ASSS-NETTVERKET Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

Transkript

1 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

2 Innhold INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG/HOVEDPUNKTER HOVEDTREKK I STAVANGER KOMMUNES ØKONOMI SAMMENLIKNING AV HOVEDTREKK I STAVANGER KOMMUNES ØKONOMI OG DE ØVRIGE ASSS-KOMMUNENE (EKSKL. OSLO) REGNSKAPSANALYSE FORMÅL OG DATAGRUNNLAG DRIFTSINNTEKTENE DRIFTSUTGIFTENE BRUTTO DRIFTSRESULTAT (FØR AVSKRIVNINGER) RENTER OG AVDRAG NETTO DRIFTSRESULTAT INVESTERINGER OG FINANSIERINGSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV, RESSURSBRUK OG PRODUKSJON NÆRMERE OM BEREGNET UTGIFTSBEHOV BEREGNET UTGIFTSBEHOV I STAVANGER KOMMUNE UTGIFTSBEHOVET FREMOVER RESSURSBRUK PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET TJENESTEOMRÅDENE I ASSS-NETTVERKENE GRUNNSKOLE BARNEHAGE BARNEVERN KULTUR OG IDRETT KOMMUNEHELSE PLEIE- OG OMSORG SOSIALE TJENESTER BYGGESAK EIENDOMSFORVALTNING FIGUR- OG TABELLOVERSIKT FIGURER TABELLER

3 1. Innledning ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Samarbeidet ledes av en programkomite på vegne av rådmennene i de ti kommunene. Rådmennene møtes i september hvert år for å drøfte samarbeidet og prioriteringer for videre arbeid, mens programkomiteen har om lag 5 møter i året og leder det løpende arbeidet. I programkomiteen møter: Trondheim... Hans-Ole Rolfsen, leder... Øyvind Hognestad Karlsen Stavanger... Kjersti Lothe Dahl Bærum... Berit S. Møller Pettersen Drammen... Roar Paulsen Fredrikstad... Egil Olsen Kristiansand... Terje Fjellvang Bergen... Elin Karlsen Oslo... Arne Kiil Tone Cecilie Ivarsson Sandnes... Torunn S. Nilsen Tromsø... Lars Børge Rognlid KS... Greetje Refvem Rune Bye Tina Skarheim Som sekretariat for ASSS-samarbeidet utarbeider KS årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og enkeltrapporter for de ti kommunene. Rapportene gir analyser på tre hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser; basert på kommuneregnskap og konsernregnskap Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene Hovedansvarlige for årets rapporter er Trond Hjelmervik Hansen og Laila Kleven. Følgende KS-medarbeidere er bidragsytere til rapportene: Katrine Nikolaisen, Tina Skarheim, Veslemøy Hellem, Irene Jørgensen, Turid Haugen, Siv Irèn Storbekk, Margareth Belling, Jarl Vidar Erichsen, Jan Sørbø, Chriss Madsen, Halvard Svendsen, Ingunn Monsen, Lisbeth Frydenlund og Jan Aarak. Oslo 23. september

4 2. Sammendrag/hovedpunkter 2.1. Hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi Hovedtrekkene i utviklingen i Stavanger kommunes økonomi kan leses ut av figur 1 og tabell 1. Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt I 2012 var Stavangers brutto driftsresultat (før avskrivninger) på 614 mill. kroner, noe som utgjorde 7,2 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i 2011da det var på 7,7 prosent. Nedgangen i brutto driftsresultat gjenspeiler at driftsutgiftene har økt prosentvis mer enn driftsinntektene. I 2012 hadde Stavanger renteinntekter inkludert utbytte og finansielle gevinster på 375 mill. kroner. Dette utgjorde 4,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en litt høyere andel enn i 2011 da renteinntektene utgjorde 3,9 prosent av driftsinntektene. I 2012 sto utbytte for 155 mill. kroner av renteinntektene og finansielle gevinster for 20 mill. kroner. Renteutgifter inkludert provisjoner og andre finansutgifter økte svakt fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene på 295 mill. kroner, noe som utgjorde 3,5 prosent av driftsinntektene. I 2011 var renteutgiftene på 272 mill. kroner, noe som utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene. Stavanger hadde netto avdrag på 363 mill. kroner i Dette utgjorde 4,2 prosent av driftsinntektene. Dette var samme andel av driftsinntektene som i Stavanger hadde en liten nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til I 2012 hadde Stavanger et netto driftsresultat på 331 mill. kroner, noe som tilsvarte 3,9 prosent av driftsinntektene. I 2011 var netto driftsresultat på 323 mill. kroner eller 4,0 prosent av driftsinntektene. Nedgangen i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at driftsutgiftene økte mer enn driftsinntektene og at renteutgiftene økte. Høyere renteinntekter trakk i motsatt retning. I 2012 hadde Stavanger netto investeringsutgifter på 782 mill. kroner, noe som utgjorde 9,2 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 2011 da netto investeringsutgiftene var på 12,7 prosent av driftsinntektene.

5 Underskudd før lån viser hvordan årets drifts- og investeringsregnskap påvirker netto fordringer. I 2012 hadde Stavanger et underskudd før lån på 89 mill. kroner eller 1,0 prosent av driftsinntektene. Dette var lavere enn i Nedgangen i underskudd før lån fra 2011 til 2012 kom som følge av lavere netto investeringsutgifter og høyere renteinntekter, mens lavere brutto driftsresultat og høyere renteutgifter trakk i motsatt retning. Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering Drift / / kr 1000 kr 1000 kr Vekst i pst Vekst i pst 1. Driftsinntekter ,6 6,8 2. Driftsutgifter (ekskl avskri) ,8 7,4 3. Bto driftsresultat (1-2) Renteinntekter ,1 19,6 Herav utbytte Herav fin gev Renteutgifter ,6 8,5 Herav fin tap Nto avdrag ,0 8,9 7. Nto driftsresultat ( ) Investeringer 8. Bto investeringsutg ,3-10,5 9. Tilskudd, refusjon, salg ,9 56,0 10. Overskudd før lån ( ) Figur 1 og tabell 1 fanger ikke opp hvordan premieavviket påvirker finansieringsbehovet i Stavanger. I 2012 ga premieavviket isolert sett Stavanger et økt finansieringsbehov på 132 mill. kroner, mens premieavviket ga redusert finansieringsbehov på 14 mill. kroner i 2011 og økt finansieringsbehov på 33 mill. kroner i Sammenlikning av hovedtrekk i Stavanger kommunes økonomi og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo) I kapittel 2.1 så vi på utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi. I dette kapittelet ser vi på i hvilken grad utviklingen i hovedtrekkene i Stavanger kommunes økonomi avviker fra de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser avvik mellom hovedtallene for drift og investering mellom Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene. Figuren er bygget opp slik at positive verdier betyr at Stavanger enten har høyere inntekter, lavere utgifter, høyere overskudd eller lavere underskudd enn de andre ASSSkommunene. På tilsvarende måte vil endringer i indikatorene over tid bety at Stavanger har hatt en annen utvikling over tid enn de andre ASSS-kommunene. Figur 2 viser at Stavanger hadde noe lavere brutto driftsresultat før avskrivninger enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt høyere i Stavangers brutto driftsresultat gikk ned 5

6 i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Stavangers brutto driftsresultat 0,1 prosentenheter eller om lag 6 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSSkommunene. Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt Figur 2 viser videre at Stavanger hadde høyere renteinntekter mv enn de øvrige ASSSkommunene alle år i perioden , men også at Stavangers renteinntekter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteinntektene i Stavanger 1,3 prosentenheter eller om lag 110 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere renteutgifter mv enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , men Stavangers renteutgifter gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var renteutgiftene i Stavanger 0,5 prosentenheter eller om lag 40 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto avdrag enn de øvrige ASSS-kommunene alle år i perioden , og netto avdrag gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var netto avdrag i Stavanger 1,1 prosentenheter eller om lag 90 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene, men Stavangers netto driftsresultat gikk ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Stavangers netto driftsresultat 0,6 prosentenheter eller om lag 55 mill. kroner høyere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde høyere netto driftsresultat enn de andre ASSS-kommunene i 2012 fordi kommunen hadde høyere renteinntekter og lavere renteutgifter, mens høyere netto avdrag og noe lavere brutto driftsresultat trakk i motsatt retning. Stavanger hadde litt lavere netto investeringsutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha hatt høyere de to foregående årene. I 2012 var Stavangers netto investeringsutgifter 0,1 prosentenheter eller om lag 10 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. 6

7 Stavanger hadde lavere underskudd før lån enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, og Stavangers underskudd før lån gikk klart ned i forhold til de øvrige ASSS-kommunene fra 2011 til I 2012 var Stavangers underskudd før lån 1,8 prosentenheter eller om lag 160 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Stavanger hadde lavere underskudd før lån enn de andre ASSS-kommunene i 2012 først og fremst fordi kommunen hadde høyere renteinntekter og lavere renteutgifter. Når Stavangers underskudd før lån gikk ned i forhold til de andre ASSS-kommunene fra 2011 til 2012, skyldtes dette at Stavangers netto investeringsutgifter gikk ned og renteinntektene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, mens det at Stavangers brutto driftsresultat gikk ned og renteutgiftene gikk opp i forhold til de øvrige ASSS-kommunene, trakk i motsatt retning. Premieavviket ga Stavanger et finansieringsbehov i 2012 som var om lag 30 mill. kroner høyere enn de øvrige ASSS-kommunene. I 2011 og 2010 var Stavangers finansieringsbehov henholdsvis om lag 75 mill. kroner og 65 mill. kroner lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Dette fanges ikke opp av figur 2. 7

8 3. Regnskapsanalyse 3.1. Formål og datagrunnlag I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Stavanger kommunes regnskaper i perioden 2010 til Utviklingen i Stavanger sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet og kommunene i alt. Analysen omfatter Stavanger som konsern. Konsernet omfatter kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Stavanger i 2012 er Stavanger parkeringsselskap KF, Stavanger Renovasjon KF, Stavanger lager- og maskintjenester KF, Stavanger byggdrift KF, Ivar IKS (41,35 prosent) 1, Nytt konserthus Stavanger IKS (89 prosent), Stavanger natur og idrettsservice KF, Renovasjonen IKS (50 prosent), Rogaland revisjon IKS (31,95 prosent), Sølvberget KF, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS (51,9 prosent), Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 prosent), Multihallen og Storhallen IKS (62,4 prosent) og Stavangerregionen havn IKS (80,69 prosent). Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Stavanger kommune sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt. Regnskapsanalysen er konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller utviklingen i Stavanger fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen i kommuneøkonomien i Norge. Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Stavanger innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Stavanger sammenliknes med seg selv, er Stavanger utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Stavanger med. I tillegg er ASSSkommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Trondheim og Tromsø. Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt, der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette skyldes både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk innvirkning på gjennomsnittsberegningene. Alle data er hentet fra KOSTRA. Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene og For å få sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2010 til 2012 som inngår i tallene for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data fra 410 kommuner. 1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel. 8

9 3.2. Driftsinntektene I dette avsnittet om driftsinntekter har vi konsentrert oss om de frie inntektene, det vil si skatt og rammetilskudd. En begrunnelse for dette er at disse inntektene er lite påvirket av regnskapsmessige føringer og organisasjonsmessige endringer. Vi får dermed data som er lette å sammenlikne. En annen begrunnelse er at de frie inntektene skiller seg fra øvrige inntekter både ved at inntektene er upåvirket av kommunens egen aktivitet og ved at inntektene kan disponeres fritt innenfor gjeldende lover og regler Inntektssammensetning 2012 Når vi fordeler Stavanger kommunes inntekter mellom frie inntekter og andre inntekter utgjorde de frie inntektene i Stavanger 71,4 prosent i Dette var høyere enn i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet. I de øvrige ASSS-kommunene var andelen 69,2 prosent, mens andelen i resten av landet var på 68,9 prosent. Figur 3 Inntektssammensetning Stavanger kommune hadde klart høyere andel av inntektene fra skatt enn de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet. I Stavanger utgjorde skatter i alt 54,0 prosent av de samlede inntektene. I de øvrige ASSS-kommunene utgjorde skatter i alt 41,4 prosent, mens skattene utgjorde 33,5 prosent i resten av landet. For Stavanger utgjorde eiendomsskatten 1,8 prosent av driftsinntektene og 3,4 prosent av skatteinntektene, mens for de øvrige ASSSkommunene utgjorde eiendomsskatten 1,9 prosent av driftsinntektene og 4,7 prosent av skatteinntektene. Tilsvarende tall for resten av landet var henholdsvis 2,9 og 8,6 prosent. Gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner inkluderer kommuner som er helt uten eiendomsskatt. Stavanger kommune hadde en klart lavere andel av inntektene fra rammetilskudd enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Rammetilskuddet utgjorde 17,4 prosent av 9

10 inntektene i Stavanger kommune, 27,8 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 35,4 prosent i andre kommuner. Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene hadde en større del av inntektene fra skatt enn fra rammetilskudd, mens det var motsatt for kommunene i resten av landet Vekst i frie inntekter I dette avsnittet ser vi på den prosentvise veksten i de frie inntektene i Stavanger i 2011 og 2012 sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= 100 Det tidligere øremerkede barnehagetilskuddet ble innlemmet i de frie inntektene i Derfor er det vanskelig å tolke endringstall fra 2010 til Stavanger hadde noe sterkere vekst enn de øvrige ASSS-kommunene både i 2011 og 2012, og begge år klart høyere enn kommunene i resten av landet. I 2012 økte de frie inntektene i Stavanger med 9,0 prosent, mens veksten var på 8,4 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 8,4 prosent i kommunene i resten av landet. Når vi ser veksten i frie inntekter fra 2010 til 2012 under ett hadde Stavanger en vekst på 37,6 prosent, de øvrige ASSS-kommunene 36,2 prosent og kommunene i resten av landet 30,5 prosent. Tabell 2 viser hvordan veksten i frie inntekter var sammensatt i Stavanger, i de øvrige ASSSkommunene og i kommunene i resten av landet i Vi vil ut fra denne tabellen se nærmere på hva som gjorde inntektsveksten i Stavanger forskjellig fra de andre kommunene. 10

11 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Frie inntekter ,0 8,4 8,4 Skatt i alt ,4 6,6 7,3 Inntekt/formue ,7 6,9 7,4 Eiendom ,8 0,5 8,0 Andre ,0 1,9 Rammetilskudd ,7 11,2 9,4 Vi ser at Stavanger hadde en nominell økning i skatt på inntekt og formue på 8,7 prosent fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSS-kommunene hadde en nominell økning på 6,9 prosent. Stavanger hadde en økning på 0,8 prosent i inntekter fra eiendomsskatt, slik at samlet nominell økning i skatteinntekter ble på 8,4 prosent. De øvrige ASSS-kommunene hadde en økning i inntekter fra eiendomsskatt på 0,5 prosent, slik at økningen i skatter i alt for disse utgjorde 6,6 prosent. Stavanger hadde en vekst i rammetilskuddet på 10,7 prosent, noe som var litt lavere enn de øvrige ASSS-kommunene og litt høyere enn kommunene i resten av landet. I figur 5 ser vi på hvordan den nominelle veksten i frie inntekter i Stavanger påvirkes av prisstigning og befolkningsvekst. Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst

12 Stavangers nominelle vekst i frie inntekter på 26,3 prosent i 2011 blir redusert til 21,5 prosent når vi korrigerer for prisstigningen gitt ved den kommunale kostnadsdeflatoren. Når vi også tar hensyn til befolkningsveksten var veksten på 19,8 prosent. I 2012 hadde Stavanger en vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning på 5,4 prosent, noe som tilsvarte 4,2 prosent per innbygger. Når vi ser perioden under ett hadde Stavanger en økning i frie inntekter på 28,0 prosent korrigert for prisstigning. Dette tilsvarer 24,8 prosent per innbygger Driftsutgiftene Vekst i utgifter til lønn i 2011 og 2012 I dette avsnittet har vi valgt å konsentrere oss om utgifter til lønn. Utgifter til lønn utgjør en vesentlig del av kommunenes driftsutgifter. I tillegg er det mulig å foreta forholdsvis gode sammenlikninger av utviklingen i utgifter til lønn kommunene imellom. Hvis vi antar at det er små forskjeller i hvordan lønnsoppgjørene har slått ut kommunene imellom, vil veksten i utgifter til lønn eksklusiv sosiale utgifter gi en indikasjon på forskjeller i aktivitetsveksten kommunene imellom. Det er først og fremst pensjonsutgiftene som gjør at veksten i utgifter til lønn inklusiv og eksklusiv sosiale utgifter kan bli forskjellig. Veksten i utgifter til lønn vil imidlertid også bli påvirket dersom det skjer et skifte mellom hvilke tjenester kommunen utfører i egen regi og hvilke tjenester kommunen kjøper av andre. Tabell 3 viser utviklingen i utgifter til lønn og sosiale utgifter i perioden Vi ser at i 2012 økte utgiftene til lønn svakere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet. I Stavanger økte utgiftene til lønn med 4,8 prosent i Utgiftene til lønn økte med 5,3 prosent i de øvrige ASSS-kommunene og 5,5 prosent i kommunene i resten av landet. Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten / / /12 Mill kr Mill kr Mill kr Pst vekst Pst vekst Pst vekst Utgifter til lønn ,8 5,3 5,5 Sosiale utgifter ,3 10,0 6,5 Lønn inkl sos utg ,3 6,2 5,7 I 2012 var veksten i de sosiale utgiftene i Stavanger høyere enn den prosentvise veksten i utgiftene til lønn. Det samme var tilfelle i de øvrige ASSS-kommunene, hvor veksten i de sosiale utgiftene var nesten dobbelt så høy som veksten i utgiftene til lønn. Også i kommunene i resten av landet økte de sosiale utgiftene mer enn utgiftene til lønn, men forskjellen var mindre enn i ASSS-kommunene. Veksten i utgifter til lønn inkludert sosiale utgifter var lavere i Stavanger enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. I kostnadsdeflatoren for kommunesektoren er årslønnsveksten (eksklusiv bidrag fra pensjonskostnader) anslått til 4,3 prosent i 2011 og 4,1 prosent i Basert på disse forutsetningene kan vi i figur 6 anslå at Stavanger har hatt en årsverksvekst i 2012 på om lag ½ 12

13 prosent og en nedgang på om lag ½ prosent i For de øvrige ASSS-kommunene kan årsverksveksten anslås til 1 prosent i 2012 og 2 prosent i Årsverksveksten i resten av landet kan anslås til 1½ prosent både i 2011 og i Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= 100 Når vi ser på veksten i 2011 og 2012 under ett hadde Stavanger en samlet årsverksvekst på nær null, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde en årsverksvekst på om lag 3 prosent Brutto driftsresultat (før avskrivninger) I dette kapitlet ser vi på utviklingen i brutto driftsresultat før avskrivninger. Brutto driftsresultat tilsvarer dermed forskjellen mellom driftsinntekter og driftsutgifter, det vil si overskudd på årets drift før renter og avdrag. Nedgang i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene øker mer enn inntektene og vice versa. Stavanger hadde litt lavere brutto driftsresultat enn de øvrige ASSS-kommunene i 2012, etter å ha ligget høyere i I 2012 var brutto driftsresultat i Stavanger 7,2 prosent, mens brutto driftsresultat i de øvrige ASSS-kommunene var på 7,3 prosent og i kommunene i resten av landet på 6,5 prosent. 13

14 Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Vi ser at Stavangers brutto driftsresultat gikk noe ned fra 2011 til De øvrige ASSSkommunene hadde samme brutto driftsresultat i 2012 som i 2011, mens det for kommunene i resten av landet var en økning i brutto driftsresultat. Når Stavanger hadde nedgang i brutto driftsresultat fra 2011 til 2012 mens de øvrige ASSSkommunene ikke hadde noen endring, må dette ses i sammenheng med at Stavanger hadde både sterkere vekst i driftsutgiftene og lavere vekst i driftsinntektene enn de øvrige ASSSkommunene. Stavanger hadde en økning i driftsutgiftene på 7,4 prosent, og tilsvarende tall for de øvrige ASSS-kommunene var 7,1. Stavangers driftsinntekter økte med 6,8 prosent, mens økningen i de øvrige ASSS-kommunene utgjorde 7,1 prosent Renter og avdrag I dette kapitlet ser vi på netto renter og avdrag i Stavanger sammenliknet med de øvrige ASSSkommunene og andre kommuner. Finansinntekter omfatter renteinntekter, finansielle gevinster og utbytte. Finansutgifter omfatter renteutgifter, finansielle tap og avdrag. Figur 8 viser netto finansinntekter/-utgifter i prosent av driftsinntektene. 14

15 Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 8 viser at Stavanger hadde lavere netto finansutgifter enn de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet alle år i perioden Videre ser vi at netto finansutgifter gikk ned for alle kommunegruppene fra 2011 til I 2012 hadde Stavanger netto finansutgifter tilsvarende 3,3 prosent av driftsinntektene. Dette var en nedgang fra 3,6 prosent i De øvrige ASSS-kommunene hadde netto finansutgifter som tilsvarte 4,0 prosent av driftsinntektene i 2012 og 4,5 prosent i 2011, mens netto finansutgifter i kommunene i resten av landet var på 3,8 prosent i 2012 og 4,1 prosent i Figur 9 viser utviklingen i finansinntekter og finansutgifter hver for seg. Finansinntektene er delt opp i renteinntekter, utbytte og finansielle gevinster. Finansutgiftene er delt opp i renteutgifter, finansielle tap og avdrag. 15

16 Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figuren viser at Stavangers nedgang i netto finansutgifter i forhold til driftsinntektene fra 2011 til 2012, særlig skyldtes økning i renteinntekter og finansielle gevinster. Økte renteutgifter trakk i motsatt retning for Stavanger. Økte finansielle gevinster og lavere finansielle tap bidro til å redusere netto finansutgifter for alle kommunegruppene. I 2012 utgjorde de finansielle gevinstene 0,2 prosent av driftsinntektene i Stavanger, mens de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet hadde finansielle gevinster på henholdsvis 0,6 og 0,4 prosent av inntektene. I 2012 utgjorde Stavangers inntekter fra utbytte 1,8 prosent av driftsinntektene. Dette var høyere enn de øvrige ASSS-kommunene som hadde utbytteinntekter på 0,7 prosent og kommunene i resten av landet hvor utbytte utgjorde 0,9 prosent av driftsinntektene Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes som en av de viktigste indikatorene for økonomisk balanse. Vi kommer frem til netto driftsresultat, ved å ta utgangspunkt i brutto driftsresultat beskrevet i kapittel 3.4 og trekke fra avdrag og netto renteutgifter. Netto driftsresultat viser således overskuddet på årets drift fratrukket avdrag og netto renteutgifter. 16

17 Figur 10 viser utviklingen i netto driftsresultat i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet i perioden Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 10 viser at Stavanger hadde netto driftsresultat i 2012 tilsvarende 3,9 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene hadde netto driftsresultat på 3,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på 2,7 prosent. Stavanger hadde en svak reduksjon i netto driftsresultat fra 2011 til 2012, mens de øvrige ASSSkommunene og kommunene i resten av landet fikk økt netto driftsresultat fra 2011 til Stavangers nedgang i netto driftsresultat fra 2011 til 2012 skyldtes at driftsutgiftene økte sterkere enn driftsinntektene. Reduserte netto finansutgifter trakk i motsatt retning Handlingsrom Netto driftsresultat blir ofte brukt til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet, i og med at netto driftsresultat viser hva kommunen har til disposisjon til egenfinansiering av investeringer og avsetninger fra årets drift. Kommunens handlefrihet vil imidlertid også være påvirket av om kommunen må avsette midler til bundne fonds og om kommunen har brukt av bundne fonds som kommunen har avsatt penger til tidligere. Handlefriheten er også påvirket av om kommunen må dekke inn tidligere års regnskapsunderskudd. Det er dessuten en svakhet ved netto driftsresultat at det er avdragsutbetalingene og ikke avskrivningene som innvirker på driftsresultatet. I prinsippet skal avskrivningene vise hva kommunen må sette av for å opprettholde verdien på eksisterende realkapital 2. Dermed kan også avskrivningene ses på som bundne avsetninger 3. 2 I KOSTRA beregnes avskrivningen i forhold til anskaffelsespris. Også det at avskrivningene ikke beregnes i forhold til gjenanskaffelsespris bidrar isolert sett til at kapitalkostnadene undervurderes også om vi bruker KOSTRA-avskrivningene i stedet for avdrag. 3 Dette kan imidlertid diskuteres, fordi i praksis er det ofte det motsatte som skjer. En kommune kan for eksempel forlenge avdragstiden for å skaffe seg høyere netto driftsresultat og dermed økt handlingsrom på kort sikt. Men slik 17

18 Et annet forhold som påvirker netto driftsresultat er moms-refusjon av investeringsutgifter. Dersom en kommune har svært høye investeringer ett år, vil dette gi høy moms-refusjon dette året som igjen vil gi økte driftsinntekter og driftsresultat. Det er vedtatt at moms-refusjonen fra 2014 i sin helhet skal føres i investeringsregnskapet. I årene skal en gradvis større andel av moms-refusjonen føres i investeringsregnskapet. I tabell 4 har vi definert kommunens handlingsrom som det kommunen sitter igjen med etter at vi også har trukket ut netto avsetninger til bundne fonds og inndekning av regnskapsmessig underskudd. I tillegg har vi justert for avviket mellom avskrivninger og avdrag, slik at vi får et bedre mål på kapitalkostnadene. Til slutt har vi ved beregning av handlingsrom tatt høyde for at hele moms-refusjonen for investeringsutgiftene blir ført i investeringsregnskapet. Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Nto drres ,2 4,0 3,9 2,2 2,7 3,2 2,6 1,9 2,7 Bruk/avsetn bundne fonds ,6 0,1-0,2 0,0-0,1-0,4-0,2-0,2-0,3 Dekn tidl års over/undersk ,0 0,0 0,0-0,3 0,0-0,1-0,3-0,2-0,2 Avvik avdrag/avskr ,8-1,5-1,3-1,1-1,1-1,3-1,0-0,9-0,9 Investeringsmoms ,5-2,1-1,2-1,8-1,5-1,3-1,6-1,5-1,5 Handlingsrom ,5 0,5 1,1-0,9 0,0 0,2-0,5-0,9-0,1 Vi ser at Stavanger hadde et positivt handlingsrom på 1,1 prosent av driftsinntektene i 2012, en forbedring fra 2011 på 0,6 prosentenheter. Dette kan forklares med mindre investeringsmoms og mindre avvik mellom avdrag og avskrivninger. Økt netto avsetning til bundne fond og lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. vi har definert handlingsrom vil ikke endring i avdragstid påvirke handlingsrommet, selv om endringen påvirker netto driftsresultat. 18

19 Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 11 viser at Stavanger hadde handlingsrom tilsvarende 1,1 prosent av driftsinntektene i De øvrige ASSS-kommunene hadde handlingsrom på 0,2 prosent, mens tilsvarende tall for kommunene i resten av landet var på -0,1 prosent. Det var det i første rekke det høyere netto driftsresultat som ga Stavanger større handlingsrom enn kommunene for øvrig i Stavanger hadde positivt handlingsrom de to siste årene, mens handlingsrommet for de øvrige ASSS-kommunene lå nær null. Kommunene i resten av landet hadde negativt handlingsrom alle de tre siste årene Investeringer og finansieringsbehov (1) I dette kapitlet ser vi først nærmere på nivået på investeringsutgiftene. Figur 12 viser brutto investeringsutgifter i prosent av driftsinntektene for Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner i perioden 2010 til

20 Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Vi ser at investeringsutgiftene i Stavanger i 2012 var litt lavere enn i de øvrige ASSSkommunene og litt høyere enn i kommunene i resten av landet. I 2012 tilsvarte investeringsutgiftene i Stavanger 12,6 prosent av driftsinntektene. I de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner var investeringsutgiftene på henholdsvis 13,0 og 12,1 prosent av driftsinntektene. Fra 2011 til 2012 hadde Stavanger nedgang i investeringsutgiftene i forhold til inntektene på 2,5 prosentenheter. De øvrige ASSS-kommunene hadde nedgang på 1,3 prosent, mens investeringsutgiftene i kommunene i resten av landet gikk ned med 0,3 prosentenheter i forhold til inntektene. Figur 13 viser hvordan investeringsutgiftene i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner fordeler seg på ulike sektorer. 20

21 Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Annet Næring Admin Kultur Barnehage 6 Bolig Stavanger 2010 Stavanger 2011 Stavanger 2012 Øvrige ASSS 2012 Andre komm 2012 Samferdsel Helse/omsorg VAR Grunnskole Vi ser at Stavanger hadde høye investeringer innenfor sum andre sektorer (fellesutgifter, fysisk planlegging etc) sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene i Investeringene i Stavanger var i 2012 lavest sammenliknet med de øvrige ASSS-kommunene innenfor bolig og VAR. I Stavanger var det i 2012 beløpsmessig størst økning innenfor sum andre sektorer, mens det var beløpsmessig størst nedgang innenfor kultur og idrett. I de øvrige ASSS-kommunene var det beløpsmessig størst økning innenfor VAR, mens kommune i resten av landet hadde beløpsmessig størst økning innenfor bolig, VAR og helse og omsorg. (2) Når investeringsutgiftene fratrukket investeringsinntekter er høyere enn netto driftsresultat vil kommunen ha et finansieringsbehov. Finansieringsbehovet gir således uttrykk for hvor mye kommunen må bruke av lån eller fonds for å kunne finansiere investeringene. På samme måte som for de andre indikatorene måler vi finansieringsbehovet i prosent av inntekt. Høye investeringer og lavt netto driftsresultat gir høyt finansieringsbehov, mens lave investeringer og høyt netto driftsresultat gir lavt finansieringsbehov. Dersom kommunen har negativt netto driftsresultat kan kommunens finansieringsbehov bli større enn investeringsutgiftene. På den annen side kan lave investeringer og høyt netto driftsresultat gjøre at kommunen ikke har behov for å bruke av fonds eller ta opp lån for å finansiere investeringene i det hele tatt. I og med at netto driftsresultat er korrigert for premieavviket, tas det ved beregningen av finansieringsbehovet også hensyn til virkningen av premieavviket. Negativt premieavvik øker isolert sett kommunens finansieringsbehov og vice versa. Finansieringsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og andre kommuner går frem av figur

22 Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Vi ser at finansieringsbehovet i Stavanger gikk ned fra 2011 til 2012 etter også ha gått ned fra 2010 til Stavanger har hatt noe lavere finansieringsbehov enn de øvrige ASSS-kommunene de to siste årene. I 2012 hadde Stavanger et finansieringsbehov på 6,8 prosent av driftsinntektene, mens finansieringsbehovet i de øvrige ASSS-kommunene og i kommunene i resten av landet var på henholdsvis 7,2 og 8,4 prosent. I tabell 5 går det frem hvilke elementer som påvirker finansieringsbehovet. Vi ser at når finansieringsbehovet var lavere i Stavanger i 2012 enn i de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Stavanger hadde høyere netto driftsresultat og lavere investeringsutgifter, mens større negativt premieavvik og lavere investeringsinntekter trakk i motsatt retning. Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet kr 1000 kr 1000 kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fin.behov ,4-8,5-6,8-11,0-8,7-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto driftsres ,2 4,0 3,9 2,2 2,7 3,2 2,6 1,9 2,7 Investutgift ,1-15,1-12,6-15,3-14,3-13,0-13,2-12,4-12,1 Investinntekt ,9 2,4 3,5 3,4 3,6 3,7 2,2 2,5 2,5 Premieavvik ,4 0,2-1,5-1,3-0,8-1,2-0,6-0,2-1,5 Nedgangen i finansieringsbehovet i Stavanger fra 2011 til 2012 skyldtes lavere investeringsutgifter og høyere investeringsinntekter, mens økt negativt premieavvik og litt lavere netto driftsresultat trakk i motsatt retning. Finansieringsbehovet gikk også ned i de øvrige ASSSkommunene, mens det gikk opp i kommunene i resten av landet. Når Stavanger hadde noe større nedgang i finansieringsbehovet fra 2010 til 2011 enn de øvrige ASSS-kommunene, skyldtes dette at Stavanger hadde større reduksjon i investeringsutgiftene og 22

23 større økning i investeringsinntektene enn de øvrige ASSS-kommunene. I motsatt retning trakk det at Stavanger hadde nedgang i netto driftsresultat mens de øvrige ASSS-kommunene hadde økning og at Stavanger hadde større økning i premieavviket i negativ retning. Overskudd før lån viser hvordan årets drift og investeringer påvirker netto lånegjeld. Forskjellen mellom overskudd før lån og finansieringsbehov er at vi ser bort fra netto avdrag og premieavvik ved beregning av overskudd før lån. Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Oversk før lån -6,8-4,5-1,0-6,4-4,6-2,9-5,3-4,7-3,8 Bto driftsres 4,3 7,7 7,2 5,9 7,3 7,3 6,0 6,1 6,5 Nto renteinnt 1,1 0,5 0,9-0,4-1,2-0,8-0,3-1,0-0,6 Nto inv.innt -12,2-12,7-9,2-11,9-10,7-9,3-11,0-9,8-9,7 Vi ser at Stavanger hadde et underskudd før lån tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene i Dette var lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, som hadde underskudd før lån på henholdsvis 2,9 prosent og 3,8 prosent. (3) I figur 15 ser vi hvor stort netto bruk av lån 4 har vært i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og i andre kommuner i perioden Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Netto bruk av lån er lik: (Bruk av lån (910) Avdragsutgifter (510)) + (Mottatte avdrag på utlån (920) Utlån (520)) + (Salg av aksjer og andeler (929) Kjøp av aksjer og andeler (529)) 23

24 I 2012 hadde Stavanger netto bruk av lån på 4,9 prosent av driftsinntektene. Vi ser at dette var klart lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet som hadde netto bruk av lån på henholdsvis 8,1 og 7,4 prosent. Stavanger hadde nedgang i bruk av lån fra 2011 til 2012, i likhet med de ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet. Differansen mellom finansieringsbehov og netto bruk av lån gir oss kommunens netto anskaffelse av midler. Dette sier noe om i hvilken grad kommunen øker arbeidskapitalen eller likviditeten. Dette fremgår av tabell 7. Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Stavanger Øvrige ASSS Andre komm Finansbehov -11,4-8,5-6,8-11,0-8,7-7,2-9,1-8,1-8,4 Nto lån 10,7 10,0 4,9 11,7 8,8 8,1 9,5 8,2 7,4 Nto anskaff -0,7 1,5-2,0 0,7 0,1 0,9 0,4 0,2-1,0 Vi ser at Stavanger hadde netto bruk av midler tilsvarende 2,0 prosent av driftsinntektene i 2012 og netto anskaffelse av midler på 1,5 prosent i I 2012 hadde de øvrige ASSS-kommunene netto anskaffelse av midler tilsvarende 0,9 prosent av driftsinntektene, mens kommunene i resten av landet hadde netto bruk av midler tilsvarende 1,0 prosent av driftsinntektene. (4) Til slutt ser vi på utviklingen i netto fordringer. Netto fordringer viser forskjellen mellom fordringer og gjeld 5. Kommuner med høyere negative fordringer enn kommunene for øvrig vil også ha høyere netto avdrag og netto renteutgifter. Kommuner med høye negative fordringer kan dermed bruke en mindre andel av inntektene til drift enn kommuner med relativt sett høye netto fordringer. Utviklingen i netto fordringer sier noe om i hvilken grad kommunene er i økonomisk balanse over tid. Dersom en kommune over tid har nedgang i netto fordringer i forhold til driftsinntektene, indikerer dette at kommunen har høyere drifts- og/eller investeringsutgifter i forhold til inntektene enn det som kan opprettholdes over tid. Stavanger hadde lavere netto fordringer enn de øvrige kommunene hvert år i perioden , og hadde i likhet med de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i resten av landet, nedgang fra 2011 til I 2011 hadde Stavanger netto fordringer som tilsvarte -45 prosent av driftsinntektene. De øvrige ASSS-kommunene og kommunene i landet ellers hadde netto fordringer på 54 prosent. 5 Her består fordringene av utlån, aksjer og andeler, kortsiktige fordringer, sertifikater, obligasjoner og kasse, postgiro og bankinnskudd. Gjelden omfattes av ihendehaverobligasjonslån, sertifikatlån, andre lån, avsetning for forpliktelser, kassekredittlån og annen kortsiktig gjeld. 24

25 Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Tabell 8 viser hvordan netto fordringer fordeler seg på fordringer og gjeld. Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Stavanger Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Mill kr Mill kr Mill kr Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Pst Fordringer ,7 71,3 63,7 67,6 67,7 64,2 56,9 56,5 52,3 Gjeld ,4 113,6 109,1 117,6 120,0 118,1 105,9 107,6 106,1 Netto fordr ,6-42,3-45,4-50,0-52,3-53,9-49,1-51,1-53,8 I 2012 hadde Stavanger netto fordringer på om lag mill. kroner. Netto fordringer utgjør forskjellen mellom fordringer på om lag mill. kroner og gjeld på om lag mill. kroner. Fra 2011 til 2012 var det en nedgang i netto fordringer på om lag 500 mill. kroner. Nedgangen i netto fordringer er lik differansen mellom økt gjeld på om lag 230 mill. kroner og reduserte fordringer på om lag 270 mill. kroner. Stavanger hadde lavere gjeld og noe lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. Forskjellen mellom netto fordringer i Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene i 2011 på +8 prosentenheter i forhold til inntektene, kan fordeles slik at +9 prosentenheter skyldtes at Stavanger hadde lavere gjeld og -1 prosentenhet skyldtes at Stavanger hadde lavere fordringer enn de øvrige ASSS-kommunene. 25

26 4. Beregnet utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon 4.1. Nærmere om beregnet utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold, kommunestørrelse og bosettingsmønster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene bli kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare såkalte nasjonale velferdsoppgaver. Det vil si at utgiftutjevningen omfatter grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialtjeneste, barnevern og fra 2011også barnehager. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon inkludert landbruk og miljøvern. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som kriterieverdiene ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Dersom en kommune har en kostnadsindeks på 1,10 betyr det at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 10 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, mens en kostnadsindeks på 0,9 betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. I analysen forutsetter vi at kostnadsnøklene gir en god beskrivelse av de virkelige forskjellene i utgiftsbehov. I kommuneproposisjonen for 2013 ble det gjort en endring i kostnadsnøkkelen for barnehager. Denne endringen er lagt inn i tallene for 2012, mens tallene for 2011 og 2010 er basert på den gamle kostnadsnøkkelen. Gjennom dokumentasjonen for inntektssystemet (Grønt hefte) vises kommunevise kostnadsindekser for summen av sektorer som inngår i inntektssystemet samt for de enkelte kriteriene. For å få frem beregnet utgiftsbehov innenfor de ulike sektorene, har vi foretatt selvstendige beregninger av sektorvise kostnadsindekser for hver kommune. Dette har vi kunnet gjøre fordi den samlede kostnadsnøkkelen er lik en veiet sum av sektornøklene. Det er viktig å være klar over at sektornøklene kan ha varierende kvalitet. På grunn av samhandlingsreformen har vi slått sammen sektornøklene for pleie- og omsorg, kommunehelsetjenesten og samhandling 6 til én sektornøkkel for helse- og omsorgstjenester. 6 Kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. 26

27 Når vi beregner utgiftsbehov for ett år bruker vi data fra grønt hefte året etter. Det vil si at våre beregninger for 2012 er basert på data i Grønt hefte for 2013 osv. Årsaken til at vi bruker Grønt hefte ett år frem i tid er at Grønt hefte er basert på data fra året før Beregnet utgiftsbehov i Stavanger kommune Figur 17 viser samlet beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger basert på kostnadsnøkkelen i inntektssystemet i perioden fordelt på sektorer. Figuren viser på hvilke sektorer Stavanger har høyt/lavt utgiftsbehov per innbygger. Figuren viser videre utviklingen i Stavangers utgiftsbehov per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittet over tid. Stavangers utgiftsbehov er angitt som en indeksverdi der landsgjennomsnittet er lik 1,00. Nedgang i beregnet utgiftsbehov per innbygger fra et år til et annet behøver ikke å bety at det absolutte volumet på utgiftsbehovet har gått ned hvis kommunen samtidig har hatt vekst i folketallet. Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og ,20 1,15 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,953 Grunn skole 0,834 Helse og oms 1,009 Sos tjenest 0,964 Barne vern 1,119 Barne hage 0,866 Admin 0,929 Sum Gj.sn Vi ser av figur 12 at Stavanger hadde et beregnet utgiftsbehov per innbygger på 92,9 prosent av landsgjennomsnittet i Det betyr at Stavanger i 2012 hadde et utgiftsbehov per innbygger som var 7,1 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Dette var det samme som i 2011 da utgiftsbehovet også var på 92,9 pst av landsgjennomsnittet. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger innenfor barnehager og lavest utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Fra 2011 til 2012 var det helse og omsorg som hadde sterkest økning i utgiftsbehov per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet, mens sosialtjeneste hadde sterkest nedgang. Det var innenfor barnehager at Stavanger hadde høyest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 11,9 prosent over landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 12,3 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Det relativt høye utgiftsbehovet per innbygger i Stavanger hadde sammenheng med at Stavanger har mange barn 2-5 år, mange innbyggere med høyere utdanning og mange barn 1 år uten kontantstøtte. 27

28 Det var innenfor helse og omsorg at Stavanger hadde lavest beregnet utgiftsbehov per innbygger i 2012 med 16,6 prosent under landsgjennomsnittet. I 2011 var utgiftsbehovet 16,9 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst det at Stavanger har få innbyggere 67 år og over, få psykisk utviklingshemmede 16 år og over samt korte avstander og et høyt innbyggertall, som gjør at utgiftsbehovet per innbygger er beregnet lavt. Innenfor grunnskole hadde Stavanger i 2012 et beregnet utgiftsbehov per innbygger som var 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Også i 2011 var utgiftsbehovet 4,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig korte reiseavstander og det at Stavanger har et høyt innbyggertall som trekker ned utgiftsbehovet Utgiftsbehovet fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stavanger kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Vi ser på perioden , det vil si 6 år frem og 6 år tilbake i forhold til Figur 18 viser veksten i samlet befolkning i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2013 = 100. Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet I perioden frem mot 2019 forventes det at befolkningsveksten i Stavanger vil være lavere enn i de øvrige ASSS-kommunene. Også i perioden 2007 til 2013 hadde Stavanger noe lavere vekst 7 SSB har ikke publisert ny framskrivning i I beregningene har vi lagt til grunn samme økning i innbyggertall innenfor de ulike alderstrinnene fra et år til et annet som i framskrivningen fra juni I tillegg har vi erstattet SSBs framskrivning for med faktisk innbyggertall dette året. 28

29 enn de øvrige ASSS-kommunene. Kommunene i resten av landet hadde svakere vekst enn Stavanger og de øvrige ASSS-kommunene fra 2007 til 2013, og forventes å få om lag samme vekst som Stavanger frem mot Stavanger forventes å få en befolkningsvekst på 7 prosent frem mot For de øvrige ASSS-kommunene er veksten anslått til 9 ½ prosent, mens veksten i resten av landet er anslått til 7 prosent. For Stavanger tilsvarer dette en økning i innbyggertallet på om lag personer eller med om lag per år. Fra 2007 til 2013 økte folketallet i Stavanger med personer eller med per år. I figur 19 ser vi på befolkningsutviklingen i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 16 år og 67 år og over. Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM år 6-15 år 67 år Antall personer 67 år og over forventes å øke med 20 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 460 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer 67 år og over opp med 759 personer. Antall barn 0-5 år forventes å øke med 11 prosent fra 2013 til Dette tilsvarer en økning på om lag barn eller om lag 190 per år. Fra 2007 til 2013 økte aldersgruppen 0-5 år med 889. Fra 2013 til 2019 forventes antall barn 6-15 år å øke med 4 1/2 prosent. Dette tilsvarer en økning på om lag 660 barn eller om lag 110 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall barn i aldersgruppen 6-15 år opp med 29. I figur 20 har vi splittet aldersgruppen 67 år og over i gruppene år, år og 90 år og over. 29

30 Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) år år 90 år + Vi ser at det er store forskjeller i befolkningsutviklingen mellom de ulike aldersgruppene. Aldersgruppen år forventes å vise sterk vekst. Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 31 ½ prosent frem mot Dette tilsvarer en økning på om lag personer eller om lag 470 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer år med personer. Frem mot 2019 forventes antall personer i aldersgruppen år å gå ned med ½ prosent. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 20 personer eller om lag 3 per år. Fra 2007 til 2013 gikk antall personer år ned med 307 personer. Etter at antall personer i aldersgruppen 90 år og over har økt siden 2007, forventes antall personer i aldergruppen nå å gå ned med 6 prosent frem mot Dette tilsvarer en nedgang på om lag 60 personer eller om lag 10 per år. Fra 2007 til 2013 økte antall personer 90 år og over med 260 personer. I figur 21 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2019 påvirker utgiftsbehovet i Stavanger, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet. Vi har tatt utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene, slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Befolkningen er delt inn i 11 aldersgrupper og det er beregnet en «sats» per innbygger innenfor hver aldersgruppe. Ved å bruke disse «satsene» på forventet økning i folketallet, kan vi beregne hvor mye utgiftsbehovet vil øke som følge av den forventede økningen i folketallet. For eksempel vil en «ny» innbygger i aldersgruppen 90 år og over øke utgiftsbehovet med om lag kroner, mens en «ny» innbygger i aldergruppen år vil øke utgiftsbehovet med om lag kroner. 30

31 Demografikostnaden viser således hvor mye brutto driftsutgifter innenfor disse sektorene må øke i årene fremover gitt at kommunen vil videreføre standard og dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2013, og forutsatt at produktiviteten er konstant. Figur 21 Demografikostnader i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Stavanger Øvrige ASSS Resten av landet Frem til 2019 tilsier forventet befolkningsutvikling i Stavanger at brutto driftsutgifter må øke med om lag 7 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra Dette er mindre enn i de øvrige ASSS-kommunene som må ha en økning på om lag 10 prosent. Også kommunene i resten av landet må ha en økning på om lag 7 prosent. I figur 22 har vi anslått hva dette samlet sett vil utgjøre i 2013-kroner, og samtidig fordelt demografikostnadene på ulike aldersgrupper. I figuren er befolkningen delt opp i 4 aldersgrupper, mens beregningene av demografikostnadene som vises i figuren er basert på en inndeling i 11 aldersgrupper, jf. vedlegg. Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr år 6-15 år år 67 år + Alle

32 I følge disse beregningene vil Stavanger de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 72 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 24 mill. kroner årlig henføres til aldersgruppen 0-5 år, om lag 22 mill. kroner til aldersgruppen 67 år og over, om lag 15 mill. kroner til aldersgruppen 6-15 år og om lag 11 mill. kroner til aldersgruppen år. I tabell 9 har vi splittet opp demografikostnadene for 2014 på de ulike sektorene. Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer 1000 kr Pst Grunnskole ,1 Helse og omsorg ,9 Sosialtjenesten ,7 Barnevern ,9 Barnehager ,0 Sum ,7 Samlet sett er demografikostnadene i 2014 for disse sektorene anslått til om lag 42 mill. kroner. Av dette står helse og omsorg for om lag 25 mill. kroner, barnehager for om lag 11 mill. kroner og sosialtjeneste for om lag 3 mill. kroner. Demografikostnader til administrasjon og øvrige sektorer kommer i tillegg til disse beregningene Ressursbruk Kort om formål, datagrunnlag og analyseopplegg I dette kapitlet ser vi på ressursbruken i Stavanger sammenliknet med landsgjennomsnittet. Ett formål med kapittelet er å få frem informasjon om hvilke muligheter og begrensninger den enkelte kommune har innenfor sin inntektsramme. Et annet formål er å få frem informasjon om i hvilken grad den enkelte kommune anvender inntektene på en annen måte enn landet for øvrig. Dette betyr ikke at det er noe mål i seg selv å ligge nærmest mulig landsgjennomsnittet. Avvik fra landsgjennomsnittet er i seg selv verken bra eller dårlig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om resultatene er i samsvar med kommunens egne prioriteringer. I alle figurer er det tatt hensyn til at beregnet utgiftsbehov i Stavanger avviker fra landsgjennomsnittet når det gjelder sektorene som inngår i inntektssystemet, det vil si grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester, barnevern, barnehager og administrasjon. I tillegg er det for grunnskole korrigert for forskjeller mellom Stavanger og landsgjennomsnittet med hensyn til bruk av statlige og private skoler. Vi har også korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift for alle sektorer. Ved beregning av korrigert disponibel inntekt er det også korrigert for forskjeller i premieavvik 32

33 og for forskjeller i netto pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på funksjon 180 Diverse fellesutgifter. Alle korreksjoner er dokumentert i vedlegg på nettsidene til ASSS-nettverket. Analyseresultatene vises i figurer som viser avvik mellom netto driftsutgifter (eksklusiv avskrivninger) i Stavanger og beregnet utgiftsbehov korrigert for de forholdene som er beskrevet i avsnittet foran. Datagrunnlaget er KOSTRA-tall for kommunekonsern. Det er viktig å være klar over at resultatene kan være påvirket av føringsforskjeller og føringsfeil og vil være avhengig av kvaliteten på indikatorene for beregnet utgiftsbehov Disponible inntekter og ressursbruk Vi har forutsatt at en kommunes disponible inntekt lik summen av kommunens anvendelser. I prinsippet kan kommunen anvende de disponible inntektene til netto driftsutgifter inkludert premieavvik, netto renteutgifter og avdrag og netto driftsresultat. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommunene, vil det også variere hvor mye kommunen kan anvende til grunnskole, pleie og omsorg, netto driftsresultat etc. I figur 23 viser vi forskjellene i inntekter og utgifter mellom Stavanger og landet under ett når vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -296 Admin 414 Sum andre sekt -263 Nto rente avdrag Vi ser at i 2012 var Stavangers disponible inntekt om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Stavanger hadde en merinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 190 mill. kroner. Definert på denne måten hadde Stavanger et disponibelt inntektsgrunnlag i 2012 som var 3,0 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. 97 Premie avvik 444 Nto drift res

34 Figur 23 viser videre hvordan Stavanger netto driftsutgifter i tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og administrasjon avviker fra beregnet utgiftsbehov, og hvordan Stavanger netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet, netto renteutgifter og avdrag, premieavvik mm og netto driftsresultat avviker fra landsgjennomsnittet. Summen av disse avvikene er per definisjon lik forskjellen mellom disponibel inntekt i Stavanger og landsgjennomsnittet. Dette betyr at når disponibel inntekt i Stavanger er kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, så må også sum anvendelser være kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Stavangers netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet var i 2012 om lag kroner høyere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 140 mill. kroner. Motsatt var netto driftsutgifter til administrasjon om lag 300 kroner lavere per innbygger enn beregnet utgiftsbehov, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 40 mill. kroner. I forhold til landsgjennomsnittet gikk disponibel inntekt i Stavanger opp med om lag 340 kroner per innbygger fra 2011 til Netto driftsutgifter til tjenestesektorene innenfor inntektssystemet gikk opp med om lag 970 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Motsatt gikk netto driftsresultat ned med om lag 530 kroner per innbygger i forhold til landsgjennomsnittet Ressursbruk og utgiftsbehov i sektorene innenfor inntektssystemet Her sammenlikner vi Stavanger netto driftsutgifter per innbygger innenfor inntektssystemet med beregnet utgiftsbehov, der det også er korrigert for forskjeller i bruk private/statlige skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til sektorene innenfor inntektssystemet inkludert administrasjon og barnehager i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger kommunes netto driftsutgifter til de samme sektorene var om lag 780 kroner høyere per innbygger enn dette. Stavanger hadde dermed en merutgift i forhold til utgiftsbehovet på om lag 100 mill. kroner. 34

35 Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum IS -569 Grunn skole Helse og oms -59 Sosial tjeneste 66 Barne vern 306 Barne hage -296 Admin Beløpsmessig hadde Stavanger høyest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor helse og omsorg. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til helse og omsorg i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde merutgifter i forhold til dette på om lag kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 170 mill. kroner. Beløpsmessig hadde Stavanger lavest netto driftsutgifter i forhold til beregnet utgiftsbehov innenfor grunnskole. Vi har beregnet at utgiftsbehovet til grunnskole i Stavanger utgjorde om lag kroner per innbygger i Stavanger hadde mindreutgifter i forhold til dette på om lag 570 kroner per innbygger, noe som i alt tilsvarte om lag 75 mill. kroner. Fra 2011 til 2012 gikk Stavangers netto driftsutgifter til sektorene innenfor inntektssystemet opp med om lag 600 kroner per innbygger i forhold til beregnet utgiftsbehov. Beløpsmessig var det størst økning innenfor helse og omsorg med en økning på om lag 360 kroner per innbygger og innenfor barnehager med en økning på om lag 310 kroner. Beløpsmessig var det størst nedgang innenfor administrasjon med en nedgang på om lag 360 kroner per innbygger. I figur 24 har vi sett på beløpsmessige avvik. I figur 25 ser vi på de prosentvise avvikene. Siden det er stor forskjell mellom størrelsen på de ulike sektorene, kan relativt store beløpsmessige avvik i de største sektorene helse og omsorg og grunnskole gi forholdsvis beskjedne utslag i prosent, mens det motsatte kan være tilfelle i de øvrige sektorene. 35

36 Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent ,5-5,9 9,2-2,3 4,4 4,0-9, Sum IS Grunn skole Helse og oms Sosial tjeneste Barne vern Barne hage Admin Samlet sett lå Stavanger netto driftsutgifter i sektorene innenfor inntektssystemet 2,5 prosent over beregnet utgiftsbehov. Netto driftsutgifter til helse og omsorg lå 9,2 prosent over beregnet utgiftsbehov, mens netto driftsutgifter til administrasjon lå 9,9 prosent under beregnet utgiftsbehov Ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet I dette kapitlet ser vi på Stavanger ressursbruk i sektorene utenfor inntektssystemet (= andre sektorer). På landsbasis utgjorde sektorene innenfor inntektssystemet (inkl barnehager) 89 prosent og sektorene utenfor inntektssystemet 11 prosent av de samlede netto driftsutgiftene i Netto driftsutgifter til sektorene utenfor inntektssystemet er ikke korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, da slike beregninger ikke foreligger for sektorer utenfor inntektssystemet. Derimot har vi også for disse sektorene korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Resultatene for Stavanger fremgår av figur

37 Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Sum andre Barne hage 2010 VAR Fysisk plan Kultur idrett Kirker -464 Sam ferdsel Bolig Næring Brann ulykke Inter komm Ikke komm ansv -474 Eien dom Felles For landet under ett var netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet på om lag kroner per innbygger i Stavangers netto driftsutgifter var om lag 410 kroner høyere per innbygger enn dette, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 55 mill. kroner eller om lag 8,2 prosent. Sammenliknet med landsgjennomsnittet hadde Stavanger en økning i netto driftsutgifter i sektorene utenfor inntektssystemet fra 2011 til 2012 på om lag 280 kroner per innbygger. Det var beløpsmessig størst økning innenfor fysisk planlegging mm med om lag 140 kroner per innbygger. Det var størst nedgang innenfor VAR med om lag 45 kroner per innbygger. I 2012 hadde Stavanger beløpsmessig høyest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet innenfor kultur/idrett og fysisk planlegging mm. Stavangers netto driftsutgifter til kultur/idrett var om lag 680 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en merutgift på om lag 90 mill. kroner. Stavanger hadde lavest netto driftsutgifter i forhold til landsgjennomsnittet i 2012 innenfor eiendom og samferdsel. Stavangers netto driftsutgifter til eiendom var om lag 470 kroner lavere per innbygger enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte en mindreutgift på om lag 60 mill. kroner Fordeling av disponible inntekter på ulike anvendelser I figur 24 viste vi at Stavanger i 2012 hadde disponible inntekter som var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, og at sum anvendelser derfor også måtte ligge om lag kroner over landsgjennomsnittet. I dette avsnittet sammenlikner vi hvordan Stavanger har fordelt sine disponible inntekter på ulike anvendelser, med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Også her er tallene korrigert for forskjeller i utgiftsbehov etc. 37

38 Hvis Stavanger bruker en større del av inntektene på en bestemt anvendelse enn landsgjennomsnittet, må dette ha sitt motstykke i at Stavanger må bruke en mindre del av inntektene enn landsgjennomsnittet på andre anvendelser. Summen av positive og negative avvik mellom Stavanger og landsgjennomsnittet blir da lik null. Avvik fra landsgjennomsnittet kan dermed tas som et uttrykk for hvordan kommunen har prioritert ressursbruken sammenliknet med landet for øvrig. Når man tolker tallene bør man imidlertid være oppmerksom på at vi i disse beregningene ikke tar hensyn til at det kan være forskjell på hvordan kommuner med høye og lave inntekter kan anvende inntektene. For eksempel vil sterke reguleringer innenfor en sektor, som f.eks. grunnskole, føre til at kommunene må tilfredsstille bestemte standarder innenfor denne sektoren uansett inntektsnivå. Når standardene innenfor denne sektoren først er tilfredsstilt, kan kommuner med høye inntekter bruke en større andel av inntektene på mindre regulerte anvendelser enn kommuner med lave inntekter, uten at dette nødvendigvis er utrykk for forskjeller i prioritering. Figur 27 viser at i 2012 anvendte Stavanger en større andel av sine disponible inntekter til helse og omsorg enn landsgjennomsnittet. Forskjellen utgjorde om lag 830 kroner per innbygger eller i alt om lag 110 mill. kroner. Motsatt anvendte Stavanger en mindre andel av sine disponible inntekter til netto driftsutgifter til grunnskole. Forskjellen utgjorde om lag 860 kroner per innbygger eller i alt om lag 110 mill. kroner. Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Grunn skole Helse og oms Sosial tjenesten Barne vern Barne hage 2011/12 Admin Andre sektorer Renter / avdrag Premie Netto drifts avvik mm resultat Vi ser at Stavanger hadde en økning i forhold til landsgjennomsnittet fra 2011 til 2012 når det gjelder hvor stor andel av disponibel inntekt som gikk til barnehager, sektorene utenfor inntektssystemet og helse og omsorg. Motsatt hadde Stavanger en nedgang i andelen som gikk til netto driftsresultat og administrasjon. Forskjellen mellom figur 240 og figur 27 kan illustreres med følgende eksempel: Figur 24 viser at Stavangers netto driftsutgifter til helse og omsorg i 2012 var om lag kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens det av figur 27 fremgår at den delen av Stavangers inntekter som gikk til helse og omsorg i 2012, var om lag 830 kroner høyere per innbygger enn 38

39 landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at Stavanger hadde høyere inntekter enn landsgjennomsnittet Produksjon og effektivitet I dette avsnittet ser vi på Stavangers produksjon og effektivitet innenfor grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosialtjenesten, barnevern og barnehager samt summen av produksjonen i de enkelte sektorene. I tjenestekapitlene ser vi på Stavangers produksjon innenfor hver sektor. I disse avsnittene går det også frem hvilke kriterier som er lagt til grunn for produksjonsindeksene innenfor hver sektor. Figuren nedenfor viser at Stavangers produksjon innenfor disse tjenestene i 2012 var på 100,9 prosent av ASSS-snittet. Produksjonen var størst innenfor barnevern med 105,3 prosent av ASSS-snittet og pleie og omsorg med 102,4 prosent. Produksjonen var lavest innenfor sosialtjeneste med 97,2 prosent. Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter ,15 1,10 1,05 1,045 1,00 0,95 0,90 0,980 0,923 0,962 0,977 0,974 0,957 Prodindeks Bto drutg ASSS Effektivitet 0,85 0,80 0,75 Grunn skole Pleie/ oms Helse tjen Sosial tjen Barne vern Barne hager Sum Når vi sammenholder forskjellene i produksjon med forskjellene i brutto driftsutgifter får vi et utrykk for effektivitet. Brutto driftsutgifter er da korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. I 2012 var effektiviteten i Stavanger 4,3 prosent lavere enn ASSS-snittet. Figuren over viser at det var innenfor pleie og omsorg at Stavanger hadde minst effektiv produksjon av tjenester i 2012, mens det var innenfor helsetjeneste at Stavanger hadde mest effektiv produksjon. Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg var 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 11,0 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor pleie og omsorg lå 7,7 prosent under ASSS-snittet. Stavangers produksjon innenfor helsetjeneste var 0,6 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 4,9 prosent lavere. Dette gjør at effektiviteten innenfor helsetjeneste lå 4,5 prosent under ASSS-snittet. 39

40 Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var 0,6 prosent høyere. Dette gjør at effektiviteten innenfor grunnskole lå 2,0 prosent under ASSS-snittet. Tabell 10 viser endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Produksjonen i Stavanger økte med 2,2 prosent fra 2011 til Produksjonen økte mest innenfor barnevern med 10,0 prosent, mens produksjonen gikk ned med 2,1 prosent innenfor grunnskole. Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Endring Endring Endring Endring Endring produksjon behov prod/behov bto drutg effektivitet Grunnskole -2,1-0,5-1,6 1,8-3,8 Pleie/oms 3,5 1,8 1,7 5,2-1,6 Komhelse 7,2 1,1 6,1 2,9 4,2 Sosialtjen 4,0-0,5 4,5 8,4-4,1 Barnevern 10,0 0,9 9,0 4,5 5,2 Barnehager 1,6 2,0-0,4 4,2-2,5 Sum 2,2 1,1 1,0 4,0-1,8 Samtidig økte beregnet utgiftsbehov med 1,1 prosent. Det vil si at produksjonen i Stavanger økte 1,0 prosent mer enn beregnet utgiftsbehov. Utgiftsbehovet økte mest innenfor barnehager med 2,0 prosent, mens utgiftsbehovet gikk mest ned innenfor grunnskole og sosialtjeneste med 0,5 prosent. Innenfor barnevern økte produksjonen 9,0 prosent mer enn utgiftsbehovet, mens innenfor grunnskole gikk produksjonen ned med 1,6 prosent i forhold til utgiftsbehovet. Mens produksjonen i Stavanger økte med 2,2 prosent gikk brutto driftsutgifter 8 opp med 4,0 prosent. Dette gir en nedgang i effektivitet fra 2011 til 2012 på 1,8 prosent. Innenfor sosialtjeneste sank effektiviteten med 4,1 prosent og innenfor grunnskole sanke effektiviteten med 3,8 prosent, mens effektiviteten gikk opp med 5,2 prosent innenfor barnevern. 8 Eksklusiv avskrivninger og sosiale utgifter. Reell endring (deflator 3,0 prosent). 40

41 5. Tjenesteområdene i ASSS-nettverkene Kapittelet inneholder kommentarer og vurderinger fra KS knyttet til utvalgte styrings-indikatorer på overordnet nivå for 9 tjenesteområder i ASSS-kommunene. Beløp presentert fra KOSTRA er i all hovedsak i løpende kroner, KOSTRA-konserndata for 2012 pr Utgangspunkt for tjenesteprofilene er føringer fra ASSS Programkomite kombinert med arbeidet i nettverkene. De utvalgte nøkkeltall er sett i forhold til snitt for ASSS-kommunene. I tillegg har KS sett på netto driftsutgifter per innbygger for den enkelte tjenesten, i forhold til beregnet utgiftsbehov slik det framkommer i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet (ressursbruksindikator). Rapporten viser utvalgte tjenesteindikatorer for hver kommune. Under hver kommune beskrives profilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg ut fra gjennomsnittet. KS kommenterer spesielt der det store avvik og gir tilbakemeldinger når kommunen har svart på utfordringer gitt i utfordringsnotatet. Tilbakemeldinger fra den enkelte kommune samt tjenesteprofilens innhold utgjør grunnlaget for KS' kommentarer i hovedrapport/kommunerapporter. Tabell med valgte styringsindikatorer for tjenesteområdene (tjenesteprofil) viser indikatorene det enkelte tjenestenettverk er enig om best beskriver tjenesten i kommunen sammenlignet med gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Tabellen viser absolutte verdier for kommunen og gjennomsnitt for nettverket. I figurene i kommunerapportene hvor tjenesteprofilen er framstilt, er snitt for ASSS-nettverket (rød linje) satt til 100 % for hver av indikatorene og kommunens verdi er beregnet i prosent av dette snittet. Normalt er det tre, og for noen tjenester fire indikatorer som er gjennomgående for nær sagt alle tjenesteområdene (dersom data finnes). Dette er ressursbruk, sykefravær, medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at KS har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og omvendt. Det er brukt KOSTRA-tall pr og ny kostnadsnøkkel, se også kapittel 4. Med unntak av ressursbruksindikatoren er alle KOSTRA-tallene rene KOSTRA tall, dvs. slik de fremkommer gjennom KOSTRA-rapporteringen. Ingen av regnskapstallene er korrigert for ulikheter i pensjon eller arbeidsgiveravgift. Medarbeidertilfredshet er presentert ved at kommunene er bedt om å rapportere medarbeidertilfredshet slik dette kommer til uttrykk i spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?. Kommunene i ASSS-nettverket er enige om at samtlige skal ha med nevnte spørsmål i sine medarbeiderundersøkelser, for på den måten å sikre et sammenligningsgrunnlag. Medarbeidertilfredshet er med i profilen for de tjenester der fem eller flere kommuner har sendt inn resultater. Pga. ulikt metodevalg i kommunene for å beregne medarbeidertilfredsheten, anbefaler KS at tallene for den enkelte kommunen ikke sammenlignes med andre kommuner, men kun brukes for kommunen selv for å se på utviklingen over tid. Sykefravær er i ASSS-rapportene for 2013 hentet fra KS PAI-register, hvor de ansatte er plassert etter KOSTRA-funksjon. Bruk av PAI-tall gjør det mulig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. 41

42 Det har vist seg å være vanskelig å sammenligne sykefraværet mellom ASSS-kommunene. Kommunene benytter ulike metoder når de beregner sykefraværet. Ulikhetene gjelder hvilke ansatte som er med i statistikken, hvilken beregningsmåte som brukes, hvilke typer fravær som er med samt hvilken periode sykefraværet dekker. KS bruker en ensartet beregningsmåte for alle kommuner som omfatter både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Fraværsdatabasen til KS er bygget opp slik at den inneholder en person per stilling, dvs. at den som fungerer som vikar for en som er syk, ikke skal være med. Beregningsmetoden regner i størst mulig grad tapte arbeidsdager i forhold til mulige arbeidsdager. KS statistikk gir dermed et godt bilde på tapt ressursinnsats som følge av sykefravær. I og med at data samles inn på ensartet måte, den inkluderer alt fravær og statistikken utarbeides på samme måte for alle kommuner, kan den brukes til å sammenligne sykefravær kommuner i mellom. Ensartethet og sammenlignbarhet forutsetter at kommunene innrapporterer data i tråd med veiledningen. I og med at beregningsmåten for sykefravær kan avvike fra hvordan kommunene gjør sine beregninger, kan det være avvik mellom tallene i ASSS-rapporten og kommunens egne tall. Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er tatt med for de tjenestene som ønsker det og har resultat fra minst 5 kommuner. Mange tjenester har ikke slike resultat da undersøkelsene er for ulike til å kunne brukes til sammenligning mellom kommunene. Flere kommuner har heller ikke gjennomført slike undersøkelser. 42

43 5.1. Grunnskole Tjenesteområde skole omfatter følgende Kostra-funksjoner: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 214 Spesialskoler 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Funksjonene 213, 215 og 223 inngår bare i tallene for ressursbruksindikatoren, 222 inngår heller ikke i tjenesteprofilen Forklaring til noen av indikatorene for skole Produksjonsindeks: Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av grunnskoletjenester (output) sett i forhold til behov. Effektivitet: Når vi ser på produksjonen av grunnskoletjenester sett i forhold til ressursinnsatsen, får vi effektivitet (value for money). Ressursbruk i forhold til behov: KS beregner en ressursbruksindikator som viser hvor mye ressurser kommunen bruker på grunnskole i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. For grunnskole er det også korrigert for forskjeller i bruk av statlige/private skoler og forskjeller i andel minoritetsspråklige som ikke fanges opp i kostnadsnøkkelen. Vi har tatt utgangspunkt i netto driftsutgifter og Kostra- funksjonene 202, 213, 214, 215 og 223. Funksjon 222, skolelokaler, er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget fordi datagrunnlaget for denne funksjonen fortsatt er usikkert. En ressursbruksindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning: Indikatoren viser kommunenes netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202) og spesialskoler (214) per elev. Antall elever er vektet med 5/12 for høstsemesteret og 7/12 for vårsemesteret for å samsvare med regnskaps- / kalenderår. Gruppestørrelse: Indikatoren viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet elevtimer/lærertimer, også kalt gruppestørrelse 1. Timer til spesialundervisning er inkludert i beregningen. Det er også tatt med et diagram som viser "Lærertetthet i ordinær undervisning" (gruppestørrelse 2). Her er spesialundervisning holdt utenfor. Andel elever som får spesialundervisning: Fra og med 2011 er spesialskoler og elever i spesialskoler inkludert i tallet for ordinære grunnskoler. Andel elever som får spesialundervisning gjelder nå elever både i ordinære grunnskoler og spesialskoler. Årstimer spesialundervisning: Tallene viser hvor mange årstimer spesialundervisning som i gjennomsnitt tildeles hver elev med vedtak om spesialundervisning. 43

44 Medarbeidertilfredshet: ASSS-kommunene har noe ulike ordninger for å undersøke medarbeidertilfredshet, men alle har med spørsmålet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Tallene som presenteres baserer seg på dette spørsmålet. Gjennomsnittet i denne rapporten baserer seg de sju kommunene som har gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2011 og/eller Resultatene er omregnet til en skala fra 1 til 6 med 6 som mest positive alternativ. Sykefravær: Tall for sykefravær baserer seg på kommunenes rapportering til PAI-registeret (KS Personaladministrativt informasjonssystem). I denne rapporten er grunnlaget data rapportert for perioden fra og med 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Resultater på nasjonale prøver og eksamen er uttrykk for målt kvalitet i form av læringsresultater. For 5. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå to og tre. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer. For 8. og 9. trinn vises andel elever med resultater på mestringsnivå tre, fire og fem. På 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer. Tall for eksamen viser gjennomsnittskarakter på avsluttende eksamen 10. trinn. Læringsmiljø, elevundersøkelsen: Resultater fra elevundersøkelsen er uttrykk for opplevd kvalitet. Skalaen går fra 1 til 5, med 5 som mest positive alternativ. Tallene bygger på elevundersøkelsen gjennomført våren Elevenes svar på flere enkeltspørsmål i undersøkelsen samles til indekser. To indekser er tatt med i denne rapporten, Trivsel med lærer og Faglig veiledning Tjenesteprofil skole for Stavanger Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Stavanger kommune, 2012 Indikator Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt (202, 213, 214, 215, og 223) Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 1,000 1,000 0,894 1,064 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning ( ), konsern per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 14,7 15,2 14,1 15,9 Andel elever som får spesialundervisning (inkl. elever i spesialskoler) Årstimer spesialundervisning per elev med spesialundervisning 8,2 7,4 6,5 8, Medarbeidertilfredshet 4,6 4,7 4,6 5,0 Sykefravær 6,7 8,1 6,7 9,7 Nasjonale prøver 5.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 8.trinn, snitt andel nivå Nasjonale prøver 9.trinn, snitt andel nivå Eksamen, snitt engelsk matematikk og norsk 3,6 3,5 3,1 3,9 Trivsel med lærer, snitt 7. og 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,1 Faglig veiledning, snitt 7. og 10. trinn 3,3 3,3 3,1 3,5 44

45 Figur 29 Tjenesteprofil skole, Stavanger kommune, ASSS - Grunnskole Snitt nettverk = , Res.bruk Net.utg. per Gr.st Andel spes. ifh. til behov elev u.v. Årstimer spes.u.v. Medarb. tilfreds. Sykefravær NP5 snitt andel 2-3 Stavanger Snitt ASSS Høyest ASSS Lavest ASSS NP8 snitt andel 3-5 NP snitt andel 3-5 Eksamen snitt Trivsel med lærer Faglig veiledning Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Generelt ligger Stavanger litt over gjennomsnittet for ASSS-kommunene både når det gjelder ressursbruk og læringsresultater. Andel elever som får spesialundervisning er høyest i nettverket. Elevene som får spesialundervisning får færre timer hver enn gjennomsnitt for nettverket. Stavanger har lavest sykefravær i skolen av alle ASSS-kommunene. Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor grunnskole måles ved hjelp av indikatorene: Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 5. trinn Korrigert gjennomsnittlig resultat nasjonale prøver, 8. trinn Korrigert eksamensresultat Korrigerte grunnskolepoeng Læringsmiljø Andel innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for grunnskole. Resultatene for nasjonale prøver er gjennomsnittet av engelsk, lesing og regning og resultatene for eksamen er gjennomsnittet av skriftlig engelsk, matematikk, norsk og norsk sidemål. Resultatene er korrigert for sosioøkonomiske variable som forskjeller i andel barn med enslig forsørger og innbyggernes utdanningsnivå. Læringsmiljø er satt lik gjennomsnittet av trivsel med lærerne og motivasjon 7. og 10 trinn pluss faglig veiledning 10. trinn. 45

46 Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole ,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 0,90 0,88 0,86 0,84 0,82 0,80 0,78 0,76 0,972 Nasj prøver 5. trinn 0,994 Nasj prøver 8. trinn 0,981 Eksamen 0,969 Grunnsk poeng 1,003 1,006 Lærings miljø Plass i SFO 0,986 Sum grunn skole 2012 ASSS-snitt I 2012 var Stavangers produksjon innenfor grunnskole 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger lå lavest på grunnskolepoeng med 3,1 prosent under ASSS-snittet. Stavanger lå høyest på antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO med 0,6 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor grunnskole i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger ned med 2,1 prosent, mens ASSSsnittet økte med 1,0 prosent. I Stavanger sank elever og eksamen med 5,1 prosent, mens antall innbyggere i alderen 6-9 år med plass i SFO økte med 3,7 prosent. Endringen i elever og eksamen er beregnet lik den prosentvise endringen i elevtall (6 15 år) multiplisert med den prosentvise endringen i score på eksamen. Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Elever og nasj 5.tr -1,8 0,2 Elever og nasj 8.tr -2,8 1,6 Elever og eksamen -5,1-0,6 Elever og grskpoeng -2,9 1,3 Elever og lærmiljø -0,5 0,9 SFO 3,7 4,5 Sum -2,1 1,0 Effektivitet: Stavangers produksjon innenfor grunnskole var 1,4 prosent lavere enn ASSS-snittet, mens brutto driftsutgifter var nær gjennomsnittet. Dette gir en effektivitet innenfor grunnskole på 2 prosent under ASSS-snittet. Driftsutgifter: Netto driftsutgifter til grunnskole per elev ligger nå 2846 kr over gjennomsnittet for ASSSkommunene. Tidligere har Stavanger hatt lavere driftsutgifter per elev enn gjennomsnittet. 46

47 Stavanger har en økning i netto driftsutgifter per elev på 4,4 prosent fra 2011også når vi korrigerer for prisutviklingen. Stavanger har en ressursbruksindikator på 1,000. Det betyr at når vi korrigerer for utgiftsbehovet, er kommunens ressursbruk til grunnskole helt på gjennomsnittet for ASSSkommunene. Gruppestørrelse og skolestørrelse: Gjennomsnittlig gruppestørrelse for alle trinn ligger litt under snitt ASSS, 14,7 i Stavanger mot snitt ASSS 15,2. Gruppestørrelsen har gått ned på alle trinn, mest på og trinn. Stavanger har 43 grunnskoler med i snitt 338 elever per skole (41 ordinære grunnskoler + 1 spesialskole + 1 innføringsskole for minoritetsspråklige elever). Gjennomsnittet for ASSSkommunene er 324 elever per skole. Spesialundervisning: Stavanger har, sammen med Tromsø, høyeste andel elever med spesialundervisning i nettverket. Andelen samlet sett for alle trinn har økt fra 7,4 til 8,2 fra 2011 til Stavanger har høyest andel elever med spesialundervisning på trinn og lavest andel på trinn. Denne fordelingen samsvarer med ønsket om tidlig innsats. Elever som får spesialundervisning får i snitt 112 timer hver. Dette er 15 timer mindre enn gjennomsnittet i nettverket og en nedgang på 17 timer i forhold til prosent av antall lærertimer totalt er spesialundervisning, gjennomsnittet er 17,5 prosent. Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen: Elevene i Stavanger skårer over gjennomsnittet for både nasjonale prøver og eksamen. På 5. trinn har det vært en økning i andel elever på mestringsnivå 2 og 3 for regning og engelsk. På 8. trinn har det vært en økning i andel elever på mestringsnivå 3, 4 og 5 for engelsk, men en nedgang for regning. Når vi ser på endringen i resultater fra 8. trinn 2011 til 9. trinn 2012, er forbedringen for lesing litt større i Stavanger enn gjennomsnittet. For regning er forbedringen klart mindre enn for gjennomsnittet. Prøvene på 9. trinn er de samme som gis på 8.trinn samme år. Hovedrapportens kapittel om grunnskole har generelle kommentarer om vurdering av resultater fra nasjonale prøver. Elevene i Stavanger får noe bedre karakterer på eksamen enn gjennomsnittet for nettverket, men det har vært en nedgang for både norsk og matematikk siste året. Læringsmiljø, elevundersøkelsen Stavanger ligger helt på gjennomsnittet for ASSS-kommunene når det gjelder elevenes vurdering av læringsmiljøet. Det er små endringer i resultatene fra Sykefravær: Stavanger har 6,7 prosent sykefravær i skolen. Dette er lavest av alle ASSS-kommunene, gjennomsnitt i nettverket er 8,1 prosent. 47

48 Medarbeidertilfredshet: Stavanger har gjennomført medarbeiderundersøkelse i grunnskolen i På en skala fra 1-6 ble resultatet 4,6. Dette er litt under gjennomsnittet på 4,7. Andel innvandrere: Stavanger har 18,4 prosent innvandrere i aldersgruppa 0-16 år. Dette litt over gjennomsnittet på 17 prosent for nettverket. Bruk av assistenter: Stavanger har noe høyere andel assistenter i skolen enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. Stavanger har 14,8 assistentårsverk per hundre lærerårsverk, gjennomsnittet er 13,6. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten: Grunnskolen i Stavanger har fått økt ressurstildeling de siste to årene, dette bør gi mulighet for kvalitetsutvikling. En må samtidig være oppmerksom på at utgiftsbehovet i Stavanger er høyere enn i de andre ASSS-kommunene, ressursbruken er helt på gjennomsnittet. Det er positivt at kommunen har en tett dialog med skolelederne og at skoler med svake resultater følges opp spesielt. Kommunen arbeider for å redusere andel elever med spesialundervisning og oppfordrer skolene til å bruke handlingsrommet som ligger i opplæringslovens bestemmelser om inndeling av elevene i grupper ( 8-2). Dette vil kunne gi bedre tilpasset opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning. Sykefraværet i grunnskolen i Stavanger er spesielt lavt. Sammenheng mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Stavanger har brutto driftsutgifter til grunnskole nær gjennomsnittet av ASSS-kommunene, men en produksjonsindeks litt under. Det gir litt lavere effektivitet enn gjennomsnittet. Aktuelle utviklingsområder: Grunnskolen i Stavanger har fått mer ressurser det siste to årene. Det er viktig at økte budsjetter til skolene følges opp av kommunen for å sikre at det gir resultater. Det er viktig at satsingen på kvalitet omfatter hele organisasjonen, at tiltak følges fra skoleeier via rektorer og avdelingsledere helt fram til lærerne. Stavanger har en ordning med lokale driftsstyrer ved hver skole. Ordningen har fordeler når det gjelder å sikre nærhet og lokal tilpasning, men svekker også skoleeiers mulighet til å styre virksomheten. Fordeler og ulemper med ordningen bør vurderes. 48

49 5.2. Barnehage Tjenesteområde barnehage omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss (inngår ikke i tjenesteprofilen) Øvrige nøkkeltall og indikatorer Fagnettverket har satt ned en arbeidsgruppe knyttet til hvordan kommunene kan rapportere direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn (Opplæringslovens 5-7). Målet er å gjøre det på en måte som gir relevant styringsinformasjon og sammenlignbarhet mellom kommunene. Arbeidsgruppen vil presentere et forslag på samlingen og kommunene er bedt om å forberede seg til en drøfting for å få felles forståelse av hvordan rapportere og bruke disse dataene. Det inkluderer å stille med fagpersoner som kan bidra inn i en slik drøfting. Tall på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet er basert på de kommunene i hver kategori som har gjennomført disse undersøkelsene i 2012 eller Enkelte kommuner har levert tall til KS. Der det er data i bedrekommune.no hentes data derfra. Fredrikstad, Oslo, Drammen, Sandnes, og Tromsø har tall for brukertilfredshet. Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø har data for medarbeidertilfredshet Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 13 Styringsindikatorer, barnehage, Stavanger, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter, per innbygger 1-5 år, barnehager - Kroner Ressursbruk i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt Basert på tall fra 2011 Dekningsgrader Dekningsgrad 1-2 år (Kommunale + Private) - % Dekningsgrad 3-5 år (Kommunale + Private) - % Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år Produktivitet/enhetskostnad Korrigerte brutto driftsutgifter (funksjon 201 ordinær drift), konsern, pr. korrigerte oppholdstimer kommunale barnehager - kroner Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i kommunale barnehager - Timer 49 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,045 1,00 0,929 1,045 80,3 80, ,

50 Indikator Korrigerte oppholdstimer per årsverk basisvirksomhet (f. 201) i private barnehager - Timer Utfyllende indikatorer Medarbeidertilfredshet score, 1-6 (høyeste) skala Sykefravær (Eksklusiv Oslo), hentet fra PAI, i % Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet - % Andel ansatte med førskolelærerutdanning eller fagutdanning som barne- og ungdomsarbeid - % Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene - % Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi ,9 4,8 4,4 5 11, , , ,6 10,7 7,6 Kvalitet Brukertilfredshet- score, 1-6 (høyeste) skala Ikke data 4,9 4,6 5,3 Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Stavanger, ,9 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Stavanger har lavere korr. brutto driftsutgiftene per korrigert oppholdstime, enn snittet De korr oppholdstimene per årsverk er 3 % lavere enn snittet. Mao voksentettheten er høyere enn snittet. Andel faglærte er den laveste i nettverket, hhv 25 % og 20 % under gjennomsnittet Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av barnehagetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Korr. oppholdstimer i kommunale og priv barnehager i fht behovskorr innbyggertall Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd eller annen pedagogisk utdanning Antall m 2 leke- og oppholdsareal i kom og priv barnehager i fht ant barnehagebarn 50

51 Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnehager. Figur 32 Produksjonsindeks barnehager ,15 1,10 1,05 1,00 0,95 1,019 0,958 1,065 1,006 0,90 0,85 0, ,80 ASSS-snitt 0,75 0,70 0,65 0,60 Korr opphold timer And ledere m/utdann And assist m/utdann Leke/oppholds areal Sum barnehage I 2012 var Stavangers produksjon innenfor barnehager 0,6 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger lå høyest på antall m 2 leke- og oppholdsareal med 6,5 prosent over ASSS-snittet. Stavanger lå lavest på andel assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning med 16,1 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnehager i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 1,6 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 2,3 prosent. I Stavanger økte antall m 2 leke- og oppholdsareal med 3,6 prosent, mens antall assistenter med førskolelærerutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning gikk ned med 6,9 prosent. Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Korr oppholdstimer 2,4 1,5 Ledere m/førskoleutd -1,0 4,6 Assist m/ relevant utd -6,9 10,4 Leke/oppholdsareal 3,6 2,0 Sum 1,6 2,3 Dekningsgrader: Andelen barn i barnehage er 80,3 % av 1-2 åringene og 96,2 % av 3-5 åringene. Det er som for gjennomsnittet for nettverk. For 1-2 åringer har dekningsgraden gått opp med om lag 2 prosentpoeng fra 2011 til 2012, mens for 3-5 åringer er det ingen endring. 51

52 Andelen barn (1-5 år) fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehage i 2012, er 7 % under gjennomsnittet. 69 % av disse barna går i barnehage. Andelen fra 2010 til 2012 økte i alle kommunene. I Stavanger har andelen økt med 6 prosentpoeng fra 2010 til Prioritering og ressursbruk: Nettodriftsutgifter er 7 % høyere enn gjennomsnittet, og har økt noe fra 2011 til Ressursbruk, i forhold til utgiftsbehov i forhold til ASSS-snitt er 1,045. Det indikerer at Stavangers ressursbruk til barnehage er over gjennomsnittet for ASSS-kommunene når vi korrigerer for utgiftsbehovet og sosiale utgifter (se forklaring på ressursbruksindikatoren tidligere i kapittelet). Prioritering, produktivitet/enhetskostnader og kvalitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstimer i kommunale barnehager, er 3 % lavere enn snittet. Fra 2010 til 2011 økte ikke utgiftene, mens fra 2011 til 2012 har de økt med 2 kroner og er på 40,-. Det som påvirker utgiftene er særlig voksentettheten. Den er fortsatt høyere enn snittet. 3 % høyere. Korr oppholdstimer per årsverk har gått noe ned fra 2011 til Samtidig har andelen med førskolelærerutdanning sunket med 2 prosentpoeng i samme periode. En økning i voksentetthet kan gi økte utgifter. De lave enhetskostnadene kan forklares med høy voksentetthet og lav andel med førskole og fagutdanning Sykefraværet er rett under snittet, med 11,2 %. Kvaliteten påvirkes også av voksentetthet, fagkompetansen og sykefraværet. En økning i voksentettheten kan gi positiv innvirkning på kvaliteten, mens den lave andelen fagutdannede kan gi motsatt effekt. De private barnehagene har færre oppholdstimer per årsverk i 2012 enn i Det er de private barnehagene med færrest oppholdstimer per årsverk, 3 % under gjennomsnittet. M.a.o den høyeste voksentettheten i nettverket. Målt kvalitet: Andelen førskolelærere og fagutdannede og førskolelærere er lav. Andelen med førskolelærere har sunket med ett til to prosentpoeng i året siden Den gjennomsnittlige andelen for nettverket har økt. Sykefraværet er 14 % lavere enn gjennomsnittet for nettverket. Oppsummering Sterke sider: Lave enhetskostnader og en fortsatt stor innsats for å gi tilbud til et økende antall barn. Sammenhengen mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet: Ut i fra det vi kan se er dekningsgraden omentrent som gjennomsnittet. Barnehagen har netto driftsutgifter/ prioritert over snittet for nettverket. Ressursbruken er høyere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Voksentettheten er høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket, mens andelen førskolelærere er lavest i ASSS-nettverket. Sykefraværet i Stavanger er lavere enn snittet. Medarbeidertilfredsheten er omentrent som gjennomsnittet, 4,9 mot snittet på 4,8. Resultatbegrepet er vanskelig å definere for barnehagetjenesten. Det handler om barns utvikling og i siste instans hvordan barnets helhetlige selvfølelse og mestring på ulike områder er når barnet har avsluttet barnehagetiden. Her er det mange faktorer som påvirker resultatet og det interessante i denne sammenheng er kanskje hvilke positive bidrag barnehagen har stått for. Dette er vanskelig å utlede, men forskning viser at førskoletilbud med kvalifiserte voksne bidrar 52

53 til å øke barns muligheter for å gjennomføre videregående utdanning. Den mest direkte kvalitetsindikatoren vi har for kvalitet i barnehagen er brukerundersøkelser. Her måles foreldres tilfredshet og opplevelse av barnets trivsel i barnehagen. Generelt er foreldre godt fornøyd. I år har vi ikke data for brukertilfredshet fra Stavanger. Mer indirekte kan vi argumentere for at voksentetthet, personalets utdanning og sykefravær kan påvirke kvaliteten og resultatet i form av å styrke barns sosiale, psykiske og fysiske utvikling. Her gir tjenesteprofilen positive indikasjoner i form av høy voksentetthet og lavere sykefravær, samt høy medarbeidertilfredshet. Samtidig har kommunen høye driftsutgifter, mens enhetskostnadene er lavere enn gjennomsnittet. Men det er ingen direkte og lineære sammenhenger her. Det avgjørende er hvilket tilbud barna får og hvordan de voksne møter barna i den enkelte barnehage. Aktuelle utviklingsområder: Fortsette arbeidet med å beholde og rekruttere førskolelærere og andre med fagutdanning Barnevern Tjenesteområde Barnevern omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 244 Barneverntjeneste 251 Barneverntiltak i familien 252 Barneverntiltak utenfor familien Nærmere om enkelte indikatorer Andel barn 0-5 år med tiltak Denne indikatoren Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn 0-17 år med barneverntiltak er basert på en særbestilling ASSS-nettverket gjør til SSB og som ikke blir tilgjengelig før til høsten publiseringsåret. Tallet i tjenesteprofilen i år er dermed basert på Kostra Brukertilfredshet Denne blir presentert ved å bruke resultatet fra spørsmålet «Alt i alt, hvor fornøyd er du med barneverntjenesten» målt gjennom brukerundersøkelse. Det er kun to kommuner som har gjennomført brukerundersøkelse siste to år Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Stavanger, 2012 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruksindikator 1,051 1,000 0,791 1,189 Nto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år, barnevern Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0-17 år Andel barn med barneverntiltak i fht innbyggere 0-17 år Andel barn med tiltak utenfor hjemmet i løpet av året i % av antall barn 0-17 år 2,4 3,3 2,0 4,4 3,7 4,3 2,6 5,6 1,8 1,5 0,8 2,0 53

54 Indikator Andel barn med tiltak i familien i løpet av året i % av alle i tiltak Andel barn 0-5 år med barneverntiltak av barn med barneverntiltak Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 51,5 64,6 51,5 75,1 23,3 23,4 20,9 27,8 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (252) Kvalitet Tiltaksplan Undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder Sykefravær 10,9 11,0 4,7 14,8 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6) 4,5 4,5 3,9 5,2 Brukertilfredshet (skala 1-6) Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Stavanger, ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn m/ tilt. u hj. ift ib år And. barn m/ til. -i fam. ift alle i tiltak And. Barn 0-5 år- m/ tiltak Br. dr.utg. pr barn (244) Br. d.utg. pr barn- i oppr. fam. (251) STA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Br. dr.utg. pr barn- u/ oppr. fam. (252) And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. Medarb.- tilfr. Brukertilfr. 0 Særlige trekk ved Stavangers tjenesteprofil: Lav andel barn med undersøkelse, 28 % under ASSS-snitt Lav andel barn med barneverntiltak, 14 % under snitt. Høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie, 20 % over snitt. Andel barn med tiltak i familien av alle barn med tiltak, 20 % under snitt. Lav andel barn med utarbeidet plan, 22 % under snitt og lavest i nettverket Lav andel undersøkelser gjennomført i løpet av 3 måneder, 30 % under snitt, og lavest i nettverket. 54

55 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor barnevern måles ved hjelp av indikatorene: Barn omfattet av barnevernsundersøkelse i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak i opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder Andel barn med tiltak som har fått utarbeidet tiltaksplan Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for barnevern. Figur 34 Produksjonsindeks barnevern ,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,805 0,804 Barn m/ undersøk Barn m/ tiltak i fam 1,401 Barn m/ tiltak utenfor fam 0,680 Andel undersøk under 3 mndr 0,764 1,053 Andel barn Barnevern m/tiltak og plan 2012 ASSS-snitt I 2012 var Stavangers produksjon innenfor barnevern 5,3 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger lå høyest på antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie med 40,1 prosent over ASSS-snittet. Stavanger lå lavest på andel undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder med 32,0 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor barnevern i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 10,0 prosent, mens ASSSsnittet gikk opp med 1,7 prosent. I Stavanger gikk antall undersøkelser med behandlingstid på under tre måneder opp med 28,3 prosent og antall barn med tiltak utenfor opprinnelig familie opp med 18,0 prosent. Antall barn omfattet av barnevernsundersøkelse gikk ned med 4,5 prosent. 55

56 Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Undersøkelser -4,5 0,8 Tiltak i familie 8,3-1,0 Tiltak utenfor familie 18,0 2,5 Undersøk < 3 mndr 28,3 6,0 Barn m/tiltak m/plan 4,7 0,6 Sum 10,0 1,7 Stavanger har en ressursbruksindikator på 105 som betyr at kommunen bruker 5 % mer på barneverntjenester i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Dekningsgrader Andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere 0 17 år er lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene og har vært minkende siste år. Stavanger skriver i sin tilbakemelding at dette skyldes at kommunen har en lavere meldingsfrekvens og noe høyere henleggelser av meldinger som følge av en egen etablert praksis for slike saker. Kommunen oppgir at de nå vil endre denne praksisen etter at det er foretatt en evaluering som tilsier at antall henleggelser er noe for høyt. Stavanger har også en lav andel barn med barneverntiltak, 14 % under snitt. Årsaken er i følge kommunen todelt. Det skyldes både at Stavanger har generelle gode levekår, og at kommunen er tilbakeholden med å sette inn enkle hjelpetiltak uten dokumentert effekt. Stavanger har en «omvendt profil» sammenlignet med de fleste andre kommunene i ASSSnettverket med en høy andel barn med tiltak utenfor opprinnelig familie og betydelig under gjennomsnittet når det gjelder barn med tiltak i hjemmet. Kommunen skriver i sin tilbakemelding til KS at «Dette har vært en stabil trend i mange år og tyder på at Stavanger har et tydelig fokus på kjerneoppgaver.» I tillegg opplyser Stavanger at de registrer alle barn med ettervernstiltak som tiltak utenfor opprinnelig familie. Dette er et område hvor det sannsynligvis ikke er en enhetlig føringspraksis i nettverket, og dette kan være en årsaksforklaring på at Stavanger ligger høyt på denne indikatoren i forhold til nettverket. Det er ventet klarere retningslinjer fra SSB om hvordan ettervernstiltak skal føres, og vi forventer mer sammenlignbare tall for Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) er lavere enn gjennomsnittet for ASSS -kommunene. Utviklingen over tid har vært jevnt stigende, dette gjelder for øvrig de fleste ASSS-kommunene. En årsak til dette vil være økt antall saksbehandlere som følge av regjeringens satsing på barnevern. Både brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) og pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) ligger under gjennomsnittet for ASSS- kommunene og på begge funksjoner viser Kostra-tallene en nedgang. Stavanger informerer om at produksjonstallene for 2012 ikke er helt til å stole på grunnet innføring av datasystem og ønsker å være noe varsom med å dra bastante slutninger i forhold til sammenligninger av tallene de siste tre årene. KS unnlater derfor å kommentere disse tallene ytterligere. Kvalitet Vi ser på to forhold som kan indikere kvalitet i barnevernet. Dette er hvor stor andel av barna med tiltak som har utarbeidet plan (pr ) og andel undersøkelser som gjennomføres i løpet 56

57 av tre måneder. På begge disse indikatorene ligger Stavanger lavest i nettverket, men vi ser en betydelig bedring i andel undersøkelser gjennomført i løpet av tre måneder fra 2011 til Det arbeides aktivt for, og er satt i verk tiltak for og bedre denne situasjonen. Sykefravær har vært høyere i 2012 enn tidligere år, men er likevel lavere enn gjennomsnittet av ASSSkommunene. Medarbeidertilfredshet er nær snittet i nettverket. Oppsummering Barneverntjenesten i Stavanger fremstår i tjenesteprofilen ovenfor med lave dekningsgrader og moderate utgifter. En lav andel barn med barneverntiltak kan være naturlig i en kommune som Stavanger med få levekårsproblemer, men KS vurderer at kommunen har gjort et klokt grep i å endre terskel for å iverksette undersøkelser. Tjenesten har fokus på «kjernebarnevern», noe som fordrer et godt og avklart forhold til det øvrige hjelpeapparatet. KS er ikke kjent med hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom hjelpetjenestene fungerer i Stavanger. Stavanger har svake resultater på kvalitetsindikatorene. Stavanger kommune presenterte på ASSS vårsamling internrevisjonen som er iverksatt. Systemrevisjoner som nå gjennomføres gir god innsikt i de ulike sidene ved tjenesteproduksjonen og gir godt grunnlag for å følge opp blant annet disse indikatorene. KS vil berømme arbeidet med kvalitetsstandarder og bruk av kvalitetsrevisjon i tjenesten. Dette er systematisk arbeid som gir grunnlag for god praksis Kultur og idrett Tjenesteområde kultur og idrett omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 231 Aktivitetstilbud barn og unge 370 Biblioteket 373 Kino 375 Muséer 377 Kunstformidling 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383 Musikk- og kulturskoler 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg Endringer i indikatorer i tjenesteprofilen kultur og idrett for 2012: Etter innspill fra kommunene er det foretatt en opprydding/ oppsplitting av flere indikatorer. Nye og flere indikatorer gir forhåpentligvis et mer dekkende bilde på kommunenes aktiviteter innenfor kultur og idrett. Samtidig får dette betydning for årets rapport fordi det er første gang at disse nye indikatorene brukes og dermed ikke vil vise et fullstendig sammenligningsbilde fra år til år i den enkelte komune eller i ASSS sammenheng. Prioritering/behov Tidligere år har kultur og idrett vært slått sammen i to indikatorer «Netto driftsutgifter kultursektoren i % av kommunens totale netto driftsutgifter» og «Netto driftutgifter «ren kultur» per innbygger (f373/f377/f375/f385/f386)». Etter innspill fra kommuene, er indikatoren nå splittet opp i henholdsvis: Netto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/f381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/ f386) 57

58 Netto driftsutgifter folkebiblitek per innbygger (f370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (f375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (f377) Indikatoren «Netto driftsutgifter musikk-/kulturskole og aktivitetstilbud for barn /unge per innbygger 6-20 år (f231/f383)» er nå : Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (f383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (f231) Produktivitet /enhetkostnader Indikatoren»Brutto driftutgifter kultursektoren per innbygger» er nå splittet i: Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (f380/381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (f231/f370/f373/f375/f377/f383/f385/f386) Dekningsgrad Indikatoren «Andel barn i grunnskolealder på venteliste i kommunens musikk og kulturskole», er tatt bort for Kvalitet «Brukertilfredshet i bibliotek» er tatt bort for Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Stavanger, 2012 Indikator Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kultur og idrett i % av kommunens totale netto driftsutgifter Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 5,9 4,5 3,2 5,9 Netto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Netto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386) Netto driftsutgifter folkebibliotek per innbygger (F370) Netto driftsutgifter museer per innbygger (F375) Netto driftsutgifter kunstformidling per innbygger (F377)* Netto driftsutgifter kulturskole per innbygger 0-20 år (F383) Netto driftsutgifter aktivitetstilbud b/u per innbygger 0-20 år (F231) Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter idrett per innbygger (F380/F381) Brutto driftsutgifter kultur per innbygger (F231/F370/F373/F375/F377/F383/F385/F386)

59 Indikator Dekningsgrader Flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg per innbyggere* Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi 88, Besøk folkebibliotek per innbygger (F370) 6,6 5,1 2,5 8,0 Elevplasser i kommunens musikk- og kulturskole målt som andel av innbyggere 0-20 år (F383) 9,9 7,3 3,8 14,3 Kvalitet Sykefravær 7,4 7,5 4,9 11,1 Medarbeidertilfredshet 4,6 4,7 4,5 5,0 * Uten Oslo i snitt, laveste og høyeste verdi. Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Stavanger, Nto. dr. utg. kultur og idrett % av kom totale nto. dr. utg. ASSS - Kultur og idrett Snitt nettverk = 100 Nto. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Nto. dr. utg. kultur per innb. Nto. dr. utg. bibl. per innb. (F370) Nto. dr. utg. museer per innb. (F375) Nto. dr. utg. kunstformidl. per innb. (F377) Nto. dr. utg. kultursk. per innb år (F383) Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Stavanger ligger over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen for kultur og idrett. Kommunen ligger derimot noe under snittet på anleggsdekning. I 2012 ligger Stavanger høyest i ASSS på andel av netto driftsutgiftene som går til kultur og idrett, samt både netto og brutto driftsutgifter per innbygger til idrett. Kommunen ligger også høyt på de øvrige ressursbruksindikatorener med unntak av bibliotek. Det er imidlertid høyt besøk i biblioteket og andelen elevplasser i kulturskolen er høy Vurdering og tolkning av indikatorene i tjenesteprofilen 142 Nto. dr. utg. akt. tilb. b/u per innb år (F231) Prioritering/ressursbruk Av de totale netto driftsutgiftene i Stavanger gikk 5,9 % til kultur og idrett i Dette er om lag det samme som i 2011, da var andelen 5,7 %. Kommunen ligger godt over snittet for ASSS (32 % over snittet i 2012.) Fra 2011 til 2012 har kommunens nettoutgifter til idrett per innbygger økt kraftig (53,7 %) - fra 659 kr til kr per innbygger. I 2010 var beløpet 723 kr per innbygger. Stavanger ligger her høyest i ASSS, 51 % over snittet. Tas det hensyn til pris- og lønnsveksten som har vært på 7,4 % 130 Brt. dr. utg. idrett per innb. (F380/F381) Brt. dr.utg. kultur per innb. Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Flerbrukshall, fotball-, svømmeog badeanl. per innb. Besøk bibl. per innb. 157 Elevpl. kultursk. ift. innb år 197 Sykefravær Medard. tilfr. 59

60 fra 2010 til 2012 blir økningen fra 2010 til 2012 (dvs. målt i faste kroner) på 30,4 %. 9 Netto driftsutgifter til kultur per innbygger er i 2012 på kr, som er en liten nedgang fra kr i 2011 og kr i Sammenlignet med ASSS snittet ligger nå Stavanger 31 % over snittet for nettverket. Målt i faste kroner er endringen fra 2010 til 2012 en nedgang på 6,1 %. Stavangers nye konserthus ble tatt i bruk i september 2012 og det blir i denne forbindelse også utbetalt kr 2,5 mill. til Bjergstedvisjonen. Stavanger kommune sier at de satser på kultur og at dette gjenspeiler seg i tallene. Stavanger ligger på snittet i ASSS målt på netto driftsutgifter til bibliotek per innbyggere. Samtidig har Stavanger hatt en nedgang i utgifter fra 2011 til 2012 fra 281 kr i 2011 til 246 kr i Dette tilsvarer en nedgang på 12, 5 %. I sin kommentar skriver Stavanger at nedgangen fra 2011 i hovedsak skyldes en korrigering av byggutgifter tilknyttet bibliotek som er tatt ut fra denne indikatoren og flyttet til indikatoren netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger. Netto driftsutgifter til bibliotek per innbygger ligger nå på nivå med de andre kommunene i nettverket. I 2011 og 2012 er det foretatt en kvalitetssikring av nettingsarter sett opp mot funksjon. Overførsel av tilskudd til bibliotek utbetales og inntektsføres nå på samme arter og funksjoner. Stavangers netto driftsutgifter til museer var i kr per innbygger. Dette er det samme som det var i 2011, og noe lavere enn i Kommunen ligger med dette 71 % over snittet i ASSS. Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbyggere har hatt en liten økning fra 2011 til 2012, men noe lavere enn det var i Kommunen bruker nå 442 kr per innbygger til kunstformidling. Dette er godt over snittet i ASSS (60 % høyere). Stavanger forklarer sine høye netto driftsutgifter til kunstformidling med de regionale kulturinstitusjonene som ikke alle de ti kommunene har. En oppgang fra 2011 til 2012 skyldes den nevnte bruken av kulturbyfondsmidler. Det vil da stå igjen en økning som skyldes ordinær prisvekst på de to regionale kulturinstitusjonene som føres på kunstformidling; Rogaland teater og Stavanger symfoniorkester som medfinansieres over satsbudsjettet. Når det gjelder netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 0-20 år så har Stavanger hatt en stor økning fra 2011 til 2012, og er nå tilbake på samme beløp som i Kommunen brukte i kr, i 2012 bruker kommunen 979 kr, dvs. en økning på 27,1 %. Tallet er også høyt i forhold til de øvrige kommunene i ASSS-nettverket hvor kommunen ligger 35 % over snittet. Stavanger ligger på snittet i ASSS i 2012 når det gjelder netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn/unge per innbygger 0-20 år. Nettoutgiftene til denne funksjonen (målt per innbygger 0-20 år), er 880 kr i 2012 om lag det samme som året før, og litt opp fra 2010 (812 kr). Produktivitet/enhetskostnad Fra 2011 til 2012 har brutto driftsutgifter per innbygger til idrett i kommunen økt med 13,9 %. I 2012 er utgiftene kr. I ASSS sammenheng ligger Stavanger godt over snittet. Kommunens utgifter økte til sammenligning med 5 % fra 2010 til Brutto driftsutgifter til kultur per innbygger viser en liten nedgang fra 2011 til 2012 og er nå på kr (3,9 % nedgang). Fra 2010 til 2011 var det her en økning på 15 %. Men også her ligger Stavanger godt over snittet for ASSS. Stavanger skriver i sin tilbakemelding at brutto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger ligger noe høyere enn snittet for de andre ASSS-kommunene. Nivået viser en stabil økning de 9 Beregnet ved hjelp av den kommunale kostnadsdeflatoren (Kilde: TBU). 60

61 siste tre år. Dette skyldes utbetalinger til kulturaktører. I 2012 ble det utbetalt kr 5,4 mill. som er bruk av fondsmidler. Det ble satt av kr 18 mill. i 2008 som en oppfølging av kulturhovedstadsåret Stavanger Bruk av kulturbyfondet inntektsføres som bruk av disposisjonsfond, og slår dermed ikke ut på netto driftsutgifter pr innbygger. Brutto driftsutgifter per innbygger er dermed den indikatoren som best gjenspeiler kultursatsingen i Stavanger kommune for Dekningsgrader Dekningsgrad målt ut fra indikatoren «flerbrukshall, fotball-, svømme- og badeanlegg» viser 88,5 per Stavanger ligger her om lag på snittet for ASSS. I Stavanger er bibliotekbesøk i snitt per innbygger 6,6 i Dette er noe lavere enn de to foregående årene 2011: 7,1 og 2010:7,2. Stavangers kommentar til nedgangen i besøkstall i biblioteket er at 2012 har vært et atypisk år med omfattende ombyggingsarbeid pågående gjennom hele året; avdelinger har periodevis vært stengt, programtilbudet har vært redusert og ingen tilstedeværelse av bibliotektilbud i 1. etasjen. Elevplasser i kulturskoler utgjør 9,9 % av innbyggerne i alderen 0-20 år. Dette er på samme nivå som i 2010 og Stavanger kommune ligger her godt over snittet for ASSS. Stavanger skriver i sin tilbakemelding at indikatorene på kulturskolen gir et riktig bilde av situasjonen i kommunen. Stavanger har gjennom flere år utvidet tilbudet på kulturskolen og har et godt og variert tilbud som er populært. Økt aktivitet skaper også økt etterspørsel. Ny kulturskole har ført til et bredere tilbud og økt popularitet. Driftsinntekter Tidligere år har vi sett på driftsinntekter for kultursektoren under ett. Etter ønske fra kommunene er nå indikatorene i større grad delt inn etter idrett og kultur det er derfor også naturlig å se på driftsinntekter for disse hver for seg. I forhold til driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) idrett per innbygger, har Stavanger hatt en markant nedgang fra 2011 til 2012 på hele 75,7 % I 2011 var inntektene 293 kr, i kr. Til sammenligning var inntekt per innbygger 183 kr i For driftsinntekter (brutto-netto driftsutgifter) kultur per innbygger, har kommunen hatt en nedgang fra 2011 til Inntektene per innbygger var i kr, i kr og i kr. Kommunen tilbakemelder at nedgangen i driftsinntekter skyldes lavere investeringsmomsinntekter enn tidligere år. Kvalitet Stavangers har et sykefravær på 7,4 %. Dette er omtrent på snittet for ASSS-nettverket (Kilde: KS PAI-register - Kommunenes Personaladministrative informasjonssystem). Kommunen opplyser om at de jobber aktivt med sykefraværsoppfølging, nærværsarbeid og lederutvikling. Medarbeidertilfredshet målt på en skala fra 1-6, viser at Stavanger skårer 4,6 her. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Stavanger ligger over snittet for ASSS på de aller fleste av styringsindikatorene i tjenesteprofilen for kultur og idrett. Kommunen ligger derimot noe under snittet på anleggsdekning. I 2012 ligger Stavanger høyest i ASSS på andel av netto driftsutgiftene som går til kultur og idrett, samt både netto og brutto driftsutgifter per innbygger til idrett. Kommunen ligger også høyt på de øvrige 61

62 ressursbruksindikatorener med unntak av bibliotek. Det er imidlertid høyt besøk i biblioteket og andelen elevplasser i kulturskolen er høy Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet ASSS har få gode kvalitetsindikatorer på kulturområdet, og det er følgelig vanskelig å gi en dekkende vurdering av kvaliteten. Stavanger skårer lavt i ASSS-sammenheng på medarbeidertilfredshet. Sykefraværet er på snitt for ASSS. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger På de aller fleste styringsindikatorene ligner Stavangers profil på det vi så i Vi ser samtidig noen klare endringer i enkelte indikatorer som for eksempel i netto driftsutgifter idrett, her har kommunen en økning på 53,7 %. Vi ser en lignende tendens i netto driftsutgifter kulturskole. Kommunen har hatt en reduksjon i driftsutgifter bibliotek og antall besøk i bibliotek har vært mindre. Driftsinntekter idrett per innbygger ligger langt under snittet for ASSS og er redusert med hele 75,7 % fra 2011 til Aktuelle utviklingsområder Medarbeidertilfredsheten i kommunen har den laveste skåren i ASSS nettverket. ASSS nettverket jobber videre med å finne relevante indikatorer for kultur og idrett. Det er blant annet behov for å få mål og felles forståelse for kulturskoletimen. Dette vil gi bedre analyse- og vurderingsgrunnlag for kommunene Kommunehelse Tjenesteområde Kommunehelse omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: Funksjon 232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Funksjon 233: Forebyggende arbeid, helse (miljørettet helsevern) Funksjon 241: Diagnose, behandling og rehabilitering Rapporten viser utvalgte styringsindikatorer for kommunehelsetjenesten i hver kommune. I år som i fjor presenteres to tjenesteprofiler for hver kommune. Arbeidsgrupper innenfor hver av de tre deltjenestene arbeider med utvikling av nye og bedre styringsindikatorer. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten presenteres arbeidet i et eget utfordringsnotat og en egen rapport. I årets tjenesteprofil 2 er det flere nye indikatorer til utprøving. To av dem vedrører legetjenesten og en er hentet fra rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Input-indikatorene i profilen viser i år årsverksinnsats for alle deltjenestene. Nytt i årets tjenesteprofil 1 er at grunnlaget for indikatoren sykefravær er hentet fra personaladministrativt informasjonssystem, PAI-registeret. Oversikt over indikatorer som inngår i diagrammene Tjenesteprofil 1 og Tjenesteprofil 2 for kommunehelsetjenesten finnes i et eget kapitel. Indikatorene som var til utprøving i 2012 ble gjennomgått på samlingen i fagnettverket i Oslo høsten 2012, og flere ble forkastet. En arbeidsgruppe med representanter fra kommunene ble nedsatt for å vurdere indikatorer som skulle prøves ut i 2013, og i møte 7. mars besluttet de hvilke. Disse indikatorene ble presentert i utfordringsnotatet og gjennomgått på vårsamlingen i Trondheim i mai

63 Under hver kommune beskrives tjenesteprofilen kort i forhold til gjennomsnitt i nettverket med hovedvekt på indikatorer hvor kommunen skiller seg fra gjennomsnittet. Den særskilte rapporten for helsestasjons- og skolehelsetjenester foreligger i 2013 samtidig med rapporten for ASSS kommunehelse. Den inneholder et sett av styringsindikatorer for denne deltjenesten og presenterer en egen tjenesteprofil Tjenesteprofil helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Programkomitéen skal vurdere om rapporten skal offentliggjøres i Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikatoren Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Høsten 2013 er det beregnet nye ressursbruksindikatorer for pleie og omsorg og kommunehelse hver for seg, der kommunal medfinansiering og øyeblikkelig hjelp er holdt utenom. Brukertilfredshet Brukertilfredshet målt gjennom brukerundersøkelser er medtatt for to av deltjenestene; helsestasjonstjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. Gjennomsnittlig tilfredshet er gjennomsnittlig skår for tre avklarte spørsmål innenfor hver av deltjenestene. Sju av kommunene har gjennomført brukerundersøkelser de siste 3 år. Indikatorer for legetjenesten Helsedirektoratet la ut aktivitetsdata for legevakt og fastleger i mars I samråd med legegruppen i ASSS Kommunehelse er noen indikatorer for legetjenesten valgt ut. Foreløpig har vi bare data for Følgende indikatorer er brukt: Konsultasjoner/enkeltkontakt pasient til stede/sykebesøk hos fastleger, 80 år og eldre pr innbyggere (Legekontakt pr. innb. 80 år +) Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste, dvs. hvor mange legekontakter som hver kommune hadde i 2011 sammenlignet med antall pasienter på fastlisten. For konsultasjoner med videre betyr dette at følgende aktiviteter ikke er inne i datagrunnlaget for indikatoren: Enkeltkontakt brev/tlf, Sykebesøk, Tverrfaglig samarbeid, Administrativ kontakt og Annet. I beregningen er antall beboere på sykehjem i 2011 i samme aldersgruppe trukket ut. Årsaken til dette er at beboere bruker egen sykehjemslege og ikke fastlege. Indikatoren legekontakt pr. pasient på fastliste er de samme tre kontaktene som er beskrevet over. Antallet pasienter på fastlisten er hentet fra KOSTRA Indikatoren måler derfor samlet pasientrettet aktivitet/kontakter sammenlignet med hvor mange pasienter som er på listene. Det er viktig å understreke at det ikke er korrigert for at pasienter på fastlisten ikke bruker egen fastlege/bruker legetjenesten på markedet. Aktiviteter/kontakter som utføres i regi av legevakten er heller ikke tatt inn i indiaktoren. 63

64 Samlet kan indikatorene ha begrenset verdi. De viser små forskjeller mellom kommunene. Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år Indikatoren viser produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år. Det er viktig å understreke at det bare er aktiviteter som er rapportert i KOSTRA som telles med. Indikatoren viser derfor ikke andre aktiviteter som hver av kommunene har ut over dette, f.eks. åpen helsestasjon, kurs, lavterskeltilbud, oppfølging av enkeltfamilier med videre. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene har rapportert manuelt til KS om antall egne årsverk fordelt på fire aldersgrupper. Disse fire aldersgruppene er: helsestasjon 0-5 år skolehelse barnetrinn skolehelse ungdomstrinn skolehelse videregående trinn Ved beregningen av indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» er det kun årsverk og aktiviteter knyttet til aldersgruppen 0 5 år som inngår. Det er årsverk totalt eksklusiv ledelse som legges til grunn. Tabellen nedenfor viser hvilken vekt hver aktivitet har i beregningen. Vekten er basert på tidsforbruk/bruk av personalressurser. Anslått vekt tar utgangspunkt i Helsedirektoratets veileder og korrigeringer foretatt i samråd med faggruppen for denne tjenesten i ASSS. Sum vektet produksjon i hver kommune er deretter delt på totalt antall årsverk som er brukt til denne aldersgruppen, og indikatoren viser målt produksjon pr. årsverk. Aktiviteter Vekt Antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll 21,0 Antall førstegangs hjemmebesøk til nyfødt 31,0 Antall spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 16,0 Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 16,0 Sum 100,0 Indikatorer fra brukerundersøkelser Tilfredshet helsestasjon Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i helsestasjonstjenesten: I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? I hvilken grad er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? I hvilken grad synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? 64

65 Tilfredshet fysio- og ergoterapitjenesten Indikatoren viser gjennomsnittlig skår på følgende tre avklarte spørsmål fra brukerundersøkelser i fysio- og ergoterapitjenesten: I hvor stor grad opplever du at tjenestene du mottok bidro til at du har fått det bedre med det du trengte hjelp til? I hvor stor grad opplever du at du får/fikk være med på å lage målsetting for den hjelpen du nå får/har fått? I hvor stor grad opplever du at omfanget av tjenesten du får er tilpasset ditt behov? Veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser En egen figur i rapporten viser veksten i nettoutgiften fra 2011 til 2012 i løpende priser, både for kommunehelsetjenesten totalt og for hver funksjon innenfor kommunehelsetjenestene. Den er brukt i KS sine kommentarer og vurderinger knyttet til tjenesteprofilene i hver kommune Øvrige nøkkeltall og indikatorer ASSS Kommunehelse som overordnet nettverk har manglet gode styringsindikatorer for målt kvalitet. Kommunene arbeider med å utvikle bedre styringsindikatorer for hver av de tre deltjenestene innen kommunehelsetjenesten. Dette arbeidet er vanskelig siden det er mange ulike fagsystemer i kommunene og store mangler i hvilke data som registreres i hvert fagsystem. Det blir utarbeidet egen rapport for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Arbeidsgruppen arbeider nå spesielt med å finne gode kvalitetsindikatorer for skolehelsetjenesten. For ergo- og fysioterapitjenesten er det foreløpig konkludert med at de ulike fagsystemene teller brukere/mottakere på så ulik måte at det ikke er mulig å bruke manuell rapportering fra kommunene til nye relevante indikatorer. Arbeidet med å utvikle indikatorer for legetjenesten har startet i Legegruppen drøftet aktuelle indikatorer på vårsamlingen i Trondheim, og deres forslag til hvilke indikatorer som skal utprøves foreligger Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2012 Indikator 65 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator 2012 Kommunehelse 1,023 1,000 0,908 1,178 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger til kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i % av samlede netto driftsutgifter 3,8 3,8 3,2 4,6 Dekningsgrader Årsverk helsestasjonen totalt pr innb år 26,3 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp. 2,5 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,4 2,6 4,2

66 Indikator Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Årsverk private fysioterapeuter i alt pr innb. 4,1 5,0 2,8 7,3 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,4 8,1 6,9 9,3 Produktivitet/enhetskostnad Brutto driftsutgifter pr innbygger Utfyllende indikatorer/kvalitet Reservelegekapasitet Medarbeidertilfredshet (8 kommuner har aktuelle data) Ikke data 4,8 4,4 5,1 Sykefravær (PAI) Fra 4. kvartal 2011 til og med 3. kvartal ,4 8,2 5,9 10,9 Tjenesteprofil 2 Årsverk helsestasjonen pr innbygger 0-5 år 86,0 110,9 85,0 198,4 Årsverk helsestasjonen pr innbyggere 0-20 år 26,3 33,3 25,3 62,4 Årsverk ergoterapeuter pr innb. manuelt rapp 2,5 1,9 1,3 2,6 Årsverk kommunale fysioterapeuter i alt pr innb. 3,8 3,4 2,6 4,2 Årsverk leger pr innb. (F 120, 233, 241) 8,4 8,1 6,9 9,3 Legekontakt pr. innb. 80 år og eldre (NY) 7,6 7,0 6,5 7,6 Legekontakt pr. pasient på fastlegeliste (NY) 2,8 2,8 2,5 3,2 Andel nyfødte m hjembesøk innen 2 uker e hjemkomst Målt produksjon på helsestasjon 0-5 år (FRE ikke i snitt/lavest) Brukertilfredshet helsestasjon Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (7 kommuner) 5,0 5,1 5,0 5,3 Brukertilfredshet fysioterapi- og ergoterapitjenesten Gjennomsnittlig skår tre avklarte spørsmål (6 kommuner) 5,5 4,9 4,4 5,5 Styringsindikatorene i tabellen har samme rekkefølge som søylene i diagrammene på neste side. Ledetekstene i diagrammene er forkortet pga. plasshensyn. Teksten i tabellen ovenfor beskriver indikatoren bedre. 66

67 Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Snitt ASSS= Ress.bruks ind. Kommunehelse Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg i % av sum nto dr.utg Årsv helsest tot Årsv ergoter pr. pr innb innb 20 år Årsv komm. fysiot. i alt pr innb Årsv priv. fysiot. i Årsv. Leger pr alt pr innb inb.(f120,233,241) Brto dr.utg pr innb Reservelegekap. Medarb.tilfredshet Sykefravær STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, 2012 ASSS Kommunehelse Profil Snitt ASSS= Årsv helsest Årsv helsest innb. 0-5 år innb 0-20 år Årv ergo innb. Årsv komm fysio innb. Årsv. leger pr inb.(f120,233,241) Legekontakt pr. innb. 80 år + Legekontakt pr. pasient på fastliste Andel nyfødte m/hjemmeb Målt prod helsest 0-5 år Tilfredshet helsestasjon Tilfredshet ergo/fysio STA Snitt ASSS Laveste komm. ASSS Høyeste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 1 Ressursbruksindikatoren for kommunehelse viser at Stavanger er 2 % høyere enn ASSS gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner pr. innbygger er 2 % over snittet. Indikatoren årsverk helsestasjonstjenester totalt pr innbyggere 0 20 år viser at Stavanger er 21 % under ASSS-gjennomsnittet. Årsverksinnsatsen av ergoterapeuter pr innbyggere er 36 % over gjennomsnittet, og Stavanger er blant de som har høyest innsats i nettverket. Indikatoren årsverk kommunalt tilsatte fysioterapeuter pr innbyggere viser at kommunen er 11 % over ASSS-snitt. Årsverksinnsatsen av private fysioterapeuter pr innbyggere er 18 % under snittet. Sykefraværet i Stavanger var 9 % lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 67

68 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 2 Indikatoren årsverk helsestasjons- og skolehelsetjenester totalt pr innbyggere 0-5 år viser at Stavanger er 22 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet i 2012 og blant kommunene som har lavest nivå. Nivået på antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre i 2011 var 9 % over ASSSgjennomsnittet og høyest av alle kommunene. Nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i 2011 var på ASSS-snittet. Stavanger er 33 % under gjennomsnittet for ASSS-kommunene på indikatoren hjemmebesøk til familier med nyfødte. Kommunen har lavest nivå av alle. Indikatoren målt produksjon pr. årsverk på helsestasjonen til aldersgruppen 0 5 år er omtalt tidligere i dokumentet. Stavanger er 7 % lavere enn ASSS-gjennomsnittet. Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er høyest blant kommunene i nettverket. Stavanger er 10 % over gjennomsnittet. Kommunen har rapportert på to av de tre avklarte spørsmålene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen av helsetjenester måles ved hjelp av indikatorene: Timer per uke av leger (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Reservekapasitet fastlege Timer per uke av fysioterapeuter (F ) i fht behovskorrigert innbyggertall Årsverk av ergoterapeuter i fht behovskorrigert innbyggertall Antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs i fht fødte barn i året Antall nyinnskrevne gravide møtt til svangerskapskontroll i fht fødte barn i året Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 1. skoletrinn Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for kommunehelsetjeneste. 68

69 Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste ,3 1,2 1,1 1,0 1,048 1,000 0,968 1,018 1,026 1,039 0,997 0,960 1,130 0,994 0,9 0,8 0,757 0, ,7 ASSS-snitt 0,6 0,5 I 2012 var Stavangers produksjon innenfor kommunehelsetjeneste 0,6 prosent lavere enn ASSSsnittet. Stavanger lå lavest på andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker med 28,0 prosent under ASSS-snittet og antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 24,3 prosent under. Stavanger lå høyest på andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn med 13,0 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor kommunehelsetjeneste i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Stavanger med 7,2 prosent, mens ASSS-snittet økte med 1,0 prosent. I Stavanger økte antall gravide med fullført fødselsforberedende kurs med 37,8 prosent og antall nyfødte med hjemmebesøk innen to uker med 23,5. Antall barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder gikk ned med 15,3 prosent. Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Legetimer 8,2 1,5 Kapasitet fastleger 6,2 1,4 Timer fysioterapeut 5,9 0,1 Årsverk ergoterapeut 13,4 4,1 Fødselsforbered kurs 37,8-6,9 Svangerskapskontroll -0,5-1,1 Hjemmebesøk nyfødt 23,5 3,9 Helseundersøk 8. uke -3,8-1,0 Helseundersøk 2-3 år -8,8-0,3 Helseundersøk 4 år -15,3 2,8 Helseundersøk 1. trinn -1,8-0,8 Sum 7,2 1,0 Stavanger kommune er så vidt høyere enn ASSS-gjennomsnittet på indikatoren netto driftsutgifter pr. innbygger i Netto driftsutgifter i kroner til kommunehelse samlet viser en 69

70 vekst fra 2011 til 2012 på 12 %. Gjennomsnittlig vekst for ASSS-kommunene var 5,2 %. Kommunen har med det gått fra et nivå 5 % under gjennomsnittet for ASSS kommunene i 2011 til et nivå 2 % over snittet i Kommunen forklarer økningen med økt årsverksinnsats innenfor fysio- og ergoterapitjenesten, samt økning i legeårsverk. Videre ble det bevilget økte midler for tilskudd til lag og organisasjoner som kan knyttes til forebyggende helsearbeid. De hevder også at noe av veksten kan relateres til etablering av Ø-hjelpstilbud på Stavanger legevakt og til tiltak som ble iverksatt for oppfølging av berørte etter terrorhandlingene 22. juli. Resten av veksten mener kommunen må skyldes endringer som følge av opprydding i føringspraksis. Stavanger utdyper at de har gjort endringer i kommunens føringspraksis mellom funksjonene innen kommunehelsetjenesten i henhold til KOSTRA-veilederen for De forklarer at fysioterapeuter og ergoterapeuter som arbeider i helsestasjonstjenestene og på sykehjem nå føres på relevant funksjon. Stavanger kommune anfører at de har liten reell vekst i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2011 til De viser til at årsverksinnsatsen totalt på funksjon 232 er lav sammenlignet med ASSS-kommunene, og også til at nivået på årsverk som brukes i skolehelsetjenesten er lavt på alle trinnene. De mener selv at nivået på årsverk leger også er lavt selv om det er noe over snitt. Indikatoren «Målt produksjon 0-5 år» viser at Stavanger er på 93 % av ASSS-gjennomsnittet. Nivået på indikatoren kan forklares ut fra 2 forhold. For det første er det kun fem aktiviteter som telles med ved beregningen av produksjonen, og av disse fem aktivitetene utgjør hjembesøk til nyfødte 31 % av vektingen. Det betyr at en lav dekningsgrad for hjembesøk vil påvirke den beregnede målte produksjonen mye og negativt. For det andre påvirkes indikatoren av totalt antall årsverk i helsestasjonen som faktisk brukes til aldersgruppen 0-5 år. Dette tallet har Stavanger kommune rapportert manuelt til KS. Det betyr at årsverk til familiesenter og psykologtjeneste inngår i beregningsgrunnlaget hvis årsverkene er rapportert som brukt på helsestasjonen til aldersgruppen 0-5 år. KS er enig i at denne indikatoren har svakheter ved at den bruker et veldig begrenset utvalg av aktiviteter. Stavanger kommune påpeker i tillegg manglende samsvar mellom de valgte aktivitetene og årsverkene som brukes i beregningen. De sier at det kun er helsesøstre som utfører de aktivitetene som inngår i indikatoren. Stavanger kommune mener likevel at flerfaglighet er en styrke i tilbudet til brukerne. De presiserer at KOSTRA viser kun en liten del av kommunens tilbud. Stavanger kommune er blant de som har høyest nivå på gjennomførte helseundersøkelser på 1. skoletrinn. Ellers er nivået for gjennomførte kontroller/besøk på helsestasjonen på snittet. Andelen familier med nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager er høyere i 2012 enn i Kommunen opplyser at dette har skjedd uten at det har vært økning av ressurser i tjenesten. De tilføyer at de fortsatt jobber aktivt for å øke dekningsgraden og viser til at utviklingen de 4 første månedene i 2013 er positiv. Stavanger formidler at de i tillegg har prioritert ressurser ved helsestasjonene til konsultasjoner uten timeavtaler. De har registrert et stort behov for veiledning blant barselkvinner som en følge av kort liggetid på sykehuset etter fødselen. Kommunen anfører at brukerne gir positive tilbakemeldinger på dette tilbudet, og at det benyttes av mange. Stavanger kommune savner mulighet for elektronisk overføring av fødselsrapporter. De mener dette ville representert en stor kvalitetsforbedring i barselomsorgen og i samhandlingen mellom sykehus og kommune. 70

71 Kommune sier at de har et mål om å oppdage barn som trenger tiltak tidlig og sette inn treffsikre tiltak (tidlig innsats). Som en følge av det har førskolebarn vært prioritert. Videre sier kommunen at strategien framover er å styrke skolehelsetjenesten, og de tilføyer at det er bevilget ressurser til flere helsesøsterstillinger og skoleleger i Denne styrkingen skjer først og fremst i barneskolene, men det er også en liten økning på videregående nivå. Stavanger kommune har økt antall årsverk i fysio- og ergoterapitjenesten i Dette var en bevisst politisk satsing. Kommunen sier også at de i tillegg til faste årsverk hadde ekstra vikarer inne på slutten av Effekten av de innleide vikarene var at ventetid/venteliste i fysio- og ergoterapitjenestene ble redusert. Kommunen har registrert en stor øking i antall henvendelser til kommunehelsetjenesten på grunn av samhandlingsreformen. Stavanger kommune har svært høy skår for brukertilfredshet i fysio- og ergoterapitjenesten. Kommunen sier tjenesten har stort fokus på brukermedvirkning når det skal settes mål for behandling og trening. Videre peker de på at brukere/pårørende rapporterer tilbake at de setter stor pris på å få hjelpen hjemme, eller i barnehagen/skolen. De regner med at redusert ventetid på tjenesten vil øke tilfredsheten ytterligere. Et annet aspekt som kommunen trekker frem er at tjenesten har stort fokus internt på kompetanse og utvikling, og de tilføyer at kompetente og trygge terapeuter gir gode tjenester til brukerne. Antall legekontakter pr. pasient på fastlegeliste i Stavanger er på gjennomsnittet for ASSSkommunene. Antall legekontakter pr. innbygger 80 år og eldre er høyere enn snittet og kommunen er høyest av alle. Kommunen mener dette kan være et uttrykk for at Stavanger har rimelig god legekapasitet og god tilgjengelighet for sine eldste innbyggere. Stavanger sier de har igangsatt et arbeid for å se på aktiviteten i fastlegekorpset, og de håper det vil gi svar på om de to indikatorene som prøves ut i 2013 gir informasjon som er aktuell å bruke i arbeidet med å analysere og evaluere legetjenesten. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Stavanger kommune er nær ASSS-gjennomsnittet både for netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger. I 2011 var kommunen på et lavere nivå på begge indikatorene. Tallene viser en vekst i netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i Stavanger fra 2011 til 2012 på 12 %. Dette var høyest i nettverket. Årsverksinnsatsen totalt i helsestasjons- og skolehelsetjenestene er på et lavt nivå i Stavanger kommune i forhold til ASSS-gjennomsnitt. Indikatoren årsverk private fysioterapeuter viser også lavt nivå i forhold til ASSS-snittet. Årsverk i ergo- og fysioterapitjenesten er styrket i 2012, og det gjelder også legeårsverk. Kommunen er over ASSS-snitt. Fortsatt har Stavanger lavest andel familier med nyfødte som får hjemmebesøk, men andelen økte fra 43 % i 2011 til 56 % i Indikatoren målt produksjon på helsestasjonen 0-5 år viser at kommunen er på et lavt nivå. Dette er på grunn av den lave andelen hjemmebesøk. Forøvrig er nivået på gjennomførte kontroller/besøk på helsestasjonen nære snittet. Stavanger kommune har høyt nivå på gjennomførte helseundersøkelser på 1. skoletrinn. Brukertilfredsheten i fysioterapi- og ergoterapitjenesten er svært høy. 71

72 Årets profil i forhold til tidligere år Grunnlaget for indikatoren for sykefravær er for første gang hentet fra PAI-registeret. Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Jevnt over er indikatorene i tjenesteprofil 1 mye lik fjorårets, men alle er på et noe høyere nivå i 2012 enn i I tjenesteprofil 2 er det mange nye indikatorer som presenteres for første gang i Det er derfor ikke grunnlag for å kommentere endringer fra tidligere år. Aktuelle utviklingsområder KS ser at årsverksinnsatsen i helsestasjons og skolehelsetjenesten er lav i forhold til ASSSgjennomsnittet, og vil anbefale at kommunen foretar en kvalitets- og ressursbruksanalyse for denne deltjenesten. Kommunen bør vurdere utviklingen av behov for kommunehelsetjenester som følge av Samhandlingsreformen Pleie- og omsorg Tjenesteområde pleie- og omsorgstjenester omfattes av disse KOSTRA-funksjonene: 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 253 Bistand, pleie og omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler For hver kommune vises tjenesteprofil for pleie- og omsorgstjenester, fordelt på to figurer (profiler). Grunnlaget for rapporten er innholdet i tjenesteprofilen og kommunenes tilbakemeldinger på utfordringsnotatet. Indikatorene i tjenesteprofilene er i hovedsak de samme som tidligere år Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator Tjenesteprofilen starter med indikatoren Ressursbruk. Ressursbruksindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Korreksjon utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. En ressursbruksindikator høyere enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet (når det er korrigert for utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter). En indikator lavere enn 1 viser at kommunen bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. Gjennomsnittlig bistandsbehov/andel med omfattende bistandsbehov Dette er indikatorer som er basert på kommunenes vurdering og registrering av tjenestemottakere i IPLOS-registeret. 72

73 For hjemmetjenestemottakere presenteres aldersfordelte indikatorer med gjennomsnittlig bistandsbehov. Dette er indikatorer som er beregnet av KS med utgangspunkt i grupperingen fra SSB noe/avgrenset bistandsbehov, middels til stort bistandsbehov og omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet gjennomsnittlig bistandsbehov ved å tilordne hhv verdiene 1, 2 og 3 til de tre kategoriene. For institusjonsbeboere presenteres indikatorer for andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov. Dette er basert på SSB sin publisering av andel institusjonsbeboere - fordelt på tidsbegrenset opphold og langtidsopphold - med omfattende bistandsbehov. KS har beregnet vektet andel med utgangspunkt i andel beboere på hhv tidsbegrenset og langtidsopphold Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Stavanger Indikator 73 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Prioritering/behov Ressursbruk 1,094 1,000 0,889 1,109 Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 0-66 år pr. innb år Netto driftsutgifter hjemmetjeneste 67 år og eldre pr. innb. 67 år og eldre Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 0-66 år 1,61 1,82 1,61 1,97 Gj.sn. bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre 1,64 1,71 1,54 1,92 Andel institusjonsbeboere med omfattende bistandsbehov 68,5 % 76,5 % 65,8 % 86,5 % Dekningsgrader Andel beboere institusjon som er i alder 0-66 år 12,7 % 12,9 % 8,2 % 18,2 % Andel av innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester 31,3 % 32,1 % 27,4 % 38,3 % Andel av innbyggere 80 og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg 17,8 % 16,9 % 13,9 % 19,8 % Andel institusjonsbeboere på tidsbegrenset opphold 19,5 % 24,5 % 17,4 % 35,8 % Produktivitet/enhetskostnad Nettoutgift hjemmetjeneste 0-66 år pr bruker 0-66 år Nettoutgift hjemmetjeneste 67 år og eldre pr bruker 67 år og eldre Brutto driftsutgifter pr institusjonsplass Kvalitet Brukertilfredshet 5,1 4,8 5,3 Andel årsverk med fagutdanning 72 % 73 % 67 % 78 % Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,51 0,46 0,35 0,64 Sykefravær 9,2 11,4 8,2 14,5 Medarbeidertilfredshet 4,8 4,7 4,4 4,9

74 Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Stavanger ASSS - Pleie og omsorg under 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn.bistandsbehov mottakere hj.tj år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.innb år Nto dr.utg. hjemmetj. pr.bruker 0-66 år Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet STA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Stavanger ASSS - Pleie og omsorg over 67 år Snitt nettverk = Ressursbruk PLO Gj.sn. bistandsbehov mottakere hj.tj. 67+ Nto dr.utg. hjemmetj. pr. innb. 67+ Andel inst.beboere med omfattende bistandsbehov Andel 80+ som mottar hj.tj. Andel 80+ i inst. eller bolig med heldøgns omsorg Nto dr.utg. hjemmetj. pr. bruker 67+ Bto dr.utg. Pr. inst.plass Legetilgang i sykehjem Årsverk med fagutd. Brukertilfredshet Sykefravær Medarbeidertilfredshet STA Snitt ASSS Høyeste komm. ASSS Laveste komm. ASSS Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Ressursbruk til helse- og omsorgstjenester på 109 % av gjennomsnitt ASSS. Ressursinnsats (netto driftsutgift pr innbygger) og enhetskostnader (netto driftsutgift pr bruker) til hjemmetjenester 0-66 år lavere enn gjennomsnitt ASSS. Ressursinnsats og enhetskostnader til hjemmetjenester 67 år og eldre noe høyere enn gjennomsnitt ASSS. God legedekning i sykehjem. Lavt sykefravær. 74

75 Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Produksjonsindeks: Produksjonen innenfor pleie og omsorg måles ved hjelp av indikatorene: Oppholdsdøgn tidsbegrenset opphold i institusjon Oppholdsdøgn langtidsopphold i institusjon Legetimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Fysioterapeuttimer per uke F253 i forhold til antall sykehjemsbeboere Andel enerom i institusjon Timer praktisk bistand i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer hjemmesykepleie i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer omsorgslønn i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer dagsenter F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Timer støttekontakt F234 i forhold til behovskorrigert innbyggertall Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for pleie og omsorg. Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg ,40 1,30 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,779 Tidsbegr opphold døgn 1,072 1,147 0,576 1,025 Langtid Lege Fysio Andel opphold timer pertimer per ene rom døgn beboer beboer 1,131 Timer prakt bi stand 1,280 Timer hjsyk pleie 0,593 0,223 Timer Timer oms lønn dag sent 0,688 Timer støtt kontakt 1,024 Sum pl / oms 2012 ASSS I 2012 var Stavangers produksjon innenfor pleie og omsorg 2,4 prosent høyere enn ASSS-snittet. Stavanger lå høyest på timer hjemmesykepleie med 28,0 prosent over ASSS-snittet. Stavanger lå lavest på timer dagsenter med 77,7 prosent under ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor pleie og omsorg i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett økte produksjonen i Stavanger med 3,5 prosent, mens ASSS-snittet økte med 3,7 prosent. Da Kostra bare har 2012-tall for oppholdsdøgn i institusjon, er det i beregningene for endringstall brukt beboere i institusjon i stedet. I Stavanger økte beboere i institusjon med 6,8 prosent, mens timer støttekontakt gikk ned med 9,7 prosent. 75

76 Tabell 21Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Beboere i instit 6,8 4,1 Legetimer -7,4 5,6 Timer fysioterapeut 3,1 0,0 Enerom 5,6 1,5 Timer prakt bistand 4,1 5,2 Timer hjsykepleie -3,1 3,6 Timer omsorgslønn 0,0 1,6 Timer dagsenter 3,7-1,0 Timer støttekontakt -9,7 0,4 Sum 3,5 3,7 Tjenesteprofilen for Stavanger synes forholdsvis uendret fra tidligere år, og forholdet mellom Stavanger og gjennomsnitt ASSS er i hovedsak det samme i 2012 som i Som følge av samhandlingsreformen er det for 2012 utarbeidet ny ressursbruksindikator, hvor helse - og omsorgstjenester er slått sammen. Dette innebærer at vi for denne indikatoren ikke kan sammenlikne nivå 2011 med Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 9 % høyere ressursinnsats til helse- og omsorgstjenester enn gjennomsnitt ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger har sendt KS kommentarer på utfordringsnotatet, og KS har benyttet disse ved utarbeidelse av rapporten. Tjenesteprofilen viser at Stavanger sin ressursinnsats (nettoutgift pr innb) til hjemmetjenester for innbyggere 0-66 år ligger på 93 % av gjennomsnitt ASSS. Dette er en økning fra 2011, da kommunens ressursinnsats tilsvarte 83 % av gjennomsnittet. På indikatoren netto driftsutgifter pr hjemmetjenestebruker 0-66 år er Stavanger på 92 % av gjennomsnitt ASSS, en økning fra 76 % i Tjenesteprofilen viser at gjennomsnittlig bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester under 67 år i Stavanger er lavest av ASSSkommunene; 88 % av gjennomsnittet. Et lavere nivå på netto utgift pr bruker samsvarer derved godt med behovsindikatoren. Tall for dekningsgrad hjemmetjeneste (inngår ikke i profil) viser at Stavanger ligger så vidt lavere enn gjennomsnitt ASSS; Stavanger tildeler til 1,5 % av innbyggere 0-66 år, og gjennomsnitt ASSS er 1,6 %. Verdiene har vært uendret fra Stavanger har siste år økt kapasiteten på avlastningsplasser og barneboliger - tilbud som i hovedsak benyttes av brukere under 67 år - og dette har medført at andel institusjonsbeboere under 67 år har økt. Når flere unge med omfattende bistandsbehov mottar tjenester i institusjon vil dette sannsynligvis medføre at gjennomsnittlig bistandsbehov og enhetskostnader for yngre hjemmetjenestemottakere går ned, og gjennomsnittlig kostnad pr institusjonsplass øke. Avhengig av volumet og type plasser kan dette også ha betydning for prioriteringen mellom hjemmetjenester og institusjonstjenester. 76

77 For hjemmetjenester til innbyggere over 67 år viser tjenesteprofilen at Stavanger bruker noe mer ressurser på tjenester til denne gruppa. Indikatoren netto driftsutgift pr innbygger er 5 % høyere enn gjennomsnitt ASSS. Dette er en svak økning fra Det samme gjelder utgifter pr bruker, hvor Stavanger i 2012 hadde netto driftsutgift pr hjemmetjenestebruker 67 år og eldre som lå 4 % over gjennomsnitt. I 2011 lå kommunen på 98 % av gjennomsnitt, og har altså hatt en økning i utgifter pr bruker siste år. Gjennomsnittlig bistandsbehov hos hjemmetjenestemottakere er rapportert til 96 %. Dekningsgrader for hjemmetjenester til eldre (inngår delvis i tjenesteprofil) viser at andelen som mottar hjemmetjenester i Stavanger er lavere enn gjennomsnitt ASSS. Nivået i Stavanger har tidligere år vært noe over gjennomsnittet, men siste år har kommunen redusert dekningsgraden mer enn øvrige ASSS-kommuner. Videre viser tjenesteprofilen at andel innbyggere 80 år og eldre som bor i institusjon eller bolig med heldøgns omsorg er 5 % høyere i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS. Dersom en skiller mellom beboere i institusjon og beboere i omsorgsbolig med heldøgns omsorg fremkommer at Stavanger ligger vesentlig høyere på institusjon, og vesentlig lavere på omsorgsbolig. Samlet sett har Stavanger en noe høyere dekningsgrad for tjenester til innbyggere 80 år og eldre, i hovedsak knyttet til at flere bor i institusjon. Brutto utgifter pr institusjonsplass var i 2012 lik gjennomsnitt ASSS. Stavanger har i 2012 økt institusjonskapasiteten noe. Antall plasser ble rapportert inn , mens økningen skjedde i løpet av året. Dette innebærer at kostnader pr institusjonsplass på årsbasis fremstår som for lave - ettersom plassene er rapportert pr , men ikke har noen helårseffekt. Dette kan være en forklaring på at Stavanger har hatt lavere kostnadsøkning enn gjennomsnitt ASSS siste år. Kvalitetsindikatorene viser at Stavanger har nesten samme andel medarbeidere med fagutdanning som gjennomsnitt ASSS. Kommunen har økt fra 71 % i 2011 til 72 % i 2012, mens gjennomsnitt ASSS i samme periode har økt fra 71 % til 73 %. Kommunen utmerker seg med å ligge svært lavt på sykefravær; hele 19 % lavere enn gjennomsnitt ASSS. Stavanger hadde i 2012 et sykefravær på 9,2 %, det vil si nest lavest av ASSS-kommunene Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 11,4 %. Sykefraværstallene er for første gang hentet fra PAI-registeret, og vi kan derfor ikke vurdere utvikling fra tidligere år. Kommunen skårer noe over gjennomsnitt ASSS på medarbeidertilfredshet. For brukertilfredshet er det ikke tall tilgjengelig. KS anbefaler at disse indikatorene brukes til vurdering av egne resultater over tid fremfor sammenlikning med gjennomsnitt ASSS. Kommunen har god legedekning i institusjon, og ligger 10 % over gjennomsnitt. I praksis innebærer dette at beboere på institusjon i Stavanger har tilgang på lege 0,51 timer pr uke, dvs ca 30 minutter. Kommunen skriver til KS at målet er å ha en dekning i tråd med legeforeningens norm, men at det pr i dag mangler tre stillinger for å oppnå dette. KS har bedt kommunen om kommentarer på forholdet mellom årets resultater/kvalitet sett i forhold til ressursinnsats og egne målsettinger. Stavanger svarer at det er vanskelig å vurdere egne resultater fordi man har manglende detaljkunnskap om de andre kommunenes organisering og de prioriteringer som ligger til grunn for deres resultater. Oppsummering Samlet ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene i Stavanger er høyere enn gjennomsnitt ASSS, og kommunen ligger over gjennomsnitt ASSS. 77

78 For tjenester til yngre innbyggere ligger Stavanger noe lavere enn gjennomsnitt ASSS på bistandsbehov, ressursinnsats, dekningsgrad og utgifter pr bruker. Dette har sannsynligvis sammenheng med at Stavanger har en ung befolkning og derfor et lavere samlet tjenestebehov enkelte andre ASSS-kommuner. Dessuten gir Stavanger en del institusjonstjenester også til yngre innbyggere, og dette forklarer sannsynliges at kommunen ligger lavere på en del av hjemmetjenesteindikatorene i tjenesteprofil 0-66 år. For tjenester til eldre har Stavanger prioritert institusjonsplasser, og profilen viser at andelen 80 og eldre som bor i institusjon er høyere i Stavanger enn i de fleste andre ASSS-kommuner. Samtidig har kommunen en noe høyere terskel for å tildele hjemmetjenester. For aldersgruppa 80 år og eldre er det lavere andel innbyggere som mottar hjemmetjenester i Stavanger enn gjennomsnitt ASSS, men hver bruker får noe mer tjenester. KS vil anta at kombinasjonen av god institusjonskapasitet og forholdsvis høye enhetsutgifter (netto driftsutgifter pr bruker) i hjemmetjenestene til eldre er viktige forklaringer på at Stavanger ligger høyere i ressursbruk enn de fleste andre ASSS-kommunene. KS opplever Stavanger som en kommune som arbeider systematisk med tjenesteutvikling og forbedring av egne styringsdata. Kommunen stiller forberedt på nettverkssamling, med gode innspill og bidrag i nettverket Sosiale tjenester Tjenesteområde Sosiale tjenester omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 275 Introduksjonsordningen (er ikke med i ASSS sosiale tjenester) 276 Kvalifiseringsordningen 281 Økonomisk sosialhjelp Nærmere om enkelte indikatorer Ressursbruksindikator: Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på en tjeneste i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Korreksjon for utgiftsbehov er basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester inkluderer følgende funksjoner: f242/f243/f273/f276/f281 Medarbeidertilfredshet: Tall for medarbeidertilfredshet er basert på kommunene som har gjennomført undersøkelsen i 2011/12 og levert tall til KS. Disse kommunene er Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø. 78

79 Produksjonsindeks sosiale tjenester Produksjonsindeksen er et samlet uttrykk for kommunens produksjon av sosiale tjenester (output) sett i forhold til behov. Produksjon innenfor sosialtjenesten måles ved hjelp av indikatorene: Antall sosialhjelpsmottakere 25 år og over i forhold til behovskorrigert innbyggertall Antall sosialhjelpsmottakere år i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp i 6 måneder eller mer i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt i forhold til behovskorrigert innbyggertall (NB: Høyt antall gir lav produksjon) Antall mottakere av kvalifiseringsstønad i forhold til behovskorrigert innbyggertall Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning Figuren nedenfor viser Stavangers score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for sosialtjenesten. Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste ,30 1,20 1,10 1,00 1,134 1,131 1,080 1,122 0,974 0,90 0,840 0,80 0,70 0,60 0, ASSS-snitt 0,50 0,40 Mottak 25 år+ Mottak år Mottak > 6 mnd Soshj hvdinnt Deltak KVP KVP til jobb/ utdan Sum sostjen I 2012 var Stavangers produksjon innenfor sosialtjenesten 2,6 prosent lavere enn ASSS-snittet. Stavanger lå lavest på antall sosialhjelpsmottakere år med 42,5 prosent under ASSSsnittet. Dette indikerer at Stavanger har mange mottakere i denne aldersgruppen. Stavanger lå høyest på sosialhjelpsmottakere 25 år og over med 13,4 prosent over ASSS-snittet. Tabellen under viser hvordan produksjonen innenfor sosialtjenesten i Stavanger har endret seg fra 2011 til Samlet sett gikk produksjonen i Stavanger opp med 4,0 prosent, mens ASSSsnittet gikk ned med 0,6 prosent. I Stavanger gikk antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går til arbeid, skole eller utdanning opp med 55,4 prosent. Antall mottakere av sosialhjelp 25 år og over gikk ned med 6,5 prosent. 79

80 Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til 2012 Stavanger ASSS Mottakere 25 år + -6,5-5,2 Mottakere år 8,0 4,4 Mottakere 6 mnd + 11,5 2,7 Mottakere hvdinnt 14,7 5,2 Kvalifiseringsstønad 7,8-7,0 Antall jobb /utdann 55,4 22,3 Sum 4,0-0, Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Stavanger, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Ressursbruksindikator (f242/f243/f273/f276/f281) 1,046 1,000 0,861 1,153 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f242/f243/f273/f276/f281) per innb år Netto driftsutgifter til øk sosialhjelp (f281) per innb år Dekningsgrader Andel sosialhjelpsmottakere per innb år Sosialhjelpsmott år per innb år Sosialhjelpsmott år av alle mottakere Mottakere av kvalifiseringsstønad (f276) per innb år Produktivitet/enhetskostnad Brutto dr. utgifter til øk sosialhjelp (f281) per mottaker Kvalitet Stønadslengde sosialhjelp som hovedinntektskilde (snitt måneder) Andel mottakere med stønad i 6 måneder eller mer Etter KVP: Andel deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning Andre indikatorer Sykefravær Medarbeidertilfredshet ,4 3,5 2,7 4,6 5,7 5,3 3,3 7,0 23,5 22,5 12,9 33,2 3,4 3,6 1,4 6, ,2 6,1 4,4 7, ,4 23,5 45, ,8 28,6 55,4 10,2 11,0 5,9 16,5 4,8 4,6 4,3 4,8 80

81 Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Stavanger, ASSS - Sosiale tjenester Snitt ASSS= Ress. bruksind. (f242/f243/ f273/f276/ f281) Nto dr.utg (f242/f243/ f273/f276/ f281) per innb år Nto dr.utg. øk sos.hj. (f281) per innb år Sos.hj. mott. per innb år Sos.hj. mott år per innb år Sos.hj. mott år av alle mott. 174 Mott. KVP (f276) per innb år Br dr.utg. per mott. øk sos.hj. (f281) Stavanger Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS Stø.lengde (mnd) mott. m/sos.hj. h.innt. And. mott. m/stønad 6 mnd + Avgang KVP arb/utd Sykefravær Medarb. unders Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Prioritering/behov: På ressursbruksindikatoren for hele sosialtjenesten (f242/f243/f273/f275/f276/f281) ligger Stavanger på ASSS-snittet. I ressursbruksindikatoren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Stavanger ligger noe under snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Med en utgift per innbygger på kr i 2012, er det her snakk om en økning på 6,2 % fra Kommunen ligger derimot om lag på ASSS-snittet for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger år. I 2012 er beløpet her kr 1 347, en liten nedgang fra Målt i faste kroner er det snakk om en nedgang på 4,7 % (korrigert vha. den kommunale deflatoren for 2012 på 3,4 %, Kilde: TBU) Dekningsgrader: Stavanger ligger på ASSS-snittet på andel av innbyggerne år som mottar sosialhjelp. 3,4 % av innbyggerne mottok sosialhjelp i 2012 mot 3,7 % i Kommunen ligger også på ASSS-snittet for sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år. Andelen er 5,7 % i 2012, mot 6,3 % i 2011 Kommunen ligger dessuten på ASSS-snittet på indikatoren unge mottakere av alle mottakere. I Stavanger utgjør de unge 23,5 % av sosialhjelpsmottakerne. Antall mottakere av kvalifiseringsstønad per innbyggere år er i Stavanger 3,4 i Dette er noe under ASSS snittet. I 2011 var antallet 3,2. Produktivitet: Stavanger ligger litt over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2010 til 2011 var det ingen endringer å spore, men i 2012 registreres en økning i beløpet. Økningen er på 8,8 % og beløpet er i 2012 på kr Kvalitet: Stavanger ligger godt over ASSS-snittet for stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. Gjennomsnittlig stønadslengde for denne gruppen mottakere er i ,2 måneder mot 6,8 måneder i

82 Kommunen ligger i 2012 klart over ASSS-snittet på andel sosialhjelpsmottakere som har støtte i 6 måneder eller mer. I Stavanger hadde 40 % av mottakerne i 2012 støtte i 6 måneder eller mer, dette er noe lavere andel enn i 2011(42 %). I 2012 var andelen deltakere som gikk til arbeid/skole/utdanning etter endt KVP 55 %, en økning fra 2011 hvor andelen var 42 %. Stavanger ligger i 2012 høyest i nettverket på denne indikatoren, klart over snittet for ASSS-kommunene. Andre indikatorer: Kommunen ligger litt over snittet i nettverket på sykefravær (basert på PAI og de KOSTRAfunksjonene som er knyttet til sosiale tjenester, ikke f275). Medarbeidertilfredsheten er med 4,8 i snittskår den høyeste i ASSS. Kommunens kommentarer Stavanger ligger litt over ASSS-snittet på indikatoren brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker. Fra 2010 til 2011 var det ingen endringer å spore, men i 2012 registreres en økning i beløpet. Økningen er på 8,8 % og beløpet er i 2012 på kr Fra høsten 2012 gikk utgiftene til midlertidig bolig opp i Stavanger. Dette er dyre tiltak, og førte til at snittutbetaling pr mottaker gikk opp. Stavanger har lav arbeidsledighet, og har hatt dette over tid. I april 2013 hadde Stavanger et prosentpoeng lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Dette påvirker hvor mange som søker sosialhjelp. Samtidig har kommunen et arbeidsmarked med til dels høye krav til kompetanse. Dette gjør det vanskelig for mange unge som mangler skolegang/kompetanse å finne seg jobb. Vi ser at de unge som mottar sosialhjelp over tid ofte har sammensatt problematikk, mellom annet med avbrutt skolegang. Andelen unge mottakere har gått svakt ned de siste 3 årene, og vi ligger i dag nøyaktig på snittet i ASSS. Vi har i flere år hatt et særlig fokus på unge mottakere. Dette ble spisset med en satsing som startet i januar Alle ungdommer som oppsøker NAV-kontoret skal ha tett oppfølging fra første dag. Hovedmål med satsingen er at arbeidsledig ungdom mellom 18 og 25 år som kontakter NAV-kontoret i løpet av maksimum 3 måneder skal være i arbeid, opplæring eller annen aktivitet, eventuelt avklart mot andre relevante tiltak. Vi håper at denne satsningen resulterer i at andelen unge går ytterligere ned i Stavanger har for tiden svært høye utleiepriser, og dette fører til at en del personer mottar supplerende sosialhjelp til dekning av boutgifter selv om de i utgangspunktet har en annen inntekt. Dette gjør at de blir langtidsmottakere av sosialhjelp. I Stavanger arbeidet vi i 2011 med en tydeliggjøring av kriteriene for hvem som har rett til kvalifiseringsprogram. Dette førte til en endring i praksis på hvem som ble tatt inn i programmet. Mens det de første årene var mer fokus på at deltakere skulle få arbeidsavklaring gjennom programmet, ble dette endret til et mer arbeidsrettet fokus. Dette førte til at personer med mindre omfattende problematikk også ble tatt inn i programmet. Dette viser igjen når programmet avsluttes, da flere går over til arbeid eller utdanning. NAV-kontorene i Stavanger bruker mye statlige tiltak i kombinasjon med kommunal oppfølging for deltakerne i programmet. Vi mener at også dette har betydning for at vi nå har en høy andel som går over i arbeid etter endt program. 82

83 At noen mottar sosialhjelp over lengre tid til tross for svært lav arbeidsledighet tilsier at disse har sammensatt problematikk som vanskeliggjør tilknytningen til arbeidslivet. For å få hjulpet flere av disse over i arbeidsrettede tiltak og dermed få ned andelen langtidsmottakere arbeider vi mellom annet med å få flere over i kvalifiseringsprogrammet. Selv om vi fremdeles ligger over snittet på andel langtidsmottakere, ser vi det som svært positivt at det har vært en nedgang i denne andelen. Antall sosialhjelpsmottakere gikk ned gjennom 2011, og dette vil naturlig nok vise seg i nedgang i antall langtidsmottakere i Kommunen er forpliktet til å drive et aktivt nærværs- og oppfølgingsarbeid og tilby gode helsefremmende arbeidsplasser. Fokus i sykefraværsoppfølgingen skal være muligheter for aktivitet og kartlegging av funksjonsevne. Oppfølging av sykemeldte med avholdelse av dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplaner er lovpålagt. KS oppsummering Ressursbruksindikatoren viser at kommunen har 5 % høyere ressursinnsats til sosiale tjenester enn gjennomsnittet i ASSS, etter korreksjon for ulikheter i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. I 2012 ligger Stavanger tett opp til snittet for ASSS-kommunene på de fleste av styringsindikatorene. Sammenlignet med de foregående årene, har det vært små endringer. Kommunen ligger høyest i ASSS på stønadslengde for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Samtidig var Stavanger den ASSS kommunen som fikk flest deltakere ut i arbeid/utdanning etter endt Kvalifiseringsprogram i Stavanger kommune sliter med høye boligpriser og mange unge som synes å ha vansker med å komme seg inn på et arbeidsmarked preget av høy fagkompetanse. Kommunen får dermed en svært høy andel ungdommer blant sine sosialhjelpsmottakere, noe kommunen gjør konkret og tydelig rede for i en godt forfattet og innholdsrik kommentar til KS utfordringer og tallene i profilen. Andelen langtidsmottakere av sosialhjelp har gått ned, det er i tråd med antakelsene kommunen gjorde i forbindelse med fjorårets ASSS-rapport. Det blir imidlertid interessant å følge denne indikatoren videre da kommunen i sin kommentar viser til en utvikling hvor høye husleiepriser gjør innbyggere til langtidsmottakere av supplerende sosialhjelp. Stavanger kommune viser til at de håper å se nedgang i andelen unge fremover. Man viser til en rekke tiltak og innsatser knyttet til så vel endring i inntaksrutiner for KVP som andre tiltak overfor ungdomsgruppen. Flere av ASSS kommunene viser til planer om lignende tiltak og praksisendring. Kommunen kan vise til et aktivt nærværs og oppfølgingsarbeid og skårer høyest i nettverket på medarbeidertilfredsheten. Det synes som om det er sammenheng mellom ressursinnsats, resultat og kvalitet i Stavanger kommune, og det blir svært interessant å følge Stavangers utvikling og resultater i tjenesten fremover. 83

84 5.8. Byggesak Tjenesteområde Byggesak omfattes av følgende Kostra-funksjoner: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering. I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet Fysisk planlegging, Kulturminne, Natur og Nærmiljø som i tillegg inneholder funksjonene: 301 Plansaksbehandling 303 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 360 Naturforvaltning og friluftsliv 365 Kulturminnevern Utvalget av indikatorer vil være både sammenfallende med de som er tatt inn i tjenesteprofilene, men også andre nøkkeltall/indikatorer vil fremstilles Tjenesteprofil byggesak for Stavanger Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Stavanger kommune, 2012 Indikator Prioritering/behov Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Laveste verdi Høyeste verdi Br. dr.utg., bygge-, delesaksbeh. og seksjon. pr. innb. (f 302) Dekningsgrader Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) 29,5 9,0 4,2 29,5 Nye søknader pr 1000 innb (m deling+seksj.) 20,8 15,7 10,0 20,8 Produktivitet/enhetskostnad Br.dr.utg., f302 pr. mottatt søkn/meld Årsv. pr 100 søkn/meld F302 (kostn. pr årsverk på kr i % i 2011) 1,07 1,48 1,05 2,23 Kvalitet Saksgeb. oppf. enebolig, jf. PBL a Selvkostgrad i % (man. rapp.) Gj. saksbeh.tid for søknader om tiltak, ett-trinnssøknader Sykefravær 3,6 8,2 3,2 17,4 Medarb.tilfr- (8 kommuner, skala 1-6) 4,8 4,7 4,4 5,2 Brukertilfr.het (2 kommuner, skala 1-6) 4,1 3,6 4,7 Andre indikatorer Tot. gebyrinnt. pr. innb.(f.302) Tot. gebyrinnt. byggesak mm pr. søkn.+meld. (f.302)

85 Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Stavanger kommune, ASSS Byggesak ASSS= Nye søknader pr 1000 innb (m seksjonering) Tilsyn i % av nye byggesaker (2012) Br. dr.utg. bygge-, dele- og 128 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil 80 seksjonering pr innb. (funksjon 302). STA Årsv. pr 100 søknad og melding (funksj. 302) Br.utg. f302 pr. mottatt søkn Antall nye «byggesaker» - søknader om byggetiltak, dele- og seksjonering pr 1000 innbyggere var 32 % over snitt og høyest i ASSS-nettverket. Tilsyn i % av nye byggesaker var 227 % over snitt, og høyest i nettverket. Brutto driftsutgifter pr innbygger var 9 % under snitt. Årsverksinnsats pr 100 ny «byggesak» var 28 % under snitt. Brutto driftsutgift pr ny byggesak var 35 % under snitt og lavest i nettverket. Totale gebyrinntekter pr ny byggesak var 32 % under snitt og lavest i nettverket. Selvkostgraden var 3 % over snitt. Saksbehandlingstiden for ett-trinns byggesaker med 12-ukers frist var 41 % under snitt og lavest i nettverket. Medarbeidertilfredsheten var 1 % over snitt Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Tot. geb.innt. byg.sak. mm pr. søkn. (f302) Prioritering/behov Ved ellers like forhold bør brutto driftsutgifter konsern til bygge-, delesaksbehandling og seksjonering pr. innbygger (funksjon 302) ligge på samme nivå i forhold til gjennomsnitt i ASSS som summen av antall nye «byggesaker» og andel nye byggesaker som får tilsyn. For Stavanger er saksvolum og tilsynsaktiviteten høy, høyest i ASSS-nettverket. Samtidig ligger driftsutgiftene fordelt pr innbygger markert under gjennomsnitt i nettverket. Brutto driftsutgifter pr innbygger har steget noe de siste årene. En av årsakene er at kommunen har satt i gang et treårig prosjekt for å rydde opp i et stort antall ulovlige byggesaker; ulovlig innredete leiligheter. Stavanger kommune rapporterer høyest tilsynsaktivitet i ASSS-nettverket. I 2012 hadde man totalt registrert 713 tilsyn i tilknytning til de 2612 sakene. Derav var 80 med særlig tilsynsrapport og 280 som inspeksjonstilsyn knyttet til midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Tot. geb.innt. pr. innbygger (f302) Snitt ASSS 88 Selvkostgrad i % (man. Rapp.) Saksgeb. for oppf. av enebolig 200m Sykefravær Medarb. tilfr.het Gj. Saks beh.tid for søknader om tiltak, etttrinnssøknader Brukertilfr.het

86 Dekningsgrader I Stavanger sank antall søknader pr 1000 innbyggere fra 26,3 i 2011 til 20,8 i I ASSSnettverket har gjennomsnittet falt fra 18,2 i 2011 til 15,7 i Stavanger kommenterer selv at arkivsystemet har begrensninger med å ta ut antall tilsyn. Dette ble drøftet noe i ASSS rapporten for Kommunens prioritering av tilsyn gjenspeiles i tallene, men vi er noe varsomme med å bruke disse fremragende tallene alene i kritisk sammenlikning for andre kommuner. Produktivitet/enhetskostnad I Stavanger har brutto driftsutgifter pr mottatt søknad gått opp fra gjennomsnittlig kr i 2011 til kr i I ASSS-nettverket har gjennomsnittet økt fra kr i 2011 til kr i Produktiviteten i Stavanger uttrykt som beregnet årsverk pr 100 søknader har sunket fra 0,77 årsverk i 2011 til 1,07 årsverk i I gjennomsnitt har produktiviteten i ASSS-nettverket sunket fra 1,26 årsverk i 2011 til 1,48 årsverk i I 2012 styrket kommunen staben med én stilling, dette i tillegg til de tre prosjektmedarbeiderne fra 2011 knyttet til ulovlige byggesaker. I vurdering av arbeidsinnsats og produktivitet pr sak er det en rekke forhold som må balanseres. Vi har sett at mange kommuner har hatt vansker med å oppfylle ambisjonene om tilsyn. Dette er en innsats som koster, eller som man «slipper». Sakene har rent faktisk ulik kompleksitet og dermed ulik arbeidsbelastning. Eksempelvis arbeid med fortetting, saker med mange boenheter, strandsonesaker og høyt konfliktnivå i enkeltsaker gir merkbart større arbeidsbelastning. I noen grad påvirkes også dette av medarbeidernes lønnsnivå, da dette er en beregnet faktor ut fra lønnskostnad. Vi ser at ulike kommuner har ulik tilnærming til variasjon i saksmengde og arbeidsbelastning. Dette kunne gi rom for endring i stillingsvolum for byggesak, eller gi rom for å bygge kapasitet, styrke kvalitet og ta inn etterslep. Kvalitet Selvkostgrad for byggesak i Stavanger var på 100 % i 2012 og 100 % i 2011 (manuelt rapportert). Snittet i ASSS-nettverket var 97 % i 2012 og 98 % i Gjennomsnittlig behandlingstid for søknad om tiltak, ett-trinns-søknad, var 27 kalenderdager i 2012 og 23 kalenderdager i For ASSS-nettverket var snittet 48 kalenderdager i 2011 og 46 kalenderdager i Medarbeidertilfredshet i kommunen i 2012 var 4,8 (skala 1-6) og 5,0 i I ASSS-nettverket var gjennomsnittet 4,7 i 2012 og 4,5 i Kommunen har ikke kartlagt brukertilfredshet i 2011 eller Andre indikatorer Kommunens totale gebyrinntekter fordelt pr innbygger (f302) var kr 205 i 2012 og kr 195 i Gjennomsnittet i ASSS-nettverket var falt til kr 220 i 2012 fra kr 230 i Fordelt pr byggesak var kommunens gebyrinntekter (f302) kr i 2012 og kr i I ASSS-nettverket var gjennomsnittsgebyret steget til kr i 2012 mot kr i

87 Inntektene fordelt pr innbygger påvirkes av variasjon i byggesaksantall, mens gebyrinntektene fordelt pr byggesak i større grad kan fange opp produktivitet og arbeidsbelastning. Sykefraværet i tjenesten i 2012 var 3,6 %. Gjennomsnitt i ASSS-nettverket var 8,2 %. Kommunens nærværsprosent kan forstås som en positiv indikator for arbeidsmiljøet. Oppsummering Sterke og svake sider ved tjenesten Stavanger har høyt saksvolum, høyt tilsynsnivå, lave kostnader og kort saksbehandling. Medarbeidertilfredsheten er litt over gjennomsnitt i nettverket. Sammenhenger mellom ressursinnsats og resultat/kvalitet Indikatorene for Stavanger viser en byggesaktjeneste med høy produktivitet. Årets profil i forhold til tidligere år og i forhold til kommunens egne målsettinger For 2011 ble Stavanger beskrevet som en kommune med mange saker, mange tilsyn, kort saksbehandlingstid og lave kostnader. Disse kjennetegn passer også for Aktuelle utviklingsområder Det krever bevisst arbeid for å holde gode indikatorer gode over tid. Vi mener kommunen ville ha nytte av å få frem data om brukertilfredshet. Det bør arbeides med at saksbehandlingssystemet kan eksportere gode sammenliknbare tall på saker/tilsyn Eiendomsforvaltning Tjenesteområde Eiendomsforvaltning omfattes av følgende KOSTRA-funksjoner: 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter: NB! Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes av enheten. Art 290 og 790 skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 Fordelte utgifter 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 261 Institusjonslokaler 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 386 Kommunale kulturbygg Nærmere om enkelte indikatorer Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold Normtall ble diskutert i nettverket i fjor, og kommunene benytter ulike nøkler for beregning av vedlikehold i budsjettene. Ny presisering i KOSTRA-veilederen om hva som betraktes som forvaltningskostnader ble mer i tråd med NS 3454 og har bidratt til bedre sammenlignbarhet av forvaltningsutgifter. Vedlikeholdskostnadene bør ses i sammenheng med registrert tilstandsvurdering av eiendommene 87

88 Energikostnader per kvm bygg Energikostnadene påvirkes både av kraftpris og energiforbruk og det er derfor viktig at begge deler vurderes når en skal sammenligne kommunene og se på utviklingen over tid i egen kommune. Når en ser på energiforbruket i de ulike typene formålsbygg, er det viktig å se om dette er reelle forskjeller eller om kommunen kan ha regnskapsført noen av energikostnadene til feil bygningstype. Energiforbruk skulle første gang registreres for 2012, men publisering av disse forelå ikke før nettverket hadde samling i slutten av mai. Dette er derfor en indikator som det vil jobbes mer med i nettverket til neste år. Kvalitet og tilstandsgrader Tilstandsregistreringer er ikke tatt med i tjenesteprofilen, fordi den har for mange svakheter til å brukes som sammenligningsgrunnlag. Nettverket har jobbet med dette og de fleste kommuner kartlegger tilstand på bygningsmassen, som en del av planarbeidet for eiendomsforvaltningen. Sykefravær og medarbeidertilfredshet Grunnlaget for beregning av sykefravær og medarbeidertilfredshet vil variere betydelig mellom kommunene. Variasjonene vil være sterkt avhengig av organisering og valgt modell for utførelse av oppgavene innen eiendomsforvaltning: Kjøp av vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. vil kunne ha stor betydning for samlet sykefravær i den enkelte kommune. For kommuner som kjøper denne tjenesten, vil naturlig nok ikke sykefraværet for de som utfører denne tjenesten inngå i kommunens sykefraværsstatistikk Tjenesteprofiler Stavanger Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning, 2012 Kommune Indikator 2012 Prioritering/behov Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger Produksjon Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede investeringer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygge Utdypende indikatorer Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi ,7 9,0 11,0 8,0 4,0 4,0 4,6 3, Gjennomsnitt av investeringer foregående fem år Korr brutto driftsutg eks avskr/kvm Korrigert brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter

89 Indikator Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Sjukefravær (eget fravær som er egenmeldt eller legemeldt) 2012 Kommune 2012 Gj.sn. nettverk Høyeste verdi Laveste verdi Figur 45 Tjenesteprofil Stavanger, 2012 Særlige trekk ved kommunens tjenesteprofil Stavanger ligger nokså nær snittet i nettverket på de fleste indikatorene Investeringsutgifter per innbygger var 27 pst høyere enn snittet i ASSS-nettverket i 2012, mens gjennomsnitt av siste fem års investeringer siste fem år lå på nivå med gjennomsnittet i ASSS-kommunene Vurdering og tolking av indikatorene i tjenesteprofilen Kommunen har jobbet aktivt og systematisk med rapporteringspraksis og med å implementere riktig bruk av KOSTRA på konsernnivå. Dette er noe av forklaringen på vesentlig endring av tjenesteprofil for Stavanger i 2012 i forhold til 2011: Alle indikatorene viser en økning sammenlignet med året før, med unntak av investerings- og energiutgifter som viser en nedgang. Vedlikeholdsutgiftene økte, i følge KOSTRA-tall, betydelig i Stavanger fra 2010 til 2012 og driftsutgiftene for eiendommene i Stavanger hadde en betydelig økning fra 2009 til I 2010 ble det brukt 83 kr/kvm til vedlikehold mens det ble brukt 107 kr/kvm i 2011 og 116 kr/kvm i Driftsutgiftene økte fra 432 kr/kvm i 2010 til 518 kr/kvm i 2011 og ytterligere til 525 kr/kvm i Deler av disse endringene skyldes endring i måten Stavanger har rapportert utgiftene i KOSTRA, men viktig å merke seg at økningen på over 8 pst fra 2011 til 2012 er en følge av Stavangers satsing på økt vedlikehold. I handlings- og økonomiplan ble det i 2012 avsatt kr 12,5 mill. til økt vedlikehold av kommunale boliger, kr 6 mill. til utbedring av vedlikeholdsetterslep av private sykehjem, samt en økning på kr 5,8 mill. til drifts-forvaltningsog vedlikeholdsmidler knyttet til nye bygg. I tillegg ble vedlikeholds-budsjettet styrket med kr 9 mill. ved tertialbehandling. Ny indikator som vurdert i nettverket våren 2013 var tilstandsgrad. Denne er basert på datagrunnlag som hver kommune har rapportert inn. Det er viktig å påpeke at det er stor 89

90 usikkerhet knyttet til denne indikatoren og at den har for mange svakheter til å kunne sammenlignes mellom kommunene. Den ble derfor ikke tatt inn i tjenesteprofilen Investeringsutgifter i 2012 var 27 pst høyere enn snittet i nettverket, men investeringsutgifter må ses samlet over en periode, og nettverket har valgt snitt av siste fem år som en grei størrelse å sammenligne kommunene på. For Stavanger kommune har gjennomsnittlige årlige investeringer i femårsperioden vært nær snittet i nettverket. Høye investeringsutgifter siste to år i Stavanger er knyttet til økt behov for formålsbygg, samt betydelig oppgraderingsbehov av eksisterende eiendomsmassen. For å opprettholde økonomisk bærekraft og handlingsrom er kommunens langsiktige målsetting at investeringene over tid skal være minst 50 % egenfinansiert, samt at det samlede investeringsvolumet i planperioder begrenses med sikte på å holde gjeldsgraden innenfor 60 pst. Investeringsutgifter i 2012 var kr 176 mill. lavere enn året før, og noe lavere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Energikostnadene lå i 2012 på snittet i nettverket. Omstillingsprosjekt for energisparing i kommunale bygg var en av prioriterte oppgaver i planperioden Gjennom omstillingsprosjektet har Stavanger eiendom driftet 49 kommunale eiendommer. Målet var en energireduksjon på 10 prosent, målt mot referanseåret Oppnåelse av målet vil kunne gi en akkumulert økonomisk besparelse på om lag kr 11 mill. i perioden Eiendommene utgjør m 2 bygningsareal, BTA. Samlet for alle eiendommene er det i år 2012 registrert en energireduksjon på 7,1 %, det vil si en innsparing på 3400 MWh. Resultatet er ikke korrigert for ulik utetemperatur. Indikatoren for energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning viser at energikostnader er nedjustert fra kr 122 per kvm i 2011 til kr 105 per kvm i I gjeldende planperiode vil innsatsen øke i forhold til energiøkonomisering i kommunens bygninger. I 2013 tas det sikte på å ta inn 15 nye eiendommer i energioppfølgingsprogrammet. Høsten 2012 ble det opprettet en prosjektgruppe som har utviklet en strategi for vedlikeholdet av alle kommunale bygninger. Prosjektet omfattet en teknisk tilstandsvurdering og beregning av vedlikeholdsetterslep for alle byggene. Vedlikeholdsetterslepet ble estimert til kr 1,8 mrd., korrigert for byggene der det allerede er igangsatt tiltak. Når det gjelder drift og vedlikehold har kommunen fått på plass ny vedlikeholdsplan for kommunale boliger, og arbeidet med en vedlikeholdsplan for kommunens øvrige eiendommer er igangsatt jf. overnevnt sak. KS vurdering er at Stavanger gjør mange viktige strategiske og operative grep for verdibevaring av bygningsmassen og jobber for langsiktig oppgradering av dagens bygg for å redusere vedlikeholdsetterslepet. I tillegg investeres i energiøkonomiserende tiltak for reduksjon av energiforbruk. Oppsummering Stavanger kommune har vedtatt strategi for eiendomsforvaltning og kommunen har styrket både drifts- og vedlikeholdsbudsjettet godt utover lønns- og prisvekst de siste årene. Dette har vært en del av en satsing på å redusere vedlikeholdsetterslepet og å øke budsjettet til verdibevarende vedlikehold av dagens bygningsmasse. Kommunen investerer i energiøkonomiserende tiltak og energiutgiftene var vesentlig lavere i 2012 enn året før. Årets tjenesteprofil skiller seg ikke vesentlig fra fjorårets, men kommunen ligger noe høyere i forhold til snittet på en del av indikatorene. Dette gjelder spesielt energikostn per kvm, som i 2012 var under snittet, og over gjennomsnitt i Dette innebærer at Stavangers energieffektivisering trolig har vært mer effektiv enn gjennomsnittet i ASSSkommunene. 90

91 Vedlikeholdsetterslepet ble i 2012 estimert til kr 1,8 mrd., korrigert for byggene der det allerede er igangsatt tiltak. Kommunen har fått på plass ny vedlikeholdsplan for kommunale boliger, og arbeidet med en vedlikeholdsplan for kommunens øvrige eiendommer er igangsatt. 91

92 6. Figur- og tabelloversikt 6.1. Figurer Figur 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 4 Figur 2 Avvik mellom Stavanger kommune og de øvrige ASSS-kommunene (ekskl. Oslo). Hovedtall for drift og investering. Prosent av driftsinntekt... 6 Figur 3 Inntektssammensetning Figur 4 Nominell vekst i frie inntekter. Indeks. 2010= Figur 5 Stavanger. Vekst i frie inntekter korrigert for prisstigning og befolkningsvekst Figur 6 Vekst i lønnsutgiftene (eksklusiv sosiale utgifter). Faste priser Indeks 2010= Figur 7 Brutto driftsresultat (før avskrivninger) Figur 8 Netto finansinntekter/-utgifter Pst av driftsinntekt Figur 9 Finansinntekter og finansutgifter Pst av inntekt Figur 10 Netto driftsresultat. Prosent av driftsinntekt Figur 11 Handlingsrom. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner Figur 12 Investeringsutgifter i prosent av driftsinntekter Figur 13 Brutto investeringsutgifter. Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og andre kommuner. Konsern. Prosent av driftsinntekt Figur 14 Finansieringsbehov i prosent av inntekt Figur 15 Netto bruk av lån i prosent av driftsinntekt Figur 16 Netto fordringer. Prosent av driftsinntekt Figur 17 Beregnet utgiftsbehov per innbygger i Stavanger kommune fordelt på sektorer. 2010, 2011 og Figur 18 Utvikling i folketall i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og i resten av landet Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 19 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene 0 5 år, 6 15 år og 67 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM Figur 20 Utvikling i folketall i Stavanger innenfor aldersgruppene år, år og 90 år og over Indekser = 100 SSBs fremskrivningalternativ MMMM) Figur 21 Demografikostnader i Stavanger, øvrige ASSS-kommuner og resten av landet. Indekser = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM Figur 22 Stavanger Demografikostnader 1000 kr Figur 23 Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Stavanger kommune. Kr per innbygger Figur 24 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i, statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 25 Stavanger. Sektorene innenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i statlige/private skoler, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Prosent Figur 26 Stavanger. Sektorene utenfor inntektssystemet. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik fra landsgjennomsnitt korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kr per innbygger Figur 27 Stavanger kommune. Fordeling på ulike anvendelser sammenliknet med landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov etc. Netto driftsutgifter ekskl. avskrivninger. Avvik i kroner per innbygger Figur 28 Tjenester innenfor inntektssystemet Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter Figur 29 Tjenesteprofil skole, Stavanger kommune, Figur 30 Produksjonsindeks grunnskole Figur 31 Tjenesteprofil barnehage, Stavanger,

93 Figur 32 Produksjonsindeks barnehager Figur 33 Tjenesteprofil barnevern, Stavanger, Figur 34 Produksjonsindeks barnevern Figur 35 Tjenesteprofil kultur og idrett, Stavanger, Figur 36 Tjenesteprofil 1, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 37 Tjenesteprofil 2, kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Figur 38 Produksjonsindeks kommunehelsetjeneste Figur 39 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 0-66 år, Stavanger Figur 40 Tjenesteprofil pleie- og omsorgstjenester 67 år og eldre, Stavanger Figur 41 Produksjonsindeks pleie og omsorg Figur 42 Produksjonsindeks sosialtjeneste Figur 43 Tjenesteprofil Sosiale tjenester, Stavanger, Figur 44 Tjenesteprofil byggesak, Stavanger kommune, Figur 45 Tjenesteprofil Stavanger, Tabeller Tabell 1 Stavanger kommune. Hovedtall for drift og investering... 5 Tabell 2 Frie inntekter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 3 Utgifter til lønn og sosiale utgifter. Mill kr og vekst i prosent Tabell 4 Handlingsrom kr og prosent av driftsinntekt Tabell 5 Finansieringsbehov i 1000 kr og prosent av inntekt Tabell 6 Overskudd før lån. Prosent av inntekt Tabell 7 Netto anskaffelse av midler. Prosent av inntekt Tabell 8 Fordringer og gjeld Mill kr og prosent av inntekt Tabell 9 Stavanger. Demografikostnader i 2014 fordelt på sektorer Tabell 10 Stavanger. Endring i produksjon, behov og effektivitet fra 2011 til Prosent Tabell 11 Styringsindikatorer skole, Stavanger kommune, Tabell 12 Endring i produksjon grunnskole fra 2011 til Tabell 13 Styringsindikatorer, barnehage, Stavanger, Tabell 14 Endring i produksjon barnehager fra 2011 til Tabell 15 Styringsindikatorer barnevern, Stavanger, Tabell 16 Endring i produksjon barnevern fra 2011 til Tabell 17 Styringsindikatorer kultur og idrett, Stavanger, Tabell 18 Styringsindikatorer kommunehelsetjenesten, Stavanger kommune, Tabell 19 Endring i produksjon kommunehelsetjeneste fra 2011 til Tabell 20 Styringsindikatorer pleie- og omsorgstjenester, Stavanger Tabell 21Endring i produksjon pleie og omsorg fra 2011 til Tabell 22 Endring i produksjon sosialtjeneste fra 2011 til Tabell 23 Styringsindikatorer Sosiale tjenester, Stavanger, Tabell 24 Styringsindikatorer byggesak, Stavanger kommune, Tabell 25 Styringsindikatorer eiendomsforvaltning,

94 94

95 95