ll.a:p:port fra forsøk med hydrosyklon for utskilling av slam fra :pressvæske" Utført sesongen 1956 ved Einar Sola og Einar Bagge-- Lundo

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK~ TEIOTISii FORSiiiiNGSINSTITUTT..a:p:port fra forsøk med hydrosykon for utskiing av sam fra :pressvæske" Utført sesongen 956 ved Einar Soa og Einar Bagge-- Lundo -to.r~ 28c. Ab.,. 9/2o

2 ])er er i de siste år utviket og tatt i bruk en ny type utskiere for sam fra væske i forskjeig kjemisk industri, såkate hydroksykoner. Prinsippet for disse er det vanige sykonprinsipp som nyttes f~eks, ved utskiing av mestøv o.. fra uft. JJa en fant at sike sykoner muigens med forde kan br:ukes ti utskiing av sam fra pressvæske ved sidojeproduksjonen, fikk en arrangert et samarbeid med en produsent av sike sykoner, cen hoandske avdeing av det kjente amerikanske firma Dorr-Oiver. Dette firma. ager en type hydrosykoner som går under betegnesen JJ?rr-9on~~' og en fikk utånt en sykon ti prøve under sesongen 956o J!orsøkep.e med denne sykonen be utført ved Uvesund Formefabrikk, Måøy, under storsidsesongen 956. Beskrivese av sykonen. Dorr Cones ages i meget forskjeig størrese, at etter det formå de ska brukes ti. JYfateriaet de ages av er også meget forskjeig. Ti enkete :formå kan det være mest hensiktsmessig å brt.ke batterier av mange meget små sykoner, mens det ti andre formå kan være bedre å bruke få og større sykoner. Hesutatet av forhåndsforhandingene med Porr-Oiver be at ti det formå ce var titenkt i dette tifee, vie det antakeig være best å forsøke en stor type. Den type som en fikk åne er nærmere iustrert i figur. Væsken hvorfra sannet. ska utski~s, ;pumpes inn gjennom tiøpet med over kgs trykk, vanigvis 2,0-3,0 kg/om 2. En sykon av en dimensjon som vist i figur har.en kapasitet på op /h, og da seve innøpsåpningen barf er oa. 20 mm i diap:teter vi dette si at væskehastighete,n er oa~ 4,5 m/sek. i innøpet, og da væsken øper inn tangentiet, vi væsken inne i sykonen rotere ganske hurtig~ JJette bevirker at sammet som er tyngre enn væsken vi synges ut og rotere angs veggene nedover og etter hvert øpe ut gjennom en åpning i enden på d~n koniske de~ av sykonen. Denne utøpsåpningen er ganske iten, bare 5-7 mm, ved den sykonstørrese det her er tae om. Saminnhodet i den roterende væsken vi avta inn mot sentrum, og etter hvert som der pumpes inn ny væske vi den sa.m:fattige overskuddsvæsken øpe ut gjennom overøpsrøret som er passert konsentrisk et stykke ned i øverste de av sykonen.

3 - 2 - Sykonen sev har såedes ingen bevege;lige, deer, m~n da den vanigvis bør gå med et jevnt trykk omkring 2,0-3,0 kg/cm 2, må væsken vanigvis t~føres med pumpe. Sykonen må atid.gå med fu væskebeastning, og må ikke ba høve ti å ta inn uft" For å sikre seg mot dette brukes vanigvis fottørstyrt tibakeøp fra overøpet ti matetanken {oran r)umpen ) Ti forsøkene ved U ves:tnd Formefabrikk be der anskaffet en rono-pupe med variabe hastighet. For å oppnå mest muig effektiv samutskiing, kan der kopes fere sykoner i serie sik at overøpet fra den første går inn på neste sykon og så videre. Sam.:fasen vi da bi mer vannhodig for hvert trinn~ For 2 konsentrere opp sammet kan da også dette gå over en eer fere sykoner6 JJa sike sykoner ikke ha ~ vært prøvet før på pressvæske, måtte de første/forsøkene ved Uvesund Formefabrikk bi av nærmest orienterende art, og da en bare hadde.en sykon ti disposisjon, var forsøk med seriekjøring uteukket. JJet disse første forsøkene måtte ta sirte på var føgende:. Er sike sykoner i det hee tatt brukbare for pressvæske? 2. Kan de i tifee tenkes å kunne erstatte rystesier? 3. Hvis ikke kan de da med forde brukes på sj_t pressvæske, for å ta ut finere sam? 4. Vi de ha noen gunstig, innfytese på produksjonen for øvrig, f.eks. på separeringen, og eventuet også inndampingen? JJet 3.2 o 956 var b.ydrosykonen montert og forsøkene begynte samme dag, Forøp og resutat av disse forsøkene fremgår av det etterføgende. A. Forsøk med usit pressvæske~ Arrangementet var som vist i vedagte figur 2. I enden på samerøret for pressvæske be der satt inn en venti (). Ved igangsettesen av et forsøk be da denne venti åpnet og ti.førseen ti siene reguert sik at passende rp,nt ti tanken (2). For ikke å skape kompikasjoner i produksjonen, be sykonen ved disse første orienterende forsøk pa.ssert over en rystesi sik at både

4 - 3 - overøp og sam gikk tibake på denne sien. :Dessverre Vi$te sykonen seg å ha noe større kapasitet enn den som v9,r oppgitt. Pumpen be derfor noe iten sev med høyeste hastighet, sik at en ikke kunne oppnå høyere trykk enn ca,,2 kg/ om 2 på-sykonens tiøp. Fra Dorr var oppgitt 3,0 kg/cm 2 som ønskeig.- Tiet be imidertid vanskeig å få forandret på dette hurtig nok. Tie første forsøkene med us~t pressvæske be derfor gjennomført med nevnte trykk,,2 kg/cm 2, da de i ae fa vie bi av rent orienterende art. Ved hjep av utskif:tbare dyser kunne samutøpets åpning varieres i føgende trinn: 5, 7 og 0-mm. Første forsøk kom igang 3,2. k. 8oo med O mm samdyse. Driftsmessig gikk det hee meget bra, og der var ikke tiøp ti tistoppinger ti tross for at det var usi:t; pressvæske med mye og grovt sam. ~emperatu:;ren i væsken var 75 0, trykket i påøpet som foran nevnt,2 kg/cm 2, og påøpende mengde å da på oa /h. Etter en stunds drift be der innsatt 7 mm samdyse og driften fortsatt. Også i dette tii'ee gikk driften utgn forstyrreser innti forsøket be stoppet. Trykk og kapasitet var da samme som ved første forsøk. Typisk var at sammet fra samutøpet-be tykkere av konsistens i dette tifee enn med O mm samdyse. Etter en stunds drift be også dette forsøk innstiet og arbeidet innstiet for dagen. Forsøkene be fortsatt 4.2. med usit pressvæske og 7 og O mm samdyser. :Driften gikk hee tiden uten forstyrreser. Utskiingen av grovere partiker var imidertid ikke i noe tifee 00 %. Ved hver kontro forekom der i overøpet grovere partiker som nok vie kunne stoppe igjen-dysene i samseparatorene hvis overøpet hadde gått direkte dit. :Der be tatt ut prøver av pågangsvæske, oyerøp og sam. Prøvene be tatt ut i den rekkeføge de er nevnt, og mest muig samtidig for om muig å få prøyer som gjeder parune utgangsvæske. Sykonens voum var svært ite, bare 2-3 iter, hvorfor gjennomgangstiden bir meget kort. Variasjoner i pågangsvæskens egenskaper vi derfor kunne gi fei resutater hvis ikke prøvene representerer samme utgangsvæske. Visse variasjoner i sam og fettinnhod må en regne med vi forekommer i påøpende væske ti sykonen, og der be derfor agt an på å ta ut prøvene i rekkeføge som nevnt og mest muig samtidig. Foruten måinger av temperatur og trykk be der foretatt

5 " 4 - kapasitetsmåinger av pågangsvæske, avgangsvæske og.sam. I prøvene som be tatt ut be bestemt vann- og fettinnhod, Ende av overøpsprøven be fitrert og fett og vann besten~ i fitratet. Av hver prøve be dessuten tatt ut 200 m som be sit gjennom en Tyo;r sikt nr. 70. Residuet på sikten be vasket godt med rent vann, overført ti en avveiet skå og tørket i tørkeskap i 4 timer ved Den tørrstoffmengde en sik fant be omregnet ti g/iter væske, og en fikk dermed et godt uttrykk for innhodet av grove partiker i væsken. I tabeene bir dette innhod angitt som nrest Tyor 70 En fikk da føgende resutater: Tabe, Pågangsvæske: Usit F ttf - Tørrst.i Uoppøst Rest Mengde V~nn i'~tt t; ~ fettfri tørrst. i Tyor /h % ~b r%s væ~ke fettfr.v ~----~-----~ ~ ~ ~-- Forsøk : Dyse 7 :mm.. Temp.7 C.Trykk,2 kg/om 2 Fettfr.t.i fitrat: 6,o % Pågangsvæske ,2 2., 5 7., 3 9.,3 2,,68 Overøp ,, 3 9.,6 6" 7,,6 0,,87 0,66 Sam ,7 0, 2,2 3,6 7,30 Fors~s. 2: -Dys~._-0, Temp. 73 o O. TryJ.ck mm,,2 kg/om 2 Fettfr.t,i fitrat: 6,8 e )o Pågangsvæske ,,2 2,,5 7,, 3 9,, 3 2,,68 Overøp ,, 3 9,,2 6,, 5 8,,05,,35 0,22 Sam ,4 2,7 8,9 0,2 3, Ved bruk av hydrosykonen på, usit pressvæske, framgår det, av tabeen.at en ved et trykk: på,2 kg/om 2 kan regne med en kapasitet på ca /h for denne sykonstørrese, Det var vanskeig å få tatt prøve av pressvæsken akkurat sanrgidig med prøvene av overøp og sam. Variasjoner i pressvæsken under prøvetakingen har derfor medført at fettinnhodet i pågangsvæsken er ende høyere enn fettiru.hodet i både overøp og sam. Dette har imidertid mindre betydning da det er den fett.f'ri væske som har betydning for beregningene av uoppøst tør;rstoff.

6 - 5 - Prøvene av overøp og sam er tatt samtidig, og en kan derfor nokså sikkert gå ut fra at disse gjeder samme pågangsvæske, En egger da straks merke ti at fettinnhodet i overøpet er en god de høyere enn i samm~t for begge forsøk. Det er påedes tydeig at sykonen virker sen:trifugerende også på fettet, sik at dette anrikes inn mot sentrum i den roterende væsken. Det framgår også av tabeen at der. sentrifugeres ut mye sam. Det er også tyde~g at en iten dyseåpning (7.mm) gir et tørrstoffrikere sam (3~6 %) enn en stor åpning (0,2_,% ved 0 mm dyse). Beregnet uoppøpt tørrstoff er ved 7 mm dyse 7,3 %mens det ved O mm er bare 3,65 %, atså havparten, Samtidig ser en at innhodet av uoppøst tørrstoff (sam) er gått adskiig ned i overøpet i forhod ti pågangsvæsken. Av d~tte sarmnet går 80-90% gjennom en Tyor sih~-nr. 70 (ysåpning O, 2 mm). Av det som ikke gikk gjenno:tn Ty or nr. 70 var ende så grovt at det vie tette igjen sev,2 rmn dyser i separatorene. Hvorvidt dette grove sammet vi kunne skies ut hvis overøpet passerte nok en eer fere sykoner ska være usagt. Muigheten er der, spesiet siden dette grove sammet syntes å være tyngre enn væsken. Det vi derfor være av stor interesse også å få gjort forsøk med usit pressvæske på fere sykoner i serie. Hydrosykoner bare i ett trinn er i hvert fa ikke nok ti å erstatte rystesiene. B. Forsøk med sit pressvæske, Hydrosykonen be så fyttet ti separatorronmet for å prøves på sit pressvæske umiddebart før separeringen. Pumpens sugerør be da. kopet direkte ti fordeingsrøret for pressvæske ti separatorene, sik som vist i figur 3. Fabrikken bar fere De Lava samseparatorer SVK 5 og da overøpsmengden fra sykonen (oa /h), passet meget godt ti passende beastning for en sik separator, be sykonen satt opp i forbindese med en bestemt separator. For å kunne reguere beastningen på separatoren be der satt på over'om~ på overøpet og regueringskrane på røret ti separatoren. Da de øvrige De, Lava be kjørt med sit pressvæske direkte fra fordeingsrøret, fikk en dermed godt høve ti å kontroere hviken innfytese sykonen har på separeringen. Samfasen be.samet opp i en behoder og pumpet derfra ti-

7 - 6 - bake ti en rystesi, Sev om at sammet tidigere hadde gått gjennom de samme rystesier før det kom ti sykonen, viste det seg at da samf'asen fra sykonen be pumpet tibake ti rystesiene be en vesentig de utskit og baet seg sammen på siduken. Ti disse forsøkene fikk e~?annen og større pu..mpe. Denne pu.m.pen gikk med konstant hastighet og trykk- og kapasj_tetsreguering skjedde derfor med reguerbart omøp pik som antydet i figur 2. Tiet var en 3 Hono-pumpe som be brukt, og da kapasiteten for denne ved den p.astighet og det trykk som be brukt må antas å være ca. 24,000 /h, mens sykonens kapasitet vanigvis å omkring 6,000 /h, gikk cer atså gansk@ mye i omøp. Hvorvidt dette hadde noen uhedig innfytese f.eks. på grunn av emusjonsdanneser og iknende ska være usagt. Separeringen av væsken fra sykonen be i.hvert fa ikke dårigere enn separeringen av vanig sit pressvæske, Ved-å reguere omøpet kunne der gjøres forsøk med forskjeige trykk. Hesutatet fra disse forsøkene er gjengitt i tabe 2. Ved forsøkene er brukt bare 7 mm samdyse. En fant ingen grunn ti å brp.ke noen annen da en større (O mm) Yie gi mere og fuktige~e sam, mens en mindre (5 wn) nok vie gi mindre og tørrere sam, men ti gjengjed mere sam i overøpet. En be derfor stående ved 7 mm som en passende midde. Tiriftsmessig forøp dette forsøket meget bra. Samtige De Lava samseparatorer be kjørt med 0,9 mm dyser. Overøpet fra sykonen gikk på samseparatgr nr. 2, og denne gikk i 25 timer kontinuerig uten rengjøring. Tien be da stoppet for å kontroere hvor skitten den var i ku.. en, Ved åpningen av kuen viste det seg at ae dyser var åpne og der var forhodsvis ite sambeegg i kuen. De andre s~paratorene som gikk med vanig sit pressvæske og samme dyser (0,9 mm) be rengjort minst gang pr. skift og som rege var da fere dyser tette, Samseparator nr. 2 var senere i kontinuerig drift i 36 timer og hadde fremdees ae dyser åpne. Det kan såedes ikke være tvi om at sykonen har hatt en meget gunstig virkning med hensyn ti driftstiden for separatoren, og vi bety en meget stor ette for betjening og rengjøring. Hviken, innfytese sykonen-har hatt på fettutskiingen i separatoren, framgår av tabe 3.

8 - 7 - iskus jon. Det fremgår av middeverdiene i tabeen for de forskjeige trykkområder som er prøvet at en kan regne med føgende Iiipasi te ter~ Ved trykk (kg/cm 2 )..J:.d ~...R.LL Pågangsvæske (/h) Overøp Y! Sam i ~--~-~-~---=-----~"'""- De~t sees også at der skjer en tydei.g anrikning av fett i overøpet, mens samfasen inneb.oder adskiig mindre enn pågangsvæsken. Dette er ganske tydeig for ae prøver. Det er også ganske tydeig at saminnhodet er betrakteig redusert i væsken fra sykonen, mens en har fått en kraftig anrikning av sam i sarrrasen. Aer tydeigst ser en sykonens virkning på den ~.e av eet uoppøste so:p er grovere enn maskene i Tyor sikt nr. 70, atså større enn 0,2 mm. Denne. de av sammet er i yæsken fra sykonen redusert het ti under,0 % av saminnhodet, og tø~rstoffet fra dette grove sam er av størresesorden bare omkring 0,0% av væsken, mens en for pågangsvæsken har tisvarende at det grove sammet utgjør fra 4 ti 9 % av sammet i væsken. I samf'atsen utgjør derimot eet grove sam fra 30 ti 50 %. av sam~nnhodet, og tør~stoffet fra det grove sanmet utgjør fra,4 ti 2,3 % av samfasen, atså ganske andre ta enn for væskefasen. Om trykkvariasjonen har hatt noen innfytese på sykonens effektivitet framgår ikke så tydeig av tabeen. Som tidigere n~vnt. er innøpsdiameteren ca. 20 rnm Ø og voumet j_ sykonen oa.,5. Dette gir føgende forhod: Trykk Opphods- Innøps- 2 Sentr. - Økning i Senkn. i kg/cm tid i hastigh. sentr. k. opph.tid syk. sek. m/sek. kraft, / jo % ~ ' '.,4.,0 4., 3 37 g o o.,8 o., 96 4.,9 38 g ,7 0,84 5,6 63 g Som en ser må en regne med at en trykkøkning vi medføre ad~ skiig større reativ økning i sentrifugakraften enn senkning i

9 - 8 - opphodstiden~ En økning av trykket burde derfor medføre en bedre samutskiing. Dett~ er også vanigvis tifee V9d samutskiing fra andre væsker, f.eks. i potetme-industriep. Det er sannsynig at en får samme forhod også for pressvæske, men at dette ikke umiddebart kan sees av de forsøkene som er gjort på grunn av pågangsvæskens tides sterkt veksende saminnhod. Det vi imidertid være rimeig å anta at ved samme trykk vi saminnhodet i overøpsvæsken stå i noenunde konstant forhod ti saminnhodet i pågangsvæsken. Beregner en dette forhod for middeverdiene i tabe 2 får en føgende restat ( saminnhodet i overøpet uttrykt i % av totasammet i pågangsvæsken) Trykk 2 Sam i overøp kg/cm % --~-.,4 70,,8 64 2,7 56 Som en ser synes ikeve trykket å ha ganske stor innfytese på samutskiingen. Med hensyn ti separeringen i samseparatorene framgår det av tabe 3 at hydrosykonen har hatt en ganske gunstig innfytese på fettutskiingen. De samseparatorer som. gir det mest påiteige biede for vurderingen av dette forhod, er separatorene nr. og 4. Nr. 3 har vært prøvetatt nokså spredt og gir derfor ikke så påiteig sammenikningsgrunnag. Sammenb.oder en fettinnhodet i imvai'.et. fra separator nr. 2 som hee tiden har gått med væske fra sykonen, er det ganske tydeig at fettinnhodet både i overøp og samøp igger avere for denne separator enn for de andre i ae de perioder de har vært paraet kjørt. Også totagjennomsnittet for denne separatoren synes å igge avere enn totagjennomsnittet for samtige de andre. Det kan såedes ikke være tvi om at hydrosykonen har en gunstig innfytese også på fettutskiingen ved den etterføgende separering. Samfasen fra sykonen kan enten pumpes tibake ti kokeren eer ti rystesiene. -Det siste går meget godt og vi sikkert. være det mest nattrige. Enten en gjør det enf3 eer det andre, så vi væskemengden ti rystesiene økes ende, men ikke sammengden. Økningen i væskemengden skue derfor ikke få praktisk betydning for annet enn pmnpekapasiteten for pågangsvæsken ti syk-

10 onene, og dimensjoneringen av seve sykonanegget. Setter en pågangsvæskemengden for, en sykon ti Ps /h og at samfasen utgjør s % av. denne mengden, og setter en pressvæskemengden fra siden = L /h, og går en videre ut fra at overøpet fra sykonene + sammet fra ;rystesiene nødvendigvis må være ik pressvæskemengden fra siden får en når en setter sammengden fra rystesiene = St % av pressvæskomengcen L~ T ata væskemengde ti sykoner~ Pt = QO - St L 0 ~ 0 ~_--s~ Anta sykoner~ n Som eksernpe kan nevnes at ved s:torsid med f o eks. 20 % fettfritt tørrstoff, 2 %fett og 68% vann, vi, en forutsatt indirekte koking, og forutsat:t presskake med 55 % vann, 3 % fett og 42 % fettfritt tørrstoff, samt 8% tørrstoff i fettfritt imvann, få føgende forhod: Presskake ~ ca~ 38 of ;o av råstoffet Pressvæske: n 62 7 Fettfritt imvann:! 5 7! For ett aggrega:t på D/døgn vi en i tifee en vi anskaffe hydrosykoner, få føgende forhod~ Pressvæske iat ca. 3~000 /p. Forutsetter en at samqengden fra rystesiene utgjør cae O % av pressvæsken får en da ut fra middeverdiene i tabe Trykk Samfase fra S'JJ-.,_et påg.. T- t,_ 2. r d t. e or ~ an a k.q'/ m sy or ;o av m.3ng e c< k '...,4 2,,2 3~300,, o500 ' 2,7 5,6 )o ~- ~-~- --- ~? g!.- Y~ Js~- ~- ~,~r?.y!~d:-!. ~ ilh.l ~=---- ~:~ - ~~~= - -- ~---- Som en ser vi ikke pågangsv~skemengden ti sykonene bi særig større. enn pr~esvæskemengden, hvi,s en kan regne 0 % sam i pressvæsken, og gåj.."/ut fra at sammet fra rystesiene hoder omkring 20% tørrstoff, stemmer det nokså godt med gjennomsnittig O % sam.

11 - 0 - For en produksjon på h/døgn må en da ha 3 paraekopete sykoner. Sykonkapasiteten vi da bi noen større enn det som kreves teoretisk. Sykonkapasiteten må imidertid i ae fa være rikeig, og en bør ha fpttørstyrt tibakeøp fra overøpet ti buffertanken foran pumpen, sik at adri pumpetanken kan øpe tom. Muigheter for å få uft i pågangsvæsken må nemig ikke kunne forekomme da dette vi forstyrre sykonens funksjon, Det vi også være en forde å pa en reguerbar omøpsventi meom pumpens suge- og trykkside, sik at en eer fere sykongr kan kopes ut uten å risikere at trykket ska bi for høyt. Figur 4- viser skjematisk hvordan en mener et ind"lstriane gg bør være, Konkusjon, Der kan ikke være tvi om at hydrosykoner av den typen som be prøvet (Dorr-Oone) har en ganske gunstig virkning på pressvæsken i sidqjeproduksjonen. En vesentig ce av sarn.met fjernes fra væsken, og fettutskiingen synes å bi bedre ved den etterføgende separering av væsken. Separatorer som går med væske fra sike sykoner synes å bode seg rene adskiig enger enn det som er vanig ved vanig sit pressvæske. Reduksjonen av saminnhodet vi dessuten medføre at inndampingen av imvannet vi gå bedre. Sike sykoner kan også brukes direkte på usit pressvæske. Saminnho\iet i væsken vi da reduseres i samme grad som ved sit pressvæske, men i det gjenværende sam vi kunne forekomme grovere partiker som vi kunne vanskeiggjøre etterføgende separering. Hvorvidt dette gjenværende grove sam vi kunpe fjernes sikkert ved at væsken passerer fere sykoner i, serie, ska være usagt, men det er en muighet.som bør forsøkes, og som en antar vi bi gjort ti neste sesong, Der vi ti neste sesong bi oppstj_et et større batteri sike sykoner ved Uvesund Formefabrikk, så mange at de paraekopet vi kunne dekke hee pressvæskekapasiteten, Der vi da bi foretatt nærmere driftsmessige undersøkeser. Sammet bir b.verken så fettfattig eer så tørt som ved br:t.k av kontinuerige samsentr~fuger av typen Sharpes Super-D Oanter eer De Lava desudger, men hydrosykonen har den.store forde at de er svært biige i anskaffese og vedikehod. De er

12 - - dessu-j;en svært driftsikre og kraftforbruket er forhodsvis ite. Sam.fasen kan uten vanskeighet pumpes hvor som hest hen, og ved å returneres ti rystesi~ene vi det vesentigste av det grovere sam i fasen skies ut, sev om dette har passert samme rystesier en gang før.

13 Tabe 2. Pågangsvæske: ~t pressvæske. Temperatur Dyse: 7 mm Ø r-----t;:~~:r;~;=-~~~~~=- M [ fri t~ ~t~~{t i;:;_ Rest Tyor -~ng VannFett ~tt~r~f -fri istoff i 70 i% av - e 0 A i % 8 ~- væske i fett r. j /b ~ % ' o! ~o % V;~i~ ';::~: -~~~;i: j %, ftørrst.,f ;;~~:-;:-~;;~~ ~-~~~- ~~;:: 2 r _t ---r--- --t--~ t-----! Pågang O, 97 0.,053 5,46 f Fettfr. t 6 % Overøp :- 0,,004~.- j Sam: Prøve 4: r i Fettfr.t. ~0, Pågangs.,70 o:,046 2,7 Overøp t4250 (8.,6f,,5 6,,9 7,,8.,9 0,,0 J 0,,92 Sam 600,84 0 6,25 9,75 0,4 3, ~~~-4 --~--. ~ Prøve 5: Trykk:,4 kg/cm 2 t,40! 28 ;~ Fettfr.t. i fitrat~ 6,7%...,.. i i Overøp!4300 j8o,, o! 3., 2 6,, 8 7,, 85,, 23 o., 00;5! L o., 77 -~-am. _6 o c:_~~ 3, 7, 2 ~ 7 ~-~~~_:_f ~.~o~tr, 6 o~o ~o! 2 Prøve 6:.Trykk,0 kg 6 /e~ 7 ~% IJ t f Fettfr.t. i fitrat: f '. '. i Pågangsvæske - 75,9 i6,4 7, 7 9,2!2,68 o,, 09 4, j Overøp - :- :- :- :- :- 0.,008 ~ Sam Prøve 7: Trykk: 8 kg/cm! -~ Fe ttfr. t, i fitrat : 6, 7 ;S. j. j.. Pågangsvæske - 76.,26.,3! 7$5 s.,o -.,4!o.,44!0,3 Overøp ~75.,76:,5! 7.,8 8 3!,7 o.,0087/ 0.,5 Sam 8,2! 8 2 0,6 n:5 4,5, 450 ~5,0 j -~r '. Prøve 8:.Trykk: 2,7 kg/om 2 j ~ _ i -.. t f Fettfr. t. i fitrat~ 6,a %! i o. f' J.. ' t. Pagangsvæske 6400 i75.,27,0 7,8 9,,4 2.,8 0.,7 i 4,2 f Overøp ,, O 7,, ~ 8 2,, 5 O,, 0042 o., 9 Sam 000 [:O~~- 0,6 j,~_5 j,4_o ~7,4: ]

14 r r~--~-;;;;:-ru~~~:-r t i ' i~iit stoff i øst IM _}i fetttørr- Rest Tyior J '-~~g Vann Fett t~r~~~ -fri stoff ~ 70 i% av i 8 / % % % 0 Ivæske i fett f h o r d i t t 7'J J -fr i! U o i Prøve 9: ''rykk: ~ :!Eg/om j i Fettfr,t, i fitrat: 6 8 %!..,, j Pågangsvæske J ,, 4! 7.0 8,6 O 35,3.80 i o., 30 3., 4 { Overøp 5400!74~9 8J25f 6,85 8~35 70 OJ088,0 f ; Sam_~~ ~--~---~- 000!77,8,5 0,7 2,0_ -~,:_68,75030,:._!{ Prøve O : Trykk, 8 kg/ om 2 t J Fettfr.t. i fitrat: 7,4 %J,!, j, j Pågangsvæske j ,,6 6, 8 7.,6 t 9.,3.,88 0.,30 f 6,9 t! t ~ Overøp ,,2 8.,0 6,,8 f ,97 o.,o;,,3 t. Sam. f t 8,8 0,3 t,3 4L}22,730 4,0 ~ f I ~ Prøve : Trykk 8kg/om 2! -~~ Fettfr.t. ifitrat: 7,4b!..,,. Pågangsvæske j566o 74.,4 5, j. 85 ~.,s! j5.,0 Overøp! ,4 Fi9.,6 8.,o 9.,9.5 2.,25 Jo.,O3 t 0,58 Sam 760!74 2_ , ,20~ Prøve 2 : Trykk, 8 kgy' om 2 J j Fettfr.t, i fitrat: 7 4 %!. i Pågangsvæske Overøp.5600,7J.,4 t 8.,0 J 8.,6 0,,5 3.,35 0.,258 7.,7 4900J73.,38.,8 7.,9 i 9.,75 2,,55 0.,024 0.,94 Sam! 700j~~~+=4,0 9,7,3 4,20 2,940 70,0 J t Prøve 3 : Trykk &.kg/ om 2! j j t..! " Pågangsvæske , $0 9, 75 2, :2,8 Overøp! ,8,,4 7. 8, 7 j, 40 0, 020 J.,43 Fettfr.t. i fitrat: 7 4 % _s~m Lsoo_76,_6j2,s _o~~ 2!.~J! 5,3 2,6~ 2! t ~-+~--- i Prøve 4: Trykk,8 kg/om { f! Fettfr. t. i fitrat: 7, 4 % j.. Pågangsvæske 73,, 48~ 4 8., 2!O, 05,2, s, 9 _ j. 73.,0.~!9.,2 7.,8 9.,65 2.,43,0.,058 0.,65 j Sam J _75 2 j j ~~J Overøp i.

15 frttt ~to ff øst! ~'eng V if tt tør _ fett} tørr,. Rest Ty or i -de a n e t ~ff -fri stoff I 70 i ')b av f f/h % f % js a9i. ivæske i fettf ~ ~----~-----r;:~~: ;;;;:-ru~~;= J i ~ f % t -fri tvæske Uopp. ' ;. væ~,ke f tørrs~ ' ; I /J ;o ~ ~ ;----t----t-----t ~----, t----- Prøve 5: Trykk t~ kg/om f i Fettfr.t. i fitrat: 6 8 ot t p ;o, t-,,, J. Pågangsvæske j73~2! , t 4 Overøp ,o! , Sam 750t4,6 '5,2 '0 2 2 ~-~~60~r'780 u~9-; ridde. ved 4 kg/om 2., ' Fettfr.t. i fitrat: 6,7 % i,!, Pågangsvæske 4900f8,,.,5 7.,4 8,,3 {.,72 Jo.,22 7., -! Overøp 4300{80.,8 2,,4-6,,8 J 7,,8 f,,20 0,,002 _ 0,,85 Sam ~0~83 6 6,7 9,7 L~. 4 ~--4:_~_,37~ ~~ 2 Midde.ved_,:)- 8 kg/om Fettfr.t. i fitrat: 7,2 p ; _ Pågangsvæske , , 80 o,, , 9. a!!, f..,.,. Overøp ,, 9 f8,, 8 7., 3 8,,9,, 80 O,, 06 5 o., 92 Sam , 2,5 0,4,9 5,00 2,270 45,5 ~.. ~~~ ridce. V@d 2, 7 kg/ om 2, Fettfr.t. i fitrat: 6,8% Pågangsvæske Overøp Sam i ,, 8 7, o ,o 8,o ooo 79,4 o,o 8,,2 9t9 7,,o 8, 5!o,6 In 8 i ~ ( 3 ~ 3 o o:, 23 3 ',, 85 o., o 5 o., 6 2, ~3 J5,36,580 29,5 f

16 Tabe 3: Fett i imvann ved separering. Temperatur De Lava samsep. nr. 4 ~SIT~ ~Ø' o o : CX) (Y) r-( (Y) co H...,.,.., <D r- r- 5 oe (\j

17 ... J c.: i/(._., r /)-~- ~ ' ~ - r -~------f ""'"! ' i ' ()-"\ i.'-.,. '..[).=.-:-~~:--...,. L! --.!.. Inn;;;~ , j : _j / ~~. --Jr~- --- i 0.-._r.._ oj "'""" ~ ',., ~ _... -.~... ' --..._ ~ """' ~...,._... ~ - '--~-" ~..::-o/5. -E~ ""-:::: ::.':.~.::;:~:::.:..~::_-:-....:.: ;... ~_...,.,i ; \ \ J. ~~ i ; i : \ t!!.,..._,..., ~r.- ',.,._"'-''--. ~ ,..._,, :.:.. :......:::..--:... ~.-:.-::::;-;...:.:-

18 (...-r.. ~/._ t / a r~) r\." {.Jumpe ''"--"- T+~ -- "~' ~= -=-~~ ~~.J. ") /,;._

19

20

21