1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76"

Transkript

1

2 2

3 Innhold 1 Innledning Sammendrag/hovedpunkter Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) Regnskapsanalyse Formål og datagrunnlag Driftsinntektene Driftsutgiftene Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Renter og avdrag Netto driftsresultat Investeringer og finansieringsbehov Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon Nærmere om beregnet utgiftsbehov Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Utgiftsbehovet fremover Ressursbruk Produksjon og effektivitet Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Grunnskole Barnehage Barnevern Kommunehelse Pleie- og omsorgstjenester Sosiale tjenester Byggesak Eiendomsforvaltning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Figur- og tabelloversikt Figurer Tabeller

4 1 Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Kristiansand... Terje Fjellvang, leder Randi Bentsen Trondheim... Nina Nilsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Bergen... Elin Karlsen Oslo... Ingeborg Sætre-Jørpeland Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Anita Steinsland Moi Tromsø... Thomas Johansen KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim (sekr.) Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: - Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap - Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk - Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Anne-Bjørg Aspheim, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Astrid Nesland, Geir Halstensen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 24. september

5 2 Sammendrag/hovedpunkter 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Tromsø kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,1 2,1-4,6 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -4,0-1,4-5,5-2, I 2014 var Tromsøs brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 255 mill. kroner, noe som utgjorde 5,1 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2013 da brutto driftsresultat utgjorde 7,9 prosent. Økningen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. Momsrefusjon på investeringer skal fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Dette gjør at brutto og netto driftsresultat i 2014 ikke er direkte sammenliknbart med 2013 og tidligere år. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat vært 0,5 pst lavere enn figur 1 viser. Det betyr at brutto driftsresultat gikk ned med 2,3 pst av driftsinntektene fra 2013 til 2014 når refundert investeringsmoms holdes utenfor begge årene. I 2014 hadde Tromsø renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 103 mill. kroner. Dette utgjorde 2,1 prosent av driftsinntektene. Dette var en lavere andel enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 2,3 prosent av driftsinntektene. I 2014 sto utbytte for 0,5 mill. kroner av renteinntektene. Tromsø hadde ikke inntekter fra finansielle gevinster i Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter gikk ned fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene på 231 mill. kroner, noe som utgjorde 4,6 prosent av driftsinntektene. I 2013 var renteutgiftene på 263 mill. kroner eller 5,4 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde netto avdrag på 199 mill. kroner i Dette utgjorde 4,0 prosent av driftsinntektene. Dette var litt lavere enn i 2013 da renteinntektene utgjorde 4,1 prosent av driftsinntektene. Tromsø hadde nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til I 2014 hadde Tromsø et netto driftsresultat på -72 mill. kroner, noe som tilsvarte -1,4 prosent av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultat på 36 mill. kroner eller 0,7 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere renteutgifter og lavere netto avdrag trakk i motsatt retning. Dersom vi holder refundert investeringsmoms utenfor driftsinntektene i 2013, gir det et netto driftsresultat på 0,1 prosent og en reduksjon med 1,5 pst av driftsinntektene fra 2013 til

6 I 2014 hadde Tromsø netto investeringsutgifter på 273 mill. kroner, noe som utgjorde 5,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2013 da netto investeringsutgifter utgjorde 7,2 prosent av driftsinntektene. Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2014 hadde Tromsø et underskudd før lån på 146 mill. kroner eller 2,9 prosent av driftsinntektene. Dette var noe høyere enn i Økningen i underskudd før lån kom som følge av lavere brutto driftsresultat og lavere renteinntekter, mens lavere netto investeringsutgifter og lavere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / /14 Vekst i Vekst i 1000 kr 1000 kr 1000 kr pst pst 1. Driftsinntekter ,7 2,1 Driftsutgifter (ekskl. 2. avskri) ,0 5,2 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,4-9,4 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,5-12,2 Herav fin tap Nto avdrag ,5-2,0 Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,2 36,2 9. Tilskudd, refusjon, salg ,5 231,9 Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Tromsø. I 2014 ga premieavviket isolert sett Tromsø et økt finansieringsbehov på 1 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 20 mill. kr i 2013 og økt finansieringsbehov på 20 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Tromsø kommunes økonomi avviker fra de andre ASSSkommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Tromsø og de øvrige ASSSkommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Tromsø enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSS-kommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Tromsø har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. 6

7 Figur 2 viser at Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men viser også at Tromsøs brutto driftsresultat gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Tromsøs brutto driftsresultat 0,5 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt ,5-1,5-1,1 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag -2,7 Nto dr.res Nto investutg Oversk før lån -0,5 4,9 2, Figur 2 viser videre at Tromsø hadde lavere renteinntekter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var renteinntektene i Tromsø 1,5 prosentenheter eller om lag 75 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde høyere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene i hele perioden , men Tromsøs renteutgifter ble redusert i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var renteutgiftene i Tromsø 1,1 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men netto avdrag gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var netto avdrag i Tromsø 0,5 prosentenheter eller om lag 25 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, og Tromsøs netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Tromsøs netto driftsresultat 2,7 prosentenheter eller om lag 135 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Tromsø hadde lavere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere renteinntekter, høyere renteutgifter mv og høyere netto avdrag, mens høyere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Tromsø hadde lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og Tromsøs netto investeringsutgifter gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2013 til I 2014 var Tromsøs netto investeringsutgifter 4,9 prosentenheter eller om lag 240 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene hele perioden I 2014 var Tromsøs underskudd før lån 2,7 prosentenheter eller om lag 135 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 7

8 Tromsø hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2014 fordi kommunen hadde lavere netto investeringsutgifter og høyere brutto driftsresultat, mens lavere renteinntekter og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Når Tromsøs underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2013 til 2014, skyldtes dette at Tromsøs netto investeringsutgifter og renteutgifter mv gikk ned. I motsatt retning trakk det at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene. Premieavviket ga Tromsø et finansieringsbehov i 2014 som var om lag 35 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2013 var Tromsøs finansieringsbehov om lag 20 mill. kroner lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, mens det i 2012 var om lag 40 mill. kroner lavere. Dette fanges ikke opp av figur 2. 8

9 3 Regnskapsanalyse 3.1 Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2012 til Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2014 er Tromsø havn KF, K-Sekretariatet IKS (28 prosent) 1 og Aurora kino IKS (64,4 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSSkommunene vi sammenlikner Tromsø med. I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSSkommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og Tallene for kommunene utenom ASSS er lik SSBs tall for hele landet fratrukket tallene for alle ASSS-kommunene. 3.2 Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2014 Når vi fordeler Tromsø kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Tromsø 68,7 prosent i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og høyere enn kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 70,0 prosent, mens andelen i resten av landet var på 69,2 prosent. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 9

10 Figur 3 Inntektssammensetning ,6 27,3 27,5 2,7 2,7 3,3 32,1 26,3 35,7 36,6 43,7 33,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Andre inntekter Andre statstilskudd Rammetilskudd Skatt Tromsø kommune hadde i 2014 lavere andel av inntektene fra skatt inkludert eiendomsskatt enn de øvrige ASSS-kommunene, men høyere enn kommunene i resten av landet. I Tromsø utgjorde skatter i alt 36,6 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 43,7 prosent, mens skattene utgjorde 33,4 prosent i resten av landet. Eiendomsskatten i Tromsø sto for 2,7 prosent av inntektene og 7,4 prosent av skatteinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde eiendomsskatten 2,0 prosent av driftsinntektene og 4,5 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 3,2 og 9,4 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Tromsø kommune hadde en høyere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSSkommunene, men lavere enn kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 32,1 prosent av inntektene i Tromsø kommune, 26,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,7 prosent i andre kommuner Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Tromsø i 2013 og 2014 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tromsø hadde noe svakere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i 2013, men i 2014 var veksten noe sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. I 2013 økte de frie inntektene i Tromsø med 4,4 prosent, mens veksten var på 5,3 prosent i de 10

11 øvrige ASSS-kommunene og 5,0 pst i kommunene i resten av landet. Veksten i 2014 utgjorde 3,9 pst for Tromsø og 3,7 prosent både for de øvrige ASSS-kommunene og for resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2012 til 2014 under ett hadde Tromsø en vekst på 8,5 prosent, de øvrige ASSSkommunene 9,2 prosent og kommunene i resten av landet 8,9 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Tromsø, i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Tromsø forskjellig fra de andre kommunene. Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,9 3,7 3,7 Skatt i alt ,6 2,4 1,9 Inntekt/formue ,8 2,2 1,2 Eiendom ,4 6,5 8,9 Andre ,5 4,1 Rammetilskudd ,5 6,0 5,5 Vi ser at Tromsø hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 2,8 prosent fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 2,2 prosent. Tromsø hadde en nominell vekst i inntekter fra eiendomsskatt på 0,4 prosent, slik at den nominelle økningen i skatter i alt ble på 2,6 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 6,5 prosent og en økning i skatter i alt på 2,4 prosent. Tromsø hadde en vekst i rammetilskuddet på 5,5 prosent, noe som var lavere enn de øvrige ASSS-kommunene, men det samme som kommunene i resten av landet. I Tromsø økte de frie inntektene med 3,9 prosent, mens økningen var på 3,7 prosent i de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde en nominell vekst i frie inntekter på 3,7 prosent, hvorav skatt på inntekt og formue økte med 1,2 prosent og inntekter fra eiendomsskatt gikk opp med 8,9 prosent. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Tromsø påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Nominell Deflatert Per innb

12 Tromsøs nominelle vekst i frie inntekter på 4,4 prosent i 2013 blir redusert til 0,8 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten hadde Tromsø en nedgang på 1,2 prosent. I 2014 hadde Tromsø en vekst i frie inntekter på 0,9 prosent når man korrigerer for prisstigning og en nedgang på 0,7 prosent per innbygger. Når vi ser hele perioden under ett hadde Tromsø en økning i frie inntekter på 1,7 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer en nedgang på 1,9 prosent per innbygger. 3.3 Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2013 og 2014 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2014 økte utgiftene til lønn svakere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, men sterkere enn i kommunene i resten av landet. I Tromsø økte utgiftene til lønn med 3,7 prosent i Utgiftene til lønn økte med 3,9 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 3,3 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten / / /14 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,7 3,9 3,3 Sosiale utgifter ,1 7,7 4,6 Lønn inkl. sos utg ,0 4,7 3,5 I 2014 hadde Tromsø høyere prosentvis vekst i sosiale utgifter enn i utgifter til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var høyere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 3,7 prosent i For 2014 er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent 2. Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Tromsø har hatt en årsverksvekst i 2014 på om lag ½ prosent, og en vekst på om lag 2½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2014 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til null i 2014 og 1 prosent i Årslønnsveksten for 2013 er hentet fra TBUs rapport november Årslønnsveksten for 2014 er hentet fra Prop. 1S KMD for

13 Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= ,5 103,0 102,5 102,0 101,5 101,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet 100,5 100, Når vi ser på veksten i 2012 og 2013 under ett hadde Tromsø en samlet årsverksvekst på om lag 2 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en vekst på henholdsvis 3 prosent og 1 pst. 3.4 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Tromsø hadde høyere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden I 2014 var brutto driftsresultat i Tromsø 5,1 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSSkommunene var på 4,6 prosent og i kommunene i resten av landet på 5,2 prosent. Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) 10 9,1 8 7,9 7,1 6,4 6,5 6, ,1 4,6 5, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at Tromsøs brutto driftsresultat gikk ned fra 2013 til 2014, noe det også gjorde i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville brutto driftsresultat for Tromsø i 2013 vært 0,5 prosent lavere enn figuren viser. 13

14 Når Tromsø hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2013 til 2014, gjenspeiler dette at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene. Tromsø hadde en økning i driftsinntektene på 2,1 prosent, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en økning på 3,0 prosent. Økningen i driftsutgifter utgjorde 5,2 prosent i Tromsø og 5,0 prosent i de øvrige ASSS-kommunene. 3.5 Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Tromsø sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt ,2-3,4-3,7-3,8-3,8-3,9-6,5-7,4-7,2 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 8 viser at Tromsø hadde høyere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden Tromsø hadde nedgang i netto finansutgifter fra 2013 til 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning. I 2014 hadde Tromsø netto finansutgifter tilsvarende 6,5 prosent av driftsinntektene. Dette var en reduksjon fra 7,2 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 3,4 prosent av driftsinntektene i 2014 og 3,2 prosent i 2013, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,9 prosent i 2014 og 3,8 pst i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 14

15 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Nto avdrag Tap Renteutg Gevinst Utbytte Renteinnt Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Fin.inntekt Fin.utgift Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figuren viser at Tromsøs nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2013 til 2014, skyldtes nedgang i renteutgifter og netto avdrag, mens reduserte renteinntekter trakk i motsatt retning. I de øvrige ASSS-kommunene er det lavere finansielle gevinster som forklarer økningen i netto finansutgifter. I kommunene i resten av landet er det reduserte finansielle gevinster, økte finansielle tap og økte netto avdrag som forklarer økningen i netto finansutgifter. I 2014 hadde Tromsø ingen finansielle gevinster, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,5 prosent og 0,4 prosent av inntektene. Tromsø hadde heller ikke finansielle tap i 2014, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde tap tilsvarende 0,2 prosent av driftsinntektene og kommunene i resten av landet tap tilsvarende 0,1 prosent av driftsinntektene. I 2014 utgjorde Tromsøs inntekter fra utbytte mindre enn 0,1 prosent av driftsinntektene, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde utbytteinntekter på henholdsvis 1,2 prosent og 0,8 prosent av driftsinntektene. 3.6 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 15

16 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt ,0 3,0 3,4 3,3 2,7 2,6 2,0 1,0 1,6 0,7 1,3 1, , ,0-2,0-1,4 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 10 viser at Tromsø hadde i 2014 hadde et negativt netto driftsresultat i 2014 tilsvarende 1,4 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 1,3 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 1,2 prosent. Dersom 2013-tallene korrigeres for refundert investeringsmoms, ville netto driftsresultat for Tromsø i 2013 vært 0,5 prosent lavere enn figuren viser. Tromsø hadde klar nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014, i likhet med de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. Tromsøs nedgang i netto driftsresultat fra 2013 til 2014 skyldtes i sin helhet lavere brutto driftsresultat, ettersom netto finansutgifter gikk ned fra 2013 til Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 3. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 4. Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat frem til og med 2013 er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy momsrefusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. I 2012 og 2013 er derfor moms- 3 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRAavskrivningene i stedet for avdrag. 4 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 16

17 refusjon på investeringer trukket ut ved beregning av handlingsrommet. Fra regnskapsåret 2014 skal moms-refusjonen i sin helhet føres i investeringsregnskapet, og det er derfor ikke nødvendig å korrigere for dette. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi trukket ut moms-refusjonen for investeringsutgiftene i 2012 og Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,6 0,7-1,4 3,4 3,3 1,3 2,7 2,6 1,2 Bruk/avsetn bundne fonds ,0 0,0 0,3-0,4-0,2 0,0-0,3-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0-0,1 0,0-0,1 0,0 0,0-0,2-0,2-0,1 Avvik avdrag/avskr ,2-1,2-1,2-1,3-1,2-1,4-0,9-0,9-1,0 Investeringsmoms ,5-0,6 - -1,4-1,4 - -1,5-1,6 - Handlingsrom ,1-1,2-2,3 0,3 0,5-0,1-0,1-0,3-0,2 Nto drres u. inv.moms ,1 0,1-1,4 2,1 1,9 1,3 1,3 1,0 1,2 Vi ser at Tromsø hadde et negativt handlingsrom på 2,3 prosent av driftsinntektene i Fra 2013 til 2014 gikk handlingsrommet i Tromsø ned med 1,1 prosentenheter. Dette kan forklares med nedgang i netto driftsresultat etter korreksjon for bortfall av investeringsmoms, jf. siste linje i tabell 4. Høyere netto bruk av bundne fond trakk i motsatt retning. Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner ,0 0,5 0,3 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-0,1-1,2-0,1-0,1-0,2-0, ,0-2,5-2,3 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Figur 11 viser at Tromsø hadde handlingsrom tilsvarende -2,3 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde negativt handlingsrom på -0,1 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,2 prosent. Når Tromsø hadde mindre handlingsrom enn de øvrige ASSS-kommunene skyldes det at Tromsø hadde lavere netto driftsresultat. Høyere netto bruk av bundne fond enn de øvrige ASSS-kommunene trakk i motsatt retning. 17

18 3.7 Investeringer og finansieringsbehov I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2012 til Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter ,2 9,3 12,4 13,3 14,3 15,1 12,1 12,4 13, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at investeringsutgiftene i Tromsø var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hele perioden I 2014 tilsvarte investeringsutgiftene i Tromsø 12,4 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 15,1 og 13,2 prosent av driftsinntektene. Fra 2013 til 2014 hadde Tromsø økning i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 3,1 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en økning på 0,8 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Tromsø 2012 Tromsø 2013 Tromsø 2014 Øvrige ASSS 2014 Andre komm 2014 Annet Næring Admin Kultur Barnehage Bolig Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole 18

19 Vi ser at Tromsø hadde høye investeringer innenfor samferdsel sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene i Investeringene i Tromsø var i 2014 lave sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene innenfor bolig. I 2014 hadde Tromsø beløpsmessig størst økning innenfor VAR og grunnskole, mens det var beløpsmessig nedgang innenfor samferdsel og bolig. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR grunnskole, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor VAR. Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur 14. Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt ,7-6,0-6,9-7,4-7,2-7,7-8,4-9,1-9,8 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Vi ser at finansieringsbehovet i Tromsø gikk opp fra 2013 til 2014, men at Tromsø hadde lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hele perioden I 2014 utgjorde Tromsøs finansieringsbehov 6,9 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 9,8 og 9,1 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Tromsø i 2014 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Tromsø hadde lavere investeringsutgifter, høyere investeringsinntekter og lavere negativt premieavvik, mens lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. 19

20 Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,7-6,0-6,9-7,4-7,7-9,8-8,4-7,2-9,1 Nto driftsres ,6 0,7-1,4 3,4 3,3 1,3 2,7 2,6 1,2 Investutgift ,2-9,3-12,4-13,3-14,3-15,1-12,1-12,4-13,2 Investinntekt ,4 2,1 7,0 3,7 3,4 4,8 2,5 2,5 4,1 Premieavvik ,4 0,4 0,0-1,3 0,0-0,7-1,5 0,1-1,2 Økningen i finansieringsbehovet i Tromsø fra 2013 til 2014 skyldtes redusert netto driftsresultat, økte investeringsutgifter og reduksjon av premieavvik, mens økte investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tromsø hadde svakere økning i finansieringsbehovet fra 2013 til 2014 enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Dette skyldes at investeringsinntektene økte sterkere i Tromsø enn i de øvrige ASSS-kommunene, mens sterkere økning i investeringsutgiftene trakk i motsatt retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån 0,7-2,3-2,9-2,9-4,3-5,6-3,8-4,2-4,6 Bto driftsres 9,1 7,9 5,1 7,1 6,4 4,6 6,5 6,3 5,2 Nto renteinnt -3,5-3,0-2,5-0,4 0,2 0,1-0,6-0,6-0,7 Nto inv.innt -4,8-7,2-5,5-9,6-10,9-10,3-9,7-9,9-9,1 Vi ser at Tromsø hadde et underskudd før lån tilsvarende 2,9 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene men høyere enn kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 5,6 prosent og 4,6 prosent. I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 5 har vært i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden 2012 til Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 20

21 Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt , ,1 6,4 4,8 9,3 7,8 7,4 7,9 8, Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I 2014 hadde Tromsø netto bruk av lån på 4,8 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 12,3 og 8,2 prosent. Netto bruk av lån gikk ned i Tromsø mens det gikk opp for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tromsø Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -3,7-6,0-6,9-7,4-7,7-9,8-8,4-7,2-9,1 Nto lån 7,1 6,4 4,8 7,8 9,3 12,3 7,4 7,9 8,2 Nto anskaff 3,4 0,4-2,1 0,3 1,7 2,5-1,0 0,7-0,8 Vi ser at Tromsø hadde netto bruk av midler tilsvarende 2,1 prosent av driftsinntektene i 2014 og netto anskaffelse av midler på 0,4 prosent av driftsinntektene i I 2014 hadde de øvrige ASSSkommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 0,8 prosent av driftsinntektene. Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 6. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. 6 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 21

22 Tromsø hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene alle år i perioden , og en økning fra 2013 til De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde nedgang i netto fordringer fra 2013 til I 2014 hadde Tromsø netto fordringer som tilsvarte -83 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer som utgjorde -58 prosent av driftsinntektene. Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt ,1-51,8-54,0-57,6-54,2-58, ,1-87,9-91,0 Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tromsø Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,8 37,0 41,5 66,6 66,2 66,4 51,9 53,7 53,6 Gjeld ,8 124,8 124,6 116,7 118,0 124,0 105,8 107,9 111,8 Netto fordr ,0-87,9-83,1-50,1-51,8-57,6-54,0-54,2-58,1 I 2014 hadde Tromsø netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2013 til 2014 var det en økning i netto fordringer på om lag 150 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økte fordringer på om lag 260 mill. kroner og økt gjeld på om lag 120 mill. kroner. Tromsø hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene i 2014, mens gjelden lå på om lag samme nivå. Forskjellen mellom netto fordringer i Tromsø og de øvrige ASSS-kommunene i 2013 på -26 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at -25 prosentenheter skyldtes at Tromsø hadde lavere fordringer og -1 prosentenhet skyldtes at Tromsø hadde høyere gjeld enn de øvrige ASSSkommunene. 22

23 4 Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1 Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2014 er basert på data i Grønt hefte for 2015 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. 23

24 4.2 Beregnet utgiftsbehov i Tromsø kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Tromsø har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Tromsøs utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Tromsøs utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi sammenliknet med landsgjennomsnittet som er lik 1,00. Nedgang i indeksverdien for beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet betyr ikke uten videre at volumet på utgiftsbehovet har gått ned. Hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet vil en slik vekst isolert sett gi økt utgiftsbehov. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,963 Grunn skole 0,739 Pleie og oms 0,953 Helse tjenest 0,883 Komm medfin 0,852 Sos tjenest 1,029 Barne vern 1,083 Barne hage 0,884 0,897 Admin Sum Gj.sn Vi ser av figur 17 at Tromsø hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 89,7 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Tromsø i 2014 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 10,3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var lavere enn i 2013 da utgiftsbehovet var på 90,5 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor pleie og omsorg og høyest utgiftsbehov innenfor barnehager. Fra 2013 til 2014 var det sosiale tjenester og barnehager som hadde sterkest nedgang i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Det var innenfor pleie og omsorg at Tromsø hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 26,1 prosent under landsgjennomsnittet. Også i 2013 var utgiftsbehovet 26,1 prosent under landsgjennomsnittet. Det relativt lave utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø har relativt få innbyggere 67 år og over og at Tromsø har relativt få psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Det var innenfor barnehager grunnskole at Tromsø hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 med 8,3 prosent over landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 10,6 prosent over landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø har relativt mange barn på 1 år uten kontantstøtte og relativt mange innbyggere med høy utdanning. 24

25 Innenfor grunnskole hadde Tromsø et beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2014 som var 3,7 prosent under landsgjennomsnittet. I 2013 var utgiftsbehovet 3,6 prosent under landsgjennomsnittet. Det lave utgiftsbehovet per innbygger i Tromsø har sammenheng med at Tromsø har relativt mange innbyggere og relativt få innbyggere 6 15 år. 4.3 Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2015 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Tromsø Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2021 forventes det at befolkningsveksten i Tromsø vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2009 til 2015 hadde Tromsø noe lavere vekst enn de øvrige ASSSkommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Tromsø og de øvrige ASSSkommunene fra 2009 til 2015, og forventes å få om lag samme vekst som Tromsø frem mot Tromsø forventes å få en befolkningsvekst på 5 ½ prosent frem mot For de øvrige ASSSkommunene er veksten anslått til 7 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 6 prosent. For Tromsø tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag 680 per år. Fra 2009 til 2015 økte folketallet i Tromsø med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over. 25

26 Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM år 6-15 år 67 år + Antall personer 67 år og over forventes å øke med 28 prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 350 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med personer. Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 5 prosent fra 2015 til Dette tilsvarer en økning på om lag 270 barn eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 gikk aldersgruppen 0-5 år ned med 86. Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 240 barn eller om lag 40 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år ned med 8. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. 26

27 Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 32 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 300 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer år med personer. Frem mot 2021 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå opp med om lag 16 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 260 personer eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer år opp med 45 personer. Antall personer i aldersgruppen 90 år og over forventes å gå opp med 12 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag 40 personer eller om lag 7 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 90 år og over med 68 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2020 påvirker utgiftsbehovet i Tromsø. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosiale tjenester, barnevern og barnehager. Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet i kommunene med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. Vi har i tillegg foretatt en sektorvis fordeling av befolkningsveksten i de ulike innbyggergruppene. Hvordan dette slår ut for Tromsø går frem av figur 21. Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM 1,16 1,14 1,12 1,10 1,08 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0, Grunnskole Pleie/oms Barnehager I alt 27

28 Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om lag 6 ½ prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Innenfor pleie og omsorg er det forventet en økning på om lag 14 prosent, mens det er forventet en økning på om lag 3 ½ pst innenfor barnehager. Innenfor grunnskole er det en forventet en økning på om lag 3 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette vil utgjøre årlig i 2015-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike sektorer. «Øvrige» sektorer omfatter kommunehelsetjenesten, sosiale tjenester og barnevern. Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Grunnskole Pleie/oms Barnehager Øvrige Sum Ifølge disse beregningene vil Tromsø de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke brutto driftsutgifter med om lag 38 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 26 mill. kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 5 mill. kroner til grunnskole, om lag 4 mill. kroner til barnehager og om lag 3 mill. kroner til øvrige sektorer. Tabell 9 viser en mer detaljert oppstilling for Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,6 Pleie og omsorg ,2 Helsetjeneste ,8 Sosiale tjenester ,9 Barnevern -76 0,0 Barnehager ,2 Sum ,8 Samlet sett kan demografikostnadene i 2016 for disse sektorene anslås til om lag 27 mill. kroner. Av dette utgjør pleie og omsorg om lag 24 mill. kroner, grunnskole om lag 6 mill. kroner, mens det er anslått en nedgang innenfor barnehager på om lag 7 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene. 28

29 4.4 Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Tromsø sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Tromsø avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Tromsø og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. For pleie og omsorg er det fra og med denne rapporten også korrigert for at Bærum er tidligere vertskapskommune for psykisk utviklingshemmede, og således har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Tromsø og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er fra og med denne rapporten gjort en endring i hvilke funksjoner som inngår i de ulike sektorene. Nå inngår eiendomsfunksjonene i de respektive tjenestesektorer, mens de tidligere har vært skilt ut og samlet i en egen eiendomssektor. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. Fra 2014 skal refusjonen for mva-avgift på investeringsutgifter føres i investeringsregnskapet. For å få sammenliknbare tall mellom 2014 og tidligere år, har vi trukket mvarefusjonen fra netto driftsresultat for årene 2012 og I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Tromsø og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 29

30 Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum IS-sekt ekskl adm -100 Admin 521 Sum andre sekt Nto rente avdrag 131 Premie avvik Nto drift res Vi ser at i 2014 var Tromsøs disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Tromsø hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 260 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2014 som var 6,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Figur 23 viser videre hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Tromsø og landsgjennomsnittet. Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet var i 2014 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 220 mill. kroner. Motsatt var netto driftsresultat om lag kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte et mindreresultat på om lag 140 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Tromsø ned med om lag 35 kroner per innbygger fra 2013 til Netto driftsresultat gikk ned med om lag kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto renteutgifter og avdrag gikk ned med om lag 610 kroner per innbygger. Motsatt gikk netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet opp med om lag 870 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet og netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 540 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Tromsø netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø kommunes netto driftsutgifter til 30

31 de samme sektorene var om lag kroner høyere per innbygger enn dette. Tromsø hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 210 mill. kroner. Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Beløpsmessig hadde Tromsø høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor pleie og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til pleie og omsorg i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 140 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Tromsø lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor kommunehelsetjenesten. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til kommunehelsetjenesten i Tromsø utgjorde om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en mindreutgift i forhold til dette på om lag 260 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 20 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til grunnskole om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 200 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 15 mill. kroner. I Tromsø utgjorde utgiftsbehovet til barnehager om lag kroner per innbygger i Tromsø hadde en merutgift i forhold til dette på om lag 380 kroner per innbygger, noe som tilsvarte om lag 30 mill. kroner. Fra 2013 til 2014 gikk Tromsøs netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon opp med om lag 630 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor pleie og omsorg med en økning i forhold til utgiftsbehovet på om lag 580 kroner per innbygger. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor barnehager med en nedgang i forhold til utgiftsbehovet på om lag 240 kroner per innbygger I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 31

32 Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0 10,2 1,9 17,9 24,4 15,9 4,7-3, ,0-20,0 Sum IS Grunn skole Pleie og oms -12,3-11,6 Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Tromsøs netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 10,2 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til sosiale tjenester lå 24,4 prosent over beregnet utgiftsbehov. Motsatt lå netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten 12,3 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Tromsø ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet 94 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 6 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Det er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov kommunene imellom når det gjelder sektorene utenfor inntektssystemet. Dette skyldes ganske enkelt at det ikke er laget kostnadsnøkler for sektorene utenfor inntektssystemet. Men det er korrigert for at Oslos utgifter til statlig barnevern er ført på funksjonen for oppgaver utenfor kommunalt ansvarsområde. Det er også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Tromsø fremgår av figur

33 Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Tromsøs netto driftsutgifter var om lag 520 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 40 mill. kroner eller 18,5 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Tromsø en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2013 til 2014 på om lag 870 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor bolig med om lag 300 kroner per innbygger og innenfor samferdsel med om lag 260 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor ikke-kommunale ansvarsområder med om lag 120 kroner per innbygger. I 2014 hadde Tromsø beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor fellesutgifter og bolig. Tromsøs netto driftsutgifter til bolig var om lag 340 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 25 mill. kroner. Tromsø hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2014 innenfor kirker. Tromsøs netto driftsutgifter til kirker var om lag 210 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 15 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 19 viste vi at Tromsø i 2014 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Tromsø har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Hvis Tromsø bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Tromsø må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Tromsø og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. 33

34 Figur 27 viser at i 2014 anvendte Tromsø en større andel av sine disponible inntekter til netto renteutgifter og avdrag og netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen i netto renteutgifter og avdrag utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 120 mill. kroner i alt. Motsatt anvendte Tromsø en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsresultat. Forskjellen i netto driftsresultat utgjorde om lag kroner per innbygger eller om lag 140 mill. kroner i alt. Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Pleie og oms Helse tjeneste Komm medfin Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie avvik mm Netto drifts resultat Vi ser at Tromsø hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2013 til 2014 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet og til pleie og omsorg. Motsatt hadde Tromsø en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og til netto renteutgifter og avdrag. Forskjellen mellom figur 24 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Tromsøs netto driftsutgifter til pleie og omsorg i 2014 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Tromsøs inntekter som gikk til pleie og omsorg i 2014, var om lag 900 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Tromsø hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. 4.5 Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Tromsøs produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte 34

35 sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Tromsøs produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Tromsøs produksjon innenfor disse tjenestene i 2014 var 10,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Produksjonen var høyest innenfor pleie og omsorg med 22,6 prosent over ASSSsnittet. Produksjonen var lavest innenfor sosiale tjenester med 0,9 prosent under ASSS-snittet. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,915 1,059 1,242 1,030 0,889 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager 1,031 Sum 1,016 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2014 var effektiviteten i Tromsø 1,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor kommunehelsetjenesten at Tromsø hadde mest effektiv produksjon av tjenester i 2014, mens det var innenfor barnevern og grunnskole at Tromsø hadde minst effektiv produksjon. Tromsøs produksjon innenfor kommunehelsetjenesten var 8,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 12,7 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor kommunehelsetjenesten lå 24,2 prosent over ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor barnevern var 5,9 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 19,1 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor sosiale tjenester lå 11,1 prosent under ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg var 22,6 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 15,9 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 5,9 prosent over ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor grunnskole var 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 9,5 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 8,5 prosent under ASSS-snittet. Tromsøs produksjon innenfor barnehager var 6,8 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 3,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor barnehager lå 3,1 prosent over ASSS-snittet. 35

36 I figur 28 har vi ikke tatt hensyn til forskjeller i utgifter til administrasjon. Når vi tar med i beregningen at Tromsø hadde høyere netto driftsutgifter til administrasjon enn ASSS-gjennomsnittet, var effektiviteten i Tromsø 0,3 prosent høyere enn ASSS-gjennomsnittet, Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Samlet produksjon i Tromsø var den samme i 2013 og Produksjonen gikk mest opp innenfor kommunehelsetjenesten med 2,5 prosent og gikk mest ned innenfor barnehager med 2,5 prosent. Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole 0,2 1,2-1,0 1,1-0,9 Pleie/oms 0,5 2,1-1,6 6,2-5,7 Helsetjen 2,5 1,0 1,5-2,0 4,5 Barnevern -0,6-0,9 0,3 10,3-10,9 Barnehager -2,5-0,6-1,9-1,5-1,0 Sum 0,0 1,2-1,2 3,4-3,4 Fra 2013 til 2014 økte beregnet utgiftsbehov i Tromsø med 1,2 prosent. Det vil si at produksjonen i Tromsø økte 1,2 prosent mindre enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor pleie og omsorg med 2,1 prosent, mens utgiftsbehovet gikk ned med 0,9 prosent innenfor barnevern. Innenfor kommunehelsetjenesten gikk produksjonen opp med 1,5 prosent i forhold til utgiftsbehovet, mens innenfor barnehager og pleie og omsorg gikk produksjonen ned med henholdsvis 1,9 prosent og 1,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens samlet produksjon i Tromsø var uendret gikk brutto driftsutgifter 7 reelt sett opp med 3,4 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2013 til 2014 på 3,4 prosent. Innenfor kommunehelsetjenesten gikk effektiviteten opp med 4,5 prosent, mens effektiviteten gikk ned med 10,9 prosent innenfor barnevern. 7 Brutto driftsutgifter eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Det er brukt data fra PAI-registeret for årslønnsvekst i Tromsø for hver enkelt sektor. For kjøp av varer og tjenester er det for alle kommuner og alle sektorer lagt inn en prisstigning på 2,5 prosent. Dette er hentet fra deflatoren til TBU. Det er lagt inn samme lønnsandel og andel kjøp av varer og tjenester for alle kommunene. Andelene er basert på gjennomsnittstall for ASSS-kommunene. Det er gjort separate beregninger for hver sektor, slik at det tas hensyn til at lønnsandelen er høyere i noen sektorer enn andre. 36

37 5 Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Forskjell mellom produksjonsindeksen og indikatorer på tjenesteområdene Det er noen forskjeller mellom hvordan indikatorverdiene blir beregnet i produksjonsindeksen og i tjenestedelen. Produksjonsindeksen er innbyggerorientert. Det vil si at alle tallene er målt i forhold til gjennomsnittlige tall per innbygger i ASSS-området. Tjenestedelen er kommuneorientert. Her er alle tall målt i forhold til et kommunevis gjennomsnitt, der gjennomsnittet er beregnet ved å legge sammen verdiene for hver kommune og dele på 10. Siden gjennomsnittet beregnes forskjellig i de to tilnærmingene, vil også den enkelte kommunes avvik fra gjennomsnittet bli forskjellig. I noen tilfeller kan en kommune ha en verdi over gjennomsnittet i den ene tilnærmingen og under gjennomsnittet i den andre. Forskjellene kommunene imellom vil derimot være den samme i begge beregningsoppleggene. En annen forskjell er at det i produksjonsindeksene trekkes inn flere faktorer som påvirker behovet for tjenester enn rene alderskriterier (dekningsgrader). Det vil si at indeksene beregnes i forhold til behovskorrigerte nivåer som vil variere fra kommune til kommune. Dette betyr at to kommuner som har samme score (dekningsgrad) på en indeks i tjenestedelen kan ha ulik score i produksjonsindeksen. I vedlegg 6.1 gis en skjematisk beskrivelse av forskjellene mellom de ulike delene i rapporten. 37

38 5.1 Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjon 214, spesialskoler, eksisterer ikke lenger i KOSTRA. Fra og med 2013 skiller ikke SSB på ordinære grunnskoler og spesialskoler, begge deler inngår i funksjon 202 grunnskole. I tjenesteprofilens indikator netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning inngår kun funksjon 202. Ressursbruksindikatoren, som også inngår i tjenesteprofilen, inkluderer funksjonene 202, 213, 215, 222 (inkludert fra og med 2014) og Produksjonsindeks grunnskole Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Tromsøs score på indikatorene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av vurdering for læring og motivasjon 7. og 10 trinn, der vurdering for læring teller 60 prosent og motivasjon 40 prosent. Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole ,05 1,00 0,980 1,027 0,996 1,018 0,983 1,015 1,002 0,95 0,90 0,85 Tromsø ASSS-snitt 0,80 0,75 Nasj prøver 5. trinn Nasj prøver 8. trinn Eksamen Grunnsk poeng Lærings miljø Plass i SFO Sum grunn skole I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor grunnskole 0,2 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren nasjonale prøver 8. trinn som lå 2,7 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren nasjonale prøver 5. trinn som lå 2,0 prosent under ASSS-snittet. 38

39 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Tromsø har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 0,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,8 prosent. I Tromsø gikk indikatoren elever og læringsmiljø mest opp med 3,2 prosent, mens indikatoren elever og eksamen gikk mest ned med 5,8 prosent. Endringen i indikatoren elever og læringsmiljø er lik den prosentvise endringen i antall elever multiplisert med den prosentvise endringen i score på læringsmiljø. Den samme metoden er brukt på indikatorene elever og eksamen og elever og grunnskolepoeng. Når det gjelder indikatorene nasjonale prøver 5. og 8. trinn er det gjort en endring i skala i Dette gjør at vi ikke kan måle endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Det endringstallet som står i tabellen under viser således bare veksten i elevtallet, dvs. at vi har forutsatt at det ikke er noen endring i resultatene på nasjonale prøver fra 2013 til Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til 2014 Tromsø ASSS Elever og nasj 5.tr 1,2 1,6 Elever og nasj 8.tr 1,2 1,6 Elever og eksamen -5,8 0,2 Elever og grskpoeng 0,5 2,8 Elever og lærmiljø 3,2 3,0 SFO 1,7 1,9 Sum 0,2 1, Beskrivelse av indikatorer for grunnskole Styringsinformasjon om grunnskole: For grunnskole er inndelingen i "Prioritering", "Dekningsgrad" og "Produktivitet" ikke så godt egnet til å beskrive tjenesten. Kvaliteten i grunnskolesektoren vurderes gjerne ut fra de generelle begrepene strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. I denne rapporten beskrives tjenesten ut fra styringsindikatorene som er valgt ut og definert av fagnettverket for grunnskole. Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og KOSTRA-funksjonene 202, 213, 215,222 og 223. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- /kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, også kalt "gruppestørrelse 1". Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. I "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2) er spesialundervisning og særskilt norskopplæring holdt utenfor. I kommuner med særlig lav andel spesialundervisning kan det være nyttig å vise både gruppestørrelse 1 og 2. 39

40 Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data som er rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet. Fra 2014 innførte Utdanningsdirektoratet ny skala og målemetode for å kunne følge utvikling av resultater over tid. På nasjonale prøver 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 5. trinn vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, her vises samlet andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført høsten 2014, blant alle elever i kommunale grunnskoler. Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. ASSS-rapporten bruker indeksen "Vurdering for læring", og viser et snitt av resultatene på 7. og 10. trinn Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 215, 222 og 223) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), konsern per elev Lavest ASSS Høyest ASSS 1,069 1,000 0,840 1, Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,1 15,2 14,1 16,5 Andel elever som får spesialundervisning 8,6 7,5 6,5 9,5 Årstimer spesialundervisning pr elev med spesialundervisning Sykefravær 9,6 8,1 6,8 9,6 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå ,9 78,9 74,3 85,6 Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå ,2 74,5 68,5 86,0 Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå ,6 83,4 79,3 91,2 Eksamen snitt engelsk, matematikk og norsk 3,5 3,5 3,3 3,8 Elevundersøkelsen, Vurdering for læring 3,6 3,6 3,5 3,8 40

41 Figur 30 Tjenesteprofil Tromsø 140 ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = Res.bruk ifh. til behov Net.utg. per elev Gr.st Andel spes. u.v. Årstimer spes.u.v. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 NP8 snitt andel 3-5 NP9 snitt andel 3-5 Eksamen snitt 3 fag Vurdering for læring Tromsø Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Oppsummering /særlige trekk ved kommunen Tromsø har den laveste gruppestørrelsen i nettverket Sykefraværet er det høyeste i nettverket med 9,6 prosent Nasjonale prøver på 8. trinn er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning er som gjennomsnittet i nettverket når vi ser på regnskapstallene direkte. Når vi korrigerer for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon, blir beregnet ressursbruk i forhold til behov høyere i Tromsø enn for snitt ASSS. Utgiftene har økt de siste tre årene, også når vi justerer for prisvekst. Det er kun Oslo som har hatt en sterkere vekst i utgiftene per elev. De forholdene som påvirker utgiftsnivået er skolestørrelse, gruppestørrelse, sykefravær og personalet alderssammensetning. I Tromsø er det flere faktorer som kan forklare høye utgifter. Kommunen har færrest elever per skole og langt lavere gruppestørrelse på trinn og trinn enn gjennomsnittet for nettverket. For trinn derimot er gruppestørrelsen omtrent som gjennomsnittet. Det høye sykefravær kan også bidra til høye utgifter. Sykefraværet i Tromsø er høyest i nettverket. Andelen lærere som er 50 år eller eldre er rett over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. I tillegg er andelen elever som får spesialundervisning høy, noe som også bidrar til økte utgifter. Ressursbruksindikatoren er en annen indikator for å synliggjøre forholdet mellom kommunene. Den tar hensyn til ulikheter i utgiftsbehov og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Her er også alle KOSTRA-funksjonene (202, 213, 215, 222 og 223) inkludert. Den viser at når utgiftsbehovet inkluderes og utgiftene korrigeres, har Tromsø en ressursbruk som er den nest høyeste i ASSSnettverket. Andelen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Tromsø har en andel innvandrerbefolkning 0-16 år som er den laveste i ASSS-nettverket med 9,4 prosent. Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet på 8. trinn og har gjort det over flere år. I 2013 gikk resultatene noe ned for 8. trinn, men det er en styrking av resultatene igjen i På nasjonale prøver på 9. trinn har Tromsø bedre læringsresultater enn gjennomsnittet for nettverket helt tilbake til Etter en nedgang i 2013 er resultatene styrket igjen i Når det gjelder eksamen 10. trinn, har kommunen hatt resultater som gjennomsnittet eller noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 41

42 Utdyping av de enkelte indikatorene i tjenesteprofilen Driftsutgifter: Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning i Tromsø ligger nær gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene har økt det siste året, også når vi justerer for prisutviklingen. Tromsø har en ressursbruksindikator på 1,069. Det tilsier at når vi korrigerer for utgiftsbehovet, har kommunen en ressursbruk til grunnskole som ligger 7 prosent over gjennomsnittet i nettverket. Netto driftsutgifter har hatt en jevn økning de siste årene og har økt mer enn økningen for gjennomsnittet for ASSSkommunene. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning utgjør 18,5 prosent av kommunens samlede driftsutgifter. Dette er som gjennomsnittet i nettverket, og bare litt lavere inn i Driftsutgifter per elev til skolelokaler ligger kr over snitt ASSS. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Tromsø har gruppestørrelse under gjennomsnittet for både og trinn. Mens for trinn er gruppestørrelsen som gjennomsnittet for ASSS. Gruppestørrelsen er relativt stabil de siste tre årene. Tromsø har de minste skolene i nettverket med i gjennomsnitt 214 elever per kommunal grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 328 elver per skole. Totalt har grunnskolen i Tromsø fått 81 flere elever siden Spesialundervisning: Flere elever får spesialundervisning i Tromsø enn for gjennomsnittet i ASSS-kommunene. 8,6 prosent er nest høyeste i nettverket. Kun Stavanger har en høyere andel. Tromsø har i flere år ligget over gjennomsnittet og trenden har vært en økning de siste årene. På trinn er andelen elever med spesialundervisning 4,7 prosent, altså under gjennomsnittet for ASSS trinn har en andel på 10,3 prosent, det er 1,5 prosent-poeng over gjennomsnittet. Når det gjelder trinn er andelen 12,6 prosent. Det er 2,7 prosentpoeng over snittet, og det er her økningen har vært størst fra 2013 til Elever med spesialundervisning får flere timer hver enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket gjør. De får 141 timer per elev, mot gjennomsnittet som er 128. De siste tre årene har antall timer økt. Sykefravær: Sykefraværet i skolen i Tromsø var 9,6 prosent i Dette er høyeste sykefraværet i nettverket og liten nedgang fra Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet på 8. trinn og har gjort det over flere år. I 2013 gikk resultatene noe ned for 8. trinn, men det er en styrking av resultatene igjen i På nasjonale prøver på 9. trinn har Tromsø bedre læringsresultater enn gjennomsnittet for nettverket helt tilbake til Etter en nedgang i 2013 er resultatene styrket igjen i Når det gjelder eksamen 10. trinn har kommunen hatt resultater som gjennomsnittet eller noe over gjennomsnittet for ASSS-kommunene i mange år. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Tromsø har en score når det gjelder elevenes opplevelse av «vurdering for læring» som er som gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Denne indikatoren er satt sammen av flere spørsmål hvor elevene svarer på om de opplever at lærerne gir relevante tilbakemeldinger knyttet til b.la. målene for fagene, hva som er bra med arbeidet eleven gjør og hjelp til å se hva som kan gjøres for å forbedre seg. Bruk av assistenter Grunnskolen i Tromsø har 12,7 assistentårsverk per hundre lærerårsverk. Andelen assistenter per 100 lærerårsverk har steget noe fra 2012 til Assistentårsverk er under gjennomsnittet på 13,7 prosent. 42

43 5.2 Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss KOSTRA-funksjonene har fortsatt benevnelsene førskole og førskolelærere. Det er i alle andre sammenhenger blitt endret til barnehage og barnehagelærer. I Rapporten blir det derfor brukt førskole og førskolelærer der KOSTRA-funksjonene siteres direkte i tabeller og figurer, men for øvrig brukes barnehage og barnehagelærer Beskrivelse av indikatorer for barnehage Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figuren hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS - nettverket (rød linje) satt til 100 prosent for hver indikator. Kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Det er tre indikatorer som er gjennomgående for tilnærmet alle tjenesteområdene (dersom data finnes) og dette er utgiftsbehov, brukertilfredshet og sykefravær. Alle indikatorer som inngår i tjenesteprofilen hvor korrigerte oppholdstimer inngår, baserer seg på opplysninger per Ressursbruk i forhold til behov: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter, 201, 211 og 221) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Sykefravær: Sykefraværet er innhentet fra kommunenes rapportering i PAI-registeret registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem). Gjelder 4. kvartal kvartal Brukertilfredshet Tall på brukertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2013 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø har tall for brukertilfredshet Produksjonsindeks barnehage Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer 8 i kommunale og private barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kommunale og private barnehager i fht antall barnehagebarn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. 8 I produksjonsindeksen måler vi gjennomsnitt av korrigerte oppholdstimer 2013 og 2014 for å få bedre samsvar mellom antall oppholdstimer (som måles per 15.12) og sum utgifter (som måles gjennom året). 43

44 Figur 31 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,05 1,078 1,039 1,013 1,068 1,00 0,95 Tromsø ASSS 0,90 0,85 0,80 Korr opphold timer Andel pedag utdann Leke/ oppholds areal Sum barne hage I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor barnehager 6,8 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren korrigerte oppholdstimer som lå 7,8 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren leke og oppholdsareal som lå 1,3 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Tromsø har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 2,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,0 prosent. I Tromsø gikk indikatoren antall ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning mest ned med 4,3 prosent. Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til 2014 Tromsø ASSS Korr oppholdstimer -2,4 0,5 Antall m/pedagogisk utd -4,3 3,9 Leke/oppholdsareal 0,0 0,8 Sum -2,5 1,0 44

45 5.2.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSSsnitt Dekningsgrader Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS ,064 1,00 0,923 1,088 Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % 91,0 80,0 74,9 91,0 Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % 99,5 96,8 93,6 99,7 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år - % Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - Kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager Timer Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager Timer Utfyllende indikatorer Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % 82,0 77,5 66,0 93,0 46, ,1 50, ,9 35,6 28,5 42,7 42,1 41,0 33,6 46,6 15,6 10,9 6,6 15,8 Sykefravær PAI-registeret % 16,5 12,4 8,3 16,5 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala (Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, Trondheim og Tromsø) 4,9 5,2 4,9 5,6 45

46 Figur 32 Tjenesteprofil Tromsø ASSS - Barnehage Snitt ASSS= N.utg. pr innb. 1-5 år (Ko+Pr) Ressursbruk Dekn.gr. 1-2 år (Ko+Pr) Dekn.gr. 3-5 år (Ko+Pr) And. min.språkl. barn i bhg ift innv.barn 1-5 år Kor.br.utg. pr korr. opph. timekom BH Korr. opph. t. pr årsv. basisv. kom BH Kor. opph. t. pr årsv. basisv. i priv BH TRØ Snitt Høyeste ASSS Laveste ASSS Andel ans. m/bhg. lærerutd. (Ko+Pr) Andel ans. m/bhg. lærerutd./ annen ped. utd. (Ko+Pr) And. menn, basisv. (Ko+Pr) Sykefravær Brukertilfr. (Ko) Oppsummering Andelen barn 1-2 år med barnehageplass er 14 prosent over gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Netto driftsutgifter er 9 prosent gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning er syv prosent over gjennomsnittet for ASSS. Tromsø har høyere nettodriftsutgifter per innbygger 1-5 år, enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Samtidig har Tromsø en høyere andel av barn 1-5 år i barnehage enn gjennomsnittet. Ressursbruken, når vi har korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjon er 6 prosent høyere enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Noen sentrale faktorer som forklarer høye utgifter er høy dekningsgrad, høy voksentetthet, høy andel med barnehagelærerutdanning og høyt sykefravær. Tromsø har høy dekningsgrad, stor andel barnehagelærere og høyt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet. Alle disse faktorene bidrar til høyere utgifter enn gjennomsnittet for ASSS-nettverket. Samtidig vil en høy andel med godkjent utdanning og høyere gjennomsnittlig voksentetthet borge for kvalitet i barnehagene. Høyt sykefravær kan ha en negativ effekt på kvaliteten. Foreldrene gir en skår på 4,9, det er litt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Dekningsgrader Andelen 1-2-åringer med barnehageplass er 91 prosent. Det er en liten nedgang fra 2013, men er fortsatt den høyeste dekningsgraden i ASSS-nettverket. Snittet for nettverket er på 80 prosent. Dekningsgraden for 3-5-åringer i barnehage er 99,5 prosent. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene er 96,8 prosent. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, ekskl. utvalgte land er 82 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, som har et gjennomsnitt på 77,5 prosent. Produktivitet/enhetskostnader og kvalitet Enhetskostnadene for 2014 er 0,5 kroner over gjennomsnittet i ASSS nettverket. Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager er 46,5 kroner. Økningen i enhetskostnader er på 2,5 kroner. Voksentettheten er vesentlig høyere i Tromsø enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Tromsø har den største økningen i voksentetthet fra 2013 til 2014 av ASSSkommunene. Det er med andre ord en nedgang i oppholdstimer per årsverk fra 2013 til Denne økningen gir høyere enhetskostnader, da den gjennomsnittlige voksentettheten for ASSS har hatt en langt mer beskjeden økning. Tromsø har, i tillegg, en høy andel med barnehagelærerutdanning og fagutdannede sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS-nettverket. Når ansatte med annen pedagogisk utdanning legges til har Tromsø 42,1 prosent med fagutdanning. Gjennomsnittet for ASSS er 41,0 prosent. 46

47 Private barnehager i Tromsø har en lavere voksentetthet enn de kommunale. Voksentettheten har økt noe det siste året og de private barnehagene har nå færre korrigerte oppholdstimer per årsverk enn gjennomsnittet for private barnehager i ASSS-kommunene. Utfyllende indikatorer Sammenlignet med ASSS-nettverket og resten av landet er det en høy andel menn i barnehagene i Tromsø, 15,6 prosent. Kun Oslo har en større andel med 15,8 prosent. Gjennomsnittet for ASSSkommunene er 10,9 prosent, og spredningen er stor. 47

48 5.3 Barnevern Tjenesteområde barnevern omfatter følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet 252 Barneverntiltak til barn som er plassert av barnevernet Produksjonsindeks barnevern Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak som er plassert av barnevernet i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 33 Produksjonsindeks barnevern ,40 1,30 1,259 1,20 1,147 1,10 1,00 0,90 1,006 0,822 0,887 1,059 Tromsø ASSS 0,80 0,70 0,60 Under søkelser Tiltak barn ikke plassert Tiltak barn plassert Behandl under 3 mndr Tiltak barn med plan Sum barnevern I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor barnevern 5,9 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø scoret høyest på indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet som lå 25,9 prosent over ASSS-snittet. Tromsø scoret lavest på indikatoren andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder som lå 17,8 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Tromsø har endret seg fra 2014 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø ned med 0,6 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 1,4 prosent. I Tromsø gikk indikatoren barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet ned med 5,8 prosent og indikatoren barn med tiltak som er plassert av barnevernet gikk ned med 5,4 prosent. Indikatoren barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk opp med 9,2 prosent. 48

49 Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til 2014 Tromsø ASSS Undersøkelser 9,2 7,5 Tiltak ikke plassert -5,8 0,9 Tiltak plassert -5,4-3,6 Undersøk < 3 mndr -2,2 9,8 Barn m/tiltak m/plan 2,8 1,1 Sum -0,6 1, Beskrivelse av indikatorer for barneverntjeneste Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Andel barn med undersøkelser grunnlaget for denne indikatoren er endret. SSB skriver på sine sider: «Fra og med rapporteringsåret 2013 er alle undersøkelser startet og/eller avsluttet i løpet av året innhentet og publisert. Før dette ble kun en undersøkelse per barn innhentet og publisert.» Sykefraværsindikatoren har tidligere vært basert på manuelt innsamlede data. ASSS Programkomiteen har besluttet at det fra 2012 skal brukes data fra PAI-registeret. Sykefraværet er registret i perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal 2014 etter tjenesteområder og KOSTRA funksjonskoder. Brukertilfredshet er presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Ingen av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten siste to år Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Tromsø Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,211 1,000 0,791 1,211 Net. dr.utg. pr innb til bv Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn som er plassert i løpet av året i % av antall barn 0-17 år Andel barn som ikke er plassert i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn med tiltak 0-5 år av barn på tiltak 0-17 år 3,8 3,8 2,2 4,7 5,0 4,3 2,4 5,5 1,7 1,5 0,9 2,2 66,3 63,8 51,5 71,2 26,5 23,9 21,2 26,7 49

50 Indikator Tromsø Snitt ASSS Produktivitet/enhetskostnad Lavest ASSS Høyest ASSS Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert av barnevernet (251) Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252)* Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjført i løpet av 3 måneder Sykefravær 14,0 11,6 8,3 15,7 * Korrigert basert på opplysninger fra kommunen. Figur 34 Tjenesteprofil Tromsø ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år And. barn ikke plass. ifht alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) 50 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) TRØ Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Nto. dr.utg. pr barnplass. av bv. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr Brukertilfr. 0 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tromsø kommune har en ressursbruksindikator som ligger over snittet i nettverket, samt høye netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa, dette skyldes i hovedsak høy andel barn som er plassert. Kommunen har en høy andel barn som får barneverntiltak, en årsak til dette kan være at kommunen gir barneverntiltak til grupper som i de øvrige ASSS-kommunene får tiltak fra andre hjelpetjenester. Tromsø kommune har en høy andel barn i aldersgruppen 0-5 år med tiltak, noe som indikerer at tjenesten kommer «tidlig inn». Kommunen har lave enhetskostnader pr barn som ikke er plassert, dette skyldes høye dekningsgrader, samt utstrakt bruk av lite kostnadskrevende tiltak. Driftsutgifter pr barn som er plassert er høye. Kommunen har svake resultater på kvalitetsindikatorene (andel barn med utarbeidet plan og andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder), en av årsakene til dette kan være et høyt sykefravær. Prioritering og behov Tromsø har en ressursbruksindikator på 121 som betyr at kommunen bruker 21 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidergiveravgift og pensjonsutgifter. Dette indikerer at barnevern er høyt prioritert i Tromsø. 50

