Innhold. 1 Innledning... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1 Innledning... 4"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder... Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen, Jan Sørbø og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Nettverket for kultur og idrett har pause ut tjenesteområdet er derfor ikke med i årets rapport. Oslo 26. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Sandnes kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Regnskapsanalysen er basert på konserntall. Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,2 3,5-2,4 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res -7,7 Nto investutg Oversk før lån -3,1 4,1-0, I 2013 var Sandnes brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 278 mill. kroner, noe som utgjorde 6,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel enn i 2012, og gjenspeiler at driftsinntektene økte sterkere enn driftsutgiftene fra 2012 til I 2013 hadde Sandnes renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 157 mill. kroner. Dette utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2012 da renteinntektene utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene. I 2013 sto utbytte for 75 mill. kroner av renteinntektene. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster eller finansielle tap i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk noe ned fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene på 107 mill. kroner, noe som utgjorde 2,4 prosent av driftsinntektene. I 2012 utgjorde renteutgiftene 2,5 prosent av driftsinntektene. Sandnes hadde netto avdrag på 141 mill. kroner i Dette utgjorde 3,1 prosent av driftsinntektene, en økning fra 2,9 prosent i Sandnes hadde økning i netto driftsresultat fra 2012 til I 2013 hadde Sandnes et netto driftsresultat på 187 mill. kroner, noe som tilsvarte 4,1 prosent av driftsinntektene. I 2012 var netto driftsresultat på 134 mill. kroner eller 3,2 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 skyldtes høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens lavere renteinntekter og høyere netto avdrag trakk i motsatt retning. I 2013 hadde Sandnes netto investeringsutgifter på 349 mill. kroner, noe som utgjorde 7,7 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 2012 da netto investeringsutgifter var på 6,8 prosent av driftsinntektene. Over-/underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2013 hadde Sandnes et underskudd før lån på 21 mill. kroner eller 0,5 prosent av driftsinntektene, noe lavere enn i 2012 da det utgjorde 0,6 prosent av driftsinntektene. Nedgangen kom som følge av høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens høyere netto investeringsutgifter og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. 5

6 Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst Drift 1. Driftsinntekter ,1 9,1 2. Driftsutgifter (ekskl. avskri) ,0 7,7 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 3,1 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6 5,5 Herav fin tap Nto avdrag ,5 17,1 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,8 16,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,2 10,8 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Sandnes. I 2013 ga premieavviket isolert sett Sandnes et økt finansieringsbehov på 7 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 48 mill. kroner i 2012 og 7 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Sandnes kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Sandnes og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Sandnes enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Sandnes har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men at forskjellen er redusert. Sandnes brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene både i 2013 og I 2013 var Sandnes brutto driftsresultat 0,4 prosentenhet eller om lag 17 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 6 4 3,2 3, ,4-0,3 1,5 0,3 1, Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån Figur 2 viser videre at Sandnes hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og at Sandnes renteinntekter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteinntektene i Sandnes 0,3 prosentenheter eller om lag 13 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Sandnes renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var renteutgiftene i Sandnes 1,5 prosentenheter eller om lag 65 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde også lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk noe opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var netto avdrag i Sandnes 0,3 prosentenheter eller om lag 14 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2013, og Sandnes netto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Sandnes netto driftsresultat 1,1 prosentenheter eller om lag 50 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Sandnes hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere renteutgifter og lavere netto avdrag, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Sandnes hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Sandnes netto investeringsutgifter gikk ned forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Sandnes netto investeringsutgifter 3,2 prosentenheter eller om lag 140 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Sandnes hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Sandnes underskudd før lån gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2012 til I 2013 var Sandnes underskudd før lån 3,9 prosentenheter eller om lag 180 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Sandnes hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2013 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter trakk i motsatt retning. Når Sandnes underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2012 til 2013, skyldtes dette at Sandnes brutto driftsresultat økte og netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det trakk i motsatt retning at Sandnes renteinntekter gikk ned og renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Sandnes et finansieringsbehov i 2013 som var om lag 10 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2012 var Sandnes finansieringsbehov om lag 3 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2011 var om lag 20 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Sandnes kommunes regnskaper i perioden 2011 til Utviklingen i Sandnes sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Sandnes som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Sandnes i 2013 er Sandnes parkering KF, Brannvesenet i Sør-Rogaland IKS (24,1 pst)1, Renovasjonen IKS (50 pst), Sandnes havn KF, Sandnes kulturhus KF, Sørmarka flerbrukshall IKS (23,55 pst), Sandnes tomteselskap KF, Ivar IKS (21,59 pst), Sandnes havn KF, Rogaland revisjon IKS (15,9 pst), Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (13,49 pst), Multihallen og Storhallen IKS (32,5 pst) og Rogaland kontrollutvalgssekretariat. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Sandnes kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Sandnes fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Sandnes innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Sandnes sammenliknes med seg selv, er Sandnes utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Sandnes med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2013 Når vi fordeler Sandnes kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Sandnes 71,1 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,5 prosent. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,0 28,3 28,5 1,9 2,5 3,0 26,2 25,9 34,8 44,9 43,3 33,7 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Sandnes kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes utgjorde skatter i alt 44,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,3 prosent, mens skattene utgjorde 33,7 prosent i resten av landet. Sandnes har ikke eiendomsskatt. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,1 prosent av samlede driftsinntekter og 4,9 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,0 og 8,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Sandnes kommune hadde litt høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men klart lavere andel enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 26,2 prosent av inntektene i Sandnes kommune, 25,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,8 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Sandnes i 2012 og 2013 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 og 2012 hadde Sandnes sterkere vekst i frie inntekter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Sandnes med 7,6 prosent, mens veksten var på 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2012 utgjorde 10,7 pst for Sandnes, 8,3 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 pst i resten av landet. 10

11 Når vi ser perioden fra 2011 til 2013 under ett hadde Sandnes en vekst i frie inntekter på 19,1 prosent, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på 13,8 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Sandnes, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Sandnes forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,6 5,1 5,0 Skatt i alt ,2 6,3 6,4 Inntekt/formue ,2 6,2 6,2 Eiendom ,6 10,2 Andre ,0-0,4 Rammetilskudd ,4 3,1 3,7 Vi ser at Sandnes hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 10,2 prosent fra 2012 til 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,2 prosent. Sandnes hadde ikke inntekter fra eiendomsskatt, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 8,6 prosent og en økning i skatter i alt på 6,3 prosent. For kommunene i resten av landet økte skatt på inntekt og formue med 6,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt med 10,2 prosent Sandnes hadde 3,4 prosent vekst i rammetilskuddet, det vil si høyere enn de øvrige ASSSkommunene hvor veksten var på 3,1 prosent. I Sandnes økte de frie inntektene samlet med 7,6 prosent, noe som var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, hvor den nominelle veksten i frie inntekter utgjorde henholdsvis 5,1 prosent og 5,0 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Sandnes påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Sandnes nominelle vekst i frie inntekter på 10,7 prosent i 2012 blir redusert til 7,0 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 4,1 prosent. 11

12 I 2013 hadde Sandnes en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 3,8 prosent, noe som ga en vekst på 0,8 prosent pr innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Sandnes en økning i frie inntekter på 11,1 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 4,8 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2012 og 2013 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2013 økte utgiftene til lønn mer i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I Sandnes økte utgiftene til lønn med 7,9 prosent i Utgiftene til lønn økte med 6,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,9 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten / / /13 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,9 6,3 4,9 Sosiale utgifter ,4 8,8 9,5 Lønn inkl. sos utg ,0 6,8 5,8 I 2013 hadde Sandnes høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet, men veksten i sosiale utgifter var svakere i Sandnes enn i de øvrige kommunegruppene. Samlede utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var likevel høyere i Sandnes enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,1 prosent i 2012 og 3,7 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Sandnes har hatt en årsverksvekst på om lag 4 prosent både i 2013 og 2 prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2½ prosent i 2013 og 1 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 prosent i 2013 og 1½ prosent i

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= ,0 105,5 105,0 104,5 104,0 103,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 100,5 100, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Sandnes en samlet årsverksvekst på om lag 6 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3½ prosent og 2½ pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Sandnes hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men forskjellen var liten i I 2013 var brutto driftsresultat i Sandnes 6,2 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 6,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,3 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 8 7,5 7,4 7 6,5 6,5 6,2 6,1 6,3 6 4,9 5 3, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Sandnes brutto driftsresultat økte fra 2012 til 2013, mens brutto driftsresultat gikk ned i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Nedgangen var sterkere i ASSSkommunene (utenom Sandnes) enn i resten av landet. 13

14 Når Sandnes hadde økning i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013, gjenspeiler dette at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene. For Sandnes økte driftsinntektene med 9,1 prosent mens driftsutgiftene økte med 7,7 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i driftsinntektene på 5,1 prosent og en økning i driftsutgiftene på 6,1 prosent. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Sandnes sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,7-1,7-2,0-3,5-3,8-3,8-4,1-4,2-4,6 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Sandnes hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Sandnes hadde imidlertid en økning i netto finansutgifter fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I kommunene i resten av landet var det ingen endring fra 2012 til I 2013 hadde Sandnes netto finansutgifter tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 1,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,5 prosent av driftsinntektene i 2013 og 4,1 prosent i 2012, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent både i 2013 og Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Sandnes økning i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2012 til 2013, skyldes høyere netto avdrag, lavere renteinntekter og lavere utbytte, mens lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes nedgangen i netto finansutgifter lavere renteutgifter, høyere utbytte og høyere finansielle gevinster, mens lavere renteinntekter, høyere netto avdrag og høyere finansielle tap trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er reduserte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter hovedforklaringene på stabile netto finansutgifter. Sandnes hadde ingen finansielle gevinster i 2013, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,9 prosent og 0,5 prosent av driftsinntektene. I 2013 utgjorde Sandnes inntekter fra utbytte 1,6 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,1 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden

16 Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 4,0 3,0 2,0 2,2 4,1 3,2 3,3 2,9 3,0 1,9 2,7 2, ,0 0,0 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Sandnes hadde netto driftsresultat i 2013 tilsvarende 4,1 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,0 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,6 prosent. Sandnes hadde økning i netto driftsresultat fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde nedgang. Økningen i netto driftsresultat for Sandnes fra 2012 til 2013 kan forklares med at driftsinntektene økte mer enn driftsutgiftene, mens økningen i netto finansutgifter bidro til å svekke netto driftsresultat Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 1. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 2. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I 1 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 2 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele momsrefusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 3,2 4,1 2,9 3,3 3,0 1,9 2,7 2,6 Bruk/avsetn bundne fonds ,6-0,4-0,6-0,1-0,3-0,1-0,2-0,3-0,2 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0-0,1 0,0-0,2-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,1-0,3 0,0-1,2-1,4-1,3-0,9-0,9-0,9 Investeringsmoms ,7-1,2-1,8-1,7-1,3-1,3-1,5-1,5-1,6 Handlingsrom ,0 1,3 1,8 0,0 0,2 0,2-0,9-0,1-0,3 Vi ser at Sandnes hadde et handlingsrom på 1,8 prosent av driftsinntektene i Fra 2012 til 2013 gikk handlingsrommet i Sandnes opp med 0,5 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat og redusert avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens økt investeringsmoms og økt netto avsetning til bundne fonds trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,5 2,0 1,5 2,0 1,3 1,8 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 0,2 0,2 0,0-0,1-0,3-0,9 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Sandnes hadde handlingsrom tilsvarende 1,8 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et handlingsrom på 0,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,3 prosent. Når Sandnes hadde større handlingsrom enn de øvrige ASSSkommunene skyldes det at Sandnes hadde høyere netto driftsresultat og lavere avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto avsetning til bundne fonds og høyere investeringsmoms trakk i motsatt retning. Fra 2012 til 2013 hadde Sandnes en økning av handlingsrommet, mens det ikke var noen endring for de øvrige ASSS-kommunene og nedgang for kommunene i resten av landet. 17

18 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2011 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 17,2 16,5 14,2 12,7 13,7 12,4 12,0 12, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Sandnes i 2013 var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I 2013 tilsvarte investeringsutgiftene i Sandnes 18,3 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,7 og 12,4 prosent av driftsinntektene. Fra 2012 til 2013 hadde Sandnes økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 1,0 prosentenheter, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 0,4 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 18

19 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Sandnes 2011 Sandnes 2012 Sandnes 2013 Øvrige ASSS 2013 Resten av landet 2013 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Sandnes hadde høye investeringer innenfor bolig, næring og grunnskole sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Sandnes var lavest innenfor barnehager og kultur og idrett. I 2013 hadde Sandnes beløpsmessig størst økning innenfor grunnskole og bolig, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor næring. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor bolig og VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor helse og omsorg. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

20 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,0-3,7-4,7-7,3-7,8-8,1-7,2-8,4-9,0 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Sandnes gikk ned fra 2012 til Sandnes hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden I 2013 utgjorde Sandnes finansieringsbehov 3,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet både i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,8 prosent og 7,2 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Sandnes i 2013 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Sandnes hadde lavere netto driftsresultat, høyere investeringsutgifter og større negativt premieavvik. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-4,7-3,7-9,0-7,3-7,8-8,1-8,4-7,2 Nto driftsres ,2 3,2 4,1 2,9 3,3 3,0 1,9 2,7 2,6 Investutgift ,5-17,2-18,3-14,2-12,7-13,7-12,4-12,0-12,4 Investinntekt ,5 10,4 10,6 3,0 3,3 2,8 2,6 2,5 2,5 Premieavvik ,2-1,2-0,2-0,7-1,2 0,0-0,2-1,5 0,1 Nedgangen i finansieringsbehovet i Sandnes fra 2012 til 2013 skyldtes høyere netto driftsresultat, høyere investeringsinntekter og lavere negativt premieavvik, mens høyere investeringsutgifter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene økte finansieringsbehovet noe fra 2012 til 2013, mens det gikk ned i kommunene i resten av landet. Når Sandnes hadde nedgang i finansieringsbehovet fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning, skyldtes dette at Sandnes hadde økning i netto driftsresultat og i investeringsinntekter mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. Det trakk i motsatt retning at Sandnes hadde mindre reduksjon av negativt premieavvik og noe større økning i investeringsutgifter. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 20

21 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -0,8-0,6-0,5-4,8-2,8-4,4-4,8-3,9-3,6 Bto driftsres 3,9 4,9 6,2 7,5 7,4 6,5 6,1 6,5 6,3 Nto renteinnt 1,2 1,2 1,1-1,1-0,7-0,1-1,0-0,8-0,1 Nto inv.innt -6,0-6,8-7,7-11,3-9,4-10,9-9,9-9,6-9,8 Vi ser at Sandnes hadde et underskudd før lån tilsvarende 0,5 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde underskudd før lån på henholdsvis 4,4 prosent og 3,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 3 har vært i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2011 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt ,2 9,1 7,9 9,2 8,3 7,4 7, ,6 4, Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I 2013 hadde Sandnes netto bruk av lån på 8,2 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene som hadde netto bruk av lån på 9,2 prosent, men høyere enn i kommunene i resten av landet hvor netto bruk av lån utgjorde 7,7 prosent av driftsinntektene. Netto bruk av lån gikk sterkere opp i Sandnes enn i de øvrige kommunegruppene fra 2012 til Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Sandnes Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -4,0-4,7-3,7-9,0-7,3-7,8-8,1-8,4-7,2 Nto lån 5,6 4,7 8,2 9,1 7,9 9,2 8,3 7,4 7,7 Nto anskaff 1,6 0,0 4,5 0,1 0,6 1,4 0,2-0,9 0,6 3 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 21

22 Vi ser at Sandnes hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 4,5 prosent av driftsinntektene i 2013 og netto anskaffelse tilsvarende 0,0 prosent av driftsinntektene i I 2013 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,6 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 4. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Sandnes hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden Sandnes hadde dessuten økning i netto fordringer fra 2012 til 2013 mens de øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang. I 2013 hadde Sandnes netto fordringer som tilsvarte -43 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -55 prosent og -54 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,6-43,4-45,5-51,3-51,8-53,4-54,9-54,0-54,1 Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Sandnes Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 70,7 67,9 63,5 64,2 64,0 56,5 51,9 53,6 Gjeld ,2 116,2 111,4 115,4 117,5 118,9 107,7 105,9 107,7 Netto fordr ,6-45,5-43,4-51,8-53,4-54,9-51,2-54,0-54,1 4 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 22

23 I 2013 hadde Sandnes netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag 5000 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang 5 i netto fordringer på om lag 80 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 220 mill. kroner og økte fordringer på om lag 40 mill. kroner. Sandnes hadde høyere fordringer og lavere gjeld enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Sandnes og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på +12 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +8 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde lavere gjeld og +4 prosentenheter skyldtes at Sandnes hadde høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 5 Målt i beløp var det en reduksjon av netto fordringer fra 2012 til 2013, men målt som andel av driftsinntektene var det en økning. 23

24 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov - Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011 også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. - Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2013 er basert på data i Grønt hefte for 2014 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2013 og 2012, mens tallene for 2011 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. 24

25 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Sandnes kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Sandnes har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Sandnes utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Sandnes utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og ,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 1,068 Grunn skole 0,754 Pleie og oms 0,928 Helse tjenest 0,871 Komm medfin 0,931 Sos tjenest 0,991 Barne vern 1,198 Barne hage 0,887 Admin 0,954 Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Sandnes hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 95,4 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Sandnes i 2013 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 4,6 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var lavere enn i 2012 da utgiftsbehovet var på 95,9 prosent av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg og høyest utgiftsbehov innenfor barnehager. Fra 2012 til 2013 var det sosiale tjenester som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens det var en svak økning innenfor kommunehelse og administrasjon. Det var innenfor pleie og omsorg at Sandnes hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 24,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 23,5 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt få innbyggere 67 år og få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Det var innenfor barnehager at Sandnes hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2013 med 19,8 prosent over landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 20,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Sandnes har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 2-5 år. Innenfor grunnskole hadde Sandnes i 2013 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 6,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I 2012 var utgiftsbehovet 7,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. 25

26 Det relativt høye utgiftsbehovet har sammenheng med at Sandnes har relativt mange innbyggere 6-15 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Sandnes kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2020 forventes det at befolkningsveksten i Sandnes vil være klart høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2008 til 2014 hadde Sandnes høyere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Sandnes og de øvrige ASSSkommunene fra 2008 til 2014, men forventes å få svakere vekst frem mot Sandnes forventes å få en befolkningsvekst på 14 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Sandnes tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2008 til 2014 økte folketallet i Sandnes med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 26

27 Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 23 1/2 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 270 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 15 ½ prosent fra 2014 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 170 per år. Fra 2008 til 2014 økte aldersgruppen 0-5 år med Fra 2014 til 2020 forventes antall barn 6-15 år å øke med 15 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 240 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 647. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + 27

28 Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 30 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 240 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer år med personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 9 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 35 personer eller om lag 6 per år. Fra 2008 til 2014 økte antall personer 90 år og over med 125 personer. Frem mot 2020 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 8 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 130 personer eller om lag 20 per år. Fra 2008 til 2014 gikk antall personer år opp med 25 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Sandnes, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. I våre beregninger er det i tillegg tatt hensyn til at ordningen med kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) tas bort i Isolert sett ville en videreføring av KMF gitt en demografikostnad på landsbasis på om lag 95 mill. kroner. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2014, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Sandnes Øvrige ASSS Resten av landet 28

29 Frem til 2020 tilsier forventet befolkningsutvikling i Sandnes at brutto driftsutgifter må øke med om lag 15 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er vesentlig mer enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 7 prosent. Kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 5 ½ prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig for Sandnes i 2014-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Sandnes de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 89 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 34 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 22 mill. kroner til aldersgruppen 0-5 år, om lag 19 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over og om lag 16 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2015 på de ulike sektorene. Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,3 Pleie og omsorg ,6 Helsetjeneste ,5 Sosiale tjenester ,6 Barnevern ,2 Barnehager ,2 Sum ,2 Samlet sett kan demografikostnadene i 2015 for disse sektorene anslås til om lag 81 mill. kroner. Demografikostnadene innenfor grunnskole er på om lag 24 mill. kroner og på om lag 23 mill. kroner innenfor pleie og omsorg. Innenfor barnehager er det en økning på om lag 20 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 29

30 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Sandnes sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Sandnes avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Sandnes og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Sandnes og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Sandnes og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 6 6 I denne rapporten er det foretatt en korreksjon i beregningsopplegget som i noen grad påvirker beregningene av disponibel inntekt. Korreksjonen er gjort for alle årene. Det som er nytt i denne rapporten er at vi nå også tar hensyn til forskjeller i utgiftsbehov når det gjelder utgiftene til «eiendom» når det gjelder eiendomsfunksjonene innenfor grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon. Denne korreksjonen gir isolert sett høyere disponibel inntekt til kommuner med lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og lavere disponibel inntekt til kommuner med høyere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet. 30

31 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Disp innt -850 Sum IS-sekt ekskl adm -539 Admin -679 Sum andre sekt Nto rente avdrag 71 Premie avvik 648 Nto drift res Vi ser at i 2013 var Sandnes disponible inntekt om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Sandnes hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 180 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Sandnes et disponibelt inntektsgrunnlag i 2013 som var 4,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Sandnes netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Sandnes netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Sandnes og landsgjennomsnittet. Oslo kommune har i 2013 foretatt en gjennomgang av kommunens funksjonsbruk i regnskapet, for å være i samsvar med Kostraveilederen. Dette har ført til en reduksjon i brutto driftsutgifter på funksjon for administrasjon og en tilsvarende økning på de ulike tjenestefunksjonene. Dette har isolert sett ført til en reduksjon i beregnet utgiftsbehov til administrasjon for landet under ett på over 300 kroner per innbygger fra 2012 til 2013, mens beregnet utgiftsbehov innenfor de andre sektorene (inkl. fylkeskommunale sektorer) er økt tilsvarende. Dette betyr at når disponibel inntekt i Sandnes er kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Sandnes netto renteutgifter og avdrag var i 2013 om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 85 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag 650 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et merresultat på om lag 45 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Sandnes opp med om lag 780 kroner per innbygger fra 2012 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag 860 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag 330 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. 31

32 4.4.3 Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Sandnes netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner lavere per innbygger enn dette. Sandnes hadde dermed en mindreutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 100 mill. kroner. Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Sandnes lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor administrasjon. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til administrasjon i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 540 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 40 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Sandnes høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Sandnes utgjorde om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 190 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 80 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 6 mill. kroner. I Sandnes utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Sandnes hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 55 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 4 mill. kroner. Fra 2012 til 2013 gikk Sandnes netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag 110 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor pleie og omsorg med en nedgang i forhold til 32

33 utgiftsbehovet på om lag 400 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst økning innenfor administrasjon med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 220 kroner per innbygger 7. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-4,8-0,7 1,7-16,1-13,1-11,2-17,3 0,7-19, ,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Sandnes netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 4,8 prosent under beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til administrasjon lå 19,0 prosent under beregnet utgiftsbehov og netto driftsutgifter til barnevern lå 17,3 prosent under. Motsatt lå netto driftsutgifter til pleie og omsorg 1,7 prosent over beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Sandnes ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl. barnehager) 88 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 12 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Bortsett fra for eiendom er det ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Når det gjelder eiendomsutgiftene til grunnskole, pleie og omsorg, barnehager og administrasjon, har vi brukt de respektive kostnadsnøklene for disse sektorene til å korrigere for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Det er korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer, det vil si også for sektorene utenfor inntektssystemet. Resultatene for Sandnes fremgår av figur Se avsnittet om Oslo kommune i kap

34 Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -581 VAR 191 Fysisk plan -323 Kultur idrett -27 Kirker -148 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -1 Inter komm Ikke komm ansv Eien dom -35 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Sandnes netto driftsutgifter var om lag 680 kroner lavere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner eller om lag 12,9 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Sandnes en nedgang i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2012 til 2013 på om lag 60 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett med om lag 380 kroner per innbygger og VAR med 230 kroner. Det var beløpsmessig størst økning innenfor bolig med 230 kroner per innbygger og eiendom med 220 kroner per innbygger. I 2013 hadde Sandnes beløpsmessig lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor VAR. Sandnes netto driftsutgifter til VAR var om lag 580 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner. Sandnes hadde høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2013 innenfor næring og bolig. Sandnes netto driftsutgifter til næring var om lag 260 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 20 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Sandnes i 2013 hadde disponible inntekter som var om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner under landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Sandnes har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Sandnes bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Sandnes må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Sandnes og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 34

35 Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2013 anvendte Sandnes en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til pleie og omsorg og netto driftsresultat enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i pleie og omsorg utgjorde om lag 900 kroner per innbygger eller om lag 65 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Sandnes en mindre andel av sine disponible inntekter på netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag var på om lag kroner per innbygger eller om lag 75 mill. kroner i alt. Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre Renter / sektorer avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Sandnes hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2012 til 2013 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Sandnes en nedgang i andelen som gikk til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Sandnes netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2013 var om lag 190 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Sandnes inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2013, var om lag 900 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Sandnes hadde lavere inntekter enn landsgjennomsnittet. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Sandnes produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Sandnes produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. 35

36 Figuren nedenfor viser at Sandnes produksjon innenfor disse tjenestene i 2013 var på 97,4 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 86,9 prosent av ASSS-snittet og sosiale tjenester med 87,2 prosent. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 120,4 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,957 0,949 1,023 0,919 1,329 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,032 Sum 0,987 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2013 var effektiviteten i Sandnes 1,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor sosiale tjenester at Sandnes hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2013, mens det var innenfor barnevern at Sandnes hadde mest effektiv produksjon. Sandnes produksjon innenfor sosiale tjenester var 12,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 5,1 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 8,1 prosent under ASSS-nittet. Sandnes produksjon innenfor barnevern var 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnevern lå 32,9 prosent over ASSS-snittet. I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Sandnes hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Sandnes 1,8 prosent under ASSS-gjennomsnittet, Sandnes produksjon innenfor grunnskole var 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 1,7 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 4,3 prosent under ASSS-snittet. Sandnes produksjon innenfor barnehager var 3,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,4 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 3,2 prosent over ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Produksjonen i Sandnes gikk opp med 4,0 prosent fra 2012 til Produksjonen gikk opp med 10,3 prosent innenfor barnevern, mens produksjonen gikk ned med 2,7 prosent innenfor sosiale tjenester. 36

37 Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 2,8 1,3 1,5 3,9-1,1 Pleie/oms 5,9 1,5 4,4 2,2 3,7 Helsetjen 4,5 2,8 1,6 5,6-1,2 Sosialtjen -2,7 3,3-6,0 13,5-16,3 Barnevern 10,3 2,3 8,0-3,3 13,6 Barnehager 2,8 1,7 1,1 3,7-0,9 Sum 4,0 1,7 2,4 3,4 0,6 Fra 2012 til 2013 økte beregnet utgiftsbehov i Sandnes med 1,7 prosent. Det vil si at produksjonen i Sandnes økte 2,4 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor sosiale tjenester med 3,3 prosent og minst innenfor grunnskole med 1,3 prosent. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp 8,0 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor sosiale tjenester gikk produksjonen ned med 6,0 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Sandnes gikk opp med 4,0 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 reelt sett opp med 3,4 prosent. Dette gir en økning i effektivitet fra 2012 til 2013 på 0,6 prosent. Innenfor barnevern gikk effektiviteten opp med 13,6 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 16,3 prosent innenfor sosiale tjenester. 8 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Sandnes for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,6 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 37

38 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. 38

39 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, har gått ut av Kostra fra og med Bare funksjon 202 inngår i tjenesteprofilen for kommunene, men funksjon 222 kommenteres i teksten. Funksjonene 213, 215 og 223 inngår i tallene for ressursbruksindikatoren Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn - Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn - Korrigert eksamensresultat - Korrigerte grunnskolepoeng - Læringsmiljø - Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Sandnes score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variabler som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,998 0,995 0,997 0,978 0,973 0,972 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,812 Sandnes ASSS-snitt 0,70 0,65 0,60 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2013 var Sandnes produksjon innenfor grunnskole 2,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 18,8 prosent under ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 0,2 prosent under ASSS-snittet. 39

40 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Sandnes har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,8 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Sandnes gikk indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn mest opp med 4,6 prosent. Endringen i indikatoren elever og nasjonale prøver 8. trinn er lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Den samme metoden er brukt på indikatorene nasjonale prøver 5. trinn, eksamen og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatoren læringsmiljø er det lagt inn en ny delindikator «vurdering for læring» i 2013, samtidig som andre delindikatorer som ble brukt i 2012 er tatt ut. Dette gjør at vi ikke kan måle endring i læringsmiljø fra 2012 til 2013 på noen god måte. Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i læringsmiljøet fra 2012 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Elever og nasj 5.tr 1,3 1,0 Elever og nasj 8.tr 4,6 1,4 Elever og eksamen 2,8-0,2 Elever og grskpoeng 1,8 1,0 Elever og lærmiljø 1,3 0,7 SFO 4,5 3,3 Produksjonsendring 2,8 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 40

41 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet baserer seg på de kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse de to siste årene. Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten. 41

42 5.1.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,040 1,000 0,879 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,1 15,1 14,1 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 6,5 7,5 6,5 9,0 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Medarbeidertilfredshet 4,8 4,8 4,6 5,0 Sykefravær 6,94 7,88 6,68 9,99 Nasj. prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasj. prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen snitt eng. mat. og norsk 3,5 3,5 3,3 3,9 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,5 3,5 3,5 3,7 Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Sandnes Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes har fått flere elever i grunnskolen de siste årene. Kommunens ressursbruk per elev ligger litt over gjennomsnittet i ASSS-kommunene, dette kommer særlig fram når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Ressursbruk per elev er særlig knytta til gruppestørrelse, og vi ser at kommunen har litt mindre grupper enn gjennomsnittet. Skolestørrelsen ligger også litt under snitt ASSS. Sandnes har en profil på bruken av spesialundervisning som mange prøver å få til, det vil si forholdsvis lav andel elever med enkeltvedtak og forholdsvis mange timer til hver elev. Men det er en svært ulik fordeling av ressursene mellom alderstrinn med over dobbelt så høy andel med spesialundervisning på trinn som på trinn. Sandnes har lavt sykefravær i grunnskolen, 6,9 prosent mot gjennomsnitt 7,9. Elevenes læringsresultater ligger nær gjennomsnittet i nettverket. Siste året har det vært en klar forbedring i resultatene på de nasjonale prøvene på 5. og 8. trinn. Elevenes karakterer på eksamen i 10. trinn har gått litt ned. Sandnes har noe høyere andel assistenter i grunnskolen enn snitt ASSS, men andelen har gått ned siste året. 42

43 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Sandnes har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er 766 kr over gjennomsnittet. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått litt ned siden Sandnes har lavest kostnader til skolelokaler i nettverket. Sandnes har en ressursbruksindikator på 1,040. Det tilsier at kommunens ressursbruk til grunnskole ligger 4 prosent over gjennomsnittet i nettverket når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 22 prosent av kommunens samlede driftsutgifter, dette er høyest i nettverket. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Sandnes har gruppestørrelse under snitt ASSS på alle klassetrinn, lavest sammen med Tromsø. På og på trinn har gruppestørrelsen gått ned siste året. Sandnes har litt mindre skoler enn gjennomsnittet med 307 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 325 elever per skole. Sandnes har vekst i antall elver i grunnskolen, totalt har det blitt 239 flere elever siden Spesialundervisning: 6,5 prosent av elevene i Sandnes får spesialundervisning, dette er laveste andel i nettverket. Andelen er den samme som i Andel elever med spesialundervisning øker kraftig med alderen. På trinn er andelen 4,0 prosent, mens den på trinn er over dobbelt så høy med 8,8 prosent. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 158 timer hver, dette er høyest i nettverket. Det anses gjerne som gunstig at relativt få elever får spesialundervisning, men at disse til gjengjeld får flere timer. Hvis dette er riktig, har Sandnes en god prioritering av ressursene. Medarbeidertilfredshet: Det er gjennomført medarbeiderundersøkelse i både barneskolen og ungdomsskolen i Den viste en totalvurdering på 4,8 på en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Dette er helt på gjennomsnittet i nettverket. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Sandnes var 6,94 prosent i Det er en liten nedgang fra Snitt sykefravær i nettverket er 7,88 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Sandnes har noe svakere læringsresultater enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, men for flere av de nasjonale prøvene er det en forbedring siste året. Særlig på 5.trinn er det en forbedring for lesing og engelsk. På 8. trinn er det klar forbedring både for lesing og regning og engelsk. På 9. trinn er det svakere resultater for både lesing og regning i forhold til På eksamen 10. trinn har det vært en forbedring for norsk og engelsk. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Sandnes ligger under gjennomsnittet når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet både for 7. og 10. trinn. Som for alle ASSS-kommunene, er elevene mer tilfredse på 7. enn på 10. trinn. Bruk av assistenter Grunnskolen i Sandnes har 15,6 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er over gjennomsnittet, men en reduksjon fra tidligere. 43

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i ressursbruksindikatoren) Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall - Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning - Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning - Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht ant barnehagebarn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,10 1,05 1,00 1,052 1,053 0,987 1,036 0,95 0,90 0,885 0,85 Sandnes 0,80 ASSS 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2013 var Sandnes produksjon innenfor barnehager 3,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 5,3 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 5,2 prosent over. Sandnes scoret lavest på indikatoren styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning som lå 11,5 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Sandnes har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 2,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Sandnes økte indikatoren styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning mest med 3,6 prosent, mens indikatoren korrigerte oppholdstimer gikk opp med 3,0 prosent. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Korr oppholdstimer 3,0 0,2 Ledere m/førskoleutd 3,6 3,5 Assist m/ relevant utd 1,7 8,9 Leke/oppholdsareal 1,3 0,4 Produksjonsendring 2,8 1, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201 og 211) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Medarbeidertilfredshet: Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Dataene kan være 2012 eller 2013 tall. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt dersom fler enn fire av kommunene har data. Data er hentet fra KS brukerundersøkelse for barnehage, eller fra kommunenes egne undersøkelser hvor spørsmålet om «Alt i alt hvor fornøyd er du med barnehagen ditt barn går i?» Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,014 1,00 0,930 1,089 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 74,8 80,1 74,1 91,6 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 93,7 96,5 93,1 99,5 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Drammen, Bergen, Kristiansand, Sandnes og Tromsø) 68,0 77,0 68,0 86,0 39,5 43,4 39,5 47, ,9 4,8 4,4 5,0 Sykefravær PAI-registeret % 10,8 12,5 8,2 16,7 Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bergen, Sandnes og Tromsø) 30,2 35,6 26,4 43,6 34,9 39,9 31,6 46,8 7,5 11,1 7,5 16,1 5,1 5,1 4,9 5,5 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil 140 ASSS - Barnehage Snitt ASSS= Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Ressursbruk N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Kor.br.utg. pr Korr. opph. t. Kor. opph. t. korr. opph. timekom BH pr årsv. Basisv. kom BH pr årsv. basisv. i priv BH SAN Snitt Laveste Høyeste And. ans. m/godkj. førsk./ lærerutd. (Ko+Pr) And. ans. m/f.sk.lærer-/ ped.-/fagutd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Medarb.tilfr. (Ko) Oppsummering / særlige trekk ved kommune - Dekningsgraden for 1-2-åringer er den laveste i ASSS, 7 % under gjennomsnittet. - Korrigerte oppholdstimer per årsverk er 4 % høyere enn ASSS-snittet. Sandnes har lavere voksentetthet enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. - Andel med godkjent barnehagelærerutdanning er 15 % under snittet. Når det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Sandnes ressursbruk omtrent som snittet for ASSS-kommunene. Sandnes har flere indikatorer som kunne tilsi lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Samtidig finansierer Sandnes private barnehager 100 %. Det er en faktor som gir økte utgifter sammenlignet med kommuner som ikke finansierer private barnehager 100 %. Dette kan bidra til å forklare at ressursbruken ikke er lavere i Sandnes. Kommunen har lavere dekningsgrad på 1-2 åringer og 3-5 åringer. Andelen med barnehagelærerutdanning er lav noe som kan bidra til lavere ressursbruk. Det samme gjør en voksentetthet som er lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Sykefraværet er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket og kan gi lavere utgiftsnivå sammenlignet med gjennomsnittet for nettverket. Alle disse faktorene taler for lavere ressursbruk enn gjennomsnittet. Andel med godkjent utdanning, voksentetthet, sykefravær og brukertilfredshet kan si noe om kvaliteten i barnehagen. Indikatorene for kvalitet gir et blandet bilde. En lav andel barnehagelærere sammen med lav voksentetthet kan gi negativ effekt. Lavt sykefravær kan bidra positivt til kvaliteten. Brukertilfredsheten er høy. Dekningsgrader Dekningsgrad for 1-2-åringer er 74,8 %. Snittet for nettverket er på 80,1 %. Andelen av 3-5-åringer i barnehage er 93,7 %. Andelen er tilnærmet lik fra 2012 til Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land, er 68 %. Det er på samme nivå som i Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetsutgiftene for 2013 er de laveste i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 39 kroner. Det er 4 % under snittet for nettverket, og den samme enhetsutgiften som i Voksentettheten har gått en anelse ned. Det vil si, korr. oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, har steget noe. Men er fortsatt høy og bidrar til lave enhetskostnader. Den gjennomsnittlige voksentettheten for nettverket har økt. Det er færre årstimer per årsverk i 2013 enn i 2012 og Men det er ikke snakk om store endringer her. Kommunen har en lavere andel med barnehagelærerutdanning enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andel barnehagelærere i Sandnes har økt med ca. 1 prosentpoeng fra 2012 til

48 De private barnehagene i Sandnes har en høyere voksentetthet enn de kommunale. De har korr. oppholdstimer per årsverk er som er rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Gjennomsnittet for de private barnehagene i ASSS kommunene har sunket noe fra 2012 til Det gjelder ikke de private barnehagene i Sandnes, de har økt antall oppholdstimer per årsverk fra 2012 til Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 7,5 %. Det den laveste andelen menn i barnehage i nettverket. Medarbeidertilfredshet er omtrent som snitt nettverk. 4,9 i score. Brukertilfredsheten er 5,1, hvilket er omentrent som gjennomsnittet for nettverket. 48

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: - Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder - Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,60 1,50 1,509 1,40 1,30 1,20 1,10 1,135 1,061 1,040 1,171 1,204 Sandnes ASSS 1,00 0,90 0,80 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2013 var Sandnes produksjon innenfor barnevern 20,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Sandnes scoret høyest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 50,9 prosent over ASSSsnittet. Sandnes scoret lavest på indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 4,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Sandnes har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 10,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 4,8 prosent. Det er gjort en definisjonsendring når det gjelder indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelser. Derfor har vi ikke endringstall for denne indikatoren. I Sandnes gikk indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet mest opp med 15,7 prosent fra 2012 til 2013, mens indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder gikk ned med 11,2 prosent. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Undersøkelser - - Tiltak ikke plassert 6,0-0,5 Tiltak plassert 15,7 7,9 Undersøk < 3 mndr -11,2 6,7 Barn m/tiltak m/plan 8,2-3,2 Produksjonsendring 10,3 4, Beskrivelse av indikatorer for barnevern Ressursbruksindikatoren: Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Andel barn med undersøkelser i forhold til innbyggere 0-17 år: Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert. Denne endringen vil slå ut som en liten økning i andel undersøkelser for kommunene. Andel barn 0-5 år med tiltak av alle barn med tiltak 0-17 år: Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Hensikten med indikatoren er å se i hvilken grad kommunene lykkes med å komme «tidlig inn». Netto driftsutgifter pr barn med tiltak, plassert av barnevern (f 252): Tidligere er brutto driftsutgifter benyttet i tjenesteprofilen. Nettverket og KS er enig om at nettoutgifter er bedre egnet til sammenligning mellom kommuner enn brutto utgifter på denne funksjonen. Årsaken er at bruttoutgiftene på funksjon 252 «forstyrres» av utgifter kommunene har til enslige mindreårige. Sykefravær PAI-registeret Hentet fra PAI-registeret. Det er ett %-tall for hele barnevernet, dvs alle funksjoner samlet. Medarbeidertilfredshet: Kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Medarbeidertilfredshet skal være med i endelig profil for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes mellom kommunene, men kun innen kommunen selv, over tid. Grunnlaget for denne indikatoren er manuelt rapportert fra kommunene og gjelder medarbeiderundersøkelser foretatt siste to år ( ). 50

51 5.3.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 0,859 1,000 0,777 1,160 Net. dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 4,3 3,5 2,1 4,3 3,8 4,3 2,4 5,5 1,4 1,6 0,9 2,2 64,6 61,9 48,8 69,6 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 22,5 23,6 21,7 26,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 7,3 10,9 7,3 19,7 Medarbeidertilfredshet 4,7 4,5 4,4 4,7 Brukertilfredshet Figur 34 Tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) SAN Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 88 Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr Brukertilfr. 51

52 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Sandnes kommunes tjenesteprofil for barnevern ligner fjorårets, og kan raskt oppsummeres med at kommunen har lave dekningsgrader og lave enhetskostnader, samtidig som kommunen scorer høyt på kvalitetsindikatorene. Tjenesten fremstår som resultateffektiv og kostnadseffektiv. Et høyt antall meldinger og undersøkelser utfordrer tjenesten. Prioritering og behov Sandnes har en ressursbruksindikator på 86 som betyr at kommunen bruker 14 % mindre på barnevernutgifter i forhold til ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette er på samme nivå som i 2012 og kan indikere en lav prioritering av barnevern. Netto driftsutgifter pr innbygger er stabilt og kommunen er blant de laveste i nettverket 29 % under snitt. Årsaken til dette er at kommunen har lave utgifter på alle funksjoner kombinert med lave dekningsgrader. Dekningsgrad Kommunen har de siste årene hatt en høy andel barn med undersøkelser og ligger høyest i nettverket på denne indikatoren. Andel barn med barneverntiltak er lavere enn snittet i ASSS-nettverket, men andelen har økt jevnt de siste tre årene. Dette er en naturlig konsekvens av at tjenesten har et høyt antall meldinger og undersøkelser. Tiltaksprofilen er uendret fra tidligere år, hvor 65 % av barna får tiltak i hjemmet og 35 % er plassert. Sandnes kommune har fra 2005 jobbet målrettet med tidlig innsats. Indikatoren «Andel barn 0-5 år med tiltak» viser en vekst i siste treårsperiode for barn i denne aldersgruppen som får tiltak fra barneverntjenesten, noe som kan tyde på at barnevernet kommer tidligere inn. Tjenesten skriver i sitt svar til KS at de gjerne skulle sett at veksten hadde vært enda større, men at dette må ses opp mot det arbeidet andre instanser i kommunen gjør mot samme aldersgruppe. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 28 % under ASSS-snitt på drift av barneverntjenesten (f 244) pr barn med undersøkelse eller tiltak. Dette kan delvis forklares ved det høye aktivitetsnivået beskrevet ovenfor, men kommunen oppgir i sitt tilsvar til KS at barneverntjenesten har en liten administrasjon sett opp mot andre sammenlignbare kommuner. Enhetskostnader pr barn som ikke er plassert ligger 35 % under ASSS-snitt, og har også vært stabilt lavt de senere årene. De siste fire årene har kommunen i hovedsak ikke kjøpt tjenester eksternt, men drifter selv utrednings- og endringstiltak og har bygget opp en egen tiltaksseksjon. KS ser at dette har gitt stabile og lave utgifter, samtidig som kommunen har bedre styring med ressursene. Utgiftene til barn som er plassert (f 252) har også over tid vært lave i forhold til resten av nettverket, i 2013 lå enhetskostnadene 12 % under snittet. En reduksjon av enhetskostnadene fra 2012 til 2013 kan i følge kommunen delvis forklares med at veiledning til fosterhjem nå gjøres av egen tiltaksseksjon, samt at det er utarbeidet nye rutiner for forsterkninger i fosterhjem i samarbeid med barneverntjenesten i Stavanger. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Sandnes høyt sammenlignet med nettverket. Kommunen har som tidligere nevnt et svært høyt antall undersøkelser, og det er blant annet etablert et «bufferteam» for å 52

53 håndtere det store antallet og samtidig holde lovpålagte frister og krav. KS ser at ledelsens tydelige prioriteringer gir resultater. Barneverntjenesten i Sandnes har også, i lengre tid, utmerket seg med et svært lavt sykefravær. På tross av en økning i sykefraværet i 2013 ligger kommunen lavest i nettverket. Kommunen oppgir også at medarbeidertilfredsheten har økt i barneverntjenesten. Slik KS ser det har barneverntjenesten i Sandnes en stabil ledelse med tydelige forventninger. Tjenesten fremstår som utviklingsorientert med fokus på å løse utfordringene samtidig som arbeidet skal ha god kvalitet. 53

54 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Annet forebyggende helsearbeid Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Reservekapasitet fastlege - Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året - Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst - Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder - Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Sandnes 1,40 1,30 1,255 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,889 0,980 0,706 0,729 0,905 1,063 1,125 0,869 Sandnes ASSS 0,60 0,50 Lege timer per uke Reserve kap fastlege Fysio timer per uke Årsv ergo terapeut Svanger skaps ktr Hjem besøk nyfødte Helseund opptil 4 år Helseund 1. skole trinn Sum helse I 2013 var Sandnes produksjon innenfor kommunehelse 13,1 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren timer fysioterapeut som lå 29,4 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren årsverk ergoterapeut som lå 27,1 prosent under. Sandnes hadde høyest score på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst som lå 25,5 prosent over ASSSsnittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Sandnes har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 4,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,6 prosent. I Sandnes gikk indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn mest opp med 16,4 prosent og indikatoren nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll opp med 15,6 prosent. Indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder gikk ned med 3,4 prosent. 54

55 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Legetimer 4,9 2,8 Kapasitet fastleger 3,0 0,1 Timer fysioterapeut 3,9 1,0 Årsverk ergoterapeut -0,2 2,6 Svangerskapskontroll 15,6 2,5 Hjemmebesøk nyfødt 12,5-1,3 Helseundsøk opptil 4 år -3,4-0,5 Helseundersøk 1. trinn 16,4 10,4 Produksjonsendring 4,5 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren har med utgifter på KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. Det er tall for 2013 som presenteres. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Medarbeidertilfredshet Indikatoren for medarbeidertilfredshet er hentet fra enkeltspørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Det brukes forskjellige metoder/antall svaralternativer mv. i de ulike kommunene. KS anbefaler derfor at tallene for den enkelte kommune ikke sammenlignes med de andre kommunene, men kun internt i kommunen over tid. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Åtte av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er for andre gang hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder perioden fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Med sykefravær menes her totalt sykefravær og sykefravær innenfor arbeidsgiverperioden, altså både langtids og korttids sykefravær; sykemeldt fra lege og egenmeldt. 55

56 Indikatorer for vekst i nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Disse oversiktene er brukt i KS sine kommentarer og utfordringer knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune. Prisveksten i kommunesektoren fra 2012 til 2013 var på 3,2 %. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2013 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 2959,1 3224, ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 822,2 870,2 27,0 5,8 Forebyggende arbeid (f.233) 240,6 268,0 8,3 11,4 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 1896,3 2085,4 64,7 10,0 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften mellom 2012 og 2013 i løpende priser. I tredje kolonne vises hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. I fjerde kolonne vises endringen fra 2012 til 2013 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser betydelig vekst fra 2012 til Veksten er langt større enn pris- og lønnsveksten og isolert er det en realvekst på 176 mill. kroner totalt. Den største veksten har vært på forbyggende arbeid (f.233), men denne deltjenesten utgjør bare ca. 8 % av kommunehelsetjenesten totalt. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 3,2 % Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 9,8 10,6 14,8 12,7 7,6 6,0 9,6 3,0-0,9 3,4 7,7 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,1 9,9 11,1 0,4 9,3 3,6 6,8 7,1-9,6-3,0 4,6 Forebyggende arbeid (f.233) 45,8 33,9 5,0 35,9-3,6 2,2 10,2 2,7 11,7 8,0 15,2 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 6,9 6,9 18,2 12,4 8,3 7,5 10,9 1,6 2,5 6,0 8,1 Kommentar: Figuren viser veksten i nettoutgiften fra 2012 til 2013 i %. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene finnes i kolonnen lengst til høyre. Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Snitt ASSS FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 6,5 6,0-1,1-0,2 3,1 6,3 12,0 8,1 4,3 6,6 5,2 Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 10,8 13,6-0,9 12,4 4,4 13,3 23,2 10,1 13,4 13,6 11,4 Forebyggende arbeid (f.233) 5,5 34,6-7,4-4,7 10,1-25,1 22,3 26,8-25,1 0,8 3,8 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 5,2-0,3 0,1-3,1 1,6 5,3 6,1 6,2 3,1 4,0 2,8 Kommentar: Figuren viser tilsvarende tall som i tabellen ovenfor, men dette gjelder forrige år, dvs. veksten fra 2011 til Indikatorer for legetjenesten og for helsestasjons- og skolehelsetjenesten For legetjenesten er indikatorene basert på Helsedirektoratets publisering i mai 2014 og KOSTRA. Grunnlaget for indikatorene for helsestasjon og skolehelse er manuell rapportering og KOSTRA. Indikatorene som er presentert for begge deltjenesten er grundig forklart i eget dokument. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2013 Indikator Sandnes 2013 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,897 1,000 0,879 1,181 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,9 3,5 4,4 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år -Tromsø ikke med og Trondheim er korrigert iflg avtale, se nedenfor * 30,8 32,1 17,2 54,2 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 1,4 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,7 3,6 2,3 4,7 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 2,9 4,9 2,9 7,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,1 8,2 7,1 9,4 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (Alle kommunene har aktuelle data) 4,9 4,7 4,4 5,0 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal ,0 7,5 4,7 10,0 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr innb. 0-5 år, manuelt rapp. 3,06 3,56 3,06 4,16 Årsverk skolehelse totalt pr innb år, manuelt rapp. 1,36 1,39 1,04 1,98 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 1,4 1,9 1,4 2,8 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 2,7 3,6 2,3 4,7 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,1 8,2 7,1 9,4 All legekontakt pr. innb. 80 år og eldre 13,4 15,0 13,1 16,8 All legekontakt pr. pasient på fastlegeliste 4,6 4,8 4,2 5,5 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (8 kommuner) 5,1 5,0 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,2 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. *Trondheim kommune har oppdaget at KOSTRA-tallene for årsverk helsesøstre er feil. Flere av helsesøstrene er registrert på enheter som har næringskode=barnevern. Tallene for årsverk helsestasjonen totalt er korrigert i regnearket og i tabellen ovenfor, og rettingen har påvirket snittet for ASSS. Kommunen anfører at de manuelt innrapporterte tallene for årsverk er korrekte, og at de er i gang med å rette tall i AA-registret og enhetsregistret. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, 2013 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr. innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio SAN Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes er 10 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten pr. innbygger økte med 6,0 % siste år. Snittet for nettverket var en økning på 7,7 %. Sandnes hadde samtidig en økning på 3,6 % på helsestasjon og skolehelseområdet, og her var gjennomsnittlig økning 4,6 %. Årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år (KOSTRA) er noe under ASSSgjennomsnittet i I 2012 viste tallene for Sandnes at kommunen var 88 % over dette snittet. KS antar at tallene for tidligere år har vært feil og at kommunen nå har rettet opp grunnlagsdataene. Årsverk ergoterapeuter pr innbyggere er 1,4 i 2013, og det er en reduksjon fra 1,5 i Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter i Sandnes er 25 % under ASSS-snitt. Dette er lavest i nettverket. Årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter er 2,7. Det er en reduksjon på 0,1 fra 2012 til Årsverksinnsatsen er fortsatt lav, og Sandnes var 27 % lavere enn gjennomsnittet. 58

59 Legeårsverk pr innbyggere var 7,1 i Dette er en økning på 0,2 fra året før. Sandnes har fortsatt lavest nivå av ASSS-kommunene og var 13 % under ASSS-snittet. Sykefraværet var 6 % i Sandnes, og det er 21 % lavere enn snittet. I 2012 var sykefraværet på 8,7 %. Årsverk totalt (ekskl. ledelse) i helsestasjonen pr. innbygger 0 5 år er en ny indikator i Dette er årsverk som faktisk brukes på helsestasjonen til denne aldersgruppen, og tallene er rapportert manuelt til KS. Sandnes har lavest nivå av alle ASSS-kommunene og var i % under snittet. Det er 327 barn i denne aldersgruppen pr. årsverk. Indikatoren årsverk totalt (ekskl. ledelse) i skolehelsetjenesten pr. innbyggere 6 20 år er også ny i år. Dette er årsverk som faktisk brukes i skolehelsetjenesten, og tallene er rapportert fra kommunene direkte til KS. I 2013 er Sandnes 3 % under snittet. Det er 737 elever/ungdommer i denne aldersgruppen pr. årsverk. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre var 11 % under gjennomsnittet for ASSSkommunene og dette er nest lavest. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste var 4 % under ASSS-snitt. I Sandnes hadde 98 % av familiene med nyfødte, hjemmebesøk i Andelen var 87 % året før. Sandnes er 15 % over ASSS-gjennomsnittet. Målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. På denne indikatoren er Sandnes kommune 21 % høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene, og det er høyest i nettverket. Sandnes har hatt en økning på 0,5 årsverk på helsestasjonen fra 2012 til Tallene for gjennomførte kontroller/besøk viser økte produksjonstall i forhold til 2012 for alle indikatorer unntatt for helseundersøkelsen ved 2-3 års alder. Vi vil særlig peke på økningen fra 87 % til 98 % på andelen gjennomførte hjemmebesøk. I lys av dette skyldes den høye målte produksjonen kombinasjonen av høy andel gjennomførte kontroller/besøk og lav årsverksinnsats. Sandnes har høyest «produktivitet» med disse indikatorene som bakteppe Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Netto driftsutgifter pr. innbygger er 9 % under snittet i 2013, og det er en reduksjon fra foregående år med 4 %. Sandnes kommune er blant de laveste på netto driftsutgifter og lavest på brutto driftsutgifter pr. innbygger. Situasjonen var den samme i 2012 og i Veksten i nettoutgiften siste år var på 6,0 % i Sandnes. Til sammenligning var snittet for alle kommunene i nettverket på 7,7 %. Isolert sett var veksten på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Sandnes på 3,6 %, og her var snittet for ASSS-kommunene 4,6 %. Veksten på funksjonene forebyggende arbeid og på diagnose, behandling og rehabilitering var også lavere enn ASSS-snitt. Kommunen brukte 123 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelse i Dette beløpet måtte bli økt med 11,1 mill. kroner hvis Sandnes skulle vært på gjennomsnittsnivå. Det vises til kommentarene ovenfor. Fysio- og ergoterapitjenesten Kommunen har lav årsverksinnsats på deltjenestene og lavest av kommunene på ergoterapeuter, private fysioterapeuter og leger. Kommunen ble derfor utfordret på i hvilken grad de greier å dekke behovene til brukergruppene, og hvilke aktiviteter kommunen har nedprioritert som følge av den lave ressursinnsatsen. 59

60 Sandnes har pekt på at fysio- og ergoterapitjenester i stor grad blir gitt til svake brukere; brukere som strever med å klare hverdagen og som har lite ressurser til å presse på og klage. Videre anfører de at ressursene blir prioritert til ulike brukergrupper basert på prioriteringsnøkler som blir brukt i ASSSkommunene. Prioriteringsnøklene er politisk behandlet og vedtatt. Kommunen opplyser at tjenestene også blir gitt til brukere som aktivt tar kontakt og ber om bistand. Sandnes viser til at disse brukerne er godt fornøyd med tjenestene de får. Kommunen formidler at det ikke er satt i verk systemer for å kartlegge/screene brukere. Videre sier de at det blir brukt lav innsats på å informere om tjenestene siden tjenesten ikke har ressurser til å ivareta flere brukere enn de som selv eller via systemet tar kontakt og ber om hjelp. Det opplyses at det til en hver tid er ventetid på tjenestene. De mest akutte blir prioritert og tatt først. Kronikere må som regel vente tre måneder eller mer på tjenester. Kronikere og langtidspasienter på sykehjem er nedprioritert. KS har tidligere pekt på at det ikke finnes/er utviklet indikatorer som kan vise likhet og forskjell mellom kommuner på tilgjengelighet til tjenesten, ventetid, avvik mv. Vi anbefaler likevel kommunen om å vurdere ressurstilgang og egen standard på tjenestetilbudet på mer overordnet nivå enn tjenesteansvarlig. Helsestasjon og skolehelse Sandnes har lav årsverksinnsats på helsestasjonen. Samtidig har kommunen høyest nivå på målt produksjon hvor hjemmebesøk har betydelig vekt. I lys av dette har Sandnes høyest «produktivitet». KS ba derfor Sandnes redegjøre mer detaljert for hvordan tjenesten prioriterer oppgaver/er organisert slik at hele nettverket kan få innsikt i hvordan kommunen kan nå det høye nivået på målt produksjon. I den forbindelse ba vi også kommunen redegjøre for hvilke viktige oppgaver som Sandnes ikke har ressurser til å utføre. Kommunen peker på at de prioriterer hjemmebesøk og ellers at de bygger på den nasjonale veilederen (IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten) hvor det er anbefalinger for oppgaver og tidsforbruk. Imidlertid anfører kommunen at de ikke gjennomfører konsultasjoner verken ved 4 eller 17 mnd. Dessuten er konsultasjonene ved 8 og 10 mnd. slått sammen til en. Tjenesten har imidlertid en ekstra konsultasjon ved 8 uker sammen med fysioterapeut. Videre skriver Sandnes at førskoleundersøkelsen gjennomføres både med helsesøster og lege. Helseundersøkelsen ved 2 og 4 års alder gjøres av helsesøster og blir fulgt opp av lege kun på indikasjon/faglig vurdert behov. Konsultasjoner ved 4 og 8 mnd. blir også gjennomført etter indikasjon/faglig vurdert behov. KS vil peke på at det ikke er nasjonal rapportering på de konsultasjonene som kommunen har nedprioritert. Vi vil ta initiativ til at faggruppen for tjenesten diskuterer Sandnes sine prioriteringer med sikte på at den enkelte kommune eventuelt kan korrigere sine egne prioriteringer. Kommunen har 1051 barn/unge pr. helsesøsterårsverk i skolehelsetjenesten (6 20 år). Dette er nest flest ungdommer pr. årsverk i nettverket. På bakgrunn av dette ble kommunen utfordret på i hvilken grad kommunen har ressurser til oppfølging av enkeltelever som har særbehov. Kommunen peker på at den knappe ressursinnsatsen på helsesøstre fører til dårlig tilgjengelighet i vg. skole, og at oppfølgingen av de fleste ungdommer finner sted på helsestasjon for ungdom. Der er det et tett samarbeid med psykolog og lege. 60

61 KS ba også kommunen svare på hvor stor andel av denne ressursinnsatsen som går til helseundersøkelsen på 1. trinn sammenlignet med individuell oppfølging og besøk av enkeltelever på alle øvrige alderstrinn. Sandnes har ikke redegjort for andelen av ressursen som brukes til helseundersøkelsen på 1. trinn. De peker likevel på at personalressursene ikke er øremerket 1. trinn, og at det er «åpen dør» for alle elever de timene helsesøster er på skolen. KS vil peke på at Sandnes er blant de kommunene i nettverket som har lavest årsverksinnsats til ungdom i målgruppen til videregående skole. Indikatoren viser 0,00024 årsverk totalt pr. innbygger år. (Dette er 4112 ungdommer pr. årsverk/nest flest ungdom pr. årsverk i nettverket.) Det vises til vedlegget med eget diagram som viser dette for alle kommunene. KS ba derfor kommunen redegjøre for bakgrunnen for at kommunen ikke har styrket helsetjenesten til elever på videregående trinn. Sandnes har her pekt på at de har tilstrekkelig kapasitet i Helsestasjon for ungdom som også gir tilbud til elever på videregående skole. KS har ikke tilstrekkelig innsikt til å kunne vurdere om skolehelsetjenesten gir et tilstrekkelig tilbud. Vi vil peke på at det ikke finnes/er utviklet nasjonale indikatorer for tjenesten bortsett fra åpningstid for helsestasjon for ungdom. 61

62 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg følgende Kostra-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester 1,80 1,60 1,710 1,40 1,262 1,20 1,00 0,80 0,60 0,841 0,589 1,067 0,596 0,879 0,935 0,924 0,656 0,946 Sandnes ASSS 0,40 0,20 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2013 var Sandnes produksjon innenfor pleie og omsorg 5,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren oppholdsdøgn langtidsopphold som lå 41,1 prosent under ASSSsnittet og timer fysioterapeut som lå 40,4 prosent under. Sandnes hadde høyest score på indikatoren timer hjemmesykepleie som lå 71,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Sandnes har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes opp med 5,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,9 prosent. 62

63 I Sandnes gikk indikatoren timer praktisk bistand opp med 23,8 prosent, indikatoren oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold opp med 21,7 prosent og indikatoren legetimer opp med 21,5 prosent, mens indikatoren timer støttekontakt gikk ned med 15,4 prosent. Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Tidsbegr opphdøgn 21,7-4,2 Langtid opphdøgn 4,0-0,1 Legetimer 21,5 2,2 Timer fysioterapeut 0,0 9,1 Enerom 2,8 1,2 Timer prakt bistand 23,8 8,8 Timer hjsykepleie -6,6 2,3 Timer omsorgslønn 1,7 2,9 Timer dagsenter -1,8-0,1 Timer støttekontakt -15,4 2,4 Produksjonsendring 5,9 2, Beskrivelse av indikatorer pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Indikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger, korrigert for utgiftsbehov) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Grunnlaget for indikatoren er utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253 og 254. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Med utgangspunkt i vedtakstimer (IPLOS-registeret) beregnes andel timer til ulike aldersgrupper. Dette brukes for å fordele kostnader mellombrukere under og over 67 år, og danner grunnlag for indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år», «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre til innbyggere 67 år og eldre», «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere To indikatorer i tjenesteprofilene er basert på hjemmetjenestemottakeres bistandsbehov slik dette blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. Indikatorene som viser gjennomsnittlig bistandsbehov er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. Medarbeidertilfredshet Kommunene rapporterer medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at alle kommunene skal ha med dette spørsmålet i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret, og viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt fravær. Det er ett %-tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. 63

64 5.5.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,001 1,000 0,861 1,147 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr.innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr.innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov ,79 1,83 1,61 1,96 1,72 1,72 1,55 1,93 86,9 % 82,4 % 69,1 % 95,4 % Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 7,1 % 13,0 % 7,1 % 18,6 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr mottaker 67 år og eldre 30,2 % 31,4 % 28,0 % 38,0 % 16,3 % 16,8 % 13,5 % 20,2 % 21,7 % 23,6 % 15,7 % 32,3 % Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Brukertilfredshet 5,2 5,1 4,8 5,4 Andel årsverk med fagutdanning 74 % 73 % 68 % 79 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,49 0,48 0,25 0,67 Sykefravær 8,8 11,5 8,8 14,0 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,6 4,3 4,9 64

65 Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.mottaker 0-66 år Årsverk med fagutd. SAN Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere over 67 år ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. Andel Andel 80+ hjemmetj. inst.beboere som mottar pr. innb. 67+ langtid m omf. hj.tj. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. mottaker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. SAN Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Sandnes har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er lik ASSS-gjennomsnitt. Merk at indikatoren ikke inkluderer funksjon 261. Tjenesteprofilene viser tydelig at Sandnes er en kommune hvor mottakerne i stor grad mottar hjemmebaserte tjenester, og derved er ressursinnsats (rammer) til hjemmetjenester høyere enn gjennomsnitt ASSS både for yngre og eldre tjenestemottakere. Når Sandnes ligger høyere på ressursinnsats så har dette sin hovedforklaring i høyere utgifter pr bruker, idet kommunen ikke tildeler tjenester til fler innbyggere enn andre kommuner. Utgifter pr tjenestemottaker ligger særlig høyt på hjemmetjenester til innbyggere som er 67 år og eldre, fordi også eldre med omfattende bistandsbehov mottar tjenester i hjemmet, enten i opprinnelig hjem eller i boliger med heldøgns omsorg. Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS har Sandnes fra 2012 til 2013 redusert ressursbruken til pleie- og omsorgstjenestene, og kommunen har også bekreftet at det er en politisk målsetting å redusere ressursinnsatsen til disse tjenestene. 65

66 Sandnes har sendt KS gode og konkrete tilbakemeldinger på årets utfordringsnotat. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at ressursbruken til hjemmetjenester i 2013 var 7 % høyere enn gjennomsnitt ASSS (netto driftsutgifter til hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år). Bistandsbehovet hos hjemmetjenestemottakerne er på 98 % av gjennomsnitt ASSS. For disse to indikatorene er forholdet mellom Sandnes og ASSS-snitt omtrent uendret fra 2012 til Av grunnlagstallene fra KOSTRA fremkommer at det er samme andel innbyggere under 67 år som mottar tjenester i Sandnes som gjennomsnittet for ASSS. Forklaringen på at Sandnes har høyere ressursinnsats er altså at hver bruker representerer høyere utgifter, og ikke at det er mange som mottar tjenester. Dette bekreftes av indikatoren «Netto driftsutgift hjemmetjenester pr mottaker 0-66 år», hvor Sandnes i 2013 ligger 7 % over gjennomsnitt av ASSS-kommunene. På denne indikatoren har Sandnes økt avstanden til ASSS-snitt fra 2012 til Innbyggere 67 år og eldre For tjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at hjemmetjenestemottakerne i Sandnes har et bistandsbehov som er helt likt gjennomsnitt ASSS (100 %). Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 67 år og eldre» viser at Sandnes har en ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppa som ligger 17 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Forklaringen på dette er at Sandnes har en innretning på pleie- og omsorgstjenestene som innebærer at mange brukere mottar hjemmebaserte tjenester, og at få brukere mottar institusjonsbaserte tjenester. Dette gir derved en ressursbruk til hjemmetjenester som er høyre enn i andre kommuner. Når de fleste eldre mottar hjemmebaserte tjenester så innebærer dette også at brukere med omfattende bistandsbehov får tjenester hjemme, og derved blir utgift pr bruker også høye. Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr mottaker 67 år og eldre» viser at utgift pr gjennomsnittlig tjenestemottaker var 27 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Grunnlagstallene i KOSTRA viser at brukere i aldersgruppene år og 90 år og eldre får flere timer hjemmetjeneste i Sandnes enn i andre kommuner. Også her er forklaringen at Sandnes har i stor grad yter hjemmebasert omsorg, også eldre med omfattende hjelpebehov. Tjenesteprofilen viser at for tjenester til innbyggere 80 år og eldre så ligger Sandnes litt lavere enn gjennomsnitt ASSS både på dekningsgrad hjemmetjenester og på institusjon/bolig med heldøgns bemanning. Andel av beboere på langtidsplass i institusjon som har omfattende bistandsbehov er 6 % høyere i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Når kommunen har lav institusjonskapasitet, er pleiebehovet større hos de som får plass enn i kommuner med flere plasser tilgjengelig. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er 4 % høyere i Sandnes enn gjennomsnitt ASSS. Sandnes er den av ASSS-kommunene som har relativt sett færrest institusjonsplasser. Kommunen vil i 2014 omgjøre plasser som i dag er omsorgsbolig med heldøgns bemanning til institusjonsplasser. Sandnes har litt bedre tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS; indikatoren viser at kommunen i 2013 lå på 102 % av gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen (En endring på ett minutt pr uke pr beboer vil redusere avstanden til gjennomsnitt ASSS med 4 %). Kvalitetsindikatorer Kvalitetsindikatorene viser at Sandnes har 1 % høyere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. 66

67 Sandnes har over flere år hatt lavere sykefravær en de andre ASSS-kommunene. Fra 2012 til 2013 gikk fraværet i Sandnes opp fra 8,2 til 8,8 %, men kommunen er fortsatt lavest i nettverket; 24 % lavere enn gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Indikatorer for bruker- og medarbeidertilfredshet kommenteres ikke, idet datagrunnlaget er for lite. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 67

68 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: - Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall - Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) - Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall - Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Indikatorene antall sosialhjelpsmottakere år og 25 år og over er eksklusiv mottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer, da disse mottakerne fanges opp i en egen indikator. Figuren nedenfor viser Sandnes score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,958 1,031 0,770 1,067 0,872 0,70 0,60 0,50 0,567 Sandnes ASSS 0,40 0,30 Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosial hjelp I 2013 var Sandnes produksjon innenfor sosiale tjenester 12,8 prosent lavere enn ASSS-snittet. Sandnes hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere under 25 år som lå 43,3 prosent under ASSSsnittet. Lav score på denne indikatoren betyr at Sandnes hadde mange sosialhjelpsmottakere i denne aldersgruppen. Sandnes hadde høyest score på indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning som lå 6,7 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosiale tjenester i Sandnes har endret seg fra 2012 til Samlet sett gikk produksjonen i Sandnes ned med 2,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk ned med 1,9 prosent. 68

69 I Sandnes gikk indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad mest ned med 22,4 prosent, mens indikatoren deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning gikk mest opp med 155,9 prosent. Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til 2013 Sandnes ASSS Mottakere 25 år + 5,3 3,4 Mottakere år 3,4-6,5 Soshj hvdinnt i 6 mnd + -20,3-4,6 Kvalifiseringsstønad -22,4-6,3 Antall jobb /utdann 155,9-10,7 Produksjonsendring -2,7-1, Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år pr innbygger i samme målgruppe og som andel av alle mottakere. I tillegg ser en på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Vi ser på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser derfor på indikatorer som viser stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Videre bruker vi andel deltakere som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Videre brukes tall for medarbeidertilfredshet. Det er tall fra de siste tre årene som brukes og det er tatt utgangspunkt i spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?». 69

70 I statistikken er det tatt med tall for medarbeidertilfredshet fra 6 av kommunene. Resultatene er hentet fra det siste rapporteringsåret Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Sandnes Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 0,896 1,000 0,852 1,128 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 2,9 3,7 2,7 5,0 Sosialhjelpsmott år per innb år 5,3 5,7 3,8 8,0 Sosialhjelpsmott år av alle mottakere 26,6 22,8 13,1 29,7 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) 2,1 2,9 1,0 4, ,6 6,1 4,2 7,2 Andel mottakere med stønad i 6 mnd eller mer 43,0 38,1 26,0 47,0 Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning 34,0 47,6 34,0 57,0 Sykefravær 10,1 11,3 8,4 14,4 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,3 4,8 Figur 42 Tjenesteprofil Sandnes ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb Sos.hj. mott av alle mott. Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Sandnes Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Mott. med stønad i 6 mnd og mer Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders. 70

71 Sandnes ligger også i 2013 godt under snittet for ASSS kommunene på mange av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Andel mottakere av KVP som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP er lavest i ASSS også i Sandnes har hatt nærmest en dobling i sykefraværet fra Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Sandnes under snittet for ASSS. Kommunen bruker 10 % mindre på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Sandnes ligger klart under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgiftene per innbygger er i 2013 kr 3 012, en økning på i underkant av 10 % fra året før. Kommunen ligger også godt under ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Her er beløpet i 2013 kr Dette er en økning på hele 22,9 % fra Målt i faste kroner er det snakk om en økning på 18,6 % (jf. den beregnede kommunale deflatoren for 2013 på 3,6 %, Kilde: TBU). Sandnes knytter utgiftsøkningen til økning i boutgifter, herunder både i form av husleie og dekning av midlertidige botilbud. Kommunen ser en økning i antall personer og familier som er bostedsløse grunnet svak økonomi og som tidligere ikke var representert i gruppen bostedsløse. Disse bor i midlertidige korttidsleiligheter, dette er dyre løsninger. Kommunen har økt rammen for innkjøp av kommunale boliger for vanskeligstilte, men ikke nok til å dekke det reelle behovet. Det forhold at Sandnes ikke har kommunal bostøtte, gjør at en større andel boutgifter belastes kommunens budsjett enn i de andre ASSS kommunene hvor den kommunale bostøtten ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Dekningsgrad Sandnes ligger godt under ASSS-snittet på indikatoren andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. Kun 2,9 % av innbyggerne i Sandnes mottok sosialhjelp i Andelen har holdt seg stabil de siste tre årene. Kommunen viser til at arbeidsmarkedet i regionen er kompetansekrevende og at dette gjør det svært vanskelig for arbeidssøkere uten utdannelse og liten arbeidserfaring. Kommunen ligger noe under snittet i ASSS for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5,3 % i 2013, også dette nivået har vært forholdsvis stabilt de siste tre årene. Mange av de unge har sammensatte vansker som krever tverrfaglig innsats og kommunen viser til at de fortsetter sitt systematiske arbeid med tett oppfølging av de unge brukerne. Andelen unge mottakere av alle mottakere ligger over snittet i nettverket, selv om andelen har gått noe ned fra I 2013 er andelen 26,6 %, mens den i 2012 og 2011 var på om lag 28 %. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Sandnes 2,1 i 2013 mot 2,8 i Dette er en nedgang og et resultat langt under ASSS-snittet. Sandnes viser til at ressursinnsatsen på KVP har vært for lav og at dette gjenspeiler resultatet på indikatoren. Produktivitet og enhetskostnader Sandnes ligger noe over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Det ble registrert en økning fra 2011 til 2012, og igjen fra 2012 til I 2012 er utgift per mottaker kr , i 2013 er utgiften pr mottaker kr Kommunen viser til at økningen skyldes økende arbeidsledighet og et fortsatt høyt press på boligmarkedet. Det startes i løpet av 2014 opp flere prosjekter som har som målsetning å få flere fra midlertidig til leid og eid bolig. 71

72 Kvalitet Sandnes ligger noe over ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er ,5 måneder, mot 6,6 måneder i % av stønadsmottakere i 2013 mottok stønad i 6 måneder eller mer. Dette tallet har økt siden 2011 og kommunen ligger over snittet i ASSS. I 2013 er andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 34 %, en liten oppgang fra 2012 hvor tallet var 29 %, men fortsatt klar nedgang fra 2011 hvor andelen var på hele 63 %. Sandnes ligger med dette lavest i ASSS. Kommunen viser til at det svake resultatet skyldes en for lav innsats på KVP i kombinasjon med en brukergruppe som har svært sammensatte problemer. Kommunen har lav verdi på sykefravær sammenlignet med nettverket (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Allikevel er fraværet doblet siden 2012 og kommunen viser til at deltakelse i nærværprosjekt i regi av AV-direktoratet forventes å identifisere faktorer som vil bidra til lavere fravær. Kommunen har ikke tall for medarbeidertilfredshet. 72

73 5.7 Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Funksjonene 304 og 305 er brukt i 2013 i anledning et prøveprosjekt for enkelte kommuner. Fra regnskapsåret 2014 vil de være obligatoriske for kommuner med over innbyggere. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Produksjonsindeks byggesak Det er ikke beregnet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Fagnettverket for ASSS byggesak har arbeidet siden Indikatorene er utviklet i samarbeidet og i tråd med rutiner og beslutninger i ASSS nettverket. Rapporteringen og grunnlagsdata er gradvis blitt mer presis, men fortsatt drøfter nettverket både praksis og en videre utvikling av indikatorene. Saksbegrepet: Fagnettverket har valgt å ta med delings- og seksjoneringssaker i tellingen av nye «byggesaker» siden SSB i KOSTRA også har med utgifter og inntekter fra delings- og seksjoneringssaker (+ utslipp) i funksjon 302. Fra 2013 til f304 for disse ti store kommunene. Men siden F304 ikke har med seksjoneringssaker, er seksjoneringssaker fra 2013 ikke med i beregningsgrunnlaget (kostnad/antall saker) for kostnad pr sak. Dette samles inn manuelt av KS fra den enkelte kommune for dette formålet siden SSB ikke gjør det. Dette kan gi enkelte ulikheter i forhold til beregninger fra SSB, der deling/seksjoneringssaker ikke er med. Pt brukes tall for antall søknader, ikke vedtak. Tjenesteprofil: Tjenesteprofilen viser de sentrale indikatorene som ASSS-nettverket for byggesak har valgt for å vise status og sammenlikning på områdene prioritering, dekningsgrad, produktivitet, kvalitet og annet. Tall for den enkelte kommune er indeksert slik at de presenteres i forhold til gjennomsnitt i nettverket som vil være 100. Faktiske tall for kommunen vises i tabellform. Ved manglende manuell rapportering for 2013 brukes 2012-tallene. Dersom 15/6-tallene fra SSB er mangelfulle, kan 15/3-tallene brukes. Kronebeløp er ikke korrigert for lønns og prisvekst. 73

74 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 304) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2013) 11,2 8,8 0,2 24,9 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 21,2 14,9 9,3 22,3 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn Årsv. pr 100 søkn F304 (kostn. pr årsverk på kr i 2013) 1,12 1,58 0,85 2,90 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 6,5 8,2 5,4 11,6 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 5,1 4,7 4,3 5,1 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 3,8 4,0 3,5 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.304) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn. (f.304) Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Sandnes Oppsummering / særlige trekk ved kommunen Særlige kjennetegn ved kommunens tjenesteprofil: - Tilsynsgraden ligger 26 % over snitt. - Antall nye søknader pr 1000 innbyggere ligger 42 % over snitt i nettverket. - Årsverksinnsatsen og bruttoutgift pr søknad ligger henholdsvis 32 % og 24 % under snitt. - Medarbeidertilfredsheten ligger 8 % over snitt og høyest i nettverket. 74

75 Sandnes kommune har et høyt antall nye søknader i Tendensen er stigende, mens tendensen i fagnettverket er fallende. Samtidig klarer kommunen å holde kostnadsnivået relativt lavt. Prioritering og behov Brutto driftsutgifter til byggesak pr innbygger samler konserntall til byggesak (f302) og fordeler pr innbygger pr 31/12. Indikatoren er beregnet av SSB i KOSTRA nivå 2 for F302. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Nøkkeltallet har steget litt fra 2011 til I 2011 var beløpet 260 kr/innb, i kr/innb. Tallene for Sandnes speiler høy utbyggingsaktivitet i kommunen. For nettverket samlet steg snittet i samme periode fra 216 kr/innb i 2011 til 228 kr/innb i Fire av kommunene i ASSS-nettverket har fallende snitt-tall fra 2011 til Det vil være antall saker som generer arbeidsoppgaver og inntekter, så denne indikatoren må sees i sammenheng med saksvolum, tilsynsaktivitet og indikatorer for gebyrinntekter. Dekningsgrad Antall nye saker pr 1000 innbyggere har steget fra 19,9 i 2011, via 13,9 i 2012 til 21,2 i Som indeks tilsvarer kommunens tall for % av nettverkssnittet. I samme periode sank snittet i nettverket fra 17,3 i 2011, 15,7 i 2012, og 14,9 i Åtte av kommunene har fallende søknadstall i perioden, kun Sandnes og Tromsø har stigende utvikling. Mange av kommunene peker på at sakene gradvis blir mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Denne indikatoren samler KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte nye delingssaker/seksjoneringer fordelt pr 1000 innbygger pr 31/12. Tilsynsandelen i kommunen er rapportert til 11,2 % i 2013, indeksert til 26 % over snitt. I 2012 var tilsynsprosenten 8,1 %. Kommunen har bygget opp faglig bevissthet og automatiserte rutiner for rapportering av tilsynsinnsatsen. I nettverket har gjennomsnittlig tilsynsprosent utviklet seg fra 7,0 % i 2011, 9,0 % i 2012 og 7,7 % i Nettverket har hatt fokus på hensiktsmessig tilsynspraksis. Det har vært praksis å regne et nivå fra 5 10 % som nødvendig og forsvarlig. De senere år har ikke statlig nivå pekt på en fast prosent som minimumskrav, og det må forstås slik at den enkelte kommune selv må vurdere hva som er hensiktsmessig for at tilsynskrav/plikt oppfylles ref. PBL 25. I det videre samarbeidet i ASSSnettverket må dette drøftes grundig. Det er også naturlig å se dette i sammenheng med Regjeringens fokus på forenkling for innbyggerne. I den sammenheng kan man kanskje forvente noe dreining av kommunalt fokus fra selve vedtaket over mot tilsyn knyttet til gjennomføring/oppfølging av vedtak. Som grunnlag for beregning i 2013 har vi brukt data fra SSBs tabell linje G31.a «Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt.» Prosent er beregnet på grunnlag av summert antall omsøkte byggesaker (KOSTRA). Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr mottatt søknad i 2013 er kr I 2011 var utgiftene kr I 2012 var Sandnes-tallet kr Bruttokostnad pr søknad er redusert fra 2012 til For nettverket steg gjennomsnittet fra kr i 2011 til kr i Saksantallet viser mange saker i 2011 og 2013, med et relativt lavt tall i Dette bidrar til at produktivitetstallene svinger om ikke kostnadsnivået endres underveis. I denne indikatoren brukes KOSTRA nivå 3 konserntall til f302 (Brutto driftsutgifter bygge/delesaks/seksjonering) delt på KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/seksjoneringer. Indikatoren er beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

76 Om man i stedet beregner årsverksinnsatsen pr 100 søknader og setter årsverkskostnaden i 2013 til kr har kommunens arbeidsinnsats sunket og produktivitet økt fra 1,15 i 2011 til 1,12 i I nettverket sank produktiviteten tilsvarende fra 1,26 i 2011 til 1,58 i Vi ser at kommunene har relativt stabil arbeidsstyrke på byggesaksfeltet fra år til år. Det arbeides med effektivisering ved satsing på digitalisering, tilrettelegging av arbeidsflyt m.m.. Men det er en tendens til at sakene krever stadig større arbeidsinnsats. Det pekes ofte på økende kompleksitet som forklaring. Vi ser ofte konsekvenser av høyere arbeidsbelastning ved at tilsynsinnsatsen og oppfølging av ulovligheter kan bli lavere og saksbehandlingstid særlig på saker uten lovfestet behandlingstid blir lengre. Kommunen må balansere kravet om forsvarlig kvalitet på saksbehandlingen og god service til innbyggerne med kravet om effektivisering. Sandnes kommune valgte å holde en stilling vakant etter at saksvolumet ikke ble så høyt som forventet. Dette kan forklare deler av disse gode resultatene mtp produktivitet. Kvalitet Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr i I nettverket er gjennomsnittet kr Selvkostgraden er rapportert til 82 %, dette er under snitt i nettverket som var 96 %. Data om saksbehandlingsgebyr er hentet fra KOSTRA konserntall nivå 2, presentert av SSB. Kommunene i nettverket rapporterer manuelt inn sin beregning av selvkostgrad for bruk i denne rapporten. Indikatoren er presentert av KS. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknader er 51 dager i I 2012 var den 32 dager og i dager. Kommunen peker på at man holder seg innenfor lovpålagte frister og at man også ønsker å holde nede behandlingstiden på saker uten lovpålagt frist. I nettverket er den relativt uforandret fra 48 dager i 2011, 55 dager i 2012 og 46 dager i Halvparten av kommunene har nedgang i behandlingstiden fra 2012 til Indikatoren er hentet fra Kostra konserntall nivå 2, beregnet av SSB. Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 6,5 % i I 2012 var det 17,4 %. Dette er en positiv utvikling. I nettverket er gjennomsnittet 8,2 % i Tallene i denne indikatoren dekker perioden fra 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene dekker stillinger knyttet til funksjonene F302, F304 og F305. KS administrerer PAI-registeret og presenterer indikatoren. Medarbeidertilfredshet er registrert til 5,1 (skala 1-6). Dette viser at Sandnes har de mest tilfredse medarbeiderne i dette nettverket. Gjennomsnitt i nettverket er 4,7 i 2013 og I 2011 var snitt i nettverket 4,5. I 2013 har vi tall fra 7 av 10 ASSS-kommuner. Brukertilfredsheten er registrert i kun tre av kommunene. Det er for begrenset grunnlag til å presentere sammenlikning i nettverket. Sandnes har en brukertilfredshet på 3,8 i 2013 på en skala 1-6. Tall for medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet hentes fra undersøkelser gjennomført via bedrekommune.no. Skala er 1-6. Kommuner som bruker andre liknende undersøkelser rapporterer manuelt. Ev. blir tall omregnet for sammenlikning med skala 1-6. Indikatoren er beregnet av KS. Andre indikatorer Totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger utgjorde kr 238 i I 2011 var det kr 257 og i 2012 kr 217. For nettverket var tilsvarende gjennomsnittstall i 2013 kr 232, i 2012 kr 220 og i 2011 kr 230. Dette tallet vil i stor grad speile antall saker. Sandnes peker på at de har hatt en del arbeidsoppgaver i 2013 som ikke genererer gebyrinntekter. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 2 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på folketall pr 31/12. Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. 76

77 Om vi fordeler gebyrinntektene pr byggesak er beløpet i kommunen kr i 2013, kr i 2012 og kr i Tilsvarende gjennomsnitt i nettverket er kr i 2013, kr i 2012 og kr i 2011, altså en klar stigning. Denne indikatoren henter Kostra-tall nivå 3 totale gebyrinntekter konsern F302 fordelt på antall saker (KOSTRA-tall for «sum nye saker om tiltak» og manuelt rapporterte delingssaker/ seksjoneringer.) Beregnet av KS. Fra 2013 er dette ført på funksjon 304 for disse kommunene. Siden f304 ikke har med seksjoneringssaker er disse ikke med i grunnlaget for kostnad eller sakstall i

78 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand påbyggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det hersker noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet i mai Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, om enn etter ulik metode og hyppighet, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Dette anses som et utviklingsområde i nettverket for å finne en god kvalitetsindikator. 78

79 5.8.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Sandnes Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 8,9 8,2 10,3 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,0 4,1 3,1 5,4 Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringsutgifter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Utdypende indikatorer Gjennomsnittlige brutto investeringsutgifter til formålsbygg per innbygger Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Figur 44 Tjenesteprofil 79

80 Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) - Sandnes vedtok i 2012 å avsette 150 kr/kvm til vedlikehold av nye bygg. Dette vil gi et langt bedre grunnlag for verdibevaring av bygningsmassen enn dagens nivå på vedlikehold. I 2013 ser vi en betydelig økning i vedlikeholdsutgifter per kvm formålsbygg, samtidig som kommunen dobler sine investeringer i bygg i forhold til året før. - Sandnes hadde en liten økning i energiutgifter og energiforbruk per kvm i 2013 i forhold til Sterk befolkningsvekst og dermed behov for nye investeringer, samt behov for å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunens eldre bygningsmasse, vil være en av Sandnes utfordringer på eiendomssiden fremover. Dette vil stille store krav til en strategi med godt gjennomarbeidede vedlikeholdsplaner basert på grundig kunnskap om tilstand på dagens bygningsmasse. Sandnes vedtok i oktober 2013 å opprette Sandnes Kommunale eiendomsforetak. Det er utarbeidet en eierstrategi og vedtekter for foretaket: - I rammebetingelsene i eierstrategien står det blant annet: Formålet med foretaksdannelsen er nedfelt i vedtektene 2. Der fremgår det at helhetlig eierskap, forvaltning og utvikling av Sandnes kommunes bygnings-, eiendoms- og boligmasse etter forretningsmessige prinsipper, mål og strategier er bystyrets overordnete mål med opprettelsen av eiendomsforetaket. - Videre at opprettelsen skal bidra til at kommunens realkapital ivaretas og kommunens tjenesteproduksjon tilbys tilfredsstillende lokaler. Nå er en strategi for ivaretakelse av realkapitalen lagt, så gjenstår å se oppfølgingen av dette Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen I Bystyrets forslag til økonomiplan finnes vedtak om avsetning av 150 kr/kvm for fremtidig bygningsmessig vedlikehold av kommunens nye bygg og at avsetningen gis en årlig justering etter norsk byggevareindeks. Bystyret ber rådmannen vurdere mulige løsninger for hensiktsmessig økonomistyring av midlene i samsvar med intensjonene. Dette gir klare føringer for et bedre verdibevarende vedlikehold av all nyervervet bygningsmasse. Det ser imidlertid ikke ut til at det er utarbeidet en plan for reduksjon av vedlikeholdsetterslepet på eksisterende bygningsmasse. Kommunestyret vedtok i oktober 2013 å opprette Sandnes kommunale foretak. Sandnes betydelige økning i vedlikeholdsutgifter i 2013, i forhold til tidligere år, antas å ha en effekt på vedlikeholdet, men jeg kan ikke lese dette ut av kommunens årsmelding og finner ingen mål for dette i kommunens styringsdokument. Det er derfor ønskelig med en kommentar fra kommunerepresentantene på denne satsingen. Også forvaltnings- og driftsutgiftene per kvm økte med over 10 pst fra 2012 til Investeringsutgiftene til kommunale formålsbygg per innbygger økte med 49 pst i forhold til året før. Det er uvisst hvor stor andel av investeringene som er knyttet til oppgraderinger av eksisterende bygg og hvor stor del som er knyttet til nye bygg og ev. påbygg av eksisterende bygningsmasse og KS er ikke kjent med effekten av vedlikeholds- og investeringssatsingen i kommunen siste år. Sandnes har gjennomført en omorganisering av forvaltningsfunksjonen i kommunen fra (KS vurderinger er noe tynne, ettersom svar på utfordringsnotatet mangler fra Sandnes kommune) 80

81 6 Figur- og tabelloversikt 6.1 Figurer Figur 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Sandnes kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2011= Figur 5 Sandnes. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2011= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Sandnes kommune fordelt på sektorer. 2011, 2012 og Figur 18 Utvikling i folketall i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Sandnes innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Sandnes, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Sandnes Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Sandnes kommune. Kr per innbygger Figur 24 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Sandnes. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Sandnes. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Sandnes kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Sandnes Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Figur 35 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste 2013, Sandnes Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune,

82 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Figur 39 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Sandnes innbyggere over 67 år Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 26 Tjenesteprofil Sandnes Figur 43 Tjenesteprofil byggesak Sandnes Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Sandnes kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Sandnes. Demografikostnader i 2015 fordelt på sektorer Tabell 10 Sandnes. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2012 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2012 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2012 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2012 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2012 til Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Vekst nettoutgift i % for Kommunehelse og pr. funksjon Tabell 21 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Sandnes kommune, Tabell 22: Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2012 til Tabell 23: Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Endring i produksjon sosiale tjenester fra 2012 til Tabell 13 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Sandnes Tabell 27 Indikatorene i tjenesteprofilen

83 83

84 84

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer