(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret

Transkript

1 () PATENT (9) NO () 337 (3) B NORGE () Int Cl. G0V /36 (006.0) Patenttyret () Sønadnr (86) Int.inng.dag og ønadnr () Inng.dag (8) Videreføringdag () Løpedag () Prioritet , US, 9898 () Alm.tilgj () Meddelt (73) Innehaver PGS Ameria In, 600 Barer' Point Lane, Suite 600, US-TX77079 HOUSTON, USA (7) Oppfinner Chuanwen Sun, 0 Automn Mit Court, US-TX770 KATY, USA Ruben D Martine, 63 Wagner Way, Sugar Land, TX 7779, USA (7) Fullmetig Zao Norway AS, Potbo 003 Via, 0 OSLO, Norge () Benevnele Fremgangmåte for migrering av eimie data (6) Anførte publiajoner US 9670 A US 697 B US 6880 A (7) Sammendrag I en utførele av foreliggende oppfinnele er det frembrat en metode for migrering av eimie data. Metoden omfatter betemmele av en forplantningtid; betemmele av en trålebøyningorrejon, betemmele av en amplitudeorrejon og føring om utgang data baert på forplantingtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. I en ytterligere utførele er det frembrat et ytem for migrering av eimie data. Sytemet omfatter en ny form for betemmele av forplantingtid, innretning for betemmele av en trålebøyningorrejon, innretning for betemmele av en amplitudeorrejon og innretning om gir om utgang data baert på forplantingtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. I enda en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele er det en frambrat eimie data. De eimie data blir frambrat ved metoden om omfatter betemmele av en forplantningtid betemmele av en trålebøyningorrejon, betemmele av en amplitudeorrejon og føring om utgang data baert på forplantningtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen.

2 0 Vanlig ann amplitudemigrering er en form for migrering av Kirhhoff typen om benytter en vetet diffrajonta. Denne teni har fått øende popularitet om et eimi vertøy for vantitativ diriminering mellom litologi og fluider i hydroarbonreervoarer. Imidlertid er uttryet ann amplitudemigrering villedende i en vi uttrening. Fra et fyi ynpunt an gyldig amplitudeinformajon bare bli ivaretatt hvi hele proelinjen er utformet for dette formål. Som regel er dette ie tilfelle. Det er derfor å godt om umulig å ha en ann virelig amplitudemigrering i prai fordi de mange behandlingproedyrer har innvirning på bevaring av amplituden. US 9670 A omtaler en fremgangmåte for amling og tolning av eimi data ved å betemme en forplantningtid, en trålebøyningorrejon og en amplitudeorrejon. Videre vanlige anne amplitudevetuttry blir omplierte og tar ie henyn til de mange nødvendige fatorer. I et jevnt varierende hatighetfelt avhenger for eempel amplitudeveten av forplantningtid, amplitude, predningfator for trålerør og utgangvinler på uddtedet og mottaertedet. 0 Videre vil vanlige tilnærmeler for reflejonen forplantningtider ofte anta et lavt foryvning-til-dybdeforhold og dere nøyatighet avtar med øende foryvning-tildybeforhold. Derfor er de ie egnet for migrering av eimie data med lang foryvningreflejon. Videre blir vanlig Kirhhoff tidmigrajon for tverriotopie medier med en vertial ymmetriae (VTI medier) utført ved bru av en ligning for forplantningtid med forjøvet midtpunt. Imidlertid blir forplantningtider om funjoner av foryvning og felle midtpunt (CMP) gitt med den enle analytie dobbelt vadratrotligning (DSR) om er utformet for homogene medier. Den forplantningtid er ie egnet for uhomogene medier. 3 Det har ålede lenge foreligget et behov for en relativ ann amplitudemigreringproe om bevarer relativ amplitude, tar henyn til de fatorer det gjelder, er nøyatig for langforyvningdata og er egnet for medier om er iotrope på tver vertialt (VTI). Den foreliggende oppfinnele tar ite på de ovennevnte forhold.

3 I et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele er det frembrat en metode for migrering av eimie data. Metoden omfatter betemmele av en forplantningtid; betemmele av en orrejon av trålebøyning; betemmele av en amplitudeorrejon; og om utgang data baert på forplantningtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. 0 I en ytterligere utførele er det frembrat et ytem for migrering av eimie data. Sytemet omfatter innretninger til betemmele av forplantningtid, innretninger for betemmele av trålebøyningorrejon, innretninger for betemmele av en amplitudeorrejon og innretninger om gir om utgang data baert på forplantningtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. I enda en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele er det frembrat eimie data. De eimie data produerer med metoden om omfatter betemmele av en forplantningtid, betemmele av en trålebøyningorrejon, betemmele av en amplitudeorrejon og med utgang av data baert på forplantningtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. 0 Figur er et jema for et horiontalt lagdelt medium ifølge et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele. Figur er et jema over geometrien for et utføreleeempel ifølge oppfinnelen. Figur 3 er et jema over en eimi amling ved bru av vanlig migrajonmetode (rett tråle). Figur er et jema over en eimi amling ved bru av et utføreleeempel på oppfinnelen. Figur er et jema over en eimi amling ved bru av en vanlig migreringmetode (rett tråle). Figur 6 er et jema over utgangene fra et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele der det er tatt henyn til tverriotropie medier (VTI). 3 Figur 7 er et jema for ammenligning av amplituder fra et utføreleeempel på oppfinnelen og en vanlig migreringteni.

4 3 Figur 8 er et jema for en modell. Deniteter er vit elv om hatigheter og deniteter ble benyttet for den eimie modellering. Figur 9 er et jema over utgangene fra en vanlig migreringteni ved bru av en retttrålet tilnærmele av modelldata varende til modellen på figur 8. Figur 0 er et jema over utgangene fra et utføreleeempel på oppfinnelen. 0 Figur er et flytjema om vier arbeidtrømmen ved et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele. 0 I et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele er det benyttet en fremgangmåte til Kirhhoff migrajon om innbefatter trålebøying og relativ ann amplitude i tverriotropie medier med vertial ymmetriae (VTI medier). Den nye metoden er alt relativ ann amplitudemigrering (TAPSTM). I en utførele benytter metoden en Kirhhoff-operator og betemmer inematiene eller formen på operatoren fra forplantningtider om er beregnet ved antagele av V(z) og VTI medier. I en videre utførele blir det for å inludere trålebøying antatt at jorden betår av to horiontale lag li at hatighetprofilen om benytte for å beregne forplantningtidene gane enelt er en funjon av dybde eller tid. Siden det gjelder trålebøying og VTI blir utgangvinlene for uddene og mottaerne beregnet nøyatig ammenlignet med de om fremommer når det forutette rette tråler. I ytterligere utføreler blir ålede amplitudeorrejonleddene av operatoren betemt ved bru av utgangvinlene for å bevare den relative anne amplitude. Metoden er robut i nærvær av en irregulær geometri og paer derfor godt til bru i den met moderne eimie marine, OBS, og andre landgeometrier. 3 I en ytterligere utførele følger metoden hovedtrinnene:. En tidtabell blir ontruert for å beregne utgangavbildningtiden.. Inngangen blir dupliert i tiddomene for antialia filtrering og ny utvalgbehandling. 3. Hatigheten, VTI parameter og dempetabeller blir tilt opp for hver CDP og ditribuert jevnt blant proeorene.. migrajonen tarter. Den førte proeor leer et por (oppta) og ringater poret (opptaet) til alle proeorer. Deretter begynner alle proeer og avbilde dataene.. migreringoperatorene blir dannet ved beregning av den høyere orden (trålebøyningvirning) og VTI forplantningtid og amplitudeorrejonledd.

5 6. TAPSTM fullfører migrajonen og gir om utgang data i amlemodu eller ie amlemodu. 0 I en videre utførele omfatter metoden betemmele av en trålebøyningvirning for tore foryvning-til-dybdeforhold. En fagmann på dette området vil være lar over at tredimenjonale eimie reflejondata fremommer på en øende rutinebai. Die tore volumer av data aper mulighet for de meget høyoppløende 3D avbildninger av underflategeologi og enere anlag over jorden fyie egenaper (Lumley and Beydoun, 99). Ved eimi utøvele blir energi fra alle ilder predt fra et predepunt til alle mottaere. Som følge av dette an alle inngangpor inneholde energi fra predningpuntet. Når inngangporene har en endelig regitreringtid blir predningenergien begrenet til por innen forhåndtamigreringen åpning for predepuntet. Formålet med forhåndtamigrering er å amle denne energi og ummere den tilbae til plaeringen av predepuntet. Nøelpunter er hvorlede man al omme frem til en nøyatig forplantningtid for å få bedre avbildning og for å bevare den relative anne amplituden. 0 Dobbelt vadratrotligning for å beregne forplantningtider er grunnleggende i vanlig Kirhhoff migrering. I die vanlige migreringer anta hatigheten å være ontant og deretter bli rett trålebenyttet for beregninger av forplantningtiden ved et avbildningpunt. Hatighetforandringen vertialt og i tverretningene bør ålede ie være for tor. Den vanlige dobbelt vadratrotligning er nøyatig på den måte at det ie finne noe feilledd om er avhengig av inlinajon og foryvning. Imidlertid forutetter denne vanlige dobbelte vadratrotligning rette trålebaner gjennom jorden og orrigerer ie troverdig for trålebanebøyning om er nyttet til vertiale endringer i hatighet. Dette er ærlig feilatig for vidvineltrålebaner om for eempel de med tore inlinajoner og lange foryvninger. Stråleporene forplantningtider omfatter die virninger og er mer nøyatige. I en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele blir den dobbelte vadratrotformulering forbedret ved at det inludere høyere orden utgangledd. I prinippet betår utgangligningen for V(z) av en uendelig erie med høyere orden ledd. Antallet av ledd om er nødvendig for å bli nøyatige avhenger av den vertiale hatighetprofil og forplantningvinelen. Stråleporløningen fjerner die forhold ved å ta nøyatig henyn til bøyningen. 3 Figur vier et lagdelt medium. d, v er tyele og hatighet ved det te lag. Forplantningtiden ned eller opp uttrye da med:

6 T = n p v min imum () p d () n = (3) Der = r eller = om er avtanden mellom henholdvi mottaer og avbildningpunt og uddet og avbildningpunt. Minimumravet i ligning () med begrenningen fra ligning (3) fører til: 0 % T % p v () der lamda er en Lagrange multipliator. Fra ligning () og ligning () får vi: v d () & v der p v ( d ) v 0 Dermed har vi = v d n & v (6) n T = d & / v v (7) Ligningene (6) og (7) er parametrie former for tid-ditaneforholdholdet med lamda om parameter gitt ho Slotni (tatt med her om referane). Når Lamda varierer fra 0 til I/v der v=ma(v, v, vn) vil variere fra til 0 til uendelig. Vi har

7 6 v in (8) La ( ( T (0) Der vi får a a a a a a a a a a a a a a a & & & 0 n n d v a v d a n v d a 3 3 a = n v d I enda en ytterligere utførele blir det for å få tilnærming til forplantningtid med god nøyatighet ved tore foryvninger blir en ny erie om er baert på tore foryvning- til-dybdeforhold i tedet for et lite forhold utledet: T = ( ( = )( ( ( ( 0 = ) ) +,,. ( ( ( ( ) ( () = ) ) +,, ) ( CC CC er en ontant om avhenger av den nye erie. På denne måte blir den totale forplantningtid ned-opp betemt: T = T g + T

8 7. r = t g0, 6 ), CC T ) 0 CC () Tg 0 T 0 0 I ligning varer den førte og jette ordenerie til aymptoti forplantningtid ved tor foryvning. Denne forplantningtid har tørre nøyatighet enn vanlige forplantningtider om benytte i dobbelt vadratrotligningen. I tillegg blir ligning () avledet fra hovedaelig jette ordenerie og ulle være mer nøyatig. I en ytterligere utførele blir ålede ligning benyttet til å beregne forplantningtiden for tore foryvning-til-dybdeforhold. Senere vil vi demontrere hvorlede forplantningtiden, om er beregnet med ligning (), ligger nær opp til den anne forplantningtid. I enda en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele er det benyttet en Kirhoff tidmigrering for tverriotropie medier med en vertial ymmetriae (VTI medier) ved bru av en ligning for forplantningtid med forjøvet midtpunt. Utledningen av en li ligning for VTI medier rever tilnærminger om gjelder høy freven og va aniotropi. Imidlertid er den reulterende forjøvet-midtpuntforplantningtidligning for VTI medier meget nøyatig elv for ter aniotropi. I en utførele er forplantningtidligningen avhengig av to parametere: Migreringhatighet og aniotropiparametere (eta). 0 I homogene VTI medier er det blitt vit at P-bølgehatighet V p0 og forplantningtid er prati talt uavhengig av S-bølgehatighet elv for ter aniotropi. Dette innebærer at i en ytterligere utførele blir for migrajonformål forplantningtiden uttryt, T = T 0 & (3) V / T V ( & ) 0 rm Vrm 0 rm Der 3 & der 3 og er aniotropie parametere. Forplantningtiden om er beregnet med ligning (3) er nøyatig. Den er ogå tabil for et tort foryvning-til-dybdeforhold.

9 I en ytterligere utførele er ålede den amlede ned-opp forplantningtid for et VTI medium, 8 T = T r 0 & C( VTI) T0 & C( VTI) Vrm Vrm () der C(VTI) = V / T V ( ) 0 rm 0 rm 0 0 Formelen for forplantningtiden foryvning-midtpunt, ligning () for VTI medier varer til den dobbelte vadratrotligning for iotropie medier, men om en funjon av ilde- og mottaertråleparametere. I tillegg vil effetiviteten ved beregningen av forplantningtid ved bru av ligning () muliggjøre den pratie bru ved anlag av parameter. Ligning () er en formel for beregning av forplantningtiden for VTI medier med et lite foryvning-til-dybdeforhold. I vanlige metoder benytter vi tråleporing for å beregne forplantningtiden for et tort foryvning-til-dybdeforhold for VTI medier. Dette er en dybdemigreringproedyre og er meget tidrevende. Her, i en ytterligere utførele utviler vi en ny metode for å ta VTI i betratning for tidmigrering uten tråleporing. Forplantningtidforjellen mellom rett tråle (med den dobbelt vadratror) og VTI blir beregnet, T T r r 0 & T 0 & C( VTI ) T0 & T 0 & C( VTI) r Vrm Vrm Vrm Vrm Fordi forplantningtiden om opptår i VTI medier er meget ortere enn for det vanlige tilfellet med rett tråle foretar vi i en ytterligere utførele en tilnærmele for forenling av odeomplementeringer, T C( VTI ) T 0 V rm C( VTI ) T 0 r V r rm ()

10 9 Ligning () er forplantningtidforjellen mellom rett tråleanlag uten VTI og med VTI. I en videre utførele, ved ombinajon av ligningene () og () beregner vi forplantningtiden li at den omfatter både trålebøyning og VTI. T = T g + T + T. r = T, g 0 CC ) T 0 CC T ( VTI) T, g 0 T ) (6) 0 0 Forjellen T ylde VTI og derfor ombinerer vi ligningene () og () for VTI og tort foryvning-til-dybdeforhold (ligning 6). Ligning (6) tar henyn til både virningene av trålebøyning og VTI for tore foryvning-til-dybdeforhold. 0 Kjennap til elatie parameterontrater (hatigheter og denitet ved try og jær) i jorden an orrelere til litologi og fluidumendringer. Elatie parameterontrater vier eg elv på eimie oppta om en funjon av vinelavhengig refletivitet. Tolning av vinelavhengig refletivitet eller amplitudevariajoner med foryvning (AVO) på umigrerte oppta blir ofte hindret av geometrie predetap å vel om andre fatorer. Forjellige vanlige migreringalgoritmer om innebærer vetede diffrajontabler forelått av geofyiere er baert på Born (er her tatt med om referane) eller Kirhhoff (tatt med her om referane) tilnærmeler. I en videre utførele av foreliggende oppfinnele blir hovedtreet i forøet på å gjenvinne vinelavhengige reflejonoeffiienter og fjerne den geometrie predefator for primærreflejonene. I en utførele er vetfunjonen om oppnår dette uavhengig av den ujente refletor og gir ritig oppgave for gjenvinningen av ildepulen i den migrerte avbildning uanett ilde-mottaeroppbygning om anvende og de autier om opptår i bølgefeltet. Dermed betår et hovedtre ved den relative anne amplitudemigrajon i å fjerne den geometrie predefator fra eimie primærreflejoner uten noe jennap til øet etter underflaterefletor. I en ytterligere utførele er vetformelen om er utledet av Shleiher m.fl. (tatt med her om referane) uttryt om, W(ξ,R) o6 o6 v g det( N det( N T S SR ) SR N t det( SR N ) GR ) (7)

11 0 Vi al nå diutere forutetningene i ligning (7). 0. Kildepulen er reproduerbar.. Kilde og mottaere ligger på en plan flate og reflejonpuntene ligger på jevnt rummede grenenitt. 3. Bølgeforplantning er berevet med en nullorden tråleteori.. Stråleamplituden varierer langomt med foryvning.. Vetfunjonen forvinner ie ved det tajonære punt. Vi al nå forlare alle tørreler om opptrer i ligning (7). 0. Vinler 6 og 6 g er utgang- og bevegelevinlene for den entrale tråle.. Parameter v er P-bølgehatigheten ved ildepunt. 3. Γ S og Γ G angir vie ontante matrier om beriver ilden og geofonplaeringer i forhold til poijonvetoren ξ. Die avhenger av måleutformningen.. N SR og N GR er annenorden blandet-deriverte Heian matrier for forplantningtider. Det er vitig å mere eg at de tørreler om opptrer i ligning (7) bare avhenger av de to individuelle trålegrener SR og RG og ie av noen refletoregenaper. Med andre ord blir de beregnet for en omplett tråle SRG uanett om det finne en refletor ved R eller ie. Dette har en vitig følge. Det betyr at ligning (7) tillater en generaliering for alle punter S og G om er peifiert med et hvilet om helt oordinatpar (ξ, ξ ) og et hvilet om helt punt M i maro-hatighetmodellen. I en ytterligere utførele er ligning (7) modifiert for oding. Ført la o anta at trålegrenene SR og RG er rette li at W(ξ, R) = o6 o6 v g 7= ΧTg < Tr Α 7; ΑΒ T T L H in ( 6) 7: > 9 >? TTgT r Vr 78 Tg (8) 3 Figur vier parameterne om opptrer i ligning (7). T r er avbildningtiden, T er forplantningtiden fra ildepunt S til refletoren R og T g er forplantningiden fra R til mottaerpuntet G. V r er RMS hatigheten ved R. I en ytterligere utførele blir ligning (8) utledet baert på forutetningen at trålen er rett. Dette an ape en tor feil i

12 vetfunjonberegningen for en tor foryvning H. Så vidt vi vet avhenger utgangog bevegelevinlene 6 og 6 g ie bare på geometrien, men ogå på hatighetmodellen. I en utførele bør derfor vinlene 6 og 6 g ie beregne om følger: Co(6 ) = T 0 og o(6g ) = T T 0 T g 0 Itedet, bru av en alternativ utførele, beregner vi vinlene 6 og 6 g på annen måte. Vi har vit at ligning 6 gir en nøyatig forplantningtid og derfor blir alle tørreler om opptrer i ligning (8) beregnet ved bru av ligning (6). Dermed får vi o(6 ) =. % T +. % Tg + &, ) V og 6 &, ) (9),, o( g ) Vg % ), % g ) 0 Ligning (7) blir utledet ved bru av forutetningen for rett tråle og i noen utføreler gir dette feil i vetfunjonen. I andre utføreler beregner vi imidlertid forplantningtidene ved bru av ligning (6) om tar henyn til trålebøyning og eventuelt VTI til beregning av utgang- og bevegelevinler 6, 6 g og ved bru av ligning (9) gir dette en liten feil ammenlignet med den feil om fremom ved bru av ligning (8). Kirhhoff forhåndtamigrering er baert på Kirhhoff integrerte greneløning av den alare bølgeligning. I en matmati erlæring om Hyygen prinipp om at bølgefeltet for et hvilet om helt innvendig punt i et volum an reontruere ved overflateintegrering av greneverdiene for bølgefeltet, vetet med Green funjonreajon på bølgeoperatoren. I noen utføreler an Kirhhoff tidmigrering uttrye ved bru av oordinater for udd (, y ) mottaer ( g, y g ) og avbildningpunt ( i, y i ) om I (T r, i,y i ) = Δ W ( ξ, R)D(T=T + T g )ddy (0) Der I(T r, i, y i ) er avbildningen. T r er avbildningtiden. W(ξ, R) er vetfunjon. D(T = T + T g ) er den tidderiverte for inngangdataene. T er den totale forplantningtid fra uddpuntet S til mottaeren G gjennom avbildningpuntet R. I en videre

13 utførele får vi ved ubtituering av ligningene (6), (7) og (9) i (0) en formel for Kirhhoff tidmigrajon med relativ ann amplitude og vae VTI medier. Subtituering av OS og OR i ligning () gir, T = T + T g 6 OS. + =, OS T ) r 3OS CC () Vrm T 0 0 T OG., OG CC Tg 0 3OG ) r V rm + T ( VTI ) Ligning (0) er jernedelen av vie utføreler av tidmigrering for VTI medier med relativ ann amplitude innbefattende virningen av trålbøyning på grunn av V(Z). I et utføreleeempel er FORTRAN benyttet til å utføre de intene beregninger, utvalgavbildning fra inngang til alle av utgangmålene fordi FORTRAN er mer effetiv enn C. Kjernedelen, FORTRAN oder, overtar 8% av det amlede tidforbru. C oder håndterer inn/ut parametertyringer. 0 I noen utføreler blir FORTRAN benyttet til å utføre intene beregninger, utvalgavbildning fra inngang til alle utgangmål. I noen utføreler tar jernedelen, FORTRAN oder, over 8% av det totale tidforbru. C oder håndterer inn/ut parametertyringene. 3 I de flete utføreler av foreliggende oppfinnele må migreringen være den ite proedyre i en arbeidree. Den gir om utgang tavolum eller amlevolum. Figur vier en arbeidree om et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele. Til forjell fra vanlige tenier har utføreleeemplene ifølge oppfinnelen en logi for å ompenere for variajoner og metoden har mulighet til bru av multiple nuter og vil dele lit de bruerpeifierte utgangmålbindinger blant nutene li at hver nute vil få hver n te CDP om et mål der n er nuteantallet. I de flete utføreler må nuten ha tiltreelig minne til å holde alt i målbingene (innbefattende foryvninger når det foreta amlinger). Utiltreelig minne vil reultere i at arbeidet opphører øyeblielig. Arbeidet vil la brueren få vite hvor mange proeorer om det vil bli behov for for å få no minne tilgjengelig. Beregningtiden for nutene har ie lineær ala med antallet av nuter. Dette betyr at øning av antallet av nuter vil reduere

14 3 medgått tid for arbeidet, men antallet av de inngangpor om behandle pr. nutetime vil ogå avta. 0 En endimenjonal modell ble benyttet for teting og ammenligning mellom vanlig PSTM og denne TAPSTM. Figur 3 vier migreringreultatene ved bru av vanlige migreringtenier. Samlingutgangen ved det amme CDP ted er ie flat. Figur er reultatet av et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele. Vi er at hendelen ved et CDP ted er flat, noe om vi ventet. I mellomtiden har vi tetet en enel ID VTI modell. Figur og 6 vier reultatene av utføreleeempler om er fremommet uten og med VTI orrigeringer. Forplantningtidene blir i høy grad påviret av VTI. 0 For å tete amplitudebevarelen har vi generert to dataett ved bru av amme modell, det førte uten predefatoren og det andre med predefatoren. Vi bruer et utføreleeempel for å migrere de andre modelldata og gir om utgang dere avbildning i tedet for ved de forjellige CTP teder. Amplitudene for utføreleeempelet på metoden for forjellige foryvninger bør være evivalent med den for CDP amling etter NMO til det førte dataett. Figur 7 vier amplitudene ved de forjellige foryvninger. På figur 7 er den øvre del utføreleeempelet, delen på midten er NMO amling og bunndelen er en vanlig migreringteni. Figur 8 er en D modell om vier deniteten. I dette utføreleeempelet er tråleporing blitt benyttet til å frembringe de yntetie data ved bru av hatigheter og deniteter. Figurene 9 og 0 er amleutgangene fra en vanlig migreringteni og fra et utføreleeempel på foreliggende oppfinnele. Utføreleeempelet ifølge oppfinnelen gjør en bedre jobb enn den vanlige teni når det gjelder inlinajontrutur. I en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele er det frembrat en metode for migrering av eimie data. Metoden omfatter betemmele av en forplantningtid; betemmele av en trålebøyningorrejon; betemmele av en amplitudeorrejon og frembringele av utgangdata baert på forplantningtiden, trålebøyningorrejonen og amplitudeorrejonen. 3 I en ytterligere utførele omfatter orrigering av amplitude videre gjenopprettele av en hovedaelig relativ ann amplitude. I enda en ytterligere utførele omfatter gjenopprettele av relativ ann amplitude videre gjenopprettele av en hovedaelig

15 relativ ann amplitude. I enda en ytterligere utførele omfatter gjenopprettele av relativ ann amplitude videre gjenopprettele av vinelavhengige reflejonoeffiienter. I enda en ytterligere utførele omfatter metoden fjernele av en geometri predefator. I enda en ytterligere utførele omfatter betemmele av amplitudeorrejon betemmele av amplitudeveter. I en ytterligere utførele er amplitudevetene avhengige av forplantningtid. I en ytterligere utførele omfatter amplitudevetene videre bevegelevinler. I enda en annen utførele omfatter bevegelevinlene videre: 0 o(6 ) =. % T + &, ) 6. % T, g, V, og o( g ) & Vg % ), % ) g + ) I enda en ytterligere utførele omfatter amplitudevetene videre: W(ξ, R) = o6 o6 v g 7= ΧTg < Tr Α 7; ΑΒ T T L H in ( 6) 7: > 9 >? TTgT r Vr 78 Tg I en ytterligere utførele omfatter amplitudevetene videre: W(ξ, R) = o6 o6 v g det( N det( T S N SR SR T S det( N N SR GR 0 I no en ytterligere utførele omfatter betemmele av forplantningtid betemmele av en hatighetprofil. I en ytterligere utførele omfatter betemmelen av en forplantningtid videre betemmele av forplantningtid for en forjøvet midtpunt. I en ytterligere utførele omfatter betemmele av forplantningtid for et forjøvet midtpunt anvendele hovedaelig av den følgende formel: T = T 0 V & / T V ( ) 0 rm Vrm 0 rm Der 3 & ;

16 der 3 og er de aniotropie parametere. I en ytterligere utførele omfatter betemmele av forplantningtid for forjøvet midtpunt videre anvendele hovedaelig av den følgende formel: T = T r 0 & C( VTI) T0 & C( VTI) Vrm Vrm 0 der C(VTI) = V / T V ( ) 0 rm 0 rm I en ytterligere utførele omfatter betemmelen av forplantningtid videre betemmele av en forplantningtid for må foryvning-til-dybdeforhold. I enda en ytterligere utførele omfatter betemmele av en forplantningtid videre betemmele av en forplantningtid for tore foryvning-til-dybdeforhold. 0 I enda en ytterligere utførele omfatter en betemmele av forplantningtid for tore foryvning-til-dybdeforhold ytterligere anvendele av hovedaelig følgende ligning: T = T g + T + T = T g0, CC ) T 0 CC T ( VTI ) T, g 0 T ) 0 I alternative utføreler omfatter metoden tråleporing og betemmele av forplantningtid uten tråleporing. I en ytterligere utførele omfatter metoden videre orrigering av VTI virninger. I enda en ytterligere utførele omfatter frembringele av eimie data videre betemmele av en tidtabell for å beregne utgangavbildningtiden. I alternative utføreler omfatter frembringelen av eimie data videre å gi om utgang data i amlemodi eller i ie-amlemodi.

17 6 I en annen utførele omfatter betemmele av en forplantningtid betemmele av en VTI forplantningtid. I en annen utførele omfatter betemmele av en VTI forplantningtid videre betemmele av forplantningtiden for et foryvningmidtpunt. I en videre utførele omfatter betemmele av en forplantningtid for et foryvningmidtpunt videre betemmele av en migreringhatighet og betemmele av en aniotropiparameter. 0 I en ytterligere utførele omfatter metoden antialiafiltrering av data. I no en utførele omfatter metoden videre betemmele av et antall av proeorer om er nødvendig for å holde målbingene. I en ytterligere utførele omfatter orrigering av amplitude gjenopprettele av relativ ann amplitude. 0 3 I enda en videre utførele er det frembrat et ytem for migrering av eimie data. Sytemet omfatter innretninger for betemmele av en forplantningtid. I alternative utføreler omfatter innretningen for betemmele av en forplantningtid en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil gi eg elv for fagfol på dette området. Sytemet omfatter videre innretninger for betemmele av orrejon av trålebøyning. I alternative utføreler omfatter innretningen for betemmele av orrejon av trålebøyning en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil gi eg elv for fagfol på dette området. Sytemet omfatter videre innretninger for betemmele av amplitudeorrejon. I alternative utføreler omfatter innretningen for betemmele av amplitudeorrejon en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil jenne til. Sytemet omfatter videre innretninger om gir om utgang data baert på forplantningtiden, orrejon av trålbøyningen og amplitudeorrejon. I alternative utføreler omfatter innretningen om gir om utgang data en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil finne frem til.

18 7 I en ytterligere utførele omfatter innretningen for orrigering av amplitude en innretning for gjenopprettele av hovedaelig relativ ann amplitude. I alternative utføreler omfatter innretningen for gjenopprettele av tort ett relativ ann amplitude. I alternative utføreler omfatter innretningen for gjenopprettele av hovedaelig relativ ann amplitude en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen anordning om fagfol på området vil jenne til. 0 0 En ytterligere utførele omfatter innretningen for gjenopprettele av relativ ann amplitude innretning for gjenopprettele av innfallvinelavhengige reflejonoeffiienter. I alternative utføreler omfatter innretninger for gjenopprettele av vinelavhengige reflejonoeffiienter en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil jenne til. I en ytterligere utførele omfatter ytemet videre innretninger for å fjerne geometri predningfator. I alternative utføreler omfatter innretningen for fjerning av geometri predningfator en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil jenne til. I en ytterligere utførele omfatter innretningen til betemmele av amplitudeorrejon innretninger til betemmele av amplitudeveter. I alternative utføreler omfatter innretningen for betemmele av amplitudeveter en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil fremgå for fagfol på området. I en ytterligere utførele omfatter innretningene for betemmele av en forplantningtid en innretning for betemmele av en hatighetprofil. I alternative utføreler omfatter innretningen for betemmele av hatighetprofil en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil gi eg elv for fagfol. 3 I en ytterligere utførele omfatter innretningene for betemmele av en forplantningtid videre innretning for betemmele av et forjøvet midtpunt forplantningtid. I alternative utføreler omfatter innretningene for betemmele av et forjøvet midtpunt forplantningtid en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare

19 om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning vil gi eg elv for fagfol på området. 8 I en ytterligere utførele omfatter ytemet innretning for tråleporing. I alternative utføreler omfatter innretningene for tråleporing en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil gi eg elv for fagfol på området. 0 0 I en ytterligere utførele omfatter innretninger for betemmele av forplantningtid videre innretninger for betemmele av en forplantningtid uten tråleporing. I alternative utføreler omfatter innretningene for betemmele av en forplantningtid uten tråleporing en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om an jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil finne frem til. I en ytterligere utførele omfatter ytemet videre innretninger til orrigering av VTI virninger. I alternative utføreler omfatter innretningene for orrigering av VTI virninger en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil finne frem til. I en videre utførele omfatter innretningene om gir om utgang eimie data videre innretninger til betemmele av en tidtabell for å beregne den utgående bildedannende tid. I alternative utføreler omfatter innretningene for betemmele av en tidtabell en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil omme frem til. 3 I en videre utførele omfatter innretningene om gir om utgang eimie data videre innretninger om gir om utgang data i amlemodi. I alternative utføreler omfatter innretningene om gir om utgang data i amlemodi en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil finne frem til. I en ytterligere utførele omfatter innretningen om gir om utgang de eimie data videre en innretning for å gi om utgang data i ie-amlende modi. I en alternativ utførele omfatter innretningen om gir om utgang data i ie amlende modi en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain

20 9 eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området har jennap til. 0 I enda en ytterligere utførele omfatter innretningene for betemmele av forplantningtid videre innretninger for betemmele av en VTI forplantningtid. I alternative utføreler omfatter innretningen til betemmele av en VTI forplantningtid en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil være lar over. I enda en utførele omfatter innretningen til betemmele av en VTI forplantningtid en innretning for betemmele av en forjøvet-midtpuntforplantningtid. I en alternativ utførele omfatter innretningen for betemmele av en forjøvetmidtpuntforplantningtid en datamain, en arbeidtajon eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil jenne til. 0 I en ytterligere utførele omfatter innretningen til betemmele av forjøvetmidtpuntforplantningtid innretning for betemmele av migreringhatighet og innretning for betemmele av en aniotropiparameter. I alternativ utførele omfatter innretningen for betemmele av migrajonhatighet en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil jenne til. I alternativ utførele omfatter innretningen for betemmele av en annen iotropiparameter en datamain, en arbeidtajon eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på dette området vil være lar over. I en ytterligere utførele omfatter ytemet videre en innretning for antialiafiltrering av data. I en alternativ utførele omfatter innretningen for antialiafiltrering av data en datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil jenne til. 3 En ytterligere utførele omfatter ytemet videre innretning for betemmele av et antall proeorer om er nødvendig for å holde målbingene. I alternativ utførele omfatter innretningen for betemmele av antall proeorer for å holde målbingene en

21 0 datamain, en arbeidtajon, eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller en hvilen om helt annen innretning om vil gi eg elv for fagfol på området. 0 I en ytterligere utførele omfatter innretningen for orrigering av amplitude videre en innretning for gjenopprettele av ann amplitude. I alternativ utførele omfatter innretningen for gjenopprettele av ann amplitude en datamain, en arbeidtajon eventuell programvare om jøre på en hvilen om helt datamain eller hvilen om helt annen innretning om fagfol på området vil jenne til. I enda en ytterligere utførele av foreliggende oppfinnele frembringe det eimie data. De eimie data blir frembrat med en metode om omfatter betemmele av en forplantningtid, betemmele av en trålebøyningorrejon; betemmele av en amplitudeorrejon; og føring om utgang av data om er baert på forplantningtid, trålebøyningorrejoner og amplitudeorrejonen.

22 P a t e n t r a v 0. Fremgangmåte for migrering av eimie data a r a t e r i - e r t v e d at den omfatter: betemme et avbildningpunt; generere en eimi hatighetmodell i forhold tid, der modellen inluderer hovedalige horiontale lag om hver har en valg hatighet og en valgt tyele; betemme en tovei-forplantningtid av eimi energi fra mint en eimi energi ilde poijon til mint en eimi mottaer poijon, hvor den eimie energien er refletert av avbildningpuntet; etimere en trålebane fra den mint ene ilde poijon til avbildningpuntet og avbildningpuntet til den minte ene mottaer poijon, der trålebanen er baert på ilde poijon, mottaer poijon og hatighetmodell; og betemme tovei-forplantningtiden av eimi energi gjennom formajoner til avbildningpuntet.. Fremgangmåte om angitt i rav, hvori den tovei-forplantningtiden er betemt av en jette ordenfunjon av offet i forhold til forplantningtid Fremgangmåte om angitt i rav, hvori avbildningpunt er betemt av vetet Kirhhoff integral metode.. Fremgangmåte om angitt i rav 3, om videre omfatter orrigering av amplitude av den eimie energien for geometri predning.. Fremgangmåte om angitt i rav, om videre omfatter bevaring av vinel avhengig av amplitude. 6. Fremgangmåte om angitt i rav, hvori et ett av veter er betemt av Kirhhoff integral metoden med bru av utgang- og bevegelevinler relatert til den betemte trålebane. 7. Fremgangmåte om angitt i rav 6, hvori vetene er avhengig av forplantningtid Fremgangmåte om angitt i rav, om videre omfatter orrigering av den betemte tovei-forplantningtiden for effeter av tranveriotopi med en vertial ymmetriae i mint den ene av lagene om utgjør modellen.

23 9. Fremgangmåte om angitt i rav 8, hvori orrejonen av en offet midtpunforplantningtid for den eimie energien. 0. Fremgangmåte om angitt i rav 8, der orrejon omfatter betemmele av en aniotropi parameter.. Fremgangmåte om angitt i rav, om videre omfatter å gjenta betemmele av en tovei-forplantningtid, å etimere en trålebane for hver av en flerhet av ulie ilde poijoner og mottaer poijoner for avbildningpuntet. 0. Fremgangmåte om angitt i rav, om videre omfatter å generere en felle avbildning hentet fra flerheten av tovei-forplantningtidene.

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33