Forsok med separering av grakse av pigghåleier uten ultrafindeling. samt. Forsok med valsetorking av separert pigghågrakseo

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK.. TEKNIS E FORSKNINGSINSTITUTT Forsok med separering av grakse av pigghåeier uten utrafindeing samt. Forsok med vasetorking av separert pigghågrakseo Ved Lars Aure og Einar Soa. BERGEN

2 Sammendrag og konkusjonq Der er gjort separeringsforsøk med grakse av pigghåever i en Westfaia separator SKOG 4006 uten forutgående u~- rafindeing av massen. Der er forsøkt med bare grovknusing og grovsiing for å fjerne teger., I de-g tifee kunne ikke sier i separatortrakten brukes da de ikke kunne hodes tistrekkeiig åpne. Der er også gjort forsøk med en roterende finsi med 0,5 mm Ø perforeringer etter grovsienq I det tifee kunne traktsiene brukes. Der er også gjort fcysøk med spedning av graksen med mindre vannmengder før separeringen~ Separeringsforsøkene viser at der i ~~e tifeer må brukes en fins i far an separatoren~~ De viser også at en sev med en sik finsi ~~ kke vi kunne oppnå tinærmesesvis så god separering Gv uspedd grakse som ved utrafindet grakse. Ved uspedd grakse be ikke i noe tifee oppnådd under 32 % fett i me med 8 % vann mens en ved spedning med vann oppnådde ned ti 26 % fett i meet ved 9,3% tørrstoff i fettfri grakse~ Uspedd"grakse hoder gjennomsnittig 14,5% tørrstoff i fettfri graksee Ved de tidigere farsøk med utra~indeing før separeringen be der med pigghågrakse av samme ader atså temmeig samme råstoff, oppnådd ned ti 14,5% fett i meet (se rapport Ronr-. 57/59)<~ Resutatet av ae disse separeringsforsøkene, med og uten utrafindeing 1 synes å være at hvis en ska >.J. håp om å oppnå et noenunde rimeig fettinnhod i meet ved bare separering,. bør massen utrafindees før separeringen ved hjep av Supratonator, Utra-Turrax:r eer andre ike gode maskiner(' Dette"gjeder i hvert fa for 4-6 døsn gamme grakse av pi.gghåever. Hvorvidt disse resutatene uten videre kan overføres ti fersk ever eer grakse, eer ti andre eversorter 7 er et annet spørsmå. Dette an tar en imidertid vi kunne undersøkes hvis anegget på Fesand bir overført ti Måøy~ hviket der er paner om. En spedning fra ~-, 5 ti 9,3 % tørrstoff i fettfri grakse vi medføre ca~ 70 % økning av brenseomkostningene ved tørkingen ~ ca. 14,- kr/100 kg tørrstoff ved ojepris kr/kg. Spedning med så store mengder vann er såedes i ae fa forkasteig, spesiet da en ikke synes å oppnå noen radika forbedring av mekvaiteten. Tø:r:keforsøkene viste at separert grakse av pigghåever med under 40 % feit i tørrstoffet viser seg meget ve egnet ti tørking på vasetørke, og en skue anta det samme gjeder andre eversorter med noenunde samme graksekonsistens. TØrkeforsøkene viste videre at det totae varmeovergangsta damp-grakse vi være temmeig nær konstant uavhengig av temperaturfa og beeggtykkese 5 i hvert fa innenfor de benyttede områder 35 ti 55 0 temperaturfa og 0,15 ti mm beeggtykkese. Derimot vi varmeovergangstaet være sterkt avhengig av fettinnhodet~ I midde kan en for den graksetype som be brukt regne med føgende sammenhørende verdier for fett og varmeovergangsta: Fett i tørrstoff Varmeovergangsta 40 % 580 Koa/m 2 h C 30 I 680 n 20! 800 It " For kapasitet og dime ns j oæ ring av vasetørken spier såedes fettinnhodet en stor roee

