Årsmelding Vi får forbrukerne til å velge norsk mat

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2010. Vi får forbrukerne til å velge norsk mat"

Transkript

1 Årsmeldig 2010 Vi får forbrukere til å velge orsk mat

2

3 Styrets meldig Gjeom kvalitetsstyrig og syliggjørig av kokurrasefortri og opprielse, skal KSL Matmerk bidra til at forbrukere velger orsk mat. Stiftelse KSL Matmerk ble opprettet 1 jauar Hovedoppgavee er forvaltig og videreutviklig av Kvalitetssystem i ladbruket (KSL) og merkeordigee Nyt Norge, Beskyttede betegelser og Spesialitet. Fra og med 2008 har KSL Matmerk også hatt asvaret for geerisk markedsførig av økologisk mat i Norge. KSL Matmerk har i tillegg det praktiske forvaltigsasvaret for Kompetaseutvikligsprogrammet i ladbruket (KIL). Styret i KSL Matmerk har i 2010 hatt 7 møter hvorav ett var et todagers møte. På dette møtet ble premissee for arbeidet med strategipla for KSL Matmerk for periode lagt. I tillegg til strategiarbeidet har styret i dee periode prioritert arbeidet med de ye merkeordige for orsk mat; Nyt Norge. De ye strategiplae for KSL Matmerk for periode som ble vedtatt på styremøtet 20. oktober, kokluderer med at det er viktig å kosetrere KSL Matmerks arbeid i de kommede strategiperiode til KSL Matmerks hovedsatsigsområder og ikke spre isatse over et for stort arbeidsområde. Dette betyr at hovedsatsige skal være på KSL og på merkeordigee. Videre skal arbeidet med KIL og geerisk markedsførig av økologisk mat gjeomføres på best mulig måte, iefor gitte rammer, mes e skal begrese adre arbeidsoppgaver til det som er ødvedig for å gjeomføre hovedarbeidsområdee på e god måte. Etablerige av Nyt Norge har skjedd i ært samarbeid med de mest setrale aktøree ie produksjo av og hadel med orsk mat. For å sikre matbrasjes deltakelse og medvirkig i arbeidet med markedsførig og videreutviklig av Nyt Norge, er det etablert et eget Merkebrukerutvalg for dee merkeordige. Nyt Norge har e hjulpet kjeskap i befolkige på 56 proset ved utgage av I løpet av 2010 er det gjeomført flere kampajer for merkeordige. E målig foretatt i oktober 2010 viste at merkekjeskape var på 56 proset blat forbrukere. Nyt Norge kue samtidig ved utgage av året otere 650 godkjete produkter fra 15 produseter. Dette er et resultat styret er godt forøyd med. Styret er videre godt forøyd med at dagligvarehadele har besluttet å bidra med midler til markedsførig av Nyt Norge også i I 2010 har Omsetigsrådet bidratt med 8 mill, Dagligvarestyret i Hadeles og Serviceæriges Hovedorgaisasjo har bidratt med 2 mill og Jordbruksavtalepartee med 8 mill til markedsførig av merkeordige. I tillegg har KSL Matmerk dispoert i overkat av 2 mill til Nyt Norge. Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis ble i 2010 det første produktet som har fått Beskyttet tradisjoelt særpreg. I 2010 ble Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis og Villsau frå orskekyste lovbeskyttet i tråd med merkeordige Beskyttede betegelser. Dermed er det i alt 18 orske matprodukter med Beskyttede betegelser. Flere produkter er i prosess for godkjeig. Erfarigee fra arbeidet med Beskyttede betegelser viser at prosessee kyttet til rekrutterig og godkjeig er til dels svært tidkrevede. Styret er videre tilfreds med at Mattilsyet i 2010 besluttet å gjeiføre det økoomiske tilskuddet til KSL Matmerk for arbeidet med Beskyttede betegelser. Dette er med på å sikre ordige e forutsigbar økoomi. Årsmeldig

4 Iteresse for Spesialitetmerket er fortsatt jevt god. Ved utgage av 2010 var det 201 produkter fra 51 produseter med godkjeig for bruk av Spesialitet-merket. Det rådgivede Fagutvalg for Spesialitet har gitt positiv og verdifull støtte i vurderige av produkter som søker merkegodkjeig. 201 produkter fra 51 produseter er godkjet for bruk av Spesialitetmerket. Styret besluttet i 2010 å etablere et merkebrukerutvalg for Beskyttede betegelser og Spesialitet. Utvalget vil være et rådgivede utvalg i tilkytig til markedsførig av merkeordigee. Styret forveter et godt samarbeid med dette utvalget og ser fram til mage gode ispill på hvorda e best ka arbeide for å fremme iteressee til merkebrukere iefor gitte økoomiske rammer. KSL Matmerks revisorer gjeomførte revisjoer på gårdsbruk over hele ladet i løpet av Arbeidet med Kvalitetssystem i ladbruket (KSL) er e av hovedoppgavee i KSL Matmerk. Systemet legger til rette for egekotroll og dokumetasjo av matproduksjoe på orske gårdsbruk. Bruk av KSL er også et av de gruleggede kravee i merkeordige Nyt Norge. Etter e omfattede revisjo og foreklig av systemet høste 2008, opplever KSL Matmerk e økede forståelse for og bruk av KSL blat bødee. I 2010 ble det gjeomført 4450 KSL-revisjoer på gårdsbruk rudt om i ladet. Det er e edgag fra 2009 med 14 proset, oe som har budsjettmessige årsaker. Flest mulig KSLrevisjoer på gårdee er et viktig mål for det videre arbeidet med KSL. I periode fra 2001 til utgage av 2010 er atall avvik per revisjo redusert fra 1,5 til 1,2. Til tross for lav Nærmere bøder gjeomførte egerevisjo på gårde si i revisjosfrekves fugerer systemet med egerevisjoer, og atall avvik ved KSLrevisjoer øker ikke. For å effektivisere KSLrevisjoee er det også i 2010 gjeomført forsøk med grupperevisjoer, me det ser ut til at dee revisjosforme bare passer i ekelte sammeheger og vil derfor ikke øke revisjosfrekvese betydelig. E viktig basis for KSL-systemet er egerevisjoee. Nærmere gjeomførte egerevisjoer i Dette er på samme ivå som i Med de edgage e over år har hatt i atall bruk, er det blitt e større adel gardbrukere som gjeomfører egerevisjo. I 2010 er det utviklet e helt y stadard iefor KSL-systemet. De gjelder I på tuetaktiviteter. Stadarde er utarbeidet i samarbeid med Faglagee og det er uttrykt store forvetiger til de. Dette er de første KSL-stadarde som gjelder e tjeesteytelse og ikke matproduksjo. I 2010 ble produksjo og visig av «Koht på jordet» hovedfokus for profilerig av økologisk mat fra KSL Matmerk. Det å egasjere kjete persoer som setter sitt persolige preg ved fremsakkig av vår virksomhet har gitt oss gode erfariger. VGtv viste stor vilje til samarbeid og la ed mye arbeid for serie som ga gode seertall. De 2 utgavee av Ø-bilaget som ble stiftet i i Magasiet og distribuert med Dagbladet har høstet gode tilbakemeldiger fra lesere. Med de erfarigee vi etter hvert har fått, vil de overordede strategie i arbeidet med markedsførig av økologisk mat, justeres oe slik at hovedtygde av iformasjo skal skje via vår hjemmeside okologisk.o og gjeom sosiale medier - økoprat. Gjeom prosjektet «Lokalmat på meye» har KSL Matmerk prekvalifisert 70 leveradører til 21 Rica-hoteller ved utgage av I 2009 ble det igått e avtale mellom KSL Matmerk og Rica Hotels om prosjektet Lokalmat på meye. KSL Matmerk har vært prosessleder i prosjektet og 21 hoteller har deltatt i dette prosjektet side oppstarte. Målsettige for prosjektet har vært at Rica Hotels skal ha 4 Årsmeldig 2010

5 Styret i KSL Matmerk består av (fra v.) Sveiug Svebestad, Steffe Skolseg, A Merete Furuberg, Nils T. Bjørke (estleder), Per Roskifte (leder), Hege Berg-Kutse, Nia W. Hegdahl, Britt Sauar og Trod Reierstad. (foto: Eivor Erikse) et ært samarbeid med lokale matproduseter. Hotellee i prosjektet serverer og syliggjør lokalprodusert mat på e slik måte at gjester opplever e merverdi, samtidig som hotellet spiller e positiv rolle i lokalsamfuet. Ved utgage av 2010 er i alt 70 leveradører prekvalifisert for leveraser til Rica-kjede. I alt 12 av disse har Spesialitetmerket, reste har det ikke. Prosjektet avsluttes tidlig i KSL Matmerk igikk i 2010 e samarbeidsavtale med ICA Norge AS. Formålet med avtale er at både vi og ICA Norge AS øsker at produseter av lokale matspesialiteter får bedre markedsadgag gjeom ICAs butikker. Avtale regulerer samarbeidsområder og tilkjeegir premisser for hvilke produseter og produkter som igår i samarbeidet. KSL Matmerk er også tildelt oppgave med å forvalte Kompetaseutvikligsprogrammet i ladbruket (KIL). Etter råd fra Faggruppe KIL ga KIL bidro i 2010 med 5,4 mill kroer til 18 ulike prosjekter kyttet til etter- og videreutdaig i ladbruket. styret i KSL Matmerk i 2010 tilsag om til samme kroer i støtte til 18 kompetaserettede prosjekter kyttet til etter- og videreutdaig i ladbruket. I alt kom det i 37 søkader om KIL-midler. KIL-midlee føres i et eget regskap. Ikke tildelte KIL-midler legges til kapitale og beyttes i tilkytig til kommede tildeliger av prosjektmidler. Som e del av strategiprosesse, ble det også gjeomført e prosess for å styrke arbeidsmiljøet i KSL Matmerk. For å gjeomføre dette, ble selskapet Headvisor ileid. Det er gjeomført idividuelle tester, i oe grad idividuell coachig og flere felles samliger. Det er også utarbeidet ege regler for god adferd i KSL Matmerk. Årsresultatet for de samlede virksomhete i Stiftelse KSL Matmerk i 2010, eksklusive KIL, er et overskudd på kroer. Dette er om lag kroer uder budsjett. Differase skyldes i hovedsak budsjettoverskridelse iefor området markedsførig av økologisk mat. Stiftelses egekapital er per 31. desember 2010 bokført med Årsmeldig

6 kroer. Stiftelse KSL Matmerk har Oslo som kotorsted, og hadde 17 medarbeidere ved utgage av 2010, herav 11 kvier og 6 me. E av disse er asatt i et egasjemet. I 2010 sluttet to av KSL Matmerks medarbeidere, og det ble foretatt to yasettelser fra 1. oktober. I tillegg kjøpes det tjeester til gjeomførig av ekstere KSLrevisjoer fra om lag 100 revisorer rudt om i Norge, tilsvarede oe midre e 20 årsverk. Styret har e sammesetig med 4 kvier og 5 me. Sykefraværet i orgaisasjoe var 5,9 proset i Dette er 2,7 proseteheter lavere e i I forbidelse med sykefraværet til admiistrerede direktør Gabriella Dåmark har Herik Solbu vært kostituert i hees stillig. Gabriella Dåmark gjeitrådte som admiistrerede direktør i midte av september Hu besluttet imidlertid seiere, av helsemessige årsaker, å fratre stillige som admiistrerede direktør i ovember. Fra samme tidspukt gikk Dåmark over i stillig som spesialrådgiver. Styret kostituerte Herik Solbu som admiistrerede direktør. Styret besluttet å lyse ut stillige som admiistrerede direktør i KSL Matmerk i desember, med det formål å asette y direktør i Arbeidsmiljøet følges opp gjeom årlige arbeidsmiljøudersøkelser. KSL Matmerk har igått avtale om bedriftshelsetjeeste. I tillegg er det teget behadligsforsikrig og gruppelivsforsikrig for de asatte. Arbeidsmiljøet vurderes som godt og virksomhete forureser ikke det ytre miljø. Styret aser at forutsetigee for videre drift av Stiftelse KSL Matmerk er til stede. Styret takker KSL-produseter, merkebrukere, de asatte i admiistrasjoe og øvrige samarbeidspartere for et godt samarbeid i Oslo, 22. februar 2011 Per Roskifte styreleder Nils T. Bjørke Hege Berg-Kutse Sveiug Svebestad estleder styremedlem styremedlem Britt Sauar Trod Reierstad Nia W. Hegdahl styremedlem styremedlem styremedlem Steffe Skolseg styremedlem Herik Solbu admiistrerede direktør (kost.) A Merete Furuberg styremedlem 6 Årsmeldig 2010

7 Kvalitetssystem i ladbruket Over 96 proset av de orske råvareproduksjoe skjer på gårder med kvalitetssystemet KSL. KSL er et av hovedkravee i merkeordige for orsk mat; Nyt Norge. KSL-systemet ble opprettet i 1995 og er utviklet over tid. Arbeidet fiasieres med midler over jordbruksavtale. Fra 1. jauar 2007 ble styret i Stiftelse KSL Matmerk tildelt asvaret for Kvalitetssystem i ladbruket (KSL). I tillegg til å være e kjerevirksomhet i orgaisasjoe, har KSL også direkte relevas for KSL Matmerks merkeordiger. Nå kommer årets KSL-stadard. De har få edriger, me er tilpasset det ye hygieeregleverket. Varemottakere ser på KSL som garati for trygge matvarer, riktig produksjo og godt omdømme. KSL-stadarde for 2010 er på vei ut i poste til ladets bøder. Stadarde bygger på samme lest som i fjor med sjekklister og veiledere for garde og de ekelte produksjoer. Det er små edriger i kravee. De viktigste justerige er at EUs hygieeregleverk, som fra i år også er iført i Norge, er iarbeidet i stadarde. De som følger KSL-stadarde tilfredsstiller dermed også kravee i de såkalte Hygieepakka, sier KSL-asvarlig Herik Solbu i KSL Matmerk. KSL Matmerk har vært i dialog med Mattilsyet for å fage opp de ye kravee, og Mattilsyet vil gjøre e y vurderig av stadarde for å se om det er behov for ytterligere justeriger este år. Bruk veiledere E ae edrig i år er et ytt krav om at alle som utfører egerevisjo skal kjee veiledere for geerelle krav til garde og de produksjoee e har. Dette er e uderstrekig av at veiledere er e del av stadarde og at det er viktig å kjee disse. Veiledere gir råd og forklarig til kravee i sjekklistee og gir god hjelp ved gjeomførig av egerevisjoe. Veiledere ieholder også oe krav som ikke preseteres i sjekklistee. Alle veiledere ka lastes ed fra KSL Matmerks hjemmesider, sier Solbu. Viktig for varemottakere KSL er et verktøy for å sikre oss mot feil som ka være e risiko for produktee. Derfor må alle som leverer til oss være med i KSL. Dette er også viktig for å ivareta produktees, produsetees og vårt omdømme, sier produktsjef Espe Gultvedt og orskasvarlig Erlig Ludby hos Bama, som har 60 proset av grøtmarkedet. De opplever ikke at KSL leger er oe diskusjostema hos Garterhalles 1310 produseter som leverer til Bama. De uderstreker også at kvalitetssystemer er e del av hverdage for produseter iterasjoalt. Gulltvedt og Ludby sier kvalitetsarbeidet ute hos bode er viktig også for å kue drive de betydelige produktutviklige som foregår iefor grøtbrasje. Ute ordetlige kvalitetssystemer hos alle produseter kue vi ikke utviklet orske produkter på så bred basis som i dag, sier de, og viser blat aet til at Bama å har rudt 80 Nyt Norge-produkter. Gir forbedriger Tormod Evese som er leder for Q-meieriees produsettjeeste i Gausdal viser til at KSL er e viktig del av bodes iterkotrollsystem som alle er pålagt å ha i hehold til hygieeregelverket. Som varemottaker vet vi at produseter som er med i KSL blir revidert etter offetlige regler og KSL-krav, og at de vil kue følge opp de krav som stilles. Vi ser dessute at revisjoer hever stadarde. Produseter som har hatt besøk av KSL-revisor får ofte gjort forbedriger som vi i meieriet er forøyd med, som mjølkerom, smittesluser, oppstallig av dyr osv. Det vi ser som e utfordrig for at KSL skal lykkes, er å ha gode revisorer. De må kommuisere godt med produsetee og være løsigsorietert. Det er viktig at revisoree også er gode rådgivere, og de har da også blitt mye bedre. Selv om KSL er bodes eget system, er vi avhegig av et godt samspill mellom varemottaker og bode. Jeg håper vi fortsatt vil ha eighet i brasje om hvorda KSL skal hådteres, sier Evese. Egerevisjo på ett På ka du «Lag/se egerevisjosrapport», fylle ut sjekklister og gi tilbakemeldig om utført egerevisjosrapport». Da får du tilgag og deretter «Lag y egerevisjo. Logg i uder «Di ege til sjekklister for garde og alle gard». På este side beyttes produksjoer stadarde på vei Blat Q-meieriees produseter i Gausdal er det hudre proset oppslutig om KSL. KSL Matmerk Besøksadresse: Tollbugt. 32, Oslo Postadresse: Postboks 487 Setrum, 0105 Oslo Telefo e-post: Q-meieriee er positive til KSL, og det er derfor e del av vårt betaligssystem ved at vi trekker 30 Stolt av å profilere Nyt Norge NYT NORGE-PROFIL: Raghild Kulbradstad Stee og familie viser fram gardslivet i Reebu i høstes Nyt Norges-kampaje. VIKTIG: KSL er viktig for varemottakere, fastlår Espe Gulltvedt og Erlig Ludby hos Bama og Tormod Evese i Q-meieriee. Dette er e fi mulighet til å vise hvorda vi bøder er, sier Raghild Kulbradstad Stee. Neste uke profilerer hu Nyt Norge ved å fortelle hvor stolt hu er av å være bode og om dagliglivet på garde i Reebu. Jeg er veldig opptatt av at mate vi produserer er kvalitetsmat og at vi bøder gir et godt itrykk utad. Mage har et bilde av oss, me ikke ødvedigvis det riktige. Da er det artig å kue vise fram at vi lever et ormalt modere liv som de fleste ka idetifisere seg med, sier Raghild Kulbradstad Stee (32). Samme med mae Arild Stee (39) og søe Are på 13 måeder figurerer Raghild i Nyt Norge-magasiet som este uke distribueres med e rekke ukeblader. Magasiet, som særlig retter seg mot kvier, er e del av Nyt Norges høstkampaje. Kampaje er allerede i gag i aviser, på iterett og TV, i dagligvarebutikkee og i forbidelse med Matstreif Bygger kuskap I de tidlige fase har vi lagt vekt på å bygge kjeskap til Nyt Norge, og ferske måliger viser at forbrukere har overraskede god kjeskap til merket. Nå er det viktig å gå dypere og bygge kuskap om merket. Det skal høstes kampaje bidra til. Vi forsøker å bruke pegee klokt og har blat Iformasjo om KSL til bøder og adre samarbeidspartere er blat aet formidlet gjeom fem helsider i Bodebladet i KSL Matmerk ser det som svært viktig at ladbruksærige er represetert og deltar år det gjelder drift og utviklig av KSL. I KSL-arbeidet har KSLs koordierigsutvalg hatt e setral og rådgivede fuksjo. Etter øye vurderig fat imidlertid koordierigsutvalget i 2010 ut at ladbruksærige ble godt ok ivaretatt i KSLsystemet ute utvalgets medvirkig. Koordi- ANNONSE erigs- utvalget Husk å fylle ut alle sjekklister som agår di drift, og gi deretter tilbakemeldig om at egerevisjoe er utført. foreslo derfor, overfor KSL Matmerks styre, å edlegge seg selv. Styret aksepterte det og vedtok derfor å legge øre/l for de som ikke er med i KSL, ekter revisjo eller ikke lukker avvik ie friste, sier Evese. ed utvalget. aet valgt kaaler som år kvier, som står for hovedikjøpee av matvarer i husholdigee, sier utvikligsdirektør og Nyt Norgeasvarlig hos KSL Matmerk, Marit Jerve. Matvarer som er merket med Nyt Norge skal ieholde råvarer fra gardsbruk som ifrir KSLkravee, og Nyt Norge-kampaje er dee gag eda sterkere ladbruksrelatert. Jeg syes det er et svært bra tiltak å merke varee med Nyt Norge, så det blir eklere for forbrukere å velge orske produkter. Vi hører ofte at folk er opptatt av at matvaree skal være orske, me det ka likevel være lett å velge adre produkter. Nyt Norgemerket ka bidra til at forbrukere blir mer bevisste år de foretar sie ikjøp, sier Raghild. Selv har hu ikke ladbruksbakgru fra si oppvekst på Løkke Verk, me kom i i æriga da hu måtte ha praksis fora veteriærstudiet. Jeg var hos egasjerte bøder som likte det de holdt på med. Det gjorde at jeg ble veldig glad i gardslivet sier hu. Når hu så fat odelsgutte i Reebu var «løpet kjørt», oe hu forteller etusiastisk om i Nyt Norge-presetasjoe. Her forklarer hu også hvorda KSL bidrar i gardsdrifta. Det hadler om å være bevisst på det vi gjør, og at produktee vi lager skal ut til det orske folk. Det gjelder hele tide å sikre at vi produserer trygge og gode matvarer. Jeg vil aldri sede oe fra meg hvis jeg ikke vil spise det selv, sier Raghild. Hold deg orietert på våre ettsider: Faktotum iformasjo De tre faggruppee plate, miljøog ressursforvaltig, helse, miljø og sikkerhet (HMS) og husdyr opprettholdes imidlertid samme med arbeidsutvalget. Disse faggruppee er av svært stor betydig for videreutviklige av KSLsystemet. Etter de fullstedige revisjoe av KSL-stadarde i 2008, har behovet for justeriger i stadarde ikke vært stort. Det gjaldt også for 2010, me oe justeriger var det behov for, oe som er tilfelle hvert år. Også i 2010 har arbeidet med y «medisistadard» (KSL-medisistadard, Bruk av medisier til produksjosdyr), vært e utfordrig. Det ble foretatt e reviderig av de gjeldede stadarde. Dee ble sedt ut til bødee. I dee reviderte stadarde har e prøvd å ta hesy til både matsikkerhet, dyrevelferd og til bødees og veteriærees åværede praksis. De Norske Veteriærforeig var med uderveis i dette arbeidet, me aksepterte til slutt ikke de stadarde KSL Matmerk bestemte seg for å bruke. Av de gru er ikke stadarde så godt implemetert som de burde være. Arbeidet med dee stadarde må derfor videreføres i Prøveopplegget med grupperevisjoer som ble startet i 2009, ble videreført i Målet for forsøket har vært å se på mulighete for å få flere bøder revidert ute å øke kostadee. Prøveopplegget ble ikke ferdigstilt i Det videreføres og ferdigstilles derfor i Så lagt ser det ikke ut til at Årsmeldig

8 dette geerelt er e god måte å gjeomføre revisjoer på. Det er mer kostbart e forvetet. Samtidig meer både bøder og revisorer at i alle fall alle gardsbruk med husdyr, bør ha besøk ved KSL-revisjoer. Det ye hygieeregelverket som har vært forvetet, trådte i kraft i Dette ble det tatt hesy til ved justerige av stadarde i De reviderte stadarde er sedt Mattilsyet for å få de vurdert opp mot kravee i dette hygieeregelverket. Det ble i 2010 gjeomført KSL-revisjoer over hele ladet på bruk med ulike produksjoer. Dette er e edgag på om lag 14 proset fra 2009, oe som har budsjettmessige årsaker. Totalt er det å gjeomført over KSL-revisjoer på oe over gardsbruk. Det betyr at litt over gardsbruk er KSL-stadarde for I på tuet ble ferdigstilt og sedt ut i Vi har kyttet til oss om lag 100 revisorer som i 2010 gjeomførte revisjoer. Her er revisoree på de årlige samlige for revisorkorpset. (foto: Håvard Simose) revidert mer e e gag. KSL-revisoree har hatt samme betalig og samme betaligssystem side KSL-revisjoee startet i 2001 og fram til sommere Det ble da foretatt e edrig, først og fremst ved at revisoree å får e viss godtgjørelse for lage reiser. Reisee var tidligere helt itegrert i de betalige som ble gitt for hver revisjo. Bøder som har hatt KSL-revisjo blir oppfordret til å gi tilbakemeldiger i form av e evaluerig. I 2010 kom det i svar fra ærmere 40 proset av de reviderte brukee. På e skala der 1 er svært dårlig og 7 er svært bra, viser evaluerige e gjeomsittsverdi på 6,44 og ige av ekeltspørsmålee i evaluerige hadde et gjeomsitt på uder 6,14. Dette er svært bra og og svært likt tallee fra For ytterligere å profesjoalisere revisorkorpset er dette redusert e del i løpet av Ved utgage av året var det om lag 100 aktive KSL-revisorer mot 130 året før. Det ble holdt e todagers fagsamlig for revisoree i Noe uder bøder rapporterte at de har gjeomført KSL-egerevisjo i Om lag 65 proset av disse rapportee kom i direkte over iterett. Det elektroiske verktøyet for orgaiserig og styrig av KSLs revisjosvirksomhet blir løpede videreutviklet. Varemottakere får også alle ødvedige KSLopplysiger om sie leveradører gjeom dette registeret. Det er holdt flere møter med 8 Årsmeldig 2010

9 iformasjo og opplærig om KSL rudt i ladet i KSL Matmerk har deltatt i utviklige av e stadard for I på tuet-aktiviteter. Dee ble ferdigstilt i 2010 og sedt ut til de bødee som KSL Matmerk har fått vite driver med I på tuet-aktiviteter. Arbeidet med videreutviklig av dee stadarde og med revisjoer av dee aktivitete, er lagt til KSL Matmerk. Av de gru er det oppevt e ege faggruppe for I på tuetaktiviteter. KSL Matmerk har også deltatt i prosjektet Økobode skal lykkes. Her har det blat aet vært arbeidet med å samkjøre Debio-kravee med KSL-kravee og med e bedre felles utyttig av de ressursee KSL Matmerk og Debio har. Dette arbeidet er ferdigstilt og har blat aet ført til e ege webbasert egerevisjosløsig for Debio-produsetee. Dette er e itegrert del av KSLs webbaserte egerevisjosskjema. Debio har også ivitert KSL Matmerk til å delta i e utredig om e evetuell utskillig av et eget sertifiserigsselskap for Debiorevisjoer, KSL-revisjoer og adre revisjoer relatert til primærproduksjo og småskalaproduksjo i ladbruket. Dette arbeidet videreføres i KSL Matmerk er av Norges Pelsdyralslag bedt om å yte dem bistad for å få etablert et kvalitetssystem med revisjoer og sertifiserig. Dette arbeidet startet opp i 2010 og blir videreført i KSL Matmerk selger kosuletog registertjeester til Pelsdyralslaget. Pelsdyrstadarde og pelsdyrrevisjoee er derfor ikke e del av KSL-stadarde og KSL-revisjoee. Alle produkter som bruker Nyt Norge skal være produsert på gårdsbruk som har KSL på plass. Her er KSL-revisor Carl-Håko Kjølseth på revisjo hos e bode som produserer Nyt Norgemerket salat for Bama. (foto: KSL Matmerk) Stiftelse KSL Matmerk er assosiert medlem i GlobalGAP, som er et kvalitets- og sertifiserigssystem som blir brukt over store deler av verde, primært år det gjelder frukt og grøt. I tillegg deltar også Stiftelse KSL Matmerk i e «ad-hoc» arbeidsgruppe kyttet til Quality Assurace i Agriculture iefor COPA COGECAsystemet. Neste bøder rapporterte gjeomført egerevisjo på gårdsbruket sitt i Om lag 65 proset av disse rapporterer på ettsidee til KSL Matmerk. Årsmeldig

10 NYT NORGE 2010 var året da merkeordige NYT NORGE fikk et godt fotfeste i det orske markedet. Ved utgage av året var 670 produkter fra 16 virksomheter godkjet for bruk av NYT NORGE. Merkeordige NYT NORGE ble lasert i Hesikte med merkeordige er å gjøre det eklere for forbrukere å velge mat som er produsert i Norge av orske råvarer. NYT NORGE eies og admiistreres av KSL Matmerk og er utviklet gjeom et tett og godt samarbeid med aktøree i hele verdikjede. Ladbruks- og matdepartemetet, Norges Bodelag og Norsk Bode- og Småbrukarlag var iitiativtakere til å opprette merkeordige NYT NORGE. Lomper fra Aulie Lompebakeri AS fikk godkjeig for bruk av NYT NORGE i (foto: KSL Matmerk) Merkeordige NYT NORGE er basert på tre hovedkrav: Norsk råvare (75 proset for bearbeidede produkter) Kvalitetssystem på primærleddet Produksjo i Norge Målet for merkeordige er å bidra til at forbrukere velger orsk mat, og dermed opprettholde og sikre orsk matproduksjo og kokurrasekraft for orske bøder og orsk ærigsmiddelidustri. Ved utgage av 2010 represeterer virksomhetee som er godkjet for bruk av merkeordige NYT NORGE, både frittståede idustrivirksomheter og virksomheter som er e del av ladbrukssamvirket. Hadele er også godkjet som ege merkebruker, represetert ved Coop Norge Hadel AS. I løpet av 2010 har KSL Matmerk arbeidet for å få til et godt og kostruktivt samarbeid med godkjete merkebrukere. KSL Matmerk har opprettet et merkebrukerutvalg hvor represetater fra alle godkjete merkebrukere er ivitert til å delta. Hesikte med merkebrukerutvalget er å skape e møteplass mellom merkebrukere og admiistrasjoe i KSL Matmerk. Markedsaktiviteter og utviklig av merkeordige er viktige temaer. I løpet av 2010 har det vært avholdt 3 møter i utvalget. Geir Jostei Dygeseth, markedsdirektør i Coop Norge Hadel AS, er leder for merkebrukerutvalget. I oktober 2010 ble stabe som skal arbeide med NYT NORGE styrket med to persoer; Vet du hvor mate kommer fra? Se etter NYT NORGE-merket år du hadler. Garatert orsk kvalitet. Sommerkampaje Vet du hvor mate kommer fra bidro i stor grad til å øke kjeskape til NYT NORGE-merket. Greta Hardal skal i all hovedsak arbeide med isalg av NYT NORGE og ubetalt kommuikasjo og Ja Sverre Nordstad skal arbeide med betalt kommuikasjo for NYT NORGE og for øvrige merkeordiger. Det er utarbeidet e pla for isalgsarbeidet for NYT NORGE med tydelige mål. Gjeom et aktivt isalg mot potesielle merkebrukere skal atallet godkjete merkebrukere økes. Av potesielle virksomheter prioriterer vi de store og mellomstore aktøree. Et aet viktig område har vært å øke atallet merkede produkter hos godkjete merkebrukere. 10 Årsmeldig 2010

11 NORSKE MATGLEDER RÅVARER INSPIRASJON OPPSKRIfTER Zahid ali: Må ha melk! Kjærlighet og kyr i Reebu Lars Peder Brekk: Om mat og følelser Geir Skeies høstgryter Målet med markedsisatse i 2010 har i hovedsak vært å bygge kjeskap for merkeordige for målgruppe 25 år og eldre og starte å bygge kuskap om ordige. Hovedmålgruppe er vokse i aldere år som har asvaret for å hadle i matvarer til familie. De hjulpe merkekjeskape for NYT NORGE var på 56 proset ved årsslutt. Virkemidlee i kjeskapsbyggige har i hovedsak vært aoserig på TV, på kio, i avis og på web. I tillegg har vi kjørt utedørsreklame og reklame på hadlevoger i ulike butikkjeder. I løpet av 2010 har vi gjeomført 3 ruder à to uker med TV-aoserig. TVaoserige har vært i tilkytig til de mest sette uderholdigsprogrammee og TV-seriee. Kioaoserig har vært gjeomført fra mai og ut september. På kio har vi aosert i forbidelse med familiefilmer og det Lær av verdesmestere Heie ToTlad ROcKE- KOKKEN NorSkE FristeLser NYT NORGE-magasiets første utgave ble distribuert i eksemplarer. såkalte kvalitetssegmetet. Avisaoserige har blitt lagt til bakside av Dagbladet og Dages Nærigsliv i sommerferie, i tilkytig til matoppskrifter. Webaoserige har vært typiske baeraoser på f.eks. vg.o og dagbladet.o. I sommermåedee gjeomførte vi e utedørskampaje i de største byee i Norge. Alle aktiviteter som er gjeomført har blitt evaluert for å gi et godt beslutigsgrulag for fremtidige aktiviteter. Evaluerig av aktivitetee viste at TV-aoserig er det aosemediet som ga best effekt i forhold til å bygge kjeskap. Avisaoserig og kioaoserig ga også gode resultater. Selv om kjeskapsbyggig har vært de viktigste oppgave i 2010 har det også vært viktig parallelt å bygge kuskap i i merkeordige NYT NORGE. Nettside ytorge.o har vært et viktig virkemiddel for å bygge kuskap om NYT NORGE overfor forbrukere. For å få besøkede til ettstedet ytorge.o har vi kjøpt søkeord slik at forbrukere som søker Nortura SA er de virksomhete som har flest produkter med NYT NORGE-merket. (foto: KSL Matmerk) på for eksempel «orsk mat» automatisk får opp forslag om hjemmeside til NYT NORGE. I tillegg til kjøp av søkeord har det i NYT NORGE-aosee blitt hevist til ettside. E ae viktig kuskapsbyggede aktivitet har vært utgivelse av NYT NORGEmagasiet høste Magasiet ble distribuert med 5 ukeblader i uke 40 og ble i tillegg delt ut i forbidelse med matfestivale Matstreif. Evaluerige viste svært gode resultater. Over halvparte av de som mottok magasiet samme med ukebladet tok seg tid til å lese over halvparte av iholdet og e tredjedel øsket å ta vare på bladet for å lese mer i det ved e seere aledig. NYT NORGE var sposor for matfestivale Matstreif på Rådhusplasse i Oslo i september/oktober. NYT NORGE-stade hadde e god og sylig plasserig i messeområdet og mage besøkede. Forute å dele ut smaksprøver beståede av NYT NORGE-merkede produkter, var det ege aktivitetskrok for bar og mage lot seg avbilde med NYT NORGE-kua. I 2010 har vi brukt 20 mill kroer til markedsførig av NYT NORGE. Ved laserige av NYT NORGE ble det besluttet at 20 mill kroer må settes av til markedsførig per år, fra 2010 til og med 2014, for at merkeordige skal oppå e kjeskap på 80 proset i befolkige. Årsmeldig

12 Beskyttede betegelser Hele 18 produktbetegelser har å oppådd e beskyttet betegelse i Norge. To søkader om beskyttelse ble godkjet i 2010 og begge ble lasert i ovember. Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis ble det første produktet som søkte, og oppådde å få produktbetegelse Beskyttet tradisjoelt særpreg. Beskyttelse sikrer at alt kjøtt som selges som Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis er laget på tradisjoelt vis, både med hesy til produksjosmåte og bruk av råvarer. Fire produseter i Namdale lager produkter av lam, sau, gris eller elg uder dee betegelse. I ovember ble Villsau frå Norskekyste lasert som e Beskytta geografisk emig. Beskyttelse sikrer at alt kjøtt som selges som Villsau frå Norskekyste kommer fra rase Gammalorsk sau som har beitet ute lags kyste hele året med god tilgag til kystlyghei. Målet er at villsauproduseter lags hele kyste skal slutte seg til de yopprettede produsetorgaisasjoe Villsau frå Norskekyste PO. I løpet av 2010 kom det i tre ye søkader om beskyttelse. Det er søkt om beskyttelse av Liereple aturmost som e geografisk betegelse. I tillegg har vi for første gag mottatt to søkader fra utladet som øsker beskyttelse av produktavet i Norge. Det er Prosciutto de Parma og Parmigiao Reggiao. De uteladske søkadee bekrefter hvor viktig det er å sikre seg mot kopierig og etterligig av et produkt i ulike markeder. Det ble gjeomført e aosekampaje i periode oktober desember i Dagbladet Magasiet, Dagbladet Sødag, Villsau frå Norskekyste fikk i 2010 Beskytta geografisk emig. (foto: Eivor Erikse) D2 Scaorama og SAS Magasiet. Aosekampaje i Dagbladet ble testet, og dee teste viste at aosee ble sett på som yttig, egasjerede og speede. Aosee ble godt likt og scorer meget høyt på «lyst til å vite mer» og «lyst til å kjøpe», me scorer lavt på avsederidetifikasjo. E av aosee i kampaje ble omiert til «Pustehullet» e kvartalsvis kårig av beste aose i Dagbladet. Kjeskap til merkeordige er uedret fra 2009 til Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis er det første produktet i Norge som har oppådd Beskyttet tradisjoelt særpreg. (foto: KSL Matmerk) I 2010 ble det foretatt e redesig av ettstedet beskyttedebetegelser.o. Samtidig ble ettstedet overført 12 Årsmeldig 2010

13 Nettstedet beskyttedebetegelser.o fikk ytt desig i Her fies iformasjo om merkeordige og produkter iefor ordige. til y tekisk plattform. Iterett er e svært viktig kaal for iformasjo og markedsførig e det som var tilfelle da det gamle ettstedet ble laget i Det var derfor et stort behov for å videreutvikle beskyttedebetegelser.o med take på å gjøre sidee mer forbrukervelige. Dette arbeidet skal videreføres i KSL Matmerk hadde stad på Matstreif med profilerig av Beskyttede betegelser. Flere av produsetee som har e Beskyttet betegelse var tilstede. Her ble det delt ut store megder smaksprøver, og besøkede kue også kjøpe produkter direkte fra produset. Matstreif 2010 var godt besøkt i løpet av de tre dagee festivale varte. Totalt var det meesker iom Matstreif. Hovedaktivitete iefor marketig og PR har vært satsig på e programserie på 8 programmer som skal vises på NRK1 i I programmet Nesevis, som er et program om mat, smak og lukter, iformeres det om merkeordige Beskyttede betegelser i tillegg til at ekelte beskyttede betegelser ekspoeres. KSL Matmerk har også bidratt til at det er produsert redaksjoelt ihold om merkeordige til programmee «E bit av Norge» (TV2) og «Jakte på de ordiske smake» (NRK1). For øvrig er det gitt ut et redaksjoelt bilag samme med Dagligvarehadele med et opplag på eksemplarer hvor merkeordige Beskyttede Betegelser, samme med Spesialitet, sto i fokus. I forbidelse med de to ye beskyttede betegelsee Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis og Villsau frå Norskekyste ble det utarbeidet pressemateriell og jobbet med iformasjo direkte opp mot jouralister. Beskyttelsee fikk bra dekig i media. Det ble gjort TV opptak av NRK i forbidelse med laserige av Badsturøkt kjøtt på amdalsk vis. Både sease fra produksjo i badstua og overrekkelse av plakett og diplom ble sedt på Norge Rudt i Årsmeldig

14 Spesialitet Ved utgage av 2010 var det godkjet 51 bedrifter med til samme 201 produkter for bruk av Spesialitet-merket. Side 2008 har vekste vært på 16 bedrifter og 79 produkter. Iteresse for merkeordige Spesialitet er stabil. Spredige av merkebrukere over ladet er fremdeles god, og det er e god balase mellom store og små bedrifter. Utviklige i omsetig for de godkjete produktee har vært god. I til salgskaal var de i ,5 mill kroer i 2006, dette var økt til 303,2 mill kroer i Dette er mer e e fordoblig over de siste fire åree. KSL Matmerk samarbeider tett med tre av de store dagligvarekjedee i Norge; NorgesGruppe ASA, Coop Norge Hadel AS (heruder SmartClub) og ICA Norge AS. De fleste Spesialitet-merkede produktee er å fie i ulike kjedebutikker, og flere produseter har fått aledig til å utvikle seg til asjoale leveradører. For å sikre kvalitete på produktee og produsetes totalkosept for ye mulige søkere og ikke mist ved vurderige av foryelse av eksisterede merkebrukeres produkter, har Fagutvalget for Spesialitet-merket hatt sitt adre fulle driftsår med tre møter. I periode har det ikke vært edriger i utvalgets sammesetig. Utvalget er bredt sammesatt for å sikre kompetase fra ulike deler av matproduksjo i Norge. Styret gjeoppevte før årsskiftet Fagutvalget, halvparte av medlemmee for ett år og de resterede for to år. Ett ytt TENK Å LAGE HØNSEMATEN SELV FOR Å FÅ PLOMMENE EKSTRA GULE. På Ek gårdspakkeri er det dyrees ve og vel som står i fokus, og høsee har god plass både ie og ute. Og gårdes hjemmelagde fôr gir både god smak og ekstra gule plommer. Dette er avgjørede for å få til førsteklasses Crème Brûlée og karamellpuddig, og har gitt eggee og dessertee kvalitetsmerket Spesialitet. Dette merket gis ku til utvalgte matvarer med spesielle egeskaper, ete det er igrediesee mate er laget av, eller måte mate er laget Det kaller vi spesielt. på. Spesialitet-merket pryder dermed alt fra gelé produsert på mjødurt til rakfisk av ishavsrøye og fealår laget av villsau. Produktee har det til felles at de vil kue gi deg e matopplevelse uteom det valige. Spesialitet-merket skal med adre ord gjøre det lettere for deg å vite år du står med e uik matvare mellom hedee. Les mer om matvaree som har fått Spesialitet-merket på: spesialitet.o Høstes aosekampaje for Spesialitet-merket ble svært godt likt. Spesialitet-merket har e hjulpe kjeskap på 17 proset. FOTO: ALEXANDER HAGSTADIUS Spesialitet-merket Vår fra Fellesjuice. medlem er oppevt. KSL Matmerk har ikke prioritert å gjeomføre oppfølgigsrevisjo hos alle merkebrukere i Det har imidlertid vært kotakt via gjeomførig av ettverkssamliger, mottak og respos på iterrapporter og ellers e åpe kommuikasjo om ulike temaer med take på utviklig av de ekelte merkebrukers virksomhet. Mer e halvparte av merkebrukere har i løpet av året fått assistase gjeom markedstjeester iefor ett eller flere felter som vareregistrerig, markedsforståelse, forberedelse til kjedeforhadliger, økoomi og kalkulerig og valg av logistikkløsiger. Etter at samarbeidet med reklamebyrået McCa ble iledet, er det lagt ed et betydelig arbeid i utviklig av 14 Årsmeldig 2010

15 Nettside spesialitet.o ble lasert i Sidee fikk ytt utseede og ieholder iformasjo om Spesialitet-produkter og produseter. merkeprofil og posisjo for Spesialitet-merket. Essese for merket er «E smak for seg selv» og posisjoe er «Jakte på det spesielle - aerkjeelse av produkter med spesiell Skjåkgry og Skjåkmjøl fra Ottadale Mølle AS har fått Spesialitet-godkjeig. kvalitet». Dette er syliggjort gjeom både aoser og gjeom utviklig av merkets hjemmesider. Kjeskaps-måliger foretatt i oktober 2010 viser at 17 proset av befolkige kjeer Spesialitet-merket (hjulpe kjeskap). Det er ikke foretatt måliger i defiert målgruppe i Siste målig i målgruppe matiteresserte (jauar 2009) var kjeskape 27 proset, et tilfredsstillede ivå tatt i betraktig tilgjegelige markedsførigsressurser. Blat de som kjeer Spesialitet- merket, assosieres dette i hovedsak med «matspesialitet med orsk særpreg». De viktigste utfordrigee er å etablere Spesialitet-merket i kjøperes bevissthet og gi et kvalitativt bidrag til utviklige av de ekelte merkebrukers kokurrasekraft. Dette oppås gjeom markeds- og PR-tiltak og ved å bidra til omsetig i ulike salgskaaler. Spesialitet-merket er e garatist for produkter med spesielle kvalitetsegeskaper og matopplevelser. Årsmeldig

16 Markedsførig av økologisk mat KSL Matmerk er på oppdrag fra Ladbruks- og matdepartemetet tildelt oppgave med å drive fellesmarkedsførig av økologisk mat. «Strategi for geerisk iformasjo og markedsførig av økologisk mat» er utarbeidet av KSL Matmerk i samarbeid med States ladbruksforvaltig. Markedsplae for fellesmarkedsførig av økologisk mat ble i 2010 gjeomført i hehold til strategiplae, tilskuddsbrev fra Ladbruks- og matdepartemetet og tilsagsbrev fra Omsetigsrådet. Markedsplaee har som mål å følge de vedtatte strategiplae for å bidra til å å LMD sitt forbruksmål om 15 proset forbruk av økologisk mat i Total tilgag på midler i 2010 var 3,85 mill kroer. Det ikluderer 2 mill kroer fra Jordbruksavtale og 2,5 et magasi om økologisk mat Hva teker kjedee om økologiske varer y eu-logo for økologiske varer godt brød aoseistikk - april 2010 utgitt av ksl Matmerk Ø-bilaget kom i to utgaver i Bilaget ble distribuert med Dagbladet Magasi. mill kroer etter søkad til Omsetigsrådet med fratrekk av overforbruk i Nettstedet okologisk.o er KSL Matmerk si hovedkaal for iformasjo om økologisk mat. For å drive trafikk i til ettstedet har vi brukt søkeordaoserig på Google. Det gjør at vi oppår uike brukere per md. Ute slik aoserig har vi om lag uike brukere per måed. Virtual Garde har bidratt med å lage yhetssaker til hjemmeside. I tillegg er det laget flere egeproduserte saker. Avtale med Virtual Garde løp ut ved utgage av Bruk av sosiale medier har foregått i moderat utstrekig på Facebook og Twitter. I samarbeid med McCa har KSL Matmerk gått ye veier i profilerige av økologisk mat i Gjeom bruk av VGtv, humor og Christie Koht iformeres forbrukere om økologisk mat på e y måte. Christie Koht har et levede egasjemet og appellerer til et bredt publikum med si positive holdig og pedagogiske tilærmig. VGtv.o publiserte TV-serie på fem episoder som hver var 5 mi., Det ble publisert e y epiosde hver dag over fem dager. Totalt var det visiger første fem dager, med sitt seertid per bruker på 8 miutter. Etter kampajeperiode ble dette redusert til visiger per dag i sitt. Tilbakemeldige fra VGtv er gode på både budskap og gjeomførig. VGtv publiserer valigvis ikke «kommersielle» episoder på si kaal. Alle episoder ligger å på okologisk.o. Ø-bilaget ble sedt som bilag med Dagbladet Magasiet to gager i I Ø-bilaget ka markedsaktører bidra i form av redaksjoell omtale eller aose. Virtual Garde produserte Ø-bilagee i Idee med betalt iformasjo blir i 2011 videreført ved at States ladbruksforvaltig har igått avtale med Dagligvarehadele og Hadelsbladet FK. KSL Matmerk har også i 2010 gjeomført tiltak i samarbeid med Debio og Oikos Økologisk Norge. Vi har vært ivolvert i økologifagdage med Nofima mat og samarbeidet med States ladbruksforvaltig om økologikoferase på Bygdøy som var regissert av Ladbruksog matdepartemetet. Der orgaiserte KSL Matmerk økologidage på Norsk Folkemuseum; et populært tiltak som hadde rekordbesøk. KSL Matmerk arragerte, samme med States ladbruksforvaltig og Nofima Mat, for første gag «Markedsaktørees økodag» på Kuliarisk akademi. Arragemetet ble godt mottatt. 16 Årsmeldig 2010

17

18 KIL Kompetaseutvikligsprogrammet i ladbruket - KIL - har som formål å bidra til utviklige av kompetasegivede tilbud til ærigsutøvere ie primærladbruket og tilleggsæriger til primærladbruket. Tildelig av midler fra KIL skjer e gag årlig på bakgru av isedte søkader. For 2010 var det avsatt 6 mill kroer over jordbruksoppgjøret til arbeidet med KIL. Tildelig av midler fra KIL skal skje i samsvar med kriteriee i Retigslijer for forvaltige av Kompetaseutvikligsprogrammet i ladbruket (KIL) vedtatt av Ladbruks- og matdepartemetet. I retigslijee er det fastsatt oe faktorer som skal vektlegges ved tildelige, bl.a. skal prosjekter som gir formell kompetase på videregåede skole ivå eller høyere prioriteres høyt. I tillegg skal styret i KSL Matmerk årlig vedta oe områder som skal prioriteres ved tildelige. For tildelige i 2010 vedtok styret i KSL Matmerk at følgede områder skulle prioriteres: Økologisk produksjo. Bode som arbeidsgiver. Videreførig og/el. videreutviklig av tidligere utviklede KIL støttede prosjekter. Bode i byggeprosesse. Bruk og ver - ærig i og ved verede områder. Tilleggsæriger og tilbud ut over videregåede skoleivå. Det ble avholdt ett møte i Faggruppe KIL i Det ble da laget e istillig til styret i KSL Matmerk over hvilke søkader som burde tildeles midler fra KIL. I 2010 mottok vi 37 søkader. Styret i KSL Matmerk vedtok på styremøte de 7. jui, etter istillig fra faggruppe KIL, å tildele kroer fra KIL til 18 av disse søkadee. 55 proset av søkadee som ble tildelt midler var iefor ett av årets prioriterte områder. Det var e god spredig i tildeligee både mht geografi og fagområder. Høste 2010 ble det oppevt ye medlemmer i Faggruppe KIL for åree 2011 og Faggruppe KIL består av to medlemmer fra hver av partee i jordbruksoppgjøret. Styret i KSL Matmerk oppevte Hadle Nevøy, ladbruksdirektør i Rogalad, som y leder i Faggruppe KIL for de kommede to åree. I tillegg til å lage e istillig av søkadee til styret i KSL Matmerk, skal faggruppe også bidra til utviklige av programmet. E aose med ærmere iformasjo om KIL ble satt i i magasiet Isikt r. 21/10. Dee utgave av Isikt hadde Ladbrukstjeester som tema, og ble distribuert med Natioe og på Tu Media. Gjeom hele 2010 ble det arbeidet med oppfølgig av prosjekter som har fått tildelt midler fra KIL tidligere år. Totalt 15 prosjekter ble sluttført i Per 31. desember 2010 er det 51 pågåede KIL-prosjekter. Gjeom kompetaseutvikligsprogrammet i ladbruket (kil) ka det søkes om støtte til utviklig og utprøvig av ye kompetasegivede tilbud rettet mot yrkesutøvere ie primærladbruket eller tilleggsæriger til primærladbruket. Det ka også søkes om støtte til videreførig og/eller videreutviklig av kompetasegivede tilbud. For 2011 er KIL-midlee på 6 millioer kroer. Arbeidet med KIL admiistreres av KSL Matmerk. Hvem ka søke Utdaigsistitusjoer og orgaisasjoer som driver med faglig eller økoomisk aktivitet overfor målgruppe ka søke om støtte fra KIL. Søkader ka sedes fra både lokalt, regioalt eller setralt ivå. Dersom di virksomhet eller orgaisasjo ikke oppfyller kravee til e søker, oppfordres dere til å ta kotakt med e aktuell søker for å høre om de ka være prosjekt- fakta KIL - UtvIKLIg av KoMpetaSetILbUd asvarlig for e søkad og i gjeomførige av prosjektet. Hvilke krav stilles Ladbruks- og matdepartemetet har gitt retigslijer for KIL. KIL-midler ka tildeles prosjekter som ete omfatter utviklig og utprøvig av et ytt kompetasegivede tilbud rettet mot målgruppe, eller videreførig og/eller videreutviklig av et eksisterede kompetasegivede tilbud. Tilbudet skal som et miimum gi et skriftlig kompetasebevis. Et prosjekt som har potesial til å bli et tilbud til e stor del av produsetee ie de aktuelle produksjoe, vil bli prioritert. I tillegg til disse hovedkravee er det e KSL Matmerk ksl Matmerk arbeider for å syliggjøre orsk mat gjeom merkeordigee yt orge, spesialitet og Beskyttede betegelser. Adre arbeidsområder er bl.a. kvalitetssystem i ladbruket (ksl), kil og markedsførig av økologisk mat. ta kotakt med ksl Matmerk på tlf eller på dersom du har spørsmål om kil. del adre faktorer som vektlegges ved vurderige av e søkad. Dette er bl.a. formell kompetase, varighet, tilgjegelighet, medfiasierig, samarbeid og om det er et tilbud iefor et av årets prioriterte områder. Les retigslijee på søkad om støtte Det ka søkes om KIL-midler e gag årlig. Søkadsfriste er til valig i slutte av februar, og kugjøres i begyelse av jauar på iterettsidee til KSL Matmerk og Ladbruks- og matdepartemetet, samt i aoser i Natioe, Bodebladet og Bode og Småbruker. Søkadsskjema ka lastes ed fra Ladbrukstjeester - aosebilag fra maget media as IsIkt XX 2010 Iformasjo om KIL-midlee er gitt gjeom blat aet aoserig i magasiet Isikt Årsmeldig 2010

19 Markedstjeester Markedstjeester arbeider for at praktiserige av samarbeidsavtalee med dagligvare- og horecakjedee skal bli til gjesidig ytte både for merkebrukere og kjeder. Markedstjeester er et lavterskeltilbud til markedsarbeidet hos produseter av orske matspesialiteter og mat med særpreg. Iteresse for orske matspesialiteter øker. Det er derfor viktig å opprettholde matkuskape hos forbrukere slik at grulaget utvikles og trede fortsetter. Utviklige er e drivkraft for at både supermarkeder, lavpriskjeder og hoteller satser på produktkategorie. Lokalmat gir muligheter for differesierig, et stadig viktigere kokurrasemiddel overfor forbrukere. Samme med Nielse Norge har KSL Matmerk, på oppdrag fra Ladbruks- og matdepartemetet, utført e pilotaalyse av salgsutviklige for kategorie matspesialiteter og mat med særpreg. Aalyse viste e samlet kategorivekst på 7,7 proseteheter siste år, dobbelt så stor vekst som dagligvarebrasje totalt. Statistikke skal videreføres og brukes til både løpede aalyser og aalyser av utviklige opp mot departemetets målsettig om at kategorie skal utgjøre 20 proset av matomsetige i dagligvarehadele ie For merkebrukere har det vært utført tjeester iefor markedsplaleggig, produktregistrerig, forhadligstekikk, logistikk, og økoomi. Fordi merkebrukere er ulike i si livssyklus og markedsposisjo, varierer behovet for idividuell og fleksibel produsetoppfølgig. «Lokal Mat på Meye» i samarbeid med Rica Hotels AS har vært det største ekeltprosjektet iefor området markedstjeester i Rica Hotels AS øsket å utvikle et kosept for kjede der gastroomisk særpreg med forakrig i orsk lokal matkultur er framtredede. Kjede øsket å etablere et samarbeid med lokale produseter iefor ulike områder av matproduksjo, og vil være e tydelig lokal samarbeidsparter. På bakgru av erfarig med arbeid overfor småskala matproduseter ble KSL Matmerk egasjert som prosessleder med fokus på utvelgelse og kvalifiserig av leveradører. Gjeom arbeidet har KSL Matmerk kvalitetssikret lokalmatproduseter for leverase til 21 hoteller i Ricakjede. KSL Matmerk har prekvalifisert ær 100 potesielle leveradører til hotellkjede. Blat disse er om lag 10 proset merkebrukere. Markedstjeester har i 2010 bidratt til etablerige av Foreige Mat fra Fimark og hatt oppdrag iefor Kompetaseavees Besøksordig for matproduseter. Det har vært holdt flere foredrag og ett kurs iefor emee ettverksbyggig, markedsforståelse, logistikk og kalkulerig. Ladbruks- og matmiister Lars Peder Brekk besøker KSL Matmerks merkebrukere uder Matstreif (foto: KSL Matmerk) I 2010 ble det igått e samarbeidsavtale mellom KSL Matmerk og ICA Norge AS. Årsmeldig

20 20

21 Utvalg og faggrupper 2011 Merkebrukerutvalg Nyt Norge: Geir Jostei Dygeseth (leder) Coop Norge Hadel AS Tom Roterud AL Garterhalle Ja Hammarstrøm Bama-Gruppe AS Dag Stia Lidstad Hoff Norske Potetidustrier SA Kjersti Sørby Nortura SA Erik Nielse De Stolte Hae Roger Hem AL Hoigcetrale Halgeir Jakobse Tromspotet AS Erst Ole Ruch Tote Eggpakkeri AS Johaes Vige Caesar Salad AS Terje Vike Frosta Flor AS Erik Salte Nødlad & Guderse Eftf. AS Art Ove Dalebø Mills DA Per Joha Pederse Meråker Kjøtt AS Stei Ove Jordal Skjeggerød AS Ola Hopperstad Sogabær DA Marius Egge Egge Gård Bete Brevik Stabburet AS I tillegg møter Tie SA med e represetat i utvalget. Merkebrukerutvalg Spesialitet og Beskyttede betegelser: Britt Sauar (leder) Epleblomste AS Trod Vilhelm Lud Rørosmeieriet AS Svei Adreasse Tid Spekevarer AS Ke Albert Abrahamse Varager Vilt AS Egil Smith-Meyer Tigvollost Arve Iverse Troll Salmo AS Ae Berthe Lerberg Rigerikspotet BA Fagutvalg Spesialitet: Ae-Kathrie Fossum (leder) Fylkesmae i Hedmark Nia Vefle Olse Nofima Mat Harald Osa Norsk Matkultur Arfi Nordhus BI og Norges Varehadels Høyskole Igvar Hage Bioforsk Kari Merete Griegel Norske Sjømatbedrifters Ladsforbud Aud Herbjørg Kvalvik Iovasjo Norge Faggruppe KIL: Hadle Nevøy (leder) Fylkesmae i Rogalad Katrie Røed Meberg Norsk Garterforbud Bjare Leohardse Norges Bodelag Solveig Skogs Norges Bodelag Siv Mossleth Norsk Bode- og Småbrukarlag Tor Odi Kjosvat Norsk Bode- og Småbrukarlag Observatører: Per Ofstad Ladbruks- og matdepartemetet Syøve Kjos Frak States ladbruksforvaltig KSL Faggruppe Husdyr: Trod Spae (leder) Olaf Godli Igu Soges Toe Roalkvam Vibeke Mo Terje Iverse Olav Røyslad Ida Olse Marlee Fures Bagley Tor Are Moe (observ.) Faggruppe Plater: Kåre Holad (leder) Øystei Pugerud Olav Brattaas Nia Heiberg Eiar Strad Øivid Juel Åsmud Bjertæs Oddmud Østebø Per Y. Steisholt Terje Swese Marit Lilleby Kvarme (observ.) Faggruppe Helse, miljø og sikkerhet: Are Grue (leder) Jo Trøite Ae Marie Heiberg Christia Brevig Oddvar Tjershauge Tove Aure Igrid Haug Kut Marti Glese (observ.) Faggruppe I på tuet: Igu Sigstad Moe (leder) Mats Olse Ae Kallevik Grutle Ja Elgvag Gry Igvil Agjeld Kari Frøseth Tommy Heres Gia Krogsvold Kjell Bruvoll (observ.) Kut Marti Glese (observ.) KSL Arbeidsutvalg: Kut Sjøvold (leder) Jes Edvard Kase Trod Spae Are Grue Kåre Holad Årsmeldig

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø

ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog anleggsbransjen. Et tryggere og bedre arbeidsmiljø ENMANNSBEDRIFTEN i byggeog aleggsbrasje Et tryggere og bedre arbeidsmiljø INNHOLD Formålet med hådboke... side 4 Lover og regler som hjelper deg til et tryggere og bedre arbeidsmiljø... side 6 HMS-arbeide

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet Utdaigsdirektoratet Nav på rettssubjekt* Norges Toppidrettsgymas Berge Kommue* Berge Orgaisasjosummer * 991569030 Kommueummer * 1201 Fylkeskommue * Hordalad For orske skoler i utladet Lad/delstat/provis

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009

Rapport Brukertilfredshet blant pårørende til beboere ved sykehjem i Oslo kommune 2009 Rapport Brukertilfredshet blat pårørede til beboere ved sykehjem i Oslo kommue Resultater fra e spørreudersøkelse blat pårørede til sykehjemsbeboere februar 2010 Forord Brukerudersøkelser er ett av tre

Detaljer

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode Forord Hadligsveiledere er utarbeidet som e del av prosjekt TIGRIS. De er ikke met for rusekspertee, me tar sikte på å imøtekomme

Detaljer

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter

skolen som kulturarrangør -en håndbok for kulturkontakter skole som kulturarragør -e hådbok for kulturkotakter Foto: Lill C. Jacobse skole som kulturarragør kulturkotaktes rolle Gjeom De kulturelle skolesekke (DKS) får alle bar i Buskerud, uasett bosted og bakgru,

Detaljer

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator.

Forprosjektrapport. I denne rapporten er aktivitet og oppgave ensbetydende. Bruker referer til sluttbrukerne av applikasjonen og ikke administrator. Forprosjektrapport Presetasjo... Itroduksjo... Bakgru... Mål og rammebetigelser... Kravspesifikasjo... Mål... Rammebetigelser... 3 Tekologi... 3 Løsiger/alterativer... 3 Aalyse av virkiger... 7 Presetasjo

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16

Eksamensreglement for høyskolestudier. Ved Høyskolen Kristiania Fra og med studieåret 2015/16 Eksamesreglemet for høyskolestudier Ved Høyskole Kristiaia Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 1.0 Lovverk 3 2.0 Karakterer 4 2.1 Karakterskala med 5 tri 4 2.2 Karakterskala Bestått/Ikke bestått

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2014

SOLAKONFERANSEN 2014 Hovedtema: LUFTFARTEN I EKSPANSJON SOLAKONFERANSEN 2014 16. 17. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Kjære deltaker. Vi har i år valgt å fokusere på ekspasjo i luftfarte både

Detaljer

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138

Porsgrunn kommune. Delvis: 377/1, 377/130, 45/10, 45/31, 45/30, 45/28, 200/3166, 377/137, 377/138 Byutviklig kommue Fylkesmae i Telemark Postboks 2603 3702 SKIE fmtepost@fylkesmae.o Deres ref. Vår referase Dato 14/04999-50 19.08.2015 Varselom utvidelseav plaområdetfor pågåedearbeid med «Forslagtil

Detaljer

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. en håndbok for kommunene Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Arbeid med eslige midreårige asylsøkere og flyktiger e hådbok for kommuee Asylprosesse Gresepasserig Statlig botilbud Registrerig

Detaljer

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Med formelt blikk på Norid Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Med formelt blikk på Norid Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Hvem er Norid? Forhold til mydighetee Foreslått forvaltigsmodell Foreslått forskrift Registrarmodelle Forhold mellom partee

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1

Duo HOME Duo OFFICE. Programmerings manual NO 65.044.30-1 Duo HOME Duo OFFICE Programmerigs maual NO 65.044.30-1 INNHOLD Tekisk data Side 2 Systemiformasjo, brukere Side 3-4 Legge til og slette brukere Side 5-7 Edrig av sikkerhetsivå Side 8 Programmere: Nødkode

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

SOLAKONFERANSEN 2013

SOLAKONFERANSEN 2013 Hovedtema: KVALITET I LUFTFARTEN MORE FOR LESS? SOLAKONFERANSEN 2013 17. 18. september Rica Airport Hotel Stavager, Sola www.solakoferase.o Vi har i år valgt å fokusere på hvorda kvalitetsbegrepet, i este

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012

Hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Hovedpla for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2009 2012 Ihold 1. Iledig 5 1.1 Bakgru og prosess 5 1.2 Defiisjoer 7 2 Føriger for arbeidet 9 2.1 Statlige føriger 9 2.2 Lokale føriger 11 2.3 Idrettes

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt). Eksamesoppgave våre 011 Ordiær eksame Bokmål Fag: Matematikk Eksamesdato: 10.06.011 Studium/klasse: GLU 5-10 Emekode: MGK00 Eksamesform: Skriftlig Atall sider: 8 (ikludert forside og formelsamlig) Eksamestid:

Detaljer

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling

Relasjonen i kognitiv terapi ved psykosebehandling Relasjoe i kogitiv terapi ved psykosebehadlig Psykolog Torkil Berge Voksepsykiatrisk avdelig Videre TIPS Nettverkskoferase 22. jauar 2013 Helhetlig og itegrert behadlig PASIENT FAMILIE NÆRMILJØ Symptommestrig

Detaljer

Stiftelsen! Tryggere!

Stiftelsen! Tryggere! Trygg orgaisasjo Dysleksi Norge 14. ovember 2015 Bjør Løvlad Seiorrådgiver og terapeut Stiftelse! Tryggere! www.tryggere.o Stiftelse Tryggere på Iledig Ugdommer utsettes 3 5 gager så mye for vold og overgrep

Detaljer

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011

Første inntrykk etter ekstremværet Dagmar, julen 2011 Første itrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 3 2012 R A P P O R T Førsteitrykk etter ekstremværet Dagmar, jule 2011 Norges vassdrags- og eergidirektorat 2012 Rapport r 3-2012 Førsteitrykk etter

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier.................................................... 3 1.1 Målsettiger.............................................................

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN

OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN ÅRSRAPPORT 2012 «Et godt veiett skal bidra til at vi år målet om likeverdige levekår og tjeestetilbud til alle uasett hvor i ladet ma bor.» OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN VISJONEN SOM MANGLER Norge

Detaljer

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum

SKADEFRI - oppvarmingsprogram med skadeforebyggende hensikt. Trenerforum SKADEFRI - oppvarmigsprogram med skadeforebyggede hesikt Treerforum Sist oppdatert 21.10.2009 Oppsett for et 2 timers opplegg TEORI + iledede diskusjo (ca. 30-45 mi) PRAKSIS (ca. 75-90 mi) SPILLEKLAR et

Detaljer

ERP-implementering: Shakedown-fasen

ERP-implementering: Shakedown-fasen ERP-implemeterig: Shakedow-fase «Hvilke faktorer asees som viktige i shakedow-fase ved implemeterig av ERP i orske virksomheter?» Frak Erik Strømlad Veiledere Maug Kyaw Sei Stig Nordheim Masteroppgave

Detaljer

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening

Luktrisikovurdering fra legemiddelproduksjon på Fikkjebakke Screening Luktrisikovurderig fra legemiddelproduksjo på Fikkjebakke Screeig Aquateam COWI AS Rapport r: 14-046 Prosjekt r: O-14062 Prosjektleder: Liv B. Heige Medarbeidere: Lie Diaa Blytt Karia Ødegård (Molab AS)

Detaljer

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering.

Bergen Parkering bidrar til et godt bymiljø, fremkommelighet og parkering. årsrapport 09 berge parkerig 1 Ihold Direktøre... 4 Trafikkutviklig i Berge... 8 Utviklige i parkerigsbrasje... 10 På patrulje i 28 år... 12 Beboerparkerig i Berge setrum... 14 Parkerigsreglemetet hadler

Detaljer

3 Svangerskapsomsorgen

3 Svangerskapsomsorgen 3 Svagerskapsomsorge 3 - TIGRIS 1 Ihold 1 Svagerskapsomsorges asvar for rusmiddel problematikk hos gravide og i småbarsfamilier...3 1.1 Målsettiger...3 1.2 Verdigrulag og holdiger...3 1.3 Forakrig i lovverk

Detaljer

Kapittel 8: Estimering

Kapittel 8: Estimering Kaittel 8: Estimerig Estimerig hadler kort sagt om hvorda å aslå verdie å arametre som,, og dersom disse er ukjete. like arametre sier oss oe om oulasjoe vi studerer (dvs om alle måliger av feomeet som

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene

ethvert foretak, i tillegg til å forbedre og stimulere den generelle internkontrollen. Standarden vil også ha betydning for revisjonsselskapene Global stadard for ivesterigsresultater (GIPS ) GIPS sikrer at historiske ivesterigsresultater bereges og preseteres etter esartede prisipper. Artikkele gir e iførig i de iterasjoale abefaligee for presetasjo

Detaljer

Thon Holding. Årsrapport 2012

Thon Holding. Årsrapport 2012 Tho Holdig Årsrapport 2012 Året 2012 Ihold Året 2012 2 Koserstruktur 2 Nøkkeltall 3 Årsberetig 2012 4 Resultatregskap 10 Balase pr. 31.12 11 Kotatstrømaalyse 12 Noter 13 Key figures 27 Icome statemet 28

Detaljer

Beitokurset for 21. gang

Beitokurset for 21. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 21. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Nyhet: Edriger i Lærepla for kroppsøvig fra 1. august 2012 Hvilke kosekveser

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON

FORANDRINGER KAN KOMME SÅ FØLG MED PÅ VÅR HJEMMESIDE www.melby-son n.no DER KOMMER ALL AUKSJONSINFORMASJON Skreet a Rue Torgerse AUKSJONSINFORMASJON 2007 GODT NYTT ÅR ØNSKER VI ALLE VÅRE KUNDER OG FORRETNINGSFORBINDELSER AUKSJONSINFORMASJON 2007 EN FORELØPIG AUKSJONSKALENDER FOR FØRSTE HALVÅR I 2007 SER DERE

Detaljer

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling STAT (V6) Statistikk Metoder Yushu.Li@uib.o Forelesig 4 og 5 Trasformasjo, Weibull-, logormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordelig. Oppsummerig til Forelesig og..) Momet (momet about 0) og setral momet

Detaljer

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT

FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT FØLGER, REKKER OG GJENNOMSNITT Espe B. Lagelad realfagshjoret.wordpress.com espebl@hotmail.com 9.mars 06 Iledig E tallfølge er e serie med tall som kommer etter hveradre i e bestemt rekkefølge. Kvadrattallee

Detaljer

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter

Mobilt røntgenutstyr er en suksess. Side 12. Haraldsplass Diakonale Høgskole. Haraldsplass Diakonale Sykehus. Garnes Ungdomssenter MAGASIN FOR STIFTELSEN BERGEN DIAKONISSEHJEM NR 1 2013 48. ÅRGANG Mobilt røtgeutstyr er e suksess Side 12 Haraldsplass Diakoale Høgskole Haraldsplass Diakoale Sykehus Gares Ugdomsseter Seter for Livsmestrig

Detaljer

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem

Hva skjer fremover? Norids registrarseminar 1. April 2003 Hilde Thunem Hva skjer fremover? Norids registrarsemiar 1. April 2003 Hilde Them Ihold Nasjoale teg i domeeav Tekisk støtte i DNS Iterasjoaliserig koster Forslag om å begrese tillatte alfabeter Overgagsmekaisme «Hvorfor

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

God styring i staten

God styring i staten Huma Relatio God styrig i state Team og implemeterig av team i bedrifter Kjell B Hjertø Sosiolog, dr.oeco. KJELL..B.HJERTO@BI.NO Tlf. 922.22.925 Huma Relatio Amerikaske ledere har i e ylig gjeomført spørreudersøkelse

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024

Regional plan for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Regioal pla for folkehelse i Østfold 2012 2015 / 2024 Vedtatt av fylkestiget 29. september 2011 Fylkeskommue skal uderstøtte og rådgi kommuee i folkehelsearbeidet. Utviklig av samarbeidsformer er viktig,

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

GJENNOMSLAGSÅRET 2013

GJENNOMSLAGSÅRET 2013 ÅRSRAPPORT 2013 «Veibyggig løer seg, og er e ivesterig i fremtide som samfuet vil høste av.» GJENNOMSLAGSÅRET 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Gjeomslagsåret 2013 3 Visjo og resultater 4 Øsker effektiv veitrafikk

Detaljer

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020

Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Verdifulle opplevelser i Trødelag:.^ ;..,...^.;. ^^ fiveligetrødelag" Strategier for utviklig av reiselivsærige i Trødelag mot 2020 Hørigsutkast 25.02.2008 Hørigsutkast - strategierfor utviklig av reiselivsærige

Detaljer

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t

Årsmelding 2006. a b o a. l a. t lok. k a. e t Årsmeldig 2006 2 ÅRSRAPPORT 2006 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2006 Høy realløsvekst, lavt reteivå, god vekst iterasjoalt og høye oljeivesteriger bidro til sterk økoomisk vekst i 2006. Kapasitetsutyttige

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012

Eksamen REA3028 S2, Våren 2012 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f f ) g e 4 4 4 g e e 4 g e e g e

Detaljer

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler

Konsulentprofil. Amir Ghoreshi Mobilutvikler Kosuletprofil Amir Ghoreshi Mobilutvikler Amir er e dyktig mobilutvikler med spisskompetase ie Adroid og ios utviklig. Forute mobilutviklig har ha jobbet med e rekke tekologier, heruder utvidet si kompetase

Detaljer

Tjeneste i. operasjoner

Tjeneste i. operasjoner Tjeeste i e l a o j s a it opasjo offissf es u ef al Fo rb d bu NOr g Gjeld i piode 1. jauar 2012 31. desemb 2013 Løsbetigels de Vilkår i oppsettigspio e Vilkår i deployigspiod Vilkår i avvikligspiode

Detaljer

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon

Når du er i tvil om hva som bør gjøres! ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER. Etikk som beslutnings- verktøy. Oppgaver til diskusjon ETIKK FOR INGENIØRER OG TEKNOLOGER Når du er i tvil om hva som bør gjøres! Etikk som beslutigs- verktøy Nyttige verktøy for å hådtere arbeidshverdages dilemmaer Oppgaver til diskusjo Vi går fora vi har

Detaljer

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1

Detaljert løsningsveiledning til ECON1310 seminaroppgave 9, høsten der 0 < t < 1 Detaljert løsigsveiledig til ECON30 semiaroppgave 9, høste 206 Dee løsigsveiledige er mer detaljert e det et fullgodt svar på oppgave vil være, og mer utfyllede e e valig fasit. De er met som e guide til

Detaljer

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Kofidesitervall Notat til STK1110 Ørulf Borga, Igrid K. Glad og Aders Rygh Swese Matematisk istitutt, Uiversitetet i Oslo August 2007 Formål E valig metode for å agi usikkerhete til et estimat er å berege

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Beitokurset for 22. gang

Beitokurset for 22. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 22. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Setrale edriger i lærepla i kroppsøvig Hvilke kosekveser vil edrigee få for

Detaljer

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune

Felles avfallsplan for småbåthavner i Oslo kommune Felles avfallspla for småbåthaver i Oslo kommue Utarbeidet første gag 13.10.2014 Sist revidert Sist godkjet Er det gjort edriger side forrige godkjeig Dee plae er forakret i forskrift om begresig av foruresig

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Nettverk etter soning

Nettverk etter soning Nettverk etter soig Årsrapport 2013 Ihold Side 3 Forord Side 4 Om Oslo Røde Kors Side 6 Beskrivelse av Nettverk etter soig Side 7 Vi tilbyr Side 8 Nettverksarbeideree Side 10 Hva gjør vi Side 12 Brukerudersøkelse

Detaljer

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder

Løsningsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder Løsigsforslag: Deloppgave om heuristiske søkemetoder 6. mai 00 Iledig Vi skal betrakte det såkalte grafdeligsproblemet (graph partitioig problem). Problemet ka ekelt formuleres som følger: Gitt e graf

Detaljer

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus

Kunnskapsbyen Konferansesenter. Kunnskapsbyen Konferansesenter. Konferansesenter. Konferansesenter i Kunnskapsbyens hus Koferaseseter i Kuskapsbyes hus Foto: Mariae Otterdahl-Jese Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Kuskapsbye Koferaseseter Velkomme Edelig ka vi øske velkomme! I over 15 år har det vært et øske fra kuskapsmiljøet

Detaljer

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX

CONSTANT FINESS SUNFLEX SMARTBOX Luex terrassemarkiser. Moterig- og bruksavisig CONSTNT FINESS SUNFLEX SMRTBOX 4 5 6 7 8 Markises hovedkompoeter og mål Kombikosoll og plasserig rmklokker og justerig Parallelljusterig Motordrift og programmerig

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer

a b o a l a t lok k a e t

a b o a l a t lok k a e t b k 2 ÅRSRAPPORT 2007 SPAREBANKENES RAMMEBETINGELSER OG DRIFT I 2007. Til tross for iterasjoal fiasuro, var det sterk vekst i orsk økoomi i 2007. Det var lege vetet at vekste ville avta oe, mall for dre

Detaljer

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel.

I Poststed E-postadresse Bærekraftig bolig- og byggkvaret. Løslatt fra fengsel. Søkad om kompetasetilskudd ifskuddssøker Org. r. (9 siffer) I Tilskuddssøker 940208580 I Telefo på daglidi Balsfjord kommue I Poststed IPostr. Postadresse Rådhuset Mobiltelefo 77722200 9050 E-postadresse

Detaljer

Forslag til revidert tiltaksplan for Arendal kommune. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter.

Forslag til revidert tiltaksplan for Arendal kommune. Fylkesvise tiltaksplaner for forurensede sedimenter. ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehadler Raghild Hammer, tlf 91710388 Saksgag: Pol. saksr. Politisk utvalg Møtedato Komite for kultur miljø og ærig Bystyret Referase: 2010/15318 / 3 Ordigsverdi: P10

Detaljer

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen

De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjursen De baltiske staters valg av valutakursregimer. Helge Sjurse Masteroppgave i samfusøkoomi Istitutt for økoomi Uiversitetet i Berge Høste 2006 Revidert 03.0.07 Forord Jeg vil med dette rette e stor takk

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen Ihold Iledig Hva er obbig Forebyggig Saarbeid ello barehage og hje Avdekkig Lovverk og setrale føriger Barehages

Detaljer

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune

ÅRSMELDING 2014. Åfjord kommune ÅRSMELDING 2014 Åfjord kommue ÅFJORD KOMMUNE 1 2 3 4 10 SYSSELSETTING NØKKELTALL KOMMUNALE ANLEGG 12,6 5 1. Liesøy kirkegård 2. Stokkøy kirkegård 3. Stokksud kirke Stokksud trygdepesjoat 4. Stokksud oppvekstseter

Detaljer

Statistikk og økonomi, våren 2017

Statistikk og økonomi, våren 2017 Statistikk og økoomi, våre 07 Obligatorisk oppgave 6 Løsigsforslag Oppgave E terig kastes 0 gager, og det registreres hvor mage 6-ere som oppås i løpet av disse 0 kastee. Vi ka kalle atall 6-ere i løpet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/2863

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 15/2863 SAKSFRAMLEGG Saksbehadler: Gro Øverby Arkiv: 22 Arkivsaksr.: 5/2863 MODUM BOLIGEIENDOM KF - ETABLERING AV ÅPNINGSBALANSE OG INVESTERINGSBUDSJETT FOR 25 Rådmaes istillig:. Åpigsbalase for Modum Boligeiedom

Detaljer

Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO. Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2015

Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO. Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2015 Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/910-16.02.2015 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2015 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk er for 2015 fastsatt til 52 mill. kroner,

Detaljer

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G

M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G AvetaSolar solfager M O N T E R I N G S V E I L E D N I N G for Stebråtlia Versjo: 191113 1 Ihold 1. Kompoeter i leverase, AvetaSolar solfager... 3 2. Tegiger, mål og betegelser på kompoeter... 4 3. Forberedelse...

Detaljer

Agenda Strategi

Agenda Strategi Strategi Ageda 2013-2016 Impleia Norge Ihold 1. Visjo 2. Verdier 3. Strategiske mål 4. Kokurrasefortri 5. Strategiske valg Visjo Impleia Norge Bli de ledede etrepreøre ie komplekse ifrastrukturprosjekter

Detaljer

Beitokurset for 23. gang

Beitokurset for 23. gang Seter for etter- og videreutdaig Beitokurset for 23. gag Ladets største etterutdaigskurs i kroppsøvig Nye ideer - y ispirasjo Siste ytt fra forskig på vurderig og lærig i kroppsøvig Basistreig i skole,

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

2T kapittel 3 Modellering og bevis Utvalgte løsninger oppgavesamlingen T kapittel 3 Modellerig og bevis Utvalgte løsiger oppgavesamlige 301 a Sitthøyde i 1910 blir 170,0 171, 4 170,7. I 1970 blir de 177,1 179, 4 178,3. b Med som atall år etter 1900 og y som sitthøyde i cetimeter

Detaljer

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP

Innhold og forelesningsplan Eksempler på LP Begreper Løsning av enkelt eksempel Praktisk relevans Leksjon 2: Simpleksmetoden for løsning av LP Lekso 2 Mål for kurset teoretisk forståelse, gruleggede optimerig løsigsmetoder LP og utvidelser algoritmisk forståelse avedelser LP og utvidelser modellerig og løsig v.h.a. verktøy Ihold og forelesigspla

Detaljer

Undheim raunåkervegen B7 og B8

Undheim raunåkervegen B7 og B8 Udheim rauåkervege B7 og B8 Varierte leiligheter på 54-72 m2 i ladlige omgivelser Våke på Udheim, i Rauåkervege. Opp til heiee, og så gå. Grøe sletter, grå kauser. Uedelig himmel. Det er traktorveier og

Detaljer

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010. Noen viktige sannsynlighetsmodeller. Binomisk modell. Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable ÅMA Saslighetsregig med statistikk, våre K. 3 Diskrete tilfeldige variable Noe viktige saslighetsmodeller Noe viktige saslighetsmodeller ( Sas.modell : å betr det klasse/te sas.fordelig.) Biomisk modell

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Uiversitetet i Oslo Notat Til: Fakultetsstyret SAK 7 f) Dato: 27.11.2012 Saksr..: 2012/13948 TRONSK PROSJEKT STUDIEKVALITET: ORIENTERING TIL FAKULTETSSTRET 10.12.2012 Bakgru NOKUTs

Detaljer