Fl S K_E RI DI REK_ TORATETS l(j EM IS l(-te KNIS l(e FORSKNINGSINSTITUTT

Transkript

1 F S K_E RI DI REK_ TORATETS (J EM IS (-TE KNIS (E FORSKNINGSINSTITUTT Muigheter og ønnsomhet ved utnyttese av fiskeavfa ti me og oje ved Einar Soa R.nr. 29/73 A. h 50 BERGEN

2 Innhod. Sammendrag og konkusjon 2. Innedning 3. Fiskeavfaets sammensetning 4. Produktutbytter og kvaiteter 5. Produktpriser 6. Produksjonsta 7. Aneggskostnader 8. Driftskostnader 9. z\arig driftstid og årskvan turn 0. Lønnsomhet side \t i g~ u ~ ~ I!t O 3 4 Tabeer: Tab.. 2. ( 3. i 4. ;~ i 7. u 8. f 9. " 0. n. i Avfaets sammensetning Kjøttfraksjonens sammensetning Sammensetning av beinfraksjon fra hoder KjØttseparering av fiet og fekkeavfa Sammensetning av beinfraksjon fra fiet - og fekkeavfa Nagert avfa Anayser og utbytter ved kombinasjonsmuigheter for søyeavfa Typer, kvaitetskrav og priser for fiskeme Avregningspriser for side- og oddeme og oje Produktverdi av søyeavfaskomponenter og b~,dinger Produksjonsta Aneggskostnader Variabe produksjonskostnader i v~dagt side 7 I 8 vedagt vedagt side 0 3 se 4. Faste produksjonskostnader 3 n 5. C 6. It 7. n Fig. : Fig. 2~ Prodw<tutbytter, prodwttverdier og minimum avfaskvantum ved O avfaskostnad Minimumskrav for ønnsomhet ~aksimum avfaskostnad for ønnsom drift Maksimum avfaskostnad ved 300 skift/år Minimum avfaskostnad for ønnsomhet ved forskjeig avfaskostnad Driftsoverskuddets variasjon med årskvantum uten kjøttmeproduksjon Driftsoverskuddets variasjon med årskvantum med kjøttmeproduksjon vedagt side 5 vedagt side 5 6 vedagt vedagt

3 Muigheter og ønnsomhet ved utnyttese av fiskeavfa ti me og oje. Sammendrag og konkusjon Der foreigger ikke offentig tigjengeige p2iteige norske gjennomsnittsanayser for søyeavfav eer annet fiskeavfa. Omfattende undersøkeser er imidertid gjort i Isand, men bare for ende av året (våren). Forutsettes disse anaysene noenunde representative også som årsgjennomsnitt, og representative også for norske forhod, får en resutater omtrent som vist i denne undersøkese. Det fremgår da at søyeavfaet bør kunne gi et ganske verdifut me med høyt proteininnhod, hviket tydeig nok fremgår av vedagte t~~ Produktprisene har de siste år svinget ganske meget, spesiet meprisen, som for tiden er atskiig høyere enn avregningspris ti fabrikk. For å få frem sike svingningers betydning for ønnsomheten, er der regnet aternativt med prisnivå 969 (avt) og 973 (høyt). Det er også regnet. aternativt med og uten utnyttese av kjøtt fra hodene ti et beinfritt og proteinrikt spesiame med reativt høy pris (ca. dobbet av vanig formepris). Produktverdien vi da kunne bi som vist i vedagte tab. 2. Aneggs- og driftskostnader er forsøkt vurdert best muig aternativt for fabrikkstørrese 50 tonn/døgn og 00 tonn/døgn. Produksjonsaneggskostnadene baserer seg på fast tibud ko~?ett montert, mens ae bygningsmessige kostnader er øst ansått. For nye fabrikker uten noe eksisterende anegg fra før, synes aneggskostnadene uten utstyr for oppsaming og transport av avfa, å bi: ca. 3,8 mi. kr. for kapasitet 50 tonn/døgn ca. 5,0 mi. kr. for kapasitet 00 tonn/døgn ink. investeringsavgift. 3 Oppsaming av avfa i containere a -,5 m og transport av disse meom fabrikk og oppsamingssted med bi vi rent ansagsvis og ink. investeringsavgift kreve investering ca. kr for kapasitet 50 tonn/ døgn ca. kr for kapasitet 00 tonn/døgn Driftskostnadene er forsøkt vurdert mest muig nøkternt både teoretisk og på basis av erfaringer fra sidemeproduksjon.

4 På det grunnag er funnet føgende omtrentige kostnader~ Variabe: ca. 36,- kr/tonn avfa Faste: 50 tonn/døgn 00 tonn/døgn Driftskostnader kr./år Forrent. og avskrivn. uten oppsamingsutstyr 420~ Forrent. og avskri vn. av oppsamingsutstyr for avfa ti Forrent. og avskrivn. av kjøttsepareringsutstyr f Arbeidskostnadene er basert på fast arbeidskraft for 2 skift/døgn som det antakeig mest hensiktsmessige. I vedagte tab. 5 er vist hviket avfaskvantum en fabrikk minst må ha for Ønnsom drift, hvis den får avfaet gratis, evert ti fabrikk. r-inimumskravet varierer med avfassammensetningenr produktprisen, fabrikkstørrese og eventue kjø ttutnyttese, men det er i ae fa ganske betydeige minimumskvanta det bir tae om. Ved søyeavfa med 50 % av everen ftr en såedes: - Nomine kapasitet j_. 50 tonn/ døgn! 00 tonn/døgn Prisforhod Minimum avfaskvantum tonn/år: uten kjøttme med kjøttme Minimum skift/år a 8 timer: uten kjøttme med kjøttme Vedagte tab. 7 viser hvike maksimums avfaskostnader som kan tåes for søyeavfa med 50 % av everen ved forskjeig årskvantum og driftstid pr. år. Ved f.eks. 300 skift/år får en: Produksjons~- Kvantum r aksimum avfaskostnader øre/kg kapasitet tonn/døgn Uten kjøttme ~ed kjøttme tonn/døgn SvS 0,2 2, 5r ,5 3,2 5,0 8,6 Differanse 7,0 7,0 7, 7, '

5 Ved samme driftstid 300 skift/år vi atså fabrikkstørrese 00 tonn/ døgn kunne tåe ca. 7 ~jre/kg større avfaskostnader enn fabrikkst.ørrese 50 tonn/døgn. Det sees også at ved 200 skift/år vi fabrikkstørrese 00 tonn/ døgn kunne tåe samme avfaskos "b."ader som fabrikkstørrese 50 tonn/døgn ved 300 skift/år. Vedagte fig. J:. og K~-2-~ viser hvordan driftsoverskuddet ved fabrikk- størrese 00 tonn/døgn vi variere med årskvantum avfa ved forskjeige avfaskostnader (ink. drifts- og arbeidskostnader i forbindese med oppsaming og transport ti fabrikk) r og eers under forutsetninger som nevnt i betenkningen. Fig. og fig. 2 gjeder for produksjon henhodsvis uten og med kjøttmeproduksjon. Ut fra skjæringspunktene med injen for forrenting og av- skrivning finnes minimums kvantum for Ønnsom drift ved fors} ~jeig avfaskostnad. Det presiseres at ae vurderinger og fremkomne resutater baserer seg på bestemte forutsetninger, og gjeder derfor ikke uten videre for ae tenkeige forhod. Det er imidertid agt vekt på mest muig nøktern vurdering. Spesiet presiseres at vurderingen av produksjonsverdien baserer seg på isandske avfasundersøkeser. For sikrere vurdering savnes systematiske avfasundersøkeser for norske forhod. 2. Innedning Et ferta havner i Finnmark er utsatt for sterk forurensing fra søye~ avfa og annet fiskeavfa, et probem som det bir mer og mer påtrengende å få gjort noe med. En utvei er å transportere avfaet ti sjøs og styrte det der. Det vi nok da kunne J.-:.omme ti nytte som næring for iv i havetr men det vi medf~~~re betydeige kostnader som der ikke fts noe direkte igjen for- Fiskeavfaet innehoder n2ringsmessig verdifue hestanddeer~ og burde i hvert fa kunne utnyttes ti dyrefor. En god de fiskekjøtt vi imidertid også kunne separeres fra, og nyttes ti næringsmider i en eer annen form. FiskekjØtt er meget proteinrikt og har en for menneskeig ernæring meget verdi fu proteinsammensetning. Overført ti tørr form burde Jerfor sikt fraseparert fiskekjøtt kunne gi et hiig, smakfut proteiru{onsentrat, veegnet som proteintiskudd ti områder som trenger dette og som har dårig betaingsevne. Det vi også kunne danne grunnag for et ekstrahert smakøst men noe dyrere b;rt proteinkonsentrat, veegnet ti proteinfors terkning av andre næringsmider.

6 3. Fiskeavfaets sammensetning Som fiskeavfa må regnes A. Søyeavfa: B. Fietavfa: Hoder S og Lever Rygger Finner U(jgebein c. Fekkeavfa: Rygger SØyeavfaet best;~r vanigvis av: ca. i 57 % hoder 25 ~~ sog 8 '' ever -4- Ved maskinsøying kommer vanigvis ca. 50 % av everen sammen med soget. Kjemisk sammensetning må en regne med kan variere ganske meget. Dessverre foreigger der ikke systematiske undersøkeser her i andet over dette, men ut fra isandske undersøkeser synes det rimeig å anta føgende omtrent<ige anayser: Tab.. Avfaets sammensetning~ Fietavfa Fett % ,... 0,4 Vann 78,0 8,6 32,-- 78,4 Fettfritt tørrstoff i 2,7 5,3 n d f - 2,2 :! Protein i fettfritt tørrstoff 72 r -- 85,7 88,- 76,- Aske 24,8,- 20,4 { ~ Fett i tørrstoff 5,0,8 Fekke- avfa 0,4 78,-- 2,6 68p«28,--,8 Ved separering av hoder og fietavfa med f.eks. Bibunsepara.tor kan der oppnås omtrent f9hgende sammensetning av kjøttfraksjonen ~ Tab. 2. Kjøttfraks jonens sammensetning Fett ca. 0,3 % Vann ~J 8,- Fettfri.tt tør:r:stoff!i 8,7 H Protein i fettfritt tørrstoff i 95,- E Aske i fettfritt tørrstoff ; 3,- ) Fett i tørrstoff n,6 "

7 -5 Ved separering av hoder kan oppnås opp ti 60 % beinfri fraksjon (kjøtt fraksjon). Nokså sikkert skue derfor av hodene kunne regnes med 50 % kjøtt~ fraksjon. Dette gir da føgende Tab. 3. Sammensetning av beinfraksjon fra hoder Fett Vann Fettfritt tørrstoff Protein i fettfritt tørrstoff Aske i fettfritt tørrstoff Fett i tørrstoff, 6_0 % k=j~ø_t_t_f_r_ak_ _s~j_o_n~ S O % k~j~ø_t_t_f_r_a_k_s~j~o n % Of3 0,3 74,5 75,- 2 5 f V 7 I i 49,0 50,4,8 55,0 4,4,2 Det skue være rimeig å anta at ved separering av fiet"' og fekkeav- fa vi oppnås omtrent samme sammensetning av kjøttfraksjonen som for hoder. Det skue også være rimeig å anta at beinfraksjonen vi fa omtrent samme proteininnhod som for hoder ved samme press. Ut fra disse forutsetninger får en da omtrent føgende teoretiske utbytter og sammensetninger: Tab. 4. KjØttseparering av fiet ~ og fekkeavfa Fietavfa Protein i fettfritt tørrstoff i beinfraksjon % KjØttfraksjon~utbytte % Beinfraksjon-utbytte % 34,- Fettfritt tørrstoff i beinfraksjon % 26,- 60,- 40,-- 25,- Fekkeavfa , 52'-- 24,3 23,3 Foran anførte er i høyeste grad teoretiske to. beregnet på grunnag av bestemte antatte fraksjonssammensetninger. En bredere undersøkese basert på praktiske forsøk med måinger og anayser vi kunne gi sikrere hodepunkter, men etter foranstående skue kunne antas at der i hvert fa vi kunne oppnås ca. 50 % kjøttfraksjon av fietavfa og ca. 40 % av fekkeavfa. Under den forutsetning får en da: Tab. 5. Sammensetning av beinfraksjon fra fiet og fekkeavfa Fietavfa J?ekkeavfa Beinfraksjon-utbytte Fett % 0,4 8,4 0,4 Vann f 75,9 74,6 76,2 Fettfritt tørrstoff ;) ,0 23,4 H Protein i fettfritt tørrstoff ,- 54,3 i Fett i tørrstoff r66,57,68

8 -6-4. Prodwttutbytter og kvaiteter Vanig vanninnhod i me er ca. 8 %. Fettinnhodet bør igge under 0 %. Dette kan være vanskeig å oppnå for everbandet sog. Ved banding med hoder og fietavfa vi nok under 0 % fett kunne oppnås, i hvert fa så enge det er tae om ferskt råstoff. Som nokså vanig kan en da regne med ca. 8 % fett i meet. For enkehets skyd regner en med dette her for at fett avfa. Magert avfa gir ikke mer fett i meet enn det råstoffet innehoder. For øvrig synes det vanskeig å oppnå større tørrstoffgjenvinning enn ca. 95 % på grunn av agrings - og produksjonssvinn. Forutsettes 8 % vann i at me, 8 % fett i me av fett råstoff, samt 95 % tørrstoffgjenvinning, får en: Tab. 6. Magert avfa KjØttfraksjon Be infraksjon Totat Hoder: Ande av hoder % Fett Fettfritt tørrstoff Protein i fettfritt tørrstoff.a.ske i fettfri tt tørrst;qff ::!e utbytte: % av fraksjon % av hoder %! 0,3 8,7 95,0 3u0 9,6 9,8 0,3 24,7 54,7 4,4 25,8 2,9 0,3 2,7 72:0 24,8-22,7 Protein i me Fett i me Fietavfa: Ande av fietavfa % % 86,0, ,0, 50 65,3,25 00 Fett Fettfritt tørrstoff Protein i fettfritt tørrstoff Aske i fettfritt tørrstoff % ( 0,3 8f7 95,0 3,0 i 0,48 23,7 60,8 34,2 i! Or4 2v2 76,0 20,j_ fveutbytte: % av fraksjon % av fietavfa 9,5 9,8 25,0 2,5 22,3 Protein i me Fett i me Fekkeavfa: Ande av fekkeavfa % t % 86,0, ,6 2, ,6,7 00! Fett Fettfritt tørrstoff Protein i fettfritt tørrstoff Aske i fettfritt tørrstoff!.eutbytte: Protein i me Fett i me % av fraksjon 9ø av fekkeavfa % I %,, - 0,3 8,7 95r0 3,0 9,6 7,8 86,0 0,45 ~3,6 54,0 4,3 24,8 4,9 48,7,87 0,4 2r6 68v0 28,0-22.,7 6,3 v82

9 -7- SØyeavfaet vi kunne gi kombinasjonsmuigheter omtrent som vist i ved agte tab. 7. Forutsatt at de isandske avfasa.nayser er representative også for norske forhod, skue da hoder aene kunne gi et me med ca. 65 % protein, mens beinfraksjonen etter separering vi gi et me med ca. 50 % protein. Bemer~ kesesverdig er at saget aene tisyneatende vi kunne gi et me med ca. 72 % protein. Sog med forskjeig innbanding av ever vi tisyneatende kunne gi et ike proteinrikt me, forutsatt 8 % fett i meet, hviket muigens kan være vanskeig å oppnå ved en sik banding. ;:,eutbyttet vi imidertid i ae fa bi reativt avt på grunn av avt fettfritt tørrstoff i btde sog og ever. Samfengt søyeavfa med mer eer mindre ever vi tisyneatende gi et me med minimum 64 % protein og reativt høyt meutbytte. Ved banding med ever kommer i tiegg et visst ojeutbytte. Bemerkesesverdig er at beinfraksjon fra separering av hoder sammen med sog og mer eer mindre ever tisyneatende vi kunne gi et me med over 56 % protein, og et reativt stort meutbytte. 5. Produ.~ tpriser Avregningspris for kunstig tørket fiskeme varierer ende fra år ti år og er for tiden ganske høy. annet spørsmå. Om denne prisen vi gjede også i fremtiden er et Der er fere typer fiskeme som avfasme kan komme inn underf at etter protein- og fettinnhod. tae om, er føgende: Tab. 8. De typer, kvaitetskrav og priser det kan bi Luft tørket Kunst. tørket Seime I--Iinimum protein % Maksimum sat ~~~ t fett ! 5 O " vann r 6 O O Grunnpris kr/oog kg 75,- 25,- 75, 25,- 90,- 30,- Tieqq pr. % protein over minimum,40,40,40,40,40,40j For kjøttme med 86 % protein vi proteintiegget aene kunne gi pris ca., 70 kr/kg ti dyrefor med nåværende prisforhod. For et bein fritt fiske- me av denne typen bør imidertid kunne regnes atskiig høyere pris ti spesi-.. af6r og matnyttige formå. Det vi ikke da være ureaistisk t regne med 2,50 kr/kg.

10 ,5-8- Ved produksjon av oddeme er forhodene enkere, da avregningsprisen ti fabrikk i det tifee baseres på bestemt produksjonsgodtgjørese ti fabrikkene, og for 973 er denne ca. 60,- kr/00 kg me = 0,- kr/h. For side - og oddeme og oje har avregningspris ti fabrikk iføge prisavtae pr.. januar de siste år vært~ Tab. 9. : epris kr/kg Kasse Protein ! Ninimum 74 %,00,25,50,9,36 2 I 72 ' 0,97,22,47 r6,33 3 i 70 " 0,94 r9,44,3, i 0,90,5,40,09 ;25 Ojepris kr/kg: ~,40,27,00.. Etter foranstående kan det bi vanskeig å oppn2 annet enn beinmepris for me med under 50 % protein. For beinme oppnås visstnok for tiden ca.,- kr/kgr mens 969-prisen antakeig å på ca. 0,60 kr/kg. Som det fremgår av t~?_ og.!:-~ synes me av beinfra}::s jon av hoder og fekkeavfa å komme på grensen av minimums proteinkrav for uftt~rket me, mens fettgrensen hoder godt. Beinfraksjonen fra fietavfa igger noe over i protein men under minimumsgrensen for kunstig tørket avfasme. Fettgrensen hoder imidertid godt. For beinfraksjonsme skue da muigens kunne reg nes mepris som for ufttørket avfasme. Useparerte hoder og fekkeavfa synes u gi et me med over 65 % protein og burde da komme i kasse med seime, men da seime er et spesiame, bør ve disse me heer k.omme i kasse kunstig tørket. Det samme gjeder fekkeav ~ fasme. Der vi da muigens komme pristiegg for protein over 55 %, men for sikkerhets skyd bør ikke regnes med dette i ønnsowetsvurderinger. Fettgrensen hoder i ae fa. For me av sag og everbandet avfa kommer fettinnhodet i betrakt ning, da dette antakeig sjeden vi være under 8 %. Et sikt me kan vanske- ig. komme i kasse med uftt(orket og kunstig tørket på grunn av for h~6yt fetti.~nhod, og kan heer ikke komme i kasse med seime som er et spesiame. Derimot kan det komme i kasse med oddeme hvis det eers hoder kravene ti proteininnhod. Som det fremgår av tab. ~hoder dette tisyneatende godt for me av sog og ever og banding av disse. Ved banding med hoder eer bein- fraksjon, vi imidertid proteininnhodet ett kunne komme under 67 %. Hviken

11 800-9~ pris en da kan regne med er mer usikkert, men ogisk skue være grunnpris for 4. kasses me med fratrekk for protein under 67 %. Dette må antas å bi den mest reaistiske prisvurderingsmåte for ae me, også for me fra hoder, fiet- og fekkeavfa, og beinme. Prisen for ae me bir derfor vurdert ut fra sideme kasse 4 med vanig kassetiegg over 67 % protein og fradrag,40 kr/00 kg pr. % protein under 67 %. En får da priser og produktverdier omtrent som vist i vedagte tab Prodwcsjonsta På grunn av forskjeig innhod av fett og fettfritt tørrstoff i de forskjeige avfastyper, vi en få forskjeige stoff- og væskemengder i de forskjeige produksjonsedd, og også forskjeig damp- og fyrojebehov. Hvike omtrentige ta det kan bi tae om fremgår av tab.. Ser en bort fra ren ever vi en kunne få føgende variasjoner: I"ettfri presskake kg/tonn råstoff Fettfritt im vann H Fettfritt konsentrat c ; B ~~ Vann ti inn damping (J Vann ti tørking: uten inndamping 600 ~ i IV Vann ti tørking: med inndamping 86,. 300 i i Totat dampbehov: uten inndamping r it med 2 trinns inndamping ~~ med 3 trinns inndamping te Totat fyrojeforbruk: uten inndamping ~ med 2 trinns inndamping a ' med 3 trinns inndamping n IV Totat fyrojeforbruk~ uten inn damping kg/00 kg me med 2 trinns inndamping 22-4 i tt med 3 trinns innåamping i n 7. Aneggskostnader Under forutsetning av oppsaming og tiførse av fiskeavfa fra et passende distrikt rundt fabrikken, og i betraktning av at fabrikken må kunne ta unna også i toppsesong, må det antas at det bare sjeden bir tae om kapasi- tetsbehov under 50 tonn avfa/døgn og sjeden over 00 tonn/døgn. I ae fa regnes det her bare med disse to kapasiteter. t\ed rimeige bygge forhod vi da aneggskostnadene generet bi omtrent føgende:

12 -0- Tab. 2. Aneggskostnader : omine kapasitet. Fabrikkanegg kompett montert 2. ~,esio m/veieanegg og me transportutstyr 3. Kraner og kaitransport 4. Fabrikkbygning m/kjehus 5. Neager for 3 månede:l 6. Råstofftank ( døgn) sevtømmende 7. Fyr - og sidojetanker (2 måneder) 8. Kaier, panering 9. Uforutsett (ca. 0 %) 0.. Investeringsavgift Oppsamings- og transportutstyr for avfa inkusiv investeringsavgift 'risammen Tisammen 50 tonn/døgn 00 tonn/c.øgn kr C ! i ,' I _8_0_._0_0_0_-!-_4_._4 0_. 0_0.;_0.;.. kr kr.,_3_._8_2_o o_o_o_ _o_._o_o_o kr Separering av hodekjøtt på en sik måte at det ikke krever ekstra arbeidskraft, må en regne med vi Øke investeringene med ca. kr Om foranstående kostnadskakye er å si at fabrikkaneggskostnadene bygger på bindende kompett pristibud, mens ae øvrige kostnader er Øse ansag ut fra erfaringsmes$ige enhetspriser. En viss usikkerhet.i de totae kostnader må en derfor regne med. 8. Driftskostnader Driftskostnadene består av faste og variabe. Variabe kostnader består av råstoffkostnader (råstoffpris + transport), fyroje, eektrisk kraft, embaasje (sekker), drifts- og aboratorierekvisita, konserverings-kjemikaier, sagskostnader, variabe arbeidskostnader og diverse. Råstoffprisen avhenger av hva en kan betae for råstoffet etter at transportkostnadene er dekket. Transportkostnadene vi variere med avstanden fra fabrikken, og krever egen anayse. Råstoffkostnadene uteates derfor her fra kostnadskakyen. I stedet vi bi forsøkt fastagt hvike maksimae avfaskostnader som kan tåes for Ønnsom drift. Fyrojeforbruket vi som vist foran og i _:tab. variere ende med avfas typen, men ikke mer enn at en kan regne det samme for at avfa som for den hovedbanding som mottas. I kakyer bør taene i. tab. Økes med f.eks.

13 -]_ % for start og stopp og andre tap ved puserende drift. som m& antas 2 bi typisk for avfasopparbeidese. Rimeig synes da 60 kg/tonn avfa. Eektrisk kraftkostnader igger for oddeproduksjon omkring O,,25 kr/h. Av samme grunner som for fyrojeforbruket bør dette for avfa økes ti O, 30 kr/h = 3, 00 kr/tonn avfa. Embaasjekostnadene må bi omtrent de samme som for side, og oddeme: ca. 3,00 kr/00 kg me. Drifts- og aboratorierekvisi ta, konserverings-kjemikaier og sagskost- nader må bi omtrent som for side- og oddeme: ca. 0,60 kr/h = ca. 6,00 kr/ tonn avfa. Variabe arbeidskostnader bir mer vanskeig et fastegge, hvis en kan regne med sike i det hee tatt. Ved en avfasfabrikk må en regne med bered- skap hee året, og sev om driften kan være mer og mindre puserende, må en regne med at arbeidskraften overveiende bir fast, i hvert fa med hensyn ti seve produksjonen, spesiet ved en høyt mekanisert produksjonp som i ae fa må forutsettes. Faste kostnader består av funksjonærønn, arbeidsønnf administrasjon, forsikringer, skatter, driftsrenter, honorarer, reise- og møteutgifter~ reparasjon og vedikehod. Ae disse kostnader vi avhenge ende av størresen på fabrikken. Når det gjeder meprodw<sjon av avfa må det som foran nevnt antas at produksjonskapasitet tonn råstoff/døgn (24 timer) vi være hensiktsmessige fabrikkstørreser. F'unksjonær- og arbeidsønn bør sees under ett, da det ved sike små fabrikker vanskeig kan skies het meom funksjonær og arbeider. ~'ed sevtømmende og passende store agerbehoderc for råstoff og mesio for ett døgns meproduk:sjon med rasjonet veie- og pakkeanegg for me, sik at sekking av me kan foregå på dagskift, vi der kreves betjening 2 mann/skift for begge fabrikkstørreser. i"!uigens vi en ved minste fabrikk kunne kare seg med mann/skift men både av hensyn ti driftssikkerheten og ikke minst personsikkerheten, bør ikke regnes med dette uten at assistanse i tifee kan tikaes fra tiiggende annen virksomhet hvor der atid er fok ti stede. I denne vurdering regnes imidertid med at betjeningen ikke kan være mindre enn 2 mann/skift. Minst mann/sk:i:ft må være øvet maskinmann. Separering av hodekjøtt vi kunne egges opp sik at det ikke krever ekstra arbeidskraft. Da fiske og dermed avfastiførse i større eer mindre grad vi foregå hee året, må driften regnes å bi heårig med enkete sesonger med stor avfastigang (og odde i Finnmark). For å kunne ta unna avfa ti enhver

14 -2- tid, må en sik avfas fabrikk dimensjoneres for å ta unna også i toppsesong. Utenom disse sesongene kan det bi mindre beastning p fabrikken og aktuet med bare ett eer to skifts drift. Den beste øsning vi da antakeig være at fabrikken har 4 mann fast. Disse vi da i ae fa kunne dekke 6 timers drift pr. døgn. I perioder med behov for 24 timers drift vi disse for kortere perioder kunne g~~ 2 timers skift. For enger perioder (sesong) vi der kunne tas inn 2 mann ekstra for sesongen, og sev om disse er uøvete Øsarbeidere vi de 4 faste øvete kunne fordees sik at der atid er en øvet mann/skift. For fabrikkstørrese 00 tonn/døgn kan det bi aktuet med en dagmann ti sekking av me og e.nnet forefaende. Ved fabrikkstørrese 50 tonn/døgn vi muigens dagmannen kunne søyfes. Det forutsettes da at meagringen er basert på paeagring mad gaffetruck eer annen ettvint agerbetjening. Av hensyn ti funksjonær- og administrasjonskostnader bør en sik avfasfabrikk atid sees i sammenheng med annen virksomhet med egen administra" sjon som ti en viss grad også vi kunne administrere avfasfabrikjcen. En må imidertid i ae fa regne med at avfasfabrikken vi kreve en kontorist het ut. Meskipning må kunne forutsettes foregå enten i stie driftsperioder med fabrikkens fok, eer med øsarbeidere eer kaisjauere for anedningen. Dette kan i ae fa sees som ende a.v diyerse variabe kostnader. Administrasjonskostnader (teefoner, kontorhod, etc.) må en regne med kan bi ganske betydeig (teefoner). Forsikringer vi omfatte ager av me og oje med omkring 0,5 % p.a. av gjennomsnittig ansått agerverdi, og aneggsforsikring med omkring r2 % p.a. av aneggsverdien. Driftsrenter må en regne med vi bi omtrent forhodsvis som for en sidojefabrikk. Reiser- og møteutgifter, honorarer, etc. må også tas med med en rimeig sum. Reparasjon og vedikehod settes vanigvis ti 2-3 % p.a. av aneggskostnadene. Her regnes med 3 % p.a. Totae avskrivninger ved sidojefabrikker settes vanigvis ti 7~ % p.a. av aneggskostnadene, og gjennomsnittig forrenting ti 3~ % p.a. = tisammen % p.a. Det samme må antas å gjede for fiskemefabrikk. En skue da omtrentig få føgende:

15 Tab. 3. Variabe produks jonskostnade:t:_. Fyroje ( 60 kg a O, 285 kr.} 7,- kr/tonn råstoff 2. Eektrisk kraft 3. Embaasje (3,- kr/00 kg me) 4. Drifts- og aboratotierekvisita, konserverings-kjemikaier, etc. 5. Diverse kostnader i forbindese med sag, skipning, ekstra-skiftq etc. -3-3,- 6,- 6,- 4,- I 36,- kr/tonn råstoff Tab. 4. Faste kostnader 50 t/d 6. Arbeids- og funksjonærønn Administrasjon (kontordrift) Reise- og møteutgifter Produktager - forsikring (0.5% p.a.} Aneggsforsikring (.2% p.a.). Driftskreditrenter 2. Reparasjon og vedikehod (3 %) 34 Diverse 4. Faste uten avskrivning og forrenting 5. Avskrivning + forrenting u/avfasoppsaming T'isammen kr/år kr/år Avskrivning+ forrenting av.avfasoppsaming rrisarnmen kr/år Avskrivning + forrenting av kjøttsep.utstyr krj2.r t/d Foranstående kostnadskakyer bygger på mer og mindre teoretiske betraktninger og erfaringer fra større sidojefabrikker, og ikke på driftsregnskap for fiskeme fabrikker av angjedende st~!jrrese. En viss usikkerhet i de fremkomne totakostnader må en derfor regne med, men så angt av veien er de ikke. 9. Årig driftstid og årskvantum Siste havde av desember og første de av januar må en regne med svært i te fiske, og denned i te avfa. Eers må en regne med noe fiske hee året. ;:.. uigens kan en regne med 5 dager i uken i 40 uker i året = 200 dager med minst et t skift (dagskift). r.-ed oppstarting og tømming skue da kunne produseres henhodsvis ca. 5 og ca. 30 tonn råstoff/dag for nomine fabrikkstørrese 50 og 00 tonn/døgn. Ti dette har en nok fast arbeidskraft.

16 -4 - Perioder med mer avfa enn for ett skift kan en regne med vi forekomme om våren og høsten, muigens iat i 20 uker a 5 dager = 00 dager/år med minst 2 skifts drift. Dette karer en også med den faste arbeidskraften. Det synes såedes sannsynig at en med før nevnte faste arbeidskraft vi kunne kare Nomine kapasitet skift/døgn i 200 dager/år: tonn/år + skift/døgn i 00 dager/år: ; Tisammen: tonn/år 50 tonn/døgn tonn/døgn I toppsesong må en regne med 3 skift~ drift, og atså 2 mann/døgn som Ønnes for anedningen. f.ed ae tiegg og sosiae kostnader må en regne med at dette koster ca. 30,- kr/tonn avfa som da bir å beaste bare avfa over henhodsvis 3900 og 7600 tonn/år. 0. LØnnsomhet Setter en: R I S F = avfaskvantum (tonn/år) = avfaskostnader (kr/tonn) = produktverdi + variabe kostnader (kr/tonn avfa} = faste kostnader (kr/år) bir netto driftsoverskudd: N = (S - I) R - F Kravet ti ønnsomhet er at n må være større enn o. Ved driftsbaanse er N = O.!}aksimae avfaskostnader som kan tåes for ønnsom drift bir da; I maks. F = s- R Ved I ak = O vi ikke kunne tåes noen avfaskostand, hviket vi si m s. at avfasprodusenten må evere det gratis ti fabrikken. For.~:. oppnå drifts baanse må da fabrikken ha avfaskvantum minst: R o = S F tonn /o ar I vedagte tab. 5 er beregnet verdiene for R ved forskjeig avfas- o banding, utnyttese og prisnivå. I praksis vi det være at for optimistisk å regne med at at me vi kq~ne hode under 0 % fett. Reaistisk for praktiske forhod vi antakeig være å redusere teoretisk netto produktverdi med ca. 0 %. Dette er også gjort i tab. 5.

17 -5- Det fremg~r av tab. 5 at ved gratis avfa gratis tiført fabrikken, 50 % av everen sammen med sogetv og 0 % me med over 0 % fettr bir 'rab. 6. Hinimumskravene for Ønnsom.~.~ et i-onime kapasitet~ 50 t/d 00 t/d Prisforhod: Minimums avfaskvantum~ u/kjøttseparering tonn/år m/kjøttseparering '; ~ Minimum skift/år a 8 timer: u/kjøttseparering i m/kjøttseparering Vedagte tab. 7 viser hvordan maksimae avfaskostnader for Ønnsom drift varierer med årskvantumet. I faste kostnader er da medtatt forrenting og avskrivning av opps amingsuts tyr for avfa, mens arbeidskostnader i forbin~dese med avfasoppsaming ikke er medtatt, men forutsettes inngå i de beregnete maksimae avfaskostnader. Forutsetningene eers er som for tab. 3. Ved f.eks. 300 skift/år a 8 timer vi der kunne tåes avfaskostnader: Tab. 8. Uten kjøttme Me(:: kjøttme Øre/kg avfa Ved kapasitet: 00 tonn/døgn 5,5 0,2 2, 5,7 i 50 tonn/døgn -~5 3,2 5"0 8,6 Differanse: 7,0 7,0 7, 7, Ved samme driftstid 300 skift/å~ vi atså kunne tåes ca. 7 øre/kg større avfaskostnader ved fabrikkstørrese 00 tonn/døgn enn ved 50 tonn/døgn. Fabrikkstørrese 00 tonn/døgn vi da ved prisnivå 969 kunne tåe avfaskostnader ;:aksimum 5, 5 øre/kg uten kjq-\ttme og Maksimum 2, øre/kg med k.jøttme Ved prisnivå 973 får en tisvarende henhodsvis 0,2 og 5,7 øre/kg. Vedagte!ig. viser hvordan driftsoverskuddet for kapasitet 00 tonn/ døgn vi variere med årskvantum avfa ved forskjeig avfaskostnad og uten kjøttmeproduksjon, forutsatt 50 % av everen sammen med saget og 0 % for fett me. Fig. 2 viser det samme med kjøttmeprodwtsjon. Av fig. og fig. 2 kan finnes hviket avfaskvantum en minst må ha for Ønnsom drift ved forskjeig avfaskostnad. Resutatet bir føgende:

18 -6- Tab. 9. Kapasitet. 00 tonn/døgn Avfas- r.inimum avfaskvantum (tonn/år) Minimum anta skift/år kostnader Uten kjøttme Med kjfi'sttme Uten kjvjttme ~ed kjøt tme Øre/kg i i o i i i ooo i ! Bergen, Einar Soa

19 Tab.. 7., ånayser og uti':jytter ved kombinasjonsmuigheter for søyea.vfa Hodebein 50 % av hoder -!»oder S og Lever Hode- S og + _j Hoder + s _og + _Hodebein + so + ~~ bein a \50 % av a 50 % avingen! a \5o % av ingeni De ~v søyeavfa % ).8 LJ.ever :eve!_j ever _ever _ever teverj ever_ r ever~ --T~-- --T- -] -~-~ r ,----;-----~r-~----~r;------~---~ ( Fett %~ 0,3 /z.s.oo,o! 0,3 26,8,8,0.7,.,,g I.J-,..L6,0 9,9 Va.n Fettfritt tørrstoff,5 "78,0 8,632,0 75,0 i60,7 68,4 70,6 74,4 79, 66,6 7,4 J78,0 " 2 7 I.-~ 6 8 O I2A ~!2 ~ 3 r -7 ~ 8 ~,9 8, 4 ~ \-~0 -! ~-,! -', '- "*, _,! o J. r '! ~ r 'd L ".!::>! t ' -- i 86,5 86,0 75,8 75,3 68,3! 67,3 65,8 Protein i fettfritt t:ørrstoff H!72,0!ss,7\88,0!ss,~o.. I Aske i fettfritt tørrstoff H!24,8!fOj 9,0!4,4 jo,s ,9 2,.8 28, 29,2 30.f6! t! Fett i tørrstoff H!,36j5.r2,~8.,2.,;2,68~2! 57,.0 5,2 34$6~_ ~i Heutbytte Ojeutbyt.te Protein i me Fett i me Va.r:tn i me ' ' ' ' " ' ' f i %22,7 j7,7 9,0 25,8!4, 5,4 20,0 2,2 2,7 2,2 23,2 \! n!! r::a 'Jr - r - ---!_O -~,v 3 f.j::j,? \ O i... ~,b.. o r 70,O 5,. O 8, L_9!' J!.! >sj65,3!n,o[74,o so,o 72,7 72,2 [64,0 63,7 68,7 56,5 60,4 " - '"'5 8 n R C'\ "' ] f! J.. 8 n 8 n i 8 O O ' - 3! gl v i tj: ~U ~..; -- rv V r -' r! b p, ~~ 8,rO 8 f O j 8 F O 8 f O 8 f O 8? O 8 O 8 ( Q L.5h_q!

20 Tab. O. Produktverdi av søyeavfaskomponenter og ba>''dinger :) jråstoff.., j i kr/kg råstoff It! % av!kg/tonn Protein Fett Mepris!Oje-! Produktverdi kr/tonn.s øye- j ~ mej..... me ~~--r-- prs!! Me o "e' Tot t avfa MeOje % % j969j973kr/kg j J ~ ~---- ~-~_ - ~ 969 9~3 ~69!~73,22 j220!27 O I2L0 27 Sog 25 77' 3 72,0 8,03,33!0,95 js j Boder 57,227 O 6~,3!0,~7 ' ' ' ' ' ' ',.! t ' b t! t t Lever ,..0 8,0,06i,36r0,95 95!22! Sag+ a ever 43 f4j256 72~7 'i 8e0!,03~,33 0,95!45 88!243! Sog +50 % ever j 34 54!67 72p2. 8FO!~03 c33 0,95 59!205! ~~~,. ~' Hoder+ sog +a ever! j00 64,.0 9,0!o,96/,2i'Or j 95!287 j337! i. Hoder+ sag+ 50% av ever 9 22! S j 63,7 8,0!0,96,2 0,95! i Hoder + sog (uten ever) _g_ 27 [ O! 68,7 4, 8 ]:_,00, 25 _ O 27 27_! i t ' Hodebein +sag+ a ever 72 97!43 57,3. STO!0~84j',!Of95!'66!29!36!302!35.5 J i!! Hodebein + sog +50% av ever f. 56,5 BrO t0,83!,0!0,95 ~76 f ~ t! Hodebein + sog ! O ~. 60,4 6,3 \o,90!,5j- 209 j267 O \ i t i!. Hodebein O 50,0 '!,..,0,76,O ~ O ' ~ [ HodekjØtt O 86,0 J,5-2,50: -!490 O - 490

21 Tab. ~ Vann i fettfri presskake: 55 % Bare damptørking TØrrstoff i fettfritt imvann: 8 % Kjevirkningsgrad: 80 % Direkte dampoppvarming før separering fra 70 c ti 95 c Fyrojepris: kr/kg Dampforbruk ti tørking! 2 kg/kg v~~!boder isag jr.ever!hode-! Sog +! Hoder + sog + [ Bod4ein + sog + ~ " --- -~ ~--~-~ - ---~ ,--~-~. -~- t.!be.n j ~!!. a.l 50, % av _a ~50 % av ngen a ~O % av ~ngen., De av søyeavfai %! 57 25! 8 iever ever ever! ever ever!ever ever ever! Egenvarme. kca/kg 0 cjf o,a7o,s9 0,6so,ss OF79t 0,83!' of83f o,ss 0,87! ofa2' 0,84 o,s7 ' t " i ' ~ i ' t! Fettfri presskake kg/tonn ! i 90 t 287 '[ t 342 F'ettfr. imvann u/kond. u 627 j760 i 270! \ ! r i ~t ~--- -~ i 656 j \ i Kondens ved separ.. n _ 29 j j 32 34! 30! Fettfr. imvann m/kond~ n Ko:r".s entrat ( 35.'" ffr. t.) " _i no 34 J J:~ Vann ti inndarrp., ~'! 506! !' i ' '! t i i Vann i presskake n 204 ~~7!.72 J' f 67 i Varm i konsentrat ' 98 2:_!;8 ~ 44. _ ~ L ! 92 : _00 Vann ti tørke 302! 23~~6 334 ~ !' 25 j 255!! 28 r 246 f ! (!. Damp ti kok. og sep. n 90 i:2d 48 /82 t 78 j 88! ! 9 Dænp t.i tørk.. u j Datup ti 2.. tr ~inndc " i i 290 { ! Damp ti 3. tr.innd. " '! Tot.dam;ebehov ved: '. 2 ~ tr" i"'nnd~ kg/tonn j 856! J ! ~ tr~innd.. U» 754 i ! 759 j [ 656! uten innd.. " i nog 940 i 046!.064!092 _~} i 6. '! Tot" f~{rojebehov:!, ~g/ton råst.off: 2.. tr.. in.'d.. 57,8 s7,528,7!s7,2 f45:r3 sofo s2!t554,.0!57,6!so,3 52r5 57,5 3~tr~ innd. SfO!49r423,6 5,3 j39,2 j æ2 j50,3 (44,3 46,8!49r7 uten innde 78".3!'82,5!38,0 75,0 r63,5 70,5 72,0 73,6!79,5.!6."8,3 72,5!78r5 kuoo Jkg me;.!. 2.tr. innd. 25,5 32,532,0 40,6 z9,4 25,0!24,7! 24,8 29,2 j23,7 /22,7 j22,3 3.tr. innd. 22,5 28,0t26,2 J36,4 25,4 2,5 2,6 2,7.25,5 20,9 20,2 9,3 uten innd~ 34,5 ;46,5!42~~'2 (53r2!4,2 35,2 i34fo! _33,9 ~0,3!32f2, 3:3 30,4

22 Søyeavfa med Hoder,, [ At.. I At~ t Hod~kjø:~c~ a~nmen, Hodek~ø~t som med av:ra L eget.. me ~~ ~.,_, -'!"'-~- ~- f a b c a b c a 50 % av ingenj_ a j50 % a~~ --ryet e~ eve.! _ever,.e.~r e~er ' ' 5 35 i S og 2 5 j 2 7, e 5 30 v 5 Lever 8 0 o 8 -:-t - i Sum: ~~!i2~ø.tt ---- j _ II 2B.-J-3---t-~4,,?_j r! j A~fa~sme KJ ø t L.-me -, , ~~--- _ OQ.+ 5.fJ ~~ ~r/tonn a.øyeavfa_!.: Avfasme: 969 KjØttme~ Ojet 92 2o3 2 9 i, J 75 j 37 ri 969 og 973 j j 70 r 969_!?2 2_7.?_ i 90:-tj. 48 f o 98 i 53 + o Sum: ;;;-7 2~2-;-r~ 3-;;;--~ $um: 973 3~7 3~4 2~ i 399! 3:7 3~5 Variabe prod"uksjonskostna.der ~..;6 :6 L 3f~~ ;6 Netto prod~verdi: 969 ~-;"'~ ~~ ~."~-~~~ ~ 29 r~ ~~ 973 _~..2.]5~j_E._ Netto prod.verdi 0 % , reduse.~.!:...f2e..le!=_!:me.:.:..,,,].973_~4_~2~~-~.?l._.!!'in avfa~kvantur,!! ~t9~~2!!!. q!! drift ved O avfaskostn~.~ ) At ~er 0 % fett: / 969-priser: 50 tonn/døgn 3S tonn/døgn j priser: 50 tonn/døgn ~ tonn/døgn 4.2Q_Ti _~Q,52.J_340 -!-~ 2) Ved ~..!.e9-?jts i:p.2y..~~ ):~t2. I'.!?d, verdi J?.,~~feJct meh. i 969-priser 50 tonn/døgn priser 00 tonn/døgn tonn/døgn tonn/ døgn -L, 4~.~-.?-2Q.._j _ 2_~--~72Q_L~Q.i Q j

23 Tab. ~7. Avfas- kvantum tonn/år so f Skift/år a 8 timer.!avskrivning og forrenting..!.... Maksunum avfaskostnad I maks (Øre/kg! Sameutstyr (Øre/kg!. ~. _ Uten K]Øttme Med kjø ttme tonn/ døgn 00 tonn/ døgn!so tonn/ døgn 00 tonn/ døgn!2.0 to~n/døgn f 00 tonn/døgn Is o tonn/ døgn 00 tonn/ dø;! i. i. f ~ i 969t 973 r ; 969~ 973 r. ~~ -!!.., 00 6, r ,0 400,5 J-43,2!-385 r -64,f-s9Q4-37,s-33r9 t -ss,sf-55 2 r ~ r r, t ' ' - s,6i- 2,0, -6,-2,s r-,9 -,2-22,3t~7,6 f i f j i r, - t5!+ 3,2-8, sa+ a 6! - 2 ot+ 6! i. (,- ' t.,..,..., i. r r ' (. f f.!+ 3,7 B,4 -,4 + 3,3 0,3 3,9 + s,o) s.6 t... ;. 500,2! 6'/,6 + 2,7 7,4 3,5 7, q } ' i i! - '~! ~, a,..,..-. F,... ~ 2 t.,! 600 i! j,u! ~-J~t,.;),~.LO,..L5,6j 9r2 j 2J:.t~~ 700 Or 84! O, 4! 5,! 7, r j ~ 7. 7 j ~~ r ' ' i ~-! -'- ~. 800 o...- i!,,~,6 6,3 9,0 3,7 8,2 2,8 5,6 9,2 o.. 37 ~~ o,.67 2,.4!, '.,... ' -'-'!i' '.._, ~ "!: ' ' t t 0p 4,8 9~ 2'~.7 H::: 8! 20 ~ 0,33 0,60 3, 7,8,0 5,7 9,8 23,4 7.7j 2,3 ~~

24 ' ' o i '+/'... / t ' ' ' --/ /. '.../ / / / / '/ '.. ' '..' '' / ''. /'' /.//. / /. ~-~ j.

25 -. --~---~-. --~-7 --.,r) > ---!' ~- a- Lg;t~' ~~ ' ~~,' ' ' /; ' '. ' ' ' t ~~---;r;~-,;, ~,, :','- < U-e.-~~ ~~ ' ' ' ' h ;,~ /~Vi - --t/jt --~ /.. /'./' ~.' -~--- _J.' ' -~

26