ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I BÆRUM KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I BÆRUM KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I BÆRUM KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Bærum kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Bærums brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 800 mill. kroner, noe som utgjorde 10,1 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2011 da brutto driftsresultat var på 10,8 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2012 hadde Bærum renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 307 mill. kroner. Dette utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 17 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 140 mill. kroner. I 2012 hadde Bærum renteutgifter på 287 mill. kroner, noe som utgjorde 3,6 prosent av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansielle tap 42 mill. kroner. I 2011 var renteutgiftene på 278 mill. kroner, noe som utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde netto avdrag på 298 mill. kroner i Dette utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en svak nedgang i forhold driftsinntektene fra 2011 til Bærum hadde økning i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Bærum et netto driftsresultat på 522 mill. kroner, noe som tilsvarte 6,6 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 397 mill. kroner eller 5,4 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes først og fremst økningen i renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster. Lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning.

5 I 2012 hadde Bærum netto investeringsutgifter på 893 mill. kroner, noe som utgjorde 11,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2011 da netto investeringsutgifter var på 12,0 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Bærum et underskudd før lån på 73 mill. kroner eller 0,9 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av økte renteinntekter, lavere investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering Drift Investeringer / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,3 7,0 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,5 7,9 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,0 93,5 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,7 3,3 Herav fin tap Nto avdrag ,4 3,5 7. Nto driftsresultat ( ) Bto investeringsutg ,4 4,6 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1 25,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Bærum. I 2012 ga premieavviket isolert sett Bærum et økt finansieringsbehov på 101 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 122 mill. kroner i 2011 og på 102 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Bærum kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Bærum og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Bærum enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Bærum har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Bærum hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Bærums brutto driftsresultat gikk ned i forhold til 5

6 de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Bærums brutto driftsresultat 3,2 prosentenheter eller om lag 260 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Bærum hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha ligget lavere de to foregående årene. Bærums renteinntekter gikk sterkt opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Bærum 0,7 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde litt lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 i likhet med de to foregående årene. Bærums renteutgifter gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Bærum 0,3 prosentenheter eller om lag 20 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og det var ingen endring i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Bærum 0,5 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 og 2011, og Bærums netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Bærums netto driftsresultat 3,7 prosentenheter eller om lag 290 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Bærum hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012 i likhet med 2011, og lavere i Bærums investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Bærums netto investeringsutgifter 2,3 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Bærums underskudd før lån endret seg lite i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2011 til I 2012 var Bærums underskudd før lån 2,0 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere brutto driftsresultat, høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens høyere netto investeringsutgifter trakk i motsatt retning. Forskjellen i underskudd før lån mellom Bærum og de øvrige ASSS-kommunene var om lag den samme i 2012 som i Dette skyldtes at Bærums sterkere økning i renteinntekter mv ble oppveiet av sterkere økning i netto investeringsutgifter, sterkere reduksjon i brutto driftsresultat og svakere reduksjon av renteutgiftene. Premieavviket ga Bærum et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 4 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 og 2010 var Bærums finansieringsbehov henholdsvis om lag 80 og 20 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Bærum kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Bærum sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Bærum som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Bærum i 2012 er Asker og Bærum vannverk IKS (50 prosent), Asker og Bærum brannvesen IKS (67 prosent) og Vestfjorden Avløpsselskap (21,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Bærum kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Bærum fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Bærum innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Bærum sammenliknes med seg selv, er Bærum utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Bærum med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Bærum kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Bærum 72,7 prosent i Dette var klart høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Bærum kommune hadde klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Bærum utgjorde skatter i alt 53,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 41,6 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. Bærum har ikke eiendomsskatt, mens for de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,2 prosent av driftsinntektene og 5,2 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Bærum kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 19,1 prosent av inntektene i Bærum kommune, 27,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Bærum og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet. 9

10 Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Bærum i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til I 2011 hadde Bærum svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. Også i 2012 hadde Bærum noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene, men veksten i Bærum var den samme som i kommunene i resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Bærum med 8,4 prosent, mens veksten var på 8,5 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Bærum en vekst på 35,3 prosent, de øvrige ASSSkommunene 36,5 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Bærum, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Bærum forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 8,5 8,4 Skatt i alt ,1 7,3 7,3 Inntekt/formue ,1 7,7 7,4 Eiendom ,5 0,8 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,4 10,3 9,4 Vi ser at Bærum hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 4,1 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 7,7 prosent. Bærum hadde ingen inntekter fra eiendomsskatt. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 0,5 prosent, slik at økningen i skatter i alt ble redusert til 7,3 prosent. Bærum hadde mye høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSSkommunene, men samlet var veksten i de frie inntektene i Bærum litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og den samme som i kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Bærum påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Bærums nominelle vekst i frie inntekter på 24,9 prosent i 2011 blir redusert til 20,2 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 18,4 prosent. I 2012 hadde Bærum en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 4,8 prosent, noe som tilsvarte 2,9 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Bærum en 11

12 økning i frie inntekter på 26,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 21,8 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i lønnsutgifter inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn sterkere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Bærum økte utgiftene til lønn med 6,1 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 5,1 5,5 Sosiale utgifter ,3 9,4 6,5 Lønn inkl. sos utg ,1 6,0 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Bærum nesten dobbelt så høy som den prosentvise veksten i lønnsutgiftene. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene. Også i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn lønnsutgiftene men forskjellen var mindre enn i ASSS-kommunene. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Bærum har hatt en årsverksvekst i 2012 på om lag 2 prosent, og om lag 1 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Bærum en samlet årsverksvekst på om lag 3 prosent. Det samme hadde de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Bærum hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 var brutto driftsresultat i Bærum 10,1 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,9 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Bærums brutto driftsresultat gikk noe ned fra 2011 til De øvrige ASSSkommunene hadde samme brutto driftsresultat i 2012 som i 2011, mens det for kommunene i resten av landet var en økning i brutto driftsresultat. Når Bærum hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene ikke hadde noen endring, må dette først og fremst ses i sammenheng med at Bærum hadde sterkere vekst i driftsutgiftene enn de øvrige ASSS-kommunene. Veksten i driftsinntektene var også noe lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene. Bærum hadde en økning i driftsutgiftene på 7,9 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 7,1. Bærums driftsinntekter økte med 7,0 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,1 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Bærum sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Bærum hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2010 og 2011, og noe lavere i Det var en nedgang i netto finansutgifter fra 2011 til 2012 for alle kommunegruppene. I 2012 hadde Bærum netto finansutgifter tilsvarende 3,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 5,5 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,3 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Bærums nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, særlig skyldtes sterk økning i finansielle gevinster. Også i de øvrige ASSS-kommunene bidro økte finansielle gevinster til reduksjon i netto finansutgifter, men i langt mindre grad enn i Bærum. Både i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene bidro lavere finansielle tap til å redusere netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet kan nedgangen forklares med høyere finansielle gevinster, lavere tap og lavere renteutgifter. Figuren viser videre at Bærum i 2010 og 2012 hadde klart høyere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2011 hadde Bærum i likhet med kommunene for øvrig, lave finansielle gevinster. I 2012 utgjorde de finansielle gevinstene 1,8 prosent av driftsinntektene i Bærum, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster tilsvarende 0,4 prosent av inntektene. I 2012 hadde Bærum finansielle tap på 0,5 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hvor finansielle tap utgjorde 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde Bærums inntekter fra utbytte 0,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hvor utbytte utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene. 16

17 3.6. Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Bærum hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 6,6 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 2,9 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Bærum hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2011 til Også de øvrige ASSSkommunene kommunene i resten av landet fikk økt netto driftsresultat fra 2011 til Bærums økning i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes reduserte netto finansutgifter. Redusert brutto driftsresultat trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva 17

18 kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,1 5,4 6,6 2,1 2,6 2,9 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,1-0,2-0,3 0,1-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,3-0,9-1,0-1,3-1,2-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,5-1,7-1,6-1,8-1,6-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,3 2,6 3,7-1,2-0,2-0,2-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Bærum hadde et positivt handlingsrom på 3,7 prosent av driftsinntektene i 2012, en økning fra 2011 på 1,1 prosentenheter. Økningen kan forklares med bedre netto driftsresultat og noe lavere investeringsmoms. Økt netto avsetning til bundne fond og økt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Bærum hadde handlingsrom tilsvarende 3,7 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på -0,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Det var først og fremst det høye netto driftsresultatet som ga Bærum større handlingsrom enn kommunene for øvrig i Bærum hadde positivt handlingsrom alle årene i perioden , i motsetning til de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde negativt handlingsrom i hele perioden Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Bærum i 2012 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Bærum 14,1 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 12,8 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Bærum nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 0,4 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,6 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Bærum 2010 Bærum 2011 Bærum 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 20

21 Vi ser at Bærum hadde høye investeringer innenfor kultur og idrett og grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Bærum var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor næring. I 2012 hadde Bærum beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Bærum gikk ned fra 2011 til 2012 etter også å ha gått ned fra 2010 til Bærum hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2012 hadde Bærum et finansieringsbehov på 6,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,4 og 8,4 prosent. 21

22 I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Bærum enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2012, skyldtes dette at Bærum hadde høyere netto driftsresultat. Alle de andre faktorene trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,5-8,3-6,0-11,1-8,8-7,4-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,1 5,4 6,6 2,1 2,6 2,9 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,2-14,5-14,1-15,4-14,4-12,8-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,1 2,4 2,9 3,4 3,6 3,8 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,5-1,6-1,3-1,2-0,5-1,2-0,6-0,2-1,5 Nedgangen i finansieringsbehovet i Bærum fra 2011 til 2012 skyldtes økt netto driftsresultat, høyere investeringsinntekter, lavere investeringsutgifter og mindre negativt premieavvik. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSS-kommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Bærum hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2011 til 2012 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Bærum hadde større økning i netto driftsresultat, større økning i investeringsinntektene og reduksjon av negativt premieavvik i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens mindre reduksjon av investeringsutgiftene trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,8-2,8-0,9-6,7-4,8-2,9-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 6,7 10,8 10,1 5,6 6,9 6,9 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt -0,4-1,6 0,3-0,2-0,9-0,7-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -11,1-12,0-11,3-12,0-10,8-9,0-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Bærum hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som begge hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,9 prosent og 3,8 prosent. 22

23 (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2010 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt I 2012 hadde Bærum netto bruk av lån på 12,1 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,1 og 7,4 prosent. Bærum hadde økt netto bruk av lån fra 2011 til 2012, mens de øvrige kommunene hadde nedgang. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Bærum Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -10,5-8,3-6,0-11,1-8,8-7,4-9,1-8,1-8,4 Nto lån 7,9 9,0 12,1 12,1 8,9 7,1 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff -2,6 0,7 6,1 1,0 0,2-0,2 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Bærum hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 6,1 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler på 0,7 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSSkommunene netto bruk av midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. 3 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Bærum hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og hadde samtidig noe økning fra 2011 til 2012, målt i prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang fra 2011 til I 2012 hadde Bærum netto fordringer som tilsvarte -36 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på henholdsvis -55 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Bærum Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 76,9 77,3 68,8 67,0 62,4 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,9 113,0 113,0 119,0 120,0 117,5 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,1-36,0-35,7-50,2-53,0-55,1-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Bærum netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag 6100 mill. kroner og gjeld på om lag 8900 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 160 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 590 mill. kroner og økte fordringer på om lag 430 mill. kroner. Bærum hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Bærum og de øvrige ASSS-kommunene i 2012 på +19 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +15 prosentenheter skyldtes at Bærum hadde høyere fordringer og +4 prosentenhet skyldtes at Bærum hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 5 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 5 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Bærum kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Bærum har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Bærums utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Bærums utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 1,064 Grunn skole 0,933 Helse og oms 0,982 Sos tjenest 1,003 Barne vern 1,153 Barne hage 0,868 Admin 1,004 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Bærum hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 100,4 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Bærum i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 0,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er en svak nedgang fra 2011 da utgiftsbehovet var på 100,8 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor administrasjon og helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det grunnskole som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var barnehager som hadde størst nedgang. Det var innenfor barnehager at Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 15,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 20,7 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Bærum hadde sammenheng med at Bærum har mange innbyggere med høyere utdanning og mange innbyggere 2-5 år. Det var innenfor administrasjon at Bærum hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 13,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 13,4 prosent lavere 27

28 enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det høye innbyggertallet i Bærum som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor helse og omsorg hadde Bærum i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 6,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den relativt lave andelen psykisk utviklingshemmede 16 år og over og lav dødelighet som trekker ned utgiftsbehovet i Bærum. Psykisk utviklingshemmede som Bærum mottar vertskommunetilskudd for inngår ikke i beregningen av utgiftsbehov. Innenfor grunnskole hadde Bærum i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,4 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 5,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig den relativt høye andelen innbyggere 6-15 år som trekker opp utgiftsbehovet i Bærum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Bærum kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet 6 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 I perioden frem til 2019 forventes det at befolkningsveksten i Bærum vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Bærum lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet har hatt svakere vekst enn Bærum og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, men forventes å få høyere vekst enn Bærum frem mot Bærum forventes å få en befolkningsvekst på 5 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 10 prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Bærum tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Bærum med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Det forventes sterkere vekst i antall personer 67 år og over i løpet av de neste 6 årene enn det som var tilfelle i de foregående 6 årene. Antall personer 67 år og over forventes å øke med 12 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 310 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 ½ prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 550 barn eller om lag 90 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 846. Det forventes at antall barn 0-5 år vil endre seg lite frem til 2017 for deretter å øke. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 2 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag 200 barn eller om lag 35 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 480. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 23 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 380 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med 712 personer. For aldersgruppen 90 år og over forventes det avtakende vekst frem til 2016 og deretter noe nedgang. Antall personer i aldersgruppen forventes å gå opp med 7 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 80 personer eller om lag 15 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 462 personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med 10 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 470 personer eller om lag 80 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år opp med 15 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Bærum, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Bærum Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Bærum at brutto driftsutgifter må øke med om lag 4 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 ½ prosent, mens kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. 31

32 Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle Ifølge disse beregningene vil Bærum de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 40 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 14 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 11 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 10 mill. kroner til aldersgruppen år og om lag 6 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Helse og omsorg ,7 Sosialtjenesten ,6 Barnevern 735 0,3 Barnehager 710 0,1 Sum ,9 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 56 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 47 mill. kroner og grunnskolen for om lag 6 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 32

33 4.4. Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Bærum sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Bærum avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Bærum og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Bærum og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Bærum og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 33

34 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -238 Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag 42 Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2012 var Bærums disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Bærum hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på i alt om lag 250 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Bærum et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 4,2 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Bærum netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Bærum netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Bærum og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Bærum er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Bærums netto driftsresultat var i 2012 om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 270 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til administrasjon om lag 240 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 30 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Bærum ned med om lag 100 kroner per innbygger fra 2011 til Netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsresultat opp med om lag 450 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Bærum netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 34

35 Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 210 kroner lavere per innbygger enn dette. Bærum hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 25 mill. kroner. Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Bærum høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 200 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Bærum lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Bærum utgjorde om lag kroner per innbygger i Bærum hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Bærums netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 240 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnehager og administrasjon med en økning på henholdsvis om lag 230 og 190 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor grunnskole med en nedgang på om lag 240 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 21 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 35

36 Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent , ,6 0,2-1, , , ,4 Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Bærum netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 0,6 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til helse og omsorg lå 10,6 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til barnevern lå 21,4 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Bærum ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Bærum fremgår av figur

37 Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Bærums netto driftsutgifter var om lag 20 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 2 mill. kroner eller om lag 0,4 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Bærum en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 150 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor bolig med om lag 130 kroner per innbygger og VAR med om lag 110 kroner per innbygger. Det var nedgang innenfor eiendom med om lag 300 kroner per innbygger. I 2012 hadde Bærum beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor næring. Bærums netto driftsutgifter til næring var om lag 270 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på i alt om lag 30 mill. kroner. Bærum hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor kultur/idrett og bolig. Bærums netto driftsutgifter til kultur/idrett var om lag 220 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner. Bærums netto driftsutgifter til bolig var om lag 210 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som også tilsvarte en mindreutgift på om lag 25 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Bærum i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Bærum har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 37

38 Hvis Bærum bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Bærum må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Bærum og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Bærum en større andel av sine disponible inntekter på netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 260 mill. kroner. Motsatt anvendte Bærum en mindre andel av sine disponible inntekter til grunnskole. Forskjellen utgjorde om lag kroner per innbygger eller i alt om lag 190 mill. kroner. Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Bærum hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat og barnehager. Motsatt hadde Bærum en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter i grunnskolen. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Bærums netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Bærums inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 970 kroner høyere per innbygger enn 38

39 landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Bærums produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Bærums produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Bærums produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 99,3 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor sosialtjenesten med 108,5 prosent av ASSS-snittet og lavest innenfor barnevern med 72,8 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,123 0,996 0,992 0,956 0,915 0,865 0,856 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Bærum 4,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor grunnskole at Bærum hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor barnevern og pleie og omsorg at Bærum hadde minst effektiv produksjon. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 12,3 prosent over ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor barnevern var 27,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 15,0 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 14,4 prosent under ASSS-snittet. Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg var 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 13,5 prosent under ASSS-snittet. 39

40 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Bærum økte med 3,8 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor kommunehelse med 12,5 prosent, mens produksjonen gikk ned med 8,0 prosent innenfor barnevern. Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 1,0 2,4-1,3 1,7-0,7 Pleie/oms 5,7 2,3 3,2 3,8 1,8 Komhelse 12,5 1,6 10,7 2,7 9,5 Sosialtjen -0,8 0,1-0,9 17,9-15,8 Barnevern -8,0 0,8-8,7 2,6-10,3 Barnehager 4,2 1,3 2,8 2,7 1,5 Sum 3,8 2,0 1,8 3,2 0,6 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 2,0 prosent. Det vil si at produksjonen i Bærum økte 1,8 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,3 prosent og minst innenfor sosialtjenesten med 0,1 prosent. Innenfor kommunehelse økte produksjonen 10,7 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor barnevern gikk produksjonen ned med 8,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Bærum økte med 3,8 prosent økte brutto driftsutgifter 7 med 3,2 prosent. Dette gir en økning i effektivitet i Bærum fra 2011 til 2012 på 0,6 prosent. Innenfor kommunehelse økte effektiviteten med 9,5 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 15,8 prosent innenfor sosialtjenesten. 7 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for 42

43 forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de seks kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To 43

44 indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Bærum Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Bærum kommune, 2012 Kommune Gj.sn. Laveste Høyeste Indikator 2012 nettverk verdi verdi Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til 0,936 1,000 0,894 1,064 ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,7 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 7,2 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 7,6 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,9 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,1 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,4 3,3 3,1 3,5 Figur 29 Tjenesteprofil skole, Bærum kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Bærum Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning 44

45 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Bærum under gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder ressursbruk og over gjennomsnittet når det gjelder læringsresultater. En noe lavere andel av elevene får spesialundervisning enn snitt for nettverket. Elevene i Bærum trives godt med lærerne sine og mener de får god faglig veiledning. Bærum har noen flere elever per skole enn gjennomsnittet. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,034 Nasj prøver 5. trinn 1,069 Nasj prøver 8. trinn 1,034 1,023 1,018 Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø 1,224 Plass i SFO 1,052 Sum grunn skole 2012 ASSS-snitt I 2012 var Bærums produksjon innenfor grunnskole 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum lå høyest på andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 22,4 prosent over ASSSsnittet. Bærum lå lavest på læringsmiljø med 1,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Bærum med 1,0 prosent, som var det samme som ASSS-snittet. 45

46 I Bærum økte elever og grunnskolepoeng med 3,3 prosent, mens det var en nedgang i elever og eksamensresultat på 3,1 prosent. Endringen i elever og grunnskolepoeng og i elever og eksamensresultat er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i henholdsvis grunnskolepoeng og eksamensscore. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Elever og nasj 5.tr -3,1 0,2 Elever og nasj 8.tr 2,2 1,6 Elever og eksamen -0,7-0,6 Elever og grskpoeng 3,3 1,3 Elever og lærmiljø 2,4 0,9 SFO 3,0 4,5 Sum 1,0 1,0 Effektivitet: Bærums produksjon var 5,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Bærum lå 12,3 prosent over ASSS-snittet. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev ligger kr under snitt ASSS. Når en korrigerer for prisutviklingen, har driftsutgifter per elev gått ned med 2,5 prosent siden Driftsutgiftene ligger 11,9 prosent under beregnet utgiftsbehov (se kapittel 4). Bærum har en ressursbruksindikator på 0,936. Det viser at kommunen bruker mindre til grunnskole i forhold til de andre ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet. Gruppestørrelse: Bærum har flere elver per lærer enn snitt ASSS når vi ser trinn under ett. Det har vært en økning i gruppestørrelsen fra 2011 til 2012, særlig for trinn. Spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning ligger fortsatt noe under gjennomsnittet for ASSS. Andelen økte kraftig fra 2010 til 2011, men det er bare en beskjeden økning fra 2011 til Økningen er størst på trinn. Andel elever som får spesialundervisning er høyest på trinn med 9,2 prosent. På trinn er andelen på 4,8 prosent. Elever som får spesialundervisning får i snitt 128 timer hver, dette er som gjennomsnittet i ASSS. Andel timer til spesialundervisning av antall lærertimer totalt økte markant fra 2010 til 2011, men har holdt seg stabil fra 2011 til Assistbruk: Bærum bruker få assistenter i forhold til andre ASSS-kommuner. Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk har holdt seg stabilt på 11,8 fra 2011 til

47 Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Bærum skårer best av ASSS-kommunene på nasjonale prøver og på eksamen. Bærum har færrest på laveste mestringsnivå og flest på høyeste mestringsnivå på alle de nasjonale prøvene. Elevene i Bærum har minst forbedring i resultater på nasjonale prøver fra 8. til 9. trinn. Dette gjelder endringen i andel på nivå 3, 4 og 5 fra 8. trinn i 2011 til 9. trinn i Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Bærum ligger på, eller nær, gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Dette gjelder både indeksen "Trivsel med lærer" og "Faglig veiledning". Andel innvandrere: Bærum har forholdsvis lav andel innvandrere 0-16 år i befolkningen, 14,3 prosent mot snitt ASSS på 17. Sykefravær: Sykefraværet i grunnskolen i Bærum er på 7,6 prosent mot snitt ASSS 8,1. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: I forhold til de andre kommunene, har elevene i Bærum best læringsresultater både på nasjonale prøver og eksamen. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Bærum har høyest produksjonsindeks i forhold til de andre ASSS-kommunene. Det er særlig tilbudet i SFO som slå positivt ut, men kommunen ligger over snitt også for de andre elementene i produksjonsindeksen. Effektiviteten ligger 12 prosent over gjennomsnittet, høyest av alle. Aktuelle utviklingsområder: Kommunen sier det er betydelige forskjeller mellom skolene når det gjelder læringsresultater. Dette er en utfordring kommunen vil jobbe videre med. Andel elever som får spesialundervisning er mye høyere i ungdomsskolen enn i barneskolen, 9,2 prosent på trinn og 4,8 prosent på trinn. Det kan være grunn til å vurdere om dette er en god fordeling av ressursene. 47

48 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Bærum Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Bærum, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer 48 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,993 1,00 0,929 1,045 82,7 80, ,

49 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, - % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ikke data 4,8 4,4 5 10, , , ,1 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala Ikke data 4,9 4,6 5,3 15,9 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Bærum, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Korrigerte oppholdstimer pr årsverk er de laveste i nettverket (høy voksentetthet) Bærum har den laveste andel ansatte med førskolelærerutdanning og annen relevant fagutdanning i nettverket. Sykefraværet er 18 % under snittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning 49

50 Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,05 1,00 0,988 0,966 0,95 0,90 0,85 0,855 0,879 0, ,80 ASSS 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Bærums produksjon innenfor barnehager 3,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum lå høyest på antall korrigerte oppholdstimer med 1,2 prosent under ASSS-snittet. Bærum lå lavest på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning som var 14,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum opp med 4,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Bærum økte antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 27,0 prosent, mens antall m 2 leke- og oppholdsareal gikk opp med 0,8 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Korr oppholdstimer 2,7 1,5 Ledere m/førskoleutd 3,2 4,6 Assist m/ relevant utd 27,0 10,4 Leke/oppholdsareal 0,8 2,0 Sum 4,2 2,3 Dekningsgrader: Dekningsgraden for 1-2 er 3 % over gjennomsnittet og har økt fra De siste tre årene har dekningsgraden for 3-5 åringer vært stabil på rett over 96 %. Det er i 2012 på linje med snittet for ASSS kommunene. For 1-2 åringer økte dekningsgraden med 2,8 prosentpoeng, etter at det var en nedgang fra 2010 til Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 9 % over snittet. 81 % av disse barna går i barnehage. Det er den nest 50

51 høyeste andelen i nettverket. Andelen økte i alle kommunene, noe som gir et høyere snitt. I Bærum har andelen økt med 12 prosentpoeng fra 2010 til Det er den største økningen i nettverket. Bærums kommentarer: Dette skyldes i stor grad bortfall av kontantstøtteordningen. Prioritering og ressursbruk: Nettodriftsutgifter ligger 2 % over ASSS-snittet. Det er en liten økning i utgiftene (prisjustert) fra 2011 til Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASS-snitt er 0,993. Det indikerer at Bærums ressursbruk til barnehage ligger nær gjennomsnittet for ASSS-kommunene også når vi korrigerer for utgiftsbehovet (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Bærums kommentarer: Dette skyldes blant annet at en høy andel private barnehager mottar andel av tilskuddssatsen som er over minimumssatsen. Dette skyldes etablering av mange private barnehage i perioden frem til 2011, hvor budsjettene ble lagt til grunn ved beregning av barnehagens tilskudd. Kommunen har også en høyere andel barn med plass i andre kommuner enn barn fra andre kommuner i Bærum. Dette skyldes i stor grad nærheten til Oslo hvor mange foreldre har arbeid eller studerer. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Bærums korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 1 % lavere enn snittet. 41 kroner i Bærum mot 42 kroner i gjennomsnitt for nettverket. Kommunen har ikke hatt noen økning i disse utgiftene fra 2011 til Fortsatt har Bærum den høyeste voksentetthet i nettverket. Men den har sunket noe. Bærum påpekte i fjor at de i 2011 hadde kostnader til barn som ikke var med på årsmeldingsskjemaet. Dermed hadde kommunen i 2011 færre barn/ oppholdstimer å dele på årsverkene. Enhetskostnadene ble derfor høyere i 2011 enn de i realiteten var og forskjellen mellom 2011 og 2012 antageligvis mindre enn den ser ut som. Det kan bety at utgiftene framsto som høyere enn de reelt sett var og at det i 2012 framstår som ingen endring på tross av økte oppholdstimer per årsverk / lavere voksentetthet. Kommunen har fortsatt en meget lav andel ansatte med førskolelærer og eller annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning. De private barnehagene i Bærum har den høyeste voksentettheten i nettverket. 5 % lavere korrigerte oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet. Kommunens private barnehager har hatt en høyere voksentetthet enn gjennomsnittet de siste tre årene. Bærums kommentarer: Enhetskostnaden i 2011 var noe kunstig høy da kommunale familiebarnehager ble avviklet til sommeren 2011 og gav dermed færre barn/ oppholdstimer å dele årsverkene på per Dette betyr at driftsutgiftene i realiteten var lavere per oppholdstime i 2011 og hvis dette medberegnes så har kommunen hatt en liten økning i korrigerte brutto driftsutgifter fra 2011 til Kommunen foretok i 2012 et kutt i driftsbudsjettene til kommunale barnehager. Dette har vært med på å holde enhetskostnaden på et lavt nivå. I tillegg har kommunen en lav andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider. Dette er faktorer som holder kostnadene nede. På den andre siden har Bærum fortsatt den høyeste voksentetthet i nettverket. Dette er med på å øke kostnadene. Målt kvalitet: 51

52 Andel med førskolelærerutdanning har økt med rett over ett prosentpoeng det siste året. Snittet for nettverket har økt fra 33,7 % til 35 %. Bærum har en andel på 26,8 %. Sykefraværet er 12 % under snittet og med et sykefravær på 10,8 % er det nest lavest i nettverket. Kun Drammen har et høyere nærvær. Bærums kommentarer til hvilke styrker og svakheter kan tallene gi utrykk for Bærum har både en ressursbruk og enhetskostnader som ligger under snittet i ASSS. I forhold til kvalitet er det to faktorer som trekker i hver sin retning. Høy voksentetthet gir økt kvalitet, mens lavt utdanningsnivå på de ansatte trekker i motsatt retning. Kommunen har en utfordring i å øke andelen førskolelærere og jobber aktivt med utdanning og rekruttering av førskolelærere. Det vil bli en utfordring med høy voksentetthet når andelen førskolelærere går opp. Dette vil kommunen jobbe aktivt med. Oppsummering Sterke sider: Høy voksentetthet og sterk økning i andelen minoritetsspråklige barn i barnehage ift innvandrerbarn 1-5 år. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden høyere enn snittet. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert over snittet for nettverket, ressursbruken omentrent som gjennomsnittet for ASSS. Voksentettheten er den høyeste i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er vesentlig lavere. Sykefraværet er lavere. Kommunen har ikke data for brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet for. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar til å styrke barns faglige forutsetninger for å gjennomføre videre utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Den gjennomføres ikke hvert år og i år har vi ikke data for Bærum. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen til Bærum positive indikasjoner på voksentetthet og sykefravær. Samtidig er driftsutgiftene omentrent som snittet og enhetskostnadene lavere enn snittet. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det er eksempler i nettverket på kommuner som har høy voksentetthet, men likevel høyt sykefravær osv. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Andelen førskolelærere er, som tidligere, en utfordring. 52

53 5.3. Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Bærum Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Bærum, 2012 Indikator 53 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 0,791 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak 2,0 3,3 2,0 4,4 2,6 4,3 2,6 5,6 0,8 1,5 0,8 2,0 68,8 64,6 51,5 75,1 22,7 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,9 11,0 4,7 14,8

54 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Bærum, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) BÆR Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Bærums tjenesteprofil: Hhv 40 % og 39 % under snitt, på dekningsgradsindikatorene «andel barn med undersøkelse» og «andel barn med tiltak» og lavest i nettverket. Lav andel barn med tiltak utenfor hjemmet, 44 % under snitt, og lavest i nettverket. Høye brutto driftsutgifter pr barn til «saksbehandling» (f 244) er 29 % over snitt, og høyest i nettverket. Hhv 33 % og 39 % over snitt på brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig / utenfor opprinnelig familie. Lav andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder, 20 % under snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. 54

55 Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,719 0,785 0,660 0,781 0,902 0, ASSS-snitt Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam Barn m/ tiltak utenfor fam Andel undersøk under 3 mndr Andel barn Barnevern m/tiltak og plan I 2012 var Bærums produksjon innenfor barnevern 27,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum lå høyest på andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan med 9,8 prosent under ASSS-snittet. Bærum lå lavest på antall barn med tiltak utenfor ordinær familie med 36,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 8,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,7 prosent. I Bærum gikk antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse ned med 12,5 prosent. Antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk opp med 3,2 prosent. Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Undersøkelser -12,5 0,8 Tiltak i familie -9,3-1,0 Tiltak utenfor familie -7,5 2,5 Undersøk < 3 mndr 3,2 6,0 Barn m/tiltak m/plan -5,3 0,6 Sum -8,0 1,7 Bærum har en ressursbruksindikator på 79 som betyr at kommunen bruker 21 % mindre på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Bærum kommune har over tid hatt de laveste dekningsgradene i ASSS-nettverket både når det gjelder andel barn med undersøkelser og barn med barneverntiltak. Fra 2011 til 2012 ser vi en betydelig nedgang i både andel barn med undersøkelse og barn med tiltak. Kommunen har ikke 55

56 kommentert denne nedgangen spesielt i sin tilbakemelding til KS, men sier at de lave dekningsgradene må ses i sammenheng med de generelt gode levekårene i kommunen, men trolig også som en effekt av kommunes forebyggende tiltak overfor barn og unge. Kommunen har også laveste andel barn med tiltak utenfor hjemmet. Dette må på samme måte ses i sammenheng med gode levekår i befolkningen. I tillegg oppgir kommunen i sin tilbakemelding at det er en politisk satsing på å gi barn tiltak i hjemmet med høy kvalitet. KS ser også at kommunen bruker store ressurser til tiltak i opprinnelig familie, noe som kan være med å forklare den lave andelen tiltak utenfor hjemmet. Andelen barn i tiltak i aldersgruppen 0-5 år økte betraktelig fra 2010 til Tidligere har Bærum hatt den laveste andelen på denne indikatoren, men er nå nær ASSS-snitt. Kommunen skriver i sin tilbakemelding at dette skyldes strategi «sammen for barn og unge» og er en bevisst satsing i kommunen. Produktivitet/enhetskostnad Bærum har over tid hatt svært høye enhetskostnader. Fra 2011 til 2012 ser vi en økning i kostnadene på alle tre funksjoner. Brutto driftsutgifter pr barn til administrasjon (f. 244) økte fra 2011 til 2012 med om lag 20 %. Dette skyldes færre barn med barneverntiltak (se ovenfor), samt at kommunen har fått økt antall sakshandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket gir dette en svært god saksbehandlerkapasitet. Kommunen oppgir at de bruker mye ressurser på utadrettet og forpliktende deltakelse i tverrfaglige utvalg. Det er også en økning i brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) og utenfor opprinnelig familie (f. 252). Kommunen kommenterer at de høye enhetskostnadene pr barn i opprinnelig familie «skyldes en bevisst satsing på tiltak i hjemmet. Vi har etablert en stor og kompetent tiltaksavdeling som gir tiltak med høy kvalitet. Endringstiltak er mer intensive, mer omfattende og blir derfor mer kostbare». Når det gjelder brutto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie (f. 252), så har 9 av 10 kommuner i nettverket en vekst i disse, men Bærum kommune har den største veksten (ca. 15 %). Kommunen oppgir at denne økningen skyldes et høyt antall enslige mindreårige. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Bærum under snitt i nettverket. Kommunen skriver i sin tilbakemelding at «Lav andel undersøkelser innenfor fristen skyldes organisatoriske hindringer. Det er igangsatt et organisasjonsendringsarbeid med målsetting om å få større effektivitet i undersøkelsessakene». Oppsummering Bærum har en profil med lave dekningsgrader og høye enhetskostnader, enkelt sagt så mottar «få» barn tjenester, men disse mottar omfattende tjenester. Samtidig er det verdt å merke seg at ressursbruksindikatoren viser at kommunen bruker mindre på barnevern enn det øvrige nettverket og i dette tallet er det blant annet korrigert for forskjellene i utgiftsbehov (bla levekår). Kommunen har satset på å utvikle tiltaksarbeid i hjemmet, og gir etter egen oppfatning tjenester av høy kvalitet. Disse er intensive, omfattende og dermed også kostbare. KS er enige i kommunen om at denne satsingen på å gi barn tiltak i hjemmet med høy kvalitet er en sterk side 56

57 ved tjenesten. KS vil imidlertid utfordre kommunen til å gjennomføre brukerundersøkelser både for ungdom og foresatte for å finne ut hva som er den opplevde kvaliteten av tjenestene. Tjenesten scorer lavt på kvalitetsindikatorene, og KS er enig i kommunens vurdering i at «det er en svakhet at vi ikke klarer å overholde frister i undersøkelsessaker og tiltaksplaner i alle saker». Med en så vidt god saksbehandlerkapasitet burde kommunen hatt bedre resultater. KS merker seg at det allerede er satt i gang et arbeid i organisasjonen for å bedre ressursutnyttelsen og for å forbedre disse resultatene Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) 57

58 Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Bærum Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Bærum, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 4,0 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* , Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 4,7 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 5,3 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 6,6 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. 58

59 Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Bærum, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil I 2012 ligger Bærum klart over ASSS-snittet på styringsindikatorer som netto driftsutgifter per innbygger til idrett og netto driftsutgifter til bibliotek. Kommunen ligger klart under snitt for ASSS på hvor stor andel netto driftsutgifter til kultur og idrett utgjør av kommunens totale netto driftsutgifter, netto driftsutgifter til kultur, netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge 0-20 år, besøk i bibliotek per innbygger og elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole (kulturskole). Kommunen ligger meget langt under snitt for ASSS på netto driftsutgifter til museer og netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Nto. dr. utg. Nto. dr. utg. Nto. dr. utg. Nto. dr. utg. Nto. Nto. Nto. Brt. dr. utg. Brt. Flerbrukshall, Besøk Elevpl. idrett kultur bibl. museer dr. utg. dr. utg. dr. utg. idrett dr.utg. fotball-, bibl. kultursk. per innb. per innb. per innb. per innb. kunstformidl. kultursk. akt. tilb. per innb. kultur svømme- per innb. ift. innb. (F380/F381) (F370) (F375) per innb. b/u (F380/F381) per innb. og 0-20 år per innb år per innb. badeanl. (F377) (F383) 0-20 år per (F231) innb. Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Bærum gikk 4,0 % til kultur og idrett i Dette er det samme som i 2011, og lavere enn i Med dette ligger kommunen litt under ASSS-snittet i Fra 2011 til 2012 har kommunens netto utgifter til idrett per innbygger økt fra 744 kr til 778 kr, i 2010 var beløpet 752 kr. Med dette ligger Bærum over snittet for ASSS i Tas det derimot hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % fra 2010 til 2012 er det her snakk om en nedgang fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 3,7 %. 8 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger har hatt en økning på 10,5 % fra 2011 til 2012 (fra kr til kr). Fra 2010 til 2011 var det en liten nedgang i utgiftene på 3,3 %. Kommunen ligger her godt under snittet for ASSS i Målt i faste kroner er endringen fra 2010 til 2012 en nedgang på 0,5 %. Bærums netto driftsutgifter til bibliotek (F370) per innbygger er i % høyere enn snittet i ASSS. Med dette har kommunen et av de høyeste snittene i ASSS. Fra 2011 til 2012 har det ikke skjedd endringer på denne indikatoren, mens det fra 2010 til 2011 var en økning på 2,5 % i utgiftene til bibliotek per innbygger. Netto driftsutgifter til museer var i Bærum 4 kr per kr i Bærum ligger her på samme nivå som de foregående årene. 2010: 4 kr, 2011: 3 kr. Dette er klart laveste verdi i ASSS-nettverket (95 % under snittet). Det har vært en kraftig utvikling i netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere fra 2011 til 2012: Fra 87 kr per innbyggere Sykefravær Medard. tilfr. 8 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 59

60 i 2011 til 124 kr i I 2010 var beløpet omtrent det samme som i 2011 (86 kr). Kommunen ligger likevel svært lavt (55 % under snitt) i forhold til de andre kommunene i nettverket. Bærum kommune opplyser om at de i 2012 endret sin føring av en del av overføringen til Henie Onstad Kunstsenter som gjelder støtte til bygget, fra funksjon 325 Næringslokaler (formål 5561) til funksjon 377 Kunstformidling (formål 5243). Selv om Bærum fortsatt ligger under snittet for ASSS, har endringen ført til en økning i driftsutgiftene per innbygger til kunstformidling (F377). Bærum vil jobbe videre for å se om det er føringer som også bør endres iht. Kostraveilederen. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år, ligger Bærum omtrent på snittet i ASSS. Bærum hatt en økning på 7,1 % fra 2011 til fra 736 kr til 788 kr. Fra 2010 til 2011 var økningen på 4,6 %. Bærum ligger under snittet for ASSS i 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), var for kommunen 606 kr i 2011 og 646 kr i Økningen fra 2010 til 2011 var om lag den samme som fra 2011 til 2012 (5,8 % mot 6,6 %). Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett (f380/f381) i Bærum økt med 5,4, %, dvs. fra 832 kr til 877 kr. Bærum ligger litt nå over snittet i ASSS sammenheng. Tilbake i 2010 var utgiftene 849 kr per innbygger. Indikatoren brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser for Bærum en økning fra kr i 2011 til kr i Bærum ligger her under snittet for ASSS-kommunene. Beløpet for 2011 var tilsvarende beløpet for Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Bærum hatt en økning fra 2011 til 2012 på 12,1 %. I 2010 var inntektene per innbygger 97 kr, i kr og i kr. Driftsinntektene er lave sett i forhold til snittet for ASSS-kommunene som er på 161 kr. For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en liten nedgang fra 2011 til 2012 (1,5 %). Inntektene per innbygger i 2012 var 265 kr. I 2011: 269 kr og i 2010: 234 kr. Snittet for ASSS-kommunene i 2012 er 541 kr. Dekningsgrader Målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere», ligger Bærum 12 % over snittet i nettverket. Bærum kommune påpeker at indikatoren dekningsgrad på flerbrukshall, fotball,-svømme og badeanlegg per innbyggere ikke kan vektlegges i Indikatoren er fortsatt under bearbeidelse og resultatet vil etter kommunens oppfatning sannsynligvis bli et annet når den er ferdigstilt. Med et snitt på 4,7 bibliotekbesøk per innbygger i 2012, ligger Bærum omtrent på snittet for ASSS. I 2011 var besøk per innbygger på 5,4 mot 5,7 i Bærum satser videre mot et moderne og fremtidsrettet bibliotektilbud med sikte på å øke besøkstallet. Kommunen vil prøve ut utvidelser og forskyvninger i åpningstider. Videre vil bibliotekmeldingen beskrive ambisjoner i henhold til teknologisk oppgradering og nye tjenester. Utleie av lokaler og møterom vil kunne gi økte inntekter, men i den sammenhengen vil det være nødvendig med oppgradering av lokalene. 60

61 I Bærum utgjør elevplassene i kulturskoler 5,3 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er litt under snittet for ASSS (7,3 %). For Bærum kommune har det vært en liten nedgang fra 5,5 % i både 2010 og Kvalitet Bærum har et sykefravær i 2012 på 6,6 %. Snittet for sykefravær i kommunene er på 7,5 %. Det vil si at Bærum ligger lavere enn ASSS snittet (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Bærum har ikke tall for medarbeidertilfredshet Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Bærum kommune har høye driftsutgifter på idrett og bibliotek. Samtidig ser vi at kommunen ligger lavt på samlet netto driftsutgifter til kultur - og idrettssektoren. Dette har sammenheng med har lave driftsutgifter per innbygger til kultur, museer, kunstformidling og aktivitetstilbud til barn og unge. Samtidig viser rapporten at Bærum kommune i 2012 har en økning i netto driftsutgifter til kultur per innbygger. Denne økningen omfatter både museer, kunstformidling, kulturskole og aktivitetstilbud til barn og unge. Kommunens driftsinntekter fra idrett per innbygger har økt med 12,6 % fra 2011 til Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Innenfor ASSS kultur og idrett er det få gode indikatorer på kvalitet. Bærum kommune har ikke tall på medarbeidertilfredshet i 2012 Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger Bildet som tegnes for 2012 ligner i stor grad på hvordan status for kommunen var både i 2010 og i Samtidig ser vi en kraftig økning fra 2011 til 2012 i kommunens netto driftsutgifter til museer og kunstformidling. Bærum kommune har en nedgang i dekningsgrad fra 2011 til 2012 i antall besøk i bibliotek per innbygger, nedgangen er på 13 %. Aktuelle utviklingsområder Bærum kommune satser videre mot et fremtidsrettet bibliotektilbud med sikte på å øke besøkstallet. ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. 61

62 Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. 62

63 Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. 63

64 Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. 64

65 For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Bærum Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 1,178 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 29,2 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,2 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,4 2,6 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 6,2 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,1 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) 4,5 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,9 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 103,0 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 29,2 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,2 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,2 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,1 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,4 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,6 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,3 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 4,9 4,9 4,4 5,5 65

66 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio BÆR Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Bærum er 18 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene, og kommunen er høyest. 66

67 Indikatoren netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger i kroner er også høyest blant kommunene i nettverket; 15 % over snittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Bærum er 12 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere er 16 % over ASSS-snitt. Årsverksinnsats av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere i Bærum er 23 % over ASSS-gjennomsnittet, og dette er høyest av kommunene i nettverket. Indikatoren for årsverksinnsats av private fysioterapeuter pr innbyggere i Bærum er 24 % over ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsats av leger pr innbyggere er 12 % lavere enn gjennomsnittet. Brutto driftsutgifter pr. innbygger er 11 % over ASSS-gjennomsnitt. På indikatoren for reservekapasitet leger er Bærum 6 % over gjennomsnittet og høyest i nettverket. Sykefraværet i Bærum var 27 % lavere enn ASSS-snittet og dette er lavest i nettverket. Særlige trekk ved tjenesteprofil 2 Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenestene totalt pr innbyggere 0-5 år er 7 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 5 % over snittet. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var 7 % lavere enn ASSSgjennomsnitt, og Bærum var en av kommunene med lavest nivå. På indikatoren hjemmebesøk til familier med nyfødte er kommunen 16 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og høyest av alle. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Bærum er 26 % over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og høyest av alle. Brukertilfredsheten på helsestasjonen er 4 % over ASSS gjennomsnittet, og dette er høyest blant kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 67

68 Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,048 0,909 1,183 1,049 1,011 0,949 1,235 1,018 0,997 1,088 0,209 1, ASSS I 2012 var Bærums produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 2,3 prosent høyere enn ASSSsnittet. Bærum lå høyest på nyfødte med hjemmebesøk innen to uker med 23,5 prosent over ASSS-snittet. Bærum lå lavest på andel barn som har fullført helseundersøkelse innen 1. skoletrinn med 79,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Bærum med 12,5 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Bærum økte antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 273,7 prosent, mens antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder gikk ned med 4,6 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Legetimer 5,3 1,5 Kapasitet fastleger 0,4 1,4 Timer fysioterapeut -0,9 0,1 Årsverk ergoterapeut 10,1 4,1 Fødselsforbered kurs 273,7-6,9 Svangerskapskontroll 4,1-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 22,8 3,9 Helseundersøk 8. uke 5,0-1,0 Helseundersøk 2-3 år -4,6-0,3 Helseundersøk 4 år 3,3 2,8 Helseundersøk 1. trinn 0,0-0,8 Sum 12,5 1,0 68

69 Bærum har fortsatt høyt ressursnivå i forhold til ASSS-snitt nå vi ser på netto driftsutgifter pr innbygger, og tallene viser at kommunen har styrket forebyggende arbeid (F233) betydelig i Kommunen anfører at det er stor forskjell på budsjettandelene som hhv. diagnose og forebygging rår over. Budsjettet for diagnose utgjør over 80 % av totalen. Det betyr at en dreining fra diagnose til forebygging vil gi store utslag i prosenter. Forklaringen på den store økningen i prosent til forebyggende arbeid skyldes delvis dette. Men Bærum klargjør også at det har vært en omorganisering i Helse og sosialtjenesten som følge av Samhandlingsreformen og en planlagt dreining fra diagnose til forebygging. Årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen er godt under ASSSgjennomsnittet. Bærum påpeker imidlertid at de fleste dekningsgradene viser at nivået i kommunen er høyt, sammenlignet med mange av de andre kommunene. Videre viser de til at de ligger godt an på de fleste av kvalitetsindikatorene, inkludert brukerundersøkelsen. De peker også på at produksjonen er høy, f.eks. har andelen hjemmebesøk til familier med nyfødte økt markant fra året før. Bærum har høyest nivå av alle ASSS-kommune på indikatoren målt produksjon på helsestasjonen. Kommunen opplyser at de blant annet har en satsing på første leveår og at de har prioritert å nå måltallet for hjembesøk. Men de mener også at de har høy produktivitet pr. ansatt fordi årsverksinnsatsen er lav. Her viser de til indikatoren «årsverk helsesøstre pr barn 0-5 år» i tjenesteprofilen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten hvor det fremgår at Bærum har lavest nivå i nettverket. Kommunen anfører at skolehelsetjenesten og helsestasjonene har blitt styrket i budsjettene i tråd med nasjonale retningslinjer. De understreker at det har vært en bevisst satsning på helsestasjonsog skolehelsetjenesten i kommunen, og at det også fra og med 2013 er bevilget styrking med 2,8 stillinger primært til helsestasjonsdrift. De sier også at det innen disse tjenestene er en kontinuerlig vurdering av omfordeling av ressursene, dette med tanke på å få større andel av ressursene rettet mot de yngste. Kommunens årsverksinnsats av fysioterapeuter og ergoterapeuter er fortsatt på et høyt nivå. Indikatoren viser en marginal nedgang, og den forklares med at det ikke har vært endring i antall årsverk samtidig som innbyggertallet har økt med 1,9 %. Bærum kommune opplyser at de har startet en bevisst dreining av fysioterapitjenester fra institusjonsbeboere til hjemmeboende. Effekten av dette vil først bli synlig i tallene for Kommunen skriver at de også har prioritert større innsats mot forebygging gjennom Frisklivssenter, Walles mestringssenter for sorg og selvhjelp m.m. I tilbakemeldingen påpeker kommunen at forebyggende arbeid innen fysioterapitjenesten ikke har vært prioritert. Indikatoren årsverk leger pr innbyggere viser at Bærum har hatt en liten økning fra 2011 til Kommunen mener dette utslaget skyldes at de nå har begynt å registrere antall årsverk korrekt, dvs. likt med de øvrige kommunene. Men kommunen erkjenner at de har lav legedekning og at dette kan innebære at befolkningen opplever dårlig tilgjengelighet både på telefon og på ledige timer. De mener dette også fører til økt press på legevakten. Bærum anfører at det er igangsatt arbeid med en opptrappingsplan for å få flere fastlegehjemler i kommunen. Målet er å bedre tilgjengeligheten for innbyggerne og sikre at offentlige oppgaver blir ivaretatt. 69

70 Bærum har høyt antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre. KS ønsket kommunens vurdering av om det høye nivået var i samsvar med ønsket standard. Bærum hevder at nivået er i samsvar med ønsket standard. De legger til grunn at befolkningen over 80 år har flere lidelser og derfor behov for hyppigere legekontakt enn den øvrige befolkningen. Kommunen antar også at denne gruppen i mindre grad bruker private aktører og legevakt. De tilføyer at denne indikatoren er viktig når legetilgjengelighet og prioritering skal vurderes. Bærum kommune har imidlertid lavt nivå på antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten generelt og KS spurte hva dette kunne skyldes og hvilken betydning nivået har for egen fastlegetjeneste/bruk av det private legemarkedet. I svaret viser kommunen til statistikker som forteller at Bærums befolkning er en relativt frisk befolkning. Dessuten påpeker de at innbyggerne har god tilgang på private legetjenester i nærheten, og at befolkningen generelt sett har god økonomi. De viser også til utstrakt bruk av legevakten. Likefullt mener kommunen at de ikke kan se bort fra at dette gjenspeiler et reelt underskudd på fastleger. KS ønsket også å få kommunens vurdering av verdien av de to indikatorene og oppfordret til å komme med forslag til andre mer relevante indikatorer. Bærum kommune mener at de ved bruk av disse to indikatorene kan se at tilgjengelighet for eldre er ivaretatt selv om det kan synes som om legene er lite tilgjengelig for sine pasienter generelt. Kommunen mener det er interessant å sammenholde de to indikatorene ovenfor med indikatorer for bruk av legevakten, (konsultasjoner og legevaktbesøk), og her viser de til forslaget fra «legegruppen» som kom under ASSS-samlingen i Trondheim i mai Bærum mener også at indikator for fastlegenes bruk av oppsøkende sykebesøk er viktig for å gjøre en god vurdering av tilbudet; spesielt tilbudet til eldre. Bærum kommune mener videre det kan være nyttig å få med bruk av telefontakst som en tilleggsindikator på total legekontakt med pasienter. De sier det lave antallet konsultasjoner må sammenholdes med disse samt andre oppgaver som legen er pålagt; både tverrfaglig samarbeid som forslått av nettverket, men også dialogmøter. Alt i alt synes Bærum kommune at indikatorene har nytteverdi, og illustrerer dette med at tallene som foreligger for 2011 understøtter kommunens pågående arbeid med å oppruste antall fastlegehjemler. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Bærum kommune har fortsatt høyest ressursinnsats av ASSS-kommunene målt i kroner pr. innbygger. Tallene viser at årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er relativt lav. Imidlertid ser KS at Bærum har høyt nivå på de fleste kvalitetsindikatorene og på brukertilfredshet. Andelen gjennomførte besøk/helsekontroller til barn 0-5 har også høyt nivå. Kommunen har høyest skår i nettverket på brukerundersøkelser på helsestasjonstjenesten, og har også høyest nivå på andel familier som har fått hjemmebesøk. Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er høyest i nettverket. Årsverk i ergo- og fysioterapitjenesten er på et høyt nivå i forhold til ASSS-snittet. Kommunen fremhever at de har startet en bevisst dreining av fysioterapitjenester fra institusjonsbeboere til hjemmeboende. I forhold til ASSS-snitt er nivået på legeårsverk lavt. Kommunen påpeker at det er igangsatt arbeid med en opptrappingsplan i forhold til å få flere fastlegehjemler i kommunen. 70

71 Indikatoren legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre har et høyt nivå sammenlignet med de andre kommunene og dette er, ifølge kommunen selv, en ønsket standard i Bærum. De to indikatorene for legetjenesten vurderes av kommunen som viktige og nyttige. Bærum har også forslag til flere indikatorer som vil komplettere en vurdering av kommunens legetjeneste. Kommunen skriver at de har prioritert økt innsats mot forebygging gjennom Frisklivssenter, m.m. Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Indikatorene som viser årsverksinnsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et langt lavere nivå i 2012 enn året før. På indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen 0-5 år har Bærum kommune høyest nivå i nettverket. I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KS mener Bærum har et godt utgangpunkt for å delta aktivt i arbeidet med å finne flere gode styringsindikatorer for legetjenesten gjennom arbeidet i ASSS-nettverket. Kommunen må ferdigstille opptrappingsplanen for legetjenesten, finne ønsket nivå på legeressursen og øke antall fastlegehjemler. Stryker og svakheter ved tallene Kommunen hevder at økonomiske størrelser for fysioterapi og ergoterapi, gjelder kun funksjon 241, mens tall for årsverksinnsats for de samme tjenestene omfatter funksjoner innen kommunehelse og pleie og omsorg. Men dette medfører ikke riktighet. KS vil klargjøre at årsverk ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten pr innbyggere rapporteres fra kommunene direkte til KS hver vår. Dette er et lavere tall enn det som finnes for ergoterapeuter pr innbyggere i KOSTRA. Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter hentes fra KOSTRA, men beregningen som er brukt gir kommunale årsverk (F241) som resultat. Bærum opplyser at de yter en del tjenester innenfor Kommunehelse som ikke kommer frem i tjenesteprofilen (produksjonsindeksen), men som øker deres nettoutgifter. Det er eksempelvis Psykososialt senter som skal forebygge psykiske lidelser, frisklivssenter, m.m. Bærum anfører også at de har kommunale dagleger på legevakten som ikke blir medregnet i årsverksinnsatsen, men som regnes med i nettoutgiftene. I tillegg påpeker de at de har lav fastlegedekning. Slik de ser det vil en økning av antall fastleger øke den registrerte produksjonen uten at netto driftsutgifter øker Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 71

72 For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Bærum Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Bærum Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,109 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år ,97 1,82 1,61 1,97 72

73 Indikator Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 1,92 1,71 1,54 1,92 82,2 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 11,2 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre 28,7 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % 17,8 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % 24,4 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 67 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,39 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 11,6 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,4 4,9 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Bærum ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet BÆR Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS 73

74 Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Bærum ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet BÆR Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 111 % av gjennomsnitt ASSS. Prioriterer hjemmetjenester, og har høye driftsutgifter pr innbygger og pr bruker. Gjennomsnittlig bistandsbehov for hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre er høyest i nettverket Eldreomsorg preget av god tilgang på institusjon og bolig med heldøgns omsorg Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. 74

75 Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,00 1,80 1,60 1,745 1,531 1,40 1,296 1,20 1,00 0,80 0,60 0,901 0,918 0,865 1,040 0,761 0,545 0,838 0, ASSS 0,40 0,20 0,00 Tidsbegr opphold døgn Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer Timer oms lønn dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2012 var Bærums produksjon innenfor pleie og omsorg 1,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Bærum lå høyest på fysioterapeuttimer med 74,5 prosent over ASSS-snittet. Bærum lå lavest på timer dagsenter med 45,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Bærum med 5,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Bærum økte timer praktisk bistand med 19,7 prosent, mens timer støttekontakt gikk ned med 9,2 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Beboere i instit -2,1 4,1 Legetimer 5,3 5,6 Timer fysioterapeut 1,6 0,0 Enerom -0,6 1,5 Timer prakt bistand 19,7 5,2 Timer hjsykepleie 6,9 3,6 Timer omsorgslønn 3,0 1,6 Timer dagsenter 0,0-1,0 Timer støttekontakt -9,2 0,4 Sum 5,7 3,7 Tjenesteprofilen for Bærum synes forholdsvis uendret fra tidligere år dvs. at forholdet mellom Bærum og gjennomsnitt ASSS i hovedsak er uendret fra 2011 til

76 Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 11 % høyere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum har sendt KS gode svar på utfordringsnotatet, og disse har vært nyttige ved utarbeidelse av rapporten. Av ASSS-kommunene er Bærum den eneste som er vertskommune etter HVPU-reformen. Dette innebærer at kommunen i 2012 mottok 1,3 mnok pr bruker, totalt 56,4 mnok. Disse brukerne mottar i hovedsak hjemmetjenester i samlokaliserte boliger, og dette gir Bærum et høyere utgiftsnivå enn andre kommuner. Dersom tallgrunnlaget hadde vært korrigert for disse brukerne og utgiftene så ville Bærum hatt lavere driftsutgift pr hjemmetjenestebruker under 67 år. Kommunens beregning viser at avstanden til gjennomsnitt ASSS da ville vært 22 % høyere enn gjennomsnitt. Bærum kommenterer også at forbedringsarbeidet med IPLOS er kontinuerlig, og at det i Bærum som i flere andre kommuner fortsatt er mangler. Kommunen har i 2012 gjennomført revurdering og timeestimering på alle vedtak om tjenester til brukere i samlokaliserte boliger for psykisk utviklingshemmede. Denne gjennomgangen resulterte i økt gjennomsnittlig antall timer pr uke til brukere under 67 år. For hjemmetjenester 0-66 år viser profilen at Bærum har høyere ressursinnsats (netto utgift pr innbygger) enn gjennomsnittet (117 %). Bærum har over flere år ligget over ASSS gjennomsnitt på denne indikatoren, men fra 2011 til 2012 har avstanden gått noe ned. Den samme utviklingen ser vi for gjennomsnittlig utgift pr bruker 0-66 år. Fortsatt er Bærum blant de høyeste av ASSS-kommunene, men avstanden til gjennomsnitt ASSS er redusert fra 136 % til 130 % siste år. Som kommentert ovenfor kan en del av Bærums høyere utgiftsnivå knyttes til Bærum som vertskommune for brukere etter HVPU-reformen. For hjemmetjeneste 67 år og eldre har Bærum hatt en utvikling hvor utgift pr innbygger har økt de siste årene. I 2010 lå kommunen likt som ASSS gjennomsnitt, og i 2012 er kommunen er 19 % over. Isolert sett viser dette at Bærum prioriterer hjemmetjeneste til eldre høyere enn andre kommuner. Prioritering av hjemmetjenester må imidlertid ses i sammenheng med tilgang på institusjonstjenester, og selvsagt vurderes opp mot innbyggernes behov for tjenester. For utgifter pr hjemmetjenestebruker 67 år og eldre ligger Bærum 28 % høyere enn gjennomsnitt ASSS, og dette er omtrent uendret fra I svar på utfordringsnotat bekrefter Bærum økningen i utgifter til hjemmetjenester, og viser blant annet til at det blir flere eldre over 90 år, og at disse i stor grad mottar hjemmetjenester. Kommunen minner også om at de som bor i omsorgsbolig med heldøgns omsorg mottar hjemmetjenester, og at dette er brukere som i mange tilfeller behøver mye bistand/pleie. Indikatorer for dekningsgrader viser at Bærum ligger 5 %-poeng lavere enn gjennomsnitt ASSS for andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester eller bor i institusjon 9. Kommunen har tidligere pekt på at deres innbyggere i noen grad kan ha høyere økonomisk og ressursmessig egenomsorgsevne enn i andre kommuner, og at færre innbyggere derfor etterspør kommunale tjenester. 9 Denne indikatoren inngår ikke i tjenesteprofil. Se ASSS Hovedrapport for data. 76

77 Andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller omsorgsbolig med heldøgns omsorg er omtrent uendret fra 2011, og Bærum ligger noe høyere enn gjennomsnitt ASSS på denne indikatoren. Dersom vi splitter i ulike tjenester ser vi at Bærum har lavere dekningsgrad enn gjennomsnitt ASSS for hjemmetjenester og institusjonsdekning. Imidlertid er dekningsgraden vesentlig høyere for omsorgsbolig med heldøgns bemanning. Fra 2011 til 2012 var det ingen endring i dekningsgrader, hverken i reelle verdier eller som andel av ASSS-snitt. Indikatorene for bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere viser at Bærum ligger 8 % høyere for hjemmetjenestemottakere under 67 år, og 12 % høyere for brukere som er 67 år og eldre. IPLOS viser altså at brukere i Bærum har høyere bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS, og dette underbygger Bærum sin praksis med høyere tildeling enn gjennomsnitt ASSS. Et høyere gjennomsnittlig bistandsbehov er sannsynligvis også en effekt av at Bærum har lavere dekningsgrader/høyere terskler for å få bistand. Når færre tildeles tjenester, vil de som mottar ha større hjelpebehov. Når KS ser på forholdet mellom samlede utgifter, enhetskostnad og dekningsgrad, synes det som om Bærum har gjort en intern omprioritering og økt ressursinnsatsen til hjemmetjenester til eldre i form av økte utgifter pr bruker. Dekningsgradene har ikke økt det er altså ikke fler som mottar tjenester - men hver bruker mottar mer tjenester. På indikatoren brutto driftsutgift pr institusjonsplass ligger Bærum så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS, omtrent som i Bærum ligger vesentlig lavere enn gjennomsnitt ASSS på legedekning i sykehjem. Grunnlagstallene viser en økning på 0,03 timer pr beboer pr uke fra 2011 til Kommunen har også lavest andel medarbeidere i pleie- og omsorgstjenestene med fagutdanning, men fra 2011 til 2012 var det en økning på hele 5 % -poeng. Jf. fjorårets ASSS-rapport synes det nå som om kommunen har fått på plass bedre rapportering, og det er uklart for KS hvorvidt økningen er reell eller har sin forklaring i bedre datakvalitet. Sykefraværet innenfor Pleie- og omsorgstjenestene var omtrent likt i Bærum som gjennomsnitt ASSS. Det er ikke tall for bruker- og medarbeiderundersøkelser i Bærum. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. I sitt svar til KS peker kommunen på at høy ressursinnsats til hjemmeboende er i tråd med et høyt bistandsbehov hos tjenestemottakerne, jfr. også ovenfor. Kommunen melder at årets resultater samsvarer med kommunens forventninger og er i tråd med politiske føringer. Kommunen arbeider kontinuerlig med innstramming av tildelingspraksis, og gjennomførte allerede i 2010 en ny organisering av hjemmebaserte tjenester for å få bedre fleksibilitet og for å møte fremtidige utfordringer. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenester er høyest av ASSS-kommunene. Dette forklares delvis med kommunens oppgaver som tidligere HVPU-vertskommune, hvoretter Bærum har særskilte utgifter og inntekter som påvirker tallene. Dersom en hadde korrigert for dette ville nok Bærum likevel hatt et høyt nivå på ressursinnsats (driftsutgift pr innbygger) og enhetskostnad (driftsutgift pr bruker). Bærum har gjennomgående lave dekningsgrader altså høyere terskel for å tildele tjenester enn i andre kommuner. 77

78 Kommunen prioriterer hjemmetjenester, med ulike omsorgsboliger til ulike brukergrupper, og har en tildelingspraksis som gir høyere utgifter pr bruker enn andre kommuner. Kommunen ønsker innstramming av tildelingspraksis, men må selvsagt balansere med brukernes behov for tjenester. Høyere utgifter pr hjemmetjenestebruker forklares dels med lavere institusjonskapasitet; kommunen har mange beboere i bolig med heldøgns omsorg som har omfattende tjenestebehov, og dels med flere hjemmeboende over 90 år. KS opplever Bærum som en kommune med både kompetanse og kapasitet til å arbeide utviklingsorientert. Kommunen har en bevisst satsing og prioritering, og har de siste årene fremstått som mer helhetlig i sin profil. Kommunen er god faglig bidragsyter i ASSS-nettverket, med bred representasjon og dyktige medarbeidere Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) 78

79 Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Bærums score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,60 1,50 1,450 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 1,016 1,061 1,185 1,004 0,940 1, ASSS-snitt 0,80 0,70 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen I 2012 var Bærums produksjon innenfor sosialtjeneste 8,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Bærum lå høyest på mottakere av kvalifiseringsstønad med 45,0 prosent over ASSS-snittet. Bærum lå lavest på andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning med 6,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjeneste i Bærum har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Bærum ned med 0,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,6 prosent. I Bærum gikk antall mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt opp med 18,3 prosent, noe som ga nedgang i produksjonen. Antall mottakere av sosialhjelp år gikk ned med 4,6 prosent, noe som ga økning i produksjonen. 79

80 Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Bærum ASSS Mottakere 25 år + 0,6-5,2 Mottakere år 4,6 4,4 Mottakere 6 mnd + -2,4 2,7 Mottakere hvdinnt -18,3 5,2 Kvalifiseringsstønad 1,5-7,0 Antall jobb /utdann 2,4 22,3 Sum -0,8-0, Tjenesteprofiler Bærum Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Bærum, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,052 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,9 3,5 2,7 4,6 Sosialhjelpsmott år per innb år 3,3 5,3 3,3 7,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 15,6 22,5 12,9 33,2 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år 4,7 3,6 1,4 6,2 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) ,9 6,1 4,4 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer 35 37,4 23,5 45,6 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 46 45,8 28,6 55,4 Andre indikatorer Sykefravær 8,2 11,0 5,9 16,5 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 80

81 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Bærum, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Bærum Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd 149 Sykefravær Medarb. unders Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Bærum omtrent på snittet for nettverket. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum ligger også om lag på ASSS-snittet på indikatoren netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. I 2012 er dette beløpet kr per innbygger, i 2011 var det tilsvarende beløpet kr. Kommunen ligger derimot klart under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Per innbygger er det her snakk om kr i 2012, mot kr i Målt i faste kroner (korrigert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU) vil det her være snakk om en liten nedgang i utgiftene. Dekningsgrader: Bærum ligger godt under ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. I kommunen mottar 2,9 % av innbyggerne sosialhjelp i 2012, i 2011 var andelen om lag den samme (3,0 %). Kommunen ligger lavest i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. 3,3 % av innbyggerne i alderen år mottok økonomisk sosialhjelp i 2012, i 2011 var andelen 3,6 %. 15,6 % av mottakerne av sosialhjelp i Bærum er i alderen år. Andelen i 2012 er noe lavere enn det den var i 2011 (16,4 %). Kommunen ligger her er blant de med lavest andel i nettverket, og godt under snittet. Målt per innbygger år er antall mottakere av kvalifiseringsstønad 4,7 i Bærum for Med dette tallet ligger kommunen godt over snittet for ASSS. Sammenlignet med 2011 er antallet det samme nå som da. Produktivitet: Bærum ligger omtrent på ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Beløpet er om lag det samme i 2012 som det var i I 2012 er beløpet kr per mottaker. 81

82 Kvalitet: Bærum ligger om lag på ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere i 2012 er 5,9 mens den var 5,8 i Kommunen ligger også nært ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. Andelen i Bærum er 35 %, og den er den samme i 2012 som den var i I Bærum er andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 46 %, en nedgang fra 55 % Bærum ligger her på ASSS-snittet i Andre indikatorer: Kommunen ligger godt under snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. Bærum kommunes kommentarer Netto driftsutgifter til sosialtjenesten ligger marginalt under ASSS-snittet, det er ingen endring sammenlignet med tidligere år. Når det gjelder økonomisk sosialhjelp per innbygger, har Bærum gått ytterligere ned, både sammenlignet med oss selv og snittet i ASSS. Dette henger sammen med at Bærum kommune jevnt over har relativt lav andel sosialklienter, samt at det vært arbeidet bevisst med blant annet å få store barnefamilier selvhjulpne. Nedgangen kan blant annet forklares med kvalifiseringsprogrammet (KVP). Mange av deltakerne til KVP er rekruttert fra sosialhjelp hvilket fører til en reduksjon i netto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp. Når det gjelder indikatoren for driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år inkluderer denne funksjon 273 som er sysselsettingstiltak for arbeidsledige. I Bærum kommune fører vi varige tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk utviklingshemmede på denne funksjonen. Bærum kommunes tilbud er på dette området forskjellig fra flere andre kommuner og noe av det vi fører her kan komme i en mellomstilling mellom funksjon 273 og 234. Når det gjelder sysselsettingstiltak for arbeidsledige i Bærum kommune, benyttes primært tilbud via den statlige delen av NAV. Kostra-tallene viser at Bærum har veldig stor andel sysselsettingstiltak når man ser på andel av netto driftsutgifter, faktisk dobbelt så stor andel eller mer sammenlignet med nettverket. Sysselsettingstiltak utgjør cirka 14 % av nettodriftsutgiftene til sosialtjenesten i Bærum kommune, og dette er med og trekker opp utgiftene på denne indikatoren. Våre driftsutgifter til personer med rusproblemer ligger lavest i forhold til nettverket og har motsatt effekt på indikatoren. Nettoutgifter til rus utgjør 12 % av de totale driftsutgiftene. Denne indikatoren påvirker ikke i like stor grad som sysselsettingsindikatoren, siden de andre kommunene ikke ligger fullt så langt over som det vi gjør i forbindelse med sysselsettingstiltak. Det at Bærum ligger så lavt på rus, skyldes at kommunen har lite tiltak for denne gruppen. Dette budsjettet har imidlertid økt noe fra og med 2013, og kommunen vil dermed merke en oppgang i tallene på rus til neste år. Imidlertid vil det at vi ligger såpass lavt på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp i forhold til nettverket, være den viktigste årsaken til at indikatoren driftsutgifter til hele sosialtjenesten 82

83 også trekkes så vidt under gjennomsnittet. Økonomisk sosialhjelp utgjør hele 33 % av våre totale nettoutgifter, og har dermed stor innvirkning på de totale driftsutgiftene. Når det gjelder bruttoutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker, så ligger vi på gjennomsnittet. Når vi sammenligner med 2011-tallene, har det vært en marginal økning, både når det gjelder faktiske tall og i forhold til gjennomsnittet i ASSS. NAV har i 2012 fortsatt arbeidet aktivt med å redusere bruttoutgiftene til økonomisk sosialhjelp per mottaker. I tillegg spiller kvalifiseringsprogrammet en stor rolle ved at Bærum har rekruttert en del langtidsmottakere på sosialhjelp over til programmet, samtidig som flere av dem fortsatt mottar supplerende sosialhjelp. Allikevel ligger Bærum kommune relativt høyt hva gjelder bruttoutgifter økonomisk sosialhjelp per mottaker og det skyldes blant annet følgende: Bærum kommune (sammen med Oslo) har svært høye bokostnader. Vi har et forholds høyt antall sosialhjelpsklienter med mange barn, hvilket er kostnadskrevende i forhold til strøm, husleie og livsopphold sammenlignet med enslige.. Bærum bosetter mange flyktninger som velger å bli boende i Bærum etter introduksjonsperioden. Til tross for gode resultater i forhold til overgang til jobb eller utdanning, vil en stor del av disse være avhengig av fremtidige stønadsoverføringer. Disse flyktningfamiliene er ofte store barnefamilier som trekket gjennomsnittsoverføringene opp. Vi ser også at Bærum har en del tilflytting av flyktninger/familier fra andre kommuner. Gitt boutgifter, andelen barnefamilier og mange store flyktningfamilier, vil det kanskje være naturlig at Bærum kommune ligger på eller noe over gjennomsnittet i nettverket hva gjelder bruttokostnader økonomisk sosialhjelp per mottaker. Bærum arbeider konkret med å få ned husleieutbetalingene. Bærum har arbeidet aktivt med å sørge for at de som har krav på statlig bostøtte, får dette. I tillegg har vi satt i gang et arbeid med å tilrettelegge for at noen barnefamilier på sosialhjelp får mulighet for å kjøpe egen bolig. Dette vil forhåpentligvis på sikt føre til en ytterligere nedgang i sosialhjelp. Andel sosialhjelpsmottakere år er lav i forhold til gjennomsnittet og holder seg jevnt. Dette henger sammen med at vi er en kommune med gjennomsnittlig gode levekår. Andel sosialhjelpsmottakere år ligger fortsatt langt under gjennomsnittet og kan ha sammenheng med at Bærum kommune over lang tid har hatt et bevisst fokus mot ungdom. Vi har fortsatt det laveste tallet i nettverket. Bærum kommune ligger fortsatt under gjennomsnittet hva gjelder mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Vi ligger også fortsatt under gjennomsnittet hva gjelder gjennomsnittlig stønadslengde. Dette er også noe NAV fortsatt arbeider bevisst mot. Kvalifiseringsprogrammet hadde i Bærum kommune oppstart sommeren Bærum kommune valgte en strategi på å ta inn i programmet relativt tunge sosialhjelpsmottakere. Når det gjelder antall deltakere per 1000 innbyggere, så ligger vi også høyt i forhold til gjennomsnittet, noe som har vært en bevisst satsning. KS oppsummering På de aller fleste av styringsindikatorene ligger Bærum i 2012 godt under eller nært snittet for ASSS kommunene. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 5 % høyere ressursinnsats 83

84 til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Bærum er den kommunen i nettverket som har lavest andel sosialklienter. Den lave andelen mottakere skyldes blant annet gode levekår og nærhet til storbyen Oslo. Bærum har få unge mottakere, og andelen av de unge i kommunen som mottar sosialhjelp er liten. Et sterkt resultat som skyldes at kommunen har prioritert satsing overfor målgruppen i en årrekke. I 2011 var nedgangen av sosialklienter nært knyttet til høy andel på KVP, noe som også førte til en stor nedgang i netto driftsutgifter til sosialhjelp i kommunen. I 2012 har Bærum fortsatt en høy andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet og nærmere halvdelen av dem som avslutter kvalifiseringsprogrammet går til arbeid eller utdanning etter endt KVP. Dette til tross for at kommunen arbeider med forholdsvis tunge brukere i programmet. Selv om resultatet er noe lavere enn året før, er det ett av de beste i ASSS nettverket og tyder på at Bærum har høy kvalitet i arbeidet med KVP. Bærum gir en innholdsrik og godt begrunnet tilbakemelding til KS, hvor kommunens styrker og svakheter trekkes frem. Det går tydelig frem at bosetting av store flyktningfamilier og høye boutgifter trekker kostnadene opp. Videre at det særlig er kommunens mangeårige innsats knyttet til målrettet arbeid med ungdom, og den sammenlignet med nettverket for øvrig, svært høye andelen sysselsettingstiltak som bidrar til at kommunen også i år leverer et så godt resultat. Utgiftene til sosialtjenesten er fortsatt blant de laveste i nettverket, og det er ingenting som tyder på at det skulle forandre seg i året som kommer Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Bærum Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Bærum kommune, 2012 Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 4,2 9,0 4,2 29,5 84

