Anders Iversen Sendt: 2. mars :37. Vannkraftverk i straumsbotn COWI scanndok001-1.pdf

Transkript

1 Fra: Anders Iversen Sendt: 2. mars :37 Til: NVE Emne: Vannkraftverk i straumsbotn Vedlegg: COWI scanndok001-1.pdf Hei. Jeg sender dette vedlegget på vegne av noen av hytteeierne på elvevoll i straumsbotn. De hadde ikke fått med seg hva som var i ferd med hva som var i ferd med å skje, derfor er det ikke sendt inn noe skikkelig uttalelse, På den korte tiden så fikk vi ikke innvolvert alle men de vi har fått kontakt med er negativ til dette. Vi sender derfor inn dette som vi fikk satt i sammen på kort tid og håper at dere får mulighet til å se på det og ta det med i deres vurdering. Er det planlagt noen befaring i området iløpet av behandlingtiden? Hilsen Anders iversen Straumsbotn 9385 skaland Sendt fra min Samsung-enhet

2 Aid og Arne Karlst ad. Overlege Meiersvei TROMSØ. Eier av gr.nr:16. Br.nr:10.Ut eng. Elvevoll i St raumsbot. Tromsø/ Senj a Vedr.Småkraft ut bygging i Berg Kommune. "St raumsbot n" Høringsutt alelse/ Prot est mot bygging av Kraftverk i St raumsbot n, fra Hus/ Hytt eier på området i Bot n. Vi vil som e ie re og brukere av området i Bot n, på det sterkest e gå i mot bygging av Kraftverk, med følgende begrunnelser: LANNSKAPSKONSEKVENSER. 1) Elvest rekning med fosser vil bli f ullst endig ødelagt "Nat urmessig" på den st rekninga elva legges i rør. Denne st rekninga er i dag helt unik, når det gj elder nat uropplevelser,for folk som ferdes i skog og mark. 2) Elveosen ved ut løp fra Kraft verket, vil bli åpent vann i vinterhalvåret, med følge av "Frost røyk" lit e is i fj orden, rimdannelse på vegit asj on i området, som busker og t rær. (Det t e er regist rert ved ut bygging i Troms inland, da t emperat ure på vann et t er Turbin blir varmere) 3) Det har gj ennom årene gått en del Leirras i grunnen i st randområdet/ Elveoset. Dette pga. at det er kvikkleire i st ore deler av området i bot n. Vi er bekymret for konsekvenser ved bygging av St.bygg. mm. 4) Sär i nat ure etter ut bygging, og større områder på øversiden av dam blir satt unde vann,elveløp blir tørrlagt i store deler av året. REDUSERT VERDI AV HUS OG EIENDOMM ER I BOT. 1)Verdi av hus og hyt ter vil bli vesent lig redusert. 2) Tilgang på drikkevann for hytt eeiere vil bli redusert, da de flest e hent er vann fra elva. Elva vil sansynelig bot enf ryse om vint eren pga. lav vannst and. 3) Berg kommune kan ikke regne med innt ekt på eiendomsskatt fra Hyt teeiere i størrelse som i dag pga. redusert verdi på eiendommene. ~' / g / Z

3 - g / % fl f au KONSEKVENSER FOR FAUNA OG DYRELIV. 1) Elva har i alle år vert oppvekst område for "Bekkeørret " som delvis også gjyter i elva. Fisken blir t apt for allt id ett er ut bygging. 