527/ Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen.

Transkript

1 1 av 7 Se høringsliste 527/ HØRING AV UTKAST TIL PRODUKTFORSKRIFT FOR BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN HØGFJELLSLAM FRA NORD-GUDBRANDSDAL På vegne av Mattilsynet sender Matmerk med dette utkast til forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal som geografisk betegnelse ut på høring, jf lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker 37. Søknaden om beskyttelse av produktbetegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ble mottatt 7. desember Bak søknaden står sammenslutningen Høgfjellslam BA som på søknadstidspunktet bestod av 118 medlemmer, hovedsakelig primærprodusenter. Søknaden omfatter kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord- Gudbrandsdalen. Utkast til forskrift er gitt med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler (forskrift om beskyttede betegnelser), og er utarbeidet på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden og i samarbeid med søker. VURDERING AV ALLE KRAVENE FOR EN BESKYTTET GEOGRAFISK BETEGNELSE Vilkårene for å beskytte en produktbetegnelse som en geografisk betegnelse er gitt i 7 i forskrift om beskyttede betegnelser. 7 pkt 1: Betegnelsen må angi navnet på et område eller et bestemt sted Det geografiske navnet kan enten være navnet på et bestemt sted eller et område som for eksempel en region, et fylke eller en landsdel. Under særlige omstendigheter kan dette også være et helt land. Produktbetegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal angir navnet på det geografiske området Nord-Gudbrandsdalen, som omfatter kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå. Matmerk anser vilkåret i 7 pkt 1 til å være oppfylt. Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: (+47) e-post: post@matmerk.no Bankkonto: Besøksadresse: Tollbugata 32 Telefaks: (+47) Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 av 7 7 pkt 2: Næringsmidlet som omsettes under betegnelsen må ha sin opprinnelse i dette området eller på dette bestemte sted I denne bestemmelsen betyr opprinnelse at næringsmidlet må kunne spores fra omsetningsstedet tilbake til det geografiske området som produktbetegnelsen angir, her Nord-Gudbrandsdal. Alle høgfjellslam skal ved mottak på slakteri være øremerket med et signalmerke. Merket skal følge skrotten gjennom slakting, klassifisering og nedskjæring. Bare lam som tilfredsstiller de gitte kravene i forskriften kan bruke betegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal. Sluttproduktet skal merkes jf bestemmelsene i gjeldende næringsmiddelregelverk, bl.a. med opplysninger om produsenten. Matmerk anser vilkåret i 7 pkt 2 til å være oppfylt. 7 pkt 3: Næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller egenskaper, kan tilskrives den geografiske opprinnelsen Bestemmelsen i forskrift om beskyttede betegnelser 7 nr 3 gjelder det såkalte tiknytningskravet. Etter bestemmelsen må næringsmidlets særegne kvalitet, omdømme eller andre egenskaper kunne tilskrives den geografiske opprinnelsen. De tre kravene i bestemmelsen er alternative vilkår, og det er derfor tilstrekkelig at ett av dem er oppfylt. I denne saken er det lagt til grunn at næringsmidlets særegne kvalitet kan tilskrives den geografiske opprinnelsen, d.v.s. at kvaliteten på kjøttet kan knyttes til beiteforholdene i Nord- Gudbrandsdalen. I Nord-Gudbrandsdalen er det en lang tradisjon for sauehold. Denne kan føres helt tilbake til landnåmstida (åra e. Kr.), og kanskje enda tidligere. Fra 1855 finnes det statistikk som viser tallet på vinterfora sau i området. Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. I Nord-Gudbrandsdalen finner vi de høyeste vegetasjonssonene i Norge, noe som gjør at man her har betingelser for utmarksbeiting høyere enn andre steder. Hele 73 % av beitearealet til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 moh, med et tyngdepunkt i beiteområdet mellom 1100 og 1400 moh. For å sikre at beiting skjer innenfor ønsket område er det i utkast til produktforskrift stilt krav til at dyrene har beitet i minimum 11 uker på beiteområder over 800 moh. Dette skal også dokumenteres, for eksempel gjennom ordningen Organisert beitebruk. Store høydeforskjeller er viktig for sauebeite. Etter hvert som snøen smelter, trekker dyra etter og får tilgang på proteinrik nygroe i randsonen av snøfonnene og får dermed tilgang til næringsrikt beite hele beitesesongen. Dette medfører at tilveksten på dyra kan holdes høy langt ut i september. I lavlandet er det derimot slik at kvaliteten på vegetasjonen faller utover i beitesesongen. Tilgangen på nygroe er en viktig årsak til at Høgfjellslam frå Nord-Gudbrandsdal viser gode høstvekter og får en bedre slakteklasse, jf studie foretatt av G. Steinheim 1. Når det gjelder slakteklassifiseringen uttaler Steinheim at resultatene understreker at det er naturmiljøet besetningen lever i som bestemmer resultatene og at det her ikke er snakk om å plukke ut et fåtall lam fra alle leverte for å lage en gunstig gruppering. Slakteklasse sier noe om kjøttfylde og andre kvalitetsparametre som forbrukerne er opptatt av. 1 Studie av Geir Steinheim, forsker ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

3 3 av 7 En studie foretatt i 2001 viser at lam fra høyfjellsbeite har en gunstigere fettsyrefordeling enn lam fra lavereliggende beite 2. Samme undersøkelse viser tendens til at fjellammene fra høyfjellsbeite fikk høyere slaktevekt og bedre klassifisering og signifikant bedre mørhet. Konklusjonen fra studien er at det foreligger statistisk sikre forskjeller mellom kjøtt fra fjellog innmarksbeite og at resultatene indikerer at beitet før slakting påvirker kjøttkvaliteten. Sensoriske tester utført i forbindelse med prosjektet Arktisk lammekjøtt bekrefter at lam slaktet direkte fra utmarksbeite scorer høyere enn lam fra innlandsbeite på mørhet. 3 I studien henvises det til sensoriske undersøkelser gjennomført i andre land som Italia, Hellas, New Zealand og Storbritannia som støtter funnene gjort i Norge. Produsentene har gode kunnskaper om sauehold, noe som også påvirker sluttkvaliteten på lamma. Matmerk mener søker har dokumentert at næringsmidlets særegne kvalitet kan tilskrives den geografiske opprinnelsen. Matmerk anser vilkåret i 7 pkt 3 til å være oppfylt. 7 pkt 4: Næringsmidlet er produsert, bearbeidet eller foredlet i det definerte geografiske området Det siste vilkåret for å kunne oppnå en beskyttet geografisk betegnelse er at enten produksjonen av råvarene, bearbeidingen eller foredlingen av næringsmidlet skal skje i det definerte geografiske området. Her er det tilstrekkelig at ett av trinnene i produksjonsprosessen skjer i det definerte geografiske området. Det er beiteforholdenes betydning for sluttkvaliteten som påberopes som link i denne saken. Det er derfor nødvendig at produksjon av lammene skal skje innenfor det avgitte geografiske området og i henhold til de nærmere definerte beiteområdene. Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal er kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord-Gudbrandsdalen. Søker oppfyller kriteriet i 7 pkt 4 ved at produksjon av råvaren skjer innenfor det definerte geografiske området. Matmerk anser vilkåret i 7 pkt 4 til å være oppfylt. Konsekvenser av en eventuell beskyttelse En beskyttet produktbetegnelse har et rettslig vern mot misbruk, jf 10 i forskrift om beskyttede betegnelser. Dette innebærer at andre produsenter enn de rettmessige brukerne ikke kan bruke den samme produktbetegnelsen, etterligne produktbetegnelsen eller bruke en produktbetegnelse som på andre måter kan villede med hensyn til den beskyttede produktbetegnelsen. Produsenter som kan dokumentere at de produserer i samsvar med vedtatt produktforskrift og forskrift om beskyttede betegnelser, kan søke Mattilsynet om godkjenning og bruk av produktbetegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal, jf 22 i forskrift om beskyttede betegnelser. 2 Smak av fjell og dal på lammekjøtt Magny Skinlo Thomassen, Oddvin Sørheim, Zsofia Varszegi, Lars Olav Eik 3 En smak av lam

4 4 av 7 Utkast til produktforskrift Utkast til produktforskrift inneholder opplysninger i samsvar med 9 i forskrift om beskyttede betegnelser. Høringsbrev m/høringsliste og utkast til produktforskrift er også lagt ut på internettsiden Høringsfrist Frist for innsending av innsigelser mot beskyttelse av Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal godkjennes som geografisk betegnelse er Med vennlig hilsen for Matmerk Nina Wærnes Hegdahl Advokat Gunnhild Aasgård Kristianslund Prosjektleder Vedlegg: Kopi: Høringsliste Utkast til forskrift om beskyttelse av Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal som geografisk betegnelse Landbruks- og matdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet, hovedkontor

5 5 av 7 Høringsliste Folldal kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Nordal kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Rauma kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Stranda kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Sunndal kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Nord-Fron kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Sør-Fron kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Vang kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Øystre Slidre kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Luster kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Stryn kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Oppdal kommune, v/ansvarlige for landbruk, kultur og næringsutvikling Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Oppland, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruksavdelingen Animalia Forbrukerombudet Innovasjon Norge HANEN Kjøttindustriens fellesforening Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund NHO Mat og Bio NHO Mat og drikke Norges Bondelag Norges Bygdekvinnelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Landbrukssamvirke Nortura BA Næringsmiddelbedriftenes Landsforening Patentstyret Universitetet for miljø- og biovitenskap, institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

6 6 av 7 Utkast til forskrift om beskyttelse av Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal som geografisk betegnelse Fastsatt av Mattilsynet xx.xx.xxxx med hjemmel i forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg på næringsmidler 15, jf. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Beskyttet produktbetegnelse Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal 2 Rettmessig bruker Høgfjellslam BA 3 Vilkår for bruk av produktbetegnelsen 1. Produktbeskrivelse: Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal er kjøtt av lam som gjennom beitesesongen har beita i høgfjellet i Nord-Gudbrandsdalen. Betegnelsen omfatter ferske og fryste skrotter og stykningsdeler. 2. Geografisk område: Lam som omfattes av betegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal skal være produsert i kommunene Dovre, Lesja, Lom, Sel, Skjåk og Vågå. En vesentlig del av beiteområdene skal ligge høyere enn 800 moh innenfor det nevnte geografiske området. 3. Produksjonsmetode: Som råvare til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal skal det brukes lam av sau som beiter i Nord-Gudbrandsdal, herunder norsk kvit sau, norsk pelssau, spælsau, sjeviot, gammelnorsk sau, suffolk, dalasau og rygjasau. Lammene skal slippes på beite så snart beitet i fjellet vurderes å være tilfredsstillende. Såfremt dyrevelferdsmessige hensyn ikke tilsier at dyrene bør hentes ned fra fjellet, skal dyra som minimum beite i 11 uker i beiteområder beliggende over 800 moh. Beitingen skal dokumenteres. Hovedsanking av dyra skal skje innen midten av september. Lammene skal veies rett etter hovedsankingen, og slaktemodne lam skal leveres til slakting så raskt som mulig. Ved innmelding av lam til slakteriet får rettmessige brukere tilsendt egne signalmerker som skal festes i øre til lammene. Merket skal følge skrotten under slaktingen og fram til endelig klassifisering. Bare lam som blir klassifisert innunder kjøttklassene E til O og fettgruppe 1 til 3+, skal godkjennes for bruk av betegnelsen Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal. 4. Merking av produktet: Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal kan merkes med teksten og figurmerket for Beskyttet geografisk betegnelse. 4 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

7 7 av 7 VEDLEGG Beskrivelse av produktets opprinnelse og tilknytning til det geografiske området I Nord-Gudbrandsdalen kan tradisjonen med sauehold føres helt tilbake til landnåmstida (årene e. Kr.), og kanskje enda tidligere. Dette understøttes av arkeologiske undersøkinger som er gjort i Rondane. Fra 1855 finnes det statistikk som viser tallet på vinterfora sau i området. Beiteområda i Nord-Gudbrandsdalen er spesielle på grunn av de særegne høydeforholdene. I Nord-Gudbrandsdalen finner vi de høyeste vegetasjonssonene i Norge, noe som gjør at man her har betingelser for utmarksbeiting høyere enn andre steder. Hele 73 % av beitearealet til Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal ligger over 1000 moh, med et tyngdepunkt i beiteområdet mellom 1100 og 1400 moh. De store høydeforskjellene er viktig for beitinga da dyrene kan trekke med snøsmeltinga og få tilgang på proteinrikt nygrodd gress i hele beitesesongen. Dette gjør at tilveksten på lamma kan holdes høy langt ut i september. Høgfjellslam fra Nord-Gudbrandsdalen har en signifikant høyere slaktevekt og slakteklasse enn gjennomsnittet for Oppland fylke. Det er indikasjoner på at beitet før slakting påvirker kjøttkvaliteten. Det er bl.a. vist at slakt av lam frå høgfjellet har en gunstigere fettsyrefordeling enn lam frå lavereliggende beite. Det er også funnet objektive kvalitetsforskjeller med hensyn til smak og kjemisk innhold i kjøtt av lam fra fjell og fra innmark, og mellom lam fra ulike steder i landet. Produsentene har gode kunnskaper om sauehold, noe som påvirker sluttkvaliteten på lamma.