1 Innledning Oppsummering... 4

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning Oppsummering... 4"

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Oppsummering Økonomiske hovedtrekk Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 80

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo..Ingeborg Sætre-Jørpeland (leder)... Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Lasse Jalling Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Ellen Lange og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Therese Sivertsen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Ingunn Monsen, Martin Fjordholm, Greetje Refvem, Hanna Modalsli og Jan Aarak. I årets rapporter er det ikke utarbeidet et eget kapittel (i tjenestedelen) for byggesak da dette nettverket i 2017 og 2018 er noe endret med større vektlegging av praksisutvikling, produktivitet, digitalisering og gevinstrealisering. Oslo 22. september 2017 Foto forside: Max Ostrozhinskiy 3

4 2 Oppsummering Trondheim hadde et netto driftsresultat i 2016 på 5,2 prosent. Dette var en klar økning fra året før. Samtidig hadde kommunen en nedgang i netto investeringsutgifter. Samlet sett gjorde dette at Trondheim kom ut med et positivt overskudd før lån. Dette betyr at kommunens relativt høye driftsresultat og relativt lave investeringer bidro til en reduksjon i kommunens netto gjeld. Kommunens netto gjeld gikk dermed ned fra 50 prosent av inntektene i 2015 til 45 prosent i Når vi sammenlikner resultatene i Trondheim i 2016 med de øvrige ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt, så hadde de øvrige ASSS-kommunene om lag samme økning i netto driftsresultat som Trondheim. Også nivået på netto driftsresultat var om lag det samme som i Trondheim. Det er nedgangen i netto investeringsutgifter som skiller Trondheim fra de øvrige ASSS-kommunene. I både 2014 og 2015 hadde Trondheim høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene, men i 2016 var dette snudd slik at investeringsutgiftene i Trondheim var lavere enn ASSS-snittet. Dette betyr at de øvrige ASSS-kommunene ikke hadde samme positive utvikling når det gjelder underskudd før lån som Trondheim. Sett i forhold til inntektene var Trondheim kommunes netto gjeld om lag 10 prosentenheter lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov etc. var inntektene i Trondheim om lag 1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi tar hensyn til inntektsnivået i Trondheim, hadde kommunen relativt sett lave utgifter til pleie og omsorg, renter og avdrag og administrasjon målt i kroner per innbygger. Motsatt hadde kommunen et relativt høyt netto driftsresultat, relativt høye utgifter i sektorene som ikke inngår i inntektssystemet (VAR og næring) og relativt høye utgifter til sosialtjenesten. Målt i prosent hadde Trondheim relativt sett høyest utgifter til barnevern. Når vi ser på sektorene innenfor inntektssystemet så var tjenesteproduksjonen og effektiviteten i Trondheim i 2016 noe høyere enn ASSS-snittet. Men samtidig økte Trondheims produksjon av tjenester noe mindre enn det utgiftsbehovet økte med. Fra 2015 til 2016 hadde Trondheim en nedgang i effektivitet på om lag ½ prosent. I 2016 hadde Trondheim høyest produksjon innenfor barnevern, men samtidig var dette den tjenesten som var minst effektiv. Fra 2015 til 2016 hadde Trondheim en sterk økning innenfor barnevern både når det gjelder produksjon av tjenester og effektivitet. Trondheim var mest effektiv innenfor pleie og omsorg. Det betyr at selv om kommunens brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg var om lag 7 ½ prosent lavere enn ASSS-snittet, var produksjonen av tjenester om lag 4 prosent høyere enn ASSSsnittet. 4

5 3 Økonomiske hovedtrekk 3.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 3 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 4.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Trondheim kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 10 8, ,8 5,2 0, ,9-3, , Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2016 var Trondheims brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 1238 mill. kroner, noe som utgjorde 8,9 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2015 da brutto driftsresultat utgjorde 7,3 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Dette skyldes primært at kommunesektoren fikk en uforutsett sterk skattevekst i Det vises til tabell 2 i kap , hvor det fremgår hvordan inntektsveksten i 2016 var sammensatt i den enkelte kommune. I 2016 hadde Trondheim renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 388 mill. kroner. Dette utgjorde 2,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2015 da renteinntektene utgjorde 3,0 prosent av driftsinntektene. I 2016 sto utbytte for 9 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 125 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene på 408 mill. kroner, noe som utgjorde 2,9 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde renteutgiftene 3,8 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde netto avdragsutgifter på 488 mill. kroner i Dette utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene, en økning fra 3,4 pst i Trondheim hadde økning i netto driftsresultat fra 2015 til I 2016 hadde Trondheim et netto driftsresultat på 731 mill. kroner, noe som tilsvarte 5,2 prosent av driftsinntektene. I 2015 var netto driftsresultat på 411 mill. kroner eller 3,1 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2015 til 2016 skyldtes økt brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I 2016 hadde Trondheim netto investeringsutgifter på 1105 mill. kroner, noe som utgjorde 7,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel av driftsinntektene enn i 2015, da netto investeringsutgifter utgjorde 10,1 prosent av driftsinntektene. 5

6 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2016 hadde Trondheim et overskudd før lån på 114 mill. kroner eller 0,8 prosent av driftsinntektene. I 2015 hadde Trondheim et underskudd før lån på 3,6 prosent av driftsinntektene. Endringen fra underskudd i 2015 til overskudd i 2016 kom som følge av lavere netto investeringsutgifter, høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,7 6,8 2. Driftsutgifter (ekskl. avskriv) ,3 5,0 3. Bto driftsresultat (1-2) ,7 29,1 4. Renteinntekter ,4-1,3 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3-17,6 Herav fin tap Nto avdrag ,6 9,3 7. Nto driftsresultat ( ) ,6 77,6 Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6-15,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9-12,7 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2016 ga premieavviket isolert sett Trondheim et redusert finansieringsbehov på 52 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 31 mill. kr i 2015 og økt finansieringsbehov på 92 mill. kr i Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Trondheim kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Trondheim og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Trondheim enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Trondheim har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Trondheim hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Trondheims brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Trondheims brutto driftsresultat 0,4 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2 1,9 1, ,41 0,44-0,37 0,3-0, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Trondheim hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og at Trondheims renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteinntektene i Trondheim 0,4 prosentenheter eller om lag 60 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014 og 2016, mens renteutgiftene lå på samme nivå i Det betyr at Trondheims renteutgifter økte i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var renteutgiftene i Trondheim 0,4 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde noe lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk litt ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var netto avdrag i Trondheim 0,3 prosentenheter eller om lag 35 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Trondheim hadde litt lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, mens det i 2015 lå på samme nivå som de øvrige ASSS-kommunene. I 2016 var Trondheims netto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 12 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2016 fordi kommunen hadde lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter, mens høyere renteinntekter og lavere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Trondheim hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2016, og Trondheims netto investeringsutgifter gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til I 2016 var Trondheims netto investeringsutgifter 1,9 prosentenheter eller om lag 260 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Trondheim hadde overskudd før lån mens de øvrige ASSS-kommunene hadde underskudd i Trondheims overskudd før lån i 2016 var 1,5 prosentenheter eller om lag 210 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene kan forklares med at Trondheim hadde lavere investeringsutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. 7

8 Når Trondheims overskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, skyldtes dette i hovedsak at Trondheims netto investeringsutgifter gikk ned, men også at renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Trondheims brutto driftsresultat gikk ned og at renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene. Premieavviket ga Trondheim et finansieringsbehov i 2016 som var om lag 66 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2015 var Trondheims finansieringsbehov om lag 34 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2014 var om lag 9 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 4 Regnskapsanalyse 4.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Trondheim kommunes regnskaper i perioden 2014 til Utviklingen i Trondheim sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Trondheim som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Trondheim i 2016 er Stavne arbeid og kompetanse KF, Trondheim parkering KF, Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS (17,56 prosent) 1, Trondheim havn IKS (77,87 prosent), Midt-Norge 110 sentral IKS (58,82 pst) og Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (82,55 prosent 2 ). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Trondheim kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Trondheim fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Trondheim innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Trondheim sammenliknes med seg selv, er Trondheim utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Trondheim med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 4.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2016 Når vi fordeler Trondheim kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Trondheim 67,7 prosent i Dette var litt lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene, 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 2 SSB har oppgitt 78,2 pst som Trondheim kommunes eierandel. Trondheim kommune har oppgitt 82,55 pst. 9

10 og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,8 prosent, mens andelen i resten av landet var på 67,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,7 27,2 28,1 4,6 2,9 4,3 24,9 24,4 33,0 42,8 45,4 34,6 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Trondheim kommune hadde lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men en høyere andel enn kommunene i resten av landet. I Trondheim utgjorde skatter i alt 42,8 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 45,4 prosent, mens skattene utgjorde 34,6 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Trondheim sto for 4,3 prosent av inntektene og 10,0 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,6 prosent av driftsinntektene og 5,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,4 og 9,7 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Trondheim kommune hadde noe høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 24,9 prosent av inntektene i Trondheim kommune, 24,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 33,0 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Trondheim i 2015 og 2016 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 10

11 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Trondheim hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, men sterkere vekst i I 2015 økte de frie inntektene i Trondheim med 3,9 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2016 utgjorde 7,4 pst for Trondheim, 6,5 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 5,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2014 til 2016 under ett hadde Trondheim en vekst på 11,5 prosent, noe som var svakere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde en vekst på 12,2 prosent, men sterkere enn kommunene i resten av landet hvor veksten utgjorde 9,0 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Trondheim, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Trondheim forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,4 6,5 5,4 Skatt i alt ,7 9,9 8,6 Inntekt/formue ,3 9,8 8,8 Eiendom ,4 11,0 7,1 Andre ,0-11,4 5,8 Rammetilskudd ,0 0,9 2,2 Vi ser at Trondheim hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 11,3 prosent fra 2015 til 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 9,8 prosent. Trondheim hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 6,4 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 10,7 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 11,0 prosent og en økning i skatter i alt på 9,9 prosent. Trondheim hadde en vekst i rammetilskuddet på 2,0 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en vekst på 0,9 prosent. På landsbasis er det slik at en stor del av veksten i skatteinntektene fra 2015 til 2016 er engangsinntekter som skyldes tilpasning til endringer i skattereglene fra Samtidig ble skatteinntektene i mange kommuner påvirket av nedgangen i oljetilknyttede næringer. Endringene i rammetilskudd fra 2015 til 2016 er også påvirket av endringene i skatteinntekter og hvordan disse virker 11

12 på skatteutjevningen. Trondheim er blant de kommuner som får et trekk gjennom skatteutjevningsordningen. Dette trekket var høyere i 2016 enn i 2015, og bidro til å begrense veksten i kommunens rammetilskudd. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 8,6 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 8,8 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 7,1 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Trondheim påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Trondheims nominelle vekst i frie inntekter på 3,9 prosent i 2015 blir redusert til 1,4 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren 3. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det ingen vekst fra 2014 til I 2016 hadde Trondheim en vekst på 4,7 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 3,2 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Trondheim en vekst i frie inntekter på 6,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en vekst på 3,2 prosent per innbygger. 4.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2015 og 2016 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2016 økte utgifter til lønn litt sterkere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene, men svakere enn kommunene i resten av landet. I Trondheim økte utgiftene til lønn med 4,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 4,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,3 prosent i kommunene i resten av landet. 3 Kilde for deflatoren 2015 og 2016 er TBU-rapport juni 2017, vedlegg 4. 12

13 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten / / /16 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 4,3 5,3 Sosiale utgifter ,3 5,0 3,2 Lønn inkl. sos utg ,6 4,5 4,9 I 2016 hadde Trondheim høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle for de øvrige ASSS-kommunene. I motsetning til ASSS-kommunene hadde kommunene i resten av landet svakere vekst i sosiale utgifter enn i lønnsutgifter. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,3 prosent i For 2016 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 2,4 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Trondheim har hatt en årsverksvekst i 2016 på om lag 2 prosent og om lag 1½ prosent i Også for de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2016 og 1½ pst i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 3 pst i 2016 og ½ prosent i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2015 og 2016 under ett hadde Trondheim, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet, en vekst på 3½ prosent. I figur 6 fikk vi frem et anslag på årsverksvekst. Hvis man i tillegg til å korrigere veksten i lønnsutgifter for årslønnsveksten også korrigerer for befolkningsvekst, vil man få en indikasjon på den underliggende veksten i tjenestene. Dette fremgår av figuren under. Figur 7 viser at Trondheims lønnsutgifter økte med om lag ½ prosent i perioden når det er korrigert både for årslønnsvekst og befolkningsvekst. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2015 er TBUs rapport juni 2017, vedlegg 4. Kilde for årslønnsveksten i 2016 er Kommuneproposisjonen 2017 (Revidert nasjonalbudsjett 2016). 13

14 Figur 7 Trondheim. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Nominell Deflatert m. lønnsvekst Per innb Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Trondheim hadde litt lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2016 var brutto driftsresultat i Trondheim 8,9 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 9,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 7,9 prosent. Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,9 7,3 7,5 9,3 6,9 7, ,2 4,8 5, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Trondheims brutto driftsresultat økte fra 2015 til 2016, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Økningen i brutto driftsresultat var imidlertid sterkere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. Økningen i Trondheims brutto driftsresultat fra 2015 til 2016 må ses i sammenheng med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. Trondheim hadde en økning i driftsinntektene på 6,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 7,2 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,0 prosent i Trondheim og 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 14

15 4.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Trondheim sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figuren under viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,6-3,6-3,6-4,2-4,0-3,9-4,3-4,0-4,1 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheim hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i I likhet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim reduksjon i netto finansutgifter fra 2015 til I 2016 hadde Trondheim netto finansutgifter tilsvarende 3,6 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 4,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2016 og 4,3 prosent i 2015, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,1 prosent i 2016 og 4,0 pst i Figuren under viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheims reduksjon i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2015 til 2016, skyldes at renteutgiftene og finansielle tap gikk ned og at finansielle gevinster gikk opp. I motsatt retning trakk det at renteinntektene gikk ned og at avdragsutgiftene gikk opp. I de øvrige ASSSkommunene var reduksjonen i netto finansutgifter et resultat av lavere finansielle tap og lavere renteutgifter, mens lavere finansielle gevinster, lavere renteinntekter og høyere avdragsutgifter trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet var det en svak økning i netto finansutgifter fra 2015 til Dette skyldes lavere inntekter fra renter og utbytte og høyere avdragsutgifter, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Figuren viser videre at Trondheim hadde finansielle gevinster på 0,9 prosent av driftsinntektene i 2016, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på 0,3 prosent av driftsinntektene. Trondheim hadde finansielle tap på 0,1 prosent av driftsinntektene i Det var samme andel som de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2016 utgjorde Trondheims inntekter fra utbytte 0,1 prosent av driftsinntektene, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,1 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. 4.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra 16

17 avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figuren under viser utviklingen i netto driftsresultat i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,2 5, ,1 3,2 2,8 3, ,6 1,2 1, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Trondheim hadde netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 5,2 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 5,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent. Trondheim hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet en økning av netto driftsresultat fra 2015 til Bedringen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak at inntektsveksten ble høyere enn utgiftsveksten (noe som ga økt brutto driftsresultat). For Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene bidro også reduksjon i netto finansutgifter til bedringen i netto driftsresultat fra 2015 til Økningen i netto driftsresultat i kommunene i resten av landet skyldes økt brutto driftsresultat, mens en svak økning i netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 17

18 I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Fra og med regnskapsåret 2014 er moms-refusjonen på investeringer ført i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke lenger nødvendig å korrigere for dette. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 3,1 5,2 1,2 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,2-0,1 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,1-0,3-0,3 Avvik avdrag/avskr ,3-1,1-1,2-1,4-1,3-0,9-1,0-1,1-1,1 Handlingsrom ,5 1,9 4,2-0,2 1,7 4,2-0,2 1,1 2,1 Vi ser at Trondheim hadde et handlingsrom på 4,2 prosent av driftsinntektene i Fra 2015 til 2016 økte handlingsrommet i Trondheim med 2,3 prosentenheter. Den viktigste forklaringen på dette er økt netto driftsresultat, mens økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. Figur 12 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,2 4, ,9 1,7 1,1 2, ,5-0,2-0,2 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Figuren over viser at Trondheim hadde et handlingsrom tilsvarende 4,2 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde også et handlingsrom på 4,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,1 prosent. Handlingsrommet økte noe mer for de øvrige ASSSkommunene enn for Trondheim, noe som kan tilskrives at avviket mellom avdrag og avskrivninger endret seg i positiv retning for de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til 2016, mens det bidro negativt for Trondheim. Også kommunene i resten av landet fikk økt handlingsrom fra 2015 til 2016 som i hovedsak skyldes økt netto driftsresultat. 18

19 4.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figuren under viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2014 til Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,8 17, ,6 14,3 14,0 13,7 13,1 14,3 15, Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Trondheim var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men at forskjellen var relativt liten i I 2016 tilsvarte investeringsutgiftene i Trondheim 14,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner utgjorde investeringsutgiftene henholdsvis 13,7 og 15,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2015 til 2016 hadde Trondheim nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,6 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en reduksjon på 0,9 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figuren under viser hvordan investeringsutgiftene i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 19

20 Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Trondheim 2014 Trondheim 2015 Trondheim 2016 Øvrige ASSS 2016 Andre komm 2016 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2016 gikk om lag 19 prosent av investeringsutgiftene i Trondheim til bolig, om lag 18 prosent til helse og omsorg og om lag 14 prosent til grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Trondheim relativt høye investeringer innenfor helse og omsorg. I 2016 hadde Trondheim beløpsmessig størst nedgang innenfor VAR og barnehager, mens det var beløpsmessig størst økning innenfor kirker. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor helse og omsorg og grunnskole at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor helse og omsorg, VAR og bolig. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figuren under. 20

21 Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,8-2,3-4,9-4,6-6,1-6,6-8,9-8, ,4 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Trondheim ble klart redusert fra 2015 til 2016, og at Trondheim hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i I 2016 utgjorde Trondheims finansieringsbehov 2,3 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 4,6 og 6,6 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Trondheim enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2016, skyldtes dette at Trondheim hadde høyere investeringsinntekter og positivt premieavvik mens de øvrige ASSSkommunene hadde negativt premieavvik. I motsatt retning trakk det at Trondheim hadde høyere investeringsutgifter og litt lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,4-6,8-2,3-8,9-4,9-4,6-8,9-6,1-6,6 Nto driftsres ,6 3,1 5,2 1,2 3,2 5,3 1,2 2,8 3,8 Investutgift ,8-17,9-14,3-14,0-14,6-13,7-13,1-14,3-15,1 Investinntekt ,6 7,8 6,3 4,6 6,1 3,9 4,1 4,4 4,7 Premieavvik ,7 0,2 0,4-0,7 0,5-0,1-1,2 0,9 0,0 Nedgangen i finansieringsbehov i Trondheim fra 2015 til 2016 skyldtes reduserte investeringsutgifter, økt netto driftsresultat og økt positivt premieavvik. Reduserte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene gikk finansieringsbehovet ned fra 2015 til 2016 som følge av økt netto driftsresultat og reduserte investeringsutgifter. Lavere investeringsinntekter og endringen i premieavvik trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet økte finansieringsbehovet fra 2015 til 2016 på grunn av økte investeringsutgifter og redusert positivt premieavvik, mens økt netto driftsresultat og økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 21

22 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -9,4-3,6 0,8-4,7-1,7-0,7-4,5-3,7-3,3 Bto driftsres 4,2 7,3 8,9 4,8 7,5 9,3 5,2 6,9 7,9 Nto renteinnt -0,4-0,8-0,1 0,0-0,7-0,2-0,7-0,7-0,7 Nto inv.innt -13,2-10,1-7,9-9,4-8,5-9,8-9,0-9,9-10,4 Vi ser at Trondheim hadde et overskudd før lån tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde samlet et underskudd før lån på 0,7 pst av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et underskudd før lån på 3,3 prosent. I figuren under ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2014 til Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,8 8,2 8,2 6,8 7,1 9,2 9, ,5 0 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet I 2016 hadde Trondheim netto bruk av lån på 2,5 prosent av driftsinntektene 8. Vi ser at dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,1 og 9,4 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Trondheim mens det gikk noe opp i de øvrige ASSS-kommunene fra 2015 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 8 Vedr. bruk av lån i 2014: Trondheims inntekter fra salg av aksjer og andeler var 2075 mill. kr høyere i 2014 enn i Dette har sammenheng med regnskapsteknisk omklassifisering av finansielle anleggsmidler for 2,0 mrd. kr til finansielle omløpsmidler i 2014, jf. Trondheim kommunes årsrapport Hvis denne økningen holdes utenom, utgjør Trondheims netto bruk av lån 13,2 prosent av driftsinntektene i

23 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Trondheim Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -13,4-6,8-2,3-8,9-4,9-4,6-8,9-6,1-6,6 Nto bruk av lån 29,9 8,8 2,5 8,2 6,8 7,1 8,2 9,2 9,4 Nto anskaff 16,5 2,1 0,2-0,7 1,9 2,6-0,7 3,1 2,8 Vi ser at Trondheim hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene i 2016 og 2,1 prosent av driftsinntektene i I 2016 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,8 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 9. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Trondheim hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Trondheim hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene, økning i netto fordringer fra 2015 til I 2016 hadde Trondheim netto fordringer som tilsvarte -45 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSSkommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -56 prosent og -59 prosent av driftsinntektene. Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,1-48,2-49,5-56,2-61,5-60,0-58,8-58,6-58,6 Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 9 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 23

24 Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Trondheim Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 87,3 84,7 59,6 59,2 61,8 53,9 56,2 57,1 Gjeld ,8 136,7 129,8 121,1 119,3 118,0 112,6 114,9 115,7 Netto fordr ,2-49,5-45,1-61,5-60,0-56,2-58,8-58,6-58,6 I 2016 hadde Trondheim netto fordringer på mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2015 til 2016 hadde Trondheim en økning i netto fordringer på om lag 170 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 410 mill. kroner og økt gjeld på om lag 240 mill. kroner. Trondheim hadde både høyere fordringer og høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Trondheim og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +11 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +23 prosentenheter skyldtes at Trondheim hadde høyere fordringer og -12 prosentenhet skyldtes at Trondheim hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene. 24

25 5 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 5.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,00. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,90 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2016 er basert på data i Grønt hefte for 2017 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Kommunaldepartementet har foretatt store endringer i kostnadsnøklene i Grønt hefte for I denne rapporten har vi brukt de nye kostnadsnøklene i beregningene av ressursbruk etc. for samtlige år, det vil si årene Dette for å få sammenliknbare tall over tid. Men dette betyr at tallene for 2014 og 2015 vil avvike fra tallene i tidligere rapporter. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I Grønt hefte for 2017 er det innført såkalt gradert basistilskudd. Det vil si at det er forsøkt å gjøre et skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. I analysene i denne rapporten er det de faktiske smådriftsulempene som har betydning. Vi har derfor sett bort fra beregningene av gradert basis som er gjort i Grønt hefte. 25

26 5.2 Beregnet utgiftsbehov i Trondheim kommune Figur 18 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Trondheim har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Trondheims utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Trondheims utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil veksten i folketallet isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og ,10 1,05 1,057 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,887 0,858 0,870 0,950 0,923 0,891 0, Gj.sn 0,70 0,65 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum ny nøkkel Vi ser av figur 18 at Trondheim i 2016 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,910. Det betyr at Trondheim hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 9,0 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 8,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2015 til 2016 var det nedgang i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor barnehager, mens det var økning innenfor grunnskole. Det var innenfor pleie og omsorg og kommunehelse at Trondheim hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 14,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 14,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes i hovedsak at Trondheim har relativt få eldre og relativt få psykisk utviklingshemmede. Det var innenfor barnehager at Trondheim hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager lå 5,7 prosent over landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 6,7 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger innenfor barnehager i Trondheim skyldes i hovedsak at Trondheim har relativt mange innbyggere med høy utdanning. Innenfor grunnskole hadde Trondheim et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2016 som var 11,3 prosent under landsgjennomsnittet. I 2015 var utgiftsbehovet 12,0 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Trondheim har sammenheng med at Trondheim har relativt få innbyggere 6-15 år, relativt korte reiseavstander og at Trondheim ikke har smådriftsulemper. 26

27 Tabell 9 viser forskjeller i beregnet utgiftsbehov i kroner per innbygger for Trondheim avhengig av om man bruker ny eller gammel kostnadsnøkkel. I 2016 er beregnet utgiftsbehov i Trondheim om lag 200 kroner lavere per innbygger etter ny nøkkel enn etter den gamle. Det er særlig innenfor sosialtjeneste at den nye kostnadsnøkkelen reduserer utgiftsbehovet i Trondheim. Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Trondheim. Kroner per innbygger Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosialtjeneste Barnevern Barnehager Administrasjon Sum Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Trondheim kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 19 viser veksten i samlet befolkning i Trondheim, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2017 = 100. Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Trondheim Øvrige ASSS Resten av landet Trondheim forventes å få en befolkningsvekst på 6 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,9 prosent. For Trondheim vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem 27

28 mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag personer. Fra 2011 til 2017 økte folketallet i Trondheim med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Trondheim forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene, men noe høyere enn i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 prosent frem mot 2023, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2011 til 2017 hadde Trondheim om lag samme vekst som de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 20 ser vi på befolkningsutviklingen i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 18 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 720 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå opp med 9 prosent fra 2017 til Dette tilsvarer en årlig økning på 1,4 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 0 5 år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 200 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år ned med 106 personer. Fra 2017 til 2023 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå opp med 1 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 6 15 år på om lag 310 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 50 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med personer. I figur 21 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 28

29 Figur 21 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 580 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere år med personer. Frem mot 2023 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 13 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 2,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 710 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 120 personer. Fra 2011 til 2017 gikk antall personer år ned med 279 personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 7 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 100 personer frem mot 2023, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2011 til 2017 økte antall innbyggere 90 år og over med 341 personer. I figur 22 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Trondheim. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2017, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 13 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 29

30 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Trondheim går frem av figur 22. Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,11 1,10 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2023 tilsier forventet befolkningsutvikling i Trondheim at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 10 ½ prosent, innenfor barnehager er det forventet en økning på om lag 8 prosent og det er forventet en økning på 1 ½ prosent innenfor grunnskole. I figur 23 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2017-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 23 Trondheim Demografikostnader kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Trondheim de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 111 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 64 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 24 mill. kroner til barnehager, om lag 16 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 7 mill. kroner til grunnskole. 30

31 Tabell 10 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 10 Trondheim. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer 2018 Pst Grunnskole ,7 Pleie/oms ,4 Helsetjeneste ,3 Sosialtjeneste ,9 Barnevern ,5 Barnehager ,4 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2018 for disse sektorene anslås til om lag 79 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 50 mill. kroner, grunnskole om lag 19 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 7 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 5.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Trondheim sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Trondheim avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Trondheim og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller mellom ny og gammel kostnadsnøkkel. Årsaken til at vi korrigerer disponibel inntekt for forskjeller mellom ny og gammel nøkkel er at den nye kostnadsnøkkelen først fra 2017, slik at kommunenes tilskudd i årene er basert på den gamle nøkkelen. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Trondheim og beregnet utgiftsbehov for Trondheim korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 31

32 Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 24 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Trondheim og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Disp innt -370 Sum ISsekt ekskl adm -556 Admin -627 Sum Nto rente andre sekt avdrag Premie avvik -196 Avvik gml/ny Nto drift res 2016 Vi ser at i 2016 var Trondheims disponible inntekt om lag 450 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Trondheim hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 85 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Trondheim et disponibelt inntektsgrunnlag i 2016 som var 0,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Trondheims netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Trondheims netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Trondheim og landsgjennomsnittet. Trondheims netto renteutgifter og avdrag var i 2016 om lag 630 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 120 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 650 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 120 mill. kroner. 32

33 I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Trondheim opp med om lag 160 kroner per innbygger fra 2015 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 670 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 580 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Trondheim netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 930 kroner lavere per innbygger enn dette. Trondheim hadde dermed en mindreutgift i forhold til beregnet utgiftsbehov på om lag 170 mill. kroner. Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole -950 Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Trondheim lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg og administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 950 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 180 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Trondheim høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor sosialtjeneste og barnevern. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sosialtjeneste i Trondheim utgjorde om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 360 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 70 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 310 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 55 mill. kroner. I Trondheim utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Trondheim hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 70 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. 33

34 Fra 2015 til 2016 gikk Trondheims netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 40 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor barnevern med om lag 120 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med om lag 70 kroner per innbygger og grunnskole som hadde en nedgang på om lag 65 kroner per innbygger. I figur 25 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 26 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 26 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,4 10,9 15, ,1-2,9-6,7 0, Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage -14,8 Admin Samlet sett lå Trondheims netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,1 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 14,8 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 6,7 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til barnevern 15,4 prosent over beregnet utgiftsbehov, netto driftsutgifter til sosialtjeneste 10,9 prosent over og netto driftsutgifter til kommunehelse 8,4 prosent over Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Trondheim ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Med to unntak er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Unntakene er innfor kultur der kostnadsnøkkelen for grunnskole er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder musikk- og kulturskoler og innenfor næring der landbruksnøkkelen er brukt til å korrigere utgiftsbehov når det gjelder landbruksforvaltning. Det er i tillegg korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Trondheim fremgår av figur

35 Figur 27 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre 369 VAR Fysisk plan Kultur idrett -25 Kirker -177 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke 10 Inter komm -12 Ikke komm ansv For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Trondheims netto driftsutgifter var om lag 510 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 95 mill. kroner eller 17,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Trondheim en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2015 til 2016 på om lag 110 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor samferdsel med om lag 95 kroner per innbygger. Det var størst økning innenfor bolig med om lag 120 kroner per innbygger. I 2016 hadde Trondheim beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR og næring. Trondheims netto driftsutgifter til VAR var om lag 370 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 70 mill. kroner. Trondheim hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2016 innenfor samferdsel. Trondheims netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 180 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 35 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Trondheim i 2016 hadde disponible inntekter som var om lag 450 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag 450 kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Trondheim har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Trondheim bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Trondheim må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Trondheim og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Figur 28 viser at i 2016 anvendte Trondheim en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat og til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag 660 kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i 35

36 alt. Motsatt anvendte Trondheim en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg, til netto renteutgifter og avdrag og til administrasjon. Forskjellen i netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg utgjorde om lag 880 kroner per innbygger eller om lag 160 mill. kroner i alt. Figur 28 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole -877 Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Trondheim hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2015 til 2016 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Trondheim en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 25 og figur 28 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 25 viser at Trondheims netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2016 var om lag 950 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 28 fremgår at den delen av Trondheims inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2016, var om lag 880 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Trondheim hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 5.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Trondheims produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Trondheims produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 36

37 Figuren nedenfor viser at Trondheims produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2016 var 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 11,9 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 2,7 prosent under ASSS-snittet og innenfor kommunehelse med 2,2 prosent under. Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,955 1,116 0,931 0,920 0,883 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,030 1,019 Sum Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2016 var effektiviteten i Trondheim 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 2,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg og barnehager at Trondheim hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2016, mens Trondheim hadde minst effektiv produksjon innenfor barnevern og sosialtjeneste. Trondheims effektivitet innenfor pleie og omsorg var 11,6 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 4,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,6 prosent lavere. Trondheims effektivitet innenfor barnevern var 11,7 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 11,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 26,8 prosent høyere. Trondheims produksjon innenfor grunnskole var 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. Trondheims produksjon innenfor barnehager var 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,3 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 3,0 prosent over ASSS-snittet. I figur 29 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Trondheim hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Trondheim 1,3 prosent over ASSS-gjennomsnittet. 37

38 Tabell 11 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Produksjonen i Trondheim gikk opp med 0,9 prosent fra 2015 til Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 16,3 prosent og innenfor grunnskole med 3,6 prosent. Produksjonen gikk ned innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent og innenfor barnehager med 1,2 prosent. Tabell 11 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 3,6 2,2 1,4 3,7-0,2 Pleie og omsorg -1,7 1,5-3,3 0,2-1,9 Helsetjeneste -0,6 1,7-2,3 3,1-3,7 Barnevern 16,3 0,3 16,0 6,6 9,7 Barnehager -1,2-1,1-0,1-0,3-0,9 I alt 0,9 1,1-0,2 1,6-0,7 Fra 2015 til 2016 økte beregnet utgiftsbehov i Trondheim med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Trondheim økte 0,2 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor grunnskole med 2,2 prosent og innenfor kommunehelse med 1,7 prosent. Innenfor barnehager gikk utgiftsbehovet ned med 1,1 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 16,0 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor pleie og omsorg gikk produksjonen ned med 3,3 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Trondheim gikk opp med 0,9 prosent gikk brutto driftsutgifter 10 reelt sett opp med 1,6 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2015 til 2016 på 0,7 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor kommunehelse med 3,7 prosent og innenfor pleie og omsorg med 1,9 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten opp med 9,7 prosent. 10 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Trondheim for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,9 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 38

39 6 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 7.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 39

40 6.1 Grunnskole Tjenesteområde grunnskole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Trondheims score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,15 1,10 1,108 1,05 1,00 0,972 0,982 0,984 0,996 0,979 0,991 0,95 0,90 Trondheim ASSS-snitt 0,85 0,80 0,75 Nasj prøver Nasj prøver 5. trinn 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole 11 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 40

41 I 2016 var Trondheims produksjon innenfor grunnskole 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 2,8 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren læringsmiljø som lå 2,1 prosent under ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 10,8 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Trondheim har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 3,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. I Trondheim gikk indikatorene elever og nasjonale prøver 8. trinn og indikatoren elever og eksamen mest opp med henholdsvis 7,0 og 3,9 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i nasjonale prøver 8. trinn. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og nasjonale prøver 5. trinn, elever og eksamen, elever og grunnskolepoeng og elever og læringsmiljø. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til 2016 Trondheim ASSS Elever og nasj 5.tr 1,7 1,6 Elever og nasj 8.tr 7,0 6,6 Elever og eksamen 3,9 5,7 Elever og grskpoeng 2,9 2,7 Elever og lærmiljø 1,7 1,3 SFO 3,3 2,3 Sum 3,6 3, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I 41

42 "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Andel elever som får spesialundervisning gjelder elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter av engelsk, matematikk, norsk hoved- og sidemål på skriftlige eksamener for elevene på 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Vurdering for læring inneholder åtte spørsmål knyttet til hvordan eleven opplever tilbakemeldinger og støtte i sitt læringsarbeid Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Trondheim Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,031 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,8 15,1 13,7 16,1 Andel elever som får spesialundervisning 7,4 7,5 6,2 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,4 8,1 7,0 9,4 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 77,8 72,9 84,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,3 75,2 66,0 85,5 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,4 83,5 79,4 90,8 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,6 3,6 3,5 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,6 3,8 42

43 Figur 31 Tjenesteprofil Trondheim ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Trondheim Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Gruppestørrelsen er 2 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene Sykefraværet er 15 prosent høyere enn gjennomsnittet Elevene gir en skår på vurdering for læring 2 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket Struktur-, prosess og resultatkvalitet Trondheim har netto driftsutgifter per elev noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Driftsutgiftene noe lavere i 2016 som i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Trondheim 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes i stor grad av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. Gruppestørrelsen trinn er 2 prosent under gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Trondheim har 14,8 elever per gruppe, gjennomsnittet er 15,1. Skolene har i gjennomsnitt 379 elever. Det er flere elever per skole enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som er 342 elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andelen elever med spesialundervisning er på 7,4 prosent, 1 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene som er 7,5 prosent. Andelen er den samme i 2016 som i Antall årstimer per elev med spesialundervisning er 3 prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er med andre ord en andel tilnærmet gjennomsnittet for ASSS-nettverket som får spesialundervisning, men de som får, får noe færre timer enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Av de totale lærertimene bruker Trondheim 16,8 prosent til spesialundervisning. Det er noe under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på 17,5. En lav andel elever med spesialundervisning gir lavere utgifter enn en høy andel elever med spesialundervisning. Sykefraværet er på 9,4 prosent. Dette er 15 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket på 8,1. Det er en liten økning i sykefraværet fra 2015 til Trondheim har en høyere andel av befolkning (16 år og oppover) med høyere utdanning enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Andelen barn som bor i familier med lav inntekt er lavere enn gjennomsnittet, 10,9 prosent, mot gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 12 prosent. EUs skala som er 60 prosent av medianinntekt, er brukt som definisjon på lav inntekt. I Trondheim utgjør innvandrere 14 prosent av befolkning 0-16 år. Noe som er langt under gjennomsnittet for ASSS på 20,3 prosent. Det er kun Tromsø som har en lavere andel. 43

44 Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå påvirker barnas skoleprestasjoner. Kommunen har en andel elever på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn som er tilnærmet lik gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Resultatene på eksamen er som gjennomsnittet for ASSSnettverket. Når resultatene skal drøftes er det viktig også å se på forskningen knyttet til skolenes bidrag til elevenes resultater. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomførte et forskningsprosjekt med rapport i desember 2015, som viser i hvor stor grad skolene bidrar til elevenes læring når det er justert for foreldrenes utdanningsnivå. Denne forskningen viser at skolene bidrar i ulik grad til læring utover det som er forventet med utgangspunkt i elevenes bakgrunn. Det viser viktigheten av kommunens arbeid med å styrke skolenes læringsmiljø og deres forventninger til elevene, uansett hvilket utgangspunkt elevene har. Se mer på: og Læringsmiljøet målt ved indeksen «Vurdering for læring» viser at elevene gir en skår på 3,5, noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som er 3,6. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Justert for prisutviklingen, er driftsutgiftene per elev 1 prosent lavere enn i Trondheim bruker 16,8 prosent av sine samlede netto driftsutgifter til grunnskole. Det er noe mindre enn gjennomsnittet (uten Oslo) på 18,3 prosent. I Trondheim er 11,1 prosent av befolkningen i aldersgruppen 6 til 16 år. Det er tilnærmet samme andel 6 til 15-åringer som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Kostnader til skolelokaler er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftene har økt fra Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsen samlet for alle trinn er noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS, 14,8 elever, og det er ingen endring det siste året. For 1. til 4. trinn er gruppestørrelsen noe mindre i 2016 enn i Det er i gjennomsnitt 14,5 elever i gruppa på 1. til 4. trinn i Trondheim. Skolestørrelse er større enn gjennomsnittet med 379 elever per kommunal grunnskole. Spesialundervisning: Andelen elever med spesialundervisning er 7,4 prosent av alle elevene i Trondheim. Gjennomsnittet for ASSS er på 7,5 prosent. Det ingen endring i andelen som får spesialundervisning fra 2015 til Elever som får spesialundervisning, får i gjennomsnitt 122,8 timer, og det er en økning fra Gjennomsnittet for ASSS-nettverket er 126 timer. Det er samtidig viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning. Sykefravær: Sykefraværet er på 9,4 prosent, og 15 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket som var 8,1. Sykefraværet er tilnærmet på samme nivå som i Høyt sykefravær kan gi utfordringer med kontinuiteten i undervisningen. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Trondheim har færre elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning på 5. trinn, enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Kommunen løfter altså flere over det laveste mestringsnivået, og har en større andel i de to øverste nivåene, enn gjennomsnittet. I lesing og engelsk har Trondheim flere på det laveste mestringsnivået enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er en økning i andelen elever som presterer på de øverste mestringsnivåene på prøvene i regning på 5. trinn. Andelen på de øverste nivåene i lesing og engelsk synker noe fra 2015 til Når det gjelder 8. trinn er det i regning Trondheim har en høyere andel på de laveste mestringsnivåene, 1 og 2. I lesing er det en større andel på nivå 3 enn for gjennomsnittet av ASSS-kommunene, og noen færre på de to øverste 44

45 nivåene. I regning er det flere på de to laveste mestringsnivåene enn for gjennomsnittet for ASSSkommunene. På 8. trinn er det en økt andel på øverste mestringsnivå i lesing. Andelen har sunket på de øverste mestringsnivåene i regning og engelsk. Eksamensresultatene (engelsk, matematikk og norsk skriftlig samlet) i Trondheim er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er viktig å bruke skolebidragsindikatorene for å undersøke nærmere i hvor stor grad skolene bidrar utover det elevenes bakgrunn tilsier. På den annen side jobbes det systematisk og lærende for å kontinuerlig styrke kvaliteten. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Elevene i Trondheim gir en skår på 3,5 på «Vurdering for læring» i Elevundersøkelsen, noe lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For alle kommunene skårer elevene på 10. trinn «Vurdering for læring» lavere enn elevene på 7. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Trondheim har 13,9 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er under gjennomsnittet på 14,3. Assistentbruken har økt fra 2015 til

46 6.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 12 : Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Antall ansatte med barnehagelærerutdanning i fht ant barnehagebarn Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehage ,25 1,20 1,181 1,15 1,10 1,05 1,042 1,053 1,00 0,95 0,940 Trondheim 0,90 ASSS 0,85 0,80 0,75 0,70 Korr opphold timer Barnehagelærer utdanning Leke/ oppholds areal Sum barnehage I 2016 var Trondheims produksjon innenfor barnehager 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning som lå 18,1 prosent over ASSSsnittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren antall m 2 leke- og oppholdsareal som lå 6,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Trondheim har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 1,2 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 0,1 prosent. I Trondheim gikk indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning mest ned med 3,4 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 46

47 Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til 2016 Trondheim ASSS Korr opphold timer -0,8 0,1 Antall m/bhg utdann -3,4-1,8 Leke/ oppholds areal -0,3 0,9 Sum barnehage -1,2-0, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land) *100 Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer) *1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Antall barn per ansatt Tabellen viser antall barn per ansatt. Antall barn per ansatt tar utgangspunkt i årsverk i grunnbemanningen (pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter). Det betyr at kun medarbeidere som jobber direkte med barna er inkluder. Barn vektes ut fra alder og oppholdstid. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Nevner er: «Årsverk i grunnbemanningen». Vi bruker denne indikatoren for å få frem forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratet. Indikatoren er endret fra tidligere rapporter hvor «Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» ble benyttet som indikator på bemanningstetthet. Indikatoren inneholdt ansatte som ikke jobbet direkte med barna, samtidig som det var en annen vekting av treåringene. Den nye indikatoren er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet på deres hjemmesider og statistikk. 47

48 Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2015 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator TRD Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,018 1,000 0,918 1,079 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 89,2 82,7 77,1 91,9 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,2 97,0 94,6 99,2 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Antall barn per ansatt kommunale barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Antall barn per ansatt private barnehager (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Utfyllende indikatorer 80,0 77,5 69,0 88,0 47,7 48,2 44,7 54,1 6,2 6,2 5,8 6,5 6,2 6,2 5,9 6,4 Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 40,4 36,4 30,4 42,6 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller godkjent utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 42,3 38,1 31,5 43,9 12,6 11,4 6,1 17,0 Sykefravær (Kilde: PAI) 13,7 12,8 10,3 15,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,3 5,1 5,6 48

49 Figur 33 Tjenesteprofil Trondheim 140 ASSS - Barnehage 2016 per Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Antall barn per ansatt kom BH Antall barn per ansatt priv BH TRD Snitt Høyest ASSS Lavest ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) 54 And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Dekningsgraden for 1-2 åringer med barnehageplass er 8 prosent over gjennomsnittet for ASSSnettverket. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS. Andelen menn er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene I Trondheim er netto driftsutgifter per innbygger1-5 år, 5 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Trondheim har en mindre økning i utgiftene enn økningen i gjennomsnittet for nettverket fra 2015 til Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter, viser ressursbruksindikatoren også høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Utgiftsnivået påvirkes særlig av dekningsgraden for 1-2 åringer, bemanningstetthet og andelen ansatte med barnehagelærerutdanning. I tillegg har sykefraværet betydning. I Trondheim vil høy dekningsgrad for 1-2 åringer og høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning bidra til høyere utgifter. Det samme vil et relativt høyt sykefravær. Bemanningstettheten er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. På barnehageområdet er det mange av de samme faktorene som påvirker både utgifter og kvalitet. Det er vanskelig å måle kvalitet i barnehagene direkte, derfor bruker vi ofte følgende som indikatorer: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. En meget høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning er positivt for kvaliteten i Trondheim. Foreldrene er også godt fornøyd, og gir en skår på 5,2 (skala fra 1-6) i fornøydhet med barnehagen til sitt barn. Høyt sykefravær kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Dekningsgrader I Trondheim er andelen 1-2-åringer med barnehageplass noe høyere i 2016 enn i Fra 88,5 prosent til 89,2 prosent i Det er 8 prosent over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For 3-5-åringer er andelen tilnærmet lik fra 2015 til Den er 99,2 prosent, og det er den høyeste andelen av ASSSkommunene. Gjennomsnittet for nettverket er 97 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 80 prosent. Det er 3 prosent over gjennomsnittet i ASSS-nettverket, på 77,5 prosent. Andelen i Trondheim gikk noe ned fra 2015 til Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Trondheim har enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager på 47,7 kroner. Det er en økning fra 2015 til 2016, men økningen var mindre enn for gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Gjennomsnittet for ASSS-nettverket økte med 3,4 prosent. 49

50 Trondheim sine med 2,5 prosent. Enhetskostnadene for gjennomsnittet av ASSS-kommunene er 48,2 kroner. Bemanningstettheten i Trondheim er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. For Trondheim er det ingen endring i bemanningstettheten fra 2015 til 2016, men gjennomsnittet for ASSS-kommunene har økt noe. Det siste året har andelen 1-2 åringer med barnehageplass økt, og den er langt høyere enn gjennomsnittet. I tillegg har kommunen et høyt sykefravær. Høy andel 1-2 åringer med barnehageplass og høyt sykefravær gir høyere utgifter. Andelen med barnehagelærerutdanning er den nest høyeste i ASSS-nettverket med 40,4 prosent, 11 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Det trekker opp utgiftene. Kvaliteten påvirkes positivt av høy andel ansatte med barnehagelærerutdanning. Høyt sykefravær kan utfordre kvaliteten. Private barnehager i Trondheim har bemanningstetthet som gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Antall barn per ansatt er den samme som i kommunale barnehagene. Det er noe flere barn per ansatt i 2016 enn i Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 12,6 prosent. Det er 11 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene, og noe høyere enn i

51 6.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 13 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern 2016 I 2016 var Trondheims produksjon innenfor barnevern 11,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 42,7 prosent over ASSS-snittet. Trondheim scoret lavest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 37,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Trondheim har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim opp med 16,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 5,4 prosent. I Trondheim gikk indikatoren barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan mest opp med 30,7 prosent og indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk opp med 20,8 prosent. Indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk ned med 4,6 prosent. 13 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 51

52 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til 2016 Trondheim ASSS Undersøkelser 8,2 7,8 Tiltak barn ikke plassert -4,6-1,9 Tiltak barn plassert 20,8 5,1 Behandl under 3 mndr 3,6 10,8 Tiltak barn med plan 30,7 2,4 Sum barnevern 16,3 5, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Andel barn med undersøkelser og Andel barn med barneverntiltak viser hvor stor andel av kommunens barnebefolkning (0-17 år) som får hhv barnevernundersøkelse og tiltak fra barnevernet i løpet av året. Andel barn som er plassert i løpet av året viser hvor stor del av kommunens barnebefolkning er plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle barn med tiltak gir et bilde av tjenestens tiltaksprofil, hvor stor andel av de barna som har tiltak som har hjelpetiltak i hjemmet. Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år sier noe om i hvilken grad tjenesten kommer tidlig inn i saken. Brutto driftsutgifter pr barn (244) viser kostnad til drift av barneverntjenesten (lønn til ansatte, advokat, sakkyndige, kontordrift) pr barn med undersøkelse eller tiltak i løpet av året. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert og Brutto driftsutgifter pr barn som er plassert viser alle utgifter til tiltakene pr barn ikke plassert/plassert. Tiltaksplan viser hvor stor andel av barna som mottar tiltak som har en aktiv tiltaksplan pr Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder viser hvor stor andel av undersøkelsene som blir avsluttet innen 3 måneder. Denne indikatoren sier ikke noe om fristbrudd. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. PAI-tallene omfatter både legemeldt og egenmeldt fravær (KOSTRA-tallene gjelder legemeldt fravær). Sykefraværet er registrert i perioden fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal 2016 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. To av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år, dette er for få til at resultatene vil fremkomme i profilen. 52

53 Figur 35 Tjenesteprofil Trondheim ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 46 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRD Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 75 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,239 1,000 0,785 1,239 Nto. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,5 4,2 2,8 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 3,5 4,2 2,4 5,2 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 2,0 1,6 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 43,3 62,5 43,3 75,8 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,4 22,1 16,4 28,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gj.ført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,6 11,3 7,4 14,7 I Trondheim iverksettes flere forbyggende tiltak uten at det fattes barnevernvedtak. Kostnadene for disse føres på f244 og 251, uten at barna som får tiltak regnes med når gjennomsnittskostnaden

54 beregnes. Trondheim har en annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området. Dette påvirker flere av indikatorene som er presentert over, og vanskeliggjør sammenligning. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Trondheim har et høyere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Kommunen har lave dekningsgrader, både på undersøkelse og tiltak. Andel barn med tiltak har økt, andel barn som er plassert utenfor hjemmet er økt og tiltaksprofilen har nå en overvekt med barn som er plassert utenfor hjemmet. Disse resultatene skyldes i hovedsak at Trondheim har hatt en stor bosetting av enslige mindreårige flykninger i Til tross for dette har kommunen en lav andel barn som får hjelpetiltak i hjemmet. Forklaringen er hovedsakelig arbeidsdelingen med det øvrige hjelpeapparatet. Kommunen har en strategi med at forebyggende tiltak iverksettes uten at det fattes barnevernvedtak, resultatet er en lavere andel barn med tiltak enn nettverket forøvrig, men at disse barna har et mer omfattende hjelpebehov. Dette bidrar til at kommunen har høye enhetskostnader både til drift av barneverntjenesten (f 244) og pr barn som ikke er plassert (f 251). Kommunen scorer bedre på kvalitetsindikatorene enn tidligere. Prioritering og behov Trondheim har en ressursbruksindikator på 124 som betyr at kommunen bruker 24 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer en høy prioritering av barnevern i kommunen. Dekningsgrad Andel barn med undersøkelse er på 3,5 % i forhold til innbyggere 0-17 år, dette er en liten økning fra 2015, men kommunen ligger fremdeles lavt sett i forhold til de andre ASSS-kommunene, 17 % under snitt. Kommunen får også få meldinger sammenlignet med det øvrige nettverket, men en svært høy andel av meldingene blir undersøkt. Trondheim har en lav andel barn med barneverntiltak og ligger nå 17 % under ASSS-snitt. Andel barn som får barneverntiltak har økt noe det siste året, dette skyldes først og fremst bosetting av enslige mindreårige. Trondheims lave dekningsgrad av barn med barneverntiltak kan forklares med at kommunen har flere forebyggende tiltak, blant annet psykolog og foreldrestøttende tiltak, som iverksettes i familietiltak og helsestasjoner uten at det fattes barnevernvedtak og dermed ikke vises på denne indikatoren. KS har registrert at Trondheim har en noe annen praksis enn flertallet av nettverkskommunene på dette området, noe som vanskeliggjør sammenligning både av denne indikatoren og indikatoren for enhetskostnad. Av de som får tiltak får 43 % tiltak i hjemmet. Tiltaksprofilen peker mot at barnevernet i Trondheim driver et kjernebarnevern, hvor hoveddelen av barn som får tiltak blir plassert utenfor hjemmet. Her påpeker kommunen som nevnt ovenfor at mange hjelpetiltak iverksettes utenfor barnevernet og dermed ikke kommer med i statistikken. Andel barn som er plassert sett ut fra innbyggere 0-17 år ligger 26 % over ASSS-snitt. Dette er en økning på 25 % fra 2015, men manuelt innsamlede data viser at økningen i hovedsak skyldes bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Det er også verdt å merke seg at en høy andel (43 %) av barn som er plassert utenfor hjemmet er enslige mindreårige flyktninger kommunen har vedtatt å bosette. Andel barn 0-5 år som har barneverntiltak brukes som indikator på i hvilken grad barneverntjenestene kommer tidlig inn. Tidlig innsats har vært et satsningsområde for Trondheim over lang tid, og har vært blant kommunene i nettverket med høyest andel på denne indikatoren, men vi ser at en stadig lavere andel av barna som får tiltak er i denne aldersgruppa. Dette kan også knyttes til bosetting av enslige mindreårige flyktninger, hvor andelen større barn øker og gir en relativ lavere andel barn i aldersgruppen 0-5 år med tiltak. 54

55 Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr barn til drift av barneverntjenesten (f 244) har over tid vært høye, og dette skyldes i hovedsak lave dekningsgrader. Utgiftene på denne funksjonen er i hovedsak knyttet til lønn. Sammenlignet med de øvrige kommunene i nettverket har Trondheim en svært god saksbehandlerkapasitet. Kommunen har svært høye brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) og ligger 147 % over ASSS-snitt. Enhetskostnadene pr barn som ikke er plassert (f251) økte med over 8 % pr barn i Færre barn får hjelpetiltak i hjemmet og dette gir høyere enhetskostnader. Utgiftene på denne funksjonen er ikke sammenlignbare med de øvrige ASSS-kommunene da tiltaksstillinger som arbeider med barn som ikke har barnevernvedtak, er ført på denne funksjonen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger på ASSS-snitt. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder ligger på ASSS-snittet. Kommunen har hatt en vesentlig forbedring på indikatoren andel barn med utarbeidet plan enn de har hatt tidligere, og ligger nå 8 % under ASSS-snitt. Sykefraværet har gått ned, og kommunen ligger nå under ASSS-snitt. 55

56 6.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester er tatt med i Ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 14 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,873 Lege timer per uke 0,971 Reserve kap fastlege 1,031 Fysio timer per uke 1,127 Årsv ergo terapeut 0,952 Svanger skaps ktr 1,083 Hjem besøk nyfødte 0,975 0,814 0,978 Helseund Helseund Sum helse opptil 4 år 1. skole trinn Trondheim ASSS I 2016 var Trondheims produksjon innenfor kommunehelse 2,2 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 18,6 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer per uke av leger som lå 12,7 prosent under ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter som lå 12,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 8,3 prosent over. 14 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 56

57 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Trondheim har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,2 prosent. I Trondheim gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelser innen utgangen av 1. skoletrinn mest ned med 21,0 prosent og indikatoren årsverk av ergoterapeuter gikk ned med 13,0 prosent. Indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst gikk mest opp med 4,6 prosent og indikatoren timer per uke av fysioterapeuter gikk opp med 3,8 prosent. Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til 2016 Trondheim ASSS Legetimer per uke 1,2 0,4 Reservekap fastlege -1,0-0,4 Fysiotimer per uke 3,8 2,1 Årsv ergoterapeut -13,0 2,5 Svangerskaps ktr 2,0 2,9 Hjembesøk nyfødte 4,6 7,5 Helseund opptil 4 år -1,2-0,3 Helseund 1. skole trinn -21,0-9,7 Sum helse -0,6 1, Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Det er foretatt en del endringer i kostnadsnøklene for kommunene som er gjort gjeldende fra og med I ASSS-rapporten for 2017 er de nye kostnadsnøklene tatt i bruk for både 2014, 2015 og Dette vil gjøre at ressursbruksindikatorene for 2014 og 2015 i årets rapport vil avvike fra tidligere rapporter. I årets rapport vil ressursbruksindikatorene for både 2014, 2015 og 2016 være sammenlignbare. Den viktigste endringen innenfor kommunehelse er at kriteriet dødelighet er skiftet ut med innbyggere 67 år og over. Prioritering /behov Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter Disse indikatorer benyttes for å vise hvor mye kommunene bruker i kroner til kommunehelsetjenesten, og hvor stor andel av de samlede driftsutgifter til kommunen som benyttes til disse tjenestene. Dekningsgrad Indikatorene skal kunne vise hvor stor andel av målgruppen(-e) som mottar tjenestene. For kommunehelsetjenestene gjøres det ved å vise andel av årsverk både totalt og for de enkelte faggruppene. Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk helsesøstre totalt pr innb år, KOSTRA Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 57

58 Produktivitet/enhetskostnad I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr utført tjeneste og kan derfor ikke måles. Indikatoren Brutto driftsutgifter pr. innbygger er ingen indikator for produktivitet. Brutto driftsutgifter pr innbygger Kvalitet Kvalitet vises både ved måling basert på objektive indikatorer og resultat fra brukerundersøkelser og sykefravær. Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal Brukerundersøkelser - Tall på brukertilfredshet benyttes dersom det er minst 5 kommuner som har levert tall basert på undersøkelsene i 2015 eller Målt produksjon på helsestasjonen Målt produksjonen på helsestasjonen måles ved hjelp av aktivitetene: Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll vekt 21 % Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt vekt 31 % Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder vekt 16 % Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder vekt 16 % Antall gjennomførte besøk/konsultasjoner multipliseres med aktuell vekt, resultatet for alle summeres og divideres med antall årsverk i alt (eks ledelse) som faktisk bruker tiden på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. Denne årsverksinnsatsen er hentet fra manuell innrapportering til KS. 58

59 6.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2016 Indikator Kommune 2016 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,116 1,000 0,838 1,116 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,8 4,2 3,7 4,8 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 27,6 32,3 27,3 42,8 Årsverk helsesøster totalt pr innb år, KOSTRA 16,0 18,6 14,5 21,6 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,5 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,8 2,8 4,3 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 4,8 3,2 6,9 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,3 7,2 10,1 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,9 8,4 6,5 10,8 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp. 3,70 4,47 3,02 5,85 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,15 1,76 1,15 2,85 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,5 2,2 1,9 2,5 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 4,3 3,8 2,8 4,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,2 8,3 7,2 10,1 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,7 2,7 2,4 3,1 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,20 0,24 0,20 0,33 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 0,3 2,8 0,3 6,9 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 59

60 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Nto dr.utg. pr. innb Kommunehelse Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr. Årsv ergoter pr innb 0-20 år innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS* Høyeste komm. ASSS Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, 2016 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Konsult Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb 112 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio TRD Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren ligger på 1,116, og det betyr at Trondheim bruker 12 % mer enn snittet i ASSS nettverket til kommunehelsetjenester, når man har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim har i alle år prioritert kommunehelse høyt i forhold til totalutgiftene. Kommunen er høyest i ASSS-nettverket. Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelse er 8 % høyere enn ASSS snittet, og det er samme forhold som i fjor. Dette skyldes at veksten i nettoutgifter for Trondheim var på 6,1 % siste år, og det er om lag som snittet for ASSS-kommunene som var 6,0 %. Kommunen har prioritert området diagnose, behandling og rehabilitering høyt i økningen fra 2015 er høyest av ASSS-kommunene. Dekningsgrader Generelt viser økningen i årsverk for de fleste ASSS kommunene den samme positive tendens. Trondheim har økt antall årsverk for helsesøstre innen forebygging og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen opplyser at det gjelder skolehelsetjenesten på barnetrinnet spesielt. Dette gjør at Trondheim nærmer seg snitt ASSS, selv om kommunen fortsatt er blant de med lavest innsats av helsesøstre blant ASSS kommunene. Trondheim har imidlertid en helt annen profil når det gjelder kommunale fysioterapi- og ergoterapiressurser. Her ligger kommunen høyest i 2016 og har også hatt den posisjonen de siste tre år. Dette til 60

61 tross for en reduksjon av ergoterapiressurser i Det er verdt å merke seg at årsverksinnsatsen for avtalefysioterapeuter ligger tilsvarende lavt, og at det er en bevisst prioritering. Trondheim opplyser at de over flere år har prioritert innsatsen innen hverdagsrehabilitering, tidlig innsats, friskliv og mestring, fysioterapi og ergoterapi samt hjemmetjenester. Sistnevnte området omfattes ikke av denne rapporten. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Sykefraværsprosenten har falt fra 10 % i 2015 til 8,9 %, og ligger 7 % over snitt ASSS på som er på 8,4 %. Kommunens modell for hverdagsrehabilitering har hjemmetjenester som sentral aktør i nært samarbeid med fysioterapeuter, ergoterapeuter og tildelingskontor. Dette skal sikre at tenkingen rundt hverdagsmestring og metoder i arbeidet får bedre kvalitet og stor utbredelse. I første omgang forventes det resultater i form av redusert behov for hjemmetjenester, dernest at behov for sykehjemsplass blir redusert. En effekt de allerede har fått, er raskere mottak av utskrivningsklare pasienter. Kommunen ligger lavest av ASSS-kommunene på legedekning, og listekapasiteten hos fastlegene er også lavest på begge indikatorene som inngår i profilen. Det har vært stor reduksjon på kapasiteten hvert av årene siden Trondheim ønsker høyere kapasitet i fastlegeordningen og har planlagt for det. Imidlertid opplever de lav søknad til fastlegehjemler og oppfatter det som å være en nasjonal trend. Kommunen har utarbeidet en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten, men tallene viser at ressursinnsatsen er redusert fra 2015 til Antall elever/ungdom pr. årsverk er nå 870. Tilsvarende tall for 2015 var 739 pr. årsverk. Trondheim er 35 % lavere enn ASSS-snitt, og det er lavest i nettverket. Trondheim kommunes valg av tiltak gjøres på bakgrunn av forskning om hva som virker; effekt. F.eks. dokumenterer forskning på hverdagsrehabilitering bedre kvalitet for brukeren samt redusert behov for tjenester. Mange av kommunens brukere får tilbud fra flere deltjenester samtidig. I slike tilfeller er det vanskelig å finne ut hvilket av tiltakene som ga mest effekt. Resultatet for hver enkelt pasient er lett å dokumentere. Imidlertid har ikke kommunen verktøy for å aggregere resultatene slik at de kan brukes som grunnlag for overordnet styring. 61

62 6.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 15 : Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer helsetjenester i hjemmet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,8 1,693 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 1,066 0,703 0,692 0,933 1,239 0,675 1,386 0,969 1,042 Trondheim ASSS 0,6 0,4 0,2 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand 0,438 Timer helse tjenester hjemmet Timer Timer oms lønn dag sent Timer Sum pl / støtt oms kontakt I 2016 var Trondheims produksjon innenfor pleie og omsorg 4,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde høyest score på indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon som lå 15 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 62

63 69,3 prosent over ASSS-snittet, på indikatoren timer dagsenter som lå 38,6 prosent over og på indikatoren timer praktisk bistand som lå 23,9 prosent over ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren timer helsetjenester i hjemmet som lå 56,2 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer omsorgslønn som lå 32,5 prosent under. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Trondheim har endret seg fra 2015 til Samlet sett gikk produksjonen i Trondheim ned med 1,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,1 prosent. I Trondheim gikk indikatoren fysioterapeuttimer per uke mest ned med 8,0 prosent og indikatoren enerom i institusjon gikk ned med 5,0 prosent. Indikatorene timer helsetjenester i hjemmet og timer omsorgslønn gikk mest opp med henholdsvis 5,7 og 4,6 prosent. Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til 2016 Trondheim ASSS Tidsbegr oppholddøgn 0,5 4,9 Langtid oppholddøgn -3,5-1,3 Lege timer 1,2 2,9 Fysiotimer -8,0 1,5 Enerom -5,0-1,4 Timer prakt bistand -1,2 3,2 Timer helsetj hjemmet 5,7 1,3 Timer omslønn 4,6 3,2 Timer dagsent -4,5-0,4 Timer støttekontakt -0,5 0,9 Sum pleie og omsorg -1,7 1, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store 63

64 utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Det forutsettes da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at ASSS-kommunene i 2016 i snitt brukte % av alle timer i hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Fem av indikatorene gjelder for brukergruppen utviklingshemmede: Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer Andel årsverk med fagutdanning tjenester til utviklingshemmede (TTU) Disse tallene finnes ikke i KOSTRA, og ASSS-kommunene har derfor rapportert tall til KS, som har sammenstilt dataene og beregnet nøkkeltallene. For disse tallene leverer Oslo tall bare for Stovner bydel (forkortet til STO i de figurene hvor dette er aktuelt). Det gjøres oppmerksom på at dette er en manuell innsamling, og at ASSS-kommunene og KS fortsatt arbeider med å sikre at det er sammenlignbare tall som rapporteres inn. Tallene for TTU bør derfor bukes med forsiktighet, særlig ved sammenligninger mellom kommunene. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem) som inneholder både egenmeldt og legemeldt fravær (i KOSTRA finnes tall for legemeldt fravær). Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tallene for 2016 gjelder fra og med 4. kvartal 2015 til og med 3. kvartal

65 6.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Indikator Prioritering/behov TRD 2015 TRD 2016 Snitt ASSS 2016 Lavest ASSS 2016 Høyest ASSS 2016 Ressursbruksindikator 0,899 0,901 1,000 0,853 1,243 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år+ Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Andel utviklingshemmede av befolkningen 16 år og eldre (TTU) Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) (TTU) Dekningsgrader ,98 2,01 1,82 1,60 2,01 1,87 1,87 1,72 1,59 1,94 86,1 % 87,1 % 84,7 % 69,1 % 96,0 % 0,36 % 0,37 % 0,39 % 0,28 % 0,52 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 13,9 % 13,6 % 12,6 % 7,2 % 17,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (TTU) Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+ 27,0 % 27,5 % 29,1 % 27,1 % 31,7 % 21,5 % 20,4 % 16,4 % 12,6 % 20,4 % 57 % 54 % 55 % 36 % 73 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 5,1 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 80 % 81 % 74 % 63 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,39 0,40 0,62 0,40 0,87 Sykefravær 14,2 % 13,9 % 11,6 % 8,9 % 13,9 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 73 % 87 % 77 % 63 % 89 % Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Det er små endringer i tjenesteprofilene fra 2015 til 2016, hovedtrekkene er de samme som for fjoråret. Ressursbruksindikatoren viser at Trondheim har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som ligger 10 % under snittet og blant de laveste av ASSS-kommunene. Kommunen ligger høyest i ASSS i 2016 når det gjelder sykefravær, andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg, gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester under 67 år og årsverk med fagutdanning. Kommunen ligger lavest i ASSS på legetimer per uke per beboer i sykehjem, netto 65

66 driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innbygger 0-66 år og utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon). Innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. Nto dr.utg. bistandsbehov hj.tj. pr.innb. hjemmetj. mott år 0-66 år 72 And utv.h. i bef. (16+) 77 Ressursbr. til utv.h pr utv.h (fratr. refusjon) 60 Andel beboere inst år And utv.h. 18+ i bolig m tilkn.pers. hele døg Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Utgift bolig m tilkn.pers. hele døg. pr beboer Årsverk med fagutd. TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Tjenesteprofilen viser at Trondheim har lavest ressursbruk i ASSS på hjemmetjenester for innbyggere under 67 år. Trondheim ligger noe høyere på utgift pr tjenestemottaker - på indikatoren «netto driftsutgift hjemmetjeneste pr bruker 0-66 år». Bistandsbehovet hos tjenestemottakerne er høyest blant ASSS-kommunene, 10 % høyere enn gjennomsnittet. Dette kan bidra til å forklare at utgiftene pr bruker er høyere enn snittet. Et høyere bistandsbehov hos brukerne gir seg utslag i timetildeling (inngår ikke i tjenesteprofilen, se figurer i hovedrapporten). Disse viser for 2016 at Trondheim i gjennomsnitt tildeler nær 4 timer mer pr bruker i aldersgruppa 0-49 år i hjemmetjenesten og ca. 0,5 time mindre pr. uke for brukere mellom 50 og 66 år. Tall for dekningsgrader (inngår ikke i tjenesteprofil) viser at Trondheim gir hjemmetjenester til en lavere andel innbyggere i aldersgruppa 0-66 år enn gjennomsnitt ASSS. 1,3 % av innbyggerne i alderen 0-66 år mottok hjemme- eller institusjonstjenester i 2016, mot et gjennomsnitt på 1,8 %. At Trondheim gir hjemmetjenester til relativt sett færre innbyggere i aldersgruppen, bidrar til å forklare hvorfor netto driftsutgifter pr. innbygger 0-66 år er lavere enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene. I underkant av 14 % av beboere på institusjon var i 2016 i alderen 0 66 år og dette er 12 % høyere enn snittet for ASSS-kommunene. Andelen yngre beboere på institusjon har gått noe ned de siste årene; i 2014 var tilsvarende tall 14,4 %. Trondheim har en noe lavere andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er også markert under ASSSsnittet. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Trondheim kommune i 2016 ligger 15 % under snittet for ASSS-kommunene. 66

67 Innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO 92 Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov 93 Andel 80+ som mottar hj.tj. 124 Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRD Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd Sykefravær Indikatoren «netto driftsutgifter til hjemmetjeneste pr innbygger 67 år og eldre» viser at Trondheim for denne aldersgruppa ligger lavt blant ASSS-kommunene på ressursinnsats. Tilsvarende viser indikatoren netto driftsutgift pr tjenestemottaker 67 år og eldre hvor kommunen også ligger under gjennomsnittet. En forklaring er at Trondheim tildeler noe færre timer pr uke i hjemmetjenester til innbyggere 67 år og eldre enn snittet for ASSS. Samtidig er bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakere 67 år og eldre i Trondheim 9 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Blant innbyggere 80 år og eldre er det 6 % lavere andel som mottar hjemmetjenester i Trondheim enn gjennomsnittet for ASSS. Dette er blant de laveste i nettverket. 28 % av innbyggerne over 80 år har hjemmetjenester, dette nivået har holdt seg noenlunde stabilt siden Dekningsgraden blant eldre over 80 år viser at om lag 20 % bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Dette er høyest blant ASSS-kommunene. En splitting av indikatoren viser at Trondheim er den av ASSS-kommunene som har høyest andel av innbyggere 80 år og eldre som beboere på institusjon, og har samtidig høyere andel som bor i bolig med heldøgns bemanning enn snittet i ASSS. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass i Trondheim ligger 7 % under snitt ASSS. Til tross for dette er det en noe større andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov, her ligger Trondheim 3 % over gjennomsnitt ASSS. Kvalitet Kommunen ligger også i 2016 høyest blant ASSS-kommunene når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten, 10 % over snittet og med 81 % med fagutdanning. Innen tjenester til utviklingshemmede, har kommunen en enda høyere andel fagutdannede. 87 % av ansatte her har fagutdanning. Tilgang på lege i institusjon var i % lavere i Trondheim enn gjennomsnitt ASSS 0,40 timer per uke. Med dette ligger kommunen lavest i ASSS. KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Trondheim lå i 2016 på 13,9 %, mot gjennomsnitt ASSS på 11,6 %, og ligger med det høyest i nettverket. Sykefraværet innen sektoren har gått noe ned fra 2015, tilsvarende tall var på 14,2 %. 67

68 6.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold (tidligere 281 Økonomisk sosialhjelp) Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 16 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Trondheims score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,2 1,1 1,123 1,116 1,107 1,0 0,9 0,884 0,973 0,8 0,7 0,6 0,5 0,692 Trondheim ASSS 0,4 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2016 var Trondheims produksjon innenfor sosiale tjenester 2,7 prosent lavere enn ASSS-snittet. Trondheim hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år (dvs år) som lå 30,8 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Trondheim hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 til 24 år. Trondheim hadde høyest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 12,3 prosent over ASSS-snittet, mottakere av 16 Se ASSS Hovedrapport 2017 «Nærmere om produksjonsindeksene» for mer informasjon. 68

69 kvalifiseringsstønad som lå 11,6 prosent over og andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 10,7 prosent over ASSS-snittet Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Kostnadsnøklene i inntektssystemet er endret. For å få sammenlignbare tall for alle tre årene, er de nye kostnadsnøklene lagt til grunn for beregning av ressursbruksindikatoren for alle årene. Det gjøres derfor oppmerksom på at indikatorene i årets rapport er forskjellige fra tidligere års rapporter. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 17 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det fra og med rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281. I stedet benyttes «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker» som indikator for å vise produktivitet. Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVP- 17 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 69

70 program - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. 18 Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TRD 2015 TRD 2016 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til ytelse til livsopphold/øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,100 1,110 1,000 0,780 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 3,6 3,9 2,7 4,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,5 5,2 5,6 3,3 7,4 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,3 3,2 3,5 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,8 3,4 3,4 2,0 5,4 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 3,8 3,8 4,4 3,6 5,2 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 5,5 5,4 6,3 4,6 7,6 21,2 20,8 20,7 12,2 24,9 67,6 70,9 66,2 45,8 100,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2016) 13,7 13,4 10,6 7,5 14,7 18 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 70

71 Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester - per Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år 75 Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år 47 Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år 70 Sos.hj. mott. per innb år 58 Sos.hj. mott per innb år 72 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Trondheim Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 73 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. 59 Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Trondheim ligger under snittet på langt de fleste indikatorene i tjenesteprofilen. Kommunen har ligger 11 % høyere enn snittet i ASSS. Trondheim har lykkes med å få ned utgiftene til sosialhjelp samt redusert antallet sosialhjelpsmottakere. Trondheim har redusert andelen unge mottakere og har i tillegg ASSS nettverkets nest laveste stønadslengde for unge mottakere. Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak mer enn seks mnd. er nedadgående. Kommunen har en høy andel mottakere av KVP og er i tillegg blant de kommunene i ASSS som scorer best på avgang til selvhjulpenhet, dvs. arbeid/utdanning etter endt program. Sykefraværet er en del høyere enn snittet for ASSS. Den største endringen fra 2015 er implementering av bystyrets vedtak om aktivitetsrett. Det har også vært en sterk tilstrømming av flyktninger, men dette vil ikke utfordre økonomisk sosialhjelp før i Samlet sett er resultatene i tråd med kommunens målsettinger, men kommunen jobber med å bli bedre på aktivitetsrett, flyktninger og familie. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ser vi at Trondheim sitt ressursbruk øker siden forrige rapporteringsår og at kommunen i 2016 bruker 11 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Trondheim har økt utgiftsnivået til hele sosialtjenesten målt fra forrige rapporteringsår, men ligger fortsatt under snittet for ASSS kommunene. Det samme gjelder for netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet er i 2016 kr mot kr i 2015, fortsatt under snittet for ASSS kommunene. Kommunen ligger også under snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet øker med 122 kr pr innbygger år sammenlignet med forrige rapporteringsår. Kommunens netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer er i % under snittet for ASSS nettverket. Trondheims ressursbruk er her 653 kr pr innbygger, mot et ASSS snitt på 807 kr pr innbygger. Dekningsgrad Trondheim ligger under ASSS-snittet på de tre indikatorene som synliggjør dekningsgrader. Alle andelene er nedadgående, nedgangen er 0,2 % for innbyggerne år som mottar sosialhjelp og 0,3 % for mottakere år av innbyggere år. Dvs. at det i 2016 er 5,2 % av de unge som mottar sosialhjelp i Trondheim kommune. Andelen sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år er 3,2 % i 2016 mot 3,3 i

72 Trondheim kommune har fortsatt et høyt antall mottakere av kvalifiseringsstønad og ligger i 2016 på ASSS-snittet. Antall mottakere per innbyggere år går ned fra 3,8 i 2015 til 3,4 i Produktivitet og enhetskostnader Trondheim ligger like under snittet for ASSS kommunene på produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker, enhetskostnaden øker fra forrige rapporteringsår med kr 135 pr mottaker - fra kr pr mottaker i 2015 til kr pr mottaker i Kvalitet Kommunen har stabilt lave og nedadgående gjennomsnittlige stønadslengder, både for mottakere i aldersgruppen år (3,8 måneder) og på gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (5,4 måneder). Dette gjelder også for andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre som ligger like på ASSS-snittet og i rapporteringsåret 2016 utgjør 20,8 % av mottakerne i kommunen. I 2016 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 70,9 %, en økning fra 2015, og et av de beste resultatene i nettverket. Kommunen reduserer sykefraværet med 0,3 %-poeng, og ligger fortsatt blant de høyeste i nettverket med et fravær på 13,4 % (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Det er 26 % høyere enn snittet for ASSS kommunene. 72

73 6.7 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter (Alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten.) 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV uten avskrivninger. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). 73

74 Indikator Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) KOSTRA-tall for renhold Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Tilstandsvurdering formålsbygg Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad kan være ujevne fra år til år, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år. Kronebeløpene er korrigert etter byggekostnadsindeksen for boligblokker. Kilde: KOSTRA. Rapporteringen har vær av ujevn kvalitet og først fra 2016 er de delvis sammenlignbare. Disse tallene må i særlig grad forstås som indikasjoner, da rapporteringen ikke i tilstrekkelig grad fanger opp ulikheter i organisering, overheadkostnader, leiekontrakter mv. Kilde: KS/PAI. Nettverket arbeider med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende teknisk standard. Dette er angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1. Den enkelte kommunes egen vurdering av dette presenteres i kommunerapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 Trondheim Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 10,4 9,2 7,2 10,5 3,9 4,0 3,1 4, Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 Gjennomsnittlig årlig investering fra ( i kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefravær PAI - Eiendom 10,8 8,9 4,7 11,7 74

75 Figur 44 Tjenesteprofil Trondheim Oppsummering/særlige trekk ved kommunen - Trondheim ligger nær nettverkssnittet på flere indikatorer, de største avvikene er utgifter til vedlikehold per kvadratmeter (+26%), sykefravær (+21 %), investeringer per innbygger (+12%), forvaltningsutgifter per kvadratmeter (+12%), energiforbruk per kvadratmeter (-8%), driftsaktiviteter (vaktmestertjenester og renhold) per kvadratmeter (-7%) - Trondheim prioriterer eiendomsdrift høyt, 14 % høyere enn nettverkssnitt. - Arealet er, fordelt pr innbygger, litt lavere enn nettverkssnitt. Trondheim kommune prioriterer drift av formålsbygg relativt høyt. Kombinert med et forsiktig arealnivå gir dette rom for å bruke viktige midler til drift og særlig til vedlikehold. Eiendomsforvaltningens andel av kommunens netto driftsutgifter indikerer hvor høyt dette feltet blir prioritert. I nettverket har andelen økt fra 9,0 % i 2014 til 9,2 % i Men variasjonen i nettverket er betydelig i 2016; fra 7,2 % til 10,5 %. I Trondheim har tallene gått opp fra 10,2 % i 2014 til 10,4 % i Kommunen prioriterer eiendomsforvaltning høyere enn gjennomsnitt i nettverket. Samlet areal formålsbygg fordelt pr innbygger indikerer kommunens dekningsgrad. I nettverket viser gjennomsnittstallene en liten reduksjon i treårsperioden, fra 4,1 m2/innbygger i 2014 til 4,0 m2/innbygger i Variasjonen i 2016 mellom lavest (3,1 m2/innbygger) og høyest (4,4 m2/innbygger) representerer en betydelig ulikhet og store ressurser. Endringer i innbyggertall kan, også for denne indikatoren, forklare mindre desimalendringer i en treårsperiode. Trondheim har økt dekningsgraden i perioden, fra 3,8 til 3,9 m2/innbygger i Kommunen har en dekningsgrad som er lavere enn gjennomsnitt i nettverket. Dersom vi splitter arealet mellom ulike byggkategorier vil Trondheim ligge over snitt i skoleareal per elever i skolepliktig alder og under snitt i administrasjons- og kulturbygg per innbygger. Produktivitet indikeres med kostnader fordelt pr arealenhet (m2). Sum brutto utgifter pr m2 viser de reelle kostnader med eiendomsforvaltningen. Vi har i tillegg valgt å vise kostnadene eksklusiv avskrivninger og med fokus på eide bygg for å holde oppmerksomhet på de forhold eiendomstjenesten selv har hovedansvar for. Disse to indikatorene vil ofte, men ikke alltid, følge hverandre som tendens. I nettverket er kostnadene i gjennomsnitt økt fra kr 758 i 2014 til 844 i Trondheim har en mindre nedgang fra kr 842 i 2014 til 839 i Kommunen ligger nå under gjennomsnitt i nettverket når det gjelder ressurser brukt til eiendomsforvaltning. 75

76 Forvaltningsutgiftene kan splittes opp i forvaltning (administrasjon/forsikring/ledelse mv), drift (renhold, energi mv) og vedlikehold; FDV. Det er naturlig nok driftsdelen som trekker størst andel av disse midlene. Men kommunen vil også søke å sikre ressurser til faglig ledelse av eiendomsforvaltningen og ha ressurser til planlagt og dynamisk vedlikehold av byggene. I noen grad kan nybygg og større oppgraderinger (investering) dempe behovet for vedlikeholdsinnsats. Men fagmiljøet peker klart på at jevnt vedlikehold med et visst omfang er nødvendig for å ta vare på verdiene i realkapitalen. I nettverket har gjennomsnittlig ressursbruk pr m2 til forvaltning (F) ligget omkring kroner i treårsperioden. Ressursbruk til drift (D) har økt fra kr 574 til kr 643 pr m2 i treårsperioden. Ressursbruken til vedlikehold (V) har økt fra kr 110 til kr 126 pr m2 i treårsperioden. Innbefattet i driftsutgiftene ligger energikostnadene. Energiforbruket i kwh har variert mellom 160, 147 og 161 i treårsperioden. Trondheim kommune har en ressursbruk for forvaltning, drift og vedlikehold som ligger under gjennomsnitt i nettverket på drift og over på forvaltning og vedlikehold. Det er verdifullt at innsatsen til vedlikehold er stigende i treårsperioden, fra kr 144 pr m2 til kr 159 pr m2. Kommunens investering i formålsbygg har stor betydning for kapasitet for kommunale tjenester i møte med innbyggernes behov. Men det betyr også mye for faktisk verdi i kommunens realkapital. Investeringer kan bidra indirekte til kommunens vedlikeholdsbehov. Siden investeringsnivået naturlig nok varierer fra år til år i den enkelte kommune, beregner vi også et gjennomsnitt for de siste fem år/ Kronebeløpene indeksreguleres etter byggekostnadsindeksen for boligblokker (SSB). For perioden t.o.m er gjennomsnitt i nettverket kr Verdiene varierer fra kr (Tromsø) til kr (Sandnes). Trondheim kommune investerte for kr pr innbygger i gjennomsnitt pr år i perioden , og det er over snitt i nettverket. Sykefravær kan være en indikator for kvaliteter ved arbeidsmiljøet. Det vil også i seg selv påvirke arbeidsbelastning og ressursbruk i tjenesten. Årsakene til sykefravær kan ligge både i og utenfor arbeidsplass. Det er naturlig for eiendomstjenesten å ha fokus på nærvær både med tanke på medarbeidere og på økonomi. Trondheim kommune har et sykefravær som ligger 21 % over nettverkssnitt. Det er sykefraværet blant renholdere som har vært den største utfordringen i Trondheim, sykefraværet blant vaktmesterne har vært jevnt lavt på ca. 5-6 % de siste årene. Sykefraværsstatistikken vil påvirkes av hvordan den enkelte kommune har valgt å organisere vaktmester- og renholdstjenesten. En omstrukturering av personaloppfølging i Trondheim fra mars 2016 har resultert i en jevn nedgang i sykefraværet det siste året. Realkapitalforvaltning: ASSS-kommunene forvalter formidable samfunnsverdier gjennom sine formålsbygg. En enkel beregning av samlet areal multiplisert med kr pr m2 gir en verdi på omkring 200 milliarder. Disse eiendommene må naturligvis følges opp både med tanke på den tjenesten de skal romme, teknisk drift og vedlikehold og oppfølging som markedsverdi/realkapital. Det er naturlig å ha en forvaltningsstrategi der man unngår å tære på kapitalen år for år, men i stedet øker verdien gjennom forsvarlig drift og vedlikehold. ASSS-nettverket arbeider med å etablere en indikator som viser standarden på den enkelte kommunes formålsbygg, og på endring fra år til år. I påvente av en felles indikator som gjør det mulig å se kommunene på tvers, har vi valgt å utfordre hver kommune til å beskrive tilstanden for sine formålsbygg. Dette gjøres ved at de i tekst beskriver sin status. Det er viktig å bemerke at vurderingsgrunnlaget er såpass varierende at disse vurderingene ennå ikke kan sammenliknes. Men de må forstås som et arbeid for å styrke fokus på dette og senere nå fram til en indikator som er så 76

77 dekkende at den kan indikere den enkelte kommunes utvikling og kaste lys over innbyrdes likheter og ulikheter. I hovedsak har vi i år stilt spørsmålet: Hvor stor andel av kommunens formålsbygg kategoriseres i tilstandsgrad 0 og 1? Kommunens egenvurdering av teknisk tilstandsgrad formålsbygg våren 2017 Ikke tilgjengelig p.t. 77

78 7 Vedlegg 7.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Benchmark Kommunal medfinansiering (gjelder for 2014) Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold 281 Ytelse til livsopphold Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime kom. barnehager 78

79 8 Figur- og tabelloversikt 8.1 Figurer Figur 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Trondheim kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2014= Figur 5 Trondheim. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2014= Figur 7 Trondheim. Vekst i lønnsutgifter korrigert for årslønnsvekst og befolkningsvekst Figur 8 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 9 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 10 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 11 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 12 Handlingsrom. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 13 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 14 Brutto investeringsutgifter. Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 15 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 16 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 17 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 18 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Trondheim kommune fordelt på sektorer. 2014, 2015 og Figur 19 Utvikling i folketall i Trondheim, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 21 Utvikling i folketall i Trondheim innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 22 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Trondheim. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 23 Trondheim Demografikostnader kr Figur 24 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Trondheim kommune. Kr per innbygger Figur 25 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 26 Trondheim. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 27 Trondheim. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 28 Trondheim kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 29 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil Trondheim Figur 32 Produksjonsindeks barnehage Figur 33 Tjenesteprofil Trondheim Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil Trondheim Figur 36 Produksjonsindeks helsetjeneste

80 Figur 37 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 38 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Figur 39 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 40 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere under 67 år Figur 41 Tjenesteprofil Trondheim innbyggere 67 år og eldre Figur 42 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 43 Tjenesteprofil Trondheim Figur 44 Tjenesteprofil Trondheim Tabeller Tabell 1 Trondheim kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld i mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Avvik i utgiftsbehov mellom ny og gammel nøkkel. Trondheim. Kroner per innbygger Tabell 10 Trondheim. Demografikostnader i 2018 fordelt på sektorer Tabell 11 Trondheim. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2015 til Prosent Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2015 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 14 Endring i produksjon barnehage fra 2015 til Tabell 15 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2015 til Tabell 17 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 18 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2015 til Tabell 19 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Trondheim kommune, Tabell 20 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2015 til Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Trondheim

81 81

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Kommuneøkonomi. Dialogmøte nr. 5 Stavanger, Sandnes og Sola

Kommuneøkonomi. Dialogmøte nr. 5 Stavanger, Sandnes og Sola Kommuneøkonomi Dialogmøte nr. 5 Stavanger, Sandnes og Sola Agenda Utvalgte nøkkel-tall 2014 konserntall fra utredningsrapport Oppdaterte regnskaps- og nøkkeltall 2015 by-/kommunekasse og foretak Økonomiske

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016

Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse. Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Handlingsregler som sikrer langsiktig økonomisk balanse Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, Gardermoen 27.05.2016 Hovedpunkter Viktigheten av økonomiske handlingsregler TBUs metode og anbefaling Langsiktig

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking

KOSTRA- og effektivitetsanalyse. Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking KOSTRA- og effektivitetsanalyse Fjell kommune (2014) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 2.10.2015 Sammendrag/funn Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Agdenes kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.06.2013 Tid: 13:30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2010 Driftsregnskap 2010 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Andre salgs- og leieinntekter -584 461-95

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer