ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLETJENESTER BARNEHAGETJENESTER BARNEVERNSTJENESTER KULTURTJENESTER KOMMUNEHELSETJENESTER PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER SOSIALTJENESTER BYGGESAKSTJENESTER EIENDOMSFORVALTNING GOD PRAKSIS FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

4 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans Ole Rolfsen, leder... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Kari Haram Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarson Sandnes... Torunn S Nilsen Tromsø... Geir Andersen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Jan Aarak. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Laila T. Kleven, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen og Geir Halstensen. Oslo 17. september

5 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Kristiansand kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 7, ,0 2, ,6-3,7-20,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -14,9 Oversk før lån I 2011 var Kristiansands brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 415 mill kroner, noe som utgjorde 7,5 prosent av driftsinntektene. Dette var noe høyere enn i 2010 som var på 7,2 prosent. Økning i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mindre enn driftsinntektene. I 2011 hadde Kristiansand renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 164 mill. kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel enn i I 2011 sto utbytte for 63 mill kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 10 mill kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte i forhold til inntektene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene på 257 mill kroner, noe som utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 21 mill kroner. I 2010 var renteutgiftene på 207 mill kroner, noe som utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. Kristiansand hadde netto avdrag på 205 mill. kroner i Dette utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning i forhold driftsinntektene fra 2010 til Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til I 2011 hadde Kristiansand et netto driftsresultat på 118 mill kroner, noe som tilsvarte 2,1 prosent av driftsinntektene. I 2010 var netto driftsresultat på 150 mill kroner eller 2,9 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes høyere renteutgifter, høyere avdrag og lavere renteinntekter, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene trakk i motsatt retning. 5

6 I 2011 hadde Kristiansand netto investeringsutgifter på mill kroner, noe som utgjorde 20,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2010 da netto investeringsutgifter var på 19,5 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2011 hadde Kristiansand et underskudd før lån på 824 mill kroner eller 14,9 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i Økningen i underskudd før lån fra 2010 til 2011 kom i som følge av høyere netto investeringsutgifter, høyere renteutgifter og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1. Kristiansand kommune. Hovedtall for drift og investering Drift 1. Driftsinntekter 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) 3. Bto driftsresultat (1-2) 4. Renteinntekter Herav utbytte Herav fin gev 5. Renteutgifter Herav fin tap 6. Nto avdrag 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg 9. Tilskudd, refusjon, salg 10. Overskudd før lån ( ) / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst ,6 6, ,1 6, ,9 4, ,0 23, ,2 19, ,6 3, ,3-22, Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Kristiansand. I 2011 ga premieavviket isolert sett Kristiansand et økt finansieringsbehov på 35 mill kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 47 mill kroner i 2010 og på 34 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Kristiansand kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Kristiansand 6

7 enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Kristiansand har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men også at Kristiansands brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Kristiansands brutto driftsresultat 0,2 prosentenheter eller om lag 10 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Kristiansand kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,2-0,2-0,6-0,3-0, ,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -11,3 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Kristiansand hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men også at Kristiansands renteinntekter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteinntektene i Kristiansand 0,2 prosentenheter eller om lag 10 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Kristiansand hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 og 2010 etter å ha ligget på samme nivå i Kristiansands renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var renteutgiftene i Kristiansand 0,6 prosentenheter eller om lag 30 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt lavere i 2010 og Netto avdrag i Kristiansand gikk således opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var netto avdrag i Kristiansand 0,3 prosentenheter eller om lag 15 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2011 etter å ha hatt høyere i 2010 og Kristiansands netto driftsresultat gikk således ned i forhold til de 7

8 øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Kristiansands netto driftsresultat 0,9 prosentenheter eller om lag 45 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere renteutgifter, høyere netto avdrag og lavere renteinntekter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde klart høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Kristiansands investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til I 2011 var Kristiansands netto investeringsutgifter 10,8 prosentenheter eller om lag 590 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Kristiansands underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2010 til I 2011 var Kristiansands underskudd før lån 11,3 prosentenheter eller om lag 620 mill kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Kristiansand hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2011 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter, høyere renteutgifter og lavere renteutgifter, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Når Kristiansands underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, skyldtes dette at Kristiansands netto investeringsutgifter gikk opp, at brutto driftsresultat gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Kristiansand et finansieringsbehov i 2011 som var om lag 2 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2010 og 2009 var Kristiansands finansieringsbehov om lag 15 mill kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Kristiansand kommunes regnskaper i perioden 2009 til Utviklingen i Kristiansand sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSSsamarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Kristiansand som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Kristiansand i 2011 er Kristiansand havn KF, Kristiansand parkeringsselskap, Kristiansand boligselskap KF, Knutepunkt Sørlandet, Tronstadvann interk vann IKS (85 prosent) 1, Interkomm arkiv i Vest- Agder IKS (12,3 prosent), Kilden teater og konserthus IKS (60 prosent), Kristiansand revisjonsdistrikt IKS (73,3 prosent), Agder naturmuseum botanisk hage IKS (50 prosent), Vest- Agder museet IKS (20 prosent), Kristiansandsregionen brann og redning IKS (65,1 prosent) og Etablerersenter Vest-Agder IKS (40 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Kristiansand kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Kristiansand fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Kristiansand innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Kristiansand sammenliknes med seg selv, er Kristiansand utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Kristiansand med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2009 til 2011 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 412 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2011 Når vi fordeler Kristiansand kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Kristiansand 64,9 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 68,9 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,1 prosent. Andelen frie inntekter i 2011 er om lag 10 prosentpoeng høyere enn i 2010 over hele landet. Hovedforklaringen på dette er innlemming av øremerkede barnehagetilskudd i rammetilskuddet Figur 3. Inntektssammensetning ,0 28,7 28,9 3,0 2,4 3,1 27,3 25,3 34,6 37,6 43,6 33,4 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Kristiansand kommune hadde klart lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men hadde høyere skatteandel enn resten av landet. I Kristiansand utgjorde skatter i alt 37,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSSkommunene utgjorde skatter i alt 43,6 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Kristiansand sto for 4,5 prosent av inntektene og 11,9 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 4,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,8 og 8,5 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Kristiansand kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, men klart lavere enn i kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet 10

11 utgjorde 27,3 prosent av inntektene i Kristiansand kommune, 25,3 prosent i de øvrige ASSSkommunene og 34,6 prosent i andre kommuner. Kommunene i resten av landet hadde således mer inntekter fra rammetilskudd enn fra skatt Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Kristiansand i 2010 og 2011 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4. Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2009= Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2010 hadde Kristiansand sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 hadde Kristiansand svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere vekst enn kommunene i resten av landet. I 2011 økte de frie inntektene i Kristiansand med 23,9 prosent, mens veksten var på 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og på 20,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2009 til 2011 under ett hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter på 33,0 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 33,8 prosent og kommunene i resten av landet 27,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Kristiansand, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Kristiansand forskjellig fra de andre kommunene. 11

12 Tabell 2. Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /2011 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,9 25,9 20,4 Skatt i alt ,0-1,0-4,6 Inntekt/formue ,3-1,4-5,5 Eiendom ,3 9,1 5,5 Andre ,0 0,0 1,3 Rammetilskudd ,7 136,4 61,1 Vi ser at Kristiansand hadde en nominell nedgang i skatt på inntekt og formue på 6,3 prosent fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell nedgang på 1,4 prosent. Kristiansand hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 18,3 prosent, slik at den nominelle nedgangen i skatter i alt ble på 4,0 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 9,1 prosent, slik at nedgangen i skatter i alt ble redusert til 1,0 prosent. Kristiansand hadde også svakere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i frie inntekter i Kristiansand må også ses i sammenheng med at Kristiansand hadde høyere andel rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene, og at det var klart sterkere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene. I Kristiansand økte de frie inntektene med 23,9 prosent, mens økningen var på 25,9 prosent i de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 20,4 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue gikk ned med 5,5 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 5,5 prosent. 12

13 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Kristiansand påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Kristiansand. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Kristiansands nominelle vekst i frie inntekter på 7,3 prosent i 2010 blir redusert til 3,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 2,5 prosent. I 2011 hadde Kristiansand en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 19,3 prosent, noe som tilsvarte 17,8 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Kristiansand en økning i frie inntekter på 23,8 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 20,8 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2010 og 2011 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2011 økte utgiftene til lønn mer i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Kristiansand økte utgiftene til lønn med 7,2 prosent i I de 13

14 øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet økte utgiftene til lønn med 6,0 prosent. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten / / /11 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,2 6,0 6,0 Sosiale utgifter ,7 6,7 7,5 Lønn inkl sos utg ,7 6,2 6,3 I 2011 hadde Kristiansand lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det motsatte var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Men også veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Kristiansand enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i 2010 og 4,3 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Kristiansand har hatt en årsverksvekst i 2011 på om lag 3 prosent, mens det var en nedgang på 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 ½ prosent i 2011 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2010 og i Figur 6 Vekst i utgifter til lønn (eksklusiv sosiale utgifter) Faste priser Indeks 2009= ,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet 101,0 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2010 og 2011 under ett hadde Kristiansand en samlet årsverksvekst på om lag 3 ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde om lag 2 ½ prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets 14

15 drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Kristiansand hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 var brutto driftsresultat i Kristiansand 7,5 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,1 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 7,5 7,2 5,5 5,1 7,3 5,86,06,1 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Kristiansands brutto driftsresultat gikk opp fra 2010 til Også de øvrige ASSSkommunene hadde økning, og økningen var klart sterkere enn i Kristiansand. Når Kristiansand hadde svakere utvikling i brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene fra 2010 til 2011, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Kristiansand hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn de øvrige ASSS-kommunene, men også lavere vekst i driftsinntektene trakk i samme retning. Mens Kristiansand hadde en økning i driftsutgiftene på 6,3 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 4,9 prosent. Mens Kristiansand hadde en økning i driftsinntektene på 6,5 prosent, hadde de øvrige ASSS-kommunene en økning på 6,9 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto finansinntekter i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter i prosent av driftsinntektene. Vi ser at det har vært en generell økning i netto finansutgifter fra 2009 til

16 Figur 8. Netto finansinntekter Pst av driftsinntekt ,8-4,3-2,5-2,8-3,5-3,5-4,3-4, ,4 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Kristiansand hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Kristiansand hadde noe sterkere økning i netto finansutgifter fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Kristiansand netto finansutgifter tilsvarende 5,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 4,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene i 2011 og 3,5 prosent i 2010, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,2 prosent i 2011 og 3,5 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 16

17 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Kristiansands økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2010 til 2011, særlig skyldtes høyere avdrag, høyere renteutgifter og større finansielle tap, mens høyere utbytte trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter lavere finansielle gevinster, høyere finansielle tap, høyere renteutgifter og lavere utbytte, mens høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet skyldtes økningen særlig lavere finansielle gevinster og høyere renteutgifter. Figuren viser videre at Kristiansand i likhet med kommunene for øvrig, hadde lave finansielle gevinster i Kristiansand hadde finansielle gevinster i 2011 tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet også lå på 0,2 prosent av inntektene. Kristiansands finansielle gevinster i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,4 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. Dette var mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 tilsvarte Kristiansands finansielle tap 0,4 prosent av driftsinntektene. Også i de øvrige ASSS-kommunene tilsvarte tapene 0,4 prosent av driftsinntektene, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 0,3 prosent. Kristiansands finansielle tap i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,1 prosent og 0,2 prosent av driftsinntektene. Også dette var det samme som i de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 utgjorde Kristiansands inntekter fra utbytte 1,1 prosent av driftsinntektene. Dette var litt mindre enn i kommunene forøvrig. I de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet utgjorde utbytte på 1,2 prosent av inntektene. I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Kristiansand økte inntekter fra utbytte fra 2010 til Kristiansands utbytte i 2010 og 2009 var på henholdsvis 0,9 og 1,6 prosent av driftsinntektene. 17

18 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10. Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,9 2,9 2,1 2,7 2,0 3,0 3,0 2,6 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet 1, Figur 10 viser at Kristiansand hadde netto driftsresultat i 2011 tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,9 prosent. Kristiansand hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011, mens de øvrige ASSSkommunene hadde økning. I kommunene i resten av landet gikk netto driftsresultat ned. Kristiansands nedgang i netto driftsresultat fra 2010 til 2011 skyldtes økte netto finansutgifter, mens det at driftsutgiftene økte mindre enn driftsinntektene trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 18

19 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4. Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,9 2,9 2,1 2,7 2,0 3,0 3,0 2,6 1,9 Bruk/avsetn bundne fonds ,4 0,3 0,4 0,0 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,2-0,3 0,0-0,4-0,3-0,2 Avvik avdrag/avskr ,2-1,2-1,0-1,0-1,2-1,1-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,2-3,5-2,9-1,8-1,6-1,5-1,6-1,6-1,5 Handlingsrom ,9-1,5-1,3-0,3-0,9 0,2-0,5-0,5-0,9 Vi ser at Kristiansand hadde et negativt handlingsrom på -1,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2010 til 2011 gikk handlingsrommet i Kristiansand opp med 0,2 prosentenheter. Dette kan forklares med lavere investeringsmoms, mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger og økt netto bruk av bundne fond, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 19

