EIGERSUND KOMMUNE Köntrollutvalget MØTEINNKALLING. Saksilste: Utvalg: Kontroflutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 EIGERSUND KOMMUNE Köntrollutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: Kontroflutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: Tdspunkt: 09:00 Sakslste: Sak nr. Sakstttel Avgjøres av utvalget: 016/11 Godkjennng av protokoll fra kontrollutvalgets møte /11 Selskapskontroll av Dalane Energ IKS 018/1 1 Budsjett for kontrollutvalget /11 Forslag tl prosjektmandag for selskapskontroll av Rogaland Revsjon IKS 020/1 1 Vurderng av avdragsansvarlg revsors uavhengghet 021/1 1 Referatsaker tl kontrollutvalgets møte /1 1 Spørsmål/orenternger kontrollutvalgets møte Egersund, 24. ma 2011 Krst B. Svalestad Utvalgsleder Ingrd Bergum Utvalgsekretær Admnstratve meldnger Innkallng av varamedlemmer: Vær oppmerksom på at den enkelte representant selv er ansvarlg for å følge med på eventuell nhabltetsproblematkk den enkelte sak. Den enkelte representant må selv kontrollere om det forelgger nhabltet noen saker og eventuelt varsle om dette tl møtesekretæren. Dette uavhengg av om det har vært nhablltet ved tdlgere behandlnger av saken(e). - Eventuelle - Følgende forfall meldes tl poltsk sekretarat på tlf /24/45 varamedlemmer nnkalles, andre møter kun etter nærmere avtale:

2 Møtet er åpent for publkum og holdes formannskapssalen der det er nstallert teleslynge. Enkelte saker kan mdlertd, helt eller delvs, være unntatt offentlghet på grunn av lovbestemt taushetsplkt. Dette vl så fall fremgå av sakslsten. Publkum som ønsker å følge en sak må beregne å være tlstede fra møtets start, da saksrekkefølgen kan bl endret uten varsel. Komplette saksdokumentene er utlagt ekspedsjonen Rådhusets 4 etasje, bbloteket og på kommunens nternettsder Kop av saksdokumentene kan fås ved henvendelse tl Poltsk sekretarat rådhusets 4. 2

3 Egersund Dato: Arkv: :FE Arkvsaksnr.: 11/1095 Journalpostløpenr.: 11/15273 kommune Avdelng: Enhet: Saksbehandler: Stllng: Telefon: E-ost: Saksfram legg poltsk sak Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Målfrd Espeland Poltsk sekretær maalfrd.esoelandeaersund.kommune.no Sc j4 Saksnummer Utvalglkomte Møtedato Kontrollutvalget Godkjennng av protokoll fra kontrollutvalgets møte Sammendrag: Protokoll fra forrge møte Saksgang: Avgjøres av utvalget. utvalget legges frem for godkjennng av utvalget. Forslag tl vedtak : Protokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tttel på vedlegg KON Protokoll.doc

4 17

5 EIGERSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Utvalg: Kontrollutvalget Møtedato: 0T Møtested: Formannskapssalen Tdspunkt - fra: 09:00 Tdspunkt - tl: 12:30 Sak fra/tl: 007/11-015/11 Følgende medlemmer møtte: Krst B. Svalestad (AP) Ingrd W. Berglyd (KR9 Tom Harry Albertsen (FRP) Sven Olav Tengesdal (SP) Følgende medlemmer hadde forfall: Km Skjæveland (H) Følgende varamedlemmer møtte: Lsbeth Kjos-Hansen (V) Følgende varamedlemmer møtte enkeltsak(er): Følgende fra admnstrasjonenlandre møtte: Rådmann Ketl Helgevold, Kommunalsjef økonom Tore L. Olversen, regnskapssjef Bente Thorvaldsen, plansjef Dag Kjetl Tonhem, byggesakssjef Jarle Valle. Fra sekretaratet: Ingrd Bergum og Ger A. Melby Fra Rogaland Revsjon IKS: Annebeth Melhus Mathassen og Edt Sætrevk Merknader tl møtet:. Det var bare 4 medlemmer tl stede på møte. Krst B. Svalestad Utvalgsleder Ingrd Bergum Utvalgssekretær

6 Utvalgets faste medlemmerlvaramedlemmer (5): Krst B. Svalestad (AP) Leder Sven Olav Tengesdal (SP) Nestleder Tom Harry Albertsen (FRP) Km Skjæveland (H) Ingrd W. Berglyd (KRF) 1. Lsebeth Kjos-Hanssen (V) 2. Martha Charlotte Haugsnes (AP) 3. Kjell Arnt Rasmussen (FRP) 4. Jon Aarsland (KRF) 5. Olaf Aurdal (H) Sakslste: Sak nr. Sakstttel L 007/1 1 Årsregnskap Egersund kommune Behandlng av årsregnskap og årsmeldng Egersund Havnevesenet KF /1 Godkjennng av protokofl fra kontrollutvalgets møte /11 Godkjennng av protokoll fra kontrollutvalgets møte /1 Justerng av budsjett for kontrollutvalget /11 KontroNrapport skatteoppkreverfunksjonen Egersund kommune 013/1 1 Selskapskontroll Unnor AS 014/11 Referatsaker tl kontrollutvalgets møte /1 Spørsmål/orenternger kontrollutvalgets møte

7 007111: Årsregnskap Egersund kommune Rådmannens forslag tl vedtak : Formannskapet nnstller tl Kommunestyret: 1. Årsmeldng 2010 godkjennes. 2. Arsregnskapet for 2010 godkjennes. 3. Udekket beløp nvesterngsregnskapet på kroner dekkes slk: 1. Bruk av Tomteutvklngsfondet kr 2. Bruk av Investerngsfondet kr Kontrollutvalget Møtebehandhng: KIRSTI B. SVALESTAD (AP) fremmet følgende forslag tl vedtak: 1. Kontrollutvalget har gjennomgått årsregnskap og årsmeldng for 2010, revsjonsberetnngen og årsoppgjørsnotat fra Rogaland Revsjon. Utvalget mener at årsberetnngen har presentert og kommentert budsjett og regnskapsdata på en nformatv og betryggende måte. Arsregnskap og årsmeldng gr også grunnlag for å konkludere med at kommunen har en forsvarlg økonomstyrng og ntern kontroll på økonomområdet. 2. Kontrollutvalget merker seg revsjon sne merknader revsjonsberetnngen vedrørende nvesterngsregnskapet samt manglende utarbedetse av kontrolloppstllng, som vser avstemmng mellom bokførte og nnberettede beløp. For øvrg slutter utvalget seg tl revsjon sne kommentarer årsoppgjørsnotatet, herunder forbedrngspotensalet som forelgger. 3. Kontrollutvalget uttrykker bekymrng for kommunens økte låneopptak og det manglende økonomske handlngsrommet. 4. Saken tas for øvrg tl orenterng og oversendes formannskapet og kommunestyret for vdere behandlng. Voterng: Svalestads forslag enstemmg vedtatt. KON-007!1 I Vedtak: 1. Kontrollutvalget har gjennomgått årsregnskap og årsmeldng for 2010, revsjonsberetnngen og årsoppgjørsnotat fra Rogaland Revsjon. Utvalget mener at årsberetnngen har presentert og kommentert budsjett og regnskapsdata på en nformatv og bettyggende måte. Årsregnskap og årsmeldng gr også grunnlag for å konkludere med at kommunen har en forsvarlg økonomstyrng og ntern kontroll på økonomområdet. 2. Kontrollutvalget merker seg revsjon sne merknader revsjonsberetnngen vedrørende nvesterngsregnskapet samt manglende utarbedelse av kontrooppstllng, som vser avstemmng mellom bokførte og nnberettede beløp. For øvrg slutter utvalget seg tl

8 revsjon sne kommentarer årsoppgjørsnotatet, herunder forbedrngspotensalet som forellgger. 3. Kontrollutvalget uttrykker bekymrng for kommunens økte låneopptak og det manglende økonomske handlngsrommet. 4. Saken tas for øvrg tl orenterng og oversendes formannskapet og kommunestyret for vdere behandlng. Vedtaket er enstemmg : Behandlng av årsregnskap og årsmeldng Egersund Havnevesenet KF 2010 Forslag tl vedtak : 1. Kontrollutvalget har gjennomgått årsregnskapet, årsrapport og revsjonsberetnngen for regnskapsåret Arsregnskapet og årsrapport gr etter kontrollutvalgets menng et dekkende blde av foretakets økonom og aktvtetsutvklng. 2. Kontrollutvalget regstrerer at Egersund havnevesen har tlfredsstllende økonomske resultatet. 3. Saken tas for øvrg tl orenterng og oversendes formannskap og kommunestyre for vdere behandlng Kontrollutvalget Møtebehandlng: KIRSTI B. SVALESTAD (AP) fremmet følgende forslag: Punkt 2 forslag tl vedtaket tas ut Voter ng: Svalestands forslag enstemmg vedtatt. KON I Vedtak: 1. Kontrollutvalget har gjennomgått årsregnskapet, årsrapport og revsjonsberetnngen for regnskapsåret Årsregnskapet og årsrapport gr etter kontrollutvalgets menng et dekkende blde av foretakets økonom og aktvtetsutvklng. 2. Saken tas for øvrg tl orenterng og oversendes formannskapet og kommunestyret for vdere behandlng. Vedtaket er enstemmg. 009/11: Godkjennng av protoko fra kontrollutvalgets møte Forslag tl vedtak : Protokoll fra kortrollutvalgets møte den godkjennes. 8

9 Kontrollutvalget Møtebehandlng: Voterng: ProtokoNen enstemmg godkjent. KON I Vedtak: Protokoll fra kontrollutvalgets møte den godkjennes. Vedtaket er enstemmg : Godkjennng av protokoll fra kontrollutvalgets møte Forslag tl vedtak : Protokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes Kontrollutvaget Møtebehandlng: Voterng: Protokollen enstemmg godkjent. KON-Ol 0111 Vedtak: Protokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Vedtaket er enstemmg : Justerng av budsjett for kontrollutvalget 2011 Forslag tl vedtak : Kontrollutvalget ber kommunestyret om at det avsettes av tlstrekkelge mdler tl kontrollutvalgets arbed Kontrollutvalget Møtebehandlng: KIRSTI B. SVALESTAD (AP) fremmet følgende forslag: En velfungerende egenkontroll kommunene er vktg kke bare for nnbyggernes tllt tl kommunen, men også for å skre effektv og rktg bruk av ressursene. Det er klare poltske sgnaler om at egenkontronen må styrkes kommunene, og det vses tl rapport 85 tlrådnngar for styrket egenkontroll kommunane». I tllegg tl å ha et eget sekretarat er kontrollutvalget lovpålagt å gjennomføre årlg regnskapsrevsjon, tllegg tl forvaltnngsrevsjon og selskapskontroll ut fra

10 rskovurdernger og behov. Det er således helt avgjørende at kontrollutvalget har tlstrekkelg mdler for å kunne gjennomføre sne oppgaver. Overforbruket kontrollutvalget har hatt 2010 relaterer seg hovedsak tl tlleggsoppgaver kontronutvalget har bltt anmodet om av rådmannen og formannskapet knyttet tl Bakkebø gård samt sluttførng av arbedet knyttet tl selskapskontroll av Unnor AS. Vedtatte budsjett for 2011 vl nnebære at kontrollutvalget kke har økonom tl å gjennomføre de oppgaver de er lovpålagt og satt tl å vareta. Sekretaratsfunksjonen utgjør et fast honorar per år på kr nkl. mva. På bakgrunn av kommunestyrets vedtatte budsjett for 2011 nnebærer det at utvalget bare kan bruke kr på regnskapsrevsjon, attestasjoner samt forvaltnngsrevsjon og selskapskontroll. Rogaland Revsjon har henhold tl stt budsjett medregnet 560 tmer knyttet tl regnskapsrevsjon, attestasjoner og deltakelse kontrollutvalget. Det utgjør totalt kr nkl mva. Det nnebærer at kr kun dekker de lovpålagte oppgavene tl utvalget. Kontrollutvalget har henhold tl stt eget budsjettforslag for 2011 lagt tl grunn totale ramme på kr ,-, hvorav kr er satt av tl kontrolloppgaver, herunder også sekretaratsfunksjonen. Kontrollutvalget mener at gransknngene som er bestlt for 2011 er vktge og må ferdgstlles. Det gjelder selskapskontroll av Dalane Energ, samt to forvaltnngsrevsjoner, Anskaffelser og Eendomsforvaltnng og vedlkehold. KontroNutvalget ber om at Rogaland Revsjon fortsetter arbeder med dsse. Det forutsettes at kommunestyret vedtar økonomske rammer for kontrollutvalget som gjør at utvalget er stand tl å vareta sne oppgaver. Kontrollutvalget ber kommunestyret om en tlleggsbevlgnng på kr ,- for 2011 tl å kunne gjennomføre det arbedet utvalget er lovpålagt og satt tl å gjøre av kommunestyret. Voterng: Forslag tl vedtak enstemmg vedtatt. KON-O11l11 Vedtak: En velfungerende egenkontroll kommunene er vktg kke bare for nnbyggernes t/lt tl kommunen, men også for å skre effektv og rktg bruk av ressursene. Det er klare poltske sgnaler om at egenkontroflen må styrkes kommunene, og det vses tl rapport 85 tlrådnngar for styrket egenkontroll kommunane I tllegg tl å ha et eget sekretarat er kontrollutvalget Iovpålagt å gjennomføre årlg regnskapsrevsjon, tllegg tl forvaltnngsrevsjon og selskapskontroll ut fra rskovurdernger og behov. Det er således helt avgjørende at kontrollutvalget har tlstrekkelg mdler for å kunne gjennomføre sne oppgaver. Overforbruket kontrollutvalget har hatt 2010 relaterer seg hovedsak tl tlleggsoppgaver kontrollutvalget har bltt anmodet om av rådmannen og formannskapet knyttet tl Bakkebø gård samt sluttførng av arbedet knyttet tl selskapskontroll av UnnorAS. Vedtatte budsjett for 2011 v/nnebære at kontrollutvalget kke har økonom tl gjennomføre de oppgaver de er /ovpålagt og satt tl å vareta. Sekretaratsfunksjonen utgjør et fast honorar per år på kr ,- nkl. mva. På bakgrunn av kommunestyrets vedtatte budsjett for 2011 nnebærer det at utvalget bare kan bruke kr på regnskapsre vsjon, attestasjoner samt fo valtnngsrevsjon og selskapskontroll. Rogaland Revsjon har henhold tl stt budsjett medregnet 560 tmer knyttet tl regnskapsrevsjon, 10

11 attestasjoner og deltakelse kontrollutvalget. Det utgjør totalt kr nkl mva. Det nnebærer at kr kun dekker de lovpålagte oppgavene tl utvalget. Kontrollutvalget har henhold tl stt eget budsjettforslag for 2011 lagt tl grunn totale ramme på kr ,-, hvorav kr er satt av tl kontrooppgaver; herunder også sekretaratsfunksjonen. Kontrollutvalget mener at gransknngene som er bestlt for 2011 er vktge og må ferdgstlles. Det gjelder selskapskontroll av Da/ane Energ samt to fovaltnngsrevsjoner; Anskaffelser og Eendomsfotvaltnng og vedlkehold. Kontrollutvalget ber om at Rogaland Revsjon fortsetter arbeder med dsse. Det forutsettes at kommunestyret vedtar økonomske rammer for kontrollutvalget som gjør at utvalget er stand tl vareta sne oppgaver. Kontrollutvalget ber kommunestyret om en tlleggsbevlgnng på kr ,- for 2011 tl å kunne gjennomføre det arbedet utvalget er lovpålagt og satt tl å gjøre av kommunestyret. Vedtaket er enstemmg : Kontrolrapport skatteoppkreverfunksjonen Egersund kommune Forslag tl vedtak : 1. Kontrollutvalget har merket seg at konklusjonen kontronrapporten for 2010 fra Skatt Vest er at regnskapsførng, rapporterng av avleggelsen av skatteregnskapet er samsvar med gjeldende regelverk. 2. Kontrollutvalget ber om at admnstrasjonen følger opp de forbedrngspunkter tl nterne rutner som fremgår av kontrolrapporten 2010 fra Skatt Vest og som er meddelt brev av 9. jun 2010 og 3. februar 2011 tl skattekontoret. 3. Saken tas for øvrg t! orenterng, og oversendes formannskap og kommunestyre for vdere behandlng Kontrollutvalget Møtebehandlng: KIRSTI B. SVALESTAD (AP) fremmet følgende forslag: I punkt 2 tas nn følgende setnng; Kontrollutvalget er orentert om at det er en rådmannsgruppe som arbeder for å få på plass en ordnng for å vareta arbedsgverkontrollfunksjonen Voterng: Forslag tl vedtak med tllegget fra Krst B. Svalestad enstemmg vedtatt. KON-012!11 Vedtak: 1. Kontrollutvalget har merket seg at konklusjonen kontrolrapporten for 2010 fra Skatt Vest er at regnskapsførng, rapporterng av avleggelsen av skatteregnskapet er samsvar med gjeldende rega/verk. 2. Kontrollutvalget ber om at admnstrasjonen følger opp de forbedrngspunkter tl nterne rutner som fremgår av kontrollrapporten 2010 fra Skatt Vest og som er meddelt brev av

12 Saken tas tl orenterng Forslag tl vedtak : : Selskapskontroll UnnorAS Vedtaket er enstemmg. vdere behandlng. 3. Saken tas for øvrg tl orenterng, og oversendes formannskap og kommunestyre for arbedsgverkontrollfunksjonen Innkallng tl Nr Dok.lD Dok.dato AvsenderlMottaker Tttel Sakene legges frem uten nnstllng/merknad fra admnstrasjonen. Referatsaker som legges frem for utvalget : : Referatsaker tl kontrollutvalgets møte Vedtaket er enstemmg. som åpner for at selskapskontroll kan gjennomføres. KON Vedtak: Forslag tl vedtak enstemmg vedtatt. Voterng: Saken tas for øvrg tl orenterng Saken tas for øvrg tl orenterng. Kontrollutvalget regstrerer at det er satt gang flere postve prosesser Unnor AS. Kontrollutvalget ber kommunestyret vurdere å be om vedtektsendrng Unnor AS som åpner for at selskapskontroll kan gjennomføres. KIRSTI B. SVALESTAD (AP) fremmet følgende forslag: Møtebehandlng: Kontrollutvalget er en rådmannsgruppe som arbeder for å få på plass en ordnng for å vareta 9. jun 2010 og 3. februar 2011 tl skattekontoret. Kontrollutvalget er orentert om at det 1. Kontrollutvalget ber kommunestyret vurdere å be om vedtektsendrng Unnor AS 2. Kontrollutvalget regstrerer at det er satt gang flere postve prosesser Unnor AS. 3. Saken tas for øvrg tl orenterng. 1 11/9450 I Dalane Mljøverk IKS representantskapsmøte 2 11/4088 I Havnevesen havnestyremote Egersund Møtennkallng tl 12

13 Kontrollutvalget Møtebehandlng: Voterng: Det fremkom kke forslag tl vedtak KON Vedtak: Det ble kke fattet vedtak saken : Spørsmållorenternger kontrollutvalgets møte Sporsmållorenternger møtet : Kontrollutvalget Møtebehandlng: Sak 1) Status regulerngspanarbedet knyttet tl Hemen på Bakkebø Plansjef Dag Kjetl Tonhem orenterte om status kommuneplanarbedet for området Slettebø, som Hemen er en del av. Planarbedet har tatt lenger td enn forutsatt som følge av begrensede ressurser på planavdelngen, samt at avklarng av bevarngsverdge bygg. Det arbedes for at planen kan vedtas av kommunestyret etter sommeren. Sak 2) Byggesaksbehandlngen knyttet tl lelghetsbygget ved Lundeåna Bo og servcesenter. Byggesakssjef Jarle VaNe orenterte om byggesaksbehandlngen av lelghetsbygget Bøckmansbakken/Møllegaten. Utvalget fkk forelagt regulerngspanen, tegnnger av bygget. En nabo har klaget byggevedtaket nn for Fylkesmannen. Klagen er kke avgjort. Utvalget fkk utlevert kommentarer fra klager tl Fylkesmannen, samt kommunens besvarelse. Sak 3) Neste møte kontrollutvalget Sekretaratet har problemer med å kunne delta på neste møte Det foreslås at møtet fremskyndes tl 1. jun Kontrollutvalget den 9. jun Voterng: Endrng av møtetdspunkt enstemmg vedtatt KON-015!11 Vedtak: Neste møte Kontrollutvalget er 1. jun 2011

14

15 Egersund kommune Dato: Avdelng: Arkv: :FE-026, FA-S00, Enhet: Tl-&58 Saksbehandler: Arkvsaksnr.: Stllng: 09/1169 Telefon: Journalpostløpenr.: E-post: 11/15487 Saksframlegg poltsk sak Kontrollutvalgssekretaratet Ingrd Bergum Kontrollutvalgssekretær aje I Saksnummer Utvalglkomte Møtedato Kontrollutvalget Selskapskontroll av Dalane Energ IKS Sammendrag: Rogaland Revsjon IKS har gjennomført selskapskontroll av Dalane Energ IKS, vedlagt følger deres rapport av ma Det vses tl deres rapport, herunder deres konklusjon og anbefalnger. Saksgang: Kontrollutvalget skal rapportere tl kommunestyret om hvlke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av dsse. Forslag tl vedtak : Kontrollutvalget tar rapporten tl orenterng. Eventuell tdlgere poltsk behandlng: Ikke tdlgere behandlet. Gjeldende lovverk: Lov nr 107 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 77 nr 5: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med fo,valtnngen av kommunens eller fylkeskommunens nteresser selskaper m.m. Forskrft nr. 905 Forskrft om kontrollutvalg kommuner og fylkeskommuner. Kap. 6. Selskapskontroll 13. SeIskapskntroII Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltnngen av kommunens eller ylkeskommunens nteresser selskaper m.m. Kontrollutvalget skal mnst én gang valgperoden og senest nnen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestnget er konsttuert, utarbede en plan for gjennomførng av selskapskontroll. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestnget selv som kan delegere tl kontrollutvalget å foreta endrnger planperoden.

16 Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll. 14. Selskapskontrollens nnhold Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltnngen av eernteressene de selskaper som er omfattet av slk kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eernteresser selskaper gjør dette samsvar med kommunestyrets/fylkestngets vedtak og forutsetnnger (eerskapskontroll). Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltnngsrevsjon, jf. forskrft om revsjon kommuner og fylkeskommuner kap Rapporterng om selskapskontrollen Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres tl utvalget, herunder hvlket nnhold slk rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eerfunksjon, skal alltd gs anlednng tl å g uttrykk for stt syn på de forhold som omtales rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten. Med utgangspunkt planen for gjennomførng av selskapskontroll skal kontrollutvalget avg rapport tl kommunestyret eller fylkestnget om hvlke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av dsse. økonomske konsekvenser: Fremgår av saken. Alternatve løsnnger: Det fremlegges kke alternatver løsnnger Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tttel på vedlegg Selskapskontroll av Dalane Energ IKS - Egersund, 2011 Bjerkrem, Lund og Sokndal ma Journalposter arkvsaken kke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato AvsenderlMottaker Tttel 2 I Rogaland Revsjon IKS Selskapskontroll av Dalane Energ IKS - Egersund, Bjerkrem, Lund og Sokndal ma 2011 Parter Ingen. saken: 2 16

17 I Rogaland Revsjon IKS DAL /* UNDOG

18 styrng Rogaland Revslon 5<8 Rogaland Revslon IKS Selskapet synes å ha en tlfredsstllende kostnadseffektvtet. Det kommer godt ut ved sammenlgnng av avkastnng med energselskaper av samme størrelse nærheten. Selskapet opererer et område med tung topograf og det har avdelngskontorer alle eerkommunene. Dette er forhold som trekker kostnadseffektvteten ned. Det kan be- INNHOLD SAMMENDRAG Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, selskapet, eerre presentanter og admnstrasjonen eerkommunene. Rapporten er et offentlg doku ment og skal være tlgjengelg også for meda og andre nteresserte. Behovene varerer, men her er en leservelednng med to nvåer for hvor dypt rappor ten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og hørngsuttalelser 2. Hovedrapporten med nnlednng, faktabeskrvelse og urdernger, konklu sjoner og anbefalfnger samt vedlegg Dalene energ IKS ble opprnnelg stftet som en nterkommunal bedrft, og s den omdannet ht. lov om nterkommunale selskaper som kom Selskapets ho vedformål er produksjon, omsetnng og dstrbusjon av energ tl Dalane-regonen. Selskapets drft omfatter kraftproduksjon, kraftomsetnng og nettvrksomhet. Selskapet selger all sn produksjon tl løpende spot prser. Salg tl sluttbrukere er vderesalg av kraft som kjøpes fra NordPool va Lyse handel AS. Sluttbrukersalget skjer prmært tl lokale brukere. Drften representerer områder med ulke avkastnngsbegrensnnger som kraftproduksjon og kraftomsetnng (fr konkurranse og prsng ht. markedet) og nettvrksomheten (hvor avkastnngen er regulert av NVE). Eerne har lagt seg på å ta ut 50 % utbytte av årsresultatet for konsernet ammenarag 4 Hrngsuttale1ser Selskapets kommentarer Eernes kommentarer 7 2 Det har vært arbedet med fremtdg organserng av selskapet/omdannng fra 11<5 tl AS. I denne modellen vlle Dalane Kraft AS bltt en del av det nye aksjeselskapet. I 2010/2011 ble organserng/omdannng av selskapet behandlet av kommunestyrene eerkommunene. Tre av kommunene gkk nn for omdannng under vsse forutset nnger. Sokndal gkk kke nn for omdannng. Selskapet vl da alle fall nntl vdere bestå som et IKS. Generelt anbefales det aksjeselskapsformen for selskap som skal ta rsko og operere et marked. Men selskapsformen er et poltsk valg. Rapporten Innlednng Formål og problemstllnger Vurderngskrterer og metode Faktabeskrvelse og vurdernger Generelt om selskapet Selskapet og oppfølgng Status på godt kommunalt eerskap Konklusjoner og anbefalnger Styrngen av selskapet Eernes oppfølgng av selskapet Anbefalnger 31 Vedlegg 22 Bakgrunn for kontrollen Bakgrunnen for selskapskontrollen er planer for selskapskontroll vedtatt av kommune styrene eerkonununene. Metode Denne selskapskontrollen er gjort overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomførng av selskapskontroll 77 og 80, samt forskrft om kontrollutvalg 13 og 14. Selskapskontrollen bygger på nformasjon fra styret og daglg leder samt åpne klder, herunder foretaksregsteret mv. V har dessuten benyttet nformasjon fra eerre presentanter og kommunenes admnstrasjon. Resultatene fra vår kontroll kan oppsummeres slk: Styret har sørget for en forsvarlg forvaltnng av selskapet (eernteressene). Styrngen av selskapet følger lovregler, vedtekter, strateger og nærmere krav som eerkommu nene måtte komme med vedtatte saker. DAL.4N5 ENERGI u<s FJGER$UND. BJERKREIM, LUND OG SOKNDAL DALANE ENERGI les -4- EIGERSIIND, SIERKREIM, LUND OG SOKND,4L

19 Rogaland Rasjon les Rogaland Renlajon les - EIGEESUNO, merkes at avkastnngen er noe lav når det tas hensyn tl markedsverden av selskapet men dette forholdet vl nok kunne være tlsvarende for andre mndre energselskaper. Selskapet har stor grad eksponert seg bort fra fnanaell markedsrsko. Utbyggngsr skoen og den poltske rskoen mht. rammebetngelser følges opp lepende. Selska pet har foretatt rsko- og sårbarhetsanslyser ht. lovregler og de arbeder nå med en revderng ht. NyE sn nye veleder. NyE felger ved tlsyn jevnlg opp energselska penes rsko- og sårbarhetsanslyser. V har kke noe å bemerke tl selskspets rutner og prakss som gjelder lovregler om of fentlge anskaffelser og offentlghet. Det samme gjelder selskapets håndterng av etkk, arbedsmljø og mljøvern. speselt å påpeke tl styrets forvaltnng av selskapet V kan denne forbndelse el lers vse tl de nye habltetsreglene som trer kraft etter neste kommunevalg. Re presentantskapets leder sne verv og funksjoner styret tl morselskap og dattersel skap ber vurderes nærmere. Særlg for å avklare mulge rollekonflkter. Godtgjerel sen tl representantskapet ber fastsettes og utbetales av eerkommunene. Anbefalnger som gjelder selskapet Alle styremedlemmer ber sørge for å regstrere seg KS stt styrevervregster. Det er kun et av syv faste styremedlemmer som er regstrert KS stt styreververegster. Selskapet ber vurdere om det er behov for å tegne styreforskrng for styremed lenunene (det ekonomske ansvaret). Selskapet bør vurdere en hyppgere oppdate rng av sne rsko- og sårbarhetsanalyser. Representantskapet utever sn myndghet tråd med lovregler og vedtekter. Det fore tas av eerne ngen spesell oppfelgng forhold tl utvklng sv selskapets tjenestespek ter. Selskapet og datterselskapet drver mdlertd kun med energ (kjernevrksomhe ten). Det er tllegg foretatt mndre nvesternger vndkraft og bredbånd. Vndkraft kan for øvrg også anses for å lgge nnenfor kjernevrksomheten. Det er kun Egersund som har utarbedet en fullstendg eerskapsmeldng dvs, med generelle eerstrateger. Lund har også eerskapsmeldng, men uten generelle eer skapsstrateger. Representantskapet har 2008 bestemt at et forslag tl felles eerstrateger skal utarbe des. Det endelge forslaget vl matte komme tl behandlng komnunestyrene. Våre anbefalnger er som følger: Anbefslnger som gjelder eerstrateg og eerstyrng Kommunene bør utarbede en eersoapsstrateg for selskapet. Det anses mest prak tsk at denne eerskapsstxategen utarbedes et samarbed med alle eerkommune ne. Representantskapet har satt gang et arbed med forslag tl felles eerstrateger. Dette arbedet ber fortsette. Bjerkrem og Sokndal bør utarbede eerskapsmel dnger. Det anbefales at dsse kommunene hvert år avsetter et møte hvor det er en sak om gjennomgang av sne selskaper. Bjerkrem, Lnnd og Sokndal bør vurdere nærmere hvlken grad de skal ta med generelle eerstrateger sne eerskapsmel dnger. V anser at det her bør forelgge alle fall en del grunnleggende og overordnede prnspper for deres eerstyrng. Kommunene bør sørge for oblgatorsk opplærng av folkevalgte eerrepresentanter. Anbefalnger som gjelder habltetsforhold mv. På generelt grunnlag ber det vurderes bruk av valgkonté hvor også en formell vurderng av habltet og kompetanse nngår. Egersund har høsten 2010 selv tatt ntatv tl å gjøre dette for sne selskaper. Det understrekes her at v kke har noe DALANE ENERGI les -5- EIGERSUNO, 5JERIGZEIM, LUND OG SOKNDAL DALANE ENERGI les - 5JERKREIM, LUNO OG SOENDAI.

