Notater. Ole Villund. Pensjoneringsalder - begreper, data og metoder 2006/73. Notater

Transkript

1 2006/73 Notater Ole Vllund Notater Pensjonerngsalder - begreper, data og metoder Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for arbedsmarkedsstatstkk

2 Innhold Innhold Innlednng Formål Bakgrunn Begreper Data Data som brukes av NAV (tdlgere RTV AKU FD-Trygd Metoder Aldersgjennomsntt generelt Andre beregnnger Gjennomsnttlg pensjonerngsalder Aldersklassemetoden Forventet pensjonerngsalder Bestandsmetoden og tlgangsmetoden Avgangsalder Sluttalder Avgang fra arbedslvet Resultater Generelt Beregnnger fra RTV Nærmere om befolknngsendrnger Pensjonster Vedlegg Overlevelsesanalyse generelt Pensjonsordnnger Faktorer som påvrker pensjonerng Offentlge bestemmelser Ltteratur De sst utgtte publkasjonene seren Notater

3 Fgurregster Fgur 1-1: Underholdskvote og prognose med mddels befolknngsvekst... 4 Fgur 4-1:Gjennomsnttsalder befolknngen, utvalgte aldersgrupper Fgur 4-2:Gjennomsnttsalder aldersgruppen år Fgur 5-1: Utvklngen av den forventede levealderen. SSB Fgur 5-2: Gjennomsnttsalder arbedsstyrken. AKU Fgur 5-3: Arbedsstyrkeandel etter alder. AKU Fgur 5-4: Arbedsstyrkeandel etter alder. AKU 1996 og Fgur 5-5: Arbedsstyrkeprosent etter alder år. AKU 1996 og Fgur 5-6: Avgangsalder endel land. EUROSTAT Fgur 5-7: Avgangsalder etter kjønn for personer år. AKU Fgur 5-8: Gjennomsnttsalder ved jobbslutt etter sluttårsaker. AKU Fgur 5-9: Pensjonerngsalder. RTV Fgur 5-10: Folketall etter alder Fgur 5-11: Folketall etter alder år. 1986, 1996, Tabellregster Tabell 5-1:Alderspensjonster etter ytelse. 31. desember Antall Tabell 5-2: Mottakere av AFP, etter ordnng og alder. 31.mars Tabell 5-3: Mottakere av AFP, etter kjønn og alder. 31.mars Antall Tabell 5-4: Mottakere av AFP, etter ordnng og alder. 31.mars Antall Tabell 6-1:Grunnbeløpet (G folketrygden Overskt 6-1: Noen pensjonerngsfaktorer

4 1 Innlednng 1.1 Formål Dette notatet er en orenterng om begreper, data og metoder forhold tl pensjonerngsalder og tlbaketrekkng fra arbedsmarkedet. Målgruppen er først og fremst personell som jobber med arbedsmarkedsstatstkk Statstsk sentralbyrå og formålet er å samle referansenformasjon om begreper, data og beregnngsmetoder, samt peke på mulgheter for nærmere analyser av data v allerede dsponerer. Vdere gs det noen resultater av generell karakter og fra beregnnger med de omtalte metodene. Pensjonerng er også et vktg nteresseområde forbndelse med analyse av strømmer nn og ut av arbedsmarkedet. Det er også aktuelt forbndelse med at EUROSTAT publserer "Average et age from the labour force" som en strukturndkator basert på data fra Arbedskraftundersøkelsen (AKU og tlsvarende undersøkelser medlemslandene. 1.2 Bakgrunn Den aldrende befolknngen er et aktuelt tema og mye av oppmerksomheten har vært rettet mot fnanserng av pensjoner og utgfter tl plee og omsorg. I den senere td har det også bltt mer dskusjon om arbedsmarkedet for eldre arbedstakere. Den såkalte underholdskvoten betegner antall sysselsatte pr. pensjonst. En stadg eldre befolknngen samtdg med en generelt kortere yrkeskarrere, gr lavere underholdskvote, altså færre sysselsatte pr. pensjonst. På skt vl dette svekke fnanserngsgrunnlaget for trygdeutgftene og det dskuteres reformer av pensjonsordnngene. Utvklngen vl også være avhengg av sysselsettng og produktvtet ulke aldersgrupper, og man må ta betraktnng at bedre helse kan føre tl økt sysselsettng og at høyere utdannngsnvå kan g fortsatt produktvtetsøknng. I et enda lengre perspektv kan også den demografske trenden endre seg, for eksempel at veksten forventet levealder stagnerer. Beregnng av og prognoser for pensjonerngsalder er et høyst aktuelt og et sammensatt tema. Gjennomsnttlg pensjonerngsalder har vært etterspurt mange sammenhenger og er blant annet aktuelt forbndelse med IA-avtalen der et av målene er å øke den faktske pensjonsalderen. 3

5 Fgur 1-1: Underholdskvote og prognose med mddels befolknngsvekst. Forhold 8 Regstrert 6 4 Framskrevet, alt. MMMM Klde: Befolknngsframskrvnger, Statstsk sentralbyrå. "MMMM" er et av flere scenaro som brukes prognosene og representerer mddels vekst. 2 Begreper Betegnelsene "pensjonerngsalder" og "avgangsalder fra arbedslvet" brukes noe om hverandre. V mener det er hensktsmessg å sklle klart mellom to forskjellge begrep, som kort kan forklares slk: Pensjonerngsalder/pensjonsalder Alder når man begynner/kan begynne å motta nntekt fra et eller flere defnerte sett av "pensjonsordnnger". Det nnebærer kke alltd at man slutter helt å jobbe eller søke arbed. Avgangsalder fra arbedsmarkedet Alder når man trekker seg permanent tlbake fra arbedsmarkedet, altså slutter helt å jobbe eller søke arbed. Dette gjelder uansett grunn, også uten at man mottar noen pensjon. Det kan være nstruktvt å sklle mellom ulke begrepstyper. Folketrygdens og andre aldersgrenser lover og regler kan v kalle jurdske begreper, som er knyttet tl rettgheter ol. Vdere brukes det endel forskjellge betegnelser på det v kan kalle realbegreper: "reell pensjonerngsalder", "faktsk pensjonsalder" eller "effektv pensjonsalder". Alder knyttet tl de jurdske aldersgrensene kan omtales som pensjonsalder, mens pensjonerngsalder kan man s mer er et realbegrep, altså uttrykker hva som faktsk skjer. Det er vdere vktg å kke blande begrepene sammen med ulke typer av målnger som f.eks.: "gjennomsnttlg pensjonerngsalder" "forventet pensjonerngsalder" "forventet avgangsalder" 4

6 V avslutter dskusjonen av de teoretske begrepene her og resten av notatet beskrver de ulke faktske mål på pensjonerngsalder og avgangsalder som brukes, datagrunnlaget og ulke egenskaper ved beregnngsmetodene som anvendes. 3 Data Her følger en dokumentasjon av data som brukes forskjellge beregnnger. Data som omtales fra Arbedskraftundersøkelsen (AKU er utvalgsdata, alle øvrge dataklder er admnstratve regster. Utvalgsdata kan være beheftet med en vss statstsk uskkerhet, tllegg tl målefel og skjevheter. Regsterdata skal utgangspunktet være komplette, men kan også ha ulke typer av fel og mangler. 3.1 Data som brukes av NAV (tdlgere RTV Alle beregnngene gjøres på regsterdata, altså mkrodata med jobb eller person. MOTIPE er en modell og database for tdlgpensjonerng som har følgende opplysnnger: a Alders- og uførepensjon folketrygden * Dato for tlgang, endrng av pensjonsgrad og avgang * Første uføretdspunkt og første vrknngstdspunkt for uførepensjon * Pensjonsgrad * Beløp, regnet antall G (folketrygdens grunnbeløp for pensjonskomponentene b Kommunal Landspensjonskasse (KLP og Statens Pensjonskasse (SPK * Dato for tlgang, endrng av pensjonstype, endrng av pensjonsgrad og avgang * Pensjonsgrad * Pensjonstype: Uførepensjon, AFP (etter 1994, annen tdlgpensjon, alderspensjon * Pensjonsbeløp c AFP prvat sektor * Dato for tlgang, endrng av pensjonsgrad og avgang * Pensjonsgrad * Pensjonsbeløp som andel av G d medlemskap KLP fra og SPK fra (status hvert årsskfte. e regster over medlemsbedrfter AFP-ordnngen (utgangen av hvert år kvartalsvs fra f personer som kan å ta ut AFP prvat sektor (koble bedrftsregster og AA-regster. 3.2 AKU Arbedskraftundersøkelsen (AKU er en omfattende spørreundersøkelse som gjennomføres løpende, hvor det trekkes omlag personer pr. kvartal. I beregnngene som vses dette notatet er det brukt kvartalsfler fra Beregnngene av avgangsalder er gjort ved hjelp av arbedsstyrkeandeler, altså en metode på makronvå. Det betyr at v kke analyserer hva hver enkelt person foretar seg, slk som noen av regstermetodene. Arbedsstyrken består av sysselsatte (ansatte og selvstendg nærngsdrvende pluss arbedsledge aldersgruppen år. Arbedsstyrkeandelen regnes ut ved å dvdere arbedstyrken på befolknngsstørrelsen samme aldersgruppe. Nærmere om andre varabler AKU kapttel. 8. 5

7 3.3 FD-Trygd FD-Trygd er en forløpsdatabase med opplysnnger om trygdeforhold og andre typer statstske data. Indvd er statstsk enhet, og opplysnngene databasen består av regstrerng av begvenheter den enkelte persons lvsløp. Dsse regstrerngene kan settes sammen tl ndvduelle hendelses- eller forløpshstorer (forløpsdata, og aggregeres over en gruppe av ndvder eller en hel populasjon. Dataene FD-Trygd bygger på opplysnnger admnstratve regstre og statstkkregstre som er dannet på grunnlag av regsterdata. Basen nneholder opplysnnger fra og med om følgende pensjonsordnnger: Alderspensjon Uførepensjon Pensjon - etterlatt ektefelle Pensjon - etterlatt famlepleer Pensjon - etterlatt barn Avtalefestet pensjon - off. sektor Avtalefeste pensjon - prvat sektor Opplysnngene om folketrygdpensjonene, AFP og grunn- og hjelpestønadene er hentet fra to regstre Rkstrygdeverket (tdlgere RTV, nå under NAV. Dsse regstrene går under benevnelsen GR1 og GR3. I begge regstrene er person enhet. GR1 nneholder tllegg opplysnnger om foreløpg uførestønad som også er tatt nn FD-Trygd. Dette er dokumentert et eget notat. GR1 består av stuasjonsfler pr. utgangen av hver måned, og tl FD-Trygd er det hentet ut opplysnnger fra alle månedsflene. Sden FD-Trygd skal nneholde opplysnnger fra og med , er første fl som er anvendt GR1 pr GR3 er en stuasjonsfl pr. utgangen av året, og noen opplysnnger fra denne fla brukes FD-Trygd. På grunnlag av opplysnngene månedsflene for GR1 legges det etter årsskftet 1991/1992 fortløpende nn endrngsopplysnnger FD-Trygd. Endrngsopplysnnger knyttet tl GR1 er datert med år og måned. For endrnger basert på opplysnnger GR3, er år fneste mulge daterng, og sden dsse flene lages bare ved utgangen av hvert år er månedsangvelsen bestandg desember. På grunnlag av opplysnngene de opprnnelge flene dannes et mnregster for hver måned for data fra GR1. Opplysnngene fra GR3 kobles tl mnregsteret (for GR1 for desember. Mnregstrene er nputflene tl databasen. Mnregstrene nneholder færre records og færre varable enn de opprnnelge flene. Bare opplysnnger som er ansett relevante eller av god nok kvaltet er selektert tl mnregstrene. Enkelte opplysnnger er også tatt nn først senere årganger ettersom kvalteten er forbedret. Det blr utført noen omkodnger på opplysnngene mnregstrene. I GR1, så vel som GR3, kan det forekomme D-nummer og kke-gyldge fødselsnummer. Dsse recordene tas med mnregstrene og databasen. Ikke-gyldge fødselsnummer merkes. 4 Metoder Her omtales metoder for på forskjellge måter å beregne den "faktske pensjonsalderen". I utgangspunktet forutsetter kke metodene noen spesell teor om årsakene tl pensjonerngen, men avgangsaldermetoden forutsetter et vsst mønster pensjonerngsatferden. Sden en av metodene benytter gjennomsnttlg pensjonerngsalder omtales først noen forhold knyttet tl gjennomsnttalder. 6

8 4.1 Aldersgjennomsntt generelt V skal her kort forklare teor og vse noen faktske resultater av endrnger alderssammensetnngen befolknngen som skjer uavhengg av pensjonerngsatferd. Hvs v betrakter aldersgruppen g som består av personer alderen U tl L år et bestemt år t: g t = L a, t U Gjennomsnttsalderen gruppa er: U 1 a g, t = a, t n = L Avhengg av den nterne fordelngen gruppa, kan dette lgge mer eller mndre nær mdten eller ytterpunktene avhengg om det er overhyppghet av personer nær øvre eller nedre aldersgrense. Dette kan få konsekvenser når v sammenlkner med året etter t+1: U 1 ag, t+ 1 = a, t+ 1 n = L Gtt konstante grenser L t = L t+1 og U t = U t+1 så betyr det at g t+ 1 = g t g+ 1 + g 1 + g hvor delgruppene er henholdsvs de som går ut (tl høyere aldersgruppe: { a = 1} g + 1 =, t+ 1 U + de som kommer nn (fra lavere aldersgruppe { a = L 1} g 1 =, t+ 1 samt netto endrng pga. nnflyttng og utflyttng, død, osv. Hvs v ser bort fra den sstnevnte, kan v ha følgende stuasjoner: g + 1 < g 1 som kan gjøre at gruppegjennomsnttet synker g + 1 > g 1 som kan gjøre at gruppegjennomsnttet stger I tllegg kommer den nterne fordelngen av 1-årge aldersgrupper nnen aldersspennet. De neste fgurene vser hvordan endrnger sammensetnngen slår ut vrkelgheten for noen aldersgrupper over to decenner. 7

9 Fgur 4-1:Gjennomsnttsalder befolknngen, utvalgte aldersgrupper Gjennomsnttsalder gruppen år Gjennomsnttsalder gruppen år Det neste dagrammet vser utvklngen for gruppen år, de som kanskje er mest aktuelle som alderspensjonster. Det er tydelge endrnger gjennomsnttsalder pga. rene demografske endrnger, altså endrnger som kke har med pensjonerng å gjøre. Metoder for beregnng av pensjonerngsalder som kke tar hensyn tl dette vl g msvsende resultater. Fgur 4-2:Gjennomsnttsalder aldersgruppen år Gjennomsnttsalder gruppen år

10 4.2 Andre beregnnger Alle beregnngsmåtene som er dokumentert her tar skte på å måle slutten på yrkeskarreren. For å anslå totale nnbetalnger og totale utbetalnger er det nteressant å fnne lengden på yrkesaktvteten. Det er mulg at man kunne benytte lkende metodkk for å fnne startalder, altså når en person begynner å jobbe. Det er en tendens tl at man kke bare pensjonerer seg tdlgere, men også begynner å jobbe høyere alder enn før, pga. lengre utdannngstd. Yrkeskarreren blr "kortere begge ender". Mange av de samme felklder og vurdernger vl gjøre seg gjeldene for sysselsettngsstart, det v betrakter både start og stopp som en overgang fra en tlstand tl en annen. 4.3 Gjennomsnttlg pensjonerngsalder Gjennomsnttlg pensjonerngsalder for nye pensjonster beregnes ved å summere alderen tl alle nye pensjonster og dvdere denne summen på antall nye pensjonster. Det er altså gjennomsnttalderen for de som pensjonerer på det tdspunktet pensjonen starter. RTV publserer beregnnger for de ulke pensjonsordnngene og forskjellge aldersgrupper. Beregnngsmåten har endel uheldge egenskaper forhold tl å studere den utvklngen man egentlg er nteressert. For eksempel vl nnførng av nye pensjonsordnnger som medfører et press nedover på avgangsalderen, kunne resultere at gjennomsnttlg pensjonerngsalder øker. Dette ford det vl være mange relatvt "unge" som benytter seg av den nye ordnngen, altså personer som er under den offselle pensjonerngsalderen. Gjennomsnttlg pensjonerngsalder er derfor et lte egnet mål hvs en er nteressert å vurdere utvklngen over td en perode der det nnføres nye ordnnger, eller dersom en ønsker å anslå vrknnger av nye tltak på pensjonerngsatferden. Gjennomsnttlg pensjonerngsalder påvrkes også av demografske faktorer og da selvsagt særlg aldersfordelngen. Under ellers lke betngelser vl gjennomsnttsalderen for nye pensjonster være høyere en befolknng med mange eldre enn en befolknng med forholdsvs flere yngre. Hvs befolknngen gradvs blr eldre vl den observerte gjennomsnttlge pensjonerngsalderen gradvs øke selv om pensjonerngshyppgheten er konstant alle aldersgrupper. Aldersstandardserng kan kompensere for ulkheter alderssammensetnngen fra år tl år, og g et rktgere blde av utvklngen. Sden også referanseåret kan ha en skjev aldersfordelng, blr problemet mdlertd kke elmnert. 4.4 Aldersklassemetoden I Sverge har Rksförsäkrngsverket gjort forsøk med å regne ut tall for gjennomsnttlg pensjonerngsalder. Man tok da utgangspunkt en bestemt årsklasse, forsøket var det personer født 1926, og regstrerte når dsse hadde gått av med pensjon. Beregnngene var altså basert på en kohort. I Norge kunne man ha gjort tlsvarende ved å se på når nye 70- årnger hadde gått av med pensjon. Aldersklassemetoden er teoretsk ganske korrekt, ford den kke blr påvrket av demografske forhold, og har en enkel løsnng på sensurerngsproblemet: De som døde før fylte 70 år regnes kke med, uansett om de var pensjonert eller kke. Vdere krever den lte vedlkeholdsarbed. Metoden er god hvs man ønsker hstorsk statstkk, men den har noen ulemper som gjør at den kke egner seg for et system der man ønsker løpende rapporterng om utvklngen. Først og fremst må man vente for lenge før resultatene forelgger. Den gr en hstorsk beskrvelse, kke en beskrvelse av 9

11 dagens stuasjon. Den er også ufølsom for plutselge endrnger pensjonerng på kort skt. Metoden framstår derfor som lte brukbar når man f.eks. ønsker å studere løpende effekten av tltak som blr satt verk for å heve pensjonerngsalderen. 4.5 Forventet pensjonerngsalder Forventet pensjonerngsalder bygger på en helt annen metodkk enn gjennomsnttlg pensjonerngsalder, og er kanskje mndre ntutv. Forklarnger og beregnnger er hovedsak gjengtt fra RTVs egne rapporter. RTV anbefaler at man benytter forventet pensjonerngsalder for å studere utvklngen, altså endrnger pensjonerngsatferd fra år tl år. Forventet pensjonerngsalder er et mål på når en kan forvente at personer ved en vss alder vl pensjonere seg. Dette målet tlsvarer begrepet forventet levealder fra demografen, og beregnes prnsppet på samme måte. Utvklngen forventet pensjonerngsalder gr et rktgere blde av endrnger pensjonerngsatferd fra år tl år. Forventet pensjonerngsalder anslår når en kan forvente at personer ved en vss alder vl pensjonere seg. Merk at "forventet " her betyr en beregnng på et tdspunkt og kke en spådom. "Forventnng" er et vanlg (men kanskje ltt forvrrende statstsk uttrykk for en beregnng der en summerer produktene av sannsynlgheter og verder. Forventet pensjonerngsalder har flere fordeler framfor gjennomsnttlg pensjonerngsalder. For det første er metoden mndre påvrket av demograf. For det andre tar den hensyn tl sensurerngsproblemet. Sensurerng vl s personer som for eksempel kke pensjonerer seg det hele tatt nnenfor måleperoden, altså etter fylte 70 år. De som dør, og de som kke er pensjonert ved utgangen av året, påvrker resultatet på en mer korrekt måte forventet pensjonerngsalder framfor gjennomsnttlg pensjonerngsalder. For det tredje vl vrknngen av endrnger pensjonerngshyppgheten på ulke alderstrnn vse rktg retnng på pensjonerngsalderen. I tlfeller når det nnføres nye ordnnger vl pensjonerngsalderen kke først utvkle seg atypsk, for deretter å normalseres, slk v ser når v bruker gjennomsnttlg pensjonerngsalder som mål. Slke endrnger kan lkevel medføre en endrng pensjonerngshyppgheten for de høyere alderstrnnene dvs. de som befnner seg nærmest ordnær pensjonerngsalder, noe metoden kke tar hensyn tl. 4.6 Bestandsmetoden og tlgangsmetoden. Når v beregner pensjonerngsalderen tl befolknngen, tar v utgangspunkt en estmert overlevelsesfunksjon. Overlevelsesfunksjonen kan beregnes på to måter, kalt bestandsmetoden (Prevalensmetoden og tlgangsmetoden (Insdensmetoden. Beregnnger utført ved hjelp av bestandsmetoden gr pensjonerngsalderen for en syntetsk kohort, som har overlevelsesfunksjon basert på den aldersspesfkke andelen kke-pensjonster befolknngen på et gtt tdspunkt. En kohortundersøkelse skal vanlgvs undersøke samme personer på ulke tder, mens man her strengt tatt bruker forskjellge (men sammenlknbare grupper. Beregnnger basert på tlgangsmetoden gr oss pensjonerngsalderen tl en syntetsk kohort som har konstante aldersspesfkke tlgangsrater som er lk ratene en avgrenset observasjonsperode. I beregnnger der man bruker bestandsmetoden vl den aldersspesfkke pensjonstandelen bare endre seg langsomt. Metoden er derfor lte følsom forhold tl tlfeldge svngnnger fra 10

12 år tl år. Skjer det på den annen sde raske endrnger, vl det ta mange år før effektene fullt ut er regstrert. Metoden er derfor kke speselt egnet når v ønsker å beregne utvklngstendenser nnenfor et begrenset tdsrom. Tlgangsmetoden er på sn sde følsom for tlfeldge svngnnger, men har den styrken at den umddelbart fanger opp betydelge endrnger mønsteret. Dsse endrngene kan kke fanges opp av bestandsmetoden, ford den er lte følsom for raske endrnger. Det er også vktg å merke seg at beregnng av pensjonerngsalderen for grupper (f.eks. yrkesaktve bare kan gjøres ved hjelp av tlgangsmetoden, ford mange skfter grupper. Tlgangsmetoden forutsetter at tlgangen av nye pensjonster de enkelte år er kjent. RTV har bare presse tlgangsdata fra og med For tdlgere år kjennes antall nye pensjonster som fremdeles er pensjonert ved utgangen av året, men kke hvor mange som har bltt pensjonert og deretter har forlatt pensjonsttlstanden løpet av ett og samme kalenderår. Bestandsmetoden setter mndre krav tl datagrunnlaget enn tlgangsmetoden, og kan derfor også brukes for beregnnger lenger tlbake td Beregnngsmetode RTV konkluderer med at de både vl gjøre beregnnger ut fra tlgangsmetoden og bestandsmetoden. Forventet pensjonerngsalder for hele befolknngen dvs. både yrkesaktve og kke-yrkesaktve samlet kan beregnes med begge metodene. Her vl det også være mulg å gjøre sammenlknnger. Pensjonerngsalderen for grupper kan bare beregnes med tlgangsmetoden og denne metoden brukes for å fnne pensjonerngsalder ved utgang fra arbedslvet, dvs. pensjonerngsalder for yrkesaktve. I de vdere formlene dette kapttelet er det forutsatt at v snakker om samme referansetd, så v dropper ndeks for tdspunkt for alle varabler. Beskrvelsen er hentet fra RTVs rapporter men bearbedet noe. La A være alder ved pensjonerng og være alder regnet hele måneder. Defner A som en tlfeldg varabel en sannsynlghetsmodell og forventet pensjonerngsalder blr forventnngen tl A som er gtt ved følgende: E( A = n = 1 p( og forventnngen tl A, gtt at A er høyere enn en bestemt alder k : n E ( A A = p( A k = k k Alderen kjenner v og problemet er nå å fnne dsse sannsynlghetene: p ( den ubetngete sannsynlgheten for å bl pensjonert alder p( A k den betngete sannsynlgheten for å bl pensjonert alder gtt at du kke allerede er pensjonert før alder k Den betngete for sannsynlgheten for pensjonerng gtt kke-pensjonerng før er: 11

13 12 ( A A P h = = Dette er altså pensjonerngssannsynlgheten for de som har mulghet for pensjonerng på dette tdspunktet. Den betngete sannsynlgheten for kke å bl pensjonert (gjen gtt at du kke allerede er pensjonert før :: h A A P = + 1 ( 1. Teoretsk overlevngsfunksjonen generelt defneres: ( ( A P S = Betnget sannsynlghet medfører at: ( ( ( 1 1 = A A P A P S En lager en emprsk overlevngsfunksjonen slk: 1 ( 1 = S for startverd (alder der en forutsetter ngen pensjonerng og man estmerer for andre aldre oppover >1 slk: = = = (1 (1 ( ( j j h h S S Sannsynlgheten for å bl pensjonert alder er sannsynlgheten for å bl pensjonert tdlgst mnus sannsynlgheten for å bl pensjonert tdlgst +1 ( ( ( 1 + = S S p og den betngete sannsynlgheten for å bl pensjonert alder gtt kke pensjonert alder k < = = + k k S S S A P p A p k k k 0 ( ( ( ( 1 ( ( ( 1 Fra de nnledende defnsjonene får v: = + = n S S A E 1 1 ( ( ( ( = + = n k k k S S S A A E ( ( ( ( 1 ( 1 h estmeres ved antall faktske pensjonernger alderen dvdert på antall mulge:

14 h = N d n d antall nye pensjonster alder N antall befolknngen alder n antall ekssterende pensjonster alder Ved å koble folkeregstrene ved nngangen og utgangen av året fnner en hvlke personer som var bosatte landet ved nngangen tl året, og hvor lenge de var bosatt. Hver kke-pensjonerte ved nngangen av året er kanddater for pensjonerng mellom januar tl desember eller eventuelt nntl den måneden pensjonerng, død eller utvandrng skjer. For eksempel en person som er 720 måneder januar og som blr pensjonert, dør eller utvandrer oktober vl være kanddat 10 ganger det året fra 720 tl 729 måneder. Personer som flytter tl landet løpet av året blr kke regnet med. 4.7 Avgangsalder Avgangsalder er den forventede alderen for tlbaketreknng fra arbedslvet. V kan vel oppfatte dette som et ltt vdere begrep enn "pensjonsalder", ford man kke tar stllng tl årsaken tl tlbaketrekkngen. Dette er en størrelse v kan beregne drekte fra vanlge AKUdata, ved hjelp av arbedsstyrkeandeler. EUROSTAT publserer "Average et age from the labour force" som en strukturndkator, altså en årlg statstkk. Beregnngsmetoden baserer seg på arbedsstyrkeprosentene ulke aldersgrupper og tlsvarer metoden foreslått av OECD (Peter Scherer OP 49. V skal her forsøke å oversette, tlpasse og forklare metodkken fra engelsk dokumentasjon. I EUROSTAT brukes det AKU-data med alder pr. person, men dokumentasjonen er ltt kortfattet. I OECD-notatet brukes 5-årge aldersgrupper, men de har ltt mer systematsk forklarng og sammenlkner flere metoder. Jeg prøver derfor å kombnere dette tl å bl en forklarng på norsk som både er systematsk og kan brukes for 1-årge aldergrupper. For korthets skyld skrver jeg "jobbe" om å forbl arbedsstyrken, altså egentlg jobbe eller søke jobb, og "avgang" om å trekke seg tlbake fra arbedsstyrken uansett årsak Defnsjoner a m, n Alder a begrenses tl ntervallet fra og med m tl og med n W a S [ ] a W a Betnget sannsynlghet for å slutte ved alder a = 1 Betnget sannsynlghet for å fortsette å jobbe ved alder a 13

15 W j 0 j < m = 1 S j m j n Betnget sannsynlghet for å slutte ulke aldere j, med forutsetnng 1 j > n om ngen tlbaketrekkng under mnmumsalderen m, og alle har sluttet å jobbe over maksmumsalderen n Teoretske beregnnger Her vses generelle sannsynlgheter, uavhengg av tdspunkt (år. a 1 = s a S j Ubetnget sannsynlghet for at en person fortsetter å jobbe hvertfall j= m fram tl alder a a 1 j= m w = W s = (1 S ( S Ubetnget sannsynlghet for å slutte ved alder a. a a a a j Sannsynlgheten for avgang kan altså uttrykkes ved sannsynlghetene for å fortsette å jobbe. Forutsetnngen om at alle slutter peroden mellom alder m og n må oppfylles ved at summen av de enkelte sannsynlghetene blr 100% slk w = 1 V kan nå beregne forventnngen tl alder ved tlbaketreknng ved å anta at dette er en sannsynlghetsmodell: n a= m n a= m E ( A = a w a Teoretsk forventet avgangsalder. a Emprske beregnnger Arbedsstyrken delt på befolknngstallet altså for både en bestemt alder og et bestemt år, det er her den såkalte dynamske metoden kommer fram, altså at arbedsstyrkeprosent som funksjon av alder kke er konstant: Q L y, a y, a = Arbedsstyrkeprosenten for alder a år y. U y, a ˆ Q y, a S y, a = Estmert sannsynlghet for å bl arbedsstyrken et år tl. Qy 1, a 1 14

16 Merk at v forutsetter nå Q y, a < Qy 1, a 1 Q y, a W ˆ ˆ y, a = 1 S y, a = 1 Estmert sannsynlghet for å trekke seg tlbake dette året. Q y 1, a 1 Qy, j s ˆa = Estmert sannsynlghet for å bl arbedsstyrken et år tl. Q a 1 j= m y 1, j 1 = ˆ Estmert sannsynlghet for å trekke seg tlbake dette året. w ˆ y, a Wy, a sˆ y, a n n a 1 Qy, a Qy, j E ˆ( Ay = a wˆ y, a = a (1 ( Estmert avgangsalder år y. Q Q a= m a= m y 1, a 1 j= m y 1, j 1 Den sste skrvemåten forteller at v kan beregne forventet avgangsalder ved å bruke bare arbedsstyrkeprosenten, og v kan ta utgangspunkt AKU-data alene. Forventet avgangsalder kan beregnes for ønsket aldersspenn, kjønn og eventuelt andre kjennemerker på et aggregert nvå. 4.8 Sluttalder En nteressant størrelse v kan beregne fra AKU-data, er alderen når en person faktsk sluttet sn sste jobb. Ikke-sysselsatte spørres om de tdlgere har arbedet og hvor lenge sden det var. Ved hjelp av referanseår og alder kan v beregne sluttalder. En vktg fordel med denne er at det også spørres om sluttårsak og hovedsakelg vrksomhet. Det spørres hvor mange år sden sste jobb som v kan betegne dy og beregne sluttår og sden v kjenner alder på spørretdspunktet kan v fnne sluttalder enkelt: y slutt = y referanse dy Selv om det naturlgvs er grenser for pressjonen, kan analyser av sluttalder og sluttårsaker AKU g kunnskap som kke kan avledes av regsterdata. For å få en pekepnn om kvalteten kunne en undersøke mkrokonsstensen mellom sluttår AKU og utmeldngsdato Arbedstakerregsteret og andre uavhengge klder. 4.9 Avgang fra arbedslvet I 2006 gjennomføres en tlleggsundersøkelse Arbedskraftundersøkelsen (AKU der personer som er eller var sysselsatte alderen år, blr spurt om planlagt pensjonerng og tlbaketrekkng fra arbedsmarkedet og resultatene er publsert SSB-Magasnet. 15

17 5 Resultater Her presenteres en del generelle resultater knyttet tl alder og arbedsmarkedet, samt noen beregnnger som er gjort av avgangsalder og utenfor SSB. 5.1 Generelt Som fguren vser har den forventede levealderen gått opp og dette påvrker alderssammensetnngen befolknngen. Fgur 5-1: Utvklngen av den forventede levealderen. SSB. For å analysere alder arbedsstyrken kan man for eksempel beregne gjennomsnttalderen, eller se på fordelngen aldersgruppernger. Gjennomsnttsalder er et problematsk mål sden det er en aggregert målng som er vanskelg å tolke. Men hvs v ser på gjennomsnttsalder nnen en avgrenset aldersgruppe og vurderer utvklngen over flere år, kan dette fortelle noe om hovedtrekkene endrngene som skjer. V tar utgangspunkt aldergruppen år, som er grensene for arbedsmarkedsstatstkken. I peroden økte alderen arbedsstyrken mer enn befolknngsgruppen. Generelt vl høyere alder befolknngen kombnert med økende deltagelse på arbedsmarkedet gjøre at alderen arbedsstyrken øker. Mer spesfkt har det vært en øknng aldergruppen rundt 55 år som også har en høy arbedsstyrkeandel. I peroden har den totale arbedsstyrkeprosenten vært svært jevn, og fluktuasjonene er avhengg av konjunkturene mer enn av demografske endrnger. 16

18 Fgur 5-2: Gjennomsnttsalder arbedsstyrken. AKU Befolknngen år Gjennomsnttsalder Arbedsstyrken Gjennomsnttsalder Arbedsstyrkeprosent % % % % % % % Fallet arbedsstyrkeprosenten hos de eldste fra 1977 tl 1987 kommer for det meste av reduksjon pensjonsaldersgrensene. Arbedsstyrken blant de eldste økt fra 1993, etter en lang nedgangsperode. Foruten selve pensjonerngsmønsteret kan dette både ha med konjunkturstuasjonen og 1945-generasjonen å gjøre. Nedgangen den totale arbedsstyrkeprosenten lavkonjunktur ( skyldes at mange går ut av arbedsstyrken stedenfor fra sysselsatt tl ledg; unge kan gå over utdannng, mens eldre går tl en eller annen form for pensjonsttlværelse. Fgur 5-3: Arbedsstyrkeandel etter alder. AKU Arbedsstyrken alt år år år For å vurdere hvlken alder hvor det er rmelg å anta at pensjonerngen tar tl, altså mnmumsalderen m, må det vurderes ved hvlken alder man kan s at arbedsstyrkeandelen synker med økende alder. Ideelt forutsetter v et område med monoton reduksjon, altså at m, n p j + 1 < p j j { m, n} Den neste fguren vser arbedsstyrkeandelene 1-årge aldersgrupper. Forutsetnngen om en jevn nedgang etter alder stemmer stort sett, med vsse unntak som ofte kan skyldes tlfeldgheter utvalget. For eksempel kan det se ut som 70- årnger har ltt høyere arbedsstyrkeandel enn 69-årnger uten at v kan konkludere med at dette gjelder generelt. 17

19 Fgur 5-4: Arbedsstyrkeandel etter alder. AKU 1996 og Arbedsstyrkeprosent etter alder. AKU % % % % % % % % % % 0.00 % 16 år 19 år 22 år 25 år 28 år 31 år 34 år 37 år 40 år 43 år 46 år 49 år 52 år 55 år 58 år 61 år 64 år 67 år 70 år 73 år Arbedsstyrkeandelen er temmelg jevn aldersgruppene mellom 30 år og 50 år, hvor man også har det høyeste nvået. Arbedsstyrkeandelen begynner egentlg å synke allerede ved 45 år, men det er brattest og mest lneært mellom 60 år og 70 år. Et startpunkt må lgge et eller annet sted tl høyre for toppunktet ved omtrent 40 år. Mønsteret for 1-årge aldergrupper har noe varasjon pga. tlfeldgheter utvalget, men er hovedsak ganske lkt hele peroden EUROSTAT beregner avgangsalder aldersgruppen år. På grunn av utvalgsstørrelsen så er pressjonen de høyeste aldersgruppene ganske lav. Arbedsstyrkeprosenten for 65- årnger settes lk gjennomsnttet av 64,65, og 66 årngenes. Andelene fra år settes tl en lneær nedgang hvor andelen er 0% ved 70 år. RTV gjør beregnnger ved flere startpunkter (18, 50, 55, 60 år, og dette er basert på regsterdata for selve pensjonerngen. Hvs man betrakter det som en populasjon, er størrelsen på gruppene kke noe problem og man kan teoren få mer nøyaktge tall. Det neste dagrammet vser detaljert arbedsstyrkeprosent for sysselsatte over 40 år. Tatt betraktnng en vss uskkerhet beregnngene må man vel kunne s at mønsteret har vært ganske stablt peroden som er undersøkt. 18

20 Fgur 5-5: Arbedsstyrkeprosent etter alder år. AKU 1996 og % 90 % % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % EUROSTAT har publsert beregnnger som vser at avgangsalderen Norge er blant de høyeste Europa. Fra 2003 tl 2004 blr avgangsalderen lavere samtlge land, og sterkest nedgang de land som allerede har en lav avgangsalder. Fgur 5-6: Avgangsalder endel land. EUROSTAT. Beregnnger av avgangsalder på AKU-data vser endel svngnnger uten noen tydelg langsktg trend. Endrngene kan skyldes forandrnger av lover og regler de ulke pensjonsordnngene, der endrng av aldersgrenser gjerne fører tl økte strømmer samme eller påfølgende år og deretter en stablserng. Vdere kan det være tlfeldge svngnnger pga. utvalgsuskkerhet. I dagrammet vses beregnnger fra EUROSTAT, der alder beregnes 19

21 referanseuka og tl sammenlknng beregnnger gjort på data der alder er beregnet på vanlg måte (ved utgangen av året. Dette kan g større forskjeller forventet avgangsalder enn den forventede aldersforskjellen på enkeltaldre (som er ½ år. Fgur 5-7: Avgangsalder etter kjønn for personer år. AKU AKU (alder året Menn EUROSTAT (alder uka Menn AKU (alder året Kvnner EUROSTAT (alder uka Kvnner Fgur 5-8: Gjennomsnttsalder ved jobbslutt etter sluttårsaker. AKU EGEN SYKDOM ELLER UFØRHET FØRTIDSPENSJONERT ALDERSPENSJONERT Gjennomsnttsalder ved jobbslutt for kke-sysselsatte vser kanskje en svak trend nedover. Merk at denne beregnngsmåten har de samme ulemper som er nevnt dskusjonen over om gjennomsnttlg pensjonsalder. 5.2 Beregnnger fra RTV Resultatene er hentet fra RTV-rapporten Forventet pensjonerngsalder , og vser tydelg forskjellen på gjennomsnttlg og forventet pensjonerngsalder. Gjennomsnttsalderen vser en nedgang som antagelg er msvsende, jfr. dskusjonen om demografske endrnger. 20

22 Fgur 5-9: Pensjonerngsalder. RTV Nærmere om befolknngsendrnger De speselle demografske endrngene som skjer de neste 10 år vl ha stor betydnng for beregnng av pensjonerngsalder og vurderng av endrnger denne. Her vses noen fgurer som llustrerer noen endrnger alderssammensetnngen befolknngen. Det er særlg det forhold at det ble født ekstra mange barn 1946 som gjør at det er speselt mange på 40 år 1986, og fremdeles mange gjen som er 60 år nå Mellom år er det som vst tdlgere høy og jevn arbedsstyrkeprosent, og avgangen øker sterkt mellom 60 og 70 år. Vdere vl dsse "toppene" befolknngssammensetnngen påvrke endrngstall når v ser på aggregerte grupper, der en slk "topp" passerer fra en aldersgruppe tl en annen. I fguren er fordelngen 1986 markert med grønt og 2005 med rødt. 21

23 Fgur 5-10: Folketall etter alder år 4 år 8 år 12 år 16 år 20 år 24 år 28 år 32 år 36 år 40 år 44 år 48 år 52 år 56 år 60 år 64 år 68 år 72 år 76 år 80 år 84 år 88 år 92 år 96 år 100 år 104 år 108 år 112 år Fgur 5-11: Folketall etter alder år. 1986, 1996, år 32 år 34 år 36 år 38 år 40 år 42 år 44 år 46 år 48 år 50 år 52 år 54 år 56 år 58 år 60 år 62 år 64 år 66 år 68 år 70 år 72 år 74 år 5.4 Pensjonster Her gjengs noe statstkk fra RTV over antall og fordelng av pensjonster. 22

24 Tabell 5-1:Alderspensjonster etter ytelse. 31. desember Antall I alt Med tlleggspensjon alt Utover særtllegget Med særtllegg alt Med ventetllegg Med forsørgngstllegg for ektefelle Med forsørgngstllegg for barn Med grunnstønad og/eller hjelpestønad Mnstepensjonster. Øknngen fra 1997 tl 1998 skyldes øknngen særtlleggssatsen; ordnær sats økte fra 63,2 tl 79,33 prosent av grunnbeløpet og mnstesats økte fra 57,5 tl 74,0 prosent av grunnbeløpet. 2 Den som kke tok ut full alderspensjon fra fylte 67 år tl fylte 70 år tden mellom og , får ventetllegg. Tabell 5-2: Mottakere av AFP, etter ordnng og alder. 31.mars I alt I alt Prvat LO/NHO Bank/fnans Har fått sluttvederlag, får kke AFP-tllegg Offentlg Kommunal Statlg under 65 år Statlg 65 år og over Andre NAVO Tabell 5-3: Mottakere av AFP, etter kjønn og alder. 31.mars Antall I alt Kvnner alt Menn alt

25 Tabell 5-4: Mottakere av AFP, etter ordnng og alder. 31.mars Antall I alt Prvat Offentlg NAVO

26 6 Vedlegg De neste kaptlene er referansematerale og oppslagstoff. 6.1 Overlevelsesanalyse generelt Overlevelsesanalyse er et felt nnen statstkk som kan ha mange flere anvendelser enn bare lv og død nnen demograf og bolog. V har tdlgere sett det brukt på beregnng av pensjonerngsalder, og sden emnet kan komme tl anvendelse også nnenfor andre deler av arbedsmarkedsstatstkken, som for eksempel strømnnger, vses noe teor for overlevelsesanalyse generelt. I beregnngene kan "Død" erstattes av en hvlken som helst momentan, veldefnert og rreversbel hendelse 1. Overlevelse S (survval generelt nntl tden t betyr at den bestemte hendelsen kke har nntruffet ennå. Overlevelsesfunksjonen på tden t for tden T fram tl hendelsen skrves: S(t=P(T>t Merk at funksjonen (kurven S kke er gtt en bestemt form, men kan beskrves ved ulke formler, for eksempel en eksponentalfunksjon e -t. Den kan også beskrves ved løse datapunkter (emprsk fordelng. Fordelene ved en strngent formel er selvsagt predksjon, ekstrapolerng og mulgheten for samsvar med en underlggende teor. Fordeler ved løse punkter og kke-parametrske metoder er bedre tlpasnng tl data og uavhengghet av krav som den enkelte funksjon setter som premsser. Fellestrekk for aktuelle funksjonstyper er: Monoton reduksjon S ( u < = S ( t u > t Asymptotsk S(t 0 t Startpunktet settes som regel tl 100% overlevelse: S ( 0 = 1 Ikke defnert for negatve verder. Det er to vktge utfordrnger som enhver overlevelsesfunksjon må ta hensyn tl: Sensurerng: ndvder som fødes før eller dør etter måleperoden. Trunkerng: ndvder som dør før måleperoden. I tlfellet der v beregner pensjonerng mellom 50 og 74 år, betyr for eksempel høyre sensurerng personer som pensjonerer seg etter 74 år. Levetdsfunksjonen kan defneres komplementært tl overlevelsesfunksjonen: F( t = P( T t = 1 S( t Hvs v har en derverbar funksjon kan tettheten ("ntensteten" for eksempel pensjonerngstettheten skrves slk: 1 Merk at hendelsen "pensjonerng" kan bryte med alle de tre kravene. 25

27 d F' ( t = F( t = S' ( t dt Dette relatvt tl overlevelsesfunksjonen gr hasard(rate som er hendelsesraten betnget av overlevelse fram tl t: F'( t h( t dt = P( t < T < t + dt T > t = S( t = S'( t S( t Hvs v kke har en kontnuerlg funksjon kan v defnere en dskret tetthetsrate: F( t F( t + t g( t = F( t t I prakss betyr det at v kan bruke dskontnuerlge målnger som v jo ofte har arbedsmarkedsdata og dra nytte av kke-parametrske metoder. En slk metode v har vst forbndelse med forventet pensjonerngsalder er Kaplan-Meer Product-Lmt Estmator: S ˆ ( t = t < t n d n Denne gr altså produktet av brøkene faktsk overlevende delt på mulg overlevende, de observerte tdspunktene fram tl tden t. Fordelen med denne metoden er at den kke forutsetter at utvklngen følger en bestemt funksjon (en kurve som kan beskrves med samme formel tl alle tder. Sden dette blr et estmat, er kvalteten nteressant og en kan beregne en tlnærmet varans ved Greenwoods formel: var( Sˆ( t = Sˆ( t 2 d t < t n ( n d Som det går fram av nevneren brøken, vl pressjonen være svært avhengg av det totale antallet ndvder. V måler altså kvalteten hvert punkt, og måler kke om hvor godt kurven passer tl en funksjon, slk v vlle gjort ved en modellerng. Hvs en ønsker en regresjonsmodell, kan dette gjøres uten en kontnuerlg funksjon, ved å ta utgangspunkt hasardratene som vst over og bruke Co's Proportonal Hazard Model: h( t; z, z,..., z 1 2 m = h 0 e β z + β z β m z m Denne kan transformeres tl en noenlunde lneær modell ved å ta logartmen på begge sder: log( h = log( h 0 + β 1 z 1 + β 2 z β m z m En kan også beregne dette uten å spesfsere h 0, som er en vlkårlg "baselne hazard". Se referansedokumentasjonen (kap.9 for en beskrvelse av Partal Lkelhood Functon for the Co Model. I onlne manualen for SAS-prosedyren "PHREG" står også en kort beskrvelse og praktsk anvendelse. 26

28 6.2 Pensjonsordnnger Det er mange og detaljerte regler lover, forskrfter og avtaler og for referanse gjengs her nformasjon om vktge pensjonsordnnger. Forandrnger av krterene for de ulke ordnngene gr endrnger både antall personer, aldersfordelngen og sammensetnngen av de ulke ordnngene, og kan derfor få store konsekvenser for pensjonerngsalderen Pensjonsalder Pensjonsalderen folketrygden Norge dag er 67 år, og det er også en vktg aldersgrense andre deler av pensjonssystemet. Tradsjonelt har pensjonsalderen bltt forstått som den alderen personer med normalt god helse forventes å stå arbed tl. Formelt tlsvarer dette den alderen der retten tl å gå av med alderspensjon nntrer. I dagens folketrygd er det adgang tl å tjene opp pensjonspoeng tl fylte 70 år. Pensjonspoeng beregnes utfra pensjonsgvende nntekt, for detaljer henvses tl vedlegg. Folketrygdens pensjonssystem har to hovedformål: skre alle en vss mnstestandard uavhengg av tdlgere nntekt før pensjonerng og skre pensjonstene en nntektsstandard som står et vsst forhold tl nntekten som yrkesaktv. Mnstestandarden skres gjennom mnstepensjonen, som består av grunnpensjon og særtllegg, standardskrngen gjennom tlleggspensjonen som kommer tllegg tl grunnpensjonen. Folketrygden gr rett tl alders-, etterlatte- og uførepensjon. Lov om oblgatorsk tjenestepensjon nnebærer at for de aller fleste arbedstakere vl pensjonen fra oblgatorske tjenestepensjonsordnnger utbetales fra fylte 67 år. For noen yrker vl det mdlertd være adgang tl å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år, gtt forskrftene tl foretaks- og nnskuddspensjonsloven. Flyploter, dykkere og rednngsmenn på helkoptre som tjenestegjør på oljenstallasjon tl havs kan ha pensjonsalder 55 år. Flybesetnngsmedlemmer unntatt ploter har laveste pensjonsalder 60 år og yrkessjåfører 62 år. Det er også en del yrker som kan ha pensjonsalder 65 år, som bergverksarbedere under dagen, kranførere, førere av gravemaskner og bulldoserkjørere, yrkesakkvstører forskrng, resende selgere, rengjetere, ansatte på faste oljenstallasjoner tl havs og sjåførlærere Fleksbel pensjonerng Mellom 67 og 70 år er det fleksbel pensjonsalder folketrygden, og en fortsetter å tjene opp pensjonspoeng fram tl fylte 70 år ved å fortsette arbed. Fleksbel pensjonerng før fylte 67 år varetas ved avtalefestet pensjon (AFP som gr de som omfattes adgang tl å gå av med pensjon fra fylte 62 år. Pensjonen beregnes hovedsak som om de hadde fortsatt arbed tl fylte 67 år, lksom ved uførepensjon. Inntl ordnngen med AFP ble nnført var adgangen tl tdlg pensjon hovedsak begrenset tl uførepensjon og særsklte førtdspensjonsordnnger. Men følge RTV skjedde det også utstrakt førtdspensjonerng va arbedsløshet og på andre måter Avtalefestet pensjon I forbndelse med nntektsoppgjøret for 1988 ble det etablert en ordnng med avtalefestet pensjon (AFP prvat sektor. Etter hvert har det kommet tl flere tlsvarende ordnnger. I dag dekkes om lag 60 prosent av landets yrkesaktve av AFP-ordnnger. Når en ser på arbedstakere den aktuelle aldersgruppen antas rundt 80 prosent å arbede bedrfter tlknyttet AFP-ordnngene, mens andelen som oppfyller de ndvduelle kravene for å kunne ta ut AFP-pensjon, vl være noe lavere. De som omfattes arbeder nnenfor områder der det er tarffavtaler og hvor AFP nngår tarffavtalen. 27

29 Formålet med AFP var opprnnelg å g sltne arbedstakere med lange yrkeskarrerer mulghet tl å gå av med alderspensjon før de nådde pensjonsalderen folketrygden, og bdra tl en verdg avslutnng på yrkeskarreren. Hovednnholdet ordnngen er at yrkesaktve på vsse vlkår har adgang tl å gå av med pensjon før pensjonsalderen folketrygden på 67 år. Pensjonsalderen AFP-ordnngen ble avtalt tl 66 år fra 1. januar 1989 og 65 år fra 1. januar 1990, og er sden bltt redusert ytterlgere slk at det fra 1. mars 1998 er mulg å gå av med AFP-pensjon fra 62 år. AFP-ordnngene er basert på avtaler mellom partene arbedslvet. Det nnebærer at det er opp tl partene selv å justere nnholdet ordnngene, herunder eventuelt større grad å målrette dem. Staten yter støtte tl AFP-ordnngene, både som drekte tlskudd tl ordnngene og gjennom støtte tl den enkelte AFP-pensjonst Avtalefestet pensjon Statens pensjonskasse Avtalefestet pensjon (AFP er en førtdspensjonsordnng som omfatter statsansatte og lærere. Andre vrksomheter med medlemskap Statens Pensjonskasse kan ha nngått tarffavtale som gr de ansatte rett tl AFP. En kan søke om AFP fra fylte 62 år, og en kan gå av med hel eller delvs AFP. Kravet er at den gjenværende stllngen er mnst 60 prosent av full stllng. Pensjonsgrunnlaget beregnes ut fra lønn og stllngsstørrelse opptjenngstden. Man får kke medregnet opptjenngstd Statens Pensjonskasse etter uttak av AFP. I peroden år er det folketrygden som beregner og utbetaler pensjonen. Fra fylte 65 år sammenlgnes AFP beregnet etter SPKs regelverk og folketrygdens regelverk, og pensjonen blr etter den beregnngen som er gunstgst. Når en fyller 67 år blr pensjonen beregnet etter reglene for alderspensjon. Pensjonen beregnes etter den opptjenngstden og pensjonsgrunnlaget fra tdspunktet en tok ut AFP. Pensjonsgrunnlaget skal oppreguleres henhold tl folketrygdens grunnbeløp og veksten grunnbeløpet og dermed pensjonen er ment å følge normalt forventet lønnsvekst samfunnet ellers Avtalefestet pensjon Kommunal Landspensjonskasse Størrelsen på AFP vl som hovedregel svare tl den alderspensjonen du vlle ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt stllngen frem tl fylte 67 år. Dessuten nngår det en tlleggsytelse pr. måned. Samlet AFP begrenses tl 70% av tdlgere nntekt. Hvs du har delvs uførepensjon fra før, begrenses samlet pensjon tl full AFP. I dag kan de som har fylt 62 år fratre med pensjon etter reglene for AFP. For å få rett tl AFP, må man ha vært lønnet arbed frem tl man går av med AFP. Ved permsjon uten lønn har man kke rett tl AFP. Du må også fylle følgende krav tl yrkesaktvtet: a Mnst 10 år med opptjenng av pensjonspoeng folketrygden fra og med det året du fylte 50 tl og med året før fratredelsen. b I de 10 beste nntektsårene etter 1967 tl og med året før du fratrer, må du ha hatt et gjennomsnttlg poengtall på mnst 1,00. c Når du tar ut pensjonen, må du ha en pensjonsgvende årsnntekt som overstger folketrygdens grunnbeløp. Dessuten må du ha hatt en tlsvarende nntekt også året før du tar ut pensjonen. d Du må ha vært ansatt hos samme arbedsgver eller nnen offentlg sektor de sste 3 år. Mnstekravet tl denne ansettelsen er mnst 20% stllng og en pensjonsgvende årsnntekt hos denne arbedsgveren som overstger 1 G. Dersom du allerede får utbetalt en pensjon eller lgnende som er fnansert av arbedsgver, vl du kke kunne ta ut AFP. De som har en delvs uførepensjon fra KLP kan lkevel få ta ut AFP. Merk også at arbedstakere som aldr har vært meldt nn KLP kan ha rett tl AFP. 28