20 Figur 11 Handlingsrom. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 0,2 0,0-0,5-0,3-0,5-0, ,0-1,5-0,9-1,3-1,5-0,9-0, ,0 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Kristiansand hadde handlingsrom tilsvarende -1,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,9 prosent. Det relativt lave handlingsrommet i Kristiansand sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene skyldtes at Kristiansand hadde høyere investeringsmoms og lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene, mens større netto bruk av bundne fond og mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. Kristiansand hadde negativt handlingsrom alle årene i perioden Alle disse årene hadde Kristiansand lavere handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommune. Kristiansand hadde svakere økning i handlingsrom fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene, mens handlingsrommet gikk ned i kommunene i resten av landet Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 8 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2009 til

21 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,2 27,0 26,2 14,614,0 13,3 13,2 13,3 12,4 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Kristiansand i 2011 var klart høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 tilsvarte investeringsutgiftene i Kristiansand 26,2 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,3 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2010 til 2011 hadde Kristiansand nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,7 prosentenheter. Dette var om lag det samme som i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som begge hadde en nedgang på 0,8 prosentenheter. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13. Brutto investeringsutgifter. Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Kristiansand 2009 Kristiansand 2010 Kristiansand 2011 Øvrige ASSS 2011 Andre komm 2011 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Pleie/omsorg VAR Grunnskole 21

22 Vi ser at Kristiansand særlig hadde høye investeringer innenfor kultur sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Kristiansand var i 2011 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor grunnskole. I Kristiansand var det i 2011 beløpsmessig størst økning innenfor samferdsel, næring og barnehager, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole. I de øvrige ASSSkommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor pleie og omsorg, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig og kultur. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,6-17,5-19,3-7,7-8,1-8,1-9,0-10,5-10,4 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Kristiansand gikk opp fra 2010 til 2011 etter også ha gått opp fra 2009 til Kristiansand har hatt høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2011 hadde Kristiansand et finansieringsbehov på 19,3 prosent av 22

23 driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,7 og 8,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Kristiansand i 2011 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette først og fremst at Kristiansand hadde høyere investeringsutgifter, men også at Kristiansand hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Det at Kristiansand hadde høyere investeringsinntekter enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-17,5-19,3-10,5-10,4-7,7-8,1-9,0-8,1 Nto driftsres ,9 2,9 2,1 2,7 2,0 3,0 3,0 2,6 1,9 Investutgift ,2-27,0-26,2-14,6-14,0-13,3-13,3-13,2-12,4 Investinntekt ,3 7,5 5,5 2,4 2,8 3,2 2,5 2,3 2,5 Premieavvik ,7-0,9-0,6-1,0-1,2-0,7-0,4-0,6-0,2 Økningen i finansieringsbehovet i Kristiansand fra 2010 til 2011 skyldtes nedgang i investeringsinntekter og nedgang i netto driftsresultat, mens nedgang i investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Når Kristiansand hadde økning i finansieringsbehovet fra 2010 til 2011 sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette først og fremst at Kristiansand hadde nedgang i investeringsinntektene og nedgang i netto driftsresultat sett i forhold til de øvrige ASSSkommunene, men også det at Kristiansand hadde mindre nedgang i det negative premieavviket og mindre nedgang i investeringsutgiftene trakk i samme retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -12,1-13,3-14,9-6,1-5,8-3,6-4,8-5,3-4,8 Bto driftsres 7,7 7,2 7,5 5,1 5,5 7,3 5,8 6,0 6,1 Nto renteinnt 0,0-1,0-1,7 1,0-0,1-0,9 0,1-0,3-1,0 Nto inv.innt -19,8-19,5-20,8-12,2-11,2-10,0-10,7-11,0-9,9 23

24 Vi ser at Kristiansand hadde et underskudd før lån tilsvarende 14,9 prosent av driftsinntektene i Dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 3,6 og 4,8 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Kristiansand, de øvrige ASSSkommunene og i andre kommuner i perioden 2009 til Figur 15. Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,9 19,4 17,6 10,910,8 8,9 9,5 8,1 8,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I 2011 hadde Kristiansand netto bruk av lån på 17,6 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,1 og 8,3 prosent. Kristiansand hadde nedgang i netto bruk av lån fra 2010 til Det hadde også de øvrige kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Kristiansand Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -15,6-17,5-19,3-10,5-10,4-7,7-8,1-9,0-8,1 Nto lån 11,9 19,4 17,6 10,9 10,8 8,1 8,9 9,5 8,3 Nto anskaff -3,7 1,8-1,7 0,4 0,4 0,4 0,8 0,5 0,2 Vi ser at Kristiansand i 2011 hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,7 prosent av driftsinntektene, mens Kristiansand hadde netto avsetning av midler på 1,8 prosent i I 2011 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet anskaffet midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene. 4 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 24

25 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid.. Kristiansand hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og hadde samtidig sterkere nedgang fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 hadde Kristiansand netto fordringer som tilsvarte -82 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet for øvrig hadde netto fordringer på henholdsvis -48 prosent og -51 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,0-70,2-81,7-38,9-45,3-46,3-49,1-48,5-51,3 Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Kristiansand Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,0 70,8 63,0 65,3 64,2 64,6 56,1 56,9 56,4 Gjeld ,0 141,0 144,7 104,3 110,5 113,0 101,4 106,1 107,7 Netto fordr ,0-70,2-81,7-38,9-46,3-48,5-45,3-49,1-51,3 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 25

26 I 2010 hadde Kristiansand netto fordringer på om lag mill kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill kroner og gjeld på om lag mill kroner. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 870 mill kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik summen av økt gjeld på om lag 680 mill kroner og reduserte fordringer på om lag 190 mill kroner. Kristiansand hadde høyere gjeld og noe lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene i 2010 på -33 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -32 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde høyere gjeld og -2 prosentenheter skyldtes at Kristiansand hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 26

27 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt frem endringer i kostnadsnøklene som skal gjelde fra og med For noen kommuner og sektorer gir de nye kostnadsnøklene betydelige endringer i beregnet utgiftsbehov sammenliknet med den gamle kostnadsnøkkelen. For å få sammenliknbare tall over tid har vi valgt å bruke den nye kostnadsnøkkelen både for 2009, 2010 og Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hvere kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2011 er basert på data i Grønt hefte for 2012 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Kristiansand kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser både innenfor hvilke sektorer Kristiansand har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i 27

28 utgiftsbehov per innbygger over tid sammenliknet med landsgjennomsnittet. Størrelsen på utgiftsbehovet er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17. Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Kristiansand kommune fordelt på sektorer. 2009, 2010 og ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,983 Grunn skole 0,934 0,916 Pleie og oms Kom helse 1,146 Sos tjenest 1,025 1,028 Barne vern Barne hage 0,870 Admin 0,969 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Kristiansand hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 96,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Kristiansand i 2011 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 3,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette er en nedgang fra 2010 da utgiftsbehovet var på 97,4 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor sosialtjenesten og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon. Fra 2010 til 2011 var det barnevern som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var barnehager som hadde størst nedgang. Det var innenfor sosialtjenesten at Kristiansand hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 14,6 prosent over landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 13,7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand hadde i stor grad sammenheng med at Kristiansand hadde en relativt høy andel flyktninger uten integreringstilskudd. Det var innenfor administrasjon at Kristiansand hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2011 med 13,0 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2010 var utgiftsbehovet 13,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst basiskriteriet som gjør at utgiftsbehovet i Kristiansand er beregnet lavt. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Kristiansand har dermed sammenheng med at Kristiansand ikke hadde smådriftsulemper innenfor administrasjon. 6 Dette tallet kan avvike noe fra samlet kostnadsindeks i Grønt hefte for Det skyldes at vi har holdt kostnadsnøkkelen i forbindelse med samhandlingsreformen utenom. 28

29 Innenfor grunnskole hadde Kristiansand i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 1,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 1,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Innenfor pleie og omsorg hadde Kristiansand i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 5,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den relativt lave andelen innbyggere 80 år og over som trekker ned utgiftsbehovet i Kristiansand. Innenfor barnehager hadde Kristiansand i 2011 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2010 var utgiftsbehovet 3,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Kristiansand kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2012 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem til 2018 forventes det at befolkningsveksten i Kristiansand vil være noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2006 til 2012 hadde Kristiansand svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt svakere vekst enn Kristiansand og de øvrige ASSS-kommunene fra 2006 til 2012, og forventes å få noe svakere vekst enn Kristiansand frem mot Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på 8 ½ 29

30 prosent frem mot 2018, for de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 10 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Kristiansand tilsvarer dette en økning i innbyggertallet med om lag personer eller med om lag per år. Fra 2006 til 2012 økte folketallet i Kristiansand med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år 6-15 år 67 år + Det forventes sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle i de foregående 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem til Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 290 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer 67 år og over opp med 805 personer. Det forventes fortsatt vekst i antall barn 0 5 år. Antall barn 0 5 år forventes å øke med 11 ½ prosent fra 2012 til Dette tilsvarer en økning på om lag 760 barn eller om lag 130 per år. Fra 2006 til 2012 økte aldersgruppen 0 5 år med 697. Frem mot 2018 forventes det også vekst i antall barn 6 15 år etter at denne aldersgruppen har gått ned de siste 6 årene. Fra 2012 til 2018 forventes antall barn 6 15 år å øke med 6 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 610 barn eller om lag 100 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall barn i aldersgruppen 6 15 år ned med 306. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 30

31 Figur 20 Utvikling i folketall i Kristiansand innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM ( ) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 23 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer år med 553 personer. Det forventes avtakende vekst i aldersgruppen 90 år og over. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 17 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 100 personer eller om lag 15 per år. Fra 2006 til 2012 økte antall personer 90 år og over med 160 personer. Antall innbyggere i gruppen år forventes å ligge forholdsvis stabilt. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 1 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer om lag 45 personer eller om lag 8 per år. Fra 2006 til 2012 gikk antall personer år opp med 92 personer. I figur 16 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2018 påvirker utgiftsbehovet i Kristiansand, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Vi har imidlertid fordelt brutto driftsutgift per innbygger i de ulike aldersgruppene i 2012 etter en litt annen metode enn det TBU har basert seg på så langt. Vi har delt befolkningen i 10 aldersgrupper og beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet øker som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 31

32 2012 og forutsatt at produktiviteten er konstant. Beregningene inkluderer demografikostnader som følger av at kommunene fra 2012 har fått økt økonomisk ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. Figur 21. Demografikostnader i Kristiansand, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Kristiansand Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2018 tilsier forventet befolkningsutvikling i Kristiansand at brutto driftsutgifter må øke med om lag 9 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er om lag det samme som i de øvrige ASSS-kommunene som må også ha en økning på om lag 9 prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 6 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2011-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 10 aldersgrupper, jfr vedlegg. Figur 22 Kristiansand Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle 32

33 I følge disse beregningene vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 65 mill kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 25 mill kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 15 mill kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 15 mill kroner til aldersgruppen 6 15 år Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Kristiansand sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Kristiansand avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager (2011) og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Kristiansand og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger, der landsgjennomsnittet er korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. På samme måte som når disponible inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. 33

34 I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Kristiansand og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 23. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Kristiansand kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -260 Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Vi ser at i 2011 var Kristiansands disponible inntekt om lag 960 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Kristiansand hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på i alt om lag 80 mill kroner. Definert på denne måten hadde Kristiansand et disponibelt inntektsgrunnlag i 2011 som var 2,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 18 viser videre hvordan Kristiansand netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Kristiansand netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Kristiansand og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Kristiansand er 960 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være 960 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var i 2011 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 90 mill kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet om lag 730 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 60 mill kroner. Netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 350 kroner per innbygger fra 2010 til 2011 i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 450 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 38 Premie avvik -145 Nto drift res

35 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Kristiansand netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 990 kroner lavere per innbygger enn dette. Kristiansand hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på i alt om lag 80 mill kroner. Figur 24. Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole -935 Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Kristiansand lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 930 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 75 mill kroner. Beløpsmessig hadde Kristiansand høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 220 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill kroner. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til barnehager i Kristiansand utgjorde om lag kroner per innbygger i Kristiansand hadde merutgifter i forhold til dette på om lag 70 kroner per innbygger, noe som tilsvarte i alt om lag 6 mill kroner. Fra 2010 til 2011 gikk Kristiansand netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 5 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Det at barnehagene er med i beregningene for første gang i 2011 bidro isolert sett til en økning i driftsutgiftene på om lag 70 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon med om lag 200 kroner per innbygger, mens det var størst økning innenfor sosialtjenesten med om lag 200 kroner per innbygger. 35

36 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25. Kristiansand. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0-16,0-2,7 2,3-7,6-5,7 6,3-11,4 1,1-9, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Komm helse Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Kristiansand netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,7 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten lå om lag 6 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern og administrasjon lå henholdsvis om lag 11 og 9 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Kristiansand ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette er dokumentert i vedlegg. Resultatene for Kristiansand fremgår av figur 26 36

37 Figur 26. Kristiansand. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2009/10 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Kristiansands netto driftsutgifter var om lag kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 90 mill kroner eller om lag 22 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Kristiansand en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2010 til 2011 på om lag 180 kroner per innbygger. Det at barnehagene er tatt ut av denne grupperingen fra 2011, har isolert sett bidratt til at Kristiansands netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet dette året har gått opp med om lag 60 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 380 kroner per innbygger, mens det var størst nedgang innenfor fellestjenester og samferdsel med henholdsvis om lag 120 og 110 kroner per innbygger. I 2011 hadde Kristiansand beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og bolig. Kristiansands netto driftsutgifter til VAR var om lag 540 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 45 mill kroner. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2011 innenfor eiendom. Kristiansands netto driftsutgifter til eiendom var om lag 310 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på i alt om lag 25 mill kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Kristiansand i 2011 hadde disponible inntekter som var om lag 960 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 960 kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Kristiansand har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 37

38 Hvis Kristiansand bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Kristiansand må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Kristiansand og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2011 anvendte Kristiansand en større andel av sine disponible inntekter på netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og renter og avdrag enn landsgjennomsnittet. For sektorene utenfor inntektssystemet utgjorde forskjellen om lag 980 kroner per innbygger eller i alt om lag 80 mill kroner. Motsatt anvendte Kristiansand en mindre andel av sine disponible inntekter til pleie og omsorg. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 100 mill kroner. Figur 27 Kristiansand kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms -140 Komm helse 126 Sosial tjenesten -197 Barne vern -56 Barne hage 2011 Vi ser at Kristiansand hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2010 til 2011 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag, netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og sosialtjenesten. Motsatt hadde Kristiansand en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og administrasjon. Forskjellen mellom figur 19 og figur 22 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 20 viser at Kristiansands netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2011 var om lag 930 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 22 fremgår at den delen av Kristiansands inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2011, var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet Admin Andre sektorer Renter / avdrag 50 Premie avvik mm -177 Netto drifts resultat

39 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2011 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomiteen kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tabell med profil for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser de indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS - kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver indikator og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finns). Det er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kap. 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle tallene rene KOSTRA tall, dvs slik de fremkommer gjennom KOSTRA rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Sykefraværet er innhentet fra PAI-registeret for 2011, men ASSS-programkomiteen har valgt å gjennomføre en kvalitetssikringsrunde i år. PAI-tallene brukes i neste års rapport. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke resultat da undersøkelsene er ulike i de ulike kommunene og flere kommuner ikke har gjennomført slike undersøkelser. 39

40 5.1. Grunnskoletjenester Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for indikatoren Ressursbruk. (Funksjon 222 Skolelokaler er ikke tatt med fordi det er noe ulik praksis ved registrering, tallene er ikke helt sammenliknbare.) Kommentarer til noen av indikatorene i tjenesteprofilen for skole Ressursbruk: Som mål for ressursbruk har vi tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostrafunksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. For å få sammenliknbare tall har vi ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Ved beregning av ressursbruksindikatorene har KS brukt SSBs definisjon av hvilke formålskapitler som inngår i de forskjellige sektorene. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget for indikatoren fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. Ressursbruksindikatoren har litt andre tall for 2009 og 2010 enn i tjenesterapporten Endringene skyldes at kostnadsnøkkelen er justert, alle årene er nå beregna på grunnlag av ny nøkkel. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I hovedrapportens kapittel om grunnskoletjenester er det tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med spesialundervisning. 40

41 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med følgende spørsmål: Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Medarbeidertilfredshet er med i profilen hvis fem eller flere kommuner har sendt inn resultater for undersøkelser i 2010 og/eller Resultater på nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre, snitt lesing, regning (resultater i engelsk blei ikke publisert etter prøvene 2011). På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem, snitt lesing, regning og engelsk. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser samlet gjennomsnittskarakter for norsk skriftlig hovedmål, matematikk skriftlig og engelsk skriftlig på 10. trinn. Resultater fra elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Trivsel med lærer viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for tre spørsmål i elevundersøkelsen. Trives du sammen med lærerne dine? Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? Er lærerne hyggelige mot deg? Faglig veiledning viser gjennomsnittlig svar på 7. og 10. trinn for to spørsmål i elevundersøkelsen. Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du skal gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Øvrige nøkkeltall og indikatorer I tillegg til indikatorene i tjenesteprofilen presenteres en del tall i hovedrapporten, utvalgte indikatorer og nøkkeltall. Dette gjelder også nasjonale prøver 9. trinn, lærertetthet og bruk av assistenter som blei foreslått tatt inn i tjenesteprofilen. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Utvalget at indikatorer er basert på prioriteringer gjort i fagnettverket for skole høsten 2011 og våren

42 Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 9: Styringsindikatorer skole, Kristiansand kommune, 2011 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Kristiansand Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,4 15,2 14,3 15,7 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) 7,3 7,3 5,8 8,3 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,6 3,4 3,8 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,1 3,9 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,2 3,5 Figur 28: Tjenesteprofil skole, Kristiansand kommune, 2011 Trekk ved kommunens tjenesteprofil: Kristiansand har netto driftsutgifter til grunnskole per elev som ligger godt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Elevenes læringsresultater ligger på, eller litt under gjennomsnittet. Kristiansand har færre elever per skole enn de andre kommunene i nettverket, bortsett fra Tromsø. Elevene som får spesialundervisning får tildelt flere timer hver enn gjennomsnittet i nettverket. Elevene i Kristiansand svarer mest positivt på spørsmål om de trives med lærerne sine. 42

43 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansand har gitt en fyldig tilbakemelding på utfordringsnotatet Ressursbruk og netto driftsutgifter: Kristiansand har netto driftskostnader per elev som ligger kr over snitt ASSS, og kostnadene øker litt mer enn for de andre kommunene siste året. Kommunen bruker 46 millioner kroner mer til grunnskole enn tilfellet ville vært med gjennomsnittlige kostnader per elev. Når vi korrigerer for utgiftsbehov og beregner "Ressursbruk i forhold til behov", ser vi at Kristiansand har utgifter som ligger 7 prosent over snitt ASSS, høyest av alle kommunene i nettverket. "Ressursbruk i forhold til behov" tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov per innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. For grunnskole er det i tillegg korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Kommunen sier i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at de er svært bevisst på driftskostnadene. Det er særlig skolestrukturen som gir høye kostnader, men rapporten fra Agenda Kaupang i 2011viser at det også er andre forhold som bidrar til høye kostnader. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen i Kristiansand ligger noe over snitt ASSS, men har gått litt ned siste året. Nedgangen i gruppestørrelse er størst for trinn. På har det vært en liten økning. Kristiansand har små skoler i forhold til de andre ASSS-kommunene. Skolestørrelsen har gått ned fra 260 til 253 elever per skole sist året. Nedgangen har sammenheng med at spesialskoler er med i beregningsgrunnlaget for 2011 og tilsier ikke en reell nedgang i gjennomsnittlig skolestørrelse. Kommunen får noe færre elever fram til 2013, men elevtallet vil deretter øke. Spesialundervisning: Når vi ser alle trinn samlet, er andel elever som får spesialundervisning i Kristiansand helt på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Alle trinn har en økning fra 2010, størst økning på trinn. Andel med spesialundervisning på trinn er 4,4 prosent, mens den på trinn er 10,7 prosent. Elever som får spesialundervisning får i snitt 139 timer hver, dette er en økning på 29 timer i forhold til prosent av alle lærertimer i Kristiansand går til spesialundervisning. Dette koster anslagsvis 150 millioner kroner. (20 prosent av netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning). Kommunen sier i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at de arbeider for å snu utviklingen. Det fokuseres særlig på å få god sammenheng mellom sakkyndig vurdering, individuell opplæringsplan og den faktiske opplæringen elevene med spesialundervisning får. Når det gjelder ressursfordelingen, er det ingen sentrale insentiver som gjør det lønnsomt for skolene å ha mange elever i spesialundervisning. 43

44 Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Generelt skårer elevene i Kristiansand nær snitt ASSS på nasjonale prøver 5. trinn og på eksamen 10. trinn På nasjonale prøver 8. trinn skårer elevene i Kristiansand dårligst av alle når vi ser på andel elever på nivå 3, 4 og 5. samlet for alle tre prøvene. Prøvene på 8. trinn gjennomføres på høsten og måler egentlig hva elevene har lært i barneskolen. På nasjonale prøver 5. trinn har det vært framgang siste året både for lesing og regning. For lesing skårer elevene i Kristiansand litt dårligere enn snitt ASSS, mens de i regning skårer litt over snittet. Når vi ser på fordeling på ulike mestringsnivåer på nasjonale prøver, har Kristiansand forholdsvis mange på nivå 1 og 2. Dette gjelder særlig 8. trinn. Gjennomsnittskarakteren på eksamen i matematikk har gått noe opp fra Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Kristiansand ligger over gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Elevene trives godt og får god faglig veiledning. Elevene på 10. trinn vurderer den faglige veiledningen som noe svakere enn gjennomsnittet. Kommunen sier i tilbakemeldingen på utfordringsnotatet at de har prioritert arbeidet for et godt læringsmiljø og at de satser på å videreføre arbeidet. Medarbeidertilfredshet: Kommunen har gjennomført medarbeiderundersøkelse i grunnskolen i Resultatene viser en generell tilfredshet på 4,8 etter en skala fra 1 til 6. Resultatet er noe bedre enn gjennomsnittet for de 5 kommunene i nettverket som har gjennomført medarbeiderundersøkelser de siste to årene. Assistentbruk: Kristiansand bruker i noe større grad assistenter i undervisningen enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I 2011 var det 15,8 assistentårsverk per 100 lærerårsverk mot snitt ASSS på 14,0. Bruken av assistenter har økt litt siste året. Tallene for assistentbruk er hentet fra Skoleporten og gjelder skoleår. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Elevene vurderer læringsmiljøet på skolene som godt og trives godt med lærerne sine. Elevene skårer lavt på nasjonale prøver, spesielt på 8. trinn som skal vise læringsresultater når de går ut av barneskolen. De fleste prøvene viser forbedring siste året. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Kristiansand har høyest kostnader til grunnskole av alle kommunene i nettverket når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Med utgangspunkt i ressursbruksindikatoren har kommunen 7 prosent høyere kostnader enn gjennomsnitt for nettverket. Samtidig oppnår elevene læringsresultater som ligger under gjennomsnittet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger: Ressursinnsatsen er på samme nivå som tidligere. Tall for gruppestørrelse og skolestørrelse viser noe nedgang, men dette er resultat av nye rutiner for registrering av spesialskolene. Resultatene på de fleste nasjonale prøvene har blitt bedre siste året. 44

45 Aktuelle utviklingsområder: Det vil også i tida framover være behov for bedre samsvar mellom ressursinnsats og læringsresultater. Skolestrukturen er viktig, men det ser også ut til være andre forhold som gir høye kostnader. Gitt overordna føringer om skolestruktur, er det kanskje grunn til å gå nærmere inn på andre kostnadsdrivere jevnfør rapporten fra Agenda Kaupang. Spesialundervisning er fortsatt et område for forbedring sjøl om viktig arbeid er satt i gang. Særlig i ungdomsskolen blir det viktig å få godt samsvar mellom vedtatt strategi og praksis på skolene Barnehagetjenester Innledning Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene våren og høsten Nettverket hadde ikke samling våren 2012 på grunn av streik Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket utviklet i fjor et skjema for å rapportere inn på andel barn som fikk og kostnader til direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Dette har noen av kommunene fylt ut, men flere har opplevd skjemaet som uklart eller har ikke klart å fylle ut av andre grunner. Skjemaet er derfor ikke lagt inn i rapporten i år. Det er kun en figur med andel barn som får vedtak om hjelp i hht Opplæringslovens 5-7. Tall for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 2010 eller 2011 og levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Bergen, Sandnes og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet. Det er viktig å huske på at det er et snitt basert kun på de kommunene som har data på disse to indikatorene. 45

46 Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 10 Styringsindikatorer barnehage, Kristiansand, 2011 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, konsern, per innbygger 1-5 år, barnehager (kroner) Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) (%) 80,7 79,3 73,4 89,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) (%) 98,0 96,3 92,8 99,6 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år (%) Produktivitet/enhetskostnad Ressursbruk Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager (kroner) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager (timer) Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager (timer) 39 39,9 37,0 44, Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,8 4,7 4,4 5,0 Sykefravær Ikke data Ikke data Ikke data Ikke data Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet (%) Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid (%) 37,7 33,7 25,4 41,6 39,5 38,0 29,7 45,5 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene (%) 9,2 10,7 6,5 15,1 Kvalitet Brukertilfredshet (Skala 1-6) 5,2 5,1 4,8 5,3 Figur 29 Tjenesteprofil barnehage, Kristiansand,

47 Korrigerte utgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager er under snittet Kristiansand har en høyere andel ansatte med fagutdanning enn snittet Kommunen har en høyere andel barn fra språklige minoriteter i barnehage Brukertilfredsheten er den nest høyeste i ASSS-nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Dekningsgrader Dekningsgraden for 1-2 åringer har fortsatt å øke. Mens den for 3-5 åringer er den samme som i Kristiansand har i 2011 en dekning over snittet for både 1-2 og 3-5-åringer. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter er 5 % over snittet og er på 75 % det er 2,2 % fler enn i Prioritering, produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Kristiansand har ingen endring i sine korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager fra 2010 til Det betyr at de ikke har økt sine enhetskostnader, mens snittet for nettverket har økt med 2 kroner. Kristiansand ligger nå 2 % under snittet for ASSS-kommunene. Utgiftene har ligget på 39 kroner fra Voksentettheten har gått ned i Kristiansand. Noe som kan være med å forklare hvordan utgiftene ikke har økt. Andelen med fagutdanning er tilnærmet som tidligere. De private barnehagene har en lavere voksentetthet enn i 2010, og den er lavere enn snittet for nettverket. Kristiansand har en høyere andel av barn fra språklige minoriteter i barnehage enn snitt nettverk. Kristiansands kommentarer: Kommunen har i 2011 oppnådd å ha gode dekningsgrader, lavere kostnader, høy andel fagutdannede kombinert med høy bruker- og medarbeidertilfredshet. Lavere kostnader skyldes i stor grad bedre arealutnyttelse og meropptak i 2011, og lavere budsjetttildelingssatser. Det er en viss svakhet ved at brukertilfredshetsundersøkelse sist ble gjennomført i Målt kvalitet: Kristiansand har omtrent uendret andel faglærte fra 2010 til Kommunen ligger fortsatt over snittet. Kristiansand ligger på nærmere 38 %, mens snittet er 32 %. Oppsummering Sterke sider: Både brukertilfredsheten og medarbeidertilfredsheten er høy. Kristiansand har en stor andel ansatte med fagutdanning. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage er høy. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Det vi ser ut i fra tilgjengelige tall er at Kristiansand har enhetsutgifter som snittet. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen bruker 3 % mer enn snittet. Denne indikatoren har korrigert for behov, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. Kommunene har en andel faglærte som er 4 % høyere enn snittet, og 12 % fler med førskolelærere. Voksentettheten er 3 % lavere enn snittet. 47

48 Brukertilfredsheten er den nest høyeste i nettverket. Medarbeidertilfredsheten er rett over snittet. Samlet sett ser det ut som om kommunen har god kvalitet på tjenesten. Men voksentettheten har gått betraktelig ned. Kommunen har ingen vekst i sine korr. brutto driftsutgifter de siste tre årene noe som kan forstås ut ifra kommunens kommentar om at den har lavere kostnader. Det kan forklares gjennom en relativt sterk nedgang i voksentetthet. Samtidig er andelen fagpersoner stabil. Totalt sett ser det ut til at Kristiansand har god kvalitet samtidig som ressursinnsatsen trappes noe ned. Aktuelle utviklingsområder: Andelen menn. Fortsette å jobbe med å videreføre den gode kvaliteten og samtidig følge opp ressursinnsats slik kommunen gjør for å opprettholde en effektiv drift med god kvalitet Barnevernstjenester Innledning Tjenesteområde barnevern omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på samlingen våren Øvrige nøkkeltall og indikatorer KS har foretatt en sjekk av tallene korrigert for pensjon og arbeidsgiveravgift og funnet at tallene i all vesentlighet er svært lite påvirket av forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Størst endring i tallene får Oslo som har en korreksjonsfaktor på 4,6%, dvs utgiftstallene blir 4,6% lavere etter en korrigering. Kommunene kan sjekke egne tall i excelrapporten. Da kun 1 kommune har gjennomført brukerundersøkelse de to siste årene er det ikke grunnlag for å ha med data for denne indikatoren i tabellen over. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden barneverntjenesten ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Med resultat menes her for eksempel om tjenesten lykkes med forebygging og tiltak innenfor og utenfor opprinnelig familie. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes som hovedregel Korrigerte brutto driftsutgifter. Med dette menes driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. 48

49 For barneverntjenesten er det gjennomgående brukt bruttoutgifter pr. barn som indikator for å sammenligne produktiviteten mellom kommunene. Det er imidlertid vanskelig å vurdere produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr barn da det ikke finnes noen behovsindikatorer Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 11 Styringsindikatorer barneverntjeneste, Kristiansand, 2011 Indikator Prioritering/behov Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 0,895 1,000 0,817 1,133 Netto driftsutgifter Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 2,7 3,4 2,4 5,1 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,6 4,3 2,9 6,0 Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,7 1,5 0,9 1,8 Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak 63,7 65,0 48,5 76,7 Andel barn med tiltak 0-5 år 21,7 22,3 18,5 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført iløpet av 3 måneder Medarbeidertilfredshet 3,9 4,3 3,9 4,6 Brukertilfredshet 3,8 3,8 3,8 Figur 30 Tjenesteprofil barneverntjeneste, Kristiansand, 2011 ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/unders. ift innb år And. barn med b.v.tiltak i fht innb år And. barn m/tilt. u And. barn m/til. i hj. ift barn 0-17 år fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år m tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn i Br. dr.utg. pr barn And. barn m tiltak oppr. fam. (251) u/oppr. fam. (252) per med utarb. plan, % Undersøkelser gjført iløpet av 3 mnd Medarb.tilfr. 0 Brukertilfr. KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 49

50 Særlige trekk ved Kristiansands tjenesteprofil: Ressursbruk 10 % under snitt i nettverket. Lav andel barn med undersøkelse, 21 % under snitt. Høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 16 % over snitt. Lave brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i opprinnelig familie, 41 % under snitt, og lavest i nettverket. Andel barn med utarbeidet plan, 33 % under snitt og lavest i nettverket. Medarbeidertilfredshet, 9 % under snitt og lavest i nettverket Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Kommunen har gitt KS en ryddig og god tilbakemelding på utfordringsnotatet, og dette har vært nyttig for Ks i vårt arbeid med tjenesterapporten. Kristiansand har en ressursbruksindikator på 90 som betyr at kommunen bruker 10 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Kristiansand har en lav andel barn med undersøkelser sammenlignet med ASSS-nettverket, og dette har vært en trend over flere år. Årsaken er kommunens system for meldingsgjennomgang og kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS: «Metoden som brukes har vært gjenstand for revisjon, og konklusjonen er at kommunens praksis fungerer godt.» Andel barn med tiltak er litt over snitt for nettverket, mens andel barn med tiltak utenfor hjemmet er 16 % over snitt i nettverket og har vært økende siste tre år. KS ba i utfordringsnotatet kommunen kommentere denne utviklingen spesielt. Kommunen skriver: «Barneverntjenesten får gjennomslag for nær alle saker som fremmes for fylkesnemnda. Dette tolkes som at nivået for omsorgsovertagelser enda ikke er nådd. Det er utarbeidet kvalitetsrutiner for alle saker hvor det vurderes plassering utenfor hjemmet. En rådgiver i stab har ansvaret for å kvalitetssikre arbeidet som gjøres, før saken sendes nemnda. Barneverntjenesten vurderer at det er større sannsynlighet for at erstatningssakene fremover kommer til å handle om at barnevernet ikke grep inn, enn at man plasserte barnet utenfor hjemmet.» KS er her enige med kommunes vurderinger, men mener at en økende andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie også bør følges opp med å vurdere egen tjeneste. Har kommunen en god tiltaksvifte, herunder endringsfokuserte hjelpetiltak i kommunal regi? Kommer man tidlig nok inn? På den annen side ser vi en økning i andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i de fleste ASSS-kommunene. Kristiansand har definert seg som et kjernebarnevern, uten kapasitet til å drifte noe velferdsbarnevern. «Dette medfører at barn og unge som kan få bistand fra andre deler av hjelpeapparatet, blir skrevet ut fra barnevernet.» Ressursbruk Kommunen ligger på snitt i brutto driftsutgifter pr barn til «administrasjon» (funksjon 244). Denne er vesentlig høyere enn i 2010, men dette skyldtes en feil i føring mellom funksjon 244 og 251 og dette er rettet opp for Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (funksjon 251) er lavest i nettverket. Kommunen sier at tjenesten har et svært stramt budsjett og det er iverksatt ulike tiltak for å redusere utgiftene. Det brukes det svært lite midler til kjøp av hjelpetiltak og det gis i liten grad 50

51 kompenserende tiltak. Videre søkes det et tett samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet for å sikre nødvendige tiltak til utsatte barn og familier. KS stiller spørsmål om økonomien kan bli for stram, slik at tjenesten ikke har nødvendig fleksibilitet i tiltaksarbeidet. Kristiansand ligger nær snitt på utgifter til barn utenfor opprinnelig familie, og har i likhet med de fleste ASSS-kommunene hatt en svak økning på denne funksjonen sammenlignet med Kommunen oppgir at dette har sammenhengen med økte utgifter spesielt til kjøp av statlige plasser hos Bufetat. Kvalitet Kristiansand kommune scorer over snitt på andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder og har hatt en merkbar god utvikling på denne indikatoren siste tre år. Kommunen sier at det er en klar satsing på å sikre gode meldingsavklaringer og undersøkelser. Kommunen ser selv en utfordring i den lave andelen barn med utarbeidet plan, hvor de ligger lavest i nettverket. Det har blitt gjennomført medarbeiderundersøkelse, her scorer Kristiansand lavest i nettverket, 9 % under snitt, men KS understreker at det kun er fem kommuner som har gjennomført undersøkelsen. KS anbefaler derfor å se resultatene opp mot tidligere undersøkelser, samt å vurdere resultater opp mot egne målsettinger for tilfredshet. KS oppfordrer til å gjennomføre brukerundersøkelser for både barn og foresatte for å få et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten i tjenestene som leveres. Oppsummering Andel barn med tiltak er nær ASSS-snitt. Barneverntjenesten har stram økonomi, dette viser seg særlig på driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie. KS stiller spørsmål om økonomien kan bli for stram. Godt system for meldingsgjennomgang og gode resultater knyttet til gjennomføringstid av undersøkelser. Kommunen har en utfordring med å øke andel barn med utarbeidet plan. Godt arbeid med tiltaksplaner/omsorgsplaner er etter KS oppfatning helt avgjørende for en god oppfølging og evaluering av iverksatte tiltak Kulturtjenester Innledning Tjenesteområdet kultur og idrett omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og -anlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 51

52 Tjenesteprofiler Nye indikatorer i tjenesteprofilen for 2011: Netto driftsutgifter til kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere. Indikatoren er bygd opp basert på en vekting (bruk og kvalitet) av anleggene 7 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler / innbyggere 6-20 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskoler Brukertilfredshet i bibliotek, men per er det for få kommuner som har data for at denne kan tas med Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 12 Styringsindikatorer kultur og idrett, Kristiansand, 2011 Indikator Prioritering/behov Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter «Ren kultur» per innbygger (F373, F377, F375, F385 og F386) (kr) 5,0 4,5 3,3 5, Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) (kr) Netto driftsutgifter idrett, idrettsbygg og -anlegg per innbygger (F380/F381) (kr) Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innb år (F231/F383) (kr) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377) (kr)* Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger (kr) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innb. 90,3 69,2 41,9 96,8 Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 6,7 5,4 2,4 8,5 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole per innbyggere 6-20 år (F383) (%) Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoler (%) Kvalitet Sykefravær - ikke tall per ,0 10,3 4,8 19,1 2,9 4,1 1,0 11,5 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,4 4,9 Brukertilfredshet i bibliotek - ikke tall per Se eget notat fra en egen arbeidsgruppe som sier mer om grunnlaget. 8 Per er det kun Tromsø som har data på denne indikatoren. 52

53 *Uten Oslo i gjennomsnitt, laveste/høyeste. Figur 31 Tjenesteprofil kultur og idrett, Kristiansand, 2011 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Kristiansand ligger over ASSS-snittet på de fleste av styringsindikatorene. Dette gjelder særlig netto driftsutgifter per innbygger til henholdsvis kunstformidling, bibliotek og «Ren kultur». I tillegg gjelder dette brutto og netto utgifter per innbygger til kultursektoren i alt. Kommunen ligger kun marginalt under ASSS-snittet på netto utgiftene til idrett/-sbygg/-sanlegg. I ASSS finner vi den nest høyeste anleggsdekningen i Kristiansand. Besøk per innbygger på biblioteket er noe høyere i kommunen enn snitt for nettverket. Det er en noe lavere andel elevplasser i kommunens musikk og kulturskoler, og andelen på ventelister er også lavere enn ASSS-snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/ressursbruk I Kristiansand er netto utgiftene til kultursektoren (kr 2 241) per innbygger 15 % høyere enn snittet og nest høyest i ASSS Utgiftsøkningen har vært 4,2 % fra Kristiansand hadde imidlertid litt lavere pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift enn gjennomsnittet for ASSSkommunene i Dersom vi korrigerer for dette, tilsvarer netto driftsutgiftene i Kristiansand kr kroner per innbygger (= kr x 1,015). Korreksjonen vil gi en liten økning i forhold til snitt i ASSS, og Kristiansand vil da ligge 16 % over snittet i ASSS. For Kristiansands vedkommende utgjør netto driftsutgifter til kultursektoren 5 % av kommunens totale netto driftsutgifter. Dette er noe over snittet for ASSS (4,5 %), og kommunen ligger tredje høyest i nettverket. Andelen har gått ned fra 5,8 % i 2010 og 5,4 % i Kommunen ligger 26 % over snittet og nest høyest i nettverket på indikatoren netto driftsutgifter per innbygger til «Ren kultur» (F373 Kino, F375 Museer, F377 Kunstformidling, F385 Andre kulturaktiviteter og F386 Kommunale kulturbygg). Fra 2010 til 2011 er utgiftene uendret. 53

