1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 3,5 4, ,7-4,5-0,1-8,1-3, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2014 var Stavangers brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 327 mill. kroner, noe som utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 5,7 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene økte prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,5 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat gikk ned med 0,8 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Stavanger renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 417 mill. kroner. Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en noe lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 4,8 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 181 mill. kroner og finansielle gevinster for 15 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe opp fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 337 mill. kroner, noe som utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde renteutgifter mv 3,6 prosent av driftsinntektene. Stavanger hadde netto avdrag på 418 mill. kroner i Dette utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde netto avdrag 4,3 pst av driftsinntektene. Stavanger hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Stavanger et netto driftsresultat på -11 mill. kroner, noe som tilsvarte -0,1 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 235 mill. kroner eller 2,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes i hovedsak lavere brutto driftsresultat, men også lavere renteinntekter, høyere renteutgifter og høyere netto avdragsutgifter. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 1,1 prosent og en reduksjon med 1,2 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Stavanger netto investeringsutgifter på 745 mill. kroner, noe som utgjorde 8,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Stavanger et underskudd før lån på 339 mill. kroner eller 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var et mindre underskudd før lån enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter. Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,8 2,1 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,5 4,5 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,9-3,2 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6 4,3 Herav fin tap Nto avdrag ,2 6,5 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-6,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8 85,1 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Stavanger. I 2014 ga premieavviket isolert sett Stavanger et økt finansieringsbehov på 132 mill. kroner, mens premieavviket ga et økt finansieringsbehov på 18 mill. kr i 2013 og 132 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Stavanger og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Stavangers brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var brutto driftsresultat 1,3 prosentenheter eller om lag 115 mill. kroner lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-1,3 1,2-0,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -1,2-1,4 2,2 2,0 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Stavanger hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at differansen lå på 1,2 prosent av driftsinntektene alle tre årene. I 2014 var renteinntektene i Stavanger 1,2 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde noe høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Stavangers renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Stavanger 0,1 prosentenheter eller om lag 7 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto avdragsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Stavangers netto avdragsutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Stavanger 1,2 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Stavangers netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Stavangers netto driftsresultat 1,4 prosentenheter eller om lag 125 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Stavanger hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, høyere netto avdrag og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Stavangers netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Stavangers netto investeringsutgifter 2,2 prosentenheter eller om lag 200 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 var Stavangers underskudd før lån 2,0 prosentenheter eller om lag 185 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Stavangers underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Stavangers netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 80 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Stavangers finansieringsbehov om lag 25 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 30 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Stavanger kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Stavanger sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Stavanger som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Stavanger i 2014 er Stavanger parkeringsselskap KF, Stavanger byggdrift KF, Ivar IKS (41,35 pst) 1, Stavanger Konserthus IKS (89 pst), Opera Rogaland IKS (50 pst), Stavanger natur og idrettsservice KF, Renovasjonen IKS (50 pst), Rogaland revisjon IKS (31,95 pst), Sølvberget KF, Rogaland Brann og redning IKS (49 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 pst), Multihallen og Storhallen IKS (62,4 pst) og Stavangerregionen havn IKS (80,69 pst). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Stavanger kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Stavanger fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Stavanger innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Stavanger med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2.1 Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Stavanger 71,2 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,7 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,1 27,5 27,5 1,7 2,8 3,3 17,7 27,9 35,7 53,4 41,8 33,4 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Stavanger kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger utgjorde skatter i alt 53,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 41,8 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Stavanger sto for 1,7 prosent av inntektene og 3,3 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av driftsinntektene og 5,0 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Stavanger kommune hadde lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 17,7 prosent av inntektene i Stavanger kommune, 27,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Stavanger en vekst i frie inntekter om lag lik veksten i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, men i 2014 var veksten klart svakere i Stavanger. I 2013 økte de frie inntektene i Stavanger med 5,1 prosent, mens veksten var på 5,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 2,6 pst i Stavanger, 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Stavanger en vekst på 7,9 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,4 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,6 3,9 3,7 Skatt i alt ,5 2,8 1,9 Inntekt/formue ,5 2,6 1,2 Eiendom ,0 6,6 8,9 Andre ,6 4,1 Rammetilskudd ,6 5,7 5,5 Vi ser at Stavanger hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 0,5 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,6 prosent. Stavanger hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 1,0 prosent, og den nominelle økningen i skatter i alt ble på 0,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,6 prosent, og en økning i skatter i alt på 2,8 prosent. Stavanger hadde en vekst i rammetilskuddet på 9,6 prosent, klart høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger økte de frie inntektene samlet med 3,9 prosent i likhet med de øvrige ASSS-kommunene. 11

12 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Stavangers nominelle vekst i frie inntekter på 5,1 prosent i 2013 blir redusert til 1,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Stavanger en vekst på 0,2 prosent. I 2014 hadde Stavanger en nedgang i frie på 0,4 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 1,6 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Stavanger en økning i frie inntekter på 1,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn sterkere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 4,5 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,5 3,8 3,3 Sosiale utgifter ,3 7,6 4,6 Lønn inkl. sos utg ,8 4,6 3,5 I 2014 hadde Stavanger høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Stavanger har hatt en årsverksvekst i 2014 på om lag 1½ prosent, og en vekst på om lag 4½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til ½ prosent i 2014 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2013 og 2014 under ett hadde Stavanger en samlet årsverksvekst på om lag 6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 2 Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

14 Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet I 2014 var brutto driftsresultat i Stavanger 3,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 4,8 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,2 7,3 6,6 6,5 6,3 5,7 4,8 5,2 3,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at brutto driftsresultat gikk sterkere ned fra 2013 til 2014 i Stavanger enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Stavanger i 2013 vært 1,5 prosent lavere enn figuren viser. Når Stavanger hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene. Stavanger hadde en økning i driftsinntektene på 2,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,1 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 4,5 prosent i Stavanger og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,3-3,2-3,7-3,5-3,6-4,0-3,8-3,8-3, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Stavanger hadde litt høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, men lavere enn kommunene i resten av landet. Fra 2013 til 2014 økte netto finansutgifter sterkere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 hadde Stavanger netto finansutgifter tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,5 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Stavangers økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes nedgang i renteinntekter og finansielle gevinster og økning i netto avdragsutgifter og finansielle tap. Høyere utbytte trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene var det nedgang i finansielle gevinster som bidro mest til økningen i netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. I 2014 utgjorde de finansielle gevinstene 0,2 prosent av driftsinntektene i Stavanger, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Stavangers inntekter fra utbytte 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,0 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,9 2,6 3,2 3,2 2,7 2,6 1,2 1, ,1 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Stavanger hadde netto driftsresultat i 2014 tilsvarende -0,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet også var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Stavanger i 2013 vært 1,5 prosent lavere enn figuren viser. Stavanger hadde sterkere nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Stavangers nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes både nedgang i brutto driftsresultat og økte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor moms- 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,9 2,6-0,1 3,2 3,2 1,2 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,2 0,1 0,1-0,4-0,2 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,3-1,6-1,7-1,3-1,2-1,3-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,2-1,5 - -1,3-1,3 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,1-0,5-1,7 0,2 0,5-0,1-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,7 1,1-0,1 1,9 1,8 1,2 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Stavanger hadde et negativt handlingsrom på -1,7 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 gikk handlingsrommet i Stavanger ned med 1,2 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgang i netto driftsresultat etter at det er korrigert for inntektene fra investeringsmoms i 2013, jf. siste linje i tabell 4. Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,1 1,0 0,0-1,0-0,5 0,2 0,5-0,1-0,1-0,2-0, ,0-1,7 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Stavanger hadde negativt handlingsrom tilsvarende -1,7 prosent av driftsinntektene i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom på -0,1 prosent. Når Stavanger hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Stavanger hadde lavere netto driftsresultat og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. 18

19 Stavangers handlingsrom ble betydelig redusert fra 2013 til De øvrige ASSS-kommunene fikk også redusert handlingsrom, men i noe mindre grad enn i Stavanger. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,2 13,9 14,0 12,6 13,0 13,2 12,7 12,1 12,4 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Stavanger i 2014 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Stavanger 12,7 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,2 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Stavanger nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,8 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,2 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Stavanger 2012 Stavanger 2013 Stavanger 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Stavanger hadde høye investeringer innenfor kultur og idrett og næring sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Stavanger var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor bolig og samferdsel. I 2014 hadde Stavanger beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor helse og omsorg. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

21 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-7,2-7,2-7,4-9,0-8,4-9,1-9,6-9,6 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Stavanger gikk noe opp fra 2013 til 2014, og at Stavanger et finansieringsbehov på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 utgjorde Stavangers finansieringsbehov 9,6 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,6 prosent og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2014, skyldtes dette at Stavanger hadde lavere netto driftsresultat, større negativt premieavvik og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,8-9,0-9,6-7,2-7,4-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,9 2,6-0,1 3,2 3,2 1,2 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,6-13,9-12,7-13,0-14,0-15,2-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,5 2,6 4,7 3,7 3,4 5,0 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,5-0,2-1,4-1,2 0,1-0,6-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Stavanger fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat og økt negativt premieavvik, mens reduserte investeringsutgifter og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde svakere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dette skyldes at Stavangers investeringsutgifter gikk ned mens de gikk opp i de øvrige ASSS-kommunene og at investeringsinntektene økte mer i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at netto driftsresultat gikk mer ned i Stavanger og at premieavviket økte sterkere i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -1,0-4,4-3,7-2,9-4,1-5,7-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 7,2 5,7 3,5 7,3 6,6 4,8 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt 0,9 1,2 0,9-0,8-0,2-0,2-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -9,2-11,4-8,1-9,3-10,6-10,3-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,7 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,1 7,3 8,1 9,3 7,4 7,9 8, , Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Stavanger netto bruk av lån på 7,3 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån i 2014 på henholdsvis 12,4 prosent og 8,2 prosent. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 5 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 22

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,8-9,0-9,6-7,2-7,4-9,6-8,4-7,2-9,1 Nto lån 5,0 8,1 7,3 8,1 9,3 12,4 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff -1,9-0,9-2,3 0,9 1,9 2,8-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Stavanger hadde netto bruk av midler tilsvarende 2,3 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto bruk av midler på 0,9 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Stavanger hadde høyere netto fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men sterkere nedgang i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til 2014 gjør at forskjellen var liten i I 2014 hadde Stavanger netto fordringer tilsvarende -59 prosent av driftsinntektene. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene, mens kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -58 prosent i Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,4-48,6-53,9-54,0-55,0-54,2-58,9-59,3-58,1 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 61,9 64,8 64,7 64,5 64,7 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,1 110,5 123,8 118,6 119,6 124,0 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,4-48,6-58,9-53,9-55,0-59,3-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Stavanger netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i netto fordringer på om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag 400 mill. kroner. Forskjellene mellom Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2014 utgjorde mindre enn 1 prosentenhet både for fordringer og gjeld. 24

25 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 25

26 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,15 1,10 1,103 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,953 0,814 0,904 0,911 0,977 0,968 0,867 0, ,75 0,70 Gj.sn 0,65 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Stavanger i 2014 hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2013 til 2014 var det sosiale tjenester som hadde mest nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 18,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 18,3 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger har relativt få innbyggere 67 år og over og relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger har relativt mange innbyggere med høy utdanning og relativt mange innbyggere på 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 4,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 4,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger er en kommune med relativt mange innbyggere og relativt små reiseavstander. 26

27 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Stavanger vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Stavanger noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Stavanger og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få sterkere vekst enn Stavanger frem mot Stavanger forventes å få en befolkningsvekst på 3 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Stavanger tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 640 per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Stavanger med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 27

28 Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 19 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 470 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med ½ prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 45 barn eller om lag 7 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år opp med 506. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 55 barn eller om lag 10 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 253. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 28

29 Antall personer i aldersgruppen år forventes å øke med 27 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 450 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 2 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 20 personer eller om lag 4 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 132 personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 65 personer eller om lag 10 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år ned med 172 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Stavanger. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Stavanger går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0,98 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 29

30 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Stavanger at brutto driftsutgifter må øke med om lag 2 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 7 prosent, mens det er forventet en økning på om lag ½ pst innenfor grunnskole. Innenfor barnehager er det en forventet en nedgang på om lag ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 28 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 27 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 2 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 1 mill. kroner til grunnskole, mens utgiftene til barnehager årlig kan reduseres med om lag 1 mill. kroner i gjennomsnitt. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,2 Pleie og omsorg ,9 Helsetjeneste ,3 Sosiale tjenester ,3 Barnevern ,2 Barnehager ,6 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 12 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 21 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 7 mill. kroner og en nedgang innenfor grunnskole på om lag 4 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 30

31 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. 31

32 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik -999 Nto drift res Vi ser at i 2014 var Stavangers disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 280 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 4,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet. Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 290 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 130 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Stavanger ned med om lag 440 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag 830 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 230 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov og netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 220 kroner i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Stavanger netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 310 mill. kroner. 32

33 Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -695 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 290 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 690 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 90 mill. kroner. I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 600 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 80 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 190 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 200 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 55 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 17,0 15,0 10,0 5,0 7,5 6,6 4,1 7,0 4, ,0-5,0-1, ,0-6,2-9,2-15,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Stavangers netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 7,5 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 17,0 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten 9,2 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til grunnskole lå 6,2 prosent under Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Stavanger fremgår av figur

35 Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -339 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -359 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Stavangers netto driftsutgifter var om lag 780 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 100 mill. kroner eller 27,8 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 40 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig med om lag 260 kroner per innbygger og innenfor samferdsel med om lag 210 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor fellesutgifter med om lag 240 kroner per innbygger og innenfor fysisk planlegging med om lag 220 kroner per innbygger. I 2014 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag 760 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 100 mill. kroner. Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor samferdsel og VAR. Stavangers netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 360 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 45 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Stavanger i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Stavanger har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 35

36 Figur 27 viser at i 2014 anvendte Stavanger en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og i sektorene utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 200 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Stavanger en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole og til netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 150 mill. kroner i alt. Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Stavanger hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Motsatt hadde Stavanger en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Stavangers inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte 36

37 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Stavangers produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 2,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 10,9 prosent over ASSS-snittet og innenfor pleie og omsorg med 5,6 prosent over. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelsetjenesten med 2,4 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,031 0,947 1,050 0,962 1,003 0,990 0,984 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Stavanger 1,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor kommunehelsetjenesten at Stavanger hadde mest effektiv produksjon. Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg var 5,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 5,3 prosent under ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 5,0 prosent over ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 3,1 prosent over ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor barnehager var 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 1,0 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 3,1 prosent under ASSS-gjennomsnittet, 37

38 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Produksjonen i Stavanger gikk opp med 1,3 prosent fra 2013 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 8,9 prosent, mens produksjonen innenfor kommunehelsetjenesten og barnehager gikk ned med henholdsvis 1,3 og 0,8 prosent. Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,0 0,8 0,3 0,4 0,6 Pleie/oms 1,8 1,2 0,6 2,0-0,2 Helsetjen -1,3 1,1-2,4-1,3-0,1 Barnevern 8,9 0,6 8,3 10,3-1,4 Barnehager -0,8 1,1-1,9 1,3-2,1 Sum 1,3 1,0 0,3 1,7-0,3 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 1,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte 0,3 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg, barnehager og kommunehelsetjenesten. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 8,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor kommunehelsetjenesten og barnehager gikk produksjonen ned med henholdsvis 2,4 prosent og 1,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Stavanger gikk opp med 1,3 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 1,7 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2013 til 2014 på 0,3 prosent. Innenfor barnehager gikk effektiviteten ned med 2,1 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 0,6 prosent innenfor grunnskole. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Stavangers score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 1,009 1,011 1,009 1,001 1,029 1,025 1,013 Stavanger ASSS-snitt Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 40

41 I 2014 var Stavangers produksjon innenfor grunnskole 1,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren læringsmiljø som lå 2,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren andel innbyggere 6 9 år med plass i SFO som lå 2,5 prosent over. Stavanger scoret høyere enn ASSS-snittet på samtlige indikatorer. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Stavanger har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,0 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Stavanger gikk indikatoren elever og læringsmiljø mest opp med 3,2 prosent, mens indikatoren elever og eksamen gikk ned med 1,4 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i indikatoren for læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og på elever og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Stavanger ASSS Elever og nasj 5.tr 0,8 1,6 Elever og nasj 8.tr 0,8 1,6 Elever og eksamen -1,4 0,2 Elever og grskpoeng 1,5 2,8 Elever og lærmiljø 3,2 3,0 SFO 1,7 1,9 Sum 1,0 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt 41

42 norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 2014 ikke er helt sammenlignbare På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,984 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,9 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 9,5 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,1 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,6 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,5 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,6 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,8 3,6 3,5 3,8 42

43 Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Stavanger Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Stavanger har høyere netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet. Andelen elever med spesialundervisning er den høyeste i ASSS-nettverket Resultatene på nasjonale prøver er over gjennomsnittet på alle trinn. Nettodriftsutgifter per elev er 3 716,- kroner høyere enn gjennomsnittet for nettverket. Når vi ser på de prisjusterte tallene har Stavanger en liten nedgang på 0,35 prosent fra 2013 til For perioden 2012 til 2014 er det en økning på 1,62 prosent. Det som i stor grad kan si noe om størrelsen på driftsutgifter per elev, generelt for skole, er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og alderssammensetningen i personalet. Gruppestørrelsen på trinn ligger under gjennomsnittet i ASSS, mens for de andre trinnene er gruppestørrelsen nær gjennomsnittet. Skolene i Stavanger er litt større en enn gjennomsnittet. Sykefraværet er 7,1 prosent noe som er nest laveste av ASSS-kommunene. Samtidig er andelen av lærere over 50 år på 34 prosent, og det er nest høyeste andel i nettverket. En noe lavere gruppestørrelse sammen med en høy andel lærere over 50 år kan gi høyere utgifter. Det lave sykefraværet og relativt mange elever per skole kan bidra til lavere utgifter. En høy andel elever med spesialundervisning vil også gi høyere utgifter enn en tilsvarende kommune med lavere andel med spesialundervisning. Kommunen kan selv vurdere i hvilken grad disse faktorene til sammen forklarer et noe høyere utgiftsnivå enn gjennomsnittet. Stavanger bruker en mindre andel av kommunens samlede driftsutgifter til grunnskole enn gjennomsnittet i nettverket. Det kan handle om befolkningssammensetningen og/eller prioriteringer i kommunen. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Stavanger en ressursbruk som er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Stavanger har en befolkning med en andel med videregående eller høyere utdanning som er høyere enn landsnivået. Kommunen har en lavere andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt enn landet som helhet. Andelen innvandrerbefolkning mellom 0-16 år er noe høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. En befolkning med høy andel høyt utdannede og lav andel familier med lav inntekt gir et godt utgangspunkt for sterkere elevprestasjoner enn i kommuner med en annen befolkningssammensetning. Elevene i Stavanger har bedre læringsresultater enn gjennomsnittet i nettverket. Kommunene har forbedring i resultatene på 5. trinn. På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn er det tilbakegang fra 2013 til

44 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning ligger over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, nest høyest i nettverket. Oslo har høyere utgifter. Driftsutgiftene økte fra 2011 til 2013, men har sunket det siste året. Dette er når det er justert for prisutviklingen. Netto driftsutgifter til grunnskole utgjør 17,7 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de tre siste årene. Driftsutgifter per elev til skolelokaler er rett under snitt ASSS, men har økt mens gjennomsnittet for nettverket har sunket det siste året. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Stavanger har gruppestørrelse noe under gjennomsnittet i nettverket på alle klassetrinn. På og på trinn har gruppestørrelsen gått ned det siste året, mens på trinn har gruppestørrelsen økt noe. Men det er ikke snakk om store endringer her. Gruppestørrelsen har stort sett ligget under gjennomsnittet for ASSS-kommunene siden Stavanger var oppe på gjennomsnittet i 2010 og 2011, men deretter har gruppestørrelsen sunket igjen. Skolestørrelsen er litt over gjennomsnittet med 350 elever per kommunalt grunnskole, en økning fra Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 328 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Stavanger 77 flere elever enn i Spesialundervisning: Fra 2008 til 2014 har Stavanger snudd sin profil for spesialundervisning totalt. I 2008 hadde kommunen en andel elever med spesialundervisning på 5,2 prosent som fikk 187 timer per elev. I 2014 er andelen elever med spesialundervisning den høyeste i nettverket med 9,5 prosent. Gjennomsnittet er 7,5 prosent. Antall lærertimer den enkelte elev får, er de laveste i nettverket med 98 timer per elev. Kommunen har den diametralt motsatte innretningen på sin spesialundervisning i 2014, sammenlignet med seg selv i En høyere andel av de eldste elevene får spesialundervisning, enn av de yngste. De eldste elevgruppene får henholdsvis 11,2 og 11,1 prosent. I tillegg øker andelen som får spesialundervisning på de øverste trinnene. Både og trinn har hatt en økning fra 2012 til 2014, hhv 2,3 prosent og 2,1 prosent trinn har hatt en økning på kun 0,1 prosent og har den laveste andelen elever med spesialundervisning av elevene i Stavanger, med 7,1 prosent. Snittet for nettverket er 4,9 prosent. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Stavanger var 7,1 prosent i 2014, opp fra 6,7 prosent i Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Stavanger har bedre læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette gjelder både nasjonale prøver og eksamen. På nasjonale prøver 5. trinn har det vært en forbedring for lesing, matematikk og engelsk. På 8. trinn har det vært en forbedring for engelsk og lesing. På 9. trinn har det vært en forbedring for lesing. Karakterene på eksamen er i snitt 3,5 for norsk, matematikk og engelsk, det en svak nedgang fra Gjennomsnittet for nettverket er 3,5. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Stavanger har den høyeste scoren i ASSS-nettverket når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring». Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Stavanger har 15,5 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet på 13,7 og en reduksjon fra

45 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 8 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 8 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 45

46 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,20 1,15 1,10 1,111 1,05 1,00 1,006 0,996 0,95 0,90 0,85 0,875 Stavanger ASSS 0,80 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Stavangers produksjon innenfor barnehager 0,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 12,5 prosent under ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 11,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Stavanger har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Stavanger gikk indikatoren korrigerte oppholdstimer ned med 2,1 prosent, mens indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning gikk opp med 7,8 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Stavanger ASSS Korr oppholdstimer -2,1 0,5 Antall m/pedagogisk utd 7,8 3,9 Leke/oppholdsareal 0,5 0,8 Sum -0,8 1,0 Særskilt om produksjonsindeksen I produksjonsindeksen er nevneren antall barn per 15. desember det gjeldende året. Dette er en svakhet med indikatoren ettersom telleren representerer kostnadene for hele året, mens nevneren kun aktiviteten på et gitt tidspunkt. Dette er problematisk dersom aktiviteten 15. desember ikke er representativ for året. Stavanger kommune dimensjonerte ned barnehageaktiviteten høsten Aktiviteten for årets første åtte måneder var betydelig større enn for de siste fem. Med dette er produktiviteten, og derfor effektiviteten, i Stavanger kommune undervurdert for

47 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Indikator Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (201,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (201,211 og 221) Dekningsgrader Høyest ASSS ,103 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,9 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 95,4 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 74,0 77,5 66,0 93, ,1 50, ,8 35,6 28,5 42,7 36,3 41,0 33,6 46,6 6,9 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 11,5 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Gjennomsnittet er beregnet ut i fra score fra: Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) Stavanger sin score kom inn på et senere tidspunkt og står derfor kun i denne tabellen. 5,1 5,3 4,9 5,6 47

48 Figur 32 Tjenesteprofil Stavanger ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH STA Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune Dekningsgraden for 1-2 åringer er fire prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket Voksentettheten i kommunale barnehager er fem prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS. Med andre ord, korrigerte oppholdstimer per årsverk er lavere enn gjennomsnittet Netto driftsutgifter er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og kommunen ligger høyest i ASSS. Ressursbruksindikatoren, som korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon, viser også at Stavanger bruker mer ressurser enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. En faktor som kan gi høye utgifter er høy voksentetthet. Det er kun Bærum som har færre korrigerte oppholdstimer per årsverk enn Stavanger. Samtidig er det andre faktorer som i seg selv bidrar til lavere utgifter. Det er en vesentlig lavere andel med barnehagelærerutdanning i kommunen enn for nettverket som helhet. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet og dekningsgraden for 1-2-åringer og 3-5-åringer som gjennomsnittet for nettverket. Disse faktorene vil i seg selv gi lavere utgifter. Det kan være effekten av den høye voksentettheten gir så høye utgifter at effekten av de andre faktorene blir liten. Kvaliteten i barnehagen har vi få direkte data om. Indikatorer som kan si noe er andel med godkjent utdanning, gjennomsnittlig voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet. I Stavanger viser indikatorene for kvalitet imidlertid et blandet bilde. Det å ha lavt sykefravær og en høy andel voksne i forhold til barn kan gi stabilitet og trygghet for barn. Samtidig kan en lav andel med barnehagelærere utfordringer med systematisk kvalitetsarbeid i barnehagen. Foreldrene gir en score på tilfredshet med barnehagen på 5,1. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass er 76,9 prosent. Snittet for nettverket er på 80 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er 95,4 prosent. Det er en liten nedgang i begge kategorier fra 2013 til Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 74 prosent. Det er under gjennomsnittet for ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer beskriver enhetskostnadene i kommunale barnehager. Den er på 48 kroner i Det er fem kroner høyere enn i Økningen for ASSS gjennomsnittet fra 2013 til 2014 var på 3 kroner. Stavanger har enhetskostnader to kroner over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i Voksentettheten har økt fra 2013 til Med andre ord, de korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har også økt, men ikke like mye. Andelen med barnehagelærerutdanning er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2013 til 2014 har andel barnehagelærere i Stavanger 48

49 gått opp to prosentpoeng, den er nå på 29,8 prosent. Når både voksentettheten og andelen pedagoger har økt kan det være med å forklare økte utgifter. Voksentettheten i de private barnehagene i Stavanger er noe høyere enn i de kommunale. De private barnehagene i Stavanger har over flere år hatt høy voksentetthet sammenlignet med gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 6,9 prosent. Det er en nedgang fra 2013, etter et par år med en stabil andel på 7,6 prosent. 49

50 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,50 1,40 1,378 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,927 0,992 0,745 0,908 1,109 Stavanger ASSS 0,70 0,60 0,50 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 37,8 prosent over ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 25,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 8,9 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Stavanger gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 47,1 prosent, mens indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk opp med 16,0 prosent. 50

51 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Stavanger ASSS Undersøkelser 1,4 7,5 Tiltak ikke plassert 16,0 0,9 Tiltak plassert 9,2-3,6 Undersøk < 3 mndr 47,1 9,8 Barn m/tiltak m/plan 6,8 1,1 Sum 8,9 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,087 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år Produktivitet/enhetskostnad 3,3 3,8 2,2 4,7 4,3 4,3 2,4 5,5 1,9 1,5 0,9 2,2 56,4 63,8 51,5 71,2 23,0 23,9 21,2 26,7 Brutto driftsutgifter pr barn (244)

52 Indikator Stavanger Snitt ASSS Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Lavest ASSS Høyest ASSS Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,5 11,6 8,3 15,7 Figur 34 Tjenesteprofil Stavanger ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen En ressursbruksindikator på 109 indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Det kan se ut som kommunen driver et kjernebarnevern med en høyere andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men her er en usikkerhet rundt føring av både enslige mindreårige og ungdom med ettervernstiltak. Stavanger har lave enhetskostnader og fremstår som kostnadseffektive. Tjenesten har en utfordring med å levere gode resultater på kvalitetsindikatorene, men har en sterk side i et stabilt og, sett i forhold til nettverket, et lavt sykefravær. Prioritering og behov Stavanger har en ressursbruksindikator på 109, som betyr at kommunen bruker 9 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Stavanger. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa har økt det siste året, men ligger likevel bare svakt over snittet for ASSS-kommunene. Andel barn i målgruppen er stabilt slik at økningen skyldes både statens satsing på barnevern gjennom øremerkede midler og at kommunen har relativt flere barn under omsorg i 2014 enn i Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år er stabilt fra 2013 til 2014, men er likevel 12 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På tross av et økt antall meldinger i 2014, har en praksis med utvidet meldingsgjennomgang ført til at færre meldinger blir undersøkt. Fylkesmannen har bedt kommunen om å justere praksisen, noe som sannsynligvis vil gi en høyere andel barn med undersøkelser i

53 Stadig færre av undersøkelsene fører til tiltak, i 2014 ar det 47 %. Nye tall i KOSTRA viser at 27 % av alle henlagte undersøkelser ble henlagt fordi foreldre og/eller barn ikke ønsket å motta hjelp. Kommunen har de senere årene hatt store problemer med å overholde undersøkelsesfristene. Barneverntjenesten erfarer at lange undersøkelser fører til at familiene mister motivasjonen for å motta hjelp. Som et ledd i å styrke kommunenes forebyggende innsats er dette er et område kommunen må fokusere på. Andel barn med tiltak er på snitt med nettverket. Stavanger har hatt en jevn økning i andel barn med hjelpetiltak i de siste årene. Stavanger har en høy andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppen, og ligger 20 % over ASSS-snitt. I dette tallet ligger en usikkerhet rundt føring av både enslige mindreårige flyktninger og ungdom med ettervernstiltak. Kostraveilederen er ikke entydig og vi vet det er praksisforskjeller på dette området, men Stavanger fører konsekvent begge disse grupper her og dette kan være en delforklaring på hvorfor kommunen ligger høyt på denne indikatoren. Den høye andelen barn som er plassert bidrar til at Stavanger har en tjenesteprofil som indikerer et «kjernebarnevern», hvor 56 % av barna som får tiltak er plassert. Det er en diskusjon i kommunen om forholdet mellom forebyggende innsats og antall omsorgsplasseringer. KS har ikke innsikt til å kunne kommentere dette, men vil understreke at vurderingen av hva som er en god tjenesteprofil for barnevernet må ses i sammenheng med hvilke tjenester det øvrige hjelpeapparatet i kommunen tilbyr. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». På denne indikatoren ligger Stavanger rett under snitt og dette er en økning fra forrige år. Dette er et resultat av en bevisst satsing. Kommunen har en strategi med tidlig intervensjon i denne gruppa og har tette samarbeidsrelasjoner med andre kommunale hjelpetjenester. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger kommune har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 12 % under snitt pr barn med undersøkelse eller tiltak til drift av barneverntjenesten (f 244 administrasjon). Kommunen har dekningsgrader på eller under snitt, så dette viser at kommunen driver et kostnadseffektivt barnevern. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) ligger betydelig under gjennomsnittet for ASSSkommunene og er redusert med 20 % i løpet av de siste tre årene. Kommunen har lave utgifter da de kjøper svært lite tjenester eksternt og driver endringsarbeid overfor familier av egne familieveiledere. Som tidligere nevnt er også utgifter til ettervern (hybel og annen oppfølging) konsekvent ført på funksjon 252, noe som også kan ha ført til at kommunen har lavere utgifter enn nettverket på denne funksjonen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) viser en økning fra 2013 til Dette skyldes en økning i kommunes utgifter til fosterhjem og økte kommunale egenandeler til institusjonsplasser. I tillegg økte den kommunale medfinansieringen for enslige mindreårige i Stavanger ligger likevel under snittet for nettverket. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På 53

54 indikatoren andel barn med plan ligger Stavanger på samme nivå som i 2013, rett under ASSS-snitt. Vi ser at det er en særlig utfordring med tiltaksplan for barn med hjelpetiltak, da over 90 % av barna som er plassert har omsorgsplan. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder har de siste tre årene vært lavt, men vi ser en stor forbedring fra 2013 til Kommunen ligger likevel lavest i nettverket, 23 % under snitt. Dette er en av kommunens store utfordringer og har som tidligere nevnt som konsekvens av en stor andel familier mister motivasjonen til å få hjelp og dermed takker nei til tilbudene de får fra tjenesten. Kommunen følger opp dette og forventer en endring i tallene for Sykefraværet er på samme nivå som tidligere år og ligger nå 10 % under snitt for nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 54

55 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,961 Lege timer per uke 0,986 Reserve kap fastlege 0,901 Fysio timer per uke 1,140 1,110 Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr 0,996 0,994 Hjem besøk nyfødte 1,092 Helseund Helseund opptil 4 1. skole år trinn 0,976 Sum helse Stavanger ASSS I 2014 var Stavangers produksjon innenfor kommunehelse 2,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren timer per uke av fysioterapeuter som lå 9,9 prosent under ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 14,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Stavanger har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 1,3 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Stavanger gikk indikatoren årsverk av ergoterapeut mest ned med 10,7 prosent, mens indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk opp med 25,5 prosent. 55

56 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Stavanger ASSS Legetimer 2,0 1,9 Res kapasitet fastleger 1,0 0,3 Timer fysioterapeut -7,3-0,6 Årsverk ergoterapeut -10,7 3,0 Svangerskapskontroll 4,7 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 12,6 0,5 Helseundsøk opptil 4 år 0,4 3,9 Helseundersøk 1. trinn 25,5 7,1 Sum -1,3 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2014 Indikator Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,038 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,9 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 26,6 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,3 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,1 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig liste-kapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) Ikke data 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,0 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 3,75 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 1,34 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,3 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,1 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,24 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,9 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,3 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) * 5,5 5,1 4,7 5,5 *Stavanger har bare to av de avklarte tre spørsmålene i sin brukerundersøkelse. Dette er gjennomsnitt for disse to. 57

58 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet av plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Kons legevakt/sykebesøk pr innb 48 Ledig listekap % ant innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 103 Tilfredshet helsestasjon 92 Tilfredshet ergo/fysio STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Stavanger er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester om lag som ASSSgjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen ligger nært gjennomsnittet på indikator for netto driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har vært om lag på samme nivå siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen gjennomgående har bemanning omtrent som snitt ASSS, med unntak av årsverk ergoterapeuter og kommunale fysioterapeuter. For ergo- og fysioterapitjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig høyere enn snitt ASSS. Ifølge produksjonsindeksen var Stavangers produksjonen innenfor kommunehelse lavere enn ASSSsnittet i Tjenesteprofilen viser at målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år var på gjennomsnittet til tross for lav andel hjemmebesøk til familier med nyfødte. Stavanger har betydelig lavere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS. Brukertilfredsheten i ergo- og fysioterapitjenesten og innen helsestasjonstjenesten var høyest i nettverket. 58

59 5.4.4 Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Stavanger kommune er noe over ASSS-gjennomsnittet for nettoutgiftene til helse kommunehelsetjenesten, tilsvarende som i 2012 og Veksten i nettoutgiftene fra 2013 til 2014 var på 5,6 % i Stavanger. Til sammenligning var snittet for kommunene en økning på 7,1 %. Økningen på helsestasjons- og skolehelsetjenesten isolert var på 3,9 %, og her var snittet for ASSS-kommunene en økning på 8,4 %. Stavanger hadde lavere vekst enn ASSSsnittet også for diagnose, behandling og rehabilitering og for forebyggende arbeid. I tilbakemeldingen på utfordringsnotatet informerer Stavanger kommune om at Helsestasjons- og skolehelsetjenester er styrket i tråd med føringer i statsbudsjettet, og at kommunen har etablert «Helsehuset Stavanger», et lokalmedisinsk senter med blant annet frisklivsentral. Fysio- og ergoterapitjenesten Årsverk til ergo- og fysioterapi var blant de høyeste i nettverket når begge tjenestene sees under ett. For å få mer kunnskap om effekten av ressurs- og årsverksinnsats har kommunen startet registrering av brukernes funksjonsnivå og opplevd effekt av tiltak. Kommunen ønsker også mer statistikk om ventetid for fysio- og ergoterapitjenester. Stavanger har svært lav forekomst av lårhalsbrudd, og kommunen mener at forklaringen neppe ligger i en enkeltfaktor, men at kommunen over flere år har arbeidet for å redusere fall blant eldre, blant annet gjennom forebyggende trening og hjemmebesøk. Kommunen bestreber seg på å raskt være til stede med strøing på glatte dager, og å gi god informasjon til huseiere om deres strøplikt. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Veksten i netto driftsutgift til helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2013 til 2014 var lavere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS, men Stavanger har likevel et utgiftsnivå som er 3 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. I svar på utfordringsnotat har Stavanger skrevet at styrkingen av helsestasjon- og skolehelsetjeneste i 2014 ble brukt til stillinger i helsestasjonen 0-5 år som tidligere var finansiert av prosjektmidler til folkehelseformål. Dette innebærer at det ikke har vært nevneverdig styrking fra 2013-nivået, da midlertidige prosjektmidler ble omgjort til faste midler. Stavanger peker på at videreføringen var viktig for å tilby «åpen helsestasjon» uten timeavtale og samtidig øke antall hjemmebesøk. Stavanger har nest lavest andel på indikatoren familier med nyfødte som får hjemmebesøk, men andelen har økt betydelig de siste årene, og kommunen ligger nå over gjennomsnitt ASSS. Kommunens målsetting om en dekningsgrad på 80 % i 2014 er nært oppnådd, og KS har oppfattet at kommunens mål for 2015 er 85 % - dette samtidig som tilbudet om styrket barselomsorg med åpen helsestasjon uten timeavtaler opprettholdes. Siste år har det blitt 3 flere årsverk på helsestasjon 0-5 år, noe som delvis forklares med mer korrekt registrering av ressursene, og dels er en reell økning. Kommunen har styrket tilbudet til mødre med rusrelaterte problemer, ved at disse får tettere oppfølging både i svangerskap og etter fødsel. Antall kvinner i målgruppen har økt i løpet av den tiden tilbudet har eksistert, og kommunen antar at denne satsingen bidrar til at flere barn kan få en trygg oppvekst i egen familie. Stavanger har også redegjort for at økt ressursinnsats og interne prioriteringer har økt andelen familier som får fått hjemmebesøk. Tilbudet «åpen helsestasjon» er viktig blant annet for rask hjelp med ammeproblemer og at bekymringer om barns vektøkning kan avklares. Brukerundersøkelsen fra 2014 viser at 91 % var godt fornøyd med hjemmebesøk og 85 % var fornøyd med tilgjengelighet. 59

60 Legetjenesten Årsverk av leger pr innbyggere har hatt en økning på 0,1 fra 2013 til Kommunen er om lag som ASSS-snitt og har vært på samme nivå de to siste årene. 60

61 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Stavangers indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,858 1,106 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn 1,176 Lege timer per beboer 1,349 Fysio timer per beboer 1,008 Andel ene rom 1,127 Timer prakt bistand 1,246 Timer hjsyk pleie 0,505 Timer oms lønn 0,305 0,662 1,056 Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt Stavanger ASSS I 2014 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 5,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest indeks på indikatoren fysioterapeuttimer i forhold til antall sykehjemsbeboere som lå 34,9 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 24,6 prosent over. Stavanger hadde lavest indeks på indikatoren timer dagsenter som lå 69,5 prosent under ASSSsnittet og på indikatoren timer omsorgslønn som lå 49,5 prosent under. 61

62 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Stavanger har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Stavanger gikk indikatoren legetimer mest opp med 18,2 prosent og indikatoren timer dagsenter gikk opp med 17,6 prosent. Indikatoren timer omsorgslønn gikk mest ned med 4,2 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Stavanger ASSS Tidsbegr opphdøgn -5,4-2,1 Langtid opphdøgn 2,2 1,5 Legetimer 18,2 14,4 Timer fysioterapeut 8,2 1,7 Enerom -0,1 1,5 Timer prakt bistand 1,4 7,5 Timer hjsykepleie 0,3 0,9 Timer omsorgslønn -4,2-2,9 Timer dagsenter 17,6-5,0 Timer støttekontakt 0,7-0,2 Sum 1,8 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». 62

63 Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov STA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,142 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,61 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,62 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 68,3 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 17,6 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 30,1 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 17,6 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 22,6 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet 63

64 Indikator STA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 73 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,61 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 9,8 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 114 % av ASSS-gjennomsnitt når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Dette er samme nivå som i 2013 og høyest av ASSS-kommunene i Stavanger bruker mindre enn gjennomsnitt ASSS på hjemmetjenester til brukere under 67 år fordelt på innbyggere. Tjenestemottakerne har i gjennomsnitt lavere bistandsbehov enn brukere i andre kommuner for begge aldersgrupper, mens utgifter pr bruker er høyere enn snittet. Stavanger kommune kommenterer at de har en politisk prioritering av pleie- og omsorgstjenester og har prioritert høyt nivå på sine tjenester. Kommunen har god dekningsgrad i sykehjem for de eldste, og vil satse ytterligere på rehabilitering og opptrening i institusjon. De senere årene har det også vært fokusert på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering, noe som kommer til uttrykk i økende utgifter til hjemmetjenester for innbyggere over 67 år. Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Stavanger i 2014 brukte 7 % mindre ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa enn gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til 88 % av snitt ASSS. Dette indikerer at tjenestemottakerne i Stavanger i gjennomsnitt har lavest bistandsbehov av ASSS-kommunene og langt lavere bistandsbehov enn brukere i andre kommuner. Blant innbyggere under 67 år er det omtrent samme andel som mottar hjemmetjenester i Stavanger som gjennomsnitt ASSS. Når Stavanger har lav samlet ressursbruk til hjemmetjenester så synes dette altså i hovedsak å ha sin forklaring i en noe mer restriktiv tildeling pr bruker. Dette fremkommer også i grunnlagstallene i KOSTRA, som viser at Stavanger i gjennomsnitt tildeler 2,5 time mindre pr uke pr bruker til Brukertilfredshet Sykefravær 64

65 tjenestemottakere under 50 år, mens tildelingen for brukere over 50 år er 1 time mindre pr uke enn gjennomsnittet for ASSS. Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i Stavanger er 95 % av gjennomsnitt ASSS. Ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppe er 17 % høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Stavanger har altså en noe større ramme til hjemmetjenester enn gjennomsnittet, og det kan synes som om dette blir brukt til mer tildeling pr bruker, idet Stavanger ligger 17 % høyere enn gjennomsnitt på utgift pr bruker. Dette bekreftes av grunnlagstall som viser tildeling pr bruker - disse viser at hver mottaker av hjemmetjenester i aldersgruppa år i 2014 fikk mer enn en time mer pr uke enn gjennomsnitt ASSS. For tjenestemottakere år og over 90 år tildeles det 0,5 time mer pr uke enn gjennomsnittet. Dette samsvarer godt med Stavangers satsning på tidlig innsats og hverdagsrehabilitering for denne aldersgruppen. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Stavanger gir hjemmetjenester til 2 % færre enn gjennomsnitt ASSS, men at det er 4 % flere som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i ,6 % -poeng fler som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Tallene bekrefter at Stavanger fortsatt har høy dekningsgrad i sykehjem for aldersgruppen over 80 år, og dette er i tråd med politiske føringer. Kommunen informerer i tillegg om at de vil satse ytterligere på rehabilitering og opptrening i sykehjem. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 4 % høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er på 83 % av ASSS-snitt, og dette er lavest av ASSS-kommunene. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene er sannsynligvis at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og derved at de som tildeles plass også er mindre pleietrengende. Kvalitet Andel årsverk med fagutdanning i Stavanger er på 99 % av gjennomsnitt ASSS. Fra 2011 til 2014 har Stavanger økt fra 71 til 74 %, mens snitt ASSS økte fra 71 til 75 %. Stavanger har noe bedre tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS, og lå i % høyere enn gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. 65 Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær

66 Sykefraværet er lavere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2014 hadde et fravær på 9,8 % i PLO, mot 11,6 % i ASSS. Stavanger har hatt en svak økning i sykefraværet siste år. 66

67 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Stavangers skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,30 1,225 1,20 1,10 1,00 0,964 1,131 1,098 0,998 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,509 Stavanger ASSS 0,40 0,30 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2014 var Stavangers produksjon innenfor sosiale tjenester 0,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 49,1 prosent under ASSS-snittet. Lav skåre på denne indikatoren viser at Stavanger hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Stavanger hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 22,5 prosent over ASSS-snittet Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at 67

68 det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - dette gjelder særlig for Bergen. 9 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. 9 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 68

69 Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator STA Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,139 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,0 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,2 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 3,5 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,1 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 7,6 6,3 4,7 7,7 18,3 20,2 13,5 27,2 55,6 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 10,1 10,8 8,9 13,8 69

70 Figur 42 Tjenesteprofil Stavanger ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Også i 2014 ligger Stavanger tett opp til snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Kommunen har et høyt ressursbruk, og gjennomsnittlig noen av de lengste stønadslengdene i nettverket. Stavanger skårer særdeles godt på avgang etter endt KVP og er den ASSS-kommunen som over tid har hatt stabilt lavt sykefravær. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Stavanger høyest i ASSS-nettverket. Kommunen bruker 14 % mer på sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger ligger like under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Med en utgift per innbygger på kr i 2013, er det her snakk om en økning på 13,4 % fra 2012 hvor beløpet var kr I 2014 har utgift per innbygger gått kraftig opp og ender på kr Kommunen ligger også noe under ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er i 2013 kr 1 582, og i 2014 er beløpet kr Dekningsgrad Andelen mottakere som får sosialhjelp i Stavanger øker. Kommunen ligger like under ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,7 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2014, mot 3,6 % i 2013 (3,4 % i 2012). Kommunen ligger 8 % over snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen øker og er i ,0 %, mot 5,7 % i I Stavanger er 3,2 % av innbyggerne i aldersgruppen år sosialhjelpsmottakere. Kommunen ligger dermed 6 % under ASSSsnittet for mottakere i denne aldersgruppen. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Stavanger 3,5 i 2014, mot 3,2 i Dette er en økning og hele 20 % over ASSS-snittet. Kommunen driver tett oppfølging av NAVkontorenes arbeidet med å rekruttere og kvalifisere programdeltakere. Stavangers arbeid med KVP kjennetegnes av en høy grad av kombinasjon av statlige og kommunale tiltak, og en høy måloppnåelse for deltakere i program. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger ligger tilnærmet på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. I 2013 er beløpet kr , i 2014 er beløpet kr Kommunens utfordringer knyttet til boutgifter og press på boligmarkedet vil påvirke denne indikatoren kraftig. Det sammen gjelder stønadslengder, hvor Stavangers er blant de gjennomsnittlig lengste i nettverket. 70

71 Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 5,1 mnd, og høyest i nettverket. Det vil si at unge mottakere i Stavanger mottar stønad gjennomsnittlig 15 % lenger enn snittet i ASSS, og klart lenger enn unge mottakere i den kommunen som har den gjennomsnittlig korteste stønadslengden. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 7,6 mnd, det er 20 % over ASSS-snittet. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre er 18,3 % og ligger dermed under snittet for ASSS. Stavanger skårer fremdeles godt på andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP, og resultatet har holdt seg stabilt helt fra I 2013 er andelen med overgang til arbeid/skole/utdanning 54 %, i 2014 er den enda høyere, 55,6 % og godt over snittet i nettverket. Tilsvarende tall i 2012 var 55,4 %. Kommunen har ligget lavest i nettverket på sykefravær, men i 2014 er sykefraværet gått opp og ligger nå på 10,1 % (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Det er et sykefravær som ligger 7 % lavere enn ASSS-snittet. 71

72 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) 72

73 Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Nye søknader pr 1000 innbyggere (med 20,39 deling/seksjonering) 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 13,1 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 5,8 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 21,2 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i 100 prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. 73

74 Byggesaksavdelingen i Stavanger kommune har høy andel saker til behandling. Samtidig er kostnadsnivået lavt i forhold til gjennomsnitt i nettverket. Antall godkjente boliger pr 1000 innbyggere er omtrent som gjennomsnitt og godkjent annet areal pr 1000 innbyggere er over gjennomsnitt. Kommunen rapporterer at 100 % av sakene behandles innen fastsatte frister. Stavanger ligger høyt på tilsynsandel og lavest mtp andel mangelfulle søknader. Prioritering og behov I 2014 var det 20,39 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er over nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 20,75 i 2012, 17,34 i 2013 og altså 20,39 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Mens nettverket har hatt stigende søknadsnivå, har Stavanger ligget høyt i treårsperioden. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Stavanger er de samme tallene henholdsvis 5,8 boligenheter og 1086 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet variert gjennom perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Stavanger kommune har en tilsynsandel på 13,1 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Stavanger er omfanget av slike tilsyn ikke oppgitt. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). Stavanger kommune har en saksbehandlingsmodell der saksbehandling og tilsyn vektlegges likt. Innsatsen konsentreres om det som er nødvendig for å fatte vedtak, så tas matrikkelføring, statistikk og gebyrer etter at vedtak er sendt ut. For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. For Stavanger er andelen 21,2 % i I ASSSnettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Stavanger kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger under nettverkssnitt. Dette produktivitetsnivået er oppnådd på tross av ekstraordinære utgifter i 2014 til en tilleggsutgift til pensjon og et ulovlighetsprosjekt med to stillinger knyttet til omtaksering av eiendommer. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Stavanger er prosenten for %, i Byggesaksnettverket 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 41 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 36 kalenderdager. Kommunen har selv satt et mål på 24 dagers saksbehandlingstid. En del ulovlighetssaker ble satt på vent 74

75 i 2014 i påvente av politiske avklaringer, og dette trakk opp gjennomsnittet. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,5 % for nettverket i Data for Stavanger er ikke publisert. Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Stavanger og kr i byggesaksnettverket. 75

76 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 76

77 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Ikke mottatt kommentarer fra Stavanger Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Stavanger Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 8,5 9,0 7,8 10,2 4,0 4,1 3,2 4, Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Sum brutto driftsutgifter per kvm formålsbygg var omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i ASSS-kommunene i

78 - FDV-utgiftene eks avskrivninger på kommunens eide formålsbygg var 10 pst lavere enn snittet i nettverket og det var først og fremst forvaltningsutgiftene som lå vesentlig lavere enn snittet, med 46 kr per kvm formålsbygg. Utgifter til drift per kvm lå 10 pst under snittet. Energikostnadene inngår i dette, og de lå 11 pst under snittet i nettverket i Gjennomsnittlig årlige investeringer i perioden var 17 pst høyere enn gjennomsnittet for de ti kommunene. - Også innrapportert sykefravær var lavt i Stavanger, i forhold til de øvrige kommunene, med 6,6 pst Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger hadde lavere utgift per kvm til forvaltning av eiendomsmassen i 2014 enn året før, og også vedlikeholdsutgiftene var lavere i 2014 enn i 2013 på nær alle typer formålsbygg, unntatt skolebygg og kulturbygg, som hadde en økning i Energikostnadene gikk betydelig ned i Stavanger i 2014 og kommunen har innrapportert en energikostnad på 81 kroner per kvm på, som er nest lavest i nettverket. Det samme gjelder energiforbruk per kvm, som ble redusert med 10 pst fra 2013 til Omstillingsprosjekt for energisparing i kommunale bygg var en av prioriterte oppgaver i planperioden , og det ser ut til at dette har gitt gode resultater. Samlede brutto driftsutgifter (FDV inkl. avskrivninger) per kvm økte med 12 pst fra 2013 til 2014, og en stor del av økningen er knyttet til økte avskrivninger, som økte med 15 pst fra året før. Det ser m.a.o. ikke ut til at det er vesentlig økning i vedlikeholdsinnsatsen i forhold til året før, da utgifter til vedlikehold økte med 10 pst fra Denne indikatoren må selvsagt ses i sammenheng med kommunens langsiktige plan for vedlikehold og investeringer og ev. vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen. Bystyret vedtok en vedlikeholdsstrategi for kommunens bygningsmasse og aktuelle uteområder høsten Strategien bygger på en omfattende registrering og analyse av den tekniske tilstanden til kommunens bygningsmasse og uteområder i tilknytning til skoler, barnehager og sykehjem. Ut fra registreringen og analysene ble det estimert et samlet etterslep for bygg, korrigert for bygg der det allerede er satt i gang tiltak, på ca. kr 1,8 milliarder for å komme opp på brukbar eller bra standard. Videre ble det redegjort for hvilke økonomiske ressurser som skal til for å stoppe og redusere forfallet. For å komme på et nivå der kommunen kan drive verdibevarende vedlikehold anbefales at budsjettet økes med over 200 mill. kr årlig, dvs. at dagens budsjett til vedlikehold ligger på nær 60 pst av behovet. Fra 2012 til 2013 økte vedlikeholdsutgiftene med 5,9 mill. kr (11 pst), men i 2014 gikk de ned med 5,2 mill. (9 pst) fra foregående år. Kommunen har store utfordringer i forhold til reduserte skatteinntekter og det kan bli krevende å opprettholde dagens nivå på vedlikehold over tid. Alternativet er trolig økt forfall på bygningsmassen, som kan bli dyrt i form av økte fremtidige investeringer. For Stavanger kommune har gjennomsnittlige årlige investeringer i periode vært 17 pst høyere enn snittet i nettverket. Høye investeringsutgifter siste tre år i Stavanger er knyttet til økt behov for formålsbygg, samt betydelig oppgraderingsbehov av eksisterende eiendomsmasse. KS vurdering er at Stavanger gjør mange viktige strategiske og operative grep for verdibevaring av bygningsmassen og jobber for langsiktig oppgradering av dagens bygg for å redusere vedlikeholdsetterslepet, men at stram økonomi har medført lavere satsing på vedlikehold i I tillegg investeres det i energiøkonomiserende tiltak for reduksjon av energiforbruk, og resultatene kommer i form av reduserte kostnader og redusert energiforbruk. 78

79 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Stavanger Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Stavanger Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Stavanger Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

82 82

83 83

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer