Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget

Transkript

1 Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge

2 Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til at forbrukerne velger norsk mat

3 Generelt om KSL Matmerk Etablert Stiftelse opprettet av LMD 16 ansatte sentralt samt et eksternt revisorkorps (KSL)

4 KSL Matmerk - oppgaver Administrere og videreutvikle systemet for internkontroll på norske garder (KSL). Øke tilgangen og tilgjengeligheten av norsk mat med særpreg gjennom merkeordningene; Beskyttede Betegnelser og Spesialitet. Ansvar for den generelle markedsføringen av økologisk mat. Markedsføre norsk mat mer generelt gjennom merkeordningen Nyt Norge. Administrere ordningen med kompetanseutviklingsmidler i landbruket (KIL) Markedstjenester m.v.

5 KSL landbrukets internkontrollsystem Skal bidra til at bonden tenker igjennom egen drift i forhold til mattrygghet, plante- og dyrehelse samt arbeidsmiljø/sikkerhet og miljø. KSL dekker alle produksjoner som et modulsystem 13 moduler Ivaretar de krav til internkontroll og dokumentasjon som kommer gjennom endringer i Matloven (Hygienepakken). Bred deltagelse men gjenstand for debatt

6 KSL kan brukes bredere og bedre I dag er KSL; - et kontrollsystem - et veiledningssystem KSL forteller og dokumenterer historien om norsk landbruk KSL er selve fundamentet i våre merkeordninger

7 Beskyttede Betegnelser (BB) kopi av EUs PDI/PDO BB er en offentlig merkeordning som lovbeskytter produktbetegnelsen på matvarer som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg eies av LMD. 16 produkter godkjent med egen forskrift bl.a skjenning f.eks. rakfisk, skjenning, tørrfisk, gamalost, poteter, frukt, juice, sider, tjukkmjølk 7 produkter er til vurdering bl.a. Villsau fra norskekysten og Fenalår fra Norge Ordningen ble etablert 5 juli 2002.

8 Spesialitet merket Spesialitet-merket gjelder for norsk-produserte matprodukter med spesielle kvaliteter. Produktene må representere noe spesielt i forhold til de mer ordinære produktene i butikk Det er pr dags dato godkjent 181 produkter fra 45 virksomheter. Merkeordningen eies av KSL Matmerk

9 Krav til Spesialitetsmerket GARANTI FOR SPESIELL KVALITET OG MATOPPLEVELSE Krav til produsenten (Idegunnlag og/eller historie, ambisjoner og omdømme) Krav til produktet (spesielle råvarer, produksjonsprosesser, resept/oppskrift, profil, spesielle egenskaper ellers om gir merverdi) Krav til konkurransedyktighet for produktet (posisjon, anerkjennelse og utvikling)

10 Fagutvalg Spesialitet Nina Veflen Olsen - forsker NOFIMA Mat Harald Osa kokk Arnfinn Nordhus forsker/bedriftsøkonom BI/NVH Ingvar Hage leder BIOFORSK Kristin Lauritzen Norske Sjømatbedrifters Landsforening Elin Hjortland Innovasjon Norge Kirsten Indgjerd Verdal Fylkesmannens Landbruksavdeling

11 Spesialitet-merket Godkjente produkter Se etter de store smaksopplevelsene Produktområder: Kjøtt: Lam, rein, hjort, kylling Stykningsdeler, spekeprodukter, fenalår, pølser Melkeprodukter Oster, gom, smør, yoghurt, iskrem Honningprodukter Fisk/sjømat: Rakfisk, reker, lakseprodukter, fiskemat, plukkfisk, fiskesuppe m.v. Bakervarer: Kringler, kavringer, lemser og mel Øvrig Kreklingsirup, Røroskake, Egg, Eggbaserte desserter, Aroniasaft og syltetøy, løk, eplemost

12 Godkjente merkebrukere

13 Forvaltning av merkeordninger er krevende Det må etablerer kravsett Det må legges ned betydelig arbeid og ressurser i utarbeidelse av navn og logo Det må etableres systemer for innsalg, veiledning og godkjenning Det må tas høyde for at merkebrukerne får veiledning Det må etableres kontrollsystemer Det må skaffes finansielle ressurser Det må brukes betydelige ressurser til markedsføring av merkeordningen d.v.s. øke kunnskapen /kjennskapen til ordningen

14 Sluttkommentar KSL Matmerk har merkeordninger som kan benyttes aktivt i markedsføring av matprodukter basert på gamle nordiske husdyrraser Samtlige Nordiske land har EUs PDO/PDI AOC-ordning KSL Matmerk mener at markedsføringen bør ivaretas gjennom nasjonale merkeordninger