1 Innledning Sammendrag... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Inntektssammensetning og inntektsvekst Utgifter til lønn Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Grunnskole Pleie og omsorg Kommunehelse Sosiale tjenester Barnevern Barnehager Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelsetjenesten Pleie og omsorg Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Nærmere om produksjonsindeksene Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 1 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september 215 4

5 2 Sammendrag ASSS-kommunene omfatter Norges 1 mest folkerike kommuner: Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Til sammen bor om lag 1/3 av Norges befolkning i disse kommunene. ASSS-kommunene kan forvente en noe sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet 1 de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 215 til 221 forventes det en vekst i utgiftsbehovet i ASSS-kommunene på om lag 7 prosent (1,1 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (1, prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år), mens det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente litt svakere vekst i utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 215 til 221 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til pleie og omsorg i ASSS-kommunene på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 9 prosent (1,5 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år) og i Tromsø med om lag 14 prosent (2,2 prosent per år). Det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Bærum med om lag 4 ½ prosent (,7 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente klart sterkere vekst i utgiftsbehovet innenfor grunnskole de kommende årene enn kommunene i resten av landet. Fra 215 til 221 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til grunnskole i ASSS-kommunene på om lag 6 prosent (1, prosent per år), mens kommunene i resten av landet kan forvente en vekst på om lag 3 ½ prosent (,6 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år) og i Kristiansand med om lag 11 prosent (1,8 prosent per år). Det forventes lavest vekst i utgiftsbehovet i Stavanger med om lag ½ prosent (,1 prosent per år). ASSS-kommunene kan forvente om lag samme vekst i utgiftsbehovet innenfor barnehager de kommende årene som kommunene i resten av landet. Fra 215 til 221 forventes det en vekst i utgiftsbehovet til barnehager i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet på om lag 4 ½ prosent (,7 prosent per år). Blant ASSS-kommunene forventes det sterkest vekst i utgiftsbehovet i Sandnes med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år) og i Drammen med om lag 1 prosent (1,6 prosent per år). Det forventes nedgang i utgiftsbehovet i Bærum på om lag 1 ½ prosent (,2 prosent per år) og det forventes nedgang i Stavanger på ½ prosent (,1 prosent per år). Fra 213 til 214 har netto driftsresultat samlet sett gått ned både i ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen har sammenheng endret regnskapsføring av mva-refusjonen for investeringsutgifter. Det var større nedgang i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet. I 214 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo på 1,1 prosent, i Oslo var netto driftsresultat på 1,6 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde netto driftsresultat på 1,2 prosent. Det var Drammen og Sandnes som hadde høyest netto driftsresultat av ASSS-kommunene med henholdsvis 3,7 og 3,2 prosent. Tromsø og Stavanger hadde negativt netto driftsresultat på henholdsvis -1,4 og -,1 prosent. Fra 213 til 214 hadde ASSS-kommunene inkludert Oslo litt sterkere vekst i frie inntekter inkludert eiendomsskatt enn kommunene i resten av landet. Oslo og ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,8 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en vekst på 3,7 1 Pleie og omsorg, grunnskole, barnehager, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester og barnevern 5

6 prosent. Sandnes og Bærum hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent, mens Stavanger hadde svakest vekst med 2,6 prosent. I 214 hadde ASSS-kommunene sterkere vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde en nominell økning på 3,9 prosent, Oslo hadde en økning på 3,4 prosent og kommunene i resten landet hadde en økning på 3,3 prosent. Blant ASSS-kommunene var det størst vekst i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter i Sandnes med henholdsvis 6,1 prosent, mens det var svakest vekst i Fredrikstad med 2, prosent. I 214 hadde ASSS-kommunene noe lavere netto renteutgifter og avdrag (inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap) enn kommunene i resten landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag som tilsvarte 3,6 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde 2,3 prosent og kommunene i resten av landet 3,9 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og Bergen som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 1,5 og 2,1 prosent. Det var Tromsø og Kristiansand som hadde høyest netto renteutgifter og avdrag med henholdsvis 6,5 og 6, prosent av driftsinntektene. Fra 213 til 214 gikk netto renteutgifter og avdrag noe opp i forhold til inntektene i både ASSSkommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto renteutgifter og avdrag opp med,1 prosentenheter i forhold til inntektene, i Oslo var det en økning på,3 prosentenheter og i kommunene i resten av landet var det en økning på,2 prosentenheter. Av ASSS-kommunene var det størst økning i Trondheim og størst nedgang i Drammen og Fredrikstad. Investeringsutgiftene har gått opp i forhold til inntektene fra 213 til 214. ASSS-kommunene hadde høyere investeringsutgifter i 214 enn kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde investeringsutgiftene 14,9 prosent av inntektene i 214, noe som var en økning fra 14, prosent i 213. I Oslo var investeringsutgiftene i 214 på 18,3 prosent av inntektene. Dette var en økning fra 14, prosent i 213. I kommunene i resten av landet var investeringsutgiftene på 13,2 prosent i 214, noe som var en økning fra 12,4 prosent året før. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Sandnes og Trondheim som hadde de høyeste investeringene med henholdsvis 22,6 og 19,8 prosent av inntektene, mens investeringsutgiftene var lavest i Bærum med 11,2 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 214 høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. Finansieringsbehovet i ASSS-kommunene utenom Oslo i 214 var på 9,6 prosent av inntektene. Dette var en økning fra 7,6 prosent året før. Kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 9,1 prosent i 214, noe som var en økning fra 7,2 prosent i 213. I Oslo var finansieringsbehovet i 214 på 12,5 prosent, noe som var en økning fra 8, prosent i 213. Av ASSS-kommunene hadde Trondheim størst finansieringsbehov i 214 med 13,4 prosent av inntektene, mens Kristiansand hadde lavest med 5,4 prosent. Også i 214 var det en nedgang i netto fordringer i forhold til inntektene. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto fordringer -59 prosent av driftsinntektene i 214 og -54 prosent i 213. I kommunene i resten av landet utgjorde netto fordringer -58 prosent av inntektene i 214 og -54 prosent i 213. Oslo hadde netto fordringer på -24 prosent av inntektene i 214 og -14 prosent i 213. I tillegg til Oslo hadde Bærum høyest netto fordringer blant ASSS-kommunene i 214 med -34 prosent. Kristiansand hadde lavest netto fordringer med -86 prosent, mens Tromsø og Drammen hadde henholdsvis -83 og -82 prosent. Stavanger og Oslo hadde størst nedgang i netto fordringer fra 213 til 214 tilsvarende 1 prosent av driftsinntektene, mens Tromsø hadde en økning tilsvarende 5 prosent av inntektene. 6

7 Vi har beregnet at både ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet samlet sett hadde negativt handlingsrom 2 i 214. Av ASSS-kommunene hadde Tromsø minst handlingsrom med -2,3 prosent av driftsinntektene, mens Sandnes hadde størst med 3, prosent. Generelt tilsier hensynet til langsiktig balanse at i kommuner med negativt handlingsrom bør driftsutgiftene øke mindre enn driftsinntektene de kommende år, samtidig som investeringsutgiftene bør øke mindre enn driftsinntektene. I 214 var korrigert 3 fri disponibel inntekt i ASSS-kommunene samlet sett 2,8 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var en nedgang fra 213 da korrigerte frie inntekter i ASSS-kommunene var 2,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels store forskjeller i inntektsgrunnlaget ASSSkommunene i mellom. Tromsø hadde høyest korrigert disponibel inntekt blant ASSS-kommunene i 214, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var 6,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens inntektene i Drammen var 8,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet økte produksjonen i ASSS-kommunene med 2, prosent fra 213 til 214. Samtidig økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,5 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,5 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Produksjonen økte mest i Trondheim og Bærum og utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Sandnes. Samtidig som produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2, prosent økte også brutto driftsutgifter reelt sett med 2, prosent. Dette gir tilnærmet uendret effektivitet fra 213 til 214. Effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og mest ned i Tromsø. Tromsø hadde størst samlet produksjon i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet i 214, og Drammen var mest effektiv. Oslo og Sandnes hadde lavest produksjon innenfor disse sektorene, og Oslo og Stavanger var minst effektive. Av ASSS-kommunene hadde Stavanger og Tromsø høyest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, mens Stavanger og Bergen hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Kristiansand hadde lavest netto driftsutgifter til pleie og omsorg, og Kristiansand hadde også lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Det var Tromsø som hadde høyest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Kristiansand som var mest effektiv. Sandnes og Oslo hadde lavest produksjon innenfor pleie og omsorg, og Sandnes var minst effektiv. Når det gjelder grunnskole var det Oslo og Tromsø som hadde høyest netto driftsutgifter blant ASSSkommunene, mens Oslo hadde høyest utgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Drammen hadde lavest netto driftsutgifter til grunnskole, mens Bærum hadde lavest netto driftsutgifter sett i forhold til inntektsgrunnlaget. Bærum hadde høyest produksjon innenfor grunnskole, og Drammen og Bærum var mest effektive. Kristiansand og Drammen hadde lavest produksjon innenfor grunnskole, og Tromsø var minst effektiv. 2 Handlingsrommet fremkommer ved å korrigere netto driftsresultat med avvik mellom avskrivninger og avdrag, netto avsetninger til bundne fonds og dekning av regnskapsmessige underskudd, samtidig som det er tatt høyde for at hele moms-kompensasjonen for investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. 3 Frie inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov per innbygger, pensjonstilskudd, arbeidsgiveravgift etc. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av ASSS-kommunenes regnskaper med vekt på sammenlikning mellom ASSS-kommunene. Analysen er fokusert på kommunene som konsern. Konsernene omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Med særbedrift menes enheter organisert etter Kommuneloven 11 og 27, samt kapittel 11 og IKS organisert etter lov om IKS 4. Tallene for ASSS-kommunene samlet sammenliknes også med resten av kommunene. Hensikten med analysen er både å få frem likheter og forskjeller mellom ASSS-kommunene, og i hvilken grad ASSS-kommunene som gruppe atskiller seg fra de andre kommunene. Fokus er primært rettet mot hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Det legges liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Oslo kommune har også fylkeskommunale funksjoner. Oslo avgir et felles regnskap for både de kommunale og fylkeskommunale funksjonene, og dermed vil tall for fylkeskommunale aktivitet påvirke tallstørrelsene for Oslo. Tallene for Oslo vil i noen sammenhenger ikke være fullt ut sammenlignbare med de andre kommunenes tall. Det er også laget egne kommunerapporter der vi ser mer detaljert på utviklingen i hver enkelt kommune i perioden 212 til 214. Siden dette kapitlet er en regnskapsanalyse, er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene i den enkelte kommune. I og med at driftsinntektene varierer kommunene imellom, kan en analyse av data målt som prosent av driftsinntektene gi andre svar enn analyser der data måles per innbygger. Fokus i dette kapitlet er således rettet mot økonomistyringen. Vi ser nærmere på forskjeller i ressursbruk per innbygger i kapittel 4 om behovsanalyser etc. De 1 ASSS-kommunene omfatter om lag 1/3 av befolkningen i Norge. For å unngå at ASSS-kommunene sammenliknes med seg selv, er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. ASSS-kommunene omfatter Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I figurene er det satt opp tall for hver enkelt ASSS-kommune, tall for sum ASSS-kommunene eksklusiv Oslo og tall for sum andre kommuner. Oslo er utelatt fra sumtallene for ASSS-kommunene fordi Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene siden Oslo også har fylkeskommunale oppgaver. Alle data er hentet fra KOSTRA 5. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 4949 og I kommunerapportene fremgår det hvilke særbedrifter som inngår i konsernstatistikken for hver enkelt kommune. 5 Tallene for Oslo og Bergen bygger i tillegg på data direkte fra kommunene. 8

9 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst I dette kapitlet om inntektssammensetning og inntektsvekst har vi konsentrert oss om kommunenes frie inntekter, det vil si skatt og rammetilskudd. Årsaken til dette er at kommunenes øvrige inntekter i større eller mindre grad vil være påvirket av spesielle forhold i den enkelte kommune. Figur 1 viser hvor stor andel av inntektene som er frie inntekter og hvor mye av dette som kommer fra skatt og rammetilskudd. Skatteinntektene er splittet i eiendomsskatt og skatt på inntekt og formue med mer. Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter ,7 3,8 3,3 Fredrik stad 19,5, 54,3 31,1 3,1, 4,4 33,9 33, Bærum Drammen Kristian sand 17,7 26,6 27,8 1,7, 1,2 51,7 44,4 41,8 Sandnes Stavanger Bergen 27,1 4,3 36,5 Trond heim 32,1 2,7 33,9 Tromsø 26,7 2, 41,2 ASSS unnt Oslo 2,6, 51,2 Oslo 35,7 3,2 3,3 Resten av landet Rammetilskudd Eiendomsskatt Skatt på inntekt etc Figur 1 viser at skatteinntektene gjennomgående utgjorde en større andel av driftsinntektene i ASSSkommunene enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var skatteandelen eksklusiv eiendomsskatt på 41,2 prosent, i Oslo var den på 51,2 prosent og i kommunene i resten av landet på 3,3 prosent. Det er klare forskjeller i skatteandel ASSS-kommunene imellom. I tillegg til Oslo var skatteandelen høyest i Bærum og Stavanger med skatteandeler eksklusiv eiendomsskatt på henholdsvis 54,3 og 51,7 prosent. Blant ASSS-kommunene var skatteandelen lavest i Fredrikstad med 3,3 prosent, mens Kristiansand hadde en skatteandel på 33, prosent. Kommunene har mulighet til å øke skatteinntektene ved å innkreve eiendomsskatt fra innbyggerne. I ASSS-kommunene eksklusiv Oslo utgjorde eiendomsskatten 2, prosent av driftsinntektene og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Blant ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten størst andel av skatteinntektene i Kristiansand med 11,7 prosent, Fredrikstad med 11, prosent og i Trondheim med 1,5 prosent. Det var ikke eiendomsskatt i Bærum, Oslo, Drammen og Sandnes. Andel frie inntekter fremkommer ved å ta andel skatteinntekter inkludert eiendomsskatt og plusse på andel rammetilskudd. Rammetilskuddet skal utjevne forskjeller i skatteinntekter og beregnet utgiftsbehov per innbygger. Vi ser at andel frie inntekter varierer klart mindre kommunene imellom enn skatteandelene. I ASSS-kommunene utenom Oslo var andelen frie inntekter 69,9 prosent, i Oslo var den på 71,8 prosent og i kommunene i resten av landet var andelen frie inntekter på 69,2 prosent. 9

10 Andel frie inntekter vil også være påvirket av omfanget av andre inntekter i de enkelte kommuner. Det er rammetilskuddet som gjør at andel frie inntekter utgjør om lag like stor andel i kommunene i resten av landet som i ASSS-kommunene. I tillegg til skatteutjevningen og utgiftsutjevningen, består rammetilskuddet også av skjønnstilskudd, regionaltilskudd, Nord-Norge tilskudd og veksttilskudd. Dette er tilskudd som i liten grad tilfaller ASSS-kommunene i 214, med unntak av Tromsø som får Nord-Norge tilskudd og Sandnes som får veksttilskudd. I tillegg omfatter inntektssystemet et storbytilskudd som går til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) , 5,5 5,2 5,3 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 3, 3,1 4,1 2,6 3,5 3,8 3,9 3,8 3,8 3,7 2, 1,5 1,,5, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 2 viser veksten i frie inntekter fra 213 til 214. Vi ser at inntektsveksten i ASSS-kommunene i gjennomsnitt var om lag den samme som i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo var det en nominell vekst i frie inntekter på 3,8 prosent, også i Oslo var det en nominell økning på 3,8 prosent, mens kommunene i resten av landet hadde en nominell økning på 3,7 prosent. Blant ASSSkommunene var det Sandnes og Bærum som hadde sterkest nominell vekst i frie inntekter med henholdsvis 5,3 og 5,2 prosent. Stavanger hadde svakest vekst med 2,6 prosent, mens Fredrikstad og Drammen hadde en vekst på henholdsvis 3, og 3,1 prosent. 3.3 Utgifter til lønn I dette kapitlet konsentrerer vi oss om veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter. Årsaken til dette er at veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter både er en god indikator for aktivitetsutviklingen og en indikator som er sammenliknbar mellom kommunene. Ved å holde sosiale utgifter utenfor får vi eliminert forskjeller som skyldes ulik utvikling i pensjonspremier og arbeidsgiveravgift. Det er foretatt en mer detaljert gjennomgang av utgiftssammensetning og utgiftsvekst i kommunerapportene. 1

11 Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) , 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, 2, Fredrik stad 3,4 Bærum 3,6 3,9 Drammen Kristian sand 6,1 4,5 3,7 4,3 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 3,7 3,9 Tromsø ASSS unnt Oslo 3,4 Oslo 3,3 Resten av landet Vi ser av figur 3 at i 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt høyere vekst i lønnsutgiftene enn kommunene i resten av landet, mens Oslo hadde om lag samme vekst som kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo økte utgiftene til lønn med 3,9 prosent i 214, mens Oslo hadde en økning på 3,4 prosent. Kommunene i resten av landet hadde en økning på 3,3 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Sandnes som hadde høyest vekst i utgifter til lønn i 214 med 6,1 prosent. Utgiftene til lønns økte minst i Fredrikstad med 2, prosent. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Endringer i brutto driftsresultat fra 213 til 214 er påvirket av at regnskapsføring av mvarefusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med 214. Dette bidrar isolert sett til en nedgang i brutto driftsresultat fra 213 til 214. Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 212, 213, , 6,3 7,3 7,3 4,7 3,5 2,3 4,2 5,1 4,6 3,9 5, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 4 viser at i 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo lavere brutto driftsresultat enn kommunene i resten av landet. Brutto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo var på 4,6 prosent 11

12 av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde brutto driftsresultat på 5,2 prosent. Oslo hadde et brutto driftsresultat på 3,9 prosent. Det var Kristiansand og Drammen som hadde høyest brutto driftsresultat blant ASSS-kommunene i 214 med 7,3 prosent, mens Fredrikstad hadde netto driftsresultat på 7, prosent. Lavest brutto driftsresultat finner vi i Bergen og Stavanger med henholdsvis 2,3 og 3,5 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i brutto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214 på 1,9 prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,5 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 1,2 prosentenheter. Av ASSS-kommunene hadde Trondheim størst nedgang i brutto driftsresultat med en nedgang på 3, prosentenheter, mens Bærum og Tromsø hadde nedgang på henholdsvis 2,9 og 2,8 prosent. Størst økning i brutto driftsresultat finner vi i Fredrikstad med en økning på,2 prosentenheter. Ni ASSSkommuner hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 213 til 214 og en ASSS-kommuner hadde økning. Forhold som beskriver utviklingen i brutto driftsresultat i den enkelte kommune er drøftet nærmere i kommunerapportene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet sammenlikner vi netto renteinntekter og avdrag i ASSS-kommunene. Tallene er inkludert utbytte og finansielle gevinster og tap. Figur 5 viser netto renteinntekter og avdrag i prosent av driftsinntektene. Dersom kommunene kommer ut med et positivt tall er kommunenes renteinntekter og utbytte større enn kommunenes renteutgifter og avdragsutbetalinger. Da har kommunene netto inntekter fra finanstransaksjoner. Dersom tallene i figuren er negative betyr det at kommunene har netto utgifter fra finanstransaksjoner. Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og ,5-2,1-2, ,4-3,7-3,6-6, -3,7-3,6-6,5-3,6-3, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Figur 5 viser at i 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt noe lavere rente- og avdragsbelastning enn kommunene i resten av landet. Oslo hadde lavere rente- og avdragsbelastning enn gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto renteutgifter og avdrag 3,6 prosent av driftsinntektene i 214, mens tilsvarende tall for kommuner i resten av landet var 3,9 prosent. Oslo hadde netto renteutgifter og avdrag på 2,3 prosent av inntektene. 12

13 Tromsø og Kristiansand var de av ASSS-kommunene som hadde størst rente- og avdragsbelastning i 214 med henholdsvis 6,5 og 6, prosent av driftsinntektene. I tillegg til Oslo var det Sandnes og Bergen som hadde lavest netto renteutgifter og avdrag i 214 med henholdsvis 1,5 og 2,1 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt økning i netto renteutgifter og avdrag sett i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214 på,1 prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på,3 prosentenheter. I kommunene i resten av landet økte rente- og avdragsbelastingen med,2 prosentenheter. Fem ASSS-kommuner hadde økning i netto renteutgifter og avdrag i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214, fire kommuner hadde nedgang og en kommuner hadde ingen endring. Trondheim hadde størst økning med 1,1 prosentenheter, mens Drammen og Fredrikstad hadde størst nedgang med henholdsvis 1, og,9 prosentenheter. Tallene for netto renteutgifter og avdrag er påvirket av forskjeller i utbytte og finansielle gevinster og tap. I 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo utbytteinntekter som tilsvarte 1,1 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde utbytteinntekter på 2,1 prosent og kommunene i resten av landet,8 prosent. Av ASSS-kommunene utenom Oslo var det Drammen som hadde de største utbytteinntektene i forhold til driftsinntektene med 2,6 prosent, mens Stavanger, Sandnes og Bergen hadde utbytteinntekter på 2, prosent. Utbytteinntektene var lavest i Tromsø med, prosent og i Trondheim og Bærum med henholdsvis,1 og,2 prosent. Fra 213 til 214 hadde tre av ASSS-kommunene økte inntekter fra utbytte i forhold driftsinntektene, fem hadde nedgang og i to av kommunene var inntektene uendret. Drammen hadde størst økning i utbytte med 1,1 prosentenheter i forhold til driftsinntektene, mens Fredrikstad hadde størst nedgang med,3 prosentenheter. I 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto finansielle gevinster som tilsvarte,3 prosent av driftsinntektene, Oslo hadde verken finansielle gevinster eller tap, mens kommunene i resten av landet også hadde netto finansielle gevinster på,3 prosent. Av ASSS-kommunene var det Fredrikstad og Bærum som hadde de største netto finansielle gevinstene med henholdsvis 1,4 og,9 prosent i forhold til driftsinntektene. Ingen av ASSS-kommunene hadde netto finansielle tap i 214. Fire av ASSSkommunene hadde nedgang i finansielle nettogevinster i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214, en kommune hadde økning, mens fem kommuner lå på null begge år. Trondheim og Bærum hadde størst nedgang i finansielle nettogevinster med henholdsvis 1, og,8 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Fredrikstad hadde størst økning med,5 prosentenheter. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Endringer i netto driftsresultat fra 213 til 214 er påvirket av at regnskapsføring av mva-refusjon for investeringsutgifter er flyttet fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med 214. Dette bidrar isolert sett til en nedgang i netto driftsresultat fra 213 til

14 Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og 214 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, -1, -2, -3, Fredrik stad 2,6 2,5 3,7 1,3 Bærum Drammen Kristian sand 3,2,2 -,1 Sandnes Stavanger Bergen,6 Trond heim -1,4 1,1 Tromsø ASSS unnt Oslo 1,6 Oslo 1,2 Resten av landet Figur 6 viser at netto driftsresultat var høyere i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet i 212 og 213, mens ASSS-kommunene utenom Oslo hadde litt lavere netto driftsresultat enn kommunene i resten av landet i 214. I 214 var netto driftsresultat i ASSS-kommunene utenom Oslo i gjennomsnitt på 1,1 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på 1,6 prosent og i kommunene i resten av landet var netto driftsresultat på 1,2 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Drammen og Sandnes som hadde høyest netto driftsresultat i 214 med henholdsvis 3,7 og 3,2 prosent. Lavest netto driftsresultat finner vi i Tromsø med -,7 prosent og i Stavanger med -,1 prosent. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt nedgang i netto driftsresultat sett i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214 på 2, prosentenheter, mens Oslo hadde en nedgang på 1,8 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 1,3 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst nedgang i netto driftsresultat fra 213 til 214 i Trondheim som hadde en nedgang på 4,1 prosentenheter, mens Bærum hadde nedgang på 3,5 prosentenheter. Det var størst økning i netto driftsresultat i Fredrikstad med 1,1 prosentenheter. Ni ASSS-kommuner hadde nedgang i netto driftsresultat fra 213 til 214 og en ASSS-kommune hadde økning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I tillegg har netto driftsresultat frem til 214 vært påvirket av mva-refusjonen av investeringsutgifter. I tabell 6.1 har vi definert kommunenes handlingsrom som det kommunene sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele mva-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Det vil si at tallene for handlingsrom ikke er påvirket av at mva-refusjonen flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra og med

15 Figur 6.1 Handlingsrom. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og 214 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, -,5-1, -1,5-2, -2,5-3, 1,3 Fredrik stad 1,8,9,1 Bærum Drammen Kristian sand 3, -1,7-1,6 Sandnes Stavanger Bergen -,5 Trond heim -,3-2,3 Tromsø ASSS unnt Oslo -,6 Oslo -,2 Resten av landet Figur 6.1 viser at i 214 var det i gjennomsnitt negativt handlingsrom både i ASSS-kommunene utenom Oslo, i Oslo og i kommunene i resten av landet. Handlingsrommet i ASSS-kommunene utenom Oslo var på -,3 prosent av driftsinntektene, i Oslo var det på -,6 prosent og i kommunene i resten av landet var handlingsrommet på -,2 prosent. I 214 hadde Tromsø, Stavanger og Bergen minst handlingsrom blant ASSS-kommunene. I Tromsø var handlingsrommet -2,3 prosent, mens handlingsrommet i Stavanger og Bergen var på henholdsvis -1,7 og -1,6 prosent. Størst handlingsrom finner vi i Sandnes med 3, prosent og i Bærum med 1,8 prosent. Fem ASSS-kommuner hadde negativt handlingsrom i 214 og fem ASSS-kommuner hadde positivt handlingsrom. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i gjennomsnitt en nedgang i handlingsrom sett i forhold til driftsinntektene på,6 prosentenheter fra 213 til 214. Også Oslo hadde en nedgang på,6 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på,2 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo finner vi størst nedgang i handlingsrom fra 213 til 214 i Trondheim med 2,1 prosentenheter og i Bærum med 1,6 prosentenheter. Vi finner størst økning i Drammen og Fredrikstad med 1,7 prosentenheter. Seks ASSS-kommuner hadde nedgang i handlingsrom fra 213 til 214 og fire ASSS-kommuner hadde økning. Blant ASSS-kommunene var det i 214 størst forskjell mellom handlingsrom og netto driftsresultat i Drammen og Oslo der forskjellen var på henholdsvis -2,8 og -2,2 prosentenheter. Forskjellen mellom handlingsrom og netto driftsresultat var minst i Sandnes med -,2 prosentenheter. 15

16 3.6.2 Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Andre Investeringsutgiftene i ASSS-kommunene i 214 var høyere enn i kommunene i resten av landet. I ASSSkommunene utenom Oslo utgjorde investeringene i gjennomsnitt 14,9 prosent av driftsinntektene, mens i Oslo var investeringene på 18,3 prosent. I resten av landet var investeringsutgiftene på 13,2 prosent. Det var særlig innenfor VAR at ASSS-kommunene utenom Oslo hadde høye investeringsutgifter sammenliknet med kommunene i resten av landet til annet. Sett i forhold til de øvrige ASSS-kommunene hadde Oslo høye investeringsutgifter til annet (fylkeskommunale oppgaver), grunnskole og bolig 7. Blant ASSS-kommunene var investeringsutgiftene høyest i Sandnes med 22,6 prosent av driftsinntektene, dernest kommer Trondheim med 19,8 prosent. Sandnes hadde høye investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor bolig og helse og omsorg, og Trondheim hadde høye investeringsutgifter innenfor bolig. Investeringsutgiftene var lavest i Bærum med 11,2 prosent av driftsinntektene. Bærum hadde lave investeringsutgifter i forhold til ASSS-kommunene utenom Oslo innenfor grunnskole og VAR. Fra 213 til 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en økning i investeringsutgiftene sett i forhold til inntektene på 1, prosentenheter, mens Oslo hadde en økning på 4,4 prosentenheter. Kommunene i resten av landet hadde en økning på,8 prosentenheter. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det størst økning i investeringene i Sandnes med 4,3 prosentenheter i forhold til inntektene og i Tromsø med 3,1 prosentenheter. Drammen hadde størst nedgang med 2,2 prosentenheter. Syv ASSS-kommuner hadde økning i investeringsutgiftene sett i forhold til driftsinntektene fra 213 til 214 og tre ASSSkommuner hadde nedgang. 6 Det kan være noen mindre avvik mellom sum investeringer i figuren og sum investeringer i teksten. Dette skyldes ulik håndtering av avvik i regnskapsføringen mellom kommunekassene og særbedriftene. 7 Siden Oslos driftsinntekter også omfatter inntekter til fylkeskommunale oppgaver, vil Oslos investeringer til de kommunale funksjonene isolert sett komme ut med en noe lavere andel enn for de øvrige kommunene. Oslos investeringsutgifter til fylkeskommunale oppgaver er gruppert under samleposten annet. 16

17 (2) Finansieringsbehovet gir uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene 8. Finansieringsbehovet er således forskjellen mellom netto investeringsutgifter og netto driftsresultat. Netto investeringsutgifter er brutto investeringsutgifter fratrukket investeringsinntekter. Når netto investeringsutgifter er større enn netto driftsresultat oppstår det et finansieringsbehov. På samme måte som for de andre indikatorene er finansieringsbehovet målt i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, er det ved beregningen av finansieringsbehovet også tatt hensyn til premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og ,9 Fredrik stad -6,7-7,1-5, Bærum Drammen Kristian sand -9,4-9,6-11, Sandnes Stavanger Bergen -13,4 Trond heim -6,9-9,6 Tromsø ASSS unnt Oslo -12,5 Oslo -9,1 Resten av landet Figur 8 viser at i 214 hadde ASSS-kommunene noe høyere finansieringsbehov enn kommunene i resten av landet. ASSS-kommunene utenom Oslo hadde i 214 et finansieringsbehov på 9,6 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde et finansieringsbehov på 9,1 prosent. Oslo hadde et finansieringsbehov på 12,5 prosent. Blant ASSS-kommunene var det Trondheim som hadde størst finansieringsbehov i 214 med 13,4 prosent av driftsinntektene, mens Kristiansand hadde lavest med 5, prosent. Fra 213 til 214 hadde både ASSS-kommunene utenom Oslo, Oslo og kommunene i resten av landet økning i finansieringsbehov sett i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene var det størst økning i finansieringsbehov i Sandnes, Trondheim og Oslo, mens Kristiansand og Drammen hadde nedgang. Fra 213 til 214 gikk finansieringsbehovet opp i åtte av ASSS-kommunene og ned i to. (3) I figur 9 ser vi på netto bruk av lån i ASSS-kommunene. Netto bruk av lån er forskjellen mellom kommunens bruk av lån og utlån, samt forskjellen mellom salg og kjøp av aksjer og andeler. 8 Dette er et annet begrep enn det finansieringsbehovet som fremgår av KOSTRA-oppstillingen av regnskapene 17

18 Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og , ,3 3,6 9,6 7,3 1,6 7,3 1, 4,8 11,8 3,8 8, Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet Ifølge figur 9 var det høyere netto bruk av lån i ASSS-kommunene utenom Oslo i 214 enn i kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene utenom Oslo utgjorde netto bruk av lån 11,8 prosent av driftsinntektene, mens netto bruk av lån var på 8,2 prosent i kommunene i resten av landet. I Oslo var netto bruk av lån 3,8 prosent. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var netto bruk av lån høyest i Trondheim i 214 med 29,8 prosent av driftsinntektene. Det høye tallet i Trondheim skyldes salg av aksjer og andeler. Netto bruk av lån var lavest i Bærum med 3,6 prosent av driftsinntektene og i Tromsø med 4,8 prosent. Fra 213 til 214 gikk netto bruk av lån i kommunene utenom Oslo opp med 2,6 prosentenheter i forhold til inntektene, i kommunene i resten av landet gikk netto bruk av lån opp med,3 prosentenheter, mens i Oslo gikk netto bruk av lån ned med 5, prosentenheter. Blant ASSSkommunene utenom Oslo var det størst økning i netto bruk av lån i Trondheim, mens Kristiansand hadde størst nedgang. Det var fire ASSS-kommuner som hadde økning i netto bruk av lån og seks ASSSkommuner som hadde nedgang. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 18

19 Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Fredrik stad Bærum Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS unnt Oslo Oslo Resten av landet I 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo netto fordringer på -59 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde -58 prosent. Oslo hadde netto fordringer på -24 prosent av driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo var det Kristiansand som hadde lavest netto fordringer med -86 prosent av driftsinntektene. Dernest følger Tromsø med -83 prosent og Drammen med -82 prosent. Det var Bærum som hadde høyest netto fordringer med henholdsvis -34 prosent av driftsinntektene. Fra 213 til 214 hadde ASSS-kommunene utenom Oslo en nedgang i netto fordringer på 5 prosentenheter i forhold til driftsinntektene og kommunene i resten av landet hadde en nedgang på 4 prosentenheter. I Oslo gikk netto fordringer ned med 1 prosentenheter i forhold til driftsinntektene. Blant ASSS-kommunene utenom Oslo gikk netto fordringer mest ned i Stavanger med 1 prosentenheter, mens Trondheim og Bergen hadde nedgang på henholdsvis 9 og 8 prosentenheter. Tromsø hadde størst økning i netto fordringer med 5 prosent av driftsinntektene. Syv ASSS-kommuner hadde nedgang i netto fordringer sett i forhold til driftsinntektene og tre kommuner hadde økning. 19

20 4 Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Analyseopplegg Det er betydelige forskjeller mellom ASSS-kommunene med hensyn til inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. I dette kapitlet ser vi nærmere på disse forskjellene. Alle analyser bygger på konserndata. I og med at ASSS-kommunene har forskjellig inntektsgrunnlag, kan de heller ikke ha samme nivå på de kommunale tjenestene. ASSS-kommunene med de høyeste inntektene kan gjennomgående ha bedre tjenestetilbud enn ASSS-kommunene med de laveste inntektene. ASSS-kommunene har også forskjellig utgiftsbehov. Forskjeller i utgiftsbehov skyldes forskjeller i befolkningssammensetning, forskjeller sosioøkonomiske forhold og forskjeller i bosettingsmønster. En kommune med mange eldre må nødvendigvis bruke mer penger på eldreomsorg enn en kommune med få eldre, dersom tjenestetilbudet skal være det samme. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fange opp forskjeller i beregnet utgiftsbehov. I våre analyser har vi brukt kostnadsnøklene i inntektssystemet til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov når vi sammenlikner ressursbruken kommunene imellom. I tillegg til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov har vi korrigert ressursbruken for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift gir kostnadsforskjeller kommunene imellom, og vil dermed påvirke hvor mye tjenester den enkelte kommune kan få ut av hver krone. Når vi sammenlikner inntektsgrunnlaget kommunene imellom bruker vi et inntektsbegrep vi har definert som korrigert disponibel inntekt. Korrigert disponibel inntekt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat, der netto driftsutgifter er korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov og for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Forskjeller i korrigert disponibel inntekt skal dermed gjenspeile at de ulike ASSSkommunene har forskjellige muligheter til å yte det samme tjenestetilbudet. I analysen ser vi på hvordan inntekter, utgifter og netto driftsresultat i de enkelte ASSS-kommunene avviker fra landsgjennomsnittet i kroner per innbygger. Kommuner med frie disponible inntekter over landsgjennomsnittet kan ligge over gjennomsnittet innenfor alle anvendelser, mens kommuner med frie disponible inntekter under landsgjennomsnittet nødvendigvis må ligge under gjennomsnittet innenfor minst en anvendelse. I analysen viser vi også hvordan ressursbruken i kommunene varierer når vi tar hensyn til forskjeller i fri disponibel inntekt. På denne måten kan vi for eksempel få frem at en kommune med lave inntekter kan bruke relativt mye av inntektene sine på grunnskole til tross for at kommunen bruker mindre på grunnskole enn landsgjennomsnittet. I dette kapitlet er gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene vektet med folketallet i hver kommune. I tillegg til å vise forskjeller i ressursbruk (input) ser vi i dette kapitlet også på forskjeller i produksjon (output) og effektivitet. Produksjon måles ved hjelp av produksjonsindekser som i hovedsak er utarbeidet av Senter for økonomisk analyse (SØF) 9. 9 «Bedre måling av tjenesteproduksjonen i kommunene», Lars-Erik Borge, Ole Henning Nyhus, Per Tovmo (SØFrapport 6/11) 2

21 4.1.2 Alle anvendelser I dette kapitlet ser vi på hvordan ASSS-kommunene anvender sine frie disponible inntekter korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Vi ser her på samlet anvendelse fordelt på netto driftsutgifter til tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet, administrasjon, andre sektorer, premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Tjenestesektorene som inngår i inntektssystemet er grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Oslo kommune foretok i 213 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213. (1) Figur 11 viser forskjeller i korrigert disponibel inntekt ASSS-kommunene imellom. De forskjellene som fremkommer i denne figuren skal i prinsippet vise hvor store forskjeller det er ASSS-kommunene imellom med hensyn til hvilke muligheter de har til å gi et tjenestetilbud på linje med landsgjennomsnittet. Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 11 viser at av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde høyest korrigert fri disponibel inntekt i 214, mens Drammen hadde lavest. Korrigert disponibel inntekt i Tromsø var om lag 3 56 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens Drammen hadde om lag 4 36 kroner mindre i inntekt per innbygger enn landsgjennomsnittet. Måler vi forskjellene i prosent hadde Tromsø 6,8 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Drammen hadde 8,4 prosent mindre. I tillegg til Tromsø hadde Stavanger og Bærum korrigert disponibel inntekt over landsgjennomsnittet, mens Oslo, Fredrikstad, Sandnes, Bergen, Kristiansand og Trondheim hadde korrigert disponibel inntekt under gjennomsnittet i tillegg til Drammen. I 214 lå korrigert disponibel inntekt per innbygger i ASSS-kommunene i gjennomsnitt om lag 1 46 kroner under landsgjennomsnittet. I 213 lå korrigert disponibel inntekt i ASSS-kommunene om lag 1 2 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. 21

22 (2) I figur 12 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde når det gjelder tjenestesektorene innenfor inntektssystemet sett i forhold til beregnet utgiftsbehov og korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS *) Unntatt administrasjon Figur 12 viser at i 214 var ressursbruken innenfor tjenestesektorene som omfattes av inntektssystemet størst i Tromsø og lavest i Drammen. Tromsøs netto driftsutgifter til disse sektorene var om lag 3 6 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Drammens netto driftsutgifter var om lag 4 79 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor disse sektorene i gjennomsnitt om lag 47 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Det var syv ASSS-kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 2 kroner per innbygger fra 213 til 214 sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 1 13 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 54 kroner. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSSkommuner hadde økning. (3) I figur 13 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på administrasjon sammenliknet med beregnet utgiftsbehov per innbygger korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. 22

23 Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 13 viser at i 214 var ressursbruken innenfor administrasjon størst i Bærum og Stavanger og lavest i Oslo. Bærums netto driftsutgifter til administrasjon var om lag 19 kroner høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 1 39 kroner per innbygger lavere enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til administrasjon i gjennomsnitt om lag 6 kroner under utgiftsbehovet per innbygger. Av ASSS-kommuner var det syv kommuner som hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre av ASSS-kommunene hadde høyere. Tallene viser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til administrasjon ned med om lag 15 kroner per innbygger fra 213 til 214 sammenliknet med utgiftsbehovet. Oslo hadde størst nedgang med om lag 12 kroner per innbygger. Kristiansand og Fredrikstad hadde størst økning med henholdsvis om lag 18 og 16 kroner per innbygger. Fra 213 til 214 hadde fire ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter til administrasjon i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSS-kommuner hadde økning. (4) I figur 14 ser vi på hvor store netto driftsutgifter ASSS-kommunene hadde på sektorene utenfor inntektssystemet sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Tallene er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Det må presiseres at vi her ser på netto driftsutgifter, det vil si forskjeller i hvor mye som finansieres gjennom de frie inntektene. Sektorer utenfor inntektssystemet er i stor grad finansiert av egenbetaling og gebyrer. Omfanget av slik finansiering kan variere mellom kommunene, og for den enkelte kommune vil det her også være store forskjeller mellom netto og brutto driftsutgifter. 23

24 Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 14 viser at i 214 var ressursbruken i sektorene utenfor inntektssystemet størst i Bærum, Trondheim og Stavanger og lavest i Fredrikstad og Drammen. Bærums netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet var om lag 1 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Fredrikstads netto driftsutgifter var om lag 1 88 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til andre sektorer i gjennomsnitt om lag likt med landsgjennomsnittet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter ned med om lag 75 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 213 til 214. Nedgangen var størst i Fredrikstad med om lag 74 kroner per innbygger, mens Bærum og Trondheim hadde størst økning med om lag 93 kroner per innbygger i hver av kommunene. Fra 213 til 214 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (5) I figur 15 ser vi på hvor store netto renteutgifter og avdrag ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom låneopptak kan kommunene redusere hvor stor andel av investeringsutgiftene som dekkes av driftsinntekter og dermed øke netto driftsutgifter på kort sikt. På lengre sikt vil imidlertid økte renter og avdrag redusere muligheten til å ha høye netto driftsutgifter over tid. 24

25 Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 15 viser at i 214 var netto renteutgifter og avdrag høyest i Tromsø og Kristiansand og lavest i Sandnes, Bergen og Oslo. Tromsøs netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 86 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Sandnes netto renteutgifter og avdrag var om lag 1 68 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto renteutgifter og avdrag i gjennomsnitt om lag 53 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Seks ASSSkommuner hadde netto renteutgifter og avdrag som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto renteutgifter og avdrag ned med om lag 1 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 213 til 214. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 89 kroner per innbygger, mens Trondheim hadde størst økning med 61 kroner per innbygger. Fra 213 til 214 hadde fem ASSS-kommuner nedgang i netto renteutgifter og avdrag i forhold til landsgjennomsnittet, mens fem ASSS-kommuner hadde økning. (6) I figur 16 ser vi på hvor store netto driftsresultat ASSS-kommunene hadde sammenliknet med landsgjennomsnittet regnet per innbygger. Gjennom høye netto driftsresultat kan kommunene redusere behovet for låneopptak. 25

26 Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 16 viser at i 214 var netto driftsresultat per innbygger høyest i Drammen og lavest i Tromsø. Drammens netto driftsresultat var om lag 1 7 kroner høyere enn landsgjennomsnittet per innbygger, mens Tromsøs netto driftsresultat var om lag 1 91 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsresultat i gjennomsnitt om lag 5 kroner under landsgjennomsnittet per innbygger. Fire ASSS-kommuner hadde netto driftsresultat som var lavere enn landsgjennomsnittet, mens seks ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsresultat ned med om lag 33 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet fra 213 til 214. Nedgangen var størst i Bærum og Trondheim med om lag 1 54 kroner per innbygger. Fredrikstad og Drammen hadde størst økning med henholdsvis om lag 1 39 og 1 2 kroner per innbygger. Fra 213 til 214 hadde seks ASSS-kommuner nedgang i netto driftsresultat i forhold til landsgjennomsnittet, mens fire ASSS-kommuner hadde økning. (7) I figuren nedenfor viser vi hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 212. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 26

27 Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,73 1,21,96 1,13 1,56,995,984 1,21 1,18 1,16 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at produksjonen av sum tjenester i 214 var størst i Tromsø og lavest i Oslo og Sandnes. Tromsøs produksjon av sum tjenester var 1,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Oslos produksjon var 3,9 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon av tjenester var,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11, prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 13, prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon av tjenester var 3,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 4, prosent under ASSS-snittet. I figur 17 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Administrasjon inngår ikke i produksjonsindeksen da administrasjon ikke produserer tjenester direkte, men administrasjon vil likevel være en forutsetning for produksjon innenfor de ulike tjenesteområdene. Kommuner med høye administrasjonsutgifter vil således isolert sett ha dyrere tjenesteproduksjon enn kommuner med lave administrasjonsutgifter, og vil dermed isolert sett være mindre effektive. Tabell 1 viser hvordan effektiviteten varierer mellom ASSS-kommunene når vi også tar hensyn til forskjeller i netto administrasjonsutgifter fratrukket avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Kommuner med administrasjonsutgifter under ASSS-snittet får et bidrag fra administrasjon som er større enn 1 og vice versa. I 214 var det bare Oslo som hadde lavere administrasjonsutgifter enn ASSS-snittet. 27

28 Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tjeneste Tjeneste Bidrag sektorer sektorer admin inkl. admin Fredrikstad 1,73,821 1,58 Bærum 1,21,733 1,4 Oslo,96 1,315,981 Drammen 1,13,839 1,113 Kristiansand 1,56,758 1,38 Sandnes,995,939,991 Stavanger,984,742,969 Bergen 1,21,83 1,9 Trondheim 1,18,86 1,9 Tromsø 1,16,83 1,3 ASSS 1, 1, 1, Når vi inkluderer administrasjon var det fortsatt Drammen som hadde høyest effektivitet nå med 11,3 prosent over ASSS-snittet, mens det var Stavanger som hadde lavest effektivitet med 3,1 prosent under ASSS-snittet. Det at vi har tatt med administrasjon har gjort at alle kommunene unntatt Oslo har fått lavere score for effektivitet. Oslos score for effektivitet er økt fra 4, prosent under ASSS- snittet eksklusiv administrasjon til 1,9 prosent under ASSS-snittet inklusiv administrasjon. (8) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet (eksklusiv sosiale tjenester og administrasjon) fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune og sektor. Det er tatt hensyn til at lønnsandelen varierer mellom de ulike sektorene, mens det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSSkommunene. Det er brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester innenfor alle sektorer. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 28

29 Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 2,3,5 1,8,2 2,1 Bærum 3,4 2,1 1,3 1,2 2,2 Oslo 1,3 1,7 -,3 3,2-1,9 Drammen 2,5 1,3 1,2,3 2,2 Kristiansand 1,4 1,7 -,3-1,7 3,1 Sandnes 2,6 2,1,6 2,5,1 Stavanger 1,3 1,,3 1,7 -,3 Bergen 2,6 1,4 1,2 1,4 1,2 Trondheim 3,5 1,5 2, 1,9 1,5 Tromsø, 1,2-1,2 3,4-3,4 ASSS 2, 1,5,5 2, -,1 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2, prosent fra 213 til 214. Produksjonen økte mest i Trondheim og Bærum med henholdsvis 3,5 og 3,4 prosent. Fra 213 til 214 økte beregnet utgiftsbehov i ASSS-kommunene med 1,5 prosent. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,5 prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Sandnes med 2,1 prosent og minst i Fredrikstad med,5 prosent. I Trondheim økte produksjonen 2, prosent mer enn økningen i utgiftsbehovet, mens i Tromsø økte produksjonen 1,2 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2, prosent økte også brutto driftsutgifter med 2, prosent. Dette gir tilnærmet uendret effektivitet fra 213 til 214. Effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand med 3,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 3,4 prosent. Syv av ASSSkommunene hadde økning i effektivitet og tre kommuner hadde nedgang. 29

30 4.2 Grunnskole (1) Figur 18 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til grunnskole. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til grunnskole per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 1,6 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov 2,1 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Sandnes med 7,8 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,1 1,69 1,78 1,5 1,,95,9,956,941,976,953,95,873,963, ,85,8, ,75 Gjsn,7,65,6,55 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene samlet en økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Drammen, Sandnes og Oslo som hadde størst økning i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 213 til 214, mens Fredrikstad hadde størst nedgang. Fra 213 til 214 hadde fem ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehov til grunnskole per innbygger, mens fem ASSS-kommuner hadde nedgang. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til grunnskole om lag kroner per innbygger. Figur 19 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. I tillegg er grunnskoletallene korrigert for forskjeller i andel elever i private/statlige skoler. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 19 bruker mer ressurser på grunnskole enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 3

31 Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 19 viser at i 214 var ressursbruken innenfor grunnskole lavest i Drammen og høyest i Oslo og Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til grunnskole var om lag 2 25 kroner (19,9 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Oslos netto driftsutgifter var om lag 24 kroner (2,6 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor grunnskole i gjennomsnitt om lag 26 kroner (2,2 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Åtte ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens det var to kommuner som hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til grunnskole opp med om lag 6 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Fredrikstad og Oslo med henholdsvis om lag 29 og 23 kroner per innbygger, mens Drammen hadde en nedgang på om lag 27 kroner. Fra 213 til 214 hadde tre ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens syv ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 2 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til grunnskole enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer grunnskole i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 2 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 31

32 Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 2 viser at i 214 var det Bærum, Drammen og Stavanger som brukte minst andel av inntektene på grunnskole, mens andelen var høyest i Oslo. Figur 2 viser at Bærum brukte om lag 1 63 kroner mindre per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Bærum brukte om lag 1 4 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 2 viser at Oslo brukte om lag 91 kroner mer per innbygger på grunnskole enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 19 viser at Oslo brukte om lag 24 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Oslo hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 214 om lag 7 kroner mer på grunnskole per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på grunnskole enn landsgjennomsnittet og fem ASSS-kommuner brukte en mindre andel enn landsgjennomsnittet. (4) Figuren nedenfor viser tall for grunnskole der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter og forskjeller i bruk av private og statlige skoler. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 32

33 Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6 1,24 1,147,976 1,21,939 1,7 1,31 1,4 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,967 Tromsø,915 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor grunnskole størst i Bærum og lavest i Kristiansand og Drammen. Bærums produksjon innenfor grunnskole var 3,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Kristiansands produksjon var 3,3 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor grunnskole, mens Kristiansand hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon var,5 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 21, prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon var 3,3 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3, prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 6,1 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor grunnskole fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor grunnskole. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 33

34 Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -,3 -,6,3 1,4-1,7 Bærum 1,3 1,5 -,2 -,8 2,1 Oslo 2,9 2,6,3 4,7-1,8 Drammen 2, 2,,,7 1,4 Kristiansand 3,7 2,6 1,1,9 2,8 Sandnes 2,2 1,7,5,6 1,6 Stavanger 1,,8,3,4,6 Bergen 1,4,6,8 -,1 1,5 Trondheim,9,8,2 1,1 -,1 Tromsø,2 1,2-1, 1,1 -,9 ASSS 1,8 1,6,3 1,9, Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,8 prosent fra 213 til 214. Produksjonen økte mest i Kristiansand med 3,7 prosent, mens produksjonen gikk ned i Fredrikstad med,3 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole med 1,6 prosent fra 213 til 214. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,3 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Kristiansand og Oslo med 2,6 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned i Fredrikstad med,6 prosent. I Kristiansand økte produksjonen 1,1 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Tromsø økte produksjonen 1, prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene utenom Oslo økte med 1,8 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,9 prosent. Dette gir uendret effektivitet fra 213 til 214. Effektiviteten gikk mest ned i Oslo og Fredrikstad med henholdsvis 1,8 og 1,7 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og Bærum med henholdsvis 2,8 og 2,1 prosent. Fire av ASSS-kommunene utenom Oslo hadde nedgang i effektiviteten fra 213 til 214, mens seks kommuner hadde økning. 34

35 4.3 Pleie og omsorg (1) Figur 22 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til pleie og omsorg. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 13, prosent under landsgjennomsnittet. Tromsø og Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 26,1 og 25,1 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Fredrikstad med 1,2 prosent over landsgjennomsnittet. Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,5 1,12 1,,95,939,969,919,953,9,85,8,75,7,65,833,749,814,854,739, Gjsn,6,55,5 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Kristiansand og Drammen som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 213 til 214, mens Trondheim hadde størst økning. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til pleie og omsorg per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning og en ASSS-kommune var uten endring. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til pleie og omsorg om lag kroner per innbygger. Figur 23 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til pleie og omsorg sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 23 bruker mer ressurser på pleie og omsorg enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 35

36 Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 23 viser at i 214 var ressursbruken innenfor pleie og omsorg størst i Stavanger og Tromsø, og lavest i Kristiansand og Drammen. Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg var om lag 2 18 kroner (17, pst) høyere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Kristiansands netto driftsutgifter var om lag 1 94 kroner (13,9 pst) lavere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i gjennomsnitt om lag 24 kroner (1,5 pst) over utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var høyere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSS-kommuner hadde lavere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til pleie og omsorg opp med om lag 1 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Tromsø med om lag 58 kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst nedgang med om lag 47 kroner. Fra 213 til 214 hadde fires ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens seks ASSSkommuner hadde nedgang. (3) Figur 24 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer pleie og omsorg i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 24 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 36

37 Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 24 viser at i 214 var Stavanger og Bergen de av ASSS-kommunene som brukte størst andel av inntektene på pleie og omsorg, mens andelen var lavest i Kristiansand. Figur 24 viser at Stavanger brukte om lag 1 53 kroner mer per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Stavanger brukte om lag 2 18 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 24 viser at Kristiansand brukte om lag 1 73 kroner mindre per innbygger på pleie og omsorg enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 23 viser at Kristiansand brukte om lag 1 94 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Kristiansand hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 214 om lag 69 kroner mer på pleie og omsorg per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Åtte av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet, mens to ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for pleie og omsorg der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 37

38 Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65 1,98,956,941 1,149 1,183,92,947 1,29 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim 1,1 Tromsø 1,59 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor pleie og omsorg størst i Tromsø og lavest i Sandnes og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 22,6 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 7,9 prosent lavere. Figuren over viser at i 213 var det Kristiansand og Drammen som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor pleie og omsorg, mens Sandnes hadde minst effektiv produksjon. Kristiansands produksjon var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 13,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 18,3 prosent over ASSS-snittet. Sandnes produksjon var 7,9 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 8, prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor pleie og omsorg fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor pleie og omsorg. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 38

39 Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad 5,6 1,3 4,3-2,6 8,1 Bærum 5,2 2,3 2,9,6 4,6 Oslo,7 1,6 -,9 1,6 -,9 Drammen 2,7 1,1 1,6-1,5 4,2 Kristiansand,4 1,4 -,9-5,1 5,6 Sandnes 2,3 2,3 -,1 2,7 -,5 Stavanger 1,8 1,2,6 2, -,2 Bergen 3,6 1,9 1,7 2, 1,6 Trondheim 6,9 2,4 4,5 2,5 4,4 Tromsø,5 2,1-1,6 6,2-5,7 ASSS 2,7 1,7,9 1,3 1,4 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,7 prosent fra 213 til 214. Produksjonen økte mest i Trondheim med 6,9 prosent, mens produksjonen økte minst i Kristiansand og Tromsø med henholdsvis,4 og,5 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg med 1,7 prosent fra 213 til 214. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,9 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Trondheim med 2,4 prosent og minst i Drammen med 1,1 prosent. I Trondheim og Fredrikstad økte produksjonen henholdsvis 4,5 og 4,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Tromsø økte produksjonen 1,6 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 2,7 prosent økte brutto driftsutgifter med 1,3 prosent. Dette gir en økning i effektiviteten 1,4 prosent. Effektiviteten økte mest i Fredrikstad med 8,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest ned i Tromsø med 5,7 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde økning i effektiviteten fra 213 til 214, mens fire kommuner hadde nedgang. 39

40 4.4 Kommunehelse (1) Figur 26 viser forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til kommunehelse. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde lavere utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 1,2 prosent under landsgjennomsnittet. Oslo hadde lavest beregnet utgiftsbehov med 12,2 prosent under landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var høyest i Tromsø med 4,7 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,5 1,,95,9,912,894,878,888,919,93,94,916,894,953,898,85,8, Gjsn,7,65,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene samlet en svak økning i indeksen for utgiftsbehov til kommunehelse per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner økning i indeksen for utgiftsbehovet til kommunehelse per innbygger, en ASSS-kommune hadde nedgang, mens to kommuner hadde uendret indeks. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til kommunehelse om lag 2 27 kroner per innbygger. Figur 27 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til kommunehelse sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 27 bruker mer ressurser på kommunehelse enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 4

41 Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 27 viser at i 214 var ressursbruken innenfor kommunehelse lavest i Bergen og Sandnes, og høyest i Bærum. Bergens netto driftsutgifter til kommunehelse var om lag 36 kroner (16,9 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Bærums netto driftsutgifter var om lag 23 kroner (11,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor kommunehelse i gjennomsnitt om lag 8 kroner (3,5 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Syv ASSSkommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, mens tre ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til kommunehelse ned med om lag 2 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Drammen med om lag 2 kroner per innbygger, mens Fredrikstad hadde størst økning med om lag 22 kroner. Fra 213 til 214 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 28 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til kommunehelse enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer kommunehelse i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 28 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 41

42 Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 28 viser at i 213 var Tromsø den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på kommunehelse, mens andelen var høyest i Bærum. Figur 28 viser at Tromsø brukte om lag 41 kroner mindre per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 27 viser at Tromsø brukte om lag 26 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 28 viser at Bærum brukte om lag 19 kroner mer per innbygger på kommunehelse enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 27 viser at Bærum brukte om lag 23 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 15 kroner mindre på kommunehelse per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på kommunehelse enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for kommunehelse der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 42

43 Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,55 1,128,976,914,939 1,111 1,13 1,5 1,91 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,995 Tromsø 1,242 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor kommunehelse størst i Drammen og Tromsø og lavest i Sandnes. Drammens produksjon innenfor kommunehelse var 9,3 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Sandnes produksjon var 12,5 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Tromsø som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor kommunehelse, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon var 8,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Tromsø lå 24,2 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon var 2, prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 8,6 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor kommunehelse fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor kommunehelse. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 43

44 Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad,8,7,1 5,1-4,4 Bærum -1,4 1,7-3,1,5-1,9 Oslo 1,5 1,6 -,1 4,8-3,4 Drammen 1,2 1,4 -,2 6,1-4,9 Kristiansand 1,9 1,6,2 2,8 -,9 Sandnes 3,9 2,4 1,5 -,9 4,8 Stavanger -1,3 1,1-2,4-1,3 -,1 Bergen,6 1, -,5,2,4 Trondheim 4, 1,2 2,8 1, 3, Tromsø 2,5 1, 1,5-2, 4,5 ASSS 1,3 1,4 -,1 2,4-1,1 Produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,3 prosent fra 213 til 214. Produksjonen økte mest i Trondheim med 4, prosent, mens produksjonen gikk ned med 1,4 prosent i Bærum og 1,3 prosent i Stavanger. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelse med 1,4 prosent fra 213 til 214. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,1 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,4 prosent og minst i Fredrikstad med,7 prosent. I Trondheim økte produksjonen 2,8 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Bærum gikk produksjonen ned med 3,1 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene økte med 1,3 prosent økte brutto driftsutgifter med 2,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 1,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Drammen og Fredrikstad med henholdsvis 4,9 og 4,4 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Sandnes og Tromsø med henholdsvis 4,8 og 4,5 prosent. Seks av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 213 til 214, mens fire kommuner hadde økning. 44

45 4.5 Sosiale tjenester (1) Figur 3 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til sosiale tjenester. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 33,8 prosent over landsgjennomsnittet. Oslo hadde høyest beregnet utgiftsbehov med 78,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Tromsø med 14,8 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 3 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,9 1,8 1,789 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,,9 1,425,959 1,444 1,171,946,977 1,72 1,9,852 1, Gjsn,8,7,6 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Oslo og Tromsø som hadde størst nedgang i indeksen utgiftsbehov per innbygger fra 213 til 214, mens Fredrikstad hadde størst økning. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til sosiale tjenester per innbygger, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til sosiale tjenester om lag 2 93 kroner per innbygger. Figur 1 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosiale tjenester sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 31 bruker mer ressurser på sosiale tjenester enn vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 45

46 Figur 31 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 31 viser at i 214 var ressursbruken innenfor sosiale tjenester lavest i Fredrikstad og Drammen og høyest i Tromsø. Fredrikstads netto driftsutgifter til sosiale tjenester var om lag 1 8 kroner (25,4 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 59 kroner (24,4 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor sosiale tjenester i gjennomsnitt om lag 12 kroner (4,1 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov og fem ASSSkommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til sosiale tjenester opp med om lag 1 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Økningen var størst i Tromsø og Kristiansand med henholdsvis om lag 19 og 18 kroner per innbygger, mens Fredrikstad og Drammen hadde størst nedgang med henholdsvis om lag 62 og 25 kroner. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner økning i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde nedgang. (3) Figur 32 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer sosiale tjenester i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 32 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 46

47 Figur 32 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 32 viser at i 214 var det Fredrikstad og Drammen som brukte minst andel av inntektene på sosiale tjenester, mens andelen var høyest i Bergen, Trondheim og Tromsø. Figur 32 viser at Fredrikstad brukte om lag 92 kroner mindre per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at Fredrikstad brukte om lag 1 8 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Fredrikstad hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 32 viser at Bergen brukte om lag 43 kroner mer per innbygger på sosiale tjenester enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 31 viser at Bergen brukte om lag 32 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 213 om lag 4 kroner mindre på sosiale tjenester per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på sosiale tjenester enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for sosiale tjenester der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter 1 og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like 1 For sosialtjeneste inngår kun 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 276 Kvalifiseringsordningen og 281 Økonomisk sosialhjelp. 47

48 effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,6,55 1,41 1,154 1,47 1,187,827,942,962,963 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim,879 Tromsø 1,3 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor sosiale tjenester størst i Oslo og Bærum, og lavest i Fredrikstad og Kristiansand. Oslos produksjon innenfor sosiale tjenester var 3,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Fredrikstads produksjon var 13,3 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Drammen og Bærum som hadde mest effektiv produksjon av tjenester innenfor sosiale tjenester, mens Kristiansand og Trondheim hadde minst effektiv produksjon. Drammens produksjon var 7,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 22, prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Drammen lå 18,7 prosent over ASSS-snittet. Kristiansands produksjon var 1,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 7,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Kristiansand lå 17,3 prosent under ASSS-snittet. 48

49 4.6 Barnevern (1) Figur 34 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnevern. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnevern per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt 4, prosent over landsgjennomsnittet. Oslo og Drammen hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 12,2 og 9,9 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Trondheim med 6, prosent under landsgjennomsnittet. Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,15 1,1 1,122 1,99 1,5 1,44 1,39 1,29 1,4 1,,95,9,995,994,968,967, ,85 Gjsn,8,75,7 Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene samlet en nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø og Oslo som hadde størst nedgang i indeksen for utgiftsbehov per innbygger fra 213 til 214, mens Sandnes hadde noe økning. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnevern per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en ASSS-kommune ikke hadde endring. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnevern om lag 1 75 kroner per innbygger. Figur 35 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnevern sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 35 bruker mer ressurser på barnevern enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 49

50 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand -359 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 35 viser at i 214 var ressursbruken innenfor barnevern lavest i Bærum, Oslo og Sandnes, og høyest i Tromsø og Bergen. Bærums netto driftsutgifter til barnevern var om lag 43 kroner (24,2 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 28 kroner (15,9 pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnevern i gjennomsnitt om lag 15 kroner (8,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Fem ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fem ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnevern ned med om lag 3 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Kristiansand og Oslo med henholdsvis om lag 13 og 11 kroner per innbygger, mens Tromsø hadde størst økning med om lag 13 kroner. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens tre ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 36 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnevern enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnevern i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 36 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 5

51 Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 36 viser at i 214 var Bærum den av ASSS-kommunene som brukte minst andel av inntektene på barnevern, mens andelen var høyest i Bergen og Drammen. Figur 36 viser at Bærum brukte om lag 47 kroner mindre per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 35 viser at Bærum brukte om lag 43 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 36 viser at Bergen brukte om lag 29 kroner mer per innbygger på barnevern enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 35 viser at Bergen brukte om lag 23 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bergen hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 214 om lag 1 kroner mindre på barnevern per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Seks av ASSS-kommunene brukte en mindre andel av inntektene på barnevern enn landsgjennomsnittet, mens fire ASSSkommuner brukte mer. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnevern der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 51

52 Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,4 1,3 1,321 1,2 1,1 1,,9,8,7,962,89 1,46 1,5 1,86 1,3,995,871,889 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,6,5 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor barnevern størst i Bergen, Drammen og Sandnes, og lavest i Bærum. Drammens produksjon innenfor barnevern var 2,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens Bærums produksjon var 25,4 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Sandnes som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnevern, mens Trondheim, Tromsø og Bærum hadde minst effektiv produksjon. Sandnes produksjon var 17,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,3 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Sandnes lå 32,1 prosent over ASSS-snittet. Trondheims produksjon var,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 14,2 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Trondheim lå 12,9 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnevern fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnevern. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 52

53 Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -3,4,3-3,7 6,4-9,8 Bærum 5,5,6 4,9 9,1-3,6 Oslo -1,1,4-1,5 -,1-1, Drammen 4,8 1,1 3,8 2, 2,8 Kristiansand -,8 1,1-1,8-3,7 3, Sandnes 1,1 2,2-1,1 2,6-1,5 Stavanger 8,9,6 8,3 1,3-1,4 Bergen 6,7,4 6,3 11, -4,3 Trondheim -3,2,2-3,4 5, -8,2 Tromsø -,6 -,9,3 1,3-1,9 ASSS 1,4,5,9 4,3-2,9 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,4 prosent fra 213 til 214. Produksjonen gikk mest opp i Stavanger med 8,9 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Fredrikstad og Trondheim med henholdsvis 3,4 og 3,2 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnevern med,5 prosent fra 213 til 214. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,9 prosent mer enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Sandnes med 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med,9 prosent i Tromsø. I Stavanger og Bergen økte produksjonen henholdsvis 8,3 og 6,3 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Fredrikstad og Trondheim gikk produksjonen ned med henholdsvis 3,7 og 3,4 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1,4 prosent økte brutto driftsutgifter med 4,3 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,9 prosent. Effektiviteten gikk mest ned i Tromsø og Fredrikstad med henholdsvis 1,9 og 9,8 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Kristiansand og Drammen med henholdsvis 3, og 2,8 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 213 til 214, mens to kommuner hadde økning. 53

54 4.7 Barnehager (1) Figur 38 viser at det er store forskjeller mellom ASSS-kommunene når det gjelder beregnet utgiftsbehov per innbygger til barnehager. Vi ser at ASSS-kommunene i gjennomsnitt hadde høyere utgiftsbehov til barnehager per innbygger enn landsgjennomsnittet. I 214 lå utgiftsbehovet blant ASSS-kommunene i gjennomsnitt på 8,8 prosent over landsgjennomsnittet. Sandnes og Bærum hadde høyest beregnet utgiftsbehov med henholdsvis 19,4 og 18,6 prosent over landsgjennomsnittet, mens utgiftsbehovet var lavest i Fredrikstad med 11,1 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, ,25 1,2 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8,75,7,65,889 Fredrik stad 1,186 1,121,974 1,61 Bærum Oslo Drammen Kristian sand 1,194 1,13 1,36 Sandnes Stavanger Bergen Trond heim 1,73 1,83 1,88 Tromsø ASSS Gjsn Vi ser at fra 213 til 214 var det for ASSS-kommunene noe nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet. Av ASSS-kommunene var det Tromsø som hadde størst nedgang i utgiftsbehovet per innbygger fra 213 til 214, mens Bærum og Bergen hadde størst økning. Fra 213 til 214 hadde syv ASSS-kommuner nedgang i indeksen for utgiftsbehov til barnehager per innbygger, to ASSS-kommuner hadde økning, mens en ASSS-kommune ikke hadde endring. (2) I 214 var gjennomsnittlig utgiftsbehov til barnehager om lag 7 76 kroner per innbygger. Figur 39 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til barnehager sammenliknet med beregnet utgiftsbehov i den enkelte kommune. Alle tall er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Dette betyr at kommuner som ligger over streken i figur 39 bruker mer ressurser på barnehager enn det vi har beregnet utgiftsbehovet til og vice versa. 54

55 Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 39 viser at i 214 var ressursbruken innenfor barnehager lavest i Drammen, Fredrikstad og Kristiansand og høyest i Stavanger og Tromsø. Drammens netto driftsutgifter til barnehager var om lag 7 kroner (9,2 pst) lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger, mens Stavangers netto driftsutgifter var om lag 6 kroner (7, pst) høyere per innbygger enn utgiftsbehovet. I 214 lå ASSS-kommunenes netto driftsutgifter innenfor barnehager i gjennomsnitt om lag 1 kroner (1,3 pst) under utgiftsbehovet per innbygger. Seks ASSS-kommuner hadde netto driftsutgifter som var lavere enn beregnet utgiftsbehov, og fire ASSS-kommuner hadde høyere. Vi ser at for ASSS-kommunene samlet gikk netto driftsutgifter til barnehager ned med om lag 5 kroner per innbygger sammenliknet med utgiftsbehovet. Nedgangen var størst i Bergen og Tromsø med henholdsvis om lag 34 og 24 kroner per innbygger, mens Sandnes hadde størst økning med om lag 18 kroner. Fra 213 til 214 hadde åtte ASSS-kommuner nedgang i netto driftsutgifter i forhold til utgiftsbehovet, mens to ASSS-kommuner hadde økning. (3) Figur 4 viser i hvilken grad ASSS-kommunene bruker en høyere/lavere andel av frie disponible inntekter til barnehager enn landsgjennomsnittet etter at vi har korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Dette indikerer hvordan den enkelte kommune prioriterer barnehager i forhold til andre anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kommuner som har høyere utgifter enn landsgjennomsnittet i figur 4 vil nødvendigvis ha lavere utgifter når det gjelder andre anvendelser. 55

56 Figur 4 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Fredrik stad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø ASSS Figur 4 viser at i 214 var det Sandnes, Stavanger og Oslo som brukte størst andel av inntektene på barnehager blant ASSS-kommunene, mens andelen var lavest i Bærum og Kristiansand. Figur 4 viser at Sandnes brukte om lag 4 kroner mer per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 39 viser at Sandnes brukte om lag 4 kroner mer per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. Figur 4 viser at Bærum brukte om lag 43 kroner mindre per innbygger på barnehager enn om kommunen skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Figur 39 viser at Bærum brukte om lag 27 kroner mindre per innbygger enn beregnet utgiftsbehov. Forskjellen skyldes at Bærum hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Samlet sett brukte ASSS-kommunene i 214 om lag 11 kroner mer på barnehager per innbygger enn om de skulle brukt samme andel av inntektene som landsgjennomsnittet. Fem av ASSS-kommunene brukte en større andel av inntektene på barnehager enn landsgjennomsnittet, mens fem ASSSkommuner brukte mindre. (4) Figuren nedenfor viser tall for barnehager der det fremgår hvor stor produksjon, hvor høye brutto driftsutgifter og hvor effektiv hver enkelt ASSS-kommune var i forhold til ASSS-gjennomsnittet i 214. Brutto driftsutgifter er eksklusiv avskrivninger og korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dersom en kommune har relativt sett høyere produksjon enn brutto driftsutgifter er kommunen mer effektiv enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Med mindre alle ASSS-kommunene er akkurat like effektive, vil om lag halvparten av ASSS-kommunene være mer effektive enn ASSS-snittet, og om lag halvparten mindre effektive. 56

57 Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 214 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1,16 1,5,942 1,79 1,56 1,65,99 1,36 1,25 1,31 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet,75,7 Fredrik Bærum Oslo Dram Krsand Sandnes Stavang Bergen Trond heim Tromsø Figuren over viser at i 214 var produksjonen innenfor barnehager størst i Tromsø og Trondheim, og lavest i Bærum og Oslo. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,8 prosent høyere enn ASSSsnittet, mens Bærums produksjon var 5,1 prosent lavere. Figuren over viser at i 214 var det Fredrikstad som hadde mest effektiv produksjon av innenfor barnehager, mens Oslo hadde minst effektiv produksjon. Fredrikstads produksjon var 3,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 6,8 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten i Fredrikstad lå 1,6 prosent over ASSS-snittet. Oslos produksjon var 4,1 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,8 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten i Oslo lå 5,8 prosent under ASSS-snittet. (5) I tabellen nedenfor ser vi på prosentvis endring i produksjon og effektivitet innenfor barnehager fra 213 til 214. Her sammenliknes hver enkelt ASSS-kommune med seg selv året før. I tillegg er det lagt inn beregninger for prosentvis endring i utgiftsbehovet i den enkelte kommune fra 213 til 214. Effektiviteten i en kommune har økt dersom produksjonen har økt mer enn brutto driftsutgifter. Brutto driftsutgifter er fratrukket avskrivninger og sosiale utgifter. Ved deflateringen av 214-tallene er det brukt tall for årslønnsvekst for hver enkelt kommune innenfor barnehager. Det er brukt samme gjennomsnittlige lønnsandel for alle ASSS-kommunene, og for prisvekst utenom lønn er det brukt TBUs deflator for kjøp av varer og tjenester for kommunesektoren samlet sett. Tallene for ASSS-kommunene samlet er fremkommet ved å summere tallene for hver enkelt ASSSkommune. 57

58 Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Fredrikstad -,8,1 -,9 2,3-3,1 Bærum 2,7 2,9 -,2 4, -1,3 Oslo 1,2,7,5 5,6-4,4 Drammen 2,7,9 1,8 2,5,2 Kristiansand 1,2 1,5 -,3 3,2-2,1 Sandnes 4,5 1,9 2,6 6,2-1,7 Stavanger -,8 1,1-1,9 1,3-2,1 Bergen 1,4 2,2 -,8 -,1 1,5 Trondheim -,4,4 -,8 1,3-1,7 Tromsø -2,5 -,6-1,9-1,5-1, ASSS 1, 1,1 -,1 3,1-2,2 Produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1, prosent fra 213 til 214. Produksjonen gikk mest opp i Sandnes med 4,5 prosent, mens produksjonen gikk mest ned i Tromsø med 2,5 prosent. I ASSS-kommunene økte beregnet utgiftsbehov innenfor barnehager med 1,1 prosent fra 213 til 214. Produksjonen i ASSS-kommunene økte således,1 prosent mindre enn utgiftsbehovet. Utgiftsbehovet økte mest i Bærum og Bergen med henholdsvis 2,9 og 2,2 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned i Tromsø med,6 prosent. I Sandnes økte produksjonen 2,6 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens i Stavanger og Tromsø gikk produksjonen ned med 1,9 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i ASSS-kommunene gikk opp med 1, prosent økte brutto driftsutgifter med 3,1 prosent. Dette gir en nedgang i effektiviteten på 2,2 prosent. Effektiviteten gikk mest i ned i Oslo og Fredrikstad med henholdsvis 4,4 og 3,1 prosent, mens effektiviteten gikk mest opp i Bergen med 1,5 prosent. Åtte av ASSS-kommunene hadde nedgang i effektiviteten fra 213 til 214, mens to kommuner hadde økning. 58

59 4.8 Fremtidig utvikling i utgiftsbehov Prosentvis vekst Beregningene i dette kapitlet bygger på MMMM-alternativet i SSBs befolkningsfremskrivning som ble publisert i juni 214. I figur 42 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 221 påvirker utgiftsbehovet i ASSSkommunene samlet sett. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosiale tjenester, barnevern og administrasjon. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 215, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 9 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag 49 kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen 5-66 år vil øke utgiftsbehovet med om lag 13 6 kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for ASSS-kommunene samlet sett går frem av figur 39. Figur 42 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 215 = 1 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 221 tilsier forventet befolkningsutvikling i ASSS-kommunene at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 prosent (1,1 prosent per år) for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 215. Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år), innenfor grunnskole er det forventet en økning på om lag 6 prosent (1, prosent per år) og det er forventet en økning på 4 ½ prosent (,7 prosent per år) innenfor barnehager. 59

60 Figur 43 viser hvordan samlet vekst i utgiftsbehov varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 2,6 3,2 6,7 5,9 5,7 6,6 6,8 5,9 7,7 8,7 9,1 14, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 221 kan forvente en vekst i demografikostnadene i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet på om lag 7 prosent (1,1 prosent per år). Dette er noe sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 6 prosent (1, prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Stavanger med om lag 2 ½ prosent (,4 prosent per år) og i Bærum med om lag 3 prosent (,5 prosent per år). Figur 44 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor grunnskole varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet,4 3,6 4,2 3,1 4,1 2,8 3,5 6,2 7,1 8,9 11, 15,

61 Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 221 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor grunnskole på om lag 6 prosent (1, prosent per år). Dette er sterkere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 3 ½ prosent (,6 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år), mens Kristiansand kan forvente en vekst på om lag 11 prosent (1,8 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Stavanger med om lag ½ prosent (,1 prosent per år). Figur 45 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg varierer mellom ASSSkommunene og sett i forhold til resten av landet. Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor pleie og omsorg. ASSSkommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet 4,3 7,1 9,6 8, 1, 9,9 8,9 9,3 8,7 9,2 14,2 15, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 221 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor pleie og omsorg på om lag 8 ½ prosent (1,4 prosent per år). Dette er noe svakere vekst enn i resten av landet som kan forvente en vekst på om lag 9 prosent (1,5 prosent per år). Sandnes er den av ASSSkommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 ½ prosent (2,4 prosent per år), mens Tromsø kan forvente en vekst på om lag 14 prosent (2,2 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet lavest vekst i Bærum med om lag 4 ½ prosent (,7 prosent per år). Figur 46 viser hvordan veksten i utgiftsbehov innenfor barnehager varierer mellom ASSS-kommunene og sett i forhold til resten av landet. 61

62 Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø ASSS Resten av landet -1,3 -,5 4,6 6, 5,1 2,8 3,5 4,5 4,3 7, 9,9 14, Vi ser at ASSS-kommunene frem mot 221 kan forvente en vekst i demografikostnadene innenfor barnehager på om lag 4 ½ prosent (,7 prosent per år). Dette er om lag det samme som i resten av landet som også kan forvente en vekst på om lag 4 ½ prosent (,7 prosent per år). Sandnes er den av ASSS-kommunene som kan forvente sterkest vekst med om lag 15 prosent (2,3 prosent per år), mens Drammen kan forvente en vekst på om lag 1 prosent (1,6 prosent per år). Blant ASSS-kommunene er det forventet nedgang i Bærum på om lag 1 ½ prosent (,2 prosent per år) og nedgang i Stavanger på ½ prosent (,1 prosent per år) Vekst i kronebeløp I dette kapitlet ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 221 påvirker utgiftsbehovet i ASSS-kommunene og i resten av landet. Beregningene omfatter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. I figur 47 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 215-kroner for ASSS-kommunene samlet sett, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. 62

63 Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil ASSS-kommunene de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 972 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 215. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 449 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 248 mill. kroner til grunnskole, om lag 154 mill. kroner til øvrige sektorer og om lag 121 mill. kroner til barnehager. I figur 48 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 215-kroner for samlet sett for kommunene i resten av landet. Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum I følge disse beregningene vil kommunene i resten av landet de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 215. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 1 68 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 36 mill. kroner til grunnskole, om lag 29 mill. kroner til barnehager og om lag 185 mill. kroner til øvrige sektorer. 63

64 I tabell 8 viser vi hvordan demografikostnadene fordeler seg mellom ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 215-kroner ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Mill kr Prosent Andel Grunnskole 248 1, 25,5 36,6 17,3 554,7 2,2 Pleie/oms 449 1,4 46, ,5 6, ,5 55,4 Barnehager 121,7 12,4 29,7 11,8 33,7 12, Øvrige 154 1, 15,9 185,6 1,5 34,8 12,4 Sum 972 1,1 1, , 1, , 1, Frem mot 221 vil demografikostnadene i norske kommuner i gjennomsnitt utgjøre om lag 2 74 mill. 215-kroner per år. Av dette kommer om lag 972 mill. kroner i ASSS-kommunene. ASSS-kommunene som i 215 omfatter 33,7 prosent av landets befolkning vil dermed møte 35,5 prosent av den forventede veksten i utgiftsbehov på landsbasis. Det er klare forskjeller mellom hvordan veksten i utgiftsbehov er sammensatt i ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I ASSS-kommunene vil veksten grunnskole stå for om lag 25 prosent av veksten i utgiftsbehov, mens grunnskolen bare vil stå for om lag 17 prosent av veksten i resten av landet. Motsatt vi veksten i pleie og omsorg stå for om lag 6 prosent av veksten i utgiftsbehov i kommunene i resten av landet, mens pleie og omsorg vil stå for om lag 46 prosent av veksten i ASSSkommunene. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for 216. Tabell 9 Demografikostnader i 216 fordelt på sektorer ASSS Resten av landet Hele landet Mill kr Vekst Andel Mill kr Vekst Andel Mill kr Vekst Andel Grunnskole 366 1,5 44,1 33,6 26,3 696,9 33,4 Pleie/oms 382 1,2 46,1 95 1,4 75, ,3 64, Kommhelse 6 1,2 7,3 78,8 6,2 139,9 6,7 Sosial tjenest 81 1,3 9,8 86,8 6, , 8, Barnevern 29,8 3,5 19,3 1,5 48,4 2,3 Barnehager -89 -,5-1,7-21 -,7-16, ,7-14,4 Sum 83 1, 1, 1 253,7 1, 2 82,8 1, Samlet sett er demografikostnadene i 216 for ASSS-kommunene anslått til om lag 83 mill. kroner. Av dette står pleie og omsorg for om lag 382 mill. kroner, grunnskole for om lag 366 mill. kroner, mens det er forventet en nedgang innenfor barnehager på om lag -89 mill. kroner. For ASSS-kommunene tilsier befolkningsfremskrivningen for 216 en utgiftsvekst på 1,, mens i resten av landet er utgiftsveksten anslått til,7 prosent. Befolkningsfremskrivningen for 216 betyr sterkere utgiftsvekst i ASSS-kommunene enn i kommunene i resten av landet innenfor alle sektorer unntatt pleie og omsorg. 64

65 5 Ressursbruk og kvalitet - tjenesteområdene i ASSSnettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 1. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. Oslo kommune foretok i 213 en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet. Dette medførte en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene fra 212 til 213. I vedlegg 6.2 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 65

66 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 213 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 22 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 22. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 22, 213, 215, 222 og 223. Funksjon 222 er inkludert i ressursbruksindikatoren fra og med 214. Den har ikke inngått tidligere Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 22, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev. Antall elever er her vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps-/kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 211 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. 66

67 Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Fra 214 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. Dette innebærer at tallene før 214 ikke kan sammenlignes over år. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 1. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 214, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. Det er et snitt av resultatene på 7. og 1. trinn som brukes i rapporten Sammendrag grunnskole Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning var kr i 214 blant ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for prisstigningen, har ASSS-kommunene i gjennomsnitt en økning i netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev på,82 prosent fra 212 til 214. Forskjellene mellom kommunene varierer fra Drammen med 74 61,- kroner per elev til Oslo som bruker 85 44,- kroner per elev. Når vi multipliserer opp med antall elever blir det betydelige beløp. Driftsutgiftene har økt fra 21 og fram til 213 også når vi justerer for prisstigningen. Fra 213 til 214 er utgiftene tilnærmet uendret. Forholdet mellom kommunene er relativt konstant. Det er Oslo, Kristiansand og Stavanger som over tid har hatt de høyeste netto driftsutgiftene. Drammen, Fredrikstad og Bærum har over tid hatt lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet. Det er med andre ord klare forskjeller mellom kommunene. Det er ulike grunner til det, og hver kommune tilpasser sin drift til lokale forutsetninger og prioriteringer. Når vi skal sammenlikne ressursbruk, er KS' beregning av en ressursbruksindikator nyttig. Den viser ressursbruken i forhold til utgiftsbehovet og i forhold til gjennomsnittet i nettverket. Det gir i noen tilfeller et annet bilde enn regnskapstallene direkte fra KOSTRA viser. Netto driftsutgifter viser at Trondheim har 5 prosent lavere utgifter enn gjennomsnittet. Når vi korrigerer for utgiftsbehovet har Trondheim 3 prosent høyere ressursbruk enn gjennomsnittet. Et annet eksempel er Bærum, hvor både netto driftsutgifter og ressursbruk er under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Gruppestørrelse har stor betydning for driftsutgiftene i kommunene. Lavt elevtall per trinn og mindre skoler gir færre elever per lærer og dermed høyere utgifter per elev. I ASSS-nettverket varierer gruppestørrelsen fra 14,1 til 16,5. Forskjellen kan virke liten, men er såpass stor at en skulle forvente tydelige utslag på utgifter per elev. Fredrikstad, Sandnes og Tromsø er de kommunene med de laveste gruppestørrelsene, rundt 14,1 prosent. Noe som skulle tilsi høyere utgifter enn gjennomsnittet for ASSSnettverket. Likevel har Fredrikstad lavere netto driftsutgifter enn gjennomsnittet. Tromsø har nettodriftsutgifter som gjennomsnittet for ASSS-kommunene, mens Sandnes har netto driftsutgifter rett over gjennomsnittet. Ved å se på ressursbruk i forhold til behov blir bildet ett litt annet. Det viser at Fredrikstad har en ressursbruk som gjennomsnittet, mens Sandnes har noe over gjennomsnittet og Tromsø er den kommunene som har den høyeste ressursbruken når vi justerer for behov. Sykefraværet er en annen faktor som kan øke utgiftene. Sykefraværet i Tromsø er langt høyere enn gjennomsnittet for nettverket og sammen med lav gruppestørrelse kan det påvirke utgiftsnivået. Fredrikstad derimot 67

68 har noe høyere sykefravær enn i Sandnes, men begge kommunene ligger under gjennomsnittet for ASSS kommunene. Det kan gi lavere utgifter og dermed blir utgiftsnivået likevel ikke så mye høyere enn gjennomsnittet. Sykefraværet i skolen var i gjennomsnitt 8,1 prosent i 214 mot 7,9 prosent i 213. Det er stor forskjell mellom kommunene. Sykefraværet varierer fra 6,8 i Kristiansand til 9,6 prosent i Tromsø. Når vi ser på de to kommunene med de største gruppestørrelsene, Drammen og Bærum har begge lavere driftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Drammen har litt flere elever per skole og noe større grupper enn Bærum, men begge kommunene har vesentlig større skoler enn gjennomsnittet. Drammen har noe lavere sykefravær enn Bærum hvilket også kan gi lavere utgifter. Bærum har et sykefravær over snittet for ASSS, noe som kan bidra til å øke utgiftene. En annen faktor som kan påvirke utgiftene er andel lærere 5 år og eldre. Bærum har den høyeste andelen lærere som er 5 år eller eldre i nettverket med 37 prosent. Bærum har noe høyere nettodriftsutgifter enn Drammen, og det kan muligens forklares med noe høyere sykefravær og noe større andel lærere 5 år og eldre. Når vi korrigerer for behov og ser på ressursbruksindikatoren er bildet det samme. Begge kommunene ligger under gjennomsnittet på ressursbruksindikatoren. Totalt sett ser det ut til at skolestørrelse og gruppestørrelse har verdi som forklaringsfaktorer i denne sammenhengen. Gruppestørrelse og elever per skole påvirker netto driftsutgifter, men kan med andre ord ikke forklare alt når vi ser på forskjeller mellom kommunene. En annen faktor som påvirker utgiftene på skoleområdet, er andelen elever med spesialundervisning. Kommuner med en høy andel elever med spesialundervisning har gjerne høyere utgifter enn tilsvarende kommuner med lavere andel elever med spesialundervisning. Andel elever som får spesialundervisning har økt fra 5,7 prosent i 27 til 7,5 prosent i 214 for ASSSnettverket. Fra 213 til 214 har gjennomsnittet ikke økt, det er på 7,5 prosent for begge årene. Av ASSS-kommunene har fem kommuner en tydelig nedgang fra 212 til 214. Åtte av ti kommuner i nettverket har samme eller lavere andel med spesialundervisning i 214 sammenliknet med 213. Andelen varierer fra 6,5 prosent i Sandnes til 9,5 prosent i Stavanger. Nedgangen i andel elever med spesialundervisning kommer i første rekke som en følge av en nedgang på de laveste trinnene. Fortsatt er det slik at andelen elever med spesialundervisning øker med alderen. Dobbelt så mange får spesialundervisning på trinn som på trinn. De siste tre årene har imidlertid andelen med spesialundervisning på trinn vært stabil. Forholdet mellom andelen som får spesialundervisning og hvor mange årstimer den enkelte elev får, er ulikt mellom kommunene. Enkelte kommuner, f.eks. Sandnes, har en lav andel som får spesialundervisning, men gir hver enkelt elev mange timer. Dette er en anbefalt profil fordi den ivaretar dem som har et stort behov for spesialundervisning. Samtidig legges det opp til at de aller fleste får utbytte av ordinær undervisning gjennom tilpasset opplæring. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, ca. 2 prosent på landsbasis, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ,- i Drammen, til over 2 49,- kroner per elev i Oslo. De fleste kommunene har økte utgifter til skolelokaler fra 212 til 214, bortsett fra Oslo, Drammen og Tromsø, som har reduserte utgifter. Resultatkvaliteten i grunnskolen vurderes ut fra resultater på nasjonale prøve og karakterer på eksamen. Nasjonale prøver gjennomføres på femte, åttende og niende trinn. Når elevenes resultater aggregeres opp til kommunenivå, viskes forskjellene mellom skolene ut. Når vi likevel ser forskjeller mellom kommunene, og disse går igjen over tid, er det grunn til å anta at det er reelle forskjeller i elevenes læringsresultater. Det er imidlertid langt større forskjeller mellom skoler i en kommune enn mellom kommunene. 68

69 Gjennomføring i videregående opplæring er en indikator ASSS-kommunene ønsker å ta inn i rapporten. Fagnettverket har jobbet med å framskaffe data som kan brukes i denne sammenheng og vil ta det med i arbeidet så snart dette er mulig. Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (22, 213, 215, 222 og 223) 1,,84 1,76 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-1.årstrinn 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå 3-5* 74,5 68,5 86, Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,5 3,8 *Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn pga. regler om «prikking» snittet for kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk Nøkkeltall med kommentarer Økonomi Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev varierer en del mellom kommunene i ASSS. Når vi korrigerer for prisutviklingen var det en betydelig økning i netto driftsutgifter fra 29 til 213. Fra 213 til 214 har det vært en mindre nedgang i gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når vi korrigerer for prisutviklingen, har det vært en økning i nettodriftsutgifter for Tromsø, Fredrikstad og Oslo, en tilnærmet uendret situasjon i Trondheim og Sandnes. En beskjeden nedgang i tre kommuner og en større nedgang i nettodriftsutgifter i Kristiansand og Bærum. Forholdet mellom kommunene er relativt konstant. Det er Oslo, Kristiansand og Stavanger som over tid har hatt de høyeste netto driftsutgiftene. Drammen, Fredrikstad og Bærum har vært de som over tid har hatt lavere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene som tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (22, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Stavanger ligger noe under gjennomsnittet på ressursbruk når vi tar hensyn til utgiftsbehov. Med denne indikatoren som utgangspunkt er fortsatt Oslo den som har en høy ressursbruk, sammen med Tromsø og Kristiansand. Mens Drammen og Bærum har en lav ressursbruk. Fredrikstad har en ressursbruk ca. som gjennomsnittet når vi tar høyde for utgiftsbehovet. ASSS-kommunene bruker fra 13,5 prosent til 22,1 prosent av sine totale budsjetter til grunnskoleundervisning. I gjennomsnitt (utenom Oslo) utgjør utgifter til grunnskoleundervisning 18,5 prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter. Oslo har den lavest andelen med 13,5 prosent og Sandnes har den høyest andelen med 22,1 prosent. Det kan i stor grad forklares med bakgrunn i befolkningssammensetningen. Oslo har den laveste andelen 6-16 åringer, med 9,9 prosent. Bærum og Sandnes har den høyeste andelen 6-16 år av ASSS-kommunene, hhv. 13,7 prosent og 13,4 prosent. De resterende kommunene har en andel på mellom 11 og 12 prosent. En kommune med en høy andel

70 åringer har nødvendigvis en lavere andel i andre aldersgrupper, og til en viss grad vil det påvirke fordelingen. Samtidig påvirker også politiske prioriteringer og andre forhold fordelingen av midler. Et annet element knyttet til utgifter, som ikke behandles her, er vekst i befolkningen. Oslo har den kraftigste prosentvise veksten i elevtall fra 212 til 214, med 4,6 prosent. Det utgjør et betydelig antall elever. Deretter følger Sandnes med 3,64 og Drammen med 2,13 prosentvis økning i elevtallet. Kostnader til skolelokaler utgjør en betydelig del av totalkostnadene i grunnskolen, og her er det forholdsvis stor variasjon mellom kommunene. Netto driftsutgifter til skolelokaler varierer fra ,- i Drammen til over 2 49,- kroner per elev i Oslo. Gjennomsnittet for ASSS er på ,- kroner per elev. Utgiftene til skolelokaler varierer en del fra år til år i den enkelte kommune, og det er ingen klar trend i utviklingen. Det er grunn til å se nærmere på om dette bare skyldes ulik praksis for regnskapsføring, eller om det er reelle forskjeller. Figurene nedenfor viser ulike driftsutgifter til grunnskole for ASSS-kommunene. Figur 49 Driftsutgifter til grunnskoleundervisning Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 5 Driftsutgifter prisjustert Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (22) per elev Prisjustert til 214-kroner FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt

71 Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole Ressursbruk per elev korrigert for utgiftsbehov 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ 212,98,931 1,22,872 1,73 1,18,988 1,9 1,25 1,82 213,973,938 1,5,859 1,59 1,19,987 1,16 1,28 1, ,1,933 1,76,84 1,44 1,6,984 1,14 1,33 1,69 Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA 25 Netto driftsutgifter til grunnskole (22), i prosent av samlede netto driftsutg (snitt uten Oslo) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,7 18,9 12,8 18, 2, 22,4 18,2 17,5 17,5 19,1 19, ,8 19,3 13,1 17,9 19,9 22, 17,8 17,2 16,9 18,9 18, ,2 18,3 13,5 18,1 19,5 22,1 17,7 16,9 16,5 18,5 18,5 Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av befolkningen Kilde: SSB 16 Andel 6-15 år av befolkningen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,2 13,8 9,8 11,6 12,3 13,5 12, 11,4 11,2 12,1 12, ,1 13,7 9,8 11,6 12,2 13,4 11,9 11,2 11,1 11,9 11, , 13,7 9,9 11,7 12,3 13,4 11,9 11,2 11, 11,9 11,9 Gruppestørrelse Gruppestørrelse er uttrykk for ressursbruk i form av personell. Det er forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Spesialundervisning er inkludert i beregningen. Forholdet mellom gruppestørrelse og utgifter er omtalt tidligere i kapittelet. 71

72 Gruppestørrelsen varier fra 14,1 elever per lærer i Sandnes og Tromsø til 16,5 i Drammen. Generelt er det sammenheng mellom skolestørrelse og gruppestørrelse. Det er enklere å få fylt opp gruppene til ønsket nivå på store skoler. Sandnes, Fredrikstad og Tromsø har over tid hatt den laveste gjennomsnittlige gruppestørrelsen, mens Drammen, Oslo, Bergen og Bærum har hatt den høyeste. Gjennomsnittlig gruppestørrelse for ASSS-kommunene har vært stabil på rundt 15,1-15,2 fra 28 og fram til 214. Figurene nedenfor viser hvordan gruppestørrelsen har utviklet seg over de siste årene. Det er også tatt med en figur for "Lærertetthet i ordinær undervisning" (Gruppestørrelse 2). Figur 54 Gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: KOSTRA 18 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt ,7 15,7 15,8 15,7 15,2 14,4 14,7 15,9 15,4 14,1 15, ,4 15,5 15,6 16,2 15,7 14,1 14,9 15,6 14,8 14,1 15, ,2 16, 15,8 16,5 15,6 14,1 14,9 15,7 14,9 14,1 15,2 Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) Kilde: Skoleporten Lærertetthet i ordinær undervisning (fra Skoleporten gjelder skoleår) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,6 19,5 2,7 19,5 18,7 17,6 18,1 19, 18,7 18,2 18, ,6 19,4 2,2 2, 19,4 17,5 18,6 18,7 18,2 17,7 18, ,6 19,9 2,5 2,4 19,3 17,6 18,6 18,8 17,8 18,1 18,9 Skolestørrelse Skolestørrelse påvirker i stor grad utgiftene på skoleområdet. Store skoler gir lavere driftskostnader per elev. Figuren nedenfor viser hvordan skolestørrelsen har utviklet seg de siste årene. Kristiansand har aktivt jobbet med sin skolestruktur og har økt gjennomsnittlig skolestørrelse de siste tre årene. 72

73 Figur 56 Skolestørrelse Kilde: KOSTRA 45 Skolestørrelse, elever per kommunal grunnskole FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Assistentbruk i undervisningen Assistenter brukes i varierende grad i undervisningen. I denne sammenheng regnes bare assistenter som deltar i undervisningen, ansatte i SFO er ikke med i tallene. I gjennomsnitt er det 13,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Bærum har lavest antallet med 9,9 årsverk per hundre lærerårsverk og Kristiansand har høyest med 15,5 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Den forholdsvis høye andelen assistenter i Drammen har sammenheng med at de har en spesialskole som også har elever fra andre kommuner. De fleste kommunene har hatt en nedgang i bruk av assistenter, men Tromsø og Oslo har hatt en økning fra 212 til 214. Sandnes har hatt den tydeligste nedgangen i samme periode, men ligger fortsatt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Figur 57 Assistentbruk i undervisningen Kilde: Skoleporten 2 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk (fra Skoleporten) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,7 11,8 12,5 17,3 15,2 16,9 14,8 1,9 12,1 1,3 13, ,3 1, 12,7 16,4 16,7 15,6 16,5 11, 12,7 11,1 13, ,5 9,9 13,7 17,1 15,3 14,9 15,5 1,9 13, 12,7 13,7 73

74 Spesialundervisning Andel elever som får spesialundervisning har økt gjennom mange år, og i 214 får 7,5 prosent av elevene spesialundervisning. Det er samme nivå som i 213 og en minimal oppgang fra 212. Siden 211, da spesialskoler ble inkludert i statistikken, har Fredrikstad, Oslo, Drammen og Kristiansand hatt en tydelig nedgang i andelen elever med spesialundervisning. Bærum, Bergen og Trondheim har variert, mens Sandnes har vært stabil. Stavanger og Tromsø har hatt en tydelig økning i andelen med spesialundervisning fra 211 til 214. Kommuner med stor andel elever med spesialundervisning har høyere utgifter på skoleområdet enn tilsvarende kommuner med mindre andel elever med spesialundervisning. Det er en utfordring å styrke den ordinære undervisning og i vareta den tilpassede opplæringen som hører hjemme der, samtidig som det brukes store ressurser på spesialundervisning. Både den totale rammen og prioriteringene innenfor rammen påvirkes med andre ord av hvor stor andel elever som får spesialundervisning. Forholdet mellom andelen som får spesialundervisning og hvor mange årstimer den enkelte elev får er ulikt mellom kommunene. Enkelte kommuner, f.eks. Sandnes, har en lav andel som får spesialundervisning, men gir hver enkelt elev mange timer. Det er den sammensetningen av spesialundervisning som sannsynligvis gir ivaretar de som har et behov for spesialundervisning på den ene siden og som tilpasser undervisning slik at de aller fleste får utbytte av ordinær undervisning. ASSS-nettverket har hatt spesiell oppmerksomhet på spesialundervisning. Det er derfor positivt at halvparten av kommunene har en nedgang, eller en stagnasjon i andelen elever med spesialundervisning fra 213 til 214. ASSS-kommunene utrykker også et ønske om å prioritere de yngste. Det er likevel sånn at mange kommuner fortsatt har dobbelt så høy andel elever med spesialundervisning på trinn som på trinn. Samtidig er det i halvparten av kommunene en økning i andelen elever med spesialundervisning på trinn fra 213 til 214. Det samme gjelder trinn. Nedgangen kommer først og fremst i andelen spesialundervisning på trinn. Denne fordelingen av spesialundervisning mellom trinnene er historisk og det vil ventelig ta tid å snu en slik fordeling. Ser vi på utviklingen fra 212 til 214 har Stavanger, Trondheim og Tromsø en klar økning av andel med spesialundervisning på trinn. Drammen er den eneste kommunen med en tydelig nedgang i andelen elever med spesialundervisning på samme trinn i samme periode. Men ASSS-gjennomsnittet ligger under landsnittet både på andel elever som får spesialundervisning og andelen på trinn. Figurene nedenfor viser utviklingen i bruk av spesialundervisning over tid og på ulike årstrinn. Figur 58 Andel elever med spesialunderving Kilde: KOSTRA 1 Andel elever som får spesialundervisning trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt 212 7,2 7,2 7,7 8,1 7,1 6,5 8,2 7,2 6,9 8,2 7, , 6,9 7,3 7,8 7,1 6,5 9, 7,1 8, 8,6 7, ,9 7, 7,1 7,6 6,9 6,5 9,5 6,9 7,8 8,6 7,5 74

75 Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: KOSTRA 18 Årstimer spesialunderv. per elev med spesialunderv. alle trinn FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Figur 6 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 214 Kilde: KOSTRA FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Snitt Andel med sp.uv ,6 4,9 3,8 5,9 3,9 4,1 7,1 4,4 5,1 4,7 4,9 Andel med sp.uv ,1 8, 9,2 9,3 7,9 7,8 11,2 7,8 8,5 1,3 8,8 Andel med sp.uv ,6 8,8 1,2 8,1 1, 8,8 11,1 9,3 11, 12,6 9,9 Sykefravær Sykefraværet i grunnskolen er i gjennomsnitt 8,1 prosent. Det har gått opp fra 7,9 prosent i 213, og er nå likt med 212. Sykefraværet varierer sterkt mellom kommunene i nettverket. Fra 6,8 prosent i Kristiansand til 9,6 prosent i Tromsø. Figur 61 Sykefravær Kilde: KS PAI-register Andel med spesialundervisning fordelt på trinn Sykefravær i grunnskolen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt 212 8,2 7,6 7,8 7,7 7, 6,7 9,1 8,8 9,7 8, ,6 7,4 6,8 7, 8,1 6,9 6,7 9,1 8,2 1, 7, ,8 8,3 7,8 7,6 6,8 7,4 7,1 9,3 9,4 9,6 8,1 75

76 Læringsresultater Nasjonale prøver og eksamen på 1. trinn er det som først og fremst gir grunnlag for å vurdere resultatkvaliteten i grunnskolen. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. De kan også brukes til individuell vurdering og gi grunnlag for oppfølging av den enkelte elev. De data som presenteres i denne rapporten kan ikke tolke endringer fra ett år til et annet som direkte som framgang eller tilbakegang. Vurderingen er også avhengig av nasjonalt gjennomsnitt det enkelte år. Nasjonale prøver fram til 214 er godt egnet til å sammenligne seg med andre kommuner i samme år. De nasjonale prøvene er betydelig endret i 214 og kan framover brukes til å måle utvikling fra år til år. I ASSS-nettverket blir nasjonale prøver særlig nyttige når vi både kan sammenlikne resultatene fra flere år og kommunene i mellom. Resultatene på nasjonale prøver presenteres som andel elever på ulike mestringsnivåer. I barneskolen er det tre mestringsnivåer, på ungdomsskolen er det fem. Fordeling på mestringsnivåer gir mer informasjon enn gjennomsnittsskår. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten hvert år. Prøvene på 8. trinn vil derfor for en stor del være uttrykk for hva elevene lærte på barneskolen. Det er mulig å spore elevene til avgiverskole slik at prøvene også kan gi grunnlag for utviklingsarbeid på barneskolene de kommer fra. Figurene nedenfor viser andel elever på mestringsnivå 2 og 3 for 5. trinn, og andel elever på nivå 3, 4 og 5 for 8. trinn. I denne rapporten vises bare samlede resultater for lesing, regning og engelsk. Excel-filen på KS' nettside for ASSS har diagrammer som viser resultater for hver enkelt prøve. For å vise mer detaljert informasjon om fordeling på mestringsnivåer, tas også med et ekstra diagram for resultatene fra leseprøven på 8. trinn 214. Tallene i søylene viser prosent av elever på hvert mestringsnivå. Høy andel på de øverste nivåene (gul og grønn) indikerer gode prestasjoner. Av profilene ser vi at det er størst forskjell på Fredrikstad og Bærum. Tilsvarende diagrammer finnes for alle trinn og prøver i Excel-filen på ASSS medlemssider på KS.no. Der finnes også diagrammer med tidsserier for hver enkelt prøve. Det er viktig, når resultatkvalitet omtales, å være klar over at det er en del bakgrunnsfaktorer som har betydning for resultatene. Like viktig er det å drøfte hvilke forventninger og tilpasninger kommunen gjør for å styrke elevens læring. Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 5 trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 2 og 3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,8 84,5 81,4 7,2 73,2 77,4 78,1 74,8 75,7 74,6 76, ,3 86,6 81,9 69,7 76,7 77,6 79,3 75,8 79,1 8,7 78, ,3 85,6 84,4 74,9 77,9 77, 82,6 79,3 78,2 74,9 78,9 76

77 Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn* Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver 8. trinn, snitt alle prøver, andel elever på nivå 3, 4 og 5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt ,8 85,5 76,4 71,2 71, 71,4 78,1 73,8 72,7 76,3 74, ,8 85,4 79, 71,9 71,4 76,4 78,9 73,7 73,7 75,5 75, ,5 86, 77,8 7,4 71,4 73,7 77,5 7,6 72,4 77,2 74,5 *Bærum mangler tall for regning på nasjonale prøver 8. trinn snittet for kommunen er derfor beregnet basert på kun lesing og engelsk. Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing Kilde: Skoleporten 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 9,3 2,5 38,9 Nasjonale prøver 214, 8. trinn lesing, fordeling på mestringsnivå 18, 21, 3,1 24,4 37,5 34,3 1,2 11,3 9,8 12,7 11,9 11,8 15,7 13,2 2,1 18,1 21,2 4,5 43,2 4,9 23,3 21,7 22,8 4,7 4, 4,2 21,7 19,4 18,3 19, 13,4 15,8 17,3 17,1 13,7 16,7 11,6 9,6 2,8 6,9 9,8 9,2 9,2 7,5 9,1 8,2 6,6 7,89 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Lesing-Mestringsnivå 1 Lesing-Mestringsnivå 2 Lesing-Mestringsnivå 3 Lesing-Mestringsnivå 4 Lesing-Mestringsnivå 5 25,3 38,7 22,8 39,5 ASSS-nettverket har valgt å ha med en oversikt over andelen elever som er fritatt eller ikke deltatt på nasjonale prøver i perioden Den viser et gjennomsnitt av alle nasjonale prøver. Denne andelen varierer både mellom kommunene og over tid i den enkelte kommune. Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan få fritak fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen. Det er derfor også lagt ved en oversikt over andelen som får særskilt norskopplæring, som viser at denne også varierer i stor grad mellom ASSS-kommunene. For å konkretisere og illustrere de indikatorene som er relevante i drøftingen av fritak tar vi også med en figur opprinnelig utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Den viser fritak fra nasjonale prøver 5. trinn i lesing, samt andelen elever med særskilt norskopplæring og vedtak om spesialundervisning i 214. Oslo har den høyeste andelen med elever fritatt/ikke deltatt, men også den høyeste andelen med særskilt norskopplæring. 77

78 Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Fritatt + Ikke deltatt 3,91 1,53 6,34 4,6 3,52 4,76 4,66 4,13 3,13 5,43 4,2 Figur 66 Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning. Prosent. 214 (Kilde: Utdanningsspeilet 215 / Utdanningsdirektoratet) 25 Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning. Prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Elever med spesialundervisning Elever med særskilt norskopplæring Elever med fritak lesing Skriftlig eksamen regnes som den mest objektive vurderingen av elevenes læringsresultater. Besvarelsene vurderes av sensorgrupper satt sammen på tvers av kommuner og fylker. Resultatene presenteres her som gjennomsnittskarakterer i engelsk, norsk og matematikk for hver kommune. Det er her snakk om store kommuner, og det er relativt små endringer over tid når tallene presenteres på denne måten. Samtidig ser vi at det er forskjeller mellom kommunene som går igjen over tid. Figuren nedenfor viser gjennomsnittskarakterer på skriftlig eksamen for de tre siste årene. 78

79 Figur 67 Eksamen 1. trinn Kilde: Skoleporten 5, 4, 3, 2, 1, Eksamen 1. trinn, snitt engelsk, norsk og matematikk FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt 212 3,5 3,9 3,6 2,1 3,5 3,4 3,6 3,6 3,5 3,5 3, ,4 3,9 3,6 3,3 3,3 3,5 3,6 3,5 3,5 3,7 3, ,4 3,8 3,5 3,3 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 3,5 Læringsmiljøet Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevens læring, helse og trivsel. Utdanningsdirektoratet gjennomfører Elevundersøkelsen for å få tilbakemeldinger fra elevene, lærerne og foreldrene på hvordan læringsmiljøet oppleves. ASSSnettverket bruker elevenes opplevelse av vurdering for læring som en sentral indikator for læringsmiljø. Denne indikatoren består av åtte spørsmål som Utdanningsdirektoratet har satt sammen til en samlet indeks, som måler de sentrale prinsippene i vurdering for læring. Spørsmålene handler i hovedsak om hvordan elevene opplever tilbakemeldinger læreren gir knyttet til elevens læringsprosesser. Variasjonene her er ofte større mellom skoler enn mellom kommuner. Nedenfor vises diagrammer for resultater fra Elevundersøkelsen. Tallene viser elevenes vurderinger etter en skala fra 1 til 5. Høy verdi betyr positiv vurdering Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten 5 Elevundersøkelsen 214 Vurdering for læring FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRO Snitt Trinn 7 4,1 4, 3,9 4, 4, 3,9 4,1 3,9 3,9 4, 4, Trinn 1 3,3 3,2 3,3 3,5 3,2 3,2 3,4 3,1 3,2 3,2 3,3 79

80 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Sammendrag barnehage Netto driftsutgift, per innbygger 1-5 år har, når vi justerer for prisstigningen, økt mer fra 213 til 214 enn fra 212 til 213. Økningen er på 4 777,- kroner i gjennomsnitt for nettverket, mens det økte med 545 kroner det foregående året. Utgiftene, i 214, er på kroner per innbygger 1-5 år. Utgiftene varierer mellom kommunene. Fredrikstad, Drammen og Kristiansand har de laveste utgiftene. Stavanger og Tromsø har de høyeste utgiftene. Dette er tall per innbygger i aldersgruppen 1-5 år, ikke per barnehagebarn. Derfor blir det viktig å se på dekningsgraden når driftsutgiftene drøftes. Netto driftsutgifter deles på alle barn 1-5 år. I Sandes har 87,5prosent av barn 1-5 år barnehageplass. 12,5 prosent av barna har ikke plass (alle som ønsker plass har fått plass). Det betyr at Sandnes sine utgifter på kroner per innbygger 1-5 år fordeles på 14 prosent færre barn. Oslo har samme forhold, der har 85,7 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Begge kommunene bruker altså mer per barnehagebarn enn utgiftene per innbygger viser. I Tromsø har 96,2 prosent av 1-5 åringer barnehageplass. Det betyr at nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år er nærmere de reelle utgiftene per barn med barnehageplass. Det samme gjelder Trondheim, hvor andelen 1-5 åringer med barnehageplass er 95,3 prosent. Ressursbruksindikatoren er utarbeidet av KS for å gjøre sammenlikningen av ressursbruken mellom kommunene mer treffsikker. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (funksjon 21, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (med utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I noen kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Drammen har lavere nettodriftsutgifter og lavere ressursbruk enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø har høyere tall enn gjennomsnittet på begge indikatorene. Men når vi ser på Bærum, Oslo og Sandnes, så er det forskjell på de to indikatorene. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser at Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, mens ressursbruksindikatoren er lavere. Det samme gjelder Oslo. I Sandnes er det motsatt, netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet, mens ressursbruken korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dekningsgradene for 1-2 åringer er på samme nivå i 214 som tidligere og er på 8 prosent i gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Det har ikke skjedd store endringer de siste tre årene. Variasjonen mellom kommunene er stor for dekningsgraden for 1-2 åringer. Det er Tromsø og Trondheim som har den høyeste dekningsgraden med hhv. 91 og 88,6 prosent. Begge kommunene har i flere år, hatt den høyeste dekningsgraden blant ASSS-kommunene. Men det er en nedgang fra 212 til 214 på 1,4 prosentpoeng i Tromsø. De kommunene som har den laveste dekningsgraden er Oslo og Fredrikstad med hhv. 74,9 prosent og 75,2 prosent dekning. Sandnes har over tid hatt en lav dekningsgrad for 1-2 åringer, men dekningsgraden økte med 2,1 prosentpoeng fra 212 til 214. Variasjonen fra laveste til høyeste dekningsgrad i ASSS-nettverket er 16,1 prosentpoeng. Dekningsgraden for 3-5 åringene er i gjennomsnitt 96,8 prosent for ASSS-kommunene. Endringene de siste årene er små for gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er de samme kommunene som har høy dekningsgrad for 1-2 åringer som for 3-5 åringer. For 3-5 åringer har Tromsø og Trondheim ligget over 8

81 99 prosent de siste tre årene. Dekningsgraden varierer, fra 94 prosent i Oslo, til Trondheim med 99,7 prosent. Men Oslo og Sandnes, som har ligget lavest de to siste årene, har økt sine dekningsgrader fra 213 til 214. Sandnes har økt andelen for de minste barna med 1,9 prosentpoeng og for de større barna med ett prosentpoeng. Oslo øker noe mindre hhv,3 og ett prosentpoeng. Alle kommunene oppfyller retten til barnehageplass, og gir tilbud ut over lovens krav. Andelen minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land, som går i barnehage fortsetter å øke. Det er Drammen som har den høyeste andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene. 93 prosent fra denne gruppen går i barnehage i Drammen, mens kun 66 prosent i Fredrikstad Det er fortsatt stor variasjon mellom kommunene, og fra år til år for den enkelte kommune. Drammen og Oslo har hatt den største økningen fra 213 til 214 med syv prosentpoeng. Trondheim, Tromsø og Oslo har i 214 en dekningsgrad rundt 8 prosent. Drammen, Oslo og Bergen har den økningen. Det er store forskjellene mellom kommunene når det gjelder andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn i befolkningen. 31 prosent av barna i aldersgruppen 1-5 år i Drammen, er barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Oslo har tilnærmet samme forhold, med 3 prosent. Det er Tromsø og Trondheim som har den laveste andelen med henholdsvis 1 og 14 prosent. Kommunene er opptatt av å ha gode tilbud til barn med minoritetsspråklig bakgrunn, og flere, blant annet Drammen har iverksatt flere tiltak for å gjøre barnehagen attraktiv for denne gruppen. Kommunene i ASSS har ulik utvikling i barnetallet. Halvparten av kommunene opplever en svak økning, den andre halvparten en svak nedgang. Antallet som søker plass, hvor mange som får plass i private barnehager uten å ha krav på plass og i hvor stor grad foreldre takker ja til tilbud om plass, varierer også. Det gjør det krevende å planlegge for kommunene. Fortsatt er det en stor utfordring at de private tar opp barn uten rett til plass uavhengig av om de som har rett til plass har fått et tilbud eller ikke. Det er kommunenes ansvar å sikre barn med rett, plass i barnehage. De private barnehagene kan fortsatt velge å ta opp de barna de ønsker å gi plass til, uten å ta hensyn til barnehagelovens 12a om barns rett til plass. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene (korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer) for 214 er 46 kroner for ASSS kommunene i gjennomsnitt. Det er ca. tre krone høyere enn i 213. Alle kommunene har, naturlig nok hatt en økning, men den varierer fra en krone til fem kroner. Stavanger har hatt den største økningen med fem kroner og har med dette enhetskostnader på 48 kroner. Det er to kroner under Oslo, som har de høyeste enhetskostnadene i ASSS-nettverket med 5 kroner. Fredrikstad og Tromsø har hatt en økning på 4 kroner, og har i 214 hhv 46 og 47 kroner i korrigerte brutto driftsutgifter til barnehage. Fredrikstad hadde lave enhetskostnader i 213 og er nå på nivå med gjennomsnittet for ASSSkommunene. Det er fortsatt Sandnes som har de laveste enhetskostnadene med 42 kroner. Enhetskostnadene henger i stor grad sammen med voksentetthet og andelen barnehagelærere (grunnet lønnsutgifter). Indikatoren for voksentetthet i ASSS-sammenheng er korrigerte oppholdstimer per årsverk. Det er en tydelig nedgang i korrigerte oppholdstimer per årsverk i ASSS-kommunene. Færre oppholdstimer per årsverk betyr at den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Andelen barnehagelærere har også økt de siste årene, men fra 213 til 214 er det ingen endring. 35,6 prosent av de ansatte har barnehagelærerutdanning. De kommunene som har hatt de høyeste andelene barnehagelærere, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Fredrikstad har hatt en liten nedgang det siste året. Mens de kommunene som har de laveste andelene, Bærum, Oslo, Sandnes og Stavanger, har hatt en økning også fra 213 til 214. Andelen barnehagelærere varierer mellom kommunene fra 42,7 prosent i Bergen til 28,5 prosent i Bærum. Når vi tar med andelen med annen pedagogisk utdanning har andelen økt med ett prosentpoeng fra 213 til 214. Tallene kan tyde på at kommunene, samlet sett, har en økning i både voksentetthet og andel med pedagogisk utdanning i barnehagene. Det å ha trygge relasjoner til voksne og å ha et relevant pedagogisk tilbud, er forhold som bidrar positivt til barns utvikling. Når barnehagene har en stadig høyere voksentetthet og øker andelen av personalet med barnehagelærer og pedagogisk utdanning kan det gi økte utgifter og økt kvalitet i barnehagene. 81

82 De private barnehagene har noe lavere voksentetthet målt i oppholdstimer per årsverk enn de kommunale, timer i forhold til timer i gjennomsnitt i de kommunale. Etter en nedgang i voksentettheten fra 212 til 213 har de private barnehagene hatt en økning i voksentettheten fra 213 til 214. Voksentettheten varierer mellom de private, som i de kommunale barnehagene. Det er Stavanger som har færrest oppholdstimer per årsverk med oppholdstimer per årsverk, altså høy voksentetthet i de private barnehagene. I Bergen har de private i gjennomsnitt oppholdstimer per årsverk, altså den laveste voksentettheten av ASSS-kommunene. De private barnehagene har i gjennomsnitt 28,4 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. Men her varierer tallene så mye at det er et spørsmål om rapporteringen er god nok. Den laveste andelen er på 6,9 prosent og den høyeste på 52,3 prosent. Sykefraværet er en annen faktor som påvirker både utgifter og kvalitet. Det har sunket for nettverket som helhet med,1 prosentpoeng. Fortsatt er det store forskjeller mellom kommunene, fra 8,3 prosent i Drammen til 16,5 prosent i Tromsø. Kommunene jobber med å styrke nærværet, samtidig som vi ser at det over tid er de samme kommunene som har henholdsvis høyt og lavt sykefravær. Det er likevel sånn at de to kommunene som hadde det høyeste sykefraværet i 212 har klart å få opp nærværet. Tromsø er fortsatt den kommunen med høyest sykefravær, med 16,5 prosent, men det er lavere enn i 212. Det er Fredrikstad som har hatt den største nedgangen med 5,2 prosentpoeng fra 212 til 214. Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner (21,211 og 221) Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (21,211 og 221) Dekningsgrader ,,923 1,88 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - prosent 8, 74,9 91, Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - prosent 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - prosent Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 21 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 21) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - prosent Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - prosent 77,5 66, 93, 46 42,1 5, ,6 28,5 42,7 41, 33,6 46,6 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - prosent 1,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret prosent 12,4 8,3 16,5 82

83 Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 5,3 4,9 5, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen med indikatorer, viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 21, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov (inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal 214. Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene som har gjennomført disse undersøkelsene i 213 eller 214. Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Særskilt om produksjonsindeksen I produksjonsindeksen er nevneren antall barn per 15. desember det gjeldende året. Dette er en svakhet med indikatoren ettersom telleren representerer kostnadene for hele året, mens nevneren kun aktiviteten på et gitt tidspunkt. Dette er problematisk dersom aktiviteten 15. desember ikke er representativ for året Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Indikatorene viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt på ulike tjenesteområder og avspeiler både den enkelte kommunes prioritering og ressurstildeling for å dekke nødvendige behov. Netto driftsutgifter pr innbygger 1-5 år (konserntall), sier noe om prioritering av ressurser. 83

84 Figur 69 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager Netto driftsutgifter pr barn 1-5 år, barnehager FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figur 7 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 214-priser Netto driftsutgifter pr innb. 1-5 år, barnehager, i 214-priser FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter har økt i alle kommunene fra 213 til 214 (i 214-priser), men utgiftene varierer fra år til år. Det er kun Bærum, Oslo, Stavanger og Tromsø som har en klar trend med økning over flere år. Bærum, Oslo og Sandnes har i samme periode hatt en markant økning i antall 1-5 åringer i kommunen. Fortsatt har Fredrikstad de laveste netto driftsutgiftene i nettverket, og den nest laveste ressursbruk (se ressursbruksindikatoren) i ASSS-kommunene. Drammen, som har de nest laveste netto driftsutgifter, har enda lavere ressursbruk enn Fredrikstad. Nettodriftsutgifter deler på innbyggere 1 til 5 år og ikke på antall barn i barnehage 1-5 år. Dermed har spesielt Oslo, Stavanger og Sandnes færre barn å fordele utgiftene på. Det blir mer per barnehagebarn enn netto driftsutgifter indikerer. Trondheim og Tromsø har tilnærmet alle 1-5 åringer i barnehage og bruker tilnærmet det som fremkommer i netto driftsutgifter per barn. Det betyr at de med lav dekningsgrad i realiteten bruker mer ressurser per barnehagebarn enn de kommunene som har høy dekningsgrad. Ressursbruksindikatoren er laget for å sammenligne ressursbruken mellom ASSS-kommunene. Indikatoren tar utgangspunkt i netto driftsutgifter (21, 211 og 221) og korrigerer for forskjeller i utgiftsbehov (utgangspunkt i inntektssystemet), arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Den gir et mer nyansert mål enn nettodriftsutgifter i seg selv, for å sammenligne ressursbruk mellom ASSSkommunene. Snittet for nettverket er 1. Tall over 1 indikerer høyere ressursbruk enn gjennomsnittet, mens tall under 1 indikerer lavere ressursbruk enn snittet. 84

85 Figur 71 Ressursbruksindikator Ressursbruksindikator 1,2 1,,8,6,4,2, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212,938,983,941,972,977,988 1,54 1,49 1,52 1,45 1, 213,926,987,981,92,957,993 1,87 1,38 1,24 1,89 1, 214,937,987,998,923,954 1,21 1,88 1,1 1,27 1,64 1, I noen kommuner er det samsvar mellom hvordan de plasserer seg i forhold til gjennomsnittet i ASSS på netto driftsutgifter og på ressursbruksindikatoren. Drammen har lavere nettodriftsutgifter og den laveste ressursbruken i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø ligger høyere enn gjennomsnittet på begge indikatorene. Drammen og Tromsø har henholdsvis også de nest laveste og nest høyeste enhetskostnadene. Men når vi ser på Bærum, Oslo og Sandnes, så er det forskjell på nettodriftsutgifter og ressursbruksindikatoren. Regnskapstallene hentet direkte fra KOSTRA, viser at Bærum har høyere nettodriftsutgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Når det korrigeres for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er ressursbruken er rett under gjennomsnittet. Det samme gjelder Oslo. I Sandnes er det motsatt. Netto driftsutgifter er lavere enn gjennomsnittet, mens ressursbruken er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er første året Sandnes ligger over gjennomsnittet i ressursbruk. Bergen har hatt en nedgang i ressursbruken de siste to årene. Dekningsgrad Indikatoren viser hvor stor del av barn i alderen 1-2 år, og 3-5 år som har barnehageplass (andelen i målgruppene for tjenestene, som mottar tjenester) Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barnehagebarn 1-2 år i forhold til ant. innb. 1-2 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,7 82,7 74,4 75, 79,6 74,6 8,3 81,3 89,5 92, ,3 8, 74,1 75,6 76,6 74,8 8,3 8,5 89,8 91, ,2 81,3 74,9 75,9 76,8 76,7 76,9 82,9 88,6 91, 8 Andelen 1-2 åringer i barnehage er på rundt 8 prosent, det samme som i 213. Men dekningsgraden varierer mellom kommunene og fra år til år i den enkelte kommune. Kommunene har også ulik utvikling 85

86 i befolkningen 1-5 år. Bærum, Oslo, Sandnes og Kristiansand har en klar økning i antallet 1-5 åringer i perioden 212 til 214. Bærum og Sandnes har likevel en økning i andelen med barnehageplass. Oslo og Kristiansand har også en liten økning på tross av stor økning i barnetallet. Fredrikstad, Stavanger og Trondheim har en nedgang i andelen, men det er store forskjeller i deres utgangspunkt. Trondheim har den nest høyeste dekningsgraden i ASSS-nettverket med 88,6 prosent. Kun Tromsø har høyere, med 91 prosent. Fredrikstad har nest laveste dekningsgrad med 75,2 prosent og har en nedgang fra 77,2 fra året før. Drammen og Oslo har lave dekningsgrader, hhv 74,9 prosent og 75,9 prosent. En forklaring kan være at disse to kommunene har et langt høyere antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn enn de andre kommunene. Mange, og stadig fler av barna med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, men mange begynner senere enn i 1-2 årsalderen. Alle som har rett til plass får plass. I tillegg tilbyr de fleste kommunene plasser til en del barn uten rett. Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 12 Andel barnehagebarn 3-5 år i forhold til ant. innb. 3-5 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,8 96,4 93,4 95,1 99,4 94, 96,2 97,9 99,3 99,4 96, , 96,2 93,1 95,9 97,1 93,7 96,6 97,8 99,5 99,5 96, ,3 96,4 93,6 97,3 97,8 94,6 95,4 97,3 99,7 99,5 96,8 Andelen barn 3-5 år med barnehageplass er stabilt høy. Tilnærmet alle barn i alderen 3-5 år går i barnehage i Tronheim og Tromsø. I Oslo, Sandnes og Stavanger er andelen ca 94 og 95 prosent. Sandnes og Oslo har også lav dekningsgrad for 1-2 åringer. Her skiller Drammen seg ut, ved å ha tilnærmet like lav andel for 1-2 åringer som Sandnes og Oslo, men en høy andel 3-5 åringer, 97,3 prosent. Det kan ha sammenheng med at Drammen har en høy andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn, 31 prosent, av befolkningen 1-5 år. 93 prosent av disse går i barnehage. Men det kan være mange ikke begynner i barnehage før de er tre år eller eldre. Oslo har en dekningsgrad for 3-5 åringer på 93,6 prosent, og det er en vekst på,6 prosent fra 213. Det er den laveste dekningsgraden av ASSS-kommunene. Samtidig er det Oslo som har den kraftigste veksten i antall barn 1-5 år. Det betyr at Oslo kan gi plass til flere barn uten at andelen barn med barnehageplass øker markant. 86

87 Figur 74 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - eksl. utvalgte land FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 81, 75, 85, 75, 68, 69, 72, 8, 74, 74, , 78, 77, 86, 72, 68, 76, 74, 82, 85, 76, , 79, 8, 93, 73, 7, 74, 75, 83, 82, 77,5 Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. enkelte land, fortsetter å øke. Fra 213 til 214 er det en økning på,9 prosentpoeng. Forskjellene mellom kommunene er den samme som tidligere. Drammen øker med 7 prosentpoeng fra 213 til 214, på tross av at de også i 213 hadde den høyeste andelen av ASSSS-kommunene. Drammen har en dekningsgrad på 93 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn 1-5 år i Drammen er 31 prosent av 1-5 åringer. Oslo, som har en prosent lavere andel 1-5 åringer med minoritetsspråklig bakgrunn, har til sammenligning en dekningsgrad for minoritetspråklige 1-5 år på 8 prosent. Det er kun to kommuner som har hatt en tilbakegang, og det er Fredrikstad og Stavanger. Fredrikstad er fortsatt den kommunen som har den laveste andelen med 66 prosent. Tronheim og Tromsø, som har høy dekningsgrad på alle aldersgrupper har også høy dekningsgrad for minoritetsspråklige barn, hhv 83 prosent og 82 prosent. Produktivitet og enhetskostnader Indikatorene viser ressursinnsats i form av personell, driftsmateriell og investeringer, per bruker av tjenesten eller per innbygger. Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime sier noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen. Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i Korrigerte brutto driftsutg. til kommunale barnehager pr korr. oppholdstime FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,1 41, 43,2 42,3 42, 38,8 4,2 42,6 41,9 4,1 41, ,2 46,1 47,4 42,5 43,2 39,5 42,9 44,7 43,2 43,1 43, ,6 46,9 5,1 43,7 44,7 42,1 48,1 46,7 45,2 46,5 46, 87

88 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager pr korrigert oppholdstime er et mål på enhetskostnader. Det er utgiftene på en (korrigert) oppholdstime i barnehagen. Det er flere faktorer som påvirker enhetskostnadene. Voksentettheten (hvor mange oppholdstime (barn) per årsverk) og de ansattes utdanningsnivå er utslagsgivende. I tillegg vil lønnsnivået, størrelsen på barnehager og enheter, sykefravær og utbyggingstakt påvirke enhetskostnadene. Korrigerte brutto driftsutgifter pr korrigerte oppholdstimer, i kommunale barnehager har økt med 2,5 kroner fra 213 til 214. Det er,5 høyere enn hva som har vært tilfellet årene før. En viss økning er naturlig i forhold til lønns- og prisvekst generelt. Enhetskostnadene varierer fra 42,1 kroner i Sandnes til 5,1 kroner i Oslo. De varierer også fra år til år i den enkelte kommune. Stavanger, Tromsø og Fredrikstad har den sterkeste økningen fra 213 til 214. Stavanger øker med 5 kroner fra 213 til 214. Tromsø og Fredrikstad øker med 4 kroner. Stavanger og Tromsø har hatt en langt større økning i voksentettheten enn gjennomsnittet. Stavanger har i tillegg hatt en økning i andelen barnehagelærer og medarbeidere med pedagogisk utdanning som er langt høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Disse to faktorene kan forklare en høyere vekst i enhetskostnadene i Stavanger enn i de øvrige kommunene. Fredrikstad øker også enhetskostnadene med fire kroner uten at økningen i voksentettheten er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I motsetning til Stavanger har Fredrikstad nedgang i andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Det er dermed ikke like lett å forklare økningen i enhetskostnader for Fredrikstad. Samtidig har Fredrikstad gått fra å ha lavere enhetskostnader enn gjennomsnittet, mens Stavanger i 213 hadde enhetskostnader på linje med ASSSgjennomsnittet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser voksentettheten i barnehagene. Høye tall/søyler indikerer lav voksentetthet og lave tall/søyler høy voksentetthet. Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i komm. barnehager (f21) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt

89 Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager Korrigerte oppholdstimer pr årsverk i private barnehager (f21) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Korrigerte oppholdstimer per årsverk synker, både i de kommunale og de private barnehagene. Det er en indikator på at voksentettheten øker. Men det er fortsatt større voksentetthet i de kommunale barnehagene enn i de private, når vi ser på gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum og Stavanger har den høyeste voksentettheten i 214. Dette er samtidig de kommunene med den laveste andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning. Det er også i Stavanger de private barnehagene har den høyeste voksentettheten. Over 8 færre oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet for private barnehager. Ellers er det Tromsø og Bærum som har den høyeste voksentettheten, og er de to andre kommunene i nettverket som har private barnehager som har en voksentetthet som er høyere enn gjennomsnittet for de kommunale barnehagene i ASSS-nettverket. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er måling av kvalitet basert på objektive kriterier, som direkte eller indirekte kan si noe om kvaliteten på tjenesten. Resultat fra brukerundersøkelser mm. Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i Andel ansatte med barnehagelærerutdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 26,8 3,4 36,1 39,4 29, 26,1 4,7 43,5 36,3 34, ,9 26,4 3,5 37,2 39, 3,2 27,8 43,6 42,1 38,4 35, ,3 28,5 31,7 36,8 38, 31,2 29,8 42,7 41,9 37,9 35,6 89

90 Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Andel ansatte med barnehagelærer eller annen godkjent pedagogisk utdanning FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 4,2 31,4 38,6 4,5 42, 34,8 31,4 44, 47,7 4,5 39, ,4 31,6 38,4 41,3 4,8 34,9 33,1 46,6 46,8 43,2 39, ,3 33,6 39,5 45,5 41,6 38,5 36,3 46,6 46,6 42,1 41, Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er på samme nivå i 214, som i 213. Det er fortsatt 35,6 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning i gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Selv om det ikke har vært noen økning har ASSS-kommunene likevel en større andel enn gjennomsnittet for landet som har 34,6 prosent med barnehagelærere. Forskjellene mellom ASSS kommunene er store. Bærum og Stavanger har hhv 28,5 og 29,8 prosent ansatte med barnehagelærerutdanning. De har samtidig den høyeste voksentettheten i ASSS-nettverket. Begge kommunene har over år hatt de største utfordringene med å rekruttere barnehagelærere. Men begge har en markant økning på to prosentpoeng i andelen med barnehagelærere fra 213 til 214. I samme periode har gjennomsnittet ikke hatt noen økning. Bergen og Trondheim har den største andelen ansatte med barnehagelærerutdanning, hhv 42,7 prosent og 41,9 prosent. De har også den største andelen med annen pedagogisk utdanning. Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning har med ett prosentpoeng for ASSS-nettverket fra 213 til 214. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er en indikator på kvalitet i barnehagene og alle ASSS-kommunene jobber systematisk med å beholde og rekruttere. Figur 8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 9,6 11,1 15,3 8,2 8,4 7,7 7,6 11,3 12,3 15,9 1, ,8 13, 16,1 8,5 8,6 7,5 7,6 11,5 12,1 15,9 11, ,4 13,1 15,8 9, 9,2 6,6 6,9 11,5 11,9 15,6 1,9 Andelen menn ansatt i barnehagene har endret seg lite de siste tre årene og ligger på omtrent 11 prosent. Det er de samme forskjellene mellom kommunene som tidligere år. Tromsø og Oslo har en andel over 15 prosent, mens Sandnes og Stavanger har den laveste andelen med hhv 6,6 prosent og 6,9 prosent. 9

91 Sykefraværstallene har kommunene selv rapportert inn til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Det inkluderer både legemeldt og egenmeldt sykefravær. Figur 81 Sykefravær Hentet fra PAI-registeret 25 Sykefravær (Kilde: PAI) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 1,8, 7,8 16,1 12,7 11,3 13,7 11,4 19,6 13, ,1 1,4 12,6 8,2 13,8 1,8 11,5 13,3 13, 16,7 12, ,4 1,1 12,4 8,3 14,8 11, 11,2 13,8 13,5 16,5 12,4 Sykefraværet er rett under nivået for 214 og er 12,4 prosent for ASSS-kommunene i gjennomsnitt. Etter en større reduksjon i sykefraværet i Tromsø fra 212 til 213, er nedgangen fra 213 til 214 liten. Kommunen har fortsatt det høyeste sykefraværet i nettverket med 16,5 prosent. Fredrikstad hadde i 213 det nest høyeste sykefraværet, men har hatt en markant nedgang fra 213 til 214 med 2,7 prosentpoeng. Fredrikstad har i 214 et sykefravær på 12,4 prosent, og det er som gjennomsnittet for ASSS-kommunene på. Det laveste sykefraværet har Drammen med 8,3 prosent. 91

92 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 213 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 212 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Sammendrag barneverntjeneste Dekningsgrader: Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut for halvparten av kommunene i nettverket, mens de øvrige fremdeles har stor økning i antall undersøkelser. Flere kommuner justerer praksis eller innfører nye rutiner for å sikre kvaliteten i tjenesten, noe som gir utslag i nøkkeltallene. Det er store forskjeller mellom kommunene i andel barn med barneverntiltak. Det er flere årsaker til dette for eksempel ulikheter i levekår mellom kommunene og ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i kommunen. Ressursbruk/produktivitet: Gjennom nettverksarbeidet har vi blitt oppmerksomme på ulikheter i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Nettverket er i en prosess for å avdekke hva disse forskjellene består i, men vi ser at ulik praksis vanskeliggjør sammenligning mellom kommunene på alle tre KOSTRA-funksjoner knyttet til barnevern. Størst forskjeller mellom kommunene ser vi på funksjon 251, brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert. Det er utfordrende å analysere disse utgiftene da hjelpetiltak ikke er et ensartet produkt, og kommunenes terskler for å gi tiltak er forskjellige. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet og de fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp egen tiltaksavdeling for på denne måten å bedre styre ressursene og tilby tjenester med god kvalitet. Driftskostnad pr barn som er plassert (f 252) økte for alle kommuner i 214 og for nettverket samlet sett utgjorde dette en økning på 16 %. Dette skyldes i hovedsak økt kommunal finansiering av opphold til enslige mindreårige 92

93 og økt egenandel for plasser på barneverninstitusjon. Flere kommuner peker også på økte fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av hjemmene. Kvalitet: Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. Nettverket som helhet har en liten økning på begge kvalitetsindikatorene og særlig god utvikling ser vi på andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Sykefraværet har økt noe for nettverket samlet sett, men vi ser her store forskjeller mellom kommunene, både i nivå på sykefravær og utvikling av sykefraværet. Sykefravær er en stor utfordring for flere av nettverkskommunene. Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb. -17 til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere -17 år 3,8 2,2 4,7 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere -17 år 4,3 2,4 5,5 Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn -17 år 1,5,9 2,2 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 63,8 51,5 71,2 Andel barn med tiltak -5 år av barn på tiltak -17 år 23,9 21,2 26,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 11,6 8,3 15,7 Brukertilfredshet

94 5.3.3 Nøkkeltall med kommentarer for barneverntjenesten Prioritering og behov Figur 82 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet 12 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år til barnevernet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser netto driftsutgifter til barneverntjenesten pr innbygger -17 år. Inkludert i beløpet er funksjonene 244, 251 og 252. Det er stor variasjon mellom kommunene, i 213 varierer det mellom kr pr innbygger -17 år i Sandnes og pr innbygger -17 år i Drammen. Det er en økning i alle ASSS-kommunene. Størst prosentvis økning ser vi i Stavanger, Bergen og Tromsø som alle har en vekst på 15 % fra 213 og dette skyldes i hovedsak økte utgifter til barn som er plassert. Dekningsgrad Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barneverntjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i målgruppen som mottar tjenester. Figur 83 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 3,6 2, 3,8 3,5 2,8 4,3 2,4 3,5 3,1 4,4 3, ,6 2,1 4,1 3,9 3, 4,3 3,3 3,8 3,3 3,4 3, ,6 2,2 4,2 4,7 3,4 4,6 3,3 4,3 3,4 3,8 3,8 Etter mange år med kraftig vekst i andel barn med undersøkelser har denne stabilisert seg eller flatet ut for de mange av kommunene, men vi ser fremdeles vekst hos Drammen, Sandnes, Bergen og Tromsø. Tallene for 214 viser at andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere -17 år varierer med 2,2 % i Bærum og 4,7 % i Drammen. Ulikhet i levekår kan være en av flere årsaker til forskjeller mellom kommuner: Bærum har f.eks. færre levekårsproblemer i befolkningen som kan medvirke til den lave 94

95 andelen barn som får undersøkelse. Hvor mange meldinger tjenesten får, sammen med terskelen kommunen har for å iverksette en undersøkelse er også med å påvirke antall undersøkelser. Her er det også forskjeller mellom kommunene hvor mellom 65 % og 88 % av meldingene blir undersøkt. Både Drammen og Kristiansand senket bevisst sin terskel for å undersøke i 214, noe som kan forklare økningen i undersøkelser for disse kommunene. Figur 84 Andel undersøkelser som fører til tiltak 7 Andel undersøkelser som fører til tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,2 37,4 39,7 41,6 51,5 56,8 58,4 47, , ,3 31, ,5 49,5 54,8 4,4 4,3 47, ,4 38,2 38,3 4 47,5 46,7 48, ,7 52,4 Figuren viser hvor stor andel av undersøkelsene som ender med et tiltak hjemlet i barnevernloven. Bærum og Oslo ligger lavest i nettverket med 38 %, mens i Fredrikstad fører 53 % til tiltak. Nye tall publisert i KOSTRA viser at 76 % av undersøkelsene henlegges fordi barneverntjenesten vurderer at det ikke er behov for barneverntiltak ev. har avslått en søknad, mens 16 % avsluttes da foreldrene og/eller barnet ikke samtykker til barneverntiltak. 8 % henlegges fordi familien flytter fra kommunen. Figur 85 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år 6 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 4,6 2,6 4,4 5,6 4,6 3,5 3,7 4,6 3,7 5,6 4, ,8 2,4 4,7 5,5 4,5 3,8 3,8 4,7 3,5 5,3 4, ,8 2,4 4,4 5,5 4,4 3,9 4,3 4,8 3,3 5, 4,3 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i prosent av antall innbyggere i primærmålgruppen (-17 år). Forholdet mellom kommunene i nettverket har vært stabilt over tid: Bærum har den laveste andelen, Drammen og Tromsø den høyeste. Forskjellene mellom kommunene skyldes blant annet ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barneverntiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenestene i kommunen. 95

96 Figur 86 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRH TRØ Andel f ,3 3,4 28,8 31,3 36,6 35,2 3,5 31,9 32, 35,2 39,8 39,5 37,2 39,4 34,8 33,4 35,4 29,6 48,5 45,1 43,6 36,2 37,3 36,3 47,3 51,2 48,5 24,9 33,6 33,7 Andel f ,7 69,6 71,2 68,8 63,4 64,8 69,5 68,1 68, 64,8 6,2 6,5 62,8 6,6 65,2 66,6 64,6 7,4 51,5 54,9 56,4 63,8 62,7 63,7 52,7 48,8 51,5 75,1 66,4 66,3 Figuren viser prosentvis fordeling mellom de barna som er plassert og ikke plassert av barnevernet (tiltaksprofil). De fleste kommunene har en profil hvor om lag en tredjedel av barna er plassert utenfor hjemmet. Unntakene er Trondheim hvor nesten halvparten av barna er plassert og Stavanger som også har en høy andel barn utenfor opprinnelig familie. Fredrikstad har en lav andel barn som er plassert. Den største endringen i tiltaksprofil fra 212 til 214 finner vi hos Sandnes og Stavanger. Begge kommunene øker andelen barn som ikke er plassert. Figur 87 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere -17 år 2,5 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innb -17 år 2, 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 1,3,8 1,4 2, 1,7 1,2 1,8 1,7 1,8 1,4 1, ,5,9 1,5 2,2 1,8 1,4 1,7 1,8 1,8 1,8 1, ,4,9 1,4 2,2 1,5 1,2 1,9 1,7 1,6 1,7 1,5 Figuren viser andel barn som er plassert av barnevernet i prosent av innbyggere -17 år i perioden Alle kommunene, unntatt Stavanger og Bærum, har hatt reduksjon i andel barn som er plassert. For noen av kommunene gjelder dette et lite antall barn, og reduksjonen kan skyldes tilfeldigheter. Trondheim derimot knytter reduksjonen i andel plasseringer direkte til implementering av et nytt hjelpetiltak som er alternativ til institusjonsplassering. 96

97 Figur 88 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år 3 Andel barn -5 med tiltak av alle barn med tiltak -17 år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 211 2,9 22,7 24,6 22,6 23,9 21,8 23,3 21,7 24,8 27, ,7 22,4 23,4 22,5 25,6 22,5 22,6 22,8 26,4 26, ,3 21,3 23,2 21,2 25,9 26,7 23, 22,7 25,5 26,5 Figuren viser andel barn med barneverntiltak i alderen -5 år i tidsperioden Denne indikatoren er valgt av nettverket for å gi en pekepinn på i hvilken grad barnverntjenesten kommer tidlig inn i sakene. Mange av kommunene i nettverket jobber målrettet for å øke andel barn tiltak i den yngste aldersgruppen. Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Bergen har alle hatt en økning i denne treårsperioden. Tromsø utmerker seg ved å ligge svært høyt på denne indikatoren, noe de også har gjort over tid, og de ligger høyest i nettverket. Produktivitet og enhetskostnader Med produktivitet/enhetskostnader menes forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. Nettverket har blitt oppmerksomme på ulikheter i føring av kostnader knyttet til enslige mindreårige flyktninger i barnevernet. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva disse forskjellene består i. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet og påvirker både netto og bruttoutgifter. Dette vanskeliggjør sammenligninger mellom kommunene på alle tre KOSTRA-funksjoner knyttet til barnevern. Figur 89 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (f244) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten pr barn med tiltak eller undersøkelse i løpet av året. Funksjon 244 inneholder f.eks. utgiftene til ansatte i barneverntjenesten, barnevernvakt, 97

98 sakkyndig bistand og advokat. I forbindelse med regjeringens satsing på barnevern har de fleste kommunene hatt en økning i utgifter på denne funksjonen i den siste treårsperioden. Figur 9 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) 8 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak - ikke plassert av barnevern (f251) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter pr barn med tiltak, men som ikke er plassert. Det er store variasjoner mellom kommunene. Lavest ligger Kristiansand, Sandnes og Tromsø med en bruttoutgift i nærheten av kr 2. pr barn. Høyest ligger Trondheim med nær kr 7. pr barn. Det er utfordrende å analysere disse tallene da det ikke er snakk om ett ensartet produkt, men mange titalls forskjellige tiltak med helt ulik kostnadsramme. Barnevernet kan sette inn tiltak som «ansvarsgruppe» eller «råd og veiledning» som kan ha en kostnad på kr,- via lite kostnadskrevende tiltak som besøkshjem, til omfattende hjelp i hjemmet som kan koste flere hundre tusen. Brutto driftsutgifter pr barn avhenger av type tiltak som settes inn, antall tiltak pr barn, hvor lang tid hvert barn/familie har tiltak (stønadslengde) og hvor mange barn som får tiltak. KOSTRA-statistikken pr i dag gir ikke informasjon om type tiltak, utgift pr tiltak eller lengde på tiltak. Kommunene er i sterk endring når det gjelder å gi hjelpetiltak i hjemmet. Det er fokus på bruk av evidensbaserte metoder, bruk av endringstiltak fremfor kompenserende tiltak og mer systematisk evaluering av tiltak for å sikre at endring skjer. De fleste kommunene har, eller er i ferd med å bygge opp en egen tiltaksavdeling, tiltaksteam eller familiesenter. Formålet er selv å kunne produsere det barneverntjenesten trenger av hjelpetiltak og på denne måten utnytte ressursene på en bedre måte og unngå kjøp av hjelpetiltak fra private leverandører. De store forskjellene mellom kommunene kan ha mange årsaker; hvor langt den enkelte kommune har kommet i oppbygning av egne tiltak, hvor brede/spesialiserte tjenester man bygger opp, grad av utnyttelse av eget tjenestetilbud og i hvilken grad man må kjøpe tiltak fra private leverandører for å supplere. I hvilken grad og på hvilken måte barneverntjenesten samarbeider med øvrig hjelpeapparat påvirker også utgiftene. Dersom andre deler av hjelpeapparatet gjør mye forebyggende arbeid vil barneverntjenestens tiltak rette seg mot barn med større og mer omfattende bistandsbehov og utgiftene vil bli høyere, slik som vi f.eks. kan se i Trondheim. Kristiansand har på sin side en lav enhetskostnad blant annet fordi mange tiltak blir driftet av andre hjelpeinstanser og dermed har en lav/ingen kostnad for barneverntjenesten. 98

99 Figur 91 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) 35 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Figuren viser netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252). I 214 besluttet nettverket å benytte nettoutgifter pr barn som er plassert for å gjøre tallene mer sammenlignbare for nettverket da vi på den måten kunne unngå utgiftene noen kommuner har til enslige mindreårige. På slutten av 214 ble imidlertid refusjonsordningen for enslige mindreårige endret, noe som igjen kompliserer sammenligning mellom kommunene i nettverket. Nettverket arbeider med å finne forskjellene mellom kommunens føring av utgifter knyttet til denne gruppen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert består av en rekke ulike tiltak med ulik kostnadsramme. Barn kan bo i fosterhjem, i institusjon eller ha utgifter til hybel. Utgiftene varierer fra kr ,- pr barn i Sandnes til kr ,- i Fredrikstad. Alle kommunene har en økning fra 213. Det er særlig to forhold som forårsaker dette, økt kommunal finansiering av opphold til enslige mindreårige og økt egenandel for plasser på barneverninstitusjon. Flere kommuner peker også på økte fosterhjemsutgifter, da særlig utgifter til forsterkninger av hjemmene. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. I tillegg ser vi på sykefravær. Figur 92 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 63, 94, 94, 89, 92, 55, 73, 69, 88, 79, , 76, 92, 93, 9, 85, 49, 72, 8, 79, 78, , 83, 92, 95, 91, 93, 63, 74, 9, 69, 81,9 99

100 Figuren viser hvor stor andel av gjennomførte undersøkelser som ble avsluttet i løpet av tre måneder. Halvparten av kommunene avsluttet i 214 over 9 % av undersøkelsene før det har gått tre måneder. De kommunene som ligger høyest på denne indikatoren har det til felles at de har fokus på dette lovkravet, de har gjerne egne målsettinger som det rapporters på og det følges tett opp av ledelsen gjennom intern kontroll. Figur 93 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan 12 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan, prosent FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt , 78, 95, 94, 75, 99, 66, 89, 7, 91, 84, , 83, 88, 86, 69, 98, 81, 87, 65, 74, 82, , 89, 91, 85, 76, 95, 78, 95, 64, 76, 83,5 Figuren viser hvor stor andel av barna med tiltak fra barneverntjenesten som hadde en ferdig utarbeidet plan pr Den siste treårsperioden ser vi en varierende utvikling i nettverkskommunene, og totalt sett ser vi en liten økning på denne indikatoren fra 213 til 214. Noen kommuner har utfordringer med lite stabilitet i personalet, f.eks. høyt sykefravær, som hindrer en høyere måloppnåelse. En annen tilbakemelding er at økende kvalitetskrav, f.eks. krav om målbare mål og hyppige evalueringer gjør arbeidet med planer utfordrende og mer tidkrevende enn tidligere. Nye tall fra KOSTRA viser at en større andel av de barna som er plassert har tiltaksplan (omsorgsplan) enn barn som får hjelp i hjemmet. Figur 94 Sykefravær, barnevern Sykefravær - (Kilde: PAI). Reg. fra 4.kv kv. 214 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 11,9, 7,6 14,8 4,7 1,9 13,3 9,4 13,8 11, 213 1,9 8,2 1,7 8, 12,2 7,3 1,8 1,6 11,1 19,7 1, ,3 8,3 12, 1,9 15,7 9,5 1,5 9,6 12,2 14, 11,6 Figuren viser sykefravær, egenmeldt og legemeldt i samlet barneverntjeneste. Tallene er hentet fra PAIregisteret og omfatter 4 kvartal 212 t.o.m. 3 kvartal 213. Kristiansand har høyest sykefravær i nettverket, Bærum har lavest sykefravær i perioden. 1

101 5.4 Kommunehelsetjenesten Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Beskrivelse av indikatorer for kommunehelsetjenesten Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214. Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 213 og 214 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Informasjonen er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 214 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3227,1 3467,7 1 7,5 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 87,7 945,1 27,3 8,5 Forebyggende arbeid (f.233) 268, 25,5 7,2-6,5 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 288,5 2272,1 65,5 8,8 Kommentar: Figuren viser vekst i nettoutgift mellom 213 og 214 i løpende priser. Tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 213 til 214 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 213 til 214. Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 144 mill. kroner totalt. Den 11

102 største veksten har vært på diagnose, behandling og rehabilitering, og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 66 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆ R OSL DR A KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 12,3 5,6 7,7 5,4 4,7 6,4 5,6 6,6 11,8 4,6 7,1 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 14,3 7, 8,3 13,9 1,2 4,5 3,9 1,8 12, -1,4 8,4 Forebyggende arbeid (f.233) -11,8 3, -28,4 3,2-12,6 37,9 6,6 12,4 68,5 7,6 8,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 14,2 5,6 13,1 3,3 4,2 5,8 6,3 4,5 7,4 6,8 7,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 213 til 214 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 15 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 1,6 14,8 12,7 7,6 6, 9,6 3, -,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 1,1 9,9 11,1,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3, 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5, 35,9-3,6 2,2 1,2 2,7 11,7 8, 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 1,9 1,6 2,5 6, 8,1 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 212 til 213. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Fredrikstad som har hatt høyest vekst fra 213 til 214 med 12,3 %, og også Trondheim har høy vekst. Forrige år hadde Trondheim som eneste ASSS-kommune, «negativ vekst». Gjennomsnittet for alle kommunene var 7,1 fra 213 til 214. Til sammenligning var tallet 7,7 % fra 212 til 213. Tromsø har lavest vekst i 214 og Kristiansand har nest lavest. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. Vedlegget viser likheter og forskjell mellom kommunene for fastlegenes aktivitet på utvalgte takstkoder. Takstkodene er valgt av legegruppen i nettverket. Indikatorene er til utprøving. I tjenesteprofil 2 er det tatt med tre indikatorer: - Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere (Takstkode 3a) - Antall legevakts-konsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere (Takstkode 5a) - Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere Legegruppen har ønsker til avvikende definisjoner/takstkoder på indikatorene ovenfor. KS har ikke rukket å få nytt data-uttrekk fra Helsedirektoratet til arbeidet nå, men tar sikte på å oppdatere vedlegget når data foreligger. 12

103 5.4.2 Sammendrag kommunehelsetjenester Utvikling av indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider derfor med indikatorutvikling i hver av de tre deltjenestene innenfor kommunehelsetjenesten; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og legetjeneste. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store ulikheter i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Kommunene er opptatt av kvaliteten på grunnlagstallene i KOSTRA og av andre data som bør inngå ved utforming av nye indikatorer. Dette er en forutsetning for god styringsinformasjon, sammenlikninger og analyser internt i kommunene. Kommunene ønsker å se nøkkeltall og tjenesteprofiler på et overordnet nivå for kommunehelsetjenesten samlet. Imidlertid er de også opptatt av at utvikling av nye og bedre styringsindikatorer må gjøres på deltjenestenivå. I kommunerapporten for ASSS, avsnitt om kommunehelsetjenesten presenteres disse i tjenesteprofil 2. Nettverket ASSS Kommunehelse arbeider aktivt med å utvikle kvalitets- og styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene; helsestasjons- og skolehelsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste og legetjenesten. I dette arbeidet settes det søkelys på hva som best illustrerer tjenestenes kvalitet. Indikatorene skal ideelt sett være egnet til å vise utviklingen mot ønskete mål både på kort og på lang sikt. Det er nedsatt egne arbeidsgrupper for hver av deltjenestene. Noen nye indikatorer prøves ut i foreliggende rapport. Utviklingsarbeidet gir ofte noe merarbeid for kommunene i og med at de selv må telle og innrapportere andre tall en de som finnes i KOSTRA. Det er utarbeidet et vedlegg med statistikk for ASSS helsestasjons- og skolehelsetjenester for 214. Det er også utarbeidet et vedlegg med statistikk for legetjenesten som presenteres for første gang i år. Indikatorene som presenteres er basert på fastlegenes fakturering (KUHR-basen). Vedlegget viser likheter og forskjell mellom kommunene for fastlegenes aktivitet på utvalgte takstkoder. Disse takstkodene er valgt av legegruppen i nettverket. Den samme legegruppen har i etterkant kommet med ønsker om korrigerte, endrete takstkoder. Endringsønskene er ikke tatt inn i grunnlaget for vedlegget nå da det krever nytt data-uttrekk. Indikatorene er til utprøving. Datagrunnlaget for å utarbeide gode kvalitetsindikatorer for ergo- og fysioterapitjenesten er foreløpig ikke tilstrekkelig. En indikator for lårhalsbrudd er imidlertid tatt inn i årets rapport, også for utprøving. Organisering av tjenester, samhandling Kommunene organiserer sine tjenestetilbud innenfor kommunehelsetjenesten på forskjellig måte og det foregår mange pilot- og utprøvingsprosjekter. Kommunene søker stadig etter bedre måter å nå fram med tjenester på og samtidig bruke ressursene godt. Et fellestrekk ved alle deltjenestene som kommunehelsetjenesten omfatter, er at de ved god og riktig bruk av ressurser og virkemidler, kan bidra til å redusere presset på tyngre deler av kommunens tjenestetilbud. Fagnettverket ASSS Kommunehelse er opptatt av tjenestenes proaktive rolle som tidlig oppdager av uheldig utvikling for å motvirke sykdomsutvikling og tap av funksjoner. Søkelyset settes både på det helsefremmende/sykdomsforebyggende arbeidet og på tilrettelegging for å mestre hverdagen lengst mulig i egen heim. Kommunene er opptatt av å dele erfaringer og tips når det gjelder organisering og samhandling i tjenestene internt i kommunen, og også den praktiske samhandlingen med helseforetak og andre kommuner. 13

104 Intensjonene i Samhandlingsreformen og gjennomføringen har stor betydning for kommunehelsetjenestene. For helsestasjons- og skolehelsetjenestene kommer dette til uttrykk i form av forventninger om åpen helsestasjon, tidlig intervensjon, vektkontroller av barn, kostholdsveiledning, en skolehelsetjeneste som er til stede når elevene trenger det m.m. Flere av kommunene har fått styrket tjenesten både i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Flere har også etablert lavterskeltilbud som f.eks. frisklivssentraler, familien hus, helsestasjon for rusmisbrukere for å nevne noen eksempler. Fysio- og ergoterapitjenesten merker at behovet for deres tjenester er sterkt økende som en følge av Samhandlingsreformens intensjoner. Forventningene til denne tjenesten er knyttet til flere forhold og mål: - Forebyggende arbeid (tidlig intervensjon) - Kommunens ansvar for å ta imot utskrivningsklare pasienter. Tjenestene har stor betydning for hvor fort kommunen kan ta i mot pasientene og hvor raskt innbyggeren kan komme tilbake i sin egen heim. Dette tilbudet går til alle innbyggerne i kommunen og alle aldersgrupper. - Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring - ressursen de representerer er helt sentral i denne strategien som alle kommunene innfører. Samlet sett vurderer KS at flere av nettverkskommunene har gjort mye godt endringsarbeid også siste år. Behovet for forbedring av styringsinformasjon er stort og det er uheldig at fagsystemene som kommunene bruker, hemmer denne utviklingen. Det er stort behov for å gjøre endringer i KOSTRA Styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse 214 Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse 214 1,,873 1,17 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4, 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr. 1. innbyggere -2 år, KOSTRA 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innbyggere 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr 1. innbyggere 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr 1. innbyggere 4,9 3, 7, Årsverk leger pr 1 innbyggere (F 12, 233, 241) 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk på helsestasjonen totalt pr. 1 innbyggere -5 år 3,9 3,2 5,55 14

105 Indikator Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Årsverk skolehelsetjenesten totalt pr. 1 innbyggere 6-2 år 1,46,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr. 1. innbyggere 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr. 1. innbyggere 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr 1. innb. (F 12, 233, 241) 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i forhold til antall innbyggere,25,2,36 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen -5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,1 4,7 5, Nøkkeltall med kommentarer for kommunehelsetjenester Prioritering/behov Det er viktig å ta hensyn til at utgiftsbehovet kan være forskjellig når en sammenligner kommuner ved hjelp av økonomi- og tjenestedata. Variasjoner i kommunenes folkemengde og inntekts- og utgiftsnivå har betydning for ressursbruk og tjenestestruktur på ulike tjenesteområder. Når resultater tolkes bør man ta hensyn til slike ufrivillige forskjeller. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at forskjeller i kommunens forutsetninger betyr noe for effektiv ressursbruk og god tjenesteyting på det enkelte tjenestested. Befolkningens behov for tjenester er viktig grunnlag for hvilke og hvor mye tjenester som skal tilbys. I kortversjon kan vi si at behovet for tjenester bør ha stor betydning for kommunens prioritering. Det er imidlertid ikke enkelt å måle behov, eller å dokumentere kommunens samlede behov på en slik måte at det kan ha direkte nytte når vedtak om prioriteringer, kapasitet og kostnader skal gjøres. Behov for kommunehelsetjenester påvirkes av befolkningens alder. Alderssammensetningen på innbyggere har derfor betydning for tjenestetilbud og utgiftsnivå. Behovet for tjenester påvirkes også av andre forhold, blant annet utdanningsnivå, skilsmisserater, psykisk helse, rusmisbruk og andre sosiodemografiske kjennetegn. Befolkningens levekår har således også betydning for befolkningens behov og kommunens tjenestetilbud. Flere slike kjennetegn forsterker hverandre og opptrer samtidig, og det er ikke alltid mulig å isolere årsak og virkning, eller å kontrollere hva som kan forklares med en utenforliggende variabel. Det er eksempelvis vanskelig å tallfeste årsaksforhold og påvirkningsstyrke for kjennetegn som familiebakgrunn, arbeidsledighet, rus, økonomi, helse, utdanningsnivå. Prioriteringsindikatorene som presenteres her viser hvilken ressursinnsats kommunen har i forhold til antall innbyggere i målgruppen. Fra KOSTRA kan vi kun hente ressursinnsatsen på funksjonsnivå. Ut fra det er det f.eks. ikke mulig å få oversikt over hvordan ressursbruken fordeler seg mellom tilbud til de minste barna på helsestasjonen og 15

106 de større i skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har manuelt innhentet opplysninger om antall årsverk som faktisk brukes i tjenesteytingen til de 4 aldersgruppene og rapportert det til KS spesielt. Dette gir et nytt perspektiv på temaet prioritering. En ressursinnsats/prioriteringsindikator forteller ikke noe om hvem eller hvor mange som mottar en tjeneste, eller hvor mye hver bruker mottar. Det er gjennomsnittstall for kostnader pr innbygger (i målgruppa), og det er antall brukere og utgift pr. bruker. Figur 95 Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser netto driftsutgift pr innbygger til kommunehelsetjenesten de tre seneste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Bærum kommune er høyest og Trondheim nest høyest på indikatoren netto driftsutgift pr innbygger i 214. Bergen er lavest og Sandnes nest lavest. Alle kommunene har hatt økning i perioden. Fredrikstad har hatt størst økning fra 213 til 214. Trondheim hadde en reduksjon fra 212 til 213, men har økt mer enn denne reduksjonen i 214. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse totalt og for hver funksjon. Figur 96 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Netto dr.utg. til forebygging, helsesstasjons- og skolehelsetj pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser nettoutgifter til funksjon 232 pr. innbygger -2 år, de tre siste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre i diagrammet. Alle kommunene unntatt Tromsø har hatt en økning i perioden på denne indikatoren. Tromsø har hatt jevn reduksjon fra 212 til 214. Trondheim hadde nedgang fra 212 til 213, men er i 214 igjen oppe på nivået fra

107 Fredrikstad, Bærum, Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen har hatt jevn økning fra år til år i perioden. Trondheim hadde høyest netto driftsutgift av kommunene i 212, men hadde en reduksjon i 213. Imidlertid er Trondheim igjen høyest i 214. Drammen har lavest utgift pr. innbygger -2 år også i 214. Figur 97 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Netto dr.utg. til komm.helse i prosent av samlede netto driftsutgifter FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS 212 3,6 4,2 3,2 3,8 3,6 3,8 3,8 3,6 4,6 4, ,7 4,4 3,5 4,2 3,7 3,8 3,8 3,5 4,3 3,8 3, ,1 4,3 3,6 4,3 3,8 3,9 3,9 3,6 4,5 3,8 4, Kommentar: Trondheim har høyest andel i 214 med 4,5 %. Bærum og Drammen har nest høyest andel. Oslo og Bergen har lavest. Tromsø og Trondheim har redusert andelen i perioden. Endringer i andelen som går til kommunehelse av kommunens samlede nettoutgifter skyldes ofte at andre tjenesteområder enn kommunehelse har økt. Eksempelvis kan andre tjenesteområder få økte utgifter når kommunen tilføres nye oppgaver. Reduksjonen i andelen til kommunehelse forteller derfor ikke at denne tjenesten har fått lavere prioritet. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse totalt og for hver funksjon. Trondheim hadde en betydelig reduksjon fra 212 til 213. Reduksjonen skyldes i hovedsak betydelig mindre utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 213 enn i 212. Tromsø har også redusert andelen og det kan også forklares med nedgang i utgiftene til helsestasjon og skolehelse. Fredrikstad har hatt betydelig økning fra 213 til 214. Det forklares ved stor prosentvis vekst både innen helsestasjon og skolehelse (F232) og innen diagnose, behandling og rehabilitering. Drammen kommune hadde betydelig økning fra 212 til 213 og dette skyldes stor vekst innen diagnose, behandling og rehabilitering (F241) samt innen forebyggende arbeid (F233). Bærum har en reduksjon fra 213 til 214 og denne forklares med lavere vekst enn ASSS-snitt på alle deltjenestene. Det vises for øvrig til de tre tabellene som viser vekst i nettoutgift for kommunehelse totalt og for hver funksjon. Oppsummering Bærum og Trondheim markerer seg ved at de har høyt nivå på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i forhold til de andre ASSS-kommunene. Bergen og Sandnes har lavest nivå. Andel netto driftsutgifter til kommunehelse i forhold til kommunens samlede netto driftsutgifter har økt i 8 av kommunene fra 213 til 214. Fredrikstad har økt betydelig og Trondheim har også økt mer enn de resterende 6. Tromsø har samme andel som i 213. Trondheim og Oslo har høyest nivå på indikatoren netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenestene pr. innbygger -2 år. Drammen har lavest nivå og Tromsø har nest lavest i

108 Fredrikstad kommune har hatt størst nominell vekst i kommunehelsetjenesten fra 213 til 214 og Trondheim har hatt nest høyest økning. Tromsø og Kristiansand har hatt lavest økning med henholdsvis 4,6 % og 4,7 %. ASSS-snittet er 7,1 %. Dekningsgrader Indikatorer for dekningsgrader skal vise hvor stor del av målgruppen(e) for tilbudet som mottar tjenestene. I dette kapitlet presenteres også oversikter over årsverksressursene både totalt og for enkelte faggrupper. Figur 98 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolhelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Årsverk i alt til foreb., helsestasj.- og skolehelsetjeneste pr 1 innb. -2 år (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 29,2 31,1 25,4 52,9 62,4 26,3 25,3 26,9 27,6 33, ,6 39,8 31,1 17,2 54,2 3,8 25,9 26,2 24, 28,7 31, ,6 41,5 31,2 17,6 34,8 32,1 26,6 27, 21,2 27,4 28,8 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av indikatoren årsverk i alt til F232 pr. 1 innbygger -2 år de seneste tre årene. Tallene er hentet fra KOSTRA. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Figuren viser at Bærum har høyest nivå i 214, og at kommunen fikk en stor økning fra 212 til 213. Kristiansand har nest høyest nivå i 214. Drammen har det laveste nivået i 214 og det var slik også i 213. Trondheim har nest lavest nivå i 214. Figur 99 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA 25, 2, 15, 1, 5, - Årsverk i alt pr 1 innb. -5 år til helsestasjon (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,4 13, 86,3 85, 185,5 198,4 86, 85,5 88,5 94,1 11, ,3 139,4 86,8 58, 187,5 98,1 85,2 88,2 79, 98,3 14, ,8 146,4 87,9 6,6 122,5 12,4 88,3 92,2 7, 95,7 97,5 Snitt ASSS Kommentar: Basis for diagrammet er KOSTRA-tallene for 214. Dette er altså ikke de årsverkstallene som kommunene har rapportert til KS. Figuren viser utviklingen de tre siste årene. Bærum er høyest i 214 og Kristiansand har nest høyest nivå. Drammen hadde lavest nivå i 214 og vi ser en betydelig reduksjon fra 212. Trondheim hadde nest lavest nivå i 214. Fredrikstad hadde stor økning fra 212 til 213, men har en nedgang fra 213 til

109 Figur 1 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA 25, Årsverk helsesøstre pr 1 innb. -2 år (f232) 2, 15, 1, 5,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,8 17,7 15,4 16,9 17,7 16,2 13,2 17,2 8,2 21,5 15, ,4 18,9 16,3 9,6 16,7 16,5 14,5 17,4 6,9 22,3 15, ,4 18,9 17, 9,6 18,4 17,5 14,5 18, 12,9 21,5 16,3 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk helsesøstre pr. 1 innbyggere 2 år. Dette er årsverk knyttet til funksjon 232. Tallene er hentet fra KOSTRA som igjen henter fra sentrale registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har rapportert til KS direkte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø skiller seg klart ut og har hatt stabilt og høyt nivå i hele perioden. Bærum har nest høyest nivå. Drammen har hatt betydelig reduksjon i perioden og er lavest av alle kommunene. Trondheim den største økningen i samme periode. Figur 11 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år (F232), KOSTRA 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Årsverk helsesøster pr 1 innb. -5 år til helsestasjonstjeneste (f232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,7 62,5 42,6 56,7 61,9 51,7 43,2 58, 27,1 73, 52, ,9 66,3 45,6 32,4 57,7 52,6 47,7 58,6 22,7 76,2 51, ,8 66,8 48, 33,2 64,8 56,1 48, 61,5 42,7 75, 55,1 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene. Årsverkstall i KOSTRA hentes fra sentrale registre over årsverk. Grunnlaget for denne figuren er altså ikke årsverkstallene som kommunene har rapportert manuelt til KS. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Tromsø skiller seg klart ut og har hatt stabilt og høyt nivå i hele perioden. Drammen har hatt betydelig reduksjon i perioden, og Trondheim har hatt den største økningen i samme periode. Drammen har fortsatt lavest nivå, og Trondheim har nest lavest nivå. 19

110 Figur 12 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1 barn 5 år i 214 Manuelt rapp Årsverk, ant innb KOSTRA 214 pr , 5, 4, 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i helsestasjonen tot pr. 1 innb. -5 år Snitt ASSS 214 Kommentar: Årsverk totalt på helsestasjonen brukt til aldersgruppen 5 år (uten ledelse) er rapportert fra hver kommune direkte til KS. Figuren viser årsverk pr. 1 barn i aldersgruppen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er markert med rød strek. Tromsø er høyest på indikatoren. Oslo er nest høyest og Kristiansand på tredjeplass. Sandnes og Bærum er lavest. Figur 13 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, 214 2,5 Manuell rapportering av årsverk for 214 og KOSTRA 214 pr , 1,5 1,,5, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsverk i skolehelsetjenesten tot pr. 1 innb 6-2 år Snitt ASSS 214 Kommentar: Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. 1 innbygger 6 2 år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene for 213 er rapportert fra kommunene direkte til KS. Antall barn i aldersgruppene er hentet fra SSB. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er markert med rød strek. Kristiansand har høyest innsats i skolehelsetjenesten i 214 og Bærum nest høyest. Fredrikstad har også kommet over gjennomsnittet i 214. Figuren viser at Tromsø har lavest årsverksinnsats, men de har meldt fra om at de har underrapportert årsverkene til skolehelsetjenesten. Reelt er det derfor Bergen som har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSS-kommunene og Oslo har nest lavest. 11

111 Figur 14 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere, KOSTRA 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - Årsverk av komm. tilsatte fysioterapeuter pr 1 innb FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 4,2 3,4 3,4 2,9 2,8 3,8 3,7 3,3 4,2 3, ,3 4,2 3,5 3,3 3, 2,7 4,7 3,8 4,3 4,4 3, ,5 3,9 3,4 3,5 3,8 2,9 4,2 3,6 4,2 3,9 3,6 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser indikatoren årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr. 1 innbyggere de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Trondheim og Stavanger har høyest nivå på denne ressursindikatoren i 214. Stavanger var høyest i 213 etter en betydelig økning fra 212, men har hatt sterk reduksjon i 214. Tromsø og Bærum har nest høyest nivå i 214, og begge har hatt en reduksjon siste år. Kristiansand har den største økningen av alle fra 213 til 214. Fredrikstad kommune ligger lavest også i 213, men har hatt en økning fra 213 til 214. Utviklingen i Kristiansand kan tyde på en bevisst satsing. Figur 15 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i 214, KOSTRA 12, 1, 8, 6, 4, 2, KOSTRA 214 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. f.terap. pr 1 ib. Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser nivået på fysioterapiressursen totalt pr.1 innbyggere i 214. Her telles både private og kommunalt tilsatte fysioterapeuter med. Dette diagrammet viser også gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 214, som er 8,5, markert med rød strek. Drammen kommune har høyest nivå av alle kommunene og Bærum nest høyest. Sandnes har lavest nivå og Fredrikstad nest lavest. 111

112 Figur 16 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Andel komm. tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , 4,6 38,9 32,1 36,3 49,5 48,2 42,6 42,9 48,3 41, ,7 41,1 4,6 31,5 37,4 47,4 53,6 42,8 49,5 5, 42, , 39,5 4,6 32,9 43,8 48,5 5,8 42,2 49,1 46,8 42,7 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen de siste tre årene på indikatoren andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Stavanger kommune har fortsatt høyest andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter etter en stor økning fra 212 til 213. Imidlertid har kommunen en reduksjon fra 213 til 214. Trondheim og Sandnes har begge andeler nær 5 %. Trondheim kom opp på dette nivået etter en betydelig økning i 213. Sandnes har hatt nedgang fra 212 til 213, men en liten økning i 214. Det gjelder også Fredrikstad. Lavest andel i 214 har Drammen og Fredrikstad. Figur 17 Årsverk ergoterapeuter pr 1 innbyggere 3,5 Årsverk av ergoterapeuter pr 1 innb. (manuelt rapportert) 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 2,2 1,9 1,4 1,3 1,5 2,5 1,8 2,6 1,9 1, ,5 2,1 1,9 1,5 1,8 1,4 2,6 1,7 2,8 1,7 1, ,7 2, 1,9 1,4 1,8 1,6 2,3 1,9 2,9 1,8 1,9 Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser årsverk av ergoterapeuter pr 1 innbyggere. Årsverkene er innrapportert manuelt fra kommunene til KS alle tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Trondheim har høyest nivå av alle ASSS-kommunene på denne ressursindikatoren, og har også vært høyest i hele perioden. Bildet viser en økning fra år til år. Stavanger har nest høyest nivå også i 214, men vi ser at kommunen reduserte ressursen betydelig fra 213 til 214. Kristiansand økte ressursen betydelig fra 212 til 213. Bærum har redusert ressursen hvert av årene i perioden. Drammen har lavest nivå i

113 Figur 18 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, 214 KOSTRA 214 pr , 1, 8, 6, 4, 2, - FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Årsv. leger pr 1 ib. (f12,233,241 Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser nivået på legeårsverk i 214 for hver av kommunene samt gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er på 8,2 - markert med rød strek. Tromsø har høyest nivå på legeårsverk i 214, og Fredrikstad er nest høyest. Sandnes hadde lavest nivå i 214. Oppsummering For årsverk i alt til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Bærum som har høyest innsats i 214. Kommunen økte innsatsen betydelig fra 212 til 213 og økte også noe i 214. Kristiansand har nest høyest nivå. Drammen har lavest årsverksinnsats og Trondheim nest lavest. Indikatoren årsverk totalt på helsestasjonen -5 år pr. 1 barn i samme aldersgruppe viser at Tromsø har høyest innsats med Oslo og Kristiansand på de neste plassene. Tromsø har meldt om sannsynlig overrapportering av antall årsverk. Sandnes og Bærum har lavest nivå. På årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innbygger 6 2 år er det Kristiansand som har høyest innsats i 214 og Bærum er nest høyest. Tromsø har lavest årsverksinnsats i skolehelsetjenesten av ASSS-kommunene, men de har meldt om underrapportering av årsverk for 214. Bergen er nest lavest. Kristiansand har høyt nivå på innsatsen både på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. For årsverk helsesøster til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten (F232) er det Tromsø som er høyest og Bærum nest høyest. Drammen har lavest nivå i 214. Trondheim, som hadde laveste posisjon både i 212 og 213, fikk en betydelig økning i 214. Tromsø har hatt høyest nivå i hele perioden. For årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er det Stavanger og Trondheim som har høyest nivå i 214. Fredrikstad har lavest nivå, men nivået i Sandnes er også lavt. Kristiansand har en betydelig økning i 214. Ser vi på indikatoren årsverk fysioterapeuter totalt, er det fortsatt Drammen som har høyest nivå og Bærum nest høyest. Sandnes har det laveste nivået. Følgende kommuner har nær 5 % kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeutene: Stavanger, Trondheim, Sandnes og Tromsø. I Drammen og Fredrikstad er 67 % av alle fysioterapeuter private. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter er høyest i Trondheim, og Stavanger er nest høyest. Drammen har det laveste nivået i 214. Sandnes og Fredrikstad har også lavt nivå. For legeårsverk er Tromsø høyest og Fredrikstad nest høyest også i 214. Drammen, Kristiansand og Oslo har også høyt nivå på legeårsverk. Sandnes har lavest nivå, og Trondheim nest lavest. 113

114 Produktivitet/enhetskostnader I KOSTRA måles produktivitet ved å vise kostnaden pr. utført tjeneste/brukere. Produktivitet måles ved å dele utgiften på antall produserte enheter. I kommunehelsetjenesten rapporteres ikke utgifter pr. utført tjeneste. Produktiviteten kan derfor ikke måles. Det er valgt å bruke bruttoutgifter pr. innbygger i målgruppen. Men dette er ingen indikator for produktivitet. Figur 19 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Brutto driftsutgifter pr innbygger kommunehelse, (f. 232,233,241) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Alle kommunene har hatt økning på denne indikatoren i perioden. Drammen har høyest nivå i 214 og har også hatt størst økning i 214. Bærum og Oslo har nest høyest nivå. Fredrikstad har også stor økning i 214. Sandnes har lavest nivå av alle på denne indikatoren, og slik har det vært i hele perioden. Figur 11 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Br. dr.utg. til forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste pr innb. -2 år (f.232) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år og utviklingen for indikatoren de seneste tre årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Figuren viser at alle kommunene med unntak av Tromsø, har hatt en økning i perioden. Trondheim og Tromsø hadde betydelig reduksjon fra 212 til 213, men Trondheim har i 214 økt til over nivået fra 212. Trondheim hadde høyest brutto driftsutgift av alle kommunene i 212, var nest 114

115 høyest i 213, men er nå igjen høyest. Drammen har lavest utgift, og Sandnes har nest lavest. Drammen hadde høyest økning i 214 med Fredrikstad og Trondheim på de neste plassene. Oppsummering På brutto driftsutgifter til hele kommunehelsetjenesten har Drammen kommune det høyeste nivået i 214. Bærum er nest høyest, og også Oslo har høyt nivå. Sandnes kommune har lavest nivå også i år. På brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelse pr. innbygger -2 år er det Trondheim som har høyest nivå i 214. Oslo kommune er nest høyest. Drammen har lavest nivå og Sandnes er nest lavest. Kvalitet Kvalitetsindikatorer er både måling av kvalitet basert på objektive kriterier (målt kvalitet) og resultat av bruker- og medarbeiderundersøkelser (opplevd kvalitet). Figur 111 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser utviklingen av andel ledige plasser på fastlegelistene i % av antall fastlegeavtaler. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum kommune har i treårsperioden hatt høyest andel åpne fastlegelister av alle, men har hatt en nedgang i 214. På denne indikatoren har det vært store variasjoner mellom kommunene og også fra år til år innen hver kommune. Fredrikstad og Tromsø er nest høyest i 214, og Tromsø har økt sin andel betydelig siste år. Det gjelder også Fredrikstad. Tromsø hadde lavest andel i 213 etter en stor reduksjon fra 212. Bergen er lavest i 214. Sandnes var lavest i 212, men har hatt stor økning både i 213 og

116 Figur 112 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Ledig listekapasitet fastlege FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , , ,8 Snitt ASSS Kommentar: Indikatoren angir kapasiteten (listetaket) i forhold til antall pasienter på listene i prosent. En verdi større enn 1 betyr at det er ledig plass. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Bærum har fortsatt høyest nivå selv om det har vært en reduksjon i perioden. Tromsø var lavest i 213, men har hatt en betydelig økning i 214. Trondheim, Drammen og Sandnes har lavest kapasitet. Oslo og Fredrikstad har hatt stabilt høyt nivå. De tre figurene nedenfor viser nye indikatorer for legetjenesten som er til utprøving i 215. Kilde er Helsedirektoratet (KUHR-databasen) og grunnlagstallene er fra 214. Figur 113 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR 214 Legetjenesten , 1, 8, 6, 4, 2,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Ledig listekap % ant innb Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere. Bærum hadde høyest kapasitet i 214 og Drammen var lavest. Oslo hadde også høy kapasitet. 116

117 Figur 114 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR 214 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Legetjenesten 214 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Konsult pr listeinnb Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere (Takstkode 3a) i 214. Fredrikstad var høyest på denne indikatoren og Drammen var nest høyest. Kristiansand og Sandnes var også over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Bærum hadde lavest nivå. Figur 115 Legetjenesten, Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR 214,4 Legetjenesten 214,3,2,1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Konsult legevakt/sykebesøk pr innb Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser antall legevaktkonsultasjoner og sykebesøk i forhold til antall innbyggere (Takstkode 5a) i 214. Drammen hadde høyest nivå i 214 og Oslo hadde lavest nivå. Kristiansand, Sandnes og Bærum var også over ASSS-gjennomsnittet. 117

118 Figur 116 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA 25, 2, 15, 1, 5,, Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ , 3,9 23,1 1,7,5 2,1 4,2,1,5 11,1 5, , 3,9 2,1 1,5,1 2,1 4,2,1,5 11,3 5, ,1 3,9 19,8 1,7 1,1 2,1 4,2 8,6,5 11,3 6,3 Snitt ASSS Kommentar: Oslo er svært mye høyere enn de andre kommunene, men har hatt en nedgang i perioden. Tromsø har nest lengst åpningstid. Drammen er om lag på samme nivå som Tromsø. Bergen har økt åpningstiden vesentlig i 214. Kristiansand har også hatt en stor økning på denne indikatoren fra 213 til 214. Figur 117 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA 12 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser andel familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst. Her ser vi hvordan utviklingen har vært for kommunene de tre seneste årene. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Kristiansand har høyest nivå på hjemmebesøk i 214 og viser en klar økning fra nivået i 213. Sandnes har nest høyest nivå. Men også Bærum, Drammen og Bergen har høye andeler. Oslo har lavest andel også i 214, og kommunen har hatt en reduksjon i perioden. Stavanger har nest lavest andel, men her har det vært jevn og stor økning hvert år fra 212 til 214. Drammen har hatt den største økningen siste år. Indikator for lårhalsbrudd er ny og presenteres nedenfor for utprøving i 215. Kilde er folkehelseinstituttets statistikkbank. 118

119 Figur 118 Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere. Årlig snitt , standardisert 2,5 Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere, Årlig snitt , standardisert 2 1,5 1,5 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere, standardisert Snitt ASSS Kommentar: Indikatoren er til utprøving i 214 og viser lårhalsbrudd (inkl. hoftebrudd) (S72) pr. 1 innbyggere, årlig snitt Kilden er folkehelseinstituttets statistikkbank hvor det er hentet data fra Norsk Pasientregister, dvs. innleggelser på sykehus. Denne statistikkbanken har ikke lårhalsbrudd for aldersgruppen 8 år og over, men annen statistikk viser at gjennomsnittsalderen for de som brekker lårhalsen er 8 år og at 7 % er kvinner. Forskningen viser for øvrig: Nasjonale kostnader pr. år er 4,5 mrd. Andel som dør i løpet av første år etter bruddet er 2 % Bare 14 % blir sendt direkte hjem etter sykehusopphold 25 % av hjemmeboende havnet på sykehjem De kommunale kostnadene er beregnet til, 45 mill. pr. lårhalsbrudd over 2 år som følge av bruk av sykehjem og vedtakstimer i hjemmetjeneste Kilde: Liv Faksvåg Hektoen, Rapport 214 nr. 3 Det er derfor sentralt for kommunene å vurdere om tiltak som blir iverksatt faktisk reduserer antall lårhalsbrudd. Vi ser av figuren at Sandnes har høyest antall lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere. Lavest var Stavanger og Tromsø. Det faktiske antallet lårhalsbrudd i Sandes var 117 pr. år i snitt. I Stavanger og Tromsø var det henholdsvis 26 og 94. I lys av forskningen kan vi beregne at kostnaden over 2 år i Stavanger er 92, 6 mill. for brudd i ett år. Oppsummering Ser vi på kommunenes legekapasitet ved å bruke indikatoren andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, har Bærum og Oslo hatt høyest kapasitet i hele perioden. Kristiansand og Fredrikstad har imidlertid også vært på et høyt nivå. Tromsø har en formidabel økning fra 213 til 214 og er siste år, sammen med Fredrikstad, nest høyest. Ser vi på ledig liste-kapasitet fastlege fra KOSTRA, har Bærum og Oslo og også Fredrikstad vært i en særstilling de siste tre årene med stabilt høyt nivå. Kapasitetsindikatoren viser også stabilt nivå i Kristiansand, Stavanger og Bergen. Trondheim, Drammen og Stavanger markerer seg med lavest kapasitet. Ny statistikk fra KUHR-basen viser ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere i 214 og er en indikator for utprøving i år. Den viser at Bærum har høyest kapasitet i forhold til antall innbyggere og at Drammen er lavest. Det er ytterligere to indikatorer for legetjenesten til utprøving i tjenesteprofil

120 For åpningstid på helsestasjon for ungdom 13-2 år er det Oslo, Tromsø og Drammen som skiller seg ut. Trondheim har lavest nivå. Bergen har økt åpningstiden vesentlig i 214. Alle kommunene unntatt Oslo og Stavanger har gjennomført hjemmebesøk innen 2 uker etter hjemkomst til en høy andel av familiene med nyfødte. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 87 % i 214. De to kommunene med lavest andel trekker snittet vesentlig ned. Kristiansand har høyest nivå med 99 % i 214. Stavanger er en av de to med lavest nivå, men har en tydelig satsing og viser jevn økning på indikatoren i perioden. Oslo har hatt en nedgang. Det er tre helt nye indikatorer for legetjenesten som er til utprøving i 215. En av dem «liste-kapasitet i % av antall innbyggere» er omtalt ovenfor. De to andre er: Antall konsultasjoner pr. listepasient Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr. innbygger Vi gjør oppmerksom på at legegruppen har ønsker til avvikende definisjoner/takstkoder på disse indikatorene. KS gjør oppmerksom på at indikatorene som presenteres i årets rapport ikke er korrigert i henhold til de nye ønskene. For å få det til, må data hentes på nytt fra KUHR-databasen, og det kan tidligst skje høsten 214. Vi viser til nærmere omtale i tilknytning til tjenesteprofil 2. Brukerundersøkelser Figur 119 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, 214 6, 5, 4, 3, 2, Brukerundersøkelser 214 pr. april 215 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål helsestasjon Snitt ASSS 214 Kommentar: Seks av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser på helsestasjonen. I dette diagrammet sammenlignes kommunene ut fra gjennomsnittet av skårene på disse tre avklarte spørsmålene: - I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? - I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? - I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Figuren viser at Bærum og Stavanger har høyest brukertilfredshet og at Oslo har lavest. Imidlertid er tilfredsheten generelt høy, den varierer fra 4,7 til 5,3 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene nøye. 12

121 Figur 12 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål Brukerundersøkelser pr. april 215 6, 5, 4, 3, 2, 1, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 3 spørsmål ergo/fysio Snitt ASSS 214 Kommentar: Seks av kommunene har rapportert resultater fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten. Her sammenlignes kommunene ut fra samlet gjennomsnittlig skår på de følgende spørsmålene: - I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? - I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? - I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Drammen og Stavanger har høyest tilfredshet. Drammen har alle tre spørsmålene ovenfor i sin brukerundersøkelse. Imidlertid omfatter gjennomsnittlig resultat for Stavanger bare to av spørsmålene siden kommunen ikke har det tredje med i sin brukerundersøkelse. Fredrikstad har lavest skår. Tre av de seks kommunene ligger på eller over ASSS- gjennomsnittet som er 5,1. Gjennomsnittlig skår fra brukerne varierer fra 4,7 til 5,5 på en skala fra 1 til 6. For å finne mulige forbedringsområder er det nødvendig å studere brukernes svar på enkeltspørsmålene nøye. Oppsummering Seks av kommunene har data fra aktuelle brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten. Brukertilfredsheten er gjennomgående høy og det er lite variasjoner mellom kommunene. Resultatet for Oslo er ikke representativt for kommunen siden det er bare en bydel som har gjennomført. Også seks av kommunene har aktuelle brukerundersøkelser innen fysio- og ergoterapitjenesten, men det er ikke de samme seks som ovenfor. Her er det noe mer variasjon mellom kommunene, men gjennomsnittsskåren varierer fra 4,7 til 5,5 på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredsheten er høyest i Drammen og Stavanger. 121

122 Andre indikatorer Figur 121 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 - Ressursbruksindikator - Kommunehelse FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 2 12,912 1,184,992 1,8,958,925,986,918 1,137,981 1, 2 13,941 1,181 1,32 1,53,96,897 1,41,879 1,73,943 1, ,73 1,17 1,38,959,921,883 1,38,873 1,124,921 1, Snitt ASSS Kommentar: Figuren viser ressursbruksindikator for kommunehelsetjenesten for hver kommune. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene finnes helt til høyre. Netto driftsutgifter er brukt som mål for ressursbruk. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av indikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Indikatoren er basert på netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger. Funksjoner som inngår i kommunehelsetjenesten: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste(f232), Annet forebyggende helsearbeid(f233), Diagnose, behandling, re- /habilitering(241) og Akutthjelp helse- og omsorgtjenester(f256). Figuren viser tall for de seneste tre årene. Figur 122 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA KOSTRA 214 pr FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Alle "inntekter" pr. ib. Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser differansen mellom brutto driftsutgifter (f 232, 233, 241) pr innbygger og netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger for de samme funksjonene. Rød strek er gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Drammen har også i 215 størst differanse eller «inntekt» som brukes som begrep i tittelen. Sandnes er lavest denne gang. Bergen var også betydelig over ASSS-snitt. 122

123 Figur 123 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal , 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, - Sykefravær PAI perioden 4. kv kv 214 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær helse samlet Snitt ASSS 214 Kommentar: Figuren viser sykefraværet i kommunehelsetjenesten samlet for perioden fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal 214. Sykefraværstall for ASSS-kommunene ble for første gang hentet fra PAI-registeret i 212. Trondheim har ifølge disse tallene høyest sykefravær og Tromsø nest høyest. Kristiansand har lavest, og Drammen har nest lavest. 123

124 5.5 Pleie og omsorg Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 212 og 213 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer fordeles på tjenestemottakere -66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa -66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr innbygger -66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» «netto utgifter til hjemmetjenester -66 år pr tjenestemottaker -66 år» «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre» Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 214 brukte 6-7 % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og 3-4 % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 124

125 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 212 gjelder fra og med 4. kvartal 211 til og med 3. kvartal Tallene for 213 gjelder fra og med 4. kvartal 212 til og med 3. kvartal Tallene for 214 gjelder fra og med 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal Sammendrag pleie- og omsorgstjenester Pleie- og omsorgstjenester utgjør mer enn 3 % av kommunenes utgifter. Tjenester gis til innbyggere i alle aldersgrupper, og til brukere med svært varierende behov. Noen brukere mottar tjenester fra de er små barn og gjennom hele livet, andre får tjenester i en tidsavgrenset periode pga. sykdom eller skade, og med økende alder så er det større andel som behøver hjelp til praktiske gjøremål, og etter hvert hyppig pleie og tilsyn i (tilrettelagt) bolig eller institusjon. Tjenestene kan gis i brukerens hjem, eller i institusjon. Brukere som bor i omsorgsbolig, bofellesskap eller samlokaliserte boliger er hjemmetjenestemottakere. Beboere som bor i institusjon, er på rehabilitering eller avlastningsopphold er institusjonsmottakere. Hjemme- og institusjonstjenester står for omtrent halvparten av utgiftene hver seg. Noen kommuner legger vekt på hjemmetjenester - og da vil utgiftene til hjemmetjenester utgjøre en større andel enn i kommuner som prioriterer institusjonstilbud. Kapasitet av institusjonsplasser er en viktig faktor ved analyse og forklaring av ulike sammenhenger mellom bistandsbehov, dekningsgrader og enhetsutgifter. Kommunens samlede utgifter er et produkt av hvor mange som mottar tjenester (dekningsgrad) og hvor mye tjenester den enkelte bruker mottar (enhetskostnad/utgift pr bruker). I prinsippet er det derfor bare to elementer kommunene kan endre på dersom de ønsker å endre ressursinnsatsen: Gi tjenester til flere eller færre innbyggere, og/eller gi mindre/mer tjenester til hver bruker. Av kommunens innbyggere over 8 år er det omtrent 45 % som bor i institusjon eller mottar hjemmetjenester. Dette er gjennomsnitt ASSS for 214, og nivået har vært svak synkende de siste tre år. Det er altså relativt sett færre eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i 214 enn i 212. Institusjonsdekningen har vært stabil på rundt 14,5 % for ASSS kommunene i gjennomsnitt, så reduksjonen i andeler har kommet i hjemmetjenester. Blant kommunens innbyggere under 67 år, er det 1,8 % som er beboere på institusjon eller mottar hjemmetjenester. Denne andelen har vært stabil de siste tre årene. Hovedtyngden av boliger med heldøgns bemanning brukes til beboere under 67 år. I 214 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester (korrigerte brutto driftsutgifter), noe som var en økning på 4,7 % fra året før. I nominelle kroner har utgift pr mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester økt med ca. 2 årlig fra 212 til 214. De fleste ASSS-kommunene har en økning som er omtrent lik snittet, men et par av kommunene har etter omorganiseringer og innsparinger hatt lavere vekst. ASSS-kommunene har ulike rammebetingelser, politiske prioriteringer og strukturelle valg som legger premisser for tjenestene. Noen av ASSS-kommunene har klare profiler med satsing på hjemmetjenester, mens andre ønsker prioritering av institusjonsomsorg. Som resultat av samhandlingsreformen har kommunene både bygget ut institusjonsplasser som kan ta i mot utskrivningsklare pasienter og rustet opp hjemmetjenesten for å ivareta brukere med mer omfattende og spesialiserte behov. 125

126 Sykefraværet varierer mellom kommunene fra 7,9 % til 14,7 %, men har gjennomsnittlig for ASSS kommunene holdt seg stabilt på rundt 11,5 %. Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester 214 Indikator Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr. innb. -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester - 66 år 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 82,4 % 68,3 % 94,4 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen -66 år 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester 3,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 8 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 74 % 7 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,57,4,85 Sykefravær 11,6 % 7,9 % 14,7 % * Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. 126

127 5.5.3 Nøkkeltall med kommentarer for pleie- og omsorgstjenester Prioritering og behov Figur 124 Ressursbruksindikator 1,2 Ressursbruksindikator 1,1 1,,9,8,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212,99 1,74,954,922,858 1,39 1,18 1,9,959 1,87 1, 213 1,18 1,44,975,926,855,998 1,134 1,8,937 1,15 1, 214,989 1,38,977,912,841,998 1,142 1,22,929 1,152 1, Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser kommunen bruker på pleie og omsorg i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Det er noen avvik i tallene for 212 og 213 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f 261) er tatt inn. Flere kommuners ressursbruksindikatorer er redusert i perioden fra 212 til 214. Stavanger og Tromsø i 214 har en ressursbruk som er langt høyere enn gjennomsnittet i ASSS (14-15 % over), mens Kristiansand kommune har en ressursbruk 16 % under snittet. Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr innbygger -66 år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr innb. -66 år Snitt ASSS 127

128 Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre 25 Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr innb. 67 år og eldre Snitt ASSS De to figurene ovenfor viser utgift til hjemmetjeneste for innbyggere over og under 67 år, fremstilt som kroner pr innbygger i målgruppa. Utgiftsdriverne for disse indikatorene er dekningsgrader i hjemmetjeneste, utgift pr bruker og hvilken institusjonsdekning kommunen har. KS viser til forklaring i innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figuren viser utgifter pr innbygger i målgruppa, og er slik sett en illustrasjon av kommunens ressursinnsats/prioritering. Figur 127 Andel enslige 8 år og eldre 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel enslige 8 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,5 % 61,3 % 69,5 % 65,7 % 62,6 % 64,6 % 66,1 % 64,3 % 66,4 % 68,9 % 65,6 % ,3 % 61,1 % 69,2 % 64,2 % 62,4 % 63,6 % 66,2 % 64, % 65,6 % 68,6 % 65,1 % ,9 % 6,9 % 68,9 % 64,2 % 61,7 % 61, % 66,1 % 64,3 % 64,8 % 67,6 % 64,5 % Indikatoren viser andel av kommunens innbyggere 8 år og eldre som er enslige. Indikatoren er sentral fordi eldre som bor alene har et større forbruk av offentlige omsorgstjenester enn eldre som deler hushold med andre. Det er små forskjeller mellom kommunene i andel enslige 8 år og eldre. KS har ikke tall som viser hvor stor andel av tjenestemottakerne som faktisk kommer fra enehushold, kun hvor stor andel av innbyggerne som bor alene. 128

129 Figur 128 Hjemmetjeneste -66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 214 1% 8% 6% 4% 2% % Hjemmetjeneste - 66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 21,1 22, 17,8 14,8 22,6 17,5 12,5 25,7 22,8 26,6 2,3 43,3 4,8 4,3 36,3 4, 52,3 46,5 36,1 49,4 34,7 42, 35,6 41,5 44,9 42,5 51,2 25,7 3,9 38,2 27,7 38,7 37,7 FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov Figur 129 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 214 1% 8% 6% 4% 2% % Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov 1,1 18,5 19,6 11,5 9,3 11,7 6,3 11, 12,9 14, 12,5 4, 35,1 5,5 38,7 49,5 36,1 47,2 57,1 48,2 45,6 53,2 49,9 53,4 49,7 52,9 34,3 4,2 44,2 27,2 3, 37,8 42, FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Lite bistandsbehov Middels til stort bistandsbehov Omfattende bistandsbehov De to figurene ovenfor viser bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester. Figuren viser kun bistandsbehov slik det er registrert i IPLOS, ikke hvor mye tjenester den enkelte mottar. Hensikten med indikatoren er å vise at sammensetningen av brukergruppa er ulik mellom kommunene. Indikatoren bør tolkes med noe varsomhet, pga. usikkerhet om datakvalitet. Variasjoner mellom kommunene kan skyldes ulikheter i bruk av IPLOS-registeret, ulik vurdering av bistandsbehov og ulike terskler for å gi tjenestetilbud. Bistandsbehovet til tjenestemottakerne påvirker tildeling av tjenester, og derfor er det f.eks. interessant å se om andel med omfattende bistandsbehov skiller seg mye fra gjennomsnittet. Et eksempel for aldersgruppen -66 år er det om lag en fjerdedel av brukerne i Bærum som har lite bistandsbehov, mens tilsvarende gruppe utgjør over halvparten av brukerne i Stavanger. Over halvparten av brukerne over 67 år i Drammen og Bergen har lite bistandsbehov, mens det var en fjerdedel av brukerne i Bærum. 6 % av brukerne i Stavanger har omfattende behov, mens 2 % av brukerne i Bærum har omfattende bistandsbehov. For den enkelte kommune er det små endringer fra 213 til 214. Bistandsbehovet påvirkes av alderssammensetning i brukergruppa, folkehelse og sosioøkonomiske ulikheter. Forskjeller i hjemmetjenestemottakernes bistandsbehov påvirkes av kommunens bruk av institusjonstjenester, praksis i vurdering av bistandsbehov og egne terskler for å gi tjenestetilbud. 129

130 Kommuner med høy dekningsgrad i institusjon har normalt lavere andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov fordi de mest pleietrengende tilbys institusjonsplass. I kommuner som har lavere terskel for å gi tjenester, er det ikke uventet at flere av tjenestemottakerne har lavt bistandsbehov. En slik praksis kan begrunnes med at man ønsker et bredt lavterskeltilbud til mange, for å forebygge behov for mer omfattende tjenester. Derved vil brukergruppen ha en relativt sett større andel med lavt bistandsnivå enn i kommuner med praksis for å tildele timer til brukere med høyere bistandsbehov. Figur 13 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel brukere langtidsopphold i inst. m/omfattende bistandsbehov FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt , % 88,1 % 78,2 % 87,1 % 69,1 % 86,6 % 72,2 % 75,4 % 83,3 % 9,9 % 82,2 % , % 86,9 % 78,4 % 84,2 % 69,9 % 86,9 % 69,1 % 77,6 % 83,2 % 95,4 % 82,4 % , % 87,4 % 78,3 % 85, % 7,8 % 85,3 % 68,3 % 78, % 85,7 % 94,4 % 82,4 % Det er betydelige forskjeller mellom kommunene for andel brukere i langtidsopphold med omfattende bistandsbehov og andelen varierer fra 68,3 % i Stavanger til 94,4 % i Tromsø. Over tid ser andelen til å være stabil i de fleste av kommunene. KS kan ikke se noen sammenheng mellom dekningsgrader og andel med høyt bistandsbehov. Dekningsgrad Figur 131 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 3, % Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 1,9 % 1,5 % 1,4 % 2,5 % 2, % 1,8 % 1,6 % 1,4 % 1,6 % 1,4 % 1,7 % 213 1,8 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2, % 1,7 % 1,6 % 1,3 % 1,6 % 1,5 % 1,7 % 214 2,3 % 1,5 % 1,3 % 2,6 % 2,5 % 1,7 % 1,7 % 1,3 % 1,4 % 1,5 % 1,8 % Fra 213 til 214 har andelen innbyggere i alderen -66 år som mottar tjenester økt noe i Fredrikstad og Kristiansand. Oslo, Bergen og Trondheim er de av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel innbyggere i aldersgruppa, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til en større andel. Blant innbyggere i aldersgruppa -66 år er det svært liten bruk av institusjon, og de fleste tjenester gis i foreldrehjem/opprinnelig hjem, omsorgsbolig eller bofellesskap/samlokaliserte boliger. Indikatoren sier 13

131 ikke noe om hvilke tjenester eller hvor mye tjenester den enkelte mottar, kun hvor stor andel i aldersgruppa som er registrerte brukere. Figur 132 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 8,4 % 6,6 % 9,4 % 9,4 % 9,3 % 7,2 % 8,4 % 8,6 % 8,1 % 9,4 % 8,5 % 213 7,7 % 6,4 % 9, % 9,4 % 8,9 % 7,3 % 8,5 % 8,4 % 7,8 % 9,1 % 8,2 % 214 7,6 % 6,1 % 8,5 % 9,3 % 9, % 7,3 % 7,8 % 8,1 % 7,8 % 7,7 % 7,9 % I aldersgruppa år utgjør institusjonstjenester 1,3-2 % av den samlede dekningsgraden, mens hjemmetjenester utgjør resten. Bruk av institusjon er ofte knyttet til alvorlig sykdom og/eller pleie i livets siste fase. Det har vært en liten nedgang i dekningsgraden på tjenester til aldersgruppa 67 til 79 år i perioden. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har gått ned siden 212. I Tromsø er det en markert nedgang fra 213 til 214. Bærum er den av ASSS-kommunene som gir tjenester til lavest andel innbyggere i aldersgruppa, mens Drammen og Kristiansand gir tjenester til den største andelen. Figur 133 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 6% 5% Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 % 41,8 % 48,8 % 47,2 % 45,3 % 41,6 % 48, % 47,5 % 45,9 % 52,8 % 46,6 % ,6 % 42,3 % 48,1 % 45,7 % 43,2 % 41,7 % 46,8 % 46,6 % 46,2 % 52,9 % 45,9 % , % 42, % 47,5 % 44,6 % 43,4 % 41,3 % 46,6 % 46,4 % 46,7 % 51, % 45,3 % Figuren viser at kommunene i snitt har en mindre reduksjon av andel innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester i aldersgruppen. I Fredrikstad gikk andelen ned fra 47,4 % i 212 til 44 % i 214. Det er også en nedgang i andelen innbyggere med tjenester i Tromsø. 131

132 Figur 134 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester 45% 4% 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Andel innb. 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 % 28,7 % 31,8 % 32,7 % 32,7 % 31,3 % 31,3 % 31,6 % 27,4 % 38,3 % 32,1 % ,4 % 29,2 % 31,4 % 32,4 % 3,6 % 3,2 % 29,8 % 3,8 % 28, % 38, % 31,4 % ,1 % 28,4 % 3,6 % 31,2 % 31,1 % 29,4 % 3,1 % 3,6 % 27,9 % 36,3 % 3,8 % Figuren viser liten variasjon mellom ASSS-kommunene, men Tromsø ligger f.eks. ca. 5 % -poeng høyere enn gjennomsnitt ASSS. Flere av kommunene har hatt en reduksjon i dekningsgraden fra 213 til 214, men endringene er for de fleste veldig små og slik sett innenfor hva som kan regnes som naturlig variasjon. Andelen 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester må ses i sammenheng med andelen som mottar institusjonstjenester. Fredrikstad som har den laveste dekningsgradene for institusjon, har en hjemmetjenestedekning over gjennomsnittet og har således en sammenlagt dekningsgrad som er tilnærmet gjennomsnittet. Figur 135 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon 2% 18% 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % Andel innb. 8 år og eldre som er beboer på institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 % 13,2 % 17, % 14,5 % 12,6 % 1,3 % 16,7 % 16, % 18,6 % 14,5 % 14,6 % ,2 % 13,1 % 16,8 % 13,3 % 12,6 % 11,4 % 17, % 15,8 % 18,2 % 14,9 % 14,5 % ,9 % 13,6 % 16,9 % 13,5 % 12,3 % 12, % 16,5 % 15,8 % 18,8 % 14,8 % 14,6 % Figuren viser at andel av innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon har vært stabil de siste tre årene. Trondheim kommune har også i år høyest andel noe som må ses i sammenheng med hjemmetjenestetilbudet. Til sammen har Trondheim en dekningsgrad for hjemmetjenester og institusjon litt over gjennomsnittet. Tromsø som har en institusjonsdekning på gjennomsnittet har den høyeste hjemmetjenestedekningen og får også den høyest sammenlagte dekningen. 132

133 Figur 136 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 25% Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 % 17,8 % 17,8 % 15,4 % 14,2 % 15,5 % 17,8 % 17, % 19,7 % 19,8 % 16,9 % ,5 % 17,6 % 17,5 % 14,1 % 14,8 % 16,3 % 18,1 % 16,8 % 19, % 2,2 % 16,8 % ,2 % 18,6 % 17,5 % 14,7 % 14,4 % 15,4 % 17,6 % 16,8 % 21,2 % 19,9 % 16,9 % Det har vært en stabil andel innbyggere 8 år og eldre i institusjon og bolig med heldøgns bemanning de siste tre årene. Tromsø og Trondheim gir i 214 tjenester til høyest andel av innbyggere 8 år og eldre, mens Fredrikstad ligger lavest. Endringene fra 213 til 214 er ikke entydige. Andelen har økt noe i for eksempel Bærum og Trondheim, mens den har gått ned i Sandnes. Oslos har en andel som til sammen ligger over snittet. Dette skyldes en høy institusjonsdekning da bolig med heldøgns bemanning kun utgjør,6 % -poeng av andelen. Bærum har en andel bolig med heldøgns bemanning på hele 5 %. Mens Fredrikstad ligger lavest også her, er det viktig å se denne andelen i sammenheng med den høye hjemmetjenesteandelen for å få det totale tjenestebildet. KS har ikke data som viser timetildeling til de som bor i bolig med heldøgns bemanning og vi kan derfor ikke vurdere om den enkelte kommune har en formålstjenlig omsorgstrapp med tilstrekkelig antall vedtakstimer for slike beboere. Figur 137 Andel beboere i institusjon som er i alderen -66 år 25% Andel beboere på institusjon i alderen - 66 år 2% 15% 1% 5% % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,2 % 11,2 % 13,5 % 11,8 % 14,9 % 8,2 % 12,7 % 11,5 % 15,1 % 11,5 % 12,9 % ,6 % 11,1 % 13,8 % 11,4 % 14,4 % 7,1 % 16,8 % 11, % 14,8 % 1,9 % 13, % ,1 % 11,7 % 14,2 % 9,4 % 14,5 % 9,5 % 17,6 % 11,6 % 14,4 % 1,5 % 13,3 % I gjennomsnitt er 13,3 % av beboerne på institusjon i alderen -66 år i ASSS-kommunene. Det er store variasjoner mellom kommunene, fra 9,4 % i Drammen og 9,5 % i Sandnes til 19,1 % i Fredrikstad. Årsaker til variasjoner kan være ulikheter i antall tilgjengelige institusjonsplasser, satsning på kompenserende hjemmetjenestetiltak, eller ulikheter i terskler for tildeling av tjenester. KS har ikke data som viser sammensetningen av tjenestetilbudet til gruppen og kan ikke peke på om forskjellene skyldes tjenestetilbudets sammensetning eller praksis i tildelingen. 133

134 Figur 138 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % 214 1% Aldersfordeling av beboere i bolig med heldøgns bemanning 8% 38,8 % 6% 69,3 % 82, % 6,7 % 67,3 % 64,7 % 76,8 % 77,3 % 65,9 % 53,4 % 65,6 % 4% 2% % 61,2 % 3,7 % 39,3 % 32,7 % 35,3 % 34,1 % 46,6 % 34,4 % 18, % 23,2 % 22,7 % FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel - 66 år Beboere i boliger med heldøgns bemanning, andel 67 år og eldre Hovedtyngden av boliger med heldøgns bemanning brukes til beboere under 67 år. Med unntak av Bærum, som har prioritert å bygge mange omsorgsboliger til eldre, er andelen beboere under 67 år størst i alle kommunene. I Oslo, som ikke har prioritert å bygge ut omsorgsboliger for eldre, er naturlig nok andelen under 67 år høyest av alle kommunene. Figur 139 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, % 4% 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,4 % 24,4 % 17,4 % 35,8 % 21,2 % 21,6 % 19,5 % 19, % 34,4 % 19,2 % 24,5 % ,3 % 23,4 % 15,7 % 29,9 % 21,4 % 21,7 % 22,5 % 18,9 % 3,6 % 19,8 % 23,6 % 214 3,6 % 26,1 % 16,1 % 33,7 % 21,3 % 18,5 % 22,6 % 17,5 % 28,6 % 17,3 % 23,2 % Noe under en fjerdedel av institusjonsbeboerne i ASSS er på tidsbegrenset opphold. Andelen er redusert i perioden. Beboere på tidsbegrenset opphold er i hovedsak to grupper, utskrivningsklare pasienter og personer med behov for tilbud i en overgangsperiode. 16,1 % beboerne i Oslo var på begrenset opphold, mens 33,7 % var det i Drammen. Over tid har det vært ulik utvikling mellom ASSS-kommunene. Mens Trondheim og Fredrikstad har redusert andelen, er det liten endring i andre kommuner. KS kan ikke si noe om hvilket nivå som er «faglig» mest riktig da dette avhenger av kommunenes øvrige tjenestetilbud, spesielt timetildeling til hjemmeboende og beboere i boliger med heldøgns bemanning. 134

135 Produktivitet og enhetskostnader Figur 14 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester 6 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt I 214 brukte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kr pr mottaker av pleie- og omsorgstjenester. De høyeste utgiftene hadde Bærum, mens Drammen hadde de laveste utgiftene. Indikatoren viser kommunens utgifter pr bruker og inkluderer både hjemmetjenester og institusjonstjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Hoveddriverne for utgifter er dekningsgradene for de forskjellige tjenestetilbudene, behovet og tildeling til yngre brukere og tildelingspraksis for eldre brukere. Indikatoren viser enhetskostnad pr bruker, uavhengig av alder og hvilken tjeneste som tilbys. Denne indikatoren bør ses i sammenheng med samlet tjenestetilbud. Indikatoren bør i tillegg ses i sammenheng med tjenestemottakernes bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til få innbyggere, vil det gjennomsnittlige bistandsbehovet øke, og utgifter pr bruker vil være høyere enn i kommuner med lavere bistandsbehov. Dersom kommunen gir tjenester til mange innbyggere, vil gjennomsnittlig bistandsbehov være lavt og utgifter pr bruker vil da være lavere. Sammensetningen av tjenestetilbudet påvirker enhetskostnaden. En sykehjemsplass er mer kostnadskrevende enn omfattende hjemmetjenester, og tilbudet som gis påvirker dermed kommunens kostnader. Kommunens organisering kan også ha en kostnadseffekt, idet personalkostnader utgjør den største utgiften i tjenestene. Figur 141 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester 3 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt

136 Figuren viser enhetskostnad pr mottaker av hjemmetjenester. Driftsutgiftene er inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon og korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter (internkjøp) mv. Om lag 45 % av mottakerne er i alderen -66 år. Mens Kristiansand og Drammen har lavest utgifter pr bruker, har Bærum og Tromsø høyest utgifter. En viktig forklaring på at Bærum har et høyt utgiftsnivå er at kommunen er vertskommune etter HVPUreformen, og at dette medfører særskilte utgifter. For Tromsøs del kan veksten henge sammen med en nedgang i dekningsgrad. Utgifter pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrad og med praksis for timetildeling. Bistandsbehov og utgifter til hjemmetjenester henger også sammen med institusjonstilbudet, idet kommuner som har bedre institusjonsdekning oftere gir tjenester til de sykeste i institusjon fremfor hjemme. Figur 142 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr tjenestemottaker -66 år FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter til hjemmetjeneste til innbyggere -66 år, fordelt pr tjenestemottaker -66 år Snitt ASSS Figur 143 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker 67 år og eldre FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Netto driftsutgifter hjemmetjeneste til innbyggere 67 år og eldre, fordelt pr tjenestemottaker Snitt ASSS For innbyggere 67 år og eldre er mindre variasjoner i enhetskostnadene, mens det er større variasjoner i enhetskostnadene for innbyggere under 67 år. Det synes ikke å være noen sammenheng mellom enhetskostnader og gjennomsnittlig bistandsbehov. Bærum og Trondheims tjenestemottakere har likt gjennomsnittlig bistandsbehov, likevel har de svært forskjellige enhetskostnader. Enhetskostnadene avhenger av timer i uken, ansikt-til-ansiktstid i tjenesten, kostnad pr årsverk og hvilket tilbud kommunen for øvrig har til gruppen. 136

137 KS kan ikke vurdere hvorvidt kommunenes enhetskostnader er høye eller lave da dette avhenger av sammensetningen av kommunens totale tjenestetilbud. KS viser til forklaring i innledningen og oppfordrer til forsiktighet ved tolkning av disse indikatorene da det kan være svakheter i tallgrunnlaget. Figur 144 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser alle utgifter til drift av institusjon fordelt på alle institusjonsplasser som kommunen bruker. Barne- og avlastningsplasser er inkludert. Kommunale plasser som leies ut til andre kommuner er trukket fra og plasser som kommunen leier er tatt med. I gjennomsnitt var enhetskostnaden for en ASSS institusjonsplass i 214 nesten 1,1 million kroner. Bergen har lavest kostnader pr plass, noe som forklares med at kommunen tilbyr en del aldershjemsplasser for brukere med lavt bistandsnivå, og disse plassene kan derved ha lavere bemanning enn de fleste andre plasstyper. Det er Tromsø som har de høyeste kostnadene og økningen fra 213 til 214 er her tydelig. Drivere for kostnader pr institusjonsplass er den generelle dekningsgraden av institusjon, fordeling/bruk av institusjon vs. omsorgsboliger, bemanningsfaktorer og kostnader pr årsverk. Figur 145 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa -66 år, aldersfordelt 25 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt -49 år 2, 21,3 16,2 9, 11,3 12,1 14,2 23,2 17,9 21,8 16, år 15,7 16,1 8,8 8,4 9, 12,6 1,8 15,4 1,6 14,2 12,2 Figuren viser timetildeling for hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i hvor mye tjenester som tildeles pr uke og det synes ikke å være samsvar mellom tildelte timer og registrert bistandsbehov. Normalt sett vil det være slik at kommuner med høye dekningsgrader vil ha lavere tildeling pr bruker, fordi man også gir tjenester til en del innbyggere som 137

138 klarer seg med lavere frekvens og/eller kortere besøk. Kommuner som har lav institusjonsdekning må gjerne kompensere med mer omfattende hjemmetjenester, f.eks. flere besøk i døgnet. Drammen har den laveste tildelingen timer til tjenestemottakere -49 år, mens Bergen og Tromsø har den høyeste tildelingen. For brukere 5-66 år er det noe mindre variasjon, men Bærum har den høyeste tildelingen. Bærum har en stor økning i aldersgruppen -49 år fra 16,6 timer i uken i 213 til 21,3 timer i uken i 214. Trondheim økte timeinnsatsen i den yngste aldersgruppen fra 12,4 timer i uken i 213 til 17,9 timer i uken i 214. Figur 146 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt 8 Hjemmetjenester - timer pr. bruker pr. uke fordelt på aldersgrupper FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt år 5,9 8,3 4,1 4,5 4,8 5,3 6,9 6,2 5,4 6,7 5, år 3,1 3,9 3,1 3,2 4,3 4,5 4,6 4, 3,8 5,2 4, 9 år og eldre 4,1 4,7 3,6 3,7 5,2 5,6 5,2 4,8 4,3 6,4 4,8 Figuren viser både hjemmesykepleie og praktisk bistand og timer pr bruker må ses i sammenheng med dekningsgrader både av hjemmetjeneste og institusjonstjenester. Tildeling av hjemmetjenester må også ses opp mot bruk av rehabiliteringsplasser og andre forsterkede plasser som mellomstasjon etter sykehusopphold. Det er store variasjoner mellom kommunene, særlig for aldersgruppen år. Oslo har få timer i alle aldersgrupper. Det ser for KS ikke ut til å være noen klar sammenheng mellom gjennomsnittlig bistandsbehov og tildelte timer. Figur 147 Legetimer pr uke pr beboer i institusjon,7,6,5,4,3,2,1, Legetimer pr. uke pr. beboer i institusjon FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212,52,39,42,64,39,43,51,52,35,47,46 213,56,44,43,67,25,49,52,54,39,52,48 214,61,5,45,85,46,61,61,62,4,56,57 Flertallet av ASSS-kommunene har økt legedekningen i institusjon de siste årene. 138

139 ASSS-gjennomsnitt har økt fra ca. 27 minutter i 212 til ca. 34 minutter i 214, altså en økt tilgang på lege på 7 minutter pr uke pr beboer i institusjon. Det er fortsatt en betydelig variasjon mellom kommunene fra 24 minutter i Trondheim (,4 timer) til 51 minutter i Drammen (,85 timer). Kvalitet Figur 148 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning* 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 67% 69% 73% 78% 73% 72% 75% 78% 69% 73% % 68% 69% 73% 78% 74% 72% 75% 79% 69% 73% % 7% 71% 76% 78% 74% 74% 72% 82% 78% 75% * Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad regnet med i ASSS-snittet. I perioden 212 til 214 har andelen årsverk med fagutdanning økt i de fleste av kommunene, og snittet for ASSS kommunene har økt fra 73 % til 75 %. Figur 149 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten* 16% 14% 12% 1% 8% 6% 4% 2% % Sykefravær (hele pleie- og omsorgstjenesten) Kilde: PAI FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,9 % 11,6 %, % 9,9 % 11,7 % 8,2 % 9,2 % 12,4 % 11,8 % 14,5 % 1,2 % ,4 % 12,4 % 11,3 % 9,3 % 11,4 % 8,8 % 9,5 % 12,4 % 12,8 % 14, % 11,5 % ,7 % 12,4 % 11, % 1, % 11,2 % 7,9 % 9,8 % 12,1 % 13,4 % 13,2 % 11,6 % * 212: 4. kv kv. 212; 213: 4. kv kv. 213; 214: 4. kv kv. 214 I 214 hadde Fredrikstad det høyeste fraværet, mens Sandnes hadde det laveste. Sandnes har også hatt en betydelig reduksjon i fraværet det siste året. 139

140 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr. 1 innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. 14

141 Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 214 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 212 og 213. I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - dette gjelder særlig for Bergen. 11 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Sammendrag sosiale tjenester I 214 utbetalte ASSS-kommunene til sammen 2,3 mrd. kr i økonomisk sosialhjelp (bidrag + lån) til i alt mottakere. Av alle mottakerne var om lag hver femte i alderen år. Antall unge mottakere øker samlet for ASSS-kommunene med 295 men for Trondheims vedkommende er økningen 196. Det er verdt å merke seg at i Drammen og Fredrikstad går antallet unge sosialhjelpsmottakere ned. Ser man antall mottakere som andel av befolkningen mottok 2,6 % av befolkningen i landets ti største kommuner økonomisk sosialhjelp. Dette er dog en andel som i virkelighet er større, flere mottar stønad på vegne av en husstand med flere medlemmer. Sammenlignet med 213 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp økt i flere av ASSS-kommunene, mens det har vært nedgang i andre. Målt i antall er økningen størst i Oslo, Trondheim, Kristiansand og Sandnes mens nedgangen er tydelig i Drammen og Fredrikstad. Når man så tar hensyn til befolkningens størrelse så viser tallene at andelen sosialhjelpsmottakere har hatt størst økning i Kristiansand, Sandnes og Trondheim. Mens Drammen har en nedgang i andelen. Ressursbruksindikatoren som benyttes i ASSS prøver å si noe om hvorvidt utgiftene står i forhold til det objektive behovet som innbyggerne i kommunene har. Det mest markante med denne indikatoren i 214 er hvor langt under snittet enkelte kommuner som Fredrikstad og Drammen ligger, mens andre som Stavanger og Trondheim ligger langt over snittet når det tas hensyn til ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Antall stønadsmåneder mottakere av økonomisk sosialhjelp for ASSS-kommunene samlet er og det vil si at mottakerne i snitt får støtte i 5,5 måneder i løpet av dette kalenderåret. Dette må ses i forhold til sosialhjelpens intensjon som en midlertidig ytelse. Mange får hjelp større deler av året i Oslo får 48 % av mottakerne støtte i 6 måneder eller mer, i Drammen er andelen 45 %. I Tromsø. Kristiansand og Trondheim er det derimot slik at en tredjedel av mottakerne havner i kategorien langtidsmottakere. 11 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 141

142 Langtidsmottak er en indikator som kan si noe om hvor avhengig den enkelte er av å få økonomisk hjelp fra NAV kombineres denne med hvorvidt sosialhjelp også er den viktigste kilden til livsopphold så kan dette vise en gruppe som er enda mer avhengig av denne støtten. Mens kun 13,5 % av mottakerne i Tromsø var langtidsmottakere og hadde sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold i 215, er tilsvarende andel i Oslo 27,2 %. I de øvrige ASSS ligger andelen mellom 18,1 og 22,9 %. Når det gjelder kommunenes brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp målt som kroner per mottaker viser tallene store forskjeller mellom ASSS-kommunene. I Kristiansand er beløpet kr , mens i Oslo er tilsvarende beløp kr Forskjeller i beløp må ikke betraktes separat, men ses i forhold til andre indikatorer slik som stønadslengde. Også andre forhold kan påvirke slik som husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. Tabell 18 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Indikator Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innb år* 2,9,7 5,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) 6,3 4,7 7,7 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) 2,2 13,5 27,2 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 45,8 18,2 59,5 Andre indikatorer Sykefravær 1,8 8,9 13,8 * Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir. 142

143 5.6.3 Nøkkeltall med kommentarer for sosiale tjenester Prioritering og behov Figur 15 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner * 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212,933 1,35,99,896,976,872 1,36 1,12 1,158,983 1, 213,953,983 1,7,877,953,894 1,116 1,18 1,139,969 1, 214,819,947 1,33,825 1,,942 1,139 1,13 1,157 1,36 1, * Pga. korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand avviker tallene for 212 og 213 fra fjorårets rapport. Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Ressursbruksindikatoren for 214 er lavest i Fredrikstad og Drammen og høyest i Trondheim og Stavanger. Figur 151 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger år. Konsern. Kroner Nto. dr.utg. sos.tj. (f242/f243/f273/f276/f281) pr innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Prioriteringsindikatoren netto driftsutgifter sosialtjenesten pr innbygger år gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. Oslo befinner seg her høyt i forhold til de andre kommunene, dette er ikke uventet, da Oslo har høyest beregnet utgiftsbehov pr. innbygger til sosialtjenesten i inntektssystemet. De fleste av kommunene i ASSS-nettverket sett bort fra Fredrikstad, Bærum og Drammen - har hatt en økning i netto driftsutgifter sosialtjenesten pr. innbygger år fra 213 til 214. Laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år er det Tromsø som har, etterfulgt av Sandnes og Bærum. 143

144 Figur 152 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger år. Konsern. Kroner Nto. dr.utg. øk. sosialhjelp (f281) pr innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren over viser at det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger år. For 8 av de 1 ASSS-kommunene er det en økning fra 213 til 214. Trondheim, Sandnes og Kristiansand har hatt den største prosentvise veksten hhv. 2,1 %, 15,2 % og 11,4 %. I Fredrikstad og Drammen går derimot utviklingen i motsatt retning. Fredrikstad skiller seg med en reduksjon i utgiftsbildet som ender med å ligge under nivået for år 212. Kommunen har redusert netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (F281) per innbygger år med 15,7 % fra 213 til 214 målt i løpende kroner. Mens Tromsø tidligere har hatt de laveste utgiftene, er det nå Bærum som ligger lavest av ASSS-kommunene. Kostnadsdrivere som kan trekkes frem her er klientmassens størrelse og den gjennomsnittlige stønadslengden, men faktorer som nivå på boutgifter og bruk av midlertidig bolig vil også kunne påvirke utgiftsnivået. Figur 153 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 214- kroner Nto. dr.utg. øk. sosialhjelp (f281) pr innb år JUSTERT TIL 214-KRONER (april 215) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Dette er samme indikator som i figuren ovenfor, men denne er justert til 214-kroner. Nedgangen i utgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år (fra 213 til 214) for Fredrikstads vedkommende blir her enda tydeligere for (nedgangen målt i faste kroner er 18,2 %). For Drammen er den tilsvarende nedgangen 16,4 %. Samtidig nedjusteres økningen for Trondheim og Sandnes noe hhv. 16,6 % og 11,8 % ned. 144

145 Dekningsgrad Figur 154 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent Andel soshj. mottakere av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 4,6 2,9 4, 4,5 3,4 2,8 3,4 3,7 3,2 2,7 3, , 2,7 4, 4,9 3,9 2,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3, ,6 2,6 4,1 4,4 4,5 3,3 3,7 3,7 3,8 3,3 3,8 Figuren viser hvor stor andel sosialhjelpsmottakerne utgjør av innbyggerne i alderen år. Samlet for alle ASSS-kommunene har det vært en liten økning i årene Tilbake i 211 var snittet på 3,7 %. Mens sosialhjelpsmottakerne utgjør 2,6 % av innbyggerne i Bærum, er det samme tallet 4,6 % i Fredrikstad og 4,5 % i Kristiansand. Andelen i Fredrikstad og Drammen har imidlertid gått ned fra 213, og begge kommunene ligger nå på samme nivå som de gjorde i 212. Andelen sosialhjelpsmottakere har økt mest i Kristiansand (med,6 % -poeng fra og med 1,1 % -poeng ). Figur 155 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Andel soshj. mottakere år av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 6,7 3,3 3,9 7, 6,9 5,5 5,7 4,6 4,3 4,8 5, , 3,5 3,8 7,7 7,1 5,3 5,7 4,7 4,7 5,6 5, ,9 3,3 4,1 6,2 7,3 6,1 6, 4,8 5,6 5,8 5,6 Andelen innbyggere i alderen år som mottar sosialhjelp i ASSS-kommunene øker. Figuren over viser utviklingen over tid, og viser sånn sett at det er behov for å snu den negative utviklingen i økning av andelen unge sosialhjelpsmottakere. I 2 av kommunene har andelen gått kraftig ned, det gjelder Drammen og Fredrikstad. Bærum ligger fortsatt lavest i nettverket, og har videre redusert andelen unge til samme lave nivå som i 212. Kristiansand ligger derimot nå høyest i nettverket, hele 7,3 % av innbyggerne i alderen år mottar sosialhjelp i Kristiansand. For Trondheims vedkommende har det vært en klar økning i andelen unge mottakere av unge innbyggere på,9 % -poeng fra 213 til 214. Det er stor oppmerksomhet knyttet til tiltak med aktivitets- og jobbfokus, forebygging av frafall i videregående og samarbeid med næringsliv og arbeidsmarked for denne målgruppen. Stigende ungdomsarbeidsledighet, høyere husleiepriser og dårlig integrert innvandrerungdom med mindre gode norsk-kunnskaper er noen av de utfordringene som kommunene må løse for å få stoppet utviklingen som vises i figuren ovenfor. 145

146 Figur 156 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent , 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Andel soshj. mottakere år av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 4,1 2,8 4,1 4, 2,7 2,3 3, 3,6 2,9 2,3 3, ,4 2,5 3,9 4,4 3,2 2,4 3,2 3,4 3,1 2,6 3, ,1 2,4 4, 4, 3,9 2,8 3,2 3,4 3,4 2,8 3,4 Figuren viser andel innbyggere i alderen år som mottar sosialhjelp i kommunen. Andelen blir vist i prosent, og indikatoren er ny for ASSS-rapporten i 215. Snittet viser også i denne målgruppen en økning, dvs. det er en stadig større andel av innbyggerne i ASSS-kommunene (samlet) som mottar sosialhjelp. Andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år er lavere, sammenlignet med andelen unge sosialhjelpsmottakere (jf. figuren ovenfor). I flere av kommunene har andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år i befolkningen gått ned fra 213 til 214. Andelen øker mest i Kristiansand, hvor økningen er 1,2 % -poeng over en periode på tre år. Figur 157 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent * 7 Mott. kval.st. (f276) pr 1 innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 1,4 4,7 6,2 6,2 4, 2,8 3,4 3,8 3,8 1,9 3, ,4 4, 6, 2,8 2,5 2,1 3,2 3,5 3,8 1, 3, 214 1,7 4, 5,9 1,8 2,6 2,4 3,5 3,4 3,5,7 2,9 * Antall mottakere for Oslo er basert på tall fra AVdir. Øvrige tall for mottakere er hentet fra KOSTRA Sosiale tjenester. Figuren viser andel mottakere av kvalifiseringsstønad målt pr. 1 innbyggere i alderen år. Fra 212 til 213 var det en markant nedgang i andel mottakere av kvalifiseringsstønad i ASSS-kommunene. I motsetning til året før er det i 214 en oppgang å spore i bruken av kvalifiseringsprogrammet hos flere av kommunene. ASSS-snittet er stabilt - samme som foregående år - med en andel på 3, %. 146

147 Produktivitet og enhetskostnader Figur 158 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner Brutto dr. utg. øk.sos.hj. (f281) pr mottaker FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Figuren viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker og kan si noe om produktiviteten i sosialtjenesten. Størrelsen på indikatoren vil være avhengig av blant annet gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. De fleste av ASSS-kommunene har en hatt økning i brutto driftsutgifter pr. mottaker fra 213 til 214, størst økning er det i Bærum, hvor det i sær er en økning i stønadslengder som kan forklare økningen i brutto driftsutgifter. I Fredrikstad, Drammen og Tromsø har utgiftene gått ned. Fredrikstad på sin side ligger nå under nivået for 212. Kvalitet Figur 159 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder Gj. snitt stønadslengde soshj. mottakere år (mnd) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 4,4 4,1 4,8 4,9 3,9 4,7 4,7 4,8 4,6 3,4 4, ,7 3,9 5, 5,2 4,1 5,1 5, 4,2 3,5 3,6 4, ,3 4, 5, 4,9 3,9 5,1 5,1 4,3 3,9 3,9 4,4 Figuren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere år. Indikatoren er ny i år for ASSSrapporten. For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,4 måneder og har vært stabil for årene Variasjonen mellom kommunene er imidlertid stor, det samme gjelder endringer i den enkelte kommune over tid. I Tromsø, Trondheim og Kristiansand har de unge sosialhjelp i gjennomsnitt i 3,9 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de derimot sosialhjelp i 5,1 måned. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,2 mnd. I Tromsø har stønadslengden økt med,5 måned i løpet av treårsperioden. Fredrikstad ligger i 214, sammenlignet med seg selv over tid ( ), på den laveste stønadslengden i løpet av hele perioden. 147

148 Figur 16 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder Gj.sn. stønadslengde soshj. mott. m/sos.hj. som hovedinnt. (mnd) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 6,6 5,9 6,4 6,4 5, 6,5 7,2 7,5 6, 4,4 6, ,6 5,8 6,5 7,2 5,1 6,6 7,1 7, 4,9 4,2 6, ,3 6,1 6,6 6,9 5, 6,8 7,6 7,7 5,5 4,7 6,3 Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 214 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,7 i Tromsø til 7,7 måneder i Bergen og 7,6 måneder i Stavanger. Det er også verdt å merke seg at i Fredrikstad og Drammen går stønadslengden for denne gruppen ned. Indikatoren sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av mottakerne av sosialhjelp som dette gjelder. Hvis vi sammenligner figur 16 og figur 158 vil vi se at en del av utgiftsøkningen i figur 158, følger utviklingen på stønadslengder i figur 16. Stønadslengde er ved siden av stønadsbeløp en av de to viktigste driverne. Figur 161 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer i alt av alle mottakere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,6 18,6 27,7 23,6 22, 18,3 18,1 17,8 26,4 14,7 2, ,2 19,7 28,3 24, 23,6 2,8 17,4 18,3 21,5 13,2 21, ,9 2,9 27,2 19,7 2,6 18,1 18,3 19,3 21,6 13,5 2,2 Figuren viser hvor stor andel av alle mottakere som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt og samtidig støtte i mer enn 6 måneder. Hver femte mottaker av økonomisk sosialhjelp har både dette som sin hovedinntektskilde og er langtidsmottakere. I Oslo har i ,2 % av alle mottakere sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, mot kun 13,5 % av alle mottakere i Tromsø. Tromsø har ikke kun lavest andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, de har også den korteste gjennomsnittlige stønaden for dem med hovedinntekt i nettverket. 148

149 Figur 162 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) 7% Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning (Kilde: AVdir) 6% 5% 4% 3% 2% 1% % FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt % 46% 51% 41% 49% 29% 55% 53% 53% 31% 46% % 54% 54% 42% 45% 34% 54% 56% 57% 35% 48% % 56% 56% 42% 2% 18% 56% 48% 6% 48% 46% Figuren viser andel deltakere i kvalifiseringsprogram som gikk til arbeid/skole/utdanning i prosent. Flere av kommunene har en positiv utvikling og kan vise til gode resultater, som for eksempel Fredrikstad og Tromsø. Begge kommuner er samtidig de ASSS-kommunene med lavest andel deltakere i programmet pr 1 innbyggere i 214. Kristiansand og Sandnes viser en kraftig nedgang i andelen som går til arbeid/skole/utdanning etter endt program. Andre indikatorer Figur 163 Sykefravær 214 (f242/f243/f273/f276)* Sykefravær (Kilde: PAI) FRE BÆR OSL DRA KRS SAN STA BER TRD TRØ Snitt ,5 8,2 12,6 1,2 5,9 1,2 1,9 11,1 13,9 11, , 11,5 9,7 1,9 14,4 1,1 8,4 9,5 11, 13, 11, ,8 1,6 8,9 8,9 1,7 9,7 1,1 1,1 12,7 13,8 1,8 * 212: 4. kv kv. 212; 213: 4. kv kv. 213; 214: 4. kv kv. 214 Det er stor variasjon i nettverket når det gjelder sykefravær, både mellom kommuner og i den enkelte kommune over tid. I 214 er det Oslo som har det laveste sykefraværet med 8,9 % og Tromsø som har det høyeste med 13,8 %. Fredrikstad og Drammen har en svært positiv utvikling i sykefraværstallene og har i treårsperioden vist ovenfor redusert sitt fravær med 3,7 %. Snittet i ASSS nettverket går litt ned og ender på 1,8 %. Hvor mange unge arbeidsledige det er i den enkelte kommune, kan påvirke hvor mange unge som mottar økonomisk sosialhjelp. Figuren under viser andel arbeidsledige i alderen år i ASSSkommunene. 149

150 Figur 164 Andel arbeidsledige år , 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Andel arbeidsledige år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt 212 3,7 1,1 2,1 2,3 2,8 1,5 1,2 1,6 1,7 1,9 2, 213 4,4 1,1 2,3 2,8 2,8 1,9 1,5 1,8 1,8 1,9 2, ,5 1, 2,2 3, 2,8 2,4 1,7 1,7 2, 1,8 2,2 Et eksempel kan illustrere dette. I 214 har Fredrikstad den største andelen arbeidsledige i befolkningen år, på samme tidspunkt er også andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år av innbyggerne i samme aldersgruppe, den høyeste i ASSS (6,9 %). Motsatt er andelen unge arbeidsledige lavest i Bærum, og dette er også kommunen med laveste andel unge sosialhjelpsmottakere (igjen målt som andel av befolkningen år)- andelen er her 3,3 %. Ved innrapporteringen av opplysninger for 214 skulle også sosialhjelpsmottakernes bosituasjon være med. Figuren nedenfor viser hvor mange av alle sosialhjelpsmottakerne som hhv. leier privat eller kommunal bolig, er uten bolig eller bor i eid bolig. Figur 165 Sosialhjelpsmottakere etter bosituasjon. Prosent Andel sosialhjelpsmottakere - bolig FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Bor i leid privat eller kommunal bolig 8,9 77,7 83,4 73,2 68,3 71,2 78,1 72, 78,7 73,6 75,7 Uten bolig 4, 17,1 5,2 4,5 7,6 9, 6, 6,4 5,1 6,1 7,1 Bor i eid bolig 3,8 4,5 6,5 6,4 3, 5,1 3,5 4,4 4,7 2,9 4,5 Bærum utmerker seg her med 17,1 % bostedsløse blant sine sosialhjelpsmottakere. Oslo og Drammen skiller seg ut med flest i eid bolig, jf. Drammens gode resultater i prosjektet fra leid til eid bolig og Housing First. I Fredrikstad har 8,9 % av sosialhjelpsmottakeren oppgitt at de bor i leid privat eller kommunal bolig, er det her potensiale for at Fredrikstad kan lære av Drammen? 15

151 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 32 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 34 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 35 Eierseksjonering Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 214/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/215. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Tabell 19 Nytt indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1 innbyggere Godkjent annet areal pr 1 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f34 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 34 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 32, 34 og 35. Tall basert på mindre enn 1 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 214 til 1. kvartal 215. KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 34) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 151

152 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner. Opplagt mangelfulle/feil data er ikke med i gjennomsnittsberegningen. Enkelte «manuelle data» er brukt i kommentarer, men er ikke satt inn i beregningene Sammendrag byggesak Gjennom byggesaksbehandlingen skal kommunen møte søker og innbyggere slik at deres ønsker og rettigheter ivaretas på beste måte. Samtidig krever samfunnets og fellesskapets interesser at det bl.a. tas hensyn til lover og bestemmelser. Tjenesten skal preges av god ressursutnyttelse og skal levere tjenester med god kvalitet. I arbeidet med utvikling av bymiljø og med tilrettelegging for tilstrekkelig og god boligbygging er byggesakstjenesten en sentral aktør, i samhandling med andre deler av kommunens organisasjon. Denne rapporten gir et samlet bilde av byggesaksbehandlingen i de ti ASSS-kommunene. Særlig bærer nøkkeltallene preg av: Relativt stabilt gjennomsnittlig antall søknader/vedtak de par siste år, men stor variasjon mellom kommunene og enkelte kommuner har sterk vekst. Kommunene rapporterer om stigende kompleksitet i sakene. Eksempelvis er nær 1/3 av søknadene mangelfulle. ASSS-kommunene har stor oppmerksomhet mot å etablere nye boliger. Antall godkjente boliger pr 1 innbyggere varierer mellom 1,6 og 13,2 i nettverket. Det er en svakt fallende tendens fra 213 til 214. Flere av kommunene har relativt høye kostnader i sin byggesaksbehandling. Dette kan forklares bl.a. i kompleksitet, men er en sterk påminnelse om å fortsette arbeidet med effektivisering og forenkling. Storting og regjering har vedtatt endringer i plan og bygningsloven (PBL) og i byggesaksforskriften for å lette situasjonen for utbygger, næringen og kommunene. Endringene trer i kraft 1. juli 215. Dette vil kunne medføre en forskyvning i arbeidet for kommunene. Flere byggesaker (Regjeringen anslår det til en femtedel) kan iverksettes uten søknad. Samtidig innskjerpes og forkortes fristkravene i PBL. I ASSS fagnettverk for byggesak ser vi at antall søknader og vedtak varierer gjennom år og mellom ulike byer. Særlig Sandnes, Tromsø og Trondheim har sterk vekst. Kommunen har ansvar for tilsyn med omsøkte og ikke omsøkte tiltak. Omfanget av tilsyn varierer mye mellom kommunene, fra,7 % til 17,6 %. Lokale forhold kan forsvare variasjon, men flere av kommunene må nok vurdere sin tilsynspraksis. I nettverket har vi, bl.a. ved deltakelse fra KommIt, hatt fokus på gode tiltak om digital søknadsprosess både for å øke tilgjengelighet og effektivitet, men også for å øke kvaliteten. Dette blir stadig mer aktuelt og brukt. Fortsatt meldes det om at i gjennomsnitt 29,6 % av byggesøknadene har mangler. Mange av de norske storbyene opplever en stor befolkningsvekst og det er antatt at dette vil fortsette og forsterkes. Eksempelvis beskrev Oslo kommune i 211 en forventet vekst som ble anslått til over 2 innbyggere i perioden frem til 23. («God boligfortetting i Oslo. Eksempelsamling» Rev jan 213) Dette tilsvarer kanskje opp mot 1 nye boliger. I henhold til miljøhensyn, der man bl.a. må redusere CO2-utslipp, regner man med at disse boligene må realiseres ved transformasjon og fortetting. Dette setter byggesaksarbeidet inn i en sentral samfunnsmessig utviklingsrolle. Man skal ivareta behovet for fremtidsrettede bygg og boliger, tjenlige for innbyggere/eiere, men også slik at samfunnets krav gjennom lov og planverk ivaretas. Byggesaksnettet har i 215 fokusert på en indikator som viser antall boliger og annet areal som er godkjent. Ser vi på antall godkjente boliger er gjennomsnittet 5,9 i 214, fordelt pr 1 innbyggere. Tallet har falt noe fra 212 (6,) og 213 (6,5). Godkjent annet areal i 214 var i gjennomsnitt 865 m2 pr 1 innbyggere. I disse tallene er det stor variasjon mellom byene. Når det gjelder godkjente boliger i 214, er særlig Sandnes (13,2) og Trondheim og Kristiansand (7,1) høyt oppe. 152

153 Tabell 2 Indikatorer byggesak Prioritering/behov Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Nye søknader pr 1 innbyggere (med deling/seksjonering) 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 7,5,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1 innb. 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 29,6 21,2 4,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f34) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 8,1 2,7 14, Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Nøkkeltall med kommentarer for byggesak Prioritering og behov Figur 166 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere 3 Søknader inkl. dele- og seksjoneringssaker, pr 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,3 13,9 1, 12,5,7 13,9 2,8 15, 12, 17, ,4 14,1 9,3 1,1 14,5 21,2 17,3 16,1 11,4 22, ,2-8,5 17,2 16,3 27,8 2,4 15, 11,9 19,5 153

154 Figur 167 Visualisert søknadsutvikling ,8 Søknadsutvikling - sammenliknet med eget volum (Verdi = 1.) i 21 FRE 3,3 BÆR OSL 2,8 DRA KRI 2,3 SAN STA 1,8 BER TRH 1,3 TRO 1,, Antall søknader (inkludert dele/seksjoneringssaker) forteller oss hvordan markedet beveger seg. Fordelt pr 1 innbyggere ser vi et bilde preget av gjennomsnittlig stabilitet, men stor ulikhet mellom kommunene. Sandnes skiller seg ut med sterk vekst i treårsperioden. Det er også vekst i Drammen, Kristiansand og Tromsø. Fredrikstad, Oslo, Stavanger og Trondheim har alle mer eller mindre fallende tendens. Den nederste figuren er tatt med for å visualisere utviklingen for den enkelte kommune, sammenliknet med seg selv og utgangspunktet i 21 som er gitt verdien 1,. Flere av kommunene hadde en ekstra topp i 211 fordi det dette året var særlig mange nye våtromssaker etter regelendring. Dekningsgrad Figur 168 Tilsyn i prosent av nye byggesaker 2 KOSTRA 214, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Tilsyn i % av nye byggesaker 214 Snitt ASSS 214 Den enkelte kommune fastsetter hva som er et nødvendig og tilstrekkelig nivå på tilsynsaktiviteten. I fagnettverket har kommunene selv pekt på et omfang på 5-1 % som nødvendig, og de har fastsatt sine planer og ambisjoner i tråd med dette. 154

155 Gjennomsnitt i nettverket er 7,5 % for 214. Flertallet av kommunene ligger på et nivå som kan anses å være naturlig. Trondheim og Stavanger skiller seg ut med en særlig høy tilsynsandel. Fredrikstad, Drammen og Kristiansand ligger på et særlig lavt nivå. Bærums manuelle tall indikerer en høy tilsynsprosent for 214; 11,2 %. Tendensen i hele nettverket er et fallende nivå sammenliknet med 213 (8,8 %). Denne indikatoren setter fokus på et område som er sentralt ved endringer i Plan og bygningsloven. Man kan se for seg at byggesakstjenesten kan og må flytte noe arbeidsinnsats fra selve vedtaksarbeidet og over til tilsyn som en oppfølging av iverksatte tiltak. Figur 169 Godkjente boligenheter pr 1 innbyggere Godkjente boligenheter pr 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ 212 3,4 6,4 6,3 4,1 6,8 14,4 4,9 4,4 4,3 5, ,7 5,8 5,2 4,3 7,3 9,3 7,6 5,8 12,8 3, ,1 5,8 5,2 1,6 7,1 13,2 5,8 4,3 7,1 5,3 De ti byene i ASSS-nettverket opplever og forbereder seg på en høy folketallsvekst i årene som kommer. I kommunens arbeid med å skaffe nok boliger, spiller byggesaksbehandlingen en viktig rolle. Denne indikatoren viser antall godkjente boenheter pr 1 innbyggere. Sandnes og Trondheim ligger klart høyest i hele treårsperioden. Fredrikstad ligger lavest i treårsperioden, og Drammen har lavest tall for 214. (Manuelle data fra Drammen viser imidlertid en verdi på 4,6.) Fredrikstad har forsiktig vekst i perioden. Tendensen ellers er litt fallende frem til 214, fra 6,4 i 212 til 5,9 i 214. Figur 17 Godkjent annet areal pr 1 innbyggere 2 5 Godkjent annet areal pr 1 innbyggere FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

156 Denne indikatoren viser annet areal (enn boligareal) godkjent pr 1 innbyggere. Parallelt med å tilrettelegge for økt bosetting, er det viktig å tilrettelegge for næringslivet, offentlige tjenester mv. Gjennomsnitt i nettverket sank fra 19 i 212 til 865 i 214, alt areal pr 1 innbyggere. Trondheim, Bergen og Stavanger har høyest verdier for 214. Bergen har jevn stigning i godkjent annet areal pr 1 innbyggere i denne treårsperioden. Figur 171 Lovlighetsoppfølging - Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Lovlighetsoppfølging - Antall utførte ytilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunen kan utføre tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Det vil være ulike forhold som aktualiserer dette, men tilsynet vil kunne gi kommunen informasjon som forteller om tiltak er i tråd med eller konflikt med lov og bestemmelser, og om dette krever videre handling fra kommunen. Endringer i Plan og bygningsloven, der flere tiltak nå kan gjennomføres uten søknad, aktualiserer bruk av denne type tilsyn og fokus i ASSS-nettverket. Indikatoren er i 215 angitt i faktiske tall. Den forteller da noe om hvor mange tilsyn den enkelte kommune har gjennomført på denne bakgrunn. Senere vil vi vurdere om «antall tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet» kan knyttes mot befolkning eller antall søknader/vedtak for en sterkere sammenlikning. Kostnadene ved denne innsatsen vil påvirke kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Tallene viser at Bergen, Trondheim og Oslo er kommunene som har gjennomført flest tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Bergen har i treårsperioden en omfattende innsats, men tallet er redusert fra 1592 (212) til 353 (214). Selv om de tre største byene har høyest antall, er det neppe grunnlag for å mene at antallet samsvarer konstant mot innbyggertallet. 156

157 Figur 172 Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ,6 35,3-17,7-2,8 45, ,5 33, ,8-21,5 33,2 8, ,9 21,3 27,2 29,7 21,2 26, 38,5 4,8 Andel mangelfulle søknader uttrykker merarbeid for søker og byggesaksavdelingen. Manglene kan være større eller mindre. De kan ha sin årsak i svakt forarbeid hos søker og/eller uklarhet i rutiner og informasjon fra kommunens side. Stavanger og Drammen har lavest andel mangelfulle søknader og Tromsø har høyest andel. (Manuelle data fra Drammen viser imidlertid en prosent på 29.) Gjennomsnitt i nettverket er 29,6 % i 214. Bærums manuelle tall indikerer en mangelprosent på hele 42 %. Det ligger et stor potensiale og forpliktelse på dette feltet om å oppnå forenkling og besparelse innen rammen av det samfunnsansvar kommunen har som forvaltningsmyndighet. I byggesaksnettverket har vi arbeidet relativt mye med digitale søknadsprosesser. Vi følger både nasjonale satsinger (ref. KommIt) og deler gode løsninger som enkeltkommuner utvikler og implementerer. Figur 173 Innbyggere pr bygning 6 KOSTRA 214, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Innb. pr bygn. Snitt ASSS 214 Denne tabellen viser antall innbyggere pr bygning i 214. Oslo har i særstilling flest innbyggere pr bygning. Fredrikstad har færrest. Dette kan indikere at én byggesak kan påvirke flere innbyggere i Oslo enn i kommuner med lavere tall på denne indikatoren. Denne faktoren er ikke beregnet mot kostnad pr vedtak, men vil være en del av vurderingen av kostnadsnivået. 157

158 Produktivitet og enhetskostnader Figur 174 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad f34 Kostnader pr vedtak er en sentral indikator innen byggesaksfeltet. Det er interessant å se hvordan fem av kommunene viser fallende kostnadsnivå fra 213 til 214. I 214 er det Tromsø, Stavanger og Sandnes som har de laveste kostnadene. Oslo ligger høyest, men vi har i kommunerapporten redegjort for forhold som gjør at kostnaden bør reduseres til kr og andre forhold som forklarer deler av dette. Kostnadsnivået påvirkes av forholdet mellom antall saker og avdelingens faste kostnader. Kostnadsnivået vil også påvirkes av variable kostnader som konsulentbistand og midlertidige stillinger. Samtidig må det være naturlig å forvente at et høyt kostnadsnivå bidrar til høyere kvalitet på tjenesten, ref. bl.a. saksbehandlingstid. Så lenge vi ikke har en entydig indikator for kommunens merarbeid ved komplekse saker, er vi varsomme med å peke på hva som er unaturlig høyt kostnadsnivå. Men den kommunale byggesakstjenesten utfordres kontinuerlig på kvalitet og kostnad. Oslo kommune har en føringspraksis som gjør at svært mange henførbare kostnader ligger på byggesaksfunksjon, ref. merknad i 214-rapporten. Plan/kart-innsats, som er en forutsetning for effektiv byggesaksbehandling, er også sterkt knyttet mot byggesaksarbeidet og er henført dit. I tillegg er ca. 17,7 mill. i tilknytning til «Heiskontroll» og 3,5 mill. til et sentralt finansiert digitaliseringsprosjekt ført på byggesaksfunksjon. Dermed må ca. 21 mill. trekkes ut for å få sammenlignbare tall, og kostnad pr sak i Oslo i 214 kan da reduseres med gjennomsnittlig kr og blir da i gjennomsnitt kr I tillegg har Oslo kommune i særklasse flest innbyggere pr bygning. Dette er ikke lagt inn i vår beregning av gjennomsnittskostnad og produktivitet, men må tas hensyn til når kostnadsnivået vurderes. 158

159 Kvalitet Figur 175 Andel vedtak innenfor frist (%) Andel vedtak innenfor frist (%) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Byggesaksnettverket ønsker å fokusere sterkere på om søkerne faktisk får oppfylt den fastsatte tidsfristen for sak. I den nye indikatoren beregnes hvor stor andel av søkerne som får oppfylt saksbehandlingsfristen. I 214 var gjennomsnittet i byggesaksnettverket 94 %. Stavanger utmerker seg med 1 % frist-oppfyllelse. Sandnes og Fredrikstad har lavest andel her, begge med fallende utvikling i treårsperioden. det er bemerkelsesverdig hvordan Oslo har arbeidet prosenten opp fra 8 til 95 % på tre år. Figur 176 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett trinns byggesaker (kalenderdager) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Til nå har byggesaksnettverket lagt størst vekt på å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid på utvalgte sakstyper. For ett trinns byggesaker er snittet gått ned fra 55 kalenderdager i 212 til 45 kalenderdager i 214. Dette er en markert forbedring. Fredrikstad, Oslo og Drammen bidrar sterkt til denne forbedringen. For Bergens del er gjennomsnittstiden nå steget til 7 kalenderdager. 159

160 Figur 177 Sykefravær (Kilde PAI-registeret) PAI-registeret 214, konsern, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Sykefravær Snitt ASSS 214 Data for sykefravær er hentet fra PAI-registeret, og viser data for perioden fra 2. kvartal 214 til 1. kvartal 215. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 32, 34 og 35. Tall basert på mindre enn 1 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Sykefravær kan ha årsaker og sammenhenger i og utenfor arbeid og arbeidsplass. Det er ikke relevant å kommentere enkeltkommuner her, men det vil ofte være noe verdifullt å lære av dem som har høyest nærvær. Gjennomsnittlig fravær i nettverket i 214 er 8,1 %. Dette er relativt stabilt gjennom perioden for nettverket, men enkeltkommuner har noe variasjon. Fredrikstad og Bærum utmerker seg med lave tall i 214. Andre indikatorer Figur 178 Totale gebyrinntekter byggesak mm pr vedtak Gebyrinntekter pr vedtak er et resultat av kommunens fastsatte gebyrregulativ og hvordan aktuelle saker «treffer» dette. Tallene viser hvor krevende det kan være å drive byggesaksbehandling innenfor budsjett, i selvkostperspektiv og med et «marked» i stadig bevegelse. For Oslos del innbefatter gebyrinntektene ca. 17,7 mill. kr. fra 4548 sikkerhetskontroller for løfteinnretninger. Dersom «heiskontroll-gebyrene» trekkes ut er gjennomsnittlig gebyrinntekt pr vedtak for Oslo ca. kr

161 Figur 179 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Saksbehandl.gebyr for oppføring av enebolig FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Saksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig er plukket ut blant mange elementer i gebyrregulativene. Vi ser hvordan flertallet av kommunene har en tilnærmet ordinær prisutvikling på dette. Bærum ligger høyt, men har ikke prisregulert dette fra 213 til 214. Trondheim har valgt å regulere gebyret ned, både sammenliknet med eget nivå og gjennomsnitt i nettverket. Vi har ikke vurderinger som kombinerer gebyret med kommunens faktiske utgifter med denne type byggesaksbehandling. 161

162 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 13 Administrasjonslokaler 19 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 29 og 79 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 69 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Sammendrag I årets tjenesteprofil finner vi, i tillegg til sum utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), disse tre indikatorene hver for seg. Nettverket har jobbet mye med å få bedret kvaliteten på tallene, slik at de med noen unntak nå omfatter tilnærmet de samme utgiftene. Store variasjoner i disse tallene er først og fremst uttrykk for ulike prioriteringer. Utgifter til energi, samt kwh per kvm eide bygg er også tatt med i oversikten, mens KOSTRA-tall for renhold er fortsatt såpass mangelfulle at kommunene må bedre kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Når kvaliteten på data er bedret, må det foretas manuelle beregninger på KOSTRA-tallene for å oppnå sammenlignbarhet. Renholdsutgift per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 4 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Årets sykefravær er hentet fra KS PersonalAdministrativeInformasjonssytem (PAI) og gjelder for perioden 4.kvartal 213 tom 3.kvartal 214. Dette er en bestilling fra programkomiteen i ASSS for å sikre at sykefraværsberegninger skjer etter samme metode i alle kommunene og uavhengig av sektor. Tallene er tatt ut per KOSTRA-funksjon, slik at arbeidstakere som mottar lønn i en av byggfunksjonene, får registrert fravær under sektor «Eiendomsforvaltning». Kristiansand kommune har imidlertid meldt om at denne indikatorene avviker vesentlig fra deres rapporteringssystem for sykefravær, og har sendt inn korrigert sykefraværstall. Heller ikke Trondheim kjenner igjen sykefraværsprosenten på 17,3 pst fra sine rapporteringssystem for sykefravær. Fra deres interne oversikter var samlet sykefravær knyttet til samtlige byggkategorier (også bolig) 12,2 pst i 214 (renholdsgruppa utgjorde 14,6 pst). I 213 var tilsvarende sykefravær 1,2 pst totalt (og 13% for renholdavdelingen). Sykefraværet for Trondheim eiendom har aldri vært over 13,2 pst. (Høyeste prosent på renholdsavdelingen var 15,7 pst i mars 214. Det er mao beheftet en del usikkerhet knyttet til nivået på sykefraværet, og dette bør følges opp i det videre arbeidet. Nettverket jobber fortsatt med å finne en egnet indikator for tilstandsvurdering og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad og 1 i NS3454). Alle kommuner har per i dag ikke tall for dette, men nettverket har som målsetting å få med et slikt måltall for 215-rapporteringen. Per nå foretas tilstandsvurderinger av noen kommuner med faste intervaller, f.eks hvert fjerde år, i forkant av planlagt verdibevarende vedlikehold. Nær alle kommunene i nettverket har vedtatt, eller jobber med, strategier og vedlikeholdsplaner, med bakgrunn i blant annet kartlegging av byggenes tilstand og behov for oppgradering. Publiserte KOSTRA-tall per viser svært stor variasjon mellom laveste og høyeste kommune for følgende nøkkeltall (mer enn 5 pst avvik fra snittet i nettverket): Vedlikehold per kvm bygg (162 kr/kvm i Sandnes og 24 kr/kvm i Fredrikstad) Forvaltningsutgifter per kvm (129 kr/kvm i Bergen og 46 kr/kvm i Stavanger) Sykefravær (i følge PAI-register: 6 pst i Sandnes og 17 pst i Trondheim) Renhold per kvm (22 kr/kvm i Fredrikstad og 2 kr/kvm i Tromsø) 162

163 I tillegg jobber de fleste kommunene godt med energieffektivisering i bygningsmassen og gode resultater kan dokumenteres fra de fleste. Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9, 7,8 1,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter ekskl. avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk (kwh) i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 214-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Indikatoren viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter = (Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / netto driftsutgifter i alt) * 1 Teller = netto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..48)+ 59 -[(6..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = netto driftsutgifter i alt er kontoklasse 1, alle tjenestefunksjoner (1..79), artene (1..48) [(6..895)-728]. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 13 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Teller = (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Nevner = Antall innbyggere. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. 163

164 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..29) (69, 71, 729, 79). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 121, 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Indikatoren viser energikostnadene for kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, i kroner per kvadratmeter. Energikostnader, kommunal eiendomsforvaltning, i kr. pr. kvm. = (Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = Energikostnadene er kontoklasse 1 og 3, funksjon 13, 221, 222, 261, 381, og 386, artene Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF (eier og leier), funksjon 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per innbygger. Brutto investeringsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger = (Brutto investeringsutgifter, kommunal eiendomsforvaltning / Folkemengde i alt) * 1 Teller = brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning er kontoklasse, funksjonene (13, 221, 222, 261, 381, 386), artene (1..5, 69, 79), og kontoklasse 4, funksjonene (13, 221, 222, 261, 381, 386), artene (((1.. 5) ), 69, 79, 775, 78, 88, 895). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = folkemengde i alt. Data er hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Siden disse varierer vesentlig fra ett år til et annet, og investeringer ofte går over flere år, har nettverket valgt å bruke et gjennomsnitt av siste fem års investeringer, regnet om til 214-kroner se under utdypende indikatorer. Utdypende indikatorer Gjennomsnittlig årlig investeringer per innbygger Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år er regnet om til 214-kroner, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Korrigerte brutto driftsutgifter eks avskrivninger per kvm Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter bygg Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal forvaltning av eiendommer, som omfatter funksjon 121, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Korrigerte brutto driftsutgifter, kommunal forvaltning av 164

165 eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = korrigerte brutto driftsutgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjon 121 artene (1..29) (69, 71, 729, 79). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier og leier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter formålsbygg Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Korrigerte brutto driftsutgifter til vedlikeholdsaktiviteter omfatter ikke artene 9 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger, 99 Arbeidsgiveravgift og 71 Sykelønnsrefusjon. Kommuner med stor andel ansatte som jobber med vedlikehold og lav andel kjøp av vedlikehold, vil dermed ha noe underrapportert utgift på vedlikehold i forhold til kommuner som kjøper en stor andel av vedlikeholdsarbeidet. Materialkostnadene til vedlikehold vil utgjøre den største andelen av utgifter til vedlikehold, men forholdet kjøp/leie av vedlikeholdsansatte vil ha en viss betydning i denne sammenheng. Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. = (Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer / Samlet areal på eide og leide formålsbygg) * 1 Teller = utgifter kontoklasse 1 og 3, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene ( ). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). Utgifter til drift av kommunale formålsbygg, per kvm Indikatoren viser utgifter til driftsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, som omfatter funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386 i kroner per kvadratmeter (BTA). Utgifter til driftsaktiviteter omfatter hele beløpet ført på artene 9 Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordninger, 99 Arbeidsgiveravgift og 71 Sykelønnsrefusjon. Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning, i kroner pr. kvm. = (Utgifter til driftsaktiviteter, kommunal eiendomsforvaltning / Samlet areal på eide formålsbygg) * 1 Teller = utgifter er kontoklasse 1 og 3, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386, artene (1..29, 429) ( ) (art 19) ( ). Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Nevner = Bruttoareal (BTA) fra bygninger kommunen og KF eier, funksjonene 13, 221, 222, 261, 381 og 386. Data hentet fra KOSTRA-skjema 34A Areal på utvalgte kommunale formålsbygg og 34B Areal på utvalgte kommunale formålsbygg (KF). 165

166 5.8.3 Nøkkeltall med kommentarer Prioritering og behov Figur 18 Aldersfordeling på kommunens innbyggere ,5 12 4,8 13,7 Aldersfordeling Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 8 år og over 3,3 4,4 9,9 11,7 4 12,3 13,4 11,9 11, ,9 5,6 6,8 6,5 6 6,5 7,6 6,6 6 6,2 6,2 2,9 3,5 4,2 3,5 2,6 Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen (gjennom politiske vedtak) velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene: Eksempel er Netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning, i pst av kommunens totale netto driftsutgifter. Ved beregning av prioriteringsindikatorer tar en utgangspunkt i netto driftsutgifter (Uttrykk for frie inntekter - eller kommunal finansiering). Prioritering viser forholdet mellom ressursbruk (uttrykt ved netto driftsutgifter) og målgrupper ressursene er rettet mot eller ressursbruk til den aktuelle tjenesten i pst av samlet ressursbruk i kommunen. For eiendomsforvaltning kan det ha betydning hvordan befolkningssammensetningen er; En kommune med en større andel av barn mellom f.eks. 1 år og 15 år (barnehage- og skolebygg) og/eller mange over 8 år (eldreboliger/institusjonsbygg), vil kunne ha behov for mere formålsbygg enn en kommune med en mindre andel innbyggere i disse aldersgruppene. I figuren over ser vi hvordan befolkningen i de ti kommunene fordeler seg på de ulike aldersgruppene. Innbyggere 1-5 år gir et uttrykk for behov for barnehagebygg, 6-15 år for skolebygg og eldre over 8 år sier noe om behov for institusjonsbygg. I tillegg vil sammensetting av tjenestetilbudet ha betydning for kommunal bygningsmasse per innbygger (f.eks. varierer andel innbyggere over 8 år som bor i institusjon fra 11,9 pst i Fredrikstad, til 18,8 pst i Trondheim) Likeledes vil spredtbygdhet kunne ha betydning for behov. Dette har vi ikke beregnet i denne sammenheng. Investering i nye bygg koster rundt 3 kr per kvm 12, og beregnede FDVkostnader inkl. avskrivninger er rundt 1 kr per kvadratmeter per år. Arealeffektivitet vil derfor kunne bety betydelige besparelser. 12 Store variasjoner og tall fra BDO-rapport på oppdrag fra KS Storbyforskning i 215, viste en variasjon i kostnader per kvm fra 21 3 kr til 27 kr per kvm på skolebygg i kommunene Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim se: 166

167 Figur 181 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning Figuren viser samlede netto driftsutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger av samlede netto driftsutgifter i kommunen. Søylene viser utviklingen fra 212 til 214 per kommune samt gjennomsnitt for ASSS-kommunene i samme periode. I snitt viser utviklingen at utgifter til eiendomsforvaltning utgjorde,1 prosentpoeng mer i 214 enn året før og har samme andel som i 212. Figur 182 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Sandnes og Drammen hadde lavest netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning, med under 4 kr/innbygger i 214. Tall for Bærum og Bergen viser en økning i netto driftsutgifter per innbygger til eiendomsforvaltning, godt over lønns og prisvekst fra året før. Tromsø har et markert fall i perioden, og har sammen med Oslo, avvikende utvikling i forhold til øvrige kommuner i ASSS. Bærum, Trondheim og Bergen var de tre kommunene som brukte mest penger per innbygger på forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Men det er Kristiansand og Bærum som har rapportert inn høyest areal med formålsbygg per innbygger, med hhv 4,6 og 4,5 kvm per innbygger (sum eide + leide bygg). Dekningsgrader Dekningsgrad sier noe om hvor bredt tilbudet er til de som har behov for de aktuelle tjenestene. Prinsipielt skal altså en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. Det finnes ikke en statistisk entydig definisjon av behov. En måte å løse dette på er å sannsynliggjøre behovet. Målgruppen kan være 1-5 åringer i forhold til arealbehov i barnehagebygg, antall 6-15-åringer er målgruppen for skolebygg osv. Behov kan sannsynliggjøres ved hjelp av statistiske opplysninger. I KOSTRA benyttes gjennomgående bruksrater som indikator for dekningsgrad. Dekningsgrad viser altså forholdet mellom tjenesteproduksjon og målgruppen. Dette kan f.eks. være antall kvadratmeter bygg per innbygger, antall kvm skolebygg per elev osv. Som nevnt tidligere er areal kostnadsdriveren på 167

168 bygningsmassen, og en reduksjon på en kvm per elev i f.eks. Kristiansand (1 elever i kommunale grunnskoler), vil bety en potensiell besparelse i driftsregnskapet på 1 mill. kr årlig som kan brukes på drift og vedlikehold, eller omdisponeres til andre områder. Hvorvidt dette er mulig, må selvsagt ses i sammenheng med eksisterende bygningsmasse og ønsket skolestruktur. I KOSTRA synliggjøres areal til formålsbygg, som enten eies av kommunen, eller som kommunen leier for å ha bygg å levere sine tjenester i. Kulturbygg og idrettsbygg er de formålsbygg som varierer mest, når det gjelder areal per innbygger. Mye av årsaken til dette er at kommunene har valgt ulike løsninger for å gi tilbud om idrettsaktiviteter og kulturtilbud i bygg. I noen kommuner løses dette i form av tilskudd til idrettslag, teatergruppe etc., mens andre kommuner tilbyr lokaler (og gir dermed tilskudd i form av lav leie av bygg eller bygg til fri disposisjon for ulike grupper). Figur 183 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger Bergen har lavest areal per innbygger og dette har trolig sammenheng med at Bergen kjøper en relativt stor andel barnehage- og omsorgsinstitusjons-tjenester av private, der arealet av barnehagene og omsorgsinstitusjonene ikke innrapporteres som leid eller eid areal. Den lave dekningsgraden er således ikke nødvendigvis et godt uttrykk for hvor mange kvm formålsbygg som finnes totalt per innbygger eller per institusjonsbeboer, men et uttrykk for hvor stor eiendomsmasse kommunen er i besittelse av, og dermed har ansvar for å forvalte. Også andre kommuner kjøper tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, både på institusjonstjenester og barnehager. I noen tilfeller stiller kommunene bygg til disposisjon for tjenesteyter, i andre tilfeller kjøpes hele tjenesten, inkl. infrastruktur. Fredrikstad, Kristiansand og Bergen har høy andel kjøp av barnehagetjenester (mer enn 55 pst), mens de øvrige kjøper under 5 pst av barnehagetjenesten fra private. Oslo, Stavanger og Bergen, ligger høyt på andel kjøp av tjenester innen pleie og omsorg, med 2 pst i Bergen, 23 pst i Stavanger og 29 pst i Oslo. Øvrige kommuner i nettverket kjøper mindre enn 1 pst av denne tjenesten. For grunnskoler er andel kjøp av tjenester under 1,3 pst i samtlige kommuner, bortsett fra Drammen, som har 2,2 pst kjøp. Dette er så vidt lavt, at det neppe har vesentlig betydning for nøkkeltallet. Hvorvidt lokaler til tjenesten inngår i kjøp av tjenesten, eller om kommunen stiller lokalene til disposisjon for tjeneste innen disse områdene, sier imidlertid ikke statistikken noe om, men dette kan altså være en forklaringsfaktor i forhold til kvm kommunale formålsbygg per innbygger. Skal en se hvorvidt en kommune er arealeffektiv eller ikke, bør en se på lokaler per bruker av lokalene, eksempelvis kvm barnehagebygg per barn i barnehage, skolebygg per elev, institusjonsbygg per beboer osv. Antall kvadratmetere bygg er viktigste kostnadsdriver innen eiendomsforvaltning. Det er derfor viktig å jobbe for arealeffektivisering, også i kommunale formålsbygg. Det er imidlertid mange hensyn å ta i så henseende: 168

169 Politiske prioriteringer i forhold til små/store skoler og barnehager, små/store institusjoner og bofellesskap etc. Geografisk utstrekning og spredtbygdhet versus tettbygdhet i en kommune Nærmiljøvalg og flerbruksbygg (hvordan fordeles kvadratmeterne der en skole har idrettshall som brukes av langt flere enn elevene i kroppsøving, eller en idrettshall som er bygget tett på skolebygg, og dermed også benyttes av skolens elever som gymsal?) Utidsmessige bygg, som er vanskelig å avhende og erstatte f.eks. på grunn av geografi er noen av de faktorene som vil ha betydning for arealeffektiviteten. Produktivitet/enhetskostnader Produktivitet viser forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt forbrukt under produksjonen. Eksempler er Utgifter pr plass i institusjon, Utgifter pr elev i grunnskolen, «Utgifter per kvadratmeter bygg etc. Produksjonsindikatoren skal i utgangspunktet vise alle ressurser som er benyttet til produksjon av en bestemt tjeneste. Vi har valgt å vise samlede utgifter per kvm, både med og uten avskrivninger. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning består av utgifter til Forvaltning (F), Drift (D) og Vedlikehold (V), inkl. avskrivninger. Samlet er dette et relativt robust nøkkeltall per i dag. Kommunene i nettverket har jobbet mye med å få til ensartet praksis for hvilke utgifter som defineres som forvaltningsutgifter, vedlikeholdsutgifter og hvilke som defineres som driftsutgifter. Resultatet av dette arbeidet er nå blitt så vidt bra at nettverket også vurderer disse indikatorene hver for seg for sammenligning. Det er imidlertid fortsatt noe ulik praksis for hvorvidt «vedlikehold» er ordinært vedlikehold som føres i driftsregnskapet og hvorvidt det er oppgraderinger, eller en blanding av de to, og som finansieres over investeringsregnskapet. Figur 184 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger Samlede FDV-utgifter var høyest i Bergen i 214, med kr per kvm bygg. Dette utgjorde en betydelig økning fra året før. Trondheim fulgte rett bak, med 131 kr per kvm, mens Bærum hadde samlede FDV-utgifter på 986 kr per kvm i 214. Også Fredrikstad, Sandnes og Stavanger hadde en økning i samlede utgifter per kvm utover prisveksten fra 213 til 214. I følge KOSTRA-tallene var det størst reduksjon i utgifter i Oslo kommune fra 213 til 214, men også Bærum og Tromsø hadde noe lavere utgifter i 214 enn året før. Den store nedgangen i FDV-utgifter i Oslo ser i stor grad ut til å være knyttet til driftsutgifter (renhold, strøm, vaktmestertjenester mm) og til reduserte avskrivninger i forhold til året før. I de to figurene nedenfor har vi trukket ut avskrivninger, fra de samlede utgifter til formålsbyggene. I figur 185 er utgiften per kvm beregnet med utgangspunkt i korrigerte brutto driftsutgifter per kvm formålsbygg, fratrukket utgifter til leide bygg og avskrivninger. Deretter er summen fordelt per kvm formålsbygg som kommunen eier. I figur 186 er det ikke tatt hensyn til om kommunen eier eller leier. 169

170 Det gjøres oppmerksom på at noen driftsutgifter kan være knyttet til leide bygg, dersom disse ikke inngår i leien for byggene. Dette kan f.eks. gjelde renhold, energi o.a., men tilgjengelige nøkkeltall gir ikke KS mulighet for å skille ut dette. Avvik fra utgift per kvm vil kunne gi størst utslag i kommunene som har en større andel leide bygg, som Oslo og Drammen, med hhv 24 og 25 pst leide bygg, dersom ikke alle driftsutgifter inngår i leien til disse. Figur 185 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger 1 8 Sum utgifter til FDV (eks avskrivninger), eide bygg per kvm formålsbygg Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Trø Snitt ASSS Figur 186 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger 1 Korr brto driftsutg til FDV (eks avskrivninger), per kvm formålsbygg Fre Bær Osl Dra Krs San Sta Ber Trh Tro SNITT Bergen kommune hadde høyest FDV-utgifter per kvm i 214, også når vi trekker ut avskrivninger. Kommunen har et tydelig fokus på vedlikeholdsetterslepet siden 213, og en årlig opptrapping av FDVbudsjettet har vært prioritert. FDV-utgiftene må ses i en større sammenheng, der kommunenes praksis for opp-/nedskrivning av verdiene, tilstand på byggene, beregnet levetid og gjennomsnittlig alder på bygningsmassen vurderes. Bærum kommune fulgte i flere år en praksis hvor mindre investeringer knyttet til «verdibevaring» ikke ble aktivert i balansen. Praksis for dette er nå endret, noe som også innebærer høyere avskrivninger. Bærum kommune bevilger mindre til vedlikehold i driftsregnskapet, enn det som anses nødvendig for verdibevaring ihht NS , og en del av vedlikeholdet blir dermed definert som investeringer og regnskapsført i investeringsregnskapet. Det betyr at vedlikeholdsutgiftene i Bærum trolig er underrapportert, samtidig som investeringsutgiftene er høyere enn virkelig. Den relative store reduksjonen i Oslo kommune er i noen grad knyttet til undervisningsbygg, og kan ha sammenheng med at mange av de gamle skolebyggene er erstattet med nyere og mer miljøvennlige bygg, i tillegg til at vedlikeholdsutgiftene muligens er noe lavere nå, ettersom kommunen har hatt en stor satsing på rehabilitering og nybygg senere år. Nye skoler har lavere driftskostnader under prøvedrift, fordi de driftes av entreprenøren i garantitiden. 17

171 Kristiansand kommune melder om at utgiften som er rapportert til KOSTRA for 214 er ca. 32 kr for høy per kvm, som følge av feilpostering av vedlikeholdsutgifter knyttet til kommunale boliger i Kristiansand (det er varslet rettet opp for 215). Utgifter per kvm til eide og leide bygg kan ikke uten videre sammenlignes, ettersom leide bygg kan være av en helt annen karakter enn eide bygg og driftsutgifter som renhold, energi etc. kan komme i tillegg til leien på leide bygg, mens utgiftene utenom selve leien gjerne blir fordelt på kommunens eide bygg. Det er likevel viktig å ha fokus på forskjellene i utgifter på eide og leide bygg i vurdering av hva som ev. vil lønne seg på sikt. Dette fremkommer ikke i regnskapet i KOSTRA, men kommunene har full anledning til å holde slik oversikt i eget internregnskap. Bærum kommune benytter for tiden én skole som er OPS og ytterligere en OPS-skole er under bygging. Kommunens erfaring så langt er at den samlede leien til OPS-skolen langt på vei er konkurransedyktig med det som ville ha vært kommunens kapital- og FDV-kostnader. Men politiske signaler gir grunn til å tro at andelen OPS-er etter hvert vil øke i både Oslo og Bærum. I Oslo blir OPS-skolene forvaltet av Utdanningsetaten, og ikke av eiendomsforetaket og det er per i dag ikke et formelt samarbeid mellom utdanningsetaten og undervisningsbygg ved anskaffelse av OPSskoler. Det er iverksatt arbeid med å sammenligne disse porteføljene. Fordeling av utgiftene på Forvaltning, Drift og Vedlikehold Nedenfor vil vi se nærmere på kommunenes utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold hver for seg. Mange har utarbeidet normtall for disse utgiftene per kvm, og benytter de i sine budsjetter, og for å se avvik mellom bevilgninger til eiendomsforvaltning og hva som ideelt kunne vært brukt for en god forvaltning av realverdiene. Utgifter til forvaltning av hele eiendomsmassen fremkommer i KOSTRA-funksjon 121. Kvaliteten på disse nøkkeltallene er langt bedre i 214 enn tidligere år, selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid med sammenlignbarhet. Dette er altså ikke sannheten, men årets tall gir en indikasjon på hvorvidt kommunen bruker mye eller lite på forvaltning/administrasjon av kommunale bygg. Nøkkeltallene inneholder, i tillegg til administrasjonsutgifter for bygg, forsikringer av bygningsmassen og her kan det være store forskjeller. Figur 187 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) Som vi ser av figur 187, er det stor variasjon i kommunene utgifter til forvaltning av eiendomsmassen. I dette inngår overordnet styring og forvaltning, forsikringer mm. Bergen og Trondheim kommuner lå høyest i nettverket, med hhv. 129 og 9 kr per kvm til forvaltning, mens Stavanger var lavest, med 46 kr per kvm. Dernest kommer Kristiansand og Fredrikstad som brukte 54 kr per kvm i 214. Gjennomsnitt for nettverket var 68 kroner per kvm i 214. Normtall ligger rundt 1 kr per kvm. 171

172 Den relativt store økningen i Bergen skyldes endring i konteringspraksis for forvaltning av kommunens boligmasse. Noen av Bergens prosjektmedarbeidere jobber i tillegg til prosjektering av nybygg, også med prosjektering av vedlikeholdsprosjekter på formålsbyggene. Andel knyttet til vedlikehold antas å utgjøre om lag 9 kr/kvm i Bergen i 214, og om dette var tatt hensyn til i regnskapet, ville forvaltningsutgiften vært 12 kr per kvm mens vedlikeholdsutgiften ville vært 115 kr per kvm i 214. I tillegg kommer prosjektkostnader for vedlikehold av boliger, som ikke er spesifisert. Bergen har økt ressursinnsatsen for bedre styring, planlegging og kontroll av byggforvaltningen. Dette nøkkeltallet viser likevel store ulikheter mellom kommunene, og en forklaring er at både Sandnes, Bergen, Bærum, Bergen og Oslo regnskapsfører utgifter til prosjektmedarbeidere som jobber med helt eller delvis med prosjektering av vedlikeholds- og oppgraderingsprosjekter, på forvaltningsfunksjonen. Undervisningsbygg i Oslo har beregnet sine reviderte forvaltningskostnader til å være 73 kr/ per kvm skolebygg i 214 og mener avviket mellom innrapporterte KOSTRA-tall og Undervisningsbygg sine tall antakelig skyldes ulik konteringspraksis. Eksempler på avvik kan være utgifter knyttet til tilstandsvurderinger og ev. areal for leide bygg som erstatningslokaler som kan gi utslag på nøkkeltallet. Holtenøkkel for 215 viser middels pris til forvaltning per undervisningsbygg på 74,26 kr per kvm. Holtenøkkel 215 (kilde Undervisningsbygg): Holtenøkkel 215 pris 6111 Barnehage per/m²/år 1 avdeling 6122 Barneskole 6211 Undervisningsbygg/høyskole Lav 28,73 28,2 3,36 Middels 73,32 7,59 74,26 Høy 145,59 133,14 142,62 I Trondheim skyldes endringene først og fremst endring i konteringspraksis, der prosjektmedarbeidere som jobber med prosjektering av vedlikehold f.o.m. 214 blir lønnsført på vedlikeholdsprosjekter på den byggfunksjonen vedlikehold utføres på. Disse inngikk tidligere i forvaltningsutgiftene i Trondheim, og var noe av årsaken til et relativt høyt nivå på forvaltning før 214. Om Trondheim også trekker ut forvaltningsutgifter knyttet til kommunale boliger, som i dag regnskapsføres på F121, blir forvaltningsutgift per kvm lik 73 kr per kvm. Altså på samme nivå som undervisningsbygg i Oslo kommune. Figur 188 Vedlikeholdsutgifter per kvm Vedlikeholdsutgiften per kvm er også endret betydelig for flere av kommunene i nettverket de siste årene, dels pga. ekstraordinært vedlikehold og dels som følge av endret praksis for hvor utgifter føres. Sistnevnte er ikke reell endring. Stor oppmerksomhet på kvaliteten på tallene senere år innebærer at årets tall gir langt klarere indikasjoner på vedlikeholdsnivået i den enkelte kommune enn tidligere. Reviderte KOSTRA-tall viser også til dels store avvik fra foreløpige tall som ble publisert i mars

173 Fredrikstad prioriterte fortsatt ikke å budsjettere midler til vedlikehold i 215, og jobber etter «brannslukkingsmetoden» når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. Kommunen jobber imidlertid med strategi for langsiktig forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen og en omfattende tilstandsvurdering av hele bygningsmassen er igangsatt, som grunnlag for beslutninger og langsiktig eiendomsforvaltning. Også Tromsø kommune ser ut til å gå i retning av å bruke minst mulig midler til vedlikehold av kommunens bygningsmasse og brukte i 214 bare 56 kr/kvm, noe som er godt under halvparten av det som regnes som nødvendig for å sørge for et verdibevarende vedlikehold på sikt. I 214 var det kommunene Oslo, Drammen, Sandnes og Trondheim som lå på et brukbart nivå, når det gjaldt utgifter til vedlikehold av bygningsmassen. Alle disse kommunene har en strategi for, og en politisk vilje, til å prioritere verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen. Oslo kommune har en strategi om å få redusert rehabiliteringsbehov pga. tidligere etterslep ved at det avsettes ca.,5 mrd. kr årlig i investeringsbudsjettet til formålsbygg (barnehage, skole og sykehjem). Bergen kommune har økt oppmerksomhet rundt behovet for vedlikehold, og de utarbeider nå langsiktige vedlikeholdsplaner. Etterhvert forventes en vridning fra drift til vedlikehold. Samtidig skulle vedlikeholdskostnadene vært noe høyere, ettersom byggforvalterne i sin helhet blir ført på forvaltning (9 kr høyere per kvm, ref. kommentarer under forvaltningskostnader-avsnittet). I tillegg har Bergen kommune et høyt vedlikeholdsetterslep, og en del av vedlikeholdsetterslepet vil bli tatt over investeringsbudsjettet. Alle kommunene i nettverket ser nå ut til å ta hensyn til livssykluskostnader ved investeringer i nye bygg, og avsetter anbefalte midler for verdibevarende vedlikehold til nye bygg. Det vil på sikt bety en bedre standard på byggene som kommunen yter tjenester i, etter hvert som bygningsmassen fornyes. Bærum kommune har siden 21 disponert 5 mill. kroner årlig i investeringsbudsjettet til verdibevarende tiltak. Bevilgningen økes fra 215. I 215 disponerer Bærum 85 mill. eller ca. 135 kroner per m² eid formålsbygg (korrigert for areal som ikke rapporteres som formålsbygg) til verdibevarende tiltak. For Kristiansand kommunes del viser indikatoren et for høyt tall. I kommunen inkludert de kommunale foretakene er det ført 43,2 mill. kr på vedlikeholdsartene med formålsbyggfunksjon. Av disse gjelder 11,9 mill. kr. kommunale boliger som er ført på feil KOSTRA-funksjon. Korrigeres for dette, ville samlede utgifter til FDV i Kristiansand vært 32 kr lavere per kvm i 214. I tillegg er det regnskapsført 9,5 mill. kr som gjelder driftskostnader til bygg i oppvekstsektoren, inklusive akutt reparasjon av et tak til 3,6 mill. kr. Det betyr at vedlikehold per kvm for Kristiansand skal være ca. 63 kr per kvm. Drift per kvm øker med 25 kr til 612 kr. Sandnes kommune har hatt en positiv utvikling hva gjelder vedlikeholdsutgifter per kvm bygg. Dette gjenspeiler kommunens satsing på verdibevarende vedlikehold, der de avsetter årlige vedlikeholdsmidler, tilsvarende 15 kr per kvm for nybygg. Kommunen vedtok en strategi for eiendomsforvaltning i 213. Sandnes økning i vedlikehold i 213 og 214 er knyttet til ekstraordinære budsjettbevilgninger på hhv 4,4 og 12,4 mill. kr de to årene. Dette er ikke videreført. I tillegg melder kommunen om at noen av utgiftene som ble postert som vedlikeholdsutgifter i 214, skulle vært regnskapsført som utgifter til drift av byggene. Dette blir endret fra 215 og vil medføre høyere utgifter per kvm til drift og tilsvarende lavere på vedlikehold. 173

174 Figur 189 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) Figur 189 viser brutto utgifter per kvm til drift av kommunale formålsbygg, inklusiv renhold, der utgifter til dette er regnskapsført på byggfunksjonene. Dette er tilfellet for de aller fleste renholdere, selv om de ikke er ført på riktig lønnsart. KOSTRA har nå tidsserie for to år når det gjelder renhold. Innrapporterte renholdsdata er foreløpig ikke egnet for sammenligning, og det er viktig at kommunene tar i bruk ny lønnsart for renhold, samt sjekker at renhold som gjøres på formålsbygg, regnskapsføres på byggfunksjonene, uavhengig av hvem i organisasjonen som har ansvaret for byggrenholdet. Renhold utgjør rundt en tredel av utgifter til drift, og er således en viktig kostnad å følge opp. Bergen og Tromsø har betydelig høyere utgifter per kvm til årlig drift enn de øvrige kommunene, og en årsak kan være at forsømt vedlikehold fører til høyere driftsutgifter. Samtidig kan et lavt nivå på drift, eksempelvis innsparing på renhold, føre til større slitasje (og høyere sykefravær, lavere trivsel) som på sikt kan gi høyere kostnader på andre områder. Svaret på dette ligger hos den enkelte kommune. Andre forklaringsfaktorer kan ligge i høyere energipriser og/eller energiforbruk. Bærum kommune har rapportert renhold av sykehjem på tjenestefunksjonen (F253 Helse- og omsorgstjeneste i institusjon) og underrapporterer dermed både renholdsutgifter som burde inngå i samlede driftsutgifter per kvm (og dermed også samlede FDV kostnader per kvm). Utgifter til øvrig renhold i formålsbygg rapporteres på bygningsfunksjoner, i det alt vesentlige via internhusleie. Bærum rapporterte ca. kr 123,- per m² eid areal i 214. Korrigerer vi for institusjoner (hvor renholdet ikke rapporteres på bygningsfunksjon) kr 143,- per m² bruttoareal. Dette er lavere enn kommunens beregninger av reell kvadratmeterpris for «rengjort areal» som ligger nærmere kr 2,- per m² i snitt. Forskjellen skyldes dels forskjellen mellom rengjort areal og bruttoareal, dels unøyaktigheter som oppstår fordi Bærum ikke rapporterer reelle regnskapstall, men regnskapsfører budsjettposten fra internhusleien. I Oslo kommune ligger renholdskostnadene hos skolene direkte, og utgifter per kvm ser ut til å ligge på et sted mellom 13 og 15 kr/kvm (i følge regnskapsført på artene 75 og 26 + sos.kostn og F222 - skolelokaler). Noe redusert kostnad på energi pga. av lavere energipriser i 214 samt en reduksjon i energiforbruk pga. mer energieffektive og miljøvennlige bygg i porteføljen enn tidligere. Kristiansand har prioritert vedlikehold av en særskilt portefølje av nye og rehabiliterte formålsbygg. Disse byggene skal holdes i minimum tilstandsgrad 1. For de byggene som ikke er prioritert medfører akutt vedlikehold økte driftsutgifter. Gapet mellom budsjett og beregnet budsjettbehov for planlagt vedlikehold er beregnet til ca. 23,5 mill. kr. Når det gjelder renhold brukes de nye lønnsartene for alle renholdere ansatt i kommunen. I tillegg til renholdere som er ansatt som renholdere i kommunen, er det ansatte innenfor helse og sosialsektoren som utfører renhold men som lønnes fra andre lønnsarter. Disse har sammensatte stillinger med flere oppgaver enn renhold (klargjøring av rom, forberedelser og opprydding etter måltider mv) og de er trolig ikke belastet renholdsart, eller byggfunksjon der dette skjer på et formålsbygg. 174

175 I Bergen er forsømt vedlikehold en viktig årsak til høyere driftsutgifter, det oppstår flere akutte avvik med en dårlig vedlikeholdt bygningsmasse. Etter omorganiseringen av eiendomsområdet har kommunen økt antall driftspersonell på byggene. Dette er en vesentlig forklaring på utviklingen i driftskostnadene. Trondheim fører driftsutgifter til papir og plast på byggfunksjonene. I 214 utgjorde dette 7 mill. kr ført i plast og papir, eller 1 kr per kvm. Renhold utgjorde 197 kroner per kvm av driftsutgiftene. Figur 19 Energiutgifter i kr per kvm Figur 19 viser kommunenes utgifter til energi fordelt per kvm formålsbygg (både eide og leide bygg). I 214 utgjorde energiutgifter fra 9 pst av samlede FDV-utgifter til formålsbygg i Bergen, til 18 pst i Tromsø. Bærum hadde 15 pst, mens i de øvrige kommunene i nettverket lå andelen på 9-1 pst. Energiutgiftenes andel av utgifter til driftsaktiviteter, lå mellom 14 og 24 pst i 214 i de ti kommunene. Dette varierer til dels mye mellom kommunene og fra år til år. Indikatorens kostnadsdriver er energiforbruk og til enhver tid gjeldende kraftpriser. Ikke overraskende har Tromsø høyest utgifter til, og høyest forbruk av energi. Dette henger gjerne sammen med lengre fyringssesong og lavere middeltemperatur enn de andre kommunene i nettverket, som ligger betydelig lenger sør. Denne indikatoren, sammen med indikatoren for energiforbruk (se fig 11), er godt egnet til å sammenligne seg med seg selv over tid. Her har ASSS-kommunene et eget energinettverk, som også ser på temperaturkorrigering når de sammenligner kommunenes energiforbruk. Figur 191 Energiforbruk i kwh per kvm Som vi ser av figur 191, har de fleste kommunene i nettverket hatt en reduksjon i energiforbruket i perioden vi har tall for, dvs. fra 212 til 214. Samtlige kommuner jobber med energieffektivisering i større eller mindre grad, og de fleste investeringer som foretas i formålsbyggene har positiv effekt på 175

176 energiforbruket. Mange har også investert i energistyringssystemer og bygningsmessige endringer medfører ofte lavere u-verdi på hele eller deler av bygningene. Energikostnader og energiforbruk er viktige størrelser som samtlige kommuner i nettverket har, og har hatt fokus på senere år. Når utgiftene per kvadratmeter øker, er det ikke alltid et resultat av økt energiforbruk, men til dels store økninger i kraftprisene. Tromsøs høye nivå på energiutgifter kan nok i stor grad forklares med både høyere kraftpriser og lengre fyringssesong enn kommunene lenger sør. Samtlige kommuner hadde lavere energiforbruk i 214 enn i 213, og syv av kommunene hadde lavere energiforbruk i 214 enn i 212. Dette gjenspeiles også i energiutgiftene per kvm i 214, for samtlige kommuner, unntatt Drammen, der kostnaden per kvm økte med en krone i 214. Tromsø har langt høyere utgift til energi per kvm i 214, enn energiforbruket i 214 skulle tilsi, i alle fall i forhold til året før. Tromsø kommune har investert i en rekke energieffektive tiltak i bygningsmassen, som har medført reduksjon i energibruket de siste årene, men mener selv å fortsatt ha et betydelig innsparingspotensiale. Kommunen mener samlet energibruk i kwh egne bygg i 213 var lavere enn KOSTRA-tallene viser. Energiforbruket per kvm vil i stor grad henge sammen med klima og hvilke tiltak som er iverksatt i den enkelte kommune for å redusere energiforbruket. 214 var et mildt år i Oslo, og sammenlignet med temperaturer og varmebehovet i perioden ; var varmebehovet ca. 15 % mindre i 214 i kommunen. Dette gir både lavere forbruk og lavere energipriser, og gir et utslag på Oslos kostander. Dette kan gjelde flere kommuner og således være en vesentlig forklaringsfaktor. Undervisningsbygg har de siste årene hatt vesentlig økning i porteføljen (i antall kvadratmeter), både i form av nye skoler, påbygg og rehabilitering. Nye bygg har relativt høyt energiforbruk i innkjøringsperioden av ventilering og tekniske anlegg. På sikt er det imidlertid en forventning om reduksjon i energiforbruk, når prøvedrift og nye skoler går over i ordinær driftsfase. Kvalitet Som nevnt innledningsvis til kapitlet, er sykefravær eneste indikatoren som inngår som kvalitetsindikator for denne tjenesten per i dag. Kommunene i nettverket jobber med kartlegging av tilstand på kommunens bygningsmasse, og et ønske fra nettverket nå, er at samtlige kommuner samler inn vurdering av egen tilstand på byggene, der andel bygningsmasse med tilstandsgrad /1 kartlegges, etter tilnærmet samme metode. Det er utarbeidet eget regneark for metode for å beregne dette i hver kommune. Disse er ikke tatt med i tjenesteprofilen, ettersom sammenligningsgrunnlaget per i dag ikke er godt nok, og alle bygg er foreløpig ikke kartlagt. Først og fremst er dette et viktig nøkkeltall for den enkelte kommune, som den bør bruke til å sammenligne med seg selv over tid. Forhåpentligvis er dette på plass innen utgangen av 215, slik at det kan presenteres en oversikt over ressursbruk og kvalitet på bygningsmassen i løpet av 216. Undervisningsbygg i Oslo har p.t. ikke tilstandsvurdering per bygg, men per bygningsdel. 176

177 Andre indikatorer Figur 192 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Årlige investeringsutgiftene per innbygger varierer noe fra ett år til et annet og denne indikatoren er derfor viktig å se over et litt lengre tidsperspektiv. I tjenesteprofilen er det derfor beregnet en egen indikator, som viser gjennomsnittlig investeringer per innbygger per år (som gjennomsnitt av siste fem år, der hvert års utgifter er regnet om til 214-kroner). Figuren over, viser investeringsutgifter i nominelle kroner for hvert av de tre siste årene. Sandnes, Oslo og Trondheim hadde høyest investeringsutgift per innbygger i 214. Disse tre kommunene investerte for mer enn 5 kr per innbygger i 214. Tromsø lå lavt på investering i bygg, og har gjort det de siste tre år, men hadde en betydelig økning i 214 i forhold til foregående år. Oslo kommune hadde en egen satsing i 214, der de prioriterte å bygge nye skoler/ -plasser utover elevtallsveksten. Målsetting var bla å redusere oppfyllingsgraden og behovet for midlertidige løsninger. Bærum kommune er nå, etter utbygging av to grendesentre på Fornebu og bruk av statlige krisepakkemidler i 29 og 21, inne i en investeringssituasjon hvor befolkningsutviklingen tilsier økt behov for skoler, barnehager, institusjoner og boliger fremover. Kommunen forventer vekst de nærmeste 2 år med faktiske investeringer i formålsbygg på godt over 5. kr per innbygger, ettersom det forventes et investeringsnivå på rundt en milliard årlig fremover. Bergen avsluttet noen større investeringsprosjekt i 213, og hadde i 214 flere prosjekt i forprosjekt stadiet. Også Bergen forventer en økning i investeringsnivået, særlig i skolebygg, fremover. 177

178 6 Vedlegg 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 22 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i bruk av frittstående og private skoler og forskjeller i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for grunnskole inneholder kriteriene: Produksjonsindeks grunnskole Vekt 213 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn,1829 Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn,1829 Korrigert eksamensresultat,1829 Korrigerte grunnskolepoeng,1829 Læringsmiljø,1829 Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO,855 Vektingen bestemmes ved at vi først setter vekten på «SFO-kriteriet» lik den andelen funksjon 215 Skolefritidstilbud utgjør av driftsutgiftene til grunnskole samlet sett i ASSS-kommunene. De fire kriteriene for læringsutbytte er definert som hovedindikatorer og utgjør til sammen 8 prosent av produksjonsindeksen utenom SFO. Indikatorene gis lik vekt og hvert av kriteriene utgjør dermed 2 prosent. Indikatoren for læringsmiljø defineres som en supplerende indikator som settes til 2 prosent. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 1 trinn, der vurdering for læring teller 6 prosent og motivasjon 4 prosent. For å korrigere grunnskolepoengene har vi i tallene for 214 brukt regresjonen nedenfor som er basert på data for alle norske kommuner og er de samme variable som SØF har brukt i sin analyse. Regresjonen brukes til å beregne en predikert verdi for grunnskolepoeng for hver kommune, og det er avviket mellom predikert verdi og faktisk verdi som bestemmer indeksverdien i produksjonsindeksen. Tilsvarende korreksjoner gjøres deretter på de andre kriteriene for læringsutbytte. 178

179 Variable Grskole poeng t-verdi Andel elever med særskilt norskopplæring,3,8 Andel elever med morsmålsopplæring -,669 1,27 Andel elever med spesialundervisning,34,99 Andel innb med videregående opplæring som høyeste utdanning -1,963,734 Andel innb med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdann 14,7976 3,15 Andel innb med høyere utdanning høyere grad som høyeste utdann -2,13,247 Indeks lavinntekt -,4344,981 Indeks innvandrere 6-15 år -,3186 1,453 Indeks norskfødte 6-15 år med foreldre med innvandr.bakgrunn,3112 1,81 Indeks barn med enslig forsørger -1,123 2,198 Andel skilte og separerte år -,1495 2,71 Andel arbeidsledige år -,2511 2,263 Andel arbeidsledige 3-74 år,855,47 Konstant 42, ,371 R 2,1778 t-verdier over 2 indikerer at den estimerte effekten er statistisk utsagnskraftig. Det vil si at i beregningene for 214 hadde kriteriene barn med enslig forsørger, andel skilte og separerte år og andel arbeidsledige år negativ signifikant effekt på antall grunnskolepoeng i den enkelte kommune, mens andel innbyggere med høyere utdanning lavere grad som høyeste utdanning hadde positiv signifikant effekt. Grunnskole. Produksjonsindeks 214 Nasj prøv Nasj prøv Eksamen Grskole Lærings 6-9 år med Grunn 5. trinn 8. trinn poeng miljø plass i SFO skole Fredrikstad,99,998,997 1,15 1,21,834,99 Bærum 1,5 1,32 1,43 1,33 1,5 1,28 1,39 Oslo 1,13 1,15,994,986 1,5 1,27 1,5 Drammen,989,984,969,995 1,4,684,969 Kristiansand,976,984,977 1,1,999,748,967 Sandnes,998,999,994,996,975,85,977 Stavanger 1,9 1,11 1,9 1,1 1,29 1,25 1,13 Bergen,994,97 1,6 1,18,978 1,22,996 Trondheim,98,969 1,5,988,986 1,94,995 Tromsø,98 1,27,996 1,18,983 1,15 1,2 Endringen i produksjon innenfor grunnskole fra 213 til 214 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel innbyggere 6-9 år som har plass i SFO, bruker vi veksten i antall innbyggere 6-9 år som har plass i SFO når vi beregner endringstallene. Og siden skalaene for nasjonale prøver, eksamen, grunnskolepoeng og læringsmiljø ikke endrer seg over tid, har vi i tillegg lagt inn endringer i elevtall når vi beregner hvor mye produksjon endrer seg over tid. For eksempel vil en økning i elevtallet isolert sett gi økt produksjon, men dersom kommunen samtidig har en nedgang i resultatene, vil dette isolert sett redusere veksten i produksjonen. Siden det i 214 er foretatt en endring i skalasystemet for nasjonale prøver, er endringen i produksjon for disse indikatorene satt lik endringen i elevtallene. Elevtallene i kommunale grunnskoler er hentet fra KOSTRA. 179

180 Grunnskole. Endring produksjon Prosent Elever og Elever og Elever og Elever og Elever og Endr prod nasj 5.tr nasj 8.tr eksamen grskpoeng lærmiljø SFO grskole Fredrikstad -,6 -,6 -,6 1,2,2-2,8 -,3 Bærum 1,5 1,5-2,4 3,2 2,4 2, 1,3 Oslo 2,6 2,6 1,2 3,6 4, 4,2 2,9 Drammen 2, 2, 1,3,5 5,3-2,8 2, Kristiansand 2,6 2,6 4,2 5, 4,3 3, 3,7 Sandnes 1,7 1,7 -,5 4,3 3,4 3,2 2,2 Stavanger,8,8-1,4 1,5 3,2 1,7 1, Bergen,6,6 1,3 2,8 2,,4 1,4 Trondheim,8,8, 2,3 1,6 -,5,9 Tromsø 1,2 1,2-5,8,5 3,2 1,7,2 ASSS 1,6 1,6,2 2,8 3, 1,9 1,8 Endring av utgiftsbehov er satt lik endring i elevtallet i kommunale grunnskoler. Endr behov grunnskole Fredrikstad -,6 Bærum 1,5 Oslo 2,6 Drammen 2, Kristiansand 2,6 Sandnes 1,7 Stavanger,8 Bergen,6 Trondheim,8 Tromsø 1,2 ASSS 1,6 18

181 Pleie og omsorg Brutto driftsutgifter for pleie og omsorg omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter leie og omsorg 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 261 Institusjonslokaler Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for pleie og omsorg inneholder kriteriene: Produksjonsindeks pleie og omsorg Vekt 214 Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbtall,645 Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon i forhold til behovskorrigert innbyggertall,3162 Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,238 Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere,238 Andel enerom i institusjon,476 Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall,2852 Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall,1465 Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall,36 Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,496 Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall,123 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor pleie og omsorg. De fire første kriteriene går på hjelp i institusjon og samlet vekt for disse kriteriene er satt lik den andelen funksjon 253 og 261 utgjør av brutto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg i ASSS-kommunene. Samlet vekt for de neste tre kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 254 hjelp i hjemmet og de to siste kriteriene er satt lik andel brutto driftsutgifter på funksjon 234 aktivisering. Innenfor institusjon er oppholdsdøgn tidsbegrenset og langtidsopphold definert som hovedindikatorer med vekt på tilsammen 8 prosent. Vektingen mellom tidsbegrenset- og langtidsopphold er satt lik fordelingen av oppholdsdøgn på de to kategoriene for ASSS-kommunene samlet sett. De tre supplerende kriteriene er vektet slik at andel enerom utgjør 1 prosent, og legetimer og fysioterapeuttimer 5 prosent hver. Både innenfor hjelp i hjemmet og innenfor aktivisering er vektingen bestemt av den relative fordelingen av timer i 213. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for pleie og omsorg i inntektssystemet. Her inngår kriteriene innbyggere -66 år, innbyggere år, innbyggere 8-89 år, innbyggere 9 år og over, psykisk utviklingshemmede 16 år og over, ikke-gifte 67 år og over og dødelighet. I tillegg er det korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede. 181

182 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor pleie og omsorg: Fakt. innb Behovs Verts Korr. innb indeks kommune Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Pleie og omsorg. Produksjonsindeks 214 Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad,972,75 1,169,555 1,53 Bærum,96,859,953 1,251 1,16 Oslo,887 1,89,861 1,137 1,14 Drammen 1,822,772 1,624,825,997 Kristiansand,663,832,879,549 1,26 Sandnes,765,667 1,167,526,893 Stavanger,858 1,16 1,176 1,349 1,8 Bergen,848 1,64 1,184 1,78,994 Trondheim 1,851 1,75,776,794,966 Tromsø,656,837 1,83,622,964 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 1,374 1,9 2,567,847 1,341 1,79 Bærum,953 1,379 1,125 1,31,779 1,16 Oslo,831,687,885 1,4,799,923 Drammen,716 1,444 1,665,927 1,468,998 Kristiansand 1,163 1,372 1,99 1,61 1,337 1,24 Sandnes,898 1,524,893 1,285,594,921 Stavanger 1,127 1,246,55,35,662 1,56 Bergen 1,46 1,135,564,882 1,313 1,34 Trondheim 1,233,491,683 1,334,929 1,65 Tromsø 1,354 1,992 2,848,883 1,965 1,226 Endringen i produksjon innenfor pleie og omsorg fra 213 til 214 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel enerom, bruker vi veksten i antall enerom når vi beregner endringstallene. 182

183 Pleie og omsorg. Endring produksjon Prosent Tidsbegr Langtids Lege Fysio Enerom opphold opphold timer timer Fredrikstad 24,4-1,8 12,8, 9,5 Bærum 6,8-1,3 17,3 -,7,4 Oslo -3,5 -,4 5,2-2,1,3 Drammen -9,1,8 3,2 9,9, Kristiansand -8,2,3 82,7 15,2 1,3 Sandnes -1,8 15,3 41,2, 2,4 Stavanger -5,4 2,2 18,2 8,2 -,1 Bergen -1,8 4,9 16,5 25,,3 Trondheim -3,3 3,6 7,3-4,3 3,3 Tromsø 13, 2,5 1,5-54,2 1,1 ASSS -2,1 1,5 14,4 1,7 1,5 Prakt Hjemme Omsorgs Dag Støtte Pleie og bistand sykepleie lønn senter kontakt omsorg Fredrikstad 21,2-8,5-2,4-17,4-14,1 5,6 Bærum 32,8-11, 5, 5,1,3 5,2 Oslo 2,5 7,4-2,6-4,8-1,1,7 Drammen 2, 1,2-9,1 12,5 3,1 2,7 Kristiansand 7,1 8,4 -,6-47,6 8,7,4 Sandnes 3,2-9,8-5,8-2,7-9,3 2,3 Stavanger 1,4,3-4,2 17,6,7 1,8 Bergen 5,6-1,5-8,4-1,5 1,3 3,6 Trondheim 1,6 31,1-1,5 14,5 3,9 6,9 Tromsø 8, -5,9-1,5 -,2,3,5 ASSS 7,5,9-2,9-5, -,2 2,7 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 213 til 214. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Pleie og omsorg. Endring utgiftsbehov Prosent -66 år år 8-89 år 9 år+ PU 16 år+ Ikke-gift Dødelig Endr behov 67 år+ het pleie og oms Fredrikstad,4 5,4-1,1 2,4,8 2,3, 1,3 Bærum 1,7 5,2-1,3 5,3 4, 2,8 1,3 2,3 Oslo 1,6 6,4-2,8 2,8 3,2 2,6,6 1,6 Drammen 1,2 5,1 1,2-2,3-1,1 2,8,9 1,1 Kristiansand 1,8 4,4 1, 5,1-3, 1,9,2 1,4 Sandnes 2,5 5,8 -,5-1,5 7,7 1,4 2, 2,3 Stavanger 1, 5,5 -,6-1,4 5,5 1,1,5 1,2 Bergen 1, 4,2 -,7 3, 3,7 2,4 1, 1,9 Trondheim 1,1 6,2-1,2 6,5 4,5 3, -,2 2,4 Tromsø 1,3 6,1 -,8 8,8 1,3 4,1-1,9 2,1 ASSS 1,4 5,6-1,3 2,9 3, 2,5,5 1,7 183

184 Helsetjenester Brutto driftsutgifter for helsetjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter helsetjenester 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 241 Diagnose, behandling, rehabilitering Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for helsetjenester inneholder kriteriene: Produksjonsindeks helsetjenester Vekt 214 Timer per uke av leger (F ) i fht innbyggertall,2929 Reservekapasitet fastlege,732 Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht innbyggertall,3158 Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht innbyggertall,93 Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året,419 Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året,619 Andel barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder,958 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn,283 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor helsetjenester. Kriteriene som omhandler leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter vektes samlet sett lik den andelen brutto driftsutgifter på funksjon 233 forebyggende arbeid helse og sosial og funksjon 241 diagnose behandling rehabilitering utgjør av ASSS-kommunenes samlede brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. De resterende kriteriene sett samlet sett lik den andelen funksjon 232 forebygging skole og helsestasjonstjeneste utgjør av brutto driftsutgifter innenfor helsetjenester. Kriteriene innenfor funksjon 233 og 241 fordeles etter timeverk. Det er to kriterier for legetjenesten. Her defineres timeverk som hovedindikator og settes lik 8 prosent og reservekapasitet fastleger som supplerende indikator som settes til 2 prosent. Innenfor funksjon 232 er vektfordelingen mellom fødselsforberedende kurs, svangerskapskontroll og helseundersøkelser basert på en analyse gjort av tjenestenettverket. Barn som har fullført helseundersøkelse opptil 4 års alder er lik summen av helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke, ved 2-3 års alder og ved 4 års alder. Vektingen mellom helseundersøkelser opptil 4 års alder og 1. skoletrinn er basert på fordelingen av antall undersøkelser. Behovskorrigeringen av innbyggertall går bare på forskjeller i dødelighet. Vektingen av aldersgrupper i kostnadsnøkkelen tilgodeser yngre innbyggere av hensyn til behov for skole- og helsestasjonstjeneste. I produksjonsindeksen er indikatorene som omfatter skole- og helsestasjonstjeneste beregnet uavhengig av behovskorrigert innbyggertall. Vi har derfor latt være å vekte ulike aldersgrupper når det gjelder behov for lege-, fysioterapeut- og ergoterapeuttimer. 184

185 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor helsetjeneste: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Helsetjeneste. Produksjonsindeks 214 Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad 1,112 1,6,936,818 Bærum,948 1,34 1,175 1,16 Oslo 1,48 1,15,975,965 Drammen 1,75,977 1,38,716 Kristiansand 1,67,996,942,912 Sandnes,863,977,755,794 Stavanger,961,986,91 1,14 Bergen,915,986 1,19,93 Trondheim,895,977 1,17 1,461 Tromsø 1,185,986 1,11,95 Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad 1,87 1,4 1,1 1,4 1,3 Bærum,976 1,216 1,28,927 1,57 Oslo,956,747,954,927,98 Drammen,72 1,22,975 1,7 1,93 Kristiansand 1,299 1,26,983,838 1,16 Sandnes,88 1,234 1,15 1,92,875 Stavanger 1,11,996,994 1,92,976 Bergen 1,21 1,22 1,33 1,13,994 Trondheim,925 1,77 1,152 1,7 1,33 Tromsø 1,272 1,76,887 1,7 1,84 Endringen i produksjon innenfor helsetjeneste fra 213 til 214 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel barn som har foretatt helseundersøkelse etc., bruker vi veksten i antall barn når vi beregner endringstallene. 185

186 Helsetjeneste. Endring produksjon Prosent Lege Kapasitet Timer Årsverk timer fastleger fysioterap ergoterap Fredrikstad -,7, 2, 8, Bærum 3,8 -,9-4,4 -,7 Oslo 2,2, -,1 3,7 Drammen -,4-1,9,1,5 Kristiansand -1,4 1, 11,5 1,2 Sandnes -,2, 9, 13,2 Stavanger 2, 1, -7,3-1,7 Bergen 2,, -4,2 7,8 Trondheim 3,2 1,,9 3,8 Tromsø 3,9 5,1 3,8 11,3 ASSS 1,9,3 -,6 3, Gravide m/ Nyfødte m/ Undersøk Undersøk Helse svangerktr hjbesøk opp til 4 år 1. trinn tjeneste Fredrikstad -1,1-1, -2,2 6,9,8 Bærum 1,5-9,6 3,2-8,8-1,4 Oslo 3,2-1,5 4,3,9 1,5 Drammen 28,3 15,7-5, 1,1 1,2 Kristiansand -13,2-3, -,6 2,6 1,9 Sandnes, 1,5 3,2 2,8 3,9 Stavanger 4,7 12,6,4 25,5-1,3 Bergen -2,1 1,2 2, 25,8,6 Trondheim,6 2, 21,2 7,5 4, Tromsø -1,6,8-7,1 4,9 2,5 ASSS,6,5 3,9 7,1 1,3 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 213 til 214. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Helsetjeneste. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år 23 år+ Dødelig Helse het tjeneste Fredrikstad, 1,2,,7 Bærum 1, 2,4 1,3 1,7 Oslo,9 2,1,6 1,6 Drammen 1,1 1,7,9 1,4 Kristiansand,8 2,5,2 1,6 Sandnes 1,7 3, 2, 2,4 Stavanger,5 1,6,5 1,1 Bergen,1 1,7 1, 1, Trondheim,4 1,9 -,2 1,2 Tromsø -,5 2,6-1,9 1, ASSS,6 2,,5 1,4 186

187 Sosiale tjenester Brutto driftsutgifter for sosiale tjenester omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter sosialtjenesten 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom lønnsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for sosiale tjenester er betydelig endret fra 211 og inneholder nå kriteriene: Produksjonsindeks sosiale tjenester Vekt 214 Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall,4382 Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall,2191 Antall soshjmottakere med sosialhjelp som hovedinnt i 6 mndr eller mer i fht,2191 behovskorr innbtall Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall,988 Andel deltakere i kvalprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning,247 Indikatorene sosialhjelpsmottakere år og mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i mer enn 6 mndr har negativ effekt på produksjonen. F.eks. vil mange mottakere år gi lav indeksverdi, da dette er personer som bør ha et annet tilbud enn sosialhjelp. Vektingen tar først utgangspunkt i fordelingen av lønnsutgifter 13 på funksjon 242 og 276 i 214, slik at de tre indikatorene som omfatter sosialhjelpsmottakere vektes med andelen på funksjon 242 og de to kriteriene som omfatter kvalifiseringsordningen vektes med andelen på funksjon 276. Innenfor sosialhjelp er mottakere 25 år og over vektet med 5 prosent, sosialhjelpsmottakere år med 25 prosent og sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer med 25 prosent. Innenfor kvalifiseringsordningen er antall mottakere sett på som en hovedindikator med vekt 8 prosent, mens deltakere som går til arbeid eller utdanning som supplerende indikator med en vekt på 2 prosent. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for sosiale tjenester i inntektssystemet. Her inngår kriteriene uføre 18 til 49 år, flyktninger uten integreringstilskudd, opphopning (skilte/separerte, arbeidsledige, lav inntekt), urbanitet og innbyggere år. Vi har i tillegg gjort en korreksjon der sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere 25 år og over måles i forhold til antall innbyggere i samme aldersklassene. 13 Unntatt lønn til deltakerne i kvalifiseringsordningen 187

188 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor sosiale tjenester: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Sosialtjeneste. Produksjonsindeks 214 Soshj Soshj Hvdinntekt Kvalifisering Til arbeid Sosial 25 år+ < 25 år 6 mndr+ stønad utdann hjelp Fredrikstad 1,17,76,931,362 1,78,867 Bærum,915,942 1,255 1,218 1,17 1,3 Oslo,748 1,599,972 1,28 1,98 1,38 Drammen 1,18,783 1,146,368,832,926 Kristiansand 1,178,58,855,681,395,892 Sandnes 1,11,59 1,114,766,359,927 Stavanger 1,225,59,964 1,131 1,98,998 Bergen 1,193,71 1,24,985,953 1,22 Trondheim 1,226,586,827 1,94 1,176,984 Tromsø 1,32,457 1,234,266,951,991 Det er ikke foretatt beregninger av endring i produksjon innenfor sosiale tjenester fra 213 til 214 fordi produksjonsindeksen for sosiale tjenester er dårlig egnet til å måle endringer over tid. 188

189 Barnevern Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnevern 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnevern inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnevern Vekt 214 Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorr innbyggertall,2896 Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder,724 Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,84 Barn med tiltak som er plassert av barnevernet ift behovskorr innbyggertall,4264 Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan,1276 Første trinn i vektingen er bestemt ut fra fordelingen av brutto driftsutgifter på de ulike funksjoner innenfor barnevern. Barn omfattet av barnevernsundersøkelse defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 244. Andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder er en supplerende indikator og vektes med 2 prosent. Barn med tiltak i opprinnelig familie er definert som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 251 og barn med tiltak utenfor opprinnelig familie utgjør 8 prosent av vekten innenfor funksjon 252. Barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan er en supplerende indikator som er satt lik 2 prosent av sum funksjon 251 og funksjon 252. Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnevern i inntektssystemet. Her inngår kriteriene antall barn -15 år med enslig forsørger, antall personer med lav inntekt og innbyggere -22 år. 189

190 Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnevern: Fakt. innb Behovs Korr. innb indeks Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen , Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS Barnevern. Produksjonsindeks 214 Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Barne søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan vern Fredrikstad,91 1,246,92,816 1,3,937 Bærum,676,692,675,983 1,4,746 Oslo,937,95,83 1,95 1,6,98 Drammen 1,14 1,143 1,337 1,128,984 1,23 Kristiansand,964 1,113 1,67 1,76,884 1,18 Sandnes 1,5 1,274,96 1,11 1,14 1,172 Stavanger,927,992 1,378,745,98 1,19 Bergen 1,229 1,188 1,217,878 1,11 1,178 Trondheim,95,681 1,151 1,7,742,995 Tromsø 1,6 1,259 1,147,822,887 1,59 Endringen i produksjon innenfor barnevern fra 213 til 214 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel undersøkelser med behandlingstid på under 3 måneder og andel barn med tiltak som har tiltaksplan, bruker vi veksten i antall undersøkelser og barn når vi beregner endringstallene. 19

191 Barnevern. Endring produksjon Prosent Under Tiltak barn Tiltak barn Behandling Tiltak Endr prod søkelser ikke plassert plassert under 3 mnd m/plan barnevern Fredrikstad -2,8 2,4-5,4-2,4-3,9-3,4 Bærum 8,3 6,7,4 18,3 5,9 5,5 Oslo 3,6-4,1-3,4-2,6-1,6-1,1 Drammen 21,2, -1,6 15,6-4,3 4,8 Kristiansand 15, 3,7-14,8 19,5 13,4 -,8 Sandnes 9,2 15,8-11,1 21,8-2,9 1,1 Stavanger 1,4 16, 9,2 47,1 6,8 8,9 Bergen 16,4 3,3-1, 29,7 5,6 6,7 Trondheim 6,, -1,1 15,9-5,5-3,2 Tromsø 9,2-5,8-5,4-2,2 2,8 -,6 ASSS 7,5,9-3,6 9,8 1,1 1,4 I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 212 til 213. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Barnevern. Endring utgiftsbehov Prosent -22 år Barn m/ Pers med Endr behov ensl forsørg lav inntekt barnevern Fredrikstad, -,4 2,2,3 Bærum 1, -4,2 5,5,6 Oslo,9 -,3,5,4 Drammen 1,1-1,6 4,8 1,1 Kristiansand,8 -,7 5,5 1,1 Sandnes 1,7 -,6 8,8 2,2 Stavanger,5 -,5 2,5,6 Bergen,1-1,8 4,7,4 Trondheim,4-3,9 7,8,2 Tromsø -,5-3,6 5,3 -,9 ASSS,6-1,4 2,6,5 191

192 Barnehager Brutto driftsutgifter for barnevern omfatter funksjonene: Brutto driftsutgifter barnehager 21 Førskole 221 Førskolelokaler og skyss Vi korrigerer brutto driftsutgifter ved at vi først finner differensen mellom brutto driftsutgifter per innbygger for den enkelte kommune og ASSS-gjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, forskjeller i pensjonsutgifter og forskjeller i arbeidsgiveravgift. Indeksen for brutto driftsutgift beregnes ved å måle disse positive eller negative differensene i prosent av ASSS-gjennomsnittet per innbygger. Indeksen er satt opp slik at sum merutgifter i kommunene som bruker mer enn ASSS-snittet er lik summen av mindreutgifter i kommunene som bruker mindre enn ASSS-snittet. Produksjonsindeksen for barnehager inneholder kriteriene: Produksjonsindeks barnehager Vekt 214 Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbtall,8 Andel ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk,1334 utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall,667 barnehagebarn Oppholdstimer defineres som en hovedindikator og utgjør 8 prosent av vekten innenfor barnehager. De tre øvrige kriteriene er supplerende indikatorer der indikatoren andel ansatte med barnehageutdanning utgjør 2/3 og indikatoren antall m 2 areal utgjør 1/3 av en samlet vekt på 2 prosent. I produksjonsindeksen er korrigerte oppholdstimer beregnet som et gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer per og Beregningen av korrigert innbyggertall tar utgangspunkt i kostnadsnøkkelen for barnehager i inntektssystemet. Her inngår kriteriene barn 2-5 år, barn 1 år uten kontantstøtte og innbyggere med høyere utdanning. Dette gir følgende behovskorrigering av innbyggertallene innenfor barnehager: Faktisk Behovs Korrigert innbtall indeks innbtall Fredrikstad , Bærum , Oslo , Drammen 66 85, Kristiansand , Sandnes , Stavanger , Bergen , Trondheim , Tromsø , ASSS

193 Barnehager. Produksjonsindeks 214 Korr Andel m/ Areal Barne opphtimer pedag utd hage Fredrikstad 1,4,992 1,7 1,32 Bærum,974,822,91,949 Oslo,957,944 1,19,959 Drammen 1,22 1,77,978 1,27 Kristiansand 1,9 1,33 1,25 1,13 Sandnes 1,53,924 1,3 1,33 Stavanger 1,6,875 1,111,996 Bergen 1,14 1,155,98 1,31 Trondheim 1,61 1,145,937 1,64 Tromsø 1,78 1,39 1,13 1,68 Endringen i produksjon innenfor barnehager fra 213 til 214 beregnes ved å ta den prosentvise endringen i hver indikator for seg, og så vekte sammen disse endringene. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at produksjonen er sammensatt forskjellig kommunene imellom. Til forskjell fra produksjonsindeksen som måler forskjeller i andel ledere og assistenter med relevant utdanning, bruker vi veksten i antall ledere og assistenter når vi beregner endringstallene. Barnehager. Endring produksjon Prosent Korr Ansatte m/ Areal Endr prod opphtimer pedag utdan barnehage Fredrikstad -,4-3,9 1,4 -,8 Bærum 1,8 1, 1,3 2,7 Oslo,7 4,1 1,1 1,2 Drammen 1,3 11,1 2,4 2,7 Kristiansand,9 3,3, 1,2 Sandnes 3, 15,5 4,3 4,5 Stavanger -2,1 7,8,5 -,8 Bergen 1,5 1,5, 1,4 Trondheim -,7 1,7-1,1 -,4 Tromsø -2,4-4,3, -2,5 ASSS,5 3,9,8 1, I beregningen av endring av utgiftsbehov er det tatt utgangspunkt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, der vi ser på de faktiske endringene i hver enkelt kriterieverdi fra 214 til 215. Ved vektingen av veksten for den enkelte kommune er det er tatt hensyn til at utgiftsbehovet er sammensatt forskjellig kommunene imellom. 193

194 Barnehager. Endring utgiftsbehov Prosent 2-5 år 1 år u/ Høyere Barne kontstøtte utdann hager Fredrikstad, -1,3 2,6,1 Bærum 3,3 2,1 2,4 2,9 Oslo,9-1,8 2,7,7 Drammen 1,1 -,6 2,5,9 Kristiansand 1,9-1,7 4, 1,5 Sandnes 2,3-1,3 4,4 1,9 Stavanger -,1 5,4 1,1 1,1 Bergen,8 6,6 2,8 2,2 Trondheim,2 -,9 3,,4 Tromsø -2,6 3,6 3,5 -,6 ASSS,8,7 2,7 1,1 Samlet indeks Indeksene for hver sektor er vektet sammen i en samlet indeks der andel brutto driftsutgifter i ASSSkommunene er brukt som vekter: 214 Grunnskole,2571 Pleie og omsorg,3937 Helsetjenester,586 Sosiale tjenester,658 Barnevern,421 Barnehager,1827 Sum 1, 194

195 6.2 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 22 Grunnskole 22 Grunnskole 22 Grunnskole 22 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (212) 214 Spesialskoler (212) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (214) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (214) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb 1.7 Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb -17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 21 Førskole 21 Førskole* 21 Førskole 21 Førskole 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (214) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb 1.7 Per innb 1.7 Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 195

196 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Frie inntekter fordelt på skatteinntekter og rammetilskudd. Andel av driftsinntekter Figur 2 Prosentvis vekst i frie inntekter (inkl. eiendomsskatt) Figur 3 Prosentvis vekst i utgifter til lønn (ekskl. sosiale utgifter) Figur 4 Brutto driftsresultat før avskrivninger. Prosent av driftsinntekt. 212, 213, Figur 5 Netto renteinntekter (inkl. utbytte og finansielle gevinster og tap) fratrukket avdrag. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og Figur 6 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og Figur 7 Brutto investeringsutgifter etter funksjon. Prosent av driftsinntekt Figur 8 Finansieringsbehov (for bruk av fonds og lån). Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og Figur 9 Netto bruk av lån. Prosent av driftsinntekt. 212, 213 og Figur 1 Netto fordringer i pst av driftsinntekt Figur 11 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 12 Netto driftsutgifter tjenestesektorene innenfor inntektssystemet*) Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 13 Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 14 Netto driftsutgifter sektorene utenfor inntektssystemet (andre sektorer) Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figur 15 Netto renteutgifter og avdrag. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 16 Netto driftsresultat. Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Figur 17 Tjenestesektorene i inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 18 Grunnskole. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 19 Grunnskole ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 2 Grunnskole ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 21 Grunnskole. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 22 Pleie og omsorg. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 23 Pleie og omsorg ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 24 Pleie og omsorg ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 25 Pleie og omsorg. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 26 Kommunehelse. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 27 Kommunehelse ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 28 Kommunehelse ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 29 Kommunehelse. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 3 Sosiale tjenester. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 31 Sosiale tjenester ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 32 Sosiale tjenester ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 33 Sosiale tjenester. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 34 Barnevern. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1,

197 Figur 35 Barnevern ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 36 Barnevern ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 37 Barnevern. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 38 Barnehager. Beregnet utgiftsbehov. Indeks. Landsgjennomsnitt = 1, Figur 39 Barnehager ( ressursbruk ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kroner per innbygger Figur 4 Barnehager ( prioritering ). Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i inntektsgrunnlag, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift etc. Kr per innbygger Figur 41 Barnehager. Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 42 Demografikostnader innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. ASSS-kommunene. Indekser. 215 = 1 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 43 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM... 6 Figur 44 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor grunnskole. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM... 6 Figur 45 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor pleie og omsorg. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 46 Prosentvis økning i demografikostnader frem til 221 innenfor barnehager. ASSS-kommunene og resten av landet. SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 47 ASSS-kommunene. Demografikostnader. 1 kr Figur 48 Kommunene i resten av landet. Demografikostnader. 1 kr Figur 49 Driftsutgifter til grunnskoleundervisning Kilde: KOSTRA... 7 Figur 5 Driftsutgifter prisjustert Kilde: KOSTRA... 7 Figur 51 Ressursbruksindikator grunnskole Figur 52 Utgifter til grunnskole i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Kilde: KOSTRA Figur 53 Innbyggere 6-15 år som andel av befolkningen Kilde: SSB Figur 54 Gruppestørrelse 1.-1 trinn Kilde: KOSTRA Figur 55 Lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) Kilde: Skoleporten Figur 56 Skolestørrelse Kilde: KOSTRA Figur 57 Assistentbruk i undervisningen Kilde: Skoleporten Figur 58 Andel elever med spesialunderving Kilde: KOSTRA Figur 59 Årstimer spesialundervisning per elev Kilde: KOSTRA Figur 6 Andel elever med spesialundervisning fordelt på trinn 214 Kilde: KOSTRA Figur 61 Sykefravær Kilde: KS PAI-register Figur 62 Nasjonale prøver 5. trinn Kilde: Skoleporten Figur 63 Nasjonale prøver 8. trinn* Kilde: Skoleporten Figur 64 Nasjonale prøver 8. trinn lesing Kilde: Skoleporten Figur 65 Nasjonale prøver, prosent elever fritatt eller ikke deltatt, snitt alle prøver Kilde: Skoleporten. 78 Figur 66 Elever med fritak fra nasjonale prøver lesing 5. trinn, elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning. Prosent. 214 (Kilde: Utdanningsspeilet 215 / Utdanningsdirektoratet) Figur 67 Eksamen 1. trinn Kilde: Skoleporten Figur 68 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring Kilde: Skoleporten Figur 69 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager Figur 7 Netto driftsutgifter per innb. 1-5 år, barnehager, i 214-priser Figur 71 Ressursbruksindikator Figur 72 Andel barn 1-2 år med barnehageplass Figur 73 Andel barn 3-5 år med barnehageplass Figur 74 Andel minoritetsspråklige i barnehage, i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Figur 75 Korrigerte brutto driftsutgifter (21), konsern kommunale barnehager per korrigert oppholdstime i Figur 76 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (f21) Figur 77 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private barnehager

198 Figur 78 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning i Figur 79 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Figur 8 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene, Figur 81 Sykefravær Hentet fra PAI-registeret Figur 82 Netto driftsutgifter pr innbygger -17 år i barnevernet Figur 83 Andel barn med undersøkelser i forhold til innb. -17 år Figur 84 Andel undersøkelser som fører til tiltak Figur 85 Andel barn med tiltak i forhold til innbyggere -17 år Figur 86 Andel barn med tiltak plassert/ikke plassert av barnevern, i prosent av alle tiltak Figur 87 Andel barn med tiltak plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere -17 år Figur 88 Andel barn -5 år med tiltak av alle barn med tiltak -17 år Figur 89 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak eller undersøkelser (244) Figur 9 Brutto driftsutgifter pr barn med tiltak ikke plassert av barnevern ( f251) Figur 91 Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f252) Figur 92 Andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder Figur 93 Andel barn med tiltak pr med utarbeidet plan... 1 Figur 94 Sykefravær, barnevern... 1 Figur 95 Netto driftsutgifter pr innb. til kommunehelsetjenesten Figur 96 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innbygger -2 år Figur 97 Netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede netto dr.utg Figur 98 Årsverk i alt til foreb., helsest.- og skolhelsetjenester pr 1 innb. 2 år. KOSTRA Figur 99 Årsverk i alt pr 1 innbyggere 5 år til helsestasjonstjenester (f.232), KOSTRA Figur 1 Årsverk helsesøstre pr. 1 innbygger 2 år (F232), KOSTRA Figur 11 Årsverk helsesøster pr. 1 innb. -5 år (F232), KOSTRA Figur 12 Årsverk totalt i helsestasjonen pr. 1 barn 5 år i Figur 13 Årsverk totalt i skolehelsetjenesten pr. 1 innb. 6-2 år, Figur 14 Årsverk av kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr 1 innbyggere, KOSTRA Figur 15 Årsverk fysioterapeuter totalt pr 1 innbyggere i 214, KOSTRA Figur 16 Andel kommunalt tilsatte fysioterapeuter av alle fysioterapeuter i kommunen Figur 17 Årsverk ergoterapeuter pr 1 innbyggere Figur 18 Årsverk leger pr. 1 innbyggere, Figur 19 Brutto driftsutgifter kommunehelse (f 232, 233, 241) pr innbygger, KOSTRA Figur 11 Brutto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innb. 2 år Figur 111 Andel åpne fastlegelister av antall fastlegeavtaler, KOSTRA Figur 112 Ledig listekapasitet fastlege, KOSTRA Figur 113 Ledig liste-kapasitet i % av antall innbyggere, KUHR Figur 114 Legetjenesten, Antall konsultasjoner pr. listepasient, KUHR Figur 115 Legetjenesten, Antall konsultasjoner av legevakt/sykebesøk pr innbygger, KUHR Figur 116 Åpningstid helsestasjon for ungdom pr 1 innbygger 13 2 år, KOSTRA Figur 117 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst, KOSTRA Figur 118 Lårhalsbrudd pr. 1 innbyggere. Årlig snitt , standardisert Figur 119 Helsestasjon, gjennomsnitt av tre avklarte spørsmål, Figur 12 Fysioterapi- og Ergoterapitjenestene, gjennomsnitt av 3 spørsmål Figur 121 Ressursbruksindikator kommunehelsetjenesten Figur 122 Alle «inntekter» pr innbygger, KOSTRA Figur 123 Sykefravær, PAI registeret, fra 4. kvartal 213 til og med 3. kvartal Figur 124 Ressursbruksindikator Figur 125 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr innbygger -66 år Figur 126 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr innbygger 67 år og eldre Figur 127 Andel enslige 8 år og eldre Figur 128 Hjemmetjeneste -66 år. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 129 Hjemmetjeneste 67 år og eldre. Andel brukere fordelt på bistandsbehov Figur 13 Andel beboere institusjon langtidsopphold med omfattende bistandsbehov Figur 131 Andel innbyggere -66 år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 132 Andel innbyggere år som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester

199 Figur 133 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller mottar hjemmetjenester Figur 134 Andel innbyggere 8 år og eldre som mottar hjemmetjenester Figur 135 Andel innbyggere 8 år og eldre som bor i institusjon Figur 136 Andel innbyggere 8 år og eldre som er beboer på institusjon eller i bolig med heldøgns bemanning Figur 137 Andel beboere i institusjon som er i alderen -66 år Figur 138 Aldersfordeling av beboere i boliger med heldøgns bemanning, % Figur 139 Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold, % Figur 14 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av kommunale PLO-tjenester Figur 141 Korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester Figur 142 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste -66 år pr mottaker -66 år Figur 143 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre år pr mottaker 67 år og eldre Figur 144 Brutto driftsutgifter pr plass i institusjon Figur 145 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa -66 år, aldersfordelt Figur 146 Hjemmetjenester - timer pr bruker for aldersgruppa 67 år og eldre, aldersfordelt Figur 147 Legetimer pr uke pr beboer i institusjon Figur 148 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning* Figur 149 Sykefravær i pleie- og omsorgstjenesten* Figur 15 Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner *. 143 Figur 151 Netto driftsutgifter sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) pr. innbygger år. Konsern. Kroner Figur 152 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger år. Konsern. Kroner Figur 153 Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281) per innbygger år. Konsern. Justert til 214-kroner Figur 154 Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 155 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 156 Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Figur 157 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per 1 innbyggere år. Prosent * Figur 158 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner Figur 159 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder Figur 16 Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder Figur 161 Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og stønad i 6 måneder eller mer av alle mottakere. Prosent Figur 162 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning. Prosent (Kilde: AVdir) Figur 163 Sykefravær 214 (f242/f243/f273/f276)* Figur 164 Andel arbeidsledige år Figur 165 Sosialhjelpsmottakere etter bosituasjon. Prosent Figur 166 Søknader inkludert dele- og seksjoneringssaker pr 1 innbyggere Figur 167 Visualisert søknadsutvikling Figur 168 Tilsyn i prosent av nye byggesaker Figur 169 Godkjente boligenheter pr 1 innbyggere Figur 17 Godkjent annet areal pr 1 innbyggere Figur 171 Lovlighetsoppfølging - Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Figur 172 Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak Figur 173 Innbyggere pr bygning Figur 174 Brutto driftsutgifter konsern pr søknad f Figur 175 Andel vedtak innenfor frist (%) Figur 176 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns byggesaker (kalenderdager) Figur 177 Sykefravær (Kilde PAI-registeret) Figur 178 Totale gebyrinntekter byggesak mm pr vedtak Figur 179 Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 18 Aldersfordeling på kommunens innbyggere Figur 181 Andel av sum netto utgifter i kommunen, brukt til kommunal eiendomsforvaltning Figur 182 Netto driftsutgifter per innbygger som ble brukt til eiendomsforvaltning i Figur 183 Antall kvm formålsbygg som kommunen eier, fordelt per innbygger Figur 184 FDV-utgifter per kvm, inkl. avskrivninger

200 Figur 185 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger Figur 186 FDV-utgifter per kvm, eks avskrivninger Figur 187 Driftsutgifter per kvm til forvaltning av bygningsmassen (forvaltning av bolig er med, men boligareal er ikke medregnet i nevneren) Figur 188 Vedlikeholdsutgifter per kvm Figur 189 Utgifter per kvm til driftsaktiviterer (vaktmester, renhold, energi etc.) Figur 19 Energiutgifter i kr per kvm Figur 191 Energiforbruk i kwh per kvm Figur 192 Brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger

201 7.2 Tabeller Tabell 1 Forskjeller i effektivitet inklusiv administrasjon Tabell 2 Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 3 Grunnskole Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 4 Pleie og omsorg. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 5 Kommunehelse. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 6 Barnevern. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 7 Barnehager. Endring i produksjon, effektivitet og behov Tabell 8 Gjennomsnittlig årlig økning i utgiftsbehov fordelt på ASSS-kommunene og resten av landet. Mill 215-kroner Tabell 9 Demografikostnader i 216 fordelt på sektorer Tabell 1 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for grunnskole Tabell 11 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnehage Tabell 12 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for barnevern Tabell 13 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 14 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 15 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 16 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for kommunehelse Tabell 17 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for pleie- og omsorgstjenester Tabell 18 Sammendrag, tall for indikatorer i tjenesteprofilen for sosiale tjenester Tabell 19 Nytt indikatorsett byggesak Tabell 2 Indikatorer byggesak Tabell 21 Indikatorer som inngår i tjenesteprofil eiendomsforvaltning

202 22 ISSN X

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til:

Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 11.09.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-7730 Kopi til: ASSS PK 9-10 september 2015 Referat Tid: 9-10 september 2015 Sted: Quality Hotel Gardermoen Til stede: Bergen kommune

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ASSS PK 18.juni 2015 Referat

ASSS PK 18.juni 2015 Referat Fra: Tina Skarheim Dato: 04.08.2015 Til: ASSS PK Dokument nr.: 15-5821 Kopi til: ASSS PK 18.juni 2015 Referat Tid: 18.juni 2015 kl 09.00-15.00 Sted: Park Inn by Oslo Airport (Gardermoen) Til stede: Bergen

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Fra: Tina Skarheim Dato: 10.09.2013 Til: Dokument nr.: 13-3811 Kopi til: ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte 17.-18.september 2013 Tid: 17.-18.september 2013 Sted: Tilstede: Fravær: Scandic Kristiansand

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer