1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Vedlegg Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 86

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Oslo kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 6,4 4 3,3 3, ,0-3,2-10,0-3, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Oslos brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 3315 mill. kroner, noe som utgjorde 6,4 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 3,9 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,7 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Oslo renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 1695 mill. kroner. Dette utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 1002 mill. kroner av renteinntektene. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 1584 mill. kroner, noe som utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde renteutgiftene 2,7 prosent av driftsinntektene. Oslo hadde netto avdragsutgifter på 1671 mill. kroner i Dette utgjorde 3,2 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,0 pst i Oslo hadde økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Oslo et netto driftsresultat på 1755 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde netto driftsresultat 1,6 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat, mens økte rente- og avdragsutgifter og reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2015 hadde Oslo netto investeringsutgifter på 5184 mill. kroner, noe som utgjorde 10,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Oslo et underskudd før lån på 1757 mill. kroner eller 3,4 prosent av driftsinntektene. Dette var et mindre underskudd før lån enn i Reduksjonen av underskudd før lån kom som følge av reduserte netto investeringsutgifter og økt brutto driftsresultat, mens reduserte renteinntekter og økte renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,9 5,3 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,5 2,6 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,7 0,7 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,4 18,3 Herav fin tap Nto avdrag ,2 13,6 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,1 12,4 9. Tilskudd, refusjon, salg ,0 131,5 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Oslo et økt finansieringsbehov på 223 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 95 mill. kr i 2014 og redusert finansieringsbehov på 164 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Oslo kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Oslo og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Oslo enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Oslo har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Oslo hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Oslos brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2014 til I 2015 var Oslos brutto driftsresultat 1,0 prosentenheter eller om lag 540 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,2 0,7 0,4 0, ,0-1,2-1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Oslo hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og at Oslos renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Oslo 0,2 prosentenheter eller om lag 100 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Oslos renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Oslo 0,7 prosentenheter eller om lag 370 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Oslo hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Oslo 0,4 prosentenheter eller om lag 190 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Oslos netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Oslos netto driftsresultat 0,2 prosentenheter eller om lag 115 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter, lavere netto avdragsutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Oslo hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Oslos netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Oslos netto investeringsutgifter 1,2 prosentenheter eller om lag 620 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var Oslos underskudd før lån 1,3 prosentenheter eller om lag 690 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Oslo hadde høyere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat, mens lavere renteutgifter og høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. 6

7 Når Oslos underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Oslos netto investeringsutgifter gikk ned og at renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at brutto driftsresultat gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Oslo et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 460 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Oslos finansieringsbehov om lag 240 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 150 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Oslo kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Oslo sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Oslo som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Oslo i 2015 er Boligbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, Oslo havn KF, VIGO IKS 1 (5,26 prosent), og Vestfjorden Avløpsselskap (70,5 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Oslo kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Oslo fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Oslo innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Oslo sammenliknes med seg selv, er Oslo utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Oslo med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Oslo kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Oslo 71,7 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,4 27,8 4,3 2,8 3,6 19,5 26,0 34,5 52,2 43,8 34,1 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Oslo kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Oslo utgjorde skatter i alt 52,2 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,8 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Oslo har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,4 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Oslo kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og om lag samme andel som kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 19,5 prosent av inntektene i Oslo kommune, 26,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Oslo i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 var veksten i Oslo like sterk som i de øvrige ASSS-kommunene og litt sterkere enn i kommunene i resten av landet. Også i 2015 hadde Oslo og de øvrige ASSS-kommunene samme vekst, men dette året var veksten klart sterkere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 2014 økte de frie 9

10 inntektene i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene med 3,8 prosent, mens veksten utgjorde 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 5,1 pst for Oslo og de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Oslo en vekst på 9,1 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,0 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Oslo, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Oslo forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,1 5,1 3,4 Skatt i alt ,4 6,7 6,3 Inntekt/formue ,4 4,8 5,6 Eiendom ,9 10,6 Andre ,0 36,5 1,7 Rammetilskudd ,5 2,5 0,7 Vi ser at Oslo hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 7,4 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 4,8 prosent. De øvrige ASSSkommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 44,9 prosent 3, og en økning i skatter i alt på 6,7 prosent. Oslo hadde en nedgang i rammetilskuddet mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning på henholdsvis 2,5 prosent og 0,7 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Oslo påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Beløpene utgjorde kroner i 2014 og kroner i ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Oslos nominelle vekst i frie inntekter på 3,8 prosent i 2014 blir redusert til 0,7 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 1,0 prosent. I 2015 hadde Oslo en vekst på 2,1 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,4 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Oslo en vekst i frie inntekter på 2,9 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,4 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn svakere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Oslo økte utgiftene til lønn med 3,1prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,1 4,8 4,0 Sosiale utgifter ,7 0,0 1,7 Lønn inkl. sos utg ,8 3,7 3,6 I 2015 hadde Oslo nedgang med 5,7 prosent i sosiale utgifter, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nullvekst og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 1,7 prosent. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Oslo har hatt en svak årsverksreduksjon i 2015 og en økning på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1½ prosent i 2015 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,5 102,0 101,5 101,0 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Oslo en samlet årsverksvekst på om lag ¼ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Oslo hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Oslo 6,4 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,4 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 6,4 7,4 6,5 6,3 6, ,4 3,9 4,7 5, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Oslos brutto driftsresultat gikk klart opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Oslo i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Når Oslo hadde en økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, gjenspeiler det at driftsinntektene vokste sterkere enn driftsutgiftene. Oslo hadde en økning i driftsinntektene på 5,3 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 2,6 prosent i Oslo og 2,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Oslo sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,0-2,3-3,0-3,4-3,6-4,3-3,8-3,9-4,0 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet

14 Figur 8 viser at Oslo hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo økning i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Oslo netto finansutgifter tilsvarende 3,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2,3 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,3 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,6 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Oslos økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, skyldtes økte renteutgifter, økte netto avdrag og reduserte utbytteinntekter. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter hovedsakelig økte finansielle tap og reduserte renteinntekter, mens reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet gikk renteinntektene og utbytteinntektene ned, mens reduserte renteutgifter trakk i motsatt retning. Oslo hadde ingen finansielle gevinster i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,8 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. 14

15 Oslo hadde heller ikke finansielle tap i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Oslos inntekter fra utbytte 1,9 prosent av driftsinntektene, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,8 prosent av driftsinntektene. I kommunene i resten av landet utgjorde utbytte 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,4 3,4 3,1 3,2 2,6 2, ,6 1,1 1, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Oslo hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Oslo i 2013 vært 1,7 prosent lavere enn figuren viser. Oslo hadde klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes økt brutto driftsresultat, mens økte netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 15

16 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,4 1,6 3,4 3,1 1,1 3,2 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,4-0,4-0,9-0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,0-1,9-2,1-1,2-1,4-1,2-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,7 0,0 0,0-1,4 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,0-0,6 0,3 0,3-0,3 1,8-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,7 1,6 3,4 1,7 1,1 3,2 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Oslo hadde et handlingsrom på 0,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 økte handlingsrommet med 0,9 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat, mens økt netto avsetning til bundne fond og økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 1,8 1,1 0,3 0,3 0,0-0,3-0,2-0,3-0,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Oslo hadde et handlingsrom tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde et handlingsrom på henholdsvis 1,8 prosent og 1,1 prosent. Når Oslo hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Oslo hadde høyere netto avsetning til bundne fond og større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,5 19, ,0 14,0 14,0 15,2 12,4 13,1 14, Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Oslo i 2015 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Oslo 19,7 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,2 og 14,3 prosent av driftsinntektene. Fra 2014 til 2015 hadde Oslo økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 0,2 prosentenheter, mens 17

18 investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Oslo 2013 Oslo 2014 Oslo 2015 Øvrige ASSS 2015 Resten av landet 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 28 prosent av investeringsutgiftene i Oslo til grunnskole, om lag 17 prosent til bolig og om lag 13 prosent til annet (herunder fylkeskommunale oppgaver). Sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene hadde Oslo relativt høye investeringer innenfor grunnskole og relativt lave investeringer innenfor VAR. I 2015 hadde Oslo beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor administrasjon og barnehager. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig og VAR at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,2-6,1-8,0-7,0-7,6-7,2-8,9-9,6-12,6 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Oslo gikk klart ned fra 2014 til 2015, men også at Oslo hadde noe høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2015 utgjorde Oslos finansieringsbehov 7,0 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,2 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Oslo enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Oslo hadde høyere investeringsutgifter og negativt premieavvik mens premieavviket for de øvrige ASSSkommunene var positivt. I motsatt retning trakk det at Oslo hadde høyere investeringsinntekter og høyere netto driftsresultat. Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-12,6-7,0-7,6-9,6-5,2-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,4 1,6 3,4 3,1 1,1 3,2 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,0-18,5-19,7-14,0-15,0-15,2-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,2 4,4 9,7 3,3 4,9 6,4 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,3-0,2-0,4 0,0-0,7 0,5 0,1-1,2 0,9 Nedgangen i finansieringsbehov i Oslo fra 2014 til 2015 skyldtes økte investeringsinntekter 7 og økt netto driftsresultat, mens økte investeringsutgifter og økt negativt premieavvik trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til 2015, og i begge tilfelle bidro økt netto driftsresultat og endringen i premieavvik til dette. Oslo hadde mindre reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Den viktigst forklaringen på dette er at Oslo hadde sterkere økning i investeringsinntektene enn de øvrige kommunegruppene. 7 Inntekter fra salg av eiendom var om lag 2,6 mrd. kr høyere i 2015 enn i 2014, og er den viktigste forklaringen på den sterke økningen i investeringsinntekter. 19

20 Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -5,5-9,4-3,4-4,2-5,5-2,1-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 5,4 3,9 6,4 6,5 4,7 7,4 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 0,9 0,7 0,2 0,0-0,1-0,7-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,8-14,0-10,0-10,7-10,0-8,8-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Oslo hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,4 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,1 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 8 har vært i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,8 8 8,8 9,1 7,1 7,9 8,2 9, , Oslo Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Oslo netto bruk av lån på 15,5 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,1 og 9,2 prosent. Netto bruk av lån økte betydelig i Oslo fra 2014 til 2015, mens det gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 8 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Oslo Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -8,0-12,6-7,0-7,6-9,6-5,2-7,2-8,9-6,1 Nto lån 8,8 3,9 15,5 9,1 11,8 7,1 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff 0,8-8,7 8,5 1,6 2,2 1,9 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Oslo hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 8,5 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto bruk av midler på 8,7 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 9. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Oslo hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Fra 2014 til 2015 hadde Oslo nedgang i netto fordringer mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2015 hadde Oslo netto fordringer som tilsvarte -28 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,2-24,4-27,5-54,2-55,8-54,2-59,3-58,8-58,5 Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 9 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Oslo Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 66,8 74,0 64,2 64,8 63,3 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,9 91,2 101,5 118,4 124,1 119,1 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,2-24,4-27,5-54,2-59,3-55,8-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Oslo netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en nedgang i netto fordringer på om lag mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag mill. kroner og økte fordringer på om lag mill. kroner. Oslo hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Oslo og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +28 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +17 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde lavere gjeld og +11 prosentenheter skyldtes at Oslo hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Oslo kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger for Oslos kommunale oppgaver basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Oslo har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Oslos utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Oslos utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,807 0,823 Grunn skole Pleie og oms 0,878 Helse tjenest Komm medfin 1,710 Sos tjenest 1,097 1,122 Barne vern Barne hage 0,855 Admin 0,926 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Oslo i 2015 hadde en kostnadsindeks på 0,926 når vi ser på kommunale oppgaver. Det betyr at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 7,2 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester, barnevern og pleie og omsorg, mens det var økning innenfor grunnskole. Det var innenfor grunnskole og pleie og omsorg at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor grunnskole lå 19,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 19,9 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor grunnskole skyldes at Oslo har relativt få innbyggere 6-15 år, har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Det var innenfor sosiale tjenester at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 71,0 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 77,5 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt stor opphopning av skilte og separerte, arbeidsløse og innbyggere med lav utdanning, at Oslo er en stor kommune med mange innbyggere og at Oslo har relativt mange flyktninger uten integreringstilskudd. Innenfor pleie og omsorg hadde Oslo et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 17,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 16,8 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt få innbyggere over 66 år, relativt få psykisk utviklingshemmede, relativt korte reiseavstander og at Oslo ikke har smådriftsulemper. 24

25 Innenfor barnehager hadde Oslo et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 12,2 prosent over landsgjennomsnittet. Også i 2014 var utgiftsbehovet 12,2 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Oslo har sammenheng med at Oslo har relativt mange innbyggere med høyere utdanning, relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere 2-5 år. Figur 17B viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo som gjelder fylkeskommunale oppgaver basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for 2015 fordelt på sektorer. Figur 17B Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo fylkeskommune fordelt på sektorer ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1,263 0,848 0,731 0,646 0,252 Videre gående Fylkesveger Lokale ruter Tannhelse Sum 2015 Gj.sn Vi ser av figur 17B at Oslo i 2015 hadde en kostnadsindeks på 0,731 når vi ser på fylkeskommunale oppgaver. Det betyr at Oslo hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 26,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det var innenfor fylkesveger og videregående opplæring at Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015, med et utgiftsbehov per innbygger på henholdsvis 74,8 og 35,4 prosent under landsgjennomsnittet. Det var innenfor lokale ruter at Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 26,3 prosent over landsgjennomsnittet. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Oslo kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Oslo, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 =

26 Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser.2016 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Oslo Øvrige ASSS Resten av landet Oslo forventes å få en befolkningsvekst på 10 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,6 prosent. For Oslo vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Oslo med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Oslo forventes å bli høyere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene og kommunen i resten av landet er veksten anslått til 5 ½ prosent. Også i perioden 2010 til 2016 hadde Oslo høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene som igjen hadde høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 117,5 115,0 112,5 110,0 107,5 105,0 102,5 100,0 97,5 95,0 92,5 90,0 87,5 85, år 6-15 år 67 år + 26

27 Antall personer 67 år og over forventes å øke med 17 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 6 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 1,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 730 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 6 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,0 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 520 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 22 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 5 prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,8 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 820 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 140 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 15 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 3 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 615 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Oslo. 27

28 Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene for kommunale oppgaver omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Beregningene for fylkeskommunale oppgaver omfatter sektorene videregående opplæring, lokale ruter og tannhelse. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Oslos kommunale oppgaver går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslos kommunale oppgaver. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter i til Oslos kommunale oppgaver må øke med om lag 7 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 9 ½ prosent, innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 6 ½ prosent og det er forventet en økning på 4 ½ prosent innenfor barnehager. Hvordan dette slår ut for Oslos fylkeskommunale oppgaver går frem av figur 21B. 28

29 Figur 21B Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslo fylkeskommunale oppgaver. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 Videregående Lokale ruter Tannhelse Sum 1,02 1, Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Oslo at brutto driftsutgifter til Oslos fylkeskommunale oppgaver må øke med om lag 13 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor videregående opplæring er det forventet en økning på om lag 15 ½ prosent og innenfor lokale ruter er det forventet en økning på om lag 9 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner samlet sett for kommunale og fylkeskommunale oppgaver, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester, barnevern, lokale ruter og tannhelse. Figur 22 Oslo Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Videre gående Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Oslo de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 550 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 186 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 132 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag 93 mill. kroner til grunnskole, om lag 87 mill. kroner til videregående opplæring og om lag 53 mill. kroner til barnehager. 29

30 Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,1 Pleie/oms ,5 Helsetjeneste ,9 Sosialtjeneste ,2 Barnevern ,2 Barnehager ,6 Sum kommune ,3 Videregående ,2 Lokale ruter ,6 Tannhelse ,4 Sum fylkeskomm ,0 I alt ,7 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 669 mill. kroner, hvorav kommunale oppgaver står for om lag 430 mill. kroner og fylkeskommunale oppgaver for om lag 239 mill. kroner. Beløpsmessig øker utgiftsbehovet mest innenfor pleie og omsorg med om lag 178 mill. kroner, grunnskole med om lag 177 mill. kroner og videregående opplæring med om lag 174 mill. kroner. Innenfor barnehager går utgiftsbehovet ned med om lag 37 mill. kroner fra 2016 til Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Oslo sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Oslo avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Oslo og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. 30

31 Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Oslo og beregnet utgiftsbehov for Oslo korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslos kommunale oppgaver og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommunale oppgaver. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Oslos disponible inntekt til kommunale oppgaver om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Definert på denne måten hadde Oslo et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 4,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Oslos netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker 31

32 fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Oslo og landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til administrasjon var i 2015 om lag kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 900 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 110 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 70 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Oslo opp med om lag 330 kroner per innbygger fra 2014 til Netto renteutgifter og avdrag gikk opp med om lag 290 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 230 kroner. I figur 23B viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Oslos fylkeskommunale oppgaver og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23B Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo fylkeskommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Oslos disponible inntekt til fylkeskommunale oppgaver om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Oslo hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag mill. kroner. Det var særlig for sektorene utenfor inntektssystemet at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter per innbygger enn landsgjennomsnittet. Oslos netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet var i 2015 om lag 970 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 630 mill. kroner. Dette omfatter fylkeskommunal administrasjon som var om lag 400 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet og fylkeskommunal kultur og idrett som var om lag 280 kroner lavere Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Oslo netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 32

33 Vi har beregnet at Oslos utgiftsbehov til kommunale oppgaver innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag mill. kroner. Figur 24 Oslo. Kommunale sektorer innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS 188 Grunn skole 379 Pleie og oms -10 Helse tjeneste 0 Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern -236 Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 900 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Oslo utgjorde om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 250 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 190 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 120 mill. kroner. I Oslo utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Oslo hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 240 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 150 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Oslos netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 170 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med om lag 330 kroner per innbygger i forhold til utgiftsbehovet, mens det var størst nedgang innenfor barnehager og grunnskole med om lag 70 kroner i hver av sektorene. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 33

34 Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,3 1,9 2,9-0,4 0,0-7,2-16,8-2, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -39,6 Admin Samlet sett lå Oslos netto driftsutgifter til de kommunale sektorene innenfor inntektssystemet 5,3 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 39,60 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til barnevern lå 16,8 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 2,9 prosent over beregnet utgiftsbehov. I figur 25B ser vi på Oslos fylkeskommunale oppgaver og sammenlikner netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Oslos netto driftsutgifter til de fylkeskommunale sektorene innenfor inntektssystemet var om lag 70 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Oslo hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 45 mill. kroner. 34

35 Figur 25B Oslo. Fylkeskommunale sektorer innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS fkomm Videregående Fylkesveger Lokale ruter Tannhelse 2015 Beløpsmessig hadde Oslo lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor videregående opplæring og tannhelse. Begge disse sektorene lå om lag 100 kroner per innbygger under utgiftsbehovet, noe som ga en mindreutgift for hver av sektorene på om lag 65 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Oslo høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor fylkesveger, der Oslo hadde en merutgift på om lag 110 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 70 mill. kroner Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Oslo ressursbruk i de kommunale sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Oslo fremgår av figur

36 Figur 26 Oslo. Kommunale sektorer utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -947 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Oslos netto driftsutgifter var om lag 35 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner eller 1,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Oslo en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 230 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor næring med om lag 600 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 250 kroner per innbygger og innenfor VAR med 180 kroner per innbygger. I 2015 hadde Oslo beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor bolig og næring. Oslos netto driftsutgifter til bolig var om lag 530 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 350 mill. kroner. Oslo hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor samferdsel. Oslos netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 950 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 620 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Oslo i 2015 hadde disponible inntekter til kommunale oppgaver som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Oslo har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Oslo bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Oslo må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Oslo og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 27 viser at i 2015 anvendte Oslo en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til grunnskole enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til 36

37 pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 700 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Oslo en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til administrasjon og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto driftsutgifter til administrasjon utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 790 mill. kroner i alt. Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Oslo hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto renteutgifter og avdrag, netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet og til pleie og omsorg. Motsatt hadde Oslo en nedgang i andelen som gikk til premieavvik, grunnskole og barnehager. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Oslos netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag 380 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Oslos inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Oslos produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Oslos produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 37

38 Figuren nedenfor viser at Oslos produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor barnevern med 8,1 prosent under ASSS-snittet og innenfor pleie og omsorg med 7,2 prosent under. Produksjonen var høyest innenfor sosiale tjenester med 2,5 prosent over ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,050 1,025 1,000 0,975 0,950 0,925 0,900 0,875 0,850 0,825 0,800 0,775 0,750 0,725 0,700 Grunn skole 0,988 0,932 0,942 0,997 1,017 Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 0,977 Sum 0,963 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Oslo 3,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 3,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,1 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Oslo hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Oslo hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern. Oslos effektivitet innenfor pleie og omsorg var 6,8 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 7,2 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent lavere. Oslos effektivitet innenfor barnevern var 1,7 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 8,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,6 prosent lavere. Oslos produksjon innenfor grunnskole var 0,7 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 1,2 prosent under ASSS-snittet. Oslos produksjon innenfor barnehager var 4,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,6 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 2,3 prosent under ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Oslo hadde lavere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Oslo 1,6 prosent under ASSS-gjennomsnittet. 38

39 Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Oslo gikk opp med 2,1 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 6,0 prosent, innenfor grunnskole med 3,2 prosent og innenfor barnehager med 3,1 prosent. Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,2 3,0 0,2 1,6 1,6 Pleie og omsorg 0,6 0,8-0,2 2,0-1,4 Helsetjeneste 1,7 1,5 0,1 0,5 1,2 Barnevern 6,0 1,3 4,7 5,9 0,1 Barnehager 3,1 0,4 2,7-5,3 8,4 I alt 2,1 1,3 0,8 0,4 1,7 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Oslo med 1,3 prosent. Det vil si at produksjonen i Oslo økte 0,8 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 3,0 prosent og innenfor kommunehelse med 1,5 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 4,7 prosent i forhold til utgiftsbehovet og innenfor barnehager gikk produksjonen opp med 2,7 prosent i forhold til behovet. Innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 0,2 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Oslo gikk opp med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 0,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2014 til 2015 på 1,7 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnehager med 8,4 prosent. Effektiviteten gikk ned innenfor pleie og omsorg med 1,4 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Oslo for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSSkommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 39

40 4.6 Vedlegg Splitting av Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver For å gjøre Oslo sammenliknbar med de andre kommunene i analysen over ressursbruk mv har vi splittet Oslo på kommunale og fylkeskommunale oppgaver. For tjenestefunksjonene fremgår dette direkte av KOSTRA. Når det gjelder administrasjon har vi tatt hensyn til at Oslo kommune har opplyst at det er ført noen utgifter på kommunedelen som skulle vært ført på fylkeskommunedelen. Vi har anslått at dette utgjør 37 mill. kroner i 2015, 36 mill. kroner i 2014 og 36 mill. kroner i Netto renteutgifter og avdrag er splittet proporsjonalt med avskrivningene. Premieavviket er splittet proporsjonalt med netto driftsutgifter. Netto driftsresultat og disponible inntekter splittes slik at netto driftsresultat utgjør samme andel av disponible inntekter i kommune- og fylkeskommunedelen. Splittingen fremgår av vedleggstabell 2.1 Vedleggstabell 2.1 Splitting av Oslo kommune på kommune og fylkeskommunedel. Hovedtall Hele kommunen Kommune Fkommune Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Mill kr Netto dr.utgifter ekskl. avskr Herav Premieavvik Nto renteutg og avdrag Nto driftsresultat Det korrigeres for tilskuddet til statlige oppgaver innenfor barnevernet i selve analysen. 40

41 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 41

42 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Oslos score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 1,014 1,014 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn 0,999 Eksamen 0,993 Grunnsk poeng 1,003 Lærings miljø 1,030 1,007 Plass i SFO Sum grunn skole Oslo ASSS-snitt 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 42

43 I 2015 var Oslos produksjon innenfor grunnskole 0,7 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 3,0 prosent over ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren grunnskolepoeng som lå 0,7 prosent under ASSS-snittet Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 3,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Oslo gikk indikatorene antall elever og eksamen mest opp med 3,9 prosent. Endringen i indikatoren antall elever og eksamen er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i eksamensresultat. Den samme metoden er brukt på indikatorene antall elever og grunnskolepoeng, antall elever og nasjonale prøver og antall elever og læringsmiljø. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Oslo ASSS Elever og nasj 5.tr 3,1 1,7 Elever og nasj 8.tr 3,1 1,9 Elever og eksamen 3,9 1,9 Elever og grskpoeng 2,9 2,2 Elever og lærmiljø 3,1 2,0 SFO 2,9 1,3 Sum 3,2 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 43

44 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Oslo Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,070 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,8 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 7,6 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,9 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,5 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,8 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,0 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,53 3,49 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,60 3,64 3,55 3,80 44

45 Figur 30 Tjenesteprofil Oslo 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Oslo Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet av ASSS-nettverket Gruppestørrelsen er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet Læringsresultatene på nasjonale prøver er over gjennomsnittet på 5. og 8. trinn Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene sunket noe når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Oslo den høyeste ressursbruken av ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er 5 prosent høyere enn i ASSS-nettverket. Den er høyere enn for gjennomsnittet på alle trinn, og spesielt høy på trinn. Skolene er vesentlig større enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 7,6 prosent, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Andelen har økt det siste året, etter mange år med nedgang. Oslo har en høyere andel med spesialundervisning på trinn, enn på de lavere årstrinnene. Noe som gjelder de fleste kommunene. Oslo har likevel en andel over gjennomsnittet. Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet. De som får spesialundervisning, får altså mindre enn i andre kommuner. Oslo bruker 17,2 prosent av antall lærertimer totalt, til spesialundervisning. Det er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Spesialundervisningens profil kan gi høyere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 7,9 prosent, og så vidt over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Høyt sykefravær kan gi høyere utgifter. Oslo har noen utviklingstrekk som kan gi kommunen særlige utfordringer. Det handler om at kommunen har en høy og økende andel innvandrerbefolkning 0-16 år, 34, 1 prosent, mot snittet i ASSS på 20,3 prosent. I tillegg har Oslo en sterk vekst i elevtallet, 3,4 prosent fra 2014 til Gjennomsnittet for ASSS er på 1,6 prosent. Andelen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning i Oslo, er høyere enn landsnivået. Det er samtidig betydelige ulikheter i utdanningsnivået innad i kommunen og mellom grupper i befolkningen. Andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn landsnivået. 45

46 Oslos resultater på nasjonale prøver ligger godt over gjennomsnittet for nettverket både på 5. og 8. årstrinn, på 9. årstrinn er det som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. På eksamen ligger Oslo er tilnærmet likt gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår som gjennomsnittet for ASSS-nettverket, 3,6 i score Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Oslo har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på kr. Dette er 6 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene og høyest i nettverket. Netto driftsutgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede driftsutgifter er lavere gjennomsnittet, 13,9 prosent. Oslo har også den befolkningsprofilen i nettverket med færrest innbyggere i aldersgruppen 6 til 16 år. Kun 10 prosent av befolkningen, sammenlignet med et gjennomsnitt i ASSS på 11,9 prosent. Samtidig har kommunen som nevnt tidligere den største veksten i antall elever. Kostnader til skolelokaler har økt betraktelig det siste året, og ligger langt over gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Gruppestørrelse: Gruppestørrelsen i Oslo er 5 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ikke store variasjoner de siste tre årene. Oslo har de største skolene med 425 elever per skole, gjennomsnittet i ASSS er 337 elever per skole. Spesialundervisning: 7,6 prosent av elevene i Oslo får spesialundervisning. Dette er over gjennomsnittet på 7,4 prosent. Etter flere år med lavere andeler er det en økning på 0,5 prosentpoeng det siste året. Økningen har skjedd på alle trinn. Elever som får spesialundervisning, får i snitt 117 timer hver. Dette er 10 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, som er på 129 timer. Sykefravær: Sykefraværet i grunnskolen i Oslo var 7,9 prosent i De siste tre årene har sykefraværet steget. Resultat på nasjonale prøver og eksamen: Oslo skårer over gjennomsnittet på nasjonale prøver 5. og 8. trinn, hhv. 6 og 5 prosent over gjennomsnittet. På 9. trinn er Oslo som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Resultatene på eksamen er tilnærmet lik gjennomsnittet, 3,53 mot 3,49. Kommunene har flere på det høysete nivået og færre på det laveste nivået sammenlignet med gjennomsnittet for ASSS, på alle trinn. Det er kun Bærum som har bedre resultater enn Oslo på 5. og 8. trinn. Det er en liten nedgang i resultater på nasjonale prøver på 5. trinn. Det er en liten forbedring i resultater på 8. trinn i regning og engelsk. Resultatene på eksamen i matematikk viser en tilbakegang de siste tre årene, men er fortsatt godt over det nasjonale snittet i I engelsk og norsk er det resultatforbedring fra 2014 til Læringsmiljø, elevundersøkelsen Oslo har en skår på Elevundersøkelsen, «Vurdering for læring» som er tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 46

47 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 0,74 1,011 0,958 0,957 0,962 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage Oslo ASSS I 2015 var Oslos produksjon innenfor barnehager 3,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 4,3 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 4,2 prosent under. Oslo scoret høyest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 1,1 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 3,1 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest opp med 17,5 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 47

48 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Oslo ASSS Korr opphold timer 0,9 0,3 Antall m/pedag utdann 17,5 15,3 Leke/ oppholds areal 0,5 0,6 Sum barne hage 3,1 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager = (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / (Årsverk i alt kommunale barnehager.) Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 48

49 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,983 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 76,1 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 94,0 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 78,3 77,8 69,2 89,5 52,4 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 33,4 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 45,9 46,3 39,9 55,2 16,2 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 13,0 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,2 5,2 5,0 5,4 49

50 Figur 32 Tjenesteprofil Oslo ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH OSL Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Andelen 1-2 åringer med barnehageplass er den laveste i nettverket, 7 % under gjennomsnittet. Oslo har de høyeste enhetskostnadene i nettverket, 13 prosent over gjennomsnittet i nettverket. Andelen menn i barnehage er den høyeste i ASSS-nettverket. 41 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Oslo har netto driftsutgifter 4 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Oslo en ressursbruk under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. Lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, og en lavere andel ansatte med barnehagelærerutdanning gir lavere utgifter. En høyere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for nettverket øker utgiftsnivået i Oslo. Sykefraværet er nært gjennomsnittet for nettverket. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. To ting taler for høy kvalitet i Oslo. Bemanningstettheten er høyere enn gjennomsnittet, og foreldrene er fornøyde. Sykefraværet er rett i overkant av gjennomsnittet for ASSS-kommunene, 13 prosent. Den lave andel medarbeidere med relevant utdanning kan utfordre kvaliteten i barnehagene. En positiv utvikling knyttet til kvaliteten er at andel med barnehageutdanning har økt de siste tre årene. Dekningsgrader Det er en høyere andel 1-2-åringer i barnehage i 2015 enn i Andelen har økt fra 74,9 til 76,1 prosent. Gjennomsnittet for nettverket har også økt, og er på 81,7 prosent. Dekningsgraden for 3-5- åringer har kun en mindre endring, fra 93,6 til 94 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunenes er 96,7 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet I 2015 er enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer, i kommunale barnehager 52 kroner. Enhetskostnadene i Oslo er fem kroner høyere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Økningen fra 2014 er på to kroner. Gjennomsnittlig har kommunene i nettverket økt sine enhetskostnader med 0,6 kroner. I samme periode har bemanningstettheten i Oslo gått noe ned. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har økt. ASSS-nettverkets gjennomsnitt har tilnærmet ingen endring i bemanningstetthet, etter flere år med økt bemanningstetthet. Oslo har 33,4 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. Det betyr en fortsatt økning fra 2014 til Det 50

51 er lite som skulle tilsi spesiell stor økning i enhetskostnadene i forhold til gjennomsnittet for ASSSkommunene. Foreldrene er fornøyde med barnehagene i Oslo, og gir en skår på 5,2. De private barnehagene i Oslo har en lavere bemanningstetthet enn de kommunale. Trenden er likevel at de private har en stigende bemanningstetthet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk for de private barnehagene i Oslo er rett under gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Med andre ord, en noe høyere bemanningstetthet enn gjennomsnittet for de private barnehagene. Utfyllende indikatorer Oslo har den nest høyeste andel menn i barnehage med 16,2 prosent. Det er en økning fra 15,8 prosent i Det er kun Tromsø som har en høyere andel med 16,9 prosent. Oslo har i en årrekke hatt en markant høyere andel menn i barnehage sammenliknet med de andre kommunene i nettverket. Gjennomsnittlig andel menn i barnehage er i 2015 på 11,5, noe som er en økning fra

52 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur x Produksjonsindeks barnevern ,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,025 Under søkelser 0,977 Tiltak barn ikke plassert 0,796 Tiltak barn plassert 1,033 Behandl under 3 mndr 1,010 Tiltak barn med plan 0,919 Sum barnevern Oslo ASSS I 2015 var Oslos produksjon innenfor barnevern 8,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 20,4 prosent under ASSS-snittet. Oslo scoret høyest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 3,3 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 2,5 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 6,0 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 19,3 prosent og indikatoren antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 17,8 prosent. Indikatoren antall barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 4,7 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 52

53 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Oslo ASSS Undersøkelser 17,8 9,3 Tiltak barn ikke plassert 4,5 2,7 Tiltak barn plassert -4,7-2,9 Behandl under 3 mndr 19,3 17,0 Tiltak barn med plan 2,5 3,5 Sum barnevern 6,0 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år. Figur 33 Tjenesteprofil Oslo ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) OSL Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 53

54 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Oslo 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,887 1,000 0,783 1,181 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 4,9 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,4 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,3 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 69,9 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,9 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,5 11,6 9,6 14,9 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Oslo kommune skiller seg fra de øvrige kommunene på barnevernområdet ved at kommunen har det helhetlige ansvaret for barnevernet, dette gir andre rammebetingelser enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunen hadde i 2015 en stor vekst i andel barn med undersøkelser, dette skyldes nye signaler fra Fylkesmannen knyttet til terskelen for å henlegge meldinger. Kommunen har en tydelig tiltaksprofil hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Dette kan også være forklaringen på at kommunen har et relativt lavt ressursbruk sammenlignet med nettverket. Kommunen har over tid hatt svært gode resultater på kvalitetsindikatorene. Innledning Oslos barnevern skiller seg på flere måter ut fra de øvrige ASSS-kommunene og dette er et viktig bakteppe når man skal vurdere kommunens tjenesteprofil. Profilen inneholder aggregerte data fra alle 15 bydelsbarnevern. Dette er egne enheter med betydelig grad av selvstendig ansvar og behovet for barneverntjenester varierer i stor grad mellom bydelene. Det er større avstand mellom ytterpunktene blant bydelene enn det er blant kommunene i ASSS-nettverket. En samlet analyse av 15 ulike barneverntjenester vil således bli svært generell. 54

55 Oslo kommune har også det helhetlige ansvaret for barnevernet og kjøper ikke tjenester fra BUF-etat slik som de øvrige kommunene i nettverket. Videre har bydelene budsjetter til å betale alle utgifter knyttet til vedtakene de fatter. Dette gir helt andre forutsetninger enn hva øvrige kommuner i nettverket har til å velge hva slags tiltak som skal benyttes og mulighet til å iverksette omfattende og kostbare tiltak i hjemmet. Prioritering og behov Oslo har en ressursbruksindikator på 89, det betyr at kommunen bruker 11 % mindre på barneverntjenester når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at kommunen bruker relativt sett lite ressurser på barnevern. En forklaring på dette kan være at kommunen har, som vist nedenfor, en lav andel barn som er plassert av barnevernet. Plasseringstiltak er vesentlig dyrere enn tiltak i hjemmet, så lav andel plasserte barn innebærer lavere utgifter. Oslo kommune har en opphopning av befolkning med levekårsutfordringer, det er derfor naturlig at kommunen ligger over snitt i nettverket på Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. Denne indikatoren ligger 7 % over ASSS-snitt, og dette er en økning fra Økningen skyldes økte utgifter til barn som er plassert utenfor hjemmet. Dekningsgrad Kommunen ligger 20 % over snitt på andel barn med undersøkelser og dette er en vesentlig økning fra Dette skyldes nye signaler fra Fylkesmannen knyttet til terskel for å henlegge meldinger fra offentlige meldere. Andel barn med undersøkelser har for øvrig vært økende de siste fem årene i likhet med det øvrige nettverket. Vi kan ikke peke på en konkret årsak til denne økningen, men konstaterer at dette er en utvikling som skjer over hele landet. Til tross for at kommunen har et økt antall undersøkelser øker ikke andel barn med barneverntiltak. I Oslo har 4,4 % av innbyggerne 0-17 år et barneverntiltak, dette er på snitt med nettverket. Andel undersøkelser som fører til tiltak har blitt lavere, men dette er en konsekvens av lavere terskel for å undersøke som beskrevet ovenfor. Vi ser at 16 % av undersøkelsene blir avsluttet uten tiltak fordi foreldrene og/eller barnet ikke ønsker tiltak og 5 % avsluttes da familien flytter fra kommunen. Resten avsluttes uten tiltak da barneverntjenesten vurderer at det ikke er grunnlag for vedtak etter barnevernloven. Oslo kommune har en tydelig og stabil «tiltaksprofil» hvor hovedvekten av barna som får tiltak, får disse i hjemmet. Vi ser også at kommunen ligger blant de høyeste i nettverket på indikatoren «Andel barn som ikke er plassert av barnevernet» og under snittet i nettverket på andel barn som er plassert. Dette henger sannsynligvis sammen med finansieringsordningen som gir barneverntjenestene stor valgfrihet og muligheter til å etablere omfattende tiltak for barna i hjemmet, fremfor å plassere de. Andel barn i alderen 0-5 år av alle barn med tiltak brukes som en indikator på i hvilken grad man kommer «tidlig inn». Oslo ligger på ASSS-snitt på denne indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Oslo kommune ligger 12 % over snittet i nettverket på brutto driftsutgifter pr barn knyttet til driften av barnevernet (saksbehandling og administrasjon, f 244) og dette er noe lavere enn i Dette skyldes et økt antall barn med undersøkelser i Enhetskostnader pr barn til tiltak (f 251) ligger på ASSS-snitt. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert ligger 4 % over snitt og er en økning fra 2014 med 17 %. 55

56 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Begge disse indikatorene er knyttet til lovkrav. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger stabilt høyt, og kommunen er blant de med beste resultater i nettverket på denne indikatoren. De gode resultatene kan etter hva KS kan se forklares med at dette er et område hvor kommunen setter krav til bydelene og dette blir fulgt opp i tertial og årsstatistikk. Kommunen har også en høy andel barn med utarbeidet plan, 91 % av barna med tiltak har plan, dette er på snitt med nettverket. Barneverntjenestene i Oslo har et sykefravær på snitt med ASSS-nettverket. 56

57 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 34 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Oslo 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 1,053 Lege timer per uke 1,015 Reserve kap fastlege 0,969 1,008 Fysio Årsv ergo timer per terapeut uke 0,970 Svanger skaps ktr 0,724 Hjem besøk nyfødte 0,961 Helseund opptil 4 år 0,802 Helseund 1. skole trinn 0,980 Sum helse Oslo ASSS I 2015 var Oslos produksjon innenfor kommunehelse 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 27,6 prosent under ASSSsnittet og på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 19,8 prosent under. Oslo hadde høyest score på indikatoren timer per uke av leger som lå 5,3 prosent over ASSS-snittet. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 57

58 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 1,7 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall årsverk av ergoterapeuter mest opp med 13,0 prosent. Indikatoren antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk mest ned med 5,1 prosent og indikatoren antall barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med 3,6 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Oslo Oslo ASSS Antall timer per uke av leger (F ) 2,8 2,0 Reservekapasitet fastlege -0,9-0,9 Antall timer per uke av fysioterapeuter (F ) 0,5 0,8 Antall årsverk av ergoterapeuter (F ) 13,0 8,3 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll 0,9 2,0 Antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst -5,1 0,6 Antall barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder -3,6-3,6 Antall barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn 2,3 16,9 Sum helse 1,7 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 58

59 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget dokument; «Vedlegg 2016 ASSS-nettverk, Statistikk/diagrammer Helsestasjons- og skolehelsetjenester». Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et dokument; «Vedlegg ASSS 2016 Fastleger 2015» som inneholder utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse samlet (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 59

60 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 60

61 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Oslo kommune, 2015 Indikator Oslo 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,035 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,7 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 33,3 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 18,3 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,9 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,7 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,4 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 4,44 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,42 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,2 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,6 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,7 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,21 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 5,2 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) - 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 61

62 Figur 35 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 36 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Ledig listekap % ant innb Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio OSL Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/spesielle trekk ved kommunen Veksten i nettoutgiftene for hele kommunehelsetjenesten i Oslo er på 4,3 % sammenlignet med året før. Dette er en lavere vekst enn snittet for ASSS-kommunene som var på 5,8 %. Kommunen er i 2015 noe over snittet for ASSS på ressursbruksindikatoren og indikatoren for netto driftsutgift pr. innbygger. Årsverksinnsatsen til helsestasjon 0-5 år i 2015 er fortsatt over ASSS-snitt. Likevel er andel gjennomførte hjemmebesøk til nyfødte fortsatt lavest i ASSS-nettverket. Kommunen som helhet er 36 % lavere enn snitt. Andelen som fikk hjemmebesøk er redusert med 2 prosentpoeng til 57 % i I fjorårets tilbakemelding anførte Oslo at de i tildelingsbrevet for 2015 presiserte overfor bydelene at hjemmebesøk til nyfødte skulle prioriteres, og at dette ville bli fulgt opp. Kommunen formidlet videre at følgende tiltak skulle iverksettes: - Det jobbes med en samhandlingsavtale for å sikre oppfølging av familier fra utskrivelse til hjemkomst. - Helseetaten vil følge opp dette videre i samarbeid med ledere for helsestasjonstjenesten. Det er fortsatt betydelige forskjeller mellom bydelene når det gjelder hjemmebesøk. Andelen familier som får besøk i heimen innen 2 uker etter hjemkomst varierer fra 12 % til 100 %. I lys av dette ser det ikke ut til at kommunens styringssignaler og tiltak har gitt ønskete resultater. 62

63 Oslo kommune opplyser at de nå har ønske om å foreta en mer inngående undersøkelse av mulige årsaker til den lave dekningsgraden for hjemmebesøk. Kommunen har gjennom flere år registrert status for den enkelte bydels konsultasjonsprogram for aldersgruppen 0-5 år. Kommunen hevder at denne oppfølgingen viser statusforbedring fra år til år. Imidlertid er det fortsatt noen «ikke gitte tilbud» som synliggjør et forbedringspotensial. Kommunen påpeker at det integreres stadig nye oppgaver i helsestasjonsprogrammet, f.eks. flere vaksiner, økt fokus på vold i nære relasjoner, økt befolkningsmasse og flere nyankomne til landet. 63

64 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 37 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,30 1,237 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,912 1,081 0,871 1,019 0,842 0,688 0,902 1,019 0,816 0,928 Oslo ASSS 0,60 0,50 0,40 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Oslos produksjon innenfor pleie og omsorg 7,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Oslo hadde lavest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 31,2 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer støttekontakt som lå 18,4 prosent under. Oslo hadde høyest score på indikatoren fysioterapeuttimer per uke som lå 23,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon som lå 8,1 prosent over. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 64

65 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Oslo har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Oslo opp med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Oslo gikk indikatoren antall fysioterapeuttimer per uke mest opp med 8,8 prosent og indikatoren antall legetimer per uke gikk opp med 4,8 prosent. Indikatoren antall oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon gikk mest ned med 5,4 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Oslo ASSS Tidsbegr oppholddøgn -5,4-7,8 Langtid oppholddøgn -0,7 0,5 Lege timer 4,8 4,4 Fysiotimer 8,8 0,3 Enerom -0,4 0,9 Timer prakt bistand 2,6 1,6 Timer hjsyk pleie 0,5 1,3 Timer oms lønn 3,5 1,9 Timer dag sent 0,2 2,7 Timer støttekontakt 2,8 1,0 Sum pl / oms 0,6 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» 65

66 - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 66

67 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator OSLO 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 0,988 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,78 1,82 1,62 1,98 1,61 1,70 1,59 1,94 79,3 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,47 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 14,2 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 29,5 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 17,9 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 60 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 68 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,48 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 11,3 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 70 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Oslo bruker 1 % mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnitt. Profilene viser at Oslo har lavere utgifter i hjemmetjenesten pr innbygger enn gjennomsnitt ASSS for begge aldersgruppene. For hjemmetjenestemottakere under 67 år ligger kommunen 13 % lavere enn 67

68 gjennomsnitt, mens utgift pr bruker over 67 år er 6 % lavere enn gjennomsnittet. Kommunen har mange tjenestemottakere med lavt/moderat bistandsbehov. Oslo er blant ASSS-kommunene som har best kapasitet av institusjonsplasser, men mindre boliger med heldøgns bemanning. Bydelene har også bygget opp flere tilbud utenfor institusjon - f.eks. dagrehabilitering, innsatsteam, fysio- og ergoterapitjenester - noe som også bidrar til at behovet for korttidsplasser er noe redusert. Målet er at flere skal rehabiliteres slik at de kan bo i eget hjem og derved utsette behovet for varig institusjonsopphold. Figur 38 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofilen viser at Oslo bruker mindre ressurser på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år enn de fleste andre ASSS-kommunene: Indikatoren netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år viser at kommunen lå på 87 % av ASSS-snitt. Samtidig har kommunen noe høyere andel av yngre beboere på institusjon enn de andre kommunene. Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er på 98 % av snitt ASSS. For utgift pr tjenestemottaker (netto driftsutgift hjemmetjeneste pr mottaker 0-66 år) ligger kommunen 19 % høyere enn gjennomsnitt. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo i gjennomsnitt ikke tildeler flere timer pr bruker, men at «timekostnaden» er betydelig høyere i Oslo enn snitt ASSS. Oslo tildeler færre timer enn gjennomsnitt ASSS. Oslo har altså en samlet ressursbruk til hjemmetjenester som er litt lavere enn snitt ASSS, og en utgift pr tjenestemottaker som er høyere. Forklaringen på at Oslo kan holde en relativt lav ressursbruk er at det er (relativt) færre innbyggere i Oslo som mottar tjenester enn i andre kommuner. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofilen), viser at Oslo (og Trondheim) har lavest dekningsgrad av hjemmetjenester til aldersgruppen opp til 67 år. Dekningsgraden for Oslo har vært stabilt flere år, og forklares blant annet ved kommunens alderssammensetning, med mange unge voksne som har lavt behov for omsorgstjenester. Innhentede tall for tjenester til utviklingshemmede viser at Stovner bydel har høyest andel utviklingshemmede over 16 år i ASSS i forhold til befolkningen i samme aldersgruppe. Bydelen har en høyere andel av utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet. Utgiften pr. bolig er 10 % over ASSS-snittet i Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Stovner bydel i 2015 brukte mer enn snitt ASSS. 68

69 Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen for pleie og omsorgstjenesten for brukere og innbyggere over 67 år viser at Oslo ligger noe under snittet for de fleste indikatorene. Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne var på 95 % av gjennomsnitt ASSS, og utgift pr innbygger over 67 år for hjemmetjenester lå på 94 % av snittet. Mange av de som mottar hjemmetjenester i Oslo er mindre hjelpetrengende enn i andre kommuner, og derved blir kommunens utgifter pr bruker også noe lavere. Grunnlagsdata som viser tildeling pr bruker (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Oslo er den av ASSS-kommunene som gjennomsnittlig tildeler færrest timer pr bruker for hjemmetjenestemottakere over 67 år. På indikator andel 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ligger Oslo omtrent likt med gjennomsnitt ASSS. Dette er samme bilde som for 2013 og Som kommentert ovenfor så har eldre hjemmetjenestemottakere i Oslo lavere bistandsbehov enn i andre kommuner, og dette kan også forklares med at Oslo har bedre kapasitet på institusjon - de sykeste og mest pleietrengende får tjenester i institusjon fremfor i egen bolig eller bolig med heldøgns bemanning. For tjenester til innbyggere over 80 år har Oslo en dekningsgrad på institusjon og bolig med heldøgns omsorg som var 8 % over snitt ASSS. Det er institusjonskapasiteten som trekker indikatoren opp, mens bruk av boliger med heldøgns bemanning ligger under gjennomsnittet for denne aldersgruppen. I 2015 var brutto driftsutgift pr institusjonsplass 6 % høyere i Oslo enn gjennomsnitt ASSS og blant de høyeste i nettverket. Kommunen har lavere andel institusjonsbeboere på langtidsplass med omfattende bistandsbehov. En forklaring er sannsynligvis at Oslo har bedre institusjonskapasitet, og at brukere som får plass i Oslo i større grad har middels og lite bistandsbehov enn gjennomsnitt ASSS. Kvalitet Kommunen ligger lavere enn ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning, dette gjelder både innen hele pleie- og omsorgstjenesten og også innenfor tjenester til utviklingshemmede (tall for TTU gjelder kun Stovner bydel). Oslo har fortsatt lavere tilgang på lege i institusjon enn gjennomsnitt ASSS. Det er imidlertid en økning fra forrige år, og kommunen lå i 2015 på 81 % av gjennomsnitt. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i 2015 var 11,3 %, 0,3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnitt ASSS. Legetilgang i sykehjem OSL Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær 69

70 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Oslos score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 40 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,780 Soshj mottakere 25 år+ 1,583 Soshj mottakere <25 år 0,936 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,055 1,072 Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann 1,025 Sum sosial hjelp Oslo ASSS I 2015 var Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester 2,5 prosent høyere enn ASSS-snittet. Oslo hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 58,3 prosent over ASSS-snittet. Høy score på denne indikatoren viser at Oslo hadde relativt få sosialhjelpsmottakere år. Oslo hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 22,0 prosent under ASSS-snittet. 16 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 70

71 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 71

72 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator OSL Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,094 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 4,2 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,0 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 4,1 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 5,3 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,1 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 6,7 6,3 4,3 7,8 30,0 21,4 12,8 30,0 63,3 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 9,4 10,7 7,7 15,0 72

73 Figur 41 Tjenesteprofil Oslo Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Oslo Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen I 2015 ligger Oslo omtrent på eller godt over snittet for ASSS-kommunene på de fleste styringsindikatorene. Kommunen scorer høyest på beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosiale tjenester i inntektssystemet, noe som også gjenspeiles i indikatorene i tjenesteprofilen hvor Oslo ligger høyest i nettverket på flere av indikatorene. Oslo har også nettverkets høyeste dekningsgrader bortsett fra når det gjelder målt på unge mottakere, hvor Oslo ligger har blant de laveste andeler i nettverket. Målt med året før er det en økning i flere av indikatorene. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger kommunen 9 % over snittet i ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Oslo er også i 2015 høyest, 55 % over snittet i nettverket, på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Dette er ikke uventet, da Oslo også skårer høyest på beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. Kommunen ligger 38 % over ASSS snittet på netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2013 var nivået kr 2.094, i 2014 kr og i 2015 er nivået kr Oslo har netto driftsutgifter på tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år som ligger 87 % høyere enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Dekningsgrad Selv om hele 4,4 % av innbyggere i alderen år i Oslo er sosialhjelpsmottakere (16 % over ASSSsnittet) ligger kommunen blant de laveste i nettverket (22 % under snittet) på andel yngre sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i samme aldersgruppe (18-24 år). Oslo har høyest andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntekt, og ligger 40 % over snittet for ASSS-kommunene. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år øker, og ligger nå hele 69 % over ASSS-snittet. Produktivitet og enhetskostnader Kommunen ligger høyest på utbetalt stønad (bidrag +lån) pr sosialhjelpsmottaker år, det er 37 % over ASSS snittet. Det har i nettverket fremkommet ulik føringspraksis på utgifter til flyktninger i etableringsfasen. Oslo yter dette som økonomisk sosialhjelp med hjemmel i lov om sosiale tjenester. 73

74 Kvalitet og andre indikatorer Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år har økt fra 4,6 mnd i 2014 til 5,1 mnd i Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde øker også fra 6,2 mnd i 2014 til 6,7 i Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre har økt kraftig fra 25,5 % i 2014 til 30 % i Oslo ligger her høyest i nettverket, 40 % over ASSS snittet. I Oslo var andelen deltakere på kvalifiseringsprogrammet som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP hele 55,6 % i 2014, og i 2015 har andelen økt til 63,3 %. Resultatet er blant de høyeste i nettverket, og 16 % over ASSS snittet. Oslo hadde i 2014 nettverkets laveste sykefravær (8,9 %, basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275), men fraværet har økt siden forrige rapportering og ligger nå på 9,4 %. Det er ikke lenger lavest i nettverket, men det er fortsatt 11 % under snittet for ASSS. 74

75 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb. (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 75

76 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Oslo Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 9,2 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 5,9 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 3,1 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 37,6 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak * (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 7,2 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig *Se kommentar omkring kostnadsnivå og elementer som er med i beregningsgrunnlaget for Oslo i siste avsnitt i kapitlet «Produktivitet og enhetskostnader» nedenfor. Figur 42 Tjenesteprofil Oslo Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Antall byggesaker pr 1000 innbyggere i Oslo kommune ligger 32 prosent under snitt i ASSSnettverket. Andel godkjente boligenheter har vært fallende i Oslo i en treårsperiode og ligger nå 76

77 49 % under snitt og lavest i nettverket. Oslo kommune har en høy andel mangelfulle byggesøknader; 29 prosent over nettverkssnitt. Dette er et uttrykk for merarbeid og merkostnad for både søker og forvaltning. Kostnadene pr byggesak har steget markert i hele nettverket for Oslos tall ligger 86 % over nettverkssnitt. Se utfyllende kommentarer nedenfor. Saksbehandlingstiden er lavere enn gjennomsnitt i ASSS-nettverket Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Oslo kommune hadde et søknadsvolum i 2015 på 9,18 søknader pr 1000 innbyggere. Dette er lavere enn nettverkssnittet. Men det er verdt å bemerke at mens nettverkssnittet falt, ligger Oslo relativt stabilt omkring 9 i treårsperioden. Kommunen har ikke sett effekt i volum etter endringene og lettelsene i Plan og bygningsloven. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Oslo hadde tilsyn i 5,9 % av byggesakene i Dette er lavere enn nettverkssnittet. Kommunens tall er fallende i treårsperioden, mens nettverket i snitt steg. Oslo kommune har en betydelig innsats for lovlighetsoppfølging. Kommunens egen vurdering må si om tilsynsandelen er tilstrekkelig. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. 77

78 Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. I 2015 godkjente Oslo kommune 3,13 boenheter pr 1000 innbyggere. Dette er lavt i forhold til nettverkssnittet. Kommunens tall har vært fallende i treårsperioden. Dette står i kontrast til ambisjonen om å forberede fremtidig befolkningsvekst. Samtidig har kommunen stigende aktivitet omkring regulering av boliger en antydet vekst på 40 % fra 2014 til Kommunen har i snitt godkjent 487 m2 annet areal pr 1000 innbyggere. Dette er under snitt i ASSS. Kommunens tall har hele tiden ligget noe under ASSS-snittet og har falt i treårsperioden. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Andel mangelfulle søknader var 37,6 % i Tallet har økt i treårsperioden. For 2015 var det flere spesielle omstendigheter i Oslo som skapte vansker for forvaltning og brukere. Kommunen fikk en juridisk bindende kommuneplan og dokumentasjonskravet hadde enkelte uklarheter. I tillegg ble den gamle småhusplanen gjeldende en periode etter at fylkesmannen opphevet den nye småhusplanen for ytre by. Departementet opphevet siden fylkesmannens vedtak og den nye planen ble igjen gjeldende. Figur 43 Innbyggere pr bygning Oslo kommune har i særklasse flest innbyggere pr bygning. 5,0 i En byggesøknad som får konsekvens for mange innbyggere vil være en betydelig kostnadsdriver for byggesak. 78

79 Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. I gjennomsnitt beregnes nå kostnaden pr byggesak i Oslo til kr i Dette innebærer en produktivitetsforbedring fra forrige år. Oslo ligger allikevel stabilt høyt på kostnader. Det er mulig å peke på årsakssammenhenger som begrunnelse for høye kostander og kommunen må da bære dette kostnadsnivået over tid. Kommunen arbeider for å sikre at all regnskapsmessig dobbeltføring i tilknytning til bestiller-utfører-funksjon elimineres, noe som har gitt for høye utgiftstall for 2015 i størrelsesorden 13,1 mill. Fordelt pr sak vil dette redusere kostnaden med anslagsvis kr Oslo henfører også utgifter for plan/kartinnsats og husleie til byggesak, og denne føringspraksisen kan gi et høyere kostnadsbilde for byggesak enn hos andre nettverkskommuner. Kommunen har også pekt på at det kan være ulikheter i føring og dekning av pensjonsutgifter. Oslo dekker dette fullt ut. Kvalitet Andel vedtak innenfor fastsatt tidsfrist er 93 % i 2015, mot 95 % året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på andre sakstyper ligger på 47 dager i Dette er en moderat økning for kommunens egne tall, men lavere enn nettverkssnittet i

80 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. 80

81 Indikator Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag. 81

82 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Indikator Oslo Snitt ASSS Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) Lavest ASSS Høyest ASSS 8,4 9,1 7,7 10,4 3,6 4,0 3,2 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret , Figur 44 Tjenesteprofil Oslo Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Oslo kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger var blant de laveste av kommunene i nettverket i Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var på nivå med snittet i nettverket, også når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. Vedlikeholds-indikatoren er også den høyeste i nettverket, trolig den som er nærmest reelt behov for verdibevarende vedlikehold. 82

83 Energiforbruket var det høyeste av kommunene i nettverket, og den indikatoren som bør gi mulighet for besparelser. Her må det også vurderes at nye bygg har relativt høyt energiforbruk i innkjøringsperioden av ventilering og tekniske anlegg. På sikt er det imidlertid en forventning om reduksjon i energiforbruk, når prøvedrift og nye skoler går over i ordinær driftsfase Oslo har hatt store investeringer i formålsbygg de senere år. Investering pr innbygger reflekterer det store investeringsnivået og viser at Oslo ligger på topp i forhold til de andre kommunene. Årsaken er befolkningsveksten. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen FDV tabellene har trolig liten verdi. Oslo har nedsatt arbeidsgruppe som skal sikre ensartet føring av FDV i foretakene. Foreløpig er det derfor kun summen av FDV innsatsen som kan brukes. Oslo ser ut til å ha forbruk over gjennomsnittet. Oslo følger spesielt opp FDV og at det er ensartet føring i foretakene. Det skal være mulig å benchmarke for eksempel forvaltningskostnadene mellom foretakene og andre kommuner, samt mot anerkjente bransjenormer. Videre har kommunen et tilstandsprosjekt hvor målet er å foreta tilstandsvurdering av alle formålsbyggene i Oslo etter felles NS standard. Arbeidet forventes å være ferdigstilt i løpet av Oslo anbefaler at alle kommunene i nettverket benytter samme standard ved både føring av FDV utgifter og tilstandsvurdering av eiendommene. Oslo anbefaler at eiendomsforvaltning i større grad blir forankret politisk. Et mål må være å få større fokus på eiendomsforvaltningen. Større politisk fokus/interesse kan gjøre dette mulig. Men er forutsetning er at datakvaliteten er bedre. Dessverre ser det ut til at mange av dataene er av dårlig kvalitet. Til dels store avvik kommunene imellom og store avvik i en kommune fra ett år til et annet tyder på dette. I Oslo blir OPS-skolene forvaltet av Utdanningsetaten, og ikke av eiendomsforetaket og det er per i dag ikke et formelt samarbeid mellom utdanningsetaten og undervisningsbygg ved anskaffelse av OPSskoler. Det er iverksatt arbeid med å sammenligne disse porteføljene I Oslo kommune ligger renholdskostnadene hos skolene direkte, og utgifter per kvm ser ut til å ligge på et sted mellom 130 og 150 kr/kvm (i følge regnskapsført på artene 075 og sos.kostn og F222 - skolelokaler). 83

84 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 84

85 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Oslo kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Oslo. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Oslo, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Oslo kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Oslo, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser.2016 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Oslo innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Oslos kommunale oppgaver. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 28 Figur 22 Oslo Demografikostnader kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Oslo kommunale oppgaver. Kr per innbygger Figur 24 Oslo. Kommunale sektorer innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Oslo. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Oslo. Kommunale sektorer utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Oslo kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Oslo Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Oslo Figur 33 Tjenesteprofil Oslo Figur 34 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Oslo Figur 35 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten Oslo kommune, Figur 36 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten Oslo kommune,

86 Figur 37 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 38 Tjenesteprofil Oslo innbyggere under 67 år Figur 39 Tjenesteprofil Oslo innbyggere 67 år og eldre Figur 40 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 41 Tjenesteprofil Oslo Figur 42 Tjenesteprofil Oslo Figur 43 Innbyggere pr bygning Figur 44 Tjenesteprofil Oslo Tabeller Tabell 1 Oslo kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Oslo. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Oslo. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Oslo Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Oslo kommune, Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Oslo

87 87

88 88

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter Regnskapsanalyse...9 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter...5 1. Regnskapsanalyse...9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Oppsummering... 4

1 Innledning Oppsummering... 4 Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering... 4 3 Økonomiske hovedtrekk... 5 3.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2014-2016... 5 3.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Oslo. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Foto forside: Max Ostrozhinskiy

Foto forside: Max Ostrozhinskiy Foto forside: Max Ostrozhinskiy 2 Innhold 1 Innledning... 5 2 Økonomiske hovedtrekk... 6 3 Regnskapsanalyse...1 3.1 Formål og datagrunnlag... 1 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 11 3.3 Utgifter

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer