Norges Naturvernforbund 3/1999. KR39. fugle. jakti kongens

Transkript

1 atur.. Norges Naturvernforbund 3/1999. KR39 På fugle jakt kongens

2 elva e EN HELT VANLG ETTER- MDDAG NATUREN Fast-food gjør oss fete og dumme, Hvordan vrker det Serenget: Sjraffmoren og ungen beter et akasetre. En ensom hunløve glr sakte gjen nom det tette savannegresset. Da det er knapt tyve meter gjen setter hun nn angrepet. 200 kg ren love styrter fram. Den voksne sjraffen reagerer mdlertd raskt og får plantet en hov sden på løven. Hoven er på størelse med en ferdg pzza og mnst lke vond. Alaska: En moskuskalv er lle ute. En ung ulv henger ragget på den og er ferd med å trekke den ned. Bakfra kommer resten av moskusfamlen og ulven må slppe taket et øye blkk for kke å bl tråkket på. Ulven er endel av en flokk, og de fortsetter å forfølge mos kusene nnover tundraen. Pla nen er å sklle ut et dyr. Med ett stopper moskusfokken på en lten høyde og de voksne dyrene gruperer seg som en borg med palsader av skaller og bom. Ungene er nå trygge nne «festung moskus». Ulvene kretser rundt en stund, uskre. Tl slutt trekker de seg tlbake på søk etter noe mn dre energkrevende mat. Somala: En ung, skruhhsul ten, leopard strrer på et ne hornsomneppekunne hytt seg mndre. Leoparden lag planen kattehjernen on «snnsykt prosjekt - n ll, prøves». Amazonas:Jaguaren l llr ede klart å bte tapren g.mg nakken. Den kraftge n beskytter mdlertd dy et tk at bttet kke gjør sal Nåbrasertapren gj l ner og kratt med jgt n p hjul. Tapren har ku ho fva othonnmr l er tlen ml hadde den ;.l 141..ls) llt tor st, ttl lt 11- lt tlå o11ll-- rglv. -.-lvknne dn kke.4-11kl..lren k1e vonnange rul- lt lltover 1)11 n oj k mm 11)1) l.lr? t r djal p t.: V n turgåere oppevr (11 sânn dag l kkc e - larlg hvor t. gr hrn. b. l går. Sent mc l vær rød r.hyt lg 1 T og blå hm nr tl de opprnne lgr jt.ntm å «stkke» ) p p* Jtmn meters-toppen odu g m for en stund. V rurr det ndlover langs Sk)ø[e lv om går hvt og hrucnde dver dalen. Lter -- tnd kon-mer v tl el bru på brua lgger to uucr og -ver sola søye ugrt het var jo også et led h- l seg tl brå ker t-t kke er mulg å høre dcr n n kommer... Eller undervurderer v sauens vakt s mhet? V nærmer oss brua uten at l skjer. V tramper ut på l ta lten at noe skjer. Deret går v helt bort tl sauene l noe skjer. V har kke lyt tl skremme vettet av dn s et par skrtt tl,k og nl r httyt forhva ser ( gnt g tl en sau? l)e to s\ r solt on de skulle ha tvl hvt md. V gär helt bort tl dem gjen g 1< mter, høyere den ga ng. Med ett farer søy opp, sender oss et raskt søy bhkk og hrsvnner ver amlr sbh n, Men kke lnntnt, lt sover vdere. Først m lten lytt ned fjelstø v vl- n! det og skjener mv. ml l oren som nå er v 1< ke alle hauger så tv tf. n god del av dem. ker at hvs jeg hadde - t j rv n. så hadde jeg vært Vl ngenavosserjerv så v gr ltt opp ha og angrper n t1 kkene. V blr sttende å s over mot 2000-meteren på. t n andre sden av dalen. Skal v lkevel gjøre et fremstøt? V bestemmer oss for å snu og prøve. Det betyr prakss at v ma gå en halvtme, for så a krysse brua gjen. Og der lgger de to sauene forsyne meg nok en gang, og nøyaktg den samme prosedyren gjentar seg. På ve opp mot toppen stø ter v på flere sauer omlag 1500 meters høyde. -hva de skal der er kke godt å s -- ter renget er så bratt at en av dem faller ned fra en lten hyl le og trller t tolv meter før den heldgvs kommer seg på bena gjen. På ve ned fra toppen, som forøvrg er vel verdt slkt, blr v sttende og nyte den sste kaffekoppen kveldss l. Med ett ser v sju rensht lker som kommer lav-gr (skjønte den?) over et snølv. 1:1 par hundre meter fra oss blr de oppmerksom me de l nn trengerne som stt er ganske stlle. Det er ng tegn tl pankk. Nærmest luvent veks ler de ned el gr lakk, omtrent som Kpkeler p oppløpssden på 8oo meter, g legger nn crusekont rollen retnng Hes tebrepggne. t t overlegent syn. Jeg t n kr,h hvs jeg hadde vert lv nå så hadde jeg vart sntt n og mulgens tatt en ned å hrua. U nnhold Et tokt er forb 15 Naturvernforbundets sommertokt er over for denne gang. Bl med og bla fotoalbumet fra turen. Mot Afrkas hval 22 Afrka er det med elefanten som det er med hvalen Norge. Noen vl høste og andre vl verne. Vsste du forresten at elefan tens snabel nneholder mer enn oo ooo små og store muskler? c Mljøkamp toffere enn krg 31 El Salvador, hvor forurensnng krever flere lv enn krgen gjorde, har Naturvernforbundets søsterorgansasjon Cesta 6o mennesker på lønnngslsten som vl lære landets befolknngen hvordan de kan få renere luft, grunn og hv. Duket for nye lenknger 42 Når Statkraft børster støv av gamle utbyggngsplaner Saltfjel let, blr naturvernerne hete toppen og børster støv av gamle lenker. Urbane fugler 60 Oslo er det kke bare Leder VASSDRAGS KAMP GJEN! ARE MÅNEDER ETTER den poltske kam pen om øvre Otta gjør vassdragsver nerne gjen seg klar tl kamp. Denne gangen for å redde tre vassdrag Saltfjellet. Tre vassdrag som lgger og rett utenfor nasjonal parken. Statkraft vl ha penger kassa. På natur- er s bekostnng. Naturverneme har tøffe tder Norge. Skytefelt, fastlandsforbndelse Lofo ten, øvre Otta. Tre tap for naturver nerne sste år. Kampen om Saltfjellet ble på mange måter tapt for en årrekke sden. Beslutnngene ble nemlg tatt på slutten av 8o-tallet. Statkraft har latt pla nene lgge brakk, men nå skal støvet blåses vekk og vann legges rør. Verne- sden tar lkevel opp kampen. kke på - tross av, men på grunn av at beslutnng- Natur vernerne har tøffe tder Norge ene ble tatt for lenge sden. Mye har endret seg sden jappetda, påpeker verneme. Vel, med årets avgjø relser store naturvernsaker, kan man lure. Alt tyder på at norske poltkere fremdeles slter med suveren forakt for naturens egenverd. Saltfjellet og Svartsen lgger langt nord. behandlngen av Lofotens fastlandsforbndelse har man prestert å åpne for vebyggng rand sonen av en nasjonalpark. På mange måter lkner Saltfjellet-utbyggngen på denne saken. Avstanden tl Oslo og beslutnngstakeme er hel ler kke på vernernes sde. De fleste poltkerne har aldr vært på Saltfjellet. Og det er vanskelg å skape engasjement for noe man kke kjenner. For oss som har vært der, er saken klar: Salt fjellet-svartsen nasjonalpark er en perle. Rand sonen rundt parken er vktg. Man setter kke et vakkert blde en stygg ramme. Området bør med andre ord vernes for Statkrafts letng etter raske penger. Selskapet bør benytte anled nngen tl å rve planene fller, og slå fast at uberørt natur er vktgere enn en terrawatt. Hvs kke bør landets poltkere ta ansvar. Par tene har en sste mulghet på tampen av dette årtusenet. Tl å bevse at de faktsk anser natur som en verd. Abonn.m.nt nott,asjon.r kr 340,- Abonn.m.nt.nk.tp.rsoner: kr 225,- Bestlles hos Naturvernforbundets medemsservce, Postboks 342 Sentrum OO Oslo, Norge. Tl: Te0faks: , Naturoernforkurdet nnestår kke for møvennhgheten tl de bedr:frer, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & Mjø.

