Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bergen kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,9 3,0-2,8-10,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -2,2 1,8-6,7 Oversk før lån I 2013 var Bergens brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 686 mill. kroner, noe som utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012 da brutto driftsresultat utgjorde 4,7 prosent. Nedgangen gjenspeiler at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene fra 2012 til I 2013 hadde Bergen renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 525 mill. kroner. Dette utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 346 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 5 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 496 mill. kroner, noe som utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde renteutgiftene 3,5 prosent av driftsinntektene. Bergen hadde netto avdrag på 391 mill. kroner i Dette utgjorde 2,2 prosent av driftsinntektene, samme andel som i Bergen hadde økning i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Bergen et netto driftsresultat på 323 mill. kroner, noe som tilsvarte 1,8 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 185 mill. kroner eller 1,1 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes økning i renteinntekter og nedgang i renteutgifter, mens nedgang i brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Bergen netto investeringsutgifter på 1892 mill. kroner, noe som utgjorde 10,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter utgjorde 8,1 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Bergen et underskudd før lån på 1178 mill. kroner eller 6,7 prosent av driftsinntektene, det vil si et større underskudd enn i 2012 da det utgjorde 4,7 prosent av driftsinntektene. Økningen i underskudd før lån kom som følge av økte netto investeringsutgifter og redusert brutto driftsresultat, mens økte renteinntekter og reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. 5

6 Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,5 5,3 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,3 6,1 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 44,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,9-15,3 Herav fin tap Nto avdrag ,9 4,3 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,3 20,8 9. Tilskudd, refusjon, salg ,8-50,7 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bergen. I 2013 ga premieavviket isolert sett Bergen et redusert finansieringsbehov på 122 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 189 mill. kroner i 2012 og 139 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bergen kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bergen og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bergen enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bergen har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bergen hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene i I 2013 var Bergens brutto driftsresultat 3,5 prosentenhet eller om lag 610 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,0 1,2-3,5-3,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån 1,6-1,6-0, Figur 2 viser videre at Bergen hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men at Bergens renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Bergen 1,0 prosentenheter eller om lag 170 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bergens renteutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Bergen 1,2 prosentenheter eller om lag 210 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk noe ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Bergen 1,6 prosentenheter eller om lag 280 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Bergens netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bergens netto driftsresultat 1,6 prosentenheter eller om lag 290 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto avdrag og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Bergen hadde litt høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Bergens netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bergens netto investeringsutgifter 0,1 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Bergens underskudd før lån økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Bergens underskudd før lån 3,4 prosentenheter eller om lag 590 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Bergen hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat, lavere renteinntekter og høyere netto investeringsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Bergens underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Bergens netto investeringsutgifter gikk opp og at brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk opp og renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Bergen et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 160 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Bergens finansieringsbehov om lag 20 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 45 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bergen kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Bergen sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bergen som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bergen i 2013 er Bergen bolig og byfornyelse KF, Bergen hjemmetjenester KF, Bergen vann KF, Driftsassistansen i Hordaland IKS (61,5 prosent) og Bergen og omland havnevesen. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bergen kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bergen fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bergen innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bergen sammenliknes med seg selv, er Bergen utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Bergen med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Bergen kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bergen 70,4 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,4 28,5 28,5 2,1 2,5 3,0 27,1 25,5 34,8 43,4 43,5 33,7 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Bergen kommune hadde i 2013 en andel av inntektene fra skatt på om lag samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Bergen utgjorde skatter i alt 43,4 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,5 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. For Bergen utgjorde eiendomsskatten 1,1 prosent av driftsinntektene og 2,6 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bergen kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 27,1 prosent av inntektene i Bergen kommune, 25,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bergen i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Både i 2013 og 2012 hadde Bergen litt svakere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 økte de frie inntektene i Bergen med 5,1 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 8,1 pst for 10

11 Bergen, 8,6 prosent for de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 for resten av landet. Når vi ser perioden fra 2011 til 2013 under ett hadde Bergen en vekst i frie inntekter på 13,6 prosent, de øvrige ASSSkommunene 14,3 prosent og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bergen, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bergen forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 5,3 5,0 Skatt i alt ,8 6,5 6,4 Inntekt/formue ,8 6,7 6,2 Eiendom ,9 3,2 10,2 Andre ,0-0,4 Rammetilskudd ,6 3,3 3,7 Vi ser at Bergen hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 5,8 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på henholdsvis 6,7 prosent og 6,2 prosent. Bergen hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 59,9 prosent, og skatteinntektene i alt økte med 6,8 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,2 prosent i inntekter fra eiendomsskatt og en økning i skatter i alt på 6,5 prosent. Bergen hadde 2,6 prosent vekst i rammetilskuddet, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene hvor veksten var på 3,3 prosent og kommunene i resten av landet som hadde en vekst på 3,7 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bergen påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Bergens nominelle vekst i frie inntekter på 8,1 prosent i 2012 blir redusert til 4,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 3,0 prosent. 11

12 I 2013 hadde Bergen en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 1,5 prosent, noe som ga nullvekst pr innbygger fordi innbyggertallet økte med 1,5 prosent fra 2012 til Når vi ser hele perioden under ett hadde Bergen en økning i frie inntekter på 6,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 3,0 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn mindre i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men mer enn i kommunene i resten av landet. I Bergen økte utgiftene til lønn med 6,0 prosent i 2013, mens økningen utgjorde 6,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,0 6,5 4,9 Sosiale utgifter ,5 9,2 9,5 Lønn inkl. sos utg ,3 7,1 5,8 I 2013 hadde Bergen høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn i kommunene i resten av landet. Når de sosiale utgiftene økte mindre i Bergen enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldes det trolig lavere vekst i pensjonsutgiftene i Bergen. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bergen har hatt en årsverksvekst på om lag 2½ prosent i 2013 og en nedgang på ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100,0 99, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Bergen en samlet årsverksvekst på om lag 2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 4 prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bergen hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2013 var brutto driftsresultat i Bergen 3,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 7,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,4 4,7 3,9 8,2 8,1 7,4 6,1 6,5 6, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Bergens brutto driftsresultat gikk ned fra 2012 til 2013, i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene enn i resten av landet. 13

14 Når Bergen hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. For Bergen økte driftsinntektene med 5,3 prosent mens driftsutgiftene økte med 6,1 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,4 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,2 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bergen sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,1-2,8-3,6-3,9-3,8-3,8-4,1-4,2-4,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Bergen hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Bergen hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene nedgang i netto finansutgifter 2012 til I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til I 2013 hadde Bergen netto finansutgifter tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 3,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene i 2013 og 4,1 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Bergens nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes økte inntekter fra utbytte og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene kan nedgangen i netto finansutgifter forklares med lavere renteutgifter og økning i finansielle gevinster, mens økte finansielle tap, lavere renteinntekter og økte netto avdrag trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. I 2013 utgjorde de finansielle gevinstene under 0,1 prosent av driftsinntektene i Bergen, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 1,1 og 0,5 prosent av inntektene. I 2013 utgjorde Bergens inntekter fra utbytte 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden

16 Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,3 4,0 3,5 3 2,7 2, ,6 1,1 1,8 1, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Bergen hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,5 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Bergen hadde økning i netto driftsresultat fra 2012 til 2013, mens netto driftsresultat gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet hadde nedgang. Økningen i netto driftsresultat for Bergen fra 2012 til 2013 kan forklares med reduserte netto finansutgifter, mens redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 1,1 1,8 3,3 4,0 3,5 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,5-0,2 0,0-0,3-0,1-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,0-1,4-1,4-1,2-1,3-1,2-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,5-1,1-1,1-1,7-1,4-1,4-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,1-1,9-0,8 0,5 1,0 0,7-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Bergen hadde et handlingsrom på -0,8 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Bergen opp med 1,1 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger. Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 1,0 0,5 0,5 1,0 0,7 0, ,5-1,0-1,5-1,1-0,8-0,9-0,1-0, ,0-1,9 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Bergen hadde handlingsrom tilsvarende -0,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 0,7 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Når Bergen hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det først og fremst at Bergen hadde lavere netto driftsresultat. Fra 2012 til 2013 økte handlingsrommet i Bergen, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til

18 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,8 11,0 10,3 15,4 14,7 13,8 12,4 12,0 12, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Bergen i 2013 var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Bergen 11,8 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 14,7 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Bergen økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,5 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,9 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bergen 2011 Bergen 2012 Bergen 2013 Øvrige ASSS 2013 Andre komm 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Bergen hadde høye investeringer innenfor grunnskole og VAR sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bergen var lavest innenfor bolig. 18

19 I 2013 hadde Bergen beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor næring og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor bolig, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,6-6,9-7,4-7,2-8,1-8,2-8,1-8,4-9,4 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Bergen økte noe fra 2012 til I 2013 hadde Bergen høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Bergens finansieringsbehov utgjorde 8,2 prosent av driftsinntektene i 2013, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,4 prosent og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Bergen i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bergen hadde lavere netto driftsresultat og lavere investeringsinntekter, mens lavere investeringsutgifter og positivt premieavvik trakk i motsatt retning. 19

20 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,6-8,1-8,2-9,4-6,9-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,6 1,1 1,8 3,3 4,0 3,5 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,0-10,3-11,8-15,4-13,8-14,7-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,7 2,2 1,0 3,3 4,2 4,0 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,9-1,1 0,7-0,6-1,3-0,2-0,2-1,5 0,1 Økningen i finansieringsbehovet i Bergen fra 2012 til 2013 skyldtes høyere investeringsutgifter og lavere investeringsinntekter, mens høyere netto driftsresultat og endring av premieavviket fra negativt til positivt trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Bergen hadde svakere økning i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 enn de øvrige ASSSkommunene, skyldtes dette at Bergen hadde økning i netto driftsresultat mens de øvrige ASSSkommunene hadde nedgang og at reduksjonen av det negative premieavviket fra 2012 til 2013 var sterkere i Bergen. I motsatt retning trakk det at Bergen hadde sterkere økning i investeringsutgiftene og sterkere reduksjon av investeringsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -3,1-4,7-6,7-5,1-2,0-3,3-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 4,4 4,7 3,9 8,2 8,1 7,4 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt -0,3-1,3 0,2-1,2-0,4-0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -7,3-8,1-10,8-12,1-9,6-10,6-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Bergen hadde et underskudd før lån tilsvarende 6,7 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 3,3 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,7 6,8 10,1 9,6 8,0 8,8 8,3 7,4 7, Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Bergen netto bruk av lån på 10,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,8 prosent og 7,7 prosent av driftsinntektene. Netto bruk av lån økte mer i Bergen enn i de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bergen Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -6,6-8,1-8,2-9,4-6,9-7,4-8,1-8,4-7,2 Nto lån 6,7 6,8 10,1 9,6 8,0 8,8 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 0,1-1,3 1,9 0,3 1,1 1,5 0,2-0,9 0,6 Vi ser at Bergen hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto bruk tilsvarende 1,3 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Bergen hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Bergen hadde sterkere nedgang i netto fordringer fra 2012 til 2013 enn nedgangen i de øvrige ASSSkommunene. I 2013 hadde Bergen netto fordringer som tilsvarte -47 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,9-43,8-47,4-51,3-54,3-55,8-56,4-54,0-54,1 Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Bergen Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,1 54,4 57,2 68,4 67,8 66,5 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,9 98,2 104,6 122,7 123,6 122,8 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,9-43,8-47,4-54,3-55,8-56,4-51,2-54,0-54,1 I 2013 hadde Bergen netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i netto fordringer på om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag 970 mill. kroner. Bergen hadde lavere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Bergen og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +9 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +18 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere gjeld og -9 prosentenheter skyldtes at Bergen hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011 også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Bergen kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bergen har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bergens utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bergens utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,15 1,10 1,05 1,072 1,026 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,905 0,952 0,913 0,967 0,969 0,860 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Bergen hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 94,7 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bergen i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 5,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var litt lavere enn i 2012 da utgiftsbehovet var på 94,9 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor administrasjon og høyest utgiftsbehov innenfor sosiale tjenester. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens barnehager hadde størst økning. Det var innenfor administrasjon at Bergen hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 14,0 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2012 var utgiftsbehovet 14,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Bergen har sammenheng med at Bergen har mange innbyggere. Det var innenfor sosiale tjenester at Bergen hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 7,2 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Beregnet utgiftsbehov per innbygger øker med innbyggertallet, slik at det relativt høye utgiftsbehovet i Bergen har sammenheng med at Bergen har mange innbyggere. Innenfor grunnskole hadde Bergen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 9,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 9,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Bergen har relativt få innbyggere 6-15 år og er en folkerik kommune med små avstander. 24

25 Innenfor pleie og omsorg hadde Bergen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2012 var utgiftsbehovet 4,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet har sammenheng med at Bergen har relativt få innbyggere 67 år og over og at Bergen er en folkerik kommune. Innenfor barnehager hadde Bergen i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 2,6 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 2,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Bergen har relativt mange innbyggere med høy utdanning. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bergen kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Bergen vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Bergen noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Bergen og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, og forventes å få litt lavere vekst enn Bergen frem mot Bergen forventes å få en befolkningsvekst på 6 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 8 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Bergen tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Bergen med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 14 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 840 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 4 prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag 770 barn eller om lag 130 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 180 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 21. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 26

27 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 20 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 760 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 14 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 310 personer eller om lag 50 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 445 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 190 personer eller om lag 30 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år ned med 12 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Bergen, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bergen Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bergen at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige 27

28 ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 8 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig for Bergen i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Bergen de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 129 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 65 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 26 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år, om lag 25 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 13 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,7 Pleie og omsorg ,9 Helsetjeneste ,0 Sosiale tjenester ,1 Barnevern ,3 Barnehager ,5 Sum ,0 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 129 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor pleie og omsorg er på om lag 97 mill. kroner og på om lag 27 mill. kroner innenfor grunnskole. Innenfor barnehager er det en nedgang på om lag 12 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 28

29 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bergen sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bergen avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bergen og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bergen og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bergen og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 29

30 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Disp innt 41 Sum IS-sekt ekskl adm -426 Admin 222 Sum andre sekt Nto rente avdrag 23 Premie avvik -784 Nto drift res Vi ser at i 2013 var Bergens disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bergen hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 560 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bergen et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 4,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bergens netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bergens netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bergen og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Bergen er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Bergens netto renteutgifter og avdrag var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 310 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet om lag 220 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 60 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bergen opp med om lag 100 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 690 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 990 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. 30

31 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bergen netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 380 kroner lavere per innbygger enn dette. Bergen hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 100 mill. kroner. Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -452 Grunn skole 375 Pleie og oms -362 Helse tjeneste 42 Komm medfin 291 Sosial tjeneste 140 Barne vern 8 Barne hage -426 Admin Beløpsmessig hadde Bergen lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 450 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bergen høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Bergen utgjorde om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 370 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 100 mill. kroner. I Bergen utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Bergen hadde en liten merutgift i forhold til dette på om lag 8 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 2 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Bergens netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 290 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 300 kroner per innbygger 6. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 160 kroner per innbygger. 6 Se avsnittet om Oslo kommune kap

32 I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-1,3-5,0 2,7-17,8 4,2 9,7 8,9 0,1-15, ,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bergens netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 1,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til kommunehelse og administrasjon lå henholdsvis 17,8 og 15,4 prosent under beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til sosiale tjenester og barnevern henholdsvis 9,7 og 8,9 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bergen ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Bergen fremgår av figur

33 Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -365 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bergens netto driftsutgifter var om lag 220 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 60 mill. kroner eller om lag 4,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bergen en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 320 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor VAR med om lag 210 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig nedgang innenfor fellesutgifter med om lag 100 kroner per innbygger. I 2013 hadde Bergen beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor eiendom. Bergens netto driftsutgifter til eiendom var om lag 420 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 110 mill. kroner. Bergen hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor samferdsel. Bergens netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 360 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 100 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Bergen i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bergen har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Bergen bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bergen må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bergen og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende 33

34 inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Bergen en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag 960 kroner per innbygger eller om lag 260 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Bergen en mindre andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag var på om lag kroner per innbygger eller om lag 280 mill. kroner i alt. Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole 955 Pleie og oms -275 Helse tjeneste 83 Komm medfin 402 Sosial tjenesten 205 Barne vern 287 Barne hage 2011/ Admin Andre Renter / sektorer avdrag 17 Premie avvik mm -705 Netto drifts resultat Vi ser at Bergen hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Bergen en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bergens netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag 370 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bergens inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 960 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bergens produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bergens produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 34

35 Figuren nedenfor viser at Bergens produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 102,0 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 113,1 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor grunnskole med 98,2 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,000 1,017 1,081 0,964 0,999 1,020 1,012 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Bergen 1,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelse at Bergen hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor sosiale tjenester at Bergen hadde minst effektiv produksjon. Bergens produksjon innenfor kommunehelse var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelse lå 8,1 prosent over ASSS-nittet. Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester var 4,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 3,6 prosent under ASSSsnittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Bergen hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Bergen 0,6 prosent over ASSS-gjennomsnittet. I 2013 var det bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor grunnskole var 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter også var 1,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå likt med ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 1,7 prosent over ASSS-snittet. Bergens produksjon innenfor barnehager var 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 2,0 prosent over ASSS-snittet. 35

36 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Bergen gikk opp med 0,7 prosent fra 2012 til Produksjonen gikk opp med 4,8 prosent innenfor barnevern, mens produksjonen gikk ned med 3,7 prosent innenfor sosiale tjenester. Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -1,4-0,5-0,9 2,2-3,6 Pleie/oms 1,6 1,4 0,3 3,4-1,7 Helsetjen 1,8 1,2 0,6 3,3-1,6 Sosialtjen -3,7 1,1-4,8-1,6-2,0 Barnevern 4,8 0,7 4,1 3,3 1,4 Barnehager 1,5 1,0 0,5-0,6 2,1 Sum 0,7 0,8-0,1 2,0-1,3 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Bergen med 0,8 prosent. Det vil si at produksjonen i Bergen økte 0,1 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent og minst innenfor grunnskole der det var en nedgang på 0,5 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp 4,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 4,8 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bergen gikk opp med 0,7 prosent gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 2,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2012 til 2013 på 1,3 prosent. Innenfor grunnskole gikk effektiviteten ned med 3,6 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 2,1 prosent innenfor barnehager. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Bergen for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bergens score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,10 1,05 1,00 0,95 0,958 0,966 0,982 1,004 0,978 1,028 0,982 0,90 0,85 Bergen ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Bergens produksjon innenfor grunnskole 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn som lå henholdsvis 4,2 og 3,4 prosent under ASSSsnittet. Bergen scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 2,8 prosent over ASSS-snittet. 38

39 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bergen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen ned med 1,4 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Bergen gikk indikatoren elever og eksamen mest ned med 4,0 prosent, mens indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk opp med 1,5 prosent. Endringen i indikatoren elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Elever og nasj 5.tr -0,5 1,0 Elever og nasj 8.tr -0,5 1,4 Elever og eksamen -4,0-0,2 Elever og grskpoeng -1,7 1,0 Elever og lærmiljø -0,5 0,7 SFO 1,5 3,3 Produksjonsendring -1,4 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 40

41 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,995 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,6 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,1 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 9,13 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Bergen Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen har netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning nær gjennomsnittet i nettverket. Det har vært en liten økning i driftsutgiftene siste året også når vi korrigerer for prisutviklingen. Driftsutgifter til grunnskoleundervisning utgjør 17 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, dette er litt under gjennomsnittet i nettverket. Utgiftsbehovet til skole i Bergen er som gjennomsnittet i nettverket. I Bergen får en lavere andel av elevene spesialundervisning enn gjennomsnittet i ASSS. De elevene som får spesialundervisning, får færre timer hver. Ressursene til spesialundervisning er forholdsvis ulikt fordelt mellom aldersgrupper. Andel elever som får spesialundervisning er dobbelt så høy på trinn som på trinn. Alle kommunene har høyere andel blant de eldste, men det kan likevel være grunn til å se på om en så stor økning som i Bergen er ønskelig. Sykefraværet i grunnskolen i Bergen er forholdsvis høyt med 9,13 prosent. Det er 1,24 prosent over gjennomsnittet. 41

42 Elevene i Bergen har læringsresultater litt under gjennomsnittet i ASSS-kommunene, men på flere av de nasjonale prøvene er det en forbedring fra Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev i Bergen ligger på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene har økt det siste året, også når vi justerer for prisutviklingen. Ressursbruksindikatoren for Bergen er 0,995. Dette tilsier at også når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet, er ressursbruken per elev på gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 17 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er under gjennomsnittet i nettverket, og andelen har gått ned de to siste årene. Driftsutgifter per elev til skolelokaler er litt under snitt ASSS, men har økt mer enn gjennomsnittet de to siste årene. Bergen har høye utgifter til skoleskyss i forhold til de andre kommunene, men totalt utgjør skyss en forholdsvis liten andel av utgiftene til grunnskolen. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Bergen har gruppestørrelse litt over gjennomsnittet i nettverket når vi ser alle klassetrinn under ett. På og på trinn har gruppestørrelsen gått ned siste året, mens den på trinn har gått litt opp. Skolestørrelsen er litt over gjennomsnittet med 329 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 325 elver per skole. Totalt hadde grunnskolen i Bergen 164 færre elever i 2013 enn i Spesialundervisning: 7,1 prosent av elevene i Bergen får spesialundervisning, dette er litt under gjennomsnittet på 7,5 prosent. På trinn er andelen 4,8 prosent, litt ned fra Andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. På 10. trinn har 10 prosent av elevene vedtak om spesialundervisning, over dobbelt så høy andel som for de yngste. De elevene som får spesialundervisning, får i snitt 112 timer hver, det er under snitt ASSS på 124 timer. 15 prosent av alle lærertimer i Bergen er spesialundervisning, det er litt under snitt ASSS på 17 prosent. Medarbeidertilfredshet: Bergen har ikke rapportert tall for medarbeiderundersøkelser i grunnskolen de siste to årene. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Bergen var 9,13 prosent i 2013, det samme som i Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Bergen har læringsresultater litt under gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette gjelder både nasjonale prøve og eksamen. På nasjonale prøver har det vært en forbedring for lesing og regning både på 5. og 8. trinn. På 9. trinn er det svakere resultater for lesing og regning i forhold til Karakterene på eksamen ligger litt under gjennomsnittet for nettverket og har gått ned for norsk og matematikk. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Bergen ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet, dette gjelder både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Bergen har 11 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 13,7. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31Produksjonsindeks barnehager ,25 1,20 1,15 1,132 1,182 1,10 1,05 1,00 1,012 0,987 1,030 Bergen 0,95 ASSS 0,90 0,85 0,80 0,75 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Bergens produksjon innenfor barnehager 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning som lå 18,2 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 1,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bergen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Bergen økte indikatoren assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning mest med 18,5 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk ned med 0,2 prosent. 43

44 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Korr oppholdstimer -0,2 0,2 Ledere m/førskoleutd 4,8 3,5 Assist m/ relevant utd 18,5 8,9 Leke/oppholdsareal 0,7 0,4 Produksjonsendring 1,5 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,008 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 80,5 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 97,8 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner 74,0 77,0 68,0 86,0 44,7 43,4 39,5 47,4 44

45 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,9 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 13,3 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 43,6 35,6 26,4 43,6 46,6 39,9 31,6 46,8 11,5 11,1 7,5 16,1 5,0 5,1 4,9 5,5 Figur 32 Tjenesteprofil ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH BER Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er høyeste i nettverket, 22 % over snittet for ASSS-nettverket. - Enhetskostnadene, korr.brutto driftsutgifter er 3 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. - Sykefraværet er 6 % over snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Bergen en ressursbruk omtrent som snittet for ASSS-kommunene. Det som trekker i retning av å forklare dette er en dekningsgrad på 1-2 åringer og 3-5 åringer som er omentrent som gjennomsnittet for ASSSkommunene. Den høye andelen med barnehagelærerutdanning bidrar til høyere ressursbruk. Bergen har en noe høyere voksentetthet som kan gi høyere utgifter. Sykefraværet er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi høyere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for 45

46 nettverket. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Indikatorer for kvalitet gir et positivt bilde. En høy andel barnehagelærere kan gi positiv effekt. Det samme kan den høyere voksentettheten. Et høyt sykefravær kan bidra negativt til kvaliteten. Brukertilfredsheten er høy. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 80,5 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er omtrent uendret de siste to årene, det samme gjelder for Bergen. Andelen av 3-5- åringer i barnehage er 97,8 %. Andelen er tilnærmet lik fra 2011 til Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 74 %. Det er en økning på 2 % -poeng fra 2012 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetsutgiftene for 2013 er høyere enn gjennomsnittet i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 44,7 kroner. Bergen har en økning på ca. 2 kroner fra Snittet for nettverket er 43 kroner og gjennomsnittet har økt med ca. 1,5 kroner fra 2012 til Voksentettheten i kommunale barnehager har steget. Det vil si, korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har sunket noe. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en langt høyere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andel barnehagelærere i Bergen har økt fra 40,7 % i 2012 til 43,6 % i 2013 De private barnehagene i Bergen har en lavere voksentetthet enn de kommunale. De har korr. oppholdstimer per årsverk som er omentrent som gjennomsnittet for private barnehager i ASSSkommunene. Gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS kommunene har sunket noe fra 2012 til Det samme gjelder de private barnehagene i Bergen, de har færre oppholdstimer per årsverk i 2013 enn i Det vil si at voksentettheten har økt, det er flere voksne tilstede per barn enn tidligere. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 11,5 %. Andelen menn har vært stabil de tre siste årene. Medarbeidertilfredshet er omtrent som snitt nettverk. 4,9 i score, det samme er brukertilfredsheten med en score på 5,0. 46

47 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,138 Under søkelser 1,166 Tiltak barn ikke plassert 1,185 Tiltak barn plassert 0,890 Behandl under 3 mndr 1,039 Tiltak barn med plan 1,131 Sum barnevern Bergen ASSS I 2013 var Bergens produksjon innenfor barnevern 13,1 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå henholdsvis 18,5 og 16,6 prosent over ASSS-snittet. Bergen scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 11,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bergen har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 4,8 prosent som var det samme ASSS-snittet. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Bergen gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 6,9 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk opp med 2,1 prosent. 47

48 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert 2,1-0,5 Tiltak plassert 6,9 7,9 Undersøk < 3 mndr 0,4 6,7 Barn m/tiltak m/plan 0,5-3,2 Produksjonsendring 4,8 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 48

49 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,132 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til 3,8 3,5 2,1 4,3 innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,7 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 1,8 1,6 0,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 62,7 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,8 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,6 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) BER Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Medarb.- tilfr Brukertilfr. 49

50 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen kommune har dekningsgrader både på barn med undersøkelse og barn med tiltak som ligger over ASSS-snittet. En særlig økning i antall meldinger 2. halvår 2013 gjorde at andel barn med undersøkelse økte fra 2012 til Tiltaksprofilen er i svak endring, hvor andelen barn som er plassert utenfor hjemmet øker. Dette er ikke en ønsket utvikling sett i forhold til de målene kommunen har satt seg. Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) ble redusert i Årsaken til dette var økt antall barn med undersøkelser. Kommunen har satset på å bygge ut familiesentre som gir omfattende og endringsfokuserte hjelpetiltak. Utgiftene pr barn med tiltak i hjemmet (f 251) ligger høyt blant annet fordi kommunen ikke har den utnyttelsesgrad som de forventet av familiesentrene som er opprettet, og de må supplere med tiltak som kjøpes eksternt. Prioritering og behov Bergen har en ressursbruksindikator på 113 som betyr at kommunen bruker 13 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Barnevernet i Bergen kan således sies å være høyt prioritert. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa ligger 11 % over snittet i nettverket, og har økt fra Årsaken til dette er i hovedsak økte utgifter til barn som er plassert (f 252). Dekningsgrad Bergen kommune hadde i 2013 en andel barn som hadde en barnevernundersøkelse som lå 9 % over ASSS-snitt. Dette er en økning fra 2012, og skyldes en vekst i antall meldinger til barnevernet særlig i 2. halvår At meldingsantallet øker må ses som en ønsket utvikling med tanke på at det betyr at publikum har en lavere terskel for å kontakte barnevernet ved bekymring for barn. Andel barn med barneverntiltak ligger også 9 % over ASSS-snitt, og selv om dette er en liten økning fra 2012, ser det likevel ut som behovet for barneverntjenester har stabilisert seg. Tiltaksprofilen (forholdet mellom barn som får hjelp i hjemmet og barn som er plassert) er i svak endring, hvor andelen barn som er plassert øker. Andel barn som er plassert i % av innbyggere 0-17 år, økte med 6 % i Denne økningen kan delvis forklares med en økt andel ungdom med tiltak. Bergen skriver til KS: «Endret tiltaksprofil har ført til at Bergen bruker en større andel av budsjettet på tiltak utenfor familien enn tiltak i familien enn tidligere. I forhold til målene i barnevernet er ikke dette en ønsket utvikling.» For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Kommunen har en jevn økning på denne indikatoren i siste treårsperiode og ligger rett under ASSS-snitt. Tidlig innsats er et satsningsområde for kommunen og målgruppen gis prioritet. Produktivitet og enhetskostnader Bergen kommune har lave enhetskostnader til drift av barneverntjenesten (f 244), 14 % under snitt. Dette er en reduksjon fra 2012, som i hovedsak skyldes det økte antallet barn med undersøkelse som omtalt ovenfor. Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak i hjemmet (f 251) ligger høyt, 22 % over snittet i nettverket. Kommunen har de siste årene bygget opp fire familieveiledningssentre som dekker over 30 % av barnevernets totale behov for hjelpetiltak. En lavere gjennomstrømming enn forventet gir en høyere gjennomsnittsutgift pr barn i tillegg til at manglende kapasitet ved sentrene gjør at man må kjøpe flere tjenester eksternt. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert er stabile og var i % over ASSS-snittet. 50

51 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Bergen kommune har en relativt høy og stabil andel barn med utarbeidet plan, 6 % over ASSS-snitt. Utvikling av tiltaksplaner er et sentralt satsningsområde for Bergen og 2 av 8 barneverntjenester deltar i forskningsprosjektet om hjelpetiltak i barnevernet, som også inkluderer arbeid med tiltaksplaner og evaluering av disse. Andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder var 72,4 % i 2013, noe som er 6 prosentpoeng lavere enn ASSS-snittet. Bergen kommune opplyser at deres målsetting på denne indikatoren var 85 %. For å nå dette målet i 2014 er det utarbeidet en egen rutine som vil følges tett opp. Sykefraværet sank fra 13,3 % i 2012 til 10,6 % i Kommunen ligger nå rett under ASSS-snitt, og dette er en positiv utvikling. Kommunen skriver at de har et høyt fokus på nærvær i barneverntjenesten. 51

52 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,911 Lege timer per uke 0,989 Reserve kap fastlege 1,071 Fysio timer per uke 0,885 Årsv ergo terapeut 1,032 Svanger skaps ktr 1,204 Hjem besøk nyfødte 1,045 Helseund opptil 4 år 0,930 Helseund 1. skole trinn 1,002 Sum helse Bergen ASSS I 2013 var Bergens produksjon innenfor kommunehelse 0,2 prosent høyre enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 20,4 prosent over ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren årsverk ergoterapeuter som lå 11,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bergen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,8 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Bergen gikk indikatoren legetimer mest opp med 7,2 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn gikk mest ned med 4,1 prosent. 52

53 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Legetimer 7,2 2,8 Kapasitet fastleger 1,0 0,1 Timer fysioterapeut 0,6 1,0 Årsverk ergoterapeut -1,0 2,6 Svangerskapskontroll 0,5 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 0,6-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -1,9-0,5 Helseundersøk 1. trinn -4,1 10,4 Produksjonsendring 1,8 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 53

54 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument. 54

55 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2013 Indikator 55 Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,879 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,5 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 26,2 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,7 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 5,0 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,8 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,1 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, man. rapp. 3,92 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,28 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,7 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,3 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 15,2 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,5 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,0 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 4,6 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. *KOSTRA-tallene for årsverk helsesøstre var feil for Trondheim. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har næringskode=barnevern. Tallene for årsverk er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket ASSS-snitt.

56 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BER Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen er 12 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i 2013 og det er lavest i nettverket. I 2012 var kommunen 9 % lavere enn snittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger er 11 % under ASSSgjennomsnittet og lavest. Bergen var 7 % under snittet i 2012 og 10 % under og lavest også i Nettoutgiftene til kommunehelse pr. innbygger økte med 3,0 % siste år. Hvis vi tar hensyn til lønns- og prisstigningen, betyr dette i realiteten ingen økning for kommunehelsetjenesten totalt. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Imidlertid har Bergen en reell vekst på helsestasjon og skolehelseområdet med 7,1 %. Her var gjennomsnittlig økning 4,6 %. Dette har blant annet ført til at andel nettoutgifter til kommunehelse av totale nettoutgifter er redusert fra 94 % av ASSS-snittet i 2012 til 91 % i Isolert sett ble andelen i Bergen redusert fra 3,6 % i 2012 til 3,5 % i Årsaken til nedgangen i Bergen skyldes da at økningen var større i de andre kommunene. 56

57 Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er 18 % lavere enn ASSSgjennomsnittet. I 2012 var Bergen 24 % under dette snittet og lavest av nettverkskommunene. Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere er 1,7. Det er en reduksjon på 0,1 fra 2012 til I 2013 er Bergen 9 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere er 3,8. Det er en økning på 0,1 fra 2012 til På denne indikatoren er kommunen nå 4 % over gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Legeårsverk pr innbyggere er 7,3 i Det er en økning på 0,3 fra Årsverksinnsatsen er 11 % lavere enn gjennomsnittet for nettverkskommunene og en av de som har lavest nivå. I 2013 var sykefraværet i Bergen på 9,1 %. Kommunen er 21 % over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Sykefraværet var på 8,1 % i Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og tallene er rapportert manuelt til KS. Bergen er 10 % høyere enn ASSS-gjennomsnittet. Det er 255 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbyggere 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er rapportert direkte til KS fra kommunene. I 2013 er Bergen 8 % lavere enn ASSS-snitt. Det er 781 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk i Bergen. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre om lag som gjennomsnittet for kommunene i nettverket. Antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 6 % under ASSS-gjennomsnittet. Andel familier med nyfødte som har hatt hjemmebesøk er fortsatt høyt med 94 % og det er 10 % over ASSS-gjennomsnittet. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt foran i dokumentet. På denne indikatoren er Bergen kommune på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er 6 % under gjennomsnittet, men tilfredsheten på helsestasjonen er på snitt Vurdering av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Nettoutgiftene i kommunen er 11 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet, og dette er lavest av alle kommunene. I 2012 var kommunen 7 % lavere enn snittet. Samtidig er nivået på bruttoutgiftene pr. innbygger om lag som gjennomsnittet. Kommunen brukte 453,6 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dette beløpet måtte bli økt med 49,9 mill. kroner hvis Bergen skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene på forrige side. Veksten i nettoutgiften siste år var på 3,0 % i Bergen. Til sammenligning var snittet for kommunene på 7,7 %. Isolert økte helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Bergen med 7,1 %, og her var snittet for ASSSkommunene 4,6 %. Lønns- og prisveksten fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Bergen hadde etter dette en realnedgang på områdene forebyggende arbeid (F233) og diagnose/behandling/rehabilitering (F241) siden den nominelle veksten var på henholdsvis 2,7 % og 1,6 %. 57

58 Etter KS vurdering var det vanskelig å gi tilstrekkelig presise og relevante problemstillinger som Bergen skulle svare på. I utfordringene til kommunen pekte vi likevel på at Bergen hadde godt samsvar mellom ressursinnsats og resultat/de indikatorene som brukes i nettverksarbeidet; dette både i den enkelte deltjeneste og for kommunehelsetjenesten totalt. Avvikene fra ASSS-snitt er små med unntak av nettoutgiftene til hele tjenesten. Bergen kommune peker på at det har vært en politisk prioritering å styrke skolehelsetjenesten, og det har vært rammeøkninger de to siste årene. Kommunen viser også til at det er en politisk prioritering at kommunen ikke har funnet rom for å styrke budsjettet på de øvrige tjenesteområdene innenfor kommunehelse de siste årene. Den politiske prioriteringen bygger på statlige føringer, nøkkeltall fra KOSTRA og ASSS, beregninger av demografikostnader, faglige statusrapporter og tidligere prioriteringer når de fastsetter budsjettet for det enkelte tjenesteområde. Bergen anfører at styrkingen av skolehelsetjenesten har ført til flere helsesøster- og psykologårsverk i tjenesten. Kommunen utdyper at dette har resultert i at elevtallet pr helsesøsterårsverk i videregående skole har blitt redusert fra ca pr årsverk i 2011 til ca. 880 i De fremhever at helsesøstre nå kan drive oppsøkende virksomhet i mye større grad enn tidligere, og at tjenesten utvikler mer treffsikker identifisering av elever med oppfølgingsbehov fra helsetjenesten. I tillegg peker kommunen på at det nå er en lavterskel psykologtjeneste integrert i skolehelsetjenesten ved samtlige videregående skoler i kommunen, og at dette medfører at elever med psykiske vansker får raskere hjelp på riktig nivå. Skolehelsetjenesten i videregående skole har også utvidet sin tjeneste med tilbud om vaksinasjon mot meningokokksykdom til avgangselever de tre siste årene, og antall elever som tar i mot vaksinen øker årlig. KS vil for sin del konkludere med at dette er en betydelig styrking av skolehelsetjenesten. Landet mangler nasjonale indikatorer som kan vise kvalitet og resultater i tjenesten. Vi er kjent med at kommunen har et eget fagprogram hvor det blant annet blir registrert en rekke data om atferd om den enkelte elev. Grunnlaget er derfor til stede for at Bergen kommune kan følge både den enkelte elev og utviklingen over tid for alle elever på områder som rus, ensomhet, søvnproblemer, mv. Vi anbefaler derfor at Bergen systematiserer/dokumenterer resultater av den økte ressursinnsatsen. Bergen har relativt lav årsverksinnsats på leger og ergoterapeuter. Kommunen har ikke redegjort for hvordan dette påvirker tilbudet til brukerne. 58

59 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,843 1,030 1,168 0,869 1,000 1,061 1,160 0,852 1,293 1,024 0,80 0,70 0,60 0,597 Bergen ASSS 0,50 0,40 0,30 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Bergens produksjon innenfor pleie og omsorg 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren timer støttekontakt som lå 29,3 prosent over ASSS-snittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren timer omsorgslønn som lå 40,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bergen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen opp med 1,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. 59

60 I Bergen gikk indikatoren timer fysioterapeut mest opp med 21,1 prosent, mens indikatorene timer dagsenter og oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold gikk mest ned med henholdsvis 6,8 og 4,8 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Tidsbegr opphdøgn -4,8-4,2 Langtid opphdøgn -2,2-0,1 Legetimer 1,7 2,2 Timer fysioterapeut 21,1 9,1 Enerom 0,4 1,2 Timer prakt bistand 7,7 8,8 Timer hjsykepleie 1,2 2,3 Timer omsorgslønn 3,7 2,9 Timer dagsenter -6,8-0,1 Timer støttekontakt 3,4 2,4 Produksjonsendring 1,6 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 60

61 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,010 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,85 1,83 1,61 1,96 1,55 1,72 1,55 1,93 77,6 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,0 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 30,8 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 16,8 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 18,9 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,2 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 75 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,54 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 12,4 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,9 61

62 Figur 39 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. BER Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. BER Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Bergen har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester på 101 % av ASSS-gjennomsnitt. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261, Institusjonslokaler. Bergen ligger på nivå med gjennomsnitt ASSS for mange av indikatorene. Kommunen ligger imidlertid høyere enn gjennomsnittet på utgifter pr hjemmetjenestemottaker under 67 år, og årsaken til dette er at hver bruker i gjennomsnitt får flere timer tjeneste pr uke i Bergen enn snitt ASSS. Tjenesteprofilen viser også at institusjonsplassene i Bergen har en betydelig lavere driftskostnad enn gjennomsnitt ASSS. Dette kan delvis forklares med at kommunen har rimelig god kapasitet av plasser, og beboerne er litt friskere enn i kommuner med færre plasser. I svar på utfordringsnotat skriver Bergen at kommunen er godt fornøyd med at ressursbruksindikatoren viser at kommunen har en ressursinnsats som er på linje med gjennomsnitt ASSS. Kommunen mener at forholdet mellom ressursinnsats og resultater er bra, og særlig for tjenester til brukere over 67 år tilbys kostnadseffektive tjenester med god kvalitet. Kommunen peker imidlertid på at det er behov for å øke kapasiteten på forebyggende tjenester. Bergen kommune har sendt KS gode kommentarer på årets utfordringsnotat. KS har nytte av disse tilbakemeldingene og bruker dem i sin tolkning og vurdering. 62

63 Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Bergen i 2013 brukte like mye ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa som gjennomsnitt ASSS: Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» er akkurat likt som snitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til 101 % av snitt ASSS. Dette indikerer at tjenestemottakerne i Bergen i gjennomsnitt har det samme bistandsbehovet som gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Et særtrekk ved tjenesteprofilen er at Bergen har høyere utgifter pr tjenestemottaker enn gjennomsnitt ASSS. På indikatoren «netto driftsutgifter hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år» ligger Bergen 24 % over gjennomsnittet. Av grunnlagstallene i KOSTRA fremkommer at Bergen i gjennomsnitt tildeler 5 timer pr bruker pr uke for hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-49 år. For tjenestemottakere år tildeler Bergen 2 timer mer pr uke pr bruker. Fordeling av brukere på bistandsbehov viser at andel med omfattende bistandsbehov i aldersgruppa 0-66 år litt høyere i Bergen enn gjennomsnitt ASSS (Bergen: 39,5 %, ASSS: 37,8 ). KS har ikke grunnlag for å kommentere kommunens tildelingspraksis, men ser at gjennomsnittlig bistandsnivå isolert sett ikke gir noen forklaring på at Bergen tildeler fler timer enn gjennomsnitt ASSS. Bergen kommune har i kommentarer til KS skrevet at kommunen ser frem til nettverksarbeidet på tjenester til utviklingshemmede, og håper at dette vil gi innspill til videre utvikling på området. Tall for dekningsgrader viser at Bergen ligger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS på dekningsgrad: 1,2 % av innbyggere 0-66 år mottar hjemmetjenester, mot 1,6 i gjennomsnitt ASSS. I % er forskjellen liten, men Bergen er (sammen med Oslo) den av ASSS-kommunene med lavest dekningsgrad. For KS synes det sannsynlig at den lave dekningsgraden bidrar til at kommunen holder den samlede ressursbruken til hjemmetjenestene på nivå med gjennomsnitt ASSS. Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Bergen for de fleste indikatorene ligger nær gjennomsnitt ASSS. Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbyggere 67 år og eldre viser at Bergen i 2013 hadde en ressursbruk til hjemmetjenester som var 5 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. I 2012 lå Bergen på 93 %, og sett i forhold til snitt ASSS har Bergen hatt en vesentlig økning på denne indikatoren siste år. Netto driftsutgift pr hjemmetjenestemottaker er ubetydelig høyere i Bergen enn gjennomsnitt ASSS (101 %). Dette bekreftes også av grunnlagstallene; Bergen ligger ganske nær gjennomsnitt ASSS på timer pr uke for de ulike aldersgruppene over 67 år. Ser vi på tjenester til innbyggere 80 år og eldre så tildeler Bergen hjemmetjenester til omtrent samme andel innbyggere som ASSS-snittet. Andel som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er helt likt snitt ASSS. Sammen med Stavanger er Bergen den av ASSS-kommunene som har best kapasitet av institusjonsplasser (målt som antall plasser i prosent av innbyggere 80 år og eldre). En dekomponering av indikatoren «andel 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg» viser at Bergen ligger noe høyere enn ASSS-snitt på andel 80 år og eldre som bor i institusjon, og noe lavere på andel som bor i boliger med heldøgns omsorg. Tjenesteprofilen viser at hjemmetjenestemottakerne over 67 år har et registrert bistandsbehov på 90 % av gjennomsnitt ASSS, altså en del lavere. Denne ulikheten synes i liten grad å påvirke utgift pr bruker, der vi ser at Bergen ligger likt som snitt ASSS. I kommuner med god institusjonsdekning er det ikke urimelig at gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er noe lavere - de sykeste får plass i institusjon fremfor hjemmebasert omsorg. Samtidig viser indikatoren «Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende 63

64 bistandsbehov» at Bergen ligger på 94 % av gjennomsnitt. KS har ikke grunnlag for å uttale seg om sammenhenger mellom institusjonskapasitet og tjenestemottakeres bistandsbehov, men det er ikke urimelig at kommuner med god tilgang på institusjonsplasser har anledning til å tilby plasser til noen flere brukere med lavt/middels bistandsbehov. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er på 84 % av gjennomsnitt ASSS. Bergen drifter altså plassene vesentlig rimeligere enn andre ASSS-kommuner. Noe av forklaringen er sannsynligvis at beboerne har lavere bistandsbehov. Bergen har i flere år hatt legetilgang i institusjon som er bedre enn ASSS gjennomsnitt, og lå i % høyere enn snittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitet Bergen har 2 % høyere andel årsverk med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Fra 2011 til 2013 har Bergen økt fra 71 til 75 % andel årsverk med fagutdanning. Gjennomsnitt ASSS har i samme periode økt fra 71 til 73 %. Tjenesteprofilen viser at sykefraværet i Bergen er 8 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at Bergen i 2013 hadde et fravær på 12,4 % i PLO, mot 11,5 i ASSS. Fra 2012 til 2013 var det ingen endring i fraværet i Bergen. Kommunen har i kommentarer til KS skrevet at Bergen ikke er fornøyd med nivået på fraværet og at det ikke er noen reduksjon siste år. Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 64

65 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Bergens score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 1,242 Soshj mottakere 25 år+ 0,622 Soshj mottakere <25 år 1,016 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,149 Mottak kval stønad 1,091 Kval stønad til arb / utdann 1,044 Sum sosial hjelp Bergen ASSS I 2013 var Bergens produksjon innenfor sosiale tjenester 4,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bergen hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 24,2 prosent over ASSSsnittet. Bergen hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 37,8 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Bergen hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere under 25 år. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Bergen har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Bergen ned med 3,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. 65

66 I Bergen gikk indikatorene mottakere av kvalifiseringsstønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning mest ned med henholdsvis 7,6 og 7,0 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Bergen ASSS Mottakere 25 år + -3,0 3,4 Mottakere år -1,5-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -4,1-4,6 Kvalifiseringsstønad -7,6-6,3 Antall jobb /utdann -7,0-10,7 Produksjonsendring -3,7-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret. 66

67 5.6.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,111 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,7 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,0 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 21,1 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 3,5 2,9 1,0 4, Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde 7,0 6,1 4,2 7,2 (snitt måneder) Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 39,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til 56,0 47,6 34,0 57,0 arbeid/skole/utdanning Sykefravær 9,5 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,8 Figur 42 Tjenesteprofil Bergen ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. Bergen Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 67

68 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Bergen ligger også i 2013 litt over eller litt under snittet for ASSS kommunene på de aller fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel unge sosialhjelpsmottakere av alle mottakere går opp fra 2012 til Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad går ned fra 2012 til Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Bergen over snittet i ASSS. Bergen bruker 13 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen viser til at de ønskede strategiene i Bergen fungerer som tenkt med stabilisering av antall brukere og andel med hovedinntekt sosialhjelp, stabile stønadslengder samt få ungdommer som er sosialhjelpsmottakere. Bergen ligger omtrent på snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år (4 233 kr per innbygger 2013). Til tross for en liten økning i netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år fra 2012 til 2013, ligger kommunen noe under snittet. Økningen fra 2012 til 2013 utgjør 3,7 %. Målt i faste kroner er det ingen økning fra 2012 til 2013 (0,1 %). Dekningsgrad Bergen ligger på snittet på andel innbyggere år som mottar sosialhjelp. 3,7 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i Dette tallet har holdt seg omtrent stabilt de siste årene. Kommunen viser til at grundig arbeidsevnevurdering og jobbfokus bidrar til å stabilisere bildet. Kommunen ligger også klart under ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen har økt noe fra 2012 til 2013 da tallene var på hhv 4,6 % og 5,0 %. Kommunen ligger noe under ASSS-snittet for andelen unge mottakere av alle mottakere, andelen i Bergen er 21,1 % i 2013 (i ,5 %). Kommunens arbeid med vilkår om jobbfokus og aktivitetsplikt samt tett oppfølging gjennom Folk I Arbeid-metodikk i møtet med brukerne, har vist seg å fungere svært godt. Resultatene er så gode at ASSS-nettverket foreslår arbeidsmetoden som beste praksis Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Bergen 3,5 i 2013 (mot 3,8 i 2012). Resultatet er klart over ASSS-snittet, selv om kommunen har ført en relativt streng praksis på terskelen for å delta i programmet. Produktivitet og enhetskostnader Bergen ligger lavest i nettverket på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet har økt noe fra 2012 til 2013, og er nå på kr Kvalitet Bergen ligger høyt på stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Indikatoren forteller ikke hvor mange dette gjelder. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er 7,0 måneder i 2013, i 2012 var den 6,7 måneder. Bergen kan imidlertid vise til at kommunen har en høy andel langtidsmottakere på trygd og en svært lav andel med hovedinntekt sosialhjelp i kommunen, noe som kan være en indikasjon på at kommunen arbeider godt med sin strategi om å få mennesker ut av midlertidige ytelser og minimere andelen med sosialhjelp som hovedinntekt. 68

69 Bergen ligger noe over snittet i ASSS for andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer. I 2013 er andelen 39,0 %. I 2011 og 2012 var andelen hhv 47,6 % og 38,5 %. I 2013 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 56 %, en økning fra 2012 hvor andelen lå på 53 %. Bergen ligger dermed klart over snittet for ASSS- kommunene, og viser til at årsaken til at en så stor andel blir selvhjulpne etter endt program er en grundig arbeidsevnevurdering i forkant av programmet, samt fokus på kvalitet istedenfor kvantitet i gjennomføringen av selve programmet. Bergen viser til at det er god sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet i kommunen. Hvert tertial lages det Utfordringsnotat hvor man går igjennom tall fra styringskort samt andre områder som berører kvaliteten i tjenesten i bydelene. Den lave andelen med hovedinntekt sosialhjelp er et resultat av at det har vært mulig å arbeide treffsikkert med tiltak, med relativt god bemanning, noe som i følge kommunen kan ha hatt positiv innvirkning på medarbeidertilfredsheten. Bergen ligger fortsatt under snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Og det er stort fokus på sykefraværet i NAV kontorene hvor partnerskapet NAV stat og NAV kommune også har felles mål om redusert sykefravær. Medarbeidertilfredsheten er med 4,8 i snittskår høyest i ASSS. 69

70 5.6.4 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt. brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 70

71 5.6.7 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304). Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 6,7 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 14,4 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,57 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Sykefravær 11,3 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Bergen Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad er over snitt i nettverket og beregnet årsverksinnsats pr mottatt søknad er under snitt. - Gebyrinntekter pr søknad og pr innbygger ligger over snitt i nettverket - Saksgebyr for oppføring av enebolig er lavest i nettverket. - Sykefraværet er høyt. 71

72 Bergen kommune har omtrent gjennomsnittlig tall for antall nye søknader i Tendensen er fallende de siste årene, akkurat som i fagnettverket. Samtidig klarer kommunen å holde kostnadsnivået relativt lavt. Kostnadsnivået og ressursinnsatsen indikerer kompleksiteten i sakene, men utfordrer samtidig kommunen til fortsatt arbeid for god produktivitetsutvikling. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har steget fra 2011 til I 2011 var beløpet 216 kr/innb, i kr/innb. Bergen ligger nå 17 % over snitt i nettverket. Det er overraskende siden antall nye saker har gått ned, men ikke unaturlig siden kommunen fikk inn svært mange saker i 2011 samtidig som kommunen har fått ned saksbehandlingstiden. Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 17,3 i 2011, via 13,9 i 2012 til 14,4 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Bergen har en liten økning fra 2012 til Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 6,7 % i 2013, indeksert til 25 % under snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 7,3 %. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr og i 2012 kr Bergen har altså en marginal nedgang fra 2012 til For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

73 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats økt og produktivitet sunket fra 1,24 i 2011 til 1,57 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Her er kommunens kostnadsnivå beregnet pr mottatt søknad - noe over gjennomsnitt i nettverket. Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i Dette er lavest i nettverket. I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 100 %, noe over snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 53 dager i I 2011 var den 59 dager og i dager. Samlet representerer dette en positiv nedgang i saksbehandlingstiden. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 11,3 % i I 2012 var det 8,6 %. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 4,6 (skala 1-6). Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via Bedrekommune. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 290 i I 2011 var det kr 250 og i 2012 kr 254. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Dette indikerer at Bergen har høyere gebyrinntekter enn snitt i nettverket. 73

74 Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

75 5.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøte i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 75

76 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Bergen Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 9,0 8,9 8,2 10,3 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 3,1 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering/særlige trekk ved kommune - Som ledd i en mer langsiktig forvaltningsplan, er det nå igangsatt et arbeid med å kartlegge tilstand på alle kommunens bygninger. Det forventes at en slik kartlegging i første omgang vil medføre en betydelig investeringsvekst for å totalrehabilitere de byggene som er i dårligst forfatning. - Kommunen har økt budsjettmidler til drift og vedlikehold av bygg i økonomiplan fra 2013 og fremover. I økonomiplan er det en uttalt overordnet målsetting å opprettholde 76

77 verdien av realkapitalen. Fra 2014-budsjettet er dette styrket vesentlig og det varsles om en dobling av vedlikeholdsbudsjettet fra 2012 i HP Kommunen er godt i gang med å utarbeide tilstandsanalyser for skolebyggene. Det vil gi et godt beslutningsgrunnlag for prioriteringer og langsiktige vedlikeholdsplaner. I vedtatt budsjett for investeres store summer i kommunale bygg. Parallelt følges kommunens vedlikeholdsplan, og vedlikeholdsnivået styrkes med 80 millioner i driftsmidler i 2014, økende til 130 millioner i Pengene fordeles under skole, barnehage, helse, kultur- og idrettsbygg osv. I tillegg er det etablert en investeringspott på 40 millioner til mindre utbedringer av bygg, som også er fordelt til tjenesteområdene. En stor andel av investeringsmidlene vil gå til oppgradering og utbedring av eksisterende bygningsmasse Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning i Bergen, ligger omtrent på snittet i nettverket. For å vurdere nivå på den enkelte kommunes indikator i tjenesteprofilen, må en ha kunnskap om både bygningsmassens struktur, alder, oppgraderingsbehov og forfatning. Driftsutgiftene per kvm økte betydelig i Bergen i 2013, mens utgifter til vedlikehold ble redusert tilsvarende. Dette skyldes først og fremst endret praksis for hvordan drift- og vedlikeholdsutgiftene regnskapsføres slik at dette nå er i tråd med definisjonen i Kostraveilederen. Tall for vedlikehold per kvm vil dermed være mer pålitelige f.o.m. regnskapsåret Det er altså ikke et reelt kutt i vedlikeholdsutgiftene fra Bergen har hatt en stor økning fra 2012 til 2013 i samlede budsjettmidler til drift og vedlikehold av bygningsmassen (ca. 80 mill.). Økningen på 80 mill. har resultert i økte utgifter både til drift og vedlikehold. Mye av vedlikeholdsetterslepet på bygningsmassen vil bli håndtert gjennom totalrehabilitering av bygg eller rivning og oppføring av nye bygg. Dette synliggjøres gjennom økte investeringsutgifter og ikke gjennom økt vedlikehold. Kommunen har igangsatt arbeide med å tilstandskartlegge standarden på bygningsmassen sin. På bakgrunn av dette er det gjennomført oppgradering/vedlikehold på mange bygg. Når ny tilstandskartlegging er gjennomført kan objektive tall for standarden på bygningsmassen fremlegges. Gjennom økte drifts- og vedlikeholdsbudsjetter vil de søke å unngå ytterligere vedlikeholdsetterslep. Forvaltningsutgiftene per kvm er økt fra 2011 til 2012 og ytterligere økning i 2013 som følge av økt bemanning som føres på funksjon 121. Antall kvm formålsbygg er redusert fra 2012 til Endringene i areal henger sammen med en gjennomgang av arealtall der det blant annet er oppdaget noen feil. Det er altså en teknisk korreksjon som ligger til grunn. Dette vil naturligvis også påvirke nøkkeltall per kvm på de ulike områdene. En stor andel av investeringsmidlene er knyttet til oppgraderinger og totalrehabilitering av eksisterende bygningsmasse. I økonomiplan var det uttalt overordnet målsetting å opprettholde verdien av realkapitalen. Bergen kommune har for tiden økonomiske utfordringer, men har likevel valgt å opprettholde opptrappingsplanen for økning i drift og vedlikeholdsmidler til bygningsmassen, samt å sette av betydelige investeringsmidler til rehabilitering av bygg. Når det gjelder indikatoren for antall kvadratmetere per innbygger, tar ikke denne med bygg der både tjenesteproduksjon og bygningsmassen kjøpes av private (kun leide bygg, som er registrert med leieavtale mellom kommune og utleier). Bergen har en høy andel sykehjemsplasser som driftes og eies av private aktører og en stor andel private barnehager. Dette er nok en viktig forklaring på et relativt lavt areal formålsbygg per innbygger i Bergen. Ser en derimot på areal per bruker, dvs. per elev i kommunale skoler og per barnehagebarn i kommunale barnehager, ser Bergen ut til å være arealeffektive, men skiller seg ikke vesentlig fra øvrige kommuner i nettverket og er ikke den som har færrest kvm per bruker. Energikostnader viser en økning i Bergen i 2013, etter en reduksjon fra 2011 til

78 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Bergen kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Bergen. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bergen, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bergen kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bergen innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Bergen, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bergen Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bergen kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bergen. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bergen. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bergen kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Bergen Figur 31Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune,

79 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Bergen innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Bergen innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 30 Tjenesteprofil Bergen Figur 42 Tjenesteprofil byggesak Bergen Figur 43 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Bergen kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bergen. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Bergen. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bergen kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Bergen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen

80 80

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER

STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER STATUS OG UTSIKTER, RAMMEBETINGELSER Status Kommunens økonomiske situasjon Regnskapsresultatet for 2010 viste at byrådsavdelingene lyktes med å få kontroll på utgiftsveksten. Alle avdelingene rapporterte

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer