Søknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt Bak søknaden står Rørosmeieriet AS.

Transkript

1 Se høringsliste 1 av 8 530/ HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN SKJØROST FRA RØROS-TRAKTENE SOM GEOGRAFISK BETEGNELSE På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette utkast til forskrift om beskyttelse av Skjørost fra Røros-traktene som geografisk betegnelse ut på høring, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 37. Søknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt Bak søknaden står Rørosmeieriet AS. Søknaden gjelder ferskosten skjørost under betegnelsen Skjørost fra Røros-traktene. Osten er fremstilt av syrnet skummetmelk, og er kjennetegnet ved en finkornet og myk til halvfast konsistens, hvit farge og en ren og syrlig smak. Utkast til forskrift er gitt med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser), og er utarbeidet på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden og i samarbeid med søker. Vurdering av oppfyllelse av vilkårene for en beskyttet geografisk betegnelse Vilkårene for å beskytte en produktbetegnelse som en geografisk betegnelse er gitt i 7 i forskrift om beskyttede betegnelser. 7 nr.1 Betegnelsen må angi navnet på et område eller et bestemt sted Det geografiske navnet kan enten være navnet på et bestemt sted eller et område som for eksempel en region, et fylke eller en landsdel. Under særlige omstendigheter kan dette også være et helt land. Produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene angir det geografiske navnet Røros-traktene. Definisjonen av hvilke geografiske områder som omfattes av Røros-traktene har variert i liten grad, men det har vært mindre forskjeller. Rørosmat og Rørosmeieriet har kommet frem til en felles definisjon for å unngå fremtidige forskjeller. Røros-traktene defineres her til å omfatte kommunene Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset og området Atndalen i Hedmark fylke, og kommunene Holtålen, Røros, Tydal, og de tidligere kommunene Singsås og Budal i nåværende Midtre Gauldal kommune og deler av gamle Kvikne kommune i nåværende Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fylke. Se vedlegg med kart for mer detaljert avgrensing. Matmerk, Postboks 487 Sentrum, 0105 Oslo Tlf. (+47) faks (+47) post@matmerk.no matmerk.no Besøksadresse: Tollbugata 32 Org.nr bankkonto

2 2 av 8 Matmerk anser vilkåret i 7 nr.1 til å være oppfylt. 7 nr.2 Næringsmidlet som omsettes under betegnelsen må ha sin opprinnelse i dette området eller på dette bestemte sted I denne bestemmelsen betyr opprinnelse at næringsmidlet må kunne spores fra omsetningsstedet tilbake til det geografiske området som produktbetegnelsen angir, her Røros-traktene. Skjørost fra Røros-traktene skal foredles i Røros-traktene. Søker kan gjennom sitt kvalitetsstyringssystem spore ferdig produkt tilbake til meieriet, inntransporteringsrute og melkeprodusent. Matmerk anser vilkåret i 7 nr.2 til å være oppfylt. 7 nr.3 Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller egenskaper, kan tilskrives den geografiske opprinnelsen Bestemmelsen i forskrift om beskyttede betegnelser 7 nr.3 gjelder det såkalte tilknytningskravet. Etter bestemmelsen må næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre egenskaper kunne tilskrives den geografiske opprinnelsen. De tre kravene i bestemmelsen er alternative vilkår, og det er derfor tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. I denne saken er det lagt til grunn at næringsmidlets omdømme kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, dvs. at skjørost har et omdømme som knyttes til Røros-traktene. Skjørost er sammen med gamalost og pultost en av de «ur-norske» surmelksostene, men i motsetning til de to andre er skjørosten en ferskost. Surmelksost betegner ost som er fremstilt av syrnet skummetmelk. Helt fram til midten av 1800-tallet var dette den mest vanlige metoden å produsere ost på i Norge. Skjørost er omtalt skriftlig så tidlig som i I boken Den Norske Dictionarium eller Glosebog (Christen Jensøn) omtales osten både som rørost, skjørost og surost. I tillegg beskrives de to vanlige metodene for å varme opp og lage surmelksost. I Røros Kopperverk sine proviantprotokoller finner man «Skiørost» nevnt helt tilbake til Fordi skjørosten er så proteinrik var den et viktig bidrag til kostholdet, bl.a. for fjellfolket som produserte kopper for kongen i Danmark. Navnet skjørost og de to ulike produksjonsmetodene er videre omtalt av biskop J.E. Gunnerus i Navnet kommer mest trolig fra det norske ordet «skiøre» som betyr tykk sur melk og kommer av ordet «skiære» (dividere). Skjørost har en svært lang historisk forankring på Røros. Skjørost har en lang tradisjon som festmat i Røros-traktene, og serveres da ofte med rømme, flatbrød og spekemat. Skjørost ble tidligere laget på setrene og gårdene i Røros-traktene, men har siden 1960-tallet også blitt produsert på meieriene i området. I begynnelsen produserte meieriene skjørost på bestilling til større arrangementer som 17. mai og stevner i sommermånedene. Det er foretatt en markedsundersøkelse om forbrukeres mening om skjørost i februar Undersøkelsen viser at skjørost er svært godt kjent i Røros-traktene med hele 95% hjulpen kjennskap. For uhjulpen kjennskap er det kun tjukkmjølk som nevnes oftere som tradisjonsmat. De fleste liker skjørost godt, og osten er en viktig del av matkulturen i Røros-traktene. Undersøkelsen bekrefter at skjørost har et sterkt positivt omdømme i Røros-traktene som tradisjonsmat og festmat. Også blant de yngre har skjørost et svært positivt omdømme.

3 3 av 8 Undersøkelsen viser også at opprinnelsen til skjørost er viktig for oppfatningen og bruk. Seks av ti mener det er viktig at skjørosten er fra Røros (her er det spurt om Røros og ikke Rørostraktene) og hele syv av ti mener det er avgjørende at den er norsk/produsert i Norge. Det er derfor viktig at skjørost tas vare på som et norsk tradisjonsprodukt. Markedsundersøkelsen bekrefter at produksjon av skjørost knyttes til Røros-traktene og at produktet har et sterkt og positivt omdømme i det aktuelle geografiske området. Matmerk mener at søker har dokumentert at skjørost har et sterkt omdømme knyttet til Rørostraktene. Næringsmidlets særegne omdømme kan derfor tilskrives den geografiske opprinnelsen og vilkåret i 7 nr. 3 anses å være oppfylt. 7 nr.4 Næringsmidlet er produsert, bearbeidet eller foredlet i det definerte geografiske området Det siste vilkåret for å kunne oppnå en beskyttet geografisk betegnelse er at enten produksjonen av råvarene, bearbeidingen eller foredlingen av næringsmidlet skal skje i det definerte geografiske området. Her er det tilstrekkelig at ett av trinnene i produksjonsprosessen skjer i det definerte geografiske området. Skjørost er et tradisjonelt produkt fra Røros-traktene. Skjørost har et sterkt positivt omdømme i Røros-traktene som bygger på den lange tradisjonen med å lage skjørost i dette området. Tradisjonelt er det brukt lokal råvare til produksjon av skjørost. Omdømmet bygger på denne tradisjonen. Det er derfor grunn til å anta at en gjennomsnittlig godt opplyst forbruker vil ha en forventning om at Skjørost fra Røros-traktene er produsert av råvare fra området eller nært tilgrensende områder. For at omdømmekriteriet i 7 nr 3 skal være oppfylt må det derfor stilles krav til at råvaren skal komme fra Røros-traktene eller nært tilgrensende områder. Skjørost fra Røros-traktene er foredlet i Røros-traktene av melk produsert i fylkene Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Matmerk anser vilkåret i 7 nr.4 til å være oppfylt. Spesielle vilkår i produktforskriften I EU er det mulig å sette spesifikke krav til pakking dersom dette kan begrunnes med at det er nødvendig enten for å sikre produktets kvalitet, opprinnelse eller kontroll, jf. Regulation (EU) No 1151/2012 art. 7 nr 1 (e). Ved tolkning og praktisering av det norske regelverket om beskyttede betegnelser skal vi se hen til EUs regelverk og praktiseringen av dette. For å sikre ostens ferskhet og riktig kvalitet er det en det viktig at skjørost emballeres på produksjonsanlegget. Matmerk mener at det ut fra et kvalitetshensyn er grunnlag for å sette krav om emballering på produksjonsanlegget. Konsekvenser av en eventuell beskyttelse En beskyttet produktbetegnelse har et rettslig vern mot misbruk, jf. 20 i forskrift om beskyttede betegnelser. Dette innebærer at andre produsenter enn de rettmessige brukerne ikke kan bruke den samme produktbetegnelsen, etterligne produktbetegnelsen eller bruke en

4 4 av 8 produktbetegnelse som på andre måter kan villede med hensyn til den beskyttede produktbetegnelsen. Produsenter som kan dokumentere at de produserer i samsvar med vedtatt produktforskrift og forskrift om beskyttede betegnelser, kan søke Mattilsynet om godkjenning og bruk av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene, jf. 22 i forskrift om beskyttede betegnelser. Utkast til produktforskrift Utkast til produktforskrift inneholder opplysninger i samsvar med 9 i forskrift om beskyttede betegnelser. Høringsbrev m/høringsliste og utkast til produktforskrift er også lagt ut på internettsiden Høringsfrist Frist for innsending av innsigelser mot at Skjørost fra Røros-traktene godkjennes som en geografisk betegnelse er Med vennlig hilsen For Matmerk Nina Wærnes Hegdahl Fagsjef Beskyttede betegnelser/advokat Gunnhild Aasgård Kristianslund Seniorrådgiver Vedlegg: Høringsliste Utkast til forskrift om beskyttelse av Skjørost fra Røros-traktene som geografisk betegnelse Kart og nærmere beskrivelse av Røros-traktene Kopi: Mattilsynet, hovedkontoret Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet

5 5 av 8 HØRINGSLISTE Forbrukerombudet Forbrukerrådet Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Oppland, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen HANEN Innovasjon Norge Navet i Sør-Norge, Nofima Navet i Nord-Norge, Bioforsk Nord Holt Navet i Midt-Norge, Mære Landbruksskole Navet i Vest-Norge, Sogn jord- og hagebruksskule Navet i Øst-Norge, Nofima Norges Bondelag Norges Bygdekvinnelag Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Gardsost Norsk Landbrukssamvirke Patentstyret Synnøve Finden TINE SA Q-meieriene AS NHO Mat og Drikke NHO Mat og Landbruk Bjørkkjølen Fjellysteri Gjermundshaugsetra Haugsetvollen Movollen Romsdalssetra Simasvollen Øverhaug-Viinikka Johanne Enlid og Sissel Enodd

6 6 av 8 Utkast til forskrift om beskyttelse av Skjørost fra Røros-traktene som geografisk betegnelse Fastsatt av Mattilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Beskyttet produktbetegnelse Skjørost fra Røros-traktene 2 Rettmessig bruker Rørosmeieriet AS 3 Vilkår for bruk av produktbetegnelsen 1. Produktbeskrivelse Skjørost fra Røros-traktene er en ferskost fremstilt av syrnet skummetmelk. Skjørost fra Røros-traktene skal være finkornet og ha en myk til halvfast konsistens, osten skal ha hvit farge og en ren og syrlig smak. Osten skal ha en fettprosent på 1 %, og et proteininnhold på ca. 21,5 %. 2. Geografisk område Skjørost fra Røros-traktene skal være foredlet i Røros-traktene av melk produsert i fylkene Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Røros-traktene omfatter kommunene Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset og området Atndalen i Hedmark fylke, og kommunene Holtålen, Røros, Tydal, og de tidligere kommunene Singsås og Budal i nåværende Midtre Gauldal kommune og deler av gamle Kvikne kommune i nåværende Rennebu kommune i Sør-Trøndelag fylke. 3. Produksjonsmetode Råvare Til produksjon av Skjørost fra Røros-traktene skal det brukes skummetmelk. Ysting Skummetmelka skal varmes opp til C, tilsettes starterkultur og skal deretter stå til syrning i timer. Når ønsket koagelfasthet er oppnådd skal ostemassen skjæres før den varmes opp til C inntil ostekornene har blitt stabile. Deretter skal mysen siles fra, og ostekornene tas over i ostebakker som overføres til kjølerom for videre bearbeiding. Osten vendes og knas inntil rett konsistens, tørrhet og kornstørrelse er oppnådd og nødvendig avkjøling har funnet sted. Pakking Skjørost fra Røros-traktene skal emballeres på produksjonsanlegget. Temperaturen ved pakking skal ikke overstige 15 C. 4 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

7 7 av 8 Vedlegg: Beskrivelse av produktets tilknytning til det geografiske området Navnet skjørost kommer mest trolig fra det norske ordet «skiøre» som betyr tykk sur melk og kommer av ordet «skiære» (dividere). Skjørost er sammen med gamalost og pultost en av de «ur-norske» surmelksostene, men i motsetning til de to andre er skjørosten en ferskost. Surmelksost betegner ost som er fremstilt av syrnet skummetmelk. Helt fram til midten av 1800-tallet var dette den mest vanlige metoden å produsere ost på i Norge. Skjørost har tradisjonelt blitt produsert i Røros-traktene. Skjørost er omtalt skriftlig så tidlig som i I boken Den Norske Dictionarium eller Glosebog (Christen Jensøn) omtales osten både som rørost, skjørost og surost. I tillegg beskrives de to vanlige metodene for å varme opp og lage surmelksost. I Røros Kopperverk sine proviantprotokoller finner man «Skiørost» nevnt helt tilbake til Fordi skjørosten er så proteinrik var den et viktig bidrag til kostholdet, bl.a. for fjellfolket som produserte kopper for kongen i Danmark. Navnet skjørost og de to ulike produksjonsmetodene er videre omtalt av biskop J.E. Gunnerus i Skjørost har en lang tradisjon som festmat i Røros-traktene, og serveres da ofte med rømme, flatbrød og spekemat. Skjørost ble tidligere laget på setrene og gårdene i Røros-traktene, men har siden 1960-tallet også blitt produsert på meieriene i området. I begynnelsen produserte meieriene skjørost på bestilling til større arrangementer som 17. mai og stevner i sommermånedene. Skjørost har et sterkt positivt omdømme i Røros-traktene som tradisjonsmat og festmat, også blant de yngre. De fleste liker skjørost godt, og osten er en viktig del av matkulturen i Røros-traktene.

8 8 av 8