FORSKNINGSINSTITUTT. VadsØ Sildoljefabrikk A/S. Vurdering av driften 1960 og mulighete~e for R.nr. 67/61. A. h. 13. BERGEN

Transkript

1 FIS ERIDIREKTORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISK-TEKNISKE VadsØ Sidojefabrikk A/S. Vurdering av driften 1960 og muighete~e for R.nr. 67/61. A. h. 13. BERGEN

2 VadsØ Sidojefabrikk A/S. Vurdering av driften 1960 og muighetene for Råstoffmuigheter. Året 1960 be et meget godt år for Finnmark med hensyn ti oppfisket mengde sid og odde~ Lodden kom svært tidig og denne gang først i Varangerdistriktet hvor fisket begynte 16. februar. I begynnesen av mars ebbet det ut i Varangerdistriktet, men tok seg i stedet opp i Honningsvågdistriktet hvor der var rikt oddefis~e ti sutten av mars& I begynnesen av apri tok det seg opp igjen i Varangerdistriktet. Samtidig be der fisket ende odde i Troms& Loddefisket forøp omtrent som vist i føgende tabe (i fg. "Fistets Gang"): Tabe o Oppfisket oddekvantum 1960 (h) ~------~~--~-~~----~----~--~~-~~-~-~-~--~--~----~-~---~--~--~- Finnmark Uke Varanger!Honningsvåg,Hammerfest Iat Troms Tota distrikt distriktet distriktet " ~ _ ~ /2-20/2 20/2-27/2 27/2-5/3 5/3-12/3 12/3-19/3 19/3-26/3 26/3-2/4 2/4-9/4 9/4-16/4 16/4-23/ , , , , ,230 o600 25$ , a o _ , , Sum: ,630 65, ,.,.._.. Sidefisket foregikk angs hee Finnmarkskysten vesentig i, havår~ og ned tyngden i Varangerdistriktet. Etterføgende tabe 2 viser hvordan det oppfiskede sidekvantum fordeer seg månedsvis og distriktsvis.

3 - 2 - Tabe 2e Oppfisket h sid i Finn~ark 1960, ----1~::::::: ~-~-:---j:::::::::~~~~~i!~!::::::::: Sy te Tana -fjord) JOr 1 fjord) Revsbotn Vargsund) ( +, f ~ s~- 1 ( + Kobbe-~ ( Repparf j, (Øksfjord Tota i ~~:~:~~~~:. Jan, 1,100' , ,420 40, ,360 Feb, 250 6, ,950 18,330 Mar~ 156,780 ' ,400 Apro 20,630, 7, e630 Mai , Juni 41, ø335 Jui 90,270 4,200 60, ,170 Aug, o840 Sep. Okt. Nov o Des o , ,595 76e680 1,210 18, Sum: 3 8,845 30,000 J 127, , , ,540 " 901,820 _ Håstoff.kva it et. Lodden var i 1960 fet og gjenno~gående god kvaitet, hviket tydeig nok fremgår av tabe 3, Tabe 3, Loddeanayser 1960, ~~~~~~~~~--~-~~~-~~~-~--~-~-~~--1~-~---~ ~-~-~-----~-~~-- Fett Fettfritt tørrstoff Måned ~adsø.! S~Fi o JTota ~adsø. S~Fi o!tota S1doJe!Honn1ngsvag! S1doJe.Honn1ngsvag "'< t r , Februar i 8,7 16, ,1 Mars 6,2 4,8 5,0 16, ,7 Apri 3,9 4,3 4,0 15,1 14,9 15,0 Mai 3,4 3,4 17,5 17,5 Juni 2,5 2,5 17,6 17,6 i Siden aoc VadsØ Sidojefabrikk A/S mottok i 1960 hodt: Produksjon: Gjennomsnittig: 9,0 % fett 17,2 % fettfritt tørrstoff. I året 1960 mottok Vadsø Sidojefabrikk A/S: h odde " sid 612,461 h iat.

4 - 3 - Dessuten be der tatt inot 182,3 tonn fiskeavfa og 15.3 tonn 1ufttørket avfa Dette ga iat: tonn Qe1 og tonn oje. Av oppfisket kvantu~ i Finnoark har VadsØ Sidojefabrikk A/S nottatt: Lodde: 32,4 % Sid : 33,6 " Tota: 33,1 % Av oppfisket kvantum i Varangerdistriktet har VadsØ Sidojefabrikk A/S Qottatt: Lodde: 88,0 % Sid : 78,0 " Tota: 83,0 % VadsØ Sidojefabrikk A/S karte atså i 1960 ikke å avta at det som be fisket i Varangerdistriktet. Ut fra tabeen foran finner en at hvis agerforhod og produksjonskapasitet hadde tiatt det, kunne en hatt føgende Oppnåeig kvantum Teoremuig prod.,økn. Lodde: h h Sid : " " Tota: 738,600 h h VadsØ Sidojefabrikk A/S kunne atså teoretisk ha Øket sitt kvantum med iat ca h hvis forhodene hadde tiatt det. Årsaken ti at VadsØ Sidojefabrikk A/S gikk gipp av dette.kvantum s.kydes i første rekke at mesteparten av siden kon samtidig med odden og hurtig fyte opp fabrikkens agerkapasitet samtidig son produksjonskapasiteten var for iten ti å hindre at fabrikkens mottakskapasitet ti sutt be sprengt, Hvordan den sanede fangstcengde av sid og odde i Varangerdistriktet var i 1960 frengår av føgende oppstiing. Tabe 4, Januar Februar r.aars Apri Mai Juni Jui August Septenber Oktober Nov en ber Desember Samet kvantum sid og odde i Varanger distriktet Tisamen: 1,100 h 170,370" " " " 41,235 " " " n " 20,650 " h

5 Driftsforhod og kapasitetsutnyttese. For de 3 oåneder februar-nars-apri aene er kvantumet ca hn Derav er ca h fisket meom 20e februar og 90 apri, atså i Øpet av ~h w~ec Hverken odde eer sid var god å produsere og produksjonskapasiteten be av den grunn ende avere enn ved godt råstoff spesiat gjeder dette sidenø Dette nedførte både at fabrikkens mottakskapasitet be sprengt, og at det tok forhodsvis ang tid å få produsert unna råstoffbehodningen, hviket igjen medførte at fabrik{en enda hadde gar.1rnc '~ t råstoff på ager da det ri1:e sidefisket i juni og jui begynte~ Dette sanmen med det faktum at fabrik-: ken hadde vært i samrnenhengende drift i cao 16 uker og i høy grad trengte en større overhaing, førte ti at råstoffmottaket ved VadsØ Sidojefabri.kk A/S be stoppet sist i jui nens df3r enda foregikk sidfiskeo Fabrikken hadde da vært i kontinuerig drift i 5 måneder. Snåsid må en som rege regne med er vanskeig å produsere og krever av pressehastighet for fettinnhodet i meet ska bi avt nok. Det samme gjeder som rege odden i begynnesen av sesongen, mens den er fersk~ I sike tifeer bir ikke fabrikkens øvrige mas.kinkapasi tet (separering, inndanping, tørking, etc o) utnyttet. Det er ikke usannsynig at for et år som 1960 med stor tigang på vanskeig råstoff (snåsid) vie en Økning av kokeog pressekapasiteten ved anskaffese av nok en koker og presse, muigens kunnet Øke produksjonen så mye at anskaffesen vie vært dire~te ønnsom, foruten at ende av mottaksvanskeighetene kunne vært unngått., Ved vanig godt råstoff er fabrickens.kapasitet 8000 h/ døgn som den er beregnet for. Under riktig gode forhod har en vært oppe i 9000 h/døgn o Ved vanig godt råstoff skue en da ved jevn drift kunne regne vanig ukekapasitet 40-45b000 h. Regner en ned at odden i ae fa må nodnes en W{e før en kan begynne å produsere den, og at der går bort 8-10 dager i ekstra heigdager i tidsronnet februar-jui, skue der være mgjen 18 effektive produksjonsw{er i " driftsperiode i X denne periode har fabrikken tatt imot og produsert iat: ca o tt Tisammen: 529u000 h 308~600 h odde 220" 400 " S:J.åsid og feitsid Dette gir: Gjennomsnittig faktisk ukekapasitet = ca~ h. i Ved fu utnyttese av fabrikken vie en ved jevn kjøring Øpet av 18 uker kunnet kare Teoretisk h~ Utnyttesen av fabrikkens maskinkapasitet har atså i. driftsperiode vært

6 - 5 - Ved fu kapasitetsutnyttese vie kvantumet i denne perioden kunnet vært Ø.ket teoretisk med h, foruts&tt at råstofftigangen å sik ti rette. Som vist i tidigere oppstiing er der i Varanger-distriktet i 1. havår (. driftsperiode) fisket iat 126,100 h mer sid og odde enn fabrikken kunne motta, og dette er adskiig mindre enn foran nevnte teoretisk muige produksjonsøkning ved fu utnyttese av maskin3:0,pasi teten. Med tistrek~eig koke- og pressekapasitet for fu produksjonskapasitet sev ved av pressehastighet vie der såedes vært gode muigheter for at produksjonen kunne vært øket med h i o driftsperiode, eer forsiktig regnet OOoOOO h hvis en tar i betraktning at ende av kvantumsøkningen, spesiet for odden, muige~s ikke vie vært oppnåeig på grunn av store døgnfangster og ang modningstid, sev etter en Økning av produksjonskapasiteten41 Råstoffutnytteseo På grunn av gjennomgående vanskeig råstoff be fettinnhodet i meet forhodsvis høyt, sik at der vanskeig kan regnes mindre enn gjennomsnittig 17% vann og fett i meet. Legges dette ti grunn, og går en videre ut fra tidigere nevnte råstof~anayser og prodwtsjonsta, finner en: Tabe 5. Tørrstoffbaanse. Ved gjennomsnitt råstoffvekt: Fettfritt tørrstoff i odde Fettfritt tørrstoff i sid Totat tiført tørrstoff Fettfritt tørrstoff i me (0~84~11.370) Produksjonstap (fettfritt tørrstoff) ~-~-~~-~~-~-~~~-~~~-~~~- 100 kg/h tonn " tonn " 650 tonn = 6,5 %.-,., kg/h tonn " 9"830 tonn 9o430 " 400 tonn = 4,0 h:& %,..... Lodden veier vanigvis ca. 100 kg/h ved ossing. For siden varierer h-vekten ende etter størresen på sida. I dette tifee har det vært tae om vesentig meget små sid og sannsynigvis må en regne med 100 kg/h også for den. Produksjonstapene har derfor sannsynigvis utgjort ca. 6,5% av fettfritt tørrstoff, hviket er itt høyere enn de beste tidigere år. I betraktning av gjennomgående vanskeig produksjon, ang agringstid, og stort råstoffkvantum, må tørrstiofftapene ikeve sies å være rimeigeo Tabe s. Fettbaanse. --~-~~~~~-~~~-~~-~~-~~-~~--~~~~~~-~~---~-~r--~~-~-~-- Ved gjennomsnitt råstoffvekt: 100 kg/h 97 kg/h Fett i odde 2,160 tonn 2"040 tonn u Fett i sid t650 " Utvunnet oje Tisammen: tonn tonn " 31)340 " Totat fettap tonn o350 tonn Tisv., fett i me (+ metap) med 8 % vann 11,9 % 11,2 %

7 - 6 - Hvis hee fettapet kom igjen i imvann og presskake og dermed i meet, burde atså meet hodt meom 11 og 12 % fett i gjennomsnitt, I det tifee vi tørrstofftapene bi en god de større, nemig henhodsvis 8,6 og 6,1 %, Råstofforbruk. Regner en med at tørrstofftapene prosentvis er de samme for odde og sid finner en føgende: Forbruk odde: 5,62 h/100 kg me Forbruk sid 5,17 " " Produks:)on$omkostninger6 Produksjonsomkostningene har i 1. havår og for hee året 1960 v.ært som vist i etterføgende tabe 7 Tabe 7. Produksjonsomkostninger ~-~---~-~~----~---~~-~ ~--~~--~~-~-----~~---~----~--~ Havår Hee året Økn,i forhod 1Prod h Prod.614,000h ti. havår i 1 kr iat kr/h kr iat'kr/h kr/h % A. Variabe. 1. Lossing 2. Prod.arbeid 3. Feriepenger,trygd 4. Brense 5. Eektrisk kraft 6. Sekter 7. Messedrift 8. Rekv. drift - 1ab. ' 9. Diverse Konserv. (nitrit) Kjerne (forma1in) 11. Avgift s&u.-s.s.f. Sum variabe , , , , , , , , , '0, , ,015 3, ,280-0,013-4, ,190 +0, , ,1681+0, , ,883 +0, , ,167 +0, , ,543 +0, , ,056 +0, , ,284 +0, , '0,121 +0, , ,184-0,011-5, ,314 +0, , ,040 +0, ,0 4,230 +0, ,0 B. Faste. ; Funksjonærer! , ,927 0,220 +0, ,0 Adm, omkostn., ,042 41~188 0,067 +0, ,0 Repar. og vedikeh , ,021 0,823 +0, ,0 Skatter, forsikr. kon~. 66,996 0, ,154 +0, ,0 Honorarer, gaver, etc.) , ,029 +0, ,6 Reise- og mont.utg , ,034 +0, ,0 Renteutg , ,523 0,702 +0, ,0 Sum faste J 1,173 2,029 +0, ,0 :~:~: j ~:~~~ ~:=~=1~=:~~~1~-~~:~ Det fremgår av tabe 7 at for. havår med iat h opparbeidet råstoff å de variabe produksjonsomkostningene på 3,38 kr/h, mens de for hee året med ca h råstoff å på 4,23 kr/h, atså en stigning på 0,85 kr/h ::::1 25 % i forhod ti. havår.

8 - 7 - Den avere beskjeftigese i 2. håvår (ca h) medfører atså at enkete av de variabe omkostninger pr. h stiger ende. Den absoutte stigning er som en.kan vente størst når det gjeder arbeidsomtostningene som er den største posten, mens den reative stigning er større i andre mindre poster. Den reative stigning er absout~ minst når det gjeder ossing, brense, sekker og konservering~ Når det gjeder de faste omkostninger pr. h, er den reative stigning for hee året i forhod ti 1. havår naturig nok ads.kiig større, hee 73 %, hviket medfører at de totae omkostningene pr. h stiger med ve 37 % for hee året i forhod ti. havåro Sammen i.kner en de beste oddesesongene, et ter at fabrikken kom skikkeig i drift bir resutatet som vist i tabe 8. Tabe 8. Variabe produksjonsomkostninger i 1. havår med vesentig odderåstoff. ' L-met. Vakuuminndamping o 1 Ar: Norma-! kakye Prod.kapasitet h/døgn for odde Råstoffkvantum h (Bransje- Teor, driftstid døgn rådet 59). Sekker tr /h 0,491 0,480 0,507 0,48 2. Ret:v., drift og ab. " 0,278 o' 2,56 o, 195 0,26 3. Feriepenger,trygder,etc. " 0,141 o, 158 0,098 0,16 4~~ Messedrift " 0,089 0,051 0,035 0,05 5. Diverse " 0,076 0,081 0,070 0,08 Sum er/h 1,075 1,026 0,905 1,03 6. Prod.arbeid " 1,380 0,975 0,772 0,98 1o Brense " 1,345 1,510 0,825 1,10 s. Eektrisk strøm " 0,240 0,319 0,119 0,32 Sum 1-8.kr /h 4 1 OtO 3,830 2,621 3,43 9. Lossing " 0,210 0,279 0,293 0,28 O. Konserv.,.kjemikaier " 0,276 o, 179 0,453 0, Avgift s.u. og S.S.F.. " o, 100 0,023 0,015 0,05 Sum variabe.kr/h 4,626 4,311 3,382 3,91 ~-~----~~~~~-----~~-~~------~-~--~~--~--~-~~-~~~---~~----~~--~-~~~~- De variabe produksjonsomkostningene pr. h har som en ser sunket adskiig siden produksjonskapasiteten be Øket og vakuuminndamping innført. De små postene 1-5 har fra 1956 (med 3000 h/døgn) ti 1960 (med 8000 h/døgn og samme driftstid) sunket med 1,075+0,905 = 0,17 kr/h, Tas i betraktning den pris- og Ønnsstigning en har hatt i dette tidsrommet (ca. 20 %) har utbyggingen sannsynigvis medført føgende Reduksjon i sum 1-5: Ved prisforhod 1956: 0,331 kr/h tt " 1960: o' 38 5 It

9 - 8 - Arbeidsomkostningene har gått betydeig ned siden kapasiteten be Øket, ti tross for at timeønnen er steget ganske betrakteige Sammeni,knes 1956 og 1960 som har samme driftstid i. havår (teor driftsdøgn) har Økningen i produksjonskapasitet fra 3000 ti 8000 h/døgn medført en reduksjon i arbeidsomkostningene på 1,380+0,772 = 0,608 kr/h. Tar en betraktning den Ønnsstigning som er foregått siden 1956 og som gjennomsnittig utgjør minst 20 % (ifg. Statistisk ~rbok), får en Reduksjon i arbeidsønn etter foretatt utbygning: Ved Ønnsforhod 1956:, 380 -:.. O, 644 O, 736 kr /h 1t " 1960: 1, ,772 = 0, 83 " Brenseomkostningene har gått ned fra 1,345 ti kr/h fra 1956 ti 1960, atså en reduksjon på 0,52 kr/h, som skydes innføring av 4 trinns va.kuuminndamping~~ Vakuuminndamping av imvannet be tatt i bruk oddesesongen 1957, men på grunn av de høye fyrojepriser det år be ikeve brenseom<ostningene i 1957 høyere enn i 1956 da Lysøysundmetoden var i bruk. For å få fastagt hviken betydning innføringen av vakuuminndamping har hatt på produksjonso~<ostningene må en sammenikne brenseomkostningene ved samme fyrojepris. Ut fra regnskapet finner en Faktiske fyrojeomtostninger: 1956: 0,180 kr/iter 1957: 0,295 " 1960: 0,156 " En finner da videre Brenseomkostninger: 1956: Lysøysund-metoden: 1957: Inndampings-met. 1960: Inndampings-met. 1956:, 345 tr /h 0,922 " 0,952 " 1960:, 167 tr /h 0,798 " 0,825 tt Med fyrojepriser som i 1956 da utbygningen be vurdert og foretatt, har atså overgangen fra Lysøysund-metoden ti 4 trinns vakuuminndamping medført en reduksjon i brenseomkostningene på ca. 0,42 kr/ha Av oppstiingen foran fremgår det at brenseomkostoingene i!960 igger itt høyere enn i 1957 sev ved samme fyrojepris. nrsaken ti dette er at i 1958 tok fabrikken i bruk et dampturbinaggregat som utnytter damptrykkfaet fra høytrykksdamp ti avtrykksdamp som så nyttes i fabrikten. Dette har Øket fyrojeforbruket noe, men ti gjengjed redusert Strømomkostningene ganske betydeig. Av tabe 8 fremgår det at strømomkostningene i. havår 1957 og 1960, begge år med vacuuminndamping, er redusert fra O, 319.kr/h i 1957 (uten turbinaggregat) ti kr/h i 1960 (med turbinaggregat),atså en reduksjon på 0,20 kr/h. For å få fastagt den virkeige betydning damptnrbinaggregatet har hatt på produksjonsomkostningene, må brense- og strømomkostningene ses under ett for årene med inndamping, men med og uten turbinaggregat. En får da:

10 - 9 - Ved fyrojepris 0,18 kr/iter: Brense kr/h Eektrisk strøm " Tisammen kr/h Reduksjon med turbin: Uten turbin Med turbin 0,922 0,319 1,241 0,17 kr/h. 0,952 0,119 1"0';;'~ En avere fyrojepris Øker sevsagt reduksjonen i strømomkostningene, men Økningen er ubetydeig ved reduksjon av ojeprisen fra 0,18 ti 0,156 kr/. Anskaffesen av turbinaggregatet skue dermed ha redusert produksjonsomkostningene med ca. 0,17 kr/h råstoffa Ved en årsproduksjon som i 1960 betyr dette en besparese på iat kr. I betraj\:tning av at turbinanegget ink~ sin de av bygningsomkost... ningene og den fordyrese av kjeanegget aggregatet medførte, kom på iat ca~ kr, må dette sies å være en ganske Ønnsom investering. Etter dette får en da føgende Oversikt over reduksjoner i variabe produksjonsomkostninger etter foretatt utbygging $iden 1956: Ved ønns- og prisforhod:. Dire,kte prod.ønn. Reduksjon på grunn av kapasitetsøkning 2. Brenseomk. Reduksjon på grunn av vakuuminndamping 3. Strømomk. Reduksjon på grunn av turbinaggregatet kr/h o' t.2 " 0, ,88.kr/h 0,37 Tf 0,17 " 4. Sekker, rekvisita, feriepenger 7 trygder, messedrift, etc. 0,33 " Tisa1mnen: 1,66 kr/h 0,38 " 1,80 kr/h Sammenikning med Bransjerådets normak~jkye 1959 for odde. I tabe 8 er også oppført de variabe produksjonsomkostningene som Bransjerådet kom frem ti i 1959 for en fabrikk med kapasitet ca h/døgn8 Når det gjeder de rene produksjonsomkostningene (postene 1-8) ser en at for. havår 1960 (oddesesongen) igger disse ved Vadsø Sidojefabrikk A/S ca. 0,80 kr/h avere enn normaka.kyen, mens de totae variabe omkostninger (ink, ossing, konservering og avgift ti S.U, og S.S.Fo) igger ca. 0,53 kr/h avere enn normakgtkyen. Forbruket av.kjemikaier i 1960 har som en ser vært meget høyt, hviket skydes det vanskeig produserbare råstoffetø Totae produksjonsomkæ tninger. Ved gjennomgåese av heårsregnskapene for årene 1956 ti 1960 finner en at omcostningsfordeingen (faste og variabe) pr. opparbeidet h råstoff har vært so:m vist i føgende tabe 9.

11 Tabe 9. Totae produksjonsomkostninger pr. år/h ~~ ~ ,-~~-~-;---~-----~------~--~~-~---- Produksjonsmetode: jl-met. Vakuuminndamping (4 trinn) Ar: ' 1958! Prod.kapasitet h/døgn : 8000! Arskvantum råstoff. i h,188000\ Teor. driftstid døgn; A, Variabe: 1. Sekker.kr/h O, 678 O, 517 O, 642 O, 543 2, Rekv. drift og ab. " j' O, 368 O, 291 O, O, Feriepenger,trygd o.. " :, 0,253 0,196 0,405! 0, Messedrift " k 0,146 0,088 0,258 0, Diverse " o, 118 o, 132 o, 234 o, ~--~--~~----~~--~~~--+-~--- s um ~ f -5 k r /hj j ' '. '! ' 840 ' ' 6. Prod.arbeid 1,4351 ' 790 2,880 1, Brense 1,355 1,600 ' 353 [ 1,317 0,883 B. Ee-ttrist strøm " 0,372 0,410 0,398 0,507 0,167 Sum 1-8 kr/h 5,130 4,669 5,043 7' , Lossing " 0,203 o' 274 0,278 0,2861 o, 280 O. Kons. kjemikaier H 0,279 0,203 0,296 0,229 0, Avgift s.u. og s.s.f. 1t \ f 0,097 0,046 o' 050' o' 091 0,040 Sum variabe {r/h 5,709 5,192. 5, 667 7,795~ 4,230 B. Faste: o' Funksjonærer kr/h 0,402 0,376 o' 921 0, Admin.omk.ostn. " 0,118 0,134 o' 158 f 0,283 0, Skatter forsikr. ~ont. n o 188 o 228 o 1751 o 511 o 154, ' ' ', 15. Honorarer, gaver, o., " 0,050 0,0291 0,075) 0,1531 0, Reise- og møteutg. " 0,130 0,115, 0,098 f 0,252 j 0,034 17, Repar, og vedikehod " ,698[ 0,967j 1,930' 0, Renter (ink.driftskred) 1,200 0, ,290 0,702 t Sum faste kr/h 1 2,657t 2,373j ) j 2,029 Det fremgår av tabeen at de variabe prodi{sjonsomkostningene også varierer ende med driftstiden pr. år (beskjeftigesesgraden). Såedes igger de for 1959 med bare 15 teor. driftsdøgn på ca. 7,80 kr/h, mens de for 1960 med 77 teor. driftsdøgn igger på ca. 4,23 kr/h, atså hee 3,57.kr/h avere. De faste ow~ostningene varierer sevsagt mye pr. h, at etter beskjeftigesesgraden, het fra 6,34 kr/h i 1959 ti 2,03 kr/h i 1960, De totae produksjonsomkostningene pr. h må derfor også nødvendigvis variere meget med beskjeftigesesgraden, hviket tydeig nok fremgår av tabe 9.

12 Produksj onsorn-{ost ningenes variasjon 111ed beskj ef t ige ses graden. Ut fra en oversikt som i tabe 9 som viser de faktiske produksjonsomkostninger pr o h råstoff ved fors~:jeig beskjeftigesesgrad, skue det være muig å utarbeide kurver som viser hvordan variabe, faste og totae produksjonsotu{ostninger pr. h varierer med årskvantum eer driftstid pre åro Imidertid har ikke pris- og ønnsforhod vært de samme for de år det ~jeders Spesiet gjeder dette Ønnsforhodo IfØge Statistik 8r~0k har ikke prisinde~sen for de aktuee varer og produksjonsmider, variert nevneverdig for de år det her er tae om. LØnnsforhodene har derimot variert ganske meget, og det samme gjeder fyrojeprisene. For de år det gjeder har forhodene vært føgende: Tabe ,_-..._......,...._ =--~,...-r c ,..._... ~ ,..~----- IfØge Statistisk Arbok Fyrojepriser P d k T f t hr r1s1n e s 1.me or J" F un k SJonærer. ifg. regnskap V. S. A/S industrivarer herm. ind. (forhodsta) (kr/ oje) ,06 0, , , , , , , ,02 (?) 1975 (?) 0, ~ ~~-----~~--~~--~~~-~~-~-~~-~~-~ ~~~~~---~-----~~~~--~~ Korrigerer en produksjonsomkostningene for årene 1958, 1959 og 1960 (med stabie forhod etter siste fabrikkutbygging) ti prisnivået 1960, får en: Tabe 11. Produksjonsomkostninger ved pris- og Ønnsnivå ~-~-~-~---~~~~~~-~~~~~~~~-~~--~~~~~~~~-~~,~-~-~~~~~~~~---~~---~~~ Arskvantum h 12o.ooo3oo.ooo 614oOOO Teor. driftstid døgn/åx ft-5. Sum variabe 1-5.er /h 2,505 1$515 1, Prod.arbeid tt 2,935 1,985 1~190 1e Brense " 0,938,020 0, Eektrisk strøm " 0,507 0,398 o, 167 Sum 1-8 kr/h 6,885 4,918 3, Lossing " 0,292 0,309 0,280 10, Konsv. kjemikaier " 0,229 0,296 0, Avgift s.u. og s.s.f. " 0,050 0,050 0,050 Sum variabe kr/h 7,456 5,573 4,240 Sum faste tt 6,380 2,903 2,030 Totae produksjonsomkostninger kr /h 13,836 8,476 6,270 Dette gir da en kurve omtrent som vist i pansje. Denne pansjen vi kunne bi ti god nytte ved eventuee fremtidige Ønnsomhetsvurderinger.

13 Ved forhåndsvurderinger av råstoffpriser og driftsresutat vi det v.ære naturig å egge ti grunn gjennomsnittig råstofftigang for fere år. I de siste 5 år har VadsØ Sidojefabrikk A/S mottatt gjennomsnittig 300,000 h/år hviket iføge pansje gir totae produksjonsomkostninger: 8,50 kr/h (ink. renter, eksk, avskrivn,) Det er muig at gjennomsnittig rås~offkvantum ved VadsØ Sidojefabrikk A/S for årene frenover vi bi ende høyere etter den siste utbygging, og at gjennomsnittig årsh:vantum.kan Økes ti f.eks. 400,000 h, X det tifee bir de totae produksjonsomkostningene ca. 7,40 kr/h. Avstrivningene bør utgjøre minst 1/2 % av aneggskapitaen (Vadsø Sidojefabrikk A./S har fått god~jent ca. 10 %) Aneggskapitaen utgjør ca. 12,5 mi, kroner, hviket gir Avskrivninger: min. 940,000 kr/år~ = ca. 3,10 kr/h ved h/år " 2' 35 " tv " ProdwhsjonsgodtgjØresen bør atså utgjøre: minst 11,60 kr/h ved h/ar n 9, 75 " " " Lønnsomhetsmuigheter for Loddepris For 1961 er der fastsatt ens avregningspris for hee sesongen for odden, nemig 7,15 kr/h. Denne pris ska v.ære fastagt på basis av nåværende me- ng ojepriser, og på basis av gjennomsnittig 4,5% fett i odden. Fabrikkene ska så foreta fettutjevning innbyrdes med det faktiske gjennomsnittige fett i odden som. basis. Sidepriser 1961, For fet- og småsid er fastsatt føgende: grunnpris gr. I: 4,90 kr/h " XX: 4,81 " " ][ ][ X : o~..:, '12 " For fettinnhodet kor.uner så et tiegg på O, 98 ~r /h pr. % fett over 3 %. X praksis vi den forskjeige gruppepris antakeig medføre at mest muig av siden {ommer i gr. I. X ae fa.kan en antakeig regne med midde grunnprisen 4, 80 kr /h som notså sikker gjennomsnitt. Lagsavgiften utgjør 2 % av råstoffprisen. Me- og ojepriser For me er fastsatt føgende avregningspriser (fob fabrikk): Ekstra kvaitet: 67,50 kr/100 kg Satfattig: 64,50 "

14 - 13 ;... JI tiegg kommer så, 00.kr /100.kg pr, % protein over 67 %. Dessuten kan oppnås et ytterigere tiegg på innti 2,00 kr/100 kg ved spesiee kvaitetsbetingeser. For sid- og oddeoje er fastsatt basispris 1,13 kr/kg ti fabri~k, med fradrag 2 øre/kg pr. % f. f. a, over 2 %.. Vanige prodw~sjonsta, JI priskakyer regnes Loddeforbruk: Sidforbruc : vanigvis med 6,0 h/100 kg me 5,4 " " Vadsø Sidojefabrikk A/S hadde i 1960: Loddeforbruk: 5,6 h/100.kg me Sidforbru~ : 5, 2 " " Dette er nokså vanige ta for VadsØ Sidojefabrikk A/S. Loddemeet hoder vanigvis 69 % protein, og småsidmeet vanigvis omtrent det samme. Ved vansteig råstoff tan det være vansteig å få at meet i, kasse (ekstra kvaitet), og en bør derfor regne noe, f.eks, 10 %, son satfattig. Med 69 % protein bir da gjennomsnittig nepris: 69,20 kr/100 kg. Loddeojen bir vanigvis nokså sur og det samme gjeder sidojen, sik at der vanskeig kan regnes mer enn gjennomsnitt 1,00 kr/kg oje. Ved odde kan en regne med at ugjenvunnet fett ved produksjonen utgjør ca. 2 % av odden. Ut fra disse forutsetninger få:s en da: Sannsynig produksjonsgodtgjørese Lodde: Ved råstofforbrui: h/100.kg me 6,0 5,6 Me innte~t: {r/100 ~g me 69,20 69,20 Ojeinnte:t (2,5 kg/h a 1,00) n 15,00 14,00 TisamDen: kr/100.kg ne 84,20 83,20 Råstoff + agsavgift " 43,70 40,80 ProduksjonsgodtgjØrese kr/100 kg o.e 40,50 42,40 kr/h 6,75 7,58 Sid med basisfett 3 %: Ved råstofforbruk h/100 kg me 5,4 5,2 Ivieinntekt: kr/100 tg me 69,20 69,20 Ojeinntekt: " o, o o, o Tisammen:.kr/100 kg me 69,20 69,20 Råstoff + agsavgift " 26,40 25 L10 ProduksjonsgodtgjØrese.kr/100 kg me 42,80 43,80 _,_.kr/h 7,

15 Sammenhodes disse ta med pansje, finner en føgende: Ved prod.godtgj. 6,75 kr/h 7,58 " ~- ff ' 2,42 " Min. årskvantum for dekning av producsjonsomkostningene Uten Med 'P/2 % avskrivn. avs.krivn h " n " h!610.,000 " " " Som en ser vi ønnsomheten ved oddeproduksjonen i 1961 bi meget dårig hvis ikke gjennomsnittig fett i odden bir høyere enn 4,5 %. Lodden har imidertid hitti i 1961 vært meget fet, og det er sannsynig at gjennomsnittet vi igge en god de over 4,5 %, muigens omkring 6-7 %, og produksjonsgodtgjøresen vi dermed muigens Økes med 2,00-3,00 kr/h, hviket sevsagt vi gi et mye bedre driftsresutat. Lønnsomheten for basissid er en god de, ca., 00 ~:r /h, bedre enn for basisodde, men sev om 1961 muigens bir et godt sideår, må en opp i et årskvantum på iat h for å kunne dek~e?1;2% avskrivninger, hvis da i.k~e som nevnt gjennomsnittig fett i odden bir adskiig høyere enn 4,5 %. Bergen, Einar Soa.

16 :_ ~-- -- ~ ~ H ocd ' Q b.d "& "d U +J Cf-{ r-i H "d ~ o C> ~ i OGt 800 \ - - ;: t: L ~ ī t ' i : 1' ~ :, :' ' ~:1\ : ocd ; 500-'-.:;.. ' : :d : \ ' \ '\ Pansje :1. '\ Faktiske variasjoner i produksjonsomkostningene (uten avskrivn.) :QJ.Gd driftstid og;årskvantum ved t-----ønns..;... -og-~pr-i$-niv ~ 1960.r (Ve~v.s~.--A /S}.- : -----~--- -: :\.; r-i -. ~ ~,.,.. \ '.. '. t- ' \ ' ~ I.A. ~ ~- oo: -\. c-\.--. ~:. : \ -. ~ -. ; i o. ~ C> o: +J. o \ rn 1. r-~: '\ro 50 --!' :,. '"" - ~ '-"' \~ t 25 ~!.. f :i ' Cf-! Cf-{ o..j-) T.f J oc;d : 30p -~-: "200 ' 1: t dor! L]_ i \ \... 1\ 'Y. : \ ~: i ',.0. \ ro, yg- ~~ \: \ -\--- ':\ :\.\ i \ ~ ' \\, ~: \ ct3 ~: \ : p..; ; ;. d ' -'--\ ;.. w n---- \... :. \ ~ :; ~. ' \ -... _;---, \ ' \ ~ \...\. \ ; i'\; k. - : '-.",, ; t \\; '-... ;,. ~... i; \. '~ ~, \ (\) \ -~ ' 1"":'1 ~ ' j-f.!) c6 i\\ r-1 +J.. ~ \. cd - \IP ' \+J.,_ : -.o ~ ' ~ \ \: :\ \\ \.!. :\. \ \ ~\. \ :\.. ' " '-. "''"'... ; >':-.z ', \ J!. r!. i '.,: - ~ ,_. ~-- J i -- : - -"L :, i,, - --i-. P 0,,...,~-0 o o '""'----. ' '.. ' ~p ~ '',~ ~ t,~~1~ ' i. : ~... ~- ' ~ ~.1 ; i i i : : ' c. : ' : i ~-- - ḷ '"- -~--". '.i j.. i ! ' ' ' J r-~ :! -- ' : '! --~--ro 15j ; Produksjonsomkostninger (kr/h) t r 1 i do 2~

17