20 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon 1KS RAPPORTEN HØRI NGSUTTALELSER SELSKAPETS KOMMENTARER V mottok selskapets kommentarer Har med nteresse lest en fyldg og god rapport. Den er ryddg og for leser nformatv. Styret kan leve godt med de anbefalnger som er lstet punkt EIERNEs KOMMENTARER V har llfåttfølgende konzmentarrfra eerrepresentanter. Egersund kommune Er stor grad en gre rapport og har kke så mange særsklte kommentarer å komme med. Men kan pressere at Egersund kommune er eng at v må fortsette arbedet med felles eerstrateg. Kan også utdype vdere angående punktet om bruk av valgko mte. I denne forbndelse har ordfører Egersund kontaktet de tre andre ordførerne og bedt dem vurdere å løsrve valg av styremedlemmer tl våre felles ede selskaper, der blant Dalane Energ, fra den ordnære vervfordelng/kabal etter valget og heller bruke valgkomteer som arbeder etter klare retnngslnjer for å velge styremedlemmer som kompletterer hverandre, slk at en får et mest mulg kollegalt og kompetent styre for selskapet. Ellers har Egersund kommune tatt tl orde for å størst mulg grad følge anbefalnger fra KS eerforum med tanke på ryddg og profesjonelt eerskap. I så måte er v eng at representantskapets leder sne verv og funksjoner styret tl morselskap og dattersel skap bør vurderes nærmere. Egersund kommune har også tatt opp problemstllngen med hvem som utbetaler godtgjørsel tl representantskapsmedlemmene med de andre eercommunene. Det fo relgger, lkhet med hørngsutkastet, anbefalnger fra departement og KS eerfornm om at det er eer og kke selskapet selv som bør utbetale godtgjørsel, da en bør ha et klart defnert sklle på at styremedlemmer representerer selskapet, mens representant skapsmedlemmene representerer eerne. Den klare tlbakemeldng fra mnst en av de andre eerkommunene er at dette kke er aktuelt før selskapet som revderer oss og som v også er eer, Rogaland Revon, praktserer de samme førngene. Egersund kommune er utgangspunktet enge at godtgjørselen tl representantskapet bør fast settes og utbetales av eerkommunene. DALANE ENERGI 11<5-7- EIGERSUND, 5JERKREIM, LUND OG SOKNDAL DALANE ENERGI 11<5-8- EIGERSUND, BJERICREIM, LUND OG SOXNDAL

21 Rogaland Ravslon 11<5 Rogaland Ravnjon 1<5 Oalane energ IKS aner et nterkommunalt nalnkap skal ha en nelnkapnavtale. Oenne avtalen er han nenkapet kah ved tekter, men nelnkapetn vedtekter dekker kravene tl nnholdet len selskapnavtale tht. 11<5-lovens FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunnen for selskapskontrollen er planer for selskapakontroll vedtatt av kommune styrene eerkommunene. Formålet med selskapskontrollen av Dalane energ IKS, er både en ordnær kontroll med forvaltrtngen og utøvehen av eernteressene selskapet (eerskapskontroll) samt en analyse av utvalgte forhold knyttet tl selskapets drft og utvklng (forvaltnngsre vsjon). Det framgår av kontrollutvalgenes bestllng at følgende problemstlhnger skal besva res: Hvordan er selskapet styrt og hvordan er eernes oppfelgng av selskapet lagt opp bl.a. forhold tl utvklng av selskapets tjenestespekter? Hvor kostnadseffektvt drves selskapet, f.eks. sett forhold tl lgnende selskaper? Hvlket system har selskapet for styrng av rsko? Hvordan følger selskapet opp lovregler om offentlge anskaffelser og offentlghet? Hvordan håndterer selskapet etkk, arbedsmljø og mljøvern? Mandat for gjennomførng av kontrollen er vedtatt av kontrollutvalgene alle eerkommunene. Selskapskontrollen omfatter selskapet og helede datterselskaper. Når det gjelder be handlng av andre datterselskaper og tlknyttede selskaper vl dette utgangspunktet begrense seg tl en kort redegjørelse av de respektve selskap, samt en vurderng av hva som er gjort med hensyn tl eeroppfølgng av dsse VURDERJNGSKRITERIER OG METODE Denne selskapskontrollen er gjort overensstemmelse med kommunelovens regler om gjennomførng av selskapskontroll H 77 og 80, samt forskrft om kontrollutvalg fu 13 og 14. navn Det presseres at selskapskontrollen er en vurderng av om vrksomheten styres etter eernes formål. Dette nnebærer at kontrollen begrenser seg tl en vurderng av om e erne har etablert tlfredsstllende rammer for styrng og at vrksomheten faktsk opere mr tråd med formålet. Med urmtak for de spesfserte problemstllnger, faller således en materell vurderng av selskapets organserng, drft og funksjon utenfor denne kontrollen. Som en del av eerskapskontrollen har v også sett på kommunenes eerskapsmeldng er og de rutner som er etablert forbndelse med dsse. Rapporten bygger på nformasjon fra styret og daglg leder samt åpne klder, herunder foretaksregsteret mv. V har dessuten benyttet nformasjon fra eerrepresentanter og kommunenes admnstrasjon. Den samlede dokumentasjon om selskapet mottatt fra eerkommunene, styret og dag lg leder er tatt med dokumentlste vedlegg. Som det fremgår av rapporten vl det enkelte steder presenteres nformasjon om sel skapet, styret og admnstrasjon med detsljerngsnvå som går utover nformasjon om den rene eerstyrngen. Når dette lkevel presenteres er det som bdrag tl et helhetsbl de som gjen er av sentral verd for vurderng av eerstyrngen selskapet og om denne fungerer prakss. Informasjonsnnhentngen og vurderngen denne kontrollen er hovedsak gjort med utgangspunkt følgende klder: Lov om nterkommunale selskaper (IKS-loven) Vedtekter (selskapssvtale) 1 for Dslane energ 11(5 Kommunenes eerskapsmeldnger Vedtak og førnger o.l. gtt av kommunene om eerstrateg for selskapet Energloven med forskrfter Reelle hensyn og antatt god prakss KS Anbefalng om eerskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper Hovedfokus rapporten vl være på negatve funn. Selskapskontrollen har utgangspunktet en bred tlnærmng og søker å fange opp flest mulge problemstunger relatert tl eerskapsoppfelgngen. Utover dette vl kontrollen kke gå dybden, men heller dentfsere problemstlnger som senere kan bl gjen stand for ytterlgere undersøkelser. De tpesfserte problemstllnger bestllngen blr vurdert speselt. Det som gjelder offentlge anskaffelser, offentlghet, etkk, srbedsml je og mljøvern er forutsatt kontrollert på et overordnet nvå. Vår samlete vurderng er at metodebruk og kldetlfang har gtt et tlstrekkelg grunn lag tl å besvare kontrollens formål og de problemstllnger kontrollutvalgene vedtok. OALANE ENERGI IKS -9- EIGERSUNO, 5JERKREIM, WNO OG SOKNO,4L DALANE ENERGI IKS 10- EIGERSuN0, BJERKREIM, LUNO OG SOKNOAL

22 - Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS -Ar - tede selskaper følger formålet av den vrksomhet som drves, dvs, enten energformål eller bredbåndsformål. Bakgrunnen for opprettelsen av Dalane Kraft AS var at Dalane energ IKS sne eere ønsket å begrense eernes rsko ved nye utbyggngsprosjekter ved å legge slke utbyggnger et eget selskap med begrenset ansvar (aksjeselskap) GENERELT OM SELSKAPET Dalene energ IKS ble opprnnelg stftet som en mterkommunal bedrft, og s den omdannet ht. lov om nterkommunale selskaper som kom Selskapets ho vedformål er produksjon, omsetnng og dstrbusjon av energ tl Dalane-regonen. Det kan delta andre selskaper nnenfor rammen av stt formål. 2 Dalane energ IKS ees av kommunene Egersund, Sokndal, Lund og Bjerkrem. Selskapets hovedkontor er E gersund kommune, mens det er avdelngskontorer de tre andre eerkommunene. Organserng av selskapet (konsernet) med tlknyttede selskaper er følgende: Det har vært arbedet med fremtdg organserng av selskapet/omdannng fra IKS tl AS. I denne modellen vlle Dalane Kraft AS bltt en del av det nye aksjeselskapet. I 2010/2011 ble organserng/omdannng av selskapet behandlet av kommunestyrene eerkommunene. Tre av kommunene gkk nn for omdannng under vsse forutset nnger. Sokndal gkk kke nn for omdannng. Selskapet vl da alle fall nntl vdere bestå som et IKS. I det vdere tar v for oss nsorselskepet Dalane energ IKS, men det helede datterselskapet Dala ne Kraft AS vl være omtalt for seg enkelte steder. For en del forlsold vl v se på konsernet som helhet. Fgur Dalane energ IKS Morselskap, datterselskap og tlknyttede selskaper D.1ane Energ IKS DalaneKraftAS DalaneVndAS DalaneBrebandAS [ Eerandel 100% Eerandel50% Eerandel3l,78 % StølskraftAS Eemndel 50% J Vkeså Eerandel 50% J Eersndel5O% l SELSKAPET - STYRING OG OPPFØLGING Dette er basert på oppstartsmøte med selskapet egenerklærng fra styret, egenerklærnger fra eerne (representantskapsmedlesnmene), spørreskjema tl selskapet, spørreskjema tl kommune nes admnstrasjon, løpende avklarnger med selskapet sanst gjennomgang av åpne klder SELsKAPsF0RH0LD Selskapaforhold gjelder prnsppet alle forhold ved styrngen av selskapet, men v velger her å dele dette vdere opp ht ma for ordnær selskapskontroll og de spesf. serte problemstffngene kontrollen. Våre vurdernger av styrng gjelder alle forhold. STYRING AV SELSKAPET Selskapets formål fremkommer av vedtektene. Samtlge forhold rundt regstrerng og etablerng av selskapet er orden. Daglg leder har bekreftet at selskapet drver tråd med vedtektene. Konsernet består av morselskapet Dalene energ IKS og det helede datterselskapet Da lane Kraft AS. Det er tllegg fem tlknyttede selskaper. Den bokførte egenkaptal av konsernet er ved utgangen av 2010 på 182 mlloner kroner. Selskapet selv anslår ver den av konsernet tl 528 mlloner kroner (aprl 2011, netto verd). 3 Det er 67 årsverk konsernet Det er ngen ansatte datterslskapet. Selskapets strateger fremkommer av styrets meldng tl eerne som selskapet utarbe der hvert erde år. Dsse strategene mplementeres og oppdateres de årlge budsjet ter og økonomplaner. Det er utarbedet styrenstruks og årlg arbedsplan for styret Styret foretar årlg egenvurderng på det sste styremøtet året. Det er løpende kontakt mellom styreleder og daglg leder. Dalane Kraft AS ble stftet Selskapets formål er utbyggng av vannkraft og produksjon av elektrsk kraft. Selskapet kan delta andre selskaper. For de fem tlknyt V har tatt med hele selskapets formål vedlegg. Verdvurderngene for kjemevrksomheten er basert på NVE sn beregnngsmetode (for nettet) og Pareto sn bransje. analyse (for produksjonsanteggene). Våre vurdernger av styrngen av selskapet V har ngen særsklte kommentarer tl den formelle styrngen av selskapet. Styret har sørget for en forsvarlg forvaltnng av selskapet (eernteressene). Styrngen av selska pet følger lovregler, vedtekter, strateger og nærmere krav som eerkommunene måtte DALANE ENERGI 11<5.j1. EIGERSUND, 5JERKREIM, LUND OG SOKNDAL DALANE E1 lergi 11<5-12- EIGERSUND, BJERKREIM, LUND OG SOKNDAL

23 Rogaland Revsjon 1<8 Rogaland Revsjon IKS og DALANE ENERGI IKS -13- EIGERSUND, BJERKREIM, LUND OG SOKNDAL DALANE ENERGI IKS -14- EIGERSUND, 5JERKREIM, LUND OG SOKNDAL komme med vedtatte saker. V har sett på samtlge referater (protokoller) fra styremø Det er kke avdekket ansettelses- leverandør- eller andre kommerselle forhold tl nærstående ter peroden av ansatte eller styret OPPFØLGING AV EIERSKAP ANDRE SELSKAPER Strateger og retnngslnjer for datterselskapet og de tlknttede selskaper avklares /rapporteres fortøpende tl styret Dalane energ 11(5. Hovedstyret behandler større saker vedrørende datteraelskapet for å føre kontroll med hva datterselskapet drver med. AVTALEMEssIGE FORHOLD Det er kke avdekket forhold som tlser manglende overholdelse av avtalemessge for plktelser. Ifølge daglg lecr har selskapet kke uoppgjorte erstatnngs- eller margeskrav. Selskapets forskrngsanlggender er orden og betalt. Det er kke tegnet styreansvarsforskrng. FORPLIKTELSER OVENFOR OFFENTI IGE INSTANSER Selskapet har kke uoppgjorte krav tl offentlge nstanser. Ifølge daglg leder overhol der selskapet øvrge offentlge pålegg og formelle krav tl drften. JURIDISKE FORHOLD Det er kke avdekket forhold som vser at selskapet har pågående eller potenselle tvs ter for domstolene. Selskapet har vassdragsrettgheter som gjelder rett tl utbyggng l-iellelandsvassdraget. Det er kke hjemfall på dsse rettghetene (hjemfall gjelder kke selskaper hvor det offentlge eer mer enn 2/3). NÆRsTÅENDE FORHOLD, HABILITET OG INTERN PRISING Om rthabltet for selskapets ansatte og medlemmer av selskapets styrende organer gjelder kommuneloven 40 nr. 3 tlsvarende. Det vses tl IKS-lovens 15. Selskapet er dermed omfattet av forvaltnngsloven, jf. lovens 1, og habltetskravene lovens 6. Dette anses å gjelde selv om selskapet drver med nærng. 4 Det er gtt førnger for habltet etske retnngslnjer. Selskapet opplyser at den enkel tes habltet blr vurdert konkret forhold tl aktuelle saker. Daglg leder og medlemmer av styret - medlemmer av representantskapet - har ng en oppgaver eller avtaler med selskapet (utover sn stllng og sne verv). De har heller ngen lån aller lgnende gtt av selskapet Representantskapets leder er styreleder dat terselskapet. Han er også observatør morselskapets styre. Det er lovbestemmelser om nærstående parter aksjelovens 3-8. Aksjeloven gjelder for Dalane Kraft AS (datterselskapet). Morselskapet her er et IKS. Et morselskap skal normalt lkevel kke vurderes ht. aksjelovens 3-8. De avtaler som her forelgger er kke av en slk type eller størrelse at de skal vurderes ht. aksjelovens 3-8. Transaksjoner mellom selskaper samme konsern (dvs, mellom morselskapet og dat terselskapet) skal grunnes på vanlge forretnngsmessge vlkår og prnspper. Vesent lge avtaler mellom konsernselskaper skal forelgge skrftlg. Det vses tl aksjelovens 3-9. V har sett på avtalen som gjelder mellom Dalane energ EKS (morselskapet) og Dalene Kraft AS (datterselskapet) hvor det fremkommer hvordan prsngen mellom dem foretas. Dette gjelder salg av regnskaps- og admnstratve tjenester, teknsk bstand og øvrge tjenester fra morselskapet tl datterselskapet. Transaksjonene blr beregnet etter faste prser for Ijenestene og ellers etter faste tmeprser. For 2010 var det totale beløpet på 4,5 mlloner kroner. Selskapet opplyser at beløpet var speselt høyt det året pga. omfattende utbedrngsarbeder ved kraftstatonen på Lndland. For transaksjoner mellom selskaper og tlknyttede selskaper er det kke lovkrav om at avtalene skal grunnes på vanlge forretnngsmessge vlkår og prnspper, men avtale ne er nå prnsppet mellom to uavhengge parter. Ved dsse avtalene kan det lkevel tenkes at en den ene avtaleparten har fått gjennomsag for en avtale som er ugunstge for den andre avtaleparten (og dermed også dette selskaps eere mv). V har sett på de avtaler som gjelder mellom Dalane energ IKS og de tlknyttede selskapene hvor det fremkommer hvordan prsngen mellom dem foretas. Dette gjelder fre avtaler med salg av forskjellge typer tjenester fra Dalane energ EKS tl de tlknyttede selskapene. Transaksjonene blr beregnet etter faste prser for Ijenestene og ellers etter faste tmeprser. For 2010 var det totale beløpet for alle avtalene på drøyt en mllon kroner. Våre vurdernger av nærstående forhold, habltet og ntern prsng V har ngen særsklte kommentarer tl nærstående forhold, habtet og ntern prsng. Dette praktseres av selskapet ltt. lovregler. Representantskapets leder sne verv og funksjoner styret tl morselskap og datterselskap bør mdlertd vurderes nærmere. Iht. KS Eerforum sne anbefalnger (nr 7) bør kke leder av representantskapet stte som observatør styret IKS er da dette er en uheldg sammenblandng som kan svek ke tllten tl representantskapet som opptrer på vegne av eerne. Det samme vl da kunne gjelde når representantskapslederen er styreleder datterselskapet. Når det gjelder salg mellom morselskap og datterselskap kan det ellers understrekes at det er de samme eerne begge selskapene. Det vl da uansett kke være eere som her blr fordelsbehandlet framfor andre eere. V kan her vse tl Forvaltnngsloven nsed konsntentare? (Woxholt Gyldenlag 1999) sdene 4748.

24 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS OFFENTLIGt ANSKAFFELSER Selskapet er omfattet av lovregler om offentlge anskaffelser, jf. lovens 2 og dernest forsynngsforskrften 1..2 (jf. også 4-b) og 1-3 (elektrstet). Selskapets større kjøp av varer og Ijenester skal da kunngjøres tråd med lovreglene. Forsynngsforskrften har kke så strenge regler som den ordnære anskaffelsesforskrften (den klassske an skaffelsesforskrften).s Selskapet opplyser at de følger lovregler om offentlge anskaffelser. V har sett på sel skapets rutner på området. Selskapet har utarbedet en nnkjøpsrutne. Dette er en nnkjøpsrutne som også tar for seg regelverket om offentlge anskaffelser. Den vesent lgste del av selskapets nnkjøp foretas gjennom ramneavtaler som er nngått ved nn kjøpssamarbed med Lyse Infra AS, Klepp Energ AS og Jæren Everk (kommunalt fore tak Hå). Dsse rammeavtaleng er nngått etter anbudsnnhentng ved hjelp av Sellhca. V har tatt med nformasjon om Sellhca vedlegg. Selskapet har sden 2008 benyttet Sellhca for nnkjøp over terskelverdene forsy nngssektorene, og vl framover benytte dette systemet for alle nnkjøp der dette er hensktsmessg. Fra 2008 omfatter dette 6 kunugjørnger som er bltt forelagt oss. Gjennomførng av større nnkjøp men mndre enn terskelverder Selskapet opplyser at nnkjøp gjennomføres på ulke måter, avhengg av type og årsak. Våre vurdernger av selskapets praktserng av lovregler om offentlge anskaffelser V har ngen merknader tl selskapet sn praktserng av lovregler om offentlge anskaf felser. Selskapets anskaffelser anses å bl gjennomført tråd med lovregler. OFFENTLIGHET Selskapet er offentlg heled, men den konkurranseutsatte delen av vrksomheten er størst. Monopolvrksomheten (nettdrften) er på rundt 40 % (noe varerende avhengg av kraftprser det enkelte år). Selskapet anses da kke å være omfattet av lovregler om offentlghet, jf. lovens Selskapet opplyser at det er grunn tl å anta at selskapet kke er omfattet av loven. Så langt har selskapet lkevel valgt å følge offentlghetsloven med offentlg nnsyn post journalen for dokumenter som kke er speselt unntatt offentlghet. Selskapet har også egne nettsder på nternett. Det er her fyldg nformasjon om selskapet og dets vrk somhet. Våre vurdernger av selskapets praktserng av lovregler om offentlghet V har ngen merknader tl selskapet sn praktserng av lovregler om offentlghet. Sel skapet praktserer lovreglene selv om det kke er omfattet av loven. V mener også at offentlge selskaper bør følge loven så fremt det kke er speselle grunner tl noe annet. Daglg leder beskrver rutnene slk: Er det supplerng/utvdelse av bestående anlegg, er det ofte hensktsmessg å kjøpe fra den som leverte anlegget. Er det komponenter som det haster med å få erstattet, fo retar man gjerne en forespørsel tl aktuelle leverandører, der leverngstd kan være av gjørende. For graveljenester nngås det rammeavtaler etter forespørsel hos aktuelle entreprenører. V har som regel avtaler med to entreprenører. Dette gr god fleksbtet og beredskap dersom v har behov for maskner akutte tlfeller. For mndre byg nngsmessge arbeder nnhentes det prser hos lokale frmaer. For nnkjøp av nye bler utenom rammeavtaler, for eksempel lastebler, nnhentes det tlbud fra aktuelle leve randører. V har sett på den ovennevnte avtalen om nnkjøpssamarbed. Den omfatter også en anskaffelsesstrateg for hvordan nngåelse av rammeavtaler skal gjennomføres. V har vdere sett om det er klager på selskapet tl KOFA (Klagenemnda for offentlge anskaf felser). V fnner kke selskapet nevnt på KOFA sne nettsder. Dette gjelder bme morselskap og datterselskap. Srnrnynngsforskrften har høyere terskelverder for vare- og tjenestekontakter. Den er på 3,2 mlloner kroner. Det er samme terskelverder for bygge- og anlegskontrakter (40,5 mlloner krones). Foesynngoforskrtften nneholder kke krav om protokollførng (for kjøp mellom 100 og 300 tusen kroner). Det er heller kke her egne proseelyreregler for kjøp over 501) tusen kroner. For begge forskrtftene gjelder lkevel at enhver anskaffelse så langt mulg skal være basert på konkurranse uansett hvlken aaskaffelsesprosedyre som følges. ORGANIsAsJoN, MILJØ OG FREMTIDSUTSIKTER Organsasjon Det er ngen uavkarte ansettelsesforhold. Det er kke nngått bonusavtaler med noen av de ansatte. Etkk, arbedsmljø og mljøvern Selskapet har utarbedet etske retnngslnjer. De etske retnngslnjene tar bl.a. for seg habtet, nteressekonflkter og varslng om krtkkverdge forhold. Dalane energ IKS har utarbedet et HMS-system (HMS-håndbok). Håndboken tar for seg HMS verneorgansasjon og roller samt prosedyrer for HMS, meldng og vernerun de mv. I håndboken er det bl.a. lstet opp HMS-aktvteter tlknytnng tl det arbed som utføres av de ansatte selskapet. Selskapet har sst gjennomf4rt en arbedsmljøundersøkelse Ved en trvselsskala fra tl 10 (best) er gjennomsnttlg score 7,5. Selskapet er her delt opp 8 avdelnger og hvor scoren varerer mellom 6,8 og 8,1. Selskapet opplyser at det ble utarbedet og gjennomført en handlngsplan etter undersøkelsen. Dette var basert på de områdene som hadde lavest score. Det ble kke speselt fokusert på avdelngene som hadde lavest score. Det er 2010 ellers gjennomført en arbedshelseundersøkelse. Sykefraværet sel- V kan her vse tl Offestleglova med kommentarer (Berne/Hove Fagbokforlaget 2009) sdene V kan dessuten vse tl Energt Norge sto praktske håndbok osss loven. DALANE ENERGI IKS -25- EIGERSUND, BJERK.REIM, LUND OG SOKNL3/sL OAL/NE ENERGI IKS -16- E1GERSUND, BJERKREIM, LUNII OG SOKNDAL

25 Rogaland Revsjon 11<8 Rogaland Revsjon 11<8 EIGERSUND, -18- EIGEItSI.fNO, BJEftKREIM, LUNO OG SOKNDAL skapet er lavt. Det har lgget mellom 2 og 4 prosent de sste fre år. Selskapet drver kke vrksomhet som forurenser det yde mljø mer enn det som er vanlg for energsel skapes. Kommentarer tl selskapets årsregnskaper; V vl her kommentere nekkeltall for vrksomheten. vse selskapets drft og avkastnng enn selve åraregnskapet. 7 Nøkkeltallene er bedre egnet tl å Våre vurdernger av selskapets håndterng av etkk, arbedsmljø og mljøvern V har kke noe å bemerke tl selskapets håndterng av etkk, arbedsmljø og mljøvern. Selskapet har utarbedet etske retnngsnnjer. Det er også utarbedet et HMS-system og det er foretatt en arbedsmljøundersekelse av nyere dato. Ved arbedsmljøundersø kelsen har selskapet fulgt opp de områdene som hadde lavest score. For mljevern er det kke her speselle forhold som kan dekkes fram. Fremtdsutskter Selskapets drftsresultater avs:enger av framtdge kraftprser og NVE (Norges vass drags- og energdrektorat) sne regulernger (nettvrksomheten). Det er pr. dags dato kke økonomske forhold som tlser at drftsforutsetnngene bllr svekket. SELSKAPETS ARSREGNSKAPER V har sett på selskapets (konsernets) åvsregnskaper. Regnskapet føres etter regnskaps loven. Selskapenes (morselskapet og datterselskapet) nterne omsetnng og mellomvæ rende elmneres konaernregnskapet. Tlknyttede selskaper er ført opp dt. egenkap talmetoden regnskapslovens 5-17). Nedenfor følger hovedaterrelser og nekkeltall for konsernet de fre sste år. Tabell 1 Dalane energ IKS Hovedstørrelser og nøkkeltall for konsernet Klde: Tall fra selskapets årsregnskaper (tall I tusen kr) Resultatregnakap Drftsnntekter Drftsresultat Resultat før skatt Årsresultat Balanseregnskap Eendeler Egenkaptal Gjeld Nøkkeltall Resultatgrad 16,2 % 21,0% 17,5 % 10,5 % Lkvdtet 0,9 0,9 1,2 1,3 Soldtet 32% 32% 31% 29% Egenkaptal rentabltet 10,8 % 21,9 % 17,8 % 11,2 % Totalkaptal rentabltet 6,0 % 10,6 % 7,6% 5,1% V ser at åraresultatet og dermed avkastnngen (resultatgraden) gkk mye ned Ut fra selskapets årsberetnng 2010 er årsaken mndre nedbør hvlket reduserer nntek tene fra kraftproduksjonen. Drftsnntektene 2010 er mye større enn fjoråret. Dette skyldes økte nntekter fra kraftomsetnngen og nettvrksomheten. Men på grunn av at selskapet selv må betale mer for stt energkjøp og overferngstjeneater, ble lkevel re sultatet for dsse to områdene svakere enn året før. Sterk konkurranse presser marg nene på kraftomsetnngen og nettlee. Lkvdteten er på 1, Dette er ltt lavt men lkvdteten og lkvdtetsbehovet er noe som svnger gjennom hele året Egenkaptalandelen (soldteten) er på 29 % 2010 hvlket v anser for å være på det jevne. Det er tllegg ansvarlge lån tl eerkommune ne Bjerkrem og Sokndal på totalt 27,4 mlloner kroner. Dette kan ses å være en mel lomtng mellom egenkaptal og gjeld. Eerne har lagt seg på å ta ut 50 % utbytte av årsresultatet for konsernet For 2010 er styrets forslag å ta ut et utbytte tråd med dette. Forslaget er på 5,2 mlloner kroner hvlket er en del mndre enn de foregående årene pga. selskapets lavere årsreaulat. Det endelge utbytte fastsettes av representantskapet Utbytte tl eerkommunene for årene blr da samlet på ca 35 mllo ner kroner. Regnskapsmeasg status (resultater) 2011 Selskapet opplyser at status for de fre første månedene er bedret fra fjoråret Resulta tene synes å kunne bl bedre enn budsjettert og betydelg bedre enn Det er for konsernet budsjettert med et årsreaultat på 24,9 mlloner kroner Dette er 14,5 mlloner kroner mer enn det endelge åraresulatet V har vedlegg tatt med sel skapets kommentarer om status for de fre første måneder K0STNADSEFFEKTIvITET I kontrollut-valgenes bestlhnger er det bedt om en sammenlgnng (benchmark) med andre energselskaper. Dette gjelder sammenlgnnger som går på kostaadseffektvtet. Etter nærmere undersøkelser synes det vanskelg å fnne godt egnede sammenlgnnger som går på kostaadseffektvtet da det er så mange faktorer som må tas betrakt nng.n V velger da å se på bunnlnjen tl selskapet Kostaadseffektvtet vl slå ut der. NVE benytter DEA-analyser tl å fastsette nettselskapers nntektsrammer. Ved DEA analyser vl effektvteten bl vurdert. 9 Dalane energ IKS sn nettvrksomltet skller seg Dette gjelder størrelser for reonltatgrad (drftoresattat provent av drftsnntekter), lkvdtet (omlepomdler forhold tl kortsktg gjeld). noldtet (egenkaptalpeosent), egenkaptaleentabltet (drftsresnltat før skatt prosent av gjennom snttlg egenkaptal) og totalkaptaloentabltet (drftsreseltat ter skatt tllagt rerdekonnader prosent av gjennoossnttlg totalkaptal). I vedlegg har v tatt med en nærmere forklarng på dsse nekkeltallene. v har vedtegg tatt nsed selskapets kommentarer tl ssnsmenlgnngee om kostnadseffektvtet. ved DEA-analyser er effektvtet forholdet mellons onsatsfaktorbruk ved beste prakss og faktsk snoatsfaktorkrok. DALAf IE anergi les BJERR1tEIM, LUND OG SOKNOAL DALANE ENERGI les

