Notater. Erling Holmøy og Birger Strøm. Fordeling av tjenesteproduksjon mellom offentlig og privat sektor i MSG /70 Notater 2003

Transkript

1 2003/70 Notter 2003 Erling olmøy og Birger Strøm Notter Fordeling v tenesteproduson mellom offentlig og privt setor i MSG-6 Gruppe for offentlige finnser Emnegruppe: 09.90

2 . Innledende motivson og bgrunn Blnt de mer sire fremtidige utvilingstre i nors øonomi er en øning i den smlede etterspørselen etter else- og omsorgstenester (eretter T). Dette syldes for det første t ndelen eldre, og dermed reltivt mer pleietrengende, personer i befolningen vil øe. For det ndre vil en fortstt generell relinntetsvest også øe etterspørselen etter T, gitt t T er et normlt gode. Disse to effetene n svees eller forsteres v en substitusonseffet vi endringer i den effetive relprisen på T. De effetive relprisene n flle som følge v for esempel tenologise fremsritt innenfor medisins bendling, utviling v nye bendlingsformer, øt tilgengeliget til bendling (bl.. billigere reell import elsetenester vi bendling i utlndet). I Norge r mn istoris orgnisert det meste v produsonen og omsetningen v T innenfor offentlig setor. Innslget v privte linier etc. r ittil vært besedent. ternlistise vurderinger, ofte ombinert med fordelingsensyn, positive esternliteter (smitte, vsine, forsning), informsonsproblemer og stordriftsfordeler n forlre t det offentlige r spilt, og fortstt vil spille en vitig rolle i disse mredene. å den nnen side er det også sli t de fleste tenestene innenfor T er privte goder i smfunnsøonomis forstnd. Det betyr t ved et gitt tilbud v godet, n ie en person onsumere mer v det uten t det blir tilsvrende mindre igen til ndre. T n derfor i prinsippet selges i ordinære mreder. Etterspørselen etter elsetenester ommer fr eneltpersoner. Noe v etterspørselen er ie et resultt v egne vlg, men ommer som følge v offentlige pålegg (elsetilsyn i solen, bedriftselseteneste). å tilbudssiden ser det en deling mellom ommersielle privte elsebedrifter og det offentlige. Foreløpig dominerer som sgt det offentlige tilbudet. Det offentlige n omsette sine tenester på ulie måter. En del v T er grtis, og produsonsostndene inngår d i det offentlige onsumet i nsonlregnspet. Utgiftene belstes d offentlige budsetter og finnsieres v stteinnteter. Andre former for T selges i mredet, men stort sett til priser, eller egenndeler, som ie deer produsonsostndene. Resten finnsieres over offentlige budsetter. rioriteringen v ndre offentlige oppgver, begrenset fremtidig vest i sttegrunnlgene, og ønset om å minimere de effetivitetstp som spes v prisvridende sttestser, innebærer begrensninger på vor store offentlige utgifter som n lloeres til T. Med relistise forutsetninger om utvilingen i lønn og ndre ftorpriser i produsonen v T, smt en forlengelse v dgens prissetting på den offentlige produsonen v slie tenester, n det derfor bli umulig å tilfredsstille etterspørselen etter T med den produsonen som n finnsieres over offentlige budsetter. Det er derfor tuelt å nlysere lterntive måter for fremtidig orgnisering v T-mredene. Disse lterntivene bør omftte ftise utspill i den offentlige debtten, erunder reduserte mbisoner om offentlig produsonsndel, øte priser på offentlige tenester, reduserte subsidier v privte øp v privte T-tenester. Det mroøonomise modellvertøyet som benyttes til fremsrivninger v nors øonomi på mellomlng og lng sit, v. MDAG og MSG, r en svært stiv og fttigslig besrivelse v Tmredene. De er ie egnet til å nlysere lterntiver som innebærer privtisering v disse. itt forenlet er modellene sli t det er et fst forold mellom offentlig og privt T produson. (Geldende modellformulering gør ftis foroldet så fst t eller ie modellbrueren n endre det esogent.) Den privte produsonssetoren for T er ie spesifisert, men inngår i smlesetoren nnen privt tenesteyting. Modellen gir dessuten små muligeter for å endre den effetive prisen som onsumentene betler for offentlige T. Bestemmelsen v privt etterspørsel etter T r ie vært øyt prioritert i modellutvilingen. ensiten med dette nottet er å besrive vordn MSG-6 n utvides til å omftte en bedre besrivelse v T-mredet. Den foreslåtte besrivelsen er meget enel i forold til v spesilstudier v dette mredet rever. Den fnger lievel opp noen problemstillinger som trolig er elt sentrle i det mroøonomise perspetivet som bruen v denne modellen r som mbison å

3 ivret. Smtidig er forslget utformet sli t det n implementeres uten store ostnder. Nottet gør ltså bsolutt ie noe forsø på å gi et bidrg til den elseøonomise litterturen. oenget er å reformulere modellen på ort tid sli t modellbserte fremsrivninger ie tvinger modellbrueren et vlg mellom lvt onsum v T pr. cpit, eller offentlig netto finnsinvesteringer som ie n opprettoldes, gitt nnet offentlig onsum. Den utvidede modellen får frem t øt (redusert) offentlig ressursbru i T-setoren fører til motstte endringer i usoldningenes øp v T. Reformuleringen burde være relevnt også for MDAG. Videre n den også gennomføres for ndre mreder der det produseres privte goder v både offentlig og privt setor. Derv den generelle tittelen på dette nottet. Vi går i pittel 2 gennom de teoretise ovedidéene i den nye modellen. Innenfor en stilisert modellrmme viser vi også noen v de effetene vi nå vil få. Kpittel 3 gir en reltivt detlert besrivelse v de ligningene som sl implementeres i den nummerise modellen. Noen vsluttende mernder gis i pittel 4. olmøy r srevet nottet unnttt vsnitt 3.2 som er srevet v Strøm. Strøm r i tillegg progrmmert ligningsstruturen i MSG6 og librert vriblene som inngår. 2. Egensper ved en ny modell v mreder der offentlig setor spiller en vitig rolle For å få frem de vitigste øonomise smmenengene og egenspene i forslget til en ny modell for T-mredet og ndre tenestemreder der offentlig setor spiller en vitig rolle, er det instrutivt å betrte en stilisert verson v modellen. Ved å neglisere en ree detler som ligger inne i den implementerte versonen, er det lettere å belyse ovedmenismene i modellen. 2.. En stilisert besrivelse v elsemredet Den nye modellen tr utgngspunt i den esisterende modellstruturen når det gelder bestemmelsen v usoldningenes onsum v ggregtet else. er inngår også omsorgstenester. I den esisterende modellen består elseggregtet v betlte elsetenester (62) og elsevrer (63). 63 er ovedselig potevrer. De betlte elsetenestene består dels v tenester øpt i det privte mredet, dels v egenndeler (bruerbetling) til det offentlige elsevesenet. I den nye modellen vil elsetenestene i tillegg bestå v offentlig elseonsum (G94). Dette er tenester som onsumenten ie betler for, og som produseres v en offentlig eid og drevet elseinstituson. Vi går i det følgende gennom de sentrle smmenengene i bestemmelsen v usoldningenes etterspørsel etter T. Konsumentens nyttefunson er (2.) U u( n, ),...,, der U er nytten, i er onsumet v gode i og er en volumindes for elseggregtet. elseggregtet er definert ved (sub)nyttefunsonen (2.2) (,, ), G der er onsumet v elsetenester som øpes i det privte mredet, er etterspørselen etter elsetenester som øpes til subsidierte priser v offentlige tilbydere og G er etterspørselen etter elsetenester som tilbys grtis v det offentlige (offentlig elseonsum). Det må nts å være stor grd v substituerbret mellom tenestene innen -ggregtet. Konsumentens budsettbetingelse er n (2.3) V, i i i 2

4 der i er prisen på vre i,,n, er prisen på elsetenester som øpes i det privte mredet, er prisen på elsetenester som øpes v offentlige tilbydere. V er totlutgiften. ffentlig elseonsum er grtis. I denne gennomgngen ser vi foreløpig bort fr esport og import v elsetenester. Dette n bendles på prinsipielt smme måte som turisme. Import ser ved t nordmenn bendles i utlndet (en vrint v nordmenns onsum i utlndet som ellers regnes som import). Esport ser ved t utlendinger bendles i Norge (en vrint v utlendingers onsum i Norge som ellers regnes som esport. Vi ommer tilbe til bestemmelsen v det offentlige elsetilbudet. Ant foreløpig t mengden v både det som selges, X, og det offentlige onsumet, G, er gitt. Det smme er prisene på disse godene. (Spesielt er prisen per enet G li null.) Vi forutsetter videre t fri nyttemsimerende pristende onsumentdferd gir etterspørselsoversudd for disse godene. mstt vntum blir d li tilbudet, dvs. (2.4) (2.4b) X, G G, sli t både og G følger direte v det offentliges beslutninger. Konsumenten er rsonert i disse delene v elsemredet. Uten noen esplisitt begrunnelse forutsetter vi t rsoneringsmenismen er fornuftig i den forstnd t disse elsetilbudene er fordelt i enold til betlingsvilliget, dvs. grensenytte. Videre forutsettes denne vurderingen å være onsistent med den nyttefunsonen vi er benytter for ggregert onsumentdferd. Det betyr t nyttefunsonen og budsettbetingelsen n omsrives på følgende måte (2.5) U u(, (, X, G) ) v(,...,, ; X G) n.,..., n n, (2.6) i i Y V i U msimeres nå på stndrd måte mp. de n onsumvntene til gitte priser og en gitt totlutgift Y disponibel for disse øpene. Førsteordensbetingelsene blir (2.7) (). u (). u (). () u.... n, n der ui (). u(). i for i,,n, og ( ) (.) de uompenserte etterspørselsfunsonene (2.7b) f (,...,,, V X ; X G) i i n, (2.7c) f (,...,,, V X ; X G), n,.. Smmen med budsettbetingelsen gir disse der den offentlige produsonen påvirer etterspørselen vi både rtegenspene ved nyttefunsonen og vi et politibestemt frtre i den totle forbrusutgiften. For lle disse n mredene ntr vi t det er privte profittmsimerende bedrifter som står for tilbudet. Ant for eneltets syld t det onstnt slutbytte og t rbeidsrft er den eneste innstsftoren i lle bedrifter. rodutfunsonen er d 3

5 (2.8) X i ii for i,,n,. i og i er enoldsvis produtiviteten og sysselsettingen i setor i, som består v lle bedriftene som produserer vre i. I tillegg r vi en tilsvrende smmeneng mellom innsts og produson i offentlig elsevesen (2.9) X G, der vi r forutstt t det offentlige n endre fordelingen v sine elsetenester på grtis tildeling (offentlig onsum) og subsidiert slg uten t dette i seg selv innebærer ressursinnsts. Msimert profitt i privte bedrifter er null. Vi ser bort fr indirete stter på onsumvrene, og lievetsprisene er d (2.0) W i, i for i,,n,. Subsidieringen v deler v de offentlige elsetenestene fører til t < W. Det offentlige selger en esogen ndel δ v sine elsetenester på enoldsvis lvpris og nullpris mredet: (2.) X ( X G) δ. De offentlige nettoutgiftene finnsieres v stt på rbeidsrft (2.2) tw W X. Gitt t det er T-mredet som sl besrives, tper vi ie noe som interessnt i en sli smmeneng ved å forutsette t rbeidstilbudet er esogent gitt. Stt på rbeid er d evivlent med en rundsum stt. I denne modellen blir det d det smme om vi luer modellen ved å fstlegge eller t esogent. Vi velger å l være esogent gitt. Arbeidsmredet og lle de privte produtmredene er i lievet: n (2.3) i (2.4) i X i, for i,, n,. Exogene vrible er nå:,, δ,,, n,,, smt prisen på numeriregodet. Endogene vrible er:,, n,, X,,X n, X, X, G,,, n,,, G, 2,, n,, W, t og V. Modellen bestemmes som følger: For setor er prisen gitt, og (rel)lønnstsen W bestemmes i denne setoren v (2.0). For lle de ndre privte setorene bestemmer (2.0) resten v prisene. Betinget på innteten totlutgiften V, bestemmer nå (2.7b,c) etterspørsel og produson i lle privte setorer når det offentlige r vlgt sin prispoliti og fordelt sin produson. Av dette følger en smlet etterspørsel etter rbeidsrft. Sttestsen fstsettes sli t rbeidsmredet er i blnse. Når dette er oppnådd lrerer lle de n privte godemredene og rbeidsmredet. Siden offentlige setor overolder sin budsettbetingelse, og det ie er noen profitt i lievet, er onsumentens budsettbetingelse, 4

6 5 V ( t)w, også oppfylt (Wlrs lov). Dette ses ved å t utgngspunt i definisonen v forbrusutgiften, innsetting v produtmreds lieveten og null-profittbetingelsene, smt innsetting v det offentliges budsettbetingelse: ( )W t tw W X W V n i i i ) ( 2.2. Mrginlegensper ved modellen En redusert form v en mer ggregert modell oss nå se på løsningen v modellen og dens mrginlegensper. Vi tper lite generlitet på å innføre en tilleggsrestrison som innebærer t de n godene utenom elsetenester, dvs. godene, 2, n, utgør et seprbelt omotetis ggregt. Når vi older produtivitetsprmeteren i de orresponderende setorene uendret, vil ie de reltive prisene mellom disse godene endres. Når smmensetningen v dette onsumet også er uvengig v utgiften brut til disse n godene, vil den derfor være onstnt. Vi lr nå dette onsumggregtet være numeriregodet med prisindes. rodutfunsonen for den ggregerte onsumsetoren er (2.8 ) X. Videre forutsetter vi onstnt substitusonselstisitet mellom elsetenester og det ggregerte onsumgodet, og innd i elsetenesteggregtet mellom privte og offentlige elsetenester. Dette innebærer ES-prefernser gitt ved (2. ) ( ) U, der vi r innført et nytt seprbelt ggregt ( ) G, som er ggregtet (nytten) v offentlige elsetenester. er substitusonselstisiteten mellom (ggregtet v) elsetenester og nnet onsum, er substitusonselstisiteten mellom privte elsetenester og (ggregtet v) offentlige elsetenester, og er substitusonselstisiteten mellom de offentlige elsetenester som selges og de som er grtis (offentlig onsum). ffentlige elsetenester er ltså gitt v den politibestemte offentlige sysselsettingen og fordelingen v offentlige elseproduson på offentlig onsum og bruerbetlte tenester. Førsteordensbetingelsene n srives (2.7 ), der ( ) og ( ) G er nytteindesene for enoldsvis smlede og offentlige elsetenester. Ved å sette lievetsbetingelsene for produtmredene og rbeidsmredet, produtfunsonene, smt prisbestemmelsen inn i (2.7 ), oppnår vi følgende reduserte form v modellen: (2.5) ( ) [ ] ( ) ( ) [ ] ( ).

7 6 bestemmer sysselsettingen i den privte elsesetoren som funson v de esogene produtivitetsprmeterne, substitusonselstisiteter, totl sysselsetting, offentlig sysselsetting, smt fordelingen v denne på offentlig onsum og bruerbetlte elsetenester. Mer t både sttestsen og den esogene prisen på bruerbetlte elsetenester er irrelevnt for lievetsløsningen for. Det syldes forutsetningen om esogent gitt rbeidstilbud, som sirer t stter på lønn og onsum fungerer som rundsum stt, og t rsoneringen i mredene vor det offentlige er produsent, pluer ut de med øyest grensenytte. d ˆ, dvs. den reltive mrginle endringsrten for. Tilsvrende notson gelder for øvrige vrible. ogritmis differensiering v (2.4) gir (2.6) G G ˆ ˆ ˆ ˆ ˆ ˆ ˆ, der, X X,, c, c, X X, G G X G X. En prtiell endring i sysselsettingen i den offentlige elsesetoren vil for gitt G endre tilbudet v betlte offentlige tenester. Virningen på sysselsettingen i den privte elsesetoren måles ved elstisiteten (2.7) X X El. Det ligger nærmest i forutsetningen om seprbilitet i prefernsestruturen t de ulie elsetenestene er nærere substitutter til verndre enn det det smlet elseonsum er til nnet onsum. Formelt betyr dette t vi forutsetter t >. D blir uttryet siert negtivt, dvs. t øt sysselsetting i offentlig

8 elsesetor fortrenger sysselsetting i den privte elsesetoren. vor stor fortrengningen er, er det ie så lett å si noe presist om på grunnlg v det reltivt omplese uttryet i (2.7). Det n nse betrtes som et poeng i seg selv t en så enel modell som vi er r formulert, ie r entydige fortegn på de prtielle elstisitetene. Nedenfor sl vi gøre studere styren i fortrengningen etter å gort noen forenlende ntelser. Først vil vi imidlertid gi en nærmere tolning v leddene i (2.7). Tolning v leddene i (2.7) Det er trolig til elp å use t utgngspuntet for den logritmise differensieringen er onsumentens tilpsningsbetingelse som sier t den reltive mrginle betlingsvilligeten for onsum, uttryt ved foroldet mellom grensenytten v onsum og grensenytten v privte elsetenester (dvs. den mrginle substitusonsbrøen mellom onsum og privte elsetenester), sl være li foroldet mellom de orresponderende mredsprisene. Siden det reltive prisforoldet er fstlgt v onstnte produtivitetsforold, betyr det t de tilpsningene som følger v en mrginl endring i offentlig sysselsetting må sørge for t den reltive betlingsvilligeten for onsum forblir uendret. I telleren representer - / den reltive redusonen i sysselsettingen i onsumnæringen som følge v øt offentlig sysselsetting når i) den totle sysselsettingen er gitt, og ii) sysselsettingen i den privte elsesetoren oldes onstnt. Konsumet reduseres proporsonlt med sysselsettingen i denne setoren. Isolert sett øer den reltive nppeten på onsum i forold til else, og det øer den reltive mrginle betlingsvilligeten for onsum. Det er ftoren / som oversetter den prtielle reltive onsumnedgngen til reltiv øning i grensenytten v onsum reltivt til grensenyten v else. Jo mer perfete substitutter else og onsum er, desto mindre påvires foroldet mellom grensenyttene. Tilsvrende representerer (/ )( / ) i nevneren, øningen i den reltive betlingsvilligeten for onsum som følger v t en gitt mrginl reltiv øning i sysselsettingen i den privt elsesetoren fortrenger sysselsettingen i onsumnæringen. eddet / i nevneren uttryer øningen (i prosent) i grensenytten v privte elsetenester som følger v en prosents reduson i sysselsettingen i denne setoren. Brøen ( /X ) uttryer den reltive øningen i X, dvs. bruerbetlte offentlige elsetenester, når øningen i den offentlige sysselsettingen un nliseres til dette mredet. Andelen ( X ) uttryer den reltive øningen som onsumenten får i nytte fr onsumet v offentlige elsetenester pr. prosent øning i de bruerbetlte offentlige tenestene. Tilsvrende uttryer ndelen ( ) den reltive øningen som onsumenten får i nytte fr onsumet v ggregerte elsetenester pr. prosent øning i volumet (målt ved nytteindesen) v de offentlige elsetenestene tenestene. rodutet v disse tre ndelene sier ltså vilen reltiv øning onsumenten får i elsenytte v en prosents øning i offentlig sysselsetting. Denne øningen påvirer grensenytten v privte elsetenester på to måter. For det første øer den reltive nppeten på privte elsetenester i forold til offentlige elsetenester. Dette bidrget fnges opp ved multiplison med ftoren /. For det ndre reduseres den reltive nppeten på smlet elseonsum i forold til nnet onsum, og dette reduserer grensenytten v lle typer elsetenester. Denne effeten ommer inn vi ftoren /. Nettoutslget på grensenytten v privte elsetenester er ltså proporsonlt med (/ - / ). Denne ftoren opptrer også i nevneren fordi en prosent endring i den endogene endringen i sysselsettingen i den privte elsesetoren fører til en reltiv endring i det ggregerte elseonsumet li ( ) prosent. Som en oppsummering n vi si t telleren fnger opp virningen på foroldet mellom grensenyttene v enoldsvis onsum og privte elsetenester v t øt offentlig elseproduson (vi subsidierte tenester) fortrenger onsum og bidrr til å øe det smlede elseonsumet. Nevneren fnger opp t tilpsningen v sysselsettingen i den privte elsesetoren også får onsevenser for 7

9 8 onsummuligetene og for det ggregerte elseonsumet. I tillegg påvires grensenytten v privte elsetenester direte. Fortrengningen under forenlende forutsetninger I det følgende sl vi nt t, dvs. t de offentlige tenestene er perfete substitutter, eller omogene produter. Fordelingen v vor mye v disse som tilbys grtis og til subsidiert pris, n med ndre ord ie være bsert på rteristi ved tenestene. Vi ser lett t med blir fordelingen v offentlige elsetenester på offentlig onsum og bruerbetlte tenester irrelevnt for virningen v øt på. D blir G G X, ( ) ( ) X X. Innoldet i disse ligningene er t når de offentlige tilbudene v elsetenester er perfete substitutter, er det per definison lov å ddere dem siden de i dette tilfelle er omogene eneter. Denne summen er li. Dette blir også nivået på nytteindesen i dette tilfellet. For å få en ytterligere forenling ser vi i første omgng på det spesiltilfellet der også, sli t lle elsetenester nå er perfete substitutter. (2.5) forenler seg d til (2.5 ) ( ) som gir (2.8) ( ), der vi r stt ( ). Vi r med ndre ord i denne stiliserte modellversonen t sysselsettingen i den privte elsesetoren er positivt og lineært vengig v den totle sysselsettingen, og negtivt lineært vengig v sysselsettingen i den offentlige elsesetoren. oss se litt nærmere på disse smmenengene. For smmenengen mellom og får vi (2.9) 0 <. Videre ser vi t fortrengningen er én til én dersom produtiviteten i den privte elsesetoren er den smme som i den offentlige elsesetoren. Dvs. vis, og de øvrige ovennevnte forutsetningene gelder, er Dette utryet får vi selvsgt også ved å t utgngspunt i (5): El, voretter innsetting for fr førstordensbetingelsen, dvs, /, gir det søte utryet.0

10 (2.20). Dersom >, er (2.2) 0 > >, > dvs. t fortrengningen er mindre enn 00 prosent. Intuisonen b disse resulttene n uttryes som følger: Dersom de offentlige elsetenestene er perfete substitutter, er onsumentens nyttetp som følge v redusert offentlig sysselsetting uvengig v om det er offentlig onsum eller bruerbetlte tenester som reduseres. Men dersom også den privte elsetenesten er perfet substituerbr med de offentlige, er det liegyldig for onsumenten vor produsonen foregår så lenge produtiviteten er den smme i den offentlige og den privt elsesetoren. verføringen v timer mellom offentlig og privt elsevesen får ingen onsevenser for øvrig onsum og. Betrt så tilfellet der den privte elsesetoren er mer produtiv enn den offentlige. oss strte resonnementet med å tene oss t foreløpig er onsumet og dermed gitt, sli t øningen i reliseres ved en lie stor reduson v. Men en sli omlloering fr den privte til den offentlige elsesetoren innebærer nå et inntetstp siden evivlente tenester nå produseres med lvere gennomsnittsprodutivitet. Inntetstpet vil føre til t onsumenten ønser å redusere både ordinært onsum og privt elseonsum. Siden vi ittil r oldt onstnt, r imidlertid inntetstpet ført til en ensidig reduson i det smlede elseonsumet. Når vi åpner for t det øvrige onsumet reduseres, frigøres rbeidsrft for produson v privte elsetenester. Det er denne inntetseffeten som fører til t den nye generelle lieveten rteriseres v t espnsonen v offentlig elsevesen ie r ført til full fortrengning v sysselsettingen i privt elsesetor. Til gengeld er redusert. vordn påvires fortrengningen v t elsetenester ie er perfete substitutter? oss nå se på de effetene som ompliserer effeten v øt på når privte og offentlige elsetenester er imperfete substitutter. Fortstt forutsetter vi t >, og t. (2.7) n d srives (2.22) El f ( ) ( f ( )) < 0, der vi r innført funsonen f ( ). ( ) Vi r 0 < f( ) <. Vi ntr t > initilt, dvs. t den offentlige elsesetoren er større enn den privte initilt. D er f( ) vosende i : f ( ) [ f ( )( ) ln( )] 0 ( ) ( ) 2 f >. 9

11 Den symptotise msimumsverdien for f( ) er lim f ( ) ( ) <. Fr (2.22) er det lett å se t når f( ) øer, voser telleren mens nevneren vtr. De som vil mer est informson om styren i disse effetene, n glede v følgende formelle uttry for vordn bsoluttverdien v elstisiteten v mp. endres v : (2.23) El [ ( f ) ( f )] [ ( f )] f > 2 0 når >. Det betyr ltså t fortrengningen v ved øt er sterere desto nærere substitutter privte og offentlige elsetenester er. Resulttene i (2.20) og (2.2) som er bsert på perfet substituerbret mellom lle elsetenester, representerer m..o. en øvre grense for vor stor fortrengningen v den privte elsesetoren n bli. Intuitivt er det ie urimelig t mredsøonomien ie lr øt ressursbru i offentlig elsevesen slå ut i full fortrengning v privt elsevesen dersom tenestene fr disse setorene ie er perfete substitutter. Betrt spesiltilfellet vor. er fnt vi t timever i offentlig og privt setor fullt ut fortrenger verndre når lle elsetenester er perfete substitutter. oss undersøe v som blir inonsistent dersom denne løsningen tres nedover det tilfellet der r en endelig verdi, og / > initilt. Med de symmetrise prefernsene vi r nttt betyr en overføring v en rbeidstime fr privt til offentlig elsevesen t foroldet / øer ytterligere. Når privte og offentlige elsetenester er imperfete substitutter innebærer en sli forstering v seveten i elseonsumet to ting. For det første stiger den mrginle betlingsvilligeten for privte elsetenester for et gitt nivå på nytteindesen for elsetenester,. For det ndre vil nivået på nytteindesen for elsetenester flle. Siden onsumet i dette resonnementet oldes onstnt, bidrr dette isolert sett til å øe den mrginle betlingsvilligeten for lle elsetenester, inlusive de privte. Begge effetene innebærer t den forsøsvise mredsløsningen med full fortrengning innebærer t onsumenten r et underoptimlt onsum v privte elsetenester. Vi r dermed forlrt vorfor den snne mredsløsningen gir mindre fortrengning o lvere er. Virninger v endringer i det smlede ressursgrunnlget Det smlede ressursgrunnlget n øes gennom vest i rbeidstilbudet og/eller ved generell produtivitetsvest i lle setorer. oss se på vordn sysselsettingen i privt elsesetor påvires v disse formene for vest. Vi begrenser oss til å se på den forenlede modellen der lle elsetenester er perfete substitutter. Det generelle tilfelle n studeres på grunnlg v (2.6). Så lenge og endres proporsonlt, vil ( ) være uendret. Vi ser umiddelbrt fr (2.5) t en proporsonl endring i, og ie vil noen virning på. Det syldes t den relinntetsvesten som i dette tilfellet finner sted ie vil endre de reltive prisene på de godene som er genstnd for onsumentens mrginltilpsning. Konsumenten vil derfor ønse å øe onsumet v lle goder med smme proporson som inntetsvesten. Men det er nettopp en sli øning i onsumet som er mulig ved t den initile sysselsettingen i de ulie setorene r opplevd den smme reltive produtivitetsvesten. Ved øt får vi t (2.24) > > 0, dvs. t sysselsettingsvesten gir en inntetsvest i dette tilfellet som fører til øt etterspørsel etter lle godene. Spesielt fører det til t ie lle de estr timeverene vner i den privte elsesetoren. 0

12 Det er ie utenelig t forutsetningene for produtivitetsvest er mindre i elsesetoren enn i resten v øonomien. En rendyring v en sli utviling får vi ved å se på virningen v en prtiell øning i : (2.25) ( ) ( ) [ ( ) ( )] 2 som er null (positiv) vis ( < ). Øt r en positiv inntetseffet på privt elseonsum. Smtidig vil prisen på privt elseonsum øe reltivt til onsumprisen, og det gir en negtiv substitusonseffet. Disse to effetene nøytrliserer verndre når. Når < ( > ), dominerer inntetseffeten (substitusonseffeten), og privt elseonsum øer (vtr). 3. En detlert besrivelse v den nye modellen for elsemredet 3.. Innledende oversettelsesrbeid: En dul formulering v rsoneringsregimet Etterspørselssystemet for onsumsmmensetningen er vledet fr en seprbel strutur som innebærer t de enelte onsumgodene inngår i ggregter. De onrete etterspørselsfunsonene er i MSG-6 bsert på en dul tilnærming der prefernsestruturen ligger nedfelt i funsonsformen for prisindesene på de onsumggregtene som inngår. Dette gir en nnen formulering v den smme underliggende etterspørselsstruturen enn mn får dersom mn spesifiserer vntumsindeser for ggregtene. I gennomgngen v den stiliserte modellen i forrige vsnitt benyttet vi den sistnevnte, primle, tilnærmingen. Når det ser vntumsrsonering i enelte mreder, vil den primle besrivelsen trolig fortone seg som mest gennomsitig for de fleste som ie er drillet i miroøonomis teori. For t innlesingen v ligningene i MSG-6 sl unne progrmmeres mest mulig rsonelt, bør imidlertid lle ligningene være på smme form. Det er d lettere å gi det nye supplementet til etterspørselsmodellen den smme dule struturen som ennetegner de esisterende ligningene, enn det er å omformulere og progrmmere inn ele onsumetterspørselssystemet på nytt med en priml formulering. Før vi besriver i detl det nye etterspørselssystemet, sl vi derfor se ort på vordn vi prinsipielt omformulerer den enle etterspørselsmodellen i forrige vsnitt fr en priml til en dul formulering. Med en priml formulering er etterspørselen etter og bestemt v følgende ligninger: Nyttefunsonen: (3.) U ( ) (3.2) ( ) Førsteordensbetingelsen: (3.3) U ( U )( ) som gir ompenserte etterspørselsfunsoner for og med,, U og som rgumenter. betrtes nå som esogent gitt v den offentlige politien fremfor å gå veien vi esogen

13 bestemmelse v sysselsettingen i den offentlige elsesetoren, produtfunsonen er, og fordelingen v offentlige elsetenester på offentlig onsum og bruerbetlte tenester. oss nå definere en syggepris på offentlige elsetenester, S. Den dule formuleringen v etterspørselen er bsert på det ypotetise tilfellet der S fungerer som en gitt pris for onsumenten som nå fritt n bestemme. Denne onsumenttilpsningen blir identis med det vi får under vntumsrsonering v ved en pssende endogen tilpsning v S (v myndigetene). Dette fremgår v utledningene som følger. Ved å minimere ostndene nyttet til nsffelse v en enet v, får vi prisindesen for ggregerte elsetenester. Med en symmetris ES-funson for, blir denne (3.4) ( ) ( ) S Tilsvrende får vi en prisindes per nytteenet: (3.5) ( ) ( ) U.. Fr dulitetsteorien vet vi t de ompenserte etterspørselsfunsonene n srives (3.6) U U (3.7) U U (3.8) S (3.9) som smmen med prisindesene bestemmer,,,, og U som funsoner v U,, og S. Men med rsonering, ut fr betlingsvilliget, v offentlige elsetenester, er esogent gitt. Vi får den smme mredsløsningen som ved den primle formuleringen i (3.) (3.3), ved å l S være endogen. (Mer t den lve esogene prisen som myndigetene rever for, ie inngår i det ompenserte etterspørselssystemet). Intuitivt n vi tene oss t myndigetene oppnår denne løsningen ved å prøve seg frem ved susessive redusoner v S elt til er ommet opp på det nivået myndigetene ønser. Ved en sli menisme ville mn også oppnådd t de offentlige elsetenestene ftis ble rsonert på grunnlg v fllende mrginl betlingsvilliget, sli som vi r forutstt ele tiden. Det er den dule formuleringen i (3.4) (3.9) som er mlen for formuleringen v etterspørselssystemet i neste vsnitt. For å lette "oversettelsen" v relsonene i dette nottet til den formuleringen som er vlgt for ligningene i onsumetterspørselssystemet i MSG-6, vil vi v og til formulere etterspørselen på verdiform. Esempelvis er verdiformen v (3.6) 2

14 (3.6 ) V VU, U der V og VU U U. Det er lett å se t (3.6 ) og (3.6) er evivlente. rigousterte ES-funsoner Den vnlige ES-funsonen er omogen v grd. (3.) er et esempel. Dette er et spesiltilfelle v omotetise prefernser som innebærer t lle Engelelstisitetene er li. For å unngå en sli restrison på inntetseffetene i etterspørselen, n mn benytte en sålt origoustert ES-funson. Denne formen er benytet i MSG-6, og vi viser derfor i det følgende ort vordn uttryene i MSG er reltert til uttryene bsert på en lineært omogen ES-funson. En origoustert verson v den symmetrise ES-funsonen i (3.) r formen [ γ ] (3. ) U ( ) ( γ ), der γ ene gerne lles minimumsvnt; det er un onsum v vre i utover nivået γ i som gir nytte. Denne betegnelsen bør ie toles for bostvelig, fordi γ ie trenger å være positiv. Ved å benytte substitusonen - γ og tilsvrende for, er det lett å vise t den ompenserte etterspørselsfunsonen for nå r formen (3.7 ) γ U, U der U r smme form som før, gitt ved (3.5). U toles nå som en prisindes på mrginle nytteøninger, gitt t onsumet v lle goder som inngår i nyttefunsonen i utgngspuntet overstiger minimumsvntene. vis γ i > 0, vil Engelelstisiteten for gode i være mindre enn. mvendt vis γ i < Detlert besrivelse v systemet for usoldningenes onsumetterspørsel, smt mredet for elsetenester Struturen i usoldningenes nyttefunson er bsert på en ree forutsetninger om seprbilitet, se figur under. Funsonsformen på det "øverste" og mest ggregerte beslutningsnivået er v den origousterte obb-dougls typen. å lvere beslutningsnivåer er prefernsene over smmensetningen v onsumggregter besrevet ved origousterte ES-funsoner. Begge funsonsformene innebærer t de relevnte endogene prisindesene for de ulie onsumggregtene er uvengige v vor mye som onsumeres v de respetive ggregtene. Dette muliggør flertrinnsbudsettering, der en "strter" nedenfr, dvs. med først å bestemme den optimle smmensetningen v ggregtene på det mest detlerte beslutningsnivået (nederst på figur ), deretter på det nest mest detlerte nivået, osv. 3

15 Figur : elseproduter i den representtive nyttestruturen i MSG-6 Totlt privt onsum (B) Dgligvrer (FBT) Andre vrer og tenester (GS) Boligreltert onsum () Kommunison () (2) (25) (66) else () Andre tenester (S) Andre vrer (G) Utdnning (ES) elsevrer (G) elsetenester (60A) (60G) (22A) (22G) (64A) (64G) (63A) (63G) (62A) S M: iste over ES-ggregter i onsumsystemet ISM Innold ES-ggregt Subbggregter ISM verordnet ES-ggregt ISM B Totl onsumetterspørsel,, FBT, GS - FBT Dgligvrer 00, 04, BA, B B BA Aloololdige drievrer mv. 03, 03D, 03E FBT B Andre drievrer 03A, 03B FBT GS Andre vrer og tenester 2, 25, 66,, S, G, ES B ES Utdnning 64A, 64G GS G Andre vrer 22A, 22G GS S Andre tenester 60A, 60G GS else G, S GS S elsetenester, inl. offentlige onsum 62A, S G elsevrer 63A, 63G Bolig 4, EG, E, RE B RE Boligtenester 50A, 50G EG Eletrise vrer 2EG, 42 E ppvrming 2E, 3 Kommunison D, B D Ferntrfi 79D, DT DT Ferntrnsport DT, DT D DT rivt ferntrnsport 4AD, 4BD, 3D DT DT ffentlig ferntrnsport 75D, 76, 77D, 78D DT oltrfi 79, T T oltrnsport T,T T rivt loltrnsport 4A, 4B, 3 T T ffentlig loltrnsport 75B, 75T, 77R, 77T, 78 T 4

16 : iste over privte onsumsetorer MSG Full Nme ode (Norwegin nme in prentesis) Model Dtbse Sector ode Ntionl Accounts Sector ode 00 Food (Mtvrer) 03A offee, Te nd oco etc. (Kffe, te og o mv.) 03B Soft Drins, rbonted Wter etc. (Minerlvnn og brus mv.) 03 Spirits (Brennevin og sprit) 03D Wine (Vin) 03E Beer (Øl) 04 Tobcco (Tob) 2 Electricity (Eletrisitet) 3 Fuels (Brensel) 4A r Mintennce (Andre driftsutgifter til egne trnsportmidler) 4B etrol nd ils (Bensin og ole) 2 loting nd Footwer (Klær og sotøy) 25 Goods for Recretion Activities (Utstyr til fritidstiviteter) 4 Furniture nd Durble onsumer Goods (Møbler og ndre vrige onsumvrer) 42 Electricl ouseold Equipment (Eletrise usoldningsrtiler) 62 elt ServiES (elsetenester) 63 Medicines nd Medicl Goods (Medisiner og elsertiler) 64 Eduction (Utdnning) 50 Gross Rents (Bolig) 30 urcse of rs etc. (Køp v egne trnsportmidler) 75D Rod Trnsport etc., ong-distnce (Veitrnsport mv., ferntrfi ) 75 Rod Trnsport etc., ocl (Veitrnsport mv., loltrfi ) 76 Air Trnsport etc. (ufttrnsport mv.) 77D Rilwy Trnsport, ong-distnce (Jernbnetrnsport, ferntrfi) 77 Rilwy nd Trmwy Trnsport, ocl (Jernbnetrnsport og sporveier, loltrfi) 78D Wter Trnsport, ong-distnce (Søfrt, ferntrfi) 78 Wter Trnsport, ocl (Søfrt, loltrfi) 79 ostl nd Telecommuniction ServiES (ost og teleommunison) 62A 62A2 62A22 62B 62B2 62B3 Type of Account 6,68,69 6A-6A9 6A2 6A22 6B 6B2 6B3 62B2, 62B3 6B2, 6B3 62D5 62D52-62D54 62G2 62G3 62 6D5 6D52-6D54 6G2 6G , , 62I, 62I2 62,6I-6I4,62I2-62I33 62E, 62E2, 62E2, 62E4, 62E52, 62E6 62E3, 62E32, 62E5 62F3 6E, 6E2, 6E2, 6E4, 6E52, 6E6 6E3, 6E32, 6E5 6F2-6F23, 6F3 62F, 62F3 6F, 6F3 62J0 62D, 62D2, 62D22, 62D3, 62D4 62G 62G323 62G33 62G324 62G322 62G32 62G32 62G J-6J5 6D-6D4 6G, 6G2 prt of 6G32 prt of 6G3 prt of 6G32 prt of 6G32 prt of 6G3 prt of 6G32 prt of 6G3 6, 63 5

17 MSG ode Full Nme (Norwegin nme in prentesis) Model Dtbse Sector ode Ntionl Accounts Sector ode 22 ter Goods (Andre vrer) 60 ter ServiES (Andre tenester) IM Non-profit Institutions Serving ouseolds (Ie mredsrettede onsumutgifter) 66 Direct urcses Abrod by Resident ouseolds (Nordmenns onsum i utlndet) 70 Direct urcses in Norwy by Non-Resident ouseolds (Utlendingers onsum i Norge) Type of Account 6,68,69 62I5, 62I6, 623 6I5-6I54, 62, 63, 63, , 62E3, 64, 622, 6E3, 6E33, 62E33, 62E62, 6E62, 6G23, 6G24, 6G36, 62G5, 62I4, 62K0, 6I5, 6I35, 6I4, 6I42, 6I43, 624, 625, 626 6I6, 6K,6K2, 6, 62, 64, 65, 662, ,6662,667, 66F00, 66I40, 66J00, 664, ,

18 A: iste over privte onsumtiviteter MSG Full Nme ode (Norwegin nme in prentesis) 00 Food (Mtvrer) 03A offee, Te nd oco etc. (Kffe, te og o mv.) 03B Soft Drins, rbonted Wter etc. (Minerlvnn og brus mv.) 03 Spirits (Brennevin og sprit) 03D Wine (Vin) 03E Beer (Øl) 04 Tobcco (Tob) 2 Electricity (Eletrisitet) 3 Fuels (Brensel) 4A r Mintennce (Andre driftsutgifter til egne trnsportmidler) 4B etrol nd ils (Bensin og ole) 2 loting nd Footwer (Klær og sotøy) 25 Goods for Recretion Activities (Utstyr til fritidstiviteter) 4 Furniture nd Durble onsumer Goods (Møbler og ndre vrige onsumvrer) 42 Electricl ouseold Equipment (Eletrise usoldningsrtiler) 62A elt ServiES, excl. ublic Fees (elsetenester, eslusive offentlige gebyrer) 62G ublic Fees rged on elt ServiES (ffentlige gebyrer på elsetenester) 63A Medicines nd Medicl Goods, excl. ublic Fees (Medisiner og elsertiler, eslusive offentlige gebyrer) 63G ublic Fees rged on Medicines nd Medicl Goods (ffentlige gebyrer på medisiner og elsertiler) 64A Eduction, excl. ublic Fees (Utdnning eslusive offentlige gebyrer) 64G ublic Fees rged on Eduction (ffentlige gebyrer på utdnning) 50A Gross Rents, excl. ublic Fees (Bolig, eslusive offentlige gebyrer) 50G ublic Fees rged on Gross Rents (ffentlige gebyrer på bolig) 3 User ost of rs etc. (Bilold) Model ES-ggretion Min MSG Dtbse level ISM ommodity odes Sector ode or (sum ctivities) ode VA 62A FBT, 6, 2, 22, 8 62A2 B 6, 8 62A22 B 6, 7, 8 62B BA 7, 8 62B2 BA 7, 8 62B3 BA 7, 8 62B2, 62B3 FBT 7, 8 62D5 ( 2EG 2E ) 7 62D52-62D54 E 2, 42, 8 62G2 ( 4AD 4A ) 27, 46, 8 62G3 ( 4BD 4B ) 4, 44, 8 62 GS 8, 8 622, 62I, 62I2 GS 8, 27, 28, 46, 8 62E, 62E2, 62E2, 62E4, 62E52, 62E6 8, 27, 46, 8 62E3, 62E32, EG 46, 8 62E5 62F3999 S 86 62F3807, 62F3857, 62F3859, 62F397 62F999, 62F F857, 62F S, 94S, 94K G 27, 8 G 94S 62J0999 ES 85 62J0807, 62J0809, 62J097 62D999, 62D2, 62D22, 62D3, 62D D809, 62D859, 62D909, 62D97, 62D449, 62D499 ES RE 83 RE ( 3D 3 ) 93S, 93K 95S, 93K, 94K, 96K 7

19 MSG ode Full Nme (Norwegin nme in prentesis) 75D Rod Trnsport etc., ong-distnce (Veitrnsport mv., ferntrfi ) 75 Rod Trnsport etc., ocl (Veitrnsport mv., loltrfi ) 76 Air Trnsport etc. (ufttrnsport mv.) 77D Rilwy Trnsport, ong-distnce (Jernbnetrnsport, ferntrfi) 77 Rilwy nd Trmwy Trnsport, ocl (Jernbnetrnsport og sporveier, loltrfi) 78D Wter Trnsport, ong-distnce (Søfrt, ferntrfi) 78 Wter Trnsport, ocl (Søfrt, loltrfi) 79 ostl nd Telecommuniction ServiES (ost og teleommunison) 22A ter Goods, excl. ublic Fees (Andre vrer, eslusive gebyrer) 22G ublic Fees rged on ter Goods (ffentlige gebyrer på ndre vrer) 60A ter ServiES, excl. ublic Fees (Andre tenester, eslusive gebyrer) 60G ublic Fees rged on ter ServiES (ffentlige gebyrer på ndre tenester) IM Non-profit Institutions Serving ouseolds (Ie mredsrettede onsumutgifter) 66 Direct urcses Abrod by Resident ouseolds (Nordmenns onsum i utlndet) 70 Direct urcses in Norwy by Non-Resident ouseolds (Utlendingers onsum i Norge) Model ES-ggretion Min MSG Dtbse level ISM ommodity odes Sector ode or (sum ctivities) ode VA 62G323 DT 75 62G33 ( 75B 75T ) 75 62G324 DT 76 62G322 DT 77 62G32 ( 77R 77T ) 77 62G32 DT 65, 78 62G3 T ( 79D 79 ) 79 62I5999, 62I6999, G 27, 28 34, I597, 62I697 G 95S 622, 62E3, 62E33, 62E62,62G5999, 62I4999,62K0999, ,625999, ,625664, , S 63, 75, 76, 85 62G5909, 62G597, S 95S, 93K, 94K, 95K 62I4807, 62I48527, 62I4909, 62I497, 62K0807,62K0809, 62K0857,62K0859, , , , ,6662,667, - 85, , GS

20 D: iste over detlerte onsumtiviteter. Ativiteter mer disggregert enn listen A og modelldtbsen MSG Full Nme ES-ggretion MSG ode ode (Norwegin nme in prentesis) level ISM A ist 2EG Electricity for Electricl ouseold Equipment EG prt of 2 (Eletrisitet til drift v eletrise usoldningsrtiler) 2E Electricity for eting E prt of 2 (Eletrisitet til oppvrming) 4AD r Mintennce, ong-distnce Trnsport DT prt of 4A (Andre driftsutgifter til egne trnsportmidler, lngøring) 4A Mintennce, ocl Trnsport T prt of 4A (Andre driftsutgifter til egne trnsportmidler, loløring) 4BD etrol nd ils, ong-distnce Trnsport DT prt of 4B (Bensin og ole, lngøring) 4B etrol nd ils, ocl Trnsport T prt of 4B (Bensin og ole, loløring) 3D User ost of rs etc., ong-distnce Trnsport DT prt of 3 (Biloldsutgifter nyttet til lngøring) 3 User ost of rs etc., ocl Trnsport T prt of 3 (Biloldsutgifter nyttet til loløring) 75B Motor Bus Trnsport, ocl T prt of 75 (Rutebiltrnsport, loltrfi ) 75T Txi Trnsport T prt of 75 (Drosetrnsport ) 77R Rilwy Trnsport, ocl T prt of 77 (Jernbnetrnsport, loltrfi) 77T Trmwy nd Subwy Trnsport T prt of 77 (Trnsport med sporvei og forstdsbne) 79 ostl nd Telecommuniction ServiES, ocl prt of 79 (ost og teleommunison, loltrfi) 79D ostl nd Telecommuniction ServiES, ong-distnce (ost og teleommunison, ferntrfi) D prt of 79 ffentlige betlte og offentlige subsidierte elsetenester (3.2.) S G94 K G94S 62G Symboler S offentlige betlte og offentlige subsidierte elsetenester i fste priser. G94K offentlig onsum v ommunle elsetenester i fste priser. G94S offentlig onsum v sttlige elsetenester i fste priser. 62G bruerbetling (gebyrer) for offentlig produserte elsetenester i fste priser. risindeser SIG. (3.2.2) M. ( ) M \ { S} M SIG. SIG. S {. } SIG S SIG. S (3.2.3) M ( ) M ( S ). S 62 A 62 A. S S 9

21 Nye symboler øperprisindes for ES-ggregtet. øperprisindes for onsumtiviteten. S syggepris på offentlig betlte og offentlig subsidierte elsetenester. S M. fordelingsprmeter i ES-ggregtet for etterspørsel v onsumtiviteten. SIG. substitusonselstisitet i ES-ggregtet. usoldningenes minimumsonsum (3.2.4) VM n GA. n VM n M \ { S} n 0,, 2 M [ M M ] (3.2.5) VM Sn AGA A. n SSGAS. n n 0,, Nye symboler VM n representerer usoldningenes minimumsostnder for ggregtet i løpende priser når n 0. Når n, 2, besriver VM n usoldningenes tilleggsostnd ved å use enoldsvis ytterligere ett brn () eller ytterligere en vosen (2). VM n tilsvrende VM n for subnytteindesene som inngår i ggregtet. GA. n representerer usoldningenes fste minimumsostnder for ggregtet når n 0. Når n, 2, besriver GA. n usoldningenes fste tilleggsostnd ved å use enoldsvis ytterligere ett brn () eller ytterligere en vosen (2). usoldningenes ggregerte minimumsonsum (3.2.6) VM VM ( N N ) VM NB VM ( NB ) N 364 M Nye symboler VM totle ggregerte minimumsostnder i løpende priser for ES-ggregtet. N N 364 NB 009 NB 20 ntll usoldninger i øonomien. ntllet i befolningen som bor i institusoner. ntll brn (ldersgruppe 0-9 år). ntll vosne (ldersgruppe 20 år og over). usoldningenes ggregerte onsumutgifter (3.2.7) V VM M. ( GA. ( N N ) GA. NB GA. ( NB N )) 0 SIG. ( V VM ) M \ { B}, er overordnet ES-ggregt reltert til subggregtet, f. liste M. 20

22 (3.2.8) GA. M. 0 ( N N ) GA. NB GA. ( NB N ) 364 SIG. ( V VM ) D, er overordnet ES-ggregt reltert til onsumtiviteten f. liste D. (3.2.9) GA. M. 0 ( N N ) GA. NB GA. ( NB N ) 364 SIG. ( V VM ) E { 2,4A,4B,3,62G,70,75,77,79 IM} A A \, er overordnet ES-ggregt reltert til onsumtiviteten gitt i liste A. (3.2.0) S GA M.. S 0 S ( N N 364 ) GAS. NB009 GAS. 2 ( NB20 N 364 ) SIG. S ( V VM ) S S S S S S (3.2.) A 62G (3.2.2) i 70 E { 2,4A,4B,3,75,77, } A 79 (, ) ( 2E,2EG),( 4AD,4A),( 4BD,4B), ( 3D,3),( 75B,75T ), ( 77R,7T ), ( 79D,79) i D D Nye symboler V ggregerte onsumutgifter i løpende priser for subnyttegreget. VM totle ggregerte minimumsostnder i løpende priser for subnytteggregtet. V ggregerte onsumutgifter i løpende priser for ES-ggregtet. 70 E i privte onsumutgifter for onsumtivitet i fste øperpriser. utlendingers onsum i Norge i fste øperpriser. 70 r negtivt fortegn. fordelingsprmeter som fordeler utlendingers onsum i Norge på ulie onsumutgifter. esogent libreringsledd/restledd. 2

23 usoldningenes øp v biler 3 er tenestestrømmen fr bilold og er utledet fr relpitlbeoldningen v biler i fste priser. usoldningenes etterspørsel etter biler utledes fr 3 som følger: 3 3, 30 DEB.0 RB.0 (3.2.3) (( D. EB.0) ( ) ) E Nye symboler DEB.0 pitlslitsrte reltert til relpitlbeoldning v biler. RB.0 fst relrente, gitt ved bsisårets verdi, for investeringer i øp v bil. 30 usoldningenes øp v biler i fste priser. esogent libreringsledd/restledd. E 30 (3.2.4) 3 DEB.0 RB KJUST * 30 DEB.0 RB.0 Nye symboler RB relrente for investeringer i øp v bil. KJUST indes som representerer syggepris på pitl. (3.2.5) ( ( ) )/( D. EB) Nye symboler 30 usoldningenes beoldning v biler i fste priser. usoldningene' øp v brute biler fr ndre institusonelle setorer i fste priser. K 30 usoldningenes smlede gebyrutlegg igningene nedenfor benyttes til å styre usoldningenes smlede gebyrutlegg reltivt til smlet privt onsum i løpende priser. Ved bru v disse liningene vil mn vnligvis endogenisere usoldningenes gebyrutlegg til øp v elsetenester, dvs. 62G. Alterntivt n mn sette usoldningenes gebyrutlegg til øp v elsetenester, 62G, esogent og endogenisere TETAVG. ining (3.2.7) får d ingen prtis betydning. A A (3.2.6) VGTT ( TM i TM i ) λi BD i A i VAG VGTT (3.2.7) BETAVG. 0 TETAVG V Nye symboler VGTT usoldningenes smlede gebyrutlegg i løpende priser. A TM i momssts vre i levert til onsumtivitet i bsisåret. A λ i vre i regnet i bsisverdi som ndel v onsumtivitet regnet i øperverdi i bsisåret. 22

24 TM i stsending på merverdivgift vre i. BD i emmemredspris gebyrvre i, bsisverdi. V Smlet privt onsum i løpende priser, Nsonlregnspsdefinison. BETAVG.0 Konstnt som besriver foroldet mellom usoldningenes smlede gebyrutlegg og smlet privt onsum i bsisåret. TETAVG Endingsvribel som bestemmer utvilingen i forold mellom smlede gebyrutlegg og smlet privt onsum reltivt til bsisåret. 4. Noen vsluttende mernder Det er åpenbre mngler ved den enle modellen som er presentert i det foregående. Vi nøyer oss med å tree frem noen esempler: Den nye modellen for etterspørselen etter privte elsetenester fnger bre opp etterspørselen fr usoldningene. Bedriftenes etterspørsel etter elsetenester er som før sult i produtinnstsen v vren "Andre privte tenester" (vre 85 i MSG6). Vi r eller ie spesifisert esport og import v elsetenester. Som nevnt er dette en muliget som foreligger i prsis gennom bendling v nordmenn i utlndet (import) og bendling v utlendinger i Norge (esport). Det bør være reltivt enelt å utvide modellen med sli ndel, d den reløonomise prllellen til turisme (nordmenns onsum i utlndet og utlendingers onsum i Norge) er åpenbr. Det n også være misvisende å nt t produsonstenologien innenfor privt produson v elsetenester er identis med den som gelder for den store og smmenstte setoren rivt tenesteyting (produsonssetor 85). Simulering v modellen r vist t modellen ie lr seg løse når substitusonselstisiteten mellom tenester produsert i enoldsvis privt og offentlig setor settes øyere enn 5. Etterspørselsendringene som følge v prisendringer, blir d så ster t itersonsprosessen i den nummerise løsningslgoritmen får problemer med å onvergere. Vi r imidlertid lget en modellverson der den nevnte substitusonselstisiteten er uendelig. De to tenestene er d perfete substitutter. I dette tilfellet degenererer modellen til en strutur som lett lr seg løse nummeris. Et mer fundmentlt problem til slutt: For mnge modellbruere vil det være nærliggende å brue modellberegningene til å gi ett totltll for volumet v elsetenester. Det er imidlertid ie opplgt vordn et slit tll n vledes fr modellberegningene selv om de genererer fstpristll for både offentlig og privt produson v elsetenester. roblemet er t prisen på bruerbetlte offentlige tenester er stt lvt v myndigetene. Dermed følger det t verditllene, det være seg i fste eller løpende priser, i privt og denne delen v offentlig elsevesen ie er smmenlignbre. En rone er ie li en rone i begge disse nvendelsene; en rone gir mer elsetenestevolum ved øp v den subsidierte offentlige tenesten, enn den gir ved øp fr en privt bedrift. Følgende muligeter foreligger imidlertid: Dersom det er besedent omfng v nettoimport og bedriftenes etterspørsel, n mn summere usoldningenes etterspørsel og offentlig onsum v elsetenester. Men d bør mn være seg bevisst vile priser som brues. Mn bør brue syggepris i verdsettingen v de tenestene som er grtis eller subsidierte, dersom mn primært er interessert i bruernes verdsetting, f.es. ved smmenligninger med ndre typer privt forbru. Alterntivt n mn bsere seg på ostndstll for disse tenestene. Det er prinsippet i nsonlregnspet når offentlig og privt onsum "settes på smme brøstre". Mn n også måle produsonen fr tilgngssiden ved å legge smmen produsonen i offentlig setor (94) og den som ser i setoren "Annen privt tenesteyting" (85). Kostndstll i begge setorer er ett lterntiv. Et nnet er å brue ostndstllene for produsonen i offentlig setor og produsonsverdi i den privte setoren. Mer t nsonlregnspets tll for produsonsverdien i en offentlig produsonssetor nettopp tilsvrer ostndene, nærmere bestemt lønnsostnder pitlslit øp v produtinnsts. 23

25 De sist utgitte publisonene i serien Notter 2003/37 D. Sve: Sesulitet og else. Doumentson v dtfngsten. 9s. 2003/39. Nordset og T. Sndnes: FD - Trygd. Doumentsonsrpport s. 2003/40 A. ngørgen og R. Åserud: Ftorer b ommunle vrisoner i utgifter til sosilelp i s. 2003/4 T.M. Normnn: mnibusundersøelsen februr/mrs Doumentsonsrpport. 35s. 2003/42 D.E. Somervoll: TR n temmes. Kort innføring i Trollprogrmmering. 3s. 2003/43 Å. ppelen, T. Ei,.R Jonsen og J.A. Jørgensen: Mroøonomise onsevenser v lvere tivitet i olevirsometen frmover. 30s. 2003/44. Østby: Innvndring fr nye EU- lnd; fortid, nåtid og mulig frmtid. 44s. 2003/45 T. Dle,. øie og A-K.Jonsen: Evluering v "Nturressurser og milø" 30s. 2003/46. Soleim: Foreløpige lndstll i KSTRA. rinsipper, metoder, produson og esemper. 76s 2003/47 A. urlen Foss: vliteten i boligdelen v Fole- og boligtellingen. 32s. 2003/48 E. Siig Meen og. Rognstd: Jordbrustelling 999- doumentson. 05s. 2003/49.Rogstd: Sttistise temrt og X-Mp. 32s. 2003/50 E. olmøy: Velferdsregnsp - et mulig teoretis rmmever.35s. 2003/5. Wiece: Undersøelse om fremtidsplner, fmilie og smliv. Doumentsonsrpport. 59s. 2003/52 KSTRA: Arbeidsgrupperpporter s. 2003/53 A. glund: Rpport fr rbeidsgrupp om forslg til rbeidsdeling mellom Brønnøysundregistrene (BR) og Sttistis sentrlbyrå (SSB). 40s. 2003/54 E. Eng Eib: Forventningsinditor - onsumprisene. Mi - november s. 2003/55 G. Dugstd: eveår for ungdom i større byer. 80s. 2003/56 A. Vedø og D. Rft: Smmenligning v utvlgsplner i AKU. 7s. 2003/57. Belsby: Frfll og veter i Tidsbrusundersøelsen s. 2003/58.Belsby: Veter i Forbrusundersøelsen. 28s. 2003/59 M. Mogstd og.. Zng: å veien fr fmilie- til usoldningsregister. En metode for predison v smboere uten brn.53s 2003/60 A. Vedø og D. Rft: Redigering v usoldningsfilen fr Kvlitetsundersøelsen. 3s. 2003/6 M. Mogstd: Anlyse v fttigdom bsert på register- og foletellingsdt. 75s. 2003/62 T. Ei og J.A. Jørgensen: Mroøonomise virninger v øye strømpriser i En nlyse med den mroøonometrise modellen KVARTS 2003/63 B. Mtisen: Flytninger og rbeidsmredet 4. vrtl s. 2003/64 E. Røed rsen og D.E. Sommervoll: Til immls eller utfor stupet? En tlogisering v forlringer på stigende boligpriser. 3s. 2003/65.E. Tønum: Tilbemelding/doumentson v 2003/65.E. Tønum: Tilbemelding/doumentson v prosetet: Avstemming v KNR mot nye årstll ifølge tllrevisonen 2003/66 B.A. olt: Arbeids- og bedriftsundersøelsen Doumentson. 67s. 24