Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen

Transkript

1 Råd for tobsfske norsk sone 05 Tobstokt Nordsjøen 5. aprl-5. ma 05 Espen Johnsen M/S Eros. ma 05 Havforsknngsnsttuttet - -

2 Bakgrunn På tross av en vtenskaplg aksept for at det fnnes separerte bestander og store områdeforskjeller bestandsutvklngen av tobs ble kke denne kunnskapen nkludert tobsforvaltnngen tdlgere. Da ble det kun gtt ett kvoteråd for hele Nordsjøen. Hstorske data vste tydelg at rekrutterngen svktet områder uten lokal gytebestand. I peroden satte Norge nn egne nasjonale tltak for å redusere uttaket norsk sone, og en nasjonal områdebasert forvaltnngsmodell ble brukt norsk farvann første gang 00. Et hovedmål forvaltnngsmodellen var å bygge opp gytebestanden alle dsse hstorsk vktge tobsområdene for å skre et bedre langtdsutbytte gjennom et større og mer stablt rekrutterngspotensal. Det er vanskelg å komme opp med et nøyaktg bestandsanslag, men forkant av hver fskersesong gjøres det mengdeberegnnger per område. Dersom et område har nok tobs tl å tåle et fske åpnes dette området for fske. Tanken er at det stengte området alltd vl skre at nok fsk overlever og kan gyte. Fsket er tllegg regulert med kvote. I begynnelsen av hver fskersesong gjennomfører Havforsknngsnsttuttet et akustsk tokt der mengde og utbredelse av tobs kartlegges. På toktet nnhentes oppdatert nformasjon om utvklngen tobsbestanden med et særlg fokus på mengden av ettårnger tobsområdene (fjorårets årsklasse). Før toktet aprl ma fnnes det kke nformasjon om styrken på denne årsklassen, og toktresultatene gr derfor det faglge grunnlaget for et oppdatert råd. (Havforsknngsrapporten 0 ) Våren 0 ble den norske tobsforvaltnngsmodellen evaluert. Konklusjonen var at modellen fungerer hensktsmessg, men ny bologsk nformasjon kombnasjon med et ønske om å legge forholdene bedre tl rette for et effektvt fske medførte noen endrnger; ) to områder ble slått sammen, ) noen grenser ble endret, og ) område ble delt nn tre deler der underområde b alltd vl være åpent. Mye stenbunn beskytter tobs mot trålng område, og hstoren vser at dette skrer at en del av bestanden er utlgjengelg for fske. Fgur vser den nye områdenndelngen gjeldene fra 0. f/nb-no - -

3 Fgur. Tobsområdene norsk sone og de nye forvaltnngsområdene gjeldende fra 0. Det foreløpge rådet for 05 tok utgangspunkt bestandsstuasjonen 0. En svak rekrutterng av 00-0 årsklassene medførte at gytebestanden av tobs var meget lav 0, men sterk rekrutterng av 0-årsklassen gav et kraftg løft den totale tobsbestanden område og 0. Både fangstsammensetnngen fra fskeflåten og toktet avdekket at rekrutterngen av 0-årsklassen varerte mye mellom områder, med lte fsk av denne årsklassen områdene, og 5. Nytt for 0 var at Danmarks Teknske Unverstet, Insttutt for Akvatske Ressurser (DTU Aqua) gjennomførte et utvdet skrapetokt november-desember 0 norsk sone. For første gang har dermed HI rekrutterngsndekser tlgjengelg før det akustske toktet gjennomføres aprl-ma. Selv om man skal være forsktg med å konkludere noe om kvalteten på skrapetoktet (det ekssterer kke noen tdsserer) tyder fangstratene på at mengden 0- årnger (0-årsklassen) var høy område, og. Fangstratene område var lave. - -

4 Den foreløpge tobskvoten for 05 norsk sone ble samsvar med rådet fra HI satt tl tonn der underområdene b, a, b er åpnet for et regulært fske. I tllegg er underområde a åpnet opp for et begrenset undersøkelsesfske for fem fskefartøy etter loddtreknng. I forvaltnngsplanen er fskersesongen satt tl peroden. aprl tl. jun, men sesongstart ble fremskyndt tl 5. aprl 05 for å hente nn fangstprøver for å undersøke om den ndvduelle veksten hos tobs er stor fra 5. tl. aprl. I peroden 5. aprl - 5. ma 05 har Havforsknngsnsttuttet gjennomført et akustsk tokt med M/S Eros på tobsfeltene den norske delen av Nordsjøen. Toktet gr oppdatert kunnskap om bestandsstørrelse, aldersfordelng og geografsk utbredelse av tobsbestanden. Speselt vktg er det å få et godt mål på rekrutterngen (ettårngene) for å kunne beregne den total bestandsstørrelsen. Resultatene fra årets tokt sammenlgnes med tdlgere tokt samt mengde og alderssammensetnngen kommerselle fangster, og dette danner grunnlaget for et endelg tobsråd for 05 norsk sone. Toktundersøkelsene av Vkngbanken og Nordgyden er kke presentert her sden denne rapporten ble skrevet før undersøkelsen av dsse to bankene ble ferdgt. For endelg råd 05, er følgende spørsmål vurdert: Er det grunnlag for å øke totalkvoten av tobs norsk økonomsk sone? Er det grunnlag for å åpne opp nye underområder områdene og? Akustsk mengdemålng og bologsk analyse Havforsknngsnsttuttet har de senere årene utvklet akustsk metodkk for å måle utbredelse og mengde av tobs, og nært samarbed med tobsfskerne er de sentrale og hstorsk vktge tobsområdene norsk sone defnert. Hvert toktområde blr dekket ved å gå kurser som enten er parallelle eller skksakkmønster (Fgur ). Ekkoloddet av typen EK60 med frekvensene 8, 8, 70, 0, 00 og khz ble kjørt med høy pngrate. Dsse dataene ble lastet ned etterprosesserngs-programvaren Large Scale Survey System (LSSS) hvor stmenes utbredelse og akustsk frekvensrespons ble undersøkt. Tobs har en karakterstsk frekvensrespons som brukes tl å sklle tobs fra - -

5 andre arter LSSS (Appendks ). Tolkede data ble lagret en database med en vertkal og horsontal oppløsnng på henholdsvs 0 meter og 0, nautske ml. Den gjennomsnttlg tlbakesprednngskoeffsenten (sa) ble beregnet for hvert toktområde henhold tl standard prosedyre (Appendks ). Antall (N) tobs hver lengdegruppe (l) hvert toktområde () ble beregnet som: N l = fl Sˆ A σ der f l n L l = m l= n L l l er det akustske bdraget av lengdegruppe L l tl den total energen. Ŝ er gjennomsnttlg tlbakesprednngskoeffsent () [m /nm ], og A er arealet undersøkt området [nm ]. σ er gjennomsnttlg tlbakesprednngstverrsntt av en tobs med lengde L l. Målstyrken (TS) er brukt for konverterngen av σ = π 0 (TS/0) for å beregne tlbakesprednngstverrsnttet. For 8 khz på tobs bruker v TS = 0logL 9 (MacLennan & Smmonds, 99). Undersøkelser av lengdefordelng og aldersavlesng av ørestener av ndvder fanget trål og skrape gr grunnlag for å beregne aldersstrukturen bestanden. Konverterngen av antall fsk per lengdegruppe (l) tl antall per aldersgruppe beregnes ved å bruke aldersfordelngen fra alle ndvdene nnen lengdegruppen (l) som har bltt alderslest. Tlsvarende beregnes bomassen ved å bruke ndvduell gjennomsnttsvekt per aldersog lengdegruppe. Ved å kombnere de bologske og akustske dataene kan man følge utvklngen av årsklassene mellom år. Man vl også kunne beregne årsklassestyrken av rekruttene (ettårnger). På tlsvarende måte som ved andre tokt vl det knytte seg noe uskkerhet rundt beregnngene, og en av utfordrngene når det gjelder akustsk mengdemålng av tobs er at andelen tobsndvder som står sanden kan varere. For å undersøke denne varasjonen måles mengde tobs sanden ved hjelp av en skrape. På tross av dsse utfordrngene har evaluernger vst at kvalteten på toktestmatene er god, slk at - 5 -

6 toktresultatene avdekker reelle endrnger mengde og geografsk fordelng av tobs. Med hensyn tl kvaltet er det en fordel at tobsbestanden har en begrenset geografsk fordelng slk at toktnnsatsen kan konsentreres. Det er også en fordel at man har fått utvklet en akustsk metodkk som dentfserer og skller tobsstmer fra andre stmfsk. Bestandskartleggngen og analyser blr gjort per toktområde (Fgur ): Fgur. Toktområder NØS. Et toktområde kan dekke flere tobsfelt. Kurslnjer er vst som sorte lnjer

7 Resultater Det ble observert større tettheter av tobs på Inner Shoal vest og Inner Shoal øst forhold tl de 0 og 0 (Fgur ), og det er en god rekrutterng av 0- årsklassen som har medført denne øknngen (Fgur ). For alle andre områder ble det regstrert mndre mengder tobs 05 enn 0 (Fgur ), noe som også vses gjen den geografske utbredelsen (Appendks ). AlbjornLng Engelsk_Klondy Inner_Shoal_Eas Inner_Shoal_We Ostbanken Outer_Shoal Vestbanken_Nor VestbankenSout VestbankenSout Fgur 5. Gjennomsnttlge akustske tettheter [m /n.mles ] av tobs på de ulke toktområdene NØS fra 009 tl 05. Aldersfordelngen var relatvt lk på Vestbanken Nord, Vestbanken Sør og Outer Shoal der ettårngene domnerte (Fgur ). På tlsvarende måte som 0 består store deler av tobsbestanden på Engelsk Klondyke av gammel fsk (009-årsklassen) - 7 -

8 (Fgur ). Grunnet lave tobskonsentrasjoner på Østbanken og Albjørn Lng er det vanskelg å fange tobs, men kombnasjonen av lte tobs og få ettårnger prøvene tlser at rekrutterngen har vært dårlg dsse områdene en årrekke. Engelsk_Klondyke Inner_Shoal_East Inner_Shoal_W Outer_Shoal VestbankenSouthEast VestbankenSo Vestbanken_North 6 Fgur. Relatv aldersfordelng ( antall) på de forskjellge toktområdene

9 Antall (mll) Toktår Fgur 5 Estmert antall ndvder per årsklasse ved alder tl. Tallene lnjene vser alder på fsken. ets tokt bekrefter tdlgere målnger som vser at 00- og 0-årsklassene er meget svake, og at 0-årsklassen er lav tl mddels (Fgur 5). Med grunnlag fjorårets toktresultater som vste en veldg god rekrutterng av 0- årsklassen (Fgur 5) var det forventet at årets tokt skulle måle store mengder av to år gammel fsk (0-årsklassen) område og. I tllegg ga høye fangstrater av 0- årsklassen under skrapetoktet desember forhåpnnger om at det også skulle være mye ettårnger område, og. Dsse forventnngene har kke slått tl og på tross av en grundg kartleggng var mengden toårnger betraktelg mndre enn forventet basert på fjorårets målnger (Fgur 5). Med unntak av Inner Shoal øst og Inner Shoal vest ble det heller kke målt store mengder ettårnger under årets tokt (Fgur - 9 -

10 5). Alderstrukturen vser at ettårngene domnerer antall (Fgur 6), men det er samtdg klart at den totale bomasse har falt betraktelg sden fjor (Fgur 7) Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Lengde (cm) Lengde (cm) Lengde (cm) Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Lengde (cm) Lengde (cm) Lengde (cm) 05 Antall (mrd) 5 Age 5+ Age Age Age Age Lengde (cm) Fgur 6. Estmert antall ndvder lengde og aldersgruppe per toktår

11 000' tonnes Vestbanken_North VestbankenSouthWest VestbankenSouthEast Outer_Shoal Ostbanken Inner_Shoal_West Inner_Shoal_East Engelsk_Klondyke AlbjornLng Year Fgur 7 Bomasse (000 tonn) per toktområde og år. Dskusjon Sammenlgnet med tdlgere års bestandsendrnger er årets nedgang mengde tobs dramatsk. Den store nedgangen er vanskelg å forklare sden fangstene av 0- årsklassen kke er store nok tl å tls en slk kraftg reduksjon. Det vrker også usannsynlg at nedgangen kan forklares med en veldg høy fskedødlghet alene. Tlsvarende vrker det usannsynlg at naturlg dødelghet er mye større fra 0 tl 05 enn hva som har vært vanlg tdlgere. Et annet spørsmål er om den overraskende nedgangen kan skyldes tlfeldgheter? Tobstoktet er desgnet slk at man relatvt enkelt kan estmere pressjonen på de akustske målngene av tobs (se Appendks ). I tllegg så ntroduseres ytterlgere - -

12 uskkerhet for estmatet for antall per alder at mengde fsk deles nn lengde- og aldersgruppernger, men det sstnevnte vl ha mnmal effekt på uskkerheten knyttet tl det totale bomassestmatet som er sterkt korrelert med målt (akustsk tlbakesprednng). Pressjonen kan utrykkes ved varasjonskoeffsenten (CV). Denne er 9, % og,7 % for gjennomsnttlg henholdsvs 0 og 05. En annen måte å uttrykke pressjonen på er å lage konfdensntervall for. Ved 90% konfdensnvå overlapper kke verdene 0 [,8,,59] og 05 [6,0, 8,89] hverandre. Det er med andre ord lte sannsynlg at den observerte reduksjonen bomasse fra 0 tl 05 kun er forårsaket av tlfeldgheter. Et annet spørsmål er om store forskjeller målestuasjonen (bas) mellom 0 og 05 kan ha medvrket tl den store nedgangen målt bomasse, men v har kke grunnlag for å anta at tobsen har vært mndre tlgjengelg for akustske målnger år enn fjor. Som tdlgere år har v fanget svært lte tobs skrapen om dagen, og. fangstratene tl flåten har vært gode. Dette tlser at tobsen har vært ute av sanden stmer om dagen og dermed tlgjengelg for akustske målnger. Per er det fremdeles en stor andel (ca.0%) av årets kvote på tonn kke landet. Tar man utgangspunkt årets bestandsberegnnger (Fgur 7) vl omtrent 5 % av gjenværende bestand fskes opp løpet av 05. Gtt samme antagelser som ble tatt bruk januar vl omtrent 5 % av alle gjenværende ndvder forsvnne med naturlg dødelghet nnen starten av neste års fske. Selv om gjenlevende tobs vl få en økt ndvdvekt vl bestandens bomasse synke betraktelg, og prognosene for bomassen for årsklasse 0 og eldre er da omtrent tonn hvs resten av årets nneværende kvote landes. Dette er kke en stor bomasse, og et stort fsker neste år vl avhenge av en god rekrutterng. Dersom årets toktmålnger er et stort underestmat vl dette gjenspeles neste års estmat. - -

13 Tabell. Kvoteråd norsk økonomsk sone. Nye områder fra 0. Foreløpg råd Endelg råd ma Kvoteråd Åpne Kvoteråd Åpne (tonn) underområder (tonn) underområder b, b, b b, b, b a, a, a a, a, a b, b, b b, b, b a a b, c a, b, c, b b, b, a b, b, a, b, a Oppsummerng og endelg råd for 05 Den foreløpge tobskvoten for 05 norsk sone ble satt tl tonn der underområdene b, a, b er åpne for et regulært fske (se tabell ). I tllegg er underområde a åpnet opp for et begrenset undersøkelsesfske for fem fskefartøy utvalgt gjennom loddtreknng. I forvaltnngsplanen er fskersesongen satt tl peroden. aprl tl. jun, men som et forsøk ble sesongstart fremskyndt tl 5. aprl 05. ets tokt har avdekket at rekrutterngen av 0-årsklassen er sterk forvaltnngsområde, men kun mddels område og, og nok en gang svak. Relatvt gode målnger av eldre tobs øst forvaltnngsområde (Engelsk Klondyke) tlser en fortsatt god gytebestand deler av område. Det ble kke regstrert store mengder toårnger noen områder. Dette er overraskende sden det ble målt svært store mengder toårnger på Vestbanken Nord 0. Den raske nedgangen av 0-årsklassen var kke som forventet, og er hovedgrunnen tl at estmert mengden tobs kke er mer en moderat. I tllegg er rekrutterngen (ettårnger) kke målt tl å være sterk utenfor område. På dette grunnlag tlrår Havforsknngsnsttuttet at året kvote kke bør økes fra nåværende nvå på tonn. Et slkt uttak vl skre en restbestand som kan gyte, og som vl g grunnlag for en moderat startkvote neste år. Havforsknngsnsttuttet tlrår også at område b og a åpnes opp for et regulært fske da det er målt relatvt store mengder tobs begge dsse to områdene under toktet

14 Appendks - -

15 Appendks Utbredelse av tobs målt med akustkk for 009 tl

16 Appendks. Survey desgn and estmaton procedures The survey desgn followed a standard stratfed desgn (Jolly and Hampton 990). Wthn each stratum, the transects had a random startng poston and the transects were used as the prmary samplng unt (Smmonds and MacLennan 008). More effort was allocated to areas wth expected hgh denstes. The acoustc densty values were stored by speces category n nautcal area scatterng coeffcent () [m n.m. - ] unts (MacLennan et al. 00) n a database wth a horzontal resoluton of 0. n mle and a vertcal resoluton of 0 m, referenced to the surface. To estmate the mean and varance of, we use the methods establshed by Jolly and Hampton (990) and mplemented n the software StoX. The prmary samplng unt s the sum of all elementary samples of sandeel along the transect multpled wth the resoluton dstance. The transect (t) has value (s) and dstance length L. The average (S) n a stratum () s then: n Sˆ = wt st () n = where w = L / L (t=,,.. n ) are the lengths of the n sample transects, and t t t L = n n t= L t The fnal mean s gven by weghtng by stratum area, A; A Sˆ Sˆ = () A Varance by stratum s estmated as: () n n ( Sˆ ) = w ( s s ) V ˆ t t n wth = n s s n t= t= t () Where w = L / L (t=,,.. n ) are the lengths of the n sample transects. t t The global varance s estmated as t ˆ A = Vˆ( S) V ˆ( Sˆ) = (5) A - 6 -

17 The global relatve standard error of Vˆ( Sˆ) RSE = 00 Sˆ (6) N where N s number of strata. Assgnment of bologcal statons to transect was done by ncludng all bologcal statons wthn the respectve strata, however, for Østbanken and AlbjørnLng we were not able to catch a hgh number of sanddel. Therefore, we ncluded statons form Engelsk Klondyke to derve a common length dstrbuton for all transect wthn these strata. Relatve standard error by number of ndvduals by age group was estmated by carryng out by combnng a Monto Carlo selecton from estmated dstrbutons by stratum wth a bootstrappng technques of the assgned trawl statons. Detals are found n Korsbrekke et. al (n prep.). References Foote K.G. Fsh target strengths for use n echo ntegrator surveys. Journal of the Acoustcal Socety of Amerca 987;8: Jolly, G. M., and I. Hampton. "A stratfed random transect desgn for acoustc surveys of fsh stocks." Canadan Journal of Fsheres and Aquatc Scences7.7 (990): 8-9. Korsbrekke, K. Dngsøyr, G. and Johnsen, E. In prep. Estmatng varance n populaton characterstcs wth varance n transect based trawl acoustc surveys. In Prep. Ona, Egl. "An expanded target-strength relatonshp for herrng." ICES Journal of Marne Scence: Journal du Consel 60. (00): Smmonds, J, and Davd N. MacLennan. Fsheres acoustcs: theory and practce. John Wley & Sons,