En formell fremstilling av hovedkursteorien

Transkript

1 Vedlegg 3 En formell fremstilling av ovedursteorien Hovedursteorien viser sammenenger som gjelder på lang sit, og resultatene som følger av modellen er derfor å betrate som langsitsløsninger. En sentral forutsetning for teorien er at lønnsandelene, eller lønnsometen, både i sjermet setor (s og onurranseutsatt setor (, er stabile over tid. Samtidig forutsettes det samme lønnsvest over tid i de to setorene. I modellen under ar vi introdusert et ledd som refleterer innfasingen av oljeinnteter (leddet i ligning 3. Ved å inludere dette leddet an en beregne en bane for lønnsvesten under forutsetning om at realappresieringen sjer gjennom en lønnsvest som er øyere i Norge enn os andelspartnerne, og ie gjennom en styret nominell valutaurs. Dette innebærer at lønnsandelen i onurranseutsatt setor øer over tid. Rimeligeten av denne antagelsen er drøftet nærmere i avsnitt 7.5 og apittel 5. Mer formelt an ovedursteorien fremstilles på følgende måte: (1 Δp = Δp (2 Δpi = Δpi (3 Δ w Δp = Δz + (4 Δ w Δp s = Δz s (5 π = αδpi + ( 1 α Δps Liningene (1 og (2 sier at prisvesten på internasjonalt andlede varer målt i felles valuta over tid må være li mellom land. Prisvesten på onurranseutsatte varer i norse roner ( Δ p må da være li prisvesten på verdensmaredet ( Δ p pluss endringen i valutaursen ( Δ v. Tilsvarende vil prisvesten på importerte varer i norse roner ( Δ pi være li summen av prisvesten på verdensmaredet ( Δ p i og endringen i valutaursen ( Δ v. Liningene (3 og (4 viser utvilingen i lønnsometen gitt ved lønnsostnadsandelen i enoldsvis onurranseutsatt og sjermet setor. I sjermet setor older onurranse mellom bedriftene og muligetene for full ostnadsoverveltning lønnsometen uendret reallønna ( Δ w Δps blir li produtivitetsvesten ( Δ zs. I onurranseutsatt setor gir ( uttry for at lønnsometen svees når oljepenger innfases - reallønna ( Δ w Δp blir øyere enn produtivitetsvesten ( Δ, tilsvarende nivået på (. z Produtivitetsvesten tas som gitt i modellen. Lining (5 viser at onsumprisvesten (π er et vetet gjennomsnitt av prisvesten på importerte onsumvarer og prisvesten på varer og tjenester produsert i sjermet setor. α angir veten til de importerte onsumvarene i onsumprisindesen. Modellen (1 (5 viser sammenenger som må antas å gjelde i den perioden vi sal fase inn mer oljeinnteter. Når innfasingen av oljeinnteter ie øer lengre, vil = 0, 1

2 og lønnsostnadsandelen i -setor vil måtte være stabil. Vi er interessert i å løse modellen for lønns- og prisvest under ulie forutsetninger om pengepolitis regime. Fast valutaurs (5 Δw = Δp + Δz + (6 π = αδp + (1 α Δp + (1 α( Δz + Δz 2 i Med fast valutaurs ( Δv = 0 blir lønnsvesten bestemt av prisvesten ute, av produtivitetsvesten i onurranseutsatt setor og den årlige sveelsen av onurranseevnen som følger av øt bru av oljepenger, jf. lining (5. Dersom produtivitetsvesten i onurranseutsatt setor er den samme i Norge som os våre andelspartnere, og lønnsandelen sal være stabil (uendret onurranseevne, må lønnsvesten i Norge være på linje med lønnsvesten os andelspartnerne. I en situasjon der oljeinntetene sal fases inn, ommer et påslag på pst. pr. år. Fra lining (6 ser vi at onsumprisvesten blir bestemt av prisvesten på importerte og esporterte varer, forsjellen mellom produtivitetsvesten i onurranseutsatt og sjermet setor og et ledd som uttryer sveelsen av lønnsometen i -setor som følge av innfasing av oljeinnteter. Prisvesten på importerte varer påvirer onsumprisvesten direte. Prisvesten på esportvarer påvirer onsumprisindesen via effeten den ar på lønnsvesten og derigjennom prisvesten på varer og tjenester produsert i sjermet setor. En varig øning i produtivitetsvesten i onurranseutsatt setor vil gi rom for øt lønnsvest og bidra til øt prisvest. En varig øning i produtivitetsvest i sjermet setor vil ie øe lønnsvesten, men bidra til lavere prisvest. Virningen av den øte bruen av oljeinnteter på prisstigningen er li andelen som jemmeproduserte varer utgjør i onsumprisindesen (1-α ganget med den årlige sveelsen i den ostnadsmessige onurranseevnen (. Dersom inflasjonen sal være ½ prosentpoeng øyere enn os våre andelspartnere (dvs. i samsvar med differansen mellom inflasjonsmålet i Norge og det gjennomsnittlige inflasjonsmålet os våre andelspartnere, innebærer det at den årlige onurranseevnesveelsen vil være ½1/(1-α. Dersom α for esempel er 30 pst., blir den implisitte årlige onurranseevnesveelsen ¾ pst. Inflasjonsmål (flesibel valutaurs (7 Δ w = π + α( Δp Δpi + α( Δz + + (1 α Δzs Hvis prisvesten på esportvarer og importerte onsumvarer var den samme ( Δp Δpi = 0, ville lønnsvesten bli bestemt av innenlandse forold alene, jf. lining (7. På lang sit blir lønnsvesten i så fall li inflasjonen (prismålet pluss en veid sum av produtivitetsvesten i de to setorene. Virningen på lønnsvesten av sveet lønnsomet i onurranseutsatt setor ommer til uttry som et påslag på produtiviteten i denne setoren. En varig øning i produtivitetsvesten, enten det er i begge eller bare i en av setorene, vil øe rommet for lønnsvest. Hvis prisvesten på importerte onsumvarer er lavere enn prisvesten på varer produsert i onurranseutsatt setor, øer også rommet for lønnsvest. Løsningen for valutaursen blir: s

3 (8 Δv = π [(1 α Δp + αδpi ] (1 α( Δz + Δzs Vi an gi lining (8 et mer intuitivt innold ved å anta at andelspartnerne er ett land som ar den samme produtivitetsutvilingen som i Norge, den samme prisvesten på esportvarer og importerte onsumvarer og den samme andelen importerte onsumvarer i onsumprisindesen som i Norge. Vi legger til grunn at andelspartnere ie sal fase inn innteter fra utvinning av naturressurser (dvs. = 0 for andelspartnerne. Vi an da sette opp en modell for andelspartnerne li den for Norge. Da får vi følgende uttry for valutaursen: (9 Δ v = π π ( 1 α derπ er onsumprisvesten os andelspartnerne. Hvis vi først antar at = 0, sier lining (9 at utvilingen i roneursen over tid bestemmes av forsjellen mellom inflasjonsnivået i Norge og inflasjonsnivået os andelspartnerne. Høyere inflasjon i Norge enn os andelspartnerne vil i så fall motsvares av en gradvis depresiering av roneursen. Hvis 0, og vi older fast ved antagelsen om at realappresieringen sjer gjennom øyere lønnsvest enn os andelspartnerne og ie sterere rone, vil den årlige sveelsen av onurranseevnen som følger av øt bru av oljeinnteter motsvare forsjellene mellom inflasjonsmålene i Norge og andelspartnerne, dvs. at π π = ( 1 α. Valutaursen forblir pr. forutsetning uendret. Anslag på lønnsvesten I Inflasjonsrapport 3/02 drøfter Norges Ban en tilsvarende fremstilling av ovedursteorien. Norges Ban tar utgangspunt i en langsitig situasjon, der en ie modellerer en eventuell realappresiering som følge av øt bru av oljeinnteter, dvs. at = 0. En annen forsjell er at Norges Ban sammenlinet med modellen over (lining 1-5 legger til grunn at Δ p = Δp i. Lining (7 reduseres da til: (7 Δ w = π + α( Δz + (1 α Δzs Norges Ban tallfester de esogene parametrene i lining (7. Norges Ban tar utgangspunt i en langsitig situasjon, og redegjør ie for eventuelle forutsetninger om forløpet for realappresieringen i forbindelse med sin analyse. I sin tallfesting av de esogene størrelsene definerer Norges Ban sjermet setor til å omfatte offentlig og privat tjenesteyting, vareandelen og deler av industrien som på grunn av andelsbarrierer er sjermet for onurranse fra utlandet. Norges Ban anslår årlig vesten i arbeidsprodutiviteten for denne gruppen til å være den samme som gjennomsnittet for de siste 20 årene, dvs. 1¾ pst. For onurranseutsatt setor legger Norges Ban gjennomsnittlig produtivitetsvest os våre andelspartnere de siste 20 årene rundt 3 pst. til grunn. Andelen importvarer i onsumprisindesen er satt til 0,25-0,3 pst. I tillegg legger Norges Ban til grunn at prisutvilingen på varer fra onurranseutsatt setor og på importvarer er den samme over tid. Dette gir en lønnsvest i langsitig lievet på om lag 4½ pst. og en årlig depresiering av roneursen på om lag ½ pst. Bjørnstad (2002 bruer en tilsvarende modell som (1-5. I motsetning til Norges Ban inluderer Bjørnstad et ledd som refleterer onurranseevnesveelsen (realappresiering som følger av øt innfasing av oljeinnteter. Bjørnstad er ritis til Norges Bans anslag på de esogene variablene, og argumenterer for at lønnsvesten an være betydelig øyere enn va Norges Ban anslår. Han argumenterer for at: 3

4 - Prisvesten på esportvarer med øyt tenologiinnold produsert i et øyostland som Norge vil være øyere enn prisvesten på importerte onsumvarer. Øt andelsliberalisering og øt import fra lavostland vil forstere dette. Norse esportvarer leveres dessuten i liten grad til onsum. I følge Bjørnstad er derfor Norges Bans forutsetning om li prisvest på esportvarer og importerte onsumvarer urealistis. - Importandelen i onsumprisindesen er øyere enn va Norge Ban legger til grunn. - Produtivitetsvesten i sjermet setor er øyere enn lagt til grunn i Norges Bans beregninger. Han viser til at Norges Ban inluderer offentlig setor i beregning av produtivitetsvesten, men at tjenester produsert i denne setoren ar liten vet i onsumprisindesen. Han viser i tillegg til at produtivitetsvesten i privat tjenesteyting er oppjustert etter Statistis sentralbyrås siste tallrevisjon. - Konurranseevnesveelsen som syldes øt bru av oljepenger vil omme gjennom sveet lønnsomet i onurranseutsatt setor i den perioden oljepengene fases inn, dvs. at reallønnsvesten i onurranseutsatt setor er øyere enn produtivitetsvesten. Ved å legge andre forutsetninger til grunn enn Norges Ban ommer Bjørnstad til at rommet for lønnsvest an være så mye som 1,7 prosentpoeng øyere enn det Norges Bans ar beregnet. Bjørnstad tar ie stilling til vilen rolle den nominelle valutaursen an spille (og ar spilt i realiseringen av en sli realappresiering, og synes å legge til grunn at realappresieringen i sin elet vil finne sted gjennom en sterere ostnadsvest i Norge sammenlinet med os andelspartnerne. Generelt an Bjørnstads anslag på enelte av størrelsene vire optimistise, særlig når det gjelder utvilingen i bytteforoldet og produtiviteten: - Selv om esportprisene ar vost noe mer enn importprisene over de siste 13 årene, an det virer optimistis å legge dette til grunn som en varig trend i årene fremover. - Selv om produtivitetsvesten på 1990-tallet i sjermet setor ble justert opp etter Statistis sentralbyrås siste tallrevisjon, er dette drevet av særlig ster produtivitetsvest innen detaljandel og finansiell tjenesteyting. Dette er næringer som på 1990-tallet opplevde store endringer både tenologis og maredsmessig. Det an være optimistis å legge til grunn at denne trenden fortsetter framover. Også anslaget for produtivitetsvest i onurranseutsatt setor er svært usiert, jf. apittel 4. Norges Ban legger til grunn at produtivitetsvesten for onurranseutsatt setor vil være på linje med gjennomsnittet for andelspartnerne de siste 30 årene dvs. 3 pst. pr. år i gjennomsnitt. Dette an vire øyt sett i lys av at produtivitetsvesten i industrien på 1990-tallet ble anslått til bare 0,8 pst. etter Statistis sentralbyrås siste tallrevisjon, og at gjennomsnittlig vest i industriens produtivitet i perioden 1970 til 2001 var 1,8 pst. pr. år. Trolig er produtivitetsvesttallene for 1990-tallet på grunn av målefeil for lave, jf. apittel 4. Et rimelig anslag for produtivitetsvesten i onurranseutsatt setor i årene framover an således være 2 pst. pr. år. Rommet for lønnsvest er svært følsomt for til dels små endringer i de esogene parametrene. Det er også betydelig usieret nyttet til anslagene på de esogene 4

5 parametrene i lining 7. Tabell 1 viser beregninger av lønnsvestbaner med ulie forutsetninger om de esogene variablene: - 1 viser Norges Ban beregninger. - 2 viser en beregning der en legger til grunn en produtivitetsvest på 2 pst. i onurranseutsatt setor og samme produtivitetsvest i sjermet setor som Norges Ban legger til grunn, dvs. 1¾ pst. Importprisene er antatt å utvile seg i tråd med esportprisene. Importprisenes andel av KPI er satt til 0, legger til grunn samme forutsetninger som i alternativ 2. I tillegg legger en til grunn at realappresieringen i sin elet ommer gjennom øyere lønns- og prisvest i Norge enn os andelspartnerne. - 4 viser onsevensen av å endre forutsetningen i alternativ 2 om uendret bytteforold. Med en forbedring av bytteforoldet i tiden framover øer rommet for lønnsvest. - 5 viser onsevensen av å endre forutsetningen i alternativ 2 om produtivitetsvesten. Med lavere produtivitetsvest reduseres rommet for lønnsvest. Tabell 1 Årlig lønnsostnadsvest under ulie anslag på de esogene variablene. 1 (Norges Ban Lønnsostnads- 4½ 4¼ 4½ 4½ 4 vest Anslag på esogene størrelser Inflasjon 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Importens andel i KPI 0,25-0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Produtivitetsvest i 1¾ 1¾ 1¾ 1¾ 1½ s-setor Produtivitetsvest i ¾ -setor Esportprisvest 1¾ 1¾ 1¾ 2¼ 1¾ Importprisvest 1¾ 1¾ 1¾ 1¼ 1¾ Sveet lønnsomet i -setor 0 0 ¾ 0 0 5