26 Rogsand Revsjon 1K5 Rogelend Revsjon IKS kke her speselt ut Energ Norge mener at den DEA-modellen som NVE benytter, er bltt svært kompleks og vanskelg å forholde seg tl. Et forhold som trekker kostnadseffektvteten noe ned for Dalane energ 11<5 er avde lnger alle eerkommunene (avdelr gskontorer). Dette er mdlertd et poltsk valg. Det ble tatt med som et av vlkårene far etablerng av Dalane Elverk 1978, jf. pkt. 8 sammenslutnngsavtalen. Avdelngskontorene medferer ekte kostnader tl bygg og personell, men gr samtdg lokal servce og tlstedeværelse. I avdelngskontorene er det 20 ansatte og tre lærlnger (18 årsverk). De er noenlunde lkt fordelt mellom de tre kommunene. Sammenlgnnger med tlsv,,rende selskaper V vl her sammenlgne en del ekonomske nekkeltall ut fra selskapenes årsregnskaper. Det ses på selskaper som selskapet selv foretar sammenlgnnger med. Dette er selska per nærheten og selskaper med lgnende topografske forhold (Agder Energ AS og Haugaland Kraft AS). Sammenlgnngen gjelder gjennomsnttet for nekkeltall for de fem sste tlgjengelge offselle årsregnskaper dvs V tar kun med de nek keltall som gjelder lønnsomhet (avkastnng). Dsse tallene representerer kke drekte kostnadseffektvtet, men sammenlgnnger mellom selskapene kan g vsse ndkasjo ner på kostnadseffektvtet. Det er også dsse tallene som er mest nteressante for eerne da det er lennsomheten (avkastnngen) som gr grunnlag for utbyttsmulghetene. Tallene representerer også områder med ulke avkastnngsbegrensnnger som kraftproduksjon og kraftomsetnng (fr konkurranse og prsng ht. markedet) og nettvrk somheten (hvor avkastnrsgen er regulert av NyE). Det må også nevnes at selskaper som har en lav prsprofl naturlg nok vl redusere sne overskudd dersom lavere prser kke dekkes opp av et større volum. Ltt om selskapets marked og prser (og om NyE sn begrensnng for nettdrften) Selskapet selger all sn produksjon tl løpende spot prser. Salg tl sluttbrukere er vde resalg av kraft som kjøpes fra NordPool va Lyse handel AS. Sluttbruksrsalget skjer prmært tl lokale brukere. Selskapet har her en markedsandel på ca 90 %. Ved prsng en tl sluttbrukerne har selskapet flere prstlbud (fast prs, spotprs/nnkjøpsprs med et lte tllegg, og varabel prs). I tllegg kommer selskapets salg av nettlee ht. nettarffer styrt av NVE. NVE tldeler hvert nettsslskap en ramme for hvor store årlge nntekter (avkastnng) de kan ha (nn tektsrammen). Hvert år beregnes avvket mellom faktske tarffnntekter og årlg nn tektsramme, form av en mer/mndrenntekt. Dersom fakturert beløp er lavere enn nntsktsrammen oppstår det mndrenntekt og dersosn fakturert beløp er høyere opp står det mernntekt Dalane energ 11<5 har så langt opparbedet seg en mndrenntekt på 8,7 mlloner kroner. V kan her vse tl note 2 selskapets årsregnskap for Det te beløpet kan tas nn dersom markedsstuasjonen tllater det Tabel 2 økonomske nakketall for et utvalg energseskaper (gj.sntt ) Omsetnng gjelder kun 2009 (tusen kroner) Klde: Proff.no Omsetnng Resultatgrad EK evkastnng TK avkastnng Oalans Energ IKS ,2% 20,3% 8,2% Agder Energ AS ,8 % 41,5 % 13,9 % Hsuga land Kraft AS ,4% 14,6% 9,0% Klepp Energ AS ,7 % 6,9 % 5,2 % Lyse Energ AS ,4 % 41,7 % 12,8 % Jæren Everk KF ,5 % 5,4% 4,4% Kommentarer tl sammenlgnngen V ser at de to store selskapene har langt bedre avkastnng enn de små. Dette v stor grad skyldes en kombnasjon av volum og stordrftsfordeler. Ved sammenlgnngen med de tre andre selskapene kommer Dalane energ IKS godt ut Tallene må leses med forsktghet da det er flere forhold som påvrker størrelsene. Det te gjelder både ddn nevnte størrelse på selskapene samt topograf (eksempelvs vanske lge terrengforhold og spredt bebyggelse) det område selskapene opererer. I tllegg kan nevnes at eldre kraftverk som regel vl ha bedre resultater enn nye kraftverk da eldre anlegg større grad er nedskrevet (avkastnngen beregnes på en mndre kaptal). Det er altså flere strømprser tl sluttbrukerne og dsse prsene varerer gjennom året Det kan således være vanskelg å vte hvlket selskap og tlbud en sluttbruker er best tjent med. Selskapet opplyser at deres strømprser stor grad følger Lyses strømprser. Ut fra NVE sne statstkker over nettles skller kke selskapet seg speselt ut Våre vurdernger av selskapets kostnadseffektvtet (avkastnng) Selskapet synes å ha en tlfredsstllende kostnadseffektvtet Det kommer godt ut ved sammenlgnng av avkasnng med energselskaper av samme størrelse nærheten. Selskapet opererer et område med tung topograf og det har avdelngskontorsr alle eerkommunens. Dette er forhold som trekker kostnadseffektvteten ned. Det kan bemerkes at avkastnngen er noe lav når det tas hensyn tl markedsverden av selskapet (markedsverden vurderes tl rundt fre ganger egenkaptalen), men dette forholdet vl nok kunne være tlsvarende for andre mndre energselskaper. Selskapet skller seg kke ut ved NVE sne sammenlgnnger av effektvteten av nettselskaper (nettvrk somheter). Selskapet skller seg heller kke ut når det gjelder strømprser sllcr nettlee. STYRING AV RISIKO Det er mange typer rskoer som et energselskap må forholde seg tl. Dette gjelder grove trekk rskoer mht. markedsoperasjoner, fnansforvaltnng, drftsaktvtetsr, ut byggnger og rammebetngelssr. Energ Norge er en nteresse- og erbedsgverorgansasjon for energbedrftee og cc tlsluttet NHO. OALANE ENERGI IKS - Is - EIGERSIINO, 5JER KREIM, LIJNO OG SOKNOAL 0ALANE ENERGI 10(5-20- EIGERSUND, BJERRREIM, LLIND OG SOENOAL

27 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon 11(5 EIGERSUND, Dalane energ IKS har så langt mulg eksponert aeg bort fra fnanaell markedsrsko. Selskapet har kke noen handel kraftmarkedet ut over det som er nødvendg for salg tl egne kunder. Denne handelen utføres ht. avtale med Lyse Handel AS. Selskapet har kke noe engasjement fnansmarkedene, bortsett fra ordnære låneopptak tl flytende rente. Utvklngen rentenv. et følges fortlepende. I vedlegg har v tatt med selskapets kommentarer tl fnansell markedsrsko. Fnansell markedsrsko gjelder her både markedsoperasjoner og fnansforvaltnng. Selskapet bemerker ellers at store nvesternger medfører utbyggngsrsko (markedss tuasjonen fremover på noe lengre skt, hvlke kraftprser som oppnås og renteutvk lngen for lån). Selskapet trekker også rem poltsk rsko ved endrede og uforutsg bare rammebetngelser som kommer fra sentrale myndgheter, eksempelvs forhold mht skattebetngelser (grunnrenteskatten som har økt). Fnansdepartementet har nylg sendt ut et herngsnotat med forslag om en øknng av eendomsskatten (tl vertskommuner). Selskapet opplyser at dette forslaget vl ha lten betydnng for dem. Ved budsjett og økonomplaner vurderer selskapet ulke typer rskoer. Tsbel 3 Dslane energ IKS - Vurdernger av rslkoer ved budsjetter og ekonomlplaner Klde: Selskapets Budsjett økonomlplan Det vl alltd være uskkerhet knyttet tl utvklngen av prser, Inflasjon og rentenvå. Endret lnnslegspunkt har medført en betydelg skjerpelse for grunnrenteskatten. Dette gjelder to kraftstesjoner. Det blr dreftet om utbyggnger skal skje I morselskepet eller datterselskapet. Fnanserngsmessg er det gunstlgst å foreta utbyggnger morselskapet (bedre lånebetlngelser), men organlsasjonsmessg (og rslkomessg) er det ryddgst å foreta utbyggnger I dattemelskapet. (Vår kommentar: Poenget med datterselskepet er å foreta utbyggnger med lavere rsko for hele selskapet (konsernet) og eerkommunene da datterselskopet er et aksjeselskap. Rskoen er ut gangspunktet begrenset tl aksjekaptalen som er på 3,a mlloner kroner.) Uskkerhet omkrng framtdge remmebetngelser gjør at beslutnnger om utbyggnger kan bl utsatt. Selskapet vl kke rskere at en begynner for tdlg eller bygger et anlegg som kan falle uheldg ut forhold tl fremtdg regelverk for el-sertfkater eller sketteregler. Selskapet mener at den poltske rskoen (rammebetngelsene) kan anses som største rskoen I forbndelse med nvesternger nye anlegg. Kraftomsetnngen og krafthandel kan nedfere svært høy rsko, og det er vktg å vurdere hvor stor rskoen ønsker å utsette seg for, og hva en eventuelt kan gjare for I begrense rskoen. Selskapet har besluttet at en Ikke ønsker å eksponere seg for stor rsko, men kun selge kraft tl sluftkunder I forsynngsområdet I nært samarbede med en annen akter som serger for kraftopp deknngen og tar den vesentlgste del av rskoen ved handel kraftmarkedet. Dette medfører mdlert 1t sten avstår fra mulgheten tl å oppnå større fortjeneste ved å handle kraftmarkedet, men rskerer kke store tap og har kke behov for å bygge opp kompetanse på krafthandel. Selskapet har et nært samarbed med Lyse Netthandel AS, der dette selskapet har hatt ansvaret for kraftoppdeknngen for Delane energ IKS. Rsko- og sårbarhetsanalyser Energselskaper skal foreta rsko- og sårbarhetsanalyser (såkalte ROS-analyser). Det vses tl lovregler (beredskapsforskrften). Selskapet opplyser at ROS-analysene og be redskapaplanen sst ble oppdatert 2005/2006. Med bakgrunn den nye Velednng tl forskrft om beredskap kraftforsynngen fra NVE, arbeder nå selskapet med en re vderng av ROS-analysene og beredskapsplanen. NyE foretar jevnlg tlsyn av at det forelgger tlfredsstllende ROS-analyser og bered skapsplaner hos energselskapene. NVE hadde sste tlsyn hos Dalane energ 11(S så langt tlbake som 1998, men de hadde 2005/2006 en skrftlg revsjon forbndelse med selskapets oppdaterng. Våre vurdernger av selskapets styrng av rsko Selskapets styrng av rsko og rskovurdernger anses tlfredsstllende. Selskapet har stor grad eksponert seg bort fra fnansell markedsrsko. Utbyggngarskoen og den poltske rskoen mht. rammebetngelser følges opp løpende. Selskapet har foretatt rsko- og sårbarhetsanalyser ht. lovregler og de arbeder nå med en revderng ht. NYE sn nye veleder. NVE følger ved tlsyn jevnlg opp energselskapenes rsko- og sårbarhetsanalyser. Selskapet bør mdlertd vurdere en hyppgere oppdaterng av sne rsko- og sårbarhetsanalyser. TILKNYTNING AV KUNDER I NYE OMRADER (utbyggingsomrader MV) Selskapet benytter seg av anleggabdrag fra utbyggerne ved tlknytnnger nye områ der. Anleggsbdraget skal kke overstge selskapets kostnader med tlknytnngen LÅNE0PPTAK OG KOMMUNALE GARANTIER Kommunestyrene vedtar ranuner for selskapets låneopptak. Beløpet tas nn vedtekte nes 15 om låneopptak. Høyeste ramme for samlede låneopptak er nå 400 mlloner kroner. Rammen ble endret (øket) med 100 mlloner kroner Selskapets vedtak om å oppta lån må uansett godkjennes av departementet (her fylkesmannen), jf. 11(5- lovens 22. Dette gjøres enkeltvs pr. lån. Ved utgangen av 2010 har selskapet (konser net) lån på totalt 306 mlloner kroner. I tllegg kommer de ansvarlge lånene tl eerkommunene Bjerkrem og Sokndal på totalt 27,4 mlloner kroner. Kommunene garanterer kke drekte for låneopptakene, men dette følger eksplstt av lovreglene og vedtektene. Av IKS-lovens 3 følger det at eerkommunene denne sel skapstypen utad er pro rata ansvarlge for de lån selskapet opptar, forhold tl den e. erandel kommunen har selskapet. Dette fremkomner også av vedtektenes 2. Eerkommunene har kke gtt selskapet garanter utover det som fremkommer av selakapa formen. Daglg leder: v har kke regnet speselt på dette, men det er bare øgreyfoss krattstasjen som er over 10 MVA og blr berart av denne aknngen. dvs. 1/3 av den totale produksjonen. fl grunn av at denne stasjonen har gronnrentesbatt, med en total margoalskatt po nærmere 60 %, vl utslaget bl forholdsvs lte. DALANE ENERGI 11( JERKREIM, LUND OG SOKNDAL DALANE ENERGI 11(5-22- EIGERSUND, 5JERKREIM, LUND OG 5OKNDAL

28 Rogaland RnvoJen IKS Rogaland Re Aojon lks w kan har vse ta tabea 4 for vår avarskt over staten for godt kommunalt enrakap. OALANE ENERGI 11(3-23- EIGERSUNO, 5JERKREIM, LUND OG SOKNDAL OALANE ENERGI 11(3-24- EIGERSUND, 5JERKREIM, LUND OG 3ORNDAL EIERNES OPPFØLGING AV SELSKAPET GENERELT OM EIERNES OPPFØLGING AV SELSKAPET Store og prnspelle saker vl behandles av representantskapet. Kommunestyrene vl også behandle slke saker cnten før eller etter representantskapets behandlng. I vår kontrollerte perode ble ny selskapsorganserng og selskapsform behandlet av kom munestyrene alle eerkommunene. Det samme gjelder ny og utvdet låneramme for selskapet. Gjennom representantskapet& behandlng av saker representantskapet, vl det følges opp selskapets prsktserng av kommuaenes prnspper for eerstyrng og eerstrateger den grad dette er utarbedet generelt og/eller for det bestemte selskapet. Represen tantskapet foretar ellers kke noen spesell evaluerng av styrets arbed. EIERSKAP5MELDINGER OG GENERELLE EIERSTRATEGIER I eerskapsmeldngene vl det ofte være en orenterng om hva kommunen vl med sne selskaper, mulge selskapsformer og en overskt over kommunens selskaper. Det fremkommer som regel også kommunens generelle eerstrateger og rutner for rapporte rng melom kommunen og eerrepresantanter selskaper. Nyere eerskapsmeldnger bygger gjerne på KS Eerforum sne anbefalnger. 2 Generele eerstrateger omfatter utgangspunktet alle selskaper som kommunene måt te være eere av. Men prakss vl dsse strateger mest gjelde vesentlge selskaper for den enkelte kommune. I de generelle eerstrateger vll kommunene ha utarbedet rut ner for eeroppfølgng, overordnede prnspper for eerstyrng, hvem som kan stte styrende organer for selskaper (selskapenes styrer), krav tl styrets arbed samt generel le mål- og resultatkrav tl kommunens selskaper. Selskapet avholder årlge møter med eerkommunene (formannskapet). I tllegg utgr selskapet styrets meldng tl eerne ha art fjerde år. Dette er en ny rapport første gang utarbedet 2008, og neste gang vl da være 2012 Rådmennene legger tl rette for den poltske eeroppfølgngen sv selskapet ved å utre de og fremme saker knyttet tl selskapets vrksomhet. Våre generelle vurdernger av eernes oppfolgng av selskapet V har ngen særsklte kommentarer tl den formelle oppfølgngan av selskapet Repre sentantskapet utøver sn myndghet tråd med lovregler og vedtekter. V har sett på samtlge referater (protokoller) fra møter representantskapet peroden Det har dette tdsrommet mest vært behandlet lovmessge saker. Representantskapet har mdlertd også behandlet store og prnspelle saker. Slke saker har også gått tl behandlng hos kommunestyrene. Det foretas av eerne ngen spesell oppfelgng forhold tl utvklng av selskapets tja nestespekter. Selskapet og datterselskapet drver mdlertd kun med energ (kjente vrksomlteten). Det er foretatt nvesternger selskaper som drver med vndkraft og bredbånd. Dsse nvesterngene er små sett forhold tl selskapets totale vrksomhet De er på rundt 16 mlloner kroner som tlsvarer ca. 2,5 % av selskapets (konsernets) e endeler Selskapet vl vurdere størrelsen på engasjementet vndkraft og mul gens selge seg ned. Vndkraft kan for øvrg også anses for å lgge nnenfor kjernevrk somheten. Mange anergselskaper har gjort nvasternger bredbånd og dette kan mu lgens anses for å være kurant. V tar kke stllng tl hvlken grad nvesterngene har vært en god butkk for selskapet Resuhatene for vndkraftselskapet har vært dårlge, men dette følger naturlg av st det enda kke har vært drft selskapet. For bredbånd selskapet har det samlet sett de fre sste årene vært et overskudd på snaut en mllon kroner (Dalane energ IKS sn andel). De to sste årene var klart best. Mange kommuner har for sne selskaper utarbedet eerskapsmeldnger med generelle eerstrsteger. Dette har Egersmd og for så vdt Lund gjort Lund har kke med gene relle eerstrateger sn meldng. Kommentarer tl kommunenes eerskapsmeldnger Det er kun Egersund som har utarbedet en fullstendg eerskepsmeldng dvs, med generelle eerstrateger. Lund har også eerskapsmeldng, man uten generelle eer skapsstrateger. Det kan lkevel dskuteres hvor langt en lten kommune skal gå nn generelle eerstrateger når alle eerandelene er små. Bjerkrem og Sokndal mangler e erskapsmeldnger. EIERMØTER (KOMMUNESTYRET) Det tenkes her på kommunenes eermøter kommunestyret Det må kke forveksles med eermøter som selskapene selv kan avholde med kommunene, eller en kommunes eermete med et enkelt selskap. I eermøtene gs det en orenterng om de vktgste sel skapenes drft og status med nøkkeltall samt om selskapenes utvklng, utskter og kommunens rlsko - og om kommunen skal andre noe. I de samme eermøtene kan det ved jevne mellomrom også være en behandlng av de generelle eerstrategene eer skapsmeldngen. Det bemerkes at kommunenes opplegg for eermeter er ganske nytt og under utvklng. Kommentarer tl kommunenes eermøter (og oppdaterng av eerskapsmeldnger) Generelt kan det anbefales at kommunene hvert år avsetter et møte hvor det er en sak om gjennomgang av sne selskaper og med oppdaterng av eerskapsmeldnger. Dette har både Egersund og Lund gjort

29 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS som EIERsTRATEGIER FOR DALANE ENERGI IKS Det er foreløpg kke nedtegnet noen konkrete eerstrateger for selskapet utover sel skapets formål som står vedtektene. V vl lkevel understreke - det fremgår av rapporten her - at kommunene stor grad utøver eerstrateger gjennom sn oppfølgng av selskapet. Det vses også tl de saker som sn td ble utarbedet forbndelse med etaberngen av Dalane energ IKS. Dette lgger mange år tlbake td, første gang Dalane energ IKS er nærmere omtalt de to eerskapsmeldngene. Det er kun Eger sund som har med noe om eerstrateg for selskapet. V vser tl tabell V2 vedlegg. Det understrekes at dette er en vurderng av eerstrateg og at kommunen kke har utar bedet en eerstrateg (jf. punkt b vurderngen). Vurderngen har med en rekke for hold som vl være aktuelle ved utarbedng av en eerstrateg. Representantskapet vedtok sak 08/08 nedsettng av et arbedsutvalg som skulle utarbede forslag tl felles eerstrateger Dalane energ IKS. Dette kan da ses på som en oppfølgng av ovennevnte vurderng (jf. punkt a sste avsntt vurderngen). Følgende tema ble nevnt speselt: formålet, verder og kjøreregler (herunder styre- og eerrollen), kommunkasjonsrutner eer.- selskap, utbytte, organserng (herunder sel skapets eendommer), størrelse på representantskapet, valgkomté og selskapsstruktur. regelverk om eerstrateg for selskapet. Representantskapet har 2008 bestemt at et for slag tl felles eerstrateger skal utarbedes. Arbedet her bør fortsette. Foreløpg er det mest arbedet med selve selskapsstrukturen. Det endelge forslaget vl måtte komme tl behandlng kommunestyrene ANDRE FORHOLD V revderer Dalanerådet. Det ble her ved årsoppgjøret for 2010 påpekt et forhold som også gjelder Dalane energ IKS. Dalane energ ll(s har gtt 3 mlloner kroner tlskudd tl Dalanerådet. Tlskuddet gjelder Dalane unverstets- og kompetansefond. Beløpet er regnskapet tl Dalanerådet oppført balansen som gjeld og nngår selskapets bank beholdnng. V har bedt Dalanerådet om at det ryddes opp dette forholdet snarest. Selskapet er forsøkt stftet, men det er stoppet opp pga. formelle forhold. Etter vårt skjønn bør en vurdere om det er tlstrekkelg om tlskuddet føres som et eget avdelngsregnskap Dalanerådet sden styret her er ensvarlg for drften, avgftsforhold er ordnet, og det er begrenset volum av denne aktvteten. Tlskuddet fra Dalane energ IKS må mnntektsfø res eerkommunene som utbytte og aksjennskudd/alternatvt tlskudd. Arbedsgruppen lede nn ekstern bstand tl arbedet. Det ble utarbedet en rapport som hovedsak omfattet fremtdg selskapsstruktur (rapport fra Wersholm). Spørsmålet om fremtdg selskapsstruktur ble drøftet representantskapet møter og resultatet ble at representantskapet sendte rapporten over tl de respektve kommunestyrer uten å fatte et rådgvende vedtek. Som nevnt foran vår rapport ble resultatet at alle kommunene utenom Sokndal valgte å gå nn for at selskapet skulle omdannes tl et AS. Sden kke alle eerkommunene ble enge om ny selskapsstruktur, vl selskapet alle fall nntl vdere bestå som et IKS STATUS PÅ GODT KOMMUNALT EIERSKAP KS Eerforum har utarbedet en kommunal varant av prnspper for godt eerskap. Det som gjelder selskapets og eerkommunenes oppfyllelse av anbefalngene fra KS Eerfo rum (19 anbefalnger) er dekket av vår kontroll. V har sett på KS Eerforum sne anbe falnger slk de forelå pr februar I tabellen nedenfor har v tatt med en enkel over skt over status for de enkelte anbefalngene. Anbefalng nr 19 er utelatt tabellen da den kun gjelder kommunale foretak. Våre vurdernger av eerstrateger for selskapet V anser det som god kommunal eerskapsprakss at kommunene utarbeder en eerstrateg for alle sne selskaper av betydnng. Eerstrategen vurderes da forhold tl sel skapets vktghet for kommunen. Dalane energ IKS er helt klart av stor betydnng for alle kommunene, både på grunn av stt samfunnsvktge formål og utbyttemulgheter. Eerstrategen vl g selskapet klare sgnaler om eers overordnede må 1, rammer og rs ko som det kan orentere seg etter, og som eeren har forplktet seg tl. For selskaper hvor det er flere eere vl det være hensktsmessg at eerne sammen trekker opp måle ne, rammene og rskoen. Det kan være naturlg at største eer står for denne prosessen. Målsettngen med selskapet fremkommer av vedtektene (selskapsavtalen). Dette gjel der da også kommunenes målsettng med selskapet. Kommunene har gjennom årene utført eerstrateg overfor selskapet, men ngen av kommunene har utarbedet noe eget Tabell 4 Status Selskapet og eerkommunene Anbefalnger fra KS Eerforum Anbefalng om eerskàp mv DE Eerne Nærmere kommentarer Nr Opplærng/nformasjon slk opplærng, men dette er Ikke oblgatorsk. eerstrateg er kke utarbedet et felles regelverk el ler den enkelte kommune. Andre styrende dokumenter. Dette er et energselskap hvor AS-formen er mer vanlg dag (etter at energonrdet ble deregulert sn td og den nye energloven kom 1991). (ne) Kommunene har kke Foretatt oblgatorsk opplærng folkevalgte elerrepresentanter av eerrepresentanter. Egersund gr tl tder tlbud om Nr 2 a Eerskapsmeldng (eer- (ja) Ja For 2 av kommunene. Sokndal og Bjerkrem har meldng) kke utarbedet eerskapsmeldng. Nr 2 b Eerstrategl selskapet (ne) Vedtekter (selskapsavtale) ht. lovregler. En konkret Nr 3 Selskapsstrateg ja Vedtekter (selskapsavtale) og selskapets strateger. Nr 4 Seskapsform (7) Selskapets etablerng lgger langt tlbake td (1978). DALANE ENERGI 11(5-25- EIGERSUND, BJERKREIM, LIJND OG SOKNDAL DALANE ENERGI 11(5-26- EJGERSLIND,BJERKREIM, LUND OGSOKNDAL

30 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS DALANE ENERGI 1KS -27- EIGERSUND, BJERKREIM, LIJND OGSOKNDAL DALANE ENERGI 11(5-28- EIGERSIIND, BJERKREIM, LUNO OG SOKNDAL Nr 5 Sklle monopol og konkur- ja Selskapet sn monopolvrksomhet (nettdrften) er sklt ranse ut for seg. Monopolvrksomheten fremkommer av års regnskapet. Nettdrften er her nærmere beskrevet note 2. Nr 6 Tlsyn og kontroll med ja Alle eerkommunene har utarbedet plan for selskaps kommunens selskaper kontroll og vedtatt retnngslnjer for seskapskontroll ht. samme ma. Nr 7 Sammensetnng/funksjon ja Det er valgt poltsk ledelse tl elerorganet. Ingen eerorgan representantskapet stter også styret. Dette er heller kke tllatt etter vedtektenes 10. Nr 8 Gjennomførng av eermø- ja ja Det er sett på årene Det er mest behand ter let lovmessge saker dette tdsrom. Nr 9 Krav tl profesjonelle styrer 7 Det er kke formelt foretatt kompetansevurderng av eerkommunenes styremedlemmer. Et styre skal ha generalst- og fagspesfkk kompetanse. Det nnebæ rer at kompetanse sees lys av selskapets formål. Nr 10 Valgkomlté for styreut- (ne) Det har vært benyttet en egen valgkomté for styre nevnelse utnevnelsen selskapet. Men valgkomtéen tok kke speselt for seg habltets- og kompetansespørsmål. Det er og. kommunestyrene gjennom representant skapet som har valgt kommunenes styremedlemmer selskapet, Dsse er da valgt poltsk som en fordelng av poltske verv. Nr 11 Styrenstruks ja Styret har utarbedet styrenstruks. Styrenstruks er /egenvurderlng kun lovkrav for aksjeselskaper med ansatte represen tert styret (aksjelovens 6-3), men det anbefales generelt styrenstruks for alle selskaper. Styret fore tar årlg egenvurderng. Nr 12 Styresammensetnlng ja Ingen av styremedlemmene morselskapet stter konsern styret dotterselskapet. Nr 13 Oppnevnelse av vare tl ja Det er en personlg vararepresentant for hvert faste styret styremedlem. Nr 14 Habllltetsvurdernger av 7 Det er kke formelt foretatt habltetsvurderng av estyret erkommunenes styremedlemmer. Nr 15 Kjønnsrepresentasjon ja Kjønnsrepresentasjon er I samsvar med IKS-lovens styret 10 (som henvser tl aksjelovens 20-6). Styret be står av syv medlemmer, hvor kommunene har fem medlemmer. Kommunene er I styret representert ved hhv. tre og to av hvert kjønn. Nr 16 a Avlønnng av styret ja Styrehonorarer anses moderate. De er I 2010 totalt på 213 tusen kroner (fordelt på syv styremedlem mer). Nr 16 b Styrevervregster (re- (ne) Det er kun et av syv faste styremedlemmer som er gstrerng) regstrert KS stt styreververegster. Dette er Lund sn representant. Nr 16 c Styreforskrng (ne) Selskapet har kke tegnet styreforskrng for styremedlemmene (det økonomske ansvaret). Nr 16 d Ikke særsklte oppga- ja Ingen styret har særskltn oppgaver for selskapet var (styret) (utover styrevervet). Nr 17 Arbedsgvertlhørghet ja Selskapet er medlem av Energ Norge (NHO). Nr 18 Etske retnngslnjer ja Selskapet har utarbedet etske retnngslnjer. Forklarnger/kommentarer tl tabellen DE (Dalane energ II<S) gjelder forhold som selskapet selv tar seg av. Eerne gjelder forhold som eerkommunene normalt står for. Alle forholdene kan også ses på ge nerelt (dvs, at eerkommunene har regler om dette sne eerskapsmeldnger). Ja betyr at forholdet er orden, mens ne betyr at forholdet kke er orden. Parente ser er brukt når et forhold er delvs orden, eller det er uklart hvlken grad dette er tlfelle. Det er brukt skjøsrn om forholdet skal klassfseres som (ja) eller (ne). Anbefalngene fra KS Eerforum kan gjerne gjelde flere forhold. V har overskten tatt med det v anser mest vktg. Overskten må derfor ses på som veledende. Det fremkommer av vår kontroll at det har vært benyttet en egen valgkomté for styreutnevnelsen selskapet, men hvor valgkomtéen kke speselt tok for seg hab ltets- og kompetansespørsmål. KS anbefalng nr 9 gjelder krav tl profesjonelle styrer (som at styret skal ha genera lst- og fagspesfkk kompetanse). Dette er det vanskelg for oss å g en vurderng av. Kommunestyrene - som velger styret (gjennom representantskapet) - vl md lertd kunne ha et godt grunnlag for en slk vurderng. Det samme kan ses om ha bltetsvurdernger ved KS anbefalng nr 14. KS anbefalng nr 4 gjelder selskapsformen. Det anbefales der AS-formen dersom et selskap skal ta rsko og operere et marked. IKS-formen kan anses best tlpasset for vrksomheter hvor fortjeneste og utbytte kke er aktuelt. Men selskapsformen er et poltsk valg. Egersund kommune Egersund kommune har høsten 2010 lagt opp tl at det ved styreutnevnelser selska per, skal brukes valgkomté hvor kompetanse- og habltetsvurdernger er nkludert. Kommunen vl få med seg andre eere på dette forholdet Det vses tl kommunestyresak 055/10 fra (sak om eervurderng av kommunale selskaper). Speselt om hvem som bør fastsette og utbetale representantskapets godtgjørelse Godtgjørelsen tl representantskapet fastsettes og utbetales av selskapet (ndeksregu lerte satser fra 2007). Iht. 1<5 Eerforum sne anbefalnger (nr 16) er det eerkommunene som bør gjøre dette. V vser ellers tl de nye habltetsreglene som trer kraft etter neste kommunevalg: Stortnget vedtok 10. jun 2009 endrnger habltetsreglene forvaltnngslovens 6. Det gjelder nå samme strenge regler for engasjement offentlge selskaper som for pr vate selskaper. Lovendrngen gjør rollene nnenfor den kommunale vrksomheten kla rere. Tydelge roller anses vktg om nnbyggerne skal ha tllt tl kommunene. Lovend rngen nnebærer at folkevalgte og tjenestemenn som også er leder, styremedlem eller medlem av bedrftsforsamlngen et selskap blr nhabl tl å behandle saker hvor sel skapet er part når saken blr behandlet kramunale organ, også når selskapet er fullt ut eet av det offentlge. Lovendrngen trer kraft 1. november Status for KS Eerforum KS Eerforum som eget medlemsnettverk ble avvklet 27. oktober Arbedet med eerskap fortsetter KS sn ordnære vrksomhet. Hovedoppgaven vl fortsatt være å oppfordre kommunene tl å ha et aktvt og bevsst eerskap, og at de 19 anbefalngene som KS Eerforum har utvklet, fortsatt vdereutvkles og oppdateres.

31 Rogaland RevIsjon IKS Rogaland RevIsjon IKS det er foretatt en arbedsmljøundersøkelse av nyere dato. Ved arbedsmljøundersø kelsen har selskapet fulgt opp de områdene som hadde lavest score. For mljøvern er det kke her speselle forhold som kan trekkes fram STYRINGEN AV SELSKAPET t4.2 EIERNEs OPPFØLGING AV SELSKAPET Hvordan er selskapet styrt? V har ngen særsklte kommentarer tl den formelle styrngen av selskapet. Styret har sørget for en forsvarlg forvaltnng av selskapet (eernteressene). Styrngen av selska pet følger lovregler, vedtekter, strateger og nærmere krav som eerkommunene måtte komme med vedtatte saker. V har sett på samtlge referater (protokoller) fra styremø ter peroden Hvor kostnadseffektvt drves selskapet? Selskapet synes å ha en tlfredsstllende kostnadseffektvtet. Det kommer godt ut ved sammenlgnng av avkastnng med energselskaper av samme størrelse nærheten. Selskapet opererer et område med tung topograf og det har avdelngskontorer alle eerkonmunene. Dette er forhold som trekker kostnadseffektvteten ned. Det kan bemerkes at avkastnngen er noe lav når det tas hensyn tl markedsverden av selskapet, men dette forholdet vl nok kunne være tlsvarende for andre mndre energselskaper. Selskapet skller seg kke ut ved NVE sne sammenlgnnger av effektvteten av nettselskaper (nettvrksomheter). Selskapet skller seg heller kke ut når det gjelder strømprser eller nettlee. Hvlket system har selskapet for styrng av rsko? Selskapets styrng av rsko og rskovurdernger anses tlfredsstllende. Selskapet har stor grad eksponert seg bort fra fnansell markedsrsko. Utbyggngsrskoen og den poltske rskoen mht. rammebetngelser følges opp løpende. Selskapet har foretatt rsko- og sårbarhetsanalyser ht lovregler og de arbeder nå med en revderrg ht. NVE sn nye veleder. NVE følger ved tlsyn jevnhg opp energselskapenes rsko- og sårbarhetsanalyser. Selskapet bør mdlertd vurdere en hyppgere oppdaterng av sne rsko- og sårbarhetsanalyser. Hvordan følger selskapet opp lovregler om offentlge anskaffelser og offentlghet? V har ngen merknader tl selskapet ss. praktserng av lovregler om offentlge anskaf felser. Selskapets anskaffelser anses å bl gjennomført tråd med lovregler. V har ngen merknader tl selskapet sn praktserng av lovregler om offentlghet. Selskapet prakt serer lovreglene selv om det kke er omfattet av loven. V mener også at offentlge sel skaper bør følge loven så fremt det kke er speselle grunner tl noe annet. Hvordan håndterer selskapet etkk, arbedsmljø og mljøvern? V har kke noe å bemerke tl selskapets håndterng av etkk, arbedsnljø og mljøvern. Selskapet har utarbedet etske retnngslnjer. Det er også utarbedet et HMS-system og DALANE ENERG IKS -29- EIGERSLIND, BJERKRE1M, LUND OG SOKNDAL Det har vært arbedet med fremtdg organserng av selskapet! omdannng fra 11<5 tl AS. Da kke alle eerne ønsket dette, vl selskapet alle fall nntl vdere bestå som et JKS. Generelt anbefales det aksjeselskapsformen for selskap som skal ta rsko og ope rere et marked. Men selskapsformen er et poltsk valg. Hvordan er eernes oppfølgng av selskapet lagt opp? V har ngen særsklte kommentarer tl den formelle oppfølgngen av selskapet Repre sentantskapet utøver sn myndghet tråd med lovregler og vedtekter. V har sett på samtlge referater (protokoller) fra møter representantskapet peroden Det har dette tdsrommet mest vært behandlet lovmessge saker. Representantskapet har mdlertd også behandlet store og prnspelle saker. Slke saker har også gått tl behandlng hos kommunestyrene. Det foretas av eerne ngen spesell oppfølgng forhold tl utvklng av selskapets Ije nestespekter. Selskapet og datterselskapet drver mdlertd kun med energ (kjerne vrksomheten). Det er foretatt nvesternger selskaper som drver med vndkraft og bredbånd. Dsse nvesterngene er små sett forhold tl selskapets totale vrksomhet. De er på rundt 16 mlloner kroner som tlsvarer ca. 2,5 % av selskapets (konsernets) e endeler Selskapet vl vurdere størrelsen på engasjementet vndkraft og mul gens selge seg ned. Vndkraft kan for øvrg også anses for å lgge nnenfor kjernevrk somheten. Mange energselskaper har gjort nvesternger bredbånd og dette kan mu lgens anses for å være kurant. V tar kke stllng tl hvlken grad nvesterngene har vært en god butkk for selskapet. Resultatene for vndkraftselskapet har vært dårlge, men dette følger naturlg av at det enda kke har vært drft selskapet. For bredbånd selskapet har det samlet sett de fre sste årene vært et overskudd på snaut en mllon kroner (Dalane energ IKS sn andel). De to sste årene var klart best. Det er kun Egersund som har utarbedet en fullstendg eerskapsmeldng dvs, med generelle eerstrateger. Lund har også eerskapsmeldng, men ten generelle eer skapsstrateger. Det kan lkevel dskuteres hvor langt en lten kommune skal gå nn generelle eerstrateger når alle eerandelene er små. Bjerkrem og Sokndal mangler e erskapsn-teldnger. Generelt kan det anbefales at kommunene hvert år avsetter et møte hvor det er en sak om gjennomgang av sne selskaper. Dette har både Egersund og Lund gjort. DALANE ENERGI 11(9-30- EIGERSUND, I3JERKREIM, LUND OGSOKNDAL

32 Rogaland ReAajnn IKS Rogaland Ravajnn IKS OALANE ENERGI les -31- EIGERSUNO, BJERKREIM, LUNO OG SOKNOAL OALANE ENERGI EKS -32- EIGERSUNO, 5JEREREIM, tung OG SOENGAL V anser det som god kommunal eerskapsprakss at kommunene utarbeder en eerstrateg for alle ane selskaper av betydnng. Eeratrategen vurderea da forhold tl sel skapets vktghet for kommunen. Dalane energ IKS er helt klart av stor betydnng for alle kommunene, både på grunn av stt samfunnsvktge formål og utbyttemulgheter. Eeratrategen vl g selskapet klare sgnaler om eers overordnede mål, rammer og rs ko som det kan orentere seg etter, og aom eeren har forplktet aeg tl. For selskaper hvor det er flere eere vl det være hensktsmessg at eerne sammen trekker opp måle ne, rammene og rskoen. Det kan være naturlg at største eer står for denne prosessen. Målsettngen med selskapet fremkommer av vedtektene (selskapsavtalen). Dette gjel der da også kommunenes målsettng med selskapet Kommunene har gjennom årene utført eerstrateg overfor selskapet, ncn ngen av kommunene har utarbedet noe eget regelverk om eerstrateg for selskapet Representantskapet har 2008 bestemt at et forslag tl felles eerstrateger skal utarbe des. Det endelge forslaget vl måtte komme tl behandlng komanunestyrene. Iht. KS Eerforum sne anbefalnger (nr 7) ber kke leder av representantskapet stte som observater styret IKS er da dette er en uheldg sannnenblandng som kan svek ke tllten tl representantskapet som opptrer på vegne av eerne. Det samme vl da kunne gjelde når representantskapslederen er styreleder datterselskapet ANBEFALINGER TIL EIERKOMMIJNENE Kommunene ber utarbede en eerakapsstrateg for selskapet. Det anses mest prak tsk at denne eerskapsstrategen utarbedes et samarbed med alle eerkommune ne. Representantskapet har satt gang et arbed med forslag tl felles eerstrateger. Dette arbedet bør fortsette. Bjerkrem og Sokndal bør utarbede eerskapsmeldnger. Det anbefales at dsse kommunene hvert år avsetter et møte hvor det er en sak om gjennomgang av sne selskaper. - Bjerkrem, Lund og Sokndal bør vurdere nærmere hvlken grad de skal ta med generelle eeratrateger sne eerskapsmeldnger. V anser at det her ber forelgge alle fall en del grunnleggende og overordnede prnspper for deres eerstyrng. Kommunene bør sørge for oblgatorsk opplærng av folkevalgte eerrepresentan ter. På generelt grunnlag bør det vurderes bruk av valgkomté hvor også en formell vurderng av habltet og kompetsnae nngår. Egersund har høsten 2010 selv tatt ntatv t å gjøre dette for sne selskaper. Det understrekes her at v kke har noe speselt å påpeke tl styrets forvaltnng av selskapet. V kan denne forbndelse el lers vse tl de nye habltetsreglene som trer kraft etter neste kommunevalg. Representantskapets leder sne verv og funksjoner styret tl morselskap og datter selskap bør vurderes nærmere. Særlg for å avklare mulge rollekonflkter. Godtgjerelsen tl representantskapet bør fastsettes og utbetales av eerkommunene. Godtgjerelsen tl representantskapet fastsettes og utbetales av selskapet (ndeksregu lerte satser fra 2007). Iht. KS Eerforum sne anbefalnger (nr 16) er det eerkommunene som ber gjøre dette ANBEFALINGER På grunnlag av vår kontroll gr v følgende anbefalnger: ANBEFALINGER TIL SELSKAPET Alle styremedlemmer bør sørge for å regstrere seg KS stt styrevervregster. Det er kun et av syv faste styremedlemmer som er regstrert KS stt styreververegster. Selskapet bør vurdere om det er behov for å tegne styreforskrng for styremed lemmene (det økonomske ansvaret). Selskapet bør vurdere en hyppgere oppdaterng av sne rsko- og sårbarhetsanaly ser.

33 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS En selskapskontrol av et selskap vl omfatte dette selskapet og helede datterselskaper. Andre dattersel skaper og tlknyttede selskaper vl bl omtalt, men utgangspunlctet kke speselt kontrollert Dalane ener g EKS har et heled datterselskap. Dette er Dalane Kraft AS. Det er tllegg fem tlknyttede selskaper (med eerandeler mellom 31 og 50 %). Dette er Dalane Breband AS, Stølskraft AS, Vkeså Kraftverk AS, Dalane Vnd AS og Drvdal Kraft AS. Rogaland Revsjon EKS utfører nelskapskontroll og forvaltnngsrevsjon på oppdrag fra kontrollutvalget kommunen. Denne kontrollen er utarbedet av forvaltnngsrevsor Rune Eskeland under ledelse av rev sjonsdrektør Ccel Aarrestad. I denne kontrollen er følgende krterer anvendt Lov om nterkonsmunale selskaper (11<5-loven) Vedtekter (selskapsavtale) for Dalane energ IKS Kommunenes eerskapsmeldnger Vedtak og førnger ol. gtt av kommunene om eerstrateg for selskapet Energloven med forskrfter Reelle hensyn og antatt god prakss KS Anbefalng om eerskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper V har kke vedlagt nærmere nformasjon om krterene. Men lovregler kan hentes på nternett (Lovdata). Asbefalngen om eerskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper lgger på 1<5 sne netts der. V har vedlegg tatt med ltt nformasjon om energloven. Metode og klder Selskapskontrollen har utgangspunktet en bred tlnærmng og søker å fange opp flest mulge problemstllnger relatert tl eerskapsoppfølgngen. Rapporten bygger på nformasjon fra styret og daglg leder (branssjef) samt åpne klder, herunder foretaksregsteret mv. V har dessuten benyttet nformasjon fra e errepresentanter og kommunenes admnstrasjon. Hoved.fokus rapporten vl være på negatve funn EIGERSUND, SIER KREIM, LUND OG SOKNDAL Om selskapskontroll Selskapskontroll er hjemlet kommuneloven 77 sr. 5 og for øvrg nærmere omtalt forskrft om kont rollutvalg)å (ff13 15). Jnntsoldsmessg deles selskapskontroll to komponenter: Enrskapskontroll er den oblgatorske delen av selskapskontroll, jf. forskrft om kontrollutvalg 14 første ledd. Den omfatter kontroll med forvaltnngen av (fylkes-)kousmunens eernteresser, herunder )çgp, å kontrollere om den som utøver eernteressene gjør dette samsvar med (fylkes )kommunens vedtak og forutsetnnger. Forvaltnngsrevsjou er den frvllge delen av selskapskontroll, jf. forskrft om kontrollutvalg 14 andre ledd, og er nærmere omtalt forskrft om revsjon çgj (ff 6 8), jf. forskrft om kont rollutvalg (ff 9 12) og Standard for forvaltnngsrevsjon. Den omfatter systema tske vurdernger av økonom, produktvtet, måloppnåelse og vrknnger ut fra kommunesty rets/fylkestngets vedtak og forutsetnnger, jf. forskrft ons revsjon 7 første ledd. VEDLEGG Vurderngskrterer Vurderngskrtesene er krav eller forventnnger som revsjonen bruker for å vurdere ftuusene undersø kelsene. Vurderngskrterene skal være begrunnet, eller utledet av, autortatve klder nnenfor det rev derte området, f.eks. lovverk og poltske vedtak. I selskapskontroller som omfatter forvaltsngsrevsjon omfatter begrepet vurderngskrterer denne rapport det som regelverket for forvaltnngsrevsjon benevner revsjonskrterer. DALANE ENERGI les -33- EIGERSUND, BJERKREIM,LUND OG SOI<NDAL DALANE ENERGI les

34 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS utgave om EIGERSUND, BJERKREIM, LIIHD OG SOKNDAL Selskapskontrollen av Dalane energ 11(5 omfatter ht. bestllngene fra kontrollutvalgene ordnær eer skapskontroll og forvalnngsrevon. Både selskapet og kommunene er omfattet av undersøkelsen. Sel skapet som forvalter av kommunenes eernteresser og kommunene som utaver av eernteressene. avgft revajonsrapporter (nunrnererte brev) sden. lnterkommunale selskaper er også pålagt å rapportere efter KOS22IA. Dette har v kke sett på. 1 mandatet fremkomnaer det at vår kontroll av om selskapet falger opp lovregler om offentlge anskaffelser og offentlghet samt om hvordan selskapet håndterer etkk, arbedsmlje og mljavem, vl bl gjort på et på et overordnet nvå. Som en del av selskapskontrollen har v sel på det som står 1(5 Eerforum sn anbefalng om eerskap, selskapsledelse og kontroll av kommunale selskaper. Det er der tatt med en rekke anbefalnger overfor både eere og selskap. V kan for øvrg også vse tl de anbefalnger om eerskapsmeldng som er fremsatt av Telemarkfnrskng-Ba (dette er av KS kalt veleder eerskapstenknng). Selskapet (styreleder og daglg leder) og eerktmmunene (representantskapet) fkk nformasjon om kont rollen og hva den går ut på ved tlsendte oppstartsmeldnger (maler av ). Rådmennene eerkommunene ble samtdg orentert om kontrollen ved oversendelse av kop av oppstartsmeldngene. V har avholdt oppstartsmate med selskapet (styreleder og daglg leder). Selskapet er også kontaktet underves når det har vært behov for å avklare forhold. Kontaktperson har da vært daglg leder. Det er nnhentet svar på sperreskjema fra daglg leder, og v har fått egenerklærng fra samlet styre. Fra kommunenes admnstrasjon har v ved sparreskjema nnhentet status om for eerskapsmeldnger mv. Formelt uteves kommunenes eerskap gjennom deres valgte representanter tl selskapets øverste organ, representantskapet. Eerskapskontrollen skal som nevnt vurdere om den som utever kommunens eern teresser selskaper gjør dette samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetnnger. Følgelg har v spurt dsse personer når det gjelder nformasjon om eeroppfalgngen. V fkk svar fra 6 av 21 eerrepre sentanter (men hvor ale konununer var representert med svar). Vlre spørsmål var: Tabel V Spørsmål tl eerne (representantskapet) om deres eeroppfølgng 1. Hvem er eorrepreoentonter sr Dalane energ 11(5? 10. Er det etablert oblgatorsk opplærng av og n- 2. Hvorfor er vrksomheten organsert osna eget selskap? formasjon om eemtyrng tl folkevalgte eerreprr Hvordan er selskapet organsert (avdelng- sentonter? er/dattersebkaper mv)? 11. Hvordan behandles bodsjonet/ekonomplanen? 3. Hva er begrunnelsen for valg av ælskapsfsrm? 12. Har eerne detnert krterer for valg og sammen- 4. Er det utarbedet esrskapsstrateg(er) for vrksomheten, setnng av styret selskapet? Har det vært brukt herunder danerselskaper? valgkomté og hvor habltets- og kompetanse- 5. Er det utarbedet rotner for rapportorng tl eerne av vurdernger var nkludert? vrksomheten? 13. Gjeren evalaernger av styret? 6. Har eerne defnert strateger/ retnngslnjer for a) Styret, 14. Hva slags eerspplelgng av selskapet skjer st k) Admnstrasjon, c) Hva slags rskoprofl vrksomheten over deltsgelse representantskapet? skal drves etter? 15. Har kommunen utarbedet plan for ælskapskont 7. Felges det opp utvklngen selskapets tjenrstespekter rol? (særlg dersom annet enn energ)? l. Hvordan følgen det opp selskapets praktserng 8. Hvlke nnlornsolernger, veeddnkntnentee og retnngs- av kommunens prnspper for eentyrng (derlnjer har eerne utarbedet for vrksomheten? som dette er utarbedet og nfomnert selskapet)? 9. Hvlke folmaktee er utarbedet? Hvordan gs folmaktene tl eerrepresentantene ved representasjon representant skapet? Hva er nnholdet fulmaktene? For årsregnskapet ser v på talene for årene , Åraregoskapet er avlagt ht. regnakapslnven og det er revdert av selskapets eksteene revsor. Ut fra revsjonsberetnnger for årene er årsregnskapet det vesentlgste korrekt Dette gjelder både for ferng efter regnskopnloven samt praktserng av skatte og avgftsregler. Ekatern revnor har revsonsrapport (nummerert brev) for 2007 tatt opp enkelte mangler ntern kontroll og rulner. Selskapet har ordnet opp de påpekte manglene, og ekstero revsor har kke Dokument ste V henvser tl følgende klder: Lovregferfor selskapet Lov om nterkommunale selskaper av 29. januar 1999 Kommunal- og regonaldepartementet: Forakrft om årsbudsjett, årsregnnkap og årsberenng for nterkommunale selskaper av 17. desember 1999 Lov om åroregnskap mv (regnskapaloven) av 17. jul 1995 Lov om produksjon, omformng, overførng, omsetnng, fordelng og bruk av energ mm. (ener goven) av 29. jun1990 Olje- og energdepartementet Forakrft om produksjon, omformng, overførng, omsenng, for delng og brtak av energ m.m. (energovforskrften) av 7. desember 1990 Olje- og energdepartementet: Forakrft om beredskap kraftforsynngen av 16. desember 2002 Lov om akajeselskaper av 13. jun1997 Lov om offentlge anskaffelser av 16. jul1999 Fornyngs- admnstsasjons og krkedepartementet: Forakrft om nnkjapsregler forsynngssek torene av 7. aprl 2006 Lov om rett tl nnsyn dokument offentleg verksemd (offentleglova) av 19. ma2006 Justs- og poltdepartementet: Forskrft tl offentleglova (offentlegforskrfta) av 17. oktober 2008 Berge/Rasås (Den norske Revsorforenng 2009): Avtaler med aksjeeere og selskapets letng mv - En praktsk fremstllng av aksjelnven/allmennaksjelovens 3-8 Eersfrafegj/eerotyrfatg og selslcapaledelse KS Eerforum: Anbefalng om eerskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt ede selskaper og foretak - utgave februar 2011 Telemarksforakang-Be (2008): Eerskap - Behov og mulgheter for poltnk styrng av selskaper og samarbed kommunene (rapport utarbedet for 1(5) 1(5 Hovedstyret Nødvendg med et aktvt kommunalt enrskap (nett artkkel ) NKRF (mal 2010): Selskapakontroll - fra a tl å (praktsk veeder) Vbeke Resch-Knudsen (Komnaunerevnomen nr. 1/06): Sanvfuunsansvarlg formetnngsdrft - kommuner som aktve enre - roller og ansvar kommunalt ede selskaper Maya Twedt Berl (Knmmunerevsoren nr. 5/09): Eerstrategnr norske kommuner Den norske Revsorforenng (2009): Generalforsamlng - Planlsggng og gjennomførng Den nomke Revsorforenng (2009): Styrets arbed og ansvar Ejella/Knudsen/Aarbakke (Kommuneforlaget 2001): Kommunale selskaper og foretak (knnunen tamtg.) Norsk utvalg for eerstyrng og selskapaledelse (NUES): Norsk anbefalng - Eerttyrng og sel skapaledelse oktober2010 Selskapet og eorkottttttsttette Netsdene tl Dalane energ 11(5 Vedtekter (selskapsavtale) for Dalane energ 11(5 Avtals om sammenalutnng av de kommunale elektrstetsverkene Bjerkrenv, Egersund, Lund og Sokndal kommuner (avtale fra 1977) Selskapets låneramme (nnta fra daglg leder tl styret om utvdet låneranme) Selskapets straeger (frernknrnmer av styrets meldng tl enrne og budsjettdokunaenter) Selskapets styrensteuks og arbedsplsn for styret Styrets meldng tl eerne 2008 (rapport fra september 2008) Verdvu.mderng av Dalane energ les konsernet (notat aprl 2011, utarbedet av daglg leder) Avtaler mellom Dalane energ 11(5 og datterselskap og tlknyttede selskaper Selskapets nnkjapsrntne Avtale om nnkjapasamarbed og anokaffelsesstrateg (elektromaterell) mellom Lyse tafra AS, Dalane energ les, Klepp Energ AS og Jæren Everk (kommunalt foretak Hå), avtale gjeldende fra Selskapets etske retnngslnjer Selskapets prosedyre for varelng Overskt over selskapets HMS system DALANE EHERG1 LES -35- ELGERSUND, ejgrkttefm, VIND OG SORNDAL DALANE ENERGI 11(5 - l -

35 DALANE ENERGI les -37- EIGERSIJND, BJERKREIM, LLIND OG SOENDAL DAL/kNE ENERGI les -38- EIGERSUND, BJERKREIM, LUND OG SOKNDAL bør fortsatt Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS Intern arbedsmljøkartleggng 2009 Årsberetnng 2010 for HMS (helse, mljø og skkerhet) Rapport etter arbedshelseundersøkelse 2010 (rapport utarbedet av SAMKO) Avtale om porteføljeforvaltnng, avregnng og anmeldngstjenester mellom Lyse Handel AS og Dalane energ IKS (avtale fra 2004) Årsberetnnger fo Dalane enelg IKS Budsjett 2011/økonomplan for Dalane energ IKS Overskt over saker representantskapet med protokoller peroden Overskt over saker styret med protokoller peroden Arbedsvlkår for representanter styrende organer Dalane energ (2007) Saker eerkommunene om fremtdg organserng av selskapet! omdannng fra ll<s tl AS (konununestyrene 2010/2011) Styresak om omdannng av selskapet (styresak med rapport fra Wersholm) Framtdg selskapsform og selskapsstruktur for selskapet (notat fra daglg leder tl styret) Eerstrateg for Dalane energ IKS (notat fra daglg leder tl representantskapet om om dannng av selskapet) Eerkomnunene: Planer for selskapskontroll og retnngslnjer for gjennomførngen Egersund kommune: Eerskapsmeldng (kommunalt eerskap) 2010 Lund kommune: Eerskapsmeldng 2010 Egenerklærng fra selskapet (styret) Egenerklærnger fra eerne (representantskapet) Spørsmålsskjema tl daglg leder (sperreskjensa om selskapet) Tlbakemeldng fra selskapets eksterne revsor Spørsmålsskjema tl kommunenes admnstrasjon Løpende avklarnger med selskapet (daglg leder) Andre klder Nettsder tl Energ Norge Energ Norge: Inntektsrammeregulerngen Nettselskapenes utfordrnger og nsentver (notat av ) Energ Norge: Ekstern evaluerng av den økonomske regulerngen av nettselskapene (brev av tl Olje- og energdepartementet) Energ Norge: Nettregulerng Utfordrnger knyttet tl NVEs fastsettelse av normkostnader (brev av tl Norges vassclrags- og energdrektorat) Nettsder tl Norges vassdrags- og energdrektorat (NyE) Norges vassdrags- og energdrektorat (NVE): Statstkker over nettlee regonal- og dstrbu sjonsnett tdsrommet Norges vassdrags- og energdrektorat (NVE): Velednng rsko- og sårbarhetsanalyser for kraftbransjen (jul 2010) Nettsder tl Achulles Norge Proactbna: Rskostyrng kraftbransjen (presentason på energdagene ) Meda: Oppslag om Dalane energ IKS Dalane energ IKS - eerskap (Utdrag Eerskapsmeldng 2010 for Egersund kommune) Vurderng av eerstrateg og Tabel V2 Dalane energ 11(5 Vurdernger av elerstrategl og eerskap (Etgersund kommune) Klde Elerskapsmeldlng 2010 for Egersund kommune (sdene 22 23) a) Har kommunen en tydelg eerstrateg? Dalane energ IKS har utarbedet en forretnngsldè som ser mye om hva selskapet skal drve med. I for hold tl selskapets vktghet mener rådmannen at eerne fellesskap bør gjennomgå vsjon og formål /hovedmålsettng for selskapet en gang per valgperode. Dette for å synlggjøre hvlke forventnnger e erne har I forhold tl for eksempel følgende: Skal selskapet drve etter bedrftsøkonomske prnspper eller skal det tas større grad av samfunnshen syn? Skal eerne ta ut større utbytte enn dag, f.eks. ved å endre utbytteproflen fra 50/50 tl 60 % tl eer ne og la selskapet beholde 40 % av overskuddet? Bør det vurderes om det skal etableres et nytt ansvarlg lån for å skre en forutsgbar kontantstrøm tl eerne? Skal selskapet hvert år sette av en del av overskuddet tl samtunnsnyttlge formål? Hvlken rskoprofl skal legges tl grunn for å gå Inn I nye forretnngsområder? Bør selskapet omgjøres fra et IKS tl et AS? Er det god nok poltsk kontroll med datterselskapene? Er det rskoområder som selskapet er utsatt for I dag / fremtden? Hvordan bør det rekrutteres tl styret styret bestå av poltkere, admnstrasjon eller bør styremedlemmene tl sammen utgjøre et komplementært styre for eksempel økonomsk, jurdsk og annen kompetanse er representert? Skal valgperoden for styremedlemmene følge valgperoden eller bør styremedlemmene velges for 2 år om gangen? Rådmannen mener at utmeslng av vsjoner, mål og strateg for selskapet må skje nært samarbed med eere, styre og daglg leder og det har den sste tden pågått et arbed sammen med selskapet for hold tl flere av punktene som er nevnt ovenfor. b) Stemmer elerstrategen med dagens formål? Det forelgger per dog eksplstt ngen eerstrategl, men selskapet utarbeder sne egne mål og strateger forbndelse med stt budsjett? økonomplan. c) Har kommunens engasjement fortsatt gyldghet? Det kommunale samfunnsengasjementet I kraftbransjen har nok på mange måter bltt svekket sden deregulerngen av kraftmarkedet ble foretatt begynnelsen av 1990-tallet, men samtdg har fremdeles det kommunale engasjementet en klar gyldghet. d) Er selskapets drft samsvar med selskapets formål? Selskapets drft vurderes å være samsvar med selskapets formål. D&ane energ IKS stt formål (vedtektenes 3) Selskapets formtl lot. vedtektene er følgende: å skre Dalane-regonen skker tlgang på energressurser, ved mnst mulg belastnng av mljøet å drve produksjon, omsetnng og dstrbusjon av energ å skre en rasjonell utnyttelse av energressursene og legge tl rette for en skker kraftforsynng å drve selskapet forretnngsmessg med vekt på langsktg verdskapnng for eerne å drve annen vrksomhet forbndelse med ovennevnte formål å delta andre selskap nnen rammen av ovennevnte formål eller som kan skre økt verdskap nng og bedre utnyttelse av selskapets ressurser e) Hvordan er selskapets økonomske stllng (utdrag)? Dalane energ IKS framstår som et sold selskap som de sste 11 årene har gtt utbytte av overskudd / foretatt utbetalnger gjennom nedskrvlng av egenkaptalen tl sne eere. Selskapet har, som det frem går overfor en forretnngsdé / formål, men det fremgår kke hvlken egenkaptolandel selskapet har som målsettng å ha eller hvlken målsettng selskapet har forhold tl total rentabltet. Ut fra selskapets markedsverd vurderes dagens avkastnng som noe lav, og rådmannen mener at føl gende økonomske forhold bør avklares I en dalog mellom selskap og eere: Målsettng om størrelse på selskapets egenkaptalandel. Målsettng om fremtdg total rentebltet. Målsettng om fremtdg utbytte ( overskuddsdelng mellom eere og selskap 50/50 eller 60/40 slk det er Lyse Energ AS). Bør det etableres et nytt ansvarlg lån? f) Rsko Ut fra en totalvurderng v :deres den reelle rskoen ved kommunens eerskap Delene energ IKS som lav, men pga. den store økonomske verden som selskapet representerer kan en kke se bort fra at det fremtden kan oppstå en betydelg økonomsk rsko knyttet tl selskapet. Det regstreres også at selska pet har utvdet sn portefølje. Dette kan være en fornuftg strateg for å spre rsko, men det kan også g en nedsde dersom en sprer seg på for mange torretnngsområder utenfor selskapets kjerneområde. Statlg skattepoltkk / statlge rammebetngelser generelt vl også være en rskofaktor I forhold tl det kommunale elerskapet.

36 Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revajoa IKS er alt DALANE ENERG5IKS -35- E5GEIrSUND, 0JERKREIM, LUNO OG SOKNOAL OALANE ENERGI IKS -40- EIGERSUNO, IIJERKI1EfM, LUNO OG SOKNOAL Energloven ( kraft fra ) Lov om produksjon, omformng, overførng, onsetnng, fordelng og bruk av energ mm. av 29. jun1990 nr. 50 (energloven) gr rammene for organserngen av kraftforsynngen og nneholder et aamlet regelverk som tdlgere var spredt på et stort antall lover. Loven trådte t kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetnng av kraft. Loven ombandler blant annet anleggs-, område- og omaetnngakonsesjon og konsesjon for fjemvar meanlegg. Vdere gr loven regler om sakobehandlng, beredskap, sanksjoner m.m. Energoven av 1990 gr rammene for organserngen av kraftforsynngen Norge. Loven legger tl rette for konkurranse nnen kraftprodukajon og omsetnng. Loven regulerer gjennom ulke konsesjonsordnnger blant annet byggng og drft av elektrske anle, g, fjemvarmeanlegg, kraftonsenng og monopolkontroll, utenlandshandel med kraft, målng, avregnng og fakturerng, markedoplass for fyssk kraftomaetnng, systemansvar, raojonerng, leverngakvaltet, energplanleggng, samt kraftforsynngsberedskap. Myndg heten tl å fatte vedtak efter energoven er stor utstreknng delegert tl NVE. Det vktgste unntaket er at OED har beholdt myndgheten tl å g tllatelse tl eksport og mport av elektrsk energ. nng på totalkaptalen. Denne bør normalt lgge over almnnelg utlånsrentenvå, men dette vl varere noe fra bransje tl bransje. Selskapets kommentarer tl kostnadseffektvtet Daglg leder (noe redgert utdrag) Krsftverkene som tlhører Dalane energ I1<S og Dalane krafl/tlknyttede selakaper, drves samlet som en enhet med pemonell som er ansatt Dalane energ. Det vl være vanskelg å sanunenlkne kostnadseffekt vteten de kraftverkene som drves av Dalane energ med kraftverk som drves av andre. Skal man gjøre det, Leks. ved åse på kostaadene pr. produser kwh, må det tas hensyn tl forholdene de enkelte vasadra gene, størrelsen på kraftverkene, alderen på dsse og den teknske tlstanden. Salg av kraft tl sluttbrukere vl som regel g begrenset avkastang på grunn av konkurransen markedet. Krafthandel/tradng kan g gode resultater, men dette medfører også stor rsko. Et selskap som drver ak tv handel kan derfor få gode resultater ett år, og dårlge resultater et annet år. OED er klageorgan for vedtak fattet av NVE med hjemmel energoven. Departementet vl derfor normalt bare behandle saker hvor det klaget over kontesjonsvedtak fattet av NyE. I saker hvor departementet er føratenalano (f.eka. konsesjon tl eksport og mport), vl Kongen statsråd være klagenstana. Sellhca for nnkjopere Introdukajon tl Sellhca Kvalflkasjonaordnng og leverandørregater for den nordske energbranajen Sellhra - Nordr Utlty Pre-qualfcaton System - en felles pre-kvalfkasjonsordnng og leverander regster for den nordske energbransjen. De deltakende energaelskapene bruker Selhca for å få nforma sjon om og velge ut leveranderer ved anskaffelser av varer, tjenester og entreprser. Sellhca ble etablert Norge 1998, og benyttes dag av energselskap Norge, Sverge, Danmark og Fnland. De leste av de deltakende energselskapene er omfattet av BU-reglene for offentlg anskaffelser tmen de såkalte forsynngosektorene. Sellhca Pre-kvalfkasjonsordnng er etablert tråd med dsse reglene. Regle ne krever bla. at anbudsgver velges ut på en kke-dskrmtaerende, foretnngamessg og korrekt måte. Sellhca annonseres EUs publkasjonsorgan OJEU/TED mnst en gang året De energselskap som kke er omfattet av EU-regelverket, benytter Sellhca som et felles leveranderregster. Sellhca er utvklet for å dekke de vktgste nnkjepsbehov hos de deltakende energselskap. Deres mål er at Sellhra skal brukes for å dentfsere og velge ut leveranderer ved de fleste anskaffelser. Sellhra er der for en vktg kanal for selskap og organsasjoner som vl være leverandarer tl den nordske anergbran sjen. Sellhca kvalfkasjonsordnng kan benyttes ved de fleste anskaffelser fra mndre produktanskaf felser tl kontrakter på større bygg- og anleggsarbeder. Vanlg brukte økonomske nøkkettall for selskaper Resuhatgraden vser selskapets forholdamessge lønnsomhet (avkasnng). Lkvdfteten kan ses på som selskapets evne tl å nnft løpende forplktelser. Den mest brukte lkvdtetsgraden forteller noe om for holdet mellom omløpsmdler og kortsktg gjeld. Et vanlg normtall er 1,5. Soldtet kan ses på som selska pets evne tl å tåle tap (underskudd). Egenkaptalandelen (soldteten) ser noe om hvor mye egenkaptal det er selskapet forhold tl totalkaptalen. Et vanlg normtal er 30 %, men dette vl varere noe fra bran sje tl bransje. Egenkaptalrentablteten vser selskapets avkasnng på egenkaptalen. Denne bør som ho vedregel være noe høyere esm tolalkaptalrentablfteten. Totalkaptalrentablteten vser selskapets avkast Dersom man ser på konsenset som helhet, må det sklles mellom de ulke vrksomheteonarådene, produk sjon, nett og omsetnng. Skal man sammenlkne ulke selskaper, må man samanenlkne de ulke vrksom hetene hver for seg. Genereh er det kraftproduksjonen som vl g de beste resultatane, dvs, et energsel sksps resultat vl stor grad være avhengg av hvor stor andel produkajonavrksomheten utgjør, og hvor stor kapftal det er knyttet tl denne vrksomheten. Eldre kraftverk som stort sett er nedskrevet, vl som re gel generere gode resultater. Nettvrksomheten er den delen av vrksomheten som det har vært fokusert mest på når det gjelder sans menlknng mellom ulke selskaper. Utenfor bransjen er det generelt netteen som blr sammenlknet. Statstkk over nefflee regonal- og dstrbstsjonsnett 2011, utarbedet av NyE, gr en sammenllknng mellom netlleen for ulke nettselskaper, speselt gr tabell 3 en sauunenlknng over prsene for den vk tgste kundegruppen, husholdnngene. Den møtt benyttede tammenlknngen er prsen som er omregnet m/20000 kwh. Vdere utfører NVE sanunenlknende analyser av netteelskapene for å fastsette nntektsrammene for de enkele selskapene. Tl delte formålet benytter NyE såkalte DEA-analyser. Dsse analysenø legges tl grunn for fasteettelse av nntektsramsnen for de enkelte selskapene. De selskapene sons del kan være mest nærlggende å samsnenlkne seg med mht. DEA-resultatøne er sel skaper nærheten og selskaper med lgnende topografske forhold (Agder energ og 1-laugaland kraft). Det er forøvrg stor skepss bransjen tl NyE s analyser. Sransjeorgansasjonen EnergNorge har påpekt flere forhold som gr uheldge utelag. Av forhold soos spesell påvrker Dalane energs koslnader, er det tdlgere nevnt avdelnger alle kom munene. Dsse nsedfarer koshsader tl både bygg og personell, men gr og samtdg lokal servse og tlste deværelse. Dette forholdet ble tatt med som ett av vlkårene for etablerng av Delene Elverk Andre forhold av hstorske årsaker som påvrker Dalane ensrgs kosttader, er ulke opennnganvåer Da lane energs nett. Dette skyldes at de ulke selskapene sons gkk sua Delene Elverk hadde forskjellge spennngsnvåer. For Dalane energ er det urasjonelt å ha så mange ulke sposmngonvåer. Det mest rasjo nelle vlle vært å kun ha to spesmngsnvåer fordelngsnettet 400 V og 22 kv, da vlle nsan kunne stan dardsere malerellet ut fra det som stort setter standard ellers landet, og på den måten redusere reserve ng bsrsdskapslagør, og fått lavere nnkjøpsprser. Det vl være et langsktg arbed å konsmo dt, og for å forberede en slk slandardserng kjopes alle nye traloer med mulghet for å kopleo om t 22 kv. Dette medfører mdlertd økte kostnader.

37 EGERSUND, og Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS fl grunn av geografske forhold har man også et fragmentert overferngs- og dstrbuajonsnett Bruk av jordkabel stedet for luftlnjer gr også de fleste tlfeller høyere kostnader. Egersund kommune har sn komsuuoeplan lagt nn en forutsetnng ons at fremferssg av strøm tl nye byggeområder skal skje ved jordkabel Dette praktseres slk at det prakss kke er osulg å bygge luftlnjer det hele tatt. Selskapets kommentarer tl regnskapsmessg sta tus pr Dalane energs stresnprser følger stor grad :.yses stremprser. Ved sammenllmng av prsene må det forøvrg tas hensyn tl betalngsbetngelsene, forskudd, akonto eller etterokuddsbetalng, samt betalnga måter, Dersom man sammenlkner resultatet for omsetnngen mellom ulke selskaper, må man også vur dere hva som nngår dette, f.eks. om man selgen bllg egeoproduksjon eller har gunstge nnkjepskont rakter, f.eks. konoesjonokraft. Styret (om sammenlgnnger med andre energeelskaper) Det er hovedsak kraftprser, tarffer for nettlee og NyE s DEA-anslyser som benyttes tl sammenlknng med andre energselskaper. Av dsse er det sammenlknng av nettleen og kraftprs som hovedsak blr benyttet. Selskapets kommentarer tl fnansell markedsrs ko Daglg leder Selskapet har kke noen handel kraftmarkedet ut over det som er nødvendg for salg tl egne kunder. Denne handelen skjer la vedlagte avtale med Lyse HandeL - Avtale om portefeljeforvaltnng, avregnng og anmeldngstjenester mellom Lyse Handel AS og Delene energ lks. Krafproduksjonen selges mar kedet tl løpende spotprser. Selskapet har kke noe engasjement fnansmarkedene, bortsett fra ordnære låneopptak, hovedsakelg Kommunslbankeo og KLP. Låneopptakene er tl flytende rente knyttet tl Nbor. Selskapet har kke noe speselt system for styrng av rsko knyttet tl endrng lånerenten, men utvklngen rentenvået følges fortløpende. Daglg leder Status for 2011 så langt er svært endret forhold tl oråret både nntektene fra kraftproduksjonen og deknngsbdraget fra kraftomsetnngen lgger godt foran budsjettet og samme perode tdlgere år. God produksjon og forholdsvs høye kraft prser har gjort at v de fre første månedene har produsert for ca. 33,g mll. kr. totalt, nkl. delede stasjoner. På tlsvarende tdspunkt or hadde v produsert for 14,1 mll. kr., dvs, 19,7 mll, kr. mndre. I forhold tl 2008, som er det året v fram tl nå har hatt størst nntekt fra kraftproduksjon med vel 65 mll, kr., hadde v produsert for 23 mll, kr. det tamme tdsrommet dvs. 10,8 mll. kt mndre. For Kraftstasjooene tlhørende Delene energ har produksjomnntektet så langt vært 19,6 mll, kr., mot 9,2 mll, kr og 13,8 mll. kr I budsjettet for Dalane energ for 2011 er det regnet med en nntekt fra kraftproduksjonen for hele året på 40 mll kr. Ettersom v nå etter 16 uker har hatt en nntekt på nær mere halvparten av det budsjetterte beløpet bør v for hele året komme godt over det budsjetterte beløpet For kraftomsetnngen har forholdet år vært svært forskjellg fra forholdet 2010, ds v for hele året hadde et deknngsbdrag på ca. 1,3 mll. kr. Da hadde v en kontnuerlg prsøknng spotmarkedet de første vn termånedene av året med negatvt deknngsbdrag. Det samme hadde v også de sste månedene av året. I 2011 bar prsene gått kontnuerlg nedover fra nyttår og fram tl nå, noe som har gtt et svært postvt deknngsbdrag. Før v får avregnngen for peroden tl og med aprl, har v kke nesyaktge tall, men ut fra den margnen som har vært og omsatt volum, regner v med at deknngabdraget så langt er ca. 10 mll. kr. I budsjettet for 2031 er det regnet med et deknngsbdrag for hele året på 6,3 mll, kr. Det er rmelg grunn tl å tro at dette målet blr nådd med god margn. For øvrge deler av budsjettet forventes det kke spessle endrnger. Så langt ser det derfor ut tl at resultatet vl kunne bl bedre enn budsjettet og betydelg bedre enn Styret Selskapet skal generelt kke eksponere seg for fnansell msrkedsnsko av noen størrelse. For at man skal ha overskt over og kontroll med fnansell rsko kraftmarkedet, drves produksjon og kraftomsetnng som to adsklte forrenngsområder. All produksjon selges drekte spotmarkedet tl løpende spotprser. Rskoen er da stor grad knyttet tl nedbørsforhold og utvklngen av spotprsene. Erfarngen tlser md lertd at dsse tl en vss gmd motvrker hverandre, dvs, lte nedbør følges av høye prser - omvendt slk at nntekten fra produksjonen er forholdsvs stabl. Kraftsslget foregår kun lokalt og de ulke produktene : spot varabel og fastprs, dekkes nn med tlsva rende kjøp spotnarkedet eler det fnanselle kraftmarkedet. For salg tl fast prs er rskoen det vesent lgste knyttet tl volumavvk, for varabol prs vl man peroder med stgende ntarkedsprser lgge på et terskudd med prsoknng tl slnttkundene på grunn av varslngatden, og selge med tap dsse perodene, men dett vl som regel jevne seg ut når prsene går ned. For alle produktene vl man også ha en kredttr sko, dvs, kunder som kke gjør opp for seg. Denne kan varere, men vl som regel være på et forholdsvs lavt nvå og kunne begrenses ved aktv oppfølgng av kundene. GALt ( IL ENrJtGI les EJEKEREIM, LUND OG SOENDAL DALANE ENERGI KR5-42- EIGERSUND, BJERKItEIM, tung OG SOKNDAL

38 Regnskapsrevsjon Forvaltnngsrevsjon Selskapskontroll Andre Rogaland Revsjon IKS LØkkeveen Stavanger Tlt Faks Rogaland RevIsjon IKS Rogaland Revsjon IKS OAMWE ENERGI IKS -43- EIGERSUND, BJERKREIM, tung OG SOKNOAL

39 Egersund Dato: Arkv: :FE-151 Arkvsaksnr.: 10/1738 Journalpostløpenr.: 11/15443 kommune Avdelng: Enhet: Saksbehandler: Stllng: Telefon: E-post: Saksframlegg poltsk sak Kontrollutvalgssekretaratet Ingrd Bergum Kontrollutvalgssekretær So g Saksnummer Utvalglkom te Møtedato Kontrollutvalget Budsjett for kontrollutvalget 2011 Sammendrag: Kommunestyret vedtok møte 9. ma 2011 å øke kontrollutvalgets budsjett med kr ,-, fra kr tl ,- ekskl. mva., totalt kr ,- nkl mva. Det vses tl vedlagte e post av 10. ma 2011 fra Tore Olversen, Kommunalsjef økonom, med anmodnng tl Kontrollutvalget. Som følge av øknngen av budsjettet er det nå avsatt kr ekskl. mva, totalt kr ,- tl kontrolloppgaver for Kontrollutvalget Posten skal dekke sekretaratsfunksjon fra Delotte med kr ,- samt lovpålagte tjenester fra Rogaland Revsjon IKS, totalt kr ,-, totalt utgjør det kr ,-. Det nnebærer at det er gjenstående kr ,- tl forvaltnngsrevsjon og selskapskontroll. I henhold tl tertalrapport fra Rogaland Revsjon er det påløpt 105 tmer forvaltnngsrevsjon, som nkluderer påbegynt forvaltnngsrevsjon som kontrollutvalget har bestlt. Dette utgjør kr 85312,50. Rogaland Revsjon IKS har stanset alle prosjekter som er bestlt Saksgang: Avgjøres av kontrollutvalget. Forslag tl vedtak : Kontrollutvalget avbestller forvaltnngsrevsjon av Anskaffelser samt Eendomsforvaltnng og vedlkehold. Saksbehandlers vurdernger: I henhold tl revdert budsjett for 2011 er det mdler tl å dekke tjenester fra Rogaland Revsjon henhold tl den tmebruken som er lagt tl grunn tlknyttet regnskapsrevsjon, attestasjon og deltakelse kontrollutvalget, samt sekretaratsfunksjonen fra Delotte. Det er dermot kke mdler gjen tl å gjennomføre de to forvaltnngsrevsjonene som er vedtatt for Det gjelder Anskaffelser samt Eendomsforvaltnng og vedlkehold. Selskapskontroll av Dalane Energ er ferdgstlt, jfr. sak 017/11.

40 I tllegg er det mottatt henvendelse vedrørende prosjektmandat for selskapskontroll av Rogaland Revsjon IKS. Dette er estmert tl å koste ca nkl. mva. Utvalget må ta stllng tl om forvaltnngsrevsjonene skal avbestlles. økonomske konsekvenser: Endrngen av budsjettet vl begrense kontrollutvalgets arbed betydelg. Alternatve løsnnger: Det fremlegges kke alternatve løsnnger. 0 Dokumenter - ved lagt saken: Dok.nr Tttel på vedlegg Tertalrapport kontrollutvalget Ang. budsjett for kontrollutvalget 201 Journalposter arkvsaken kke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato AvsenderlMottaker 2 I Rogaland Revsjon IKS 1 I I I X U Rogaland Revsjon IKS Rogaland Revsjon IKS Kontrollutvalget Kontrollutvalgets sekretarat Tttel Vurderng av oppdragsansvarllg revsors avhengghet forhold tl Eergersund kommune Tertalrapport per Tertalrapport pr Kontrollutvalgets regnskap og budsjett 2011 Tertalrapport kontrollutvalget Ang. budsjett for kontrollutvalget 2011 Parter Ingen saken: 2 40

41 o/}- Tertalrapport TmefØrng oppdatert FR = Forvaltnngsrevsjon RR = Regnskapsrevsjon ATr= Attestasjoner KU = Kontrouutvalg Kunde Egersund kommune I Tmer nneværende år R2011 Fakt.gr. Maned FR RR ATT KU RÅD Totalt NOK eksk mva Totalt Kunde Egersund kommune Budsjett og regnskap tdlgere år Fakt.gr. Data FR RR ATT KU RÅD Totalt B R B R B R Kommentarer Budsjett 2011: Styrebehandlet og vedtatt representantskap 7. okt 2010 med samme tmeprs som 2010 på 650 for kommuner og 700 for andre + mva. Budsjettet vedtas som et rammebudsjett. Budsjett beholdes som Forbruk 2011: 2 av 6 mva komp attestasjoner er kontrollert. Mye statlge erklærnger samles rundt årsskftet. Årsoppgjør 2010 er sluttført mens regnskapsrevsjon 2011 kke er påbegynt ennå. Kommunestyret har redusert budsjett for forvaltnngsprosjekt for 2011 slk at det kke er rom for norn prosjekt. Det har lkevel påløpt noe FR pga at kontrollutvalget har bestlt flere mandat samt selskapskontroll på Dalane Energ var allerede utført samt noe arbed på anskaffelser. Alle prosjekt er nå lagt på vent pga kommunestyrevedtak om å kutte kontrollutvalgets budsjett. Arbedet med overordnet analyse bør påbegynnes 2011 som følge av ny perode. Rogaland Revsjon IKS 41

42 og?age ot Målfrd Espeland Fra: Tore Ludvg Olversen Sendt: 10. ma :32 Tl: Kop: Bergum, Ingrd (NO - Stavanger) Tore L. Olversen Emne: Ang. budsjett Kontrollutvalget He Vser tl sak konnunestyret går. Kommunestyret vedtok å tlføre kroner tl Kontrollutvalget for Kommunestyret gav vdere tlbakemeldng om å stoppe de forvaltnngsrevsjoner som kontrollutvalget har planlagt 2011 og som kan stoppes. En vste her tl at det pågår gtte nterkommunale prosesser knyttet opp mot selskapsrevsjon som en kke solert sett bør stoppe, men vurdere. Vser vdere tl at leder av Kontrollutvalget var tlstede Kommunestyrets behandlng utdypende nformasjon. Ved spm vennlgst ta kontakt. kan g Med vennlg hlsen Tore Olversen Kommunalsjef økonom. Seksjon økonom / Sentraladmnstrasjonen, Egersund kommune Drekte telefon: I Mobltelefon: Telefaks / Kommunens sentralbord: E-post: tore.olversencäegersund.kommune.no - Internett: Postadresse: Postboks 580, 4379 Egersund. Besøksadresse: Rådhuset, 3 etasje, Bøckmans gate 2, 4370 Egersund. Vær klar over at all e-post tl og fra Egersund kommune utgangspunktet vl være journalplktg etter arkvloven og også vl være et offentlg saksdokument som andre vl kunne få nnsyn etter offentleglovas regler

43 Egersund kommune saksframlegg poltsk sak Dato: Avdelng: Arkv: :FE-026, FE-216, Enhet: Kontrollutvalgssekretaratet Tl-&58 Saksbehandler: Ingrd Bergum Arkvsaksnr.: Stllng: Kontrollutvalgssekretær 11/1110 Telefon: Journalpostløpenr.: E-post: 11/15480 S Q? Saksnummer Utvalglkomte Møtedato 019/1 Kontrollutvalget Forslag tl prosjektmandag for selskapskontroll av Rogaland Revsjon IKS Sammendrag: Kontrollutvalget Stavanger vedtok på møte jun 2010 å bestlle selskapskontroll Rogaland Revsjon IKS. Vanlg prosedyre ved slke kontroller er at de andre eerkommunene får tlbud om å delta selskapskontroll når den er vedtatt en av eerkommunene. Flere av eerkommunene har vedtatt å delta selskapskontrollen, men kke alle har behandlet saken enda. Det har vært gjennomført en avgrenset anbudskonkurranse. Valg av revsor for utførng av oppdraget ble behandla på møtet kontrollutvalet Stavanger den 21. mars. Valg av revsor treng bare å bl behandlet det kontrollutvalget som har satt gang selskapskontrollen, mens utkast tl prosjektmandat må behandlast alle eerkommunene. Sekretaratet ble først nformert om selskapskontrollen henvendelse av 28. aprl 2011 fra Wencke 5. Olsen, daglg leder Rocaland Kontrollutvalgssekretarat IS. De opplyser at arbedet med selskapskontrollen er påbegynt, men at det fortsatt mulghet for å delta. Saksgang: Avgjøres av kontrollutvalget Forslag tl vedtak : Kontrollutvalget bestller selskapskontroll med forvaltnngsrevsjon av Rogaland Revsjon IKS tråd med det førelagde utkastet tl prosjektmandat Eventuell tdlgere poltsk behandlng: Ikke tdlgere behandlet. Saksbehandlers vurdernger: Selskapskontrollen skal gjennomføres av ReVsor AS, som er et datterselskap av Hedmark Revsjon IKS Det vedlagte utkastet tl prosjektmandat er delt nn to delar, en for den oblgatorske selskapskontrollen (eerskapskontroll) og en for forvaltnngsrevsjonsdelen.

44 Det er foreslått at man ved eerskapskontroll ser nærmere på følgende problemstllnger: Fører kommunene kontroll med sne eernteresser Rogaland Revsjon IKS? o Har kommunene etablert rutner for oppfølgng og evaluerng av sne eernteresser? o Er rutnene gode nok, og blr de fulgt? Ved forvaltnngsrevsjon er det foreslått å se nærmere på følgende problemstllngar: Hvordan håndterer selskapet etkk, arbedsmljø og mljøvern? Har selskapet en økonomforvaltnng, herunder budsjettrutner og regnskapsrapporterng, som er tråd med gjeldende lovregler og nngåtte avtaler? Hvordan er fnansforvaltnngen lagt opp? Overholdes lov om offentlge anskaffelser (dersom denne er aktuell for selskapet)? I henhold tl prosjektmandatet er totalrammen på ca 245 tmer. Fordelng tl eerne vl vera etter eerandel, men det vl bl lagt et mnmums antall tmar tl analyse av den enkelte kommunes selskapsoppfølgng for alle kommunane. Dette er samme modell som Rogaland Revsjon IKS bruker ved fordelng mellom deltakende kommuner. Egersund kontrollutvalgs del av de totale utgfter er estmert tl kr ,- ekskl mva. Selv om kontrollutvalget har et begrenset budsjett for 2011, er utvalgets andel selskapskontrollen begrenset. Vdere har det kkje bltt gjennomført selskapskontroll av Rogaland Revsjon IKS, og som en vktg aktor for kommunen er det av stor vktghet at slk kontroll blr gjennomført. Sden revsor er valgt etter en avgrenset anbudskonkurranse må tlbudet som er gtt, herunder prosjektbeskrvelse, anses som bndende og gjør at det kkje kan foretas endrnger. Sden arbedet for øvrg også har startet opp vl det også være vanskelg å komme med endrnger. økonomske konsekvenser: Fremgår av saken. Alternatve løsnnger: Det fremlegges kke alternatver løsnnger 0-- Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tttel på vedlegg Prs og løsnng av oppdraget - selskapskontroll - Rogaland revsjon IKS Parter saken: Rogaland Revsjon IKS 2 44

45 selskapsedelse? og ntensjonerlvedtatte stftelsesdokurnenter, aktuelle lover og etablerte normer for god eerstyrng og Blr kommunenes eernteresser selskapet utøvd samsvar med kommunestyreaes!fylkestrrgets vedtak Er rutnene gode nok, og blr de fulgt? - Har kommunene etablert rutner for oppfølgng og evaluerng av sne eernteresser V ser for oss at kontrollen gjennomføres som følger E.erskapskontrofl: Fører kommunene kontroll med sne eernteresser Rogaland Revsjon 11(5? VEDLEGG 6 PRIS OG LØSNING AV OPPDRAGET 16 Forholdet tl mljøvem vl bl belyst forhold tl de krav eerkommunene måtte ha satt tl selskapet. varslng tråd med AML og systemer for medarbederundersakelser/-samtaler og oppfølgng av dette. etablert regetverk og rutner for å håndtere etkk nternt og ekstemt, Mh arbedsmljø om det er etablert rutner for På overordnet nvå vl v forhold tl første kulepunkt begrense forvaltnngsrevsjonen tl å påse at selskapet har Overholdes lov om offentlge anskaffelser (dersom denne er aktuell for selskapet)? Hvordan er fnansforvaltnngen lagt opp? med gjeldende lovregler og nngåtte avtaler? Har selskapet en økonomforvaltnng. herunder budsjettrutner og regnskapsrapporterng, som er tråd Hvordan håndterer selskapet etkk, arbedsmljø og mljøvern? Forvaltnlngsrevsjon: oppholdskostnader knyttet tl to reser Løten-Stavangersandaes (en knyttet tl ntervju og en tl presentasjon av rapport for kontrollutvalg). Eventuelle reser utover dette faktureres særsklt. vl bl utført under ledelse av oppdragsansvarlg revsor. I prsen nngår også rese- og Arbedet anses å ha et omfang på 125 tmer, og vl medføre en prs på kr eks rnva. Arbedet nstrukser for styrets arbed og daglg leder. I tllegg kommer stftelsesdokumenter og selskapsavtate, og forhold tl de planlagte ntervjuer. Selskapets strategplaner må også være tlgjengelge, samt evt frem tl dags dato. Alle representantskapsprotokoller, styreprotokoller samt selskapets årsregnskap og behandlet av kammunestyrene!fytkestnget fra forkant av etablerng av Rogaland Revsjon IKS 2004 styrets årsberetnnger for selskapet for årene må v ha tlgang tl før ntervjugude utarbedes selskaper og foretak og den enkelte eerkommunes eermeldng!eerstrateg som eerskapsstrateger som den enkelte kommune måtte ha vedtatt. eeforums anbefahnger om eerskap, selskapsedetse og kontroll av kommunalt!fylkaskommunall ede Intervjuene gjennomføres med bakgrunn en sparregulde. Spørregulden tar utgangspunkt KS kontrollutvalgssekretaratet oversender oss forkant av ntervjuene, Tlsvarende alle saker som har vært lntervjuene tlstrebes gjennomført på en felles deg peroden medo ma-medo jun Intervju med daglg leder Rogaland Revsjon IKS - Intervju med styrets leder - Intervju med representantskapets leder - Intervju med ordførere fra 2 store eere og 3 av de mndre kommunene 11/ HIo 45

46 Mht økonomforvaltnng vl fokus være rettet nn mot å påse at budsjettrapporterngen og regnskapsavleggelsen håndteres forhold tl selskapsavtaler og oppdragsavtaler som er nngått med de respektve 17 kontrollutvalgene eerkommunene. Statusrapporter tl styret vd anses å sentrale dokumenter så henseende, evt også økonomrapporterng tl eerkommunene utover selve regnskapsavleggelsen. I tllegg vl det være hensktsmessg å ha tlgang tl den skrftlge korrespondanse som her vært mellom selskapets revsor og selskapet. Offselle årsregnskap for selskapet t.o.nt 20W vser begrenset fnanselt omfang. Kontrollen vl begrenses tl å rette seg mot at forvaltnngen av lkvde mdler er betryggende og at evt nnlår slçjer tråd med seskapsavtaler og god regnskapsskkk, og om selskapet etterlever vedtak hos eerkommunene mht å ha et flnansforvaltnngs reglement og rutner. Lkvdtetsanalyser, bankutskrfter og låneavtaler kan være dokumenter v kan fnne formåtstjenlg å ha tlgang tl når v skal gjøre våre vurderng av fnansområdet selskapet. Selskapet ar omfattet av Lov om offentlge anskaffelser og vl ved kjøp av alle typer varer og tjenester fra andre, også fra eerkommunene, må selskapet etterleve lov om offentlge anskaffelser. Kontrollën vår vl begrenses tl å se på årene mht nnkjøp, og hvorvdt nnkjøp fra teverandører er håndtert korrekt forhold tl anskaffelsesgrensene på kr mht kunngjørng på www,doffn og kr mht protokotlplkt. I tllegg vl det tas et tlfeldg utvalg mht om det har vært avholdt dokumenterbar konkurranse på nnkjøp over kr fra en og samme leverandar. Utgangspunktet for kontrollen vl være leverandarreskontro og dokumenter sbm relaterer seg tl nnkjøp som vl bl fulgt opp for nærmere kontroll. Selskapet har andre drftskostnader på overkant av 2 mll, kroner årlg, noe som gr vsse ndkasjoner på at selskapet gjør nnkjøp fra leverandører for mnst kr kontraktsperoden. Dokumenter som v trenger forutsetter at v kan oversendes oss uten at det krever dokumentgjennomgang selve selskapet. V ber om å få oppnevnt en kontaktperson selskapet som kan vareta oversendelse av nterne dokumenter drekte tl oss. V vl kke vurdere hvorvdt selskapet har etterlevd EØS-avtalens regler om offentlg støtte, sden dette kke er etterspurt konkurransegrunnlaget. Avslutnngsvs gjør v oppmerksom på at v har vurdert oppdraget forhold tl regler om etkk fra Den norske Revsorforenrrg. V har kommet fram tl at de kontroller som konrollutvalgene ønsker å få belyst Rogaland Revsjon IKS kke berører utøvelse av faget revsjon, og at v av den grunn kan påta oss oppdraget uten å komme konflkt med yrkesetske regler om at en revsor kke skal sette seg en stuasjon der en annen revsors faglge arbed krtseres. - Arbedet anses å ha et omfang på 90 tmer, og vl medføre en prs pà kr eks mva. Arbedet vl bl utført under ledelse av oppdragsansvarlg revlsor. I prsen nngår også rese.. og onnholdskostnader. Oppdragsansvarlg revsor vl være Redun Ve, regstrert revsor og fagansvarlg regnskapsrevsjon, mens utavende revsor vl være Lala Irene Stenseth, bachelor revsjon og fagansvarlg forvaltnrgsrevsjon. Morten Alm Brkeld, svløkonom, vl bstå med råd og velednng selskapskontrollen. Se for øvrg vedlagte CV-er. Brkeld vl også være backup for Redun Ve dersom dette skulle bl påkrevd

47 Egersund kommune Saksframlegg poltsk sak Dato: Avdelng: Arkv: :FE-21 0 Enhet: Kontrollutvalgssekretaratet Arkvsaksnr.: Saksbehandler: Ingrd Bergum 11/1111 Stllng: Kontrollutvalgssekretær Journalpostløpenr.: Telefon: /15499 E-post: kontrollutvalget@egersund.kommune.no scc2o Saksn ummer Utvalglkomte M øtedato Kontrollutvalget Vurderng av avdragsansvarlg revsors uavhengghet Sammendrag: Hvert år skal oppdragsansvarlg revsor avg en skrftlg egenvurderng av sn uavhengghet tl kontrollutvalget henhold tl revsjonsforskrften 15. Kravene tl revsors uavhengghet fremgår av kommuneloven 79 med pressernger revsjonsforskrften 13 og 14. I tllegg tl at revsor for kommunen skal ha en hederlg vandel. Oppdragsansvarlg revsor for Egersund kommune er statsautorsert revsor Ccel T. Aarrestad ved Rogaland Revsjon IKS. Aarrestad har fremlagt sn uavhengghetserklærng uten merknader. Saksgang: Avgjøres av kontrollutvalget Forslag tl vedtak : Kontrollutvalget tar saken tl orenterng. Eventuell tdlgere poltsk behandlng: Ikke tdlgere behandlet. Gjeldende lovverk: Kommuneloven 79: Revsors uavhengghet Den som foretar revsjon for en kommune eller fylkeskommune kan kke vareta revsjons- og kontrolloppdrag for kommunen eller fylkeskommunen dersom revsor eller dennes nærstående har en slk tlknytnng tl revdert eller kontrollert vrksomhet, dens ansatte eller tlltsmenn, at dette kan svekke revsors uavhengghet og objektvtet. Det samme gjelder dersom det forelgger særegne forhold som er egnet tl å svekke tllten tl revsors uavhengghet og objektvtet ved gjennomførng av oppgavene. Ansettelse som revsor kommunen eller fylkeskommunen, eller en nterkommunal samarbedsordnng, medfører kke sog selv at revsoren mangler nødvendg uavhengghet og objektvtet. Som nærstående regnes a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med ekteskapslknende forhold b) slektnnger rett oppstgende eller nedstgende lnje og søsken, og deres ektefeller eller personer som de bor sammen med ekteskapsllknende forhold og c) slektnnger rett oppstgende eller nedstgende lnje og søsken tl en person som nevnt under bokstav a. 47

48 økonomske konsekvenser: Fremgår av saken. Alternatve løsnnger: Det fremlegges kke alternatver løsnnger Dokumenter - vedlagt saken: Dok.nr Tttel på vedlegg Vurderng av avdragsansvarlg revsors uavhengghet overfor Egersund kommune Journalposter arkvsaken kke vedlagte dokumenter Nr Dok.dato AvsenderlMottaker Tttel I Rogaland Revsjon IKS Vurderng av avdragsansvarlg revsors uavhengghet overfor Egersund kommune Parter saken: Ccel T. Aarrestad Rogaland Revsjon IKS 2 48

49 Rogaland Revsjon IKS Rogaond Revsjon IKS Vår saksbehandler: Vår dalo: Vår referanse: Sde: Ccel T. Aarrestad I av 3 Tl kontrollutvalget Egersund kommune 6: Vår dato Vår referanse Sde: 2 av 3 Revsor kan kke delta, eller ha funksjoner annen vrksomhet når dette kan føre tl at vedkonunendes nteresser kommer konflkt med nteressene tl oppdragsgverne eller på annen måte er egnet tl å svekke tllten tl den som foretar revsjon. Vurderng av oppdragsansvarlg revsors uavhengghet overfor Egersund kommune Innlednng I henhold tl forskrft om revsjon (revsjonsforskrften) 12 skal oppdragsansvarlg revsor for kommuner ha ført en hederlg vandel. Oppfølgng av dette kravet tllgger kontrollutvalget,jam før merknader tl nevnte bestemm.ise. 1 følge revsjonsforskrften 15 ske.l oppdragsansvarlg revsor hvert år, og ellers ved behov, avg en skrftlg egenvurderng av sn uavhengghet tl kontrolhtvalget. Krav tl uavhengghet og objektvtet gjelder også for revsors medarbedere, men det er kun oppdragsansvarlge rev sorer som plkter å legge fram en skrftlg vurderng for kontrollutvalget. Lovkrav tl revsors uavhengghet Følgende fremgår av kommuneloven 79: Den som foretar revsjon for en kommune eller fylkeskommune kan kke vareta revsjons-. og kontrolloppdrag for kommunen eller fylkeskommunen dersom revsor eller dennes nærstående har en slk tlknytnng tl revdert eller kontrollert vrksomhet, dens ansatte eller tlltsmenn, at dette kan svekke revsors uavhengghet og objektvtet. Som nærstående regnes a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med ekteskapslknende forhold, b) slektnnger rett oppstgende eller nedstgende lnje og søsken, og deres ektefel ler eller personer som de bor sammen med ekteskapslknende forhold og e) slektnnger rett oppstgende eller nedstgende lnje og søsken tl en person som nevnt under bokstav a). Det samme gjelder dersom det forelgger særegne forhold som er egnet tl å svekke tllten tl revsors uavhengghet og objektvtet ved gjennomfurng av oppgavene. Ansettelse som revsor kommunen eller fylkeskommunen, eller en nterkonmunal sarnarbedsordnng, medfører kke seg selv at revsoren mangler nødvendg uavhengghet og objektvtet. Krav tl uavhengghet er nærmere spesfsert revsjonsforskrften 13. Revsor kan etter denne forskrft kce nneha andre stllnger hos kommunen eller fyl keskommunen eller vrksomhet som den kommunen eller fylkeskommunen deltar ved sden av revsoroppdraget. Revsor kan lcke være medlem av styrende organer vrksomhet som kommunen eller fylkeskommunen deltar , I. I. r. I tllegg er det følgende begrensnnger ved gjennomførng av oppgaver, jf. revsjonsforskrften 14: revsor kan kke utføre rådgvnngs- eller andre tjenester der dette er egnet tl å påvrke eller rese tvl om revsors uavhengghet og objektvtet revsor kan kke yte tjenester som hører nn under den revsjonsplktges (dvs kommu nens) egne ledelses- og kontrolloppgaver revsor kan kke opptre som fullmektg for den revsjonsplktge, unntatt ved bstand skattesaker etter domstolloven. Oppdragsansvarlg revsors vurderng av uavhengghet Pkt 1: Ansettelsesfor- Undertegnede har kke ansetteïjld andre stllnger enn Rogaland hold Revsjon IKS. Rogaland Revsjon JKS har avtale med Ccel T Aarresrad enkeltmannsfore-. tak org. nr , som revderer oppdrag etter revsorloven hvor IKS-et kke kan ha oppdraget. Selskapet leer ansatte Rogaland Revsjon IKS ht. egen avtale, slk at ansatte kanfå relevant prakss og de,med sn autorsasjon. Pkt 2: Medlem sty- Undertegnede er kke medlem av styrende organ noen vrlcso,nhetr rende organer sund kommune deltar. Pkt 3: Delta eller n- Undertegnede de kke eller nnehar funksfo, zemkso,nhet som neha funksjoner an- kan fare tl nteressekonflkt eller svekket fullt tl rollen som revsor. nen vrksomhet, som kan føre tl nteressekonflkt eller svekket tllt 4: Nærstående.rtegnede har kke nærstående som har slk tlknytnng tl Egersund kom mune at det har betydnngfor uavhengzghet og objektvtet. Pkt 5: Rådgvnngs- Før slke tjenester utføres foretas det en vurderng av rådgvnngens elj eller andre tjenester nestens art forhold tl revsors uavhengghet og objektvtet. Dersom vurde som er egnet tl å på- rngen konkluderer med at utøvelse av slk tjeneste kommer konflkt med vrke revsors habl- bestemmelsen forskrflen 14, skal revsor kke utføre tjenesten. Hvert enkelt tet tlfelle må vurderes særsklt. Revsor besvarer løpende spørsmål/henvendelser som er å betrakte som veled nng og bstand og kke revsjon. Paragrafen ser at også slke velednnger må skje med varsomhet og på en måte som kke bnder opp revsors senere rev kontrolvurdernger. jsg PoSIad,en.-. 6anok,drnsn, T,IoFon: 9,856,084: VrksomheIn nr: ,10 Som,,, N SrA5ANGEO E.po84ndr,n,n: ponlt5eogal600-,,,iejon.no HENG,aHETSERKLÆPJNGK,J UAVHENCIOHETSERKUERING KU

50 Rogaland Revsjon IKS Vår dato Vår referanse Sde: 3 av 3 ar kke ytt rådgvnngs- eller andre tjenester overfor Egersund kommune som kommer konflkt med denne bestemmelsen. Pkt 6: Tjenester under Undertegnede har kke yr! Uenester overfor Egersund koune som kommunens egne under kommunens egne ledelses- og kontrolloppgaver. ledelses- og kontrolloppgaver Pkt 7: Opptre som Undertegnede opptrer kke somfullmektgfor Egersund kommune. fullmektg for den revsjonsplktge Pkt 8: Andre særegne Undertegnede kjenner kke tl andre særegne forhold som er egnet tl å svekke forhold tllten tl uavhengghet og objektvtet. Stavanger, Rogaland Revsjon IKS Ccel T. Aarrestad Revsjonsdrektør/ staésautorsert revsor (JAVHENG!GI-lETSERXLÆRN5 <LI

51 Egersund Dato: Arkv: :FE Arkvsaksnr.: 11/1094 Journalpostløpenr.: 11/15272 kommune Avdelng: Enhet: Saksbehandler: Stllng: Telefon: E-post: Saksfram legg poltsk sak Sentraladmnstrasjonen Poltsk sekretarat Målfrd Espeland Poltsk sekretær SCJcI Saksnummer Utvalglkomte Møtedato Kontrollutvalget Referatsaker tl kontrollutvalgets møte Sammendrag: Kop av ulke skrv/meldnger som utvalget skal orenteres om. Dersom utvalget har merknader tl det enkelte skrv/meldng, må dette gjøres med vedtak etter forslag fra et eller flere medlemmer. Saksgang: Avgjøres av utvalget. Referatsaker som legges frem for utvalget : Sakene legges frem Nr jdok.ld 1 11/14962 uten nnstllng/merknad fra admnstrasjonen. Dok.dato AvsenderlMottaker Tttel Egersund Møtennkallng tl Havnevesen I havnestyremøte Vedlegg: L

52

53 Medlem: fl/& [.41 EIGERSUND HAVNEVESEN Postboks 117, Tl havnestyrets medlemmer Vår Rnf les MØTEINNKALLING HAVNESTYRET HAR MØTE I IUDUUSET Torsdag 19 ma Kl 1500 SAKSLISTE: Protokoll fra havnestyremøte 10 februar Budsjettkontroll og skpstrafkk I kvartal Referatsaker 4571 EGERSUND Telefon Telex: Eankgro: Fooetaksnr.: De,es Eef. Egexssnd: Forfall meldes tl havnekontoret på telefon Havnefogd Styret for Egersund havn peroden Part:. Født: Adresse: Telefon: Arbederpartet RoIf Magne Skogen Beverveen rolfskitogrekiamehuset Egersund no Varameclommer: Elsabeth Solbakke Skysskafferstykket Tove Heen Løynng 4370 Egersund Gamleveen ove.lovg00e1qersundskelen.no 4370 Egersund Thor Krstan Klepp Thorlef Robertsons v Fremskrtts- Arnfnn Havse 4370 Egersund Vågsgaten partet 4370 Egersund Varamedlemmer: I Terje Svanes Åmdalsvelen Tove-Mette Egeland 4370 Egersund Havsøyveen Tommy Bjolls 4370 Egersund Rundevoflsveen Høyre Teje Jørgensen Jr Egersund Nygaten tee.ioeraensent6egersu 4370 Egersund 9d.kommune.no Aud Bl Ege Tønnesen Boks et(8navco.com 4379 Egersund Varamedlemmer: I Henry øglend Skøyteveen Henrv.ogIenddabb.no 4370 Egersund 17 2 Grete ren 1-fåkull Blåsenborgveen 30 3 Kjetl Bentsen 4370 Egersund Lagårdsveen 4B HedWhelmsen 4370 Egersund Verveen 1IB Krstelg Solveg Ege Tengesdal 4370 Egersund Hoveræget Folkepart Solvele.ee.engesdaælejcersUn 4370 Egersund d.konlmune.no Varameclemmer: Ivar Sleveland Lomelandsveen Morten Haug 4376 Helleland Sagaveen Brt Eln Lorneland 4370 Egersund Mossbekkgaten Bruker- Tove Lønng Torgersen 4370 Egersund Ytstebrødv representanter tove.lolnlnoc0lolnlnø.no 4370 Egersund Jobb: John Magne Ilestnes Humlestadgaten 18 A IohrDronav.no 4370 Egersund Varamedlemmer: I Lef Espenes Verveen Torgunn Seglem Stapnes 4370 Egersund Vågsgaten torgunn(dabb.no 4370 Egersund ool1/5-f/1 Ib L_fl Knr. Jato Jsjekt

54 MØTEBOK Møtedato: Tl kl: 1530 Tl sak nr.: 04 FORFALL MELDT FRA FØLGENDE MEDLEMMER: Tove Lonng Torgersen, John Magne Hestnes, Solveg Ege Tengesdl FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE: Lef Espenes, Ivar Sleveland,Torgunn Seglem Stapnes. Merknad: Torgunn Seglern Slapnes erklært nhabl sak 03 og fratrådte under behandlngen. SAKSFREM[ÆGG-INNSTILLING. EIGERSUND HAVNEVESEN E1GERSU1D HAVNESTYRE Havnestyresak Behandlngsdato: SaJ.sbehandler: Medlemmer tlstede K.S av Styre: Havnestyret Matets varghet: Saker behandlet: SAK: PROTOKOL1 FRA HAVNESTYREMØTE 10. FEBFUAR 2011 Møtested: Rådhuset Fra kj.: 1500 Fra sak nr.: 01 Forslag tl vedtak: Protokoll fra havnestyremøte godkjennes. Av 7 MEDLEMMER MØTTE 5: Terje jorgensen jr. (H, Aud El Tonnesen, (H), Arfnn Havso (Frp), [var Sleveland(Krf), Lef Espenes, Jfr. DOG UNDER MERKNADER.

55 Årsrapport og regnskap for havnevesenets drft for 2010 fremlegges herved for behandlng Forslag tl vedtak: Protokoll fra havnestyremøte 25. november godkjennes. havnestyret og endelg behandlng kommunestyret. Drftsresultat for drfsåret 2010 Kr , - HAVNESTYRETS BEHANDLING/VEDTAK: Regnskapsmessg mndre forbruk 2010 Kr , Vedlegg: Årsrapport for Egersund Havnevesen KF Årsregnskap for Egersund Havnevesen KF UTSKRIFT AV MØTEBOK. UTSKRIFT AV MØTEBOK. EIGERSUND HAVNESTYRE EIGERSUND HAVNESTYRE Havnestyresak: Behandhngsdato: Saksbehandler: rveedlemmer tlstede Havnestyresak: Behandlngsdato: Saksbehandler: Medlemmer tlstede K.S 7av K.S 7av7 SAK: PROTOKOLL FRA HAVNESTYREM0TE 25. NOVEBER SAK: ÅRSFAPPORT OG REGNSKAP FOR EIGERSUND HAVNEVESEN KF FOR Innstllngen ensetmmeg vedtatt. FORSLAG TIL VEDTAK: Havnestyts vedtak: Protokolfra havnestyremete 25. november godkjennes. Re vs ev,z(es: Med henvsnng tl vedlagte årsrapport og regnskap og medhold av Lov om havner og farvann av og 48, nnstlter havnestyret følgende vedtak tl kommunestyret: ö :_.. I. Havnevesenets årsrapport og regnskap for 2010 godkjennes. u eg e 2. Regnskapsmessg mndreforbnk 2010 Kr ,- avsettes tl nvesterngsfondet. Prosjekt 1006 Utfyllng Kaupanes, prosjekt 1007 ttbedrng av Nordsjøtermnalen og prosjekt 1011 Ny ka vdereføres Ubenyttede mdler 2010 samme prosjekter overføres tl nvesterngsregnskapet for 2011.

56 Havnest rets vedtak: Havneslyresak: Behandlngsdato: Saksbehandler: Medlemmer tlstede tllegg tl Havnevesenet samt at konferansen er arrangert sarnmarbed med Representanten Slcogens forslag 6 stemmer. Admnsrasjonens forslag 0 stemmer. HAVNESTYRETS BEHANDLINGfVEDTAK: UTSKRIFT AV MØTEBOK. Innstllngen enstemmg vedtatt. EIGERSUND HAVNESTYRE Med henvsnng tl vedlage årsrapport og regnskap og medhold av Lov om havner og farvann av Ç 47. og 48, nnstler havnestyretfolgende vedtak tl kommanestyret: K.S 6av7 1. Havnevesenets årsrapport og regnskapfor 2010 godkjennes. SAK: SØKNAD OM STØTTE TIL EGERSUNDSKONFERANSEN Regnskapsrnessg mndreforbruk 2010 Kr ,- avsettes tl nvesterngsfondet. Saken gjelder: ESS søker brev av 25. november 2010 om deknng av kr som utgjør 3. Prosjekt 1006 U(fy(lng Kaupanes, prosjekt 1007 (Jtbedrng av Nordsjotermnalen og 50% av kostnadene ved Egersundskonferansen, prosjekt 1011 Ny ka vderefores Ubenyttede mdler samme prosjekter overføres tl nvesterngsregnshapetfor Saksbehandlers kommentar: Som det fremgår av vedlegg så er arrangementet sammarbed med Nærngsforenngen for Re b,vtnes: Stavangerregonen. Vdere er fagdag nå gått over tl en nærngskonferanse noe som nnledere // J4 / og temaene som blr presentert vser. Med bakrunn at det er 26 lokale bedrfter med ESS ut Seglem Nrerngsforenngen Stavangerregonen, fnner saksbehandler det urmelg at havnevesenet skal dekke 50% av kostnadene. Som det fremgår av agendaen for møte, har ngen av temaene relevans tl transport og logstkk eller havneforvaltnng. Havnevesenet har betalt bevertnngen på tdlger arrangement og saksbehandler foreslår at slk støtte kan gs også for dette arrangement. Forslag tl vedtak: Havnevesenet dekcer flgende poster vedlagt fakturaoverskt: 8,9,10,11 og 14 med tl sammen Kr ,- Beløpet utbetales ved fremleggelse av faktsk faktura. Vedlegg: Brev fraess datert25 nov2010 Inngående fakturaoverskt Program Egersundskonferansen HAVNESTYRETS BEHANDLfNGIVEDTAK: Representanten Torgunn Seglem Stapnes erklærte seg nnhabl som styremedlem ESS og fratrådte. Representanten Rolf Magne Skogen fremmet følgende forslag: Egersunrl havnevesen bevlger tl Egersunds konferansen kr ,- for årene 2010,201 I og2o 12. Bevlgnngen er basert på at Egersundskonferansen har et havnerelatert nnhold. Beløpet vl bl utbetalt hvert år ved fremleggng av faktske faktura.

57 Beløpet vl Havnestyresak: Bebandllngsdato: Saksbehandler: Medlemmer tlstede 04-Il K.S 7av7 SAK: PUMPESTASJON VA- ANLEGG KAUPANES. HAVNESTYRETS BEHAHANDLENG/VEDTAK: Havnestyrets vedtak: Egersund havnevesen bevlger tl Egersunds konferansen kr ,- UTSKRIFT AV IVIØTEBOK. for årene 2010,201 1og2012. Bevlgnngen er basert på at Egersunds konferansen har et EIGERSUND TIAVNESTYRE havnerelatert nnhold. bl utbetalt hvert år ved fremleggng av faktske faktum. Saken gjelder: Egersund kommune har som forutsetnng tl etablerng av nytt fragmenterngs verk på Kaupanes at man knytter seg tl kommunal kloakk. Kommunen legger kke tl rette for nyetablerer har tlgang tl kommunalt lednngsnett frem tl tomt. Kommunen pålgger ndustren denne kostnad. Saksbehandler regstrerer vanskelghetene nyetablerere har ved å akseptere ekstra kostnader som blr presentert ved oppstart av ny ndustr. Havnevesenet som utleer av grunn må derfor stå for anlegget både når det gjelder pumpestasjon, lednngsnett for kloakk og lednnger for vdereferng av overvann. I konsesjonen stlles det også krav tl et slkt anlegg. Det er utarbedet en beskrvelse for arbed og materell som er nødvendg for å tlfredsstlle kravene konsesjonen for fragrnenterngsverket. (Se vedlegg) Saksbehandlers kommentar: På bakgrunn å kunne holde frerndrft for oppbyggngen av fragmenterngsverket gangsetter Havnevesenet arbedet med VA anlegget. Kostnaden er Icalkulert tl kr ,- eks, 1;va. og dekkes under prosjekt 1006 Ut llng Kaupanes på nvesterngsprosjektet. Forslag tl vedtak: Havnevesenet starter arbedet med VVS anlegget. På Kaupanes Kostnaden er kalkulert tl kr ,- eks. mva. og dekkes under prosjekt 1006 Utfyllng Kaupanes på nvesterngsprosjektet. Vedlegg: Prosjekt beskrvelse Holevk VA anlegg. Innstllngen enstemmg vedtatt. Havnestyrets vedtak: Havne sesenet starte, arbedet med VVS anlegget. På Kaupatmes Ifostnaden er kalkulert t! 1cr ,- eks. nm a. og dekkes mmder prosjekt 1006 Ujlhng Kaupanes p t n m esterngsprosjektet. es:

58 SAKSFREMLEGG-1NNSTIILING. EIGERSUND HAVNESTYRE Havnestyresak: Behandlngsdato: Saksbehandler: Medlemmer tlstede KS 7av7 BUDSJETTKONTROLL OG SKIPSTRAEIKK FOR 1. KVARTAL Vedlagt følger: Datàutskrft for havnekassen pr Rapport over anløp fordelt på fartøytype pr. 1. KVARTAL Saksbehandlers konunentar; Trafkken havnen vser for 1 kvartal en øknng anløp på 6% sammenlgnet med foregående år. Den totale tonnasje som har trafldcert havnn 1.kvartal har en øknng på 22 1%. Den totale lastemengden over havnen har en øknng på 3.6 %. øknngen er nnen tørrbulk, hovedsakelg fls og fonnel, samt flytende bulk som fskeolje. Det er også regstrert nedgang mottak av fsk sammenlgnet med tlsvarende perode Med åpnng av tobsfsket, så er det utskter tl en posetv utvklng av trafkken over havnen. FORSLAG TIL VEDTAK: Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2011 tas tl etterretnng. Inntektene er 32%, og utgftene 11% av budsjettet for Sum nntekter Sum utgfter: Netto resultat; Kr ,- Kr ,- Kr ,- TRAFIKKUTVIKL.ING: 1. kvartal kvartal Anlap av handesfartøyer Anløp av norske fskefartøy Anlep av utenlandske fskefartøy Antall skpsanløp 1. kvartal LASTEMENGDE: Inngående last Utgående last tonn tonn tonn tonn Total lastemengde 1. kvartal tonn

59 - b b I c I ro.1- c I II -Ftt mo mo mo cn m r 4 r l -1 I I I c s o o o m 0 m 0 ufl n r4 t \P%4.LIL «v I I I [ ; 4 4 j P, 2 <t.. v v t ru, j VNtVtOtN 4UI I) -Ikr/r FAST LØNN/TILLEGG LØNN EKSTRAHJELP OVERTIOSLØNN ANNEN LØNN[rREKKPL.GODTGJ GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE PENSJONSUTGIFTER ARBEIDSGIVERAVGIFT KONTORMATERIELL MAT)BEVERTNING ANNET FORBRUKSMATERIELL/TJENESTER RENOVASJON SKIP KJØP AV DIVERSE TJENESTER POST, BANKTJENESTER, TELEFO I ANNONSER, REKLAME, INFORMASJON OPPLÆRING, KURS SKYSSGODTJØRELSE/REISEUTG. - OPPGAVEPLJKTIG ANDRE GODTGJØRELSER - OPPGAVEPLIKTIG REISEUTGJTRANSPORT V/REISER - IKKE OPPGAVEPLIK DRIFTAV BIL DRIFTAV BÅT ELEKTRISK ENERGI FORSIKRINGERJALARM/ISPS KONTIGENTER INVENTAR OG UTSTYR (KJØP/LEIE/LEASING) VEDLIKEHOLD EIENDOMMER VEDLIKEHOLD KAIER VEDLIKEHOLD BATPLASSER ISBRYTING/SN0MÅKING STAKERJMERKER SERVICEAVTALERJDRIFT EDB KONSULENTTJENESTER KJØP FRA ANDRE KOMM./INTERKOMM. TILTAK TAP PÅ KRAV LØNNSPOTT RENTEUTGIFTER PROVISJON VAREAVGIFT AVDRAG PÅ LÅN Sum utgfter SALG AV VARER OG TJJGEBYR-AVG.FRITr ANLØPSAVGIFT AVG.FRflT KAIAVGIFT AVG.FRITr VAREAVGIFT AVG.FRI1T PURREGEBYR ISPS VEDERLAG LEIBINNTEKTER SALG AV VARER OG TJENESTER-AVGIFTSPL ANLØPSAVGIFT AVG.PL KAIAVGIFT AVG.PL VAREAVGIFTAVG.PL RENOVASJON AVG.PL ISPS VEDERLAG AVG.PL RENTEINNTEKTER Sum nntekter Drftsregnskap ZU I -.2 Regnskap ,87 0,00 0, , , , , ,06 0, , ,00 726, , , ,50 0, , , , , , ,34 0, , , ,32 0, ,00 0, ,40 0,00 0,00 0,00 0,00-96,903, ,78 0, , , , , ,99-50, , , , , ,78 0, ,30-500,00 0, ,35 vj,v0.u1 Buds(end) % forbr , , , , ,000, , , , , , , , , , , , , ,000, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,00 0 0, , , , ,000, , , , , , ,00 32 o c c,) G, I TOTALT ,32 0,

60 FYLKESMANNEN I ROGALAND M øvernavdelrgen I 2 MAI 2011 V vl understreke at all forurensnng fra bedrften solert sett er unsket. Selv om utslppene er nnenfor de fastsatte ttslppsgrensene, plkter bedrften å redusere utslppene så langt dette er mulg uten urmelge kostnader. Det samme gjelder utslpp av komponenter det kke uttrykkelg er satt grenser for gjennom særsklte vlkår. Denne tllatelse s kan senere endres medhold av forurensnngsloven 18. Endrnger skal være basert på skrftlg saksbehandlng og en forsvarlg utrednng av saken. En eventuell endrngssøknad må derfor forelgge god td Før endrng Ønskes gjennomført. At forurensnngen er tllatt, utelukker kke erstatnngsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensnngen. jf forurensnngsloven 56. Posclrese BesOksadrcsne- Telefon: 51s68700 e-ponl: goumoctak@fmro o Posbok 59 Lagrdev 44 Telefaka: Fl;emmesde: 40(31 asiger Slaonnger www fylkesmannen on/rogaland Telefon Telefak, SAKSFREMLEGG - INNSTILLING. LEGERSUNO HAVN Vår ref: 2008/1876 Deres ref Arkjv,z,: Vår dato: E1GERSUND HAVNESTYRE [Havnestresak: BehandlngSdatO Saksbehandler: Medlemmer tlstede K.S av _J Egersund Seafood AS Postboks EGERSUND SAK: REFERATSAKER TIL HAVNESTYRET. Egersund Seafood AS - Oversendelse endret utslppstllatelse 1. Fyflcesmannen Rogaland. Endret utslppstllatelse Egersund Seafood 2. Statens kartverk Dybdeforholdene ndre havn 3. HørngsnuttalelSe kommunepan Fylkesmaunen har endret utslppstllatelsen tl Egersund Seafood AS for å brnge vlkårene overensstemmelse med kravene IPPC-drektvet. Endrngen medfører kke øknng vrksonhetens utslpp tl ytre mljø, og Fylkesmannen har derfot funnet det tlstrekkelg å etterkunngjøre endret utslppstllatelse. Endret tllatelse med tlhørende vlkår følger vedlagt. Fylkesrnannen Rogaland har endret utslppstllatelsen tl Egersund Seafood AS av på vsse vlkår. Endret tllatelse med tlhørende vlkår følger vedlagt dette brev. Tllatelsen er gtt med hjemmel fonrensnngsloven Il jf 18. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tllatelse skal gs og ved fastsettngen av vlkårene lagt vekt på de forureasnngsmessge ulemper ved tltaket sarnmenholdt med de fordeler og ulemper son tltaket for øvrg vl medføre. Ved fassetngen av vlkårene har Fylkesmannen vdere lagt tl grunn hva som kan oppnås med beste tlgjengelge telcnkker. De utsppskomponenter fra vrksomheten som er antatt å ha størst mljømessg betydnng, har v uttrykkelg regulert gjennom spesfkke vlkår tllatelsens pkt. 3 fg. Utslpp som kke er ultrykkelg regulert på denne måten, er omfattet av tllatelsen den grad opplysnnger om slke utslpp ble fremlagt forbndelse med saksbehandlngen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder lkevel kke utslpp av prorterte stoffer oppført vedlegg 1. For vrksomheter som benytter slke stoffer som nnsatsatoffer eller de dannes under produksjonen, er utslpp av stoffene bare omfattet av tllatelsen dersom dette fremgår uttrykkelg av vlkårene tllatelsens pkt. 3 flg. eller utslppene er så små at de må anses å være uten mljømessg betydnng.

61 Sde 3 av 5 Sde 2 av 5. I tllegg tl de krav som følger av tllatelsen, plkter bedrften å overholde forureesnngsloven og produktkonrrofloven samt forskrfter som er hjemlet dsse byene. Enkelte av forskrftene er nevnt rllatelsen. For nformasjon om øvrge regler som kan være aktuelle for bedrften, vser v tl Brudd på utslppstllatelsen er straffbart etter forurensnngsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger drekte av forureusnngsloven og produktkontrolloven samt forskrfter fastsatt medhold av dsse byene, er straffbart. I. Sakens bakgrunn Egersund Seafood AS har utslppstllatelse for fsskeforedlngsanlegg datert Vrksomheten tar mot pelagsk fsk, hovedsakelg sld og makrell. Respent for utslpp av prosessvann og santærvann er Egersund havnebasseng På bakgrunn av opplysnnger framkommet under kontroll ved vrksomheten ba Fylkesmannen Egersund Seafood AS om å søke om endrng av utslppstllatelsen, hvlket ble gjort brev av For å fastslå hvorvdt Egersund Seafood AS ble omfattet av LPPC-drektvet, slk at endret tllatelse måtte utformes tråd med krav tl IPPC.vrksomheter, ba Fylkesmannen brev av vrksomheten om å oversende utfyllende opplysnnger vedrørende produksjonskapastet. Etterspurte opplysnnger ble oversendt Fylkesmannen brev av Det framkom av dsse at vrksomheten tllegg tl rundpakkng/frysng av ca tonn sld og.makrell, som kke omfattes av begrepet produkson IPPC-drektvet, har en årlg produksjon av ca tonn matjessld og tonn flet. Produksjonskapasteten for matjes og flet overstger 75 tonn ferdge produkter pr. dag, hvlket medførbr at vrksomheten omfattes av punkt 6.4.b LPPC-drektvet. Behandlng og bearbedng med skte på framstllng v nærngsmder av anmalske råstoffer (bortsett fra melk), med kapastet tl produksjon av ferdge produkter på over 75 tonn per dog. Alle vrksomheter som omfattes av IPPC-drektvet skal ha oppdaterte utslppstllatelser overensstemmelse med krav ejeldende for IPPC-vrksomheter. Parallelt med fylkesmannens behandlng av søknad om endrng av utslppstllatelsen deltok Egersund Seafood AS sammen med 3 andre fskerhedrfter en respentundersøkelse av Egersund havn. Respentundersøkelsen skulle danne grunnlag for en utrednng av behovet for å samle prosessutslppene fra fskeforedlngsbedrftene en felles utslppslednng med utløp respent med større tåleevne. Rapport fra konsulentfrmaet COWI er datert Denne konkluderte med at det var en betydelg bedrng av respenten sden forrge undersøkelse, og foreslo at det ble gjennomført en oppfølgende undersøkelse 2015 for å se om den postve trenden fortsatte. Fylkesmanner utsatte derfor forståelse med bedrften behandlng av søknaden om endrng av utslppstllatelsen tl det var avklart hvorvdt ekssterende utslppsledrng måtte flyttes. I vårt vedtak av påla Fylkesmannen fskerbedrfene å gjennomføre en oppfølgende respentundersøkelse 2015, og vl dermed avvente et eventuelt pålegg om flyttng av utslpp.spuokt nntl resultat av ny kartleggng vser om respenten fortsatt er overhelastet. Fylkesmanten anser nå ar forhold av betydnng for utformngen av endret tllatelse er tlstrekkelg avklart, og har på dette grunnlag fattet vedtak om endrng av utslppstjllatelsen med hjemmel forurensrngsloven Offentlg kunngjørng I og med endrngen kke nnebærer en Øknng av ekssterende utslpp tl ytre mljø, har Fylkesmannen funnel det tlstrekkelg å etterkunngjøre vedtaket. Meldng om at Fylkesmannj har endret vlkårene 1tSlppstllate vl bl kunngjort Dalane Tdende og Stavanger Aftenblad med henvsnng tl Fylkestnannens hjemrnesjder, hvor oversendjflosbrev og endret utslppstllatelse vl bl lagt ut. 3. Fylkesna ens vurderng entforlod l-eavnebassenget Egersund er preget av at det lang td har vært utsatt for utslpp av organske stoffer. Respenttlndersøkelse gjennomfr 2009 vste lkevel en bedrng forhold tl tdlgere undersøkelse Fylkesmannen har pålagt fskerbedrftene havnen å gjennomføre en ny respentundersøkelse 2015 for å fastslå hvorvdt den postve trenden har fortsatt, og vl på grunnlag av dette vurdere om det er påkrevet med økt rensegrad eller flyttng av Utslppspunkt. tsltlvann Både sanhtærvann og proseasvann slppes etter rensng ut Egersund havn separate utslppslednnger da det foreløpg kke er mulgheter for å lede Lltslppene tl offentlg lednngstett. Egersund Seafood AS har renseanlegg bestående av grovsl, flterband og fettutskller som tlfredsstlle forurensnngsforsjf krav tl renseanlegg for tltsllppstllatelsen stlles det krav tl drftskontrobl og måleprograrn for å skre at renseanlegget fungerer tlfredsstllende Det stlles også krav om maksrnalt nnhold av fett prosesavannet ut fra fettavskller Etter Fylkesmajnes vurderng vl renseanlegget slk del er beskrevet tlfredsstlle kravet tl beste tlgjengelge teknkke, (BAT). Sta Anlegget er omgtt av ndustr, og terrengforlojde 0e gr god støyskjermet mot nærmeste bolger mot nord og vest. Bolger lokalsert Varbergveen øst for SØrasundet, avstand ca. 400 m, vl kunne oppfatte støy fra bossrg og kjøleanlegg som sjenerende. Pylkesmannen har derfor fastsatt StØykrav samsvar med generelle vlkår nye Utslppstblatelser Dersom bedrft eller myndgheter mottar klager på støy fra vrksomheten, skal bedrften gjennomføre en støykartleggng for å avklare hvorvdt det forelgger overskrdelse av støykravene. jf. 0

62 Sde4av 5 Sde 5 av 5 4. Konklusjon. Fylkesmatmen har etter en samlet vurderng endret utslppstllatelsen tl Egersund Seafood AS overensstemmelse med krav tl WPC-vrksomheter. Tllatelsens er basert på utslpp fra en maksmal årlg produksjon av tonn matjessld og tonn flet. Endrng av tllatelsen anses kke for å medføre økte utslpp tl ytre mljø. 5. Frster Tabellen nedenfor gr overskt over frster for gjennomførng av tltak som tllatelsen krever: Vedtak om fastsettelse av gebyrsats vl deretter bl sendt bedrften eget brev. Klageadgang Vedtaket om utslppstllatelse kan påklages tl Klma- og forurensnngsdrekcorgtet av sakens parter eller andre med rettslg klagenteresse nnen 3 uker fra underretnng om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fkt eller burde skaffet seg kjennskap tl vedtaket. En eventuell klage skal ang hva det klagen over og den eller de endrnger som Ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysnnger av betydnng for saken bør nevnes. Klagen skal sendes tl Fylkesmannen Rogaland. Tltak Frst Henvsnng tl vlkår Energstyrngssystem 3t.12.1l 8 Oppdatertg av måle- og beregnngsprogram I 1.1 Oppdatert nljørskoanalyse 3 [ Egenrapporterng va Altnn Årlg, første 11.2 gang Rskoklasse Fylkesmannen har plassert Egersund Seafood AS rskoklasse 3, jf forurensnngsforskrften. Bedrftens produksjonskapastet som overstger 75 tonn pr. døgn nnebærer at vrksomheten omfattes av IPPC-drektvet. I tllegg har bedrften utslpp tl belastet respent. Omgvelsene har også lav toleranse for utlsktede hendelser som utslpp av fskefett. Kontroll av bedrfter rskoklasse 3 kal gjennomføres mnst hvert 3-4. år. For en kontroll av nntl c dag varghet vl det bl nt,krevd gebyr etter sats 3, for tden NOK Varsel om fastsettng gebyrsats for saksbehandlngen Fylkesmannens behandlng av søknader om tllatelser, eller endrnger ekssterende tllatelser er omfattet av en gebyrordnng fra , jf. Forskrf om begrensnng av forurensnng forurensnngsforskrvten), kapttel 39. Egersund Seafood AS skal derfor betale gebyr for saksbehandlngen av utslppstllatelsen. Gebyrene skal samlet sett kke overstge forurensnngsmyndghetens kostnader ved saksbehandlngen eller kontrollen. Forurensnngsmyndgheten vedtar hvlken gebyrsats som skal gjelde det enkelte tlfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet tl saksbehandlngen eller kontroltltaket legges tl grunn. Endrngen av søknaden er hovedsakelg en tlpasnng tl IPPC-drektvet. Vlkårere tllatelsen samsvarer stor grad med tllatelser gt tl Fonn Egersund AS og Sr Fsh AS, og arbedet med endrng av tllatelsen har medført et normalt ressursforbruk Fylkesnannen varsler på denne bakgrunn at det vl bl fattet vedtak om å benytte sats 2, jf 39-5 forurensnngsforskrften (nest laveste sats), ved fastsettelse av gebyr. Egersund Seafoocl AS skal følgelg betale et gebyr på NOK ,. for Fylkesmannens behandlng av saken. En eventuell klage fører kke automatsk tl at gjennomførngen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Klma- og forurensnngsdrektoratet kan etter anmodnng eller av eget tltak beslutte at vedtaket kke skal gjennomføres før klagefrsten er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomførng kan kke påktages. Med vsse begrensnnger har partene rett tl å se sakens dokumenter. Nærmere opplysnnger om dette fås ved henvendelse tl Fylkesmannen. øvrge opplysnnger om saksbehandlngsregler og andre regler av betydnng for saken vl Fylkesmannen også kunne g på forespørsel. V har sendt kop av dette brev med vedlegg tl berørte saken henhold tl vedlagte adressel ste. Med hlsen \. Ivlart Sundsvk Bendxen Ass.fylkesmljøvernsjef I) 1. ) Sctkshehandlttr: Jo/vm Tore Rødcnd Salcr/,ehandlery telefon: E-poss: jolwntore.mdiaod@fmro.rw Kop tl: Fskerdrektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Et,esl.ndl havne Ieten PostbøKs Il? RUND Ersund kommune Posthoks Egersund 4 () Johan Tore Rødland senorngenør,? n Etter forvalnngsloven å 16 har parter rett tl å uttale seg om nnholdet forhåndsvarsler før vedtak fatses. V ber om at eventuelle merknader tl varsel om Fastsettne av gebyrsats blr sendt Fylkesmannen nnen 2 uker etterat varselet ble mottatt.

63 fortknft Sde 2av 12 FYLKESMANNEN I ROGALAND MOTTATT 2 MAt 2011 EGERSUND l-l/wn Tllatelse tl vrksomhet etter forurensnngsloven for Egersund Seafood AS Tllatelsen er gtt medhold av lov om vern mot forurensnnger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, l jfr. 16, og endret medhold av 18. Tllatelsen er gtt på grunnlag av opplysnnger gtt søknad av samt opplysnnger fremkommet under behandlngen av søknaden. Vlcårene framgår på sde 2 tl og med sde 12. Denne tllatelsen er en endrng av følgende tllatelse: Utslppstllatelse T. gtt tl Egersund Seafood AS Endrngene gjelder fra dags dato. Bedrften må på forhånd avklare skrftlg med Fylkesmanuen Rogaland endrnger den Ønsker å foreta forhold tl opplysnnger gtt søknaden eller under saksbehandlngen som kan ha mljømessg betydnng. Dersom hele eller vesentlge deler av tllatelsen kke er tatt bruk nnen 4 år etter at tllatelsen er trådt kraft, skal bedrften sende Fylkesmannen en redegjørelse for vrksomhetens omfang slk at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endrnger tllatelsen. Bedrftsdata Bedrft Egersund Seafood AS Belggenher/gateadresse Kaupanes Postadresse Postboks 30, 4379 Egersund Kommune og fylke Enersund kommune, Rogaland fylke Org. nummer (bedrft) Gårds- og bruksnummer Gnr.8, bnr.393 NACE-kode og bransje [0.202 Frysng av fsk, fskefleter, skalldyr og bløtdyr NOSE-kode(r) j Bearbedng av fsk Kategor for vrksomheten Behandlng og bearbedng med skte p5 framstllng av nærngsrndler av anmalske råstoffer, med en kapastet tl produksjon av ferdge produkter på over 75 tonn per dag. Klma- og fo rurensnngsctrektoratets referanser [ Ttlatelsesnummer Anleggsnummer Rskoklasse 2003.o42.T Tllatelse gtt: Bnclrngsnummer: 1 Sst endret: Il (J/,.k.Lt..J/l c:. t.t&.. Marl Sundsvk Bendxen Johan Tore Rgdlantl ass.fylkesrrljøvemsjef senorngenør t 1. Produksjonsforhold/utslppsforhold Tllat.elsen gjelder forurensnng fra foredlng av fsk, skjet, bløtdyr og skalldyr. Tllatelsen er basert på LltSlpp fra en årlg produksjon av tonn matjessld og tonn flet pr. år. I tllegg rttadpakkes ca tonn pelagsk fsk. Ved vesentlge endrnger skal bedrften søke om endrng av tllatelsen, selv om utslppene lgger nnenfor de fastsatte grensene. 2. Generelle lkår 2.1. Utslppsbegrensnnger De utslppskomponenter fra vrksomheten som er antatt å ha størst mljømessg betydnng, er uttrykkelg regulert gjennom spestkke vlkår denne tllatelsens pkt. 3 flg. Utslpp som kke er uttrykkelg regulert på denne måten, 6r omfattet av tiltelsen så langt opplysnnger om slke utslpp ble fremlagt forbndelse med saksbehandlngen eller må anses å ha vært kjetl på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder lkevel kke utslpp av prorterte stoffer oppført vedlegg I. Utslpp av slke komponenter er bare omfattet av tuktelsen dersom dette framgår uttrykkelg av vlkårene pkt. 3 fg. eller de er så hmå at de må anses å være uten mljømessg betydnng Plkt tl å overholde grenseverder Alle grenseverder skal overholdes nnenfor de fastsatte mdlngstder. Varasjoner utslppene nnenfor de fastsatte mdhngstdene skal kke avvke fra hva som følger av normal drft en slk grad at de kan føre tl økt skade eller ulempe for mljøet. 2.3 Plkt tl å redusere forurensnng så langt som mulg All forurensnng fra bedrften, herunder utslpp tl luft og vann, samt støy og avfall, er solert sett uønsket. Selv om utslppene holdes nnenfor Fastsatte utslppsgrenser, plkter bedrften l retlusere sne utslpp, herunder støy, så langt dette er mulg Uten urmelge kostnader. Plkten omfatter også utslpp av komponenter det kke gjennom vlkår pkl 3 flg. uttrykkelg er satt grenser for. For produksjonspcosesser der utslppene er proporsjonale med procluksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnvået forhold tl del som er lagt tl grunn forbndelse med saksbehandlngen, medføre en tlsvarende reduksjon utslppene. 2.4 Plkt tl forebyggende vedlkehold For å holde de ordnære utslpp på et lavest mulg nvå og for å unngå utlsktede utslpp skal bedrften sørge for forebyggende vedlkehold av utstyr som kan ha utslppsmessg betydnng. System/rtlner for vedlkehold av slkt utstyr skal være dokumentert. (Jf lnternkontrollforskrften 5 punkt 73) If Forureasnagtfortkrttens kapttel 36cm behandlng av cllatetser etter forurensnngsloven Jf Forurensnsgsfortkrftens kaptte( 39 om gebyr tl statskassen for arbed med utlatetser og kontroll etter forurentnagsloven Postadrese: egkadresse: Telefon: e-pou: oomou;k@rnvo,no Potbok 59 t.agirds? Teefaks: Hjemme;de 4001 Snvanger SLavangn 5633 vwvn fylkesneannen ncroglnnd Laadbrvk;svd Laglrdtv SI) Possboks Stenanger SI releraks, SI Systematsk helse og slkkerhernarbeld vjrknonheer I lnentkoncrotl fnrskrften av nr 27

64 . Sde4av 12 Sde3av Tltak ved økt forurensnngsfare Dersom det som følge av unormale drftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensnng, plkter bedrften å verksette de tltak som er nødvendge for å elmnere eller redusere den økte forurensnngsfaren, herunder om nødvendg å redusere eller nnstlle drften. Bedrften skal så snart som mulg nformere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensnngsmessg betydnng. Akutt forurensnng skal varsles ht. pkt Internkontroll Bedrften plkter å etablere nternkontroll for sn vrksomhet om dette henhold tl gjeldende forskrft 4. lnternkontrollen skal blant annet skre og dokumentere at bedrften overholder krav denne tllatelsen. forurensnngsloven, procluktkontrolloven og relevanre forskrfter tl dsse byene. Bedrften plkter å holde nternkontrollen oppdatert. Bedrften plkter tl enhver td å ha overskt over alle aktvteter som kan medføre forurensnng og kunne redegjøre for rskoforhold. Eventuelt oljeholdg avløpsvann fra verksteder eller lgnende oljeavskl skal renses ler eller tlfredsstllende tlsvarende renseenhet Utslppssted for prosessavløp Avløpslednngen for prosessavløp skal føres ut Avstanden fra land regnes som hortsonta avstand fra strandkanten ved mddelvannstand. sjø mnst SOm fra land og tl 10 m dyp. Der det er skpsfart skal bedrften sørge for godkjennng etter havneloven. Dersom ny respentundersøkelse planlagt 2015 vsçr at ytre havnebasseng Egersund fremdeles er overbelastet av organske utslpp, kan Fylkesmannen på et senere tdspunkt pålegge gersund Seafood AS å Øke rensegraden eller flytte utslppsputsktet tl en bedre res pent. Bedrften kan også bl pålagt å føre_stt prosessavløp nn på offentlg avløpsnett henhold tl de krav som stlles for slkt påslpp dersom kommunen på et senere tdspunkt ønsker dette. 3. Utslpp tl vann 3.1. Utslppsbegrensnnger Vannforbruket generelt skal begrenses så Stor grad som mulg. Lagertanker og lgnende må bygges påen slk måte at entuelle uhell kke medfører utslpp tl ytre mljø. For å kunne dokumentere utslppsmengder skal Egersund Seafood AS ta mnmum 6 høysesongen ma jun. prøveuttak av avløpsvannet pr. år. Mnst 2 av prøvene skal tas 3.4. Kjølevann Kjølevannet skal føres ut Egersund havn på en slk måte at nnbandngen blr best mulg og skal kke medføre temperaturendrnger av betydnng Bruk av begrongshnd-ende mdler 3.5. Overfatevann vannmassene respenten. kjølevann med utslpp tl vann er kke tllatt, Avretmng av overflatevann fra bedrftens Iltearealer skal håndteres slk at det kke medfører skade eller ulempe for mljøet. Det må nstalleres målekurn eller lgnende på utløp fra renseanlegg slk at det kan utføres reelle utslppsmålnger. Pararneter Suspendert stoff BOF (SS) 5 Fest fra fettavsktler MengdenIårsgI vannj Antall prøver &døgnblandeprøver 5 dønnbtssdeprøver 6 døgnblandeprøver Kontnuerlg Prøveresultatene skal rapporteres Fettnnholdet pr. år pr. år pr. år års:apporert. avløpsvannet ut fra renseanlegget skal kke overstge loomg fet per lter Santæravløpsvanu Santæravløpsvann slppes ut gjennom separat avløpsanleg bedrften å lede santæravløpsvann tl offentlg avløpsnett 3.7. Mudrng 6. Kommunen kan pålegge Dersom det som følge av bedrftens vrksomhet skulle vse seg å være nødvendg med mudlrng, skal det nnhentes nødvendg tllarelse fra forurensnngsmynclgheten Slk muclrng må bekostes av bedrften Utslppsreduserencle tltak, rensean legg mm. Prosessavløpsvann skal passere e renseanlegg med effektvtet tlsvarende slanlegg med spaleåpnng I mm eller mndre. Renseanleggets fettavskller skal som et mnmum være dmensjonert for en effektv oppholdstd på 5 mnutter og overtalebelastnng på maksmum 10 m/ rn2 per tme. Systematsk helse-, mljø. og skkertsetsa-hect (tnernkonrol torkr ftet vrksomheter frekrtr av nr 27 l. fornrensnagsforksn fne 15A Pdslpp t kapet 12 (<50 pes etter Il (?50 pe If. torurensn ngsforksr ren 5A Pdslpp Ø,1

65 Sde 5 av 12 Sde6av Utslpp tl luft 4.1. Utslpp av lukt Vrksomheten skal søke å forhndre utslpp som utsetter omgvelsene for sjenerende lukt Akutte utslpp av takt. Bedrften har plkt tl å begrense lukturslppet fra anlegget størst mulg grad. Bedrften har også plkt tl å g meldng tl Fylkesmannen dersom det forekommer akutte utslpp av lukt Dffuse Iuktutslpp. Dffuse luktutslpp fra transport, produksjonsprosess og fra bedrftens utearealer, herunder urene lagerenheter, som kan være tl sjenanse for omgvelsene, skal begrenses mest mulg Utslpp av støv rn.m. Aktvtetene skal være lagt opp på en slk måte at støv kke slppes ut tl omgvelsene. Alle aktvteter som kan føre tl utslpp av lukt eller støv tl omgvelsene må foregå mest mulg lukket. Lastng, lossng. lager av råvarer/ferdg produkt og eveatuell ventlasjon fra produksjonsområder må skje på en slk måte at mnst mulg luft slppes urenset ar omgvelsene. Aktvtetene skal være lagt opp på en slk måte at støv kke slpper ut av prosessystemene. Dffuse utslpp fra produksjonsprosesser og fra utearealer. for eksempel lagerområder. områder for lossng/lastng og renseanlegg, som kan medføre skade eller ulempe for mljøet, skal begrenses mest mulg. er godkjent henhold tl Good Laboratory Practce (GLP) og/eller akkredtert henhold tl NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes tl uttes tng Substtusjon Bedrften plkter å etablere et system for substtusjon av kjemkaler. Det skal foretas en løpende vurderng av faren for skadelge effekter på helse og mljø forårsaket av de kjemkaler som benyttes, og av om alternatver fnnes. Så vel skadelge effekter knyttet tl produksjon, bruk og endelg dsponerng av produktet, skal vurderes. Der bedre alterratver fnnes, plkter bedrften å benytte dsse sà langt dette kan skje uten urmelg kostnad eller 9 ulempe. 6.3 REACFI REACH-forskrften setter krav tl at stoffer alene, stoffblandnger og eller produkter, kke frarnstlles eller brnges omsetnng med mndre de er regstrert og vurdert henhold tl de relevante bestemmelsene forskrften. 7. Støy Bedrftens bdrag tl utendørs støy c ed ornkrnglggende bolger, sykehus, pleensttusjoner, frtdsbolger, utdannngsnsttusjoner og barnehager skal kke overskrde følgende grenser., målt eller beregnet som frttfeltsverd ved mest støyutsatte fasade: Hverdager Lørdager Søn- og Kveld (kl. Natt (kl. 23- Natt (kl. 23- hellgdager 19-23), 07), alle 07), alle hverdager døgn døgn 5. Grunnforurensnng og forurensede sedmenter Vrksomheten skal være nnrettet slk at det kke fnner sted utslpp tl grunnen som kan medføre nevneverdge skader eller ulemper for mljøet. Bedrften plkter å holde løpende overskt over eventuell ekssterende forurenset grunn på bedrftsområdet og forurensede sedmenter utenfor, herunder faren for sprednng, samt vurdere behovet for undersøkelser og tltak. Er det grunn tl å anta at undersøkelser eller andre tltak vl være nødvendg skal forurensnngsmyndghetefl varsles om dette. Gravng, mudrng eller andre tltak som kan påvrke forurenset grunn eller forurensede sedmenter, trenger tllatelse etter forurensnngsloven, evt. godkje.nnng fra komtmmen 8/Fylkesmanflefl. 6. Testng og substtusjon av kjernkaler Mccl kjemkaler rnenes her kjemske stoffer og stofblandnger som brukes vrksomheten, både som råstoff prosess og som hjelpekjemkaler for eksempel begrongshndrende mdler, vaskem dler, hydraulkkvæsker brannbekjempnngsmldler. 6.1 Testng Kjernkal ler som benyttes på en slk måte at det kan medføre fare for forurensnmg, skal være testet med hensyn tl nedbrytbartet, toksstet og boakkumulerbarhe. Bare laboratorer som 55 Lden 50 Lnn 45 Luvn 50 Lnmong 45 Lngta 60 LAFman Len er A-veet ekvvaleu støynvå ror dag/kveld/natt med JO db/5 dø tllegg ps natt/kveld, Lcs enng er A.vee ekvvalent støynvå for kvedsperoden Lnghter A-veet ekvvalent støynvl for nattpes-oden LAC n.x er A-veet maksnatnvå for de 5-JO mest støyende hendelsene nnenfor peroden, målt/beregnet med tdskonstant Fast på 125 mc. Alle støygrenser skal overholdes nnenfor alle drftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedrftens ordnære vrksomhet, nkludert ntern transport på hedrftsområdet og lossng/lastng av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvrksomhet og fra ordnær persontransport av vrksomhetens ansatte er lkevel kke omfattet av grensene. Bedrften skal dersom det oppstår klager på støy fra vrksomheten utarbede e støysonekart for egen vrksomhet og oversende dette tl kommunen og forllrensnngsmyndghelen. SlØysonekartet skal vse røde og gule soner (jf T-l442) og støygrensene tllatelsen. Støygrensene gjelder kke for ny bebyggelse av forannevnte type som blr etablert på steder der støybdravel fra bedrften overskrder eller forventes å kunne overskrde fastsalte grenser tllatelsen. Jr Fors envnngsrorckrftens kaptel 2 om opprydng forurenset grunn ved bygge- og gravearbeder. r Procluktkontrollovee av nr 79 3a Forkrf om regstrerng. vurderng, vodk 1enntg og begrensng av kjemkaler IREACH, av 30 ma fl

66 Sdeåavj2 Sde 7 av Energ for helse- og/eller mljøskader nne på bedrftens område eller utenfor. Ved modfkasjoner og endrede produksjonsforholcl skal m ljørskoanalyset oppdateres Ene-gstyrngssystem Bedrften skal ha et system for kontnuerlg vurderng av tltak som kan verksenes for å oppnå en mest mulg energeffektv produksjon anleggene. Energstyrngssystemet skal være samsvar med norsk standard for energledelse og nngå bedrftens nternkontroll, jf pkt Energstyrngssystemet skal være etablert nnen Utnyttelse av overskuddsenerg Bedrften skal størst mulg grad utnytte overskudclsenerg fra ekssterende og nye anlegg nternt. Bedrften skal også gjennom tltak på eget bedrftsornråde legge tl rette for at overskuddsenerg skal kunne utnyttes eksternt med mndre det kan godtgjøres at dette kke er teknsk eller økonomsk mulg Spesfkt energforbruk Spesfkt energforbruk skal beregnes og rapporteres årlg, jfr. pkt Avfall Bedrften skal ha overskt Over de mljøresstrser som kan bl berørt av akutt forurensnng og de helse- og mljønessge konsekvenser slk forurensnng kan medføre Forebyggende tltak På bass av mljørskoanalysan skal bedrften verksette rskoredusereade tltak. Både og konsekvensreduserende tltak skal vurderes. Bedrften skal ha en oppdatert overskt over de forebyggende tltakene Etablerng av beredskap Bedrften skal, på bakgrunn av mljørskoanalysen og de verksatte rskoreduserende tltakene, om nødvendg, etablere og vedlkehotde en beredskap mot akutt forurensnng. Beredskapen skal være tlpasset den mljørskoen som vrksomheten tl enhver td representerer Varslng av akutt forurensnng Akutt forurensnng elle.r fare for akutt forurensnng skal varsles forslcrftm. Bedrften skal også så snart som mulg underrette Klma- og forurensn ngsdrektorate slke tlfeller. henhold tl gjeldende 9,1 Generelle krav Bedrften plkter så langt det er mulg uten urmelge kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av vrksomheten. Særlg skal nnholdet av skadelge stoffer søkes begrenset mest mulg. Bedrften plkter å sørge for at all hlndterng av avfall, herunder farlg avfall, skjer overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt forureusnngsloven, herunder avfallsforskrften Avfall som oppstår bedrften, skal søkes gjenbrukt produksjon, eller for brennbart avfall Slk utnyttelse må mdlertd skje medhold av forurensnngsloven, samt krav fastsatt eller medhold av avfallet bedrftens produksjon eller søkes utnyttet tl energproduksjon nternrleksternt. overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt denne tllatelsen. andres eller I 1. (Jts1ppskoatroII og rapporterng tfl Fylkesnann UtsJppskonr 1 Bedrften skal gjennomføre målnger av utslpp tl vann. Målnger omfatter prøvetakng, analyse og/eller beregnng. Målnger skal utføres slk at de blr representatve for vrksomheten omfatte komponenter som er uttrykkelg regulert gjennom grenseverder andre komponenter som er omfattet av rnpporterngsplkten forurensn ngsdmrekeorate ut på 5 faktske utslpp og skal henhold tl Klma- og 5 veleder tl bedrftenes egenrapporterng Ve lederen er lagt 10. Forebyggende og beredskapsrnessge tltak mot akutt forurensnng Mljørskoanalyse Bedrften skal gjennomføre en mljørskoanalyse av sn vrksomhet nnen Bedrften skal vurdere resultatene forheld tl akseptabel mljørsko. Potenselle klder tl akutt drurensnng av vann, grunn og,jf skal kartlegges. Mjørskoanalysen skal dokumenreres og skal omfatte alle forhold ved vrksomheten som kan medføre akutt forurensnng med fare Bedrften skal ha et måleprogrmm som nngår Måleprogrammet skal utarbedles/oppdaleres nnen bedrftens dokumentete nterokontroll I., jf punkt 13.2 Måleprograrnmet skal beskrmve både prøvetakrma. analyse og/eller beregnng, herunder prøvemakmmgs. og anal.ysemetode valg av måleperoder heregnngsmodel ler og ut.slppsfaktore som benyttes beregnng av uskkerhet gjennom spes fl kke utslppsgrenser måltngene for de parametrefle som er umlrykkelg regulert ForskrF om gjenvnnns ca behandlng v avtalt av nr 930. Fo akrf om varslmnn a akun foure, ag eller Cm for ak um ftaruresva ng n , ar 269 0)

67 - Sde IOav 12 Sde9av 12 Bedrften er ansvarlg for at metoder og utførelse er forsvarlg kvaltetsskret bl.a. ved utføre målngene etter Norsk sta dard. Dersom det kke fnnes, utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere metode brukes, dersom det dokumenteres at den er mer formålsr.jenelg. bruke akkredterte laboratorer prøvetakng og analyse utføres eksterne / tjenester når redusere uskcerheten ved målngerse mest mulg kan nternasjonal eller at å annen av 16. Ned leggelse Hvs et anlegg blr nedlagt eller brukeren gjøre det som tl enhver Hvs anlegget eller vrksomheten drftsstansen, skal det rmelg en td er kan td vrksomhet stanser nødvendg for for en å lengre perode, skal eeren eller notvrke fare for forurensnnger, medføre forurensnnger etter nedleggelsen eller på forhånd gs tl meldng Fylkesmannen, Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvlke tltak som er nødvendg for forurensnng. Fylkesmannen framtdge utgfter og mulg kan ers pålegge eeren eller brukeren tatnngsansvar. å stlle garant å motvrke for deknng av Rapporterng tl Fylkesmannen 1. mars året etter utslppsåret va Rapporterng Bedrften skal rapportere nnen skal skje Klma- og forurensnngsdrektoratets veleder henhold tl egenrapporterng, se Bedrften skal kommentere uskkerhet forbndelse med rapporterng datamateralet av utslppsdata tl tl bedrftenes Fy[kesmannen ang og 12. Overvåkng av respent og rapporterng tl Fylkesmannen Bedrften skal delta (sak ). ny respentundersøkelse 2015, jf. fylkesmannens vedtak av Ved nedleggelse eller stans skal bedrften sørge for ferdg vare, produksjonsutstyr gjeldende forskrft avfall håndteres skal rapporteres tl henhold Fylkesmannen skal også nneholde dokumentasjon kjemkaler og navn Ved m nedleggelse på av en tl at og tas at De nnen 3 av måneder etter av nedleggelse eller stans. Rapporten avfall råvarer, hjelpestoff, la1vfabrka eller hånd om på forsvarlg nåte, herunder 3. eventuell(e) kjøper(e). vrksomhet skal ljømessg tlfredsstllende stand Dersom vrksomheten ønskes størtet før start er planlagt. gjen. på dsponerngen den nytt, tltak om treffes ansvarlge sørge for skal det gs meldng farlg denne forbndelse, kjemkalerester og ubrukte at tl drftssteclet settes Fylkesmannen god td 13. Undersøkelser og utrednnger 13.1 ttarbedelse av støysonekart Bedrften skal dersom kommunen eller Fylkesmannen krever det,utarbede et støysonekart for egen vrksomhet og oversende dette krav stlt under StØynvået skal angs både 1442). henhold tl tl kommunen o forurensnngsmyndgheten. pkt. 7 og vse røde og gule soner (jf I- 17. Tlsyn Bedrften plkter å la bemyndger, føre tlsyn med anleggene representanter for forurensnngsmyndgheten eller de som denue tl enhver td Utarbedelse av måleprogram Bedrften skal oppdatere måleprogram for kontroll med utslpp komponenter nnen Stt av rapporterngsplktge 14. Utskftng av utstyr Dersom det skal av foretas utskfng motvrke forurensnnger Fylkesmannen forhånd gs meldng All av på på uskflng utstyr skal baseres p motvrke forurensnng skal benyttes. utstyr vrksomheten som gjør det teknsk mulg en vesentlg bedre måte enn da tllatelsen ble gtt, skal om at de dette. beste tlgjengelge teknkker med skte på å 15. Eerskfte Hvs bedrften overdras tl ny senest n måned etter eerskttet. eer, skal meldng sendes Fylkesmannen så snart som mulg og kapuet t om tqrtt ntaii

68 -- I I Sdel2avl Sde Il av 12 VEDLEGG Lste over prorterte stoffer, jfr punkt 2.1. Utslpp av dsse komponenter er bare omfattet av tllatelsen dersom dette framgår uttrykkelg av vlkårene pkt. 3 fg. eller de er så små at de må anses å være uten mljømessg betydnng Metaller og metallforbndelser: r Arsen og aroenforbndelser As og An-forbndelser Iy og blyforbndelser og Pb-forbndelser Kadmum og kadmumforbndelser cdog Cd-focbndelser rom og kromforbndelser r og Cr-forbndelser KvkksoIv og kvkksolvforbndelser IHa og Hg-Porbndelser Organske forbndelser: romerte flammelaenmere: I Vanlge forkortelser Penta-bromdfenyleter (dfenylener, penrabromdervat) Penn-øDE Okta-brorndfenyleter (defenyleter, oktabromdenvat) IOkta-BDE, octa-b DE Deka-bomdfenyleter (bs(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-bde I Hekoabromcyclododekan I-IBCDD I Tecrabrombsfeool A (2.2,6,6 -tetrabromo-4,4sopropylden dfenol) TBBPA Klorholdge organske forbndelser 1,2-Dkloretan EDC Klorerte doksner og furaner Doksner, PCDDIPCDF Heksaklorbeozen -lcb Kortkjedete klorporaflner Co. C (kloralkaner C5. C)ISCCP Mellomkjedete klorparafner C. C, (kloralkaner C4 C,) MCCP Klorerte alkylbenzener KAB Pentaklorfenol PCF. PCP Polyklorerte bnyler PCB Tenndene Dtalg-dnerylammonumklord DTDMAC Dmetylcloktadekylammonumklord IDsDMAC [ D(hydrogeoert talg)dmetylammonurnklord IDHTMAC Trklorbensen rrcø ToLrakloreren PER Trkloreten ITRI Trklosan (2,4,4 -Trchloro-2 -hydronydpheny( erher) 1trornuskforbndelsor: oskxyktn Jleylfeooler og olkylfenoletoksylater: Nylfenol og sonylfenolerokslater NF. JP, NFE, NPE Oktylfenol og oktylfeno)etoks!acer JOF, OP, OFE, OPE Dodecylfenol re. sornerer 2,4,6tr-rert-butylfeno? fluorerte organske forbndelser (PFCs) Perfuoroktanssfonat (PFOS) og forbndelser som nneholder PFOS PFOS, PFOS-relaterte IPerfluoroktansyrs (PFOA) forbndelser to

69 -2- &- U/&/_ Inger Te1lefen Senorngener / Nautker 7 P I. Egersund Sca Servce AJS Sokndalsvn Egersund [öttatt 2 FEB EGERSUND ltavnj STATENS KARTVERK I 2004 sjørnålte v havnebassenget på nytt. Det ga lcke et resultat som var vesentlg avvkende fra tdlgere målnger. Sjømålngen vser at det er en renne dypere enn 7 meter nn havnebassenget. Inn mot kaene er det mdlørtd grunnere enn dette. Dsse nye målngene vl v redgere nn løp av havnekartet når det skal lages ny utgave, antakelg Art: Sven Erk 1-letland Deres ree: Brev av 27/I.t tl Egersund Havnestyre Vår refl Sak/det.: 07/ Ark.: Dybleforhold Egersund ndre havn 2L02.20l 1 Med vennlg hlsen Kjtf I Wrak Seksjonsleder Kartproduksjonsseksjonen Statens kaetverk Sjø V har fått oversendt brev som gkk fra Egersund Sea Servce AJS tl Egersund Havnestyre den 27. januar Brevet omhandler dybdeforholdene ndre havn Egersund. Kartet som var vedlagt brevet, var kop av 2005-utgaven av sj60lcart nr 13 målestokk 1: Gjeldende utgave av sjøkart nr 13 kom Her vses det tl kart bedre målestokk for navgerng havneområdet Egersund. Havnekart 467 vser Egersund målestokk 1: Det gjør også en sksse Den norske los, bnd 2B. Alle dsse produktene stemmer overens vser dybdeforhold mellom 6 og 9 meter havnebassenget, mens det nn mot og er redgert ut fra sjømålngsdata fra 1960-tallet. De kaanleggene er noe grunnere. Ut fra denne nformasjonen vl det kke være forsvarlg å ta nn skp med dypgående 8 meter. I hovedserekartet, sjøkart 13, er det begrenset plass tl dybdenformasjon De tre dybdene som er vst; 6,8meter, 5 meter og 7 meter er det utvalget man har mulghet for å vse desmaler, og gr nformasjon om at det kan være att fra 5, 0 tl 5,9 meter dypt Indre havn. denne målestokken. Dybdene 5 meter og 7 meter er vst uten possjonen hvor sfferet 5 er plassert. Tlsvarende for tallet 7. Statens kartverk Sjø anbefaler på det sterkeste at det trange farvann alltd navgeres kart største målestokk da dsse gr de beste og mest detaljerte opplysnngene. Ref. Etterretnnger for sjøfarende (Efs) nr I hvert år. Kop: Egersund Havn STATENS KARTVER1( 0W) Besokssdrcn: Lcrvgsvc Scavanger Pnsadresse: Ponthon 60, 400! Stavanger Eaktnrnrrdresse: 3507 Honefons E-pnstadresse: skskcsta,kartnn TvIcfon 5! 85S7 00 TeIefsks: 5 Orgaanjonsnnatnrvr ! 0 - ed

70 ESS Egersurrd Sea Servce AIS 0r3.cr MVA Sowdalsva 26, 4370 Egencnd Tt Egersund Havnestyre PB EGERSUND 27. januar 2011 DYBDE I [NDRE HAVN OG KARTREFERANSER Oppgtte kartdybder for ndre havn Egersund samsvarer kke med reelle dybder. Kartet vser dybder på 5-6 meter (vedlegg I), men Fonn har hatt nne båter på over 8 meter åpenbart markedsmessge ulemper for havnen dersom den fremstår som grunnere enn den egentlg er: Både Egersund Fsk og Form Egersund mster kunder, og handelen Egersund sentrum taper omsetnng: Kommer båtene tl ndre havn vl fskere og sjøfolk benytte seg mer av byens butkker og utesteder, og dette gjør sn tur Egersund enda mer attraktv som lggehavn. 1. Det har For Form Egersund er hovedutfordrngert å få nn fryseskpene som brukes tl å sende fsk tl estersjølandene. Tdlgere tok losen nn båter på 100 meters lengde og 7 meters dybde. Nå er grensen satt tl hhv. 83 meters lengde og 5 meters dybde. Egersund Sea Servce saker en forklarng som kke bare henvser tl dagens kart som argumentasjon seg selv, og ber havnesryret kontakte nødvendge nstanser med forespørsel om å få revdert dybdereferansene ndre havn. Med hlsen EGERSUND SEA SERVICE Sgn. Sgn. Sven Erk l-letland, styreleder Valentn Svelland, daglg leder Den 8. rebruar 2010 anlap Rctn med 900 tonn lodde BOten gkk da 8 0 atter dypt Dette kan bekreftet au Skpper l-[skon Petrernen p6 telefon

71 Overskt over kontrollutvalgets faste medlemmer Krst B. Svalestad (leder) Thorlef 4370 Egersund M: AP Robertsonsve 29 kbaardsgmai.com P: Krst Baardsen.SvaIestadfskerdr. no Tom Harry Albertsen - Sven Olav Tengesdal - FRP SP Mosterveen Egersund M: to-harronllne.no Åseveen Egersund s-oia-teonine.no M: P: sven- A: olavtengesdaiberkremkom mune.no Km Skjæveland - Ingrd W. Berglyd - H KRF Gml Egersund kmxna.no M: Egerøyven. 82 P: Berget Egersund bergiydon{ne.no M: P: KontroNutvalget. I motsetnng tl de fleste utvalgene Egersund kommune, er det kke poltsk sekretarat som har sekretaratsfunksjonen for kontrollutvalget. Årsaken er at kommuneloven, fra , krever at den nstans som har sekretaratsfunksjonen for kontrollutvalget skal være helt uavhengg av den/de som skal kontrolleres. Kontrollutvalget skal være kontrollnstans både overfor kommunen og revsjonen, derfor kan kke noen av dsse ha sekretaratsfunksjon. Kommunestyret Egersund valgte desember04 å konkuranseutsette denne funksjonen, K-sak 134/04, og Advokatfrmaet Delotte DA (Stavanger-kontoret) ble da valgt. Delotte Advokatfrma AS Strandsvngen 14a - Postboks 287 Forus 4066 Stavanger Tlf: Faks: Kontrollutvalgets sekretær: Ingrd Bergum - TIf Ordnær post tl kontrollutvalget: Kontrollutvalget Egersund kommune Postboks Egersund E-post: kontrollutvaigetecersund.kommune.no Du fnner nformasjon om td og sted for kontrollutvalgets møter på konmunens web-sder, sammen med tdlgere saksdokumenter. Normalt holdes møtene formannskapssalen på rådhuset Egersund kl. 09:00. Møtedag er normalt torsdag. Kontrollutvalget har vedtatt å holde sne møte for åpne dører der dette er mulg.

72 Poltsk sekretarat Sekretaratet har bl.a ansvaret for å yte servce tl kommunens folkevalgte, og har også sekretaratsfunksjonene for Kommunestyret, Formannskapet, Mljøutvalget, Kultur- og oppvekstutvalget, Helse- og omsorgsutvalget, Admnstrasjonsutvalget, Felles brukerutvalg og Særsklt klagenemnd. Det er poltsk sekretarat som har det praktske ansvaret for oppsett av sakslster, utsendelse av saksdokumenter, protokoll m.m. ønsker du kop av saksdokumenter tl noen av sakene kommunestyret, formannskap eller noen av utvalgene, evt at du har andre spørsmål angående poltske utvalg, kan du kontakte oss sekretaratet. Du fnner også saksdokumenter tl det enkelte møte på kommunens ntemettsder w.egersund.kommune.no/poltsk/ under Saksdokumenter tl poltske utvalg (med vedtak) Her kan du gå nn på den enkelte sak (uten vedlegg) eller gå nn en stor (pdf) fl med de komplette saksdokumenter med samtlge vedlegg. Faglge spørsmål om enkelte saker bør rettes tl den enkelte salcsbehandler. Dersom du kke vet hvem som er saksbehandler, vl v hjelpe deg frem tl rette vedkommende. Organsatorsk lgger poltsk sekretarat Seksjon nterne (,enester Sentraladmnstrasjonen, men ordføreren har nstruksjonsrett overfor sekretaratet. I sentraladmnstrasjonen lgger også overformynderet som er det poltske organ som forvalter umyndge personers økonom. Dette er poltsk ledet av to folkevalgte og har egen sekretær. Styret for Egersund Havn KF har sn sekretaratsfunksjon hos havnesjefen, som holder tl Havnebygget Strandgt 2. Kontrollutvalget har sn sekretaratsfunksjon hos Delotte Advokatfrma AS Stavanger. Adresse / telefonnr. m.m. Postadresse: Poltske sekretarat, Egersund kommune Postboks 580, 4379 Egersund Besøksadresse: Rådhusets 4 etasje, Bøckmans gate 2, 4270 Egersund. Telefaks: Navn Drekte telefon E-post Sekretær for utvalg Sekretaratsleder / 1ef.hroch(ä)eersond.komrnune.no Kommunestyre, Formannskap, Lef E Broch Mobl: Særsklt klagenemnd. Poltsk sekretær rand.haugstad(â;egcsund.kommune.no Mljøutvalget, Felles Rand Haugstad Mobl: brukerutvalg. Arbedsmljøutvalget, Poltsk sekretær maalfrd.espeland(ä)egersund.kornmune.no Kultur og oppvekstutvalget, Målfrd Espeland Mobl: helse- og ornsorgsutvalget. Poltsk sekretær rene.randen)egersund.kommne.no Admnstrasjonsutvalget, Irene Randen Mobl: gjeldsrådgvnng, avlønnng og økonom. Andre poltske utvalg/organ som kke har sekretaratsfunksjon hos poltsk sekretarat. Ingrd Bergum kontro1lutva]get(âegersund.kommune.no Kontrollutvalget Knut Seglem knut.se1em(egersund.havn.no Sekretær for styret for Egersund havn KF Sekretær Ingebjørg ngeborg.hestnes)eersund.kommune.no Sekretær for overformynderet Hestnes Ajour: