MULIGHETENE FOR OPPARBEIDELSE AV HEL PIGGHÅ, PIGGHÅAVFALL OG INNVOLLER VED SILDOLJEFABRIKK MED VANLIG UTSTYR.

Transkript

1 FISKERI!REKTORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMIS ste NIS E MULIGHETENE FOR OPPARBEIDELSE AV HEL PIGGHÅ, PIGGHÅAVFALL OG INNVOLLER VED SILDOLJEFABRIKK MED VANLIG UTSTYR. Forsøk utført ved Einar Soa. Nr~ 6. ES ; Ah.: 54. BERGEN

2 Råstoff. Pigghå forekommer i store mengder utenfor vestkysten av Norge, og der oppfiskes årig store kvanta som går ti eksport i fersk tistand. Det oppf isket\3 kvantum har hitti vært bestemt av muighetene for fersk eksport, men der er ikke tvi om at fisket kunne økes betrakteig, hvis pigghåen kunne omsettes ti regningssvarende priser ti andre må, som f.eks. me og oje. Eksporten av fersk pigghå i de siste år fordete seg sik: ~--~~~~~ ~~----~-~~~ ~~-~--~ Måøy Bergen o Ae sund Kr. sund N Ane! ra steder Sum Måøys de i totakvantum 61,5% 62,o% 57,5% --~ ~ For ML~ har en videre: Totakvantum fisket: 1950~ 5320 tonn 1951: 6980 tt Derav ti ising: 1950~ 5070 It 1951: 6280 " og ti fiskeme: 1950: 250 " 1951: 700 n Som råstoff ti me- og ojeproduksjon bir der foruten rund pigghå også tae om avfa fra produksjonen av iset og frossen pigghå ti eksport. Da både mengde og anayse er forskjeig for de forskjeige av:fasgrupper, be der for å fastegge disse fakt Jrer opparbeidet ende pigghå på samme måte som ti eksport. Resutatene er gjengitt i det føgende.

3 - 2 ""' Forsøk utfø' ~ :?)i0.~.95,, - ~. _..,.. r ""'""",. ''"'''~ '~ '"', ~ 1, ~,,..,, --.,....".,...,.. '-''-'...:at">..i... ",... _.._.,..itie.:~ C"'*j.._ --~> -..,..,_. r-.-.c'::-: 1-:...:..,. ~._. _. _.....,...,._ _ Nr~ Kjønn Run.~ L::opp ~k:i.nn Bu)::~ap J,n~rA~"'.,.. "n.,.,. Hode, vekt j~:./skinn: m;'[;=~nn i >~.J....J... hae,, i finner..._",.... u ~-~-., J~;:;t. ~-...,....., t~~ ~.-..,..,... tf ~ c:>:.;'~"' \.4 1..>.<"11 "*'' ""1...-u ~... >i... ~,.,... '~'-4 t-.,,.,...f::.,._,...,,...,. ~ -..., , r..- f""<~t,.::.j -...-,.., ,...,...,..._ Hun o.,74 ;o.~~-.3 o.$=-~-: o.,31: o,}16 o,,99 kg ',- 12 9' 6 ; ~). 2 i 6 12 '4 6 '4 3 9? 6 ;J -~-~--~ -~ ~--~~~ =---~" i ~'-- ~ ~"" - -- '-~! ~ Eun 3 ~ 7 6!, 2 7 O ; }. J.. /. O, 4 3 ~ O ) 8 5 O kg ( hadde ~ 1 u,nger og 4 -~--~-g_o i;'l1z.l..j?:.t<j _ b.i_.f2:'6_;_.j.~:.~3 % egg Hun 2, 92 j 1"05 i 0,:, _;_o O$ 33! O,, 38 0,} 68 kg ---.j...oo_... _j)6,, o -~-L~'.::~~~. ~3 ~~ % Han ( O~ 7'7 -O,, 27 / O,, 16 O,, 41 kg P_Q~-~-~~~ 9.,.5. :~.~:~~.1.~-~---2~-~.'1_ 2 ]..._-~-----: % 6 o 1 98 : ~ ' J :C:., o6 0.~ -'.. o 1 0, : 21 kg wo_.,-j o~ L ~,J: Q,rL ~L1L~>' 3 2~~-.;_Jb 7 Han 1,34! 0, 1 52 ; O.;o55 0, , 1 18, 0,11 0, 9 32 kg '-100 j38qb _! 4.~1 J1_ ~- _].JJJ:_J~a:~ ~% : :_, ~~]2~~ 3 -].~~::: ~~~- ~~~J~~~~~~:-~~ i Sum Hun O,jS, 3.,69 jo.,fr2 J..;~-2 1.,33,1,, P~ kg P~ , 6 \._)~.~. ag,o.. t?=---~~-~2 2 1~12:1.~-~?~ % S TI L]_ r; f , Oh G - r' O 59 ~ O 41 O 9 4 'um "an {~~ -~ ' - ; ' ~u) ",.:J 13 '~ j,,,, eg 6 2 Sum--- ;:: o2 ~ ~ ;9 ~g begge: J34,B :--:?_,L.- _~c 12SJ6,~ ( 2 25,- % ~4 0 ;~~~~-,J t ;- :~c;.~~~ J-.-o~~: ~-5-1! 1~92 -) ~- ~ &-._"_.,.._,...,..."., ;,.,,., -~ 4,.,...."._..._ '--.-;:. - '-"t,._..~"'::"~'-""'- " :T""f"..,...,f,_.,...,n :o"ac,...!hi...,.'"'t"t,._...,~ ijii:iii,..,.." "*""' _,... _t4t....._.,..._.....,_..".,.. _...,_ Forsø::r;:;ns vise=r st, c:.tb;y-t '~:::; a'7 cro:;;;p uten ski~1n på gjen... nomsni t tj_ig Y.±& ~~ av rund) mens ptod u,~:-:.' - 1s oppgave ne fra r1åøy. 3r:: 8 æ Vser ~-~~' Avvikesen er ikke så stot, og derfor kan en regne med at de andre gjennomsnittige utbytteta en fant ved skjæringen også stemmer godt med de produksjcnsmessige forhode> utbytte ta~ Ser en nå tabeen h2r en atså føgende gjennomsnittige

4 Han Hun Bef2ge cf c(' Kro}")P u/~kinn, hode og buk 37,,- % 33.~6 ;o 341,8 /o Skinn 4,3 " ,, 94 u 1! Bukapp m/skinn O., 2 ft 10,,8 11 Lever 13,,8 i 12"1 Y 12.,6 i Innvper 9., 6 It 14,,6! 13.,2 n Hode, skinn, finner ' 25,9 u 25?- Y I forbindese med forannevnte prøver er gjort ende anayser. ResutRtet av disse var føgende:,..._... _...,... ~~~~~~~~-~~~-~~~~---~~--~~~ ,... he =..._ Hun 2 Kjøtt 26 6 Hode+avf. 24, ' 3 ~~kapp. 36_,2 Hun 3 Kjøtt 28,9 Hode+avf. - Bu~app ---~ Hun 4 {jøtt 28,8 Hode+avf. 22, o BukapE.._.3~f± Han 5 KjØR 28', 7 Hode..J.avf. 22', 2 Bukapp ~ 4 Han 6 KJøtt 24,1 Hode+avf. 21 Bukapp 28 ' ~;;:;..., Han 7 11 ~ -1-:,...( '(/), -1-: Q) r:: Cf- H ~ +>~ r- ~f 'tt~ Q) 'e-'<- o ~ '& ~ ~ t=> E--4 P-!... _,..._...,...,._ ~ ~ 6, 65 3, , ,2 4,6 22,5.;;:.._ 6, 3 2' 6 14,4 ~-->= ' 3, ,4 19,3 ' ~- 'J.~-. ~-It~ CH o~ +> '(/), 22,4,68 19,4 22,1!- ~-,.~~- 22,6 - -~ 20, 3 18,4 17,8 ~---~"~ , 5 21, 22 '~~ 1- r-~: ~,77, 78, o '~ KJøtt 25,2 5, o 22,8 Hode+avf. 22,8 3,6 19,8 Bukapp 34 _b 1~11._ ~~ t--u. Hun 8 Kjøtt 28,1 9,1 21,6 Hode+avf.... Bukapp ' '" " ~-~-~- ~, '66 -~~ ZM bj) b!. r- o..f..; o..f..; o '(/] o.!4zr=f Or=f ~ ' r-"'-.. Fi bd H å!) ~ s p s "._",..,,..~ , , , ~-~22~ 773 ~-==--...-=-..".._z.-..""o. ~-..., tt> i'i b!+j M z o r-1 r..f..; o r= :> P o.j,...;~f"'i (])..e () o 00. ~"',!4(!)~ Sr=~ Cr-1 b,..) H b) r-"'-..,..c Cf-i s r- M ~ bd H > C) E= E ~+z,., _...., ,.....,.,...,~- 17, "~-~... -~... ~-~~~--- 14, , o 85E~ _ ',3 1~, o , 7 s~, 76 ~8-,3 o 61 17,3 1, ,1 3 1, ~~.LL._... o "i._ ~~-- +..> tr--4 1""1 o H +) CH æ 'Q-Q +'~ + t..t (])'& ~ , 9 20, 7 21-tL_ 19,3 17, 7 17,4 ~ 22~,4 19', 6 20 o 19,o

5 Gjennomsnittet for de anayser som er gjort bir føgende: ~--~~~~~~~~~-~~~~-~-~~~~-~~-~-~-~-~~~~~~-~~~~~--~~-~-~-~--~-~"--~~~--~~~ I KJØTT I HODE-+ AVFALL I BUKLAPP JU 11 um um ~o a 11 mn 0um 1 Q:'ota 1 11 Han Hun I Han ; Hun I Han Hun =, It =L - -It-;... b -,_ ~ 1-- _..- '--- fr- - ;...- """- ; Tørrstoff: % //26_,5 28.,2 27.,751j22.,o 23.,5 23.,o ,2 37.t8 35.,5 / Fett~ % I 5.,3 9.,3 8,1 ~11 2.,9 4.,o 3.,6o 13.,6 19., Fettfr. tørrst. ~. 2 18,,9 19~~9. _19,,.2._ 19,,4.~ Protein (totn) \\22., o+9-!.~~- 12.t_ 19.,4 I _21,,8 1~.15 20~1 1 Virkeig eggehvite117,3 15,9 16,5 1114,8 (13,o) 14,7 I 17,1 13,8) 16,o \\ 11 I I 11 Virke 1ig eggehvi te' I I i i fettfritt i7crrrst 82,- 84,- 84,-.1177,5 (68,-) 73,-11 87,- 76,5) 85,o, M r Lever~ Andre anayser som er gjort viser: 72.,- % fett 25., 5 % vann 2,5% fettfritt tørrstoff. Innvoer~ 6., 2 % fett 76.,2 % vann 17,5 ~ fettfritt tørrstoff. Av foranstående anayser framgår det at det er bare hoder + skinn og finner som '!ran tørkes direkte uten å fjerne fettet på forhånd.. Kropp, bukapp, ever og innvoer er for fete ti direkte tørking og fettst må her fjernes for å gi et brukbart me. Hvis oppfisket kvantum 1951 egges ti grunn, skue en få: For Måøy: Rå vekt ørrstoff Fett vekt Fettfritt vekt tørrstoff..,....._.... _._ _.... Kropp u/skinn og hode 2430 t/år 673 t/år 190 t/år 483 t/år 2& Buk1app It H m/skinn " 125 " Hoder + hae og finner u Y It i Lever 880 n tf It " it 5. Innvoer " " f 6. Skinn " 22 " 62 " Sum: 7000 t/år 2299 t/år 1088 t/år 1211 t/år ~

6 Av foranstående får en føgende gjennomsnittsta: Tørrstoff Fett Fettfritt tørrstoff.... A, Rund pigghå m/ever 32., 8 uj ;O 15.,6 % 17., 2 1~ B. Rund pigghå u/ever 26,8 ai JO ~-~~~~~~----~--~--~~-~~-~-~-~~-~~-~~ 7 5 o1 ' ;o 19,3 % Det framgår av dette at opparbeides håen rund m/ever ti me og oje vi den kunne gi større fettutbytte enn storsid. Regner en med å DQnne presse av fett ti O % i meet, vi en ved hemeproduksjon me! 10% fuktighet i meet få: A. Av rund pigghå m/ever: 21., 5 kg me/o o kg råstoff oje/oo kg råstoff. B. Av rund pigghå u/ever~ 24., kg me/oo kg råstoff u/ever 5 n oje/oo kg råstoff u/ever _.t.::::;:._ En vet at det går meget godt å få fjernet fettet ved metoder som bruker tørking av stoffet før pressing eer ekstrahering. Ti dette kreves imidertid spesie apparatur som ikke brukes i de vanige sidojefabrikkene. Det vie vært en stor forde om dette råstoffet ot. seg opparbeide ti me og oje med vanig sidojefabrikkutstyr, men dette har hitti budt på, vanskeigheter. Imid.ertid synes probemet hitti så ite gransket, at en fant det riktig å gå. igang raed ende forsøk for om muig å få probemet nærmere beyst. Orienterende forsøk. Den 23.o,95 mottok en fra Måøy et mindre parti pigghå for å få en orientering om hvordan den vi egne seg ti opparbeidese ti me og oje på vanig måte ved koking og påføgende pressing eer sentrifugering. For å få en føing med hvor ett den kokte massen sipper fett og vapn og hvike faktorer spm eventuet infuerer på utskiiogen, be håen mat i kvern, en passende mengde kokt og sentrifugert i aminneig kurvesentrifuge. Væsken be samet opp i gass og satt ti karing. Etter en viss tid be prøvene pammeniknet med hensyn ti utskit fett. Da prøvene var så små, var det vanskeig å få samet fettet for seg og å måe det uten for store fei. Derfor be bare fettaget sammeniknet innbyrdes meom prøvene. Resutatet er gjengitt i vedagte tabe 3.

7 - 6 - Råstoffet som be brukt ved forsøkene ti og med 6 var aerede.s~ forringet ved mottakesen at der var ganske svak NH 3 - ukt (ph=7, 3). Koking og sentrifugering av dette råstoffet vis!~ o.bsoutt ing8n fettu:tskiese; Ved tisats av syre fikk man en viss fettutskieset Syremengden som skue ti var ca. 0,4 % kons. H 2 so 4, og dette er for så vidt praktisk brukbare mengder hvis de kan gi brukbare produkter ved produksjon ved koking og pressing. Forbruket vi da bi ca. 4 kg H 2 so 4. pr. tonn pigghå. Syr en må antakeig da tisettes i kokeren før kokingen. Forsø~ene viste absoutt beste resutat med het fersk pigghå med ph= 6,3. Det synes derfor nokså oppagt at de beste og enkeste produksjonsforhod vi en få ved å bruke het fersk råstoff. I praksis vi det imiaertid pfte bi vanskeig atid å kunne arbeide med råstoff med ph under 7, o, da pigghåen begynner å utvike NH 3 meget fort. Den må i tifej.b everes ved fabrikken og produseres med en gang den kommer fra sjøen. Imidertid må en regne med at dette ikke atid passer så godt, da fab:rikken kan være igang med annen produksjon som vanskeig kan avbrytes, eer tigangen kan være så stor at agring bir nn'dvendig. Det vi derfor være av betydning å f2 undersøkt hvike muigheter konservering med nitrit eer formbin byr påo Ti orientering i den retning be der i november 1951 satt av ende prøver på aboratoriet av mat rund fersk pigghå ibandet nitrit og formain. Der be så gjort sentrifugeringsprøver og phbestemmeser på forskjeige tidspunkter. Prøvene og resutatene var føgende: Kons. I. ph i masse Dato~ -~~,---"t /11 4/11 /11 15/11 Mat /.rund pigghå t,i satt 0 1 4% NaN0 2 og 20% vann 6,3 6,5 6,8 Kons.II. Mat rund pigghå ti~satt O 1 4 ~~ \TaN o 2 og 12, 5% vann 6, 3 6,3 6,4 6,4 Kons.III. \'Ja t, rund pigghå ti satt 0,2% formain og 10% vann 6,3 6,3 6,9 6,9 Koke- og sentrifugeringsp:røver viste at prøvene I og II skite fettet godt het ti 15/11 1 mens prøve III var noe dårigere ved denne dato.

8 - 7 - En fors!?fkte å prespe en prøve i en iten stempepresse med perforert syinder pg bunn, men forsøket var i te veykket da massen var for findet, antakeig på grunn av maingen. Tien sprutet ti å begynne med og ga senere en kompakt kake uten drenering. Re su ta tet fra dis se forsøke ne tyder på at konservering med nitrit eer formain vi gi muigheter for oppbevaring av råstoffet over et engere tidsrom og ikeve gi brukbar produksjon, muigens bedre enn med ferskt råstoff. Resutatene her gir imidertid in.gon hodepunkter når det gjeder pressbarhet!sn4r Tienne vi antakeig best kunne konstateres ved te{niske forsøk, da det vars keig ar seg gjøre å utføre presseforsøk i 8boratoriet som vi gi noe sikkert biede av forhode ne under produksjonen i teknisk måestokk. Av omsyn ti pressingen vi det i praksis ikke bi aktuet å finmae båen. Tierimot bør den antak:eig grovmaes eer hugges før produksjonen eer agringen. For kokingen og pressingen er det for så vidt ikke nødvendig å oppdee håen i det hee tatt. Tia heer ikke konservering i aboratoriemåestokk vi gi det rette biede av de.,raktiske forhod hvor mengder, bandeforhod og fordeing vi bi ganske andre, bør der også utføres ende tekniske konserveringsforsøk. U.Dder sidesesongen 1952 be der ved Uvesund Formefabrikk innkjøpt ca. 40 tonn rund pigghå for å få gjort et orienterende produksjonsforsøk. Tia den pe opparbeidet var den imidertid ikke het fersk, men visi.-eph == 7.,2. En for søkte først å opparbeide den rund med ever og det hee, men det viste seg umuig å få press på den uansett hvordan en kokte den. Tiette forsøket be derfor avbrutt og produksjonen fortsatt med hå hvor everen var tatt ut på forhånd. (Innvoene fugte fisken). Tier be forsøkt med forskje~ig koke måte, indirekte og direkte stim samt sterk og svak koking, stor og i ten vanntisats" Beste resutat fikk en ved bare ipdfrekte damp uten vanntisats. En var da nede i presskake med 12,5 ~~ fett i tørrstoffet. Noen forskje på virkningen av sterk og svak koking var vanskeig å oppdage. Tiisse produksjonsforsøke.ne berrefter at rund og søyet pigghå vanskeig ar seg opparbeide ved, koking og pressing ti et førstekasses me når ph er kommet over 7,o. Nye forsøk må imidertid gjøres med het ferskt og konservert råstoff for å få fastagt producsj onsmuighetene med dette.

9 Tabe 3* -----e ~ For- Forhod ph søk Råstoff råst. ph i Før Etter Obs. ved Obs. ved Fet tutvann råst. Tisats før kok ko.k kok koking sentrifugering skiing ~ = r ~ ----~ ~= Fersk 1/2 7,3 o - 7,2 Sterk skum Meget dårig sedim Ingen 2 Fersk 1/2 7,3 19m 20% N 2 so 4 4,3 5,4 Sterk skum Bra sedim. 111o1:1entan (i te) 3 Fersk 1/2 7,3 12m 20% H 2 so 4 5,3 6,6 Sterk snua Dårig sedim. f.1onentan (i te) 4 Fersk 1/2 7,3 25m 20% H 2 so 4 4,o 5,1 Ster.k skum Meget bra sedim. Mo:oentan (ite) 5 Fsrsk / 1,5 O,o8% foro.i 2d. 6,9 7,2 Ster.k skum Dårig sedim. Ingen 6 Fersk / 8,o 0,16% form. før 7,2 7,2 Sterk skum Dåri~ sedim.. Ingen ko~ 7 Fersk 1/1 6,3 o 6,3 6,3 Lite skun God sedit1. S-ri t0 meget fett ----= ~------~------~ ~ ~

10 - 9 - Forsøk med innvoer. Råstoff- og produksjonsmuigheter, På store mottaksteder for pigghå som f.eks. Måøy, bir der store mengde~ innvoer som må transporteres ut fra havnen og tømmes på sjøen, da der hitti ikke har vært bruk for det ti annet formå. Det representerer ganske store mengder tørrstoff og fett som burde ha vært nyttiggjort og gitt innvoene en viss verdi. Som det er nå betyr innvoene ekstra omkostninger for eksportørene i arbeid og transport. Som det fra\går av anaysene foran er både fett- og tø"rrstoffinnhodet høyt, og det vj_ ønne seg meget godt å opparbeide dette stoffet ti me og oje, spesiet når en tar i betraktning at en vie få det gratis mot å hente det. Da fettinnhodet i meet fra hoder, skinn og sporer er høyt og vanigvis igger på ca. 13 % vi det ikke a seg gjøre å band~ de enda fettrikere innvoer inn under produksjonen av dette meet, ved den vanige metoden med direkte nedtørking. Koking og pressing forbyr seg sev på grunn av struktur og konsistens av det kokte stoffet. En muighet er imidertid å koke, sentrifugere fra sammet og separere væsken, hvorved iafa pjen skue kunne vinnes. I tiegg ti fettet-i seve innvoene, kommer dessuten at der vanigvis vi være ca. 4 ever i en tønne innvoer. Leveren hoder 60-70% fett. Atså yi fettinnhodet i innvoråstoffet stige ytterigere med ca, 2, 6%, og en får~ Fettinnhod iat: ca. 8,8 %. Produksj onsforsøk. Det var såedes absoutt et forsøk verdt å, fo:rsøke å sepa-, rere, og en f'ikk derfor samet inn ende innvo).er, iat ca. 25 h 1 for å prøve når marreproduksjonen var ferdig, og kjeen var oppfyrt. Imidertid be en ikke ferdig med annen-produksjonen så tid~ ig som beregnet. Innvoene sto ca. et døgn etter at de var hentet, men temperaturen var bare omkring 3 4~0. For muigens å bremse videre fordervese be da tisatt ca. 0,2% nitrit. Innvoene sto så et døgn ti før de be produsert.

11 - O - Den 23. november var en kar ti forsøkene. Aderen på innvoene var da 2~ - 3 døgn fra pigghåen kom inn ti Måøy. De var da aerede bitt temmeig akaisk og viste en ph på oa. 8,5 med indikatorpapir. En regnet derfor med at det. vie bi vanskeig å separere, og besuttet å dee forsøket i to, nemig ) et. parti uten tisats, og 2) et parti med justering av ph ti oa. 6,o ved tisats av H 2 so sammen med inngående ;innvoer ti koke ren. For å få fastagt de nødvendige syremengder, be der gjort en kokeprøve på abora 4 toriet med 2 innvoer og tisats ved 50% (vo.) H 2 so Resutatet 4 be føgende: Før kok uten syre: ph :::: 8,, 5 Etter H 11!1 ph :::: 8,5 i Y med :nd. papir. med 3 m syre:ph 7., 11 i " 5 i t ~ph 6., 6 ty It It 7 I I :ph :::: 5,9 En skue såedes få en passende-justering ved a o 350 m 50% (:va. ) H 2 so 4 pr. h innvoer. bruke o En kjørte først partiet uten syretisats. Der gikk da sa meget med bare ti å fye kokeren at en måtte kjøre hee behodningen på denne måten for å få mengder nok ti separ@ringen. Forsøket med syre måtte en derfor a gå ut denne gangen. PrøvekokiDgen på aboratoriet viste at væsken antakeig vie bi for viskøs for god separering uten vanntisats. Ved produksjonen be derfor tisatt ende~ vann. Meningen var å bruke omtrent ike deer vann og innvoer, men på grunn av forskjeige forhod under produksjonen be nok vanntisatsen ende større. Under kokingen be at unntatt se.ve magesekken kokt i styk: ker. Magesekkene skites nå fra i siskraperen og gikk ne<ai pressen, mens væsken gikk ti trakten under pressen hvorfra pumpen transpprterte den ti pressevæsketankene. Imidertid sprang siskraperen, og da en anså det nytteøst å reparere den på noenunde kort tid, skar en hu i bunnen på den og ot magene gå sammen med væsken ti pressesien. Denne karte ikke å sie fra o. væsken. En ot derfor at gå utenom pressen og direkte ti pressvæskepumpen. Under gangen gjennom pumpen be da magesekkene mast så mye i stykker at de ikke skapte noen vanskeighet for sentrifugen. Sentrifugeringen gikk meget godt, men samseparatoren tettet seg hurtig. Om. dette skydes spesiet grovere sam i væsken som van- oa.

12 skeig ar seg skie ut i sentrifugen, eer det.bare var rustpartiker o,, fra separatortanken er vanskeig å si, Sistnevnte er ve det mest sannsynige, Resutater~ ---~=-~~~- Da en hadde iten ti.d ti rådighet be det ikke høve ti å gå så grundi8 ti verk som ønkeig. Der be såedes ikke tatt mer enn en stikq)røve av væske, imvann og s8.m, og disse viste føgende: Fett i væske fra S-DC: Fett i imvann fra samseparator Fett i sam Fettfri tt tørrstoff i sam Fuktighet i sam Fett i samtørrstoff - -.: :.. - = 2 6 %, ' o n u 3,5 23,6 it 72, 9 t 12,9 It Sam... 1J_engden fikk en ikke nøye kontro på, men den be ansått ti ca. 15 :J av innvoene.. Separeringen gikk bedre enn ventet. Fett i imvann på,o% må sies å være meget bra når en tar i betra}r.tning væskens ph. Ved separeringen kom der ende oje, men da partiet yar så i te, og mye av væsken ikke kom så angt som ti separatoren, kan ikke produks jonsn vurderes ut fra ojeutbyttet, Derimot skue anaysedataene gi et sikrere grunne,g for en sik vurdering. Fettinnhodet i væsken fra sentrifugen viser at der er tiført adskiig mer vann sn forutsatt. Regn.er en med et fettinnhod på ca. 8 ~ (med everrestene) i innvoene, bir iføge anayse av se ntrifugevæske tisatt vannmengde: Atså dobbet så mye som det som var regnet med fra begynnesen.

13 Produksjonsforsøk med piggbåavfa og innvoer J'Wt-""'... ~ a.ft....h/ic _... _._ ,.._,.....,_ _,., _ Som nevnt tj_digere var det meningen å gjøre ende produksjonsforsøk med fersk og konservert pigghå ti me og oje så snart der på rimeig måte kunne skaffes råstoff ~ti det. En produksjon av rund overskuddshå, bukapp og eventuet innvoer vi være. av særig interesse. Vanig fersk pigghå består av hoder og finner, og inneho~der så ite fett at en ved dire~te tø'rking får et me med oa. 13, o% fett. Dette er godt sagbart, og fjerning av fettet er derfor ikke så aktuet i dette tifee. Hvorvidt det vi ønne seg å koke og presse pgså dette stoffet, vi avhenge av hvor stort ojeutbytte en vi få, og om det fettfattige meet vi kunne betinge en høyere pris. Produksjonsomkostningene vi øke ende både med hensyn ti brense og arbeidskraft. Lønnsomheten vi nokså ett kunne vurderes når en kjenner utbytteta og.prisenpå me og oje. Den hadde fabrikken i Måøy (Uvesund Formefabrikk) ende småsid som den fikk pressevanskeigbeter med. Det be da besuttet å:forsøke med tisats av ende fer.sk pigghåavfa for om muig å bedre pres~et. Dette viste seg veykket idet der be oppnådd et me med oa. 8,5% fett. Der be og~å forsøkt med bare båboder og banding av håboder og innvoer, og dor oppnåddes bra resutat i begge tifeer: Me av bare håhoder Me av 507 ~ hoder og 50 Me EJ.V 50ib hoder og 50% innvoer Protein et 7o Fett % Vann er! /O ~-~~---~~~-~-~~~~-----~~~~ o o 67,8 73, o 69,1 8,3 8, 3 6, Det var bare heme som be produsert. Resutatet viser at det meget godt går an å age et fettfattig me av både boder og innvoer av pigghå når de rette forutsetninger er tj_ stede. Dessverre var der ingen fra instituttet ti stede som kunne kontroere produksjonen. En ho.r derfor intet annet kjennskap ti råstoffets tistand enn at det vo.r hentet og produsert umiddebart ettgr at det var skåret bos eksportørene på.stedet. Håen var fisket ved Shetand og var innti 5-6 døgn på is. Den be gjort nye produksjonsforsøk under tibørig kontro.

14 Råstoffet var ferske hoder og innvoer fra iset pigghåproduksjon dagen før. Håen var fisket ved Shetand og kunne være oppti 6 døgn gamme på is før den be pakket for eksport i Måøy. Innvoene kom i fat og be i disse ti produksjonen begynte. Hodene be kjørt gjennom huggeren. Hverken hugger eer transportører va~ ~engjort på forhånd. Bodvannet fra innvoene viste ph 6,8 ti 7?4. Bodvann fra hodene viste det samme. Bodvannet fra d~t første som gikk gjennom transportører og hugggr viste ph oppti B,o (antakeig på grunn av game rester fra 17.6). Produksjon med bare. pigghåhoder begynte den 20.6 k., 900. Det første som kom fra koke ren uktet ~TH og hadde ph over 7, o, 3 antageig på grunn av game restt9r i transportør ti fabrikk. Presset var dårig i begynnesen. -Det kokte stoffet be imidertid, hurtig bedre og også presset. ph i pressvæsken gikk ngd ti 6,8 og hodt seg konstant på dette nivå under hee produksjonen med bare hoder. Siingen var meget god, men presset ikke så godt som ved godt sideråstoff. iberen virket 11 uen 11 og imet., Sammet fra sentrifugen virket tungt og kisset og ite fibrøstv som eir., Separeringen gikk meget godt, med fett i imvann fra 0,2-0,3 %. Kokingeru foregikk-bare mc:d indirekte damp og koket~mperaturen ved utøp Da råstoff kvantumet var så ite, be der ikke høve ti å forsøke ~od forskjeige kokebetingeser. Der be tatt prøver av presskake, sam og imvann. Av meet be bare tatt g jennomsnitts 1 )røve for samtige forsøk da en på grunn av den korte varighet av hvert forsøk vi få bandet meet på tørke ne. Produksjon med hode:r +innvoer (ike deer). Der be så bandet inn pigghåinnvoer sammen med hodene- i forhod so : hode. Pressingon av denne masse begynte ca. k, Presset var ikke særig godt og be bare dårigere ~tter hvert. Der be forsøkt med tisats nv dobbesur Ca-fosfat, men presset be bare d.??trigere. Pressvæsken be mer imaktig og stoffet syntes å bi mer oppøst. Det er muig en kunne fått fosfaten ti å virke gunstig hvis en hadde hatt høve ti å.variere mengdene for om muig å finne et gunstigere mengdeforhod, me:jn råstoffme ngdene var for små ti at en kunne foreta sike forsøk.

15 ph i bodvannet i innvofatene varierte meo~ 6,8 og En de av innvoene var såedes ikke het ferske~ og dette kan være årsaken ti at resutatet be så dårig denne gang sammeniknet med Der be tatt bare en presskakaprøve mens presset var noenunde bra. Ingen-prøver be tatt mens presset var meget dårig og fosfat be brukte.ph i pressvæsken hodt seg på 7,1-7,2 før fosfat be t~satt. Etter tisats av kg fosfat/h råstoff hodt ph seg på ,o. Produksjon med hoder + bukapp. IQ be tisatsen av fosfat stoppet og en gikk over ti å kjøre med 75% hoder og 25% ferske pigghåbukapper. Presset be da etter hvart bedre og kom opp på høyde med det be~t~ tidigere på dagen. ph ;L pressvæsken var en stund. nede i 6,4, men steg så senere ti 6,8. At ph be så av som 6,4 kan muigens ko@ne av rester av fosfat i kokgren som sammen med de ferske bukappe ne har gitt denne virkning.

16 Presskake. Anayser. T =----r--=~----~-~ ~-----=-~~~==-~ ~--~--j ~ ~ ph i Fett Fukt,!Fett fritt Fett i Fett i me F.orsøk Råstoff K. press-~ i i tørrstoff tørrst.! med 10 % Bener~ninger. væske kake kake fukt. (ber.) 0/ % ;o % % % J I Bare ,3 4,2 68,7 håhoder 940 6,2 3,8 67,6 II III ~~~~~~ % hoder 50% innv. 75% hoder 25% buk Gjennoosnitt: Sam ,1 7,2 6,8 6,6 c L!L I.(J) ' ::..; 6,C 27,1 28,6 13,4 11,7 5,5 67,5 27,o 16,9 15,2..,.._ -~... --=----c::-x- 'f1'=>...:1:1'-~--==--=-- 4,9 65,3 29,8 14,1 ~ 12,7 ~:~-- ~~:~-- --~~:~ ~~:~- ----~~:~ ,7 67,3 20,o 14,4 3,o ~---~~- ~~ Begynte å tisette innvoer k. 950 Presset be stadig dårigere etter innvotisatsen begynte~ Begynte med % fosfat k. 1040, nen presset be bare dårigere. Stoppet med fosfat k Buktisatsen be oket ti over 50% not sutten av forso~et. r-~~- ~-----=--=~---~~- ---~~-~-=1~-~~~~;~r;~~~. --;~~~-- -;~~;;;~;;-;~;;-~--~-;~~~-~-~~~-~~d Forsøk Råstoff I~. press- tenp. i i torrstoff to::rrrst., 10% fuktighet 1 v~.s1;:e o sar.1 sar;1 ' c J 0/ Of aj 10 /0 /0 ~i---- -i;;;-~~~;~-1~~;-~----~~~-- ---~;---~;~;;---;~~; ;~~~----i;~;---~------~;~; ~i i--- - ; ~%-~~d~; +1~4~ -t-- --:;~; ~5 --;~g:;- --:;~~-; ---~-----;;:~; ~ ~~ _ -~~~-=~=~ :1 == ~~J---- -~:: ~ ~--- -~ :~: J- ~~: ~- ---'---- -~::~ _J-- =~ :~---' ~:: =!f "';?" ~ F -;u "..J1 ~~, i , ~..t.. ~5J.J "" PC:h..:ceJL I tr.'. n "~"" ".., o:- 0 1! a-;;<rj 1 -.1/i h - 1 ""OJ o-,..., 1h 1 ". JL v,c u.jj JJ~.;:;::.J..,_.,,o..-:..~.w~;o -;J:,u 1 0:1.. 1 ~ =- ~~~--~-:-~~-~~~~--.J---= ~~ L--~----,--~ ~.L--- --"-~. ~ -~ ! ~-~ ----~~~ t,.., - ' "" {) "» p= '1 c C'))." /) 1\ ''J!ennonsn::cc.:D 1 :u.c.. 1'-.;:. 5 -c.j 1.-::oJL, '-" u... 13,6 : :~- ~~ ~ -= -~ == ~ =- ~~ -~--~-.~ =-=- = =-~~'~ J.----~ ' ~ = ~'--- ~ = ~-- i ~-..: ~------~ ~--- ~

17 Limvann. Separerj_ngen gikk periodevis da kapasiteten var så i ten at en måtte same opp væske på tanken. Det var derfor ikke muig å få ta prøver av imvann som tisvarte prøvene av kokt masse og sam. Limvannet viste føgende data~ Prø ve kø Fett crf ;o ~Pørrstoff r;;' fo Fett i. tørrst., o/ ;O ]'ett i me med O % fuktighet Fettfri tt tørrstoff % - ~ ~ O o o., 5 11., o 4., 55 4., 10.~5 5o O~o5 10,,6 Oø47 0,,42 10, o., 2 10,,6 1.,89 1,, 7 10,,4 124o 0.,3 11,, 3 2,,66 2~4 11,, o ;L3 ~?~.-- ~~~~-~-~ 11, _ 1,26 11,,1 -,jo snitt o, 25 ~o 2,3 2,1 10,75 --~~~ M T1e~ føgende anayse: Gjennomsnittsprøve av me for hee produksjonen viste Fukt.. ~ Fett~ Råprot. - -= 7', 5 c1 /~ 11, 5 Cf? ;o 71,4 % Limvannspumpe n fra separator var dårig, og- ende imvann rant her over og gikk tapt uten å komme med i me-et.q='~jg?;_n~yse: tatt med jevne meomrom: Den utvunne oje viste føgende data for prøver Spes., vek;t F.F.a. ~ 7~ Lys brytning sindeks ~ F ors å p ni ngsta. Uforsåpbart ~ 1b Jodta Prøve I Prøve II Prøve III ~~~~---~~~~~~-~~~~~~-~-~~~~~~~~-~~~~- t ' o, ~ 3o ', , 5 8,68 150,o o, 917 1,31 1, , 2 8,72 148,2 o, 918 1, 2o 1, ,2 7,83 153,2

18 Diskusjon. Presskakeanaysene synes å bekrefte at råstoffets tistand spier en viss roe for fettutvipningen. Fett i tørrstoff igger avest ved bare båhoder med ph = 6.,8. Vod innbanding av innvoer øj:æt fett i tørrstoff ganske meget, men samtidig steg også ph' ti 7,2. Innvoens var atså i mindre god forfatning. Ved innpanding av buk i stedet for innvoer be resutatet noe bedre, men resutatet er her mindre påiteig på grunn av ettervirkningen fra fosfatinnbandingen. Prsssot kan ikke i noo tifee sies å være godt. At fettutvinningen ikeve er så god.~ må for en de skydes kokingen at der be br-ukt bare indirekte damp, og muigens også at st offct bir såvidt mye findet under kokingen. Ved foran nevnte forsøk som er gjort tidigere, er fettinnhode)j i me av 50/o hoder og so% innvoer mindre enn i me av bare.1joder, hviket yiser at innvoene i seg sev ikke vanskeiggjør. fettutvinningen, men at det må være tistande~ som er avgjørende. Samanaysene viser at råstoffets tistand også spier en viss roo for fett i samtørrstoffet.. Fett. i tørrstoffet igger en god de over ved ph= 7,2 enn ved ph= 6,8. Anaysene viser også at temperaturen spier iten roe for fett i sammet. Tiet er tydeigvis ingen forde å presse temperaturen over 85 0 (i hvert fa ikke med CJj_rekte damp). Separeringen går meget godt og synes ikke å infueresav de tistandsvariasjoner i råstoffet som dpt her bar vært tae om. Te>''rstoffinnhodet i imvanne t er høyt, og fett i tørrstoffet avt.. Limvannet vi såedes kunne dra ned fettinnhodet i meet ganske betrakte 1ig.. Tiot or derfor ikke usannsynig at hemeproduks j on 8r en betingese for 8. kunne få et me av pigghå med under O~; tett. Meet fra denne produksjonen viste fettinnhod på 11,5 j~. At dot be så bøyt kommer nv at presset en ang stund var meget dårig ved innvotisatsen. Sammengdone VG.r meget store, og da fettinnhodet i samtørrstoffet j_gger noe over fett innhodet i. kake tørrstoffet bidrar også detts ti å heve fettinnhodet i moet. Sammengdene var vanskeig å måe nøya;ktig, msn etter fyingen i. begerne ti sameevatoren å dømme, be der utskit sam/time. Sammet var meget kompact sik at en kan Tegne med kg/h. MEttingen

19 - B -.. gj_kk da med kg/h. En skue dermed få~ ~am~ ca. 30 % av råstoffet. Dette forkarer også den ave pressehastighet en hee tiden hadde. ~roduksjonst~~ Råstoff-forbruk: Hoder iat Innvoe" iat Buk 11 Tota Me iat~ 27 sekker ~ 50 kg 01je iat ca.?1 i? ca. - ca, 5000 kg 2000 n 300 1' kg 1350 kg 85 kg Ende oje og tørrstoff gikk tapt ved kuss ved pressing og imvannspumpe. Dessu.ten må en regne ende svinn i maskinene. Å få påiteige utbytte ta og materiabaans.e ved denne ie produksjon er derfor ikke gjørig. Utbyttetaene bir: Me utbytte ()jeutbytte ca c'/,, ;O 1,16% Disse taene må være for ave, hviket føgende materiabaanse viser: Fett i hoder ( 3,6 n 11 innv. ( 6,5 n J buk ( 16 1 o n 11 råstoff iat I 11 me Beregnet fett utbytte 11 Virkeig Tapt fett C ~ ) /~ 16) jo,;f ) 180 }::g 124 t kg kg 85 Y ~TI2 kg. Tørrstoff~anse: Fettfritt tørrstoff 11 Y 1 " I! i Tapt tørrstoff: i i i i i hoder ( 19,, 4 %) J innv. ( 17, 5 1b) buk ~ra;g %) råstoff iat me (B %) 970 kg n I k_g Hvis at tørrstoffet var konmet ~ed vie en fått: Meutbytte (beregn_ med 7 1 5% vann og, 11,5% fett)~ 1700_ kg =:_ ~ av råst.

20 ~ 19 - Diverse ber~gnin9er~ En har føgende materiabaanser:. A) For vann i råstoff..... o. V.R = VkøK + V S + v 1 L r s B) For fettfritt tørrstoff i råst o. O) i 1 or fett i gjenvunnet tørrstoff tr R = tk K + tso S + t 1 L fk K + f S +f L s Hvor~ R råstoff kva nttun K :::: pre sskakf kvantum s samkvantum L imvannkvantum V = v~nn r i råstoff = o,, 76 vk vann j_ press kake = 0.,673 V s vann i sam :::: o., 748 v vann i-imvann 0,189 t,... = fettfr. tørrst. i råst. = o., tk fettfr. tørrst. i pressk.=:= 0,,28 t = s fettfr. tørrst. i sam. = o.~ 214 t = fettfr.. tørrst. i imv. o., 1075 ft = fett i gjenvunnet tørrst.,= o., 115 = 0,925 -p -k = fett i press kake = f = fett i s sam = f = fett i imvann = kg/kg Yi!Y iy 11 ij!y n 0,124 u o,o47! o., o382 i o,oo25 n En får da~ A) o., 76 D.L L = o., 673 K + o., 748 s + 0.,89 L ') 0,,19 ~. = o., 28 K+ o., 214 s + o., o75 L O) o,o27r = O?o47 K + O~o382S + o,oo25 L som gir: Limvannsmengde: L 37., 5 d /0 av råstoffet Presskaken K = 31.~4 ~~ i i Sam. 11 s = i! Tisammen: 97,7 av råstcffet. ('/ ;o Den beregnede sammengde stemmer atså nokså godt med den ansåtte ut fra fyingen i sameevatorbegerne. Etter beregningene foran burde en fått:

21 Ojeutbytte~ 100 " 97,7 = 2,3 %av råstoffet. Etter beregningene foran skue en videre få: I 1)resskake ~ Fett I sam~ _., 080 (Jf jo Tørrstoff + fett ' '.~ 47 5 /o d av råst. 10,,25 crf /o av råst. H n o1!1!i /0 Tisamm.ene n ~ 2,, / ;o av råst. 7, 1 5o % av råst. I imvs.nn O,, o95 r/ /J ~-.,!-2 %_'~-~~ ~ o..!... Tisar:1me n ~ 2,650 y; av rast... 21,62 of,o av råst. Forutsettes 7,5 ~;vann i meet skue en atså fått~ A B Ved hemeproduksjon Ved imvannsta:p ---~ ' VIeutbytte i ~~ av råst. : 23,,4 Fett i me i %: 11,3 Limvannet reduserer a ts~1- fettinnhodet i meet med: Konkusjon. re oppnådde resutater av de produksjonsforsøk en hitti har hatt høve ti å gjøre, er ikke fydige nok ti at en kan dra noen endeig konkusjon med hensyn ti de muigheter en har for å kunne opparbeide forskjeig pigghåråstoff ti oje og me med det vanige utstyr ved en sidojefabrikk. Ie resutater en har oppnådd hitti viser imidertid at muighetene absoutt er ti stede hvis bare råstoffet kan opparbeides fetskt nok. Videre forsøk bøx imidertid gjøres for å få konstatert hvorvidt konservering av ferskt råstoff vi kunne gi samme gode produks jonsmuigbeter sev etter agring.

22