3 - 2 - Formå. Der er i tidigere rapporter (R.nr. 57/59, R.nr. 60/60 og årsmeding 1958) fremhevet betydningen av å finne frem ti bedre og mer rasjonee metoder for utnyttese av everen ti tran og me. Der er da påpekt betydningen av å få redusert fettinnhodet i graksen sik at meet får et avt fettinnhod, hest under 15 % og hest uten å redusere tranens kvaitet og hest også uten å tiføre vann under prosessen. Der er da såvidt en kan se, bare to muigheter som kan gi tistrekkeig avt fett i meet uteh å redusere tranens kvaitet i nevneverdig gradt og det er enten separering eer våtekstraksjon av everen eer evergraksen. I den forbindese er der tidigere gjort forsøk med utråfindeing i forbindese med separering av uspedd grakse (se R.nr. 57/59 og årsmeding 1958). Der er også gjort forsøk med våtekstraksjon av evergrakse (se R.nr. 60/60). Forsøkene viste at utrafindeing og separering av grakse av pigghåever i hvert fa vi kunne gi et me med omkring 20 % fett og muigens ned ti 15 %. Forsøkene viste også at våtekstraksjon vi kunne gi et me med ned ti 5 % fett og i hvert fa under O %. I begge tifeer ska den fettfattige graksen overføres ti me. Tørketyper som da kan komme på tae er i første rekke vasetørke og muigens også forstøvningstørke. For å få prøvet V:asetørking, be der anskaffet en vasetørke av aboratoriestørrese, og hensikten med disse forsøkene er da å bringe på det rene hv ardah en sik vasetørke egner seg for tøy" king av fettfattig grakse, hvike temperaturer og skikttykkeser som vi være mest hensiktsmessig for kapasitet og menaitet, hvike varmeovergangsta en kan regne med samt hvordan dette eventuet varierer med temperaturer og graksens egenskaper. Pigghåever gir ved vanig damping en meget finkornet masse ibandet mindre mengder grovere teger. En grovknusing av massen frigjør disse tegene som så kan fjernes med en grov rystesi. Det er da ikke usannsynig at den finkornete tegerfri massen en da får vi kunne separeres i en dyseseparator uten ytterigere findeing, spesiet i en separator som SKOG 4006 hvor en på grunn av omøpsmuighetene vi kunne bruke store dyseåpninger. Spørsmået er også hvordan separeringseffekten i detotifee bir uten, eer med mindre vanntisatser ti graksen. A oringe karhet i dette er også ett av formåene ved disse forsøk. Forsøksutstyr. Ti forsøkene be benyttet det meste av utstyret fra forsøkene med utrafindeing, og arrangementet var i prinsippet som vist i vedagte skisse 1. Fra graksekarret () mates graksen ved hjep av den reguerbare eevatoren (2) ti kokeren (3) med en ~pasitet oppti /h. Etter oppvarming ~asserer graksen knuseren (4) som frigjør te gene og ryste sien ( 5) som fjerner teger og kumper. Den tegerfri massen kan så enten gå ti karret (6) og derfra mates- ti separatortanken (8) ved hjep av den reguerbare matepumpen (7), eer den kan passere riveren og sentrifugasien (15) hvor den kan bi ytterigere findet og returnert ti tanken (6) ved hjep av pumpen (16).

4 - 3 - I tanken (8) kan graksen oppvarmes ti onsket temperatur for den går ti separatoren ( 9).. C)ppva:rmingen fore går med direkte damp, og for å sikre en jevn oppvarming og unngå reguering meom tank og separator tifores g:raksen ved bunnen av tanken og fora+:er havveis oppå tanksiden.. Dyseopet går ti tanken (O) hvorfra en passende de kan tas ut som omop ti (dysene i) separatorkuen ved hjep av den reguerbare pumpen (11). Gjennom et overop everes resten ti torking. Ved disse forsdkene var-vasetorkens kapasitet het ubetydeig i forhod ti separeringskapasiteten, og det be derfor en meget i ten de av gr aksen s 0111 kunne torkes ti everme. Arbeidsrapport. FQ'SQJL. startet den med pigghågrakse og med sier i separatortrakteno Separatoren hadde fogende utstyr~ Væskering~ 127 mm Dyserg 1~2 mn Riveren (15) be ikke brukt. Siene i separatortrakten måtte tas bort ike etter starten da de gikk tett med en gang~ sev ved.raring. Separeringen be så fortsatt uten sier. Dermed oket sevsagt muightene for å få rustfak og skover fra separatortank og ror ned i kuen~ med derav fogende fare for tetting av dyser. Matingen var gjennomsnittig QQOJjh. Separatoren be kjort med minimat overop, hviket gir best separering. Separeringen be startet k og gikk kontinuerig ti den be avbrutt k K. 1L~oo var omopsmengden /h og av dysegrakse1 gikk der ut av prod. 620 /ho Dette gir: Dyse.kapasitet k. 1400~ _h620 /u Tiopet var hee tiden temmeig konstant ( /h). Omopet ti kuen måtte imidertid reduseres noe mot sutten av forsoket. Samtidig merket en nedgang i tranmengden fra separatoren. Begge disse forhod kunne tyde på mye sam i kuen og derav fogende.redusert dysekapasitet og d~rig separering. Omopsmengden kunne desverre ikke måes uten å forstyrre separeringen hvorfor sike måinger ikke be gjort bortsett fra en kontro i beg:ynnesen av forsoket for å fastegge separatorens kapasitet med apne dyser (1,2 rm.n,ø). Under separeringen be der tatt fc".:'topende prover av qysegraksen o~ enkete prove" av overop og råstoff.li 1 :~eens be te:jperaturen i paopet kontroert og hodt hoyest muig. De små graksemengder fra overodet be brakt tibake ti 'åstoffkarret () da overopsgraksen som rege vi være noe fetere enn dysegraksen og derfor ikke b~r bandes med denne.

5 - L:- - Separeringen ga da fogende resutatg Tab. (start k. 1315). ~ ~ ~ ~ r-~ ~ L - P.rove )Avgang! Påops- 1~~1Y~~Le.hrakse -=~j ' Fett i me Torrst" i j!nr. KL idys~gr.i tr,mp. Fett 1 Fettfr.t. (8% vann) fettfri gr. 1 ;; 1~- -~;;:-- 1-~;~---r-;; ~ ~;;;- +~;~ ? o o 16? 3 -;~~; ~ ~~ :~---- -~ ,45 113,55 32,5 14,6!f j 95 9, o5 i 13,35 37, o L:-, UO 800 -! 1 S,L: o 1L:-, 3 3L.-, o 15, L:-5-9? ' 35 37? 8 I 14? 7- iz.. 16 o 2LL 96 jn,- j1412s: tto,o ' 16 1o Tot.midde.z..2Q._J..2.2~ 8, 2, 14, 2o 33,z 15,5 Midde 1-6 ~ 14~ 25 ~~~t... --~ Av råstoffet be der også tatt fortopende prover samtidig med dysegraksen. Av disse be der aget 3 gjennomsnittsprover? en av de to forste 9 en av de fire neste og en av de to siste. Resutatet for disse beg Tabo 2. Råstoff~ Fett Fettfr. t.. prove~ 2. I 3. I --~ ~ , o 10,3 25?6 ~=~ '1idde =-~~>-==-~~==*="'==~51-..4=2 == Av overopet be der tatt en prove og den viste~ Over o p~ Fet tg Fettfr. t. 12,1 % 11,9 % Ved åpning av kuen var der ganske 11.1ye sam i den 9 nesten het inn ti taerkenperiferieno Der be tatt en prove av det faste sammet 9 og proven visteg Tabo 3. Kuesam~ Fett~ 6,75 % Vann~ S'5 ') ~ % Fettfro t % Som det framgår av tab. har i~cke separeringen vært sæ.rig god. Fettinnhodet i dysegraksen igger hoyt aerede fra starten av, wen der er også tydeig sti~ning under driften, særig mot.sutteno Arsaken ti dette må antas a være samoppbygningen i kuen~ Torrstoffinnhodet i den fettfri graksen er som en ser forhodsvis hoyt, men jevnt. Stigningen i fettinnhodet kan såedes ikke skydes dårigere separering på grunn av aket torrstoffinnhod. For å få en nærmere orientering om sammet, be der foretatt bestemmese av spesifikk vekt både for sam, råstoff og dysegrakse. En fikk da fogende resutat:

6 - 5 - Tab. :-. Råstoff Fett (%) Vann n Fett fr. torr.s t. o Speso vekt 20 c~ ~oo Beregnet spes.vekt for fettfr. turrst:,240 Aske i fettfr.t.~):6,25 Dysegrakse 6,o5 78,6 15,35,o35 ' 25'5 Kue sam 6,75 55~- 38,25,5o,L:-05 2L1-, Det fettfri tor rstoffet i ~uesammet viser adskiig sto:rre spesifikk vekt enn i dysegraksen, og storre enn det som er vanig for proteinstoffer. Det er derfor tydeig at der er bitt anriket tyngre stoffer (f.eks. sand) i kuesammet. Dette bekreftes også av det hoye askeinnhod i kuesammet. Hvis der be aget me (8 %vann) av dysegraksen, framgår det av tab. at en i begynnesen av forsoket vie oppnådd et me med ca. 26 % fett og med het opp mot 39 % fett i sutten av forsoket. Resut2tet må såedes sies å være ite tifredsstiende, og forsoket viser at separering av en grovknust og grovsit grakse neppe vi fore fram. ~ok 2 be foretatt med sa11m1e prod. gang som forsak, :T3D med "R.ing ~ 115 mm 56 Dyser: i for å se om en mindre ring og mindre ' dyser vie gi bedre separering. Samtidig be der agt direkte damp ti graksekarret (12) fo.r å kunne varme opp omopsg.raksen ti kuen i tifee dette skue vise seg fordeaktig. Separeringen startet k uten sier i SPparatortrakten. K be der satt på damp ti oppvarming av o:mopsg.raksen. Rågrak.sen var svært tyntfytende i begynnesen 9 men tyknet etter hvert ti norma konsistens omkring ko Tranen var forhodsvis mark og tydet på gamme grakse. Kapasiteten på omopet ti kuen be måt en gang k og var da /h. Samtidig gikk der ut 680 1/h av dysegraksen. Separeringen gikk bra ti k Da be der foretatt en ny kontro av omopsmengden som da var /h. Av dysegraksen gikk der da ut 670 1/h. Dette gir da: Dysekapasitet: k. 1115: 18L:-o 1/h I 1300: 1700 I Dysekapasiteten har atså på denne tiden gått ned ca. 7,6 %, men dette kan komme av at g.raksen ko 1300 var adskiig tykkere enn k o 1115'. Etter kontroen av omopsmengden syntes tranmengden å gå noe ned, og k gikk putseig dysene tett. Arsaken ti dette må antas å være at d2 omopet ti kuen be avbrutt unde:r kontromåingen be st1' or.aningsforho1det omkring dysene fo:rsty:rret og dette kan ha fort ti at avsatt sam i kuen er bitt osnet og fettet igjen dysene.

7 - 6 - Resutatet av separeringen be fogende~ Tab. 5. (start k. OO)o Qj e.qi)msn '= an~j,yse fq;t_ råstoffet: Fett: 25,7 % Vann ~ 63, 5 11 Fettfro t. 10~8 '' OvE.Ltopg,gxak.sE? ~ Kuesamt I?rove k~j:4_2 Fett~ 11,6 % Vann~ Fet tfr. t. 76, , 2 11 Fett: Vaj. u1 ~ Fettfro t, I at be produsert 20 h gr akse som ga iat L:-17. tran o Ut fra råstoffanaysene får en da~ 3eregnet gjennomsnitt fett i separ. grakse = 8~4 ~ Som det framgår av tabo 5 er heer ikke resutatet av dette forsoket særig godt, og bare dårigere enn ved forsok. Forandring av ring og dyser og ekstra oppvarming av omopsgraksen har atså ikke hatt noen påviseig god innfytese på separeringen. Torrstoffinnhodet i fettfri dysegratse viser som en ser ganske store variasjoner under separeringen og dette kan være årsaken ti den store variasjon i fettinnhodet i dysecraksen, i hvert fa for de forste 2 og muigens 3 prover. Ved 4. prove (og muigens også 3o) skydes det hoye fettinnhod sikkert også at der er mye sam avsatt i kuen. Fors~k 3 be foret~tt den 22ø9o59. Hensikten med dette forsoket var Å undersoke virkningen av en findeing og siing av graksen etter grovsien ved hjep av en roterende si (15) med cao 0,5 mm perforeringer.0separeringen startet k med~ Ring~ 115 mm f') Dyser: 1, For å hindre rustfak og skover fra separatortank og ror fra å kulde komme ti kuen og forstyrre dysefunksjonen be der denne gang forsokt med traktsiene på pass i separatortrakten. I dette tifee gikk det ganske bra, når en passet på å rore itt i siene av og tio

8 ~- ' - Separeringen gikk ti & begynne med meget godt og massen syntes mere findet enn ved de foregående fors~k. Graksen be imidertid etterhvert svært tykk 9 og matept2~ pen hadde enke te ganger vanskeig for å kunne evere noko Ko 1530 be separeringen stoppet da dyse~pere stoppet nesten het opp~ Ved åpning viste kuen seg å være het fu av sam.. Resutatet av separeringen be: Tab~ 6~ (start k. 1305) rr;~;; --r..,-- ~;i~~~~, ~~i~ ~;= -;--;~{~~f!~ii :~ ~~-figi ~:~~t ~~~~i~i- ~: jnr. K o ' 1/h r C t /o i % % % ~~-- -ii~~r -~~~-J-r-- ~~-----r-~~~ --r -ij~~ i~ ~~ i~~~ ~ ,8 L:-,7 f ~ 9, 1 1 :, ,6 L:-,5 Hidde t-.6jiq.~[~~-=--~~ 36, Råstoffet hadde- en svært jevn sa1mnensetning både med hensyn ti fett og torrstoff~ og viste fogende~ Gj )n~om0nitteadp~vse Fett: Vann~ Fettf r,, t. av råstoff~ Separeringen må også denne gangen karakteriseres som ite tifredsstiendeo Fettinnhodet igger hoyt~ men jevnt, hviket stemmer godt med det forhodsvis hoye og jevne torrstoffinnhod i den fettfri gra.ksen. Foruten av andre faktorer vi separeringen også innfueres av viskositeten, og denne vi igjen stige med t~rrstoffinnhodet i grakseno Ved fortynning med vann skue derfor kunne ventes en bedre separering~ Hvis mindre vanntisatser f.eks. innti % vi gi tistrekkeig god separering, er det muig at dette kan forsvares driftsokonomisk hvis graksen frameis ar seg torke på en enke måteo For.~fr~~ be foretatt og gikk ut på å separere med itt vann ~~J.?~tt graksen for å få konstatert viskositetens innfytese p~ tranutbyttet. Separeringen startet ko 1015 med roterende si (15) og traktsier i separatoren samt 115 mm. i> 2 11 i ~ En vannsange ti kokeren sorget for vanntisats ti graksen. Vanntisatsen be hodt på gjennomsnitt cao 10 % av graksen. Der måtte rores av og ti i traktsiene 7 men eers gikk separeringen uten kuss ti k da remmen ti ornopspwnpen rok og forsoket måtte avbrytes. Resutatet be da fogendeg

9 Tab. 7. Driftstid = 5 timer Tab~ 8. Hvor mye v~1nn som be tifort graksen kunne ikke måes totat 3 og da va:mntrykket varierte~ bir stikkprove!' upåiteige. Hvo.r mye vann som gjennomsnittig er tisatt kan omtrentig beregnes ut fra råstoff- og dysegrakseanayse og en finner da: GjennoE].snitt va.nntis0ts ~ ~~:sl,j; åsj~offet (Det er da sett bort fra fordamping under prosessen) Det f r2,mgår av tab. 7 at det ha.r vært et forhodsvis vannrikt råstoff som er nyttet, og etter spedningen har torrstoffinnhodet vært gjennomgående avto SeDareringen kan ikeve ikke sies å ha vært srv- rig god, unntatt i ett tifee hvor en har vært nede i ca. 26% fett i meet ved 9,3% torrstoff i fettfri grakse (tab.s.). Diskusjon. Ved siste prove i separeringstabeene foran må en som nevnt regne med at separeringen er bitt rnerkba.rt infuert av samavsetninger i kuen. Ser en derfor bort fra disse provene og tar for seg de ov.rige taene i tabeene 5, 6 og 8~ fin~jer en fogende sammenheng~

10 - 9 - Torrst4 i fettfri dysegra.kse %'O Fett i dyseg.rakse % Fett i me ( 8 % vann) % Det framgå.r tydeig av tab.. 9 at der er en viss sammenheng meom separeringseffekt og t~rrstoffinnhod i den fettfri graksen, og at fortynning av graksen med vann vt het en gunstig innfytese på separeringen. Men en kan ikke derav sutte at en ved oket vanntisats vi kunne komme avere enn 20 % fett i meet. Av tabeene foran finner en :L9rrstoff i=fettfri uspedd g:rakse~ Forsok ~ Forsok 2 ~ For s ol~:l,j" Nid de Rågrakse Dysegrakse Som en ser synes torrstoffinnhodet å igge noe avere for rågraksen enn for dysegraksene I dyseopet vi en normat kunne regne med at der skjer en oppkonsentrering av torrstoff som sam o.. i forhod ti overopet, men ved intet eer minimat overop må også den samfattige væsken forate separatoren gjennom dysene, og en sik oppkonsentrering vi da ikke kunne merkes. Atså vi en ved disse fors~kene ikke kunne regne med noen sik oppkonsentrering av sam i dysegraksen. Forskjeen i tor.rstoffinnhod meem rågrakse og dysegrakse mj. da skydes fordamping under prosessen. Ved disse forsokene har en ikke i noe tifee ved uspedd grakse (gjepnomsnittig 14,6 % torrstoff i fettfri grakse) oppnådd under % fett i me med 8 % vann. Den roterende finsi syntes ikke å ha noen merkbar gunstig innfytese på separeringseffekten, men den virket gunstig på driften. En spedning med vann har gunstig innfytese på separeringen, men vi vanskeig kunne redusere fettinnhodet under 25 % i meeto En vanntisats vi dessuten fordyre torkingen., Hvor stor fordyrese det bir tae om, framgå.r av etterfogende tabeq Der er da forutsatt vasetorking med totat dampforbruk 1,7 kg/kg fordamp~t vann inkusiv varmetap. Kjeens virkningsgrad er satt ti 75 o;;? og ojeprisen inkusiv ae omkostninger er satt ti 0,28 kr/kg, tisvarende fyroje nr. 3.

11 - O - Tab. O. Som en ser vi en forhodsvis iten spedning med vann gi ganske store utsag i t~rkeomkostningeneø Som f~r sagt er det muig en kan ko;~-~me ned i 25 % fett i meet~ men en må da ned i ca. 9 % torrsto~f i fettfri grakse, og dette vi da medfore en spedning på ca. 60 % av g:raksen og en okning i brenseomkostningene på ca. 70 % = ca. 14,- kr/oo kg fettf'ritt t~r:rstoffo På en årsproduksjon på f.eks h fettfri grakse = ca. 73 tonn fettfritt t~rrstoff, vi dette bety en omkostningsokning på ca ,- kro Innedningsvis er det nevnt at en ved hjep av utrafindeing av graksen i hvert fa kan.komme ned i 20 % fett i meet og muigens het ned i 15 % ved separering uten spedning. Ti utrafindeingen kan da nyttes en Utra-Turrax~ Supratonator eer muigens en enke borsteriver. En biig og effektiv maskin er Utra-Turrax som for kapasiteter omkring /h vi koste cao kr. Med tieggsutstyr må en regne med ca kr. iat. Ved forannevnte årskvantum vi da dette utstyret V23re betat i opet av år bare ved sparte brenseomkostninger? og samtidig vi en oppnå en bed..re kvaitet på meet. Av rapport.r. nr.6q.6o framgår det at en ved våtekstraks jon vi kunne komme under 8 % og muigens ned ti 4-5 % fett i meet, men dette betinger et noe dyrere anegg og noe okede produksjonsomkostninger. Dette ska ed imidertid komme tibake ti.. Tr:rking. Råstoff ti forsokene med vaset~rking be tatt fra separeringsforso.kene som er omtat forano Som det framgår av rapporten fra separeringsfors~kene å fettinnhodet i den separerte grakse gjennomgående hoyt, og hoyere enn det som kan oppnås ved f.ekso utrafindeing. Desverre var det umuig å skaffe separert utrafindet grakse..-..;ette fo'hodet må tas i bet'actning ved bedommesen av to:rkeforsokene, da det er muig at en fettfattige'e grakse vie gitt itt andre resutater enn de som oppnåddes ved disse forsokene~

12 Den benyttede tdrke er en tviingvasetdrke, i prinsippet som vist i skisse 2. Den be montert og utstyrt sik at der kunne foretas f~gende m~inger: ) Damptemp. og damptrykk ti hver vase. 2) Vasohastighet 3) Spatåpning meom vasene 4) Dampforbruket måt ved kondensatmengden 5) Grakse- og memengdero Dette forso.ke.t var av rent oriente1 ende art og driftstiden var timeo I begynnesen be doctorvasene brukt~ men det viste seg at disse skapte ::.:are vg,nsker og be derfor fjerneto Uten docto" vasene gikk t~rkingen meget bra, og resutatet be: Tab. 11. T~r~eforso~~~~ (foretatt 18o9o59)o Råstoffet ti dette forsoket var grakse fra separeringen samme dag med anayse: Fett 7,4 % Vann : 80 9 o % Fettf.roto 12,6 % Spaten meo;:n vasene var C45o mm. Vasehastigb.eten be innstiet ti passende torrhet på meet, hvoretter ae måinger be foretatte Ved dette og oe senere fo.rsok be ikke doctorvasene brukt. Torkingen forop meget bra, og ga fogende.resutat:

13 Observasjoner~ Tab.. 12o '~==== -?,- - o ~g/c;n- C V a se- =~JtC~D t :r-j[.[j~=t --~ILBJT_t JJ~~== = Vase jvase Vase i Vase hast. _:::: ~---~- -= ~---i---= ~/~1=~:- < ~215 3,8 4,o ' 144 3,56 11 j230 3,5 3~8 i-o [: , L ,5. 3,8 i-o 142 IT 1r~ -~-L ~? 7 L-O L: ~idd e 3, o,Lr- 142,L:- 3,56 1 ~-~...".-...:of!c="-=".. -=cvt"' "'"-"" -=" t:::t=-~ _..-=...,.-= e=: "'"'""" =-oc::.t-r.»> ::.... t""= -- _... IC Matingen av t~rken foregikk manuet med en ~seo Graksenivået i matetrakten _varierte derfor ende, men gjennomsnittig kan en regne med at 80 % av vasenes overfate var ~ffektiv t~:rkefate. Dette gir en tota effektiv t~rkefate på o,63m for t~rken. Kondensatet be måt ved ~ ede det fra kondenspottene ti et fat med kadt vann, og så m~e ~kningen i vannmengde under fors~ket. Disse måingene skue da gi det totae dampforbruk (ink. varmetap). Overf~rt varme i seve syinderfaten er imidertid beregnet ut fra oppvarming av graksen ti 100 C og fordamping ved atm. trykk av det fordampede vann. Med f~ekniv er spatebredden måt ti 0~5o mm. G:raksebeeggets tykkese skue en derfor regne med be 0,25 mm på hve" vnse. Vasene var jevnt beagt i h~e sin engde, men beeggets beskaffenhet syntes å vaeiere noe etter tidspunktet for fying, antakeig på grunn av graksens oppvarming og devis inndamping i trakten. Ut fra graksernengden og vasedimensjone:r og hastighet kan beregnes G j ejjjj.qi. )0ittt~Lteo:ret:s:e ]]eq.g,j?o:tvkres eg ~-= r.o-~~-p~ ~- == o 22 1m11 ()' 2 ') o o' ' 36 ~ 6 o =~=~-= Beegget synes atså faktisk å ha vært noe tynnere enn have spateåpningen. Torkefors~k J_ Resutatene fra fors~ket er gjengitt i taba 13. (foretatt 18o9ø59) Samme dam.ptemperaturer, men ~ket spateå~ 1 ninf-:. Råstoffet var grakse fra c a..k s arnme dag. påstoffa~å~ ~ Fett~ V0.r n g Fettfr.,to Vasehastigheten m~tte nedsettes, men eers gikk t~rkingen godt. Resutatet fra dette fors~k er gjengitt i tab. 13.

14 Kapasitet og varmeovergangsta- synes i dette tifee redusert ende i forhod ti fors~k 2o A.rsaken m~ være den ~kede beeggtykkeseo Det ~kede fettinnhodet i torrstoffet kan ogs8 virke i s ar1ne retning.. To:~;:kE;Iforsok +o (foretatt 18o9.59~~) Ned samme spa teåpning og dampte::11pe1 atur be der torket 9 kg parkoretyen-ektrahert grakse Bed fogende omtrentige anayse: Fett ~? o jf Perkoretyen :- 9 o 1 1 Fettfroto 10 9 o 11 Vann ~ 85 ~o 11 Torkingen gikk ogs~ i dette tifee meget godt. Det kunne tydeig merkes at denne graksen kebet fastere ti vaseneo Avskrapingen gikk tydeig tyngre enn ved de tidigere fo.rs~ke PerkoretyBnGns fordampingsvarme er = 50 kca/kg og spesifikkvarme 0 9 2o kca/kg C 9 atså begge meget ave~ og da perkoretyeninnhodet også er avt, vi perkoretyenens beastning av torken bi het ubetydeig i forhod ti vannets. Resutatene fra forsoket er gjengitt i tabe 13o Kapasiteten har som en ser iodette tifee aket betrakteig (ca. 50 %) i forhod ti forsok ]o Arsaken må vr re det ave fettinnhod i grakset~rrstoffet., Meet innehodt 8 % fetto Torkefo.rsi:;5k_2g" (foretatt 22.9~~59) o Det be denne gang kj~rt med samme spatebredde 9 men med avere damptemperatur enn forsok 3 og 4. Resutatet er gjengite i tab Senkningen av damptemperatur fra 141 ti 135,5 C = ~5,5 C har som en ser bevirket en senkning av kapasiteten p~ hee 27 % i forhod ti forsok 3 hvor en anvendte omtrent samme råstoff og samme spatebredde., Der be denne gang gjort mer systematiske forsok med variasjon av spatebredde?g dampt~mgeraturo ~raksen var_fra.sep~reein~en 2/o og var derfor kad (cao 15 C. Resutatet er gjengtt tabo4. Diskusjon. Av tabe L:- framgftr det at varmeove.rforingen oker med temperaturen" Av pansje vi sees at i et temperaturfa - varjneovej'foringsdiagram fordeer punktene seg meget godt omkring en rett inje med vinkekoeffo k = 620. Ut fra dette ser det ut ti at det totae varmeovergangsta fra damp ti gr2kse vi være tem~eig nær konstant uavhengig av temperntur~n Lor ~a)11!j.e, ~..rj;js.i?e o I dette tifee med pigghågrakse med caø 33 9 o % fett i torrstoffet 2 krn en atså regne med et varmeovergangsta på.1l-=- ca. 620 cca/j}1_ h?c o

15 Det f'j'angå:r or0å av tabe L:- 0.t en 7a.eias Jon av beeggt~rkkesen (:f' "'q_ n 7 5 -(--i_. 0~56 rn:1) jk.kr.c hp.r ~ 1 edf:jrt noen nevneverdig variasjon i varmeovergangstaeto En m.t'i Et~~_tså kunne anse varmeovergangsta:v c ror konstant for sanu:1s g~ 'akse innenfor de nevnte tykkesesområcjero Dette medforer igjen at torketiden vi synke proporsjonat ~ed avtakende beeggtykke3eo Ved do forste fors~kenej gjengitt i tabo 13, har graksens fettinnhod varisrt ganske megeto Fett i graksetorrstoffet må ant,' r< o r. " '. b n., c..c ~.., "1 " -,, - c,-.ry ::J "" '- "'..) a \ _ -8 '!' t - "' -"-.. _,.. d h.. ""._, v!...j c. u.. c C,i1 j) n sed 9 \'b. O. e 0 o ::; V o 1 re gr a " J o. o Yv 1 e fe ttinnhocst er o Je ~ 3~. 7 ne~~ i hoy grad bekreftet i tab o 13. Går en ut fra nt varmeovergangstaet som foean nevnt ikke infueres av temperaturfa og be~-~~;gt~-1:'::kese 5 finne"' e1'2 ut f:ea tabo 13 og tabo :.L4 fogende sammenhorgnde verdier :u1 fet/c og varmeove.i:,gangsta~ i Fe~~t tor.rst., V a Ei'. o overgang s t211 Pottes Ci ~ verdier inn 9å et Ji2gr~m, bir resutatet som vist i pansje 2a Punktene får en viss sryredning, men igger nokså ordnet ~)tj:cc:i. 1 -::E; G1 rett inje a Det ex de.rfor muig at denne injen gir et nosnunde riktig biede av sanrnenhengen meom ~ettinnhod og varoeov0eg3ngsta~ Hvis så er tifee fåi' en fogende omteentige reiasjod meoæ varmeovergangstaet k og fett 1 torrstoffet ~ (3)~ Dette bor imidert1(: oekre±tes ved mer omfattende forsok~ Feb.ruar 1960.

16 Råstoffanayse~ Fett Vann Fettf.rot. Fett i tor.rsto

17 Tab. 4o j Fetf~~-=er~- ~=~5,4% b. Fett : 5,6%1 Gra.kse~ Fettfr.. t., ~ 1~ 17 rakse~ Fettf.r.t., 11,2n ho===-=~~j- Fett i torrst. ~ 3;;~1rr ~~ett i to.rrsta._3~n i ~~t i I i I i III IV i V ' VI VII. ' ~ ~ ~ r ~ r :! :.. i i! ; -!Spatebredde: \mm \ 0,7,7 1 0,7 \ 0,7 i 0,3o : 0,3o i,o Damp temp. (midde) C \135,5 1143,7 j \155 \ t6 154,5 ;Vasehastighet \ o/min \ 1,7o 1 1,92! 2,33 j 2,81! 5,25 1 4,75 1,56 'Grekseforbruk! kg/h 25.9 \ 3,o i 38,4 \ 41,8! 41,3 i 33,9 \ 41,6,i'emengde! " L, 8. ' ~~6 j ~~-- J 1 1 :- \ \ 6,3 -~~~J~~ W1ordaD1pet VSJ1'''~ 17? ~ 2c" Lr 1 ~..' '' \, -.,3 P \ 27 ;: " - C -J.J ; '-- ~ i ') ',- j ') ~,-? '-,-.)? V ') 0 ') \Ford am p c ka p as.. ) kg/ m 2 h \ L1-O 5 3 \ 5 O, - :LJ- ') 7 j 53 ') 7 t L:-3 ') , 2! : i. ;_overfart varme kca/m hj 21..,300 i j 31,8(}0 35~0001 3L:- 7 OO\! \ 3L1-~300 1 'T. : o:r k e t.d : se~o : 23 ') 2 r 25,o ' 2 O,u 0 17, ~1 ; 1 :). i 9 30~ 8 ;VPrmeovergangsta ( k) L~~.:;a/mrcp 600 ~~587 ~ ~6 _ ~O! 610 i ;Beregnet beeggtykkc jmm 0~33 \ L~ 0~35 0~ ! 0,15 0?56 - : : r 1 1 j11e~an.~yse t 1 1 ; 1!.Fett ~ i % \ 3 O~ 6! 31, o \ 3 O, 8 3 O, ~ ~ 8 f 'v 1' ' Gi 10 2! 8 6! Q r 7 7 ' 7 a.on ~ 1, J 7! u,, i, 9 ~ 1 9.! ~ ~ ~ ~ ~ ----~--~ ~ ~ O? o, 9

18 -- -~ - ' - ' ~~ : :: - --~:.. ::.--~:.-. : o j.1 -. r41 (])J '1.> Cf) q eg r- P-!! ~ o o... jo ~ o (Y) o

19 f k.~. X. ""~..,4,0. v ~ ~ - y / ', k = f ->( - k = o43-2f ~ --k -' \ -~ :2 o k = Varmeovergangsta (kca/m h C) buo

20 :,.- oj r 113,- '1. ' ',--: ' fd U). ~~ ~ H b.o 1 P:1 G ~ 1. \. Hatekarr 2. Eevator (regu1erbar) 3. Koker f. Knuser 5. Grovsi 6. Reservoir 7. Reguerbar pumpe 8. Separator-tank 9. Separator p, F1 (0 o.--- ~- - /~-i 8 i! ~~---! 1-::::::: ~----..:J _.- ' ) i ~~~ ~q ~.. J i t r ~ --"--- - LR~: , t ~---:::::--i 9 ~! ~~ ~ ~ i ---1\ ' \,.--- ~_j_ - '\\ 'L' - 1- ' 3 1 2\ \,_..._ t -~ \\ ~JI ' _, i \ \ "" ',.... \\ / i~ ~./ ' \./! \. ~-~..,~i,- -- -; (b 6 t ~ 'f :1' '.. ~ 15! 1 4~. ~ - J ~--'! :o! ' rj.~.-.~ t :..,... 1 [_~ i i r 1 s, ~ :.J--~:_j O i (-'] 01 "--i7----""i---j ;_21 ' ~-u._r- J > ' ' ~ J ' '-.! '! Tank for dysegrakse 11. Regu1. pwnpe 12. Pumpe 13. Tank 14. Vasetorke 15. Roterende finsi1 16. P.Lrnpe \ i ~fu J.~ -~,_) [ -- Ove.'_op tibake ::ø.~- Skisse. '

21 Me Doctor... vaser ',,.. \; \ Stoff ; t: Kniv.. :_~~-.:.:- - : :~:-':.' Dampoppv..: vkise Dam~?ppv. ' v atse.,. /I~J Me oh G)! ~~ o C\1 i :.-j :o Q)..j-) Cf) <1) Cf) Cf) ri r- ~ m U) p. Snitt A - A o s s D..amp_ ~-.-r: ~ ~ ~~~~..,r- ~ ~~~~f ~ ~,.~..'\....=:--!. ---~f~ -C --~~ ;-----~:--~~~~ j - - o Lr\ ' i

22