51 Dekningsgrad Kommunen har en andel barn med undersøkelse på snitt med nettverket. Tidligere lå kommunen høyt på denne indikatoren, men en justering av terskler for hvilke meldinger som skal undersøkes og endret arbeid med mottak av meldinger har gitt en kraftig reduksjon i antall undersøkelser. Kommunen arbeider systematisk med bedre tverrfaglig innsats gjennom en modell som tydelig skisserer på hvilket nivå barneverntjenesten skal involveres. Dette kan være en av årsakene til at det også kommer færre meldinger til tjenesten. Tromsø har over tid hatt de høyeste dekningsgradene i ASSS-nettverket. Tallene fra 2014 viser at kommunen ligger 17 % over ASSS-snitt på andel barn med tiltak ifht innbyggere 0-17 år. Dette er likevel en stor reduksjon fra 2012 og kommune har nå nest høyest andel barn med tiltak i nettverket. Kommunen har en lav terskel for barneverntiltak og i følge barneverntjenesten yter de tjenester til barn i «gråsoner» som kunne fått tiltak fra andre tjenester. Ressursbruksindikatoren viser at kommunen bruker mer penger på barnevern enn hva utgiftsbehovet skulle tilsi, noe som støtter denne teorien. Kommunen har igangsatt flere prosjekter for å avklare hvilke tjenester som bør yte tiltak i gråsonesakene, noe som bør lede til lavere andel barn med tiltak på sikt. Kommunen har en tiltaksprofil som er i endring hvor stadig større andel av barna som får tiltak er plassert. Dette er en konsekvens av færre barn med hjelpetiltak som nevnt ovenfor. Andel barn som er plassert i forhold til innbyggere 0-17 år er stabil, men kommunen ligger 13 % over ASSS-snitt. Endringen i profilen har vært i ønsket retning. Videre fremover vil det være fokus på å styrke hjelpetiltakssiden for å redusere antall plasseringer. For å få en indikasjon på om barneverntjenesten kommer «tidlig inn» har nettverket besluttet å bruke indikatoren «Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av alle med tiltak». Kommunen ligger stabilt med høyeste andel i nettverket, 11 % over snitt. Tromsø har et bevisst fokus på tidlig intervensjon og å ha et godt samarbeid med øvrige instanser i kommunen som arbeider med små barn. Produktivitet og enhetskostnader Brutto driftsutgifter til drift av barneverntjenesten (f 244) ligger 2 % over ASSS-snitt. Brutto driftsutgifter pr barn som ikke er plassert (f 251) er lave og ligger 41 % under ASSS-snitt. Så lave enhetskostnader tilsier at det er mange barn som mottar «billige» hjelpetiltak, typisk oppfølging med ansvarsgruppe eller råd og veiledning. Kommunen kjøper i liten grad eksterne tjenester, men har egne ansatte som utfører hjelpetiltak i familier. Netto driftsutgifter pr barn som er plassert (f 252) ligger 11 % over ASSS-snitt. Dette er en økning på 28 % fra Den største delen av denne økningen skyldes feilføring tidligere år av utgiftene til enslige mindreårige. For øvrig har de fleste kommunene i nettverket en økning i driftsutgifter på denne funksjonen på grunn av økte egenandeler til barn plassert i institusjon, økte utgifter til lønn for forsterkede fosterhjem, samt økt kommunal egenbetaling for barneverntiltak for enslige mindreårige flyktninger. Nettverket er i en prosess med å avdekke hva som kan være forskjeller mellom kommunene når det gjelder føring av utgifter knyttet til Enslige mindreårige flyktninger. Vi ser nå at ulike finansieringsmodeller, ulik kostraføring av utgifter og tilskudd, samt ulikheter i sammensetning av tjenestetilbudet for denne gruppen har innvirkning på kostnadsbildet. I tjenesteprofilen for Tromsø er indikatoren Netto driftsutgifter pr barn som er plassert av barnevernet (252) korrigert ut fra opplysninger som kommunen har gitt til KS. Det er ikke gjort endringer i øvrige indikatorer. Den opprinnelige nettoen for barnevernet totalt er lagt til grunn, da omfordelinger mellom KOSTRA-funksjoner ikke skal ha betydning for den totale nettoen. 51

52 Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr 31.12) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet av tre måneder. Et høyt sykefravær er hovedgrunnen til at Tromsø kommune hadde en negativ utvikling på indikatoren andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder i 2014 og ligger 16 % under ASSS-snitt. Kommunen har også svake resultater på andel barn med utarbeidet plan og vi ser at utfordringen er størst for barn som ikke er plassert, hvor kun 69 % har utarbeidet plan. Tromsø forventer betydelige bedre resultater på begge disse indikatorene Det har vært en stor nedgang i sykefraværet fra 2013 til 2014, men kommunen ligger fremdeles høyt. Det arbeides kontinuerlig med å styrke nærværet og fraværet er i følge kommunen synkende. Kommunen har ikke gjennomført brukerundersøkelser siste to år. KS oppfordrer til å bruke disse da de gir et større perspektiv for å kunne vurdere kvaliteten på tjenestene som leveres. 52

53 5.4 Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling og re-/habilitering Ressursbruksindikatoren har også med funksjon 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester Produksjonsindeks kommunehelse Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 1,185 Lege timer per uke 0,986 Reserve kap fastlege 1,101 Fysio timer per uke 0,905 Årsv ergo terapeut 1,272 Svanger skaps ktr 1,076 Hjem besøk nyfødte 0,887 Helseund opptil 4 år 1,070 1,084 Helseund 1. skole trinn Sum helse Tromsø ASSS I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor kommunehelse 8,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest score på indikatoren gravide møtt til svangerskapskontroll som lå 27,2 prosent over ASSSsnittet. Tromsø hadde lavest score på indikatoren andel barn som har fullført helseundersøkelse opp til 4 års alder som lå 11,3 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Tromsø har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 2,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,3 prosent. I Tromsø gikk indikatoren årsverk ergoterapeuter mest opp med 11,3 prosent, mens gravide møtt til svangerskapskontroll gikk mest ned med 10,6 prosent. 53

54 Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til 2014 Tromsø ASSS Legetimer 3,9 1,9 Res kapasitet fastleger 5,1 0,3 Timer fysioterapeut 3,8-0,6 Årsverk ergoterapeut 11,3 3,0 Svangerskapskontroll -10,6 0,6 Hjemmebesøk nyfødt 0,8 0,5 Helseundsøk opptil 4 år -7,1 3,9 Helseundersøk 1. trinn 4,9 7,1 Sum 2,5 1, Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse Ressursbruksindikatoren Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene. For å få sammenliknbare tall er det ved beregningen av ressursbruksindikatoren korrigert for forskjeller i utgiftsbehov pr. innbygger basert på kostnadsnøklene i inntektssystemet, og for forskjeller i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Ressursbruksindikatoren er beregnet ut fra KOSTRA-funksjonene 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering og 256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Seks av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Sykefravær Tallene for sykefravær i kommunene er hentet fra PAI-registeret. Tallene gjelder for perioden fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Både egenmeldt og legemeldt fravær er inkludert. Indikatorer for vekst nettoutgift kommunehelse totalt og pr. funksjon Veksten i nettoutgiften mellom 2013 og 2014 for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon er presentert i tre tabeller i Hovedrapport ASSS-nettverket Disse tabellene finnes i kapitlet «Beskrivelse av indikatorer for kommunehelse» og er grunnlag for KS sine vurderinger i hver kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er utarbeidet indikatorer for tjenesten som presenteres i eget vedlegg. Grunnlaget for disse indikatorene er både manuell rapportering og KOSTRA. Legetjenesten Det er utarbeidet et vedlegg med utkast til indikatorer for legetjenesten basert på KUHR-basen; fastlegenes fakturering. 54

55 5.4.3 Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2014 Indikator Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator for kommunehelse ,921 1,000 0,873 1,170 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 4,0 3,6 4,5 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år, KOSTRA 27,4 28,8 17,6 41,5 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,5 4,9 3,0 7,0 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,7 8,2 6,9 9,7 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Ledig listekapasitet Medarbeidertilfredshet (6 kommuner har aktuelle data) Ikke data 4,8 4,4 5,2 Sykefravær (PAI) for perioden 4. kvartal kvartal ,1 7,9 5,3 11,2 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen totalt pr.1000 innb. 0-5 år, man rapp. 5,55 3,90 3,02 5,55 Årsverk skolehelsetj. totalt pr.1000 innb år, man rapp. 0,99 1,46 0,99 2,13 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapportert 1,8 1,9 1,4 2,9 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,9 3,6 2,5 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 9,7 8,2 6,9 9,7 Antall konsultasjoner i forhold antall listeinnbyggere 2,4 2,5 2,1 2,8 Antall legevaktskonsult. og sykebesøk i fht. antall innbyggere 0,24 0,25 0,20 0,36 Ledig listekapasitet i % av antall innbyggere 4,4 4,6 2,2 9,8 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker etter hjemkomst Målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,2 5,1 4,7 5,3 Brukertilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår på tre avklarte spørsmål (6 kommuner) Ikke data 5,1 4,7 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene er der forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 55

56 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av Årsv helsest tot pr. Årsv ergoter pr. sum nto dr.utg innb 0-20 år innb Årsv komm. fysiot. Årsv priv. fysiot. i i alt pr innb alt pr innb Årsv. Leger pr Brto dr.utg pr innb inb.(f120,233,241) Ledig listekapasitet Medarb.tilfredshet Sykefravær TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, 2014 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv hstasj tot pr innb. 0-5 år Årsv skolehelse tot pr.1000 innb år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Konsult pr listeinnb Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tromsø er en kommune som synes å prioritere kommunehelsetjenester lavere enn ASSS-gjennomsnitt. Dette er basert på ressursbruksindikator, samt at kommunen ligger lavere enn gjennomsnittet på indikator for netto driftsutgifter. Utviklingen viser at kommunen har redusert noe siden 2012/2013. Indikatorer for årsverk viser at kommunen har mindre bemanning enn ASSS-snitt tilgjengelig for målgrupper innen helsestasjon/skolehelse og ergoterapi. Bemanningen innen legetjenesten og kommunal fysioterapi er høyere enn ASSS-snitt. Særlig for legetjenesten ser vi at kommunen ligger vesentlig høyere enn gjennomsnittet. Produksjonsindeksen viser at produksjonen i Tromsø innenfor kommunehelse var betydelig høyere enn ASSS-snitt. Tjenesteprofilene viser at målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen er lavere enn snittet. Årsverksfordelingen mellom helsestasjon og skolehelse ser ut til å være feil og må kontrolleres/rettes. Tromsø har høyere sykefravær enn gjennomsnitt ASSS. Brukertilfredshet på helsestasjonen var over gjennomsnittet Kons Ledig listekap % ant legevakt/sykebesøk innb pr innb TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 113 Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio Vurderinger av sentrale indikatorer Samlet ressursbruk Nettoutgiftene i Tromsø var 7 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i I 2013 var netto driftsutgifter 4 % under snitt. Veksten i nettoutgiftene fra 2013 til 2014 var 4,6 %. Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var en økning på 7,1 %. Innenfor helsestasjons- og skolehelseområdet hadde Tromsø en reduksjon i nettoutgiften på 1,4 % i Her var gjennomsnittet for ASSS-kommunene en økning på 8,4 %. 56

57 Kommunen har en økning på 7,6 % på Forebyggende arbeid. På området diagnose, behandling og rehabilitering er det en økning på 6,8 %. Her var ASSS-snitt henholdsvis 8,6 % og 7,1 %. Kommunen brukte 133,6 mill. kroner i nettoutgifter til hele kommunehelsetjenesten i Dersom kommunen skulle hatt samme ressursinnsats pr. innbygger som gjennomsnittet for ASSS, ville utgiften ha vært ca. 9,5 mill. kroner høyere. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Fra den manuelle rapporteringen av årsverk ser vi at helsestasjonstjenesten 0-5 år er økt med 10,7 årsverk. Andelen gjennomførte kontroller og besøk til denne aldersgruppen er gjennomgående noe lavere enn snittet for nettverket. Målt produksjon pr. årsverk er lavere i 2014 enn i 2013, 11 % lavere enn ASSS snittet. Helsesøstre i kombinerte stillinger for både helsestasjon og skolehelsetjeneste vanskeliggjør riktig registrering mellom tjenestene, som påvirker resultatet for begge tjenestene. Kommunen opplyser at arbeidet med å kvalitetssikre fordelingen er i gang. Fysio- og ergoterapitjenesten Årsverk ergoterapeuter var 6 % lavere enn ASSS-snitt i 2014, og årsverk kommunale fysioterapeuter 10 % høyere enn snittet. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser for fysio- og ergoterapitjenesten de siste tre årene. Legetjenesten Legeårsverk pr innbyggere var 18 % over ASSS-nittet, og Tromsø var høyest av ASSSkommunene. Et forholdvis høyt antall turnusleger ser ut til å ha en positiv virkning på rekruttering av fastleger. I tillegg benyttes leger på et sosialmedisinsk senter som lavterskeltilbud til mennesker med rusproblemer som et supplement til fastlegeordningen. Sykefravær Sykefraværet i Tromsø var på 10,1 % i 2014, som er på samme nivå som i

58 5.5 Pleie- og omsorgstjenester Tjenesteområde pleie og omsorg omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler Produksjonsindeks pleie- og omsorgstjenester Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Tromsøs indeks på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,00 2,80 2,60 2,848 2,40 2,20 2,00 1,992 1,965 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,656 0,837 1,083 0,622 0,964 1,354 0,883 1,226 Tromsø ASSS 0,40 Tidsbegr Langtid opphold opphold døgn døgn Lege timer per beboer Fysio timer per beboer Andel ene rom Timer prakt bi stand Timer hjsyk pleie Timer oms lønn Timer Timer Sum pl / dag sent støtt oms kontakt I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor pleie og omsorg 22,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde høyest indeks på indikatoren timer omsorgslønn som lå 184,8 prosent over ASSS-snittet og indikatorene timer hjemmesykepleie og timer støttekontakt. Tromsø hadde lavest indeks på indikatoren fysioterapeuttimer per uke i forhold til antall sykehjemsbeboere som lå 37,8 prosent under ASSS-snittet og indikatoren tidsbegrensede oppholdsdøgn i institusjon. 58

59 Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Tromsø har endret seg fra 2013 til Samlet sett gikk produksjonen i Tromsø opp med 0,5 prosent, mens ASSS-snittet gikk opp med 2,7 prosent. I Tromsø gikk indikatoren timer praktisk bistand opp med 14,0 prosent og indikatoren tidsbegrensede oppholdsdøgn i institusjon opp med 13,0 prosent. Indikatoren timer fysioterapeut gikk mest ned med 54,2 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til 2014 Tromsø ASSS Tidsbegr opphdøgn 13,0-2,1 Langtid opphdøgn 2,5 1,5 Legetimer 10,5 14,4 Timer fysioterapeut -54,2 1,7 Enerom 1,1 1,5 Timer prakt bistand 14,0 7,5 Timer hjsykepleie -5,9 0,9 Timer omsorgslønn -1,5-2,9 Timer dagsenter -0,2-5,0 Timer støttekontakt 0,3-0,2 Sum 0,5 2, Beskrivelse av indikatorer for pleie- og omsorgstjenester Ressursbruksindikator: Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte kommune bruker på en tjeneste sett i forhold til gjennomsnitt for ASSSkommunene. Utgiftene er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Ressursbruksindikator er basert på utgifter på KOSTRA-funksjonene 234, 253, 254 og 261. Det er noen avvik i tallene for 2012 og 2013 sammenliknet med fjorårets rapport fordi institusjonslokaler (f261) nå er tatt inn. Netto driftsutgifter til hjemmetjenester til ulike aldersgrupper, fordelt på innbyggere/brukere i aldersgruppa: Fire indikatorer i tjenesteprofilene er basert på vedtakstimer slik disse blir registrert og rapportert gjennom IPLOS-registeret. KS har gjort en særbestilling til SSB for å få ut detaljerte tall som viser antall timer hjemmetjeneste til ulike aldersgrupper. Antall timer grupperes til tjenestemottakere 0-66 år og til 67 år og eldre, og deretter beregnes hvor stor andel (%) av vedtakstimene som har vært brukt på hver av de to aldersgruppene. Denne fordelingen brukes som fordelingsnøkkel på utgifter til hjemmetjeneste, for å beregne hvor stor andel av utgiftene kommunen har brukt på hjemmetjenester til aldersgruppa 0-66 år, og hvor store utgiftene har vært til aldersgruppa 67 år og over. Vi forutsetter da at timekostnaden i hjemmetjenesten er den samme uavhengig av tjenestemottakers alder. Disse beløpene brukes til å beregne indikatorene «netto utgifter til hjemmetjenester 0-66 år pr innbygger 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr innbyggere 67 år og eldre», samt «netto utgifter til 59

60 hjemmetjenester 0-66 år pr tjenestemottaker 0-66 år» og «netto utgifter til hjemmetjenester 67 år og eldre pr tjenestemottaker 67 år og eldre». Denne fordelingen gjøres for hver kommune. Tallene viser at alle ASSS-kommunene i 2014 brukte % av alle timer hjemmetjeneste til tjenestemottakere under 67 år og % til tjenestemottakere over 67 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov - hjemmetjenester For hjemmetjenestemottakere presenteres gjennomsnittlig bistandsbehov fordelt på aldersgrupper. KS har beregnet gjennomsnittlig vektet bistandsbehov etter antall i kategoriene: «noe/avgrenset bistandsbehov» er gitt verdien 1 «middels til stort bistandsbehov» er gitt verdien 2 «omfattende bistandsbehov» er gitt verdien 3 Sykefravær Data er hentet fra PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). Tidligere brukte ASSSkommunene tall fra KOSTRA. I KOSTRA inngår kun legemeldt fravær, «langtidsfravær», mens PAI-tallene viser både egenmeldt, «korttidsfravær» og legemeldt. Det er ett % -tall for hele pleie- og omsorgstjenesten, dvs. alle funksjoner samlet. På sikt er det ønskelig å få sykefraværstall splittet mellom ansette i hjemmetjenestene og ansatte i institusjonstjenester. Tallene for 2012 gjelder fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Tallene for 2013 gjelder fra og med 4. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2013 Tallene for 2014 gjelder fra og med 4. kvartal 2013 til og med 3. kvartal Brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær Indikatorene for brukertilfredshet, årsverk med fagutdanning og sykefravær viser samlet verdi for hele pleie og omsorgstjenesten og presenteres både i tjenesteprofil for tjenestemottakere under og over 67 år. Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester 2014 Indikator Prioritering/behov TRØ Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator 1,152 1,000 0,841 1,152 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år+ pr. innb. 67 år Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,88 1,83 1,61 1,96 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år+ 1,76 1,71 1,58 1,92 Andel institusjonsbeboere på langtidsopphold som har omfattende bistandsbehov Dekningsgrader 94,4 % 82,4 % 68,3 % 94,4 % Andel beboere institusjon i alderen 0-66 år 10,5 % 13,3 % 9,4 % 19,1 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 36,3 % 30,8 % 27,9 % 36,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller BMHO (bolig med heldøgns omsorg) 19,9 % 16,9 % 13,2 % 21,2 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 17,3 % 23,2 % 16,1 % 33,7 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr mottaker 0-66 år

61 Indikator TRØ Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år+ pr mottaker 67 år Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 4,8 4,9 4,7 5,2 Andel årsverk med fagutdanning* 77 % 74 % 70 % 81 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,56 0,57 0,40 0,85 Sykefravær 13,2 % 11,6 % 7,9 % 14,7 % *Pga. feil i tallene er ikke Fredrikstad tatt med i snitt, laveste eller høyeste verdi på denne indikatoren. Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Ressursbruksindikatoren viser at Tromsø har en ressursbruk til pleie- og omsorgstjenester 15 % over ASSS-gjennomsnitt og ligger med det høyest av kommunene når utgiftene ses i forhold til beregnet utgiftsbehov. Sykefraværet i Tromsø ligger godt over snittet i nettverket. Kommunen har en klart høyere andel 80 år+ som mottar hjemmetjenester og ligger her høyest i ASSS, også på indikatoren andel 80 år+ som bor i institusjon eller bolig med heldøgnsbemanning. Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov hj.tj. mottakere 0-66 år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Innbyggere under 67 år Tromsø har en ressursbruk som ligger 15 % over gjennomsnittet av ASSS. Tromsø brukte 6 % mindre pr innbygger til hjemmetjenester til aldersgruppen under 67 år. Netto driftsutgift pr mottaker av hjemmetjenester 0-66 år viser på sin side at Tromsø har en utgift pr bruker på 104 % av gjennomsnittet, altså 5 % høyere enn gjennomsnittet. Grunnlagstallene (inngår ikke i tjenesteprofilen) for 2013 viste at Tromsø i gjennomsnitt tildeler flere timer til hjemmetjenestemottakere under 67 år enn gjennomsnitt ASSS. Tjenestemottakere i alder 0-49 får i Tromsø ca. 5 timer mer tjenester pr uke enn snittet, mens tjenestemottakere mellom 50 og 67 år mottar 2 timer mer enn gjennomsnittet i uken. Dette er altså vedtakstimer slik de blir registrert i IPLOS. Tromsøs dekningsgrad på hjemmetjenester til yngre ligger i 2014 på samme nivå som i Kommunen ga i 2014 tjenester (både hjemme- og institusjonstjenester) til 1,5 % av innbyggere under 67 år, mens gjennomsnitt for ASSS var 1,8 %. 10,4 % av beboerne i institusjon er i alderen 0-66 år. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 0-66 år ligger litt over gjennomsnittet i ASSS. Sammenliknet med gjennomsnitt ASSS har Tromsø lavere ressursinnsats til 61 Andel beboere inst. under 67 Årsverk med fagutd. TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Brukertilfredshet Sykefravær

62 hjemmetjenester, høyere utgifter og høyere timetildeling pr bruker, og kommunen gir tjenester til litt færre innbyggere enn snittet. Tromsø kommune kommenterer at det er en markant vekst i antall brukere 0-66 år og at veksten har vært på 38 % over 5 år. Kommunen kommenterer at det er i den yngste aldersgruppen at timeantallet øker mest. Kommunen har gjennomført et dypdykk for å se på utviklingstrekk spesifikt blant de yngre brukergruppene. Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov hj.tj. mottakere 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel Andel 80+ inst.beboere som mottar langtid hj.tj. m omf. bistandsbehov Andel 80+ som bor i inst. el. BMHO Andel inst. Beboere på tidsbegr. opphold Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem TRØ Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS Innbyggere 67 år og eldre Tjenesteprofilen viser at ressursbruk til hjemmetjenester for innbyggere 67 år og eldre er 15 % høyere enn gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere i aldersgruppen 67 år og eldre er 3 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Tromsø tildeler hjemmetjenester til 18 % flere innbyggere 80 år og eldre enn gjennomsnitt ASSS. Kommunen tildeler også institusjonsplass eller bolig med heldøgns omsorg til 18 % fler enn gjennomsnitt ASSS. På institusjon er 17,5 % av beboerne på tidsbegrenset opphold. Ser vi samlet på andel innbyggere 80 år og eldre som mottar enten hjemme- eller institusjonstjenester, så ligger Tromsø vesentlig høyere enn gjennomsnitt ASSS, og høyest i ASSS-nettverket. Men samtidig er det en liten nedgang fra 2013 til Dekningsgraden for denne aldersgruppa har gått fra 52,9 til 51,1 %, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode er redusert fra 45,9 til 45,3 %. Den høye dekningsgraden samsvarer med at ressursbruken for pleie og omsorg blir så mye høyere enn gjennomsnitt ASSS. Årsverk med fagutd. En høy dekningsgrad i institusjon skulle normalt tilsi at bistandsbehovet vil være lavere enn gjennomsnittlig siden det er god kapasitet til å tilby plasser. Allikevel er andel institusjonsbeboere på langtidsopphold med omfattende bistandsbehov 15 % høyere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS. Brutto driftsutgift pr institusjonsplass er også på 9 % over gjennomsnitt i ASSS. Når mange av beboerne har omfattende bistandsbehov kan dette bidra til høyere utgifter. Tromsø kommune kommenterer at det mangler langtidsplasser i sykehjem. Den økningen i antallet institusjonsplasser som har skjedd de siste årene har stort sett blitt brukt til pasienter med vedtak om langtidsplass. Dermed har man ikke klart å øke antallet korttidsplasser til bruk for utskrivningsklare pasienter. Tromsø kommune peker på at mangel på langtidsplasser gjør at demente prioriteres og somatisk syke tilbys plass i bolig med heldøgns omsorg. Brukertilfredshet Sykefravær 62

63 Kvalitet Kvalitetsindikatorene viser at Tromsø har 4 % høyere andel medarbeidere med fagutdanning enn gjennomsnitt ASSS. Dette er en kraftig økning fra 2013 da 69 % av årsverkene hadde fagutdanning. Tromsø kommune vil kvalitetssikre praksis med registrering av fagutdanning i AA-registret fordi kommunen er usikker på om andelen fagutdannede er i tråd med tallene som framkommer i kvalitetsprofilen. Tilgang på lege i sykehjem var i % lavere i Tromsø enn gjennomsnitt ASSS 0,56 timer per uke. Dette er en økning fra 0,52 i Indikatoren viser legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, og KS minner om at små variasjoner mellom kommunene fremstår som store i tjenesteprofilen. Sykefraværet i Tromsø var i 2014 på 13,2 %, og dette er høyt blant ASSS-kommunene. Fraværet har gått ned med 0,8 % -poeng siste år, og ligger nå 1,6 % -poeng høyere enn gjennomsnitt ASSS (11,6 %). Når det gjelder brukertilfredshet ligger kommunen litt under snittet i ASSS. KS anbefaler på generelt grunnlag at kommunene her sammenlikner resultatene med egne målsettinger og tidligere resultater. 63

64 5.6 Sosiale tjenester Tjenesteområde sosiale tjenester omfatter følgende Kostra-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjon innenfor sosiale tjenester måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i fht behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer i fht behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i fht behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Tromsøs skåre på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosiale tjenester. Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 1,302 0,457 1,234 0,266 0,951 0,991 Tromsø ASSS Soshj mottakere 25 år+ Soshj mottakere <25 år Soshj hvdinntekt 6 mndr+ Mottak kval stønad Kval stønad til arb / utdann Sum sosiale tjenester I 2014 var Tromsøs produksjon innenfor sosiale tjenester 0,9 prosent lavere enn ASSS-snittet. Tromsø hadde lavest skåre på indikatoren mottakere av kvalifiseringsstønad som lå 73,4 prosent under ASSSsnittet. Tromsø hadde høyest skåre på indikatoren sosialhjelpsmottakere 25 år og over som lå 30,2 prosent over ASSS-snittet og indikatoren sosialhjelpsmottakere som har hatt sosialhjelp som hovedinntekt i 6 måneder eller mer som lå 23,4 prosent over ASSS-snittet. Høy skåre på denne indikatoren viser at Tromsø hadde relativt få sosialhjelpsmottakere i denne gruppen Beskrivelse av indikatorer for sosiale tjenester Prioritering/behov: Ressursbruksindikatoren (f242/f243/f273/f276/f281) viser hvor store ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på sosiale tjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene etter at 64

65 det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSSgjennomsnittet og vice versa. Prioritering gjenspeiler hvordan kommunen velger å disponere de tilgjengelige økonomiske ressursene. I KOSTRA brukes netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppen. For sosiale tjenester brukes netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år og netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) pr. innbygger år. Dekningsgrader: Prinsipielt skal en dekningsgrad si noe om i hvor stor grad behovet for en bestemt tjeneste dekkes. I KOSTRA brukes indikatorer for andel innbyggere i sentrale målgrupper for tjenesten. Indikatorene som brukes her er andel sosialhjelpsmottakere pr. innbygger år, sosialhjelpsmottakere år og sosialhjelpsmottakere år målt som andel av innbyggerne i de samme aldersgruppene. I tillegg ser en her på mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) pr innbyggere i aldersgruppen år. Produktivitet/enhetskostnad: Her ses det på forholdet mellom produsert mengde av tjenester og omfanget av innsatsfaktorer som er blitt brukt under produksjonen. I KOSTRA brukes korrigerte brutto driftsutgifter for å vise produktivitet/enhetskostnad. Dette omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For sosialtjenesten benyttes brutto driftsutgifter i stedet for korrigerte brutto driftsutgifter på grunn av organisering av tjenesten og/eller på grunn av manglende statistikk for tjenesteproduksjonen på det aktuelle tjenesteområdet. Kvalitet: Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en supplerende og kortsiktig hjelpeordning. Vi ser her derfor på indikatorer som viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i alderen år, gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og andel mottakere med som både har sosialhjelp som hovedinntektskilde og stønad 6 måneder eller mer (her målt som andel av alle mottakere). Videre brukes andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) som gikk fra KVP til arbeid/skole eller utdanning. Sykefraværsstatistikk fra PAI-registeret (KS personaladministrativt informasjonssystem) (for funksjonene 242, 242, 273 og 276) brukes også. Vedrørende kommunal livsoppholdsytelse/etableringstilskudd til flyktninger Nettverket har våren 2014 tatt opp spørsmål om forholdet mellom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 18 og 19 og en kommunal livsoppholdsytelse til flyktninger og hvordan disse skal regnskapsmessig rapporteres i KOSTRA i samme skjema/funksjon. Ulik praksis mellom kommunene kan her ha medført redusert sammenlignbarhet mellom kommunene. Korreksjoner i tallgrunnlaget Basert på opplysninger fra kommunene er det foretatt flere korreksjoner i tallgrunnlaget til denne rapporten sammenlignet med grunnlaget som hentes direkte fra KOSTRA. Dette gjelder for eksempel korreksjoner i regnskapstallene for Bærum og Kristiansand som også innvirker på ressursbruksindiatoren for 2012 og I tillegg er det foretatt enkelte justeringer i indikatorer som viser dekningsgrader - dette gjelder særlig for Bergen. 9 Oslo-tallene er som tidligere år, korrigert for mottakere som mottar støtte i flere bydeler. Generell kommentar KS mener det er vanskelig å vurdere tjenesteprofilene generelt og nivået på ressursbruk og praksis spesielt, som følge av at tjenesteområdet sosiale tjenester mangler behovs- og resultatindikatorer. 9 Komplett oversikt over korrigeringer finnes i excel-filen som er utarbeidet for nettverket. 65

66 Profilene vil i stor grad være en konsekvens av intern praksis, terskler for å få tjenester og generell etterspørsel etter tjenester Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator TROMSØ Snitt ASSS Prioritering/behov Lavest ASSS Høyest ASSS Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,036 1,000 0,819 1,157 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år 3,3 3,8 2,6 4,6 Sos.hjelpsmott år per innb år 5,8 5,6 3,3 7,3 Sos.hjelpsmott år per innb år 2,8 3,4 2,4 4,1 Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet 0,7 2,9 0,7 5, Stønadslengde mottakere år (snitt mnd) 3,9 4,4 3,9 5,1 Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt mnd) Andel med sosialhjelp som hovedinntekt og mottak i 6 mnd eller mer (av alle mottakere og alle aldre) Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer 4,7 6,3 4,7 7,7 13,5 20,2 13,5 27,2 48,1 45,8 18,2 59,5 Sykefravær 13,8 10,8 8,9 13,8 66

67 Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. Nto dr.utg per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott per innb år Sos.hj. mott per innb år Mott. KVP per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. Tromsø Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 115 Stø.lengde mott år 122 Stø.lengde mott. m/sos.hj. h.innt. Sos.hj. hovedinnt. mottak 6 mnd el. mer (alle mott/alle aldre) Avgang KVP arb/utd Sykefravær Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Tromsø ligger også i 2014 godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen. Tromsø ligger blant de laveste i ASSS på; netto driftsutgifter til sosialtjenesten, netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde. Tromsø utmerker seg med å ha få mottakere av kvalifiseringsstønad, og det har i en årrekke vært en lav andel av mottakerne som har gått til arbeid/utdanning etter endt program. I 2014 har det skjedd en utvikling på avgang KVP, noe som gjenspeiles i tjenesteprofilen. Kommunen høyest sykefravær bland ASSS-kommunene. Prioritering og behov På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) ligger Tromsø like over snittet i ASSS. Kommunen bruker dermed 4 % mer på sosiale tjenester enn snittet for ASSS. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Kommunen bruker 23 % mindre enn ASSS-snittet på indikatoren netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f281) per innbygger år, men sammenlignet med året før øker ressursbruken internt i Tromsø kommune. Beløpet på nettodriftsutgifter til sosialhjelp pr innbygger (18-66 år) er i 2013 kr 1 160, i 2014 er beløpet kr Tromsø ligger lavest i ASSS og godt under snittet for netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Beløpet per innbygger er stigende, kr i 2014 mot kr i 2013 (i 2012 var beløpet kr 2 643). I Tromsø skyldes økning i ressursbruk ikke antall mottakere, men antall kroner pr mottaker. Det som koster mere er flere mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, høye boligkostnader og en relativ lav dekning på kommunale boliger. Tromsø har nå en gjennomgang av kostnadsføringer på de sosiale tjenestene og det kan se ut til at kostnader til midlertidig bolig ikke føres til riktig KOSTRA-funksjon. Dette rettes nå opp og vil være riktig for rapporteringsåret Det kan bety at kostnadene til de sosiale tjenestene og til økonomisk sosialhjelp vil få en økning fra 2014 til Dekningsgrad Tromsø ligger 14 % under snittet i ASSS på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp, 3,3 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2014 mot 3,1 % i 2013 og 2,7 % i Kommunen ligger i 2014 like over ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen øker til 5,8 % i 2014, mot 5,6 % i 2013, og 4,8 % i Kommunen ligger derimot hele 19 % 67

68 under snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år, andelen er 2,8 % (mot 2,6 i 2013 og 2,3 i 2012). Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Tromsø 0,7 i Tallet er det laveste i nettverket. Utviklingen nedadgående og har vært det over flere år. I 2013 var tallet 1,0, i 2012 var antallet 1,9 og tilbake i 2011 var det 2,5. Kommunen har som mål å øke antall deltakere i program, og er i gang med å bedre behovsvurdering, og utarbeide arbeidsevnevurdering på brukerne. De tre indikatorene for dekningsgrader viser at Tromsø har et lavt behov i befolkningen. Faktorer som lav arbeidsledighet og et godt og variert arbeidsmarked kjennetegner kommunen. Tromsø viser og til en svært god måloppnåelse/overgang til arbeid som følge av et sterkt fokus på arbeidslinjen i NAV kontoret. Produktivitet og enhetskostnader Tromsø ligger under snittet i ASSS på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Utgift per mottaker har gått ned fra sammenlignet med året før og er i 2014 kr I 2013 var beløpet kr og i 2012 var tilsvarende tall kr Det er mellom annet kommunens korte stønadslengder som sikrer de lave enhetskostnadene. Kvalitet Tromsø har nettverkets laveste stønadslengder. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere i aldersgruppen år er 3,9 mnd, gjennomsnittlig stønadslengde for alle mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er 4,7 mnd. I tillegg har de nettverkets klart minste andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer med sosialhjelp som hovedinntektskilde av alle mottakere/alle aldre. Andelen er på kun 13,5 %. Kommunestyret i Tromsø har vedtatt å innføre «Vilkår om deltakelse i aktivitet for mottakere av sosialstønad». En del av iverksettelsen går ut på å styrke og utvide lavterskeltiltak for å aktivere ungdom til å gjelde også andre aldersgrupper. Virkningene av dette vil vise seg i Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning i Tromsø etter endt KVP var i 2014 hele 48,1 % mot 35 % i 2013 og 31,1 % i Etter å ha ligget klart under snittet for ASSS på denne indikatoren siden 2012, ligger Tromsø nå 5 % over ASSS-snittet. Kommunen har i 2014 det høyeste sykefravær blant ASSS kommunene (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275) med et fravær på 13,8 %. Kommunen ligger med det 28 % over ASSS-snittet. 68

69 5.7 Byggesak Tjenesteområde byggesak omfatter nå følgende KOSTRA-funksjoner: 302 Byggesaksbehandling og eierseksjonering 304 Bygge og delesaksbehandling, ansvarsrett og utslippstillatelser 305 Eierseksjonering Produksjonsindeks byggesak Det er ikke utviklet produksjonsindeks for byggesaksområdet Beskrivelse av indikatorer for byggesak Etter en prosess i byggesaksnettverket i 2014/15 godkjente Programkomiteen en revisjon av indikatorsettet på sitt møte 18/6/2015. Dette ligger til grunn i denne rapporten. Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) Dekningsgrader Godkjente boenheter pr 1000 innbyggere Godkjent annet areal pr 1000 innbyggere Tilsyn i % av nye byggesaker Lovlighetsoppfølging Andel mangelfulle søknader i prosent av vedtak. Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter, f304 pr. vedtak Kvalitet Andel vedtak innenfor frist. (Andel vedtak innenfor frist.(3 og 12 uker) samlet.) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær (PAI-registeret) Andre indikatorer Totale gebyrinntekter byggesak mm pr. vedtak Saksgebyr oppføring av enebolig, jf. PBL a. Data fra KOSTRA samt manuelle data for delings- og seksjoneringssaker, fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte boliger fordelt pr 1000 innbyggere KOSTRA-data om fullførte annet bruksareal fordelt pr 1000 innbyggere Data fra KOSTRA («G31.a Antall byggesaker hvor det er utført tilsyn (ett eller flere) i alt» fordelt på antall saker fra KOSTRA. KOSTRA-data (G12.a Utførte tilsyn med ikke omsøkt byggevirksomhet) oppgitt i faktiske tall. (Kan senere år evt. relateres til antall vedtak eller innbyggertall.) KOSTRA-data om antall mangelfulle søknader (summert D3a/D3c/D3d) i prosent av antall vedtak (inklusive manuelle data om deling) KOSTRA-data korrigerte brutto driftsutgifter til bygge og delesaksbehandling (funksjon 304 konserntall) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data supplert med manuelle tall for delingssaker) KOSTRA-data «Andel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid» omgjort til andel vedtak innenfor frist. KOSTRA-data (C1.c) Hentet fra PAI-registeret. Dekker nå personell knyttet til funksjonene 302, 304 og 305. Tall basert på mindre enn 10 årsverk i grunnlaget offentliggjøres ikke. Uttrekk for perioden 2. kvartal 2014 til 1. kvartal KOSTRA-data (Totale gebyrinntekter bygge- og delesaksbehandling (funksjon 304) konsern) fordelt på antall vedtak (KOSTRA-data samt manuelle data for delesaker) KOSTRA-data (Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a) 69

70 Det er dessverre betydelige mangler ved de publiserte data for Bærum kommune og enkelte mangler for Drammen og Fredrikstad kommuner Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Prioritering/behov Nye søknader pr 1000 innbyggere (med deling/seksjonering) Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 19,45 16,53 8,52 27,76 Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker 8,6 7,5 0,7 17,6 Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. 5,3 5,9 1,6 13,2 Godkj. ann. areal pr 1000 innb Ant.tils. m/ikke oms. byggev Ant. mangelfulle søkn. % av vedt. 40,8 29,6 21,2 40,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Kvalitet Andel vedtak innenfor frist (3 og 12 ukers frist) i prosent Gjennomsn. saksbeh.tid ett-trinnssøknader, 12-uker Sykefravær (PAI-registeret) 8,1 2,7 14,0 Andre indikatorer Tot.geb.innt. pr vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø ASSS Byggesak ASSS= Nye søkn. pr 1000 innb Tilsyn i % av nye bygges. Godkj. bol.enh.pr 1000 innb. Godkj. ann. areal pr 1000 innb. Ant.tils. m/ikke oms. byggev. Ant.ma.fulle søk. % av vedt. 198 Br.driftsutg. pr ferdigbeh. b.sak (f304) Andel vedtak innenfor frist Gjennomsn. saksbehandlingst. Sykefravær Tot.geb.innt. pr f.g.vedtak Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a. TRØ Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS 70

71 Oppsummering/særlige trekk ved kommunen Byggesaksavdelingen i Tromsø kommune har et høyt antall saker til behandling. Men resultatet, antall godkjente boliger og annet areal pr 1000 innbyggere, ligger like under gjennomsnitt i ASSS-nettverket. Kommunen har en særlig høy andel mangelfulle søknader. Kostnadsnivået pr vedtak er lavest i nettverket. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinnssøknader med 12-ukers frist, er 18 % under nettverkssnitt. Prioritering og behov I 2014 var det 19,45 søknader pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er over nettverkssnittet, som var 16,53 søknader pr 1000 innbyggere. I treårsperioden har kommunens tall vært 17,07 i 2012, 22,27 i 2013 og altså 19,45 i Nettverkssnittet har økt fra 13,51 i 2012, 15,07 i 2013 og 16,53 i Nettverket har hatt stigende søknadsnivå i treårsperioden, og Tromsø ligger hele tiden høyere. Dekningsgrad Gjennom byggesaksarbeidet skal kommunen sørge for at søkers interesser ivaretas innen rammen av regelverk og andre samfunnsinteresser. Kommunen vil oftest bidra til at det klargjøres flere boliger og næringsareal. I byggesaksnettverket er det i gjennomsnitt i 2014 godkjent 5,9 boligenheter og 865 m2 areal til annet formål, alt beregnet pr 1000 innbyggere. For Tromsø er de samme tallene henholdsvis 5,3 boligenheter og 823 m2. I nettverket har andelen godkjente boliger pr 1000 innbyggere vært relativt stabil omkring 6 pr 1000 i treårsperioden For kommunen har antallet variert mellom 3,5 og 5,4 i perioden. Etter Plan og bygningslovens 25 skal kommunen føre tilsyn med at tiltak gjennomføres i tråd med gitte tillatelser og bestemmelser. Kommunen avgjør selv hva som er forsvarlig. I byggesaksnettverket har erfaring vist at dette ofte ligger i området 5 10 % av antall byggesaker. Tromsø kommune har en tilsynsandel på 8,6 % i Nettverkssnittet er 7,5 %. For å fange opp mulige ulovligheter skal kommunen også kunne gjennomføre tilsyn ved ikke omsøkt byggevirksomhet. I Tromsø er omfanget av slike tilsyn oppgitt til 11 tilfeller. I nettverket varierer oppgitt faktisk antall pr kommune fra 7 (Kristiansand) til 353 (Bergen). For å gjennomføre en forsvarlig byggesaksbehandling er det nødvendig at søknaden tilfredsstiller ulike krav. Jo bedre og mer komplett søknaden er, jo enklere kan ofte saksbehandlingen være. Kommunen må gi informasjon og etablere rutiner som bidrar til dette, og søker må oppfylle sin del av arbeidsdelingen. For å få et bilde av merarbeid for kommune og søker, har vi etablert en indikator som viser prosentandelen av søknader som er mangelfulle. I ASSS-nettverket er det i 2014 rapportert 29,6 % mangelfulle søknader, varierende fra 21,2 % (Stavanger) til 40,8 % (Tromsø). For Tromsø er andelen 40,8 %, noe som gir merarbeid for både søker og forvaltningsmyndighet. Produktivitet og enhetskostnader Byggesaksnettverket vil flytte fokuset over på «faktisk produksjon», uttrykt i antall vedtak. Tidligere er produktivitet beregnet på grunnlag av antall søknader mv. Når vi fordeler brutto driftsutgifter pr ferdigbehandlet sak (f304), koster hver sak i Tromsø kr i 2014, mot kr i I byggesaksnettverket er gjennomsnittet sunket til kr i 2014 mot kr året før. Kommunens kostnader ligger nå lavest i nettverket. Kvalitet I lov og regelverk har flere og flere sakstyper faste saksbehandlingsfrister. Vi har derfor valgt en indikator som viser hvor stor prosent av alle vedtak med frist som er avgjort innen denne går ut. I Tromsø er prosenten for %, i Byggesaksnettverket også 94 %. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ett-trinns-søknad i kommunen var 37 kalenderdager i 2014, i 2013 var den 48 kalenderdager. I nettverket har den sunket fra 55 kalenderdager i 2012 til 45 kalenderdager i Gjennom PAI-registeret er sykefraværet rapportert til 8,1 % for nettverket i Tall for Tromsø er ikke publisert. 71

72 Andre indikatorer Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr I nettverket er gjennomsnittet kr i 2014, varierende fra kr (Bergen) til (Bærum). Om vi fordeler totale gebyrinntekter (F304) på hvert vedtak, er gjennomsnittet i 2014 kr i Tromsø og kr i byggesaksnettverket. 72

73 5.8 Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Produksjonsindeks eiendomsforvaltning Det er ikke utarbeidet en egen produksjonsindeks for eiendomsforvaltning Beskrivelse av indikatorer for eiendomsforvaltning Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene og kommunene bør vurdere å lage oversikt over tilstand på byggene, f.eks. hvert fjerde år, for å følge utviklingen. Utgifter til Forvaltning er fortsatt noe ulikt vurdert i kommunene og jobbes videre med. Det samme gjelder til dels vedlikehold, der det er krevende å skille på hva som er planlagt vedlikehold, og hva som ev. er investeringer/ oppgraderinger. Her er nok tolkningen i noen grad avhengig av hvor det finnes budsjettmidler. Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Fra 2012 ble det registrert energiforbruk per kvm formålsbygg. Det har vært noe usikkerhet omkring kvaliteten på forbrukstallene, og nettverket jobber med å sikre dette i forhold til representanter i egen kommune fra storbynettverket for energi. Dette ser ut til å ha blitt langt bedre i 2014 enn tidligere år. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet varierer mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk. I årets tjenesteprofil er sykefravær beregnet fra KS Personal Administrative Informasjonssystem fra 4.kvartal 2013 tom 3. kvartal Det er denne indikatoren som er tatt med i tjenesteprofilen. Unntak er Kristiansand og Trondheim der vi har tatt inn de to kommunenes manuelt innrapporterte tall for sykefravær, ettersom avviket fra PAIregisteret her var på over 5 pst-poeng. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer ble tatt med i utfordringsnotatet og diskutert på nettverksmøtet også i 2015, og ASSS mener nå å være nærmere å kunne anslå en andel av bygningsmassen med tilstandsgrad 0 og 1 for 73

74 å gi en indikasjon på kvalitet. En slik indikator vil basere seg på kommunenes tilstandsvurderinger, og det antas at dette kan være på plass innen rapportering for 2015 i Nøkkeltall for kommunen med kommentarer Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen Indikator Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Tromsø Snitt ASSS Lavest ASSS Høyest ASSS 9,4 9,0 7,8 10,2 Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,1 4,1 3,2 4,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter eks avskr per kvm eiet formålsbygg Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Samlet energibruk i kommunal eiendomsforvaltning, egne bygg, per kvadratmeter Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Gjennomsnittlig årlig investering fra (i 2014-kroner etter byggekostnadsindeksen for boligblokker) Sykefraværsprosenter for perioden 4. kvartal kvartal , Figur 44 Tjenesteprofil Oppsummering (Særlige trekk ved kommunen) - Tromsø kommune bruker en litt høyere andel av kommunens samlede netto driftsutgifter til eiendomsforvaltning enn gjennomsnittet i ASSS og utgjorde 9.4 pst av samlede netto driftsutgifter i kommunen, mens gjennomsnitt for de ti kommunene var 9 pst. - Tromsø hadde høyest energiutgifter og energiforbruk av kommunene i nettverket i Energiutgiften var 136 kr per kvm mens snittet var 94 kr per kvm i ASSS-kommunene. 74

75 Energiforbruket utgjorde 212 kwh per kvm formålsbygg, mens gjennomsnitt i ASSS var 160 kwh per kvm. - Kommunens samlede utgifter til eiendomsforvaltning(fdv inkl. avskrivninger) ligger på snittet i nettverket, men de bruker svært lite penger per kvm på vedlikehold av byggene og har 15 pst lavere utgifter til forvaltning av bygningsmassen per kvm formålsbygg. Utgifter til driftsaktiviteter, der renhold og energi utgjør en stor andel av kostnaden per kvm bygg, ligger 17 pst høyere enn snittet i nettverket. - Gjennomsnittlig årlige investeringer i 2014 var 56 pst av snittet i ASSS i Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen I 2014 var samlede driftsutgifter per kvm til eiendomsforvaltning (FDV) i Tromsø nær snittet i ASSSnettverket. Også antall kvadratmetere formålsbygg per innbygger lå nær snittet i Kommunen har jobbet med å få korrekte kvadratmetertall inn i KOSTRA, og det er grunn til å tro at disse tallene nå er sammenlignbare. Vedlikeholdsutgifter per kvm ligger langt under snittet i ASSS-kommunen og langt under anbefalt nivå for verdibevarende vedlikehold. I tillegg ser det ut til at dette er redusert ytterligere i 2014, fra 108 kr per kvm i 2012 til 70 kr i 2013 og helt ned til 58 kr per kvm i Dette er godt under halvparten av det som normalt er nødvendig for et verdibevarende vedlikehold over tid. KS vurdering av dette, er at det kan få uheldige økonomiske konsekvenser på sikt, med behov for store investeringer. Det gjelder både hvis trenden fortsetter og hvis dagens nivå opprettholdes. Kommunen har dokumentert store vedlikeholdsbehov, både for formålsbyggene og de kommunale boligene, og at dette vil koste mer enn det er mulig å belaste det ordinære driftsbudsjettet. Kommunen er i gang med ny kartlegging av tilstand på byggene og har plan om å gjennomføre dette med en 4-årssyklus for samtlige bygg, etter modell fra Trondheim kommune. Med bakgrunn i kartleggingen vil administrasjonen beregne utgifter for å bedre inneklima i skoler og barnehager, og legge frem egen sak for politikerne der de ber om finansiering for å lukke avvik, etter pålegg fra myndighetene. Høyere strømpriser i nord, gir seg utslag i høy pris per kwh. Energiutgifter per kvm formålsbygg var marginalt lavere i 2014 enn året før, mens energiforbruket ble vesentlig redusert fra 2013 til Kommunen har jobbet målrettet over en lengre periode med å redusere samlet energiforbruk i kommunale bygg. Dette er tiltak som videreutvikling av sentral driftsstyring for av lys, varme og ventilasjon, utskifting til lavenergiarmatur og montering av bevegelsessensorer for å slå av/på lys i en rekke skoler. Dette har gitt noe resultat, men det er fortsatt stort potensiale for videre innsparinger på området. Administrasjonen vil nå foreslå bevilgninger til EPC-kontrakter (energieffektivisering med garantert besparelse) for politikerne, for å investere i tiltak som gir ytterligere energisparing. Det er utarbeidet en strategi for forvaltning og drift av bygningsmassen, som har resultert i en strategi for eiendommer til helse- og omsorgsformål, en langsiktig skolebyggplan og plan for barnehagebygg. Slike planer er nødvendige grunnlag for videre utarbeiding av vedlikeholdsplaner. Kommunen har nå tilsatt flere byggforvaltere som skal utarbeide vedlikeholdsplaner og driftsledere som skal sørge for gjennomføring når/hvis finansiering av tiltrengte tiltak bevilges. KS vurdering er at dette er nødvendig for å bidra til en forsvarlig og økonomisk bærekraftig forvaltning av realkapitalen i kommunen. Kommunen har om lag kvm formålsbygg, og med en nybyggpris på ca kr/kvm, vil gjenanskaffelsesverdi ligge på rundt 8,2 mrd. kr. 75

76 6 Vedlegg 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten Hoveddel Grunnskole Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler (2012) 214 Spesialskoler (2012) 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 215 Skolefritidstilbud 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 223 Skoleskyss 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler 222 Skolelokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per elev Pleie og omsorg Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 234 Aktivisering 234 Aktivisering 234 Aktivisering 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 253 Institusjon 261 Institusjonslokaler 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende 254 Hjemmeboende (NB! netto) 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler 261 Institusjonslokaler (2014) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb i målgruppe Per mottaker/bruker/plass Kommunehelse Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 232 Helsestasjon etc 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 233 Annet forebyggende 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 241 Diagnose etc 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp 256 Akutthjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb Per innb Kommunal medfinansiering Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov 255 Medfinansiering Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Per innb Sosiale tjenester Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 242 Råd, veiledning 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 243 Rusproblemer 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 273 Arbeidsrettede tiltak 275 Introduksjonsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp 281 Økonomisk sosialhjelp Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb år Per mottaker Barnevern Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Brutto driftsutgifter (produktivitet) 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 251 Barneverntiltak ikke plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (nto) 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert 252 Barneverntiltak plassert (NB! netto) Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Per innb Per innb Per innb Per innb 0-17 år Per mottaker/bruker Barnehager Hoveddel Tjenestedel Ressursbruk Prodindeks/effektivitet Ressbruksindikator Tjenesteprofil Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Bto driftsutg (eks avskr) korr for utgiftsbehov Nto driftsutg (eks avskr) korr for utgbehov Nto driftsutg (prioritering) Korr bto driftsutgifter (produktivitet) 201 Førskole 201 Førskole* 201 Førskole 201 Førskole 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler 221 Førskolelokaler (2014) 221 Førskolelokaler Benchmark Avvik fra veiet landssnitt (UB) Avvik fra veiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt Avvik fra uveiet ASSS-snitt *) Fratrukket brukerbetaling og kjøp/overføringer mellom kommuner Per innb Per innb Per innb Per innb 1-5 år Per korrigerte oppholdstime 76

77 7 Figur- og tabelloversikt 7.1 Figurer Figur 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 5 Figur 2 Avvik mellom Tromsø kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 7 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2012= Figur 5 Tromsø. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2012= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter-/utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Tromsø kommune fordelt på sektorer. 2012, 2013 og Figur 18 Utvikling i folketall i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader innenfor sektorene i inntektssystemet spesifisert på de største sektorene. Tromsø. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Tromsø Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Tromsø kommune. Kr per innbygger Figur 24 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Tromsø. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Tromsø. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Tromsø kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Produksjonsindeks grunnskole Figur 30 Tjenesteprofil Tromsø Figur 31 Produksjonsindeks barnehager Figur 32 Tjenesteprofil Tromsø Figur 33 Produksjonsindeks barnevern Figur 34 Tjenesteprofil Tromsø Figur 35 Produksjonsindeks helsetjeneste Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune,

78 Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Figur 38 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 39 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere under 67 år Figur 40 Tjenesteprofil Tromsø innbyggere 67 år og eldre Figur 41 Produksjonsindeks sosiale tjenester Figur 42 Tjenesteprofil Tromsø Figur 43 Tjenesteprofil Tromsø Figur 44 Tjenesteprofil Tabeller Tabell 1 Tromsø kommune. Hovedtall for drift og investering... 6 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld mill. kr og prosent av inntekt Tabell 9 Tromsø. Demografikostnader i 2016 fordelt på sektorer Tabell 10 Tromsø. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2013 til Prosent Tabell 11 Endring i produksjon grunnskole fra 2013 til Tabell 12 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 13 Endring i produksjon barnehager fra 2013 til Tabell 14 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 15 Endring i produksjon barnevern fra 2013 til Tabell 16 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 17 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2013 til Tabell 18 Indikatorene i tjenesteprofilen kommunehelsetjenesten, Tromsø kommune, Tabell 19 Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2013 til Tabell 20 Indikatorene i tjenesteprofilen pleie- og omsorgstjenester Tabell 21 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 22 Indikatorene i tjenesteprofilen Tabell 23 Indikatorene i tjenesteprofilen

79 79

80 80

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...79 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Tromsø kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...78 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...77 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 77 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76

1 Innledning... 4. 6 Vedlegg...76 6.1 Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 76 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2012-2014... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bærum. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bærum KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Drammen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Drammen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Tromsø. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Tromsø KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Fredrikstad kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Tromsø Kommune 2009 2012

Tromsø Kommune 2009 2012 Tromsø Kommune 2009 2012 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 9 3.2. DRIFTSINNTEKTENE... 10 3.3. DRIFTSUTGIFTENE... 13 3.4.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Fredrikstad. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Fredrikstad KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Drammen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 1 Innledning... 4

Innhold. 1 Innledning... 4 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag/hovedpunkter... 5 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2011-2013... 5 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bergen kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Trondheim. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Trondheim KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Bergen. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Bergen KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Kristiansand Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Kristiansand 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 78 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Trondheim kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011

ASSS-NETTVERKET 2012. Kommunerapport. Kristiansand. Rapporteringsåret 2011 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2012 Rapporteringsåret 2011 Kristiansand KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Kommunerapport Fredrikstad Kommune 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Fredrikstad 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Kristiansand kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 80 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Sandnes kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 84 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Oslo kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79

1 Innledning Vedlegg Mer om forskjellen mellom de ulike delene i rapporten... 79 Innhold 1 Innledning... 3 2 Sammendrag/hovedpunkter... 4 2.1 Hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi 2013-2015... 4 2.2 Sammenlikning av hovedtrekk i Bærum kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl.

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Bergen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Bergen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

1. Innledning I programkomiteen møter:

1. Innledning I programkomiteen møter: Tromsø Kommune 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010... 5 2.2. SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I TROMSØ KOMMUNES ØKONOMI OG DE

Detaljer

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5

Innhold. 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 2010 2 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene... 10 1.2.1. Inntektssammensetning 2009... 10 1.2.2. Vekst i frie inntekter

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Stavanger Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Stavanger 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Sandnes Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Sandnes 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 9 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2009

ASSS-NETTVERKET 2009 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2009 Rapporteringsåret 2008 Tromsø Side 2 av 62 Innhold 0. Sammendrag/hovedpunkter... 5 1. Regnskapsanalyse... 9 1.1. Formål og datagrunnlag... 9 1.2. Driftsinntektene...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2011

ASSS-NETTVERKET 2011 Drammen Kommune Kommunerapport 2009 ASSS-NETTVERKET 2011 Rapporteringsåret 2010 Drammen 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER... 5 2.1. HOVEDTREKK I DRAMMEN KOMMUNES ØKONOMI 2008-2010...

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning Sammendrag... 5

1 Innledning Sammendrag... 5 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 10 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole

Tromsø. ASSS Kommunerapport 05. Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole ASSS Kommunerapport 05 KOSTRA pr. 15.06.06 Finansanalyser Behov- og produksjonsanalyser KOSTRA-analyser Kvalitet på skole Tromsø Tjenesteområdene: Grunnskole, Barnehage, Barnevern, Byggesak, Kommunehelse,

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Sandnes. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Sandnes KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER...

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2016 Foreløpige tall per 15. mars 2017 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Endelige tall per 15. juni 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer