Notater. Erling M. Kravik

Transkript

1 2008/22 Notater Erling M. Kravi Notater Langitige virninger å nor maroøonomi og næringtrutur av en øyere internajonal rente Betydningen av generelle lievetmeanimer Forningavdelingen/Grue or oentlig øonomi

2

3 Sammendrag Dette notatet ar tre eniter. Den ørte er å anlå vantitativt langitige virninger or Norge av et ermanent øyere avatningrav å internajonale inveteringer. Dette gjøre ved jel av den generelle lievetmodellen MSG6. Notatet vetlegger ærlig meanimer nyttet til ølgende tre direte ølger av en renteogang: ) øyere aitalotnader or bedritene; 2) øte rente- og andre aitalinnteter ra ordringer å utlandet; 3) en oitiv ubtitujoneet å arbeidtilbudet når øte tatlige aitalinnteter brue til å ene arbeidgiveravgiten i den grad andlingregelen or budjettolitien gir rom or dette. De numerie beregningene demontrerer at innteteeten dominerer bildet or Norge. Denne eeten ortere etter vert om overoldele av andlingregelen or bru/aring av løende etroleuminnteter innebærer at en tadig tørre del av etroleumormuen onvertere til inanormue i utlandet. Målt om avvi ra en reeranebane i 2050, vil en varig øning i den internajonale renten og andre aitalavatningrater å ett roentoeng øe netto najonalinnteten i ate rier med 2,4 %. Den tilvarende øningen i rivat onum beregne til 2,8 %, men utbetalt onumreallønn er time tiger med 4,0 % og yelettingen reduere med 0,4 %. Analyen vier videre at tunge omtillinger er nødvendig or at øonomien al tilae inntetøningen og det nye orbrumønteret. Særlig eortorientert indutri må nedjutere ratig. Sjermet etor olever å in ide en øning i ativitetnivået om ølge av onumogangen. Den andre eniten med notatet er å gi en tringent analye og orlaring av de imulerte eetene. Dette gjøre ved å løe en analyti modell om er en modell av MSG6-modellen i den ortand at den er en orenling, amtidig om den anger o noen av de vitigte virningene i MSG6 av endringer i den internajonal aitalavatningraten. Denne analyen er ment å ate ly inn i det om eller an ortone eg om en vart bo. Målgruen or denne analyen er orere om øner del en reiering av det teoretie grunnlaget or ammenengene i MSG6. tillegg er analyen ment å unne ungere om olæring i å anvende grunnleggende miroøonomi teori til å i noe om generelle lievetvirninger i anvendte ammenenger. Den tredje eniten med notatet er å tallete bidragene til lutteetene ra ulie generelle lievetmeanimer. Dette gjøre ved å ammenline modellberegninger om orutetter ull generell lievet i øonomien, med tilvarende onevenanalyer i modellverjoner om neglijerer lere lievetmeanimer og oblinger mellom næringene. De numerie beregningene vier at lieveteeter er avgjørende or de endelige reultatene ved en renteøning: For indutrien og eortorientert etor er det ærlig ravet om utenriøonomi balane om bidrar mye til de totale eetene. For jermet etor er onevenene av ryløeeter ogå tore. Derimot betyr ie ravet om en begrenet tilgang å arbeidrat mye or eetene ved et øyere internajonalt aitalavatningrav. Notatet er noe redigert verjon av min materogave avlagt ved Øonomi intitutt ved Univeritet i Olo januar Ogaven ble revet under et engajement i Forningavdelingen i Statiti entralbyrå og ringer ut av rojetet om er doumentert i olmøy og Kravi (2008); en raort om analyerer virninger å nor næringtrutur av endringer i generelle rammebetingeler. Raorten ble revet å odrag or Næring- og andeldeartementet. Dette notatet går grundigere gjennom en av de beregningene om diutere i raorten eielt gjelder dette den ormelle analyen baert å den orenlede analytie modellen.

4 nnold nnledning En tiliert generell lievetmodell Konumentaterd roduentaterd Lievet- og reurbetingeler Karateriering av en løning Lievet i arbeidmaredet Balane i utenriandelen En internajonal renteogang Arbeidmaredurven Kurven or balane i utenriandelen Ny generell lievet Lievetmeanimer e verjoner vilen variabel balanerer vilet mared? Modellverjon naivt ammenlininggrunnlag tilvarer, amt ryløvirninger å rier og vanta tilvarer 2, amt onurrane om et gitt tilbud av arbeidrat tilvarer 3, amt rav om langitig balane i utenriandelen tilvarer 4, amt endogent arbeidtilbud tilvarer 5, amt endogen tilaning av arbeidgiveravgiten Modellaaratet MSG6 En overit Forutetninger, trutur og aterd Lievetmeanimer Numerie beregninger Renteøning onevener or Norge Lievetmeanimene rolle Sammenlining av og dentiiering av lievetmeanimene Oummering Formål og metode Reultater Betydningen av beregningene Reeranelite edlegg A A. Kotnadminimering i ES-unjoner A.2 elning og it i L- og -urven A.3 2 bevi... 8 edlegg B B. Sit i L-urven ved en øyere rente B.2 Sit i -urven ved en øyere rente edlegg Komlett lite over lining () til (32) deinijoner

5 nnledning Renten er jelden langt unna agendaen; den diutere littig i artiler, å lederla og i tvdebatter. Ut ra mediene remtilling av renteenomenet an det imidlertid vire om om betydningene av renteendringer ovedaelig er ortitige. Langitige vininger av et varig øyere internajonalt rentenivå vie lite altela. Det an deror yne ornutig å evde at mange vitige onevener av en internajonal renteendring uedvanlig jelden blir largjort. Dette notatet orøer å være en motvet or en li remtilling. Mer eiit al notatet belye ølgende roblemtilling: va er de langitige onevenene or nor næringtrutur og maroøonomi av varig øyere internajonal aitalavatning, og vilen rolle iller generelle lievetmeanimer or det endelige reultatet? Med øyere rente legge det i dette notatet til grunn at den generelle avatningen å internajonale inveteringer tiger. For et gitt nivå å verden amlede aring, vil øyere avatning å internajonale inveteringer øe renten å alle ordringer og lån, inludert ajeurer og obligajoner. Motivajonene or å betrate et endret internajonalt rentenivå an være mange. å den ene iden er det ornutig å evde at lettere tilgang or utenlande atører til å invetere i land med lav aitalintenitet (om eemelvi Kina, ndia og delvi Aria) vil bidra til å ree avatningravet å inveteringer o. å den annen ide vil den aldrende beolningen om tore deler av verden olever, innebære at lere land øner å øe areraten og dermed bidra til en lavere internajonal rente. Uanett vilet enario om er met atuelt, bør en analye av langitige onevener or Norge under en varig endring i internajonalt rentenivå være av interee. Notatet ar tre eniter. Den ørte er å anlå vantitativt langitige virninger av en ermanent øning i den internajonale renten å ett roentoeng. Det er tre eeter om er ærlig betydningulle i den orbindele: For det ørte medører en øyere rente at avatningravet til aitalen øer, li at det blir dyrere or bedriter å laere aring i nor realaital. Sålede rereenterer renten alternativotnaden, og en vitig del av bruerrien, å aitalvarer. For det andre vil en øyere rente gi øt avatning å Norge utenlandormue. Følgelig an langitig balane i utenriøonomien onå med et lavere nivå å eortorientert etor. For det tredje vil et renteit gi rom or en redujon i rivridende atteater og/eller en øning i oentlige utgiter ordi renteinntetene ra En tor ta rette til min veileder Erling olmøy or god bitand under arbeidet. 3

6 utenlandormuen i ørte omgang tilaller taten. notatet er det orutatt at utgitene orblir uendret, men arbeidgiveravgiten jutere or å orettolde det oentlige budjettrav. Modellvertøyet om benytte i beregningene er den anvendte generelle lievetmodellen MSG6, utvilet av Statiti entralbyrå. ed å ta i bru numerie imuleringer ra en li tung modell onår en realiti innit i onevener or nor øonomi om vanelig an rembringe å annen måte. tillegg reenterer notatet en tiliert modell om ungerer om en imliiert utgave av MSG6. Denne modellen bidrar til å øe ortåelen av MSG6-beregningene og er deror et var å vart-bo-ritien om ote rette mot tore lievetmodeller. Den andre eniten med notatet er å gi en tringent analye og orlaring av de imulerte eetene. Dette gjøre ved å løe en analyti modell om er en modell av MSG6-modellen i den ortand at den er en orenling, amtidig om den anger o noen av de vitigte virningene i MSG6 av endringer i den internajonal aitalavatningraten. Denne analyen er ment å ate ly inn i det om eller an ortone eg om en vart bo. Målgruen or denne analyen er orere om øner del en reiering av det teoretie grunnlaget or ammenengene i MSG6. tillegg er analyen ment å unne ungere om olæring i å anvende grunnleggende miroøonomi teori til å i noe om generelle lievetvirninger i anvendte ammenenger. Den tredje eniten med notatet er å vantiiere betydningen av ulie generelle lieveteeter i nor øonomi. nnenor både den tilierte modellen og MSG6 blir e ulie modellverjoner ontruert om umulativt tillegge lere og lere generelle lieveteeter. Den ørte modellvarianten rereenterer en øonomi blottet or ammenenger mellom øonomien atører og ungerer ålede om et rent ammenlininggrunnlag or de mer avanerte beregningene. De andre modellvariantene beriver numeri vilen tyre enoldvi ryløvirninger, onurrane om gitt arbeidrat, utenriøonomi balane, endogent arbeidtilbud og tilaning av arbeidgiveravgiten ar å nor maroøonomi, å vel om å nor næringtrutur. Notatet er obygget om ølger: Kaittel 2 introduerer onetet generell lievet amt etablerer rammeveret or en tiliert modellutgave av MSG6. Deretter analyere eetene av en øt rente innenor denne orenlede modellen. aittel 3 reentere de e ulie modellvariantene om ar til enit å deomonere bidragene ra de generelle 4

7 lieveteetene, om oererer i modellen. Kaittel 4 gir en overit over modellaaratet om benytte i imuleringene, men aittel 5 remlegger de numerie reultatene ra MSG6. Kaittel 6 oummerer notatet og ommenterer betydningen av reultatene. MSG6-beregningene er utørt ved jel av TROLL, men FAME er benyttet til databaebeandlingen. idere er igurene laget ved jel av SmartDra, men Miroot Exel og Miroot ord er benyttet or å remtille tabeller, diagrammer og tet. 5

8 2 En tiliert generell lievetmodell 2 Maredlievet i in enlete orm innebærer at rien larerer maredet. Maredrien å rodutet eller tjeneten vil være li at tilbudet tilvarer å marginen det etterørrerne øner. Situajonen er reget av tilltand: Alle atører ar tilaet eg otimalt uten åvirninger ra ytre atorer vil veren lievetrien eller vantum roduert endre. en artiell analye betrater man én vare med tilørende én lievetri. Maredet tudere ålede uavengig av reten av øonomien. en generell analye vil de artielle maredene enge ammen via tilbaevirningmeanimer. nterajon mellom maredene medører gjenidig avengiget mellom atørene. Endringer i ett mared vil gi tilbaevirninger å de andre maredene: Etterørelen etter en vare avenger ie bare av denne varen ri, men ogå av alle andre rier. Lielede vil tilbudet avenge av lere atorrier amt riene å andre roduter. Generell lievet er jennetegnet ved at alle maredene larerer: Tilbud er li etterørel i alle etorer. Det ørte orøet å å etablere en li generell lievetteori tilrive den rane øonomen Léon alra med veret Element o ure Eonomi ra 877 (unne, 200). Den moderne ormuleringen av generell lievet reditere Kennet Arro, Gerard Debreu og Lionel. MKenzie or itt arbeid å 950-tallet (ibid.). Den omlee liningtruturen i generelle lievetmodeller gjør det vanelig å identiiere meanimene om oererer i modellene. Av den grunn an de vire ugjennomtrengelige og lite tranarente. Denne tyen modeller er deror blitt ritiert or å være varte boer. 3 Kritierne evder at det enorme liningytemet gjør ogaven å ille de ulie artielle virninger ra verandre beværlig, li at det er or andre enn modellørene vanelig å vite va om oregår under overlaten i modellen. Generelt ar ublierte vitenaelige artiler om bygger å oitierte generelle lievetanalyer, veren vedlagt omlett lite over de underliggende algebraie uttryene, antaeler oretatt i imuleringene eller dataene brut til å alibrere modellen. 4 Reultater remommet ved lie imuleringer an deror være vanelig å ritiere og reroduere. 5 2 Jeg er en tor ta yldig til Erling olmøy or jel med oett av modellen. 3 Se Devarajan og Robinon (2002) og Böringer et al (2003) or diujon. Sitnevnte artiel gir ogå en grundig innøring i GE-modellering. 4 Böringer et al (2003). 5 Se Deald, Turby og Anderon (986) or en diujon. 6

9 det oretående vil jeg analyti ette o en enel generell lievetmodell. Den tilierte modellen ar to eniter: Modellen gir et innbli i jernen til MSG6 og vil deror ungere om et var å vart-bo-ritien nevnt ovenor. Mange veentlige generelle lievetmeanimer ra MSG6-modellen ommer tydelig rem i en li to-etor-verjon. Til tro or de mange orenlingene om ligger ba en å imliiert modell, er (de vitigte) reultatene ved modellberegninger valitativt onitente med de imulerte eetene i aittel 5. En modell av modellen er ålede vært nyttig når en al tole reultater remommet ved MSG6. avnitt 3.2 vil jeg redegjøre or e modellvarianter om anvende til å tallete bidragene til de ulie generelle lievetmeanimene om oererer i en ullverdig generell lievetmodell. Den tilierte verjonen er med å å bedre ortåelen av de ulie modellendringene om oreta. Dette gjelder både teni og relevante øonomie orold. den tilierte modellen neglijerer og orenler jeg en ree vitige aeter ved den generelle MSG6-modellen. For det ørte er jeg bort ra tideretivet i modellen. De tatie reultatene om remommer i den tilierte modellen ar deror tolning om tilvarer de langitige endelige tilaningene i MSG6. For det andre modellere un to bedriter: Ett om leverer or jemmemaredet og ett om er eortroduent. rodutivitetorjeller ee bort ra. idere, oentlig etor, ryleveraner og aitaldereiering er ute av analyen. Bruerrien å aital ette ontant (bedriter leier all aital å verdenmaredet til eogent gitte rier). det ølgende orutetter jeg at amtlige nytte- og rodutunjoner ar normal oørel, og at arametrene er trengt oitive. 2. Konumentaterd En rereentativ ritaende og eret remmaduende onument betemmer onum, aring og arbeidtilbud. Konumenten ar ES-nytteunjonen U ρu ρu ρu ( F ). Gitt nyttenivået U, vil onumenten minimere utgitene F. er er en riinde or onum (deinert i (3) nedenor), er onum, er lønnraten (betratet om 7

10 alternativotnaden or ritid) og F er ritid. For onumenten er alle rier og lønnraten gitt. ρ u er en arameter om tyrer ubtitujonelatiiteten mellom onum og ritid. Minimering gir: () F, der deinerer den nevnte ubtitujonelatiiteten. ρ u Lining () er etterørelunjonen etter ritid, betinget å onum- og nyttenivå. En relativ riogang å ritid å én roent vil reduere ritidetterørelen med roent, or gitt nyttenivå. Sammenengen mellom etterørel etter ritid og tilbud av arbeidrat er gitt ved: (2) L T T F. er er T den amlede dionible tiden om onumenten tår ritt til å dionere mellom ritid og arbeid. T er eogent gitt. Struturen i MSG6 er bygd o av lernivå-es-unjoner. Det vil i at ver av atorene i nytteunjonen er elv unjoner av mer diaggregerte atorer. En av ordelene med denne unjontruturen er at en an eiiere egne ubtitujonelatiiteter mellom de enelte atorene å lavere nivå. 6 Fordi onumenter og irmaer betrater imortvarer or å være et imeret ubtitutt or tilvarende goder roduert innenland, vil onumet være en ES-unjon betående av både onum levert av jemmemaredet og imortvarer, enoldvi og (med om ubtitujonelatiiteten mellom onumgodene):, der den tilørende utgitunjonen 7 er e, der (3) ( ) er onumriindeen, og er endogen ri å jemmeroduerte varer, men er eogen verdenmaredri å imortgoder. 6 Se unne (200,. 74) or mer om ES-unjoner med lernivåytem. 7 Se vedlegg A. or voror utgitunjonen må være li. 8

11 ed bru av Seard lemma 8 inner en de betingede etterørelunjonene: e (4), og e (5). å amme måte om i lining (), orteller die unjonene vordan etterørelen åvire av endringer i relative rier or gitt onumnivå. Eemelvi vil én roent øyere ri å jemmevarer ( ) relativt til onumriindeen reduere (øe) etterørelen etter jemmevarer (imortgoder) med roent, or gitt totalt onum. 2.2 roduentaterd Jeg er er å to enle, rereentative bedriter om rereenterer ver in etor. Den ene bedriten roduerer en vare or eortmaredet, men den andre roduerer or det imortonurrerende jemmemaredet. å atormaredene og eortmaredet oererer begge roduentene om riate vantumtilaere, da det anta at ver bedrit er or liten til å unne utøve maredmat i die maredene. For å lette analyen er de enete innatatorene aital, K, og arbeidrat, L; aitalen leie å verdenmaredet til at ri Q r, der r er eogen internajonal rente. Lønnotnadene er betegnet. Bedriten/næringen om roduerer varer or eortmaredet er jennetegnet ved avtaende alautbytte: 0 < <, der betegner alaelatiiteten, men det orutette i denne tilierte analytie modellen at bedriten/næringen om roduerer varer or jemmemaredet, ar ontant alautbytte, dv.. Denne aymmetrie orutetningen er motivert av at den i betydelig grad letter løningen av den analytie modellen, amtidig om den i rai vil gi en god tilnærmele til en modell der det er avtaende alautbytte i begge etorer: 9 En øning i internajonal aitalavatning vil lede til omalloering av et vit antall eneter av arbeidrat og andre reurer ra eortorientert til jemmeorientert rodujon. Denne gitte omalloeringen rereenterer en relativt langt terere redujon av atorinnaten i 8 Se or eemel arian (992, aittel 5). 9 Antaelen om gjøre ie i MSG6. 9

12 eortnæringen enn i den jemmeorienterte næringen, da den jemmeorienterte rodujonen i den atie nore atlandøonomien er langt tørre enn den eortorienterte rodujonen. Dette innebærer at marginalotnaden i eortnæringen vil bli relativt tert reduert ammenlignet med øningen i marginalotnaden nyttet til jemmeorientert rodujon. Et veljent reultat innen miroteori dualitetriniet ier at all relevant inormajon om bedriten rodujontenologi ogå inner ted i otnadunjonen til bedriten. 0 Det vil deror være no å ogi otnadunjonene or die to etorene or å inne atoretterørel og tilbudurver: Ω X Ω X, der riindeen (6) ( ) Q. (6) er er ubtitujonelatiiteten mellom aital og arbeid, men er en arameter om tyrer alautbyttet. er en riinde or atorriene, og Q. å jemmemaredet an betrate om en enetotnad eller greneotnad; or bedriten å eortmaredet er en enetotnad om deinerer den otimale ammenetningen av innatatorene. Greneotnadene vil imidlertid er være tigende lang X. ed bru av Seard lemma inner en de amlede etterørelunjonene or enoldvi aital og arbeidrat: Ω Ω Q (7) K K K ( X X ) Q Q E E E Ω Ω (8) L L L ( X X )., 0 Se or eemel arian (992, aittel 6). 0

13 Lining (7) og (8) demontrerer vordan etterørelen avenger av relative rier. For eemel, or gitt rodujon vil en øyere ri å aital relativt til riindeen or innatatorer, vri etterørelen over mot arbeidrat. Størreleordenen å denne ubtitujoneeten betemme av. øyere rodujon vil øe etterørelen etter begge atorer. Den eortorienterte bedriten tilbudurve remommer ved å benytte eg av roittunjonen. roittmaimering, max{ π X Ω X X } ølgende ørteordenbetingele: X, gir (9) π X 0 X. Lining (9) er tilbudurven or den eortorienterte bedriten. Én roent øyere internajonal rodutri medører 0 roent øt tilbud. Lielede vil øyere atorrier reduere rodujonen. > For den jemlige bedriten vil tilvarende otimering gi: (0). (0) er ingen tilaning av vantum, men en ontatering av at modellen er avengig av å a rodutri li greneotnad i jemlig etor. For > unne bedriten øt rodujon til det uendelige, med en lie tor øning i roitten. Tilvarende ville < gitt negativ roitt or all X > 0. ngen av die ituajonene an rereentere en lievet med oitiv rodujon. Å a innenor denne modellen. er ølgelig den enete muligeten om er orenlig med lievet den imulerte MSG6-modellen er det avtaende alautbytte i alle bedriter i alle etorer. roblemet ovenor er altå un gjeldene i det tilierte modellvertøyet.

14 2.3 Lievet- og reurbetingeler For å omlettere modellen trenger en tre lininger til. For det ørte innøre en betingele om irer lievet i jemmemaredet: () X. () ier un at rodujon er li onum i jemmemaredet. Avlutningvi er to lininger nødvendig or å deinere øonomien to amlede reurberanninger. Den ørte irer lievet i arbeidmaredet: (2) E T L L. Den ite liningen om må tillegge or å unne lue modellen, er en elle beranning å øonomien om elet. en intertemoral modell ville landet budjettbetingele være at nåverdien av all remtidig imortoverudd (amt netto overøringer til utlandet av lønn og u-jel) er li verdien av landet netto ordringer. Da denne modellen er tati er det naturligt å tole trømningvariablene om tajonære, dv. at de tilører en teady tate-utvilingbane der alle variable er ontante over tid. Når en er bort ra overøringer til og ra utlandet, er nåverdien over en uendelig oriont av imortoveruddet gitt ved ( QK X ) r, der r er avatningraten å ordringer å utlandet. Liet mellom denne nåverdien og initial redeterminert netto ordringer å utlandet, B, innebærer budjettretrijonen 2 (når en bruer Q r ): (3) rb X ( rk ). entreiden i (3) er den amlede verdien av aitalavatningen Norge tjener å ine oarte ordringer overor utlandet lu verdien av eorterte varer. Totalt utgjør dette landet orbrumuligeter or imorterte goder. øyreiden er netto verdien av imorterte onum- og aitalvarer. 2 Da denne øonomien (enere) al rereentere den nore, er det naturlig at B > 0. 2

15 Den tilierte modellen betår av liningene () til (3). Die tretten liningene betemmer lie mange endogene variable:,,,, L T, L E, F, K,,,, X og X. 2.4 Karateriering av en løning 3 Det vil ie være mulig å løe modellen ull ut analyti. En arateriering av løningen vil imidlertid være mulig å onå. det ølgende vil jeg reduere den tilierte modellen ned til to lininger om an remtille grai om to ryende urver i et diagram. Den ene urven vier ombinajoner av og om er orenlig med lievet i arbeidmaredet (lining (2)). Kurven ier intet om balane i utenriøonomien. En tilvarende urve ontruere deretter or ravet om balane i utenriandelen uttryt ved lining (3). Denne urven vil vie alle untene or og der balaneravet er oylt, uten at en tar enyn til arbeidmaredet. Sjæringuntet mellom urvene er jennetegnet ved generell lievet: Lievet i alle mareder Lievet i arbeidmaredet Kontrujonen av urven om rereenterer lievet i arbeidmaredet tar utgangunt i ravet om tilbud li etterørel av arbeidrat. Tilbudet blir betemt ved å ombinere () og (2); innetting gir: T (4) L T. Etterørelen etter arbeidrat er gitt ved (8). ed å ubtituere (8) og (4) inn i (2) og ette T alene å ventreiden år man: (5) T ( X X ). ed lere innettinger og ved bru av logaritmi diereniering er det nå mulig å rembringe (5) om unjon av relative endringer i, og eogene variable og arametere. Reultatet blir gjengitt og tolet er, men utregningen er imidlertid noe innløt og den intereerte leeren envie til vedlegg A.2. 3 vedlegg. er lining () til (32) gjengitt. Det an være lurt å ølge analyen med denne i mente. 3

16 Utregningen gir, der må botaver deinerer den relative endring i denne variabel (or eemel ) og d 0 : d (6) d d ( ) ( ) i > 0. F L De nye ymbolene er:,, T T T L. Die deinerer enoldvi ritiden, L jemme- og eortyelettingen andel av amlede timer T. idere, og KQ, der X X, er enoldvi lønn- og aitalotnadandelen av aggregerte atorutlegg 4, i øonomien. Sit er og i onumenten budjettandeler om går til enoldvi jemmeroduerte og imorterte onumvarer. er ontrujon må. i Lining (6) vier at elatiiteten av lønnnivået med enyn å amlet onum er trengt oitiv. En lineariering av ammenengen baert å elatiiteten i lievetuntet an remtille li: Figur 5 Lønn, L Samlet onum, L vier alle untene om er orenlig med lievet i arbeidmaredet. 4 Ut ira otnadunjonene Ω og Ω (ide 0) an det vie at de tilørende rodutunjonene er X γ γ γ γ γ ( L K ) og X ( L K ), der γ γ γ γ γ γ γ ( L K ) ( L K ) X X. γ. Den totale atorinnatammenetningen blir 5 Aebenevningene er logaritmie li at med mene ln og med mene ln. Dette gjelder or amtlige tilvarende igurer i notatet. 4

17 Figur, amt lining (6), vier en vitig ammeneng i MSG6-modellen. En orlytning til et øyere onumnivå (uavengig av vilen grunn i denne ammeneng) må innebære et øyere lønnnivå når en rever at lieveten i arbeidmaredet atolde. Alternativt ormulert: Et øyere lønnnivå i øonomien er nødt til å innebære øt onum or å orettolde arbeidmaredlieveten. Forlaringen å voror det må være li, og va om betemmer den betemte elningen å urven, ortå ut av (6). Et øyere onumnivå, og uendret lønnnivå, vil a to eeter: For det ørte vil tilbudet av arbeidrat reduere: Et øyere onumnivå vil automati øe etterørelen etter ritid (innteteet) og da reduere arbeidtilbudet (e lining (4)). Den andre onevenen av et øyere onumnivå er den trivielle ammenengen mellom onum og rodujon i jemlig etor (e lievetbetingele ()): Øt onum medører øt rodujon om leder til øyere etterørel etter arbeidrat (lining (8)). Die to eetene er naturligvi uorenlige med å a lievet i arbeidmaredet. en øonomi der lønnnivået ie endre, vil det otå overuddetterørel etter arbeidrat. iguren under an dette vie om en bevegele ra lievet i unt A til unt B. Figur 2 Lønn, L Arbeidlediget A B Overuddetterørel Samlet onum, Øt onum (orlytning ra A til B) må innebære øt lønn (B til ) or å orettolde lievet i arbeidmaredet. Telleren i lining (6) ar tolning om vor tor ubalane en gitt øning i onumet aer i arbeidmaredet. For å inne dette må en bli omerom å at eortbedriten arbeidratetterørel ie avenger av det innenlande onumnivået, i motetning til jemlig rodujonetor der rodujonen må være li onumetterørelen. Jo tørre (mindre) andel av yelettingen amlede timer om oregår i eortorientert etor ( ), 5

18 deto mindre (tørre) eet vil en tilvet i innenland onum åvire etterørelen etter arbeidrat. For å gjenae lievet i arbeidmaredet er en lønnøning nødvendig. Dette vil øre til lavere etterørel og øyere tilbud av arbeidrat, li at øonomien lytter eg ra unt B til i iguren ovenor. Det er ire ammenenger om aer balane i arbeidmaredet når lønnen tiger. Nevneren i (6) vier die. Det ørte leddet ( ) vier vordan øyere lønn åvirer tørrelen å T arbeidtilbudet. Tilbudet av arbeidrat er gitt ved (2) L T ( ). En øyere alternativotnad å ritid (øt lønn) relativt til rien å onum, gjør det mer attrativt å jobbe, li at arbeidtilbudet vil tige. vilen grad en reallønnøning endrer arbeidtilbudet (or gitt onum) tyre av. En øy ubtitujonelatiitet gjør at må lønnøninger år < angir tore virninger å arbeidtilbudet, og bidrar til en la urve. Uttryet ( ) vor mye øer når lønnen øer. Siden lønnnivået inngår både i teller og indirete i nevner vil dette uttryet være mindre enn, og negativt orrelert med andelen lønnotnadene utgjør av onumriindeen. 6 For å inne den relative betydningen or øonomien av denne meanimen må en multiliere med ritiden andel av amlede timer,. En øy medører at en gitt nedgang i arbeidtilbudet år en relativ ter eet å yelettingen. Figur 2 vite nødvendigeten av at etterørelen etter arbeidrat ble reduert etter en øning i onumet or å orettolde lieveten i arbeidmaredet. Det andre leddet i (6), ( ), vier netto vordan en lønnøning reduerer denne etterørelen. øyere lønninger øer otnaden or arbeidrat relativt til riindeen or aggregerte rodujonatorene ( ) med. 7 Øningen i lønnotnadene medører, or 6 Lønnotnadene utgjør 00 % av de totale atorutleggene ( utalgri) or jemmebedriten om igjen utgjør 00 % av onumriindeen. Dette imlierer at en lønnøning å én roent ører til at onumriindeen tiger med roent, og at øer med ( ) roent. 7 Forlaringen er er analog med tilvarende orlaring av ørte ledd. Av lining (8) er en at lønnraten inngår både i teller og (indirete i) nevner. Anta nå at lønnen øer med x roent. vordan vil dette åvire enetotnaden? vil øe, men ordi arbeidrat un utgjør en andel n av atorammenetningen, vil den tige mindre enn. Det er denne andelen L n om måle ved å dele de totale lønnotnadene å amlede atorutlegg:. En innvendig mot dette er at elve 6

19 gitt rodujonnivå i begge etorer, at bedritene ubtituerer eg bort ra arbeidrat og mot imortert aital om innatator e lining (8). Størrelen å denne ubtitujoneeten betemme av. En øy gjør at endringer i relative rier mellom lønn og aital gir tore eeter å etterørelen etter innatatorene. vor betydelig denne eeten er i øonomien avenger deuten av vor tor andel av de totale timene i øonomien om går med til arbeid. vi eemelvi er liten vil denne ubtitujoneeten bety lite or å gjenorette arbeidmaredlieveten relativt til tilbudideeeten orlart ovenor. Det tredje leddet vier betydningen av ubtitujon mot imortgoder o i onumentene. Ovenor ble det vit at tørre onumetterørel etter jemlige varer medørte øt rodujon og deror øyere arbeidratetterørel. øyere lønninger vil øe rodujonotnadene og reultere i riogang å innenlande roduter. Denne relative riøningen gjør at onumenten vil vri in etterørel mot imortgoder (lining (4) og (5)). artielt vil dette deme rodujonøningen i jemlig etor, og da ogå etterørelen etter arbeidrat. Omanget av denne ubtitujoneeten i onumet avenger av to tørreler: Ført, øyere lønnutgiter vil øe både riene å varer roduert av jemlige bedriter å vel om den generelle onumriindeen. For onumenten er det un den relative riøningen å jemlige varer om er avgjørende or an ubtitujon mot imorterte goder. vor tor denne er, beror å vor mye lønnandelen utgjør av de amlede atorutleggene or bedriten ( ) og vor mye av onumenten budjettandel om går til jemmeroduerte varer ( ). Er det or eemel li at en tor del av dette budjettet går til onumgoder roduert innenland (øy, lav i ) vil ie en riøning å jemlige roduter øyne mye, og nedgangen i jemlige onumroduter og rodujon blir relativt moderat. olert ett vil deror en lav i medøre at lønningene må øe ratig or å reduere etterørelen etter (og rodujon av) innenlande roduter; ølgelig blir L-urven bratt. For det andre er tørrelen å (ubtitujonelatiiteten mellom jemmeleverte og imorterte varer) entral. En elati etterørel medører at en relativ riendring mellom die godene gir tore utlag i onumenten etterørel og dermed bedritene rodujon og arbeidratetterørel. vilen grad denne ubtitujoneeten åvirer øonomien andelen n vil endre eg ved øyere (med mindre ). Så lenge en er å må endringer i lønn er dette imidlertid en neglijerbar andreordeneet. 7

20 (og ølgelig tigningen å L-urven) avenger ogå av andelen av timene om går med til arbeid i denne etoren deror må en ogå multiliere med. Det ite leddet i nevneren i lining (6) er. Denne eeten ee enlet i ammeneng med lining (9): øyere lønnutgiter vil øe atorutleggene til eortorienterte bedriter om, å grunn av dere avtaende alautbytte, dermed må reduere rodujonen og ølgelig etterørelen etter arbeidrat. Jo øyere alaelatiiteten er, deto mer må eortbedriten reondere å en otnadøning, og deto lavere lønnøning er nødvendig or å reduere etterørelen etter arbeidrat. For å inne bidraget til elningen til L må en multiliere med andelen yelettingen i denne etoren utgjør av øonomien totale dionible timer ( ), og vor tor del lønnandelen utgjør av de amlede atorutlegg or bedriten ( ). vi lønnotnadene or bedriten utgjør un en liten del (lav ), vil ie en lønnøning åvire de totale otnadene i tor grad, og eorteeten blir ølgelig liten noe om artielt ett medører en brattere urve Balane i utenriandelen ed å ølge amme roedyre om i delaittelet ovenor er det mulig å ontruere en tilvarende urve or ravet om balane i utenriandelen. Denne urven vil vie alle untene or lønn- og onumnivå om er orenlig med balane i utenriandelen, uten å ta enyn til lievet i arbeidmaredet. Omriving av liningen om rereenterer balaneravet or utenriandelen, (3), gir: rb rk X. (7) ( ) øyreiden vier landet utgiter til imort av onumvarer og aital ratruet eortinnteter. Dette må være li renteinntetene ra utlandet, rb, or at landet al være i utenriøonomi balane i en tajonær lievet. Som ovenor er det ogå er mulig (ved bru av logaritmi diereniering og med ritige innettinger) å reduere (7) til en unjon av relative endringer i og. edlegg A.2 vier at: (8) d d µ ( µ i ) ( µ ). 8

21 Nevneren indierer at ortegnet ie blir entydig betemt i modellen. Lievel er det av åraer om ommer lart rem i tolningen nedenor ritig å orutette at < 0. X QK De nye ymbolene i (8) er rb, rb,, rb µ K K K og K µ K K, der µ µ. De tre ørte ymbolene deinerer enoldvi verdien av imorterte onumvarer, aitalimort- og eortverdien om del av renteinntetene ra utlandet. µ og µ er enoldvi aitaletterørelen ra jemlig og eortorientert etor om andel av total aitaletterørel. Figur 3 vier en log-lineær tilnærming av (8): Figur 3 Lønn, vier alle untene om er orenlig med balane i utenriandelen. Samlet onum, Øt onum vil åvire andelbalanen direte å to måter. Die inner man igjen i telleren to ledd. Det ørte leddet tole i ly av lining (5) ( ) 9. Øt onum vil øe imortert å vel om jemlig onum. En øy betyr at onum utgjør en tor del av imorten, li at en øning i det generelle onumnivået vil ortyrre andelbalanen mer de øyere er. Det andre leddet i telleren releterer en direte ølge av et øyere onumnivå: Øt onum innebærer at etoren or jemmemaredet må øe in rodujon (e lining () og (7)). Dette vil øe imortert aital med tørreleorden µ, der angir tørrelen å aitalimorten (om andel av renteinntetene rb), og µ vier vor mye av den totale imorterte aitalen om anvende i denne etoren. Telleren er trengt oitiv, det vil i at øt onum vil, eteri aribu, orverre andelbalanen overor utlandet. En

22 redujon 8 i lønnen er ølgelig nødvendig or å orettolde lieveten i lining (3). Fremtilt grai: Figur 4 Lønn, Underudd å b A B Overudd å b Samlet onum, Øt onum (ra A til B) medører, eteri aribu, underudd å andelbalanen (b). Reduert lønnnivå (en bevegele ra B til ) gjenoretter balanen igjen. Nevneren i (8) betår av tre ledd om angir vor tor den nødvendige endringen i lønnnivået må være. Den ørte delen av det ørte leddet er en ren ubtitujoneet: er elatiiteten til onumenten mellom jemmeroduerte og imorterte onumgoder. Lavere lønnutgiter medører at jemlige varer blir billigere i orold til imorterte varer. Konumenten vil ølgelig oreta en vridning ve ra imortgoder og mot innenlandroduerte varer. olert ett vil dette bedre andelbalanen. Omanget av denne ubtitujoneeten avenger av tre omonenter: mortonumet andel av imortoveruddet ( ), onumenten budjettandel til jemmeroduerte varer ( ) og lønnotnadandelen or bedritene ( ). Eemelvi vil en øy medøre at en rinedgang å innenlande onumvarer år tore onevener or rioroldet 9, og ølgelig tor vridningeet (e lining (5)). Størrelen å rinedgangen or innenlande varer avenger av vor mye lønnotnadene utgjør av bedritene totale atorutlegg ( ). 8 At det er en redujon om er nødvendig, ølger av tolningen under. 9 vi er tor, må budjettandelen til imortvarer ( i ) være liten. En rinedgang å innenland roduerte varer vil ølgelig å en ratig eet å onumriindeen, om er en inde i orm av et geometri veid gjennomnitt av imorterte og innenlande onumrier ( og ). 20

23 Leddet tilørende ar ogå en eet om treer i motatt retning: µ. En i eanjon av rodujonen i jemlig etor om yldte en lønnnedgang må åenbart medøre øt bru av innatatorer, deriblant aital. Øt aitalimort veer andelbalanen. vor ratig denne eeten er, beror blant annet å vor mye av aitaletterørelen om tammer ra jemmelig etor, µ. Til tro or at det an vire om leddet ( µ i ) ar tvetydig ortegn, er totaleeten oitiv. Den negative virningen å andelbalanen av øt aitalimort er un en demende eet å totalreultatet. For gitt totalt onumnivå vil nedgangen i imortert onum være li ogangen i jemmeroduerte onumvarer å marginen. Selv om det vil benytte aital om vareinnat i rodujonøningen, an ie den jemlige bedriten imortere mer aital enn rodujonveten! Dette irer at nettoeeten å andelbalanen er oitiv. vedlegg A.3 vier jeg dette analyti: Der remgår det at ( ) < > µ i. Reultatet demontrerer oenget: Så lenge jemlig rodujon anvender lere innatatorer enn imortert aital, vil rodujonøningen (om motvarer redujonen av imorterte onumgoder,) være tørre enn øningen i imortert aital, li at nettoeeten å andelbalanen er oitiv. Det andre leddet er trengt oitivt. er bedritene ubtitujonelatiitet mellom aital og arbeidrat (e lining (6), (7) og (8)). ed lavere lønninger vil aitaletterørelen reduere ordi bedritene ubtituerer eg mot arbeidrat om innatator: En øning i Q å én roent vil øre til en redujon i aitaletterørelen å v roent. En øy gjør at denne eeten er ratig, og ører til en latere -urve. vilen grad denne eeten er vitig or andelbalanen avenger ogå av aitalen imortandel ( ) og vor mye lønnutgitene utgjør av bedritene otnader ( ). En øy vil i at en nedgang i lønnotnader reduerer bedritene otnader betydelig. Følgelig vil det veide gjennomnittet av atorrier,, alle atillig, og rien å aital bli relativt mye dyrere enn arbeidrat. Den ite arenteen ( µ ) uttryer virninger å eorten av en lønnnedgang, og bør ee i ammeneng med lining (9) X ( ). Den ørte eeten er triviell: Lavere lønninger reduerer otnadene til eortetoren med rate. Én roent 2

24 ogang i øer eortrodujonen med roent. Betydningen or andelbalanen av denne eeten er avengig av tørrelen å eortetoren,. Det ite leddet amvarer med det negative leddet ovenor: Øt rodujon rettet mot eortmaredet vil øe anvendelen av aital. Avengig av blant annet vor mye av den totale aitaletterørelen om ommer ra denne etoren (µ ), å vil dette iolert ett åvire andelbalanen negativt. Så lenge eortbedritene benytter andre innatatorer enn aital, <, vil imidlertid ie dette unne nu nettoeeten å andelbalanen av øt eortrodujon. Følgelig er < (vit i vedlegg A.3). > µ Reonnementene ovenor imlierer at nevneren i (8) er trengt oitiv, li at -urven eller nedover. ed å nå ombinere denne urven med L-urven reduere den tilierte modellen til en grai remtilling: Figur 5 Lønn, L G G G Samlet onum, ed jæringuntet G er det lievet i alle mareder. Generell lievet i denne øonomien inner ted ved ryninguntet mellom urvene, avmeret G i iguren. dette untet vil onummaredet, arbeidmaredet og andelbalanen være i lievet, og en inner de tilørende lievetnivåene å lønn og onum ved å lee av å aene. Samtlige av de endogene variablene er nå betemt. 22

25 2.5 En internajonal renteogang For å oreta onevenanalyer av et ermanent oitivt it i den internajonale renten er igur 5 et beleilig jelemiddel. deen om å gjennomøre realitie onevenanalyer innenor et oroldvi enelt rammevertøy om dette an vire noe uet. Det er imidlertid vitig å ue at utganguntet or oettet av den tilierte modellen var å å innit i vordan MSG6-modellen ungerer. Selv om den itnevnte modellen er langt mer avanert, an en onå vitig unna om den viremåte ved å drøte en itanalye i en enel tiliert modell. Sitet vil a onevener or nor øonomi om virer gjennom omlierte meanimer. Die meanimene ville vært vanelig å deomonere, tole og analyere uten igurer og modellvertøy om dette. Reultatene om remommer or de vitigte marotørrelene vil være valitativt lie i begge modellene. den oatte tilierte modellen vil en øyere rente a to eeter: For det ørte inngår renten i atorriliningen (6) (u at Q r ). En renteogang medører altå øyere otnader or bedritene gjennom øyere aitalotnader. For det andre leder en øyere rente til at verdien av ordringene overor utlandet voer (e lining (3)). Dette åner or øt imort or gitt eort. Eetene av die meanimene vil ite både - og L-urven i diagrammene reentert ovenor. Retningen å itene er ie teoreti betemt i modellen, men avenger av den relative tyren å orjellige eetene (arameterverdiene), og er dermed et emiri ørmål. Jeg vil ta utgangunt i MSG6, om er alibrert o mot nor øonomi, or å argumentere or vile meanimer om dominerer over de andre, og ølgelig vilen retning det er naturlig at urvene vil ite Arbeidmaredurven Både etterørel og tilbud av arbeid åvire av endringer i renten. edlegg A.2 vier at dette itet ar ølgende eet å, or gitt : (9) r r ( ) i. (9) vier at ortegnet å itet ie er entydig. Nevneren er imidlertid oitiv og li telleren i (6), og tole liedan: ) ar tolning om vor tor eet en gitt øning i onumet ( aer i arbeidmaredet. Er denne lav medører det at en endring i renten rever tore 23

26 endringer i onumnivået (or gitt lønnnivå) or å onå balane i arbeidmaredet igjen. Se or øvrig ide 5 or grundigere orlaring av dette leddet. det ølgende vil vert av leddene i telleren beandle, deretter vil jeg vie vilen nettoeet en renteeving ar å arbeidmaredurven innenor modellen. Samlet etterørel etter arbeidrat er gitt ved: E (8) L ( X X ). Øt rente åvirer etterørelen å to måter. For det ørte vil dyrere aital øe, r ). Det medører lavere ( og dermed øt etterørel etter arbeidrat, or gitt rodujon. Størrelen å denne eeten er gitt ved ørte ledd i (9): (20) ( ) < 0. (20) vier at omanget av denne ubtitujoneeten er tørre deto øyere ubtitujonelatiiteten i (8) er. 20 En øyere betyr at bedritene vil vri etterørelen ratigere mot arbeidrat ved en aitalriøning. Figur 6 vier vordan denne artielle eeten åvirer urven om vier nivået å onum og lønn om gir lievet i arbeidmaredet. Sett at utganguntet er lieveten i M å urven L 0. En renteøning medører øyere etterørel etter arbeidrat og aer deror overuddetterørel or uendret lønn- og onumnivå. Dette rereentere grai ved et urveit til ventre. untet M er det nå blitt overuddetterørel etter arbeidrat. For å gjenorette lieveten i dette maredet må lønnen o, eller onumet ned (bevegele lang de to må ilene i iguren). 20 Det er ogå andre arametere i (20) (og i de ommende liningene) av betydning, men die vil jelden bli tolet er. Dette både ordi tilvarende tolninger ble gjort grundig i aittel 2.4, og at utregningen an ølge or den intereerte leeren i vedlegg A.2. De vitigte arametrene blir imidlertid analyert. 24

27 Figur 6 Figur 7 Arbeidlediget L L 0 M Overuddetter. N Arbeidlediget L 0 L Overuddetter. Subtitujoneeten av dyrere aital gjør at det er overuddetterørel etter arbeidrat i det tidligere lievetuntet M. øyere aitalrier leder til rodujonnedgang, og lavere etterørel etter arbeidrat. Det orinnelige lievetuntet N er nå i eltet or arbeidlediget. Den andre måten renten virer å etterørelen etter arbeidrat er via rodujon i jemme- og eortorientert etor. (9) og (0) tilier at øte atorrier (erunder aitalrien) reduerer rodujonen i die etorene. For enoldvi jemme- og eortrettet etor er denne redujonen gitt ved det andre og tredje leddet i (9): (2) > 0 og i (22) > 0. (2) og (22) er remtilt grai i igur 7 ovenor. Lining (2) vier at øy ubtitujonelatiitet mellom imorterte og jemmeroduerte goder or onumenten leder til at oet mellom L 0 og L blir tort i igur 7. Dette releterer at øt rente gjør jemmeroduerte goder dyrere, li at onumenten ubtituerer eg ve ra die godene, og over mot imortgoder. 2 Da vil rodujonen i den jemlige etoren alle, og ølgelig ogå etterørelen etter arbeidrat, j. lining (8). Lievetuntet N vil etter itet beinne eg i eltet or arbeidlediget. Størrelen å angir i vilen grad lønnraten eller onumet må enoldvi avta eller tige or å onå lievet i arbeidmaredet igjen. Tilvarende meanimer inne ogå i lining (22): Den tigende greneotnadurven or eortorientert etor medører at en otnadøning innebærer reduert rodujon. ed å ubtituere (9) inn i lining (8) år en: 2 erdenmaredriene orblir uendret i MSG6 ved et renteit. 25

28 (23) L E. Av (23) remommer det at elatiiteten til E L med enyn å er > 0. Størrelen å (alaelatiiteten i eortorientert etor) avgjør i vilen grad en redujon i leder til rav om lønnnedgang (eller øt onum) or å orettolde lieveten i arbeidmaredet. Jo nærmere er, deto tørre blir nedjuteringen av rodujonen li at beovet or yeletting i eortorientert etor miner. Følgelig reve ratige lønnredujoner (eller øt onum) or å orettolde arbeidmaredlieveten. Arbeidtilbudet er gitt ved: T (4) L T. den jemlige rodujonetoren vil øyere aitalrier velte over å riene (e lining (0)). Denne riveten øer onumriindeen ( ) med rate li at reallønnen aller. For gitt onum- og lønnnivå vil da arbeidtilbudet reduere. Dette varer til ituajonen illutrert i igur 6 ovenor: ed å tarte i et unt med lievet i arbeidmaredet, M, vil en lavere reallønn reduere arbeidtilbudet li at det otår overuddetterørel i dette untet. Denne eeten ar tørrelen: (24) < 0. Jo øyere ubtitujonelatiiteten til onumenten mellom arbeid og ritid ( ) er, deto mer vil onumenten reduere arbeidtilbudet itt ved en onumriogang, og deto tørre må lønnøningen (eller onumredujonen) være or å orettolde balanen i arbeidmaredet. De ulie ortegnene å (20), (2), (22) og (24) innebærer at en øyere internajonal rente ar en tvetydig eet å arbeidmaredurven. Ut ra den tilierte modellen er det altå ie mulig å avgjøre vilen retning L-urven vil ite ved en renteøning; ammenengen må alulere emiri. 26

29 vedlegg B. vier jeg vordan MSG6 an tilae til å oreta denne etimeringen ved numerie beregninger or Norge. Jeg inner at ubtitujoneetene dominerer over virningen av rodujonnedgangen or lieveten i arbeidmaredet. Til tro or nedjuteringen av rodujon tilnyttet de øyere aitalotnadene (lining (2) og (22)), vil den oitive vridningeeten av en øyere ri å aital relativt til lønn (lining (20)), amt det reduerte arbeidtilbudet ved et øyere rinivå (lining (24)), gjøre det nødvendig å tvinge rem en lønnøning eller et lavere onumnivå or å orettolde lieveten i arbeidmaredet. Grai innebærer dette at itet i igur 6 er tørre enn itet i igur 7: En øyere rente vil, eteri aribu, lede til en ituajon med overuddetterørel i øonomien; L vil ite til ventre. Nettoeeten an remtille li: Figur 8 Lønn, L Arbeidlediget Overuddetterørel L 0 Samlet onum, Nettoeeten av en øyere rente vil øre til at arbeidmaredurven iter til ventre. Lavere onum eller øyere lønn er nødvendig or å orettolde lieveten i maredet Kurven or balane i utenriandelen En renteøning vil ogå medøre it i andelbalaneurven, gitt ved lining (7): (7) rb ( rk ) X. Omriving gir: (25) { QK { X rb 23 { 2 3 4, der Q r, og leddene er meret or lettere reeraner. 27

30 Endringer i renten vil åvire alle de ire leddene i (25). edlegg A.2 vier at itet ar tørrelen (der de merede leddene orreonderer med de i (25)): (26) r r } 4 μ μ μ i liet med arbeidmaredurven er det eller ie i dette tilelle teoreti entydig vile øonomie meanimer om er teret. Retningen -urven iter må deror avgjøre emiri. 22 Nevneren i (27) tilvarer telleren i (8) ; μ beriver tyren til onumendringer å andelbalaneurven (e orlaring ide 9). vi dette leddet er tort blir de nødvendige onevenene or onumnivået ved en renteogang or å orettolde andelbalanen begrenet. Konevenene av øyere rente i ledd er trivielle: øyere enetotnader or bedritene om roduerer or jemmemaredet medører øyere rodutrier i denne etoren. Følgelig vil onumentene i øonomien vri etterørelen mot imorterte goder (e lining (5)). Dette ører til en veele av andelbalanen overor utlandet. For uendret onum- og lønnnivå vil øonomien nå beinne eg i en tiltand med underudd å andelbalanen, alt annet lit. igur 9 er dette itet i -urven tegnet inn: Sett at øonomien orinnelig beinner eg i Z. En øyere rente lytter urven mot ventre (ra 0 til ) li at øonomien er avengig av en redujon i lønn- og/eller onumnivået or å gjenetablere lieveten i utenriøonomien. Den nye lieveturven beinner eg ørvet or den orinnelige urven: For etvert onumnivå er lønnnivået lavere. 22 Mange av reonnementene er amvarer med de or arbeidmaredurven. De vil deror bli noe reget av gjentaele, men ogå noe avortet. 28

31 Figur 9 Figur 0 Underudd å b. Underudd å b. Z Overudd å b. Overudd å b. X 0 0 ridningen mot imorterte onumvarer medører underudd å andelbalanen, med mindre onum- og/eller lønnnivået reduere. Lavere aitaletterørel bedrer andelbalanen overor utlandet, gir rom or øyere onumog/eller lønnnivå. Størrelen å dette itet er gitt av ledd : (27) < 0. vi onumet utgjør mye av imorten ( ), imortandelen i onumet er øy ( ), rodujonen er aitalinteniv ( ) og onumenten etterørelurver er vært ubtitujonelatie ( ), vil en øyere rente gi et tort utlag å itet i igur 9. Ledd 2 betår av lere meanimer. En umiddelbar eet av en øyere rente er øt leieri å aitalimorten. Dette remommer direte av lining (25). For gitt aitalimort vil dette medøre at -urven iter mot ventre (om i igur 9), med tørrele: (28) < 0. Ledd 2 innear to eeter til: øyere aitalri medører lavere aitaletterørel av to åraer. For analyen yld gjenta aitaletterørelliningen er: Q (7) K ( X X ) Fra (7) remommer det at ubtitujoneeten medører lavere etterørel or gitt rodujon. tillegg vil otnadøningen or de innenlande bedritene medøre reduert rodujon i begge etorer: den eortorienterte etoren ylde dette de tigende greneotnadene og ontant eogen verdenmaredri, men i jemmemaredet er 29

32 åraen allende etterørelurve og lat marginalotnadurve. 23 Begge die virningene bidrar til reduert aitalimort og bedrer andelbalanen overor utlandet. Eetene er inntegnet i igur 0 ovenor: Reduert aitaletterørel lytter 0 til og gir iolert ett rom or øt lønn/onum. Størreleordenen or enoldvi vridningeeten og de to vantumeetene er: (29) > 0 (30) μ > 0 (3) μ > 0. i (29) ommer betydningen av ubtitujonelatiiteten ( ) rem. vilen grad bedritene ar muliget til å ubtituere arbeidrat or aital inluerer naturligvi aitaletterørelen og ølgelig andelbalanen. (30) er vantumeeten or eortorientert etor: Avengig av blant annet elatiiteten i aitaletterørelen 24 vil øyere aitalrier deme imorten av aital. Sit, (3) vier at onumenten evne til å ubtituere imortvarer or onum ( ) er avgjørende or andelbalanen: En øy medører at etterørelen etter, og dermed rodujonen i denne etoren avtar mye ved en riøning å aital (j. orlaring av ledd ), li at ogå imortert aital reduere atillig. Det ite leddet å ventreiden i lining (25) er ledd nummer 3. Konevenene or eorten av en internajonal renteogang er allerede imliitt orlart i avnittet ovenor: øyere (aital)otnader or de eortorienterte bedritene reduerer rodujonen og veer andelbalanen. Dette betyr en orlytning av -urven om i igur 9: Lønn eller onum må reduere or å gjenorette balanen i utenriøonomien. Omanget å dette itet er gitt ved: 23 For eortorientert etor: Se lining (9). For jemlig etor: Kombiner (4), (0) og (): X ( ), der aitalrien (Q) inngår i. 24 å ide 26 vier (23) at elatiiteten til L med enyn å er > 0. elt tilvarende blir ogå elatiiteten til K med enyn å li. 30

33 (32) < 0, der er elatiiteten til eortindutrien med enyn å atorammenetning). (rodutri/riinde or Foreløig ar jeg un beandlet otnadeetene av en øyere rente. det tilierte oettet ar imidlertid en renteogang ogå en annen eet om er eielt intereant or Norge. Ledd 4 i lining (25) vier at verdien av landet ordringer overor utlandet øer under en renteevning. En øyere rente medører dermed at beovet or eort miner; 25 landet budjettbetingele overor utlandet an overolde med en mindre eortorientert etor. Denne eeten illutrere i det vanlige diagrammet om et -urveit mot nordøt, li om i igur 0. Elatiiteten til renteinntetene rb er li, iden B er gitt. De ire leddene i (25) ar totalt ju eeter å itet til -urven. vile reter om er teret og ølgelig vilen retning urven vil ite avenger av mer enn teori; ogå emirie orold inluerer utallet. Teorien an imidlertid largjøre tyren til vie mottridende eeter: De oitive vantumeetene i lining (30) og (3) orlare ved at aitalimorten avtar å grunn av lavere rodujon ved en øyere rente. Die virningene an imidlertid ie dominere virningene de adde itt utring ra; nemlig de negative eetene å andelbalanen av lavere jemlig rodujon ( øt imortonum) og lavere eort (enoldvi lining (27) og (32)). Nettoeetene av (27), (30), (3) og (32) å - urven er ølgelig trengt negativ, om inntegnet i igur 9. tillegg vil den direte riøningen å aital (lining (28)) ogå åvire andelbalanen i negativ retning. Totalt vil die eetene utgjøre tere argumenter or at en øyere internajonal rente leder til et rav om lønn- og onumnedgang or å orettolde andelbalaneliningen. En betydningull eet om treer i motatt retning (or land med netto ordringer overor utlandet) er rereentert ved -tallet (ledd 4 i (26)). øyere verdi å landet tilgodeavende overor utlandet betyr at en an øe imorten eller reduere eorten og allievel overolde budjettbalanen overor utlandet. For Norge del er dette av ærlig tor betydning da nettoordringer overor utlandet lå over 60 % av bruttonajonalrodutet (BN) ved utgangen av 2006, og er ventet å tige. 26 De mottridende eetene gjør at retningen 25 Beovet or eort øer/orblir uendret vi B 0. Jeg orutetter imidlertid i ele notatet at B > Statiti entralbyrå (2007). 3