2) Elg-st amme i området har i store deler av året sitt t ilhold på Storjorda (på øversiden av planlagt dam) Dett e området blir nå delvis neddemt og lit e t ilgjengelig for Elgen i ett ert id. 3) Et ter ut løp i elveos, vil det bli" algevekst " pga. varmere vann hele året. I dag er dette en st rekning som Smålax, og Sjøørret har sitt vandreområde, og som er rekreasjon for Hyt t efolk og Sport sf iskere. Disse f iskeart er vil sky området pga. algevekst i elvebunn i f remt iden. 4) Viser t il vedlagte Kart utsnitt og verneplan for St randenga Bot n.her går det frem at området har lokalt "Verneverdi" if lg Fylkesmannen" og kan bli regional vernet ved ut arbeidelse av nest e verneplan for Troms. Pga. utslipp av varmere vann fra Kraftverket, og dermd åpent vann i vinterhalvåret og "algevekst " over t id i st o re deler av st randsonen/ st randenga, vil det no kså unike plant eliv som er foreslåt t vernet : Dø ut,eller endres over t id. Er det slik vi vil ett erlat e "Nat uren" t il kommende slekt er?? 5) Dagens dyreliv langs elva vil bli forstyrret, og dyrene vil sky området under og etter ut bygginga. Vi har med selvsyn regist rert " Ynglingshi" for Hare i området der St.bygg skal føres opp. Vidre hekker Rype,Spurvhauk, Falk, mm. langs st rekninga som " Raseres" Disse art er vil i ett ert id sky området. Dette var noen av våre synspunkt er for og :Prot estere/ motsett e oss ut bygging av vassdraget. Vi mener også at produksjon på 6,2 GWh. pr/ år er veldig oppt imist isk. Tror at i nedb rf at t ige perioder må Kraft verke stenge, da alt vann i elva, går med t il og oppret t holde minst evannføring! Produksj on blir 0,0 GWh. Pga. Kort høringsfrist lot det seg ikke gjøre og ut arbeide en felles utt alelse fra samt lige Hus og Hytt eeiere i Bot n. Men vi mener å ha samt lige med oss i denne" Uttalelse/ Prot est " "STOPP PLANLAGTE UTBYGGING" Wa å.f/zaí i' «rflf iízflófl.. / f

4 He l l emov at n ( l ok al i t et esnr. 52 ), Lenvi k. er en u t vi del se av Sondr e L ak s e l v a p å Se n j a c a. H k m f r a e l v e u t l øpe t. Fl e r e s t e d e r e r d e t t e t t bevoksni ng av el vesnel l e og andr e v annpl an t er. Domi ner ende vege t a- s j ons t yp er er ur t er i k bj ør keskog og me l l omr i k my r. Lok al i t e t en er e t v i k t i g hekk e- og f j ær f el l i ngsomr åde f or man ge ar t er gr essender. dyk - k en de r o g h o r n dy k k e r. De t e r d e s s u t en my e v å t ma r k s av he ng i g e s p u r v e - f u g l e r i o mr åd e t. Omr åd e t e r l ok al t v e r ne v e r d i g. Nedr e Mevat n og Sj øvat n (l okal i t et snr. 53). Lenvi k. l i gger l i ke o v e n f o r n e d e r s t e b r u o v e r Søn d r e L ak s e l v a p å Se n j a. L an g s v an nk an t e n er de t noen s t ør r e s t ar r omr åder. My r, v i er k r a t t og b j ør k eskog er de v an l i gs t e v eget asj ons t y per ned mo t el v a. Omr ådet er hekk eb i o t op f or f l er e ar t e r ender og vader e. Lok al i t e t ene er l okal t ver never di ge. Ba l l e s v i k a ( l o k al i t e t s n r. 56 ). T o r s k en, l i g ge r c a k m s ø r f o r Hamn i Sen j a. No r d øs t d e l en av v i k a e r s t e r k t ek s p on e r t med å p en s t e i n - s t r an d. s an d s t r an d. t an gv o l l e r og b r ak k v an n s e n g. L ok al i t e t en e r s p e - s i al omr å de p. g. a. s pe s i e l l e ar t e r ; h av s t a r r - s l å t t e s t a r r gr up p en o g gu l l dusk. Omr ådet har f or r o t e t vege t as j onssoner i ng t i l å f å høy er e ver n es t at us enn l ok al t ver never di g. St or evat n ( l ok al i t e t snr. 57 ), Tr anøy. l i gger ved RV 860 på Senj a ca. 15 km f r a Fi nnsnes. De t t e vann e t, som har 99 hol mer, er omgi t t av my r og bj ør keskog. Den sør l i ge hal vdel en av v annet er hekk eomr åde f or f l e r e a r t e r en d e r og v ad e r e. b l. a. b e r g an d o g s j øo r r e. Omr å d e t e r l ok al t v er n ever di g. Tr anøgbo t n ( l okal i t e t snr. 59 ). Tr anøy. er e t s t or t gr un t v annsomr ade på Senj a. St edvi s går f j ær a 300 m u t over. I nnenf or f j ær eomr ådet er det skog (bj ør keskog el l er bl andi ngsskog med bj ør k og f ur u) og myr (mi d- del s r i k ). Omr ådet er svær t v i k t i g som r as t e- og nær i ngsomr åde f o r en l ang r ekk e ar t er av v ader e. ender og l ommer, sær l i g under t r ekk. Omr ådet er også en v i k t i g hekk el okal i t e t f or gr ågås, v adef ugl er og våt mar ks avhengi ge spur vef ugl er. Omr ådet har dessut en bet y dni ng som over v i n t r i ngsomr åde f or en del v ann f ugl ar t er. Tr an øybo t n er r egi onal t ver nev er d i g. De t er ak t uel t à f or esl å omr åde t f r ede t i medhol d av na- t ur ve r n l oven sener e. Li t l ebo t n f l okal i t e t snr. 60 ), Tr an øy, l i gger et par km sør f o r sel ve T r an øy bo t n p å Se n j a. De t t e e r e t g an s k e s t o r t s t r an d en gk omp l ek s s om e r I00 FYLKESMANNEN I TROMS Mulmvernavdelingen 1989 i _,.. :_ L ' «i :I V I' ~ ~..w R.9.~.~s, t -. w: 2,, i _ f. - _ L H El v ev o l l ( l ok a l i t e t s n r. 5 4 ). Be r g, l i g ge r i S t r aums bo t n. c a. 10 k m f r a Skal and, n es t en avs t eng t ut mo t Ber gs f j or den. Det t e er e i s t r andeng av s v ak t s ø r l i g t y p e. Sub s t r a t e t e r s t e i n s t r an d. Omr å de t e r e t t y p e - og spesi al omr åde med f l er e i n t er essan t e ar t er, bl. a. småh avgr as og s t r an d s k o l m. S t r an d e ng a h a r k omp l i s e r t e s o ne r i n ge r med s a l t p an n e r, pøl er og b r akk v ann seng. Den e r uvan l i g god t u t vi kl e t t i l a t den l i gger s å l an g t u t, b l. a. e r d e t f l e r e i n t e r e s s an t e s amf un n o g a r t e r. i s ær i den s t or e h av gr as pol l en. Omr ådet er s t er k t sk adet p. g. a ' en v ei. Omr åd e t e r l o k a l t v e r n e v e r d i g. L ok al i t e t e n v i l l e h a t t h øy e r e v e r ne v e r - di der som den hadde vær t mi ndr e ber ør t. //1/4% / / f g 22 UTKAST TIL VERNEPL/Tfi ' FOR VÃTMARKSOMRÃDER l m o ms FYLKE St or n eset ( l ok al i t e t snr. 5 1), Lenvi k. er e t nes v est f or Tr ol l buv at ne t i Søndr e Lak sel va på Sen j a ca. 7 km f r a el veut l øpet. Lan gs el v a er de t en f r odi g vege t as j on der el vesnel l e og f l ask et ar r domi ner er. Van - l i gs t e veget as j ons t yper er nedbør smy r, f at t i gmy r og ur t e r i k b j ør kesk og. St or neset er e t vi k t i g hekk eomr åde f or ender og vadef ugl er, bl. a. f or hei l o og småspove. Om høs t en er omr ådet v i k t i g som f j ær - f el l i ngs omr åde f or f l okker av dykkender og gr essender. Omr ådet er l o k al t v e r n ev e r d i g.

5 f l er e vi r kemi dl er i nat ur - omr åder der ver never di ene dnede mål se t t i ng f or nat ur - n og na t u r e ns p r oduk s j on s - e pl anl eggi ng på al l e ni våe r. ul i ke nær i ngs- og f r i t i dsomr åder i Tr oms f or esl ås 2H f i ske spr edni L f ' ngen av omt j evn spredni ng nor d- sør i t i l l e r de t seg an ne r l e de s. e i ndr e f j o r ds t r øk. År s ak e n f j e l l s t r øk i k k e e r t a t t ne pl an e r f o r ky s t r e g i on e n i sse ver nepl anene t as de t enhengende omr åder. I di sse. RAUE / ec5 J 7xV I "` I nnledning W/ Ãflf á 7 Den t ekni ske ut vi kl i ngen har medf ør t at menneske t i deg har omt r ent ube g r e nsede mu l i ghe t e r t i l å omf o r me omgi ve l se ne. Man ge se r f a r e n f o r a t den t ekni ske ut v i kl i ngen kan gå f or l angt. De t e r der f or bl i t t e t s t ad i g s t e r k e r e ønsk e om å be va r e de l e r av n a t u r e n 1 upå v i r k e t t i l - s t an d. En gr en av nat urver ne t er ver n av omr åder (k l assi sk nat ur ve r n). Ti d- l i ge r e b l e v e r n a v omr å de r beh an d l e t som e nke l t s ak e r. De nne f r amgangsmå t en er nå s t or t se t t f or l a t t. En har i s t ede t gå t t ove r t i l å behandl e ver nesak er saml e t e t t er f yl kesvi se over si k t er over bes t emt e na t ur t yper ( f y l kesvi se ver nepl aner ). Ut kas t t i l ve r nepl an f or vå t - ma r ke r i T r oms e r en s l i k p l an. De t t e bl i r de n an d r e f y l ke sv i s e ve r ne - p l an f o r T r oms. De n f ø r s t e, og t i l nå e ne s t e v e r ne p l an f o r T r oms, ver nepl an f or my r, bl e vedt a t t i apr i l u t s a t t f o r øk ende p r e s s p. g. a. u t by gg i ng og an d r e mi l j ø f o r s t y r r e l se r. Av denne gr unn er ar bei de t med å r egi s t r er e og å si kr e na t ur omr åde r i T r oms i n t e ns i v e r t de s i s t e å r e ne. En av de n a t u r t y pe ne som de t h a r v ær t s a t s e t på å f å e n ove r s i k t ove r, e r v å t ma r k e ne. I var kampanj eår f or ver n av våt marker. I et t av r undskr i vene som Mi l j øver ndepar t ement e t sendt e ut i den f or bi ndel se. he t de t bl. a. a t en l andsover si k t over vi k t i ge vå t mar ksomr åder må t t e bygge på f y l kespl ane r. Ve r n a v v ann f ug l e r og de r e s l i v smi l j ø e r i k ke ba r e e t n a s j ona l t. me n også er i nt er nasj onal t ansvar. Leveomr ådene t i l f ugl ene må besky t t es der de f i nnes. Også pl an t el i v i våt mar kene må sees i en sammenheng u t over l andegr ensene (bl. a. Di j kema 1983). Av bl. a. di sse gr unner del t ar Nor ge 1 de t i nt er nasj onal e nat ur ver nar beí de t på f l e r e pl an : l. De t nor di ske na t ur ver nar bei de t under Nor di sk Mi ni s t e r r åd. Råde t har bl. a. f å t t ut ar be i de t en r appor t om vi k t i ge våt mar ksomr åde r i Nor den ( f or vå t mar ks f ugl ). 2. I nt e r nasj onal t na t ur ver nar bei d gj ennom Eur opar åde t. Eur opar åde t ar r anger t e i 1973 ve r dens f ør st e mi l j øver nmi ni s t e r konf e r anse om nat urver n. 3. Den i n t e r nas j ona l e na t ur ve r nuni on ( I UCN) som e r e t o r gan de r b å de s t a t er og f r i v i l l i ge or gani sasj oner er medl emme r. No r ge unde r t e gn e t Rams a r k onv ens j one n i De t t e e r e n i n t e r nas j o - nal av t al e som f or pl i k t er nasj onene som under t egner av t al en t i l å si kr e l andet s vi k t i gs t e vå t mar ksomr åder. Di sse vå t mar ksomr ådene skal f or val t es ut f r a al l si di ge og l angsi k t i ge hensyn. I Ramsar konvensj onen er det sær l i g t enk t på vå t mar ksomr åder som er vi k t i ge f or f ugl e l i ve t. vi k t i ge f or f ugl el i ve t og s t r andenger som er vi k t i ge f or pl an t el i ve t. Det er f or di sse 2 gr upper av våt mar ksomr åder vi i dag har det best e f agl i ge gr unnl age t. Ut ve l gel sen av omr ådene som nå f or esl ås ve r ne t e t t er nat ur ver nl oven er gj or t på gr unnl ag av e t be t ydel i g r e gi - s t r er i ngsar bei d. De t er i mi dl er t i d bade ønskel i g og vi k t i g at de t t as hensyn t i l ver nei nt eressene også i de omr ådene som er omt al t i pl anen. men som i kke er f or esl å t t f r ede t. Å/ff/flfi fi r/aflw. L E / 2 2!.å I Tr oms, som el l er s i l andet, er f l er e ver never di ge nat ur omr åde r I det t e ut kas t e t t i l ver nepl an er hovedvek t en l agt på vå t mar ke r som e r