3 V som lenge også Monsanto det Det Ford (( lllll (l(ler ot thhvert hull l l l l s1c ; rçtde \n.to (1 l l tl, sllcer l l l l lrg l F: lten l.l llta>r t lers ll :..11(11 (l 5, har vært t r _het gjel ( rt. nt cg sjtylth t, l l 1t orrlag l r orge. Sal )e alvorlge t ljøgftstua (11(11 havet j.o at m ljøor g sasjote w v l sunarhede å lå lts : vtuc rne. Nt t \ l tot bundet ønsker å bruke h verdensom stte1 Frnds of the l ( ( ) ml tverket med kolu,) land for å «ta» Mote..tu om man mener l tl(?thtt turede]eravnor g. og rolg også andre get har foregått gjennom en arrekke etter at Mon santo vsste at PCB var skadelg, hevder Naturvernforbundet. Monsantos fngeravtrykk» Store deler av denne gften befnner seg fremdeles norsk natur, havet, på sjøbunnen eller fyllnger som lekker. Monsanto har så langt kke vllet rydde opp etter seg. Ford mljøgften PCB etterlater seg et kjemsk «fngerav trykk» unkt for den enkelte bedrft er det lett å spore hvem som har forurenset hvor. Naturvernforbundet har funnet Monsanto-gft sjøom råder blant annet Oslo, Dram men, Horten, Glomma, Hvaler, Kragerø, Arendal og Farsund. Gode grønne kort Nylg fkk kjemgganten levert flere tønner med gftg havområder med gjerm nom en årrekke. tllegg vl FOE og Greemll ace trolg samarbede pen mot Monsanto. Greem ace har sloss mot Ml santo før har tre nmer medlemmer på verdemhas, ogkontorer tredve ltl har dskutert t og ser store fordeler ku, d nere nnsatsen mot M,,lt s,ttl. 1.,mh(,mtrap. lt m lolorerpå ( lyd Vt.a llo, Norges N.t. lj, l_verte Cl hvor 111,111 onsker l l,, _1_ Mon Ol? Opg vst everan k.t v.t r tlten pa et l tlssalen. \ ull trstertlå.,, c,,?, og vet at rol, le! selalsmann l r e l l)4,kc, trude Pleym. flfrn MV oenpeace er sychlkkct. kts med for.krre fra j. stelet Umeå l,. kart mnljogfter på ogrundt lrl. v, jurdsk sett, har meget gode kort på hånden. tllegg er det noe som heter rettfer dghet. Her har v et dgert multnasjonalt selskap med uhyre sterk økonom som gjennom en årrekke har forgftet norsk natur vl de kke engang forsøke å rydde opp etter seg. En slk sak må v ta tak, ser nformasjonssjef Naturvernforbundet, Kåre Ole rud tl N&M. Vl kjøre prnsppsak motsetnng tl nformasjons sjefen Naturvernforhundet er det umulg â få uttalelser om Naturvernforhundets brev fra Monsanto Norge som bare Kort om Monsanto Hvor: Frmaet har base St. Lous, Mssour, USA og har omlag ansatte. Profle rer seg stort som et.fe Sc ences selskap. Europa-konto ret holder tl BrOssel. Hva: Selskapet, som har avdelnger over hele verden, selger sprøytemdler, kjemka ler, sprøytemddelresstente frø og såprodukter og farmas øytske produkter. Hvor mye: På verdensbass har Monsanto de sste årene hatt en omsetnng på omlag femt mllarder norske kroner. Produkter: Selskapet står bak kjente handelsprodukter som Roundup (verdens mest selgende sprøytemddel), Nutrasweet, SGH (Bovne Growth Hormone) sprøyte mddelresstente soyabønner og har slagordet.food, Health, Hope*. Struktur: Monsantos vrk somhet har vært delt to: Monsanto Chemcal Company og Monsanto Agrculture. sep tember 1997 ble Monsanto Chemcal Companys vrksom het utsklt som et nytt selskap, Soluta. Det er denne nydan nelsen, som følge Naturvernforbundet, kke forandre det faktum at PCB ble produsert og markedsført Monsantos navn hele etterkngstden fram tl forbudet mot denne mljøgften kom PCB-produkter: Monsanto ndustral Chemcals startet sn produksjon av PCB USA Monsantos PCB-fabrkk New port, Storbrtanna startet opp Selskapet solgte PCB Norge under handesnavnene Aroklor og Pyrochlor fra både usa og Storbrtanna. An dre komerselle PCB-produkter fra Monsanto er Santosol, No-Fla mol-askarel, Thermnol, Turb nol ml, påpeker at henvendelsen kke har noe med dem å gjøre og at den derfor er sendt tl England. Norge ser de kke har noe med dette å gjore Norske dyr er spesal avfall mer en ny rapport om t1ml]0gftl r norskc der. følge Drektoratet for natomforvaltnng (Dv) er cb hovt dproblenwt når det gjelder forurensnng norske kystfarvann. J[.NS P, TOLDNÆS Eggene tl et havornpar på Mçre som ble undersøkt 1983 var forurenset med 400 mg CB/kg. Det er åtte ganger høyere enn grensen for spes alavfall. fuglelever er tallene ofte mange ganger så høye. Rapporten Mljøgttc r og rad oaktvtet norskfauna nklu dertarkts og Antarkts er laget av flere forsknngsnsttusjo ner pä oppdrag for Drektora tet for naturforvaltnng (ON). og henvser tl kontorer Eng land. Elva ser Naturvernfor bundet tl det? Det er bare tull. V har paprer som vser at det er Monsanto som har markeds ført og solgt gften Norge. Også etter at de var klar over skadevrknngene -- vl s mot bedre vtende. Det vet Monsanto lke godt som OSS. De kan kke slppe unna ansvaret ved å forandre struk tur ga selskapet. gften PCB. rapporten peker forskerne pa at det er grunn tl bekym rng ford det stadg lekker mljøgfter ut norsk natur. For landpattedyr er stuasjone nen relatvt trygg, mens sjø pattedyr og andre arter havet, samt kjøtt og fsketetende fugl, er faresonen. Dette er noen av proble mene den norske faunaen har å str med: er høyt og synker bare langsomt. Mange arter har hatt så mye pc seg at forskerne forventer at det har gtt skade på fosteret. Utsatte arter er bl. a. havørn, vandrefalk, hønsehauk, spur vehauk, svartbak, slde måke,gramåke, fskeørn, hav hest, lke og havsule. cl-nvaene Hos mange fugler er det fun net sa mye PCB leveren at det trolg har medført forg ftnng. For eksempel er det funnet 1260 mg/kg hos hønsehauk, 550 mg/kg hos hubro og 250 rng/kg hos kongeørn. Hval sel oter og mnk er spe selt utsatt for CB. Hval er sær lg utsatt for kloronganske for- er flere selskaper som har solgt cu Norge hvorfor gar dere løs pa akkurat \ lon santo? det etter vart skjønn er Monsanto som er «vær Stngen» blant dsse selska pene. Derfor ønsker v å kjøre en pnsppsak mot dem. - Opprydnngskostnadene er beregnet tl mellom fem og femten mllarderer kroner. Er det relstsk å tro at det kan stlles slke belop tl radghet? bndelser ford dyrene har dår lg nedbrytnngssystyem. Gft mengdene overskrder gren sene for vrknnger på nerve systemet hos forsøksdyr. Det er regstrert forandrnger kroppsfunksjoner, men kke sår og deformerng slk som hos for eksempel sel øster sjøen. Svaner og ender blr blyfor gftet av jegernes hagl. våt marker kan hagl lgge strødd med en tetthet på opptl tredve hagl per kvadratmeter. Det er også funnet blyhagl gulpeboller hos kongeorn. en kke offentlggjort undersøkelse, foretatt av N va, er det funnet høye konsentra sjoner av PCB lake fra Mjøsa. Kvkksølvforurensnng har gjort stor abbor og gjedde fra en rekke nnsj 0cr uten punkt utslpp, uspselge for mennes cer. Kvkksølvnvåene nordområdene stger

4 Derfor Stuasjonen Hvs Det For mye doksner Dystre Mer forurensnng er et av varslene EUs.smljoværmcldngs.. varsler EUROPESK MLJØVÆRMELDN; EU5 mljøbyrå EEA har lagt fram en såkalt mljøvæt t dng for de neste t årene, Tunge grå skyer domrur angtdsvarselet. JENS R TOLDNÆS t europeske ml jøbyrået(eea) København ga sommer ut den første brede prognosen for hvordan det vl gå med mljøet EU de neste t årene. 6 NATUR & MUO 3.99 mljaværmeldngen, som EEA velger å kalle berge nngen, er det kke så mye å glede seg over. Tl tross for unonen har jobbet med nnl jøpoltkk mer enn 25 ar er nemlg kke den generelle ml jøkvalteteneu vesentlg lot bedret. Elvene bedre følge EEA har det vært gjt betydelge fremskrtt enkelte områder, slk som s rng tlstanden tl en rk Le elver, dessuten mndre t rk.r, rtr co,,der er des o l ln,n gtt nega VCT n lv 1el erde llllr 1 k;., n n ; re av avfalls A L, kke mljø _lc rlra tl den l-, l c llv1lgen som t..l Arnsterdamtrakta crrskesektorene forandres slk l l l. sn del avansvaret l t rraftg utvklng. l l )vlsk VEKST: Tl tor. n od re mljøeffektv St.tus og prognoser.rno sc fl. - cc «g,, fley edltfl ( lk selv v s kl g uro ld1, kerrs,rc dro Thorn.s ucpccharcu.h 0,11., :0»1 111cr rccllolr r 0 e e e 00 e e ccs-sslc n lrclllr vr 8 e fl,bfhl,n v v. cc v. 50,0, rrruq,,v krs,1, 15 øg fl ,10 05, beskr vel,,, av lv; nvdbrylsrude o,hvld l hvordan ren t,or den ,0 lor kl regn lreq,-r og eeor, vffo l. tet vl produksjon og forbruk generelt kreve større naturres surser og generere mer foru rensnng og avfall. Avfallsøk nngen, som fra var på t prosent er forventet å fortsette. KLMA OG ENERG: Tl tross for økt energeffektvtet vl EUs energforbruk øke med 15 prosent hvs man ser peroden under ett. Arsaken er flere husholdnnger, økt mobltet og økt transport. Det er forventet 30 prosent øknng NORSKE FÔRPRODUKTER EU-kommsjonen foreslår grenseverder for doksner fôrprodukter som er så lave at norskprodusert fskemel og fskeolje kan bl stemplet som ubrukelg. TOM ERK ØKLAND 1 Lnmsjo nen foreslår 2 pkogram dok sner per gram fskemel og fs keolje som ny grenseverd. For persontransporten med bl, og 50 prosent øknng godstransporten. Dette medfører en betydelg øknng utslp pene av den vktge drvhus gassen C0z. Dette gjør proble mene knyttet tl klmaen drnger vanskelge å håndtere. EUs mål om å redusere kl magassene med 8 prosent peroden 1990 og vl kke bl nådd med de tlta kene som var vedtatt før Kyo tokonferansen. stedet ventes det en øknng utslppene på 6 prosent. - Stuasjonen for EUs mljø og fra md r ft e t mot et bærekraftg sam funn er kke tl fredsstllende. Tlstanden kan tl og med bl verre før v har tlrettelagt for forbedrnger. slaget er et resultat av doksn skandalen Belga. Saken har vært tl behandlng Eus faste komté for fôrvarer. Der møtte forslaget sterk motstand. Arsa ken er kort og godt at de fleste produsenter av fskeolje og fs kemel leverer varer med høy ere doksnnnhold. Flere land mot Norge er kke noe unntak ble fem produsenter av TURSME: nternasjonal tursme målt antall ankom ster er forventet å øke med omlag 50 prosent peroden 1996 tl Dette medfører økt transport- og energbehov tllegg tl fortsatt byspred nng. enkelte av Eu-landene er arealbruksendrngen oppe 120 dekar per dag. Kystsonen er speselt utsatt, her regner EEA med at 8 prosent av are alet er utsatt for såkalt høy eller mddels rsko. MLJØGFTER: EUs samlede kjemkaleproduksjon øker, samtdg som rskovurde rnger mangler for 75 prosent av de kjemkalene som fnnes stort vulum pä markedet. Utslpp av tungmetaller som kadmum og kobber vl øke, samtdg som det er forventet en generell øknng utslpp av mljøgfter fra ndustr, land bruk og vetransport. På den postve sden vl utslpp av for eksempel bly og doksner gå ned. Bekymret drektør EEAs drektør Domngo Jme néz-beltrn legger kke skjul sldeolje sjekket for doksn nnhold det ferdge produk tet. Resultatet ble konsentra sjoner mellom 2,1 og 5,95 pkogram doksner per gram. Alle dsse produsentene vlle med andre ord kke hatt store mulgheter tl à bl kvtt pro duktene sne hvs EU-komm sjonens forslag hadde vært en realtet. Tallene for fskemel var enda mer deprmerende. Konsentrasjonene svngte her fra 9,2 tl 91,6 pkogram per gram. har Norge foreslått en grenseverd på o r pko gram doksner per gram fs keolje, og også en annen gren severd for fskemel. Flere andre land vl helt skkert stemme mot Kommsjonens forslag, blant annet England og sannsynlgvs også Dan mark, forteller Anne-Katrne Lundebye Haldorsen, forsker ved Fskerdrektoratet. følge Haldorsen er norsk sld kke utsatt for speselt stor på at mljøtlstanden EU kke er tlfredsstllende. Da rappor ten ble lagt fram for FUs mns terråd, 24jun, sa han blant annet: for RUs mljø og framdrften mot et bærekraftg samfunn er kke tl fredsstllende. Tlstanden kan tl og med bl verre før v har tlrettelagt for forbedrnger. Men følge Beltrn fnnes det ogsà eksempler på en pos tv mljoutvklng unonen. Blant annet områder uten plantevernmdler, organsk jordbruk og vndenerg. L Norskprodusert fskemel og -olje nneholder mer doksner enn EU har foreslått som grenseverd. doksnbelastnng. Eus drek tvforslag vl med andre ord ramme store deler av verdens fskerforedlng hvs det blr vedtatt. Urolg bransje Slfas, Norges største produ sent av fskemel og -olje har regstrert EU-utspllet med uro. forslaget blr vedtatt vl produksjon av fskeolje og mel av norsk vllfsk være umulggjort. Dette vl gjen gå ut over norsk oppdrettsnæ rng, sden fôrprodusentene tl denne nærngen er vår største kunde, forteller Bjørn Mark teknsk avdelng ved Slfas. Norsk produksjon av fskeolje og fskemel varerer noe fra år tl âr, men utgjør for malår flere hundre tusen tonn. Kjemper mot EU-kommsjonens forslag skal opp gjen den faste komteen for fôrvarer september. Fske rdrektoratet jobber for tden med å fnne argumentasjon for de norske delegatene, for å prøve å forhndre at forslaget blr vedtatt. er lte trolg at en eventuell grenseverd vl bl satt så lavt som Kommsjonen har foreslått. En rekke andre grenseverder for doksnnn hold foredlede fôrprodukter er det større enghet om, for teller Hans Brger Glende Landbrukstlsynet. Det er denne nstansen som repre senterer Norge fârvarekom teen. L NATUR & MLJØ 3.997

5 Cesum 1jul Arrene etter Tsjernobyl mlloner euro peere har kke tlgang tl sk kert drkkevann. 120 ooo blr årlg drept trafkken samtdg som lke mange dør av md rekte vrknnger som en følge av vetrafkk. tllegg er drv huseffekten og reduksjon ozsaonlaget ferd med å skape nye helseprohemer Europa. 8 jun undertegnet mns tre fra europeske land, her under helsemnster Dagfnn Høybråten, en bndene proto koll om vann og helse. Vann protokollen var bare et av flere temaer som ble drøftet på mnsterkonferansen Lon don. Felles for alle sakene var lkevel at de stort sett var rela tert tl helseproblemer som en følge av at mljøødelegelser. Dette kan llustreres med føl gende eksempler hentet fra bladet Dagens Medsn. Kolera, tyfodfeber og hepa ttt A er sykdommer knyttet tl vann, og ofte forbundet med utvklngsland. Dsse sykdommene gjør nå «comeback» flere europeske land. Det sste året var det go utbrudd av bakterell dysen ter, 70 utbrudd av hepattt A og 45 utbrudd av tyfodfeber knyttet tl drkkevann Europa og det nære Asa. Sverge har det sste tåret hatt seks utbrudd av vannbå ren carnylohakterose (dare). noe som tl sammen har berørt 27 ooo svensker. England rapporterte om 13 utbrudd av kryptospordose, en annen type dare knyttet tl forurenset vann fra landhru ket. tllegg tl forurensnng med bakterer og vrus er mye drkkevann også forurenset med tungmetaller, ntratyer, fluorder, plantevernmdler og gjodselstoffer fra landbruket. Slke forurensnnger kan føre tl utbrudd av sykdom på kort skt, og tl alvorlge ldelser som hjerneskader på lang skt. Trafkken truer tlegg tl rene trafkkulykker er det også klart at vetrafk ken forårsaker en rekke andre helseskader. Forurensnng fra vetarfkk fører tl økt anatall tlfeller av lungekreft. Barn som bor nær veer med mye trafkk har opptl 50 pro sents større sjanse tl å utvkle NSB er sterkt delaktg at lan detsførste prwatede toqselskap nå er stftet. Går alt efter planen vl TMrtoget Bratsbergbanen A/ 5 være på sknnerjanur neste år. KLAUS TVEDT Alt avhenger mdlertd av ttt selskapet får godkjent sn [.un sesjonssoknad. Mye tyde p t Jernbanetlsynet gr grønt lys, men ngen vet foreløpg rr. ngen har nyere td søkt om noe slkt Norge. A lå n luftvessykdornmer forhold tl andre barn. Fra rg8o tl gqo steg awll europeere som utset s t r el uakseptabelt støynvå ta tra fkken fra 5 tl 2( prosent. Barn som jevnlg plg støy får vanlgvs større put blemer enn tndre nett a lese, skrve og k tusen seg. bl mer, fra aggresjon tl sdsjon og depresjttn er resulltlt v den økende k ku. Nr det gjelde vel t kk var det etesle ntnsle kont ransen ble eng on el kke bndende ho t Sntt tar for seg ett ekk lotlag tl tltak for å etlnet rhlenene lcnytlet tl rntsjntrtsektoren. En rekke psyk ;1t Klma og ozon Verdens tlstolgttsasjon tok Ogs (1111) lot hlttee med kl maend ngt tg reduksjon tt nu l europas helse nsl le. t ha om at helseef fktett v l le må overvåkes. -tnn e d ur klart den stør l ttt tl ngen, ser Gjer tttrtl Jatvet, daglg leder dt nyslltele selskapet. NSB lermobanensflyto get er dag det eneste som kan smmenlgws med TMEtoget ttt.tetgbnen. Det hører tl hstoren at Flytoget lt.t b l kjørt to år med ds,jt t. Regner med ja øktsjef NSB Persontra l[.k Regon Sør, Car Erk st. regner mdlertd kke ted l det skal by på proble følge WHO kan v allered regstrere følgende effekter av dsse mljøproblenee: Økt ultrafolett strålng som gr økt rsko for utvklng av hudkreft. Øknng av antall heteholger sntt kan føre tl dødsfall. sykdommer som følger nalvarer, slk som Sal tttnt l og Campylobacer. Øknn la re for sprednng av makt ra. denne sykdommen opp trer nå Tyrka og noen av de tdlgere sovjetrepublkkene. Lcshrnanass (nfeksjon) opptrer nå det sørlge Frank rke Spana og Portugal. Mddbåren encefaltt (hjer nebetennelse) er allerede fun net Skandnava. Denguefeber (tropsk nfek sjonssykdom) er ennå kke regstrert Europa. men myg gen som overførersykdommen, Aedes a?bopctus, er allerede observert på Balkan og tala. tllegg har flom, ekstreme værforhold og sprngflo ført tl en rekke dødsfall Europa. WHO har derfor bedt med lemslandene om å støtte forsk nng som kan foruts og fore bygge helseeffekter som følge av klmaendrnger og ozonre duksjon. E mer å få konsesjon på Brats bergbanen Telemark. 55 pro sent av aksjene det nye togselskapet ees rktg nok av Gjermund Jamtvet og Halvor Grenes Nye avganger, men NSB er nest største eer med sn aksjepost på 34 prosent. Det gjør dette prosjektet annerledes. Det er kke snakk om ny drft på noen ny bane, påpeker Qvst. Må dobles Bratsbergbanen går fra Notod den tl Porsgrunn, og har årlg ooo passasjerer. TME- p fra enkelte områder Norge nneholder flere årsdoser radoaktvt cesum per klo, Tsjernobyl-ulyk ken har skylden. TOM [RK ØKLAND Tretten år etter Tsjernohyl ulykken er norsk natur fort satt rammet av det radoaktve nedfallet. enkelte områder fnner man opptl flere hundre tusen hequerel Cesum 137 hver klo sopp. Tolerabelt års nntak av denne sotopen har myndghetene satt tl 8o 000 bequerel. For nærngsmdler som skal omsettes er grensen satt tl 6oo hequerel per klo. Sopp fra dsse områdene er med andre ord ulovlg å selge. Saue- og rendrftsnærnga må fortsatt fôre ned dyra når de kommer tlbake fra som merbete. toget Bratsbergbanen vl øke antall daglge avganger fra seks-sju tl 16 17, samt knappe noe nn på resetden. dag venter togene opptl tre kvarter på Nordagutu for å ta mot resende fra Sørlands banen. Ellers går togene «hul ter tl bulter», som jeg kaller det. Blr togtlbudet bedre, vl flere bruke det, tror Gjermund Jamtvet. For at drften av TMEtoget skal lønne seg, må passasjerantallet dobles perso 137 har en halve rngstd på ltt over 30 år. V forventer å jobbe med målnger lenge framover, ser forsker Tone Bergan ved Sta tens strålevern. Nedfôrng Enkelte områder Norge, spe selt fjellene fra Valdres nordo ver mot Vågå og grenseområ dene Nord-Trøndelag, ble hardt rammet av Tsjernobyl ulykken Selve ulykkes året ble flere ttalls tusen saueskrotter kassert på grunn av forurensnngen. dag bruner må bruke Bratsbergbanen årlg for at tlbudet skal bl varg. Hva får deg tl å tro at så mange vl ta toget? fra TMEek Erfarngene spressen fra Notodden tl Oslo. Med bedre tlbud gkk passa sjertallet taket tvert, ser Jamtvet. Med 40 år gamle tog? Det er foreløpg kke bestemt hvlke togsett som eventuelt skal brukes pâ Bratsbergba ker man såkalt nedfôrng for å bl kvtt de radoaktve stof fene. Cesum 137 bnder seg tl berlnerblått. Dette blandes nn fôret, eller saltsten, og fører radoaktvteten ut av dyrekroppene. De første årene etter ulyk ken, og særlg soppåret g88, var nedförngstden på tre-fre måneder de mest utsatte områdene. Nå er den sjeldent lenger enn fre uker, forteller Bergan. Statens strålevern utfører jevnlg kontroller på varer som selges butkkene. Bergan nen. Valget står mellom NSBS 40 år gamle BM-68-sett eller nye deseltog fra Sverge. Sst nevnte alternatv vl koste [5 20 mlloner kroner, omlag o mlloner mer enn en opp rustnng av ekssterende mate rell. første omgang blr det to år med prøvedrft. Går alt som tog-drverne på Notodden håper, vl de første prvat togene Norge moderne td gå fra med januar tl neste år. mener grensene satt av myn dghetene blr overholdt. Dypvannsrøye rammet Også fsk norske nnsjøer ble rammet av radoaktvt nedfall fra Tsjernobyl-ulykken. Her har bedrngene kommet ras kere. Blant annet Høysjøen Verdal kommune målte v over bequerel cesum ørre tel fra Høysjøen. fjor som mer vste målngene mellom fem og seks hundre hequerel per klo, forteller Torbj ørn For seth ved Norsk nsttutt for naturforsknng. For ørret er grenseverden for omsetnng satt tl 3500 bequerel per klo. Denne fs ken kan med andre ord omset tes frtt. Også Tunnsjøen Nord- Trøndelag har man fulgt utvklngen

