1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

Transkript

1

2 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller... 81

3 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Oslo... Pål Hernæs (leder)... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Kristiansand... Terje Fjellvang Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Ove Myrvåg Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Siv Irén Storbekk (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Veslemøy Hellem, Anne- Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Jarl Vidar Erichsen, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 22. september

4 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Grunnlaget for tallene som refereres i kap. 2 er SSBs konsernregnskapsstatistikk, jf. nærmere redegjørelse i avsnitt 3.1. Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 8 4 6,7 4,4 3, ,6-3,8-3, ,8 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån I 2015 var Stavangers brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 649 mill. kroner, noe som utgjorde 6,7 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn i 2014 da brutto driftsresultat utgjorde 3,5 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsinntektene har økt prosentvis mer enn driftsutgiftene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 og 2015 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 Dersom tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 1,4 pst lavere enn figur 1 viser. I 2015 hadde Stavanger renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 429 mill. kroner. Dette utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2014 da renteinntektene utgjorde 4,5 prosent av driftsinntektene. I 2015 sto utbytte for 208 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 17 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk litt ned fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene på 344 mill. kroner, noe som utgjorde 3,6 prosent av driftsinntektene, mens renteutgiftene utgjorde 3,7 prosent av driftsinntektene i Stavanger hadde netto avdragsutgifter på 368 mill. kroner i Dette utgjorde 3,8 prosent av driftsinntektene, en nedgang fra 4,5 pst i Stavanger hadde en klar økning i netto driftsresultat fra 2014 til I 2015 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 366 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,8 prosent av driftsinntektene. I 2014 var netto driftsresultat på -11 mill. kroner eller -0,1 prosent av driftsinntektene. Økningen i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 skyldtes i all hovedsak økt brutto driftsresultat. I tillegg bidrar reduserte netto avdragsutgifter og reduserte renteutgifter, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. 4

5 I 2015 hadde Stavanger netto investeringsutgifter på 1042 mill. kroner, noe som utgjorde 10,8 prosent av driftsinntektene. Dette var en høyere andel av driftsinntektene enn i 2014, da netto investeringsutgifter utgjorde 8,1 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2015 hadde Stavanger et underskudd før lån på 307 mill. kroner eller 3,2 prosent av driftsinntektene. Dette var et mindre underskudd før lån enn i Reduksjonen i underskudd før lån kom som følge av høyere brutto driftsresultat og lavere renteutgifter, mens høyere netto investeringsutgifter og reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /15 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,1 4,8 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,5 1,3 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,2 2,8 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,3 1,9 Herav fin tap Nto avdrag ,5-11,9 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,6 20,0 9. Tilskudd, refusjon, salg ,1-14,1 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet. I 2015 ga premieavviket isolert sett Stavanger et redusert finansieringsbehov på 125 mill. kroner, mens premieavviket ga økt finansieringsbehov på 132 mill. kr i 2014 og 18 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Også Oslo er utelatt. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Stavanger og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 5

6 Figur 2 viser at Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , og at Stavangers brutto driftsresultat gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Stavangers brutto driftsresultat 0,8 prosentenheter eller om lag 80 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5-0,8 1,6 0,2-2,2 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -0,2 0,7-1,3 Oversk før lån Figur 2 viser videre at Stavanger hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og at Stavangers renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSSkommunene fra 2014 til I 2015 var renteinntektene i Stavanger 1,6 prosentenheter eller om lag 150 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde noe lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Stavangers renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var renteutgiftene i Stavanger 0,2 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Stavanger hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var netto avdrag i Stavanger 0,2 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 etter å ha hatt lavere netto driftsresultat de to foregående årene. Stavangers netto driftsresultat gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Stavangers netto driftsresultat 0,7 prosentenheter eller om lag 70 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2015 fordi kommunen hadde høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens lavere brutto driftsresultat og høyere netto avdragsutgifter trakk i motsatt retning. Stavanger hadde høyere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Stavangers netto investeringsutgifter gikk klart opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var Stavangers netto investeringsutgifter 2,2 prosentenheter eller om lag 220 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015, og Stavangers underskudd før lån gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2014 til I 2015 var 6

7 Stavangers underskudd før lån 1,3 prosentenheter eller om lag 120 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i Dette skyldes at kommunen hadde høyere netto investeringsutgifter og lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSSkommunene. I motsatt retning trakk det at Stavanger hadde høyere renteinntekter og lavere renteutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene. Når Stavangers underskudd før lån gikk opp i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2014 til 2015, skyldtes dette at Stavangers netto investeringsutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at brutto driftsresultat og renteinntekter gikk opp og at renteutgiftene gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2015 som var om lag 95 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2014 var Stavangers finansieringsbehov om lag 80 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2013 var om lag 25 mill. kroner høyere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Stavanger kommunes regnskaper i perioden 2013 til Utviklingen i Stavanger sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Stavanger som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Stavanger i 2015 er Stavanger parkeringsselskap KF, Stavanger byggdrift KF, Ivar IKS (41,35 pst) 1, Stavanger Konserthus IKS (89 pst), Opera Rogaland IKS (50 pst), Stavanger natur og idrettsservice KF, Renovasjonen IKS (50 pst), Sølvberget KF, Rogaland Brann og redning IKS (49,3 pst), Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 pst), Multihallen og Storhallen IKS (62,4 pst) og Stavangerregionen havn IKS (80,69 pst) 2. Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Stavanger kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Stavanger fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Stavanger innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Stavanger med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er hentet fra tabellene 04949, og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 2 Rogaland revisjon IKS (31,95 pst) har rapportert til SSB for 2015, men tallene har ved en feil ikke blitt lagt inn i KOSTRA-databasen og er derfor ikke inkludert i regnskapstallene som blir referert her 8

9 3.2.1 Inntektssammensetning 2015 Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Stavanger 71,4 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,6 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,6 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning ,0 27,5 27,8 1,6 2,9 3,6 17,5 27,2 34,5 53,9 42,4 34,1 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Stavanger kommune hadde høyere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene og enn kommunene i resten av landet. I Stavanger utgjorde skatter i alt 53,9 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 42,4 prosent, mens skattene utgjorde 34,1 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Stavanger sto for 2,9 prosent av inntektene og 5,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,8 prosent av driftsinntektene og 6,6 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,3 og 9,8 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Stavanger kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 17,5 prosent av inntektene i Stavanger kommune, 27,2 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 34,5 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2014 og 2015 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. 9

10 Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Stavanger hadde svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2014 og 2015, men forskjellen var liten i Sammenlignet med kommunene i resten av landet hadde Stavanger svakere vekst i 2014 og sterkere i I 2014 økte de frie inntektene i Stavanger med 2,6 prosent, mens veksten var på 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,7 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2015 utgjorde 5,0 pst for Stavanger, 5,1 pst for de øvrige ASSS-kommunene og 3,4 pst i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2013 til 2015 under ett hadde Stavanger en vekst på 7,8 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 7,2 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 5,1 3,4 Skatt i alt ,5 6,9 6,3 Inntekt/formue ,2 5,1 5,9 Eiendom ,6 41,3 10,6 Andre ,5 1,7 Rammetilskudd ,4 2,4 0,7 Vi ser at Stavanger hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 3,2 prosent fra 2014 til 2015, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 5,1 prosent. Stavanger hadde i tillegg en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt 3 på 74,6 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 5,5 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 41,3 prosent, og en økning i skatter i alt på 6,8 prosent. Stavanger hadde høyere prosentvis vekst i rammetilskuddet enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i skatter i alt på 6,3 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 5,9 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 10,6 prosent. 3 ASSS-kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte med 680 mill. kr fra 2014 til Det meste av dette kan forklares med økning i Bergen og Stavanger, som økte med hhv 528 mill. kr og 120 mill. kr. 10

11 I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Veksten er ikke korrigert for oppgaveendringer som f.eks. bortfall av medfinansieringsordningen, som isolert sett gir en inntektsnedgang fra 2014 til Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb Stavangers nominelle vekst i frie inntekter på 2,6 prosent i 2014 blir redusert til en nedgang på 0,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var det en nedgang på 1,7 prosent. I 2015 hadde Stavanger en vekst i frie inntekter på 2,1 prosent når man korrigerer for prisstigning og en vekst på 1,1 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Stavanger en vekst i frie inntekter på 1,6 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 0,6 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2014 og 2015 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2015 økte utgiftene til lønn svakere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 2,4 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,1 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 4,0 prosent i kommunene i resten av landet. 11

12 Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /15 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,4 5,1 4,0 Sosiale utgifter ,7-0,3 1,7 Lønn inkl. sos utg ,2 4,0 3,6 I 2015 hadde Stavanger lavere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn, noe som også var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,2 prosent i For 2015 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,2 prosent 4. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Stavanger har hatt en nedgang i årsverk i 2015 på om lag 1 prosent og en vekst på om lag 1½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 2 prosent i 2015 og ½ prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1 pst i 2015 og null i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= ,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2014 og 2015 under ett hadde Stavanger en samlet årsverksvekst på om lag ½ prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 2½ prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. 4 Kilde for årslønnsveksten i 2014 er TBUs rapport november 2015, vedlegg 6. Kilde for årslønnsveksten i 2015 er Kommuneproposisjonen 2016 (Revidert nasjonalbudsjett 2015). 12

13 Stavanger hadde lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2015 var brutto driftsresultat i Stavanger 6,7 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 7,5 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,9 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) ,7 3,5 6,7 6,6 4,8 7,5 6,3 5,2 6, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Stavangers brutto driftsresultat gikk opp fra 2014 til 2015, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Stavanger i 2013 vært 1,4 prosent lavere enn figuren viser. Når Stavanger hadde økning i brutto driftsresultat fra 2014 til 2015, må dette ses i sammenheng med at driftsinntektene økte sterkere enn driftsutgiftene. Stavanger hadde en økning i driftsinntektene på 4,8 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 5,3 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 1,3 prosent i Stavanger og 2,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,9-3,2-3,5-3,7-3,6-3,8-3,9-4,0-4,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet

14 Figur 8 viser at Stavanger hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2015 mens de var noe høyere i I motsetning til de øvrige ASSS-kommunene hadde Stavanger nedgang i netto finansutgifter fra 2014 til I 2015 hadde Stavanger netto finansutgifter tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var en økning fra 3,7 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,5 prosent av driftsinntektene i 2015 og 3,6 prosent i 2014, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 4,0 prosent i 2015 og 3,9 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Stavangers nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2014 til 2015, skyldtes reduserte netto avdragsutgifter og renteutgifter, mens reduserte renteinntekter og økte finansielle tap trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene skyldtes økningen i netto finansutgifter økte finansielle tap og lavere renteinntekter, mens reduserte renteutgifter og økte finansielle gevinster trakk i motsatt retning. I kommunene i resten av landet er endringene relativt små, men reduserte renteinntekter og reduserte utbytteinntekter bidro sterkest til økte netto finansutgifter Figuren viser videre at Stavanger hadde lavere finansielle gevinster enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i Stavanger hadde finansielle gevinster i 2015 tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet lå på henholdsvis 0,9 prosent og 0,3 prosent av driftsinntektene. 14

15 Stavanger hadde finansielle tap tilsvarende 0,3 prosent av driftsinntektene i 2015, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet hadde tap på henholdsvis 0,9 prosent og 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2015 utgjorde Stavangers inntekter fra utbytte 2,2 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 0,7 prosent og 0,6 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,8 3 2,6 3,2 3,1 2,6 2, ,1 1,26 1,2 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Stavanger hadde netto driftsresultat i 2015 tilsvarende 3,8 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,8 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Stavanger i 2013 vært 1,5 prosent lavere enn figuren viser. Stavanger hadde sterkere økning i netto driftsresultat fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Økningen i Stavangers netto driftsresultat fra 2014 til 2015 kom som følge av både økt brutto driftsresultat og reduserte netto finansutgifter Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. 15

16 Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 5. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 6. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2013 er derfor moms-refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette i 2014 og fremover. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6-0,1 3,8 3,2 1,3 3,1 2,6 1,2 2,8 Bruk/avsetn bundne fonds ,1 0,1-0,1-0,2 0,0-0,1-0,2-0,3-0,4 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,1-0,3 Avvik avdrag/avskr ,6-1,7-2,1-1,2-1,3-1,1-0,9-1,0-1,1 Investeringsmoms ,5 0,0 0,0-1,3 0,0 0,0-1,6 0,0 0,0 Handlingsrom ,5-1,7 1,6 0,5-0,1 1,8-0,3-0,2 1,1 Nto drres u. inv.moms ,1-0,1 3,8 1,8 1,3 3,1 1,0 1,2 2,8 Vi ser at Stavanger hadde et handlingsrom på 1,6 prosent av driftsinntektene i Fra 2014 til 2015 har handlingsrommet i Stavanger økt med 3,3 prosentenheter. Dette kan forklares med økt netto driftsresultat, mens økt negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger trakk i motsatt retning. 5 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 6 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0 1,8 1,6 1,1 0,5-0,1-0,5-0,2-0,3-1,7 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Stavanger hadde et handlingsrom tilsvarende 1,6 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde et positivt handlingsrom på 1,8 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,1 prosent. Når Stavanger hadde noe mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Stavanger hadde lavere netto driftsresultat større negativt avvik mellom avdrag og avskrivninger, mens høyere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Fra 2014 til 2015 fikk Stavanger økt sitt handlingsrom sterkere enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2013 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,3 13,9 14,6 14,0 12,7 15,3 13,1 12,4 14, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Stavanger i 2015 var noe lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og noe høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2015 tilsvarte investeringsutgiftene i Stavanger 14,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,3 og 14,3 prosent av driftsinntektene. 17

18 Fra 2014 til 2015 hadde Stavanger økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 1,9 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde ingen endring, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet økte med 1,2 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Stavanger 2013 Stavanger 2014 Stavanger 2015 Øvrige ASSS 2015 Andre komm 2015 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole I 2015 gikk om lag 25 prosent av investeringsutgiftene i Stavanger til VAR, om lag 13 prosent til kultur og idrett og om lag 12 prosent til bolig og grunnskole. Sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene hadde Stavanger relativt høye investeringer innenfor kultur og idrett og relativt lave investeringer innenfor grunnskole. I 2015 hadde Stavanger beløpsmessig størst økning innenfor bolig og helse og omsorg, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor grunnskole og næring. I de øvrige ASSS-kommunene var det innenfor bolig at den beløpsmessige økningen var størst, mens kommune i resten av landet hadde størst beløpsmessig økning innenfor grunnskole og VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

19 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-5,1-6,1-7,4-7,2-9,0-8,9-9,6-9,6 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Stavanger gikk ned fra 2014 til 2015, og at Stavanger hadde noe høyere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene i I 2014 utgjorde Stavangers finansieringsbehov 5,7 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 5,1 og 6,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var høyere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene i 2015, skyldtes dette at Stavanger hadde lavere investeringsinntekter, mens høyere netto driftsresultat, lavere investeringsutgifter og større positivt premieavvik trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,0-9,6-5,7-7,4-9,6-5,1-7,2-8,9-6,1 Nto driftsres ,6-0,1 3,8 3,2 1,3 3,1 2,6 1,2 2,8 Investutgift ,9-12,7-14,6-14,0-15,3-15,3-12,4-13,1-14,3 Investinntekt ,6 4,7 3,8 3,4 5,0 6,7 2,5 4,1 4,4 Premieavvik ,2-1,4 1,3 0,1-0,6 0,3 0,1-1,2 0,9 Nedgangen i finansieringsbehov i Stavanger fra 2014 til 2015 skyldtes økt netto driftsresultat og endring fra negativt til positivt premieavvik, mens økte investeringsutgifter og reduserte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Også i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet gikk finansieringsbehovet ned fra 2014 til Stavanger hadde mindre reduksjon i finansieringsbehovet fra 2014 til 2015 enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Dette kan forklares med at Stavangers investeringsutgifter økte mens investeringsutgiftene var uendret i de øvrige ASSS-kommunene, og at Stavangers investeringsinntekter gikk ned mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. 19

20 Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -4,4-3,7-3,2-4,1-5,7-1,9-4,1-4,5-3,7 Bto driftsres 5,7 3,5 6,7 6,6 4,8 7,5 6,3 5,2 6,9 Nto renteinnt 1,2 0,9 0,9-0,2-0,2-0,9-0,6-0,7-0,7 Nto inv.innt -11,4-8,1-10,8-10,6-10,3-8,5-9,9-9,0-9,8 Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 3,2 prosent av driftsinntektene i Dette var høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn i kommunene i resten av landet, hvor underskudd før lån utgjorde henholdsvis 1,9 prosent og 3,7 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 7 har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2013 til Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,2 7,3 9,3 7,2 7,1 7,9 8,2 9, Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I 2015 hadde Stavanger netto bruk av lån på 7,2 prosent av driftsinntektene, noe mindre enn i Vi ser at dette var litt høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene og lavere enn i kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 7,1 og 9,2 prosent. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. 7 Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -9,0-9,6-5,7-7,4-9,6-5,1-7,2-8,9-6,1 Nto lån 8,2 7,3 7,2 9,3 12,5 7,1 7,9 8,2 9,2 Nto anskaff -0,8-2,3 1,5 1,9 2,8 2,0 0,7-0,7 3,1 Vi ser at Stavanger hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 1,5 prosent av driftsinntektene i 2015 og netto bruk av midler på 2,3 prosent av driftsinntektene i I 2015 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto anskaffelse av midler tilsvarende 3,1 prosent av driftsinntektene Fordringer og gjeld Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 8. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Stavanger hadde høyere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og Stavanger hadde en betydelig økning i netto fordringer fra 2014 til I 2015 hadde Stavanger netto fordringer som tilsvarte -41 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på henholdsvis -58 prosent og -59 prosent. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,8-48,6-54,2-55,0-58,9-57,9-59,3-58,8-58,5 Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. 8 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,9 64,8 66,4 64,5 64,8 62,9 53,7 53,9 56,2 Gjeld ,5 123,8 107,1 119,6 124,1 120,8 107,9 112,6 114,8 Netto fordr ,6-58,9-40,8-55,0-59,3-57,9-54,2-58,8-58,5 I 2015 hadde Stavanger netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2014 til 2015 var det en økning i netto fordringer på om lag 1500 mill. kroner. Økningen i netto fordringer er et resultat av økte fordringer på om lag 400 mill. kroner og redusert gjeld på om lag 1100 mill. kroner. Stavanger hadde lavere gjeld og høyere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i Forskjellen mellom netto fordringer i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2015 på +17 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +3 prosentenheter skyldtes at Stavanger hadde høyere fordringer og +14 prosentenhet skyldtes at Stavanger hadde lavere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi til og med fjorårets rapport foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Fra og med denne rapporten bygger de sektorvise kostnadsindeksene på dokumentasjon fra Kommunaldepartementet. Dette kan medføre noen mindre avvik i de sektorvise indeksverdiene for årene 2013 og 2014 sammenliknet med tidligere rapporter. I begge beregningsmetodene er den veiede summen av de sektorvise indeksverdiene for hver kommune lik indeksverdien for den samlede kostnadsnøkkelen slik denne er beregnet i Grønt hefte. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2015 er basert på data i Grønt hefte for 2016 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Analysene bygger likevel på en forutsetning om at hver sektornøkkel beskriver de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og ,15 1,10 1,104 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,958 0,815 0,906 0,997 0,966 0,866 0, ,75 0,70 Gj.sn 0,65 0,60 Grunn skole Pleie og oms Helse tjenest Komm medfin Sos tjenest Barne vern Barne hage Admin Sum Vi ser av figur 17 at Stavanger i 2015 samlet sett hadde en kostnadsindeks på 0,926. Det betyr at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 7,4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 7,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Fra 2014 til 2015 var det økning i utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet innenfor sosiale tjenester og grunnskole, mens det var nedgang innenfor barnevern. Det var innenfor pleie og omsorg og administrasjon at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i Utgiftsbehovet per innbygger innenfor pleie og omsorg lå 18,5 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 18,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet innenfor pleie og omsorg skyldes at Stavanger har relativt få innbyggere over 67 år, har relativt få psykisk utviklingshemmede, har relativt korte reiseavstander og er uten smådriftsulemper. Det var innenfor barnehager at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 med 10,4 prosent over landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 10,3 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger har relativt mange innbyggere 2-5 år, har relativt mange innbyggere med høyere utdanning og relativt mange innbyggere 1 år uten kontantstøtte. Innenfor grunnskole hadde Stavanger et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2015 som var 4,2 prosent under landsgjennomsnittet. I 2014 var utgiftsbehovet 4,7 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger har sammenheng med at Stavanger har relativt korte reiseavstander og at Stavanger ikke har smådriftsulemper. 24

25 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2016 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Stavanger forventes å få en befolkningsvekst på 2 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 0,3 prosent. For Stavanger vil dette bety at innbyggertallet vil øke med om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 460 personer. Fra 2010 til 2016 økte folketallet i Stavanger med personer eller med per år. Befolkningsveksten i Stavanger forventes å bli lavere enn veksten i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent frem mot 2022, mens veksten i resten av landet er anslått til 5 ½ prosent. I perioden 2010 til 2016 hadde Stavanger lavere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og høyere vekst enn kommunene i resten av landet. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 21 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 3,2 prosent. Dette vil gi en økning i antall personer i aldersgruppen 67 år og over på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 520 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Fra 2016 til 2022 forventes antall innbyggere 6 15 år å gå ned med 1 prosent. Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,2 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 6 15 år på om lag 160 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 25 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere i aldersgruppen 6 15 år opp med 264 personer. Antall innbyggere 0 5 år forventes å gå ned med 2 prosent fra 2016 til Dette tilsvarer en årlig nedgang på 0,3 prosent. Dette vil gi en nedgang i antall innbyggere 0 5 år på om lag 200 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 35 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall innbyggere aldersgruppen 0 5 år opp med 98 personer. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 26

27 Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Antall innbyggere i aldersgruppen år forventes å øke med 27 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 4,1 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 470 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere år med personer. Antall innbyggere i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 10 prosent frem mot Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,6 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere 90 år og over på om lag 95 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 15 personer. Fra 2010 til 2016 økte antall innbyggere 90 år og over med 101 personer. Frem mot 2022 forventes antall innbyggere i aldersgruppen år å gå opp med om lag 5 ½ prosent. Dette tilsvarer en årlig økning på 0,9 prosent. Dette vil gi en økning i antall innbyggere år på om lag 190 personer frem mot 2022, noe som tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 30 personer. Fra 2010 til 2016 gikk antall personer år ned med 249 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2022 påvirker utgiftsbehovet i Stavanger. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2016, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 27

28 Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Stavanger går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,09 1,08 1,07 1,06 1,05 1,04 1,03 1,02 1,01 1,00 0,99 0,98 0,97 0,96 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt Frem til 2022 tilsier forventet befolkningsutvikling i Stavanger at brutto driftsutgifter må øke med om lag 2 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 9 prosent, innenfor grunnskole er det forventet en nedgang på om lag 1 prosent og det er forventet en nedgang på 3 prosent innenfor barnehager. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2016-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 24 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 37 mill. 28

29 kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag -1 mill. kroner til øvrige sektorer, om lag -3 mill. kroner til grunnskole og om lag -7 mill. kroner til barnehager. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer 2017 Pst Grunnskole ,6 Pleie/oms ,1 Helsetjeneste ,0 Sosialtjeneste ,4 Barnevern ,3 Barnehager ,4 Sum ,0 Samlet sett kan demografikostnadene i 2017 for disse sektorene anslås til om lag 3 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 27 mill. kroner og grunnskole om lag 12 mill. kroner, mens barnehager viser nedgang på om lag 33 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det også korrigert for at tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Bærum er den eneste ASSS-kommunen som er tidligere vertskapskommune. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov for Stavanger korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. 29

30 Det er fra og med fjorårets rapport gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorene, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og at de vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2015, 2014 og tidligere år, har vi trukket mva-refusjonen fra netto driftsresultat for I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc.. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2015 var Stavangers disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 280 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2015 som var 3,9 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavangers netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet. 30

31 Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2015 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 170 mill. kroner. Motsatt var netto renteutgifter og avdrag om lag 840 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 110 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk korrigert disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag 30 kroner per innbygger fra 2014 til Netto driftsresultat gikk opp med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 750 kroner Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Stavanger netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 170 mill. kroner. Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -938 Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 260 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 940 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 120 mill. kroner. 31

32 I Stavanger utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 270 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 35 mill. kroner. Fra 2014 til 2015 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon ned med om lag kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med om lag 330 kroner per innbygger og pleie og omsorg og grunnskole som begge hadde en nedgang på om lag 260 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene som pleie og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 15,0 15,6 10,0 5,0 0,0-5,0 4,1-2,0 0,0-0,2 0,4 3,2 1, ,0-8,2-15,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Stavangers netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 4,1 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg lå 15,6 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til grunnskole 8,2 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Stavanger fremgår av figur

33 Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre -215 VAR Fysisk plan Kultur idrett 99 Kirker -372 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke -16 Inter komm Ikke komm ansv 10 9 Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Stavangers netto driftsutgifter var om lag 960 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 130 mill. kroner eller 34,3 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2014 til 2015 på om lag 160 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor kultur og idrett med om lag 340 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor fellesutgifter med om lag 270 kroner per innbygger. I 2015 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur og idrett og fysisk planlegging etc.. Stavangers netto driftsutgifter til kultur og idrett var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 150 mill. kroner. Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 innenfor samferdsel. Stavangers netto driftsutgifter til samferdsel var om lag 370 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 50 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Stavanger i 2015 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Stavanger har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 33

34 Figur 27 viser at i 2015 anvendte Stavanger en større andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorg og til netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 180 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Stavanger en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen i netto driftsutgifter til grunnskole utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 180 mill. kroner i alt. Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Stavanger hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2014 til 2015 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsresultat. Motsatt hadde Stavanger en nedgang i andelen som gikk til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Stavangers netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2015 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Stavangers inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2015, var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i disse 34

35 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Stavangers produksjon (blå søyle) innenfor disse tjenestene i 2015 var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor barnevern med 15,0 prosent over ASSS-snittet. Produksjonen var lavest innenfor kommunehelse med 6,4 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 1,051 0,911 0,993 1,006 1,064 1,009 0,980 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,80 0,75 0,70 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2015 var effektiviteten i Stavanger 2,0 prosent lavere enn ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen var 0,3 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent høyere. Det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2015, mens Stavanger hadde mest effektiv produksjon innenfor barnevern og grunnskole. Stavangers effektivitet innenfor pleie og omsorg var 8,9 prosent under ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor pleie og omsorg var 0,1 prosent over ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,9 prosent høyere. Stavangers effektivitet innenfor barnevern var 6,4 prosent over ASSS-snittet. Dette fremkommer som resultat av at produksjonen innenfor barnevern var 15,0 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 8,1 prosent høyere. Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,5 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 5,1 prosent over ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor barnehager var 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 2,4 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 0,9 prosent over ASSS-snittet. 35

36 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Stavanger hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Stavanger 3,2 prosent under ASSS-gjennomsnittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Produksjonen i Stavanger gikk ned med 2,1 prosent fra 2014 til Produksjonen gikk mest ned innenfor pleie og omsorg med 4,8 prosent og innenfor kommunehelse med 2,9 prosent. Produksjonen gikk mest opp innenfor barnevern med 2,7 prosent. Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Avvik Reell Endring Endring endring endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,1 1,0-0,9-2,0 2,1 Pleie og omsorg -4,8 0,9-5,7-1,9-2,9 Helsetjeneste -2,9 0,5-3,3 5,2-8,1 Barnevern 2,7 1,1 1,6 1,2 1,5 Barnehager -0,3-0,8 0,5-5,1 4,7 I alt -2,1 0,6-2,7-2,0-0,1 Fra 2014 til 2015 økte beregnet utgiftsbehov i Stavanger med 0,6 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte 2,7 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnevern med 1,1 prosent, innenfor grunnskole med 1,0 prosent og innenfor pleie og omsorg med 0,9 prosent. Innenfor barnehager gikk utgiftsbehovet ned med 0,8 prosent. Innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 5,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet og innenfor kommunehelse gikk produksjonen ned med 3,3 prosent i forhold til behovet. Innenfor barnevern gikk produksjonen opp med 1,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Stavanger gikk ned med 2,1 prosent gikk brutto driftsutgifter 9 reelt sett ned med 2,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2014 til 2015 på 0,1 prosent. Effektiviteten gikk mest ned innenfor kommunehelse med 8,1 prosent og innenfor pleie og omsorg med 2,9 prosent. Effektiviteten gikk mest opp innenfor barnehager med 4,7 prosent. 9 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Stavanger for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,1 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene 10 : Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Stavangers score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 1,010 Nasj prøver 5. trinn 0,997 Nasj prøver 8. trinn 1,007 Eksamen 0,994 Grunnsk poeng 1,019 Lærings miljø 0,986 1,004 Plass i SFO Sum grunn skole Stavanger ASSS-snitt 10 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 38

39 I 2015 var Stavangers produksjon innenfor grunnskole 0,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren læringsmiljø med 1,9 prosent over ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO som lå 1,4 prosent under ASSS-snittet Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 0,1 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,9 prosent. I Stavanger gikk indikatoren elever og grunnskolepoeng mest opp med 1,6 prosent. Endringen i indikatoren elever og grunnskolepoeng er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i grunnskolepoeng. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen, elever og nasjonale prøver og elever og læringsmiljø. Indikatoren innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO gikk mest ned med 3,3 prosent. Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til 2015 Stavanger ASSS Elever og nasj 5.tr 0,7 1,7 Elever og nasj 8.tr -0,6 1,9 Elever og eksamen 0,7 1,9 Elever og grskpoeng 1,6 2,2 Elever og lærmiljø -0,1 2,0 SFO -3,3 1,3 Sum 0,1 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215, 222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Indikatoren viser antall elever med spesialundervisning av alle elever - kommunale og private skoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. Indeksen "Vurdering for læring" er brukt i denne rapporten Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Stavanger Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 0,963 1,000 0,837 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,3 15,0 13,7 16,2 Andel elever som får spesialundervisning 9,1 7,4 6,3 9,1 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 7,2 8,0 6,6 10,0 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,4 79,0 74,7 86,0 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,4 73,8 67,3 83,2 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,7 83,0 78,6 90,5 Eksamen snitt engelsk, regning og norsk 3,6 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,7 3,6 3,6 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Stavanger Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Stavanger har den høyeste andelen elever med spesialundervisning er den høyeste i ASSSnettverket. Sykefraværet er langt lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene Resultatene på nasjonale prøver og eksamen er over gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Netto driftsutgifter per elev er en prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 har driftsutgiftene sunket betraktelig når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter har Stavanger en ressursbruk fire prosent under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det som i størst grad påvirker utgiftsnivået, er gruppestørrelse, skolestørrelse, bruk av spesialundervisning og sykefravær. Gruppestørrelsen er to prosent høyere enn i ASSS-nettverket. Den er høyere enn for gjennomsnittet på alle trinn. Skolene har, i snitt, flere elever enn gjennomsnittet. Gruppestørrelser og skolestørrelser trekker i retning lavere utgifter. Stavanger har den høyeste andelen elever med spesialundervisning i nettverket med 9,1 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 7,4 prosent. Kommunen har hatt en betydelig økning i andel elever med spesialundervisning fra 2011 fram til De fleste andre kommuner har hatt en lavere andel hele denne perioden, og mange av ASSS-kommunene har hatt en nedgang i andelen de senere årene. Fra 2014 til 2015 er det en nedgang i andelen elever med spesialundervisning, og det er primært fra 5. trinn og oppover. De elevene som får spesialundervisning, får færrest timer av alle i ASSSkommunene. Det er 22 prosent færre årstimer enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Stavanger har en profil på spesialundervisningen hvor mange elever får, men de får få timer hver seg. En høy andel spesialundervisning kan gi høyere gjennomsnittlige utgifter. Sykefraværet er på 7,2 prosent, og det er 10 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Lavt sykefravær kan gi lavere utgifter. Stavanger har en befolkning med en andel med videregående eller høyere utdanning som er høyere enn landsnivået. Kommunen har en lavere andel barn som bor i husholdninger med lav inntekt enn landet som helhet. Andelen innvandrerbefolkning mellom 0-16 år er noe høyere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. En befolkning med høy andel høyt utdannede og lav andel familier med lav inntekt gir et godt utgangspunkt for sterkere elevprestasjoner enn i kommuner med en annen befolkningssammensetning. Elevene i Stavanger har bedre læringsresultater enn gjennomsnittet i nettverket. 41

42 Kommunene har noe svakere resultater på 5. trinn i 2015 enn i 2014, men det er kun Bærum og Oslo som har bedre resultater. Det samme gjelder på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn. Utdyping av de enkelte indikatorer Driftsutgifter: Stavanger har netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning på kr per elev, dette er 1 166,- over gjennomsnittet. Justert for prisutviklingen, har driftsutgiftene per elev gått ned fra 2014 til Ressursbruken i forhold til utgifter er likevel lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Stavanger har lavere kostnader til skolelokaler enn gjennomsnittet. Disse kostnadene er noe høyere i 2015 enn året før. Netto driftsutgifter til grunnskole (202) utgjør 17,6 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Det er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket, på tross av at Stavanger har en andel 6-15-åringer som gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 11,9 prosent av innbyggerne er 6-15 år. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gruppestørrelsene i skolene i Stavanger er over gjennomsnitt for ASSS-nettverket på alle klassetrinn i Det er en økning i gruppestørrelse fra året før. Stavanger har litt større skoler enn gjennomsnittet med 352 elever per kommunal grunnskole, gjennomsnittet er 337 elever per skole. Stavanger har en vekst i antall elever i grunnskolen, totalt har det blitt 195 flere elever siden Det er vekst på 1,3 prosent. Det siste året er veksten på 0,5 prosent. Spesialundervisning: I Stavanger får 9,1 prosent av elevene spesialundervisning. Det er den høyeste andel i nettverket og en liten nedgang fra Samtidig har Stavanger den samme fordelingen på spesialundervisning som andre kommuner. Det er 7 prosent av elevene som får spesialundervisning i trinn. På trinn er andelen 10,8 prosent. Når vi sammenligner med ASSS-kommunene er det en langt større andel med spesialundervisning på trinn. Det kunne tolkes som stor innsats tidlig, som kanskje kunne gi mindre behov senere i skoleløpet. Men Stavanger har en langt høyere andel spesialundervisning enn gjennomsnittet, også blant de eldre barna. Siden 2014 har det vært en liten nedgang i andelen elever med spesialundervisning på alle trinn. I gjennomsnitt får elever med spesialundervisning 101 timer hver. Det er fortsatt det laveste i nettverket. Stavanger har en høy andel med spesialundervisning, og hver elev får få timer. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Stavanger var 7,2 prosent i Det er en økning fra 6,7 i Stavanger har et er lavere sykefravær enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som er 8 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Andelen elever på de høyeste nivåene på nasjonale prøver er langt større enn gjennomsnittet i ASSSnettverket. Det er kun Bærum og Oslo som har bedre resultater enn Stavanger. På 5. trinn 8. trinn er det en liten nedgang i andelen på høyeste nivå fra 2014 til Unntaket er 8. trinn lesing, som har en større andel på de høyeste nivåene i trinn ligger på tilnærmet samme nivå som året før. Elevene i Stavanger har i gjennomsnitt høyere resultat på eksamen 10. trinn enn gjennomsnittet for ASSS kommunene. Det er i engelsk og matematikk elevene gjør det bedre enn gjennomsnittet. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Læringsmiljøet målt ved elevenes svar på spørsmål knyttet til «Vurdering for læring» viser at Stavanger har en skår som er 2 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. 42

43 Bruk av assistenter Grunnskolen i Stavanger har 16,3 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Det er den høyeste assistentbruken i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 13,6 årsverk, og en økning fra

44 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og -lærere. Dette er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene 11 : Korr. oppholdstimer i kommunale og private barnehager i fht behovskorrigert innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,100 1,05 1,00 0,991 0,985 0,95 0,90 0,891 Stavanger 0,85 ASSS 0,80 0,75 0,70 0,65 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2015 var Stavangers produksjon innenfor barnehager 1,5 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som lå 10,9 prosent under ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren leke- og oppholdsareal som lå 10,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 0,3 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,3 prosent. I Stavanger gikk indikatoren korrigerte oppholdstimer mest ned med 1,8 prosent, mens indikatoren ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning gikk opp med 9,7 prosent. 11 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 44

45 Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til 2015 Stavanger ASSS Korr opphold timer -1,8 0,3 Antall m/pedag utdann 9,7 15,3 Leke/ oppholds areal -0,1 0,6 Sum barne hage -0,3 2, Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land = (Antall barn med annen morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk) / (antall innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land)*100 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager: (Korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager) / Årsverk i alt kommunale barnehager. Teller = Oppholdstimer i kommunale barnehager (korrigert for alder og oppholdstidskategorier). Dette ganges så med 48 uker. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Nevner = Årsverk i alt i kommunale barnehager. Inkluderer alle stillingskategorier med unntak av "Andre personalressurser". Data hentes fra "Årsmelding for barnehager per " som rapporteres via BASIL. Vi bruker denne indikatoren for få fram forholdet mellom barn og ansatte, bemanningstettheten. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr), konsern: Korrigerte brutto driftsutgifter, funksjon 201, per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) = (Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 / antall korrigerte oppholdstimer)*1000 Teller = Korrigerte brutto driftsutgifter (kontoklasse 1 og 3, artene ( ) artene (690, 710, 729, 790), funksjon 201. Nevner = Barn i kommunale barnehager korrigert for alder og oppholdstidskategorier. Barn i åpen barnehage er ikke inkludert. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2014 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. 45

46 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Indikator STA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Dekningsgrader ,042 1,000 0,911 1,056 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 79,2 81,7 76,1 92,3 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 95,3 96,7 94,0 99,4 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % (ekskl. utvalgte land) Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer 71,9 77,8 69,2 89,5 45,5 46,6 42,6 52, Andel ansatte barnehagelærerutdanning - % 32,4 37,2 31,7 43,3 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen godkjent pedagogisk utdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 41,4 46,3 39,9 55,2 7,1 11,5 6,7 16,9 Sykefravær (Kilde: PAI) 11,9 12,8 8,7 16,0 Kvalitet Brukertilfredshet 5,4 5,2 5,0 5,4 46

47 Figur 32 Tjenesteprofil Stavanger ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH STA Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Netto driftsutgifter er 5 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning er 13 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket Sykefraværet er 7 prosent lavere enn gjennomsnittet i nettverket Netto driftsutgifter er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Når det er korrigert utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon i ressursbruksindikatoren gir det samme resultat. Det er ulike faktorer som påvirker utgiftsnivået. Lavere dekningsgrad for 1-2 åringer, en lavere andel med barnehagelærerutdanning og lavere sykefravær enn gjennomsnittet kunne tilsi lavere utgifter. Det som øker utgiftsnivået i Stavanger, kontra de andre ASSS-kommunene er færre oppholdstimer per årsverk, altså en høyere bemanningstetthet. Forskjellen fra gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 2 prosent. Alt i alt har Stavanger netto driftsutgifter som er 5 prosent høyere enn gjennomsnittet. Kvalitet i barnehagene påvirkes av mange av de samme faktorene som påvirker utgiftene. De indikatorene vi ofte bruker for å si noe om kvaliteten er: personalets utdanningsnivå, bemanningstettheten, sykefraværet og brukertilfredsheten. Den høye bemanningstettheten og det lave sykefraværet blant medarbeidere påvirker kvaliteten positivt. Den lave andelen med barnehagelærerutdanning og annen pedagogisk utdanning kan utfordre kvaliteten i barnehagene. Foreldrene er veldig fornøyde med kvaliteten i barnehagene, og gir en skår på 5,4. En positiv utvikling knyttet til kvaliteten er at andel med barnehageutdanning øker. Det siste året har andelen med barnehagelærerutdanning økt med 2,6 prosentpoeng til 32,4 prosent. Dekningsgrader Det er 79,2 prosent av 1-2-åringer som har barnehageplass. Det er en økning fra året før på 2,3 prosentpoeng. Snittet for nettverket, er på 81,7 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage i Stavanger er 95,3 prosent. Det er på nivå med andelen i Gjennomsnitt for nettverket er 97,7 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene, korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer, i kommunale barnehager er 45,5 kroner. Det er blant de laveste enhetskostnadene i nettverket, ca. en krone under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Fra 2014 til 2015 sank enhetskostnadene med nærmere 3 kroner. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene har steget med kun 0,6 kroner det siste året. Tallene for brutto driftsutgifter per oppholdstime i Stavanger for 2014 er påvirket av at Stavanger hadde en sterk nedgang i aktiviteten gjennom dette året. Det ga isolert sett høye utgifter per oppholdstime i I 2015 har ikke tallene for Stavanger tilsvarende effekt. Dette bidrar isolert sett til at Stavanger får nedgang i brutto 47

48 driftsutgifter per oppholdstime fra 2014 til En beskjeden nedgang i bemanningstettheten kan bidra til en viss reduksjon i enhetskostnadene. Men bemanningstettheten er fortsatt høy, og den høyeste i nettverket. Den økte andelen med barnehagelærere kan gi økte utgifter. Kommunen har samlet sett indikatorer som skulle tilsi relativt gjennomsnittlige enhetskostnader, noe de har i Bemanningstettheten er høy, noe som gir høye utgifter. Andre indikatorer tilsier lavere utgifter. Det er andelen med barnehagelærerutdanning, og annen pedagogisk utdanning, som er 13 prosent under gjennomsnittet for ASSS-nettverket, og lavt sykefravær. Sykefraværet er 7 prosent lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Den siste treårs perioden har andel barnehagelærere i Stavanger gått opp med nesten fem prosentpoeng, og er nå 32,4 prosent. Gjennomsnittet er på 37,2 for ASSSkommunene. De private barnehagene i Stavanger har en bemanningstetthet som er noe høyere enn i de kommunale. Bemanningstettheten i de private barnehagene i Stavanger har over flere år vært høyere enn gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Andel menn i barnehage er 7,1 prosent. Det er den nest laveste andelen menn i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 11,5 prosent i

49 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene 12 : Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,5 1,4 1,424 1,3 1,2 1,150 1,1 1,0 0,9 0,858 1,057 1,015 0,985 Stavanger ASSS 0,8 0,7 0,6 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2015 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 15,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet som lå 42,4 prosent over ASSS-snittet. Stavanger scoret lavest på indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse som lå 14,2 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 2,7 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 3,4 prosent. I Stavanger gikk indikatoren undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder mest opp med 39,6 prosent og indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet gikk opp med 8,7 prosent. Indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 0,2 prosent. 12 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 49

50 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til 2015 Stavanger ASSS Undersøkelser 0,1 9,3 Tiltak barn ikke plassert 8,7 2,7 Tiltak barn plassert -0,2-2,9 Behandl under 3 mndr 39,6 17,0 Tiltak barn med plan 1,6 3,5 Sum barnevern 2,7 3, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Kun to av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Stavanger 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,070 1,000 0,783 1,181 Net. Dr.utg. pr inb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år 3,2 4,1 2,6 6,3 Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år 4,5 4,3 2,5 5,6 Andel barn som er plassert av barnevern i løpet av året i % av innbyggere 0-17 år 1,9 1,5 0,9 2,1 Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak 58,4 65,0 49,1 74,5 Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 21,9 22,9 16,5 26,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252)

51 Indikator Kvalitet Stavanger 2015 Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 9,9 11,6 9,6 14,9 Figur 34 Tjenesteprofil Stavanger ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. Barn ikke plass. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 45 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 102 Brukertilfr. 0 Oppsummering /særlige trekk ved kommunen En ressursbruksindikator på 107 indikerer at det brukes noe mer på barnevern i Stavanger enn utgiftsbehovet skulle tilsi. Det kan se ut som kommunen driver et kjernebarnevern med en høyere andel barn som er plassert utenfor hjemmet, men her er en usikkerhet rundt føring av både enslige mindreårige og ungdom med ettervernstiltak. Stavanger har lave enhetskostnader og fremstår som kostnadseffektive. Tjenesten leverer gode resultater på kvalitetsindikatorene og har et stabilt og, sett i forhold til nettverket, et lavt sykefravær. Prioritering og behov Stavanger har en ressursbruksindikator på 107, som betyr at kommunen bruker 7 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er relativt høyt prioritert i Stavanger. Netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa har ikke økt det siste året og dette betyr en reell reduksjon mtp lønns- og prisvekst. Kommunen ligger på snittet for ASSSkommunene. Dekningsgrad Stavanger kommune har en lav andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år og kommunen ligger 21 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Vi ser at en høy andel av undersøkelsene fører til tiltak. I 2015 var det ca. 50 % og dette er det høyeste i nettverket. Dette bidrar til at kommunen har en økning i andel barn med tiltak. En stor andel av de undersøkelsene som blir henlagt (37,5 %) blir henlagt fordi foreldre og/eller barn ikke ønsket å motta hjelp. Stavanger har en høy, men stabil, andel barn som er plassert i forhold til innbyggere i målgruppen, og ligger 25 % over ASSS-snitt. Manuelt innsamlede data viser at 15 % av de plasserte barna er enslige mindreårige flyktninger. I tillegg ligger det en usikkerhet rundt føring av ungdom med ettervernstiltak. Kostraveilederen er ikke entydig og vi vet det er praksisforskjeller på dette området, men Stavanger 51

52 fører konsekvent denne gruppen på funksjon 252. Dette kan være en delforklaring på hvorfor kommunen ligger høyt på denne indikatoren. Tjenesteprofilen til Stavanger er i endring, hvor en stadig høyere andel barn får hjelp i hjemmet. Dette vil si at veksten i andel barn med tiltak i hovedsak består av barn som får hjelpetiltak i hjemmet. Den høye andelen barn som er plassert bidrar til at Stavanger fremdeles har en tjenesteprofil som indikerer et «kjernebarnevern», hvor 41 % av barna som får tiltak er plassert. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». På denne indikatoren ligger Stavanger rett under snitt og dette er en reduksjon fra forrige år. Produktivitet og enhetskostnader Stavanger kommune har over tid hatt lave enhetskostnader på alle tre barnevernfunksjoner. Kommunen ligger 17 % under snitt pr barn med undersøkelse eller tiltak til drift av barneverntjenesten (f 244 administrasjon). Driftsutgiftene er redusert fra 2014, tjenesten har færre stillinger og kjøper i mindre grad inn tjenester fra eksterne. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) ligger betydelig under gjennomsnittet for ASSSkommunene og er redusert med 24 % i løpet av de siste tre årene. Kommunen har lave utgifter da de kjøper svært lite tjenester eksternt og driver endringsarbeid overfor familier av egne familieveiledere. Som tidligere nevnt er også utgifter til ettervern (hybel og annen oppfølging) konsekvent ført på funksjon 252, noe som også kan ha ført til at kommunen har lavere utgifter enn nettverket på denne funksjonen. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) viser en økning fra 2014 til Kommunen ligger 7 % under snittet for nettverket. Utgifter knyttet til enslige mindreårige utgjør 13 % av de totale netto driftsutgifter. Manuell innsamling av data viser at dersom man holder utgifter knyttet til enslige mindreårige utenfor vil kommunen ha en enhetskostnad på 15 % under ASSS-snitt pr barn plassert utenfor hjemmet. Driftsutgiftene pr barn som er plassert omfatter også kommunenes utgifter til ettervern. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. På indikatoren andel barn med plan har kommunen et vesentlig bedre resultat enn i 2014 og ligger nå på snitt med nettverket. Det samme gjelder andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder hvor vi ser en stor forbedring fra 2014 til 2015 og kommunen ligger nå rett over ASSS-snitt. Sykefraværet er jevnt synkende og ligger nå på 9,9 % og er blant de lavest i nettverket. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å gjøre dette da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: - Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste - Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) - Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgstjenester, er også tatt med i ressursbruksindikatoren. Grunnlaget er konserntall 2015 som er hentet fra KOSTRA pr Produksjonsindeks Kommunehelsetjenesten Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene 13 : Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Stavanger 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,908 Lege timer per uke 0,986 Reserve kap fastlege 0,903 Fysio timer per uke 0,929 1,127 Årsv ergo Svanger terapeut skaps ktr 1,041 Hjem besøk nyfødte 0,975 0,859 Helseund Helseund opptil 4 1. skole år trinn 0,936 Sum helse Stavanger ASSS I 2015 var Stavangers produksjon innenfor kommunehelse 6,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde lavest score på indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn som lå 14,1 prosent under ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 12,7 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker som lå 4,1 prosent over ASSS-snittet. 13 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 53

54 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 2,9 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Stavanger gikk indikatoren årsverk av ergoterapeuter mest ned med 11,7 prosent og indikatoren barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn gikk ned med 8,0 prosent. Indikatoren nyfødte med hjemmebesøk innen to uker gikk mest opp med 4,4 prosent og indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll gikk opp med 3,0 prosent. Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Stavanger Stavanger ASSS Legetimer per uke -4,3 2,0 Reservekap fastlege -1,0-0,9 Fysiotimer per uke 0,3 0,8 Årsv ergoterapeut -11,7 8,3 Svangerskaps ktr 3,0 2,0 Hjembesøk nyfødte 4,4 0,6 Helseund opptil 4 år -5,8-3,6 Helseund 1. skole trinn -8,0 16,9 Sum helse -2,9 1,8 Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Se eget avsnitt om dette Beskrivelse av indikatorer for Kommunehelsetjenesten Tabellen viser absolutte verdier for kommunen, gjennomsnittet for nettverket og laveste/høyeste verdi i nettverket. I figurene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-kommunene (rød linje) satt til 100 % for hver indikator. Kommunens nivå er beregnet i prosent av dette snittet. Programkomitéen for ASSS har vedtatt å ta inn en ny KOSTRA-indikator i Tjenesteprofil 1 fra og med 2016: Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år. Den finnes som søyle nr. 5 fra venstre. Ressursbruksindikatoren og indikatoren for sykefravær brukes av de fleste ASSS-nettverkene. Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. 54

55 Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom undersøkelser er med for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Fem av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser på helsestasjonen de seneste tre år og fire har målt tilfredshet med fysio- og ergoterapitjenestene. Minst fem kommuner må ha aktuelle undersøkelser hvis gjennomsnittstall skal ha nytteverdi. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på tall fra KUHR-basen, fastlegenes fakturering. Dette utkastet er ajourført i henhold til de siste ønskene legegruppen leverte i fjor. Det er data for 2015 som presenteres i rapporten Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabellene nedenfor viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon. Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Andel i % 2015 Endring i % Kommunehelse (f. 232, 233, 241) 3 467, , ,9 Netto driftsutgifter, Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) 945,1 988,0 27,2 4,5 Forebyggende arbeid (f.233) 250,5 226,3 6,2-9,6 Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2 272, ,3 66,6 6,6 Kommentar: Tabellen viser veksten i nettoutgiften mellom 2014 og 2015 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon.tredje kolonne viser hvor stor andel hver av funksjonene utgjør av kommunehelsetjenesten. Fjerde kolonne viser endringen fra 2014 til 2015 i %. Tallene for kommunehelsetjenesten (alle ASSS-kommunene) viser vekst fra 2014 til Veksten er større enn pris- og lønnsveksten og isolert sett er realveksten på 79 mill. kroner totalt. Den største veksten har de siste to årene vært på diagnose, behandling og rehabilitering (f.241), og denne deltjenesten utgjør en stor andel; ca. 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren var 2,6 % fra Alle tall som er brukt i denne rapporten er i løpende priser. 55

56 Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt ASSS Kommunehelse (f. 232, 233, 241) Helsestasjon/skolehelsetj. (f. 232) Forebyggende arbeid (f.233) Diagnose, behandling og rehabilitering (f.241) 2,5 3,8 4,3 14,3 11,1 1,9 3,3 3,4 5,3 8,5 5,8-3,2 1,8 2,8 19,7 8,8 3,6-0,8-2,0 17,5 13,0 6,1-3,2-3,6-53,6 5,9 50,5 21,2 37,4 10,2 16,7 33,3 11,5 5,0 6,3 10,7 14,5 8,5-0,2 0,5 5,1-1,5 6,2 5,5 Kommentar: Tabellen viser for hver kommune veksten i nettoutgiften fra 2014 til 2015 i % både for kommunehelsetjenesten samlet sett, og for hver funksjon. Beregningen er basert på løpende priser. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene er vist i kolonnen lengst til høyre. For kommunehelsetjenesten som helhet er det Drammen som har hatt høyest vekst fra 2014 til 2015 med 14,3 %, men også Kristiansand har hatt høy vekst med 11,1 %. Sandnes har hatt lavest vekst og Fredrikstad nest lavest. Gjennomsnittet for alle kommunene har økt med 5,8 % fra 2014 til Til sammenligning var tallet 7,1 % fra 2013 til For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er Drammen den kommunen som har hatt høyest vekst fra 2014 til Drammen hadde også høy vekst på denne funksjonen fra 2013 til Fredrikstad, Bergen og Stavanger har reduksjon på denne funksjonen fra 2014 til Fire av kommunene har økning som er høyere enn ASSS-gjennomsnittet fra 2014 til 2015, og snittet er på 6,1 %. Fra 2013 til 2014 var gjennomsnittlig vekst på denne funksjonen 8,4 %. Funksjon (232) utgjør 27 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Ser vi på utviklingen i nettoutgiften til forebyggende arbeid, er det Kristiansand og Stavanger som har hatt høyest vekst fra 2014 til Oslo har en betydelig reduksjon fra 2014 til Forebyggende arbeid generelt (funksjon233) utgjør 6 % av utgiften til kommunehelsetjenesten samlet sett. Utviklingen i nettoutgiften til diagnose, behandling og rehabilitering viser at Drammen har hatt størst vekst fra 2014 til Oslo, Kristiansand, Bærum, og Tromsø har også hatt en vekst over ASSSgjennomsnittet. Trondheim har hatt «negativ vekst» på denne funksjonen (241) fra 2014 til Diagnose, behandling og rehabilitering utgjør 67 % av kommunehelsetjenesten samlet sett. Prisveksten i kommunesektoren fra 2014 til 2015 var på 2,6 %. 56

57 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Stavanger kommune Indikator Stavanger 2015 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator for kommunehelse ,020 1,000 0,857 1,123 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 4,0 4,2 3,6 4,9 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 26,8 29,4 16,7 37,9 Årsverk helsesøstre pr innbyggere 0-20 år, KOSTRA 15,6 17,5 9,5 21,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 4,8 3,1 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,7 8,3 7,0 9,9 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,9 8,2 5,6 11,1 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man. rapp 3,80 4,19 3,13 5,57 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man. rapp. 1,34 1,57 1,07 2,50 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 2,0 2,1 1,6 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,1 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 7,7 8,3 7,0 9,9 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,5 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,23 0,24 0,20 0,35 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 3,1 3,9 2,0 7,4 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (5 kommuner) 5,3 5,2 5,1 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (4 kommuner) Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene nedenfor. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 57

58 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2015 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot pr. Årsv helsesøstr pr innb 0-20 år innb 0-20 år Årsv ergoter pr innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Sykefravær STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr. Årsv skolehelse tot 1000 innb. 0-5 år pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) 143 Konsult pr listeinnb Konsult legevakt/sykebesøk pr innb 53 Ledig listekap % ant innb 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år 101 Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Stavanger har en vekst i utgiftene til kommunehelsetjenesten for alle funksjoner samlet på 3,3 % fra 2014 til Denne veksten er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene som var på 5,8 %. Dette har ført til at ressursbruksindikatoren er redusert fra 4 % over snitt i 2014 til 2 % over i Det samme forholdet gjelder for netto driftsutgifter. Stavanger er likevel nær ASSS-snittet på samtlige økonomiske indikatorer. Stavanger forklarer at veksten skyldes økt innsats knyttet til drift av Stavanger helsehus, som gikk fra prosjekt til drift ved inngangen til På området diagnose, behandling og rehabilitering er veksten på 0,5 %, mens ASSS-snittet er 5,5 %. Veksten fra 2014 til 2015 i utgiftene til forebyggende arbeid er 37,4 %, og snittet for ASSS kommunene er 11,5 %. For helsestasjon og skolehelsetjenesten viser utgiftene en reduksjon på 0,8 %. ASSS-snittet har en økning på 6,1 %. Stavanger viser til at dette er et resultat av at pensjonsutgiftene i 2015 har vært lavere enn i 2014, og at det ikke er tjenestetilbudet som er blitt redusert. 58

59 Kommunen hevder at utgiftsnivået for helsestasjons- og skolehelsetjenesten isolert sett viser en økning. KOSTRA-tallene pr. 15. juni 2016 viser også at årsverksinnsatsen til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr innb år har økt fra 2014 til Av den grunn har det vært mulig for virksomheten å øke andelen gjennomførte hjemmebesøk til nyfødte fra 78 % til 82 % uten å redusere andre aktiviteter. Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år er økt fra 1 % lavere enn snitt i 2014, til 3 % over snittet i Antallet årsverk til fysio- og ergoterapi pr innbyggere er lavere enn i Årsverksinnsatsen er redusert med om lag 10 %. Stavanger sier dette skyldes at driftsnivået på denne tjenesten i 2014 var høyere enn budsjettrammene tillot, og at det ble vedtatt ytterligere budsjettreduksjoner ved behandlingen av Handlings og økonomiplanen for Ressursnivået for kommunale fysioterapeuter er likevel høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2015, men for ergoterapeuter er nivået nå under snitt. For private fysioterapeuter er nivået om lag som i Kommunen opplyser at det til tross for reduksjonen i antall årsverk, er en liten økning i antall konsultasjoner fra 2014 til Hovedårsaken til økningen antas å være økt bruk av gruppebehandling og andre effektiviserende tiltak som kvalitetssikring av arbeidsprosesser og dokumentasjon i journalsystemet. Imidlertid har ventelisten for å motta tjenester økt med 59 % fra utgangen av 2014 til utgangen av 2015; det var 297 personer på listen for fysio- og/eller ergoterapitjenesten ved utgangen av KS har ingen informasjon tilgjengelig som kan dokumentere dette. ASSS-nettverket har ikke indikatorer som viser aktivitet, tilgjengelighet etc. for denne deltjenesten. 59

60 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene 14 : - Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon - Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon - Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere - Andel enerom i institusjon - Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall - Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,899 1,089 1,156 1,125 1,001 1,029 1,121 1,001 0,8 0,757 0,7 0,6 0,5 0,495 Stavanger ASSS 0,4 0,3 0,313 0,2 0,1 Tidsbegr opphold døgn Langtid opphold døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bistand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer dag sent Timer støtt kontakt Sum pl / oms I 2015 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 0,1 prosent over ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren legetimer per uke som lå 15,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren fysioterapeuttimer som lå 12,5 prosent over. Stavanger hadde lavest score på indikatoren timer dagsenter som lå 68,7 prosent under ASSS-snittet og på indikatoren timer omsorgslønn som lå 50,5 prosent under. 14 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 60

61 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Stavanger har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 4,8 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 0,7 prosent. I Stavanger gikk indikatoren fysioterapeuttimer per uke mest ned med 16,0 prosent og indikatoren timer hjemmesykepleie gikk ned med 9,5 prosent. Indikatoren timer støttekontakt gikk mest opp med 15,2 prosent. Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til 2015 Stavanger ASSS Tidsbegr oppholddøgn -3,4-7,8 Langtid oppholddøgn -1,3 0,5 Lege timer 2,4 4,4 Fysiotimer -16,0 0,3 Enerom 0,0 0,9 Timer prakt bistand -7,5 1,6 Timer hjsyk pleie -9,5 1,3 Timer oms lønn -0,2 1,9 Timer dag sent 5,1 2,7 Timer støttekontakt 15,2 1,0 Sum pl / oms -4,8 0, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2013 sammenliknet med 2013-rapporten fordi institusjonslokaler (f261) er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS gjør særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene: - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre» - «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» 61

62 - «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2015 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: - «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 - «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 - «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær («langtidsfravær»), mens PAItallene viser både egenmeldt («korttidsfravær») og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansatte i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. - Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Tallene for 2015 gjelder fra og med 4. kvartal 2014 til og med 3. kvartal 2015 Tjenester til utviklingshemmede (TTU) Tallene hentes i hovedsak gjennom manuell innhenting i kommunene. Dette fremkommer i tjenesteprofilen gjennom indikatorene: - Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre - Utgifter pr utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) - Andel utviklingshemmede 18+ som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet - Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr beboer - Andel årsverk med fagutdanning (vgs., høyskole, universitet) Indikatorene er tatt inn i tjenesteprofilen for brukere under 67 år. Stovner bydel har deltatt for Oslo kommune i ASSS-arbeidet når det gjelder tjenester til utviklingshemmede. TTU-indikatorene for Oslo gjelder derfor kun Stovner. Kommunen arbeider med å hente inn data for alle bydelene. Årsverk Det er to indikatorer i tjenesteprofilen: Andel årsverk med fagutdanning som hentes fra KOSTRA og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) som er manuelt innhentet i kommunene. Andel årsverk med fagutdanning omhandler hele pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgangen til a-ordningen (ny innrapportering av sysselsettingsstatistikk) er ikke tallene for 2015 korrigert for lange fravær og er følgelig ikke direkte sammenliknbare med tallene for 2013 og Andel årsverk med fagutdanning (TTU) dekker samme kategorier som i KOSTRA, men gjelder kun for ansatte som arbeider innen tjenester til utviklingshemmede brukere. Brukertilfredshet Det er for 2015 ikke kommet inn tilstrekkelig antall resultat til at gjennomsnittsberegninger mv. blir gjennomført. 62

63 Legetilgang i sykehjem Indikatoren viser legetilgang i institusjon, mens det i nevneren kun er tatt med beboere i sykehjem. Sykehjemsplassene utgjør 97,5 % av totalt antall plasser og et evt. avvik er derfor svært lite. KOSTRAbenevnelsen legetilgang i sykehjem brukes derfor. Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2015 Indikator STA 2015 Prioritering/behov Snitt ASSS 2015 Lavest ASSS 2015 Høyest ASSS 2015 Ressursbruksindikator 1,111 1,000 0,878 1,188 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år* Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+* Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov 1,62 1,82 1,62 1,98 1,62 1,70 1,59 1,94 68,7 % 83,0 % 68,7 % 94,5 % Andel utviklingshemmede av befolkning 16 år og eldre 0,31 % 0,37 % 0,29 % 0,47 % Utgifter pr. utviklingshemmet (fratrukket refusjon ressurskrevende) Dekningsgrader Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 18,2 % 13,4 % 6,9 % 19,0 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) Andel utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet Produktivitet/enhetskostnad 28,1 % 30,1 % 27,0 % 35,0 % 17,8 % 16,6 % 12,6 % 21,5 % 53 % 56 % 43 % 71 % Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år* Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år+* Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Utgifter til bolig med fast tilknyttet personell hele døgnet (inkl. private/ideelle) pr. beboer (TTU) Kvalitet Brukertilfredshet Andel årsverk med fagutdanning 72 % 72 % 64 % 80 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,64 0,59 0,39 0,81 Sykefravær 10,7 % 11,6 % 8,3 % 14,2 % Andel årsverk med fagutdanning (TTU) 67 % 76 % 61 % 90 % *Fredrikstad er tatt ut av gjennomsnittsberegningene pga. usikkerhet om tallene. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Stavanger har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester som er 11 % høyere enn ASSS-gjennomsnitt. Dette er en liten nedgang fra Stavanger bruker mindre penger enn gjennomsnitt ASSS på hjemmetjenester til brukere i alderen 0-66 år fordelt på innbyggere i samme aldersgruppe. For netto driftsutgifter hjemmetjenester 67 år og eldre 63

64 er Stavanger blant de høyeste av ASSS-kommunene. Tjenestemottakerne har i gjennomsnitt lavere bistandsbehov enn snitt ASSS for begge aldersgrupper, mens utgifter pr. bruker følger samme profil som netto utgift pr. innbygger i målgruppen. Stavanger kommune har en politisk prioritering av pleie- og omsorgstjenester. Kommunen har god dekningsgrad i sykehjem for de eldste, og vil satse ytterligere på rehabilitering og opptrening i institusjon. De senere årene har det også vært fokusert på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring, noe som kommer til uttrykk i økende utgifter til hjemmetjenester for innbyggere over 67 år. Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år And utv.h. Ressursbr. Andel And utv.h. Nto dr.utg. Utgift bolig i bef. (16+) til utv.h pr utv.h beboere 18+ i bolig hjemmetj. m tilkn.pers. (fratr. refusjon) inst år m tilkn.pers. pr.bruker 0-66 århele døg.pr hele døg. beboer Årsverk med fagutd. STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Sykefravær TTU And. årsv. m fagutd. Innbyggere under 67 år Tjenesteprofil for innbyggere under 67 år viser at Stavanger i 2015 brukte 10 % mindre ressurser på hjemmetjenester til denne aldersgruppa enn gjennomsnitt ASSS: Indikatoren «Netto driftsutgifter hjemmetjenester pr innbygger 0-66 år» ligger på 90 % av snitt ASSS. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppa 0-66 år er rapportert til 89 % av snitt ASSS, noe som er lavest i nettverket. Blant innbyggere under 67 år er det noe lavere andel som mottar hjemmetjenester i Stavanger enn gjennomsnittlig i ASSS (1,5 % av innbyggerne mot snitt 1,7 %). Andelen yngre beboere i institusjon er blant de høyeste i ASSS, og kommunen er 36 % høyere enn snittet. Kommunen har god sykehjemsdekning og det gir seg blant annet utslag i at flere yngre brukere mottar tjenester i institusjon. Stavanger har økt sin ressursbruk til hjemmetjenester for denne gruppen, men har i snitt tildelt færre timer pr. bruker pr. uke enn gjennomsnittet i ASSS. Stavanger tildeler i gjennomsnitt 2 timer mindre pr uke pr. bruker. Dette bidrar til å forklare en lavere utgift pr. bruker 0-66 år. Kommunen har betydelig flere mottakere med lavt bistandsbehov enn gjennomsnittet blant ASSS-kommunene og noe lavere andel mottakere med omfattende bistandsbehov. Stavanger har noe færre andel utviklingshemmede over 18 år som bor i bolig med fast tilknyttet personale hele døgnet enn ASSS-snittet. Utgiften pr. bolig pr. beboer er 23 % over ASSS-snittet i 2015 og blant de høyeste i ASSS. Den totale ressursbruken til denne brukergruppen, utgifter til bolig, aktivitetstilbud, avlastning, omsorgslønn og kjøp av tjenester fra private/ideelle bedrifter, fratrukket refusjon for ressurskrevende brukere, viser at Stavanger kommune i 2015 brukte noe over gjennomsnitt ASSS (107 %). 64

65 Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere langtid m omf. bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem STA Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Årsverk med fagutd. Sykefravær Innbyggere 67 år og eldre Ressursbruk til hjemmetjenester for denne aldersgruppe er i % høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Denne profilen har vært lik de siste årene. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemme-tjenestemottakere i Stavanger er 95 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er omtrent det samme nivået som i Stavanger har altså en noe høyere ressursbruk til hjemmetjenester enn gjennomsnittet, og det kan synes som om dette blir brukt til mer bistand pr bruker, idet Stavanger ligger 23 % høyere enn gjennomsnitt på utgift pr bruker og er blant de høyeste ASSS-kommunene. Dette bekreftes av grunnlagstall som viser timer pr bruker - disse viser at hver mottaker av hjemmetjenester i aldersgruppen 67 år og eldre fikk mer pr. uke enn gjennomsnitt ASSS. For innbyggere 80 år og eldre viser profilen at Stavanger gir hjemmetjenester til 7 % færre enn gjennomsnitt ASSS, men at det er 7 % flere som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Ser vi på samlet dekningsgrad for innbyggere 80 år og eldre så var det i 2015 omtrent like mange som mottok hjemmetjenester eller bodde i institusjon i Stavanger som gjennomsnitt ASSS. Tallene bekrefter at Stavanger fortsatt har høy dekningsgrad i sykehjem for aldersgruppen over 80 år, og dette er i tråd med politiske føringer. Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass er likt gjennomsnittet i ASSS. Andel institusjonsbeboere på langtidsplass som har omfattende bistandsbehov er på 83 % av ASSS-snitt, og dette er lavest av ASSSkommunene. En forklaring på at institusjonsbeboerne i Stavanger i snitt har mindre bistandsbehov enn i de andre kommunene er sannsynligvis at Stavanger har bedre kapasitet på plasser, og at de som tildeles plass også er mindre pleietrengende. Kvalitet Kommunen ligger på ASSS-snittet når det gjelder årsverk med fagutdanning innen hele pleie- og omsorgstjenesten, men har færre med fagutdanning innen tjenester til utviklingshemmede. Stavanger har noe bedre tilgang på lege i sykehjem enn gjennomsnitt ASSS, og lå i % høyere enn gjennomsnittet. Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet er lavere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. PAI-registeret viser at kommunen i 2015 hadde et fravær på 10,7 % i PLO, mot 11,6 % gjennomsnittlig i ASSS. Stavanger har hatt en svak økning i sykefraværet siste år. 65

66 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene 15 : Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 1,259 Soshj mottakere 25 år+ 0,501 Soshj mottakere <25 år 1,005 Soshj hvdinntekt 6 mndr+ 1,276 Mottak kval stønad 0,936 Kval stønad til arb / utdann 1,030 Sum sosial hjelp Stavanger ASSS I 2015 var Stavangers produksjon innenfor sosiale tjenester 3,0 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger hadde høyest score på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 27,6 prosent over ASSS-snittet og på indikatoren mottakere av sosialhjelp 25 år og over som lå 25,9 prosent over. Stavanger hadde lavest score på indikatoren sosialhjelpsmottakere år som lå 49,9 prosent under ASSS-snittet. Lav score på denne indikatoren viser at Stavanger hadde relativt mange sosialhjelpsmottakere år. 15 Se ASSS Hovedrapport 2016 kapittel 6.1 Nærmere om produksjonsindeksene for informasjon om vekting av de ulike indikatorene etc. 66

67 5.6.2 Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere (i alt) per innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes gjerne (korrigerte) brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. 16 På grunn av ulik føringspraksis i nettverket når det gjelder utgifter til ventestønad/etableringsstønad til flyktninger, er det for rapporteringsåret 2015 valgt å gå vekk fra å bruke brutto driftsutgifter. Indikatorens sammenligningsverdi blant kommunene i ASSS-nettverket er redusert som følge av at slike utgifter (tildelt ut fra et kommunalt reglement) fra med rapporteringsåret 2016 skal føres på funksjon 281 noen kommuner har imidlertid gjort det også for Indikatoren som er valgt som mål på produktivitet er «stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker». Indikatoren antas å være bedre egnet til sammenligning mellom kommunene, selv om denne også påvirkes av at noen kommuner velger å tildele støtte til livsopphold etter et kommunalt reglement. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Her benyttes indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som etter avsluttet KVPprogram - gikk til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Korreksjoner/feil i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt enkelte korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Nettverket arbeider videre med å kartlegge føringspraksis samt å justere valget av indikatorer slik at vi sikrer best mulig sammenlignbarhet i tallmaterialet. 16 Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten har vi tidligere benyttet brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet.) 67

68 Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester. Om årets rapport Det er i år valgt å ta med enkelte indikatorer som viser antall bosatte flyktninger per innbyggere og utgifter på funksjon 275 Introduksjonsordningen Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator STA Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Prioritering/behov Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Netto driftsutgifter tilbud personer med rusproblemer (f243) per innb år Dekningsgrader 1,101 1,000 0,779 1, Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,8 3,8 2,6 4,2 Sos.hjelpsmott år per innb år 6,3 5,5 3,1 6,9 Sos.hjelpsmott år per innb år 3,4 3,4 2,5 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad 3,9 3,1 0,4 5,3 Stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker Kvalitet Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 5,3 4,5 3,8 5,3 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 7,3 6,3 4,3 7,8 18,4 21,4 12,8 30,0 55,0 54,5 19,0 75,0 Sykefravær (4. kvartal kvartal 2015) 7,7 10,7 7,7 15,0 68

69 Figur 42 Tjenesteprofil Stavanger Ress. bruksind. ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Nto dr.utg. tilb. pers. m/rus (f243) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år 74 Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Stønad (bidrag +lån) per mott. øk sos.hj. Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø. lengde mott år 68 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd 72 Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Også i 2015 ligger Stavanger tett opp til eller over snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Kommunen har et høyt ressursbruk, og gjennomsnittlig de lengste stønadslengdene i nettverket. Stavanger skårer gjennomsnittlig godt på avgang etter endt KVP og er den ASSS-kommunen som over tid har hatt stabilt lavt sykefravær. Prioritering og behov Ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) viser at Stavanger bruker 10 % mer på sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger ligger under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Utgift per innbygger øker fra kr i 2013, til kr i 2014 og holder seg deretter stabilt på kr i Stavanger ligger like på ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. Beløpet er stigende (i 2013 var det kr 1 582, og i 2014 var beløpet kr 1 626) og i 2015 ender netto driftsutgifter for økonomisk sosialhjelp på kr pr innbygger. Kommunen ligger 9 % under ASSS snittet for netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer. Dekningsgrad Andelen mottakere som får økonomisk sosialhjelp i Stavanger øker. Kommunen ligger nå like over ASSSsnittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,8 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2015, mot 3,7 % i Kommunen ligger 14 % over snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen øker og er i 2015 på 6,3 %, i 2014 var den 6,0 %, mot 5,7 % i I Stavanger er 3,4 % av innbyggerne i aldersgruppen år sosialhjelpsmottakere, og omtrent på ASSS-snittet for mottakere i denne aldersgruppen. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år øker i Stavanger (3,9 i 2015 og 3,5 i 2014, mot 3,2 i 2013) og kommunen ligger 24 % over ASSS-snittet. Kommunen driver tett oppfølging av NAV-kontorenes arbeidet med å rekruttere og kvalifisere programdeltakere. Stavangers arbeid med KVP kjennetegnes av en høy grad av kombinasjon av statlige og kommunale tiltak, og en stabilt høy måloppnåelse for deltakere i program. Produktivitet og enhetskostnader Produktivitetsindikatoren stønad (bidrag+lån) per sosialhjelpsmottaker ligger like under snittet for ASSSnettverket, og enhetskostnadene har økt med kr pr mottaker siden forrige rapporteringsår. 69

70 Økningen kan ses i sammenheng med den store økning i arbeidsledigheten gjennom Stønadslengder, hvor Stavangers er blant de gjennomsnittlig lengste i nettverket, kan være en kostandsdriver i forhold til denne indikatoren. Grunnet ulikhet i føringspraksis er en presis tolkning av resultater tilknyttet denne indikatoren vanskelig. Stavanger er blant de ASSS kommuner som fører stønad til nyankomne flyktninger (etablering, livsopphold og boutgifter i påvente av introduksjonsstønad) som økonomisk sosialhjelp. Antall bosatte flyktninger og grad av selvhjulpenhet over tid vil også påvirke denne indikatoren. I 2016 planlegger Stavanger å ta imot tredobbelt så mange enslige voksne og familier som i 2015, (og fire ganger så mange enslige mindreårige), noe som kan føre til at perioden flyktningene mottar sosialhjelp i påvente av introduksjonsstønad kan øke, og dermed også beløpet per flyktning. Kvalitet Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 5,3 mnd., og høyest i nettverket. Det vil si at unge mottakere i Stavanger i gjennomsnitt mottar stønad nesten en hel måned lenger enn snittet i ASSS, og opp imot to måneder lenger enn unge mottakere i den kommunen som har den gjennomsnittlig korteste stønadslengden. Gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 7,3 mnd, det er 15 % over ASSS-snittet. Andelen mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre har gått ned og ligger 18,4 % under snittet for ASSS. Kommunen viser til at en målrettet innsats i form av helseavklaring rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp bidrar til nedgangen. Andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP har holdt seg stabilt helt fra 2012 og frem til 2015 hvor andelen med overgang til arbeid/skole/utdanning er på 55 %. Det er et flott resultat med tanke på at det i 2015 er en økning i andelen som deltar i program. I 2015 er sykefraværet på 7,7 %, det laveste blant nettverkskommunene og en flott nedgang fra 2014 da sykefraværet var oppe på 10,1 % (basert på PAI og de KOSTRA-funksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Sykefraværet i Stavanger ligger hele 28 % under ASSS-snittet. 70

71 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for byggesaksbehandlingen Beskrivelse av indikatorer for byggesak Tabell 24 Indikatorsett byggesak Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 71

72 5.7.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Stavanger Snitt ASSS Laveste ASSS Høyeste ASSS Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere 11,1 13,6 9,2 20,2 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 23,8 13,4 1,9 48,0 Godkjente boligenheter pr innb. 8,2 6,2 3,1 9,7 Godkjent annet areal pr innb Antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet Antall mangelfulle søknader i prosent av vedtak 29,2 12,1 37,6 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet byggesak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist Gjennomsnittlig saksbehandlingstid etttrinnssøknader, 12-uker Sykefravær 4.kv kv (Kilde: PAIregisteret) 6,7 2,6 15,1 Andre indikatorer Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling pr f.g.vedtak Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger Oppsummering / særlige trekk ved kommune Stavanger har opplevd en reduksjon i byggeaktiviteten. Andel nye søknader pr 1000 innbyggere har falt fra ca. 20 til 11,1. Dette gjør at kommunen ligger 18 % under nettverkssnitt. Ser vi derimot på andel godkjente boligenheter i 2015 ligger kommunen 32 prosent over snitt og for «annet areal» ligger kommunen på ASSS-snittet. 72

73 Tilsynsandelen er svært høy; 77 % høyere enn nettverkssnittet. Kostnadene fordelt pr byggesak er fortsatt relativt lave, 36 % under ASSS-snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering og behov Prioritering viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og ressursbruk. I ASSS-nettverket har vi valgt antall nye søknader pr 1000 innbyggere. Tallene vil indikere utviklingen i markedet og arbeidsbyrde for kommunens byggesaksbehandling. I ASSS-nettverket har tallene endret seg relativt sterkt for rapporteringsåret I 2014 var snittet 16,16 og det sank til 13,57 for Denne endringen et fall i volum med ca. 17 % - har sannsynligvis to årsaker; liberalisering i byggesakslovgivningen og et fall i marked/etterspørsel etter nye boliger/næringsareal. Det vil være krevende, nær umulig, for byggesakstjenesten å justere staben opp eller ned i forhold til så store variasjoner på ett år. Dermed vil dette være et varsel om at kostnadsnivået vil være høyere for Men samtidig vil det være naturlig å forvente høyere kvalitet på byggesaksarbeidet. Stavangers byggesaksarbeid merker tydelig endringene i økonomi og byggemarked. I 2015 fikk man 11,11 søknader pr 1000 innbyggere. i 2014 var tallet 20,45. Fra å ligge langt over nettverkssnitt i 2013 og 2014, er man nå under. Dekningsgrad Dekningsgrad viser trekk av forholdet mellom innbyggertall og kommunens tjenesteproduksjon. I ASSSnettverket har vi valgt indikatorer for godkjente boenheter, godkjent annet areal, tilsynsgrad/ lovlighetsoppfølging og andel mangelfulle søknader. I noen grad viser disse indikatorene kompleksitetsforhold i arbeidet. Etter lov og forskrift har kommunen ansvar for et forsvarlig tilsyn. Det er ikke fastsatt noen grense for hvor omfattende dette bør være, men kommunene har ofte hatt et mål om 5-10 %. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket er nå 13,43. I 2014 var snittet 8,06 %. Gjennomsnittstallene gjemmer relativt store variasjoner mellom kommunene. Vi presenterer også antall utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet, ofte omtalt som lovlighetsoppfølging. Indikatoren kan være særlig aktuell i forbindelse med liberaliseringen i byggelovgivningen fra Så lenge den ikke er fordelt på innbyggertall eller andre sammenlignbare størrelser, viser den p.t. uvektet innsats og arbeidsbelastning. Stavanger har høyt fokus på tilsynsvirksomhet og rapporterte tilsyn i 23,83 % av søknadene i Dette er langt høyere innsats enn snitt i nettverket. Det er ikke rapportert tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet. Dette kan delvis forklares med vansker ved rapportering etter nytt saksbehandlingssystem. I nettverket har vi fokus på hvor mange boligenheter som er godkjent siste år, fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil være et viktig måltall i relasjon til kommunenes utfordringer og ambisjoner om å ha tilstrekkelig med boliger for forventet innbyggervekst. Gjennomsnittet i ASSS-nettverket har sunket fra 6,53 til 6,17 i treårsperioden. Dermed ser vi at fallet i nye søknader ikke har slått ut i fall i godkjente boligenheter. Men dette vil nok merkes for Tallene i nettverket varierer i betydelig grad. 73

74 Vi ser også på godkjent «annet areal» - f.eks. næringsareal fordelt pr 1000 innbyggere. Dette vil bl.a. gi en viss indikasjon om veksttakten i lokalt næringsliv. Vi ser at gjennomsnittlig areal har falt fra 932 m2 til 831 m2 i treårsperioden. Stavanger godkjente 8,16 boligenheter pr 1000 innbyggere i Dette er over nettverkssnitt, og Stavanger har ligget på og over ASSS-snittet gjennom treårsperioden. Annet areal pr innbygger i 2015 var 829 m2, omtrent på snitt i ASSS. Disse tall antyder at fallet i søknader ikke har fått full virkning på «output»/produksjon ennå. Andel mangelfulle søknader i prosent av antall vedtak viser trekk ved arbeidsbyrde og fremdrift for søker og forvaltning. Kommunen tar ansvar for tilrettelegging av søknadsprosessene, i stigende grad gjennom digitale løsninger. Søker har ansvar for at søknaden oppfyller relevante krav til denne. Utviklingen i gjennomsnittet går svakt i positiv retning siste år. Det er 29,2 % mangelfulle søknader i 2015, mot 30,2 % i Men variasjonen mellom kommunene er stor. Med videre utvikling av digitale søkeprosesser og enklere lov og regelverk er det naturlig å forvente at andelen mangelfulle søknader bør synke i årene som kommer. Vi har ikke data om mangelfulle søknader for Produktivitet og enhetskostnader Produktivitet viser trekk ved forholdet mellom ressursbruk og tjenesteproduksjon. Hovedindikatoren her viser samlete driftsutgifter til byggesaksbehandlingen i funksjon 304, fordelt pr søknad. Dette er det tydeligste mål på kostnadsnivået i byggesaksbehandlingen. Denne indikatoren viser at det gjennomsnittlige kostnadsnivået i ASSS-nettverket steg fra 2014 til 2015, fra kr til kr Dette har sammenheng med fallet i antall søknader til behandling. Det er ikke å forvente at en kommune justerer fagstab opp eller ned helt umiddelbart ved endringer i saksmengden, men på sikt må man få til en passende justering av ressursinnsats og/eller arbeidsoppgaver. Mange av kommunene peker på fortsatt stigende kompleksitet og dermed arbeid i byggesakene. Samtidig er det naturlig å forvente stigende kvalitet med stigende ressursramme pr sak. ASSS-kommunene har ambisjoner og forventninger om synkende kostnadsnivå. Forenkling og digitalisering skal gi positiv produktivitetsutvikling. På denne bakgrunn er kostnadsnivået i 2015 utfordrende. Om vi fordeler byggesakskostnadene ut pr vedtak får vi en gjennomsnittlig kostnad pr sak på kr for Dette er under gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Dette viser at kommunen har kontroll på utgiftssiden når saksvolumet reduseres. Kvalitet Stavanger kommune oppfyller behandlingsfristene for 100 % av de aktuelle sakene. 74

75 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sum brutto driftsutgifter eks avskr per kvm eiet bygg Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv., egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal Viser netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, som omfatter funksjonene 121, 130, 221, 222, 261, 381 og 386 i prosent av samlede netto driftsutgifter. Data hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). Indikatoren viser det samlede arealet (BTA) fra bygninger kommunen eier og leier per innbygger. Det samlede arealet omfatter funksjonene 130 Administrasjonslokaler, 221 Førskolelokaler, 222 Skolelokaler, 261 Institusjonslokaler, 381 Kommunale idrettsbygg og 386 Kommunale kulturbygg. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per kvadratmeter. Korrigerte brutto driftsutgifter innbefatter både utgifter til forvaltning(f), Drift (D) og vedlikehold (V). I FDV-utgiftene ligger også avskrivninger. For å fremstille utgifter for sammenligning, som ikke er avhengig av avskrivningsgrunnlaget, har vi valgt også å beregne FDV eks avskrivninger. Vi kommer da frem til et tall som er tilnærmet sammenlignbart med normtall som benyttes av bransjen. Indikatoren viser energiforbruket for kommunal eiendomsforvaltning i KW per kvadratmeter. Denne indikator erstatter energikostnader som var med tidligere. Vi mener denne oversikt gir et bedre grunnlag for sammenligning kommuner imellom. Her kan man også se om energitiltak har/oppnår et ønsket resultat. Følgende bør vurderes: Bør nettverket også vurdere en tabell for egenprodusert energi: gevinst i KW for installasjoner som varmepumpe, solenergi, annen gjenvinningseffekt som i f.eks. ventilasjon/avløp osv.? Fokus på å kartlegge effekt av det grønne skiftet. Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter for kommunal eiendomsforvaltning. 75

76 Indikator forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal (Indikatoren «holdes tilbake» i 2016) Indikator for tilstandsvurdering bygg (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) KOSTRA-tall for renhold (Indikator under utvikling. Ikke med i 2016) Utgifter, kommunal forvaltning av eiendommer, i kroner pr. kvm. Indikatoren viser utgifter til vedlikeholdsaktiviteter for eiendomsforvaltningen, i kroner per kvadratmeter (BTA). Indikatoren viser brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i kroner per innbygger. Ettersom investeringer i noen grad går litt i rykk og napp, har vi valgt å beregne gjennomsnittet av investeringer per innbygger for de siste fem år, per kommune. Investeringer for det enkelte år, basert på byggekostnadsindeksen for boligblokker. På den måten mener vi å få et riktigere bilde av samlet gjennomsnittlig investeringer de siste fem årene. Fravær er en sentral indikator i ASSS-samarbeidet. Kilde: PAI. Usikkerhet ved valg av utvalgskriterier krever mer arbeid i nettverket før publisering. Til vurdering: Det kan/vil få store utslag på fraværsforskjellene der kommuner kjøper vedlikehold/renhold eksternt. Dette tas opp på ASSSnettverksmøte høsten Nettverket jobber med å utvikle en egnet indikator for tilstandsvurdering, og er nå kommet med en anbefaling om å benytte en indikator som angir andel av bygningsmassen med tilfredsstillende standard (angitt til andel av samlet bygningsmasse som vurderes innenfor tilstandsgrad 0 og 1 i NS3454). Nettverket bør diskutere en overgang til å bruke NS 3424 for tilstandsanalyse, med Tilstandsgrader (TG), etterfulgt av en Konsekvensgrad (KG) og karakter 0 til 3. Renholdsdata er fortsatt så mangelfulle at kommunene må styrke kvaliteten på disse tallene før de tas inn her. Renholdsutgifter per kvm er en viktig indikator, ettersom renhold alene utgjør om lag 30 pst av de samlede driftsutgiftene for bygningsdrift. Til vurdering: Formålsbygg som idrett, kultur og institusjon: Det bør vurderes om disse skal være med på indikatoren. Kun kommuner som har samlet alt renhold i felles renholds-virksomhet har sammenlignbart og helhetlig tallgrunnlag Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto budsjett Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter /m2) per innbygger, konsern STAVANGER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,2 9,1 7,7 10,4 4,0 4,0 3,2 4,5 76

77 Indikator Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per m2 i kroner (NOK) STAVANGER Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,3 909,0 2306,0 Sum brutto driftsutgifter eks avskr per m2 eiet bygg I kroner ,8 472,3 1014,8 Samlet energibruk i kommunal eiendomsforv, egne bygg, per m2, konsern Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per m2 i NOK Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per m2 i NOK Utgifter til vedlikeholds-aktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadrat i NOK Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2015-kroner etter bygge-kostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal Usikkerhet ved utvalgskriterier krever noe mer arbeid i nettverket før publisering, og dette vil sannsynligvis ikke være avklart før for rapporteringsåret ,2 110,0 220, ,5 45,0 132, ,3 368,0 779, ,3 47,0 165, ,0 2514,8 4964,7 Figur 44 Tjenesteprofil Stavanger Oppsummering (Særlige trekk ved kommune) Stavanger kommunes prioritering av eiendomsforvaltning ligger nær nivå for snittet i nettverket, målt som andel av kommunens samlede driftsutgifter. Kommunens areal av formålsbygg per innbygger er snittet for kommunene i nettverket i Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold per kvm var på nivå med snittet i nettverket, også når vi ser FDV-kostnader eks avskrivninger per kvm eide bygg. Energiforbruket var marginalt høyere enn snittet i nettverket. Stavanger er en kommune som er godt egnet for andre å benchmarke seg mot, da de totalt sett ligge nær snitt på de fleste indikatorer. Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Det har vært en satsing i Stavanger kommune på drift og vedlikehold i 2015, og det ligger også en opptrappingsplan i perioden frem til Dette bør resultere i økt kvalitet på bygningsmassen. 77

78 Opptrappingsplanen i budsjettsammenheng øker aktiviteten, men kommunen bør samtidig påse at den samtidig øker forvaltningskapasiteten, som allerede er svært lav. Dette er nødvendig i forhold til dokumentasjonskrav m.m. 78

79 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 79

80 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2013= Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2013= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2013, 2014 og Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Stavanger. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Stavanger Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Stavanger Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Stavanger Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste 2015, Stavanger Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune,

81 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Stavanger innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Stavanger Figur 43 Tjenesteprofil Stavanger Figur 44 Tjenesteprofil Stavanger Tabeller Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2017 fordelt på sektorer Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2014 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2014 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2014 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofil barnehage Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2014 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2014 til 2015, Stavanger Tabell 18 Vekst nettoutgift alle ASSS-kommunene samlet , i mill.kr. og i % Tabell 19 Vekst nettoutgift pr. kommune, i % for kommunehelse totalt og pr. funksjon Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilene kommunehelse, Stavanger kommune Tabell 21 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2014 til Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 24 Indikatorsett byggesak Tabell 25 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger Tabell 26 Indikatorene i tjenesteprofilen Stavanger

82 82

83 83

84 84