Fiskeridirektoratets satelittforsøk EUTELTRACS test 1994

Transkript

1 Titte Forfatter(e) Ansvarig institusjon Geografisk område (navn) Område Lokasjon (#nummer) Tidsrom (fra-ti) Fartøy Registreringsnummer: Lengste engde m HK Kide Merknader EMNE ORD (Redskap Fiskeart) Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 1994 Ove A. Davidsen, Andreas G.S. Jaunsen, Svein E. Maubach. Fiskeridirektoratet, Bergen Barentshavet # I.#IIa # IIb Januar - Mars 1994 "Johan Hjort" Ordningen med fiskeforsøk og veiedningstjeneste/ Rapporter 1995, 1-2, s.31-58, tabe, figurer. Kopi av rapporten kan besties fra Fiskeridirektoratets bibiotek, Bergen. Eutetracs, sateittsystem, sporing, medingsformiding, Barentshavet. Sammendrag. Fiskeridirektoratet gjennomførte i perioden januar-mars 1994 en test av EUTELTRACS systemet om bord på F/F "Johan Hjort". Fartøyet befant seg i dette tidsrom stort sett i Barentshavet. En viktig de av forsøket har vært sammenigning meom posisjonering basert på GPS og posisjonering for EUTELTRACS. Forsøket har gitt resutater som viser god sammenheng meom posisjonsbestemmese meom de to systemene. Forsøket har også vist at kommunikasjon i dette området via EUTELTRACS med ujevne meomrom kan fae bort. 31

2 Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 1994 Fdir-EUT 94: Bergen

3 Oppdragsgiver Fiskeridirektoratet Oppdragsgivers ref. EUT 94:1 Avdeing EDB Forfatter(e) Davidsen, Ove A. Jaunsen, Andreas G. S. Maubach, Svein E. Pubikasjonstype Rapport Pubikasjonsnr. Fdir-EUT 94:1 ISSN ISBN Titte Fiskeridirektoratets sateittforsøk EUTELTRACS test 94:1 Status Åpen Anta sider 26 Versjonsnummer.Oa Norsk Dato 22. juni 1994 Signatur Resyme Fiskeridrektoratet gjennomførte i perioden januar-mars 1994 en test av EUTELTRACS systemet ombord på F/F Johan Hjort. Fartøyet befant seg i dette tidsrom stort sett i Barentshavet. En viktig de av forsøket har vært sammenigning meom posisjonering basert på GPS og posisjonering for EUTELTRACS. Forsøket har gitt resutater som viser god sammenheng meom posisjonsbestemmese meom de to systemene. Forsøket har også vist at kommunikasjon i dette området via EUTELTRACS med ujevne meomrom kan fae bort. Emneord Eutetracs, sateittsystem, sporing, medingsformiding, Barentshavet Distribusjon Fiskeridirektoratet, Bergen 33

4 INNHOLDSFORTEGNELSE. INNLEDNING EUTELTRACS FORSØKET Tekniske Forhod 3.2 Metodikk Posisjonsbestemmese Måeresutater Dekningsgrad Medingsformiding ANDRE FORHOLD VIDERE FORSØK REFERANSER BILAG BILAG BILAG Fiskeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 34

5 . INNLEDNING Fiskeridirektoratet er gjennom St. prp. nr. ( ) påagt å videreføre sine forsøk med bruk av informasjonsteknoogi ti overvåkning av fiskeriaktiviteten ("tracking") på sjøsiden basert på sateittsystemer, såve som fangstrapportering via sateitt. Første havår 1991 gjennomførte Fiskeridirektoratet sine første forsøk med sparing ("tracking") vha. ARGOS systemet. Etter dette har en gjennomført ytterigere forsøk for å undersøke i hviken utstrekning sparing fra sateitt kan si noe om en farkost sin bakenforiggende fiskeriaktivitet (ARGOS 1993), og forsøk med overføring av bit-mappede medinger via sateitt for kvotekontroforrnå (ARGOS/INMARSAT-C 1993). INMARSAT -C er også brukt av Fiskeridirektoratet i andre sammenhenger. Det var derfor ønskeig og naturig for Fiskeridirektoratet å gjennomføre praktiske forsøk også med EUTEL TRACS, for å vurdere dette systemets egenskaper i tiknytning ti fiskeriforvatning og -kontro. Det dreier seg her om sporing. så ve som medingsformiding. I samarbeide med Havforskningsinstituttet be det derfor medio januar 1994 montert EUTELTRACS utstyr ombord på F/F Johan Hjort (910 Bto. tonn/64.4 m!.engde). Dette fartøyet be vagt, fordi den på dette tidspunktet sto i ferd med å starte et to måneders tokt i Barentshavet. EUTEL TRACS utstyret be instaert av EUTELSATs eget persone. Sev om antennen be passert høyt i masten, ca. 30 m over havfaten, be den ikke passert øverst i masten. Det må bemerkes at hvis antennen ikke er passert øverst i masten, kan fri sikt mot en sateitt het eer devis bokkeres av masten avhengig av fartøyets kurs. Dette er et probem som kan oppstå med ae geostasjonære sateittsystem. EUTEL TRACS dekning i Nordområdene er spesiet interessant for Fiskeridirektoratet. Systemet baserer seg på bruk av geostasjonære sateitter i ekvatoriabane. En rekke forhod tisier da at dekningen bir dårig høyt mot nord. Den viktigste av disse faktorene er innstråingsvinkeen, eer sateittens høyde over horisonten sett fra mobienheten. Generet sett bør denne høyden minst være i størresesorden Fiskeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 35

6 5. Under oo kan en ikke forvente dekning, og marginaiområdet vi igge i grensen meom 0 og 5. Det teoretiske dekningsområdet for Barentshavet og Norskehavet er vist i Biag "EUTELTRACS Nordic Coverage". Sev om dette toktet ikke var panagt å dekke et så stort område at det vie gi et egentig kart over det praktiske dekningsområdet i reasjon ti et teoretisk dekningskart, var det Fiskeridirektoratets oppfatning at en gjennom toktet kunne få en nyttig første indikasjon av dekningen, og et godt utgangspunkt for eventuee nye forsøk. Fiskerdirektoratet takker Havforskningsinstituttet, instrumentseksjonen for ve viig bistand under forsøket. 2. EUTELTRACS EUTEL TRACS systemet har vært operativt siden januar 1991, som et kommersiet tibud fra EUTELSAT. Systemet er spesiet kjent som et tibud for mobi andkommunikasjon for traiertrafikk mm. Systemet baserer seg i Europa på bruk av EUTELSATs geostasjonære sateitter. En mobi bruker av systemet må anskaffe en Mobi Kommunikasjons Termina (MTC). Denne kan instaeres på bi eer et fartøy, og består av en kontroenhet, en antenne og en konso med dispay og tastatur. Utstyret er ikke større enn at det kan instaeres uten vansker på en fiskebåt. Fu utnyttese av systemet forutsetter bruk av to sateitter. Den ene av disse er kat Communication Sateite (CS), og den andre Ranging Sateite (RS). CS kan sende medinger ti mobienheten, og motta medinger fra denne. En vanig meding kan ha en størrese på oppti 1920 karakterer (6-bit), eer innti1440 Bytes. I tiegg vi CS også med jevne meomrom sende "Posisjon Po" pakker ti mobienheten. Disse pakkene brukes for å posisjonsbestemme mobienheten. Posisjonsbestemmese vi som standard bi utført en gang pr time; men kan om ønskeig foretas oftere, eksempevis hvert femte minutt. For den testen som Fiskeridirektoratet utførte, be posisjonsbestemmese utført en gang hvert 15 minutt. Fiskeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 36

7 Som det vi fremgå av undersøkesen var gjennomsnittig posisjon for observasjonene ca 71.5 Nord 34 Øst, se tabe. Dette er hva geografisk engde angår en rimeig brukbar passering i forhod ti sateittene. P.g.a. den høye bredden vi imidertid projeksjonene av to tenkte sirker med sentrum i sateittposisjonene skjære hverandre med en reativt iten vinke, omag 16 [4]. Denne vinkeen er viktig i bestemmesen av mobienhetens geografiske engde. Som vi ska se er også det måte avviket i engde i vårt forsøk større enn avviket i bredde. re -~\ -t \ \ \ \ \ \ \ ~ p EUTELSAT Figure Skjematisk oversikt over EUTELTRACS Under forsøket be det benyttet en mobistasjon med Id.nr og software re ease Fiskeridirektoratet var tiknyttet EUTEL TRACS som "Main Account" gjennom vanig oppringt modemforbindese. F~.?~. ;idirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 37

8 Utstyret be montert ombord i fartøyet i Tromsø , og demontert i Bergen I øpet av forsøksperioden gjorde F/F Johan Hjort tisammen 5 turer ti Barentshavet. Patt over disse turene er gjengitt i Biag 2. F/F Johan Hjort har også 2 sett GPS utstyr ombord for posisjonsbestemmese. Det ene av disse settene er kobet ti skipets ekkoodd. Fartøyets posisjoner ogges kontinuerig i maskinesbar form ombord som WGS-84. Denne oggen er aktiv så enge fartøyet utfører forskningsarbeid. Loggen er imidertid normat ikke aktiv når fartøyet igger i havn osv. Fartøyets posisjon fra GPS ogges hvert 5. minutt, som grader med tre desimaer. Imidertid ogges posisjonen også i forbindese med en de spesiee prøver. Dette medfører at den totae hyppigheten av posisjonsbestemmese ogget fra GPS bir enda bedre, totat sett gjennomsnittig hvert 3.1 minutt. Av totat måe-intervaer i prøveperioden, var 75% mindre enn 5 minutter. Det GPS utstyret som be benyttet for oggingen på dette toktet var av type Trimbe Navigation GPS/Loran 10X, No , Ser 2950A Fartøyets typiske adferd på et tokt av den type som vår anayse omfatter, vi være ange perioder med stiming med forhodsvis høy hastighet, omag I knop. Disse periodene avøses av kortere perioder med prøvetaking, der fartøyet igger tinærmesesvis roig. En sik roig periode kan vare omag 20 minutter. I gjennom-snitt kan det gå om ag 3 timer meom disse prøvene. Ibant vi fartøyet også gjennomføre tråtrekk. Hastigheten kan da være redusert ti omag 3 knop [5]. 3.2 Metodikk Formået med vår undersøkese var todet. Den vesentigste oppgaven var å undersøke dekningsgrad og reguaritet mht. bruk av EUTEL TRACS posisjonsbestemmeses- og medings-formidingstjeneste i det sørige.fi~~irektoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 38

9 Barents-havet. I tiegg var det også ønskeig å få en foreøpig vurdering av nøyaktigheten av posisjonsbestemmesen, sett i forhod ti GPS. Medingsformidigstjeneste og dekningsområde er forhodsvis ett å teste, dersom en ikke tar sikte på å se spesiet på årsaksforhodene ved mangende dekning. Når det gjeder nøyaktigheten ved posisjonsbestemmesen, er forhodene noe anneredes. Dersom en ikke har absoutte posisjoner å måe i forhod ti, må posisjonsnøyaktigheten ha form av en avviksanayse. Vi har vagt å måe avvikene i forhod ti vanig GPS. Det er en vanig erfaring at en GPS-posisjon i dag har et maksimat avvik på 100m i forhod ti virkeig posisjon. Dette er imidertid et maksimata. Erfaringsmessig er det gjennomsnittige avvik mindre, og mange vi regne et avvik på 50 m som et normat gjennomsnittsta. En må imidertid være oppmerksom på at avvikene i GPS-systemet uten korreksjon er "tifedige". En kan atså ikke for en mobi enhet si noe sikkert om nøyaktigheten for den enkete avesning. Vi har sett at EUTELTRACS systemet har et avvik i posisjonsbestemmesen som er avhengig av fere forhod [2]. Det siste viktige edd i vår anayse bir avviket i tid meom de måingene som ska sammenignes. Det var for våre testformå ikke muig på en enke måte å få.måinger som sammenfat het i tid. Dette er et poeng som har stor betydning for en mobi patform. Et fartøy som beveger seg med en fart av 5 knop, vi tibakeegge 150 meter i øpet av ett minutt. Er farten O knop, bir denne strekningen 300 meter. Den største deen av tiden for vår test, har F/F Johan Hjort hatt en hastighet på minst O knop. Dersom måingene ikke sammenfaer i tid, vi fartøyet ha beveget seg meom de to måingene som sammenignes. V ær imidertid oppmerksom på at denne bevegesen også kan ha en effekt som devis kan oppveie en eventue måefei, forutsatt at tidsdifferansen er rimeig i forhod ti måefeiene og pattformens hastighet. I vår anayse har vi vagt å ta utgangspunkt i de enkete posisjonsbestemmesene fra EUTELTRACS, og sammenigne disse med den GPS-posisjonen som igger nærmest i tid. En kompikasjon i denne F~s~(e(rtdirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 39

10 sammenheng har vært at EUTELTRACS ikke har gitt eksakt riktig kokketid. Fra EUTELSAT har en fått oppyst at tidsdifferansen pr var 3 min 41 sekunder (for sen kokke), og at differansen hadde øket med henimot 10 sekunder pr måned [6]. Forsinkesen pr medio februar var såedes i størresesorden 3 min 15 sekunder. Kokketiden i fartøyets GPS-ogg er tatt fra en UNIX arbeidsstasjon. Ved kontromåing i Bergen gikk denne kokken omag 3 min 3 sekunder for sent. For vår anayse har vi derfor vagt IKKE å prøve å kompensere for avvik i kokketid. Hovedgrunnen ti dette er at tiden som rapporteres sammen med posisjonen fra EUTEL TRACS bare er gitt ti nærmeste hee minutt. GPS-tiden er angitt eksakt. men er i vår anayse bitt avrundet ti nærmeste hee minutt før tipassingen. I EUTEL TRACS systemet bir tid på posisjon gitt av den sentrae Hub stasjonen. Tidsangivese kan spesifiseres ned ti sekunder hvis ønskeig. Dette kunne ha vært av interesse for vårt formå. 3.3 Posisjonsbestemmese Posisjonene er rapportert i grader med tre desimaer. Avstanden meom de angitte posisjonene fra EUTELTRACS og GPS er beregnet automatisk som hypotenusens engde med bruk av vanig trigonometri ut fra måt differanse i engde og bredde. For enkethets skyd er benyttet tinærmede former for beregning av engde- og breddeminuttets utstrekning i meter på de enkete breddegrader. Resutater fra beregninger med dette formeverket er vist i Biag 3, sammenhodt med beregninger basert på den internasjonae eipsoide. Som det fremgår av denne tabeen er avviket størst mht. breddegrad. oppti2 mi forhod ti 1859 m rundt 70 Nord. Denne feien er forsvinnende, noe over en promie. og er uten signiftkans i det den bare appiseres på forskjeen i posisjon. Denne forskjeen er bare brøkdeen av et geografisk minutt. Beregningene er utført på PC med eget program i FORTRAN- 77. F~~~(i;i{~irektoratet - EUTEL TRACS forsøk 94: 40

11 3.4 Måeresutater Måeresutatene er angitt i tabe - tabe4. Tabe gir måte avvik meom posisjonsbestemmese vha. EUTEL TRACS og GPS dersom tidsavviket ikke er mer enn det som skydes avrunding (± 0~5 minutt) og annen "tifedig" forskje i kokketid meom måetidspunktene. I tabe teksten har er dette for enkethets skyd kat "INGEN TIDSDIFFERANSE". Resutatene er fordet på breddegrad, på sik måte at ae resutater for EUTEL TRACS posisjoner meom og er samet under injen 68 osv. Anta måinger er angitt i koonne 2, og deretter gjennomsnittig måt bredde og engde for disse observasjonene. Videre er angitt gjennomsnittig tidsforskje meom måingene i minutter, i tabe ideet sett nu. Deretter kommer gjennomsnittig avstand meom de to posisjonene, i injen for 68 ik 170 meter, og ti sist gjennomsnittig avvik i måt engde og i måt bredde m 137 m 82 m m 171 m 108 m m 153 m 96 m 71 o m 142 m 119 m m 135 m 210 m m 311 m 177 m m 225 m 279 m m 326 m 264 m Tot m 177 m 138 m Det fremgår av tabe at det samet over måinger uten signifikant tidsavvik, er registrert en gjennomsnittig avstand på 260 m meom posisjonene angitt på basis av EUTELTRACS og GPS måinger. Beste sammenfa, 170m, er registrert på 68.9 Nord (39.9 Øst), men antaet observasjoner 15 stk, er her så ite at måingen ikke ska tiegges for stor vekt. Men i injen for 70 er antaet obeservasjoner stort, og gjennomsnittig avstand er måt ti 206 m. En ser også at det gjennomgående er større måt avstand jo enger nord en kommer, og at Fisketj.åi;ektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 41

12 måeavviket gjennomsnittig er størst i geografisk engde. Dette siste er ikke uventet. Imidertid er det ikke ae posisjonsbestemmesene fra EUTELTRACS som har korresponderende GPS koordinater uten tidsavvik. En har derfor også produsert tabe2, som omfatter samet ae posisjonsbestemmeser som er kan sammenignes dersom en setter tiatt tidsavvik ti ± minutt, og tabe 3 der tiatt tidsavvik er± 2 minutter m 171 m 120 m m 215 m 132 m m 165 m 107 m 71 o m 161 m 143 m m 158 m 232 m m 304 m 189 m m 236 m 287 m m 312 m 226 m Tot m 191 m 153 m m 224 m 159 m m 238 m 154 m m 186 m 118 m 71 o m 182 m 163 m m 166 m 254 m m 304 m 222 m O 444 m 238 m 300 m O 574 m 367 m 317 m Tot m 209 m 173 m Fi~~c~r.~:~irektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 42

13 Tabe 2 innehoder da måinger uten signifikant tidsavvik i tiegg ti måinger med tidsavvik ± minutt. I tabe 4 er istet ae observasjoner med samme tidsavvik, og gjennomsnittig avstand meom EUTELTRACS og GPS posisjonene innen de tre gruppene. Som ventet øker avstanden med økende tidsavvik, i det fartøyet gjennomgående har vært i bevegese. Gjennomsnittig måt avstand meom posisjonene har øket fra 260 ti 296 meter, dvs. med 36 meter, i øpet av det første minuttet. I øpet av det andre minuttet har avstanden øket med 106 meter, fra 296 ti402 meter. o m 296 m 402 m 177 m 200 m 259 m 138 m 162 m 231 m Rent aritmetisk får en da det forhodsta at avviket meom posisjonene har øket med ca 142m på 2 minutter, atså omag 70 meter pr minutt, noe som kan være et uttrykk for den måefei som skydes fartøyets gjennomsnittige bevegese i tidsrommet meom de to måingene. Det må advares mot å egge for mye inn i denne betraktningen, men en sik reativ bevegese vi utgjøre en avstand på 35 meter i øpet av 0,5 minutter, som er det største ukorrigerte tidsavviket mot sutten av. prøveperioden (pkt. 3.2). Vi ska her nøye oss med å fastså at gjennomsnittig avvik måt meom posisjonene, 260 meter, må fordees på fire faktorer: ) Måefei EUTEL TRACS 2) Måefei GPS 3) Måefei TID 4) Fartøyets bevegese meom måingene Fiskeridirektoratet - EUTEL TRACS forsøk 94: 43

14 En faktor vi ikke har prøvet å anaysere nænnere, er den okae toppen som fremkommer i måt avstand på itt avere breddegrader. Se f.eks. avstanden 277m ved 69.5 i tabe2. Anta observasjoner her er ite, men tendensen sees også både i tabe og i tabe3. Dette er posisjoner i det sydøstige de av toktområdet. En muig forkaring kan være at fartøyet i dette området har hatt gjennomgående høyere hastighet, atså at anta stasjoner som er undersøkt med tisvarende opphod har vært mindre. Andre forkaringer kan også tenkes. Videre er resutatene gjennomgående gode i breddeintervaet ti Dette intervaet omfatter også Vadsø havn ca 70.1 N Vadsø har vært anøpt av F/F Johan Hjort noen ganger i øpet av toktperioden. I den utstrekning GPS-posisjonene da har bitt ogget, vi det under disse anøpene fremkomme perioder med posisjonsbestemmese mens fartøyet har igget ti kai. Ved nærmere undersøkese, har vi funnet ett sikt tifee, nemeig fra 31. januar k. 13:00 ti. februar k. 18:45. I dette tidsrommet ogget EUTEL TRACS tisammen 05 posisjoner, se tabe o m 139 m 142 m 104 m 107 m 109 m 45 m 63 m 63 m V ær oppmerksom på at tidsdifferanser ikke spier noen roe så enge fartøyet ikke har vært i bevegese. Tabeens fordeingen på tidsinterva er derfor bare angitt for å muiggjøre sammenigner med tabeene - 3. I tiegg ti devis å forkarekden ujevne posisjoneringsnøyaktigheten sett i forhod ti breddegrad, kan tabe 5 også gi en indikasjon på hvike forskjeer en kunne forvente meom de to posisjonsbestemmesene på ca. 70 N, dersom systemenes egenfei var de eneste feikidene. Det er tabeens siste injen som er mest signifikant for et sikt fonnå. Fi~k~ri.qirektoratet - EUTEL TRA CS forsøk 94: 44

15 3.5 Dekningsgrad I testperioden ønsket Fiskeridirektoratet å få en posisjonsrapport fra F/F Johan Hjort ca hvert 15. minutt. Bortfa av kommunikasjon er i denne rapporten definert som perioder der sik regemessig posisjonsrapportering manger. Fartøyet må ha kontakt både med RS og es dersom posisjonsbestemmese ska være muig. I hee testperioden var fartøyet på østige engdegrader, og forhodsvis enger fra RS enn fra es. Forbindesen med es må være tove~s. Forbindesen med es er vanigvis den kritiske faktoren også for posisjonsbestemmesen. Testperioden varte fra ti , og be avsuttet ved at fartøyet returnerte fra Hammerfest ti Bergen i perioden ti Det be i testperioden registrert ti sammen 24 tifeer av bortfa av posisjons-rapportering i mer enn 60 minutter. Disse tifeene er gjengitt i tabe 6. To av tifeene ska kommenteres spesiet. Det ene. nr 14, har varighet på over 100 timer. Årsaken ti det ange avbruddet. er at etter oppysning fra EUTELSAT at den instaerte versjonen av EUTELTRAeS programvare ikke maktet å ta opp igjen forbindesen automatisk etter dette bortfaet. Dette be først brakt på det rene etter at fartøyet var returnert ti Vadsø havn 11. februar. Etter instruksjon be strømmen da sått av EUTELTRAeS stasjonen, som så be startet påny. Forbindesen be da reetabert. Etter dette be fartøyet instruert om å benytte denne prosedyren på eget initiativ dersom en registrerte bortfa av kommunikasjon på over noen timers varighet. Ved henvendese ti EUTELSAT i forbindese med dette bortfaet. be det eers oppyst at den utøsende årsaken her hadde vært mangende kontakt med es. Bortfa nr 22 har også ang varighet. Dette sammenfaer imidertid med demontering av annet antenneutstyr i Hammerfest. og kan ikke regnes som kommunikasjons bortfa i vår sammenheng.?iskend;:ektoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 '.o ~ 45

16 Anta signifikante bortfa av kommunikasjoner er såedes 23. I tiegg ti bortfaets varighet, gir tabe6 også informasjon om posisjonen når kontakten be borte. Bortfa kan ha sammenheng med av høyde over horisonten for en eer begge sateittene. Vi har derfor beregnet sateitthøyde på bortfasposisjonene for både RS og es. basert på en genere agoritme gjedende for geostasjonære sateitter [6]. Sev om denne beregningen ikke kan bi het nøyaktig, gir den en brukbar indikasjon på hvor fartøyet har befunnet seg i forhod ti sateittenes teoretiske dekningsområde. Disse høydene er gjengitt i Jioonne 1F4/25.5o (CS) og 2F4/7 o (RS). Basert på de beregnede sateitthøydene, er det ikke uten videre gitt å få et bide av noen entydig sammenheng meom fartøyets posisjon og kommunikasjonsforhodene. Vi egger imidertid merke ti at RS gjennomgående står - 2 o avere enn es. Laveste høyde for RS ved bortfa har vært 4.5, beregnet for Fra pottene i Biag 2 ser vi imidertid at fartøyet også har vært i tisvarende ugunstige posisjoner ved andre anedninger uten at vi har registrert kommunikasjons bortfa. Fra et teknisk synspunkt kan det være to muige forkaringer for disse kommunikasjonsbortfaene. For det første kan kvaiteten på retur inken ha vært en begrensende faktor. I så fa kunne en økning av sendestyrken ti stasjonen ha øst probemet. For det andre kan antennens passering i masten ha forårsaket kommunikasjons bortfa. Det kan være interessant å undersøke om andre forhod, så som meteoroogiske, kan forkare bortfaene av posisjonsrapporter. Det mest næriggende i så henseende er bøgehøyde. Større bøgehøyde vi forårsake større bevegeser av antennen, noe som kan tenkes å ha betydning dersom kommunikasjonsforhodene er marginae. Fiskeridirektoratet henvendte seg derfor ti Værvarsingen på Vestandet, som vi beregne antatt bøgehøyde på disse posisjoner/tider. Resutatet av disse beregningene er imidertid ikke tigjepgeig på trykningstidspunktet. Det be totatt under toktet mottatt 3912 posisjonsregistreringer fra EUTELTRACS. Tisammen 146 av disse ga rapporteringinterva på over 30 minutter. De resterende 3765 posisjonsregistreringene gir når dette er i.~~t:j~eridirektoratet - EUTEL TRA CS forsøk 94: 46

17 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : dette er fraregnet et gjennomsnittig rapporteringsinterva på 18,2 minutter. 3.6 Medingsfotmiding En viktig de av funksjonaiteten ved EUTEL TRACS systemet er muigheten for medingsformiding. EUTEL TRACS oppyser at i maritime appikasjoner vi 99% av medingene være formidet meom Hub og mobistasjon i øpet av et havt minutt [2]. I tiegg kommer tiden for medingsformiding meom Hub (EUTELSAT) og abonnenten, i vårt tifee Fiskeridirektoratet. I dette forsøket var medingsformidingsdeen ikke en viktig de av testen. Medinger be imidertid sendt ti/fra fartøyet i den utstrekning det var tjeneig for andre formå. Det be totat sendt O medinger ti fartøyet, og mottatt 6 medinger fra fartøyet. Tre medinger be ikke mottatt av FL;,~. ~..:.-~~;!~rektoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 47

18 fartøyet. Dette var medinger som be sendt under botfa nr. 14~ som er nærmere beskrevet i pkt I noen tifeer har det imidertid tatt noen tid å oppnå modemkontakt med EUTELSATs Hub i Frankrike. Dette skydes sannsynigvis mange på inngående injer der. Hadde det eksistert en annen forbindese vie dette ikke ha representert et probem Et punkt som er verd å merke seg, er at EUTELTRACS programvare i dag ikke håndterer norske bokstaver (Æ-Ø-Å) i medingsformidingstjenesten. 4. ANDRE FORHOLD Ti bruk for den stasjonære de av abonnementet (Main Account), i vårt tifee Fiskeridirektoratet, tibyr EUTEL TRACS programvare for sporing (Tracking) såve som for medingsformidingen. For vår test har vært instaert programvare GeoTrek (tm) reease # 2.4 fra IDL Tech, for håndtering av Rasterkarter. Da kartgrunnaget for Barentshavet var dårig, ett oversiktskart i ganske stor måestokk med uhensiktsmessig projeksjon, har den praktiske nytten vært noe begrenset. Med adekvat kartgrunnag gir systemet den nødvendige informasjon for å føge et fartøy rent generet, men kan ikke indikere egentig fiskerivirksomhet som det foreigger. Etter avsutningen av forsøket, stite EUTELTRACS ti disposisjon rasterkopier av kart som benyttes av norske fiskerimyndigheter, og som er veegnet ti formået. 5. VIDERE FORSØK I forbindese med bortfaet av kommunikasjon be det oppdaget at den programvaren som var EUTELTRACS hadde instaert på F/F Johan Hjort for vårt forsøk var reease # 0.30, mens re ease # 0.52 foreå, og var forventet å fungere bedre sammen med det instaerte utstyret. F~k;tiqirektoratet - EUTELTRACS forsøk 94: 48

19 Det var ikke muig å gjøre noe med dette forhodet i øpet av den tiden som var igjen i forhod ti toktpanen, og dermed forsøkets varighet. Fiskeridirektoratet har samtidig også interesse av å gjennomføre ytterigere forsøk med EUTELTRACS. En har derfor bestemt at forsøket ska fortsette i ytterigere 12 måneder fra og med apri Havforskningsinstituttet har med vevije stit F/F Johan Hjort ti disposisjon også for denne deen av forsøket. Dette vi muiggjøre en videre test av medingsformidingsdeen. med spesiet henbikk på formiding av bit-mappede medinger. Videre vi det gi ytterigere informasjon om dekningsgraden for EUTEL TRACS, spesiet i Nordområdene. Denne videreføringen av testen er nå startet. For dette formå be EUTEL TRACS-utstyret ombord i fartøyet, så ve som programvaren. byttet i Bergen utimo apri. Dette skue øse probem med kommunikasjons bortfa nr. 14 i tabe 6. For denne deen av forsøket har EUTEL TRACS videre stit ti disposisjon også fiskerireaterte karter på rasterformat. Også sparingen av fartøyet er på denne måten bitt mer hensiktsmessig. F{skeridirektoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 49

20 REFERANSER [] Eutesat "EUTEL TRACS, Sateite Comm unications for Mo bies" [2] Eutesat "EUTELTRACS, The European Experience on Mobie Sateite Services" Pasadena June 1993 [3] EUTELTRACS Muntig informasjon Februar 1994 [4] EUTELTRACS Muntig informasjon Mars 1994 [ 5] Havforskningsinstituttet Muntig informasjon Apri 1994 [ 6] Teedirektoratets Forskningsavdeing "Teektronikk" nr " 50

21

22 BILAG2 10 E 40 o o o Figure 2 Tur nr. : 21. januar januar 1994 Fiskeridirektoratet - EUTELTRACS forsøk 94: 52

23 Figure 3 Tur nr. 2:. februar februar 1994 Fis;f'/>~~~ -:>ktoratet- EUTELTRACS forsøk 94:1 53

24 Figure 4 Tur 3: 11. februar- 27. februar 1994 Fiskeridirektoratet - EUTEL TRACS forsøk 94: 54

25 74 ~~ j [] 71 N ~~ ij]/ V - V -- ~ E 40 E Figure 5 Tur 4: 28. februar- 6. mars 1994 " -~~~~ i.jre.ktoratet- EUTELTRACS forsøk 94: 55

26 bz 6 t/81}tt. 1!/IIO}t4. Figure 6 Tur 5: 8. mars- 17. mars 1994 F~s;fi<: eti~direktoratet - EUTEL TRA CS forsøk 94: 56

27 BILAG Fiskeridirektoratet- EUTEL TRACS forsøk 94: 57