85 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 13,9 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,96 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 8,7 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302) Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Bærum kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og seksjonering pr innb. (funksjon 302). BÆR Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn. Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) 80 Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 89 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 12 % under snitt i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 53 % under snitt. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 22 % over snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 32 % over snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 30 % over snitt. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 26 % over snitt. Selvkostgraden var 15 % over snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 44 % over snitt, og høyest i nettverket. 85

86 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. I Bærum er antall saker og omfang av tilsyn relativt lavt, mens kostnadene er høye. Kommunen bemerker at kostnadsnivået generelt er høyt i kommunen. Kommunen har vist til at bemanningen er relativt konstant selv om saksmengden varierer over år. Saksbehandlingen gjøres grundig, kanskje også på bakgrunn av at konfliktnivået i mange saker er høyt. Kommunen er vertskommune for et interkommunalt samarbeid om tilsyn. Det er bemerket at de deltakende kommuner naturlig nok betaler for dette, men at ressursbruken Kostra-rapporteres for Bærum kommune. Dekningsgrader I Bærum har antallet nye søknader pr 1000 innbyggere falt fra 16,7 i 2011 til 13,9 i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Tilsynsandelen i Bærum er 4,2 % i 2012 mot 8,1 % i Kommunen antar at arbeidsmetodene ikke faller opp alle tilsyn som er utført. Man håper at dette vil bli bedre med et bedre elektronisk system, ref. bl.a. prosjektet med automatisk filuttrekk i regi av SSB. Byggesaksavdelingen i Bærum bruker LEAN-metodikk for å skape rutiner for god tilsynspraksis. Produktivitet/enhetskostnad I Bærum har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Bærum uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 1,72 årsverk i 2011 til 1,96 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i Kommunen peker på at 2011 hadde særlig mange våtromssaker, mens 2012 var mer et normalår mtp antall søknader. Kommunen bemerker at man har en nedgang i antall småsaker, men antall store saker med mye arbeid har økt. LEAN-metodikken har som ambisjon å bedre ressursbruken på sikt. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. 86

87 Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Bærum var på 112 % i 2012 og 104 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 45 kalenderdager i 2012 og 40 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i Bærum er ikke tilgjengelig. I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 256 i 2012 og kr 247 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 8,7 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Oppsummering Byggesak i Bærum Sterke og svake sider ved tjenesten Bærum har en byggesakstjeneste med saksantall noe under snitt i ASSS-nettverket, og med kostnader over snitt. Kommunen opplever at konfliktnivået er relativt høyt i enkeltsaker, og at dette krever mye ekstra av saksbehandlingen. Kostnadsnivået i kommunen er også særlig høyt. Tilsynsaktiviteten ligger markert under snitt, men man har også elementer av tilsynsaktivitet i den ordinære saksbehandling, - og dette fanges nok ikke opp i rapporteringen. Kommunen satser på LEAN-prosesser for å effektivisere arbeidet. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Indikatorene viser lavere aktivitet og høyere kostnader enn snitt i ASSS-nettverket. Kommunen skriver at det er «nedgang i småsaker, men antall store saker med mye jobb har økt». Avdelingen har selv sett tegn til at LEAN-programmet har gitt effektiviseringsgevinst, og det gir håp om at vi ser resultater når indikatorene for 2013 analyseres. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Bærum beskrevet som en kommune med få saker, mange tilsyn, lang saksbehandlingstid og høye kostnader. For 2012 er tilsynsandelen tilsynelatende betydelig lavere, men øvrige indikatorer har ikke endret seg vesentlig. Aktuelle utviklingsområder Kommunens satsing på LEAN-metodikken bør fortsette. Bærum deltar aktivt i SSBs prosjekt for automatisk filuttrekk, og dette prosjektet er viktig for kommunen selv og andre også med tanke på å få enda mer rasjonell og presis rapportering. Det vil være verdifullt om man fikk data for medarbeider- og brukertilfredshet. 87

88 5.9. Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. 88

89 Tjenesteprofiler Bærum Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Bærum, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,1 9,0 11,0 8,0 4,5 4,0 4,6 3,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) Figur 45 Tjenesteprofil Bærum,

90 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil: Antall kvadratmeter bygg per innbygger i Bærum er 12 pst høyere enn snittet, og nest høyest i nettverket Brutto utgifter per kvadratmeter var 11 pst lavere enn snittet i nettverket i 2012 og korrigerer vi for avskrivninger, brukte Bærum 18 pst mindre i forvaltning-, drift- og vedlikeholdsutgifter per kvadratmeter formålsbygg enn snittet i ASSS-kommunene Gjennomsnittlige investeringsutgifter per innbygger siste fem år var 29 pst høyere i Bærum enn snittet i nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Bærum hadde, relativt sett, lavere utgifter til FDV i 2012 enn i 2011 i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Korrigerer vi for avskrivninger, lå kommunens samlede FDV-utgifter 18 pst lavere enn snittet. Dette har sammenheng med avskrivningsgrunnlaget, valgt avskrivningstid og gammel/ny bygningsmasse i kommunen. Relativt høy prioritering av eiendomsmassen henger sammen med relativt høy andel kvadratmetere per innbygger, mens kostnad per kvm ligger rundt snittet i nettverket. Areal er den viktigste kostnadsdriveren innen eiendomsforvaltning. Kommunen utpeker seg ikke med stort areal per bruker/beboer, der dette måles. Det relativt høye samlede areal av formålsbygg kan dermed henge sammen med at andelen barn 6-15 år (av befolkningen totalt i kommunen) er høyest i nettverket. Det samme gjelder andel innbyggere over 80 år. Sistnevnte er noe mer usikkert, ettersom Bærum har lavere andel innbyggere over 80 år i institusjon enn mange av de øvrige kommunene i nettverket. Men samtlige barn har skoleplass. Bærums utgifter til forvaltning av eiendomsmassen ligger høyere enn snittet til tross for at Bærum selv mener de i noen grad underrapporterer i fht. KOSTRA-veilederen. Diskusjoner i nettverket tyder imidlertid på at de fleste kommuner i nettverket underrapporterer, bortsett fra Trondheim, som trolig er den kommunen som rapporterer mest i tråd med veilederen i KOSTRA på dette området. Kommunen selv mener det er en direkte sammenheng mellom forvaltningsutgiftene og Eiendoms kapasitet til å bestille drifts- og vedlikeholdstjenester og følge opp bestillingene. Kommunen hevder også at det er en viss sammenheng mellom tilstand på bygningsmassen og utgifter til vedlikeholdstjenester. Bærum brukte ca. 36 mill. kr eks mva. i driftsregnskapet til vedlikehold i I tillegg ble det brukt 17 mill. kr, eks. mva., fra investeringsregnskapet til rehabilitering (i.e. formuesbevarende vedlikehold ), miljøprofil og universell utforming. Noen av disse midlene er i hht NS 3454 definert som vedlikeholdsutgifter og skulle således vært regnskapsført i driftsregnskapet. Da ville gjennomsnittlig utgifter til drift og vedlikehold blitt høyere per kvm enn regnskapet for 2012 viser. Vi har imidlertid ikke en fullverdi oversikt over disse postene i de øvrige kommunene. Eiendomsavdelingen i Bærum gjennomgår omstillingstiltak og kutt og effektivisering. Bevilgingene til samlet vedlikehold for alle kommunens bygg, ser imidlertid ut til å være skjermet. Kommunen bemerker imidlertid at de i løpet av 2011 ble flinkere til å skille mellom drift og vedlikehold ved regnskapsføringen. Det har ført til at Bærum regnskapsfører mer på art 240 enn tidligere. Bærum kommune setter ikke av vedlikeholdsmidler til fond, men bevilger årlig midler til formålet i hht plan. 90

91 Kommunens mål for 2012 om innsparing av renholdsutgifter på 1 mill. kr ble oppfylt ved konkurranseutsetting av renholdstjenester i åtte barnehager, to kirkegårder og nye arealer i kunnskapssenteret og et familiesenter. Videre har kommunen redusert energiforbruket med 2 pst i 2012, kun 0,04 pst av energiforbruket var fossilt brensel og samlet mindreforbruk var på 7 mill. kr. Administrative tiltak innen FDVU hadde en målsetting om en innsparing på 4,5 mill. i I den forbindelse er åtte delprosjekter fra «prioriterte utfordringer» og omstrukturering av vaktmestertjeneste iverksatt. Hvorvidt dette har oppnådd en innsparing på 4,5 mill. i 2012, kan ikke leses ut av årsrapporten. Oppsummering Bærum ser ut til å ha et relativt godt nivå på sitt vedlikehold. Dette som følge av vedtatt strategi for eiendomsforvaltningen og god oppfølging av langsiktige forvaltnings- og vedlikeholdsplaner. Kommunen oppnådde innsparing i renholdet på 1 mill kr i 2012 og en reduksjon i energiforbruket med 2 pst. Hvorvidt kvaliteten på renholdstjenestene også er opprettholdt, er ikke beskrevet. I årets tjenesteprofil er de fleste indikatorene noe høyere i Bærum i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Eiendomsavdelingen i Bærum jobber med omstillingstiltak og har redusert budsjettene med ca. 30 mill siden Samtidig forsøker de å skjerme vedlikeholdsbudsjettet. Dette synes å være svært krevende i forhold til god og forsvarlig drift og vedlikehold av den samlede bygningsmassen. Det er grunn til å spørre om dette på sikt vil føre til omfattende investeringer og/eller gå på bekostning av kvaliteten på tjenesten. 91

92 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Bærum kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Bærum. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Bærum, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Bærum kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Bærum innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Bærum, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Bærum Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Bærum kommune. Kr per innbygger Figur 24 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Bærum. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Bærum. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Bærum kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole, Bærum kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Bærum,

93 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Bærum, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Bærum, Figur 36 Tjenesteprofil 1 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2 kommunehelsetjenesten Bærum kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Bærum Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Bærum Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Bærum, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Bærum kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Bærum, Tabeller Tabell 1 Bærum kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Bærum. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Bærum. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Bærum kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer barnehage, Bærum, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Bærum, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Bærum, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Bærum kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Bærum Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Bærum, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Bærum kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning Bærum,

94 94