6 V Det Er en kke V JENS P. TOLDNÆS Seksjonsleder Redar Strand ved Fylkesmannens mljo vernavdelng Telemark ser kke bort fra at det faktsk kan være to ulver fylket. Bak grunnen er at fjelvandrere på Hovn-sden av Blefjell hevder å sett to ulver området. holder alle mulgheter åpne denne saken, ser Strand tl avsen Varden. Kom fra Buskerud Vltforvalter Johan Aas ved fyl kesmannens mljøvernavde ung Telemark kan bekrefte at den ene ulven det er snakk om er en svensk «forsknngsulv» utstyrt med radosender. Dyret er blant annet pelet nn Gransherad, lke ved Notod et er erfa rngene fra rovdyrfylket så langt sommer sommer mange trodde vlle bl den ver ste manns mnne. stedet re ser bygdeungdommen opp skogen om kvelden og knpser ulvevalper med småkamera. Ulven har btt seg fast Norge, men kke nødvendgvs bare sauen, selv om en del dyr blr tatt. Tl tross for gen den. er første dag på jobb og jeg er kke fullstendg opp datert etter feren, men v vet at dyret kom Buskerud, ser han. det rapportert om ska der på husdyr området? V undersøker 2 lam og 3 søyer som er drept med kraf tge btt området ved øyfjell. V vet mdlertd kke skkert om det dreer seg om ulv, det kan være hund, ser han. Ny ulvetelefon Tl tross for store vllmarks områder er det mange år sden sst det har vært foretatt skre observasjoner av ulv Tele mark. V har hatt mange ml dnger, men de har vært kreftet. Nå er det mdk ngen tvl, ser Aas. For bedre å kunne g og motta nformasjon om ulv fylket har mljøvernavde lngen opprettet en egen ulve telefon. På nummer oo kan du både få og legge gjen nformasjon. tatte ynglnger og nye ulver Hedmark har kke ulveangre pene på sau økt så langt som mer sett forhold [l fjor. Dette tl tross for svært dystre forhåndsvarsler etter at retten nektet myndghetene å felle det omstrdte ulveparel vest for Glomma. Tallene hekreftes av seksjonsleder Jorn Berg ved Fylkesmannens mljovernav delng Hedmark. Sålangtvsertallene.t v per 9.august har regstrert H sau som er tatt av ulv år. var det 84 på samme d så (lt er faktsk snakk om en orl t n nedgang, ser han. Dette tl tross for at ulven lever og yngler som ldr tør Hedmark. Nylg ble en vok ;e n ulv og kke mulo em ulvevalper ohserve[t lke nord for Koppang. Var på ulve-sat.r Det var de re K ppa g gn tene Ted røn, le Mllne Opphus og lk lvlolm som fkk en nu ulopllevelse v de sjeldne: nu rk m kl med n ulver. )e le v. tl over mål, ute o k lç n etter ulv. Først fkk de pa lle val pene. l)el vn lellutolgåstte rolg hun st på de åtte ulven utt lutkel rundt oss hele uho l nde med stor ntetu;t t t:t bortmot et kv,n tel.ou v ut v måtte ned tl knppn for å hente kno a, teller rønnes tl Ø:;tl,od, 1nen. la nthn kom tlbake tupynt de å nle forå tltrekke n vlle ppmerksomhet. h.1. lle vse seg å være Den svenske jervestammen er ytterst sårbar. Derfor bør jakt overhodet kke tllates. stedet hør stammen økes betydelg for at kke arten skal degene reres og forsvnne pà skt. Dette er konklusjonen av en undersøkelse foretatt av Cec ha Hagberg ved Enhet for pou lasjonsgenetk ved unverste tet Stockholm. Jervestammens tlvekst er svært lav, og undersøkelsen vser at selv svært små øknnger dødelgheten kan få svært negatve effekter på bestandens mulgheter tl å overleve på skt. lenge etter fkk v respons. Denne gangen var ulnga adskllg mer ntens. Overraskelsen var om mulg enda større denne gangen. Mellom furuleggene kom en velvoksen ulv gående mot oss. Da ulven var omtrent 4 meter fra oss rettet jeg kame raet mot den og forsøkte å ta blde av ulven. Lysforholdene og kvalteten på kameraet var kke de beste så bldene er kke mye å vse fram, ser Trønnes. De tre guttene, pluss et fjerde vtne som dukket opp er md lertd helt skre på at de n dyrene de så var ulver. Stor dødelghet De tre stottes av ulveforsker Petter Wabakken ved Høgsko Jervestammen er sårbar også utfra et genetsk perspek tv, ser Hagberg tl det svenske bladet Jaktmarker Fske at ten. len på Evenstad. Han forteller at valpene stammer fra paret som har revr området Kop pangskjølen-jutulhogget. At v har fått et nytt kull dette området overasker kke meg, for v vet at dette ulvepa ret har ynglet to år på rad, ser Wahakken. følge Wabakken er åtte val per heller kke noe sensasjo nelt stort kull, spørsmålet er hvor mange som lever opp. l 3985 ble det observert sju valper på Fnnskogen. vnter ble det observert sju ulver dette området, men hvor mange det er gjen av den flok ken vet v kke. Man skal være klar over at dødelgheten blant unge ulver er meget stor og jeg vlle bl meget forbauset hvs jervestammen anslås tl å være omlag dyr Sverge og om lag oo Fnland. Tl sam menlgnng regner Drektora tet for naturforvaltnng med at det fnnes omlag 200 dyr Norge. følge Cecla Hagberg trengs det over 2000 jerv for at stammen kan l ctes som bologsk lvskral v skulle regstrere en fordob lng av antall ulv dette rev ret, ser han. At ulveskadene på sau kke øker Hedmark er trolg et bevs på at de forebyggende tl takene vrker, mener føm Berg. Han vser tl en kraftg opp trappng av denne vrksomhe ten Hedmark år. vet at tlfeldgheter kan splle nn. Samtdg har v gjennomført omfattende tltak med tlsyn, nattkvee og nn gjerdng av sentrale heset fnger nnenfor området tl det revrhevdende ulveparet vest for Glomma. V tror at dette vrker, ser Berg, som også kan vse tl at bjørneska dene er halvert forhold tl samme td fjor. El SPORNG brakt argumentene våre tl torgs og presentert dem øy nefallende og overbevsende på dsken, men ser den kom pakte majortet sge unteres sert forb, hjem tl Hotell Cæsar, med plastposene fylt opp av tredjerangs oppfatnnger nnkjøpt på bl lgsalg på motsatt kant av markedsplassen? Hva gjør v da, der v står fattge tlbake med kassene fulle av Sant og Rett. Som nesten ngen vl ha? Ja, hva gjør v da? Det kan være så ymse, erfa rer v. De fleste bter nok skuffelsen seg og prøver på ytterlgere kvaltetshevnng og bedre presentasjon av egne greer ved neste korsve. Men det fnnes også noen som tyr tl såkalt «utradsjonelle vr kemdler». Når de ser at hver ken folk eller meder gdder å ve tørre argumenter på faglg grunnlag nevneverdg opp merksomhet, gr de folk&meder det folk&meder vl ha: Srkus. Blr journalst Hauge opprørt over Kleppe og Hedstrøm (hvlket ethvert anstendg menneske burde bl), så grper han kke tl tastaturet, men tl sedelen og lager tl et spekta kulært søl. Og blr Kurt Odde kalv arg på Norges Jeger- og Fskerforbund, så brøler han selvsagt, men det er kke nok. tllegg skal det klaskes egg skallen på menngsmotstan deren. Om noen dermed får et avklart syn på henholdsvs nnvandrng og rotenonbehandlng skal være usagt. Men pytt sann, det sel ger! Det blr da show og spal teplass av det, og folk får med seg en smule drama, en dose aggresv acton fr utfoldelse. Og det var det, kan man godt s. Men det kan også ten kes at forestllngen har en fortsettelse. For her er da vt terlg flere som vl nn man sjen. Enda mer utradsjonell opptreden er på trapp ene: Østfold er grunneer forennger og jaktlag så snte på ulven at de vl skyte den uansett hva demokratet Norge med tlhørende ansvar lge myndgheter mener og bestemmer. Aksjonsleder Ole Jakob Langeland skal gjøre det så hett for dem som slar ver om eventuelle ulvedrap, at de må rømme tl Sverge. Ogforøvrgleserv VG at også gamle Bredo Greve har lusket kulssene med tanker om sabotasje mot Gardermo banen, for «å demonstrere mot mljø-ødeleggelsene med sterkere vrkemdler enn andre har gjort tdlgere». Nå kan det selvsagt hevdes, med adskllg rett, at det er vesentlge forskjeller på egg, kuler og togavspornger samt raserutbrudd og personforføl gelse. På den annen sde skal v kke se bort fra at en td pre get av stor forandrngshastg het og sug etter acton, kan v komme tl å oppleve en kjede reaksjon bruk av vrkemdler. Tomat- og bløtkakekastng har allerede fått et komkkens skjær over seg. Vse fngern er det bare fjortser og hestemø dre som gjør for tden. Øl og egg ga bra oppslag sommer, men avstedkommer knapt en nots tl jul. Ne, her må det nok sterkere vrkemdler tl. Bare vent! Og oppe

7 ur Avløpsrensng etter naturmetoden, uten lukt eller søl. og uten tlførsel av noen form for kjemka/er. V leverer totale løsnnger for behandlng av: * * Avløpsvann Våtorgansk avfall/slam Våre produkter er: * * Masko-Zoll avløpsrenseanlegg Mjølner Boreaktor for komposterng av våtorgansk avfall Skreddersydde løsnnger for kommuner og ndustr, både for små og store bru kere. Rng oss for å få tlsendt referanselster og nformasjonspakker. SUBSEA PRODUCTS ASA Postboks 521, 9401 Harstad Tf Fax flmercur ELLER VRKELGHET? V VL GJERNE HA NNSFLL FRA DEG. VENNLGST TA KONTAKT MED AS NORSKE SHELL PÅ VÅRE NTERNETT SDER: NO. DU KAN OGSÅ SKRVE TL AS NORSKE SHELL, V/NFORMASJONSDREKTØR TERJE M. JONASSEN, POSTBOKS 40, 4098 TANANGER. Etlwent $hell-,kkop er en,elv,rerrdg ornrer denne on n,onrnr,er ord,,,, Shell, o, o,, og os, v tlfeller tl Royol Dot4r/She Grnop rom helhet, og ondre thh, nd,o,doe[, Sh.l-,ekop L,keoå henorron Sholl lotmr,ot,onol R,noooobleo ml de Shell-oelol,op mor ndmn,drrelt er engomjert denne type onberd

8 x WORLD LEADERS 1 nternatonal gjørdet lettere å ta vare på mljø og verder lntersmooth EcOOReX wc ECOLOFLEX SPC Patentert selvpolerende tnnfrtt bunnstoff. Ny teknolog gr vesentlge forbedrnger for mljøet, uten å redusere bunnstoffets vrknngsgrad. Beskytter skutebunn mot begrong med nntl 5 års ntervall mellom hver påførng. Utvklet av nternatonal og Nppon Pant for å møte morgendagens krav tl et renere martmt mllø. Over 1000 påførnger gr en dokumenterbar vrknngsgrad. TEKNOLOGU Ecoloflex SPC (Sef polshng co-polymers) er et selvpolerende bunnstoff med klare fordeler sammenlgnet med tradsjonelle CDP (Controlled depleton polymers) baserte bunnstoff. Ecoloflex SPC har en kontrollert og forutsgbar polerng ford den reagerer kjemsk med vann, motsetnng tl et CDP basert bunnstoff. Dette er avhengg av en fyssk kraft for å oppnå en polerngseffekt. Foto lorold M. Wolderhoug Et ( JENS P. TOLDNÆS Mjljøgjftene langs kysten er et menneskeskapt marertt. Natur er over.. vernforbundets Sommertokt er beskrevet som en hyggelg måte å klype seg j armen på. Fra 5. jul tl 5. august har Mljøskpet Kameleon rest kysten rundt. Naturvernforbundets Sommertokt er duk keteater, fskng, anmeldelser, dykkng, fskekonkur ranser, artssafarer, gftjakt med andre ord; ET HAV AV MULGHETER. ) NATJR & MJO 3 S

9 Et s mer tok er over. Mljaskpet Kameleon ble besøkt av dykkere, tokskologer, ncerngslv sledere, unger, poltkere, turster og pressefolk en måned. Holtskjær Sandefjord - vakkert på overflaten men på bunnen fant Naturvernforbundets dykkere malngavfall og såkalte.tønnelk.; halvt stykkerrustede kjemkaletanner. Jotun Fabrkker brukte dette området som dumpeplass for spes alavfall mange tår. Foreløpg har de kke ryddet opp etter seg. Sandefjordsfjorden er en av landets mest forurensede fjorder. -.. ( sfavern:naturvernforbundets tokskolog Mare Louse wborg vser fram forskjellge sneglearter. På det llle bldet kan man se at hun-sneglen, som en følge av hormonhermende mljøgfter, har begynt å utvkle mannlge kjonnsorganer. De samme tendensene fnnes også hos andre dyr norsk fauna, blant annet hos et så forskjellg dyr fra sneglen som sbjørn. KRAGERØ: Etter artssafar på Jomfruland blr sultne små toktdeltagere fra Romerverven Martme Barnehage Kragerø trak tert med saft og kjeks. Rednngsvest er oblgato rsk ombord. 19 NATUR 5 MLJØ 3.99 NATUR, MLJØ3. 17

10 Et er over FARSUND:l Farsund fant Naturvernforbundet høye PCB-verder jjor. år var den lokale dykkerklubben behjelpelg med et såkalt manngardsdykk på jakt etter gft Lundevå gen. En stålkasse som trolg er en kraftkon densator ble funnet på bunnen. Den kan verste fall ha forgftet hele vågen. Foreløpg er kke kondensatoren fjernet, men funnet er fllmet og regstrert. TØNSBERG: Teatern teressen er kke så lav som mange vl ha det tl. Folk gkk mann av campng vogn for å se Blek kulfs Dukketeater. cback-stage ser v Bodl Kroksrud hånd tere Sprellne. C. -er..9,; s-- L :- KRSTANSAND: Mljøvern mnster Guro Fjellanger ble ønsket velkommen ombord. Deretter ble hun anmeldt - hvertfall ndrekte ved at Drektoratet for naturforvalt nng, som står som eer av Bredalsholmen, sammen med Krstansand kommune, ble anmeldt for brudd på Foru rensnngslove. Blekkulf er en venn naden - også for en slten dyk ker. Sommertoktet er over for år, men neste år er det trolg på n gjen. Naturvernforbundet har allerede fått flere henvendel ser fra sponsorer om et tlsvarende opple4 q neste år. ULLESAND: Man er lksom kke ordentlg mljøaktvst far man har kjørt ltt rundt gummbåt. Prosjektleder Per-Erk Schulze og to av hans sjavante medarbedere er på ve nn tl stranden Lllesand for å rekla mere for dukketeateret. 18 NATUR & MUØ 3.99 NATUR & MLO

11 20 NATUR & MLJØ 3.99 Ç esta Tf: hc l). mye Postboks Mdde!havs 6/11,20/l, r/12.18/12-16 dgr. Pdarh 28/10, /l, l l ra ) 0 Sertao - StarTour Kambodsja nvester fremtden... Vesta Grønt Norden er et nordsk aksjefoncl med fremtdsrettede bransjer nnenfor mljøteknolog, (llvvlanrl ar Aotst,nrg er,, çs n garant _f,rfre,ntclç c,vlnt,rrç. 16,, rr*cnnn,ç na,uels flerjar fl Jrenh,le, er,,vhcr,gg at) markedets utvlemp. Jw,c,s prrflr er/rruur r oçjonodl rr,l*t, (pr ). Avkastnngen httl år har vært på 25% energ, T, fnans og konsum. en klar mljøprofl. Fondet nvesterer prmart områdene som utgjør Barentsregonen; det vl s: Nordland. Troms og Fnnmark fylker Norge, Norrbotten og Våsterbotten bn Sverge, Lappland og Oulu län Fnland, Barentssekretaratet drver en utstrakt nformasjonsvrksomhet og har bl.a. ansvaret for russske sden samarbedet. Programmet består av 12 hovedsatsnngsområder. Et av dsse områdene er mljø. Ta Barentssamarbedet foregår mellom de admnstratve Murmansk og Arkhangelsk fylker, Nenets okrug og Den Barentssekretaratet har kontor Krkenes og er sekretarat utstrakt samarbed med mljøer hele Barentsregonen, og har kontakter en rekke land Europa og USA. for den norske sden Barentssamarbedet. Sekretaratet har Karelske Republkk Russland. Barentsprogrammet er et handlngsprogram rettet mot den prosjekthåndterngen og oppfølgngen av prosjekt som får støtte over Barentsprogrammet fra norsk sde. gjerne kontakt med oss for mer nformasjon! BARENTSSEKRETARATET ARCTC REGOPJ THE BAAENTS EURO E-post: harsek@barsek.no Vesta Grønt Norden Jhvç h tjnr,ç vncras/oner Telefon: Faks: Krkenes Ntttre opplevelsesferer over seks kontnenter med syv nyheter t s Scandnavan sender v deg ett eksemplar av SAS Mljørapport fax eller e-mal nels_erk.nertun@sas.no tre første ble mottatt svært postvt og har blant annet bltt belønnet med ulke prser. mljørapport Besøk oss gjerne på på lnternett. Vl du vte mer de td framover kan fly med en av verdens mnst mljøbelastende skaper derved en ny standard bransjen. Det betyr at du lang SAS er først med å nvestere den nye mljøteknolgen og frkløveren på motorene. reduseres utslppene av karbondoksd med 20% og forsurende med en motortype som mnsker støyen tl det halve. Dessuten ntrogenoksd med 40%. Du ser hvlke det er på den grønne Som eneste flyselskap verden har v kjøpt 55 nye Boeng 737 fly-flåte når du flyr med SAS. om SAS mljøarbed kan du kontakte oss på telefon , så Våre nye fly tar av slk som andre. Du hører det bare kke lke For fjerde året på rad har v også produsert en omfattende Schhhhhhhh... Star Tour Stabukk: l rof Klts ve Star Tours Feretelefon Mjrr.-fre Star Tnllr v/llacllusvt ndtl plass \.rhrs fls 6 Slar 1 our Maorstua: Krkeucv n 56 La Hspanolas Natur Thaland og Laos 28/10, 11/11, (ru, 20 13/2, 17/1-17 dgr ra * 28/10, 11/11, 2V11, 9/12, 23/12-17 dgr. fr /11,211, 4:2, 16 2, 3/3, 17/3 - Tanzanasafar og Zanzbar nkl. uke ro! & bul. Marokkos Natur l,cskv:,se k,nnner fl lertrn fhfl. rcsl,l,ns 28/10, l/l. 26/l uke r, p.r.s.-bvflgt Syd-Marokkos Perler uhnd. r, VNTER ENS NYHETER Avrcc fraosrvlnk. s atmoslure. Sammen flled vare skandn;vske reseledere moter du nye kulurej mennevker og natur. Lenge leve nvsg;errghetenl deg..star Rtur 11M.A sdestller v rusulvst med â ull orske dt romerne kalte,f/r fllls 1v sted vrl eller lflrlflflfllsflf 2/11, 30 ll. 26/12-16 drr. uke fra flhlegg. llcgrcnrt,rnfl.ll p.vwr. Nordøstre Brasl Stor Tour støtter prosjekt. ww l fl G 5, UR T[MA dgr. fra Fra * «W WF s Cr451 l [l Ler Søn NATUR & MLJØ Oppdat]ssresr tar aldr slutt, og vnteruns TEMAprograrn apner verden for

12 Chobe fremstår som det reneste nes land delse. tet bytte som nesten har vært et ettertrak Elefantens støttenner som et lokk over savannen. rette. land Elefantenes den afrkanske s; ( og heten legger seg tgere ettersom tørken elva bl vktgere og vk TOM SCHANDY (Tekst og foto) oma «hval» Elefanten er Afrkas «hval». Noen men år fkk Namba, Zmbabwe har nternasjonal elfenbenshandel vært bannlyst, vl verne, andre vl høste. t år eksportere elfenben tl Japan. og Botswana endelg lov tl å førte tl dyrets uryd Tusenvs av bøfer sparker tørr jord opp kan tenke deg. Da kommer den hobe nasjonalpark Botswana. Det er jun og tørketd. elvesletten. Den passerer under den røde luften og lager den rødeste solnedgang du ldkulen som en svart slhuett. Ute det ten vuggende med taktfaste skrtt over et kratt, og en flokk rkker seg kke da v atferden og kjører forsktg nærmere. Tl kommer med safarblen. Sjåføren leser ta og føle på. Jeg venter bare på angrepet, slutt ser v nesten opp på jordas største men elefanten er sndg. Den er mer landpattedyr. V er så nær at jeg kan telle hårene rundt øyet. Nærkontakten er tl å fortsatt frodge graset Chobe-elva hol En død elefant forpester luften nne der flere elefanter festmåltd. fantmøkk og elefanter overalt. de nærmeste månedene vl dyr. Man ser ele den det nordlge Botswana teller rundt Dette er elefante med elefantparadset elefan bestan NATUR & MUO

13 en opptatt av vegetarkost enn fotografe rende turster. Safarromantkk ja. Elefanter er en vktg del av safarromantkken. Men bak sto et, bak elfenbenet og de røde solned gangene skjuler det seg en vrkelghet på godt og vondt. Elefanten er offer og pro blembarn. En gang fantes den fra Kartago nord tl Kappstaden sør. ngen vet eksakt hvor mange det var, men noen antyder t mlloner dyr for oo år sden talte bestanden av afrkansk ele fant anslagsvs 1,3 mlloner dyr, men dag, 20 år senere, teller bestanden bare et sted mellom 280 ooo og 580 ooo dyr, følge en fersk statusrapport fra WWF Ver dens Naturfond. Det er flest savanne-ele fanter, men en tredel av elefantene er såkalte skogselefanter egen underart. Mens savanneelefanten blr opptl fre meter høy og veer fre tl seks tonn, er skogselefanten bare to tre meter høy og veer 1,2 3,5 tonn. Den mndre størrelsen er en ypperlg tlpasnng tl et lv tette avlandsregnskoger land som Gabon, Kongo, Den demokratske republkken Kongo, Den Sentralafrkanske Republkk, Kamerun og Ekvatoral-Gunea. Den dramatske tlbakegangen ele fantbestanden skyldes en kombnasjon av krypskytng og stadg færre leveområder. Dagens befolknng på 740 mlloner forventes å være fordoblet nnen år 2025 og vl følgelg legge beslag på stadg flere are aler for bosettng og jordbruk. Vest- Afrka har for eksempel nærmere 90 pro sent av regnskogen bltt hogd ned og omgjort tl jordbruksland, og det har selv sagt gått hardt utover elefantbestanden. Både her og de typske safarlandene de østlge og det sørlge Afrka er derfor ele fantene henvst tl solerte reservater og nasjonalparker. Noen områder er dårlg beskyttet og følgelg lett match for bevæpnete krypskytterbander. Andre områder har bra vakthold, hvor elefan tene klarer seg godt. En beskyttet elefantbestand kan vokse med fem prosent året. Dermed oppstår nye problemer. Blr det for mange elefan ter et område, vl de forsøke å vandre ut slk de alltd har gjort, tl nye områder. Men dagens Afrka er det sjelden nye områder å vandre tl bare jordbruksland. kke bare tar elefanten godt for seg av bon dens grøntfor, men den kan også være en skkerhetsrsko. Bare løpet av en treårs perode Kenya, fra 1990 tl 1993, ble mer enn roo mennesker drept av elefanter. Afrkas hval Elefanten er på mange måter Afrkas hval. Størrelsesmessg er det en god sammen lknng, hstorsk lkeså. For på samme måte som hvalene ble slaktet ned på grunn av hvalolje, først Nordshavet og så Sørshavet, ble elefantene slaktet ned på grunn av sne tenner. Elfenbenet eller det «hvte gullet» som de forlengede støttennene overkjeven ofte kalles, brukes tl å lage forskjellge kunstgjenstander. Tennene kommer tl syne når dyret er crka to år gammelt og vokser hele lvet, slk at en voksen hanne lefant kan ha stottenner som hver veer crka 6o klo. Allerede på 6oo-tallet handlet drev afrkanske stammer elfenbenshandel med araberne, hvlket gkk speselt utover bestandene Vest-Afrka. Når kolonmak tene nntok Afrka og åpnet opp tdlgere utlgjengelge områder, skjøt elfenbens handelen ytterlgere fart. løpet av pero den foregkk en ntensv ned slaktng for å dekke etterspørselen etter elfenbensprodukter Europa og Nord Amerka. Bestanden nådde et hstosk lavmål. Etter en ntensve nedslaktngen var det bare 120 dyr gjen Sør-Afrka. Bots wana og Zmbabwe hadde bare noen få, mens den ble utryddet fra Angola. Også øst-afrka og Vest-Afrka ble bestandene slaktet ned, mens dyrene de tette, sentralafrkanske skogene klarte seg. tden etter nedslaktngen ble flere nasjonalparker og vltreservater, og bestanden tok se opp gjen. Den elfen benskrgen v kjenner fra meda, startet mdlertd på begynnelsen av 70-tallet. Nedgangen verdensøkonomen førte tl at stadg flere satset pâ elfenben som kap talplasserng, som gjen førte tl en.-- Ç

14 på Gud uten et > plutselg øknng elfenbensprsen. løpet av den neste 2o-års peroden ble elfenhensprsen ndoblet var svar tebørsprsen 200 dollar per klo, og den nternasjonale omsetnngen utgjorde 130 mlloner dollar. Eksporten økte fra 200 tonn på 6o-tallet tl over ooo tonn på 8otallet. Selv om det foregkk lovlg avskytng, kom 94 prosent av elfenhenet på markedet fra krypskytng. Jakten gkk hardt for seg. Man har beregnet at det ble drept elefanter årlg fra mdten av 70-tallet og gjennom hele 8o-tallet. Det er nesten 200 om dagen. Kenya, Uganda og Zamba mstet 8o tl 90 prosent av sne elefanter denne pero den. Den demokratske republkken Kongo, eller Zare som landet het tdl gere, fkk sn bestand redusert fra dyr 1979 tl dyr r990. Drakamp På grunn av elefantenes krtske stuasjon ble all nternasjonal handel med elfenben forbudt Elefant-frednngen var en avgjørelse reg av ctf:s-konvensjonen som regulerer nternasjonal handel med truede arter. Samtdg ble elefanten flyttet tl konvensjonens Appendx, som omfatter arter som krever den strengeste form for beskyttelse. Seks land det sørlge Afrka, Botswana, Malaw, Mosambk, Sør-Afrka, Zamba og Zmbabwe, gkk kraftg mot vedtaket. De hevdet at deres elefanthestander kke var truet og at handelsforbudet vlle svekke deres mulgheter tl å nvestere naturvern, ford de nå mstet nntekter fra elfenhenshandelen. Dsse landene har crka 40 prosent av Afrkas elefanter, og har faktsk klart å ta vare på sne elefanter langt bedre enn lan dene det østlge og sentrale Afrka. Pro blemet er bare at de har klart å forvalte bestandene så godt at de nå må foreta avskytng for rett og slett å holde bestan den sjakk forhold tl nærngstlbudet. Eej anter som hlser på hverandre Nasa Nara, Kenya. På samme måte som v må holde elgbe standen sjakk. Handelsforbudet har ført tl en nesten t år lang drakamp om elefanten. Landene det sørlge Afrka har hele tden kjempet forå gjenoppta den legale elfenbenshan delen, mens land det østlge og sentrale Afrka, samt konservatve støttespllere Europa og USA nærmest har sett på ele fanten som et hellg dyr, et dyr som kke skal beskattes lk lnje med vågehva len. Dermed har forvaltnngen av Afrkas stolte elefanter bltt en drakamp mellom konservatve vementeresser og moderne deer om hærekraftg forvaltnng. Dsku sjonen har klare paralleller tl dskusjo nen om høstng av den nordatlantske vågehvalbestanden. Drakampen førte tl at ctes-konven sjonen jufl 1997 vedtok å nedlste ee fantbestandene Botswana, Namba og Zmbabwe fra Appendx tl Appendx. Samtdg vedtok man at dsse landene skulle få lov tl å eksportere lagret elfenben tl Japan. For de fleste afrkansk delegatene var dette en stor seer. Så stor seer at de stemte en felles sang kongresshallen: bevare Afrka. 1Afrka NkosSkelel Mange fkk tårer øynene, for dette handlet om afrkansk stolthet, afrkansk suverentet, Afrkas rett tl å stå på egne ben nnblandng fra tdlgere kolo nmakter. Delegatene fra Amerka og nda, de fleste europeske land og noen afrkanske land var nærmest sjokk, for dette var uventet. Alle trodde elefanten vlle være trygg på Appendx -lsten. hvert fall nn tl neste ctes-møte som skal holdes Kenya Strenge kontroltltak Mange spør seg nå: Vl legal elfenbens handel føre tl økt krypskytng? Vl llegalt elfenben nå bl omsatt gjennom de legale salgskanalene? Vl det bl en ny elfenbenskrg? En delegat fra Zmbabwe var tydelgvs klar over hva som nå stod på spll, da han uttalte: «Mn Gud, dette betyr at v kke kanfelle. Hvs v gjør det, vl de aldr la oss forsøke gjen». Med andre ord: Dersom CTEs-vedtaket fører tl økt kryp skytng, vl handelen stoppe, og det vl gå mange år før det gjen vl bl aktuelt å ta opp spørsmålet. For å være skker på at så kke skjer, har det gått ytterlgere to år for å få alle for maltetene og kontrolltltakene på plass. Først 8. mars tdlgere år gkk startskuddet for Zmbabwe, Botswana og Nambas første legale elfenbenshandel på t år. Det er mdlertd bare snakk om et engangs-salg av henholdsvs 13,8 tonn elfenben fra Namba, 20 tonn fra Zm babwe og 23,5 tonn fra Botswana. Det er kun Japan som får lov tl å kjøpe elfenbenet, og landet har strengt forbud mot â eksportere elfenben vdere tl et tre dje land. Det er gangsatt strenge kon trolltltak og det mnste felskjær vl føre tl at handelen stoppes. Det er også en klar betngelse at nntektene fra denne handelen skal kanalseres tlbake tl for valtnngstltak elefantområdene. Det er mange mennger om hvorvdt det er rktg å tllate en slk handel. Den nternasjonale naturvernorgansasjonen WWF mener at det er vktg straks å kunne stoppe handelen dersom kontrolltlta kene kke fungerer, men ser det kke som noe problem å høste av levedyktge bestander. Så langt ser det kke ut som om vedtaket har ført tl oppblomstrng av krypskytng. flere prosjekter Afrka, f.eks. CAMP FRE Zmbahwe, støtterwwf og NORAD lokalsamfunnenes rett tl å høste vltres sursene på hærekraftg vs, elefanten nkludert. Som en del av campfrf:-pro grammet betaler utenlandske safarjegere opp tl 8o ooo kroner for å skyte en de fant. tllegg kommer daglg jaktavgft på 8ooo kroner, slk at det blr betydelge summer som kanalseres tlbake tl natur vern- og utvklngsprosjekter lokalsam funnene som lever med elefantene som sne nærmeste naboer. Mens elefanten tdlgere var en pest og en plage for fattge bønder, er den dag gull verdt. Afrkas hval har fått en prs lapp. Kanskje er det umoralsk å sette en prslapp på jordas største landpattedyr, men det kan være den mest realstske veen å gå for å skre Afrkas hval for ettertden. Uansett: drakampen fortsetter. Den nternasjonale elfenbensdehatten vl pågå mange år fremover parallelt med den nternasjonale hvaldehatten... [ ELEFANTEN OG MANGFOLDET Hvs det er for mange elefanter et område, kan det gå hardt utover vegeta sjonen. Da bestanden Tsavo nasjonalpark Kenya nådde rundt dyr på slutten av 60-tallet, ble de fleste av de store bao babtrærne ødelagt trær som hadde stått der flere århundrer og som er vktge for en rekke andre arter. Motsatt er det mange arter som er drekte avhengg av elefanten, Den llle nattsommerfuglen Ceratophagc vastella vl dø ut dersom elefantene forsvnner. Dette nsektet legger nemlg egg fotsålen på føttene tl døde elefanter. Her er den har deste huden på hele elefanten - trygt og nærngsrkt hjem for nattflyets larver. Denne speselle lvssyklusen ble først opp daget for få år sden. Addo elefant nasjonalpark Sør-Afrka fnnes en kke-flyvedyktg gjødsesblle som er fullstendg avhengg av elefant-ekskre menter, Hunnen legger egg nn en ball med elefantmøkk, og graver så ned ballen bakken, Når larvene klekker, spser de seg ve ut av ballen, mens de vokser seg større og større, Noen trær har frø som rett og slett kke kan spre hvs de kke har gått gjennom fordøyelseskanalen tl elefanten. Andre trær, både på savannen og skogen, har høyere spreevne om de etablerer seg fra frø som har gått gjennom en elefant. De kjemske reaksjonene elefantens mage, kombnert med elefantens tyggng gjør at frøenes vokslag får rper og dermed lettere tar opp vann. Det fører gjen tl raskere sp rng. som gjør det lett for elefanten å plukke opp mat fra bakken eller å hente mat ned fra trærne. Snabelen er også et ypperlg sugerør når elefanten skal suge seg de lterne med vann som den trenger daglg og en fabelaktg dusj hvs den trenger å kjele seg ned på varme dager. Hvs elefanten skal krysse

15 hndret plan arbedet deres? du at de skal klare det? mdler de har. Folkeaksjonen Stopp Regonfelt Øst trenger gjøre, ser han. VERV skal legge fram - Vl forsvarets tene? overslag ønsker dalog Protestkonserten gkk av sta Blndhem. tllegg splte konserten sammen med belen på Rockefeller Oslo vare på natur. forsvaret skal splle. Jeg kan ser han. gedgne områder for å øve natur, og dessuten ser det ut kke skjønne hvorfor for pâ en krg som sannsynlghvs aldr kommer. Forsva hvlken rolle det moderne v selvsagt kke være med legg tl å være en usedvan lg dyktg musker er nem lg Myhre opptatt av å ta stlle opp, ser Myhre. tl Flere kjente artster gkk nster. fram pâ nternett må du starte pâ NUS nformatve. Her kan du blantannet du verve deg tl tjeneste hos naturver- mellom å være med som aksjonst forsvaret å komme nn området for å lagte regonsfeltet. Det gjør v for å hndre sperrer av veene nn tl det plan V De het. Kampen har allerede startet. de fre store rovdyra fortsatt holder tl. dessuten et av få områder Norge hvor alle starte den fysske planleggngen av skytefeltet, ser Hlde Soll tl Natur & mljø. størrelse med Vestfold fylke. Får forsvaret Gråfjellet Hedmark. Planene betyr at for urørte naturområder tlsvarende det som de vl, blr tonnevs med bly og tnget å etablere skytefelt for forsvaret fotbalbaner og støylegge et område på alumnum spredd området. Gråfjellet er landet og Natur og Ungdom har lovet å 23. mars vedtok Stor svaret vl beslaglegge vktge og delvs stoppe planene og truer med svl ulydg og bærplukkere hokkadene sne. aksjonstene bare hatt besøk av turgåere ede veer. De to aktuelle veene som for Selv om det er enorme områder forsva for å stoppe planleggngen. Det vl for passe på to nnfartsveer. Forsvaret er blr området så lenge det trengs og V det Natur & mljø gkk trykken har dermed forsnket skytefeltet. av Statsskog og Borregaard. får selvsagt passere, men så fort og nekter dem å passere, lover Soll. [1 februar. Uten planleggng, ntet kostnads fram et kostnadsoverslag for skytefeltet ret vl ta, trenger naturvernerne bare å svarets planleggere får lov å benytte ees forsvaret dukker opp, setter v oss veen Soll, som er nytlsatt sekretær for folkeaksjonen forklarer at forsvaret skal legge eksempel s nntl det kommer snø, ser hun. nemlg nektet å benytte seg av alle prvat tefeltet. Formålet er å hndre forsvarets planleqgng. godt 29 NATUR 1, MUO 3.99 mot forsvaret kan trekke langdrag. på telefon Du kan også la eller rett og slett melde dn sympat for sekretarat hos Natur og Ungdom (Nu) het, du kan også få mer nforrnsjon. Naturvernforbundet tyr som kjent kke ker du deg fram tl skytefeltsdene og Selv om det er mye oppramsng av nerne kan du rnge folkeaksjonens det vl s at du vl delta på svl ulydg- forlopt. sder På hovedsden klk- lese fra aksjonstenes égen dagbok. nnblkk hvordan aksjonen har bdra kampen mot skytefeltet. ønsker Når du regstrerer deg, kan du velge fra flere ukers blokkader, gr sdene et - tl svl ulydghet, men du kan lkevel her skal du fnne «meld deg pâ». ntetsgende hendelser og klokkeslett Hun vl derfor ha med seg flere alcsjo- deg nnrullere va nternett. For à fnne saken. N us skytefetsder er ryddge og Hlde Soll regner med at aksjonene DEG SOM AKTVST Naturver,aktvster blokkerer veene nn sky KRSTAN JAHR[ Hedmark uten kamp. skal kke få etablere skytefelt trusler om svl ulydghet. Forsvaret Norgeshstorens største enkeltstående naturnngrep er gang. Natur vernaktvster gjør dermed alvor av sne er gang Aksjonene SKYTEFELTPLANENE HEDMARK: sjektdrektør for planlegge hvordan feltet skal se ut for hold tl dette. Rktgnok kunne v ønsket etablerng av skytefelt, av veene nn tl området V Hva Aksjonene Hva KRSTAN JAHRE Natur & mljø at forsvaret er full gang Oberst Jan Erk Gransæter forteller tl mljøaktvstenes blokkerng med å planlegge skytefeltet. legger kke sjul på at at v kunne fått mer personell nn og fore at veene var oo prosent tlgjengelge slk regstrerer v kulturmnner for â kunne jeg vl understreke at forsvaret gjør det v tatt de nødvendge undersøkelser. Men kan skape forsnkelser, Sår uskkerhet arbeder under uskkerhet. Mltær frykt for voldlge aksjoner Qberst Jan Erk V vet aldr hva deres neste trnn blr mener du med uskkerhet? betyr først og fremst at v har naturvernernes aksjoner å s for er gang ute feltet. Blant annet Gransæter, pro utvkler seg, ser Gransæter. voldlge, men v vet kke hvordan det vss grad er en forsnkende faktor. Han dat? De har sagt aksjonene skal være kke bekrefter også at forsvaret skal legge fram aksjonstene fnne på forandre stt man og hva de fnner på. Kan for eksempel tl. Det kan selvsagt bl vanskelg å få tl samlet plan som Stortnget skal ta stllng et kostnadsoverslag for skytefeltet februar. setter stt preg på arbedet deres og tl en Det er rktg at v skal legge fram en aksjonstene. Han nnrømmer at denne uskkerheten L onfelt Østlandet på scenen da Stopp Reg arrangerte protestkonsert Arld Nyqust og Sven Olav stt samarbed med Odd Bør MYHRE MOT MLTÆRET mot skytefeltet. Hva hvs v blr hndret planleggngsarbedet, ser han. sådan. V aksepterer kke ulovlge meto fattede vedtak og dskuterer kke med der for å stanse gjennomførng av lovlg berørte parter. Selvfølgelg har v også kke får sjanse tl å påvrke utformngen V har kke noe forhold tl dem som Betyr av feltet? legger stor vekt på dalog med alle V bl gjennomført V å få tl best mulg avbøtende tltak og Natur og Ungdom tl dalog. Med tanke på nvtert både Naturvernforbundet og hadde det vært best om v kunne prate gjøre skytefeltet så lempelg som mulg, nerne oppførte seg anerledes. sammen, ser Gransæter. bevst om at v skal få gjennomført dette. smertefullt hvs alle hadde forholdt seg tl standernes strateg ser mdlertd ut tl å Stortngets vedtak og gått dalog. Mot jeg gjør kke det. Jeg er helt over kunne gjort dette mnst mulg gå ut på å stoppe hele prosjektet med de Frykter Ne, som Stortnget skal ta stllng å få tl hvs v blr sagt bl vanskelg tl. Det kan selv en samlet plan E Obersten skulle derfor ønske naturver Det er rktg at v leggngsarbedet lngen av det norske forsvaret og vl bl etablert, ser oberst Gransæter. r Skytefeltet er en forutsetnng for utvk det at motstanderne dermed slags forhold har dere tl aksjons Myhre, som er mest kjent for retzen, splte på skytefelt Guren Hagen, Snkka Lang blant annet Black Debbath, Dessuten holdt forfatter Vg eland og Lllebror Vassåsen. ser om delta på forskjel tene stlte opp grats. ds Hjort en appell Alle arts 23. september. Lars Martn Det V får mye henvendel lge arrangementer. Alt kan dette skytefeltet og grunn på, men her vlle v gjerne svaret skal ødelegge flotte ganske passé forhold tl ver tl dette øvngsfeltet, tl fnnes gode alternat ret har allerede ødelagt mye er ganske lle med NATUR & MLJO

16 (S q6ttelbe1 $oøe% KKaeM9Oô1U.L eö 85-Sa4..Weet RMERROR HESS NDRGE RS Langkaen N-0150 Oslo Tf Hdro TeMaco O:: Norwegan Certtcaton System AS Posboks 10 Skøyen Oslo Nemko AS, Postboks 73 Blndern - For et sunner. nnemlj Bolgventlasjon. SentralsWvsugere Poslboks øqe TL Far E.rnal: flexd@oextnc ntemett y.flextno FLEXT éjotun Jotun Dekoratv *NORGES SLDESALGSLAG F Aj1L. ø.à le % S le 14.1 ges Trondhem Tel Fax NORGES SKOGEERFORBUND? oma Gjenvnnng luman-etsk tbrbmd St. Olavsgt. 27, 0166 Oslo Pb. 6744, St. Olavspl., 0130 Oslo Tel: Faks human@human.no NGU 6 Notges geologske undersekelse Norsk Hydro ASA 0240 Oslo Tf.: Fax: nternett: NTE Nord-Trøndelag Elekrr,Utersverk Mljømerkede trykksaker, LÔ,, RcH AXDVOW GAFsK ks Tlf2272,h(){)-Fas 221,.,H6 4{ : ww.nho.no 5L0 OSLO LUFTHAVN Rcardo Navarro, leder for Cesta Naturvern forbundets søsterorgansa sjon E Salvador. MLJØ VERN EL SALVADOR: Der farlgere deter puste ennå_ krge Naturvernforbundet er mest opptatt av anker, løyver, forskrfter og konsesjoner. Salvador hvor det er farlgere å puste enn å drve krg, setter Naturvernforbundets søster organsasjon Cesta alle kluter nn på praktsk opplærng mljøspørsmål. El VELUX TAKVNDUER obber nerel NLU 51erom NLU pà no Moelven ndustrer ASA Ml SENTRT KF1STAN JAHRE og MAURCO D[LZ (foto) å augustmånedens sste dag fkk Naturvernforbundet svært uventet, men svært hyggelg besøk. Rng, rng på døren og vps var han der, Rcardo Navarro, leder for Cesta Naturvernfor hundets lke El Salvador. tllegg tl å lede organsasjonen han var med å starte for år sden, har Navarro vært nestleder Fr ends of the Earth nternatonal. For oss er han helt ukjent, men El Salvadors svar på Erk Solhem er folkehelt hjemlandet. Rcardo kan kke bevege seg på gaten tv-stasjoner skal lage noe som har med mljøspørsmål å gjøre, er det han som blr spurt. Pa Cestas ukentlge pressekonfe ranser er det bestandg fullt oppbud av journalster, ser Maurco Delz. Delz er selv fra Chle, men bor og jobber som datakonsulent Norge. Tdlgere var han leder for mljø- og hstandsorgansasjoner Sol & Måne, og nå bruker han frtden på å være brobygger mellom latnamerkan uten å bl gjenkjent. Hver gang avser og ske organsasjoner og Norge. Under Navarros korte besøk Norge var han selv skreven gude. Farlg å puste El Salvador er det mnste og tettest hefol kede landet Mellom-Amerka.,andet som lgger mellom Guatemala og londu ras er den eneste staten Mellom Amerka med kyst kun tl Stllehavet. Landet er rkt på fjell og vulkan er. Både vulkanut brudd og odeleggende jordskjelv fore kommer hyppg. Her på berget er El Salvador sannsyn lgvs mest kjent for krg og elendghet. For syv år sden kunne Fl Salvadors befolknng puste lettet ut etter r års bor gerkrg en krg som krevde omlag NATUR & MLJØ

17 32 NATUR 5 MLJØ 3.99 neskelv som krgshandlngene gjorde. A omlag en meter året. Gatene flyter over den skeve sosale struktureren landet fører med seg. Onde tunger vl sogar ha puste er faktsk det farlgste du kan gjøre vador har grunnvannspelet sunket med Myndghetene El Salvador takler rett og Tenker kke på trusler av søppel, og myndghetene har ngen og grunn. forurensnng fre ganger så mange men kontroll over bedrftenes utslpp tl luft full oppløsnng. hovedstaden San Sal mat- og vannforurensnng. Altså krever Han forteller at landet økologsk sett er legg dør ytterlgere 12 ooo som følge av forurensnngen er enorm og kre Luft El Salvador, ser Navarro. ufarlg El Salvador. ver omlag 12 ooo menneskelv året. tl altså over, men det er fortsatt kke helt slett kke mljøproblemene fattgdom og Lten fabrkk opplærng et fag Er Ne, det drene. Rullende kjøkken år sden flotte rullestoler. bstandsprosjekt.. L Tenner på tv-aksjon gode, ser Navarro. Navarro. tre Salvador? De stolt. 4 sett utallge flmer. Dessuten lager Cesta nere. > 6ooo menneskelv arlg. Nå er krgen / -t plter. Her har v for eksempel en etter strasjonsmodell på per. Her en demon 9, blr godt betalt for å lukke øynene tl det tl at myndghetenes representanter bltt anerkjent som organsasjon av myn enkelte problemstllnger. det skjedde sst. Det er kke noe v tenker på det daglge, ser Navarro tørt. På spørs mål om hans rolle som medehelt gr en dghetene. Rktgnok har også v mottatt ekstra skkerhet, trekker han bare på skul drapstrusler, men det er to tene er fre sakalte økosentre. De har ett Cestas bdrag for å motvrke elendghe jøorgansasjonen har omlag 6o mennes kunnskapene vdere ut samfunnet. Ml økosenter ved kysten, to pa landet og ett bysenter. Tanken er å g folk profesjonell eller teoretsk, slk at de kan ta med seg det farlg å være mljøverner El egentlg kke. V har etterhvert være seg praktsk Så galt kan det gå. Prangende og for tropske områder. En gang strøm men gkk måtte dette høyhuset eva moderne bygnnger er symbol på sta gang på frsk luft forsvant. Dermed tus og økonom El Salvador. Proble ble det vanskelg - for kke å s umulg vs o ooo mennesker vært nnom. ker på lønnngslsten, og løpet av de n årene de har drevet sentrene har anslags ten ngenørfabrkk. Av tngene de lager matlagng, vannstasjoner, vannreservoa og lærer folk å lage på økosenterene, fn rer, vannpumpestasjoner og ner v blant annet vedeffektve ovner tl lager toaletter og santærsystemer, drver med komposterng og bygger pedal drevne kvemstener tl korn. Blant annet. konstruksjoner av tvlsom type. Bldene begynner å bla gjør journalsten seg et par vser ltt av mangfoldet aktvtetene. Før v ltt fordomsfulle tanker om Reodor Felgen Navarro har med seg et fotoalbum som fra fotokvalteten og de glsende mennes kene rundt, ser dette ut som blder fra en gjør mdlertd skamme på antakelsene. Først får v se et par sykler. Rent bortsett katalog for en fancy sportskjede. Syklene Gesta fungerer nesten som en en ørl og palmebladhuset et kjølg og naturlge materaler og har naturlg behagelg sted å oppholde seg. kjølg. På varme dager er bambus Cesta bruker slke hus tl semnarer. De er også ypperlge bolger. flter. Stjeler sklpaddeegg Etter utført ut. Grunn tl den store satsngen på sykler ser robuste og oo prosent profesjonelt r Utskt av urskog fra et av økosentrene. kjent et mljøvennlg framkomstmddel. kjøkken-varanter som lgner mstenkelg lserte modeller. Noen for å frakte men For det andre lages syklene flere spesa er todelt. For det første er sykkel som på de amerkanske pølsevognene v har nesket Andre søppel. De fnnes rullende Ved kystøkosenteret drver Cesta oppdrett tar de med seg kunnskapen og starter småskalaproduksjon der de bor. Få den av sklpadder stor stl. Sden golfnaskl måten kommer de mange mennesker tl paddens egg er en ettertraktet delkatesse, dng. Nå går den heldgvs en tryggere har arten lenge vært på randen av utryd at folk har fått trenng hos oss, gngen hjemme stt nærmljø. senteret for Cesta. Lokalbefolknngen får lønn får strevet - og forplkter seg dessuten tl å Folk fra lokalmljøet har bygd dette semnar bruke kunnskapen de tlegner seg under byg solvarmedrevet komfyr, en sykkel, stol og et par vann man å lage nyttge tng. med noen av rovsankerne. stedet for at Ved Cestas økosentre leerer blant barna. Dessuten er nok sklpaddene lever så et beskyttet lv hos Cesta nntl de fremtd møte. Cesta har nemlg allert seg er store nok tl å bl sluppet på havet. og klekker ut sklpaddene. Sklpaddene keder, overtar Gesta en tredjedel av eggene eggene forsvnner tl mer suspekte mar brukskurs hvor man selvsagt lærer øko taknemlg. Golfnasklpadden er på ve tl tanke om å gjøre hverdagen ltt enklere å lese og skrve. Dessuten har de flere jord a bl en levedyktg stamme, ser Navarro logsk jordbruk. Og man kan ogsa lære overleve for den fattge befolknngen. om naturmedsner, sunt kosthold og lynhesøket høst. Sden han var nvtert matlagng. Bakenfor lgger hele tden en Reardo Navarro tok selv ntatvet tl Dette Cestas økosentere lærer også barn å er selvsagt kjempepopulært av solvarme - Denne selvbygde komfyr blr drevet parabolprnsp besøke Norge, Sverge og Fnland. Formå på omlag en halv mllon amerkanske let med besøkene var å be om penger tl tl et møte med frvllge organsasjoner dollar bdrar nemlg frvllge organsa Cestas prosjekter. Av Cestas omsetnng Danmark, benyttet han anlednngen tl å kjent med oss gjennom andre, ser sjoner Europa med 85 prosent. Nå ser Han kjente allerede tl Operasjon Dagsverk, men da Natur og mljø fortalte om ner, men fkk dessverre kke møte Norad. Cesta seg om etter flere samarhedspart tv-aksjonen ble han fryktelg nteressert. Det var synd, men jeg håper de blr gjort organsasjon på utkkk etter et passende for oss, ser Navarro. Det Da gjelder det bare å fnne en passende V har pratet med en del organsasjo høres ut tl å være mdt blnken NATUR & MLJØ

18 brennes uten å etterlate mljøfarlge avgasser. bensnstasjoner. Produktene føres av de fleste fargehandlere og Praktske produkter Flaskene leveres mljøvennlg emballasje og kan Rengjørng av overllatcr for lakkerng Rengjorng/avfettng Antfrost utslagsvasker, vannpunper og toaletter Rødsprt fra Arcus Produkter AS Tt Slam Skkerhet. SLAN LEGG t. é 7mR) Avløpsvann AKER BRATTVAAG AS Aker Brattvaog b fellesskap og kultur? REPAR N SHPBULDNG, [LJLTLJRA Blå lsopropanol Opptennngsvæske for prmts og parafnovner Brennvæske kokeapparater, sprtlamper og varmeovner og mekanske komponenter Kondens og sfjerner forgassere Konsentrat tl vndusspylervæske Antfrost ved vnduspuss vnterstd Rens/vask av elektronske nstrumenter Avfettng og desnfeksjon Semens AS Kontakt oss dag så sender v deg vär Ärsrapport for Helse, Mljø og for våre dvsjoner. å nnføre et mljøstyrngssystem forretnngsdrft skal belaste produksjonen og er ferd med tar mljohensyn alle faser av SEMENS V arbeder kontnuerlg for at vår mljøet så lte som mulg. V TLF.: FAX.: N-6270 BRATTVÅG THE NORWEGAN PARTNERSHP Hovedkontor 1471 Skårer Telefax bærekraftg og lønnsomt også EWOS utvkler, produserer og EWOS tror på samarbed for å VOS as Poshoks 424 Tclefn for framtdge generasjoner. skre at lakseoppdrett blr markedsfører fskefôr. Samarbed 1hydro.com www og mer om mljø; Mljørapporten mer vekt på mljø, økolog, omsorg, sosalt Rng oss på og få vår brosjyre tlsendt, eller les om Som nnskyter Cultura, bdrar du tl å realsere et mangfold ønsker du en samfunnsutvklng som legger av store og små prosjekter på dsse områdene. oss på Totalleverandør nnen behandlng av: MASKOZOLL referanselster og nformasjonspakker. 4. Våre kunder er kommuner og ndustr. Rng og be om å få tlsendt V gratulerer Norges Naturvernforbund MERCUR ML.JØTEKNKKAS Postboks 521, 9485 Harstad. Tl Fax SPARE AN K med 85 årsjubleet! NATUR & MLJØ

19 JFUR U

20