54 Kristiansand ligger høyest i ASSS på netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger (F370), 31 % over snittet. Utgiftene i 2011 er om lag de samme som det de var i Kristiansand ligger om lag på snittet for ASSS når det gjelder netto driftsutgifter til idrett, idrettsbygg og -anlegg per innbygger (F380/F381). Fra 2010 til 2011 har netto utgiftene her økt med 11 %. Kristiansand ligger omtrent på snittet for ASSS på netto driftsutgifter til musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 6-20 år (F231/F383) i På denne indikatoren har det vært en økning på 7,5 % fra 2010 til Når man ser bort fra Oslo, har Kristiansand de tredje høyeste utgiftene til kunstformidling (F377) per innbygger i nettverket. Her har det vært en økning på 8 % fra Produktivitet/enhetskostnad På brutto driftsutgifter per innbygger til kultursektoren i 2011 ligger Kristiansand 20 % over snittet og tredje høyest i ASSS. Dette er en økning på 19 % fra Forklaring på den store utgiftsøkningen er at Kilden ( det nye kulturhuset i løpet av 2011 ble omdannet til et IKS, hvor Opera Sør, Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og kommunens egen kulturhusvirksomhet er fusjonert sammen og inn i dette bygget (IKS-et). Kilden hadde 75,6 mill. kr i brutto driftsutgifter i Kommunens eierandel er 60 % noe som utgjør 45,4 mill. kr. Mesteparten av dette føres på F377 Kunstformidling. Kommunens inntekter fra brukerbetaling og eksterne inntekter per innbygger (målt som differanse mellom brutto og netto driftsutgifter) for hele kultursektoren har økt betydelig fra 2010 til 2011 og er nå på kr 904 per innbygger. Dekningsgrader Anleggsdekningen i kommunen er 31 % over snittet for ASSS. Kommunen sier at den over lengre tid har investert store beløp i nye idrettsanlegg som kommer til uttrykk i dekningsgrad på flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere. Med et snitt på 6,7 bibliotekbesøk per innbygger ligger kommunen over snittet for ASSS (5,4). I 2010 var snittbesøk per innbygger 6,3 og i 2009 var besøksfrekvensen 7,2. Antall elevplasser i kommunens musikk- og kulturskoler målt i forhold til innbyggere 6-20 år er for Kristiansand noe lavere enn snittet i ASSS (10,3 %). Dette er om lag det samme bildet som tallene for Kristiansand viste både i 2009 og i I kommunen står 2,9 % av barna i grunnskole alder på venteliste til kommunens musikk- og kulturskoler. Dette er en del lavere enn snittet for ASSS (4,1 %). I 2010 var andelen ventende barn 3,9 %. Kommunen sier selv at når både andel elever i kommunale musikk- og kulturskoler og andel barn på venteliste ligger under snitt ASSS, tilsier dette at kommunen har en lavere etterspørsel enn snittet for ASSS. Forklaringen på dette kan muligens være at når man i utgangspunkt har en noe lav dekning kan det være med å begrense «etterspørselen» etter å stå på venteliste. Kommunen sier at resultatene på disse indikatorene gir uttrykk for bevisste valg. Kvalitet Kommunens resultat for medarbeidertilfredshet innen kultur i 2011 var 4,8. 54

55 Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Ut fra resultatet på de utvalgte styringsindikatorene kan det se ut som om Kristiansand prioriterer kulturområdet sterkt. På de aller fleste av indikatorene ligger kommunen på eller over gjennomsnittet for nettverket i Kristiansand ligger over snittet i nettverket på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling, bibliotek og «Ren kultur». Det samme gjelder for bruttodriftsutgifter per innbygger til kultursektoren. Kommunen har god anleggsdekning, høy besøksfrekvens i biblioteket, men noe lavere dekningsgrad i musikk- og kulturskolen. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. For Kristiansands vedkommende viser imidlertid medarbeiderundersøkelsen høy grad av tilfredshet. Kristiansand ligger over snittet for ASSS på mange av indikatorene, aktiviteten innen kultursektoren er stor. Kommunen har god dekning på de indikatorene som er inkludert i tjenesteprofilen, selv om den ligger noe under på dekningsgrad i musikk- og kulturskoler. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Resultatene for 2011 ligner i stor grad på resultatene fra 2010, men kommunens avstand fra ASSS snittet har endret seg på flere av indikatorene. Målt i avstand fra ASSS snittet, har den største endringen skjedd på ventelister i kommunens kultur- og musikkskoler. I 2010 lå kommunen 6 % over snittet i nettverket, nå ligger kommunen 29 % under snittet. Også på netto driftsutgifter per innbygger til kunstformidling har det skjedd en markant endring, i 2010 lå Kristiansand 34 % over snittet for ASSS, i 2011 ligger kommunen 52 % høyere. Kommunens brutto driftsutgifter per innbygger til kultur lå i % over snittet, i år er kommunens utgifter 20 % høyere enn snittet i nettverket. Kristiansand påpeker her at dersom organisasjonsendringen i Kilden ikke hadde vært gjennomført, og en bare hadde regnet inn kommunens tilskudd til institusjonene, så ville Kristiansand ha ligget 9 % over ASSS-snittet på brutto driftsutgifter per innbygger i I og med at organisasjonsendringen kun gjelder for deler av 2011, vil dette gi enda høyere utslag for 2012 som er første hele driftsår under ny organisering/selskapsform som et interkommunalt selskap (IKS). Mens netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger er redusert, og avstanden til ASSS mindre (fra 41 % høyere til 31 % høyere), har besøksfrekvensen i biblioteket i kommunen økt mer enn snittet for ASSS. Aktuelle utviklingsområder Revidering av kulturskoleskjemaet i GSI vil kunne bidra til bedre rapporteringen av elever og elever på venteliste i kommunens musikk- og kulturskoletilbud. Et annet forbedringspunkt er kvalitetssikring/bruk av rett funksjon for Kilden som vel er å anse som ett kulturhus? 55

56 5.5. Kommunehelsetjenester Tjenesteområde kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og re-/habilitering Styringsindikatorer for Kommunehelse Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor deltjenestene ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt ASSS fysio- og ergoterapitjenester har arbeidet med forbedring av indikatorene, og i årets rapport presenteres for første gang to sett av styringsindikatorer i diagrammene tjenesteprofil 1 og tjenesteprofil 2. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingen våren Noen av dem er under utvikling og presenteres for første gang i denne rapporten for De skal evalueres i forbindelse med samlingen høsten Det er utarbeidet et eget Utfordringsnotat for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester. Etter samlingen i Tromsø ble dette noe omarbeidet. Den tilhørende tjenesterapporten har derfor egen framdriftsplan og vil foreligge i første halvdel av september Den inneholder et sett av egne styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det er nedsatt faggrupper som skal arbeide med forbedring av styringsindikatorene for alle de tre tjenesteområdene som inngår i kommunehelse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kommet langt, jfr. egen tjenesterapport. Fysio- og ergoterapitjenesten har noen indikatorer under utprøving i hovedrapporten denne gang. Diagrammene tjenesteprofil 1 og 2 for kommunehelsetjenesten er nye/endret som følge av arbeidet med å finne bedre styringsindikatorer. Dette er i tråd med avklaringer i fagnettverk og programkomite. Ressursbruksindikatoren: Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Se egen arkfane «ressursbruk» i ASSS excel-rapport. Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer (ny i 2012): Kommunene har innrapportert antall årsverk ergoterapeuter manuelt. De har også gjort opptelling av antall «unike mottakere» av ergoterapitjenester i 2011 og meldt inn manuelt. Ni av kommunene har rapportert antall mottakere. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter her 6 av bydelene, og kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Totalt er det nå tall fra ni av ASSS-kommunene som er grunnlag for ASSS-snittet. Indikatoren tid pr. mottaker av ergoterapi er beregnet med 1688 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av ergoterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Tid pr mottaker for fysioterapi, timer (ny i 2012): Antall årsverk kommunale fysioterapeuter er hentet fra KOSTRA for alle kommunene unntatt for Oslo som selv manuelt har meldt inn årsverk fordelt på bydeler til KS. Opplysninger om antall «unike mottakere» av fysioterapitjenester i 2011 er innrapportert manuelt fra kommunene. Oslo kommune sine tall både for årsverk og mottakere omfatter kun 6 av bydelene, men kommunen er med disse tallene tatt med i beregningen av gjennomsnittet. Fredrikstad sine tall for mottakere gjelder, ifølge kommunen, bare befolkningen over 18 år. De mangler altså antall i aldersgruppen 0-18 år, men de er, med de tallene som foreligger, tatt med i beregningene fullt ut. Totalt er det ni av ASSS-kommunene som 56

57 danner grunnlaget for gjennomsnittet. Indikatoren tid pr. mottaker av fysioterapi er beregnet med 1620 timer i et årsverk og normert nettotid på 68 %. Årsverk av fysioterapeuter er omregnet til timer og dividert med antall mottakere. Indikatorer fra brukerundersøkelser Følgende tre avklarte spørsmål fra helsestasjons- og skolehelsetjeneste er tatt inn: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Følgende tre avklarte spørsmål fra fysio- og ergoterapitjenesten er med: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle tjenesteprofiler for hver av de tre deltjenestene helsestasjons- og skolehelse-, fysio-/ergoterapi- og legetjenesten. Helsestasjonstjenesten har kommet lengst. Det vises til eget utfordringsnotat og tjenesterapport i Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 13 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 0,968 1,000 0,890 1,166 Prioritering/behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 3,9 3,4 4,8 Dekningsgrader Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år 52,5 35,6 25,1 77,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,4 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,4 2,3 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,2 5,2 2,9 8,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,8 7,9 6,8 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (5 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,8 4,5 5,0 Sykefraværet legges ikke fram i denne rapporten ifølge vedtak i programkomiteen i juni Tilleggsprofilen tjenesteprofil 2 57

58 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Netto driftsutgifter F 232 pr. innbygger 0 20 år Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,4 1,8 1,4 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,0 3,4 2,3 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,8 7,9 6,8 9,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Tid pr. mottaker for ergoterapi, timer 14,0 3,7 29,2 Tid pr mottaker for fysioterapi, timer 20,5 9,1 33,6 Brukerundersøkelser helsestasjon- og skolehelsetjenesten Ta opp vanskelige tema? (8 kommuner har data) 4,9 4,7 5,2 Lydhøre for dine behov/ønsker? (8 kommuner har data) 5,2 4,8 5,5 Info som er forståelig og tilstrekkelig? (8 kommuner har data) 5,1 4,8 5,3 Brukerundersøkelser fysio- og ergoterapitjenesten Fått det bedre med det du trengte hjelp til? (8 kommuner) 4,9 4,2 5,5 Fikk være med å lage målsetting for hjelpen du får? (8 komm.) 4,8 4,5 5,5 Omfanget av tjenesten tilpasset ditt behov? (7 kommuner) 5,0 4,6 5,6 Styringsindikatorene i tabellen ovenfor har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Hvis ledetekstene i diagrammene er vanskelig å forstå, kan teksten i tabellen være forklarende. Figur 32 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2011 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i alt pr innb Årsv. Leger pr inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær 0 KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 58

59 Figur 33 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Kristiansand kommune, 2011 ASSS Kommunehelse. Profil Snitt ASSS= Nto dr.utg 0-20 år foreb Årv ergo innb. Årsv fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Andel nyfødte m/hjemmeb Timer pr mott ergo 26 Timer pr mott fysio Helsestasj. Ta opp vansk tema Helsest; lydhøre behov/ønsker Helsest; info Fysio/Ergo; fått forståelig tilstrekk det bedre Fysio/Ergo; fikk være med lage målsetting Fysio/Ergo; omfanget tilpasset ditt behov KRI Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Indikatoren for ressursbruk i kommunehelsetjenesten 2011 viser at Kristiansand ligger 3 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger ligger også 3 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen er 3,7 % i Gjennomsnitt for nettverket i 3,9 %. Kommunen ligger 6 % under gjennomsnitt for ASSS-kommunene i Årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-20 år er 52,5 i Det er samme nivå som i Indikatoren viser at Kristiansand kommune ligger 48 % over ASSS-gjennomsnittet. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere er manuelt rapportert til å være 1,4 i Kommunen ligger 23 % under gjennomsnittet og klart lavest blant kommunene. Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbygger er 3,0. Kommunen ligger 12 % under snittet. Årsverk av leger pr innbyggere er 8,8 i Kristiansand. Kommunen ligger 11 % høyere enn ASSS-gjennomsnitt for Ressursbruk målt ved brutto driftsutgifter pr. innbygger, ligger 3 % under snitt i Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F 232) pr innbygger 0 20 år viser at Kristiansand kommune ligger nøyaktig på ASSS-snittet. Kristiansand kommune har rapportert at 94 % av familiene med nyfødte i 2011 har fått hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst. Indikatoren viser at kommunen ligger 16 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene som omfattes av 9 av kommunene. Kristiansand kommune har ikke rapportert antall mottakere av ergoterapitjenester. Indikatoren timer pr. mottaker av ergoterapitjenester kan derfor ikke beregnes. Kristiansand kommune har heller ikke rapportert antall mottakere av fysioterapitjenester. Indikatoren timer pr. mottaker av fysioterapitjenester kan derfor heller ikke beregnes. Kommunen har ikke rapportert om gjennomførte brukerundersøkelser. 59

60 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Ressursbruksindikatoren ligger 3 % under ASSS-snittet, netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten er 3 % under og brutto driftsutgifter 3 % under. På indikatoren netto driftsutgifter (F 232) pr. innbygger 0 20 år ligger kommunen nøyaktig på gjennomsnittet. Kristiansand kommune anfører at dette er et forventet bilde og at de over flere år har satset på tjenester innenfor funksjon 232 sammenlignet med funksjon 241. At andelen netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten målt i % av samlede netto driftsutgifter i kommunen er redusert fra 2010 til 2011 forklarer kommunen med at de har effektiviseringskrav som kan har gitt utslag og at de generelle budsjettøkningene på kommunenivå innenfor pleie og omsorg har betydning. Tallene pr. 15. juni 2012 for årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbyggere 0-20 år viser samme nivå som året før. Kristiansand ligger høyt på denne indikatoren. Her forklarer kommunen at de har prioritert en del av statlige psykiatrimidler til forebyggende helse. Kommunen mener tallene viser at de relativt sett bruker mer til forebyggende skole- og helsestasjonsarbeid enn de gjør til diagnose, behandling og rehabilitering. Kristiansand kommune utdyper at de har hatt fokus på gjennomføring av første fase av samhandlingsprosjektet «Å ta opp uroen», hvor hovedmålet var o Å legge til rette for at fagfolk fra ulike kommunale tjenester for barn og unge samt spesialisthelsetjenesten utvikler felles forståelse og språk som grunnlag for å styrke samhandling mellom etater og tjenestelinjer. o Å bidra til å styrke ansattes kompetanse i å ta opp sin uro overfor barn med barnets foreldre på et tidligst mulig tidspunkt slik at foreldre og nettverk involveres på en respektfull måte. o Gjennom dette å bidra til helsefremmende og forebyggende innsats. Kommunen fremhever at de vil videreføre arbeidet som en sentral del av kommunens og helseforetakets felles innsats for koordinerte, samordnede, forebyggende og helsefremmende tjenester til barn, unge og deres familier. Videre løfter Kristiansand kommune fram at de har metodisk kartlegging av fødselsreaksjoner og depresjon hos mor etter fødselen. Målsettingen her er å forebygge svikt i mor-barn samspillet i den tidlige sårbare perioden. Kommunen sier de også har hatt sterk fokus på barn av psykisk syke eller rusavhengige. De utdyper at det er etablerert egne barneansvarlige i flere enheter, blant annet i alle helseenhetene, og utviklet rutiner for ansatte, kartleggingsskjemaer, utarbeidet informasjonsmateriell og internettside. Andel familier med nyfødte som fikk hjemmebesøk i 2011 var 94 %. Denne andelen er noe høyere enn i Kristiansand kommune anfører at de har hatt effektiviseringskrav til tjenesten i forbindelse med at helsestasjonene ble samlokalisert til 3 sentrale helsestasjoner. Videre sier de at helsestasjonstjenesten har hatt stort fokus på hjemmebesøk til familier med nyfødte, så økningen her er et resultat av det. Årsverk av ergoterapeuter pr innbyggere viser en liten økning fra 2010 til Fortsatt ligger kommunen klart lavest blant kommunene i nettverket 26 % under ASSS-snittet. Kristiansand kommune opplyser om at det er forventet at de ligger lavt på denne indikatoren og 60

61 at det har vært tilsiktet. De sier tjenesten ikke er prioritert og må ses i sammenheng med annet forebyggendearbeid innenfor F 232. Årsverk av kommunale fysioterapeuter er økt fra 2010 til 2011 med 0,2 årsverk. Det har også vært en økning i årsverk av private fysioterapeuter på 0,3 årsverk. Totalt er årsverksressurs av fysioterapeuter økt med 0,5 årsverk pr innbyggere. Kommunen kommenterer at det er en ønsket utvikling. Årsverk av leger er redusert fra 2010 til 2011 med 0,6 årsverk i Kristiansand, men kommunen har fortsatt høy dekning sammenliknet med de andre ASSS-kommunene. Her fremhever kommunen at de har en meget god dekning på leger. De mener nedgangen som Kostra-tallene viser skyldes omfordeling av leger til F 253 som tidligere ble ført på F 241 og F 232. Kristiansand sier de øker sin legeressurs med ca. en legehjemmel hvert år. På medarbeidertilfredshet skårer kommunen 4,8. Det er høyere enn i 2010 og på gjennomsnittet for de 4 kommunene i nettverket som har data nå. Oppsummering Kommunen mener de relativt sett er mer forebyggende og mindre reparasjonsorientert; dvs. at de her har et godt utgangspunkt for å oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen. Sterke og svake sider ved tjenesten Kommunen ligger høyt på indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Samtidig ligger netto driftsutgifter til forebyggende (F232) pr innbygger 0-20 år på ASSS-gjennomsnittet. Kristiansand kommune sier at kombinasjon av relativt sett lave netto driftsutgifter for kommunen og relativt sett god årsverksdekning av leger, helsesøstre og jordmor i tillegg til gjennomsnittlig fysioterapidekning, indikerer at Kristiansand får mange og mye tjenester for pengene. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Kristiansand kommune har god årsverksdekning i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og ligger høyt på gjennomførte hjemmebesøk til familier med nyfødte. Kommunen har gjennomført samhandlingsprosjekt for å styrke helsefremmende og forebyggende innsats. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Kommunen har, sammenliknet med 2010, markant høyere profil på indikatoren årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i forhold til de andre ASSS-kommunene. De øvrige indikatorene er mye lik fjorårets. Aktuelle utviklingsområder Finne gode styringsindikatorer som viser at kommunen utvikler seg i mer forebyggende og reparasjonsorientert retning. Utforme mål for å oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen. Dele erfaringer og tips fra prosjektet «Å ta opp uroen». Være med å prøve ut de nye styringsindikatorene for fysio- og ergoterapitjenestene. Få inn tilbakemeldinger fra brukerne om hvordan de opplever tjenestene. 61

62 5.6. Pleie- og omsorgstjenester Innledning Tjenesteområdet pleie og omsorg omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: Funksjon Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Funksjon 254 Bistand, pleie og omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon Institusjonslokaler Styringsindikatorer for pleie- og omsorgstjenesten Styringsindikatorene er valgt etter dialog med ASSS Programkomité og pleie- og omsorgsnettverket. For hver kommune presenteres tabell med datagrunnlaget/verdiene for indikatorene som inngår i tjenesteprofilen. Deretter følger to tjenesteprofiler; en for innbyggere 0-66 år, og en for innbyggere 67 år og eldre. Dersom ikke annet er oppgitt gjelder tallene for Datagrunnlaget er hentet fra Kostra og gjennom særbestilling til SSB, tallene er publisert/hentet 4.juli Det er brukt konserntall. Nedenfor gis særskilt forklaring på noen av indikatorene som inngår i tjenesteprofilene Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov. Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i Iplos-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold. KS vil gjøre oppmerksom på følgende svakheter i årets datagrunnlag: Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold. Denne indikatoren synes å være feil for 6 av 10 ASSS-kommunene, og feilene er så omfattende at de påvirker gjennomsnitt ASSS. Pga svikt i kommunenes fagprogram/rapportering har brukere av tidsbegrenset opphold ikke blitt registrert «inn og ut», og tallene for tidsbegrenset opphold fremstår derved som betydelig høyere enn hva som er reelt; slik at kommunene får «overbelegg» på plasser. KS har vært i tvil om det er riktig å la indikatoren stå eller om den bør tas ut, og har hatt dialog med nettverkets kontaktpersoner om dette. KS har besluttet at indikatoren tas ut av tjenesteprofilen, men at tallene blir stående i tabellene. Andel beboere på korttidsplasser er en viktig indikator tilstrekkelig tilgang og riktig differensiering av plasser er avgjørende for kommuner som ønsker å styrke hjemmetjenesten, og plasser for tidsbegrenset opphold vil få enda større betydning med samhandlingsreformen og utvidelse av kommunenes oppgaver. 62

63 Kostnader pr institusjonsplass: Enkelte kommuner opplevde i 2011 økte utbetalinger til helseforetakene som betaling for utskrivningsklare pasienter. Disse utgiftene føres på Kostra-funksjon 253 Institusjonsplasser. For kommuner som har høye utbetalinger vil denne utgiften påvirke enhetskostnad institusjonsplass. Sandnes har gjort KS særskilt oppmerksom på dette. Hjemmetjenester - utgifter pr innbygger og utgifter pr bruker. Som tidligere år har KS benyttet timeregistrering fra Iplos som grunnlag for å aldersfordele kostnader for hjemme-tjenester.0-66 år og 67 år og eldre. Denne metoden er sårbar for ulikheter i kommunenes registrering, samt i de svakheter som finnes i Iplos. KS viser til fjorårets ASSS-rapport med mer utfyllende informasjon om datakvalitet Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 14 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Kristiansand 2011 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 0,913 1,000 0,905 1,114 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,91 1,83 1,62 1,95 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,70 1,70 1,49 1,88 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 72,0 % 78,4 % 68,8 % 87,7 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 14,5 % 12,6 % 7,0 % 17,5 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 34,8 % 32,8 % 28,8 % 36,8 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 13,7 % 16,4 % 13,6 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 9,9 % 21,1 % 9,9 % 31,9 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,0 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 77 % 71 % 62 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,43 0,46 0,35 0,59 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,6 4,4 4,8 63

64 Figur 34 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Kristiansand, 2011 ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nettoutg. hjemmetj. pr. innb år Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 0-66 år Andel beboere inst. under 67 år Årsverk med fagutd. KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 35 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Kristiansand, 2011 ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nettoutg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nettoutg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr inst.plass KRS Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Medarbeidertilfredshet Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 91 % av gjennomsnitt ASSS. For hjemmetjenester til innbyggere under 67 år har kommunen en lavere ressursinnsats (kr pr innb) og utgift pr bruker enn gjennomsnitt ASSS. For hjemmetjenester til innbyggere over 67 har Kristiansand noe høyere ressursinnsats og utgift pr bruker, men utviklingen fra 2010 til 2011 viser at kommunen har nærmet seg ASSS gjennomsnitt. 64

65 KS sine kommentarer Avvikende praksis for Iplos-registrering medførte at flere sentrale indikatorer i 2010 ikke var anvendbare for Kristiansand, og KS unnlot derfor å kommentere berørte indikatorer i fjorårets rapport. KS ser at det fra 2010 til 2011 er endringer i flere av de indikatorene som blir påvirket av Iplos, og kommunen har bekreftet at dette er et resultat av at kommunen har endret sin førings-/registreringspraksis. KS kommenterer derfor Kristiansand på lik linje med de andre kommunene i år. Endring i registreringspraksis har medført flere endringer i profilindikatorer. Det vil ikke være mulig å isolere hva som er reelle endringer og hva som skyldes endret registreringspraksis. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 9 % lavere ressursinnsats til PLO enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er en liten økning fra 2010, men Kristiansand fremstår fortsatt med lavest ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester av ASSS-kommunene. For hjemmetjenester til innbyggere under 67 år ligger Kristiansand fortsatt lavere enn gjennomsnitt når det gjelder kroner pr innbygger, men med vesentlig endring fra forrige år; I 2010 hadde kommunen en ressursinnsats på 69 % av gjennomsnitt ASSS, og for 2011 viser tallene 84 %. Indikatoren kroner pr bruker under 67 år viser samme endring; fra 46 % av gjennomsnitt i 2010 til 59 % i Kommunen ligger fortsatt lavest av ASSS-kommunene, og Kristiansand har i kommentarer til utfordringsnotatet bemerket at endringen i stor grad forklares med endret registreringspraksis, men at man fortsatt har noe etterslep i datagrunnlaget. For hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre har Kristiansand nedgang fra 2010 til 2011 både på kroner pr innbygger og kroner pr bruker. Dette er indikatorer hvor Kristiansand tidligere år har ligget høyt over gjennomsnitt ASSS, og nedgang på disse indikatorene innebærer at Kristiansand nærmer seg ASSS gjennomsnitt. I og med at indikatorer som viser aldersfordelt ressursinnsats og enhetskostnad for hjemmetjenester er basert på fordeling av Iplos-timer, er det viktig for ASSS-samarbeidet at kommunene har rimelig harmonisert registreringspraksis, slik at tallene blir sammenliknbare på tvers av kommunegrenser, men også slik at internprioriteringen innad i den enkelte kommune ikke blir feiltolket. KS vil berømme Kristiansand for en åpenbart stor jobb med omlegging av egen praksis. For indikatorene som viser bistandsbehov viser profilene mindre endringer; Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere 0-66 år er 4 % over gjennomsnitt ASSS, dvs en liten nedgang fra Kommunen har samtidig en høyere dekningsgrad på denne aldersgruppa (fremgår ikke av tjenesteprofil), det er altså høyere andel innbyggere 0-66 som mottar hjemmetjenester i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere over 67 er helt likt gjennomsnitt ASSS, og isolert sett legitimerer ikke dette noen høyere utgift pr bruker enn snitt ASSS. Tall for dekningsgrader hjemmetjeneste viser at Kristiansand har noe høyere bruksrater både for aldersgruppen og 80 år og eldre. Av profilen fremgår at andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns bemanning er 12 % lavere i Kristiansand enn gjennomsnitt ASSS, og dette plasserer kommunen lavest av ASSS-kommunene. Ser vi på dekningsgrad "samlet" for innbyggere 80 år og eldre ligger Kristiansand helt likt gjennomsnitt ASSS; Det er altså like stor 65

66 andel innbyggere som mottar tjenester, men i fht andre ASSS-kommuner gir Kristiansand hjemmetjenester til flere og institusjonstjenester til færre. Kommunen bekrefter at dette er resultat av bevisst satsing, hvor man satser mer på hjemmetjenester enn på heldøgns tilbud. Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov er 8 % lavere i Kristiansand enn i snitt ASSS. I kommentarer til KS forklarer Kristiansand dette med at mange av institusjonsbeboerne er demente, og disse vil ikke alltid skåres med høyt bistandsbehov. KS vil legge til at dette er en av utfordringene/svakhetene med Iplos-registreringen; at man i for liten grad får dokumentert utagerende/krevende adferd i form av bistandsbehov. Brutto kostnad pr institusjonsplass er på 98 % av gjennomsnitt ASSS, altså så vidt lavere. Sett i forhold til gjennomsnitt ASSS har Kristiansand siste to år hatt lavere vekst i kostnad pr plass, og har derfor beveget seg fra å ligge noe over gjennomsnitt til å ligge så vidt lavere. Kvalitetsindikatorene viser at Kristiansand har lavere legedekning i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen har 8 % høyere andel årsverk med fagutdanning, og brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet som gjennomsnitt. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at man vurderer forholdet mellom ressursinnsats og resultater/kvalitet dithen at tjenestene er veldig presset, men at kommunen får gode tilbakemeldinger på kvalitet. Rent økonomisk viser imidlertid regnskapet at det brukes mer penger både innenfor hjemmetjenester og institusjonstjenester enn hva som ble politisk bevilget. Oppsummering Tjenesteprofilen viser at Kristiansand har lav ressursinnsats totalt sett. Pga endret registreringspraksis i Iplos nærmer kommunen seg gjennomsnitt ASSS på en del indikatorer. Sterke sider: God dekningsgrad på tjenester til eldre Svake sider: Profilen med høy dekningsgrad og lav enhetskostnad for hjemmetjeneste 0-66 år Aktuelle utviklingsområder: Fortsette det gode arbeidet med registreringspraksis. 66

67 5.7. Sosialtjenester Innledning Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Styringsindikatorer sosialtjenesten Nettverket har besluttet ikke å inkludere resulter fra brukerundersøkelse i tabellen da undersøkelsene som gjennomføres inneholder så ulike data at det ikke er egnet indikatorgrunnlag for sammenligning i nettverket. Tall på medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2010/11 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. KS mener at det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og om nivået på ressursbruk og praksis spesielt, dvs vurdere om andel som får tjenester er formålstjenlige siden tjenesteområdet sosiale tjenester ikke har noen behovs- eller resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Kvalitet Nettverket prøver ut en ny kvalitetsindikator (struktur/prosess/resultat kvalitet) i årets rapport; «Etter KVP, andel deltakere som gikk til arbeid, skole eller utdanning». Indikatoren er ment å fortelle noe om kvaliteten på tjenesten (struktur, prosess og resultat). Det må imidlertid tas høyde for at output vil være avhengig av input, med andre ord; tjenestens valg av strategier, terskler, og forhold knyttet til deltakeres ressurser vil (og skal!) ha betydning for det endelige resultatet. Dekningsgrad I tjenesteprofilen er «andel mottakere år av alle mottakere» lagt inn som ny indikator Øvrige nøkkeltall og indikatorer Noen viktige faktorer som påvirker behovet for sosiale tjenester er: Andel innvandrerbefolkning Andel skilte/separerte Andel arbeidsledige år Nettverkskommunene viser til at tjenesteprofilen slik den er i dag i liten grad gjør rede for hvor mye disse faktorene påvirker forskjeller i tall og resultater kommunene imellom. Det blir derfor viktig at den enkelte kommune gjennom nettverksarbeidet søker å gjøre rede for flest mulig av disse faktorer i egne analyser. Nettverket er stadig i dialog om hvilke indikatorer som illustrerer utgifts bildet i kommunen på den mest hensiktsmessige og riktige måte. Dette gjelder særlig tall 67

68 knyttet til kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad. Tjenesteprofilen har på nåværende tidspunkt ingen indikatorer som dekker informasjon om forhold og tjenester knyttet til rus, psykiatri og bolig. Tema rus ble satt ordentlig på dagsorden sist vårsamling og nettverket arbeider nå kontinuerlig med å finne god praksis, hva det er hensiktsmessig å sammenligne seg på, dvs god nok styringsinformasjon i ASSS sammenheng Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 15 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Kristiansand, 2011 Indikator Prioritering/behov KRI Gj. sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 1,089 1,000 0,834 1,162 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f281/f273/f276) pr innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) pr innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere pr innb år 3,6 3,6 2,9 4,4 Sos.hjelpsmott år pr innb år 7,0 5,6 3,6 8,1 Sos.hjelpsmott år av alle mottakere 31,2 22,6 12,3 31,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innb år 4,9 4,5 2,5 7,5 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) pr mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 4,9 6,1 4,4 7,5 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Sykefravær - ikke tall per Medarbeidertilfredshet 4,4 4,5 4,1 4,8 68

69 Figur 36 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Kristiansand, 2011 Kristiansand har en ressursbruksindikator på 109, og bruker dermed 9 % mer på Sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS Kristiansand ligger på snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Kommunen ligger 13 % under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Kristiansand ligger på ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,6 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2011 mot 3,9 % i Kommunen ligger høyt, 26 % over ASSS snittet, for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 7 % i 2011 det samme som i 2010 (6,8 %). Høyest i nettverket på andelen sosialhjelpsmott år av alle mottakere. Relativt stort antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere 20-66, 10 % over snittet i ASSS Lav andel deltakere som går over til arbeid og utdanning etter KVP. Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker er 9 % under ASSS-snittet. Lav stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, Kristiansand ligger 19 % under ASSS-snittet. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er det samme i 2011 som det var i 2010, 4,9 mnd. Veldig lav andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 mnd eller mer, kommunen ligger i % under ASSS-snittet. Kristiansand hadde 28 % av mottakerne i 2011 støtte i 6 mnd eller mer, mot 27 % i Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Kristiansands kommentarer Fra 2011/12 har Kristiansand kommune hatt fokus på KVP-programmet og deltaker antall har jevnlig økt mot måltall har vært etableringsår for NAV kontoret. Det betyr kommunen hadde ekstraordinære utgifter knyttet til etablering i nytt bygg. I tillegg er leieutgifter i de nye lokaler høyere enn i de opprinnelige. Dette påvirker ressursbruken i Kristiansand ligger på snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Sosialtjenesten har jobbet med effektivisering av drift de siste årene. Det har vært 69

70 politisk vedtatt effektiviseringskrav knyttet til samlokalisering av tjenester og etablering av NAV-kontor. Kommunen fører utgifter til permanente boliger til personer med rusproblemer på f Kun nødboliger føres på funksjoner knyttet til sosialtjenesten. At kommunen ligger 9 % under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år, kan ha sammenheng med at en del sosialhjelpsmottakere har fått innvilget KVP-program. År 2011 har vært et opptrappingsår for Kristiansand. Antall KVP - deltakere ble endret betydelig i forhold til Alternativt ytelse til KVP er økonomisk sosialhjelp. Det har også vært fokusert på vilkårssetting og andre inntektsmuligheter. Kristiansand ligger på ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, noe som kan forklares med at kommunen har begynt å ta i bruk KVP- midler. Det har ført til at en del av sosialhjelpsbrukere ble redusert og antall KVP-brukere har økt. Kristiansand ligger høyt i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 7 % i 2011 det samme som i 2010 (6,8 %). Før etablering av NAV hadde kontoret en egen avdeling som håndterte unge klienter i målgruppa under 25år (Ungetat). Nedtrapping av tjenester i avdelingen startet fra Ungdommen er igjen satsingsområdet fra Kristiansand ligger omtrent på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2010 til 2011 er dette en økning på 2,9 %. Kristiansand vil se nærmere på og kartlegge hva som årsaken til lavere inntektsnivå i En av årsakene kan være at i perioden 2010/11 ble NAV kontoret etablert (etablerings-/organiseringsfase av NAVkontoret). Kristiansands lave stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde og svært få mottakere med stønad i 6 mnd eller mer kan forklares med at kommunen er god til å skaffe hospiteringsplasser til brukere og vilkårssetting. I tillegg viser Kristiansand til god virkning av statlige tiltak. Kristiansand viser til at det er noen svakheter og mangler knyttet til tallene i profilen. For eksempel at antall enslige mindreårige asylsøkere påvirker ressursbruk, og at det her kan være stor variasjon mellom kommunene i nettverket. Man savner også en indikator om flyktninger med sosialhjelpsytelser som har vært bosatt 5 år eller mer, for å synliggjøre noe av ressursbruk knyttet til denne sammenhengen. Kommunen viser også til at bygg utgifter (leie, strøm, renhold) kan variere mellom kommuner og avhenger av kvm-prisen som kan variere i kommuner. Kommunen ønsker mer synlighet og oversikt rundt styringsinformasjon og konteringspraksis på tema rusomsorg, og viser til man ville komme et godt stykke på vei gjennom å gjøre KOSTRAveilederen mer tydelig. Kristiansand mener det er en styrke at nettverket nå har en indikator som viser netto utgift for samtlige funksjoner til sosialtjenesten pr. innbygger, og at tallene for sosialhjelp og KVP er godt kvalitetssikret. Erfaringsutvekslingen mellom ASSS kommunene løftes frem som særlig nyttig og utviklende. KS oppsummering Kristiansand ligger i 2011 under eller om lag på snittet for ASSS kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år og langtidsmottakere av sosialhjelp er blant de laveste i ASSS. 70

71 Kristiansand fortsetter den positive utviklingen fra tidligere år og reduserer stønadslengder og andelen sosialhjelpsmottakere som mottar stønad i 6 mnd eller mer Kristiansand viser til at resultatutviklingen er i tråd med strategiske mål og politiske vedtak Kommunen har kartlagt medarbeidertilfredshet, en god scor (4,5), da snittet er høyt som følge av generelt høy scor blant samtlige som har kartlagt. Kommunen ser et utviklingspotensial i at rusområdet blir mer synlig og oversiktlig i ASSS arbeidet Kristiansand viser til at satsings og utviklingsområde fremover er satsing og tett oppfølging av ungdom år Med en stor andel ungdom som mottakere av sosialhjelp blir det viktig å fortsette satsingen. Litt under halvparten (44 %) av deltakerne går til arbeid og utdanning etter KVP, kanskje er det noe rom utvikling og forbedring her. Det er vanskelig å si noe om sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet, men kommunen viser til at en scor godt under ASSS snittet på kvalitetsindikatorene som omhandler stønadslengder og langtidsklienter indikerer god kvalitet i ressursinnsatsen Byggesakstjenester Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING / KULTURMINNE / NATUR / NÆRMILJØ som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som sist er prioritert av fagnettverket på vår/høstsamlingene Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 16 Styringsindikatorer Byggesak, Kristiansand kommune 2011 Indikator Prioritering/behov Brutto driftsutgifter, konsern bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302). Dekningsgrader Antall nye søknader om tiltak pr 1000 innb (m deling og seksjonering) Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,2 18, Tilsyn i % av nye byggesaker (2010-tall) 4,0 5,1 0 16,2 71

72 Indikator Kommune 2011 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Produktivitet/enhetskostnad Bruttoutgift, konsern 302 pr. mottatt ny søknad om tiltak Årsverk pr 100 søknad og melding funksj. 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr i 2011) 1,17 1,22 0,95 1,77 Kvalitet Saksgebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (manuelt rapp.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) m 12 ukers frist Medarbeidertilfredshet (9 kommuner, skala 1-6) 4,8 4,5 4,2 5,0 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. søknad om tiltak (funksjon 302) Figur 37 Tjenesteprofil Byggesak, Kristiansand kommune NB! Styringsindikatorene i tjenesteprofilen vises i % av gjennomsnitt ASSS som er 100%! Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall søknader om nye «byggesaker» - nye byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere var på snitt i nettverket. Tilsyn i % av antall nye byggesaker var en god del under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var godt over snitt og totale gebyrinntekter pr innbygger var høyest i nettverket. Årsverk- og brutto driftsutgifter pr ny «byggesak» var rett under/over snitt i ASSS. Totale gebyrinntekter målt pr ny «byggesak» var nest høyest i nettverket. Saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker med 12 ukers frist var 3. lengst. Medarbeidertilfredsheten var nest høyest i ASSS. 72

73 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter, konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Kristiansand har situasjonen tidligere vært motsatt, med høyt antall nye «byggesaker» og lave brutto driftsutgifter målt pr innbygger i forhold til snitt i nettverket. Situasjonen har endret seg siste året, og i 2011 var antall nye «byggesaker» på gjennomsnittet og utgiftene pr innbygger var 11 pst over snitt i ASSS. Kristiansand kommune opplyser at de har hatt økt innsats på tilsyn med nye byggesaker og ekstraordinære kostnader i 2011, bl. a. utgifter til skanning av byggesaksarkivet. Dessuten viser de til at arbeidet i ASSS har ført til mer fokus på korrekt telling av saker. De mener nå at antall byggesaker er korrekt i forhold til tidligere år, og at antall saker tidligere har ligget for høyt. Det er endret rapporteringspraksis som medfører mer korrekte tall for saksmengden og ikke endringer i saksmengden. Det at 3 av kommunene i ASSS i svært liten grad gjennomfører lovpålagt tilsyn med byggesaker fører til at de totale kostnadene til byggesak på funksjon 302 i disse kommunene er noe for lave. Dette påvirker gjennomsnittet for brutto driftsutgifter i nettverket slik at snittet vises med ett noe for lavt nivå. Kostnadsnivået til Kristiansand og andre kommuner som oppfyller lovens krav til tilsyn med byggesaker presenteres tilsvarende på et noe for høyt nivå i forhold til gjennom-snittet. I forhold til snitt ASSS, gikk bruttoutgiftene pr innbygger i Kristiansand opp med 18 pst sist år. Målt i kr så økte utgiftene pr innbygger med 31 pst i Dekningsgrader Antall «nye byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjoneringssaker pr 1000 innbyggere har i flere år vært svært høyt, men viser en kraftig reduksjon de siste 3 årene og var i 2011 på snitt i ASSS. Kristiansand opplyser at antall byggesaker nå er rapportert korrekt i forhold til tidligere år, da ASSS har gitt kommunen mer fokus på korrekt telling av saker som tidligere år har ligget for høyt. Brutto driftsutgifter målt pr. innbygger var 11 pst over snitt og 4. høyest i nettverket. Målt i forhold til snitt i ASSS, gikk antall nye saker ned med 31 pst i 2011 selv om Kristiansand hadde en faktisk økning på 77 pst fra Ny styringsindikator - Lovpålagt tilsyn med byggesaker var 22 pst under snitt og nest lavest i nettverket av de kommunene som utfører tilsyn. Kristiansand opplyser at de nå har ressurser tilog gjennomfører tilsyn med byggesaker i samsvar med intensjonen i loven, etter at de i flere år ikke har hatt ressurser til å gjennomføre mer enn et minimum av lovpålagte tilsyn med byggesaker. Kommunen mener at dette skyldes streng prioritering og tilbakemeldinger på faktiske byggefeil oppdaget av kjøper/ tiltakshaver som kommunen var nødt til å følge opp. Produktivitet/enhetskostnad Beregna årsverksinnsats pr 100 nye «byggesaker» funksjon 302 (beregna med grunnlag i kostnad pr årsverk på kr i 2011) var 4 pst under snitt i Økningen i antall nye «byggesaker» målt pr innbygger ser ut til å ha «styrket» styrket produktiviteten, da årsverksinnsatsen pr ny sak har gått ned med 40 pst. I forhold til snitt i ASSS økte beregna årsverksinnsats pr 100 ny sak med 24 pst i Kommunen opplyser at innføring av nytt sakssystem er utsatt til høsten I Kristiansand var bruttoutgift, konsern f302 pr ny «byggesak» 6 pst over snitt og 4. høyest i nettverket siste år. Det var en økning på 39 pst i forhold til snitt ASSS, men en reduksjon på 26 pst i kr. Kristiansand hadde før 2010 et mye lavere kostnadsnivå målt pr ny «sak», men 73

74 kommunen opplyser at de først for 2011 har rapportert riktig antall nye «byggesaker» samtidig som utgiftene ble påvirket av ekstraordinære kostnader som ble bokført i Kvalitet Saksgebyret for oppføring av enebolig (200 m2) var 13 pst under snitt i 2011, dette var en økning i forhold til snitt på 12 pst og en faktisk økning i gebyret på 32 pst fra Kristiansand har ikke rapportert selvkostgrad (manuelt rapportert) for 2011, men totale gebyrinntekter var 15 pst høyere enn brutto driftsutgifter pr byggesak. Normale overheadkostnader er ofte pst. I 2010 var selvkostgraden i Kristiansand på 73 pst, og økningen (> 30 pst) i gebyr har nok ført kommunen nærmere full selvkost på byggesak. Ny indikator på saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker med 12 ukers frist var 19 pst over snitt og 3. høyest i nettverket. Saksbehandlingstiden gikk ned fra 59 til 57 dager, og det ga en reduksjon på 13 pst i forhold til snitt ASSS. Kommunen opplyser at de savner et godt verktøy for å beregne faktisk saksbehandlingstid, og opplyser at deres opplysninger fremdeles er basert på kvalifisert anslag da de har utsatt innføring av nytt sakssystem til høsten Kristiansand hadde i 2011 medarbeidertilfredshet på 4,8, det var en økning fra 4,7 i 2010 og tilfredsheten var nest høyest i nettverket (9 kommuner, skala 1-6). Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet med byggesakstjenesten de 2 siste år. Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter pr ny «byggesak» var 17 % over snitt, og det var nest høyest i nettverket. Det var en økning en økning på 4 pst i kr som ga en økning på 51 pst i forhold til snitt Kristiansands totale gebyrinntekter konsern pr. innbygger (funksjon 302) var sist år 21 pst over snitt og høyest i nettverket. Økning i gebyrinntektene pr innbygger var siste år på 70 pst, og i forhold til snitt ASSS økte gebyrinntektene pr innbygger med 30 pst. De totale gebyrinn-tektene var 17 pst høyere enn brutto driftsutgiftene målt pr innbygger i Sykefravær ASSS har ikke data i 2011, får registerdata fra PAI i Oppsummering - Byggesak i Kristiansand: Figur 38 Kommuner med mange saker, få tilsyn, lang saksbehandling og lave kostnader 74

75 Etter en samla vurdering av styringsindikatorene mener KS at Kristiansand som Bærum, Oslo og Bergen har lavest antall nye byggesaker, -oppfyller lovens krav til tilsyn, -har lang saksbehandlingstid og -høye totale kostnader i forhold til de andre kommunene i ASSS. KS mener disse fire kommunene kan ha sammenfallende utfordringer. Denne vurderingen bygger på informasjon fra Kristiansand over flere år, selv om antall nye «byggesaker» var på snitt i nettverket sist år og andel tilsyn med nye byggesaker var lavest i ASSS av de kommunene som gjennomfører lovpålagt tilsyn. Sterke og svake sider ved tjenesten Kristiansand rapporterer nå riktig antall nye byggesaker som ser ut til å ha fått en økning, de totale kostnadene har økt opp mot snitt og gebyrer/gebyrinntektene har økt kraftig. Styringsindikatorene kan tyde på at kommunen i større grad enn tidligere har utført lovpålagt tilsyn med nye byggesaker. Medarbeidertrivselen var nest høyest. Saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker med 12 ukers frist var fortsatt høyt over over snitt. Indikatoren er beregnet manuelt og kan ha feil, da dagens saksbehandlings-system ikke beregner/rapporterer resultatet automatisk. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Antall nye «byggesaker» gikk trolig ned i 2010 for så å øke kraftig i Dette kan nok i like stor grad være et utslag av mer korrekt rapportering som endringer i byggeaktiviteten. Kristiansand har siste året styrket innsatsen på tilsyn, ressursbruk og gebyrinntekter pr sak har økt, selvkostgraden ser ut til å ha økt og medarbeider-trivselen har økt. Saksbehandlingstiden er fortsatt svært lang. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Sett i forhold til gjennomsnitt i nettverket, har de fleste styringsindikatorene hatt en økning i Antall nye søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbygger hadde derimot en reduksjon på 31 pst i forhold til snitt i ASSS-nettverket, selv om det var en økning på 77 pst i antall nye søknader. Tilsyn i % av antall nye byggesaker var lavest i nettverket av de kommunene som gjennomfører lovpålagt tilsyn. Brutto driftsutgifter pr innbygger hadde en økning på 18 pst i forhold til snitt ASSS, og det var en økning på 31 pst i kr. Årsverk pr 100 ny «byggesøknad» var hadde en økning på 24 pst i forhold til snitt ASSS, selv om det var 40 pst reell reduksjon. Brutto driftsutgifter pr ny «byggesak» hadde en økning på 39 pst i forhold til snitt ASSS, selv om det var en reduksjon på 74 pst i kr. Totale gebyrinntekter pr ny «byggesak» hadde en økning på 51 pst i forhold til snitt ASSS, og det var en økning på 4 pst i kr. Totale gebyrinntekter pr innbygger hadde en økning på 30 pst i forhold til snitt ASSS, og det var en økning på 70 pst målt i kr. Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a hadde en økning på 12 pst i forhold til snitt, og gebyret økte med 32 pst i reelle kr. Ny indikator på saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker med 12 ukers frist gikk ned fra 59 til 57 dager, indikatoren kan ikke sammenlignes med fjoråret. Medarbeidertilfredsheten var på 4,8, det var en økning fra 4,7 i 2010 og tilfredsheten var nest høyest i nettverket. Sykefravær ASSS har ikke data i 2011, får registerdata fra PAI i

76 Aktuelle utviklingsområder Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker er fortsatt blant de lengste i nettverket, og kommunen har en utfordring i å få ned saksbehandlingstiden for byggesaker. Lovpålagt tilsyn var i en positiv utvikling i 2011, men det ser fortsatt ut som Kristiansand har en utfordring på dette området. Kommunen har årsverksinnsats- rett under snitt og brutto driftsutgifter pr byggesak over snitt i nettverket. Ressursbruken vil trolig øke når kommunen fullt ut har endret regnskaps- og rapporteringspraksis i samsvar med ny KOSTRA-veileder og BDO-rapport fra Med antall nye byggesaker på snitt og andel tilsyn med nye bygge-saker langt under snitt før styringsindikatorene kan det da se ut som Kristiansand kan ha et potensiale på å evaluere logistikken i saksbehandlingen. En utfordring for kommunen vil også være å gjennomføre sammenlignbare brukerundersøkelser slik at tjenesten kan få flere styringsindikatorer som beskriver resultat/- kvalitet Eiendomsforvaltning Innledning Tjenesteområde eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler (190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter ) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS sine kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Indikatorene er et utvalg av indikatorer som ble gjennomgått av fagnettverket på samlingene vår/høst Reviderte KOSTRA-tall per 15. juni 2012 benyttes i denne rapporten. Disse avviker noe fra foreløpige tall 15 mars 2012, som var utgangspunkt for utfordringsnotatet. Enkelte av kommentarene fra utfordringsnotatet, og svar på disse fra kommunene, vil derfor ikke lenger være gyldig når denne rapporten skrives Styringsindikatorer Eiendomsforvaltning Utdypende indikatorer Nettverket har, for å sikre en mer enhetlig rapporteringspraksis innen eiendomsforvaltning, jobbet med indikatorer på mer detaljert nivå enn det som fremgår av tjenesteprofilen. Dette gjelder spesielt indikatoren Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Denne består av utgifter til Forvaltning, Drift og Vedlikehold, som i 76

77 KOSTRA også måles per kvadratmeter bygningstype de er knyttet til. Sammenlignbarheten for indikatorene forvaltning, drift og vedlikehold per kvm hver for seg er noe bedre enn tidligere år, men fortsatt ikke gode nok til at det er formålstjenlig å fremstille de i tjenesterapporten og sumindikatoren er derfor den som vises i tjenesteprofilen. I tillegg er det beregnet korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger per kvm, for bl.a. å sammenligne med utarbeidede normtall fra Statsbygg, Multiconsult og Forsvarsbygg. Forvaltningsutgifter, F121, inkluderer utgifter til forvaltning av alle typer bygg, også boliger som kommunen eier og/eller administrerer. Utgiften fordeles imidlertid per kvm formålsbygg, så denne størrelsen er ikke nødvendigvis sammenlignbar. Nettverket har også sett på delindikatorene kvm skolelokaler per elev kvm barnehagelokaler per barn i kommunal barnehage kvm institusjonslokaler per beboer i institusjon kvm administrasjonslokaler per innbygger (her finnes ikke tall på brukere av byggene) Nettverket har sett nærmere på utgifter og arealer innen skole og barnehager på høstsamlingen 2011 og har i løpet av våren samlet inn tilstandsvurdering av de fleste skole- og barnehagebygg som kommunen eier. På vårsamlingen ble det således diskutert muligheten for å sammenligne kvaliteten på skole- og barnehagebygg på bakgrunn av tilstandsvurderinger på ulike bygningskomponenter i disse bygningstypene. Samlet innrapportert bygningsmasse som sammenlignes i kommunene er på nær 5,8 millioner kvadratmeter. Det er ikke foretatt vekting av tilstandsgrader i forhold til kvadratmetere eller bygningskomponenter og det er derfor konkludert med at innrapporterte tall per i dag ikke er egnet for sammenligning når det gjelder samlet tilstand på bygningsmassen. KS har hentet elevtilfredshet fra skoleporten for de ti kommunene og plukket ut spørsmål som er relevante for bygg og utearealer ved skolene. Resultatene fra elevundersøkelsene ble presentert for nettverket på samling vår 2012 og vil bli presenteres for storbynettverk for eiendomssjefene i oktober. Kostnader på leide og eide bygg er vurdert og konklusjonen er at tallene for dette ikke er sammenlignbare ettersom kostnader for leide bygg beregnes på bakgrunn av utgifter ført på art 190: For leide bygg, er det ulikt hva man betaler for, og kun kostnader som føres på art 190 Leie av lokaler og grunn blir tatt med i dette regnskapet. Det betyr at hvis renhold, strøm, vaktmestertjenester el.l. ikke er en del av leie til utleier, så fordeles disse kostnadene på kvm eide bygg. Det igjen, betyr at kostnader til eide bygg kan bli kunstig høye. Disse er ikke direkte sammenlignbare, ettersom leide bygg ofte er av en annen karakter enn eide og det er ulikt hva som inngår i leien (for mange leide bygg kommer drift og vedlikehold utenom, mens for andre er dette inkludert i leien). Funksjon121 tolkes svært ulikt av kommunene i nettverket og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) er bedt om å komme med en presisering på dette. Det vil trolig skje tidlig høsten Nettverket har sendt inn forslag med anbefaling til presisering. Forslaget har fått støtte fra et flertall av medlemmene i programkomiteen. 77

78 Tjenesteprofiler Kristiansand Tabell 17 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning, Kristiansand 2011 Indikator Kristiansand Snitt ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede net Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratme Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samle Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, kon Utdypende indikatorer Figur 39 Tjenesteprofil eiendomsforvaltning Kristiansand 2011 Høyest ASSS Lavest ASSS ,5 9,5 11,5 7,4 4,6 4,1 4,8 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvad Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter,