo 2,5 prosentenheter eller om lag 1100 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men avdragene gikk litt ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Oslo 0,4 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og differansen var om lag den samme i 2012 som i I 2012 var Oslos netto driftsresultat 1,7 prosentenheter eller om lag 750 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter og lavere netto avdrag, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. 6

7 Oslo hadde litt høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Oslos investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Oslos netto investeringsutgifter 0,1 prosentenheter eller om lag 27 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene I 2012, men Oslos underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Oslos underskudd før lån 1,2 prosentenheter eller om lag 560 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når Oslos underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at netto investeringsutgifter gikk opp og renteinntektene gikk ned, mens det at renteutgiftene gikk ned og brutto driftsresultat gikk opp sammenlignet med de øvrige ASSSkommunene, trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 340 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 var Oslos finansieringsbehov om lag 810 mill. kroner lavere, mens det i 2010 var om lag 860 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Oslo kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Oslo sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Oslo som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Oslo i 2012 er Boligbygg Oslo KF, Omsorg Oslo KF, Arbeidstrening Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Oslo havn KF, Oslo Teknopol IKS 1 (50 prosent), VIGO IKS (5,26 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap 2 (70,50 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Oslo kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Oslo fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo skiller seg fra landets øvrige kommuner ved at kommunen også er fylkeskommune. Regnskapsanalysen gjelder hele Oslo kommune, også fylkeskommunedelen. Dette kan medføre at enkelte sammenligninger med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet forøvrig kan bli påvirket. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Oslo innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Oslo med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Alle data er hentet fra KOSTRA 3. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 2 Vestfjorden avløpsselskap er ikke inkludert i tallene for gjeld og fordringer for Oslo. 3 Tallene for gjeld og fordringer for kommunene Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Oslo 71,8 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,5 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Oslo kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo utgjorde skatter i alt 51,5 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,0 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Oslo har ikke eiendomsskatt. For de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 20,3 prosent av inntektene i Oslo kommune, 26,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Oslo og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet. 9

10 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2012 hadde Oslo noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Oslo med 8,2 prosent, mens veksten var på 8,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Oslo en vekst på 34,9 prosent, de øvrige ASSSkommunene 36,4 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Ettersom Oslo er både kommune og fylkeskommune, vil frie inntekter ikke alltid være sammenlignbare med øvrige ASSS-kommunene og landet for øvrig. Eksempelvis vil fylkeskommunedelen ikke alltid vokse likt med kommunedelen. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,2 8,5 8,4 Skatt i alt ,7 6,8 7,3 Inntekt/formue ,7 7,2 7,4 Eiendom ,5 8,0 Andre ,5 0,0 1,9 Rammetilskudd ,2 11,2 9,4 Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,7 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,2 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,5 prosent i inntekter fra eiendomsskatt, og økningen i skatter i alt for disse kommunene utgjorde 6,8 prosent. Oslo hadde en vekst i rammetilskuddet på 18,2 prosent, noe som var klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Oslos nominelle vekst i frie inntekter på 24,6 prosent i 2011 blir redusert til 20,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 17,0 prosent. I 2012 hadde Oslo en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 4,7 prosent, noe som tilsvarte 2,8 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Oslo en økning i frie inntekter på 25,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 20,2 prosent per innbygger. 11

12 3.3. Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn sterkere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene, men likt med landet forøvrig. I Oslo økte utgiftene til lønn med 5,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 5,2 5,5 Sosiale utgifter ,3 9,6 6,5 Lønn inkl sos utg ,5 6,1 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Oslo mer enn tre ganger så høy som veksten i utgiftene til lønn. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var også høyere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Lønnsveksten i Oslo vil kunne påvirkes av at Oslo er både kommune og fylkeskommune, noe som kan redusere sammenlignbarheten med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet forøvrig. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Oslo har hatt en årsverksvekst på om lag 1½ prosent både i 2012 og i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent begge årene. 12

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Oslo i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet, en årsverksvekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Oslo hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Oslo 6,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Oslos brutto driftsresultat økte noe fra 2011 til De øvrige ASSS-kommunene gikk noe ned i brutto driftsresultat, mens kommunene i resten av landet hadde en økning. Økningen i brutto driftsresultat for Oslo fra 2011 til 2012 kommer av at driftsinntektene økte noe sterkere enn driftsutgiftene. For de øvrige ASSS-kommunene var det motsatt. Oslo hadde en økning i driftsutgiftene på 7,4 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 7,2 prosent. Oslos driftsinntekter økte med 7,6 prosent, mens økningen i de øvrige ASSSkommunene utgjorde 7,1 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Oslo hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i hele perioden Videre ser vi at netto finansutgifter gikk ned i alle kommunegruppene fra 2011 til I 2012 hadde Oslo netto finansutgifter tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 1,8 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,4 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Oslos nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, først og fremst skyldtes reduserte renteutgifter, men som nevnt tidligere er renteutgiftene i 2012 påvirket av endringer i regnskapsføringen. Det samme gjelder renteinntektene. For de øvrige ASSS-kommunene var det i hovedsak økte finansielle gevinster og lavere finansielle tap som ga nedgang i netto finansutgifter. For disse kommunene trakk reduserte utbytteinntekter i motsatt retning. I 2012 var de finansielle gevinstene null i Oslo, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. Oslos inntekter fra utbytte utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene i 2012, mens de øvrige ASSSkommunene hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent og kommunene i resten av landet 0,9 prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Oslo hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 5,0 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Oslo hadde en økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012, i likhet med de øvrige ASSSkommunene kommunene og kommunene i resten av landet. Oslos økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes både økt brutto driftsresultat og reduserte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 4. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 5. 4 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 5 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik 17

18 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,7 4,5 5,0 2,1 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,2-0,1 0,1-0,1-0,3-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,1 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,3-3,3-2,0-1,2-1,1-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,9-1,6-1,3-1,7-1,6-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,6-0,6 1,5-1,0 0,1 0,3-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Oslo hadde et positivt handlingsrom på 1,5 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning fra 2011 på 2,1 prosentenheter. Dette kan forklares med redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger, økt netto driftsresultat, redusert investeringsmoms og redusert netto avsetning til bundne fond. vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Oslo hadde et positivt handlingsrom tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 0,3 prosent. Det var høyere netto driftsresultat og lavere netto avsetning til bundne fond som ga Oslo lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene i I motsatt retning trakk at Oslo hadde større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Oslo i 2012 var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Oslo 12,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,0 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Oslo en nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,4 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet 14 Næring 12 Admin Oslo 2010 Oslo 2011 Oslo 2012 Øvrige ASSS 2012 Resten av landet 2012 Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Det at Oslo også har fylkeskommunale oppgaver gjør at investeringer i de kommunale sektorene isolert sett blir noe lavere i forhold til inntektene enn i de øvrige kommunene. Vi ser at Oslo hadde høye investeringer innenfor grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Oslo var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor helse og omsorg og bolig. I 2012 hadde Oslo størst beløpsmessig økning innenfor sum andre sektorer (videregående opplæring, fylkeskommunal samferdsel), mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo gikk opp fra 2011 til 2012 etter å ha gått sterkt ned fra 2010 til Oslo hadde likevel lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2012 hadde Oslo et finansieringsbehov på 4,9 prosent av driftsinntektene, mens 21

22 finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,2 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Oslo i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Oslo hadde høyere netto driftsresultat, mindre negativt premieavvik og lavere investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, mens lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,9-1,7-4,9-11,0-8,7-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,7 4,5 5,0 2,1 2,9 3,3 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,4-14,6-12,8-15,1-14,4-13,0-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,1 7,2 3,4 3,2 3,4 3,7 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,4 1,2-0,5-1,2-0,7-1,2-0,6-0,2-1,5 Økningen i finansieringsbehovet i Oslo fra 2011 til 2012 skyldtes lavere investeringsinntekter og endringen i premieavvik fra positivt til negativt. Økt netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Når finansieringsbehovet i Oslo økte fra 2011 til 2012 mens det gikk ned i de øvrige ASSSkommunene, skyldtes dette at investeringsinntektene gikk ned i Oslo mens de økte i de øvrige ASSS-kommunene, i tillegg til at endringen i premieavvik i negativ retning var større i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde for øvrig spesielt store investeringsinntekter i 2011 på grunn av et ekstraordinært utbytte på 2,5 mrd kroner. Finansieringsbehovet økte også i kommunene i resten av landet. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -8,8 0,0-1,4-6,4-4,6-2,6-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 4,3 6,3 6,5 5,7 7,3 7,2 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt 1,1 1,2 1,4-0,2-1,0-0,6-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -14,2-7,5-9,3-11,9-10,9-9,3-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,6 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 6 har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Oslo netto bruk av lån på -2,8 prosent av driftsinntektene, en nedgang fra 4,8 prosent i Dette skyldes dels at bruk av lån gikk ned med 2,3 mrd kroner, noe som er en følge av endringer i regelverket for regnskapsføring av bruk av lån fra lånefond. I tillegg økte kjøp av aksjer og andeler med 0,5 mrd kroner. Denne økningen har sammenheng med en kapitalforhøyelse i et aksjeselskap eid av Oslo kommune. 7 De øvrige ASSS-kommunene hadde netto bruk av lån på 7,7 prosent av driftsinntektene i 2012 og tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var 7,4 prosent. I begge tilfelle gikk netto bruk av lån noe ned fra 2011 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -14,9-1,7-4,9-11,0-8,7-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto lån 10,8 4,8-2,8 11,6 8,9 7,7 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff -4,1 3,1-7,7 0,6 0,2 0,5 0,4 0,2-1,0 6 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 7 Opplysningene i dette avsnittet er fra Byrådets årsberetning for

24 Vi ser at Oslo hadde netto bruk av midler tilsvarende 7,7 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Oslo hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , men hadde samtidig noe økning fra 2010 til 2011 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2011 hadde Oslo netto fordringer som tilsvarte -69 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -50 prosent og -51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 Fordringer og gjeld. Mill kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,4 74,1 66,6 68,2 68,1 64,1 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,8 82,6 77,3 116,5 119,2 117,0 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,3-8,5-10,7-48,3-51,1-52,8-49,1-51,1-53,8 I 2010 hadde Oslo netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk netto fordringer ned med om lag 1280 mill. kroner. Endringen i netto fordringer er lik differansen mellom reduserte fordringer på om lag 1050 mill. kroner og økt gjeld på om lag 230 mill. kroner. Oslo hadde litt høyere fordringer og klart lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2011 på +42 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +40 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld og +2 prosentenhet skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 9 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 9 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Oslo har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Oslos utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Oslos utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,00 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,782 Grunn skole 0,848 Helse og oms 1,836 Sos tjenest 1,143 1,141 Barne vern Barne hage 0,855 Admin 0,933 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 93,3 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Oslo i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 6,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er en svak økning fra 2011 da utgiftsbehovet var på 92,7 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor grunnskole. Fra 2011 til 2012 var det grunnskole som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var sosialtjenesten som hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 83,6 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 87,7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Oslo hadde sammenheng med at Oslo hadde en relativt høy andel opphopning av skilte/separerte, arbeidsledige og personer med lav inntekt, pluss høy score på urbanitetskriteriet og en relativt høy andel flyktninger uten integreringstilskudd. Urbanitetskriteriet gjenspeiler at de største kommunene har størst utgiftsbehov per innbygger innenfor sosiale tjenester. 27

28 Det var innenfor grunnskole at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 21,8 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 22,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst lav andel innbyggere 6 15 år som gjør at utgiftsbehovet i Oslo er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Oslo i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 15,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 14,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den relativt lave andelen innbyggere år og den relativt lave andelen psykisk utviklingshemmede 16 år og over som trekker ned utgiftsbehovet i Oslo Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2019 forventes det at befolkningsveksten i Oslo vil være høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Oslo sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt svakere vekst enn Oslo og de 10 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes også å få lavere vekst frem mot Oslo forventes å få en befolkningsvekst på 11 ½ prosent frem mot 2019, for de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Oslo tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Oslo med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Det forventes sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle i de foregående 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 prosent frem til Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Frem mot 2019 forventes det også relativt sterk vekst i antall barn 6 15 år. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6 15 år å øke med 14 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år opp med Det forventes fortsatt vekst i antall barn 0 5 år. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 11 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 930 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0 5 år med I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 31 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Det forventes avtakende vekst og nedgang i aldersgruppen 90 år og over. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå ned med 5 prosent frem mot Dette tilsvarer en nedgang på om lag 240 personer eller om lag 40 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 775 personer. Antall innbyggere i gruppen år forventes å gå ned frem til 2017, men der stopper nedgangen. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen å gå ned med 8 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag personer eller om lag 240 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år ned med personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter må øke med om lag 10 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 9 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Oslo de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 493 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 191 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6 15 år, om lag 122 mill. kroner til aldersgruppen år, om lag 110 mill. kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 70 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Helse og omsorg ,7 Sosialtjenesten ,3 Barnevern ,9 Barnehager ,3 Sum ,8 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 520 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 220 mill. kroner og grunnskolen for om lag 180 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte 32

33 kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslo og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Vi ser at i 2012 var Oslos disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på i alt om lag mill. kroner. Definert på denne måten hadde Oslo et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 5,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Oslo netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Oslo netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Oslo og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Oslo er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2012 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på i alt om lag 650 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Oslo ned med om lag 930 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 710 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk ned med om lag 670 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag opp med om lag 100 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 34

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Oslo netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på i alt om lag mill. kroner. Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 520 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 320 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjenesten og barnehager. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjenesten i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 690 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 370 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnehager i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 580 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 360 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 510 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 320 mill. kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 400 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 240 mill. kroner. 35

36 Fra 2011 til 2012 gikk Oslos netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 650 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang på om lag 310 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor sosialtjeneste med en økning på om lag 110 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 21 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Samlet sett lå Oslo netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 4,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 14,4 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern lå 18,6 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Oslo fremgår av figur

37 Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Oslos netto driftsutgifter var om lag 740 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 460 mill. kroner eller om lag 14 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 710 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor eiendom med om lag 330 kroner per innbygger, mens det var størst økning innenfor bolig med om lag 70 kroner per innbygger. I 2012 hadde Oslo beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig. Oslos netto driftsutgifter til bolig var om lag 390 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 240 mill. kroner. Oslo hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor samferdsel. Oslos netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 530 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 330 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Oslo i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Oslo har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo 37

38 og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Oslo en større andel av sine disponible inntekter på netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 710 mill. kroner. Motsatt anvendte Oslo en mindre andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 780 mill. kroner. Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Vi ser at Oslo hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til helse og omsorg og administrasjon. Motsatt hadde Oslo en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Oslos netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag 510 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Oslos inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 38

39 4.5. Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Oslos produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 96,9 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor sosialtjenesten med 106,7 prosent av ASSSsnittet og lavest innenfor barnevern med 90,1 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,017 0,979 0,956 1,107 1,068 0,968 0,992 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 0,65 0,60 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Oslo 0,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosialtjenesten og barnevern at Oslo hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor helsetjenester og barnehager at Oslo hadde minst effektiv produksjon. Oslos produksjon innenfor sosialtjenesten var 6,7 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet, mens brutto driftsutgifter var 3,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosialtjenesten lå 10,7 prosent over ASSS-gjennomsnittet. Oslos produksjon innenfor helsetjenester var 3,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjenester lå 4,4 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 1,7 prosent over ASSS-snittet. 39

40 Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg var 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 2,1 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Oslo økte med 2,8 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor pleie og omsorg med 3,9 prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,6 prosent innenfor kommunehelse. Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,1 1,8 1,3-0,2 3,3 Pleie/oms 3,9 1,2 2,7 3,2 0,7 Komhelse -1,6 1,9-3,5 0,9-2,4 Sosialtjen -0,6 0,7-1,3 2,0-2,5 Barnevern 0,4 0,9-0,6-1,7 2,1 Barnehager 2,2 1,8 0,4 2,8-0,6 Sum 2,8 1,5 1,3 1,8 0,9 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,5 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte 1,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole og barnehager med 1,8 prosent og minst innenfor sosialtjenesten med 0,7 prosent. Innenfor pleie og omsorg økte produksjonen 2,7 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 3,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Oslo økte med 2,8 prosent økte brutto driftsutgifter 11 med 1,8 prosent. Dette gir en effektivitetsøkning på 0,9 prosent. Innenfor grunnskole økte effektiviteten med 3,3 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 2,5 prosent innenfor sosialtjeneste og 2,4 prosent innenfor helsetjeneste. 11 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 4.6. Vedlegg Splitting av Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver For å gjøre Oslo sammenliknbar med de andre kommunene i analysen over ressursbruk mv har vi splittet Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For tjenestefunksjonene fremgår dette direkte av Kostra. Når det gjelder administrasjon har vi tatt hensyn til at Oslo kommune har opplyst at det er ført noen utgifter på kommunedelen som skulle vært ført på fylkeskommunedelen. Vi har anslått at dette utgjør 109 mill. kroner i 2012, 99 mill. kroner i 2011 og 79 mill. kroner i I 2011 har Oslo feilført pensjonsutgifter på 460 mill. kroner på funksjon 120 Administrasjon i stedet for på funksjon 180 Fellesutgifter. Det er korrigert for dette i analysen, men siden vi korrigerer for forskjeller i pensjonsutgifter har det liten betydning for resultatene. Netto renteutgifter og avdrag er splittet proporsjonalt med avskrivningene. Premieavviket er splittet proporsjonalt med netto driftsutgifter. Netto driftsresultat og disponible inntekter splittes slik at netto driftsresultat utgjør samme andel av disponible inntekter i kommune- og fylkeskommunedelen. Splittingen fremgår av vedleggstabell A Vedleggstabell A Splitting av Oslo kommune på kommune og fylkeskommunedel. Hovedtall Hele kommunen Kommune Fkommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Netto dr.utgifter ekskl avskr Herav Premieavvik Nto renteutg og avdrag Nto driftsresultat Det korrigeres for tilskuddet til statlige oppgaver innenfor barnevernet i selve analysen. Dette er gjort ved å trekke ut utgifter på ikke-kommunale ansvarsområder tilsvarende Oslo rammetilskudd på området. Dette reduserer også korrigert disponibel inntekt i Oslo. 41

42 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 42

43 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for 43

44 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To 44

45 indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Oslo Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Oslo kommune, 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 1,010 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,8 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 7,7 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,6 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil skole, Oslo kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Oslo Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning 45

46 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Oslo over gjennomsnittet for ASSS-kommunene både når det gjelder ressursinnsats og læringsresultater. Andel elever som får spesialundervisning ligger over gjennomsnittet, men har gått noe ned siste året. Oslo har størst skoler av kommunene i nettverket. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 1,060 Nasj prøver 5. trinn 1,039 Nasj prøver 8. trinn 1,013 1,010 1,008 1,001 Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO 1,024 Sum grunn skole 2012 ASSS-snitt I 2012 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo lå høyest på gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver 5. trinn med 6,0 prosent over ASSS-snittet. Oslo lå lavest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 0,1 prosent over ASSSsnittet. 46

47 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Oslo med 3,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Oslo økte antall elever 6 9 år i SFO med 6,4 prosent, mens økningen i elever og eksamensresultat var på 1,4 prosent. Økningen i elever og eksamensresultat er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i eksamensscore. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Elever og nasj 5.tr 2,9 0,2 Elever og nasj 8.tr 5,0 1,6 Elever og eksamen 1,4-0,6 Elever og grskpoeng 3,1 1,3 Elever og lærmiljø 1,8 0,9 SFO 6,4 4,5 Sum 3,1 1,0 Effektivitet: Oslos produksjon var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var nær gjennomsnittet. Effektiviteten i grunnskolesektoren i Oslo var 1,7 prosent over ASSS-snittet. Driftsutgifter: Oslo har forholdsvis høye netto driftsutgifter per elev og ligger 2592 kr over snitt ASSS. Når vi korrigerer for prisutviklingen, har netto driftsutgifter per elev gått ned med 2,8 prosent fra 2011 til 2012 (korrigering ut fra kommunal deflator). Kostra-tall fra 2010 og tidligere kan ikke brukes til sammenlikninger da de inneholder utgifter som ikke skulle vært belastet grunnskolen. Driftsutgiftene ligger 5 prosent under beregnet utgiftsbehov (se kapittel 4). Oslo har en ressursbruksindikator på 1,01. Det tilsier kommunens ressursbruk til grunnskole ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. KS har også beregnet en korreksjonsfaktor for pensjon og arbeidsgiveravgift. Den kan brukes til å korrigere Kostra-tallene som gjelder for eksempel netto driftskostutgifter per elev. Korreksjonsfaktoren for Oslo er 0,978. Det betyr at siden Oslo har forholdsvis høye pensjonskostnader, får kommunen vel 2 prosent "mindre skole" ut av kronene enn gjennomsnittet av ASSS-kommuner. Ved å bruke korreksjonsfaktoren får kommunen et riktigere bilde av ressursbruken enn ved å bruke Kostra-tallene direkte. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen i Oslo sett under ett for 1. til 10. trinn ligger nær gjennomsnittet for ASSSkommunene. Det har vært en liten økning i gruppestørrelsen fra 2011 til 2012 både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Gruppestørrelsen er høyere for trinn enn for trinn. Oslo har de største skolene i nettverket med 411 elever per kommunal grunnskole. 47

48 Spesialundervisning: 7,7 prosent av elevene i Oslo får spesialundervisning, det er litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen har samlet sett gått ned med 0,4 prosent siste året. Andel elever som får spesialundervisning øker med alderen. På trinn får 4,4 prosent spesialundervisning, på trinn 9,9 prosent og på trinn 10,8 prosent. Elever som får spesialundervisning får i snitt 107 timer hver. Dette er 20 timer mindre enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 15,9 prosent av alle lærertimer i Oslo er spesialundervisning. Andelen har gått litt ned i forhold til Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Oslo skårer over gjennomsnittet på både på nasjonale prøver og eksamen. Særlig på nasjonale prøver 5. trinn skårer elevene i Oslo godt. 81 prosent av elevene er på nivå 2 og 3 mens snitt ASSS er på 76 prosent. På 5. trinn og på 9. trinn har det vært en forbedring fra For alle prøvene har Oslo en høyere andel elever på øverste mestringsnivå enn gjennomsnittet. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Resultatene på eksamen har gått litt opp for norsk og engelsk siste året, mens de to år på rad har gått litt ned for matematikk. Dette gjelder også for gjennomsnittet av ASSS-kommunene. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Oslo ligger nær gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Vurdering av "Faglig veiledning" er noe mer positiv enn snitt ASSS. Andel innvandrere: Oslo har høyest andel innvandrere i aldersgruppa 0-16 år av alle ASSS-kommunene med 32,6 prosent. Gjennomsnitt i alle ASSS-kommunene er 17 prosent. Assistentbruk: Oslo har 12,5 assistentårsverk i skolen per hundre lærerårsverk, dette er litt under snitt ASSS. Sykefravær og medarbeidertilfredshet: Oslos struktur med bydeler gjør det vanskelig å få fram tall for sykefravær og medarbeidertilfredshet som kan sammenliknes med andre kommuner. Det er derfor ikke tatt med data om dette i rapporten. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Grunnskolen i Oslo har særlig store utfordringer blant annet på grunn av høy andel minoritetsspråklige elever. Elevene oppnår likevel resultater over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Kommunen har i satt i verk mange ulike tiltak for å styrke elevenes læring. Tiltakene synes å virke positivt, men en del av dem er også kostnadskrevende. I tillegg til de spesielle tiltakene kan et høyt antall privatskoler og spesialskoler medvirke til et høyt kostnadsnivå. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Oslos produksjonsindeks for grunnskole er nest høyest i ASSS-nettverket. Det er særlig resultatene på nasjonale prøver som slår positivt ut. Effektiviteten ligger litt over gjennomsnittet. 48

49 Aktuelle utviklingsområder: - Kommunen har gode begrunnelser for sine valg av strategier som påvirker de forhold som er vurdert i denne rapporten. Tilbakemeldingen på utfordringsnotatet tilsier at utdanningsetaten driver godt innenfor rammene de får tildelt. - Omfanget av spesialundervisning øker med elvenes alder. Forholdet mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning er tema for kontinuerlig vurdering. - Det har vært en markert reduksjon i driftsutgifter til skolebygg siste året. Tidligere har begrunnelsen for høye kostnader vært sterkt økende elevtall og behov for nybygg. Årsak til den markerte reduksjonen siste året er endring i regnskapsføringen. Det er viktig at involverte er informert om endringene Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Oslo Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Oslo, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,929 1,00 0,929 1,045 74,4 80,

50 Indikator Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 93, Ikke data 4,8 4,4 5 Ikke data , , ,3 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala 4,9 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Oslo,

51 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Dekningsgraden for 1-2-åringer og 3-5 åringer er den laveste i nettverket. Voksentettheten er høyere enn snittet. Oslo har en lavere andel med godkjent førskolelærerutdanning enn snittet Vurdering og tolkning av indikatorer i tjenesteprofilen Produksjonsindeks Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,946 Korr opphold timer 0,904 And ledere m/utdann 0,670 And assist m/utdann 1,027 Leke/oppholds areal 0,930 Sum barnehage 2012 ASSS I 2012 var Oslos produksjon innenfor barnehager 7,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo lå høyest på antall m 2 leke- og oppholdsareal med 2,7 prosent over ASSS-snittet. Oslo lå lavest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som var 33,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 2,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Oslo økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 17,7 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 0,5 prosent. 51

52 Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Korr oppholdstimer 0,7 1,5 Ledere m/førskoleutd 6,5 4,6 Assist m/ relevant utd 17,7 10,4 Leke/oppholdsareal 0,5 2,0 Sum 2,2 2,3 Dekningsgrader: Dekningsgrad for 1-2-åringer 8 % under snittet, og den laveste i nettverket med 74,4 %. Snittet for nettverket har økt, mens Oslo har den samme dekningsgraden som i Andelen av 3-5- åringer i barnehage er 93,4 %, og den laveste i nettverket. Noe av forklaringen, som Oslo tidligere har påpekt, er at befolkningsveksten i aldersgruppen er meget stor. Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 1 % over gjennomsnittet. 75 % av disse barna går i barnehage. Det er den nest høyeste andelen i nettverket. Andelen økte i alle kommunene, noe som gir et høyere snitt. I Oslo har andelen økt med 3 prosentpoeng fra 2010 til Prioritering og ressursbruk: Nettodriftsutgifter ligger 1 % under ASSS-snittet. Det er en reduksjon i utgiftene (prisjustert) fra 2011 til Oslo er den eneste kommunen hvor nettodriftsutgifter er redusert. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på tjenesten, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For Oslo er ressursbruksindikatoren på 0,0929. Det indikerer at ressursbruken til barnehage ligger lengst under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Høye pensjonsutgifter er mye av forklaringen på dette. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: De korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager, er høyere enn snittet for nettverket. Oslo har hatt en nedgang i utgiftene fra 2011 til 2012 på en krone. Voksentettheten er fortsatt høy, og nest høyest i nettverket, noe som bidrar både til høyere enhetskostnader og potensielt høyere kvalitet. Dvs. korrigerte oppholdstimer per årsverk er lavere enn snittet. 4 % lavere. Andelen med førskolelærere og annet personale med relevant utdanning har økt med 1,4 prosentpoeng fra 2011 til 2012 og er 1 % under snittet. Men andelen førskolelærere en 22 % under snittet. Noe som potensielt er en utfordring for kvaliteten. De private barnehagene har en lavere voksentetthet enn de kommunale barnehagene. De har færre korrigerte oppholdstimer per årsverk enn snittet for de private barnehagene i nettverket. Men har høyere voksentetthet enn snittet for de private barnehagene i nettverket. Målt kvalitet: Andel faglærte har økt og Oslo er nå en prosent under snittet for ASSS-kommunene. Andelen førskolelærere har økt med 1,7 prosentpoeng og er nå på 30,4 %. Bærum, Sandnes og Stavanger har lavere andel. Mens resten av ASSS-kommunene har en høyere andel førskolelærere. Oslo har fortsatt en høy andel menn, 42 % over snittet, og samme andel som 2011, 15 %. Brukertilfredsheten er på nivå med snittet, 4,9 i score 52

53 Oppsummering Sterke sider: Oslo har over flere år opprettholdt en relativt høy andel menn i barnehagene. Kommunene har høy voksentetthet. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden lavere enn snittet. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert rett under snittet for nettverket, ressursbruken er lavere gjennomsnittet for ASSS. Voksentettheten er den nest høyeste i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er lavere. Sykefraværet har vi ikke tall for. Kommunen brukertilfredshet omentrent som snittet. Medarbeidertilfredshet har vi ikke tall for. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I Oslo svarer foreldre på en skala fra 1-6, 4,9 på i hvor stor grad de alt i alt er fornøyd med barnehagen deres barn går i. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner på voksentetthet. Sykefraværet vet vi ikke noe om, mens vi vet at det er mangel på pedagoger. Samtidig er driftsutgiftene lave og enhetskostnadene høye i forhold til snitt ASSS. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Fortsette å øke andelen/antallet med relevant utdanning i forhold til en stadig økning i antall barnehagebarn. Få oversikt over sykefraværstall og utviklingen i sykefraværet 5.3. Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra

54 Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Oslo Tabell 15 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Oslo, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,819 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 3,8 3,3 2,0 4,4 4,4 4,3 2,6 5,6 1,4 1,5 0,8 2,0 69,5 64,6 51,5 75,1 24,6 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) 54

55 Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Oslo, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. 0 Brukertilfr. Særlige trekk ved Oslos tjenesteprofil: Høy andel barn med undersøkelser, 14 % høyere enn snitt. Lav andel barn med tiltak utenfor familien, 10 % lavere enn snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie, 11 % under snitt Høy andel barn med utarbeidet plan, 13 % over snitt og nest høyest i nettverket Høy andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder, 18 % over snitt og nest høyest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen. Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 55

56 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,944 0,945 0,768 1,152 1,099 0, ASSS-snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Oslos produksjon innenfor barnevern 9,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo lå høyest på andel undersøkelser med behandlingstid under 3 måneder med 15,2 prosent over ASSS-snittet. Oslo lå lavest på antall barn med tiltak utenfor familien med 23,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,4 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,7 prosent. I Oslo gikk antall undersøkelser med behandlingstid på mindre enn 3 måneder opp med 4,5 prosent. Antall barn med tiltak i opprinnelig familie gikk ned med 4,0 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Undersøkelser 1,1 0,8 Tiltak i familie -4,0-1,0 Tiltak utenfor familie 0,4 2,5 Undersøk < 3 mndr 4,5 6,0 Barn m/tiltak m/plan -0,4 0,6 Sum 0,4 1,7 Oslo kommune har gitt en god og fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet som er blitt lagt til grunn i vurderingen. Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene, og dette er et viktig bakteppe når en skal vurdere kommunes tjenesteprofil. For det første er tjeneste- og økonomidataene som profilen er bygget opp av satt sammen av data fra 15 bydeler. Disse er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behov for barneverntjenester varierer i stor 56

57 grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i nettverket. Videre er barneverntjenesten i Oslo finansiert annerledes enn øvrige kommuner ved at bydelene har budsjetter til å betale alle kostnader knyttet til vedtakene de fatter. Dette er forsøkt korrigert i KOSTRA, men kvaliteten på disse tallene synes likevel ikke tilfredsstillende. Oslo skriver i sin tilbakemelding til KS: «For 2012 er det fjernet i overkant av 380 mill. fra nettoregnskapet - det skulle sannsynligvis ha vært fjernet ytterligere mill. Uansett gir de korrigerte tallene i KOSTRA et feilaktig bilde av aktiviteten i Oslo forskjellen på å ha og ikke å ha 1/3 av samlet budsjett til disposisjon har betydning for hvilke disposisjoner og prioriteringer barneverntjenesten kan foreta.» Til sist skiller Oslo seg ut fra de andre kommunene ved at Oslo kommune har et helhetlig ansvar for barnevernet. Dette gir muligheter til å tilpasse tjenestetilbudet til etterspørselen i en helt annen grad enn hva som er tilfellet i de øvrige kommunene i nettverket. I tjenesteprofilen ser vi at Oslo har en ressursbruksindikator på 82 som betyr at kommunen bruker 18 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo skriver i sin tilbakemelding: «Ressursbruksindikatoren viser at Oslo kommune bruker mindre enn snittet til barnevernformål. Indikatoren inkluderer utgifter til tiltak utenfor familien. Av den grunn gir ikke Oslos avvik fra snittet vesentlig informasjon ( ) Oslos bruk av ressurser til barnevern målt i netto driftsutgifter til drift og tiltak per innbygger 0-17 år og per barn i barnevernet viser en økning på hhv. 4,5 og 4,9 % fra 2010 til Dette er en mindre økning enn lønns- og prisveksten og viser at ressursbrukssituasjon i Oslo er preget av stabilitet.» Dekningsgrader Andelen barn med undersøkelse i Oslo ligger 14 % høyere enn snittet. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at årsaken til dette mest sannsynlig er en kombinasjon av at kommunen har en åpen og tilgjengelig barneverntjeneste, at kapasiteten i tjenesten er relativt sett god og at Oslo har opphopning av befolkningsgrupper med levekårsutfordringer. Kommunen ligger noe over snitt på andel barn med tiltak, men vi ser en jevn reduksjon på denne indikatoren i siste tre års periode, en utvikling som skiller seg fra det øvrige nettverket. Årsaken er at Oslo har hatt vekst i aldersgruppa 0-17 år samtidig som antall barn med tiltak i løpet av året har gått litt ned. Videre skriver kommunen: «Barneverntjenestene er i ferd med å endre praksis over til i større grad å bruke endringsfremmende tiltak i stedet for kompenserende tiltak. Oslo kommune har erfart at foreldrene i større grad takker nei til frivillige hjelpetiltak når barneverntjenesten foreslår endringstiltak, fordi dette er tiltak som i større grad retter seg inn mot å få til endring hos foreldrene. I nye saker vil dette slå ut ved at andelen undersøkelser som avsluttes med tiltak går ned.» Oslo kommune har en lavere andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie. Kommunen sier at dette har «sammenheng med målrettet arbeid over tid, samtidig som finansieringsordningen gir bydelene muligheter til å iverksette omfattende tiltak rundt barn i familien. Dette motvirker at barn og unge havner i tiltak utenfor familien.» Produktivitet/enhetskostnader Oslo kommune ligger under snitt for nettverket på brutto driftsutgifter pr barn på alle tre funksjoner. På utgifter pr barn med tiltak i hjemmet ligger Oslo 11 % under ASSS-snitt. Denne 57

58 utgiften er i siste treårsperiode redusert med 30 %. Årsaken til dette er i følge kommunen tredelt: Nye stillinger i barnevernet har gitt økt kapasitet som gir muligheter til å følge opp den enkelte sak tettere. Kommunen driver i større grad enn tidligere tiltak i egen regi fremfor kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører, og til sist har kommunen en rammeavtale om kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Oslo blant de med høyeste resultat i nettverket. Kommunen bemerker at begge disse indikatorene handler om lovkrav, og at Oslo over tid har vært tydelige med å stille krav til bydelene, og de følges opp gjennom rapportering til bystyret. Kommunen skriver «Dette samt en relativt sett god kapasitet i barneverntjenesten er årsakene til at vi har lykkes godt på disse to indikatorene». Oppsummering KS oppfordret kommunen til å vurdere årets resultater sammenlignet med tidligere kartlegginger, og kommunens svar kan tjene som en kort oppsummering: «Resultatene for 2012 viser stor stabilitet for Oslo på aggregert nivå. Oslo har ikke vekst i kostnadene og antallet barn i tiltak øker ikke». Kommunen mener at styrken i barnevernet i Oslo ligger i det helhetlige ansvaret for barnevernet og de valgmulighetene Oslos finansieringsordning gir bydelene. KS ser at rammebetingelsene som er gitt Oslo helt klart gir større muligheter for å skape et fleksibelt barnevern og i de sammenligninger som blir gjort i ASSS-nettverket kommer kommunen samlet sett godt ut Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. 58

59 Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Oslo Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Oslo, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 3,8 4,5 3,2 5, Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383)

60 Indikator Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 3,4 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 4,9 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Oslo, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Oslo har ikke levert tilbakemelding på årets utfordringsnotat, kommunens profil presenteres derfor uten videre kommentarer. 142 Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Oslo ligger under ASSS-snittet på flere av styringsindikatorene innenfor ressursbruk, men ligger samtidig langt over snittet og høyest i nettverket på indikatorene netto driftsutgifter per innbygger til museer og netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn/unger per innbygger (0-20 år). I 2012 ligger Oslo klart under ASSS-snittet når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år, besøk i bibliotek og elevplasser i kulturskolen. Mens kommunens brutto driftsutgifter idrett per innbygger ligger omtrent på ASSS-snittet, ligger kommunen klart under på brutto utgiftene per innbygger til kultur. 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Brt. dr.utg. kultur per innb Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år Sykefravær Medard. tilfr. 60

61 For utgiftene til kunstformidling kan ikke Oslo sammenlignes med ASSS-snittet på grunn av ulik regnskapspraksis. Oslo er også tatt ut av snittet på indikatoren for anleggsdekning Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk I 2012 utgjør netto utgiftene til kultur og idrett 3,8 % av kommunens totale netto driftsutgifter. I 2011 var andelen 4,3 % og i %. Kommunen ligger her en del under snittet for ASSS. Kommunen ligger over snittet for ASSS når det gjelder nettoutgifter til idrett per innbygger. Kommunen har hatt en nedgang i driftsutgiftene fra 784 kr i 2011 til 744 kr i 2012, tilbake i 2010 var utgiftene 832 kr per innbygger. Tas det derimot hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 blir nedgangen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 16,8 %. 12 Oslo ligger omtrent på snittet for ASSS for indikatoren «netto driftsutgifter kultur per innbygger». Kommunen har hatt en nedgang i driftsutgifter fra kr i 2011 til kr i Dette tilsvarer 8,3 %. Fra 2010 til 2011 skjedde det en økning i utgiftene. Målt i faste kroner er endringen fra 2010 til 2012 en nedgang på 11 % på denne indikatoren. På netto driftsutgifter til folkebibliotek (F370) per innbygger, ligger Oslo kommune i 2012 noe over snittet for ASSS. Utgiftene per innbygger er om lag de samme som de var i 2012 som de var i 2011 (og i 2010). Oslo kommunes netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er det økning fra 2011 på hele 30,6 %. Kommunen ligger høyest og hele 88 % over snittet i ASSS- nettverket. I 2010 var beløpet 119 kr per innbygger. Oslo er tatt ut av snittet på netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger (F377). Dette fordi Oslo ikke kan sammenlignes med de øvrige ASSS-kommunene på grunn av ulik regnskapspraksis. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så ligger Oslo lavest i ASSS sammenheng med hele 64 % under snittet. Driftsutgiftene var 299 kr i 2010, 310 kr i 2011 og 265 kr i Fra 2011 til 2012 er det snakk om en nedgang 14,5 %. For netto driftsutgifter aktivitetstilbud til barn/unge per innbygger 0-20 år (F231/F383) ligger Oslo på topp i ASSS i 2012, 103 % over snittet. Fra 2011 til 2012 har utgiftene til aktivitetstilbud for barn/unge imidlertid gått ned i Oslo kommune fra kr til kr. Dette tilsvarer en nedgang på 6,2 %. Fra 2010 til 2011 var nedgangen på 2,8 %. Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) blitt redusert fra 890 kr til 812 kr. Dette tilsvarer en reduksjon på 8,8 %. I ASSS sammenheng ligger Oslo nå rett under snittet. I 2010 var beløpet per innbygger kr. Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser at Oslo kommune i 2012 ligger 20 % under snittet for ASSS. Fra 2011 til 2012 har kommunen hatt en nedgang i brutto driftsutgifter per innbygger til kultur på 6,9 % - fra kr til kr. Her er beløpet i 2010 det samme som i Dekningsgrader Indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere», viser at Oslo kommune ligger lavt ASSS nettverket. Her mangler Oslo imidlertid enkelte opplysninger som kan endre på dette resultatet. Oslo er tatt ut av snittet for ASSS på denne indikatoren. 12 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 61

62 I gjennomsnitt besøkte innbyggerne i Oslo biblioteket 3,4 ganger i Dette er en liten nedgang fra 2011 (3,6) og 2010 (4,0). Kommunen ligger i 2012 godt under ASSS-snittet som er 5,1 besøk per innbygger. Elevplasser i kommunens kulturskoler målt som andel av kommunens innbyggere 0-20 år viser en liten nedgang fra 2011 til Andelen er nå 4,9 % mot 5,1 % i 2011 og 4,5 % i Oslo ligger med dette godt under snittet (32 % lavere) i ASSS Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Oslo hatt en kraftig nedgang fra 2011 til 2012 på 36,1 %. I 2010 var inntektene per innbygger 168, i kr og i kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger har kommunen hatt en liten økning fra 2011 til Inntektene per innbygger i 2012 var 220 kr i 2011: 215 kr og i 2010: 273 kr. Kvalitet Oslo har ikke tall for sykefravær i Oslo kommune har gjennom egen medarbeiderundersøkelse tall for kvalitet, men som ikke lar seg innarbeide som sammenlignbar med undersøkelsene som er lagt til grunn i denne rapporten Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. 62

63 Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. 63

64 For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 64

65 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger. 65

66 Tjenesteprofiler Oslo Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 0,988 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,2 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 31,1 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,9 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,4 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,4 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal 2012 Ikke data 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 86,3 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 31,1 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,9 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,4 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,6 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 6,7 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,6 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) Ikke data 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 66

67 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1: Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Oslo er nære ASSS-gjennomsnittet. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er 2 % under gjennomsnittet. I 2011 var nivået 3 % over snitt. Årsverksinnsatsen i helsestasjonstjenesten totalt pr innbyggere 0 20 år er 6 % under ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsatsen av private fysioterapeuter pr innbyggere i Oslo er 8 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Indikatoren legeårsverk pr innbyggere viser at Oslo er 7 % over ASSS-snittet. På indikatoren for reservekapasitet leger er Oslo 3 % over ASSS-gjennomsnittet. 67

68 Sykefraværstall for Oslo kommune finnes ikke i PAI-registeret. Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere 0-5 år er 22 % lavere enn ASSS-gjennomsnitt, og Oslo er blant kommunene som har lavest nivå. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 5 % under snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 6 % under gjennomsnittet. Oslo kommune er 22 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene på indikatoren andel hjemmebesøk til familier med nyfødte innen 14 dager. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Oslo er 17 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og lavest av alle kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. 68

69 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,047 1,019 1,030 0,889 0,121 0,951 0,836 0,966 0,976 0,960 1,044 0, ASSS I 2012 var Oslos produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 3,1 prosent lavere enn ASSSsnittet. Oslo lå høyest på legetimer med 4,7 prosent over ASSS-snittet. Oslo lå lavest på fødselsforberedende kurs med 87,9 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett sank produksjonen i Oslo med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Oslo gikk antall gravide med fødselsforberedende kurs ned med 56,2 prosent, mens antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk opp med 7,6 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Legetimer -1,5 1,5 Kapasitet fastleger 0,8 1,4 Timer fysioterapeut -1,2 0,1 Årsverk ergoterapeut 1,2 4,1 Fødselsforbered kurs -56,2-6,9 Svangerskapskontroll -2,9-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 7,6 3,9 Helseundersøk 8. uke -1,3-1,0 Helseundersøk 2-3 år 6,4-0,3 Helseundersøk 4 år 6,7 2,8 Helseundersøk 1. trinn 6,4-0,8 Sum -1,6 1,0 Oslo kommune er omtrent på ASSS-gjennomsnittet på ressursbruksindikatorene netto driftsutgifter og brutto driftsutgifter pr. innbygger. 69

70 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er relativt lav i Oslo. Innsatsen på de andre deltjenestene er nære ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten totalt er redusert med 1,1 % fra 2011 til Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. Nettoutgiften til helsestasjon og skolehelsetjeneste viser en reduksjon på 0,9 % fra 2011 til Her var veksten for de andre kommunene gjennomsnittlig 11, 4 %. Indikatoren årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt pr innbyggere viser en økning fra 2011 til 2012, mens årsverksinnsatsen på de andre deltjenestene har vært stabil. Kommunen er ikke sikker på hva årsaken til reduksjonen i nettoutgiftene kan være. Oslo kommune anfører i tilbakemeldingen sin at de fleste generelle trekk som indikatorene i tjenesteprofilen viser, er gjennomsnittstrekk som følge av lokale prioriteringer i bydelene. Internt ser kommunen store forskjeller mellom bydelene. Kommunen tilføyer at enkelte prioriteringer er felles for hele kommunen, for eksempel økningen i hjemmebesøk til familier med nyfødte barn. Kommunen har økt andelen hjemmebesøk fra 60 % til 65 % fra 2011 til Oslo er fortsatt godt under gjennomsnittet for ASSS-nettverket på indikatoren. Kommunen anfører imidlertid at de på dette området har en bevisst strategi og tilføyer at denne har begynt å gi resultater. Kommunen er lavere enn ASSS-snittet på indikatoren målt produksjon på helsestasjonen. Oslo kommune sier i tilbakemeldingen til KS at mange bydeler prioriterer andre kontroller enn de som rapporteres i KOSTRA. Dette er aktiviteter som ikke påvirker nivået på indikatoren. Kommunen opplyser at de arbeider internt med å utvikle fagsystemet som brukes, slik at det blir enklere å få ut statistikk. Det vil gi bedre mulighet til å analysere, utvikle mål og sette retning. Kommunen peker også på at det er et problem at brukere ikke møter opp på helsestasjonen til avtalt tid. Konsekvensen av dette er at kontroller blir registrert som ekstrakontroller i fagsystemet, mens de egentlig er ordinære kontroller. Oslo har relativt lavt nivå på indikatoren antall legekontakter for innbyggere 80 år og eldre, og har også lavt nivå når det gjelder antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten generelt. For begge indikatorene mener kommunen at en forklaring kan være at Oslo har stort innslag av privat legemarked. De nevner også at en annen kan være at kommunen har mange friske eldre og generelt en frisk befolkning. Videre påpeker kommunen at mange bruker den kommunale legevakten som en fastlege. De viser også til at kommunen har mange alternative tilbud til ulike grupper; tilbud som ikke er en del av det ordinære helsevesenet. Oslo kommune har ikke gitt noen egen vurdering av nytteverdien av de to indikatorene som er til utprøving i år. Imidlertid har kommunen et innspill i sammenheng med dette. De ønsker å gjøre grundigere analyser på egen hånd, bl.a. se nærmere på alder, kjønn mv. og da trenger de datakilden for diagnoser. Det finnes ikke tall for sykefraværet i Oslo i PAI-registeret. Kommunen opplyser at de, etter innføringen av nytt HR-system, har hatt store utfordringer med å få tall for sykefravær. 70

71 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Oslo kommune er omtrent på gjennomsnittet på indikatorene netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. Nettoutgiftene til kommunehelsetjenesten er redusert med 1,1 % fra 2011 til Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt fra 2011 til 2012 og det er en liten økning også på årsverksinnsatsen av fysioterapeuter. De andre indikatorene for årsverk innen kommunehelsetjenesten har samme nivå som i 2011 eller er svakt redusert. Nivået på årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er relativt lavt. Andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk har økt fra 60 % til 65 % i Målt produksjon på helsestasjonen er 83 % av gjennomsnittet. Dette er lavest av ASSSkommunene. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Jevnt over er indikatorene i tjenesteprofil 1 mye lik fjorårets, men de aller fleste er nærmere ASSS-snittet i 2012 enn i Det er ett unntak; indikatoren for årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten viser en klar økning fra 2011 til I tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder Nettoutgiftene til kommunehelsetjenesten er redusert med 1,1 % fra 2011 til Gjennomsnittet for nettverket var en vekst på 5,2 %. KS mener kommunen bør finne årsakene til dette utslaget. Kommunen bør bidra aktivt i arbeidet med å utvikle gode indikatorer for legetjenesten gjennom arbeidet i ASSS-nettverket. KS mener det er viktig at Oslo kommune arbeider videre med å utvikle statistikkdelen i fagsystemet på helsestasjonen, slik at det blir mulig å analysere status Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år. 71

72 Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Oslo Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Oslo Indikator 72 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,968 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov ,74 1,82 1,61 1,97 1,56 1,71 1,54 1,92 74,6 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 13,5 % 12,9 % 8,2 % 18,2 %

73 Indikator Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 31,8 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % 17,7 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % 17,4 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 69 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,42 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,4 4,7 4,4 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Oslo ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet OSL Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS 73

74 Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Oslo ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet OSL Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 97 % av gjennomsnitt ASSS. Ressursinnsats til hjemmetjenester (driftsutgifter pr innbygger) er lavere enn gjennomsnitt ASSS, både for innbyggere 0-66 år og for 67 år og eldre. Markert nedgang fra 2011 til 2012 på nettoutgift pr bruker i hjemmetjenesten, sett i forhold til gjennomsnitt ASSS Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 74

75 Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg ,40 1,30 1,283 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,916 1,112 0,937 0,990 0,919 0,646 0,867 1,123 0,789 0, ASSS 0,60 0,50 0,40 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo lå høyest på fysioterapeuttimer med 28,3 prosent over ASSS-snittet. Oslo lå lavest på timer hjemmesykepleie med 35,4 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Oslo med 3,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Oslo økte timer støttekontakt med 10,4 prosent, mens antall enerom gikk ned med 0,5 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Beboere i instit 3,2 4,1 Legetimer 2,6 5,6 Timer fysioterapeut -0,2 0,0 Enerom -0,5 1,5 Timer prakt bistand 5,3 5,2 Timer hjsykepleie 6,1 3,6 Timer omsorgslønn 5,6 1,6 Timer dagsenter -1,5-1,0 Timer støttekontakt 10,4 0,4 Sum 3,9 3,7 Med noen få unntak synes tjenesteprofilen for Oslo å være forholdsvis lik tidligere år, og forholdet mellom Oslo og gjennomsnitt ASSS er i hovedsak uendret fra 2011 til

76 Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 3 % lavere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo har sendt KS klare og presise svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. For hjemmetjenester viser profilene at Oslo har en ressursinnsats (netto driftsutg pr innb) på 81 % av ASSS-gjennomsnitt for innbyggere 0-66 år. Dette er en nedgang fra 2011 hvor kommunen lå på 88 %. For innbyggere 67 år og eldre hadde Oslo i 2012 en netto driftsutgift pr innbygger på 84 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er en nedgang fra 92 % i For begge aldersgrupper ligger altså Oslo lavere enn gjennomsnitt ASSS på ressursinnsats til hjemmetjenester. Oslo har tidligere redegjort for at forklaringen på lavere utgifter kan være at kommunen har høy andel med lav alder i begge aldersgrupper, og at dette trekker samlet bistandsbehov og utgiftsnivå ned. På søylene som viser bistandsbehov blant hjemmetjenestebrukere ligger Oslo hhv 4 og 9 % lavere enn gjennomsnitt ASSS, og dette underbygger antakelsen ovenfor om demografi som forklaring på tjenestemottakernes bistandsbehov og lavere ressursinnsats til gruppa. Indikatorer for utgift pr hjemmetjenestebruker viser at Oslo i 2012 lå 2 % høyere enn gjennomsnitt for mottakere under 67 år. Dette er en vesentlig nedgang fra 2011 og innebærer at Oslo er tilbake på samme nivå som i For hjemmetjenester til brukere over 67 år har Oslo i flere år ligget lavere enn gjennomsnitt ASSS i utgift pr bruker, og er også i 2012 blant de laveste av ASSS-kommunene; 78 %. Indikatorer for dekningsgrader hjemmetjenester 13 viser at Oslo ligger lavt på andel under 67 år som mottar tjenester, men høyt på dekningsgrad for aldersgruppen 67-79, og likt gjennomsnitt ASSS for innbyggere 80 år og eldre. I sitt svar på utfordringsnotat skriver Oslo til KS at «god ressursutnyttelse vil innebære å prioritere hjemmetjenester til de som trenger det mest. Resultatet kan indikere at Oslo fortsatt har en noe lavere terskel for å tildele tjenester, og at det derav tildeles et lavt antall vedtakstimer til personer som har lite/begrenset behov». KS støtter dette resonnementet. Særlig for gruppen kan selv en begrenset tildeling (volum/hyppighet) fungere som en trygghetsfaktor og buffer for ytterligere tjenestebehov. På den annen side vil enkelte hevde at det å «komme inn i tjenesteapparatet» kan virke selvforsterkende: Dersom en bruker først er tildelt en tjeneste så er «vegen kortere» for å få andre tjenester, hyppigere, fler timer osv. Dette taler for å ha høy terskel for tildeling og å stimulere til egenomsorg og aktivitet fremfor kommunal bistand. Dette gjelder kanskje spesielt tildeling av praktisk bistand, jf. også det offentlige ordskiftet om hverdagsrehabilitering og mestring. 13 Indikatorer for dekningsgrader inngår bare delvis i tjenesteprofilene. Se ASSS Hovedrapport for data 76

77 En tildelingspraksis hvor man gir lite tjenester til mange, som synes å være Oslo sin praksis for hjemmetjenester til innbyggere i en overgangsfase (67-79) kan ha mange fordeler. Slik lavterskel-tildeling behøver ikke ha den effekten at det samlede tjenestebehovet automatisk øker. KS vil imidlertid peke på at en slik praksis kan ha betydning for effektiviteten, ved at tid til reise, rapportering, administrasjon etc. øker på bekostning av netto-tid til brukere. Gitt at ett brukerbesøk genererer den samme tidsbruk til reise/rapportering/administrasjon - uavhengig av vedtakstiden - så vil effekten av mange korte besøk gå ut over effektiviteten, og den samlede disponible tiden for brukerne - kapasiteten på «ansikt-til-ansikt»-tid - reduseres. Det kan være gode grunner for å tildele tjenester til brukere med lite tjenestebehov, men KS anbefaler bevissthet om den samlede kostnaden knyttet til hvert besøk. For innbyggere 80 år og eldre har Oslo en dekningsgrad på hjemmetjeneste som er omtrent lik gjennomsnitt ASSS, mens andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er 5 % høyere enn gjennomsnitt. På disse indikatorene er det ingen endring fra 2011 til 2012, hverken i reelle verdier eller sett i forhold til ASSS gjennomsnitt. Indikatorer for kapasitet 14 viser at Oslo relativt sett har flere institusjonsplasser og vesentlig færre omsorgsboliger enn gjennomsnitt ASSS. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er så vidt lavere i Oslo enn gjennomsnitt. Dette er en nedgang fra 2011, hvor Oslo lå 5 % høyere enn gjennomsnittet. Kommunen har høyere andel av institusjonsplassene belagt av personer under 67 år, og dette kan være medvirkende til høyere enhetskostnader. Det er for øvrig ikke uvanlig at kommuner med god tilgang på institusjonsplasser har noe lavere enhetskostnader fordi gjennomsnittlig bistandsbehov da vil være lavere (god tilgang på plasser medfører at også mindre pleietrengende innbyggere får opphold). Oslo har målsetting om å øke andel korttidsplasser til 20 %. Tallene for 2012 viser at kommunen fra 2011 til 2012 økte fra 17,1 til 17,4 %. Avhengig av plasstyper kan økning av korttidsplasser gi økte kostnader pr plass. Dette vil særlig være aktuelt dersom kommunen reduserer på plasser for brukere med lavt bistandsbehov (eks aldershjemsplasser) og erstatter disse med rehabiliteringsplasser. Kvalitetsindikatorene viser at Oslo fortsatt ligger lavere enn gjennomsnittet på andel årsverk med fagutdanning, men andelen økte fra 66 til 69 % siste år. Kommunen ønsker å øke andel årsverk med fagutdanning ytterligere, og gjennomfører bedriftsintern opplæring for mange ansatte. Det er imidlertid en utfordring at avgang av hjelpepleiere er stor, og derfor kreves det ytterligere innsats for å nå målsettingen. Det er ikke data for sykefravær eller brukertilfredshet for Oslo. Tall for medarbeidertilfredshet viser at Oslo skårer lavere enn gjennomsnitt ASSS. KS anbefaler at resultater av medarbeiderundersøkelser brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I sitt svar til KS peker kommunen på gode resultater for brukerundersøkelser og kvalitetsmålinger i institusjons- og hjemmetjenestene. Imidlertid står resultatene ikke i forhold til ressursinnsats når det gjelder andel beboere i korttidsopphold, selv om tallgrunnlaget viser at utviklingen går i riktig retning. 14 Indikatorer for kapasitet inngår ikke i tjenesteprofilen. Se ASSS Hovedrapport for data. 77

78 Oslo har som mål at fler skal få hjemmetjenester fremfor langtidsopphold i institusjon, og økt kapasitet av korttidsplasser og forsterkede rehabiliteringsplasser vil da være nødvendige trinn i omsorgstrappa. Oslo skriver også at kommunen ønsker å styrke de lavere trinn i omsorgstrappa ved blant annet å tilby hjemmetjenester til flere eldre. Denne målsettingen kan gi en økning i utgifter pr bruker (over 67 år), samtidig som brukerraten i institusjon vil gå noe ned. Kommunen ønsker å etablere boliger i Omsorg+konseptet innen KS antar at dette vil være en viktig og bra differensiering av tilbudet, som kan muliggjøre mer effektive hjemmetjenester og redusere bruk av institusjonsplasser. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS er det relativt sett færre innbyggere under 67 år i Oslo som mottar tjenester. Sannsynligvis er dette fordi store grupper av innbyggere heller ikke har behov for tjenester. For de som mottar hjemmetjenester er tildeling pr bruker omtrent som gjennomsnitt ASSS. Innenfor eldreomsorgen har kommunen en ressursinnsats til hjemmetjenester som er noe lavere enn gjennomsnitt ASSS. Bruksratene viser at kommunen gir hjemmetjenester til mange innbyggere i aldersgruppa år, men hver bruker mottar lite tjenester. For tjenester til aldersgruppa 80 år og eldre gir Oslo hjemmetjenester i hovedsak i opprinnelig hjem, og heldøgns omsorg i institusjon. Kommunen har som mål at flere innbyggere skal få hjemmetjenester i omsorgsboliger (Omsorg+), kombinert med fler plasser for korttids- og rehabiliteringsopphold i institusjon. Kommunen vil øke andel av personalet med fagutdanning, og tilbyr blant annet helsefagarbeiderutdanning til egne ansatte. KS opplever Oslo som en solid medspiller i ASSS-nettverket, som stiller forberedt og positive på nettverkssamling. Kommunen er naturlig nok et tyngdepunkt i ASSS, og bidrar på en god måte til faglige diskusjoner om analyse og tjenesteinnretning Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. 78

79 Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,865 Mottak 25 år+ 1,557 Mottak år 1,091 Mottak > 6 mnd 1,060 Soshj hvdinnt 0,867 Deltak KVP 1,042 1,067 KVP til jobb/ utdan Sum sostjen 2012 ASSS-snitt I 2012 var Oslos produksjon innenfor sosialtjeneste 6,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo lå høyest på mottakere av sosialhjelp år med 55,7 prosent over ASSS-snittet, noe som betyr 79

80 at Oslo har få mottakere år. Oslo lå lavest på mottakere av sosialhjelp 25 år og over med 14,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Oslo har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i både Oslo og ASSS-snittet ned med 0,6 prosent. I Oslo økte antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning med 13,0 prosent. Antall mottakere av sosialhjelp som var 25 år eller eldre gikk ned med 11,0 prosent. Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Oslo ASSS Mottakere 25 år + -9,0-5,2 Mottakere år 7,0 4,4 Mottakere 6 mnd + 3,2 2,7 Mottakere hvdinnt 9,8 5,2 Kvalifiseringsstønad 0,7-7,0 Antall jobb /utdann 13,0 22,3 Sum -0,6-0, Tjenesteprofiler Oslo Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Oslo, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,987 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,0 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 3,8 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 12,9 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 6,4 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 45,6 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 51,4 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 11,0 5,9 16,5 80

81 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Oslo, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Oslo under snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo ligger høyest i ASSS på indikatoren netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. I 2012 er dette beløpet kr per innbygger, i 2011 var det tilsvarende beløpet kr. Kommunen ligger også klart over ASSS-snittet når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet per er i 2012 kr 1 914, mot kr i Målt i faste kroner (korrigert vha. den kommunal deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU) vil det her være snakk om en nedgang i utgiftene på 7 %. Dekningsgrader: I Oslo mottar 4,0 % av innbyggerne år økonomisk sosialhjelp, i 2011 var andelen 4,2 %. Kommunen ligger med dette noe over ASSS-snittet i Kommunen ligger lavt i ASSS på indikatoren sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. 3,8 % av innbyggerne i alderen år mottok økonomisk sosialhjelp i 2012, i 2011 var andelen 3,9 %. Av sosialhjelpsmottakerne i Oslo er 12,9 % i alderen år. Andelen i 2012 omtrent den samme som i 2011 (12,3 %). Kommunen ligger her lavest i nettverket. Produktivitet: I 2012 ligger Oslo høyest i ASSS på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet per mottaker er noe høyere i 2012 enn hva det var i kr mot kr. 81

82 Kvalitet: På indikatoren stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger Oslo i 2012 noe over snittet for ASSS. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere i 2012 er 6,4 måneder mens den var 6,5 i Oslo ligger høyest i ASSS på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. Andelen i kommunen er nå 45,6 % mot 46,2 % i I Oslo er andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 51 %, en liten nedgang fra 54 % Her ligger Oslo over ASSS-snittet i Andre indikatorer: Kommunen har ikke tall for sykefravær. Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. Kommunens kommentarer For Oslo er kommunetallene i ASSS-tjenesteprofilen et resultat av behov, prioriteringer og budsjettrammer i 15 ulike bydeler. Bydelene er ikke direkte underlagt kommunens sentrale administrasjon, men er egne enheter med stor grad av selvstendig ansvar for prioriteringer og tjenesteutøvelse. Behovet for sosiale tjenester varierer også i stor grad mellom bydelene. For mange av de ulike dataene i ASSS-tjenesteprofilen vil det være større forskjeller mellom bydeler i Oslo enn det er mellom de øvrige kommunene i nettverket. De samlede tallene for Oslo skjuler slike variasjoner. Med dette som bakteppe følger her noen generelle kommentarer til Oslos tjenesteprofil: - Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, ligger Oslo over den gjennomsnittlige andelen av befolkningen år som har mottatt økonomisk sosialhjelp i løpet av året. Videre har Oslo den nest høyeste netto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp pr innbygger og den høyeste netto driftsutgift til sosialtjenesten samlet pr innbygger. Dette er ikke overraskende - Oslo scorer da også høyest på beregnet utgiftsbehov pr innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet for kommunene. I forhold til 2011 har alle de tre størrelsene gått ned for Oslo. Dette er ulikt gjennomsnittet for nettverket, som viser en svak nominell oppgang i de to driftsutgiftsindikatorene. For Oslo har riktignok de samlede netto driftsutgifter til sosialtjenesten økt, men befolkningsveksten medfører en liten nominell nedgang pr innbygger. Netto driftsutgift for økonomisk sosialhjelp har imidlertid gått ned også totalt sett. Det faller sammen med en nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere totalt i Oslos har den laveste andel av mottakerne som tilhører aldersgruppa år, og den nest laveste når det gjelder andelen av hele befolkingen i denne aldersgruppa som mottar øk. sosialhjelp. Dette er som for tidligere år, og reflekterer en bevisst satsing på at ungdom ikke skal innlede klientforhold til sosialtjenesten, men få hjelp til å skaffe arbeid eller fortsette skolegang. - Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer: 45,6 % er den høyeste verdien blant ASSS-kommunene, men et lite hakk lavere enn i 2011 (46,2 %) og en del av en synkende tendens (49,0 % i 2010). Det kan være verdt å merke seg at mottakere som har andre statlige eller kommunale stønader som hovedinntekt, men som har behov for supplerende sosialhjelp fordi stønaden er for lav, vil bidra til å trekke denne verdien oppover. Dette fordi denne typen stønader er inntektssikring som er varige eller som gjelder for et lengre, fastlagt tidsrom. Det foreligger pt. ikke tall for Oslo som viser omfanget av slik supplering i Dersom andelen er om lag den samme som i 2011, vil det innebære at 82

83 stønadslengden blant de øvrige mottakerne av sosialhjelp vil ha gått ytterligere ned i forhold til Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde: Denne ligger over snittet blant de øvrige ASSS-kommunene og er om lag på samme nivå som året før (6,4 i 2012 vs 6,5 i 2011). Umiddelbart kan det synes som om denne bør gå ned og være lavest mulig. Imidlertid er dette en størrelse det ikke er enkelt å tolke. Arbeidet med KVP og det øvrige arbeidet ved Nav-kontorene er i stor grad rettet mot å fange opp langtidsmottakere og andre som på kort eller lengre sikt har en mulighet for å komme i jobb. I en slik sammenheng vil de aller dårligst fungerende som blir værende på sosialhjelp også kunne utgjøre en økende andel av (et ellers synkende antall) langtidsmottakere og dermed også bidra til at den gjennomsnittlige stønadslengden likevel ikke reduseres vesentlig. - Størrelsen på brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker vil avhenge av flere forhold, så som gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husstandsstørrelse, mottakernes øvrige inntektsgrunnlag, kostnadsnivået lokalt, utmålingspraksisen i kommunen og eksistensen av andre kommunale ordninger (f eks kommunale bostøtteordninger). For Oslo er denne størrelsen nominelt 1% høyere enn i 2011, noe som er lavere enn prisstigningen fra 2011 til 2012 og som reflekterer blant annet en svak nedgang i gjennomsnittlig stønadslengde og at noe færre har dette som hovedinntektskilde. KS oppsummering Ressursbruksindikatoren viser at Oslo har 1 % lavere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år, og brutto driftsutgifter per mottaker av økonomisk sosialhjelp er høye. Det samme gjelder andel langtidsmottakere av sosialhjelp. Stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt er også noe over snittet i nettverket. Det er tydelig at en av kommunens styrker ligger i dens mangeårige innsats og fokus på at ungdom ikke skal innlede klientforhold. Dette er også grunnen til at Oslo fortsatt ligger lavest i ASSS når det gjelder antall unge mottakere (18-24 år) blant sosialhjelpsmottakerne. Det viser hvor viktig tjenestens faglige praksis knyttet til ungdom er når utsatt ungdoms muligheter til å klare seg selv blir dårligere som følge av endringer i samfunnsmessige rammebetingelser. Kommunen gir en konkret og reflektert tilbakemelding på KS utfordringer og tallene i profilen. Det er ingen vesentlige forandringer i ressursbruken, og kommunen har nettverkets mest positive tall på resultatindikatoren «andelen som går til arbeid og utdanning etter endt KVP». Sett ut fra indikatorene i tjenesteprofilen synes det som om det er god sammenheng mellom ressursinnsats, resultat og kvalitet i Oslo kommune Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 83

84 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Oslo Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Oslo kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 7,2 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 10,0 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 2,23 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,5 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Oslo kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302). OSL Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn. Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) 80 Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 89 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het 84

85 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 36 % under snitt og lavest - i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 20 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 7 % over snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 51 % over snitt og høyest i nettverket. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var høyest i nettverket. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var høyest i nettverket. Selvkostgraden var 11 % under snitt og lavest i ASSS-nettverket. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 45 % over snitt. Medarbeidertilfredsheten var 5 % under snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Oslo er antall nye saker pr innbygger og omfanget av tilsynsaktivitet lavere enn snitt, mens kostnadene fordelt pr innbygger er noe over snitt. Oslo kommune har en klar strategi om fortetting, og det vil føre til at byggesakene blir stadig mer komplekse og arbeidskrevende. Når kommunen i tillegg har 73% blokkbebyggelse der ett tiltak gjelder mange innbyggere, men teller som én sak vil dette også føre til arbeidskrevende saker. Kommunen stiller spørsmål ved om indikatorene i tilstrekkelig grad fanger opp dette. Oslo kommune hadde 465 seksjoneringssaker, 582 forhåndskonferanser og 684 klagesaker i Disse arbeidsoppgavene fanges i liten grad opp gjennom telling av saker. I tillegg til spørsmål om eventuell videreutvikling av indikatorene, peker kommunen på at det også blir viktig å etablere god styringsinformasjon for å kunne sammenlikne sin egen utvikling over tid. Dekningsgrader I Oslo har antall søknader pr 1000 innbyggere falt fra 13,7 i 2011 til 10,0 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Oslos utfordringer og strategier knyttet til stort innbyggertall og fortetting vil naturlig gi et lavere tall her enn mindre kommuner. Kommunen peker på at økt fokus på antall boenheter og kvadratmeter godkjent næringsareal ville kunne fange opp resultatene på en bedre måte gav mange saker knyttet til våtrom; 32 % av saksmengden i Oslo. Prioriteringen av dette gav restanser inn i 2012, men gjennom 2012 og inn i 2013 er saksbehandlingstiden blitt redusert. Oslo kommune peker på at man i 2012 behandlet 9,3 % flere saker enn tilgangen av nye saker. Kommunen har implementert Lean som arbeidsform i 2012 og ser klare effekter av dette. 85

86 Produktivitet/enhetskostnad I Oslo har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Oslo uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,77 årsverk i 2011 til 2,23 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Oslo peker på at med deres strategi om fortetting er det nå mange av de arealene som tidligere ble vurdert som «ubyggbare eller krevende å bygge ut» som er i fokus. Kommunen har også mange komplekse prosjekt i områder med gammelt planverk, noe som krever et betydelig merarbeid. Som et eksempel på arbeidsinnsats som ikke fanges opp av «antall byggesaker» nevner kommunen 582 forhåndskonferanser og 684 klagesaker. I varierende grad vil nok disse forbehold også gjelde mange av de øvrige kommuner. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Oslo var på 86 % i 2012 og 85 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 66 kalenderdager i 2012 og 54 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,5 (skala 1-6) og 4,2 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 209 i 2012 og kr 205 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. 86

87 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Oslo kommune behandler færre byggesaker pr innbygger og har høyere kostnader pr byggesak. Dette må forstås på bakgrunn av kommunens behov for fortetting og at den enkelte byggesak ofte gjelder mange innbyggere. Dette vil medføre komplekse og arbeidskrevende saker. De faktiske brutto driftsutgifter pr innbygger i Oslo sank fra 257 kr i 2011 til 244 kr i Samtidig sank også antall nye søknader pr 1000 innbyggere fra 13,7 i 2011 til 10,0 i Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Antall nye søknader pr 1000 innbyggere er sunket fra 13,7 i 2011 til 10,0 i var delvis i en særstilling pga. mange våtromssaker. Samtidig er brutto driftsutgifter pr søknad økt fra kr i 2011 til kr i Dette indikerer et fall i produktiviteten. Imidlertid kan dette sannsynligvis delvis forklares på bakgrunn av komplekse saker. Dette er imidlertid et forhold kommunen er svært oppmerksom på. Fra 2010 til 2012 økte kostnadsnivået med 4 %, og det er lavere enn lønnsutviklingen i perioden. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Oslo beskrevet som en kommune med få saker, mange tilsyn, lang saksbehandlingstid og høye kostnader. Med unntak av tilsynsgraden, gjelder dette fortsatt. Tilsynsgraden har sunket fra 52 % over til 20 % under nettverkssnitt. Dette kan imidlertid delvis forklares med at øvrige kommuner i snitt har økt sin tilsynsinnsats betydelig. Dermed stiger også snittet. I faktiske Oslo-tall sank tilsynsgraden fra 7,7 % i 2011 til 7,2% i Oslo kommunes særpreg, bl.a. fortetting og svært komplekse byggesaker, gjør at man ikke i alle forhold kan tillegge sammenlikning med nettverkssnitt full verdi. Da vil også sammenlikning med egne tall over tid være svært relevant. Vi regner med at kommunen vil være bidragsyter til en fortsatt diskusjon i nettverket om behov for gode indikatorer, eksempelvis utviklingsindikatorer. Når nettverket har oppnådd mer robust rapportering/datakvalitet er det bedre grunnlag for å utnytte historiske data i tidsserier/lengdesnitt. Aktuelle utviklingsområder Arbeidet med å korte saksbehandlingstiden bør fortsette. Nivået på tilsynsaktivitet må følges nøye. Det vil være nyttig med data om brukertilfredshet på byggesakstjenestene Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg 87

88 Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Oslo Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Oslo, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,4 9,0 11,0 8,0 3,8 4,0 4,6 3,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter

89 Indikator Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Figur 45 Tjenesteprofil Oslo, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Oslos samlede utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm bygg er høyest i nettverket, når vi korrigerer for avskrivninger, og 16 pst høyere enn snittet om avskrivninger tas med. Øvrige utgifter og utvalgte nøkkeltall skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnittet i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Oslo kommune har høy aktivitet på investeringssiden, særlig når det gjelder utbygging og rehabilitering av skolebygg, og bygger om lag «ett klasserom i uken». Til tross for dette, ligger kommunene på snittet i nettverket når det gjelder årlige investeringer per innbygger. Dette betyr at kommunens investeringsnivå i stor grad følger befolkningsveksten. Oslos relativt høye utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold, henger i stor grad sammen med kommunens ekstraordinære innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på blant annet kommunens skolebygg. Dette er i løpet av 10 å redusert fra ca. 4 mrd til ca. 1 mrd. En gjennomgang for årsrapportene for eiendomsforetakene i Oslo kommune viser: 89

90 Boligbygg: Oslo kommune har gjort avsetninger i 2013-budsjettet til rehabiliterings- /vedlikeholdsprosjekter for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Spesielt våtrom, fasader, balkonger, heiser og brannsikring er blitt prioritert. Det konstateres resultat- og måloppnåelse i 2012 på mange områder, inkludert at ledigheten har vært rekordlav og har i snitt ligget på 3,3 % i 2012, sammenliknet med over 10 % før eiendomsreformen i Boligbygg har klart å opprettholde nivået på driftstjenestene med hurtig oppfølging og lukking av avvik. Undervisningsbygg: Tilstandsgraden for skolene blir i perioden kartlagt i et eget tilstandsvurderingsprosjekt. Fra og med 2011 ble tilstandsanalysene gjennomført som en integrert del av foretakets FDV-system. Det etableres vedlikeholdsplaner for hver skole, og foretaket får en god oversikt over løpende vedlikeholdsbehov og opparbeidet vedlikeholdsetterslep. I 2012 kom Undervisningsbygg à jour med planlegging av skoleutbygging i byen i forhold til geografisk plassering og krav i skolebehovsplanen. Energiforbruket nådde et historisk lavt nivå med et gjennomsnittlig forbruk på 149 kwh per kvadratmeter. Omsorgsbygg: Omsorgsbygg og Sykehjemsetaten har et samarbeid som gir gode muligheter til sammen å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Rullerende vedlikeholdsplaner oppgis som verktøy for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Omsorgsbygg har brukt fire år på å reorganisere foretaket for å få på plass riktig kompetanse, gode systemer og ønsket kvalitet. I 2012 ble disse målene nådd. Videre ble målet om full barnehagedekning i henhold til lovfestet rett til barnehageplass oppnådd i Omsorgsbygg oppnådde i 2012 også ISO 9001-sertifisering. Oslo kommune har følgende generelle føringer for eiendomsforetakene, som ligger i økonomiplan for I tillegg kommer flere føringer som gjelder for det enkelte eiendomsforetak: «Eiendomsforetakene skal ivareta kostnadseffektiv forvaltning, drift og vedlikehold, utvikling og eventuell utfasing av eiendommene. Videre skal de opprettholde realverdien som eiendommene representerer i forhold til forretningsmessige prinsipper. Eiendomsforetakene skal også regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger av om eiendomsmassen er hensiktsmessig, gitt brukernes etterspørsel og bygningenes standard, kvalitet og verdiutvikling.» Byrådet ønsker å øke bruken av standardiserte løsninger og kostnadskonsepter som vil bidra til lavere byggekostnader og raskere byggeprosesser. Effekten av disse føringene er stadig bedre kvalitet på eiendomsforvaltningen i Oslo kommune. KS mener dette er godt gjennomarbeidede føringer og forankring på politisk nivå bidrar til å sikre at føringene følges opp, både på politisk og administrativt nivå. I tillegg ser en høy grad av profesjonalitet fra foretakenes side for å følge opp målsettinger og å dokumentere behov og tilstand på bygningsmassen. Oppsummering Godt gjennomarbeidede føringer for forvaltning av eiendomsmassen og sterk politisk forankring for planer og oppfølging av disse. Høy profesjonalitet, med både kompetanse og kapasitet i eiendomsforetakene bidrar til å sikre god forvaltning. Det ser ut til å være god sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet på byggene. Særlig gjelder dette Oslos skolebygg, der man over en lang periode har evnet å kombinere 90

91 store investeringer til nye skolebygg og økte midler til vedlikehold for å redusere vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse. Det er foretatt omfattende kartlegging av bygningsmassen og planer for utbedring, avhending og vedlikehold utarbeides på bakgrunn av blant annet disse. Dette gir grunnlag for godt beslutningsunderlag og prioritering Årets tjenesteprofil skiller seg ikke vesentlig ut fra fjorårets profil, kanskje med unntak av energiutgiftene. Disse økte i Oslo i 2012, mens de fleste kommunene hadde en reduksjon i energiutgifter per kvm. En av Oslos kanskje største utfordringer fremover, er stor befolkningsvekst og derigjennom stort behov for utbygging på mange områder. 91

92 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Oslo Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommune. Kr per innbygger Figur 24 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Oslo. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole, Oslo kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Oslo,

93 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Oslo, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Oslo, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Oslo Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Oslo Figur 41Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Oslo, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Oslo kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Oslo, Tabeller Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld. Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Oslo kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Oslo, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Oslo, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Oslo, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Oslo kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Oslo Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Oslo, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Oslo kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Oslo,

94 94

95 95

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen

Kommunerapport ASSS-NETTVERKET Rapporteringsåret Drammen Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Drammen 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer